MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 93/17 17/6 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre 94/17 12/821 Veiforsterknings-prosjekt (forskuttering) FV regnskapsmessig behandling 95/17 15/453 Husleie kommunale utleieboliger - ny behandling 96/17 17/1090 Renovasjonsforskrift for Klæbu kommune 97/17 17/652 Handlingsplan for habilitering og rehabilitering /17 16/1014 Kommunale vigsler 99/17 17/591 Opprop til regjering og Storting - Et rikt hav hvis vi tar ansvar nå - stopp forgiftningen av maten vår 100/17 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status

2 101/17 17/513 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2018 Etter møtet inviteres kommunestyrets medlemmer til julemiddag i rådhusets kantine. Klæbu, ordfører

3 Sak 93/17 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 93/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 27

4 Sak 94/17 Veiforsterknings-prosjekt (forskuttering) FV regnskapsmessig behandling Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 94/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapet innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar til etterretning kostnadsoverskridelse på veiforsterknings-prosjektet på ca 1,2 mill kr eks mva 2. Kommunestyret tar til etterretning Fylkesutvalgets vedtak som innebærer at det stilles betingelser for utbetaling av refusjonsbeløp på inntil 7,5 mill kr. 3. Kommunestyret bevilger 8,7 mill kr eks mva i driftsregnskapet for 2017 til prosjektet, og forventer at inntil 7,5 mill kr eks mva av dette vil komme til inntekt i 2018, eventuelt i SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Saksframlegg til Fylkesutvalgsmøte Saksopplysninger I sak 61/16 ble det protokollert følgende: 1. Kommunestyret vedtar å forskuttere inntil 7,5 millioner kroner eks mva til vegforsterkning og utvidelse av vegskulder av fylkesveg 885 Amundsdalen. 2. Kommunestyret legger til grunn at beløpet i sin helhet tilbakebetales fra Sør- Trøndelag Fylkeskommune og/eller Miljøpakken. 3. Kommunestyret ber Rådmannen sende søknad om refusjon til Fylkeskommunen umiddelbart. I Økonomirapport 1/17 ble det skrevet følgende om saken: Siden dette er fylkeskommunal grunn, kan en særlig regnskapsforskrift komme til anvendelse dersom midlene mot formodning ikke refunderes av Fylkeskommunen. Denne forskriften sier at det ikke kan føres som investering når det benyttes penger på ikke- kommunal grunn, og at det dermed må føres over driftsregnskapet. Side 4 av 27

5 Sak 94/17 Rådmannen var ikke tilstrekkelig kjent med denne regnskapsforskriften ved fremleggelse av saken i oktober, slik at risikoen ikke er tilstrekkelig omtalt i saksfremlegget. Hvis så skulle skje at det ikke kommer refusjon fra Fylkeskommunen på dette prosjektet, vil den andel av midlene som ikke kan sies å «beskytte VA-ledningene» måtte tas fra disposisjonsfondet. Rådmannen legger for øvrig fortsatt til grunn at det er høyst sannsynlig at midlene vil bli refundert fra Fylkeskommunen. Saken var oppe til politisk behandling i Fylkesutvalget (se saksframlegg som er vedlagt). Det ble fattet følgende vedtak, i tråd med fylkesrådmannens innstilling: 1. Fylkesutvalget godkjenner at Klæbu kommune refunderes inntil 7,5 mill kr for forsterkningstiltsak på Fv. 885 Amundsdalen. Dette forutsetter at refusjonsbeløpet kan inkluderes innenfor samlet ramme for Fv. 704 prosjektet (486,4 mill kr, inklusiv usikkerhetsavsetting) etter prosjektene Fv. 704 Røddekrysset Tanem og GSV Sandmoen Røddekrysset først er sikret finansiering. 2. Vedtaket forutsetter videre at Miljøpakkens trinn 3 vedtas i Stortinget som omsøkt mht. at Fv. 704 Tanem Tulluan er inkludert og fullfinansiert. 3. Nominell refusjon eks. mva. kan skje når endelige prosjektkostnad for utbygging av Fv. 704 Røddekrysset Tanem og GSV Sandmoen Røddekrysset er kjent slik det er sikkerhet for at hel eller delvis refusjon til vegforsterkning på Fv. 885 Amundsdalen er innenfor samlet ramme for det fylkeskommunale Fv. 704 prosjekt (486,4 mill kr). 4. Før refusjon kan komme til utbetaling skal det leveres teknisk sluttrapport samt prosjektregnskap spesifikt knyttet til den egentlige vegforsterkning på Fv. 885 Amundsdalen for de faktiske kostnad til forsterkning herved dokumenteres og være utgangspunkt for refusjon, begrenset oppad til 7,5 mill. kr. Rådmannen har forespurt kommunens revisor om dette vedtaket er fritt nok for forbehold til at det kan føres opp en fordring mot Fylkeskommunen i 2017-regnskapet, i påvente av endelig utbetaling. Oppdragsansvarlig revisor Kjell Næssvold i Revisjon Midt-Norge har svart på dette i en mail : Etter vår vurdering inneholder fylkesrådmannens forslag til vedtak opp til flere forbehold. Det ser ut til at det ikke vil være kjent før tidligst neste høst om refusjonen faktisk kan skje. Vi mener derfor at kommunen ikke kan inntektsføre dette (og føre det opp som fordring) etter forsiktighetsprinsippet jf. også KRS 7 pkt nr. 1 og nr Side 5 av 27

6 Sak 94/17 Kostnadsoverskridelse på prosjektet Det ser også ut til at det blir en overskridelse på den av kommunestyret bevilgede rammen på 7,5 mill kr eks mva. revidert estimat ligger på 8,7 mill kr. Vurdering Revisors anbefaling om at vi ikke kan føre opp en fordring mot Fylkeskommunen før pengene kommer til utbetaling tas til etterretning. Likedan kostnadsoverskridelsen på prosjektet på 1,2 mill kr eks mva. Dette vil ha den konsekvens at kommunens driftsregnskap i 2017 belastes med ca 8,7 mill kr utover budsjettet som følge av dette prosjektet. Det er fortsatt håp om å kunne tilbakeføre inntil 7,5 mill kr av dette i 2018, evt 2019 såfremt de forbehold som er inntatt i Fylkesutvalgets vedtak ikke blir et problem. Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunens driftsregnskap for 2017 vil få en budsjettoverskridelse på ca 8,7 mill kr. Det er håp om å kunne tilbakeføre inntil 7,5 mill kr av dette i 2018, evt Disse forhold er ikke innarbeidet i økonomiplanen for Side 6 av 27

7 Sak 95/17 Husleie kommunale utleieboliger - ny behandling Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Lars Valdor Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 95/17 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret legger til grunn at «gjengsleie» videreføres som husleiemodell fram til Kommunestyret vedar å regulere husleiesatsene slik at disse harmoniserer med nivået i Trondheim kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Prislister med forslag om nye satser datert Vurdering av boligsosiale virkemidler fra helse og omsorg v/siri Ekle Skaanes datert Saksopplysninger: Bakgrunn: Husleien i kommunale boliger i Klæbu kommune ligger lavt sammenlignet med Trondheim kommune. Det naturlig å harmonisere husleienivået. Trondheim kommune benytter «kostnadsdekkende» husleie, mens Klæbu kommune beregner husleien etter hva som er «gjengsleie» i markedet. Det er samtidig gjennomført en vurdering av muligheten for å endre fra «gjengsleie» til «kostnadsdekkende» husleie i Klæbu kommune. Denne saken omhandlet kun husleiepriser ved første gangs behandling den og var avgrenset mot boligsosiale virkemidler. Ved andre gangs behandling er boligsosiale tema tatt inn i saken etter ønske fra kommunestyret, se vedlegg 2. Estimert vil en harmonisering av husleie tilpasset Trondheim kommune sine leiepriser gi følgende økte inntekter: 2018: Halvårsvirkning ca. kr kr. 2019: Helårsvirkning ca. kr kr. Side 7 av 27

8 Sak 95/ : Mulighet for å regulere resterende utleieboliger som ikke har vært regulert de tre siste årene. Det vil bli gjennomført nye beregninger i 2019, og dette vil gi bedre forutsetninger for å se på inntektene i Avklaringer: «Gjengsleie» innebærer at husleien fastsettes etter et prisgjennomsnitt vurdert etter lignende boliger i markedet, beliggenhet, standard med videre. Kostnadsdekkende husleie innebærer at alle kostnader med drift, vedlikehold, lønnskostnader med videre legges inn i grunnlaget for å beregne husleien. Ihht. Husleieloven 4-3 vil gjengsleie være en øvre begrensning. Begrepet kostnadsdekkende husleie er således heller en metode for å avdekke og plassere den reelle kostnad ved boligutleie, fremfor en metode for å øke inntekter. Om boligmassen og driften: Klæbu kommune eier og leier ut ca 100 boliger pr i dag. I tillegg eier og framleier kommunen to leiligheter i Rydlandstunet borettslag og to i Nordalstunet borettslag. Boenhetene dekker formålene omsorgsboliger, flyktningeboliger og sosiale boliger. Tjenesteteamet tildeler kommunale boliger etter forutgående søknad og enkeltvedtak. Driften, inkludert ansvar for vedlikehold og oppgraderinger, er delvis tillagt Drift og vedlikehold (DOV), samt delvis under kommunalsjef for Plan, eiendom og kommunalteknikk. Valg av husleiemodell: 1. Kostnadsdekkende husleie: Det har blitt gjennomført en vurdering vedrørende valg av anbefalt husleiemodell for Klæbu kommune i tiden frem mot kommunesammenslåingen med Trondheim kommune. Det er gjennomført samtaler og innhenting av opplysninger fra Trondheim eiendom, som er forvalter og utleier av boligmassen til Trondheim kommune. Det ble tidlig avdekket at et prosjekt for å endre prismodell til «kostnadsdekkende» husleie er en svært tidkrevende og omfattende prosess. Trondheim kommune gjennomførte dette prosjektet for en del år tilbake. Leder ved Trondheim Eiendom, Elin Tørstad, konstaterte at dette prosjektet var meget omfattende, selv med en solid stab slik som Trondheim kommune har. 2. Gjengsleie: Husleien kan justeres hvert tredje år jfr. husleieloven 4-3, ved bruk av modellen «gjengsleie», i tillegg til årlig justering etter konsumprisideks. Dette innebærer at kommunen i utgangspunktet hvert tredje år kan gjøre vurderinger på husleienivået uten større adminstrative tiltak, og regulere husleien basert på vurderinger av hver utleiebolig. Ved nye tildelinger av kommunale boliger kan leien på den aktuelle bolig fastsettes til gjengsleie ved ny tildeling, og derved reguleres opp fra prisnivået den forrige beboer hadde fra gammel gjengsleie uten å måtte avvente i tre år. Fremgangsmåten gjengsleie vil, slik rådmannen vurderer det, være mindre administrativt krevende enn å benytte modellen kostnadsdekkende husleie. Fremgangsmåte for fastsettelse av ny husleie: Det er foretatt en ny vurdering av hva «gjengsleie» er i markedet i Klæbu for Denne vurderingen er basert på: Side 8 av 27

9 Sak 95/17 Opplysninger innhentet fra SSB (statistisk sentralbyrå) for å finne en gjennomsnittslig kvadratmeterpris. Dette er ifølge SSB for toroms utleiebolig 2380 kr pr. kvadrat i 2016, som gir et gjennomsnitt på 8670 kr i månedlig leie. Sammenligning med prislister på kommunale boliger i Trondheim kommune. Rådmannen foreslår å legge Klæbu kommune sitt prisnivå på ca % under Trondheim kommune sine priser på kommunale utleieboliger i Tiller og Heimdalsområdene. Beliggenhet og standard sammenlignet med Trondheim kommune. Vurderingen i Klæbu er at beliggenhet og standard med noen få unntak er nogen lunde likt. Ved å sammenligne tilnærmet like kommunale boliger i Klæbu og Trondheim kan man så justere opp husleien sammenfalt med SSB sine statistikker på gjennomsnittlig kvadratmeterpris. De kommunale boligene i Klæbu er av forskjellig størrelse og det vil være en differensiert tilpasning i pris. De største boligene vil få den største økningen i husleie, mens de av mindre størrelse vil oppleve en noe mindre økning. Noen eksempler: Eksempel mindre leilighet på ca kvm (ca 18 stk) : Fra 7368,- kr pr. mnd til 7900,- kr pr. mnd. Eksempel middels leilighet på ca kvm (ca 5 stk): Fra 7215,- kr pr. mnd - til 9450,- kr pr. mnd. Gjennomsnittslig økning i husleien pr. kommunal bolig er estimert til ca 1800,- kr pr. mnd. Ved å benytte denne modellen oppnår man ønskede merinntekter for perioden Det å gjennomføre regulering av husleieprisene vil være en tilpasning i overgangsperioden frem mot Det vil gå ut informasjon om varslet husleieøkning gå ut til berørte leietakere i kommunen. Leietakere som har oppfylt minimums bokravet etter husleieloven 4-3, på to år og seks måneder vil først få leieprisen regulert. Det vil bli gitt minimum seks måneders skriftlig varsel ihht husleieloven 4-3 før leien kan økes. Fremtidige planer om salg av større utleieboliger. På grunn av stort vedlikeholdsbehov vurderes leilighetene i Skarpsnovegen 23 for salg. Rådmannen kommer tilbake med ny sak på nyåret om salg av disse. Man avventer varsel om husleieøkning i disse boenhetene til kommunestyret har tatt stilling til saken. Samme vurdering vil også bli gjort for boenheter i Buevegen og Skjoldvegen. Beboere som tidligere har hatt store og rimelige kommunale boliger vil ved et eventuelt salg kunne få tilbud om mindre boliger. Dette må ses i sammenheng med bygging av kommunale utleieboliger i Åsvegen. Samtidig mener rådmannen at det er viktig å legge til rette for at beboere i kommunale boliger, kan ha mulighet til å skaffe leie eller kjøpe egne bolig i det private boligmarkedet. Vurdering: Side 9 av 27

10 Sak 95/17 Rådmannen konstaterer at det er gjennomført en grundig gjennomgang av prisnivået i kommunale boliger sammenlignet med lignende kommunale boliger i Trondheim kommune, og det er gjennomført en god vurdering vedrørende valg av modell for prisfastsetting. Det er viktig at Klæbu kommune i tiden frem mot kommunesammenslåingen med Trondheim kommune søker å harmonisere prisnivået på kommunale utleieboliger. Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken vil gi økte husleieinntekter i perioden frem mot Rådmannen kan ikke utelukke at ordningen kan merføre behov for økte administrative ressurser. Videre kan det være behov for økonomisk stønad/sosial hjelp til enkelte beboere. Dette vil man måtte skaffe seg noe erfaring om. Rådmannen vil komme tilbake til denne vurderingen i en egen sak dersom behovet overskrider eksisterende ressurser. Side 10 av 27

11 Sak 96/17 Renovasjonsforskrift for Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 96/17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i forurensningslovens 30, forslag til renovasjonsforskrift datert , for Klæbu kommune. Forskriften gjelder i perioden til og med Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for miljøs innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i forurensningslovens 30, forslag til renovasjonsforskrift datert , for Klæbu kommune. Forskriften gjelder i perioden til og med Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i forurensningslovens 30, forslag til renovasjonsforskrift datert , for Klæbu kommune. Forskriften gjelder i perioden til og med SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til renovasjonsforskrift datert Vedtak av om utlegging av ny forskrift til offentlig ettersyn. 3. Annonse Klæbuposten Gjeldende renovasjonsforskrift for kommunene Melhus, Klæbu og Midtre-Gauldal, ikrafttredelse Side 11 av 27

12 Sak 96/17 Saksopplysninger Bakgrunn Klæbu kommunestyre vedtok i møte , sak 76/16, å tre ut av Envina IKS med virkning fra Vedtaket ble fattet med henvisning til 30 i lov om interkommunale selskaper og 22 i selskapsavtalen. Uttreden av selskapet ble begrunnet i at Klæbu kommune med virkning fra slås sammen med Trondheim kommune. I nevnte sak 76/16 er det forutsatt at det skal inngås avtale med Trondheim Renholdsverk AS om å overta ansvaret for renovasjonsordningen i Klæbu fra Kommunestyret ga videre rådmannen mandat om «å avklare alle formelle og praktiske forhold rundt overgangen til Trondheim Renholdsverk AS». På bakgrunn av nevnte mandat har rådmannen utarbeidet forslag til ny renovasjonsforskrift som skal gjelde for perioden til og med Om forskriften Dagens forskrift er felles for eierkommunene i Envina IKS, dvs. Melhus, Klæbu og Midtre- Gauldal kommuner. Med bakgrunn i at ny forskrift bare skal gjelde i en avgrenset periode, har det vært en målsetting ikke å endre innholdet i forskriften mer enn det som er nødvendig. Det er likevel foretatt en harmonisering opp mot forskriften for Trondheim kommune, slik at overgangen for abonnentene i Klæbu skal bli enklest mulig fra De viktigste endringene i den nye forskriften er: Forbedret ordning for innsamling av farlig avfall Egen henteordning for hundelatriner Henteordning for juletrær Abonnentene får egen beholder for innsamling av plast. Henteavstand til beholder blir 10 m mot dagens 5 m. Kravet til fri høyde for renovasjonsbil økes fra 4 m til 4,5 m, og vegen bør etter ny forskrift i hovedsak tåle et akseltrykk på 10 tonn. Dagens krav om at minst 3 abonnenter må bo langs vegen fjernes. Høringsrunden Forslag til ny forskrift har vært lagt ut på kommunens hjemmeside: under kunngjøringer og i servicetorget på rådhuset. Vedtak om utlegging er også bekjentgjort med annonse i Klæbuposten Forskriften har vært utlagt til ettersyn i perioden Ved høringsfristens utløp har det ikke kommet uttalelser til forslaget til ny forskrift. I forslaget til forskrift har punktet om hytte/fritidsrenovasjon falt ut. Rådmannen har tatt dette inn i forskriften som ny 7. Forslaget innebærer ingen endring i forhold til den ordningen som er etablert for abonnentene i Klæbu, og den vil følgelig bli videreført fram til Det er ikke foretatt andre endringer i forhold til det som ble lagt ut til høring. Side 12 av 27

13 Sak 96/17 Konsekvenser av ny forskrift Klæbu kommune vil i perioden til og med selv ha ansvaret for renovasjonsordningen for husholdningsavfall med Trondheim Renholdsverk AS som operatør. Klæbu kommune har i vedtak fra rådmannen av tildelt Trondheim Renholdsverk As enerett til å utføre kommunens forpliktelser, herunder innsamling og behandling av husholdningsavfall, ihht forurensningslovens 30, jf. lov om offentlige anskaffelser 2-3. Denne eneretten trer i kraft , og varer fram til Klæbu kommune vil selv fastsette avfallsgebyrene og stå for innkreving av disse fra abonnentene. Innsamling og behandling av husholdningsavfall drives til selvkost. Alle kostnader, også internkostnader, innarbeides i gebyrgrunnlaget, og dekkes av avfallsgebyrene. Vurdering Rådmannen mener den nye forskriften innebærer en forbedret renovasjonsordning for abonnentene i Klæbu. Det er også viktig at den forskriften som innføres fra ikke innebærer store endringer fra Rådmannen mener dette er ivaretatt gjennom det forslaget som nå legges fram til behandling. I perioden fram mot kan det komme utfordringer som kan betinge behov for tilpasninger i renovasjonsordningen. Rådmannen mener dette er ivaretatt gjennom forskriftens 2 hvor det heter: Kommunen kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. På denne bakgrunn vil rådmannen råde kommunestyret til å vedta forslag til ny renovasjonsforskrift for perioden slike den ble lagt ut på høring, men med ny 7 som omfatter fritidseiendommer. Økonomiske og administrative konsekvenser Renovasjonsordningen for innsamling av husholdningsavfall drives til selvkost. Alle kostnader, også internkostnader, er innarbeidet i avgiftsgrunnlaget. Side 13 av 27

14 Sak 97/17 Handlingsplan for habilitering og rehabilitering Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Eva Bjørvik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 97/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering ». Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering ». SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til «Handlingsplan for habilitering og rehabiltering ». Høringsuttalse fra eldrerådet, mottatt Høringsuttalselse fra KFU, mottatt Saksopplysninger Klæbu kommune har sett behovet for å planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet, og å fremskaffe en oversikt over nåværende og fremtidige behov i kommunen. Som et resultat av dette er det besluttet å utarbeide handlingsplan for habilitering og rehabilitering, som en del av Klæbu kommunes omsorgsplan. Handlingsplanen viser hvordan Klæbu kommune skal ivareta sitt ansvar for habilitering og rehabilitering, slik det framgår av «Helse- og omsorgstjenesteloven» og «Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator». Klæbu kommune og Trondheim kommune slås sammen og det vil som en følge av dette gjennomføres parallelle prosesser og tilpasninger mot nye Trondheim kommune i løpet av planperioden. Side 14 av 27

15 Sak 97/17 Planprosessen: Mandat "Prosjektgruppa skal utarbeide en handlingsplan for habilitering og rehabilitering som sees i sammenheng med kommunens omsorgsplan. Gruppa skal kartlegge kommunens behov for rehabilitering nå og i framtiden, samt revidere og utvikle mål, strategier og tiltak som setter kommunen i stand til å møte framtidens muligheter og utfordringer innenfor feltet. Gruppa skal sørge for høy grad av bruker- og ansattinvolvering og solid forankring administrativt og politisk. Planen må settes i sammenheng med kommunesammenslåingen med Trondheim." Arbeidsgruppa har hatt 7 møter i perioden august-november Brukermedvirkning er ivaretatt gjennom brukerrepresentant Randi Glimen i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppe: Eva Bjørvik (prosjektleder) Torill Moe (enhetsleder sykehjem) Morten Strand (leder tjenesteteam/koordinerende enhet) Rita Løvli Yri (rådgiver helse og omsorg) Kenneth Berg Aasegg (fysioterapeut og gruppeleder re-/habiliteringstjenesten) Hilde Endresen (ergoterapeut) Vegard Løkslett (ergoterapeut) Randi Glimen (brukerrepresentant) Styringsgruppe: Utvalg for omsorg Utkast til plan var til behandling i utvalg for omsorg Utvalget tok saken til orientering og sendte utkast til plan ut på høring. Forslag til "Handlingsplan for habilitering og rehabilitering " ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Saken ble også sendt som høringssak til eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vurdering I planarbeidet er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel , «Omsorgsplan for Klæbu kommune », «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering » og andre relevante lover og forskrifter. Arbeidsgruppa har vektlagt følgende satsningsområder: God kommunikasjon med kommunens innbyggere Tidlig innsats God kunnskap hos pasienter, brukere og pårørende Koordinerte og helhetlige tjenester God brukermedvirkning God kompetanse hos ansatte Side 15 av 27

16 Sak 97/17 I forslag til «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering » er det knyttet tiltak opp mot de ulike satsningsområdene. I planprosessen har det vært dialog med Trondheim kommune med gjensidig innsyn i aktuelle plandokument. Det har kommet inn to høringsuttalelser i saken; 1. Fra eldrerådet a) Planen har klare mål og er gjennomarbeidet med satsingsområder og tiltak b) Ikke alle offentlige tjenestetilbud i kommunen fyller kravene om tilgjengelighet Eks.legekontoret. c) God kommunikasjon og informasjon er viktig. Kommunens hjemmesider og informasjon på sosiale medier er ikke alene nok. For svært mange eldre er dette fremdeles ukjent terreng. Elektronisk velferdsteknologi kan også virke skremmende. d) Eldrerådet ser positivt på planene om økt satsing på kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende. Brukermedvirkning og avtaler om samhandling er også viktig. 2. Frakommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevene (KFU) a) Vi mener gruppa har gjort et skikkelig arbeid for habilitering. b) Ved rehabilitering kunne de ha arbeidet mer med egeninnsatsen til kommunens innbyggere c) Det er en kjensgjerning at ved aktivitet trenger ikke innbyggerne så snart hjelp i hverdagen. d) Det er de frivillige gruppene som holder treningstilbud til personer i kommunen. e) Klæbu kommune bør være villig til å støtte disse frivillige gruppene, slik at innbyggerne friske som kronikere kan stå i arbeid eller være hjemme lengre. Gjennomgang av høringsuttalelser: Eldrerådets uttalelse: Ad. punkt b: Rådmannen er klar over problemet med at lokalene ikke er optimale pr. i dag. Det foretas likevel ingen endring i planforslaget, da det er usikkerhet rundt framtidig plassering av legekontoret i forbindelse med den forestående kommunesammenslåingen. I tillegg vil det bli en ny organisasjonsstruktur, der legekontoret vil bli organisert under enhet for legetjenester i Trondheim, noe som kan skje tidligere enn Ad. punkt c: Rådmannen er klar over at digital informasjon alene ikke er nok og i planforslaget er det derfor også nevnt andre informasjonskanaler, som lett tilgjengelige og synlige brosjyrer, informasjon i Klæbuposten og via medlemsmøter i lag/organisasjoner. Når det gjelder elektronisk velferdsteknologi, så vil det ved en eventuell innføring av velferdsteknologiske hjelpemidler foreligge en grundig opplæring i forkant, slik at den enkelte bruker skal føle seg trygg på å bruke dette. KFU s uttalelse: Ad. punkt b: Side 16 av 27

17 Sak 97/17 Rådmannen mener planen har stort fokus på «ansvar for egen helse». Dette er blant annet nevnt under: utfordringer (U1) - Bevisstgjøring av ansvar for egen helse tiltak på tidlig innsats: «Sette pasienter og brukere i stand til å mestre egen hverdag» tiltak på god kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende: «Oppretholde og videreutvikle eksisterende tilbud og opplæring som øker den enkelte innbyggers, pasients og brukers kunnskap og mestring av egen hverdag.» Ad. punkt d og e: Rådmannen er enig i at frivillige lag og organisasjoner yter en stor innsats på dette feltet. Derfor har planen et eget punkt hvor det vektlegges å opprettholde og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor. Det er også i planen gitt utrykk for under utfordringer (U3) «tilgangen til relevante og tilstrekkelige friskliv- og mestringstilbud for barn og voksne kan bli bedre» Rådmannen anser «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering » som ferdigstilt for politisk gjennomgang og behandling. Økonomiske og administrative konsekvenser Noen tiltak forutsetter videreføring av tilskuddsmidler. Side 17 av 27

18 Sak 98/17 Kommunale vigsler Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 98/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu kommune fra tar hånd om borgerlig vigsler i egen kommune frem til Ordfører og varaordfører er gitt vigselsrett. Ordførerens kontor og lokaler på Moen gård tilbys som kommunens ordinære lokaler for vigsler. På grunn av at Klæbu kommune fra 2020 skal slå seg sammen med Trondheim kommune kan en være fleksible hvis noen som har bostedsadresse i Trondheim vil gifte seg i Klæbu. Ellers så åpnes det kun for innbyggere i egen kommune. Vigsler gjennomføres kostnadsfritt for brudefolket. Vigsler utenom kommunens ordinære lokale og åpningstider er ikke en del av kommunens tilbud. I den grad den med vigselsmyndighet på personlig forespørsel sier ja til å utføre vigsel på annet sted og utenfor ordinær åpningstid, ansees dette som en personlig interesse hvor vigsler velger å bruke sin fritid. Rådmannen bes innarbeide gode rutiner for å følge opp det administrative arbeidet knyttet til vigsel. Formannskapet behandling : Omforent forslag: «Kommunestyret vedtar at Klæbu kommune fra tar hånd om borgerlig vigsler i egen kommune frem til Ordfører og varaordfører er gitt vigselsrett. Ordførerens kontor og lokaler på Moen gård tilbys som kommunens ordinære lokaler for vigsler. På grunn av at Klæbu kommune fra 2020 skal slå seg sammen med Trondheim kommune kan en være fleksible hvis noen som har bostedsadresse i Trondheim vil gifte seg i Klæbu. Ellers så åpnes det kun for innbyggere i egen kommune. Vigsler gjennomføres kostnadsfritt for brudefolket. Vigsler utenom kommunens ordinære lokale og åpningstider er ikke en del av kommunens tilbud. I den grad den med vigselsmyndighet på personlig forespørsel sier ja til å utføre vigsel på annet sted og utenfor ordinær åpningstid, ansees dette som en personlig interesse hvor vigsler velger å bruke sin fritid. Rådmannen bes innarbeide gode rutiner for å følge opp det administrative arbeidet knyttet til vigsel». Ved votering over innstillingen mot omforent forslag, ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Side 18 av 27

19 Sak 98/17 Kommunestyret vedtar at Klæbu kommune fra tar hånd om vigsler ihht. ordførerens forslag som er gjenngitt i saken. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å starte arbeidet med å inngå vertskommuneavtale om håndtering av vigsler med Trondheim kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg - Rundskriv Q11/ Forskrift om kommunale vigsler - Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel Saksopplysninger I statsråd 1.september 2017 ble det vedtatt endringer i ekteskapsloven og i lov om notarius publicus, som gjelder overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunene. Dette trer i kraft fra 1. januar Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig i kommunen fra de nye reglene trer i kraft. Dette er etter planen altså fra 1. januar Kommunene må avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen før reglene trer i kraft. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. Det følger av loven at i tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Kommunestyret må da vurdere behovet og hvem som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Av lovproposisjonen følger det at det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. I lovproposisjonen omtales også spørsmålet om betaling, og det sies blant annet at et viktig prinsipp for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen i tillegg åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på slike kostnader er utgifter for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket. Krav fra kommunen om dekning av slike kostnader må avtales med brudeparet på forhånd. Det skal ikke være anledning for kommunen til å ta betaling for gjennomføring av vigsler ut over dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. Ordføreren har i samarbeid med lederen for bystyresekretariatet i Trondheim avklart følgende opplegg for håndtering av vigsler i Klæbu: - Klæbu kommune tar selv hånd om vigselsoppgavene. - Det antas at antallet vigsler i Klæbu ligger på et slikt nivå at det er tilstrekkelig med ordføreren og varaordføreren som vigslere. Side 19 av 27

20 Sak 98/17 - På grunn av at Klæbu fra 2020 skal slå seg sammen med Trondheim kan en være fleksible hvis noen fra Trondheim vil gifte seg i Klæbu. Ellers så åpnes det kun for innbyggere i egen kommune. - I Klæbu kommune planlegges vigsler å foregå enten på Moen gård, ute i naturen eller på ordførerens kontor. En kan være fleksible på tidspunkt, men fortrinnsvis i kontortiden. - Vielser utenom kontortid kan bli pålagt et gebyr. Fra Trondheim kommune har det tidligere i høst på forespørsel kommet et tilbud om at de kan både administrere og stå for vigsler for Klæbu kommune fram til Det måtte i så fall ha blitt utarbeidet en vertskommuneavtale, da dette er overføring av myndighetsutøvelse. Det ville da ha blitt lagt en lenke på Klæbu kommunes hjemmesider med henvisning til Trondheim kommune, og henvendelser om vigsler ville ha blitt styrt til Trondheim. Det foreligger imidlertid ikke noen avklaring omkring hvilke kostnader dette ville ha medført. Rådmannen og administrasjonen arbeider som kjent med det som tidligere har blitt omtalt som «tidligintegrering». Det vil si overføring/samarbeid om tjenesteproduksjon/funksjoner til Trondheim kommune før sammenslåingen av kommunene i Det er etter rådmannens syn å gå i motsatt retning av dette prinsippet å lage ordninger for nye funksjoner i Klæbus egen regi samtidig som det foreligger tilbud om gode løsninger i samarbeid med Trondheim. På denne bakgrunn vil rådmannen anbefale at en går for tilbudet fra Trondheim. På bakgrunn av dette ville det ha vært rådmannens anbefaling å samordne vigsler med Trondheim allerede nå. Imidlertid er ordningen lovpålagt og skal gjelde fra Av den grunn må Klæbu kommune fra den dato ha et opplegg for å håndtere vigsler. Så er det rådmannens syn at det snarest mulig inngås avtale med Trondheim om ivaretakelse av oppgaven. Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnader ved begge alternativene. Side 20 av 27

21 Sak 99/17 Opprop til regjering og Storting - Et rikt hav hvis vi tar ansvar nå - stopp forgiftningen av maten vår Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 99/17 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling: SAKSUTREDNING Vedlegg Opprop «Et rikt hav hvis vi tar ansvar nå stopp forgiftningen av maten vår». Saksopplysninger Klæbu kommune, sammen med andre kommuner i landet, har mottatt et opprop fra Øksnes kommune, som politikerne der håper landets kommuner kan støtte. Henvendelsen var 8.november 2017 lagt fram for miljøutvalget som referatsak. Utvalg for miljø tok referat og meldinger til orientering med følgende tilleggsvedtak: «Utvalget anmoder ordføreren om å legge opprop under referat og meldinger fram for kommunestyret til behandling». Vurdering Forslag til innstilling hvis kommunestyret slutter seg til oppropet: «Klæbu kommunestyre slutter seg til opprop til regjering og storting Et rikt hav hvis vi tar ansvar nå stopp forgiftningen av maten vår»! Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 21 av 27

22 Sak 100/17 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 100/17 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte sak til orientering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret ble orientert om arbeidet med sammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim i det forrige møtet den 9. november. Etter sist orientering har det vært møte i partssammensatt utvalg den 29. november, og i fellesnemnda den 5. desember. Partssammensatt utvalg den 29. november hadde følgende agenda: - Orientering om avtale mellom rådmannen i nye Trondheim og rådmannen i Klæbu om arbeidsoppgaver og ny stilling i nye Trondheim kommune. - Rettskrav på stilling. - Spørsmål fra tillitsvalgte angående kommunesammenslåing mellom Trondheim og Klæbu kommuner. Fellesnemnda den 5. desember hadde følgende agenda: - Budsjett for fellesnemnda 2017, 2018 og Oppfølging av vedtak - Handlings- og økonomiplanene i Klæbu og Trondheim kommuner og reformstøtte til nye Trondheim kommune - Oppnevning av representant til kirkelig fellesnemnd - Skiløype Tiller - Vassfjellet, aktuelle krysningspunkt for fylkesvei Rettskrav på stilling kommunesammenslåing mellom Trondheim og Klæbu kommuner. - Orientering om avtale mellom rådmannen i nye Trondheim og rådmannen i Klæbu om arbeidsoppgaver og ny stilling i nye Trondheim kommune - Korrigert møteplan 2018 for fellesnemnd og partssammensatt utvalg Fellesnemndas og partssammensatt utvalgs sakspapir og protokoll klikk på lenke til Trondheim kommunes innsynsløsning. Se også Klæbu kommunes hjemmesider Politikk Saksdokument. Side 22 av 27

23 Sak 100/17 Møteplan for 1.halvår 2018 er satt opp. - Partssammensatt utvalg har møter: 17/1, 14/2, 21/3, 18/4, 23/5, 13/6. - Fellesnemnda har møter:30/1, 27/2, 10/4, 2/5, 29/5, 19/6. Den administrative arbeidsgruppen har i stor grad siden siste statusrapport arbeidet med sakene til fellesnemnda. Arbeidet med å følge opp omstillingsavtalen er i gang. Det pågår en kartlegging av hvem som vil bli mest berørt av sammenslåingen. Etter det en foreløpig har kommet fram til vil det dreie seg om medarbeidere. Innen 5 områder skal det utarbeides ROS-analyser ifbm. sammenslåingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ihht. budsjett for fellesnemnda. Side 23 av 27

24 Sak 101/17 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2018 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 101/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden , slik de er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2018 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Den generelle eiendomsskatten for 2018 utskrives med en sats på 7,0 promille I medhold av eiendomsskatteloven 12 a, differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2,0 promille. Bunnfradraget skal være på kr for skatteobjektene. 3. Det ytes følgende rammetilskudd til de ulike tjenesteområdene ihht oppsett på side 17 i budsjettdokumentet: - Kultur og Oppvekst kr Helse og Omsorg kr PEK kr Rådmannsområdet kr Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Det vedtas samlede investeringer i 2018 på kr ihht oppsett på side 92 i budsjettdokumentet 6. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2018 på kr ihht til vedtatte investerings- og finansieringsplan på side 93 i budsjettdokumentet. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. Side 24 av 27

25 Sak 101/17 7. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2018, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 8. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2017 til 2018 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for 2018 samt eget notat om renovasjonsgebyrer for Formannskapets innstilling til budsjett for 2018 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt av formannskapet i møte den 23. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. 11. Tilskuddsmidler som mottas i forbindelse med kommunesammenslåingen med Trondheim; 36,1 millioner kr i 2017 og 30,8 millioner kr i 2020, samt anvendelsen av disse midler innarbeides i diverse skjema i kapittel 11.2 etter den politiske behandlingen av budsjettet. Dette fordi Klæbu kommune er regnskapsførende kommune for disse midlene. Formannskapet legger rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan , budsjett 2018 og betalingsregulativ 2018, samt formannskapets behandling og innstilling (saksprotokoll) ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til fredag 8. desember 2017 kl Formannskapet behandling : Vedlegg til gebyrregulativet er 20.november ettersendt medlemmene i formannskapet. Rådmannen endret innstillingen i møtet: Nytt pkt.11: «Tilskuddsmidler som mottas i forbindelse med kommunesammenslåingen med Trondheim; 36,1 millioner kr i 2017 og 30,8 millioner kr i 2020, samt anvendelsen av disse midler innarbeides i diverse skjema i kapittel 11.2 etter den politiske behandlingen av budsjettet. Dette fordi Klæbu kommune er regnskapsførende kommune for disse midlene». Omforent forslag: Formannskapet legger rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan , budsjett 2018 og betalingsregulativ 2018, samt formannskapets behandling og innstilling (saksprotokoll) ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til fredag 8. desember 2017 kl Rådmannens endrede innstilling pkt.: A1 ble enstemmig vedtatt. B 1 ble enstemmig vedtatt. B 2, 1. ledd ble enstemmig vedtatt B 2, 2. ledd ble enstemmig vedtatt B 3 ble enstemmig vedtatt. B 4 ble enstemmig vedtatt. B 5 ble enstemmig vedtatt. Side 25 av 27

26 Sak 101/17 B 6 ble enstemmig vedtatt. B 7 ble enstemmig vedtatt. B 8 ble enstemmig vedtatt. B 9 ble enstemmig vedtatt B 10 ble enstemmig vedtatt B 11 ble enstemmig vedtatt Omforent forslag (offentlig ettersyn), ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden , slik de er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2018 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Den generelle eiendomsskatten for 2018 utskrives med en sats på 7,0 promille I medhold av eiendomsskatteloven 12 a, differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2,0 promille. Bunnfradraget skal være på kr for skatteobjektene. 3. Det ytes følgende rammetilskudd til de ulike tjenesteområdene ihht oppsett på side 17 i budsjettdokumentet: - Kultur og Oppvekst kr Helse og Omsorg kr PEK kr Rådmannsområdet kr Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Det vedtas samlede investeringer i 2018 på kr ihht oppsett på side 92 i budsjettdokumentet 6. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2018 på kr ihht til vedtatte investerings- og finansieringsplan på side 93 i budsjettdokumentet. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 7. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2018, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 8. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2017 til 2018 i henhold til Side 26 av 27

27 Sak 101/17 budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for 2018 samt eget notat om renovasjonsgebyrer for Formannskapets innstilling til budsjett for 2018 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt av formannskapet i møte den 23. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett 2. Kommunebarometeret 2017 Klæbu kommune 3. Rådmannens presentasjon for formannskapet a: Betalingsregulativ 2018, samt b: eget notat om renovasjonsgebyrer (som ettersendes) 5. Forslag til budsjett 2018 og økonomiplan 2019 for kontrollutvalget 6. Utvalg for oppveksts innspill til budsjett 7. Utvalg for omsorgs innspill til buddsjett 8. Utvalg for miljøs innspill til budsjett Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2018 for formannskapet den 26.oktober Formannskapet fattet følgende vedtak: «Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget». Formannskapet skisserte også et opplegg for at partiene kunne sende inn spørsmål om budsjettet. Disse skulle være inne innen 7.november og besvarte innen 13.november. Dette er utført. Klæbu kommune må utarbeide egen økonomiplan for , selv om Klæbu ikke eksisterer som egen kommune de siste to årene. For årene 2020 og 2021 balanserer Klæbus økonomiplan ved at det ytes noe tilskudd fra Trondheim kommune, etter godkjenning fra Fylkesmannen. Det lages i tillegg et enkelt felles budsjett for den nye kommunen for som behandles i Fellesnemnda. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative forhold er beskrevet i vedlagte dokumenter. Side 27 av 27

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/6-22 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

29 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Konsek Trøndelag IKS Protokoll styremøte , Konsek Trøndelag IKS 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Forsvarsdepartementet Regjeringens minnemedalje - heder til glemte helter. 15/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 KS Protokoll fra fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag

30 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 17/ DS BYG 120/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Brødrene Røen AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om rehabillitering skorstein nr 20.bnr.92 17/ DS BYG 127/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Tove N. Isachsen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - Bjørklivegen gnr 29/ Stålpipe samt søknad om personlig ansvarsrett 17/ DS DEL 121/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Terje Holmli Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gnr 12/2 - Bostadgårdan 15 17/ DS DEL 122/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Gunnar Gundersen Søknad innvilget Delegert vedtak - Delingssak - gnr 21/3 - Tanemsbruvn 11 17/ DS DEL 128/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Kjetil Ulstad Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Fradeling - gnr 20/327 - Lauvåsen 17/ DS DEL 132/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Statkraft Energi A/S Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Deling - gnr 25/4/1 Svean

31 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: M13 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Veiforsterknings-prosjekt (forskuttering) FV regnskapsmessig behandling Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar til etterretning kostnadsoverskridelse på veiforsterknings-prosjektet på ca 1,2 mill kr eks mva 2. Kommunestyret tar til etterretning Fylkesutvalgets vedtak som innebærer at det stilles betingelser for utbetaling av refusjonsbeløp på inntil 7,5 mill kr. 3. Kommunestyret bevilger 8,7 mill kr eks mva i driftsregnskapet for 2017 til prosjektet, og forventer at inntil 7,5 mill kr eks mva av dette vil komme til inntekt i 2018, eventuelt i SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Saksframlegg til Fylkesutvalgsmøte Saksopplysninger I sak 61/16 ble det protokollert følgende: 1. Kommunestyret vedtar å forskuttere inntil 7,5 millioner kroner eks mva til vegforsterkning og utvidelse av vegskulder av fylkesveg 885 Amundsdalen. 2. Kommunestyret legger til grunn at beløpet i sin helhet tilbakebetales fra Sør- Trøndelag Fylkeskommune og/eller Miljøpakken. 3. Kommunestyret ber Rådmannen sende søknad om refusjon til Fylkeskommunen umiddelbart. I Økonomirapport 1/17 ble det skrevet følgende om saken: Siden dette er fylkeskommunal grunn, kan en særlig regnskapsforskrift komme til anvendelse dersom midlene mot formodning ikke refunderes av Fylkeskommunen. Denne forskriften sier at det ikke kan føres som investering når det benyttes penger på ikke- kommunal grunn, og at det dermed må føres over driftsregnskapet. Rådmannen var ikke tilstrekkelig kjent med denne regnskapsforskriften ved fremleggelse av saken i oktober, slik at risikoen ikke er tilstrekkelig omtalt i saksfremlegget. Hvis så skulle skje at det ikke kommer refusjon fra Fylkeskommunen på dette prosjektet, vil den andel av midlene som ikke kan sies å «beskytte VA-ledningene» måtte tas fra disposisjonsfondet. Rådmannen legger for øvrig fortsatt til grunn at det er høyst sannsynlig at midlene vil bli refundert fra Fylkeskommunen. Saken var oppe til politisk behandling i Fylkesutvalget (se saksframlegg som er vedlagt). Det ble fattet følgende vedtak, i tråd med fylkesrådmannens innstilling:

32 1. Fylkesutvalget godkjenner at Klæbu kommune refunderes inntil 7,5 mill kr for forsterkningstiltsak på Fv. 885 Amundsdalen. Dette forutsetter at refusjonsbeløpet kan inkluderes innenfor samlet ramme for Fv. 704 prosjektet (486,4 mill kr, inklusiv usikkerhetsavsetting) etter prosjektene Fv. 704 Røddekrysset Tanem og GSV Sandmoen Røddekrysset først er sikret finansiering. 2. Vedtaket forutsetter videre at Miljøpakkens trinn 3 vedtas i Stortinget som omsøkt mht. at Fv. 704 Tanem Tulluan er inkludert og fullfinansiert. 3. Nominell refusjon eks. mva. kan skje når endelige prosjektkostnad for utbygging av Fv. 704 Røddekrysset Tanem og GSV Sandmoen Røddekrysset er kjent slik det er sikkerhet for at hel eller delvis refusjon til vegforsterkning på Fv. 885 Amundsdalen er innenfor samlet ramme for det fylkeskommunale Fv. 704 prosjekt (486,4 mill kr). 4. Før refusjon kan komme til utbetaling skal det leveres teknisk sluttrapport samt prosjektregnskap spesifikt knyttet til den egentlige vegforsterkning på Fv. 885 Amundsdalen for de faktiske kostnad til forsterkning herved dokumenteres og være utgangspunkt for refusjon, begrenset oppad til 7,5 mill. kr. Rådmannen har forespurt kommunens revisor om dette vedtaket er fritt nok for forbehold til at det kan føres opp en fordring mot Fylkeskommunen i 2017-regnskapet, i påvente av endelig utbetaling. Oppdragsansvarlig revisor Kjell Næssvold i Revisjon Midt-Norge har svart på dette i en mail : Etter vår vurdering inneholder fylkesrådmannens forslag til vedtak opp til flere forbehold. Det ser ut til at det ikke vil være kjent før tidligst neste høst om refusjonen faktisk kan skje. Vi mener derfor at kommunen ikke kan inntektsføre dette (og føre det opp som fordring) etter forsiktighetsprinsippet jf. også KRS 7 pkt nr. 1 og nr Kostnadsoverskridelse på prosjektet Det ser også ut til at det blir en overskridelse på den av kommunestyret bevilgede rammen på 7,5 mill kr eks mva. revidert estimat ligger på 8,7 mill kr. Vurdering Revisors anbefaling om at vi ikke kan føre opp en fordring mot Fylkeskommunen før pengene kommer til utbetaling tas til etterretning. Likedan kostnadsoverskridelsen på prosjektet på 1,2 mill kr eks mva. Dette vil ha den konsekvens at kommunens driftsregnskap i 2017 belastes med ca 8,7 mill kr utover budsjettet som følge av dette prosjektet. Det er fortsatt håp om å kunne tilbakeføre inntil 7,5 mill kr av dette i 2018, evt 2019 såfremt de forbehold som er inntatt i Fylkesutvalgets vedtak ikke blir et problem.

33 Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunens driftsregnskap for 2017 vil få en budsjettoverskridelse på ca 8,7 mill kr. Det er håp om å kunne tilbakeføre inntil 7,5 mill kr av dette i 2018, evt Disse forhold er ikke innarbeidet i økonomiplanen for

34 Arkivsak-dok Saksbehandler Torben Jensen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Søknad fra Klæbu kommune om refusjon knyttet til vegforsterkning på Fv. 885 i Amundsdalen FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Fylkesutvalget godkjenner at Klæbu kommune refunderes inntil 7,5 mill kr for forsterkningstiltsak på Fv. 885 Amundsdalen. Dette forutsetter at refusjonsbeløpet kan inkluderes innenfor samlet ramme for Fv. 704 prosjektet (486,4 mill kr, inklusiv usikkerhetsavsetting) etter prosjektene Fv. 704 Røddekrysset Tanem og GSV Sandmoen Røddekrysset først er sikret finansiering. 2. Vedtaket forutsetter videre at Miljøpakkens trinn 3 vedtas i Stortinget som omsøkt mht. at Fv. 704 Tanem Tulluan er inkludert og fullfinansiert. 3. Nominell refusjon eks. mva. kan skje når endelige prosjektkostnad for utbygging av Fv. 704 Røddekrysset Tanem og GSV Sandmoen Røddekrysset er kjent slik det er sikkerhet for at hel eller delvis refusjon til vegforsterkning på Fv. 885 Amundsdalen er innenfor samlet ramme for det fylkeskommunale Fv. 704 prosjekt (486,4 mill kr). 4. Før refusjon kan komme til utbetaling skal det leveres teknisk sluttrapport samt prosjektregnskap spesifikt knyttet til den egentlige vegforsterkning på Fv. 885 Amundsdalen for de faktiske kostnad til forsterkning herved dokumenteres og være utgangspunkt for refusjon, begrenset oppad til 7,5 mill. kr. VEDLEGG: 1. Saksprotokoll; Klæbu kommunestyremøte Saksfremlegg; Klæbu kommunestyremøte Kostnadsoverslag for vegforsterkning GJELDENDE FORUTSETNINGER: Stortingsproposisjon 172 S FT saknr 82/16. Fv. 704 Røddekrysset - Tanem FT saknr 105/16. Handlingsprogram samferdsel FU saknr 304/16. Utlysning og anleggsstart av prosjektet Fv. 704, Røddekrysset - Tanem FT saknr 67/17. Revidert Handlingsprogram samferdsel Dokumentnr.: side 1 av 4

35 BAKGRUNN: Klæbu og Trondheim kommuner gjennomfører et VA-prosjekt hvor avløpsvann fra Klæbu kommune skal ledes til Høvringen renseanlegg. Reservevann fra Jonsvatnet til Klæbu inngår i samme prosjekt. Det utbygges i den forbindelse en hovedtrasé for vann og avløp langs fylkesveg 885. Tiltak i traseen mellom Kambrua og Solemsbekken i Amundsdalen på 2,5 km er gjennomført. I prosjekteringsfasen for VA-prosjektet i Amundsdalen vurderte Klæbu kommune det som hensiktsmessig at det skjer forsterkning av Fv. 885 samtidig som VA-prosjektet utføres. Uten foregående avtale om forskuttering fatter Klæbu i kommunestyremøte den følgende vedtak (vedlegg 1): 1. Kommunestyret vedtar å forskuttere inntil 7,5 millioner kroner eks mva. til vegforsterkning og utvidelse av vegskulder av fylkesveg 885 Amundsdalen. 2. Kommunestyret legger til grunn at beløpet i sin helhet tilbakebetales fra Sør- Trøndelag Fylkeskommune og/eller Miljøpakken. 3. Kommunestyret ber Rådmannen sende søknad om refusjon til Fylkeskommunen umiddelbart. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har etterfølgende mottatt søknad fra Klæbu kommune om refusjon. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Fv. 704 prosjektet Røddekrysset Tanem hadde anleggsstart mars 2017 med pågående utbygging inntil planlagt anleggsåpning november Sommeren 2017 var Fv. 704 stengt fra 26. juni til 13. august. Under pågående utbygging av Fv. 704 samt ikke minst under stengningsperioden har det vært, og forventes fremdeles økt trafikk på Fv Bæreevnen på Fv. 885 og dermed vegens eve til å tåle den økte trafikkmengde var i henhold til bæreevnemålinger og øvrig faglig vurderinger gjort av Statens vegvesen tilstrekkelig god. Klæbu har i saksfremlegg fremført at Fv. 885 i forbindelse med VA-prosjektet bør forsterkes for å tåle den økte tungtrafikk, samtidig som det vil også være en fordel for VA-ledningene med bedre overdekking om det legges på en forsterkning av vegen før asfaltering (vedlegg 2). VA-prosjektet med forsterkning av Fv. 885 i Amundsdalen er koordinert og utført i regi av Klæbu kommune slik det var ferdigstilt før stengningsperioden for Fv Multiconsult har på oppdrag fra Klæbu kommune gjort et kostnadsoverslag som lyder på 7,5 millioner eks. mva. for vegforsterkning på 2,5 km av Fv. 885 gjennom Amundsdalen, strekningen Kambrua-Solemsbekken (vedlegg 3). Jf. FT saknr 82/16, pkt.1 er Fv. 704 prosjektet gitt en ramme på 441,8 mill kr, som med tillegg av overført usikkerhetsavsetting jf. FU saknr 304/16, pkt. 2 på 44,6 mill kr gir en samlet ramme for Fv. 704 prosjektet (fase 1) på 486,4 mill kr. Pågående utbygging av Fv. 704 Rødde krysset Tanem er jf. FU 304/16 bevilget en ramme på 419,5 mill kr. Dokumentnr.: side 2 av 4

36 I parallell sak til Fylkesutvalget fremmer Fylkesrådmannen forslag om utlysning av gang- og sykkelveg på Fv. 704 fra Sandmoen - Røddekrysset med en ramme på 24,9 mill. kr. Hensyntatt primær prioritering av prosjektene Fv. 704 Røddekrysset Tanem og GSV Sandmoen Røddekrysset gjenstår av totalrammen 42,0 mill. kr. Dette beløp er å betrakte som resterende usikkerhetsavsetting (tabell 1). Tabell 1. Prosjektramme, Fv. 704 prosjektet. For å sikre Fv. 885 er det i tillegg levert ca m3 spreng stein i regi av prosjektet Fv. 704 Røddekrysset Tanem, til plastring av bekken langs Fv. 885 i Amundsdalen. DRØFTINGER: At Klæbu kommune før det er inngått avtale med fylkeskommunen gjør egenhendig vedtak om forskuttering forplikter ikke Sør-Trøndelag Fylkeskommune til å imøtekomme omhandlet søknad om refusjon. Bæreevnen for Fv. 885 er ikke så dårlig at det måtte gjøres forsterkningstiltak for å opprettholde bruksklassen på veien. Men det er ingen tvil om at de gjennomførte forsterkningstiltakene innebærer en vesentlig standardheving av fylkesvegen. Det er heller ingen tvil om at prosjektet på Fv. 704 har medført en vesentlig mertrafikk på Fv I den forbindelse har styrkingen av veien vært klart fordelaktig for å opprettholde kvaliteten på fylkesveien. Fylkesrådmannen mener for øvrig at det må inngå i vurderingen av en evt. refusjon, at et av to bompunkter knyttet til innkreving til Fv. 704 prosjektet er på Fv Bilistene på Fv. 885 bidrar dermed til finansieringen av Fv. 704 prosjektet. I henhold til Stortingsproposisjon 172 S skal inntektene fra bompunktene på Fv. 704 og Fv. 885 benyttes til utbygging av Fv Fylkesrådmannen mener likevel det kan forsvares å bruke en liten andel av bompengene til forsterkningstiltak på Fv. 885, siden Fv. 885 har vært primær omkjøringsveg i perioden Fv. 704 har vært stengt. Det at Fv. 704 kunne stenges har medført vesentlige fordeler for Fv. 704 prosjektet, med tanke på kostnader, fremdrift og sikkerhet. Fylkeskommunen bidrar for øvrig med en vesentlig egenandel i prosjektet, som kan anses å finansiere en evt. refusjon av Klæbu kommunes kostnader. Dersom det gjenstår midler i prosjektet Fv. 704, etter at de primære prosjektene Fv. 704 Røddekrysset Tanem og gang- og sykkelveien (GSV) Sandmoen Røddekrysset er sikret Dokumentnr.: side 3 av 4

37 finansiering av de reelle prosjektkostnadene, fremstår det som rimelig at Sør-Trøndelag fylkeskommune refunderer Klæbu kommunes kostnader, som har bidratt til å gjøre Fv. 885 til en mer egnet avlastningsvei for Fv. 704 i anleggsfasen, og gjennom dette både bidratt til å redusere fylkeskostnadene, øke fremdriften i prosjektet og til å bedre sikkerheten i anleggsperioden. En evt. refusjon bør skje basert på Klæbu kommunes faktiske kostnader til forsterkningen av Fv. 885, begrenset oppad til 7,5 mill kr. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Fylkesrådmannen anbefaler at Fylkesutvalget godkjenner refusjon til Klæbu kommune med opp til 7,5 mill kr knyttet til vegforsterkning på Fv. 885 Amundsdalen, forutsatt at dette kan gjøres innenfor samlet ramme for Fv. 704 prosjektet (486,4 mill kr, inklusiv usikkerhetsavsetting) etter at prosjektene Fv. 704 Røddekrysset Tanem og GSV Sandmoen Røddekrysset først er sikret finansiering. Refusjon bør i tillegg forutsette at Miljøpakken trinn 3 vedtas i Stortinget som omsøkt mht. at Fv. 704 Tanem Tulluan er inkludert og fullfinansiert. I og med primær prosjektene Fv. 704 Røddekrysset Tanem og GSV Sandmoen Røddekrysset må sikres finansiering innenfor gjeldende samlet ramme, samtidig som denne totalt sett må holdes, anbefaler Fylkesrådmannen at nominell refusjon eks. mva. først kan skje når endelige prosjektkostnad for utbygging av Fv. 704 Røddekrysset Tanem og GSV Sandmoen Røddekrysset er kjent, slik det er sikkerhet for at hel eller delvis refusjon til vegforsterkning på Fv. 885 Amundsdalen er innenfor samlet ramme for det fylkeskommunale Fv. 704 prosjekt (486,4 mill kr). Fylkesrådmannen anbefaler at det før utbetaling må leveres teknisk sluttrapport samt prosjektregnskap spesifikt knyttet til den egentlige vegforsterkning på Fv. 885 Amundsdalen for de faktiske kostnad til forsterkning herved dokumenteres og være utgangspunkt for refusjonen. Dog oppad til begrenset til 7,5 mill. kr. Dokumentnr.: side 4 av 4

38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Valdor Arkiv: 613 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Husleie kommunale utleieboliger - ny behandling Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret legger til grunn at «gjengsleie» videreføres som husleiemodell fram til Kommunestyret vedar å regulere husleiesatsene slik at disse harmoniserer med nivået i Trondheim kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Prislister med forslag om nye satser datert Vurdering av boligsosiale virkemidler fra helse og omsorg v/siri Ekle Skaanes datert Saksopplysninger: Bakgrunn: Husleien i kommunale boliger i Klæbu kommune ligger lavt sammenlignet med Trondheim kommune. Det naturlig å harmonisere husleienivået. Trondheim kommune benytter «kostnadsdekkende» husleie, mens Klæbu kommune beregner husleien etter hva som er «gjengsleie» i markedet. Det er samtidig gjennomført en vurdering av muligheten for å endre fra «gjengsleie» til «kostnadsdekkende» husleie i Klæbu kommune. Denne saken omhandlet kun husleiepriser ved første gangs behandling den og var avgrenset mot boligsosiale virkemidler. Ved andre gangs behandling er boligsosiale tema tatt inn i saken etter ønske fra kommunestyret, se vedlegg 2. Estimert vil en harmonisering av husleie tilpasset Trondheim kommune sine leiepriser gi følgende økte inntekter: 2018: Halvårsvirkning ca. kr kr. 2019: Helårsvirkning ca. kr kr. 2020: Mulighet for å regulere resterende utleieboliger som ikke har vært regulert de tre siste årene. Det vil bli gjennomført nye beregninger i 2019, og dette vil gi bedre forutsetninger for å se på inntektene i Avklaringer: «Gjengsleie» innebærer at husleien fastsettes etter et prisgjennomsnitt vurdert etter lignende boliger i markedet, beliggenhet, standard med videre.

