SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10

Transkript

1 SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Kandidat-ID: 9510 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV / Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-140 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 SV-140 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 SV-140 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Emnekode SV-140 Vurderingsform SV-140 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :54 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 10 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE SV / Emnekode: SV-140 Emnenavn: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi Dato: 4. desember 2015 Varighet: 6 timer (kl ) Tillatte hjelpemidler: Ingen medbrakte hjelpemidler. Læreplan i samfunnsfag samt Læringsplakaten deles ut på papir vedlagt oppgaveteksten (Vedlegg 1 og 2). Merknader: Besvarelsen vurderes samlet. Alle de tre deloppgavene må imidlertid bestås for at kandidaten skal bestå eksamen. Les oppgavene nøye - du skal kun svare på noen av spørsmålene i hver oppgave! LYKKE TIL! :-) Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Page 2 av 10

3 2 OPPGAVE SV-140 Oppgave 1 KORTSVAR/REDEGJØRELSE: Svar på 3 av de 5 spørsmålene under. a) Gjør rede for suverenitetsprinsippet? b) Hva menes med beskrivelsen av det internasjonale samfunnet som et anarkisk system? c) Gjør rede for prinsippet om kollektiv sikkerhet? d) Gjør rede for maktbegrepet? e) Gjør rede for diplomati som et utenrikspolitisk verktøy? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) På bakgrunn av krig og kaos i Europa under tredveårskrigen, samlet mange av lederne for de krigførende partene seg i Westfalen i På dette møtet ble de enige om en del prinsipper som skulle gjøre kontinentet mer stabilt og fredelig. Særlig tre av disse prinsippene har vært med på å forme verden slik vi kjenner den i dag. I tillegg til prinsippene om stater og ikke-intervensjon, ble de enige om prinsippet om statlig suverenitet. Dette prinsippet dreier seg om at alle anerkjente stater har monopol på bruk av tvangsmakt innenfor sine territoriale grenser. Altså: myndighetene innenfor et geografisk område som kan bli definert som stater (i dag: anerkjent av det internasjonale samfunnet, legitimert gjennom FN), er det eneste organ som har rett til å utøve tvangsmakt over statens befolkning. Det betyr at andre stater eller andre aktører i verdenssamfunnet, ikke har rett til å blande seg inn i hvordan myndighetene i andre stater opererer. Et nyere unntak til dette prinsippet sier at det internasjonale samfunnet har ansvar for å intervenere om myndighetene i en stat ikke klarer å sørge for å beskytte dens befolkning - noe som kalles "responsibility to protect" (R2P). Om kriteriene for å intervenere ikke oppfylles, har altså ikke det internasjonale samfunn rett til å bryte statens suverenitet. b) Om man forholder seg til det internasjonale samfunnet, kan man i hovedtrekk beskrive et anarki gjennom tre punkter: 1. Mangel på en overnasjonal myndighet, en verdensregjering. 2. Mangel på bindende overnasjonale lover og regler. 3. Lovløshet og kaos. I dette svaret vil jeg forholde meg til den brede enigheten om at det internasjonale samfunnet kan beskrives gjennom de første punktene, men ikke det siste. Altså er ikke det internasjonale samfunnet preget av lovløshet og kaos. Dog er det ulike synspunkter på hvorfor det ikke er det. Sett i lys av disse punktene, og gjennom ulike teoretiske synsvinkler, kan man på ulike måter forklare hvordan det internasjonale samfunnet er anarkisk. Her vil jeg skille mellom de tre teoretiske hovedretningene; realisme, liberalisme og radikalisme. Sett ut ifra et realistisk synspunkt kan man argumentere for at verdenssamfunnet er anarkisk ved, med utgangspunkt i Hobbes, at mennesket av natur er egoistisk, og kun handler med utgangspunkt i hva som er best for en selv. Videre vil en realist mene at det er statene som er de viktigste aktørene i det internasjonale samfunnet, og dermed at de kan beskrives på samme måte som enkeltindividet - egoistisk og kun opptatt av SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Page 3 av 10

