Modum Bad en kilde til liv. Innhold. Å r s r a p p o r t Styret har ordet. 6-7 Stor pågang Nytt familie og samlivssenter

Transkript

1 Å r s r a p p o r t Modum Bad en kilde til liv Innhold 2-4 Styret har ordet 6-7 Stor pågang Nytt familie og samlivssenter Banebrytende forskning Vita jubileet Pasientene har ordet Osloavdelingen i utvikling 20 Poliklinikken 20 Villa Sana 21 Olavskirken - verdier og håp 22 Kulturopplevelser 23 Publikasjoner

2 14 Å r s r a p p o r t Styret bak fra venstre: Halfdan Aass, Øivind Ekeberg, Kristin Hovland, Marie Aakre, Laila Halås, Idar magne Holme Forran: Ingunn Dalaker Øderud, Gunnar Breivik og Ole Johan Sandvand (Trond Tostrup var ikke tilstede da bildet ble tatt) Styret har ordet: Visjonen er å være en kilde til liv. Målet er å fremme psykisk helse og livskvalitet, familierelasjoner og samliv gjennom behandling, forskning og forebygging. En krevende utfordrende visjon og et ærgjerrig mål. Det må være slik om Modum Bad skal leve opp til sin selvforståelse. Og slik har det vært i Et år fylt av visjonært og målrettet arbeid av dyktige medarbeidere. Ny kunnskap er vunnet, mennesker har fått bedre liv, impulser er gitt for å forebygge problemer og fremme livskvalitet. Det er mye å glede seg over, mye å være takknemlig for, mye å arbeide videre med. Behandling målene er nådd, nye utfordringer Behandlingsvirksomheten er i all hovedsak gjennomført etter programmer og forutsetninger som er lagt til grunn. Gjennom god organisering av virksomheten, høy kompetanse og god og stabil bemanning på de fleste områder, oppnår en gode behandlingsresultater. Styret vil trekke fram noen viktige hendelser og utviklingstrekk, og peke på noen dilemmaer og utfordringer: Helse- og omsorgsdepartementet åpnet i 2009 for at Modum Bad ble omfattet av fritt sykehusvalg. Det har åpenbart bidratt til økt etterspørsel etter behandling, og det gis et riktigere bilde av det reelle behov. Samtidig gjennomførte departementet en endring av finansieringen ved at henvisninger fra andre regionale helseforetak enn Helse Sør-Øst utløser full gjestepasientbetaling. Dette har i alle fall foreløpig bare i begrenset grad påvirket den geografiske fordelingen, selv om forskriften om fritt sykehusvalg ikke alltid praktiseres etter intensjonen. For Modum Bad er det viktig å opprettholde den landsdekkende funksjon som et spesialsykehus, selv om en vil være særlig lydhør for Helse Sør-Øst, som er det offentliges avtalepartner overfor Modum Bad.

3 Å r s r a p p o r t Helse Sør-Øst har ivaretatt dette ansvaret på en god måte innenfor den rammeavtale som utløper og i henhold til årlige ytelsesavtaler. Det skal forhandles 4-årig avtale fra og med 2011, og utfallet av disse forhandlingene vil være viktige for vurderingene av hvordan systemet med kjøpsavtaler fungerer. Som ledd i å styrke sin posisjon og egenart har Modum Bad inngått i en allianse Diakonor med andre diakonale sykehus. Modum Bad merker byråkratiseringen i helsetjenesten. Det går mye tid til dokumentasjon og rapportering på parametre som i begrenset grad gir innsikt i det sentrale spørsmål: hvordan går det med pasienten? Modum Bad har i stor grad satt i gang egen evaluering, forskning og utviklingsarbeid. Styret vil fremheve WEB-baserte on-line registreringssystemer for behandlingsforløp, som er introdusert gjennom internasjonalt samarbeid i Dette er nå innført i den psykiatriske poliklinikken, integrert i det ordinære programmet og innen familieterapien. Økt vekt på evaluering bør bli gjennomgående i alle behandlingsprogrammer, og gjennom introduksjon av forskning i alle avdelinger ligger det svært godt til rette for det. Modum Bad er ISO-sertifisert. Det er et uttrykk for god ivaretagelse av internkontroll og kvalitetssikring. Samtidig fremhever styret at formelle sertifiseringssystemer ikke er tilstrekkelige og ikke nødvendigvis den beste garanti for god kvalitet. Modum Bad må ut fra sin egenart sikre høy faglig og driftsmessig kvalitet, kombinert med kostnadseffektiv forvaltning av tildelte ressurser, aktiv markedsføring av hva vi står for og lydhørhet for bestillernes forventninger til Modum Bad. VITA-behandlingen med fokus på tro og eksistensielle problemer som del av den psykiske lidelsen har vært et pionertiltak ved Modum Bad. Det ble feiret et velfortjent 10-års jubileum i 2009, hvor en kunne konstatere at denne satsingen har vært vellykket ikke minst takket være at en fikk til den vanskelige overgangen fra prosjekt til ordinær drift. Tida er nå inne til videreutvikling også på dette området. Det klareste eksemplet på at riktig satsing til rett tid bærer frukt, er etableringen av Traumeavdelingens dagtilbud i Oslo. Med bevilgning fra Helse Sør-Øst i 2009 ble virksomheten utvidet. Denne er nå sterkt etterspurt, både som behandlingstilbud og som kompetanse, med samarbeidsrelasjoner til en rekke institusjoner. Det er styrets prioriterte plan at virksomheten i Oslo skal trappes opp. Styret vil også fremheve hvordan forskningsbasert angstbehandling utvikles videre, blant annet innen området PTSD, som i løpet av 2009 er blitt et etterspurt behandlingstilbud. Det tas også viktige skritt for å utvikle behandlingen av spiseforstyrrelser, blant annet med korte behandlingsopphold kombinert med hjemmetrening. Videre er det utviklet tilbud for gruppen av pasienter med kombinert spiseforstyrrelse og overgrepstraumer. Rus- og medikamentmisbruk integreres i behandlingen i stadig større grad. Dette kommer ikke til uttrykk i diagnosefordelingen fordi hoveddiagnosen er en annen, men omfatter nå ca 20% av pasientene. Arbeidet med å utvikle behandlingsmodellene fortsetter, og det er et mål å integrere forskning og evaluering. Blant annet gjennom erfaring med grensefeltet spiseforstyrrelser/traume har en erkjent behovet for mer ressurser på noen krevende behandlingsopplegg. I samsvar med dette er det totale antall behandlingsplasser redusert fra 127 til 122. Til gjengjeld utvides det polikliniske og andre korttidstilbud. Dette er en trend som vil fortsette. I det hele tatt er det svært viktig å få mest mulig ut av ressursene. Det er gjennomført en betydelig omorganisering og forenkling av tjenesten kveld, natt, helg. Omleggingen har svart til forventningen. Forskning gjennombrudd på internasjonal publisering Ambisjonsnivået for forskning ved Modum Bad ble hevet i 2008, og i 2009 har løftet kommet: Etter målrettet innsats og flere år med tørke fikk en for 2009 betydelig tilslag på søknader om eksterne midler, særlig fra Norges Forskningsråd og Helse Sør-Øst. Seks prosjekter mottok støtte, med til sammen 4,7 mill kr. Staben på Forskningsinstituttet teller nå 18 personer, hvorav 5 i seniorstillinger og 12 doktorgradskandidater. Det ligger an til at det i 2010 kan bli 7 doktor-disputaser. Det foregår nå et eller flere forskningsprosjekter på alle avdelinger/ sentra. Flere av disse er samarbeidsprosjekter med nasjonale og internasjonale partnere. Ikke minst er det grunn til å fremheve det omfattende prosjektet Intensive Mapping of Psychotherapy Process, som er integrert i Depresjonsavdelingen, og som ledes av Leigh Mc Cullough med stor bevilgning fra Norges forskningsråd, og med et stort nettverk av forskere og studenter. Det har i 2009 vært en sterk økning i internasjonal publisering til et nivå betydelig høyere enn tidligere. Dette fortsetter i Nyskapende og spennende prosjekter, nasjonale og internasjonale samarbeidsaktører på høyt nivå, publisering i tidsskrifter med høy status, en rekke doktordisputaser - dette gir sterke impulser til at feiringen av Forskningsinstituttets 25 års jubileum i 2010 blir en innholdsrik begivenhet.