39 Kostnadsdekkende husleie innebærer at alle kostnader med drift, vedlikehold, lønnskostnader med videre legges inn i grunnlaget for å beregne husleien. Ihht. Husleieloven 4-3 vil gjengsleie være en øvre begrensning. Begrepet kostnadsdekkende husleie er således heller en metode for å avdekke og plassere den reelle kostnad ved boligutleie, fremfor en metode for å øke inntekter. Om boligmassen og driften: Klæbu kommune eier og leier ut ca 100 boliger pr i dag. I tillegg eier og framleier kommunen to leiligheter i Rydlandstunet borettslag og to i Nordalstunet borettslag. Boenhetene dekker formålene omsorgsboliger, flyktningeboliger og sosiale boliger. Tjenesteteamet tildeler kommunale boliger etter forutgående søknad og enkeltvedtak. Driften, inkludert ansvar for vedlikehold og oppgraderinger, er delvis tillagt Drift og vedlikehold (DOV), samt delvis under kommunalsjef for Plan, eiendom og kommunalteknikk. Valg av husleiemodell: 1. Kostnadsdekkende husleie: Det har blitt gjennomført en vurdering vedrørende valg av anbefalt husleiemodell for Klæbu kommune i tiden frem mot kommunesammenslåingen med Trondheim kommune. Det er gjennomført samtaler og innhenting av opplysninger fra Trondheim eiendom, som er forvalter og utleier av boligmassen til Trondheim kommune. Det ble tidlig avdekket at et prosjekt for å endre prismodell til «kostnadsdekkende» husleie er en svært tidkrevende og omfattende prosess. Trondheim kommune gjennomførte dette prosjektet for en del år tilbake. Leder ved Trondheim Eiendom, Elin Tørstad, konstaterte at dette prosjektet var meget omfattende, selv med en solid stab slik som Trondheim kommune har. 2. Gjengsleie: Husleien kan justeres hvert tredje år jfr. husleieloven 4-3, ved bruk av modellen «gjengsleie», i tillegg til årlig justering etter konsumprisideks. Dette innebærer at kommunen i utgangspunktet hvert tredje år kan gjøre vurderinger på husleienivået uten større adminstrative tiltak, og regulere husleien basert på vurderinger av hver utleiebolig. Ved nye tildelinger av kommunale boliger kan leien på den aktuelle bolig fastsettes til gjengsleie ved ny tildeling, og derved reguleres opp fra prisnivået den forrige beboer hadde fra gammel gjengsleie uten å måtte avvente i tre år. Fremgangsmåten gjengsleie vil, slik rådmannen vurderer det, være mindre administrativt krevende enn å benytte modellen kostnadsdekkende husleie. Fremgangsmåte for fastsettelse av ny husleie: Det er foretatt en ny vurdering av hva «gjengsleie» er i markedet i Klæbu for Denne vurderingen er basert på: Opplysninger innhentet fra SSB (statistisk sentralbyrå) for å finne en gjennomsnittslig kvadratmeterpris. Dette er ifølge SSB for toroms utleiebolig 2380 kr pr. kvadrat i 2016, som gir et gjennomsnitt på 8670 kr i månedlig leie. Sammenligning med prislister på kommunale boliger i Trondheim kommune. Rådmannen foreslår å legge Klæbu kommune sitt prisnivå på ca % under Trondheim kommune sine priser på kommunale utleieboliger i Tiller og Heimdalsområdene. Beliggenhet og standard sammenlignet med Trondheim kommune. Vurderingen i Klæbu er at beliggenhet og standard med noen få unntak er nogen lunde likt.

40 Ved å sammenligne tilnærmet like kommunale boliger i Klæbu og Trondheim kan man så justere opp husleien sammenfalt med SSB sine statistikker på gjennomsnittlig kvadratmeterpris. De kommunale boligene i Klæbu er av forskjellig størrelse og det vil være en differensiert tilpasning i pris. De største boligene vil få den største økningen i husleie, mens de av mindre størrelse vil oppleve en noe mindre økning. Noen eksempler: Eksempel mindre leilighet på ca kvm (ca 18 stk) : Fra 7368,- kr pr. mnd til 7900,- kr pr. mnd. Eksempel middels leilighet på ca kvm (ca 5 stk): Fra 7215,- kr pr. mnd - til 9450,- kr pr. mnd. Gjennomsnittslig økning i husleien pr. kommunal bolig er estimert til ca 1800,- kr pr. mnd. Ved å benytte denne modellen oppnår man ønskede merinntekter for perioden Det å gjennomføre regulering av husleieprisene vil være en tilpasning i overgangsperioden frem mot Det vil gå ut informasjon om varslet husleieøkning gå ut til berørte leietakere i kommunen. Leietakere som har oppfylt minimums bokravet etter husleieloven 4-3, på to år og seks måneder vil først få leieprisen regulert. Det vil bli gitt minimum seks måneders skriftlig varsel ihht husleieloven 4-3 før leien kan økes. Fremtidige planer om salg av større utleieboliger. På grunn av stort vedlikeholdsbehov vurderes leilighetene i Skarpsnovegen 23 for salg. Rådmannen kommer tilbake med ny sak på nyåret om salg av disse. Man avventer varsel om husleieøkning i disse boenhetene til kommunestyret har tatt stilling til saken. Samme vurdering vil også bli gjort for boenheter i Buevegen og Skjoldvegen. Beboere som tidligere har hatt store og rimelige kommunale boliger vil ved et eventuelt salg kunne få tilbud om mindre boliger. Dette må ses i sammenheng med bygging av kommunale utleieboliger i Åsvegen. Samtidig mener rådmannen at det er viktig å legge til rette for at beboere i kommunale boliger, kan ha mulighet til å skaffe leie eller kjøpe egne bolig i det private boligmarkedet. Vurdering: Rådmannen konstaterer at det er gjennomført en grundig gjennomgang av prisnivået i kommunale boliger sammenlignet med lignende kommunale boliger i Trondheim kommune, og det er gjennomført en god vurdering vedrørende valg av modell for prisfastsetting. Det er viktig at Klæbu kommune i tiden frem mot kommunesammenslåingen med Trondheim kommune søker å harmonisere prisnivået på kommunale utleieboliger. Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken vil gi økte husleieinntekter i perioden frem mot Rådmannen kan ikke utelukke at ordningen kan merføre behov for økte administrative ressurser. Videre kan det være behov for økonomisk stønad/sosial hjelp til enkelte beboere. Dette vil man måtte skaffe seg noe erfaring om. Rådmannen vil komme tilbake til denne vurderingen i en egen sak dersom behovet overskrider eksisterende ressurser.

41

42 Boligsosiale virkemidler i Klæbu kommune «Boligsosial handlingsplan » for Klæbu kommune ble vedtatt i kommunestyret Planen beskriver den nasjonale strategien for det boligsosiale arbeidet, med kommunale målsettinger og virkemidler. Et av målene er å få vanskeligstilte over i det ordinære boligmarkedet så raskt som mulig. Dette gjelder ikke beboere i omsorgsbolig. Et leieforhold i en kommunal bolig skal være midlertidig til personer som har utfordringer med å skaffe seg egen bolig. Statens og kommunens virkemidler må brukes aktivt for å oppnå at flere av denne målgruppen skaffer seg bolig på det private markedet. Ved å få til en tilstrekkelig gjennomstrømming i de kommunale boligene, sikrer kommunen at flere vanskeligstilte på boligmarkedet får hjelp. Klæbu kommune har ikke lyktes tilstrekkelig til å få til denne gjennomstrømmingen, og mange av beboerne i de sosiale utleieboligene har bodd der over mange år. Virkemidler: Startlån: Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg egnet bolig og beholde den. Dette er personer som ikke får lån eller stort nok lån i vanlig bank, men som har tilstrekkelig betalingsevne. Bostøtte: Bostøtte er et statlig virkemiddel som administreres av kommunen og kan være aktuelt for enkelte som vil bli berørt av en husleieøkning. Det er derimot en øvre grense for godkjente boutgifter og en øvre inntektsgrense totalt i husstanden, som gjør at flere ikke er aktuelle for denne ordningen. Økonomisk sosialhjelp/sosial stønad: Det kan videre være aktuelt med økonomisk sosialhjelp/sosial stønad fra NAV Klæbu. Hvor mange dette vil være aktuelt for er usikkert, da Klæbu kommune ikke sitter med oversikt over privatøkonomien til leietakerne. NAV tilbyr økonomisk råd og veiledning. Saksbehandler for bostøtte og startlån veileder innbyggere som tar kontakt, og samarbeider med NAV og andre instanser etter samtykke og behov. Vurdering: 26 boenheter av de kommunale boligene er foreslått økning av husleien i sosiale boliger pr mulige virkemidler/tiltak: o Kjøp av kommunale boliger ved hjelp av startlån o For beboere i store kommunale leiligheter kan det være aktuelt å leie mindre boenheter o NAV-konomisk stønad/sosial hjelp kan være aktuelt for noen o Økonomisk råd og veiledning fra NAV o Veiledning startlån og bostøtte o Overgang til det private leiemarkedet

43 - 16 Omsorgsboliger virkemidler: o Kan være aktuelt med bostøtte, økonomisk stønad/sosial hjelp o Råd og veiledning o De fleste har uføretrygd som inntekt og en oppnevnt verge Siri Ekle Skaanes Kommunalsjef helse- og omsorg Klæbu kommune

44 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: M50 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/ Renovasjonsforskrift for Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i forurensningslovens 30, forslag til renovasjonsforskrift datert , for Klæbu kommune. Forskriften gjelder i perioden til og med SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til renovasjonsforskrift datert Vedtak av om utlegging av ny forskrift til offentlig ettersyn. 3. Annonse Klæbuposten Gjeldende renovasjonsforskrift for kommunene Melhus, Klæbu og Midtre-Gauldal, ikrafttredelse Saksopplysninger Bakgrunn Klæbu kommunestyre vedtok i møte , sak 76/16, å tre ut av Envina IKS med virkning fra Vedtaket ble fattet med henvisning til 30 i lov om interkommunale selskaper og 22 i selskapsavtalen. Uttreden av selskapet ble begrunnet i at Klæbu kommune med virkning fra slås sammen med Trondheim kommune. I nevnte sak 76/16 er det forutsatt at det skal inngås avtale med Trondheim Renholdsverk AS om å overta ansvaret for renovasjonsordningen i Klæbu fra Kommunestyret ga videre rådmannen mandat om «å avklare alle formelle og praktiske forhold rundt overgangen til Trondheim Renholdsverk AS». På bakgrunn av nevnte mandat har rådmannen utarbeidet forslag til ny renovasjonsforskrift som skal gjelde for perioden til og med Om forskriften Dagens forskrift er felles for eierkommunene i Envina IKS, dvs. Melhus, Klæbu og Midtre- Gauldal kommuner. Med bakgrunn i at ny forskrift bare skal gjelde i en avgrenset periode, har det vært en målsetting ikke å endre innholdet i forskriften mer enn det som er nødvendig. Det er likevel foretatt en harmonisering opp mot forskriften for Trondheim kommune, slik at overgangen for abonnentene i Klæbu skal bli enklest mulig fra De viktigste endringene i den nye forskriften er: Forbedret ordning for innsamling av farlig avfall Egen henteordning for hundelatriner Henteordning for juletrær

45 Abonnentene får egen beholder for innsamling av plast. Henteavstand til beholder blir 10 m mot dagens 5 m. Kravet til fri høyde for renovasjonsbil økes fra 4 m til 4,5 m, og vegen bør etter ny forskrift i hovedsak tåle et akseltrykk på 10 tonn. Dagens krav om at minst 3 abonnenter må bo langs vegen fjernes. Høringsrunden Forslag til ny forskrift har vært lagt ut på kommunens hjemmeside: under kunngjøringer og i servicetorget på rådhuset. Vedtak om utlegging er også bekjentgjort med annonse i Klæbuposten Forskriften har vært utlagt til ettersyn i perioden Ved høringsfristens utløp har det ikke kommet uttalelser til forslaget til ny forskrift. I forslaget til forskrift har punktet om hytte/fritidsrenovasjon falt ut. Rådmannen har tatt dette inn i forskriften som ny 7. Forslaget innebærer ingen endring i forhold til den ordningen som er etablert for abonnentene i Klæbu, og den vil følgelig bli videreført fram til Det er ikke foretatt andre endringer i forhold til det som ble lagt ut til høring. Konsekvenser av ny forskrift Klæbu kommune vil i perioden til og med selv ha ansvaret for renovasjonsordningen for husholdningsavfall med Trondheim Renholdsverk AS som operatør. Klæbu kommune har i vedtak fra rådmannen av tildelt Trondheim Renholdsverk As enerett til å utføre kommunens forpliktelser, herunder innsamling og behandling av husholdningsavfall, ihht forurensningslovens 30, jf. lov om offentlige anskaffelser 2-3. Denne eneretten trer i kraft , og varer fram til Klæbu kommune vil selv fastsette avfallsgebyrene og stå for innkreving av disse fra abonnentene. Innsamling og behandling av husholdningsavfall drives til selvkost. Alle kostnader, også internkostnader, innarbeides i gebyrgrunnlaget, og dekkes av avfallsgebyrene. Vurdering Rådmannen mener den nye forskriften innebærer en forbedret renovasjonsordning for abonnentene i Klæbu. Det er også viktig at den forskriften som innføres fra ikke innebærer store endringer fra Rådmannen mener dette er ivaretatt gjennom det forslaget som nå legges fram til behandling. I perioden fram mot kan det komme utfordringer som kan betinge behov for tilpasninger i renovasjonsordningen. Rådmannen mener dette er ivaretatt gjennom forskriftens 2 hvor det heter: Kommunen kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. På denne bakgrunn vil rådmannen råde kommunestyret til å vedta forslag til ny renovasjonsforskrift for perioden slike den ble lagt ut på høring, men med ny 7 som omfatter fritidseiendommer.

46 Økonomiske og administrative konsekvenser Renovasjonsordningen for innsamling av husholdningsavfall drives til selvkost. Alle kostnader, også internkostnader, er innarbeidet i avgiftsgrunnlaget.

47 Forskrift om renovasjon, Klæbu kommune Hjemmel: Fastsatt av Klæbu kommunestyre med hjemmel i Lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) kap. 5, 10 og Forskriftens formål Forskriften skal sikre en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av avfall fra husholdninger. Den skal også bidra til en estetisk akseptabel og sikkerhetsmessig forsvarlig renovasjon. Denne forskrift har som formål å bidra til realisering av de forpliktelser kommunen har ved lov, samt de mål og strategier Klæbu kommune til enhver tid har nedfelt i sine planer. 2 Virkeområde I Klæbu er det tvungen innsamling av husholdningsavfall, jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6, om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med endring ved lov av 21. juni 1996 nr. 36, 30. Denne forskriften gjelder kildesortering, oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger og bedrifter hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Forskriften omfatter alle eiendommer, herunder også seksjonerte deler av bygning i Klæbu kommune. Næringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning. Kommunen kan likevel bestemme at næringsavfall skal omfattes av ordningen innenfor gjeldende lovverk, for eksempel ved blandingsgårder. Forskriften omfatter også bestemmelser om avfallsgebyr. Kommunen kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. 3 Definisjoner Abonnent: Eier eller langsiktig fester av grunneiendom som er omfattet av kommunal renovasjon for husholdninger. Abonnent plikter å betale renovasjonsgebyr. Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer (Forurensningsloven 27). Avfallsgebyr: Gebyr som kommunen fastsetter til dekning av kostnader forbundet med håndtering av husholdningsavfall, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v., både kapital- og driftskostnader. Kostnadene skal fullt ut dekkes gjennom dette gebyret. Gebyrinntektene skal ikke overstige kommunens kostnader forbundet med husholdningsavfallet. Skyldig avfallsgebyr er sikret med lovbestemt pant. 0

48 Beholder: Mindre enhet for oppsamling av avfall, plassert på bakkenivå under 1 m³. Blandingsgård: Grunneiendom som benyttes for både nærings- og boligformål. Bringesystem: Mottakstilbud der avfallet ikke hentes hos abonnenten, men der abonnent/bruker selv bringer avfallet til et sentralt punkt, slik som returpunkt, midtbypunkt og gjenvinningsstasjon. Bruker: Privatperson som benytter den kommunale avfallsordningen for husholdninger, og som enten selv er abonnent eller har en formell tilknytning til en abonnent ved enten å være medlem av samme husholdning, være leieboer, borettshaver eller besøkende. Næringslivet kan også være bruker der det er blandingsgårder. Container: Enhet større enn 1m 3 for oppsamling av avfall. Farlig avfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet husholdningsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr (Avfallsforskriften 11-3). Fraksjon: Type avfall som utgjør laveste sorteringsnivå ved kildesortering. Eksempler på fraksjoner kan være restavfall, papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje og matavfall. Gjenvinningsstasjon: Betjent avfallsmottak for kildesortert og blandet avfall, tilgjengelig for alle kommunens husholdningsabonnenter. En gjenvinningsstasjon skal særlig tilby mottak av fraksjoner som ikke hentes av renovatør, og av større avfallsmengder enn det husholdningene vanligvis produserer. Grunneiendom: Fast eiendom som er identifisert med eget gårds- og bruksnummer i offentlig eiendomsregister, evt. også feste- eller seksjonsnummer. Hageavfall: Organisk avfall fra privat hage. Hentested: Sted hvor oppsamlingsenhet(er) plasseres i påvente av innsamling. Hundelatrine: Beholder for oppsamling av ekskrementer fra hund. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. 1

49 Innsamling: Henting og transport av avfall fra oppsamlingsenhet til sentralt avfallsmottak eller behandlingsanlegg. Kildesortering: Sortering av avfall ved kilden, det vil si der avfallet oppstår. Matavfall: Avfall fra matvarer. Returpunkt for farlig avfall: Lokal, ubetjent oppsamlingssted/container hvor publikum kan levere farlig avfall. Nedgravde oppsamlingsenheter Stasjonære avfallssugeanlegg, mobile avfallssugeanlegg og nedgravde containere. Næringsavfall: Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Oppsamling: Samlet oppbevaring av avfallet etter kildesortering, men før det hentes av renovatør. Oppsamlingsenhet Samlebetegnelse for enhet som benyttes til oppbevaring av kildesortert avfall. Overflateenheter Beholdere og container som står på bakken. Renovasjon: Innsamling og bortkjøring av avfall. Renovasjonsrett: Stedfestet plikt og rettighet som innebærer at en bestemt grunneiendom har rett til å plassere sin enhet for avfallsoppsamling på en annen grunneiendom. Renovatør: Virksomhet som samler inn og kjører bort avfall. Samme uttrykk brukes også om operatør som utfører dette arbeidet. Returpunkt: Lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, f.eks. glass, tekstiler osv. Stoppested for renovasjonsbil: Punkt der renovasjonsbilen stopper for pålessing av husholdningsavfall Våtorganisk avfall: Lett nedbrytbart organisk avfall, slik som matavfall og lett nedbrytbart hageavfall (gras, løv m.v.) 2

50 4 Innsamling av husholdningsavfall 1 Tvungen innsamling av husholdningsavfall Alle grunneiendommer i kommunen omfattes av avfallsordningen. Uten skriftlig avtale med kommunen er det ikke tillatt å drive innsamling av husholdningsavfall. Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av husholdningsavfallet. For å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Det er ikke tillatt å brenne, grave ned eller sette fra seg husholdningsavfall utenom godkjent oppsamlingssted. 2 Risikoavfall Kommunen har egen ordning for innsamling av risikoavfall fra husholdninger. Risikoavfall er stikkende, skjærende, sprøyter, medisiner som ikke kan håndteres sammen med husholdningsavfallet. Risikoavfallet skal kildesorteres og leveres separat til den kommunale innsamlingsordningen. 3 Farlig avfall Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengde farlig avfall under grense angitt i sentral avfallsforskrift. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen både egen innsamlingsordning og mottaksordning. 4 Døde dyr Kommunen har mottak for døde kjæledyr som er avlivet hos veterinær, dødd hjemme eller er påkjørt. Dette gjelder ikke hester. 5 Grovavfall Grovavfall er den del av husholdningsavfallet som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenheten hjemme. Eksempler på grovavfall kan være; bygningsavfall, kasserte møbler også videre. Kommunen har mottak av slikt avfall på godkjent kommunal gjenvinningsstasjon. 5 Kildesortering av husholdningsavfall Den enkelte husholdning plikter å kildesortere husholdningsavfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kildesortert avfall skal holdes adskilt og legges i egne beholdere/containere som enten står hjemme hos hver husholdning, på returpunkt/midtbypunkt/miljøstasjon eller gjenvinningsstasjon. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det den er ment for. Spesielt nevnes at det ikke må legges stein, jord, trekubber, eksplosiver, 3

51 selvantennende eller etsende stoffer, hageavfall, bygningsavfall, varm aske, risikoavfall slik som sprøytespisser eller døde dyr i oppsamlingsenhetene. Ekskrementer skal heller ikke legges i oppsamlingsenhetene, med unntak av godt innpakkede bleier og små mengder med hundeekskrementer o.l. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres, fås ved henvendelse til kommunen. Det vises også til 3 og 4 i denne forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd. Kommunen kan gjøre endringer i hvilke fraksjoner som skal kildesorteres. Grovavfall fra husholdninger skal leveres til godkjent kommunal gjenvinningsstasjon. 1 Hageavfall Hageavfall komposteres i egen hage, alternativt kan det leveres til kommunens mottaksplass. 2 Hjemmekompostering Kompostering av abonnentens eget våtorganiske avfall på abonnentens egen grunneiendom. Abonnenter som har eget areal som er egnet for bruk av varmkompost, kan inngå kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Det kreves at abonnenten har gått kurs og at komposteringen skjer i en godkjent beholder. Abonnenten må selv anskaffe beholder og kompoststrø. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Det kan bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. 6 Oppsamling og innsamling av husholdningsavfall 1 Oppsamling 1.1 Overflateenheter Ansvar Alle overflateenheter tilhører kommunen, som også har ansvar for anskaffelse og utsetting. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting etter behov. Hver enkelt enhet er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold Bruk Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som kommunen til enhver tid bestemmer jfr. 5. 4

52 Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Kommunen kan bestemme at spesielle fraksjoner kan hentes på annen måte. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av hentested og oppsamlingsenhet mindre enn 1 m³. For oppsamlingsenheter større enn 1 m³, har kommunen ansvar for renhold av containerne. Kommunen kan pålegge stengning av nedkastsjakter, hvis dette er ønskelig ut i fra forskriftens målsetting. Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften Plassering Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de gir minst mulig hygieniske ulemper og sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, både ved oppbevaring og i forbindelse med tømming. Hentestedet skal plasseres slik at hentevei blir kortest mulig. Hentevei er strekningen fra hentested for avfallet til stoppested for renovasjonsbil hvor renovatøren må frakte avfallet manuelt. Det skal avsettes et tilstrekkelig stort og hensiktsmessig areal for oppsamlingsenhetene. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enhetene omplasseres. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen. Hentestedet for beholdere skal ligge maksimalt 10 m fra kjørbar vei og være lett tilgjengelig. Avstanden regnes fra bilens stoppested til beholderens plassering. Ved tvilstilfeller fastsetter kommunen fra hvilket punkt avstanden skal regnes fra. Abonnenten skal søke å oppnå renovasjonsrett på annen eiendom dersom dette vil kunne lette avfallsinnsamlingen vesentlig. Kommunen kan i enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr som bestemmes i forbindelse med årlig gebyrfastsettelse. Hentevei, utforming av hentested, avfallsrom, sjakt etc. skal godkjennes av kommunen. Kommunen kan for visse bydeler eller grunneiendommer stille krav om innretninger som reduserer fri tilgang til oppsamlingsenhet eller nedkast og som bidrar til bedre brannsikkerhet. Slike innretninger kan være låsing av beholder eller nedkast, oppbevaring av beholder bak port eller dør, låsing av dør mv. 5

53 1.2 Nedgravde oppsamlingsenheter Ansvar Kommunen kan bestemme at enkelte deler skal være i privat eie, for eksempel betongelement for nedgravde containere. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, samt foretar og bekoster reparasjon og utskifting etter behov for de delene av installasjonen kommunen eier. I forbindelse med at kommunen kan eie utstyr som står plassert på privat grunn, må det i slike tilfelle tinglyses bruks-, vedlikeholds- og utskiftingsrett på eiendommen Bruk Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som kommunen til enhver tid bestemmer jfr. 5.. Kommunen har ansvar for renhold av nedgravde oppsamlingsenheter, med unntak av installasjoner innomhus for avfallssug Plassering og dimensjonering Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de gir minst mulig hygieniske ulemper og sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, både ved oppbevaring og i forbindelse med tømming. Det skal avsettes et tilstrekkelig stort og hensiktsmessig areal for oppsamlingsenhetene. Plassering og dimensjonering av nedgravde oppsamlingsenheter skal følge gjeldene renovasjonsteknisk norm for Trondheim kommune. 2 Innsamling 2.1 Forutsetninger for innsamling Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften i henhold til 4 og Rutiner for innsamling Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Det er ulike tømmefrekvenser for ulike typer kildesortert avfall. For nærmere opplysninger om tømmefrekvenser henvises til egen informasjon. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmeplan. 6

54 Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. 2.3 Fremkommelighet for renovasjonsbiler Med adkomstvei menes her vei som renovasjonsbilen benytter fram til hentested for oppsamlingsenheter. Slike veier skal være kjørbare for større kjøretøy og ha tilstrekkelige snumuligheter. Adkomstvei for normal renovasjonsbil bør i hovedsak tåle akseltrykk på 10 tonn, ha veibredde på minimum 3,5 meter, fri høyde på minimum 4,5 meter og stigning på maksimalt 8 %. Kommunen kan bestemme at andre kjøretøy har andre krav til adkomstvei. I perioder med is og snø må adkomstvei være tilstrekkelig ryddet og sandstrødd. Kommunen kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves i resten av året. Abonnentene plikter å fjerne vegetasjon som vanskeliggjør fremkommelighet for renovasjonsbilen. Dette gjelder også vegetasjon på annen manns grunn. Abonnenten skal søke avklaring, endring eller håndheving av veirett der veirettslige forhold vanskeliggjør effektiv renovasjon. 2.4 Fremkommelighet for renovatør Transportvei skal gi problemfri transport av oppsamlingsenhetene og være fri for trapper og andre hindringer som sykler, barnevogner, klessnorer etc. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling. Alle dørterskler må utstyres med faste kjøreramper med maksimal helning 1:4. I perioder med is og snø må transportvei og hentested være tilstrekkelig ryddet, sandstrødd og uten fare for takras etc. Kommunen kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves i resten av året. Oppsamlingsenhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. 7 Oppsamling/innsamling for fritidseiendommer Renovasjonsordningen omfatter frittliggende hytter og andre fritidseiendommer. Avfallet leveres til felles returpunkt/containere. Abonnenten skal selv bringe sitt avfall til den særskilte oppsamlingsenheten. 8 Delegasjon Forurensningsmyndighet etter denne forskrift tilligger kommunen, som delegerer sin myndighet til Trondheim Renholdsverk AS, med unntak av kommunestyrets plikt til å fastsette avfallsgebyr. 9 Klageadgang Enkeltvedtak fattet etter delegasjon med hjemmel i denne forskrift kan påklages. Klageinstans er formannskapet. 7

55 10 Sanksjoner og straff Ved brudd på abonnentens plikter vil det bli gitt melding fra kommunen om at forholdet må rettes. Dersom retting av forholdet ikke skjer, kan kommunen gjennom enkeltvedtak ilegge abonnenten et tilleggsgebyr til dekning av kommunens merkostnader. Brudd på abonnentens plikter innebærer her bl.a. manglende eller feilaktig sortering, overfylte eller for tunge beholdere, feilaktig plassering av beholder, sterkt redusert fremkommelighet på adkomstvei/ hentevei og bruk eller håndtering av beholdere i strid med denne forskriften. Renovatøren kan nekte å tømme oppsamlingsenheten fram til forholdene er rettet på. For å unngå eventuelle hygieneproblemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenheten hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jfr. forurensningsloven 79 annet ledd. 11 Forholdet til helseforskrifter All håndtering av husholdningsavfall med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. 12 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra med kunngjøring i Norsk Lovtidende. Denne forskriften erstatter tidligere avfallsforskrift for Melhus, Klæbu og Midtre- Gauldal kommune (FOR ) hva angår Klæbu kommune. Datert

56 V Klæbu kommune Rådmannen ElgEl E'- Vår ref 12/53-78-M50 Suksbehandler/cnhel TFL/ El EN/KOM Deres ref Data RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KL/EBU KOMMUNE - GJELDENDE FRA TIL OG MED OFFENTLIG ETTERSYN Vedtak: Med hjemmel i forvaltningslovens 37, jf. forurensningslovens 30, vedtar rådmannen å legge forslag til ny renovasjonsforskrift for Klæbu kommune ut til offentlig ettersyn fram til Bakgr_unn: Klæbu kommunestyre vedtok i møte , sak 76/16. å tre ut av Envina lks med virkning fra Vedtakel ble fattet med henvisning til 30 i Lov om interkommunale selskaper og 22 i selskapsavtalen. Uttreden av selskapet ble begrunnet i at Klæbu kommune med virkning fra slås sammen med Trondheim kommune. I ncvntc sak 76/16 er det forutsatt at det skal inngås avtale med Trondheim Renholdsverk AS om å overta ansvaret for renovasjonsordningen i Klæbu fra ] 7. Kommunestyret ga videre rådmannen mandat om «å avklare alle formelle og praktiske forhold rundt overgangen til Trondheim Renholdsverk AS». Som et ledd i denne oppgaven er det utarbeidet forslag til ny renovasjonsforskrift som skal gjelde fra og fram til når Klæbu kommune slås sammen med Trondheim kommune. Det er på bakgrunn av nevnte mandat rådmannen nå fatter vedtak om å legge forslag til ny renovasjonsforskrift for perioden ut til offentlig ettersyn. Gieldende forskrift og nv forskrift: Gjeldende forskrift er felles for eierkominunene i Enivina IKS, dvs. Melhus, Klæbu og Midtre-Gauldal kommuner. Med bakgrunn i at ny forskrift bare skal gjelde i en avgrenset periode, har det vært en målsetting å ikke endre innholdet i forskriften mer enn det som er nødvendig. De viktigste endringene i den nye forskriften er: - Forbedret ordning for innsamling av farlig avfall - Egen hcnteordning for hundelatriner - Henteavstand til beholder blir 10 m mot dagens 5 m. - Kravet til fri høyde for adkomst for renovasjonsbil økes fra dagens 4 m til 4,5 m. og vegen bør etter ny forskrift i hovedsak tåle et akseltrykk på 10 tonn. Dagens krav om at minst 3 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen X 72 X X posimoltakfgrtklubu.kummunc.no 7541 KLÆBL' 7540 Klæbu

57 abonnenter må bo langs vegen fjemes. Høring/ettersyn og behandling: Forslag til ny forskrifl er lagt ut på kommunens hjemmeside: iw; t.» f i...ut...v»iw t i- under «Kunngjøringen» l tillegg er forskriften utlagti servicetorget i Klæbu rådhus. Vedtak om utlegging bekjentgjøres også med annonse i Klæbuposten. Kommentarer og uttalelser til forslag om ny renovasjonsforskrifi sendes skrifllig til: Klæbu kommune Postboks Klæbu eller på epost til: pt«stiiiolltikggtklilm.koiiiiiiuiitziitinnen Forslag til ny renovasjonsforskrifi sluttbehandles av Klæbu kommunestyre i møte ]7. KLÆBU KOMMUNE u' - p.» k. kjem ;. siifi3 7\ Rådmann Vedlegg: lforslag til ny renovasjonslbrskrift for Klæbu kommune for perioden l. l lgjcldendc rcnovasjonsforskrift for kommunene Melhus. Klæbu og Midtre-Gauldal.

58

59 Forskrift for liuslioldnirigsaxflall. Melhus. Klaebu og Midtre Gauldal kommt'...d /1090" LOVDAT/ \ Forskrift for husholdningsavfall, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal kommuner, Sør- Trøndelag Dato FOR-20] Publisert ll 2013 hefte3 ikrafttredelse Ol Sist endret lindrer l"0r-2002-i I-I FOR-2l)0l-U6-I8-I254 Ujelder for Melhus. Klæbu og Midtre (iauldal kommuner. Sap ltondelag lljennnel I ()V-I98!-03-I3-6 Kunngjort 27.llb.2lll5 kl. l6.ll) Knrllittel Forskrift om hnsholllriingsavlhli Melhus m ll EÉEJ. fi]_. Kapittcloversikt: Kapittel l Alminnelige bestemmelser Kapittel 2 lnnsamling av husholdningsavfall Kapittel 3 Hjemmekompostering av våtorganisk avfall Kapittel 4 Avfallsgehyr m.m. Kapittel 5 Avsluttende bestemmelser lljcmmcl: fastsatt m Melhuskommunestyre4 juni Midtre (inuldnl kommunestyrei7 juni 2013og Klæbu konlmuttesttte 20 juni Zflli med lnenititel i lot I3. man I98] Ill (vom win mot foruiensiiing og om m full (forurensningsloven)kap.5. IOog l l Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser l. Mål for atgfallssckmrcn Kommunenharsomniàlsettingà redusereavfallsmengdenved å hindreat avfall oppstår. å fremme ombruk. materialgjenvinning og energiutnyllelse. Videre sikre en miljømessig og økonomisk forsvarlig innsamling. transport og sluttbehandling av husholdningsavlallet. Dette er i tråd med riasjortale tnålseltinger og strategier innen avfallssektoren. 2. Virkeomrüzle Forskriften gjelder i hele kommunen. og omfatter husholdnings-. nærings- og spesialavfall. Forskriften gjelder også for hjemniekoniposteriiig av vâtorgaiiisk avfall. Den kontmunale renovasjonen gjelder all pennanent og midlertidig bcbygget eiendom. ogsåiibehyggeteiendomnårdetpådisseforegåravfallsskapendevirksomhet.enkelte eiendommer kan fritas fra den kommunale renovasjon nar særlige grunner foreligger. IO. l

60 Forskrift for husholdningsavfall. Melhus. Klæbu og Midtre Gauldal kommuner, Sør-T... Side 2 av 8 Forskriften gjelder også avfallsgebyr. 3. Definisjoner Med avfall forstås kasserte løsoregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overilødige losøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avlopsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven ( 27) deler avfall inni følgende tre kategorier: -Snm lmxhn/dningsmgfiz/i regnes avfall fra private husholdninger, herunder storre gjenstander som inventar og lignende. -Som nasringswgfall rcgncs avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. -Som spesiu/uvfirllregnes avfall som ikke herisiktstnessig kan beltandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall pâ grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade pä mennesker eller dyr. Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning. også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter. fritidshus og lignende. Om en bolig skal defineres som en privat husholdning. avhenger av om boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for ltvile og anledning til matstell. Dette vil omfatte både vanlige boligeiendommer. men også for eksempel fritidsboliger og andre eiendommer hvor bofunksjonen er det sentrale. Unntak er hoteller og pleieinstitusjoner. hvor hvile og matstell gis som en del av en virksomhet. med ho_vgrad av fellestjenester. Avfall fra slike institusjoner må anses som næringsavfall. Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av avfallsordningen etter disse bestemmelser. Eiendom cr definert med eget ntatrikkelnummer i kommunen. Som huslroldningsabonnentenl regnes bebodd eiendom. leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC. Som_/riliafirubrzrirrcnicrrlregnes bebygd eiendom. herunder campinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser. hvor det ikke er fast helårlig bosetting, men samtidig er innredet for hvile og matstell. Med nppsnmlingvmlzel for avfall menes container. beholder eller lignende. Konintunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen linner forsvarlig. rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med l1enie.vicdmenes her sted hvor oppsamlingseithetter) stilles i påvente av innsamling. Med kildesortering tnenes inndeling av avfall i ulike kategorier og/eller komponenter etter hvert som det oppstår. Avfallet legges deretter i ulike oppsamlingsenheter. én for hver kategori/komponent. Med retur-punktmenes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levercfsortcreen eller flere avfallsfraksjoner. for eksempel glass. tekstiler. osv. Med g/'envinnirrgsslusjrørr menes et spesielt tilrettelagt sortert avfall. Disse er som regel betjent. område med organisert oppsamling av Med hcnlelusníng menes en ordning der kildesortert avfall hentes av godkjent av fallsirtrrsarrtler hos eller nær ved avfallsbesitter. Med hringulnsnirzgmenes en ordning som innebærer at publikum selv bringer sin kildesorterte avfall til en rnottaksplass. f.eks. et returpunkt eller en gienvinningsstasjon. Med festing/fullmenes avlall det ikke er opprettet egen sorteringsordrtiiig for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og semralsortering av husholdnings- og næringsavfall. og leveres til forbrenningsattlegg. avfallsdeponi eller annen sluttbehandling. ltttpsz//lovdata.no/dokurnent/ov/llirskrift/zo l 0. l

61 Forskrift for husholdningsavfall. Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal kommuner. Sør-T... Side 3 av 8 Med vamrgunisk avfall forstås lett nedbrytban organisk avfall. som matavfall, planterester. hageavfall. bleier og vått ltusltolditiitgspapir. Med risikoav/èr/lmenes avfall som av ltelsetnessige årsaker krever særskilt ltåttdterittg. som smitteforende avfall. blodige bandasjemateriell. sprøytespisser og andre skarpe gienstaiider. Medfarlig uvflv/linenes avfall som ikke ltensiktsntessig kan behandles sammen med husholdning- og næringsavfall. fordi det har egenskaper som blant annet kan tnedfore alvorlig forurensning eller skader på mcnncskcr eller dyr. 4. A :fall som ikke omfattes av komnwnal hentelnsning Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale hentelosning for husholdningsavfall uten at det er fattet spesielt vedtak om dette. Giftig og miljofarlig avfall fra husholdninger omfattes ikke av den kommunale hentelosningen. Videre gjelder at flytende avfall. større metallstykker. risikoavfall. varm aske. større mengder dyrc-/fiskeavfall. etsende. asbest. eksplosivt eller selvantennelig avfall ikke kan legges i oppsatnlittgserilteterre.abonnenten må selv sørge for å bringe slikt avfall til godkjent mottaksanlegg. Næringsavtall omfattes ikke av tvungen kontmuital ltentelositiiig. Slikt avfall skal bringes til lovlig mottaksanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes pä annen mâte. Brenning av nzeringsavfaller kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sorge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent ntottaksanlegg eller til annen godkjent slutthehandling hvis det ikke er godkjent hentelosrting. For de fleste av fallsfvper som ikke omfattes av den kommunale avfallsordningen. tilbyr kommunen mottak pà gjenvinningsstasjon. Kommunen kan også. der dette er hensiktsmessig. tilby egen irinsairilirig av næringsavfall mv. som laller utenfor den kommunale innsamlingen. 5. A vgzftsplikr l utgangspunktet omfattes alle boliger og all fritidsbebyggelse som skal brukes til beboelse. av ordningen med tvtutgett innsamling av ltusltolditittgsavfall og er dermed avgiftspliktig i henhold til denne forskrift. Avgiftsplikten omfatter også pennanente godkjente oppsatte campingvogner. Hver bebodd eiendom! leilighet titgior minst et husholdningsabonnement. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller når bygningsmyndighctenc gir midlertidig brukstillatelsefferdigattest. Hver bebygd eiendom/etthet hvor det ikke er fast helàrlig bosetting utgjer minst ett fritidsabonnement. Eiendommer som har stått uhehndd i 6 mâneder, kan etter Søknad omklassifiseres til fritidsabonnemem. Eventuell avgiftsplikt inntrer senest etter 6 måneder fra det tidspunktet byggetillatelse gis eller søknad innvilges. Kommunen kan. etter at den lokale lielserrtyndighethar uttalt seg. frita bestemte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen. Seire. gieterlrvtter og skogshttsvzer. som hele eller deler av året tiyttes i tilknytning til stedbunden næring (reindrift. jord- og skogbruk). kan etter soknad helt eller delvis gis fritak fra ordningen. Kapittel 2 Innsamling av husholdningsavfall ltttpszf/lovdata.rto/dokument/ov/ forskrift!

62 Forskrift for husholdningsavfall. Melhus. Klæbu og Midtre Gauldal komrnuner. Ser-T... Side 4 av 8 6. Kildcsorrering av Iruslmldniligsmfall Kommunen kan ved generelle bestemmelser. eller i det enkelte tilfelle. stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike delerav httsholdningsavfallet forâ sikreen økonomisk.tniljø-og ressursmessigbest tnulig håndtering og disponering av avfallet. Kommunal innsamling gjelder alle eiendommer med fast bosetting og fritidseiertdotttttter. De fraksjoner av ttusholdningsavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal avfallsbesitter selv sørge for borttransport av. Besitter av slikt avfall skal benytte godkjente mottaksanlegg. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjente mottaksanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjente anlegg. slik at det kan nredferrefare for forurensning eller hygieniske ttlemper' for crmgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge husholdningsavfall o.l. i naturen. Abonnenter som om fattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres. Kommunen sorger for at avfallsfraksjotter'hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer. Fraksjoner som omfattes av en hentelosning skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter som står hjemme hos hver abonnent. Andre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av hentelosning skal bringes til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. Husholdningsav fall som er for stort eller tungt til á kunne legges i oppsamlingsenheten hjenntte hos abonnenten. kan leveres til gjenvinningsstasjon. 7. Frititlsbebyggelse llusltoldtritrgsavlall l`ra fritidsbebyggelse skal sorteres i den utstrekning kommunen bestemmer. ' Som fritidsbebyggelse regnes også permanent lovlig oppsatt campingvogrhjf. 3 og 5. Kommunen skal med tngangspurikt i reguleringsbestennnelsene og i samarbeid med grunneier. bestemme hvor tnange campingvogner som kommer inn under ordningen. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppslilt den tiden den star pâ lager. og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Servieegratiertpå avfallsordrtirtgertfor fritidsbebj-'ggelseskal differensieres ut fra type omrâde og bebyggelse. Det skilles mellorn servicegraderie I-4: -Servicegrad l omfatter permanent oppstiltc eampinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser. -Servieegrad 2 omfatter frittliggende ltytter som har bringeordnirrg hvor avfallet leveres til felles returpuitkt/avfallseontainer for fritidshus. -Servieegrad 3 omfatter hyttefelt hvor man kan tilby en kildesorteringslosning hvor abonnentene bringer de ulike fraksjonene til en telles oppsamlingsplass for hyttefeltet.. -Servieegrad 4 ontfatter fritidseiendontrner som. innenfor avgrensede områder med karakter av tettbebyggelse. skal ha samme sorteringsordning og gebyrdifterensieririg som vanlige husholdningsabonnenter. Andre fritidseiendommer kan også be om samme sorteringsordriiitg som fastboende hvis det er gjemtotttftarbartfor kommunen. l Ujeltler for.\1tdtre Gattldal: Renm asjonsordnittgen for hytter og seirer er ikke tvungen. 8. A tfall fra nwringsvirksornlret htlps://10\'data.n0/dokumem/()v/lbrskrill/

63 Forskrift for husholdningsavfall. Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal kommuner, Sør-T... Side 5 av 8 Næringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avlallsordning. jf. forurensningslovens 32. Slikt avfall skal bringes til lovlig mottaksanlegg med mindre det ikke gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og ttæringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. 9. Oppsumlingsenheter For de fraksjoner av husholdningsavfallet som kommunen samler inn. skal kommunen holde oppsamlingsenheter. Oppsamlingsenheten følger eiendommen. Kommunen har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsenhet som skal benyttes. enhetene skal være av en slik type at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Oppsamlingsertltelen er utlånt til abonnenten. men abonnenten er ansvarlig for den og må erstatte den hvis den blir skadet. ødelagt eller kommer bort. Abonnenten er også ansvarlig for rengjøring. llvis skaden oppstår ved tornmirig. så er kommunen ansvarlig. Kommunen er selv ansvarlig for â skifte ut abonnentens oppsamlingsenhet hvis kommunen endrer funksjonskrav til beholderen. Kommunen kan bestemme at flere abonnenter skal benytte felles beholdere/container. For nedgravde containere skal det ittngås egne avtaler med sameiet/velforeningen. Kommunen kan også fastsette ntiititnttntsstorrelser for avfallsbeltoldere. Abonnentene kan velge størrelse utover minimumsstorrelsen. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsetthet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper kan unngås. Vekten må ikke overstige de grenseverdier som kommunen fastsetter som maksimum for den respektive Oppsamlingsenhetens volum. Kommunen er ikke pliktig til à tomme oppsamlingsetilieter som brukes i strid med denne forskriften. I0. Plassering av upp.s'amiing.venhercne Alle oppsamlingsenheter ntå plasseres på et plant underlag. og slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til annen sjenanse for andre. verken ved oppbevaring eller i forbindelse med lemming. Det er anledning til à ittngå avtale med naboleri)om deling av en eller llere oppsamlingsenheter. Dette må avtales medkommunen. og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på oppsamlingsenhetene bestemmes av kommunen etter hvor mange som har inngått avtale om bruk av telles oppsamlingsenhetcr. Oppsamlingserilteteii skal were klargjort forheming og plassen åpentftthindret slik at avstanden til kjorbar veg på tommedagen ikke overstiger 5 meter. målt fra vcgkanten. Ved tvilstilfeller fastsetter kommunen fra ltvilket punkt avstanden skal regnes fra. Kommunen katt ved skifte av innsamlingsutsryr fastsette nye krav til henteavstand. Kommunen kan mot et pristillegg ittngä avtale om å hente avfallet lengre fra kjoreruta. Enheten skal plasseres slik at rettovatorett er sikret mot foruleinpittger fra httsdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsetthet utgjør en skaderisiko. forringer rcnovattireites arbeidsmiljø eller inedforer andre ttlemper. katt konnnunen kreve at ettheteit ttmplasseres. Hvis oppsamlittgsettltetett Inf?)sta på annen manns eiendom. er abonnenten selv ansvarlig ltttpszf/lovdata.no/dokutnent/ov/lbrskrift/20l l0. l

64 Forskrift for husholdningsavfall. Melhus. Klæbu og Midtre Gauldal kommuner. Sør-T... Side 6 av 8 for nødvendige avtaler om dette. Kommunen kan bestemme at en eller flere abonnenter skal bringe avfallet fram til returpunkt eller benytte særlige ordninger. [)ette mot et eget bringcfradrag. Vinterstid skal adkomsteit være ryddet og om :nødvendigsandstradd. Den som samler inn avfall på vegne av kommunen skal utføre tommingen i tidsrommet mellom kl I I. Krav til Itjørbur veg l hovedsak skal det kjores etter offentlig veg. kjøring av private veger skjer kun etter skriftlig avtale. Som kjorbar veg regnes offentlig og privat veg som tilfredsstiller kravet til kjørbarltet for renovasjonsbilert sommer og vinter. Vurdering av kjørbarhet baseres på lastebil i henhold til kjøretøyforskriften kategori N3 (bil med totalvekt over l2 tonn). og renovasjonsbilens behov for hyppig start og stopp. Vegen må ha tilstrekkelig bæreevne. ha kjorebaitebredde på minimum 3,5 meter og fri ltøyde på minimum 4.0 meter i hele vegans bredde. Samtidig må det bo minimum 3 abonnenter langs vegen og det må være tilfredsstillende snuplass. utenom gårdsplassen. ved Sisteabonnent. Abonnentene er ansvarlig for vedlikehold. brøyting og stroing av private veger som omfattes av kjøreruta. Brøyting og sattdstroing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatoren konnner. Kapittel 3 Hjemmekompostering av våtorganisk avfall l2. Kompostering mm. Abonnenter som har eget hageareal. og det er egnet for bruk av kompost. kan inngå kontrakt med kommunen om hjemmekoinposteririg av våtorganisk avfall. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall. slik som levering til eget gitadsellager. kan likestilles med hjemmekompostering. Bruk av gjodsellager forutsetter at dette er i aktiv bruk og at det er utført på forskriftsmessig måte. Bruk av avfallskvem er forbudt med mindre kommunen har gitt spesiell tillatelse til dette via egen koinmunal lbrskrift. Det er en forutsetning at kontpostcringeii skjer på en ltygiettisk tilfredsstillende måte. som ikke tiltrekker seg skadedyr. gir sigevantt. vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe beholder. De abonnenter som tegner slik kontrakt får en reduksjon i avfallsgehyfret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Eventuelle anvisninger fra kommunene skal lblges. og det vil bli fort kontroll med at kontrakten etterlevcs. Hageavfall bor så langt det er mulig komposteres i egen hage. alternativt leveres til kommunens mottaksplass for hageavfall. 13. Kompnstbingcrr og drift Kompnsthingen må være godkjent av kommunen i ltenhold til bestennnelsette i lov 24. juni 20l l nr. 29 om folkehelsearbeid (folkelielseloveii). jf. forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern. Kompostbirigeii må være slik at kontposteriitgett kan foregå uavhengig av årstidsvariasjoneite. Komposteringett. i binge og gjodsellager. skal drives hele året i form av varm- eller tnarkkoittpostering. l l 0. l

65 Forskrift for husholdningsavfall, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal kommuner. Sør-T... Side 7 av 8 Det komposterbare avfallet tnä være fri for helse- og tniljogifler. lkke nedhrythart tnateriale må ikke legges i beholderen. Det må tilsettes tørt stro i form av bark. lauv. flis. halm e.l. Det må tilstrebes et riktig forhold mellom våtorganisk avfall og stro. Stro og avfall må blandes godt. Kapittel 4 Avfallsgebyr m.m. 14. Renovasjonsgebyr Abonncnlcr som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal hetale avfallsgebyr til kommunen. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år i et eget gebyrregulativ. Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsalser. Satsene fastsettes slik at de printaert er ment å fremme avfallsreduksjon, kildesortering, gjenvinning og ombruk. Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper. hjernmekomposterittg. ttabodeling av oppsamlingsettlieter og forhold knyfttet til transportveg. Den mengdeavhengige delen av gebyret differensieres etter størrelsen på restavfallsbeholderett (oppsamlingsetthet). I5. Rennvasjnrmtvgifier Gjenvinnbare fraksjoner av husholdningsavfall vil kunne leveres til returpunkt avgiftsfritt. Ved levering av husholdningsavfall og næringsavfall til gjenvinningsstasjott. må det betales en avgift som er fastsatt av kommunen. Restavfall kan ikke leveres til gjenvinningsstasjott. 16. Kommunens plikter Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsettltet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen. og hvor abonnenten forovrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Avfall utover dette tas rned mot dett tilleggsavgiften som er fastsatt av kommunen (if. ekstra sekk). Innsamling og ramming skal foregå slik at det tnedforer minst mulig ulempe mht. støy. smv. lukt 0.1, Under transport skal avfallet sikres slik at ikke tioe faller av eller tilsoler plass eller vei. Eventuelt sol fra tommingen skal fjernes av renovator. Avfallet skal hentes etter gjeldende tommerutiner fastsatt av kommunen. Ved force majeure vil avfall hentes senest på neste ordinære tommedag. Kornmunen skal varsle abonnenten om årsak og nytt tommetidspunkt. Ved ettdrittger i tomnterutitter og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning skal abonnenten varsles i god tid. og på en hensiktsmessig tnàte. l7. Innkreving, renter, mv. Avfallsgebyr med pålopte renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant jf. forurensningslovens 34. Tilsvarende gjelder med hensyn til inndriving av avfallsgebyfr og renteplikt ved for sen betaling. Kapittel 5 Avsluttende bestemmelser l8. Delegering m' m_vmiigiwt 3-() l O.20l 7

66 Forskrift for husholdningsavfall,melhus. Klæbuog Midtre Gauldal kommuner.sor-t... Side8 av 8 Forurensningsmyndigheten eller denne lbrskrilt tillegger kommunen, som delegerer sin myndighet til Envina IKS. rned unntak av kornmttnestyrels plikt til å fastsette avfallsgebyr. jf. l4. l9. Klage Enkellvedtak soin er fattet etter delegert rnyndigliet med hjemmel i disse forskrifter. kan påklages til Envina lks sitt styre og klagenemnd. 20. Sanksjoner og straff Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent a oke volumet på oppsarnlingserthetler) hvis dette synes nødvendig for â sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres pà en uheldig måte. Ved manglendeeller feilaktig sorteringav avfallet i henholdtil bestemmelsenei denne forskrifi. vil detbli gitt melding fra kommunenom at dettemå rettes.vedgraverendeeller gjentatte overskridelser av sorteringsbestenttnelsenekan renovator nekte å lomme oppsamlingsenhet for avfallet er korrekt sonen. For å urtngá eventuelle hygieniske problemer kan kommunen også i slike tilfeller sorge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd. kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheler som er overfylte. for lunge. feilaktig plassen. eller på annen måte i strid med bestemmelsenei denne forskrift. Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med boter. jf. torurensingslovens Forhold lil helseforsltrifler All avfallshåndteringmedtilhørendebestemmelserskal i alle delerog til enhvertid være slik at sentrale myndigheters og den lokale ltelsernyrtdigliels krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokalehelsemyndighelharet selvstendigansvarfor â setil at helseforskrifieneom oppbevaring av avfall folgcs. og kan pa eget grunnlag sene vilkår som sikrer hy-gienisk oppbevaring og disponering av avfallet. (Gjelder for Midtre Gauldal: Kornrnurtert bestemmer selv hvem som skal delta i ordningen.) 22. ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra l. september Fra satntne tid oppheves -forskrift I9. november 2002 nr. l7fl6 for innsamling tnv. av forbruksavfall. hjemmekontposteringog for avfallsgebyrer.melhuskommune.sor-trondclag. -Forskrifl l8.juni 200] nr for innsamling tnv. av forbruksavfatll. hjemmekompostering. tømming av slamavskillere. lette tanker og for avfallsgebyrer. Klæbu kommune. Sør-Trøndelag. -Forskrift l. september 2002.' I Ikke kunnglort I Norsk lonidend. httpst//lovdata.no/dokuntent/ov/forskritt/z0l l0.l

67 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Bjørvik Arkiv: G10 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/ Handlingsplan for habilitering og rehabilitering Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering ». SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til «Handlingsplan for habilitering og rehabiltering ». Høringsuttalse fra eldrerådet, mottatt Høringsuttalselse fra KFU, mottatt Saksopplysninger Klæbu kommune har sett behovet for å planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet, og å fremskaffe en oversikt over nåværende og fremtidige behov i kommunen. Som et resultat av dette er det besluttet å utarbeide handlingsplan for habilitering og rehabilitering, som en del av Klæbu kommunes omsorgsplan. Handlingsplanen viser hvordan Klæbu kommune skal ivareta sitt ansvar for habilitering og rehabilitering, slik det framgår av «Helse- og omsorgstjenesteloven» og «Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator». Klæbu kommune og Trondheim kommune slås sammen og det vil som en følge av dette gjennomføres parallelle prosesser og tilpasninger mot nye Trondheim kommune i løpet av planperioden. Planprosessen: Mandat "Prosjektgruppa skal utarbeide en handlingsplan for habilitering og rehabilitering som sees i sammenheng med kommunens omsorgsplan. Gruppa skal kartlegge kommunens behov for rehabilitering nå og i framtiden, samt revidere og utvikle mål, strategier og tiltak som setter kommunen i stand til å møte framtidens muligheter og utfordringer innenfor feltet. Gruppa skal sørge for høy grad av bruker- og ansattinvolvering og solid forankring administrativt og politisk. Planen må settes i sammenheng med kommunesammenslåingen med Trondheim." Arbeidsgruppa har hatt 7 møter i perioden august-november Brukermedvirkning er ivaretatt gjennom brukerrepresentant Randi Glimen i arbeidsgruppa.

68 Arbeidsgruppe: Eva Bjørvik (prosjektleder) Torill Moe (enhetsleder sykehjem) Morten Strand (leder tjenesteteam/koordinerende enhet) Rita Løvli Yri (rådgiver helse og omsorg) Kenneth Berg Aasegg (fysioterapeut og gruppeleder re-/habiliteringstjenesten) Hilde Endresen (ergoterapeut) Vegard Løkslett (ergoterapeut) Randi Glimen (brukerrepresentant) Styringsgruppe: Utvalg for omsorg Utkast til plan var til behandling i utvalg for omsorg Utvalget tok saken til orientering og sendte utkast til plan ut på høring. Forslag til "Handlingsplan for habilitering og rehabilitering " ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Saken ble også sendt som høringssak til eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vurdering I planarbeidet er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel , «Omsorgsplan for Klæbu kommune », «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering » og andre relevante lover og forskrifter. Arbeidsgruppa har vektlagt følgende satsningsområder: God kommunikasjon med kommunens innbyggere Tidlig innsats God kunnskap hos pasienter, brukere og pårørende Koordinerte og helhetlige tjenester God brukermedvirkning God kompetanse hos ansatte I forslag til «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering » er det knyttet tiltak opp mot de ulike satsningsområdene. I planprosessen har det vært dialog med Trondheim kommune med gjensidig innsyn i aktuelle plandokument. Det har kommet inn to høringsuttalelser i saken; 1. Fra eldrerådet a) Planen har klare mål og er gjennomarbeidet med satsingsområder og tiltak b) Ikke alle offentlige tjenestetilbud i kommunen fyller kravene om tilgjengelighet Eks.legekontoret. c) God kommunikasjon og informasjon er viktig. Kommunens hjemmesider og informasjon på sosiale medier er ikke alene nok. For svært mange eldre

69 er dette fremdeles ukjent terreng. Elektronisk velferdsteknologi kan også virke skremmende. d) Eldrerådet ser positivt på planene om økt satsing på kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende. Brukermedvirkning og avtaler om samhandling er også viktig. 2. Frakommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevene (KFU) a) Vi mener gruppa har gjort et skikkelig arbeid for habilitering. b) Ved rehabilitering kunne de ha arbeidet mer med egeninnsatsen til kommunens innbyggere c) Det er en kjensgjerning at ved aktivitet trenger ikke innbyggerne så snart hjelp i hverdagen. d) Det er de frivillige gruppene som holder treningstilbud til personer i kommunen. e) Klæbu kommune bør være villig til å støtte disse frivillige gruppene, slik at innbyggerne friske som kronikere kan stå i arbeid eller være hjemme lengre. Gjennomgang av høringsuttalelser: Eldrerådets uttalelse: Ad. punkt b: Rådmannen er klar over problemet med at lokalene ikke er optimale pr. i dag. Det foretas likevel ingen endring i planforslaget, da det er usikkerhet rundt framtidig plassering av legekontoret i forbindelse med den forestående kommunesammenslåingen. I tillegg vil det bli en ny organisasjonsstruktur, der legekontoret vil bli organisert under enhet for legetjenester i Trondheim, noe som kan skje tidligere enn Ad. punkt c: Rådmannen er klar over at digital informasjon alene ikke er nok og i planforslaget er det derfor også nevnt andre informasjonskanaler, som lett tilgjengelige og synlige brosjyrer, informasjon i Klæbuposten og via medlemsmøter i lag/organisasjoner. Når det gjelder elektronisk velferdsteknologi, så vil det ved en eventuell innføring av velferdsteknologiske hjelpemidler foreligge en grundig opplæring i forkant, slik at den enkelte bruker skal føle seg trygg på å bruke dette. KFU s uttalelse: Ad. punkt b: Rådmannen mener planen har stort fokus på «ansvar for egen helse». Dette er blant annet nevnt under: utfordringer (U1) - Bevisstgjøring av ansvar for egen helse tiltak på tidlig innsats: «Sette pasienter og brukere i stand til å mestre egen hverdag» tiltak på god kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende: «Oppretholde og videreutvikle eksisterende tilbud og opplæring som øker den enkelte innbyggers, pasients og brukers kunnskap og mestring av egen hverdag.» Ad. punkt d og e: Rådmannen er enig i at frivillige lag og organisasjoner yter en stor innsats på dette feltet. Derfor har planen et eget punkt hvor det vektlegges å opprettholde og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor. Det er også i planen gitt utrykk for under utfordringer

70 (U3) «tilgangen til relevante og tilstrekkelige friskliv- og mestringstilbud for barn og voksne kan bli bedre» Rådmannen anser «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering » som ferdigstilt for politisk gjennomgang og behandling. Økonomiske og administrative konsekvenser Noen tiltak forutsetter videreføring av tilskuddsmidler.

71 Handlingsplan for habilitering og rehabilitering

72 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn for planen... 3 Planprosessen... 3 Sammensetning... 3 Habilitering og rehabilitering- føringer... 4 Lover og forskrifter... 4 Andre statlige føringer... 4 Lokale føringer... 4 Kommuneplanens samfunnsdel Omsorgsplanen Andre lokale føringer... 5 Avklaringer... 5 Planens virkeområde... 5 Hva er habilitering og rehabilitering?... 5 Definisjon... 5 Kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering... 5 Organisering og koordinering... 6 Hvor kan man henvende seg?... 6 Habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen... 6 Samhandling... 7 Samarbeidspartnere... 7 Samarbeidsavtalen... 7 Samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillig sektor... 7 Utfordringer... 8 U1- Bevisstgjøring av ansvar for egen helse... 8 U2- Tilgjengelighet for alle... 8 U3- Økende antall eldre og mennesker med kroniske sykdommer... 8 U4- Økende behov for vurderings- og kartleggingskompetanse... 8 U5- Samhandling og koordinatorrollen, ansvarsgruppe og individuell plan (IP)... 8 Handlingsplan... 9 Mål for Omsorgsplanens hovedmål... 9 Habiliterings- og rehabiliteringsplanens mål for :... 9 Satsningsområder og tiltak... 9 God kommunikasjon med kommunens innbyggere

73 Tidlig innsats God kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende Koordinerte og helhetlige tjenester God brukermedvirkning God kompetanse hos ansatte Kilder

74 Innledning Bakgrunn for planen Klæbu kommune har sett behovet for å planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet, og å fremskaffe en oversikt over nåværende og fremtidige behov i kommunen. Som et resultat av dette er det besluttet å lage en handlingsplan for habilitering og rehabilitering, som en del av Klæbu kommunes omsorgsplan. Handlingsplanen viser hvordan Klæbu kommune skal ivareta sitt ansvar for habilitering og rehabilitering, slik det framgår av helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Klæbu kommune og Trondheim kommune slås sammen og det vil som en følge av dette gjennomføres parallelle prosesser og tilpasninger mot nye Trondheim kommune i løpet av planperioden. Planprosessen Mandat: "Prosjektgruppa skal utarbeide en handlingsplan for habilitering og rehabilitering som sees i sammenheng med kommunens omsorgsplan. Gruppa skal kartlegge kommunens behov for rehabilitering nå og i framtiden, samt revidere og utvikle mål, strategier og tiltak som setter kommunen i stand til å møte framtidens muligheter og utfordringer innenfor feltet. Gruppa skal sørge for høy grad av bruker- og ansattinvolvering og solid forankring administrativt og politisk. Planen må settes i sammenheng med kommunesammenslåingen med Trondheim." Arbeidsgruppa har hatt seks møter i perioden august-oktober Brukermedvirkning er ivaretatt gjennom brukerrepresentant Randi Glimen i arbeidsgruppa. Sammensetning Arbeidsgruppe: Eva Bjørvik (prosjektleder) Torill Moe (enhetsleder sykehjem) Morten Strand (leder tjenesteteam/koordinerende enhet) Rita Løvli Yri (rådgiver helse og omsorg) Kenneth Berg Aasegg (fysioterapeut og gruppeleder re-/habiliteringstjenesten) Hilde Endresen (ergoterapeut) Vegard Løkslett (ergoterapeut) Randi Glimen (brukerrepresentant) Styringsgruppe: Utvalg for omsorg 3

75 Habilitering og rehabilitering- føringer Lover og forskrifter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Lov om folkehelsearbeid Pasient- og brukerrettighetsloven Forvaltningsloven Andre relevante lover og forskrifter Andre statlige føringer Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ( ) O/SVED/OpptrappingsplanRehabilitering.pdf Lokale føringer Kommuneplanens samfunnsdel Handlingsplan for habilitering og rehabiliteringstjenester er spesielt relatert til tre av målene i kommuneplanens samfunnsdel: En kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling En god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv En kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Omsorgsplanen Hovedmål: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Delmål: Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen 4

76 Andre lokale føringer Handlingsprogram Folkehelseplan for Klæbu kommune Plan for kompetanseutvikling Temaplan for habiliterings- og rehabiliteringstjenester for voksne , Trondheim kommune Avklaringer Planens virkeområde Handlingsplanen for habiliterings- og rehabiliteringstjenester gjelder tjenester som tilbys og ytes etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 nr.5: Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, nærmere regulert i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hva er habilitering og rehabilitering? Definisjon Handlingsplanen følger den offentlige definisjonen av habilitering og rehabilitering, slik den framgår av forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, 3: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Kommunen er kjent med at regjeringen ønsker å endre på denne definisjonen, da rehabilitering i mange tilfeller er en livslang prosess, og ikke tidsavgrensede prosesser som beskrevet i dagens definisjon. Når det foreligger vedtak om ny definisjon, vil kommunen forholde seg til denne. Kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering Forskrift for habilitering og rehabilitering stiller følgende krav til kommunen (kap.3): Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud. Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, jf. 1 og 3. Re-/habiliteringstilbudet skal gis uavhengig av pasientens og brukerens boform. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ved behov samarbeide med andre etater. 5

77 Det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 7-3. Den koordinerende enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. I Klæbu kommune er det tjenesteteam som fungerer som koordinerende enhet. Koordinerende enhet skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Overordnet ansvar for individuell plan innebærer at enheten blant annet skal motta meldinger om behov for individuell plan og sørge for at det blir utarbeidet rutiner og prosedyrer for arbeid med individuell plan. Kommunen skal legge forholdene til rette slik at personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne melde mulige re-/habiliteringsbehov som personellet blir kjent med i tjenesten. Meldingen gis til koordinerende enhet eller dit kommunen bestemmer. Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten, før habilitering og rehabilitering settes i gang. Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av flere alternative tiltak på grunnlag av pasientens og brukerens samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be om bistand fra Arbeids- og velferdsetaten eller fra andre relevante instanser. Organisering og koordinering Hvor kan man henvende seg? Tjenesteteam (koordinerende enhet): Ved behov for sammensatte tjenester for habilitering og rehabilitering. Henvendelser kan rettes til tjenesteteam fra bruker selv, deres pårørende, fylkeskommunale tjenester, eller ansatte i kommunens tjenesteapparat (eventuelt andre instanser). Direkte til re-/habiliteringstjenesten Habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen Tjenesteteam: Tjenesteteamet er tverrfaglig sammensatt med representanter fra hjemmetjenesten, sykehjemmet, hjemmesykepleien, barnevernet og re- /habiliteringstjenesten, og skal informere pasient/bruker om muligheter og tilbud, samt sørge for nødvendig utredning og fatte vedtak om oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering. Re-/habiliteringstjenesten: o Fysioterapitjeneste o Ergoterapitjeneste, herunder syns- og hørselskontakt o Hjelpemiddelformidling Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Psykisk helsetjeneste Rustjeneste: Treffstedet 6

78 Lærings- og mestringstilbud (LMS- tilbud): Kurs i depresjonsmestring (KiD-kurs) og kurs i selvhevdelse, i regi av psykisk helsetjeneste. Foreldreveiledning "De Utrolige Årene" (DUÅ) i regi av barnevern, PPT og psykisk helsetjeneste. Forebyggende og helsefremmende arbeid for seniorer og eldre: Dagaktivitetstilbud, forebyggende hjemmebesøk og hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi: Klæbu kommune skal legge til rette for velferdsteknologiske løsninger som assistanse for sine brukere og ansatte. Se egen prosjektplan. Samhandling Samarbeidspartnere Andre tjenesteytere innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunen, samt andre kommunale sektorer som kultur og oppvekst. Klæbu legesenter Klæbu fysioterapi Avtale med privat logoped: Benyttes i forbindelse med opplæring og medisinsk oppfølging Trondheim kommune: o Samarbeid om pårørendeskoler for pårørende til personer med demens o Hjelpemiddelformidling Selli rehabiliteringssenter: Kommunal plass Andre viktige samarbeidspartnere er NAV og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag skal bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig, forutsigbart og faglig godt tilbud i helse- og omsorgstjenestene. Avtalen skal konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og helseforetaket. Avtalen skal etablere gode samhandlingsarenaer som sikrer at partene videreutvikler og implementerer omforente samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Samarbeidsavtalen angir overordnede bestemmelser om samarbeidsformer, generelle bestemmelser som gjelder uavhengig av tjenesteområder, samt prosess for vedtak av retningslinjer mellom partene. Samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillig sektor Frivilligsentralen i Klæbu: Klæbu kommune og Klæbu frivilligsentral samarbeider i stor grad om dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende seniorer. I tillegg tilbyr Frivilligsentralen følgetjeneste for kommunens innbyggere både i og utenfor institusjon (følge til lege, sykehus, frisør etc.), besøksvenner, trim/aktivitetstiltak ved omsorgsboliger og sykehjem m.m. Brukerrepresentanter har deltatt i utviklingen av nye kommunale prosjekter, som dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og forebyggende hjemmebesøk. Gjensidig samarbeid mellom Klæbu kommune og ulike brukerorganisasjoner. 7

79 Utfordringer U1- Bevisstgjøring av ansvar for egen helse Gjennom Folkehelsemeldingen ønsker regjeringen å føre en politikk som skaper muligheter og forutsetninger for at hver enkelt kan mestre eget liv. God helse er en viktig ressurs, både på samfunnsnivå og individnivå, og handler ikke bare om fravær av sykdom, men også det å være i stand til å mestre de utfordringer som man møter gjennom livet. Pasient/bruker kan stå i fare for å bli en passiv mottaker av helsetjenester, fordi vedkommende ikke får god nok anledning til å involvere seg i prosessen. Det gjennomføres ikke alltid forventningsavklaringer mellom kommune/tjenesteyter og bruker/pasient hvor det framgår hvilket ansvar som ligger hos kommune og tjenesteyter og hvilket ansvar som ligger hos bruker/pasient og pårørende. Pasient/bruker kan også bedre settes i stand til å leve med sin helsetilstand. U2- Tilgjengelighet for alle Noen kommunale og offentlige bygg- og anlegg, uteareal og nærmiljø bærer i dag preg av å ikke ha gode nok løsninger for universell utforming. Dette kan skyldes manglende fokus på og kunnskap om universell utforming i planleggingsarbeid. U3- Økende antall eldre og mennesker med kroniske sykdommer Klæbu kommune har gjennom det ordinære tjenestetilbudet og ulike prosjekter sørget for å lage en solid grunnmur i tilbudet til eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser. Samhandling mellom tjenestene og tilgangen til relevante og tilstrekkelige frisklivs- og mestringstilbud for barn og voksne kan bli bedre. Samtidig vet vi at både antallet eldre og mennesker med kroniske sykdommer øker, hvilket fordrer mer kapasitet, kompetanse og innovasjon. U4- Økende behov for vurderings- og kartleggingskompetanse Med bakgrunn i ovennevnte utfordringer er det et økende behov for vurderings- og kartleggingskompetanse. For å avdekke behov for habilitering og rehabilitering kreves det at ansatte innehar god vurderingskompetanse, samt at det finnes gode systemer og kartleggingsverktøy for avdekking og registrering av behov på individ- og systemnivå. I tillegg må det være enkelt for kommunens innbyggere å innhente informasjon om de ulike tjenestene og tilbudene. U5- Samhandling og koordinatorrollen, ansvarsgruppe og individuell plan (IP) I følge Forskrift for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator skal tjenesteteam/koordinerende enhet ha overordnet ansvar for arbeidet med IP og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Det er meldt inn behov fra ansatte om avklaring og tydeliggjøring av rollen som koordinator og rollene i ansvarsgruppene. Overgangen fra spesialisthelsetjeneste til kommunehelsetjeneste er i bedring, i stor grad grunnet nye retningslinjer for inn- og utskriving og elektronisk meldingssystem. Det er likevel viktig å opprettholde fokuset på å skape en mest mulig sømløs overgang mellom 8

80 tjenestenivåene. Dette vil også være viktig for overganger innad i kommunen og i forbindelse med kommunesammenslåingen. Handlingsplan Mål for Omsorgsplanens hovedmål «Klæbu skal være en kommune i vekst, med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling» Omsorgsplanens delmål er 1. Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 2. Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse 3. God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud 4. Godt forberedt på eldrebølgen Habiliterings- og rehabiliteringsplanens mål for : 1. God kommunikasjon med kommunens innbyggere 2. Tidlig innsats 3. God kunnskap hos pasienter, brukere og pårørende 4. Koordinerte og helhetlige tjenester 5. God brukermedvirkning 6. God kompetanse hos ansatte Satsningsområder og tiltak God kommunikasjon med kommunens innbyggere Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringene U2 og U4. Tiltak: Oppdatert info om habilitering, rehabilitering og koordinerende enhet synliggjøres på Klæbu kommunes hjemmesider og andre sosiale medier. Universell utforming av hjemmesidene. Ansvar og samarbeid: Administrativt informasjonsforum Jevnlig informasjon via lokalmedia og Klæbuposten. Ansvar og samarbeid: Som over God tilgjengelighet til fagpersoner. Ansvar og samarbeid: Enhetsleder melder inn kontaktopplysninger og telefontid til administrativt informasjonsforum Delta på møter hos ulike lag/organisasjoner og foreldremøter i barnehage/skole med informasjon. Ansvar og samarbeid: Aktuelle fag- og enhetsledere Synlige og lett tilgjengelige brosjyrer med info om kommunens tilbud og tjenester. Ansvar og samarbeid: Fag- og enhetsledere Eventuelle kostnader: Ingen. 9

81 Tidlig innsats Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringene U3, U4 og U5. Tiltak: Tidlig innsats hos barn og unge. Tiltak/prosedyrer etter kartlegginger, økt helsesøsterressurs, helsestasjon på foreldremøter, økt dialog mellom helsetjenestene og barnehage/skole o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg og kommunalsjef kultur og oppvekst Opprettholde og videreutvikle eksisterende lavterskeltilbud, som: Hverdagsrehabilitering Forebyggende hjemmebesøk Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og eldre Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens Helsestasjon for ungdom Treffstedet o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg Styrke rehabiliterings- og vurderingskompetansen hos ansatte. Skal legges inn som mål i plan for kompetanseutvikling o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef og enhetsledere i helse og omsorg Tiltak for å unngå ventelister (effektivitet). Prioriteringsnøkler for aktuelle utøvende enheter (se eks. hos re- /habiliteringstjenesten og Trondheim kommune) Tilstrekkelige ressurser Sette pasienter og brukere i stand til å mestre egen hverdag (se tiltak om god kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende) o Ansvar og samarbeid: Fag- og enhetsledere, kommunalsjef helse og omsorg Eventuelle kostnader: Dagaktivitetstilbud for seniorer, forebyggende hjemmebesøk og treffstedet finansieres per i dag av tilskuddsmidler og tett samarbeid med frivillig sektor. Kompetanseheving. God kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringene U1 og U3. Tiltak: Den enkelte tjenesteyter skal gi pasient og bruker helserelatert kompetanse og kunnskap om mestring av egen hverdag Ansvar og samarbeid: Fag- og enhetsledere har ansvar for å ta opp dette tema med sine ansatte, f.eks. i etisk refleksjon eller deltjenestemøter. Koordinator og ansvarsgruppe. Opprettholde og videreutvikle eksisterende tilbud og opplæring som øker den enkelte innbyggers, pasients og brukers kunnskap om mestring av egen hverdag. o Ansvar og samarbeid: Ledere i helse og omsorg og i kultur og oppvekst 10

82 Gjensidig forventningsavklaring mellom kommune og innbygger Tema i kartleggingssamtale/førstegangskonsultasjon med bruker/pasient Et fokus ved saksbehandling og tildeling av tjenester. o Ansvar og samarbeid: Den enkelte tjenesteyter og innbygger Folkeopplysning Gjøre informasjonsmateriell tilgjengelig på papir og internett Invitere seg inn i ulike forum hvor barn, voksne og eldre deltar o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg Eventuelle kostnader: Noen tiltak forutsetter videreføring av tilskuddsmidler. Koordinerte og helhetlige tjenester Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringene U4 og U5. Tiltak: Øke den tverrfaglige vurderingskompetansen i tjenesteteam ved å invitere inn representanter fra helsestasjon og psykisk helsetjeneste. o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg, leder KE/tjenesteteam Koordinatorrollen avklares og tydeliggjøres. Koordinator bør være uavhengig av fagbakgrunn. Invitere kultur - og oppvekst til økt samarbeid. o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg og kommunalsjef kultur og oppvekst, leder KE/tjenesteteam Sikre opplæring av koordinator og ansvarsgruppe o Ansvar og samarbeid: Leder KE/tjenesteteam Klare mål og tiltak for korttidsopphold på institusjon. o Ansvar og samarbeid: KE/tjenesteteam Klare mål og tiltak for rehabiliteringsopphold på institusjon. o Ansvar og samarbeid: KE/tjenesteteam Opprettholde tilbudet på Selli Rehabiliteringssenter. o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg Implementere HPH (helhetlig pasientforløp i hjemmet) o Ansvar og samarbeid: Leder KE/tjenesteteam, enhetsledere og kommunalsjef helse og omsorg Opprettholde og videreutvikle samarbeid med frivillig sektor. o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg og kommunalsjef kultur og oppvekst Eventuelle kostnader: Kompetanseheving HPH og koordinator/ansvarsgruppe God brukermedvirkning Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringen U1. Tiltak: Sikre brukermedvirkning på individ- og systemnivå, jmfr. Pasient- og brukerrettighetsloven, kap.3 Individnivå: Legge vekt på å avklare forventninger, mål og behov. Tjenesteyter har ansvar for å gi informasjon og kunnskap om hva som er realistisk å oppnå. Informasjonsplikt og informert samtykke. 11

83 Systemnivå: Involvere brukerrepresentanter og aktuelle brukerorganisasjoner for innspill og deltakelse i planprosesser og planlegging av universelle løsninger i nærmiljøet, friluftsområder og IKT. o Ansvar og samarbeid: Den enkelte tjenesteutøver, leder tjenesteteam/ke, den enkelte koordinator og ansvarsgruppe, kommunalsjef helse og omsorg, aktuelle brukerorganisasjoner og -råd. Styrke samarbeidet med KFU (kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne) Ansvar og samarbeid: Leder for KFU og kommunalsjef og enhetsledere helse og omsorg Sikre at brukerrepresentanter får god informasjon om aktuelle saker og en avklaring av forventninger til samarbeidet. Ansvar og samarbeid: Den enkelte tjenesteyter på individnivå og kommunalsjef helse og omsorg på systemnivå Eventuelle kostnader: Timespris brukerrepresentant God kompetanse hos ansatte Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringene U3, U4 og U5. Tiltak: Styrke rehabiliterings- og vurderingskompetansen. Settes opp som mål i plan for kompetanseutvikling Internundervisning fra re-/habiliteringstjenesten Gode henvisningsrutiner ved nye brukersaker til re-/habiliteringstjenesten. I henvisninger hvor bruker har behov for sammensatte tjenester må det videreformidles at dette må søkes om gjennom KE. o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef og enhetsledere i helse og omsorg Styrke relasjonskompetansen. Internundervisning av psykisk helsetjeneste/bht o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef og enhetsledere i helse og omsorg Forventningsavklaring rundt rollen som koordinator og rollen som deltaker i ansvarsgruppe. Implementere eksisterende kommunale retningslinjer i større grad. Internundervisning av KE for de som er aktuelle o Ansvar og samarbeid: KE/tjenesteteam Øke kunnskapen om de ulike tjenestenes/enhetenes mål. Tema i felles fora Invitere aktuelle personer fra andre enheter til informasjon og orientering på egne interne møter (f.eks. personalmøter). o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef, enhetsledere og fagledere i helse og omsorg, og kultur og oppvekst 12

84 Ha fokus på holdninger rundt begrepet ansvar for egen helse Ta med og beskriv begrepet i relevante kommunale planer og som en retningslinje ved tildeling av kommunale helsetjenester. o Ansvar og samarbeid: Fag- og enhetsledere har ansvar for å ta opp dette tema med sine ansatte, f.eks. i etisk refleksjon eller deltjenestemøter. Eventuelle kostnader: Kompetanseheving 13

85 Kilder Forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hentet fra internett Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan (IP) og koordinator uell%20plan%20og%20koordinator.pdf Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ( ). Hentet fra internett O/SVED/OpptrappingsplanRehabilitering.pdf Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. Hentet fra internett /id / Kommuneplanens samfunnsdel amfunnsdel.pdf Omsorgsplanen

86 Høring av handlingsplan for habilitering og rehabilitering Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjons uttalelse. Vi mener gruppa har gjort et skikkelig arbeid for habilitering. Ved rehabilitering kunne de ha arbeidet mer med egeninnsatsen til kommunens innbyggere Det er en kjensgjerning at ved aktivitet trenger ikke innbyggerne så snart hjelp i hverdagen. Det er de frivillige gruppene som holder treningstilbud til personer i kommunen. Klæbu kommune bør være villig til å støtte disse frivillige gruppene, slik at innbyggerne friske som kronikere kan stå i arbeid eller være hjemme lengre.

87 Handlingsplan for habilitering og rehabilitering Uttalelse fra Klæbu kommunes eldreråd: Planen har klare mål og er gjennomarbeidet med satsingsområder og tiltak -Ikke alle offentlige tjenestetilbud i kommunen fyller kravene om tilgjengelighet. Eks. legekontoret. -God kommunikasjon og informasjon er viktig. Kommunens hjemmesider og informasjon på sosiale medier er ikke alene nok. For svært mange eldre er dette fremdeles ukjent terreng. Elektronisk velferdsteknologi kan også virke skremmende. Eldrerådet ser positivt på planene om økt satsing på kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende. Brukermedvirkning og avtaler om samhandling er også viktig.

88 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: F82 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Kommunale vigsler Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu kommune fra tar hånd om vigsler ihht. ordførerens forslag som er gjenngitt i saken. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å starte arbeidet med å inngå vertskommuneavtale om håndtering av vigsler med Trondheim kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg - Rundskriv Q11/ Forskrift om kommunale vigsler - Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel Saksopplysninger I statsråd 1.september 2017 ble det vedtatt endringer i ekteskapsloven og i lov om notarius publicus, som gjelder overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunene. Dette trer i kraft fra 1. januar Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig i kommunen fra de nye reglene trer i kraft. Dette er etter planen altså fra 1. januar Kommunene må avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen før reglene trer i kraft. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. Det følger av loven at i tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Kommunestyret må da vurdere behovet og hvem som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Av lovproposisjonen følger det at det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. I lovproposisjonen omtales også spørsmålet om betaling, og det sies blant annet at et viktig prinsipp for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen i tillegg åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på slike kostnader er utgifter for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket. Krav fra kommunen om dekning av slike kostnader må

89 avtales med brudeparet på forhånd. Det skal ikke være anledning for kommunen til å ta betaling for gjennomføring av vigsler ut over dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. Ordføreren har i samarbeid med lederen for bystyresekretariatet i Trondheim avklart følgende opplegg for håndtering av vigsler i Klæbu: - Klæbu kommune tar selv hånd om vigselsoppgavene. - Det antas at antallet vigsler i Klæbu ligger på et slikt nivå at det er tilstrekkelig med ordføreren og varaordføreren som vigslere. - På grunn av at Klæbu fra 2020 skal slå seg sammen med Trondheim kan en være fleksible hvis noen fra Trondheim vil gifte seg i Klæbu. Ellers så åpnes det kun for innbyggere i egen kommune. - I Klæbu kommune planlegges vigsler å foregå enten på Moen gård, ute i naturen eller på ordførerens kontor. En kan være fleksible på tidspunkt, men fortrinnsvis i kontortiden. - Vielser utenom kontortid kan bli pålagt et gebyr. Fra Trondheim kommune har det tidligere i høst på forespørsel kommet et tilbud om at de kan både administrere og stå for vigsler for Klæbu kommune fram til Det måtte i så fall ha blitt utarbeidet en vertskommuneavtale, da dette er overføring av myndighetsutøvelse. Det ville da ha blitt lagt en lenke på Klæbu kommunes hjemmesider med henvisning til Trondheim kommune, og henvendelser om vigsler ville ha blitt styrt til Trondheim. Det foreligger imidlertid ikke noen avklaring omkring hvilke kostnader dette ville ha medført. Rådmannen og administrasjonen arbeider som kjent med det som tidligere har blitt omtalt som «tidligintegrering». Det vil si overføring/samarbeid om tjenesteproduksjon/funksjoner til Trondheim kommune før sammenslåingen av kommunene i Det er etter rådmannens syn å gå i motsatt retning av dette prinsippet å lage ordninger for nye funksjoner i Klæbus egen regi samtidig som det foreligger tilbud om gode løsninger i samarbeid med Trondheim. På denne bakgrunn vil rådmannen anbefale at en går for tilbudet fra Trondheim. På bakgrunn av dette ville det ha vært rådmannens anbefaling å samordne vigsler med Trondheim allerede nå. Imidlertid er ordningen lovpålagt og skal gjelde fra Av den grunn må Klæbu kommune fra den dato ha et opplegg for å håndtere vigsler. Så er det rådmannens syn at det snarest mulig inngås avtale med Trondheim om ivaretakelse av oppgaven. Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnader ved begge alternativene.

90 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år.

91 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) 2

92 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen 3

93 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler, 2 4

94 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel. 5

95 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven 6

96 Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 17. Ved kgl. res 10. september 2004 er myndigheten etter ekteskapsloven 17 delegert til Barne- og familiedepartementet (nå Barne- og likestillingsdepartementet). I forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel gjøres følgende endringer: 1 bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde: c) livssynssamfunn med vigselsrett d) særskilt oppnevnt vigsler etter ekteskapsloven 12 d e) ordfører, varaordfører eller kommunalt ansatt eller folkevalgt som kommunestyret selv har gitt vigselsmyndighet. 3 oppheves. 5 skal lyde: 5 Meldingen sendes på blankett fastsatt av departementet. Samtlige spørsmål skal besvares så langt de passer. Vigsler etter ekteskapsloven 12, unntatt prest i Den norske kirke, skal, sammen med vigselsmeldingen, legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. I Endringene trer i kraft 1. januar II

97 Forskrift om kommunale vigsler Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 12 a andre ledd. 1 Tilgjengelig vigseltilbud i kommunen Kommunen skal ha et tilgjengelig vigselstilbud til personer som nevnt i 2 første ledd. Tilbudet skal dekke etterspørselen i kommunen på en god måte og tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelse og for andre med særskilte behov. 2 Tilbud til egne innbyggere mv. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 3 Tilbud til andre kommuners innbyggere Tilbyr kommunen vigsel for andre enn de som er nevnt i 2, kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 4 Kommunale bestemmelser om betaling Krav om betaling for vigsler etter 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2018.

98 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: K23 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/591-2 Opprop til regjering og Storting Et rikt hav hvis vi tar ansvar nå - stopp forgiftningen av maten vår Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling: SAKSUTREDNING Vedlegg Opprop «Et rikt hav hvis vi tar ansvar nå stopp forgiftningen av maten vår». Saksopplysninger Klæbu kommune, sammen med andre kommuner i landet, har mottatt et opprop fra Øksnes kommune, som politikerne der håper landets kommuner kan støtte. Henvendelsen var 8.november 2017 lagt fram for miljøutvalget som referatsak. Utvalg for miljø tok referat og meldinger til orientering med følgende tilleggsvedtak: «Utvalget anmoder ordføreren om å legge opprop under referat og meldinger fram for kommunestyret til behandling». Vurdering Forslag til innstilling hvis kommunestyret slutter seg til oppropet: «Klæbu kommunestyre slutter seg til opprop til regjering og storting Et rikt hav hvis vi tar ansvar nå stopp forgiftningen av maten vår»! Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

99 "Et rikt hav hvis vi tar ansvar nå - stopp forgiftningen av maten vår! " -Opprop til regjering og storting- Vi opplever i løpet av noen måneder på vinteren at havet utenfor kysten vår blir omgjort til et myldrende gyteområde for torsk, som ingen i verden har sett maken til. En opplevelse der naturen gir oss mat og klekker små egg, som både du og jeg kan bruke som et verdifullt måltid om noen år. Dessverre så opplever vi også at havet brukes som søppelplass for en hel verden inkludert oss. I løpet av denne vinteren er vi igjen blitt påminnet om giften og søppelet som blir tatt opp i næringskjeden på en brutal måte. Hval og torsk er fanget med magen full av bl.a. plast. Nedbrytningstiden på mye av søppelet er flere hundre år. Vi som bor på kloden forgifter vårt eget matfat og det skjer raskt. Dette må vi stoppe vi har ingen tid å miste. Som en av de største fiskerikommunene I Norge vil vi sette fokus på denne globale forgiftningen. Herunder ta ansvar for en bærekraftig forvaltning av havet. Hvis et slikt bidrag skal ha effekt må alle bidra. I den sammenheng utfordrer vi våre politikere i regjering og på stortinget om å ta grep straks. Vi kan ikke sitte å se på at hele verdens matfat blir forgiftet. Det er vårt ansvar å forvalte det som kommer fra naturen. Vi vil Innføre nødvendig forbud mot bruk av miljøfiendtlig plast, mikroplast, utslipp av kjemikalier osv. Innføre sporbarhet og returordninger på flere produkter. Innføre strengere krav til sporbar leveranse av søppel til godkjent mottak. Innføre strenge reaksjonsformer ved overtredelser. Øksnes kommunestyre utfordrer gjennom dette opprop ditt fylke, din kommune, din organisasjon osv til å tilslutte seg innholdet og be storting og regjering innføre forbud og ordninger, som snarest stopper forgiftningen av maten vår!

100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte sak til orientering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret ble orientert om arbeidet med sammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim i det forrige møtet den 9. november. Etter sist orientering har det vært møte i partssammensatt utvalg den 29. november, og i fellesnemnda den 5. desember. Partssammensatt utvalg den 29. november hadde følgende agenda: - Orientering om avtale mellom rådmannen i nye Trondheim og rådmannen i Klæbu om arbeidsoppgaver og ny stilling i nye Trondheim kommune. - Rettskrav på stilling. - Spørsmål fra tillitsvalgte angående kommunesammenslåing mellom Trondheim og Klæbu kommuner. Fellesnemnda den 5. desember hadde følgende agenda: - Budsjett for fellesnemnda 2017, 2018 og Oppfølging av vedtak - Handlings- og økonomiplanene i Klæbu og Trondheim kommuner og reformstøtte til nye Trondheim kommune - Oppnevning av representant til kirkelig fellesnemnd - Skiløype Tiller - Vassfjellet, aktuelle krysningspunkt for fylkesvei Rettskrav på stilling kommunesammenslåing mellom Trondheim og Klæbu kommuner. - Orientering om avtale mellom rådmannen i nye Trondheim og rådmannen i Klæbu om arbeidsoppgaver og ny stilling i nye Trondheim kommune - Korrigert møteplan 2018 for fellesnemnd og partssammensatt utvalg Fellesnemndas og partssammensatt utvalgs sakspapir og protokoll klikk på lenke til Trondheim kommunes innsynsløsning. Se også Klæbu kommunes hjemmesider Politikk Saksdokument. Møteplan for 1.halvår 2018 er satt opp. - Partssammensatt utvalg har møter: 17/1, 14/2, 21/3, 18/4, 23/5, 13/6. - Fellesnemnda har møter:30/1, 27/2, 10/4, 2/5, 29/5, 19/6. Den administrative arbeidsgruppen har i stor grad siden siste statusrapport arbeidet med sakene til fellesnemnda.

101 Arbeidet med å følge opp omstillingsavtalen er i gang. Det pågår en kartlegging av hvem som vil bli mest berørt av sammenslåingen. Etter det en foreløpig har kommet fram til vil det dreie seg om medarbeidere. Innen 5 områder skal det utarbeides ROS-analyser ifbm. sammenslåingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ihht. budsjett for fellesnemnda.

102 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/ Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2018 Rådmannens innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden , slik de er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2018 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Den generelle eiendomsskatten for 2018 utskrives med en sats på 7,0 promille I medhold av eiendomsskatteloven 12 a, differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2,0 promille. Bunnfradraget skal være på kr for skatteobjektene. 3. Det ytes følgende rammetilskudd til de ulike tjenesteområdene ihht oppsett på side 17 i budsjettdokumentet: - Kultur og Oppvekst kr Helse og Omsorg kr PEK kr Rådmannsområdet kr Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Det vedtas samlede investeringer i 2018 på kr ihht oppsett på side 92 i budsjettdokumentet 6. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2018 på kr ihht til vedtatte investerings- og finansieringsplan på side 93 i budsjettdokumentet. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 7. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2018, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 8. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2017 til 2018 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for 2018 samt eget notat om renovasjonsgebyrer for 2018.

103 9. Formannskapets innstilling til budsjett for 2018 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt av formannskapet i møte den 23. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett 2. Kommunebarometeret 2017 Klæbu kommune 3. Rådmannens presentasjon for formannskapet a: Betalingsregulativ 2018, samt b: eget notat om renovasjonsgebyrer (som ettersendes) 5. Forslag til budsjett 2018 og økonomiplan 2019 for kontrollutvalget 6. Utvalg for oppveksts innspill til budsjett 7. Utvalg for omsorgs innspill til buddsjett 8. Utvalg for miljøs innspill til budsjett Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2018 for formannskapet den 26.oktober Formannskapet fattet følgende vedtak: «Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget». Formannskapet skisserte også et opplegg for at partiene kunne sende inn spørsmål om budsjettet. Disse skulle være inne innen 7.november og besvarte innen 13.november. Dette er utført. Klæbu kommune må utarbeide egen økonomiplan for , selv om Klæbu ikke eksisterer som egen kommune de siste to årene. For årene 2020 og 2021 balanserer Klæbus økonomiplan ved at det ytes noe tilskudd fra Trondheim kommune, etter godkjenning fra Fylkesmannen. Det lages i tillegg et enkelt felles budsjett for den nye kommunen for som behandles i Fellesnemnda. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative forhold er beskrevet i vedlagte dokumenter.

104 Budsjett Handlings - og økonomiplan Klæbu kommune Rådmannens innstilling

105 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 1 Innholdsfortegnelse 0. INNLEDNING RÅDMANNENS FORORD ØKONOMISJEFENS LESEVEILEDNING SAMFUNNSDELEN RAMMEBETINGELSER BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SAMMENSETNING RAMMEBETINGELSER FRA FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAMMENDRAG AV KOMMUNENS BUDSJETTER DRIFTSBUDSJETT DRIFTSBUDSJETT FOR PERIODEN INVESTERINGSBUDSJETT FELLESOMRÅDETS DRIFTSBUDSJETT OVERSIKT OVER FELLESOMRÅDETS INNTEKTER OG KOSTNADER RAMMETILSKUDD SKATTEINNTEKTER VERTSKOMMUNETILSKUDD EIENDOMSSKATT, NETTO INVESTERING- OG KOMPENSASJONSTILSKUDD RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE KONSESJONSKRAFT LØNNSOPPGJØR OG PENSJONSKOSTNADER AVDRAG PÅ LÅN RENTEUTGIFTER VEDR LÅN TILBAKEFØRING VEDR VANN- OG AVLØPSFOND BRUK AV DISPOSISJONSFONDET FORVENTEDE ENDRINGER TJENESTEOMRÅDET KULTUR OG OPPVEKST OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET BARNEHAGER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SKOLER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FLYKTNINGETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 42

106 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KULTUR, IDRETT OG FRITID INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FELLESOMRÅDET KULTUR OG OPPVEKST INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET HJEMMETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KLÆBU SYKEHJEM INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KLÆBU HELSE- OG VELFERDSSENTER INFORMASJON OM OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT HELSETJENESTER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET NAV KLÆBU INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR OMRÅDET FELLESOMRÅDET HELSE OG OMSORG INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR Budsje

107 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] BEHOV FOR RAMMEENDRINGER INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET TILSKUDD TIL KIRKELIG FELLESRÅD PLAN, BYGGESAK MED MER (420) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET VEG, VANN OG AVLØP (421) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET EIENDOMSKONTORET (422) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET DRIFT OG VEDLIKEHOLD (460,475,480) INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FELLESOMRÅDET PEK INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE RÅDMANN OG STABER INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET SAMLET VEDTAK OM INVESTERINGER OG FINANSIERING. GJELDSUTVIKLING OG RENTENIVÅ INVESTERINGSBUDSJETT SAMLET FINANSIERING GJELDSUTVIKLING RENTER AVGIFTSBALANSE VANN OG AVLØP HOVEDOVERSIKTER OG TALLBUDSJETT OVERSIKT OVER STILLINGSHJEMLER / ÅRSVERK HOVEDOVERSIKTER DRIFT HOVEDOVERSIKTER INVESTERING KJØP FRA ANDRE SOM ERSTATTER EGEN TJENESTEPROD., OVERFØRINGER OG TILSKUDD TIL ANDRE VEDLEGG FORSLAG TIL BETALINGSREGULATIV BUDSJETT FOR FELLESNEMNDA MELLOM KLÆBU OG TRONDHEIM KOMMUNER SPESIFIKASJON AV BUDSJETT 2018 PR KONTO OG TJENESTEOMRÅDE DIVERSE KOSTRA-SAMMENLIGNINGER KOMMUNEBAROMETERET

108 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 0. Innledning 0.1 Rådmannens forord Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan for perioden , samt budsjettforslag med handlingsprogram for Dokumentet inneholder kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. I den situasjonen Klæbu kommune er i med en oppstartet fusjonsprosess med Trondheim kommune, er det grunn for å antyde at kommuneplanen ikke har den samme relevans. Økonomiplanen for og budsjettet for 2018 har derfor ikke den ønskede sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, men rådmannen legger til grunn at kommunestyrets beslutning om kommunesammenslåing med Trondheim skal ha hovedoppmerksomhet. Handlingsprogrammet og økonomiplanen beskriver et 4- års perspektiv. Økonomiplanen revideres hvert år frem mot kommunesammenslåing i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Dette er et ledd i prosessene for å skape en god overgang, med et forutsigbart drifts- og investeringsnivå for nye Trondheim kommune. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlingsrom er forringet og at denne utviklingen vil fortsette i økonomiplanperioden. Det er vedtatt høye investeringsambisjoner som ville vært utfordrende å forsvare innenfor eksisterende økonomiske rammer, hvis vi skulle bestått som egen kommune. Investeringene er imidlertid sikret gjennom intensjonsavtalen om sammenslåing med Trondheim kommune, samt fellesnemda sine vedtak om en oppdimensjonering av Klæbu helse og velferdssenter. Dette illustrerer sårbarheten i Klæbu kommune sin selvstendige økonomi, investeringsnivået med en økning av lånerentene ville ha bidratt til et økt press på kommunekassen. Dette ville påvirket kommunens evne til å yte innbyggerne tilfredsstillende tjenester, om disse investeringene ikke hadde vært sikret gjennom avtaler og vedtak tilknyttet kommunesammenslåingsprosessen. Det er imidlertid grunn for å si at vedtak i fellesnemda er basert på et behov for nye Trondheim kommune. Investeringene skal danne grunnlag for godt tjenestetilbud for innbyggerne i et langsiktig perspektiv, ut over at den nye kommunen er virksom fra Rådmannen ønsker å tydeliggjøre at ansvarlighet og god økonomistyring gir handlefrihet. Det er viktig å ha oppmerksomhet på de ressursene vi har og levere gode tilbud innenfor disse rammene. Rådmannens opplevelse er at ledere og ansatte har et velutviklet forhold til økonomistyring og ansvarlig ressursstyring. Det leveres gode tjenester til innbyggerne i Klæbu. Allikevel er det grunn for å si at driftsnivået rådmannen foreslår for 2018 og for 2019, baserer seg på kommunestyrets behandling for økonomiplanperioden Her legges det opp til et noe høyere nivå enn hva inntektsnivået tillater. Dette er mulig fordi god økonomistyring over tid har bidratt til Klæbu kommune har bygget opp et driftsfond, som gjør det mulig å harmonisere tjenestetilbudet i perioden frem mot Nye Trondheim kommune. I tillegg forventes det at utviklingsarbeidet skal fortsette og at ansatte og ledere skal ha nødvendig oppmerksomhet på kommunereformprosessen. Det er et dilemma å balansere ressurser mellom daglig drift, utviklingsarbeid og kommunereformarbeid. Det er imidlertid grunn for å understreke at de aller fleste funksjoner skal videreføres i Klæbu også etter at kommunereformarbeidet er avsluttet. Skoler, Barnehager, helse og omsorgstjenester, samt en rekke andre funksjoner skal fortsatt sikre innbyggerne i Klæbu gode tjenester. 4 Budsje

109 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Rådmannen er fornøyd med at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune viser fleksibilitet i en krevende økonomisk situasjon. De ansatte viser faglig integritet og ønsker å gi innbyggerne gode tilbud selv om rammene oppleves å være knappe. Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide videre med forslaget. Formannskapet vil fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret fatter endelig vedtak 14. desember Klæbu Kjetil Mjøsund rådmann 5

110 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 0.2 Økonomisjefens leseveiledning Årets budsjett- og handlingsplan-dokument følger samme lest som i fjor, da det kom flere positive tilbakemeldinger på måten dette var organisert og presentert. Dokumentet er fokusert rundt de fem «tjenesteområder» som det er naturlig å beskrive i nærmere detaljer; Fellesområdet, Kultur og Oppvekst, Helse og Omsorg, Plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) og Rådmannsområdet. Størrelsen på kommunens inntekter, kostnader og rammer pr tjenesteområde for 2018 fremgår av figuren nedenfor: Figuren beskriver altså størrelsen på de ulike tjenesteområdenes inntekter, kostnader og rammeoverførsler fra Fellesområdet. Den oransje søylen på Fellesområdet fordeles altså til de fire andre tjenesteområdene slik at de får dekket inn sine nettokostnader. Kapittel 4-8 omhandler hver av disse fem tjenesteområdene, etter en felles mal, mens kapittel 3 beskriver en samleoversikt for hele kommunen. Kapittel 2 forteller om statsbudsjettet 2018s innvirkning på kommuneøkonomien samt hvordan befolkningsutviklingen og sammensetningen i kommunen har vært. Kapittel 1 gjengir den såkalte Samfunnsdelen i kommuneplanen. Kapittel 9 omhandler investeringene som planlegges gjennomført, og hvilken økning i gjeld samt økte renter og avdrag dette påfører kommunen. Kapittel 10 omhandler vann- og avløpsområdet og behov for gebyrendringer samt hvordan selvkostfondene forventes å utvikle seg de neste årene. Kapittel 11 inneholder de fleste av de obligatoriske skjema-oversiktene som lages til kommuneregnskap og budsjett. I kapittel 12 er det forsøkt å gjøre en samlet oversikt over eksterne kjøp som erstatter egen tjenesteproduksjon, samt overføringer og tilskudd til andre, da det er et stort omfang av dette i kommunen. Så er det vedlagt enkelte vedlegg i kapittel 13, blant annet Betalingsregulativet for 2018 samt et par oppstillinger som forteller hvordan Klæbu kommune hevder seg i forhold til andre kommuner på en del nøkkeltall. Når det gjelder å være handlingsutløsende i forhold til politiske vedtak, så er det tatt i bruk en systematikk, der det pr enhet og tjenesteområde er spesifisert og kommentert ihht følgende tabell: 6 Budsje

111 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 Endringer til revidert budsjett 2017 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 Endringer til budsjett 2018 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 0 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 0 Sum endringer Hensikten med denne tabellen er å komme fram til hvilke reelle økninger og reduksjoner/kutt i tjenestetilbudet som foreslås å finne sted fra 2017 til Da har vi trukket ut enkelte "tekniske endringer", som spesifikke forhold i 2017, samt at visse typer kostnader belastes et annet sted i 2017 enn i Pris-og lønnsveksten på ca 2,5 % kan man heller ikke gjøre så mye med. Dermed står man tilbake med de "reelle endringene" / omprioriteringer. Tanken er da at politikerne skal kunne prioritere / omprioritere innenfor disse og eventuelt også andre tiltak. Oppsettet muliggjør også å følge hvordan rammene for de enkelte tjenesteområder / enheter har utviklet seg fra opprinnelig budsjett 2017 til budsjett 2018 med under-dokumentasjon i Økonomirapportene som lages hvert tertial. Med "prognose 2017" eller «alternativt budsjett» i dokumentet menes de samme tall som foreslås som ble vedtatt som revidert budsjett for 2017 i Økonomirapport 2 / 2017 (med et merforbruk på kr 1.595'). Alle tall i dokumentet er i kr, og tall med minus foran er inntekter eller kostnadsreduksjoner. Dette budsjettet er utarbeidet som om Klæbu skulle fortsatt som en egen kommune. Som det vil framgå nedenfor, vil kommunens disposisjonsfond bli brukt opp i løpet av 2021 slik det nå planlegges. Rådmannen har da lagt tjenestenivået på et nivå som man antar vil bli videreført i den nye kommunen. Alternativet vil være å gjennomføre kutt nå som kan forventes å bli reversert i Etter en avtale med Fylkesmannen kan Klæbu kommune utarbeide en fireårs-plan med underdekning såfremt Trondheim kommune tar denne underdekningen inn / yter er tilskudd til Klæbu kommune i sin handlingsplan. Dette er gjort med til sammen 37 mill kr for 2020 og 2021, hvorav ekstra kapasitet utover Klæbus eget behov ved Klæbu Helse og Velferdssenter står for ca 18 mill kr av disse. Man bør derfor være svært varsom med nye kostnadsøkende tiltak i budsjettbehandlingen. God lesning! Klæbu, 20.oktober 2017 Jan Petter Opedal (ass. rådmann / økonomisjef) 7

112 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 1. Samfunnsdelen Nedenfor gjengis visjon og hovedmål for kommunen, slik de ble utformet i Sett i lys av den kommende kommunesammenslåing med Trondheim, er det ikke lagt opp til en revidering av dette nå. Det er heller ikke i dette dokumentet lagt opp til en evaluering i forhold til måloppnåelsen. Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftsområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier 1) Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum 2) Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal 3) Utbygging av Fv Budsje

113 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 2.2 Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. 4) Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet 5) Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. 6) En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn 7) Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler 8) Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 9

114 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. 10 Budsje

115 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykfri kommune 11

116 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 2. Rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling og sammensetning En viktig input for hvordan kommunens inntekter og utgifter endres er utviklingen i antall innbyggere, og sammensetningen av disse. Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen for Klæbus innbyggere i henholdsvis 2017, 2016 og Innbyggjar-Innbyggjartal Innbyggjarar fordelte etter alder per tal per Over Klæbu Klæbu Klæbu Endring siste år Endring siste 4 år Uføre Flykt- Arbeids- Personar år ningar ledige m. låg år inntekt Klæbu Klæbu Klæbu Endring siste år Endring siste 4 år Kilde: Grønt hefte tabell F-k, KMD Som det fremgår av tabellen har kommunen fått færre barn i barnehage- og skolealder de siste fire år og langt flere pensjonister. Det har også vært en relativ stor økning i antall uføre, flyktninger, arbeidsledige og personer med lav inntekt. Særlig bekymringsfull er økningen på over 20 % i antall uføre i alderen år. Noen personer kan muligens inngå i flere av disse fire kategoriene. Grafen nedenfor ble vist på kommunestyremøtet i juni, der det ble satt fram en påstand om at årsaken til befolkningsnedgangen i 2016 skyldes at småbarnsfamilier i 2016 foretrakk andre kommuner framfor Klæbu når de flyttet på seg. 12 Budsje

117 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Likedan kan det være interessant å se hva SSBs prognose sier om fremtiden: Framskrevet folkemengde 1. januar, etter alder og tid Endring år år år år år år år år år år eller SUM (Kilde: SSB MMMM-scenario) Som det fremgår forventer altså SSB mer enn tre ganger så høy vekst de neste fire årene som det som har vært de forrige fire år. Klæbus innbyggertall de neste årene vil særlig være en funksjon av boligbygging. I framskrivning av kommunens rammeinntekter de neste årene er det lagt til grunn et lavere anslag enn det som står i tabellen til SSB, nemlig en økning på 60 innbyggere i året fra dagens utgangspunkt (som er ca 90 personer lavere enn i tabellen). Det vises til egen tabell for prognose over antall barn i skole- og barnehagealder i kapittel 5. 13

118 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 2.2 Rammebetingelser fra forslag til statsbudsjett 2018 Statsbudsjettet ble lagt fram 12.oktober. For kommunene kom det vel ingen store overraskelser. Her en noen av hovedpunktene som berører kommunesektoren generelt og Klæbu kommune spesielt. Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved avleggelse av Økonomirapport 2 / Det skal være en vekst i frie inntekter i kommunesektoren på 3,6 mrd kr fra 2017 til 2018, hvorav demografi og pensjon bruker opp 2,6 mrd kr av disse. Gjennomsnittsøkning i frie inntekter er på 2,6 %, mens Klæbu kun får 1,7 % (ca 5 mill kr), dette pga relativt lavere befolkningsvekst og relativ nedgang i skolebarn-faktoren i forhold til andre kommuner. 300 millioner kroner av veksten i frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet 200 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med forebyggende tiltak for barn, unge og familier 200 millioner kroner av veksten i frie inntekter skal benyttes til tidlig innsats i barnehager og skoler heldøgns omsorgsplasser: 152,5 millioner kroner i 2018 (Tilsagnsramme: 3 milliarder kroner) Viderefører satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt over 1 milliard kroner Videreføring av 155 millioner kroner til rekruttering av psykologer i kommunene Det ble før sommeren varslet en økt bemannings- og pedagog-norm for barnehagesektoren, men det kom ikke ekstra midler knyttet til denne for de kommuner som ligger under normen (som Klæbu og Trondheim kommuner). Kommunenes egenandel for ressurskrevende brukere økes med ca kr for andre år på rad. Klæbu har 10 slike brukere. Det varsles endringer i grunnlaget for eiendomsskatten for verker og bruk, ved at produksjonsutstyr skal unntas fra skattegrunnlaget. Dette skal innfases over en 5-års-periode fra Ved full innføring forventes det å utgjøre et skatteproveny på 800 mill kr for landet som helhet. I henhold til mail fra KSadvokatene til Klæbu kommune vil dette også gjelde skattlegging av kraftlinjer, som for Klæbu kommune utgjøre en årlig eiendomsskatt på 1,2 mill kr. Regjeringen foreslår en ytterligere økning i grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk til 35,7 % (økning med 1,4 %-poeng). Forslaget vil føre til lavere eiendomsskatte-inntekter fra vannkraftanlegg. Alt i alt kan man vel si at Statsbudsjettet for 2018 gir en reell nedgang i Klæbus kommuneøkonomi, siden man får 0,9 %-poeng mindre i rammeoverføring enn kommunal deflator (2,6 %), noe som vil si ca 3,5 mill kroner. En andel av dette beløpet er gjort som kutt i skolesektoren. 14 Budsje

119 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 3. Sammendrag av kommunens budsjetter Innledningsvis må det sies at Klæbu kommune kan forvente en meget anstrengt kommuneøkonomi fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune. Det må forventes merforbruk / underskudd i alle årene i planperioden. 3.1.Driftsbudsjett 2018 En forenklet oppstilling om utviklingen fra prognose 2017 til budsjett 2018 fremkommer av tabellen nedenfor: Endringer fra prognose 2017 til budsjett 2018 i kroner i prosent Fellesområdets inntekter ,2 % Fellesområdets kostnader 877 4,7 % Helse og Omsorg ,6 % Kultur og Oppvekst ,9 % PEK 917 3,8 % Rådmann ,5 % Total ,8 % Bruk av disposisjonsfond Som det fremgår av tabellen er det en veldig lav inntektsvekst, mens kostnadsveksten på de fleste områder ligger på 3,5-4 %, hvorav pris- og lønnsveksten står for ca 2,6 %. Nedenfor er det en graf som forteller hvor mye de ulike tjenesteområdene avviker fra «normen» på 2,6 %, som dermed skaper behovet for å øke bruken av disposisjonsfondet med 9 mill kr fra 2017 til

120 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Som det fremgår er det svikten i fellesområdets inntekter (særlig rammetilskuddet) som ikke holder tritt med utviklingen. Dette skyldes nedgang i folketallet, og at kommunen har relativt færre skoleunger enn året før, noe som slår ut i rammetilskuddet. En nærmere spesifikasjon av økninger og reduksjoner / kutt i tjenesteområdene fremkommer av tabellen nedenfor. Økningene og kuttene er spesifisert på de ulike tjenesteområder og enheter i kapittel 5-8. Netto driftsramme Kultur & Oppvekst Helse PEK Rådman n Total Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Endringer til revidert budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhol Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra an Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / k Sum reelle endringer Sum endringer En nærmere inndeling på «gruppekonto» pr tjenesteområde gir denne oversikten: 16 Budsje

