Fylkesplan HANDLINGSPROGRAM KULTUR Handlingsplan Vedteke i Fylkesutvalet 27. februar Vi vågar litt meir...

Transkript

1 Fylkesplan HANDLINGSPROGRAM KULTUR Handlingsplan 2012 Vedteke i Fylkesutvalet 27. februar 2012 Vi vågar litt meir...

2 Trykk: Fellestenesta, Fylkeshuset 400 eks Førtrykk:, kulturavd. CST

3 Resultatmål 1 For å styrke rammevilkåra for frivillige kulturaktørar som er med på å utvikle attraktive og aktive lokalsamfunn, må vi skape Noregs mest offensive frivilligpolitikk saman med kommunal sektor. Det gode livet i lokalsamfunnet vert skapt i samarbeid mellom kommune og innbyggarar. Frivillig sektor tilfører det norske samfunnet store verdiar i form av til dømes demokratibygging, trivsel, folkehelse, mangfald og integrering. Gjennom prosjektet Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga og drifting av kommunenettverk med tema frivillig arbeid, er det dokumentert ein del av dei utfordringane og gevinstane som kommunar og frivillige organisasjonar kan ha ved å skape dialog og samarbeide betre. Erfaringane skal danne grunnlaget for si samhandling med frivillig sektor og arbeidet med å støtte kommunane i samfunnsplanlegginga. Fleire kommunar i Møre og Romsdal er i ferd med å utvikle modellar for samhandling og partnarskap mellom det offentlege og dei frivillige organisasjonane. 1.1 Tilby kommunane kurs i frivilligplanlegging, for å stimulere til utvikling av ein aktiv frivilligpolitikk i kommunane. 1.2 Piloten kompetanse og inkludering. Gjennomføring av tiltak. 1.3 Gjennomføring og drift av Frivilligforum på fylkesnivå. Frivilligforum er ein møtestad mellom frivillig sektor, KS og Møre og Romsdal fylke og er ein arena for kompetansebygging og dialog. Møre og Romsdal Idrettskrets (MRIK) Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Røde Kors Møre og Romsdal Frivillige organisasjonar Budsjett for resultatmål 1 i Resultatmål 2 For at den samla kompetansen i den kommunale kultursektoren skal auke samanlikna med 2008, må vi etablere eit system for samhandling mellom aktørane. Det er behov for å høgde kompetansen på kulturområdet i heile kulturnettverket. Dette kan gjelde område som til dømes næringsutvikling, frivillig arbeid, bibliotekverksemd og kulturvern. Arbeidet med kompetansebygging må forankrast i kommuneleiinga og vil vere eit samarbeid mellom kommunane og. har ei avgjerande rolle i arbeidet i fylket sitt kulturnettverk, både som kulturaktør, samspelar og tilretteleggar. Kulturfeltet har stort potensiale for samordning i eit interkommunalt perspektiv. Gode resultat krev gode lokale prosessar ikkje minst vil dette vere viktig i arbeid med kulturplanar og spelemiddelsøknader. Dei unge sin medverknad må ha ein sentral plass. 2.1 Det er etablert kulturregion-samarbeid i heile fylket. Naturlege geografiske einingar samarbeider meir om kulturtiltak og kompetansebygging 2.2 vert oppfordra til å gi kulturskulane ei sentral rolle i arbeidet med å utvikle kulturlivet vidare. Kulturavdelinga vil konkret arbeide med å få kommunane til å bruke kulturskulane i arbeidet med og i gjennomføringa av, dei lokale Kultursekk-planene og i samarbeidet om piloten Kultursekk i barnehage. I tillegg vil arbeidet med å vidareføre prosjektet Kulturlauget Den kulturaktive eleven bli gjennomført i tett samarbeid med Kulturskolerådet Møre og Romsdal i skuleåret 2012/2013. gjennom regionalt samarbeid Budsjett for resultatmål 2 i * * Eigen innsats utløyser midlar frå utdanningsdirektoratet 3

