Implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved Kjemisk institutt UiB. Førsteamanuensis John Seland Leder for programstyret

Transkript

1 Implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved Kjemisk institutt UiB Førsteamanuensis John Seland Leder for programstyret

2 På MN-fakultetet, UiB MN-fakultetet satte H-2010 ned en arbeidsgruppe som skulle jobbe med kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte Denne arbeidsgruppen utarbeidet en veiledning for beskrivelse av læringsutbytter ved vårt fakultet

3 På Kjemisk institutt, UiB Allmøte med alle emneansvarlige Emneansvarlig utarbeider læringsutbytter Programstyret kvalitetssikrer resultatet

4 Beskrivelse av læringsutbytte i emner Anbefalinger fra arbeidsgruppen for kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte ved MN-fakultetet

5 Mål med denne justeringen av beskrivelser i emner og Studieprogram Formulere læringsutbytte som kompetansemål. Tilpasse innhold i nåværende og nye emne- og programbeskrivelser til en ny mal. Foreta nødvendige endringer i beskrivelser av Mål og innhold i emnebeskrivelser. Disse justeringene av emne- og programbeskrivelser er i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som Kunnskapsdepartementet fastsatte våren 2009.

6 Begrepet læringsutbytte Læringsutbytte kan defineres som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en person har tilegnet seg eller kan demonstrere etter å ha fullført en læringsprosess (et studium, et emne e.l.). Være oppnåelig for en student i løpet av oppsatt tid.

7 Læringsutbytte og Læringsmål Læringsmål beskriver intensjonene sett fra lærerens side, mens læringsutbytte forteller hva studenten skal kunne når han/hun er ferdig. Læringsutbytte skal sikre at emneinnhold blir bedre forstått av studenter. Læringsutbytte er å forstå som garanti for studenten.

8 Læringsutbytte Skal være i samsvar med studiepoeng. Skal kunne oppnås i den tiden som er avsatt for emnet. Skal dekkes av undervisning. Skal testes ved eksamen eller på annen måte. Læringsutbytte skal beskrive hva en student med karakter C skal kunne. (bestemt av Utdanningsutvalget, UiB)

9 Kunnskaper og ferdigheter Læringsutbytte skal formuleres som kompetanser, dvs. kunnskaper og ferdigheter. Kunnskaper skal kunne presenteres. Ferdigheter skal beskrive anvendelser som skal kunne demonstreres. Dette uttrykkes ved bruk av bestemte verb

10 Formulering av læringsutbytte Ta utgangspunkt i nåværende emne-beskrivelse og/eller mål. Tenk på hva som eksamineres/testes. Hva skal studenten kunne for å oppnå et vellykket resultat. Formulerer hva studenten vil kunne. Unngå verb av type: ha kunnskap om, ha kjennskap til (vær konkret)

11 Læringsutbytte Formuleres som noen få klare ledd. (for eksempel 3-6 per emne med 5-10 stp.) Unngå kompliserte eller tvetydige formuleringer. (Maks 2 verb per moment) Unngå for mange detaljer (utbytte skal testes og undervises). Vær bevisst på at undervisningstilbudet må kunne trene studentene på det som læringsutbyttet sier de skal tilegne seg av kunnskaper og ferdigheter.

12

13 De mest aktuelle verb til beskrivelse av læringsutbytte mange verb kan brukes på flere nivå og i flere kategorier avhengig av konteksten Kunnskaper Ferdigheter (enkle) Ferdigheter (avanserte) KUNNSKAP FORSTÅELSE ANVENDELSE ANALYSE SYNTESE EVALUERING Berette Begrunne Anvende Analysere Argumentere Anbefale Beskrive Beskrive Applisere Avgjøre Begrunne Bedømme Bevise Diskutere Arbeide med Beregne Danne Beskrive hvordan Definere Eksemplifisere Avdekke Bestemme Derivere Diskriminere Dublere Erkjenne Bearbeide Debattere Endre Drøfte Ekstrahere Estimere Beregne Dele Etablere Dømme

14 Nivå på momenter Nivå på læringsutbytte skal gjenspeiles i verb som brukes i momentlisten. De aktuelle verb er delt i tre nivå (hovedkategorier): Kunnskaper Enkle ferdigheter Avanserte ferdigheter NB: noen verb finnes under flere kategorier (for eksempel forklare, organisere, predikere, skille, slutte, selektere o.s.v.)

15 Justering av nivå eller omfang 1. Endre antall momenter 2. Endre verb 3. Endre presisjonsnivå

16 Eksempel på framgangsmåte KJEM233 Organisk massespektrometri Læringsutbyte : Etter gjennomføring av kurset vil studenten kunne - Samanlikne metodar og teknikkar innan massespektrometri. - Identifisere og samanlikne fragmenteringsmekanismar. - Tolke spektra av mono- og polyfunksjonelle organiske sambindingar. - Trekkje konklusjonar om ukjente strukturar på basis av deira massespektra. Mål og innhald: (omformulert etter læringsutbytte var beskrevet) - Emnet oppsummerer metodar og teknikkar innan organisk massespektrometri. Ulike typar instrument og bruken av instrumenta blir samanlikna. Systematisering av fragmentering vil bli drøfta og tolking av spektra vil vektleggjast. Strukturbestemming av kompliserte og polyfunksjonelle molekyler blir illustrert.

17 Læringsutbyte : Etter gjennomføring av kurset vil studenten kunne - Samanlikne metodar og teknikkar innan massespektrometri. - Identifisere og samanlikne fragmenteringsmekanismar. - Tolke spektra av mono- og polyfunksjonelle organiske sambindingar. - Trekkje konklusjonar om ukjente strukturar på basis av deira massespektra. Fjerne moment - Samanlikne metodar og teknikkar innan massespektrometri. - Identifisere og samanlikne fragmenteringsmekanismar. - Tolke spektra av mono- og polyfunksjonelle organiske sambindingar.

18 Ekstra moment - Samanlikne metodar og teknikkar innan massespektrometri. - Identifisere og samanlikne fragmenteringsmekanismar. - Tolke spektra av mono- og polyfunksjonelle organiske sambindingar. - Trekkje konklusjonar om ukjente strukturar på basis av deira massespektra. - Evaluere dataprogram som brukes i massespektrometri Endre verb - Nevne metodar og teknikkar innan massespektrometri. - Skissere fragmenteringsmekanismar. - Tolke spektra av mono- og polyfunksjonelle organiske sambindingar. - Trekkje konklusjonar om ukjente strukturar på basis av deira massespektra.

19 Læringsutbyte : Etter gjennomføring av kurset vil studenten kunne - Samanlikne metodar og teknikkar innan massespektrometri. - Identifisere og samanlikne fragmenteringsmekanismar. - Tolke spektra av mono- og polyfunksjonelle organiske sambindingar. - Trekkje konklusjonar om ukjente strukturar på basis av deira massespektra. Endre presisjonsnivå - Samanlikne metodar og teknikkar innan massespektrometri. - Identifisere fragmenteringsmekanismar. - Tolke spektra av monofunksjonelle organiske sambindingar. - Trekkje konklusjonar om fragmentering på basis av massespektra av kjente stoffer.

20 Eksempel 1- opprinnelig versjon

21 Eksempel 1 - ny versjon KJEM110 Kjemi og energi Mål og innhald Kjemi er studiet av oppbygginga, eigenskapar og reaksjonar til stoff, og dette emnet introduserer kjemien sine tre aspekt ut frå eit fysikalsk perspektiv, kombinert med mange eksempel henta frå daglegliv, industri og naturen. Av tema som inngår kan nemnast: Tilstandslikningar, energiomgrep (entalpi, fri energi), entropi, Nernst likning, elektrokjemi, eigenskapar til løysningar, aggregattilstandar, reaksjonskinetikk og kjernekjemi. Det inngår ein avgrensa laboratoriedel som illustrerer deler av det teoretiske pensumet og gir øving i eksperimentelt arbeid. Læringsutbyte/resultat Etter fullført emne KJEM110 skal studenten kunne greie ut om grunnleggande omgrep innan delar av kjemien der energi er sentralt. beskrive oppbygging, eigenskapar og reaksjonar til stoff ut frå eit fysikalsk perspektiv. forklare struktur og bindingsforhold i atom og molekyl. gjere utrekningar ved hjelp av fysikalsk-kjemiske lover og likningar. gjennomføre eksperiment i eit laboratorium etter ein skriftleg prosedyre. rapportere skriftleg formål og utføring av eit laboratorieforsøk og vurdere resultata frå forsøket i ein laboratoriejournal.

22 Eksempel 2 opprinnelig versjon

23 Eksempel 2 - ny versjon KJEM130 Organisk kjemi Mål og innhald Emnet omfattar ein generell oversikt over dei grunnleggande stoffklasser, deira konstitusjon, eigenskapar, viktigaste framstillingsmåtar og reaksjonar. Utanom innføring i grunnomgrepa i organisk kjemi vil viktige anvendelser av organisk kjemi bli diskutert. Læringsutbyte/resultat Etter fullført emne KJEM130 skal studenten kunne beskrive og tolke grunnleggjande organisk nomenklatur, beskrive eigenskapar, viktigaste framstillingsmåtar og reaksjonar til funksjonelle grupper, skissere og forstå sentrale reaksjonsmekanismar innan organisk kjemi, beskrive og forstå sentrale omgrep innan isomeri, eksemplifisere bruk av organisk kjemi i andre fagfelt.

24 Eksempel 3 opprinnelig versjon

25 Eksempel 3 - ny versjon KJEM225 Planlegging av eksperiment og analyse av fleirvariable data Mål og innhald Emnet gjev ei innføring i sentrale fleirvariable metodar anvendt på spektroskopiske, kromatografiske og andre typar fleirvariable data frå farmasi, medisinsk diagnose og plantemedisin, havbruk og petroleum. Sentrale områder er forsøksplanlegging for å oppnå maksimal informasjon frå få forsøk, mønstergjenkjenning for å studere komplekse kjemiske og biologiske system, regresjon for å kunne prediktere kvalitet frå råvarer og prosessvariablar og kalibrering for å frambringe raske og presise automatiserte analyser basert på moderne kjemisk instrumentering. Dataprogram med grafisk grensesnitt nyttast for analyse og visualisering av fleirvariable data. Læringsutbyte/resultat Etter fullført emne KJEM130 skal studenten kunne setje opp og analysere resultata frå ein eksperimentell design. gjere greie for antakelser og basisformlar i multippel lineær regresjon, og gjere ein regresjonsanalyse. forklare og bruke metodar for optimering av ein respons. bruke latente variablar til tolking, klassifikasjon og prediksjon, og kunne vise til teorien bak dette. gjere ei sjølvstendig dataanalyse med kjemometrisk programvare.

26 Takk for oppmerksomhet