nasjonalt folkehelseinstitutt strategi
|
|
- Bjørn-Erik Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 nasjonalt folkehelseinstitutt strategi
2 Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinsti tuttet) skal være en nasjonal kompe tanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum i spørsmål knyttet til rettstoksikologi, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet. Instituttet skal være en pådriver for å bedre befolkningens helse og livskvalitet og forebygge sykdom og helseskade. Instituttet skal også bistå påtalemyndighet og rettsapparat i å oppklare straffe- og sivilrettslige saker. Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, sidestilt med Helsedirektoratet, Helsetilsynet og Legemiddelverket. Visjonen er Et friskere folk. Formålet er å forebygge sykdom. Hovedmålene er: Beredskap mot akutte helsetrusler Råd og tjenester som forbedrer folkehelsen Oversikt over befolkningens helse og forhold som påvirker den Kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir befolkningen bedre helse Instituttet bygger sine råd og tjenester på forskning og helse overvåkning. Arbeidet er tuftet på verdiene faglig solid, etterrettelig, nyskapende, åpen og respektfull. 2
3 Instituttets arbeidsmåte Folkehelseinstituttet utreder, forsker, gir forsknings baserte råd og formidler kunnskap om hva samfunnet kan gjøre for å skape gode og sunne levekår, hva myndighetene og helsetjenesten kan gjøre for å forebygge sykdom og helse skade, og hva den enkelte selv kan gjøre for å ta vare på sin egen helse. I tillegg bistår instituttet påtalemyndighet og rettsapparat med sakkyndige analyser og fortolkninger. Folkehelseinstituttet er først og fremst en kunnskaps- og kompetanseinstitusjon. Instituttet har ingen selvstendige myndighetsfunksjoner og må derfor arbeide for sine mål ved å bistå de institusjonene som er ansvarlige for det operative arbeidet. Siden en stor del av forebyggings arbeidet skjer i andre sektorer enn helse sektoren, samarbeider instituttet nært med forvaltnings- og kunn skaps institu sjoner både i og utenfor helsesektoren. Instituttet driver egen forskning for å finne årsakene til folkesykdommene og utvikle effektive tiltak mot dem. Men dagens og morgendagens folkehelse utfordringer kan ikke løses av ett land alene. Derfor samarbeider instituttet nært med ledende forsknings- og fagekspert miljøer i andre land og viktige internasjonale organisa sjoner som Verdens helseorganisasjon og EUs institu sjoner innenfor smittevern, kjemikalieforvaltning, legemiddelgodkjenning, folkehelsespørsmål og mat varetrygghet. Instituttet har som mål å bidra til at alle i Norge skal kunne ha god helse uavhengig av forhold som kjønn, alder, opprinnelsesland, bosted, yrke og utdanning. Derfor har instituttet som gjennomgående ambisjon å bidra til å utjevne helseforskjeller. Av samme grunn ønsker instituttet å bidra til å utjevne de store helseforskjellene globalt ved å samarbeide med lavinntektsland om å utvikle bedre systemer for å løse helseproblemene i deres land. 3
4 Spesielle ambisjoner og tiltak I løpet av de kommende tre år vil instituttet gjennomføre følgende særskilte tiltak for å oppnå hovedmålene: Mål 1: Beredskap mot akutte helsetrusler Tiltak: Styrke beredskapsfunksjonen slik at instituttet blir i stand til å yte bistand og gi råd vesentlig raskere enn i dag både ved utbrudd av smittsomme syk dommer, mulig helseskade forårsaket av kjemiske hendelser eller legemiddelbruk, uforklarlig opphopning av ikke-smittsomme sykdommer, hasteoppdrag for politi og domstoler og hendelser som kan forårsake psykisk helseskade. Målet er at instituttet skal bli en effektiv beredskapsorganisasjon på alle sine ansvarsområder. Mål 2: Råd og tjenester som forbedrer folkehelsen Tiltak: Forbedre rådgivning og toveiskommunikasjon slik at både beslutningstakere, helsepersonell, domstoler, politi, media og forskere kan få større nytte av instituttet s kompetanse, tjenester og produkter. Instituttet vil også bidra til at publi kum får større direkte nytte av instituttets arbeid ved å gi den enkelte tilgang til egne helseopplysninger som er lagret i instituttets registre, og ved å gjøre informasjonen forståelig for folk flest. Målet er at Folkehelse instituttet skal bli den informasjonskanalen og samtalepartneren alle instituttets brukergrupper først velger når de trenger informasjon om folkehelsespørsmål eller andre områder hvor instituttet har ekspertise. Utarbeide helseprofiler for kommuner, fylker og regioner slik at instituttet kan bistå helseforetakene og landets kommuner og fylkeskommuner i det arbeidet den nye Folkehelseloven vil pålegge dem. Målet er å sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å skaffe seg oversikt over alle de forholdene som påvirker folkehelsen i deres område som smittestoffer, forurensning i luft, jord, vann og mat, fysisk aktivitet, kosthold, røyking, rus midler og psykososiale faktorer og på den måten gjøre det mulig å sette i verk effektive forebyggingstiltak lokalt. 4
5 5
6 Mål 3: Oversikt over befolkningens helse og forhold som påvirker den Tiltak: Modernisere helseregistrene slik at alle instituttets nasjonale helseregistre blir fortløpende oppdatert med data av høy kvalitet. Målet er at registrene i løpet av denne perioden skal bli en uunnværlig ressurs for dem som arbeider med å styre og kvalitetssikre helsetjenester, for dem som driver forskning, og for dem som driver helseovervåkning på nasjonalt og kommunalt nivå. Forbedre metodene for innsamling av helsedata slik at helsedataene gir et sikrere og mer detaljert bilde. Et mål er å sørge for høyere deltakerprosent enn hva de siste årenes helseundersøkelser har gitt et annet er å utvide datagrunnlaget slik at det gir et enda bedre bilde av både psykiske og kroppslige helseforhold. Mål 4: Kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir befolkningen bedre helse Tiltak: Bygge sterke støttefunksjoner for biobanker og helseopplysninger slik at forskere både i Norge og internasjonalt kan få full nytte av det verdifulle materialet instituttet forvalter. Målet er at forskningen bygget på instituttets biobanker og helseregistre, skal kunne gi verden svar på viktige folkehelsespørsmål. For å oppnå dette, ønsker instituttet å styrke forskningen på samspillet mellom gener og miljø, og bli verdensledende på området biobanker/helseopplysninger. Styrke instituttets egen forskning på utvalgte folke helseproblemer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, Alzheimers sykdom, rusproblemer, angst og depresjon. I tillegg ønsker instituttet å styrke forskning på dags aktuelle problemstillinger. Ellers har instituttet som mål å være internasjonalt ledende på noen høyt prioriterte felt og drive forskning på høyt internasjonalt nivå om viktige folkesykdommer og helseproblemer i Norge. Styrke forskning som kan gi svar på hvor effektive og lønnsomme ulike forebyggingstiltak er, hvor stor helsebelastning de forskjellige folkesykdommene utgjør for dem som rammes, og hvilke konsekvenser sykdom og nedsatt helse gir for samfunnet. For å oppnå dette, ønsker instituttet blant annet å opparbeide kompe tanse i såkalte sykdomsbyrdeanalyser. Målet er å gi helsepolitikerne et bedre grunnlag for å kunne prioritere mellom ulike helseformål og forebyggingstiltak. 6
7 Gjennomgående tiltak for alle hovedmål Tiltak: Videreutvikle kvalitetsarbeidet og forsterke personvernet slik at våre brukere og publikum skal få tjenester med enda høyere kvalitet, og slik at personvernet blir ytterligere forsterket i alle deler av instituttets virksomhet. Alle brukere skal få enda større sikkerhet for at det ikke oppstår feil i instituttets arbeidsprosesser. Målet er at personvernet skal være i verdensklasse, og at instituttet hele tiden skal forbedre kvali teten på sine tjenester. Utnytte ressursene best mulig slik at samfunnet får enda mer nytte av de midlene som brukes på folkehelsearbeidet. Målet er at instituttet gjennom bedre organisering, rasjonalisering og effektivisering skal være blant de mest ressurseffektive i staten. Et av tiltakene vil være å utvikle en egen IT-strategi og satse målrettet på bruk av IT for å bedre befolkningens helsetilstand såkalt e-helse. Bygge ut samarbeidet med andre aktører i forvaltningen slik at instituttet bedre får utnyttet de gevinstene samhandling på tvers av ansvarsom råder og arbeidsfelt kan gi. Målet er at Folkehelseinstituttet skal ha gode allianser med alle relevante samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, og at instituttet skal være en ønsket samarbeids partner for andre. Ivareta rekruttering og lederutvikling slik at instituttet til enhver tid har gode ledere og kompetent personell. Målet er å kunne dekke de kompe tanse- og ledelsesbehovene instituttet har til enhver tid gjennom en fremtidsrettet personal- og rekrutterings politikk. 7
8 Generelle ambisjoner Utfordringene på folkehelsefeltet er fortsatt store. Derfor planlegger instituttet for fortsatt vekst. De siste årene har instituttet hatt en jevn vekst i forskningsbevilgninger fra forskningsråd i inn- og utland. Denne økningen vil antakelig kunne fortsette enda noen år fordi instituttet gjennom mange år har bygget opp verdifulle datakilder og gode forskningsmetoder. Instituttet har en gjennomgående ambisjon om å videreføre på samme nivå eller styrke det arbeidet som instituttet skal utføre. Det omfatter både rådgivning, laboratoriebaserte tjenester og alle andre tjenester instituttet yter. Målene er: Beste rådgivning i landet på instituttets ansvarsfelt Tjenester på høyeste nivå i staten Laboratoriefunksjoner som tilfredsstiller kvalitetskravene til Norsk akkreditering eller tilsvarende standarder Rettstoksikologiske analyser og fortolkninger som bidrar til høy rettssikkerhet For å kunne opprettholde et slikt høyt nivå på alle de oppgavene instituttet skal fortsette å gjøre, vil det være nødvendig å identifisere arbeidsoppgaver som instituttet ikke behøver å gjøre eller som andre kan utføre bedre. I kommende treårsperiode vil instituttet derfor legge stor vekt på å identifisere oppgaver som kan avvikles, trappes ned eller overføres til andre. Folkehelseinstituttet vil i de kommende tre årene rette sin innsats mot de folkehelseproblemene instituttet forventer at vil få størst betydning for befolkningen de neste ti år. 8
9 Viktige folkesykdommer Hjerte- og karsykdommer vil fortsatt være den viktigste årsaken til sykelighet og død i befolkningen, selv om de fleste dødsfallene vil komme i høy alder. Det er ønskelig å skaffe mer kunnskap om hvorfor noen får disse sykdommene, mens andre holder seg friske. Instituttet vil opprette et nasjonalt register for hjerte- og karsykdommer for å følge utviklingen og måle effekten av ulike behandlings- og forebyggingstiltak. Kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i landet. Fremover vil det bli flere krefttilfeller fordi forekomsten av kreft øker med alderen, og det blir flere eldre. Forekomsten av enkelte kreftformer øker også uavhengig av alder. Instituttet vil styrke samarbeidet med Kreftregisteret og drive egen forskning for å avdekke forhold ved levesett og miljø som øker eller reduserer risikoen for kreft. Angst og depresjon er blant landets største folkehelseutfordringer og er de enkeltdiagnoser som forårsaker flest tapte friske leveår i befolkningen i den vestlige verden. Instituttet vil styrke forskningen for å få mer kunnskap om hvor utbredt disse lidelsene er, hvilke konsekvenser de har, og hva som kan gjøres for å forebygge dem. Instituttet vil også kartlegge de økonomiske konsekvensene av psykiske lidelser og videreføre forskningen på de pårørendes belastninger. Alzheimers sykdom, demens og andre sykdommer som er knyttet til nedbrytning av nervevev, for eksempel Parkinsons sykdom og ALS (Amyotrofisk lateral sklerose), vil øke sterkt i årene som kommer fordi det blir flere eldre. Disse sykdommene vil utgjøre en stor personlig og samfunnsmessig belastning. Instituttet ønsker å finne ut mer om hva som forårsaker disse sykdommene. Diabetes er en av de største folkesykdommene i den vestlige verden. Forekomsten av diabetes type 2 øker, sannsynligvis på grunn av endringer i levesett. Forekomsten av diabetes type 1 er av uforklarlige grunner høyere i Norge enn i de fleste andre land. Instituttet ønsker å finne ut mer om årsaken til dette. Kroniske lungesykdommer som KOLS (kronisk obstruktiv lungelidelse) og astma utgjør et økende helseproblem, dels på grunn av senskader av tobakksrøyking og dels på grunn av forhold vi ikke er sikre på eller kjenner til. Instituttet vil lete etter årsakene til at sykdomsforekomsten øker. Smittsomme sykdommer er fortsatt en viktig trussel for folkehelsen. Selv om smittepresset er lavt i Norge, øker forekomsten av importsykdommer og antibiotikaresistente mikrober. Det gunstig lave nivået i Norge skyldes det omfattende forebyggingsarbeidet som har vært lagt ned de siste tiårene. Instituttet vil videreføre denne innsatsen og utvikle enda mer effektive metoder for å oppdage og stanse utbrudd av smittsomme sykdommer. Beinskjørhet og muskel- og skjelettsykdommer er en viktig årsak til uførhet. Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av beinskjørhet målt ved lårhalsbrudd. Instituttet ønsker å finne årsaken til dette. 9
10 Viktige risikofaktorer Overvekt og fysisk inaktivitet ser ut til å bli de kommende tiårenes største helseutfordring. Overvekt og fysisk inaktivitet øker risikoen for en rekke sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og belastningslidelser. Instituttet vil følge utviklingen og lete etter bedre måter å forebygge følgetilstandene til overvekt og inaktivitet. Tobakksrøyking er fortsatt en av de aller viktigste årsakene til både hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og kreft. Instituttet vil styrke sin rådgivningskompetanse på området. Rusmiddelbruk er en viktig årsak til død og nedsatt funksjonsevne og livskvalitet. Rusmiddelbruk forekommer ofte samtidig med psykiske vansker, og dette er i ferd med å bli et folkehelseproblem som berører også familien til dem som har slike problemer. Kjøring i påvirket tilstand er en viktig årsak til trafikkulykker, dødsfall og skader i trafikken. Instituttet vil styrke rusmiddelforsk ningen og lete etter nye måter å forebygge og behandle helseskader og psykiske problemer forårsaket av rusmidler. Skadelige stoffer i luft, vann, mat og forbruksprodukter kan utløse sykdom og skade hos mennesker. Slike miljøfaktorer har stor betydning for hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer, kreft og diabetes. Instituttet vil styrke arbeidet med å finne ut hvordan forhold som svevestøv, stråling, kosthold, fysisk aktivitet og andre miljøfaktorer påvirker helsen, og hvilke tiltak kommunene bør sette i verk. 10
11 Andre viktige helseutfordringer Kroniske smerter rammer ca 30 prosent av norske voksne og er en viktig årsak til sykefravær, uføretrygd, medikamentavhengighet og nedsatt psykisk helse. Forekomsten av kronisk smerte er høyere i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Folkehelseinstituttet vil styrke forskningen for å få mer kunnskap om hva som kan gjøres for å forebygge slike tilstander. Spiseforstyrrelser i form av anoreksi, bulimi, overspising og uspesifikk spiseforstyrrelse rammer 5 10 % av alle i befolkningen en eller annen gang i livet. Instituttet vil følge utviklingen, styrke forskningen på sykdomsmekanismene og videreføre samarbeidet nasjonalt og internasjonalt. Atferdsforstyrrelser, ADHD, språk- og lærevansker og autismelignende forstyrrelser er viktige sykdomsgrupper hos barn og unge. Instituttet vil skaffe mer kunnskap om hvilke forhold som øker risikoen, hvilke som reduserer den og hvilke sykdomsmekanismer som er involvert. Instituttet vil også undersøke hvilken betydning barnehagene har for utviklingen hos barn og gi råd om hvordan man kan sette inn effektive tiltak tidlig i livet. Helse i svangerskapet, ved fødselen og i spedbarnsperioden er avgjørende for god helse resten av livet. Grunnlaget for mange av store folkesykdommene legges i mors liv og i de første leveårene. Derfor vil instituttet videreføre arbeidet med å heve kvaliteten på fødselsog barselsomsorgen og lete etter årsaker til sykdommer grunnlagt tidlig i livet. Legemiddelbruk er viktig for befolkningens helse. Riktig bruk kan redusere syke lighet og dødelighet, men feil bruk kan true både helse og livskvalitet. Instituttet vil styrke forskning og utredning for å belyse positive og negative effekter av legemiddelbruk i befolkningen. Ulykker og skader ikke minst i trafikken tar mange liv og forårsaker både uførhet og tapt livskvalitet. Parallelt med at forekomsten av arbeidsulykker er gått ned, er forekomsten av fritids-, kommunikasjons- og hjemmeulykker gått opp. Instituttet har ingen egen forskningsaktivitet på dette området, men vil følge utviklingen fremover. Selvmord og selvmordsforsøk utgjør et stort og uløst folkehelseproblem. Hvert år tar ca 500 personer sitt eget liv, og nesten ti ganger så mange gjør forsøk på det. Selvmordsatferd kan skyldes en psykisk lidelse, men forekommer også hos psykisk friske. Instituttet vil videreføre forskningen og følge utviklingen på området. 11
12 UTGITT AV NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT JANUAR 2011 POSTBOKS 4404 NYDALEN 0403 OSLO TEL: FOTO: COLOURBOX, RUBBER BALL S. 7 (MIDTEN) OPPLAG: DESIGN: PER KRISTIAN SVENDSEN BESTILLING: PUBLIKASJON@FHI.NO TLF: FAKS:
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal og Hubert Dirven KURS B I SAMFUNNSMEDISIN Oslo, 6.-8. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En
DetaljerHelseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom. Hovedtrekk: : Flere Forekomsten
DetaljerHelse og sykdom i Norge
Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet
DetaljerFORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1
God helse gode liv Strategi 2014-2018. Revidert 2016 FORORD Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er beskrevet i Proposisjon til Stortinget (Prop.1S - statsbudsjettet). I tillegg får vi oppgaver fra
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerNøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011
Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014
Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerKommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan
DetaljerFOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen
FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann
DetaljerInn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark
Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerFolkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot
Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere
DetaljerAlkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014
Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av
DetaljerH = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune
H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8
DetaljerFolkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011
Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Fylkesmannens helsekonferanse Sårbare barn og unge veier til mestring og helse Kunnskapsbasert praksis 12. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Kunnskap for helse MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET
DetaljerSTRATEGI for FOLKEHELSEINSTITUTTET 2014-2018. Bedre. helse. for alle
STRATEGI for FOLKEHELSEINSTITUTTET 2014-2018 Bedre helse for alle 2014 Utgitt av: Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. STRATEGI
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerStolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerKvinner lever lenger, men er sykere
Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerOversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017
Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerFolkehelseutfordringer i Trøndelag
Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal KURS B I SAMFUNNSMEDISIN 2018 Oslo, 2-4. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En viktig del av
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerRetningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid
Retningslinje 4 Retningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid 1. FORMÅL Retningslinjene skal sikre god samhandling på områder innen helsefremming og forebygging, hvor både
DetaljerFrisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012
Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerUlikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet
Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerBeskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.
2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerFra kunnskap til bedre folkehelse
strategiomslag-040921 21-09-04 15:39 Side 1 Fra kunnskap til bedre folkehelse et friskere folk Nasjonalt folkehelseinstitutts strategiplan 2004-2008 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerOppfølging av Folkehelsemeldingen
Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men
DetaljerNORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram
NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerREDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.
REDIGERT 1012.2015 RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL Retningslinjen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt
DetaljerIntroduksjon av Nasjonalt råd for ernæring S E M I N A R O M SOSIAL ULIKHET I HELSE O G KO ST H O L D H E L S E D I R E K TO R AT ET
Introduksjon av Nasjonalt råd for ernæring 0 7. 0 2. 2 017 S E M I N A R O M SOSIAL ULIKHET I HELSE O G KO ST H O L D H E L S E D I R E K TO R AT ET L I V E L I N TO R HEI M, L E D E R AV NASJONALT R Å
DetaljerStatistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
DetaljerBakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon
DetaljerPsykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010
Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet
DetaljerBedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024
Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...
DetaljerNORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet
NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerInnspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010
Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
DetaljerFoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
Forskningsrådet dialogmøte med høgskolene 2015 FoU i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for Samfunn og helse Lysaker 10. februar 2015 Har tidligere snakket for
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF
DetaljerSkog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
DetaljerPraktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor
Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom
DetaljerAlkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard
Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense
DetaljerDe store folkehelseutfordringene Hva er de største utfordringene - og de viktigste tiltakene? Grunnkurs C del 2 Bodø Kai Brynjar Hagen
De store folkehelseutfordringene Hva er de største utfordringene - og de viktigste tiltakene? Grunnkurs C del 2 Bodø 17-04-2018 Kai Brynjar Hagen FOLKEHELSE Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen
Detaljerkjemikalier og løsemidler
RFI for planlagt anskaffelse av kjemikalier og løsemidler Saksnr: 15/4 Frist for innsendelse av informasjon innen 23.03.2015 Oppdragsgiver: Nasjonalt folkehelseinstitutt Pb 4404, Nydalen 0403 Oslo Kontaktperson:
DetaljerEn friskere hverdag for alle
En friskere hverdag for alle Strategiplan for folkehelsearbeidet 2017-2022 Innhold Innledning... 3 Utvikling i folkehelsen... 4 Folkehelsearbeidet... 5 Satsingsområder... 7 Foto: Strand kommunes fotoarkiv
DetaljerSunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":
Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens
DetaljerFolkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet TEKNOLOGIRÅDET OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS STORE DATA MØTER MEDISINEN VERDIEN AV HELSEVESENETS DATA Oslo, Litteraturhuset 1. september 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet
DetaljerKognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen Lover og sentrale skriv om folkehelsearbeid for oss i Nasjonalforeningen Formålsparagrafen i Nasjonalforeningen:
DetaljerHUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:
Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerFolkehelseplan Bydel St. Hanshaugen
Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt
DetaljerProgram for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018
Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018 Programplanen er revidert Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Forskning og forskningsbasert innovasjon
DetaljerFylkeskommunens rolle - etter regionsreformen
Fylkeskommunens rolle - etter regionsreformen Roar Blom, Nordland.f.komm. - Folkehelse Nettverkssamling, Bodø 7. Sept. 2011 9/8/11 1 01.01.2010: 1. Det økte vegansvar 2. Lov om fylkeskommuners oppgaver
DetaljerKommunenes folkehelsearbeid er derfor svært viktig for god helse.
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Grete Bang Innlegg Helgelandskonferansen 2015 Brønnøysund, 26. mars 2015 Bilde 2: Helse skapes der folk lever og bor. Og det er i kommunene. Kommunenes folkehelsearbeid
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerSamhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47
Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,
DetaljerTanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012
Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerKunnskapsbasert miljøretta folkehelsearbeid Preben Aavitsland ved Fylkesmannens fagdag i Bodø
Kunnskapsbasert miljøretta folkehelsearbeid Preben Aavitsland ved Fylkesmannens fagdag i Bodø 06.09.2018 Om Folkehelseinstituttet 1 Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag Fra departementets instruks og
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerDEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13
Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...
DetaljerLov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning
DetaljerMål for folkehelsearbeidet i Norge
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerTil ungdom og foresatte
Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år
DetaljerNy folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
DetaljerFolkehelse i byplanlegging
Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling
DetaljerSamhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell
Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen
DetaljerNy lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad
Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid
DetaljerTilbake i arbeid - 4 ukers kurs
Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,
Detaljer