Pakkeforløp for galleveiskreft

Transkript

1 Pakkeforløp Pakkeforløp for galleveiskreft IS-2495 Publisert Sist endret

2 Om pakkeforløpet I Nasjonal kre strategi er e av fem hovedma l for kre omsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasien orløp». Standardiserte pasien orløp, Pakkeforløp for kre, skal bidra l a heve kvaliteten pa norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for mer forutsigbarhet for pasientene. Videre er ma let a bedre samhandling mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, mellom helseforetakene og internt i det enkelte foretak. Innføring av Pakkeforløp for kreft skal bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid slik at pasientene opplever et helhetlig, godt organisert og forutsigbart forløp. Helsedirektoratet fikk i februar 2014 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet a utarbeide Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell fra Danmark. Helsedirektoratet har i samarbeid med 21 arbeidsgrupper med til sammen rundt 200 fagpersoner fra helseforetakene, fastleger og brukere utarbeidet 28 pakkeforløp for kreft, diagnoseveiledere, kodeveiledere og pasientinformasjon. Pakkeforløpsbeskrivelser, diagnoseveiledere, kodeveiledere og pasientinformasjon er gjennomgått og revidert i 2016 av Helsedirektoratet, i samarbeid med fagmiljøene og pasientorganisasjoner. Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig baserte og normgivende. Pakkeforløpene er basert pa de nasjonale handlingsprogrammene med retningslinjer for diagnos kk, behandling og oppfølging av kreft. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient lre elegges. Ma lgruppen for beskrivelsene av pakkeforløp er primært helsepersonell, ledere, administratorer og beslutningstakere pa ulike niva er i helsetjenesten, og eventuelt andre. Helsedirektoratet vil takke alle som har bidratt i arbeidet. Bjørn Guldvog Helsedirektør Arbeidsgruppens sammensetning Bjørn Atle Bjørnbeth (leder), gastrokirurg, Oslo universitetssykehus Arild Horn, gastrokirurg, Haukeland universitetssykehus Marianne Moe, koordinator, Oslo universitetssykehus Pål Dag Line, kar- og transplantasjonskirurg, Oslo universitetssykehus Svein Dueland, onkolog, Oslo universitetssykehus Sabine Leh, patolog, Haukeland universitetssykehus Andreas Abildgaard, radiolog, Oslo universitetssykehus Georg Dimcevski, gastroenterolog, Haukeland universitetssykehus Kristoffer Lassen, gastrokirurg, Universitetssykehuset Nord-Norge Knut Arne Wensaas, fastlege, Bergen Lin Svendesen, brukerrepresentant, Kreftforeningen Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

3 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon til pakkeforløp for galleveiskreft 2 Inngang til pakkeforløp for galleveiskreft 3 Utredning av galleveiskreft 4 Behandling av galleveiskreft 5 Oppfølging og kontroller 6 Forløpstider i pakkeforløp for galleveiskreft 7 Registrering av koder i pakkeforløp for galleveiskreft Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

4 1 Introduksjon til pakkeforløp for galleveiskreft Generelt om galleveiskreft Med galleveiskreft forstås her kreft i gallegangene, ikke kreft i galleblære. Årlig diagnostiseres rundt personer med kreft i gallegangene i Norge. Fem-års relativ overlevelse er 14 prosent for kvinner og 19 prosent for menn. Nasjonale faglige retningslinjer Det foreligger ikke et Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølgning av pasienter med galleveiskreft. De medisinske anbefalingene bygger på de britiske guidelines (BASL, GUT 2002;51:1-9) og føringer fra HPB seksjonen i Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG). Forløpskoordinering Koordinering av pasientforløpet skal sikre effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasienten og involverte instanser. Det multidisiplinære/tverrfaglige team (MDT) I MDT-møte tas endelig beslutning om utredning og behandlingstilbud. Det multidisiplinære team består av radiolog/intervensjonsradiolog, leverkirurg, hepatolog, onkolog, nukleærmedisiner og forløpskoordinator og ved behov transplantasjonskirurg og patolog. Møtene sikrer kvalitetskontroll av utredning og behandling samt planlegging av videre etterbehandling. Informasjon og dialog med pasienten Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, medvirkning og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge. Kommunikasjonen med pasient og pårørende skal i alle sammenhenger baseres på respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje på en hensynsfull måte og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som for eksempel alder, sykdomsgrad, sosiale situasjon, språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende. I den utstrekning pasienten ønsker det skal pårørende involveres gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til. Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pårørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Tolketjeneste benyttes ved behov. Sykehusene skal, i samarbeid med aktuelle pasientforeninger, legge til rette for samtaler med likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pårørende ønsker dette. Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

5 Flytskjema Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

6 2 Inngang til pakkeforløp for galleveiskreft 2.1 Risikogrupper Pasienter som har økt risiko for kreft i galleveiene, er pasienter med: skleroserende kolangitt kroniske intraductale stener gallegangsadenomer eller papillomer gallegangscyster eller skjøt mellom tynntarm og galleveier 2.2 Mistanke om galleveiskreft Mistanke oppstår ved: Gulsott/ikterus med tegn på gallegangsobstruksjon som ikke kan forklares av sten alene Bortsett fra ikterus er det ingen sykdomsspesifikke alarmsymptomer som indikerer kreft i gallegangene. Noen pasienter med ikterus vil utvikle feber som tegn på samtidig infeksjon i galleveiene. Pasienter med avansert sykdom vil også kunne ha abdominalsmerter, vekttap, nedsatt appetitt, kvalme og tretthet. Godartede sykdommer i galleveiene, som gallesten eller leversykdommer som levercirrhose eller hepatitt vil være langt hyppigere årsak til gulsott enn kreft i galleveiene. 2.3 Filterfunksjon Pasientene utredes primært bildediagnostisk med ultralyd av lever og galleveier, eventuelt med CT eller MR for å påvise galleveisobstruksjon og utelukke stensykdom i galleveiene. Dette kan være initiert hos fastlege eller ved lokalsykehus. 2.4 Begrunnet mistanke kriterier for henvisning til pakkeforløp Begrunnet mistanke oppstår ved: Bildediagnostisk påvisning av tumor, som gir mistanke om kreft i galleveiene Gallegangsobstruksjon/okklusiv ikterus som ikke kan forklares med konkrement i galleveiene 2.5 Informasjon og dialog med pasienten Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

7 Den som henviser til pakkeforløpet skal informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om galleveiskreft Hva henvisning til pakkeforløp innebærer 2.6 Ansvarlig for henvisning Fastlege, avtalespesialist eller sykehusavdeling er ansvarlig for henvisning til Pakkeforløp for galleveiskreft. 2.7 Henvisning til pakkeforløp Ved begrunnet mistanke om galleveiskreft skal pasienten henvises til Pakkeforløp for galleveiskreft i spesialisthelsetjenesten, fortrinnsvis ved Gastrokirurgisk avdeling ved universitetssykehus. 2.8 Registrering for start av Pakkeforløp for galleveiskreft skal registreres på dato når: a. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten. b. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten. c. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten. Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for galleveiskreft. Det skal registreres: A40A Start pakkeforløp - henvisning mottatt 2.9 Forløpstid Forløp Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling Maksimal forløpstid 6 3 Utredning av galleveiskreft Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

8 3 Utredning av galleveiskreft 3.1 Utredning Ved mistanke om kreft i galleveiene skal følgende utredes: Diagnose Operabilitet TNM-stadium og Bismuth-Corlettes klassifikation av tumors utbredelse som er bestemmende for omfang av eventuell kirurgisk inngrep og viktig for prognosen Resektabilitet Eventuelt CT/ MR eller PET/ CT undersøkelse Blodprøver: Hgb, leukocytter, elektrolytter, kreatinin, trombocytter, INR, APTT, ASAT/ALAT, ALP, bilirubin og CA 19-9 Har pasienten resektabel kreftsykdom og det samtidig ikke finnes tegn til metastaser, skal følgende undersøkelser gjøres: Mikroskopisk verifikasjon av diagnosen i form av børstecytologi, ERCP eller PTC- Percutan Transhepatisk Cholangiografi- veiledet Ultralydveiledet FNA av lymfeknuter i ligamentum hepatoduodenale EUS-veiledet FNA Viser utredningen at pasienten har ikke-resektabel sykdom i galleveier hilusnært, men uten tegn til metastaser, kan pasienten eventuelt være egnet for levertransplantasjon i Mayo protokoll. Det skal aldri foretas perkutan nålebiopsi eller endoskopisk tangbiopsi fra pasienter som eventuelt skal levertransplanteres da dette vil kontraindisere transplantasjon. Er det tegn til metastasering hos pasienter med ikke-resektabel sykdom og pasienten bedømmes til å kunne tåle palliativ kjemoterapi, bør der foreligge histologisk bekreftet diagnose før behandling startes. 3.2 Fastsettelse av diagnose og stadieinndeling På bakgrunn av utredning og vurdering av pasientens aktuelle fysiske tilstand klassifiseres pasientene i følgende behandlingsrelaterte grupper: Pasienter med resektabel sykdom og egnet for potensielt kurativ reseksjon Pasienter med lokalavansert sykdom uten tegn til metastaser. Pasienter henvises eventuelt til vurdering for levertransplantasjon ved inoperabilitet. Pasienter som ikke egner seg for reseksjon eller transplantasjon vurderes for stereotaktisk stråleterapi, kjemoterapi eller brachyterapi Pasienter med disseminert sykdom og god allmenntilstand (ECOG status 0-2) henvises eventuelt til palliativ kjemoterapi Pasienter med dårlig allmenntilstand (ECOG 3-4) som ikke tåler en operasjon gis beste symptomatiske behandling med henvisning til eventuell drenasje av galleveiene 3.3 Informasjon og dialog med pasienten Etter ferdig utredning og klinisk beslutning skal pasienten og eventuelt pårørende ha samtale med behandlende lege om: Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

9 sykdomssituasjonen funn som ligger til grunn for valg av behandling planlagt behandling. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten. 3.4 Klinisk beslutning Etter endt utredning tas det klinisk beslutning om det er påvist galleveiskreft eller ikke, og om anbefalt behandling i de tilfeller der det er påvist kreft. Beslutning om anbefalt behandling tas fortrinnsvis i MDT-møte. Endelig beslutning tas sammen med pasienten. I de tilfeller der det ikke er påvist galleveiskreft avsluttes Pakkeforløp for galleveiskreft. Beslutningen skal journalføres og registreres i pasientadministrativt system og pasient og henvisende lege skal informeres. 3.5 Ansvarlig Anbefalt behandling besluttes i MDT-møte. Endelig beslutning om behandling tas av lege ved Gastrokirurgisk avdeling i samråd med pasienten. 3.6 Registrering Utredning start Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for galleveiskreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være: a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) eller b) oppmøte hos avtalespesialist Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A40S Utredning start første fremmøte Overføring til annet helseforetak/sykehus Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes: Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

10 A40O Overført til et annet helseforetak/sykehus n brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. n skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus. Klinisk beslutning Na r utredningen er ferdig, og det er ta beslutning om sykdoms lstand og om pasientens behandling (i de tilfeller det er påvist kreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder: A40CK A40CM A40CA A40CI Klinisk beslutning Pa vist galleveiskre eller overveiende sannsynlig galleveiskre, og behandling besluttet Klinisk beslutning Påvist eller mistanke om annen kreftsykdom Klinisk beslutning Pa vist eller mistanke om annen sykdom enn kre Klinisk beslutning Ikke pa vist sykdom Registrering skjer fortrinnsvis i forbindelse med MDT-møtet. 3.7 Forløpstid Forløp Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) Maksimal forløpstid 21 4 Behandling av galleveiskreft 4.1 Hovedgrupper av behandlingsforløp De ulike behandlingsformene er: Operasjon, reseksjon eller transplantasjon "Downstaging" med kjemoterapi for å kunne gjøre tumor resektabel Palliativ kjemoterapi eller symptomatisk behandling Hos operable pasienter med utelukkende ikterus som symptom skal stent som hovedregel unngås. Pasienter med ikterus, feber, betydelig generelle symptomer eller forhøyet s-kreatinin skal tilbys akutt endoskopisk avlastning av galleveiene. Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

11 Pasienter som bedømmes til å ha en resektabel tumor henvises til potensiell kurativ reseksjon. Det tilstrebes så langt mulig å oppnå mikro- og makroskopisk radikalitet. Oppnås ikke dette bør muligheten for palliativ kjemoterapi i hvert enkelt tilfelle diskuteres i MDT-møte. Pasienter med lokalavansert eller disseminert sykdom i god almenntilstand, ECOG 0-2, henvises til downstaging med kjemoterapi eller til palliativ kjemoterapi. Pasienter i dårlig allmenntilstand, ECOG 3-4, behandles symptomatisk. 4.2 De hyppigst oppståtte komplikasjoner De hyppigste komplikasjoner til galleveis- og leverreseksjon er: Blødning Abscess Anastomoselekkasje i galleveier Galleveisfistel etter leverreseksjon Kolangitt Leversvikt Tidlig diagnostikk av komplikasjoner er viktig for å kunne behandle disse så minimalt invasivt som mulig. Blødning kan kreve reoperasjon, men intervensjonsradiologisk behandling kan eventuelt forsøkes. De fleste fistler og anastomoselekkasjer kan behandles med perkutan- eller PTC-drenasje, mens kolangitt behandles med antibiotika og sikring av drenasje av galleveiene. Ved leversvikt finnes sjelden kausal behandling. Utløsende faktorer elimineres så langt mulig og understøttende behandling gis i samarbeid med hepatolog. De hyppigste komplikasjoner til kjemoterapi og stråleterapi er: Blødning Infeksjon, hyppigst når kjemoterapi gis alene Behandlingen av komplikasjoner er symptomatisk. 4.3 Støttebehandling og sykepleie Pasienten utskrives med eget treningsprogram etter kirurgisk behandling og restitusjon og følges opp med poliklinisk konsultasjon hos lege/sykepleier og/ eller telefonisk konsultasjon. Pasient og pårørende informeres om: eventuell kjemoterapi, inkludert mulige bivirkninger behandlingstiltak for eventuelle bivirkninger. 4.4 Rehabilitering Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

12 Fastlegen skal informeres om denne vurderingen. Det er viktig med rehabiliterende tiltak rettet både mot kortsiktige og langsiktige følger av sykdom og behandling. Ofte har pasienten redusert arbeidskapasitet og det er behov for nært samarbeid mellom sykehus og fastlege. 4.5 Informasjon og dialog med pasienten Når alle svar på undersøkelser foreligger og er vurdert i MDT-møte, skal det gjennomføres samtale med pasient og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet. Pasientens livssituasjon, ressurser, behov og ønsker kartlegges. Pasienten oppfordres til å ha pårørende eller ledsager med til samtalen. 4.6 Ansvarlig Behandlende lege i den enkelte sykehusavdeling har ansvaret for pasienten i den perioden pasienten er til behandling i den aktuelle avdelingen. 4.7 Registrering Na r beslutning om behandling er ta e er gjennomført utredning, skal pasienten se es opp l behandling innen de angi e forløps der. Pa første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. De e gjelder ba de om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overva king uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes pa dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal beny es: A40FK A40FM A40FS A40FL A40FO A40FI Behandling start Kirurgisk behandling Behandling start Medikamentell behandling Behandling start Stra lebehandling Behandling start Symptomlindrende behandling Behandling start Overva king uten behandling Behandling start Ingen behandling Hvis pakkeforløpet avslu es direkte av andre a rsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere: Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

13 A40X Avslutning av pakkeforløp n registreres na r det tas beslutning om at Pakkeforløp for galleveiskre avslu es. Det gjelder uansett om diagnosen kan avkreftes eller om pasienten ikke ønsker mer utredning eller behandling. 4.8 Forløpstid Forløpsbeskrivelse Behandling Forløpstid Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Strålebehandling Oppfølging og kontroller 5.1 Kontroll Etter kirurgisk reseksjon følges pasienten i kirurgisk regi i fem år. Det første året anbefales kontroll hver tredje måned ved universitetsklinikk. I de etterfølgende fire år kan kontrollhyppigheten senkes til hver sjette måned dersom det ikke er tegn til tilbakefall. Pasienter med kreft i gallegangene som ikke kan tilbys operasjon, følges i kirurgisk og eller onkologisk regi. Hyppigheten av kontroller tilpasses den enkelte pasient. Ved symptomer på tilbakefall anbefales CT-undersøkelse for diagnostikk og deretter eventuelt palliativ kjemoterapi. Kontrolltiltakene har som primært mål å sikre at pasienten får lett adgang til eksperter, som løpende kan hjelpe med eventuelle problemer som oppstår. Evidensen for oppfølging er sparsom. Det er ikke vist bedre overlevelse ved hyppige kontroller. 5.2 Ansvarlig Den avdeling som avslutter behandlingen, er ansvarlig for å informere pasienten om kontrollopplegget og for at det iverksettes. 5.3 Informasjon og dialog med pasienten Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva hun/han kan forvente seg etter utskrivelsen. Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

14 Pasient og pårørende informeres om: hvor man kan henvende seg ved eventuelle problemer kontrollopplegg, hensikt hvilke undersøkelser som gjøres tidsforløp vanlige fysiske, eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling og mulige seneffekter Fastlegen har en sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold. Oppstår mistanke om tilbakefall hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling, skal pasienten informeres om dette og henvises til nytt Pakkeforløp for galleveiskreft. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt. 5.4 Støttebehandling og sykepleie Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning pa grunnleggende behov. Pa rørendes behov for informasjon skal ogsa imøtekommes og nødvendige ltak iverkse es. 5.5 Håndtering av tilbakefall Ved mistanke om tilbakefall etter galleveiskreft henvises pasienten til nytt Pakkeforløp for galleveiskreft. Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere galleveiskreft, kan pasienten henvises til Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. Ved påvisning av eller mistanke om tilbakefall er det legen som har pasientansvaret i kontrollfasen som skal informere om funnet og om det videre forløp. 5.6 Rehabilitering Det vurderes individuelt om pasienten har behov for kontakt med ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner. 5.7 Palliasjon Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter. Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling. Smerter utgjør et betydelig problem i den fremskredne fasen av denne sykdommen, og primærhelsetjenesten utgjør sammen med palliativt team en viktig del av samarbeidet om optimal smertebehandling. Hos noen få pasienter kan smerteproblemet ikke løses gjennom normal Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

15 administrasjon av smertestillende midler. Disse pasientene kan henvises til spesialavdeling for nerveblokkade, ultralyd- eller CT-veiledet cøliakusblokkade. Avlastning av ikterus Anleggelse av PTC-veiledet stent foretas på relevante avdelinger/sykehus som er geografisk lettest tilgjengelige for pasienten. Avlastning av tolvfingertarm/magesekk Anleggelse av stent i tolvfingertarm/magesekk eller eventuell operativ gastroenteroanastomose (GEA) foretas på relevante avdelinger/sykehus som er geografisk lettest tilgjengelige for pasienten. 6 Forløpstider i pakkeforløp for galleveiskreft Tabellen viser forløpstidene i pakkeforløpet. Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester. Forløpsbeskrivelse Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Fra henvisning mottatt til start behandling Fra henvisning mottatt til start behandling Fra henvisning mottatt til start behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Strålebehandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Strålebehandling Forløpstid Registrering av koder i pakkeforløp for galleveiskreft 7.1 Start pakkeforløp Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

16 for start av Pakkeforløp for galleveiskreft skal registreres på dato når: 1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten. 2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten. 3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten. Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for galleveiskreft. Det skal registreres: A40A Start pakkeforløp - henvisning mottatt 7.2 Utredning start Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for galleveiskreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være: a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) eller b) oppmøte hos avtalespesialist Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A40S Utredning start første fremmøte 7.3 Overføring til annet helsefortak/sykehus Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes: A40O Overført til et annet helseforetak/sykehus n brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. n skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

17 innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus. 7.4 Klinisk beslutning Na r utredningen er ferdig, og det er ta beslutning om sykdoms lstand og om pasientens behandling (i de tilfeller det er påvist galleveiskreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder: A40CK A40CM A40CA A40CI Klinisk beslutning Pa vist galleveiskre eller overveiende sannsynlig galleveiskre, og behandling besluttet Klinisk beslutning Påvist eller mistanke om annen kreftsykdom Klinisk beslutning Pa vist eller mistanke om annen sykdom enn kre Klinisk beslutning Ikke pa vist sykdom Registrering skjer fortrinnsvis i forbindelse med MDT-møtet. 7.5 Behandling start Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes: A40FK A40FM A40FS A40FL A40FO A40FI Behandling start - Kirurgisk behandling Behandling start - Medikamentell behandling Behandling start - Strålebehandling Behandling start - Symptomlindrende behandling Behandling start - Overvåking uten behandling Behandling start - Ingen behandling 7.6 Pakkeforløp slutt Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert

18 avdelingen registrere: A40X Avslutning av pakkeforløp n registreres na r det tas beslutning om at Pakkeforløp for galleviskre avslu es. De e gjelder der pasienten ikke ønsker mer utredning eller behandling, eller ved død. Pakkeforløp for galleveiskre IS-2495 Sist oppdatert