4 4 Å r s r a p p o r t Forebygging et område i endring Modum Bad har satset på å utvikle programmer for forebygging. Mye godt arbeid er iverksatt, men en må og erkjenne problemene, ikke minst knyttet til å skaffe stabil finansiering. Dette har preget Norsk Sykepleierforbund trakk seg ut av samarbeidet om kurs for å forebygge utbrenthet blant sykepleiere fordi det ble for dyrt i forhold til antallet. Dette har avstedkommet ulike forsøk på å etablere alternative opplegg for sykepleiere i regi av Ressurssenteret Villa Sana. Det er ikke grunn til å gi opp ambisjonen om å styrke det forebyggende arbeid. Forskningen ved Villa Sana viser at utbrenthet er dyrt og vanskelig å kurere, rimelig og forholdsvis enkelt å forebygge. Det er et viktig grunnlag for at legevirksomheten går veldig bra. Det har aldri vært flere leger til rådgivning eller kurs på Villa Sana, og til sammen har nå tallet steget til over 1700 siden starten for 11 år siden. Samlivssenteret har vært et pionertiltak innenfor forebyggende familiearbeid, men har de siste årene hatt problemer med manglende tilførsel av faglige og økonomiske ressurser. På denne bakgrunn ble det gjennomført en fusjon mellom Familieavdelingen og Samlivssenteret til Modum Bads senter for familie og samliv. Styret forventer at denne samlingen av behandlingsoppgaver og forebygging i et sterkt faglig miljø ikke bare vil gi et godt grunnlag for fornyet satsing på samlivsfremmende arbeid, men også åpne for forebygging og utadrettet formidling av kompetanse innen en behandlingsavdeling. Slik sett representerer omorganiseringen et viktig skritt mot å prøve ut koblinger mellom behandling og forebygging også på andre av Modum Bads fagområder. Lærings- og mestringssenter er en aktuell modell i denne sammenheng, med fokus på utsatte grupper derunder barn av psykisk syke. Helhetstenkning Visjonen om å være en kilde til liv realiseres ved at Modum Bad er seg bevisst sin diakonale egenart, som forankrer menneskesynet i en kristen forståelse som rommer og forener empati, integritet og respekt med faglig utvikling og kompetanse. Sjelesorg og kirke er høyt verdsatt, og blir for svært mange naturlige og nødvendige deler av oppholdet på Modum Bad. Styret fremhever også verdien av at Modum Bad fortsetter å utvikle og tilrettelegge den samlede virksomheten slik at en ivaretar grunnleggende menneskelige og estetiske verdier, og gir rom for fysisk og kulturell utfoldelse. Ikke minst har en sett at fornyet satsing på kultur mobiliserer og frigjør ressurser både blant pasienter og personale. En fremhever at anlegget er utviklet videre, og at de såkalte serviceavdelingene er en del av et miljø som er helsefremmende. Penger og personale 2007 og 2008 var økonomisk sett tunge år, på grunn av problemer med refusjon for økte pensjonsutgifter, høy rente, stor lønnsøkning og dristig satsing på etablering av virksomhet i Oslo uten friske offentlige midler. Denne situasjonen ledet også til en gjennomgang av virksomhetens kostnadseffektivitet. En har høstet fruktene av denne gjennomgangen, samt at pensjonsdekning er på plass, rente og lønnsvekst er lav, og Helse Sør-Øst gav bevilgning til Oslovirksomhet. Resultatet for 2009 er derfor helt annerledes enn de foregående årene, og det blir mulig å styrke en egenkapital som var sterkt belastet. Personalet er nøkkelfaktoren i reorganisering, kostnadseffektivisering og utvikling av virksomheten. Målene er nådd fordi innsatsen har vært på topp. Sykefraværet er forholdsvis lavt, 6.4 prosent i 2009, men målet er å få det ned på 5-tallet som det var i Arbeidsmiljøet er godt og kanskje enda bedre enn tidligere, slik det blant annet kom til uttrykk i arbeidsmiljøundersøkelsen som ble utført i regi av STAMI i 2009, og som gir grunnlag for sammenlikninger med tidligere år. Stabiliteten er stor i personalet, og tilgangen på kvalifisert personale god med to unntak: det er ikke lett å rekruttere erfarne psykologspesialister og det er nesten umulig å rekruttere eksterne psykiatere. Dette er en bekymring og en utfordring både for behandlingen og for utdanningen av nye spesialister.

5 Behandlingstilbud og avdelinger Å r s r a p p o r t Avdeling for angstlidelser Leder: Gunnar Paulson Pasientplasser: 17 - Angstlidelser: Panikklidelse, sosial fobi og posttraumatisk stresslidelse som følge av hendelser/traumer i voksen alder - Invalidiserende tvangslidelse (OCD). Avdeling for spiseforstyrrelser Leder: Jorun Rosmer Pasientplasser: 18 -Individualprogrammet: For pasienter med anoreksi eller tilleggsproblemer som trenger mer individuell oppfølging.-gruppeprogrammet: For pasienter med bulimiske vansker. -Ukesprogrammet: Fortrinnsvis for mødre med spiseforstyrrelser. Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi Leder: Tone Skjerven Pasientplasser: 24 -Senfølger etter tidlige relasjonstraumer/overgrep. - Sosial fobi og depresjon (fortrinnsvis helsepersonell). AVDELING FOR DEPRESSIVE LIDELSER OG KOMPLISERT SORG Leder: Kåre Thornes Pasientplasser: 16 -Stemningslidelser (depresjon og bipolare lidelser). -Lettere personlighetsforstyrrelser -Komplisert sorg. Vitaavdelingen Leder: Lene Hallsteinsen Pasientplasser: 16 Psykisk lidelse der eksistensielle og /eller religiøse erfaringer er en del av problematikken. Senter for familie og samliv Leder: Bente Barstad/Kristin Tafjord Lærum Pasientplasser: 36 Forebyggende virksomhet - PREP kommunikasjonskurs - Fortsatt Foreldre-kurs - Kurslederopplæring - Relasjons- og samspillsproblemer for familier og par resurssenteret Villa Sana Leder: Olav Lund Gjennom kurs og rådgivning gis det tilbud til helsepersonell som har det vanskelig i forhold til yrke, samliv eller privatliv. Psykiatrisk poliklinikk Leder: Ingunn Amble Dagtilbud for Modum, Sigdal og Krødsherad. Psykiske lidelser, Individualbehandling og gruppeterapi. Det er mye å glede seg over, mye å være takknemlig for, mye å arbeide videre med. Forskningsinstituttet Leder: leigh MCCullough Forskning - Prosjekter - Formidling - Spisskompetanse - Breddekunnskap Rus/avhengighet som tilleggslidelse Ved Modum Bad er vi opptatt av å jobbe integrert med psykiske og rusrelaterte vansker, og har som et ledd i dette opprettet Behandlingsgruppen for rus og avhengighet som et supplement til den øvrige behandlingen.

6 6 Å r s r a p p o r t Klinikkdirektør Tron Svagård med sin sekretær Liv Edel Rydgren får inn tre ganger så mange søknader som antall pasientplasser. Pasientene strømmer til Stor pågang til Modum Bad Etter at Modum Bad ble omfattet av fritt sykehusvalg har pasientene strømmet til. Økningen i søknadsmengden har vært formidabel, opplyser klinikkdirektør Tron Svagård. - Hvor stor har økningen av søknader vært? - Vi får tre ganger så mange søknader som vi har kapasitet til å ta imot av pasienter. Det er en økning som til tider har vært en utfordring å håndtere. Spesielt har det vært stor økning knyttet opp til traumelidelser, øvrige angstlidelser og depresjoner. - Hva er hovedgrunnen til at søknadsmengden har økt så formidabelt? - Hovedgrunnen er at Helse- og omsorgsdepartementet i 2009 åpnet for at Modum Bad ble omfattet av fritt sykehusvalg. - Hva med dem som ikke får plass? - På grunn av det store søknadstrykket har vi nå lange ventelister. En situasjon som ikke er ønskelig, men som er helt uunngåelig med det store behovet. Vi har nå måttet innføre inntaksstopp i Depresjonsavdelingen. - Hvor mange pasientplasser er det på Modum Bad? - Vi har 122 pasientplasser. - Hvor mange pasienter er inne til behandling i løpet av året? - Vi har cirka 550 pasienter inne til behandling. I tillegg kommer de som er inne til vurderings- og oppfølgingsopphold, samt pårørende og de som får dagbehandling i poliklinikken. Det totale antallet ligger på personer. - Hvem kan søke seg til Modum Bad? - De som har anledning til å søke, er pasienter som har rett til helsehjelp i form av innleggelse i henhold til pasientrettighetsloven. Disse kan benytte seg av rett til fritt sykehusvalg og be om at søknaden sendes til Modum Bad. Det forutsetter at behandler vet at vi har et egnet tilbud til pasienten. - Modum Bad er landsdekkende, det betyr vel at søknadene fortsatt kommer fra hele landet? - Ja, søknadene kommer fra hele landet. I likhet med i fjor er det Finnmark som bruker tilbudene mest i forhold til folketall. - Modum Bad har de siste tre årene vært finansiert via Helse Sør-Øst. Har det begrenset søknadstilgangen fra andre helseregioner? - Nei, det har tvert imot blitt flere søknader fra de andre helseregionene. Helse Sør-Øst er vår forhandlingspartner og er av departementet gitt myn-

7 Å r s r a p p o r t dighet til å forhandle med oss om våre økonomiske rammer og omfanget av behandlingstilbudet. - Får pasientene hjelp når de er inne til behandling? - Vi er genuint opptatt av om pasientene våre får hjelp og hvordan det går med dem. Alle pasienter følges gjennom vårt online registreringssystem, fra vurderingsopphold til oppfølgingsopphold ett år etter behandling. Dette skjer via vårt WEB-baserte online registreringssystem for behandlingsforløp, som er introdusert gjennom internasjonalt samarbeid i I tillegg er det forskningsprosjekter knyttet til samtlige behandlingsavdelinger på Modum Bad. - Hva kan man gjøre for de som ikke blir bedre? - Vi ser kontinuerlig på våre behandlingsopplegg og forsøker å skreddersy behandlingen for at flere skal få hjelp. Eksempelvis har Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi etablert et behandlingstilbud for pasienter med spiseforstyrrelser. Avdeling for spiseforstyrrelser skreddersyr på sin side et behandlingopplegg for pasienter med personlighetsforstyrrelse og overgrepsproblematikk i tillegg til spiseforstyrrelsen. Begge disse endringene har vært påvirket av Karianne Vrabels forskningsresultater (se side 13). - Modum Bad har integrert rusbehandling. Hva vil det si? - Pasientene får en samtidig behandling både av psykiske lidelser og rusproblemer. Før de kommer til behandling blir pasientene spurt om de har rus- og/eller avhengighetsproblemer. De som ønsker det får tilbud om å være med i en behandlingsgruppe for rus og avhengighet som drives på tvers av avdelingene. Alle får også tilbud om å delta på ruskafeen som annenhver uke gir tilbud om undervisning og samtaler rundt rusrelaterte temaer. - Er det mange som benytter seg av tilbudet? - Vi startet opp med tilbudet i 2005 og har høstet gode erfaringer. Det er en betydelig reduksjon i bruk av medikamenter som kan føre til avhengighet. Behandlingsgruppen hadde 46 deltakere i 2009 og mer enn 350 pasienter var innom ruskafeen. - Modum Bad slo sammen den forebyggende enheten Samlivssenteret og den behandlende Familieavdelingen i Hva er dette et uttrykk for? -Sammenslåingen er et uttrykk for en tankegang om at vi i økende grad vil bruke kunnskapen fra det kliniske arbeidet til å bidra inn i forbyggingsfeltet. Det er et viktig anliggende for alle avdelinger ved Modum Bad og vi vil gi dette oppmerksomhet i tiden som kommer. -Hvilke utfordringer møter Modum Bad i tiden som kommer? - Det er selvsagt mange utfordringer man står overfor. Den viktigste for tiden er å skaffe gode, kvalifiserte fagfolk. Dette er generelt en utfordring i psykiatrien, men vi har en ekstra utfordring fordi vi ikke har den mest sentrale beliggenheten. En annen utfordring er å videreutvikle det gode samarbeidet mellom forskning og klinisk virksomhet. Modum Bad tok i bruk datastyrt medisinautomat - For å få tilgang til automaten må man bruke både strekkode og fingeravtrykk som passord, sier kvalitetsleder Håkon Skagen. Sikkerhet, kontroll og tidsbesparelse er hovedgrunnene til anskaffelsen av den datastyrte medisinautomaten. Modum Bad har brukt mye tid og krefter på å registrere og dokumentere lagerbeholdning på medisiner. - Sparer tid og penger - Ved å ta i bruk den datastyrte medisinautomaten fra Health Tech vil sikkerheten og kontrollen økes. Det vil bli mye mindre svinn og Modum Bad vil spare både tid og penger, sier Skagen. - I dag brukes ett årsverk til registrering og dokumentering av medisiner. Det nye systemet vil forhåpentligvis redusere minst 25 prosent av denne tiden, samtidig som det frigjør et rom. - Systemet vi hadde krevde et lukket rom til medisinene. Nå står automaten i et møterom, forklarer Skagen. Loggføres Alt blir logget og det er historikk på hvem som tar ut medisiner, når det gjøres og til hvilke pasienter. Det er til enhver tid mulig å ta ut utskrift av logg. Systemet holder også orden på hvor mye som er igjen og sender automatisk bestilling til apoteket for påfylling. Det er apotekets ansatte som skal fylle på med varer i automaten. Først i Norden Modum Bad er det første psykiatriske sykehuset i Norden som tar i bruk datastyrt medisinautomat på alle avdelinger.

8 8 Å r s r a p p o r t Antall innleggelser avdelingsvis 2009: Avdeling Ordinært Vurderings Oppfølgings Pårørende Total opphold opphold opphold opphold Traume Angst Spis * Depresjon Vita Familie Sum * Spis 3/UP: Pasientene registreres med ordinært opphold ved innkomst/uke 1, mens påfølgende uker blir registrert som oppfølgingsopphold. Antall liggedøgn: Økning i antall liggedøgn 2009: Budsjettert Budsjettert

9 Å r s r a p p o r t Økonomisk snuoperasjon Etter to år med store økonomiske utfordringer og påfølgende underskudd, ble Modum Bads resultat for 2009 et overskudd på 4,7 millioner kroner. Et resultat som økonomisjef Berit Baklid sier seg godt fornøyd med. Resultatet dekker likevel ikke underskuddene som reduserte egenkapitalen i 2007 og Lav rente - Det er flere forhold som påvirket resultatet i 2009, forklarer Baklid. Helse Sør-Øst RHF bevilget to millioner kroner til driften av det polikliniske dagtilbudet i Oslo. I motsetning til 2008 ble lønnsoppgjøret i 2009 lavere enn forventet. For første gang på flere år gikk pensjonskostnadene litt ned. I sum førte det til at lønns- og personalkostnadene ikke økte med mer enn to prosent fra Til sist, men ikke minst, var renten ekstraordinært lav gjennom hele året. Netto finanskostnader var 1,9 millioner kroner lavere enn i Bedret likviditet Den kraftige økningen i pensjonskostnader har også medført et stort likviditetsproblem. Selv om Stortinget bevilget midler i statsbudsjettet for 2008, ble ikke midlene utbetalt før i juli Økningen ble kompensert fullt ut både for 2008 og 2009, og dette har ført til at likviditeten har bedret seg. Bygger på Det har ikke vært vesentlige bygningsmessige investeringer i På slutten av året ble det imidlertid vedtatt å bygge på en etasje over administrasjonsfløyen. Gode utsikter De økonomiske utsiktene for 2010 er gode. Signalene i forkant av årets lønnsoppgjør er at det er lite penger å fordele. Renten er fortsatt lav, og stiger ikke så raskt som prognosen tilsa. - Pensjonskostnadene er imidlertid alltid et usikkerhetsmoment, sier Berit Baklid. Økonomisjef Berit Baklid Hovedtall 2009 (1000 kr) Driftsregnskap Driftsinntekter: Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Lønn og andre personalkostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Årets resultat Netto avsetninger -217 Overskudd Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

10 1 0 Å r s r a p p o r t Leder av Senter for familie og samliv Bente Barstad (til høyre) sammen med assisterende leder Kristin Tafjord Lærum. F a k t a o m : Modum Bads Senter for familie og samliv tilbyr døgnbehandling, familie- og parbehandling, rådgivning, formidling, forebygging, kompetanseutvikling og forskning. Består av en avdeling for familiebehandling og en avdeling for forebygging.har 40 ansatte og er den største enheten ved Modum Bad. Bente Barstad er leder for senteret. Kristin Tafjord Lærum er assisterende leder, med avdeling for forebygging som hovedansvarsområde. Fysisk skal Senter for familie og samliv samles i ett hus i løpet av Spennende faglig utvikling Siden 1. september har Samlivssenteret og Familieavdelingen ved Modum Bad vært samlet i én ny stor enhet. Sammenslåingen inspirerer til spennende faglig utvikling, sier leder Bente Barstad. Modum Bads senter for familie- og samliv tilbyr døgnbehandling, slik den tidligere familieavdelingen har 40 års erfaring på som landsdekkende spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern. Samtidig vil senteret tilby poliklinisk familie- og parbehandling, rådgivning, formidling, forebygging, kompetanseutvikling og forskning. Styrket ledelse - I innhold og drift var de to avdelingene ganske forskjellige. Fokuset og perspektivet var likevel identisk: Det handler om å styrke relasjoner i familien, og mener leder Bente Barstad. Barstad, som tidligere ledet Familieavdelingen, leder nå det nye senteret. Assisterende leder Kristin Tafjord Lærum har forebygging, formidling og fagutvikling som sine hovedansvarsområder. De to lederne mener kvaliteten på familierelasjoner er en grunnleggende betingelse for livskvalitet, psykisk helse og vekst i vårt samfunn. - Gjennom sammenslåingen ønsker vi å videreutvikle et bredt spekter av tilbud rettet mot enkeltpersoner, par, familier og fagpersoner, sier leder Bente Barstad. I tillegg ønsker senteret å formidle fagkunnskap og forskning gjennom media, faglitteratur og forskningspublikasjoner. Samling av fagfeltet Det nye familie- og samlivssenteret vil med sine 40 ansatte utgjøre den største enheten ved Modum Bad. - Sammenslåing byr alltid på en del utfordringer. Vi kommer fra to forskjellige kulturer, med hensyn til organisering, driftsgrunnlag og målgruppe. Det har tatt litt tid å bli kjent og finne ut av hvordan vi best skal jobbe sammen. Men jeg er sikker på at det å samle fagkompetansen på denne måten er positivt, sier leder Bente Barstad. Senteret betyr en samling av fagfeltet med en styrket ledelse, både med hensyn til kapasitet og kompetanse. jeg har store forventninger til den spennende nysatsingen på Badet. direktør Ole Johan Sandvand Nytt familie- og samlivssenter:

11 Å r s r a p p o r t Barneombud Reidar Hjermann: - Den mest lønnsomme investeringen Barneombud Reidar Hjermann (41) tror ikke samfunnet ennå har forstått den enormt store gevinsten det ligger i å forebygge at mor og far går fra hverandre. - Egen avdeling for forebygging Avdelingen skal skape arenaer for læring og mestring hos par, familier og enkeltpersoner, og sørge for kompetanseutvikling hos fagpersoner. -Vi ønsker å fremme gode relasjoner, livskvalitet og helse for voksne og barn, sier leder Kristin Tafjord Lærum. PREP-kurs Avdeling for forebygging utvikler og administrerer blant annet kursene PREP (Prevention and Relationship Enhancement Program) og Fortsatt Foreldre. Den første norske versjonen av PREP ble utviklet ved Modum Bad i Nå skal den norske versjonen av kommunikasjonskurset oppdateres for å komme i takt med utviklingen av PREP i USA. Det skal også lages en norsk utgave av illustrasjonsfilmen som følger med PREP-kursene. Mange varianter Om lag norske par har gått på PREP-kurs, og personer har tatt kurslederutdanning. Modum Bad har tilpasset kursene for mange ulike målgrupper. Det finnes blant annet kurs for foreldre til funksjonshemmene barn og for foreldre til kreftsyke barn, kurs for par berørt av rus, og for samliv når partneren sitter i fengsel. Målet med alle kursene er å knekke kommunikasjonskoder, lære å kjenne igjen hva slags konflikter som kan skade forholdet og få verktøy til å løse dem prosent av kursdeltakerne gir uttrykk for at de er godt fornøyd eller svært godt fornøyd med PREP-kursene, sier Lærum, som ønsker å igangsette forskning rundt temaet. Fortsatt Foreldre Fortsatt Foreldre er Modum Bads kursprogram om foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Målet er å bidra til en trygg og stabil oppvekst for barn når foreldrene ikke lever sammen. Kursprogrammet er et pedagogisk materiell og program som skal være en ressurs for fagpersoner og foreldre. - Samlivsbrudd er kanskje den vanligste årsaken til at barn strever med hverdagen. Jeg tror vi ikke ennå har forstått den enormt store gevinsten det ligger i å forebygge at mor og far går fra hverandre. Forebygging av samlivsbrudd er nok en av de mest lønnsomme investeringer samfunnet kan gjøre. - Gjøres det nok i Norge i dag? - Når vi ser mengden av foreldre som skilles, kan vi ikke være fornøyd med innsatsen samfunnet gjør for å bevare parforholdene. - Hva bør gjøres på den forebyggende siden, etter din mening? - Samlivskurs og andre forebyggende programmer har nok sin misjon. Gode tilbud innen psykisk helsevern for både barn og voksne er også med på å sette mennesker i stand til å beherske eget liv og egne personlige relasjoner. På den måten forebygger vi også havarerte parforhold. -Hvilke behov ser du som barneombud når det gjelder forebygging? - Jeg tror at ungdom i videregående skole burde kurses i samlivsspørsmål, slik at de lettere unngår de verste fellene når de etter hvert begynner å inngå parrelasjoner. - Hva er, etter din mening, det viktigste satsingsområdet? - Jeg ønsker at alle barn i grunnskolealder skal ha tilbud om samtalegrupper (såkalte PIS-grupper) hvis de opplever samlivsbrudd hos foreldrene. Dette vil ofte forebygge de følelsesmessige problemene som dessverre ofte oppstår hos barn med foreldre i to hjem. - Hvilke tanker gjør du deg om Modum Bads satsing på familiebehandling og forebyggende samlivskurs? - Jeg er vel kjent med Modum Bad som en bauta i norsk familieterapi. Det gleder meg at det nå utvikles videre med både forebygging og behandling hånd i hånd. Jeg ønsker alle ved Modum Bad lykke til med arbeidet for den gode og trygge familien.

12 1 2 Å r s r a p p o r t Terje Tilden Forsker Terje Tilden ved Modum Bad ønsker å finne fram til hva som hjelper par og familier i terapi. I et nytt forskningsprosjekt har man tatt i bruk et enkelt elektronisk spørreskjema som både pasient og terapeut svarer på hver uke. Gjennom systematisk evaluering av terapien, håper Tilden å finne viktig informasjon som kan bringe par- og familieterapien flere skritt videre. Ble inspirert Terje Tilden, utdannet klinisk sosionom og familieterapeut, har de siste årene vært doktorgradskandidat ved Modum Bad og Universitetet i Oslo. Gjennom sin forskning har han fulgt pasienter underveis i terapien og etter opphold ved Familieavdelingen på Modum Bad. - Rundt halvparten av klienter i psykoterapi rapporterer bedring. Den andre halvparten oppnår ikke ønsket endring i terapi. En viktig målsetting er derfor at flere får hjelp i ønsket retning, sier Tilden. Det som kjennetegner klientene innen sistnevnte gruppe at de lar være å si i fra til terapeuten om manglende framgang. Terapeutene har gjerne en formening om at terapien går i rett retning, på tross av at klienten ikke opplever bedring. Via internett Erfaringene har ført til at Avdeling for familie og samliv og Forskningsinstituttet har startet et prosjekt hvor de prøver ut kartleggingsinstrumentet STIC (Systemic Therapy Inventory of Change), utviklet av den amerikanske professoren William W. Pinsof. STIC innebærer å samle inn informasjon fra klienter via internett før oppstart av terapien og mellom terapitimene. Klienten blir jevnlig spurt om sin opplevelse av framgang og prosess i terapien, og om samarbeidsforholdet til terapeuten. -Banebrytende forskning F a k t a o m : Forskningsinstituttet Modum Bad - Ledes av Leigh Mc Cullough - Fikk i 2009 fikk de bevilget eksterne midler fra Norsk forskningsråd og Helse Sør-Øst til seks pågående prosjekter med til sammen 4,7 mill kr. - Staben bestående av 18 personer, hvorav fem er i seniorstillinger og 12 er doktorgradskandidater Flere av disse er i samarbeidsprosjekter med nasjonale og internasjonale partnere - I løpet av 2010 ligger det an til sju doktor disputaser Samarbeid I gjennomføringen av prosjektet har Modum Bad innledet samarbeid med Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand og Arendal, og ved familievernkontoret i Ålesund. I løpet av 2010 vil professor Pinsof gjeste Modum Bad to ganger. - Det er en forutsetning for vårt norske prosjekt å få veiledning av og tilknytning til The Family Institute i USA, sier Tilden. Banebrytende - Det har dessverre vært lite forskning om familieterapi i Norge, selv om det finnes viktige unntak. Dette multisenterprosjektet er banebrytende på flere områder og uhyre spennende, sier professor Arnstein Finset ved Universitetet i Oslo, som følger prosjektet nøye.

13 Å r s r a p p o r t Pågående forskningsprosjekter: Prosjekt: Health Personnel Burnout Prosjektleder: Karin Rø Prosjekt: PTSD Program Prosjektleder: Tomas Langkaas, Asle Hoffart with Mervin Smucker & Elisabeth Hembree Prosjekt: Social Phobia Programs** Prosjektleder: Finn Magnus Borge og Asle Hoffart Onsdag 5. mai 2010 forsvarte Karianne Rasmussen Vrabel sin doktoravhandling med tittelen: Fem års prospektiv forløpsstudie av langvarig alvorlig spiseforstyrrelser påvirkning fra personlighetsforstyrrelser og seksuelle overgrep i barndom i Festsalen på Modum Bad. Forskningsresultater gir resultater: Skreddersyr behandlingsopplegg Karianne Rasmussen Vrabel har i sitt doktorgradsprosjekt fulgt pasienter med spiseforstyrrelser i en femårsperiode etter innleggelse på Modum Bad. Gjennom sin forskning har hun gjort interessante funn. Vrabel avdekket at to tredjedeler av pasientene bedret seg og 40 prosent var friske fem år etter behandling. Det er imidlertid en tredjedel av pasientene som ikke oppnår noen forbedring i sin spiseforstyrrelse. - Felles for disse pasientene er at de både har unnvikende personlighetsforstyrrelse og har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, sier Vrabel. Det er første gang en slik sammenheng er påvist. Viktig funn At så mange bedret seg og ble friske er viktig fordi det i dag eksisterer en behandlerpessimisme rundt denne gruppen pasienter. Det finnes også lite litteratur omkring forløp av spiseforstyrrelser blant denne gruppen. Tidligere forskning har vist at av de som har spiseforstyrrelser blir 50 prosent av pasientene friske, og 30 prosent moderat bedre, mens altså 20 prosent av pasientene har et dårlig forløp. Forløpsstudier på denne siste gruppen med langvarig alvorlig spiseforstyrrelse er det færre av. Skreddersyr behandlingen Vrabels forskning viser også at disse pasientene kan bli friske, men det tar tid. -Det er viktig at man ved starten av behandlingen undersøker denne pasientgruppen for personlighetsforstyrrelse og posttraumatisk stresslidelse, understreker Vrabel. På Modum Bad har man nå tatt konsekvensen av Karianne Rasmussen Vrabels forskning. Avdeling for spiseforstyrrelser og avdeling for traumebehandling justerer nå kursen og skreddersyr behandling spesielt med tanke på den nevnte pasientgruppen. Prosjekt: Eating Disorders** Prosjektleder: Karianne Vrabel, Øyvind Rø with Jan Rosenvinge U. Tromsø Prosjekt: Outcome & Process Study in Couples Therapy Prosjektleder: Terje Tilden Prosjekt: Eating Disorders and Physical Exercise Prosjektleder: Solfrid Bratland-Sanda Prosjekt: Family Therapy Research Prosjektleder: Terje Tilden. Multi-Site Study with Arnstein Finset and William Pinsof, Northwestern Univ. Prosjekt:Intensive Mapping of Psychotherapy Process (PROCMAP Program) Prosjektleder: Leigh McCullough, Pal Ulvenes, Lene Berggraf with Stuart Ablon, and Ray Levy at Harvard University, and Bruce Wampold at Univ. of Wisconson Alliance Study Leigh McCullough and Pål Ulvenes with Adam Horvath, Michael Davis. At Simon Fraser University, CA Single case studies Leigh McCullough with Maneet Bhatia at McGill University, Toronto, Canada. Prosjekt: OQ-45 Program Implemention** Prosjektleder: Ingunn Amble, Tore Gude & Leigh McCullough with Michael Lambert at BYU Prosjekt: OQ45 Feedback Program Prosjektleder: Ingunn Amble, Tore Gude & Leigh McCullough with Michael Lambert at BYU Prosjekt: Ten years follow up of patients treated for anxiety Prosjektleder: Asle Hoffart and Liv Hedley

14 1 4 Å r s r a p p o r t Arkitektene bak Vita-modellen. Teologen Leif Gunnar Engedal, psykologen Gry Stålsett og psykiateren Arne Austad - Guds plass i psykoterapien er kraftig undervurdert, mente psykiateren Arne Austad, teologen Leif Gunnar Engedal og psykologen Gry Stålsett. De startet jobben med å etablere behandlingstilbudet Vita på Modum Bad. Det er en krevende oppgave å gi tro og eksistensielle spørsmål plass i behandling og forskning på en faglig forsvarlig måte, men disse tre ville gjerne gjøre jobben. Med en åpen linje til helseminister Gudmund Hernes ble interessen vekket i departementet. Med Dagfinn Høybråten som statsråd kom pengene. Radarparet Austad og Stålsett var på sporet av noe viktig. Med seg hadde de den lærde professor Engedal som en av stifinnerne. Et studiebesøk til USA og et stort pågangsmot gjorde at man våren 1999 kunne starte opp første behandlingsgruppe på Vita. I de ti årene som er gått er 376 pasienter behandlet og kun syv har droppet ut eller er blitt skrevet ut før behandlingen var fullført. I 2004 utvidet Vita sitt behandlingstilbud fra åtte til 16 pasienter. F a k t a o m : vita-avdelingen - Arkitektene bak: Psykiater Arne Austad, Teolog Leif Gunnar Engedal og Psykolog Gry Stålsett - Behandlingstilbud for pasienter med psykiske lidelser knyttet til tro og eksistensielle spørsmål Døgnbehandling med 16 plasser - Siden 1999 er 376 pasienter behandlet. Kun syv har droppet ut eller er skrevet ut før behandlingen var fullført.1100 livshistorier er skrevet. Forskning og utviklingsarbeid: 10 hovedoppgaver i psykologi - en masteroppgave i pedagogikk og en teologi. 10-årsjubileum for Vita-avdelingen Da Vita-avdelingen så dagens lys i 1999, var det som et annerledes barn i psykoterapiens verden. Jubileet ble markert i oktober 2009 med en nordisk konferanse om eksistensielle og religiøse tema i psykoterapi- og sjelesorgform. Tittelen på konferansen, som samlet rundt 150 eksterne deltakere, var: Eksistensiell lengsel religiøs søken. Samarbeid Konferansen ble arrangert i samarbeid med Institutt for Sjelesorg (IFS). Ønsket var å gi stemme til mennesker som opplever at eksistensiell smerte ofte veves sammen med religiøse erfaringer og blir en del av en psykisk lidelse. Hovedforedragsholdere på konferansen var Ana-Maria Rizzuto, Emmy van Deurzen og Sebastian Murken. Programmet hadde tre bærebjelker fordelt på tre dager: Byggestenene i Vita-modellen, Overføringer/motoverføringer og Drømmen om det fullkomne. Ved konferansens oppstart holdt poet og forfatter Ylva Eggehorn Gordon Johnsens Minneforelesning med refleksjoner over konferansens tema. Sara Lindvall Nyberg og hennes musikere fulgte opp i Olavskirken med undringen over hva det vil si å være menneske. Internasjonalt Rundt 260 deltakere fikk med seg Ana-Maria Rizzutos foredrag Om å gi språk til indre objektpresentasjoner torsdag. Emmy van Deurzen presenterte sin forståelse av hva eksistensiell psykoterapi er. Hun tok utgangspunkt i filosofi og en fenomenologisk tilnærming. Psykolog Gry Stålsett ved Modum Bad foreleste om det teoretiske grunnlaget for Vita-avdelingen under tittelen: Eksistens og følelser. Sebastian Murken presenterte erfaringer fra gruppe analytisk praksis. Han gav eksempler på mange typer av overføringer som finner sted i gruppe. Modum Badprest Inger Ma Bjønnes belyste temaet fra sjelesørgerens perspektiv, mens Gunnar Fagerli ved IFS avsluttet med en sjelesørgerisk kasuistikk. Ti år med tro og liv i terapi

15 Å r s r a p p o r t Et sterkt tiltrengt tilbud Vita-teamet fra venstre: Marit Bang Jensen,Toril Pedersen, Øystein Bakkevig, Hege Angeltveit, Solveig Nævra Lie, Kari Halstensen, Gunn Hagen,Tomas Bernling (Jørgen Rygh, Lene Hallsteinsen, Gro Tajet Skretteberg og Lillian Solheim var ikke tilstede da bildet ble tatt). Parallellseminarene spente vidt; fra case-studie med utgangspunkt i bildeterapi med Gry Stålsett, Siri Johns og Ana-Maria Rizzuto, til samspill mellom terapi og sjelesorg ved Inger Ma Bjønnes og Øystein Bakkevig. På menyen sto også en analyse av Knutbyhendelsen og innblikk i gruppedynamikken bak sektdannelse ved Arne Tord Sveinall. Seminarets tredje dag var viet denne utømmelige, menneskelige kraftkilden. Tre stemmer snakket om den dype dragningen mot noe annet, bedre og større. De tre stemmene tilhørte Anna-Maria Rizzuto, Emmy van Deurzen og Leif Gunnar Engedal. Kor é alle helter hen? Noen hedersgjester var ikke synlig tilstede under jubileet, men de var der likevel. Alle dem som har kommet til Modum Bad og til Vita-avdelingen med sine verkende livserfaringer, preget konferansen fra idéstadiet til avslutningsdagen. Minnene om deres smerte sitter i veggene i Vita-avdelingens lokaler. Deres liv, savn, lengsler og drømmer har satt spor etter seg og er den viktigste inspirasjon til å fortsette i ti år til. Som selvstendig praktiserende psykiater har jeg hatt gleden av å henvise syv av mine pasienter til det tre måneders lange oppholdet på Vita, og de har kommet tilbake med meget godt resultat både sett fra deres eget perspektiv og mitt. De forteller begeistret om den fremgangen de har hatt, og jeg merker det i form av bedre selvtillit, tydeligere selvrepresentasjon og mer toleranse for ulike affekter. Kombinasjonen av gruppe- og individualterapi, intensiteten i det daglige behandlingsprogrammet og bruken av flere parallelle metoder ser ut til å ha bevirket en forandring selv i de mest fast etablerte tanke- og reaksjonsmønstrene som pasienter med ulike angstlidelser og depresjon sliter med. Vita-avdelingen har funnet frem til en optimal sammensetning av faglige innfallsvinkler, og har greid å utnytte tre måneders opphold til en kompakt og effektiv utnyttelse av sine meget gode faglige ressurser. Det et sterkt tiltrengt tilbud i vårt psykiske helsevern. Det er forøvrig ikke slik at Vita-modellen bare egner seg for pasienter som i tillegg til sine psykiske plager også strever med en religiøs problematikk. Det ser ut til at ikketroende kan få like mye utbytte av oppholdet der som troende. Fordi Vita-modellen burde kunne være et forbilde for mange andre døgnenheter er det også særdeles viktig at avdelingen foretar systematisk testing av pasientene før, under og etter oppholdet. Forskningsmessig dokumentasjon er nødvendig for å bli tatt på alvor i den offentlige debatt om videreutviklingen av det psykiske helsevernet. På vegne av alle de henvisende instansene ønsker jeg Vita-avdelingen lykke til de neste ti årene! Svein Haugsgjerd, Overlege, Oslo US, Aker Klinikk for psykisk helse Professor, Høgskolen i Bodø

16 1 6 Å r s r a p p o r t Pasientene har ordet: Siri vokste opp med en alkoholisert far og en psykisk syk mor. Etter å ha ligget under for alkoholens makt, har 30-åringen nå tatt tilbake kontrollen over sitt eget liv. - Jeg fikk de verktøyene jeg trengte Elisabeth W. Skollevold (38) trengte å gjenkjenne skammen og lære at hun ikke skulle bli en annen, men heller mer av den hun var. Oppholdet på Vita utrustet henne med de rette redskapene. Hun hadde en lengre periode følt seg følelsesmessig flat og tom. Helsesøsteren fra Grünerløkka i Oslo bar på gammel sorg og skam som hun ønsket å bearbeide. Fylle ut med mitt liv I mars 2008 kom hun til oppholdet på Vita. - Jeg var veldig motivert og fikk med meg noen gode redskaper for resten av livet, sier Elisabeth. Vita-oppholdet lærte henne å skille skam og skyld, person og sak. Hun er blitt rausere med seg selv og fått mer selvempati, noe som har gjort henne sterkere og tryggere. - Selve Vita-programmet ligger ferdig og rammene er lagt. Vi kunne komme og fylle ut med våre liv. Spesielt hadde jeg tro på dette fordi jeg hadde hørt vi skulle skrive livshistorien tre ganger. Å få se livet sitt svart på hvitt og se sammenhenger, gjorde det lettere å forstå seg selv. På Vita leste noen av de ansatte historiene hennes. De ble kjent med dem og anerkjente dem. Da ble det lettere å legge ting bak seg og gå oppreist videre. Bildeterapi Under oppholdet fikk Elisabeth uttrykke seg i bilder og ord, i gruppe og i individuelle samtaler. Bildeterapi var et verktøy hun lærte å sette pris på. - Å sette ned på arket og visualisere oppfatninger av meg selv, Gud og foreldre var nytt og uvant. Jeg så at bildene og oppfatningene forandret seg underveis i oppholdet. Jeg ble bevisst at vi fargelegger de indre gudsbildene våre gjennom livserfaringene og andre mennesker. Det kan bli godt og oppbyggelig, men av og til kan det bli ødeleggende. På samme måte som vi mennesker alltid er mer enn våre forestillinger om hverandre, tror jeg Gud er mye større og mer enn våre tanker om ham. De tre månedene på Vita gjorde at Elisabeth fikk med seg verktøy for livet. Hun stiller sterkere enn før, og møter livet og framtiden med tro og håp. Utdrag fra Badeliv nr 3/2009

17 Å r s r a p p o r t Mestringsarena i Olavskirken Mange pasienter gleder seg til korøvelsene på Modum Bad. Når det er så mye i hverdagen som man opplever ikke å mestre, er det godt å komme til Helge Harilas trygge atmosfære i Olavskirken og bli kjent med sin egen stemme. Det er torsdag ettermiddag og sangøvelse i Olavskirken på Modum Bad. Tempoet er behagelig - litt afrikainspirert tidsperspektiv. Noen kommer, noen går for så å komme tilbake igjen, og andre kommer litt senere, etter at øvelsen har begynt. Her er det romslig. Pakke fram stemmen Helge Harila, kulturleder ved Modum Bad, starter øvelsen med avspenningsteknikker. - Vi må stresse ned, bruke en del oppvarmingsøvelser og avspenningsmetoder, samt øve på pusteteknikker. Alt henger sammen. Det er viktig å gi slipp på anspenthet som vi har lagret gjennom dagen. Begynner du å gjespe, så er det lov, sier Harila. Pasientene løser opp. Etter hvert som skuldrene senkes begynner de å finne stemmen sin. - Stemmen må pakkes fram, sier Harila. Korentusiast Harilas engasjement kan spores tilbake til hans syn på stemmen. - Stemmen er noe av det mest intime, private og identitetskapende vi bærer med oss. Å oppdage egen stemme er en stor opplevelse og en viktig jobb. Forskjellen mellom vanlige instrumenter og stemmen, er at den sistnevnte bærer vi i oss. Derfor er det viktig at vi pakker den fram. Mestringsarena Wenche Roppen er en av flere som synes korøvelsene virkelig gir henne noe. - Det er mye vi føler vi ikke mestrer, så det å komme hit på sangøvelse er veldig kjekt. Det gir meg en følelse av å mestre noe, og jeg gleder meg til dette hver uke, forteller Wencke Roppen. - Helge skaper så mye trygghet rundt seg. Jeg har aldri møtt noen som har klart å skape en trygghet så fort, forteller Aina Pernille Svendsen. Håvard Lindland er også en av de flittige brukerne av ettermiddagstilbudet. Han forklarer at øvelsene har vært veldig viktig for han. - Dette er en del av behandlingen min. En mestringsarena og en eksponeringsarena. Her kan jeg våge å være modig. Sangterapi? Harila, som er utdannet sangpedagog, er overbevist om at øvelsene er en viktig del av pasientenes terapi. Han har derfor et sterkt ønske om at dette med stemmeøvelser og kor skal komme med på timeplanen når det gjelder behandlingstilbudet. - Modum Bad er opptatt av hele mennesket; ånd, sjel og legeme. Jeg er ikke i tvil om at kor og stemmebruk på timeplanen ville vært med på å gi et bedre helhetstilbud her, sier Harila. Utdrag fra Badeliv nr 2/2009

18 1 8 Å r s r a p p o r t Selv om de daglig forholder seg til alvorlige traumatiske lidelsene, beskriver de ansatte ved Modum Bads Oslo-avdeling arbeidsplassen sin som et hus fullt av pågangsmot og energi. Ledelsen ved Modum Bad omtalte dagtilbudet i Oslo som en dristig satsing da dørene ble åpnet i mars Vel to år senere har Oslo-avdelingen etablert seg som et høykompetent poliklinisk tilbud til mange mennesker rammet av alvorlige traume- og dissosiasjonsplager. Utvidelse Psykologspesialist og daglig leder Ingunn Holbæk håper å kunne gi tilbud til ennå flere. -Drømmen er å disponere hele huset i Eilert Sundts gate og få rom og personale til å gi et bredere behandlingstilbud enn det vi har mulighet til i dag, sier Holbæk. Komplekse traumer Tilbudet i Oslo er organisert under Avdeling for Traumebehandling og Interpersonlig terapi ved Modum Bad. Oslo-avdelingen behandler først og fremst mennesker som har komplekse traumer på grunn fysiske og psykiske overgrep. Traumebehandlingen foregår både individuelt og i grupper, og følger et stabiliserende kursopplegg over 28 uker. I tillegg er det eget opplegg for pårørende, forteller Astrid-Marie Tafjord. Et hus fullt av energi F a k t a o m : Modum Bads Oslo-avdeling ble etablert våren Ligger i det gamle ettervernshjemmet i Eilert Sundtsgate 34 på Urianienborg i Oslo. Avdelingen har seks stillinger. Antall konsultasjoner i 2009: Driver poliklinisk behandling av komplekse traumer på grunn av fysiske og psykiske overgrep. Osloavdelingen er også et kompetansesenter for metodeutvikling, veiledning, undervisning og nettverksbygging. Det er stor etterspørsel fra andre behandlingsinstanser på kompetanse på traumefeltet. Tilbud til prostituerte Oslo-avdelingen er med i Nadheim-prosjektet som drives av Kirkens bymisjon, et prosjekt som gir et tilbud til prostituerte. Mange av disse er i en ekstremt vanskelig livssituasjon når de kommer til behandling. Gjennom Nadheim-prosjektet møtes de til gruppeterapi én gang i uka.

19 Å r s r a p p o r t Ansatte ved Modum Bads Oslo-avdeling (fra venstre): Katinka T.Salvesen, Ragnhild Utgarden, Harald Bækkelund, Astrid Marie Tafjord, Annika With, Anne Kongsness og Ingunn Holbæk Tafjord forteller at de ønsker å utvikle et godt tilbud innenfor behandling av traumatiserte med rusproblematikk og kulturutfordringer. Utadrettet virksomhet I tillegg til behandlingstilbudet, er Oslo-avdelingen et kompetansesenter for metodeutvikling, veiledning, undervisning og nettverksbygging. Modum Bad har gjennom årene opparbeidet kompetanse på traumefeltet, og det oppleves stor etterspørsel fra andre behandlingsinstanser når det gjelder å dele denne kompetansen. - Vårt mål er å utvikle og forbedre behandlingsmetoder samt spre kunnskap om behandling av traumelidelser, sier Ingunn Holbæk. Undervisningsdelen foregår blant annet i samarbeid med regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), distriktspsykiatriske poliklinikker og forskjellige organisasjoner. Skjerper sansene Modum Bads Oslo-avdeling har flere planer for framtida. Blant annet er de så smått i gang med å anlegge en sansehage som skal tas i bruk i traumebehandlingen. De ansatte sørger også for å gi seg selv sanselig påfyll og skjerpet konsentrasjon gjennom daglig meditasjon. Hver arbeidsdag starter med ei kort økt med oppmerksomhetstrening. Det handler om å øve seg på å være til stede her og nå. - Å finne tilbake til nåtiden og egen kropp er viktig for å komme ut av traumer. Det gjelder å koble seg på seg selv igjen. Dette er viktig for oss som behandlere også, og derfor har vi funnet ut av kort meditasjon er en riktig og god måte å starte dagen på. Det gir oss den energien vi trenger i dette huset, forteller de ansatte i Eilert Sundtsgate.