4 egeninteresser. Verden er i en "state of war". På grunn av dette mener realistene at de lover og regler, og de internasjonale domstolene og andre overnasjonale organer, ikke vil fungere i en verden hvor statene er rasjonelle aktører som kun er opptatt av egen vinning. Velger man å ta utgangspunkt i liberalistiske teorier, anerkjenner man at verden er anarkisk, men på en litt mer kompleks måte. I motsetning til realistene, har liberalistene, med utgangspunkt i Kant, troen på at fornuften i mennesket vil overgå barbariet. Altså at det gode vil seire over det onde. Ved hjelp av demokratiske prinsipper og mellom- og overstatlige avtaler, vil verdenssamfunnet være preget av fred. Liberalistene anerkjenner at slike avtaler og overnasjonale organer ikke er absolutte og bindende, men at man gjennom gode intensjoner overholder de avtaler som er inngått. En radikalist/marxist vil i likhet med realisten si at verden er anarkisk. Det som skiller disse teoriene er at radikalisten fokuserer på urettferdigheten et slikt system fører til. Spesielt det skjeve forholdet mellom de utviklede landene i nord, og de mindre utviklede landene i sør (noe forenklet). Radikalisten anerkjenner at verden er anarkisk, men vil altså gjøre noe med skjevheten det kan være med på å føre til. Oppsummert kan man si at det som menes beskrivelsen av det internasjonale samfunnet som anarkisk, kan variere litt med tanke på hvilke teoretiske briller man ser det gjennom. Ser man realistisk på det, ser man at det internasjonale samfunnet er anarkisk, og vil fortsette å være det - fordi man alltid vil være opptatt av egeninteresser. Gjennom liberalistbrillene anerkjenner man at det til en viss grad er sånn, men at det kan løses ved å styrke de mellomstatlige og overnasjonale avtalene. En radikalist mener også at det er slik, men at det må gjøres mer rettferdig. c) Kollektiv sikkerhet baserer seg på mellomstatlige avtaler. Det kan kort forklares med at det gjennom en mellomstatlig allianse er gjort ikke-angrepsavtaler seg i mellom, og at om en aktør utenfor alliansen angriper en eller flere av de andre statene, har de resterende statene i alliansen et ansvar for å støtte den eller de angrepede statene. NATO er en slik allianse. Altså: om de skandinaviske landene har inngått en slik avtale, har de resterende statene en plikt til å bistå f.eks Danmark om de blir angrepet av Tyskland. I praksis har man sett at slike avtaler kun fungerer til en viss grad, og at den kollektive sikkerheten i noen tilfeller kan oppleves som falsk. Dette kan skyldes flere ting, men mange, spesielt realister, vil nok argumentere for at de landene i avtalen som ikke blir angrepet, ikke har egeninteresse av å gå inn i en konflikt. Omfatter avtalen mange land, vil det også kunne være vanskelig for samtlige land i alliansen å engasjere seg i alle allianseparters konflikter. SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Page 4 av 10

5 3 OPPGAVE SV-140 Oppgave 2 DRØFTING: Svar utfyllende på én av de to oppgavene nedenfor. 1. Fredag 13. november 2015 ble Paris rammet av flere koordinerte terrorangrep fra radikale islamister. Gjør rede for terrorisme som fenomen, og diskuter hendelsene i Paris i lys av modellen om terrorisme som en ekstrem form for kommunikasjon. «Krig og regimeendring» samt «Demokratisering, økonomisk og sosial utvikling» er to potensielle strategier i krigen mot internasjonal terrorisme - diskuter anvendelsen av disse i lys av realismeteori og liberalismeteori. 2. Hva er folkeretten og hvilken betydning antas den å ha i internasjonal politikk? Diskuter spørsmålet med utgangspunkt i aktuelle case og relevante teorier om internasjonal politikk. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1 Angriperne i Paris hadde ingen interesse av hvilke individer som skulle rammes. Nøyaktig hvilken restaurant eller konsert de aksjonerte mot, hadde i bunn og grunn heller ikke all verden å si. Det som betød noe for dem, var å symbolisere deres organisasjons forakt for vestlig kultur gjennom å angripe det man kan kalle Vestens hovedstad. I denne besvarelsen skal jeg se nærmere på terrorismebegrepet, og hvordan - om mulig - man kan få bukt med den internasjonale terrorismen. Terrorismebegrepet Terrorisme som begrep er forholdsvis nytt og moderne. Det oppstod, i den betydning vi kjenner det, for første