4 Resultatmål 3 For å sikre at innbyggarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit mangfald av lokale, anlegg, arenaer, areal og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for idrettsbygg og eit nettverk av turstiar. Under dette resultatmålet er det viktig å legge det gjennomgåande perspektivet universell utforming til grunn i einskildsaker. Spelemidlane er det viktigaste verkemidlet for å finansiere anlegg for kultur og fysisk aktivitet. Tildelinga av spelemidlar vil skje etter mal av sak 65/08 i Kulturutvalet, der tildeling på bakgrunn av behov har fått auka fokus. Innføring av momskompensasjon for frivillige organisasjonar kan lette finansieringa av kultur- og idrettsbygg. Mottakarar av spelemidlar er oppfordra til å ta gratis leige for aktivitetar for born og unge. Det skal gjennomførast kurs for kommunane med rådgjeving for bygging av anlegg for kultur og fysisk aktivitet. I Møre og Romsdal er det 116 statlege sikra friluftsområde. Utvikling av desse områda krev planmessig skjøtsel og vedlikehald. 3.1 Vidareutvikle oversikta over behova til innbyggjarane for anlegg innan fysisk aktivitet, friluftsliv og turstiar, som ein del av undersøkingar som skal bli gjort i samband med den nye folkehelselova. 3.2 Vidareutvikle samarbeidsløysing for websider med oversikt over turmål i Møre og Romsdal og registrert minimum 500 turar 3.3 Kartlegging og tilrettelegging av 10 turmål i kvar kommune i fylket blir fullført. Minimum tre skal ha ei målsetjing om universell utforming, minimum 3 knytt opp til kulturminne og minimum 1 er rundløype etter Sognsvannsmodellen,. Ein har gjort førebuande arbeid i høve til samanhengande turnett som t.d. Postvegen. Frivillige organisasjonar 3.4 Det er utlyst og fordelt midlar til felles skilting av stiar, vegar, løyper og turmål. 3.5 Gjennom EU-prosjektet Coast Alive skal ein arbeide fram ei verktykasse med tiltak for å redusere barrierar for at folk kan delta i friluftsaktivitetar 3.6 Det er utarbeidd ein strategi for å nå målet om at minimum 12 % av spelemidlane skal gå til friuftslivsformål,,vestlandssamarbeidet, Gjensidigestiftelsen og frivillige organisasjonar. Frivillige organisasjonar, KU og UTD Budsjett for resultatmål 3 i

5 Resultatmål 4 Kulturinstitusjonane i Møre og Romsdal skal ha ein framtidsretta struktur, relevant fagkompetanse, tenlege lokale for sine oppgåver og akseptable økonomiske driftsrammer. Dei profesjonelle kulturinstitusjonane og festivalane er sentrale aktørar og fyrtårn i utvikling av kulturfylket Møre og Romsdal. Staten, fylket og kommunane er tungt inne på driftsfinansieringa av desse verksemdene, delvis også på eigarsida. Dei offentlege aktørane har difor ei sentral og naturleg rolle også i det å legge til rette for vidareutvikling og knoppskyting. Møre og Romsdal fylkeskommune ser det som ei særleg viktig oppgåve dei næraste åra å medverke til at større investeringsprosjekt vert realisert. Kulturinstitusjonar, frivillige organisasjonar og kulturskulane er gjensidig avhengige av kvarandre. 4.1 si finansiering og med-verknad i operahusfunksjonar i Kristiansund og Nordmøre Museum er avklara i planperioden 4.2 Planlegge og utvikle produksjonssamarbeid med KUBE, Teatret Vårt, Operaen i Kristiansund og Møremusikarane for produksjonar til piloten Kultursekk i barnehage Kommunar Staten KUBE Teatret Vårt Operaen i Kristiansund Budsjett for resultatmål 4 i 2012 * * Desse oppgåvene blir løyst innanfor ramma og/eller gjennom eigne løyvingar frå fylkestinget. Resultatmål 5 Fleire innbyggjarar skal ha kunnskap om og kjenner verdien av å ta vare på kulturarven. Kulturminne er heilt sentralt når det gjeld å bygge identitet, skape attraktivitet og gi grunnlag for næringsutvikling. Målet er å løyse ut potensialet som ligg i kulturminne og kulturmiljø. Dette kan bidra til kulturell, økonomisk og sosial utvikling i lokalsamfunnet. Gjennom utarbeiding av ein kulturminneatlas for kvar kommune kan vi få ein solid dokumentasjon av det som finst lokalt. 5.1 Utvikle kulturminneatlaset til ein base for overføring av kunnskap om kulturminne og kulturarven i samarbeid med kommunane, skule/barnehage, museum, lag og organisasjonar til bruk i både forvaltningsoppgåver og formidling 5.2 Regional fylkesdelplan for kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi. Samarbeid om utarbeiding av lokale kulturminneplaner. 5.3 Det er tilrettelagt med skjøtsel og informasjon av minimum tre freda eller verneverdige kulturminne i kvar kommune minimum to av desse skal inngå i eit nettverk av turstiar (jf. punkt 3.3). Arbeidet må sjåast i samanheng med statleg satsing på BARK-prosjektet*. 5.4 Oppgradering og utvikling av materiell til formidlingsprosjekta Steinalderkofferten, bronsekofferten og jernalderkofferten. 5.5 Styrke handverkskompetanse og sikre handlingsbåren kunnskap gjennom tettare kopling til forvaltning og vern av kulturminne. Sikre god dialog om vern av kulturminne. Frivillige organisasjonar Musea Riksantikvaren Riksantikvaren Riksantikvaren Næmingeordninga/Husausnotra Budsjett for resultatmål 5 i * BARK-prosjektet gjev samla oversikt over lokalitetar med automatisk freda kulturminne som er tilrettelagt for publikum. Prosjektet har som mål å sørgje for at eit representativt utval kulturminne i alle fylka vert sikra og gjort tilgjengeleg for publikum innan

6 Resultatmål 6 Viktige delar av kulturarven skal digitaliserast, og det skal utviklast felles infrastruktur og strategiar for nettbasert formidling og informasjon. Spreidd rundt i ulike institusjonar og samlingar i fylket finst mengder av materiale som ventar på å bli gjort tilgjengeleg for eit breitt publikum. Dette gjeld både bøker, arkivmateriale, foto, lyd og gjenstandar som er av stor allmenn interesse. Møre og Romsdal har kome svært kort i arbeidet med digitalisering av kulturarven, og det er behov for både kartlegging, plan og strategiar for etablering av samordna tenester på dette området. 6.1 Regional ABM-konferanse er arrangert med hovudtema digitalisering i eit regionalt perspektiv. 6.2 Senter for digitalisering av kulturarven - SEDAK- driftast som prøveprosjekt ut Prøveprosjektet med SEDAK er evaluert, og forslag til driftsmodell er lagt fram for KF for å få avklart vidare satsing på digitaliseringssatsinga i fylket. 6.4 Det blir arbeidd vidare med den lokalhistoriske registerbasen MøreRom*. Første delmål er å få registrert artiklar i sogelagsskrifter utgitt f.o.m På sikt vil også digitaliserte bygdebøker bli indeksert her, slik at dei m.a. vert søkbare på gardsnamn, med lenking direkte til rett side i fulltekstdokumentet. Dette gjeld kor opphavsrettane er avklara. 6.5 Digitalisere og gjere tilgjengeleg fagrapportar og anna informasjon om arkeologiske kulturminne og verneområde frå perioden Arbeidet handsamast i høve til oppgradering av Riksantikvaren sin database Askeladden Digitalisere SEFRAK**-materialet i samarbeid med Senter for digitalisering av kulturarven, SEDAK. 6.7 Utarbeide gode og informative nettsider med informasjon om kulturarven i Møre og Romsdal. IKA ABM-utvikling ABM-institusjonane IKA Ålesund kommune Riksantikvaren ABM-utvikling Riksantikvaren Budsjett for resultatmål 6 i *MøreRom er ein søkbar base der alle artiklar publisert i sogelagsskrifter i Møre og Romsdal vert registrert. Kvar artikkel er søkbar på forfattar, tittel, emne og stadnamn med meir. Basen vil bli vidare utvida til også å omfatte digitaliserte bygdebøker. ** SEFRAK er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne. 6

7 Resultatmål 7 Biblioteka i Møre og Romsdal skal dekke innbyggjarane sine behov for eit breitt spekter av bibliotektenester. Innsatsen på bibliotekområdet i 2012 er ei direkte oppfølging av tiltak gjennomført i dei tre første åra av fylkesplanen. Mellom anna kjem transportordning mellom biblioteka som ein konsekvens av regionalt samsøk og større behov for samarbeid. Profileringsprogrammet held fram, mellom anna med særskilt satsing på nettstadutvikling for folkebiblioteka. For å gjennomføre dei ulike biblioteksatsingane i fylkesplanen er det behov for ei samla strategiplan. 7.1 Folkebiblioteka er gjort meir synlege gjennom felles grafisk profil, marknadsføringsprodukt og fokus på tilbod, innhald og service. - Folkebiblioteka har teke i bruk felles nettstad-mal 7.2 Eksempelbiblioteket Sula er ferdig utvikla, mellom anna med universell utforming av biblioteklokalet. 7.3 Biblioteka har styrka sine tenester med digital formidling og kommunikasjon. 7.4 Leselysten til born og vaksne er styrka gjennom presentasjon og igangsetting av nye tenester. - Det er utvikla eit særskilt lesestimuleringsprogram knytt til Bokbåten Epos. 7.5 Arbeid med regional bibliotekplan er igangsett.. - Arbeidsgruppe oppretta. - Gjennomført temasamling om bibliotekutvikling og prosjektarbeid med bibliotekleiarane i fylket. Sula kommune LO, NAV m.fl. Budsjett for resultatmål 7 i

8 Resultatmål 8 Det skal leggast til rette for møte mellom innbyggjarane i fylket og profesjonell kunst- og kulturformidling av høg kvalitet. Høgskulen i Volda har oppretta ei eiga avdeling for kulturfag. Satsinga på kunst og kultur i opplæringa er viktig for vidareutvikling av kulturlivet i fylket. I tillegg er kulturopplevingar med profesjonelle utøvarar blitt ein del av skulekvardagen. Dette stiller krav til samarbeid mellom kunstfagleg og barnefagleg kompetanse. Samspelet mellom kultursektoren og utdanningssektoren skal prioriterast både regionalt og i dialog med det nasjonale nivået. Fanesak: I løpet av planperioden skal alle aktuelle barnehagar ha fått tilbod om kultursekk. Planlegging av tiltaket skal skje i løpet av 2009 og prosjektet skal ha høg kvalitet i alle ledd. Eit viktig tiltak vil vere å bygge nettverk i mottakarapparatet. I løpet av våren må økonomien planleggast, det må utviklast kostnadsparameterar, veljast ut aktuelle produksjonar og det må gjennomførast kontraktering av utøvarar. Aktuelle samarbeidspartar i prosjektet kan vere SEANSE ved Høgskulen i Volda, Rikskonsertane, Kultur- og kyrkjedepartementet og ABM-utvikling. Deretter må ein invitere aktuelle samarbeidskommunar, kartlegge arenaer og utarbeide partnarskapsavtalar. 8.1 Piloten Kultursekk i barnehage vert utvida til 15 kommunar med same form som i Der er ein føresetnad at kulturskulane i dei deltakande kommunane samhandlar med barnehagane og med fylketskommunen om kompetanseheving i prosjektet. Samarbeidet med kulturinstitusjonar i fylket om produksjonar for målgruppa vil bli vidareført. Ein vil søkje om statleg medverknad til kultursekk barnehage. 8.2 Oppretthalde aktiviteten i ordninga kulturrabatt for ungdom på same nivå som i Vidareutvikle ungdommens kulturmønstring innan område som t.d. Ungdommens referansegruppe og prosjektet Unge Arrangørar. Mønstringa treng også eit løft for å stå fram som ein oppdatert arena for ungdom innan teknisk gjennomføring med nettredaksjon og anna bruk av moderne kommunikasjonsstrategiar. KKD Kulturinstitusjonane i Møre og Romsdal UKM Norge Musikkrådet Møre og Romsdal Budsjett for resultatmål 8 i Frå 2011 er alle innsatsområde gjeldande piloten kultursekk i barnehage samla i resultatmål 8. Innsatsområda 2.3 og 4.2 er slått saman med 8.1 frå Handlingsplan 2010, og er frå 2011 innsatsområde

9 Resultatmål 9 Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Undersøkingar syner at friluftsliv og kvardagsrørsle som t.d. transport til og frå skole/arbeidsplass, er dei største kjeldene til fysisk aktivitet i befolkninga. Historisk har ikkje bygging av anlegg for fysisk aktivitet og kultur alltid stått i samsvar med behovet i folkninga. Derfor er det særs viktig å sjå kritisk på kva for etableringar som skaper størst aktivitet, trivsel og folkehelse. Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggarar og tilreisande. I dag er det ikkje nokon som har eit koordi-nerande ansvar for samhandling og vidareutvikling på området.det vil vere eit mål å formidle særpreget ved kystlandskapet og nytte dette aktivt i utvikling av tiltak innanfor friluftsliv. 9.1På bakgrunn av evalueringsarbeidet er Ut i sekken ført vidare med elevtilbod og utarbeidd plan for kursing av lærarar. 9.2 Fem frisklivssentralar er sett igang i Møre og Romsdal og det er gjennomført kompetanseheving i kommunane for etablering og fagleg drift av frisklivssentralar. 9.3 Det er tatt stilling til om undersøkingane om fysisk aktivitet skal utvidast til fleire grupper enn ungdom, vaksne i arbeidslivet og deltakarar i Aktiv på Dagtid. Dette er vurdert i samanheng med den totale oversikta fylket skal etablere på bakgrunn av krava i folkehelselova om oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar helsetilstanden. 9.4 Det er gjennomført eit arbeid for å auke utbyggingstakten av gjennomgåande gang- og sykkelnett. Målgruppa er kommunar og samferdsleaktørar. Finansieringsordningar med bompengar for totale vegløysingar, inkl. gang- og sykkelnett, skal gjerast kjent. 9.5 Det er utvikla rutinar for ivaretaking av areal for friluftsliv i kommunal og fylkeskommunal planlegging 9.6 Det er gjennomført eit arbeid for å styrke samhandlinga mellom friluftsorganisasjonane i fylket. Fylkesmannen Helsedirektoratet Møre og Romsdal Idrettskrets Statens vegvesen Friluftsorganisasjonane Budsjett for resultatmål 9 i Resultatmål 10 Det skal etablerast nettverk og strukturar som skaper vekst og utvikling innanfor det visuelle kunstfeltet. Kunst er ein viktig del av tilveret og kan opne vegar til oppleving og innsikt. Det visuelle kunstfeltet kan omfatte biletkunst, arkitektur, kunsthandverk og design. Gode stader og møteplassar i by og bygd verkar positivt inn på folks levekår. Estetisk kvalitet i buområde skaper identitet og rammer for eit godt miljø. God arkitektur og design og kunstnarleg utsmykking av offentlege bygg og rom er i denne samanhengen viktig. Ein best mogleg samordna innsats frå dei mange aktørane som er involverte i forminga av omgjevnadene våre, vil vere eigna til å styrke den estetiske dimensjonen. I eit samarbeid mellom kunstmuseet KUBE og Møre og Romsdal kunstnarsenter tek ansvar for å etablere nettverk og samarbeidsstrukturar med dei lokale kunstforeiningane. Slike strukturar bør også utviklast mellom dei lokale kunstforeiningane. Innsatsområde m. Arbeidsmål for Vidareføre ordninga med kunstnarstipend 10.2 I samarbeid med SEANSE vil ein stimulere til at lokale kunstnarar produserer visuell kunst for kultursekken Budsjett resultatmål 10 i SEANSE 9

10 Resultatmål 11 Det skal utarbeidast eit program for satsing på kulturnæring i Møre og Romsdal, og det skal etablerast eit rettleiings- og verkemiddelapparat for kulturnæring og kultur- og naturbasert næringsutvikling med hoppid.no-standard. Kulturbaserte næringar spelar ei stor rolle i lokal og regional utvikling: Dei er verdiskapande og skaper store synergieffektar i samspel med andre næringar. Ein stadig større del av økonomien er knytt til varer og tenester som skal gje opplevingar og skape identitet. Her er kulturnæringane sentrale. Design, kunst og kultur, underhaldning og opplevingsindustri er blitt viktige delar av økonomien, både i Noreg og internasjonalt. Det er eit stort behov for etablerarkunnskap, forretningskompetanse og systematisk rettleiing innanfor kulturnæringsområdet. Etablering av kultur-hoppid.no-kontor etter mål av hoppid.no-satsinga vil vere eit sentralt mål i fylkesplanperioden. Innsatsområde m. Arbeidsmål for Utforme og vedta program for kulturnæring i Møre og Romsdal. - inkl. behov for kartlegging - avtalar med hoppid.no Kultur og Regional og næring Innovasjon Norge Fylkesmannens LA-avd Gjennomføring av Prosjekt kulturminnenæring, og kommunane Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund Fornya Filmpolitikk i Møre og Romsdal. Vidareføre og vidareutvikle samarbeidet med Vestnorsk Filmsenter, Western Norway Film Commission og Filmfondet Fuzz AS. Budsjett resultatmål 11 i * * Av dette går kr. 3,5 mill frå regionale utviklingsmidlar (551.60) og 0.75 mill frå driftsmidlar (kulturnæring/ymse). Til film vil det i 2012 bli brukt inntil kr. 1 mill frå regionale utviklingsmidlar og 0.75 mill frå driftsmidlane. 10

11 Resultatmål 12 Vidareutvikle og sette i drift Opplevelseskortet som ei ordning for heile fylket.. Kunst og kultur har eigenverdi. Kulturpolitikken har sine eigen mål knytt til kulturelt og estetisk mangfald, kunstnarleg kvalitet og nyskaping, bevaring og sikring av kulturarven, samtidig som ein legg til rette for at alle skal ha tilgang på eit rikt og mangfaldig kulturtilbod. Kulturaktivitet og kulturoppleving er også ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Kulturaktivitet, deltaking og oppleving i perspektiv av likeverd og inkludering for den einskilde må stå i sentrum.. Innsatsområde m. Arbeidsmål for Ferdigutvikle og sette i drift Opplevelseskortet Møre og Romsdal NAV Tilbydarstader 12.2 Evaluering av ordninga er lyst ut og sett igang. Budsjett resultatmål 12 i 2012

12 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen Molde Telefon Fax: