JORDBRUKSTELLINGEN I NORGE

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. JORDBRUKSTELLINGEN I NORGE JANUAR 98. ANNET HEFTE AREALET OG DETS ANVENDELSE M. V. OVERSIKT OVER TELLINGENS RESULTATER. (Recensement agricole du ler janvier 98. II. Étendue des exploitations, superficie cultivée. Aperçu général, etc.) UTGITT AV 0 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ KRISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9.

4 Resultatene av jordbrukstellingen 0 september 907 er offentliggjort i følgende hefter: Iste hefte. Norges Offisielle Statistikk V. 85, omhandlende utsæd, landbruksredskaper, kreaturhold, sæterbruk. net Norges Offisielle Statistikk V. 09, omhandlende arealet og dets anvendelse, procentberegninger m. v. die Norges Offisielle Statistikk V. 45, oversikt m. v. Senere er utkommet: Norges Offisielle Statistikk V. 96, Jordbruk og fædrift VI., Markedspriser paa korn og poteter VI. 64, Kreaturholdet 0 septbr. 94 og VI. 9, Kreaturholdet 0 septbr. 96. VI. 04, Jordbruk og fædrift VI. 67, Areal- og husdyrtellingen pr. 0 juni 98, utgitt av Rationeringsdirektoratet. VI. 70, Jordbrukstellingen jan. 98, første hefte, omhandlende kreaturholdet. Fredrikshald E. Sein ' s trykkeri 9

5 Innhold. Oversikt. Side Innledende bemerkninger * I. Jordbruk. A. Areal.. Samlet landareal og dets forskjellige anvendelse *. Innmark. Samlet areal 5* Aker 8* Eng *. Utmark. Utslåtter 4* Havnegang 5* Skog 6* 4. Udyrket jord skikket til opdyrkning 8* 5. Opdyrket i årene * 6. Arealet fordelt på bruk av forskjellig størrelse 0* B. Utsæd. Samlet utsæd 5* Utsæd pr. mål 7* C. Avl. Avl pr. mål samt foldighet 8* Beregnet gjennemsnittsavling 9* Avl i forhold til innbyggerantall 0* Kornpriser * Avlingens verdi 5* Mengden av innhøstet hoi i året 97 6* Innsamling av løv, beit, lav o L 7* D. Forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. 40* E. Havebruk 4*

6 II. Fedrift. Det samlede antall av kreaturer, fjærfe m. v. 46* Hester 5* Storfe 55* Sauer 56* Gjeiter 57* Svin 58* Rein 58* Kaniner, fjærfe og bikuber 59* Kreaturhold m. v. i forhold til innbyggerantall 6* Kreaturhold sammenlignet med flateinnhold 6* Kreaturhold ved bruk av forskjellig størrelse 6* Priser på kreaturer 66* Kreaturbesetn ingenes verdi 68* Side Tabeller. Tabell. Arealet og dets anvendelse m. v. i året 97 (Tillegg.) Spesifisert opgave over areal,,andre vekster dyrket på aker". 8. Antallet av fbrskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar Arealets anvendelse m. v. i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse 46 (Tillegg.) Antall slå- og meiemaskiner samt radsámaskiner i årene 890, 900, 907 og Arealets anvendelse m. v. i året 97 og kreaturhold januar 98 pr. 000 mål innmark ved bruk av forskjellig størrelse forsåvidt angår samtlige bruk i kl Jordbruksarealet i året 97 procentvis fordelt efter dets forskjellige anvendelse 74 ff 7. Det hele landareals procentvise fordeling i året Sammenligning mellem det til hvert slags korn og erter anvendte areal samt mellem det til korn, erter og poteter anvendte areal i året Mengde av innhøstet korn, erter og poteter i hvert av årene 94 9') 8 0. Det samlede land-areal efter dets forskjellige anvendelse i året 97 i forhold til folkemengden pr. januar Korn- og potetavlens mengde i forhold til folkemenga en 907 og If. Mengdeforholdet mellem de forskjellige slags kreaturer og mellem kreaturer av forskjellig alder og kjønn pr. januar Gjennemsnittspriser på husdyr og priser på høi og halm i ste halvår 94 og i årene 97, 98 og Opgave over verdien av kreaturbesetninger, fjærfe, kaniner og bikuber pr. januar 98 beregnet efter gjennemsnittspriser for Kreaturenes antall og verdi i forhold til folkemengden 0

7 Table des matiéres. Introduction Aperqu. Pages. * A. Superficie. I. Agriculture.. Superficie et répartition de la terre... *. Terre arable et prairies: Superficie 5* Champs de blé 8* Prairies *. Foréts, páturages et prés écartés. Prés écartés 4* Páturages 5* Forks 6* 4. Terre inculte, propre h. culture 8* 5. Terres défrichées pendant les années * 6. Superficie répartie sur les propriétés de différente étendue 0* B. Semences. Quantités ensemencées de céréales, de legumes et de pommes de terre, etc. 5* Quantités ensemencées par,,maal" (0 ares) 7* C. Récoltes. Récolte par,,maal" et en rapport avec la s le 8* Récolte totale 9* Récolte par habitants 0* Prix des céréales * Valeurs des récoltes 5* Récolte de foin en 97 6* Récolte de feuillage, lichen, etc. 7* D. Outils et machines agricoles 40* E. Horticulture 4*

8 Pages H. tlevage du bétail. Nombre des animaux domestiques 46* Espéce chevaline 5* bovine 55* ovine 56* caprine 57* porcine 58* Rennes 58* Lapins, volaille et ruches 59* Nombre du bétail comparé A. la population... 6* A. la étendue des propriétés * A. la superficie 6* Prix des animaux domestiques 66* Valeur 68* Tableaux. Tableau. La superficie et son emploi, etc. en 97 9 (Appendices.) Données spécifiées sur les terres employées à la culture des divers végétaux spéciaux 8. Nombre des machines agricoles, etc. au janvier L'emploi de la superficie, etc. aux propriétés de différente étendue en Nombre des machines agricoles, etc. au janvier 98 aux propriétés de différente étendue 46 (Appendices.) Nombre des machines agricoles; années 890, 900, 907 et L'emploi de la superficie, et nombre des animaux domestiques, etc. par 000 maal" (00 ha) aux propriétés de différente étendue La superficie agricole en 97 proportionnellement répartie d'aprés l'emploi Répartition proportionnelle de la superficie totale en Répartition proportionnelle des superficies des diverses céréales, de pois et de pommes de terre en Récolte de céréales, de pois et de pommes de terre 94 A Superficies par rapport A. la population au janvier Récoltes des céréales et des pommes de terre par rapport A. la population; années 907 et Répartition proportionnelle des diverses espéces d'animaux cloinestiques au janvier Prix moyeris des animaux domestiques et prix de foin et paille; 94, 97, 98 et Valeur totale des animaux domestiques au janvier Nombre et valeur des animaux domestiques par rapport A la population 0

9 Forord. Herved fremlegges det annet og aysluttende hefte av resultatene av den almindelige jordbrukstelling januar 98 (hefte I se Norges Offisielle Statistikk VI 70). Der vil bli gitt noget mer detaljerte opgaver om eiendomsforholdene ifølge denne telling i statistikken over de faste eiendommer for femåret Denne statistikk er under arbeide. Det Statistiske Centralbyrå, Kristiania april 9. Gunnar Jahn. S. Skappel

10 Oversikt. Innledende bemerkninger. Den første almindelig-e jordbrukstelling efter den nye ordning blev avholdt i 907. Forutsetningen ved etableringen av den nye ordning med særskilte jordbrukstellinger var at sådanne tellinger fremtidig skulde avholdes med hoist 0 års mellemrum. Efter planen skulde altså en ny jordbrukstelling avholdes i 97. Under sakens forberedelse fant Byrået at der kanskje, på grunn av de den gang herskende ekstraordinære forhold, kunde bli tale om å utsette den eventuelle jordbrukstelling, og det skrev til Landbruksdepartementet i sakens anledning. Herpå svarte departementet at det fant at en almindelig jordbrukstelling som planlagt burde avholdes i 97. I henhold hertil ansøkte Byrået i sitt budgettforslag for terminen om bevilgning av de nødvendige midler til avholdelse av en sådan telling. Efterat Stortinget hadde bifalt dette forslag besterntes det ved kgl. resol. av 5 desbr. 97 at en almindelig jordbrukstelling i henhold til lov ay. 5 april 907, om tilveiebringelse av opgaver til den offisielle statistikk, blir å avholde pr. januar 98. I nevnte resolusjon bestemtes tillike hovedpunktene vedrørende tellingens administrasjon og utførelse, likesom at tellinsopggavene skulde meddeles i overensstemmelse med det utferdigede skjernautkast ni. v. I alt vesentlig har denne telling vært ordnet som jordbrukstellingen i 907 med innhentelse av likeartede detaljerte opgaver for hvert bruk i Riket. Under utarbeidelsen av planen for tellingen samarbeidet Byrået med Landbruksdeparternentet samt med andre sakkyndige, navnlig hvad angår de spørsmål som skulde opstilles i tellingsskjemaene. De utferdigede skjemaer samt instruks for tellerne finnes inntatt i nærværende hefte som bilag. Primærmaterialets beskaffenhet og dets bearbeidelse. Idet man henviser til hvad der i oversikten for jordbrukstellingen 907 (Norges Off. Stat. V. 45, s. flg.) er anført om beskaffenheten av landbruksstatistikkens opgaver i sin almindelighet, må man anføre de særskilte omstendigheter som har bidratt til at tellingsmaterialet ved siste telling kom inn fra distriktene i en mindre tilfredsstillende stand. For det første avholdtes tellingen på et tidspunkt da den på grunn av verdenskrigen herskende krise hadde forstyrret og forrykket de økonomiske forhold, samtidig som forskjellige offentlige foranstaltninger, i den hensikt h fremme produksjonen samt regulere forbruket av enkelte viktigere næringsmidler i landet, dels var satt i verk, dels forberedt. Denne situasjon virket i det hele til at der gjorde sig gjeldende en viss tendens til å opgi for lavt. Denne tendens kommer til syne i de forskjellige slags opgaver, om enn ikke i samme grad. Således er opgavene over avlens størrelse i 97 av korn m. v. så lave at man har funnet ikke å burde offentliggjøre dem. En undtagelse danner måskje opgavene over høiavlen, som er inntatt i sammentrengt form i nærværende oversikt. Den nevnte tendens kommer ikke minst synbart frem i opgavene over udyrket, men dyrkbart areal.

11 * Sådan dyrkningsmark er nu opgitt kun halvten så stor som i 907 ; heller ikke disse opgayer har man funnet å burde offentliggjøre. Også om de øvrige opgaver over innmarksarealene må det sies at samme tendens har gjort sig gjeldende ; herom mere nedenfor under aysnittet om arealene. Derimot tør man anta at opgavene over kreaturhold er uberørt av nevnte tendens ; likeså opgavene over maskiner og redskap. En anden omstendighet som liar bidratt til at opgavene denne gang til dels blev mindre noiaktige var at der samtidig med jordbrukstellingen avholdtes en særdeles omfattende telling i den hensikt å skaffe frem de for rasjoneringsmyndighetene nødvendige opgaver over beholdninger av korn m. v. Da begge disse tellinger oftest utførtes av de samme tellere og der var satt knapp frist for opgavenes innhentelse, vil det forstås at dette i nogen grad måtte virke til at opgavene blev mindre pålitelige. Dette ytret sig dels derved at de innkomne tellingsskjemaer var ufullstendig utfylt, idet flere eller færre av de opstilte spørsmål var ubesvart ; dels gav det sig utslag i den omstendighet at der manglet alle opgaver for et større eller mindre antall bruk. Disse uheldige omstendigheter bevirket at Byrået måtte iverksette en særdeles omfattende revisjon av det innkomne materiale i forbindelse med avholdelsen av supplerende tellinger i distriktene. I Byrået blev de innkomne tellingsskjemaer for det enkelte herred først sammenholdt med den supplerte matrikkelfortegnelse for vedkommende distrikt, for å konstatere om der var innkommet utfylte skjemaer for alle særskilt skyldsatte bruk. Der utferdigedes så en fortegnelse over alle de bruksnummer som der ikke var kommet opgaver for. For de ikke særskilt skyldsatte bruks vedkommende blev de innkomne skjemaer sammenholdt med de tilsvarende for 907. Der blev derpå skrevet til bygdens tellingsstyre med anmodning om å foranstalte innhentet opgaver for samtlige girder og plasser for hvilke der tidligere ikke. var innsendt opgaver. Man vedla spesifisert fortegnelse over disse særskilt skyldsatte bruk som man ikke hadde fått opgaver for, og for underbrukenes Vedkommende vedlagdes de skjemaer fra tellingen i 907 for hvilke man ved siste telling ingen opgaver hadde mottatt. Sådan' inngående revisjon blev ved denne telling foretatt for hvert eneste herred i Riket, mens den tilsvarende revisjon ved tellingen i 907 kun omfattet endel av herredene. Eftersom de supplerende opgaver innkom fra distriktene blev der foretatt en revisjon av tellingsopgavene i Byrået, idet enkelte manglende opgaver påførtes, andre beriktigedes såvidt det ved korrespondanse med tellerne og dels ad annen vei lot sig gjøre. Denne innglende og omfattende revisjon av tellingsinaterialet lot sig ikke tilendebringe på så kort tid som ønskelig kunde være av hensyn til tellingsresultatenes snarlige offentliggjørelse. Dette. så meget mindre som den supplerende telling i distriktene nanten overalt krevet lang tid, så materialet først sent og efter gjentatte purringer kom inntil Byrået. Eftersom hvert enkelt herreds skjemaer forelå i komplett og revidert stand inndeltes brukene i klasser efter deres areal av dyrket jord. Dernæst utførtes selve opsummeringen, under anvendelse av brettemetoden, med innførelsen av resultatene på særskilte ekstraheringsskjemaer, hvor den videre summering for hver enkelt klasse og for distriktet i sin helhet foretokes.

12 I. Jordbruk. A. Areal. I. Det samlede landareal og dets forskjellige anvendelse. Det hele landareal (eksklusive ferskvann, hvis areal utgjør omkring 00 km., fordeler sig ifølge de i nærværende hefte, tabell, meddelte opg-aver Aker 480,4 km. = - 0,80 pct. Kunstig engl 4 448,9 ---,44 Have 97, =-- 0,0 Naturlig eng på innmark. 88,48,, ,9 Utslåtter,49,, ,6 Havnegang 975, =--- 4,9 Skog 7 054, ,97 Annet areal 4 404,7 :-_.-_ 69,9 Tilsammen 09 40,5 km. = -- 00,00 pet. Tallet for annet areal" er fremkommet ved at trekke summen for landbrukets forskjellige produktive arealer ifølge jordbrukstellingen 97 (de 7 først opførte summer) fra Rikets samlede landareal, således som opgave herfor foreligger efter de nyeste opmålinger. Under annet areal" er altså innbefattet også byenes areal, forsåvicit dette ikke er tatt med under landbruksarealene. Av det samlede landareal finner således vel 0 pct. anvendelse i jordbrukets og skogbrukets tjeneste, mens resten optas vesentlig av uproduktive arealer. Fjellhavnegangene, som jo spiller en ikke uvesentlig rolle for landbruket, er dog innbefattet heri, idet der i ovenanforte areal havnegang" nærmest er medregnet alene hjemmehavnegang. Angående arealets fordeling på de enkelte distrikter, herreder og større inndelinger, henviges til tabell, hvor der under rubr. -6 er inntatt samlede, og Under rubr. 7-4 detaljerte opgaver forsåvidt landbruksarealet angår. Efter disse absolutte tal er omstående relative opgaver utregnet. De viser hvor meget der av de samlede arealer procentvis faller på de enkelte distrikter. Hermed forstås all eng på dyrket jord.

13 4* De samlede arealers fordeling procentvis på distriktene. Surface totale, répartie par districts. Distrikter Aker Have Kunstig eng Naturlig eng innmark Tilsammen Utslatter angg Havne- Skog Annet areal Det hele landareal ' Bygdene fylkesvis. Østfold....,56 9,8,6 0,87 8,6 0, 0,67,6 0,5,5 Akershus... 4,66,78,94,9 9,7 0,4,40 4,74 0,,60 Hedmark...,7 5,70 8,9 7,9 9,5 6,0,65 95, 5,08 8,48 Opland.... 0,54 5,6 6,69 9,0 8,4 9,77,5 9, 7,66 7,8 Buskerud.... 6, 9,99 7,0,64 5,90 4,7,4 7,88,40 4,50 Vestfold... 7, 0,6 8,4 0,98 5,80 0,07 0,9,9 0,08 0,7 Telemark...,6 7,64 4,4 4,08 4, 5,0 5, 8,9,5 4,57 Aust-Agder..,67 4,5,5,,76 8,44 4,5 5,0,0,8 Vest-Agder..,0,59,90,96,4 7, 8,78,80,59, Rogaland... 5,0 4,48 4,76 4,98 4,9 5,47,78,07,7,80 Hordaland,60 5,77,55,0 5,05 6,68 9,09,0 5,4 4,85 Sogn og Fjordane.,7 8,6,9 9,8 4, 7,07 6,69,87 6,7 5,76 More,8,78 4,6.,06 6,0 7,65 9,50,8 4,96 4,7 Sør-Trøndelag. 4,0 0,98 9,64 7,0 7,5 9,5 7,95 6, 5,9 5,75 Nord-Trøndelag 7,5,54 8,4 4, 6,84 4,6 6,65 8,0 6,5 6,8 Nordland...,6 0,,0,07 5,6 9,84,6 6,7,65,65 Troms....,0 0,09,7 5,6,40 5,8 5,,56 0,70 8,55 Fin mark... 0,05 0,0 0,0,9 0,6,94 0,7,87 0,6 5,04 Rikets bygder. 99,54 94,76 99,7 99,5 99,6 00,00 99,97 99,95 99,90 99,9, byer.. 0,46 5,4 0,7 0,48 0,8-0,0 0,05 0,0 0,09 Riket 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 De mest utpregede jordbruksdistrikter er egnene om Kristianiafjorden, utgjørende de tre fylker Østfold, Akershus og Vestfold. Disse inntar dog et forholdsvis lite område, tilsammen kun,57 pct. av Rikets landareal, mens f. eks. Nordland fylke inntar,65 og Finmark endog 5,04 pct. Hele 44,7 pct. av landets uproduktive arealer finnes i Nord-Norge. Man vil i det efterfølgende under de spesielle aysnitt komme tilbake til ovenstående tabell. I tabell 7 er inntatt opgaver over landarealets procentvise fordeling innen det enkelte distrikt, nemlig for bygdene fylkesvis og fogderivis og for Rikets bygder og byer under ett. Det relativt største areal av produktiv mark har av bygdene fylkesvis Vestfold med 9, pct., dernæst har Akershus 9,07 og Østfold 86,08 pct. Disse fylker inntar i denne henseende en særstilling ; ingen av de øvrige fylker når så høit som 60 'pct. I henseende til innmarkens størrelse procentvis av det hele landareal utmerker de samme fylker sig ennu mer ; Vestfold kommer øverst med 5,64 pct., Østfold har,05 og Akershus 9,4 pct. Blandt de øvrige fylker kommer Rogaland øverst med 5,59 pct.

14 5* Av fogderiene har Jarlsberg det relativt største areal produktiv mark med 9,98 pct., derneest Nedre Romerike med 9,09. Med hensyn til innrnarkens procentvise størrelse kommer Jarlsberg fogderi øverst med 9,49 pct., hvorefter følger Rakkestad riled 7,0 og Moss fogderi med 6,09 pct. I tabell 0 finnes inntatt oplysninger om arealets størrelse i forh old til folkemengden. På hver innbygger i Riket faller der 8,5 mål av det hele landareal. Befolkningstettheten i bygdene er størst i Vestfold fylke, hvor der faller 9,5 mål av landarealet på hver innbygger, derefter følger Akershus med 0,5 og Østfold med 4,9 mål. Tynnest er befolkningen i Finmark fylke, hvor der faller 65,5 mål av landarealet på hver innbygger. Befolkningen er i det hele tettest hvor der forekommer minst av andre arealer", det vil i hovedsaken si uproduktive arealer. Av disse arealer fantes der i Vestfold,, Akershus,7 og Østfold 4,9 mål pr. innbygger, mens der i Finmark falt 87, mål på hver innbygger av desslike arealer. Regner man sammen innmark og produktiv utmark, så falt der herav i Rikets bygder 5, mål på hver innbygger. Arealet av sådan produktiv mark er i det hele størst i de fylker hvor skogarealet er stort. Bygdene i Hedmark fylke står i denne henseende øverst med mål pr. innbygger, hvorefter følger Nord-Trøndelag med 9, Telemark 8 og Aust-Agder 79 mål.. Innmark. De innhentede opgaver vedrørende innmarkens areal omfatter dyrket jord og naturlig eng. Der er således ikke innhentet oplysning om størrelsen av den del av innmarken som finner annen anvendelse, f. eks. til tomter, veier m. v. Forsåvidt nogen del av innmarken er skogbevokset er arealet herav innbefattet i det øvrige skogareal. Det samlede areal av innmark havearealet iberegnet utgjorde ifølge tabell : Rikets bygder. Rikets byer. Riket. Km. Km. Km. Dyrket jord 6 997,99 8, ,6 Naturlig eng 86,,5 89,65 Tilsammen 9 84, 4, ,8 Disse opgaver er betraktelig lavere enn de tilsvarende for 907, som for Riket utviste km. dyrket jord og 6 km. naturlig eng, tilsammen 9 km. innmark. Differansen er størst hvad naturlig eng angår, og det er mulig at dette for en del skyldes den omstendighet at naturlig eng i perioden er utlagt til vedvarende havnegang. På den annen side er der jo også i perioden foregått nogen nydyrkning, ifølge opgavene vel 00 km. Hovedgrunnen til opgavenes uoverensstemmelse må således søkes i unøiaktigheter i tellingsmaterialet. Som foran nevnt har der ved tellingen / 98 gjort sig gjeldende en tendens til å opgi for lavt. En rekke forskjellige opgaver bærer tydelig preg heray.

15 0* Det samme må antas å være tilfelle med arealopgavene. Når jordbrukerne denne gang har opgitt sine arealer så meget mindre enn i 907, så skyldes dette situasjonen på tellingstiden. Under inntrykket herav har jordbrukerne jevnt over foretatt en annen vurdering og utfylt sine skjemaer anderledes enn ved foregående telling. Således kan det for en mengde herreder konstateres at der ved denne telling oftere er foretatt en annen klassifikasjon av arealene enn tidligere. Forskjellen består i at arealene denne gang er satt i lavere klasse endel eng som i 907 regnedes for dyrket er således nu opfort som naturlig eng, og ennu større arealer der i 907 opførtes som naturlig eng på innmark er nu opført som utslåtter. Alene denne omstendighet har bevirket et vesentlig nedslag i opgavene for såvel dyrket jord som naturlig eng sammenlignet med opgavene for 907. For en del kan klassifikasjonen i 97 være uttrykk for en utvikling som har funnet sted, men denne kan neppe ha forårsaket så stor forskyvning som tallene viser. Men også i sin almindelighet og uavhengig av klassifikasjon er arealene denne gang jevnt over opgitt lavere enn i 907, og forskjellen er til dels ikke ubetydelig. Nu kan det jo were mulig at arealopgavene for 907 gjennemgående er for høie, og at vurderingen er blitt mer nøktern. Enkelte andre opgaver fra siste telling, som f. eks. opgavene over avlingens størrelse i 97 og udyrket, men dyrkbart areal, tyder dog på at situasjonen har virket så kraftig at opgavene er blitt det motsatte av nøkterne de er blitt for lave. At man ved tellingen pr. januar 98 skulde ha fått riktige arealopgaver for innmarken kan man derfor på grunn av materialets hele beskaffenhet ikke gå ut flu. Man har en optelling som er foretatt et halvt års tid efter jordbrukstellingen, nemlig den av Rasjoneringsdirektoratet foretatte telling pr. 0 juni 98. (Se Norges Off. Stat. V. 67.) Denne telling er foretatt på en tid da situasjonen var ennu mer tilspisset, idet rasjonering var innført og tvangsdyrkning m. v. planlagt. Denne viser enda lavere arealtall, nemlig for Riket : Aker og dyrket eng 6 0 km. Naturlig eng ?, I alt 8 79 km. mot jordbrukstellingen km. (haveareal fratrukket). Altså et innmarksareal som ikke alene er ca.,5 million mål lavere enn jordbrukstellingen av 97, men endog er ca. million mål mindre enn hvad de ved matrikuleringen i midten av 860-årene innhentede opgaver viser ( mål innmark i Rikets bygder). Imidlertid må det antas at Rikets innmarksareal i løpet av de 5 år som ligger mellem de nevnte to undersøkelser så langtfra er forminsket at det tvertimot er utvidet i ikke uvesentlig grad. Rasjoneringsdirektoratet har i sin publikasjon av tellingsresultatene (Norges Off. Stat. V. 67) gjort opmerksom på at dets opgaver over engarealene må anses at være for lave, navnlig hvad angår arealet av naturlig eng. De siste opgaver har man av denne grunn ikke funnet å burde offentliggjøre uten i sammentrengt form i vedkommende oversikt.

16 På bygdene i de større landsdelerl og byene falt der av innmarkens fo r- skjellige bestanddeler i 97: Aker Have Kunstig en g Naturlig eng Tilsammen innmark Pct. Pct Pct. Pct. Pct. Østlandet 40,66 Oplandene,9 Sørlandet 7,8 Vestlandet 0,07 Trøndelagen 4,8 Nord-Norge,69 4,84 0,95 5,8 8,87 5,0 0,4 8,54 5,6 9,46 9,, 4,57 7,4 6,40 7,6 5,90,9 9,5 0,0 7,70 8,9 4,9 0,67 8,64 Byene I 0,47 5,4 0,7 0,48 0,8 Riket 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 Av aker, have og kunstig eng har altså Østlandet langt større areal enn nogen av de øvrige landsdeler. Hvad den naturlige eng angar står Vestlandet øverst med vel fjerdeparten av det hele, Trøndelagen har ikke så meget mindre. Angående de forskjellige innmarksarealers fordeling procentvis innen de enkelte distrikter henvises til tabell 6 i nærværende hefte, hvilke opgaver nærmere omhandles nedenfor. I nærværende heftes tabell 0 finnes oplysninger om bl. a. in n mar ksar eal ets størrelse i forhold til folkemengden. For Rikets bygder overhodet utgjorde det gjennemsnittlige innmarksareal pr. 000 innbyggere 5 88 mål. De egentlige jordbruksdistrikter kommer selvsagt i denne henseende øverst. Blandt fylkene står Nord-Trøndelag høiest med 8 99 mål pr. 000 innbyggere, dermest følger Østfold med 7 698, Vestfold med 7 576, Opland 6 948, Hedmark og Sør-Trøndelag med 6 58 mål. Lavest står Finmark med 66, Aust-Agder med og Troms med mål. Særskilt for dyrket jord kommer av bygdene fylkesvis Østfold høiest med 7 475, Vestfold 7 09, Nord Trøndelag 6 769, Akershus og Hedmark 5 5 mål pr. 000 innbyggere. Lavest kommer Finmark med 6, Troms 09, Hordaland 9 og Nordland mål pr. 000 innbyggere. Inndelingen er som følger : Til Østlandet henregnes fylkene Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold. Oplandene Hedmark og Opland. Sørlandet Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet II Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelagen Møre, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge Nordland, Troms og Finmark.

17 s Aker. Det samlede areal tilsådd aker i Riket fordelt efter dets forskjellige anvendelse utgjorde, sammenholdt med de beregnede opgaver for 890 og 900 samt tellingsopgavene for 907: Mål. Mål. Mål. Mål. Hvete Rug Bygg Havre. Blandkorn Erter I alt korn og erter Poteter Tilsammen Havre ni. v. til grønnfór Vikker Turnips Kålrabi Gulerøtter Andre akervekster I Samlet areal tilsådd åpen aker Arealet av tilsådd åpen aker skal, efter hvad ovenstående tall viser, være øket i perioden med alene mål eller,6 pct. Sikkerlig har økningen vært større enn disse tall viser. Feilen ligger rimeligvis hovedsakelig i at opgavene for 97 er for lave. Den tidligere nevnte telling av 0 juni 98 viste et akerareal på mål. Denne opgave må man av forskjellige grunner, bl. a. på grunn av de kontrollmålinger som blev utført, anta å være tilnærmelsesvis riktig. Dette store akerareal skulde delvis være et resultat av det påbud om utvidelse av akerarealet som blev truffet i dette år. Påbudet gikk ut på at akerarealet i 97 skulde økes med /. Man gikk herunder ut fra arealet i 97 efter de beregninger Byrået hadde gjort på grunnlag av rent skjønnsmessige opgaver fra lensmennene om arealets I Tallet for 890 gjelder kun ubenevnte rotfrukter", for 900 kjokkenhavevekster dyrket på aker".

18 9* vekst siden 907. Akerarealet i 97 var beregnet til mal. Utvidelsen skulde altså svare til ca mål. På grunnlag av disse opgaver er akerarealet i 97 i Norges off. Stat V. 67 p. 5 beregnet til 4 77 eller ikke langt fra det areal man har fått ved tellingen 97. Videre er i nevnte publikasjon som en hypotese forutsatt at arealene i 907 var ca. 0 0/0 for høie. Med det kjennskap man nu har til arealopgavene for 97 ma man imidlertid gå ut fra at et areal på 4 77 er for lavt, og man blir derfor nødt til at anta at man ikke fullt ut har opnådd å nå det satte mål for utvidelsen av akeren. Antar man f. eks. at man ikke har nådd / ( o/o), men 7 0/o i 98, gir flg. beregning arealet i 97: = x + 0,7 x, hvorav x = Dette beregnede areal i 97 er 48 mål høiere enn tellingens tall. Feilen i denne skulde altså være ca. 0 /o og utvidelsen i 98 ca mål, hvilket i og for sig er meget respektabelt. I forhold til 907 viser det beregnede areal en stigning på 9 4 mål. Dette er dog litet, sammenlignet med tidsrummet Går man nu ut fra den antagelse at 907 gav for store arealer skjønnsmessig satt til 5 pct., reduseres opgaven i 907 til mål. Man far altså følgende arealopgaver : 900: 8 475, 907: 44 84, 97: 554 7, /0 98: Veksten i akerarealene skulde altså være : : mal, : 0 58 mål, : Gjennemsnittlig pr. år skulde altså utvidelsen ha vært litt over dobbelt så sterk i perioden som i At den alt i alt har vært sterkere er nu sannsynlig når man husker på at den førstnevnte periode omfatter tre krigsår. Disse beregninger må ikke betraktes som annet enn et forsøk på å bringe sammenheng i de forskjellige opgaver. De opgaver over akerarealet man har efter tellingen 97 er på grunn av,,tvangsdyrkningen" antikvert, men man finner dog å burde belyse dem med nogen korte bemerkninger. Sterkest stigning i siste periode viser hvete, bygg og blandkorn med stigningsprocent henholdsvis 7,6,, og 5,8; rug, havre og erter viser nedgang. Potetene utviser en stigning av,5 pct. En betydelig nedgang viser grønnfór, en mindre fremtredende turnips. I det hele viser utviklingen i siste periode en økning av brødkornvekster og poteter, en forminskelse av havre og fôrvekstene, altså en motsatt utvikling av den som fant sted i perioden , da det var fôrvekstene som økte sterkest. Arealene av brakk hermed forstås her aker uten avling utgjorde i 97 i Riket mal mot mal i 907. Stigningen i arealet av,,andre vekster dyrket pa aker" fra i 907 til i 97 skyldes i 'sin helhet en utvidelse av areal kal på aker", nemlig fra 8 mål i 907 til 5 48 i 97. En spesifikasjon av disse arealer finnes inntatt i nærværende hefte, tabell, tillegg.

19 0* Av det samlede areal tilsådd åpen aker falt der ph de enkelte fylker følgende arealer: Fylkene Mål Pct. Mål Pct. Mål Pct. Mål Pct. Østfold Akershus med Kr.a Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland med Bergen Sogn og Fjordane. Møre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark , 5 07, , , , , , , , ,96 0 6, , , ,6 64 8, , , , , , , , , ,5 9 55,99 9 4, ,8 89 5, , ,0 6 00, ,7 5 65, 49 68,0 45 4,9 5 85, , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 8 74, , , , , , , 67 8, , , ,6 5 75, ,89 4 8, ,0 0, ,06 7 0,05 5 0,05 Riket , , , ,00 Det er, som man vil se, vesentlig Østlandet og Oplandene som utviser litt tilbakegang i disse arealer, mens Sørlandet og Vestlandet, men navnlig Trøndelagen, viser økning. Av det samlede akerareal i 97, fordelt efter dets anvendelse, falt der ph bygdene i de større landsdeler og byene følgende procent: Blandkorn Andre Hvete Rug Bygg Havre Erter Poteter Brakk vekster Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Rikets bygder byer 66,45 6,9 6,0 48,4,07,9 8,80 6,07 66,45,6,67,65 7,95 68,7 6, 8,7,88,8 4,6 7,54 5,64 6,0,,94 0,8 6,7,5,67,6 5,00,90,65 0,6 6,8 9,97,44,4 0,97 4,54 4,8,9,0 4,74 5,5,7 0,0 0,87 5,88 0,47 0,40 0,08 8,94 8,69 4,65 99,6 99,6 99,9 99,76 99,95 99,9 98,86 99,0 98,6 0,64 0,9 0,09 0,4 0,05 0,08,4 0,97,9 Riket. 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00

20 * Det langt overveiende areal av hvete dyrkes på Østlandet og Sørlandet, tilsammen 9 pct. av det hele. Tidligere har disse landsdeler vært næsten alene om hveteavlen ; således utgjorde den for disse distrikter i 907 hele 98,5 pct. av Rikets. På den annen side har navnlig Oplandene og Vestlandet nu en relativt meget større hveteavl enn i 907, nemlig 7, mot før 0,9 pct. R u g dyrkes lite utenom Østlandet, Oplanden. e og Sørlandet. Bygg og ha vre er ikke så stedbundet som hveten og rugen, men dyrkes omtrent overalt, dog såled es at havren må vike for bygg i de høiereliggende bygder og i Nord- Norge, hvor de klimatiske forhold legger hindringer i veien for havredyrkning. Derfor blir byggdyrkningen særlig fremtredende på Oplandene, i Trondelagen og Nord-Norge. Dyrkningen av blandkorn som lengere tilbake i tiden var meget utbredt, er nu ságodtsom ophort i de fleste distrikter ; alene på Oplandene og i Buskerud fylke foregår nogen større avl av blandkorn. Er t e a v l en er sterkt stedbundet ; den drives mest på Oplandene, i adskillig mindre grad over Østlandet, ellers i landet ganske ubetydelig. Pot et en e er jevnest fordelt av alle sædslags. n dre a k er v ekste r" fordeler sig nokså jevnt, men de forskjellige kulturer innen gruppen veksler mellem distriktene ; på Østlandet og Oplandene spiller således turnips og kjøkkenhavevekster på aker stor rolle, mens nordover i landet grønnfóravlen spiller den største rolle. Br akk benyttedes lite utenom Østlandet og Oplandene. Tabell 6 bringer oplysning om hvorledes innmarken anvendes i de enkelte distrikter, idet dens procentvise sammensetning efter dens forskjellige anvendelse er utregnet. K or n areal en e inntok i 97 8,49 pct. av innmarken mot 5,66 pct. i 907. Der er stigning for samtlige fylker, når undtas Troms, som viser tilbakegang. Som det vil ses er kornavlen i bygdene forholdsvis størst på Østlandet og Oplandene øverst står Akershus med 9,9 og Østfold med 8,5 pet. av innmarken til kornavl, dernæst Hedmark 5,, Opland 5,0, Vestfold 4, og Buskerud 0,8 pct. Av de øvrige fylker kommer Nord-Trøndelag og Rogaland øverst med henholdsvis 9,6 og 7,9 pct. Nord-Norge står selvsagt i denne henseende lavest men også i Hordaland og Sogn og Fjordane fylker spiller kornavlen en lite fremtredende rolle. Av fogderiene står Hedmark øverst med 4,5 pct., dernæst Øvre Rofnerike,6, Idd og Marker 0,8, Moss 9,4 og Solør 9,0. Lavest står, når undtas det nordligste av landet, Nordre Østerdalen med,45 pct. av innmarken anvendt til kornavl.

21 * I forhold til det dyrkede areal (aker og dyrket eng) stiller akerarealene sig som følger Aker i procent av dyrket areal Korn og erter Poteter Andre vekster og brakk I alt aker Korn og erter Poteter Andre vekster og brakk I alt aker Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Riket,0 5,56 4,5,7 6,06 6,69,04 5,79 Rikets b y g d e r....., 5,54 4,50,7 6,0 6,6,0 5,75 Rikets byer ,8 9,0 6,97,45 6,8,46 9,7 49,00 Bygdene fylkesvis. Østfold 6,7,8 6,0 5,95 9,8 4,6 4,40 8,4 Akershus 9,4 4,8 5,56 9,6,7 5,5,75 40,6 Hedmark 0,67 6,0 7,9 4,88,6 6,7 4,5 4,50 Opland 5,4 6,08 5,80 47,0 6,5 7,04,7 46,74 Buskerud,0,76 5,07,0 5,6 5,7,68, Vestfold,85 4,,0 0,7 5,56 5,05,4,75 Telemark 9,0 5,6,96 8,,8 6,94,56, Aust-Agder 4,80 8,87,4 5,09 8,06 0,7,44 0, Vest-Agder 4,77 7,54,00, 9,4 8,67 0,98 8,70 Rogaland, 7,5,8,74 5,44 8,0,76 7,40 Hordaland 5,0 4,70,44,44 8,5 6,47,8 6, Sogn og Fjordane,99,7,8 7,5 5, ,80 40,80 Møre 9,99 5,99,45 7,4,56 7,8 0,7 0,60 Sør-Trøndelag,07,9,09 7,07 5,4,5, 9,80 Nord-Trøndelag 9, ,5 7,6,7 5,48,95,5 Nordland,44,6 5,5 7,85 4,6,6,7, Troms 6,90,7 8,79 8,06 5,59 5,87 9,57,0 Finmark 0,06 0,6,06,74 -, 8,4,55 Akerarealet er altså for Riket steget fra,7 pct. av det dyrkede areal til 5,79 pct. Stigningen skyldes alene korn og poteter, mens den øvrige akeranvendelse viser en ikke ubetydelig nedgang. Eng. Det sa m ed e areal av eng på inn mark fordeler sig ifølge tabell således : Rikets bygder Rikets byer Riket Eng på dyrket jord : Til avl av høifrø hoislått beite Tilsammen eng på dyrket jord Naturlig eng : Til høislått beite.. Tilsammen naturlig eng I alt eng Mal Mål Mål

22 Š* Opgaven for 907 utviste et adskillig større areal eng, nemlig for Riket mål dyrket eng og mål naturlig eng, tilsammen mål. Også disse opgaver for 97 må anses for lave. Man henviser til det tidligere sagte, videre til rasioneringstellingen pr. 0 juni 98 (N. Off. Stat. V. 67), som også mener å kunne konstatere at engarealene ved denne telling var for lave. De enkelte distrikters andel i det samlede areal eng vil fremgå av de foran, side 4 og 7 anførte tabeller. Som det vil ses er arealet av kunstig en g størst på Østlandet med 8,54 og Trøndelagen med, pct. av Rikets samlede areal. Av de enkelte fylker står Akershus og Østfold høiest med henholdsvis,94 og,6 pct. Minst kunstig eng forekommer i Nord-Norge. Av naturlig eng har Vestlandet og Trøndelagen mest med 5,9 og,9 pct., minst Østlandet og Sørlandet med 7,4 og 7,6 pct. Blandt de enkelte fylker står Nordland og Møre høiest med,07 og,06 pct., lavest Østfold og Vestfold med 0,87 og 0,98 pct. Tabell 6 bringer bl. a. oplysning om engarealets procentandel av det h ele inn in ar ksar ea I for de enkelte distrikter. Som det vil ses anvendtes der i Rikets bygder overhodet 74,6 pct. av innmarkens areal til eng, herav 45,59 pct. til kunstig eng og 9,04 pct. til naturlig eng. For 907 utgjorde procenten av eng 77,5, derav 44,77 pct. kunstig eng og,75 naturlig eng. Av bygdene fylkesvis kommer Finmark hoiest i relativt engareal ; hele 97,89 pct. av innmarken anvendes her til eng. Derncest kommer Troms med 89,7 pct., Nordland 88,0, Hordaland 86,9, Møre 86,40 og Sogn og Fjordane 86,09 pct. Forholdsvis minst er engarealet i Akershus, Østfold og Hedmark med henholdsvis 6,7, 6,98 og 66,4 pct. Det er således de beste jordbruksdistrikter som her har de laveste tall. Av fogderiene kommer Hedmark lavest med 54,6 pct. eng, mens Aker og Follo har 58,0, Moss 59,4, Øvre Romerike 60,54 og Idd og Marker 60,6 pct. Særlig hvad kunstig eng angår kommer Vestfold øverst med 6,9 pct. og Østfold med 60,05 pct. Av fogderiene står i denne henseende Strinda og Selbu høiest med 68,64 pct., dernæst Jarlsberg med 66,45. Lavest kommer de nordligste distrikter. Ganske motsatt er forholdet med naturlig eng. Her viser Østfold og Vestfold de laveste tall med henholdsvis,9 og 4,94 pct., mens på den annen side Finmark utviser 90,0, Troms 65,00, Sogn og Fjordane 65,97 pct. naturlig eng. Tabell bringer tillike oplysning om hvor stort areal av engen der anvendes til fr øavl samt utelukkende til beit e. Til avl a v høifrø anvendtes der i 97 for Riket mål mot mål i 907. Sådan frøavl finner hovedsakelig sted på Østlandet og Oplandene samt i noget mindre grad i Telemark og Sør- og Nord-Trøndelag fylker. I de øvrige fylker er avl av høifrø hoist ubetydelig. Østfold, Akershus, Hedmark og Vestfold fylker anvendte henholdsvis,4,,,,7 og, pct. av den kunstige eng til frøavl. Overhodet for Rikets bygder anvendtes der_,44 pct. av den kunstige eng til frøavl. Anvendelsen av kunstig en g til beite finner især sted på Østlandet samt i Hedmark, Rogaland og Nord-Trøndelag fylker. Østfold kommer øverst med, pct. av sitt samlede areal kunstig eng til beite, dernæst liar Rogaland 5,9, Nord-Trønde-

23 4* lag 5,85 og Akershus 4,44 pct. Minst anvendtes til beite i Nord-Norge og Hordaland fylke. For Rikets bygder overhodet anvendtes,66 pct. av den dyrkede eng til beite. Av den naturlige eng anvendtes et betydelig større areal til beite. Utregnet procentvis av hvert distrikts samlede areal naturlig eng kommer også her Østfold fylke øverst med 49,8 pct., dernæst har Akershus 0,65, Vestfold 6,6, Nord-Trøndelag,68 og Rogaland,8. Forholdsvis minst naturlig eng til beite anvendtes i Nord- Norge. For Rikets bygder anvendtes i det hele mål eller 0,95 pct. av den naturlige eng til beite, mot mål eller,45 pct. i 907. Av d et sa m ede engareal anvendtes der i Rikets bygder mål eller 6,49 pct. til beite, mot i mål eller 7,48 pct. Engareal pr. 000 innbyggere utgjorde ifølge tabell 6 for Rikets bygder 984 mål. Av bygdene fylkesvis står i denne henseende Nord-Trøndelag høiest med 6 0 mål pr. 000 innbyggere og Sør-Trøndelag med mål. Derefter følger Vestfold med 5 7, Østfold 4 794, Opland 4 69, Hedmark og Møre 4 86 mål.. Utmark. At opgavene over utmarken i det hele tatt er mindre pålitelige enn de øvrige arealopgaver er selvsagt, det ligger i forholdenes natur og trenger ingen nærmere påvisning. Denne usikkerhet i opgavene har foranlediget at man også denne gang, i likhet med tellingsopgavene for 907, har offentliggjort disse opgaver alene som approksimative. Utslåtter. Hvad spesielt angår opgavene over arealet av utslåtter, så danner disse ikke nogen undtagelse fra regelen. Disse slåtter høstes ofte ikke hvert år, men efter tid og leilighet, så der snart høstes et større areal, snart et mindre. Dette har bidratt til at øke den usikkerhet i opgavene som det almindelig forekommende mangelfulle kjennskap til utmarksarealene i og for sig medfører. I motsetning til hvad tilfellet var ved tellingen 907 er der denne gang innhentet opgaver alene over arealet av benyttede utslåtter, altså utslåtter som virkelig avhøstedes i året 97. Men skjønt dette krav tydelig fremholdtes såvel i tellingsskjemaene som i instruksen for tellerne, har man dog fått et inntryk av at der undertiden er opgitt også andre utsattarealen På den annen side mangler der vel opgaver over utslåtter for endel bruk. Arealet av benyttede utslåtter utgjorde ifølge tabell : Utslåtter i hjemmeutmark mål 5,5 pct. Seterløkker , Andre utslåtter ,6 Tilsammen 08 mål 00,00 pct. Sammenholdt med areal eng på innmark" er utslåttenes samlede areal,5 ganger mindre enn arealet av naturlig eng og 4 ganger mindre enn areal eng på dyrket jord" eller uttrykt i procenter, eng på dyrket jord" 5,99, naturlig eng,75 og utslåtter,6 pct. av det samlede areal mål, eng og utslåtter. For 907 opgaves arealet av utslåtter (og fjellslåtter) til over det dobbelte herav, nemlig mål.

24 5* Da opgaven for 907 omfatter utslåttenes samlede areal, hvadenten de nevnte år avhøstedes eller ikke, mens tallene for 97 omfatter alene avhøstede arealer, gir altså en sammenligning av opgavene uttrykk for at kun en mindre del av utslåttenes samlede areal årlig avhøstes. Arealet av utslåtter er hoist ulike fordelt på de forskjellige distrikter. Øverst kommer blandt fylkene Nordland med 09 0 og Opland med mål ; dernæst har Sør-Trøndelag 0 70 og Aust-Agder mål. Minst utslåtter forekommer i distriktene om Kristianiafjorden, idet Vestfold, Østfold og Akershus opviser alene henholdsvis 770, 90 og 4 50 mål utslåtter. Av fogderiene kommer Senjen og Tromso øverst med mål utslåtter, dernæst har Setesdal , Øvre Telemark , Hardanger og Voss og Sogn mål. Arealet av utslåtter er forholdsvis størst i fjellbygdene, de indre fjordbygder samt i Nord-Norge. Tabell 7 bringer bl. a. oplysning om hvor meget utslåttenes areal utgjør procentvis av hele landarealet. For Riket utgjorde procenten 0,6; øverst blandt bygdene fylkesvis står Vest-Agder med,7 og Aust-Agder med,07 pct. Pr. 000 innbyggere falt der overhodet i Rikets bygder 609 mål utslåtter. Se herom tabell 0, hvor opgaver meddeles for landsdeler og fylker. Havnegang. Arealet av havnegang utgjorde, ifølge tabell, for Riket mål. Opgaven for 907 var noget lavere, nemlig mål, hvilket måskje kan ha sin årsak i at der ved hin telling var opstillet en rubrikk for havn med skogbestand, hvilke arealer i sin helhet blev regnet med under skogarealet. Muligens er arealet noget utvidet. For øvrig ligger det i sakens natur at disse opgaver hører til de minst pålitelige. I opgavene er ikke innbefattet seterhavnegang. De forskjellige fylker har hoist ulike arealer. Østlandet og Oplandene har mindre av havnegang enn de øvrige distrikter. Årsaken hertil kan være flere. Dels benyttes i de førstnevnte distrikter mer av innmarken til havnegang, dels stallfores der ved siden av havning om sommeren. Men den vesentligste årsak turde være at seterhavnegangenes areal ikke er tatt med i opgavene, mens sameiestrekningene i de sist nevnte distrikter, som gjør samme tjeneste, er tatt med, idet de oftest ligger under tregrensen, og da i regelen henregnes til de enkelte gårders eiendom. Størst areal havnegang har blandt bygdene fylkesvis Nordland med,6 million mål eller,6 pct. av Rikets ; dernæst Rogaland med,78, Møre 9,50 og Hordaland 9,0 pct. Minst er arealet i Finmark, Østfold og Vestfold med henholdsvis 0,7, 0,67 og 0,9 pct. av Rikets areal havnegang. Likeså forskjellige er tallene i. tabell 7, hvor havnegangenes areal i procent av det hele landareal er utregnet, samt i tabell, hvor havnegangenes størrelse i forhold til folkemengden finnes anført. For hele riket utgjør havnegangenes areal 4,9 pct. av landarealet. Høiest blandt fylkene kommer Rogaland med 7,67 og Vest-Agder med 6,60 pct., derneest har More 8,46 pct. av sitt landareal anvendt til havnegang.

25 Skog. Ifølge tabell utgjorde arealet av skog i Riket mål, herav i byene mål. Jordbrukstellingen av 907 angir skogarealet til mål eller,7 pct. lavere. De ved jordbrukstellingen januar 98 innhentede opgaver viste sig, forsåvidt skogareal angår, 5. være meget mangelfulle. Dels manglet der i visse distrikter sådanne opgaver for en mengde bruk, dels viste de anførte opgaver sig å være mindre pålitelige. Opgavene måtte derfor i ikke ringe grad suppleres ved anvendelse av tallene fra 907, dels blev der innhentet nye og supplerende opgaver fra distriktene i stor utstrekning. Over store deler av landet har gårdbrukerne kun et ufullstendig kjennskap til arealet av sin skog, så noiaktige opgaver ikke kan erholdes uten at opmåling foretas. Siden jordbrukstellingen avholdtes foreligger resultatene for et fylke (Østfold) fra landsskogtakseringen. Det kan ha interesse å sammenstille dennes resultater, ikke bare skogen, men hele landarealet. Østfold fylke. Ifølge jordbrukstellingen 97 Ifølge landsskogtak. seringen 90 Innmark Barskog Løvskog Km., Km. Tilsammen skog Km., Km., Innmark Barskog Løvskog Km., Km., Kn. Tilsammen skog Km. 856,4 89,9 94,7 84,6 798, 4, 0,9 44, Landsskogtakseringen angir for innmarkens vedkommende et noget mindre areal og et noget større areal produktiv skogmark enn jordbrukstellingen. Differansen utgjør for innmarkens vedkommende 58, km. eller 6,8 pct. og for den produktive skogmark 57,5 km. eller,4 pct. At landsskogtakseringen opgir arealet av løvskog så meget mindre enn jordbrukstellingen har formentlig sin grunn i forskjellig praksis med vurderingen av den løvskog som finnes innsprengt i barskogen, hvilket er tilfelle med omtrent all løvskog i dette distrikt. Man har ved siste telling skjelnet mellem barskog og løvskog. Av barskog var der i Riket mål eller 75, pct. og av løvskog mål eller 4,77 pct. av det samlede produktive skogareal. I sine undersøkelser over,, yore skoger og skogverdier" har direktør Kiær i 907 beregnet barskogen til å utgjøre 75 og løvskogen 5 pct. av det samlede skogareal, altså omtrent samme resultat som jordbrukstellingen nu er kommet til. Ser man hen til de enkelte distrikters tall, blir overensstemmelsen dog mindre god. Over store deler av landet forekommer blandet bestand, idet løvskogen gjerne finnes innsprengt i barskogen, hvorfor en sondring i arealene mellem begge slags vil falle særlig vanskelig. På andre steder optrer løvskogen, og da vesentlig bjerk, som den rådende, til dels enerådende, således i hoiereliggende distrikter hvor bjerkeregionen inntar det øverste strøk, der nåletrær ikke kan vokse. Likeledes i mange vestlandsbygder og til dels i Nord-Norge.

26 7* Bar- og løvskogens relative fordeling ph de enkelte fylker ses av nedenstående tabell, som tillike inneholder opgaver over skogareal, absolutt og i pct. av hvert distrikts hele landareal, samt over skogareal pr. 000 innbyggere. Skogareal Skogareal i pct. av landarealet Av det samlede skogareal utgjorde : Barskog Løvskog Skogareal Pr. 000 innbyggere K. Pct. I Pct. Pct. I Km.,97 I. Riket 7 054,68 75, II. Rikets bygder ,78 III. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark 84,59 6,76 68,40 67,90 870,95 5, ,5 6, ,86 40,5 74,06 6,6 585,97 4,4 65,76 4,4 990,7 9,00 756,95 8,75 60,95 0,88 04,90,46 04,04,8 4 5,6 4, ,06 7, ,,56 50,76 9,57 747,8 5,90,97 75, 96,0 98,0 9, 80,5 90,86 88,76 9,7 86,05 6,7 48,7 50,9 4,68 46,79 65, 88,60 9,85 4,9 6,9 4,77 I 7, 4,77 I 8,95,97,97 7,69 9,75 9,4,4 8,7,95 6,7 5,8 49,08 65, 5, 4.89,40 60,5 85,7 7,8,57 0,68 00,7 54,96 57, 8,07 67,7 64,49 4,0 8, 0,59,97 6,6 8,54 7,9 8,90,77 74,7 Det samlede skogareal fordeler sig ph bygdene i de større landsdeler procentvis således Østlandet 7,9, Oplandene 8,65, Sørlandet 6,09, Vestlandet 6,4, Trøndelagen 7,6 og Nord-Norge,80 pct. Pa byene faller der 0,05 pct. Av bygdene fylkesvis star Hedmark betydelig høiere enn de øvrige med 9,5 pct. av Rikets skogareal dernwst har Opland 9,, Nord-Trøndelag 8,0, Telemark 8,9 og Buskerud 7,88 pct. Minst skog har Rogaland med,07 og Vestfold med,9 pct. I forhold til hele landarealet - eksklusive ferskvann - (se tabell 7) utgjør skogarealet overhodet,97 pct. Lavlandsfylkene Akershus, Østfold samt Vestfold star hoiest skogprocent med henholdsvis 67,90, 6,76 og 6,6 pct., mens det rike skogfylke Hedmark først kommer som nr. 4 med 5,88 pct. Det er vesentlig de forskjellige distrikters større eller mindre areal av snaufjell som i denne henseende er bestemmende. Den laveste procent av skog har Nord-Norge og Rogaland. Av fogderiene star Solør høiest med 78,0 pct. skog, Bamble 7,79 og Vinger og Odal 7,59 pct. Skogar eal p r. 000 innbyggere utgjorde (se tabell 0) for Rikets bygder 8 95 mal, for Riket 7 mal. Av bygdene fylkesvis star Hedmark øverst med mal, dernest har Finmark mal, Nord-Trøndelag 7 90 og Telemark *

27 8' mål pr. 000 innbyggere ; lavest står Rogaland med 8 og Hordaland med mål. Da skogarealet ikke har øket, men vel heller avtatt noget i tidens løp, er der selvsagt blitt mindre og mindre skog pr. innbygger i landet. Regner man samme skogareal nu som tidligere, så falt der i Riket for hvert av?irene 80, 865 og 98 henholdsvis 8047, og 7 mål skog pr. 000 innbyggere. Skogarealet i forhold til innbyggerantallet er altså i løpet av tidsrummet gått ned til tredjeparten. De uheldige følger av dette forhold motvirkes i ikke ringe grad ved at skogen nu utnyttes meget bedre enn tidligere ; den drives mer rasjonelt, utnyttes bedre i enhver henseende. 4. Udyrket jord skikket til opdyrkning. Det i tellingsskjemaet opstilte spørsmål om arealet av udyrket jord skikket til opdyrkning er ved denne telling blitt så ufullstendig besvart at man ikke har kunnet beny tte samme. Nedenfor inntas resultatene av de ved telling i 907 innhentede opgaver over dyrkbart areal, forsåvidt de større landsdeler angår. Areal av udyrket, men dyrkbar jord Bygdene i de større landsdeler. Efter herredsstyrenes skjønnsmessige ansettelse Mål Efter jordbrukstellingen 907 Samlet areal Mål. Herav myr MAI Samlet areal pr. 000 innbyggere Mål Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Rikets bygder I ovenanførte arealer er ikke innbefattet dyrkbar jord beliggende i statsskogene; Likeledes mangler sådanne opgaver for adskillige av de øvrige store skogkomplekser. Visstnok finnes der i disse eiendommer, særlig i det sydlige av landet, forholdsvis lite dyrkningsland, men man kan derfor ikke se bort fra det. Navnlig for Nord-Norge bør der derfor gjøres et betydelig tillegg ; alene for Finmark fylke opgis således areal dyrkningsjord som tilhører Staten til ca mål. Det tillegg som må gjøres i opgavene for de nevnte manglende oplysninger for statsskoger m. v. kan neppe settes lavere enn, million mål. Det samlede areal blir da 5 millioner mål. Hertil kommer arealet av naturlig eng, henimot millioner mål der for den langt overveiende del må betegnes som dyrkbart.

28 0' Efter manges mening er disse opgaver for lave. Alene det dyrkbare areal av myr anslår enkelte til så meget som millioner mål. I så tilfelle må det samlede areal udyrket, men dyrkbar jord anslås til minst 7 millioner mål av utmarken. Tillagt den naturlige eng skulde således det samlede dyrkbare areal bli 0 millioner mål. Begrepet dyrkbar jord er for øvrig ikke noget fast og uforanderlig ; begrepet har meget mer vekslet betydelig gjennem tidene. Besvarelsen av hvor meget dyrkbar jord der forefinnes må nemlig bygges på et individuelt skjønn som grunner sig på visse økonomiske forutsetninger. Dyrkbart er det areal som kan antas med lønnsomhet å kunne opdyrkes. Det vil da forstås at eftersom jordbruket blir mer lønnsomt og eftersom de tekniske hjelpemidler ved selve rydningsarbeidet forbedres, vil det dyrkbare areal stige. Det har vært tilfellet i tiden fra århundredskiftet. Kommunikasjonene er forbedret og har åpnet store felter for nydyrkning ; ved lettere tilgang på kunstgjødsel kan man nu legge næringsfattigere jord under kultur, og tilgangen på gjødsel begrenser ikke nydyrkningen lenger. Enn videre er jordbrukets lønnsomhet i sin almindelighet bedret. Disse omstendigheter har forandret opfatningen av hvad der kan regnes for dyrkningsjord ; mangesteds har man tatt fatt på å dyrke jord som tidligere ikke ansås dyrkbar. Likeledes må den omstendighet at Staten i de siste år yder betydelige tilskudd ved utførelsen av nydyrkningsarbeider ha bidratt til at større arealer enn tidligere er inndratt under hvad man kan anse for lønnsom dyrkningsmark. 5. Areal opdyrket i årene I tabell, rubrikk 4 finnes inntatt opgaver over hvor store arealer der i årene er opdyrket av tidligere utmark. For Rikets bygder utgjorde det av tidligere utmark opdyrkede areal mål, mot i årene Man anser det sannsynlig at opgavene for er noget for store. Av det opdyrkede areal i var 600 mål tidligere skogmark. Det største areal opdyrket nyland i perioden har av bygdene fylkesvis Rogaland med 575 mål, dernwst kommer Nord-Trøndelag med 499, Hedmark 456 og Akershus mål. Av fogderiene står Jæderen og Dalene betydelig over de øvrige med 0 4 mål derav i Jæderen sorenskriveri Særlig fremtredende har nydyrkningen vært i herredene Høyland, Håland og Hetland. Nærmest Jwderen og Dalene kommer Inderøy fogderi med 4 5 mål. Nedre Romerike 4 064, Stjør- og Verdal 4 05 og Rakkestad med 4 07 mål. I forhold til innmarksarealet er nydyrkningen størst på Sørlandet og Vestlandet med henholdsvis 6,9 og 5, mål nydyrkning pr. 000 mål innmark ; for de øvrige landsdeler utgjør nydyrkningen 0 mål og gjennemsnittlig for Rikets bygder,8 mål pr. 000 mål innmark. Tabell 0 bringer blandt annet oplysninger om nydyrkningen i forhold til innbyggerantallet. Pr. 000 innbyggere i Rikets bygder opdyrkedes der gjennemsnittlig 6,5 mål. Av bygdene fylkesvis står Rogaland øverst med 47,6 mål, dernæst Nord-Trøndelag 40,7, Vest-Agder 95,5 og Hedmark 8, mål. Undersøker man opdyrkningens mengde ved bruk av forskjellig størrelse, viser det sig at opdyrkningen i perioden har vært forholdsvis størst ved småbrukene, uten at dog forskjellen er særlig fremtredende. Se herom tabell 5, rubrikk 9.

29 6. Arealet fordelt på bruk av forskjellig størrelse. Likesom ved bearbeidelsen av tellingsresultatene i 907 så blev også under siste jordbrukstelling ved opsummering av samtlige tellingsopgaver brukene inndelt i klasser efter arealet av sin dyrkede jord. Der opstiltes følgende klasser : Klasse : eiendommer uten aker og dyrket eng (skoger, slåtter, havebruk m. v.) : bruk med inntil 5 mål dyrket jord. :,, 5 0 II 4 : -,, 0 0 5: :,, II 7:,, II II 8:,, : ll 0: : : bruk med over 000 I hver av disse klasser fantes der følgende antall jordbruk og andre jordeiendommer i Rikets landdistrikter for 907 og 97. Særskilt skyldsatte bruk og eiendommer Ikke særskilt skyldsatte bruk og eiendommer Tilsammen Klasse I f768 - i _ } Tilsammen jordbruk. i klasse - eiendommer i I alt jordbruk og andre eiendommer Under klasse er innbefattet flere forskjellige slags eiendommer som skoger, slåtter, særskilte havebruk m. v., som eies og brukes uten forbindelse med almindelige jordbruk. Også enkelte jordbruk er innbefattet i denne klasse, nemlig sådanne som hverken har

30 * aker eller dyrket eng, men kun naturlig eng. Av slike finnes der adskillige nordligst i landet og enkeltvis ellers, helst i hoitliggende bygder. I statistikken over de faste eiendommer 96-0, som er under utarbeidelse, vil der bli inntatt en nøiere redegjørelse for de under klasse sammenfattede eiendommer. Antallet av jordbruk er altså steget fra i 907 til i 97 eller med 7,7 pct. Stigningen skyldes utelukkende de særskilt skyldsatte jordbruk, som er steget fra til eller med 4,9 pct., mens de ikke særskilt skyldsatte er gått ned i antall, fra til eller med 0,9 pct. Tallene viser en fortsettelse av en gjennem lengere tid foregått utvikling. De ikke særskilt skyldsatte bruk (husmannsbruk, andre plassbruk o..) har vært i sterk tilbakegang fra siste fjerdedel av forrige århundrede. Samtidig har antallet av de særskilt skyldsatte steget sierkt. Disse to foreteelser står for øvrig i sammenheng, idet ikke særskilt skyldsatte bruk og eiendommer i stor utstrekning er blitt solgt fra hovedbølene og ved påfølgende skyldsetning gått over i de særskilt skyldsattes klasse. Det samlede antall av de under klasse anførte eiendommer har holdt sig omtrent uforandret ; men også for disses vedkommende har antallet av særskilt skyklsatte steget, mens det motsatte har vært tilfelle med de ikke særskilt skyldsatte. I tabell finnes opgaver over arealets anvendelse ved bruk av forskjellig størrelse i 97. Ifølge denne tabell fordeler innmarksarealet (aker, eng og have) sig således i Rikets bygder Samtlige jordbruks og jordlotters fordeling i klasser efter d er es areal av innm ark (have iberegnet). Bruk av forskjellig størrelse. Antall Bruk Innmark i alt Dyrket jord Pct. Mal Pct. Mål Pct. Med mål aker og dyrket eng. Klasse : - 5 mål : 5-0 " 4: 0-0 " 5: : " 7: " 8: " 9: : " : : Over ,8 5,9 7,5 7,9 8,6 4,6, 0,5 0, , , , , , , , , , 07 0, ,4 4 4,7 4,6 9,4 70,,5,6 9,7 6,,6 0,7 0,5 Klasse -, (Eiendommer uten -I- aker og dyrket eng) , , , ,9 0, Klasse ,0 I ,0 Ovenanførte antall bruk omfatter såvel c.k særskilt som de ikke særskilt skyldsatte.

31 * Den gjennemsnittlige størrelse av brukene i hver av klassene kan efter nevnte tabell utregnes til Aker Dyrket eng Have Naturlig eng Tils. innmark Aker Dyrket eng Have Naturlig eng Tils. innmark MAI Mål Mål Mal Mål Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Klasse , 0,8 0, 6,7 9,0 4,4 8,9, 74,5 00,(,6 4,5 0,,0 0, 7,7,,0 59, 00,( 5,7 9,6 0,, 8,7 9,9,5,0 45,6 00,(.. 0,, 0,4 4, 47,0,5 47,4 0,9 0, 00,(..,8 48,8 0,6 4,7 86,9 6, 56, 0,7 6,9 00,(.. 50,0 9,4, 5, 57,6,7 58,0 0,7 9,6 00,(.. 9, 5,7,8 4,6 60,4 5,4 58, 0,7 5,6 00,(.. 5,8,8,6 9, 96, 8, 56, 0,7 4,8 00,(. 5,0 64,0 4,5 8,6 6. 7, 57,6 0,7 4,5 00,(.. 46,9 484, 7,4 9,0 867,4 40,0 55,8 0,9, 00,(.. 584,8 7,6,5 6,0 6,9 4,8 54, 0,9, 00,( Klasse! - 0, 8, 0,4, 40, 5,4 45,5,0 8, 00,( Tallene gjelder samtlige jordbruk under ett, bade skyldsatte og ikke skyldsatte. Den gjennemsnittlige størrelse av brukene i klasse - er 40, mal innmark, herav dyrket jord 8,9 og naturlig eng, mal. Vi bortser da fra klasse, eiendommer uten aker og dyrket eng, som omfatter kun få egentlige jordbruk, vesentlig i det nordligste av landet. Også den særdeles tallrike klasse, bruk med inntil 5 mal dyrket jord, som gjennemsnittlig har et areal av alené, mal dyrket jord, må jo sies å være av mindre betydning som jordbruk betraktet. Gjennemsnittsstørrelsen for Rikets jordbruk faller nærmest sammen med klasse 5. Den største mengde av bruk faller dog pa de lavere klasser, hele 67, pct. av brukenes antall faller i klasse - 4, og av samtlige jordbruk faller alene pa klasse,8 pct. Ser man imidlertid hen til det brukene tilliggende areal, kommer de større klasser mer il sin rett. Den i antall så tallrike klasse viser sig å omfatte alene 7,5 pct. av Rikets innmarksareal og ennu mindre av den dyrkede jord, nemlig kun,7 pct., mens som nevrit antallet utgjør,8 pct. av Rikets. Kommet sa hoit op som i klasse 5 stiller forholdt sig omvendt, idet procenten for areal er større enn for antall. Særlig bemerkelsesverdig er således kla5se 7, som omfatter 4,6 pct. av brukenes antall, men 7,8 av innmarkens areal og endog,6 pct. av den dyrkede jords areal ; for de større bruk er forholdet ennu mer utpreget. Brukene fra og med klasse 7 (med over 00 mål dyrket jord) omfatter alene 6, pct. av brukenes antall, men,9 pct. av innmarksarealet og 4,4 pct. av den dyrkede jords areal. På samme vis forholder det sig mc,d kreaturholdet ; de forholdsvis fåtallige større bruk veier også i denne henseende mest. Deler vi således brukene i to grupper, små bruk omfattende klasse - 5 og større brok klasse 6, så faller av brukenes antall

32 * på disse grupper henholdsvis 85, og 4,9 pct. Av det samlede antall hester derimot falt der 48,8 og 50,4, storfe 60,4 og 8,5, sauer 78,9 og 8,7 pct. Tallene for den relative jordanvendelse ved bruk av forskjellig størrelse gir et innblik i visse sider av driftsforholdene. Man fester sig straks ved den omstendighet at det relative areal av dyrket jord er sterkt stigerile fra klastl, klasse med eiendommenes tiltagende størrelse, mens areal naturlig etig ei fallende i tilsvarende grad. Jordanvendelsen ved de små bruk utmerker sig således først og fremst ved et forholdsvis lite areal dyrket jord og et stort areel naturlig eng. Dette forhold, som er meget utpreget, gir jo i det hele inntrykk av at driften ved de små bruk står tilbake og navnlig er langt mindre intensiv enn ved de større. Tallene for Riket under ett er imidlertid i dette tilfelle lite fyldestgjorende, idet de forskjellige distrikter i ulike grad gjør sin innflydelse gjeldende innen de enkelte klasser. For de små bruks vedkommende gjør således Sørlandet, Vestlandet og Nord- Norge sig sterkest gjeldende, og for de større bruks vedkommende Østlandet og Oplandene. Dog også de enkelte landsdelers tall gir uttrykk for det samme forhold, om enn i mindre utpreget grad enn rikstallene. Se herom tabell 5, som bringer opgaver over arealets anvendelse, kreaturhold m. v. pr. 000 mål innmark ved bruk av forskjellig størrelse, ikke alene for Rikets bygder under ett, men også særskilt for de enkelte landsdeler. Innen den enkelte landsdel er forskjellen i det relative areal åpen aker ikke særlig utpreget mellem små og større bruk. I enkelte fylker er endog arealet av åpen aker relativt størst for de små bruk, særlig hvad klasse og angår. Hvad der bevirker forekomsten av et såvidt stort åpent akerareal er at arealet av poteter ved småbrukene er forholdsvis stort. Kornarealene er derimot jevnt over forholdsvis mindre ved de små enn ved de større bruk. Under,,annen aker" har småbrukene alltid de relativt minste tall. Det påviste motsetningsforhold mellem areal dyrket eng på den ene og naturlig eng på den annen side for små og store bruk viser sig ikke alene i tallene for Riket under ett, men også for de enkelte distrikter. De små bruk utmerker sig næsten overalt ved et forholdsvis stort areal naturlig eng og et tilsvarende mindre areal kunstig eng. Dette forhold gjenfinnes i hvert av landets fylker, og undersøker man de enkelte herreder, viser det samme forhold sig. Forskjellen mellem små og store bruk er i denne henseende omtrent overalt meget fremtredende. Forholdet er bemerkelsesverdig, og man må vel si i nogen grad påfallende. Forskjellen i denne henseende mellem de små og større bruk er så fremtredende at man får en formodning om at der er andre faktorer som her spiller inn enn nettop brukets størrelse. Så er da også tilfellet. Det er først og fremst beliggenheten og derigjennem de naturlige betingelser for jordbruket som spiller inn. Gjennemgående er det slik at de store bruk i langt overveiende grad forekommer i de bedre jordbruksdistrikter, de man også kaller de egentlige jordbruksdistrikter, mens på den annen side de små bruk er dominerende i de mer kummerlig utstyrte distrikter. Foran er således påvist at Vestlandet, Sørlandet og Nord-Norge gjør sig sterkest gjeldende i klassene for de små bruk, mens Østlandet og Oplandene setter sterkest preg ph klassene for de større bruk. Men da vårt land så at si helt igjennem er nokså uensartet hvad betingelsene for jordbruk angår, vil den samme forskjell også vise sig ikke alene innen et større distrikt, men også innen de mindre, som f. eks. herreder.

33 94* I en bygd som utgjør et dalføre eller en del av et dalføre vil betingelsene for jordbruket jo were nokså forskjellige eftersom bruket ligger i dalbunnen på de forholdsvis flate avleiringer, eller om det ligger mer eller mindre hoit op i dalsidene. Selv ph slettbygden er forholdene i denne henseende nokså forskjellige, idet endel jord er av naturen fruktbar og lett at opdyrke, mens endel er mindre fruktbar og frembyr store vanskeligheter for rydningen, alt efter de vekslende geologiske forhold m. v. Nu viser det sig også her at overalt er de relativt største bruk i overvekt i de for jordbruket best skikkede strøk av bygdene. Her ligger de gamle gårder, de som først opdyrkedes; de danner så å si bygdens kjerne. I utkantene, helst ph stenet og kupert skoglende, dominerer de små bruk. Småbrukenes beliggenhet og derav følgende naturlige beskaffenhet fører cia med sig at de liar relativt lite dyrket jord (og denne anvendes fortrinnsvis til aker), mens høiet hostes mest på naturlig eng og utslåtter. Det er i det hele mer de naturlige betingelser for jordbruket som har vært de bestemmende for driftsforholdene i denne henseende, mindre brukets størrelse. Dette fremgår også av den omstendighet at de smibruk som ligger sammen med de større bruk på bygdenes gode gamle dyrkningsland har en noget annen karakter enn de øvrige småbruk; de ligner, i sin fordeling av dyrket og udyrket innmark og i sine mindre arealer utslåtter, de større bruk. Arealet av utslåtter og fjellslåtter ved de mindre bruk er gjennemgående betydelig større enn ved de store bruk. I et efterfølgende aysnitt, kreaturhold i forhold til brukenes størrelse er oplyst om det gjennemsnittlige kreaturhold ved brukene i de forskjellige grupper. På et gjennemsnittsbruk, der som nevnt har 40, mål innmark, falt der pr. januar 98 gjennemsnittlig med smått og stort (ungdyr og voksne) : 0,8 hest, 4,4 storfe,,8 sauer, 0,7 gjeter, 0,5 svin. Av utmarken falt der gjennemsnittlig på hvert av bruken e i de forskjellige klasser: Særskilt og ikke særskilt skyldsatte bruk. Utslätter Havnegang Skogmark I alt produktiv utmark Mål Mal Mål Mål Klasse ,0 4, 5,8 7, 5,7,9,8,7,5 4,5,0,,0 48, 4, 86,6 4,9 49,0 4, 96,9 65, 64,5 6,9 77,6 480,0 56, 70,5 66,7 78, 80, , 8,4, 06,,4 80,7 40,6 6,8 57,8 695, 97,7 5 99, 5 597,9 Klasse - 4,4 4,6 88,7 4,7

34 Er de norske jordbruk snaut utstyrt hvad innmarksareal angår, så er de desto bedre forsynt med utmark. Der er da for øvrig en sammenheng i disse to kjennsgjerninger, idet utmarkens avkastning på forskjellig vis bidrar til underholdet, dels ved å avgi beite, hoi fra utslåtter m. v., dels gjennem skogenes avkastning. Jordbrukenes gjennemsnittlige størrelse veksler ikke så lite fra distrikt til annet. Nedenfor meddeles fylkesvis opgaver over de særskilt skyl d- satte bruks størrelse forsåvidt angår kl. -. Gjennernsnittlig areal pr. bruk. Landsdeler. Naturlig I alt Aker Dyrket eng eng innmark Mål Mål Mål Mål L Riket,7,,6 45,4 II. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark 9,6 48,0, 79,8,7 4,7, 6,5 7,9,6, 5,7 7,6 0, 6,0 5,9,0 6, 8,0 47, 7, 5,,6 54,9 9, 0,6, 4,0 5,, 4,,7 4,8,8 5,0,6 0, 7,,4 8,9,8 6,7 8,4 8,9 5,5 8, 6, 9,7 5,7,8,0 4,5 8,8 5,7 5,8 60, 8,0 8,,4 67,7 4,0 8,8 0,,9,9 6,6 6, 5,8 0,9, 5,4 9,6 B. Utsæd. Ved alle almindelige tellinger over jordbruk og fedrift fra 85 til 907 er der innhentet opgaver over utsædens størrelse, derimot ikke ved tellingene 97 og 98. For å tilveiebringe et grunnlag for sammenligning ogs å på dette felt har man utført en beregning over utsedens størrelse for de to sistnevnte år. Beregningen er foretatt på grunnlag av arealopgavene i forbindelse med de skjønnsmessige opgaver over utsæd pr. måll. Resultatene herav, sammenholdt med de eldre, inntas på omstående side. En sådan beregning foretatt for 907 viste god overensstemmelse med de for nevnte år innhentede opgaver over utsædens størrelse for hvert bruk i Riket.

35 6* Samlet utsæd i Riket. (Quantités de semences) Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete 4,6 60, ,7, 090,7 89, Rug 86,0 69,0 04, 968,8 9,9 46, ,0 Bygg 7 47,7 8,7 6,0 0958,7 84, 7 56,7 9 98,0 8,7 Havre 7 708, 4 0,5 8,8 4 40,9 97, 077, 44, 860,5 Blandkorn 4 04, , ,6 9,0 744,8 7, 688, 4, Erter 697,0 074, 079, 857, 688,4 989,4 476,4 88, Tilsammen 0 940, ,7 44 8, 4 444, 5 847, ,8 6 4, 50 08, Poteter 4 5, 6 49,8 78 8,6 84, , 87 7, 05 06, 85,8 Byggverdi av korn og erter , 5 78, ,8 4 0, ,0 9 8,6 9 55,5 474,6 Byggverdi av poteter 097, ,9 649,5 4 7,4 9,6 65, 56,9 6555,8 I alt byggverdi ,8 54 9, , 58 54, , 55 8, , ,4 Det bemerkes at man for 890 og i tidligere år under havre har tatt med havre til grønnfór" ; mengden herav utgjorde 55 tonn i 875 og 9 tonn i 890. Utseedcn av korn synes å ha steget sterkt fra 85 til 855 den virkelige stigning har dog vært mindre enn tallene antyder, idet navnlig opgavene for 85 er for lave Fra 855 til 875 er der nærmest stillstand, men nu begynner en nedgang som fortsetter århundredet ut. Tallene for kornutsædens størrelse i 900 er ikke så meget større enn de for 85 i virkeligheten var vel kornutsæden slett ikke mindre det sistnevnte år. Fra 900 til 97 har der vært en ubetydelig stigning, og endelig opviser tallene en sterk stigning fra 97 til 98, noget som skyldes de under krisetiden iverksatte arbeider for å øke produksjonen. Tallene for potetavlen viser derimot at utviklingen i denne henseende har vært noget anderledes. Fra den første telling i 85 stiger utsæden av poteter helt til 890, da den var adskillig over dobbelt så stor som i 85. Fra 890 til 900 er der litt nedgang, mens de efterfølgende år igjen viser en betydelig stigning. Fra 85 til 97 er utsæden av poteter tredobblet, mens det som nevnt er tvilsomt om kornavlen i dette tidsrum overhodet viser nogen økning. Akerbrukets utvidelse gjennem dette tidsrum faller således hovedsakelig på potetavlens område. Hvad de enkelte distrikter angår henvises til den s. 0 inntatte tabell over akerarealene fylkesvis. Det vil av denne tabell ses at det fortrinnsvis er de beste jordbruksdistrikter som fra tiden omkring århundredskiftet har øket sitt akerareal, mens i de for jordbruk mindre velskikkede distrikter tilbakegangen til dels har fortsatt. I økningen fra 97 til 98 deltar dog alle distrikter.

36 Nogen innvirkning i henseende til utsædens minskning har dog også forandring i utsædsmengde pr. mål. Denne har overalt vært avtagende, men synes i flere av fylkene på Sørlandet og Vestlandet å være sterkere synkende enn på Østlandet og Oplandene. Det innbyrdes mengdef orhold mellem utsæden av de forskjellige kornsorter var følgende: Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Hvete 0,5,4,,,,0 5, 7, Rug,8,6 4,7 4,6 5,4 6,7 4,8 4,8 Bygg 4,0 5,4 7,5 5,8,5 0,6 5,6 4,7 Havre 57, 54, 5, 57,5 6, 6, 58,5 56,9 Blandkorn,,9,0 7,8 4,8,7 4,6 4,8 Erter,,5,4,0,9,7,,6 Tilsamm en 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Den relative utsæd av hvete og rug er steget fra, i 85 til 0,0 i 97, mens blandkorn er sunket fra, til 4,6, erter fra, til,. Bygg og havre er steget ubetydelig. Opgaver over utswd p r. m å innhentes i forbindelse med femårsopgavene og angir den gjennemsnittlige utsæd pr. mål for det forløpne femår. Nedenfor meddeles disse opgaver for de siste femti år. Gjennemsnittlig utsæd pr. mål, i Rikets bygder. (Semence moyenne par maal" (0 ares).) Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Hvete,9 0,7,,6,8 0,,,4,8,7 Rug 5, 4, 4,0 4,7 4, 6, 4,7 5,0 5, 6, Bygg 4,9,,6,,,6, 0,7 0, 9, Havre 8,6 5, 4,9 4,5,7 7,6,5,8,4 0, Blandkorn.. 6,0,8 5,0,9, 7,6,0,9,8 0, Erter 5,,9,4,9,5 5,6,4 0,6,,4 Poteter.... 8,4 96,6 06,5 07,9 07,,9,5 4,8 6, 7, Utsæden pr. mål av bygg, blandkorn og havre har avtatt ikke så ganske ubetydelig, særlig hvad havren angår. Man tør heri se en innvirkning av fremskritt i jordbruket, idet der under en forbedret jordkultur samt også ved anvendelse av bedre såkorn vil kunne sås litt tynnere enn ellers.

37 8'` Når hvete og rug i denne henseende ikke viser tilsvarende endringer, men meget mer utmerker sig ved jevn utsædsmengde gjennem hele tidsrummet, har dette visstnok sin grunn i at dyrkningsmåten for disse kornsorter i eldre tid var relativt omhyggelig; navnlig dyrkedes de på sterkt gjødslet aker. Noget tilsvarende, men i mindre utpreget grad, var tilfellet for byggets vedkommende, hvorfor også minskningen i utsæd pr. mål her er mindre enn for havren, som i eldre tid, i langt høiere grad enn senere har vært tilfellet, dyrkedes på mager, til dels utpint jord (havreskifter). Utsæd av poteter pr. mål har fra 870 well stigende, hvilket máskje skyldes at der i nyere tid som utsæd mer anvendes hele potetknoller, mot tidligere opdelte. C. Avl. Avl pr. mil samt foldighet. I forbindelse med femårsberetningene har man gjennem en lengere rrekke innhentet opgaver over den gjennernsnittlige avl pr. mål av de forskjellige kornsorter, erter og poteter, idet lensmennene for sine respektive distrikter skjønnsmessig har besvart de så ledes opstilte spørsmål, i likhet med de tidligere anførte opgaver over utsæd pr. mål Foldigheten er så utregnet ved å sammenholde den gjennemsnittlige utsæd og avl pr. mål. Den gjennemsnittlige avl pr. mål femårsvis for Riket. (Re'eolte moyenne par maal" (0 ares)) Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Poteter Høi Den gjennemsnittlige avl pr. mål er altså for alle sædarters vedkommende større i 9 95 enn i Sammenligner man de to førstanførte femår med de to siste, viser der sig likeledes nogen fremgang, skjønt forskjellen i det hele tatt ikke er fremtredende. Ti! belysning av hvorledes det her berørte forhold arter sig i de enkelte distrikter hitsettes omstående tabell over avl pr. mål i de større landsdeler, idet bemerkes at tallene er fremkommet som aritmetiske middeltall av de i Norges Off. Stat. VI, 04, tabell 4, meddelte opgaver for bygdene fylkesvis, omsatt til vekt.

38 9* Gjennemsnittlig avl pr. mål (Re'colte moyenne par maal" (0 ares)). Bland- Hvete Rug Bygg Havre korn Erter Poteter Hoi Bygdene i de større landsdeler. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Østlandet Oplandene Sørlandet ' Vestlandet Trøn del agen Nord-Norge Hvad avkastningen av korn og hoi angår står Vestlandet høiest i avkastning av poteter derimot står denne landsdel ikke twit; her kommer Trøndelagen og Oplandene overst. Minst avkastning pr. mil opviser Nord-Norge for såvel korn og poteter som hoi; nærmest kommer Østlandet, hvor avkastningen gjennerrigiende er temmelig lay. Fol digh et en utregnet efter de foranstående opgaver over utsæd og avl pr. mål utgjorde Den gjennemsnittlige foldighet i Riket. Le predrill rnoyen en proportion de la semence Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Poteter 7, 0,6 6,8 5,5 6, 7 5, 6.6 8,0,9 8,6 7, 7, 6,5 7, 7,5, 8,8 7, 8, 7, 7, 9, 0,7 8, 6,7 7, 6,4 7, 8,0,8 9, 7,6 8, 7, 7, 7,8,6 8,7 7,5 8, 7,4 7,4 7,9,7 9,4 8,0 8,8 7, 7,5 8,, 0,0 8,5 9,4 7, 7.5 Foldigheten for korn og erter viser for det tidsrum opgavene omfatter en betydelig, om enn ikke jevn stigning, potetenes foldighet derimot har vært omtrent uforandret. Tabell 9 inneholder opgaver over avlingens størrels e. Opgavene er beregnet på grunnlag av arealopgavene i forbindelsj med oplysninger om den gjennemsnittlige avl og skjønnsmessige opgaver over det enkelte års høstutbytte i forhold til middelåret. Beregningen er foretatt av Landbruksdirektoratet, og resultatene er her gjengitt efter de hvert år offentliggjorte høstberetninger.

39 0* Høstens utfall i forhold til middelåret er efter lensmennenes skjønnsmessige opgave beregnet for Riket til : Høstutbyttet i procent av et middelsår. Le produit de la récolie, en pourcent d'une année moyenne. År Hoi Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Poteter Gjennemsnitt i årene ,7 9,5 86,9 96,6 96, 97,8 90, 94,9 Gjennemsnittet for årene når, som det vil ses, ikke så høit som et middelsårs utbytte (00). I virkeligheten beror dette på en eiendommelighet ved opgavene Se herom Norges Off. Stat. VI. 04, side 74 flg. På noeste side meddeles en oversikt over Rikets samlede avl i årene Opgavene for , og er bygget på utsædsopgaver for årene 875, 890 og 900 samt ph den gjennemsnittlige foldighet for hvert femår. Likeledes er avlingen for de tidligere år beregnet efter opgave over vedkommende års utsæd i forbindelse med den for de nærmest foregående år angitte gjennemsnittsfoldighet. Opgavene for og er utarbeidet ph grunnlag av landbruksdirektørens høstberetninger. (Se tabellen næste side.) Som det vil ses er avlen av korn og poteter meget større i enn i nogen tidligere periode, hvilket for den langt overveiende del skyldes den ekstraordinære økning av akerarealene som gjennemførtes under krisetiden, og navnlig i året 98, hvilket foran er omhandlet under aysnittet om akerarealene. Stigningen mellem middelsavlingen for de to sist opførte femår utgjør for korn 8, pct., poteter 54, og i samlet byggverdi 44, pct. Avl i forhold til innbyggerantall. I tabell finnes inntatt en beregning over korn- og potetavlens størrelse i forhold til folkemengden særskilt for 907 og 98. Beregningen for 907 er utført på grunnlag av gjennemsnittsavlingen og Innbyggerantall efter folketellingen 90. For 98 er benyttet avlingen for dette år og folkemengde pr. januar 98. For Riket utgjorde avlen pr. 000 innbyggere av korn og erter 74, tonn i 98 mot 4,9 tonn i 907, en stigning på 5,5 pct., for poteter henholdsvis 6, og

40 0 * C:D to,o N C:N N- CO CO CD Cr) Cr) Cr) CD CO C:N C:N r-- V-- IC) C, IC) r-4 N N Lc) C-- CO dh, C LCi CD Lc) C:,C:, CX) C) C') C() LC) '7. CX) H CX) cn tr) cx) AO C, r-4 C:N dh,,cd di. N,CD ri C:) LC),CD,C) c) C-- N C-- CX) dh,,c) dh, Cl N- r-. r-4 (:) N N CO GO 0 C,) 00 ts7) CN- N LC) 0, tc) to d4 N- ON LC) Cl -- rt, In-M- O ON,-4 Cr) N,0 CO- N- N to r-. LC) CO CO CO Cr) CO rio N N N N- to C:D 4,4 CO.7-, ON 0 0 Cr) ON- CO- --- GO- to- Lc).7-,N CN 00 C) (:) C:: T-, E., C),C),C: -4 N ON N'0 e--i N CO 7. N-C6 CY - CO (7, CO to Lc) CO to N Cl N ON N- CO In N Cl ON -74,-. In In C:N In C'l r-- c,),c),lr cx) 0 00 r-- c:, Cr) CO '.,CD C:D Cr) In -4 N- 00 tc) LC),C),r) N to C- to c,' CO N- cr) N M- N In 74 H '0 C C dh, Cr) (:) 0 00 Lc) (NJ,CDC C-- N vc) C-- C-- (:) t-- In Cr) N- N tc) CO N CO CON N Lc) Ln- In to Cr) LC) N H,C) C:D,C) Cl N- CO- C5 tc)- c \is,r) N- cr, 0, 0, In Lc) N <7),C: CO r-4 Lc) N- N- C7, N N In co ON CO Cl,0 tc) GO N ON N.7-4 /40- CO N GO CO CO d-,,c.: 00, N In- C--t0- --, 00Ln -- C ON d-, 0 N- ON ce).--. c).,-, N e.-. N N c,) E.,... CD N c,) N tc),--. C) C,) C') IC) Cl,C: C::.74,4 Cl ON Cl CO N Cl ON N Cl CO CO r-i r-. Cr) Cr) N CO,C) N IC) ri f4 C:,,C) C:D ON c,) Cr) c) 0 N V) if) CO Cr) IC) Cr) CO 00 F. t-- dh dh In C,) Cl Cl CO to /40 N- r-4 N r-.,c) C) -4. b.0 O. C. C "CS * ' b co, :..4 C) "5,-),_, > c) a) -4-,,..,.., -4 s.4-4-, a) ba,-, -,- a) bk bk = > a) ba '-' u > cd -t d ó >, u 0 Za4f:Ll=f.W...P... PQ P..

41 * 49, tonn eller 44,8 pct. stigning. I samlet byggverdi utgjorde stigningen 49,5 pct. for Riket. Blandt de større landsdeler står Oplandene øverst i såvel korn- som potetavl, dernxst følger Østlandet. Av fylkene står hvad kornavl pr. 000 innbygger angår Østfold øverst med 465,6 tonn, dernæst har Opland 4,6 og Hedmark 47,8. Med hensyn til potetavl står Nord- Trøndelag øverst med 787, tonn, dernæst har Opland 79,4, Vestfold 76, og Hedmark 76,6. Potetavlens mengde varierer i det hele langt mindre distriktene imellem enn korn. Dette forhold skyldes både den omstendighet at potetene kan vokse og slår godt til omtrent overalt, og at dette uundværlige produkt, lite holdbart og voluminøst som det er, ikke fra landbruksbefolkningens side i nevneverdig grad er gjenstand for innkjøp, anderledes enn at hvert distrikt må greie sig med egen avl. Man skal derefter meddele resultatet av nogen beregninger over forbruket av korn og poteter pr. innbygger. Grunnlaget er her høstutbyttet i de forskjellige år, opgaver over import og eksport, utsædsmengde og opgaver over forbruk av teknisk art (brennevin, øl, gjær og stivelse). Forbruksberegningene omfatter forbruket til mat og for, men der er ikke tatt hensyn til lagrene og deres vekslende størrelse. Det siste vil under normale forhold ikke virke til stor feil, men ved en beregning for hvert enkelt av krigsårene kan man ikke se bort fra dette forhold. Da man ikke har nøiaktige lageropgaver for hvert enkelt av krigsårene, vil det were riktigere å beregne forbruket for disse under ett. Det har man også gjort i nedenstående tabell : Betrakter man de forskjellige kornsorter hver for sig, viser det sig at d et gje nemsnittlige forbruk pr. innbygger har utgjort i nedennevnte år : Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Kg. Hvete, hvetegryn og hvetemel.. Rug og rugmel Bygg, byggryn og byggmel Havre, havregryn og havremel 4,00 7,70 4,50 6,55 58,50 67,90 8,50 76,05 5,4 7,0 7,8 77,9 6,6 45,8,4 7,9 76,5 6,0 67,8 7,9 66,8 66,0 4,4 76,44 Tilsammen ovennevnte kornvarer 87,50 5,0 9, 0, 97, 50,45 Erter, bønner og linser Poteter ,6 44,4,5,0,90 09,59,0 49,6 Tilsammen og redusert til byggverdi ,8 For de to første perioders vedkommende meddelt efter Tabellarisk fremstilling av Norges økonomiske utvikling i årene ", side 7, for de senere `it- beregnet efter de i Statistisk Arbok siden 90 årlig inntatte tabeller over avl og forbruk m. v., hvortil der for yderligere oplysninger om dette emne henvises. Iberegnet / av blandkornet, men med fradrag av det til brennevin og ølproduksjon, anvendte bygg. Iberegnet / av blandkornet. 4 Med fradrag av det til brennevin og stivelsesfabrikasjon anvendte kvantum.

42 * Som det vil ses er forbruket av kornvarer steget fra midten av 840-årene til henimot århundredskiftet siden gått noget ned. I krigsårene lå det alt i alt ikke så lite under hvad man må regne for normalt. Såvidt man kan se har forbruket i enkelte av krigsårene vært høiere enn normalt, i andre, særlig 98, da man hadde full rasjonering, betydelig lavere, men alt i alt har det ligget under livad man kan regne for et normalt forbruk. Forbruket av poteter synker til henimot verdenskrigen, men liar under denne, gjennemsnittlig sett, holdt sig adskillig høiere enn normalt. Betrakter man tallene i tabellen, vil man legge merke til at der i tidens løp er skjedd en ikke liten forskyvning i forbruket av de forskjellige kornvarer. Forbruket av rug er steget først, senere hvete, mens forbruket av bygg har holdt sig nogenluncle uforandret og forbruket av havre alt i alt er gått ned. Forskyvningen i tallene i tabellen på forrige side gir for en del uttrykk for at man har skiftet brødkorn. Rug har først fått mere innpass, derefter hveten. I krigsårene har forbruket av rug ligget langt under det normale, hvete langt over, havre noget over og bygg noget under. Dette er ikke uttrykk for en frivillig utvikling, men beror først og fremst på importforholdene. Våre viktigste kornleverandører Tyskland og Russland har under krigen vært satt ut av betraktning. Deres hovedleveranse var rug. De nye markeder man matte søke hen til hadde først og fremst hvete å by på, og man måtte ta det man kunde fa. Bortsett fra krigsforholdene har dog hveteforbruket hatt og vil antagelig også i fremtiden komme til å ha en tendens til å vokse hurtigere enn forbruket av de andre kornsorter. Foruten disse kornvarer er der i krigsårene brukt endel mais i brødmelet. Som et, slags mål for landets produksjon av korn og poteter og innførsel av disse varer har man fordelt den mengde som hvert ar har vært disponibel til forbruk ph egen avl og import. Korn og poteter i byggverdi Egen av! Import Korn alene (Ikke byggverdi) Egen avl Import Pct. Pct. I Pct. Pct. Omkring ,8 4,6 5,7 47, 7,8 5, , 47,0 65,4 0, 64,,4 5,9 4, 6, 65,8 46,6 49, 5,0 69,8 67,6 58,9 4, 50,9 Kornpriser. I forbindelse med de efterfølgende opgaver over avlingens verdi skal man meddele litt om dc priser som er lagt til grunn for beregningen. Til bruk for den Off. Statistikk innhentes der hvert kvartal fra landets forskjellige distrikter opgaver over de på produksjonsstedene gjeldende priser på korn, erter og poteter. Disse priser er for tidsrummet *

43 4* gjengitt og nøiere omhandlet i et særskilt hefte av den Off. Statistikk, nemlig VI., hvortil henvises. Nedenfor hitsettes de gjennemsnittlige femårsvise priser for Rikets bygder, og særskilt for årene 96 og 97. Markedspriser opgitt i kroner pr. 00 kg. Prix moyens par 00 kg., en conronnes. Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Poteter 9, ,9 7,46 6,48,4 5, ,79 9,54 8,4 4,6 0,74 5, , 7,64 7,60,98 5,50 0,6 5, ,6 6,94 7,6 4,06 5,87, 5, ,6 7,0 6,7,46 4,89 0,6 5, ,45,,09,48, 7,86 4, ,44 4,,0,58, 8, 5, ,86,65,5,5,44 6,04 5, ,57,7,8 4,67,74 6,47 5, ,99 4,8 4,0 6, 4,67 8,00 5, ,8 7,85 7,7 9,58 7,8 9,48 6, ,8 7, 4,44,49,0 48,40 9, ,97 4,5 7,0 4,8 4,4 65,77,75 Fra slutningen av 860-årene falt kornprisene efterhånden betydelig; femåret , som liar lavere priser enn nogen av de foregående perioder, viser minimumspris for havre og blandkorn, likeledes for poteter, hvorimot rug og bygg viser minimumspris i og hvete det følgende femår. Nedgangen fra 60-årenes maksimumspris til årenes minimumspris utgjør for hvete 6,, rug 5,, bygg,7, havre 4,6 og poteter,6 pct. Nedgangen i pris er altså størst for hvete, rug og bygg, de kornsorter som fortrinnsvis var gjenstand for import, mens havre, som ikke liar vært importert i synderlig grad, liar holdt sig meget bedre i pris. Dette forhold viser hen på grunnårsaken til kornprisenes fall her i landet - den utenlandske konkurranse. Under krigsårene og til dels senere har kornprisene steget overordentlig, en bevegelse som jo i det hele tatt følger det almindelige prisnivå og vesentlig skyldes en forringelse av selve verdimålerens, pengenes, verdi: Settes prisene for femåret til 00, så utgjorde de efter de i 98 satte maksimalpriser (kr. 60 pr. 00 kg. hvete og rug, bygg kr. 50, havre kr. 45 og poteter kr. ) : hvete 5, rug 405, bygg 57, havre 77 og poteter 9. Som man ser er det de sorter der er gjenstand for større import som har steget mest.

44 5* Avlingens verdi. Efter de foran anførte opgaver over korn- og potetavlens størrelse i forbindelse med prisene på disse varer er nedenstående beregning over avlingens årlige verdi i Riket til forskjellige tider utført. Avlingens årlige verdi: Valeur annuelle de la récolte kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Hvete Rug Bygg Blandkorn Havre Erter 66, 4 70,7 7494, 5 870, 99, 7,6 949,8 780,8 4,9 8 58, , 6,5 9,7 76,6 067,4 68, 46, 87, 8 74, 48,7,9 76, 54, 07,4 50, 8 806, ,8 895, I alt korn og erter Poteter 509, 6, 8 6, , ,4 8 75,6 070, , , Tilsammen 76 4, , , , ,7 For årene er verdien beregnet efter en pris der ligger litt under de påbudte maksimalpriser (av /4 98) og de priser som blev fastsatt for Statens innkjøp av korn av 99-års host, og utgjorde for 98 og 99 for hvete, rug og erter henholdsvis 55 og 50 øre pr. kg., bygg 46 og 40, havre 40 og 5, blandkorn 4 og 7, poteter og øre pr. kg. Til belysning av avlingens absolutte verdi i Rikets forskjellige distrikter meddeles nedenfor tallene for Riket ordnet landsdelsvis for 98-99, sammenholdt med de tilsvarende opgaver for Avlingens årlige verdi og Valeur annuelle de la récolte et tkiret landsdelsvis. Korn og erter Stigning i Poteter Korn og erter Poteter Tilsammen Tilsammen samlet verdi kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Pct. Østlandet... 4, ,6 78, 70 56, , ,4 49,5 Oplandene , 5 56,6 5 70,9 457, 0 786, 6 4, 0,6 Sørlandet.. 059,8 89,0 6950,8 4 09,5 0, 6 59,6 8,5 Vestlandet , , 0 76,6 7 69, , ,8 4,8 Trøndelagen. 5 84, 4 70,0 0 54, 9 0, , ,7 46, Nord-Norge. 676, 550,8 7,0 88, 6 70,8 0 5,0 6,0 Riket 8 75,5 0 70, , , , 8 089,7 09,6

45 6* Verdien av korn- og potetavlen er altså steget med 09,6 pct., det vil si, den er frier enn firdoblet. Årsaken til denne voldsomme prisforhoielse er, som av det foregående vil fremgh, hovedsakelig å søke på prisstigningens område, men skyldes ikke så lite også avlens forøkelse. Østlandet og Trøndelagen utviser den største relative stigning i de samlede verdier. Minst har stigningen vært i Nord-Norge og på Vestlandet. Verdien av potetavlingen har steget forholdsvis mindre enn kornavlens, hvilket skyldes den omstendighet at prisstigningen er mindre for potetene enn for kornet, prisen på den førstnevnte vare er omtrent fordoblet, mens kornprisene er tredoblet i de siste dr. Mengden av innhostet hoi i året 97. Der var på tellingsskjemaet opstillet spørsmål om mengden av innhøstet høi i året 97 såvel på kunstig og naturlig eng som på utslåtter. Besvarelsen av disse spørsmål var mangelfull. Dels var spørsmålene for en hel del bruks vedkommende ubesvart, dels gav besvarelsene inntryk av å være mindre pålitelige. Under revisjonsarbeidet har man såvidt mulig søkt å supplere og beriktige materialet, men man har dog ikke funnet det ønskelig å offentliggjøre opgavene detaljert i rekken av de statistiske tabeller, men vil nøies med nedenfor å meddele et sammendrag fylkesvis. Mengden av innhøstet hoi i året 97. På kunstig eng På Naturlig eng På utslåtter Andre utslåtter I him -Imeutmark Seterlokker Tilsammen Hosten i pct. av middelsåret. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn I. Riket II. Rikets bygder III. byer IV. Bygdene fylkesvis. Østfold 07 4 Akershus 706 Hedmark 4 08 Opland Buskerud 7 49 Vestfold 84 9 Telemark 56 0 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland 8 65 Hordaland Sogn og Fjordane 6 05 More Sør-Trøndelag. 5 8 Nord-Trøndelag 8 86 Nordland 9 05 Troms Finmark

46 Efter ovenstående opgaver utgjør den gjennemsnittlige avl pr. mål av høi på kunstig eng 90 kg., naturlig eng 57 kg., utslåtter i hjemmeutmark 97 kg., seterløkker 5 kg., andre utslåtter 88 kg. Efter landbruksdirektørens høstberetning var høstutbyttet for hoiavlens vedkommende i 97 noget under et middelsårs avkastning, vekslende for de enkelte fylker fra 67 til 9 pct. (middelsår 00); se omstående tabells siste rubrikk. Omregnet til middelsavling utgjør utbyttet av høi ifølge jordbrukstellingens opgaver: Kunstig eng 4 kg., naturlig eng 85, lljemmeutslåtter 4, seterløkker 47, andre utslåtter 04 kg. pr. mål. Det utbytte av hoiavl på innmark somn disse opgaver angir er vesentlig lavere enn den Off. Statistikks tidligere pg. aver over samme gjenstand. For 9-95 angis således ifølge lensmennenes skjønnsmessige opgaver det gjennemsnittlige utbytte av hoi pr. mål til 65 kg. for Riket. Denne opgave, som angis å gjelde all eng på innmark, er sannsynligvis for høi; der synes ikke å vaere, tatt tilstrekkelig hensyn til den naturlige engs forholdsvis dårlige avkastning, anderledes enn at opgavene må antas nærmest å gjelde kunstig eller dyrket eng; herunder må da også i denne henseende regnes gjødslet naturlig eng, hvorav der i visse distrikter finnes adskillig. I denne forbindelse må bemerkes at den av Rationeringsdirektoratet i 98 foranstaltede undersøkelse vedrørende høstutbyttet, som er grunnlagt på proveveininger, gav for hoiavlens vedkommende et resultat som ikke er så meget forskjellig fra den Off. Statistikks tidligere opgaver, nemlig gjennemsnittlig pr. mål: hoi ph' kunstig eng 44 og hoi på naturlig eng kg. I Sverige angir den Off. Statistikk middelavkastningen av hoi på kunstig eng til 50 kg. og ph naturlig eng til 5 kg. pr. mål. Selv om jordbrukstellingens angivelse av hoimengden miiskje er for lav, vil angivelsen av de forskjellige slags engs avkastning være av betydelig interesse. Naturlig eng gir et utbytte som ikke utgjør så meget over halvparten av hvad den kunstige eng produserer pr. mål. I angivelsen av dette forhold stemmer jordbrukstellingen og rasjoneringstellingen overens. Betydelig lavere i avkastning enn den naturlige eng står igjen utslåttene, hvorav den usleste slags, andre utslåtter", ikke yder så meget over halvparten av den naturlige engs avkastning pr. mål. Av utslåttene står seterlokkene best, hvilket har sin grunn i at disse ofte gjødsles, hvorfor hoiet på disse ikke alene faller rikeligere, men er av en bedre kvalitet enn for de øvrige utslåtter, som til dels gir hoi av særdeles dårlig kvalitet, navnlig myrslåttene. Innsamling av lov, beit, lav o. I. Til fór for kreaturene anvendes der foruten produkter av aker- og engbruk også forskjellige planteprodukter som innsamles vesentlig i utmark. Herunder kommer løv, renlav, beit, tang o.., som i visse distrikter innsamles i ikke ubetydelig mengde og danner et vesentlig tilskudd til husdyrenes for. Også produkter av dyreriket anvendes til fór, nemlig fiskeavfall av forskjellig slags og under forskjellige former.

47 Ved jordbrukstellingen innhentedes der, som av den inntatte gjengivelse av tellingsskjemaet vil ses (bilag II), oplysning om mengden av sådanne innsamlede og anvendte formidler. Besvarelsen av de opstilte spørsmål er måskje i det hele mindre fullstendig, og man vil derfor innskrenke sig til nedenfor å gi et resymé av resultatene. Anvendelse av løv, mose m. v. som kreaturfór. Bygdene fylkesvis. Loy Mose og reinlav Lyng Skav og beit Tang og tare Rognebær Fiskeavfall Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 59, Østfold. 0,5 Akershus 75,5,4 Hedmark 888,7 877, Opland 477,5 00,7 0,8 00,0 Buskerud 695,8 5,6 Vestfold 65, Telemark 89, 46,7 0,8 Aust-Agder 889, 0,5,9 Vest-Agder 9, 8,5 Rogaland. 65,9 49,, Hordaland.. 984,5,6 0,0 9,9 Sogn og Fjordane 949,6, 67,07,8 More 4,9 44,, 8 Sør-Trøndelag. 5,0 504,7 54,4 Nord-Trøndelag 0,7,5 40,6 5, 7 Nordland.. 69,9 7,7 8,5 4, 9 Troms 44, 6, 75,0 55, 0 Finmark. 57,7 607,6 747,5 84, 0,6 8, 0,4,7 0,, 0,,0 0,9 0,5 0,4 7, 0,6,,8 0, 9,5 0,6 0,,4 0,7 0, 9,8 8,7 0,7 49,4 75,0,4 594,8 4,0 97,6 8, 4,5,4 74,,6 667,4 70,0,9477,8 78, 7,4 465, 75, 09,7 Rikets bygder 5 447,8 8,4 47,9 470,4 9, ,9 6 67,0 Hvad innsamling av toy angår står Sogn og Fjordane fylke øverst med 950 tonn, dernast har Hedmark 889, Opland 478 og Telemark 89 tonn. Undersøker man forholdene innen det enkelte fylke, viser det sig at innsamlingen av løv er forholdsvis størst i de høiereliggende bygder, mindre i flatbygdene. Innen Hedmark fylke utmerker sig således Nordre Østerdalen med relativ stor løvinnsamling, nemlig i alt 48 tonn mot 650 tonn i Søndre Østerdalen, 80 i Solør, 9 i Vinger og Odal og 78 i Hedemarkens fogderi. Det siste tal viser at skikken med innsamling av lov heller ikke ph flatbygdene spiller nogen helt ubetydelig rolle. I Opland fylke er, hvad innsamling av løv angår, forholdene mer ensartede. Søndre Gudbrandsdalen har 680 tonn, Toten 596, Valdres 57, Hadeland og Land 5 og Nordre Gudbrandsdalen tonn. I Buskerud er det Hallingdal som står øverst med henimot halvparten av fylkets løvinnsamling. Innen Telemark fylke utmerker sig Øvre Telemarken med 044 av fylkets 89 tonn løv, i Nedre Telemarken var løvinnsamlingen helt ubetydelig. I Hordaland har Hardanger og Voss fogderi 78 tonn løv av fylkets 985 tonn. Innen Sogn og Fjordane fylke er det Sogn som utmerker sig ved stor løvinnsamling, med 56 tonn mot 88 tonn i Fjordane. Innen Sør-Trøndelag foregår løvinnsamling mest i Røros og Opdal og i mindre utstrekning i enkelte andre av

48 Orkedals og Guldals bygder; ellers i fylket foregikk næsten ingen lovinnsamling. Inner' Nordland fylke står Saltdal øverst med 80 tonn, Vefsn 77, Lodingen og Ankenes hver med 58. I Troms fylke har Lyngen 8, Tromsoysund 55, Målselv 5, Tram)), 48 og Bardu 8 tonn lov. I Finmark fylke har Gamvik 5 tonn, de øvrige herreder ganske ubetydelig. Rei n av eller re in mose innsamles i ikke ubetydelig grad, navnlig i visse hoitliggende bygder. Blandt fylkene kommer Hedmark øverst med 877 tonn, dernæst har Opland 00 og Sor-Trondelag 505 tonn; så er der et langt sprang til Finmark, som har 608 tonn. I de øvrige fylker innsamles kun hoist ubetydelige mengder. Innen Hedmark fylke faller innsamlingen av reinlav i sin helhet på Østerdalen, når undtas en ubetydelighet for Hof herred.. Blanclt bygdene her kommer Tolga øverst med 548 tonn, dernxst har Alvdal 57, Foldal 0, Tynset 8, Øvre Rendalen 880, Kvikne 77, Engerdal 687, Trysil 60 og Solli 4 tonn. Innen Opland fylke er det alene i Gudbrandsdalen og i mindre grad Valdres, hvor der drives innsamling av reinlay. Av bygdene her kommer Dovre øverst med 07 tonn, dernoest har Ringebu 567, Heidal 48, Vågå 5, Nordre Fron 0 og Sel 9 tonn. Innen Sør-Trøndelag fylke foregår sådan innsamling i enkelte av Orkdals og Guldals bygder. Øverst kommer Roros med 454 tonn, dernæst har Alen 86, Holtålen 76, Singsås 55, Opdal 5. Innen Finmark fylke kommer Karasjok øverst med 4 tonn, dernæst har Kistrand 0, Kautokeino 90 og Sør-Varanger 79 tonn. Innsamling av ly ng er i det hele tatt ikke av større betydning, selv ikke for Vestlandet og Nord-Norge, hvor skikken med lynginnsamling er mest utbredt. På Østlandet, Oplandene og Sørlandet foregår der omtrent ingen sådan innsamling. Den største mengde viser blandt fylkene Hordaland med 0 tonn, dernest har Finmark 747 og Rogaland 49, ingen av de øvrige fylker når så hoit som 00 tonn. Skikken med anvendelse av sk av og beit d. v. s. bark av visse lovtrær, kvist og toppskudd av lov og nåletrær til fór finner nu ikke lenger nogen synderlig anvendelse utenfor Nord-Norge. Kun for en enkelt bygd, Vestre Gausdal, opgis der en mengde av 00 tonn. I enkelte nordlandsbygder brukes der ikke så ubetydelig med skav; således har Sørfold 5 tonn, Skjerstad 0, Nordfold 8, Bindal og Bodin 0. Innen Troms fylke har Tromsoysund 9 tonn og Balsfjord 7. For dette fylke fordeler mengdene sig med tonn på skav og tonn på beit (ris). Anvendelsen av tang og tar e til for er i store deler av kystdistriktene av adskillig betydning, og av de heromhancllede hjelpefórstoffer eller surrogater, som de også kalles, er tang og tare det mest anvendte, idet den samlede mengde herav for Riket er opgitt til tonn, mens reinlav og reinmose bare når op i 8 og anvendt lov andrar til tonn. Det er på vestkysten av landet at innsamling og anvendelse av tang og tare finner sted. I Hordaland utmerker sig herredene Bremnes, Austrheim og Herdla med henholdsvis 0, 9 og 88 tonn. Innen Sogn og Fjordane har Kinn 5 tonn, Sulen, Askvoll 7 og Bremanger 90. I More fylke innsamles der lite tang og tare til för, mest i Nordmor, men heller ikke der i nogen mengde. Innen Sør-Trøndelag har Nord-Frøya 8 tonn, Sør-Frøya 8, Kvenvær 7 og Osen 0 tonn. Innen Nord-Trøndelag har Fosnes tonn, Gravvik 6, Otteroy 60 og Nærøy tonn. I Nord-Norge er innsamling av tang og tare til fór meget mer almindelig enn ellers i landet. Innen Nordland fylke er det således alene to herreder hvor der ingen sådan innsamling drives, og

49 40* i de fleste er den innsamlede mengde betydelig. øverst blandt fogderiene kommer Salten med 4 08 tonn, dernxst har Lofoten og Vesterålen 7, Søndre Helgeland 07 og Nordre Helgeland 86 tonn. Blandt herredene kommer Nordfold øverst med 80 tonn, dernest har Borge 68, Flakstad 477, Hadsel 470, Hamarøy 455, Bodin 4 og Sørfold 49 tonn. Innen Troms fylke har Tromsøysund 948 tonn, Karlsøy 97, Lyngen 74, Hillesøy 70, Balsfjord 686, Sørfjord 5 og Skjervøy 7 tonn. Blanclt Finmark fylkes herreder kommer Kistrand øverst med 86 tonn, dernwst har Talvik 5, Hammerfest 0, Kjelvik 70 og Måsøy 67 tonn. Anvendelsen av fiskeavf all som fôrstoff faller hovedsakelig innen de samme distrikter hvor tang og tare benyttes: Utenfor Nord-Norge har i det hele fiskeavfallets anvendelse som fór liten utbredelse. Nogen få herreder i de sydlige distrikter har noget større mengde, som Hjelme i Hordaland med 54 tonn, Nord-Frøya i Sør-Trøndelag 6 og Nærøy, Fosnes og Vikna i Namdalen henholdsvis 6, og 9 tonn. Innen Nordland fylke finner fiskeavfallet størst anvendelse i Lofoten og Vesterålen fogderi, hvor der i alt anvendes 8 tonn, dernæst har Salten 67, Søndre Helgeland 6 og Nordre Helgeland 97 tonn. Blandt herredene kommer Borge øverst med 97 tonn, dernant har Gimsøy 54, Buksnes og Hol 55, Hamarøy 48 og Dverberg 6 tonn Innen Troms fylke brukes fiskeavfall ennu mer, i forhold til kreaturenes antall omkring dobbelt så meget som i Nordland. Blandt herredene kommer Tromsoysund øverst med 408 tonn, dernoest Karlsøy 48, Hillesøy 6, Balsfjord 88, Salangen 76 og Ibestad 4 tonn. Forholdsvis mest fiskeavfall anvendes dog i Finmark; anvendelsen av dette fôrsurrogat tiltar altså eftersom man kommer nordover. Blandt herredene i dette fylke kommer Kistrand øverst med 88 tonn, derneest har Talvik 8, Kjelvik 0 og Måsøy 5 tonn. D. Forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. Resultatene av de ved jordbrukstellingen innhentede oplysninger om antallet av forskjellige maskiner, arbeidsvogner m. v. finnes inntatt i tabell. I 97 (optalt / 98) utgjorde antallet, sammenholdt med tilsvarende opgave for 907: I bygdene I byene I Riket I Riket Forøkelse Pct. Slå.maskiner ,64 Meiemaskiner ,69 Kombinerte slå- og meiernaskiner ,6 Radsåmaskiner ,7 Potetoptakere Hesteriver ,8 Arbeidsvogner, 4-hjuls, tospente ' y, enspente Arbeidskjerrer

50 4* Sammenlignet med tidligere år utgjorde antallet i Rikets bygder: Såmaskiner Slå- og meiemaskiner. Arbeidsvogner Arbeidskjerrer Anvendelsen av maskiner i landbrukets tjeneste liar tiltatt overordentlig i de siste decennier; i siste periode, , har forøkelsen vært særlig stor for alle slags av de omspurte maskiner. Det er vel den dyre og vanskelig tilgjengelige arbeidskraft i forbindelse med landbrukets større lønnsomhet og derav følgende bedrede økonomiske kår for landmennene som liar bevirket denne heldbringende forøkelse og forbedring av bedriftens tekniske hjelpemidler. Hvad den viktigste kategori slå og meiemaskiner angår, så har antallet av disse i perioden steget med 78 pct. mot 56 pct. i den næstsiste periode. Hvorledes dette forhold stiller sig for de enkelte landsdeler vil fremgå av nedenstående sammenstilling. Bygdene i de større landsdeler Antall sla- og meiemaskiner Forøkelse i pct Østlandet Oplandene Sørlandet , Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Rikets bygder Størst har den relative forøkelse vært i Nord-Norge, hvorefter følger Vestlandet og Sørlandet; sist kommer Østlandet. Det er de i sitt landbruk mer tilbakeliggende distrikter som nu kommer først i denne henseende, idet disse distrikter tidligere har stått relativt lavt. Fremskrittet har nådd dem senere, sammenlignet med hvad tilfelle har vært i de bedre jordbruksdistrikter. Omfatter kun radsårnaskiner, som imidlertid ganske visst utgjør den overveiende mengde.

51 4* Med hensyn til landbruksmaskinenes større eller mindre betydning for de enkelte distrikter vil denne best belyses ved sammenligning mellem antallet av forskjellige slags maskiner og innmarksarealet. Resultatene av en slik utregning finnes inntatt i tabell 5, hvor der såvel for samtlige jordbruk som særskilt for de forskjellige størrelseklasser av samme er angitt maskinenes antall pr. 000 mål innmark. Ifølge disse beregninger står av landsdelene Sørlandet øverst forsåvidt s å- og mei e- m askin er angår, med maskiner pr. 000 mål innmark, dernæst har Trøndelagen 9,6 Vestlandet 9,, Østlandet 9,, Oplandene 8,9 og Nord-Norge 5,. I dette forhold spiller inn at maskinene i distrikter med jevnt små bruk, som f. eks. Vestlandet, ikke utnyttes så godt som i distrikter med større bruk, hvor der jo faller større høstningsarealer pr. maskine. Hvad anvendelsen av såmaskiner angår står Oplandene og Østlandet betydelig over de øvrige landsdeler med henholdsvis,6 og, maskiner pr. 000 mål innmark. Dernæst har Sørlandet,, Trøndelagen, og Vestlandet 0,5. I Nord-Norge er anvendelse av såmaskiner hoist ubetydelig. Tabell 4 inneholder absolutte og tabell 5 relative opgaver over an tall et av maskiner ved bruk av forskjellig størrelse. Nedenfor anføres en opgave over maskinenes antall i forhold til brukenes antall og innmarkens størrelse for de særskilt skyldsatte jordbruk i Rikets bygder. Pr. 00 bruk Antall maskiner Slå- og meiemaskiner Såmaskiner Potetoptakere Hesteriver Pr. 000 mål innmark Slå- og meiemaskiner Såmaskiner Klasse ,7 0, 0,4,6 0, 9,8 0, 0,,6 4,5 0,9,5,4 0, 6,4 7,9 0,5 6,9 6,4, 0,8,, 07, 5,7 8,9 79,8,4,0 49,5 6, 6,7 07,4 9,6 4,0 9, 88,5 46,6 5,0 7,5,4 44, 0,6 58, 5,7 6,,6,0, 76, 78,8 5,0. 74,6 40,0 9,7 0,9 4,4,6 476,9 57,7 9, 84,6,6, Klasse - 4,6 9,6,8 4,6 9,5, Selvsagt er anvendelsen av slå- og meiemaskiner ubetydelig ved de minste bruk; først i klasse 6 (50-00 mål dyrket jord) har brukene gjennemsnittlig maskine pr. bruk. Pr. 000 mål innmark er antall slå- og meiemaskiner størst i klasse 5 og 6. Gjennemsnittlig for alle bruk under ett faller der noget mindre enn høstemaskine pr. bruk Av de øvrige slags maskiner er antallet adskillig mindre; hesteriver forefinnes i et antal av snaut 5 pr. 00 bruk, såmaskiner 9,6 og potetoptakere alene,75.

52 4* E. Havebruk. I likhet med hvad tilfelle var ved tellingene i 900 og 907 er der for 97 innhentet opgaver over arealet av kjøkkenhaver og frukthaver samt antall frukttrær; se herom tabell, rubrikk 7-9. De tre optellinger utviser følgende resultater for Riket: Kjøkkenhave, mål Frukthave Frukttrær, antall Som det vil ses er arealet av kjøkkenhaver steget betydelig fra 900 til 907, mens tallet for 97 viser nogen tilbakegang. Denne forminskelse opveies dog ved den betydelige økning av de arealer aker som anvendes til kjøkkenhavevekster. Det til kjøkkenhavevekster anvendte areal er i virkeligheten adskillig større i 97 enn i 907, som av hosfoiede sammenstilling vil ses. Gulerøtter ph aker Kål på aker Andre kjøkkenhavevekster på aker Mål Mål På de enkelte landsdeler fordeler havearealene og frukttrærne sig som følger: Landsdeler Haveareal Herav kjøkkenhave Frukttrær Mål Mål Mål Mål Antall Antall 4 Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Rikets bygder byer Riket

53 Bemerkelsesverdig er den sterke forøkelse av frukttrærnes antall på Østlandet. Når arealet av frukthave samtidig viser forminskelse beror vel dette på unøiaktighet i opgavene, den almindelige tendens til å opgi lavere ved siste telling. For øvrig hører disse arealopgaver til de minst sikre da samme areal samtidig ofte anvendes til andre kulturer, mellemkulturer, likesom frukttrær ofte dyrkes utenom havene; dette forekommer i ikke ringe grad på Vestlandet. Blandt fylkene utmerker Akershus sig ved sterk økning av fruktavlen; frukttrærnes antall er her steget fra til 6 000, og fylket er rykket frem fra nr. 4 til nr. i rekken av landets fylker i denne henseende; øverst kommer fremdeles Hordaland med frukttrær, altså ubetydelig mer enn Akershus. Til belysning av havebrukets relative betydning innen de forskjellige distrikter inneholder tabell 0 en beregning over haveareal og antall frukttrær pr. 000 innbyggere. Av bygdene fylkesvis kommer, hvad haveareal angår, Vestfold øverst med, mål, dernæst har Buskerud 99,, Hordaland 94, mål pr. 000 innbyggere. For frukttrærnes vedkommende kommer også Vestfold øverst med 40, hvorefter følger Vest-Agder med 080, Buskerud 99, Sogn og Fjordane 79 frukttrær pr. 000 innbyggere. Betrakter man havebruket i forhold til innmarkens størrelse (se herom tabell 5), viser det sig at der i Rikets bygder faller 8,8 mål have og 76 frukttrær på hvert 000 mål innmark. Høiest i denne henseende kommer av landsdelene Sørlandet med 7, mål have og 85 frukttrær, Vestlandet har,7 mål have og 6 frukttrær, Østlandet,9 og, Oplandene 5,9 og 74, mens Trøndelagen har,5 og 9 og Nord-Norge alene 0,4 mål have pr. 000 mål innmark. Om havearealenes og frukttrærnes fordeling på bruk av forskjellig størrelse bringer tabell oplysninger, hvorefter nedenfor gjengis tallene for Rikets bygder ledsaget av en beregning over hvor meget der faller på hvert bruk innen de enkelte klasser. Særskilt og ikke sæ skilt skyldsatte jordbruk og jordlotter Gjennernsnittlig på hvert bruk Kjøkkenhave Frukthave Frukttrær Kjøkkenhave Frukthave Frukt- ton- Mål Mål Antall Mål Mål Antall Klasse ,05 0,6, ,0 0,7 4,70 II ,0 0,7 4, ,0 0, 6, ,05 0, 8, ,09 0,5 9, ,5 0,9 6,07 ' ,7,5,96,, ,4,4, ,0,40 5,7,, ,56 5,87 70,8 0 66,96 8,50 9,46 Samtlige klasser ,05 0,8 6,64

54 45* -favebrukets relative betydning innen de enkelte størrelsegrupper vil best fremgå ved sammenligning med innmarksarealet. Sådan beregning finnes inntatt i tabell 5. Som av denne vil se er havearealets størrelse og frukttrærnes antall størst i forhold til innmarksarealet ved de minste bruk. Dette gjelder dog vesentlig klasse og ; for de øvrige klasser er forskjellen ikke meget fremtredende. Småbrukenes overlegenhet i denne henseende er forholdsvis størst for Østlandets og Sørlandets vedkommende, minst for Trøndelagens og Nord-Norges. Det fremgår herav at i distrikter hvor havebruket på grunn av ugunstige klimatiske forhold har de største vanskeligheter at bekjempe er det de større bruk som fortrinnsvis driver havebruk, mens dette ved de små bruk oftest er helt sløifet.

55 II. Fedrift. Antallet av kreaturer, fjærfe m. v. (Norges Off. Statistikk VI. 70, tabell og.) Efter tellingen januar 98 utgjorde det samlede t urer i det hele rike og særskilt i bygder og byer : antall krea- (Nombre des animaux domestiques) Riket Bygder Byer 08 Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Rein Samlet antall omsatt i,,beregnede kjyr" Omregningen av de forskjellige slags kreaturer til kjyr eller storfe er foregått efter det i vor statistikk tidligere anvendte forhold : storfe = / hest, 6 sauer eller gjeiter, svin og 4 rein. Til sammenligning med kreaturstyrken i det hele rike efter de tidligere i vårt land avholdte tellinger, som begynte med året 85, hitsettes nedenstående oversiktstabell. Ar Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Rein Beregnede kjyr 85 novbr desbr ,, 89 jan desbr , jan Ved denne sammenstilling må bemerkes at de eldste opgaver er for lave, og at fremgangen fra telling til telling for de eldste perioders vedkommende derfor ikke er så stor som tallene viser: Se herom Jordbrukstellingen 907, hefte, side 67 flg.

56 47* Sammenholdes kreaturantallet således som det var ved hver tellings a v li old el s e, fremkommer mellem disse tidspunkter for de forskjellige slags kreaturer og for den samlede kreaturstyrke følgende i procenter utregnede ti lvekst (+) eller forminskelse (-;--): Hester Storfe Sauer Gjei ter Svin Rein Beregnede kjyr PcL Pet. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct ( /) ,7 + 4,6 +,5 +,5 + -I-- 0, ,6 + 8, + 5, ± 5,9 9,5 0,8 5, ,6 -, +,8-6, ,8 + 6,6 ±,, , ± 6, +,7.-- 6,6 + 9 ± :-, ±5 + 4,8 + 5,5 Antallet av hester og storfe er altså steget i siste tellingsperiode, mens antallet av småfe og svin er avtatt, det samme er tilfelle med rein. Den samlede kreaturstyrke omsatt i beregnede kjyr er steget med 5.5 pct. Når opgjøret for denne periode stiller sig så vidt gunstig, til tross for at den omfatter år av verdenskrigen med dens forstyrrende innflydelse ph de økonomiske forhold, så er grunnen hertil at jordbruket her i landet hadde sin verste påkjenning først efter tellingen jan. 98. Vi skal i det følgende nærmere betrakte endringene i,kreaturstyrken under krisetiden, inntil nevnte tidspunkt. En sammenligning med rasjoneringstellingen av 0 juni 98 synes å vise at kreaturstyrken i iste halvår 98 er gått endel tilbake. Stigningsprocenten er visstnok noget for høi. Opgavene pr. / 907 er nemlig ikke direkte tellingsopgaver, men beregnet ved å forminske tallene pr. 0/9 907 med det sannsynlige antall som slaktes innen /, på grunnlag av særskilt innhentede opgaver. Herved kommer der i opgaven pr. / 907 til at mangle endel dyr født imellem de to tidspunkter. Antall kreaturer av de forskjellige slags i forhold til samtlige kreaturer stiller sig ved de forskjellige tellinger således: Av hvert 00 0 kreaturer var: 85, 0/ 845, / 855, / 865, / 875, / 89, / 900, / 907, / 98, / ' Stkr. Stkr..Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Hester. Storfe. Sauer. Gjeiter. Svin , 47, 48,7 46,7 46, 50,8 69, 66, 8, , 00,8 99,6 98, 0, 9, 79,8 99,0 46, 50,7 56,6 50,4 5,8 54,, 477,5 99, 84,9 69, 90,0 0,9,6 9, 98,5 9,8 85,8 86,5 7, ,9,6 5,7 0, 0,8 40,8 66, 6,5 49,9 000,0 000,0 000,0 000,0 000,0 000,0 000,0 000,0 000,0

57 48* Den relative mengde av hester og storfe bar som det vil ses vært i stigende fra 875, likeså svin fra 875 til 900, mens tallene for sauer og gjeiter har været fallende. Hvordan dette forhold stiller sig for fylker og fogderier efter siste telling vil fremgå av tabell i nærværende hefte. Legger man opgavene pr. 0 september 907 og 0 september 97, som begge er virkelige tellingsopgaver, til grunn, stiller sammenligningt n mellem den absolutte kreaturstyrke sig således (tallene for 94, 95 og 96 er fra de på representative optellinger grunnede beregninger) : Antall kreaturer i Rikets bygder pr. 0 september. Ar Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Beregnede kjyr Stigningen fra 907 til 97 utgjorde for: Hester stykker eller 8,6 0/o. Storfe stykker eller 5, 0/o, mens tilbakegangen utgjorde for: Sauer stykker eller 6,7 0/0. Gjeiter 57 6 il 9 0/o. Svin 69 44,5 0/0. Tilsammen for samtlige kreaturer omsatt i beregnede kjyr utgjorde stigningen stykker eller 4 0/o. Hesteholdet viser uavbrutt stigning, tilveksten synes at ha vært sterkest i slutningen av tiårsperioden. Antall storfe viser nogen stigning fra 907 til 94, men nogen nedgang de to følgende år, for så i 97 å stige til samme hoide som i 94. Antall sauer gikk ned 4,6 pct. fra 907 til 94, holdt sig omtrent uforandret 94 95, gikk igjen ned,65 pct. i 95 6 og viser en ubetydelig stigning i periodens siste år. Antall gjeiter gikk tilbake nasten 0 pct. i årene , 'steg,5 pct. det følgende år, for så igjen å synke 4, pct. i 95-96, hvorimot året viser en mindre stigning. Antall svin gikk ned hele 5,8 pct. i årene og 8,6 pct. det følgende år hvorimot de to næste år opviser nogen stigning, nemlig henholdsvis 6, og 7,6 pct. Tallene for 907 stemmer ikke ganske med de tidligere offentliggjorte opgaver da kreaturholdet for Årstad herred, som fra juli 95 er innlemmet i Bergen, her er fratrukket.

58 49* Antall kreaturer av de forskjellige slags i forhold til samtlige kreaturer stiller sig innen siste tellingsperiode, , p r. 0 s e p tember således for Rikets bygder: ,45 Hester 50,50 58,46 60,6 6, 64,79 Storfe 5, 4,4 67,4 6,0 68,0 68,05 Sauer 48,49 4,06 45, 40,96 4,8 44,58 Gjeiter. 9,0 86,6 75,89 77,89 75,65 76,4 Svin 94,65 00,48 7,0 67,59 7,75 76,7 000,00 000,00 000,00 000,00 000,00 000,00 Det relative antall hester har altså weft stigende siden 907. Det samme er tilfelle for storfeets vedkommende fra og De øvrige dyreslag står relativt dårligere enn i 907. Man skal derneest meddele nogen opgaver til belysning av kreaturstyrkens forandringer i de enkelte distrikter. Ved å betrakte kreaturstyrkens forandringer distriktsvis mellem de forskjellige tellinger vil man snart bli optnerksom ph betydelige divergenser. Nedenfor meddeles en oversikt over kreaturholdet i de større landsdeler pr. 0 september 907, 94 og 97. Antall kreaturer pr. 0 september. Bygdene landsdelsvis. Hester Storfe Sauer Gjei ter Svin Beregnede kjyr Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Rikets bygder *

59 50* Forøkelsen i kreaturstyrken mellem optellingene i 907 og 97 er størst for Oplandenes vedkommende, hvor den utgjør 0, pct., efter antall beregnede kjyr, dernoest har Østlandet 9,5, Sørlandet,8, Trøndelagen,6 og Vestlandet,6 pct. forøkelse, mens kreaturstyrken i Nord-Norge er gatt ned med 7, pct. Under ett for Rikets bygder er der en forøkelse av 4, pct. Det vil være av interesse a betrakte dette forhold for en lengere rekke `air, da herigjennem vil fås viktige oplysninger til bedømmelse av de enkelte landsdelers økonomiske forhold. Til en sådan oversikt ma man benytte tellingsopgavene pr. januar 98 da disse best passer sammen med de eldre tellingsopgaver, som også grunner sig på tellinger avholdt til samme årstid. Nedenfor meddeles en oversikt over det samlede kreaturhold i de større landsdeler for tellingene med angivelse av den procentvise forandring i de forskjellige perioder. Tellingene 845 og 855 er dog undtatt. Antall beregned e kjyr (rein ikke medregnet). Nombre des bestiaux, calculés pour Pespéce bovine (rennes non comprises). Bygdene landsdelsvis , / 98, / Østlandet. Oplandene. Sørlandet. Vestlandet.. Trøndelagen. Nord-Norge Rikets bygder Den herav beregnede procentvise tilvekst eller forminskelse i de enkelte tellingsperioder utgjør: Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Østlandet.. Oplandene. Sørlandet.. Vestlandet. Trøndelagen Nord-Norge + 49, + 6,7 -- 4,5 4, -I- 0,7 --,7 -- 5,4 4--,0 + 4,0-4--, + 66, + 7,6 +, ,8 7, ,8 ± 0, +,8 5,0 + 5, +, -- 05, + 0, + 4,4 + 9, + 54,8 +- 4, , +,8 5, + 0,9 + 4, + 4, 9,7 + 0,7 + 5,6 5,6 -H 4,9 + 6, ,9 + 7, Rikets bygder + 47, + 4,6,6 4, + 4,5 + 6,4 + 57,8 Blandt de større landsdeler utmerker sig først og fremst Østlandet, hvor kreaturstyrken er mer enn fordoblet. Østlandet utmerker sig enn videre ved sin jevne vekst ; det har for hver periode + å opvise, mens alle de øvrige landsdeler for en eller flere perioder viser nedgang. Nærmest Østlandet følger Nord-Norge med 7, pct. tilvekst og Oplanclene og Trøndelagen med 54,8 og 5,6 pct.

60 5* Dårligst er tilveksten for Sørlandet med alene,8 pct. Imidlertid synes der inntrådt en vending til det bedre for denne landsdel i perioden , som viser en fremgang som omtrent svarer til den gjennemsnittlige for Riket, mens der tidligere helt fra 875 til 907 har vært tilbakegang. De enkelte landsdelers andel av Rikets samlede kreaturhold ifølge de forskjellige tellinger vil fremgå av nedenstående beregning over de en k elte lan dsd el ers procentvise andel av bygdenes samlede kreaturstyrke (i beregnede kjyr rein) ,0 Østlandet.. 7, 7,5 8,8 0,6 0,7,0 Oplandene. 8,6 8, 7,7 6,9 7,7 7,7 8, Sørlandet..,0 9,8 9,6 9, 9, 8,6 8,6 Vestlandet. 4,9 5,8 4,,9,7,9,5 Trøndelagen 0,0 9,5, 9,7 8,6 9,7 9,5 Nord-Norge 8,5 9,6 9,9,5 0, 0,4 9, Rikets bygder 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Fremtredende er den sterke fremgang i Østlandets relative kreaturstyrke, fra 7 pct. av Rikets i 85 til pct. i 98. Foruten Østlandet er det alene Nord-Norge som opviser sådan fremgang selv for Oplandene, der star forholdsvis bra, er der litt nedgang. Sørlandets relative kreaturstyrke er gått ned fra i 85 til 8,6 pct. i 98. De enkelte distrikters procentvise andel av Rikets samlede kreaturstyrke januar 98. (Total des best/aux, proportionnellement répartis par districts I janvier 98) Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Upland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finmark Hester Storfe Sauer Ojei ter Svin Rein Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. 7, 6,0 0,50 0,06 5,8 9,0 6,8,6 0, 0,90 9,09 8,78 5,96 5,40,9 9,48 9,44 5, 4,5,4,6 5,95 5,4,89,77 4,7 5,0 4,7 0,40 0,06 4,7,76,7,0,4 5,4,76,06,54 0,60,55,0,4,9,70 0,88 0,87 7,07 6,0 5,64 4,4 4, 4,90 7,4 5,8 8,98 5,46 0,6 5,6 7,7,0,86 6,06,59 5,80 7,44 0, 7,6 5,54 0, 6,8 6,6 6,66 5,9 6,4,45 5,65 5,5 4,7 7,0 8,04 0,6 4, 5,89 7,56 8,68, 4,6,55,9,60 5, 0,6 0,99 0,4 0,7,59,48 0,0 87,99 96,8 Rikets bygder 99,65 99,84 99,5596,48 00,00 byer,8 0,5 0,6 0,45,5 Riket 00,00loop loo,bo loop 00,00 loop

61 5* Sammenligner man på tabellen den relative bestand av hester og storfe, viser det sig at der holdes forholdsvis mange h ester i fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Rogaland og Nord-Trøndelag; også Hedmark, Upland og Telemark har noget større procenttall for hester enn for storfe, mens det motsatte er tilfelle med de øvrige fylker. Det er i det hele landets beste jordbruksdistrikter som utmerker sig ved et forholdsvis stort hestehold. Mest utpreget er forholdene i denne henseende for fylker med utelukkende flatbygder, således i fylkene omkring Kristianiafjorden, mens f. eks. i Oplandsfylkene og Buskerud, hvor der ved siden av flatbygder forekommer distrikter med fjellbygdenes preg, forholdene vil utjevnes, idet de sistnevnte distrikter har et relativt stort fehold, altså motsatt hvad tilfelle er med flatbygdene. For øvrig er tallene for hester og storfe mindre varierende enn for de øvrige kreaturslags. Antallet av sauer er størst i de tre vestlandsfylker og Møre, som tilsamm en har 54,05 pct. av landets saubestand, dernast liar Nordland 7,56 pct. Ennu mer varierende er antallet av gjeite r. Øverst kommer Sogn og Fjordane med,86 pct. og Upland med 4,5 pct. Antallet av svin er forholdsvis størst i Hed mark, Upland og Akershus fylke, som tilsammen har 6,4 pct. av den samlede bestand. Henimot 9/io av reinbestanden faller på Finmark fylke, dernæst har Nordland 4,6 pct. Man skal dernæst gå over til å omhandle de enkelte kreaturslags hver for sig. Hester. Perioden har vært en utpreget opgangstid for hesteavlen. Årsakene hertil kan være flere. Forst og fremst har den sterke stigning i prisene på hester opforciret til øket hesteopdrett. Allerede i perioden steg prisen på hester med 50 pct. Efter verdenskrigens utbrudd blev konjunkturene i denne henseende enn bedre. Prisene på hester steg fra med 9 pct., likesom avsetningen bedredes gjennem en ikke ubetydelig eksport av hester. I krigens senere del steg hesteprisene overordentlig, hvilket for øvrig var tilfelle med de øvrige husdyrslags og med prisnivået i sin almindelighet. Prisen på arbeidshester steg fra 700 kr. i 95 til 68 i 97 og 050 i 98, en stigning av 9 pct. fra 95 til 98. Den voldsomme stigning i prisene er dog ikke nogen fyldestgjørende grunn for hesteholdets sterke stigning gjennem disse år; der må selvsagt ha inntrådt et øket* behov for hester, hvilket jo også er en av de viktigste betingelser for prisstigningen. Det stigende behov er årsaken, prisstigningen virkningen. Det økede behov skyldes vesentlig den stadig stigende avvirkning i skogene, i nogen grad også øket behov for trekkraft i landbruket, særlig efterat akerarealet er blitt utvidet. For øvrig har nok også den almindelige økonomiske tilstand nogen innflydelse ph størrelsen av hesteholdet. I de såkalte gode tider øker hesteholdet, idet antallet i forhold til behovet blir litt stone; det er som et tegn på voksende økonomisk evne. Procentvis har antallet av hester øket mest på Vestlandet, hvor det fra er øket med 0,6 pct., dernæst kommer Østlandet med 7,, Oplandene,4, Sørlandet,, Trøndelagen og Nord-Norge 4, pct.; for Rikets bygder under ett,7 pct.

62 54' Stigningen i hesteantallet har altså, når Nord-Norge undtas, vært nokså jevn i de forskjellige landsdeler. Også fylkestallene viser det samme forhold. Forst blancit fylkene kommer Rogaland med 7, pct. forøkelse av hesteantallet, dernaost liar Vest-Agder 4,0, Ruskerud,9 og Vestfold 8,6 pct. Hvad a Id ersf ord el i n gen angår stiller forholdet sig for Rikets bygder som følger: Antall hester Absolutte tall : nder år d år år I år I- 58 -I iver 6 år Tilsammen I elative tall (pct.):.nder hr.. 5,86 7,06 6,8 8,4 8, + 4, + 0, ,54 -år.... 0,68,69,,64,86 +,40 +, + 60,4 --5år....,,76,87,,86 4-7,5 +,8 -I- 0,5 5-6 år... 54,5 50, 49,5 48,5 46,70 --,90 -I-,8 + 6,7 ver 6 år.. 5,90 7,8 6,45 7,7 8,5 +,04 + 7,7 4-4,8 Tilsammen 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 +,9 + 0,9 +,56 Som det vil ses er det antallet av unghester som er steget sterkest. I 907 utgjorde antallet av hester under år 6,54 pct. av samtlige, i 94 var det steget til 9,75 og i 97 til,9 pct. Det absolutte antall unghester steg i perioden fra til , hvilket utgjør henimot halvparten av hesteantallets samlede forøkelse. Det relative antall unghester er nu meget stort, større enn ved nogen tidligere telling hvorfra opgaver haves; nærmest kommer året 875 med,60 og 900 med,67 pct. unghester, mens den mellemliggende telling - for opviste alene,9 pct. Opdrettets størrelse har således vært meget varierende. Hvad de øvrige aldersklasser angår utviser klassene -5 år og 5-6 år en ubetydelig absolutt stigning i antall, Men en relativ tilbakegang. Den første klasse utgjorde i 907, pct. av samtlige hester, men i 97,86; den siste er gått ennu sterkere tilbake, nemlig fra 54,5 til 46,70 pct. Derimot er antallet av eldre hester øket ikke ubetydelig både absolutt og relativt.

63 ze Aldersgruppenes relative styrke innen de enkelte landsdeler vil fremgå av nedenstående tabell : Aldersgrupper og år Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Tirøndeagen Nord-Norge Rikets bygder. 907,78 6,86,8 Q _, 99 6,7,6 5,86 Under år.94 4,6 7,68,55,00 8, 4,05 7,06 / 97 7,8 8,6 4,9,9 8,94 4,78 8, 907 7,0,07 6,8,78 4, 8,47 0,68 - år {94 8,86,44 9,7 6,56 6,50 0,45, ,7 5,0 9,6 8,40 6,86 9,5., ,79,9,7 5,4 5,6,9, - 5 år / 94 08, 99, 5, 598, 56, 9,88, ,4,6,40 5,68 5,74 0,46, ,75 5,5 65,6 ' 50, 48,07 50,6 54, år i 94 55,89 48,05 58,50 4,44 46, 5,.50, 97 50,8 46,96 54,69 9,85 4,59 45,76 46, ,48 6,0 4,6 0,68 *5,7,5 5,90 Over 6 år / 94 0,46 7,84 7,06,0,8 4,9 7,8 97 0,7 6,78 0,6,78 4,87 9,65 8,5 Samtlige hester ,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 Av tabellen vil fremgå at opdrett av hester drives i nokså ulike grad i de forskjellige landsdeler. Vestlandet, Trøndelagen og Oplandene har det største opdrett ; her utgjorde procentantallet av unghester (hester under år) i 97 henholdsvis 0,69, 5,80 og,64. For Østlandet, Sørlandet og Nord-Norge utgjorde de tilsvarende procenter henholdsvis 8,0,,75 og 4,. Fra 907 til 97 er opdrettet øket i alle landsdeler, forholdsvis mest på Østlandet, minst i Nord-Norge. Det relative antall unghester steg for Østlandet fra 0,98 til 8,0 pct., Oplandene 8,9 -,64, Sørlandet 9, -,75, Vestlandet,77-0,69, Trøndelagen 0,94-5,80, Nord-Norge,09-4, og under ett for Rikets bygder 6,54 -,9 pct. Flere distrikter som tidligere har stått tilbake i hesteopdrett er nu kommet godt med. Således er for Buskerud fylke antallet av føll øket fra 7 i 907 til 97 i 97, altså næsten tredoblet. For Vestfold fra 05 til 75, for Østfold, Akershus, Telemark, Vest-Agder og Sør-Trøndelag er antallet av føll omtrent fordoblet ; for Aust-Agder med sitt ganske ubetydelige opdrett er det endog firdoblet.

64 55* Hesteantallets fordeling på hingster, vallaker og hopper stiller sig, hvad de voksne hester angår, for Rikets bygder som følger: Hingster Vallaker Hopper Tilsammen Absolutte tall: Relative tall : ,45,87, ,9 47, 46, ,6 5,00 5, ,00 00,00 00,00 Det relative antall hingster er gått ned helt siden 890, da de første opgaver forelå ; procentantallet utgjorde nemlig ved tellingen 890, 900, 907 og 97 henholdsvis 4,,,76,45 og,8. Grunnen til denne foreteelse er formentlig de bestrebelser som i lengere tid liar gjort sig gjeldende i retning av kun å benytte første klasses avlsdyr. Det relative antall hopper er steget, hvilket gjerne vil være tilfelle når hesteavlen er stigende. Storfe. Antallet av storfe avtok i siste fjerdedel av forrige århundrede med ca Fra omkring århundredskiftet gjorde en motsatt bevegelse sig gjeldende; i perioden steg således antallet med ca eller 8, pct. og fra yderligere med ca eller 5,9 pct. Den ved verdenskrigens utbrudd inntrådte krise bevirker så at stigningen avløses av nogen nedgang i besetningenes størrelse. Forminskelsen utgjorde i ca eller,5 pct. og det følgende år ca. 00 eller 0, pct. Aret opviser derimot nogen forøkelse, ca eller,7 pct., alt regnet efter besetningenes størrelse pr. 0 september. Pr. januar 98 var besetningene 5,7 pct. større enn pr. desbr Forandringen i storfebesetningenes størrelse og sammensetning vil nærmere fremgå av nedenstående tabell for Rikets bygder Absolutte tall: Under år ± år Over år = Derav okser kjyr *: Samlet antall Relative tall (pct) : Under år. 7,97 6,57 6, 9,48 7,04 -+-,9 +,6 + 0,6 - år... 4,,7,0,9 5,67 -:-. 5,90 +,56+ 6,8 Over år.. 67,80 70,7 70,57 68, 67,9 + 9,8-7- 4,58 -I- 4,79 Derav okser.,5,6,,0,07+ 5,7±-,8±- 6,79 kjyr. 66,45 69,09 69,4 66,9 66,57 + 4,49.i--,8 + 5,79 Tisammen 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 + 5,9 + 0,8 + 5,59

65 56* I opgaven for 97 er under klassen kjyr over år også medregnet de forholdsvis få kjyr som ikke hadde fylt år. Tellingen i 94 viste en betydelig stigning i antall voksne dyr, sammenlignet med 907, mens antall ungfe var gått både absolutt og relativt ned. 907 var der av det samlede antall storfe,0 pct. ungfe og 67,80 pct. voksne dyr mot i 94 henholdsvis 9,9 og 70,7 pct. Under krisetidens første år skjedde der ikke større forandringer i dette forhold, idet form inskelsen omfattet begge kategorier, ungdyrene med ca , de voksne med henimot 9 800; procenten for ungdyr steg ubetydelig og avtok tilsvarende for de voksne dyr. Ganske anderledes stiller forholdet sig for det følgende år, Antall voksne dyr gik vedblivende ned, endog adskillig sterkere, både absolutt og relativt, enn i Denne betydelige tilbakegang opveies dog, nummerisk sett, neesten helt ved en sterk stigning i ungfeets antall. Økningen omfatter dog alene klassen under år", mens klassen - år" avtok betydelig. Tillegget har således vært usedvanlig stort i Aret presenterer sig, hvad tillegget angår, som et normalt hr. Som en folge av det store tillegg året før er klassen - år særlig tallrik. Det absolutte antall av voksne dyr er steget ubetydelig; relativt er der nedgang. I det hele viser krisetiden en uavbrutt, om enn svak nedgang i det relative antall voksne dyr og tilsvarende økning i ungdyrenes antall. Også hvad det absolutte antall angår er der tilbakegang fra 94 for de voksne dyr, om enn det siste hr viser nogen stigning. Hvad de enkelte distrikter angår utviser for perioden Opland fylke den sterkeste stigning i kreaturholdet med,6 pct., clernzest har Hedmark,8, Østfold,7, Akershus 0,70, Nord-Trøndelag 9,49, Sør-Trøndelag 8,94 og Buskerud 8,70 pct., mens Nord-Norge viser nedgang. Det var i det hele de beste jordbruksdistrikter som for denne periode opviste den største stigning i kreaturantall. Regnet landsdelsvis utgjorde stigningen i kreaturholdet for Østlandet 8,9, Oplandene,5, Sørlandet 4,9, Vestlandet,6 og Trøndelagen 6,7 pct., mens nedgangen for Nord-Norge utgjorde 6,6 pct. Sauer. Sauavlen har gått tilbake helt fra 865 til 94. Under krisetiden er saubesetningene i det hele ikke blitt meget redusert, et par år viser endog en smule forøkelse; alene året opviser nogen nedgang. Fra utgjør nedgangen i antall,4 pct. Forandringene i saubesetningenes størrelse og sammensetn ing vil nærmere fremgå av nedenstående tabell for Rikets bygder Absolutte tall : Under år Over år. Tilsam men Relative tall (pct.): Under år Over år , 60,67 9,5 60,48 40,07 59,9 9,9 60, ,5 6, ,4 4, ,88 + 0,79 -i ,8 --I- 5,69 Tilsammen 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 4,6 -i--,4 6,9

66 57, Som det vil ses er i perioden antallet av sauer under år avtatt sterkere enn klassen over år. Hvad sanholdets endringer i de enkelte distrikter angår viser der sig store divergenser. Østlandet, Oplandene og Sørlandet viser stigning i sauantallet mellem 907 og 97, nemlig henholdsvis 8,4, 8,7 og 4,0 pct. Alene Telemark opviser blandt disse landsdelers fylker nogen nedgang. For alle de øvrige fylker i Riket er der nedgang i sauholdet. I det hele tatt er det slik at i de distrikter hvor sauholdet inntar en beskjeden plass, der har det i perioden vært økende, mens det i distrikter med stort sauhold har vært avtagende. Størst har den relative forøkelse av sauholdet vært i Østfold, hvor det fra 907 til 97 økte med 7 pct., dernæst Akershus med 6,, Hedmark 4,8, Aust- Agder 7,0, Upland,9 og Vestfold 0,5 pct. Størst har nedgangen vært i Nordland med,8, dernxst i Nord-Trøndelag med 8,5, Troms 7,4, Finmark 4,5, Hordaland 0, og Møre 9,5 pct. Gjeiter. Gjeitholdet, som har vært synkende helt fra 875 til 900, økte i perioden med,8 pct. Perioden derimot utviste igjen en betydelig nedgang, nemlig ca eller 0 pct. Under krisetiden har gjeitholdet ikke undergått nevneverdige forandringer, med en smule opgang eller nedgang fra år til annet var gjeiteholdet en ubetydelighet større i 97 enn i 94. Endringene i gjeitbestan dens størrelse og sammensetning vil nærmere fremgå av nedenstående tabell for Rikets bygder : Absolutte tall : Under år... Over år : Tilsammen Relative tall (pct.): Under år... Over år....,56 67,44 9,6 70,7 8,90 7,0 7,5 7,47,0 + 7, -- 5,77 +,9 68,90 + 6,47 +, + 7,58 Tilsammen 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 + 9,94 + 0,78 + 9, Klassen over ar har vært stigende i relativt antall fra 907 til 96, men gått ned det følgende år. Blandt fylkene er det bare to som utmerker sig ved noget større gjeithold, nemlig Sogn og Fjordane samt Upland. Av disse opviser for perioden Upland en nedgang i antallet på hele 6,7 pct., Sogn og Fjordane 7,8, Møre og Hordaland, som også har forholdsvis stort gjeithold, opviser en ikke ubetydelig nedgang, nemlig Møre 9,7 og Hordaland 0,7 pct. Av de øvrige distrikter kan nevnes Buskerud fylke med

67 44,5 pct. nedgang. Forøkelse i gjeitholdet utviser alene Nord-Norge. Beregnet landsdelsvis har nedgangen i gjeitantallet fra 907 til 97 utgjort for Østlandet 4,, Oplandene,, Sørlandet 5,, Vestlandet 9, og Trøndelagen, pct., mens der for Nord-Norge er en forøkelse av 7, pct. Svin. Antallet av svin gikk i perioden ned med stykker eller 5,8 pct. for Rikets bygder; det følgende år gikk det yderligere ned ca stykker. Tellingen i 95 betegner minimum for svineholdet i de senere år, de to følgende år er der nogen stigning, således at antallet pr. 0 september 97 er 4, pct. høiere enn for 95, men,5 pct. lavere enn for 907. Hvad de enkelte landsdeler angår viser Nord-Norge den største relative tilbakegang for perioden med 58, pct. For Sørlandet, Vestlandet og Trøndelagen var tilbakegangen henholdsvis 7,8, 6,9 og 5,0 pct. Best står Oplandene med 5, og Østlandet med 0, pct. nedgang. Gjennemgående har svineholdet i perioden holdt sig best vedlike i de beste jordbruksdistrikter, de der i det hele tatt har de beste betingelser for anne bedrift. Der finnes dog bemerkelsesverdige undtagelser fra denne regel. Således var på Vestlandet tilbakegangen størst i Rogaland med 44,8 pct., mens den i Hordaland var 4,8 og i Sogn og Fjordane,4 pct. For Trøndelagen var tilbakegangen omtrent like stor for hvert av de tre fylker, nemlig ca. 5 pct. Minst var den relative tilbakegang for Opland fylke, nemlig,4 pct., dernæst Buskerud med 4,8, Akershus 4,9, Hedmark 7,0, Vestfold 8,5 og Telemark 9,7. Østfold skiller sig ut fra de omliggende distrikter ved en større tilbakegang, nemlig,7 pct. R e i n. Opgavene over antallet av rein har altid hørt til de minst sikre, og særlig tør man anta at antallet i de fleste tilfelle har vært angitt for lavt. Da de ved denne telling innkomne opgaver over reinbestanden for mange distrikter viste sig å. være mistenkelig lave, blev der gjort en fornyet henvendelse til distriktene med anmodning om å foreta supplerende undersøkelser og optellinger for i tilfelle å få beriktiget opgavene. Dette ledet til at antallet for mange bygder blev adskillig forhoiet, idet der ved første optelling ikke var innkommet opgaver for det fulle antall. De således supplerte og beriktigede opgaver utviser tilsammen for Riket et reinantall av pr. januar 98 mot 47 pr. desember 907, en nedgang på 6,6 pct. Regnet efter bestandens størrelse pr. 0 september 907 og 97 utgjør nedgangen 4 pct. Der er nedgang for alle fylker som har nevneverdig reindrift, forholdsvis minst nedgan-g for Finmark, hvor jo den langt overveiende del av landets reinbestand finnes. Rimeligvis er tellingens opgaver over reinantallet fremdeles for lave. Reininspektør Nissen har anstillet endel undersøkelser som gjør det sannsynlig at antallet av rein pr. januar 98 bør forhøies med ca , derav for Nord-Trøndelag, for Nordland, 000 for Aust-Agder og 500 for Sør-Trøndelag.

68 Kaniner, fjærfe og bikuber. Telling av fjærfe og bikuber avholdtes første gang i 890, kaniner er tellet fra 907. Efterfølgende sammenstilling viser de fire tellingers resultater for det hele rike. Kaniner Høns Ender Gjess Kalkuner Bikuber Tallene for 907 gjelder 0 september, mens de øvrige opgaver angir antallet omkring årsskiftet. Regnet efter bestandens størrelse pr. I januar 98 er antallet av høns omtrent det samme som ved århundredets begynnelse, mens ender er gått ned til halvparten ; gjess og kalkuner utviser også en ikke ubetydelig nedgang. Antall bikuber har derimot holdt sig uten nevneverdige forandringer. Pr. 0 september 907 og 97 stiller forholdet sig sådan for Rikets bygder: Forøkelse eller forminskelse i pct. Kaniner ,7 Høns ,8 Ender i-,6 Gjess ,5 Kalkuner ,7 Antallet av kaniner, høns, gjess og kalkuner er altså øket ikke ubetydelig i siste tellingsperiode, mens endene viser nogen nedgang. Antall høns er for perioden steget i samtlige fylker, når undtas Finmark (se hefte tabell ). Størst har stigningen vært for Oplandene, hvor bestanden er øket med 64, pct., dernant har Trøndelagen 57,, Østlandet 6,5 og Sørlandet 5,7 pct. Vestlandet står dårligst i denne henseende med 9,6 pct. økning. Visstnok har Hordaland og ennu mer Sogn og Fjordane øket sitt hønsehold, men i Rogaland med sitt overordentlig store hønsehold er der omtrent ingen stigning. Fremdeles har dog Rogaland det største antall høns blandt landets fylker, med 5 78, dernæst har Østfold Antall ender er gått sterkest tilbake i den landsdel som i denne henseende veier mest, nemlig østlandet; her utgjør nedgangen hele 4 pct. Også Oplandene utviser en betraktelig nedgang, nemlig 8,5 pct. For de øvrige landsdeler er der forøkelse, Vestlandet 5,7, Trøndelagen 7,9, Nord-Norge 6,8 og Sørlandet,8 pct. Antall gjess er procentvis øket mest i Sørlandet og Trøndelagen, men bestanden i disse distrikter er selv efter forøkelsen ikke tallrik. De to tredjedeler av gjessenes antall faller på Østlandet, og adskillig over halvparten av dette antall faller på det ene fylke Østfold, som har over tredjeparten av bygdenes samlede antall gjess.

69 604' Hvad ka I kun holdet angår spiller Østlandet den samme dominerende rolle, idet bestanden her utgjør henimot / av bygdenes samlede bestand. Relativt er bestanden øket mest på Oplandene og Sørlandet. Hvad k a n in hold angår spiller Østlandet en ennu mer dominerende rolle. / av kaninbestanden i Rikets bygder tilhørte i 97 denne landsdel, som da også kan opvise den største stigning i perioden nemlig 44, pct., dernæst har Sørlandet 7,, Trøndelagen 7,5, Vestlandet 59,4 og Oplandene 9, pct. stigning, mens Nord-Norge er gått tilbake med 55,7 pct. B i røkten er gått noget frem i Hedmark, Upland, Buskerud, Telemark, Rogaland og Hordaland fylker, litt tilbake i Østfold, Akershus, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. For de øvrige fylker er birøkten ikke av nevneverdig betydning. Nedenfor anføres de enkelte distrikters procentandel av det samlede antall kaniner, fjærfe og bikuber i Riket pr. januar 98. Landsdeler Kaniner Fjærfe Bikuber Pct. Pct. Pct. Bygdene fylkesvis 5,8 Østfold 0,75 9,9 Akershus 6,59 0,0,86 Hedmark 4,87 7,5 5,08 Upland 4,55 6,,54 Buskerud 6,97 4,77 7,4 Vestfold 6, 7,04 0,96 Telemark,69,70, Aust-Agder 4,6,8 7,8 Vest-Agder,74,0 4, Rogaland,,,58 Hordaland 0,8 4,9,06 Sogn og Fjordane 0,4,09 0,08 More 0,8 4,96 0,05 Sør-Trøndelag,5 5,67 0,7 Nord-Trøndelag,4 7,5 0,09 Nordland 0,4 4, 0,0 Troms 0,0 0,95 Finmark 0,06 0,07 8,6 Rikets bygder 96,7 97,75 byer 6,74,8,5 Riket 00,00 00,00 00,00 Kaninhold finner hovedsakelig sted på Østlandet; denne landsdel har over 60 pct. av den samlede bestand når byene medregnes. Fjærfeet er mer likelig fordelt. Østlandet når dog også i denne henseende op til 4 pct. Birøkten er sterkt stedbundet; alene de to fylker Østfold og Akershus har 4 pct., mens Østlandet med byer når op til vel 6 pct. av det samlede antall kuber; dernæst har Sørlandet ca. 4 pct.

70 6* Kreaturhold m. v. i forhold til innbyggerantall. I tabell 5 finnes indtatt forskjellige beregninger over forholdet mellem kreaturhold og innbyggerantall, idet resultatet av jordbrukstellingen januar 98 er sammenholdt med folketellingen for samme tidspunkt. Efter samtlige tellinger fra år 85 av stod heromhandlede forhold for det hele rike således: Antall kreaturer pr. 000 innbyggere. År Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Rein Beregnede kjyr Sammenholdt med folketallet står den samlede kreaturstyrke efter en til år 855 opgående, men senere nedgående bevegelse ved utgangen av 97 på et betydelig lavere standpunkt enn i 85_ Det må i denne forbindelse erindres at husdyrbrukets fremgang i nyere tid mer har gitt sig utslag i en forbedring av rasene og individene enn i en forøkelse av antallet, en kvalitetsforbedring, i den hensikt å fremskaffe større og mer ydedyktige dyr. Der er således f. eks. ingen tvil om at hvad den viktigste klasse, storfeet, angar, produseres der nu for tiden adskillig mere melk og visstnok minst likeså meget kjøtt pr. innvåner i landet som i 85. Antall pr. 000 innvånere har holdt sig best vedlike hvad hester angår, men gått mest ned for småfeet (sailer og gjtiter), hvorav der nu for tiden ikke er mer enn tredjeparten av antallet i 855, da det var størst. Hvad de enkelte distrikter angår står for 98 med hensyn til kreaturholdet Sogn og Fjordane fylke øverst med 55 beregnede kjyr pr. 000 innvånere, dernæst har Upland 77 og Rogaland 4 lavest står Aust-Agder, Nordland og Troms med henholdsvis 607, 65 og 670 beregnede kjyr pr. 000 innbyggere. Av fogderiene star høiest når undtas Alta i Finmark, hvor reinholdet bevirker særlig hoie tall Rakkestad med 707, dernæst har Nordre Gudbrandsdalen 60, Sondre Gudbrandsdalen 65, Valdres 6, Nordre Østerdalen 60, Sogn 56, Jæderen og Dalene 547, Sond- og Nordfjord 54. Hvad de enkelte kreaturslag angår står av fylkene Upland hoiest i antall hester og svin, Sogn og Fjordane med hensyn til storfe og gjeiter, mens Rogaland står tiniest i sauantall pr. 000innbyggere.

71 6* Kreaturholdets samlede verdi pr. 000 innbyggere utgjorde for Riket kr. mot kr. i 907 ( /). Verdien er altså næsten femdoblet, hvilket skyldes den enorme prisstigning på de forskjellige slags husdyr. Blandt fylkene kommer Opland først i verdi av kreaturbesetningene i forhold til innbyggerantall, dernast Hedmark, Rogaland og Nord-Trøndelagen. Sogn og Fjordane, som står høiest i antall, kommer fast som nr. 6 i verdi, idet prisene pr. stykke av de forskjellige slags her er relativt lave. Kreaturh old sammenlignet med flateinnholdet. De herhenhørende beregninger finnes inntatt i tabell 5. Nedenfor meddeles efter nevnte tabell en oversikt for bygdene fylkesvis omfattende samtlige bruk. Antall pr. 000 mål innmark Landsdeler Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Beregnede kjyr Østlandet 9,4 8 0 Oplandene, Sørlandet 9, Vestlandet 5, Trøndelagen 8, Nord-Norge 9, Rikets bygder 0, Antall hester varierer minst i forhold til arealet, dernæst storfeet. Den samlede kreaturstyrke pr. 000 mål innmark varierer betydelig. Størst er den for Vestlandet, hvor den er litt over dobbelt så stor som for Østlandet, som i denne henseende opviser de laveste tall. Ved første øiekast kan det se påfallende ut at de beste jordbruksdistrikter har det minste kreaturhold i forhold til innmarkens størrelse. Tingen er dog lett forklarlig. I de for jordbruk mindre heldige egne, spesielt fjellbygder, spiller innmarken ikke en så dominerende rolle som i de bedre distrikter. På sådanne steder hentes meget fór fra utslåtter og utmark for øvrig, foruten at utmark og seter avgir den hele sommerernæring til kreaturene i form av havn. Anderledes i de utpregede flatbygder. Her høstes den hele fôrmengde på innmarken, og denne avgir også en ikke liten del av dyrenes sommerernæring. Dessuten har fjellbygdene en mindre kreaturrase, og dyrene fores gjennemgående knappere enn hvad tilfelle er i flatbygdene. Disse omstendigheter tilsammen bevirker at der i fjellbygder og distrikter som kan sidestilles med dem holdes langt flere kreaturer enn i flatbygdene i forhold til innmarkarealet.

72 6* Kreaturhold ved bruk av forskjellig størrelse. De herhenhørende opgaver finnes inntatt i første hefte tabell og i nærværende hefte, tabell 5. Den førstnevnte tabell bringer oplysning om det absolutte kreaturantalls 'fordeling på bruk av forskjellig størrelse pr. januar 98. Derav er utregnet nedenstående relative tall for Rikets bygder. Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Fjærfe Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. A. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : 5-0 4: 0 0,, 5: 0-50,, 6: 50-00,, 7: 00 00,,?I 8: " 9: ,, 0: : ,, : Over 000,, B. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : 5-0,, 4: 0-0,, PI PI,, 5: : 50-00,, " 7: C. Husdyrhold uten jordbruk 0,6 0,8,6,,0,7 5,0 8,7 5, 8,0 6,, 6,8 9,7 4, 5,7 6,5 8,6,4 4,9 9, 9,9,8,,6,8,4 8,8 0, 0,0 9,7 6,,4 8, 8, 5,8 7,6,4 5,,6 6,7, 6,9 4,9, 0,7 6,5,9 4,,9 0,6 0, 4,,0,0 0,6 0,, 0,4 0,4 0, 0,7 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,8,6 0,4 0,9 0,5, 4, 7,4,9 4, 0,4,,5,,4,8 0,5, 0,9,,,6 0,6 0,7 0,4 ),4 0,9, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, Tilsammen 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Det vil av ovenstående tabell fremgå at størsteparten av kreaturstyrken tilhører de mindre bruk. Setter vi grensen nedad ved 00 mål dyrket jord for de større bruk, så faller der på disse kun 0,5 pct. av hestebestanden,, pct. av storfeet, 7, pct. av sauene, 4,5 pct. av gjeitene og 9,7 av svinene.

73 64' Nedenfor meddeles en beregning over den gjenn emsn it tl ige st ørr el se a v kreaturh o d p r. bruk i de forskjellige klasser, idet klasse, som kun for en mindre del består av egentlige jordbruk, utelates. Både særskilt skyldsatte og ikke særskilt skyldsatte bruk er innbefattet. Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Hems Kl. : Inntil 5 mål dyrket jord 0, : 5-0 0,4,4,,,8 0,6 0,9 0, 0,, 4,4 4: 0-0,, 0,6 4, 4,5 0,9 0,4 5,6 yy 5: 0-50 yl, 5,6 5, 0,8 0,6 7,9 6: 50-00,,,,,,,9 8,4 5, 0,7,, 7: II II,,0 4,4 0,6,8 7,6 8: 00-00,,,, 5,0 9,0 4, 0,5,9,6 9: ,,,,,, 7, 6,4 4,4 0, 4,5 7, 0: ,,,,,,, 8,0 5,8 0, 8,8 9,8 : ,,,, 6,6 59,5 6,8 0,8 6,4 8,6 : Over 000, II 5,7 95,5 8,8 0,, 55,5 Klasse - 0,8 4,4,8 0,7 0,5 6,6 Efter å ha betraktet den absolutte kreaturstyrke ved bruk av forskjellig størrelse vil det were av ikke ringe interesse å undersøke kreaturbestanden i forhold til arealet ved bruk av forskjellig størrelse. Oplysninger herom finnes i tabell 5, hvor der er inntatt opgaver over kreaturhold pr. 000 mål innmark ved bruk av forskjellig størrelse. Beregningene viser i det hele at kreaturstyrken er forholdsvis større jo mindre brukene er. Forskjellen er betydelig, og den finnes i alle distrikter. Forholdet med de enkelte slags husdyr stiller sig i denne henseende forskjellig, og tilstanden i de enkelte distrikter frembyr ulikheter. H est eh old et er gjerne, forsåvidt de voksne dyr angår, stigende fra klasse 5, senere avtar det litt. Unghestenes antall når for kl. og ikke op til Rikets middeltall, hvorimot kl. 4 viser maksimum for samtlige klasser. Antall storf e er overalt størst ved de minste bruk. Forskjellen er betydelig; således er oftest antall storfe i kl. næsten dobbelt så stort som i kl. 6, og / ganger så stort som i kl. 0, som for Rikets bygder har det laveste tall i denne henseende. Antall sauer er overalt sterkt avtagende med brukenes tiltagende størrelse. Det samme er tilfellet med gjeiteholdet. Svinehold og honsehold arter sig på samme vis. Særskilt må fremheves Østlandet, hvor antall svin og ennu mer lions i kl. er særlig stort i forhold til de øvrige klasser; svinehold og hønsehold ved småbrukene er altså her mer fremtredende enn ellers i landet. Samlet kreaturhold angitt i antall beregnede kjyr pr. 000 mål innmark i Rikets bygder utgjorde for hver av klassene -, forså.vidt angår de særskilt skyldsatte bruk, som følger: 48, 9, 8, 96, 60, 5,, 4, 04, 0, 7. Som man ser er der

74 65* en uavbrutt og betydelig nedgang i antallet fra kl. 0, hvorimot kl. og igjen viser litt økning. For de ikke særskilt skyldsatte bruk utgjorde de tilsvarende tall henholdsvis for kl. -7: 77, 8, 88, 55, 5, 0. For disse siste er altså forskjellen mellem små og større bruk i denne henseende endog mer utpreget enn for de øvrige bruks vedkommende. Den her påviste kjennsgjerning at kreaturstyrken ved de mindre bruk gjennemgående er større enn ved de øvrige bruk synes at stå i strid med hvad ovenfor er anført om småbrukenes underlegenhet hvad relativ opdyrkning av innmarken angår. Den første omstendighet synes nemlig, ved første øiekast, å peke i retning av større intensivitet i driften ved småbrukene, mens den siste avgjort viser hen til en mer ekstensiv drift. Det forholdsvis store kreaturhold er imidlertid i dette tilfelde ikke noget tegn på mer intensivt bruk, men nærmest på det motsatte. I eldre tider holdtes der adskillig større kreaturbesetning i forhold til innmarkens areal enn i nyere tid. Således falt der i 860-årene 75 beregnede kjyr pr. 000 mål innmark mot 48 i 907. Årsaken til dette forhold er at der i nyere tid efterhånden er innført en sterkere foring, samt at høstning i utmark o.. nu for en stor del er ophørt. Småbrukene befinner sig i denne henseende på et standpunkt som meget minner om tilstandene overhodet i Riket for nogen desennier tilbake. Kreaturantallet pr. 000 mål innmark ved de mindre bruk er nemlig så meget større enn ved de øvrige bruk at det - sammenholdt med hvad der er meddelt om driftsmåtene - kun kan forklares ved at der holdes mindre verdifulde dyr, som fores dårligere. Selv om man tar i tilbørlig betraktning det relativt større tilskudd i fôrmengden som høstning i utmark skaffer småbrukene, så blir dog fôrmengden pr. dyr mindre ved småbrukene enn ved de større, og denne mindre mengde er tillike av en dårligere kvalitet, idet en større del skriver sig fra de naturlige engers og utslåtters avkastning. Alt dette under forutsetning av at utbyttet pr. mål ikke er større ved de mindre enn ved de større bruk. Likesom kreaturantallet er forholdsvis større ved de små bruk, skiller disse sig fra de større bruk også gjennem kreaturbesetningenes relative sammensetning med hensyn til slags og til dels alder og kjønn. Nedenstående beregning for Rikets bygder belyser dette forhold ved å angi kr eat u r- styrkens procentvise sammensetning innen de enkelte klasser for samtlige bruk - både de særskilt skyldsatte og de ikke særskilt skyldsatte - i kl.. Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin I alt Kl.,0, 49,4,8,7 00,0 4,4 6, 9 45,4 0,,0 00,0 4 5,8 9, 4,6 8,8,6 00,0 5 8, 4, 8,9 6, 4,5 00,0 6, 48, 7 9,9 4, 6, 00,0 7,8 56, 5 9,,6 8,0 00, ,7 60, 0,7,5 9, 00,0 9 6,9 6, 6 0, 0,7 0,6 00,0 0 7,5 59,5 9, 0,,7 00,0 6,6 59, 4 6,8 0,8 6,4 00,0 8, 67, 6 6, 8,0 00,0-8,0 4, 6,9 7, 4,9 00,0 5*

75 66* Det procentvise antall av hester, storfe og sauer er stigende med brukenes tiltagende størrelse, sauer og gjeiter fallende. I småbrukenes kreaturbesetninger spiller hesten en mindre fremtredende rolle; men det mest karakteristiske er dog den høie procent for smaafe. Hvad fordelingen efter alder angår er for h est en es vedkommende antallet av unghester i de fleste fylker forholdsvis ubetydelig på de små bruk, idet der ved disse ikke drives synderlig med hesteopdrett. I endel fylker stiller dog forholdet sig anderledes, navnlig på Vestlandet og i Nord-Ndrge, her er antallet av unghester ved småbrukene ikke ubetydelig. Av antall unghester i klasse og, henholdsvis 48 og 6, falt der 667 og 474, altså adskillig over to tredjeparter alene på de 5 fylker Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre, Nordland og Troms. For Møre er antall unghester endog relativt høiere i kl. og enn i klassene for de større bruk. Av storf eet utgjør for Rikets bygder i kl. ungfeet 5,85 pct., for de følgende klasser til og med klasse 7 er procenten stigende, så den for sistnevnte klasse utgjør 5, pct., for de følgende klasser er igjen procenten for ungfe stigende. Opdrettet er altså minst i klassene for de minste og de største bruk. Antall kjyr er forholdsvis stort ved småbrukene. Priser på kreaturer. De under dette aysnitt omhandlede opgaver er av en annen art enn de som innhentes ved de almindelige tellinger, og som grunner sig på en virkelig optelling. Opgavene over kreaturpriser er innhentet ved særskilte spørreskjemaer, og de opstilte spørsmål er av Rikets lensmenn skjønnsmessig besvart for deres respektive distrikter. Da de alene er grunnet på et individuelt skjønn, kan de efter sin art kun være omtrentlige. Til tross herfor må det antas de fortjener sin plass fordi de i hovedtrekkene og tilnærmelsesvis angir det rette, og fordi man uten hjelp av den belysning som derved gis, vil komme til å savne vesentlige faktorer til bedømmelse såvel av tellingens resultater som av vort husdyrbruks standpunkt i det hele tatt. Tabell meddeler opgaver over gjennemsnittspriser på kreaturer i aret 94 og hvert av årene Nedenfor sammenstilles opgavene for Rikets bygder med de tilsvarende for tidligere år. Pris pr stykke i kroner Arbeidshester Okser Kjyr Ungnaut Kalver Voksne sauer gjeiter svin 56 75,0 58,0 56, 87,9 54 7, 9, 0,4,5 66 7,9 88, 94, 9,7 7 4,0 48,5 5, 9 66,?,,7 5, 8,8 8 9,9,, 9 6,5 9 9,4 0,6,, 44? 6, 8, 95, , 64,4 55,8 76,9 77,0 8,5 58,5 40,6 049,6 764, 669, 47,6 95, 0,5 7,9 50, 9,7 74, 67,6 8,4 90,8 95,5 70,5 457,5

76 67* Prisen for hester gjelder for årene arbeidshester uten nærmere betegnelse, for derimot,,arbeidshester i sin beste alder" ; disse to prisrekker antas nogenlunde å svare til hverandre da salg av arbeidshester jo overveiende omfatter yngre dyr. Hvad kjyr angår gjelder prisene for årene kjyr uten nærmere betegnelse; for de efterfølgende år har man særskilte priser for bærekjyr og slaktekjyr, og man har ovenfor anført middeltallet av disse to priser. Noget ligncnde gjelder kalver, idet her for årene er benyttet middeltallet av de særskilte priser for gjøkalv og spekalv mot tidligere en fellespris for kalv, uten nærmere betegnelse. I første halvdel av syttiårene steg kreaturprisene betydelig, så tallene for 875 betegnet et maksimum som navnlig stod betydelig over den forutgående tids priser. De to nwste femårsopgaver viste synkende priser, mens perioden til gjengjeld viste en ikke ubetydelig stigning. I første halvdel av nittiårene gikk prisene jevnt ned, mens siste halvdel viser en ikke uvesentlig stigning. Kreaturprisenes minimum i de 5 år fra 870 av betegnes således ved tallene for 895; i den efterfølgende tid har prisene stadig steget. Fra 900 til 94 steg prisene sterkt. Utregnet pr. år utgjorde den gjennemsnittlige stigning i kreaturprisene (beregnet under ett for hest, okse, ungnaut, sau og svin): for ,55 pct., ,87 pct., ,4 pct., ,66 pct. Som man ser, en progressiv økning helt fra 880 til 94. Prisstigningen fra 94 av er jo ekseptionell. Fra 94 til 95 utgjorde stigningen i prisene for de nevnte kreaturer under ett 9 pct. For 96 har man ingen likeartede priser. Stigningen fra 95 til 97 utgjorde 6 pct. eller 8,5 pct. pr. år, og for det følgende år pct. Prisene for 98 er de høieste, 99 viser for samtlige dyreslags litt lavere priser, gjennemsnittlig henved 6 pct. nedgang fra 98. Sammenholdes prisene i 94 og 98 for de enkelte slags dyr, viser det sig at bærekjyr, slaktekjyr og svin er steget mest i pris, nemlig henholdsvis 79,7 og 74 pct., dernæst gjeiter 6, sauer 6, spekalv 44, ungnaut 4, okser 09, gjøkalv 85 og hester 47 pct. Heste r. Når prisen på hester steg forholdsvis minst i denne periode skyldes det visstnok at prisen for disse i 94 stod nokså Mt; stigningen i hesteprisen , 5 pct., var større enn for de øvrige dyreslags. Også fra 94 til 95 steg hesteprisen forholdsvis mer enn prisen på de øvrige dyreslags. De høieste hestepriser har Østlandet og Oplandene, de laveste Vestlandet og Nord-Norge. Prisenes variering distriktene imellem beror vesentlig på hestebestandens forskjellighet. I distrikter hvor den større rase gudbrandsdalshesten er utbredt og forekommer i sin reneste form, er prisene høiest; dette er jevntover tilfellet i de bedre jordbruksdistrikter, hvor der jo trenges en større, førere trekkhest. I de distrikter derimot hvor fjordhesten er utbredt og forefinnes minst opblandet med den større rase, er prisene lavest. Dette er først og fremst tilfellet på Vestlandet, denne rases egentlige hjemsted. således var prisen for arbeidshester i 99 på Vestlandet 567 kr., men på Østlandet og Oplandene 5 kr., eller 4,4 pct. Mere i de siste distrikter. For 94 utgjorde de tilsvarende priser henholdsvis 479 og 64 eller 4 pct. høiere for Østlandet og Oplandene. Østlandshesten er altså under krisetiden steget litt sterkere i pris enn vestlandshesten. Storf e. For storfeet gjelder noget lignende som for hester, at prisenes variering mellem de forskjellige distrikter vesentlig grunner sig på kreaturstammenes forskjellighet i størrelse og ydeevne. De beste jordbruksdistrikter har en stone ferase, som pr. individ

77 68* representerer en større såvel slakteverdi som verdi i produksjonens tjeneste for øvrig. Mens f. eks. slaktevekten for okse og ku i Østfold, iflg. opgaver fra 907, var henholdsvis 08 og 59 kg., var den i Sogn og Fjordane fylke 00 og 88 kg., altså bare halvparten. Melkemengden pr. ku utgjorde i 95 for de samme distrikter 9 og 069 liter. Dette forhold gir sig fullt utslag i prisdivergenser. Mens således prisen på okser i 99 for Akershus noteres med 007 kr., utgjorde den for Sogn og Fjordane alene 499 kr. Bærekjyr noteres i 99 for Akershus med 04 kr., mot Sogn og Fjordane 50 kr.; slaktekjyr samme år for Vestfold 65 kr. mot 45 kr. i Sogn og Fjordane; ungnaut 4 kr. i Vestfold mot 5 i Sogn og Fjordane. Derimot er forskjellen i pris, som rimelig kan være, mindre fremtredende hvad kalver angår. S ni å f e. Prisene på småfe varierer ikke synderlig distriktene imellem. I motsetning til hvad tilfellet er med hester og storfe, er småferasene nemlig nokså ensartet over hele landet hvad størrelse angår. Der eksisterer derfor her ikke noget motsetningsforhold mellem bedre og dårligere jordbruksdistrikter; slaktevekten av sau og gjeit er f. eks. like så stor på Vestlandet og i Nord-Norge som på Østlandet og Oplandene. S v i n. Prisforskjellen distriktene imellem er ikke meget fremtredende. Visstnok kan svinestammene eller rasene være forskjellige, men prisen avhenger vel så meget av i hvilken alder man i vedkommende distrikt pleier å avhende dyrene. Prisen på stråfór er næsten firdoblet fra 94 til 99. Høi fra kunstig eng har steget mest, nemlig fra 6,80 kr. til 7,0 kr. pr. 00 kg. eller med 0 pct.; høi fra naturlig eng er steget med 6 og halm med 7 pct. Prisene er gjennemgående størst i distrikter hvor jordbruket inntar en mindre fremtredende plass; Finmark fremfor alle, dernæst Vestlandet. Kreaturbesetningenes verdi. På grunnlag av de omhandlede priser i forbindelse med opgaver over antallet av kreaturer har man foretatt en beregning over kreaturbesetningenes omtrentlige verdi pr. januar 98. Se herom tabell 4. Nedenfor sammenstilles tallene for 98 med de tilsvarende for 875, 890, 900 og 907. Summene anføres i 000 kr. for Rikets bygder: , / kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Hester Storfe Sauer Gjeiter Svin Rein Samlet verdi

78 Kreaturbesetningenes verdi er fra 907 til 98 mer enn femdoblet (4 pct.); verdien av sauene er endog mer enn seksdoblet, minst er stigningen for svinene, på grunn av den tidligere omhandlede betydelige nedgang i antall. Nedenstående tabell viser forholdet mellem den samlede verdi av de forskjellige slags kreaturer , / 98 Pct. Pct. Pct. Pct., Hester, 5,5 0,9 9,8 Storfe 49, 5,9 47, 49,7 55,4 Sauer,,7 8, 8, 8, Gjeiter,,,5,5, Svin 4, 5,4 8,4 8, 4,4 Rein,,4,,4, Tilsammen 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Det mest bemerkelsesverdige i siste tellingsperiode på dette område er at storfeets relative betydning er øket, svinenes avtatt. Tabell 5 inneholder bl. a. beregninger over kreaturbesetningenes verdi i for h old ti innbyggerant al. På hver innbygger i Riket falt der en verdi av 97 kr., særskilt for bygdene 560 og for byene. Av landsdelene kommer Oplandet øverst med 8 kr. pr. innbygger, Nord-Norge lavest med 5 kr. Blandt fylkene kommer Opland øverst med 854 kr.; dernæst har Hedmark 797, Rogaland 775 og Nord-Trøndelag 76 kr., lavest Nordland med 00 kr. Blandt fogderiene er det et par som når over 000 kr. pr. innvåner, nemlig Søndre Gudbrandsdalen med 07 og Rakkestad med 0 kr.; ikke så meget mindre har Nordre Østerdalen og Nordre Gudbrandsdalen. Verdien av fjærfe, kaniner og bikuber i Riket utgjorde ifølge tabell 4 sammenholdt med opgavene for 900 og 907: Høns Ender Gjess Kalkuner Fjærfe 00 ialt Kaniner Bikuber Særskilt for byene utgjorde verdien av fjærfe for 900, 907 og 98 henholdsvis kr , kr. 00 og kr Verdien av fjerfe, kaniner og bikuber er beregnet efter ens pris for hele riket.

79 Tabeller.

80 Jordbruk 97. Tabell. Arealet og dets Nr. Landsdeler Dyrket jordl Naturlig eng Hele landarealet Frukttrær Utslåtter, Skogmark Annen mark Til_ sammen Kjokkenhave Frukthave Km (000 mål) Mål h. 0 ar Antall I.Riket ,6 89,65, , , II. Rikets bygd er ,99 86,, , ,7 09 0, III. Rikets byer... 8,64,5-7,90 9,7 99, IV. Fylken Østfold. Akershus Kristiania 4 Hedmark 5 Upland 6 Buskerud. 7 Vestfold 8 Telemark. 9 Aust-Agder. 0 Vest-Agder Rogaland.. Hordaland. Bergen 4 Sogn og Fjordane 5 Møre 6 Sør-Trøndelag. 7 Nord-Trøndelag. 8 Nordland. 9 Troms. 0 Finmark ,05 5,5,9 84,59 67,90 880, ,47 54,9 4,5 68,4 65,60 496, ,88 0,09-4,09 6, '... 70,00 09,76 70,0 870,96 7,6 6, ,64 56,08 08,5 6488, , , ,5 05,4 5,4 56,0 7754,0 4 0, ,06 9,7 0,77 74,9 04,64 60, ,54 6,47 56,7 587, , , ,98 5,0 9,85 6,5 4869, , ,0 55,54 80, 00, , , '... 44,8 4,4 60, , , ,70 5,6 74, 60,95 79, , ,7,77 -,00 8,07, , 78,98 78,6 04, , , ,8 4,98 85,0 04,4 867, , T. 58,8 00,0 0,7 4 56,04 68,5 7 84, ,0 6,8 47,5 5898, ,0 09, ,96 4,9 09, 459, , , ,9 5,45 64,64 50,80 65, , ,9 54,56,50 747,8 4 7, , Tilsammen 706,6 89,65, , , , Dyrket jord z: rubrikkene 7, 8 og. Naturlig eng : rubrikkene 4 og 5. Omfatter alene de arealer som i 97 avhostedes, mens opgaven for 907 omfattet også ubenyttede utslåtter.

81 , Jordbruk 97. invendelse m. v. i året I 6I Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter, Turnips på Bland- Til- Bygg Havre Erter aker Host- Vår- Host- Vår- korn sammen Nr. Mål á ar , , W

82 Jordbruk Tabell ' (forts.). Arealet og det Nr. Landsdeler. Kål Ph aker Gulerotter På aker Til grønnfór (havre, vikker m. v) Andre vekster dyrket Ph aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum Mål à 0 ar I. Riket II. Rikets bygder III. Rikets byer IV. Fylkene. 4 5 Østfold Akershus Kristian ia Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen 4. Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark ' Tilsammen

83 5 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med høifrø 4 5 Naturlig eng på innmark Til høislått I 40I Samlet Benyttede utslåtter innmarkareal I hjem- Til beite Seter- Andre me- utmark løkker utslåtter Approksimative opgaver over utmarken: Mål á. 0 ar Havnegang Produktiv skogmark Barskog Løvskog Opdyrket i årene av tidligere utmark Nr

84 Jordbruk Hele landarealet Tabell (forts.). Arealet og det Kjok- Tr. Landsdeler. Dyrket Naturlig Ut- Skog- Annen Tilhave have trær jord eng slåtter mark mark sammen Frukt- Frukt- Km (000 mål) Mål å 0 ar Antall V. Bygdene fylkesvis. Østfold 86,8 4,68,9 84,59 64,4 860, Akershus 908, 54,9 4,5 68,40 64, , " Hedmark 709,57 09,7 70,0 870,95 7,7 6, ' 4 Opland 564,4 56,00 08,5 6488, ,44 4 6, Buskerud 48,8 0,4 5,4 5595,86 770,5 97, i 6 Vestfold 548,0 7,96 0,77 74,06 95,7 46, " 7 Telemark 9,4 5,86 56,7 585, ,90 4 8, ' 8 Aust-Agder ,78 4,74 9,85 65, , , Vest-Agder ,74 55,5 80, 990,7 4 55, , Rogaland.... 4,4 4,47 60,85 756, , , Hordaland.... 8,70 5,6 74, 60,95 79, , ( Sogn og Fjordane... 5, 78,79 78,6 04,90 5 6, , ( More 75,85 4,49 85, , , Z 4 Sør-Trøndelag... 57,6 99, 0,7 45,6 589, , `. 5 Nord-Trondela.g... 55,09 6,80 47,5 5898, ,6 090, (.4 6 Nordland ,40 4,8 09, 4 59, 0 87, , : 7 Troms 8,77 5,8 64,64 50,76 64, , Finmark 5,9 54,8,50 747,8 4 70,9 46 5, Tilsammen 6997,99 86,, , ,7 09 0, VI. Byene fylkesvis. Østfold 4,77 0,67 -,66 9, ( Akershus 0, ,0,05, : Kristiania: ,88 0, ,09 6, Hedmark 0,4 0, ,0,6, Opland 0,40 0,08-0,0,45, ( 6 Buskerud 5,69,09-5,7 50,58 7, ( 7 Vestfold,76, - 0, 8,9, Telemark, 0,6,69,76 7, ( 9 Aust-Agder,0 0,46 5,49 0,47 7, , 0 Vest-Agder,7 0,0-0,70 4,9 6, Rogaland..,76,87 0,0 9,0, Bergen.,7,77 --,00 8,07, , Sogn og. F jordane.. 0,0 0,9-0,4 0,7-4 More.....,4, ,0 8,89, Sør-Trøndelag,0,09,78 9,00, CI 6 Nord-Trøndelag... 0, 0,0 ---,40,6 5 ' 7 Nordland 0,56 0,8 -- 0,,4 4, Troms 0,6 0,7-0,04,0,8 9 Finmark - 0,0 0,8 -- 8,68 8, Tilsammen 8,64,5-7,90 9,7 99, '.

85 7 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i Aret I 0 I Host- Hvete Rug Korn og belgsæd dyrket til modning: Bygg Havre Tilsammen Blandkorn Erter Vår- Host- Vår- Poteter Turnips Kålrabi på aker Nr. MAI A 0 ar ' , ' ,

86 Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. Guleratter På aker Til gronnfór (havre, vikker m. v.) 8 Tabell (forts.). Arealet og det 4 I 5 6I7 8 9 I 0 I Kål På aker Andre vekster dyrket På aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av heifre, Kunstig eng Til heislått Til beite Sum V. Bygdene fylkegvis Østfold 696 Akershus 44 Hedmark 0 4 Opland 64 5 Buskerud 49 6 Vestfold 49 7 Telemark 8 Aust-Agder 7 9: Vest-Agder 86 0 Rogaland 68 Hordaland 6 Sogn og Fjordane 4 More 0 4 Sør-Trøndelag 48 5 Nord-Trøndelag Nordland 7 Troms.. 8 Finmark Mål a 0 ar , Tilsammen I VI. Byene fylkesvis. Østfold. Akershus Kristiania Hedmark Opland 55 6 Buskerud 4 7 Vestfold 40 8 Telemark. 9 9 Aust-Agder 9 0 Vest-Agder 5 Rogaland 8 Bergen Sogn og Fjordane 4 More 5 Sør-Trøndelag 6 Nord-Trøndelag. 7 Nordland 8 Troms 9 Finmark Tilsammen I g

87 9 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med Mho I 9I40 I Naturlig eng på innmark. Til hoislått Til beite Samlet innmark areal Approksimative opgaver over utmarken: Benyttede utslåtter I hjemmeutmark Havnegang Seterløkker Mål a 0 ar Andre utslåtter Produktiv skogmark Barskog Løvskog Opdyrket i årene av tidligere utmark Nr

88 Jordbruk Tabell (forts.). Arealet og dets 4 I Hele landarealet Nr. Landsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Annen mark Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjøkkenhave Frukthave Frukttrær Km (000 mål) Mål a 0 ar Antall VII. Bygdene fogderivis. Rakkestad... Idde og Marker Moss 85,57,95 06,7 7,44 4,54 5,9 0,7 894,74 0,0 985,77 0,8 504,08 68, 80,8 75,0 46,09 480,50 99, Aker og Follo 5 Nedre Romerike. 6 Øvre Romerike 8,94 7,75 0,9 5,8,09,88 0,5 799,4,0 78,69,5 90,57 60,50 99,86 64,9 50,68 798,5 9, Hedmark 8 Vinger og Odal. 9 Solor 0 Sondre Østerdalen Nordre Østerdalen 89,06 64,6,55,87 0,9,56 60,46 45,5 96,59 4,68 6,5,9 7,9 4,5 9,49 40,44 477,8 07, ,8 78,0 659,6 6,80 479,7 474,7 7 94,44 4,00 008, 958, ,76 7, Nordre Gudbrandsdal Sondre Gudbrandsdal 4 Toten 5 Hadeland og Land 6 Valdres* 00,6 4,80 98,77 69,5 66,00 49,04 4,09 57,99 58,0 44,66 9,78 9,56 6,96 0,5 4,7 5,94 8, 850,69 858,4 44, ,49 46,7 9,85 65,5 79, 0 956,7 4 04, 64,54 79, , Ringerike 8 Hallingdal 9 Buskerud Numedal og Sandsvær 97,,8 7,0 6,0 74,09 0,57 74,0,7,9 40,80,7 8,59 095,4 7,04 89,75 5,7,8 4 0,86 659,7 687,56 59,5 5 75,0 795,86 4 7, Jarlsberg Larvik 8,0,97 66,0 4,99 0,4 0,5 795,7 578,5 48,7 47,00 9, , Bamble 4 Nedre Telemark. 5 Øvre Telemark 0,07 4,64,75 9, 56,6 8,0,6,78 50,69 685,55 48,75 88,67 477,8 7,46 705,6 84,5 7,95 0, Nedenes 7 Setesdal 8 Mandal 9 Lister 6,8 8,65 4,60 6,09 0, 4,7 8,6 0,8,96 59,89 84,0 4,7 0,9 655,56,55 47,67 604,5 86,9 48,56 5,4 756, , , , Jæderen og Dalene Ryfylke, 5 68,8, 07 7,07 4,6 7, 8,0 58,66 57, , 765, , Sondhordland Nordhordland 4 Hardanger og Voss. 60,95 8,50 79,67 55, 4,08 77,64 5,9 8,95 50,09 49, 48,4 555,87 77,4 58, , 059,09 987, , Sogn 6 Sond- og Nordfjord 69,9 8,65 8,9 95,4 45,8, 950,0 09, ,7 6 66, , ,

89 anvendelse m. v. i året I I 4 I 5 6 I 7I8 Vår- Host- Hvete Høst- Korn og belgsæd dyrket til modning: Vår- Rug Tilsammen Bygg Havre Erter Blandkorn Jordbruk Poteter Turnips Kålrabi På aker Nr. Mål 8 0 ar

90 Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. Tabell i (forts.). Arealet og dets I 0 Kål på aker Guletter På ra aker Til gronnfór (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til heislått Tit beite Sum Mål A 0 ar VII. Bygdene fogderivis. Rakkestad Idde og Marker Moss _ 4 Aker og Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Hedmark Vinger og Odal Solør Sondre Osterdalen Nordre Østerdalen Nordre Gudbrandsdal Sondre Gudbrandsdal Toten. -.., Hadeland og Land Valdres Ringerike Hallingdal Buskerud Numedal og Sandsvær Jarlsberg Larvik Bamble Nedre Telemark Ovre Telemark Nedesnes Setesdal Mandal Lister Jaaleren og Dalene Ryfylke Seindhordland Nordhordland Hardanger og Voss Sogn Sond- og Nordfjord

91 anvendelse m. v. i året 97. Jordbruk ( 9 I 40 I Herav Naturlig eng på innmark Approksimati ve opgaver over utmarken: opdyrket I alt aker areal Samlet Produktiv og tilsådd Benyttede utslåtter i årene i nnmarkareal hjem- 97 av skogmark kunstig i 97 Til Til Havnegang Barskog Lovskog tidligere 908 Nr. eng med heislått bei te Seter- Andre me- utøl ro lokker utmark slåtter utmark Nial á 0 ar ' , , ' ,

92 Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 4 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 I Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Frukttrær Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokhave Frukthave Km (000 mål) Mal A 0 ar Antall VII. Bygdene fogderivis. (Forts.) 7 Søndmør 8,64 7,95 6,45 569,76 44, 5095, Romsdal 8,9 87, , 90,87 578, Nordmør 0,9 8,5,88 9.5,95 470, , Fosen 50,0 45,75,58 8,07 95, , Orkedal 00,65 54,99 4,66 86, 4,76 4, Guldalen 6,5 70, 4,89 89,84,4 590, Strinda og Selbu ,69 8,6,59 876, 7,46 67, Stjør- og Verdal 56,6 6,80 0,7 60,75 860, , Inderøy 90,44 9,7,65 600,4 97,0 5 8, Namdal 06,49 50,9 5, 695,7 87,87 095, Søndre Helgeland ,0 76,75,4 994,08 7 8, , Nordre Helgeland.... 4,87 7,8 0,5 006,4 6 70, , Salten 77,49 98,79 8,56 48,89 4, , Lofoten og Vesterålen... 4,0 96,09 7,9 09,75 4,40 47, Senjen og Tromso.... 8,77 5,8 64,64 50,76 64, , Al ta,89,89 7.0,47 50,6 584,89 5 Hammerfest ,44,85,98 7, , 8 609, Tana,8 9,9 5,89 56, ,8 9 77, - 55 Varanger 0,7 7,99, 79,07 4 5, , Vardø 0,0,6,40 7,00 995,0 004, Tilsammen 6997,99 86,, , ,7 09 0, VIII. Bygdene herredsvis. Trøgstad ,9,06-0,9 8,60 89, Askim,97 0,99 0,,46 7,4 65, Rakkestad 7,9, ,4 9,5 4, Degernes 0,90 0,77 0,0 6,79 5,06 6, Eidsberg ,77,60 0,4 8,54,87, Rødenes,8,88-48,07 7,90 99, Rømskog,6 0,68 -,8 8,06 54, Spydeberg 4,60 0,8 0,0 75,98,64 0, Skiptvet 7,5 0,59-47,56 8,04 9, Aremark 8,65,68 0,0 09,09 5,7 8, Øymark 9,7 0,59 0,0 4,45 7,5 89,67 7, 5 5 Idd 7,9,8 0,04 85,74 40,79 55, Berg 44,7,07 0,6 67,96 9,99 4, Skjeberg 47,45,08 0,0 94, 4, 84, Hvaler 6,55 0,57 0,05,94 45, 86, Borge 9,8 0,5 0,0 9,5 9,6 9, Torsnes 9,56 0,6 -,70 6,04 7, Varteig,79 0,7 -,4 8, 6,5 6 47

93 anvendelse rn. v. i året Jordbruk I I Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter Turnips På Nr. Bygg Havre Bland - Til- Host- Vår- Host- Vår- korn Erter sammen aker Mål å 0 ar " c C ( C Sc ( q C

94 Jordbruk Tabell i (forts.). Arealet og dets Nr. Landsdeler. Kål På aker Guletter På na aker Til gronnfór (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til, hoisltt Til beite s Mål a 0 ar VII. Bygdene fogderivis. (Forts.) 7 Søndmør Romsdal Nordmør Fosen Orkedal Guldalen Strinda og Selbu Stjør- og Verdal Inderøy Namdal [7 Søndre Helgeland Nordre Helgeland ' Salten Lofoten og Vesterålen il Senjen og Tromso Alta Hammerfest Tana Varanger Vardø 5 5 Tilsammen , VIII. Bygdene herredsvis. Trøgstad Askim Rakkestad Degernes Eidsberg Rødenes Romskog Spydeberg Skiptvet [0 Aremark [ øymark [ Idd [ Berg [4 Skjeberg [5 Hvaler [6 Borge [7 Torsnes [8 Varteig

95 i invendelse m. v. i året 97. Jordbrui; j 9 I 40 I 4 4 I 4 Herav Naturlig eng utmarken: på innmark Approksimative opgaver over I Opdyrket areal - alt aker Samlet Produktiv tilsådd Benyttede utslatter årene i nnmarkareal I hjem- 97 av skogrnar k g i 97 Til Til 908 NI-. unstig eng med heislått beite me_ Seter- Andre Havnegang Barskog Lovskog tidligere hoifro utmark u I utlokker slåtter utmark Mål 0 ar O õ , j ( q ( :,' c., ( , ! 590! , ( H i

96 Jordbruk Tabell 'I (forts.). Arealet og dets M- Landsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Frukttrær Utslåtter Skogmark Tilsammen KAkenhave Frukthave Km? (000 mål) Mål a 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 9 Tune 5,8,8 0,09 75,4, 5, Rolvsøy 0,68 0,09 0,0 5,00,57 8, Glemmen 7, 0, 0,0 8,57 7,54, Kråkerøy..,74 0,4 -,84 6,00, Onsøy,,0 0,0 49, 77 7, 9, Råde 8,69 0, 0,0 9,7 0,96 99, Våler 8,8,5 0,0 56,68 4,40,7 7 lloi 49 6 Hobøl 7,8 0,9-95,47 8,8 4, Rygge,6 0,48-4,97 5, 7, Jeløy 9,9 0, - 4,66 0,4 54, Østfold fylke 86,8 4,68,9 84,59 64,4 860, Frogn 8,57 0, 0,0 56,90 9,7 85, As 40,9 0,66 0,0 40,60 8,5 90, Vestby 4,94 0,48 0,04 7,5 8,, Kråksiad ,56 0,45 0,8 0,6: 8,48 6, Nesodden 7,7 0,44 0,0 44,0 9, 60, Oppegård,5 0,7,- 0,8 5,5 9, Aker 6,87,9 0,04 86,57 5, 404, a. Ullern prgld ,46,4 0,0 69,06 9, 90, h. Ostre Aker prgld ,6 0,54 0,0 4,5 9,96 7, c. Vestre Aker prgld....,79 0, , 8,49 75, d. Nordstrand prgkl ,99 0,4-40,78 4,45 66, Bæ 5,4 0,04 4,6, 8, Asker 4,06 0,7-60,50 8,5 0, Aurskogl.... 5,6,69' 0,,96 6, 44, Holand 6,8 5;4 0,5,05 7,6 48, ,0 Setskog,97 0,97 0,0 7,9 5,6 68, 9 76 knebakk 4,78,5 0, ,7 07, Fet,67,56,5,05 6,85 64, Sørum 4,68 0,86-44,55 5,69 04, Skedsmo 7,8 0,6 0,0,8 9,67 69, Lillestrøm 0,67 0,0-0,0,8 4, Lørenskog......,9 0,9 0,0 44,00 0,57 66, Nittedal 4,70,4 0,0 8,94 4, 79, Gjerdrum.....,4 0,87 0,0 4,7 6, 84, Ullensaker ,0 4,56 0,0,69 9,98 47, i0 Nes 0,9 5, 0,7 49, 66,0 6, Eidsvoll 58,40 4,9 0, 0,79 6,88, Nannestad 48,9 5,7 0,06,86 50,4' 7, Hurdal 6,9 8,94 0,79 0,87 44,86 6, Feiring 5,,09 0,4 48,4 9,84 75, Akershus fylke 908, 54,9 4,5 68,40 64, , Fra juli 99,57 Aurskog herred,; 0, Blaker 9,69 0,47 48,5 74,4 6,} 60 44,

97 I 9 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året j Korn ogbelgsæddyrket til modning: Hvete Rug Host- Vår- Host- Vår- Bygg Havre Erter Blandkorn Tilsammen Poteter Turnips KAlrabi på aker Nr. Mål a 0 ar i i ; I ; , l ; f ; , ; ; ; j j , ' i ; ' ' ' 806 7; , f Í7F ' , ; ' d ' , , , ; j i lj

98 I Jordbruk Nr. Landsdeler. Tabell (forts.). Arealet og dets ! 0 Kål på aker Gulerotter aker Til grønnfòr (havre' vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål å 0 ar Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 9 Tune Rolvsøy Glern men Kråkerøy Onsøy Råde Våler Hobøl Rygge Jeløy Til beite Østfold fylke Sum 9 Frogn As Vestby Kråkstad ' Nesodden Oppegård Aker a. Ullern prgld b. Ostre Aker prgld c. Vestre Aker prgld d. Nordstrand prgki Bærum Asker Aurskog Høland Setskog Enebakk Fet Sørum Skedsmo : Lillestrøm Lørenskog Nittedal Ojerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll,, Nannestad Hurdal Feiring 9, i Akershus fylke 44, Fra juli 09 Aurskog herred... Blaker 4 5 ),

99 anvendelse m. v. i året 97. I all aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med heifrø 4 5 Naturlig eng P å innmark Til heislått Til beite 6 Samlet innmarkareal I 40 I 4 4 Approksituative opgaver over utmarken: Benyttede utslåtter I hjem- Seter- Andre me-, løkker I utslåtter utmark Mål à 0 ar Jordbruk 97. Havnegang Produktiv skogmark Barskog Løvskog 4 Opdyrket i årene Nr. 97 av tidligere utmark ; ' H ' , ,

100 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Arealet og dets S 9 Hele landarealet Nr. Landsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Annen mark Utskitter Skogmark Tilsammen Kjøkkenhave Frukthave Frukttrær Km (000 mål) Mal h 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) Ringsaker. Nes Vang Furnes Løten Romedal Stange 6 Sør-Odal 6 Nord-Odal 64 Eidskog 65 Vinger 66 Brandval 67 Grue 68 Hof 69.Asnes 70 Våler 70,9 6,66 8,7 5,5,58 6, 50,56 50,7,48' 4,9,97,74 8,4 9,4 8,4,6,00,77,9 i 8,9 6,8, 5,7 6,4 6,65' 5,94,05 9,,7,5 7,8 5,4 4,59 7 Elverum,86,7 7 Trysil 9,46 0,9 7 I mot,6 8,55 74 Stor-Elvdal,85 4,00 75 Solli,68 0,6 76 øvre Rendal 0,78,9 77 Ytre Rendal 5,4,5 78 Alvdal 4,65 5, 79 Foldal 8,98 4, 80 Tynset 5,0 6, 8 To lga,75 5, 8 Engerdal,68,9 8 Kvikne 8,0 8,46 Hedmark fylke 709,5709,7,0 0,5 0,94,6 0,88 0,6 0, 0,40 0,6 0,56 0,55 0,,,97,6,00 6,5,68,7,0 0,50,6,+,70,,' 5,79, 9,8,56 4,89 474,6 5,55 85, 4,80,8 96,9 9,7 9,5 0,8 96,8 75,8 07,4,9 8,84 54,87 59, 78,4 79,57 64,80 44,64 66,4 7, , ,77 95,64 478, ,5 5, 409, , 06, 608, ,40 08,9 45, ,9 9,49 477, ,74 4,79 78, ,4 00,8 40, ,96 70,0 69, ,57 55,08 678, ,49 00,7 76,40 0,4 946,86 00,6 049,96 54,0 09, 4,84 8, , , , ,77 68,80 97,54 60, ,0 456,79 49, ,5, 7 696' ,99 f ' 6,98 70,58 00, ,90 54,5 04,95 858,9 066, 9, 5 70,00, 958,90 50,8 70,0 870,95 7,7 6, Dovre 85 Lesja 86 Skjåk 87 Lom 88 Vågå 89 Sel 90 Heidal 9 Nordre Fron 5,6,86,6,5 6,40,6 9,4',9, 0,5 4,95,44,7 5,6,57 6,67,6,0 4,80,, 9,79 7,87 5, 54,8 90,0 465,96 77,59 990,74 98,44 59,84 907,45 080,4 80,4 789,8 886,59 9,09 970,5,6 68,75 54,5 44,0 0,74 4,4 44,0 69,98 0, 5,8 9 0, 6 '

101 anvendelse m. v. i året 97. Jordbruk I 4 5 I 0 I Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter Turnips på Nr. Bygg Havre Bland- Til- Host- Val-- Host- Vår- korn Erter sammen aker Mål :i 0 ar o I l , ; , E b L SS / ( , T rfl ( ', : , f r

102 Nr. Jordbruk 97. Landsdeler j 77 Kål på aker 4 Til Andre Brakk Gulegrønnfor vekster (aker I alt røtter (havre, dyrket uten åpen vikker på avling aker aker. v.) aker 97), Tabell (forts.). Arealet og dets Kunstig eng Til Til Til avl avsn ru hoislått beite hoifro Mål á 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) Ringsaker 4 Nes 6 Vang 4 Furnes 0 Loten 6 Romedal 5 Stange Sor-Odal 6 Nord-Odal 64 Eidskog 65 Vinger 66 Brandval 67 Grue 68 Hof 69 Asnes 70 Våler 7 Elverum 7 Trysil. 7 Amot 74 Stor-Elvdal 75 Solli øvre-rendal Ytre Rendal Alvdal Folcial Tynset Tolga L 99 8 Engerdal 67 8 Kvikne ! ; , ' Hedmark fylke I Dovre 85 Lesja 86 Skjåk 87 Lom 88 Vågå 89 Sel 90 Heidal. 9 Nordre Fron ,

103 5 Jordbruk 97. anvendelse tn. v. i Aret Herav alt aker areal og tilsådd kunstig i 97 eng med hoifro 4I5 Naturlig eng på innmark Til Til hoislått bode I 4 4 Approksimative opaver over utmarken: Benyttede utslåtter I hjem- Set -! Andre me-lokker utslåtter utmark MAI å 0 ar P r odukt iv skogmark Barskog Lovskog 4 Sa inlet innmarkareal Havnegang Opdyrket i Arene av tidligere utmark Nr ' 9 69, ' ' ; ; ' ' , ' ' ' , , , 6 67' , C 44 9

104 Jordbruk 97. Nr. Landsdeler Dyrket jord Naturlig eng Tabell (forts. Arealet og dets H eieland arealet Annen mark Frukttrær Utslitter Skogmark Tilsammen NAkenhave Frukthave Km (000 mål) Mil 8 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 9 Søndre Fron 5,67 6,44,99 54,55 45,6 55, Ringebu 8,5 0,86 6,6 4,88 785,76 4, Oyer, 7,7,88 ' 05,57 440,49 670, Østre Gausdal 5,7,6,69 66,96,4 9, Vestre Gausdal... 0,99,5 7,6 0,9 CO, 96, Fåberg 4,9 9,87' 4,4 9,5 66,5 454, Biri 7,4 9,7,46,67 9, 70, Snertingdal 9,67 0,,47 44,9 4,9, Ostre Toten 57,86 6,6 0,47,00 57,04 44, Vestre Toten 5,76 8,4 0,08 95, 8,4 57, Eina 8,5,5 0,0, 58,75 9,0 89, Kolbu 4,00,98 0,04 46,74 56,44 0,0 0' Vardal,75 7,9 0,4 60,48 67,69 59, Jevnaker,94,0 0,5,97 5,9 47, Lunner,5 5,74 0, 89,0 44,8 6, 6' Gran,9 4,68 0,4 47,5 4,48 0, Brandbu....,9 5,,4 88,0 80,5 407, Fluberg 7, 7,79,86 0,4 09,5 56, Søndre Land.....,8 6,5 0,68 64, 74,07 456, Nordre Land....,857,98 0,70, Torpa 7,4 4, ,, Sør-Aurdal 0,0, 8,57 45,5 6,0 06, Etnedal 5,9 6,55,85 78,7,0 46, Nord-Aurdal 5,04 9,74,46 8,85 66,7 88, Vestre Slidre,0 5,75 5,9 96,0,48 4, Østre Slidre 9,85 5,58 5,0 65,4 608,56 794, Vang 6,7,7 6,90 67,55 5,44 48, - Opland fylke 5 64,4 56,00 08,5 6488, ,44 4 6, Norclerhov ,57 7,90 0,44 576,06 80, 78, Hole,4,7 0, 76, Tyristrancl ,46 0,45 0,0 70,7 ' i ' Adal 0,70,76 0,59 7,8 0,9 589, Nes 7,50 6,70 6,04 0,4 470,44 79, Flå 5,48,45,07 7,8 48,46 675, Gol 6,08 5,5 8,4,97 7,07 50, Hemsedal 4,4 4,48 7,68 88,98 695,87 80, Al 9,55 8,8 0, 00, 856,45 085, Hol 4,5 7, 7,76 87,56 0,57 47,

105 7 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året j 5, 6 Hvete Rug Blandkorn i 7 Korn og belgsæd dyrket til modning: Bygg Havre Erter 8 Host- VA r- Host- Vår- Titsammen 9 0 Poteter Kålrabi Turnips på aker Nr. Mål à 0 ar , j », ' ' ' 68' , , ' J , , , ' , ' ' ' , , ; 68 '

106 Jordbruk Tabell (forts.). Arealet og dets Nr. Landsdeler. Til I Andre Brakk. (tile- KAI gronnför vekster ; (aker rotter pa (havre, dyrketuten aker akaervikker P på avling. v.) aker 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Tit Til hoislått beite S u MAI a 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) Sondre Fron. Ringebu Oyer Ostre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg i i i Biri 99 Snertingdal 00 Ostre Toten 8 0 Vestre Toten 4 0 Eina 0 Kolbu 04 Vardal, , Jevnaker Lunner Gran Brandbu Fluberg Søndre' Land Nordre Land. Torpa 5 6, 04 76, 86, Sor-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Ostre Slidre Vang i 5 9* , 457 9' , Opland fylke I Norderhov 0 Hole Tyristrand Adal Nes 4 Fla 5 Gol 6 Hemsedal 7 Al 8 Hol

107 I J ordbruk 97. anvendelse m. v, i året I 8 ' 0 I 40 I Natur lig eng på innmark Approksimative opgaver over utmarken: I alt aker og kunstige ng Herav areal tilshdd i 97 med h øi f re) Til Til høslått iibete II Samlet innmarkareal Benyttede utslåtter I hj emutmark Seterlokker Mål h 0 ar Andre utslåtter Havne- gang Produktiv sko gm ark Barskog Løvskog Pdyrket årene 908 Nr. 97 av tidligere utmark , o g ' O

108 ! Jordbruk Nr. Landsdeler. Tabell (forts.). Arealet og dets Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Tilsammen Utslåtter Skog- Annen mark I mark I Frukttrær 7 8 Kjokkenhave Frukthave 9 Km (000 mål) Mål å 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 9 Sigdal 0,8 5,56, 465, 67, 869, Krødsherad 0,5,8 0, 47,59 69,65, Modum 55,49,5 0,0 45,47 68,5 47, Ovre Eiker 58,7,5 0,05 79,5 98,5 440,5 95I Nedre Eiker 4,99,0 0,0. 84,7,7, Røyken 4,80, ,58 5,4, Hurum 8,06,7-9,8 7,55 56, Lier 6,4, 0,04 6,9,67 0, Ovre Sandsvær.... 4,7, 0,6 98,5' 64,86 80, Ytre Sandsvær... 9,,4 0,,0 9, 74, Flesberg,58 8, 0,44 69,67 70,4 56, Rollag 7,5 5,7,50 6,75 46,79 44, Nore 5,9 5,5,98 9, 4,4 78, Opdal.. 4,5 8,7, 96,94 765, 977,70 Buskerud fylke 48,8 0,4 5,4 5595,86, 770, Strømm 8, 0, 8, 6,54 5, Skoger,9 0,78 75,0 5,87 05, Sande 8,0 0,79 -,7,5 74, Hof 8,89,67 0,0 4,5,9 48, Botne 5,,6 0,0 49,46 7,57 8, Vale 44,08 0,6 0,0 0,4, 85, Borre 5,80,90 0,0,9,4 6, Ramnes 4,96 0,64 0,04 8,7 9,57 5, Andebu 5,0 0,4 0,0,88 5,7 75, Stokke 45,,4 0,0 58,80,5 7, Sem 49,, 0,0 40,4 9,76 0, Nøtterøy 7,70 0,47 0,06 0,5 7, 56, Tjøme 6,74 0,70 0,0 8,00,0 8, Sandeherad 44,4,58 0,04 4,68 6,76 7, Tjølling... 5,47 0,5 0,0, 6,05 7,0 68, Fredriksvern 0, 0,07I -- --,50, Brunlanes.....,59,67 0,5 00,6,70 68, , Hedrum 8,96 5,0 0,5 97,56 5,6 77, Lardal 5,5 4, 0,07 0,80,78 7, Vestfold fylke 548,0 7,96 i 0,77 74,06 95,7 46, i 6 Drangedal 4,64 5,5,56 780,69 98,05 00,69 44I Sannidal.... 6,4 0,6 0,5 4,78 8, 87, Skåtøy 6,44 0,76 0,07 5,0 47,09 07, Bamble 5,8 0,94 0,07,5,6 7, Eidanger.... 5,70,5 0,05 05,9 4,55 7, Siljan Gjerpen 7,00,6 7,49,06 0,0 0,5 0,8 5,4 7,6 7,89.,9 66,6 6 i 0 ;

109 anvendelse m. v. i året 97. Jordbruk j Hvete Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Vår- Host- Vår- Bygg Havre Erter Host- Blandkorn Tilsammen Poteter Turnips Kålrabi På aker Nr. Mål A. 0 ar c) Ç ; 55; , T ' ' , , ; ; (5 4 i ' i 9._., I '

110 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Arealet og dets , 9 0 Nr. Landsdeler. Til Andre Brakk Gule- gronnfór vekster. (aker røtte r på (havre, dyrket uten pa aker vikker på avling aker m. v.) aker 97) I alt åpen aker Til avl av MITT) Kunstig eng Til heislått Til beite Sum Mål 5 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Røyken Hurum Lier ,, ; J Ovre Sandsvær Ytre Sandsvær Flesberg Rollag Nore Opdal Buskerud fylke Strømm Skoger Sande Hof Botne Vale Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjørne , 64 4d , j Sandeherad Tjølling Fredriksvern Brunlanes. Hedrum Lardal ; ' Vestfold fylke Drangedal 6 Sannidal 64 Skåtøy 65 Bamble 66 Eidanger 67 Siljan 68 Gjerpen , , ' 5 58H

111 anvendelse m. v. i året 97. Jordbruk I Naturlig eng på innmark Approksimativ e opgaver over utmarken: I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsdd i 97 med hoifro Til heislått Til beite Benyttede utslåtter I hj emmeutmark Seterlokker Mål a 0 ar Andre utslåtter Havnegang Produktiv skogmark. - Barskog Lovskog Samlet innmarkareal Opdyrket årene av tidligere utmark Nr ' SS

112 Jordbruk Tabell (forts.). Arealet og dets Hele landarealet Nr. Laiidsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Annen mark Utstater Skogmark Tilsammen Kjokkenhave Frukthave Frukttrær Km (000 mål)i Mål A. 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 0, 69 Solum 44,57 7,55,85 8,07 9, Holla 0,60,6 0,0 75,5 0,5 8,6 9 7 Lunde 9,,4 0, 48,5 7,86 4, Bø 5,4 4,7 0,57 75,4 74,00 79, Sauherad 4,7 4,0 0,8 05,55 77,5, Heddal 6,4,8,9 99,6 64,77 86, Tinn 4,4 76 Gransherad,69 77 Hovin,5 78 Hjartdal 7,9 79 Seljord 8,9 80 Kviteseid. 9,64 8 Nissedal.. 4,8 8 Fyresdal. 5,79 8 Mo....,59 84 Lårdal....,09 85 Vinje,8 86 Rauland,5 6,58 4,0,5,49 5, 0,70,74 4,66 4,5 6,7 7,6 4,85 4,8,7,08,6 7,6,4 4,04,7 7,4,4 6,00 4,6 9,96 48,9 79,45 0,87 98,9 64, 9,85 407,9 9,0 97,58 85,6 76,96 8,4,0 96,9 60,95 00, 8,06 489,50 686,77 50,0 60,7 95,96 65,4 645,9 88,8 8,98 854,85 60, 65,9 79,94 08, 664, 69,5 55,67 70, Telemark fylke I 9,4 5,86 56,7 5 85, ,90 4 8, ,4 87 Gjerstad 6,0 8,08,50 64,6 0, Vegårshei 4,8,4,55 65,7 46,84, Sondeled 8,7 0,74 0,8 05,67 65,8 80, Dyvåg, 0,06 0,0,05,5 46, Flosta,4 0,49 0,8 0,6, Holt 0,6,4 0,6 7,69 5,94 75, Amli,98,0 7,79 7,7 89,6 49, Gjøvdal,5 0,6,5 6,4 97,76 7, Tovdal, 0,49,47 85,40 70,6 59, Mykland,85 0,,5,87 4,96 80, Herefoss,56 0,8,78 8,6 6,44 49, Froland 6,8,8,97 7,7 47,8 75, His,4 0,0 4,05,44 8, Øyestad,00,4 0,48 66,89 9,66 00, Østre Moland 7,80 0,4 0,06 60,67,54 8, Tromøy 4, 0, 4,,4 9, Fjære,6 0,67 0,0 7,47 5, 56, Landvik 9,4,78,69 9,48 5,49 67, Eide,8 0,0 0,0 6,9,5, Vestre Moland 4,87,06 0,7 65,7, 9, Høvåg 4,80 0,9 0,08 5,80,4 78, Birkenes 6,00,58 4,06 97,57 7,97 7, Fra juli 99: Ostre Moland herred.... 6,59 Stokken I, 0,0 0,04 0,06 55,07 5,60, ' 70

113 5 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året Hvete Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Host- Vår- Host- Vår- Bygg Havre Bland-. korn Tilsammen Poteter Turnips Kålrabi på aker Nr. Mål á 0 ar , 5

114 Jordbruk Nr. Landsdeler. Tabell 'I (forts.). Arealet og dets I 4 5 6I Kål på aker Gulerotter på aker Til grønnfor (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål å 0 ar Til avl av WIT) Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) Solum. Holla. Lunde Bø Sauherad Heddal Tinn Gransherad. Hovin Hjartdal Seijord.. Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lardal Vinje Rauland i Telemark fylke Gjerstad 88 Vegårshei 89 Søndeled 90 Dyv5g 9 Flosta 9 Holt.. 9 Amli 94 Gjøvdal 95 Tovdal. 96 Mykland 97 Herefoss 98 Froland 99 His 00 Øyestad 0 Østre Moland 0 Tromøy 0 Fjære 04 Landvik 05 Eide 06 Vestre Moland 07 Høvåg 08 Birkenes il Fra juli 99 : Ostre Moland herred... Stokken

115 7 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året I Naturlig eng på innmark Approksimative opgaver over utmarken: I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med hoifro Til hoislått Til beite Benyttede utslåtter I hj em- me- utmark Seterlokker Mål h 0 ar Andre utslåtter Havnegang produktiv skogmark Barskog Lovskog Samlet innmarkareal Pdyrket i årene 908 t rd i7 g ear ev utmark Nr I I I I I

116 Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 8 Tabell (forts.). Arealet og dets Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Frukttreer Utslåtter Skogmark Tilsammen 789 Kjokhave Frukthave Km (000 mål) Mål ' 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 09 Vegusdal...,08 0,78 5,8 80,9 6,67 06, Evje,4,5,06 97,9 58,97 6, Iveland,50,76 6,98 5,96 56,59 0, Hornnes,54,4 6,57 4,70 40,6 76, Bygland 5,6,86 7,5 90,48 96,59, Valle,4 5,5 9,5 78,6 65,64 7, Hylestad,47,7 5,6 65,9 44,86 509, Bykle 0,7 0,54 6,49 5,0 06,0 465,8 - - Aust-Agder fylke 40,78 4,74 9,85 65, , , Tveit 6,86 0,5 0,09 6,67 5,8 05, Oddernes 7,85 0,4 0,6 67, 5,57 9, Randesund 4, 0,44 0,0 7, 9,8 4, Vennesla,8 0,74 0,85 7,4 6,9 0, Øvrebø,96 0,58,8 64,0 4,7, Hægeland.....,9 0,94,56,77 74,07 94, Søgne 8,0,8 0,6 9, Greipstad ,7 0,69 45,5 9,54 0,56 75, Halse og Harkmark. 9,75 0,48 0,0 7,78 64,6, Holum 7,,0 0,49 6, 6,54 07, Øyslebø 4,6,5,4 70,48 70,80 49, Laudal.....,7,5,9 5,8 4,9 94, Finsland.....,84,0,86 48,6 56,0, Bjelland.... 4,48,9,8 00, 49,44 58, Grindheim,,65 0,99,6 7,5 4,0, Åseral 4,,4 7,07 0,06 59,09 8, Vigmostad 4,07,,40 9,0,57 79, Konsmo 4,00,75, 55,7 44,05 06, Sør-Audnedal 0,0,4,0 59,4 89,66 64, Spangereid,89,44 0,5,6 56,88 6, Lista,4 4,08 0,04 9,65 9,85 9, Herad,5,84 0,6,70 76,80 8, Spind,87,9 0,,56 0,78 7, Lyngdal 0,49 4,45,98 6,98 69,, Austad,9 0,86 0,05 0, , '<vas,58,5,55 5,47 7,5 0, Hægebostad 4,0,7,60 8,9, 57, Eiken 4,4,7,8 69,60 97,5 76, Fjotland,4,58 6, 88,89 468,47 568, Liknes 0,87,7 6,4 40,96 7,66 89, Feda,99,68 0,74,7 45,9 6, Bakke,80,59 5,47 55,86 5,60 8, Gyland,87,9 6,5 70, 8,60 6, Tonstad,4 0,90 4,48 4,09 86,6 6, Øvre Sirdal,95 0,99 5,4 69,7 90,09 988, Hidra,06,08 0,49,4 80, 87, Nes,79,6,69 4,44 8,5, Vest-Agder fylke 84,74 55,5 80, 990,7 4 55, , I

117 9 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året Korn og belgsæd dyrket til modning Hvete Rug Kålrabi Bland- Til- Bygg Havre Erter Host- Vår- Host- Vår- korn sammen Poteter Turnips på Nr. aker Mål h 0 ar _ '

118 Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 40 Tabell i (forts). Arealet og dets Kål på aker Gulerotter på aker Til grønnf 6 r (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål A 0 ar Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoi slått Til bei te Sum VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 09 Veguscial i Evje Iveland Hornnes Bygland Valle Hylestad Bykle Aust-Agder fylke Tveit Oddernes Randesund Vennesla Øvrebø Hægeland Sogne Greipstad Halse og Harkmark Holum Øyslebø Laudal Finsland Bjelland Grindheim Åseral Vigmostad Konsmo Sør-Audnedal Spangereid Lista Herad Spind Lyngdal Austad Kvås Hægebostad Eiken Fjotland Liknes Feda Bakke Gyland Tonstad Øvre Sirdal Hiclra Nes Vest-Agder fylke

119 4 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året I 40 I Naturlig eng på' innmark Approksimati ve opgaver over utmarken : alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med høifrø Til høislått Til beite Benyttede utslåtter I hjemmeutmark Seterlokker Mål A 0 ar Andre utslåtter Havnegang Produktiv skogmark Barskog Løvskog Samlet innmarkareal Opdyrket årene av tidligere utmark Nr C C C ( Ç C ( Ç (

120 Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 4 Tabell (forts.). Arealet og dets Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet. Annen mark Frukttrær Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokken - have Frukthave Km (000 mål) Mål å 0 ar Antall VIII.. Bygdene herredsvis. (Forts.) Sokndal 4,79 5,0 5, 0,78 7,9 74, Lund ,0,8 5,64 5,6 0,55 67, Heskes.tad, 4,86,4 5,0 7,49 89, Helleland 4,0,94,85 4,94 8,5 4, Bjerkreim 9,87 4,40 8,68 74,0 54,54 68, Eigersund 8,6,84,87 4,8 77,76 94, Ogna 5,86,7,87 0,9 9,95 0, Nærbø,97 6,5 0,4,5 5,6 58, Varhaug,00 '0,4 0,88 0,54 6,60 85, Klepp,5,6 0,,0 64,08 0, Time 9,0,76,86 4,60.,55 7, Gjestal 5,6,0 7,7 5,9 8,69 0, Høyland 7,40 4,97,55 6,99 0,77 5, Håland 9,,7 0,7,4 44,96 78, Hetland,8,7 0, 4,9 70,06 09, Vikedal 7,45 7,60 0,06 5,5,07 8, Nerstrand 4,05,0 0,0,04 89,48 9, Sjernarøy,8,,8 0,0 8,4 4,5 7, Hjelmeland 4,95,7 0,67 9,4 477,7 55, Fister,0,05 0,0,67,64 40, Årdal,6, 0,0 6,6 4,69 465, Jelsa,,4 0,05 6,74 8,76, Erfjord,0,7 0,47,67 0,04 7, Sand,55,84 0,70 50,8 55,48, Sauda,88,46 4,08,86 46,49 50, Suldal,90,6 8,74 00,0 05,0 50, Høle,0,07 0, 6,5 8,68 0, Forsand 5,59,4,7 7,87 06,40 07, Strand 6,,7 0,05 0,5 5,0 8, Finnøy 6,9,80 0,0 6,4-6,94 4, Rennesøy 6,56,48 0,0 0,4,5 40, Mosterøy 5,4 0,6-0,,77 7, Skudenes 6,0,98 0,0 0,47 56,00 66, Åkra 4,9,9 0,04-5,46, Kopervik,5, 0,0 0,5,75 8, Avaldsnes 0,60 4,94 0,04 0,40 99,00 4, Tysvær 5, 4,4 0,07, 5,7 6, Bokn,,06 0,0 0,07 4,56 45, Skjold 6,60 8,6 0,06 0,7 8,96 6, Vats,8 5,0 0, 6,6 88,9 4, Torvastad 7,59,98 0,04,49 9,80 0, Skåre 8,54,84 0,04,47 55,04 66, Rogaland fylke 4,4 4,47 60,85 756,95 750,86 865,

121 anvendelse m. v. i året Jordbruk I Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter Turnips på Bland- Til- Bygg Havre Erter aker Host- Vår- Host- Vår- korn sammen Nr. Mål h. 0 ar _

122 Jordbruk Nr. Landsdeler. Tabell 'I (forts.). Arealet og dets Kål Ph aker Gulerotter på aker Til grønnf6r (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97.) I alt åpen aker Mål å 0 ar Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 54 Sokndal Lund Heskestad Helleland Bjerkreim Eigersund Ogna Nærbø Varhaug Klepp Time Gjestal Høyland Håland Hetland Vikedal Nerstrand Sjernarøy Hjelmeland Fister Ardal Jelsa Erfjord Sand Sauda Suldal Hole Forsand Strand Finnøy Rennesøy Mosterøy Skudenes Åkra Kopervik Avaldsnes Tysvær Bokn Skjold Vats Torvastad Skåre Rogaland fylke '

123 45 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med høifrø 4 5 Naturlig eng på innmark Til høislått Til beite I 40 I 4 4 Benyttede utslåtter Approksimative opgaver over utmarken: Mål à 0 a Andre utslåtter I hjemmeutmark Seterløkker Havnegang Produktiv skogmark Barskog Løvskog 4 Samlet innmarkareal Opdyrket i årene 908 Nr. 97 av tidligere utmark b

124 Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. 46 Tabell (forts. 456 I 7 Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Arealet og dets 8 9 Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokkenhave Frukthave Frukttrær VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 96 Strandebarrn,08 97 Varaldsøy.. 0,8 98 Kvinnherad 0, 99 Skånevik. 4,9 00 Etne 9,8 0 Fjelberg,97 0 Olen 5,96 0 Sveio,60 04 Vikebygd,6 05 Valestrand,94 06 Moster,48 07 Bremnes, 08 Bømlo 0,5 09 Stord,60 0 Fitjar,64 Tysnes 5,46 Fusa,8 Hålandsdal,09 4 Strandvik.,05 5 Os 4,4 6 Samnanger.,9 7 Fana..,7 8 Sund..,5 9 Austevoll,80 0 Fjell, Askøyl 5,88 Haus 8,04 Bruvik,66 4 Hosanger,0 5 Modalen 0,87 6 klamre,54 7 Asane,5 8 Alversund. 6, 9 Herdla,6 0 Hjelme 0,0 Manger 4,89 Lindås _, 6,66 Austrheim,0 4 Masfjorden,4 5 Røldal 0,8 6 Ullensvang 4,0 7 Kinsarvik.,7 8 Odda,8 9 Ulvik,85 40 Granvin,9 4 Eidfjord,8 4 Kvam 6,5 4 Jondal,7 44 Evanger,76 45 Voss,58 46 Vossestrand 4,4 Hordaland fylke 8,70,67,46,7 6,6 0,6,66 6,45 5,88,6,4,90 5,06,55,86,8,8 4,0 4,5 5, 6,,8 5,55,95 4,4 6,0 6,0,64 4,44 7,6,8 8,8 4,99 9,58 6,98,56,50, 5,77 5,07,4 5,9,67,9 4,4 4,,97 9,79,5 4,4 8,64 7,5 5,6 Km (000 mål) Mål ' 0 ar Antall, 0,8 0,57,5 0,8 0,0 0,06 0,0 0,0 0,04 0,04 0,05 0,0 0,7 0,7 0, 0,67 0,8 0,7 0,0 4,7 0,5 0,0 0,6 0,0 0,,7,5,60 4,0 0,9 0, 0, 0,05 0, 0,55 0,05 0,74,,8,0,04 0,9,78 0,59 7,69 0,9 9,8,97 5,55 74,,69,9 4,87 57,6 8,7,56,4 4,8 0,7,74,8 5,99 4,5 45,5 0,57 55,86 6,85 6,6 58,88 6,0 4,4,04,7,0 0,6 6, 9,57 6,99 59,0 0,8 6,65 5,04 4,7 0,8 0,60,55 6,8 0, 07,88 6,60 0,09 5,9 0,8 66,88 40,80 0,99 47,84 6,6 49,48 8,65 50,4 60,95 77,9 44,9 67,5 509,68 55, 46, 89,85 0,55 46, 4,0 4,79 06,5 4,96 79,9 60,0 7,6 77, 5,79 89,7 5,7 4,84 58,57 8,5 7,57 7, 59,69 49,45,90 5,4 54,77 69,08 60,5 69,5 97,45 5,8 76,8 55,57 59,6 98,9 6,76 09,54 5,56 84,44 74,7, 0,8 66,49 9,50 54,7 658, 478,80 79,97 07,86 80,59 774,7 579,48 9,77 74,,46 5,4 8,47 57,98 6,59 9,46 4,0,7 77,70 46,06 00,50 9,57 56,6 4, 77,5 0, 90,5 80,88 5,7 87,96 9,4 85,4,97 560,77 87,94 7,84 99, 07,57 7,84 95,44 0,74 67,6 55, 64,74 40,50 85,5 860,88 86,05 8, 6, 48, 6,8 579,57 894,6 546, , Fra juli 98: I Askøy herred.... 4,40,6 0,09 5,8 ) t 8 87,96 59,69 Laksevåg -,48,67 0,04,05 i

125 anvendelse rn. v. i året Jordbruk Hvete Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Host- Vår- Host- Vår- Bygg Havre Mål A. 0 ar Erter Blandkorn Tilsammen Poteter Turnips Kålrabi på aker Nr g Š

126 Jordbruk 'r. Landsdeler. Tabell (forts.). Arealet og dets Kål Ph aker Gulerotter på aker Til grønnf ó r (havre, vikker Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål A. 0 ar Til avl av WHIT) Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 96 Strandebarm Varaldsøy Kvinnherad Skånevik Etne Fjelberg Olen Sveio Vikebygd Valestrand Moster Bremnes Bømlo Stord Fitjar Tysnes Fusa Hålandsdal Strandvik Os (' Samnanger Fana Sund Austevoll., Fjell Askøy' Haus Bruvik Hosanger Modalen Hamre Åsane Alversund Herdla Hjelme 70 Manger Lindås Austrheim Masfjorden Røldal Ullensvang Kinsarvik Odda Ulvik Granvin Eidfjord Kvam Jondal Evanger Voss Vossestrand Hordaland fylke Fra juli98: Askøy herred Laksevåg. I

127 anvendelse m. v. i året Jordbruk I H erav Naturlig eng på innmark Approksimati ve opgaver over utmarken: Op- I alt aket arealdyrket og tilsadd Samlet kunstig i 97 Til Til innmark- Benyttede utslåtter Produktiv skogmark årene 908 Nr. eng med hoislått beite areal I hjem- Havneutmark Seter- Andre av hoifro me- lokker utslåtter gang Barskog Lovskoa tidligere ' utmark Mål A. 0 ar C õ ' Ç C C Ç C , Š

128 Jordbruk '...,. Nr. Landsdeler. Dyrket jord 4 5 Naturlig eng Tabell (forts.). Arealet og dets Hele landarealet Skog, mark Annen mark Frukttrær Tilsammen Utslåtter Kjokkenhave Frukthave VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) Jostedal Luster. Hafslo Årdal Lærdal Borgund Sogndal Aurland Leikanger Balestrand Vik Lavik Brekke Kyrkjebo Gulen Sulen Hyllestad 64 Askvoll 65 Fjaler 66 Gaular 67 Jølster 68 Førde 69 Naustdal 70 Vevring 7 Kinn 7 Bremanger 7 Selje 74 Nord-Vågsøy. 75 Sør-Vågsøy 76 Davik.. 77 Eid 78 Hornindal 79 Gloppen 80 Breim 8 Innvik 8 Stryn Sogn og Fjordane fylke,5 8,0 8,48,88 5,7, 0,69 4,0 4,47 6,4 6,4,9,8,87,87 0,95,80,8 5,46 5,4 5,7 4,89 4,7,0 4,69,06,5 0,66 0,8,4 0, 4,77 6,8 5, 6,69 6,86 5, Km (000 mål),99,47 5,80 4,6 4,5 6,00 6,58 5,68 6,7,4,74 5,5,80 0,78 0,0,,4 7, 7,8 4, 59,04 4,95,96 5,44 5,48,66 7, 5,8 4,00 66,56 7,8 0,55 45, 5,5 0,48 7,86,49,6,6 5,49 0,9 80,68 9,55 0,6 9,8,54 0,0,06 9,89,4 6,86 9,7 0, 6,99 5,7,55,66 0,84,09 5,94,09 8,4 4,04,7,45 46,8,,68 5,9,70 0, 6,7,4 0,77 6,4 6,4 0,07 6,7 6,6 0,7,58,9 0,08,97 0,09 0,5,90,9 76,87 8,54,7 5,65 8,50, 7, 9,79,9,8 9,44,6 9,5,44,6 4,97 9,58,54 5,44 78,79 78,6 04,90 50,80 44,99 497,5 87,0 59,66 59,6 5,68 8,9,6 56, 6,0 9,54 60,58 544,9 64,08 04, 74,88 55,90,0 8,64 54, 40,55 06,9 97,89 505,46 64,7,58 4,79 5,87 546, 84,00 6,86 508,4 84,6 55,65 780, 5 6,66 5,58 50,86 579,96 957,60 577,7 550,0 45,0 49,66 46,90 68,0 70,67 6,69 79,88 6,86 406,4 08,70 50,67 75, 476,70 54, ,44 79,75 0,5 648,75 ;6 6,75 8,9 8,7 69,5 40, 5,45 68,87 0,4 49,8 850, ,7 Mål å 0 ar Antall ,99 8 Vanylven',5 0,49 5,0 6,68 87, Sande,78 7,7 0, 0, 00,0, Rovde,0,94 0,0 0,80 45,48 50, Herøy, 0,84 0,6 4,9 9,8 8, Ulstein., 5,88 0,07,55 75,86 86, Hareid,47 5,7 0,8,44 77,6 89, Ørsta 6,5 5,8,6 5,98 86, 5, Vartdal,49 4,97 0, 6,88 07,5 0, Volda 6,5 6,0,54 6, 47,56 505, Hjorundfjord,9 9,9,97, 4,45 47, Sunnylven..,55 4,4 6, 7,88 50,0 555, Norddal.. 5,48 8,5, 9,80 70,5 99, Era juli 98: Vanylven herred I,08' Sovde I,9 0,86,65 0, 0,7 '0 : 758 6,8 64:(9)

129 5 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året I i Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter TurnipsxT Bland- Tilsam- )- ivr. Bygg Havre Host- Vår- Host- Vår- korn Erter men aker Mål å 0 ar , ' 7 7C Ç ( ( I

130 Jordbruk Tabell (forts.). Arealet og dets Nr. Landsdeler. Kål på aker Gulerotter på aker Til grønnffir (havre,. vikker ni. v.) Andre vekster dyrket ph aker Brakk (aker uten avling 97) I alt Apen aker Til avl av hcsif ro Kunstig eng Til hoislått Til beite S u ni Mål å 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 47 Jostedal Luster Hafslo Årdal Lærdal Borgund Sogndal Aurland Leikanger Balestrand Vik Lavik Brekke Kyrkjebø Gulen L Sulen Hyllestad Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring Kinn Bremanger Selje Nord-Vågsøy Sør-Vågsøy Davik Eid Horn ind al Gloppen Breim Innvik Stryn Sogn og Fjordanefylke Vanylvenl Sande Rovde Hergy Ulstein Hareid Ørsta Vartdal Volda Hjørundfjord Sunnylven Norddal Fra jill 98: Vanylven herred... Søvde, 5, '7S5 9 9

131 5 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året L 8 9 I 40 I Her Naturlig eng på' innmark Approksi av mative opgaver over utmarken: Opareal dyrket I alt aker tilsådd Samlet Produktiv i årene kunstig g eng i 97 Til Til innmark- Benyttede utslåtter skogmark areal I hjemed hoi slått beite Havne- 908 Nr m Seter- And re gang mehøifrø utmark Barskog Løvskog tli,vi7ge løkker utslåtter utmark Mål å 0 ar S Ó F, S i S '; C ; , S C ' S C i

132 Jordbruk 97. Nr. Landsdeler. 54 Tabell (forts.). Arealet og dets 4 I 5 6 Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokkenhave Frukthave Frukttrær VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.), 95 Stranda,00 5, 96 Stordal,96,8 4,6 97 Ørskog 4,0 6,0,4 98 Sykkylven 6,6 0,6,94 99 Skodje,99 7,5 0, Vatne,94 8,04 0, 40 Borgund 8,04 4,5,00 40 Giske,8, 0,0 40 Haram 5,06 7,7 0,0 404 Vigra,65,4 405 Vestnes 406 Sylte 407 Eid 408 Voll. 409 Grytten 40 Hen 4 Veøy 4 Nesset 4 Eresfjord og Vistdal. 44 Bolsøy 45 Aukra 46 Sandøy 47 Fræna 48 Bud'. 49 Grip. 40 Frei 4 Øre 4 Gjemnes 4 Tingvoll 44 Straumsnes 45 Kvernes 46 Bremsnes 47 Kornstad 48 Eide 49 Øksendal 40 Alvundeici 4 Sunndal 4 Stangvik 4 Asskard 44 Halsa 45 Tustna 46 Edøy 47 Bratvær 48 Hopen 49 Surndal 440 Rindal 44 Aure 44 Stemshattg 44 Valsøyfjord Møre fylke 5,74 8,04 0,8 4,7 7,65,,56,64 0,0 4,58,44 0,66 6,49,4,0 4,65 4,6 0,50 7,98 0,9,88 6,8 7,0,66 6,0 8,5,,4 6,47,88 4,89 9, 0,4,7,75 7,9 0,85,7 5,5 6,09 0,9,60,5 0,0 7,98 5,98 5,9,74,46 0,07 7,8 8,8,76,8,95 0,59,76,5 5,6,44 0,,9,6 0,0 4,5 4,45,8,5,67 0,8,40,49 0,55 8,95 4,6,4 7,7 4,98,0,5,67,0 4,5 4,08 0,65,04,4 0,,7,69 0, 0,55, 0,04 0,4,00 0,0,9 7,9 6,4,75 0,9 8,00 5,7 4,07,7,96,0 0,46,57,77,5 75,85 Km (000 mål) Mål a 0 ar Antall 9,9 46,6 6,09 6,07 5,7 0,85,94,75 48,90 0,5 4,6 4,98 40,08 0,0 7,5 8,8 60,87 96,79,44 0,0 6, 6,9 8,4 70,06,0,96 45,5, 6, 0,76 0,57 4,68 9,70 68,66,4 6,94 75, ,45 5,86 4,98 9,4 4,7 00,5 67,7 09,6 5, 0, ,8 74,57,76 9,40 55,88 5,4 0,76 78,8 99,40 5,85 0,7 64,4 47, 4,85,98 68,78,6 0,48 9,4 5,5 6,05 75,5 59,49 5,9 0,44 58,9 0,6 9,94 5,7 0,0 76,68,9 48,70 7,97 45,7 68,0 49,5 70,58 45,97 40, 6, 66,8 56,69 95,8 55,5 4,84,48 74, 0,4 88,67 9,84 55,89 90,4 4,98 54,4 768,80 9,0 4,5 7,96 70,08 65,79 5,64 6,0 5,06 49,4 0,48 5,6 4,6 45,4 05,8 0,8,4 7,06 65,44,44 4,08 77,86 84,0 504,47 6,56,66 64,7 48,98 69,7 50,4 85,95 595,6 495,56 5,4 4,49 85,0 04,04 858, , Cia juli 98: Bud herred,8 Hustad -,77,7 4,7 0,04 0,5 0,6 6,,6,4 ) 7,0 _7

133 55 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Kålrabi Poteter Turnips på Bland- Til- Nr. Bygg Havre Erter aker Host- Vår- Host- Vår- korn sammen Mal. 5 0 ar ' , ' * ' ' , '

134 Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. Gulerotter på aker Til grønnfór (havre, vikker m. v.) 56 Tabell ' (forts.). Arealet og dets Kål på aker Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite S u m ^_ Mål A. 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 95 Stranda Stordal Ørskog Sykkylven Skodje Vatne Borgund Giske Haram Vigra Vestnes Sylte Eid Voll Grytten 40 Hen.. 4 Veoy. 4 Nesset... 4 Eresfjord og Vistdal istda 44 Bolsoy 45 Aukra 46 Sandøy 47 Fræna 48 Bud' 49 Grip 40 Frei 4 Ore 4 Cjemnes 4 Tingvoll 44 Straumsnes 45 Kvernes 46 Bremsnes 47 Kornstad. 48 Eide 49 Oksencial 40 Alvundeid 4 Sunndal tangvik Asskarcl Halsa 45 Tustna 46 Edøy. 47 Bratvaer 48 Hopen 49 Surndal 440 Rindal 44 Aure.. 44 Stemsliatig 44 Valsoȳfjorcl. More fylke Fra juli 98: Bud herred.... Hustad _ 45 H , 88

135 anvendelse m. v. i året 97. Herav I alt aker areal og tilsådd kunstig i 97 eng med hoifro 4 5 Naturlig eng på innmark Til hoislått 6 Samlet innmark- 57 Jordbruk I 40 I 4 4 Approksimative opgaver over utmarken: Produktiv Benyttede utslåtter skogmark Til Havnegang Barskog Løvskog areal I hjem- beite Seterlokker utslåtter Andre me- utmark Mal å 0 ar 4 Opdyrket årene 908 Nr. 97 av tidligere utmark

136 Jordbruk Tabell (forts.). Arealet og dets 4 5 I Hele landarealet Nr. Landsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Annen mark Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokkenhave Frukthave Frukttrær Km (000 mål)i Mål å 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 444 Roan 445 Osen. 446 Stokstind 447 Å 448 Jøssund 449 Bjugn 450 Nes 45 Stjorna. 45 Orland 45 Agdenes 454 Nord-Frøya 455 Sør-Frøya 456 Hitra 457 Kvenvær 458 Fillan 459 Sandstad 460 Hemne. 46 Heim.. 46 Stadsbygd 46 Rissa 464 Lensvik 465 Orkedal 466 Meldal 467 Rennebu 468 Opdal 469 Røros 470 Holtålen 47 Alen. 47 Singsås 47 Støren 474 Budal 475 Horg 476 Soknedal 477 Mellitt; 478 Flå 479 Holandet 480 Leinstrand 48 Børsa. 48 Geitastrand 48 Børseskogn 484 Byneset 485 Buvik 486 Strinda 487 Malvik 488 Klæbu 489 Tiller 490 Selbu 49 Tydal 7,6 4,4,08,4 5,5 6, 4,6 8,69 5,4 4,80,09 0,8,94,7,,6,6 4,09,04,0 5, 8,9 0,4,55 9,9,0 4,5 7,99 6,7 7,5,8 5,6,7,4 6,75 6,46 8,7,,4,06 0,6 6, 4,9 4,50 8,8 5,59, 4,80,05,,0 4,0 0,86 0,45,85 0,88,6,,0,54,95 0,94,40 0,6 9,58,94,0 5,74,5, 6,70 0,05 7, 9,64,89 6,99 7,48 5,0 6, 4, 8,8,7 0,75 4,,58,7,5,7, 0,6,90,4,78,4 9,0, 0,66 0,5 0,05,5 0,0 0,0 0, 0,68 0,07 0,0 0,0 0,0 0,0 0,04 0,04 6,05 0,79 0,46,05 0,0, 7,6 6,4 8,0,7,75 5,70,84 4,90 4,0 0,80 7,00 0,07 0,6 0,9 0,0 0,0 0, 0,76 0, 0, 0,4 0,4 0,0,56 6,8 7,0 60,9 6, 8,4,4 6,,66 8,,00 8,07,7 9,8,0,60,5 5,7 50,9 67,95 9,89 86,6 76,85 5,9 99,8 64,0 54,77 80,77 9,68 9,4 9,87,7 4,6 58,09 65,50 4,5 4,86 5,96 6,0 74,0 0,65, 55,7 8, 6,97 6,55 0,6 7,57 09,04 08,0 00,9 65,5 4,77 54,0 5,98 08, 50,9 4,49 9,6 98, 74,5 0,0 685,7 59,4 64,0 8,,4 94,99 409,48 545, 985,9 070,89 49,0 57,7 4,48,5 4,45 0,44 48,9 5,88 5,56 4,8 0,58,7 5,,4 4,8, 5,75 9,67,97,7 845,00 70,46 45,58 74,50 0,85 870,76 7,6 77,5 60, 99,69 78,70 58,68 4,58 00,49 4,0,56 87, 7,96,0 5,5 60,47 444, 60,60 77,5 9,0 79,7 5,68 67,8 669,9 58,57 47,49 8,5 40,6,8 4,7 50,4 45,0 60,84 7,4,08 77,6,47 7,70 74,05 7,69 6,85 09,5 0, Sør-Trøndelag fylke I 57,6 99, 0,7 45,6 589, ,

137 59 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året I I Korn og belgsæd dyrket til modning: Hvete Rug Bland- Bygg Havre Erter Host- Vår- Host- Vår- korn Tilsammen Poteter Turnips Kålrabi på aker Nr. Mål A. 0 ar s

138 Jordbruk Tabell (forts.). Arealet og dets Kål Nr. Landsdeler. På aker 4 Til Gulegrønnfor rott r oe (havre, Pa vikker aker m. v.) 5 6 I 7 Andre Brakk vekster dyrket På aker (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål å 0 ar 8 9 I 0 Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum VIII. Bygdene her..redsvis. (Forts.) 444 Roan Osen Stoksund Jossund 449 Bjugn. 450 Nes 45 Stjorna 45 Orland 45 Agdenes 454 Nord-Frøya 455 Sør-Frøya 456 Hitra 457 Kvenvær 458 Fillan Sandstad. 400 Hemne 40 Heim 40 Stadsbygd 46 Rissa. 464 Lensvik 465 Orkedal 466 Meldal 467 Rennebu 468 Opdal 469 Roros 470 Holtålen 47 Alen 47 Singsås 47 Støren 474 Iludal. 475 Horg 476 Soknedal 477 Melhus 478 Flå 479 Hølandet 480 Leinstrand 48 Børsa 48 Geitastrand 48 Børseskogn 484 Byneset 485 Buvik 486 Strinda Malvik 488 Klæbu. 489 Tiller 490 Selbu 49 Tydal ' Sør-Trøndelag fylke

139 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året I 40 I Naturlig eng ph innmark Approksimative opgaver over utmarken: alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med hoifre Til hoislått Til beite Benyttede utslåtter I hj em- me- utmark Seterlokker Mål å 0 ar Andre utslåtter Haven gang Produktiv skogmark Barskog Løvskog Samlet i nnmarkareal Opdyrket i årene av tidligere utmark Nr a '

140 Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. 6 Tabell (forts.). Arealet og dets Dykket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokkenhave Frukthave Frukttrær VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 49 Hegra 49 Meråker 494 Stjørdal /95 Lånke 496 Skatval 497 Leksvik 498 Frosta 499 Asen 500 Skogn 50 Verdal 50 Frol Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Rora Sandvollan Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam Beitstad Malm Namdalseid Snåsa Nordli Sørli Grong Hoylandet. Overhalla. Vemundvik Klinga Otterøy. Fosnes Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Nord-Trøndelag fylke 54 Bindal 55 Brønnøy 56 Vik.. 57 Velfjord 58 Vega 59 Tjøtta 540 Vivelstad 54 Stamnes 54 Alstahaug 54 Leirfjord 544 Herøy 545 Nordvik.,0 5,56 6,48 4,94 0,7,6,7,45 0,54,65,64 5,8,4,6 5,58 0,94 4,6,7 57,5 6,9,7 0,98 7,97 0,7 5,4 0,66 5,8,0,46, 6,9 0,77 6,95 0,8 0,60,,8,5 8, 0,69,, 5,69,86,58,00 4,77,8,5,98 9, 4,84,76,79,40,8 5,4 9, 8,60 5,98 8,57,8 5,0,4 6,46,6 5,90 0,96 4,67,74 5,85,56 8,58,57 7,68,79,5 0,98,8,67 4,4,87,70,98 55,09 6,80,9,55 0,0 0,4 0,0,0 0,0 0,0 0,6,8 0,4 0,0 0,7,8 0, 0,0 0,8 0,40 0,0 0,,8 0,69 0,7,85 4,9 6,95 4,08 7,,0 0,96 0, 0,9 0, 0,4 0,66 0,08 0, 0,4 0,4 0,67, 47,5 5,40 6,75,86 6,5 6,5,8 0,56 6,8,00,98 5,69 5,40,89 4,4 0,0, 7,,9,0,55 0,69,6,4 0,4,7,46 0,40,45 4,54,5,06,97 0,4,,06 0,08 Km (000 mål) 06,5 46,49 5,7 76,69 8,47 0,4 6,6 68,64 4,75 506, 6,74 4,40 58,88,54 9,8 0,65,78 88,95 67,57 5, 74,8 8,97 85,55 55,0 94,84 5,7 9,9 05,65 5,09 0,80 8,9 78, 7,47 58,9 7,8 65, 4,5 0,7,55 5,59 4,96 68,6 64,7 985,46 0,58 9, 45,8 6,,76 8,48 5,9 950,9 5, 5,9 6;6 70,77 6,64 9,58 6, 7,46 9,57,58,55 67,4 59,78 90,4 706,46 7,00,9 68,94 04,08 5,8 48,70 97,04 06,5 66,58 70,8 06,54 00,74 99,4 4,98 54, 46,79 600,87 44,9 50,04 86,05 96,48 40,4 7,98,66 5,49 5, 9,97 8,04 6, 99,97 9,7 7,94 6,4 50,50 40,7 46,75 0,6 6,74. 4, 57 60,44 45,98,4 6,80 785,9 5,76 675,44,58 4,5 7,0 50,68 44,47, 0,80 06,7 8,49 405,04 50, , ,6 090,9,47,6 50,79 74,8,,5,5,0,40 5,97 0,57 05,68,4 57,7 484,78,6 7, 468,5 7,50 7,65 9,0 59,79 44,6 47,90 6,5 57, 4,97 4,0 507, 44,70 9,6 65,67 70,08 Mål a 0 ar Antall

141 anvendelse m. v. i året Jordbruk I I 4 I 5 I 6 I 7 8 _ 9 0 Hvete Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Host- Vår- Host- Vår- Bygg Havre Blandkorn Mål A 0 ar Erter Tilsammen Kålrabi Poteter Turnips p 5 Nr. aker , , E 59 i I

142 - Jordbruk Tabell (forts.). Arealet og dets , 9, 0 Til Andre Brakk grønnförl vekster (aker Kål rotter (havre, Nr. Landsdeler. dyrket på uten på aker aker vikker på avling m. v.) aker 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislåt.t Til beite S it m VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 49 Hegra Mål à 0 ar Meråker Stjørdal Lånke Skatval Leksvik Frosta Asen 500 Skogn Verdal 50 Frol Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Rora Sandvollan Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam Beitstad Malm Namdalseid. Snåsa.. Nordli.. Sørli. Grong Høylandet Overhalla Vemundvik Klinga Otterøy Fosnes Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Nord-Trøndelag fylke Bindal 55 Brønnøy 56 Vik. 57 Velfjord 58 Vega _ Tjøtta Vivelstad Stamnes Alstahaug Leirfjord Herøy Nordvik

143 65 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året 97. ' I 40 I Natur lig eng på innmark Approksimati ve opgaver over utmarken: I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med Benyttede utslåtter Seterløkker Mål ' 0 ar Andre utslatter Havnegang Pro duktiv skork a Barskog Løvskog Samlet innmarkareal I hjem- Til Til heislått beite me- høifrø 0arkutm OPdyrket årene av tidligere utmark Nr '' ( ri E ( to e, ri E K C ( E P 84 5E , C ` ' ( E , C E S C _

144 ' Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. 66 Tabell (forts.). Arealet og dets I I I 8 9 Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Frukttrær Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokhave Frukthave Krri (000 mål) Mål å 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 546 Vefsn 6,7 7, Hatfjelldal,48 5,05,0 58,05 6,5 494,95 045,9 8,5 49,00 789, Nesna 8,00,07,40 58,9 484,94 565, Dønnes,7,99 0,04, 76,96 84, Hemnes 0,,66 4, 85,0 87,4 609, Mo... 8,88 6,89 0,9 586,97 89,65 8, Lurøy,8 4,,9,75,4 64, Træna 0,09 0,50 0,0-6,6 7, Rødoy,0 4,95,5 6, 65,88 677, Meløy 4,60 7,00,5 4,6 77,79 89, Bodin 4,69,9, 07,6 495,9 6, Gildeskål 7,5 7,49,8 54,67 557,8 68, Beiarn,57 6,64,4 0,58 08,94 95,6-559 Skjerstad,6 6,9,6 9,07 8,58 487, Fauske 6,08 8,70 4,97 0,47 904, 05, Saltdal 7,6 6,9 4,9 78,0 675,86 97, Sørfold,6 6,4 4,7,08 58,9 666, Nordfold,9,90,0 4,76 49,70 54, Kjerringøy,9,8 0, 7,64 44,9 65, Steigen 6,0 5,8 0,50 5,5 06,7 44, Leiranger,0,7 0,4 6,96 6,59 8, Hamarøy,67 7,09,0 0,8 76,0 85, Tysfjord,0 4, 0,66 94, 44,47 45, Lødingen,48 4,5,0 40,79 98, 986, Tjeldsund,0,, 5,44 07,68 8, Evenes 6,7 8,48 4,59 6,0 545,0 690, Ankenes 4,48 5,9 4,54 87,8 809, 9, Vågan,5 6,0 0,67 0,46 56,79 75, Borge,5,59,0 5, 4,85 46, Gimsøy 0,50 4,99 0,57 5,5 66,9 78, >76 Buksnes 4,94,,6,00 4,90 6, >77 Flakstad 0,,58 0,87 0,5 65,67 70, Moskenes 0,8 0,86, - 08,4, Værøy ,0,0 0,9-6,58 8,7 80 Hadsel 6, 5,90,80 6,60 656,09 708,6 0 - I8 Bø,8,07 0,5,6 75,96 0, Øksnes.....,50 7,9,0 9,88,44 5, Sortland.,69 6,54,04 5,55 58,9 95,0 - -,84 Dverberg....,47 0,5,56,54 6,56 69,65 Nordland fylke 07,40 4,8 09, 459, 0 87, , Fra juli 98:,05,6 Hemnes herred Korgen 6,,78,0 9,56 0,8 8,0 87,4 609,69 Fra juli 99: Buksnes herred Hol ,5,4 7, 6,00,8 0,44,00-90 J Fra juli 99: Oksnes herred ,78 5,66,6,77 Langenes - 0,7,6 0,77 6, ,4 '

145 anvendelse m. v. i Aret Jordbruk I Hvete Rug Korn og belgsæd dyrket til modning: Bygg Havre Erter Host- Vår- Host- Vår- Blandkorn Tilsammen Kålrabi Poteter Turnips Ph Nr. aker Mål à 0 ar 6 -^

146 Jordbruk Tabell (forts.). Arealet og dets I 0 Nr. Landsdeler. Kål på aker Gulett roer på aker Til gronnfór (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av Mho Kunstig eng Til heislått Til beite Sum Mål A 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 546 Vefsn Hatfjelldal Nesna Donnes Hemnes Mo Lurøy Trama Rodoy Meloy Bodin Gildeskål Beiarn Skjerstad Fauske Saltdal Sorfold Nordfold Kjerringøy Steigen Leiranger Hamarøy Tysfjord Lodingen Tjeldsund Evenes Ankenes Vågan Borge Gimsoy Buksnes Flakstad : Moskenes Værøy Hadsel Bo Oksnes Sortland Dverberg Nordland fylke Fra juli 98 : Hemnes herred Korgen 79 59t Fra juli 99 : Buksnes herred Hol Fra juli 99 : Øksnes herred Langenes

147 69 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året I 40 I Naturlig eng ph' innmark Approksimative opgaver over utmarken: alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med heifrø Til heislått Til beite Benyttede utslåtter I hj em- uttnea-rk m Seterlokker Mål A. 0 ar Andre utslåtter Havnegang Produktiv skogmark Barskog Lovskog Samlet innmarkareal Opdyrket i årene av tidligere utmark Nr S C ç C ' S C C ,

148 Jordbruk Tabell (forts.. Arealet og dets I 4 i i 8 9 Nr.. Landsdeler. Dyrket jord Naturlig eng Hele landarealet Annen mark Frukttrær Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjokhave Frukthave Km (000 mål) Mål å 0 ar Antall VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 585 Kvæfjord 4,4 6,94 4,98 68,58 559,48 644, Tronden es 7,8 7,7,4 4,68 54,06 55, Bjarkøy...,6,60 0,7 8,47 96,57 09, Tranøy,7 4,7,64 88,0 8,80 45,0 589 Sørreisa 4, 4,45,0 5,46 86, Dyrøy......,79,78,8,5 5,87 66, Berg 0,,9 0,9,07 4,40 45,8-59 Torsken 0,6, 0,9 4,80 49,84 56,95-59 Ibestad 7,97 8,,8 44,6 67,6 780, Lavangen,55,9,0 6,0 6,05 05, Salangen 4,,4,7,0 59, 58, Bardu 6,40,6 7,6 06,85 6,7 460, Målselv 6,94,69 7, 88,00 55, , Lenvik 6,96,,99 85,7 50,94 69, Hillesøy 0,,76 0,99,4 46,76 468,7-600 Balsfjord,64 0,0 4,84 7,6 065,9, Malangen......,0,45,6 7,6 56,0 400, Tromsøysund,5 4,7,6 4,4 74,97 45, Lyngen,99 9,5,7 05,46 86,55 957, Sørfjord 0,50,40 0,46 8,5 66,4 647, Karlsøy 0,6 6, 0,45,69 70,7 740, Helgøy 0,4,96 0,5,00 69,04 644, Skjervøy 0,8 8,74,55 55,0 05,44 0, Nordreisa,4 4, 5,9 8,4 55,08 745, Kvænangen 0,5, 0,5,68 864,65 980, Troms fylke 8,77 5,8 64,64 50,76 64, , Kautokeino 0,0 0,98,59 40, ,0 7 6,6-6 Alta,09,84,0 0,84 74,65 95,5 6 Talvik 0,76 5,96,94 6,6 50,0 60, Loppa 0,0, 0,9 5,00 694,6 70, Hasvik 0,4,0 0,59-58,4 540, Måsøy -,60 0,46-75,0 78, Kjelvik. 0,08, 0,8-45,85 47,44-67 Kistrand 0,09 4,56,80 5, ,5 4 96, Kvalsund 0,0,97 0,4 0,05 96,09 08, Ham merfest 0,0,09 0,7,0 8, 88, Karasjok 0,5,9,90 665, ,9 7 89, Lebesby 0,0,9 0,59 67,9 4 70,7 444, Tana 0,8 5,0,55 8,8 i Berlevåg 0,0 0,58 0, , Gamvik -, 0,5 7,00 J i Nesseby 0,0 4,9,0 0,08 66,70 8, Polmak 0,05,60 0,49 7,0 69,08 905, Nord-Varanger.... 0,04 4,00,96 9,00 47,96 7, Sor-Varanger ,,99,5 70,07 067,9 78,57-69 Vardø 0,0,5,40 7,00 995,0 004, Finmark fylke 5,9 54,8,50 747,8 4 70,9 46 5,

149 anvendelse m. v. i Aret 97. Host- Hvete Host-Vår- Vår- 7 Jordbruk 97. I 4 I Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Tilsammen Bygg Havre Mål à 0 ar Erter Blandkorn Poteter Turnips I Kålrabi pa aker Nr _ 758 ' ' _ _ _ _ _ _... _._ _... _ ' _ , _... _ _ _ _ _ _ 6 69 _ _ 60 _... _. _ _ _ '

150 Jordbruk 97. \Ir. Landsdeler. 7 Tabell (forts.). Arealet og dets Kål pa aker Gulerotter P, aker Til gronnfór ' vikker ni..v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum Mål h 0 ar VIII. Bygdene herredsvis. (Forts.) 585 Kvæfjord ' Trondenes Bjarkøy Tranøy Sørreisa Dyrøy Berg Torsken Ibestad Lavangen Salangen Bardu Målselv Lenvik Hillesøy Balsfjord Malangen Tromsøysund Lyngen Sørfjord Karlsøy Helgøy 68 7 ' Skjervøy Nordreisa Kvænangen, Troms fylke Kautokeino Alta Talvil Loppa, Hasvik., Måsøy Kjelvik Kistrand Kvalsund Hammerfest Karasjok Lebesby 0 C 6 Tana , 6 Berlevåg -- 6 ( 64 (Samvik Nesseby ( 66 Polmak Nord-Varanger... 8 E. 68 Sør-Varanger Vardø 5 5 ', Finmark fylke (

151 7 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året I I 8 9 I 40 I 4 I 4 4 Herav Naturlig eng Approksimati på innmark ve opgaver over utmarken: OP- I alt aker areal dyrket og tilsådd Samlet Benyttede utslåtter Produktiv skogmark i årene kunstig i 97 Til TilHavneinnmark- 908 Nr. eng med heislått beite areal I hjem- Seterhoifroutmark Andre 97 av me- lokker ut- gang Barskog Lovskog tidligere slåtter utmark Mal å 0 ar E ', W.: f E ( L E , _ ( , V ( ( i

152 Jordbruk 97. Nr. Landsdeler Dyrket jord Naturlig eng 74 Hele landarealet Tabell i (forts.). Arealet og dets Annen mark Frukttrær Kjokkenhave Tilsammen Skogmark Utslåtter Frukthave Km (000 mål) Mål à 0 ar Antall IX. De enkelte byer.,70 Fredrikshald.. 0,8, Sarpsborg 0,7 0,0 5,70 6, Fredrikstad,59 0,64 4,60 8, Moss 0,7,66, Son 6 Hølen 7 Hvitsten 8 Drøbak 0,0 0,0 0,0 0,09 0,0 0,7 0, , 0, 5 0 0,05 0, ,7 0, I Kristiania,88 0,09 4,09 6, Hamar Kongsvinger 0,5 0,8 0,0 0,0 0,0 0,85, ,5 0,7 8 9 Lillehammer. Gjøvik 0,5 0,05 0,08 0,0 0,0,48, ,97, Hønefoss 5 Drammen 6 Holmsbu 7 Kongsberg. 0,8,9 0,05 4,07 0,0 0,,97 0,04 0,79 4,4 0,5 0, ,5 9, ,6 0, ,66 6, Svelvik 9 Holmestrand. 0 Horten Åsgårdstrand. Tønsberg Sandefjord 4 Larvik 0,08 0,06 0,7 0,09,7 0,40 0,4 0,8 0,0 0,95 0,07 -^ 0,0 0,0 0,0 0,4 0, ,6 0, ,96, ,08 0, ,0 4, ,74, ,, Kragerø 6 Langesund 7 Stathelle 8 Brevik 9 Porsgrund 0 Skien Notodden 0,06 0,08 0,0 0,4 0,5,00 0,47 0,0 0,0 0,05 0, 0,5 0,07 0,0,6 0,05,07, ,79 0, , 0,4 97 0,55 0, ,79, , 6, , 6, Risør Tvedestrand 4 Arendal 5 Grimstad 6 Lillesand 0,0 0,0 0,9 0,0 0,06 0,06 0,8 0,0 0,0 0,0 5,8 0,0,6, ,07 0, ,8 5, ,0 0, , 0,

153 75 Jordbruk 97. anvendelse m. v. i året I I 4 I 5 I Hvete Var- Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Bygg Havre Host- Host- Vår- Blandkorn Erter Tilsammen Poteter Turnips Kålrabi pa aker Nr. Mål à 0 ar ^ ^

154 Jordbruk Nr. Landsdeler. Tabell i (forts.). Arealet og dets Kål på aker Gulerotter på aker Til grønnfó'r (havre, vikker m. v.) Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål s 0 ar Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislått Til beite Sum IX. De enkelte byer. Fredrikshald.... _ _ Sarpsborg _ Fredrikstad Moss Son _ 5 _. 6 Hølen 5 7 Hvitsten 8 Drøbak 0 9 Kristiania Hamar 9 87 _ 4 Kongsvinger Lillehammer _ Gjøvik Hønefoss 7 _ Drammen _ 5 6 Holmsbu..... _ 7 Kongsberg _ 07 8 Svelvik Holmestrand Horten _ 0 Åsgårdstrand..... Tønsberg _ Sandefjord Larvik 4 4 _ 0 _ 5 Kragerø Langesund Stathelle -- 8 Brevik Porsg-rund 4 _ 5 5 _ 4 0 Skien Notodden 5 _ 9 0 _ Risør _ Tvedestrand 4 Arendal 5 _ Grimstad 6 _ 6 Li llesand 9

155 anvendelse m. v. i året 97. I alt aker og kunstig eng Herav areal tilsådd i 97 med høifrø 77 Jordbruk 97. Til høislått Mål A. 0 ar Produktiv skogmark Samlet Benyttede utslåtter innmark- Til areal I hjem- bei te Seterlokker utslåtter Andre me- utmark Havnegang Barskog Løvskog Ii I 40 I Naturlig eng på innmark Approksimative opgaver over utmarken: Op- dyrket i arene av tidligere utmark Nr. ) 7 _ _ _ _ _ _ 0 I _ _ _ _ _ 5 _ 7 7 _ _ _ _ _ 00 _ _ _ 4 4 _._ _ _ _ _ _ 8 _ 74._ 9 0 i 4 5 6

156 Nr. Jordbruk 97. Landsdeler. 78 Tabell (forts.). Arealet og dets Dyrket jord Naturlig eng H eie landarealet Annen mark Utslåtter Skogmark Tilsammen Kjøkkenhave Frukthave Frukttrær Km (000 mål) Mål å 0 ar Antall IX. De enkelte byer. (Forts.) 7 Kristiansand,04 0,70, 4,95 8 Mandal 0,07 0,6 0,70 9 Farsund 0,4 0,8 0,4 0,70,0 40 Flekkefjord 0,0 0, ,0,9 4 Sogndal 0,00,04 0,0 0,40, 4 Egersund 0,060,0 0,570,8 4 Sandnes 0,0,0 4,757,7 44 Stavanger 0,98,4 0,0 0,70,48 45 Skudeneshavn 0,080,0 46 Kopervik 0,00, 0,0 0,6,94,5 47 Haugesund 0,90, Bergen,7,77,00 8,07, I Florø 0,0 0,9 0,4 0, Ålesund.. 5 Molde 5 Kristiansund 0,06 0, 0,5 0,0 0,85,6 0, 0,08,64 0,56 6,69,4,7 8, Trondh jern,0,09,78 9,00, Levanger 55.Stenkjær 56 Namsos 0,0 0,0 0,6 0,0 0,0 0,4 0,68 0, 0,45 0,84 0, Mosjøen 58 Bodø 59 Narvik 0,9 0,6 0,6 0,0 0, 0, 0,0 0, 0,58 0,85,98 0,8,0, Harstad 6 Tromso 0, 0,05 0,0 0, 0,0 0,0 0,46 0,55 0,67 0,7 6 Hammerfest 6 Vadsø 64 Vardø 0,7 0,0 0, -^,57,4,69,74,54,69 8,64,5 7,90 9,7 99,

157 anvendelse m. v. i året Jordbruk I I [ Hvete Korn og belgsæd dyrket til modning: Rug Host- Vår- Host- Vår- Bygg Havre Mål 8 0 ar Erter Blandkorn Tilsammen Kålrabi Poteter Turnips på Nr. aker 47 -^ ii _a

158 Jordbruk Tabell (forts.). Arealet og dets Kål Nr. Landsdeler. På aker Gulerotter Ph aker Til grønnfor (havre, vikker v.) Andre vekster dyrket På aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Mål à 0 ar Til avl av hoifro Kunstig eng Til hoislâtt Til beite Sum IX. De enkelte byer. (Forts.) Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Sogndal Egersund Sandnes Stavanger 7 Skudeneshavn Kopervik Haugesund Bergen Florø Ålesund 5 Molde 5 Kristiansund ' I Trondhjem Levanger 55 Stenkjeer 56 Namsos Mosjøen 58 Bodo 59 Narvik Harstad 6 Tromso Hammerfest. 6 Vadsø 64 Vardø Q99

159 anvendelse m. v. i året 97. Herav I alt aker areal og tilsådd kunstig i 97 eng med Mho 4 I '5 Naturlig eng på innmark * 9 I 40 I 4 4 Approksimativ e opgaver over utmarken: Samlet Produktiv Benyttede utslåtter innmarkareal I hjem- skogmark. Til Til Havnegang Barskog Løvskog høislått beite Seterløkker Andre utslåtter me- utmark Mål 5 0 ar Jordbruk op. dyrket i årene av tidligere utmark Nr _-^ ^ ^ l

160 Jordbruk 97. % 0.,,. 8 Tabell I. Tillegg. Spesifisert opgave over (Jfr. tabell rubrikk 5.) For bygdene Kålrabi Nr. Landsdeler. Sukkererteerter Bonner ber Agurker Tomater Pil- Rabar- til fro Mål å 0 ar I. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark 7 4 Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark Tilsammen II. Enkelte herreder. Berg. Tune 4 Glemmen 6 Råde Rygge Jeløy 8 7 Frogn As 8 9 Vestby 0 Oppegård Aker a. Ullern prgld 4 b. Ostre Aker prgld - 7 c. Vestre Aker - 5 d. Nordstrand Bærum Asker 5

161 areal andre vekster dyrket på aker". fylkesvis og særskilt for enkelte herreder. 8 Jordbruk Neper Diverse grønnsaker Jordbær Lin Til plante- øvrig skole Uopgi tt. Bringebær Blomster Tilsammen NI.. Mål å 0 ar a b, c. 4 d

162 Jordbruk Tabell. Tillegg (forts.). Spesifisert opgave over (Jfr. tabell rubrikk 5.) For bygdene Nr. Landsdeler. Kålrabi til fro Pilerter Bonner Sukkererter Rabarber Agurker Tomater Mål a 0 ar. Enkelte herreder. (Forts.) 4 Ringsaker 5 Vinger 6 Grue 7 Kolbu 8 Vardal 9 Brandbu 0 Søndre Land _ Torpa Modum Hurum 4 Lier Skoger 6 Borre 5 7 Sem 5 8 Sandeherad 9 Brunlanes 0 Hedrum Eidanger -- Gjerpen -- His -- 4 Fjære 5 Landvik 6 Oddernes 7 Høyland 9 8 Håland 9 9 Hetland 6 40 Ulvik 4 Os 4 Fana 4 Askøy _ 44 Al versund 45 Lærdal 46 Reiros _ 47 Strinda 5

163 areal andre vekster dyrket på aker". fylkesvis og særskilt for enkelte herreder. 85 Jordbruk Neper Jordbær Til planteskole Bringebær Blomster Lin I øvrig Uopgitt Diverse grønnsaker Tilsammen Nr. MA A 0 ar V _V ^ a- ^_

164 Jordbruk Tabell. Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar Landsdeler. Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4- hjuls 4-hjuls to- enspente spente Arbeidskjerrer -hjuls I. Riket II. Rikets bygder III. Rikets byer IV. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark 5 87 Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark Tilsammen

165 87 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar Landsdeler. Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- o g meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls. V. Bygdene fogderivis. Rakkestad Idd og Marker Moss Aker og Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Hedmark Vinger og Odal Solar Sondre Østerdalen Nordre Østerdalen Nordre Gudbrandsdalen Sondre Gudbrandsdalen Toten Hadeland og Land Valdres Ringerike Hallingdal Buskerud Numedal og Sandsvær Jarlsberg Larvik Bamble Nedre Telemark Øvre Telemark Nedenes Sætersdal Mandal Lister

166 Jordbruk Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar Landsdeler. Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Slåmaskiner Meicmaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls V. Bygdene fogderivis. (Forts.) jeederen og Dalene Ryfylke Søndhordland Nordhordland Hardanger og Voss y Sogn Sønd- og Nordfjord Søndmor Romsdal Nordmør Fosen Orkedal Guldal Strinda og Se lbu Stjor- og Værdal Inderøy Namdal Søndre Helgeland Nordre Helgeland Salten Lofoten og Vesterålen Senjen og Tromso Alta Hammerfest 4 49 Tana 6 6 Varanger Vardø 8 Tilsarnmen

167 89 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar Landsdeler. S4- maskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meie-, Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente maski- ner Radsåmaskiner Potetoptakere Flesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. Trøgstad Askim Rakkestad Degernes Eidsberg Rødenes Rømskog Spydeberg Skiptvet Aremark Øymark Idd Berg 9 ' Skjeberg Hvaler C Borge Torsnes C Varteig C Tune ( Rolvsøy Glemmen 4 ' Kråkerøy, Onsoy Råde Våler Hobøl ( Rygge g Jeløy Østfold fylke Frogn C Ås Vestby Kråkstad C Nesodden Oppegård ç Aker a. Ullern prgld ( b Ostre Aker prgld (M c. Vestre Aker prgld '4 d. Nordstrand prgld

168 Jordbruk Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakers Nesteriver 7 8 Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to- enspente spente 9 Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) 64 Bærum Asker Aurskogl Høland Setskog Enebak Fet Sørum Skedsmo Lillestrøm Lørenskog Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring ' Akershus fylke Ringsaker Nes Vang Furnes Løten Romedal Stange Sør-Odal Nord-Odal Eidskog Vinger Brandval Grue Fra juli 99 : Aurskog herred Blaker..,,

169 9 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner tn. v. pr. januar Landsdeler. slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to- enspente spente Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Hof Åsnes Våler Elverurh Trysil Amot Stor-Elvdal Solli Ovre Rendal Ytre Rendal Alvdal Foldal Tynset Tolga Engerdal Kvikne Hedmark fylke Dovre Lesja.... Skjåk Lom Vågå Sel Heidal Nordre Fron Søndre Fron Ringebu Oyer Ostre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Ostre Toten

170 Jordbruk Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar Landsdeler. Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls en spente SISmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Vestre Toten Eina Kolbu larclal ,evnaker _unner :Iran randbu ~luberg sondre Land , 6 \lordre Land Forpa ;or-aurdal anedal lord-aurdal lestre Slidre Dstre Slidre Vang Opland fylke \lorderhov 'foie I:yristrand kdal \Tes o Hemsedal kl lol 6 ' ;igdal Krødsherad Viodum avre Eiker l'edre Eiker Røyken Hurum Lier

171 9 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og rnei e- masksner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Ovre Sandsvær Ytre Sandsvær Flesberg Rollag Nore Opdal Buskerud fylke Stromm Skoger Sande Hof Botne Vale Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandeherad Tjølling Fredriksvern Brunlanes Hedrum Lardal Vestfold fylke Drangedal Sannidal g Skatøy.... s Bamble Eidanger Siljan Gjerpen I

172 Jordbruk Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. slåmask i ner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (haivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to- enspente spente 9 Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Solum Holla Lunde Bø Sauherad Heddal Tinn Gransherad Hovin Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland Telemark fylke Gjerstad Vegårshei Søndeled Dyvåg Flosta Holt Åmli Gjøvdal Tovdal Mykland Herefoss Froland His Øyestad Østre Moland' Tromøy Fjære Landvik Fra juli 99: østre Moland herred... Stokken... I

173 , Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinertslå- o g meie- maskiner Radså- maskiner Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Eide Vestre Moland Høvåg Birkenes Vegusdal Evje 60 6 Iveland Hornnes Bygland Valle Hylestad Bykle 8 9 Aust-Agder fylke Tveit Oddernes Randesund 59 4 Vennesla Øvrebo Hægeland Søgne Greipstad Halse og Harkmark Holum Øyslebø Laudal Finsland Bjelland Grindheim Åseral Vigmostad Konsmo Sør-Audnedal Spangereid 5 8 Lista Herad Spind 4 47 Lyngdal Austad 7 8 Kvås Hægebostad Eiken

174 Jordbruk Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskin er, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. Slå- Meiemaski- maskiner ner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to- enspente spente Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Fjotland Liknes Feda Bakke Gyland Tonstad Ovre Sirdal Hidra Nes _ 7 Vest-Agder fylke Sokndal 75 Lund 49 Heskestad Helleland Bjerkreim 68 Egersund 64 Ogna Nærbø 9 Varhaug 6 Klepp Time 48 9 Gjestal 8 Hoyland 4 Håland.. 85 Hetland 48 Vikedal 45 Nedstrand 9 Sjernarøy 4 Hjelmeland 74 Ester 55 Årdal 74 Jelsa 5 Erfjord Sand 55 Sauda 8 Suldal 65 Høle 78 Forsand Strand 5 Finnøy 40 Rennesøy 05 Mosteroy

175 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte * sl A- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Arbeids - kjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Skudenes Åkra Kopervik Avaldsnes Tysvær 97 ' 6 67 Bokn Skjold Vats Torvastad 5 45 Skåre Rogaland fylke Strandebarm Varaldsøy Kvinnherad Skånevik Etne Fjelberg Olen Sveio Vikebygd Valestrand Moster Bremnes 98 Bømlo Stord 5 5 Fitjar 4 80 Tysnes 449 Fusa Hålandsdal Strandvik Os Samnanger Fana Sund 9 -- Austevoll 8 64 Fjell 4 9 Askøy Haus Bruvik Fra juli 98 Askew herred Laksevåg 0 -^

176 i Jordbruk Tabell (forts). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar Landsdeler. Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radså- maskiner Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls enspente 4-hjuls tospente Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Hosanger 5 98 Modalen Hamre Åsane Alversund Herdla Hjelme -- 5 Manger Lindås 07 Austrheim Masfjorden Røldal Ullensvang Kinsarvik Odda 8 54 Ulvik 45 4 Granvin Eidfjord Kvam iondal Evanger Voss Vossestrand Hordaland fylke [ostedal Luster Hafslo krdal Lærdal Borgund ogndal kurland Leikanger Balestrand Vik Lavik rekke Kyrkjebo 60 6 mulen ;ulen 5 7 iyllestad 7 --

177 99 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar Landsdeler. Slå- Meiemaski- maskiner ner Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal 8 45 Vevring Kinn Bremanger Selje 6 58 Nord-Vågsøy Sør-Vågsøy Davik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Sogn og Fjordane fylke Vannylvenl Sande Rovde Herøy Ulstein 88 9 Hareid Orsta Vartdal Volda Hjørundfjord 4 5 Sunnylven Norddal Stranda Stordal Ørskog Sykkylven Skodje 74 8 Vatne Borgund Giske Fra juli 98 Vannylven herred Søvde

178 Jordbruk Tabell ' (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. Slåmaski, ner Kombinerte Arbeidsvogner Meie- Radså- Potet- (ho ivogner ikke slå- og Hesterivemaskinenetakere 4-hjuls 4-hjuls maski- op- medregnet) meiemaskinespente to- enspente Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Haram Vigra Vestnes Sylte Eid ' 05 Voll Grytten Hen Veoy Nfesset Eresfjord og Vistdal Bolsoy Au kra Sandøy Fræna Bud' rip Frei Dre jemnes Fingvoll ;traum sn es, <vernes Bremsnes Kornstad Eide Jksendal klvundeid ;unn dal ;tangvik ksskard Lisa Fustna F_døy ratvær lopen ;urndal indal kure ;temsliaug ialsoyfjord 48-4 More fylke Fra juil 98: Bud herred Hustad

179 0 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler He river Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Arbeidskjerrer -hjuls VI.Bygdene herredsvis. (Forts.) Roan Osen Stoksund A Jossund Bjugn Nes Stjørna Orland Agdenes Nord-Frøya Sør-Frøya 4 9 Hitra Kvenvær 5 77 Fillan 46 4 Sandstad 7 70 Hemne Heim Stadsbygd Rissa Lensvik 97 8 Orkedal Meldal Rennebu Opdal Roros Holtålen Ålen Singsås Støren Budal 6 4 Horg Soknedal Melhus Flå Holandet Leinstrand Børsa Geitastrand Børseskogn Byneset Buvik Strinda Malvik

180 Jordbruk Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar Landsdeler. Kombinerte sla- og meie- maskiner Meiemaskiner Slåmaskiner Radså- Potetmaski- op- ner takere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hj uls tospente 4-hjuls enspente Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Klæbu Tiller Selbu Tydal Sør-Trøndelag fylke Hegra Meråker Stjørdal Lånke Skatval Leksvik Frosta Åsen Skogn Verdal Frol Ytterøy Mosvik 6 4 Verran Inderøy Røra Sandvollan Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam Beitstad Malm Namdalseid Snåsa Nordli Sørli 40 7 Grong Høylandet Overhalla Vemundvik Klinga Otterøy

181 0 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler. Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to- enspente spente 9 Hesteriver Potetoptakere Radsåmaskiner Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.) Fosnes 67 4 Flatanger 86 5 Nærøy 6 Vikna 96 9 Leka 6 Gravvik 8 Kolvereid 78 4 Foldereid Nord-Trøndelag fylke Bindal 6 Bronnøy 86 Vik 08 Velfjord Vega 5 Tjøtta 0 Vevelstad 5 Stamnes 5 Alstahaug 5 Leirfjord 68 Herøy 5 Nordvik Vefsn 86 Hatfjelldal Nesna Dønnes 50 Hemnes 5 Mo 0 Lurøy 56 Træna Rødøy 5 Meløy Bodin 65 Gildeskål 64 Beiarn Skjerstad 45 Fauske 44 Saltdal Fra juli 98: Hemnes herred Korgen

182 Jordbruk Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- o g meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteri ver Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.). Sørfold Nordfold Kjerringøy 8 Steigen Leiranger 5 9 Hamarøy Tysfjord 4 4 Lødingen Tjeldsund Evenes Ankenes Vagan Borge 6 8 Gimsøy 8 5 Buksnes' Flakstad 0 58 Moskenes Værøy -- 5 Hadsel Bø Oksnes 7 6 Sortland Dverberg 88 5 Nordland fylke Kvæfjord Trondenes Bjarkøy Tranøy Sørreisa Dyrøy 0 84 Berg 7 Torsken -- 5 Ibestad Lavangen 0 64 Salangen Bardu 6 96 Fra juli 99 Buksnes herred Hol 44 0 Fra juli 99 : Øksnes herred Langenes 5 7 6

183 05 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler Slå- Meiemaski- maskiner ner Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) 4-hjuls tospente 4-hjuls enspente Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidskjerrer -hjuls VI. Bygdene herredsvis. (Forts.). Målselv Lenvik 9 I 7 5 Hillesøy 7 _ 4 Balsfjord Malangen Tromsøysund Lyngen Sørfjord _ _ 9 Karlsøy 4 48 Helgøy 7 8 Skjervøy 6 Nordreisa 48 8 Kvænangen 6 9, Troms fylke 94 9, 7, I Kautokeino -- 5 Alta Talvik 4 79 Loppa Hasvik 8 Måsøy --- Kjelvik Kistrand -- 8 Kvalsund 6 Hammerfest 4 Karasjok -- 8 Lebesby 5 Tana 0 57 Berlevåg 9 Gamvik 4 Nesseby 4 4 Polmak 9 Nord-Varanger..... Sør-Varanger 4 4 7, Vardø 8 Finmark fylke

184 Jordbruk Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar Nr. Landsdeler. Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) 4-hjuls 4-hjuls to-spente en-spente Slå- og meiemaskiner Såmaskiner Potetoptakere Arbeidskjerrer VII. De enkelte byer. 4 Fredrikshald. Sarpsborg Fredrikstad Moss Son 6 Hølen 7 Hvitsten 8 Drøbak 9 Kristiania Hamar Kongsvinger Lillehammer Gjøvik Hønefoss 5 Drammen 6 Holmsbu 7 Kongsberg Svelvik 9 Holmestrand 0 Horten Åsgårdstrand Tønsberg Sandefjord 4 Larvik Kragerø 6 Langesund 7 Stathelle 8 Brevik 9 Porsgrund 0 Skien Notodden Risør Tvedestrand 4 Arendal 5 Grimstad

185 , Nr, 07 Jordbruk 97. Tabell (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98. Landsdeler Arbeidskjerrer Såmaskiner Potetoptakere Arbeidsvogner (hoivogner i kke medregnet) 4-hjuls to-spente 4-hjuls en-spente Slå- og meiemaskiner VII. De enkelte byer. (Forts.) 6 Lillesand 8 7 Kristiansand Mandal 0 9 Farsund 8 40 Flekkefjord 5 4 Sogndal 0 4 Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn 7 46 Kopervik 47 Haugesund Bergen Florø 50 Ålesund Molde 5 Kristiansund Trondhjem Levanger 8 55 Stenkjær Namsos 5 57 Mosjøen Bodø il 9 59 Narvik 7, 60 Harstad 5 6 Tromso 40 6 Hammerfest Vadsø 5 64 Vardø

186 Jordbruk Tabell. Arealets anvendelse m. v Lanclsdeler og storrelseklasser. Atall n bruk Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til mod-ning Poteter Turnips samt kålrabi Mark Mål a 0 ar Mål a 0 ar Til,, gronnfoi I. Rikets bygder. a.særskiltskyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : , -8: : : ,, : : over Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : , Tilsammen ::. Samtlige bruk

187 i ' året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 00 Jordbruk Andre Brakk I alt dyrket vekster (aker jord I alt Kunstig dyrket uten (have, aker åpen aker eng pang avli og kunstig aker 97) eng) Naturlig eng på innmark Mål A 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark Kl , ' Kl

188 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 0 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. 4 Mark Frukthave Kjokkenhave Antall frukttrær Matrikkelskyld Mål 8 0 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål a 0 ar Turnips Til samt gronnf" kålrabi II. Bygdene fylkesvis. Østfold. a. Særskilt skyldsatte bruk. K. I: Uten 78 dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : E - 6: ( 7: : : : E : over E Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord - : Inntil 5 mål dyrket jord - : : : : : Tilsammen g IC S c. Samtlige bruk

189 i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 0 I 4 5 Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt Apen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig på innmark eng Mål å 0 ar Jordbruk Benyttede utslåtter ' Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark Kl K

190 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til m odning Poteter Mark Mål å 0 ar Mål å 0 ar Turnips samt kålrabi Til ', gronnfoi II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Akershus. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord :5--0-,, :0 0-,, : : : : ,, : ,, : ,, : ,,,, : over Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 måldyrket jord : : : : : Tilsammen I c. Samtlige bruk

191 året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbruk Andre vekster dyrket på Brakk (aker uten avling I alt åpen aker Kunstig eng aker 97) eng) I alt dyrket ' jord Naturlig eng - (have, aker p og kunstig innmark ' Mål å 0 ar utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i Arene av tidligere utmark Kl., , , , , , , -, Kl , , ,

192 I Jordbruk Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v. Landsdeler og storrelseklasser I Antall bru Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til m odning Poteter Mark Mål a 0 ar Mål A 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnfót k II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Hedmark. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : II fl : : : : : : : : over Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : Tilsammen c. Samtlige bruk

193 , i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 5 Jordbruk s Andre Brakk. I alt dyrket vekster (aker jord Naturlig eng Samlet I alt Kunstig dyrket uten (have, aker på innmarkareal åpen aker eng på avling og kunstig innmark aker 97) eng) Mål A 0 ar Opdyrket i årene Benyttede Havne- Produktiv 908 utslåtter gang skogmark 97 av tidligere. utmark Kl , Kl

194 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 6 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v Mark I 4 Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Mål a 0 ar 5 Antall frukttrær 6 7 Korn og belgsæd dyrket til modrung 8 Turnips Poteter samt kålrabi Mål a 0 ar 9 Til gronnf6 II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Opland. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten 84 dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : : : : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord - : yy - 4: yy - 5: : Tilsammen _ ( ( ( ' ( c. Samtlige bruk

195 I i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 7 Jordbruk Andre Brakk alt dyrket vekster (aker jord I alt Kunstig dytket uten (have, aker Apen aker eng på avling og kunstig aker 97) eng) Naturlig eng på innmark Mål å 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark Kl ! , , , Kl ,

196 Jordbruk Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v Mark Korn og belgsæd dyrket til modning Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Mål a 0 ar Antall frukttrær Poteter Mål a 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnf6r II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Buskerud. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord _ : PI : II : II : _ 7: : _ 9: _ 0: : II _ : over Tilsammen I b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord 8 _ : Inntil 5 mål dyrket jord 5 _ : : II 40 _ 5: : : ^ Tilsammen I c. Samtlige bruk

197 i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 9 Jord bruk Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt, åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål a 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark, K ' ( '

198 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 0 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v. Kjokkenhave Matrikkelskyld Frukthave Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mark Mål å 0 ar Mål à 0 ar 8 Turnips samt kålrabi 9 Til gronnfór II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Vestfold. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten 76 dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : : : : : : over Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord -: Inntil 5 mål dyrket jord - : : : : : Tilsammen c. Samtlige bruk

199 i I i i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbruk kndre ekster lyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål 8 0 ar Samlet innmarkareal Benyttede Havneutslåtter gang 9 0 Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark Kl (L

200 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Tabell (forts.). Arealets anvendelse m Antall bruk Matrikkelskyld KjokkenhaVe Frukt - have Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til mod- fling Poteter Turnips samt kålrabi Mark Mål å 0 ar Mål a 0 ar Til ' grønn II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Telemark. a.særskiltskyldsatte bruk.. - Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mid dyrket jord : : : i -6: : ! -8: : : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : Tilsammen c. Samtlige bruk

201 , Jordbruk 97. året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 0 4 Andre (ekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Kunstig eng alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) 5 6 Naturlig eng på innmark Mål 0 ar _ Benyttede - utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark K , ' Kl ' ,

202 Jordbruk Tabell (forts.). Arealets anvendelse m Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk Matrikkelskyld Mark Korn og belgsæd dyrket til modning Kjokkenhave frukthave Mål à 0 ar Antall frukttrær Turnips Til Poteter samt gronnv kålrabi Mål å 0 ar II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Aust-Agder. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord...., : Inntil 5 mål dyrket jord _ : : , 5: , 89 6, 6: ' _ 7: : Tilsammen ' b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : 5 0-4: : 0 SO - 6: IT Tilsammen : c. Samtlige bruk !

203 året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 5 Jordbruk J Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Kunstig eng ' I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng Naturlig eng på innmark Mål å 0 ar Samlet innmarkareal Benyttede utslkter Havne gang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark Kl , ' , , , , , Kl

204 - 9 Jordbruk 97. Landsdeler og steirrelseklasser. Antall bruk 6 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v Antall frukttrær Matrikkelskyld Mark Frukthave Kjøkkenhave Mål a 0 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål A 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnf8 II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Vest-Agder. a. Særskilt skyldsatte bruk. 70 Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : 5 l0 -?I : : : : : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord - : : : 0 SO - - 6: Tilsammen c. Samtlige bruk

205 I året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 0 Andre ekster yrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker 7 Jordbruk Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål A 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktivskogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark ' K q K

206 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 8 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m Mark Kjokkenhave Matrikkelskyld Frukthave Mål A 0 ar Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål A 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnf II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Rogaland. a. Særskilt skyldsatte bruk. 650 : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : 4: , 4' 5: ! 6: , 7: : : i Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... : Inntil 5 mal dyrket jordi : 5 0-4: : : Tilsammen `, c. Samtlige bruk :

207 året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 9 Jordbruk ndre kster yrket ph aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aket Kunstig eng alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng Naturlig eng på innmark Mal å 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Opdyrket i årene Produktiv 908 skogmark 97 av tidligere utmark Kl., , , , , , , K

208 Jordbruk Tabell (forts.). Arealets anvendelse m Landsdeler og storrelseklasser. Antall. bruk Korn og belgsæd dyrket til modning Matrikkel skyld Mark Kjok- Fruktken have have Mal à 0 ar Antall frukttrær Poteter Mål à 0 ar Turnips samt kålrabi Til grønn Bygdene fylkesvis. (Forts.) Hordaland. a. Særskilt skyldsatte bruk. 88 Kl. : Uten dyrket iord : Inntil 5 mål dyrket jord i - : : : : : _ 8: Tilsammen ' b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord - : : 0-0 -, If - 5: : Tilsammen c. Samtlige bruk

209 I året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbruk 97. MII,MINNIMNIMIld Andre veks ter dyrket på Brakk (aker uten avling I alt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig aker 97) eng) Naturlig eng på innmark Mål h. 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark K Kl

210 Jordbruk 97. Landsdeler og størrelseklasser. Antall bruk Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v Antall frukttrær Matrikkelskyld Mark Frukthave Kjokkenhave Mål 50 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål å 0 ar 8 9 Turnips Til samt gronnfe kárrabi II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Sogn og Fjordane. a. Særskilt skyldsatte bruk. 59 Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord , - : : zv - 5: : 6: : ( 8: Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord - : : : Tilsammen ( c. Samtlige bruk

211 året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbruk Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) I alt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål á 0 ar Samlet innmarkareal Opdyrket Benyttede Havne- Produktiv i årene 908 utslåtter gang skogmark 97 av tidligere utmark Kl Kl

212 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. 4 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v Matrik- Kjok- Antall kelkenbruk skyld have Frukthave Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til modfling Poteter Mark Mal ' 0 ar Mål A. 0 ar Turnips Til samt grønnfor kalrabi II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) More. a. Særskilt skyldsatte bruk. <: Uten dyrket jord : Inntil 5 mal dyrket jord : : : : : : 00-0() : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.i:Uten dyrket jord : Inntil 5 mal dyrket jord : : : : ,,,, 5 Tilsammen c. Samtlige bruk

213 året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 5 Jordbruk I A ndre ekster.yrket på aker Brakk (aker uten avling 97) Ialt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål A. 0 ar Benyttede utslatter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark Kl , Kl., , , G

214 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall ibruk 6 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m Frukthave Matrikkelskyld Mark Kjokkenhave Mål á 0 ar Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål å 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnfe' II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Sør- Trøndelag. a. Særskilt skyldsatte bruk. 98 Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : : : : : : over Tilsam men b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. (. : Uten dyrket jord - : Inntil 5 mål dyrket jord - : : : : Tilsammen c. Samtlige bruk

215 i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 7 Jordbruk Andre Brakk I alt dyrket vekster (aker jord Ialt Kunstig dyrket uten 0 (have, aker apen aker eng på avling og kunstig aker 97) eng) Naturlig eng på innmark Mål A. 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark ' Kl , Kl., ,

216 Jordbruk Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v I Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk Mark Matrikkelskyld Kjokkenhave Frukthave Mål A 0 ar Antall frukttrær Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål A 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnfór II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Nord-Trøndelag. a. Særskilt skyldsatte bruk. 66 Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : _5: : : : : : : : over Tilsammen ! b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : Tilsammen c. Samtlige bruk

217 året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 9 Jordbruk Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 97) Ialt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng i')' innmark Mål å 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene l av tidligere utmark ' Kl., , , , ' Kl

218 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 40 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v An tall frukttrær Matrikkelskyld Mark Frukthave Kjokkenhave Mål h 0 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Turnips samt kålrabi Mål à 0 ar Til gronnf6' II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Nordland. a. Særskilt skyldsatte b r u k. 90 Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord , : : : : : : : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord.... : Inntil 5 mål dyrket jord : : 0 0-5: : Tilsammen c. Samtlige bruk

219 i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 Jordbruk Andre vekster dyrket på Brakk (aker uten avling I alt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig aker 97) eng) Naturlig eng på innmark Mål á 0 ar Benyttede utslåtter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark Kl., Kl _ _

220 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 4 Tabell (forts.). Arealets anvendelse m. v.' Antall frukttrær Matrikkelskyld Mark Frukthave Kjøkkenhave Mål à 0 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Turnips Poteter samt kålrabi Mål à 0 ar Til gronnfór IL Bygdene fylkesvis. (Forts.) Troms. a. Særskilt skyldsatte bruk. 957 Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord _: _ 4: : : : _ 4 80 _ 8: : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord - : Inntil 5 mål dyrket jord - : : : Tilsammen c. Samtlige bruk

221 i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse. 4 Jordbruk Andre vekster dyrket på aker Brakk (aker uten avling 47) I alt Apen aker Kunstig eng I alt dyrket jord (have, aker og kunstig eng) Naturlig eng på innmark Mål å 0 ar Benyttede ti ts lå t ter Samlet innmarkareal Havnegang Produktiv skogmark Opdyrket i årene av tidligere utmark ", Kl O ! Kl

222 Jordbruk 97. Landsdeler og storrelseklasser. Antall bruk 44 Tabell (forts.). Arealets. anvendelse m. v Antall frukttrær Matrikkelskyld Mark Frukthave Kjokkenhave Mål å 0 ar Korn og belgsæd dyrket til modning Poteter Mål á 0 ar Turnips samt kålrabi Til gronnfór II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Finmark. a. Særskilt skyldsatte hr u k. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord - : : : Tilsammen c. Samtlige bruk

223 året 97 'ved bruk av forskjellig størrelse. 45 Jordbruk Opdyrket Andre Brakk I alt dyrket, i årene rekster (aker jord Naturlig eng Samlet I alt Kunsti Benyttede Havne- Produktiv 908 lyrket uten ' (have, aker på innmarkåpen aker eng utslåtter gang skogmark 97 av pa avling og kunstig inn mark areal tidligere aker 97) eng) utmark Mål A. 0 ar Kl i , i Kl i L

224 Jordbruk Tabell 4. Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Kombinerte slå- og meiemaskiner Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakers Hesteriver Arbeidskjerrer I. Rikets bygder. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : : : : : : over Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. 6 Kl. : 90 Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : Tilsammen Samtlige bruk Intet bruk 4 4 I alt

225 47 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og mei e- maskiner Radsam askiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner i kke medregnet) Arbeids.- i (Jerre' It Bygdene fylkesvis. Østfold. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord ,, :0 0 -,,, : : : , : : : ,, : ,,, : over Tilsarmnen , b. Ikkesærskiltskyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : 0 0 -, : : : Tilsammen Samtlige bruk

226 Jordbruk Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) - Slm askiner Meiemaskiner Kombislå- o, s meiemaskiner Radsá'- maskiner Polet- o- p takere Hesteriveri Arbeidsvogner (hoivogner i kke medregnet) Arbeids - k j errer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Akershus. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : PI : : : : : : : over Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. <.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord 9 0 -: : : : : Tilsammen ;amtlige bruk ntet bruk _ 8 9 al t

227 49 Jordbruk 07. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte sla- og meie- mask:- ner Radsårnaskiner Potetoptakere Hesteriver Antall jordbruk (og jordlodder) Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Hedmark. a. Særskilt skyl dsatte bruk. 478 Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : : : : : : over , Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord - : : : : II Tilsammen Samtlige bruk

228 Jordbruk Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) SIAmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå_ og meie maskiner Radsamaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoi vogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Opland. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : 0 0-, : : , : , : : : , : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.:Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : ; Tilsammen Samtlige bruk Intet bruk..... I alt

229 5 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbtuk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slåineie- og maski- ner Radsåm askiner Potetoptakere Hesterive r Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) ArbeidsA - kjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Buskerud. a. Særskilt skyldsatte bru k. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mal dyrket jord : : : :50 00-, : : : : : : over 000 -, Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : Tilsammen Samtlige bruk

230 Jordbruk Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og sto -relseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiernaskiner Kotnbinerte slå- o g meiemaskiner Radsämaskiner Potet- He- teot ' ) river takere Arheidsvogner (-mi vogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene 'ylkesvis. (Forts. ) I Vestfo I ( a. Særskilt s :yldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 må dyrket jord , ; , i ; ; : : 0 0-5: : : : : : : : over 000 -, 4 7 8, , 5 5 4' ; Tilsammen b. Ikke særsk satte b ilt skyld- ; u k. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 m dyrket jord : ; 9 4: : 0 SO : : Tilsamrnen ; 57 Samtlige brul

231 5 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Arbeidskjerrer Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner. Radsåmaskiner Potetoptakere Nesteriver Antall jordbruk (og lordlodder) Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Telemark. a. Særskilt skyldsatte bruk. 80 Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mal dyrket jord : : : : : : : : : "Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. 9 Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord 47 - : : : : : il Ti sammen Samtlige bruk

232 Jordbruk Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Kombinerte slå- og meiemaskiner Antall jordbruk (og jordlodder) Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Slåmaskiner Meiemaskiner Radsamaskiner Potetoptakere Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Aust-Agder. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord - : : : : : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : 5 0 4: : : ' Tilsammen 4 9 Samtlige bruk

233 55 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Arbeidskjerrer Radsåmaskiner Antall jordbruk (og jordlodder) Potettakere Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Arbeidsvogner (-wivogner ikke medregnet) Hesteriver Slåmaskiner II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Vest-Agder. a. Særskilt skyldsatte bruk. 9 Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : : : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord - : : : : Tilsammen Samtlige bruk

234 Í Jordbruk, Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meie- =skiner Kombinerte slå- og meie-- maskiner Radsåtnaskiner Potetoptakere Hesterive r vogner Arbeidsvogner medregnet) Arbeidsk jerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) 0. Rogaland. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord , 6 0 -: Inntil 5 mål dyrket jord 84 ' : : : : , : : : TilsaMmen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.:Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : Tilsamm. en Samtlige bruk Intet bruk I alt

235 57 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse s 9 Landsdeler og sto rrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kornbinerte slå- og - meiernaskiner Radsämaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Arbeiciskjerrer II. Bygdene Fylkesvis. (Forts Hordala id. a. Særskilt s { y d s a t t e, bruk Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 m. dyrket jord : : : : : : Tilsammen b. Ikke særsk iltskylduk. satte bi Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 m dyrket jord : : : : Tilsammen Samtlige bruk

236 , Jordbruk Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Eleste ' river Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte sta._ o g meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Sogn og Fjordane. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: liten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : Tilsammen Samtlige bruk

237 50 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og sto rrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meie - maskiner Kombinerte slå- o g meiemaskiner Radsåmasiciner Potetoptakere Nesteriver Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Arbeidskj errer II. Bygdene Fylkesvis. (Forts More. a. Særskilt s kyldsatte bruk Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 m dyrket jord : : : : ll : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte b. 0 k. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 m dyrket jord :5 0 II : : 0-50,, : Tilsammen Samtlige bruk

238 Jordbruk Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og sto rrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner - Mee-. maskiner Kombio sla- og meiemaskiner Rads5- maskiner Potet, optakere Hesteriver Arbeidsvogner (heivogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene Fylkesvis. (Forts,) Sør-Tronddag. a. Særskilt s {yldsatte bruk Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 rn iil dyrket jord : : : : : : , I : >, : ,,,, : over Tilsammen b. Ikke særsk ilt skyld-. satte bi. u k. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 m. dyrket jord : : : : , Tilsammen Samtlige bru

239 6Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og sto -relseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeids- "rogner v (0 :ner i ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene r y k e s v i s. (Forts.) Nord-Tron lelag. a. Særskilt s cyld satte b r u k. Kl. : Uten dyrket - : Inntil - : : : : : : : l : : over jord dyrket jord , 7? Tilsammen b. Ikke spersk i tskyld- satte b Ilk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 m I dyrket jord : : : : ,,,, : Tilsammen ' Samtlige bruk

240 Jordbruk Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Kombinerte Slå- Meie- Radså- Potetsla-og maski- maski- maski- opner nerner takere meiemaskiner Heste river Arbeidsvogner (bedvogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Nordland. a. Særskilt skyldsatte bruk. K. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : : : : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl. : Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord - : 5 l : : : Tilsammen Samtlige bruk

241 6 Jordbruk 97. Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- og eiemaskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver r Arbeidsvogner (hoivogner ikke medregnet) Arbeids-. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Troms. a. Særskilt skyldsatte bruk. I Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : ' : : : : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk.. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : : : Tilsamrnen Samtlige bruk

242 Jordbruk Tabell 4 (forts.). Antallet av forskjellige landbruksmaskiner, arbeidsvogner m. v. pr. januar 98 ved bruk av forskjellig størrelse Landsdeler og storrelseklasser. Antall jordbruk (og jordlodder) Slåmaskiner Meiemaskiner Kombinerte slå- o g meie - maskiner Radsåmaskiner Potetoptakere Hesteriver Arbeidsvogner (uivogner ikke medregnet) Arbeidskjerrer II. Bygdene fylkesvis. (Forts.) Finmark. a. Særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : Ii 8-4: ' 60-5: : Tilsammen b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Uten dyrket jord : Inntil 5 mål dyrket jord : 5 0 -, : : i Tilsammen ;amtlige bruk ntet bruk alt I

243 Tillegg til tabell Jordbruk 97. Antall MA- og meiemaskiner samt radsåmaskiner i årene 890, 900, 907 og Landsdeler. Slå- og meiemaskiner Radsåmaskiner *) I. Riket II. Rikets bygder III. Rikets byer IV. Bygdene fylkesvis.. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finmark Tilsammen Opgaver for dette år omfatter også bredshmaskiner; disses antall utgjorde for stk. mot 7006 radsamaskiner,

244 i Jordbruk Tabell 5. Arealets anvendelse m. v. i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse for Landsdeler og storrelseklasser. Annen aker I alt åpen aker Kunstig eng Naturlig eng Korn og erter til Poteter modning Utslåtter Skogareal Mål A 0 ar pr. 000 mål innmark I. Rikets bygder. a.særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Inntil 5 mål dyrket jord. 4,5 8,8 7,8 5, 8, 78, : ,5 6,5 9,6 7,6 08,5 68, : 0-0 -,,,,., 5,9, 95, 6, 478,7 5-5: ,,. 55,6 44,8 4,5 4,9 474,4 0, : ,7 9,,5 6,5 565,6 70, : ,0 6,9 0, 9, 584, 96, : , 6,7 8,0 56,9 586,5 56,6 79-9: ,9 8, 46,4 85,5 565,9 48, : ,7 9,9 4,8 74,4 580,0 45, : ,8 4,4 5, 40,4 56,9,7 5' 4 0 -: over ,6 5, 80,7 44, , Tilsammen kl. - 88,8 45,9,0 56,7 465, 78, b. Ikke særskilt skyldsatte bruk. Kl.: Inntil 5 mål dyrket jord. 64, 7,5 7,4 99, 5,7 665, : ,5 80, 0, 46,0 6,4 47, : ,7-68,7,9 77, 478,4 44, : ,7 55,, 9, 566,5 4, : ,0 47, 0,5 05,6 60,5 9, : ,6 5,4,6 44,6 6, 44, 67 Tilsammen kl , 87,,7 49,9 85,5 9, Sam tlige bruk k , 47,6,7 56,6 460,9 8,

245 I og kreaturhold januar 98 pr. 000 mål innmark såvidt angår samtlige bruk i kl Jordbruk Slå- og Have- Frukt- meie- areal trær maskiner Opdyrket av tidligere utmark Hester Storfe - Såmaski- under over Sauer Geite r Svin Hens ner å r å r Kjyr I ovrig Antall pr. 000 mål innmark.,, 54,6 0,,4 -, K.. 4, 0,0 6 4,5 0, 4, 7 5, ,7 9, 7,9 0,5 5, 7, ,8 8,0 77,, 4, 9 8, ,4 7, 7,,4,0 5,0 7, , 6,8 0 9,6 4,0 4, 8 5, , 0, 6,9 9 7,5,4 4, 8 4, ,0 6,5 8 6,,6 4,5 4, ,0 7, 84 5,0, 4, 5, , 8,9 8,8 8 4,4,6 4, 9 4, , 7, 9,4 05,6,,8 5, ,9 8,8 74 9,5, 4, 8 6, I 9,7, 475 0,5 0,, 6, Kl.. 0, 7,4 44 0,7 0,,5 6, ,0 4,6 80, 0,4,5 9, , 7,9 4,6 78 7, 0,8,, ,8,5 8,0,8, 6,4 46, ,8 5,8 00 9,9, 4,6,9 5, ,4 0,5 9,7 0,4,6 9, ,8 8,8 76 9,,0 4,7 6,

246 Jordbruk WO, Tabell 5 (forts.). Arealets anvendelse m. v. i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse for Landsdeler og storrelseklasser. Poteter Armen aker I alt ben aker Kunstig eng Naturlig eng Korn og erter til modning Utslatter Skogareal MI a 0 ar pr. 000 mål innmark II. Lan dsdeler. Ost/ rndet. <. 9 : Inntil 5 mål dyrket jord. 8,5,6 5,5 4,6 89, 89, : ,4 0,0 9,9 8, 79,0 7, : 0-0 -,,. 05,0 70, 7,6 9,9 45,8 54, : ,8 54,7 9,4 05,9 56,5 0, : ,5 44, 4, 5,9 67,8 56, _. 84, 6,8,7 5,6 6,5,9 95-8: _,,. 94,6 0,7 40, 65,6 607,7 6,7 44-9: _,,,, 0,0 8,4 49,7 79, 596, 4, : ,8 9, 4, 57, 60,, : , 4,9 54,8 404,8 565, 0,0-8 : over 000 _ II II 4,9 8,6 90, 44,8 54,8 4, Samtlige bruk kl. - 66,9 45,6,0 44,5 585,6 69,9 0 Opla 'date. KL : Inntil 5 - : : 0 0-5: : : : : : : : over 000 Sam mål dyrket jord. 09,8 88,,9,9. 5,5 66, _. 88,8 57, 4,9 60,9 4,5, 54, ,4 5,7 8,0 9, 0,0 76, , _ 4,4,5 85,0 46,8 98, 6 577,,. 7, _ 9, 7, 0,9 450,6 45,5, ,,. 88,0 48,,6 68,7 45,0 80, _ II II 4,4 59, 9,9 4,5 466,7 09,8 6 7 _. 4, 65, 4,8 449, 447,7 0, _,,. 4,5 6,8 45, 45,6 48,9 64, _,,,, 79,9 55,6 56,0 49,5 457,6 50, _,,,, 40,9 66,6 7,5 54,0 454,,9' 4 8 lige bruk kl. - 5,7 50,5 7,8,0 404,8 64,' For landsdelenes vedkommende omfatter tallene for de forskjellige klasser såvel de særskilt

247 og kreaturhold januar 98 pr. 000 mål innmark såvidt angår samtlige bruk i klasse J ordbruk , SAmaskiner Haveareal Frukttrær SIA- og meiemaski- ner Opdyrket av tidligere utmark under år Hester Storfe over ar Kjyr I øvrig Sauer Geiter Svin Hens. Antall pr. 000 mål innmark 4,0 86,4 40,7 -,4 5, Kl.. 6,4 0,4 68, -,, ,6 8,5 59 4, 0,4, 4, ,6, 50,5,6, 8, ,7 0, 89,,7,4 7, ,5 8,7 9 9,7 4,6 4, 5, , 7,9 08 7,4,7,6, ,9 6,6 75 6,,5,8, , 6,6 9 5,0,8,6, ,4 0,7 0 4,4,7,5, ,8 8,7,7, 4,0 5, ,,9 9,,,6 5, ,6 7,9 85 0,9 0,,4 0, Kl.. 7,7 4,9 66, 0,7,0 0, ,4 4,7 59 5,,9,7 6, , 4, 46, 4, 5, 9, ,5 4,7 5, 5, 6,0 7, , 6,6 6, 7 9,7 4,8 6, 7, ,4 7, 84 7,8,5 7, 7, ,5 7, 07 6,,0 6,6 6, ,, 9,5 9 5,0,6 7, 6, , 6, 5 4,4,8 8,4 7, , 0, 5, 87,5, 4,0 6, ,, 5,9 74 8,9,6 5, 7, soul de ikke særskilt skyldsatte bruk.

248 J ordbruk Tabell 5 (forts.). Arealets anvendelse m. v. i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse for Landsdeler og storrelseklasser. Korn og erter til modning Poteter Annen aker I alt åpen aker Kunstig eng Naturlig Utengslåtter Skogareal Mål å 0 ar pr. 000 mål innmark II. Landsdeler. (Forts.) Sørlandet. Kl. : Inn.4_-q 5 mal dyrket jord : _4: : _ : : : : _ 0: : ,7 7,5 9,9, 84,5 594, , 8, 6, 97,7 4, 459, ,6 67,7 7, 08,4 444, 47, , 57,0 0,7,8 570,6 07, ,4 46,5, 54,0 650, 95, ,8 5,7 8, 54,6 678, 67, ,8 6,8 67, 07,9 588, 0, ,0 9,0 5,6 48,6 576,0 5,4 979, 59, 67, 8,5 64,5 7, ,7, 47,6 5,5 55,7 0,8 Samtlige bruk kl. - 5,4 6,4,7 7,5 5,4 49, Vestlandet. Kl. : Inntil 5 mal dyrket jord - : 5-0 4:0 0-5:0 50-6: : : : ,5 77,, 85,7 59,,7 06,7 5,6 4, 6,5 49,5,0 69, 49,8 4,4 7,7 49, 60, 6,7 50,9 8, 76,0 7,8 8,0,0 7,7 46,5 45,4 6,6 47,9 5,4 7, 5,8 96,8 54,4 54,8 5,7 48,5 797, , , , , , , ,7 0 Samtlige bruk kl. -9, 56,,6 80, 95,8 54, 5 55

249 og kreaturhold I januar 98 pr. 000 mål innmark såvidt angår samtlige bruk i klasse -. 7 Jordbruk Opdyrket av tidligere utmark Haveareal Frukttrær Slå- og meiemaskiner Såmaskiner under år Hester over år Storfe Kjyr øvrig Sauer (hiter Svin Hens Antall pr. 000 mål innmark 6,6 9,0 0, 7,7,, 0, 50, 0, 4,7 4, 5, 4,0 6,6 7,8 5, 7, ,6, 7, 5,9 4, 0,4 6,9,4 6,7 0, 0, 0,7,9 4,0,9,5,5,,4,0,7,,5,0,5 0,7,, 5,8 0, 8,4 5,4,7 0,5 4,0 8, K ,9 7, 85,0,,9 7, ,9 7,7 54,9 4,4 0, Kl.. 9,9,0 75 5,7 0, 6,6 6, ,5, , 0, 8,7 9, ,9,6 5,7 0,5 8,9 0, , 9,9 55,5,4 0, 0, , 0,7 46 9,4,8,6 8, ,8 0,0 9 7,, 5,7 6, ,,9 5,7,4 5,, ,,7 6 9, 0,5 8,0 7,

250 J ordbruk Tabell 5 (forts.). Arealets anvendelse m. v. i året 97 ved bruk av forskjellig størrelse for Landsdeler o?; storrelseklasser. Poteter Annen aker alt åpen aker Kunstig eng Korn og erter lii modning Naturlig Uteng slåtter Skogareal Mål 8 0 ar pr. 000 mål innmark. II. Landsdeler. (Forts.) Trondelagen. 6,6 Kl : Inntil 5 mål dyrket jord 74,9 :5 0 09,4 50,0 4 : ,4 4, _5: ,9, 6 5: ,88, 0 7: ,8, 8: ,88, 7 9: ,5, 9 0: ,84, 8 _ : ,04,6 : over 000 -? 9,5, 5 4,,9 5, 7,,5 0,4 4,6 8,6 6,6,5 0, 4,7 6, 64,9 5,6 79, 0,7 5, 67,0 44, 40, 54,9 6,8 6, 48,8 467,6 560, 6,0 664, 674, 690, 756,5 80, 694, , , , , , 7 7 8, ,8 4 65,7 480, ,0 804 Samtlige bruk kl. - 7,4 4., 8,6 496,0 0, Nord-Norge. Kl. : Inntil 5 mål dyrket jord.,7 - :5-0 49,9 4: 0-064, 5: 0-506,6-6: , 7: , - 8: ,6 9: ,5 6,0 6, 5,6 8,8 9,,5 7,0 8,6 9,,7 7,6 4,7 5,5 4,7 66,5 8,9 8,9 6,8 45, 6, 6,7 98,5 59, 97,0 48, 868,0 8,5 680,7 9, 56,6 44,9 49,0 60, 8,0 6,8 87,7 749,6 9, 7, 79, Samtlige bruk kl , 5,4 0, 5,8 56,6 67,6 589

251 I I og kreaturhold i januar 98 pr. 000 mål innmark såvidt angår samtlige bruk i klasse -. Opdyrket av tidligere utmark 7 Jordbruk Haveareal Frukttrær Slå- og meiemaskiner SAmaskiner der tinår Hester Storfe over år Kjyr I ovrig. Antall pr. 000 mål innmark Sauer Geiter Svin lions, 6,7 9,4 ---, 7, K.,4 4, 7 5, 0, 5,, ,5, 5 8,6 0, 5,0, ,, 8, 0,5 5,0 5, ,6,6,6, 5, 4, ,,9 7 9,, 4,6, ,, 9 7,6,5 4,4, ,9,9 4 6,, 4,, ,,9 7 4,7,6,4, ,0 4, 68 4,7,5,9, ,8 0,8 5,0 0,8, 0, ,7,5 9 9,6, 4,8, i 48 9,0 0,4 -, -,4, Kl.,,9 0,5 4, -, 9, ,,5 0,5-6, -,7 8, 85! ,8 0,4-9, -,6 6, , 0,6 9, -,0, , 0,7 5,9 0,4, 9, ,8,6-5,,9,8 0, ,9 6,4,,7, ,7 0,4-5, -,8 6,

252 Jordbruk Tabell 6. Jordbruksarealet i året 97 procentvis Nr. ' Landsdeler. Bygg Havre Hosthvete Vårhvete Hostrug Vårrug Blandkorn Erter Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pet. Pct.. Riket 0,05 0,84 0,87 0,4 4,86 0,56 0,85 0, II. Rikets bygder. 0,05 0,8 0,87 0,4 4,87 0,58 0,86 0, HI. Rikets byer.. 0,,9 0,85 0,9, 6,76 0, 0,04 IV. Bygdene fylkesvis. Østfold 0,6,85.4, 0,7,48 0,0 0,9 0, Akershus ,05 0,94,9 0,08 6, 0,5 0,59 0,7 Hedmark 0,0 0,,0 0,0 6,4 5,,7 0,54 4 Opland 0,0 0, 0,55 0,67,8 5,65 5,5 0,99 5 Buskerud 0,,67,00 0,4 6,06 9,9,7 0,4 6 Vestfold 0,,5,79,,96 4, 0,6 0, 7 Telemark 0,0,77 0,75 0,4 4,54 6,89 0, 0, 8 Aust-Agder 0,0,00 0,44 0,74,7 6, 0,0 0,07 9 Vest-Agder 0,08,77 0,4 0,5 0,90 0,80 0,5 0,0 0 Rogaland 0,0 0,4 0, 0,07,7 5,9 0,09 0,0 Hordaland 0,0 0,6 0,0 0,07 0,75 5,9 0,8 Sogn og Fjordane.. - 0,06 0,04 0,08,79 5,5 0,8 0,0 More - 0,0 0,0 0,0,65 7,0 0,9 4 Sør-Trøndelag ,04 0,0-6, 4,74 0, 0,0 5 Nord-Trøndelag ,08 0,05 0,0 8,5, 0,09 0,05 6 Nordland ,0 0,4 4,5 0,88 0,06-7 Troms ,0,94 8 Finmark V. Bygdene fogderivis. Rakkestad 0,8 0,9 4, 0,04,5 9,9 0,49 0, Idde og Marker.. 0,44,95 5,5 0,6,5 0,4 0, 0, Moss 0,,4, 0,4,7,5 0,9 0, 4 Aker og Follo.... 0,08,86,06 0,4 4,6 9,85 0,48 0,7 5 Nedre Romerike.... 0,07 0,59,00 0,05 5,8 8,7 0,64 0,6 6 Øvre Romerike.. 0,0 0,50 0,84 0,05 8,,95 0,64 0,47 7 Hedmark 0,0 0,9,54 0, 9,5 8,70,5, 8 Vinger og Odal.. 0,0 0,0,40 0,0 4,0 0,7 0,5 0,0 9 Solør 0,0 0,08 0,70 0,0 6,6 0,6, 0, 0 Sondre Østerdalen.. - 0,0 0, 0,0 5, 5,78 0,88 0, Nordre Østerdalen.. - 0,0 -,89 0,6 0,7 N. Gudbrandsdalen. 0,0 0,0 0,,8 7,0,9,94 0,70 S. Gudbrandsdalen. 0,0 0, 0,90 0,48,9 5,00 4,80 0,67 4 Toten ,0 0,9 0,45 0,50 8,48 9,85 4,64, 5 Hadeland og Land 0,0 0,9 0,88 0,50 0,94 6,5 8,0,6 6 Valdres - 0,0 0, 0,0 4,40,74,70 0, 7 Ringerike 0,6,5,8 0,9 5,60,0 5,50,9 8 Hallingdal - 0,6 0,4,00 4,7,7, 0, 9 Buskerud 0,0,4 0,8 0;6 4,7,6 0,4 0,7 0 Numedal og Sandsvær. 0,0, 0,8 0,9 5,4 6,4 0,07 0,06

253 fordelt efter dets forskjellige anvendelse. 75 Jordbruk I alt til korn og erter Poteter Turnips CI ronnf6r Brakk I alt åpen aker K unstig eng I alt _ dyrket jord Naturlig. eng Andre akervekster Tilsammen innmark Nr. Pet Pet, Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. 8,49 4,74 0,67 0,67 0, 0,59 5,9 45,54 70,9 9,07 00,00 8,5 4,7 0,67 0,67 0, 0,58 5,7 45,59 70,96 9,04 00,00 0,68 4,7 0,49,,4,6,,9 6,5 6,48 00,00 8,5 4,,4 0,48 0,6,0 7,0 60,05 97,07,9 00,00 9,90 4,86,0 0,6 0,46,44 8,8 55,94 94, 5,78 00,00 5, 5,8 0,74,4 0,09,0,58 4,47 77,05,95 00,00 5,05 4,8 0,75 0,97 0,05 0,40,05 6,54 68,59,4 00,00 4 0,8 4,4 0,56 0,69 0,0 0,75 7,5 54,8 8,07 7,9 00,00 5 4,0 4,80 0,89 0,54 0,9 0,, 6,9 95,06 4,94 00,00 6 5,5 4,94 0,6 0,74 0, 0,4,8 48,89 7,7 8,8 00,00 7 4,40 8,54 0, 0,7 0,4 0,4 4,09 55,66 79,75 0,5 00,00 8 4,65 6,64 0,6 0,4 0, 0,,0 54,5 76,54,46 00,00 9 7,94 5,78,05 0,46,0 0, 6,7 44, 70,50 9,50 00,00 0 6,68 5,94 0,4 0, 0,8 0,04,09,00 6,09 6,9 00,00 8,68 4,95 0,6 0,05 0,05 0,0,9 0, 4,0 65,97 00,00 0,0,7 0, 0, 0,05 0,0,60 0,77 44,7 55,6 00,00,5,44 0,6 0,5 0,05 0,05 4,50 58,4 7,9 7,09 00,00 4 9,57 4,5,64 0,6 0, 0,06 6,5 56,00 8,5 7,48 00,00 5 5,6 5,04 0,07 0,99 0,0 0,,80 5,86 7,66 6,4 00,00 6,95 5,54 0,05,88 0,0 0,9 0,8 4,08 4, ,00 7,9-0,74-0,08, 7,69 9,80 90,0 00,00 8 6,78,5,04 0,7 0,07,85,46 6,5 96,97,0 00,00 0,79 4,9,50 0,58 0,,5 9,64 56,84 96,48,5 00,00 9,40 7,6, 0,56 0,96,6 40,66 57,0 97,76,4 00,00 8,47 8,5,6,0,5 0,89 4,80 55,46 97,6,74 00,00 4 8,5,98 0,68 0,4 0,08,59,8 6, 95,5 4,85 00,00 5,60,60,0 0,9 0,09,76 9,46 5,50 90,96 9,04 00,00 6 4,49 7,7,9,0 0,5,06 45,64 5,98 8,6 8,8 00,00 7 6,9 4,7 0,8 0,40 0,08,,69 46, 80,0 9,98 00,00 8 9,0 4,68 0, ,04,6 6,7 4,7 79,99 0,0 00,00 9,5,7 0,4,8 0,06 0,5 9,6 7,89 57,05 4,95 00,00 0,45 0,80 0,4,9 0,08 0,4 9,0 64,56 7,57 6,4 00,00 5,67',70 0,46 0,77 0,05 0,86 0,5 4,69 74,0 5,80 00,00,47, 74,9,8 0,04 0,4 9,86 8,60 58,46 4,54 00,00 5,5 6, 6 0,95,9 0,07 0,8,90 4, 77,0,98 00,00 4 8,64 5, 84 0,59 0,68 0,08 0,66 6,49 4, 70,60 9,40 00,00 5 9,0 4, 67 0,5,04 0,0 0, 5,0,0 56, 4,67 00,00 6 8,0 4, 87 0,56 0,74 0,09,7 6,8 50,85 87,68, 00,00 7 0,5 4,8 0,08, 0,06 0,8 6,8 4,54 50,7 49,8 00,00 8 0,84 4,70 0,74 0,6 0, 0,45 7,68 65,8 9,86 7,4 00,00 9,70,44 0,4 0,8 0,05 0,5 7,4 5,65 68,79, 00,00 0

254 Jordbruk Tabell 6 (forts.). Jordbruksarealet i 97 procentvis Nr. Landsdeler. Bygg Havre Hosthvete Vårhvete Hostrug Vårrug Blandkorn Erter Pct. Pct. Pct. Pct.! Pct. Pct. Pct, Pct. V. Bygdene fogderivis. (Forts.). Jarlsberg 0,,9,5 0,95,55 4,6 0, 0, Larvik 0, 4,0,5,80,70 4,8 0,4 0,08 Bamble 0,6,8, 0,6,57 9, 0,8 0,4 4 Nedre Telemark... 0,5 4,90,0 0,5,65 0,0 0, 0,6 5 Ovre Telemark.. - 0,40 0,05 0,0 8,5,4 0,07 0,0 6 Nedenes 0,4,85 0,54 0,76,85 7,4 0, Setesdal - 0, 0,0 0,7' 9,8,9 0,05 0,08 8 Mandal * 0,,78 0,460,5!,4 9,07 0, 0,0 9 Lister 0,0 0,64 0,6 0,56 0,40,76 0,9 0,0 Í 0 Izederen og Dalene 0,0 0,5 0,48 0,09,8 8,0 0,0 0,0 Ryfylke 0,0 0,0 0, 0,05,59,7 0,05 Søndhordland.... 0,0 0,9 0,0 0, 0,5 8,67 0,0 Nordhordland ,05 0,00,0 0, 5, 0,0-4 Hardanger og Voss. 0,0 0,6 0,0' 0,5,06,6,5 0,0 5 Sogn ,0 0,6 0,050,07 5,,76 0,5 0,0 6 Sønd- og Nordfjord.. - 0,0 0,00,08,5 7,00 0, 7 Sondmør - 0,0,5 7,86 0,5 8 Romsdal - 0,00,00,0,6 7,0 0,9 9 Nordmør - 0,08 0,06 0,08 4, 6,7 0,5 40 Fosen ,0 0,05-5,5 7,87 0,7 0,0 4 Orkedal - 0,0 0,0-8,0,5 0, 4 Guldalen - 0,05, 0,0-4,58,08, 0,09 0,0 4 Strinda og Selbu.. - 0,08 0,0 0,0 7,8 5,74 0, 0,0 44 Stjor- og Verdal ,!0,0 0,04 7,86 4,5' 0,0 0,0 45 Inderøy - 0,06 0,06-0,06 0,5 0,09 0,04 46 Namdal - 0,04 0,04 0,0 6,04 6, 0,07 47 Søndre Helgeland ,04 0,0 4,04,5 0,6 48 Nordre Helgeland.. - 0,0 0,07 4,87 0,87 0,05 49 Salten.. - 0,05 0,7 6,77 0,8 0,0 0,0 50 Lofoten og Vesterålen - 0, 0,0 5 Senjen og Tromso ,0,94 5 Alta 5 Hammerfest 54 Tana Varanger - 56 Vardø -

255 fordelt efter dets forskjellige anvendelse. 77 Jordbruk I alt til korn og erter Poteter Turnips Grønnfor. Brakk I alt åpen aker Kunstig eng I alt dyrket jord Naturlig eng Andre akervekster Tilsammen innmark Nr. Pct. Pct. Pct, Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. 4,,79,0 0,6 0,9 0,5 0,0 66,45 96,65,5 00,00 4,68 7,00 0,59 0,7 0,0 0,4,8 58,44 9,6 8,8 00,00 7,04 6,4,,8 0,5 0,0 6,50 60,7 87,,77 00,00 9,9 4,44 0,68 0,65 0, 0,6 5,4 6,85 87,9,8 00,00 4 0,5 4,0 0,7 0,49 0,04 0,6 5,4 4,84 40,5 59,75 00,00 5 4,75 9,58 0,6 0, 0,5 0,5 5,58 60, 85,80 4,0 00,00 6,8 5,5 0,4 0,48 0,08 0, 9,4 40,77 60,0 9,99 00,00 7 4,4 6,4 0, 0,8 0,5 0,,54 58,75 80,9 9,7 00,00 8 4,90 7, 0,08 0,0 0,0 0,0,59 49,7 7, 7,69 00,00 9,4 5,6,49 0,6,6 0,5 0,75 44,66 75,4 4,59 00,00 0,8 5,99 0,4 0,4 0, 0,07 0, 4,4 6,7 6,7 00,00 9,9 6,57 0,08 0,07 0,08 0,0 6, 5,65 4,86 58,4 00,00 5,74 6,55 0, 0,4 0, 0,05,8 0,78,60 66,40 00,00 5,9 4,0 0,6 0,08 0,9 0,04 9,87 4,0 4,07 65,9 00,00 4 8,4 7,68 0,4 0,07 0,09 0,0 6,4 6,98 4, 56,68 00,00 5 8,86,49 0,7 0,0 0,0 0,0,60 6,45 9,05 70,95 00,00 6 9,5, 0,06 0,06 0,04 0,0,0 9,0, 67,69 00,00 7 9,99, 0,06 0,4 0,04 0,0,45 4,56 48,0 5,99 00,00 8 0,66,8 0,6 0,9 0,07 0,05 4,5 4,5 57,0 4,97 00,00 9,57,99 0,4 0, 0,0 0,07 8,8 58,6 76,64,6 00, ,7,50 0,6 0, 0,0 0,0,87 5,77 04,64 5,6 00,00 4 7,8,5 0,9 0,49 0,05 0,0 0,09 5, 6,4 7,58 00,00 4,8,5 0,45 0,46 0,09 0, 7,00 68,64 85,64 4,6 00,00 4,4 5,,65 0,59 0,4 0,06 0,06 57,4 87,40,60 00, ,8 4,5,0 0,74 0, 0,07 8,40 58,07 86,47,5 00,00 45,5,49 0,70 0,50 0,04 0,06 7, 50,57 67,89, 00, ,77 4, 0, 0,78 0,04 0,8,09,5 45,44 54,56 00, ,89,99 0,07 0,7 0,0 0,,0 6,0 7,0 6,98 00, ,40 6, 0,08,6 0,0 0,47 5,9 8,0 4,9 56,08 i 00, ,6 5,09 0,0 0,55 0,0 0, 6,7,80 9,97 80,0 00,00 50,95 5,54 0,05,88 0,0 0,9 0,8 4,07 4,90 65,0 00,00 5 -,6 -,69-0,7 5,47 9, 4,60 75,40 00,00 5-0,7 -- 0,06-0,0 0,8,0, 96,89 00,00 5-0, -- 0,6 0,09 0,8 4,94 5,77 94, 00, ,97 0,0 0,4 -,4,98 4,40 95,60 00, ,9 0,9,7, 97,88 00,00 56

256 Jordbruk Tabell 7. Det hele landareals procentvise fordeling i året Dyrket jord: Landsdeler. Aker Dyrket eng Have Naturlig eng Skog Annet areal Utslåtter Havnegang Tilsammen Pct. Pd. Pct. Pct. Pct. Pct, Pct. Pct. Pct. I. Riket 0,80,44 0,0 0,9 0,6 4,9,97 69,9 00,00 II. Rikets bygder ,80,44 0,0 0,9 0,6 4,9,97 69,9 00,00 III. Rikets byer,85 4,00,70 4, -,,64 7,7 00,00 IV. Bygdene fylkesvis. Østfold 8,07,09 0,5 0,64 0,0,4 6,76,9 00,00 Akershus 7, 0,7 0,7, 0,09,66 67,90 8,9 00,00 Hedmark,7,5 0,0 0,80 0,7,8 5,88 4,54 00,00 Upland,08, 0,0,06 0,45,6 6,85 67,95 00,00 Buskerud,,7 0,07 0,74 0,7,0 40,5 5,6 00,00 Vestfold 7,85 6, 0,44,4 0,0 5,9 6,6 7,88 00,00 Telemark 0,6,9 0,05 0,8 0,40 4,78 4,4 50,79 00,00 Aust-Agder 0,47,09 0,05 0,40,07 6,6 4,4 49,5 00,00 Vest-Agder 0,76,88 0,05 0,8,7 6,60 9,00 49,7 00,00 Rogaland,46,45 0,05,6 0,70 7,67 8,75 67,9 00,00 Hordaland 0,4 0,76 0,04,0 0,49 7,78 0,88 77,5 00,00 Sogn og Fjordane 0, 0,48 0,05,57 0,44 4,87,46 80,80 00,00 More 0,57,0i 0,0,5 0,58 8,46,8 7,90 00,00 Sør-Trøndelag 0,60,4 0,0, 0,57 5,80 4,48 65,00 00,00 Nord-Trondelat 0,84,78 0,0 0,55 0, 4,09 7,97 64,54 00,00 Nordland 0,8 0,9-0,95 0,0 4,45,56 8,7 00,00 Troms 0,0 0, - 0,58 0,4,5 9,57 86,79 00,00 Finmark - 0,0-0, 0,05 0,0 5,90 9,8 00,00 V. Bygdene fogderivis. Rakkestad 9,05 7,8 0,5 0,8 0,05,8 6,4 8, 00,00 Idd og Marker 5,6 8,08 0, 0,50 0,0,54 66,58 7,4 00,00 Moss 0,4 4,64 0,44 0,58 0,0,74 54,8 7, 00,00 Aker og Follo 9,4,49 0,7 0,6 0,0,7 6,90 0,56 00,00 Nedre Romerike.... 5,9 0,75 0, 0,85 0,,0 7, 7,9 00,00 Øvre Romerike 7,9 9,5 0,,67 0, 5,00 67,50 8,8 00,00 Hedmark 6,60 5,0 0,4,66 0,7 5,89 57,90,4 00,00 Vinger og Odal,76,79 0,05,64 0,, 7,59 5,95 00,00 Solør,0,8 0,0,0 0,5 0,89 78,0 5, 00,00 Sondre Østerdalen 0,7 0,5-0,60 0,4, 65,9 0,84 00,00 Nordre Østerdalen 0,0 0,75-0, 0,6 0,90,6 64, 00,00 N. Gudbrandsdalen 0,8 0,54-0, 0,8 0,44,4 86,7 00,00 S. Gudbrandsdalen,,9 0,0,7 0,7 0,85 4, 60,05 00,00 Toten 5,0 6,74 0,,59 0,5 7,4 6,4,97 00,00 Hadeland og Land,65,47 0,07, 0,9,04 68,,9 00,00 Valdres 0,5 0,6 0,0 0,88 0,8,75,5 7,88 00,00 Ringerike,6,6 0, 0,88 0,08,70 7,6 7,8 00,00 Hallingdal 0,6 0,4-0,68 0,78 0,89,7 75,58 00,00 Buskerud,85 6,7 0,4 0,74 0,06,9 65,80 0,4 00,00 Numedal og Sandsvær.... 0,4,7 0,0 0,77 0,0, 5,4 5,6 56,7 00, 00

257 79 Jordbruk 97. Tabell 7 (forts.). Det hele landareals procentvise fordeling i året 97. Landsdeler. Aker f 8 9 Dyrket jord: Dyrket eng Have Naturlig eng Skog 'Annet areal Utslåtter Havnegang Tilsammen Pct. Pct. Pct. Pct. Pct, Pct. Pct. Pct. Pct. V. Bygdene fogderivis. (Forts.) Jarlsberg 8,7 9, 0,57 0,97 0,0 5,08 59,9 6,0 00,00 Larvik 6,54,5 0,6,65 0,05 5,60 6,77 0,6 00,00 Bamble,,05 0, 0,64 0,4 4,07 7,79 6,85 00,00 Nedre Telemark,9 5,6 0,7, 0,6,0 7,0 5,6 00,00 Ovre Telemark 0, 0 4 0,0 0,8 0,50 5, 9 8,47 64,47 00,00 Nedenes 0,89,0 0,0 0,50 0,90 8,7 6,46,88 00,00 Setesdal 0,5 0, 0,0 0,,0 4,64 4,85 68,50 00,00 Mandal 0,9,49 0,08 0,8,0 8,6 46,75 9,48 00,00 Lister 0,64,4 0,0 0,79, 5,7 5,50 65, 00,00 JiTderen og Dalene,09 4,49 0,06,47,58 0,4 6,6 5,6 00,00 Ryfylke 0,70,49 0,04,4 0,9,68 9,74 74,8 00,00 Søndhordland 0,75,9 0,05,70 0,7,07 6,09 66,98 00,00 Nordhordland 0,75, 0,0,89 0,47 5,70,94 64,00 00,00 Hardanger og Voss 0,5 0,6 0,04 0,98 0,6,6 7, 88,5 00,00 Sogn 0, 0,9 0,06 0,8 0,44,77 9,7 86,0 00,00 Sønd- og Nordfjord 0,46' 0,60 0,0,58 0,44 7,7 4,4 7,75 00,00 Søndmør 0,65 0,96 0,0,7 0,7 9,4,8 7,75 00,00 Romsdal 0,6,6 0,0,44 0,4 8,7,7 7,4 00,00 Nordmør 0,48,9 0,0,4 0,57 7,54 6,5 7,45 00,00 Fosen 0,7,9-0,9 0,5 8,04 6,65 7, 00,00 Orked al 0,45,99 -, 0,60 5,8 9,75 70,05 00,00 Guldalen 0,6,84 -, 0,8 5,8 4,59 55,90 00,00 Strinda og Selbu,00 4,0 0,0 0,84 0,64,44 6,0 64,0 00,00 Stjør- og Verdal,84,5 0,0 0,77 0,,5,6 56,49 00,00 Inderøy,9,44 0,0 0,57 0, 4, 0,60 60,86 00,00 Namdal 0,5 0,7-0,45 0, 4, 4,9 69,74 00,00 Søndre Helgeland 0,8 0,47 0,77 0, 4,6 9,96 7,9 00,00 Nordre Helgeland 0,6 0,7-0,9 0,6,7,8 8,77 00,00 Salten ,9 0, - 0,67 0,6,48 9,6 85,45 00,00 Lofoten og Vesterålen 0, 0,48 -,77 0,50 0,47,6 8,4 00,00 Senjen og Tromso 0,0 0, - 0,58 0,4,5 9,57 86,79 00,00 Alta 0,0 0,0-0,0 0,06 0,,69 96,99 00,00 Ham ,6 0,05 0,8,59 97,9 00,00 Tana ,0-0,0 0,0 0,0 8,06 9,77 00,00 Varanger - 0,0-0,6 0,06. 0,04 4,7 85,0 00,00 Vardø ,06 0,07 0,05 0,5 99,47 00,00

258 Jordbruk Tabell 8. Sammenligning mellem det til hvert slags korn, ertet og poteter Landsdeler. Av hvert 000 mål anvendt til korn og erter var : Av hvert 000 mål korn, erter og poteter var : Hvete Blandkorn Erter erter Korn og Rug Bygg Havre Poteter Mål à 0 ar I. Riket H. Rikets bygder HI. Rikets byer 4 IV, Bygdene fylkesvis. Østfold 74 Akershus Hedmark 5 Opland 9 Buskerud 85 Vestfold 50 Telemark 85 Aust-Agder 6 Vest-Agder 6 Rogaland 4 Hordaland 6 Sogn og Fjordane 8 More Sør-Trøndelag 4 Nord-Trøndelag 4 Nordland Troms Finmark V. Bygdene fogderivis. Rakkestad 4 Idd og Marker 0 Moss 89 Aker og Follo 68 Nedre Romerike 4 Øvre Romerike 6 Hedmark 6 Vinger og Odal 8 Salem- Søndre Østerdalen Nordre Østerdalen SO N. Gudbrandsdalen S. Gudbrandsdalen Toten Hadeland og Land Valdres Ringerike 64 Hallingdal 8 Buskerud Numedal og Sandsvær ,

259 korn og erter anvendte areal samt mellem det til anvendte areal i året Jordbruk 97. Landsdeler. 4 5 Av hvert 000 mål anvendt til korn og erter Var: 6 78 Ay hvert 000 mål korn, erter og poteter var : Blandkorn Korn og Hvete Rug Bygg Havre Erter Poteter erter Mål à 0 ar V. Bygdene fogderivis. (Forts.) Jarlsberg Larvik Bamble 75 Nedre Telemark 6 Ovre Telemark Nedenes 7 Setesdal Mandal I Lister I Jæderen og Dalene 4 Ryfylke Sondhordland Nordhordland... 9 Hardanger og Voss Sogn 9 Sond- og Nordfjord Sondmor Romsdal Nordmor Fosen Orkedal Guldalen 7 Strinda og Selbu Stjor- og Verdal 6 Inderøy Namdal Sondre Helgeland Nordre Helgeland Salten Lofoten og Vesterålen Senjen og Tromso Alta Hammerfest Tana Varanger Vardø

260 Jordbruk Tabell 9. Mengde av innhostet korn, erter og poteter i hvert av årene , Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn a I. Riket. Hvete 78,8 776, ,4 958,8 950,5 Rug ,0 045,5 95,6 94, , , Bygg 5647,8 648, ,4 40,5 4 88,0 Havre 5 54, ,4 8 94, , ,6 9 6,9 Blandkorn 874, 0590, ,7, 66,8 Erter 5 08, 4 776,0 6 67, , 5 548, ,7 I alt korn og erter 9 49, , , , 446 4, , Poteter , , , , ,6 II. Fylkene.. Østfold.! Hvete 807, ,0 598,6 555,5 5 64,6 Rug , ,4 8 04, 6 9,6 6 96, Bygg 599, 86, 779,9 985,8 07,6 898, Havre 4 08,4 5 85,8 7 8, , 5 060, ,5 Blandkorn, ,8 499,0 47,7 00,8 Erter. 9,7 46,8,8 40,5 66,0 57,5 I alt korn og erter 5 69, ,7 48 9, ,4 5 74, ,7 Poteter 46 45,6 9 90, ,6 09 0, 49 58, , Akershus. Hvete 55, 55, 608, 698,9 50,6 6,0 Rug 4 54,6 00,5 040, 654, 977,9 7, Bygg 6 69, 794, 006, 0056,6 74,5 60, Havre 8 69,0 844,0 5 79,6 4, 8979,6 978,8 Blandkorn 44,9 574,8 686,6 60,5 775, 79,4 Erter 67,4 598,7 799,0 9,0 848,7 848,7 I alt korn og erter 405, , , ,6 6 86, ,5 Poteter 67 98, , , , 58 47,8 4 77,7

261 Jordbruk 97. Tabell 9 (forts.). Mengde av innhostet korn, erter og poteter i hvert av årene II. Fylkene. (Forts.) Hedmark Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete 4,0 4,0 4, 48,5 77,4 749,5 Rug 86,0 7, 507,5 50,8 4 06,9 79,7 Bygg 6648,5 6 00, 8 40, 807,6 89, 0,9 Havre 0 048, 606,5 4,7 0 65,9 0 48,6 9 96,5 Blandkorn 878, 9,9 8, 5,6 80, 564,6 Erter 606,7 649,9 9, 075,0 48,9 45,7 I alt korn og erter 050,6 84,9 46 8, 46 65, , 5 789,9 Poteter , ,9 8 86,9 8 54, ,4 0 76,9 Opland. Hvete 0,4 0,6 4,6,0 88, 90, Rug 855,0 67,6 07,8 65,0 879, 97,9 Bygg ,9 508, 9 865,4.098,7,9 00,8 Havre 7 074, 7,0 4.86,4 07,7 57,7 690,7 Biandkorn 5,0 4 59, , ,8 0 75, ,6 Erter 8,9 488, 56, 9,0 749, 70, I alt korn og erter 6 65,5 96, , , 49 49, 49 54,5 Poteter , 4 770, , , ,0 04 0,7 Buskerud. Hvete 74, 777,7 64,5 64,4 099, 998, Rug 745, 79,9 65, 476,0 5,7 05, Bygg 4 445, ,8 6 74, 7 65,8 8 09,6 8 0,5 Havre 6 444,7 0 8,9 94, ,8 67,5 875,4 Blandkorn 74,0 96,0 6,7 06,6 957, 795,7 Erter.....,. 56, 59,0 590,6 585, 566,0 548,8 I alt korn og erter 5 645, 0 78, 5 46,9 0 0, , 9 46,7 Poteter 0 667,6 4 5,5 5 0, , ,8

262 Jordbruk Tabell 9 (forts.). Mengde av innhøstet korn, erter og poteter i hvert av årene II. Fylkene. (Forts.). Vestfold. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete, 588, 876, 08, ,0 5 65, Rug 66,9 445,4 74,6 80,5,5 06,8 Bygg 99,6 89,5 8, 589,7 864, 750,4 Havre 70, 647,5 6,5 7 5,6 6 9,6847,4 Blandkorn 0, 65, 87,7 79, 550,7 58,4 Erter 8, 9,7 86,5 8,5 54,0 66,7 I alt korn og erter 4 76, 0759,5 44,6 6986,5 98,4 96,0 Poteter 5 755, 6 5, , , , ,4 Telemark. Hvete 059,5 0,9 6, 504, 05, 4,5 Rug 45, 5,9 76,4 89,4 06,8 96,8 Bygg.. 8,9 55, 4,7 5 46, 4 760,9 5 7,8 Havre,8 99,4 5 5,4 69, 6,4 7 45, Blandkorn 7,8 4, 7,4 8,5,6 5, Erter 56,0 47,8 5,0 77, 97,4 4, I alt korn og erter 9, 9 96,4 005, 4 978,8 5 45, 7 078,9 Poteter ,0 86,9 79, 57,4 7 54,8 5,6 Aust-Agder. Hvete 50,4 475,8 58,7 55, 59, 69,4 Rug 758,7 6,0 78,4 65,8 75,9 70,0 Bygg 4,4 05,6 70, 870, 9,4 58,5 Havre 78,4 0, 40, 496, 495,4 056,9 Blandkorn 9,7 9,,8 8, 7,9 4,5 Erter 4,9 4,9 78,9 79,8 I alt korn og erter 4 5,6 9,9 5 0,4 5 59,6 7070,6 7 88, Poteter 4 807,0 674,4 0 7, 4 87,9 5 87,9 465,9

263 I 85 Jordbruk 97. Tabell 9 (forts). Mengde av innhostet korn, erter og poteter i hvert av årene Fylkene. (Forts.) Vest- Agder. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete 46, 54, 6 5,6 88,8 608,9 695,5 Rug 60,6 60, 6 9,8 89,7 79,0 749,6 Bygg, 4, 6 5,7 4, 659,6 659,6 Havre 5 8,9 5 6, , , , ,8 Blandkorn 8,4 8, 4 8, 8,5 86, 86, Erter,,0,9,9,6,9 I alt korn og erter 6 86, ,9 8 44,7 8 9, , 9 78,7 Poteter 548, 4 674, 5,8 709,7 97, '4,8 - Rogaland, Hvete 4,0 4,8 4,4 49,7 904,8 885,0 Rug 9,7,0 88,9 0, 647, - 647,6 Bygg 5,4 8,9 40,4 66,5 5,9 6,0 Havre 604,8 5067,7 7 6,69469, 0694,0 50,8 Blandkorn 46, 46, 48,7 4,9 55,4 50, Erter 4,7 5,0, 9,7 0, 9,7 I alt korn og erter 5 4, ,7 8 87, 40, 6 844,4 49, Poteter 4647, ,0506,57 565,0 6 09, ,9 Hordaland. Hvete,4,4,4, 604, 599,7 Rug 8,6 8,0 7,5 6,4 0,8 0,0 Bygg 95, 45,4 480, 595,4 0,9,8 Havre 480,7 5 89, 5778,5 64,5 607,7 544,6 Blandkorn 658,5 708,5 70,0 749,4 55, 56,7 Erter,6,8,0,0 8,6 9, I alt korn og erter 5 886, 644, 699,7 756, ,5 89,0 Poteter 44,9 446,5 55 4,0696, 40 45,9 6007,4

264 Jordbruk 97. Tabell 9 (forts.). Mengde av innhostet korn, erter og poteter i hvert av årene II. Fylkene. (Forts.) Sogn og Fjordane Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete 5,5 5,5 8,6 8,0 4,5 5,E Rug,7,8 7,4 6,9 75,0 50,g Bygg 004,8 57,7 640,5 846,7 85, 59,E Havre 4 57, ,5 5 47,6 5 90, , Blandkorn. 7,8,8 86,8 9,5 4,7,g Erter 9,0 9,8 0,0, I alt korn og eder 6 769, , 8 46, ,9 04, 9 6,g Poteter ,9 474,4 40 7,5 4656, , ,5 More. Hvete 4, 6, 4,7,5 0,8 Rug 7,8 9,5 44, 8,4 79,5 Bygg 94, 8, 668,6 5,4 6 8, ,4 Havre 9 88, 94,6 5,9 94, , 9 896,8 Blandkorn 95, 0 76,9 466,6 44,6 97,8 50,5 Erter,, 5,6,9 I alt korn og erter 677, 9 054, ,9 7 66,4 76, 6 88,9 Poteter 58, 0 77, 7 9,7 4 54,9 9 55, ,9 Sør-Trøndelag. ' El vete 9_,0,9,4 498,9 75,5 Rug ,6 7,8 4,0 9,8 97,4,0 ygg 5 74,5 4 54, 6 696, ,4 80, , Efavre 5755,5 686, 769, 87, 475,5 847,9 andkorn 9, 5,7 5,0 80,6 80,4 06,6 Erter,5 9,9 0,8 5,7 6,4 I alt korn og erter 59,7 8 40, 4 676, 706, 5 868,7 0 4,6?oteter 6,5 489, 5759,7 749,4 450,6 4064,

265 ' 87 Jordbruk 97. Tabell 9 (forts.). Mengde av innhostet korn, erter og poteter i hvert av årene ! II. Fylkene. (Forts.) Nord- Trøndelag. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Hvete ',6,,5,5 65,6 509,7 Rug 5, 9,9,9 6,5 7, 4,4 Bygg 5 97,7 4854,9 709,9 8 75,7 849,5,0 Havre 06, 9675,4 544,0 88,7 9, ,8 Blandkorn..... ' 60, 67,6 65,7 57, 40,5 Erter,7 80,5 87,0 9,,8 7, alt korn og erter 7458,4 46,8 64,9 7759,4 5, 7547,6 Poteter 5056, 4 888, , 59 56, 69 4, , Nordland. Hvete - 7,,9 Rug 40,5 0,4 4,9,0 6, 98,4 Bygg 450, 8,5 779,7 484,8 686, 54,7 Havre 85,0 57,0 86,6 894,4 040,6 574,5 Blandkorn Erter..,5 5, 6,, 59,6,5 I alt korn og erter 47, 75,0 665, , 8 96, 6 57,8 Poteter 5 64, 9, , , 4 59, 9 68,4 9,9,4 Troms. Hvete Rug - Bygg 665,7 768, 69,0 74,8 65, 597, Havre ,6 Blandkorn,9 - Erter I alt korn og erter 665,7 768,. 69,0 74,8 667,8 597, Poteter 776,5 578,0 6 8, ,0 9, ,8 Finmark. Hvete Rug Bygg Havre -, Blandkorn Erter I alt korn og erter, Poteter 60, 655,9 866,9 054,8,. 54,

266 Jordbruk Tabell 0. Det samlede landareal efter dets forskjelpr. januar Nr. Landsdeler. Hvete Rug Bygg Havre Erter Grønnfor Blandkorn Tilsammen Poteter Turnips og kålrabi Mål à 0 ar I. Riket,4 4,5 8,7 94,9,0 8, 69,6 77,4 8,7 5,0 II. Rikets bygder 47,5 59, 60,0 564, 45,8,7 988,4 5, 40,9 5,6 III. Rikets byer. 0,7 0,5 0,5, 0, 5,0 6,7 0,4 0,5 IV. Fylkene. Østlandet 9, 5 66,9 77,8 5,8 4, Oplandene, 79, 605,6 7,8 4,5 05 Sørlandet, 740,7, 8, 5,0 94 Vestlandet., 68,5 70,9 66,5 9, 5 Trøndelagen, 4, 68,5 484, 0, 6 Nord-Norge,5 04,0 8,, 5,7 5,0, 0,4,4 0, 746,9 95, 696, 9, 606,0 49,8 465,0,9 87,0 6, 7,0 54, 68,8 7,7 5,7 8,5 0,9 0,9 0,5 8,8 48,,7, 47,0 V. Bygdene fylkesvis. Osttold. Akershus Hedmark 4 Opland 5 Buskerud 6 Vestfold 7 Telemark. 8 Aust-Agder 9 Vest-Agder 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre 4 Sør-Trøndelag.. 5 Nord-Trøndelag. 6 Nordland 7 Troms 8 Finmark 60,5 57,7 9, 6, 04,6 70,5,7 94,7 75,0,5 5,6,,5,9 7,0 0,,8 79,8 74,0 85, 78,9,9 45,9 6,0 7,4 0,6,0 5,5,0, 5, 6,0 0,,6 54,4 69, 8, 45,8 009,6 85,4 90,4 56,6 58,8 0,7 067,0,4 0,9,5 89,9 6,5 48, 89,8 797, 4,0 69,4,5 6,4,8 60, 404,4 08,7 667, 90, 49,,0 60,6 0, 0,0 9, 70,6,4 00,0 6, 4,6,4 74,9 8, 66, 5,8,0 5,8 667, 4,8 5,4 9,9 54,6 68,6 70,,4 5, 67, 8,6 9,6 5, 49,8 5,9 40, 9,7 7,5 809, 57,4 7,5 40,4 5,5 5, 7,6 9,7,7 4,7,,0 49, 60,4,0, 6,0, 594, 69,, 9,9 4,4 0,8 95,4 0,4 9, 4,,0 0, 4, 90,5 6,4,5 8,9 0,4 4,8 5,4 8,6, 9,5 0, 508, 66, 7, 6,,6 0,5 7, 59. 5,,8 7, 4,5 60, 69,8 40,9 50,7, 0, 88,4 76,6, 4,6 0, 60,9 7,0,7 90,0, 0,,

267 80 Jordbruk 97. lige anvendelse i året 97 i forhold til folkemengden Pr. 000 innbyggere Annen akeranvendelse I alt åpen aker Kunstig eng Have I alt dyrket jord Naturlig eng Havnegang Annet areal Skogmark Utslåtter Opdyrket av utmark Antall frukttrær Nr. Mål à 0 ar 5,0 949,8 70,7 7, 690,7 087, 45,5 70,6 4968,9 806, 4,7 77 6,7 54,0 4,6 50,5 88, 549,9 609,4 895,9 74,6 7479, 6,5 00,0 4,6 5, 6,5 6, 7, 48, 5, 7,7 7, 54, 8, 95, 68,8 47,,5,9,7 77, 4,6 4980,5 80,8 697,9 6,0 90,8 095,0 74, 080, 05,7 48, 6, 746,0 5, 54,7 05,9 97,0 68,,6 6,9 4,9 6, 44, 084, 740,6 0, 40,9 756,8,5 099, 046,4 78,0 847,7 80,6 8867, 7960,0 6, 0680, ,8 79,6 74,0,5 0646,9 95, 885, 990,8 08,4 655,0 865, 5770,8 66, 7 76, , 65 6, ,8 58 5,4 6, 9,6,,6 9,0 6, 6,5 6,4 4,8 5,9,6,,4,,4 0, 0,5 88,,8 8,5,7 604, 8, 07, 74,6 89,6 74,9 49,5 66, 690,6 944, 70, 44,0 8, 4,6 4570,8 6,7 88,7 5,9 6,0 4759, 75,6 697,6 0,7 0,7 77, 956,9 56,9 80,5 4580,8 907,4 75,5 5,8 86, 8, 40, 4, 99,, 86,0 7,7 59,6 47, 6,4 94,, 8,4 8,,0, 0,4 7475, 5577,7 55,4 4779,8 499, 708,5 98,8 50,9 6,9 7,9 9,0 7, 74,8 4755,0 6769,,4 090,8 60,8,0 7,0 5,6 68,5 054,9 67,5 4,9 67,5 95, 58,4 048,0 6, 84,4 76, 49,7 87, 0,0 475,6 0,7 7,6 508,5 99, 54,9 0,0 656,8 668,8 7, 66,6 48,0 884, 70, 900, 578,8 697,4 86, 584,9 57,8 0684, 0075,0 5496,4 578,6 8065,7 6767, ,8 40, 8,7 0594,5 97,4 66,5 855,7 789,9 8898,4 77,7 7475, 784, 486, 70,4 5, 70, 6, 440,6 79,8 8, 780,9 908,5 69,0 486,4 7459,5 6,7 56, 6, 7,5 780,4 877,6 60,0 9586, 76844,6 5, 954, ,5 95,5 666,4 6,9 47,6 758,5 755,5,9 9768,7 696,7, 070,0 8767,7, 95,0 009, 6,0 0564, 666,6 40,7 09, ,9,9 887,6 0664,6 4, 86,4 8756,8J 9,

268 Jordbruk Tabell. Korn- og potetavlens mengde i Nr. Landsdeler. Hvete Rug Bygg Avl i tonn, I. Riket,6,7 0,6 0, 6, 47,6 II. Rikets bygder.... 5,0 6,7 4,9 4,7 6,6 68, III. Rikets byer 0, 0, 0, 0, 0, 0, IV. De større landsdeler. Østlandet 6,7 40,0 46,0 4,5 8, 64,8 Oplandene 0, 6,6 9,9 6,9 9, 44,7 Sørlandet 9,,,8,6 4,7 40,5 4 Vestlandet 0, 8,5 0,4,8,6 9,4 5 Trøndelagen 4, 0,,4 4,4 98,8 6 Nord-Norge 0, 0, 0,9,5, V. Bygdene fylkesvis. Østfold,4 5,0 74,4 59,8 5,9 8, Akershus 5,,4,8 8,8 57,6 86, Hedmark 0, 5,7,4 7,8 55,0 4,0 4 Opland 0, 7,5 8, 5,9 6,7 80,5 5 Buskerud 8,0,4 7,7,9 58,7 8, 6 Vestfold 40,7 7,6 5, 46,5 6,9 49,7 7 Telemark, 8, 7,4,7 4, 59, 8 Aust-Agder 8,9 9,5,,4 9,5 4,9 9 Vest-Agder 4,0 9,4 4,4, 5,9,6 0 Rogaland 0,,4, 7,4 5,9 9,7 Hordaland 4, 0,,0,0 5,5 Sogn og Fjordane 0,,7 0,, 5, 4,9 Møre.,9 0,,6,6 5,6 4 Sør-Trøndelag. 4,5 0,,0 5,6,5 5 Nord-Trøndelag ,7 0,,7 64,8 49,7 6 Nordland 0, - 0,,6 4,6 45, 7 Troms -,4 4,5 8 Finmark Efter gjennemsnittsavling for femåret og folkemengde desember 90. Efter avling for 98 og folkemengde januar 98.

269 forhold til folkemengden 907 og Jordbruk Havre Blandkorn Erter I alt korn og erter Poteter I alt omsatt i byggverdi Nr pr. 000 innbyggere. 67,9 9,7 4,4 8,6,, 4,9 74, 49, 6, 69, 5,0 95,,8 6,,,, 6, 48,8 48,4 509, 6,5 59,7 0,5 0,9-0, 0,9,8 5,4 8,5, 7, 59,0,4 5,0,,8 4, 68,8 88, 7,6 6,9 40,4 504,4 5, 70, 9, 57,9 6,0,,0 49,6 570,0 77, 40,8 576,0 48,5 86,7 0,7, 0,,6 95, 75,9 6,5 54,4 8,4 0,8 77,8 9,,8,8 0, 0, 9,8 7,7 5, 457,7 64,8 69, 4 95,0 8,,,9 0,5 0,5 4, 46, 4,0 477,0 06, 4,5 5,9 4, 0, 0, - 5,6 8,6 7,4 8,7 65, 06, 6 8,5,,4,6,4,6 9,0 465,6 6,8 66,0 45,0 575,9 99, 44, 4,, 6,4 5,5 04,6 88, 407,4 599, 67,6 49, 00,6 0,4 8, 8,8,5, 08,0 47,8 6,4 76,6 4, 557,5 97, 99,8 4,0 9,0 0, 5,9 4,5 4,6 497,7 79,4 48,4 597, 4 96,0 6,8 0,0 8,,7 5,8 04, 97,4 7,9 486,0 75, 4,8 5 0,7 4,0, ' 7,0,4,4 5, 9, 46,5 76, 55,6, 556,8 6 9,4 8,4 0,5,4 0,5,6, 96,4 6,6 544,6 04, 9, 7 4, 55,0 0, 0,7 0,,6 64, 4, 04,9 50,9 50,9 8 84,,,5,6-0, 00,0 78,0 66,7 55, 76,0 97,7 9 7, 8,8 0,4 0,6 0, 0, 90,0 98, 9,0 659,5 50,6 4,7 0 6,7 4,8 4,4 4, - 44, 69,6 7,4 47,5,8 59, 5,8 7,,6,7 0, 0, 8, 4,0 46,0 440,0 67,', 9,9 6,6,4, - 0, 7, 76,0 7,6 85, 57, 5,4 57,8 99,4,8, 0, 0,,5 0,0 5,4 5,0 67,4 9, 4 48,0 4, 0,6,9,6,4 5, 86,6 544,5 787,,5 549, 5 4,8 6,9 0, 0, ,8 54, 98,8 64, 77,6, 6 0, 0, -,6 4,7 77, 0,8 66,7 87,8 7-9,7 4,4 5,9,4 8

270 Jordbruk Tabell. Mengdeforholdet mellem de forskjellige slags kreaturer Nr. Landsdeler. Av hvert 000 kreaturer var: Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr I. Riket Rikets bygder III. Rikets byer IV. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest - Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør -Trondelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finmark V. Bygdene fogderivis. 4 Rakkestad Idd og Marker Moss Aker og Follo Nedre Romerike Ovre Romerike Hedmark Vinger og Odal Solør Søndre Østerdalen Nordre Østerdalen Nordre Gudbrandsdalen Søndre Gudbrandsdalen Toten Hadeland og Land Valdres Ringerike

271 9 Jordbruk 97. og mellem kreaturer av forskjellig alder og kjønn pr. I januar lo Av hvert 000 hester var : Av hvert 000 hester over år var : Av hvert 000 storfe var: Av hvert 000 storfe over år var : Nr. Under år - år Over år Hingster Vallaker Hopper Under år - år Over år Okser Kjyr Kviger SS

272 Jordbruk Tabell (forts.). Mengdeforholdet mellem de forskjellige slags kreaturer Nr. Landsdeler. Av hvert 000 kreaturer var : Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr V. Bygdene fogderivis. (Forts.) Hallingdal Buskerud Numedal og Sandsvær Jarlsberg Larvik Bamble 4 Nedre Telemark 5 Ovre Telemark 6 Nedenes 7 Setesdal 8 Mandal 9 Lister 0 Jaederen og Dalene Ryfylke Søndhordland Nordhordland 4 Hardanger og Voss 5 Sogn 6 Sønd- og Nordfjord Søndmør Romsdal Nordmør 40 Fosen 4 Orkedal 4 Guldal 4 Strinda og Selbu 44 Stjør- og Verdal 45 Inderøy 46 Namdal 47 Søndre Helgeland 48 Nordre Helgeland 49 Salten 50 Lofoten og Vesterålen 5 Senjen og Tromso 5 Alta 5 Ham merfest 54 Tana 55 Varanger 56 Vardø

273 95 Jordbruk 97. s"., samt mellem kreaturer av forskjellig alder og kjønn pr. januar Av hvert 000 hester var : Av hvert 000 hester over hr var : Av hvert 000 storfe var : Av hvert 000 storfe over år var : Nr. Under år - år Over år Hingster Vallaker Hopper Under år - år Over år Okser Kjyr Kviger * *

274 Jordbruk Tabell (forts.). Mengdeforholdet mellem de forskjellige slags kreaturer Landsdeler. Av hvert 000 sauer var : Under ár Over år Av hvert 000 gjeter var; Under år Over ár Griser under 4 mdr. Av hvert 000 svin var : Over 4 mdr. Fete svin Avlssvin Av hvert 000 reinsdyr var; Under år Over lat. I. Riket H. Rikets bygder III. Rikets byer IV. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust - Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland sogn og Fjordane More Bor-Trøndelag Nord - Trøndelag Nordland Troms Finmark V. Bygdene fogderivis. Rakkestad [dd og Marker Moss Aker og Follo \ledre Romerike )N/re Romerike Hedmark Vinger og Odal Solør Sondre Østerdalen Tordre Østerdalen Tordre Gudbrandsdalen Sondre Gudbrandsdalen Foten ladeland og Land Valdres ingerike Hallingdal

275 97 Jordbruk 97. s,,,,mmoumm, samt mellem kreaturer av forskjellig alder og kjønn pr. januar I 0 4 ( Landsdeler. Av hvert 000 sauer var : Under år Over år Av hvert 000 gjeter var : Under år Av hvert 000 svin var : Over 4 mdr. Griser Over under år Fete Avlssvin 4 mdr. svin Av hvert 000 reinsdyr var : Under år Over ar V. Bygdene fogderivis. (Forts.) Buskerud Numedal og Sandsver Jarlsberg Larvik Bamble Nedre Telemark Ovre Telemark Nedenes Setesdal Mandal Lister Jæderen og Dalene Ryfylke Søndhordland Nordhordland Hardanger og Voss Sogn Sønd- og Nordfjord Sondmor I 7 Romsdal 5 Nordmør Fosen 9 Orkedal 06 Guldal 56 Strinda og Selbu 04 Stjør- og Verdal 90 I n derøy 99 Namdal 90 Søndre Helgeland 88 Nordre Helgeland 65 Sal ten 48 Lofoten og Vesterålen ^ G Senjen og Tromso I Alta 5 Hammerfest 5 Tana 0 Varanger 405 Vardø

276 Jordbruk Tabell. Gjennemsnittspriser på husdyr i Iste halvår 94 og I i Arbeidshester (i sin beste alder) Fetede okser Kr. Kr. Kr. Kr, Kr. Kr. Kr. Kr. s I. Rikets bygder , 049,6 9, ,4 764, 74, II. Bygdene fylkesvis. Østfold 65 70,5 0,0 075,7 8,8 997,5 959,4 Akershus ,8 9, 4, 9 789, 76,0 007,0 Hedmark , 67, 44, 5 804,6 970,4 905,9 Opland ,0 465,7 88, ,6 85,9 75,0 Buskerud ,4 80,4,6 9 70, 87,5 79,0 Vestfold 654 9,6 68,4 07,9 0 79, 995, 97,4 Telemark ,5 070, 944, ,9 78, 706, Aust-Agder 599 8,4 44,5 00, ,0 740,0 700,0 Vest-Agder ,5 0,5 8,5, 5 66, 766,5 77,5 Rogaland 49 6,9 95,4 609,8 8 6,6 7,0 706, Hordaland ,5 70,6 5, 6 548,6 67, Sogn og Fjordane ,4 700,0 579, , 55,8 499, More ,8 68,0 477, ,6 64, 540,8 Sør-Trøndelag ,6 8, 957, , 88,5, 76, Nord-Trøndelag ,6 00,0 07,6 9 6,9 767,6 70,9 Nordland 507 4, 8, 87, 44 50, 64,4 596, Troms 47 65,5 987,5 895, ,5 7,6 669, Finmark ,7 47,9 746,4 9 46,4 600,0 7,7 Ungnaut Ojokalv Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I. Rikets bygder ,9 47,6 8,4 8 8,4 46, 9,8 II. Bygdene fylkesvis. Østfold.., 96 48,6 40,8 47,8 50 7,6 08,6 07,9 Akershus 0 0,0.88,0 9,0 48 7,0 0,0 07, Hedmark 90 90,6 78,4,8 8 6,5 5,4 7, Opland 84 98,9 87, 0,0 5,8 45,, Buskerud , 88,0 5,9 6 5,5 50, 7,4 Vestfold 9 7, 449,7 4, 4 4,4 74,7 68, Telemark 00 49,7 96, 5, 5 7,4 8,8 7,8 Aust-Agder 89 98, 8,7 57, 05,9,0, Vest-Agder 87 8,9 56,4 5,6 9 4, 6,8 7, Rogaland 96 95, 68,0 65,8 5 5,7 40,0 9,6 Hordaland 78 5,7 04,6 00, 6 4, 7,6 76,4 Sogn og Fjordane ,9,7 5, 40 06,5 8,8,5 More., , 65,7, 6 4, 40,8,8 Sør-Trøndelag 85 64,0 64,5 9,8 40 0, 47,5 8,7 Nord-Trøndelag , 44,0 0,6 5 0,9, 7, Nordland 64 99,6 6,9 8,6, 5 76, 95,8 89,6 Troms 80 70,5 4, 5,0 0 9, 6,8, Finmark 6060,4, 88,5 9 79,5,0 7,5

277 (pr. stk.) og priser på hoi og halm (pr. 00 kg.) i årene 97, 98 og Jordbruk 97. Boerekjyr Slaktekjyr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr ,7 809, 784,6 4,9 58,9 490,6 I. Rikets bygder. II. Bygdene fylkesvis. 77,5 964, 984, 56,6 67,7 64, Østfold. 8,7 996, 04, 5 484,8 595,0 604,4 Akershus ,9 99, 86,5 44,5 59,7 506,5 Hedmark ,0 87, 750, ,0 505,9 4,9 Opland ,9 900,9 86,8 456,5 598, 54, Buskerud. 80,5 06,9 007, , 700,0 65, Vestfold , 09,4 90, ,5 60,6 54,7 Telemark. 88 7, 88,5 85,9 447,0 565,7 50,4 Aust-Agder ,7 787,9 80, 7 406, 500,8 47,4 Vest-Agder ,9 8,9 85, ,8 56, 546,6 Rogaland ,4 709, 684, ,7 444,5 45, Hordaland. 8 45, 54, 59, ,6 6, 45, Sogn og Fjordane. 58,4 6,4 545, 89 8, 4, 66,9 More ,4 860,6 85, 47,9 579,4 504, Sør-Trøndelag ,7 887,8 77,0 47,4 590,0 487, Nord-Trøndelag. 6 46, 6, 570, 89 7, 40, 68,8 Nordland ,8 640,9 6,7 0 55,4 44,7 40, Troms. 407, 56,7 690,0 9 00,7 400,0 49,9 Finmark. j.)ekalv Voksne sauer Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 0 5,6 44,4 4,8 8,5 0,5 95,5 I. Rikets bygder. II. Bygdene fylkesvis. 6,9 44, 4,5 8 95,7 4,4, Østfold. 5,0 45,6 46,9 0 77,5 9, 89,5 Akershus. 8, 47,0 4,0 85,7 09,5 97, Hedmark. 9 8, 47,6 4,6 79,7 0,9 90,7 Opland. 0 40,9 54,5 48, 87,6 7, 05,8 Buskerud. 48,9 6, 58, 6 98,9 8, 0, Vestfold. 4 46,9 55,6 49,8 90,0 09, 0,8 Telemark. 4 47,0 57,8 55, 0 80,5 98,4 90,4 Aust-Agder. 4,9 4,7 4,9 8,5 00, 97,4 Vest-Agder. 5,6 44, 4,6 5 87,7. 05,7 0,8 Rogaland. 8,4 7,9 7, 0 74,7 89, 87,9 Hordaland. 8 0,4 6,0,5 8, 97,7 87,7 Sogn og Fjordane. 8 9,8 4,4 9,7 0 80,4 9, 79,0 More. 0 5,5 47,9 4, 75,0 95,. 86, Sør-Trøndelag. 9 7,4 46, 40, 75, 95,4. 8,8 Nord-Trøndelag. 9 5,8,5,6 4 84,8 09,0 98,0 Nordland. 8 8,9 5, 5, 80, 97, 95,0 Troms. 6 8, 6,,9 5 49, 74,7 95,7 Finmark.

278 V Jordbruk Tabell (forts.). Gjennemsnittspriser på husdyr i iste halvår 94 og Voksne gjeter Voksne svin Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.. Kr. I. Rikets bygder ,5 7,9 70, ,6 50, 457,5 II. Bygdene fylkesvis. Østfold - 7, 90,0 86, ,5 505,4 49,0 Akershus - 55,0 7,5 6, ,9 504, 50, Hedmark 4 5, 6,0 60, ,0 6, 5,0 Opland 5 50, 7,9 7,8 0 45,5 558,8, 496, Buskerud 8 66, 89, 84,4 449, 588,6 50,9 Vestfold - 56,7 75,0 70,0 450,0 577,9 5,4 Telemark 75,6.97,5 88,4 4 40,6 508,5 47, Aust-Agder , 8,0 7, ,5 5,4 46, Vest-Agder ,5 6, 6,0 0 40,7 485,5 45,9 Rogaland 8 6,9 74,6 7, , 4,9 98,7 Hordaland 4 6,5 7,8' 7, , 97, 79,4 Sogn og Fjordane ,4 68,9 64, , 40,7 6,5 More 46,9 54, 48, 90 76, 48,6 50,4 Sør-Trøndelag 4,0 6, 57,0 0 89,7 470,6 404,9 Nord-Trøndelag 54,6 65,6 55,0 0 47,8 540,0 470,6 Nordland 7 56,7 75,8 7, ,5 47,7 440,8 Troms 5 6,0 74, 7, ,8 57, 5, Finmark 5 57,5 79,5 96,0 4 75,0 450,0 500,0 Heins Hoi fra kunsrig eng. Pr. 00 kg. 907*) Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I. Rikets bygder...,6 6,5 8, ,8,4 6,6 7, II. Bygdene fylkesvis. Østfold,5 7,0 9,6,0 6,7,4 6, 7, Akershus,4 6,6 8, 9,7 6,8, 5, 6,9 Hedmark,0 6, 8, 8, 6,7,6 5,6 5,7 Opland,0 7,9 0, 0, 7,,4 6, 6,5 Buskerud,8 8,5 0,8 0,5 7,7, 6, 5,8 Vestfold,7 8,4,,6 6, 4, 6,4 6, Telemark,9 6, 8,0 8,7 7,9,7 5,6 7,0 Aust-Agder,0 8,0 0,5,5 7, 8,4 9,9,7 Vest-Agder,8 6,4 8,9 9,8 7,,0 6, 6,6 Rogaland, 5, 6,0 7, 7,0 5,5 6, 7,6 Hordaland, 5,4 6,5 7,0 8,4,7 7,4 9, Sogn og Fjordane...,4 5,9 7, 7, 9,5,4 6,0 8,4 More, 6,8 7,5 7, 7, 4,8 6,8 7, Sør-Trøndelag,0 4, 5,5 5,8 6, 0,5 5,, Nord-Trøndelag, 5,9 7, 7,6 6,0, 4,9,7 Nordland,4 5, 7,0 7, 7,9,9 5,9 5,5 Troms,4 6,0 8, 9, 9,6 4, 5,6 6, Finmark,4 7,7 0,,0 8,0,0,5 5, Opgaver haves ikke for 94.

279 (pr. stk.) og priser på hoi og halm (pr. 00 kg.) i årene 97, 98 og Jordbruk Voksne reinsdyr Kaniner 907*) *) Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 6,9 4 4,7 5,8 44,,5 8,5 8,0 I. Rikets bygder. II. Bygdene fylkesvis. 7,,0 8, 7,9 Østfold. -, 4,5 4,9 Akershus. 40,7 9,8, 0, Hedmark. 7,6 9 0,5 70,0 5,0, 9,4 9, Opland. 45, 86,7 86,7., 5,0 6,8 5,7 Buskerud. 7,6, 9, 7,8 Vestfold. 6 5,0 56,7 56J, 5,8 6,8 5,4 Telemark. 7,5 0 00,0 00,0 50,0,4 8,8 8,5 Aust-Agder. 4,0,7 4,8 4,8 Vest-Agder.,0,8 5,8 5, Rogaland. 69,0 79,0 79,0 0,9 4,8 6,0 7,8 Hordaland. 8,5 9 5,0 60,0 5,0,5 9,5 Sogn og Fjordane. 0 75,0 7,5 50,0,6 More. 4, 06,7 5,7,,4 5,7 6,7 Sør-Trøndelag. 0 89,0 5,0,0,7 9, 9,4 8,7 Nord-Trøndelag. 5 04, 4,6 0,7, 5,4 7,8 7,8 Nordland. 5 05,6 7,,4 Troms. 70,4 0,7,9 Finmark. Hei fra naturlig eng Pr. 00 kg. Halm av bygg og havre Pr. 00 kg Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 6,7, 4,0 4,,5,,6,0 I. Rikets bygder. 5,6 9,5,6,8,8 5,7 0,,,7, 5,9 9,0,7,8, 5,8 9,9,8,7,5 7,, 4,9 4, 4, 6,,7 5, 4,4 4,6 7,,6,6,4 4, 5,8,0,7 4,0 4,4 6,0 0,4,7,9,6 6,, 4, 6,,9 7,4, 5,4 7,0 5, 8, 0,8,5 6, 5,4 6,5 0,4,0,4 5, 7,0, 0,8,7,4 5,0 9,9,0,0, 7.0 0, 4, 4, 4, 8,6, 5,0 5, 4, 8,9 9,0 0,8 9, 9,9 0,5 0,0 9,5,6 0,,9,5 0,9,6, 0, 9,7 9, 0,0 9,6,5 7,5,9,5,6,7,4,,4,0,5,7 4,0,0 0,9,,4,9 4, 7,,9,,,9,4,8 4,,4,6 4,9 4,7,7,0 0,8 0,,6 5, 0,8 ll. Bygdene fylkesvis. Østfold. Akershus. Hedmark. Opland. Buskerud. Vestfold. Telemark.. Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland. Hordaland. Sogn og Fjordane. More. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. Nordland. Troms. Finmark.

280 J ordbruk Tabell 4. Opgave over verdien av kreaturbesetninger, fjærfe, kaniner Nr. Landsdeler. Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I.Riket II. Rikets bygder ' III. Rikets byer IV. Fylkene. Østfold Akershus Kristiania Hechnark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Bergen ' Sogn. og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord - Trøndelag Nordland Troms Finmark Tilsammen V. Bygdene fylkesvis Østfold , Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest - Agder

281 0 Jordbruk 97. og bikuber pr. januar 98 beregnet efter gjennemsnittspriser for Samlet verdi av kreaturbesetninger - Kaniner Huns Ender. Samlet verdi Gjess Kalkuner Bikuber av fjærfe Nr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr OCk r..' `' , ' C I ,

282 Jordbruk Tabell 4 (forts.). Opgave over verdien av kreaturbesetninger, fjærfe, kaniner Nr. Landsdeler. Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. V. Bygdene fylkesvis. (Forts.) 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør - Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark Tilsammen VI. Byene fylkesvis Ostfold Akershus Kristiania Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogalancl Bergen Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord - Trøndelag Nordland 97õ Troms Finmark ' Tilsammen

283 05 Jordbruk 97. og bikuber pr. januar 98 beregnet efter gjennemsnittspriser for Ii 4 Samlet verdi av kreaturbesetninger Kaniner Høns Ender Gjess Kalkuner Samlet verdi av fjærfe Bikuber Nr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr '

284 Jordbruk Tabell 4 (forts.). Opgave over verdien av kreaturbesetninger, fjærfe, kaniner 4 Nr. Landsdeler. Hester Storfe Sauer Gjeter. Svin Reinsdyr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. VII. Bygdene fogderivis. Rakkestad Idd og Marker Moss Aker og Follo Nedre Romerike Ovre Romerike Hedmark Vinger. og Oda] Soler Sondre Østerdalen Nordre Østerdalen Nordre Gudbrandsdalen ,9 94 Sondre Gudbrandsdalen Toten Hadeland og Land Valdres ' Ringerike _ 8 Hallingdal...., Buskerud Numedal og Sandsvær Jarlsberg Larvik Bamble Nedre Telemark i Øvre Telemark Nedenes Setesdal Mandal Lister Jæderen og Dalene Ryfylke Sondhorcllancl Nordhordland Hardanger og Voss Sogn Send- og Nordfjord Sondmor Romsdal Nordmor

285 07 Jordbruk 97. og bikuber pr. januar 98 beregnet efter gjennemsnittspriser for Samlet verdi av kreaturbesetninger Kaniner Hems Ender Gjess Kalkuner Samlet verdi av fjærfe Bikuber Nr. Kr. Kr. Kr. K. Kr. Kr. Kr i ; i i # ; ()

286 Jordbruk Tabell 4 (forts.). Opgave over verdien av kreaturbesetninger, fjærfe, kaniner Nr. Landsdeler. Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. VII. Bygdene fogderivis. (Forts.) 540 Fosen Orkedal Guldalen Strinda og Selbu Stjør- og Verdal. 45 Inderøy 46 Namdal 47 Søndre Helgeland. 48 Nordre Helgeland. 49 Salten 50 Lofoten og Vesterålen 5 I Senjen og Tromso 5 Alta 5 Hammerfest 54 Tana 55 Varanger. 56 Vardø Tilsammen

287 09 Jordbruk 97. og bikuber pr. januar 98 beregnet efter gjennemsnittspriser for Samlet verdi av kreaturbesetninger Kaniner Hens Ender Gjess Kalkuner Samlet verdi av fjærfe Bikuber Nr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr

288 Jordbruk Tabell 5. Kreaturenes antall og verdi i forhold til folkemengden. Landsdeler s Hester Storfe Sauer Antall kreaturer januar 98 pr. 000 innbyggere. Gjeter Svin Reinsdyr Tilsammen beregnede kjyr Verdi pr. 000 innbyggere Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Kr. I. Riket II. Rikets bygder III. Rikets byer IV. Bygdene landsdelsvis. Østlandet Oplandet Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord - Norge V. Bygdene fylkesvis Østfold ' Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark

289 Jordbruk 97. Tabell 5 (forts.). Kreaturenes antall og verdi i forhold til folkemengden. Landsdeler. Hester Antall kreaturer januar 98 pr. 000 innbyggere. Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr Tilsammen beregnede kjyr Verdi pr. 000 innbyggere Stkr. Stkr. Stkr. Stkr, Stkr. Stkr. Stkr. Kr. VI. Bygdene fogderivis. Rakkestad Idd og Marker Moss Aker og Follo ,00 Nedre Romerike Øvre Romerike , Hedmark Vinger og Odal Solør Sondre Østerdalen Nordre Østerdalen Nordre Gudbrandsdalen Sondre Gudbrandsdalen Toten Hadeland og Land Valdres Ringerike Hallingdal Buskerud Numedal og Sandsvaer Jarlsberg Larvik Bamble Nedre Telemark Øvre Telemark Nedenes Setesdal Mandal Lister

290 Jordbruk 97. Tabell 5 (forts.). Kreaturenes antall og verdi i forhold til folkemengden Antall kreaturer januar 98 pr. 000 innbyggere. Landsdeler. Hester Storfe Sauer Gjeter Svin Reinsdyr Tilsammen beregnede kjyr Verdi pr. 000 innbyggere Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Stkr. Kr. VI. Bygdene fogderivis (forts.). Jaederen og Dalene Ryfylke Sondhordland 80 Nordhordland 5 Hardanger og Voss Sogn 5 Seind- og Nordfjord Sondmor 99 Romsdal. Nordmor ' Fosen 97 Orkedal 40 Guldalen 6 Strinda og Selbu Stjor- og Verdal. 58 I ndergy 84 Namdal Sondre Helgeland 65 Nordre Helgeland. 6 Salten 67 Lofoten og Vesterålen Senjen og Tromsø.I Alta Hammerfest 8 Tana 5 Varanger Vardø

291 Bilag I. Rundskrivelse til herredenes ordførere. Ved kongelig resolution av idag er det bestemt:». At en almindelig jordbrukstælling i henhold til lov av 5 april 907 om tilveiebringelse av opgaver til den officielle statistik blir at avholde januar 98.. At tællingen i landdistriktene skal bestyres av herredsstyrets ordfører som formand samt mindst to andre av herredsstyrets medlemmer, som opnævnes av ordføreren, og at tællingen utføres ved hjaelp av personer som tællingsstyret dertil finder skikket.. At tællingen i kjøpstæderne og ladestedene skal bestyres av magistraten og utføres ved de personer som magistraten dertil finder skikket. 4. At tællingsopgaverne skal meddeles i overensstemmelse med vedlagte skemaer for herred og by. 5. At de utfyldte skemaer skal indsendes til det Statistiske Centralbyraa senest inden midten av februar maaned At det Statistiske Centralbyraa bemyndiges til at træffe de foranstaltninger som videre utkræves i sakens anledning, derunder bestemmelser av mindre væsentlige ændringer i skemaenes form m. v. samt av den tællere og andre tilkommende godtgjørelse overensstemmende med regler som blir at fastseette av Socialdepartementet." I henhold til nævnte bemyndigelse skal man meddele følgende: Ordføreren bør straks efter mottagelsen av nærværende rundskrivelse opnævne de to (eller flere av herredsstyrets medlemmer som sammen med ordføreren skal danne tællingsstyret, og samtidig beramme et møte for at bestemme og ordne iverksættelsen av de forberedende foranstaltninger som i sakens anledning utkræves. Planen for tellingen i landdistrikterne er i korthet følgende:. Herredet inddeles i et passende antal bestemt avgrænsede tællingskredser, for hver enkelt av disse antages en teller.. Skemaene utdeles samt utfyldes og indsamles ved tællerne paa den i instruktionen beskrevne maate.. Naar skemaene er indkommet til tællingsstyret fra samtlige tellere, indsendes de snarest og omhyggelig indpakket til byraaet, ledsaget av en fortegnelse indeholdende for hver tællingskreds opgave over tellerens og tellingskredsens navn samt antallet av utfyldte skemaer. Den nødvendige revision og fornødne sammendrag av skemaene vil bli besørget av byraaet selv. Dog maa tællingsstyret paase at der er indkommet opgaver fra alle opgavepligtige. Til nærmere veiledning bemerkes:. Inddelingen i tællingskredser og antagelse av tællere. Herredets grænser blir at regne efter de. januar 98 bestaaende jurisdiktionsforhold. Ved herredets inddeling i tællingskredser bør der saavidt mulig tages hensyn til at tellingen kan foregaa paa en saa arbeidsbesparende maate som mulig. Man antar at skolekredsene i regelen vil danne en hensigtsmæssig inddeling.

292 4 Som tællere blir at benytte lærere, interesserte gaardbrukere eller andre for tællingen skikkede personer. Som egenskaper der fortrinsvis bør komme i betragtning ved valget av tellere, skal man fremhæve praktisk skjøn med hensyn til de i skemaene fremsatte spørsmaal, nøiagtighet, kjendskap til de lokale forhold i tællingskredsen, en tydelig haandskrift samt at vedkommende forstaar at utføre tællingsarbeidet paa en tidssparende og økonomisk maate. Der er intet til hinder for at tællingsstyrets medlemmer fungerer som tællere mot at erholde vanlig godtgjørelse. Taingsstyret bor meddele de antagne tællere fornøden veiledning saavel i henseende til tællingens utførelse paa hensigtsmæssigste maate som angaaende skemaenes indretning. Foruten indhentelse av opgaverne for jordbrukstællingen skal tællerne indsamle de vedrørende korntellingen pr. /lo 97 til de opgavepligtige gaardbrukere utleverte skema C og D. Hos hver opgavepligtig gaardbruker (alle gaarder med over 0 maal dyrket jord) blev der ved nævnte tælling igjenlagt eksemplarer av skema C. (oplysninger om treskningen), D. (oplysninger om aarets kornavling), som forutsættes indsamlet ved jordbrukstællingens tællere. Av disse skemaer skal bygdens provianteringsraad overlates det ene eksemplar, det andet indsendes til det Statistiske Centralbyraa samtidig med jordbrukstællingens skemaer.. Tællingens forberedelse forøvrig. Foruten eksemplar av Onstruktion for tællere i landdistriktene" tildeles hver teller et visst antal av de tællingsstyret herfra tilstillede skemaer, hvorved bør iagttages at hver tæller erholder et noget større antal end der antages at ville medgaa. Nogen veiledning i saa henseende vil matrikelfortegnelsen kunne gi, idet man dog maa erindre at der skal utfyldes skema for hvert bruk (hvilket ikke svarer til hvert bruksnummer), ogsaa for husmandspladser o.. som ikke har særskilt skyld. Tællingsstyret bør derhos tilbakeholde endel eksemplarer av skemaet til supplering i paakommende Derhos erholder hver tæller til veiledning en saavidt mulig fuldstændig fortegnelse over de matrikulerte eiendomme inden sin tællingskreds. Man skal i saa henseende bemerke følgende:. For samtlige herreder i amtene fra og med Smaalenene til og med Tromso følger 4 eksemplarer av den trykte matrikel. Ved saavidt fornødent at opløse disse eksemplarer i enkelte blade vil tællingsstyret kunne tildele tellerne den hver kreds vedrørende del av matrikelen. Forsaavidt nogen av de i matrikelen opførte eiendomme maatte være henlagt til et andet herred, bedes et eksemplar av vedkommende blad oversendt til tællingsstyret i dette herred saafremt det kan undværes, ellers en.avskrift av den del av bladet som angaar vedkommende eiendomme. Da der efter trykningen er foregaat forskjellige forandringer ved skylddelingsforretninger m. v., har man efter de til Finansdepartement indkomne indberetninger fra sorenskriverne supplert et indbandet eksemplar, som likeledes følger, overensstemmende med dette bedes de løse blade rettet. Til hvilket tidspunkt matrikelen saaledes er supplert vil findes anført foran i hvert eksemplar av samme. Man tør forutsætte at de eifter dette tidspunkt foregaaede delinger eller andre forandringer i henseende til antallet av bruk i det væsentlige vil kunne tilføies av tellingsstyret, saa at fortegnelsen blir saa fuldstendig som mulig. Datum for denne tillægssupplering bedes tilføiet foran i den indbundne matrikelfortegnelse. Denne blir i sin tid at tilbakesende hertil.. For Finmarkens amts vedkommende har man tidligere tilstillet lensmændene de ved folkettllingen i 90 benyttede fortegnelser over de særskilt skyldsatte eiendomme i landdistriktet med anmodning om at der maa bli tilføiet senere foregaaede delinger eller andre forandringer. Man har nu i særskilt skrivelse anmodet lensmændene om straks at

293 5 indsende fortegnelsen til tællingsstyrets formand. Fortegnelsens enkelte blade blir at fordele mellem tællerne. Efter tællingens ayslutning blir fortegnelsen at tilbakesende hertil. Endel rene blade sendes til mulig avbenyttelse.. Utgifter ved jordbrukstallingen. Man skal anbefale at der av tællingsstyret søkes paa forhaand truffet en saadan avtale med tællerne at de erholder en bestemt godtgjørelse pr. bruk i det væsentlige overensstemmende med nedenstaaende takst: a. kr. 0,40 for hvert særskilt matrikulert jordbruk over skyldmark. b. kr. 0,0 for hvert særskilt matrikulert jordbruk med indtil skyldmark. c. kr. 0,0 for hvert ikke særskilt matrikulert jordbruk, undtagelsesvis med nogen forhoielse under vanskelige forhold. (Ved jordbrukstællingen i 907 var de tilsvarende takster henholdsvis kr. 0,5, 0,0 og 0,05.) En saadan paa forhaand truffen avtale vilde i høi grad bidra til forenkling av den del av jordbrukstællingens administration som bestaar i gjennemgaaelsen av de indkomne regninger og bestemmelsen av den liver enkelt tæller tilkommende godtgjørelse, hvilket vil ha sin betydning ikke alene for det arbeide der i saa henseende maa utføres av det Statistiske Centralbyraa, men ogsaa for det kommunale tzellingsstyre. Da det til opnaaelsen av saavidt mulig fuldstoendige og nøiagtige resultater ved nærværende jordbrukstatlling er av stor betydning at den støttes ved landnuendenes egen medvirken, bør tællingsstyret paa hensigtsmæssigste maate virke hen til at gjøre tællingen paa f rhaand almindelig bekjendt blandt herredets landtnænd samt oke at vække disses interesse for samme. I denne forbindelse bør de opgavepligtige gjøres opmerksom paa at lov av 5 april 907, som gjør det til en pligt for næringsdrivende o. a. at meddele de forlangte oplysninger ved saadanne tællinger, ogsaa bestemmer at disse oplysninger av dem som mottar eller har befatning med samme, ikke maa benyttes i andet end statistisk øiemed og ikke maa offentliggjøres paa nogen maate som kan frygtes at være skadelig for vedkomm elides interesse. Erkjendelse for mottagelsen av nærværende rundskrivelse, skemaer, instruktioner og matrikelfortegnelser bedes meddelt med første post.

294 ilag it. Eierens : 6 Skema for trallingen i landdistriktene. (Forsiden.) herred. Tellingskreds nr.. Brukets (gaardens, pladsens) navn Navn. Livsstilling. Bopæl (hvis utenfor herredet). Brukerensl) : Er landbruk for egen regning brukerens hovederhverv? ja, nei ). Hvis ja, har brukeren bierhverv? Hvilke? Hvis nei, hvad er hans hovederhverv? Bemerkninger vedkommende utfyldningen av omstaaende skema.. Der utfyldes et skema for hvert bruk (a : hvad der brukes samlet), hvadenten dette bestaar av ett eller flere særskilt skyldsatte bruksnumre eller bru,ket (plalsen) ikke er særskilt skyldsat. Hvis bruket bestaar av flere bruksnumre, angives nummer og rnatrikelskyld for hvert av disse. Dette gjælder ogsaa særskilt skyldsatte sætre, slaatteland o.s.v.. Hvis bruket, uagtet det drives særskilt, ikke er særskilt skyldsat, saasom husmandsplads, bortforpagtet stykke m. v., skal der paa det skema som utfyldes for dette bruk, anføres det gaards-nr. og bruks-nr. i hvis matrikelskyld det indgaar, med tilføielse av ordet Under" foran gaards-nummeret. Ved saadant bruk, for hvilket altsaa ingen matrikelskyld opfores, skal øverst paa omstaaende side efter brukets navn tilføies dets slags, f. eks. husmandsplads, rydningsplads, bortforpagtet stykke. Det hele bruks-nummers matrikelskyld anføres kun paa det skema der vedkommer hovedbruket, og paa dette anføres tillike nedenfor under a og b antallet av de sammen med hovedbruket skyldsatte stykker, nemlig : a) Antal husmandspladser der i aaret 97 benyttedes av arbeidspligtige husmed fuld arbeidspligt mcend med indskrtenket b) Antal andre pladser og særskilt bortforpagtede dele.. (Areal, utsæd og kreaturhold m. v. paa disse under a og b neevnte bruk anføres jfr. punkt paa særskilte skemaer.) 4. Areal av jord der ligger,fuldkomment sameie (ikke teigblanding), opføres paa et skema for sig. 5. Hvor noiagtige opgaver over de forskjellige arealer ikke kan skaffes, anføres de efter bedste skjøn. I sakens interesse anmodes liver bruker om selv at utfylde omstaaende skema og Ei/like at sørge for at skenzaer for de hovedbruket underliggende husnzandspladser blir rigtig utfyldt. Skemaet er utfyldt av Som bruker opføres den person for hvis regning bruket drives. Er brukeren ikke tillike eier, anføres om han er forpakter, leilænding eller paa hvilken anden måte bruket er leiet. ) Det ord som passer understrekes.

295 ca c5 t; 4 ),--g7, ct cbtalt g ca 7 bt, " a. 00 'ba > "; E a- U) tsg 4" 4. rcs ck) ca ca cn co ba ba 4- cs 7' E cn CC -4 0 E A c;) 'al -6 E ca I ' Lt a, `g c' o ba b4.-- b. Co tv0 ci a) bi) 7.7, U) ci ci i7: Es? cc! rz

296 8.. I CO CO CO V c '044 CO E

297 Bilag III. 9 Instruktion for teellere i landdistriktene.. Forberedende arbeide samt tællingens utførelse. Naar tælleren har mottat de hans kreds vedkommende blade av fortegnelsen over de matrikulerte eiendomme samt det fornødne antal eksemplarer av skemaet, bør han saavidt mulig i tiden før januar sørge for at faa sendt skemaer til samtlige brukere, idet forutsættes at selve omsendelsen, bortset fra enkelte undtagelsestilfælder, vil kunne ske uten utgift, f. eks. ved skolebarn, ved post eller paa anden hensigtsmæssig maate. Forsaavidl brev-post benyttes bør skemaene underett indsendes (ubetalt) i konvolutter paategnet vedkommende brukeres adresse til ordføreren, tællingsstyrets formand, der vil ha at attestere portofrihet samt sende brevene i posten. Samtidig med utsendelsen av skemaene bør det bringes til brukernes kundskap at skemaene saavidt mulig ønskes utfyldt av brukerne selv. Denne utdeling av skemaer vil om den end i de færreste tilfælder leder til en fuldstændig utfyldning foretat av brukeren selv -- dog være av nytte, idet den gir vedkommende brukere anledning til paa forhaand at gjøre sig bekjendt med de i skemaet opstillede spørsmaal, saa at utfyldning-en kan foregaa raskt naar tælleren indfinder sig. Av hensyn til den senere bearbeidelse maa det saavidt mulig søkes undgaat at skemaene unødig brettes. Straks over nytaar bør tælleren paabegynde de personlige besøk omkring paa brukene for at besørge utfyldningen av de skemaer som ikke er utfyldt av brukerne. Samtlige tælling-sskemaer for kredsen bør indsendes til tællingsstyret snarest mulig. Angaaende utfyldningen av skemaets enkelte rubrikker skal man henvise til de paa skemaene indtagne bemerkninger. Man skal hertil foie enkelte oplysninger. Der skal utfyldes skernaer for alle jordbruk, et skema for hvert bruk, selv for de mindste (f. eks. villaeiendomme med have, inderstboliger med litt potetjord o. s. v.). For særskilte skogeiendomme, husdyrhold uten jordbruk o.. utfyldes ogsaa egne skemaer. Derimot skal der ikke indsendes opgaver for tomter, fosser og lignende grundeiendomme medmindre der til samme hører jordbruk eller husdyrhold som foranlediger utfyldning av en eller flere av skenmets rubrikker. Tælleren bør levere en fortegnelse over de særskilt skyldsatte eiendomme i hans kreds som ikke er jordbruk og derfor tællingen uvedkommende. Regelen om at der skal utfyldes et skema for hvert, bruk maa fravikes i det tilfeelde at der til samme bruk hewer eiendomme i forskjellige herreder eller herred og by; opgaver skal da leveres særskilt for hver jurisdiktion. Som brukets eier skal opføres den nuværende eier, uanset om der i matrikelfortegnelsen staar opført en anden. Som bruker opfores ikke bestyrer, søn eller andre som alene leder bedriften, men ikke er bedriftens indehavere. Opgaver for jordarealer som ligger i fuldkomment sameie (ikke teigblanding), opføres paa et særskilt skema. Til fuldkomment sameie' blir det at henregne naar hvert enkelt bruks særskilte andel ikke er betegnet, men eiendomsgjenstanden benyttes enten vekselvis eller samtidig av de forskjellige bruk. Paa skemaet for sameiet opføres dettes nummer, samt matrikelskyld om det er særskilt skyldlagt, samt antallet av lodeiende bruk. Forøvrig utfyldes skernaet paa vanlig vis hvad de angjældende rubrikker angaar. Bestaar sameiet av skog og havnegang hvorav skogen er delt mellem lodeierne, men havnegangen udelt; blir skogarealet at opføre paa hver lodeiers skema med det antal maal som hver lod omfatter, mens havnegangen opføres paa sit særskilte skema som sameie. Det maa da iagttages at samme areal ikke opføres to ganger, baade som skog og som havn. Opgaver for statsskoger, statsalmenninger, bygdealmenninger o.. blir, forsaavidt eiendommen er skyldsat, at tilveiebringe av den tæller inden hvis avsnit av matrikelfortegnelsen vedkommende eiendom er opfort. Er saadanne eiendomme ikke skyldsat,

298 0 blir opgaver for dem at tilveiebringe av den tæller inden hvis kreds bestyreren av vedkommende eiendom bor. Paa skemaet for saadanne eiendomme opføres istedetfor brukerens navn bestyrerens navn og tillike adresse. Opgaver for jordbruk der ligger inde i offentlig, ikke skyldsat skog (f. eks. husmandspladser), innentes av telleren i vedkommende kreds. Paa det særskilte skema som utfyldes for hvert enkelt saadant bruk, bør gjøres paategning om at det ligger i ikke skyldsat offentlig eiendom. Hvor nøiagtige opgaver over de forskjellige arealer ikke kan skaffes, anføres de efter bedste skjøn. Nogen opmaaling forlanges selvsagt ikke foretat av tællerne. Ved utfyldningen av arealrubrikkene bedes forøvrig følgende bemerket: Som anvendt til høstsæd av rug og hvete opføres det areal som i 96 besaaddes og i 97 avhøstedes. I rubrik 5 (andre vekster dyrket paa aker) blir at opføre de samlede arealer av ikke specifiserte akervekster, som f. eks. forskjellige kjøkkenhavevekster paa aker, lin, hamp, lupiner, tobak m. ni. Specifikation av disse bedes anført paa foten av skeinaet. Under kunstig eller dyrket eng opføres kun arealer som har været oparbeidet til akerjord. Engen henregnes altsaa ikke til dyrket, selv om den mere eller mindre regelmæssig gjødsles, naar den ikke er oparbeidet til akerjord. Derimot er det ikke nogen nødvendig betingelse at engen skal være dannet ved isaaning av høifrø. Under naturlig eng til beite opfores ikke arealer som vedvarende er utlagt til havnegang; saadanne arealer opføres under havnegang. Under utslaatter blir alene at opføre arealer som i 97 høstedes. I opgaven over arealer av havnegang medtages ikke sa,terhavneganger. I opgaven over skogareal medtages al skog baade i egentlig utmark og i havneganger. Hvis der inden indmarkens indhegning findes skogbevokste stykker, medtages ogsaa disse sammen med det øvrige skogareal. Skogbevokste arealer maa altsaa ikke i noget tilfælde opføres underett med naturlig eng, havnegang o.. Under udyrket areal skikket til opdyrkning skal naturlig eng ikke medregnes, idet man forutsætter at den naturlige eng i sin almindelighet er dyrkbar. Arealopgaverne skal ikke omfatte uproduktive arealer, uten forsaavidt samme er skikket til opdyrkning (f. eks. myr) og da kommer med under denne rubrik, som forøvrig skal omfatte produktiv utmark skikket til opclyrkning. Av de anførte husdyrslags talles alle individer, ogsaa nyfødte. Kreaturer der tilhører kaarfolk, tjenere og barn, og som vinterfóres av husbonden sammen med dennes besætning, skal paa skeinaet opføres sammen riled husbondens besætning, men med anmerkning om hvormange der eies av kaarfolk og tienere. Derimot skal for kaarfolk og andre der har egen fôravl, et særskilt skerna utfyldes, selv om kreaturene har tilhold i samme hus som husbondens besætning. For fjøseiere og andre der intet bruk liar, men kjøper fór til sine kreaturer, skal likeledes et eget skema utfyldes for hver saadan besætning eller eier. Paa saadant skema opføres istedetfor brukets navn: Intet bruk". Der skal, som av tællingsskemaet vil fremgaa, avgives to fuldstændige opgaver over antal kreaturer, den ene over besaetningens størrelse pr. 0 september 97, den anden pr. januar 98. Det er av vig-tig-het at begge opgaver blir nøiagtige. Under arbeidskjærrer, -hjuls, skal ikke medtages haandkjrrer. TæHerne bør paase at de skemaer som avleveres til tællingsstyret, hvad enten de er utfyldt av ham selv eller andre, er utfyldt overensstemmende med instruksen, og forøvrig foreta' andre nødvendige rettelser. Særlig maa det paasees at de rette enheter er benyttet: for arealet = maal h. 0 ar, ikke ar eller hektar; heller ikke bor anvendes nogen speciel lokal maalenhet. Avlingen skal angives i kg., ikke i hl., lass eller anden enhet. Benyttes decimaler, hvilket mest mulig bør undgaaes (ved angivelse av haveareal og andre smaa arealer er decimal dog ønskelig), bør decimalkomma eller prik være

299 tydelig anført. Summen i rubrik 0 (ialt aker og kunstig eng) skal stemme med de foranstaaende arealrubrikkers tal tilsammenlagt. For at motvirke en mulig forefindende tendens hos de opgavepligtige til at ville opgi for lavt eller at ville negte at opgi, bør tælleren oplyse om bestemmelserne i lov av 5 april 907. Denne lov gjør det til en pligt for vedkommende at meddele de forlangte oplysninger; loven paabyder videre at disse oplysninger av den som mottar eller har befatning med samme ikke maa benyttes i andet end statistisk øiemed og ikke maa offentliggjøres paa nogen maate sorn kan frygtes at være skadelig for vedkommendes interesse. Utfylderens navn blir kun at paaføre naar skemaet er utfyldt av andre end den ansatte teeller.. Efterfølgende arbeide. Naar skemaene er indsanilet undersøkes ved sammenligning med den trykte og supplerte matrikelfortegnelse om der er indkommet opgaver for samtlige matrikulerte eiendomme i kredsen, likesom der samtidig bør undersøkes om der ogsaa er indkornrnet opgaver for samtlige ikke særskilt skyldsatte bruk. De manglende opgaver søkes i tilftelde erhvervet. For ubebodde bruk og eiendomme hvis eier opholder sig utenfor herredet, og for hvilke der forgjæves er søkt indtientet opgaver, blir dog skemaer at utfylde med eiendommens navn, skyld, brukets art og andet der maatte vites om samme. Foruten indhentelse av opgaver foi- jordbrukstællingen skal tællerne indsamle de vedrørende korntællingen pr. /lo 7 til de opgavepligtige gaardbrukere utleverte skema C og D. Hos hver opgavepligtig gaa'rdbruker (alle g,raarder med over 0 maal dyrket jord) blev der nemlig ved nævnte tælhing igjenlagt til videre utfyldning, naar opgaverne forelaa : eksemplarer av skema C (oplysning om treskningen). D (oplysning om -aarets kornavling), som forutsattes indsamlet ved jordbrukstxilingens bellere. Av disse skemaer skal bygdens provianteringsraal overlates det ene eksemplar, det andet indsendes til det Statistiske 'Centralbyraa, samtidig med jord brukstællingens skemaer samlet for hele herredet.

300 T 90 gen 97. (Assur ostvesen 09. (Statistiq ingsselska per 98. Socit'tt's fiskerier 96. (Grandes s fiskerier 97. (Grandes svesenet og kjottkontrollen n accidents du ale.) rances) aritimes.) itimes.) service vz;b:rinaire et l'i de) virksomhet 97. og medisinalfor r Krimin Komm en 98/ og (Elections en 9 apport sur l'z tat sanitaire, phones de l'état) le) r les conseils communaux et municip 90. Alkoholstatistikk (Statistique de l'alcool.) -. Fattigvesenet 96 og 97. (Assistance publique.) Civil rettspleie 96, 97 og 98. (justice civile) Rekruttering 96. (Recrutement) Private aktiebanker 99. (Banques privées par actions.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. Statistique Officielle de la Norvége, série VII.) Trykt 9: - Skolevesenets tilstand 95. Instruction publique.) Folke dens bevegelse 97. (Mouvenzent de la population).tanden og inedisinalforholdene 97. (Rapport sur l'état sanitaire - Sun,.: irksomhet 9 Hospices d'aonz's) istikk' 98. (Statist ' gm) rebanker 99. (. es communes.)

301 Det Statistiske Cent Statistisk Aarbok fo Kristiani Meddelelser fra Månedsop (Bu Norges civile, geisti (Les divisio le ler octobre Fortegnelse over Norges 889 og 9 Statistiske Oversigter 94. Samtlige verker er til salgs hos H. Asch eh Av Norges handel", årgangene 9, 9, meget liten. Matt vilde were takknent disse irganger. :d.