gang på siste halvdel av 1700-tallet i Frankrike, og ble brukt for å beskrive en opprørsgruppe som brukte voldelige virkemidler for å få fram et politisk budskap - rettet mot myndighetene. Siden den tid har man på ulike måter forsøkt å definere terrorismebegrepet, og det skilles hovedsakelig mellom tre tilnærminger: den tradisjonelle, den revisjonistiske og den konstruktivistiske. Det finnes også ulike former for terrorisme, hvor hovedskillene går mellom nasjonal og internasjonal terrorisme. Den tradisjonelle tilnærmingen er det snevreste. Her blir terrorisme beskrevet som en voldshandling utført av ikke-statlige aktører mot sivilbefolkningen for å skape politisk frykt. Ser man på den revisjonistiske definisjonen, legger man til at definisjonen kan omfatte statlige aktører også. Den konstruktivistiske tilnærmingen legger disse definisjonene litt til side, og fokuserer heller på at terrorismebegrepet er konstruert, og at det varierer ut ifra hvem som bruker det. Terrorisme kan altså beskrives som et retorisk virkemiddel. "En manns terrorist, en manns frihetskjemper" kan tillegges denne tilnærmingen. Der noen mener at et terrorangrep er en grusom og meningsløs voldshandling, kan noen andre mene at angrepet er rettferdig og et riktig virkemiddel. Altså er begrepet lite håndgripelig og meningen skifter ut ifra avsenderen. SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Page 5 av 10

6 Engene har forsøkt å definere terrorisme som bruk av vold, hvor målet ikke i første rekke er å ramme voldsofrene, men å skape politisk frykt. Til denne definisjonen kan det i tillegg til bruk av vold, tilføyes trusler om bruk av vold. Nasjonal terrorisme, som altså er terrorisme innenfor egne lands grenser, er det mest vanlige. Anslagsvis 85% av alle terrorhandlinger er nasjonale. Mest vanlig er separatistisk terrorisme. Slik terror er utført av grupper med en felles identitet, som de mener skiller seg fra resten av landet, som vil bryte ut av den staten de er en del av. ETA i Baskerland i nord-spania er et eksempel på dette. Av andre typer kan blant annet enkeltmannsaksjoner, venstre- eller høyreradikal og religiøs terrorisme nevnes. Nasjonal terrorisme er hovedsakelig et vestlig fenomen. Grunnen til dette er at en slik form for terrorisme krever en viss åpenhet og organisasjonsfrihet. Det sies at det er i de statene der det enten er høyest eller lavest grad av demokrati hvor det er lavest sannsynlighet for nasjonal terrorisme. Altså i ytterpunktene. Argumentene for dette er at man i et samfunn med høy grad av demokrati og åpenhet vil være fornøyde, mens på den andre enden av skalaen vil slike planer om terror bli kvelt før det blir satt ut i live. Nasjonal terror rammer som oftest ikke sivilbefolkningen, men heller objekter. Internasjonal terrorisme, som Paris-angrepene er et eksempel på, skiller seg fra nasjonal terrorisme på flere måter. Internasjonale terrororganisasjoner er gjerne delt opp i flere celler, men én felles fiende, en felles idé. Cellene befinner seg som oftest i flere land, og angrepene foregår utenfor landegrensene til terrororganisasjonens opphavsland. Angrepene er som regel spektakulære, med mange ofre, men forekommer mye sjeldnere enn nasjonale aksjoner. Den kanskje mest kjente terrororganisasjonen som har operert internasjonalt er al-qaida, som blant annet stod bak 9/11-angrepene mot WTC og Pentagon. I dag er det IS som er den terrorutøvende organisasjonen som står for den største sikkerhetstrusselen i det internasjonale samfunnet. Terrorisme som kommunikasjonsmiddel "The terror is not in the bang, but in the anticipation of the bang". Dette sitatet stammer ikke fra en terrorismeforsker, men fra filmregissøren Alfred Hitchcock. Han forklarer her hva som gjør en film spennende. Sitatet kunne likesågodt vært hentet fra en avhandling om terrorisme, for det beskriver på mange måter hvordan terror blir brukt som et kommunikasjonsmiddel og et virkemiddel for å skape frykt. Et effektivt terrorangrep bør være like velregissert som en god spenningsfilm. Altså er det ikke voldshandlingene i seg selv, og de eventuelle ofrene som er hovedmålet, men det å skape frykt for at et nytt angrep kan skje på samme måte. En terrorhandling eller -organisasjon uten noen form for medieomtale er mye mindre verdt enn en med god dekning i media. Gjennom oppblomstringen av sosiale medier, har også disse fått en stor betydning for hvordan terror blir presentert for sivilbefolkningen. Det er ikke nok at terroraksjonene skjer og at sivile blir rammet, hensikten med angrepet og hvem som står bak må formidles. Det er på denne måten angrepet kan skape frykt. Paris-angrepene ville "bare" vært en tragisk hendelse om det ikke ble formidlet, direkte eller indirekte, at noe lignende kan skje igjen - når som helst og hvor som helst. Et dilemma som kommer opp i kjølvannet av dette, er om det er etisk og pressefaglig riktig av mediene å ha en såpass stor dekning av terroraksjoner. Et endelig svar på dette finnes nok ikke, men det kan argumenteres både for og imot - noe jeg velger å ikke fokusere på her. Sosiale medier har spesielt av IS blitt brukt for å spre sin propaganda, tanker og handlinger. Et av de første konkrete tiltakene som ble gjennomført, av den uformelle aktøren/ SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Page 6 av 10

7 pressgruppen Anonymous, var stenging av et tusentalls Twitterkontoer som var asossiert med IS. Tanken bak dette var å sørge for at deres idéer ikke skulle bli spredd. Altså er både tradisjonelle og sosiale medier med på å skape en sentral ramme rundt terrorhandlinger, som terrorister mer eller mindre er avhengige av. Noe forenklet kan man si at terrorhandlingene er virkemiddelet, media er kommunikasjonskanalen, og frykten som skapes er målet. Kampen mot terrorisme George W. Bush var tidlig ute etter 9/11-angrepene og erklærte "war on terror". Terroristene skulle bekjempes. Skjerpet sikkerhet, spesielt på fly, og hard militærmakt ble de sentrale virkemidlene. De skulle bombes tilbake til steinalderen. Al-Qaida, som stod bak angrepene, befant seg i Midtøsten, og det var der krigen skulle utkjempes. I tillegg til å styrte to diktatorer, klarte vestlige militærstyrker, med USA i spissen, til slutt å uskadeliggjøre bin Laden, og bekjempe al-qaida. I kjølvannet av dette har det oppstått avgreninger som kan knyttes til al-qaida. En av disse er IS. Hvordan skal man klare å stanse dem? Her skal jeg forsøke å besvare dette spørsmålet ut ifra realistisk og liberalistisk tenkning. Som nevnt i oppgaveteksten finnes det noen strategier for å bekjempe internasjonal terrorisme. Den ene strategien bruker hard, og den andre bruker myk makt. Figur: Strategier i kampen mot terrorisme Hard makt Myk makt Nasjonalt Internasjonalt Politiarbeid, rettsforfølgelse Krig og regimeendring Sosialt arbeid, integrering Demokratisering, økonomisk og sosial utvikling Som i modellen overfor viser, kan man bruke hard og myk makt på ulike måter i kampen mot terrorisme, ut ifra om strategiene benyttes nasjonalt eller internasjonalt (merk: skiller her ikke mellom internasjonal og nasjonal terrorisme, men hvor de ulike strategiene benyttes). Hvordan disse, spesielt internasjonalt, kan brukes, skal jeg her se på i lys av realisme- og liberalismeteoriene. Som jeg har gjort rede for i oppgave 1b, vil en typisk realist se på mennesker som egoistiske av natur, og kun opptatt av egeninteresser - "what's in it for me". De ser på stater som de viktigste aktørene i det internasjonale samfunnet. For at en stat skal kunne overleve, må den kunne beskytte sine egeninteresser, og sørge for egen befolknings velferd. Makt er et sentralt virkemiddel for å få til dette, da spesielt militærmakt. Man må beskytte sine territoriale grenser. Verdenssituasjonen i dag er preget av at den største sikkerhetstrusselen det internasjonale samfunnet (da hovedsakelig den vestlige verden) står ovenfor er internasjonal terrorisme. Fra et realistisk perspektiv kan man si at det er internasjonal terrorisme som er den største trusselen mot overlevelsen til de vestlige statene. Med dette som bakgrunn kan man argumentere for at strategien som omfatter krig og regimeendring er mest aktuell i kampen mot internasjonal terrorisme. Demokratisering og økonomisk og sosial utvikling i terroristenes hjemland, vil ikke kunne hjelpe egen stat i tilstrekkelig grad. Verden er preget av en iboende konflikt - "state of war" - og ved å vise og utøve hard makt, setter man seg selv i en fordelaktig posisjon, høyt i verdenshierarkiet. Det skal tilføyes at ikke alle realister mener at krig er eneste utvei. Sett fra et fremtidsperspektiv, kan man ved hjelp av Huntingtons teori om "clash of civilizations" argumentere for at den motsetningen vi i dag ser mellom Vesten og islamistiske terrorutøvende organisasjoner, er SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Page 7 av 10

8 uunngåelig. Han sier at det internasjonale samfunnet ikke er styrt av økonomiske og politiske systemer, men av kulturelle forskjeller. Verden er delt opp i ulike sivilisasjoner, blant annet Vesten og den muslimske delen av verden. Det er også mellom disse man finner de største motsetningsforholdene. En kamp mellom disse sivilisasjonene, i en verden som stadig blir mindre, er uunngåelig. Derfor er IS sin kamp mot vestlige verdier en naturlig konsekvens av verdensutviklingen. Den fremtidsoptimistiske og liberalistiske teoretikeren Fukuyama ser på fremtiden på en helt annen måte. Hans tese, kalt "The end of history", om at det politiske demokrati og den liberale økonomien er siste steg på evolusjonær prosess, forteller at så lenge hele verden følger disse prinsippene, vil det til slutt bli verdensfred. Ser man denne teorien i sammenheng med annet liberalistisk tankegods, blant annet Kants tro på fornuften, og troen på mellomstatlig samarbeid og diplomati, kan man argumentere for å bruke mykere strategier enn militærmakt. Strategien om demokratisering, og økonomisk og sosial utvikling, er helt i tråd med den liberalistiske måten å tenke på. Teorien om den demokratiske fred forteller at demokratier aldri vil krige mot hverandre. Historisk sett har dette i stor grad vist seg å stemme. Noen diskutable unntak har det vært, men det er av mer teoretisk enn praktisk interesse. Det mest problematiske med å anvende disse teoriene når man diskuterer krigen mot internasjonal terrorisme, er at de aktørene som utøver denne terroren er forholdsvis nye og annerledes enn de tradisjonelle aktørene. Spesielt IS er en kompleks aktør, som på den ene siden driver med internasjonal terror, samtidig som de fører en krig innad i Syria og Irak - og på toppen av det hele vil opprette en egen stat. Hvordan skal man krige mot en slik aktør? Uansett hvilken teoretisk retning man diskuterer, gjør alle disse hensynene det svært vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner om hvilke virkemidler som må brukes for å bekjempe dem. Oppsummert kan man si at terrorbegrepet er et komplekst begrep, som kan bli brukt på flere måter, avhengig av avsender og kontekst. Likevel hersker det liten tvil, i hvert fall fra et vestlig ståsted, om at det som skjedde i Paris 13 november 2015 var terrorhandlinger. Her kan man benytte Engenes definisjon av terror som begrunnelse. Medias, både tradisjonelle og sosiale, rolle i terrorhandlinger skal ikke undervurderes. Av den grunn kan det diskuteres hvorvidt media skal velge å dekke terrorhandlinger såpass inngående. Krigen mot terror er ingen enkel krig. Aktørene er sammensatte, og i mylderet av strategier og teorier, er det nesten umulig å konkludere med en bestemt måte å løse den på. Vi kan bare håpe at det gode vil seire over det onde. SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Page 8 av 10

9 4 OPPGAVE SV-140 Oppgave 3 FAGDIDAKTISK REFLEKSJON På et foreldremøte på 10. trinn er du bedt om å holde et innlegg om bruk av varierte arbeidsmåter i samfunnsfag med begrunnelse i fagets egenart og Læreplanverket (vedlegg 1 og 2). Skriv innlegget! Skriv ditt svar her... BESVARELSE Kjære foreldre! I formålsdelen i Læreplanverket til samfunnsfaget, står det at faget "[...]skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.". Dette ser jeg på som min viktigste oppgave som samfunnsfagslærer. Min agenda er ikke at alle elever skal bli professorer i historie, politikk eller geografi - det vil være umulig. Min oppgave er å få fram det beste i enhver elev, og utnytte deres potensial til fulle. For å få til dette må man møte dem der de er, og finne ut hvilke strategier hver enkelt skal bruke for å nå deres potensial. En kjent teoretiker som het Vygotsky snakket om "den nærmeste utviklingssone". Den handler om viktigheten av at man ikke kan utvikles om man ikke blir utfordret på et nivå tilpasset der man er - ikke for vanskelig, ikke for lett. Dette er også nevnt i første punkt i Læringsplakaten. Her skal jeg ta for meg noen ulike arbeidsmåter man kan bruke i samfunnsfag, og hvordan disse best kan utnyttes. Den første arbeidsmåten jeg vil dra fram, er den mest kjente, nemlig bruk av læreboka. "Enkelt", tenker de fleste. Det er jo bare å gi boka til elevene, gi dem noen sider å lese, og noen oppgaver å lese. Denne tilnærmingen er nok litt gammeldags. Ved å uten videre bruke læreboka slik, utvikler man verken deres kritiske sans eller leseferdigheter. Man blir ikke en aktiv medborger av å lete etter svar i teksten. Det kan man bli om man bruker læreboka på en mer variert og utfordrende måte. En (god) lærebok er mer enn bare tekst og spørsmål til teksten. En god lærebok har tekster av varierende vanskelighetsgrad, flere tekstelementer, bilder, og ikke minst spørsmål og oppgaver som kan trigge elever på alle faglige og kognitive nivå. Til syvende og sist handler det likevel om hvordan man bruker den. En lærebok er så god som læreren gjør den til. Den kanskje enkleste, men likevel vanskeligste, måten å lære elevene å bli aktive demokratiske borgere, er gjennom muntlig aktivitet og diskusjon. I en samfunnsfagstime kan man som lærer legge opp til både uformell og formell debatt og disusjon. Er det aktuelle saker i nyhetsbildet, eller relevante temaer i læreplanen, kan og bør de brukes i en samfunnsfagstime. Er det stortingsvalg; snakk om stortingsvalg, er det krig; snakk om krig, osv. Det handler om å aktualisere og konkretisere lærestoffet - samtidig som elevene blir aktivisert. Etter hvert som elevene blir modne og erfarne, blir slike diskusjoner og debatter enklere å gjennomføre. Det er viktig å variere bruken, både mer uformelle og spontane samtaler i klasserommet, og mer organiserte debatter med ordstyrer og debattanter. Å være en aktiv samfunnsborger krever trening! SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Page 9 av 10

10 En annen måte å få ut potensialet til alle elever på, er å la dem selv produsere ting. Et kjent eksempel kan for eksempel være å lage en veggplakat om et gitt tema. Hefter og ulike typer tekster er også eksempler på elevprodukter. Her er det store muligheter for tverrfaglighet og utvikling av de grunnleggende ferdighetene - lesing, skriving, muntlig aktivitet, regning og digitale ferdigheter. Man skal heller ikke undervurdere nytten av å kunne få være kreativ og estetisk, slik det gitte eksempelet med veggplakat legger opp til. Elevtekster i ulike sjangre utvikler, i tillegg til skriveferdigheter, mottakerbevissthet, noe som er sentralt som demokratisk samfunnsborger. En av grunnene til at jeg ikke tar noen dypdykk og gir utfyllende beskrivelser av forskjellige arbeidsmåter, er at poenget mitt ikke er at noen arbeidsmåter er bedre enn andre. Det er svært ulikt hvilke metoder som fungerer til hvilke formål - og ikke minst til hvilken elev. Ingen elev lærer likt, og som jeg sa innledningsvis, handler det om å finne ut hvordan hver enkelt elev kan nå sitt potensial. Det handler om å presentere varierte arbeidsmåter for elevene. For noen elever vil mange arbeidsmåter passe deres hode, mens andre trenger mer tid til å finne sin metode. Samfunnsfaget er svært variert, og har - som alle andre fag - en egenart. Dette er en annen grunn til at jeg ikke går nøye gjennom den enkelte arbeidsmåten. Faget har sju hovedområder: utforskeren, historie, geografi, samfunnskunnskap, individ, samfunn og kultur, arbeids- og næringsliv og politikk og demokrati. Disse områdene favner svært bredt, og fordrer en variert og strukturert tilnærming. Gjennomgangsmelodien i innlegget gjelder også her; varierte arbeidsmetoder er nøkkelen for god undervisning - og optimal læring hos alle elever. Ansvaret for elevenes utvikling ligger hovedsakelig tre steder: hos eleven selv, hos skolen, og i hjemmet. Derfor er det svært viktig med et tett samarbeid mellom partene - det er ikke lovfestet i opplæringsloven og presisert i Læringsplakaten uten grunn. Dette var mitt bidrag for å vise hvordan vi og jeg jobber for å få ut barna deres sitt fulle potensial, og for å optimalisere dette er vi avhengige av en kollektiv forståelse mellom alle parter. Takk for meg. SV Samfunnskunnskap 2: Globalisering - internasjonal politikk og økonomi, GLU 5-10 Page 10 av 10