Norges Offisielle Statis kk, rekke VIL. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIL) l'inspection de la viande) générale des.

Transkript

1

2 ... Norges Offisielle Statis kk, rekke VIL - (Statistique Officielle de la Norvège, série VIL) Rekke VI, nr. -9, se omslaget på verker trykt i Arene Trykt 9: Nr. -. Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique.). Folkemengdens bevegelse 9. (Mouvement de la population). Sundhetstilstanclen og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et medical) Sinnssykeasylenes virksomhet 98. (Hospices d'aliénés). Industristatistikk 98. (Statistique industrielle). Norges sparebanker 99. (Caisses d'épargne.). Norges kommunale finanser 9. (Finances des communes.) 8. Sykeforsikringen 99. (Assurance-maladie) 9. Lønninger 90. (Gages et salaires) 0. Norges skibsfart 99. (Navigation). Sjømannsforsikringen 98. Fiskerforsikringen 99. (Assurances contre les acci- dents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs) -. Jordbrukstellingen januar 98. Annet hefte. Arealet og dets anvendelse m. v. Oversikt over tellingens resultater. (Recensement agricole du ler janvier -. Husholdningsregnskap sept sept. 99. (Budgets de families de sept. -. Norges bergverksdrift 98. (Mines et usines.). Ulykkesforsikringen 98. (Assurances contre les accidents du travail). Norges jernbaner 990. (Chemins de fer norvégiens). Fængselsstyrelsens aarbok 9. (Annuaire de l'administration générale des 98. II. Étendue des exploitations, superficie cultivée. Aperçu général, etc.) 98 d sept. 99) prisons 9.) Norges postvesen 90. (Statistique postale.) 9. Norges handel 99. (Commerce.) 0. Fagskolestatistikk 9/8-99/0. (Écoles professionnelles). Norges telegrafvesen 99/0. (Télégraphes et téléphones de l'état). Veterinærvesenet og kjøttkontrollen 99. (Le service vétérinaire et l'inspection de la viande) -. Forsikringsselskaper 99. (Sociétés d'assurances.). Norges fiskerier 98. (Grandes pêches maritimes.). Utvandringsstatistikk. (Statistique de l'émigration). Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique.). Rekruttering 9. (Recrutement) 8. Private aktiebanker 90. (Banques privées par actions.) 9. Norges skibsfart 90. (Navigation.) 0. Fængselsstyrelsens aarbok 98. (Annuaire de l'administration prisons 98.) -. Folkemengdens bevegelse 98. (Mouvement de la population). Sykeforsikringen 90. (Assurance-maladie) générale des

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. JORDBRUK OG FEDRIFT (Divers renseignements statistiques relatifs à l'agriculture et à l'élève du bètail, etc., pour la période quinquennale de 9 à 90) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KRISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9.

4 Folgende hefter av Norges Offisielle Statistikk handler om jordbruk og fedrift i de siste år : VI.. Kreaturholdet 0 september 9 og 9. VI. 9. Kreaturholdet 0 september 9. VI. 0. Jordbruk og fædrift 9-9. VI.. Areal- og husdyrtellingen pr. 0 juni 98, VI. 0. Jordbrukstellingen januar 98, forste hefte. Kreaturhold. VII.. Jordbrukstellingen januar 98, annet hefte. Arealet og dets anvendelse m. v. Oversikt over tellingens resultater. Fredrikshald E. S c in ' s trykkeri 9

5 Innhold. Innledning. Side * Tabeller: Tabell. Beregnet akerareal i rikets bygder Den almindelige utsæd pr. mål (0 ar) am korn, erter, poteter, turnips og gressfrø i årene Den gjennemsnittlige avling pr. mål av korn, erter, poteter, turnips og hoi i årene Gjennemsnittlig foldighet av korn, erter og poteter i årene Produksjonsstedenes markedspriser (pr. 00 kg.) på korn, erter og poteter i årene 9,,,, 8 og a. Hvete s., b. Rug s., c. Bygg s., d. Blandkorn s., e Havre s. 9, f. Erter s. 0, g. Poteter s.. -. Mengde av korn, poteter og hoi innhøstet i hvert av årene A. Nydyrkningen i årene B. Nydyrkning med statsbidrag Beregnet husdyrhold i rikets bygder pr. desbr Gjennemsnittlig melkeutbytte pr. ku og almindelig vinterfôr pr. kreatur i90-0. Opgave over den betydning salg av husdyr, kjøtt og flesk, melk og smør har for distriktene. Gjennemsnittsprisen på kjøtt, flesk, melk, smør, hoi og halm i året Gjennemsnittsprisen på kreaturer i året Meierier, ysterier, kondenserings- og tørrmelkfabrikker ved utgangen av året Skogenes tilstand i femåret Opgaver over salg og kjøp av skogprodukter m. v. i året Opgaver over skogkulturen i året 90 og femåret Skogkulturarbeider i private skoger utført ved skogselskapenes foranstaltning Opgaver over skogbrander for årene 90 og 9 90