121 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Hovedårsaker til økt merforbruk fra 2017 til 2018: De viktigste årsakene til det økte merforbruket fra 2017 til 2018 kan altså sies å være: Tot. Budsjett 2018 Tot. Progn Netto driftsramme Fellesområdet Kultur & Oppvekst Helse PEK Rådmann Endring Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring lavere rammetilskudd som følge av redusert innbyggertall og relativt færre skolebarn økt bemanning i barnehagene, både pga ny bemanningsnorm fra og flere barn med særlige oppfølgingsbehov i kommunale barnehager Økt kjøp av skoleplasser i private tilbud samt spesialpedagogiske tilbud i private barnehager Økte kostnader til introduksjonsprogram for flyktninger Økte kostnader i hjemmetjenesten som følge av effekt helligdagstillegg og reduksjon i støtte til ressurskrevende brukere Nøkkeltall: Et sentralt nøkkeltall for kommuneøkonomien er å sette netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter. For 2017 gir dette Klæbu et nøkkeltall på -3,85 %, mens anbefalingen er +1,75 %. 3.2 Driftsbudsjett for perioden Det kan sannsynligvis ikke forventes særlige økninger i kommunenes rammetilskudd og skatteøkninger de neste årene, utover pris-og lønnsvekst. Vi har forsøkt å vurdere hvilke endringer vi pr i dag ser behov for utover det som nå ligger inne i 2018-budsjettet. Nærmere spesifikasjon av tabellen nedenfor pr tjenesteområde fremgår i kapittel 4-8. Hovedårsaker til økt merforbruk i i forhold til 2018: De viktigste årsakene til det økte merforbruket i i forhold til 2018 kan sies å være: Lave forventninger om inntektsvekst Bortfall av å opprettholde ekstra tilskudd til kommuner som slår seg sammen, fra 2020 Økte renter og avskrivninger som følge av høyt investeringsnivå Driftssetting av Klæbu Helse og Velferdssenter fra med 23 flere sykehjemsplasser enn i dag. Full effekt av økt bemanningsnorm i kommunale og private barnehager Reduksjon i inntekter og økning i sosialstønad til flyktninger Ingen fondsmidler å tære på innen Helsetjenesten, fra

122 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] UTVIKLING , inkl bruk av disp.fond og behov for tilskudd fra Trondheim kommune Ekstra ift budsjett 2018 Oppvekst Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Barnehager Skoler Kultur Flyktningetjeneste Felles Sum Tjenesteområde Helse Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Hjemmetjeneste Sykehjem Klæbu HVS Helsetjenesten NAV Kjøkken Felles Sum Tjenesteområde PEK Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan byggesak Veg, vann og avløp Eiendomskontor Drift og vedlikehold Felles Sum Tjenesteområde Rådmann Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde Budsje

123 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Fellesområdet Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Rammetilskudd og skatteutjevning Skatteinntekt Vertskommunetilskudd Netto eiendomsskatt Investerings- og kompensasjonstilskudd Renteinntekter og utbytte Netto konsesjonskraft -450 Delsum inntekter Lønnsoppgjør og pensjon Avdrag lån Renteutgifter Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) Delsum kostnader Delsum inntekter og kostnader Fellesomr Bruk av disp.fond / tilskudd Trondheim kommune SUM FELLESOMRÅDET Merforbruk budsjett Ekstra merforbruk i Merforbruk pr år Dersom man setter hvilke tjenesteområder som forventes å få den sterkeste (kostnads-)veksten fram mot 2021 får man følgende tabell: Utvikling i merforbruk (2018-kronerBudsjett Ekstra i forhold til budsjett 2018 SUM i % av Fellesområdets inntekter ,8 % Fellesområdets kostnader ,6 % Kultur og oppvekst ,3 % Helse og omsorg ,9 % PEK ,2 % Rådmann ,8 % delsum ekstraforbruk ift budsjett SUM merforbruk Dette kan illustreres grafisk på dette viset: 19

124 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] (Beløp i mill. kr.) Tallene i denne grafen kommer altså i tillegg til et årlig merforbruk (utgifter større enn inntekter) på ca 11 mill kr pr år. Årsaken til denne utviklingen er som nevnt beskrevet i detalj i kapittel 4-8. Men veldig overordnet kan man si at økningen i fellesområdets kostnader skyldes renter og avdrag på de store investeringene som gjøres, mens den beskjedne inntektsveksten skyldes skatteinntekter. Kultur og Oppvekst sin kostnadsvekst kan henføres til økt bemanningsnorm i barnehager samt forventede sosialkostnader til de flyktninger som ikke kommer i jobb eller utdanning etter to år. Erfaringer fra Trondheim tilsier at % kommer ut i jobb / utdanning, de øvrige må ha fortsatt økonomisk hjelp. For Helse og Omsorg skyldes veksten økte kostnader knyttet til flere sykehjemsplasser, en overkapasitet som Trondheim kommune tenkes å benytte inntil videre. Økte inntekter for PEK skyldes økning i leieinntekter for kommunale boliger, både innføring av gjengs husleie, men også utbyggingen av Åsvegen 1 (som det for øvrig også er knyttet økte renter og avdrag til). Utvikling i disposisjonsfondet, og behov for tilskudd fra Trondheim kommune: Utvikling i disposisjonsfondet Disposisjonsfond Årets merforbruk Ekstra innskudd KLP Tilskudd fra Trondheim kommune Årets økonomiplan Disposisjonsfondet forventes for øvrig ved fremleggelsen av rådmannens budsjett å være på ca 39 mill kr ved inngangen til 2018, og det forventes å vare til oktober 2020, hvoretter man er vil være avhengig av tilskudd fra Trondheim kommune for å få driften i balanse. 20 Budsje

125 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Tilskudd fra Trondheim kommune Som det fremgår av figuren vil Klæbu kommune ha behov for tilskudd fra Trondheim kommune i løpet av 2020 for å få økonomiplanen i balanse for hele fire-års-perioden, til sammen 37 mill kr. Halvparten av dette beløpet er knyttet til at det bygges et større helse- og velferdssenter i Klæbu enn bygdas eget behov, som er tenkt benyttet og finansiert av Trondheim kommune Investeringsbudsjett Det fremlegges et meget ekspansivt forslag til investeringsbudsjett, med behov for tilleggsbevilgninger på ca 225 mill kr utover det som det Klæbus kommunestyre tidligere er fattet vedtak om. Ca 160 mill kr av dette er tilknyttet Fellesnemndas vedtak om bygging av et større helse- og velferdssenter i Klæbu enn det som lå inne i fjorårets økonomiplan. I tillegg kommer økte investeringer i vann- og avløpsanlegg. Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Rådmannsområdet Kultur og oppvekstområdet Helse og Omsorgsområdet Plan, eiendomsområdet Totalsum kommune Se kapittel 9 for en mer detaljert samleoversikt over investeringene, samt kapittel 4-8 for nærmere omtale pr tjenesteområde. Investeringenes kostnader og dermed påvirkning på driftsbudsjettet er vist i diverse tabeller i kapittel 9. 21

126 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 4. Fellesområdets driftsbudsjett 4.1 Oversikt over Fellesområdets inntekter og kostnader Fellesområdet benyttes for å samle felles inntekter og kostnader for kommunen på ett ansvarssted, for så å tildele økonomiske rammer ut på de fire tjenesteområdene. De viktigste inntektene er rammeinntekter og skatteinntekter. Nedenfor presenteres en tabell for de ulike inntekts- og kostnadsarter som budsjetteres på Fellesområdet, samt en nærmere forklaring på tallene. Avsn. Art Prognose Budsjett Endring Endring kroner prosent 4.2. Rammetilskudd og skatteutjevning ,9 % 4.3. Skatteinntekt ,5 % 4.4. Vertskommunetilskudd ,4 % 4.5. Netto eiendomsskatt ,5 % 4.6. Investerings- og kompensasjonstilskudd ,7 % 4.7. Renteinntekter og utbytte ,4 % 4.8. Netto konsesjonskraft ,0 % Delsum inntekter ,2 % 4.9. Lønnsoppgjør og pensjon ,5 % Avdrag lån ,8 % Renteutgifter ,7 % Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) ,2 % Delsum kostnader ,7 % Delsum inntekter og kostnader Fellesomr ,0 % Bruk av disposisjonsfond ,8 % SUM FELLESOMRÅDET ,7 % 4.2 Rammetilskudd Rammetilskudd tildeles av staten, og fastsettes basert på innbyggertallet 1.juli året før budsjettåret. Det er et sinnrikt system der man blant annet vekter kommunens befolkningssammensetning og struktur i forhold til 24 kriterier som skal si noe om Klæbu er billigere eller dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Klæbus budsjett for rammetilskudd for 2018 er satt sammen slik, sett opp mot inneværende år: 22 Budsje

127 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Prognose 2017 Budsjett 2018 Kommentar Innbyggertilskudd Beløpet fremkommer som innbyggere pr x kr pr person. For Klæbu representerer dette en nedgang i befolkningen på 0,2 % siste år, men det på landsbasis har vært en vekst på 0,8 %. Dette er en forklarer hvorfor Klæbu får relativt mindre innbyggertilskudd enn året før. Hadde man holdt tritt med landsgjennomsnittet mht befolknings-vekst, ville det utløst 1,4 mill kr ekstra i tilskudd. Utgifts-utjevning Klæbu har for 2018 en behovsindeks på 0,9952 (mot 1,0009 i 2017), som betyr at man nå regnes for å være ørlite billigere å drive enn en gjennomsnittkommune, og dermed må tilføre midler til andre kommuner. Hovedgrunnen til Klæbus «fall» i denne omfordeling skyldes kriteriet «innbyggere 6-15 år», altså at Klæbu det siste året har relativt færre skolebarn enn før sett opp mot utviklingen i andre kommuner. Se for øvrig figuren nedenfor. Korreksjon for elever i statlige og private skoler Saker med særskilt fordeling Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler Som en konsekvens av Klæbu kommunes vedtak om å slå seg sammen med Trondheim, vil kommunen opprettholde basistilskuddet ihht det gamle inntektsfordelingssystemet. I tillegg gjelder denne summen tiltak til helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Inntektsgarantiordning Dette er en utjevningsordning mellom kommunene for å sikre at endringen i rammeinntekter ikke blir for stor fra ett år til et annet. Skatteutjevning Dette er egentlig en skattepost, men siden den utbetales sammen med rammetilskuddet, har den i Klæbu kommune blitt budsjettert og regnskapsført som dette. Skjønnstilskudd fra Fylkesmannen SUM Grunntilskudd fra Fylkesmannen. Den nye fylkeskommunen har fått lavere rammer til dette enn summen av de to tidligere fylkeskommunene. 23

128 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Figuren nedenfor forteller hvordan Klæbu avviker fra landsgjennomsnittet for de kriterier som inngår i utgiftutjevningen mellom kommunene, samt de enkelte kriteriers vektlegging. Som det fremgår av figuren kar Klæbu kommune en betydelig større andel barn og unge, og en betydelig mindre andel eldre enn gjennomsnittskommunen. 24 Budsje

129 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 4.3 Skatteinntekter I tillegg til skatteinntekter fra Klæbus egne innbyggere, er kommunen netto mottaker i en utjevningsordning mellom kommunene. Der får man kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Budsjettallet på kr for 2018 fremkommer som Klæbu kommunes egen prognose for skatteinngangen i 2017 (kr ) tillagt 2,5 % nominell vekst i I tillegg kommer i skatteutjevning som i Klæbu føres som rammetilskudd se ovenfor. Tallene for skatteinntekter er for øvrig kr høyere enn anslaget ihht statsbudsjettet for 2018, noe Rådmannen mener er realistisk. 25

130 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 4.4 Vertskommunetilskudd Vertskommunetilskudd Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. For Klæbus del mottar vi nå vertskommunetilskudd for 10 brukere. Det budsjetterte beløp på er basert på en antakelse om at det er en forsinkelseseffekt i tilskuddet ift en nedgang i antall brukere i Klæbu. Denne summen er lagt opp til å bli 700 kr lavere i Eiendomsskatt, netto Det er budsjettert med en netto inntekt fra eiendomsskatt på , en økning på kr Når begrepet «netto» benyttes her, er det fratrukket eksternt takseringshonorar, men ikke interne kostnader vedrørende ansatte på Rådhuset. Årsaken til økningen er forventet økning i antall boliger. Det er i statsbudsjettet for 2018 varslet en viss nedgang i skattegrunnlaget for «verker og bruk / næring» samt i skattegrunnlaget for vannkraftverk. Det antas at dette har liten effekt for Klæbu de neste årene, og at det blir oppveiet av økt skatt på boliger som nybygges. Av eiendomsskatten fra verker og bruk / næringseiendommer er ca. kr 850' knyttet til næringseiendommer. Utfra kommunens anstrengte økonomi og størrelsen på Næringsfondet, foreslår ikke Rådmannen at det overføres midler fra disposisjonsfondet til næringsfondet i budsjettet for Investering- og kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskuddet er knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg, og videreføres på nivå som i reelt tilskudd i 2016 på kr Renteinntekter og utbytte Avkastning på kommunens overskuddslikviditet ligger inne med et budsjett på , beregnet som 80 mill kr i gjennomsnitt, til en avkastning på 1,35 % - konservativt forvaltet som bankinnskudd. I tillegg ligger 800 i renter vedr Startlån. 4.8 Konsesjonskraft Her føres overskudd på salg av konsesjonskraft, der forvaltningen er satt bort til en ekstern forvalter (Fjordkraft). Kommunen selger ca MWH i markedet. Det er inngått avtale om salg av 75 % av volumet i 2018 til en pris på 25,83 øre pr kwh. De resterende 25 % av volumet er i spotmarkedet. Det betales en fast avgift til Statkraft for denne kraften, og avgiften er kraftig økt de senere årene. I 2017 er avgiften 21,95 øre pr kwh, i 26 Budsje

131 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] tillegg kommer det ca 1,50 øre i avgift for innfasing i kraftnettet, så overskuddsmarginen er derfor ca 2,30 øre pr kwh. 4.9 Lønnsoppgjør og pensjonskostnader Av praktiske hensyn budsjetteres lønnsoppgjøret for 2018 sentralt. Det ligger inne 3,0 % lønnsvekst gjeldende fra 1.mai, beregnet til en kostnad på inkl arbeidsgiveravgift. På høstparten, når lønnsoppgjøret er ferdig, fordeles disse midlene ut på de enkelte enheter. Enhetene belastes med pensjonskostnader utfra en prosentsats, som for budsjett 2017 er 19,0 % av lønnsgrunnlaget. På Fellesområdet skjer det da en «saldering» slik at kommunens samlede kostnad blir det KLP sier det skal være i henhold til sine aktuarberegninger, inklusive amortisering av premieavvik pensjon. For 2017 er det beregnet en netto-inntekt på på Fellesområdet for dette forholdet Avdrag på lån I et kommuneregnskap belastes ikke avskrivninger driftsregnskapet, i stedet belastes det avdrag på lån. Revisor påser at avdragene minimum overstiger et beregningsgrunnlag. Pr hadde Klæbu kommune en margin i forhold til denne minimumsberegningen på i underkant av 1,2 mill kr. Låneopptaket som tas opp i 2017 på ca 110 mill kr, gjøres med avdragsfrihet i tre år, for å komme ned til minimumsavdraget. Dette er et regnskapsteknisk grep som gjøres for å spare disposisjonsfondet for de neste tre årene. Det er forutsatt betalt minimumsavdrag for 2017, beregnet til 15,3 mill kr. Det forutsettes at nye låneopptak fra og med 2018 gjøres 30.juni hvert år, og at det betales halvt avdrag det første året. Se for øvrig også kapittel Renteutgifter vedr lån Renteutgiftene er beregnet ved hjelp av programmet KBN Finans, der alle kommunens lån ligger inne, samt rentesikringsavtaler og renteprognoser for de neste 10 årene. De fleste av kommunens lån har en kostnad på ca 0,70 % utover 3 mnd NIBOR, som i skrivende stund ligger på 0,85 %. Det er i tillegg inngått (dyre) rentesikringsavtaler på til sammen 150 mill kr. 50 mill kr av disse utløper sommeren Det er inngått avtaler om at ytterligere 95 mill kr rentesikres de neste 3 år til en kostnad på 1,80 %. Se for øvrig også kapittel 9.4. I tillegg føres rentekostnader vedr Startlån fra Husbanken her, samt noen interne kalkulatoriske renter Tilbakeføring vedr Vann- og avløpsfond Vann-og avløpsfondene føres etter selvkostprinsippet. I Klæbu kommune gjøres det ikke egne låneopptak knyttet til investeringer i vann- og avløp. Fellesområdet godskrives derfor en kalkulatorisk rente og en kalkulatorisk avskrivning samt indirekte kostnader for rådmannsområdet knyttet til vann/avløp mot selvkostfondet. Til sammen utgjør dette da en forventet inntekt på 9,100 kr i Disse tallene finnes igjen i kapittel 10 «utgifter og inntekter vedr Vann og Avløp». Det er verd å vite at denne viderebelastningen av renter og avskrivninger først skjer året etter at investeringene finner sted. Se for øvrig kapittel 10 om Vann-og avgiftsbalansen. 27

132 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 4.13 Bruk av disposisjonsfondet På denne linjen salderes merforbruket i 2017 og For budsjett 2018 forventes altså et merforbruk på kr Forventede endringer Nedenfor er det laget en tabell som viser hvilke endringer som kan forventes i de samlede inntekter og kostnader for Fellesområdet dersom Klæbu skulle bestått som egen kommune. Dette betyr at det her ikke er synliggjort de synergieffekter som vil komme ved at de to kommunene slår seg sammen. Nedenfor er det en tabell som viser forventede endringer i i forhold til 2018 på de ulike inntekts- og kostnadsposter: Budsjett Endringer ift budsjett Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 SUM Rammetilskudd og skatteutjevning Skatteinntekt Vertskommunetilskudd Netto eiendomsskatt Investerings- og kompensasjonstilskudd Renteinntekter og utbytte Netto konsesjonskraft Delsum inntekter Lønnsoppgjør og pensjon Avdrag lån Renteutgifter Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) Delsum kostnader Delsum inntekter og kostnader Fellesomr Bruk av disp.fond / tilskudd Trondheim kommu SUM FELLESOMRÅDET (tall i 2018-kroner) Inntekter Det legges opp til en befolkningsvekst på 80 personer pr år i kommunen i forhold til utgangspunktet på innbyggere, noe som betinger at det skjer en viss boligutbygging. Det legges også opp til en mindre økning (0,6 % pr år) i skatteinntekter, målt i faste kroner. Klæbu kommune får som følge av vedtaket om sammenslåing med Trondheim beholde en overgangsordning med rammetilskudd på ca 3,5 mill kr ut For 2020 og 2021 er rammetilskuddet redusert med dette beløpet. Det er også forutsatt en ytterligere reduksjon av vertskommunetilskuddet med kr 700 pga nedgang i antall brukere. 28 Budsje

133 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Det er ikke lagt til grunn endringer i netto eiendomsskatt. Selv om det er varslet endringer i grunnlagene for verker og bruk og vannkraftverk forventes dette oppveiet av økning i antall boliger. Kostnader Klæbu kommune har et såkalt premieavvik pensjon på ca 60 mill kr, der det kostnadsføres 1/7-del hvert år. Samtidig har kommunen et såkalt premiefond pensjon på ca 30 mill kr. Planen er å benytte premiefondet til pensjonsregningene i På dette viset reduseres premieavviket tilsvarende, og man forventer å få redusert kostnadsføringen (amortisering av premieavvik pensjon) med ca 3,5 mill kr i de påfølgende år. Dette sparer bruken av disposisjonsfondet fra og med Som følge av store låneopptak fra og med 2016 vil avdragene øke kraftig framover. Kommunen planlegger å ligge på minimumsavdragsnivået i handlingsplanperioden for å spare bruken av disposisjonsfondet. Se også kapittel 9.3. Rentekostnadene øker i takt med låneopptaket og forventning om et svakt økende rentenivå i fireårs-perioden. Se også kapittel 9.4. En stor andel av investeringene som gjøres fremover skjer innen vann- og avløp. Siden Klæbu kommune ikke har egne lån for dette formålet, tilbakeføres beregnede renter, avdrag og indirekte kostnader til kommunekassen fra selvkostfondet (tilhører innbyggerne). Dette beløpet forventes å øke kraftig i årene framover, noe som medfører store utfordringer for disse fondene. Se også kapittel

134 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 5. Tjenesteområdet kultur og oppvekst 5.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet kultur og oppvekst består av ni enheter: fire barnehager, tre skoler, flyktningetjenesten og enhet for kultur, idrett og fritid. Fra overtok tjenesteområdet barnevern og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) fra tjenesteområdet helse og omsorg. Disse to tjenestene er direkte underlagt kommunalsjef for kultur og oppvekst. Kommunalsjefens stab består av kommunalsjef og fagsjef, samt ei halv stilling organisert ved økonomi- og personalkontoret. Tjenesteområdet har også ansvar for voksenopplæring, kommunens lærlingeordning og skoleskyss, og fører regnskap for og foretar avlønning ved Frivilligsentralen. Klæbu kommune samarbeider med Malvik, Selbu og Tydal kommune (Nearegionen) om blant annet kompetanseutvikling i skoler og barnehager, tilsyn i barnehager og ekstern vurdering i skoler og barnehager Utfordringer for tjenesteområdet Dette kapitlet begrenses til tjenesteområdets overordnede utfordringer, samt utfordringer på fellesområdet (ansvar 299), herunder barnevern og PPT. Utfordringer for hhv. barnehager, skoler, flyktningtjeneste og kultur, idrett og fritid har egne kapitler i det følgende. Én slik overordnet utfordring for kommunen og dermed for dette tjenesteområdet er kommunesammenslåing av Klæbu og Trondheim kommune, herunder sannsynlig tidligintegrering av flyktningetjenesten, barnevern og PPT i vårhalvåret Enhetene innenfor skole- og barnehageområdet vil ikke merke endringene på samme måte som nevnte tjenester. Ansatte i skoler og barnehager, samt i kulturskolen og ved biblioteket, antas eksempelvis å kunne fortsatte i de samme stillingene som i dag. Vedlikehold av tjenesteområdets bygningsmasse, skoler, barnehager og kultur- og idrettsbygg, anses å være en annen stor utfordring, som er felles med resten av kommunen. Noen grep er tatt de senere år når det gjelder vedlikehold, oppgradering og standardheving av bygg, men det kan ikke sies å være stort rom for ytterligere innsats i dette budsjettet. I barneverntjenesten er utfordringene i første rekke kjøp av dyre institusjonsplasser, men det satses på at behovet ikke øker fra opprinnelig budsjett 2017 til Utgifter til advokatbistand i tjenesten viser også en foruroligende vekst, noe dette budsjettet tar høyde for. Utgifter til kjøp av barnehage- og skoleplass i andre kommuner, spesielt fra private tilbydere, viser en betydelig økning. Det gjelder barn/elever med særskilte behov, som kommunen ikke kan imøtekomme i Klæbu. Nye, lovfestede bemanningsnormer for barnehagene fra høsten 2018 (se kapittel 5.2) er i seg selv ei økonomisk utfordring, og vil sannsynligvis gi seg utslag i større overføringer til de private barnehagene i Klæbu fra og med 2020, jf. kapittel under. 30 Budsje

135 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Målsettinger for tjenesteområdet I "Budsjett for 2017 Handlings- og økonomiplan " er målsettingene på et overordnet og generelt nivå. Man må tilbake til tilsvarende dokument for for å finne politisk vedtatte mål for områder og enheter: Barnehager: Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehagen. Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold. Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø, og økt trivsel i barnehagen. Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangsordninger. Barnehagen skal ha kunnskap om og delta aktivt i natur- og miljøarbeid. Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene og kommunene i Nearegionen, i samarbeid med Fylkesmannen, for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte. Skoler: Skolen skal prioritere kompetanseutvikling for alle ansatte for å sikre god kvalitet på faglig kompetanse, vurderings- og relasjonskompetanse, samt pedagogisk kompetanse. God og tilpasset opplæring skal videreutvikles gjennom ordinær undervisning og skolebasert spesialpedagogisk tilrettelegging. Det er et mål at behovet for spesialpedagogisk tilrettelegging reduseres. Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø, og økt trivsel i skolen. Grunnskolen skal vektlegge internasjonal solidaritet og miljøengasjement. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn, og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner. Skolene skal ha rammebetingelser som sikrer muligheter for å tilrettelegge for at barn og unge gis grunnlag for livslang læring og fysisk og psykisk balanse. Dette vil bidra til å hindre frafall før og under videregående opplæring. Skolen skal tilby kostnadseffektive valgfag som bidrar til at elevene opplever økt mestring og motivasjon på skolen. Skolen skal oppfylle alle lovpålagte oppgaver og drive innenfor rammer fastsatt i lover, forskrifter og avtaleverk. Kultur, idrett og fritid: Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet. Kulturtilbudet skal nå så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner. 31

136 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom. Kommunen skal legge til rette for at Kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag. Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv. Arbeidet med å utarbeide mål for tjenesteområdet, som er mer spesifikke, målbare, ambisiøse, relevante og tidsavgrensa (smarte mål), pågår på administrativt hold Gebyrendringer for tjenesteområdet Fra rådmannens side foreslås det ikke endringer i egenbetaling for barnehage, skolefritidsordning (SFO), kulturskole eller for utleie av lokaler i skoler og kultur- og idrettsbygg, utover den indeksregulering som framgår av forslag til gebyrregulativ, samt endringer når det gjelder barnehager som følge av nye maksimalsatser i framlegg til statsbudsjettet Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningetj. Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Endringer til revidert budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Kommentarer følger i kommende kapitler under områder (skoler og barnehager), enheter (flyktningetjenesten og kultur, idrett og fritid) og under fellesområdet kultur og oppvekst. 32 Budsje

137 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Flyktnin Budsjett Progn. Endring Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur getj. Felles Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2018Plan 2019 Plan 2020Plan 2021 Barnehager Skoler Kultur Flyktningetjeneste Felles Sum Tjenesteområde Barnehager: Av behov for rammeendringer kan 1,6 mill. kr tilskrives helårsvirkning av ny bemanningsnorm fra Økning for øvrig baseres på en antatt mindre økning i barnetallet, samt for noen barnehagers del flere ansatte over 60/62 år (ekstra ferieuke/seniorpolitikk, med behov for vikar). Skoler: Økning av kostnader til PC/IKT som følge av vedtak om å utvide tilbudet til å gjelde alle elever ved ungdomsskolen fra høsten 2018; helårsvirkning blir kr fra og med Mindre økninger følger av økt PC-tetthet blant elever på barnetrinnet, samt nye læreverk og nye læreplaner. Mulige bemanningsmessige konsekvenser som følge av kommunesammenslåing er ikke beregnet. Flyktningetjeneste: Tallene er basert fra signaler fra IMDi om at kommuner med mer enn innbyggere prioriteres for bosetting av flyktninger i 2018, med 10 nye flyktninger som et minimum for de kommunene som blir anmodet om bosetting. Dette tallet ligger i tabellen som grunnlag for beløpene: 10 nye flyktninger hvert år også i perioden Det er også en forutsetning at norskopplæring per flyktning ikke overstiger to år. Kultur, idrett og fritid: Ingen kjente endringer i perioden eller helårsvirkninger av endringer i Fellesutgifter: Økte tilskudd til private barnehager i Klæbu fra 2020 som følge av ny bemanningsnorm fra , med helårsvirkning i

138 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Sørborgen skole, utvidelse Sørborgen skole, inventar IKT / inventar - alle enheter Standardheving bygg Kulturhus:ventilasjon / avfukting Kulturhus, kjøkken, gard., svømmehall Sørborgen og Tanem : Sørborgen skole; oppgrad kjøkken / SFO / Uteområde Tanem skole: Oppgrad skolekjøkken, oppussing Klæbu u-sk: oppgradering kjøkken, mat og helse Tanem bhg: oppgrad kjøkken og utelekeplass Sletten: oppgrad. Utelekeplass Hesteskoen bhg: gjerde og port Delsum Kultur og oppvekst Sørborgen skole, inventar: Investeringsbehovet hører til punktet over, "Sørborgen skole, utvidelse", se egen sak om omdisponering av midler og tilleggsbevilgning. IKT/inventar - alle enheter: Samme formål og beløp som i Enhetene nedbetaler lånebeløpet over eget driftsbudsjettet påfølgende 5 år. Standardheving bygg: Årviss investeringspost til behov som oppstår i budsjettåret. Kulturhus ventilasjon/avfuktning: Se Energi- og klimaplan Klæbu kommune , tiltak 1.1.4: "Nytt ventilasjons- og avfuktningsanlegg i Klæbu kulturhus". Planen er vedtatt av kommunestyret. Kulturhus, kjøkken, garderobe/dusj i svømmehall: Ca. 45 år gammel garderobe/dusj i svømmehallen; mangelfull standard påpekt ved tilsyn. Kjøkkenet er av samme dato. Sørborgen og Tanem skoler: ladepunkt: Samme plan som nevnt over, tiltak 1.3.4: "Etablere ladepunkt: Sørborgen 4 stk Tanem oppvekstsenter 2 stk". Sørborgen skole; oppgradering kjøkken SFO og uteområde: Tre forskjellige tiltak, i prioritert rekkefølge: Kjøkken SFO ( kr), del I av uteområde ( kr) og del II av uteområde ( kr.). Tanem skole: Oppgradering skolekjøkken, oppussing: Ventilasjon og komfyrer ved skolekjøkken, diverse presserende vedlikehold/oppussing. Klæbu ungdomsskole: oppgradering kjøkken mat og helse: Kritikkverdig standard. 34 Budsje

139 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Tanem barnehage: oppgradering kjøkken og utelekeplass: Felleskjøkkenet er ikke godkjent etter dagens standard. Barnehagen kjøper derfor mat fra kommunens institusjonskjøkken. Flere mangler konstatert ved kontroll av utelekeplassene, med varierende alvorlighetsgrad. Sletten: oppgradering utelekeplass: Flere mangler konstatert ved kontroll av utelekeplassene, med varierende alvorlighetsgrad. Hesteskoen barnehage: gjerde og port: Fullføring av påbegynt arbeid med gjerde og port rundt hele barnehagen. Ventilasjon kulturhuset og ladepunkt ved Sørborgen skole prioriteres i 2018, jf. vedtak i nylig vedtatt energi og klimaplan. I tillegg kommer i 2018 oppgradering av utelekeplasser ved barnehager og skoler, etter kontroll av lekeplasser i Klæbu kommune. Øvrige investeringsbehov utstår til planperioden Barnehager Informasjon om området I barnehageåret er det per dato totalt 386 barn med plass i kommunale eller private barnehager i Klæbu. Det er 13 færre enn i barn har et barnehagetilbud i private barnehager i Trondheim. Totalt har med andre ord 396 barn i Klæbu barnehageplass. Per i dag er 11 av disse barn som kan defineres som 0-åringer, det vil si at de er født etter 1.november av disse er i kommunale barnehager. Klæbu kommune eier og driver fire kommunale barnehager: Sletten barnehage drives som en enhet i to bygg, Rydland og Sletten. Barnehagen har i dag samlet 92 barn, en økning på 8 fra forrige barnehageår. Hesteskoen barnehage har 58 barn (uendret fra vår 2017). Tanem barnehage er samlokalisert med Tanem skole. Barnehagen har i dag 44 barn, en reduksjon på 11 fra forrige barnehageår. Brannåsen barnehage ble åpnet og tatt i bruk i Den opprinnelige barnegruppa kom fra tidligere Sentrum barnehage. Per i dag har Brannåsen 60 barn (uendret). Det er 4 private barnehager i Klæbu. Knærten FUS friluftsbarnehage og Betel barnehage er ordinære barnehager: To barnehager er familiebarnehager Tussestua familiebarnehage (for barn under 3 år) og Jonettaplassen gårdsbarnehage (for barn over 3 år). 133 barn har i barnehageåret plass i en privat barnehage, en reduksjon på 5 barn. I henhold til lovverket er Klæbu kommune gitt oppgaven som barnehagemyndighet. I dette ligger å overføre statlige tilskudd til private barnehager basert på likeverdig behandling. Kommunen samordner opptak til barnehagene, behandler søknader om redusert foreldrebetaling, samt erstatter tapt foreldrebetaling til private barnehager etter regler om søskenmoderasjon og ordninger basert på foreldrenes betalingsevne. Det er også kommunens oppgave å oppfylle barns rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen fastsetter driftstilskudd til private barnehager på grunnlag av kommunal drift. 35

140 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Barnehagesektoren har et tett samarbeid i Nearegionen om oppgaver på barnehageområdet. Dette gjelder blant annet kompetanseutvikling. Det er lagt en plan for kompetanseheving i Nearegionen basert på føringer fra sentrale myndigheter, gjeldende til Dette inkluderer både private og kommunale barnehager. Det gis midler til dette fra staten ved Fylkesmannen. Her er kommunen satt til å administrere tilbudet til alle. Det er inngått avtale om samarbeid i Nearegionen for skole- og barnehageåret , en avtale som deretter antas å opphøre. Det vil bli tatt initiativ til samarbeid med Trondheim kommune om videre samarbeid om kompetanseheving. I forbindelse med overgangen til nytt, sammenslått fylke og felles Fylkesmann for Trøndelag, blir kommunen bedt om å samarbeide i regioner. I den sammenhengen er Klæbu og Trondheim foreslått som en region. Klæbu kommune samarbeider også i Nearegionen om tilsynsoppgaven, som for barnehageområdet er lagt til kommunen som barnehagemyndighet. Tilsynsoppdraget gjelder for alle barnehager, både kommunale og private. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Dette er også et område der en vil prøve å etablere samarbeidsordninger med Trondheim kommune i en overgangsfase. Godkjenning av barnehager etter barnehageloven er en kommunal oppgave for tjenesteområdet. Godkjenningsoppdraget baserer seg på arealkrav og egnethet for læring og lek ut fra barnehagelovens 1 og 2. Oppdraget baserer seg på nye bygg, endringer i eksisterende, samt endringer i bruk av lokalene, fra eksempelvis store til små barn. Det er ikke planlagt nye barnehager i perioden, men ombygninger og endringer i bruken av lokalene vil også utløse behov for godkjenning. Behovet for barnehageplasser i Klæbu er noe redusert i forhold til prognosene for utvikling i barnetallet. For inneværende år vil tallet være 6 barn færre enn prognosen. Utviklingen framover vil være avhengig av om boligbygging gjennomføres i den takt det er foreslått, eller om det blir en raskere utbygging enn antatt. Med et anslag om et nivå som i dag, vil kapasiteten på barnehageplasser ikke utfordre Klæbu før i Arealkapasiteten i barnehagene blir i dag ikke utnyttet fullt ut. Bemanningen er tilpassa den drifta kommunen har, men spesielt de kommunale barnehagene har kapasitet til å ta inn flere barn når en legger godkjent areal til grunn. Det er grunn til å gjøre oppmerksom på at dersom antall små barn øker, går den totale kapasiteten med hensyn til antall barn ned Utfordringer for området Det er ei utfordring at barnehagetilbudet skal være tilpassa etterspørselen. Kommunen plikter å tilby plass til alle som har rett på plass. I en periode var alle kommuner opptatt av å bygge ut kapasiteten for å oppfylle lovens krav. Klæbu kommune har over en lang periode hatt en sterk befolkningsvekst. Den forventede prognosen om fortsatt sterk vekst slo ikke til. Det har ført til at kommunen totalt sett i dag har en overkapasitet på areal i barnehagene. Pressområdet har vært Tanem og bygging av Brannåsen barnehage var nødvendig for å dekke behovet på Tanemssida. Prognoser framover tyder på lav vekst i barnetallet og med ei sånn utvikling dekker kapasiteten behovet. Med raskere utbyggingstakt enn i dag kan bildet raskt forandres. Det er viktig å presisere at kapasiteten går på areal for å ta inn flere barn. Antall ansatte og rammene for drifta er tilpassa dagens barnetall. 36 Budsje

141 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Det er utfordrende for barnehagene at de ikke kan planlegge bemanning og aktivitet for barnehageåret på samme måten som tidligere. Barnehageopptaket strekker seg over en mye lengre periode og det må planlegges for at barnetallet øker første halvår av et nytt barnehageår. Barnehagene opplever også at de får flere barn med sammensatte behov og med behov for spesialpedagogisk hjelp. Vi opplever også at noen barn må få tilbudet i andre kommuner på grunn av behov for mer spesialiserte tjenester. Barnehagene opplever en økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagene. Dette gjelder både barn av flyktninger og som følge av arbeidsinnvandring. Barnehagene melder at det er positivt med økt mangfold i barnegruppa, men det er utfordrende å gi så små barn den trygghet og nærhet de trenger når barnehagene ikke har personale som kommuniserer på barnas språk. Barnehagene må da sette inn tiltak som kompenserer for dette. Det er også ei utfordring at endringer i regelverket for barnehagedrift har korte frister for iverksettelse. Når det gjelder årets opptak skulle det foretas med rett til inntak for barn født i november, selv om loven ikke var vedtatt ennå. Regler om redusert betaling pga. foreldrenes betalingsevne endres stadig. Dette gjelder gratis kjernetid for noen årskull og redusert betaling for andre. Dette saksbehandles av kommunen uansett valg av barnehage. Reglene for beregning av driftstilskudd til private barnehager endres også relativ ofte. Dette skal sikre likeverdig behandling. Men det stiller krav om kompetanse på regelverk og økonomi. Driftstilskudd til ordinære private barnehager baserer seg på drift i de kommunale barnehagene. Tilskuddet skal basere seg på kommunens regnskap for drift av ordinære kommunale barnehager fra to år før tilskuddsåret. Følgende tabell er et anslag for utvikling når det gjelder barn og ansatte i kommunale barnehager i barnehageåret og Det er bare tatt hensyn til grunnbemanning (ikke bemanning til barn med spesielle behov). Kommende lovbestemmelser om minimumsbemanning i barnehager ligger til grunn: Én ansatt per barn under tre år, og én halv per barn over 3 år. Tabellen viser behovet for økt bemanning ut fra nytt lovverk ved uendret barnetall og ut fra prognose. Barn under 3 år Barn over tre år : Ny bemanningsnorm/ uendret barnetall : Ut fra prognose Barn Bemanning Barn Bemanning Barn Bemanning 77 23, , , , , ,8 SUM , , ,5 37

142 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 800 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 800 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -746 Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Hesteskoen barnehage: Økning av utgifter til lønnsrelaterte kostnader som følge av tre nye årsverk fra 2017 til Dette skyldes opptak av nye barn og ny norm for bemanning i barnehagene, som har fem-måneders effekt fra august 2018 ( kr). b. Brannåsen barnehage: Økning av utgifter til lønnsrelaterte kostnader som følge av 1,8 nye årsverk fra 2017 til Dette skyldes ny norm for bemanning og barn med spesielle behov i barnehagene. Ett årsverk har helårseffekt og 0,8 årsverk har 5 måneders effekt i 2018, til sammen ca kr. c. Sletten barnehage: Økning av utgifter til lønnsrelaterte kostnader som følge av ett nytt årsverk fra 2017 til 2018 (opptak av nye barn og ny norm for bemanning i barnehagene): ca kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Tanem barnehage: Lønnskostnadene er endret med ca kr. i takt med redusert barnegruppe. Netto driftsramme Sletten Brannåsen Hesteskoen Tanem Total 2018 Progn Endring Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring Budsje

143 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Klæbu kommune følger barnehagelovens 14 om tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren ble rammefinansiert. Godkjente ikkekommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd. Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager. For 2018 er tilskuddet budsjettert med kr. Midler til spesialpedagogiske tiltak kommer i tillegg. 5.3 Skoler Informasjon om området Klæbu kommune har tre skoler, to barneskoler og én ungdomsskole. I tillegg har tjenesteområdet ansvar for voksenopplæring, både på grunnskolens område, samt for voksne som har rett til spesialundervisning på grunnskolens område for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter. Kommunen har også ansvaret for norskopplæring og samfunnsfag i tilknytning til introduksjonsprogrammet. For minoritetsspråklige med rett til grunnskoleopplæring kjøper Klæbu kommune denne tjenesten fra Trondheim kommune ved EVO (enhet for voksenopplæring). Når det gjelder norskopplæring for øvrig kjøpes tjenesten av Klæbu Industrier AS. I grunnskolen er det 932 elever skoleåret Dette er 30 elever færre enn i forrige skoleår. Størst reduksjon i elevtallet har det vært ved Sørborgen skole. Samla vil det være en svak nedgang i/utflating av elevtallet i årene framover. Det er noen flere elever som går over fra barnetrinnet til ungdomstrinnet enn som kommer inn på første trinn. Variasjonene i tall vil ikke få stor betydning for antall elever på hvert trinn, men det vil påvirke statistikken for lærertetthet positivt, fordi den baserer seg på lærere per elev. Med mindre grupper/klasser slår det positivt ut. Sørborgen skole er inne i en periode med byggearbeider som gir noen organisatoriske utfordringer i byggeperioden, men i løpet av våren 2018 vil den nye delen av skolen være tatt i bruk Både Sørborgen skole etter utbygging, og Tanem skole, har kapasitet til å ta imot flere elever. Klæbu ungdomsskole vil i de neste skoleårene ha omkring 300 elever. Litt avhengig av elevtallet på hvert trinn vil ungdomsskolen ha behov for mellom tre og fire klasser på hvert trinn. Når elevtallet på et trinn nærmer seg 90 er det nødvendig å planlegge for fire klasser. Antall elever har selvsagt stor betydning når framtidige rammer for drift av skolene skal legges. Den andre faktoren som i stor grad påvirker drift er skolene, er omfanget av barn med behov for spesialundervisning eller tilrettelegging av læringsmiljøet. Skolene samarbeider i Nearegionen om oppgaver på skoleområdet. Det gjelder kompetanseheving, ledernettverk, kontakten med fylkeskommunen om videregående opplæring, kontakten med Fylkesmannen, gjennomføring av lokalt gitt eksamen (muntlig). I løpet av 2018 må et tilsvarende kompetansenettverk etableres sammen med Trondheim kommune. Det er fra sentrale myndigheter lagt en ny kompetansestrategi for etterutdanning, noe som fordrer et tett samarbeid mellom regioner og universitet og høyskoler. Samarbeidet om avvikling av lokalt gitt eksamen er allerede i gang. 39

144 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] For videreutdanning satses det fortsatt sterkt på strategien «Kompetanse for kvalitet», som er med på å finansiere store deler av kostnaden ved at lærere tar videreutdanning. For inneværende skoleår deltar 8 lærere fra alle skolene i videutdanning finansiert av midler fra Utdanningsdirektoratet. Kommunen mottar kr for skoleåret til dekking av vikarutgifter eller stipendordning Utfordringer for området Det er ei utfordring at det ikke er samsvar mellom budsjettår og skoleår. Aktiviteten i skoleåret planlegges for hvert skoleår. Det kommer aldri like mange elever inn som det går ut. Noen elever har omfattende behov for spesialundervisning og tilrettelegging. Noen av disse flytter til kommunen midt i året, noen får vedtak som skal iverksettes i løpet av skoleåret. Vedtak for enkeltbarn påvirker bemanningssituasjonen, en må kanskje øke antall ansatte midt i budsjettåret, eller omorganisering fører til at tilbudet til andre elever svekkes. Tiltakene som settes i verk er basert på individuelle rettigheter og kan ikke avslås med begrunnelse i økonomi. Rammene for drift av oppvekstområdet er ikke slik at det kan settes av store reserver til tiltak som ikke ligger inne når budsjettet blir vedtatt. Det brukes også betydelige ressurser på elever fra Klæbu i andre kommuner. Noen av disse er fosterbarn. For elever med helt spesielle behov må Klæbu kommune noen ganger kjøpe skoleplass i andre kommuner. Vi har også et varierende antall elever i private skoler i Trondheim. Dette gir rett til skoleskyss og dekking av utgifter til spesialundervisning. Dette er det vanskelig å planlegge for, fordi det er foreldrenes valg å bestemme privatskole. Andelen minoritetsspråklige elever i grunnskolen har økt når Klæbu kommune har bosatt flere flyktninger. Kommunen har i samme periode opplevd økende arbeidsinnvandring. Klæbu kommune har ikke mottaksskoler eller mottaksklasser. Elevene tas direkte inn i ordinære klasser, og det legges til rette for særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring i tilknytning til ordinær undervisning. Mottaksklasser eller - skoler har helt andre ressurser for å kunne gi et slikt tilbud. Særlig ved familiegjenforening og arbeidsinnvandring får man elever helt uten ferdigheter i norsk. Tidlig innsats/tilpassa opplæring: Dette er områder som har sterkt fokus i sentrale føringer for grunnskolen. Tidlig innsats betyr ikke bare hjelp til de yngste, men muligheter for å avdekke og sette inn tidlige tiltak for elever som strever eller som trenger større utfordringer. Ved lav lærertetthet i undervisninga, noe som er tilfelle for Klæbu kommune, er det utfordrende å få til ei god organisering som når alle. Når det gjelder 1-3 i opplæringslova om «tidlig innsats og tilpassa opplæring» er det det vist til økt lærertetthet: «På trinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik». Kommunen får øremerka tilskudd til å øke lærertettheten på trinn. For inneværende år er tilskuddet i overkant av 1,7 mill. Kr. Det er signalisert fra sentralt hold at dette skal videreføres på minst samme nivå i Det er også lagt fram et forslag om endring av opplæringslova, der retten til tidlig innsats lovfestes. I forslaget til budsjett for 2018 er tiltaket med styrking av trinn videreført på dagens nivå. 40 Budsje

145 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 500 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Sørborgen skole: Økning av utgifter til norskopplæring og morsmålsopplæring for flyktninger: kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Sørborgen skole: Reduksjon i elevtimer på grunn av redusert elevtall: kr. Helårsvirkning av nedbemanning i SFO: kr. Reduksjon i administrasjonen med 60 % stilling: kr. - vurderes opp mot Trondheimsmodellen for budsjettering i budsjettet. b. Tanem skole: Utgifter til kalkulatoriske avskrivninger (av IKT, inventar og utstyr) tas ut av budsjettet: kr. Reduksjon i lønn til lærlinger: kr. c. Klæbu ungdomsskole: Reduksjon i ordinære stillinger på grunn av kostnader til ekstraordinære tiltak, med helårsvirkning i 2017 og halvårsvirkning i 2018.: Netto driftsramme Sørborgen Tanem Ungdomskolen Total 2018 Progn Endring Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring

146 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 5.4 Flyktningetjenesten Informasjon om området I flyktningetjenesten er det ansatt enhetsleder i hel stilling og to flyktningkonsulenter i hele stillinger. Flyktningtjenesten kjøper en 35 % stillingsressurs av kirkekontoret, og har fra januar 2017 hatt en miljøarbeider i 20 % stilling. Tjenesten har vært under oppbygging siden januar 2016 grunnet vedtak om å bosette 150 flyktninger i perioden Det ble bosatt 40 personer i 2017, av disse kom 13 personer etter familiegjenforening. Flyktningetjenesten har det planleggende, utøvende og administrative ansvaret for gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Logistikk- og arbeidsflytoppgavene er i hovedtrekk: Bosettingsanmodning og samhandling med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) IMDi Midt-Norge. Utsøking av flyktninger fra mottak. Avtaler, godkjenning og klargjøring av bolig. Mottak og innkvartering. Avklaringer mht. anskaffelse av basisutstyr (personlig utstyr, inventar etc.). Avklare, bestille og koordinere tolketjeneste. Helseklareringer. Innmelding i diverse offentlige registre, voksenopplæring, evt. skole/barnehage... Person-ID, bankkonto, erklæringer, søknadsskjema mm. Velkomst- og introduksjonsinformasjon. Skaffe språk- og arbeidspraksisplasser. Faglig veiledning. Kvalifisering. Administrasjon og økonomi Utfordringer for området Antallet flyktningeankomster til Norge har blitt kraftig redusert i 2017 sammenliknet med de to foregående årene. Dette tallet påvirker også Klæbu kommune, og det har blitt færre bosettinger enn først antatt. Det har kommet ganske mange personer som følge av familiegjenforeninger, men frekvensen på bosettinger framover er uforutsigbart. For 2018 har det kommet signal fra IMDi om at kommuner med under 5000 innbyggere ikke vil få flyktninger å bosette. Kommuner med over 5000 innbyggere kan bli anmodet om bosetting, og da minimum 10, men dette er bare signaler som ikke er bekreftet i form av anmodningsbrev for Flyktningtjenesten har ansvaret for ca. 50 flyktninger som er i et introduksjonsprogram. Målet med programmet er at flyktningene skal være økonomisk selvhjulpne etter to år. Det krever tett og kontinuerlig oppfølging for at de skal bli kvalifisert for videre utdanning og/eller jobb. I tillegg til 42 Budsje

147 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] kvalifisering av flyktninger har flyktningtjenesten ansvaret for å klargjøre for bosetting, bosette og følge opp ulike behov som helsetjenester, barnehage, skole mm. Å bosette et så høyt antall flyktninger er relativt nytt for Klæbu kommune, og det er utfordrende for flere tjenesteområder. Bosetting av flyktninger krever kompetanse i alle ledd. Det er utfordrende å finne god nok kompetanse i egen kommune. Det ble etablert voksenopplæring i Klæbu fra januar Tjenesten kjøpes av Klæbu Industrier AS og har vært under oppbygging i 2017.Avtalen med Klæbu Industrier AS evalueres høsten Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst -2 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer -2 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Totalt en økning til voksenopplæring: ca kr. b. Økning i utgifter til introduksjonsstønad som følge av et større antall flyktninger på introduksjonsprogrammet: kr. c. Ytelse til livsopphold (økonomisk stønad fra NAV og direkte utbetalinger fra flyktningetjenesten) har totalt en økning på ca kr. d. Integreringstilskuddet øker grunnet høy bosetting i 2017: kr. e. Så fremt alle leilighetene/hyblene i Rydlandvegen 3-7 er leid ut, vil husleieinntekter øke med ca kr. Utgiften til leasing av boligene har fått en budsjetteknisk endring, effekt ca kr kr. Total endring for Rydlandsveien: kr. 43

148 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring VOKSENOPPLÆRING FLYKTNINGER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER INTRODUKSJONSORDNINGEN YTELSE TIL LIVSOPPHOLD GENERELT STATSTILSKUDD VEDR. FLYKTNINGER SUM Kultur, idrett og fritid Informasjon om området Enhet for kultur, idrett og fritid har ansvar for følgende tiltak og tjenester i Klæbu kommune: Allment kulturarbeid kulturell skolesekk kulturell spaserstokk. Bibliotek. Kulturskole. Fritidsaktiviteter for barn og unge ungdomsklubb Ungdommens kulturmønstring. Idrett tilrettelegging for utøvelse og av arenaer. Friluftsliv tilrettelegging for utøvelse og av arenaer. Huseier for og utleie av idrettshaller og kulturbygg. Motorferdsel i utmark. Kulturminnevern fornminneforvaltning. Koordinering av kommunes kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Intern og ekstern informasjon i kommunen Utfordringer for området Den generelle oppgaven og utfordringen er å tilrettelegge for at alle innbyggerne i kommunen skal kunne ha tilgang til og utøve et godt og positivt kultur- og fritidsliv uansett funksjonsnivå. Dette er den overordnede målsettingen for arbeidet som utføres i enheten. I dette ligger det både å tilrettelegge arena, og å bestrebe seg på å gjøre kultur- og fritidsaktiviteter tilgengelig for alle innbyggerne. For tiden er det særlig fokus på ungdomsgruppen som har ungdomsklubben som en viktig aktivitetsarena og møteplass. Det er mange ulike ungdomsgrupper som benytter tilbudet. Det er både ungdommer som er en del av lokalsamfunnets organiserte aktiviteter, og ungdommer som har sin primæraktivitet der. Ungdomsklubben er en viktig møteplass for ungdommer som er engasjert i musikk med bandøving, film og IKT. 44 Budsje

149 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Ungdomsklubben er nå i ferd med å flytte tilbake til lokaler i andre etasje i kulturhuset. Disse lokalene skal de dele med dagtilbudet til eldre. Det som nå bør prioriteres er et rom hvor band kan øve. Dette krever spesiell isolering av det aktuelle rommet. Det arbeides nå med å skape et miljø hvor begge brukergruppene (eldre og unge) er komfortable. Klæbu kommune har flotte turområder. Mange av kommunens turstier er nå merket, blant annet på Godtur.no. Men det er fremdeles for dårlig fysisk merking av turstiene. Gjensidigestiftelsen gir i dag støtte til oppmerking av turstier i kommunen. Dette forutsetter at det er inngått skriftlige avtaler med grunneiere, og at man følger vedtatt standard for skiltingen, jf. "Merkehåndboka" utgitt av Den Norske turistforening, Friluftsrådenes landsforbund og Innovasjon Norge Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 237 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 237 Økninger i tjenestetilbudet 115 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -419 Sum reelle endringer -304 Sum endringer Økning i tjenesteområdet /reelle endringer: a. Merkostnader til drift av idrettshaller: kroner. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Tilskudd disponert av ungdomsrådet (nedlagt): kr. b. Redusert tilskudd Sørborgen kunstgress AS: kr. c. Reduksjon lønn kulturskolen: kr. d. Økning inntekter kulturskole (salg av tjenester): kr. e. Bruk av fond til kulturell spaserstokk: kr. f. Tilskuddsportalen: kr. 45

150 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring Aktivitetstilbud barn og unge Tilrettelegging / bistand næringsliv Naturforvaltning og friluftsliv Bibliotek Museer Idrett Komm. Idrettsbygg og anlegg Kulturskolen Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg SUM Fellesområdet kultur og oppvekst Informasjon om området Her føres kostnader og inntekter til kommunalsjef, fagstab, PPT og barnevern. Tilskudd til private barnehager føres også her Utfordringer for området Se punkt over Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold -676 Pris og lønnsvekst 963 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 287 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Budsje

151 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Tekniske endringer/bortfall av 2017-spesifikke forhold: a. Tjeneste 1205 Nearegionen utgår fra og med Annen kommune overtar ansvaret for budsjett og regnskap. b. Éngangsutgift i barnevernet i 2017 som faller bort i 2018 ( kr) Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: a. Økning av utgifter til kjøp av skoleplasser i private tilbud i andre kommuner ( kr). b. Netto utgifter til kjøp av voksenopplæringstjenester øker med kr. c. Økning av utgifter til gruppestøtte og spesialpedagogiske tiltak i private barnehager i og utenom Klæbu kommune ( kr). d. Kjøp av statlige institusjonsplasser i barnevernet øker med kr fra regulert budsjett 2017 til budsjett 2018, etter en antatt midlertidig besparelse andre halvår Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring: a. Overføring av tilskudd til private barnehager: kr. Det skyldes til en viss grad noe færre barn i private barnehager, men primært en faktisk dreining fra små til store barn. b. Reduksjon av utgifter til kjøp av skoleplass i kommunale skoler i andre kommuner ( kr). c. Reduksjon i inntekter for barn fra andre kommuner i private barnehager i Klæbu ( kr). Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring ADMINISTRATIV LEDELSE ANDRE FELLESUTGIFTER NEAREGIONEN DIVERSE FELLESUTGIFTER BARNEHAGE GRUNNSKOLE PPT STYRKET TILBUD TIL BARNEHAGEBARN VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD SKOLESKYSS BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON HJEMMESYKEPLEIE SUM

152 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 6. Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet helse og omsorg består av 4 enheter: 1. Hjemmetjenesten 2. Klæbu sykehjem 3. Kommunal del av NAV Klæbu 4. Kjøkken Enheten kjøkken er primært et produksjonskjøkken for Klæbu sykehjem. I tillegg tilbys matombringing til hjemmeboende og til en av de kommunale barnehagene. Det drives også cateringvirksomhet, herunder servering ved møter i kommunen. De tre første og største enhetene blir beskrevet i egne kapitler. Fra ble det gjennomført en organisasjonstilpasning ifm kommunesammenslåing og enheten helse- og familietjenesten ble avviklet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, legetjenesten, rehabiliteringstjenesten, rustjenesten og psykisk helsetjenesten ble organisert under stab for helse og omsorg, mens PP-tjenesten og barneverntjenesten ble organisert i tjenesteområdet oppvekst og kultur (tilsvarende Trondheim kommune sin organisering). Kommunalsjefens stab består av: 1. Tjenesteteam (Forvaltningskontor) 2. Rådgiver (50 % stilling) 3. Kommuneoverlege (20 % stilling). 4. Helsetjenester 4.1. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 4.2. Psykisk helsetjeneste 4.3. Rustjenesten 4.4. Rehabiliteringstjenesten Dagaktivitetssenter for hjemmeboende seniorer Dagtilbud for personer med demens Frisklivs- og mestringstilbud 4.5. Legetjenesten Helsetjenestene har i tillegg ansvar for saksbehandling av startlån, bostøtte, parkeringstillatelse for forflytningshemmede, transporttjenesten for funksjonshemmede, samt to driftsavtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter. Helsetjenestene for voksne samarbeider tett med tjenesteteam og enhet sykehjem for å følge opp strategien om tidlig innsats og mestring. Helsetjenestene for barn samarbeider med tjenesteområdet kultur og oppvekst, hvor målsettingen tidlig innsats rettes mot helsefremmende, forebyggende og familiestøttene tiltak. Tjenesteteamet mottar og vurderer søknader, og fatter enkeltvedtak i tjenesteområdet. Rådgivers arbeidsområde er primært omsorgsenhetene og tjenesteteam. Kommuneoverlege er smittevernlege og medisinskfaglig rådgivende lege i kommunen. Tjenesteområdet deltar i en rekke samarbeidstiltak med andre kommuner i regionen. Siden samhandlingsreformen ble lansert i 2012 har Klæbu kommune deltatt i et formalisert samarbeid i 48 Budsje

