Jo større bekymring jo større grunn til å bevege seg nedover i pilens retning. Ved stor bekymring: kom raskt til siste punkt.

Transkript

1 Hva er «gangen» når bruker har mindreårige barn? Kapitlene i kolonnen til høyre viser til punkter i rutinen «barn som pårørende» Jo større bekymring jo større grunn til å bevege seg nedover i pilens retning. Ved stor bekymring: kom raskt til siste punkt. Hva skal jeg gjøre? Hjelpemidler Hvor står dette? Innhent opplysninger. Gjør avklaringer Se spørsmål i skjema for kartlegging/vurdering ved ny Kapitel 7.1 søknad. Skjema i profil. Gi informasjon! Del ut brosjyrene. Brosjyren informasjon til barn (Pulsen) Brosjyren informasjon til foreldre (Pulsen) Kartlegg i forhold til barna Oppfordre til samarbeid. Koble evt på andre instanser. Utdypende spørsmål i «veiledning/mal for samtale med foreldre som har barn» Skjema i profil Kapitel 7.2 Snakk med bruker (mor/far) om hvordan barnet kan påvirkes av mor /far sine vansker. Vurder hjemmebesøk når barna er hjemme. Reflekter gjerne sammen med kollega om risiko og beskyttelsesfaktorer i familien. Verktøyet hjelp foreldre til å samtale med barna (Pulsen) Foredrag (powerpoint): Hvordan få til den gode samtalen? (Pulsen) Verktøyet «risiko og beskyttelse» (Kvello) (Pulsen) Kapitel 7.3 Kapitel 7.4 Kapitel 7.5 Er du bekymret, del din bekymring med foreldrene på et så tidlig tidspunkt Kapitel 7.10 som mulig. Åpen og direkte kommunikasjon Ved tvil om grunnlag for bekymringsmelding til barnevern, drøft anonymt Tlf Kapitel 8.1 med barnevernstjenesten Les forklarende beskrivelse for når en skal sende melding uten samtykke Kapitel 8.1 punktene 5 og 6 Send bekymringsmelding til barnevern Skjema for bekymringsmelding til barnevern (Pulsen) Husk at det gjelder egne rutiner for journalføring av informasjon om barn som er pårørende

2 Modig Vær mot deg selv, som mot en god venn! Når noen i familien har det vanskelig kan alle i familien bli urolige. Da er det viktig å gjøre noe som er godt for en selv, noe som en liker å gjøre. For eksempel å høre på musikk, gå en tur, spille fotball, trene, ta en god dusj, leke, se en film, lese ei god bok eller besøke en venn. Kanskje du kan snakke med noen som lytter og forstår. Det er viktig å ta vare på seg selv! Sandnes - i sentrum for fremtiden Om å være barn og ungdom Sliter noen i familien din med vonde tanker og følelser eller rusproblemer? Sandnes Kommune Snakk til deg selv som om du er din bestevenn Bilder: Cato Osaland Mestringsenheten - vi kan rus og psykisk helse!

3 Da har DU rett på å vite hva som skjer og få støtte! Du lurer kanskje på hva som skjer med deg når dine nærmeste sliter med vonde tanker og følelser (har psykiske plager) eller rusproblem? - Du har rett til å vite hvem som skal ta vare på deg - Du skal også vite hvilken hjelp du kan få. Selv om du er stor og kjenner deg voksen, er det godt å få hjelp i en vanskelig situasjon. Kanskje synes du den som er psykisk syk eller rusa oppfører seg annerledes enn de pleier. Hun eller han kan oppleves fraværende, ekstra lei seg, irritert eller sint. Du kan da bli lei deg, redd og kjenne deg usikker på hva som skjer. Det er da viktig at du forteller noen du er trygg på hvordan du har det og hva du tenker på. Det blir lettere når du deler med andre som kan lytte, forstå, forklare og hjelpe. Alle trenger å bli sett, møtt og forstått! Husk at: Det er ikke din skyld Det er vanlig å bli både redd, sint og lei seg Det er viktig at du fortsetter å gjøre kjekke ting/ ting du liker Det er ikke ditt ansvar å hjelpe den voksne til å bli frisk Mer informasjon På disse nettstedene kan du blant annet lese om andre barn og unge i samme situasjon som deg. Du kan også få informasjon om hvordan voksne kan ha det når de sliter. Lurer du på noe, kan du stille spørsmål til fagfolk på disse nettsidene - et nettsted for barn og unge av rusmisbrukere - et nettsted for barn og unge som har en mor eller far med psykiske problemer - SOS-chat er en av Kirkens SOS sine krisetjenester over internett. Tjenesten er helt anonym, og du kan skrive om alt du har på hjertet, og få svar. Du kan også ringe: Røde Kors-telefonen for barn og ungdom, tlf (man-fred kl ) Du er ikke alene. Det er mange som har en mor, far, søster eller bror som er psykisk syke eller ruser seg. Snakk om det vanskelige med en du har tillit til, for eksempel en lærer, helsesøster, nabo eller en god venn Det er viktig at du ber om hjelp Alarmtelefon for barn og unge, tlf Det er sikkert mye du lurer på...

4 Synes du det er vanskelig å snakke med barna dine om dine utfordringer, kan du be om råd eller hjelp til denne samtalen. Vi kan også delta i en slik samtale. Ønsker du en samtale, ta kontakt med: En av de ansatte i Mestringsenheten som du kjenner Fastlege Helsesøster Barnevernet Ønsker du mer informasjon: Romslig Sandnes - i sentrum for fremtiden Om å være foreldre Foto: Cato Osaland Voksne for Barn: Bekymringstelefon for foreldre. Tlf Landsforeningen for pårørende i psykiatrien (LPP) Tlf.nr Kirkens SOS Tlf Sandnes Kommune Mestringsenheten - vi kan rus og psykisk helse! Tlf Om noen i familien har det vanskelig, påvirker det hele familien.

5 Foreldre som har psykiske vansker, ruser seg eller sliter med livet sitt, er naturlig nok bekymret for barna sine. Som foreldre vil vi alltid det beste for barna våre, men i vanskelige perioder er det vrient å strekke til, selv om vi så gjerne vil. Dersom barna merker at vanskene ikke skal snakkes om, kan de føle skam, og vil da bære på vonde tanker og følelser alene. Det er også normalt for barn og bli sint og oppføre seg vanskelig fordi de er frustrerte. Alle disse reaksjonene er egentlig en måte barn ber om hjelp på Noe av det viktigste for barn er at de har voksne som tar vare på dem. Det trenger ikke alltid å være foreldrene. Det kan være nok for et barn å vite at bestemor, en nabo eller en voksen venn kommer, når mor eller far i en periode ikke klarer ansvaret alene. Ved å be andre om hjelp, når vi selv ikke makter, tar vi ansvar for barna våre. Det kan være lettere for andre å forklare, og lettere for barna å spørre andre enn foreldrene. Barn føler ofte skyld over at foreldrene sliter eller blir syke, og de tar derfor ansvar i situasjonen ved å endre seg og ved å prøve å passe på mor eller far. De kan for eksempel tenke; hadde jeg bare vært snillere så hadde ikke dette skjedd. De blir da gjerne stille og snille hele tiden for å hjelpe til. Det er viktig med god kontakt med slekt, venner, barnehage og skole. Dette gjør at barna kan oppleve trygghet og stabilitet i en vanskelig situasjon. Informer skole/barnehage og nære voksne om situasjonen din. Når de vet - kan de gi god støtte til barna!

6 Snakk med meg! Fra kompetassegruppa barn som pårørende i mestringsenheten. Desember 2017 Vi tror at det noen ganger er viktig at ansatte i mestringsenheten tar samtale direkte med barn. Dette skal ikke være obligatorisk i forhold til alle barn som pårørende men det er viktig å kunne begrunn både hvorfor en tar eller ikke tar slike samtaler. Lise Vold, fagteam rus har laget dette hjelpemidlet som kan være nyttig i samtaler med barn. I tillegg har vi nederst klipt inn «10 råd fra barn som pårørende» om hvordan de vil bli møtt av ansatte i hjelpeapparatet. Hvorfor spurte ingen meg? Om å snakke med barn «Noen må skjønne hvordan jeg har det, men det kan ikke være meg?» Fra foreleser Anne Kirsti Ruud, Forklar til barnet: 1. Hvem du er 2. Hvor du jobber 3. Hvorfor barnet er her/hvorfor du skal snakke med barnet. Tips: Ha vann, tegnesaker, Playdough som de kan holde på med mens dere snakker sammen. Tenk gjennom begreper vi bruker, unngå at barnet blir redd for vanlig ting! Hva trenger barnet av informasjon for å få mening og for å forstå sin egen situasjon!? For åpne spørsmål er vanskelig for barn å svar på. Si «Her hos oss bestemmer alle selv hva de vil si» Alminneliggjør, fortell om andre barn - Normaliser og generaliser: «Noen har det sånn., andre har det sånn» Gi et flik at ditt eget liv Hør etter på barnet og ta imot budskapet! Ikke finn løsninger og tenk handling utforsk og vær nysgjerrig «Få høre?» Ikke trekk frem det positive til feil tid krenkende Trenger ikke alltid stille spørsmål til barnet, si det du ser «jeg har lagt merke til» «Jeg har sett» Si til barnet: «Det du sa nå skal jeg huske på/ det er viktig det skal jeg si til andre/ har du et råd jeg kan gi andre?»

7 Hjelpemidler i samtale med barn: (se illustrasjoner lenger nede) Kontekstinnføring ved hjelp av midler som: Å tegne når man snakker med barn (Tegne boligen for å få tak på hvordan dagen ser ut for barnet) Å tegne opp barns arena (pappa, mamma, bestemor, fotball, klasserom, skolegård, sfo, fotball) Hvordan har du det på de ulike stedene? Hvilke farge skal glad ha? Redd ha? Sint ha? Kjedelig ha? Tullete ha? Irritert ha? Har du forslag? Tegne opp livshistorien Når synes du det var aller best? Utforsk hvordan barnet forstår livshistorien sin(fortid, nåtid,fremtid) Hvis du fikk en tryllestav og fikk trylle litt på dg selv? Mamma? Pappa? Skolen? hvordan ville det ha sett ut/vært? Skala spørsmål Skalering: fra 0-10 Skalering : Tegne er Rute si til barnet at de kan fargelegge hvor mye det plager/ du tenker på det/ hvor stor plass det tar hver dag.. Snakke bobler. For og imot.

8

9

10

11

12 Til stede og oppmerksom Å snakke med barna Eksempel Morsom På en god dag Tålmodig Kortere lunte Hvordan påvirker dette barnet mitt? Er det min skyld? På en mindre god dag Blir ofte sittende med pc/mobil Kommer mamma/pappa til å bli som før? Sier mindre Er det smittsomt? Mindre tilstede her og nå Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

13 Å snakke med barna På en god dag Hvordan påvirker dette barnet mitt? På en mindre god dag

14 Hvordan bruke modellen? Når en skal introdusere modellen kan det være greit å normalisere hensikten med å snakke med barna. Ofte er det lettere å få i gang en slik samtale hvis en tar seg selv som utgangspunkt og viser hvordan en kan oppfattes av barna på en god dag og på en mindre god dag. Videre bør en poengtere at noen barn vil klare å svare på hvordan mamma/pappa er på en god dag og en mindre god dag, mens andre trenger hjelp til å tydeliggjøre dette. Det viktigste er å få frem hvilke tanker og spørsmål barna får, under fanen «Hvordan påvirker dette barnet mitt?». For noen barn kan svar på slike spørsmål komme raskt, mens det hos andre kan sitte lenger inne. Da kan man komme med forslag og si at ofte lurer barn på om det f.eks. er deres skyld, kommer mamma/pappa til å bli som før, er det smittsomt eller kan jeg hjelpe. Ved å ta dette opp med barna vil en kunne få avkreftet og diskutert mange av spørsmålene som de går rundt og lurer på, men som ofte ikke blir sagt høyt. Hvorfor? Nedsatt foreldrefunksjon er vanlig ved de fleste psykiske lidelser, men det betyr ikke at foreldre som sliter psykisk bryr seg mindre om hvordan det går med barna sine enn andre. Samtidig er det ikke uvanlig at barn er svært fantasifulle når det gjelder å årsaksforklare foreldrenes plager, og kan ta på seg mye skyld og ansvar for dette. Det er derfor viktig at vi som helsepersonell utfordrer oss selv og viser foreldre en modell for hvordan de kan snakke med barna. For noen kan det være nok å få veiledning til å gjennomføre det selv som forelder, mens andre ønsker å ha noen med når de skal ha en slik samtale. Ta utfordringen! Min oppfordring er «fake it til you make it»! Ikke vent til du føler deg klar, men prøv å bruk modellen og se om du blir tryggere etter hvert. Utformet av Marit Mørch Jacobsen, Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, Rask psykisk helsehjelp

15 Tilbud om hjelp til avdelinger i mestringsenheten fra kompetansegruppa barn som pårørende. Desember 2016 Vi som er i «kompetansegruppa barn som pårørende» har lyst å hjelpe avdelinger/team som ønsker det i forhold til tema «barn som pårørende». Ingen av oss er spesialister, så dette er en læring for alle! Vi stiller etter den kapasitet vi har til enhver tid. Dere kan gjøre avtale med den enkelte av oss direkte. Hva kan vi? Informere om «gangen» - dvs hva gjør vi utfra ulik grad av «bekymringsnivå». Alt fra ingen bekymring, men behov for informasjon, hele veien til stor bekymring. Kan også bistå ved bruk av verktøyet «risiko og beskyttelse» Diskutere case som avdelingen bringer opp. Vise hvordan en kan benytte verktøyet «risiko og beskyttelse» her. Kan fortelle om egne erfaringer med hjelpeapparatet som pasient, bruker og mor. Å snakke med barn om deres situasjon. Hjelpe foreldre til å ta praten med barnet eller hjelp til fagperson til å ta den barn/sammen med foreldre. Drøfte dilemma i personalgruppa. Være med å stille gode spørsmål. Delta i refleksjoner. I tillegg kan vi vise hvor en finner hjelpemidler, verktøy og rutiner som gjelder barn som på rørende. Ha fokus på barn i ansvarsgruppe/samarbeidsmøte, eller annet praktisk samarbeid med andre («kanskje bare ta en telefon») Benytte samtykkeskjema ( ikke gi opp). Hvordan bistå «til barns beste» når samtykke til samarbeid IKKE gis. Med tips fra barnevernet. Lage enkle rollespill på bestemte utfordringer som defineres. Eks: «Hvordan komme videre i dialog der vi føler at far eller mor vil "dekke over"» Barns utvikling og behov på ulike alderstrinn. Grunntenkning som skal hjelpe oss å forstå hvorfor det er viktig å fokusere på barnet/ungdommen når de har mor/far som sliter med psykiske vansker eller rusmiddelavhengighet. Snakke med barn. Oppsummere råd i et dokument, etter konferanse de har deltatt på. Hvem? Aud Eli Hana Lyse Psykisk helseteam Anne Karin Sjo Fagteam rus Lene Amdal Erfaringskonsulent Marit Mørch Jacobsen Rask psykisk helsehjelp Alle Lise Vold Fagteam rus Birthe Holm Fagstab barn unge Torunn Wathne Psykisk helseteam Børge Ravndal Mestringssenteret Birthe Holm Fagstab barn unge Torunn Wathne Psykisk helseteam Lise Vold Fagteam rus

16 Bekymringsmelding til barneverntjenesten Barnets navn: Adresse: Personnummer Mors navn: Privat telefonnummer: Adresse: Personnummer Fars navn: Privat telefonnummer: Adresse: Personnummer Søsken: (Navn og alder) Barnet bor hos: Meldingsinstans: Adresse: Telefon: E-post: Kontaktperson Kontaktpersonen skal kjenne bakgrunnen for meldingen og skal kunne kontaktes ved behov for utdyping av meldingen. Etnisk bakgrunn/nasjonalitet: Behov for tolk? Melders bekymringspunkter: Beskriv observasjoner knyttet til hendelser, utsagn og situasjoner som vekker bekymring enten ved foreldrefungeringen eller hos barnet Fylles ut selv om det vedlegges referater fra samtaler eller lignende. Melders vurderinger: Melders oppfatning av situasjonens alvorlighetsgrad Foresatte skal som hovedregel informeres: Er foresatte orientert om at meldingen sendes? Er foresatte gjort kjent med at innholdet i meldingen sendes? Samtykker foreldrene til at meldingen sendes? Unntak for å informere foresatte om bekymringen eller kontakt med barneverntjenesten: Gjelder ved mistanke om overgrep eller alvorlig mishandling 26

17 Når barn er pårørende av bruker som mottar tjenester fra mestringsenheten RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Spørsmålene på side 2 og 3 er et hjelpemiddel for deg som ansatt til å vurdere og reflektere, gjerne sammen med kollegaer, over barn sin situasjon. Spørsmålene er ikke utfyllende og er mangelfulle for å gi en totalvurdering av barnets situasjon. Spørsmålene er utdrag av en oversikt over risiko-og beskyttelsesfaktorer som du finner i boka «Barn i risiko». 2. utgave, av Øyvind Kvello, Gyldendal Norsk forlag, Se kapitel 5. Kontakt rådgiver eller ressursperson barn som pårørende i din avdeling om du er usikker på din rolle i møte med bruker som har barn. Rådgiver ved mestringsenheten kan skaffe tilgang til boka til Kvello. Om bruk av skjemaet Vær oppmerksom på spørsmålene kun er et hjelpemiddel til refleksjon. Hvis det er så mange risikofaktorer i familiesituasjonen at det er grunn til bekymring, skrives konklusjonen* opp i mor/far sin journal og dette tas opp med mor/far. Vurder samarbeid med andre, oftest kan det være helsesøster. Evt formidles bekymringen til barnevern etter at mor/far er informert om dette. Selve risiko- og beskyttelsesfaktor-skjemaet skal ikke journalføres, men makuleres etter bruk. Når du skal vurdere RISIKO kan du i tillegg til hvilke risikofaktorer du finner, tenke på antall risikofaktorer og «netto» - det vil si om de «oppveies» av tilsvarende beskyttelsesfaktorer. Du kan tenke over graden av alvorlighet (intensitet og omfang og konsekvenser) og varighet hvor lenge har faktoren påvirket barnets liv. Hvilke mikro-miljø (steder) risikoene opptrer i. Når du skal vurdere BESKYTTELSESFAKTORER kan du tenke på om beskyttelsesfaktoren er en type som beskytter mot en av de konkretet risikofaktorene du har funnet. Om beskyttelsesfaktoren har samme varighet/intensitet som den risikofaktoren den skal virke beskyttende mot. Antallet av beskyttelsesfaktorer (indikerer graden av ressurser i barnets oppvekstmiljø). * Konklusjonen kan journalføres slik: Gjennomgang av risiko/beskyttelse er foretatt dato: konklusjon her er det ofte naturlig å velge mellom disse 3 alternativ:- ingen grunn til bekymring, - har ikke nok info og må kartlegge, etterspørre mer eller bekymring som jeg går videre med. Dokumenterer hva

18 Risikofaktorer 1. En eller flere av de primære omsorgspersonene til barnet har psykiske vansker eller psykiske lidelser. 2. En eller flere av de primære omsorgspersonene har selv vokst opp med omsorgssvikt, mishandling, seksuelle overgrep, utnyttelse eller familievold. 3. En eller flere av omsorgspersonene har eller har hatt rusmiddelmisbruk. 4. En eller flere av omsorgspersonene har svake kognitive evner eller psykisk utviklingshemming. 5. En eller flere av omsorgspersonene har alvorlige fysiske funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å ivareta barneomsorgen. 6. Det er et høyt, langvarig konfliktnivå i kjernefamilien og/eller mellom kjernefamilien og slekt, eller med andre personer, slik som naboer, ansatte i det offentlige, osv. 7. Voldsutøvelse i familien. 8. Nåtidig eller tidligere kriminalitet hos én eller flere av omsorgspersonene. 9. En eller flere av omsorgspersonene er utenfor ordinært samfunnsliv, dvs. ikke i studier eller i ordinært arbeid. 10. Familien er stigmatisert eller sosialt isolert. 11. Personen er første eller andre generasjon immigrant til Norge. 12. Familien har uavklart oppholdsstaus eller fått avslag på opphold i Norge. 13. Lang atskillelse fra omsorgspersonene. Dette defineres til å være mer enn én uke i barnets første leveår, deretter minst to ukers varighet i barnets andre leveår. Etter toårsalder er det skjønnsmessig vurdering for hva som er langvarig atskillelse. 14. Samlivsbrudd mellom foreldrene. 15. Barnet har/hatt steforelder. 16. Barnet vokser opp i et belastet nærmiljø. Det gjelder i noen av de største byer, slik som bydeler i Bergen, Drammen, Oslo, Trondheim, osv. KRYSS AV

19 Beskyttelsesfaktorer 1. Omsorgspersonene har god omsorgsutøvelse. KRYSS AV 2. Foreldre som er godt integrert i samfunnet når det gjelder utdanning/jobb, og sosial fungering. 3. Enighet mellom barnets sentrale omsorgspersoner i hvilke veivalg som skal tas, verdier som skal vektlegges og oppslutning om valg som tas. 4. Barnet har jevnlig tilgang til voksne i tillegg til de foresatte som det er glad i og som investerer mye tid og har mange positive emosjoner i barnet. 5. Omsorgspersonene engasjerer seg positivt i hvordan barnet har det i barnehage og skole og partene samarbeider godt med hverandre ved eventuelle utfordringer. Oppsummeringen Oppsummeringen tas opp med mor/far (bruker) om du tenker det er grunn til bekymring for barn eller for å hjelpe bruker i foreldrerollen. Vurder sammen med bruker, samarbeid med andre, ofte kan det være helsesøster. Eventuelt formidles bekymringen til barnevern etter at mor/far er informert om dette. 1 FRAMTREDENDE RISIKOFAKTORER FRAMTREDENDE BESKYTTELSESFAKTORER

20 Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder. Side: 1/7 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: Revidert: Justert kv.gr Versjon: 1 Trude Lønning Resultatenhetsleder Mestringsenheten For verktøy og andre ressurser som det vises til i rutinen, se egen ressursside Barn som pårørende på mestringsenhetens Pulsen-side Vær oppmerksom på egen rutine som omhandler Journalføring av informasjon om barn som er pårørende 1. HENSIKT Retningslinjene skal sikre at barns rettigheter som pårørende blir ivaretatt. Retningslinjene skal avklare framgangsmåte og ansvarsfordeling. Målet er å ivareta informasjons og oppfølgingsbehovet til barn, samt bidra til å legge til rette for gode utviklingsbetingelser for barna. 2. LOVGRUNNLAG Helsepersonelloven 10a, 22, 25 og 32. Barnevernloven 6-4, Rundskriv IS- 5/2010 Barn som pårørende, Veileder IS-1742 Fra bekymring til handling. 3. BAKGRUNN kom det endringer i Helsepersonelloven som skulle være med å styrke stillingen til barn av foreldre med alvorlig sykdom. Disse endringene førte til at helsepersonell i henhold til helsepersonelloven 10a ble pålagt en plikt til å bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand (Barn som pårørende, rundskriv IS-5/2010). 4. OMFANG Retningslinjene gjelder alt helse- og omsorgspersonell i Mestringsenheten. Barn som pårørende skal tolkes vidt og uavhengig av formalisert omsorgssituasjon. Bestemmelsen omfatter således både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn i alderen 0-18 år. 5. ANSVAR Avdelingslederne har hovedansvar for å tilrettelegge for og følge opp at rutinene implementeres i de ulike avdelingene. Det er også avdelingsleders ansvar at alle på

21 avdelingen har kunnskap om helsepersonellovens 10a og 25, samt hva lovteksten innebærer. Øvrig personal har ansvar for kartlegging, tiltak og samarbeid, jf kap. 6-8 under (bygger på rundskriv IS- 5/2010) Enhetsleder har ansvar for kvalitetsutvikling av området barn som pårørende blant annet gjennom internkontroll, internrevisjon og at arbeidet er koordinert i enheten, og for opprettholdelse av kompetansegruppen. 6. KARTLEGGING Kartlegge/ avklare om bruker har barn, hvilke risiko og beskyttelsesfaktorer som er knyttet til barnet og eventuelt om barna er informert om foreldres sykdom/ problematikk. Videre skal det avklares om det er eventuelt andre instanser som ivaretar barnet. Utgangspunktet skal være at minst en i det offentlige nettverket til barnet skal vite om barnets hjemmesituasjon, mor/ fars psykiske sykdom eller rusmisbruk. 7. TILTAK 7.1. Opplysninger: Innhent opplysninger vedrørende barna under behovsvurderingen som gjøres ved søknad om tjenester fra Mestringsenheten. Bruk vurderingsskjemaet og de spørsmål om barn som finnes der Kartlegging: Det skal være en kartleggingssamtale (som en del av den første vurderingssamtalen eller egen samtale med søker (mor/far) med fokus på barnet/barna. Verktøy: Veiledning/mal for samtale med forelder (bruker) som har barn. Bruk dette sammen med det allerede utfylte vurderingsskjemaet Samtaler: Etterspør barna i samtaler med bruker. Ved behov gi veiledning til foreldrene. Hjelp foreldre til å snakke med barna om barnets situasjon når mor eller far sliter. Bruk gjerne verktøyet Hjelp foreldre til å samtale med barn Hjemmebesøk: Hjemmebesøk legges innimellom til tidspunkt på dagen der barna er hjemme Vurder risiko/ beskyttelsesfaktorer: Det skal utføres en vurdering av barnas risiko og beskyttelsesfaktorer ut fra Øyvind Kvello sitt kartleggingsverktøy (forenklet og tilpasset mestringsenheten v/ Birthe Holm) Hjelp til kartlegging av risiko- og beskyttelsesfaktorer for barn. Journalfør i profil at gjennomgangen er gjort. Det er kun konklusjonen, hvis den krever handling, som skal føres i brukers (mors/fars) journal. Bruker skal også informeres om konklusjonen. Selve verktøyet makuleres etter bruk. Konklusjon kan være: «vi ser ingen grunn til bekymring på dette tidspunkt» eller «konkludere med følgende risiko-/beskyttelses faktorer og beskrive hva som er gjort på grunnlag av vurderingen» Samtale med foreldre om? Tlf til barnevern? Melding til barnevern? (Nb! Se egen rutine om journalføring i forhold til informasjon om barn)

22 7.6. Kartlegg behovet for å kople på/ samarbeid med andre instanser. Dersom barneverntjenesten eller helsestasjonstjenester er inne i forhold til barnet skal det, basert på samtykke, være samarbeidsmøter/ ansvarsgruppemøter med disse Oppfordre foreldre til samarbeid: Det skal informeres om, og oppfordres til samarbeid med helsestasjonstjenester under vurderingssamtalen dersom representant fra helsestasjonstjenester ikke deltar på denne samtalen. Det samme gjelder eventuelt samarbeid med barneverntjenesten. Det samme gjelder barnehage eller skole. Be om samtykke Gjennomgang: Det skal være en gjennomgang av barna til brukerne og deres aktuelle situasjon i de enkelte avdelingene minimum en gang i måneden. Hjelpemiddel: Genogram 7.9. Evaluering: Barnas situasjon skal evalueres sammen med bruker/ foreldre minimum hver 3 mnd Har en som ansatt i Mestringsenheten bekymring vedrørende et barn skal denne deles med foreldrene på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det er viktig med åpen og dirkete kommunikasjon. Bekymringsmelding til barnevern (eget skjema) Journalføring: Alle opplysninger om og eventuelle tiltak/tilbud vedrørende brukerens barn skal journalføres i brukers journal. Se egen rutine for slik journalføring.

23 8. SÆRLIGE TILTAK GRAVIDE RUSMISBRUKERE:

24

25 9. SAMHANDLING MED ANDRE AKTØRER RUNDT BARNET Dette forutsetter samtykke fra foreldrene. Men vær klar over at om foreldrene motsetter seg slik bistand til barnet, så skal det vurderes om dette framstår som forsvarlig, eller om det kan gi grunn til å tro at barnets omsorgssituasjon er alvorlig mangelfull, slik at helsepersonellets meldeplikt til barneverntjenesten (helsepersonelloven 33) blir utløst. Basert på forskning om hvordan foreldres sykdom eller misbruk påvirker barn må terskelen for melding ikke legges for høyt (Lassen, Rikke 2012) Samarbeid mellom barneverntjenesten og Mestringsenheten 1. I saker hvor man er i tvil om man skal sende bekymringsmelding til barneverntjenesten skal disse drøftes anonymt med barneverntjenesten sitt mottaksteam. Hvis en vet at barneverntjenesten er inne i saken fra før skal saksbehandler kontaktes. 2. Dersom man opplever å få ulike/ motstridende svar fra barneverntjenesten på samme problemstilling skal dette tas videre til aktuell leder i barneverntjenesten. 3. Dersom barneverntjenesten har anbefalt/ pålagt foreldre å ta kontakt med rusvernskonsulent er det viktig at det gis tilbakemelding til barneverntjenesten dersom foreldre ikke samarbeider med rusvernskonsulent eller ikke tar imot tilbudet. 4. I saker hvor barneverntjenesten er inne er det viktig at mestringsenheten får tilbakemelding dersom barneverntjenesten avslutter saken. Dersom en ikke opplever å få informasjon om grunnlaget for at barneverntjenesten avslutter saken er det barneverntjenesten sitt ønske at aktuell leder kontaktes. Det skal være ansvarsgruppemøter/samarbeidsmøter i de sakene der begge parter er involvert. 5. I forhold til når en skal sende bekymringsmelding til barneverntjenesten uten samtykke er det viktig å være bevisst at lovteksten sier at man ikke trenger å vite at barna blir utsatt for omsorgssvikt det er nok å ha en bekymring for omsorgssvikt. Man skal også melde foreldre som har rusmisbrukende/ psykisk syke kjærester/ samboere dersom man mener disse ikke er bra for omsorgssituasjonen for barna. Man skal også melde foreldre som kun har samvær, foreldre som lar barna ha samvær med den andre forelderen, besteforeldre eller lignende dersom man mener disse er med på å påvirke omsorgssituasjonen for barna negativt. 6. Bekymringsmelding i svangerskapet skal sendes dersom man mener det er grunnlag for dette. Ikke vent til barnet er født. Barneverntjenesten kalles inn til møte etter at barnet er født for utvekling av informasjon, samt avklaring av videre samarbeid. 7. En gang i året inviteres ledelsen i barneverntjenesten inn i Mestringsenheten sitt ledermøte.

26 9.2. Samarbeid mellom Helsestasjonstjenester og Mestringsenheten Før barnet er født: 1-2 samtaler via felles konsultasjon Mestringsenheten/ jordmor med mor før eventuell vurdering/søknad om tjenester fra Mestringsenheten foreligger. Dersom mor mottar tjenester fra Mestringsenheten skal oppfølger sjekke om mor er i kontakt med jordmor. Hvis hun ikke, skal hun oppfordres til å ta kontakt selv og det skal bes om samtykke til samarbeid. Når Mestringsenheten kommer i kontakt med foreldre som er psykisk syke og/eller ruser seg, skal det tas kontakt med jordmor etter samtykke. Etter at barnet er født: Helsestasjonstjenester tar kontakt ved behov for bistand ved hjemmebesøk. Mestringsenheten skal bistå helsestasjonstjenesten dersom det er ønskelig med oppfølgingssamtale etter EPDS kartleggingen. Når Mestringsenheten kommer i kontakt med foreldre som er psykisk syke og/eller ruser seg, skal det tas kontakt med helsestasjon og skolehelsetjeneste ved samtykke. I saker hvor både Helsestasjonstjenester og Mestringsenheten gir tjenester skal det være ansvarsgruppemøter/ samarbeidsmøter dersom det foreligger samtykke. Den parten som tar initiativ til samarbeid (det vil være den som først kommer i kontakt tjenestemottaker) har ansvar for å drifte samarbeidet. En gang i året inviteres ledelsen fra helsestasjonstjenester inn i mestringsenheten sitt ledermøte. 8.3 Samarbeid med 2.linjetjenesten Når foreldre blir lagt inn i 2. linjetjenesten skal det tas kontakt med barneansvarlig ved aktuell avdeling.