6 Table des matières. introduction Paget.. * Tableaux: Tableau no.. Etendue des terrains cultivés dans les districts du Royaume.... Semence moyenne, par décare, des céréales, des pois et des pommes de terre, etc., pour la période de Récolte moyenne, par décare, des céréales, des pois et des pommes de terre ainsi que du foin pour la période de Rapport de la récolte â. la semence pour la susdite période en moyenne 0. Prix moyens des céréales, des pois et des pommes de terre pour les années 9,,,, 8 et a. Froment p., b. Seigle p., c. Orge p., d. Méteil p., e. Avoine p. 9, f. Pois p. 0, g. Pommes de terre p. Pl. Récolte des céréales dans chacune des années n A. Données sur le défrichement pendant les années n B. Défrichement subventionné 8. Bétail au ième décbr Production moyenne de lait (par vache laitière); moyenne du fourrage d'hiver par tête en Renseignements sur l'importance de la vente d'animaux domestiques, de viande, de porc, de lait, de beurre, de fromage.et de laine pour les campagnes ainsi que stir les prix moyens de viande, de porc, de lait, de beurre, de foin et de paille, etc., en Prix moyens du bétail en / 90. Métairies, fromageries et fabriques de lait condensé, etc. État des forêts pendant les années 9 à. 90. Données sur la vente et l'achat des produits de forêt en 90 8 P. Données sur la sylviculture en 90 et pendant les années 9 à. 90. Sylviculture dans les forêts privées, exécutée à l'instigation des sociétés de sylviculture; années 90 à 90. Données sur les incendies de forêt en 90 et pendant les années 9 à 90

7 Innledning. Det statistiske materiale. De opgaver over Norges jordbruk og fedrift (samt skogdrift) i femårsperioden 9-90 som dette hefte inneholder utgjør kun en mindre del av det som hører til en almindelig statistikk over nevnte næringsvei. En sådan mere utførlig statistikk istandbringes for vårt land alene gjennem de almindelige jordbrukstellinger, som i regelen har vært avholdt med 0 års mellemrum. Den siste av disse tellinger avholdtes pr. januar 98. Resultatene av denne telling med bl. a. detaljerte oplysninger om areal og kreaturhold er tidligere offentliggjort (Norges Offisielle Statistikk VI. 0 og VII. ). Nærværende tabeller er utarbeidet efter de opgaver som er gitt av lensmennene i forbindelse med femårsberetningene (om fylkenes økonomiske tilstand). Tabellene over markedsprisene er utarbeidet efter kvartalsvise opgaver av lensmennene. Dessuten har man efter landbruksdirektørens årlige beretninger angående høstens utfall sammenstillet en opgave over mengden av innhostet korn, poteter og hoi i årene 9 9. Enn videre er, vesentlig efter femårsskjemaene, tatt inn endel opgaver (tabell ) om skogbruket. De tilsvarende tabeller for tidligere år har vært tatt inn i,,statistiske Meddelelser". Beregnet innmarksareal 90. På et av skjemaene til fylkesmennenes femårsberetninger i 90 lot Byrået sporre om økningen av arealet av aker og eng fra 9 av. Spørsmålet hadde på skjemaet følgende form : Der ønskes oplyst om hvor store de forskjellige arealer av aker og eng var i 90 i forhold til arealene i 9, når hver av disse settes til 00, hvis opgaver herover kan gis uten vanskelighet". Spørsmålet skulde, som de fleste femårsopgaver, besvares av lensmennene. Byrået har tidligere, for året 9, innsamlet lignende skjønnsmessige *opgaver. Disse opgaver viste sig efter de virkelige tellinger i 9 og 98 å ligge temmelig langt fra disses resultater. Delille metode å fastslå arealet på må endog under ordinære omstendigheter sies å være usikker, selv om de som besvarer spørsmålene gjør sig stor flid for å nå til riktige procenttal!. Der vil nemlig kreves et ganske intimt kjennskap til

8 * arealet av de forskjellige vekster i de forskjellige år for skjønnsmessig i ett tall S. kunne fastslå hvor mange procent det har forandret sig i tidens løp. Jo lengere tilbake utgangspunktet for bedømmelsen ligger, dess usikrere vil anslaget måtte bli. Mellem 90 og 9 var der gått 0 år, hvorav flere var krigsår, med en tendens til utvidelse av akerarealet. Å ha en sikker idé om utgangspunktet 90 vilde under sådanne forhold bli meget vanskelig. Aret 90 ligger forholdsvis nær op til 9, så anslaget av den grunn skulde kunne bli sikrere. Mellem 9 og 90 har man imidlertid tvangsdyrkningen, som ledet til en sterk utvidelse av akerarealet, og denne utvidelse må uten tvil ha hatt innflydelse på den enkeltes skjønn om arealet i 9. Utvidelsén etablerte et nytt forhold, og det vilde med beste vilje være vanskelig rent skjønnsmessig å sammenligne bevegelsen efter utvidelsen i 98 med arealet i 9. Selve målet for utgangspunktet var altså usikkert. Antagelig har utvidelsen i 98 virket til at de enkelte lensmenn ved bedømmelsen av arealet i 90 og dettes forhold til 9 har satt arealet i 9 for Mt, så den procentvise forandring er blitt for liten. I forhold til arealet i 98 forrykkes således også tallet. På grunn av disse forhold må man anta at arealberegningen gir et mindre pålitelig billede av stillingen. Hovedresultatet for de enkelte kulturer er følgende : a. Absolutte tall, km. Bland- Hvete Rug Bygg Havre korn Poteter Annen tilsådd aker Tilsådd aker i alt ,,, 8,8 8, 9,8 80, 98..,8, 0, 8, 8,9, 0, 9.. 8, 0,9,9 08, 8,,98,0 b. Relative tall, 9 = , 08, 09,9, 0, 08,0 0, ,9,8,0,8,9,, ,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 00,00 8,99 9,0,8,,9 00,00 Tallene viser at arealet er betydelig utvidet fra 9, men gått sterkt tilbake fra 98. Nu er alle klar over at der har vært en tilbakegang i arealet av åpen aker mellem 98 og 90, men at tilbakegangen har vært så stor som disse tall viser er lite sannsynlig. I ovenstående tabell er tallene for 9 og 98 tatt fra tellingene i disse fir. Som bemerket i oversikten over jordbrukstellingen for 9 er imidlertid arealopgavene for dette år for små. Utvidelsen i 98 sett i forhold til 9 er altså for stor. Efter en hypotese om en utvidelse av arealet i 98 med ca. procent beregnet mail i nevnte oversikt (se N. Off. St. VII,, pag. 9).arealet av åpen aker i 9 til mål mot det tilsvarende areal i 98 til mål. Benytter man procenten, på tallet, får man i 90 et samlet areal på 88 mål; altså mot en stigning fra 9-98 på 89 svarer en tilbakegang på 9 fra Selv denne tilbakegang synes dog å være sterkere enn de virkelige forhold tilsier. Denne tilbakegang viser med andre ord at pct. av den aker som blev tatt op i 98 var lagt igjen i 90. Man tør vel anta at de forhold som er nevnt ovenfor har virket til at beregningen for

9 * 90, selv med den omregning av arealet for 9 som her er foretatt, gir for sterk tilbakegang. Tallene bør derfor ikke brukes soin annet enn et symptom på at gjenlegningen av det akerareal som blev tatt op i 98 er i full sving. For de enkelte kulturer har man ikke materiale til A kunne korrigere opgaven i 9. En sammenligning av denne med 98 vil derfor gi et altfor sterkt inntrykk av utvidelsen i dette år. Tallene for 90 har sannsynligvis mindre verdi som absolutt mål for tilbakegangen for de enkelte kulturer, men det innbyrdes, forhold mellem dein skulde gi et nogenlunde riktig uttrykk for hvilke kulturer der er rammet sterkest av tilbakegangen efter 98. Under opdyrkningen i 98 blev de nye arealer fortrinsvis tilsådd med brødkorn. Tilbakegangen har først og fremst rammet brødkornet, noget som i og for sig er ganske naturlig. Havren holder sig, nu soin ved tidligere bevegelser i kornarealene, best oppe. Utsæd pr. mil. Gjennem en lang årrekke har gjennem femårsopgavene vært innhentet oplysning om den gjennemsnittlige utsæd og avl pr. mål for det forløpne femår. Nedenfor meddeles disse opgaver forsåvidt utsæden angår for de siste 0 år : Gjennemsnittlig utsæd. mål, i rikets bygder. 8- _ Hvete..,9 0,,,,8 0,,,, 8,,9 Rug..,,,0,.,,,,0,,,0 Bygg..,9,,,,,, 0, 0, 9, 9, Havre..,0,,9,, 0,0,,,,, Blandkorn,0,,9,8,0 8,,9,,,0, Erter..,,9,,9,,, 0,,,, Poteter 8, 9, 0, 0,9 0,,9,,8,,,9 Tabellen gir ikke inntrykk av at der i denne henseende er foregått vesentlige endringer i årenes løp. Utsæden pr. mål av bygg, blandkorn og havre liar dog avtatt ikke så ubetydelig. Man tør heri se en innvirkning av fremskridt i jordbruket, idet der under en forbedret jordkultur samt også ved anvendelse av bedre såkorn vil kunne sås litt tynnere enn ellers. Når hvete og rug i denne henseende ikke viser tilsvarende endringer, men meget mer utmerker sig ved jevn utsædsmengde gjennem hele tidsrummet, har dette visstnok sin grunn i at dyrkningsmåten for disse kornsorter i eldre tid var relativt omhyggelig; navnlig dyrkedes de på sterkt gjødslet aker. Noget tilsvarende, men i mindre utpreget grad, var tilfellet for byggets vedkommende, hvorfor også minskningen i utsæd pr. mål her er mindre enn for havren, som i eldre tid, i langt højere grad enn senere, har vært tilfellet, dyrkedes på mager, til dels utpint jord (havreskifter). Utsæd av poteter pr. mål liar fra 80 weft stigende, hvilket inåskje skyldes at der i nyere tid som utsæd nier anvendes hele potetknoller, mot tidligere opdelte.

10 * Avl pr. mål. De herhen hørende opgaver finnes tatt inn i tabell. Den gjennemsnittlige avl pr, mål har femårsvis for riket utgjort: Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Poteter Hoi Den gjennemsnittlige avl pr. mål er altså for alle sædarters vedkommende vesentlig større i 9 90 enn i 8 0. Sammenligner man de to førstanførte femår med de to siste, fremkommer folgende stigning : for hvete fra til 8 kg. eller,0 pct., rug - 8 eller, pct., bygg 8-0 eller, pct., havre 0-89 eller, pct., blandkorn 8 99 eller,8 pct., poteter - eller 8, pct. For de forskjellige kornsorter er således stigningen nokså jevn, for poteter er den adskillig Mere. Til belysning av hvorledes avl pr. mål stiller sig i de enkelte distrikter hitsettes nedenstående tabell for de storre landsdeler, idet bemerkes at tallene er fremkommet som aritmetiske middeltall av fylkenes tall. Gjennemsnittlig avl pr. mål Kjerne Bygdene i de stone landsdeler Bland- Hvete Rug Bygg Havre korn Erter Poteter Turnips Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge 8,0 9, 9,8 8,,, 8, 0, 90,0 99,0,0 9, 9,,8,0,9,,9 89, 99, 0,, 0, 9, 9, 0,8 8,9 0,,,,0 9,,0, 0,8 9,,9 0, 90,,,, 0, 9, 0,0 0, Halm av Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Hoi Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge, 9,,, 9, 8, 9,9,0,, 9,0, 8,, 0,8 0,9,, 8,,0,,, 8, 89,,,8 9, 9, 9,9,, 9,,,,, 0,,8 09, 8,0

11 Hvad avkastningen av korn, såvel kjerne som halm, angår står Vestlandet høiest det samme gjelder hcsiavlen. I avkastning av poteter derimot står denne landsdel tilbake ; her kommer Oplandene og Trøndelagen øverst. Minst avkastning pr. mål opviser Nord- Norge for såvel korn som poteter. Nærmest kommer Østlandet, hvor avkastningen gjennemgående er lav. Poldighet. N herhen hørende opgaver finnes tatt inn i tabell. roldigheten har øket betydelig, hvilket nærmere vil fremgå av nedenstående sammenstilling. Den gjennemsnittlige foldighet i riket Hvete., 8,0, 9, 8,,8,9 8, 8, Rug 0,,9, 0,,8,,,, Bygg,8 8, 8,8 8, 9, 8, 9, 0,0 0, Havre,,,,,, 8,0 8, 9,0 Blandkorn,, 8,, 8, 8, 8, 8 9, 9, Erter.,,,,,,,, 8, Poteter ,,,,,,,,, Navnlig for bygg, havre og blandkorn er foldigheten steget overordentlig, og procentvis sterkere enn avl pr. mål, hvilket har sin grunn i at utszedsmengden pr. mål er avtatt, samtidig soin utbyttet er øket. Dette gjelder dog ikke hvete, rug og poteter, for hvilke sædarter utsædsmengden pr. mål til dels har tiltatt i løpet av omhandlede tidsrum. Markedspriser på korn og poteter. Prisene for riket utgjorde i kr. pr. 00 kg. : Hvete 9,0 8, 9,8,9 0, 9,00 8, 8,98 Rug.....,9,90,, 9,0 8, 8,, Bygg,8,9,,0 9,8 8,00 8,,0 Havre 8,0 9,,9,8,,00,00 8,8 Blandkorn,9,,0,,,80,00 0, Erter , 0,8 8,0, 9, 8,00 8,00, Poteter,0 9,0 9,8,,89,00,00,9 For Irene 99 og 90 er prisene beregnet vesentlig på grunnlag av de gjeldende maksimalpriser. For de øvrige år er prisene utarbeidet efter de av lensmennene kvartalsvis avgitte priser.

12 * kornprisene begynte å stige så smått i årene 90-90; niere fremtredende blev prisstigningen i de efterfølgende år, således at prisene i året 9 stod vel pct. over de for 90. Med året 9 begynner krisetiden å øve sin innflydelse på prisene. Prisene for 9 står,0 pci over de for 9. Som medvirkende årsak til høie priser på norskavlet korn i 9 (bygg, havre og blandkorn) bidrog` misveksten i 9 ; som det vil ses stod prisene for disse *sædarter her i landet høiere i 9 enn det efterfølgende år, motsatt hvad forholdet var med de øvrige kornsorter, erter og poteter. Utregner man gjennemsnittet av prisene for de fem kornsorter og opstiller det således funne indeks for 9 som målestokk (00), utgjør forholdstallene for de følgende : 9: 0, 98:, 9:,0 99: 0, 9: 8, 90:, 9:, 9 : 9,8 Kornprisene steg altså tinder krigen og de nærmest påfølgende år til adskillig over det tredobbelte av prisene i 9. Nedgangen innvarsles med året 9. Til belysning av prisbevegelsen innen det sistnevnte år hitsettes kvartalsprisene i kr. pr. 00 kg. Hvete Rug Bygg Blandkorn Havre Erter Poteter iste kvartal ,0,,0 0,8 9,,0, net -,, ,98,0,9 0,9 8,9,, d.je ,8,9,8 0,09 8,, 8,8 de - -,0 9,9,0 8,, 0,., Høstutbyttet i hvert av årene 9-9. Efter landbruksdirektørens høstberetning har man i tabell tatt inn opgaver over det beregnede årlige høstutbytte for de siste år. Tallene for riket gjengis nedenfor: Tonn Tonn Tonn. Tonn Tonn Tonn Hvete Rug Bygg Havre Bland korn I alt korn. Poteter.. Høj

13 For de enkelte landsdeler utgjorde høstutbyttet : * Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn I alt korn. Østlandet Oplandene Sørlandet.. Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Poteter. Østlandet Oplandene Sørlandet.. Vestlandet. Trøndelagen Nord-Norge Østlandet Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Differensene i avlens størrelse landsdelene imellem er mest fremtredende hvad kornet angår, minst fremtredende for høiavlen. Mens således kornavlen for Østlandet og Oplandene sammenlagt utgjør ca. / av rikets kornavl, utgjør disse landsdelers samlede hoiavl ikke mer enn litt over / av rikets. Nydyrkningen. På et av skjemaene til femårsberetning 9 90 blev opstillet følgende spørsmål : Har nydyrkning av jord funnet sted i årene 9 90, og kan det oplyses i hvilken utstrekning. Ved besvarelsene, som skulde avgis av lensmennene for deres respektive distrikter, skulde graden av nydyrkning betegnes således :. særdeles meget,. meget,. noget,. litt,. intet eller næsten intet. Sammenholdt med de tilsvarende opgaver for tidligere år stiller opgavene for riket sig som følger :

14 Antall herreder hvor der er opdyrket : I Særdeles meget meget. noget litt Iintet Tilsammen ,8 9,,,0,, Absolutte tall : Relative tall :, 8,,, 8,8, , 00,0, 00,0, 00,0 Som det vil forstås har nydyrkningen vært stigende gjennem de tre anførte perioder; særlig utmerker perioden 9-90 sig ved betydelig nydyrkning i de aller fleste 'distrikter. Dette vinner bekreftelse gjennem tallene i tabell B, som bringer opgaver over størreisen av nydyrkning med statsbidra g. I de snaut / år som opgavene omfatter skal der være opdyrket i alt 9 9 mål, d. v. s., der er hvert år opdyrket ca mål. Nydyrkning med statsbidrag har vært forholdsvis størst i distrikter hvor jordbruket inntar en mindre fremtredende plass, minst i de beste jordbruksdistrikter. Således står Nord-Norge 'høiest i nydyrkning procentvis av tidligere dyrket areal, idet Finnmark kan opvise hele, pct., Troms,8 og Nordland 9, pct. Derefter kommer Sogn og Fjordane med, og Hordaland med,8 pct. Minst har nydyrkningen vært i Østfold og Akershus med henholdsvis 0,0 og 0,99 pct. jordbrukstellingen av 90 viste et lignende resultat. Det var også den gang de mindre utpregede jordbruksdistrikter soin stod relativt høiest hvad nydyrkning angår (jfr. Norges Off. Stat. V,, s. fig..). Det viste sig dog den gang at det fortrinsvis var opdyrkning av tidligere naturlig eng som betinget nevnte distrikters fremtredende stilling i denne henseende. Hvad opdyrkning av tidligere utmark angår stilte nemlig forholdet sig anderledes. Her hadde de beste jordbruksdistrikter de største arealer. Lignende resultater viser tellingen av jan. 98, som bare omhandler opdyrkning av tidligere utmark. Rogaland kom øverst med mål, dernæst Nord-Trøndelag med 99, Hedmark og Akershus 9 9 mål. (Jfr. Norges Off. Stat. VII s. 9*.) Når opgavene over nydyrkning med statsbidrag viser så gjennemgående hole. tall både absolutt og relativt for de minst fremtredende jordbruksbygder, tyder dette derfor med bestemthet på at det er opdyrkningen av naturlig eng som bringer disse distrikter frem i sådan forgrunnsstilling. Arealet av naturlig eng er jo i slike distrikter særlig stort. Det kan vel også antas at en del av denne naturlige eng tidligere har vært opdyrket, om enn OA ufullstendig vis, og måskje ligget så lenge som eng at den har tapt karakteren av dyrket jord. Når videre de mindre utpregede jordbruksdistrikter viser så store nydyrkede arealer, beror ikke dette på at den enkelte jordbruker opdyrker mer enn ellers, men meget mere på at dyrkningsarbeidet drives av så mange. I Sogn og Fjordane samt Troms fylker har således 0 pct. av jordbrukerne oppebåret dyrkningsbidrag, men det areal som hver gjensnittlig har dyrket utgjør ikke mer enn henholdsvis, og,8 mål, hvilket er mindre enn ellers i riket, Møre fylke undtatt, hvor gjennemsnittet likeledes er,8 mål. I Øst-

15 9* fold og Akershus derimot, hvor henholdsvis alene, og 9,8 pct. av jordbrukerne har oppebåret dyrkningsbidrag, har hver bidragsmottager gjennemsnittlig dyrket op henholdsvis, og, mål. Dyrkningsomkostningene pr. mål var størst i Rogaland med 8 kr., dernæst Møre med kr. og Opland med kr. De laveste dyrkningsomkostninger pr. mål hadde Østfold med 8, Nordland med og Akershus med kr. Beregnet husdyrhold. Som ovenfor nevnt blev der for 90 innsamlet skjønnsmessige opgaver også over husdyrholdet på samme måte som for akerarealet. Her må de skjønnsmessige opgaver antas å ha større verdi, navnlig fordi der ikke er foregått så sterke bevegelser i husdyrholdet som i akerarealet. Resultatet av beregningen, som ikke gir sig ut for annet enn a were et rent skjønnsmessig overslag, finnes tatt inn i tabell 8 for riket fylkesvis. Som man ser var antallet av de forskjellige husdyrslag,.når man undtar gjeiter, større i 90 enn i 9. Bemerkelsesverdig er den sterke stigning i h est en es antall. I årene steg antallet fra til ca. 000 eller med, pct. Årsakene hertil kan være flere: Forst og fremst har den sterke stigning i prisene på hester opfordret til øket hesteopdrett, Den voldsomme stigning i prisene er dog ikke nogen fyldestgjorende grunn for hesteholdets sterke forøkelse gjennetn disse år; der ma selvsagt ha inntrådt et øket behov for hester, hvilket jo også er en av de viktigste betingelser for prisstigningen. Det økede behov skyldes vesentlig den stadig stigende avvirkning i skogehe og i ikke uvesentlig grad øket behov for trekkraft i landbruket. Efter verdenskrigens slutning er dog efterhånden det åpne akerareal igjen avtatt, samtidig som skogdriften stagnerer, så behovet for trekkraft de siste år utvilsomt er blitt adskillig mindre,. Allikevel ses hesteantallet fremdeles å were i stigende, fra 9 til 90 med -- 8 pct. Når henses til at akerarealet fra 90. til nu antagelig bare er øket med pct., mens hesteantallet som nevnt samtidig er øket med, pct., må man vel, særlig i betraktning 'av den herskende sterke nedgang i skogdriften, anta at der for tiden forefinnes en hestebestand som er adskillig større enn behovet for trekkraft tilsier. Mens det i perioden 90 9 var Vestlandet som mest økte sin hestebestand, er det i årene 9 90 Øslandet og Oplandene som står øverst i denne henseende. St orf eets antall er øket ubetydelig; fylker viser økning, stillstand eller tilbakegang. Blandt landsdelene står Nord-Norge best, dernæst kommer Trøndelagen. Ostlandet og Vestlandet opviser en for øvrig ubetydelig nedgang. Saue tallet er steget forholdsvis sterkt i flere østlandsfylker og i Nord-Norge, mindre i flere av de egentlige sauedistrikter, hvorav enkelte endog viser tilbakegang. Gjeite holdet er fremdeles i tilbakegang. Alene Nord-Norge kan opvise nevneverdig stigning i gjeiteantallet. Antallet av svin gikk i perioden 90 9 ned med 9 00 stk. eller,8 pct. for rikets bygder, det følgende år gikk det yderligere ned ca stykker. Tellingen i

16 0* 9 betegner minimum for svineholdet i de senere år, de følgende år er der nogen fremgang,* således at antallet pr. 0 septbr. 9 var, pct. højere enn for 9, mens stigningen fra 9-90 utgjør, pct. Ennu mangler der dog meget på at svinebestanden er kommet op i sin tidligere }wide; antallet i 90 er nemlig 9, pct. lavere enn i 90. Stigningen i svineantallet fordeler sig nogenlunde jevnt på de forskjellige landsdeler. Melkeutbytte og fôrforbruk. Tabell 0 inneholder opgaver over det gjennemsnittlige melkeutbytte pr ku og størrelsen av det almindelige vinterfôr pr. kreatur i 90. De førstnevnte opgaver gjengis nedenfor for rikets bygder under ett sammenholdt rued de tilsvarende for tidligere hr. År Melkeutbytte pr. ku For de mere Ovethodet fremskredne gårdbrukere Liter Liter , , Da opgavene kun er grunnet på skjønn, kan de ikke gjøre krav på absolutt pålitelighet. Imidlertid er prøvemelkninger og regnskapshold ved fjøsdriften i de senere år blitt mer og mer almindelig, så man tør anta at opgavene efterhånden liar vunnet i pålitelighet. Unøiaktighetene, som antagelig finnes i de eldre opgaver, går visstnok i retning av for høj ansettelse av melkeutbyttet, således at stigningen, i melkeproduksjonen i ynkeligheten tør være endel større enn ovenstående tall antyder. Som man ser er der for første gang en tilbakegang i det gjennemsnittlige melkeutbytte. Tilbakegangen er dog uvesentlig, de femårlige tall viser egentlig stagnasjon fra 90 av. Årsaken til stagnasjonen eller tilbakegangen må tilskrives de efter verdenskrigens utbrudd opståtte vanskeligheter for melkeproduksjonen, særlig den knappe tilgang på kraftfôr i forbindelse med sterkt stigende priser på fôrstoffene. Gjennem kont r o f or en i ngen es regnskap kan man følge bevegelsen i foringens styrke og utbyttet fra år til annet under krisetiden og senere. Nedenfor skal gjengis endel tall fra disse regnskap. Det første krigsår 9 9 viste et betydelig fall i melkemengde pr. ku, nemlig fra 9 kg. i 9-9 til 988 kg., et uttrykk for vanskelighetene ved melkeproduk-

17 sjonen i dette hr. Der konstatertes nedgang både i kraftfôrprocent og i absolutt fôrmengde. Kraftfôrprocenten for riket var i 9-9,, men i 9 9 0,0. Gjennem annet og tredje krigsår holdt fôrmengde og kraftfôrforbruk sig omtrent som det var efter nedgangen første krigsår. Som en følge herav holdt melkeproduksjonen sig omtrent vedlike. Visstnok var fôrprisene store i disse år, men så var tillike produktprisene steget tilsvarende: Derimot viser det fjerde krigsår stor nedgang i fôrforbruk og melkemengde, et utslag av de store foringsvanskeligheter vinteren Den samlede fôrmengde gikk ned med ca. pct., kraftfôret med pct. og melkemengden med 9 pct. Denne nedgang kom til å gå mest ut over dem som for var kommet lengst i bruken av kraftfôr, og hvor man i det hele brukte mest innkjøpt fôr. Således viste de fire østlandske fylker Østfold, Akershus, Hedmark og Opland en forminskelse i samlet fôrmengde av 8 pct., i kraftfôr pct. og i melkemengde pr. ku pct. Når nu kontrollforeningene vesentlig omfatter besetninger hos den slags eiere som man i nærværende statistiske tabell har benevnt de mere fremskredne gårdbrukere", og enn videre disse foreninger fortrinsvis finnes i de mere fremskredne jordbruksdistrikter, vil det forstås at kontrollforeningenes regnskap nødvendigvis må vise sterkere vekslinger gjennem kriseårene i foring og utbytte enn tilstandene overhodet i landet. Denne omstendighet forklarer forskjellen mellem den offisielle statistikks forholdsvis jevne tall for melkeutbytte pr. ku og kontrollforeningenes sterkeie vekslende. I denne forbindelse må også erindres om at kontrollforeningenes regnskap ikke omfatter mer enn pct. av landets kjyr. Kontrollregnskapene viser følgende gjennemsnittlige utbytte av melk pr. ku : År kg ,, l Sammenholdt med den off. statistikks opgaver for de mere fremskredne gårdbru - kere"s besetninger viser kontrollforeningene følgende utbytte : * Fylke Gjennemsnittlig melkeutbytte pr ku. I konirollforeningene året Liter For de mere fremskredne gårdbrukere i. 90 Liter Østfold Akershus Hedmark Opland Telemark Nord-Trøndelag

18 * Den off. statistikks opgaver ligger noget over kontrollforeningenes, hvorav man tor slutte at ikke alle medlemmer i disse foreninger kan henregnes til,,de mere fremskredne". For øvrig er der god overensstemmelse mellem disse to rekker opgaver. Den største melkeproduksjon pr. ku kan Østlandet opvise med liter for året 90, dernæst har Sørlandet, Oplandene 8, Trøndelagen, Nord-Norge 8 og Vestlandet liter. Blandt fogderiene kommer Buskerud øverst med 9 liter, dernæst har Aker og Follo 89 og Moss 8 liter. Minst har Søndmør med 9, Sønd- og Nordfjord med 0 og Søndhordland med 0 liter. Størrelsen av det almindelige vinterfôr. Over størrelsen av det almindelige vinterfôr pr. kreatur er der innhentet opgaver femårsvis siden 89. Som rimelig kan være, har det til kreaturene anvendte kvantum stråfôr ikke undergått synderlig forandring fra femår til annet. Det ser dog ut som mengden av hoi anvendt til hest og ku er avtatt litt, samtidig som halmmengdene er tilsvarende øket, hvilket kan stå i forbindelse med den omstendighet at kraftfôrmengden anvendt til disse husdyr er tiltatt, om enn ikke i vesentlig grad. Av interesse vil det være å sammenholde den beregnede produksjon av høi og halm i landet med det samlede forbruk som man av nevnte opgaver over sedvanlig vinterfôr pr. kreatur kan utregne. Nedenfor meddeles en sådan sammenstilling fylkesvis. Gjennemsnittsavl, beregnet efter arealet 98 Beregnet almindelig vinterfôr, til hele kreaturstyrken Hoi Halm Hoi Tonn TonnITonn I Halm Tonn Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark 9 0 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