153 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Trondheimsområdet, sammen med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. De viktigste interkommunale samarbeidsområdene er legevakt, kommunal akutt døgnenhet (KAD), miljørettet helsevern, krisesenter, kriseteam, barnevernsvakt og alarmmottak for trygghetsalarm. Det samarbeides videre med St. Olavs Hospital om overgrepsmottak og kommunen yter tilskudd til og får tjenester fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag (SMISO). Fra har Klæbu kommune inngått avtale med Trondheim kommune vedrørende kjøp av tjenesten hjelpemiddeltekniker, og med Norservice vedrørende hjelpemiddelformidling og kortidslager for hjelpemidler. Tjenesteområdet samarbeider videre med Klæbu menighet om hel stilling som diakon, hvor Klæbu kommune dekker 50 % av lønnskostnadene. Over tjenesteområdets fellesbudsjett kjøpes arbeid og aktivitet til personer med ulike funksjonshemninger. Den største leverandøren av tjenestene er kommunens egen vekstbedrift, Klæbu Industrier AS Utfordringer for tjenesteområdet Utfordringene de kommende to årene som følge av kommunesammenslåing mellom Klæbu og Trondheim er felles for hele kommunene. Det er derimot varierende grad hvor mye den enkelte ansatte blir berørt av kommunesammenslåingen. De store enhetene som hjemmetjenesten og sykehjem vil bli værende i Klæbu, mens små deltjenester forventes hovedsakelig å flyttes og integreres i tilsvarende tjenester lokalisert i Trondheim kommune. For mange vil dette også medføre endring av arbeidsoppgaver. Trondheim og Klæbu kommuner har forskjellig organisering av en del tjenester innen helse- og omsorg, og det er besluttet at den administrative organiseringen i Trondheim kommune skal gjelde for den nye Trondheim kommune fra Organisasjonstilpasningen vil medføre store arbeidsprosesser med bred involvering for å sikre gode overganger for både bruker/pasienter og for ansatte. Det arbeides med å se på muligheter for ulike samarbeid med Trondheim kommune vedrørende flere deltjenester i Innen helse og omsorg kan det være aktuelt med den kommunale delen av NAV kontoret, kommuneoverlege, legetjenesten, psykisk helsetjeneste og rustjenesten. Dette med bakgrunn i sårbarhet dersom ansatte med spisskompetanse og ledere slutter, samt mulige utfordringer med rekruttering i omstillingsprosessen. Et samarbeid innen de aktuelle tjenestene vil i tillegg gi kommunens innbyggere et større tjenestetilbud, og redusere sårbarheten ved å ha små tjenesteområder. Det er videre en positiv energi blant ansatte, hvor mange ser på nye muligheter og fordelen av å få ta del i større fagmiljø. Klæbu kommune har et høyt frafall i videregående skole og ligger over gjennomsnittet i fylket. Folkehelsebarometeret for 2016 viser en frafallsprosent for perioden på 31 %, mens folkehelsebarometeret for 2017 viser en nedgang til 26 % for perioden Det er en positiv utvikling, men frafallet er fremdeles høyt. Frafall har store negative konsekvenser for den enkelte, både i nåtid og i framtiden. Mange ender opp med dårlig helse og flere blir uføretrygdet i ung alder. Helsetjenesten har startet et samarbeid med oppvekstområdet i den hensikt å organisere arbeidet rundt elever med begynnende fravær. I ungdomsskolen er et tverrfaglig "skoleteam" etablert, hvor PP-rådgiver, helsesøster, psykolog og saksbehandler i barneverntjenesten deltar sammen med skolerådgiver og enhetsleder/rektor. I tillegg er det tilsatt en barnevernspedagog i skolen som skal jobbe direkte opp mot denne målgruppen. For å styrke det forebyggende arbeidet ytterligere vil familiestøttene tiltak være et satsingsområde i planperioden. Det er etablert tilbud med foreldreveiledning for å styrke foreldrerollen i Fire ansatte fra psykisk helsetjeneste, PP-tjenesten og barneverntjenesten er under videreutdanning som foreldreveiledere innen programmet De Utrolige Årene (Webster Stratton). Foreldreveilederne benyttes både som tidlig innsats til 49

154 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] foreldre som har utfordringer med sin foreldrerolle, samt som hjelpetiltak i barnevernet for å redusere kjøp av kostbare tiltak fra andre kommuner eller private aktører. Klæbu kommune vi få utfordringer med den demografiske utviklingen med en stor økning i antall eldre over 80 år i perioden frem mot 2030 sammenlignet med dagens situasjon. Tjenesteområdet har startet tilpasningene for å kunne imøtekomme dette med tidlig innsats, hverdagsmestring, velferdsteknologi, samt tilrettelegging av møteplasser/aktivitetstilbud i et nært samarbeid med frivillige og brukerrepresentanter. Klæbu kommune har et relativt høyt sykefravær. I tjenesteområdet helse og omsorg er det innenfor turnusarbeid i de to omsorgsenhetene utfordringene er størst (Hjemmetjenesten 13,6 % og sykehjemmet 11% i 2016, og hhv 12,6 % og 12,3 i 2015) De øvrige enhetene og fellesområdet har et normalt eller lavt sykefravær. Det arbeides med å få redusert sykefraværet gjennom lokalt AMU på enhetene og økt fokus på å videreutvikle et godt arbeidsmiljø. Arbeidet med heltidskultur er også et viktig tiltak i denne sammenhengen. Det vil videre være avgjørende å tilrettelegge for en god omstillingsprosess, hvor blant annet risikokartlegging og medvirkning fra de ansatte kan forebygge sykefravær relatert til denne prosessen Målsettinger for tjenesteområdet Følgende målsettinger for tjenesteområdet helse og omsorg er så langt mulig basert på hoved- og delmål i kommuneplanens langsiktige del : Folkehelseperspektivet er godt integrert i hele tjenesteområdet Tidlig innsats som strategi overfor alle målgrupper Tilby tjenester om gjør den enkelte i stand til å oppleve mestring, til tross for sykdom, funksjonsnedsettelser eller andre problemer Tilrettelegge for at eldre skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig Kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring av tjenestene gjennom systematisk refleksjon og kompetanseheving i samsvar med plan for kompetanseutvikling. Formalisere og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor og brukerorganisasjoner. Videreutvikle helhetlig nærledelse med god økonomistyring Øke nærværet og medarbeidertilfredsheten blant ansatte Resultatmål: Økt tilstedeværelse av helsesøster på skolene ved å styrke skolehelsetjenesten (100 % stilling) Gjennomføre minst to kurs med foreldreveiledning i 2018 Redusere antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter ved sykehus fra gjennomsnittlig 35 per år i perioden til gjennomsnittlig 20 i perioden God ressursutnyttelse av døgnplassen ved Selli rehabiliteringssenter til målgruppen. Økt satsing på velferdsteknologiske løsninger, jf. strategi for velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Videreføre og videreutvikle dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og mennesker med demensdiagnose i tett samarbeid med brukerrepresentanter Sykefraværet for hele tjenesteområdet skal ikke overstige 9,8 % Gjennomføre medarbeiderundersøkelse i 2018 med score på over 4 50 Budsje

155 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Gebyrendringer for tjenesteområdet HJEMMETJENESTER/SYKEHJEMMET/KJØKKEN Egenbetaling fra brukere som får praktisk bistand følger abonnementssatser som fastsettes av kommunestyret, på samme måte som betaling for matombringing og egenbetaling for trygghetsalarm. Kommunal deflator benyttes i alle disse tre tilfellene. Betaling for opphold i institusjon er fastsatt i kommunal forskrift. FYSIOTERAPI: Fra ble det innført egenandel for kommunal fysioterapi som reguleres av folketrygdens bestemmelser (rundskriv til folketrygdloven, 5-8) Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem NAV Kjøkken Helsetjenesten Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Endringer til revidert budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Kommentarer til denne tabellen følger i kommende kapitler. En spesifikasjon av rammene på de ulike enheter gir denne tabellen: Budsjett Progn Endring Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem NAV Kjøkken Helsetj. Felles Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring

156 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Hjemmetjeneste Sykehjem * * Helse- og velferdssenter Helsetjenesten NAV Kjøkken Felles Sum Tjenesteområde Hjemmetjeneste: Det er anslått behov for en halv stilling fra 2019, som følge av den demografiske utviklingen med et økende antall eldre og behovet for hjemmehjelp. Sykehjem: Økt behov fra ferdigstillelse Klæbu Helse- og Velferdssenter fra sommeren 2020, se kap.6.4. Helse: Økningene fra 2020 som følge av at det tidligere er budsjettert med bruk av fondsmidler og tilskuddsmidler, som vil opphøre eller bli redusert. Dette gjelder fortrinnsvis tilskudd til rekruttering av psykolog, tilskudd til dagaktivitetstilbud for mennesker med demens og opptrappingsmidler innen rus og rehabilitering. Det legges opp til at Klæbu og Trondheim kommuner vil søke om felles tilskuddsmidler til den nye Trondheim kommune ved sammenslåingstidspunktet. NAV Klæbu: Det ventes ingen endringer i perioden Kjøkken: Det forventes ingen endringer i driften i perioden frem til helse- og velferdssenteret er ferdigstilt sommeren Fellesutgifter: Det forventes økning som følge av interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet om ny helsevakt fra Kommunen kan i tillegg ventes å få tilbud om deltakelse i interkommunalt samarbeid på området smittevern fra Sistnevnte ses i sammenheng med organiseringen av kommuneoverlegestillingen Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) Klæbu HVS - omsorgsboligdel (50) Klæbu HVS-lokaler rådhus for øvrig Standardheving bygg Inventar Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg Standardheving bygg: Utskifting av kjøkken ved Vikingveien 18 (demensavdelingen), og innkjøp av varmeskap. Inventar: Dette gjelder innkjøp av nye spisestoler med inkontinenstrekk, som skal benyttes etter nye HVS er bygget. 52 Budsje

157 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Velferdsteknologi: Elektroniske medisindispensere (Pilly) og innføring av elektroniske dørlås hos hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie. 6.2 Hjemmetjenesten Informasjon om området Hjemmetjenesten har ansvar for praktisk bistand og opplæring barnebolig brukerstyrt personlig assistanse (BPA) én-manns-institusjon støttekontakt avlastning omsorgslønn Alle brukere som får tjenester fra hjemmetjenesten har enkeltvedtak på bistanden som ytes. Tjenesteteamet fatter enkeltvedtak og fungerer som bestiller overfor hjemmetjenesten som utfører. Vedtakene beskriver både innhold og omfang. Hjemmetjenesten gir tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om pasient- og brukerrettigheter. Praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål gis til tjenestemottakere som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemning. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er avhengig av praktisk eller personlig assistanse for å klare daglige gjøremål, kan få vedtak om denne tjenesten. Hjemmetjenesten har fire botiltak i form av omsorgsboliger med personalbase, totalt 34 leiligheter. Et av botiltakene er nytt og tatt i bruk i 2017, og erstatter 3 tidligere botiltak, i tillegg til 10 nye leiligheter. De fleste brukerne i det nye botiltaket er utviklingshemmede, men også andre har etter hvert fått leilighet i botiltak. Barnebolig for et barn er videre innlemmet i det nye botiltaket. Felles for brukerne som har leilighet i botiltak er at de har stort behov for bistand og nærhet til personale. Personalet som arbeider i botiltakene gir også tjenester til andre i nærområdet som er innvilget praktisk bistand som hjemmehjelp eller boveiledning. Antall vertskommunebrukere (se punkt 4.5 og over) er nå nede i 10, og vil naturlig bli færre etter hvert. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en tjeneste som skal gjøre det mulig for tjenestemottaker å klare seg i eget hjem. BPA skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Brukeren (eller pårørende) er selv arbeidsleder for assistentene og administrerer daglig drift. Brukeren avgjør selv om assistentene skal være ansatt i kommunen eller hos andre som kommunen kan kjøpe tjenesten av. Hjemmetjenesten har nå to ordninger driftet av Uloba, samt tre ordninger som kommunen drifter selv. BPA er de senere år blitt rettighetsfestet og vil innebære at brukere som fyller kravene kan kreve å få sin hjelp organisert på denne måten. Hjemmetjenesten har videre ansvar for en institusjon hvor det bor én person på langtidsplass. Brukeren er funksjonshemmet og har personale hos seg hele døgnet. 53 Hjemmetjenesten har i tillegg ansvar for tjenesten støttekontakt for voksne og barn som har behov for bistand til fritidsaktiviteter. De fleste som har støttekontakt er barn og unge som må ha ledsager for å benytte fritidstilbud, eller som har behov for å komme seg ut på fritiden.

158 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Avlastning for barn og unge er et annet tiltak hjemmetjenesten har ansvar for. Avlastning er oftest innvilget familier med barn som har spesielle behov eller funksjonshemninger. Det er spesielt krevende å være foreldre til barn som trenger mye hjelp, og familien kan ha behov for mer tid til andre barn eller selv å få fri fra omsorgsrollen. Kommunene skal ha tilbud om omsorgslønn, som er økonomisk støtte til familiebasert omsorg. Godtgjøringen skal bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og gjøre det mulig for private omsorgspersoner å utføre hjelpen. Omsorgslønn er et godt alternativ for foreldre med spesielt hjelpetrengende barn i familien, lønnen er ment å fristille mor eller far til å kunne ha bedre tid til omsorg for barnet. Omsorgslønn gis også til ektefeller til funksjonshemmede voksne som trenger omfattende bistand for å kunne bo hjemme. Hjemmetjenesten og enhet sykehjem har tatt i bruk Min vakt, som er et program for elektronisk timelisteføring og vikaradministrasjon. Dette vil etter hvert bidra til mer effektiv vikaradministrasjon og vil kvalitetssikre timelister og lønnsutbetalinger Utfordringer for området Behovet for tjenester varierer avhengig av brukere og hvilke vedtak den enkelte får. Dette krever fleksibel bruk av ressursene. Nye enkelttilfeller kan på kort varsel utløse svært store utgifter som vanskelig kan tilpasses enhetens økonomiske ramme i budsjettåret. Generelt gjelder det at antall eldre med behov for tjenester er økende. Det vil påvirke økonomien og driften av hjemmetjenesten. Klæbu og Trondheim kommuner har ulik organisering av disse tjenestene og frem mot kommunesammenslåingen vil det jobbes med tilpasning til Trondheim kommunes administrative organisering Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 966 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 362 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 362 Sum endringer Budsje

159 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Teknisk endringer: Endring av ordning ressurskrevende tjenester redusert inntekt på kr Økning av helligdagstillegg, som ble feilbudsjettert for 2017 ifm innføring av den elektroniske budsjetteringen (1,1 mill kr). Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: Økning på kjøp av tjenester (kr ) BPA Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Barnebolig Hjemmetjenesten SUM Klæbu sykehjem Informasjon om området Klæbu sykehjem består av sengepost med 29 plasser, inkludert et dobbeltrom (Vikingveien 10) demensavdeling med 8 plasser (Vikingveien 18) hjemmesykepleien, som yter helsetjenester i hjemmet og rykker ut på trygghetsalarmer (Vikingveien 10) nattevakter er felles for sykehjem og hjemmesykepleie Det er samarbeid mellom alle tjenestene nevnt over, spesielt når det gjelder sykepleieressurser. Kommunen kjøper i tillegg 1 plass på Selli rehabiliteringssenter. Tjenesteteamet fatter enkeltvedtak, hvor det beskrives både innhold og omfang i tjenestetilbudet. Sykehjemmet har langtidsplasser, korttidsplasser, rullerende opphold, avlastningsopphold og avlastning i form av dagopphold. Sykehjemmet har tilsynslege i 30% stilling, fordelt på to leger og to ukedager. Sykehjemmet har fokus på egenmestring og aktivitet, og jobber etter prinsippene for livsglede. Det er etablert et godt samarbeid med barnehager. Frivilligsentralen og andre frivillige arrangerer lesestunder og trimgrupper. Klæbu menighet har jevnlige andakter ca. annenhver uke. Enheten har så langt ikke sett seg i stand til å påta seg engangskostnader og løpende utgifter ved sertifisering som livsgledesykehjem. Hverdagsrehabilitering er implementert som et tjenestetilbud og har som mål at den enkelte skal bli i stand til å greie seg selv så lenge som mulig hjemme. Hverdagsrehabilitering er en målrettet oppfølging i en tidsavgrenset periode og tilbys i et samarbeid mellom hjemmesykepleien og rehabiliteringstjenesten. De fleste eldre bor i eget hjem og klarer seg bra. Klæbu kommune ønsker å legge til rette for at eldre skal kunne bli boende i sitt eget hjem så lenge de selv ønsker det, de skal føle seg trygge, oppleve livskvalitet og beholde god helse lengst mulig. Klæbu kommune tilbyr i den forbindelse forebyggende hjemmebesøk til alle 78-åringer som 55

160 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] ikke mottar omfattende kommunale tjenester fra før. Formålet med et forebyggende hjemmebesøk er å hente frem den enkeltes ressurser, bidra til å tilrettelegge omgivelsene, styrke den enkeltes muligheter til å holde seg frisk og aktiv lengst mulig og ta ansvar for egen helse. Forebyggende hjemmebesøk er også en arena der eldre i kommunen kan få kjennskap til kommunens tilbud, både innenfor helse, kultur og frivillig sektor Utfordringer for området Det er et økende behov for tjenestene enheten gir, i hovedsak som følge av at antall eldre i kommunen øker. Sykehjemmet har til enhver tid fullt belegg (37 plasser), og det kjøpes i tillegg en rehabiliteringsplass på Selli rehabiliteringssenter. Behandlingen kommunen tar ansvar for blir mer avansert, da pasienter blant annet som en følge av samhandlingsreformen skrives ut tidligere fra sykehuset. Kompetansen og sykepleiedekningen i enheten er god, men det er stadig utfordrende å ha nok fagkompetanse på plass til enhver tid. Det er økende forekomst av demens i befolkningen i Norge og dette gjelder også for Klæbu. Sengeposten er ikke utformet for å ivareta vandrende demente, og behovet for plasser tilrettelagt for demente øker. Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og personer for demens er etablert som et prosjekt sammen med frivilligsentralen og rehabiliteringstjenesten. Målsettingen er å bidra til å gi eldre et meningsfylt innhold i hverdagen, hindre isolasjon og utsette behovet for heldøgns omsorg. Erfaringene så langt er positive og tilbudene er godt besøkt. Klæbu kommune mangler omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester for eldre, og har som følge av dette gitt tilbud om sykehjem til eldre som heller kunne bodd i en omsorgsbolig. Bygging av omsorgsboliger er planlagt som en del av Klæbu helse- og velferdssenter, og vil bidra til at kommunen får et helhetlig tjenestetilbud og en bedre ressursutnyttelse. Enheten vil i perioden frem mot kommunesammenslåingen arbeide med tilpasninger opp mot nye Trondheim kommune. Dette gjelder alt fra organisering av tjenestetilbudet til bruk av fagprogrammer og kostnadsberegninger for budsjettering. For å styrke det forebyggende arbeidet og se på muligheter for bedre ressursutnyttelse, vurderes det å definere bruken av institusjonsplassene bedre, spesielt med tanke på rehabiliteringsopphold og rullerende opphold. Resultatmål: Antall pasienter som kan skrives ut fra sykehjemmet til hjemmet skal øke. Det innebærer blant annet at alle som får vedtak om opphold på sykehjemmet får en vurdering av sitt rehabiliteringspotensiale og motivasjon Sykefravær reduseres med 0,5 prosentpoeng fra Ansatte med fast tilsetting over 40% skal være fagutdannet. Utvide tjenestetilbudet med velferdsteknologiske løsninger (f.eks. lokaliseringsteknologi, digitale tilsyn, økt bruk av elektroniske medisindispensere) Individuelle livsgledetiltak definert og gjennomført etter plan for alle pasienter med langtidsopphold Antall vedtak om hverdagsrehabilitering minst 20 Gjennomføre forebyggende hjemmebesøk for personer som fyller 78 år i God palliasjon (lindrende behandling) skal tilbys i hjemmet eller på sykehjemmet og skal tilpasses den enkelte pasients behov og ønsker 56 Budsje

161 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 889 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 889 Økninger i tjenestetilbudet 602 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -400 Sum reelle endringer 202 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reell endring Prosjekt innen habilitering og rehabilitering, forebygging og tidlig innsats finansieres delvis med tilskuddsmidler. Økning av driftsutgifter (bilutgifter, vask av tøy, kjøp av medisiner, inventar og utstyr, fjernvarme) Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer Vakant 40 % stilling i 6 måneder (som følge av permisjon) Opphør av lærling finansiert av enheten Konsekvenser: Marginalt budsjettert ift personalressurser, og spesielt mtp vikar innleie. Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Hjemmesykepleie Botilbud i institusjon SUM

162 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 6.4 Klæbu Helse- og velferdssenter Informasjon om området I Klæbu kommunes Handlings- og økonomiplan for ble det vedtatt bygging av et nytt/ renovert sykehjem med 42 plasser samt 25 omsorgsboliger som var tenkt å ivareta behovet fram til ca Det var da tanken å gjøre en påbygning ca 2025 for å ta høyde for behovet i den neste tiårsperioden. På Formannskapsmøtet ble det flertall for følgende forslag: 1) Formannskapet ønsker å sende skisseprosjekt 3 tilbake til rådmannen for videre arbeid og utredning. Det er viktig at en tar utgangspunkt i «Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssenter i Trondheim». Nødvendig erfaring og kunnskap fra Trondheim må involveres i videre utredning. 2) Det er viktig at helse- og velferdssenteret bygges for fremtidige behov i kommunen. Byggetrinn 3 og 4 bør ligge inn i investeringen som skal gjøres. Skisseprosjektet bør ha en del kultur- og aktivitetssenter, en del sykehjem og en del omsorgsboliger jf. Trondheim kommune sine planer. 3) Rådmannen må i skisseprosjekt se på ulike muligheter når det gjelder finansiering av helse- og velferdssenteret. Borettslag for omsorgsleilighetene må vurderes. 4) En forventer god utnyttelse av arealet for aktuelt område. En må også vurdere sambruk/samlokalisering når det gjelder Klæbu Rådhus. 5) En forventer byggestart i løpet av 2018, forventet ferdigstillelse av sykehjemsdelen og fullføring av prosjektet senest ) Utgifter til prosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag innarbeides i økonomiplanen for 2017 og ) Investeringskostnader innarbeides i økonomiplaner for perioden , og økte driftsutgifter fra og med ) Rådmannen kommer tilbake til formannskapet med sak om omorganisering av prosjektet, og senere til kommunestyret og fellesnemnda med sak om investeringsbeslutning og endelig kostnadsramme. Rådmannen satte etter dette i gang et såkalt Mulighetsstudie som ble presentert for Fellesnemnda på møte 13.juni Der gjorde Fellesnemnda følgende vedtak: «Fellesnemda tar det nye framlagte skisseprosjektet, romprogram, kostnadsestimat og framdriftsplan for Klæbu helse- og velferdssenter til orientering, og ber om at rådmennene i det videre arbeidet legger til grunn at dimensjonering av utbyggingsprosjektet harmoniseres og tilpasses behovene i «nye» Trondheim kommune. En forventer at eksisterende bygningsmasse blir integrert i nytt anlegg og at dimensjoneringen av Klæbu helse- og velferdssenter blir på minimum 60 sykehjemsplasser og 50 omsorgsboliger. Det bør vurderes muligheten og behovet for en spesialavdeling ved Klæbu helse- og velferdssenter. Miljøgevinster i tilknytning til bygging og drift skal synliggjøres når forslag til endelig investeringsbeslutning foreligger. Det er viktig med en effektiv og god anbudsprosess for å sikre god fremdrift i byggeprosjektet. En forventer at nytt sykehjem skal være i drift i løpet av Rådmennene bes innarbeide investeringer og driftsmessige konsekvenser i kommunenes økonomiplaner for perioden » Saken kom opp på nytt i Fellesnemnda den 26.september 2017, der også de økonomiske forhold (investeringer og driftskostnader var belyst, og der ble det fattet dette vedtaket: 58 Budsje

163 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] «Fellesnemnda viser til vedtak av 13. juni Klæbu helse- og velferd realiseres som en helhetlig utbygging med 60 sykehjemsplasser og inntil 50 omsorgsleiligheter. Rådmann bes utrede hvordan en skal utnytte kapasitet utover beregnet behov for sykehjemsplasser ved Klæbu helse- og velferdssenter. Dette kan eksempelvis være korttidsplasser, avlastningsplasser, spesialavdelinger eller behov for sykehjemsplasser i forbindelse med rehabilitering av eksisterende sykehjem/helse- og velferdssenter, for Nye Trondheim kommune. 41 ordinære omsorgsleiligheter realiseres slik vist i mulighetsstudien. En forutsetter at det faktiske behov er kartlagt før byggestart. I tillegg utredes muligheten for ombygging av Klæbu Rådhus til 9-10 omsorgsleiligheter. Kartlagt behov avgjør om disse leiligheten skal være ordinære omsorgsleiligheter eller om dette skal være omsorgsleiligheter for yngre brukere med særskilte behov. Bygging av disse leilighetene starter når Klæbu Rådhus får tilstrekkelig ledig kapasitet og forventes ferdigstilt i løpet av Fellesnemnda forutsetter at ny sykehjemsdel skal være i drift i løpet Omsorgsboliger skal være ferdigstilt i løpet av Prosjektet skal i sin helhet realiseres i økonomiplanperioden Rådmennene skal innarbeide finansierings- og driftsforutsetninger i økonomiplanen. Det forventes at tilskuddsordninger fra Husbanken blir benyttet maksimalt.» Det er derfor innarbeidet bygging og drift av Klæbu HVS i denne Handlings- og økonomiplanen for Det er forutsatt at bygging skjer «omkring» nåværende sykehjem. Byggeperioden for sykehjemsdelen er satt fra august 2018 til juni Deretter tenkes det bygget omsorgsboliger med parkeringskjeller der dagens østligste fløy av dagens sykehjem ligger samt i Rådhuset. Dette tenkes ferdigstilt desember I tillegg er det et tredje prosjekt som handler om ombygging / renovasjon av dagens rådhus til helserelaterte behov (legesenter/helsestasjon/fysioterapi/rus-treffsted) og annen service- og næringsvirksomhet. Omfanget av disse investeringene er på til sammen ca 390 mill kr brutto. (se avsnitt om investeringer nedenfor). Til fradrag vil det gå mva-refusjon og forventet tilskudd fra Husbanken for bygging av 42 nye sykehjemsplasser og 50 nye 59

164 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] omsorgsleiligheter. I tillegg tenkes 25 av disse omsorgsleilighetene gjort som et borettslag med innskudd, der innskuddet (anslått til 1 mill pr leilighet) også kommer til fradrag. De resterende 25 omsorgsleilighetene forutsettes leid ut uten innskudd. Alle omsorgsleiligheter tildeles av tjenestekontoret, og det vil være prisrestriksjoner ved videresalg av innskuddsleilighetene til nye leietakere. Slik det tenkes pr i dag, vil 18 av dagens sykehjemsplasser bli beholdt. Dette gjelder 10 plasser i «nydelen» av dagens sykehjem, samt 8 plasser i Vikingvegen 18 (demensavdelingen). Disse plassene er mindre enn 20 år gamle. Det kan tenkes at man på et senere stadium finner ut at det vil være økte driftskostnader med å ha en slik struktur, og at man ønsker å rive en eller begge disse fløyene. Det vil i så fall øke investeringsbehovet og tilskuddsbeløpene utover det som fremkommer av tabellen nedenfor. Oversikt over brutto og netto investeringer kan fremstilles i denne tabellen: (tall i kroner) Sykehjems- Omsorgsleiligheter forøvrig Rådhus del Total Brutto investering inkl mva Mva-refusjon Forventet tilskudd fra Husbanken Salg av 25 innskuddsleiligheter Netto investering Driftsbudsjett Det er lagt til grunn Trondheim kommunes normer for drift av sykehjem med 60 sengeplasser fra Dette gir en kostnad på 35,7 mill kr for sykehjemsdriften, målt i 2017-kroner. Til sammenligning driftes dagens sykehjem for 27,3 mill kr med 37 plasser. Driftskostnadene er derfor økt med 5,0 mill kr for 2020 (halvt år) og 8,4 mill kr for Årsaken til at kostnadsøkningen blir såpass lav antas å skyldes bedre bygningsmessig utforming / samlokalisering, annet konsept for matlaging samt andre bemanningsnormer for sykehjemsdrift i Trondheim ift Klæbu. Siden omsorgsleilighetene først kommer i drift fra 2022, er det ikke regnet på leieinntekter og kostnader knyttet opp mot leiligheter og beboere i denne handlings- og økonomiplanen, ei heller vedrørende ombyggingen av Rådhuset. Det kan forventes at hjemmesykepleien vil bli berørt ved bygging av så mange omsorgsleiligheter i sentrum av bygda. 6.5 Helsetjenester Se punkt Se punkt Informasjon om området Utfordringer for området Driftsbudsjett og tiltak for området 60 Budsje

165 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 376 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 675 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -100 Sum reelle endringer 575 Sum endringer Tekniske endringer Utgifter til flere overordnede avtaler er flyttet fra ansvar 330 (tidligere helse- og familietjenesten) til ansvar 399 (fellesområde helse og omsorg). Til sammen utgjør dette kr kr Avsetning til fond i 2017 for videreføring av prosjekter i 2018 på tilsammen kr Økninger i tjenestetilbudet/reell endring d. Skolehelsetjenesten har blitt styrket med en 100 % stilling høsten 2017 finansiert med tilskuddsmidler til styrking av det rusforebyggende arbeidet og til forebygging av frafall i videregående skole. Styrkingen er iht nasjonale føringer og bemanningsnorm. Dette samsvarer videre med Trondheim kommune sin styrking av skolehelsetjenesten e. Styrking av 50 % stilling ifm økt tilbud til dagaktivitetstilbudet for personer med demens finansiert med tilskuddsmidler Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring Vakant stilling ifm permisjon blir ikke besatt. Dette gjelder 20 % i psykisk helsetjeneste i 5 mnd. Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Forebygging, skole og helsestasjon Forebyggende arbeid helse og sosial Diagnose, behandl, rehabilitering Rehabilitering Psykiatri Sos. Rådgivning og veiledning SUM

166 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 6.6 NAV Klæbu Informasjon om området NAV Klæbu består av en kommunal og en statlig del som inngår i et likeverdig partnerskap. For tiden består enheten av tre kommunalt ansatte (alle i 100 % stilling) og 5 statlig ansatte. Leder er statlig ansatt og Klæbu kommune refunderer staten deler av utgiftene ved stillingen. I NAV Klæbu er lagt inn minimumskravet til kommunale oppgaver og yter følgende tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: Økonomisk stønad Opplysning, råd og veiledning Kvalifiseringsprogram Midlertidig botilbud I tillegg følgende obligatoriske kommunale tjenester: Gjeldsrådgivning Disponeringsavtaler Deltakelse i ansvarsgrupper og i arbeidet med å utarbeide individuell plan Hjelp til å skaffe bolig til vanskeligstilte i samarbeid med andre kommunale instanser Samarbeid med kommunens deltakere i introduksjonsprogram Utfordringer for området NAV Klæbu har de siste par årene etablert seg på et relativt høyt nivå i utbetaling av økonomisk stønad. Selv med et ekstra tilført årsverk i 2017 er ikke dette endret. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvordan bosetting av et relativt stort antall flyktninger vil virke inn på området rent økonomisk sett. Enheten har i løpet av 2017 sett at en andel av flyktningene som avslutter sitt introduksjonsprogram overføres til NAV og blir avhengig av økonomisk stønad. Pr i dag viderebelastes Flyktninge-enheten for økonomisk stønad vedrørende flyktninger. Klæbu har et boligmarked som gjør at utleieprisene på boliger i kommunen er relativt høye, også sammenlignet med Trondheim som har et mer variert tilbud av utleieenheter. For Klæbus del medfører dette at det utbetales relativt store beløp til dekning av utgifter til bolig for mottakere av økonomisk stønad. Det er besluttet administrativt i både Klæbu og Trondheim kommuner at NAV Klæbu skal tidlig integreres i Trondheim kommune, samtidig som 4 NAV kontor i Trondheim slår seg sammen til 2. Det vil bli utarbeidet en vertskommuneavtale med virksomhetsoverdragelse av ansatte i Klæbu til Trondheim kommune (NAV Lerkendal), og ansatte ved kontoret er positivt innstilt til dette. Denne prosessen er i samråd og samarbeid med statlig side. 62 Budsje

167 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Driftsbudsjett for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 181 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 181 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -290 Sum reelle endringer -290 Sum endringer Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Reduserte administrative kostnader/stordriftsfordeler knyttet til inngåelse av vertskommuneavtale med NAV Lerkendal (200' kr) b. Økt sosialstønad ca 90' (ikke vedrørende flyktninger, det føres er Flyktningetjenesten) Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring SOSIAL RÅDGIVNING OG VEILEDNING FLYKTNINGER KVALIFISERINGSORDNINGEN YTELSE TIL LIVSOPPHOLD SUM Fellesområdet helse og omsorg Informasjon om området Her føres kostnader og inntekter til kommunalsjef, fagstab, samt rammeavtalene for tjenesteområdet. Se punkt Utfordringer for området 63

168 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering 165 Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 240 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 748 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 748 Sum endringer Tekniske endringer a. Utgifter til flere overordnede avtaler er flyttet fra ansvar 330 (tidligere helse- og familietjenesten) til ansvar 399 (fellesområde helse og omsorg). Til sammen utgjør dette kr kr Økninger i tjenestetilbudet/reell endring f. Økning i kostnadene tilknyttet interkommunal legevakt på kr , som følge av økt bemanning for å redusere ventetid på telefonhenvendelser, jf. krav i akuttforskriften g. Økning i kostnadene tilknyttet flere overordnede avtaler som var underbudsjettert i Totalt utgjør dette kr Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ADMINISTRATIV LEDELSE FOREBYGGENDE ARBEID, HELSE OG SOSIAL AKTIVISERING ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING PSYKIATRI PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON HJEMMETJENESTEN SUM Budsje

169 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 7. Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk 7.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk består av enheten Drift og vedlikehold (DOV), samt kommunalsjefens stab. DOV har ansvaret for drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg, samt bistår alle tjenesteområdene i deres utbyggingsprosjekter. Stabens oppgaver er i hovedsak knyttet til områdene plan og miljø, byggesak, kart, oppmåling, veg, vann, avløp, landbruk og vilt. Siden høsten 2014 har vi også hatt hovedansvaret for oppdatering av eiendomsregisteret som er grunnlaget for eiendomsskatt. Nytt i 2017 er at det området som ble betegnet som Eiendomskontoret nå er splittet opp, og eiendomsforvaltningen er flyttet til rådmannens stab. Tjenesteområde har totalt 37,9 stillingshjemler. Dette er en liten nedgang fra i fjor, hvor årsaken intern flytting av oppgaver og ansvar innen stabene Utfordringer for tjenesteområdet Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Det oppleves også som krevende å rekruttere nye medarbeidere med kompetanse. Det er et mål at saksbehandling av private reguleringsplaner, byggesaker og oppmålinger skal utføres til selvkost og innenfor gitte frister. Når det samtidig er ønskelig at gebyrene ikke skal være for høye, byr dette tidvis på utfordringer. Lik de andre tjenesteområdene forventes det også her omstilling som følge av kommunesammenslåingen, og med mulighet for tidligintegrering for enkelte fagområder. For å få en best mulig smidig overgang er man allerede i gang med å se på og tilpasse seg hverandres systemer. For stabens del vil det trolig ikke bli store endringer før endelig sammenslåing, mens for DOV sitt vedkommende vil man se på muligheten for tilpasninger og integrering i god tid før utgangen av Hvordan dette skal løses vil man se nærmere på i Målsettinger for tjenesteområdet En av kommunens hovedmålsettinger i kommuneplanens samfunnsdel er at Klæbu kommune skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Vi skal også være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. Dette er sentrale målsettinger for tjenesteområdet Plan, eiendom og kommunalteknikk. En viktig forutsetning for å få til dette er å legge til rette for riktig arealdisponering både til næring og bolig, med tilhørende kommunalteknisk infrastruktur. Sentralt er at kommuneplanens arealdel og delplaner er oppdatert mht. behov for bolig og næring og således legger til rette for private reguleringsplaner. 65

170 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Kommunen har her en sentral rolle som arealplanlegger hvor mange hensyn må ivaretas. For å få gjennomført utbygging er det også nødvendig at arealene er sikret mht. klimaendringer, at miljøhensyn er ivaretatt og at det er lagt til rette for veg, vann og avløp. Videre skal både bygninger og infrastruktur vedlikeholdes. Skredsikring av areal er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. Det som gjenstår nå er sikring av Haugdalen og Hallsetområdet. Arbeidet ble igangsatt sist høst og forventes sluttført i Fv 704 strekningen Røddekrysset - Tanemskrysset er godt i gang og forventes ferdig høsten Arbeidet med reguleringsplan for etappe Tanem Tulluan er planlagt gjennomført i Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og forhåpentligvis også øke i antall. Økt utbygging stilles også krav til bedre vann- og avløpsløsninger. Sammen med Trondheim kommune er vi nå godt i gang med en felles vann- og avløpsledning mellom kommunene fra Tillerbrua, gjennom Amunddalen og til Ostangen og Klæbu sentrum Gebyrendringer for tjenesteområdet For detaljer henvises det til gebyrregulativet. I utgangspunktet foreslås at gebyrene for private planer, byggesak og oppmåling justeres ihht deflator. Gebyr for behandling av private planer endres noe for i større grad å harmoniseres med Trondheim kommunes måte å beregne gebyrene på. Ekstragebyr for masse og deponi tas ut, mens satsene for areal økes. Husleie på kommunale boliger foreslås justert til gjengs leie for bedre å tilpasses husleienivået i Trondheim kommune, samt å øke kommunens inntekter. Vi ser at dagens husleienivå ligger godt under dagens markedsnivå, og at tilpasning til gjengs leie vil føre til økning for de aller fleste beboerne. For tjenester knyttet til selvkostområdene er den totale inntekta for 2018 budsjettert med følgende gebyrinntekter: Vann: Avløp: Byggesak: Plansaker: Oppmåling: Det er budsjettert med kr 7.7 mill. i gebyrinntekt.* Det er budsjettert med kr 12.5 mill. i gebyrinntekt.* Det er budsjettert med kr 1.3 mill. i gebyrinntekt. Det er budsjettert med kr 1.0 mill. i gebyrinntekt. Det er budsjettert med kr 0,8 mill. i gebyrinntekt. Landbruksdepartementet fastsetter maksimalsats for behandling av saker etter jordlova, og det framgår av gebyrregulativet at vi tar maksimalsats i slike saker. Det er budsjettert med kr i inntekt. *Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs. at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer, se tabeller for omsetning på området. 66 Budsje

171 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Gebyrutvikling for vann- og avløpsområdet: På grunn av store investeringer på vann og avløp må det foretas gebyrendringer særlig for avløp. Spesielt nevnes overføringen av avløp til Trondheim og reserve-vannsløsningen mellom kommunene som sterkt kostnadsdrivende faktorer. Det blir ingen store endringer på vanngebyret fordi vi kan tære noe på tidligere fondsavsetninger. Endringen vil kun bli for de som ikke har innført vannmåler, fordi faktoren for arealstipulert forbruk økes som en tilnærming til Trondheim. For avløp vil fondet ikke bidra tilstrekkelig til å beholde gebyrgrunnlaget på samme nivå som i dag. Derfor foreslås det en endring for å hindre at avløpsunderskuddet blir for stort. Dette betyr at samtlige abonnenter vil få en økning i avløpsgebyret. Det vises til gebyrregulativet for satser, men inntektene for avløp må opp med 4,5 millioner kroner i Det betyr en økning på 60 % på både fastavgift og forbruk. Dyrere behandling av septikk på Ostangen renseanlegg medfører også en økning på 25 % for dette gebyret. For å gjøre det mer lønnsomt å redusere vannforbruket som har virkning for både vann- og avløpsgebyr, har kommunen lagt opp til et gebyrsystem hvor det skal lønne seg å installere vannmåler. Dette gjelder spesielt dersom en reduserer forbruket. For å stimulere til økt vannmålerinstallasjon i tillegg til forlengelse av vannmålerrabattens periode til ut 2018 legges det opp til en trinnvis tilpasning til Trondheim vedrørende arealbasert forbruk, med en heving av arealfaktoren fra 1,25 til 3, i to steg før sammenslåingen. Per i dag er det ikke er lønnsomt nok å gå over fra stipulert forbruk for de med store boliger i Klæbu og hvor det er flere enn 3,6 personer som bor der. Dette viser en sammenligning mellom kommunene hvor balansepunktet i Trondheim kommune mellom vannmåleravlest forbruk og stipulert forbruk for bolig på 205 m2 er at du det lønner seg å installere vannmåler dersom det er 9 personer eller færre, mens det i Klæbu lønner seg med stipulert forbruk dersom det er flere enn 3,6 personer i en bolig av samme størrelse. Se tabeller for bolig på 205 m2 og 3,6 personer for slik bolig. KLÆBU VANNGEBYR Gebyrnivå Arealfaktor Forslag til økning Vanngebyr fastdel 1 250, ,00 0,00 % Bolig med vannmåler Pris per m3 1 12,75 12,75 0,00 % Forbrukspris per pers/år 918,00 918,00 Forbrukspris husholdning/år 3,6 PE* 4 554, ,80 Bolig uten vannmåler Stipulert pris etter arealfaktor (205 m2) 1, , ,19 Gjeldende Endringsforslag arealbasert forbruk: , ,06 2, ,94 67

172 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 3 Trondheim *PE er lik personekvivalent forbruk KLÆBU AVLØPSGEBYR Gebyrnivå Arealfaktor Forslag til økning Avløpsgebyr fastdel 1 250, ,00 60,00 % Bolig med vannmåler Pris per m3 1 12,75 20,40 60,00 % Forbrukspris per pers/år 918, ,80 Forbrukspris husholdning/år 3,6 PE 4 554, ,68 Bolig uten vannmåler Stipulert pris etter arealfaktor (205 m2) 1, , ,50 Gjeldende Endringsforslag arealbasert forbruk: , ,50 2, ,50 3 Trondheim Til sammenligning Trondheim kommunes forslag for vann- og avløpsgebyrer fra Budsje

173 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Plan bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Endringer til revidert budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet DOV: Økt vedlikeholdskostnader ifbm utvidelse Sørborgen og Vikingveien 22. Vikingveien 22 var ikke hensyntatt i På fellesområdet er det lagt inn en økning som skyldes utvendig skraping/maling av kirka. Reduksjoner i tjenestetilbudet Det forventes ingen reduksjon i tjenestetilbudet, men det er tatt inn en forventet inntektsøkning som følge av økning av husleie på kommunale utleieboliger til gjengs leie. Det er foretatt en liten omorganisering på Plan/bygg som medfører en liten reduksjon i rammen fra 2017 til Plan, Veg, Budsjett Prognose Endring Netto driftsramme bygg vann Eiendom DOV Felles Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring

174 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan byggesak Veg, vann og avløp Eiendomskontor Drift og vedlikehold Felles Sum Tjenesteområde Endringen innenfor Boligkontoret skyldes planlagt innføring av «gjengs leie» fra andre halvdel av Til fradrag går økt bemanning som følge av økt aktivitet. I tillegg er det tatt inn husleieinntekter ca. kr 1,5 mill som en konsekvens av investeringer i Åsvegen1 (se investeringsbudsjett). 70 Budsje

175 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Ombygging Åsvegen Kirkelig Fellesråd, minnelund Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Trafikksikring Tanem skole Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg GS-vegforbedrende tiltak Sentrum-Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Revisjon hovedplan vannforsyning Beredskapsplan klausulering vannforsyning Flåttådalen vann-del Ny vannledning ny fv 704/omlegging av vannledning /Tanem-Nideng Kalsiumtiltak Fremo Delsum vann Avløp Trondheim Avløp generelt, inkl saneringstiltak Revisjon hovedplan avløp Haugdalen-Flåttådalen, avløp omleggeing Flåttådalen, avløpsdel Seminarplassen Hallset sanering Bromstadtrøa RA Omlegging av avløp ny FV Delsum avløp Delsum Plan. eiendom Forklaring til investeringene: Standardheving teknisk: Dette er fornyelse av maskiner etter behov. Standardheving bygg: Praksis er at behov kartlegges etter innspill fra enhetene. Prioritering behandles politisk etter at budsjettet er vedtatt. 71

176 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Kvikkleire sentrum: I regi av NVE, hvor NVE dekker 70% av kostnadene til sikringsarbeidet, kommunen dekker 30%. Omfatter også fjerning av 10 boliger på Hallsetområdet som kommunen må betale. Total kostnad er av NVE beregnet til 36 mill eks. mva. og er planlagt gjennomført i Omfatter også legging av vann- og avløpsledninger i Haugdalen, samt heving av fylkesveg, som nå er sluttført. Det som gjenstår er nedplanering av Hallsetplatået og innfylling i Håggåbekkdalen. Ombygging Åsvegen 1: Flykningeboliger i Åsveien 1 er omprosjektert fra mindre flykningeboliger til ordinære leiligheter. I arbeidet med omprosjektering til ordinære leiligheter er det gjort en bedre arealutnyttelse, i tillegg til at det er medtatt kostnader for utvendige fasader, nytt tak, uteområde og boder i kjeller. Estimerte totale kostnader etter omprosjektering er 26,9 mill ink mva. Det fremmes egen sak om denne ombyggingen samtidig som budsjettet legges fram. Kirkelig fellesråd, minnelund: Det er behov for et alternativ til gravsted ved Klæbu kirkegård. Kostnader til prosjektering, opparbeiding og nedsetting av minnesmerke. Prosjektering i 2017, mens det øvrige arbeidet utføres i Veg, samferdsel og trafikksikkerhet: TS-tiltak egenandel mindre prosjekter. Kommunens egenandel for noen mindre prosjekter til mindre trafikksikkerhetstiltak. Trafikksikringstiltak Tanem Oppstartsmidler for tiltak/egenandel eventuelt til fortausprosjekt langs Tanemsmovegen ved skolen. Asfalteringsprogram, inkludert mindre TS-tiltak: Nordalsvegen prioriteres i sammenheng med Miljøgateprosjektet. Miljøgate Tine Bugges veg. Tiltaket må utføres senest 2018 år grunnet innmeldt behov fra Statens vegvesen for å reasfaltere denne vegen. Samtidig utløses VA-prosjektet gjennom gata for Trondheimstilkoblingen med Lauvåsen. Forpliktelser overfor utbygger på Trøåsen for å få utløst anleggsbidrag til prosjektet er også en faktor. GS-vegforbedrende tiltak Klæbu sentrum-lysklett-kambrua Prosjekt parallelt med VA-prosjektet til Trondheim. Dette betinger ekstern finansiering. Veglysprosjekt. Det er behov for kontinuerlig oppgradering i perioden i henhold til sentrale krav for måling. Prosjektet vil føre til at vi kan skille fylkeskommunal drift fra kommunal drift. Investeringsnivået er avklart med kommunalteknikk og bydrift i Trondheim kommune. Vann: Hovedprosjekt Reservevann fra Trondheim (Jonsvatnet): Hovedtiltak på vannforsyningssiden. Reservevannskapasitet bygges ved at det legges ledning langs fylkesveg 885 fra Trondheim via Tine Bugges veg til høydebassenget på Lauvåsen. Dette gir en svært god forsyningstrygghet for rent vann for innbyggerne i Klæbu, samt en sikkerhetsventil (med begrenset kapasitet) for innbyggerne i Trondheim. Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting): Utskifting av eternittledninger (asbestsement) er hovedfokus. 72 Budsje

177 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Nye vannledninger i forbindelse med ny fv 704: Dett er et todelt prosjekt med framtidig ledningsbehov gjennom Skjøla, samt et behov for omlegging av eksisterende ledninger for deler av Tanem og Nideng. Kalsiumtiltak på Fremo grunnvannsanlegg: Det er nødvendig å utrede og eventuelt gjøre noe med kalsiuminnholdet på vannverket. Prosjektet videreføres. Pågående prosjekt som videreføres: Klausulering av Fremo grunnvannsanlegg (utvidelse av beskyttelsesområdet): Sonebeskyttelsen rundt grunnvannskilden på Fremo er vurdert som god, men ikke tilstrekkelig god nok til å få sikret grunnvannet for all framtid. Hovedvannledning Flåttådalen omlegging sikringsarbeider: Prosjektet er nødvendig for å sikre ledninger mot brudd ved sikringsarbeider. Sees i sammenheng med vannledningsprosjektet mot Trondheim. Hovedplaner for vann: Planleggingsmidler til tiltak. Det er et kontinuerlig behov for å utrede de tiltak som er foreslått i planen nærmere. Øvrige uprioriterte prosjekter: Sideprosjekter til hovedprosjektet: herunder Bostad og Storugla, Rønningen, Lysklett og Søråsen, Nordset, Stuggugrenda(Husbytrøa). Gjelder vannforsterkning i forbindelse med avløpsprosjekter. Se sideanlegg avløp. Øvrige prosjekter for vannledningsutbygging etter 2021: o Trykkøkningsstasjon Tanem; for å imøtekomme framtidig behov for Kleiva etc. o Vannledning til Bjørklia; for å imøtekomme framtidig behov. o Hovedvannledning til skisenter/travbane; mulig utbygging o Hovedvannledning til Gjellan/Trøåsen; mulig utbygging Avløp: Hovedprosjekt Avløp Trondheim: Tiltaket vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Vannforekomsten Nidelva vil få ett mindre utslippspunkt, og vil få stor betydning for badevannskvaliteten nedstrøms Ostangen RA. Tilknytning mellom trase for avløp fra Ostangen og miljøgateprosjektet er inkludert. Avløp gjennom Tine Bugges veg, miljøgata, regnes som del av hovedprosjektet med forbindelse mot Haugdalen pumpestasjon. Avløp generelt, inkludert saneringstiltak: I det vesentligste er dette tiltak for å hindre innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet. Tiltaket vil redusere belastningen på Ostangen renseanlegg, samt sørge for reduserte overføringskostnader når Ostangen blir avviklet. Spillvannsledning fra Brannåsen til Nidelva vil ha stor fokus. Vannforekomststiltak for Elveplassbekken og Nidelva. Seminarplassen- Hallset- sanering: Sanering av fellesavløpssystem med separatsystemer for henholdsvis spillvann og overvann. Dette er et tiltak for å øke kapasiteten på renseanlegget. Bromstadtrøa RA: Avvikling av eldre, kommunalt renseanlegg og bygging av pumpestasjon med ledningsnett. Vannforekomststiltak for Tullbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. Prosjektet videreføres. Omlegging av avløp ny fv 704: Dekker noe framtidig behov og nødvendig omlegging av ledninger. 73

178 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Pågående prosjekt som videreføres: Flåttådalen del avløp: Omlegging pga. sikringsarbeider. Vannforekomststiltak for Storvollbekken/Håggåbekken. Hovedplaner for avløp: Planleggingsmidler til tiltak. Det er et kontinuerlig behov for å utrede de tiltak som er foreslått i planen nærmere. Øvrige uprioriterte prosjekter: Sideanlegg avløp, herunder Bostad og Storugla, Rønningen, Lysklett og Søråsen, Nordset, Stuggugrenda(Husbytrøa): Det er nå foretatt en forstudie som ser på muligheten for bygging av avløp til disse grendene. På grunn av stort investeringsbehov er det ikke rom for å legge disse avløpsanleggene inn i kommende handlingsplan. Disse foreslås plassert etter 2021 i påvente av behandling i Fellesnemnda. Sideanlegg til hovedprosjekt (ikke i HP foreløpig) Kostnad avløp i mill. eks. mva Kostnad vann i mill. eks. mva Pris per tilknytning avløp i kroner eks. mva. Bostad/Storugla 11,5 6, Rønningen 0,9 1, Lysklett/Søråsen 7,2 3, Nordset 4,6 2, Stuggugrenda 5,0 2, Målsjøen: utredning og bygging: prosjektet sidestilles ikke direkte med sideanleggene, men er delvis avhengig av et samarbeid med Melhus kommune. Tanem, Skjøla og Tanemsåsen: prosjektet sidestilles ikke direkte med sideanleggene. Øvrige avkloakkeringsprosjekt tilsvarende sideanlegg (ikke i HP foreløpig) Kostnad avløp i mill. eks. mva Kostnad vann i mill. eks. mva Pris per tilknytning avløp Skjøla/Nideng/ Tanemsåsen 10,0 1, Målsjøen 5, Øvrige prosjekter for avløpsutbygging etter 2021: o Svebakken avløpspumpestasjon og avløpsledning Brøttem o Bjørklia avløpstilknytning o Hovedavløpsledning til Gjellan/Trøåsen 74 Budsje

179 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Tilskudd til Kirkelig Fellesråd Sammen med Kirkelig Fellesråd er det foretatt en gjennomgang av budsjettet for Budsjettet for 2018 justeres ihht deflator. I tillegg kommer skraping/maling av kirkebygget med kr i På investeringsplanen står etablering av minnelund, hvor prosjekteringa gjennomføres i 2017, mens det øvrige arbeidet utføres i Plan, byggesak med mer (420) Informasjon om området Plan og miljø De mest sentrale oppgavene innen plan og miljø er knyttet til utarbeidelse av og behandling av planer etter planog bygningsloven. Utarbeidelse av ny kommuneplan er ikke aktuelt før kommunesammenslåingen. Behandling av reguleringsplaner er derfor en viktig oppgave framover. Endelig har vi kommet til det punktet hvor vi har en vedtatt reguleringsplan for fv 704, og arbeidet med bygging av vegen er i full gang, der første del fra Røddekrysset til Tanem forventes ferdig høsten Gang- og sykkelveg Røddekrysset-Sandmoen er under planlegging med ambisjon om å bli ferdigbygd samtidig. Strekningen Tanem-Tulluan er på veg inn i Miljøpakken, og videre regulering og detaljplanlegging er prioritert i Framdriften for utbyggingen er ikke avklart ennå. Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og trolig, også øke i antall. Etter at kommunedelplanen for Vassfjellet ble vedtatt i 2016 har det vært stor aktivitet innen regulering av steinbrudd, grustak og massedeponi. Dette vil fortsatt bli en stor oppgave, i hvert fall i Skredsikring av areal er viktig for alle eiendommer som blir berørt, og er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. I flere år nå har NVE prioritert Klæbu, og det som gjenstår nå er sikring av Håggåbekkdalen og nedplanering av Hallset-platået sør for Seminarplassen. Her må også de kommunale boligene på sørenden av platået fjernes. Prosjektet er et samarbeid mellom NVE og kommunen, hvor NVE dekker ca. 70% av kostnadene, kommunen 30%. Arbeidet i Haugdalen er nå fullført, med heving av fylkesvegen, støttefyllinger langs dalen, samt vann- og avløpsledninger. Det forventes at hele skredsikringsprosjektet sluttføres i Kommunestyret fastla i mai 2017 en del prinsipper og forutsetninger for utvikling av sentrum og Hallset-området. Disse legger føringer på arealbruken framover, hvor endelige avklaringer skjer gjennom private reguleringsendringer. Miljøvernarbeid inngår som en integrert del i alle fagområder i kommunen. To viktige planer med miljø i fokus er vedtatt i Dette gjelder Forvaltningsplan for vannforekomster og Energi- og klimaplan. Forvaltningsplan for vannforekomster, tiltaksdel : Mange av vannforekomster i Klæbu kommune har dårlig økologisk tilstand. Målet med forvaltningsplanen er en oversikt over alle vannforekomstene og med forslag til tiltak for på sikt å oppnå en god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Tiltakene spenner fra de små som informasjon til gårdbrukere og tiltakshavere, til tilsyn og pålegg, og til de større tiltakene, som avkloakkering av større boligområder, som forutsetter egne bevilgninger. 75

180 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Energi- og klimaplan, , tiltaksdel : Det er i planen fastsatt mål mht til energiforbruk og klimautslipp og enkelte innsatsområder/strategier er prioritert. Noen av de viktigste tiltakene som er gjennomført er energieffektivisering etter EPC-modell (Energy Performanca Contracting) av Klæbu ungdomsskole, Klæbu sykehjem og Sørborgen barneskole. Noen av tiltakene i tidligere plan foreslås videreført i tillegg til at det er foreslått nye tiltak. Byggesak: Her behandles søknader om bygge- og anleggstiltak og naturinngrep som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og ulike særlover. Hvert år behandles omtrent 100 nye byggesøknader. I tillegg gjennomføres det tilsyn på omtrent 10 % av alle sakene, hvor man de senere årene har hatt et spesielt fokus på massetak, massedeponier og brannsikkerhet. Vi har egen tilsynsgruppe hvor vi arbeider tverrfaglig. I tillegg føres det en del tilsyn i andre byggesaker både med stedlig tilsyn og dokumenttilsyn. Utfordringer knyttet til tilsyn er at det er tidkrevende, både faglig og pga langtekkelige prosesser. Planarkivet holdes løpende ajour med nye reguleringsplaner, reguleringsendringer og kommuneplan med tilhørende dokumenter. Dette er viktige hjelpemidler både for søkere, men også for kommunens egne saksbehandlere. Regelverket på byggesaksområdet endres stadig, og en viktig del av kommunens arbeid dreier seg om informasjon og veiledning for publikum om gjeldende lov og forskrift. Kart og Oppmåling: Oppgaver her er behandler søknader om fradelinger og oppretting av nye eiendommer og seksjoner, og som godkjent matrikkelfører sørger kontoret for ajourhold av eiendomsregistret i Klæbu (Matrikkelen), samt nesten alle andre digitale kartdata-sett som kommunen har ansvar for. Det opprettes hvert år i snitt nye matrikkelenheter. Andre oppgaver er grenseoppganger, utstikking og innmåling av tiltak, ajourhold av gårdskart, innmåling av nye eller omlagte veger. Landbruk: Her behandler bl.a. saker som gjelder omdisponering og fradelinger av arealer, konsesjon, bo- og driveplikt, ajourhold av gårdskart, landbruksregister, skogbruksplaner og skogsbilveger. Tidligere i år ble forvaltningsplanen for vannforekomster vedtatt, og her er ett av målene at forurensning fra landbruket skal reduseres. Arbeidet er så vidt påstartet, men vil fortsette i de kommende årene. Sentralt er også saksbehandlingen knyttet til tilskuddsordninger for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Dette gjelder stort sett søknader om produksjonstilskudd i landbruket. Siden 2014 har vi kjøpt 15% saksbehandlings-tjenester fra Landbrukskontoret i Trondheim kommune. Viltforvaltning: Fagområdet bistår i saksbehandlingen etter viltloven, og skal kunne avveie hensyn i forhold til beitedyr og jaktbart vilt. Viltforvaltningen innebærer bl.a. å fastsette jaktvald, tildeling av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser på jaktbart vilt og innkreving av fellingsavgifter til kommunalt viltfond. Videre har vi ansvaret for ettersøks-jakt og håndtering av fallvilt. Den lokale forskriften om jakt på hjortevilt ble revidert i år, slik at minsteareal for hjort er endret. 76 Budsje

