Geologi Berggrunnen i området består av kvartsdiorittisk, tonalittisk gneis og hornblende gneis (Sigmond at al. 1984).

Transkript

1 NINA Rapport Kjølen* Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007 Kommune: Aurskog Høland Inventør: EBE, ØRØ Kartblad: 2014 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 1693 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Kjølen utgjør et myrkompleks på Mangskogen ca. 9 km nordøst for Lierfoss. Området utgjør en slak høyde med flere myrer på m.o.h i et plant landskap. Slake rygger og koller med skog gir et småkuppert inntrykk. Platået heller mot sydøst. Berggrunnen i området består av fattige bergarter, særlig gneis. Området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon og sørboreal vegetasjonssone. Vegetasjonen er fattig med furu i bærlyngskog, lavfuruskog, furumyrskog og gran særlig i blåbærgranskog. Rikeste vegetasjonstype er småbregnegranskog, som finner i små partier. Osp inngår som grove enkelttrær i den rikeste granskogen, og bjørk forekommer spredt både i furu og granskogen. Gammelskogen er splittet opp av hogstflater og ungskog, og en stor andel av den gjenværende gammelskogen er hogstklasse 4. Gammelskogen er videre sterkt påvirket av tidligere hogster, med mange gamle mosebevokste stubber, få gamle trær og lite død ved. Kun i enkelte små lommer finnes konsentrasjoner av død ved. Fem kjerneområder av gammel granskog er avgrenset, tre viktige (B) og to lokalt viktige (C). Følgende rødlistede arter ble påvist: Sibirkjuke (VU), duftskinn (NT), svartsonekjuke (NT), gubbeskjegg (NT) og fuglen varsler (NT). Området dekker ingen spesielle mangler påpekt av Framstad et al. (2002, 2003). Av de undersøkte områdene i Aurskog- Høland i 2007 innehar området klart flest kjerneormåder med noen få funn av arter og elementer som er sjeldne i dette landskapet. Etter vår vurdering er enkelte kjerner med brukbare kvaliteter ikke nok til å heve verdien fra en til to stjerner. Området vurderes å ha lokal verdi (*). Feltarbeid Det ble brukt tre dagsverk i området utført av tre personer på samme dag, 25/9-07. Alle deler av området er i hovedsak dekket. Det ble fokusert på å oppsøke tidligere registrerte MIS-områder og bestand i hogstklasse 5, ettersom de største naturverdiene forventes å være her. Tidspunkt og værets betydning Feltarbeidet ble utført 25/9-07. Dette er et godt tidspunkt på året både for bestemmelse av karplanter og for å finne merboende sopp. På grunn av en dårlig soppsesong ble imidlertidfå sopp finnet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området ble tilbudt for frivillig vern høsten Registreringene er formelt gjort på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning. To eiendommer i sør og Direktoreatet for naturforvaltning sin eiendom nord for disse ble undersøkt. Tidligere undersøkelser Området ble undersøkt 22/11-84 i forbindelse med inventering av verneverdig barskog i Akershus og Oslo (Korsmo og Svalastog 1993). Grensene for verneforslaget i 84 var forskjellige fra det aktuelle verneforslaget, men det meste av arealene innenfor dagens verneforslag er innenfor det som ble undersøkt i Beliggenhet Kjølen utgjør et myrkompleks på Mangskogen ca. 9 km nordøst for Lierfoss. Naturgrunnlag Topografi Kjølen utgjør en slak høyde med flere myrer på m.o.h i et plant landskap. Slake rygger og koller med skog gir et småkuppert inntrykk. Platået heller mot sydøst, hvor enkelte smådaler danner noe mer variert topografi. Flere mindre tjern er inkludert innenfor avgrenset reservatforslag. Det avgrensede forslaget har et topografisk spenn over ca. 75 meter fra ca. 300 til 375 m.o.h. Geologi Berggrunnen i området består av kvartsdiorittisk, tonalittisk gneis og hornblende gneis (Sigmond at al. 1984). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (1690 daa). Sørboreal

2 NINA Rapport 354 Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen må betraktes som liten. Kun fattige vegetasjonstyper finne. skogen domineres av to treslag. Furu og gran, med spredte bjørker, og ossp i de rikesta partiene. Gråor ble obsertert en gang. Den toporafiske variasjonen er også liten i et slakt landskap uten bratt helning noe steder. Vegetasjon og treslagsfordeling Hele skogmyrplatået består av næringsfattige skogsamfunn som bærlyngskog, lavfuruskog, furumyrskog med furu som dominerende treslag. Gran finnes i blåbærgranskog i noen få bestand, i småbregneskog svært lokalt, samt i fattig sumpskog langs bekker og langs kanter mot fastmarke. I blåbærgranskogen inngår spredte osper, og i minerogene småmyrer kledd med gran og bjørk finnes også spredt. Myrområdene er mange og til dels store, og forekommer som et mer eller mindre sammenhengende myrkompleks hvor skogen forekommer som holmer eller rygger som splitter opp myrene. Kun fattigmyr er kjent fra området, med store partier med ombrotrofe, og noe minerotrofe mer spredt. Skogstruktur og påvirkning Treslagveriasjonen i området er svært begrenset. Furu dominerer i de skrinneste områdene, mens gran er dominerende i de noe rikere partiene. I granskogen inngår grove osper spredt på de høyeste bonitetene (G14). Bjørk går spredt inn i furuskogen, og langs bekker i sumpmiljøer i granskogen. Skogen innenfor avgrenset område er generelt gjennomgående hardt påvirket. Flere bestand er hogd de siste årene, vurdert etter en stor andel hogstklasse 2 og ferske hogstflater. Trolig halparten av arealet med gammelskog er hogstklasse 4, vurdert etter hogstklassekartet. Mange gamle stubber overvokst med mose og mangel på død ved, samt få biologisk gamle trær, forteller om historisk påvirkning også i de eldste bestandene (h.kl. 5). Den gamle furuskogen er i sen aldersfase med avsluttet høydevekst. Det er lite død ved i furuskogen, mest som tynne gadd som resultat av at trær har dødd i ung alder. Furuskog i yngre hogstklasser er i optimalfase i vekst. Det ble imidlertid ikke lagt vekt på å oppsøke skog i tydelig vekst, siden det forventes å være mindre naturkvaliteter her. Granskogen i området er stort sett lite sjiktet. 2-sjiktet skog forekommer med et hovedsjikt av eldre trær, med et lavere sjikt av yngre graner under. Aldersvariasjonen er begrenset, ettersom svært gamle graner ser ut til å mangle. Det er mange gamle granstubber overvokst med mose i ganbestandene. Dette forteller om omfattende tidligere hogster. Død ved av gran finnes mest spredt som enkeltstokker i området, men partier med større forekomster av middels til starkt nedbrudt gran finnes. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kjølen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Nordre Svarttjenn V BMVERDI: B Areal: 29daa Området ble registrert av Terje Blindheim i forbindelse med frivillig skogvern i Lokaliteten består av frodig og produktiv skog som domineres av gran, men med spredte innslag av noe til dels grov osp og noe bjørk. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype, men noe småbregneskog er også til stede. Skogen er forholdsvis ensjiktet, men i partier fører sammenbrudd av gran til mindre glenner og glennefornyelse. Stedvis finnes ganske mye død ved av gran, men kun i tidlige og midlere nedbrytningsfaser. Spredt finnes også noe læger av osp. På ei ospelåg ble den sårbare arten sibirkjuke funnet. Lokaliteten representerer den mest død ved rike lokaliteten som ble kartlagt i Aurskog-Høland i 2007 og må betegnes som viktig (B verdi) i et landskap som ellers er sterkt påvirket av moderne skogbruk. 2 Sjuvintertjennmosen Ø BMVERDI: C Areal: 20daa Området ble registrert av Terje Blindheim i forbindelse med frivillig skogvern i Lokaliteten er en fattig sumpskog hvor det renner en bekk gjennom lokaliteten. Skogen er forholdsvis gammel, men mangler helt nøkkelelementer som er typsik for eldre skogøkosystemer. Fuktighetsforholdene er så pass gode at laven gubbeskjegg har ettablert seg sparsomt på noen greiner av gran. Denne typen skog som ikke er nevenverdig påvirket av grøfting er sjeldent i regionen, den gis derfor lokal verdi (C-verdi). 3 Asakdalen BMVERDI: B Areal: 20daa Området ble registrert av Øystein Røsok, Terje Blindheim og Egil Bendiksen i forbindelse med frivillig skogvern i Området er tidligere blitt registrert som Mis-biotop. Det utgjør et parti med 1-2 sjiktet blåbærgranskog langs bekk. Dimensjoner opp til 60 cm i bryshøydediameter ble målt på grana. Skogbunnen er moserik med torvmoser, etasjemose og sigdmose, særlig langs bekken. Helt nederst mot myra er det innslag av oppgrøftet svartorsumpskog som bidrar til økt variasjon for lokaliteten. Grøftene vil på siskt tette seg og et mer naturlig skogbilde for denne naturtypen vil dannes. Inn mot sumpen finnes noe rikere bergvegger hvor det bl. a. finnes krusfellmose. Det er innslag av død ved som spredte læger, mest middels sterkt nedbrutte stokker, men enkelte sterkt nedbrutte finnes, samt enkelte gadd. Mange gamle, mosegrodde granstubber finnes. Det finnes små bergvegger i området. Randkvistlav ble funnet på en bergvegg. Flere graner med gammelgranlav ble funnet. Duftskinn (NT) og svartsonekjuke (NT) ble funnet på granlæger. Hvitbladtistel ble funnet i nedkant av området, ved bekken. Området er gitt verdi B (viktig) på grunn av at skogen vurderes som velutviklet gammel barskog med rikelig med død ved, og flere indikatorarter på kontinuitet

3 NINA Rapport Høltjernbekken BMVERDI: C Areal: 34daa Området ble registrert av Øystein Røsok, Terje Blindheim og Egil Bendiksen i forbindelse med frivillig skogvern i Området er tidligere blitt registrert som Mis-biotop. Det utgjør et parti med gammel granskog langs bekk. Vegetasjonstypen er blåbærgranskog, helt ned til bekken, men i partier danner kantsonen mot bekken en fattig sumpskogstype, med gran og bjørk, opp til 25 cm i brysthøydediameter. Granstarr finnes. Bekken er dyp og relativt markert, med noe grangadd. I et parti ev bekken er det lengre bekkekantstrekninger med markert belte dominert av flaskestarr og med gransumpskog innenfor, grantorvmose, granstarrr, stri kråkefot. Skogen er sjiktet, med noe foryngelse og aldersspredning. Dimensjoner på gran opp til 40 cm i brysthøydediameter finnes, men det meste er av langt mindre dimensjoner. Det er lite død ved i området, og rikelig med gamle, morkne gransubber, som forteller om tidligere hogster. Duftskinn (NT) ble funnet på en granlåg. Området gis verdi som lokalt viktig (C) på grunn av en skogtilstand med gammel granskog med innslag av død ved, som er sjeldent i landskapet. 5 Vidalen N BMVERDI: B Areal: 61daa Området ble registrert av Øystein Røsok, Terje Blindheim og Egil Bendiksen i forbindelse med frivillig skogvern i Området utgjør et bestand med gammel granskog på bonitet G14. Skogen er høyreist og tett, stort sett ensjiktet, men med innslag av mindre trær under de store granene. Vegetasjonstypen er blåbærgranskog, med mye moser i skogsbunnen: torvmoser langs fuktige dråg, ellers sigdmoser og etasjemoser. Det er innslag av enkeltstående ospetrær, med dimensjoner opp til 60 cm i brysthøydediameter. Grana oppnår dimensjoner på 60 cm, men med dominerende trær langt slankere. Området har stort sett lite død ved, men i et parti er skogen i oppløsningsfase. Her er det mye død ved, med flere enn 10 læger innen synsvidde, med både middels og sterkt nedbrutte stokker representert. Svartsonekjuke ble funnet på granved, randkvistlav på en stein, og flere graner med gammelgranlav finnes. Området er gitt verdi B (viktig) på grunn av at skogen vurderes som velutviklet gammel barskog med rikelig med død ved, og flere indikatorarter på kontinuitet. Artsmangfold Det ble gjort spredte funn av de vedboende soppene duftskinn (NT) og svartsonekjuke (NT), samt et funn av sibirkjuke (VU). Alle tre artene er tidligere ikke registrert i kommunen, og er kjent fra få funn ellers i fylket, særlig øst for Glomma. Skogstruktur, med lite død ved og mangel på kontinuitet i død ved og skogtilstand tilsier at området neppe har potensial for et stort mangfold av krevende vedboende sopparter knyttet til gammelskog. Enkelte konsentrasjoner med død ved, og med sterkt nedbrutte stokker kan likevel huse enkelte truede arter. På grunn av fattig berggrunn med fattige vegetasjonstyper, forventes heller ingen krevende markboende sopp eller karplanter å leve i området. Ingen signalarter av markboende sopp ble registrert. Av lav ble det påvist gubbeskjegg (NT) som eneste rødlistede art, påvist sparsomt i granskogen, mens signalartene randkvistlav også forekommer sparsomt og gammelgranlav forekommer hyppigere i granskogen. Gubbeskjegg er kun kjent fra få funn i kommunen. På ei myr ble varsler (NT) observert i toppen av ei furu. Varsleren er regnet som en karakterart i halvåpen myrfuruskog med krokete og spredtstilte trær, og er ifølge Gjershaug et al (1994) kjent som sannsynlig hekkefugl i regionen. Det må forventes at myrene innenfor avgrensningen har mye av den samme diversiteten av fugl som er kjent fra andre lignende myrområder i kommunen. Tabell: Artsfunn i Kjølen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Hypogymnia vittata Randkvistlav Skorpelav Lecanactis abietina Gammelgranlav Sopp vedboende Cystostereum murrayii Duftskinn NT Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Skeletocutis odora Sibirkjuke VU Avgrensing og arrondering Av det undersøkte området er kun en mindre del i sørøst beskrevet som verneverdig. Store deler av området som ble foreslått til frivillig vern har en stor andel skog i unge hogstklasser, særlig er det mange bestand av hogstklasse 2. Mye av den resterende gammelskogen er i hogstklasse 4, kun med få bestand i hogstklasse 5. Arealene med hogstklasse 5 er i stor grad splittet opp av bestand i hogstklasse 2 eller 4, eller av myrer. Det har derfor vær vanskelig å avgrense mer enn et mindre område med sammenhengende gammelskog med tilstrekkelig naturkvaliteter til å vurderes for vern. Det avgrensede området er innenfor grensene for området som ble tilbudt som frivillig vern, og i sør tangerer vårt forslag grensene til tilbudsforslaget. Arronderingen vurderes som middels god, ettersom det ikke er svært oppsplittet

4 NINA Rapport 354 Andre inngrep Utover nyere hogster, er enkelte av myrene grøftet i løpet av de siste årene. Vurdering og verdisetting Gammelskogen i området er sterkt fragmentert av hogstflater og yngre hogstklasser. Arealene med gammelskog har spor etter tidligere påvirkning i form av mange hogstspor og gjennomgående lite død ved. Kun i små lommer forekommer konsentrasjoner med død granved med en viss kontinuitet. Furu finnes i eldre bestand, men ikke med utforminger som skiller skogen innenfor gransene fra annen eldre furuskog i kommunen. Treslagsammensetningen er stort sett begrenset til to treslag (gran og furu), med spredte innslag av osp og bjørk. Gamle bartrær finnes i liten grad, selv om graner på opp til 60 cm finnes som enkelttrær på de beste boniteter. Også enkelte grove osp opp mot 60 cm finnes i granbestand med høyest bonitet. Det finnes ikke eller svært lite rike vegetasjonstyper i området. Det rikeste som ble påvist er småbregnegranskog og fragmenter av lågurtskog. Heller ikke med hensyn til topografi er området rikt og variert. Til tross for at området må betegnes som ganske artsfattig ble det registrert flere arter knyttet til død ved i dette området enn noen av de andre undersøkte områdene i kommunen i Arter som ellers nesten ikke er påvist i kommunen ble påvist i flere av kjerneområdene. Det antas imidlertid at området per i dag har lite potensial for særlig krevende arter innenfor noen organismegrupper. Området dekker ingen spesielle mangler ved skogvernet (Fremstad et al. 2003). Etter vår vurdering har det avgrensede kun lokale verneverdier (*) på tross av funn av flere rødlisteda arter enn ellers i kommunen. Viltverdier er ikke tilagt området verdi. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kjølen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær 4 Høltjernbekken ** * * ** * 0 * * * 0 - * 3 Asakdalen ** * * ** * 0 * ** * * - ** 5 Vidalen N ** ** ** ** ** 0 ** ** * * - ** ** 0 0 * * * * * * - * 2 Sjuvintertjennmosen Ø 1 Nordre Svarttjenn V ** ** ** * ** ** ** * * - ** Totalt for Kjølen * * * * * 0 ** ** 0 * * ** * Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. Byrkjeland, S. (red.) Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening. Klæbu. 552 s. Inventering av verneverdig barskog i Akershus og Oslo. - NINA Oppdragsmelding 227: Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse

5 Kjølen (Aurskog-Høland, Akershus). Areal daa, verdi * Nes Akershus 3 Aurskog-Høland Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2007 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2007) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mN mE mE

6 NINA Rapport 354 Bilder fra området Kjølen Gammel furuskog sørøst for Søndre Svarttjern. Foto: Øystein Røsok Gammel granskog med innslag av osp og ospegadd i kjerneområde 1. Foto: Terje Blindheim Kjerneområde 3, Vidalen N. Parti i oppløsningsfase, og med konsentrasjon av død ved. Foto: Øystein Røsok Langmyra er nesten en kilomter lang og ganske brei. Myra er den største innenfor det avgrensede verneverdige området og ligger i nordre og midtre del. Foto: Terje Blindheim