Sakspapir. Sakshandsamar Arkiv Arkivsaksnr. Oddbjørn Ese K /934-10

Transkript

1 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv Arkivsaksnr. Oddbjørn Ese K / Budsjett 2018 og økonomiplan Rådmannen si tilråding Saka blir lagt fram for kommunestyret med fylgjande framlegg til vedtak: 1. Økonomiplan Økonomiplanen blir vedteken slik den ligg føre som tilråding frå rådmannen jfr. eige dokument. Kommunestyret sluttar seg til den tiltakspakken som rådmannen gjer greie for i pkt i plandokumentet. 2. Sektorar/avdelingar blir tildelt slike nettorammer i 2018: Sentrale styringsorgan Oppvekst Pleie og omsorg Helse NAV Kommunalteknikk Postboks 134, 6891 Vik i Sogn tel: post@vik.kommune.no vik.kommune.no Bankgiro: Org. nr

2 Plan og forvaltning Rammene er bindande. Detaljert budsjett 2018, utarbeidd av rådmannen, vert lagt til grunn som retningsgjevande. Det vert delegert til rådmannen å føreta endringar/tilpassingar i detaljert budsjett innafor rammeløyvingane. 3. Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet for 2018 vert vedteke med utgifter og inntekter på kr i samsvar med oppsettet i tekstdokumentet. Formannskapet vert delegert mynde til å omfordela innafor den gjevne ramma. 4. Skatt på eige og innkome. Skatt til kommunen for inntektsåret 2018 på eige og innkome vert utlikna slik: a. På eige: Høgast lovlege sats b. På inntekt: Høgast lovlege sats 5. Eigedomsskatt Med heimel i eigedomsskattelova 2 og 3 vert det skrive ut generell eigedomsskatt i heile Vik kommune for Den alminnelege skattesatsen for 2018 er 7 promille. Skatten blir skriven ut etter reglar som går fram av dokumentet rammer og retningsliner for taksering av eigedomsskatt og Vik kommune sine vedtekter for eigedomsskatt. Skatten skal krevast inn i 4 terminar. 6. Ordførargodtgjerdsla Godtgjersla til ordføraren skal vera 85 % av stortingsrepresentantane si til ei kvar tid gjeldande faste løn. 7. Det vert nytta midlar frå kraftfondet 2018 slik: Til driftsføremål kr Til andre tiltak kr Sum kr Låneopptak/finansiering 2018 av investeringsbudsjettet: Det vert å ta opp nye lån slik: kr Unytta lånemidlar: kr Side 2 av 13

3 9. Overføringar, omgjeringar m.m. Formannskapet får fullmakt til å gjera vedtak om overføring av løyvingar til neste års budsjett, eventuelt gjera vedtak om strykingar av avsetningar m.m., jfr. 14 pkt. 5.2 i budsjett- og rekneskapsforskriftene. 10. Garantiar på sosialt grunnlag Formannskapet si ramme for garantiar gjevne på sosialt grunnlag vert sett til kr , Kulturprisen, bygningsmiljøprisen, næringsprisen Kr for kvar av prisane. 12. Kassakredittlån Rådmannen får fullmakt til å ta opp nødvendig kassakredittlån innanfor ei ramme på kr 50 mill. 13.Gebyrregulativ Gebyrregulativ for 2018 vert vedteke slik det ligg føre, jfr. vedlegg til saka. 14. Eigenkapitalinnskot i KLP Eigenkapitalinnskot i KLP, kr ,- vert dekka av midlar frå drift. 15.Bruk av disposisjonsfond. Det vert nytta kr frå disposisjonsfondet i driftsbudsjettet for Frivillegsentral. Kommunestyret seier seg samd i at det blir starta frivillegsentral i Vik kommune med det formål som går fram av rådmannen si saksutgreiing. Vesentlege endringar i føresetnadane og finansieringa av frivillegsentralen skal føreleggast formannskapet til vurdering. Vedlegg Dokument dato Tittel DokID Okonomiplan _v1_30novUP GEBYRREGULATIV framlegg Kort samandrag Saka gjeld økonomiplan for og årsbudsjettet for På same måte som tidlegare år blir det lagt fram felles sak for driftsbudsjett og økonomiplan. Sidan 2007/2008 har svært mykje av budsjett- og økonomiplanarbeidet vore konsentrert om å Side 3 av 13

