Siljan kommune 21W? Miljø og utvikling

Transkript

1 p Siljan kommune 21W? Miljø og utvikling Landbruksdepartementet.. 4% Pb. 8007, Dep OSLO Arkivkode Deres re!?. Vår re!?. Dato V18 &13 03/ HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAI LANDBRUKET OG FORSKRWI? OM TILSKUDD TIL NÆRINGS-OG MILJØTILTAKI SKOGBRUKET Deres ref.: saksnr Når nå bevilgningsffihlmakten til miljøvirkemidlene under LUF (Landbrukets utviklingsfond) overføres fra Fylkesmannen til kommunen, innebærer dette en betydelig grad av desentralisering og dermed flytting av avgjørelsesmyndighet til et nivå som liggernærmere brukeren. Dette har vært et viktig grunnleggende prinsipp i oppgavemeldingen. Denne utviklingen hulses velkommen. Det har fra flere hold vært hevdet skepsis til denne omlegging: Noen kritikere har hevdet at en så sterk oppdeling av de relativt små kvotene som disse ordningene innebærer lett kan føre til en pulverisering av denne viktige miljøinnsatsen. Dette kan i neste ongang, i følge disse kritikerne, lett kunne føre til en utfasing av hele denne miljøinnsatsen i landbruket. Dersom dette blir resultatet, er det særdeles uheldig. Dette spesielt sett på bakgrunn av den nylig innførte forskriflen med krav om miljøplan på samtlige bruk fra og med år Innføring av miljøplan på alle drifisenhetene i jordbruket, med dertil hørende stor kursaktivitet, har ført til en oppvåkning hos svært mange brukere i forhold til de miljøutfordringene en gjennom dette lokaliserer på eget bruk. I kjølvannet av denne aktiviteten forventer en at etterspørselen etter tiltak på miljøområdet i landbruket vil øke vesentlig. En forutsetter derfor at denne overføringen av myndighet til lokalnivået som nå skjer blir fulgt opp gjennom en økning framover av ressursene som blir stilt til disposisjon for denne miljøinnsatsen. Dersom dette ikke skulle skje, vil de nevnte skeptikerne til hele denne omleggingen dessverre få rett. Omleggingen innebærer også en betydelig grad av forenkling, i og med at flere eksisterende forskritler oppheves og videreføres i en overordnet generell forskrifi på j ordbruksområdet og tilsvarende på skogbruksområdet. En finner grunn til å spørre om tiden nå ikke skulle være moden for å kunne gå endalenger i denne forenklingen: Hvorfor ikke se landbruksnæringen under ett, og etablere en felles forskrifilordning forjordbruk og skogbruk. Historisk sett har vi hatt sterke særinteresser mellomjordbruks-etatene og skogbruks-etatene. Disse motsetningsforholdene har mildnet betydelig de siste to til tre ti-årene. Men fortsatt henger det igjen noe ulike kulturer fra tidligere tider. Disse ulike kulturene gir seg blant annet uttrykk gjennom at jordbruks-systemene og skogbruks-systemenefølgcrihe]tulike regnskapsprinsipper i forvaltningen av sine ordninger: Innenfor jordbruket følger en et saldo-prinsipp: tildelte kvoter regnes som brukt når det er gitt tilsagn/bevilgning til et tiltak, uavhengig av om midlene er utbetalt til søkeren eller ikke. I de tilfellene der godkjente tiltak ikke blir gjennomført, og bevilgede midler ikke blir utbetalt, vil disse bevilgningene bli trekt tilbake Postadresse: Telefon: Telefax: Bankgirokonto: Org.nummer: Sentrumsveien NO Siljan E-post: postmottak@siljan.komnxune.no

