Pakkeforløp for livmorhalskreft

Transkript

1 Pakkeforløp Pakkeforløp for livmorhalskreft IS-2504 Sist endret

2 Om pakkeforløpet Nasjonal kre strategi er e av fem hovedma l for kre omsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasien orløp». Standardiserte pasien orløp, Pakkeforløp for kre, skal bidra l a heve kvaliteten pa norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for mer forutsigbarhet for pasientene. Videre er ma let a bedre samhandling mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, mellom helseforetakene og internt i det enkelte foretak. Innføring av Pakkeforløp for kreft skal bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid slik at pasientene opplever et helhetlig, godt organisert og forutsigbart forløp. Helsedirektoratet fikk i februar 2014 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet a utarbeide Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell fra Danmark. Helsedirektoratet har i samarbeid med 21 arbeidsgrupper med til sammen rundt 200 fagpersoner fra helseforetakene, fastleger og brukere utarbeidet 28 pakkeforløp for kreft, diagnoseveiledere, kodeveiledere og pasientinformasjon. Pakkeforløpsbeskrivelser, diagnoseveiledere, kodeveiledere og pasientinformasjon er gjennomgått og revidert i 2016 av Helsedirektoratet, i samarbeid med fagmiljøene og pasientorganisasjoner. Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig baserte og normgivende. Pakkeforløpene er basert pa de nasjonale handlingsprogrammene med retningslinjer for diagnos kk, behandling og oppfølging av kreft. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient lre elegges. Ma lgruppen for beskrivelsene av pakkeforløp er primært helsepersonell, ledere, administratorer og beslutningstakere pa ulike niva er i helsetjenesten, og eventuelt andre. Helsedirektoratet vil takke alle som har bidratt i arbeidet. Bjørn Guldvog Helsedirektør Arbeidsgruppens sammensetning Anne Dørum (leder), Oslo Universitetssykehus, gynekolog Anne Gry Bentzen, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, onkolog Bent Fiane, Helse Stavanger, gynekolog Glenny Cecilie Alfsen, Akershus universitetssykehus, patolog Heidi Tuverud Eide, Akershus universitetssykehus, onkologisk sykepleier Ingfrid Haldorsen, Helse Bergen, radiolog Karen Gissum, Helse Bergen, sykepleier/koordinator Marit Sundset, St. Olavs Hospital, gynekolog Anne Korin Vangestad Nilsen, Oslo universitetssykehus, sykepleier/koordinator Kjell-Olav B. Svendsen, Frogner helsesenter, fastlege Ingvild Vistad, Sørlandet sykehus, gynekolog Kristin Mohn, Gynkreftforeningen, brukerrepresentant Pakkeforløp for livmorhalskre IS

3 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon til pakkeforløp for livmorhalskreft 2 Inngang til pakkeforløp for livmorhalskreft 3 Utredning av livmorhalskreft 4 Behandling av livmorhalskreft 5 Oppfølging og kontroll av livmorhalskreft 6 Forløpstider i pakkeforløp for livmorhalskreft 7 Registrering av koder i pakkeforløp for livmorhalskreft Pakkeforløp for livmorhalskre IS