181 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Eiendomsskatt: Når det gjelder eiendomsskatt sørger vi for at rutiner blir fulgt slik at grunnlaget for skatten blir rettidig og korrekt før utfakturering. Tjenesteområdet har sekretæroppgaven i nemdene som vedtar verdien på eiendommene og behandler klagesaker. Selve verdisettingen av eiendommene som er grunnlaget for eiendomsskatten, utføres ved innleie av konsulentfirma Utfordringer for området Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Som følge av kommunesammenslåingen forventes det at alle her blir innlemmet i Trondheim kommunes etablerte organisasjon. Dette krever at det gjøres en detaljert kartlegging av alle arbeidsoppgaver slik at disse kan tilpasses den nye organisasjonen. Dette vil nok også innebære fysisk flytting av ansattes daglige arbeidsplass. Omfanget av gebyrbelagte saker innen plan, byggesak og oppmåling kan være vanskelig å forutse, da dette beror på søknad fra tiltakshavere. I tillegg har plan- og bygningsloven krav til saksbehandlingstid. Dette igjen gjør det utfordrende både å beregne inntekt som dekker kostnadene, samt å tilpasse rett saksbehandlingskapasitet. Forurensingsforskriften og vannforskriften stiller krav om at vannkvaliteten skal bedres og at faren for forurensing skal reduseres. Forskriften stilles krav til at tiltak skal påstartes innen 2018 slik at tiltak gir virkning innen Viktig tiltak for å nå målet med god økologisk tilstand i vannforekomstene er oppgradering av private avløp og utbygging av kommunale anlegg. Økonomisk vil dette være en utfordring for kommunen hva angår midler til investeringer. 77

182 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering -913 Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 69 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 69 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -17 Sum reelle endringer -17 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet Ingen Reduksjoner i tjenestetilbudet Ingen Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ANDRE FELLESUTGIFTER SELVKOST PLANSAKSBEHANDLING PLANSAKSBEHANDLING (IKKE SELVKOST) SELVKOST KART OG OPPMÅLING KART OG OPPMÅLING (IKKE SELVKOST) LANDBRUKSFORVALTNING NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE SUM Budsje

183 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 7.3 Veg, vann og avløp (421) Informasjon om området Fagområdet deles inn i veg, vann og avløp. Personene som jobber med disse områdene hører til både i staben, VVA-kontoret og DOV, og står både for forvaltning, drift og grunnlag for fakturering. Veg Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering på kommunalt vegnett. Selve driften utføres av DOV eller ved innleie av eksterne aktører. Arbeidsområder er planlegging og tilrettelegging av trafikksikkerhetstiltak, nye vegprosjekt, sommer- og vintervedlikehold, veglysdrift, reasfaltering, vegmerking og andre nødvendige tiltak på og langs veg. Brøyting, gatefeiing og veglysdrift utføres ihht. kontrakter med entreprenører. Andre driftsoppgaver utføres av DOV, men det blir også benyttet innleide entreprenører til en del oppdrag. Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %, samt ressurs på DOV med 80 %. Investeringstiltakene som gjennomføres er enten underlagt den årlige bevilgingen i det såkalte asfalteringsprogrammet, eller gis bevilgning som egne tiltak. Ofte tas disse i sammenheng med investeringer for vann og avløp. Man har mulighet til å søke fylkeskommunen om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som planlegges utført på fylkes- eller kommunale veger. Dette gjøres årlig og tilskuddene har variert i størrelse. Tilskudd til kommunale veger forutsetter en kommunal egenandel. Til grunn for planlegging og prioritering av trafikksikkerhetstiltak ligger trafikksikkerhetsplan. Gjeldende plan strekker seg til Til drift av veglys på fylkesveger mottas en årlig refusjon fra fylkeskommunen. Tiltak som er utført i 2017 er vegarbeider i Haugdalen og Amunddalen. Innen 2017 er ferdig vil busslomme ved Prestegårdsvegen bli ombygd og Finnmyrvegen asfaltert, samt mindre tiltak ved Tanem oppvekstsenter og i Rønningsvegen. Fartsdumper og oppmerking er andre viktige tiltak som utføres årlig. I 2018 vil Miljøgata, Tine Bugges Veg bli oppgradert. Tiltaket sees i sammenheng med hovedledningsarbeidet mot Trondheim. I den forbindelse vil også Nordals veg bli oppgradert. Vann og avløp Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering for det kommunalt vannforsynings- og avløpssystem. Dette er en tjeneste som skal sørge for døgnkontinuerlig leveranse av vann- og avløpstjenester. Området er derfor oppsatt med teknisk vakt som kaller inn ressurser ved behov. Området har beredskapsavtale med entreprenør for strakstiltak når det er behov for dette. Viktigste driftsoppgave for vannforsyning er kontroll med drikkevannskvaliteten ved grunnvannskilde på Fremo. Dette gjøres ved jevnlig prøvetaking og tilsyn, samt øvelser for å håndtere eventuelle uønskede hendelser. Lekkasjekontroll med kartlegging og skadebegrensning ved vannlekkasjer er en annen viktig driftsoppgave man har fokus på. Lekkasjer både øker forbruk av vann som igjen medfører ekstrakostnader for vannverket, men lekkasjer utgjør også en risiko for forurensing av vannet. På avløp er kontinuerlig overvåking av renseprosesser på Ostangen den viktigste driftsoppgave, samt oppsyn med pumpestasjoner for avløp og tilsyn med øvrige kommunale renseanlegg. For både vann og avløp er reparasjoner 79

184 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] og utskifting av kummer og ledninger en kontinuerlig driftsoppgave, og større tiltak blir innlemmet i investeringsprogrammet. Tiltak som er utført i 2017 er ledningslegging i Amundsdalen i forbindelse med Avløp Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim, omlegging av vann og avløp i Haugdalen, større og mindre utredningsarbeider i forbindelse med avløp og vannforsyning, samt mange mindre tiltak. Flåttådalen hovedledningsarbeider blir igangsatt i år med ferdigstillelse i I tillegg er arbeider for å skifte ut Bromstadtrøa renseanlegg med pumpestasjon for bortføring igangsatt med geotekniske undersøkelser, samt at et større saneringsprosjekt ved Brannåsen er ute på anbud. I tillegg er det det gjort en rekke mindre tiltak med lednings- og kumutskiftninger. I 2018 vil arbeider med hovedanlegget mot Trondheim fortsette, med fokus på gjennomføring av anlegget gjennom Miljøgata, Tine Bugges Veg. Veg Utfordringer for området Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %. Dette tilsier at man må prioritere prosjekt som gir en merverdi, enten ved samhandling med prosjekt innen vann og avløp, som meddeltaker i private utbyggingsprosjekt eller tiltak innen trafikksikkerhetsarbeid. Andre tiltak prioriteres ned. Sammenslåing med Trondheim vil kreve forberedelser og ressursavsettelse, mest administrativt, men også driftsdelen vil være gjenstand for overføringsvurderinger. Det er for tidlig å si noe om omfanget p.t. Vi har inngått felles anskaffelse av brøyteavtale med Trondheim, og dette vil gi oss nyttig erfaring på samarbeidet, både for administrasjon og driftsavdeling. Vann og avløp Området har fått tilført en prosjektleder som skal ha hovedansvaret for samarbeidsprosjektet med Trondheim. Det har i lengre tid vært utfordrende å håndtere alle prosjektene i tråd med framdriftsplanen, og dette har også medført manglende oppfølging på enkelte tiltak. Omfanget er fortsatt stor og det vil fortsatt være behov for ekstern byggeledelse på enkelte prosjekter. Driftsmessig vil det være en utfordring å få gjennomført de nødvendige tiltak som kreves for å stoppe innlekking av fremmedvann (overvann) inn på kloakkledninger for igjen å øke kapasiteten til renseanlegget på Ostangen fram til den er nedlagt. For å avbøte på dette, er noen større tiltak med dette formålet avsatt som investeringstiltak på handlingsprogrammet. Tiltak rettet mot å redusere fremmedvann vil påvirke mengden som skal pumpes bort og renses og derfor også gi en økonomisk besparelse når vi sammenkobles med Trondheim. På lengre sikt har intensjonen vært at når hovedanlegget er bygd, skal man også ta for seg utbygging av sidehandling, slik at flere blir tilknyttet kommunalt vann og avløp og forurensning reduseres. Kostnaden skal delvis finansieres ved anleggsbidrag fra de berørte beboerne, i tråd med lokal forskrift. Med etablering av ny kommune er dette et forhold man må se nærmere på da Trondheim ikke har samme praksis. 80 Budsje

185 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 124 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 124 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -124 Sum reelle endringer -124 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet Drift av veglys innebærer en noe større kostnad fram til sammenslåing med Trondheim grunnet ny kontrakt. Reduksjoner i tjenestetilbudet/kutt Vintervedlikeholdet blir noe rimeligere i henhold til ny kontrakt. Standarden blir på linje med Trondheim. Noe dårligere på enkelte steder og noe bedre på andre steder grunnet annen måte å prioritere på. Nevnt under 7.1(reduksjon av driftskostnader til vedlikehold). Vedlikehold legges på et minimum. Bortfall av 2016-spesifikke forhold skyldes at fylkeskommunen i oktober 2016 utbetalte en større engangssum som refusjon for elektrisitet til veglys. Summen var ment å dekke kommunens utgift for perioden Refusjon for 2016 vil bli utbetalt i 2017 og vil trolig være rundt kr Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK OG PARKERING REKREASJON I TETTSTED DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN SUM

186 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 7.4 Eiendomskontoret (422) Informasjon om området Boligkontoret er fra 2017 skilt ut fra eiendomskontoret, og har ansvaret for kommunenes boliger og administrasjonsbygg. Boliger: Kontoret omfatter drift av kommunens utleieboliger og administrasjonsbygg. Fra disponere kommunen, ut over flyktningeboliger, 71 utleieboliger fordelt på: 46 omsorgsboliger 18 sosiale boliger 7 borettslagsleiligheter og eneboliger Kontoret har ansvar for forvaltningen, herunder kontrakter, husleieregulativ og budsjett. I tillegg har kontoret ansvaret for forvaltningen og driften av Klæbu rådhus og Vikingveien 16, inkludert oppfølging av leietakere i forhold til leiekontrakter. Kommunen bortfester tomter på Sagmyra/Brannåsen, Brøttemsåsen og deler av Finnmyra. Samlet har kommunen 230 festekontrakter på arealer kommunen selv fester av grunneiere. I 2016 ble det innløst 11 av de bortfestede tomtene, med en redusert bykslingsinntekt på ca. kr ,-. Denne innløsningen resulterte i en reduksjon av kommunenes utgifter til OVF på kr , Utfordringer for området Eksisterende boliger: Fra ble Vikingveien 22 tatt i bruk med 21 utleieenheter. Samtidig er 12 boenheter på Hallset kondemnert i forbindelse med rassikringsprosjektet. Dette betyr en netto tilvekst på 9 omsorgsboliger. I tillegg er det bli tatt i bruk 24 nye boenheter tilrettelagt for mottak av flyktninger. Disse boenhetene disponeres og driftes av flyktningetjenesten. Driftsbudsjettet er korrigert for bortfall av utgifter og inntekter for kondemnerte bygg og økte driftskostnader og inntekter som følge av nybygg. For eksisterende bygg er husleiesatsene forutsatt øket lik deflator på 2,4 %. Salg av boliger: Det bør foretas en vurdering for å se på om enkelte av boligene som ikke lengere benyttes som «gjennomgangsbolig» bør selges. Disse kan foreslås solgt til leietaker for 80% av takst, slik at leietaker har en mulighet for å komme seg inn på det private boligmarkedet. Man vil komme tilbake til dette med egen sak. Nye prosjekter: I handlingsprogramperioden ligger det an til realisering av byggetrinn tre for Klæbu sykehjem. Dette har som konsekvens at Vikingveien 16 med 6 hybelleiligheter og Vikingveien 12 og 14 med 6 leiligheter vil bli revet. I fellesnemda er det fattet vedtak om at prosjektet skal ferdigstilles i løpet av Prosjektet utformes i henhold til «Trondhjemsmodellen» med hensyn på areal og kravspesifikasjoner. 82 Budsje

187 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Videre er det planlagt en ombygging av Åsveien 1 i forslaget til investeringsbudsjett for Dette vil generere en brutto inntekt på anslagsvis 1,5 mill pr år fra Potensiale for økte inntekter: Det har vært behov for å se på husleienivået i kommunale boliger i lys av planlagt sammenslåing med Trondheim kommune og tilpasninger i den forbindelse. Det er innhentet opplysninger fra Trondheim på hvilket nivå og hvilke faktorer som påvirker husleien. Ut fra dette har vi funnet et nivå som vil være gjengs leie i Klæbu. Forventet inntektsøkning vil være: 2018: kr. I forhold til : kr. I forhold til : kr. I forhold til 2017 Det understrekes at dette er foreløpig anslag og at det må foretas en konsekvensvurdering før man har oversikt over det endelige resultatet Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering -772 Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett denfor Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold se kommentar Pris og lønnsvekst -229 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer -229 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 0 Sum endringer Endring i tjenestetilbudet gjennom økt husleie: Det planlegges å øke leieinntekter på kommunale boliger til gjengs leie fra juni

188 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ADMINISTRASJONSLOKALER BOTILBUD I INSTITUSJON KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER BOLIGBYGGING/UTLEIE/FINANSIERING SUM Drift og vedlikehold (460,475,480) Informasjon om området Bygg: Enheten har som primæroppgave å drifte samt vedlikeholde kommunenes bygningsmasse, ca m2 Dette gjøres på bakgrunn av bestillinger fra de enheter som disponerer bygninger. Enheten har ikke selv et budsjettansvar for drift og vedlikehold bygningene. Enheten har pr i dag 4,45 årsverk samt andel av enhetsleder. VVA: Denne enheten har ansvaret for vedlikehold og drift av kommunens veier, vann- og avløpsanlegg. Oppdraget består av mere eller mindre faste oppgaver i forhold til vedlikehold av vei, vann og avløp. Bestillinger ut over normal drift kommer fra seniorrådgiver på VVA. Enheten består av 5 årsverk samt enhetsleder i 30% stilling. Renhold: Dov Renhold har ansvaret for renhold av Klæbu kommunes bygningsmasse. Enheten består av 15,6 årsverk, inkl egen gruppeleder Utfordringer for området Bygg: Enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av menneskelige ressurser har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset samt nye omsorgsboliger i Vikingvegen 22 er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, samt nye midlertidige utleieboliger på Rydland. VVA: Tidligintegrering av veivedlikehold er et av de områdene som det ses på i sammenheng med sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune. Dette vil sannsynligvis ikke få økonomiske konsekvenser, men kan bidra til en bedre leveranse til Klæbus innbyggere gjennom et større fagmiljø og tilgang på ressurser gjennom flere personer, maskiner og utstyr. 84 Budsje

189 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Renhold: Også denne enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av personalressurs har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, og fellesareal i de nye omsorgsboligene. Enheten har redusert med ett årsverk siden Dette ble gjort etter en etablering av nye renholdsplaner etter metoden «Jonathan Clean». Man kan derfor ikke se at det finnes rom for ytterligere besparelser uten involvering med enhetsledere Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 298 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 298 Økninger i tjenestetilbudet 446 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer 446 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet: Økt vedlikeholdskostnader ifbm utvidelse Sørborgen og Vikingveien 22. Vikingveien 22 var ikke hensyntatt i Reduksjoner i tjenestetilbudet Ingen. 85

190 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Annet politisk arbeid Andre fellesutgifter Eiendom- forvaltningsutgifter Administrasjonslokaler Felles vedlikehold til fordeling Barnehagelokaler Skolelokaler Flyktninger Institusjoner Kommunalt disponerte boliger Komm. Veier, miljø og trafikksikkerhet Naturforvaltning og friluftsliv Komm. Idrettsbygg- og anlegg Komm. Kulturbygg SUM Fellesområdet PEK Informasjon om området Her føres kostnader til Kirkelig Fellesråd, Klæbu kirke, andre religiøse formål og lønn kommunalsjef Utfordringer for området Ingen spesielle utfordringer. 86 Budsje

191 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 84 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 84 Økninger i tjenestetilbudet 266 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 266 Sum endringer Tekniske endringer/bortfall av 2017-spesifikke forhold: Ingen. Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: En økning som skyldes utvendig skraping/maling av kirka. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring: Ingen. Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ADMINISTRATIV LEDELSE KIRKELIG ADMINISTRASJON KIRKER ANDRE RELIGIØSE FORMÅL SUM

192 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 8. Tjenesteområde Rådmann og staber 8.1 Informasjon om tjenesteområdet Innen Rådmannsområdet ligger stabs- og støttefunksjoner for politikere og kommunens tjenesteområder. I tillegg ligger publikumsmottak / servicefunksjon her. Rådmannsområdet er i 2017 inndelt i seks avdelinger: På ansvar 110 Rådmann lønnes rådmann, to kommunalsjefer samt tillitsvalgte. Her føres også de fleste felleskostnader for kommunen, blant annet knyttet til revisjon, kontingenter mv. På ansvar 120 Stab lønnes medarbeidere innen Økonomi og Lønn. På ansvar 121 Stab post arkiv lønnes politisk sekretær og medarbeidere innen post/arkiv /servicesenter. På ansvar 122 ligger Personalfunksjonen og på ansvar 125 IKT-kostnader. På ansvar 140 Politiske organer lønnes ordfører, varaordfører og politikere forøvrig. I tillegg føres det her kostnader til kontrollkomitesekretariat og enkelte andre omkostninger knyttet til politisk virksomhet. 8.2 Utfordringer for tjenesteområdet En av utfordringene for tjenesteområdet er sårbarhet. Det er få ansatte på hver avdeling, f.eks to personer på personalfunksjonen (i en kommune som lønner ca 500 personer i hel- eller deltid), det er en IKT-medarbeider, to lønnsmedarbeidere osv. Ved fravær / sykdom er oppsettet derfor sårbart. En annen utfordring er arbeidet med kommunesammenslåing, som kommer på toppen av de daglige gjøremål, et arbeid som særlig treffer de som jobber innen disse funksjonene. Samtidig vet man at det er nettopp innen disse funksjonene at det blir overtallighet i den nye kommunen pga doble funksjoner. Dette kan medføre en viss risiko for at folk slutter før Budsje

193 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 8.3 Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer ifbm omorganisering Se økonomirapport Endringer til revidert budsjett Se økonomirapport 1 Endringer til prognose Se økonomirapport 2 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 861 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 861 Økninger i tjenestetilbudet 389 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer 389 Sum endringer a. Økningen skyldes en 40 %-stilling innen personal-området, som finansieres over kommunebudsjettet (og 60 % over Fellesnemndas budsjett. Dette fordi personalfunksjonen i Klæbu vil få et stort ekstra press i prosessen fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune og at den var underbemannet i utgangspunktet. Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde Netto driftsramme Rådmann Økonomi/ lønn Personal IKT Post/ arkiv Politisk Budsjett 2018 Progn Endring Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Endring

194 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 8.4 Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde Det forventes noe lavere IT-driftskostnader pga reforhandlede avtaler. I tillegg gjelder 40% engasjementet på personalavdelingen kun fram til Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Serveroppgraderinger Telefoni / nettbrett Bredbåndsutbygging Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Tomteopparbeidelse Delsum IKT/Rådmann IKT-investeringer holdes på et minimun fram mot sammenslåingen med Trondheim, men det må skiftes ut en del PC-er til ansatte pga alder. De nye PC-ene som anskaffes er ihht standarden som benyttes i Trondheim. Det er lagt inn kostnader til tomteopparbeidelse på Granmo i 2018, og salg av tomta i 2019 (se kapittel 9 investeringer og finansiering). 90 Budsje

195 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 9. Samlet vedtak om investeringer og finansiering. Gjeldsutvikling og rentenivå 9.1 Investeringsbudsjett samlet Omfanget av de investeringer som er planlagt i planperioden ville ikke vært økonomisk forsvarlig dersom Klæbu skulle fortsatt som egen kommune. Nedenfor finnes en samleoversikt over de planlagte investeringer, samt hva som det tidligere er gjort vedtak om bevilgninger på (tilsvarer skjema 2B i de obligatoriske budsjettoppstillinger): Tallene i tabellen nedenfor er inklusive mva, og det gis moms-kompensasjon. Unntaket er investeringer i vann / avløp, som er oppgitt ex mva, og det gis ikke moms-kompensasjon. Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. IKT / Rådmann Serveroppgraderinger Telefoni / nettbrett Bredbåndsutbygging Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Tomteopparbeidelse Delsum IKT/Rådmann Kultur og oppvekst Sørborgen skole, utvidelse Sørborgen skole, inventar IKT / inventar - alle enheter Standardheving bygg Kulturhus:ventilasjon / avfukting Kulturhus, kjøkken, gard., svømmehall Sørborgen og Tanem : ladepunkt Sørborgen skole; oppgrad kjøkken / SFO / Uteområde Tanem skole: Oppgrad skolekjøkken, oppussing Klæbu u-sk: oppgradering kjøkken, mat og helse Tanem bhg: oppgrad kjøkken og utelekeplass Sletten: oppgrad. Utelekeplass Hesteskoen bhg: gjerde og port Delsum Kultur og oppvekst Helse og omsorg Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) Klæbu HVS - omsorgsboligdel (50) Klæbu HVS-lokaler rådhus for øvrig Standardheving bygg Inventar Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg

196 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Plan, eiendom Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Ombygging Åsvegen Kirkelig Fellesråd, minnelund Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Trafikksikring Tanem skole Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg GS-vegforbedrende tiltak Sentrum- Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Revisjon hovedplan vannforsyning Beredskapsplan klausulering vannforsyning Flåttådalen vann-del Ny vannledning ny fv 704/omlegging av vannledning /Tanem-Nideng Kalsiumtiltak Fremo Delsum vann Avløp Trondheim Avløp generelt, inkl saneringstiltak Revisjon hovedplan avløp Haugdalen-Flåttådalen, avløp omleggeing Flåttådalen, avløpsdel Seminarplassen Hallset sanering Bromstadtrøa RA Omlegging av avløp ny FV Delsum avløp Delsum Plan. eiendom Sum økonomiplan Investeringsbehovet samlet pr tjenesteområde: Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Rådmannsområdet Kultur og oppvekstområdet Helse og Omsorgsområdet Plan, eiendomsområdet Totalsum kommune Budsje

197 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 9.2 Finansiering De tallene som fremkommer under kapittel 9.1 er inkl mva (med unntak av vann / avløp) og før diverse tilskudd og eventuelle salg som kommunen planlegger. Dette må derfor trekkes fra for å finne lånebehovet. Som det fremgår av tabellen nedenfor skal det investeres for 585 mill kr i fireårs-periode, og hele 278 mill kr forventes refundert gjennom ulike refusjons- og tilskuddsordninger, slik at man sitter igjen med et netto «endelig» ekstra låneopptak på 297 mill kr. Av disse igjen kan 161 mill kr henføres til Klæbu HVS og 111 mill kr til investeringer i vann- og avløp, der renter og avskrivninger skal belastes selvkostregnskapet. Det kan ikke utelukkes at lånebehovet i perioder kan være høyere enn angitt nedenfor, da det kan ta noe tid å få tilbakebetalt ift enkelte tilskuddsordninger. Finansieringsbehov og lånekostnader som følge av investeringer SUM Sum investeringer i Økonomiplanen Finansieres slik: Mva-kompensasjon prosjekter i Økonomiplanen Salg av tomter/parkeringsplasser Refusjon spillemidler/kunstgress Tilskudd Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) Tilskudd Klæbu HVS - omsorgsboligdel (50) Innskudd omsorgsleiligheter Klæbu HVS Tilskudd Trafikksikring Tanem skole Tilskudd Åsveien Bruk av ubrukt låneopptak pr Sum momskomp og tilskudd mm Lånebehov som følge av investeringene herav investeringer som belastes kommunekassen (av disse vedr Klæbu HVS) herav tilknyttet Vann (selvkost) herav tilknyttet avløp (selvkost) I tillegg videreføres startlånsordningen på det nivå som lå inne i fjorårets Økonomi- og handlingsplan for Kommunen plikter også å skyte inn ca 1,5 mill kr årlig til KLPs egenkapital. Dette kan ikke lånefinansieres, og tas følgelig fra disposisjonsfondet. Denne ordningen forutsettes å opphøre ved kommunesammenslåingen med forventet skifte av pensjonsleverandør. Klæbus andel av den frie egenkapitalen i KLP er for øvrig oppgitt til ca 11 mill kr pr nå, som kan medtas ved flytting til ny pensjonsleverandør. 93

198 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Andre investeringer Startlånsordningen Finansiert ved låneopptak i Husbanken Egenkapitaltilskudd til KLP Finansiert ved bruk av disposisjonsfond Gjeldsutvikling Forutsatt disse investeringene står altså Klæbu kommune foran en kraftig gjeldsøkning de neste fire årene. Men som det fremgår av tabellen, kan veksten i lånegjelden fremover i hovedsak tilskrives Vann- og avløpsformål og byggingen av Klæbu HVS. Den kraftige veksten i lånegjeld tilknyttet vann og avløp vil medføre behov for avgiftsøkninger for Klæbus innbyggere dersom man ser på Klæbu isolert sett, og ikke hensyntar den kommende kommunesammenslåingen. Forventet gjeldsutvikling Klæbu kommune IB ordinær gjeld totalt Avdrag Årets låneopptak UB ordinær gjeld totalt Herav estimert andel Vann / Avløp (selvkost) Rest som belastes kommunekassen Herav estimert andel tilknyttet Klæbu HVS Rest som belastes kommunekassen eks Klæbu HVS Omfanget på forventet gjeld som ikke relaterer seg til Klæbu HVS eller vann/avløp vil ligge på et stabilt og håndterbart nivå. 94 Budsje

199 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 9.4 Renter Det er ikke gratis å låne penger, det skal betales tilbake med renter og avdrag. Grafen nedenfor illustrerer hvordan den gjennomsnittlige lånerenten forventes å være de neste fire årene, hensyntatt de rentebindingsavtaler som er inngått. Den forteller at den forventede gjennomsnittlige lånerenten vil ligge på ca 2,2 % i 2018, og stige til ca 2,4 % i Til sammenligning forventes 3 måneders NIBOR-rente, som de fleste av kommunens lån er linket til, å øke fra dagens nivå på 0,85 % til 1,82 % ved utløpet av Etter utløpet av en rentesikringsavtale sommeren 2018, vil kommunen ha rentesikring på til sammen ca 195 mill kr av gjelda, til en snittkostnad på 2,75 % p.a. Disse rentesikringsavtalene utløper i , og det planlegges ikke inngått nye rentesikringsavtaler i Klæbu kommune før den tid. 95

200 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 10. Avgiftsbalanse vann og avløp Nedenfor er presentert en framskriving av hvordan selvkostregnskapet for vann og avløp forventes å utvikle seg fram mot Som beskrevet i forrige kapittel er Klæbu kommune i gang med svært omfattende investeringer i vann- og avløpsanlegg. Lånegjelda tilknyttet disse investeringene forventes å økes med ca 130 mill kr fra 2016 til Dette er investeringer som kan avskrives i ca 35 år, slik at årlige avskrivninger alene økes med ca 4 mill kr ved ferdigstillelse i forhold til nivået i I tillegg kommer økning i årlige rentebelastninger med ca 2,5 mill kr. Det er et regelverk knyttet til vann- og avløpsområdene at de skal være «selvbærende», det vil si at de holdes adskilt fra kommuneregnskapet, og det er innbyggerne som ved innbetaling av gebyrer skal sørge for at dette går i balanse over en viss tidshorisont (typisk 5 år). Man bruker såkalte selvkostfond-regnskaper for å holde oversikt over at dette balanserer. Klæbu kommune har de siste årene hatt positiv saldo på både vann- og avløpsfondet, men i 2016 gikk avløpsregnskapet med underskudd på 1,8 mill kr, slik at det kun var igjen 2,3 mill kr av fondet inn i Det er forventninger om et enda større underskudd på avløpsfondet i 2017, slik at man forventer å ha et negativt avløpsfond ved utgangen av Noe av årsaken skyldes at fjorårets gebyromlegning gav 1,85 mill kr mindre i avgiftsgebyr enn forventet. Rådmannen er av den formening at det vil være uforsvarlig å ha store negative vann- og avløpsfond ved sammenslåingen med Trondheim kommune , og foreslår derfor en kraftig avgiftsøkning for avløp isolert sett for 2018 og På dette vis forventes summen av de to fondene å være i null ved kommunesammenslåingen. 96 Budsje

201 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Utgifter og inntekter Vann Tall i kr Regnskap Prognose Budsjett Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske avskrivninger Kalkulatorisk rentekostnad Sum utgifter (gebyrgrunnlag) Gebyrinntekter Resultat før avsetninger Avsetning til (+) / bruk av (-) selvkostfond Inngående balanse selvkostfond Netto avsetning selvkostfond Utgående balanse selvkostfond Utgifter og inntekter Avløp Tall i kr Regnskap Prognose Budsjett Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter Klakulatoriske avskrivninger Kalkulatorisk rentekostnad Sum utgifter (gebyrgrunnlag) Gebyrinntekter Resultat før avsetninger Avsetning til / bruk av selvkostfond Inngående balanse selvkostfond Netto avsetning selvkostfond Utgående balanse selvkostfond

202 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 11. Hovedoversikter og tallbudsjett 11.1 Oversikt over stillingshjemler / årsverk Nedenfor er en oppstilling over antall stillingshjemler som ligger i budsjett Antall stillingshjemler Herav 2018 endring vikarer engasjement lærlinger vakanser/mertid Ansvar vår høst vår høst vår høst vår høst vår høst 110 RÅDMANNEN 3,4 3,4 0,0 120 ØKONOMI OG LØNN 7,2 7,2 0,0 121 POST & ARKIV 3,8 3,8 0,0 122 PERSONAL 1,0 1,0 0,0 125 IKT 1,0 1,0 0,0 140 POLITISKE ORGANER 1,4 1,4 0,0 17,8 17,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 210 SLETTEN BARNEHAGE 24,0 24,0 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 212 BRANNÅSEN BARNEHAGE 16,2 16,1-0,1 0,4 213 HESTESKOEN BARNEHAGE 15,7 16,2 0,5 0,7 0,4 0,4 214 TANEM BARNEHAGE 12,6 12,6 0,0 0,8 0,8 220 SØRBORGEN SKOLE 56,4 53,7-2,7 2,7 0,5 0,7 1,0 221 TANEM SKOLE 29,1 30,1 1,0 1,2 1,8 0,6 0,6 0,8 0,8 222 KLÆBU UNGDOMSSKOLE 42,1 41,8-0,3 1,5 1,5 1,0 1,0 280 FLYKTNINGETJENESTEN 3,2 3,2 0,0 0,2 0,2 410 KULTUR, IDRETT OG FRITID 11,6 11,6 0,0 0,5 0,5 0,7 0,7 299 FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST 11,2 11,2 0,0 222,0 220,4-1,6 6,9 5,3 3,9 2,5 3,4 4,0 0,0 0,0 320 HJEMMETJENESTEN 60,8 60,8 0,0 6,3 6,3 327 KLÆBU SYKEHJEM 46,0 46,0 0,0 0,7 0,7 2,3 2,3 330 HELSETJENESTER 17,3 17,4 0,1 2,7 2,7 340 NAV 3,0 3,0 0,0 400 KJØKKENENHETEN 3,3 3,3 0,0 399 FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG 2,5 2,5 0,0 132,9 133,0 0,1 0,0 0,0 2,7 2,7 0,7 0,7 8,6 8,6 420 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK 7,6 7,6 0,0 421 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA 4,6 4,6 0,0 422 EIENDOMSKONTORET 0,4 0,4 0,0 460 DOV BYGG OG EIENDOM 7,2 7,2 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 475 DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) 4,3 4,3 0,0 480 DOV RENHOLDERE 15,6 15,6 0,0 499 FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE 0,3 0,3 0,0 40,0 40,0 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 412,6 411,1-1,5 7,9 6,3 7,6 6,2 4,1 4,7 8,6 8,6 Som det fremgår av tabellen forventes det ikke særlige endringer i bemanningen i løpet av 2018 på noen enheter. Dersom noen av enhetene integreres i Trondheim kommune i løpet av 2018, vil antall årsverk gå ned, men kostnadene forventes å bli opprettholdt. 98 Budsje

203 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 11.2 Hovedoversikter drift Nedenfor presenteres enkelte «obligatoriske» skjema ved utarbeidelse av kommunale budsjetter og regnskap: Budsjettskjema 1A - drift Regnskap 2016 Alt. Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift *I 2017 blir disposisjonsfondet tilført ca 11 mill kr som omtrent tilsvarer «bruk av ubundne avsetninger» / disposisjonsfond i 2016, noe som skyldes budsjettvedtak oktober

204 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Regnskap Alternativt budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett FELLESFORMÅL Til (-) / fra (+) Disposisjonsfond FELLESFORMÅL ex disposisjonsfond RÅDMANNEN ØKONOMI OG LØNN POST & ARKIV PERSONAL IKT POLITISKE ORGANER SLETTEN BARNEHAGE BRANNÅSEN BARNEHAGE HESTESKOEN BARNEHAGE TANEM BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE TANEM SKOLE KLÆBU UNGDOMSSKOLE FLYKTNINGETJENESTEN FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST KULTUR, IDRETT OG FRITID HJEMMETJENESTEN KLÆBU SYKEHJEM HELSE- OG FAMILIETJENESTEN NAV FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG KJØKKENENHETEN PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA EIENDOMSKONTORET DOV BYGG OG EIENDOM DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) DOV RENHOLDERE FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE T O T A L T Budsje

205 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Regnskap 2016 Alternativt Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

206 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 11.3 Hovedoversikter investering Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert For skjema 2B henvises det til kapittel Budsje

207 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Økonomisk oversikt Investeringer Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

208 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 12. Kjøp fra andre som erstatter egen tjenesteprod., overføringer og tilskudd til andre Kommunen kjøper tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon fra andre i et vesentlig omfang. Dette gjelder kjøp både fra andre kommuner, interkommunale selskaper og private næringsaktører. Eksempel på dette er f.eks tilskudd til private barnehager. Vi har her, i likhet med hva som gjøres i Trondheim kommune, laget en oversikt over disse kjøpene. Likedan en oversikt over omfanget av tilskudd kommunen yter til andre. 104 Budsje

209 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] KONTO BUDSJETT 2018 BELØP KOMMENTAR KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN 30 Innkjøpsavtaler STFK KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Trondheimsregionen, Kemneren, innleie personal KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER 250 Revisjon Midt-Norge, Interkommunalt arkiv KJØP AV TJENESTER PRIVATE 210 Abonnement, BHT, KJØP FRA IKS TBRT TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET 250 Klæbu Næringsforum TILSKUDD ANDRE 85 Partistøtte lokalt SUM RÅDMANNEN KJØP AV STATLIG INSTITUSJONSPLASS Barnevernsinstitusjoner KJØP AV STATLIGE TJENESTER 50 Barnevern; MST, TFF, KOS, utbetalinger KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN 28 Kulturell skolesekk KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER EVO, innleie ressurser KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Barnehage- og skole-plasser i andre kommuner, PPTtjenester andre kommuner; VO, logoped. Barnevernvakt, Tilsynsførere, Gartnerhaugen KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER 26 Ekstern vurdering, kultur for lesing KJØP AV TJENESTER PRIVATE Leirskole, håndtverkertj., skolefrukt, kjøp tjenester private skoler, Jonettaplassen, tolketjenester. Logoped. Gruppestøtte og spes.ped.tiltak priv.bhg. Kjøp av private tjenester barnevern. Skiløyper. Div. utgifter ifbm kulturarrangementer. Kulturell spaserstokk og skolesekk DRIFTSTILSKUDDSAVTALER Driftstilsk. Private barnehager KJØP AV ANDRE TJENESTER 340 Barnevern ANDRE TILSKUDD PRIVATE 4 Barnevern SOSIALHJELP Sos.hjelp og kvalifiseringsstønad flyktninger TILSKUDD LAG OG ORGANISASJONER 300 Bl.a. Kulturmidler BARNEHAGE OG SFO 80 Barnevern FERIE- OG FRITIDSTILTAK 185 Barnevern TILSKUDD ANDRE Tilskudd Jonettaplassen Borgen. Ungdomsrådet. 215 Grunnleie skiløyper. Kunstgress. Kulturpris SUM KULTUR OG OPPVEKST KJØP AV STATLIGE TJENESTER St.Olavs; liggedøgn og røntgen. Gjestepasienter. Smiso, overgrepsmottak, krisesenter, kriseteam, ATC Tiller KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Bl.a. fra Tr.heim kommune og Melhus kommune. Miljørettet helsevern, KAD somatisk, Trygghetstjenester fra Tr.heim kommune KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER Legevakt, helsevakt KJØP AV TJENESTER PRIVATE Kjøp av avlastningsplasser (Buan gård og Jonetta) og personlig assistent (Uloba). Håndtverkertjenester Rehab.plass Selli, Jonetta og Heimdal BOA DRIFTSTILSKUDDSAVTALER Dr.tilsk. Legekontoret og Klæbu fysikalske inst KJØP AV ANDRE TJENESTER 551 Norservice, Hjelpemiddeltekniker, behandling i EØS-land KJØP AV VIKARBYRÅ-TJENESTER VED SYKDOM / SVANGERSKAP Sykehjemmet ANDRE TILSKUDD PRIVATE Basistilskudd og praksiskompensasjon. Kjøp av arbeid/aktivisering Klæbu Industrier TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET 520 VTA-tilskudd Klæbu Industrier SUM HELSE OG OMSORG KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER 5 Avløpsrensing KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Prosjektstilling NEA/Gaula vannområde. Kjøp av 244 strøsand KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER 228 Vertskommunesamarbeid med TK. Rovviltsamarbeidet KJØP AV TJENESTER PRIVATE Konsulenttjenester. Brøyting. Vegforsterkningstiltak. Vannlekkasjer (vei). Beredskapsarbeider og tiltak (Søbstad). Maling av kirka. Tilskudd til Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn KJØP AV ANDRE TJENESTER 245 Vannprøver. EPC TILSKUDD ANDRE Tilskudd til private (utskifting gamle vedovner) SUM PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK TOTALSUM

210 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 13. Vedlegg 13.1 Forslag til betalingsregulativ 2018 Se eget vedlegg Budsjett for fellesnemnda mellom Klæbu og Trondheim kommuner Klæbu kommune er utpekt som den av de to kommunene som skal føre prosjektregnskapet for Fellesnemnda for de to kommuner. Det er utbetalt ca 36 mill kr til Klæbu kommune i den forbindelse, som er satt inn på et eget fond som Fellesnemda disponerer til formålet «kommunesammenslåing». Derfor medtas her til orientering hvordan budsjettet for Fellesnemnda for 2018 og 2019 er tenkt disponert. Teksten nedenfor er fra saken til Fellesnemndas møte Det fullstendige saksframlegget med vedlegg finnes på Trondheim kommunes innsynsløsning. Vedtak i saken ble utsatt til møte «Forslag til vedtak: 1. Fellesnemnda tar økonomisk status for prosjektregnskapet pr 2. tertial 2017 til orientering. 2. Fellesnemnda vedtar revidert prosjektbudsjett for 2017 med en kostnadsramme på 3 millioner kroner. 3. Fellesnemnda vedtar et prosjektbudsjett for 2018 og 2019 med en samlet kostnadsramme på 33,2 millioner kroner, hvorav 10,2 millioner kroner forventes å påløpe i Det fremlegges høsten 2018 et nytt prosjektbudsjett for Fellesnemnda vedtar å fordele mottatte tilskuddsmidler, tildelt etter søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, på 3,5 millioner kroner for 2017 med 1,5 millioner kroner til videre arbeid med påstartet gang- og sykkelveg fylkesvei 885 og 2,0 millioner kroner til arbeid med robotisering. 5. Fellesnemnda bevilger kroner for 2017 og kroner for 2018 som tilskudd til Kirkelig Fellesnemnd til dekning av sammenslåingskostnader. Fellesnemnda vil komme tilbake til bevilgning for 2019 på et senere tidspunkt. Saken gjelder Fellesnemnda har i forbindelse med sammenslåingen fått utbetalt et engangstilskudd på 35,9 millioner kroner som skal dekke kostnader som følger av sammenslåingen. Fellesnemnda som interimsfellesnemnd har tidligere behandlet sak om budsjett i sitt møte i februar I den foreliggende saken legges det fram regnskap for 2017 til og med 2. tertial, og det foreslås revidert budsjett for resten av året. I tillegg foreslås det budsjett for 2018 og Det foreslås også å bevilge støtte til Kirkelig fellesnemnd, i tråd med premissene for engangsstøtten til kommunesammenslåing. Bakgrunn Fellesnemnda gjorde følgende vedtak i sitt møte 14.februar 2017: 106 Budsje

211 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 1. Interimsfellesnemnda har drøftet prosjektbudsjettet for 2017 og vil fatte endelig vedtak i april etter kommunestyrenes behandling av mandat for fellesnemnda 2. Prosjektet bes høsten 2017 legge fram budsjett for hhv 2018 og Godtgjøring for medlemmer og varamedlemmer i Fellesnemnda og partssammensatt utvalg som ikke har politisk frikjøp gis iht Klæbu kommunens frikjøpsordning for folkevalgte. Prosjektbudsjettet slik det ble lagt fram i februar, hadde en ramme på 4,5 millioner kroner for På dette tidspunktet var det fortsatt betydelig usikkerhet om kostnader og finansiering for inneværende og kommende år. Det er gjennomført en større utredning av sammenslåings-kostnadene for IT-området. Med bakgrunn i blant annet denne utredningen er det nå et bedre grunnlag for å anslå kommende kostnader. Økonomisk status per 2.tertial 2017 og forslag til revidert budsjett 2017 Tabellen viser status pr sammenliknet med årsbudsjettet - og forslag til revidert budsjett for 2017: Tabell 1 Økonomisk status pr 2.tertial 2017 og budsjett Beløp i tusen kroner Regnskap per 2. tertial 2017 Budsjett 2017 Revidert budsjett 2017 A. Prosjektleder B. HR- og prosjektkoordinatorressurser C. Tillitsvalgte D. Fellesnemnd E. Partssammensatt utvalg F. Informasjonsarbeid G. Kirkelig Fellesråd - sammenslåing H. IT I. Prosjektering tursti/skiløype Sum utgifter Tilskudd Overført til senere Omtale av budsjettposter Revidert budsjett for 2017 består av engangstilskudd på 35,9 millioner kroner utbetalt høsten 2017 og kroner som er overført fra Trondheim kommune som ubrukte statlige tilskuddsmidler til kommunesammenslåing fra A. Prosjektleder Under denne posten dekkes 30 prosent av lønnsmidlene til rådmannen i Klæbu, som prosjektleder, ihht forslag i opprinnelig budsjett. B. HR- og prosjektkoordinatorressurser 107

212 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] tråd med opprinnelig budsjett foreslår rådmennene å avsette lønnsmidler til HR-ressurs i Klæbu kommune fra , tilsvarende 60 prosent stilling. Det arbeides i tillegg med prosjektkoordinatorstilling med virkning fra 2018, se budsjettforslaget for 2018 og C. Tillitsvalgte Rådmennene foreslår å sette av lønnsmidler til frikjøp tilsvarende 25 prosent stilling i Klæbu kommune fra D. Fellesnemnd Fellesnemndas møter er på dagtid. I tråd med vedtaket i fellesnemnda i februar 2017, settes det av midler til godtgjøring for politikere i Klæbu som ikke har hel/deltidsstilling som politikere. Politikerne godtgjøres etter Klæbu kommunes reglement. E. Partssammensatt utvalg Partssammensatt utvalgs møter er på dagtid. I tråd med vedtaket i fellesnemnda i februar 2017, settes det av midler til godtgjøring for politikere i Klæbu som ikke har hel/deltidsstilling som politikere. Politikerne godtgjøres etter Klæbu kommunes reglement. F. Informasjonsarbeid I tråd med opprinnelig budsjett er det belastet lønnsmidler til informasjonsmedarbeider med 100 prosent stilling til og 50 prosent stilling fra Det er i tillegg avsatt kroner til arbeidet med nye hjemmesider og andre informasjonstiltak. G. Kirkelig Fellesråd - sammenslåing Kirkelig fellesnemnd for Klæbu og Trondheim søker om støtte for hele perioden Det er fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets side forutsatt at kommunenes engangsstøtte også skal dekke sammenslåing av de kirkelige fellesrådene. Rådmennene foreslår å sette av kroner i 2017 jf. søknad fra Kirkelige fellesnemnd datert (se vedlegg). H. IT Det er gjennomført en større kartlegging av systemer og applikasjoner som er i bruk i de to kommunene. Det er videre gjennomført et arbeid som munner ut i en anbefaling av hvilke systemer og applikasjoner som skal benyttes i den nye kommunen. Dette har vært et omfattende arbeid, der det dels er brukt ekstern konsulent. Rapport fase 2 følger som vedlegg. I. Prosjektering av tursti/skiløype Kostnader til bygging av tursti og skiløype er tatt ut av fellesnemndas budsjett og vil bli belastet Trondheim kommunes investeringsbudsjett. Status prosjekt-tilskuddsmidler Klæbu og Trondheim har søkt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om tilskudd, og mottok i ,5 millioner kroner til gang-og sykkelsti mellom de to kommunene, fylkesveg 885. Disse midlene er igjen fordelt til prosjektering av to strekninger; Klæbu sentrum- Hallset og Kambrua-Lia. Det er påløpt kroner pr utgangen av august. Se egen vedlagt statusrapport. Forslag til budsjett for 2018 og Budsje

213 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Tabell 2 Budsjett 2018 og Beløp i tusen kroner Budsjett 2018 Budsjett 2019 Overført fra tidligere Sum 2018 og 2019 A. Prosjektleder B. HR- og prosjektkoordinatorressurser C. Tillitsvalgte D. Fellesnemnd E. Partssammensatt utvalg F. Informasjonsarbeid G. Kirkelig Fellesråd - sammenslåing H. IT I. Udisponert reserve Sum utgifter Overført til senere 0 Omtale av budsjettposter A. Prosjektleder Det foreslås å videreføre praksisen med å dekke 30 prosent av lønnsmidlene til rådmannen i Klæbu for arbeidet som prosjektleder for 2018 og 2019, jfr budsjettutkastet i februar. B. HR- og prosjektkoordinatorressurser Rådmennene foreslår å videreføre lønnsmidler tilsvarende 60 prosent stilling som HR-medarbeider i prosjektet. I tillegg foreslås det å tilsette prosjektkoordinator i 100 prosent stilling fra 1. januar C. Frikjøp tillitsvalgte Rådmennene foreslår frikjøp av tillitsvalgte i Klæbu tilsvarende 25 prosent stilling med helårsvirkning i 2018 og D. Fellesnemnd Fellesnemndas møter er på dagtid. I tråd med vedtaket i fellesnemnda i februar 2017, settes det av midler til godtgjøring for politikere i Klæbu som ikke har hel/deltidsstilling som politikere. Politikerne godtgjøres etter Klæbu kommunes reglement. E. Partssammensatt utvalg Partssammensatt utvalgs møter er på dagtid. I tråd med vedtaket i fellesnemnda i februar 2017, settes det av midler til godtgjøring for politikere i Klæbu som ikke har hel/deltidsstilling som politikere. Politikerne godtgjøres etter Klæbu kommunes reglement. F. Informasjonsarbeid 109

214 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Rådmennene foreslår å videreføre informasjonsressursen som en 50 prosent stilling i 2018 og Det er i tillegg til lønn avsatt midler til fortsatt arbeid med nye hjemmesider og andre informasjonstiltak. G. Kirkelig fellesråd I tråd med forutsetningene for engangstilskuddet og søknad fra de to kirkelige fellesrådenes fellesnemnd, foreslår rådmennene at det settes av kroner pr år for Det foreslås videre at fellesnemnda kommer tilbake til bevilgning for 2019 på et seinere tidspunkt. H.IT-sammenslåing Rådmennene foreslår at det settes av 19,7 millioner kroner til sammenslåing av de to kommunenes ITsystemer, inngåelse av nye avtaler, sikring av arkiver og det som ellers hører til dette arbeidet. Kostnaden er her fordelt med 3,5 millioner kroner i 2018 og 16,2 millioner kroner i 2019, men det kan tenkes at fordelingen blir annerledes. I. Udisponert reserve Rådmennene foreslår å avsette 6,5 millioner kroner til udisponert reserve for 2018 og 2019, der ca 4 millioner kroner er knyttet til risikopåslag for IT-kostnader. Det kan bli behov for å disponere deler av udisponert reserve til prosjektering tursti/skiløype, dersom en senere gjennomgang av prosjekteringskostnadene tilsier det. Mer om IT-kostnadene ved sammenslåing Det er gjennomført et større utredningsarbeid om konsekvenser og kostnader knyttet til sammenslåing av kommunene på IT-området. Det foreligger to rapporter fra dette prosjektet. Prosjektets første rapport viste hvilke IT-systemer, nettverk, infrastruktur og applikasjoner de to kommunene har i dag, hvilke pågående prosjekter kommunene har, og hvilke avtaler kommunene har med leverandørene av systemer og applikasjoner. Rapporten viser at det er 38 bruksområder der kommunene har IT-støtte i arbeidet, og at 21 av disse er felles for de to kommunene. Listen over applikasjoner viser at Trondheim kommune har 160 slike, mens Klæbu har 59. Rapporten omtaler også hva som skjer når kommunen(e) får nytt kommunenummer. På bakgrunn av de systemer og applikasjoner hver kommune har innenfor de ulike virksomhetsområdene, gir rapport nr 2 en anbefaling for hvilket system/applikasjon som bør benyttes av den nye sammenslåtte kommunen. Oversikten viser også om det er lite, noe eller mye arbeid for hvert system/applikasjon knyttet til sammenslåingen. I dette arbeidet er det holdt en rekke møter der de interne brukerne av de ulike systemene og applikasjonene i de to kommunene har vært involvert i vurderingene. Der det har vært nødvendig, har eksterne leverandører også deltatt. Denne rapporten er vedlagt. Engangskostnader, blant annet arkivering og etablering av innsynsløsninger Utgangspunktet ved en kommunesammenslåing er at begge kommunene legges ned og en ny opprettes. Det betyr at det må tas uttrekk av arkivene som må avleveres til arkivdepot fra alle bevaringsverdige fagsystemer. Trondheim byarkiv har utarbeidet et sett med prinsipper for hvordan arkivering skal håndteres i kommunesammenslåingen. Byarkivet har også vurdert applikasjonene hver for seg og hvorvidt de er arkivverdige. I tillegg er det vurdert hvorvidt det er behov for å lage en innsynsløsning i arkiverte data. Noe av dette ligger i fagsystemer som benyttes daglig, noe er først og fremst arkiv, men også det arkiverte skal være gjenfinnbart og tilgjengelig ved behov. Det er i arbeidet med konvertering, sikring 110 Budsje

215 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] av arkiv og tilgjengelighet at de vesentlige kostnadene ligger. To kommuner skal bli en, men både gamle Klæbu og gamle Trondheims historikk må være med. Så langt det har latt seg gjøre er kostnadene vurdert ved hjelp av gjennom bidrag fra leverandører og/eller tjenesteforvaltere med vurdering av hver applikasjon. Det er merkostnadene for sammenslåingen som er beregnet. Kostnader som ville påløpt uavhengig av sammenslåingen er ikke inkludert. Både intern innsats og eksterne kostnader er beregnet. Arbeidet med de applikasjonene som er mest komplekse krever grundig planlegging, og noen av oppgavene vil kreve testing av datakonvertering. Trondheim og Klæbu har i dag samme leverandør på blant annet applikasjonsdrift og nettverk. Kostnaden ved sammenslåing er derfor mindre enn den ville vært med forskjellige leverandører. Arbeidet med overgangen til en felles løsning er omfattende, og det er derfor lagt inn en prosjektstyringsressurs tilsvarende en 20 prosent stilling i 2,5 år. Samlet investeringskostnad er beregnet til ca. 20 millioner kroner uten risikopåslag. Tabellen under viser kostnadene fordelt på kategorier. Tabell 3 IT investeringskostnader fordelt på kategorier. Beløp i tusen kroner Overordnet prosjektstyring Nettverk og infrastruktur Arkivering og etablering av innsynsløsninger Eksterne kostnader applikasjoner Interne kostnader applikasjoner Sum IT-kostnader Driftskostnader Når systemer og applikasjoner er på plass i den nye kommunen, viser utredningen at de årlige driftskostnadene vil gå ned, sammenliknet med hva de to kommunene samlet betalte før sammenslåingen. Driftskostnadene er beregnet til ca. 3 millioner kroner lavere enn det de to kommunene samlet bruker i dag. Endringen i driftskostnader er beregnet som driftskostnadene Klæbu betaler i dag minus økningen i driftskostnader for den nye kommunen. Differansen mellom de to, er først og fremst knyttet til applikasjonsdrift, der kostnadene går ned, og lisenskostnader, som for noen applikasjoner vil kunne gå opp med flere brukere. I tabellen under er driftskostnadene fordelt på kategorier. Tabell 4 IT driftskostnader fordelt på kategorier. Beløp i tusen kroner Økte driftskostnader i ny kommune ift. Trondheim bekreftet fra leverandører Estimat på ytterligere økte driftskostnader i ny kommune ift. Trondheim Reduserte driftskostnader Klæbu Endring driftskostnader

216 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Kostnader til pensjonsløsning er ikke med i fellesnemndas budsjett Som følge av sammenslåingen kan det påløpe store kostnader knyttet til felles pensjonsløsning. Kostnadene vil først komme i 2020, og dette ligger derfor utenfor den perioden fellesnemndas budsjett er ment å dekke. Det blir likevel viktig for sammenslåingsprosjektet og fellesnemnda å avklare underveis hvilke regler som vil gjelde og hvilke kostnader som vil påløpe ved en harmonisering av pensjonsordningene. Intensjonsavtalen slår fast at alle ansatte skal ha samme pensjonsordning. Som kjent er det i dag ulik pensjonsordning for Trondheim og Klæbu kommuner for de ansatte som ikke har lovfestet eller tariffert medlemskap i hhv Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Trondheim kommune har i likhet med flere andre store byer egen pensjonskasse for de som ikke skal være i SPK eller KLP, mens Klæbu kommune benytter KLP også for denne gruppen. Den informasjonen kommunen har innhentet, har fram til nylig vist at en innmelding av de berørte av Klæbu kommunes pensjonister og aktive arbeidstakere i Trondheim Kommunale Pensjonskasse, vil utløse et krav om innskudd i størrelsesorden 40 millioner kroner ut over de opptjente rettighetene knyttet til den enkeltes pensjon. Samtidig vil tilsvarende opparbeidet egenkapital som Klæbu kommune har i KLP, forbli i KLP ved en slik overgang. Status i dette spørsmålet er at det nå foreligger en juridisk betenkning som er bestilt av Pensjonskasseforeningen fra advokatfirmaet Arntzen de Besche. I motsetning til det som har vært kjent til nå, legger betenkningen til grunn at Klæbus (og lignende) ordning(er) kan leve videre som en såkalt lukket ordning i KLP. Trondheim kommune og prosjektadministrasjonen deltar i et arbeid sammen med andre byer som er i samme situasjon, for å få avklart dette. Arbeidet ledes av KS og retter seg mot Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I arbeidet vises det bl a til de høye engangskostnadene en kommunesammenslåing har på pensjonsområdet når kommunen har en egen pensjonskasse som overtar ansatte fra en KLP-ordning. Det er uklart om departementet har vært kjent med disse konsekvensene. Spørsmålet er ikke omtalt i det veiledningsmaterialet som er tilrettelagt for kommuner som slår seg sammen. Tilskuddet som kommer ved sammenslåingen 1. januar 2020 er ikke med i fellesnemndas budsjett På sammenslåingstidspunktet utbetales det en engangssum på 30,8 millioner kroner til den nye kommunen. Det er ikke lagt noen føringer fra departementet for bruken av denne støtten. Det er det nye kommunestyret som skal beslutte bruken av disse midlene. Forslag til fordeling av mottatte prosjektmidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet lyste ut 50 millioner kroner til infrastrukturtiltak i 2016, og det ble gitt et tilskudd til kommunesammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim kommuner med 1,5 millioner kroner til gang- og sykkelveg ved fylkesveg 885. For 2017 lyste departementet ut 150 millioner kroner til infrastrukturtiltak og digitalisering, og de to kommunene leverte inn to søknader til hhv fortsatt arbeid med gang- og sykkelveg på fv 885 og til robotisering. Første fase av robotiseringen skal skje innenfor IT-brukerhjelp og brukeradministrasjon, og målet er at 5-10% av arbeidsoppgavene overføres til en robot i løpet av Dette vil kunne danne grunnlag for videreutvikling og deling av resultater internt og med andre kommuner. Det ble gitt en samlet bevilgning fra departementet på 3,5 millioner kroner. Fellesnemnda bes derfor vedta en fordeling mellom disse to formålene. 112 Budsje

217 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] En full realisering av gang- og sykkelveg på fylkesveg 885 den mellom de to kommunene er anslått til millioner kroner til 10 km vei. Det vil finnes også andre delfinansierings-kilder for dette, blant annet gjennom Miljøpakken. Robotisering innen IT-brukerhjelp og brukeradministrasjon er anslått å koste omlag 2 millioner kroner, og en tildeling her vil kunne gi resultater forholdsvis raskt. På bakgrunn av dette foreslår rådmennene at 2,0 millioner kroner tildeles robotiserings-prosjektet og 1,5 millioner tildeles kroner gang- og sykkelsti-prosjektet. Økonomiske konsekvenser Saken handler om budsjettet til fellesnemnda med en ramme på 35,9 millioner kroner som er engangstilskuddet, pluss kroner som er overført fra Trondheim kommune som ubrukt tilskudd til sammenslåingsarbeidet i Det er avsatt 6,5 millioner kroner som reserve, der inntil 4 millioner er et beregnet risikopåslag for IT-investeringene. Intensjonsavtalens særskilte satsing på skiløype og tursti er i sin helhet lagt inn i Trondheim kommunes investeringsbudsjett. Det vises ellers til teksten. Miljøkonsekvenser Budsjettvedtaket har ingen direkte miljøkonsekvenser. Arbeidsmiljøkonsekvenser I saken omtales en HR-ressurs som skal bidra til å ivareta arbeidstakere i omstillingsprosessen. Vurdering og anbefaling Rådmennene anbefaler at fellesnemnda vedtar forslaget til budsjett. Morten Wolden Rådmann Kjetil Mjøsund rådmann/prosjektleder Jan Petter Opedal, ass. rådmann / økonomisjef Klæbu kommune Ragnhild Hoel rådgiver Trondheim kommune» 113

218 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] 13.3 Spesifikasjon av budsjett 2018 pr konto og tjenesteområde For de spesielt interesserte vises også budsjettet for 2018 pr konto og tjenesteområde: PLAN, HELSE KULTUR OG OG EIENDOM OG KOMMUNAL- BUDSJETT 2018 FELLES RÅDMANN OPPVEKST OMSORG TEKNIKK TOTALT LØNN FASTE STILLINGER LØNN PEDAGOGISK PERSONALE LØNN VAKTMESTER AVTALEFESTET TILLEGG FASTLØNN BEREDSKAPSGODTGJØRELSE LØNN VAKANSER / MERTID LØNNSOPPGJØR INK.SOS.UTG BUDSJETTKORREKSJON LØNN HELLIGDAGSTILLEGG VIKAR SYKDOM VIKAR PERMISJON FERIEVIKAR VIKAR FORELDREPERMISJON EKSTRAHJELP ENGASJEMENTER LØNNSTILSKUDD OVERTID KOMM. REGULATIV ANNEN TREKKPLIKTIG LØNN/GODTGJØRELSE LØNN LÆRLINGER LØNN FOSTERHJEM LØNN STØTTEKONTAKTER OMSORGSLØNN BONUSLØNN LØNN TILSYNSFØRERE SKATTEPLIKTING KM-GODTGJØRELSE FRI AVIS, TELEFON LØNN VEDLIKEHOLD/VAKTMESTERTJENESTER LØNN RENHOLD VIKARER RENHOLD GODTGJØRELSE ORDFØRER FAST GODTGJØRELSE MØTEGODTGJØRELSE TAPT ARBEIDSFORTJENESTE TREKKPL. / OPPG.PL., IKKE ARB.GIV.AVGIFTSPL. LØNN PENSJONSUTGIFTER (PREMIEAVVIK KLP) STATENS PENSJONSKASSE PENSJON KLP GRUPPELIV, ULYKKE-/YRKESSKADEFORSIKRING ARBEIDSGIVERAVGIFT KJØP AV VIKARBYRÅ-TJENESTER VED SYKD. / SV.SKAP REFUSJON SYKEPENGER REFUSJON FORELDREPERMISJON SUM LØNNSKOSTNADER Budsje

219 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] KONTORUTGIFTER/REKVISITA ABONNEMENTER, TIDSSKRIFTER ARBEIDSMATERIELL KJØP AV BØKER FRITT SKOLEMATERIELL LÆREMIDLER OG UTSTYR MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL MEDISINSK BEHANDLING BUDSJETTKORREKSJON DRIFTSUTGIFTER KJØP AV MEDISINER KJØP AV MATVARER BEVERTNING ANDRE DRIFTSUTGIFTER RENGJØRINGSMATERIELL ARBEIDSTØY VELFERDSTILTAK IKKE OPPGAVEPLIKTIG UTGIFTSDEKNING PORTO TELEFON DATAKOMMUNIKASJON UTGIFTER FINANSFORVALTNING ANNONSER TRYKKING, KOPIERING KURSUTGIFTER FORELESNINGSHONORAR OPPLÆRING OMSTILLING SKYSS- OG KOSTGODTGJØRELSE ANDRE OPPGAVEPLIKTIGE GODTGJØRELSER KONSULENTHONORAR VEDLIKEHOLD AV TRANSPORTMIDLER DRIVSTOFF OG REKVISITA KJØP AV TRANSPORTTJENESTER SKOLESKYSS REISEUTGIFTER (IKKE OPPGAVEPLIKTIGE) ELEKTRISITET KONSESJONSKRAFTUTGIFTER TIL KOMMUNALE BYGG FJERNVARME VAKTHOLD/ALARMSYSTEM SKADEFORSIKRING PERSONFORSIKRING ANDRE FORSIKRINGER HUSLEIE ANNEN LEIE KOMMUNALE AVGIFTER KONTINGENTER ANDRE AVGIFTER, LISENSER, GEBYR INVENTAR OG UTSTYR PROGRAMVARE DATA VERKTØY OG REDSKAPER RENHOLDSUTSTYR BØKER TIL BIBLIOTEK LEIE/LEASING AV UTSTYR LEKEUTSTYR MEDISINSK UTSTYR LEIE AV TRANSPORTMIDLER KJØP AV TRANSPORTMIDLER LEIE AV MASKINER KJØP AV MASKINER KJØP AV DATAMASKINER

220 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] VEDLIKEHOLD BYGNINGER VEDLIKEHOLD UTSTYR/ANLEGG VEDLIKEHOLD VEG DRIFTSAVTALE EDB ANDRE SERVICEAVTALER REPARASJON INVENTAR OG UTSTYR KJØP MATERIALER VEDLIKEHOLD KJØP AV ANDRE MATERIALER VASK AV TØY KJØP RENGJØRINGSTJENESTER (IKKE VIKAR) KONSULENTTJENESTER ADVOKATTJENESTER TOLKEBISTAND ERSTATNINGER KJØP AV STATLIG INSTITUSJONSPLASS KJØP AV STATLIGE TJENESTER KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER KJØP AV TJENESTER PRIVATE DRIFTSTILSKUDDSAVTALER KJØP AV ANDRE TJENESTER ANDRE TILSKUDD PRIVATE KJØP FRA IKS OVERFØRINGER TIL STATEN SOSIALHJELP TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET TILSKUDD LAG OG ORGANISASJONER TILSKUDD FLYKTNINGER TAP PÅ KRAV ØKONOMISK TILSKUDD F.HJEM BARNEHAGE OG SFO FERIE- OG FRITIDSTILTAK TILSKUDD ANDRE ANDRE RESERVER RENTER EKSISTERENDE LÅN RENTER FORVALTNINGSLÅN RENTEAVTALER DANSKE BANK AVDRAG LÅN SOSIALE UTLÅN AVSATT BUNDNE DRIFTSFOND AVSKRIVNINGER KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER KALKULATORISKE RENTER SUM DRIFTSKOSTNADER Budsje

221 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] EGENBETALING OPPHOLDSBETALING KOSTPENGER ANDRE INNTEKTER HUSLEIE UTLEIE AV LOKALER FESTEAVGIFTER KOMMUNALE AVGIFTER TILKNYTNINGSAVGIFTER AVGIFTSFRITT SALG KJØKKEN (MØTEMAT) AVGIFTSPLIKTIG SALG KJØKKEN (15 % MVA. TJ.3200) FORDELTE UTGIFTER ØREMERKEDE TILSKUDD ANDRE STATLIGE REFUSJONER REFUSJON FRA FYLKESKOMMUNER REFUSJON FRA ANDRE KOMMUNER ANDRE REFUSJONER RAMMETILSKUDD VERTSKOMMUNETILSKUDD FLYKTNINGETILSKUDD INVESTERINGSTILSKUDD KOMPENSASJONSTILSKUDD SKATTEINNTEKT EIENDOMSSKATT VERKER / BRUK OG NÆRINGSEIEND EIENDOMSSKATT BOLIGER OG FRITIDSEIENDOMMER KONSESJONSKRAFTINNTEKTER BEVILLINGSAVGIFTER RENTER BANKINNSKUDD RENTER ETABLERINGSLÅN MORARENTEINNTEKTER AKSJEUTBYTTE AVDRAG SOSIALLÅN BRUK AV DISPOSISJONSFOND BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND MOTPOST AVSKRIVNINGER MOTPOST KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER MOTPOST KALKULATORISKE RENTER SUM DRIFTSINNTEKTER TOTALT Diverse Kostra-sammenligninger 2016 Nedenfor finnes fire tabeller der Klæbu kommune utfra Kostra-tall sammenlignes med egen kommunegruppe, Sør-Trøndelag, Landet og Trondheim kommune. Det kan være en nyttig benchmark på hvordan vi liggere an i forhold til andre kommuner. 117

222 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Kommunekonsern / Overordnet 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndela g Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern kr Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern kr Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern kr Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern kr Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern kr Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern kr Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern kr Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern kr Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern kr Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning % Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten avt.årsv Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten avt.årsv Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner % Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon % Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år % 4 : : Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år % 5 : : Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. km Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere boliger Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere årsverk Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern kr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern kr Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn pers Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern kr Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern kr Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) kr Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) kr Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) kr Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager dager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager dager Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern kr Budsje

223 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Grunnskoleopplæring 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent % Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent av samlede netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger kr Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger kr Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger kr Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger kr Herav avskrivninger til skolelokaler (222), per innbygger kr Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger kr Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år kr Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år kr Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år kr Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år kr Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år kr Netto driftsutgifter voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger kr Brutto investeringsutgifter grunnskolesektor, Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger kr Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år % Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring % Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn % Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt % Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss % Skolefritidstilbud % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO % Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass % Andel elever i kommunal SFO med 100% plass %

224 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Grunnskoleopplæring 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag 2016 Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev kr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev kr Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev kr Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev kr Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen kr Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen kr Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker kr Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. bruker kr Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev kr Leie av lokaler og grunn (222), per elev kr Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss kr Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole pers Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn pers Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn pers Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn pers Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn pers Andel elever på mestringsnivå 3-5, nasjonale prøver regning 8. trinn pers Andel elever på mestringsnivå 3-5, nasjonale prøver lesing 8. trinn % Gjennomsnittlige grunnskolepoeng gr.sk.poeng Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring % Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor % Andel avtalte årsverk eksklusive lange fravær i grunnskolesektor % Andel lærere som er 40 år og yngre % Andel lærere som er 50 år og eldre % Andel lærere som er 60 år og eldre % Andel lærere i heltidsstilling % Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning % Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning % Andel lærere med videregående utdanning eller lavere % Budsje

225 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Barnehager 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag 2016 Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger kr herav avskrivninger (i prosent) % Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger kr Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager kr Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass % Andel barn 0-5 år med barnehageplass % Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år % Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år % Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år % Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år % Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage % Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke % Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass % Andel barn 0 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 0 år % Andel barn 1-2 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 1-2 år % Andel barn 3-5 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 3-5 år % Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage % Andel barn med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke i kommunal barnehage % Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager timer Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage kr Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) kr Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) kr Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning % Andel ansatte med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder % Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning % Andel styrere med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder % Andel pedagogiske ledere med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene % Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, alle barnehager timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, private barnehager timer

226 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Barnehager 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag 2016 Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon Opphold og stimulering % Funksjon Tilrettelagte tiltak % Funksjon Lokaler og skyss % Fordeling av finansiering for kommunale plasser: Oppholdsbetaling % Statstilskudd % Kommunale driftsmidler % Funksjon 201 "Opphold og stimulering" Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) kr Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet, alle barnehager pers Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager pers Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager pers Funksjon 211 "Tilrettelagte tiltak" Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager kr Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, kommunale barnehager kr Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager % Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Kommunale barnehager % Korrigerte brutto driftsutg. per barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage kr Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager % Funksjon 221 "Lokaler, skyss" Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) kr Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) kvm Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) kvm Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) kvm Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 0 inntil 6 timer per dag % Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag % Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag % Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag % Budsje

227 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Pleie og omsorg 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag 2016 Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter % Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo % Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo % Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo % Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten kr Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over kr Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over kr Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning % Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole % Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet % Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste % Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester kr Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg kr Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker årsv Hjemmetjenester Prioritering Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år ant Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. ant Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. ant Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) kr Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg % Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester % Andel hjemmeboere med høy timeinnsats % Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over % System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten ja/nei Ja Ja Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over % Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning % Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning % Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester %

228 Budsjett Handlings - og økonomiplan [Velg dato] Pleie og omsorg 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag 2016 Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over % Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ % Andel beboere på institusjon under 67 år % Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon % Andel beboere i institusjoner 80 år og over % Andel innbyggere år som er beboere på institusjon % Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon % Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) % Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold % Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens % Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering % Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem timer Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem timer Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner % Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc % System for brukerundersøkelser i institusjon ja/nei Ja Ja Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per beboerdøgn i institusjon kr Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser % Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass kr Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon % Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter % Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Prioritering Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over (f234) kr IPLOS - Utdypende indikatorer basert på ny informasjon fra IPLOS Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år % Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år % Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over % Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan % Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov % Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov % Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand timer Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie timer Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon timer Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. % Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold % Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. % Kommunebarometeret 2017 Se eget vedlegg. 124 Budsje

229 Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli 2017 Klæbu 41 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 281 justert for inntektsnivå Nøkkeltallene er litt bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 1 av 24

230 Kommunal Rapport Plasseringer i Kommunebarometeret Dette er plasseringene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Serien er ikke sammenliknbar over tid, fordi innholdet i barometeret også har endret seg over tid Nøkkeltallene alene Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger Rangering inntektsnivå Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Utvikling over tid (sammenliknbar serie) Nøkkeltallene alene Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Plasseringene i denne tabellen er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2017-barometeret. Plasseringene vil derfor AVVIKE fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 2 av 24

231 Kommunal Rapport Klæbu havner på en 281. plass i Kommunebarometeret 2017 fra Kommunal Rapport. Da har vi korrigert plasseringen med hensyn til økonomiske rammebetingelser. Nøkkeltallene er samlet sett klart svakere enn normalen i Kommune-Norge. Klæbu er bare inne på Topp 100-lista innen enhetskostnader og saksbehandling. Kommunen har sine svakeste plasseringer innen pleie og omsorg (417. plass), økonomi (386. plass) og helse (325. plass). Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Klæbu på en 343. plass. Nøkkeltallene er litt bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Grunnskolen: Avgangskarakterene på 10. trinn i Klæbu har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er omtrent på normalnivået. Frafallet har økt betydelig fra til 2011-kullet (som ble talt opp i fjor). Er det bare tilfeldige variasjoner, eller ligger det større utfordringer bak? Ny statistikk indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. Pleie og omsorg: Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Klæbu er 26 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er litt lavere nå enn for ett år siden. Det kan være litt tilfeldige svingninger, men det kan også indikere at det blir flere gamle på sykehjem, uten at kommunen øker kapasiteten hva gjelder plasser for demente. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 78 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Andelen er ganske høy. De beste ligger på 96 prosent. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på Kommunebarometeret i et nøtteskall En årlig rangering av alle kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Litt forenklet kan vi si at vi måler Norges beste kommune. Første rangering ble publisert i barometeret inkluderer 141 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier. Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting, vurderinger og eventuelle feil i framstillingene. Vi har forutsatt at kommunene har rapportert korrekt. I noen få tilfeller har vi fjernet data som har framstått sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Klæbu er det 57 prosent som er i denne kategorien. Snittet er 75 prosent. Skal andelen enda høyere opp, slik at ytterligere noen får tilbud i hjemmet i stedet? Barnevern: Andelen saker som tar mer enn 3 måneder å behandle er middels, kan kommunen bli bedre? Kommune-Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken middels. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt høyere enn i normalkommunen. I 68 prosent av sakene var tiltaket i hjemmet i kommunen, mens snittet for hele landet var 60 prosent. Barnehage: Ifølge statistikken har alle barn med rett på plass, også barnehageplass. Det er bra, og slik situasjonen burde være i de aller fleste kommuner. Bemanningen i barnehagene i Klæbu er lav målt mot dem som har best tall her. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er timer per årsverk. 41 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er 36 prosent. 75 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 76 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Sosialtjeneste: Stønadstiden for unge mottakere i Klæbu er midt på treet. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. For de over 25 år er stønadstiden omtrent som i normalkommunen. En ganske stor andel av dem som mottar sosialhjelp, søker ikke jobb. Er det en situasjon kommunen kan bidra til å forbedre? Kultur: Biblioteket er ganske lite besøkt, ifølge statistikken. Hvorfor ser det ikke ut til å være noen viktig møteplass? Av de voksne i kommunen er det bare 11 prosent som er som mistenkelige. I de tilfellene står kommunen uten data. Hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge, for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon. Dette er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men om det ser ut til at kommunen har noe å lære. Det er viktig å huske på at det kan finnes gode forklaringer bak en svak tabellplassering, og at tilfeldigheter vil spille en rolle. Viktigere enn tabellplasseringen er om kommunen har registrert som aktive lånere på biblioteket. De fleste kommuner har bedre tall. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Klæbu er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. Økonomi: Resultatet var en del bedre enn for ett år siden. Resultatet var en del bedre enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften så vidt gått i pluss. Egentlig bør marginen vært litt bedre enn dette. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer.netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (37 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Kostnadsnivå: Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Klæbu ligger litt lavere enn normalnivået. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene ganske lavt målt mot resten av landet. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. fått bedre eller dårligere nøkkeltall det siste året. En enkel tese er at om hovedvekten av nøkkeltallene forbedres, leverer kommunen også samlet sett bedre enn før. Vil du lese mer om kildene til nøkkeltallene som er brukt og hvorfor Kommunal Rapport lager denne rangeringen? Gå til denne artikkelen: kommunal-rapport.no/ kommunebarometeret/2017/metode Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 3 av 24

232 Kommunal Rapport Hvor stor andel av nøkkeltallene har blitt bedre? 100 Forbedret Forverret Ingen endring Forbedret Forverret Ingen endring Andelen av kommunens egne nøkkeltall som har blitt bedre eller dårligere det siste året. Nøkkeltall som ikke kan sammenliknes med året før regnes inn i "ingen endring". I en typisk kommune vil det være en litt høyere grønn enn rød søyle de fire siste årene, ettersom gjennomsnittet i Kommune- Norge er den største andelen av Forbedringen målt mot resten av landet nøkkeltallene som endrer seg, blir bedre. 75 Landet Kommunen Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? I denne grafikken måler vi bare de nøkkeltallene hvor det faktisk var endring; alt over 50 prosent indikerer at det var en større andel nøkkeltall som ble bedre, enn som ble dårligere. Fra 2012 og framover har en overvekt av nøkkeltallene blitt bedre. Andelen har aldri vært større enn nå - nær 59 prosent av nøkkeltallene i Kommune-Norge som endret seg i fjor, ble til det bedre. Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mest vekt på sentrale nøkkeltall. Ikke alle nøkkeltall kan forbedres, og noen nøkkeltall reflekterer en fast skala mellom kommunene (hvor noen får bedre resultat på bekostning av andre. Men i stor grad er det mulig å forberdre seg innen de indikatorene som er i bruk i Kommunebarometeret. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 4 av 24

233 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Grunnskole 141.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 %) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år (10 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (10 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (10 %) SKOLEBIDRAG: Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet, snitt siste to år (10 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, trinn (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, trinn (2,5 %) 39,2 39,6 40, ,6 2,5 2,7 2,9 39,3 40,0 40, ,2 2,7 2,8 3, ,5 4,5 3,4 56,9 55,3 52, ,0 6,0 6,0 6,0 50,8 50,7 49, ,0 4,1 4,3 3,9 50,9 51,1 52, ,0 3,3 3,0 3,9 3,1 3,4 3, ,4 1,0 3,5 3, ,0 4, ,7 4, ,5 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) ,8 2,8 3,7 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) ,7 4,4 5,0 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) 6,8 6,6 6, ,2 4,0 3,8 4,1 7,6 9,4 11, ,4 5,7 4,9 3,9 13,4 14,4 14, ,4 3,5 2,7 2, ,2 3,3 2, ,6 1,3 1, ,0 1,0 1,0 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 5 av 24

234 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Grunnskole 141.plass som har blitt bedre 50 Avgangskarakterene på 10. trinn i Klæbu har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. Resultatene i fjor var omtrent på samme nivå som snittet de siste fire årene. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er omtrent på normalnivået. Frafallet har økt betydelig fra til kullet (som ble talt opp i fjor). Er det bare tilfeldige variasjoner, eller ligger det større utfordringer bak? Prestasjonene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet ligger ørlite over nivået elevene viser på 10. trinn. Ny statistikk indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. De aller fleste lærerne i barneskolen som underviser i fagene, oppfyller de nye kompetansekravene i norsk, engelsk og matte, ifølge statistikken. Det er bra. På ungdomsskolen oppfyller de aller fleste lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning. På ungdomsskolen får 14,9 prosent av elevene spesialundervisning. Snittet for landet er 10,4 prosent. Svært mange på trinn får leksehjelp. Klæbu er blant de beste i landet med 27 prosent. Snittet er på 16 prosent. På trinn er det langt færre som får leksehjelp i Klæbu enn snittet i Skole-Norge, som er på 30 prosent. På ungdomsskolen er det ingen som får leksehjelp, ifølge statistikken Nasjonale utviklingstrekk: Avgangskarakterene har økt betydelig i mange kommuner de siste årene. En delforklaring er at valgfag nå er med i beregningsgrunnlaget, og det gir høyere karakterer på 10. trinn. Et kontrollspørsmål i hver kommune er om det er sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet, resultatene på 10. trinn og andelen av elever fra kommunen som fullfører videregående med bestått innen fem år. Fra og med i år viser vi hvordan spesialundervisningen er i bruk fordelt på småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen. På alle nivåer har andelen elever med spesialundervisning falt litt det siste året. Det regner vi som positivt i barometeret. Leksehjelpen spres i større grad enn før utover hele skoleløpet. Men det er bare 6 prosent av elevene på ungdomstrinnet som får leksehjelp, mot 30 prosent på 5. til 7. trinn. Bare 16 prosent på trinn har nå leksehjelp - årskullene som ordningen opprinnelig ble innført for. Etterspørsel finnes det ikke tall for. Ifølge Elevundersøkelsen sier 87 prosent av elevene på 10. trinn at de trives godt. Det er da et relativt stort mindretall som ikke trives. I snitt sier 85 prosent at de trives godt. Andelen elever i småskolen som får spesialundervisning er litt lavere enn i normalkommunen. Andelen er litt mindre enn for ett år siden. På trinn får 11,3 prosent av elevene spesialundervisning. Det er midt på treet målt mot andre kommuner. I Kommunebarometeret har vi i år tatt med flere nøkkeltall som viser lærernes kompetansenivå, inkludert andelen som tilfredsstiller de nye kravene i norsk, matte og engelsk. I ungdomsskolen mangler 40 prosent av lærerne fordypning. Vi har også inkludert den ferske statistikken over skolenes bidrag til elevenes resultater. Her er forskjellene relativt små, så små endringer fra år til år vil gi ganske store utslag. Andelen elever som faller fra på videregående er oppdatert, og viser at andelen som fullfører og består innen fem år øker marginalt (73 prosent). Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 6 av 24

235 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Pleie og omsorg 417.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 %) ,9 3,1 2,3 SYKEHJEM: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov (10 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (10 %) KORTTIDSPLASSER: Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorg (5 %) ,2 2,8 1, ,6 2,9 2, ,2 1,7 1,5 BEMANNING: Tid med lege på sykehjem (5 %) 0,28 0,51 0, ,55 1,5 3,1 3,1 BEMANNING: Tid med fysioterapeut på sykehjem (5 %) 0,31 0,33 0, ,43 2,5 2,6 1,1 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) DAGTILBUD: Antall vedtak om dagaktivitet, målt mot andel over 80 år som ikke bor på institusjon (5 %) REHABILITERING: Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon per innbyggere over 67 år (5 %) PROFIL: Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie (5 %) HJEMMETJENESTE: Andel vedtak om hjemmetjenester som iversettes innen 15 dager (5 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) TRYGGHET: Antall trygghetsalarmer, målt som andel av hjemmeboende eldre over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut per innb. over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av geriatrisk sykepleier per innb over 80 år (2,5 %) HJEMMETJENESTE: Mottakere av matombringing, gruppa over 80 år som ikke bor på institusjon (2,5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studier (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn per innbyggere (5 %) ,9 1,7 1, ,6 2, ,0 1,0 1,0 2,6 2,5 2, ,8 1,4 1,3 1, ,4 4,2 6, ,0 3,6 6, ,8 5,7 5, ,7 5,4 5, ,5 5,0 5, ,9 3,6 3, ,0 4,6 4, ,4 1,6 1,7 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 7 av 24

236 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Pleie og omsorg 417.plass som har blitt bedre 38 Klæbu havner helt i bunnsjiktet på årets tabell i sektoren. I Klæbu har 69 prosent av de ansatte fagutdanning. Snittet for landet er 74 prosent. I de beste kommunene er andelen minst 84 prosent. Andelen er omtrent uendret det siste året. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Klæbu er det 57 prosent som er i denne kategorien. Snittet er 75 prosent. Skal andelen enda høyere opp, slik at ytterligere noen får tilbud i hjemmet i stedet? Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Klæbu er 26 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er litt lavere nå enn for ett år siden. Det kan være litt tilfeldige svingninger, men det kan også indikere at det blir flere gamle på sykehjem, uten at kommunen øker kapasiteten hva gjelder plasser for demente. Kommunen har ganske få plasser avsatt til korttidsopphold. Snittet for Kommune-Norge er på 18 prosent. Klæbu ligger på 10 prosent. Tiden med lege per beboer på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Målt per beboer er det ikke mye tid i Klæbu med fysioterapeut på sykehjem. Kommunen ligger på 0,11 timer, mens de beste er oppe på 0,9 timer. Halvparten av rommene på sykehjem er regnet som moderne enerom. I Kommune-Norge er snittet på 82 prosent. Alle vedtak om hjemmetjeneste blir satt i verk innen 15 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Her kan resten av Kommune-Norge lære noe av Klæbu ser det ut til. Ifølge Helsedirektoratet kom alle utskrivningsklare pasienter fra Klæbu tilbake til hjemkommunen samme dag som de ble utskrevet fra sykehuset. Mange kommuner har god statistikk her. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer langt over snittet (39 prosent). Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 78 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Andelen er ganske høy. De beste ligger på 96 prosent. Kommunene skal gi et tilbud til funksjonshemmete også utenom arbeid og studier. I Klæbu er det 71 prosent som har fått oppfylt sitt behov. Andelen er høy målt mot resten av landet. Snittet i Kommune-Norge er 59 prosent. De beste ligger på 85 prosent Nasjonale utviklingstrekk: Sektoren er betydelig omarbeidet i denne utgaven av Kommunebarometeret, med flere nøkkeltall som skal gi et bilde av tilbudet i hele omsorgstrappa. Målet er å bli mindre orientert mot sykehjem og gi et bredere bilde av tjenestene. Ulempen er at en del kommuner vil oppleve kraftig endring i plassering i år, som følge av endret metode.av de som bor på sykehjem, har tre av fire et omfattende pleiebehov. Andelen har økt ørlite de siste årene, hvilket kan indikere at innsatsen dreies mot hjemmebasert omsorg. Bare det siste året har antallet plasser for demente økt med knapt 6 prosent, men fortsatt har kommunene langt fram til å fylle behovene her det er anslått at om lag fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens. Legedekningen på sykehjem har økt uavbrutt de siste ti årene. Tilbudet per beboer har økt med 77 prosent i denne perioden. Tiden beboere på sykehjem har med fysioterapeut har økt med drøyt 40 prosent fra bunnåret 2009 og fram til i fjor. Fortsatt er imidlertid nesten hver femte plass på sykehjem ikke etter moderne eneromsstandard. Her har det skjedd lite de siste fem årene. Helsedirektoratet har publisert nye kvalitetsindikatorer, og vi har tatt i bruk flere av disse. Som med alle nye statistikker kan tallene være usikre, og i mange småkommuner holdes statistikken dessverre hemmelig. Kommunene oppgir at de har dagtilbud tilsvarende 8 prosent av hjemmeboende over 80 år. Nesten alle vedtak om hjemmetjenester iverksettes innen 15 dager. Antallet som får levert mat hjem til seg er stabilt, 12 prosent målt mot hvor mange gamle over 80 som bor hjemme. I fjor var det flere døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter. Vær oppmerksom på at statistikken ikke er ensbetydende med at kommunen betalte for døgnene, poenget er om den utskrivningsklare pasienten måtte ligge på sykehus eller ei. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 8 av 24

237 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnevern 297.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per mindreårige (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) 2,9 2,9 3, ,6 1,2 1,1 1, ,0 3,7 3, ,3 3,3 3,1 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) ,5 1,8 6,0 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan, siste fire år (5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) ,2 3, , ,8 4,6 4, ,3 1,0 1, ,0 4,0 5, ,7 2,7 2,7 Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Klæbu er relativt lav. Bemanningen ble litt bedre i fjor, ifølge statistikken. Andelen saker som tar mer enn 3 måneder å behandle er middels, kan kommunen bli bedre? Kommune-Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken middels. Alle barn med tiltak har en utarbeidet plan. Alle barn som er omplassert, har en omsorgsplan. Det er slik det skal være. I Kommune-Norge er det 93 prosent som har omsorgsplan. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt høyere enn i normalkommunen. I 68 prosent av sakene var tiltaket i hjemmet i kommunen, mens snittet for hele landet var 60 prosent. I bare ett av de fire siste årene har kommunen oppgitt at den har spurt brukerne. Er det hyppig nok? Hvordan har den siste undersøkelsen ført til endring og forbedringer? Nasjonale utviklingstrekk: Også det siste året har statistikken i barnevernet blitt klart bedre i mange kommuner. Ingen sektor har så stor andel av nøkkeltallene nasjonalt sett blitt bedre. Kommuner som ikke får bedre statistikk, vil derfor falle på tabellen ga rekordstatistikk på flere områder: Aldri før har så stor andel saker blitt behandlet innen 3 måneder. 14 prosent av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det laveste siden statistikken ble innført. Tre år tidligere var andelen hele 25 prosent. En større andel barn enn noen gang med tiltak i barnevernet har også en utarbeidet plan (81 prosent). Bemanningen har heller aldri vært bedre målt mot antall mindreårige. På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Målt mot hvor mange barn som har tiltak fra barnevernet, var 60 prosent av tiltakene ved nyttår i hjemmet. Det er ikke alltid mulig å ha tiltakene i hjemmet, noen ganger må barnet omplasseres. Likevel antar vi at det generelt vil være bra om tiltakene er i hjemmet - det har også vært en uttalt nasjonal ambisjon i mange år. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 9 av 24

238 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnehage 200.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB: Kommunale barnehager KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel øvrige ansatte i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (20 %) ETTERSPØRSEL: Andel barn født før 1.9 (uansett bokommune), som hadde søkt om og ikke fått plass ved rapporteringstidspunktet (10 %) KJØNN: Andel ansatte som er menn, alle barnehager (10 %) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste år (10 %) (alle barnehager) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (5 %) ,0 1,4 1, ,0 6,0 6, ,3 5,7 4, ,0 6, ,5 4,0 3,6 75,8 73,8 75, ,0 3,6 3,5 3, ,3 2,9 3,2 8,0 6,7 5, ,9 3,4 2,3 1,5 Bemanningen i barnehagene i Klæbu er lav målt mot dem som har best tall her. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er timer per årsverk. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var bemanningen omtrent uendret i Klæbu i fjor. Alle styrere og ledere har godkjent utdanning, i likhet med i mange andre kommuner. 41 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er 36 prosent. Ifølge statistikken har alle barn med rett på plass, også barnehageplass. Det er bra, og slik situasjonen burde være i de aller fleste kommuner. Andelen menn som jobber i barnehagene i Klæbu er omtrent som snittet. 75 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 76 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Over tid er statistikken midt på treet, målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge Nasjonale utviklingstrekk: I barnehagene går stadig flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehage, men andelen er fortsatt mye lavere enn for barn med norsk bakgrunn. Andelen er nå på 76 prosent for landet totalt (samlet går knapt 91 prosent av alle 1-5-åringer i barnehage). Alle kommuner som har rapportert flere minoritetsspråklige barn i barnehagen enn det er i kommunen, har blitt korrigert til 100 % av Kommunal Rapport. Det blir fortsatt flere menn som jobber i barnehage, men andelen øker bare helt marginalt år for år. Snittet er nå på nesten 9 prosent. Statistikken skiller ikke på kommunale og private barnehager hva gjelder kjønn. I Kommune-Norge samlet har 95 prosent av styrere og ledere godkjent barnehagelærerutdanning, andelen har vært ganske stabil de siste årene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning ligger på 36 prosent. Andelen har økt marginalt de siste årene. Bemanningen var omtrent uendret i kommunale barnehager i fjor. I snitt var det oppholdstimer per årsverk. De siste fem årene har bemanningen totalt sett blitt 5 prosent bedre. En del barn står i statistikkene oppført med rett til barnehageplass, uten å ha fått det. Her er det ikke sikkert at tallet reflekterer det reelle barnehageopptaket. En del av barna kan også være bosatt i andre kommuner, og vil i så fall ikke ha rett til plass i den kommunen det er søkt om plass. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 10 av 24

239 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Helse 325.plass som har blitt bedre 55 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (10 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbyggere under 5 år (10 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall årsverk med videreutdanning innen psykisk helse, per innbyggere (10 %) 10,3 10,5 10, ,6 1,9 1,9 1, ,0 1,9 2, ,0 1,1 1,1 JORDMOR: Antall årsverk per fødte (10 %) ,3 1,3 1,3 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (10 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) VAKSINE: Andel 2-åringer som er med i vaksinasjonsprogrammet (10 %) VAKSINE: Andel 9-åringer som er vaksinert mot meslinger (10 %) MEDISINBRUK: Total medisinbruk, per innbyggere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (5 %) ,0 5,8 5, ,0 2,5 1, ,0 5,9 5, ,9 5,8 6, ,0 6,0 6, ,9 1,9 1, ,9 1,9 2,0 Legedekningen i Klæbu er en del lavere enn i mediankommunen. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet. Det er litt lav dekning av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen. Målt mot folketallet er det ikke mange kommuner som har færre ansatte enn Klæbu som er registrert med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Er feltet nedprioritert, eller er det vanskelig å rekruttere fagfolk? Klæbu har 65 jordmødre per fødte barn. Dekningen er lav målt mot resten av Kommune- Norge. 75 prosent av elevene hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen er veldig lav. Snittet er 97 prosent. Nesten alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. Landsgjennomsnittet er på 88 prosent. Nesten alle 9-åringene i kommunen er vaksinert mot meslinger, ifølge statistikken. Det er bra Nasjonale utviklingstrekk: Legedekningen fortsetter å øke, slik den har gjort de siste ti årene. Snittet er 10,6 leger per innbyggere, men småkommunene har langt høyere legedekning enn dette. Hvis kommunen ikke står oppført med jordmor eller helsesøster, har vi gitt kommunen blank verdi ettersom mange kommuner har forklart at tjenesten leies inn fra andre. I tallene fra Statistisk sentralbyrå er det jordmor og helsesøster registrert ansatt i kommunen som er talt opp. Dekningen av helsesøster har blitt bedre de siste årene, blant annet på grunn av regjeringens forventninger til hvordan kommunene bruker rammetilskuddet. Fra 2013 til i fjor økte dekningen med over 20 prosent, målt mot antallet småbarn i Norge. 88 prosent av alle nyfødte i Kommune-Norge hadde i fjor hjemmebesøk innen to uker. Statistikken har blitt vesentlig bedre på få år. En del kommuner overrapporterer, de er satt til 100 prosent i barometeret. 97 prosent av alle barn i Norge har nå en helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn. En del overrapporterer også her, og er satt til 100 prosent av oss. Noen nøkkeltall er byttet ut i sektoren, fordi de i liten grad gikk direkte på kommunens egen innsats og egne resultater. Vi har derimot tatt inn statistikk for vaksinering av 2- og 9-åringer. 95 prosent av barna er med i vaksinasjonsprogrammet i begge årsklasser. I en del kommuner er det til dels et betydelig mindretall som ikke blir vaksinert. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 11 av 24

240 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Sosial 154.plass som har blitt bedre 20 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 %) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (5 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) AKTIVITET: Andel av sosialhjelpsmottakere som ikke søker jobb (10 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (10 %) KRISESENTER: Totale kostnader til krisesenter, per innbygger (5 %) 3,4 3,2 4, ,9 3,9 4,2 3,1 3,9 4,0 4, ,2 3,7 3,7 3, ,5 3,9 3, ,1 4,0 4, ,5 2, ,6 1,8 1, ,5 6,0 6, ,9 5,0 5, ,0 4, ,7 1,3 1,2 Endringer i metoden i Kommunebarometeret slår marginalt positivt ut. Stønadstiden for unge mottakere i Klæbu er midt på treet. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden ble lenger for de unge i fjor. For de over 25 år er stønadstiden omtrent som i normalkommunen. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. 33 prosent av dem som går på sosialstønad mottar den i minst 6 måneder. Andelen er litt høyere enn i normalkommunen (som ligger midt mellom de beste og dårligste). Snittet er 36 prosent. Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er litt under normalen. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. En ganske stor andel av dem som mottar sosialhjelp, søker ikke jobb. Er det en situasjon kommunen kan bidra til å forbedre? Nasjonale utviklingstrekk: Barometeret legger vekt på kort stønadstid. Sosialhjelp være et kortvarig tilbud på vei over til andre faser. Noen forhold kan kommunen ikke påvirke direkte. Om arbeidsløsheten plustselig blir høy, kan andelen som går lenge på sosialhjelp øke. 36 prosent nasjonalt får sosialhjelpen i mer enn 6 måneder. Andelen har vært stabil de siste 10 årene. SSB oppgir dessverre ikke nasjonale snitt for stønadslengde. Nasjonalt har 49 prosent av de som får sosialhjelp, den som hovedinntekt. Andelen har økt jevnt de fem siste årene. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk videre til jobb. Det kan bare gis en gang per bruker. De siste fire årene har antallet som har fått kvalifiseringsstønad tilsvart om lag 20 prosent av de som går lenge på stønad, som jo er en hovedmålgruppe for programmet. Vi har fra i år inkludert et nøkkeltall som viser hvor stor andel av de som får sosialhjelp, som ikke søker jobb. Dette er et usikkert regnestykke. Vi har sett bort fra antallet som har trygd som hovedinntekt. Tallet må behandles med varsomhet, men hensikten er å prøve å gi et bilde av om gruppa kan regnes som "passiv" eller "aktiv". Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 12 av 24

241 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Kultur 285.plass som har blitt bedre 50 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger (15 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB ,8 2,3 2,4 BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (15 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (5 %) ,3 2,1 3, ,6 1,6 1,7 BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per besøk (5 %) ,4 4,5 BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (5 %) BIBLIOTEK: Andel av voksne som er aktive lånere på biblioteket (fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) 4,0 3,6 2, ,0 2,6 2,3 2, ,5 2,4 2,4 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (2,5 %) 1,7 2, ,6 1,4 1,6 KINO: Kinobesøk per innbygger (2,5 %) 2,5 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (10 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (15 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innb. under 20 år (5 %) FRIVILLIGE: Andel av kulturutgiftene som er overført til frivillige (10 %) ,8 1,9 1, ,8 3,2 3, ,6 3,6 2,9 1,9 2,1 1, ,9 1,6 1,7 1, ,2 1,2 2,5 Kommunen har litt høye utgifter til biblioteket per besøk, 128 kroner. Snittet i Kommune- Norge er 60 kroner per besøk. Biblioteket framstår likevel som godt brukt målt mot hvor mye penger det har til rådighet. Utlånet fra biblioteket er lavt, viser oppdaterte tall for I fjor falt utlånet kraftig. Var det en tilfeldighet eller et varsel om hvordan folk opplever kvaliteten på tjenesten? Av de voksne i kommunen er det bare 11 prosent som er registrert som aktive lånere på biblioteket. De fleste kommuner har bedre tall. Biblioteket er ganske lite besøkt, ifølge statistikken. Hvorfor ser det ikke ut til å være noen viktig møteplass? Besøket per innbygger var på samme nivå I fjor som året før. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Klæbu er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikk- og kulturskole er omtrent som normalen i Kommune-Norge. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. tallene er beheftet med usikkerhet. I Klæbu får elevene litt færre timer undervisning enn i normalkommunen Nasjonale utviklingstrekk: Det er viktig å huske at kommunene ikke blir kompensert i rammetilskuddet for lønns- og prisvekst innen kultur (og flere andre sektorer). I en del kommuner vil dermed pengebruken til kultur naturlig falle over tid. Utgiftene til idrett øker fortsatt, selv når vi justerer for lønns- og prisvekst. Det er særlig driften av idrettsanlegg som kommunene prioriterer betydelig høyere enn før. Netto utgifter til aktiviteter for barn og unge er i Kommune-Norge samlet på litt under kroner per innbygger. Målt i faste 2016-kroner er det omtrent som året før, men utgiftene faller klart over tid.besøket i biblioteket økte litt per innbygger i fjor, viser nye tall. Dermed brytes en ganske langvarig trend, og besøket er nå tilbake på 2009-nivå. Vi har inkludert tall fra Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking, som viser hvor stor andel av den voksne befolkningen som faktisk er aktive lånere på biblioteket. Snittet for hele landet er 16 prosent. I de beste kommunene er tre av ti voksne aktive lånere. Utlånet av fysiske medier er imidlertid i fritt fall. Fra 2011 har utlånet falt med hele 40 prosent åer innbygger. Først i fjor har det kommet nasjonale tall for utlån av e-bøker, som foreløpig er helt marginalt. Dette kan bli et nøkkeltall i Kommunebarometeret etter hvert. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 13 av 24

242 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Økonomi 386.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB ,7-0,7 1, ,7 4,0 1,1 1,9 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år, i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DRIFTSRESULTAT: Brutto driftsresultat siste år i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DISPOSISJONSFOND: Endring i disposisjonsfond siste år (5 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 0,9 0,7 0, ,1 4,0 3,1 2,2 3,6 2,0 1, ,6 5,0 3,7 2,7 10,5 10,3 9, ,0 3,6 3,4 2,9 1,1-0,2-0, ,1 4,0 2,8 1, ,3 3,3 3,1 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (5 %) 13,0-2,0 10, ,3 2,4 3,9 3,0 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 1,9 2,0 2, ,5 1,7 1,4 1, ,6 3,8 3, ,1 2,9 2,4 14,4 14,8 13, ,1 1,0 1,0 1,0 Korrigert netto driftsresultat var svakt målt mot resten av Kommune-Norge i fjor. Hvorfor var resultatet såpass dårlig? Nasjonalt var skatteinntektene høye, noe også Klæbu nøt godt av. Resultatet var en del bedre enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften så vidt gått i pluss. Egentlig bør marginen vært litt bedre enn dette. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer. Netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (37 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Det siste året har gjeldsgraden økt voldsomt. Er det en planlagt gjeldsvekst, eller har det bare blitt slik? Klæbu bruker hele 2,1 prosent av inntektene på å betjene gjelda, før avdrag. Gjennomsnittet i Kommune-Norge er på 0,5 prosent. Investeringsnivået har vært omtrent middels i Klæbu de fire siste årene. Oppsamlet premieavvik er en del større enn disposisjonsfondet. Fondene vil i praksis gå med til å dekke framtidig premieavvik, med mindre kommunen klarer å drive med stor nok driftsmargin til å dekke utgiftsføringen av det som faktisk er gamle pensjonsregninger Nasjonale utviklingstrekk: Kommunal Rapport bruker "korrigert netto driftsresultat" for å vurdere driftsøkonomien. Korrigeringen er knyttet til premieavvik på pensjon og netto avsetninger til bundne fond. Begge påvirker netto driftsresultat. Korrigeringen har i år liten betydning i de fleste kommuner, men i hovedsak er korrigert netto driftsresultat litt dårligere enn netto driftsresultat. I 2016 var korrigert netto driftsresultat for hele Kommune-Norge 3,7 prosent av brutto driftsinntekter. To år på rad har marginene vært langt over det Teknisk beregningsutvalg anbefaler for å ha en sunn økonomi (1,75 %). De åtte foregående årene var resultatet dårlig. Bedre driftsresultat nasjonalt betyr også at lista er hevet for å få gode karakterer. Siden Kommunebarometeret er en rangering, kan bedre tall enn for ett år siden i noen tilfeller likevel føre til en dårligere plassering. Derfor er det viktig å være oppmerksom på kommunens egen utvikling, og ikke bare se på tabellplasseringen. Disposisjonsfondet er penger politikerne kan bruke til akkurat hva de selv lyster, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på nesten 10 prosent av brutto driftsinntekter, det høyeste som er målt.disposisjonsfondet må vurderes opp mot premieavviket i balansen, som i nesten alle kommuner må føres som en driftsutgift i årene framover. I fjor falt oppsamlet premieavvik litt og utgjør i snitt for Kommune-Norge drøyt 6 prosent av brutto driftsinntekter. Netto renteeksponert gjeld har erstattet nå den gamle indikatoren netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. Gjennomsnittet er på 37 prosent av brutto driftsinntekter. Nasjonalt økte gjeldsgraden klart i fjor, og passerte det tidligere toppåret Vi måler gjeld mot inntekter, ettersom det gir et bedre bilde på kommunens sårbarhet enn gjeld per innbygger. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 14 av 24

243 Kommunal Rapport Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 15 av 24

244 Kommunal Rapport Korrigert netto driftsresultat (regnskapsår) 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2, Kommunen -1,5 0,6 0,2 1,0 1,7 0,7-0,7 1,1 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 3,2 3,7 Anbefalt nivå (TBU) 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå (TBU) Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Netto driftsresultat forteller imidlertid ikke alltid hvordan den reelle, langsiktige driftsmarginen er, fordi det er enkeltinntekter og utgifter som forstyrrer bildet. Grafen viser utviklingen i korrigert netto driftsresultat for kommunen som konsern. Anbefalt nivå er Teknisk beregningsutvalgs generelle anbefaling for kommunesektoren (1,75 %). I realiteten har netto driftsresultat vært høyere enn den virkelige driftsmarginen skulle tilsi de siste årene. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat for to faktorer: netto premieavvik (f170/f171) og netto avsetninger til bundne fond. Tidligere justerte vi også for momskompensasjon for investeringer, som til og med 2013 også havnet i driftsregnskapet. I mange kommuner spiller korreksjonen liten rolle, men generelt vil korrigert netto resultat være lavere enn det som er oppgitt som netto driftsresultat. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 16 av 24

245 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Kostnadsnivå 94.plass som har blitt bedre 50 5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 GRUNNSKOLE: Netto utgifter til grunnskole per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (30 %) ,9 4,6 4,5 PLEIE OG OMSORG: Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (35 %) ,0 4,8 5,4 BARNEHAGE: Netto utgifter til barnehage per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (15 %) ,1 3,2 4,5 BARNEVERN: Netto utgifter til barnevern per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,9 4,9 4,8 SOSIALTJENESTE: Netto utgifter til sosialtjeneste per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,4 4,0 2,0 KOMMUNEHELSE: Netto utgifter til kommunehelse per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,6 4,2 4,0 ADMINISTRASJON: Netto utgifter til administrasjon per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,0 4,6 4,9 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, slår isolert sett litt positivt ut. Klæbu er blant de 100 beste på årets tabell. Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Klæbu ligger litt lavere enn normalnivået. Kostnadene var omtrent uendret i fjor, justert for lønns- og prisveksten. Det er forskjell på landsgjennomsnitt og normalen (kostnaden midt mellom de dyreste og billigste). I Klæbu ligger kostnaden litt over landsgjennomsnittet, etter at vi har korrigert for ulikheter kommunene imellom. Målt mot kommunegruppa ligger Klæbu omtrent på gjennomsnittet i kostnad. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene ganske lavt målt mot resten av landet. Justert for lønnsog prisveksten ble pleie og omsorg en del dyrere i drift i fjor, ifølge statistikkene. Målt per innbygger er den korrigerte kostnaden litt lavere enn landsgjennomsnittet. Målt mot kommunegruppa ligger Klæbu 9 prosent lavere enn gjennomsnittet. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. Korrigert kostnad til barnehage per innbygger er 599 kroner over snittet. Målt mot kommunegruppa ligger Klæbu 6 prosent høyere enn snittet. Kostnadene innen barnevernet ligger nærmere de billigste enn de dyreste kommunene. Ser vi på endringen det siste året, justert for lønns- og prisvekst, ble barnevernet en del billigere i fjor. Barnevernet er ganske gjennomsnittlig i kostnad. Klæbu driver 7 prosent rimeligere enn snittet av kommunegruppa Nasjonale utviklingstrekk: Kostnaden er beregnet ut fra netto utgifter i tjenesten i fjor, korrigert for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet for Dermed fanger vi opp ulikheter som går på størrelse, sammensetning osv - gitt at inntektssystemet perfekt korrigerer for forskjellene. Den historiske kostnaden er justert for kommunal lønns- og prisvekst, slik at alle tall presenteres i faste 2016-kroner. Dermed er det lett å se om tjenesten blir dyrere eller rimeligere fra år til år. Målet for en kommune er ikke å drive billigst mulig, men å ha riktig kostnad ut fra hvordan tilbudet er prioritert og befolkningen sammensatt. En høyt prioritert tjeneste bør ha en høyere kostnad enn en som er lavt prioritert, målt mot resten av landet. I Skole-Norge gikk kostnaden marginalt ned i fjor. Dette er en trend vi har sett de siste seks årene. Kostnaden per 2016 (som ligger til grunn for 2017-barometeret) er over 8 prosent lavere per innbygger, enn i Pleie og omsorg er den største sektoren. Vi har nå fjernet de seks kommunene som er med i forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Etter et ganske kraftig fall i kostnadene i 2015 nasjonalt sett, har de økt marginalt i fjor, målt per innbygger. Sett over tid er kostnadene i pleie og omsorg veldig stabile, målt i faste 2016-priser. Netto utgifter til barnehage er omtrent på samme nivå som i 2015, justert for lønns- og prisvekst. Utgiftene per innbygger ligger en del lavere enn i toppåret 2014 (som er gjengitt i barometeret).kostnadene i barnevernet fortsetter å vokse mer enn folkeveksten og endringene i demografien skulle tilsi. Utgiftene per innbygger har økt med nesten 15 prosent utover lønns- og prisvekst fra 2010 til 2015, en høy vekst. Kommune-Norge bruker omtrent det samme som for ett år siden til administrasjon, målt per innbygger. Sett over tid har kostnaden gått betydelig ned - 15 prosent over fem år. De billigste har en administrasjon som koster bare kroner per innbygger i året. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 17 av 24

246 Kommunal Rapport Har kommunen potensial for å kutte kostnadene? Tabellen under viser hva som er kommunens korrigerte kostnad per innbygger, målt mot gjennomsnittet i landet, i eget fylke, egen kommunegruppe, den 100. rimeligste kommunen i landet, de 10 % rimeligste i henholdsvis fylket og kommunegruppa. Husk at vi har justert kommunens netto utgifter for utgiftsbehovet, slik det framkommer i kostnadsnøklene i inntektssystemet. Forskjeller knyttet til ulik befolking og geografi er altså tatt hensyn til. Tallene bør derfor i stor grad være sammenliknbare mellom ulike kommuner, men selvsagt spesielt mellom kommuner som likner på hverandre. NB: De 10 største kommunene har vi samlet i gruppe 14, ellers følger gruppeinndelingen SSB. Netto utgifter er korrigert for kostnadsnøklene i statsbudsjettet for 2017, for å være mest mulig oppdaterte. Komm. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Topp gruppe Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste Kommunehelse Administrasjon Tallene er oppgitt i kroner per innbygger Tabellen under viser hvor stor prosentvis forskjell det er fra kommunens eget kostnadsnivå og opp eller ned til de ulike målestokkene. Minus: Kommunen er billigere enn målestokken. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste Kommunehelse Administrasjon Teoretisk skal forskjellene mellom kommunene være utjevnet ved at vi korrigerer for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet. Topp gruppe 45, , , , , ,09107 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 18 av 24

247 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Miljø og ressurser 203.plass som har blitt bedre 20 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg (15 %) RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (formålsbygg) (15 %) ,7 2,3 3,0 5,3 5,2 5, ,7 5,0 5,1 4,9 RESSURSER: Søppel per innbygger (kilo) (15 %) ,3 5,8 5,6 RESSURSER: Vannforbruk per tilknyttet innbygger (m3) (15 %) REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb. (10 %) LANDBRUK: Jordbruksareal omdisponert siste fire år, per dekar (10 %) ,8 5,1 4, ,5 2,4 2,3 1,5 3,8 5, ,1 4,5 2,9 2,0 KLIMA: Plan med fokus på klima (5 %) ,0 1,0 MILJØ: Biler per innbyggere (5 %) ,4 3,4 3,3 SAMFERDSEL: Netto driftsutgifter til kommunale veier, per meter vei (5 %) VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg (5 %) ,4 4,9 3, ,7 3,4 3,7 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, slår isolert sett ganske positivt ut. Energikostnadene for bygg i Klæbu er litt høyere enn hva som er normalt i Kommune- Norge. Snittet er 108 kr per kvadratmeter. Kommunen har litt færre kvadratmeter bygg målt mot innbyggertallet, enn det som er typisk i kommunene. Legg merke til at gjennomsnittet er betydelig påvirket av de største kommunene. En plassering midt på tabellen betyr ikke byggstørrelse som landsgjennomsnittet. Innbyggerne produserer ganske lite søppel målt mot resten av landet. Andelen av dyrket og dyrka jord som er omdisponert de siste årene, kan indikere presset på arealer i kommunen. I Klæbu er 5 promille av jordbruksarealet omdisponert de siste årene, ifølge statistikken. Det er relativt mye. Det er få nøkkeltall knyttet til samferdsel. Kommunen bruker tilsynelatende et middels beløp for å vedlikeholde kommunale veier, målt som netto driftsutgifter per meter. Kommunen er midt på treet hva gjelder pengebruk til vedlikehold. Høy pengebruk er positivt; det skal i utgangspunktet forlenge byggets levetid Nasjonale utviklingstrekk: Sektoren er en samlepott av ulike indikatorer som på forskjellig vis handler om ulik forvaltning av ressurser og miljø. Størrelse på egne bygg, kostnadene ved å varme dem opp og ved å vedlikeholde dem er sentrale nøkkeltall. Det er over tid mye mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge relativt lite og vedlikeholde godt. Korrigert for lønns- og prisvekst økte energikostnadene drøyt 4 prosent i fjor. De er likevel vesentlig lavere per kvadratmeter enn for fire-fem år siden. Snittet er nå på 108 kroner per kvadratmeter. De sentrale byggene (rådhus, skoler, sykehjem osv.) er regnet med. I snitt er arealet nasjonalt på 4,7 kvadratmeter per innbygger. Dette er typisk en indikator hvor store kommuner kommer bedre ut enn små. Kostnadene til vedlikehold økte litt i fjor, til 106 kroner per kvadratmeter i snitt. Korrigert for lønns- og prisvekst har vedlikeholdsutgiftene ligget ganske stabilt de siste seks årene. Det er veldig store forskjeller mellom kommunene hva gjelder både hvor mye søppel innbyggerne produserer fra husholdningene, og hvor mye vann som brukes privat. I utgangspunktet må det være positivt for ressursforvaltningen om søppelmengden blir mindre og vannforbruket er begrenset. Et nytt nøkkeltall er andelen av dyrkbar jord som blir omdisponert. En høy andel er negativ, ettersom det reduserer tilgjengelig areal for jordbruk. Ifølge statistikken omdisponeres det mindre areal nå enn for få år siden. Statistikkens kvalitet er vi usikre på. Informasjonen om kommunenes klimainnsats er svært mangelfull. Det finnes bare én kommunestatistikk knyttet til klima, etter det vi har klart å oppdrive, og den er med i mangel av noe bedre. Vi bruker antall biler per innbyggere som en indikator på miljøvennligheten i befolkningen - selv om geografi åpenbart spiller en rolle. Kommunen spiller ingen sentral rolle på dette punktet. Likevel kan tettstedutvikling åpenbart ha en effekt på folks bilbehov - særlig i større byer. For å få inn informasjon om det kommunale veinettet har vi fra i år også tatt i bruk nøkkeltallet vedlikehold av kommunale veier. I utgangspunktet antar vi at etterslepet øker, noe som er godt dokumentert tidligere. Høy pengebruk her vil derfor gi god uttelling i barometeret. I snitt bruker kommunene 119 kroner på drift og vedlikehold per meter vei. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 19 av 24

248 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Saksbehandling 96.plass som har blitt bedre 25 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ,2 5,9 5,8 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 3 ukers frist (15 %) ,1 4,4 4,2 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 12 ukers frist (15 %) ,1 3,9 5,3 EIERSEKSJONERING: Saksbehandlingstid (10 %) ,8 3,9 3,9 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 %) ,2 OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) ,5 5,4 4,8 TILSYN: Andel av vedtatte byggesaker med faktisk tilsyn (10 %) ,6 3,2 5,2 GEBYR: Saksbehandlingsgebyr for enebolig (10 %) ,0 1,0 1,0 Klæbu er blant de 100 beste på årets tabell. Klæbu er bedre enn veldig mange andre hva gjelder å overholde byggesaksfristene. Det er bra kan kommunen komme helt i toppsjiktet her? Prosessen for søknader med 3 ukers behandlingsfrist er litt raskere enn normalen. Byggesaker med 12 ukers frist behandles ganske raskt. Selv om det bare er ført tilsyn i 30 prosent av byggesakene, er det bedre enn i veldig mange andre kommuner. Saksbehandlingsgebyret for enebolig er høyt i Klæbu kroner, ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå Nasjonale utviklingstrekk: Fortsatt er det veldig få gode indikatorer for saksbehandling. Det er synd at ikke Kommune-Norge måler dette på mer oversiktlig og tilgjengelig vis. I tillegg er det mange kommuner som ikke leverer data på dette området, noe som selvsagt øker usikkerheten. Av byggesakene Kommune-Norge behandlet i fjor, brøt kommunene fristene i 7 prosent av sakene, ifølge tallene. Andelen er på nivå med tidligere år. Fristbruddene er ikke delt opp i de ulike sakstypene. Byggesaker med 3 ukers frist har omtrent samme saksbehandlingstid som tidligere år. Kommunene bruker i snitt nesten hele tiden de har til rådighet. Saksbehandlingstiden for reguleringssaker har gått vesentlig ned det siste året, ifølge oppdaterte tall fra SSB. For første gang er behandlingstiden under 6 måneder. De raskeste kommunene er nede i 1,5 måneders behandlingstid. Et nytt nøkkeltall vi tar i bruk er antall faktiske tilsyn målt mot antall byggesaker. Her er det svært store variasjoner mellom kommunene, og mange som ikke rapporterer. Et mål med å introdusere nøkkeltallet er å få større oppmerksomhet om det, slik at også kvaliteten på rapporteringen blir bedre - slik vi har sett på andre områder. Vi har fra i år også tatt med saksbehandlingsgebyr for enebolig. Dette er en kostnad som varierer fra under kroner hos de rimeligste kommunene, til over kroner i de dyreste kommunene. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 20 av 24

249 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Vann, avløp og renovasjon 292.plass som har blitt bedre 55 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB ,8 1,7 3,9 VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet E-coli (7,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet IE (7,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet farge (2,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet ph (2,5 %) LEVERANSE: Brudd i vannleveransen, snitt timer per år per innb. (5 %) ,7 4,5 4, ,7 4,5 4, ,8 4,6 4, ,1 4,7 4,7 0,0 0,0 0,0 97 0,6 6,0 6,0 6,0 VANNLEKKASJE: Andel av vannet som lekker bort (5 %) ,5 1,5 1,4 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp (5 %) RENSEKRAV: Andel tilknyttet anlegg som overholder alle rensekrav (20 %) ANLEGG: Antall stopp i kloakken per 100 km spillvannsnett (5 %) OVERSVØMMELSER: Antall oversvømte kjellere hvor kommunen har erkjent ansvar, per innbyggere (5 %) RENOVASJON: Andel husholdningsavfall levert til gjenvinning og biologisk behandling (20 %) 0,1 0,2 0, ,7 1,3 1,4 1,5 0,2 0,3 0, ,6 1,6 1,9 1, ,1 7,5 6,0 5,3 4,3 4,8 1,7 4,9 1 4,1 1, ,3 2,8 3,0 Gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing i Klæbu er midt på treet. Lave gebyrer er positivt i barometeret men det skal helst ikke bety at vedlikeholdet på anleggene lider. Ifølge statistikken lekker det veldig mye fra ledningsnettet. Det framstår ikke som god ressursbruk. Fornyingen av vannledningsnettet har de tre siste årene vært liten. Utskifting av spillvannsnettet har ikke vært særlig prioritet de tre siste årene, ifølge statistikken. Få kommuner har et lavere tempo. Andelen av avfallet som går til materialgjenvinning og biologisk behandling ligger litt under normalen Nasjonale utviklingstrekk: Nøkkeltallene i sektoren er fornyet etter konkrete forslag fra Norsk Vann. Blant annet fanger vi nå opp vannkvalitet på en annen måte enn før, og har skiftet ut noen av nøkkeltallene knyttet til avløp. Gebyrene skal i utgangspunktet være så lave som praktisk mulig. Samtidig er det viktig å se helheten. Det sentrale er om det er sammenheng mellom gebyrene og den anslåtte kvaliteten. Vann, avløp, renovasjon og feiing er inkludert. Summene er justert for den generelle lønns- og prisveksten i kommunesektoren, og vises dermed i faste 2016-kroner. Vi har fire nøkkeltall for vannkvalitet, hvor kvaliteten målt med hensyn til ecoli og intestinale enterokokker har klart størst betydning. Om det er brudd på vannleveransen er en ny indikator. Her er det lite som skiller de fleste kommunene, men enkelte kommer ganske dårlig ut. Lekkasje fra vannledningsnettet er et problem i mange kommuner, hvor en stor del av vannet rett og slett forsvinner. Det er dårlig utnyttelse av ressursene, og her er det ingen bedring å spore over tid. Utskiftingen av ledningsnettet går også i et fortsatt veldig lavt tempo, ifølge statistikkene. Et nytt nøkkeltall er antallet stopp i kloakken, målt per 100 kilometer ledningsnett. Her er tallene relativt små, men det er likevel ganske store forskjeller mellom kommunene som rapporterer. Et nytt nøkkeltall er antallet stopp i kloakken, målt per 100 kilometer ledningsnett. Her er tallene relativt små, men det er likevel ganske store forskjeller mellom kommunene som rapporterer. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 21 av 24

250 Kommunal Rapport ANALYSE Høyere kvalitet tross skandaler Kommune-Norge utviklet seg klart i positiv retning i fjor. Særlig innen barnevernet blir nøkkeltallene I STOR GRAD bedre. Det har ikke vært noe godt siste år for barnevernet i kommunene. Den nyeste skandalen er fra barnevernet i Land. Men data i Kommunebarometeret indikerer at kvaliteten tross alt sannsynligvis øker i tjenesten samlet sett: 14 prosent av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det laveste siden statistikken ble innført. Tre år tidligere var andelen hele 25 prosent. Bemanningen ble betydelig større i fjor, og har aldri vært høyere. På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Flere barn i barnevernet har en tiltaks- eller omsorgsplan enn noen gang. Mye oftere bedre enn dårligere Slik Kommunal Rapport måler utviklingen i Kommune-Norge, var det innen nettopp barnevernet at det var størst andel av forbedringer. Hele 63 prosent av tallene i barnevernsbarometeret ble bedre i fjor. Ingen andre sektorer har så god statistikk. Nærmest er økonomi, etter et år hvor Kommune-Norge har hatt de beste resultatene på ti år. Også innen grunnskole og helse var det en klar overvekt av nøkkeltall som ble bedre målt mot året før, enn verre. Totalt sett forbedret Kommune-Norge seg i 53 prosent av barometeret, mens utviklingen var negativ i 37 prosent av nøkkeltallene. Det er en profil omtrent som for ett år siden, da kommunene også kunne vise til klart bedre nøkkeltall enn tidligere. Der kommunene sliter mest med å forbedre seg, er kostnadsnivået. Flertallet av kommunene fikk høyere kostnader i fjor, etter at vi har korrigert både for det antatte utgiftsbehovet og lønns- og prisvekst. Sosialtjenesten, barnevern og helse var sektorene hvor kostnadene økte klart mest på nasjonalt nivå. Innen vann, avløp og renovasjon har andelen nøkkeltall som har blitt dårligere det siste året, også vært klart større enn andelen som ble bedre. Slik har det vært hvert år siden Kommunal Rapport begynte målingen Kommunebarometeret i Lange trender I pleie og omsorg er bildet fortsatt veldig variert mellom kommunene. Men noen trender er tydelige. Legedekningen på sykehjem har økt uavbrutt de siste ti årene. Omfanget har økt med 74 prosent i denne perioden. Tiden beboere på sykehjem har med fysioterapeut har økt med 40 prosent fra bunnåret 2009 og fram til i fjor. Bare det siste året har antallet plasser for demente økt med knapt 6 prosent, men fortsatt har kommunene langt fram til å fylle behovene her det er anslått at om lag fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens. Fortsatt er imidlertid nesten hver femte plass på sykehjem ikke etter moderne eneromsstandard. Her har det skjedd lite de siste årene. Mange får ikke barnehage I barnehagene går stadig flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehage, men andelen er fortsatt mye lavere enn for barn med norsk bakgrunn. Bemanningen var omtrent uendret, mens andelen menn økte helt marginalt også i fjor. Som Kommunal Rapport fortalte sist uke, står imidlertid hele barn med rett på plass, uten et tilbud. I grunnskolen fortsetter avgangs-karakterene å øke, noe som delvis er forklart ved at valgfag de siste årene har blitt en del av datagrunnlaget. Et nytt nøkkeltall i barometeret i år er andelen lærere under 40 år en andel som øker. Derimot ligger andelen lærere med godkjent utdanning litt lavere nå enn for et par år siden. Data fra elevundersøkelsen viser at det er klart høyere andel elever som sier de trives godt på skolen nå, enn for fire-fem år siden. Storkommuner blir bedre Det er ingen kommuner som har forbedret så stor andel av nøkkeltallene i fjor som Oslo. En viktig forklaring på at Kommune-Norge samlet leverer bedre statistikk, er nettopp at store kommuner har klart bedre nøkkeltall enn før. Bergen, Trondheim, Bærum, Sandnes, Stavanger og Skien er også blant de 15 kommunene hvor størst andel nøkkeltall har blitt bedre det siste året. Økonomiske forutsetninger har en betydning for kommunenes resultater. Kommuner med god inntekt kommer generelt bedre ut enn de som har lav inntekt i utgangspunktet. Dermed ser det også ut til at små kommuner presterer bedre enn store. I Kommunebarometeret korrigerer vi litt for disse forskjellene i økonomisk utgangspunkt. Når vi har gjort det, er det de store kommunene som kommer litt bedre ut enn de små. Forskjellene basert på størrelse er likevel små. Småkommuner er i topp og bunn av tabellen, og der finner vi også store kommuner. Finnmark henger etter De geografiske forskjellene er litt mindre enn tidligere kommunene i Troms og Nordland har i snitt bedre plasseringer i år enn i fjor. Derimot henger kommunene i Finnmark fortsatt etter. Før vi tar hensyn til økonomiske forutsetninger ligger disse i snitt på 342. plass. En sentral forklaring på at Finnmarkkommunene henger etter, er at nøkkeltallene innen grunnskole gir veldig svake plasseringer. Kommunene drifter også dyrt, selv etter at vi har korrigert for kostnadsindeksene i inntektssystemet. I teorien skal det korrigere for alle ulike ulemper kommunene selv ikke kan påvirke. Som vanlig er det kommunene i Vest-Agder som har de beste plasseringene basert på nøkkeltallene alene, godt foran kommunene i Sogn og Fjordane og Oppland. Særlig innen pleie og omsorg, barnevern og økonomi løftes kommunene på Sørlandet på tabellene i barometeret. Analysen sto på trykk i Kommunal Rapport nr 12/2017, 30. mars Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 22 av 24

251 Kommunal Rapport De ti beste i fylket KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Oppdal Trondheim Hemne Tydal Holtålen Agdenes Selbu Røros Hitra Skaun De ti beste i kommunegruppa KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Oppdal Gloppen Eid Øyer Vågsøy Lyngdal Vestvågøy Nord-Aurdal Sel Vågan De kommunen likner mest på KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Hole Songdalen Søgne Våler Lyngdal Skaun Sveio Gjerdrum Skiptvet Re Enebakk Malvik Gjesdal Skodje Hå Meland Lunner Hobøl Sund Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 23 av 24

252 Kommunal Rapport Kommunen målt mot egne naboer KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Trondheim Selbu Malvik Melhus Klæbu Viktigste endringer i barometeret To sektorer er spesielt endret det siste året. Eldreomsorg er omdøpt tilbake til pleie og omsorg, hvor vi ved hjelp av kommuner, fagfolk og konsulenter har skiftet ut nøkkeltall tilsvarende 40 prosent av sektoren. Hensikten har vært å gi et bedre bilde av hele tilbudet i sektoren, og premiere mangfold. Innen vann, avløp og renovasjon har vi fått konkrete forslag til forbedringer fra Norsk Vann, som vi i all hovedsak har tatt i bruk. Hensikten har her vært å få en bedre indikator som også har støtte i bransjen. Fra foreløpig til endelig versjon er det gjort noen få rettinger av feil i datagrunnlaget, som i relativt få tilfeller har effekt for enkeltkommuner. Slik beregner vi karakterene for hvert nøkkeltall De 5 % beste verdiene innen ett nøkkeltall får karakteren 6 - som er toppkarakteren. Ved å sette grensen på ca den 20. beste kommunen unngår vi problemet ved at det ofte er enkelte kommuner som ligger særlig langt unna "normalen". På samme måte er grensen for bunnkarakteren 1 satt ved de 5 % laveste verdiene for nøkkeltallet. Når vi har laget denne skalaen, betyr det også at en kommune som får karakteren 3,5 har et nøkkeltall som ligger midt mellom grensen for topp- og bunnkarakter (3,5 ligger midt mellom 1 og 6). Det er disse kommunene vi ofte betegner som «normalkommunen». Hvis en kommune mangler et nøkkeltall, har vi gitt den karakteren 3,5 for å kunne beregne en totalskår. Spørsmål om Kommunebarometeret, eller vil virksomheten bli abonnent? Send epost til barometer@kommunal-rapport.no. Hva betyr det å være en normalkommune? I analysen bruker vi ofte begrepet normalkommune. Da viser vi ikke til kommunen som ligger på landsgjennomsnittet - men den kommunen som har et resultat som er midt mellom de aller beste og de aller dårligste kommunene. En normalkommune vil ha karakteren 3,5 (se boksen over). Landsgjennomsnittet er i veldig stor grad påvirket av innbyggertallet og resultatene i de store kommunene. Men vi ser i noen tilfeller at det er veldig stor forskjell mellom landsgjennomsnittet og hvor de fleste kommunene befinner seg på skalaen. Da kan det bli stor forskjell mellom hva normalkommunen leverer, og landsgjennomsnittet. Det viktige er å identifisere hva som er de beste resultatene i Kommune-Norge, uavhengig av kommunestørrelse. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 24 av 24

253 Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet

254 Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved avleggelse av Økonomirapport 2 / Det skal være en vekst i frie inntekter i kommunesektoren på 3,6 mrd kr fra 2017 til 2018, hvorav demografi og pensjon bruker opp 2,6 mrd kr av disse. Gjennomsnittsøkning i frie inntekter er på 2,6 %, mens Klæbu kun får 1,7 % (ca 5 mill kr), dette pga relativt lavere befolkningsvekst og relativ nedgang i skolebarn-faktoren i forhold til andre kommuner. 300 millioner kroner av veksten i frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet 200 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med forebyggende tiltak for barn, unge og familier 200 millioner kroner av veksten i frie inntekter skal benyttes til tidlig innsats i barnehager og skoler 1800 heldøgns omsorgsplasser: 152,5 millioner kroner i 2018 (Tilsagnsramme: 3 milliarder kroner) Viderefører satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt over 1 milliard kroner Videreføring av 155 millioner kroner til rekruttering av psykologer i kommunene

255 Fra Statsbudsjettet 2018 Det ble før sommeren varslet en økt bemannings- og pedagog-norm for barnehagesektoren, men det kom ikke ekstra midler knyttet til denne for de kommuner som ligger under normen (som Klæbu og Trondheim kommuner). Kommunenes egenandel for ressurskrevende brukere økes med ca kr for andre år på rad. Klæbu har 10 slike brukere. Det varsles endringer i grunnlaget for eiendomsskatten for verker og bruk, ved at produksjonsutstyr skal unntas fra skattegrunnlaget. Dette skal innfases over en 5-årsperiode fra Ved full innføring forventes det å utgjøre et skatteproveny på 800 mill kr for landet som helhet. I henhold til mail fra KS-advokatene til Klæbu kommune vil dette også gjelde skattlegging av kraftlinjer, som for Klæbu kommune utgjøre en årlig eiendomsskatt på 1,2 mill kr. Regjeringen foreslår en ytterligere økning i grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk til 35,7 % (økning med 1,4 %-poeng). Forslaget vil føre til lavere eiendomsskatte-inntekter fra vannkraftanlegg.

256

257 Økt bruk av disposisjonsfond på 9,3 mill kr

258 Inntektsvekst dekker ikke kostnadsveksten

259 Hovedårsaker til endring fra Lavere rammetilskudd som følge av redusert innbyggertall og relativt færre skolebarn Økt bemanning i barnehagene, både pga ny bemanningsnorm fra og flere barn med særlige oppfølgingsbehov i kommunale barnehager Økt kjøp av skoleplasser i private tilbud samt spesialpedagogiske tilbud i private barnehager Økte kostnader til introduksjonsprogram for flyktninger Økte kostnader i hjemmetjenesten som følge av effekt helligdagstillegg og reduksjon i støtte til ressurskrevende brukere

260 Avsn. Art Prognose Budsjett Endring Endring kroner prosent Gjennomgang av Fellesområdet 4.2. Rammetilskudd og skatteutjevning ,9 % 4.3. Skatteinntekt ,5 % 4.4. Vertskommunetilskudd ,4 % 4.5. Netto eiendomsskatt ,5 % 4.6. Investerings- og kompensasjonstilskudd ,7 % 4.7. Renteinntekter og utbytte ,4 % 4.8. Netto konsesjonskraft ,0 % Delsum inntekter ,2 % 4.9. Lønnsoppgjør og pensjon ,5 % Avdrag lån ,8 % Renteutgifter ,7 % Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) ,2 % Delsum kostnader ,7 % Delsum inntekter og kostnader Fellesomr ,0 % Bruk av disposisjonsfond ,8 % SUM FELLESOMRÅDET ,7 %

261 Samleoversikt økninger og reduksjoner i tjenestetilbudet Endringer fra prognose budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhol Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra an Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / k Sum reelle endringer Sum endringer

262 Mest endringer innen Kultur og Oppvekst

263 Investeringer i Klæbu Helse og velferdssenter (forutsatt å beholde to av dagens avdelinger) (tall i kroner) Sykehjems- Omsorgsleiligheter forøvrig Rådhus del Total Brutto investering inkl mva Mva-refusjon Forventet tilskudd fra Husbanken Salg av 25 innskuddsleiligheter Netto investering

264 Driftsvirkninger av Klæbu HVS Igangsetting Ingen økte driftskostnader før desember 23 flere sykehjemsplasser å drifte Kostnadsnorm fra Trondheim; kun 8,4 mill økte kostnader Annen fysisk utforming gir lavere bemanningsbehov, sentralkjøkken, lavere bemanningsnorm generelt

265 De viktigste endringene fram mot 2021: Lave forventninger om inntektsvekst Bortfall av å opprettholde ekstra tilskudd til kommuner som slår seg sammen, fra 2020 Økte renter og avskrivninger som følge av høyt investeringsnivå Driftssetting av Klæbu Helse og Velferdssenter fra med 23 flere sykehjemsplasser enn i dag. Full effekt av økt bemanningsnorm i kommunale og private barnehager Reduksjon i inntekter og økning i sosialstønad til flyktninger Ingen fondsmidler å tære på innen Helsetjenesten, fra 2020

266 Om utvikling for Utvikling i merforbruk (2018-kroner) Budsjett Ekstra i forhold til budsjett 2018 SUM i % av Fellesområdets inntekter ,8 % Fellesområdets kostnader ,6 % Kultur og oppvekst ,3 % Helse og omsorg ,9 % PEK ,2 % Rådmann ,8 % delsum ekstraforbruk ift budsjett SUM merforbruk

267

268 Tilskudd fra Trondheim kommune

269 Veldig stort investeringsomfang og behov for tilleggsbevilgninger

270

271 Gebyrendringer tekniske tjenester Tilstrekkelig gebyrinntekt og harmonisering med Trondheim kommune Bundne fond for hver enkelt kategori, over- og underbalanse harmonisert over 5 års periode. Vann og avløp: Store investeringer , spesielt på avløp. Noe fond, men nødvendig å øke gebyr på avløp betraktelig (60 %). Trondheim kommune: ca. 90% har vannmåler. Ved stipulert forbruk har arealstørrelsen på bolig stor betydning. Klæbu kommune: 10% vannmåler. Vi tilpasser beregningsmetoden noe i 2018, resten i 2019/2020.

272 Gebyrendringer tekniske tjenester Private planer Begrenset fond, og stor variasjon i inntekt per år. Vi tilpasser oss Trondheim kommune, delvis ved å tilpasse beregningsmetoden, delvis ved å justere opp gebyrstørrelsen ca. 5 %. Gebyr for masseberegning tas ut. Byggesak Et lite negativt fond, stabil årlig inntekt. Vi har tidligere i stor grad tilpasset oss Trondheim kommunes beregningsmetode, delvis ved å justere opp gebyrstørrelsen. Delingssaker blir 8-20% dyrere, mens den generelle økningen er 2,4 %. Oppmåling og deling av eiendom Et lite negativt fond, stabil årlig inntekt. Vi tilpasser oss Trondheim kommune, delvis ved å tilpasse beregningsmetoden, delvis ved å justere opp gebyrstørrelsen. Delingssaker blir 8-20% dyrere, mens den generelle økningen er 2,4 %. Eierseksjonering: lovendring gir mulighet til å ta gebyr etter medgått tid. Vårt er lik Trondheim kommunes gebyr.

273

274 BETALINGSREGULATIV 2018 Vedtatt Kommunestyre sak 17/xxx 4

275 BETALINGSREGULATIV 2018 BARNEHAGE... 2 SKOLEFRITIDSORDNING... 2 KULTURSKOLEN... 3 HJEMMETJENESTEN / KLÆBU SYKEHJEM... 4 KOMMUNALE AVGIFTER (VANN OG AVLØP)... 5 KART- OG DELINGSFORRETNINGER, OPPMÅLING, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING... 9 KOMMUNALE BOLIGER / KULTUR- OG NÆRINGSBYGG TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS FEIEAVGIFT FESTEAVGIFT GRAV RENOVASJONSGEBYR

276 BARNEHAGE Betalingssatser for foreldrebetaling pr måned: Kommunen følger sentralt fastsatt makspris Endring 100 % pl. inntil 9,5 t pr dag ,2 % 80 % pl. inntil 9,5 t pr dag ,2 % 60 % pl. inntil 9,5 t pr dag ,2 % Kommunen følger fastsatt maksimalpris (2 910 kr for hel plass) - i samsvar med framlegg til statsbudsjett. Kostpenger: Rådmannen fastsetter kostpenger i samsvar med de faktiske utgifter. Søskenmoderasjon: I henhold til forskriften. Søskenmoderasjon regnes for barn nr. 2 (det yngste barnet). Gebyr ved for sen henting: 250 kr for hver påbegynt halvtime som barn blir hentet for sent. Redusert foreldrebetaling: Det er innført flere sentrale ordninger for redusert foreldrebetaling basert på foresattes økonomi. Klæbu kommune følger de til enhver tid fastsatte retningslinjer for dette. Ordningen gjelder både gratis kjernetid for 3-5-åringer og maksordning for hvor stor del av familiens samlede inntekt som skal gå til foreldrebetaling i barnehagen. Det søkes til kommunen og redusert betaling vil tre i kraft fra den måneden søknaden ble levert. SKOLEFRITIDSORDNING Betalingssatser for foreldrebetaling pr måned: Endring Mini ( ) ,5 % Midi ( ) ,5 % Maxi ( ) ,5 % Maxi 80 % 4 dgr i uken ,5 % Maxi 60 % 3 dgr i uken ,5 % Søskenmoderasjon: 30 % moderasjon fra barn nummer 2. 2

277 Det kan søkes om redusert oppholdsbetaling på grunnlag av foreldres inntekt. Opplysninger om ordningen finnes på kommunens hjemmeside. Kjøp av ekstra dager: Etter avtale kan det for barn med redusert plass kjøpes ekstra dager. Prisen for ekstra dag er 250 kr. Kostpenger: Rådmannen fastsetter kostpenger i samsvar med de faktiske utgifter. KULTURSKOLEN Betalingssatser for foreldrebetaling pr år: Endring Vanlig helplass ,5 % Helplass med korpsreduksjon ,5 % Kulturverksted ,5 % Kulturkarusell ,5 % Diverse kurs Fra Fra Eksterne oppdrag Fra 500 Fra Ingen moderasjonsordninger. 3

278 HJEMMETJENESTEN / KLÆBU SYKEHJEM Egenandeler pr måned: 1) Endring Inntil 2 G 2) ,5 % 2-3 G ,5 % 3-4 G ,5 % 4-5 G ,5 % Over 5 G ,5 % Middagsmat fra Klæbu sykehjem (pr porsjon) ,5 % Leie av trygghetsalarm (per måned) ,5 % Maksimal sats for vederlag på sykehjem per måned (begrenset oppad til selvkost p.t) ,5 % 1) Egenbetalingen skal ikke overstige selvkost. 2) G= Folketrygdens grunnbeløp til enhver tid (fra kr ,- pr år). 4

279 KOMMUNALE AVGIFTER (VANN OG AVLØP) Rammer for gebyrberegning: Gebyr etter dette regulativets poster under, uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og oppfølging saker etter lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad blant annet kunne bli innkrevd tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, slik som blant annet tinglysningsgebyr. Regulativet gjelder fra med mindre annet framgår nedenfor, beregnes gebyrene etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt kommunen mottar søknad/rekvisisjon. Alle satser er eks. mva. I. ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING TIL KOMMUNALT VANN- OG KLOAKKNETT Avgiften er et engangsgebyr som betales ved første gangs tilknytning og ved senere utvidelser. A. BOLIGHUS, BORETTSLAG OG LEILIGHETER VANN Eks. mva AVLØP/ KLOAKK Eks. mva Engangsgebyr for tilknytning for boenhet (se pkt. E) , ,- B BYGNINGER BEREGNET TIL OFF.VIRKSOMHET / NÆRING (herunder driftsbygning i landbruket) B1: Næringsbygg/off. virksomhet: Tilknytningsavgift per m 2 bygningsareal B2: Kombinert bygg: bolig/næring/off. virksomhet betaler tilknytningsavgift ihht. B1 med tillegg av tilknytningsavgift per boenhet (se pkt A.). B3: Driftsbygning landbruk: Engangsgebyr for tilknytning pr. bygg 30, , ,- 30, , ,- 5

280 C HYTTER/FRITIDSBOLIGER: Engangsgebyr for tilknytning , ,- D TILBYGG Det betales engangsgebyr for tilknytningsavgift hvis tilbygget er en ny enhet D1: Bolig D2: Næring/offentlig virksomhet , , , ,- E GENERELT * Hvor det legges fram kommunal kloakk og/eller vannledning, kan i tillegg til vanlig tilknytningsavgift også pålegges anleggsbidrag for å dekke hele eller deler av kommunes utgifter. E1: Anleggsbidrag for enten vann eller kloakk E2: Anleggsbidrag for både vann og kloakk *Punkt E er under vurdering på grunn av sammenslåingsprossene. Inntil 1G Inntil 1,5G Inntil 1G Inntil 1,5G Endringer i gebyrnivået fra 2017 til 2018: Ingen endringer på tilknytningsavgifter. II. ÅRSAVGIFT FOR VANN OG AVLØP - BETALING ETTER VANNMÅLER Årsavgiften består av to deler: Abonnementsgebyr og forbruksgebyr. VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva. A ABONNEMENTSGEBYR Alle abonnenter betaler et abonnementsgebyr 1 250, ,- Abonnementsgebyr for næring og off. virksomhet Abonnementsgebyr for næring og offentlig virksomhet betaler pr. registrert foretak på eiendommen. Gårdsbruk (våningshus + driftsbygning) regnes som et foretak og 6

281 betaler 1 abonnement. Gårdsbruk som i tillegg til våningshuset har frittliggende bolig, betaler ett abonnement i tillegg for denne boligen. B FORBRUKSGEBYR betales på grunnlag av faktisk målt forbruk etter vannmåler. Enhetspris kr/m3 12,75 20,40 (Årsgebyr etter stipulert forbruk boenhetens størrelse Se pkt. III) Endringer i gebyrnivået fra 2017 til 2018: Grunnsatsen for vann holdes uendret, men vil få en økning fra for de som har gebyr etter stipulert forbruk. Grunnsatsen for avløp økes med 60%, både for fastdel og variabel del. For de som har stipulert forbruk vil dette få en større effekt fra da arealfaktoren øker fra 1,25 til 1,75. III. BETALING AV ÅRSGEBYR ETTER STIPULERT FORBRUK VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva A. Abonnementsgebyr 1 250, ,- B. Stipulert forbruksgebyr Boligens bruksareal (BRA) multipliseres med en arealfaktor på 1,25. Sats per BRA: Sats per BRA: Kubikkmetersats, som under punkt II Regneeksempel for bolig på 200 kvadratmeter BRA: 200m2 *1,25 * 12,75 kr/m3 = 200m2*15,94 kr /m , , : Satsen endres grunnet endret arealfaktor til 1,75 C. Svømmebasseng : 22, : 35,70 Det betales tillegg for svømmebasseng 50 kr pr m2 50 kr pr m2 7

282 ÅRLIG VANNMÅLERLEIE Abonnentene må selv anskaffe og betale vannmålerne. Ved anskaffelse av vannmåler innen innrømmes en engangsrabatt på avgiftene på kr mva. MIDLERTIDIG BRUK AV VANN OG AVLØP Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg, skal betale abonnementsog forbruksgebyr etter gjeldende regler. Tilknytningsgebyr settes til halvparten av ordinært gebyr. Midlertidig bruk av vann og avløp begrenses oppad til 2 år. Vannmåler installeres for korrekt avregning. TILLEGGSAVGIFTER For kommunalt oppmøte i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyning, skal den avgiftspliktige betale en avgift på kr 3.240,- Krever disse arbeider andre påløpte utgifter til graving, montering og lignende, skal slike arbeidsutgifter dekkes fullt ut av abonnenten. Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger og renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og avløpsgebyret med inntil 4 ganger årsgebyret. ANNET For helt spesielle tilfeller fastsettes tilknytningsavgiften og årsavgiften etter nærmere vurdering. IV. TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER TØMMING AV SLAMAVSKILLERE (beløp eks.mva) A. For tømming av slamavskillere inntil 7 m3 betales kr 4 125,- pr. tømming pr. slamavskiller. B. For tømming av slamavskillere større enn 7 m3 betales for volum ut over 7 m3 kr 500,- pr. m3 pr. tømming pr. slamavskiller. 8

283 C. Abonnenter som er tilknyttet kommunal kloakk, betaler ½ avgift i forhold til pkt. A og B D. Eiendommer som deler slamavskiller/tett tank betaler hver minimum ½ avgift av A. Tanken må være tilstrekkelig dimensjonert med hensyn på boenheter/pe (personekvivalenter) som er tilknyttet for at minimumsgebyret skal gjelde. TØMMING AV TETTE TANKER For tømming av oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann, betales det samme som for slamavskillere. Endringer i gebyrnivåene fra 2017 til 2018: Endring da kostnadene med behandling av slam har steget. Dette gjelder i hovedsak økte bortkjøringskostnader. Endret dato i A2 (FS). A15 fjernet (FS) KART- OG DELINGSFORRETNINGER, OPPMÅLING, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING A. GENERELT A1 GRUNNLAG Gebyr etter dette regulativet uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og eierseksjonslovens. Andelen av gebyr som brukes til tilsyn er anslagsvis %. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad bl.a. kunne bli innkrevd tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, som tinglysingsgebyr. A2 GYLDIGHET Regulativet gjelder fra Med mindre annet fremgår nedenfor, beregnes gebyrene etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt kommunen mottar søknad/rekvisisjon. For endringssøknad/igangsettingssøknad osv. legges til grunn det til enhver tid gjeldende regulativ. Dette gjelder uavhengig av om rammetillatelse er gebyrberegnet etter eldre regulativ. For forslag til reguleringsplaner og reguleringsendringer beregnes gebyret etter gjeldende regulativ på grunnlag av innsendt komplett planforslag. 9

284 A3 BETALINGSPLIKT OG TIMESATSER Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. For plansaker skal det avtales i oppstartsmøte hvem som skal betale gebyret og om det skal gis fratrekk fra satsene, ift regulativets punkt C. For søknader/arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt stor arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller o.l., kan gebyret beregnes etter medgått tid. Følgende timesatser benyttes når gebyret beregnes etter medgått tid: For arbeider i marken betales kr 2 060,- pr. time og for kontorarbeid kr 1 116,- pr. time. For arbeider som krever spesiell faglig kompetanse faktureres arbeidet etter faktiske utgifter. A4 BETALINGSFRIST Gebyret skal betales senest 30 dager etter mottak av faktura. Etter forfall oversendes kravet til innfordring for rettslig inndriving, jf. lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Ved for sen betaling kan det kreves forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling. A5 TILLEGGSGEBYR Kommunen kan kreve tilleggsgebyr dersom det inngås avtale om bundet fremdrift. Dersom det av kapasitetsmessige hensyn ikke er mulig å inngå avtale om bundet fremdrift med alle søkere som ber om det, avgjør kommunen hvilke saker som gis prioritet. A6 FORHØYET GEBYR Innsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendig dokumentasjon i henhold til kommunens veiledningsskriv, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid dette representerer jf. timesatser i pkt. A3. A7 UAKTUELL SAK Dersom en søknad om tiltak eller søknad om fradeling trekkes skriftlig før vedtak fattes, faktureres det etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A8 AVBRUTT SAK Saker og planforslag som avsluttes på grunn av manglende komplettering av søknadsmateriale faktureres etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. For avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering faktureres etter pkt. E2. 10

285 A9 URIMELIG GEBYR Det er ikke klageadgang på gebyrfastsettelsen i den enkelte sak der gebyret er hjemlet i plan- og bygningslovens Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen etter egen vurdering, eller etter skriftlig søknad, fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. A10 OPPSPLITTING AV SAKER I de tilfeller der det er forhold på søkers side som fører til at kommunen får merarbeid som følge av oppsplitting av saker, kan det kreves tilleggsgebyr for merarbeidet. Fakturering baseres på medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A11 UDEKKET KRAV Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en tiltakshaver, skal en eventuell ny søknad fra samme tiltakshaver ikke behandles før det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. A12 KLAGEADGANG Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. A13 AVSLAG Dersom en søknad om tiltak avvises eller avslås, eller søknad om fradeling avslås, betales 75 % av gebyret. Private planforslag som vedtas ikke lagt ut til offentlig ettersyn faktureres fullt ut i henhold til gebyrregulativets pkt.c. A14 DISPENSASJONER (Gebyret kommer i tillegg til saksgebyr for søknadspliktige tiltak) A14-1 Behandling av søknad om dispensasjon fra plan/arealbruksformål, lov eller bestemmelse. Grunngebyr for hvert forhold som krever dispensasjon: A14-2 Tilleggsgebyr for disp.sak der det kreves ekstern høring og/eller politisk behandling , ,- A14-3 Tilleggsgebyr for merarbeid faktureres etter medgått tid dersom behandlingen medfører uvanlig stor arbeidsmengde, jfr. timesats i pkt. A3. 11

286 Endringer i gebyrnivåene fra 2017 til 2018: I hovedsak oppjusteres gebyret med 2,4 %. A14 er uendret. B BYGGESAKER B1 BEREGNINGSGRUNNLAG Er gebyrberegningen avhengig av bebyggelsens størrelse, settes arealet lik bruksarealet, slik det er registrert i GAB- registeret (NS 3940). Arealet avrundes nedover til nærmeste m². B2 GEBYRSATSER B2-1 SATSENE For oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varige eller midlertidig bygninger, konstruksjon eller anlegg, samt bruksendringer benyttes følgende satser: For tiltak med bruksareal fra - til: 0-10 m2: kr 2 660, m2: kr 4 800, m2: kr 6 660, m2: kr , m2: kr , m2: kr ,- over 300 m2: kr 71,- pr. m2 (i tillegg) over 1000 m2: kr 61,- pr. m2 (i tillegg) Søknadspliktige tiltak, som ikke kan måles i grunnflate kr ,-. Gjelder også bruksendringer som ikke kan måles i flate. 12

287 B2-2 TILLEGGSGEBYR FOR BOENHETER For bygg med boenheter betales i tillegg til arealsatser i B2-1 et gebyr pr. ekstra boenhet på kr: (Gjelder hver godkjent fast boenhet, herunder leilighet i blokkhus/flermannsboliger og bolighus) Gjelder ikke bruksendring til èn ny boenhet i eksisterende bygg B2-3 TO-TRINNS BEHANDLING. Rammetillatelse: For hver søknad om rammetillatelse, betales andel av B2-1 70% For søknad om igangsettingstillatelse betales andel av grunnlagsbeløpet for rammetillatelsen. 40% B2-4 TILTAK ETTER PBL LEDD For tiltak som tilfredsstiller vilkårene i pbl ledd betales 90% av takstene. B2-5 BRUKSENDRINGER For behandling av søknad om endret bruk av bygg og anlegg betales 50% av takster i punkt B2. B2-6 SØKNAD OM PLASSERING AV TILTAK FOR AVFALLSCONTAINER OG POSTKASSESTATIV. SØKNAD OM PLASSERING AV ANDRE MINDRE TILTAK. For slike tiltak betales et gebyr på kr 950,- pr tiltak. B2-7 ØVRIGE TILTAK For øvrige tiltak etter plan- og bygningsloven, samt tiltak etter pbl. 20-4, betales et gebyr på kr 2 220,-. B2-8 REHABILITERING AV SKORSTEIN Rehabilitering av skorstein: kr 1.950,- 13

288 B2-9 FERDIGSTILLELSE / MIDLERTIDIG Merarbeid i forbindelse med ferdigattest / midlertidig brukstillatelse der tiltaket allerede er tatt i bruk, kr 5 600,- B3 RIVING AV BYGNINGER, KONSTRUKSJONER OG ANLEGG B3-1 Mindre bygninger som garasjer/uthus/bod kr 2 340,- B3-2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. kr 4 900,- B3-3 Andre bygninger inntil 5 etasjer kr 9 350,- B3-4 Andre bygninger over 5 etasjer kr ,- For øvrige rivingstiltak legges til grunn fakturering etter medgått tid se pkt. A3. B4 SKILT OG REKLAME For søknad om oppsetting av skilt og reklame betales et gebyr pr. bygning eller hvis det ikke gjelder bygning, pr. skilt eller reklameenhet på kr 2 600,-. For samlet skiltplan for større bygg betales et gebyr på kr ,-. For skilting som omsøkes samtidig med utvendig ombygging, betales ikke eget gebyr. B5 ANLEGG O.L. For behandling av søknad om anlegg av lekeplasser, idrettsanlegg, veg, parkeringsplasser o.l. betales gebyr etter det areal disse utgjør med - inntil 500 m2: kr 4 800,- - over m2: kr 9 600,- - over 1000 m2: kr ,- For behandling av søknader om kommunaltekniske anlegg (eksempelvis ledningsanlegg og veganlegg) betales ett gebyr på kr ,-. For enkelttomt påkobling til hovedledning etter anvendt tid, minimum kr ,-. B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, men minstegebyr på kr ,-. Utenfor regulert område : For volum over m3 tilkommer et tillegg i ovennevnte gebyr på kr pr m3. 14

289 B7 BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER For søknad om oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner betales et gebyr på kr 4 600,-. B8 DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET For søknader om driftsbygning i landbruket betales 50% av takster i punkt B2-1. REVIDERTE TEGNINGER Behandling av reviderte tegninger belastes med gebyr på kr 1 900,-. For mindre revisjoner av søknad etter avslag betales 25% av hovedsatsen i punkt B2. Søknaden regnes som revidert kun dersom den blir fremsendt innen 4 uker etter at avslaget er mottatt. Byggesakskontoret avgjør hva som er å anse som en mindre revisjon/endring og hva som er å anse som en ny søknad. Utvides arealet, betales i tillegg gebyr for det nye arealet beregnet etter satsene i pkt. B2-1. Reduseres arealet, skjer ingen nedsettelse av fastsatt gebyr. B10 SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR SAKSBEHANDLING Kommunalsjefen kan rekvirere sakkyndig bistand for gjennomføring av kommunens tilsyn med tiltaket og annen nødvendig bistand i saksbehandlingen. For slik bistand kan kommunen kreve et gebyr for konsulentutgifter etter medgått tid, se pkt. A3. Gebyret belastes tiltakshaver. B11 ULOVLIG BYGGEARBEID OG ØVRIGE BRUDD PÅ PBL For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid iht. timesatser beskrevet i pkt A3 og minimum kr 4 790,-. Gebyret skal belastes den ansvarlige. Det forhøyde gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. Gebyret kan vurderes nedsatt på samme vilkår som i regulativets punkt A9. B12 SELVBYGGER For søknad om ansvarsrett som selvbygger betales et gebyr ved godkjenning på kroner. 15

290 B13 FERDIGATTEST/ MIDLERTIDIGE BRUKSTILLATELSER Det kan tas gebyr for utstedelse av ferdigattester og midlertidige brukstillatelser i saker hvor dette medfører merarbeid. Fakturering i slike saker skjer på grunnlag av medgått tid iht. timesatser i pkt.a3. B14 AVLØPSANLEGG OG UTSLIPPSTILLATELSER*) Sats i kr. Lav Mid Høy 2 000, , ,- B14-1 Førstegangs utslippssøknad inntil 15 pe x B14-2 Førstegangs utslippssøknad for mer enn 15 pe og inntil pe x B14-3 Enkel fornyelse av utslippstillatelse inntil 15 pe/ mindre rehabilitering av anlegg og oppgradering av anlegg inntil 15 pe (krever god dokumentasjon) x B14-4 Fornyelse av utslippstillatelse inklusive resipientvurdering og befaring x B14-5 Periodisk kontroll av anlegg x B14-6 Tiltaksoppfølging av feil og mangler etter kontroll x B14-7 Prøvetaking x B14-8 Ferdigkontroll av nyanlegg x B14-9 For andre tiltak etter Forurensningsloven som ikke er fastsatt i gebyrregulativet eller forskrifter, beregnes behandlingsgebyr i forhold til medgått tid til en timepris jfr. punkt A3. B14-10 Kostnader til grunnundersøkelser eller andre tiltak som kommunen krever før søknaden behandles, utføres og betales av tiltakshaver. PLANSAKER Alle planforslag, herunder forslag til mindre reguleringsendringer, gebyrbelastes. Det skal avtales i oppstartmøtet hvem som skal betale gebyret, vanligvis er dette tiltakshaver, og om det skal gis fritak eller reduksjon av gebyret på grunn av samfunnsinteresser eller andre forhold. Gebyr for reguleringsplaner og konsekvensutredninger faktureres ved første gangs behandling. BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsgrunnlaget er summen av planområdets areal og bebyggelsens areal. Det skal betales gebyr for arealer både over og under terreng, dette gjelder også areal som ikke skal medregnes i grad av utnytting. Maksimalt tillatt utnyttelse i innsendt komplett plan legges til grunn for beregningen. Følgende reguleringsformål er fritatt for gebyr: Offentlig bebyggelse Grav- og urnelunder Offentlige samferdselsanlegg for den del som ikke skal bebygges Grønnstruktur for den del som ikke skal bebygges Landbruks-, natur- og friluftsområder 16

291 GEBYRSATSER FOR PLANAREAL Areal under 250 m 2 : Areal fra 250 til m 2 : Areal fra til m 2 : Areal over m 2 et tillegg pr. påbegynte m 2 : Areal over m 2 et tillegg pr. påbegynte m 2 : Regulering av ny eller flyttet adkomst: GEBYRSATSER FOR BEBYGGELSENS AREAL Planlagt bebyggelse pr. påbegynt 100 m 2 BRA: Planlagt bebyggelse pr. påbegynt 100 m 2 BRA over m 2 : GEBYR FOR MINDRE REGULERINGSENDRINGER Mindre reguleringsendringer gebyrbelegges med 60 % av satsene i punkt C2 og C3, jf. pkt. C1. 60 % TILLEGGSGEBYR VED ENDRING AV PLANFORSLAG Dersom forslagstiller på eget initiativ foretar vesentlige endringer av et komplett planforslag etter at det er innsendt for behandling, ilegges det et tilleggsgebyr på 25 % av beregnet gebyr. 25 % TILLEGGSGEBYR FOR REGULERINGSPLANER MED KONSEKVENSUTREDNINGER For behandling av plan med konsekvensutredning skal det betales tilleggsgebyr for konsekvensutredningsdelen som tilsvarer 30 % av samlet gebyr for reguleringsplanen, jf. pkt. C1. 30 % Endringer i gebyrnivåene fra 2017 til 2018: I hovedsak oppjusteres gebyret med 5 % for å tilpasse Trondheim kommunes nivå, samtidig som tillegg for masseberegning tas ut. 17

292 D DELINGSSØKNADER Gebyr etter punkt D gjelder bare for behandling etter plan- og bygningsloven. Gebyret faktureres når vedtak fattes. Dersom det fattes et positivt fradelingsvedtak, kan oppmålingsforretning utføres etter prosedyrer fastlagt i matrikkelloven. Det gjøres oppmerksom på at det tilkommer et eget gebyr for oppmålingsforretningen, se kapittel E i gebyrregulativet. D1-1 Fradeling i henhold til plan, pr. søknad D1-2 Fradeling av 1 tomt i uregulert strøk som krever dispensasjon pr. tomt: ,- D1-3 Fradeling etter D1-2 - pr. tomt fra og med tomt 2 : kr ,- D1-4 Fradeling av bygselstomter, allerede oppmålte parseller, jordstykker o.l. pr. søknad: kr ,- D 1-5 Deling av bebygd eiendom i sameie med en eller flere sammenbygde bruksenheter, pr. sammenbygd bebyggelse: kr ,- Endringer i gebyrnivåene fra 2017 til 2018: Det er foretatt en del justeringer for å harmonisere Trondheim kommunes system og kostnadsnivå. Justeringene er 8 % - 20 %. E OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftenes 16) fastsettes som følger: E1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 1. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 18

293 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jf. Ml 34 og forskriftens 40). Hvis forretningen gjelder offentlig veg eller jernbanegrunn og det ikke avholdes oppmålingsforretning,jf matrikkelforskriftens 69, betales kr 4 280,- pr enhet. 2. Etablering av uteareal på eierseksjon areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jfr. Matrikkelforskriftens 40) 3. Etablering av anleggseiendom areal /volum fra m2/m3 kr ,- areal/volum fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 5. Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (Tidligere midlertidig forretning) Gebyr pr enhet kr 4 550,- I tillegg kommer gebyr etter pkt E1. For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. E2 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKKULERING Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 60% av gebyrsatsene etter pkt E1. 19

294 E3 GRENSEJUSTERING 1. Grunneiendom 60 % av pkt E1 2. Anleggseiendom 60 % av pkt E1 E4 AREALOVERFØRING 1. Grunneiendom areal /volum fra m2/m3 kr ,- areal/volum fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 2. Anleggseiendom areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 E5 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING For inntil 1 punkt kr 4 140,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 685,- Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. E1. Dette gjelder der gebyr pr pkt vil overskride kr ,- E6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT /ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER For inntil 2 punkt kr 8 285,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 2 755,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. E1. 20

295 E7 PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr for registrering av private grenseavtaler faktureres etter medgått tid. E8 BETALINGSTIDSPUNKT Gebyret kreves inn forskuddsvis og skal være betalt før saken påbegynnes. Regning for eventuell dokumentavgift sendes etter tinglysing. E9 FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. E10 UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Satsene er fastsatt og reguleres av Statens kartverk E11: UTSKRIFT FRA GRUNNBOK følger Statens kartverks regelverk og priser. E12: UTSATT TIDSFRIST FOR GJENNOMFØRING AV OPPMÅLINGSFORRETNING Se egen lokal forskrift om dette hvor tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften 18 første ledd er unntatt i perioden 1. desember til 1. april. Endringer i gebyrnivåene fra 2017 til 2018: I hovedsak oppjusteres gebyret med 2,4 %. Gebyrberegningen er noe omgjort for å tilpasses Trondheim kommunes regulativ. 21

296 F EIERSEKSJONERING For tillatelse til seksjonering er gebyret i medhold av bestemmelser i ny lov om eierseksjoner av 2017 nr. 65. F1 og F2 1-4 seksjoner 5 eller flere seksjoner Seksjonering nybygg per sak Seksj. eksisterende bygg og per sak reseksjonering Inkl. befaring Avslag = ordinært gebyr Sak trekkes Sletting/oppheving F3 Sammenføyning av eiendommer. Gebyr beregnet ut fra anvendt tid, jf. Matrikkelloven 4-3. min F4 Betalingsbestemmelser. Betaling kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid igangsettes. Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskap, bilgodtgjørelse, administrasjonsutgifter, merkemateriell og arbeidet med merking av grenser. Tinglysing kommer i tillegg. Endringer i gebyrnivåene fra 2017 til 2018: I hovedsak oppjusteres gebyret med 2,4 %. For gebyrberegning av eierseksjonering er det foretatt en lovendring med virkning fom Gebyret harmoniseres med Trondheim kommune. 22

297 G G1 UTSTIKKING AV TILTAK OG AJOURFØRING AV KARTVERK UTSTIKKING AV TILTAK/BYGNINGER. Tiltak hvor det kreves søknad og tillatelse, samt meldepliktige tiltak. Pris inntil 4 pkt Pris per punkt mer enn 4 pkt 610 G2 For prosjektering / beliggenhetskontroll der kommunen utfører denne og private foretar utstikking, betales etter medgått tid ihht. timesatser i pkt. A3.: Landbruksveger godkjent av landbruksmyndigheten for kartfesting: min. 1/2 G1 min. 1/2 G1 G3 SITUASJONSKART For situasjonskart i målestokk i 1:500 eller 1:1000 med høydekurver og nødvendige påtegninger fra alle aktuelle etater betales pr.areal: m 2, ihht. timesatser i pkt. A3.: min m 2 ihht. timesatser i pkt. A3.: min over m 2 betales et tillegg pr. påbegynt 1000 m 2.:

298 H SALG AV DIGITALE KARTDATA H1 Salg av kart skal skje i samsvar med Geovekstavtalen, og som hovedregel skal kunder henvises til nasjonale kartleverandører og de priser som gjelder her. For småsalg som definert i Geovekstavtalen kan kartdata ved kapasitet leveres direkte av kommunen inntil makspris: 790 kr. For digitale reguleringskart og karttema som kommunen har etablert og som ikke dekkes over Geovekstavtalen. Det betales for anvendt tid til tilrettelegging og datakopiering etter timepris pkt. A3. Endringer i gebyrnivåene fra 2017 til 2018: Anvendt tid. LANDBRUKSFORVALTNING I I 1 I 2 Generelle merknader: En del av tjenestene innen dette område er ikke direkte pålagt, og kan bare utføres ved ledig kapasitet. Mva. kommer i tillegg med unntak av tjenester som fritas etter Mva-lovens 13. Behandling av konsesjonssaker etter Konsesjonsloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er: I 3 Behandling vedr. samtykke til deling av landbrukseiendom etter Jordloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er:

299 J JAKT OG VILTFORVALTNING J 1 Fellingsavgifter (inntektsføres kommunalt viltfond) Forutsetninger: Se Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Se også Forskrift om alminnelige jakttider og jaktmåter m.v. for jaktsesongene fra 1. april 1997 til og med 31. mars J 2 Fellingsavgift 2018 Satsene vil til enhver tid være i samsvar med øvre kommunale satser for fellingsavgift, fastsatt i statsbudsjettet. per elg, kalv 316 per elg, voksen 537 per hjort, kalv 249 per hjort, voksen 411 per rådyr 0 Endringer i gebyrnivåene fra 2017 til 2018: Ingen. 25

300 KOMMUNALE BOLIGER / KULTUR- OG NÆRINGSBYGG A. KOMMUNALE BOLIGER Satsene for leie av kommunale boliger økes med 2,5 % fra 1. januar B. Kultur- og næringsbygg Lokale lag og organisasjoner som har aktiviteter rettet mot barn og unge under 18 år, kan benytte klæbuhallen, gymsaler og klasserom/møterom til øvinger/ treninger gratis. Forslag til priser for utleie av lokaler i Klæbu kommune 2017: Lokaler Priser 2017 Priser 2018 Endring Gamle festsal Fester/selskaper pr kveld 3.000, ,5 % For en helg (fredag kl søndag kl.16.00) 4.400, ,5 % Møter pr time 250, ,0 % Fastleie pr time 250, ,0 % Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg , ,5 % 1.500, ,7 % Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270, ,7 % Gymsal kulturhuset Fester/selskaper pr kveld 3.100, ,6 % For en helg (fredag kl søndag kl.16.00) 4.400, ,5 % Møter pr time 250, ,0 % Fastleie pr time 250, ,0 % Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,5 % Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en 1.500, ,7 % 26

301 helg Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270, ,7 % Svømmebassenget Leie pr. time 650, ,1 % Samfunnshuset Sørborgen Leies ikke ut til fest Møter pr time 250, ,0 % Fastleie pr time 250, ,0 % Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.500, ,7 % Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270, ,7 % Tanem skole gymsalen Arrangement/selskaper pr kveld 2.850, ,5 % For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.400, ,5 % Møterom 250, ,0 % Fastleie pr time 250, ,0 % Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg , ,5 % 1.500, ,7 % Klæbuhallen og Tanemshallen Gratis trening for barn og unge mandag-fredag Stevner, konkurranser inntektsbringende 1.200, ,5 % Hall inkl. garderobe pr. time for utøvere som ikke omfattes av gratisordningen for halleie i Klæbu Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement 450, ,2 % , ,5 % Kulturarrangement av lokale organisasjoner fredag-søndag 6.500, ,5 % Kulturarrangement av lokale organisasjoner -én dag 3.000, ,7 % Sal A i Klæbuhallen - inkludert garderobe inntil 8 t. 250, ,0 % 27

302 TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS FEIEAVGIFT Feieavgift Endring Bolighus t.o.m 2 etasjer, per pipe per år Større byggverk med pipeløp av spesiell konstruksjon og størrelse, pr time FESTEAVGIFT GRAV Endring Festeavgift pr grav RENOVASJONSGEBYR Endring Normalabonnement Normalabonnement Fritidsbolig - 35% av et normalabonnement Fra kjøper Klæbu kommune renovasjonstjenester for privathusholdningene fra Trondheim Renholdsverk. Forslag til sats for 2018 vil bli framlagt på formannskapsmøte

303 Klæbu kommune Rådhuset 7540 KLÆBU Vår saksbehandler: Eva J. Bekkavik, tlf E-post: Deres ref.: Vår ref.: 15/ Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Forslag til budsjett 2018 og økonomiplan 2019 for kontrollutvalget Vedlagt følger særutskrift fra kontrollutvalgets sak 20/2017 Forslag til budsjett 2018 og økonomiplan 2019 for kontrollutvalget. Saken ble behandlet på kontrollutvalgets møte og utvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret fatter følgende vedtak: Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for , samt budsjett for 2018 med en ramme på kr ,- inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. I henhold til forskrift om kontrollutvalg 18 kan kontrollutvalgets budsjettforslag enten fremmes som egen sak i kommunestyret og behandles sammen med kommunens øvrige budsjett, eller budsjettforslaget kan følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. Formålet er at kommunestyret skal gjøres kjent med kontrollutvalgets budsjettinnstilling. Kontrollutvalget endret, i sitt møte, posten Konsulenttjenester fra ,- til ,-, vedtatt oppsett følger på side 2 av dette brevet. Under henvisning til kontrollutvalgets vedtak oversendes saken for videre behandling i budsjettprosessen og kommunestyret. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik rådgiver Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Vedlegg: Særutskrift sak 20/2017 Forslag til budsjett 2018 og økonomiplan 2019 for kontrollutvalget Kopi til: Kontrollutvalgets leder Ordfører Adresse: Kongensgt. 9, 4.etg Trondheim Telefon: Bank: Org.nr: