Fra kunnskap til bedre folkehelse

Transkript

1 strategiomslag :39 Side 1 Fra kunnskap til bedre folkehelse et friskere folk Nasjonalt folkehelseinstitutts strategiplan Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen NO-0403 Oslo Telefon: E-post: folkehelseinstituttet@fhi.no ISBN ISBN elektronisk utgave IN

2 Fra kunnskap til bedre folkehelse Nasjonalt folkehelseinstitutts strategiplan

3 ISBN Fra kunnskap til bedre folkehelse ISBN Nasjonalt elektronisk folkehelseinstitutts IN: strategiplan Utgiver: Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen NO-0403 Oslo Telefon: E-post: Design/layout: Grete Søimer Foto: Image source/cd ISO75 wonder years Trykk: Nordberg Trykk AS Opplag: 1000 Bestilling: Telefon: Telefax:

4 Innhold Nasjonalt folkehelseinstitutt er en del av den sentrale statlige helseforvaltningen 4 Lovpålagte oppgaver 4 Sammendrag 5 Forvaltningsorgan med spisskompetanse 5 Høye ambisjoner 5 Intenationalt perspektiv 5 Nasjonal koordinering 5 Nasjonal koordinering 5 Bedre folkehelse 5 Hovedlinjene i strategien 6 1 Folkehelsearbeidet - status Vi må styrke innsatsen Folkehelseinstituttet skal være spydspissen Høye ambisjoner Krever internasjonalt samarbeid 10 2 Folkesykdommene - utviklingen Kampen mot folkesykdommene Morgendagens helseutfordringer Fra fattigdomssykdommer til velstandssykdommer 14 3 Om folkehelseinstituttet Ansvar for helheten Sterkere satsing på psykisk helse Utnytte mulighetene teknologien har skapt Utnytte instituttets fortrinn Styrke beredskapen Satse internasjonalt og samarbeide nasjonalt 20 4 Konklusjon 22 Folkehelseinstituttet 23 Overordnet mål Bedre folkehelse 23 Organisasjon 24

5 Nasjonalt folkehelseinstitutt er en del av den sentrale statlige helseforvaltningen Helsedepartementet Sosial-og helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Helsetilsynet Lovpålagte oppgaver Nasjonalt folkehelseinstitutt ble opprettet ved en fusjonering av Statens institutt for folkehelse, Statens helseundersøkelser, Medisinsk fødselsregister og enhet for legemiddelstatistikk i Norsk medisinaldepot. Fra ble instituttet også slått sammen med Statens rettstoksikologiske institutt. Ansvar og oppgaver er beskrevet i Stortingsproposisjon /2002 Rammene for instituttets virksomhet gis av Helsedepartementet. Enkelte av instituttets oppgaver er regulert i lov eller forskrift. Smittevernloven Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, herunder i forbindelse med: oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner, antimikrobiell resistensutvikling, skadedyrbekjempelse. Legemiddelforskriften og Blåreseptforskriften Nasjonalt folkehelseinstitutts grossistoppgaver og beredskapsfunksjoner knyttet til vaksineleveranser er regulert i Legemiddelforskriften og Blåreseptforskriften. Registerforskrifter Nasjonalt folkehelseinstitutt har databehandlingsansvar for Dødsårsaksregisteret, Medisinsk fødselsregister, Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS), Tuberkuloseregisteret og System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK). Dette er regulert i egne forskrifter etter helseregisterloven. 4

6 Sammendrag Forvaltningsorgan med spisskompetanse Nasjonalt folkehelseinstitutt er et forvaltningsorgan i den sentrale statlige helseforvaltningen. Det er direkte underlagt Helsedepartementet og sidestilt med Sosial- og helsedirektoratet og Helsetilsynet. Folkehelseinstituttet skal drive forskning på høyt nivå og skal ha spisskompetanse i smittevern, miljømedisin, epidemiologi og rettstoksikologi. På disse områdene skal instituttet være myndighetens viktigste rådgiver. For å kunne fylle en slik rolle, må instituttet til en hver tid ha god oversikt over helsetilstanden i befolkningen og alle de forholdene som påvirker den. Det må være oppdatert om det nyeste på forskningsfronten og må kunne tilby tjenester av høyeste kvalitet. Det må også være i stand til å kunne omsette kunnskapen til råd som beslutningstakere, helsetjeneste og allmennhet kan nyttiggjøre seg. Høye ambisjoner For å kunne innfri disse høye kravene, må instituttet ha høye ambisjoner. Det må på den ene siden ha bred nok kompetanse til å kunne ivareta de problemene Norge har, og på den andre siden ha høy nok kompetanse til å kunne være en likeverdig samarbeidspartner med utenlandske folkehelseinstitutter. Derfor må det være et langsiktig mål at Norge skal ha et folkehelseinstitutt som kan måle seg med de beste folkehelseinstituttene andre steder i verden på de områdene et lite land som vårt kan ha kapasitet til å satse på. Internasjonalt perspektiv Sykdommene og helseproblemene som rammer vårt land, er langt på vei de samme som alle andre vestlige land sliter med. Mange helseproblemer deriblant de som er forårsaket av smittestoffer, rusmidler eller miljøfaktorer kan bare løses ved hjelp av tiltak som går på tvers av landegrenser. Derfor må Folkehelseinstituttet både engasjere seg i det internasjonale forskersamarbeidet som arbeider med å bekjempe folkesykdommene og være aktivt med i de mange internasjonale organisasjonene som arbeider med folkehelsespørsmål. Nasjonal koordinering Strukturen som er lagt i den sentrale statlige helseforvaltningen innebærer at Folkehelseinstituttet skal ha et nasjonalt perspektiv. Det innebærer 1) at instituttet skal etablere nettverk for både epidemiologi, smittevern, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelbiologi som gjør det mulig å gi råd til helsemyndighetene og andre forvaltningsorganer bygget på all den fagkunnskap som finnes på disse områdene i landet, 2) at instituttet skal gjøre data lett tilgjengelig for forskere, helsepersonell, beslutningstakere og andre som trenger det i sitt arbeid for å bedre folkehelsen, og 3) at instituttet skal føle et ansvar for å følge utviklingen i de fagene som trengs for å fylle den kompetansen landet trenger. Tydelig profil Folkehelseinstituttet er skapt ved at institusjoner og enheter med ulike oppgaver er slått sammen. I fusjonsarbeidet har det vært viktig å ta vare på det beste i det eksisterende, og samtidig skape noe nytt. Fremover vil det være en viktig utfordring å gi det nye instituttet en klar profil som blir tydelig for både publikum, media, politikere, beslutningstakere og helsepersonell. For å oppnå dette, vil instituttet søke å rendyrke og dyktiggjøre seg på sine kjerneoppgaver og profilere disse sterkere både i popularisert og vitenskapelig form. Bedre folkehelse Folkehelseinstituttet har som overordnet mål å bidra til å bedre befolkningens helsetilstand, først og fremst ved å fremskaffe kunnskap og gi råd og tjenester som gjør det mulig å forebygge syk- 5

7 dom og helseskade. For å oppnå dette har instituttet satt seg fem hovedmål: 1) God oversikt over helseforholdene i befolkningen 2) Solid kunnskap om forhold som påvirker helsen 3) Nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse 4) Sakkyndige råd og tjenester for rettsvesenet 5) En effektiv organisasjon For hvert av disse målene har instituttet fastsatt en rekke spesifikke målsettinger som samlet sett skal føre til at instituttet kommer nærmere sin overordnede målsetting. Disse er beskrevet i et vedlegg og vil bli revidert årlig på bakgrunn av utviklingen i befolkningens helsetilstand. Hovedlinjene i strategien Folkehelseinstituttet vil: Bli mer målrettet. Instituttet vil i høyere grad enn før rette oppmerksomheten mot de miljøfaktorene, folkesykdommene og utfordringene som betyr mest for folkehelsen og der det er størst mulighet til å oppnå helsegevinst. Styrke forskningen. Instituttet vil styrke forskningen på områder som er spesielt viktige for folkehelsearbeidet og ha som ambisjon å være i forskningsfront i utvalgte felt. Utvide ansvarsområdet. Instituttet vil utvide ansvarsområdet til å omfatte psykisk helse og sosiale helsefaktorer i tillegg til kroppslig helse. Utvikle den nasjonale rollen. Instituttet vil etablere faglige nettverk og utvikle tett samarbeid med helseforetakene, universitetene og andre FoU-institusjoner. Utvikle biobanker og helseregistre. Instituttet vil bidra til at helseregistre, helseundersøkelser og biobanker blir utnyttet til forskning, og at data blir gjort tilgjengelig for alle som har bruk for dem. Styrke informasjonsvirksomheten. Instituttet vil utvide målgruppene for informasjon til også å omfatte allmennheten på de områdene dette er naturlig. Rendyrke kjerneoppgavene. Instituttet vil redusere, avvikle eller omorganisere oppgaver som faller utenfor instituttets kjerneområder for å frigjøre kapasitet til de endringene som er skissert i strategien. Styrke ledelsesfunksjonene. Instituttet vil styrke og videreutvikle ledelsesfunksjonene og arbeidsmiljøet for å oppnå høyere effektivitet og bedre trivsel. Instituttet vil spesielt søke å styrke sin forskningsbaserte kompetanse på følgende fagområder: infeksjonsepidemiologi og beredskap sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse legemiddelbruk i befolkningen mattrygghet psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk molekylær biologi og genteknologi 6

8 1 Folkehelsearbeidet - status Folkehelsen i Norge er god. Vi har lavere barnedødelighet, høyere levealder og mindre sykelighet enn det er i de fleste andre land. Selv om det fortsatt er mange uløste helseproblemer i samfunnet, har befolkningen som helhet aldri vært friskere og aldri hatt bedre leveutsikter enn nå. Likevel kan vi ikke slå oss til ro. Den gode tilstanden vi nå har, henger nært sammen med den sterke velstandsveksten som har gjort det mulig å leve et sunnere og tryggere liv. Men den er også i høy grad et resultat av en møysommelig og systematisk satsing over lang tid, i alle de sektorene i samfunnet som direkte og indirekte har betydning for helsen vår. Den gode helsetilstanden vil ikke vedvare hvis vi slapper av på arbeidet som vedlikeholder den. Da vil helseproblemer vi trodde var lagt bak oss, komme tilbake. Dessuten oppstår det stadig nye helseutfordringer som kommer i tillegg til de vi har fra før. Derfor nytter det ikke å hvile på laurbærene. De fleste folkesykdommer kan ikke bekjempes en gang for alle. 1.1 Vi må styrke innsatsen De fleste vestlige land har gjennomført omfattende tiltak som har bidratt til å forbedre folkehelsen. En viktig indikator på folkehelse er levealder. For femti år siden hadde den norske befolkningen høyest levealder i verden. Nå har både Japan, Frankrike, Sveits, Spania, Sverige, Kanada og Italia gått forbi oss. Mye tyder på at levealderen vil fortsette å øke i mange land. Hvis vi ikke skal bli hengende etter både i livslengde og livskvalitet må vi styrke innsatsen betydelig. Det er imidlertid krevende å oppnå helseforbedringer i en befolkning som fra før av har god helse. I land som mangler grunnleggende helsetilbud, kan man oppnå bemerkelsesverdige resultater med enkle og billige tiltak som for eksempel å innføre vaksinasjon, helseopplysning og helsetjenester. I vårt land har vi allerede etablert disse tjenestene, og utfordringen blir derfor en annen. For å kunne gjøre vår befolkning enda sunnere, må vi forbedre de tiltakene vi allerede har satt inn eller utvikle helt nye tiltak. Dette krever systematisk og omfattende forskning og innsats på flere nivåer. På noen områder må vi gå nye veier og sprenge grenser for å skaffe oss kunnskaper som i dag ikke eksisterer. På andre områder må samfunnet bli flinkere til å utnytte den kunnskapen vi allerede sitter inne med. Målet må være å øke den gjennomsnittlige levealderen i befolkningen ytterligere ved å forhindre for tidlige dødsfall og gi den enkelte et bedre liv ved å forhindre at det oppstår sykdommer som går ut over livskvaliteten. Siden det allerede er oppnådd en betydelig forbedring i levealderen, vil det være riktig å vie stor oppmerksomhet fremover til innsats som kan bidra til å bedre livskvaliteten og redusere sosiale helseforskjeller. 1.2 Folkehelseinstituttet skal være spydspissen Nasjonalt folkehelseinstitutt skal ha forskningsbasert spisskompetanse i smittevern, miljømedisin, epidemiologi og rettstoksikologi. På disse områdene skal instituttet være rådgiver for de mange instanser, institusjoner, beslutningstakere og helsepersonell rundt om i landet som til sammen utgjør alle enkeltdelene i samfunnets forebyggende helsearbeid. Det skal fremskaffe den kunnskapen som trengs gjennom egen innsats eller ved å innhente resultater fra andre og yte de tjenestene som er nødvendig for å gjøre helsen vår enda bedre. I tillegg til dette skal instituttet gi råd og tjenester til rettsapparatet. 7

9 For å kunne fylle en slik rolle, må instituttet til en hver tid ha god oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Det må være oppdatert om det nyeste på forskningsfronten, tilby tjenester av høy kvalitet og ikke minst viktig: være i stand til å omsette kunnskapen til råd som beslutningstakere, helsetjeneste og allmennhet kan nyttiggjøre seg. 1.3 Høye ambisjoner Norge er et rikt land. Befolkningen har høy allmennutdanning, god innsikt i helsespørsmål og vet å sette krav. Siden helse er blant de goder folk flest verdsetter aller høyest, må et moderne folkehelseinstitutt leve opp til meget høye forventninger. Nasjonalt folkehelseinstitutt FORMÅL: Bedre befolkningens helse ved å styrke det forebyggende helsearbeidet i samfunnet VIRKSOMHETSOMRÅDE: smittevern, miljømedisin, rettstoksikologi, rusmiddelbiologi, helseregistre og epidemiologi VIRKEMIDLER: Overvåke helsesituasjonen og fremskaffe og formidle kunnskap om hvordan helsetilstanden utvikler seg, hvilke forhold som påvirker den og hva som kan gjøres for å bedre den; gi råd og yte tjenester som kan bidra til å bedre folkehelsen; gi råd og tjenester til rettsapparatet. For å kunne innfri disse må instituttet både ha den breddekompetansen som trengs for å kunne ivareta de behovene Norge har, og den dybdekompetanse som er nødvendig for å kunne ha høy faglig legitimitet nasjonalt og være en likeverdig samarbeidspartner med utenlandske folkehelseinstitutter. Derfor må det være et langsiktig mål at Norge skal ha et folkehelseinstitutt som kan måle seg med de beste folkehelseinstituttene andre steder i verden på de områdene et lite land som vårt kan ha kapasitet til å satse på. 8

10 Folkesykdommer ved årtusenskiftet HJERTE- OG KARSYKDOMMER: Den viktigste årsaken til for tidlig død. Forekomsten har sunket, men utviklingen er negativ for risikofaktorer som overvekt og mangel på fysisk aktivitet. KREFT: Nest hyppigste dødsårsak i befolkningen. De fleste større kreftformene øker i hyppighet. Behandlingsresultatene er blitt bedre, men det er fortsatt stort behov for bedre tilbud og mer kunnskap om hvilke faktorer som forårsaker kreft. MENTALE LIDELSER: Psykiske lidelser rammer store deler av befolkningen og er en viktig årsak til sykelighet og uførhet. Alzheimers sykdom og aldersdemens er kanskje en av fremtidens største helseutfordringer. Angst og depresjon øker. Utviklingsproblemer og atferdsproblemer hos barn og unge krever større oppmerksomhet. ULYKKER OG VOLD: Ulykkesskader er den fjerde hyppigste dødsårsaken og en viktig årsak til varig uførhet. Antall grove voldsepisoder øker. LUFTVEISSYKDOMMER: Forekomsten av astma og kroniske lungesykdommer (KOLS) øker. INFEKSJONER: Infeksjonssykdommer er et økende helseproblem; både fordi det stadig oppstår nye infeksjonssykdommer, og fordi kjente infeksjoner blir motstandsdyktige mot de midlene vi har brukt til å bekjempe dem med (antibiotikaresistens). Reisevirksomhet, innvandring og internasjonal handel bringer oss inn i det globale infeksjonsbildet. Mikrober brukt som biologiske våpen er en ny trussel vi må forberede oss på. Sykehusinfeksjoner er en stor belastning for både pasienter og samfunn. DIABETES: Norge er i verdenstoppen i forekomst av diabetes type I. Diabetes type II øker sterkt. KRONISKE SYKDOMMER: Det finnes en rekke sykdommer som hver for seg er for sjeldne til å være folkesykdommer, men som til sammen utgjør et stort helseproblem. Degenerative lidelser (sykdommer som fører til tap av nervevev, f eks Parkinsons sykdom) er et økende problem. BENSKJØRHET: Forekomsten av brudd på grunn av benskjørhet øker både hos den enkelte og fordi det blir flere eldre. Norge har høyest forekomst av lårhalsbrudd i verden. ALLERGIER: Forekomsten av allergier ser ut til å øke. Vi kjenner ikke årsaken, men har grunn til å tro at det har sammenheng med miljøet vi lever i. MUSKELSKJELETTLIDELSER: Sykdommer i muskler, ledd og bindevev, innbefattet revmatiske sykdommer, er en av de viktigste årsakene til uførepensjonering og til forbruk av helsetjenester. Utfordringer i folkehelsearbeidet TOBAKK: Tobakksrøyking er antakelig den enkeltfaktoren som betyr mest i negativ retning for folkehelsen. Tobakk er den viktigste årsaken til lungekreft, kronisk lungesykdom (KOLS) og benskjørhet, og en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. RUSMIDLER: Skadevirkningene av alkoholmisbruk er fortsatt betydelige. I tillegg er det kommet til en rekke nye rusmidler. Misbruk og avhengighet er en viktig årsak til trafikkulykker og vold, og er forbundet med store helsemessige, psykiske og sosiale problemer. Norge topper verdensstatistikken over dødsfall forårsaket av overdose. Tallet på unge rusmiddelmisbrukere er høyt. OVERVEKT: Kroppsvekten øker i alle aldersgrupper. Sykelig overvekt er i ferd med å bli et stort helseproblem. ERNÆRING: Høyt inntak av sukker og mettet fett øker risikoen for hjertekarsykdommer, diabetes og kreft. Høyt sukkerinntak hos barn øker også forekomsten av hull i tennene. MANGLENDE MOSJON: Befolkningen er stadig mindre fysisk aktiv, særlig i arbeidsdagen, men antakelig også i hverdagslivet for øvrig. Mangel på fysisk aktivitet øker risikoen for hjerte- og karsykdom, diabetes og en rekke andre sykdommer. MILJØFAKTORER: Vi utsettes for et stort antall kjemiske stoffer som kan gi både allergi, kreft, skader i indre organer, skader på arvestoffet, nedsatt fruktbarhet og medfødte misdannelser. Luftkvaliteten i byer og tettsteder er bedret, men nivåene av skadelige stoffer i luften gir fortsatt grunn til bekymring. Dårlig inneklima kan gi helseproblemer. Mange mennesker er plaget av støy. Det er fortsatt nødvendig å arbeide for å sikre en drikkevannsforsyning av høy kvalitet og trygg mat. SMITTESTOFFER: Forebygging av smittsomme sykdommer er fortsatt en av de viktigste innsatsområdene i det forebyggende helsearbeidet. Ikke minst gjelder dette på næringsmiddelområdet. PSYKOSOSIALE FAKTORER: Ensomhet og manglende sosialt nettverk øker risikoen for å bli syk og nedsetter evnen til å bli frisk. Mobbing er et økende problem både i skole og arbeidsliv. I de siste tiårene er det også blitt større sosiale forskjeller i dødelighet og helse. LEGEMIDLER: Forbruket av legemidler øker. Dermed øker også forekomsten av uønskede bivirkninger. Overdosering og feilaktig bruk av legemidler er blitt en viktig dødsårsak og en trussel mot både helse og livskvalitet. Bare i indremedisinske sykehusavdelinger dør ca tusen mennesker hvert år av dette i Norge. FORSTERKER HVERANDRE: Flere av risikofaktorene henger nært sammen og forsterker hverandre. Høyt alkoholforbruk er ofte kombinert med tobakksrøyking; usunt kosthold og manglende mosjon er viktige årsaker til overvekt. 9

11 1.4 Krever internasjonalt samarbeid Sykdommene og helseproblemene som rammer vårt land, er langt på vei de samme som alle andre vestlige land sliter med. Innsatsen som trengs for å møte disse utfordringene, er så krevende at den bare kan lykkes hvis alle land bidrar. Mange helseproblemer deriblant de som er forårsaket av smittestoffer, rusmidler eller miljøgifter kan bare løses ved hjelp av tiltak som går på tvers av landegrenser. Derfor må vi tenke internasjonalt. Norske myndigheter og Folkehelseinstituttet må både engasjere seg i det internasjonale forskersamarbeidet som arbeider med å bekjempe folkesykdommene, og være aktivt med i de mange internasjonale organisasjonene som arbeider med folkehelsespørsmål. Dette er i Norges egen interesse, men Norge har også en moralsk forpliktelse til å yte sin skjerv til verdenssamfunnets felles bestrebelser. 10

12 2 Folkesykdommene - utviklingen I løpet av de siste hundre årene er forventet levealder økt betydelig. Et pikebarn som fødes i dag, kan forvente å leve 26 år lengre enn et pikebarn som ble født i begynnelsen av forrige århundre et guttebarn 24 år lengre. En firedel av denne forbedringen skyldes lavere spedbarnsdødelighet, resten kan tilskrives de mange betydelige helseforbedringene som er oppnådd både for barn, ungdom og gamle. Denne enestående forbedringen er kommet som et resultat av bred innsats i mange samfunnssektorer over lang tid. Utbygging av en god helsetjeneste for alle har betydd mye, men de mange tiltakene som har gitt oss det som kjennetegner vårt moderne samfunn: høy allmennutdanning, rent drikkevann, sunn mat, gode sanitærforhold, trygge arbeidsplasser osv, har betydd enda mer. Også i fremtiden må kampen mot folkesykdommer utkjempes på mange arenaer. Helsetjenesten vil fortsatt være en viktig aktør, men ikke den eneste. Folkehelseinstituttet vil ha mange brukergrupper for sine råd og tjenester og vil måtte utøve mye av sin funksjon gjennom andre instanser i samfunnet. 2.1 Kampen mot folkesykdommene Hver tid har sine folkesykdommer. I begynnelsen av forrige århundre dominerte fattigdomssykdommene: feil- og underernæring som følge av begrenset tilgang på mat; smittsomme sydommer, gjerne i form av store epidemier; ulykker, ofte som følge av farlige arbeidsplasser og en generell oversykelighet i lavere sosiale lag. I midten av forrige århundre kom sivilisasjonssykdommene og samfunnssykdommene, sykdommer som skyldes eller forverres av uheldig levesett, skadelige påvirkninger fra miljøet eller sviktende sosialt nettverk. Vi fikk en sterk økning i hjerte- og karsykdommene, etter hvert flere krefttilfeller og en rekke tegn som tydet på vansker i samliv og samhandling mellom mennesker, for eksempel rusmiddelmisbruk, selvmord, vold og skilsmisser. Fremskrittet og medaljens bakside Medisinske fremskritt har gjort det mulig å helbrede tilstander som vi før stod hjelpeløse ovenfor. Men de har også skapt nye pasientgrupper og uforutsette problemer. Oppdagelsen av insulin har ført til at pasienter som for femti år siden døde i akuttfasen av diabetes, nå kan leve et langt liv, men da med de komplikasjoner og plager som kronisk diabetes forårsaker. Fremskritt i nyfødtmedisinen har ført til at stadig yngre barn reddes. Prisen er at en del av disse får skader som fører til varig funksjonshemming, selv om forekomsten av dette er gått ned de siste årene som følge av bedre medisinsk behandling. Bedre behandlingstilbud har gjort det mulig å forlenge livet til stadig eldre mennesker. Resultatet er flere eldre som lever lenge og derfor kan pådra seg flere samtidige sykdommer. En rekke nye medikamenter har gitt nye muligheter til å forebygge, lindre og helbrede sykdom. Men de har også ført til et vesentlig høyere forbruk av medisiner i befolkningen med de muligheter for bivirkninger det fører med seg. Medisinens mange nyvinninger har skapt store, til dels urealistiske forventninger. Overdreven tro på at medisinen kan løse alt har ført til krav om et risikofritt samfunn og et liv uten helseplager. En godt utbygget og lett tilgjengelig helsetjeneste har skapt bedre helse og økt trygghet, men har antakelig også medvirket til et overforbruk av helsetjenester og overdreven sykeliggjøring og medikalisering av befolkningen. Vaksinene i vaksinasjonsprogrammet har vært så effektive at flere sykdommer er forsvunnet. Det gjør det vanskeligere å motivere for vaksinasjon. Dermed øker risikoen for at vaksinasjonsdekningen synker og at sykdommene kommer tilbake. 11

13 Ved inngangen til dette århundret er tidligere tiders folkesykdommer langt på vei drevet tilbake. Med unntak av influensa, har vi ikke lenger store utbrudd av alvorlige infeksjonssykdommer i Norge, og smittsomme sykdommer tar ikke på langt nær så mange liv som før. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer er gått ned. Det er fortsatt en økning i flere typer kreft, men vi har fått bedre behandlingstilbud og oppdager flere tilfeller tidlig nok til at de kan helbredes. Selv om forekomsten av selvmord fortsatt er høy, særlig hos ungdom, er den gått noe tilbake de siste årene. Sykdomsbildet er derfor annerledes nå, men det betyr ikke at alle problemer er løst. Effektive folkehelsetiltak de siste tiårene For å kunne gjøre folkehelsearbeidet så virksomt som mulig, må man ha inngående kunnskap om hvor god effekt de enkelte tiltakene har. Derfor er det viktig å styrke forskning som har som formål å utvikle, teste ut og forbedre forebyggende helsetiltak. Utfordringen er å unngå å sløse bort krefter på det som ikke virker og gi nok ressurser til det som virkelig er effektivt. Omlegging av det norske kostholdet har antakelig sammen med andre forhold bidratt til at forekomsten av hjerte- og karsykdommer er gått betydelig ned. En effektiv næringsmiddelkontroll og strenge krav til drikkevannskvalitet har vært viktig for å sikre lav forekomst av næringsmiddel- og vannbårne sykdommer. Vaksinasjon har ført til en dramatisk nedgang i smittsomme sykdommer. Trolig kan mer enn tusen dødsfall hvert år unngås hvis flere eldre og hjerte-lungesyke lar seg vaksinere mot influensa og lungebetennelse forårsaket av pneumokokker. Råd om å ikke la spedbarn sove på magen har antakelig hatt avgjørende betydning for den dramatiske nedgangen i antall tilfeller av krybbedød som inntrådte rundt Katalysatorer på privatbiler, blyfri bensin og overgang til piggfrie vinterdekk har redusert luftforurensningen fra hver enkelt bil. Lavere utslipp fra industri og avfallsforbrenning og endret forbruk av kjemikalier, har ført til en sterk nedgang av skadelige stoffer vi utsettes for, som for eksempel kommer til uttrykk ved lavere nivå av dioksiner i morsmelk. Medikamenter som forebygger hjerte- og karsykdommer har antakelig, sammen med andre tiltak, ført til en nedgang i dødeligheten av hjerteinfarkt og hjerneslag. Sikrere veier, tryggere biler, trafikkopplæring, holdningsskapende tiltak og innsats mot rusmiddelpåvirket kjøring har bidratt til å redusere antallet dødsfall i trafikken. Gode helsetjenester har betydd mye for befolkningens helsetilstand. Kirurgiske inngrep og legemidler, for eksempel antibiotika og midler mot psykiske lidelser, har redusert dødeligheten og forbedret livskvaliteten for mange mennesker. 12

14 2.2 Morgendagens helseutfordringer Hva er det så som kjennetegner de utfordringene vi når står ovenfor? Det ene trekket er at gamle trusler som vi trodde lå bak oss, er i ferd med å komme tilbake. Infeksjonssykdommene gjenerobrer arenaen; dels ved at det oppstår smitteproblemer forårsaket av endrede formeringsvilkår for mikrober (f eks epidemier av legionella-bakterien i luftkondisjoneringsanlegg); dels ved at det oppdages nye sykdommer som vi ikke har god nok behandling mot (f eks HIV); dels ved at både bakterier, virus og sopp i økende grad blir motstandsdyktige mot de medisinene vi har brukt til å bekjempe dem; dels ved at reisevirksomhet og innvandring fører til flere importsykdommer fra land der epidemier og infeksjonssykdommer fortsatt er et stort helseproblem; og dels ved at vi er i ferd med å oppdage nye hittil ukjente sammenhenger mellom smittestoffer og sykdommer. Dette viser hvor viktig det er å være klar over at folkesykdommer ikke bekjempes en gang for alle. De må bekjempes igjen og igjen. Det andre trekket er at det blir stadig flere som må leve med en eller flere kroniske sykdommer. Noe av årsaken er at forekomsten av enkelte sykdommer med kronisk forløp øker, som for eksempel diabetes. Men den viktigste grunnen er antakelig å finne i medisinens egen utvikling. De mange medisinskteknologiske fremskrittene i forrige århundre har gjort det mulig å redde pasienter fra å dø i akuttfasen av en sykdom. Men de har ikke vært effektive nok til å forhindre at sykdommen går over i et kronisk forløp. Dermed er Veien til suksess På noen innsatsområder trengs det først og fremst ny kunnskap om årsakene til at sykdommene oppstår og om hvordan de kan forebygges for å oppnå ytterligere helsegevinst - Mentale lidelser - Allergi - Rusmiddelavhengighet - Kreft - Infeksjonssykdommer - Degenerative sykdommer (dvs sykdommer som fører til tap av hjerne- og nervevev, f eks Parkinsons sykdom) - Benskjørhet På noen områder kjenner vi årsakene, men mangler kunnskap om hvilke tiltak som er effektive og hvordan kunnskapen kan settes ut i praksis - Seksuelt overførbare sykdommer - Næringsmiddelbårne infeksjoner - Overvekt På noen områder trengs det først og fremst evne til å gjennomføre kjente tiltak for å oppnå helsegevinst - Tobakk Og på noen områder er mulighetene til å oppnå helsegevinst spesielt gode - Tobakk, alkohol, rusmiddel-misbruk, fysisk inaktivitet Utfordringen er å sette inn rett type innsats på områder der det er mest å hente det stadig flere som må leve med skyggesidene av medisinens suksess, eller kanskje man skulle si medisinens ufullstendige suksess. Det tredje trekket er at vi får stadig flere eldre i samfunnet fordi levealderen øker. Andelen eldre har aldri vært så stor som den er nå. Siden forekomsten av de fleste sykdommer, særlig de kroniske, øker med alderen, vil det også bli flere som lever med kroniske sykdommer og som har behov for helsetjenester og forebyggende innsats for å bedre sin livskvalitet. Det fjerde trekket er at det vokser fram noe som kanskje kan kalles for velstandssykdommer. Mye tyder på at vi i dag i økende grad ser skadevirkninger av det bedagelige liv, skapt av alle de tekniske innretningene som gjør at vi ikke lenger trenger å anstrenge oss fysisk, verken hjemme eller på arbeid, og den rikelige tilgangen på alle livets gleder og farer. 13

15 2.3 Fra fattigdomssykdommer til velstandssykdommer Mens man i begynnelsen av forrige århundre ble skadet i ulykker på arbeidet, skjer de fleste ulykkene nå i hjemmet, i forbindelse med fritidssysler eller transport. I økende grad skjer de også i såkalte ekstreme aktiviteter der utøveren bevisst utfordrer skjebnen og utsetter seg for livsfare. Mens befolkningen tidligere slet med feil- og underernæring, ser vi nå en økende tendens til selvpåført avmagring på den ene siden, som i en del tilfeller kan være forbundet med spiseforstyrrelser, og overvekt på den andre siden, som øker forekomsten av type 2 diabetes og en rekke andre lidelser. Fedme er i ferd med å bli en epidemi, ikke bare i vårt land, men i hele den rike verden, og faktisk også i mange u-land. Samtidig ser vi at det midt oppe i all velstanden oppstår nye utsatte grupper i samfunnet, de relativt fattige, mennesker som får dekket sine basale behov, men som har så mye dårligere råd enn gjennomsnittet i befolkningen at det går ut over livskvaliteten og helsen. De siste tretti årene har de sosialt betingede forskjellene i dødelighet og helse økt. Kunnskap er viktig, men ikke nok Kunnskap om hva som forårsaker sykdom sykdomsårsakene er en viktig forutsetning for å kunne forebygge. Like viktig er det imidlertid å finne gode tiltak eller virkemidler som kan redusere forekomsten av sykdommene. Vi har for lite kunnskap om hvilke tiltak som virker og hvilke som ikke gjør det. Derfor bør tiltaksforskningen styrkes slik at vi kan få nye og mer effektive virkemidler. Helseopplysning er et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Det er imidlertid atferden som teller det man faktisk gjør ikke kunnskapsnivået i seg selv. Det hjelper lite om man vet at tobakk er farlig hvis man fortsetter å røyke. Utfordringen blir derfor å lage tiltak som gjør at den enkelte både forstår og klarer å endre atferd. Folkehelseinstituttets vil bidra til dette ved å fremskaffe den kunnskapen som kreves om helseforhold i befolkningen for at de aktørene som har ansvar for dette, f eks Sosial- og helsedirektoratet, skal kunne utvikle målrettede og virksomme tiltak. Vi har fått et arbeidsliv som gir store muligheter for personlig utvikling for dem som er innenfor, men som er blitt så krevende at stadig flere faller utenfor. Vi har fått et familiemønster som preges av flere enslige og flere eneforsørgere med den risikoen det innebærer for sosial isolasjon og ensomhet. Vi har fått flere innvandrere som gir et rikere og mer mangfoldig samfunn, men også kulturelle, sosiale og helsemessige utfordringer. Vi vet ikke nok om hvilke helsemessige følger disse utviklingstendensene har hatt eller kommer til å få. Det vi vet er at fysisk helse, psykisk helse og det sosiale liv er tre grunnpilarer i et hvert menneskes liv, og at disse henger svært nært sammen. Svakheter i den ene vil kunne gå ut over de andre, på samme måte som at styrker i en av dem kan gjøre det lettere å stå imot belastninger i de andre. 14

16 3 Om Folkehelseinstituttet 3.1 Ansvar for helheten Da epidemier og infeksjonssykdommer dominerte sykdomsbildet i samfunnet, var det naturlig at man rettet folkehelsearbeidet mot smittevern. De første utgavene av folkehelseinstitutter som ble etablert i begynnelsen av forrige århundre, var da også rene smitteverninstitusjoner. I vår tid trengs det imidlertid et folkehelseinstitutt som har oversikt over hele sykdomspanoramaet og uheldige påvirkninger fra miljøet. Derfor må Folkehelseinstituttet overvåke alle forhold som har betydning for befolkningens helse fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og sosiale og analysere sammenhengen mellom dem. Tematisk samling Folkehelseinstituttet har mer enn hundre års tradisjoner i smittevern. Smittevern er også idag den største enheten i instituttet. Kartlegging av andre sykdommer i befolkningen gjennom helseundersøkelser har også pågått lenge, men er særlig utviklet de siste tyve årene. Miljømedisin og epidemiologisk forskning er i Norge særlig utviklet de siste tyve årene. Den rettstoksikologiske og rusmiddelrelaterte virksomheten har pågått i år. Det nye Folkehelseinstituttet vil favne alle disse oppgavene, men for å kunne møte morgendagens helseutfordringer må instituttet i tillegg ha innsikt i befolkningens psykisk helse og de mange sosiale miljøfaktorene utdanning, økonomi, boforhold, sosialt nettverk osv som påvirker livet til den enkelte. Tradisjonelt har de enhetene som nå utgjør Folkehelseinstituttet vært mest opptatt av de fysiske, kjemiske og biologiske faktorene og sykdommene som er forbundet med disse. For å kunne utvide perspektivet til de psykiske og sosiale faktorene, må instituttet, i nært samarbeid med de mange andre aktørene på området, bygge ut overvåkningen og analysearbeidet på disse områdene slik at det kan avdekke hva problemene består i og hva de skyldes. Dette innebærer en endring av tyngdepunktet i instituttets virksomhet. Avgrensninger og oppgaver Folkehelseinstituttet skal fremskaffe kunnskap som setter samfunnet i stand til å gi den enkelte optimal mulighet til god helse, men skal ikke drive kampanjer rettet mot den enkelte eller grupper eller gjennomføre tiltak. Det er Sosial- og helsedirektoratets ansvar. Folkehelseinstituttet skal analysere helsetilstanden i befolkningen og årsaker til sykdom og død, men skal ikke drive generell helsetjenesteforskning. Det ligger inn under Sosial- og helsedirektoratets ansvarsområde. Folkehelseinstituttet skal skaffe oversikt over alle sider ved befolkningens helse. Folkehelseinstituttet skal drive forskning med et anvendt eller strategisk mål, og skal ikke drive generell grunnforskning med mindre det skjer i nært samarbeid med universitetene. Instituttet skal særlig utnytte mulighetene som ligger i forskning som krever informasjon både fra individer, kliniske målinger og biologiske prøver. Folkehelseinstituttet skal være referanselaboratorium for infeksjonssykdommer som utgjør et folkehelseproblem og skal bidra til å identifisere utbrudd av smittsomme sykdommer og påvise smittekilder, men skal ikke være et generelt referanselaboratorium for infeksjonssykdommer. Det er helsetjenestens oppgave. Folkehelseinstituttet skal gi råd og tjenester, men skal ikke ha tradisjonelle forvaltningsoppgaver i form av myndighetsutøvelse. 15

17 3.2 Sterkere satsing på psykisk helse Psykiske lidelser har lenge vært et forsømt område i folkehelsearbeidet. Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) er et gledelig forsøk på å rette på dette. Det er for tiden den største helsepolitiske satsingen på helseområdet. Siden psykiske lidelser utgjør en så stor del av helsebelastningen i befolkningen, vil Folkehelseinstituttet styrke forskningen på dette området ved å opprette en egen avdeling for psykisk helse. Avdelingen skal kartlegge forekomsten av ulike lidelser, studere hvordan biologiske, psykiske og sosiale faktorer kan forårsake psykisk sykdom og skaffe kunnskap om hvilke forhold som kan fremme den psykiske helsetilstanden i befolkningen og gi beskyttelse mot å utvikle psykiske lidelser. 3.3 Utnytte mulighetene teknologien har skapt I takt med den generelle teknologiske utviklingen i vår tid har det vært en formidabel utvikling i helsetjenestens muligheter til å påvise, forebygge og behandle sykdom. Takket være en rekke medisinsk-teknologiske fremskritt de siste tiårene, er det ikke bare blitt mulig å oppdage sykdommer så tidlig at de i en del tilfeller kan helbredes før de bryter ut; det er også blitt mulig å studere sammenhenger mellom sykdommer, gener og ulike miljøfaktorer på en helt annen måte enn tidligere. I prinsippet utvikles alle sykdommer i et samspill mellom gener, miljøfaktorer og tilfeldigheter. Et kjemisk stoff, en mikrobe eller en fysisk miljøfaktor kan utløse sykdom hos personer som er genetisk disponert for det, mens andre slipper unna eller blir angrepet i mildere grad. Sterke sider og muligheter Et nasjonalt mandat og offentlig finansiering som kan gi virksomheten stor tyngde og høy troverdighet. Omfattende kompetanse i smittevern, epidemiologi og miljømedisin. Det eneste rettstoksikologiske miljøet i landet. Gode helseregistre, helseundersøkelser og biobanker som kan gi et unikt utgangspunkt, også i internasjonal sammenheng, for forskning på sammenhenger mellom arv og miljø, og årsaker til folkesykdommene. Representerer antakelig en av de nisjene der Norge har størst mulighet til å hevde seg i internasjonalt. Gode muligheter til å koble data fra epidemiologiske undersøkelser, klinisk informasjon og data fra laboratorieundersøkelser. Mulighet til på den ene siden å samle inn data om forekomst av sykdommer i befolkningen, legemiddelbruk, rusmiddelbruk og ulike miljøfaktorer, og på den andre siden gjennomføre forsøk for å analysere virkninger av ulike miljøfaktorer og forebyggende tiltak. Et godt innarbeidet nasjonalt og internasjonalt nettverk og omfattende deltagelse i internasjonale organer. Gode muligheter til å påvirke folkehelsen ved å gi råd og informere politikere, beslutningstakere og helsepersonell. Gode muligheter til å utvikle og formidle råd og tjenester som samfunnet og helsetjenesten trenger og etterspør. Folkehelseinstituttet har spesielt gode forutsetninger for å utnytte disse nye mulighetene til å studere sammenhenger mellom arv og miljø fordi instituttet både har biobanker samlinger av biologisk materiale som kan gi opplysninger om arvematerialet og miljøfaktorer og helseregistre og helseundersøkelser som kan gi opplysninger om hvem som får ulike sykdommer. Disse 16

18 datakildene er så verdifulle at Norges forskningsråd ved forskningsprogrammet FUGE har gitt Folkehelseinstituttet i oppgave å bygge opp en nasjonal teknologiplattform for genforskning knyttet til biobanker, i samarbeid med andre aktører i landet. Moderne genteknologiske metoder har i løpet av de siste årene fått en rekke nye anvendelser i medisinen. De benyttes til å påvise sykdom og helseskade, stille diagnose, identifisere smittestoffer, til å finne årsaker til sykdom og til å studere effekter av behandling. De kan også benyttes til å utvikle tiltak for å forebygge sykdommer og oppklare utbrudd av smittsomme sykdommer. Siden genteknologi kommer til å få en så gjennomgripende betydning for forståelsen av hva som skjer i menneskekroppen og i organismer som kroppen blir påvirket av, er det helt nødvendig for Folkehelseinstituttet å bygge opp høy kompetanse på dette området. Det innebærer å styrke den genteknologiske forskningen og metodeutviklingen på flere av instituttets områder, både i smittevern, miljømedisin, epidemiologi, rettstoksikologi og rusmiddelforskning. Svake sider og trusler Monopolsituasjon og mangel på konkurranse på felt der det er få andre nasjonale aktører, for eksempel miljømedisin og rettstoksikologi, kan virke som en sovepute. Mangel på ressurser kan gjøre det vanskelig å få avsatt nok tid til den forskningen som trengs for å videreutvikle kompetansen. Vansker med å rekruttere høyt kvalifisert personell i laboratoriefagene, særlig leger, og høy gjennomsnittsalder blant instituttets forskere, vil gjøre det krevende å oppnå tilstrekkelig fornyelse. Folkehelseinstituttet har ikke vært aktiv nok i media i den forstand at instituttet selv har maktet å sette dagsorden for mediaomtalen og har ennå ikke rukket å skaffe seg et tydelig omdømme. Instituttet som helhet er ennå ikke godt nok organisert til å drive så store forskningsprosjekter som kreves fremover. Foreldet utstyr, mangel på driftsmidler og for lite internasjonalt forskerutveksling svekker mulighetene til å drive forskning på høyt internasjonalt nivå. Organisasjonen er ikke tilpasset en situasjon med høy andel ekstern finansiering av forskning. For få samarbeidsprosjekter på tvers av divisjonene i organisasjonen og for lite samarbeid med andre institusjoner. Har hatt for lite kontakt med og viet for lite oppmerksomhet til enkelte av våre brukere og samarbeidsmiljøer. Økt finansiering fra utenlandske kilder kan svekke styringen med forskningen hvis den nasjonale innsatsen ikke økes tilsvarende. Det kan også utgjøre en budsjettmessig utfordring fordi støtte fra EUs rammeprogram for forskning og fra andre utenlandske kilder ofte forutsetter en betydelig egenfinansiering. 17

19 3.4 Utnytte instituttets fortrinn Nasjonalt folkehelseinstitutt er opprettet ved å slå sammen virksomheter og institusjoner med et bredt spekter av oppgaver og kompetanse. Når instituttet skal utforme sin fremtidige strategi, må det være et mål å utnytte de mulighetene for synergier som ligger i denne sammenslåingen. Derfor vil instituttet legge spesiell vekt på å få til et godt samarbeid på tvers mellom de ulike fagområdene. I grunnlagsdokumentene for Folkehelseinstituttet er det nedfelt at instituttet skal ha et nasjonalt perspektiv på sine fagområder. Dette er en forpliktelse, men er også et fortrinn. Det å ha som oppgave å skulle ta hensyn til nasjonens behov på sine ansvarsområder, gir instituttet et verdifullt utgangspunkt som også vil komme helsetjenesten, helsemyndighetene, universitetene og andre samarbeidspartnere til gode. Det innebærer blant annet at instituttet må etablere faglige nettverk for både epidemiologi, smittevern, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelbiologi for å kunne gi råd til helsemyndighetene og andre brukere bygget på all den fagkunnskap som finnes på disse områdene i landet. Og det innebærer at instituttet vil gjøre epidemiologiske data lett tilgjengelig for forskere, helsepersonell, beslutningstakere og andre som trenger det i sitt arbeid for å bedre folkehelsen. Genteknologi nye muligheter De fleste sykdommer er multifaktorielle. Flere forhold både genetiske og miljømessige avgjør om sykdommen skal oppstå. I mange tilfeller kan det være vanskelig å finne årsaksfaktorene fordi svært mange faktorer er involvert og hver enkelt faktor kan ha liten betydning hver for seg. De nye genteknologiske metodene har gjort det mulig å beskrive og påvise et stort antall gener raskere og enklere enn før. De har også gjort det mulig å studere samspillet mellom tusenvis av gener samtidig. Dette kalles funksjonell genomforskning. Funksjonell genomforskning kan bli en viktig kilde til å finne årsaker til og utvikle tiltak mot morgendagens helseproblemer. For å kunne drive funksjonell genomforskning, trenger man biobanker knyttet til helseundersøkelser eller data fra helseregistre av den typen Folkehelseinstituttet samler inn. Derfor bør instituttet engasjere seg sterkt i dette. Folkehelseinstituttet vil imidlertid være spesielt opptatt av miljøets betydning, fordi dette representerer et potensiale for forebyggende tiltak. Kunnskap om genene gir bedre muligheter til å identifisere miljøfaktorer. På dette området bør instituttet kunne ha en ledende rolle. Folkehelseinstituttet vil også være spesielt opptatt av den risikoen genteknologi kan utgjøre for menneskers helse når den brukes til å modifisere genene hos mikroorganismer, planter og dyr. Slik kunnskap er nødvendig for at myndighetene skal kunne forvalte og utvikle regelverket i samsvar med genteknologilovens formål. 3.5 Styrke beredskapen Et bærende prinsipp for sivilt beredskap er at de instanser som har ansvar for ulike tjenester i fredstid, også skal ha ansvar for å dekke krisesituasjoner og krig. Folkehelseinstituttet har definerte beredskapsoppgaver i smittevern. 18

20 Utviklingen de siste årene har vist at en høy smittevernberedskap er blitt enda viktigere enn før. Epidemier med nye smittestoffer som for eksempel sars, trusler om biologisk terror og krigføring og økende import av infeksjonssykdommer, har vist at samfunnet er sårbart. Folkehelseinstituttet får jevnlig trening i å mestre utbrudd av smittsomme sykdommer. Denne erfaringen setter instituttet i stand til å mestre også større og alvorligere utbrudd og krisesituasjoner. Folkehelseinstituttet vil styrke og modernisere beredskapsfunksjonene ved å ta i bruk ny teknologi og dyktiggjøre feltepidemiologisk team som kan rykke ut og bistå helsetjenesten i tidlige faser av en epidemi eller smittetrussel. På samme måte vil instituttet modernisere beredskapen for tuberkulosescreening som instituttet har et overordnet ansvar for. De nye samarbeidsmulighetene som har oppstått etter at det rettstoksikologiske miljøet ved det tidligere Statens rettstoksikologiske institutt og den miljøtoksikologiske virksomheten i det tidligere Statens institutt for folkehelse, gjør det også naturlig for instituttet å tilby sin kompetanse knyttet til å påvise kjemiske stridsmidler i biologisk materiale. Dette vil utfylle den beredskapsfunksjonen instituttet har for å påvise kjemiske stridsmidler i drikkevann. Folkehelseinstituttet visjonære mål Oversikt over de viktigste sykdomsfremkallende faktorene og de viktigste folkehelseproblemene Forskning på høyt internasjonalt nivå på utvalgte områder av betydning for folkehelsen i Norge Sentral, pålitelig og troverdig rådgiver som gir forskningsbasert kunnskap av internasjonal standard Tjenester med en kvalitet som kan måle seg med det beste andre steder i verden Rendyrke kjerneoppgavene For å frigjøre ressurser til å kunne satse på nye oppgaver, vil instituttet avvikle, redusere omfanget av eller omorganisere oppgaver som ikke hører direkte inn under instituttets kjerneoppgaver. Det innebærer blant annet at: Pasientrettede mikrobiologiske undersøkelser som ikke er nødvendige for å følge utviklingen av folkehelsen, vil bli avviklet eller overført til helseforetakene. Beredskap for produksjon av vaksiner til mennesker, vil bli ivaretatt ved at det etableres et selvfinansierende prosjekt for kommersiell produksjon av vaksineprodukter. Større deler av arbeidet med masseundersøkelser for å avdekke brystkreft hos enkeltpasienter vil bli overført til Kreftregisteret. Helseundersøkelser ved omreisende lag legges ned og erstattes av andre metoder for å samle inn helsedata. Kjemiske vannanalyser avvikles. Elektronmikroskopitjenestene legges ned. Det gjennomføres en generell effektivisering av administrative funksjoner. 19

21 Forskningsfelt som instituttet ønsker å hevde seg internasjonalt i Epidemiologisk forskning der det benyttes materiale fra helseregistre, helseundersøkelser og biobanker - Hjerte- og karsykdommer - Psykiske lidelser (også genetiske forhold) - Benskjørhet og brudd - Medfødte misdannelser og helseproblemer knyttet til svangerskap og fødsel - Astma og allergi - Diabetes Mikrobiologisk, infeksjonsepidemiologisk og vaksinerelatert forskning der det benyttes molekylærbiologiske metoder, studier av immunologiske beskyttelsesmekanismer og kartleggingsundersøkelser som grunnlag for forebyggende tiltak - Hjernehinnebetennelse - Influensa - Hepatitt-C - Sykehusinfeksjoner - Næringsmiddel- og vannbårne infeksjoner Miljømedisinsk forskning der det benyttes kjemiske, fysiske, toksikologiske, molekylærbiologiske og epidemiologiske metoder for å undersøke miljøfaktorer og helseskader - Luftforurensning og støy - Skadelige stoffer i mat og drikkevann - Kjemikalier som er skadelige for forme ringsevne og avkom - Miljøfaktorer og allergi Biomedisinsk rusmiddelforskning der det benyttes molekylærbiologiske, farmakologiske og toksikologiske metoder og kartleggingsundersøkelser - Virkninger av rusmidler og psykofarmaka (også genetiske forhold) - Mekanismer for avhengighet - Sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk - Påvirket kjøring og trafikkulykker 3.6 Satse internasjonalt og samarbeide nasjonalt Medisinsk og helsefaglig forskning blir stadig mer avansert og ressurskrevende. Rask spredning av forskningsresultater og lett tilgjengelighet til kunnskap fører til at forskningen i økende grad blir internasjonal. Det har etter hvert liten hensikt å produsere forskning som bare blir akseptert i ett enkelt land og som ikke har høy nok kvalitet til å bli internasjonalt anerkjent. For et lite land som Norge er det vanskelig å oppnå tilstrekkelig størrelse og forskningsmessig styrke til å løse de store allmenne folkehelseproblemene alene. Derfor bør det være en målsetting for Folkehelseinstituttet å inngå i store internasjonalt forskningssamarbeid som kan fremskaffe resultater av varig verdi. Folkehelseinstituttet vil derfor styrke sin innsats for å ta del i store EU-prosjekter og andre store internasjonale samarbeidsprosjekter, for eksempel i regi av National Institutes of Health (NIH) i USA. Instituttet vil også videreføre samarbeidet med WHO om legemiddelfeltet, og vil delta i internasjonal miljømedisinsk rådgivning innenfor EU, WHO, OECD og Norden. Den stadig sterkere konkurransen internasjonalt, gjør det enda viktigere enn før å utnytte landets samlede ressurser der hvor det er mulig. For å bli en mer konkurransedyktig aktør, vil derfor Folkehelseinstituttet utvikle et strategisk samarbeid med en rekke nasjonale aktører, som for eksempel universitetene, de regionale og lokale helseforetakene, Statistisk sentralbyrå, Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole. Instituttet vil også arbeide for at det blir utviklet en god nasjonal arbeidsfordeling for forsknings- og utviklingsoppgaver på sine områder slik at landet får mest mulig ut av de samlede ressursene. Det gjelder ikke minst på området psykisk helse der det i dag finnes mange mindre miljøer som hver for seg er for små til å kunne hevde seg. 20