4 1 Introduksjon til pakkeforløp for livmorhalskreft Generelt Dette pakkeforløpet omhandler kvinner med livmorhalskreft. Det diagnostiseres årlig rundt 300 nye tilfeller av livmorhalskreft i Norge. Prevalensen i 2013 var rundt 6900, og femårsoverlevelse var rundt 79 prosent. Behandling av livmorhalskreft er sentralisert til senter for gynekologisk kreft ved de fire regionssykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av gynekologisk kreft Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølgning av pasienter med gynekologisk kreft er under arbeid og skal publiseres av Helsedirektoratet i løpet av Handlingsprogrammet vil bli publisert på helsedirektoratet.no og på helsebiblioteket.no. Andre faglige retningslinjer Norsk forum for gynekologisk onkologi (NFGO) har publisert en veileder i gynekologisk onkologi. Veilederen finnes også på Den norske legeforening sine nettsider. For detaljer vedrørende radikal strålebehandling vises til faglige anbefalinger fra KVIST (KValitetssikring I STråleterapi) som omhandler primær strålebehandling. Forløpskoordinering Koordinering av pasientforløpet skal sikre et effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasienten og involverte instanser. Multidisiplinært/tverrfaglig team (MDT) Det multidisiplinære teamet som skal utrede og behandle livmorhalskreft består av gynekologer med spesialutdanning i gynekologisk onkologi, onkolog med stråleterapikompetanse, radiolog, patolog og forløpskoordinator. Det avholdes tverrfaglige beslutningsmøter. Ved behov kan andre relevante spesialister som for eksempel urolog eller gastrokirurg delta i møtene. Møtene sikrer kvalitetskontroll av utredning og behandling, samt planlegging av videre etterbehandling. Informasjon og dialog med pasienten Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, medvirkning og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge Kommunikasjonen med pasient og pårørende skal i alle sammenhenger baseres på respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje på en hensynsfull måte og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som for eksempel alder, sykdomsgrad, sosiale situasjon, språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende. I den utstrekning pasienten ønsker det skal pårørende involveres gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til. Pakkeforløp for livmorhalskre IS

5 Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pårørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Tolketjeneste benyttes ved behov. Sykehusene skal, i samarbeid med aktuelle pasientforeninger, legge til rette for samtaler med godkjente likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pårørende ønsker dette. Flytskjema Pakkeforløp for livmorhalskre IS

6 2 Inngang til pakkeforløp for livmorhalskreft Pakkeforløp for livmorhalskre IS

7 2.1 Risikogrupper Langvarig infeksjon med onkogen type av humant papillomavirus (HPV) er en nødvendig forutsetning for å utvikle livmorhalskreft. 2.2 Mistanke om livmorhalskreft Symptomer i form av blødningsforstyrrelser, blødning etter samleie, underlivssmerter og/eller utflod, samt synlige suspekte forandringer på livmorhalsen, gir mistanke om livmorhalskreft. 2.3 Filterfunksjon Filterfunksjon: Utføres av gynekolog/gynekologisk avdeling, unntaksvis fastlege eller annen lege. Gynekologisk undersøkelse, eventuelt mikroskopi (kolposkopi) med vevsprøvetaking av livmorhals. 2.4 Begrunnet mistanke - kriterier for henvisning til pakkeforløp Pasienten skal henvises til utredning i Pakkeforløp for livmorhalskreft når det er: Påvist/mistenkt livmorhalskreft i vevsprøve fra livmorhals Klinisk sterk mistanke om livmorhalskreft, det vil si synlig svulst på livmorhalsen 2.5 Informasjon og dialog med pasienten Den som henviser til pakkeforløpet skal informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om livmorhalskreft Hva henvisning til pakkeforløp innebærer 2.6 Ansvarlig for henvisning Privatpraktiserende gynekolog eller gynekolog ved gynekologisk avdeling, eventuelt fastlege, radiolog, patolog eller annen faglig instans som finner begrunnet mistanke om livmorhalskreft, kan henvise pasienter til Pakkeforløp for livmorhalskreft. 2.7 Registrering for start av Pakkeforløp for livmorhalskreft skal registreres på dato når: 1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten. 2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten. Pakkeforløp for livmorhalskre IS

8 3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten. Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for livmorhalskreft. Det skal registreres: A22A beskrivelse Start pakkeforløp - henvisning mottatt 2.8 Forløpstid Forløpsbeskrivelse Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling Forløpstid 6 3 Utredning av livmorhalskreft 3.1 Utredning Det skal gjøres gynekologisk undersøkelse i narkose med vevsprøve dersom det ikke allerede foreligger entydig funn av invasiv kreft. Histologi vurdert ved lokalsykehus/privat laboratorium skal innhentes og eventuelt revurderes. Diagnostisk konisering (fjerne ytterste del av livmorhals) skal gjøres dersom det ikke er synlig svulst ved klinisk undersøkelse eller MR. Ytterligere utredning: CT thorax/abdomen/bekken MR bekken Eventuelt PET-CT Blodprøver, spesielt nyrefunksjon Utredning og eventuell behandling av komorbiditet 3.2 Fastsettelse av diagnose og stadieinndeling Funn av kreft ved biopsi er basis for diagnostikk. Endelig diagnose og klinisk stadieinndeling kan fastsettes når radiologiske undersøkelser og histologiske/cytologiske resultater foreligger. Fastsettelse av tentativ eller sikker diagnose og behandlingsplan gjøres i MDT-møte. 3.3 Informasjon og dialog med pasienten Pakkeforløp for livmorhalskre IS

9 Etter ferdig utredning og klinisk beslutning skal pasienten og eventuelt pårørende ha samtale med behandlende lege om sykdomssituasjonen, de funn som ligger til grunn for valg av behandling og planlagt behandling. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten 3.4 Klinisk beslutning Beslutning om anbefalt behandling tas primært i et tverrfaglig møte/mdt-møte, men kan unntaksvis tas uten et slikt tverrfaglig møte. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten. 3.5 Ansvarlig Anbefalt behandling besluttes i tverrfaglig møte/mdt-møte. Endelig beslutning om behandling tas av behandlingsansvarlig lege i samråd med pasienten. 3.6 Registrering Utredning start Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for livmorhalskreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være: a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) b) oppmøte hos avtalespesialist Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet, må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A22S beskrivelse Utredning start første fremmøte Overføring til annet helseforetak/sykehus Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes: A22O beskrivelse Overført til et annet helseforetak/sykehus n brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. n skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å Pakkeforløp for livmorhalskre IS

10 innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus. Klinisk beslutning Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller det er påvist kreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder: A22CK A22CM A22CA A22CI beskrivelse Klinisk beslutning Pa vist livmorhalskre og behandling beslu et Klinisk beslutning Påvis eller mistanke om annen kreftsykdom Klinisk beslutning Pa vist eller mistanke om annen sykdom enn kre Klinisk beslutning Ikke pa vist sykdom Registrering skjer fortrinnsvis når endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten. 3.7 Forløpstid Forløpsbeskrivelse Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) Forløpstid 16 4 Behandling av livmorhalskreft 4.1 Hovedgrupper av behandlingsforløp Fertilitetsbevarende kirurgi Radikal hysterektomi med fjerning av lymfeknuter i bekkenet og eventuelt postoperativ strålebehandling Primær strålebehandling kombinert med ukentlig cellegift Primær behandling Kirurgi: Konisering, trachelectomi, enkel hysterektomi, radikal hysterektomi med fjerning av lymfeknuter i bekkenet. Primær radikal strålebehandling: utvendig og innvendig strålebehandling kombinert med ukentlig cellegift. Lindrende behandling: strålebehandling og/eller cellegift. Sekundær behandling Postoperativ strålebehandling kombinert med ukentlig cellegift vurderes ut fra resultatet av vevsprøver/ risiko for tilbakefall. Pakkeforløp for livmorhalskre IS

11 Tillegg med strålebehandling og cellegiftbehandling kan være indisert ved: Spredning til lymfeknuter Parametrieinfiltrasjon Ikke fri reseksjonskant Behandlingen vurderes ellers ut fra svulstens størrelse, infiltrasjonsdybde og karinfiltrasjon. 4.2 De hyppigst oppståtte komplikasjoner Akutte komplikasjoner ved kirurgi: Blødning, infeksjon, organskade på blære/tarm/ ureter/blodkar og blodpropp. Senkomplikasjoner ved kirurgi: Lymfødem, blæretømmingsbesvær og infertilitet. Akutte komplikasjoner ved strålebehandling/cellegift: Diaré, strålecystitt, beinmargsdepresjon, infeksjon, såre slimhinner og tretthet. Senkomplikasjoner ved strålebehandling/cellegift: Varig vannlatnings- og fordøyelses-/avføringsbesvær, seksuelle plager, følgetilstand etter indusert klimakterium, fatigue og infertilitet. 4.3 Støttebehandling og sykepleie Koordinator i sykehuset følger opp Ved komplikasjoner til behandling er det viktig med nær kontakt med behandlende avdeling eller lokalsykehus Behov for næringstilskudd, fysioterapi, smertestillende behandling, lindrende behandling, eventuelt psykiske vansker og andre problemer kartlegges og tiltak iverksettes Fastlegen har en sentral rolle Pa rørendes behov for informasjon skal ogsa imøtekommes og nødvendige ltak iverkse es. 4.4 Rehabilitering Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen. Det er viktig med rehabiliterende tiltak rettet både mot kortsiktige og langsiktige følger av sykdom og behandling. Dette er ofte unge pasienter med utsikter til et langt liv etter kreftbehandling. Ofte har de redusert arbeidskapasitet og det er derfor behov for nært samarbeid mellom sykehus og fastlege. 4.5 Informasjon og dialog med pasienten Pakkeforløp for livmorhalskre IS

12 Når alle svar på undersøkelser foreligger og er vurdert i MDT-møte, skal det gjennomføres en samtale med pasient og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingen, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet. Pasientens livssituasjon, ressurser, behov og ønsker kartlegges. Pasienten oppfordres til å ha pårørende eller ledsager med til samtalen. Informasjon og dialog med pasienten ivaretas av behandlende gynekologisk onkolog eller onkolog med stråleterapikompetanse, samt sykepleier ved avdelingen, stråleterapeut, og eventuelt fysioterapeut og sexolog. 4.6 Ansvarlig Gynekologisk avdeling ved behandlende lege har ansvaret for pasienten i den perioden pasienten er til behandling i avdelingen. 4.7 Registrering Na r beslutning om behandling er ta e er gjennomført utredning, skal pasienten se es opp l behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. De e gjelder ba de om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overva king uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes pa dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal beny es: A22FK A22FM A22FS A22FL A22FO A22FI beskrivelse Behandling start Kirurgisk behandling Behandling start Medikamentell behandling Behandling start Stra lebehandling Behandling start Symptomlindrende behandling Behandling start Overva king uten behandling Behandling start Ingen behandling Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere: A22X beskrivelse Avslutning av pakkeforløp n registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for livmorhalskreft avbrytes. Pakkeforløp for livmorhalskre IS

13 4.8 Forløpstid Forløpsbeskrivelse Behandling Forløpstid Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Strålebehandling Oppfølging og kontroll av livmorhalskreft 5.1 Kontroll Det vises til Nasjonalt handlingsprogram for gynekologisk kreft som skal publiseres i Tradisjonelt anbefales kontroll hver tredje til sjette måned i to år og deretter hver sjette måned i totalt fem år. Kontrollene skal individualiseres avhengig av risiko for tilbakefall der kurativ behandling kan tilbys, og av alder og allmenntilstand. Rutinekontroller har ikke entydig vist bedre overlevelse. Hensikten med kontroller: Kartlegge og behandle seneffekter/bivirkninger etter behandlingen Påvise eventuelt tilbakefall 5.2 Ansvarlig Gynekologisk kreftsenter, lokal gynekologisk avdeling eller avtalespesialist i gynekologi har oftest ansvar for etterkontrollene, i samarbeid med fastlege. 5.3 Informasjon og dialog med pasienten Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor hun kan henvende seg med problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg, hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres, samt tidsforløp. Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske og psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling og mulige seneffekter. Fastlegen har en sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold. Oppstår mistanke om tilbakefall hos en pasient som har gjennomgått kurativ behandling, skal pasienten informeres om dette og henvises til nytt Pakkeforløp for livmorhalskreft. Pakkeforløp for livmorhalskre IS

14 Symptomer på tilbakefall kan være vaginalblødning, mage/underlivssmerter, endret urin/avføringsmønster. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt. 5.4 Støttebehandling og sykepleie Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes 5.5 Håndtering av tilbakefall Mistanke om tilbakefall av sykdom etter tidligere gjennomført kurativ behandling kan oppstå både ved kontroll på sykehus og ved oppfølgning og kontakt hos fastlege eller gynekolog. Dersom mistanken oppstår hos fastlege eller gynekolog skal denne henvise pasienten til nytt Pakkeforløp for livmorhalskreft. Sykehuset skal iverksette utredning og behandling etter retningslinjer skissert i handlingsprogrammet og med de tidsfrister som er beskrevet i det aktuelle Pakkeforløp for kreft. De fleste tilbakefall skjer i løpet av de første 3 årene. Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere livmorhalskreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. 5.6 Seneffekter Seneffekter kan forekomme i større og mindre grad avhengig av pasientens alder og type behandling: Kirurgi: arrforandinger, lymfødem, magetarmproblemer, vannlatningsproblemer, smerter, seksuelle problemer, hormonelle problemer, barnløshet. Cellegift: tretthet, kognitive problemer som konsentrasjonsproblemer, hormonelle problemer, nerveproblemer som nummenhet og prikking, ledd- og bensmerter, hørselsproblemer. Strålebehandling: tretthet, bekkensmerter, mage-tarmproblemer, vannlatningsproblemer, seksuelle plager, følgetilstand etter indusert klimakterium, fatigue, barnløshet. Etter all behandling kan redusert arbeidskapasitet, emosjonelle problemer, angst og depresjon forekomme. 5.7 Rehabilitering Det vurderes individuelt om pasienten har behov for kontakt med ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner. Pakkeforløp for livmorhalskre IS

15 5.8 Palliasjon Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter. Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling. 6 Forløpstider i pakkeforløp for livmorhalskreft Tabellen viser forløpstidene i pakkeforløpet. Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester. Forløpsbeskrivelse Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Fra henvisning mottatt til start behandling Fra henvisning mottatt til start behandling Fra henvisning mottatt til start behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Strålebehandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Strålebehandling Forløpstid Registrering av koder i pakkeforløp for livmorhalskreft 7.1 Pakkeforløp start for start av Pakkeforløp for livmorhalskreft skal registreres på dato når: 1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten. 2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten. Pakkeforløp for livmorhalskre IS

16 3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten. Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for livmorhalskreft. Det skal registreres: A22A beskrivelse Start pakkeforløp - henvisning mottatt 7.2 Utredning start Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for livmorhalskreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være: a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) b) oppmøte hos avtalespesialist Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet, må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A22S beskrivelse Utredning start - første fremmøte 7.3 Overføring til annet helseforetak/sykehus Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes: A22O beskrivelse Overført til et annet helseforetak/sykehus n brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. n skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus. 7.4 Klinisk beslutning Pakkeforløp for livmorhalskre IS

17 Når utredningen er ferdig og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller der det er påvist livmorhalskreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder: A22CK A22CM A22CA A22CI beskrivelse Klinisk beslutning - Påvist livmorhalskreft og behandling besluttet Klinisk beslutning - Påvist eller mistanke om annen kreftsykdom Klinisk beslutning - Påvist eller mistanke om annen sykdom enn kreft Klinisk beslutning - Ikke påvist sykdom Registrering skjer fortrinnsvis når endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten. 7.5 Behandling start Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes: A22FK A22FM A22FS A22FL A22FO A22FI beskrivelse Behandling start - Kirurgisk behandling Behandling start - Medikamentell behandling Behandling start - Strålebehandling Behandling start - Symptomlindrende behandling Behandling start - Overvåking uten behandling Behandling start - Ingen behandling 7.6 Pakkeforløp slutt Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere: A22X beskrivelse Avslutning av pakkeforløp Pakkeforløp for livmorhalskre IS

18 n registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for livmorhalskreft avbrytes. Pakkeforløp for livmorhalskre IS