2 og ubrukte midler tilbakeført som disponible midler på årets kvote det året tilbaketrekningen skjer. Innenfor skogbruket følger en et kontant-prinsipp: tildelte kvoter regnes som brukt først når de er utbetalt. I de tilfellene en har tiltak som strekker seg over flere år, oppstår et spesielt uttrykk: En har påtatt seg ansvar. Et slikt ansvar blir altså en forpliktelse til å foreta en utbetaling til det aktuelle tiltaketseinere~år men når denne utbetalingen blir foretatt regnes den fra års-kvoten i det året utbetalingeir skjer. Det viii framtiden legges opp til en sterkere samordning mellom jord og skog. Dette uttrykkes blant annet gjennom at det er gitt signaler om tildeling av en felles pott til miljøvirkemidler sant kommunene skal kunne disponere til miljøtiltak påjordbruks- og skogbruks-området. En ser det som svært lite hensiktsmessig i denne situasjonen å skulle videreføre begge de to ulike regnskapsprinsippene for jord- og skogbruk. En mener absolutt at Landbruksdepartementets ansvarlige på jord- og skogbruksområdet må sette seg ned og bli enige om en felles forvaltningsstrategi. Dette ville forenkle administrasjonen i kommunene i vesentlig grad, og også legge til rette for en smidigere samordning mellom jord og skog framover. Dersom dette anses som en stor omlegging, som vil kreve mer tid enn den som er avsatt i og med at en har sagt at de nye forskriflene skal være klare og settes i hall fra årsskiftet 2003/2004, mener en det vil være bedre å gå grundig nok til verks nå, og heller forskyve dette tidsskjemaet. En menerdet bør være tilsvarende krav til søkere på skogbrukssiden som på jordbrukssiden. Det bør stilles tilsvarende krav om registrering i Brønnøysund-registeret og Merverdiavgiftsmanntallet, og videre en registrering i det sentrale Landbruksregisteret, også for alle innen skogbruket. Et annet viktig grunnprinsipp i oppgavemeldingen er at endringene skal styrke og vitalisere lokaldemokratiet. Dette aspektet er videre omtalt i St. prop. nr. 66 ( ) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i koinmunesektoren 2004 (Kommuneproposisjonen). Der står det (kapittel ): Det legges opp til at kommunene/år tildelt en samlet ramme (miljø- og skogmidler) for dermed åfå større muligheterfor å følge opp lokale prioriteringer og behov. Da dette er jordbruksavtaleinidlerforutsetter Landbruksdepartementet at næringsorganisasjonene i landbruket (jord- og skogbruk) deltar på strategisk nivå både ifylkene og kommunene. For å følge opp dette, har en i Siljan kommune etablert en egen landbruks-kontakt-gruppe. Fra Landbruksdepartementets hnringsbrev (dokument nr. 1.) siteres: Rammen til den enkelte kommune vil bli fastsatt ut fra flerårige tilskuddsstrategier som kommunen utarbeider. Viktige oppgaver fordenne lokale Iandbrukskontaktgruppen i Siljan kommune vil være å utrede en slik flerårig tilskuddstrategi. En slik flerårig tilskuddsstrategi for disse miljøvirkemidlene i landbruket i Siljan vil bli gjenstand for en årlig revisjon gjennom behandling og vedtak i kommunestyret. Den lokale landbrukskontaktgruppen vil også være en viktig arena for planlegging av prosessen med utarbeiding av en landbruksplan for Siljan kommune, som en deiprosess til en seinere prosess med rullering av kommuneplanen. På denne måten vil en oppnå en vitalisering av både det lokale uformelle demokratiet, gjennom dialogen mellom kommunen og næringsutøvernes organisasjoner, og det lokale parlamentariske demokratiet, gjennom årlige behandlinger i kommunestyret. Som nevnt over går en primært inn for at det blir etablert en felles forskrift for landbruk4jord- og skogbruk). Ellers har en følgende detalj-merknader til Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket : 1-2: Grensen på 10 daa produktiv skog bør heves betydelig samtidig som også grensen for tilbakebetaling av skogavgifi heves tilsvarende. Eventuelt kan retten til tilskudd også knyttes til samme vilkår som nevnt i 3 i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket, når det gjelder registrering i enhetsregisteret og rett til produksj onstilskudd.

3 Side 5 av 5 Bruk av kjemiske middel bør ikke være tilskuddsberettiget. Planleggings- og administrasjonskostnader bør begrenses til 15% av lønnskostnadene. 3-1: Defrnere grensen mellom ombygging og vedlikehold, samt hva som er ombygging/nybygging når det gjelder oppgradering fra traktorveg til bilveg. Klargjøre hvorvidt ogsåveger til rene utmarksformål (eks. hyttebygging) faller innunder tilskuddsordningen. 3-2: Føye til de forbehold om bruk av veg som gjaldt i tidligere Forskrifi om tilskudd til bygging av skogsveier. 4-4: Avklare om miljøregistreringer etter Siste-Sjanse metodikk kan likestilles med miljøregistreringer foretatt etter MiS-metodikk.

4 2-1: Bør stille krav om ei minstegrense (eks. 2daa) før det blir gitt tilskudd Bruk av kjemiske middel bør ikke være tilskuddsberettiget. Planleggings- og administrasjonskostnader børbegrenses til 15% av lønnskostnadene. 3-1: Definere grensen mellom ombygging og vedlikehold, samt hva som er ombygging/nybygging når det gjelder oppgradering fra traktorveg til bilveg.~ Klargjøre hvorvidt også veger til rene utmarksformål (eks. hyttebygging) faller innunder tilskuddsordningen. 3-2: Føye til de forbehold om bruk av veg som gjaldt i tidligere Forskrift om tilskudd til bygging av skogsveier. 4-4: Avklare om miljøregistreringer etter Siste-Sjanse metodikk kan likestilles med miljøregistreringer foretatt etter MIS-metodikk. I forbindelse med omlegginga blir flere tidligere til dels spesifikke forskrifler oppheva og erstatta med en ny generell forskrift. For å beholde det samme styringsverktøyet som tidligere vil en gå inn for å etablere de tidligere forskrittene som kommunale forskrifter - så langt de ikke er direkte i strid med de(n) sentrale forskriflene(e). På skogbruksområdet vil dette gjelder følgende forskrifter: Forskrift om behandling av søknader og utbetaling av statstilskudd m.v. til skogsveier Forskrifl om tilskudd til førstegongstynning Forskrift om tilskudd til drift i vanskelig terreng Forskrift om tilskott til skogkultur Forskrifl om tilskudd til bygging av skogsveier Forskrift om tilskudd til miljøtiltak i skogbruket. Med hilsen Audun østtveit Landbruksleder Vedlegg: I. ljtskrift av den polistiske behandlingen av denne saken i Siljan kommune: Samlet saksframstilling fra sak 32/03 i mote i Utvalg for Næring og Teknikk i Siljan kommune i møte Referat fra konstituerende møte i den lokale landbrukskontaktgruppen i Siljan kommune den , der denne høringssaken ble behandlet som sak 4. Kopi til: 1. Fylkesmannen i Telemark, Landbruksavdelingen, Statens Hus, 3708 Skien 2. Medlemmene i den lokale landbrukskontaktgruppen i Siljan kommune: 2.1. Brynjar Rismyhr, Snurråsen 47, 3748 Siljan 2.2. Kjell Å Sølverød, Rustadveien 270, 3748 Siljan 2.3. Anne Grethe Rønningene, Gurholtveien 193, 3748 Siljan 2.4. Astrid Vale, Århusveien 305, 3721 Skien 2.5. Fin KamOord, Fritzøe Skoger, Industrivegen 24, 3748 Siljan 2.6. Halgeir Bergland, her

5 Side i av 5 Arkivsak: 03/00909 SAMLET SAKSFRAMSTILLING HØRINGPÅ UTKAST TIL FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTA I LANDBRUKET OG FORSKRIFr OM TILSKUDD TIL NÆRINGS-OG MILJØTILTAKI Saksbehandler: Audun østtveit Arkiv: ViS &13 Saksar.: Utvalg Møtedato 0032/03 Utvalg for næring og teknikk Innstilling: Siljan kommune ved Utvalg for Næring og Teknikk gir rådmannen fullmakt til å utarbeide høringssvar til Landbruksdepartementet. I-Iøringssvaret skal gjenspeile momenter framkommet under diskusjonen i utvalgsmøtet. Høringssvaret skal refereres i neste utvalgsmøte. Behandling/vedtak i Utvalg for næring og teknikk den sak 0032/03 Behandling: Utvalget ber administrasjonen utarbeide høringssvar til Landbruksdepartementet. Høringssvaret skal refereres i neste utvalgsmøte. Vedtak: Siljan kommune ved Utvalg for Næring og Teknikk gir rådmannen fullmakt til å utarbeide høringssvar til Landbruksdepartementet. Høringssvaret skal gjenspeile momenter franikommet under diskusjonen i utvalgsmøtet. Høringssvaret skal refereres i neste utvalgsmøte. Utredning: Saksdokumenter: 1. Høringsbrev fra Landbruksdepartementet, datert , med høringsfrist il Forslag til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket. 3. Forslag til Forskrifl om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Saksutredning: Faktiske opplysninger:

6 Side 2 av 5 Dette er en oppfølging fra Landbruksdepartementet, som del av gjennomføringen av St.meld. må. 19 (200 i-2002) (fra KRD) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå (Oppgavemeldingen). I behandlingen av denne vedtok Stortinget at mange nye oppgaver innen landbruks- og miljøforvaltningen skal overføres til kommunene. Det er innen landbruksområdet denne desentraliseringsprosessen har vært mest konkret uttrykt til nå. Det er først og fremst innen to hovedområder av landbruksforvaltningen at overføring av myndighet til kommunene fra blir realisert: i. Juridiske virkemidler. Under denne paraplyen overføres nå all avgjørelsesmyndighet, med svært få unntak, etter konsesjonsloven, odelsloven, jordloven og skogloven fra regionalt til kommunalt nivå. 2. De økonomiske virkemidlene. Miljømidlene og skogmidlene under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Her overføres nå all bevilgningsflillmakt, innenfor gitte rammer, til kommunen. Det er denne delen av myndighetsoverføringen til kommunen som omhandles i denne høringssaken. Den foreslåtte nye forskriften påjordbrukssiden: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket er en videreføring og sammenstilling av følgende tidligere forskrifler/tilskuddsordninger, som Fylkesmannen har hatt mnnvilgningsmyndigheten på, og som med dette blir opphevet fra årsskiftet 2003/2004: STiLK: Spesielle Tiltak I Landbrukets Kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger. IMT: lnvesteringsstøtte til MiljøTiltak. MOMLE: Miljørettet OMLEgging i komområdene. Områdetiltak. Den foreslåtte nye forskriften på skogbrukssiden: Forskrifl om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er en videreføring og sammenstilling av følgende tidligere forskrifler/tilskuddsordninger, som Fylkesmannen har hatt innvilgningsmyndigheten på, og som med dette blir opphevet fra årsskiftet 2003/2004: Statstilskudd til skogsveier. Praktikanter i skogbruket. Førstegangstynning. Tilskudd til drift i vanskelig terreng. Tilskudd til skogkultur. Tilskudd til miljøtiltak i skogbruket. De som kan søke tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket er: Foretak som er tilskuddsberettiget til produksjonstilskudd i jordbruket, dvs, foretak som er registrert i Brønnøysundregisteret og i Merverdiavgiftsmanntallet som landbruksforetak. Eier av landbrukseiendom. Foretak som er registrert i Brønnøysundregisteret og som har fatt tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av tiltak. De som kan søke tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er: Alle skogeiere som har mer enn l0daa produktiv skog.

7 Side 3 av 5 Vurdering. Når nå bevilgningsfullmakten til miljøvirkemidlene under LUF (Landbrukets utviklingsfond) overføres fra Fylkesmannen til kommunen, innebærer dette en betydelig grad av desentralisering og dermed flytting av avgjørelsesmyndighet til et nivå som ligger nærmere brukeren. Dette har vært et viktig grunnleggende prinsipp i oppgavemeldingen. Denne utviklingen hilses velkommen. Det har fra flere hold vært hevdet skepsis til denne omlegging: Noen kritikere har hevdet at en så sterk oppdeling av de relativt små kvotene som disse ordningene innebærer lett tan føre til en pulverisering av denne viktige miljøinnsatsen. Dette kan i neste ongang, i følge disse kritikerne, lett kunne føre til en utfasing av hele denne miljøinnsatsen i landbruket. Dersom dette blir resultatet, er det særdeles uheldig. Dette spesielt sett på bakgrunn av den nylig innførte forskriften med krav om miljøplan på samtlige bruk fra og med år innføring av miljøplan på alle drifisenhetene i jordbruket, med dertil horende stor kursaktivitet, har ført til en oppvåkning hos svært mange brukere i forhold til de miljøutfordringene en-gjennom-dette lokaliserer på eget bruk. I kjølvannet av denne aktiviteten forventer en at etterspørselen etter tiltak på miljøområdet i landbruket vil øke vesentlig. En forutsetter derfor at denne overføringen av myndighet til lokatnivået som nå skjer blir fulgt opp gjennonren-økningframover av ressursene som blir stilt til disposisjon for denne miljøinnsatsen. Dersom dette ikke skulle skje, vil de nevnte skeptikeme til hele denne omleggingen desverre få rett. Omleggingen innebærer også en betydelig grad av forenkling, i og med at flere eksisterende forskrifler oppheves og videreføres i en overordnet generell forskrifl på jordbruksområdet og tilsvarende på skogbruksområdet. En finner grunn til å spørre om tiden nå ikke skulle være moden for å kunne gå enda lenger i denne forenklingen: Hvorfor ikke se Iandbruksnæringen under ett, og etablere en felles forskrifl/ordning forjordbruk og skogbruk. Historisk sett har vi hatt sterke særinteresser mellomjordbruks-etatene og skoghruks-etatene. Disse motsetningsforholdene har mildnet betydelig de siste to til tre ti-årene. Men fortsatt henger det igjen noe ulike kulturer fra tidligere tider. Disse ulike kulturene gir seg blant annet uttrykk gjennom atjordbrukssystemene og skogbruks-systemene følger helt ulike regnskapsprinsipper i forvaltningen av sine ordninger: Innenfor jordbruket følger en et saldo-prinsipp: tildelte kvoter regnes som brukt når det er gitt tilsagn/bevilgning til et tiltak, uavhengig av om midlene er utbetalt til søkeren eller ikke. I de tilfellene der godkjente tiltak ikke blir gjennomført, og bevilgede midler ikke blir utbetalt, vil disse bevilgningene bli trekt tilbake og ubrukte midler tilbakeført som disponible midler på årets kvote det året tilbaketrekningen skjer. Innenfor skogbruket følger en et kontant-prinsipp: tildelte kvoter regnes som brukt først når de er utbetalt. I de tilfellene en har tiltak som strekker seg over flere år, oppstår et spesielt uttrykk: En har påtatt seg ansvar. Et slikt ansvar blir altså en forpliktelse til å foreta en utbetaling til det aktuelle tiltaketseinere år, men når denne utbetalingen blir foretatt regnes den fra års-kvoten i det året utbetalingen skjer. Det vil i framtiden legges opp til en sterkere samordning mellom jord og skog. Dette uttrykkes blant annet gjennom at det er gitt signaler om tildeling av en felles-potttil miljøvirkemidler som kommunene skal kunne disponere til miljøtiltak påjordbniks- og skogbruks-området. En ser det som svært lite hensiktsmessig i denne situasjonen å skulle videreføre begge de to ulike regnskapsprinsippene forjord- og skogbruk. En mener absolutt

8 Side 4 av 5 at Landbruksdepartementets ansvarlige på jord- og skogbruksområdet må sette seg ned og bli enige om en felles forvaltningsstrategi. Dette ville forenkle administrasjonen i kommunene i vesentlig grad, og også legge til rette for en smidigere samordning mellom jord og skog framover. Dersom dette anses som en stor omlegging, som vil kreve mer tid enn den som er avsatt i og med at en har sagt at de nye forskriftene skal være klare og settes Lkra~ftfra årsskiftet 2003/2004, mener en det vil være bedre å gå grundig nok til verks nå, og heller forskyve dette tidsskj emaet. En mener det bør være tilsvarende krav til søkere på skogbrukssiden som på jurdbrukssiden. Det bør stilles tilsvarende krav om registrering i Brønnnysund-registeret og Merverdiavgifismanntallet, og videre en registrering i det sentrale Landbruksregisteret, også for alle innen skogbruket. Et annet viktig grunnprinsipp i oppgavemeldingen er at endringene skal styrke og vitalisere lokaldemokratiet. Dette aspektet er videre omtalt i St. prop. nr. 66 ( ) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (Kommuneproposisjonen). Der står det (kapittel ): Det legges opp til at kommunenefår tildelt en samlet ramme (miljø- og skogmidler) for dermed å få større muligheterfor å følge opp lokaleprioriteringer og behov. Da dette erjordbruksavtaletnidlerforutsetter Landbruksdepartementet at næringsorganisasjonene i landbruket (jord- og skogbruk) deltar på strategisk nivå både ifrikene og kommunene. For å følge opp dette, har en i Siljan kommune etablert en egen landbruks-kontakt-gruppe (se egen sak i samme utvalgsmøte om oppnevning av representant fra Utvalg fornæring og Teknikk i Siljan kommune til denne gruppen). Fra Landbruksdepartementets høringsbrev (dokument nr. 1.) siteres: Rammen til den enkelte kommune vil bli fastsatt ut fra flerårige tilskuddsstrategier som kommunen utarbeider. Viktige oppgaver for denne lokale landbrukskontaktgruppen i Siljan kommune vil være å utrede en slik flerårig tilskuddstrategi. En slik flerårig tilskuddsstrategi for disse miljøvirkemidlene i landbruket i Siljan vil bli gjenstand for en årlig revisjon gjennonr behandling og vedtak i kommunestyret. Den lokale landbrukskontaktgruppen vil også være en viktig arena for planlegging av prosessen med utarbeiding av en landbruksplan for Siljan kommune, som en delprosess til en seinere prosess med rullering av kommuneplanen. På denne måten vil en oppnå en vitalisering av både det lokale uformelle demokratiet, gjennom dialogen mellom kommunen og næringsutøvemes organisasjoner, og det lokale parlamentariske demokratiet, gjennom årlige behandlinger i kommunestyret. Som nevnt over går en primært inn for at det blir etablert en felles forskrift for landbruk (jordog skogbruk). Ellers har en følgende detalj-merknader til Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket : i -2: Grensen på i 0 daa produktiv skog bør heves betydelig samtidig som også grensen for tilbakebetaling av skogavgift heves tilsvarende. Eventuelt kan retten til tilskudd ogsåknyttes til samme vilkår som nevnt i 3 i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket, når det gjelder registrering i enhetsregisteret og rett til produksjonstilskudd. 2-i: Bør stille krav om ei minstegrense (eks. 2daa) før det blir gitt tilskudd

9 : NOTAT TIL FRA: EMNEt LOKAl. I,ANDBRUKS-KONI AKTGRUPPE I SIJ.JAN KOMMUNE SEKRETÆR: AUDEN ØSYI VEI>I REFERAT FRA KONSTIFUERENDE MØTE KJ, DATO: KONSTITUERENDE MØTE I ET UFORMELT PARTNERSKAPSFORUM: LANDBRUKSKONTAK-GRUPPE I SILJAN KOMMUNE. Bakgrunn for oppstart av dette forumet er følgende: I St. meld. nr. i9 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå vedtok Stortinget at en rekke oppgaver innen landbruksforvaltningen skal overføres til kommunene. Blant annet skal kommunene ha vedtaksmyndighet forde miljørettede virkemidlene samt skoginidlene i en samlet ramme. Disse midlene ligger i dag under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Kommunene Iår ansvaret fra Saken er videre omtalt i St. prop. nr. 66 ( ) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (Kommuneproposisjonen). Der står det (kapittel ): Det legges opp til at kommunenefår tildelt en samlet ramme (miljø- og skogmidler) for dermed åfå større muligheterfor å følge opp lokale prioriteringer og behov. Da dette erjordbruksavtalemidler forutsetter Landbruksdepartementet at næringsorganisasjonene i landbruket (jord- og skogbruk) deltarpå strategisk nivå både ifylkene og kommunene. Kontaktgruppen har følgende 1. For Utvalg for Næring og Teknikk: 2. For Siljan Bondelag: 3. For Siljan Bondelag: 4. For Siljan Skogeierlag: 5. For NORSKOG-Siljan: 6. For landbruk/jordbruk/næring: 7. For skogbruk: Referat fra møtet sammensetning: Brynjar Rismyhr Kjdll A Solverod Anne Grethe Ronningene Astrid Vale Finn Kamfjord Audun østtveit Halgeir Bergiand til stede 03.i BR KAS AGR AV FK AO Sak i.: Kontaktgruppens sammensetning og formelle status. Vedtak i møtet Landbruks-kontakt-gruppen i Siljan kommune er et uformelt partnerskapsforum av de deltakende organisasjoner. Hver organisasjon står fritt i hvilke(n) person(er) de vil la segrepresentere av, og om de vil møte med i eller 2 person(er).

