Sakspapir. Saksnr. Utval Møtedato 138/16 Formannskapet /16 Formannskapet

Transkript

1 Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 138/16 Formannskapet /16 Formannskapet Sakshandsamar Arkiv Arkivsaksnr. Oddbjørn Ese K /1422 Budsjett 2017 og økonomiplan Rådmannen si tilråding Med atterhald om endringar som måtte koma i høyringsperioden, blir saka lagt fram for kommunestyret med fylgjande framlegg til vedtak: 1.Økonomiplan Økonomiplanen blir vedteken slik den ligg føre som tilråding frå rådmannen jfr eige dokument 2.Sektorar/avdelingar blir tildelt slike nettorammer i 2017: Sentrale styringsorgan Oppvekst Pleie og omsorg Helse NAV Postboks 134, 6891 Vik i Sogn tel: post@vik.kommune.no vik.kommune.no Bankgiro: Org. nr

2 Kommunalteknikk Plan og forvaltning Rammene er bindande. Detaljert budsjett 2017-utarbeidd av rådmannen, vert lagt til grunn som retningsgjevande. Det vert delegert til rådmannen å føreta endringar/tilpassingar i detaljert budsjett innafor rammeløyvingane. 3.Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet for 2017 vert vedteke med utgifter og inntekter på kr i samsvar med oppsettet i tekstdokumentet. Formannskapet vert delegert mynde til å omfordela innafor den gjevne ramma. 4.Skatt på eige og innkome Skatt til kommunen for inntektsåret 2017 på eige og innkome vert utlikna slik: a.på eige: Høgast lovlege sats b.på inntekt:høgast lovlege sats 5.Eigedomsskatt Med heimel i eigedomsskattelova 2 og 3 vert det skrive ut generell eigedomsskatt i heile Vik kommune for Den alminnelege skattesatsen for 2016 er 7 promille. Skatten blir skriven ut etter reglar som går fram av dokumentet rammer og retningsliner for taksering av eigedomsskatt og Vik kommune sine vedtekter for eigedomsskatt. Skatten skal krevjast inn i 4 terminar. 6.Ordførargodtgjerdsla Godtgjersla til ordføraren skal vera 85 % av stortingsrepresentantane si til ei kvar tid gjeldande faste løn. 7.Det vert nytta midlar frå kraftfondet 2017 slik: Til driftsføremål kr Til andre tiltak kr Side 2 av 18

3 Sum kr Låneopptak/finansiering 2017 av investeringsbudsjettet: Det vert å ta opp nye lån slik: VAR området kr Bruk av unytta lånemidlar kr Husbanken for vidareutlån kr Andre formål kr Overføringar, omgjeringar m.m. Formannskapet får fullmakt til å gjera vedtak om overføring av løyvingar til neste års budsjett, eventuelt gjera vedtak om strykingar av avsetningar m.m., jfr. 14 pkt. 5.2 i budsjett- og rekneskapsforskriftene. 10.Garantiar på sosialt grunnlag Formannskapet si ramme for garantiar gjevne på sosialt grunnlag vert sett til kr ,-. 11.Kulturprisen, bygningsmiljøprisen, næringsprisen Kr for kvar av prisane. 12.kassakredittlån Rådmannen får fullmakt til å ta opp nødvendig kassakredittlån innanfor ei ramme på kr 50 mill. 13.Gebyrregulativ Gebyrregulativ for 2017 vert vedteke slik det ligg føre, jfr. vedlegg til saka. 14.Eigenkapitalinnskot i KLP Eigenkapitalinnskot i KLP, kr ,- vert dekka av midlar frå drift. 15.Bruk av disposisjonsfond. Det vert nytta kr frå disposisjonsfondet i driftsbudsjettet for Formannskapet - 138/16 Rådmannen orienterte grundig om alle sider ved framlegget. Økonomiplanen er i ubalanse i rådmannen sitt framlegg, og rådmannen varsla at han vil koma tilbake til formannskapet med ein saldert økonomiplan i neste møte. Nytt møte vart fastsett til kl på Blix Hotell. Side 3 av 18

4 FS - vedtak: Handsaminga ga ikkje grunnlag for vedtak. Formannskapet - 140/16 Økonomisjef Kurt Arne, omsorgssjef Marit Anderssen, oppvekstsjef Bjarnhild Samland og teknisk sjef Ole Petter Ramberg deltok under handsaminga av saka. Rådmann Oddbjørn Ese orienterte om framlegget til budsjett for 2017 og økonomiplan for Framlegget til økonomiplan, slik det var lagt fram av rådmannen i møte den , var ikkje i balanse. Rådmannen supplerte difor sitt framlegg med fylgjande tiltak i økonomiplanperioden: 2017: Reduksjon avdrag med kr 1 mill og tiltak skulestruktur kr 1,5 mill. 2018: Reduksjon kjøp av eksterne tenester med kr 0,4 mill, reduksjon avdrag med kr 1 mill og tiltak skulestruktur kr 2 mill. 2019: Reduksjon kjøp av eksterne tenester med kr 0,4 mill, reduksjon avdrag med kr 1 mill og tiltak skulestruktur kr 2 mill. 2020:Reduksjon kjøp av eksterne tenester med kr 0,4 mill, reduksjon avdrag med kr 1 mill og tiltak skulestruktur kr 2 mill. Ved avrøysting var rådmannen sitt opprinnelege framlegg med tillegg av det som vart lagt fram i dagens møte vedteke samrøystes. Side 4 av 18

5 FS - vedtak: Med atterhald om endringar som måtte koma i høyringsperioden, blir saka lagt fram for kommunestyret med fylgjande framlegg til vedtak: 1.Økonomiplan Økonomiplanen blir vedteken slik den ligg føre som tilråding frå rådmannen jfr eige dokument og supplert med tilleggsframlegg teke inn under "behandling" ovanfor 2.Sektorar/avdelingar blir tildelt slike nettorammer i 2017: Rammeforslaga nedanfor skal justerast med konsekvensen av rådmannen sine supplerande framlegg i dagens møte. Sentrale styringsorgan Oppvekst Pleie og omsorg Helse NAV Kommunalteknikk Plan og forvaltning Side 5 av 18

6 Rammene er bindande. Detaljert budsjett 2017-utarbeidd av rådmannen, vert lagt til grunn som retningsgjevande. Det vert delegert til rådmannen å føreta endringar/tilpassingar i detaljert budsjett innafor rammeløyvingane. 3.Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet for 2017 vert vedteke med utgifter og inntekter på kr i samsvar med oppsettet i tekstdokumentet. Formannskapet vert delegert mynde til å omfordela innafor den gjevne ramma. 4.Skatt på eige og innkome Skatt til kommunen for inntektsåret 2017 på eige og innkome vert utlikna slik: a.på eige: Høgast lovlege sats b.på inntekt:høgast lovlege sats 5.Eigedomsskatt Med heimel i eigedomsskattelova 2 og 3 vert det skrive ut generell eigedomsskatt i heile Vik kommune for Den alminnelege skattesatsen for 2016 er 7 promille. Skatten blir skriven ut etter reglar som går fram av dokumentet rammer og retningsliner for taksering av eigedomsskatt og Vik kommune sine vedtekter for eigedomsskatt. Skatten skal krevjast inn i 4 terminar. 6.Ordførargodtgjerdsla Godtgjersla til ordføraren skal vera 85 % av stortingsrepresentantane si til ei kvar tid gjeldande faste løn. 7.Det vert nytta midlar frå kraftfondet 2017 slik: Til driftsføremål kr Til andre tiltak kr Sum kr Låneopptak/finansiering 2017 av investeringsbudsjettet: Det vert å ta opp nye lån slik: Side 6 av 18

7 VAR området kr Bruk av unytta lånemidlar kr Husbanken for vidareutlån kr Andre formål kr Overføringar, omgjeringar m.m. Formannskapet får fullmakt til å gjera vedtak om overføring av løyvingar til neste års budsjett, eventuelt gjera vedtak om strykingar av avsetningar m.m., jfr. 14 pkt. 5.2 i budsjett- og rekneskapsforskriftene. 10.Garantiar på sosialt grunnlag Formannskapet si ramme for garantiar gjevne på sosialt grunnlag vert sett til kr ,-. 11.Kulturprisen, bygningsmiljøprisen, næringsprisen Kr for kvar av prisane. 12.kassakredittlån Rådmannen får fullmakt til å ta opp nødvendig kassakredittlån innanfor ei ramme på kr 50 mill. 13.Gebyrregulativ Gebyrregulativ for 2017 vert vedteke slik det ligg føre, jfr. vedlegg til saka. 14.Eigenkapitalinnskot i KLP Eigenkapitalinnskot i KLP, kr ,- vert dekka av midlar frå drift. 15.Bruk av disposisjonsfond. Det vert nytta kr frå disposisjonsfondet i driftsbudsjettet for Samrøystes Vedlegg Dokument dato Tittel DokID Budsjett 2017 og okonomiplan 2017_ Okonomiplan Brev til politikarar om styrkingsmidlar Kort samandrag Saka gjeld økonomiplan for og årsbudsjettet for På same måte som tidlegare år blir det lagt fram felles sak for driftsbudsjett og økonomiplan. Sidan 2007/2008 har svært mykje av budsjett- og økonomiplanarbeidet vore konsentrert om å handtera det akkumulerte underskotet etter terrasaka. Det oppsamla underskotet var på sitt største pr. Side 7 av 18

8 då underskotet var på kr 112,9 mill. Pr var underskotet redusert til kr 36 mill. I juni 2015 vart det inngått forlik med DNB Bank ASA i terrasaka. For Vik kommune sin del hadde forliket som konsekvens at ei samla gjeld til DNB på kr 152,5 mill., vart redusert til kr 95,8 mill. Forliket med DNB Bank ASA har endra den økonomiske situasjonen radikalt for Vik kommune. Frå å ha eit attståande oppsamla underskot ved inngangen til 2015 på kr 36 mill., til ei fondsavsetjing pr på vel kr 20 mill. Driftsbudsjettet for 2016, revidert pr. 2. tertial, viser at det i utgangspunktet er trong for om lag kr 7,5 mill. frå disposisjonsfondet for å balansera drifta. Forsikringsoppgjer etter terrasaka har tilført Vik kommune kr 9,8 mill. i Dersom rekneskapen for 2016 blir gjort opp i samsvar med prognosen som ligg i det reviderte budsjettet, vil ein pr kunna setja av nye kr 3 mill. til disposisjonsfondet. Det samla disposisjonsfondet vil då vera på om lag kr 23 mill. Det vert vist til eige tekstdokument for meir utfyllande opplysningar. Budsjettet skal leggast ut til offentleg ettersyn i min. 14 dagar. Kommunestyret gjer endeleg budsjett- /økonomiplanvedtak den 20. desember Rådmannen har orientert formannskapet og kommunestyret om den økonomiske stoda tidlegare. Slik budsjettet for 2017 og økonomiplanen for blir lagt fram av rådmannen i dag, vil det vera nødvendig å nytta kr av midlar frå disposisjonsfondet for å balansera budsjettet for Vik kommune er meldt ut av robek-registeret etter at det akkumulerte underskotet vart gjort opp pr Fylkesmannen skal likevel ha budsjett og økonomiplan tilsendt innan Etter at Vik kommune er meldt ut av robekregisteret, er det ikkje lenger slik at Fylkesmannen skal gjennomføra lovlegkontroll av kommunestyret sitt budsjettvedtaket. Fylkesmannen skal heller ikkje godkjenna låneopptaket. I lov og forskrift er det likevel reglar som må fylgjast. Økonomiplan og budsjett skal gi realistisk oversikt over sannsynlege inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver i perioden dokumentet gjeld for. Målsetjinga og premissar som budsjettet byggjer på skal også koma tydeleg fram, jfr. kommunelova 44. Økonomiplanen slik den no blir lagt fram er ikkje i balanse slik kommunelova krev. Økonomiplanen skal visa inndekning for alle utgifter og oppgåver som er lagt inn, jfr. kommunelova 44 nr. 6. Økonomiplanen har ei underdekning på om lag kr 13 mill. Rådmannen vil koma attende til korleis dette kan dekkast inn seinare. Budsjettarbeidet har vore krevjande også denne hausten. Sjølv om terrasaka er gjort opp, har andre forhold verka inn. Det er særskilt svikt i kraftinntektene, som har redusert inntektsføresetnadane vesentleg. I løpet av eit par år har dei samla kraftinntektene vorte redusert med om lag kr 15 mill. i høve til det som har lege som føresetnad i budsjett og økonomiplanar. Rådmannen tilrår at budsjettet for 2017 og økonomiplanen for slik den no blir presentert blir lagt ut til offentleg ettersyn, jfr. 44 og 45 i kommunelova. Kommunestyret gjer endeleg budsjettvedtak i møte den Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m. Kommunelova m/forskrifter. Side 8 av 18

9 Saksopplysningar A. Innleiing. Sidan 2007/2008 har svært mykje av budsjett- og økonomiplanarbeidet vore konsentrert om å handtera det akkumulerte underskotet etter terrasaka. Det oppsamla underskotet var på sitt største pr då underskotet var på kr 112,9 mill. Pr var underskotet redusert til kr 36 mill. I juni 2015 vart det inngått forlik med DNB Bank ASA i terrasaka. For Vik kommune sin del hadde forliket som konsekvens at ei samla gjeld til DNB på kr 152,5 mill., vart redusert til kr 95,8 mill. Forliket med DNB Bank ASA har endra den økonomiske situasjonen radikalt for Vik kommune. Frå å ha eit attståande oppsamla underskot ved inngangen til 2015 på kr 36 mill., til ei fondsavsetjing pr på vel kr 20 mill. Driftsbudsjettet for 2016, revidert pr. 2. tertial, viser at det i utgangspunktet er trong for om lag kr 7,5 mill. frå disposisjonsfondet for å balansera drifta. Forsikringsoppgjer etter terrasaka har tilført Vik kommune kr 9,8 mill. i Dersom rekneskapen for 2016 blir gjort opp i samsvar med prognosen som ligg i det reviderte budsjettet, vil ein pr kunna setja av nye kr 3 mill. til disposisjonsfondet. Det samla disposisjonsfondet vil då vera om lag kr 23 mill. B. Driftsbudsjettet. Arbeidet med budsjettet for 2017 og økonomiplanen for har føregått over lang tid. I utgangspunktet er det gjort freistnad på å arbeida ut eit konsekvensjustert budsjett. Det betyr at det er teke omsyn til fylgjande: løns- og prisstigning frå 2016 til 2017 årsverknad av nye tiltak starta opp i 2016 nye berekningar av overordna skatt-/rammetilskot og finansområdet bindande føringar i statsbudsjettet for 2017 justering av aktivitet som fylgje av lovkrav nye tiltak eller aktivitet som fylgje av politiske vedtak oppfylgjing av investeringstiltak i samsvar med økonomiplan og andre politiske føringar Det konsekvensjusterte budsjettet for 2017 vart presentert for kommunestyret den Tillitsvalde og leiarar var også til stades under presentasjonen. Budsjettet for 2017 viste då ei underdekning på kr 13 mill. Ei evt. underdekninga må balanserast ved bruk av midlar frå disposisjonsfondet. Etter den 10. november har rådmannen og leiargruppa arbeidd vidare med budsjettet og økonomiplanen. Rådmannen har utfordra alle budsjettansvarlege om å gjera greie for tiltak og evt. konsekvensane av desse ved å redusera dei berekna driftsrammene i det konsekvensjusterte budsjettet med 3,5 %. Basert på desse innspela og nokre andre tiltak tilrår rådmannen å gjennomføra fylgjande endringar i det konsekvensjusterte budsjettet: Sentrale styringsorgan Driftstilskot til kyrkja/fellesrådet: KOSTRA-tal viser at Vik kommune løyver midlar til kyrkja godt over landsgjennomsnittet. Kyrkja har Side 9 av 18