4 handtera det akkumulerte underskotet etter terrasaka. Det oppsamla underskotet var på sitt største pr då underskotet var 112,9 mill. kroner. Pr var underskotet redusert til 36 mill. kroner. I juni 2015 vart det inngått forlik med DNB Bank ASA. For Vik kommune sin del hadde forliket som konsekvens at ei samla gjeld til DNB på 152,5 mill. kroner, vart redusert til 95,8 mill. kroner. Forliket med DNB Bank ASA har endra den økonomiske situasjonen for Vik kommune. Frå å ha eit attståande oppsamla underskot ved inngangen til 2015 på 36 mill. kroner, til ei fondsavsetjing pr på vel 20 mill. kroner. Driftsbudsjettet for 2017, revidert pr. 2. tertial, viser at det i utgangspunktet er trong for om lag 4,5 mill. kroner frå disposisjonsfondet for å balansera drifta. Disposisjonsfondet var ved inngangen til ,4 millionar kroner. Det er framleis uavklara spørsmål etter terrasaka. Det er forventa avklaring i buoppgjeret etter Terra Securities sin konkurs før årsskiftet 2017/2018. I tillegg startar ny rettsak mellom kommunane og Terra Securities sitt forsikringsselskap som gjeld styreansvarsforsikring i Oslo tingrett i januar Begge desse sakene kan tilføra Vik kommune vesentlege beløp. Førebelse anslag ligg på samla om lag 20 millionar kroner. Det vert vist til eige tekstdokument for meir utfyllande opplysningar. Budsjettet skal leggast ut til offentleg ettersyn i min. 14 dagar. Kommunestyret gjer endeleg budsjett- /økonomiplanvedtak den 19. desember Rådmannen har orientert formannskapet og kommunestyret om den økonomiske stoda i fleire møte gjennom heile Slik budsjettet for 2018 og økonomiplanen for blir lagt fram av rådmannen i dag, er den i balanse ved å bruka samla om lag 2 millionar kroner frå disposisjonsfondet I planperioden. Fondet vil ved utgangen av økonomiplanperioden vera på om lag 17,1 mill. kroner. Økonomiplanen slik den no blir lagt fram er i balanse slik kommunelova krev. Økonomiplanen skal visa inndekning for alle utgifter og oppgåver som er lagt inn, jfr. kommunelova 44 nr. 6. Balansen er oppnådd ved å skissera ein omfattande tiltakspakke. Det er gjort greie for detaljane i tiltakspakken seinare i saksutgreiinga. Budsjettarbeidet har vore særs krevjande denne hausten. Ein har lenge vore klar over at dei økonomiske utfordringane har vore store og at det må utgreiast og vedtakast omfattande tiltak. Det er m.a. gjennomført to omfattande planprosessar. Tiltaksplan for helse og omsorg vart samrøystes vedteken i kommunestyret i oktober. På sikt vil gjennomføring av denne planen gi store innsparingar i drifta, men ikkje i inneverande planperiode. Saka om endra skule- og barnehagestruktur vart avgjort i kommunestyret i november. Fleirtalet gjekk for at det ikkje skal gjennomførast endringar. I praksis har dette som konsekvens at driftsbudsjettet for sektoren aukar. Dette som fylgje av nødvendige investeringar. Sjølv om terrasaka for det meste er gjort opp, har andre forhold verka inn. Det er særskilt svikt i kraftinntektene, som har redusert inntektsføresetnadane vesentleg. I løpet av eit par år har dei samla kraftinntektene vorte redusert med om lag 15 mill. kroner i høve til det som har lege som føresetnad i tidlegare budsjett og økonomiplanar. Vidare er det lagt til grunn at det ikkje skal busetjast flyktningar i 2018 eller resten av planperioden. Dette reduserer integreringstilskotet vesentleg. Investeringsprogrammet gjer også at kapitalkostnadane aukar. Rådmannen tilrår at budsjettet for 2018 og økonomiplanen for slik den no blir presentert blir lagt ut til offentleg ettersyn, jfr. 44 og 45 i kommunelova. Kommunestyret gjer endeleg budsjettvedtak i møte den Side 4 av 13

