Møteinnkalling. Det vil bli orientering om virksomhetsplaner for kommuneområde for næring, miljø og kommunalteknikk før saksbehandlingen.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-5 Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: OBS; MERK DATO Tidspunkt: 09:00 Det vil bli orientering om virksomhetsplaner for kommuneområde for næring, miljø og kommunalteknikk før saksbehandlingen. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 1/18 Reviderte prinsipper og retningslinjer for forvaltning av boplikt i Nore og Uvdal. PS 2/18 Mindre endring av reguleringsplan ID Uvdal Hyttegrend PS 3/18 Sluttbehandling av reguleringsplan ID Slåtteli PS 4/18 Godkjenning av utbyggingsavtale - reguleringsplan ID Slåtteli PS 5/18 Sluttbehandling av reguleringsplan ID Arnatunet Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : V63 Saksmappe : 2014/701 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Kari Huseby Reviderte prinsipper og retningslinjer for forvaltning av boplikt i Nore og Uvdal. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /18 Kommunestyret Saken gjelder: På grunn av endringer i konsesjons- og odelsloven er det behov for å endre tidligere vedtatte retningslinjer godkjent i NMK sak 42/14 den og K sak 51/14 den Fakta: Gjeldende lov og rundskriv. Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven mv) Nr Rundskriv M-3/2017, Konsesjon, priskontroll og boplikt. Lov 21.juni 2017 om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. innebærer en rekke endringer i lovgivningen, bl.a heving av arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord. Det er fastsatt at endringene i lov 21 juni 2017 trer i kraft til forskjellig tid. Forskrift FOR angir at forhold av betydning for forvaltning av bopliktsaker gjelder fra Endringer i lov og forskrift av betydning for boplikt. Arealgrensene heves i konsesjonslovens bestemmelser om lovbestemt boplikt. For lovbestemt boplikt er arealgrensen nedfelt i ny 5 annet ledd. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er 35 dekar eller mer, eller eiendommen består av 500 dekar produktiv skog eller mer, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at

4 erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Arealgrensen er også hevet tilsvarende i odelslovens bestemmelser slik at ny 2 setter krav om at en odelseiendom må ha fulldyrka eller overflatedyrka jord på over 35 dekar eller produktivt skogareal på over 500 dekar. Overgangsbestemmelser I henhold til overgangsbestemmelsene i konsesjonslovens 22 siste ledd bortfaller boplikt på tidligere vedtatte saker med eiendommer under ny arealgrense. Historikk. Arealgrensen for boplikt har endret seg vesentlig i perioden : o LOV o Jord- og skogbrukseiendommer over 20 dekar : o LOV o Totalareal mer enn 100 dekar eller mer enn 20 dekar fulldyrket : o LOV o Bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar. Eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Registrerte ervervede eiendommer med boplikt før og etter endring av konsesjonslov 2017 i Nore og Uvdal kommune: Registrert erverv Konsesjonssaker med boplikt før endring Konsesjonssaker med boplikt etter endring Sum Hvor mange eiendommer i Nore og Uvdal er over ny arealgrense for boplikt. 64 jordbruksbedrifter (50 % av 129 jordbruksbedrifter), har 35 dekar produktiv jordbruksareal eller mer. 177 landbrukseiendommer (31 % av 574 landbrukseiendommer), har 500 dekar produktiv skogareal eller mer. Beregninger med utgangspunkt i 2016 tall fra Statistisk Sentralbyrå.

5 Hvem kan erverve konsesjonsfritt og hvem må søke konsesjon? Odelsberettiget eller nær slekt av tidligere eier kan erverve en landbrukseiendom konsesjonsfritt. Konsesjonsfriheten betinger at eiendommen er bebygd og at erverver bosetter seg på eiendommen etter folkeregisterets regler innen et år fra ervervsdato. Dette gjelder for eiendommer med 35 dekar produktiv jord eller mer og/eller 500 dekar produktiv skog eller mer. Er søker ikke odelsberettiget eller nær slekt av tidligere eier må erverver søke konsesjon. Boplikt kan settes som vilkår for konsesjon. Det må søkes konsesjon når (det forutsettes at eiendommen er bebygd og innenfor ny arealgrenser): Søker er odelsberettiget eller nær slekt og ikke ønsker å bosette seg på gården. Søker er odelsberettiget eller nær slekt og søker utsettelse for boplikt. Søker er odelsberettiget eller nær slekt og misligholder frist for bosetting. Boplikt oppstår ved: Lovbestemt boplikt når bebygd eiendom erverves av odelsberettiget eller nær slekt av tidligere eier (konsesjonsfritt erverv), når eiendommen består av minimum 35 dekar jordbruksareal (fulldyrket/overflatedyrket) og/eller 500 dekar produktiv skog. Vilkår om boplikt settes i konsesjonssaker (når eiendommen er ervervet utenfor nær slektskap av tidligere eier) for å imøtekomme de formål loven er satt til å ivareta. Det er ikke boplikt: På ubebygde eiendommer eller eiendommer som kan vurderes som ubebygd. Hvorvidt eiendommen er å anse som «ubebygd» på grunn av dårlige hus, skal vurderes i hver enkelt sak. Personlig og upersonlig boplikt Ved vedtak om personlig boplikt må erverver selv bebo eiendommen i minimum 5 år etter regler om bosetting i folkeregisterloven. Ved vedtak om upersonlig boplikt kan erverver få andre til å bosette seg på eiendommen. I Nore og Uvdal har praksis vært innvilgning av 10 års upersonlig boplikt. I rundskriv M-3/17 anbefales upersonlig boplikt til å gjelde for hele eierperioden. Bebyggelse. I bopliktsaker skal eiendommen først og fremst avklares om den er bebygd etter konsesjonslovens 5 annet ledd. Forutsetning for boplikt på bebygd eiendom er at bygningen har vært brukt som helårsbolig. Selv om huset aldri har vært brukt som helårsbolig, vil det likevel oppstå boplikt hvis huset er tillatt oppført som bolighus/helårsbolig eller eiendommen har bolighus/helårsbolig under oppføring. Ved dårlige husforhold, skal eiendommens beliggenhet, muligheter for oppgradering til vanlig god standard med innlagt strøm, veiadkomst og vann og kloakk, legges til grunn. Det skal også tas stilling til om det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål. Hvis eiendommen ikke er å anse som bebygd, påhviler det ikke lovbestemt boplikt.

6 Dommen fra Senja tingrett peker på sentrale rettslige vurderingstema om husets tilstand. I korte trekk var dommen en overprøving av Fylkesmannen i Troms sitt vedtak av om avslag på konsesjon på grunn av at søker ikke ville bosette seg på eiendommen. Ut i fra tilstandsrapporter om husforhold med noe motstridende og ulike konklusjoner, la tingretten selv til grunn ved befaring en antagelse om at huset hadde skader i bærende konstruksjoner. I tillegg til eiendommens husforhold har Senjadommen i seg momenter som feil ved saksbehandlingsrekkefølge og rettsanvendelse når dom om overprøving av Fylkesmannens vedtak falt. Erfaringer og praksis. Av ca. 10 eiendomsoverdragelser per år er de fleste kurante saker hvor boplikt blir oppfylt uansett arealgrense. I noen få saker hvor boplikt ikke ønskes oppfylt av søker, er sakene svært ressurskrevende og pågår over flere år. Kommunen har for eksempel pågående bopliktsaker hvor frist for bosetting var i Argumenter som benyttes ved søknad om fritak og/eller utsettelse: Areal Areal rett i overkant av grensen for boplikt. Bebyggelse Eiendommen ansees ikke bebygd på grunn av dårlig husforhold. Bolighuset har behov for store påkostninger. Behov for renovering som argument for å søke utsettelse for boplikt. Personlige grunner Egen helse eller helse i nær familie. Vanskelig å avslutte arbeid på hjemstedet pga. pensjonsrettigheter etc. Vanskeligheter med å få arbeid i Nore og Uvdal kommune. Hensynet til sosiale nettverk i hjemkommunen. Hensynet til barnehage og skolegang for barn. Nær tilknytning til eiendommen. Rådmannens vurdering: Det følger lovpålagte betingelser ved å erverve en landbrukseiendom. Boplikt er en av disse og hensynet til bosetting skal særlig vektlegges. I all hovedsak er bopliktsaker enkle og lite tidkrevende saker. I noen få saker hvor boplikt ikke blir oppfylt er sakene svært ressurskrevende. Det er derfor viktig å ha en praksis som gir god forutsigbarhet og likebehandling. Endring i loven med virkning får følger for tidligere vedtatte saker. Som grunnprinsipp i forvaltning av bopliktsaker bør kommunen ikke utøve strengere regler for boplikt enn det loven legger opp til. For å få god forutsigbarhet bør de nye arealgrensene være absolutte. Om arealet er rett i overkant av arealgrensa bør i seg selv ikke være et argument som vektes mot fritak for boplikt. Eksisterende boplikt saker Eiendommer som tidligere er pålagt boplikt og som er under ny arealgrense bør tilskrives snarest mulig og senest innen med orientering om at boplikt

7 bortfaller, jf. konsesjonslovens 22 siste ledd om overgangsbestemmelser. Av hensyn til likebehandling vurderes også dette å gjelde eiendommer hvor boplikt er satt som vilkår. Personlig og upersonlig boplikt Som følge av at det kun er boplikt på eiendommer som er bebygd med 35 dekar produktiv jord eller mer og/eller 500 dekar produktiv skog eller mer, bør boplikt som hovedregel være personlig. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Vilkåret om at eiendommen er tatt som reell bolig er oppfylt når eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 16 januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Ved kontroll av boplikt bør derfor postboksadresse eller annen adresse enn ervervet eiendom ikke aksepteres, da dette vanskeliggjør oppfølgingen. I følge tidligere vedtatte kommunale retningslinjer og prinsipper kan upersonlig boplikt vurderes når enten jordbruksarealet eller det produktiv skogareal er under arealgrensen såfremt driveplikten oppfylles. Erfaring viser at upersonlig boplikt er vanskelig å følge opp. Marked for utleie av bolig er ustabilt. Dette medfører vanskeligheter med kontroll av boplikten. I noen pågående saker ser vi at ustabilt marked benyttes som argument for manglende bosetting. I forhold til rundskriv M- 3/2017 bør upersonlig boplikt gjelde for hele eierperioden og ikke i 10 år som praksis har vært i kommunen. Oppfølging av upersonlig boplikt i hele eierperioden er svært ressurskrevende og bør derfor kun gjelde i svært spesielle saker, f.eks. i de tilfeller hvor erverver av landbrukseiendom med boplikt, eier annen landbrukseiendom i kommunen fra før og driver denne aktivt. Saker hvor boplikt ikke oppfylles. Et sentralt tema i saker hvor boplikt ikke oppfylles er eiendommens bebyggelse og dårlige husforhold. Det må derfor tidlig avklares ved byggfaglig dokumentasjon om eiendommen er å anse som bebygd eller ikke. Ut over dårlige hus kan det være mange personlige grunner til at erverver ikke kan bosette seg på eiendommen. Med unntak av personlig helse eller helse i nær familie kan de fleste fremme argumentene som vist under personlige grunner i faktadelen. Kommunen har stor forståelse for at det kan oppleves voldsomt å bli krevd flytting fra jobb, skole, venner, nettverk etc. Boplikt er imidlertid en betingelse for å erverve en landbrukseiendom. Derfor må erververne ha tatt stilling til disse utfordringene før det takkes ja til å kjøpe en landbrukseiendom. Rådmannens forslag til innstilling: Med bakgrunn i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven mv) Nr , sist endret ved LOV og Rundskriv M-3/2017, Konsesjon, priskontroll og boplikt, vedtar Kommunestyret vedlagte retningslinjer datert for forvaltning av boplikt på landbrukseiendommer i Nore og Uvdal kommune.

8 Vedlegg: 1 Retningslinjer for forvaltning av bopliktsaker

9 Retningslinjer for forvaltning av bopliktsaker i Nore og Uvdal kommune Gjeldende lov og rundskriv: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven mv) Nr med endringer gitt i LOV fra Rundskriv M-3/2017, Konsesjon, priskontroll og boplikt. 1. Ubebygde eiendommer 1.1 Det er ikke krav om boplikt på eiendommer som ikke er å anse som bebygd. Ved spørsmål om eiendommen er bebygd eller ikke, skal avgjørelsen vurderes med utgangspunkt i skriftlig dokumentasjon fra byggfaglig kompetanse. 2. Bebygde eiendommer 2.1 Det er krav om personlig boplikt på landbrukseiendommer som har 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket areal eller mer og/eller 500 dekar produktiv skog eller mer. 2.2 Upersonlig boplikt er generelt en ikke ønsket form for oppfyllelse av boplikt på grunn av svært ressurs krevende oppfølging. 3. Lovbestemt boplikt. 3.1 For søkere som er pålagt søknad om konsesjon på grunn av mislighold av boplikt og som fortsatt ikke vil bosette seg på eiendommen, skal konsesjon i utgangspunktet ikke gis. 4. Boplikt som vilkår. 4.1 Det skal settes vilkår om boplikt på eiendommer over arealgrensen i konsesjonsloven 5. Bopliktperioden for eiendommer skal ha samme varighet som for lovpålagt boplikt, dvs. 5 år. 4.2 Det kan ikke settes vilkår om boplikt i konsesjonssaker på eiendommer under arealgrensen i 5.

10 5. Mislighold av boplikt 5.1 Lovbestemt boplikt etter 5 annet ledd, hvis ikke bosetting innen 1 år, følges konsesjonslovens 13, 18 og Oppfølging av vilkår for konsesjon følger av konsesjonslovens 11, 16 og 19. Kommunen setter frist til å søke konsesjon jf Kontroll av boplikt års perioden for lovbestemt boplikt gjelder 1 år fra ervervsdato og 5 år fremover års perioden for vilkårsboplikt gjelder 1 år etter endelig vedtak og 5 år fremover. 6.3 Hvis eiendommen tilflyttes før 1-årsfristen er det erververs ansvar å informere administrasjonen om dette. 6.4 I boplikts perioden tillates ikke postboksadresse eller annen adresse enn postadressen til landbrukseiendommen som er ervervet i Nore og Uvdal kommune. 7. Unntak 7.1 For erverver av landbrukseiendom med boplikt, som eier annen landbrukseiendom i kommunen fra før og driver denne aktivt, kan upersonlig boplikt aksepteres. 8. Overgangsbestemmelser 8.1 Tidligere vedtatte bopliktsaker hvor eiendommen er under ny arealgrense skal tilskrives snarest og senest innen med informasjon om at pålagt boplikt bortfaller. Revidert

11

12 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2017/906 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Kristine Østhassel Mindre endring av reguleringsplan ID Uvdal Hyttegrend MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /18 Saken gjelder: Mindre endring av reguleringsplan ID Uvdal Hyttegrend. Fakta: Numedal Hus AS har på oppdrag fra Einar Michael Steimler utarbeidet forslag til mindre endring av reguleringsplan ID Uvdal hyttegrend. Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt av kommunestyret Feltet er i dag bygget ut med 27 frittliggende fritidsboliger. Bakgrunnen for endringen av reguleringsplanen er: - En revidering av eksisterende reguleringsbestemmelser med mulighet for å bygge garasje, anneks og/eller uthus/bod med høyere bebygd areal (BYA) enn dagens reguleringsplan tillater. - Se på muligheten for at reguleringsbestemmelsene oppdateres i tråd med bestemmelsene i kommunedelplan Dagalifjell med Rødberg Området er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse i kommunedelplan Dagalifjell med Rødberg godkjent Reguleringsplan «Del av Uvdal Hyttegrend» med planid vil ikke omfattes av denne endringen. Planområdet er beliggende i dalsiden i et nord-sørlig landskapsrom i Uvdal med en avgrensning av fjell og vidder. Gjeldende reguleringsplan vedtatt åpner for fritidsbolig med 150 m 2 BRA. I tillegg tillates uthus på inntil 20 m 2. I forslag til endrede bestemmelser åpnes det for at uthus,

13 bod, garasje eller anneks skal kunne oppføres med bebygget areal (BYA) på inntil 40 m 2 uavhengig av størrelse på fritidsbolig og at fritidsbolig endres fra 150 m 2 BRA til 150 m 2 BYA. Etter gjeldende reguleringsplan skal uthus maksimalt ligge 3,0 m fra hovedhytta. I det nye forslaget er det foreslått at garasje, uthus, bod eller anneks plasseres og utformes i nær tilknytning til fritidsboligen. I gjeldende reguleringsplan skal bebyggelse ha saltak med takvinkel mellom 22- og 27 grader. I nytt forslag er det foreslått takvinkel mellom 20 og 30 grader. Etter gjeldende reguleringsplan tillates det ikke å sette gjerde rundt den enkeltes hytte. I nytt forslag åpnes det for at det kan med søknad til kommunen, med kopi til grunneier, gis tillates til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomten, for å forhindre at det oppstår konflikter i forhold til beitedyr. Denne bestemmelsen er i samsvar med veiledende bestemmelser i kommunedelplan Dagalifjell med Rødberg. I tillegg er det tatt inn et punkt som regulerer at bebyggelse på tomten skal tilpasses terreng og omgivelser, samt at det skal unngås skjemmende skjæringer og fyllinger. Det er videre tatt inn et punkt om at fyllingshøyde på ferdig planert tomt ikke skal overstige 1,5 meter over eksisterende terreng. I tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon på at dette er praktisk umulig, eller uhensiktsmessig med tanke på landskapsbildet, kan det tillates at forholdet mellom skjæring og fylling er innenfor 60/40. Planområdet er ved tidligere reguleringsplanarbeid kulturminneregistret, og det er ikke påvist automatisk fredet kulturminner innenfor området. Uvdal hyttegrend er tilknyttet kommunalt vann- og avløpssystem. Området karakteriseres av en bebyggelsesstruktur med middels-høy bebyggelsestetthet. Det er avsatt soner til friområdet og grønnstruktur mellom bebyggelsen. Utenfor planområdet er det større friluftsområder med veletablert sti- og løypenett. Vegetasjonen i grønnstrukturer er en blanding av bar- og løvskog. Bunnsjiktet er variert, og består for det meste av lyng. Saken ble forelagt berørte myndigheter og parter i brev datert Det kom inn to uttalelser i saken: Fylkesmannen i Buskerud : Vi viser til vår uttalelse i forbindelse med planoppstart datert Det fremgår nå tydelig av saksdokumentene hva forslaget omfatter. Fylkesmannen anser endringene å være av mindre vesentlig karakter og kan ikke se at planforslaget kommer i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Fylkesmannen har derfor ingen merknader til planforslaget. Buskerud Fylkeskommune : Kulturminneomsyn: Me syner til vår uttale til varsel om oppstart av reguleringsarbeid i brev av Me har ingen nye merknader til planarbeidet. Etter foreleggelse av plan til berørte parter og myndigheter er det gjennomført en mindre justering: - Endret på nummerering i planbestemmelsene. Endringen vurderes å være uvesentlig.