10 høg aktivitet og ressurskrevjande drift m.a. som fylgje av drift i mange sokn med tilhøyrande kyrkjer. I 2016 fekk fellesrådet tilført ekstra driftsmidlar på kr 1 mill. i høve til året før, m.a. med grunngjeving i vedlikehaldsetterslep. Rådmannen er no informert om at denne løyvinga ikkje er nytta til dette formålet, og at det frå kyrkjeadministrasjonen er kome framlegg om at 0,5 mill. bør setjast på bunde fond ved årsavslutninga for Fondsmidlane er tenkt nytta i 2017 til vedlikehald av kyrkjene. Kyrkjeadministrasjonen tilrår at driftstilskotet for 2017 blir ført vidare på eit noko høgare nivå enn i I budsjettutkastet er det lagt inn 4,2 mill. i tilskot til kyrkja. Dette er i samsvar med fellesrådet sitt utkast. Gjennom innsyn i framlegget til budsjett for 2017 i fellesrådet, og møte med kyrkjeverja, er rådmannen orientert om at det er trong for ei løyving på kr til vedlikehald av kyrkjene. I lag med avsette midlar frå rekneskapen i 2016 og tidlegare avsette midlar er ein då i stand til å måla kyrkjene i Vik og på Vangsnes. I budsjettutkastet frå fellesrådet ligg desse midlane inne dersom det blir løyvd kr 4,2 mill. Samla er måling av dei to kyrkjene kostnadsrekna til 1,2 mill. fordelt med kr for Vik kyrkje, og kr for Vangsnes kyrkje. Etter rådmannen si vurdering er det ikkje rom for ei løyving til fellesrådet slik fellesrådet sjølv har lagt til grunn. Rådmann meiner at også kyrkja må gjennomføra effektiviseringstiltak i den rådande økonomiske situasjonen. Rådmannen tilrår at løyvinga for 2017 blir sett til kr 3,5 mill. Under føresetnad av at det blir gjort driftsmessige tiltak elles, vil ei slik løyving, i lag med avsette midlar gi rikeleg rom for ekstraordinært vedlikehald. Rådmannen føreset at også kyrkja må våga å drøfta og gjennomføra strukturgrep på same måten som dei andre kommunale tenestene. Full drift og vedlikehald av alle kyrkjene i Vik kommune er økonomisk svært krevjande. IKT og tenestetorg: Sektoren spelar sjølv inn at det er forsvarleg å redusera bruken av ferievikar i ekspedisjonen. Rådmannen er samd i dette og budsjettposten blir redusert med kr Det er i budsjettutkastet sett av driftsmidlar for å betra mobildekninga i Seljedalen og Ovridsdalen. Rådmannen er samd i at dette er eit viktig tiltak. Samstundes blir det signalisert at det er knytt noko uvisse til teknologiutviklinga, og at det i nær framtid kan koma nye løysingar som er rimelegare enn dei som er kjende i dag. Rådmannen tilrår at tiltaket blir sett på vent, kr blir teke ut av budsjettet, men med den føresetnaden at tiltaket skal takast att som eiga sak seinast slik at ein når målet i vedteken IKT-strategiplan: Innan 2020 skal det eksistera tilbod om synkron internettaksess med minst 100 Mbit/s kapasitet i alle grendalag der det bur fastbuande, og alle fastbuande skal ha tilfredsstillande tilbod om mobilkommunikasjon frå minst ein tilbydar. Næringsavdelinga og tilflyttarprosjektet: Sjølv om det kan gje større utfordringar når det gjeld å skaffa ledige husvære, blir det tilrådd å setja av noko mindre ressursar til prosjektet «lys i tomme hus». Rådmann er samd i dette, og budsjettposten blir redusert med kr I tillegg nyttar næringssjefen seniortiltak ved å ta ut 20 % AFP. Dette reduserer personalkostnadane med kr Samla budsjettreduksjon for budsjettområdet sentrale styringsorgan. Tilrådingane ovanfor gir ein samla kostnadsreduksjon på kr for budsjettområdet sentrale styringsorgan. Side 10 av 18

11 Barnevern Oppvekstsektoren Talet på einslege mindreårige som skal busetjast ser ut for å bli noko lågare enn det ein har lagt opp til. Dette gjer at belastninga på dei administrativt tilsette blir noko redusert, og dei er sjølve innstilte på å ta vakter i bustaden ved sjukdom og anna fråver. Samla er det berekna ei innsparing på utgifter til vikar på kr Flatbygdi skule. Føreslegen bemanninga ved Flatbygdi skule er vurdert på nytt, og det blir tilrådd å redusera denne med samla 1,6 årsverk. Dette gir ei innsparing på kr Vik barnehage Tilrår å redusera budsjetterte midlar til «styrka barnehagetilbod», kr Kulturskulen Dirigenttenester til kor og korps er ei ikkje-lovpålagt teneste. Dersom ein overlet til korps og musikklag å skaffa seg denne tenesta på eiga hand, vil ein kunna spara kr Feios barnehage Reduksjon med ei barnehagelærar-stilling. Dette vil truleg føra til for låg bemanning i høve til lovkravet, og også at det ikkje vil vera plass til alle born som har rett til plass. Tiltaket vil gje ei innsparing på kr Rådmannen si tilråding: Rådmannen tilrår alle tiltaka som for oppvekstsektoren er lista opp ovanfor blir gjennomførte. Særskilt tiltaket med å ikkje yta dirigenttenester framstår som dramatisk, men i den økonomiske situasjonen ein er i må dei ikkje-lovpålagde tenestene kritisk vurderast. Også tiltaket som gjeld Feios barnehage er utfordrande. Samla budsjettreduksjon for budsjettområdet oppvekst. Tilrådingane ovanfor gir ein samla kostnadsreduksjon på kr for oppvekstsektoren. Pleie og omsorg Rådmannen viser til budsjettdokumentet pkt for detaljar om endringane som blir tilrådd for pleie- og omsorgssektoren. Dei føreslegne tiltaka omfattar velferdssenteret og reduksjon av talet på sjukeheimeplassar i kombinasjon med styrking av heimetenestene. Rådmannen si vurdering og tilråding: Rådmannen har på nytt registrert ei svært positiv innstilling frå omsorgssektoren når det gjeld å drøfta og tilrå endringar. Forslaga som rådmannen har motteke er godt forankra i sektoren si leiargruppe og vil også, i tråd med avtaleverket, bli drøfta med dei tilsette sine organisasjonar. Også omsorgssektoren skisserer tiltak innanfor tenesteområde som blir sett på som ikkje-lovpålagde. Velferdssenteret er eit Side 11 av 18

12 svært positivt og mykje nytta tilbod. Endringa det blir lagt opp til utfordrar fleire frivillige organisasjonar. Rådmannen ser ikkje at endringa vil gje vesentlege negative konsekvensar, og tilrår tiltaket gjennomført. Også dei andre tiltaka blir tilrådd gjennomført, og rådmannen vil fylgja opp slik at dei føresetnadane som sektoren set for å gjennomføra tiltaka blir fylgde opp. Samla budsjettreduksjon for budsjettområdet pleie- og omsorg: Tilrådingane ovanfor gir ein samla kostnadsreduksjon på kr for omsorgssektoren i Helseavdelinga Legetenesta til Vik fengsel: Legen som har tilsynsfunksjon for Vik fengsel skal ha permisjon. Vikaropplegget blir gjennomført ved omfordeling av oppgåver på dei attverande legane. Dette gir innsparing på lønsbudsjettet i 2017 med kr Legevakt: Basert på oppdaterte rekneskapstal er kostnadane for legevakt brutto redusert med kr Beløpet er todelt og er samansett av kr i redusert kjøp av vikartenester, og kr i auka refusjonar. Rådmannen si vurdering og tilråding: Ingen av tiltaka framstår som dramatiske, og rådmannen tilrår at forslaga blir gjennomført. Samla budsjettreduksjon for budsjettområdet helse. Tilrådingane ovanfor gir ein samla kostnadsreduksjon på kr for helseavdelinga. NAV-kontoret Rådmannen viser til budsjettdokumentet pkt for detaljar om endringane som blir tilrådd frå leiar for NAV-kontoret. Dei føreslegne tiltaka omfattar budsjetterte kostnader til integreringsarbeid, introduksjonsordninga, kvalifiseringsstønad og økonomisk sosialhjelp. Rådmannen si vurdering og tilråding: Det er knytt uvisse til budsjettpostane og kor realistiske dei føreslegne tiltaka er. Rådmannen tilrår likevel at budsjettendringane blir gjennomførte. Samla budsjettreduksjon for budsjettområdet helse. Tilrådingane ovanfor gir ein samla kostnadsreduksjon på kr for NAV-kontoret. Kommunalteknisk avdeling Reduserte lønskostnader: Side 12 av 18

13 Samla tilrår teknisk sjef reduksjon på kr Reduksjonen er fordelt på postane overtid, ekstrahjelp og ferie. I tillegg er budsjetterte lønskostnader til reinhald redusert med kr Gjennomføring av budsjettkuttet kan ha som konsekvens at tilsette må seiast opp. Vedlikehald og inventar: Budsjettpostane er reduserte med kr Konsekvensen vil vera at bygningar og utstyr ikkje blir reparerte eller erstatta. Leasing Budsjettposten er redusert med kr og vil ha som konsekvens at nytilsette ikkje vil ha køyretøy av tilfredsstillande kvalitet. Rådmannen si vurdering og tilråding: Konsekvensen av dei tilrådde framlegga er at eit allereie redusert og for lågt vedlikehald blir ytterlegare redusert. Rådmannen kan likevel ikkje sjå at ein kan koma utanom denne typen tiltak, så lenge det ikkje blir tekne andre større grep. Framlegga frå teknisk sjef blir vidareførte som tilrådingar frå rådmannen. Samla budsjettreduksjon for budsjettområdet kommunalteknikk. Tilrådingane ovanfor gir ein samla kostnadsreduksjon på kr for kommunalteknikk Plan- og forvaltningsavdelinga. Det har vore lyst ut ei stilling som rådgjevar ved avdelinga. Stillinga er lagt inn i det førebelse budsjettet. Stillinga er lyst ut som fylgje av at fleire tilsette ved avdelinga går i reduserte stillingar. Etter drøfting med dei tilsette, og særskilt dei som arbeider innanfor fagfeltet som stillinga var meint å avlasta, er det semje om ikkje å tilsetja i stillinga. Arbeidsoppgåver blir omfordelte og rådmannen har gitt aksept for at sakshandsaming og service kan bli skadelidande. Samla budsjettreduksjon for budsjettområdet plan og forvaltning: Ved ikkje å tilsetja i rådgjevarstillinga blir budsjettet for avdelinga redusert med kr Oppsummering for budsjettendringar Rådmannen sine tilrådingar som er gjennomgått ovanfor gir ein samla budsjettreduksjon på i overkant av kr 9 mill. i Utover desse endringane er driftsbudsjettet endre for tre forhold: På grunnlag budsjettvedtaket som er gjort i representantskapet er kjøp av tenester frå Sogn brann og redning auke med kr Det er lagt inn ekstra kr til kjøp av ekstern bistand i samband med gjennomføring av prosessar for å effektivisera drifta innanfor særskilt helse-/pleie og omsorg og teknisk drift. Det er gjort ny berekning av netto finanskostnader basert på endra investeringsprogram. Avsette midlar til å dekka avdrag er auka med om lag kr 2 mill. i høve til nivået dei siste åra. Side 13 av 18

14 Elles viser rådmannen til meir detaljerte opplysningar i budsjettdokumentet. C. Investeringsbudsjettet: Investeringsbudsjettet er i hovudsak ei rullering av investeringsprogrammet som ligg i gjeldande økonomiplan. Det er gjort nokre justeringar som fylgje av at prosjekt har blitt uaktuelle, eller at framdrifta i prosjekta ikkje har vore som føresett. Eksisterande bygg, anlegg m.v. treng reinvestering, og det er vidare nødvendig å fylgja opp målsetjingane og tiltaka som er lagt inn i ny kommuneplan. Utan ei slik endring vil det vera stor fare for at forfallet på eksisterande bygningar og anlegg vil koma for langt og ikkje vera mogeleg å henta inn att. Folketalsutviklinga må snuast i samsvar med målsetjingane i ny kommuneplan. Det er difor lagt opp til ein høvesvis stor låneauke i planperioden. Driftsbudsjettet er belasta med auka finanskostnader (renter og avdrag) som fylgje av auka lånegjeld. Som fylgje av den pågåande skulestrukturvurderinga, og ynskje om ikkje å gjennomføra investeringar som seinare viser seg å vera i strid med konklusjonen i den saka, er det nær investeringsstogg for skulebygningane i Dette vil rådmannen koma attende til i eiga sak når det er konkludert i skulestruktursaka. Vik idrettslag vende seg i 2015 til Vik kommune med førespurnad om å ta over skianlegget på Kålsete. I praksis betyr det å ta over idrettslaget si gjeld knytt til anlegget. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til dette. I samsvar med gjeldande økonomiplan er det lagt inn kr 6 mill. i 2018 med tanke på slik overtaking. I løpet av 2017 må Vik kommune og Vik idrettslag drøfta detaljane i ein evt. avtale om overtaking av skianlegget. Det formelle vedtaket om overtaking vert ikkje gjort før det blir løyvd midlar i årsbudsjettet for det aktuelle året, og det er signert driftsavtale mellom kommunen og idrettslaget. D. Bruk av midlar frå kraftfondet: Konsesjonsavgiftene vert i 2017 budsjettert i samsvar med 2016 nivå, dvs. kr 6,9 mill. Det blir det lagt opp til at kr 3,5 mill. av midlane årleg skal nyttast til ulike tiltak/prosjekt. Tidlegare vart ein vesentleg del av midlane nytta til investeringsføremål. Heile fondet er no bunde opp for å fylgja opp politiske vedtak, eller budsjettert til vedtekne tiltak i driftsbudsjettet. Både næringsavdelinga og bulystprosjektet vert finansiert med midlar frå kraftfondet då dei øyremerka midlane frå tildelte skjønnsmidlar er brukte opp, og perioden med ekstern finansiering av bulystprosjektet er ute. E. Gebyrregulativet: Gebyrregulativet fylgjer som vedlegg til saka og er ein del av budsjettet for På sjølvkostområda styrer regelverket nivået. Som fylgje av opparbeidde fond på sjølvkostområda vatn- og avløp siste åra, blir gebyra for 2017 reduserte gjennom bruk av fond. For andre område er det lagt opp til ei moderat inflasjonsjustering. Side 14 av 18

15 F. Eigedomsskatt Kommunestyret har dei siste åra vedteke utskriving av eigedomsskatt på alle objekt lova gjev høve til og med maksimal sats på 7 promille. For 2016 vart skattesatsen for hus, hytter og andre fritidshus sett til 6 promille. I tråd med kommunestyret sitt vedtak om at satsen skal tilbake til 7 promille i 2017 er dette lagt til grunn i rådmannen sitt framlegg. Eigedomsskatt for kraftanlegga er i økonomiplanperioden sett likt alle åra basert på motteken takstutrekning frå sentralskattekontoret for Takstverdiane for 2017 viser ein dramatisk nedgang i høve til tidlegare. Nedgangen er på over 30 %, og gir eit inntektstap i høve til 2016 på kr 5 mill. Nedgangen skuldast i hovudsak lågare kraftprisar i Auke i grunnrenteskatten for kraftselskapa, og prinsipp for rekneskapsføring av damrehabilitering og nye utbyggingar kan også vera med å forklara den store nedgangen. Det vil bli sett i gang undersøking for å få klargjort kva reduksjonen skuldast, og resultatet av undersøkingane vil avgjera om det kan vera grunnlag for å be om endring av takseringa. Alle kraftkommunar opplever stor reduksjon, og LVK arbeider med å skaffa fram opplysningar som kan forklara endringa. Det er også sett i gang arbeid for å få endra kapitaliseringsrenta som blir nytta ved takseringa. Denne renta blir fastsett av Stortinget ved handsaming av statsbudsjettet. Denne har stått fast på 4,5 % dei siste åra, trass i sterkt redusert rentenivå. Ein reduksjon i kapitaliseringsrenta frå 4,5 % til 3 % vil kunna redda kommunane sitt skattegrunnlag allereie frå G. Legevakt Hausten 2015 vart det vedteke å setje ned eit interkommunalt fagutval for å utgreie ein eventuell større interkommunal legevakt for kommunane Vik, Luster, Leikangar og Sogndal. Bakgrunnen var m.a. lokale forhold der det i deler av distriktet var vanskeleg å få tilstrekkeleg bemanning av legevakta og det var krevjande og dyrt å skaffe kompetente vikarlegar. 1. mai 2015 hadde det òg kome ny akuttmedisinsk forskrift med særleg fokus på kompetansekrav for dei som arbeidar i legevakt. Samstundes var det klåre råd i ulike nasjonale utgreiingar at legevakt må verta større einingar for å kunna tilby eit forsvarleg, trygt, berekraftig og oversikteleg medisinsk naudhjelpstilbod av god kvalitet heile døgeret, heile veka. Fagutvalet har vore samansett av kommuneoverlegar i dei aktuelle kommunane, kommunalsjef i Sogndal og tillitsvalde frå legegruppene i kommunane. Fagutvalet har i tillegg til eige arbeid gjennomført ein brei prosess der legane i kommunane har fått delta. Rådmennene har vore styringsgruppe for arbeidet. Mandatet for arbeidet har vore å utgreie faglege og praktiske vilkår for ei fagleg forsvarleg større interkommunal legevakt, anten mellom alle fire kommunane eller eit samarbeid mellom Sogndal/Leikanger og Vik. Det føreligg no ein konklusjon frå fagutvalet der dei tilrår ny interkommunal legevakt for kommunane Luster, Sogndal, Leikanger og Vik. Tilrådinga skal presenterast og drøftast i fellesmøte mellom ordførarane og rådmennene i dei 4 kommunane i veke 47. Legevaktordninga vil koma til politisk handsaming i dei 4 kommunane før jul. Dersom ny ordning vert vedteken, må økonomiske konsekvensar innarbeidast i budsjett og økonomiplan i prosessen framover til endeleg vedtak i kommunestyra. Side 15 av 18

16 H. Busetjing av flyktningar Siste oppmoding frå styresmaktene inneber at Vik kommune i perioden sidan vil ta i mot minst 94 flyktningar. Usikkerheita i utviklinga av flyktningsituasjonen sidan hausten 2015 gjer at det ikkje er råd å føresjå oppmodingane frå styresmaktene i tida framover. Einslige mindreårige (EM): Det vart i desember 2015 gjort vedtak om å ta i mot 13 EM i 2016/2017. Vi tok i mot 3 EM i Ytterligare 4 EM er venta i Faktisk busetting i perioden 2016/2017 er difor venta å bli 7 EM. Vik kommune har sidan desember 2015 rigga seg med ein organisasjon for å ta i mot 13 EM hausten 2016 / våren Det er signal frå myndigheitene om at refusjon- / tilskotsordningane for EM kan bli endra, sannsynlegvis i negativ retning for kommuneøkonomien. Bustad: Ein har hittil makta å busetje flyktningane i egna kommunalt eigde og private bueiningar. Kva ytterligare behov det vil bli for bustader er ikkje mogeleg å talfeste, men behovet vil bli stort. Det er svært utfordrande å finne høvelege bustader allereie hausten Arbeidet med å byggja / setja i stand bustader til flyktningar må difor få høgaste prioritet. Arbeid: Både for flyktningane sjølve og for Vik kommune vil det vere viktig å få flyktningane i arbeid. Vi må ha nok ressursar til å ha ein kontinuerleg dialog med næringslivet om dette. Kommunen må kunne bidra gjennom å leggja til rette for nødvendig omskulering / utdanning av flyktningane slik at deira kompetanse passar til næringane sine behov. Ressursar: Grunna det store talet flyktningar som er venta dei neste åra bør det setjast av meir ressursar enn vi har i dag. Dette for å sikra ei god integrering både i arbeid og fritid. Økonomiske konsekvensar Vurdering Sidan 2007/2008 har svært mykje av budsjett- og økonomiplanarbeidet vore konsentrert om å handtera det akkumulerte underskotet etter terrasaka. Det oppsamla underskotet var på sitt største pr. Side 16 av 18

17 då underskotet var på kr 112,9 mill. Pr var underskotet redusert til kr 36 mill. I juni 2015 vart det inngått forlik med DNB Bank ASA i terrasaka. For Vik kommune sin del hadde forliket som konsekvens at ei samla gjeld til DNB på kr 152,5 mill., vart redusert til kr 95,8 mill. Forliket med DNB Bank ASA har endra den økonomiske situasjonen radikalt for Vik kommune. Frå å ha eit attståande oppsamla underskot ved inngangen til 2015 på kr 36 mill., til ei fondsavsetjing pr på vel kr 20 mill. Driftsbudsjettet for 2016, revidert pr. 2. tertial, viser at det i utgangspunktet er trong for om lag kr 7,5 mill. frå disposisjonsfondet for å balansera drifta. Forsikringsoppgjer etter terrasaka har tilført Vik kommune kr 9,8 mill. i Dersom rekneskapen for 2016 blir gjort opp i samsvar med prognosen som ligg i det reviderte budsjettet, vil ein pr kunna setja av nye kr 3 mill. til disposisjonsfondet. Det samla disposisjonsfondet vil då vera om lag kr 23 mill. Framleis står det att to forhold i terrasaka som ikkje er avslutta. Dette gjeld buoppgjeret etter konkursen i Terra securities, og erstatningssak knytt til styreansvarsforsikring for Terra securities. Det er godt håp om at også desse sakene kan finna ei rask løysing med positivt økonomisk resultat for kommunane. Det er i budsjettet for 2017 ikkje lagt inn noko beløp for desse sakene. Det er håp am at dei uavklara sakene kan finna si løysing før Den økonomiske situasjonen for Vik kommune slik den kjem fram etter budsjettprosessen i haust er svært utfordrande. Det er særskilt kraftinntektene som har svikta, og som over ein periode på 2-3 år er redusert med innpå kr 15 mill. i høve til det som har vore lagt til grunn tidlegare. Rådmannen sitt framlegg til økonomiplan for viser trong for bruk av omfattande midlar frå disposisjonsfondet alle 4 åra. Disposisjonsfondet vil bli brukt opp før økonomiplanperioden er uteog økonomiplanen er såleis ikkje i balanse slik lova krev. Dersom kommunestyret vedteke ein økonomiplan som ikkje er i balanse, dvs. viser inndekning for alle utgifter og tiltak som er lagt inn, vil Vik kommune på nytt vera robekkommune. I framlegget til økonomiplan er det føresett bruk av fond det einskilde år slik: 2017: kr : kr : kr : kr Sum kr Disposisjonsfondet ved inngangen til økonomiplanperioden er forventa å vera om lag kr 23 mill. Økonomiplanen slik den no blir lagt fram er såleis ikkje i balanse slik kommunelova krev. Økonomiplanen skal visa inndekning for alle utgifter og oppgåver som er lagt inn, jfr. kommunelova 44 nr. 6. Økonomiplanen har ei underdekning på om lag kr 13 mill. Rådmannen vil koma attende til korleis dette kan dekkast inn i prosessen fram mot formannskapet sitt utleggingsvedtak. Etter rådmannen si vurdering må det gjennomførast omfattande grep på alle tenesteområde for å få samsvar mellom inntekts- og kostnadssida i budsjettet. For oppvekstsektoren er ein godt i gang med å leggja grunnlaget for omfattande grep som samla sett vil kunna gje ei vesentleg meir effektiv og Side 17 av 18

18 mindre kostnadskrevjande drift. Framlegg til ny skule- og barnehagestruktur er på høyring i desse dagar, og saka vil vera klar til politisk handsaming over nyttår. Det er nytta ekstern bistand i utgreiingsarbeidet, og det er etter rådmannen si vurdering gjennomført ein svært grundig og god prosess med eit godt avgjerdsgrunnlag som resultat. Rådmannen tilrår at det blir gjennomført tilsvarande prosessar også for andre tenesteområde. Særskilt gjeld det dei to andre store tenesteområda helse og omsorg, og teknisk drift. Også ressursar brukt til administrative oppgåver må kritisk vurderast. Arbeidet bør gjennomførast som prosjekt, med politiske styringsgrupper. Rådmannen har i budsjettet for 2017 lagt inn ekstra midlar til innleige av ekstern bistand til prosessrettleiing og sekretærfunksjon. Den økonomiske situasjonen krev at det blir gjennomført omfattande og truleg konfliktfylte tiltak. Rådmannen vil åtvara sterkt mot å utsetja drøfting og gjennomføring av slike tiltak. Det er rådmannen sitt ansvar å gjera merksam på situasjonen og peika på mogeleg tiltak. Det er kommunestyret sitt ansvar å gjera dei nødvendige vedtak som gir økonomisk balanse over tid. Sjølv om ein har eit høvesvis stort disposisjonsfond, og at dette truleg vil bli ytterlegare auka ved endeleg avslutning av terrasaka, er Vik kommune si drift slik den framstår i dag, ikkje berekraftig på sikt. Disposisjonsfondet bør ein dessutan reservera til investerings- og utviklingstiltak. Rådmannen fremjar tilråding slik det går fram av innleiinga Side 18 av 18