10 : Sak 2.: Utarbeiding av strategi for bruk av miljøvirkemidlene i landbruket i Siljan kommune, jordbruk og skogbruk. Bak2runn til møtet Kontaktgruppen skal utarbeide utkast til strategi for bruk av miljøvirkemidlene i Siljan kommune. Det er kommunestyret som fatter vedtak om dette, etter innstilling fra Utvalg fornæring og Teknikk. Ønsket tidsplan: Kommunestyrevedtak ved påsketider 2004, om strategi for perioden En tar sikte på en årlig, løpende revisjon av denne. Dette blir starten på normal-prosessen, gjeldende fra og med år År 2004 blir et unntåksår: Fylkesmannen bar bedt om tilbakemelding innen 10. desember før endelig fordeling mellom kommunene for år Vedtak i møtet Foreløpig tilråding (en ønsker å komme tilbake med en revidert tilråding før oversending til politisk behandling i kommunen etter at endelig kvote-tildeling til kommunene har funnet sted): Innen skogbruket i Siljan (overordna: satsing på kompetanse): o 1. prioritet: bestandspleie o 2. prioritet: kvalitetsskogskjøtsel, i hovedsak stanimekvisting o 3. prioritet: forsøk med markberedning, i mindre omfang. Innen jordbruket i Siljan: o 1. prioritet: Renseparker, erosjonssikring/imt, områdetiltak o 2. prioritet: Freda og verneverdige bygninger o 3. prioritet: Opprydding/fjerning av gammel piggtråd. Se vedlagte tabell og kommentarer. Sak 3.: Oppstart av prosess med landbruksplan for Siljan kommune. BakErunn til møtet Kommuneplanen skal revideres i løpet av 2004, med sikte på vedtak i kommunestyret før sommeren En tar sikte på en prosess for landbruksplanen som blir liggende i forkant av kommuneplan-prosessen. Vedtak i møtet Saken ble forhåndsdrøtlet. Realitetsbehandling utsettes til neste møte i kontaktgruppen. Sak 4.: Høring på utkast til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket og forskrift om tilskudd til nærings- og miljotiltak i skogbruket. Bak2runn til møtet Høringsfristen er li. desember Som bakgrunnsmateriell til denne saken er det før møtet utsendt til kontaktgruppens medlemmer følgende materiell: Høringsbrev fra Landbruksdepartementet, datert Utkast til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket. Utkast til forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. 2

11 : Notat fra skogbrukssjefen. Samlet saksframstilling fra Utvalg for Næring og Teknikk sin behandling av denne saken, sak 32/03. Vedtak i møtet Kontaktgruppen fatter ikke noe eget vedtak i denne saken. Det presiseres at hver av de deltakende organisasjoner avgir sine egne horingssvar gjennom egne organisasjoner Et moment som framkom under diskusjonen i denne saken er følgende: I forbindelse med omlegginga blir flere tidligere til dels spesifikke forskrifter oppheva og erstatta med en ny generell forskrift. For å beholde det samme styringsverktøyet som tidligere vil en foreslå at di tidligere forskriflene blir etablert som kommunale forskrifler - så langt de ikke er direkte i strid med Forskrifi om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Dette gjelder følgende forskrifter: Forskrift om behandling av søknader og utbetaling av statstilskudd m.v. til skogsveier Forskrifl om tilskuddtil førstegongstynning Forskrift om tilskudd til drift i vanskelig terreng Forskrift om tilskott til skogkultur Forskrifl om tilskudd til bygging av skogsveier Forskrifl om tilskudd til miljøtiltak i skogbruket. Sak 5.: Framdriftsplan for kontaktgruppens arbeid. Vedtak i møtet Kontaktgruppens sekretariat I kommunens landbruksforvaltning gis fullmakt til å vurdere behovet. Kontaktgruppen skal innkalles når endelig kommune-tildeling av miljøvirkemidlene foreligger for år Eventuelt. Ingen saker under eventuelt. Møtet slutt kl Audun østtveit referent 3

12 Kontakt-informasjon for kontaktgruppens medlemmer: 1. For Utvalg for Næring og Teknikk: Brynjar Rismyhr BR , bryris<~2online.no Snurråsen 47, 3748 Siljan 2. For Siljan Bondelag: Kjell Å Solverød KAS , Rustadveien 270, 3748 Siljan 3. For Siljan Bondelag: Anne Grethe Ronningene AGR , te-ro2(2»frisurf.no Gurholtveien 193, 3748 Siljan 4. For Siljan Skogeierlag: Astrid Vale AV før kl.0900 / etter kl Århusveien 305, 3721 Skien 5. For NORSKOG-Siljan: Finn Kamfjord FK / , Finn.Kamfjord<iiWritzoe.no Fritzoe Skoger, Industriveien 24, 3748 Siljan 6. For landbruk/jordbruk/næring: Audun østtveit AO audun.osttveir@siljan.kommune.no, , Siljan kommune, Sentrumsveien 105, 3748 Siljan 7. For skogbruk: Halgeir Bergland HB halgeir.bergland<fl~si1jan.kommune.no, , Siljan kommune, Sentrumsveien los, 3748 Siljan 4