14 Plankart er datert , planbestemmelser og planbeskrivelse er mottatt Bebygd areal (BYA) er det areal som bygningen opptar av terrenget, inkludert bygningsdeler utenfor fasadelivet som har betydning for bruken av underliggende terreng. For beregningen av bebygd areal tas mål fra ytterveggs utside. Bygningsdeler kan være terrasse, balkong og takoverbygg. Bruksareal (BRA) for bebyggelse på en tomt setter en øvre grense for det samlede bruksareal for bygninger, åpent overbygd areal og parkeringsareal som er tillatt på en tomt. Bruksarealet for en bruksenhet er det arealet av bruksenheten som ligger innenfor omsluttende vegger. Rådmannens vurdering: Det vises til plan- og bygningsloven «endring og oppheving av reguleringsplan». Etter lovens annet ledd vil en endring av reguleringsplan kunne gjennomføres ved en enklere prosess når «endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder». Adgangen til å endre reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven annet ledd er utvidet ettersom kriteriene favner videre enn tidligere regulering. Hva som ligger i at endringene «ikke går utover hovedrammene i planen» må vurderes konkret i den enkelte sak. I vurderingen må det tas hensyn til hva slags tiltak det gjelder og hvilke interesser som blir berørt. Det er i rundskriv H gitt eksempler på at justering av grenser og arealformål, tiltak som strider med nasjonale eller viktige regionale interesser som gir grunnlag for innsigelser eller endringer som fører til konsekvenser av vesentlig betydning for andre saker som gjør det nødvendig å se endringene i en større sammenheng, vil kunne være tilfeller som gjør at det ikke er aktuelt å foreta en behandling uten en ordinær prosess. Den foreslåtte endringen dreier seg i realiteten om et forhold: 1. Oppdatere bestemmelsene i samsvar med retningslinjene i kommunedelplan Dagalifjell med Rødberg Den foreslåtte endringen av reguleringsplan Uvdal hyttegrend består i å endre fritidsbolig fra 150 m2 BRA til 150 m2 BYA. Denne endringen består i realiteten av at nye fritidsboliger kan bli noe mindre enn dagens bebyggelse. I tillegg utvides muligheten fra å kunne bygge et uthus

15 på 20 m2 BRA til å kunne bygge garasje, anneks, og/eller uthus/bod med inntil 40 m2 BYA, uavhengig av størrelse på fritidsbolig. De foreslåtte endringene for Uvdal hyttegrend påvirker ikke grenser eller arealformål i reguleringsplanen. Området er i nylig vedtatt kommunedelplan Dagalifjell med Rødberg avsatt til fritidsformål og det må påregnes utvikling av bebyggelsen i området. De foreslåtte endringene er i tråd med veiledende bestemmelser i kommunedelplan Dagalifjell med Rødberg Någjeldende bestemmelser for Uvdal Hyttegrend er fra 1999 og er av eldre art. Det er forventet at eldre bestemmelser ønskes å moderniseres i tråd med dagens begrepsbruk og utvikling. Ettersom endringene er i tråd med kommunedelplan for området anses endringen å ikke stride med regionale interesser, og anses å være av en slik karakter at det ikke går utover hovedrammen i planen. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og artsdatabankens artskart. I det østlige planområdet som overlapper sonen «arter av særlig stor forvaltningsinteresser ansvarsarter (mer enn 20% av europeisk bestand i Norge» er det registrert et tilfelle som anses som viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste. Denne arten er rein. Området som søkes omregulert er etter regional plan for Hardangervidda lagt inn som hytte- og reiselivsområdet. Kommunedelplanen Dagalifjell med Rødberg, som er i tråd med regional plan for Hardangervidda har gitt retningslinjer for utforming av reguleringsplaner. Planendringene er som tidligere nevnt i tråd med retningslinjene i kommunedelplan og endringene vurderes med dette å ikke påvirke forekomsten. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 vurderes oppfylt, og føre-var-prinsippet i 9 tillegges mindre vekt. I henhold til lovens 10 skal den samlete belastningen på økosystemet vurderes. Den samlede belastningen er vurdert gjennom kommunedelplan. Siden planforslaget gjelder en mindre endring av en eksisterende plan og samtidig er i tråd med kommunedelplan, vurderes den samlede belastningen å være akseptabel. Det vurderes ikke nødvendig å forta vurdering etter naturmangfoldloven Forslaget til endring vurderes ikke å medføre noen negative konsekvenser for allmenne naturog friluftsinteresser i forhold til gjeldende planforslag. De foreslåtte endringene vurderes med dette å være av en slik karakter at de ikke vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder jf. plan- og bygningsloven annet ledd. Før det treffes vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, eiere, festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket og andre berørte jf. plan- og bygningsloven tredje ledd. Disse skal gis en anledning til å uttale seg. Hensikten med varsling er at man skal sikre tilstrekkelig medvirkning og opplysning av saken før det treffes vedtak. Er saken spesielt konfliktfylt vil den ikke kunne gjennomføres med en enklere behandling. Selv om det foreligger protester fra berørte myndigheter eller private, vil det ikke automatisk føre til at endringen ikke kan gjennomføres ved en enklere prosess. Merknader fra berørte myndigheter som har karakter av innsigelse, vil allikevel føre til at endringen må behandles som vanlig reguleringsendring. Endringene av bestemmelsene i reguleringsplanen er minimale da kun arealet på tilleggsbygget på tomta økes, slik at vi anser at «andre berørte» kun omfatter hytteeiere innenfor planområdet. Saken ble forelagt berørte myndigheter og parter per brev datert Det kom inn to uttalelser i saken og ingen av disse hadde innvendinger mot at saken gjennomføres ved en enklere prosess. Det er ikke kommet inn noen forslag til justering av planen eller innvendinger til endringene. Med bakgrunn i overnevnte ligger det til rette for å godkjenne mindre endring av reguleringsplan ID Uvdal Hyttegrend.

16 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven godkjennes endringer av reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse for reguleringsplan ID Uvdal Hyttegrend. 2. Planbeskrivelse er datert og reguleringsbestemmelser er datert Godkjenning av reguleringsbestemmelser datert og planbeskrivelse datert medfører at reguleringsbestemmelser datert oppheves. Vedlegg 1 Planbestemmelser revidert Planbeskrivelse revidert

17 PLANBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR UVDAL HYTTEGREND, DEL AV EIENDOMMENE 5/3/67 og 5/3/72 NORE OG UVDAL KOMMUNE

18 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN UVDAL HYTTEGREND, DEL AV EIENDOMMEN 5/3/67 og 5/3/72, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. 1. Avgrensning 1. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. 2. Reguleringsformål 1. Området reguleres til følgende formål ihht. Plan- og bygningslovens Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) - Fritidsbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2). - Veg (Felles avkjørsel / kjøreveg) - Parkering Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3). - Friområde (Felles friareal) 3. Felles bestemmelser 1. Sammen med byggesøknaden skal det vedlegges situasjonsplan i egnet som viser plassering av omsøkte og fremtidige bygninger, parkeringsplasser og hvordan tomten tenkes disponert. 2. Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Skjemmende skjæringer og fyllinger skal unngås. Øvre jordsjikt skal tas vare på ved graving, og tilbakeføres på arrondert terreng der hvor dette er hensiktsmessig. Prinsippene om naturlig vegetasjon skal benyttes så langt som mulig. 3. Tiltakshaver og utbygger har ansvar for å sette i stand naturmark. Det skal tilsås etter hvert som utbyggingen blir ferdig. Stedegen matjord forutsettes brukt i størst mulig grad ved reparering av sår i terrenget. 4. Alle kabler som føres inn i området, skal legges som jordkabel. Det skal tilstrebes å legge kabler (EL og VA) i felles traseer, spesielt i forbindelse med veger, dvs. midt i vegen eller i skulder. 2

19 Planbestemmelser 5. Alle nye fritidsboliger skal ha innlagt vann og avløp, og strøm. 6. Dersom det fremkommer automatisk fredede kulturminner i forbindelse med anleggsarbeid eller annen virksomhet, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i Fylkeskommunen varsles, jfr. Kulturminneloven Etter at denne reguleringsplanen er vedtatt, kan det ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med reguleringsplanen med bestemmelser. Bestemmelsene skal være en del av kontrakten ved salg/bortbygsling av tomter og/ eller fritidsbebyggelse. 4. Område for bebyggelse og anlegg fritidsbebyggelse 1. Det tillates oppført 2 bygninger pr. tomt med bebygget areal (BYA) på hovedbygning (fritidsbolig) inntil 150 m 2. Kjeller tillates. Uthus, bod, garasje eller anneks kan oppføres med bebygget areal (BYA) på inntil 40 m 2 uavhengig størrelse på fritidsbolig. Det skal avsettes parkeringsareal som for hver tomt skal være min. BYA 36m 2 (2 biloppstillingsplasser). 2. Fritidsbebyggelsens plassering på tomten, og utformingen av bygningen skal tilpasses terreng og omgivelser. Naturmark skal i størst mulig grad bevares i sin opprinnelige tilstand innenfor tomten. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer og fyllinger unngås. Det skal vurderes bruk av underetasje og/eller terrassering, dvs. at gulvnivået avtrappes etter terrenget med halvetasje(r). 3. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1.5 meter over eksisterende terreng. I tilfeller hvor det foreligger dokumentasjon på at dette er praktisk umulig, eller uhensiktsmessig med tanke på landskapsbildet, kan det tillates at forholdet mellom skjæring og fylling er innenfor 60/ Hovedmøneretningen skal følge landskapets terrengform (koter). 5. Garasje, uthus eller anneks skal plasseres og utformes i nær tilknytning til fritidsboligen med samme arkitektoniske og stilmessige utrykk. 6. Mønehøyden skal ikke overstige 5 meter over gjennomsnittlig ferdig planert terreng. Uthus, bod, garasje eller anneks kan ha mønehøyde på inntil 5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. 7. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 20 og 30 grader. 8. Fritidsboligene skal tilpasses omgivelsene og øvrig bebyggelse i området. Utvendig treverk skal være i brune, brunsvarte, eller mørke grå nyanser. Dører, vindskier og vindusomramming og/eller annen staffasje skal ha lignende farger, eller farger som harmonerer godt med hovedfargen. Tak skal ikke være i et ikke reflekterende materiale. 3

20 Planbestemmelser 9. Det kan etter søknad til kommunen, med kopi til grunneier, gis tillatelse til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomten, for å forhindre at det oppstår konflikter i forhold til beitedyr. Det settes krav til estetikk og kvalitet på gjerdet. Tiltakshaver har vedlikeholdsog tilsynsplikt og står økonomisk ansvarlig for eventuell skade/ død på beitedyr. 10. Utbelysning i tilknytning til bebyggelsen skal være skjermet og dimensjoneres for å unngå negativ eksponering til naboer og fjerntliggende omgivelser. 5. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur veg og parkering (Felles avkjørsel / kjøreveg) 1. Veger og parkeringsplasser skal anlegges som vist på plankart. 2. Ved opparbeidelse av veger og parkeringsplasser skal det tas hensyn til terrenget med minst mulig skjæring/fylling. For sidearealer skal det vektlegges prinsipper om naturlig revegetering ved ferdigstillelse. Det skal tilstrebes universell utforming av veger og anlegg. 6. Grønnstruktur friområde (Felles friareal) 1. Område skal benyttes som felles friareal for fritidsbebyggelsen innenfor planområdet. Naturmark skal i størst mulig grad bevares innenfor området, og det tillates ikke iverksettelse av tiltak som gir uheldige, negative terreng- og landskapsvirkninger. Innenfor området kan det anlegges turveier og løyper, men disse skal anlegges skånsomt i terrenget. 2. Eksisterende stier og løyper innenfor området skal bevares. Ved nødvendig skjøtsel på vegetasjon som rydding av stier, veger etc. skal det foreligge tillatelse/godkjenning fra grunneier. 3. Naturmark skal søkes bevart i nærheten av bebyggelse, eller på steder med større terrenginngrep, for å unngå uheldige silhuettvirkninger og unødig eksponering av bebyggelsen i landskapet. Dette er også viktig som skjerm mellom bebyggelsen. 4. Lednings- og kabelarbeider, samt opparbeidelse og drift av vannforsynings- og avløpsanlegg plassert i LNF-områder skal skje hensynsfullt og med minst mulig terrenginngrep. Torv tas vare på og prinsippene om naturlig revegetering skal benyttes ved istandsettelse av terreng. REV01B Joar-André Halling Landskapsarkitekt Numedal Hus AS 4

21 PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR UVDAL HYTTEGREND, DEL AV EIENDOMMENE 5/3/67 og 5/3/72 NORE OG UVDAL KOMMUNE

22 Planbeskrivelse Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus og føringer Planprosessen Prosessen Merknader til oppstart Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Beskrivelse av planforslaget Arealformål Planløsning Bebyggelse og anlegg -Fritidsbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur - friområde Plankart Ros-analyse Metode Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Risikomatrise Oppsummering av risiko- og sårbarhetsanalyse Radongass i grunnen

23 Planbeskrivelse Brann, politi, ambulanse, sivilforsvar ( ) Virkninger av planforslaget Virkning av landskapsbilde Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Virkninger på trafikkforhold Virkninger på barn og unges interesser Virkninger for friluftsinteresser og daglig bruk av området

24 Planbeskrivelse 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av Einar Michael Steimler, gnr/bnr. 5/221, har Numedal Hus AS v/ siv. arkitekt Øystein Landsgård og landskapsarkitekt Joar-André Halling, fått i oppdrag å revidere reguleringsbestemmelser for Uvdal Hyttegrend, planid og del av eiendom gnr/bnr. 5/3/67 og 5/3/72 i Nore og Uvdal kommune. Grunneier for området er Grethe Flaata. 1.2 Hensikt Hensikten med planarbeidet er en revidering av eksisterende reguleringsbestemmelser med mulighet for å bygge garasje, anneks og/eller uthus/bod med høyere bebygd areal (BYA) enn dagens reguleringsplan. Det vil også ses på mulighet for at reguleringsbestemmelsene oppdateres i tråd med kommundelplan Dagalifjell med Rødberg Arbeidet blir utført som en mindre endring av eksisterende reguleringsplan. Reguleringskartet vil forbli det samme som tidligere, og planavgrensningen vil derfor heller ikke endres. 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Det er i samråd med Nore og Uvdal kommune vurdert at planen kan fremmes som en mindre reguleringsendring og at planarbeidet ikke utløser krav til konsekvensutredning og tilhørende planprogram da den hovedsakelig samsvarer med overordnet plan og bryter heller ikke med statlige og/eller regionale planer. I denne planbeskrivelsen skal det likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal kravene i naturmangfoldloven kap. II vurderes, og i tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risikoog sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. 4

25 Planbeskrivelse 2. Planstatus og føringer Området er i kommunedelplan Dagalifjell med Rødberg avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. Figur 1. Utsnitt av kommunedelplan Dagalifjell med Rødberg Planområdet ca. plassert med rød sirkel. Gjeldene reguleringsplan som skal revideres er «Uvdal Hyttegrend» med plan id Reguleringsplan «Del av Uvdal Hyttegrend», planid , som ligger innenfor området, vil ikke omfattes av denne endringen. 5

26 Planbeskrivelse 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med Nore og Uvdal kommune ble gjennomført Det ble kunngjort oppstart av planarbeid i juli 2017 med annonse i Laagendalsposten og på Numedalsnett, og i samme periode ble det send ut nabovarsel. Som vedlegg til nabovarselet lå det med forsalg til planbestemmelser. Frist for å komme med merknader ble opprinnelig satt til , med ble utvidet én uke til Merknader til oppstart Innkommende merknader og forhåndsuttalelser blir sendt kommunen i sin helhet, men det er i tillegg gjengitt i et kort resymé med kommentarer i følgende avsnitt hvor det har blitt beskrevet hvordan merknadene har blitt hensynstatt videre. Figur 2 (høyre). Annonsen som ble publisert i Laagendalsposten og på Numedalsnett. Runa Madsen og Morten Røsæg mail Fylkesmannen i Buskerud Brev Mattilsynet, mail Knut Holter Utdrag fra mail: Ønsker å få tilsendt skisser og beskrivelser for planens konsekvenser for naboområde, Daglifjell hyttegrend. Utdrag fra brev: Viser til arealpolitiske føringer i St. meld. Nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, veileder T Planlegging av fritidsbebyggelse og lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni Krav om utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyse. Bebyggelse må tilpasses landskapet, og det bør redegjøres for friluftsinteresser. Utdrag fra mail: «For å gi en uttalelse til dette ønsker jeg tilsendt gjeldende reguleringsplan for området, med bestemmelser. Det er av betydning å vite omfang på hytter, standard, vannforsyninger etc.har ikke lykkes med å finne denne på kommunen sin hjemmeside». Utdrag fra mail: Informasjon sendt. Alle disse forholdene er ivaretatt i plan. Informasjon sendt. 6

27 Planbeskrivelse mail / telefon Heidi og Per Bjarne Lyngstad, mail «Undertegnede, som fester tomt 5/3/28 i Uvdal Hyttegrend, stiller seg sterkt kritisk til forslagene i det igangsatte planarbeidet. Dette gjelder spesielt forslagene i 4, der det foreslås vesentlige økninger i antall bygninger, bebygget areal og areal for anneks og garasje.» «Min hovedinnvending er at Uvdal Hyttegrend er et ferdig utviklet hyttefelt, som i hovedsak består av hytter som ligger godt innenfor dagens krav til maksimalt bebygget areal. De fleste har gode muligheter for utvidelse uten at dette kommer i konflikt med eksisterende plan.» «En så dramatisk økning av bebygget areal (nærmere 100% økning i tillegg til forslag om økt mønehøyde mv) vil komme til å ødelegge området. De som ønsker vesentlig større hytter enn det vi har i vårt hyttefelt, bør heller søke til andre hyttefelt i Uvdal der det er mulig, og hvor alle som bygger eller kjøper er innforstått med slike grenser. I et ferdig utviklet hyttefelt som vårt, er det helt opplagt at en slik økning som foreslås har stort potensiale for å medføre økt konfliktnivå og krangel mellom naboer, noe jeg og andre hyttenaboer ikke ønsker.» «Jeg er delvis åpen for en gradvis og moderat økning i arealgrense ut fra at kravene til hytter endres og der det er naturlig at økt arealet med kjeller, anneks, og garasje tilpasses terrenget og ikke kommer i konflikt med andre naboer. Jeg mener at forslaget fra Fam. Steimler/Numedal Hus vil være altfor dramatiske i et etablert hyttefelt.» Utdrag fra mail: «Undertegnede, som fester tomt 5/3/77 i Uvdal Hyttegrend, stiller oss sterkt kritisk til forslagene i det igangsatte planarbeidet. Dette gjelder spesielt forslagene i 4, der det foreslås vesentlige økninger i antall bygninger, bebygget areal og areal for anneks og garasje. Så vidt vi er kjent med er dagens krav at bebygget areal (boligareal) maksimalt kan utgjøre 150 m2 og at anneks/uthus i tillegg maksimalt kan utgjøre 20 m2. Det henvises til at hensikten med revideringen er å bringe reguleringsplanen i tråd med ønsket utvikling i området, og kommuneplanen Dagalifjell med Rødberg Det vil være forskjellige syn på ønsket utvikling i området så forslaget burde i større grad beskrevet hvem som ønsker en utvikling i denne retning, og det hadde vært en fordel å få belyst hvilke deler av kommuneplanen som tilsier at reguleringsplanen for Uvdal Hyttegrend skal endres i så vesentlig grad.» «Vår hovedinnvending er at Uvdal Hyttegrend er et ferdig utviklet hyttefelt, som i hovedsak består av hytter som ligger godt innenfor dagens krav til maksimalt bebygget areal. De fleste har gode muligheter for utvidelse uten at dette kommer i konflikt med eksisterende plan. En av hovedgrunnene til at vi i sin tid valgte Uvdal Hyttegrend var nettopp at dette var et moderat utbygget felt med god plass mellom hyttene, med gode utsikts- og solforhold og uten de store og prangende hyttene som preger de større skistedene som Geilo og Hemsedal. En så dramatisk økning av bebygget areal (nærmere 100% økning i tillegg til forslag om økt mønehøyde mv) vil på sikt ødelegge det flotte hyttefeltet vi har. De som ønsker vesentlig større hytter enn det vi har i vårt hyttefelt, bør søke til andre hyttefelt i Uvdal der dette er mulig, og der alle som bygger eller kjøper er innforstått med slike grenser. I et ferdig utviklet hyttefelt som vårt, er det opplagt at en slik økning som foreslås har stort potensiale for å medføre økt Vi har i senere tid gjennomgått forslaget til planbestemmelser som ble sendt ut i forbindelse med varselet, og kommet frem til at det må gjøres en revisjon. Etter nærmere gjennomgang har vi blant annet sett at hovedhytte på BYA 210 m 2 vil kunne være svært belastende på området. Grunnen til at vi opprinnelig skrev BYA 210 m 2 var at vi ved bruk av flytoto/kartgrunnlag kom frem til at en del av hyttene var større enn 150 når man beregnet med verandaer (verandaer over 0,5 m gjennomsnittlig terreng skal medregnes i det totale BYA for hytte). Det ble også gjort en vurdering om det var mulig å bygge større hytter i dette feltet tidlig i prosessen. Dette, sammen med vurderingen ovenfor, la grunnlaget for hvordan bestemmelsen ble formulert. Det tillates oppført 2 bygninger pr. tomt med bebygget areal (BYA) på hovedbygning (fritidsbolig) inntil 150 m 2. Kjeller tillates. Uthus, bod, garasje eller anneks kan oppføres med bebygget areal (BYA) på inntil 40 m 2 uavhengig størrelse på fritidsbolig. Det skal avsettes parkeringsareal som for hver tomt skal være min. BYA 36m 2 (2 biloppstillingsplasser). Viser til kommentar for Knut Holter. 7

28 Planbeskrivelse Else Margarethe og Hans Morten Bruun, mail Buskerud Fylkeskommune, brev Hege Bretseg, mail / brev konfliktnivå og krangel mellom naboer, noe vi absolutt ikke ønsker.» «Undertegnede er også kritisk til fremstillingen i det utsendte brevet med planforslaget. Det burde fremgå tydelig hvilke endringer som foreslås i forhold til gjeldende bestemmelser i eksisterende reguleringsplan. De fleste mottakere av brevet har ikke dagens reguleringsplan lett tilgjengelig. Forslaget synes primært å være tilpasset at Steimler skal få godkjent sitt ulovlig oppsatte anneks, og kanskje ytterligere utvide den store bygningsmassen (satt opp med dispensasjon) på sin tomt. Vi har vært engasjert i Uvdal Hytteforening fra vi bygget vår hytte, de siste seks årene har en av oss vært forretningsfører, og vi har i den tiden ikke oppfattet at det blant medlemmene har vært noe stort ønske om å endre reguleringsplanen.» «Vi er åpne for en gradvis og moderat økning i arealgrense ut fra at kravene til hytter endres, men forslag fra Steimler/ Numedal Hus vil være alt for dramatiske i et etablert felt.» Utdrag fra mail: «Vi fester tomt 5/3/68 i Uvdal Hyttegrend og ønsker å kommentere forslagene om i igangsatte planarbeidet: Forslagene i 4, der det foreslås vesentlige økninger i antall bygninger, bebygget areal og areal for anneks og garasje, er vi sterkt imot. En endring av bebygget areal (bya) slik det er foreslått vil være drastisk nesten fordobling i forhold til dagens krav til maksimum 150m2.Det skrives at de foreslåtte planene er i tråd med ønsket utvikling i området. Hvilke deler av nåværende kommuneplanen tilsier at reguleringsplanen for Uvdal Hyttegrend skal endres i så vesentlig grad?» «Uvdal Hyttegrend er et ferdig utviklet hyttefelt med moderate hytter der de fleste ligger godt innfor dagens maksimumskrav på 150m2. Vi ønsker ikke en dramatisk økning i bebygget areal på vårt hyttefelt. Hytter og tomter er preget av luft og utsikt. En økning av antall bygg og større bygg på hver tomt samt mønehøyde på opptil 6 meter, vil kunne føre til konflikter og for oss en uønsket fortetting. De som ønsker hytter på opptil 210 m2 i tillegg til anneks på opptil 50m2/garasje 35m2 har mulighet til bygge i andre hyttefelt i kommunen der dette er tilrettelagt for. Det er en grunn for at hyttefeltet er planlagt med de rammene for bebygget areal og høyde slik det er reguleringsplanen i dag. Vi er sterk imot en endring av dette.» Utdrag fra brev: «Då det ikkje vart funne automatisk freda eller nyare tids kulturminne, har me ingen merknader til reguleringsplanen. Det bør likevel gå fram av reguleringsføresegnene at dersom det først under anleggsarbeid skulle dukke opp automatisk freda kulturminne, må arbeid straks stoppast og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen varslast, jmf. Kulturminnelova 8, 2. ledd» Utdrag fra mail/ brev: «Etter en gjennomgang av utkastet til revidert plan, sammenholdt med gammel plan, ser jeg at det er foreslått en rekke endringer som på meg virker som vesentlige. Slik jeg forstår utkastet til ny plan, åpnes det altså for større inngrep i terrenget. Dette sammenholdt med økt mønehøyde, spissere takvinkel og adgang til å bygge kjeller vil etter det jeg kan forstå gjøre at det gis adgang til å bygge adskillig høyere enn det er i dag. Antall bygninger som er tillatt oppført øker fra to til tre. I tillegg til at det åpnes for flere bygninger pr tomt, kan Viser til kommentar for Knut Holter. Dette er implementert i bestemmelse. 8

29 Planbeskrivelse Cathrin Bretseg, mail altså disse bygningene ligge høyere i terrenget, og være adskillig større enn det dagens reguleringsplan gir adgang til. Når de også skal kunne gjerdes inn vil dette forsterke inntrykket av dominerende bygningsmasse. Jeg stiller meg derfor undrende til at dette utkastet til ny plan i oversendelsesbrevet fra Numedal Hus AS beskrives som «en mindre reguleringsendring». «Etter det jeg forstår vil Uvdal Hyttegrend, dersom dette nye utkastet skulle bli vedtatt, miste sitt preg av «grend», men snarere over tid kunne bli dominert av ruvende hytter, anneks og garasjer, og endre karakter fullstendig. Jeg ønsker ikke en slik utvikling for Uvdal Hyttegrend. De nødvendige tidsmessige endringer som den enkelte hytteeier ønsker å gjøre, kan etter det jeg forstår i det alt vesentlige gjøres innenfor de rammer som settes i dagens reguleringsplan. Bebyggelsen her er «modnet», og må sies å ha funnet sin form og karakter.» «Jeg motsetter meg derfor utkastet til ny plan slik den er mottatt.» Utdrag fra mail: «Etter en gjennomgang av utkastet til revidert plan, sammenholdt med gammel plan, ser jeg at det er foreslått en rekke endringer som på meg virker som vesentlige. Slik jeg forstår utkastet til ny plan, åpnes det altså for større inngrep i terrenget. Dette sammenholdt med økt mønehøyde, spissere takvinkel og adgang til å bygge kjeller vil etter det jeg kan forstå gjøre at det gis adgang til å bygge adskillig høyere enn det er i dag. Antall bygninger som er tillatt oppført øker fra to til tre. I tillegg til at det åpnes for flere bygninger pr tomt, kan altså disse bygningene ligge høyere i terrenget, og være adskillig større enn det dagens reguleringsplan gir adgang til. Når de også skal kunne gjerdes inn vil dette forsterke inntrykket av dominerende bygningsmasse. Jeg stiller meg derfor undrende til at dette utkastet til ny plan i oversendelsesbrevet fra Numedal Hus AS beskrives som «en mindre reguleringsendring». «Etter det jeg forstår vil Uvdal Hyttegrend, dersom dette nye utkastet skulle bli vedtatt, miste sitt preg av «grend», men snarere over tid kunne bli dominert av ruvende hytter, anneks og garasjer, og endre karakter fullstendig. Jeg ønsker ikke en slik utvikling for Uvdal Hyttegrend. De nødvendige tidsmessige endringer som den enkelte hytteeier ønsker å gjøre, kan etter det jeg forstår i det alt vesentlige gjøres innenfor de rammer som settes i dagens reguleringsplan. Bebyggelsen her er «modnet», og må sies å ha funnet sin form og karakter.» «Jeg motsetter meg derfor utkastet til ny plan slik den er mottatt.» Viser til kommentar for Knut Holter. Spissere takvinkel vil uansett begrenses med maksimal mønehøyde. Mønehøyden er i tråd med gjeldene kommundelplan. Antall bygninger er nå redusert til to iht. opprinnelig plan. Slik bestemmelsene nå legger opp til kan sekundærbygning økes fra BRA=20 m 2 til BYA= 40 m 2. Merknaden har innholdsmessige likheter med mail fra Hege Bretseg, og er kommentert ovenfor. 9

30 Planbeskrivelse 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger ved Fv.40 i Uvdal, ca. 1 km sørøst for Vasstulan Høyfjellseter. Figur 3. Planområdet ligger innenfor uthevet rød strek. 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Hovedatkomst til reguleringsområde skjer fra FV. 40. Feltet er i dag bygget ut med 27 frittliggende fritidsboliger iht. eksisterende reguleringsplan. Fritidsbebyggelsen har høgstandard løsninger med vann- og avløp og strøm. Området karakteriseres av en bebyggelsesstruktur med middels-høy bebyggelsestetthet, men det er avsatte soner til friområder og grønnstruktur mellom bebyggelsen. Utenfor planområdet er det større friluftsområder med et veletablert sti- og løypenett. 4.3 Landskap og vegetasjon Planområdet er beliggende i lien i et nord-sørlig landskapsrom i Uvdal, med en avgrensning av fjell og vidder. 10

31 Planbeskrivelse Området er karakterisert av det nasjonale referansesystemet til Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) som «øvre dal og fjellbygder i Oppland og Buskerud» og «Lågfjellet i Sør-Norge» og oppfattes som et stor skala landskapsrom hva som angår utstrekning, og persepsjonen av landskapet omkring. Vegetasjonen i grønnstrukturer er en blanding av bar- og løvskog. Bunnsjiktet er variert, og består for det meste av lyng. De geologiske forekomstene er en kombinasjon av morene og fjell. Løsmassedekke er varierende, men større blokker og stein ligger også spredt. Oppover mot fjellet avtar løsmassenes mektighet. 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Det finnes ingen landbruksområder med dyrket mark innenfor områdets avgrensning, og/ eller områder som brukes primært som beiteressurs. Det er gjennomført undersøkelse i tilgjengelige databaser angående naturverdier og biologisk mangfold, og med et unntak, er det ingen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste innenfor planområde eller i nærheten (artsdatabankens artskart, Miljødirektoratets naturbase). Unntaket gjelder deler av det østlig planområde som overlapper sonen «Arter av særlig stor forvaltningsinteresser - Ansvarsarter (mer enn 25 % av europeisk bestand i Norge)» og som består av rein. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Arkeologiske undersøkelser har blitt gjennomført i planområdet ved tidligere reguleringsplanarbeid. Det finnes ingen automatisk fredede kulturminner innenfor området. 11

32 Planbeskrivelse 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Nærområdene er godt egnet til friluftsliv i flotte naturområder, og blir fortrinnsvis brukt av de som har fritidsbolig i området, men har også god tilgjengelighet for andre som ønsker å gå tur. Figur 4. Fotturer i nærområde (ut.no). Planområdet ligger ca. innenfor uthevet rød strek. Figur 5. Skiløyper i nærområde (skisporet.no). Planområdet ligger ca. innenfor uthevet rød strek. 12

33 Planbeskrivelse 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1 Arealformål Området reguleres til følgende formål iht. Plan- og bygningslovens Eldre plankart har arealformål iht. plan- og bygningslov fra 1985, men nye og eldre arealformål er samsvarende. Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) - Fritidsbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2). - Veg - Parkering Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3). 5.2 Planløsning - Friområde (felles friareal) Bebyggelse- og anlegg fritidsbebyggelse Planen benytter betegnelsen bebygget areal (BYA) på grad av utnytting, og som er i tråd med gjeldene kommundelplan for området. Forslag til ny tomteutnyttelse er som følger: «Det tillates oppført 2 bygninger pr. tomt med bebygget areal (BYA) på hovedbygning (fritidsbolig) inntil 150 m 2. Kjeller tillates. Uthus, bod, garasje eller anneks kan oppføres med bebygget areal (BYA) på inntil 40 m 2 pr. bygning uavhengig størrelse på fritidsbolig. Det skal avsettes parkeringsareal som for hver tomt skal være min. BYA 36m 2 (2 biloppstillingsplasser)». Det planlegges ingen nye tomter innenfor området Samferdselssanlegg og teknisk infrastruktur Det planlegges ingen nye veger eller teknisk infrastruktur i området Grønnstruktur - friområde Det planlegges ingen nye friområder. Grønnstruktur er opprettholdt som vist på eksisterende kart. 13

34 Planbeskrivelse 6. Plankart Figur 6. Eksisterende plankart som fortsatt skal gjelde. 14

35 Planbeskrivelse 7. Ros-analyse 7.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. I risiko- og sårbarhetsanalysen benyttes begrepene «Sannsynlighet», og «Konsekvens» som til sammen gir en «Risiko» for hvert tema. Der hvor det er beskrevet avbøtende tiltak, har disse blitt implementert videre i planarbeidet, og er synlige gjennom planbestemmelser eller andre forhold. 7.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 7.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. 2 En viss fare Få og små personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer / alternativer. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. Driftsstans i flere døgn, f. eks ledningsbrudd i grunn og luft. 4 Farlig Alvorlige skader/ en død. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Adkomst, strømforsyning og vannforsyning. 15

36 Planbeskrivelse 7.4 Risikomatrise Meget sannsynlig (4) Ufarlig (1) En viss fare(2) Kritisk (3) Farlig (4) Katastrofal (5) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. På de neste sidene vil det gjennomgås «sjekkliste» for ulike temaer. Listen inneholder mulige uønskede hendelser og forhold som kan ha konsekvenser for planens innhold, samt konsekvenser for omgivelsene. Punktene i listen er vurdert på et teoretisk grunnlag, og med bakgrunn i det kunnskapsgrunnlaget som allerede eksisterer. Alle punktene på listen gjennomgås, men ikke alle er like aktuelle for planen og vil derfor ikke utredes nærmere (jf. kolonnen «ROS-analyseres nærmere etter vurdering eller relevans?»). 16

37 Planbeskrivelse Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Naturbaserte hendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentar /Tiltak Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Snø, eller stenskred Ja Sjekket i NVE sine databaser. Ingen funn. Ja Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet Sjekket i NVE sine databaser. Ingen funn. Radongass i grunnen Ja 4 2 Dataene for området viser verdier innenfor kategoriene «høy», og «usikker». Se nærmere beskrivelse. Flom, overvann etc. Ja Vind Nei Nedbørsutsatt Nei Ikke nedbørutsatt over gjennomsnittet. Skog- og lyngbrann Annet? Nei Nei Natur, kultur og landskapsbilde Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Sårbar flora eller fauna Naturvernområder Vassdragsområder Landbruksområder Parker- og friluftsområder Kommentar/ Tiltak Ja 2 2 Det er gjennomført en kartlegging, men ingen funn. Implementert i bestemmelser om bevaring av naturmark. Nei Nei Nei Nei 17

38 Planbeskrivelse Område for idrett/lek Kulturminner og/eller kulturmiljø Forringelse av landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? Nei Ja 2 2 Det er gjennomført tidligere undersøkelse. Det henvises til kulturminneloven 8.2 i planbestemmelser. Ja 2 2 Reviderte planbestemmelser vil ikke ha et omfang som vil være negativt for landskapsbildet. Nei Farlige omgivelser / miljø Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is Dambrudd Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Nei Nei Nei Nei Kommentar/ Tiltak Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende Forurensning (støv, støy, lukt etc.), i luft, sjø og/ eller grunn Risikofylt industri m.m. (kjemikalier, eksplosiver, radioaktivitet osv.) Andre (potensielt) farlige anlegg Sabotasje / terrormål Annet? Ja Nei Nei Nei Nei Nei Planforslaget bidrar ikke til trafikkøkning. Det er vurdert at transportnettet er godt nok, og at frisiktsoner til FV40 er gode. 18

39 Planbeskrivelse ROSanalyseres nærmere Hendelse etter vurdering eller relevans? Kan planen få konsekvenser for: Veg, bru, tunell, knutepunkt Havn, kaianlegg etc. Sykehjem, skole og andre institusjoner Brann, politi, ambulanse, sivilforsvar (utrykningstid, tilkomstruter for utrykningskjøretøy, slokkevann / brann-vann etc.) Tekniske infrastruktur (overvann, vann, avløp og energiforsyning etc.) Forsvarsområde Annet? Nei Nei Nei Teknisk og sosial infrastruktur Sannsynlighet Konsekvens Risiko Ja 3 3 Nei Nei Nei Kommentar/ Tiltak Se nærmere beskrivelse. 19

40 Planbeskrivelse 7.5 Oppsummering av risiko- og sårbarhetsanalyse Mottiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. Hendelsene som er markert innenfor en av disse kategoriene i ROS-analysen er beskrevet nærmere under Radongass i grunnen (gult nivå) Beskrivelse Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser at området innenfor analyseområde er markert med «høy», og «usikkert» med nivå av radongass i grunnen. I følge Norges Geologiske undersøkelser «kan [kartet] ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak» (NGU 2016). Avbøtende tiltak Radonkartet er et regionalt kart som kan brukes for å gi et grunnlag for en første vurdering av radonfare, og er derfor ikke ment å være brukt på tomtenivå. Derfor bør det foretas mer detaljerte målinger før tiltak settes i gang. Det må gjøres tiltak ved for høye målinger, f. eks legge radonduk under alle nye bygninger. Det er vurdert at disse tiltakene vil redusere risikonivået fra gult til grønt Brann, politi, ambulanse, sivilforsvar (utrykningstid, tilkomstruter for utrykningskjøretøy, slokkevann / brann-vann etc.) (gult nivå) Beskrivelse Informasjon om nærmeste nød- og redningssentral følger under. Legevakt / Sykehus: Legevakt for Nore og Uvdal, Sentrum 16, 3630 Rødberg Distanse til reguleringsområde: ca. 30 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 26 min. Politi / lensmannskontor: Nore og Uvdal lensmannskontor, Kioskgården, 3630 Rødberg 20

41 Planbeskrivelse Distanse til reguleringsområde (søndre del): ca. 30 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 26 min. Brannstasjon: Rødberg brannstasjon, Sentrum 3, 3630 Rødberg Distanse til reguleringsområde (søndre del): ca. 30 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 26 min. Avbøtende tiltak Denne mindre reguleringsendringen vil ikke endre verken dagens kjøretid eller distanse inn til området. Det er viktig at det er god fremkommelighet for nødetater, og spesielt vinterbrøytet veg. Ved akutte sykdomstilfeller vil sannsynligvis luftambulanse rekvireres. 21

42 Planbeskrivelse 8. Virkninger av planforslaget Iht. plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift for konsekvensanalyser, er det vurdert at planen ikke skal konsekvensutredes, men det er likevel gjennomført kvalitative vurderinger av miljø og samfunn og en særskilt vurdering av naturmangfoldloven. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Det er vurdert at forslag til nye bestemmelser ikke vil endre områdets karakter av betydning. Det er blant annet vektlagt tiltak som skal hindre at bebyggelsen skal få negative konsekvenser for sine omgivelser, og som vil være planlagt i tråd med Den Europeiske Landskapskonvensjonen. Generelt gjelder tiltakene bestemmelser om at oppføring av fritidsbebyggelse og tilhørende bygningen skal ses i hensyn til eksisterende landskap og terrengformer med minimalisering av terrenginngrep, dvs. lavmælte skjæring- og fyllinger, og at ferdig planert tomt ikke skal overstige 1.5 meter over opprinnelig terreng. Bygningene vil ikke gi negative fjernvirkninger og eksponering, herunder silhuettvirkninger mot horisonten i bakgrunnen da terrenget og vegetasjonen vil ha en «grønn bakvegg» i lien mot øst som hindrer slike virkninger. Dessuten er det på området for fritidsbebyggelse satt inn bestemmelser som regulerer antall bygninger på tomt, bygningsvolumer, mønehøyder og at mønets retning skal følge terrengets hovedformer. Bygningens estetikk er også ivaretatt ved bestemmelser om fargebruk på fasade, vindusomramning og annen staffasje, og at tak ikke skal ha reflekterende materiale. For å hindre eksponering av utendørs lyskilder er det også lagt inn bestemmelser som gjør at ny utebelysning skal skjermes og dimensjoneres for å unngå negativ eksponering til naboer og fjerntliggende områder i nattemørket. I praksis gjøres dette ved bruk av lysarmaturer hvor lyskilden lyser ned / Planlegger mener dette kan bidra til å hindre utelys som gir unødvendig «lysforurensing», ved at lyset også virker glimende/skinnende selv på lang avstand. 22

43 Planbeskrivelse I bestemmelsene er det også vektlagt at naturmark hensynsstas / søkes bevart på tomter, og det er også en intern grønnstruktur mellom tomtene regulert som grønnstruktur friområde. Dette medfører at naturmark med stedegne vegetasjon og terreng-formasjoner blir bevart omkring bebyggelsen. Den største endringen i forhold til gammel plan er at det tillates en økt utnyttelse pr tomt, og at begrepet bruksareal (BRA) fjernes, mens bebygget areal (BYA) innføres. Det tillates fortsatt 2 bygninger pr. tomt som i gammel plan, men ny plan åpner opp for en økning i størrelse på sekundærbygning som uthus, bod, garasje eller anneks (gammel plan tillot kun oppføring av bod), noe som vil gi større muligheter for fleksibilitet innenfor området. Gammel plan tillot BRA 20 m 2 på bod, mens ny plan åpner opp for BYA 40 m 2 i samsvar med kommundelplan Dagalifjell med Rødberg. Økningen vurderes å ikke ha negativt omfang på Uvdal hyttegrend. Bestemmelsene gir ingen opplysning om maksimalt BYA pr. tomt fordi det på området i dag er fritidsboliger, som medregnet veranda eller andre bygningselementer med 0,5 meter over gjennomsnittlig terreng, har en større BYA en det tillatte 150 m 2 (tidligere dispensasjonssaker). Da det er vurdert at også disse tomtene tåler en sekundærbygning på maksimalt BYA 40 m 2 uten negative konsekvenser for omgivelsene er det derfor ikke satt noen samlet, maksimal BYA pr. tomt. Det kan derfor oppføres uthus, bod, garasje eller anneks med bebygget areal (BYA) på inntil 40 m 2 uavhengig størrelse på fritidsboligen. For tomter hvor det ikke har vært dispensasjoner om å få bygge større fritidsbebyggelse enn BYA 150 m 2 vil totalt BYA pr. tomt allikevel fremkomme slik bestemmelsene er formulert: Maksimalt BYA 150 m 2 på hovedhytte + maksimalt BYA 40 m 2 på uthus, bod, garasje eller anneks + 2 biloppstillingsplasser som til sammen utgjør BYA 36 m 2 = totalt BYA 226 m 2 pr. tomt. 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Det er satt krav i naturmangfoldloven kapittel II om redegjørelse for naturmangfoldet, og at eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Kunnskapsgrunnlaget hjemlet i NML 8 er utredet ved søk i ulike databaser som en del av ROS-analysen. Da det ikke er funnet andre opplysninger om naturverdier og biologisk mangfold som er sårbare i denne sammenheng (ett unntak), vurderes det at tiltaket med endring av reguleringsbestemmelser ikke vil ha negative konsekvenser. 23

44 Planbeskrivelse Det er likevel, under planleggingen, tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at naturmarken i størst mulig grad skal bevares innenfor både friområder og private tomter, og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig. Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor mer sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). Planlegger mener at dette er en tilstrekkelig undersøkelse for at den generelle aktsomhetsplikten i NML 6 er overholdt, samt at området har fått en vurdering etter den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for i NML Virkninger på trafikkforhold Reguleringsendringen medfører ikke en økning i trafikk på vegnettet fra FV40 og inn til området. Det er vurdert at vegnettet har kapasitet slik det er i dag, og at vegene i området er tilpasset standard med kjørebanebredde og sideareal som vist på plankart. 8.4 Virkninger på barn og unges interesser Planen tar hensyn til barn og unge ved at det er en intern grønnstruktur i området som muliggjør lek i naturlige omgivelser mellom bebyggelsen. Området har et godt tilbud for de som ønsker familievennlige turer i nærområdene. Vinterstid er det preparerte skiløype. 8.5 Virkninger for friluftsinteresser og daglig bruk av området Planforslaget har ingen negativ påvirkning for friluftsinteresser og daglig bruk av området. Ingen av tomtene eller områdets infrastruktur for øvrig beslaglegger arealer som bryter med veletablerte stier og løyper. Omkringliggende LNF-områdene utenfor planområdet er tilgjengelig for allmennheten. REV01B Joar-André Halling Landskapsarkitekt Numedal Hus AS 24

45 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2017/57 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Kristine Østhassel Sluttbehandling av reguleringsplan ID Slåtteli Seter MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /18 Saken gjelder: Sluttbehandling av reguleringsplan ID Slåtteli Seter på gnr. 31 bnr. 1 i Smådøl. En godkjenning av ny reguleringsplan ID Slåtteli Seter innebærer at gjeldende reguleringsplan ID Slåtteli Seter erstattes. Fakta: Forslag til reguleringsplan ID Slåtteli Seter ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn ved delegert vedtak 662/17 datert Planforslaget er utarbeidet av Friis Arkitekter AS og Vidda Ressurs AS på vegne av Trolltjernstulen Utvikling AS. Planområdet ligger mellom Bjørkebuin og Trolltjernstulen øverst i Smådøl. Området består av skrinn furumo med bergknatter i høydelaget meter over havet. Planområdet omfattes av reguleringsplan ID Slåtteli Seter. Vedtak av ny reguleringsplan ID Slåtteli Seter vil oppheve gjeldende reguleringsplan. Planområdet er i hovedsak avsatt til fritidsbebyggelse i kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg vedtatt Ved utarbeidelse av kommunedelplanen ble det fremmet innspill om begrenset utvidelse av reguleringsplan Slåtteli Seter. Innspillet om utvidelse av arealet ble ikke realitetsbehandlet i arbeidet med kommunedelplanen. I forbindelse med planarbeidet er det dokumentert at foreslått utvidelse av området er planlagt med god landskapstilpasning. Planen vurderes å være i tråd med kommunedelplanen og omfattes således ikke av forskrift om