19 * At den produserte halmmengde er adskillig storre enn det beregnede forbruk synes ganske naturlig når man betenker at beregningen over produksjonen er grunnet på arealtallene fra 98, da jo den åpne aker var særlig stor, adskillig stone enn årene før og senere. Med hoiet forholder det sig motsatt, forsåvidt som engarealet i 98 var like så meget under det normale som akerarealet var o v e r. Man ser da også at hoiproduksjonen ikke fullt dekker det beregnede behov. Hertil kommer at hoiavl er beregnet alene av eng på innmark, hoiavl på utslåtter er ikke iberegnet. Utslåttenes avkastning antas å utgjøre vel tonn (jfr. Norges Off. Statistikk VII, s.. Plusser man til denne mengde, blir den hele beregnede hoiproduksjon tonn eller en ubetydelighet nier enn det beregnede forbruk. Tallene for de enkelte fylker viser dog endel ikke uvesentlige uregelmessigheter i denne henseende, idet den beregnede produksjon såvel av hoi som halm snart betraktelig overstiger, snart opviser et større underskudd sammenholdt med det beregnede forbruk. Det ligger dog i sakens natur at der ved en sådan sammenligning, som til dels grunner sig på mer eller mindre base beregninger, ikke kan ventes nogen noie overensstemmelse. Salg av husdyrprodukter. Tabell 0 inneholder opgaver over hvilken betydning salg av forskjellige slags husdyrprodukter har for de enkelte distrikter. Spørsmålets besvarelse : av megen betydning, av nogen betydning, av ringe betydning og uten betydning er i tabellen gjengitt med tallene,, og O. Nedenfor sammenstilles tallene for riket med de tilsvarende for tidligere år. Er salg av betydning : Av husdyr Av kjøtt og flesk Av melk Av smør Av ost Av ull ,,0,,,8,9,00,90,,,,8,9,0,,,00 0, 88,, 0, Salg av husdyr synes å spille omtrent samme rolle som tidligere. Salg av kjøtt og flesk har tiltatt i betydning, om enn ikke i stone grad. Betydningen av melkesalg har vært jevnt og sterkt økende, mens smørsalget er gått tilbake. Derimot er betydningen av ostesalg og ullsalg steget i ikke ringe grad. Hvad de enkelte distrikter angår, så var salg av husdyr av størst betydning på Vestlandet og i Trøndelagen med henholdsvis, og,, hvorefter kommer Oplandene med,, Sørlandet,08, Østlandet,8 og Nord-Norge,. Salg av kjøtt og flesk var likeledes av størst betydning på Vestlandet og i Trøndelagen med henholdsvis, og,, hvorefter følger Østlandet med,, Nord-Norge,9, Sørlandet,0 og Oplandene med,90.

20 * Salg av melk er av størst betydning for Østlandet med,0, dernæst for Trøndelagen med,0, Vestlandet,9, Sørlandet,; Oplandene, og Nord-Norge,8. Betydningen av smørsalg stiller sig næsten motsatt ; her kommer nemlig Østlandet alter sist med,09, mens Vestlandet og Trøndelagen kommer øverst med henholdsvis,0 og,0. Betydningen av ostesalg er ikke fremtredende; øverst kommer Oplandene med,, hvorefter følger Vestlandet og Trøndelagen med henholdsvis, og,. Ullsalg er av størst betydning for Vestlandet med,8, dernæst har Trøndelagen,0 og Nord-Norge 0,8. Priser på kreaturer. Opgaver herover finnes tatt inn i tabell. Nedenfor sammenstilles disse priser for riket med de tilsvarende for tidligere år. Pris pr. stykk i kroner Arbeidshester.,0 8,0, , 09, 9,, Okser....., 9, 0,, 8,,,, Kjyr.....,9 88, 9, 9,,8 9,,, Ungnaut...,0 8,,9, 8.,9, 8,, Kalver.... -,,, 8,8,0 9, 90,8 0, Voksne sauer. 8 9,9,,9, 8, 0, 9, 8,0 gjeiter. 9 9, 0,,, 8,,9 0,,0 ll svin.. -, 8, 9,9 0 0, 0,,, I første halvdel av syttiårene steg kreaturprisene betydelig, så tallene for 8 betegnet et maksimum, som navnlig stod betydelig over den forutgående tids priser. Fra 8 til 88 var prisene fallende, mens perioden til gjengjeld viste en ikke ubetydelig stigning. I første halvdel av nittiårene gikk prisene jevnt ned, mens siste halvdel viste en ikke uvesentlig stigning. Kreaturprisenes minimum i de år fra 80 av betegnes således ved tallene for 89. I dett efterfølgende tid har prisene stadig steget (inntil krisetidens toppunkt i 98). Fra 900 til 9 steg prisene sterkt. Utregnet pr. Ar utgjorde den gjennemsnittlige stigning i kreaturprisene (beregnet under ett for hest, okse, ungnaut, sau og svin) : for , pct., ,8 pct., , pct., 90-9, pct. Som man ser, en tiltagende økning helt fra 880 til 9. Prisstigningen under krisetiden var jo ekscepsjonell. På næste side meddeles en beregning over de relative priser i 98 og 90 med prisene i 9 satt lik 00. Fra 9 til 98 steg altså prisen på kjyr, svin, sauer og gjeiter mest, hesteprisen forholdsvis minst. Når prisen på hester steg forholdsvis minst i denne periode, skyldes det visstnok at prisen for disse i 9 stod nokså twit; stigningen i hesteprisen 90 9, pct., var større enn for de øvrige dyreslag.