5 Grunna m.a. avrunding er det nokre mindre avvik mellom taloppstillingar I tekstdokument og økonomiske oversiktar. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m. Kommunelova m/forskrifter. Saksopplysningar Innleiing. Det har vore kjent lenge at Vik kommune har stor ubalanse i drifta. I særleg grad skuldast dette bortfalla av kraftinntekter. I planperioden vil også bortfall av integreringstilskot og auka kapitalkostnader verka inn. Det er gjort eit omfattande arbeid for å greia ut og avklara mogelege tiltak. Rådmannen presenterer no ein omfattande tiltakspakke som, dersom den blir vedteken og gjennomført, vil kunna skapa balanse i drifta. B. Driftsbudsjettet. Utgangspunktet for budsjettarbeidet har vore sist vedtekne økonomiplan for Rammene for sektorane er justerte med deflator på 2,5 % jfr. statsbudsjettet. Vidare er det teke omsyn til og justert for omfordeling av ansvar mellom sektorane og avdelingane. Utan driftsreduserande tiltak vil underbalansen i 2018 vera i overkant av 10 millionar kroner For å få betre balanse i årsbudsjettet for 2018 og særleg i økonomiplanen , bygd på realistiske føresetnader, er det nødvendig å gjennomføra fleire tiltak. I hovudsak rår ein over fylgjande alternativ: Redusera kostnader. Auka inntekter. Bruk av frie fondsmidlar. Det er lite å henta på auka inntekter, og balanse i budsjett og økonomiplan må i det vesentlegast skapast ved å gjennomføra tiltak som reduserer kostnadane. Utan tiltak vil underbalansen akkumulera seg til nesten 80 millionar kroner i planperioden fram t.o.m Det har vore rådmannen si målsetjing å redusera denne underbalansen. For å ha ei sunn økonomisk drift blir det tilrådd at kommunane har eit netto driftsresultat på 1,75 %. Det er difor, økonomisk sett, ikkje tilstrekkeleg å gå i økonomisk balanse. Vik kommune hadde ved inngangen til 2017 eit disposisjonsfond på om lag 23 millionar kroner. Dette blir sett på som tilstrekkeleg som buffer for å møta uforutsette hendingar og det er difor i denne økonomiplanperioden ikkje lagt opp til auka fondsavsetjing. Tiltaka for å skapa økonomisk balanse er omtala i økonomiplandokumentet pkt. 4.6 og 4.9. Side 5 av 13

6 Sentrale styringsorgan Sjå pkt for sektorleiar si vurdering av tiltaka. Sjå pkt for rådmannen si tilråding. Gjenomføring av tiltaka vil i særleg grad råka dei publikumsretta tenestene i kommunehuset. Ved å ta i bruk digitale løysingar vil dette i noko mon kunna redusera dei negative verknadane. Rådmannen viser elles til omtalen i økonomiplandokumentet, og sektorleiar sine vurderingar. Oppvekstsektoren Sjå pkt for sektorleiar si vurdering av tiltaka Sjå pkt for rådmannen si tilråding. Side 6 av 13

7 Mange av tiltaka kjem som fylgje av stogg i busetjing av flyktningar. Dersom det skulle bli aktuelt å ta i mot nye flyktningar, vil tiltak kunna finansierast med auka integreringstilskot. Kommunestyret har vedteke at skulestrukturen i kommunen skal vera uendra. Skuleområdet må likevel ta ein stor reduksjon slik situasjonen er. Skulane er pålagt reduksjonar på 3 mill. kroner årleg. Fordelinga blir gjort i dialog mellom oppvekstsjef og rektorane. Førebels er fordelinga slik at Flatbygdi skule må redusera med om lag to årsverk. Samla reduksjon for skulane er 4,2 årsverk. Sektorleiar meiner det ikkje er forsvarleg å gjennomføra ein så stor reduksjon, og peikar på mange argument for dette. Samla sett meiner likevel rådmannen at reduksjonane må gjennomførast for å medvertka til økonomisk balanse samla sett. Den politisk vurderinga må ta utgangspunkt i dei beskrivne konsekvensane på den eine sida og budsjettsituasjonen på den andre. Pleie og omsorg Sjå pkt for sektorleiar si vurdering av tiltaka. Sjå pkt for rådmannen si tilråding. Rådmann reknar med at det særleg er avviklinga av tenesta ved Fresvik bygdaheim som vil skapa debatt. Dei bebuarane som har tilbod der i dag må få det i Vik sentrum der det er større tilgang på døgnteneste og anna helsefagleg oppfølging. Andre som ikkje treng denne type teneste må få hjelp i eigen heim. Dette er ei sentralisering, men også ei kvalitetsheving for dei som treng mest hjelp. Helseavdelinga Side 7 av 13

8 Sjå pkt for sektorleiar si vurdering av tiltaka. Sjå pkt for rådmannen si tilråding. Tiltaka er av mindre omfang og for helsesøsterfunksjonen sin del avhengig av at det ikkje blir busett nye flyktningar f.o.m Funksjonen som tilsynslege i Vik fengsel legg ein opp til skal ivaretakast av ein av dei faste legane, og ikkje i eigen ressurs som i dag. NAV-kontoret Sjå pkt for sektorleiar si vurdering av tiltaka Sjå pkt for rådmannen si tilråding. Alle tiltaka kjem som fylgje av stogg i busetjing av nye flyktningar. Kommunalteknisk avdeling Sjå pkt for sektorleiar si vurdering av tiltaka. Sjå pkt for rådmann si tilråding. Konsekvensen av tiltaka vil merkast som redusert kvalitet og tilgjengelegheit for dei tenestene kommunalteknikk har ansvaret for. Kommunale bygg og anlegg vil alle bera preg av mindre ressursar. Plan- og forvaltningsavdelinga. Sjå pkt for sektorleiar si vurdering av tiltaka. Side 8 av 13

9 Sjå pkt for rådmann si tilråding. Reduksjon i antal årsverk ved avdelinga vil medføra lenger sakshandsamingstid og større press på dei som er att. Oppsummering tiltak: Rådmannen sine tilrådingar som er gjennomgått ovanfor vil gi slik effekt I økonomiplanperioden: C. Balanse i økonomiplanperioden Økonomiplanen slik den no blir lagt fram er i balanse slik kommunelova krev. Økonomiplanen skal visa inndekning for alle utgifter og oppgåver som er lagt inn, jfr. kommunelova 44 nr. 6. Balansen er oppnådd ved å skissera ein omfattande tiltakspakke, jfr. ovanfor. Disposisjonsfondet er ved inngangen til økonomiplanperioden forventa å vera om lag 19 millionar kroner. Dersom ein klarar å gjennomføra dei tiltaka som er skissert i rådmann si tilråding, vil fondet ved slutten av perioden, pr , vera om lag 17,1 mill. kroner. Positivt utfall av attståande spørsmål i terrasaka vil styrka fondet ytterlegare. I tillegg til stor underbalanse i løpande drift, vil situasjonen forverra seg utover i planperioden dersom ikkje tiltaka blir gjennomført. Hovudgrunnen til dette er ytterlegare bortfall av kraftinntekter, sterk reduksjon i integreringstilskotet, og auka kapitalkostnader som fylgje av auka investeringar. Ein viktig føresetnad som er lagt inn i arbeidet med økonomiplanen er at det frå 2018 og framover ikkje vil bli busett nye flyktningar. Det er forventa sterk nedgang i folketalet i Vik kommune dei komande åra. Dette vil også føra til redusert utgiftsbehov og dermed reduserte rammeoverføringar frå staten. Det er ein vesentleg svakheit ved økonomioplanen at det ikkje er teke omsyn til dette på inntektssida i budsjettet. Sunn kommuneøkonomi føreset at ein til ei kvar tid har frie fond tilsvarande 5 % av driftsinntektene. For Vik kommune betyr dette om lag 15 millionar kroner. Netto driftsresultat er tilrådd 1,75 % av driftsinntektene, som for Vik kommune sin del tilsvarar om lag 5 millionar kroner. Slik disposisjonsfondet utviklar seg i framlagd økonomiplan, er dette tilfredsstillande i høve til kriteriane Side 9 av 13

10 for sunn kommuneøkonomi. Netto driftsresultat er derimot ikkje tilfredsstillande, men rådmannen meiner ein kan forsvara eit svakare driftsresultat slik situasjonen er, når disposisjonsfondet likevel er på tilfredsstillande nivå. D. Terrasaka Det vart inngått forlik mellom DNB Bank ASA og kommunane i juni Dette endra den økonomiske statusen i saka monaleg. Hausten 2016 kom det rettskraftig dom i saka mellom ACE, Terra Securities sitt forsikringsselskap, som ga Vik kommune ei samla utbetaling på kr 9,8 mill. Framleis står det att to saker som ikkje er avslutta. Dette gjeld buoppgjeret etter konkursen i Terra Securities, og erstatningssak knytt til styreansvarsforsikring for Terra Securities. Det er godt håp om at også desse sakene kan finna ei rask løysing med positivt økonomisk resultat for kommunane. Det er i budsjettet for 2018 ikkje lagt inn noko beløp for desse sakene. E. Bruk av midlar frå kraftfondet Konsesjonsavgiftene vert budsjettert med 6,9 mill. kroner dei to første åra i økonomiplanperioden, aukande til 7,4 mill. kroner dei to siste. Auken blir tilrådd avsett til fond. Deler av beløpet blir nytta i drifta til «lovlege» driftsformål. Dei resterande midlane har fram til 2014 stort sett vore nytta til investeringsføremål, evt. som tilskot til føremål som stettar krava i vedtektene for fondet. F.o.m har kraftfondsmidlar ikkje blitt nytta til investering. Redusert bruk av fondsmidlar i investeringsbudsjettet er blitt kompensert med auka låneopptak. I planperioden blir det lagt opp til å bruka noko meir av fondsmidlane til driftsføremål. Dette gjeld særskilt finansiering av næringstilskot til landbruk og skogbruk, og fullfinansiering av næringsavdelinga. F. Eigedomsskatt Kommunestyret har dei siste åra vedteke utskriving av eigedomsskatt på alle objekt lova gjev høve til og med maksimal sats på 7 promille. For 2016 vart skattesatsen for hus, hytter og andre fritidshus sett til 6 promille. I berekningane for budsjettet i 2018 og resten av økonomiplanperioden, er det også lagt til grunn skattesats på 7 promille. Eigedomsskatt for kraftanlegga er i økonomiplanperioden sett likt alle åra basert på motteken takstutrekning frå sentralskattekontoret for Reduserte kraftprisar dei siste åra, som verkar inn på takstnivå ved fastsetjing av eigedomsskatt, veit ein vil føra til redusert skatt også etter Det er ikkje teke høgde for dette. I budsjettavtalen 22. november 2017 har regjeringspartia saman med Venstre og KrF blitt enige om at verk og bruk-skatten skal fjernast, med ein overgangsordning på sju år. Samarbeidspartia har uttalt at alle kommunar skal få tilnærma full kompensasjon, begrensa