46 konsekvensutredninger. Planområdet omfattes ikke av regional plan for Hardangervidda. Gjeldende reguleringsplan består av 31 tomter for fritidsbebyggelse, hvorav 30 tomter er bebygd. Det planlegges 13 nye tomter for fritidsbebyggelse. På tomtene åpnes det for inntil to bygninger; hovedhytte og anneks/uthus/garasje, med et samlet BYA på 170 m2. Hovedhytte kan være maksimalt 150 m2 BYA. Det planlegges 4 tuntomter der det kan oppføres inntil 3 bygninger med et samlet BYA på 200 m2. Hovedhytte kan ha maks 150 m2 BYA og største anneks kan ha maks 30 m2 BYA. Hyttene kan ha maksimal mønehøyde på 5,5 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. For anneks/uthus tillates en mønehøyde på 4,5 meter. Maks fylling på tomtene er satt til 1 meter. Kulturminneregistrering er gjennomført. Automatisk fredede kulturminner framkommer av plankartet. Eksisterende adkomstvei til tomt 12 går gjennom en eksisterende kullgrop. Planlegger har vurdert muligheten for å legge om denne veien, men har konkludert med at det er minst skade for kullgropen å la eksisterende vei være der den er i dag. Fylkeskommunen har godtatt denne løsningen. Området er vurdert med hensyn til risiko og sårbarhet. Det er ikke vurdert nødvendig å gå videre med vurderinger av særskilt tema. Det inngås utbyggingsavtale med krav om tilbakebetaling av anleggsbidrag til infrastrukturfond for grønn infrastruktur. Det er utarbeidet en VA-plan datert Det planlegges for høystandardhytter. På grunn av områdets beskaffenhet og avstander er det foreslått enkeltanlegg for avløp i hele planområdet. Vannforsyningen planlegges med et felles anlegg for vestre område og et mindre felles anlegg for det nordre området. Tomtene ellers er planlagt med enkeltbrønner. Det vises for øvrig til VA-planen. Adkomsten til planområdet er via Smådølveien og eksisterende avkjøringer fra denne. Planområdet ligger i et attraktivt friluftsområde som benyttes både sommer- og vinterstid. Om vinteren er det oppkjørt skiløype som kobles inn på det omfattende løypesystemet på Dagalifjell. Skiløypen er innregulert på plankartet. Planområdet er i friluftslivskartleggingen kategorisert som utfartsområde med verdsettingen viktig friluftsområde, og som store turområder med tilrettelegging med verdsettingen registrert friluftsområde. Stien, som går gjennom området, vil bli berørt av planforslaget. Denne stien er kjørkjeslepa som er en gammel ferdselsvei mellom Dagali og Uvdal stavkirke. Planen berører ikke stiens tilknytninger inn i planområdet, men brukerne vil bli henvist til å bruke interne hytteveier innenfor området. Den opprinnelige ferdselsveien vil innenfor planområdet bli erstattet med vei.

47 Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart Det er ikke registrert naturtyper eller arter i tilknytning til planområdet som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Innen høringsfristen ble det mottatt 5 uttalelser: Ragnhild Øhrn ( ): I vår leiekontrakt står følgende: "Leieretten omfatter bare den grunn som bebyggelsen står på, men bortleieren forplikter seg til ikke å bebygge eller la andre bebygge grunn som ligger nærmere hytten (skorsteienen) enn 40 m i retning nord, øst og vest, og i retning syd ikke nærmere enn 100 m." Denne bestemmelsen vil begrense plassering av bebyggelsen på tomt 32. Jeg ber derfor om at det i plankartet legges inn en byggegrense på denne tomten med retning nord/syd 40 meter fra vår pipe.» Bergfinn Tveit ( ): VA-plan. I fölge ny VA-plan skal alle hytter, både nye og gamle, få en ny moderne standard for behandling av gråvann og svartvann. Dette er helt nödvendig med tanke på at området blir kraftig fortettet med 13 nye hytter. Vi mener at en tett tank for svartvann er å foredra framfor biodo da biodo krever en höy grad av tilsyn for å fungere, spesiellt for anlegg höyt til fjells og som brukes mye vintertid. Vi vill at det settes en tidsfrist for når den nye VA-standarden skal være ferdig for alle hytter, inklusive de gamle. Plankart Vår hytte, nr. 17, har i fölge plankartet blitt tildelt et areal på 1207 m2 innenfor en regulert tomtegrense. Nå har vi en bygslet tomt/tomtefeste, men har forstått at den nye planen forutsetter en regulert tomtegrense. Vi vil at det gjöres en ny revisjon av plankartet så at tomtegrensa for vår tomt endres med utvidelse mot öst, men framfor allt mot vest der det finnes mye mark til nærmeste naboer. Önsker et samråd innen det bestemmes hvor hytta på tomt nr. 36 skal plasseres på tomta» Buskerud Fylkeskommune ( ): «Me ser at det er teke omsyn til 5 kolgroper innanfor planen sine grenser. Kolgropene er bandlagt etter kulturminnelova underlagt omsynssoner H730. Dette er bra. Me kan ikkje sjå at det er knytt føresegner til omsynssone H730. Me ber om at dette vert teke med i planen, og forma slik: «Båndlagt etter kulturminneloven av Innenfor gjeldende område (H730) ligger automatisk fredete kullgroper. Det må ikkje forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse sonene utan tillatelse frå kulturminnemyndigheten.» Me ser at ein og har valgt å legge kolgropa Id ved tomt 12 i ei omsynssone, og altså ikkje endre vegen. Me kan akseptere dettte, sjølv om me ville kunne stilt oss bak ein dispensasjon her og. Me reknar med kolgropa uansett kan takast vare på slik ho ligg all den tid vegen er bygd ferdig her og ingen nye tiltak er planlagt.» Fylkesmannen i Buskerud ( ):

48 «Området er som beskrevet i planbeskrivelsen sårbart for uheldig utbygging. Fylkesmannen ser det derfor som svært positivt at det er stilt strengere bestemmelser for byggehøyder og fylling/skjæring enn i flere andre reguleringsplaner i kommunen. Vi ser med fordel at fortettingen kunne vært vist med 3D bilder av området. Ut over dette har vi ingen ytterligeremerknader til planforslaget.» Mattilsynet ( ): «Planbestemmelser 3 Fellesbestemmelser, punkt 2, er tydelig på at alle nye fritidsbolig skal ha innlagt vann og avløp i tråd med VA-planen. Det er avgjørende at VA-planen også er så presis at dette er løsningene som skal benyttes og at prosjekteringen skal legge til rette for fellesanlegg på vann som skal benyttes. Detaljprosjektering av anlegg, og kartlegging av kapasitet og kvalitet på vann fra brønnene, skal være gjort før byggestart. Registrering av vannforsyninger skal også skje før byggestart. Vi forutsetter at planbeskrivelse og -bestemmelser er bindende og at alle nye bygninger skal følge VA-planen med hensyn på løsninger for vann og avløp. Det må ikke aksepteres løsninger som kan medføre økt fare for forurensning av drikkevann, eksempelvis ved nye boringer og avløpsløsninger som ikke er omfattet av VA-planen. Da formålet med planen er å videreutvikle området med hytter er det viktig å tenke langsiktig og legge til rette for felles vannforsyninger som kan dekke behov for drikkevann til flere hytter. Det må tas høyde for at også etablerte hytter uten innlagt vann kan ønske å koble seg til på sikt. Vi minner om Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg som peker på kommunen sitt ansvar i vannforsyninger. Gjennom nasjonale mål for vann og helse, punkt 3, ligger et krav om å vurdere felles vannforsyning der kvaliteten lettere kan kontrolleres. Det skal vurderes muligheten for å knytte nye og eksisterende vannforsyninger sammen slik at man oppnår hygienisk tilfredsstillende, hensiktsmessig kostnads- og driftseffektive enheter. Mattilsynet gir uttalelse med forutsetning om at bestemmelser i planen blir mer tydelig, og at de blir fulgt. Det betyr at vi vurderer innsigelse til planen dersom utbygger ikke følger opp våre planfaglige råd. Etter høring er tomtegrensen til TUN 32 endret i plankartet slik at det opprettholdes en 40 meters grense til tomt 19 i henhold til merknader fra Ragnhild Øhrn. Tomtegrensen til tomt nr. 17 er utvidet mot vest og øst etter merknader fra Bergfinn Tveit, mot at grensen i nord kortes noe. I henhold til ønsket om samråd hvor hytta på tomt 36 skal plasseres, vil kravene i henhold til byggegrense mot eiendomsgrensen bli fulgt. Merknader knyttet til VA-plan fra Bergfinn Tveit hensyntas i utarbeidet avløpsplan. I henhold til merknader fra Buskerud Fylkeskommune er hensynssoner tatt med inn i planbestemmelsen 8. I forhold til kommentarer fra Mattilsynet er det tatt inn en rekkefølgebestemmelse i planbestemmelsen 9 punkt 1 med presisering om at detaljprosjektering, kartlegging av kapasitet og kvalitet, samt registrering av vannforsyninger skal skje før byggestart.

49 Planbeskrivelse, plankart er datert og reguleringsbestemmelser er datert Rådmannens vurdering: Forslag til reguleringsplan Slåtteli Seter legges frem for vedtak i hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk jf. plan- og bygningsloven og gjeldende delegasjonsreglement. For endring av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan, jf. plan- og bygningsloven Planforslaget legger til rett for en fortetting av et eksisterende hytteområde. Det er 31 eksisterende tomter i området, og det planlegges 13 nye tomter for fritidsbebyggelse. Området som reguleres til fritidsbebyggelse er noe større enn kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg åpner for. Tiltakshaverne fremmet innspill om utvidelse av byggeområde i forbindelse med kommuneplanprosessen, men ved en feiltagelse ble dette innspillet ikke realitetsbehandlet. Seks av de nye tomtene i planen ligger delvis utenfor område som i gjeldende kommunedelplan er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse, men innenfor arealet som ble fremmet som innspill til kommunedelplanen. Planlegger har vist ved bildedokumentasjon at disse tomtene vil være godt landskapstilpasset. Tidligere saksbehandler på saken har befart området, og deler planleggers oppfatning om at tomteplassering er nøye gjennomarbeidet. Forslaget vurderes ikke å ha negative konsekvenser for allmenne natur- og friluftsinteresser. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert naturtyper eller arter i tilknytning til planområdet som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 vurderes oppfylt, og føre-var-prinsippet i 9 tillegges mindre vekt. I henhold til 10 skal den samlede belastningen på økosystemet vurderes. Den samlede belastningen er vurdert gjennom kommunedelplan og regional plan. Siden planforslaget vurderes å være i tråd med kommunedelplan og regional plan, vurderes samtidig den samlede belastningen å være akseptabel. Det vurderes ikke nødvendig å foreta vurdering etter naturmangfoldloven Kjørkjeslepa som er stien som går igjennom planområdet vil bli berørt av planforslaget. Planen berører ikke stiens tilknytninger inn og ut av planområdet, men brukerne vil bli henvist til å bruke interne hytteveier innenfor området. Dette er vurdert som et tilstrekkelig tiltak for å opprettholde den gamle ferdselsveien mellom Dagali og Uvdal stavkirke. Planforslaget vurderes å være tilstrekkelig utredet, og det ligger til rette for å sluttbehandle reguleringsplan ID Slåtteli Seter. Rådmannens forslag til vedtak:

50 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven godkjennes reguleringsplan ID Slåtteli Seter. 2. Planbeskrivelse, plankart er datert og reguleringsbestemmelser er datert Godkjenning av reguleringsplan ID Slåtteli Seter medfører at reguleringsplan ID Slåtteli Seter oppheves. Vedlegg 1 Plankart revidert Planbeskrivelse revidert Planbestemmelser Slåtteli Seter revidert VA Plan Slåtteli Seter

51

52 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SLÅTTELI SETER, GNR/BNR 34/2 PLAN ID Nore og Uvdal kommune. 1

53 1 INNHOLD 1 INNHOLD INNLEDNING Formål Planstatus Krav om konsekvensutredning av planen Topografi og vegetasjon Eksisterende bebyggelse Adkomst Vilt og biologisk mangfold Kulturminner Risiko og sårbarhet (ROS) PLANPROSESS Innkomne merknader til kunngjøringen Utlegging til offentlig ettersyn Planløsning Arealoppgave Stier og skiløyper Kulturminner Adkomstforhold og parkering Sanitærteknisk standard, vann og avløp Støy Virkning av planforslaget naturmangfoldsloven Virkning av planforslaget landbruksareal arealavgang Virkning av planforslaget landskap REGULERINGSPLANFORSLAG

54 2 INNLEDNING Planen er utarbeidet av: Friis Arkitekter AS, Sentrum 11, 3630 Rødberg på oppdrag fra grunneieren. Plankartet er utarbeidet av Vidda Ressurs AS v/landskapsarkitekt Joar Andre Halling. Planfremmer er: Trolltjernstulen AS (selskap under etablering). Eiendommen er eid av Tor Olav Røisgård og er en del av arealet til eiendommen Røisgård, gnr/bnr 31/1. Eiendommen (34/2) utgjør totalt 5394 daa. Dette inkluderer alle arealer (ikke vann). 2.1 Formål Formålet med planen er å videreutvikle områdets potensiale for hytteutbygging. Det er tidligere godkjent reguleringsplan for området på 31 tomter. Ny plan har et tillegg på i alt 13 tomter. Ny plan erstatter eldre reguleringsplan. Ny plan ID er Setra Slåtteli omfattes ikke av planen. 2.2 Planstatus Området er under regulering innenfor Kommunedelplan for Dagalifjell-Rødberg til byggeområde for fritidsbebyggelse. Kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg er sist godkjent Grunneier har spilt inn fortetting og en begrenset utvidelse av reguleringsplan Slåtteli i forbindelse med rullering av kommunedelplan Dagalifjell med Rødberg (innspill 144). I KU er dette innspillet vurdert på følgende måte (side 20): «Fortetting/endring av reguleringsplan behandles ikke i kommuneplan, men fremmes som endring etter at kommuneplanen er godkjent». På grunn av manglende realitetsvurdering av innspillet (en begrenset økning av arealet) tillates planlegging i tråd med innspillets yttergrenser. Dette forutsetter at landkapseffekten dokumenteres i reguleringsplanen Det er avholdt oppstartsmøte med Nore og Uvdal kommune Kartutsnitt som viser tomter som ligger utenfor kommuneplangrensa. Grensa beskjærer til dels også eksisterende tomter. 3

55 2.3 Krav om konsekvensutredning av planen Bestemmelsene om konsekvensutredninger av juni 2009 innebærer at konsekvensutredning skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan. I og med at det aktuelle området er lagt inn i kommunedelplanen medfører dette at det ikke er krav om konsekvensutredning. Det er foretatt egen vurdering av landskapseffekten i kapittel Topografi og vegetasjon Byggeområdet ligger i fjellskogsmark mellom cote 935 og 1005 moh. Området er relativt skrinn furumo/bergknatter. Myrområder unngås i det vesentligste. I «Skog og landskap» er skogen regnet som uproduktiv skog. Landskapet har flere «hyller» som egner seg godt for hyttebebyggelse og tomtene vil være tilnærmet flate. Ved dette unngås bratte tomter med store terrenginngrep som vil endre landskapets karakter. 2.5 Eksisterende bebyggelse. Innenfor området eksisterer det pr i dag 30 hytter/fritidsboliger og en regulert ubebygd tomt. Til sammen 31 regulerte tomter.(tomtene: 1 til 31. På setervollene er det bebyggelse. Nærmeste avstand til disse vil være ca 70 m til nærmeste regulerte bebyggelse (eksisterende). Ny bebyggelse er ikke foreslått nærmere setervollen. 2.6 Adkomst Det regulerte området vil ha atkomst fra setervegen gjennom Smådøl. Utsikt mot det nedre feltet- Hytte nr 3 i forkant. 4

56 Slåtteli seter. Setra ligger utenfor planområdet. 2.7 Vilt og biologisk mangfold er undersøkt. Det er ikke registrert områder innenfor planen mht utvalgte naturtyper, prioriterte arter osv. 2.8 Kulturminner Det er gjennomført kulturminneundersøkelser av Buskerud Fylkeskommune. Det ble da registrert 3 kullgroper som alle er vist på plankartet. Dette er sjekket mot Askeladden, hvor ytterligere 2 kullgroper ved tomt 14 ble påvist (eksisterende hytte). 2.9 Risiko og sårbarhet (ROS) Emne Forhold eller uønsket hendelser Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? x Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? x Er området utsatt for flom/oversvømmelse? x Er det radon i grunnen? ukjent Infrastruktur Annet? (Angi) Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området: - Hendelser på veg? x - Hendelser på jernbane? x - Hendelser på vann/elv? x Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: x - Påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? x - Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? x Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende x innenfor området: - Til forretning/serviceanlegg? x - Til alpinanlegg/anlegg for friluftsformål? x - Til ski-/turløyper? x 5

57 - Til busstopp/kollektive forbindelser? x Brannberedskap: - Omfatter området spesielt farlige anlegg? x - Har området utilstrekkelig brannvannforsyning x (mengde og trykk)? - Har området bare én mulig adkomstrute for brannbil? Det er kun en adkomstrute for områdene Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: x - Gruver; åpne sjakter, steintipper etc.? x - Militære anlegg; fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? x - Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? x - Annet? (Angi) Omgivelser Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? x Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? x. Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? x Annet? (Angi) Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger: x - Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? x - Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærh.? x Kriteriene for vurderingen av vesentlig virkning av miljø og samfunn er vurdert samt en risiko og sårbarhetsanalayse (ROS-analyse) er gjennomført for området som sådan. Det vil ikke være avgang på jordbruksarealer. 3 PLANPROSESS Det er avholdt oppstartsmøte med Nore og Uvdal kommune Kunngjøring om planoppstart ble sendt ut med varsel til offentlige instanser og berørte hjemmelshavere/naboer. 3.1 Innkomne merknader til kunngjøringen Direktoratet for mineralfovaltning Direktoratet har ingen merknader Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen ber om at det som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Det bes om at hensynet til landskap og andre eventuelle naturinteresser blir vurdert og hensyntatt. Fylkesmannen ser det som positivt at eksisterende stier og løyper skal ivaretas ved fortetting av hytteområde. Det anbefales at eventuelle endringer av løypenettet blir gjennomført slik at vinteraktiviteter kan utøves med mindre snødekke. Fylkesmannen ber om at miljøvennlige energiløsninger blir utredet som en del av planarbeidet og at dette inngår som en del av planbeskrivelsen. Fylkesmannen anbefaler at videre planlegging vektlegger prinsippene om universell utforming. Dette er forhold som det må redegjøres for i planutkastet og som bør sikres fulgt opp gjennom egne planbestemmelser. Vår merknad: 6

58 Området er et eksisterende hytteområde som fortettes med 13 tomter. Infrastruktur med strøm,veg, vann og avløp er allerede etablert og nyetableres i samme form som tidligere. Det ligger ikke til rette for fellesløsninger mht energiforsyning, men alle hytter får tilgang til strøm og installerer vedfyringsløsninger. Det kan evt innarbeides et punkt i planbestemmelsene for nye hytter at det skal vektlegges energieffektive bygningsløsninger og at minst 1/3 av energibehovet skal dekkes av fornybar energi (bioenergi/ved solenergi eller varmepumper). Mht universell utforming kan det evt innarbeides i planbestemmelsene for de nye tomtene i norddelen av området at det skal vektlegges universell utforming av inne- og uteareal for tomtene 37-38, Det er disse tomtene som ligger gunstig til for dette Buskerud Fylkeskommune og Når det gjelder automatisk freda kulturminner vises det til gjeldende registreringer. Fylkeskommunen ber også om at utbygger tar kontakt med fylkeskommunen før planen blir lagt ut til offentlig ettersyn for å diskutere hvor ei eventuell utbygging kan finne sted. Når det gjelder nyere tids kulturminner har ikke fylkeskommunen registrert noe som skal hensyntas. Vår merknad: Registrerte kulturminner er lagt inn i plankartet. Planutkastet sendes Fylkeskommunen for kommentarer før planen legges ut til offentlig ettersyn Mattilsynet Mattilsynets merknader er gitt for å sikre at ansvarlige i tidlig planfase utvikler området og tar inn gode løsninger for drikkevann, mest mulig felles løsninger. De etterspør langsiktige løsninger gjennom VAplan, og bestemmelser i reguleringsplan, og en tydelig organisering av drift og ansvar som sikrer at drikkevann er i tråd med regelverkets krav. Vår merknad: Mattilsynets anbefalinger ivaretas gjennom VA-plan for området Paul Kveta Paul Kveta har føderådskontrakt til eiendommen 20/1. Han påpeker at han i denne forbindelse ved framtidig planlegging og utbygging har rett til delta i dette. Særskilt avtale skal opprettes dersom det blir aktuelt, hvilket ikke har skjedd. Dersom eiendommen, 20/1, blir berørt ovennevnte fakta, så har han ikke jeg blitt varslet om dette. Vår merknad: Paul Kveta synes ikke berørt av saken ved at planen dreier seg om eiendommen 34/2. Ut over dette dreier hans merknad som om privatrettslige spørsmål som vi ikke behøver ta stilling til Berit og Bjørn Bordvik Skriver: «Det er ikke så lett å komme med noen synspunkter da det ikke er merket på kartet hvor de 13 tomtene er tenkt. Mulig kanskje dere har glemt å sende med et kart.» Vår merknad: Synspunkter på planen kan fremmes ved offentlig ettersyn Elisabeth Tandberg Skriver: «Jeg går ut fra at det som interesserer de enkelte hytteeier mest - nemlig plasseringen av de 13 tomtene - foreløpig ikke er klart? Jeg regner med at informasjon om dette vil bli gitt de berørte parter så snart planen er mer konkret». Vår merknad: Synspunkter på planen kan fremmes ved offentlig ettersyn. 7

59 3.1.8 Slåtteli hytteeierforening v/kari Harneshaug Skriver: «Som leder av hytteforeningen på Slåtteli har jeg fått flere spørsmål ang.de tretten hyttetomtene,som skal legges ut. Det er ønskelig å få se en tomteplan, slik at hytte eierne får se hvor det er tenkt å legge tomtene. Fint om den kan sendes til meg.» Vår merknad: Synspunkter på planen kan fremmes ved offentlig ettersyn Tor Magne Hougen Skriver: «Jeg er eier av Eiendom /17. Og er utelukkende positiv til de planlagte 13 nye tomter, fjellet har plass til mange fler og det blir fint. Om mulig ønsker jeg spesielt informasjon og gjerne være med i prosess, dersom det er tenkt plassering av nye tomter innenfor 100 meter fra 34/17 s tomtegrenser. Dette gjelder også om det i forbindelse med fortettingen planlegges endringer i adkomst og VAtekniske, som omfatter min nåværende vei, felles strøm tilførsel som går over min eiendom eller annet som opplagt vil berøre eiendomskvaliteten I planlegging er det også mulig å få med for eksempel fiberoptisk Internett?» Vår merknad: Synspunkter på planen kan fremmes ved offentlig ettersyn. Spørsmålet om fiberoptisk internett avklares med tiltakshaverne og er ikke tema for reguleringsplanen Audun Grønvold Skriver: Jeg ser av det nye plankartet at tomtestørrelse og utmåling i terrenget ikke stemmer med det vi har avtalefestet. Dette burde vel rettes opp? Tomt 21 og 28 er på henhodsvis 1000 m2 og 2000m2. Vi informerte gunneier om dette på befaringen og han så ingen problemer med å justere. Du finner kopi av orginalpapirer vedlagt. Vår merknad: Vi har ingen innvendinger til dette og planen er rettet opp i samråd med innspillet. (Merknaden kom mellom oppstartsvarselet og utlegging til offentlig ettersyn og ble utelglemt i prosessen. Rettelsen er foretatt i etterkant). 3.2 Utlegging til offentlig ettersyn. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn Ved fristens utløp var det kommet inn følgende merknader: Ragnhild Øhrn, : (tomt 19) I vår leiekontrakt står følgende: "Leieretten omfatter bare den grunn som bebyggelsen står på, men bortleieren forplikter seg til ikke å bebygge eller la andre bebygge grunn som ligger nærmere hytten (skorsteienen) enn 40 m i retning nord, øst og vest, og i retning syd ikke nærmere enn 100 m." Denne bestemmelsen vil begrense plassering av bebyggelsen på tomt 32. Jeg ber derfor om at det i plankartet legges inn en byggegrense på denne tomten med retning nord/syd 40 meter fra vår pipe.» Vår merknad. Merknaden imøtekommes og tomt 32 er justert iht dette. Bergfinn Tveit (tomt 17) VA-plan. I fölge ny VA-plan skal alle hytter, både nye og gamle, få en ny moderne standard for behandling av gråvann og svartvann. Dette er helt nödvendig med tanke på at området blir kraftig fortettet med 13 nye hytter. Vi mener at en tett tank for svartvann er å foredra framfor biodo da biodo krever en höy grad av tilsyn for å fungere, spesiellt for anlegg höyt til fjells og som brukes mye vintertid. Vi vill at det settes en tidsfrist for når den nye VA-standarden skal være ferdig for alle hytter, inklusive de gamle. 8

60 Plankart Vår hytte, nr. 17, har i fölge plankartet blitt tildelt et areal på 1207 m2 innenfor en regulert tomtegrense. Nå har vi en bygslet tomt/tomtefeste, men har forstått at den nye planen forutsetter en regulert tomtegrense. Vi vil at det gjöres en ny revisjon av plankartet så at tomtegrensa for vår tomt endres med utvidelse mot öst, men framfor allt mot vest der det finnes mye mark til nærmeste naboer. Önsker et samråd innen det bestemmes hvor hytta på tomt nr. 36 skal plasseres på tomta» Vår merknad: De aktuelle problemstillingene vedr. avløpsløsninger hensyntas i utarbeidet avløpsplan. Planen opererer med byggeområder for fritidsbebebyggelse hvor det er søkt å ta hensyn til framtidige utbyggingsmuligheter for eksisterende hytter. Det er opp til grunneier å avgjøre hvor store tomtene skal være innenfor byggeområdet hvis tomter skal fradeles.. Ønsket om et større område mot vest og øst imøtekommes. Det innebærer at grense mot nord kortes noe inn. Bebyggelsen på tomt 36 skal være innenfor byggegrenser på 4 m fra eiendomsgrense, og det er ikke rimelig at nabotomter skal influere på plasseringen inne på tomta. Buskerud Fylkeskommune «Me ser at det er teke omsyn til 5 kolgroper innanfor planen sine grenser. Kolgropene er bandlagt etter kulturminnelova underlagt omsynssoner H730. Dette er bra. Me kan ikkje sjå at det er knytt føresegner til omsynssone H730. Me ber om at dette vert teke med i planen, og forma slik: «Båndlagt etter kulturminneloven av Innenfor gjeldende område (H730) ligger automatisk fredete kullgroper. Det må ikkje forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse sonene utan tillatelse frå kulturminnemyndigheten.» Me ser at ein og har valgt å legge kolgropa Id ved tomt 12 i ei omsynssone, og altså ikkje endre vegen. Me kan akseptere dettte, sjølv om me villle kunne stilt oss bak ein dispensasjon her og. Me reknar med kolgropa uansett kan takast vare på slik ho ligg all den tid vegen er bygd ferdig her og ingen nye tiltak er planlagt.» Vår merknad: Føresegner for omsynssoner legges inn i planbestemmelsene ( 8.1) Vi registrerer at kulturminnemyndigheten aksepterer løsningen vedr kolgrop id Fylkesmannen i Buskerud «Området er som beskrevet i planbeskrivelsen sårbart for uheldig utbygging. Fylkesmannen ser det derfor som svært positivt at det er stilt strengere bestemmelser for byggehøyder og fylling/skjæring enn i flere andre reguleringsplaner i kommunen. Vi ser med fordel at fortettingen kunne vært vist med 3D bilder av området. Ut over dette har vi ingen ytterligere merknader til planforslaget.» Vår merknad: Fylkesmannen ser positivt på forslaget, men kunne ønsket seg 3D bilder. Det er imidlertid ikke framsatt som noe krav i saken og blir ikke fulgt opp. Mattilsynet «Planbestemmelser 3 Fellesbestemmelser, punkt 2, er tydelig på at alle nye fritidsbolig skal ha innlagt vann og avløp i tråd med VA-planen. Det er avgjørende at VA-planen også er så presis at dette er løsningene som skal benyttes og at prosjekteringen skal legge til rette for fellesanlegg på vann som skal benyttes. Detaljprosjektering av anlegg, og kartlegging av kapasitet og kvalitet på vann fra brønnene, skal være gjort før byggestart. Registrering av vannforsyninger skal også skje før byggestart. Vi forutsetter at planbeskrivelse og -bestemmelser er bindende og at alle nye bygninger skal følge VAplanen med hensyn på løsninger for vann og avløp. Det må ikke aksepteres løsninger som kan medføre økt fare for forurensning av drikkevann, eksempelvis ved nyeboringer og avløpsløsninger som ikke er omfattet av VA-planen. 9

61 Da formålet med planen er å videreutvikle området med hytter er det viktig å tenke langsiktig og legge til rette for felles vannforsyninger som kan dekke behov for drikkevann til flere hytter. Det må tas høyde for at også etablerte hytter uten innlagt vann kan ønske å koble seg til på sikt. Vi minner om Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg som peker på kommunen sitt ansvar i vannforsyninger. Gjennom nasjonale mål for vann og helse, punkt 3, ligger et krav om å vurdere felles vannforsyning der kvaliteten lettere kan kontrolleres. Det skal vurderes muligheten for å knytte nye og eksisterende vannforsyninger sammen slik at man oppnår hygienisk tilfredsstillende, hensiktsmessig kostnads- og driftseffektive enheter. Mattilsynet gir uttalelse med forutsetning om at bestemmelser i planen blir mer tydelig, og at de blir fulgt. Det betyr at vi vurderer innsigelse til planen dersom utbygger ikke følger opp våre planfaglige råd. Vår merknad: Mattilsynets merknader ivaretas ved innføring av rekkefølgebestemmelse i planbestemmelsen 9.1 med presiseringer om at detaljprosjektering, kartlegging av kapasitet og kvalitet, samt registrering av vannforsyninger skal skje før byggestart. 3.3 Planløsning Planforslaget viser plassering i alt 44 tomter for fritidsbebyggelse. 31 av tomtene er tidligere regulert/godkjent. 30 av tomtene er bebygd 13 av tomtene er nye. 3.4 Arealoppgave Eiendommen utgjør totalt 5394 daa. Planområdet utgjør samlet: 199,4 da. 3.5 Stier og skiløyper Området er i bruk som friluftsområde av eksisterende hytteeiere på tilstøtende arealer, lokale brukere og andre. I vintersesongen er det oppkjørt skiløype som tangerer planområdet. Skiløypa er vist på plankartet der denne krysser planområdet. En sommersti som tangerer området i sørvestre hjørne er lagt inn i plankartet (ref. Ski- og løypeplan). 10

62 Utsnitt sti og løypeplan. Grønn strek representerer sykkeltrase som går på Smådølvegen. Planen representerer ingen endringer. Rød strek representerer turveg. Planen berører ikke turvegens tilknytninger til planområdet på vei inn eller ut av dette, men det vil være naturlig å henvise turvegens brukere til vegen i hyttefeltet internt i dette. Del av «Kjørkjeslepa, som går gjennom planområdet, er vist på plankartet. Slepa skal i de regulerte områder bevares slik den framstår i dag, og det kan ikke iverksettes tiltak som kan forringe eller ødelegge denne slepa. 3.6 Kulturminner Buskerud Fylkeskommune har registrert området for kulturminner og det er påvist 3 kulturminner (kullgroper) innenfor planområdene. Ytterligere 2 kullgroper ved tomt 14 er påvist (eksisterende hytte) gjennom Askeladden. Det er i prosessen vært kontakt med Buskerud Fylkeskommune vedr. kulturminnene, og i e.post av skriver arkeolog Håvard Hoftun: «Me kan ikkje akseptere at kolgrop Id ved tomt 12 vert liggjande slik det er tenkt. Eit kvart inngrep her, både med fjerning av veg og oppføring av ny, vil kunne skjemme og øydelegge denne. Denne må leggast i eit bestemmelsesområde og søkast frigjeven i høyringsfasen. Sjå vedlegg for utforming av bestemmelsesområde. Dei andre kulturminna ligg ved eksisterande tiltak og me kan akseptere at dei vert verna slik dei ligg teikna.» Bakgrunnen for dette var at det i det oversendte planforslaget var foreslått en endring av vegtraseen ned til tomt 12 (av hensyn til kulturminnet). Vi har endret dette slik at vegen ligger som i dag. Da er situasjonen slik den var i gjeldende reguleringsplan for området, og vi mener det da ikke er grunnlag for å kreve at kulturminnet blir plassert i et bestemmelsesområde. Dette er i ettertid bekrefta av kulturminnemyndigheten (ref 3.2). 11

63 3.7 Adkomstforhold og parkering Atkomst skjer fra etablerte adkomster fra Smådølvegen. Som hovedprinsipp skal parkering skje ved hyttene, men det er også tilrettelagt for felles parkering nede ved Smådølvegen for hyttene på vestsiden av Smådølvegen. Atkomstveger er i all hovedsak etablert, men det er regulert inn atkomst fra eksisterende vegnett til tomtene 24 og 25, 37-41, 21,28,32, 33, 34,35, 34, 19 og 27. Vi har sjekket stigningsforholdene på veg og med få unntak er alle vegene 1:10 eller slakere. Unntakene gjelder mindre partier med bratthet ned mot 1:8. Dette vil normalt ikke være problematisk, spesielt pga. at disse områdene ikke befinner seg i kurver. 3.8 Sanitærteknisk standard, vann og avløp Nye tomter kan tilrettelegges for høystandard med felles vannforsyning og avløpsrenseanlegg, men ut fra et faglig VA ståsted anbefales det ikke å planlegge infiltrasjonsanlegg i områdene siden vi allerede har brønner/vannkilder i nærheten. Det er tilrettelagt for strømforsyning i området. Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for områdene; VA plan Slåtteli seter, datert Det er i planbestemmelsene påpekt at: Detaljprosjektering av anlegg og kartlegging av kapasitet og kvalitet på vann fra brønnene, skal være gjort før byggestart. Registrering av vannforsyninger skal også skje før byggestart. Område for felles renovasjonsløsning er vist på plankartet (søpplebu). 3.9 Støy Problemstillingen er ikke relevant Virkning av planforslaget naturmangfoldsloven Loven har til formål å gi regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. I henhold til naturmangfoldsloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldsloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer for utøving av offentlig myndighet. 8: Kunnskapskravet Kravet om kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og omfang. Den kunnskap som foreligger skal vektlegges. Følgende kunnskapskilder er kontrollert og vurdert som relevante for utbyggingen: 1) Artsdatabanken og Naturbase. 2) NGU Løsmassekart 3) Sefrak-registreringer (BFK) 9: Føre var-prinsippet Det skal vurderes om det kan foreligge sannsynlighet for reell risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget vurderes det ikke som sannsynlig at tiltaket vil utløse risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Eiendommens eiere er opptatt av å ta vare på kulturlandskapet og naturmangfoldet. 10: Samlet belastning Helhetsvurdering av hvilken samlet belastning et økosystem vil bli, og er utsatt for, nå og i fremtiden. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt nok til å kunne ta stilling til tiltaket. Vi vurderer tiltaket til ikke å påvirke naturmangfoldet. 12. Miljøteknikker og lokalisering For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal de teknikker og driftsmetoder som gir best samfunnsmessige resultater benyttes. 12

64 Det planlegges ikke tiltak hvor det vil foreligge behov for å begrense eller unngå skader på naturmangfoldet. ~ Samlet sett vurderes tiltaket ikke å ha betydningsfull negativ påvirkning av naturmangfoldet på utbyggingsstedet eller i nærområdet. Utfra dette anses ikke tiltaket å være lokalisert i eller komme i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjøre en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold. Ut ifra en samlet vurdering kan vi ikke se at tiltaket kommer i strid med Naturmangfolds-lovens kapittel Virkning av planforslaget landbruksareal arealavgang. Planforslaget innebærer ikke arealavgang av jordbruksareal Virkning av planforslaget landskap. Bebyggelsen plasseres i landskap slik at hytter ikke bryter horisont eller blir påtrengende landskapsmessige elementer. Det vektlegges at bygninger ikke skal ha mer enn en etasje og ikke ha oppbygg i form av loftstuer, oppløft, arker ol. Maksimal mønehøyde settes til 5,5. Området anses som vel egnet for hyttebebyggelse, og det er lagt vekt på at plasseringen ikke skal virke ruvende i landskapet. Høyere liggende tomter er lagt inn mot høyere landskapselementer i den grad dette er mulig. I det nedre, nordvestre området hvor ny bebyggelse ligger utenfor kommuneplanavgrensningen, blir denne bebyggelsen liggende i et område med til dels stor og gammel skog, og på en flat furumo. (ref inntegnet område med rød elipse.) Det vises til redegjørelse for dette under pkt 2.2. Bebyggelse på dette området blir liggende svært diskret plassert og vil verken bryte noen horisont eller være framtredende på noe vis. Det kan sammenliknes med tomt 11, rett til høyre for elipsen, mens eksisterende hytte nr 10 (lenger til høyre) ligger langt mer eksponert enn disse vil gjøre. 13

65 4 REGULERINGSPLANFORSLAG NB Plankartet er forminsket i beskrivelsen! 14

66 Plan fremmet Rev Rev Rev etter offentlig ettersyn Rettet etter innspill fra Grønvold (side 8)

67 Slåtteli seter gnr.34/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Tor Olav Røysgård VA plan Slåtteli seter Prosjektansvarlig hos o.giver: Tor Olav Røysgård Prosj.ansv.hos Anleggsplan AS: Odd-Eldar Tveiten Saksbehandler hos Anl.plan AS: Kontrollør hos Anleggsplan AS: , oddeldar@online.no Nøkkelord (søkeord): VA plan, vedlegg reguleringsplan Signaturer: Veggli 6.juli 2017 Odd-Eldar Tveiten (elektronisk godkjent underskrift) (Saksbehandler) (Utført kontroll) (Prosjektansvarlig)

68 Versjon 6.juli 2017 Slåtteli seter VA plan vedlagt reguleringsplan Innhold Side 1 VA plan tilhørende reguleringsplan... 3 Opplysninger, beliggenhet, omfang, rensemetode, resipient 3 og 4 Grunnforhold, avløpsløsninger, vannforsyning...5 Kartutsnitt fra NGU..6 og 7 Reguleringskart. 8 Kart med skisserte VA løsninger Prinsipp VA anlegg Prinsippskisse infiltrasjonsanlegg..14 Prinsippskisse anlegg med Biomodul 15 Prinsippskisse vakuumklosett og samletank. 16 Bilder fra området Side 2 av 18

69 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli VA plan tilhørende reguleringsplan På vegne av grunneier Tor Olav Røysgård har undertegnede utarbeidet VA plan som en del av reguleringsplan tilhørende eiendommen. Ansvarlig for VA plan: Anleggsplan AS Numedalstunet 3628 Veggli Kontaktperson: Odd-Eldar Tveiten På vegne av Grunneier Tor Olav Røysgård, Uvdal Beliggenhet Slåtteli seter, Smådøl, Nore og Uvdal kommune Omfang Den nye reguleringsplanen omfatter høgstandard med framføring av strøm, veg, vann og avløp for i alt 44 hyttetomter, 31 gamle og 13 nye Rensemetode Avløpsvannet skal etter slamavskilling infiltreres og renses i stedlige løsmasser, som består av morene. Jordfiltrene skal bygges som grunt lukket infiltrasjonsanlegg, med tilføring av et lag med filtersand for ekstra binding. Det er også beregnet å tilføre aurhellemasse, fordelingslag og evt. filterlag i den grad dette er nødvendig. Se for øvrig egen beskrivelse og skisse. Biomodul/filter vurderes benyttet om grunnforholdene er endres ut fra forutsetningene. Det er foreslått å løse svartvannet med vannbesparende vakuumklosett eller kverntoalett til tett tank. Denne løsningen har behov for mindre samletank, og er en anerkjent løsning i kommunen. Resipient Etter filtrering gjennom løsmassene vil renset avløpsvann nå grunnvannet i morenemassene som primærresipienten. Bergsjø vil være sekundærresipienten med en avstand fra næremeste planlagte anlegg på 150 meter. Side 3 av 18

70 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Forventet renseeffekt Det forventes svært god renseeffekt for fosfor (> 98 %), organisk stoff (80-90 %) og bakterier og smittestoffer (tilnærmet 100 %), før vannet når myrene nedstrøms. Tilbakeholdelsen av nitrogen forventes i størrelsesorden > 25 %. Overordnet plan VA planen er utarbeidet på bakgrunn av tilhørende reguleringsplan. Anleggene vil bli søkt bygd i henhold til de grunnundersøkelser og vurderinger som legges til grunn. Vannforsyning Hyttene skal forsynes med drikkevann fra borebrønner i fjell som ligger inntil utbyggingsområde. Tidsplan Det legges opp til trinnvis utbygging i takt med markedsbehovet. Prosjektering og byggeledelse Anleggsplan AS vil ha ansvar for prosjektering av VA anlegget og avløpsrenseanlegget. Ansvarlig utførende Avklares senere i prosjektet Driftsansvarlig Avklares senere i prosjektet dersom det etableres felles anlegg. For separate anlegg er det den enkelte tiltakshaver som vil ha ansvaret. Side 4 av 18

71 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Grunnforhold Vurderingen av VA løsningene er foretatt ut fra Norges Geologiske sin løsmassedatabase. Det er ikke foretatt egne grunnundersøkelser utover dette i planfasen, men undertegnede har utarbeidet utslippssøknad for flere av de eksisterende hytter i området. Med bakgrunn i dette antas dette å være tilstrekkelig bakgrunn for en god VA plan. Det forutsettes at det suppleres med nærmere grunnundersøkelser da utslippssøknadene skal utarbeides for de enkelte tomtene. Avløpsløsninger VA planen omfatter høg standard med innlagt vann og utslipp av svartvann. Biodo løsninger evt. tett tank for svartvann er en fin kombinasjon med typegodkjent løsning for gråvann. På grunn av områdets beskaffenhet og avstander er det foreslått enkeltanlegg i hele planområdet. Dette hindrer derimot ikke eventuelt samarbeid om løsning dersom det ligger til rette for det. Vannforsyning Vannforsyning er planlagt fra borebrønner i fjell. Borebrønner i fjell danner egen barriere i forhold til forurensing, og er også benyttet for alle eksisterende anlegg i området. På grunn av hytteområdets beliggenhet og store avstander anbefales det å etablere et felles anlegg for det vestre området, og et mindre felles for det nordre området. Tomtene ellers er foreslått med enkeltbrønner, slik som det er etablert praksis på allerede i hytteområde. Vannforsyningen er planlagt uten behov for godkjenning av vannverkene, i tråd med retningslinjene for mindre hyttegrupper. Brønner og avløpsanlegg planlegges lokalisert i god avstand fra hverandre i forhold til avrenning og påvirkning. Dette gjelder også eventuelt allerede etablerte anlegg.. Anbefaling Det bør vurderes fellesanlegg der dette er hensiktsmessig, enten for vannforsyning eller som avløpsløsning. Anleggene avklares og prosjekteres ut fra de lokale forhold. Som hovedprioritet anbefales typegodkjent gråvannsløsning kombinert med biodo, eventuelt tett tank med vakuumklosett eller kverntoalett. Dersom det er tilstrekkelige løsmasseforekomster, og oppfølgende grunnundersøkelser viser at det er mulig, anbefales det å benytte naturbaserte infiltrasjonsanlegg. Side 5 av 18

72 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Kartutsnitt NGU: Side 6 av 18

73 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Side 7 av 18

74 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Reguleringsplan Side 8 av 18

75 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Nedre del: 8 ubebygde og 9 bebygde tomter Dagens VA løsning: Borebrønn til hytte 8 (vann til vegg),10,11,12 Gråvann infiltrasjon og Jets tett tank: Hytte 10,11,12 Tomt 9,13,14,24 og 25 har ikke innlagt vann i dag Side 9 av 18

76 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Nedre del: 8 ubebygde og 9 bebygde tomter Forslag VA løsning: Borebrønner vurderes felles mellom tomt 11 og 44, samt mellom 38 og 41 Avløpsanlegg infiltrasjonsanlegg gråvann og med tett tank svartvann enkeltvis for alle, eventuelt infiltrasjonsanlegg for alt avløpsvann med vurdering av Biomodul Side 10 av 18

77 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Øvre del: 6 ubebygde og 21 bebygde tomter Dagens VA løsning: Borebrønn felles til 1 og 2, brønn til 4, 5, 16, 19, 22, felles 20 og 26 Nr.15 tradisjonell brønn Gråvann infiltrasjon og Jets tett tank: 15, 16, Gråvann, Jets do og brønnringer nr.17 Tomt 3, 7 har ikke innlagt vann i dag Side 11 av 18

78 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Øvre del: 6 ubebygde og 21 bebygde tomter Forslag VA løsning: Borebrønner vurderes felles mellom tomt 32 og 33, vil dekke tomt 18, 21, 27, 28, 32, 33, 34, 35, 36 Avløpsanlegg infiltrasjonsanlegg gråvann og med tett tank svartvann enkeltvis for alle, eventuelt infiltrasjonsanlegg for alt avløpsvann med vurdering av Biomodul Side 12 av 18

79 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Prinsipp VA-anlegg: 1. Borebrønner i fjell 2. Brønnhus med tilkoplinger av de nærmeste hytter og eventuell vannbehandling. Ledningsnett for vann med vannkummer hvor øvrige tilkoplinger foretas til hyttene 3. Stikkledninger vann fra tilkopling og inn til hytta 32 m.m. - vurderes lagt i trekkerør til de enkelte tomter. 4. Spillvannsledning 110 m.m. selvfall fra hver hytte, eventuelt mindre pumpeledning fra vakuumklosett og kvernpumpe. 5. Slamavvanning dimensjonert i henhold til VA Miljøblad dersom infiltrasjon 6. Spillvannet renner fra slamavskiller til støtbelaster ut på infiltrasjonsanlegget 7. Strømforsyning og trekkerør samkjøres i grøftene der dette er hensiktsmessig 2 Infiltrasjonsanleggenes oppbygning Infiltrasjonsanleggene vil bestå av følgende hovedenheter: Internt ledningsnett 110 m.m. selvfall og 50 m.m. pumpeledning, 63/50 m.m. vannledning mellom kummer, 32 m.m. ut til hver hytte Slamavskiller Pumpestasjon / støtbelaster m/overløp med egen infiltrasjonsgrøft. Infiltrasjonsanlegg Etter at selve flaten er klargjort tilføres et cm tykt filtersandlag (0 8 m.m.) for å forbedre oppholdstiden på avløpsvannet. NB! Lite 0-stoff, mindre enn 2%. Det legges finsand opp langs bassengveggene. Fordelingslag 25 cm tykt m.m. støvfri vasket pukk. Det monteres 2 stk. peilerør i hver filterflate som settes ned til fordelingslaget. Hver filterenhet skal tilknyttes støtbelaster via en pumpeledning til en 110/160 m.m. manifold. Manifolden skal ha en lengder og utganger i forhold til dimensjonering, sprederør skal ha tett endestykke. Boring ihht. boretabell for hver meter. Før overdekning legges det fiberduk. Overvåkningsenheter For driftsovervåkning er det behov for alarm tilknyttet pumpestasjon, registrering av tilførte avløpsvannmengder og vannkvalitet, samt peilebrønner for dokumentasjon av vannoppstuvning i filteret og renseeffekt. Det skal utarbeides driftsinstruks og driftsjournal for renseanleggene. Prøvetaking foreslås tatt av urenset avløpsvann i støtbelasteren basert på stikkprøver. Side 13 av 18

80 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Prøvetaking av renset avløpsvann må tas nedenfor infiltrasjonsbassengene. Nærmer lokalisering og oppbygging foreslås avklart i søknads- og byggeprosess. Prinsippskisse: Prinsipptegning infiltrasjonsanlegg. Side 14 av 18

81 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Prinsipp med biomodul/filter: Side 15 av 18

82 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Prinsipp Jets vakuumklosett svartvann til tett tank og godkjent gråvannsløsning: Side 16 av 18

83 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Bilder fra øvre del Side 17 av 18

84 Slåtteli seter hytteområde del av eiendommen 34/2 - Nore og Uvdal kommune VA plan versjon 6.juli 2017 Bilder fra nedre del, øvre bilde tomt 11 sett vestover nedre bilde tomt 13 sett østover Side 18 av 18

85 PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR SLÅTTELI SETER, GNR/BNR 34/2 PLAN ID Nore og Uvdal kommune. 1. Avgrensning: Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. 2. Reguleringsformål: Området reguleres til følgende formål i hht. Plan- og bygningslovens Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr 1) - fritidsbebyggelse - skiløype/tursti Samferdelsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr 2) - Veger Grønnstruktur ( 12-5 nr 3) - Turdrag Landbruks-, natur og friluftsformål ( 12-5 nr 5) - Friluftsformål 3. Felles bestemmelser: 1. I søknad om byggetillatelse skal det redegjøres for i hht. plan- og bygningslovens krav, bla.: - terrengforhold, - vegetasjon, - bygningers plassering med høyde angivelse og forhold til bebyggelse på naboeiendommen. 2. For innlegging av vann og avløp må det søkes om utslippstillatelse. Vann- og avløpsløsning skal opparbeides i tråd med VA-plan Slåtteli seter, Dominerende TV antenner og flaggstenger tillates ikke. 4. Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares på den enkelte tomt. Mellom tomter og i byggegrensesonene der tomter ligger inntil hverandre skal det gjensettes vegetasjonsbelter. Tynning og skjøtsel av vegetasjon kan skje etter utbygging, etter tillatelse fra grunneier, dersom det fremmer kvaliteten på den enkelte tomt.. 5. Ved planering og rydding av tomten skal det tas hensyn til terreng og vegetasjon. I tilfeller hvor det forekommer utgravde masser, skal disse henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. Sår i terrenget som følge av anleggsvirksomhet skal begrenses til et minimum. Det skal gjennomføres fortløpende rehabilitering/oppussing av tomten/terrenget ved påføring av humusdekke og stedegen vegetasjon. Skjæringer og fyllinger skal gis naturlikt utseende. 6. Det kan etter søknad til kommunen, med kopi til grunneier, gis tillatelse til inngjerding av et begrenset areal rundt bygninger på tomten for å forhindre at det oppstår konflikter i forhold 1

86 til beitedyr. Det settes krav til estetikk og kvalitet på gjerdet. Tiltakshaver har vedlikeholds og tilsynsplikt og står økonomisk ansvarlig for eventuell skade/ død på beitedyr. 7. Alle kabler som eventuelt føres inn i området, skal føres fram som jordkabel. 8. Dersom det under anleggsarbeid skulle dukke opp automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylket varsles, ref Kulturminneloven 8.2 ledd. 4. Bebyggelse og anlegg. 1. Tomter er avsatt med grenser og kan ikke deles. Det kan tillates oppført inntil 2 bygninger (hovedhytte, anneks/uthus/garasje) på hver tomt med et samlet BYA på 170 m2. Hovedhytte kan ha maks 150 m2 BYA. Uthus/anneks/garasje plasseres fortrinnsvis i tun sammen med hytta. Uthus/garasje eller anneks kan bygges inntil hytta forutsatt at volumene framstår som adskilte.. På tomtene skal det reguleres for 2 oppstillingsplasser for biler 36 m 2 BYA Samlet pr tomt 206 m2 BYA. På tomter avsatt til TUN kan tillates oppført inntil 3 bygninger (hovedhytte, anneks/uthus, garasje) på hver tomt med et samlet BYA på 200 m2. Hovedhytte kan ha maks 150 m2 BYA og største anneks kan ha maks 30 m2 BYA. Uthus/anneks/garasje plasseres fortrinnsvis i tun sammen med hytta. Uthus/garasje eller anneks kan bygges inntil hytta forutsatt at volumene framstår som adskilte. 2. På tomtene skal det reguleres for 2 oppstillingsplasser for biler 36 m 2 BYA Samlet pr tomt 236 m2 BYA. 3. Hytter kan oppføres med maksimum mønehøyde 5,5 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Anneks/uthus kan ha maksimum mønehøyde på 4,5 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelsen skal ha skrå takflater med takvinkel mellom 22 og 30 grader. 4. Bebyggelsen skal mest mulig underordne seg terreng og vegetasjon slik at det blir en mest mulig harmonisk utforming av byggeområdet. 5. Maks fylling på tomtene settes til 1 m. Forholdet skjæring/fylling settes til 60/ Forøvrig skal bebyggelsen ha følgende utforming: - Bebyggelsen skal oppføres i bindingsverk eller laft. Natursteinsforblending tillates. - Taktekking skal ha matt og mørk virkning. Bruk av tre eller torv anbefales. Blanke metallplater tillates ikke. - Alt utvendig treverk skal være i mørke jordfargede nyanser. Dette inkluderer vinduer og detaljer. 7. Regulert skiløype/turstier gjennom området skal opprettholdes for formålet. 5. Samferdelsanlegg. 1. Det er ikke tillatt å opparbeide andre kjøreveier enn de som er vist på plankartet. Skråningsutslag langs veier skal tildekkes ved påføring av humusdekke og stedegen vegetasjon. 6. Landbruks- natur og friluftsformål: 1. Innenfor områdene skal naturlig vegetasjon bevares. Tynning og skjøtsel kan skje såfremt det skjer etter avklaring med skogbruksetaten. Randvegetasjon mot veger, stier og myrdrag skal bevares. 2

87 7. Renovasjon: 1. Regulert område nyttes til felles søppelhåndtering. 8. Hensynssoner. 1. Båndlagt etter kulturminneloven av Innenfor gjeldende område (H730) ligger automatisk fredete kullgroper. Det må ikke forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse sonene uten tillatelse fra kulturminnemyndigheten. 2. Hensynssone for høyspentlinje er regulert på plankartet. 9. Rekkefølgebestemmelser. 1. Detaljprosjektering av anlegg og kartlegging av kapasitet og kvalitet på vann fra brønnene og dokumentasjon på godkjenning fra Mattilsynet må forelegges kommunen før det gis byggetillatelse. Plan fremmet Rev Rev Rev etter offentlig ettersyn

88 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2017/57 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Kristine Østhassel Godkjenning av utbyggingsavtale - reguleringsplan ID Slåtteli Seter MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /18 Kommunestyret Saken gjelder: Godkjenning av utbyggingsavtale mellom Nore og Uvdal kommune og Trolltjernstulen Utvikling AS. Fakta: Reguleringsplan ID Slåtteli Seter skal sluttbehandles av NMK I tilknytning til reguleringsplanarbeidet er det utarbeidet forslag til utbyggingsavtale i tråd med kommunestyrets forutsetningsvedtak om utbyggingsavtaler i K-sak 46/07, og i prinsippsak om bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i K-sak 9/12. Utbyggingsavtalen gjelder kun ved salg av nye tomter (fra og med tomtenummer 32) i planområdet jf. plankart datert Forslag til utbyggingsavtalen ble lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist jf. plan- og bygningsloven Kommunen har ikke mottatt merknader til avtalen. Rådmannens vurdering: Forslag til utbyggingsavtalen er i tråd med kommunestyrets forutsetningsvedtak om utbyggingsavtaler i K-sak 46/07 og prinsippsak om bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i K-sak 9/12. Mal for utbyggingsavtale vedtatt i K-sak 91/16 ligger til grunn for forslagene til utbyggingsavtale.

89 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 17-4 godkjennes utbyggingsavtalen mellom Nore og Uvdal kommune og grunneier/utbygger Trolltjernstulen Utvikling AS for reguleringsplan ID Slåtteli Seter. Avtalen er datert Rådmannen får fullmakt til å underskrive avtalen. Vedlegg 1 UTBYGGINGSAVTALE - Slåtteli Seter

90 Nore og Uvdal kommune Næring, miljø og kommunalteknikk Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: MÅT, L UTBYGGINGSAVTALE 1 GENERELT 1.1 Parter Utbygger: Trolltjernstulen Utvikling AS (org. nr: ) Kommune: Nore og Uvdal kommune (org. nr: ) 1.2 Definisjoner Grønn infrastruktur: Eksempelvis skiløyper, turstier, badeplasser, akebakker, lekeplasser, skianlegg, båtbrygger, fisketiltak, sykkelstier, informasjonstiltak, tilrettelegging for brukere med funksjonshemming, Teknisk infrastruktur: Eksempelvis utfartsparkering og stasjon for bobiltømming, investeringer som tråkkemaskin og løypeprepareringsutstyr. 1.3 Formål Utbyggingsavtalen skal ha som formål å sikre at det etableres felles infrastruktur for å gjøre Nore og Uvdal kommune til en konkurransedyktig reiselivsdestinasjon. Avtalen gjelder infrastruktur i tilknytning til planområdet. 1.4 Geografisk avgrensning Avtalen omfatter reguleringsplan ID Slåtteli Seter. 1.5 Hjemmelsgrunnlag Rettslig hjemmel for utbyggingsavtalen er Plan- og bygningsloven av nr 71 (Pbl) kapittel 17 Utbyggingsavtaler Kommunestyrets prinsippvedtak (forutberegnelighetsvedtak) i sak 46/07

91 2 INFRASTRUKTUR 2.1 Tilrettelegging for skiløyper og turstier Utbygger skal tilrettelegge for at det sikres arealer som benyttes til hovedløypetrasé, adkomstløyper og turstier jfr. godkjent reguleringsplan. 2.2 Intern infrastruktur Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til planområdets interne bruk. 2.3 Anleggsbidrag til infrastrukturfondet Salg av tomter: 5 % av tomteverdi på skjøte Leiligheter: 5 % av tomteverdi pr leilighet Festet grunn: 5 % av festeavgift X 25 eller 5 % av tomteverdi Salg av utleiehytter: 5 % av tomteverdi Utbygger forplikter seg til å varsle kommunen innen 30 dager etter salg av enheter/tomter. Kommunen utsteder faktura på bakgrunn av oppgitt beløp. Punkt 2.3 bortfaller ved dokumentert avtale med infrastrukturselskap som er forhåndsgodkjent av kommunen. 2.4 Bruk av infrastrukturfondet Fondet skal brukes til følgende ikke-kommersielle fellestiltak utenfor planområdet som øker trivselen i hytteområdene (ikke uttømmende liste): Markpreparering, omlegging, investeringer på skiløyper og turstier Opprusting av eksisterende skiløyper og turstier Løypebruer, kulverter og lignende Opparbeiding av felles badeplasser, sykkelstier, akebakker, lekeplasser og lignende Fisketiltak Informasjonstiltak Enhetlig skilting av veger, stier og løyper Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming Opparbeidelse av utfartsparkering og etablering av stasjon for bobiltømming Fondet kan brukes til tiltak i planområdet dersom viktige knutepunkter for sti- og skiløypenett faller innenfor dette. Grønn infrastruktur i planområdet som er åpen for allmennheten kan støttes. 2.5 Innbetaling og forvaltning Infrastrukturfondet forvaltes av kommunen eller den kommunen bemyndiger. Fondet er øremerket Dagalifjell og Øvre Uvdal sti- og løypeområde.

92 Anleggsbidragene er fritatt mva. Beløpet betales til Nore og Uvdal kommune, og skal innbetales fortløpende ved salg av enheter/tomt. 3 DIVERSE 3.1 Transport av avtalen Ønsker utbygger å foreta transport av avtalen, skal det godkjennes skriftlig av kommunen. Utbyggingsavtalen følger utbyggingsselskapet, og gjelder til hele prosjektet er ferdigstilt. 3.2 Varighet Fra avtalen er inngått til samtlige forpliktelser er fullført. 3.3 Tvisteløsning Tvister søkes løst i henhold til Norsk Standard, NS 8405 pkt Godkjennelse Denne avtale er inngått med politisk godkjennelse i Nore og Uvdal kommunestyre. 3.5 Driftsavtaler Det oppfordres til at det inngås avtale mellom utbygger og tomtekjøper om midler til drift av grønn infrastruktur. Sted/dato Trolltjernstulen Utvikling AS Utbygger/Grunneier Rådmann Nore og Uvdal kommune Rev jf K-sak 91/16

93 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 10/51 Saksmappe : 2017/580 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sten-Rune Jensen Sluttbehandling av reguleringsplan ID Arnatunet MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /18 Saken gjelder: Sluttbehandling av reguleringsplan ID Arnatunet på eiendom gnr. 10, bnr. 51 og 123 i Uvdal Alpinsenter. Fakta: Forslag til reguleringsplan ID Arnatunet ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn ved delegert vedtak 1047/17 den Planforslaget er utarbeidet av Plan og Ressurs AS v/joar Andre Halling på vegne av Boni Invest AS. Planforslaget er en detaljreguleringsplan etter plan- og bygningslovens 12-3, fremmet av privat tiltakshaver, med hjemmel i samme paragraf (2. avsnitt). Planforslaget er utarbeidet av fagkyndige jf. krav i samme paragrafs 4. avsnitt. Planområdet ligger ved Bjønnebekk ved Uvdal Alpinsenter på eiendom gnr. 10 bnr. 51 og 123. Planområdet følger hovedsakelig planavgrensningen til tidligere reguleringsplan, men med noen justeringer for bedre tilpasninger til omkringliggende eiendomsgrenser og bekketrasé. Planforslaget erstatter gjeldende bebyggelsesplan ID for felt H1 Myran i Uvdal Alpinsenter. Planområdet er i kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. Forslaget vurderes å være i tråd med kommunedelplanen, og planen omfattes ikke av krav om konsekvensutredning.

94 Området er tidligere kulturminneregistrert. Det er ikke funnet automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Tomtene skal kobles til offentlig vann- og avløpsanlegg. Planlagt ledningstrasé framkommer i planbeskrivelsen side 14. Det er avsatt en hensynssone på 5 meter på hver side av eksisterende hovedledning for å sikre ledningen i reguleringsplan. Planområdet ligger nær Bjønnebekk på et område som er lite visuelt eksponert. De fleste av tomtene ligger på flate partier, og hvor skjæring/fylling vil bli nesten fraværende. Ingen av tomtene har fått tildelt plass på områder hvor bebyggelsen vil kunne skape negative fjernvirkninger og eksponering, herunder silhuettvirkninger mot horisonten i bakgrunnen. Terrenget og vegetasjonen videre mot nord vil skape en «bakvegg» som hindrer slike virkninger. Det er i planen gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) for planområdet. Det er i analysen funnet et aktsomhetsområde for jord- og flomskred/ flom som dekker store deler av planområde, dette på bakgrunn av Bjørnebekk som passerer nord i planområdet. Forholdene er tidligere utredet av firmaet Skred AS, og planleggingen baserer seg på rapporten som ble utarbeidet i kjølvannet av registreringene. Det er i planbestemmelsene inntatt en rekkefølgebestemmelse som angir følgende: «Etablering av flomvern i tilknytning til Bjørnebekk, herunder erosjonssikring (f. eks. plastring), etablering av flomløp og korrekt dimensjonering av voller, skal være ferdig opparbeidet iht. rapport «Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter Flom- og skredfare langs Bjørnebekk. Vurdering av skred og flomfare» (utarbeidet av Skred AS) før det tillates utbygging». Det finnes ingen løyper eller stier som blir brukt til friluftsformål innenfor planområdet. Utenfor planområde finnes nedfartsløypene til alpinsenteret som blir mye brukt vinterstid. I umiddelbar nærhet finnes det gode turmuligheter med et utvalg av stier og løyper. Området er ved kartlegging av friluftsområder i Nore og Uvdal kommune klassifisert som nærturterreng med verdsetting svært viktig friluftsområde. Innen høringsfristen ble det mottatt 4 uttalelser: Fylkesmannen i Buskerud brev av «Fylkesmannen minner om at randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg utgjør vassdragsnaturen et viktig element i friluftssammenheng. Vi registrerer at det er foreslått en relativ tett utbygging. Arealene langs bekken vil derfor være svært viktige for friluftsmulighetene i kort avstand fra fritidsboligen» «Vi ber kommunen vurdere å avsette større avstand fra bekken for å sikre tilstrekkelige arealer til friluftsliv og flomtiltak. Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader utover dette» NVE epost av «På reguleringsplannivå prioriterer NVE å gi uttalelser til reguleringsplaner der kommunen ber NVE om faglig bistand til konkrete problemstillinger ( ) I denne saken

95 kan vi ikke se at det er bedt om slik bistand. NVE gir derfor ikke konkret uttalelse til planen» Mattilsynet epost av «Planområdet med nye abonnenter skal knyttes til offentlig drikkevann. Mattilsynet peker på at vannverket må vurdere sin kapasitet og leveringssikkerhet slik at de har reell mulighet til å utvide og sikre trygt og tilstrekkelig drikkevann til det nye feltet.» Buskerud Fylkeskommune brev av «Me kjenner ikkje til automatisk freda kulturminne i planområdet, og har derfor ingen merknader når det kjem til dette» «Vi har tidligere uttalt at vi ikke kjenner til verneverdig bebyggelse innenfor planområdet eller i nærheten av planområdet. I vår tidligere uttalelse anbefalte vi å videreføre bestemmelser om god tilpasning til landskapet og eksisterende bebyggelse fra den eksisterende reguleringsplanen. Vi ser det som positivt at det er lagt inn bestemmelser om estetikk og tilpasning i reguleringsbestemmelsene» Planbeskrivelsen og bestemmelsene er datert Plankart er datert Rådmannens vurdering: Forslag til reguleringsplan Arnatunet legges frem for vedtak i hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk, jfr. plan- og bygningsloven og gjeldende delegasjonsreglement. Planforslaget innebærer omregulering av gjeldene bebyggelsesplan for Myran H1. I gjeldende bebyggelsesplan er det innregulert rekkebebyggelse med til sammen 17 enheter. Bare en av rekkeleilighetene ble bygget med til sammen tre enheter. I nytt planforslag planlegges det 7 tomter for frittliggende fritidsbebyggelse lokalisert som et tun omkring en adkomstvei planlagt som rundkjøring med et lite friområde i midten. Bygningene på feltet skal planlegges med et helhetlig uttrykk beliggende som feltutbygging omkring et tun, og ha stilmessig samme uttrykk og byggeskikk. I forbindelse med planleggingen har det vært samarbeidet med Saltdalshytta, og det er tatt utgangspunkt i en hyttemodell som har vært en ønsket hyttetype for området. Nytt felt åpner opp for frittliggende fritidsbebyggelse med oppføring av 1 bygning pr. tomt, og med bebygget areal (BYA) på hovedbygning inntil 120 m2. Det tillates ikke oppføring av uthus, garasje og / eller anneks. Kjeller tillates ikke. I tillegg kommer areal til parkering som for hver tomt skal være 36m2 BYA (2 biloppstillingsplasser). Total BYA pr. tomt settes til 156 m2. Arealet ved eksisterende bebyggelse reguleres som rekkebebyggelse og/ eller som kjedet bebyggelse med carport / garasje mellom boenhetene. Feltet kan utbygges inntil 75 % bebygget areal (% BYA). Parkeringsareal skal inngå i den totale % BYA og skal for hver enhet være på 36m2 BYA (2 biloppstillingsplasser), enten plassert i tilknytning til carport/ garasje eller parkering utendørs. Gjeldene reguleringsplan har i seg en høyere planlagt antall enheter enn gjeldene planforslag og det vil således ikke medføre noe økning i forhold til tilkobling til

96 kommunens vann og avløpsnett. Det er i planbeskrivelsen vedlagt plan for tilkobling til kommunens VA nett. Området ligger innenfor NVE sine aktsomhetsområder for jord- og flomskred/ flom. Vurderingen av forholdet er i plan basert på en tidligere utredning av firmaet Skred AS. Det er i planbestemmelsene inntatt en rekkefølgebestemmelse som angir følgende: «Etablering av flomvern i tilknytning til Bjørnebekk, herunder erosjonssikring (f. eks. plastring), etablering av flomløp og korrekt dimensjonering av voller, skal være ferdig opparbeidet iht. rapport «Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter Flom- og skredfare langs Bjørnebekk. Vurdering av skred og flomfare» (utarbeidet av Skred AS) før det tillates utbygging». Rapporten dekker arealene som nå omreguleres og forholdet synes godt ivaretatt gjennom en slik rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanforslaget. Med hensyn til friluftslivet og mulighet til ferdsel langs Bjønnebekk er det i planforslaget avsatt areal til friluftsformål samt større byggegrense enn i gjeldene reguleringsplan mot bekken. Dette vurderes som en forbedring av dagens forhold og vurderes som tilstrekkelig for sikring av eventuell ferdsel langs bekken. Området er undersøkt i Miljødirektoratet sin naturbase og Artsdatabankens artskart Det er ikke registrert naturtyper eller arter innenfor planområdet som er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 vurderes oppfylt, og føre-var-prinsippet i 9 tillegges mindre vekt. I henhold til 10 skal den samlete belastningen på økosystemet vurderes. Den samlede belastningen er vurdert gjennom kommunedelplan. Siden planforslaget vurderes å være i tråd med kommunedelplan, vurderes samtidig den samlede belastningen å være akseptabel. Det vurderes ikke nødvendig å foreta vurdering etter naturmangfoldloven Planforslaget vurderes å være tilstrekkelig utredet, og det ligger til rette for å sluttbehandle reguleringsplan ID Arnatunet. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes reguleringsplan ID Arnatunet. Godkjenning av reguleringsplan Arnatunet medfører at bebyggelsesplan ID Felt H1 Myran oppheves. Planbeskrivelsen og bestemmelsene er datert Plankart er datert Vedlegg 1 Planbeskrivelse datert Planbestemmelser datert Plankart datert

97 Planbeskrivelse PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR ARNATUNET, DEL AV EIENDOM 10/51 NORE OG UVDAL KOMMUNE 11

98 Planbeskrivelse Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus og føringer Planprosessen Prosessen Merknader til oppstart Høringsuttalelser Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Beskrivelse av planforslaget Arealformål og arealoppgave Planløsning Bebyggelse og anlegg -Fritidsbebyggelse (frittliggende og konsentrert) Friområder og annen grønnstruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Plankart Ros-analyse Metode Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Risikomatrise Oppsummering av risiko- og sårbarhetsanalyse

99 Planbeskrivelse 8. Virkninger av planforslaget Virkning på landskapsbilde Virkning på natur og biologisk mangfold Virkninger på trafikkforhold Virkninger på barn og unges interesser Virkninger på friluftsinteresser og daglig bruk av området

100 Planbeskrivelse 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av Boni Invest AS v/ Arnulf Hauan har Plan og Ressurs AS v/landskapsarkitekt Joar-André Halling fått i oppdrag å utarbeide detaljreguleringsplan for eiendom 10/51 ved Bjørnebekk, Uvdal Alpinsenter, i Nore og Uvdal kommune. 1.2 Hensikt Hensikten med planarbeidet er revisjon av «Bebyggelsesplan felt H1 Myran, Uvdal Alpinsenter», Plan ID , og tilrettelegge for ny fritidsbebyggelse. Det planlegges 7 nye tomter for frittliggende fritidsbebyggelse med en overordnet tunform, beliggende omkring et felles, midtplassert friareal. 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Planen omfattes ikke av krav til planprogram og tilhørende konsekvensutredning, da den hovedsakelig samsvarer med kommunedelsplanes arealdisponering, og bryter heller ikke med statlige og/eller regionale planer. Det skal likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal kravene i naturmangfoldloven kap. II vurderes, og i tillegg hjemler planog bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. 4

101 Planbeskrivelse 2. Planstatus og føringer Området er i Kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg sin arealdel avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse og spredt fritidsbebyggelse. Planområdet hjemles av «Bebyggelsesplan felt H1 Myran, Uvdal Alpinsenter», Plan ID Figur 1 og 2. Utsnitt av kommunedelplan for Dagalifjell med Rødberg. Område er markert med rød ring. Eksisterende reguleringsplan er vist under. 5

102 Planbeskrivelse 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med Nore og Uvdal kommune ble gjennomført høst Det ble kunngjort oppstart av planarbeid i mai 2017 med annonse i Laagendalsposten og på Numedalsnett, og i samme periode ble det send ut nabovarsel. Frist for å komme med merknader ble satt til Merknader til oppstart Innkommende merknader og forhåndsuttalelser blir sendt kommunen i sin helhet, men det er i tillegg gjengitt i et kort resymé med kommentarer i følgende avsnitt hvor det har blitt beskrevet hvordan merknadene har blitt hensynstatt videre. Figur 3 (høyre). Annonsen som ble publisert i Laagendalsposten og på Numedalsnett. 6

103 Planbeskrivelse Fylkesmannen i Buskerud, mail Rolf Geir Hillestad, telefon og mail Buskerud Fylkeskommune, mail Mattilsynet, mail Utdrag fra mail: Fylkesmannen ber om at eksisterende områder av verdi for landskap, rekreasjonsområder og naturmangfold sikres i planforslaget. Videre bør det sikres sammenhengende grønnstruktur med nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og friluftsliv ( ). «Avstander fra bebyggelsen og Bjørnebekk er svært kort og vi ber om at denne opprettholdes og helst utvides i ny plan ( )» «Det fremgår av varsel om oppstart at skred og flom er utredet, vi ber om at utredningen følger reguleringsforslaget». Utdrag fra mai: «( ) kloakk og vann nettet som vi i dag har er det ingen som formelt har ansvaret for. Det er Ronny Andersen som i sin tid bygde det, men drifter det ikke ( ). Alpinsenteret som drifter de andre nettene i feltene vil ikke ha ansvaret for dette, ei heller kommunen. Dette til info til deg i det videre arbeidet.» Utdrag fra mail: «Me kjenner ikkje til automatisk freda kulturminne på staden, men ber om at følgjande uttale vert innarbeida i reguleringsføresegnene før endeleg vedtak: Dersom det under anleggsarbeid framkjem automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stoppast og utveklingsavdelinga varslast, jmf. Kulturminnlova 8, 2. ledd»» «Me kjenner ikkje til nyare tids kulturminne innanfor planområde eller i nærleiken av planområdet. Me tilrår å vidareføre føresegn om god tilpassing til landskap og eksisteranda bebygging frå den eksisterande reguleringsplanen.» Utdrag fra mail: «Området med nye tomter for fritidsbygg skal knyttes til offentlig kommunalt vann som allerede er godkjent. Ved utvidelse av området, og flere abonnenter på vannforsyningen, må det sikres at kildene har tilstrekkelig kapasitet til økt leveranse. Dette gjelder særlig i perioder av året da forbruket av vann er stort over flere dager, eksempelvis i påsken.» Disse forholdene ivaretas i planen. Byggegrensen utvides med ny plan. Dessuten er det gjort flomskrikingstiltak i området. Dette hjemles i planbestemmelsene. Dette forholdet er oppklar, og merknaden henviser til va-nettet vest for planområdet. Ny fritidsbebyggelse kopler seg til eksisterende hoved vanett med kummer som befinner seg innenfor planområdet. Disse ledningene er offentlige og driftes av kommunen. Dette er lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Ivaretas i videre planarbeid. I følge kommunen er det kapasitet til antall fritidsboliger som planforslaget legger opp til. 7

104 Planbeskrivelse 3.3 Høringsuttalelser Fylkesmannen i Buskerud, Brev Utdrag fra brev: «Fylkesmannen minner om at randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg utgjør vassdragsnaturen et viktig element i friluftssammenheng. Vi registrerer at det er foreslått en relativ tett utbygging. Arealene langs bekken vil derfor være svært viktige for friluftsmulighetene i kort avstand fra fritidsboligen» «Vi ber kommunen vurdere å avsette større avstand fra bekken for å sikre tilstrekkelige arealer til friluftsliv og flomtiltak. Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader utover dette» Disse forholdene ivaretas i planen. Det er tidligere bygget en voll for flomsikring langs vassdraget, og sonen er regulert som grønnstruktur for å sikre allmenn ferdsel. Det er rikelige muligheter for friluftsliv i umiddelbar nærhet av planområdet. Arealer for flomtiltak er avsatt på bakgrunn av flomrapport som er utarbeidet for området. Norges vassdrags- og energidirektorat, mail Mattilsynet, mail Buskerud Fylkeskommune, brev Utdrag fra mail: «På reguleringsplannivå prioriterer NVE å gi uttalelser til reguleringsplaner der kommunen ber NVE om faglig bistand til konkrete problemstillinger ( ) I denne saken kan vi ikke se at det er bedt om slik bistand. NVE gir derfor ikke konkret uttalelse til planen» Utdrag fra mail: «Planområdet med nye abonnenter skal knyttes til offentlig drikkevann. Mattilsynet peker på at vannverket må vurdere sin kapasitet og leveringssikkerhet slik at de har reell mulighet til å utvide og sikre trygt og tilstrekkelig drikkevann til det nye feltet.» Utdrag fra mail: «Me kjenner ikkje til automatisk freda kulturminne i planområdet, og har derfor ingen merknader når det kjem til dette» «Vi har tidligere uttalt at vi ikke kjenner til verneverdig bebyggelse innenfor planområdet eller i nærheten av planområdet. I vår tidligere uttalelse anbefalte vi å videreføre bestemmelser om god tilpasning til landskapet og eksisterende bebyggelse fra den eksisterende reguleringsplanen. Vi ser det som positivt at det er lagt inn bestemmelser om estetikk og tilpasning i reguleringsbestemmelsene» Flomfaren er utredet for området. Det kommunale va-nettet har kapasitet. 8

105 Planbeskrivelse 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger i området ved Bjørnebekk i nærheten av Uvdal Alpinsenter på eiendom 10/51. Planområdet følger hovedsakelig planavgrensningen til tidligere reguleringsplan, men med noen justeringer for bedre tilpasninger til omkringliggende eiendomsgrenser og bekketrasé. Figur 4. Planområdet ligger innenfor uthevet rød strek. Atkomst til området skjer fra eksisterende veger i nord og øst. 4.2 Bebyggelse og infrastruktur En del av planområdet er bebygget med 3 enheter for konsentrert, kjedet fritidsbebyggelse i tråd med eldre reguleringsplan. 9

106 Planbeskrivelse Influensområdet er preget av stor utbygging de siste 10-årene, og foruten alpinpark med skitrekk og løyper, består området ved Uvdal alpinsenter av større, sammenhengende felt med fritidsbebyggelse- både leiligheter og frittliggende fritidsbebyggelse. Hovedatkomst til planområde skjer via eksisterende veger fra nord og øst. Det er for øvrig godt utbygget infrastruktur med samle- og atkomstveger som knytter området i sammen. Hovedledninger for vann- og avløp finnes innenfor planområdet. 4.3 Landskap og vegetasjon Planområdet er en del av landskapsregionen «øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud», karakterisert av markante U-daler, med omkringliggende høyfjell (nasjonale referansesystemet til NIJOS). Planområdet ligger ved Bjørnebekk, har utsikt i retning Høk og Jønndalen. Det er relativt gode solforhold hele året. Størstedelen av området ligger brakk, men det er gjort en del terrengmessige inngrep i løpet av årene med blant annet oppført flomvoll nær Bjørnebekk. 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Det finnes ingen landbruksområder med dyrket mark innenfor områdets avgrensning, og/ eller områder som primært brukes som beiteressurs. Det er gjennomført undersøkelse i tilgjengelige databaser angående naturverdier og biologisk mangfold, og med et unntak, er det ingen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rødog svarteliste innenfor planområde eller i nærheten (artsdatabankens artskart, Miljødirektoratets naturbase). 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Arkeologiske undersøkelser har blitt gjennomført i planområdet ved tidligere reguleringsplanarbeid, og det er ikke registrert funn. 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Arealet innenfor planområde er ikke i bruk i forbindelse med tur og rekreasjon. Utenfor planområde finnes nedfartsløypene til alpinsenteret som blir mye brukt vinterstid. I umiddelbar nærhet finnes det gode turmuligheter med et utvalg av stier og løyp 10

107 Planbeskrivelse 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1 Arealformål og arealoppgave Området reguleres til følgende formål iht. Plan- og bygningslovens Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) - Sosi 1121 Fritidsbebyggelse - frittliggende (3335,694 m 2 ) - Sosi 1122 Fritidsbebyggelse konsentrert (1090,369 m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2). - Sosi 2010 Veg (1119,959 m 2 ) - Sosi 2018 Annen veggrunn tekniske anlegg (420,667 m 2 ) Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3). - Sosi 3001 Grønnstruktur (781,539m 2 ) - Sosi 3040 Friområde (278,989 m 2 ) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone ( 12-5 nr. 6). - Sosi 6001 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende standsone (311,13m 2 ) 5.2 Planløsning Fritidsbebyggelse (frittliggende og konsentrert). Det planlegges 7 nye tomter for frittliggende fritidsbebyggelse lokalisert som et tun omkring et sirkulært friområde. Fritidsbebyggelsen skal søkes plassert som vist på plankart, og er markert som juridisk linje «Planlagt bebyggelse» (Sosi kode 1213). Bygningene på feltet skal planlegges med et helhetlig uttrykk beliggende som feltutbygging omkring et tun, og ha stilmessig samme uttrykk og byggeskikk. I forbindelse med planleggingen har det vært samarbeidet med Saltdalshytta, og det er tatt utgangspunkt i en hyttemodell som har vært en ønsket hyttetype for området. 11

108 Planbeskrivelse Figur 5 og 6. Plan- og fasadetegninger for hyttemodell som er ønsket på området. 12

109 Planbeskrivelse Planen omfatter også 3 enheter for konsentrert, kjedet fritidsbebyggelse i tråd med eldre reguleringsplan. Alle nye fritidsboliger vil være eietomter, og de er alle planlagt med tomtestørrelser over 400 m 2. Den eksisterende bebyggelsen har tidligere bestått av seksjonerte enheter, men ble fradelt sommeren Nytt felt åpner opp for frittliggende fritidsbebyggelse med oppføring av 1 bygning pr. tomt, og med bebygget areal (BYA) på hovedbygning inntil 120 m 2. Det tillates ikke oppføring av uthus, garasje og / eller anneks. Kjeller tillates ikke. I tillegg kommer areal til parkering som for hver tomt skal være. 36m2 BYA (2 biloppstillingsplasser). Total BYA pr. tomt settes til BYA 156 m 2. Arealet ved eksisterende bebyggelse reguleres som rekkebebyggelse og/ eller som kjedet bebyggelse med carport / garasje mellom boenhetene. Feltet kan utbygges inntil 75% bebygget areal (% BYA). Parkeringsareal skal inngå i den totale %BYA og skal for hver enhet være på 36m2 BYA (2 biloppstillingsplasser), enten plassert i tilknytning til carport/ garasje eller parkering utendørs Friområder og annen grønnstruktur Det er avsatt arealer som skal brukes som friområde for ny og eksisterende fritidsbebyggelse i felt A og B. Område i rundkjøring («f_friområde1») vil kunne fungere som møteplass og lek, beliggende i senter av omkringliggende bebyggelse. Det skal i størst mulig grad vektlegges universell utforming av omgivelser og aktiviteter. Friområdet vil også kunne fungere som en viktig sosial møteplass for beboerne. På grunn av lav trafikk i rundkjøringen vil også arealene utenfor regulert friområde være godt egnet til lek. Reguleringsbestemmelsene åpner opp for nødvendig opparbeides og skjøtsel av området i tilknytning til aktivitet, men ingen bygninger tillates. Konstruksjoner i tilknytning til aktivitet kan oppføres, og uteområdet kan utføres med belegningssten etc. Område markert som «f_friområde2» skal anlegges som en åpen passasje mellom felt A og B, enten som en grønn sone og/ eller opparbeidet som en grusveg og/eller sti tillates. Passasjen vil være med på at binde sammen øvre og nedre del (område A og B) av Arnatunet. 13

110 Planbeskrivelse Områder regulert til grønnstruktur henviser til arealer med andre funksjoner som grønnstruktur, f. eks buffer mellom området A og B, og større soner som ligger i tilknytning til flomvoll. Det skal i anleggsperioden ikke kjøres med tunge maskiner i unødvendig grad innenfor området regulert som grønnstruktur, med unntak gjelder for områder som skal sikres i tilknytning til flomsoner Samferdselssanlegg og teknisk infrastruktur Arealformålet «veg» viser til maksimal vegbredde (inkludert eventuelt skulder). Områdets sentrale snuplass omkring friområdet «f_friområde1» er dimensjonert med breddeutvidelse slik at en lastebil kan svinge rundt uten å måtte rygge. Arealformålet «Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur annen veggrunn (teknisk) gir i tillegg et regulert areal utenfor maksimal vegbredde og omfatter grøfter og nødvendige terrenginngrep i tilknytning til veg. Innenfor arealformålet tillates det atkomster / avkjørsler til tomter der hvor dette ikke er vist som arealformål veg og/eller markert som regulert avkjørsel med pil. Parkering henvises til de respektive tomter, og omfatter også gjesteparkering. Det er ikke regulert inn felles parkeringsareal på planen som eget arealformål da det er vurdert at behovet for parkering dekkes av de respektive tomter. Dessuten er det ikke sannsynlig at området vil få spesielt mye tilfartstrafikk utover hyttefolket, da det er ingen spesielle turveger / utfartssteder og/ eller andre attraksjoner etc. som tiltrekker seg store kvantum av mennesker i dette området. Alle nye tomter lokaliseres rundt felles atkomstvei, og koples til strøm, vann og skal ha høystandard sanitære løsninger. Hovednett for vann- og avløp krysser planområdet, og det er planlagt at ny fritidsbebyggelse i område B kopler seg til denne (område A er allerede tilkoplet lengre vest til samme hovedledningsnett). Det er ikke utarbeidet en egen vann- og avløpsplan for området da det kommunale va-nettet skal benyttes, men det vises til en prinsippskisse for hvordan påkoblingen kan gjennomføres. Under planarbeidet har det også blitt gjort gps-innmålinger av kum i felt, samtidig som ledningstraseen er mottatt som illustrasjon fra kommunen. Det er avsatt en sone på minimum 5 meter på hver side av eksisterende hovedledning. 14

111 Planbeskrivelse Figur 7. Prinsipp plan for hvordan vann- og avløp kan håndteres på de respektive tomter. For enkelthetens skyld er ledningene på kartet vist som én linje /trasé. Røde sirkler representerer innmålt kum hvor internt nett kopler seg på hovedledningstrasé (mørke blå linje) 15

112 Planbeskrivelse 6. Plankart Figur 8. Plankart. 16

113 Planbeskrivelse 7. Ros-analyse 7.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. I risiko- og sårbarhetsanalysen benyttes begrepene «Sannsynlighet», og «Konsekvens» som til sammen gir en «Risiko» for hvert tema. Der hvor det er beskrevet avbøtende tiltak, har disse blitt implementert videre i planarbeidet, og er synlige gjennom planbestemmelser eller andre forhold. 7.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 7.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. 2 En viss fare Få og små personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer / alternativer. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. Driftsstans i flere døgn, f. eks ledningsbrudd i grunn og luft. 4 Farlig Alvorlige skader/ en død. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Adkomst, strømforsyning og vannforsyning. 17

114 Planbeskrivelse 7.4 Risikomatrise Meget sannsynlig (4) Ufarlig (1) En viss fare(2) Kritisk (3) Farlig (4) Katastrofal (5) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. På de neste sidene vil det gjennomgås «sjekkliste» for ulike temaer. Listen inneholder mulige uønskede hendelser og forhold som kan ha konsekvenser for planens innhold, samt konsekvenser for omgivelsene. Punktene i listen er vurdert på et teoretisk grunnlag, og med bakgrunn i det kunnskapsgrunnlaget som allerede eksisterer. Alle punktene på listen gjennomgås, men ikke alle er like aktuelle for planen og vil derfor ikke utredes nærmere (jf. kolonnen «ROS-analyseres nærmere etter vurdering eller relevans?»). 18

115 Planbeskrivelse Naturbaserte hendelser Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Snø, eller stenskred Nei Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet Kommentar /Tiltak Ja 3 3 Området er utsatt for jord- og flomskred iht. NVE sine databaser og tidligere erfaringer på bakgrunn av vannføring i Bjørnebekk. Det har blitt gjort en egen utredning på disse forholdene. Radongass i grunnen Ja 4 2 Dataene for området viser verdier innenfor kategoriene «høy». Flom, overvann etc. Ja 3 3 Området er utsatt for jord- og flomskred iht. NVE sine databaser og tidligere erfaringer på bakgrunn av vannføring i Bjørnebekk. Det har blitt gjort en egen utredning på disse forholdene. Vind Nei Nedbørsutsatt Nei Ikke nedbørutsatt over gjennomsnittet. Skog- og lyngbrann Ja 3 3 Et scenario kan f. eks være brann i tilknytning til fritidsbebyggelsen, bål / grilling etc. Annet? Nei 19

116 Planbeskrivelse Natur, kultur og landskapsbilde Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Sårbar flora eller fauna Naturvernområder Vassdragsområder Landbruksområder Parker- og friluftsområder Område for idrett/lek Kulturminner og/eller kulturmiljø Kommentar/ Tiltak Ja 1 2 Mesteparten av området er i dag gravd opp og senere planert med tilbakefylte masser. Nei Nei Nei Nei Nei Ja 1 2 Det er tidligere gjennomført arkeologiske undersøkelser. Forringelse av landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? Ja 1 2 Tomter og veger planlegges i et terreng som ikke vil være negativt for landskapsbildet. Nei Farlige omgivelser / miljø Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Sannsynlighet Konsekvens Risiko Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medfører risiko for: Regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is Dambrudd Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.) Påvirkning av høyspentmaster Nei Nei Nei Kommentar/ Tiltak 20

117 Planbeskrivelse (elektromagnetiske felt), og klatrefare Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende Forurensning (støv, støy, lukt etc.), i luft, sjø og/ eller grunn Risikofylt industri m.m. (kjemikalier, eksplosiver, radioaktivitet osv.) Andre (potensielt) farlige anlegg Sabotasje / terrormål Annet? Nei Nei Nei Nei Nei Nei ROSanalyseres nærmere Hendelse etter vurdering eller relevans? Kan planen få konsekvenser for: Veg, bru, tunell, knutepunkt Havn, kaianlegg etc. Sykehjem, skole og andre institusjoner Brann, politi, ambulanse, sivilforsvar (utrykningstid, tilkomstruter for utrykningskjøretøy, slokkevann / brann-vann etc.) Tekniske infrastruktur (overvann, vann, avløp og energiforsyning etc.) Forsvarsområde Annet? Nei Nei Nei Teknisk og sosial infrastruktur Sannsynlighet Konsekvens Risiko Ja 3 3 Ja 2 1 Nei Nei Kommentar/ Tiltak Se nærmere beskrivelse. Vann- og avløp koples på offentlig va-nett. 21

118 Planbeskrivelse 7.5 Oppsummering av risiko- og sårbarhetsanalyse Mottiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. Hendelsene som er markert innenfor en av disse kategoriene i ROS-analysen er beskrevet nærmere under. Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet + flom / overvann etc. (rødt nivå) Beskrivelse Aktsomhetsområde for jord- og flomskred dekker store deler av planområde, på bakgrunn av Bjørnebekk som passerer nord i planområdet. Forholdene er tidligere utredet av firmaet Skred.as, og planleggingen baserer seg på rapporten som ble utarbeidet i kjølvannet av registreringene. Det er tidligere bygget en flomvoll i området. Avbøtende tiltak Se egen rapport fra Skred.as. For å forhindre flomskader på området skal flomvern være etablert før iverksettelse av tiltak, og dette kravet er implementert i planbestemmelsene: «Etablering av flomvern i tilknytning til Bjørnebekk, herunder erosjonssikring (f. eks. plastring), etablering av flomløp og korrekt dimensjonering av voller, skal være ferdig opparbeidet iht. rapport «Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter Flom- og skredfare langs Bjørnebekk. Vurdering av skred og flomfare» (utarbeidet av Skred AS) før det tillates utbygging». Det er vurdert at disse tiltakene vil redusere risikonivået fra rødt til grønt. Radongass i grunnen (gult nivå) Beskrivelse Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hele planområdet er markert med «høy» nivå av radongass i grunnen. I følge Norges Geologiske undersøkelser «kan [kartet] ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak» (NGU 2016). 22

119 Planbeskrivelse Avbøtende tiltak Radonkartet er et regionalt kart som kan brukes for å gi et grunnlag for en første vurdering av radonfare, og er derfor ikke ment å være brukt på tomtenivå. Derfor bør det foretas mer detaljerte målinger før tiltak settes i gang. Det må gjøres tiltak ved for høye målinger, f. eks legge radonduk under alle nye bygninger. Det er vurdert at disse tiltakene vil redusere risikonivået fra gult til grønt. Skog og lyngbrann (gult nivå) Beskrivelse Skog og lyngbrann kan forekomme f. eks i grønnstrukturen (friområdene) i eller i nærheten av bebyggelsen, eller på tomtene. Et scenario kan f. eks være sigarettsneiper som kastes, eller glass fra knuste flaske som ved solskinn kan være en brannkilde i tørt gress etc. Det kan også være sammenheng med opptenning av bål, bruk av grill på naturtomten ved bebyggelsen etc. Avbøtende tiltak Det er god fremkommelighet for brannbil i område, men ca. 27 km kjøreveg fra Rødberg sentrum. Ny fritidsbebyggelsen skal ha innlagt vann, og dette vil være en første kilde til brannvann ved mindre branner. Bjørnebekk vil kunne fungere som brannvann for brannmannskaper. Disse faktorene vil være et bidrag for å redusere risikonivået fra gult til grønt nivå. Brann, politi, ambulanse, sivilforsvar (utrykningstid, tilkomstruter for utrykningskjøretøy, slokkevann / brann-vann etc.) (gult nivå) Beskrivelse Informasjon om nærmeste nød- og redningssentral følger under. Legevakt / Sykehus: Legevakt for Nore og Uvdal, Sentrum 16, 3630 Rødberg Distanse til reguleringsområde: ca. 27 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 26 min. Politi / lensmannskontor: 23

120 Planbeskrivelse Nore og Uvdal lensmannskontor, Kioskgården, 3630 Rødberg Distanse til reguleringsområde (søndre del): ca. 27 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 26 min. Brannstasjon: Rødberg brannstasjon, Sentrum 3, 3630 Rødberg Distanse til reguleringsområde (søndre del): ca. 27 km. Kjøretid (lovlig fart) ca. 26 min. Avbøtende tiltak Nye vegtiltak vil ikke endre hverken dagens kjøretid eller distanse inn til området. Det er viktig at det er god fremkommelighet for nødetater, og spesielt vinterbrøytet veg. Ved akutte sykdomstilfeller vil sannsynligvis luftambulanse rekvireres. 24

121 Planbeskrivelse 8. Virkninger av planforslaget Iht. plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift for konsekvensanalyser, er det vurdert at planen ikke skal konsekvensutredes, men det er likevel gjennomført kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen og en særskilt vurdering av naturmangfoldloven. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Planområdet ligger på et område som er lite eksponert til omgivelsene, og det er heller ikke utfordrende terrengmessig. Det er likevel vektlagt tiltak som skal hindre at nye bebyggelsesområder ikke skal få negative konsekvenser for sine omgivelser, og området er planlagt i tråd med Den Europeiske Landskapskonvensjonen. Generelt gjelder tiltakene bestemmelser om at oppføring av fritidsbebyggelse og tilhørende bygningen skal ses i hensyn til eksisterende landskap og terrengformer med minimalisering av terrenginngrep, dvs. lavmælte skjæring- og fyllinger. De fleste av tomtene ligger flate partier, og hvor skjæring/fylling vil bli nesten fraværende. Ingen av tomtene har fått tildelt plass på områder hvor bebyggelsen kunne skape negative fjernvirkninger og eksponering, herunder silhuettvirkninger mot horisonten i bakgrunnen. Terrenget og vegetasjonen videre mot nord vil skape en bakvegg» som hindrer slike virkninger. Vollen mot nord gir også en naturlig avgrensning mot Bjørnebekk. 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Det er satt krav i naturmangfoldloven kapittel II om redegjørelse for naturmangfoldet, og at eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Kunnskapsgrunnlaget hjemlet i NML 8 er utredet ved søk i ulike databaser som en del av ROS-analysen. Da det ikke er funnet andre opplysninger om naturverdier og biologisk mangfold som er sårbare i denne sammenheng, vurderes det at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser. Det er likevel, under planleggingen, tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at naturmarken i størst mulig grad skal bevares og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig. 25

122 Planbeskrivelse Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor mer sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). Planlegger mener at dette er en tilstrekkelig undersøkelse for at den generelle aktsomhetsplikten i NML 6 er overholdt, samt at området har fått en vurdering etter den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for i NML Virkninger på trafikkforhold Tiltaket medfører kun en meget beskjeden trafikkøkning på vegnettet i området. Det er vurdert at eksisterende vegnett utenfor planområdet har kapasitet. 8.4 Virkninger for barn og unges interesser Planen tar hensyn til barn og unge ved avsatte arealer til friområder hvor det muliggjør lek og møteplassfunksjoner med universell utforming. Det er satt som rekkefølgebestemmelse av dette skal ha funksjon som friområder før det settes i gang bebyggelse. Planlegger mener også at området for øvrig tar hensyn til barn og unges sikkerhet ved at vegene i området er oversiktlige, og at de interne kjørevegene på området med rundkjøring i stor grad er skjermet for biltrafikken i nærområdet. Bjørnebekk kan være et farlig sted for barn, men vollen vil være en naturlig avgrensning til bekken. 8.5 Virkninger for friluftsinteresser og daglig bruk av området Planforslaget har ingen negativ påvirkning for friluftsinteresser og daglig bruk av området. Ingen av tomtene eller områdets infrastruktur for øvrig beslaglegger arealer som bryter med veletablerte stier og løyper. Områdene markert som friområder vil også bidra til at området kan benyttes til felles sosiale sammenkomster. REV01B Joar-André Halling Landskapsarkitekt Plan og Ressurs AS 26

123 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR ARNATUNET, DEL AV EIENDOM 10/51 NORE OG UVDAL KOMMUNE 1

124 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN ARNATUNET, DEL AV EIENDOM gnr./bnr. 10/51, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. 1. Avgrensning 1. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. 2. Reguleringsformål 1. Området reguleres til følgende formål ihht. Plan- og bygningslovens Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) - Fritidsbebyggelse -frittliggende - Fritidsbebyggelse - konsentrert Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2). - Veg - Annen veggrunn tekniske anlegg Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3). - Grønnstruktur - Friområde Bruk og vern og sjø og vassdrag ( 12-5 nr. 6). - Bekk 3. Felles bestemmelser 1. Sammen med byggesøknaden skal det vedlegges situasjonsplan i egnet målestokk som viser plassering av omsøkte og fremtidige bygninger, parkeringsplasser og hvordan tomten tenkes disponert. 2. Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Ved alle tiltak skal også skjemmende skjæringer og fyllinger unngås, og naturmark skal søkes bevart. 2

125 Planbestemmelser 3. Tiltakshaver og utbygger har ansvar for å sette i stand utomhusarealer etter ferdigstillelse av bygninger og annet anleggsarbeid. Det skal tilsås etter hvert som utbyggingen blir ferdig. Stedegen matjord forutsettes brukt i størst mulig grad ved reparering av sår i terrenget etter prinsippene om naturlig revegetering. 4. Alle kabler som føres inn i området skal legges som jordkabel. Kabler bør fortrinnsvis følge vegtraseer hvor dette er praktisk mulig. 5. Alle nye fritidsboliger skal tilkoplet strøm, og ha innlagt vann og avløp. Eksisterende vann- og avløpsledninger i området skal brukes som tilknytning. 6. Byggegrenser mot bekk er satt til 10 meter fra Bjørnebekk. Det tillates ikke iverksettelse av tiltak innenfor denne sonen, med unntak av arbeid i forbindelse med etablering av sikringstiltak for flom ved Bjørnebekk, jf Dersom det fremkommer automatisk fredede kulturminner i forbindelse med anleggsarbeid eller annen virksomhet, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i Fylkeskommunen varsles, jfr. Kulturminneloven Det tillates å plassere bygninger nærmere enn 4-meter mot naboeiendom på tomtene B1-B7. 4. Rekkefølgebestemmelser 1. Etablering av flomvern i tilknytning til Bjørnebekk, herunder erosjonssikring (f. eks. plastring), etablering av flomløp og korrekt dimensjonering av voller, skal være ferdig opparbeidet iht. rapport «Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter Flom- og skredfare langs Bjørnebekk. Vurdering av skred og flomfare» (utarbeidet av Skred AS) før det tillates utbygging. Eventuelle nyere ajourførte versjoner av rapporten skal benyttes. 5. Fritidsbebyggelse (frittliggende) 1. Fritidsbebyggelsen skal søkes plassert som vist på plankart, og er markert som juridisk linje «Planlagt bebyggelse» (Sosi kode 1213). Bygningene på feltet skal planlegges med et helhetlig uttrykk beliggende som feltutbygging / felles tun omkring «f_friområde1», og ha stilmessig samme uttrykk og byggeskikk. 2. Det tillates oppført 1 bygninger pr. tomt som frittliggende fritidsbebyggelse, med bebygget areal (BYA) på hovedbygning inntil 120 m 2. Det tillates ikke oppføring av uthus, garasje og / eller anneks. Kjeller tillates ikke. I tillegg kommer areal til parkering som for hver tomt skal være. 36m2 BYA (2 biloppstillingsplasser). Total BYA pr. tomt settes til BYA 156 m Bygningene skal tilpasses terreng og omgivelser (landskapsbilde), slik at negative terrenginngrep, herunder dominerende skjæringer og fyllinger unngås. 4. Mønehøyden skal ikke overstige 6 meter over gjennomsnittlig ferdig planert terreng. 5. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 20 og 37 grader. 3

126 Planbestemmelser 6. Utvendig treverk skal være i brune, brunsvarte, eller mørke grå nyanser. Dører, vindskier og vindusomramming og/eller annen staffasje skal ha lignende farger, eller farger som harmonerer godt med hovedfargen. Tak skal ikke være i et reflekterende materiale. 7. Flaggstang tillates ikke. 6. Fritidsbebyggelse (konsentrert) 1. Bebyggelsen skal plasseres som rekkebebyggelse og/ eller som kjedet bebyggelse med carport / garasje mellom boenhetene. Feltet kan utbygges inntil 75% bebygget areal (% BYA). Parkeringsareal skal inngå i den totale %BYA og skal for hver enhet være på 36m2 BYA (2 biloppstillingsplasser), enten plassert i tilknytning til carport/ garasje eller parkering utendørs. 2. Bygningene på feltet skal planlegges med et helhetlig uttrykk, og ha stilmessig ha samme uttrykk og byggeskikk. 3. Bygningene skal tilpasses terreng og omgivelser (landskapsbilde), slik at negative terrenginngrep, herunder dominerende skjæringer og fyllinger unngås. 4. Mønehøyden skal ikke overstige 8 meter over gjennomsnittlig ferdig planert terreng. 5. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 20 og 37 grader. 6. Utvendig treverk skal være i brune, brunsvarte, eller mørke grå nyanser. Dører, vindskier og vindusomramming og/eller annen staffasje skal ha lignende farger, eller farger som harmonerer godt med hovedfargen. Tak skal ikke være i et reflekterende materiale. 7. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur veg 1. Samle- og adkomstveger har en regulert bredde som viser maksimal vegbredde (inkludert eventuell skulder) med tilpasset breddeutvidelse ved snuplass dimensjonert for lastebil. Vegbredden er veiledende og kan tilpasses de respektive veger innenfor områder ved nødvendighet. 2. Alle veger skal anlegges skånsomt i terrenget og med minst mulig skjæring/fylling. Nye veger skal ha stigning 1:10 eller slakere, og være tilfredsstillende iht. universell utforming 3. Alle veger og vegkryss skal være oversiktlige og det skal sikres trafikksikre løsninger. I vegkryss skal det være frisikt i alle retninger, og det er ikke tillatt med hindringer i siktsone. 9. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur annen veggrunn (teknisk) 1. Reguleringsformålet omfatter arealer utenfor maksimal vegbredde og omfatter grøfter og nødvendige terrenginngrep i tilknytning til veg. 2. Innenfor arealformålet tillates det atkomster / avkjørsler til tomter der hvor dette ikke er vist som arealformål veg. 4

127 Planbestemmelser 10. Grønnstruktur 1. Reguleringsformålet henviser til områder med overordnet grønnstruktur. Det skal i anleggsperioden ikke kjøres med tunge maskiner i unødvendig grad innenfor området regulert som grønnstruktur. Unntak gjelder for områder som skal sikres i tilknytning til flomsoner, jf. 4-3 og Grønnstruktur friområde 1. Område i rundkjøring («f_friområde1») skal benyttes som friområde, dvs. område kan fungere som møteplass og lek, beliggende i senter av omkringliggende bebyggelse. Feltet reguleres som felles areal for områdets beboere. Det skal i størst mulig grad vektlegges universell utforming av omgivelser og aktiviteter slik at flest mulig kan delta. 2. Det tillates nødvendig opparbeides og skjøtsel av området i tilknytning til aktivitet, men bygninger tillates ikke. Konstruksjoner i tilknytning til aktivitet kan oppføres, og uteområdet kan utføres med belegningssten etc. 3. Område markert som «f_friområde2» skal anlegges som en åpen passasje mellom felt A og B, enten som en grønn sone og/ eller opparbeidet som en grusveg og/eller sti tillates. Det tillates ikke kjøring av motorvogn el. lignende i dette området. 11. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone - bekk 1. Senter av Bjørnebekk er regulert innenfor område. 12. Hensynsone (H_320) sikringssone for flom 1. Innenfor hensynssoner markert som sikringssone (faresone) for flom skal det gjøres nødvendige tiltaket for å forhindre eventuelle flomskader på bygninger, parkeringsarealer og resterende utomhusarealer i området. 2. Detaljer for planlegging og utførelse av flomvernstiltak skal følge retningslinjer og føringer gitt i rapport «Nore og Uvdal, Uvdal alpinsenter Flom- og skredfare langs Bjørnebekk. Vurdering av skred og flomfare» (utarbeidet av Skred AS) før det tillates utbygging. Eventuelle nyere ajourførte versjoner av rapporten skal benyttes. 3. Bekkeløp og tilhørende arealer for flomvern skal foruten sikkerhet for flomvann og erodering ha en god estetisk utforming og inngå som en del av områdets forskjønnelse og grønnstruktur. 5

128 Planbestemmelser 13. Hensynssone (H_410) infrastruktursone 1. Hensynssonen henviser til områder hvor det ligger eksisterende teknisk infrastruktur som vann- og avløpsledninger, kum etc. i grunnen. Innenfor hensynssonen tillates det ingen form for tiltak, med unntak av vedlikehold av teknisk infrastruktur. Det skal tas særskilt hensyn til opparbeidelse av tomt B1 og B7 så dette ikke skader vann- og avløpsledninger i området. REV. 01B Joar-André Halling Landskapsarkitekt Plan og Ressurs AS 6

129 G F