oppover til 500 millioner kroner. Kompensasjonen gjeld ikkje nyetablering etter og skal falla bort dersom verksemda blir lagt ned. Dei nye eiendomsskattereglane som fylgjer av budsjettavtalen vil kreva retaksering av alle verk og bruk innen 1. mars Det er førebels usikkert kva verknad denne endringa vil få for Vik kommune. G. Frivillegsentral Frivilligsentralen er ein lokal møteplass for enkeltmenneske, lag/foreiningar og det offentlige. Det ekeisterer sentralar over heile landet og målet er å nå ut til eit breitt lag av befolkninga. Frivilligsentralen er lokalt forankra og blir utvikla av dei som er knytt til sentralen. Frivilligsentralane Side 10 av 13

11 formidlar kontakt med tradisjonelle frivillige aktørar og er kreative senter for nye former for frivilligheit. Mangfaldet av aktivitetar er stort og varierer ut frå lokale føresetnader og behov. Det er 419 frivilligsentraler i Norge. Ein frivilligsentral skal vera ein aktiv møteplass for dei som ynskjer å utføra frivillig innsats eller å motta slik innsats. Dagleg leiar i frivilligsentralen skal knyta kontakt mellom menneske. Frivilligsentralen har fokus på å motivera til ny frivilligheit basert på lokale behov og ynskje. Frivilligsentralen skal vera aktivitetskapande og gjennom sitt arbeid skal den treffa alle grupper i nærområdet. Både barn, ungdom og eldre skal finna eit tilbod gjennom Frivilligsentralen sine aktivitetar. Frivilligsentralen skal også vera ein aktiv samarbeidspartnar for både kommunen, lag og organisasjonar og næringslivet. Sentralen skal ikkje vera ein trussel mot allereie etablerte aktivitetar og tilbod i nærmiljøet, men skal ha fokus på å tetta igjen dei udekka behova som er der og som kjem opp som ynskje frå bygdefolket. Frivilligsentralen sitt fortrinn samanlikna med frivillige organisasjonar er at det kan setjast av meir til organisering og leiing av frivillig arbeid på grunn av offentleg støtte. Vik kommune har mange lag og organisasjonar som allereie i dag gjer ein uvurderlig innsats for det frivillige arbeidet. Kommunen har eit ynskje om at etablering av ein frivilligsentral, skal bidra til å samordna og auka aktiviteten i det frivillige arbeidet i kommunen. Samtidig skal frivilligsentralen vera ein plass der alle innbyggarar i kommunen, uavhengig av yteevne skal kunne delta og bidra i fellesskapet. Sentralen skal vera med å bidra til å gi møteplassar og aktivitet som skal vera førebyggande mot sosial isolasjon. Å ha et sosialt fellesskap er viktig for den psykiske helsa. For mange er deltaking i arbeid og skule med på å dekke mykje av dette behovet. Men når ein ikkje er i arbeid kan ein frivilligsentral vere eit møteplass der du kan slå av ein prat eller være med på aktivitetar. Målsettinga for Vik kommune er å opprette ei 100 % leiarstilling som skal koordinere det frivillige arbeidet, i tillegg skal dagleg leiar organisera og leia eit lågterskel aktivitetstiltak og arbeidsretta aktivitetstilbod retta mot personar som står utanfor ordinært arbeidsliv. Det skal vera eit organisert dagtilbod, som gjev struktur i kvardagen og sosial kontakt. Frivilligsentralen skal vera lokalisert sentralt i Vik kommune og vera ein del av det daglege livet i Vik. I statsbudsjettet får Vik kommune overført kr til frivillegsentral. Rådmannen legg til grunn at kostnader utover dette vil kunna kompenserast gjennom redusert kostnader på andre budsjettpostar, og tilrår at det blir oppretta frivillegsentrtal i løpet av H. Investeringsbudsjettet: Investeringsbudsjettet er i hovudsak rullering av investeringsprogrammet som ligg i gjeldande økonomiplan, men med nokre vesentlege endringar. Det er nødvendig å endra investeringsbudsjettet m.a. som fylgje av vedtak i saka om skule- og barnehagestruktur, og tiltaksplan for helse og omsorg. Investeringane som fylgje av tiltaksplanen for helse og omsorg vil gje ei stor avkastning i form av reduserte driftsutgifer, rekna til 11 millionar kroner årleg etter fullført investeringsprogram. Driftsbudsjettet er belasta med auka finanskostnader (renter og avdrag) som fylgje av auka lånegjeld. I høve til gjeldande investeringsbudsjett er det viktig å merka seg fylgjande: Løyving til overtaking av Vik skisenter er teke ut av investeringsbudsjettet. Løyvingar til Vik aktivitetspark er redusert monaleg og gjeld no finansiering for å fullføra påbyrja anlegg. Løyving til gjennomgangsbustader er teke ut av investeringsbudsjettet. Side 11 av 13

12 Investeringsbudsjettet er framleis på eit høgt nivå. Dette skuldast langvarig mangelfullt vedlikehald og investeringsstogg som fylgje av terrasaka. Nødvendig satsing på nye bustadfelt i sentrum og oppgradering av kommunal infrastruktur bidreg også til eit relativt høgt investeringsbudsjett. I. Låneopptak Ved inngangen til 2018 har kommunen lånegjeld på 257 mill. kroner. Dette utgjer 88 % av driftsinntektene. Med det som er planlagt i nye låneopptak og avdrag i perioden vil gjelda auka til 334 mill. kroner ved utgangen av Dette utgjer 118 % av driftsinntektene. Renteeksponeringa vil auka monaleg i denne perioden, og kommunen vil vera meir eksponert ved evt. renteoppgang. J. Gebyrregulativet: Gebyrregulativet fylgjer som vedlegg til saka og er ein del av budsjettet for På sjølvkostområda styrer regelverket nivået. For andre område er det lagt opp til ei moderat inflasjonsjustering. K. IKS, vertskommunesamarbeid og tenestekjøp. Vik kommune utfører fleire lovpålagde tenester gjennom samarbeid med andre kommunar. Samarbeidet er organisert på ulike måtar. Det mest vanlege er IKS, vertskommunesamarbeid eller direkte tenestekjøp. Felles for slike samarbeid er at dei stort sett går klar når innsparingskrav skal fordelast. Dette kjem av at samarbeidet er tufta på samarbeidsavtalar med gjensidig forplikting der kostnadsreduksjonar føreset semje mellom kommunane som samarbeider. Ingen av Vik kommune sine samarbeidsordningar er utfordra når det gjeld innsparingar i denne omgang. Vurdering Saka gjeld Vik kommune sin økonomiplan for i tråd med kommunelova 44 og årsbudsjett for 2018 i tråd med kommunelova 45. Dokumenta I saka byggjer på andre sentrale plandokument som kommuneplanen sin samfunnsdel, kommuneplanen sin arealdel, kommunedelplan for helse og omsorg og kommunedelplan for grunnskulen m.fl. Sidan 2007/2008 har svært mykje av budsjett- og økonomiplanarbeidet vore konsentrert om å handtera det akkumulerte underskotet etter Terrasaka. Det oppsamla underskotet var på sitt største pr då underskotet var 112,9 mill. kroner. Terrasaka vart delvis løyst gjennom forlik med DnB i Saka er framleis ikkje løyst fullt ut, då det framleis står att to uavklara saker, buoppgjeret etter konkursen i Terra Securities og forsikringsoppgjer knytt til ansvarsforsikring for styre og dagleg leiar i Terra Securities. Sjølv om Terrasaka er på veg til å bli avslutta, med vesentleg betre utgang enn det ei stund såg ut for, er det grunn til å minna om at Vik kommune har store økonomiske utfordringar. Driftsbudsjettet for 2017 vart saldert med bruk av meir enn 5 mill. kroner i fondsmidlar. Revidert budsjett for 2017 har som føresetnad at det må brukast om lag 4 mill. kroner av midlar frå disposisjonsfondet for å oppnå balanse. Mange år med store krav til avsetjingar for å dekka det oppsamla underskotet har gjort at ein står framfor store utfordringar. Det er store etterslep på vedlikehald, og investeringsnivået dei siste åra har vore svært lågt. Redusert folketal reduserer utgiftsbehovet, og ein blir tvinga til å redusera kostnadsnivået i tråd med reduserte inntekter. Statsbudsjettet vart lagt fram Nominell vekst i dei frie inntektene for Vik kommune frå 2017 til 2018 er 1,4 %. Deflator er i statsbudsjettet rekna til 2,6 %. Vik kommune får difor ikkje dekka auka kostnader som fylgje av løns og prisstigning med dei rammeoverføringar som ligg i statsbudsjettet. Kostnadsnivået må difor reduserast for å kompensera for inntektsbortfallet. Side 12 av 13

13 Disposisjonsfondet var ved inngangen til ,3 mil. kroner. Fondet må brukast til å saldera økonomiplanen. Kommunen sine inntekstføresetnader er godt utnytta. Økonomisk balanse må ein difor skaffa seg gjennom kostnadsreduksjonar. Gjennom heile 2017 har det vore arbeidd med å utgreia tiltak for å skapa balanse mellom kostnader og inntekter, og samstundes gjera det mogeleg å avsetja det tilrådde beløpet til disoposisjonsfond. Saka om ny skule- og barnehagestruktur har teke lang tid, og det er brukt mykje ressursar til utgreiing og sakshandsaming. I kommunestyremøte den gjorde kommunestyret likevel vedtak om at eksisterande struktur skal halda fram. Dette alternativet aukar kostnadane til skule barnehage med ein stad mellom 2 og 3 millionar kroner, og har gitt nye utfordringar i arbeidet med å oppnå balanse i budsjett og økonomiplan. I rådmannen sitt framlegg til budsjett og økonomiplan er det gjort framlegg om tiltak som summerer seg slik i planperioden: Tiltaka som det er gjort greie for i plandokumentet er særs omfattande og vil ha kosnekvensar både for kvalitet, tilgjengelegheit og service. Rådmannen meiner likevel at dei kommunale tenestene framleis vil vera forsvarlege og stetta lovkrava. Det komande året må brukast til å gjennomføra nødvendige prosessar slik at tiltaka kan få dei økonomiske konsekvensane som det er lagt opp til. Tett samarbeid mellom leiinga og dei tillitsvalde er føresetnaden for å lukkast. Tiltaka føreset omfattande reduskjon i talet på tilsette. Nedbemanninga må skje ved naturleg avgang og omplassering. Med det omfanget nedbemanninga har, ser ikkje rådmannen bort frå at det kan bli nødvendig å gå til oppseiing. Første halvdel av 2018 skal brukast til drøfting og gjennomføring av nedbemanninga. Det har vore krevande å synleggjera dei tiltak som kan vera mogeleg å realisera. Gjennomføringa vil likevel bli vesentleg meir krevande. Første året i økonomiplanen er neste års driftsbudsjett som vil vera bindande for aktiviteten. For dei tre etterfylgjande åra er planen retningsgjevande og såleis ikkje bindande. Tiltaka som er føreslegne til gjennomføring i 2019 og seinare vil difor kunna vurderast på nytt ved seinare rullering av økonomiplanen. Rådmannen fremjar tilråding slik det går fram av innleiinga. Side 13 av 13