Hovedplan for vann og avløp

Transkript

1 Hovedplan for vann og avløp

2 Innhold Hovedplan vann og avløp Rammebetingelser Hovedmål 1. En kommune i vekst.. 2. Vårt viktigste næringsmiddel.. 3. Forsvarlig avløpshåndtering. 4. Redusering av lekkasjer.. 5. Optimal fornyelse av ledningsnettet.. 6. Næringslivet og VA. 7. Vann til brannslokking. 8. Klima i endring.. 9. På vei mot bedre vannmiljø. 10. Kommunens ansvar for damanlegg. 11. Bosatt i utkanten Informasjons og kommunikasjonsarbeid 13. Kompetanse og utvikling. 14. Kvalitet og effektivitet Gebyrer og bærekraft september 2016 Forsidefoto av Kenneth Halvorsen Utarbeidet av Kommunalteknisk drift 2016 med bistand fra Finn Grimsrud (Haldenvassdraget) og Trond Syversen (forvaltning).

3 Hovedplan vann og avløp Denne hovedplanen er en samlet fremstilling av fokusområdene til Aurskog-Høland kommunen innen vannforsyning og avløpshåndtering. Vårt utgangspunkt er dagens driftsstruktur og arbeidsmåte. Denne hovedplanen har nærmet seg fagene vann og avløp litt annerledes enn tidligere planer. Vi håper at den synliggjør på en god måte hva som er fokusområdene for Aurskog-Høland kommune innen vann og avløp, og hvor fokuset stammer fra. Samtidig ønsket vi å gjøre den «lettere å fordøye». Stikkord for fokusområdene er lekkasjereduksjon, befolkningsvekst, klimatilpasning, holdningsskapende arbeid og myndighetskrav. Delmål og tiltak er samlet som hovedutfordringer i planens tilhørende tiltaksplan, der også arbeidsår, frister og budsjett er satt inn. Det legges opp til at tiltakene som følger av planen ivaretas innenfor det nivået gebyrene ligger på i 2016, men med indeksregulering og forbehold om renteoppgang. Hovedplanen har et langsiktig tidsperspektiv på 12 år, samtidig som fokuset prioriterer de nærmeste 5 årene. Det forventes at hovedplanen rullerer med 4-5 års intervaller. Vurderes revidert etter avklaring i planstrategien Kommuneplan SAMFUNNSDEL Rulleres hvert 4. år Kommunal planstrategi Kommuneplan AREALDEL Kommunedelplaner sektorplaner Kommunedelplaner areal Fagplaner / temaplaner Rulleres årlig Hovedplanen regnes som en fagplan og det er naturlig at denne rulleres med 4-5 års intervaller. De viktigste oppgavene i «Hovedplan vann, avløp og vannmiljø » er gjennomført: Prosjektet med å tilrettelegge for gjensidig reservevannforsyning med Nedre Romerike Vannverk IKS gjennom oppdimensjonering av ledningsnettet er ferdigstilt. Nytt høydebasseng på 200 kubikkmeter er bygget ved Syltomtjern vannverk. Soneovervåking er innført. Alle husstander innenfor vedtatt avløpssone er tilknyttet kommunalt avløp. Omorganisering av virksomheten. Utarbeidet ROS-analyser og beredskapsplaner. Setskog RA er satt i drift. 4 avløpspumpestasjoner er rehabilitert. Lekkasjesøk på spillvannsnettet er utført på ca 60 % av nettet (både inn- og utlekking). Vedtatt handlingsdel / tiltaksdel fra planer Tertialrapporter Årsrapporter Årsregnskap Økonomiplan m/ budsjett og tiltaksdel Denne hovedplanen er designet slik at hver dobbeltside også kan brukes som et selvstendig dobbeltsidig fakta-ark for sitt område. 3

4 Rammebetingelser Aurskog-Høland kommune må, i sitt arbeid med å opprettholde og videreutvikle den gode standarden på kommunens vann- og avløpsforsyning, forholde seg til en rekke lover og regler. De viktigste er: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Vannressursloven Matloven Helse- og sosialberedskapsloven Kommunehelsetjenesteloven Arbeidsmiljøloven Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Drikkevannsforskriften Forurensningsforskriften Internkontrollforskriften Vannforskriften Forskrift for vann- og avløpsavgifter Drikkevannsforskriften er det lokale mattilsynets verktøy for å stille krav til kvalitet og mengde på vannet abonnentene har i springen. Disse kravene tilfredsstilles ved at kommunen sørger for at vannforsyningssystemet møter kriteriene som er satt i forskriften. Forurensningsforskriften eksisterer for å begrense forurensning. For avløpsområdet er særlig kapitlene fra og med 11 til og med 15B viktige, da disse handler om å beskytte miljøet mot forurensning fra utslipp av avløpsvann. Kapitlene 13 og 14 er sentrale og tar for seg krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra henholdsvis mindre og større tettbebyggelser. Lokale forskrifter Med bakgrunn i rammebetingelsene har Aurskog-Høland kommune egne lokale forskrifter som kan anses som skreddersydde tilpasninger og presiseringer av de overordnede rammebetingelsene. Relevante lokale forskrifter for vann og avløp er: Forskrift om vann og avløpsgebyrer Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett Nasjonale mål for «Vann og helse» Norge har ratifisert FNs «Protocol on Water and Health» sammen med nærmere 30 andre land i Europa. Dette innebærer at Norge har måttet sette mål for forbedring av situasjonen med infrastrukturen for vannforsyning og avløp. De nye, konkretiserte målsettingene for vannforsyningssystemer er basert på forventningen om at det må være oppmerksomhet på funksjonssikkerhet. Blant annet er det satt et mål om at lekkasje fra det enkelte ledningsnettet bør være mindre enn 25 % innen 2020 og at det nasjonale gjennomsnittet på ledningsfornyelse bør være 2 % av vannforsyningsnettet (eksl. private stikkledninger). På avløpssiden er det blant annet satt mål om at lekkasjer og overløp ikke skal ha negativ innvirkning på vannkvaliteten over tid, at klimaprognoser skal integreres i overvannshåndtering og at samlet overløp generelt bør være mindre enn 2 % (fosfor) av forurensningsproduksjonen.

5 Hovedmål Gi våre innbyggere god og rettferdig service, og forvalte våre anlegg og kommunens infrastruktur på en økonomisk god måte. 5

6

7 1 En kommune i vekst Aurskog-Høland kommune er en kommune i vekstregionen Romerike. Dette merkes i form av høy byggeaktivitet. I tillegg til ordinær befolkningsvekst vil kommunen vokse ved sammenslåing med Rømskog kommune i Dette preger også arbeidet med vann og avløp. Befolkningsveksten har en ramme på maks 1-1,5% i følge kommuneplan. Med vedtatt kommunesammenslåing med Rømskog vil vi få en økning i 2020 på nær 5 %. I intensjonsavtalen mellom kommunene omhandles også vann og avløp, og den må tas hensyn til i videre arbeid. Vi vil arbeide for å sikre likeverdige vann og avløpstjenester i den nye kommunen. VA Rømskog Kun private vannverk. 2 kommunale avløpsrenseanlegg, hvorav ett vil være ny-rehabilitert ved sammenslåing og ett stod ferdig i To viktige poeng ved kommunesammenslåingen vil for avløp være at både Rømskog og Aurskog-Høland kommuner har vedtatte avløpssoner. Disse vil utgjøre avløpssonen også for ny kommune. Det er samtidig et mål for Aurskog-Høland kommune at det siktes mot at selvkostfondet for avløp i 2020 står tilnærmet i null. Dette for å unngå problematikk med tilbakebetaling til de abonnentene som har vært med å bygge fondet opp. Innregulert fremtidige boligbebyggelse i sentrumsnære områder, spesielt på Bjørkelangen og Aursmoen, er av så store dimensjoner at det har krevd utredninger i forhold til dimensjonering av både vann-/avløpsnett og renseanlegg. Utredningene viser at kapasiteten i planperioden er tilstrekkelig dersom de tiltak foreslått i rapporten gjennomføres. Ved regulering av nye boligområder må VA-tekniske utredninger gjøres i forkant for å sikre at kapasitet på ledningsnett er tilstrekkelig. Hovedstrekkene er store nok, men fra hovedstrekk og frem til områder i utvikling kan det bli kapasitetsutfordringer. Slik systemet er nå faller oppdimensjoneringer for nyutbygginger på utbygger da det ikke er rimelig at eksisterende abonnenter skal koste tilrettelegging for utbyggere. «I Aurskog-Høland er alle lokalsamfunn viktig, og alle innbyggere på ulike tettsteder har kjærlighet til sitt lokalsamfunn.» Ordfører Roger Evjen, AHK Rømskog har et mål om at eiendommer innenfor avløpssonen er tilknyttet kommunalt avløp, og at opprydding spredt avløp er ferdig innen Delmål Legge til rette for befolkningsutviklingen det er lagt opp til i kommuneplanen. Sikre innbyggerne i ny kommune likeverdige VA -tjenester Selvkostfond avløp skal være tilnærmet i null i Tiltak Delta i reguleringsplanarbeid. Starte samarbeidet med Rømskog kommune angående forskrifter, abonnementsvilkår, gebyrregulativ, driftsovervåking og rammeavtaler. Inneha oversikten over eventuelle kapasitetsutvidelser nye utbyggingsområder i kommuneplanen utløser. 7

8 Visste du at en halvliters vannflaske koster over 4000 (!) ganger mer i butikken enn en halv liter vann fra springen? NØKKELTALL (2015 TALL) 2 vannverk 6 høydebasseng 13 trykkøkningsstasjoner innbyggere har kommunalt vann 330 næringsabonnenter 2 % av private abonnenter har vannmåler 380 km kommunale vannledninger 90 km private vannledninger 3000 vannkummer Ny drikkevannsforskrift Det foreligger forslag til ny drikkevannsforskrift som myndighetene har som mål at skal tre i kraft Den legger i stor grad opp til funksjonskrav og ikke kvalitetskrav som i gjeldende forskrift. Kartlegging og håndtering av farer er et gjennomgående tema. Blant annet er verktøyet «Water Safety Plan», utarbeidet av Verdens helseorganisasjon for å håndtere risiko i vannforsyningssystemer, implementert i forslaget. Myndighetenes forslag tydeliggjør også kommunens plikter til å ta drikkevannshensyn i forbindelse med planarbeid etter plan og bygningsloven.

9 2 Vårt viktigste næringsmiddel Vårt viktigste næringsmiddel er vann, og en god og sikker vannforsyning er noe de fleste tar for gitt. Innbyggerne, landbruket og næringslivet som er tilknyttet kommunal vannforsyning i Aurskog-Høland kommune har en sikker og god vannforsyning med meget høy leveringssikkerhet. Hovedvannforsyningen fra Store Langsjø fungerer godt. Vannverket slik det fremstår i dag ble satt i drift i 2005, og fra 2016 har vannverket gjensidig reservevannforsyning for alle sine abonnenter fra Nedre Romerike Vannverk (NRV). Forsyningsområdet til Store Langsjø vannverk (SLV) er i tillegg sikret med høydebasseng og ringledninger. Det er foretatt noen omgjøringer de siste årene for å komme nærmere teoretisk kapasitet for anlegget. Det som gjenstår i den sammenhengen er utskifting av UV-aggregatene. De er den største usikkerheten for vannverket da disse vil begrense hvor mye som kan produseres over tid. Spesielt i situasjoner der vi skal forsyne NRV med reservevann vil dette bli en flaskehals. Det har vist seg at trykktapet i hovedledningen mellom Bjørkelangen og Aurskog er for stort ved levering av vann til NRV. Dette medfører at det ikke er praktisk mulig å levere hele den mengden vi er forpliktet til. For å løse dette må det settes opp en trykkøkningsstasjon på denne hovedledningen. Trykkøkningsstasjonen vil også få en funksjon i soneovervåkingen av ledningsnettet. En annen utfordring er at partiklene som fjernes og jernkloriden som brukes til fellingen i renseprosessen til SLV danner et slam som per i dag sendes via avløpsnettet til Bjørkelangen Sentralrenseanlegg. Det høye jern-innholdet i dette slammet er krevende å håndtere for avløpsrenseanlegget. Det kan dermed bli nødvendig å endre denne løsningen, men det er ikke lagt opp til spesifikke tiltak i den første fireårsperioden til hovedplanen da det er håp om å unngå dette. Når det gjelder kapasiteten til Store Langsjø vannverk er den god nok til å håndtere den befolkningsveksten det er lagt opp til i kommuneplanen de nærmeste 10 årene, men med de forpliktelsene til gjensidig reservevannforsyning med NRV og de eksisterende vannkrevende næringsabonnentene er det ikke rom for ytterligere vannkrevende næringsabonnenter. Syltomtjern vannverk leverer til drøye 500 personer på Setskog og henter råvannet sitt fra 6 grunnvannsbrønner. Ved tørrværsperioder og tilhørende hagevanning er det en utfordring at vannforbruket overskrider vannverket sin maksproduksjon. Det har i slike tilfeller vært nødvendig med vanningsrestriksjoner noe som ikke er ønskelig. For å unngå dette i fremtiden må produksjonskapasiteten på anlegget økes. Delmål Sikre at kapasiteten på vannverkene er tilstrekkelig i forhold til behovet. Overholde krav i drikkevannsforskriften. Være i forkant med kapasitet i forhold til befolkningsvekst. Oppfylle de forpliktelser som angis i avtale om gjensidig reservevannsforsyning med NRV. Ingen abonnenter skal uplanlagt være uten vann i mer enn 6 timer. Tiltak Skifte UV-aggregatene Store Langsjø Vannverk Grunnvannsforsyningen ved Syltomtjern vannverk må sikres med en til to nye grunnvannsbrønner. Sette opp ny trykkøkningsstasjon på hovedledningen mellom Bjørkelangen og Aurskog. Vannkvaliteten i 2015 tilfredsstilte alle parametere iht. drikkevannsforskriftens krav for begge vannverkene. Foto s. 8: Kenneth Halvorsen 9

10 NØKKELTALL (2015 TALL) 3 avløpsrenseanlegg 143 kilometer kommunal overvannsledning 185 kilometer kommunal spillvannsledning 108 kilometer privat spillvannsledninger. 85 avløpspumpestasjoner innbyggere er tilknyttet kommunalt avløp 309 næringsabonnenter. 100 % separatsystem.

11 3 Forsvarlig avløpshåndtering Vi skal på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte transportere og behandle avløpsvann fra våre abonnenter, slik at det ikke fører til skade eller ulempe. Aurskog-Høland kommune har tre topp moderne renseanlegg som fungerer godt. Vi har god margin til rensekravene i kommunens utslippstillatelse og slamdisponeringen er godkjent. I forhold til kapasitet på renseanleggene vil denne være tilstrekkelig i hovedplanperioden med den befolkningsveksten det er lagt opp til i eksisterende kommuneplan ( ). Denne prognosen tar ikke høyde for eventuell nyetablert industri med høy belastningsgrad på renseanlegget. Slik anleggene fremstår og med de rammebetingelsene som er kjent per 2016 er det ingen investeringsbehov av betydning i de nærmeste fire årene. I utslippstillatelsen stiller Fylkesmannen krav om mer en 93 % fjerning av fosfor på renseanleggene. Vårt mål er å overholde det samme kravet inkludert alle nødoverløpene. Vi ser at det er under perioder med mye nedbør vi har de største driftsproblemene, ettersom rensegraden blir påvirket av økt andel fremmedvann. Derfor er innlekking en av de utfordringene som det må jobbes videre med i denne planperioden, se eget kapittel om redusering av lekkasjer. Det skal fortsatt være fokus på punktfeil i ledningsnettet for å redusere tid med nødoverløp og redusere fremmedvannsmengden til renseanlegg. Dette vil også redusere mengde avløp som utilsiktet blir sluppet direkte ut gjennom overvannssystemet. Kommunens 85 avløpspumpestasjoner krever også rehabilitering og vedlikehold. Det store antallet pumpestasjoner gjør at det er en utfordring å holde tritt med driftsslitasjen. Pumpestasjoner har en levetid på mellom 20 og 40 år med riktig vedlikehold. På nåværende tidspunkt er vedlikeholdet i rute, men dette må følges opp videre. Levetid og antallet pumpestasjonene tilsier at det i snitt må rehabiliteres 2 stykker hvert år. Arbeidet er kostnadskrevende men nødvendig ettersom det blir enda dyrere og mer forurensende å reparere havarier enn å utføre planlagt vedlikehold. Riktige prioriteringer oppnås ved god kommunikasjon med driftsoperatørene. VISSTE DU AT: 1 liter avløp koster 1,2 øre å rense? 1 liter avløpsvann koster 1,8 øre å transportere fra abonnent til renseanlegg? Delmål Rensegraden for fosfor skal ikke være under 93 % inklusive utslipp fra alle kommunens nødoverløp. Fortsatt være i forkant med kapasitet i forhold til befolkningsvekst. Tiltak Fortsette den gode driften med nok vedlikehold på transport- og renseanleggene. (Tiltak tilhørende andre kapitler i hovedplanen vil også være med på å sikre rensegraden.) Kapasitet på anleggene skal vurderes på nytt ved hver rullering av hovedplanen. 11

12

13 4 Redusering av lekkasjer Arbeidet med lekkasjereduksjon på vann og avløp er gunstig for miljøet, folkehelsen og lommeboka. Det er estimert at en tredjedel(!) av drikkevannet vårt forsvinner i lekkasjetap i kommunale og private stikkledninger, samt i innvendige lekkasjer (dryppende kraner og toalett). Lekkasjer kan sies å være tapt kapasitet på vannverket. En viss lekkasjeprosent må tolereres for det vil ikke være regningsvarende å komme i null, men det er et mål om å ligge på under 20 %. Lekkasjene utgjør også en risiko for folkehelsen ettersom de utgjør en fare for forurensning av drikkevannet ved trykkløst nett. Ettersom det er lav vannmålerdekning blant våre abonnenter er det usikkerheter knyttet til hvor stort lekkasjetapet faktisk er. Estimeringen av lekkasjetapet baserer seg på et antatt gjennomsnittsforbruk per person. I AHK kan det se ut til at dette forbrukstallet er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er dermed behov for å forsøke å finne kommunens eget spesifikke gjennomsnittsforbruk. Estimeringen av lekkasjetapet vil ut i fra dette bli mer korrekt og vil gi et bedre utgangspunkt for å måle reduksjon av lekkasjer. Det er forventet at nytt estimert lekkasjetap allikevel er høyere enn 20 % slik at det fortsatt er behov for å jobbe systematisk med reduksjon av lekkasjer. Det må arbeides mer systematisk med å redusere lekkasjeprosenten. Dette vil være en kontinuerlig prosess da nye lekkasjer hele tiden vil oppstå. Innlekking av fremmedvann i spillvannsnettet gir oss utfordringer både i forbindelse med drift av renseanleggene og tiden som nødoverløp er i drift på transportsystemet. Ved renseanleggene er problemet med for stor vannmengde kombinert med for utvannet spillvann de største konsekvensene. Dette medfører lavere rensegrad og større forbruk av kjemikalier. For transportsystemet er dette med på å øke energiforbruket da vi må pumpe rent vann og det blir en ekstrabelastning på vannmiljøet med utilsiktet utslipp av urenset kloakk. Utlekking fra utette avløpsrør og feilkoblinger er også et problem som har miljømessige negative konsekvenser både i grunnen og i vassdrag. Spillvannsledninger av betong er en stor bidragsyter til både innlekking og utlekking av spillvann. Disse er lagt uten pakninger i skjøter, og har på noen steder oppnådd maks levetid. Lekkasjelaget, som ble opprettet i forrige hovedplanperiode for å arbeide med lekkasjereduksjon på avløp, har vist seg å være et veldig godt tiltak med tydelig merkbar effekt på renseanleggene. Dette arbeidet videreføres i ny hovedplanperiode. Delmål vann Innen 2028 skal lekkasjetapet ikke utgjøre mer enn maksimalt 20 % av brutto vannproduksjon. Tiltak vann Pilotprosjekt for å finne kommunens spesifikke gjennomsnittsforbruk på vann. Systematisk lekkasjesøking iverksettes med støtte i soneovervåkingen. Informasjonskampanjer rettet mot abonnentene for å redusere innvendige lekkasjer (for eksempel dryppende kraner og rennende toaletter) Delmål avløp Vi skal lede alt spillvann til renseanleggene uansett værsituasjon. Årsgjennomsnittet på konsentrasjonen fosfor skal ikke være under 6,0 mg/l inn på renseanleggene. Årlig reduksjon av innlekkingen på 20 %. Tiltak avløp Sanere spillvannsledninger av betong. Opprettholde lekkasjelaget som arbeider med lekkasjereduksjon. 13

14

15 5 Optimal fornyelse av ledningsnettet For å kunne holde tritt med forfallet vil det alltid være nødvendig å fornye ledningsnettet. Hvilken del av nettet som skal fornyes, på hvilken måte og hvor mye av det, er derimot en sammensatt problemstilling. Målet er en bærekraftig forvaltning av ledningsnettet. Vårt kommunale ledningsnett for vann og avløp er i nasjonal sammenheng ungt med de eldste ledningene fra 50-tallet. Det betyr at vi har et litt annet utgangspunkt hva gjelder ledningsfornyelse enn det det fokuseres på i «Norges tilstand» som utgis av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Nasjonalt snakkes det mye om å ligge på en fornyelsestakt på minst 1 % da dette samsvarer med en levetid på 100 år for ledningsnettet. Også i Aurskog-Høland kommune må vi holde tritt med forfallet, men med en overvekt av ledningsnett fra tallet er «en-prosenten» ikke et mål i seg selv. Det har allikevel blitt skiftet ut omkring 0,5 % i gjennomsnitt de siste 5 årene, et nivå det er fornuftig å følge denne planperioden. Det er flere ting som spiller inn for at et ledningsstrekk skal komme øverst på prioriteringslista, og alder er ikke alltid den beste parameteren. Naturlig nok er det mest økonomisk å skifte ut ledningsstrekk først når de har nådd maksimal funksjonsalder. Andre faktorer som resulterer i behov for utskifting kan være oppdimensjonering som følge av utbygginger, endrede brannvannsbehov eller samkjøring av graving i forbindelse med utskifting av annen infrastruktur. Et annet element i prioriteringsmatrisen er effektiv drift av ledningsnettet. Vi ser blant annet at spillvannsledninger av betong er det som gir flest driftsforstyrrelser og dette vil bli ett av satsningsområdene for planperioden. Reparasjoner av punktfeil kan ofte ha vel så god effekt som utskifting av hele ledningsstrekk. Systemer som fanger opp og kartlegger driftsforstyrrelser og systematiserer dataene er essensielt. Prioriteringene blir på den måten så riktig som mulig, slik at vi er i stand til å forvalte ledningsnettet på en optimal måte, både funksjonsmessig og økonomisk. Vårt viktigste verktøy i denne sammenhengen er kartverket vårt. Her kan vi blant annet finne anleggsår, dimensjoner, materialer og driftsforstyrrelser. Kompetansen for å utnytte dette verktøyet er og skal være blant virksomhetens ansatte. Vår strategi for ledningsfornyelse er ikke fornyelse basert på en spesifikk prosent men en bærekraftig tilnærming der økonomien også spiller en stor rolle. Hvor høye gebyrer kan det forsvares at nåværende abonnenter belastes med iht. generasjonsprinsippet*? En videreføring av dagens gebyrnivå er riktig sett opp mot ordinær drift, kapitalkostnader og låneopptak. Innenfor dette gebyrnivået finnes det rom for reparasjoner og ledningsfornyelse, og det er et mål å få mest mulig ut av disse midlene. Riktige prioriteringer og å velge den beste metoden fra «verktøykassen» som finnes for fornyelse, deriblant grøftefrie metoder (NoDig), vil bidra til dette. Delmål Ledningsfornyelse skal foregå i en takt som ivaretar ledningsnettets funksjon samtidig som vi sikter på å utnytte ledningsnettet til maksimal funksjonsalder, med et minimum gjennomsnitt på 0,5 % årlig i planperioden. Skifte ut alle spillvannsledninger i betong innen Tiltak En oversikt over nødvendig ledningsfornyelse i prioritert rekkefølge i et 5-års perspektiv skal være klar til første rullering av hovedplanen. Benytte mulighetene som finnes i forlengelsen av kartverket til å finne strekkene som skal vurderes inn på prioriteringsoversikten. I AHK er vi usedvanlig godt stilt sammenlignet med andre kommuner i Norge ettersom vi har 100 % separatsystem for avløp. Det betyr at avløp og overvann går i hver sine rør, og vi slipper å tenke på separering av avløp som en faktor i ledningsfornyelsen. *Les mer om generasjonsprinsippet i kapittelet «Gebyrer og bærekraft». 15

16

17 6 Næringslivet og VA Våre næringsabonnenter er ofte avhengig av gode og sikre VA-tjenester. For å kunne tilby gode tjenester og veilede abonnentene innenfor regelverket må vi ha oversikt over deres behov og installasjoner. De kommunale vann og avløpsanleggene har rundt 300 næringsabonnenter. Næringsabonnentene kan være forskjellig fra husholdningsabonnentene. De kan ha andre behov for vannuttak, eller belaste avløpsnettet med større mengder og/eller annen sammensetning enn ordinært avløp. For vannforsyningen er det viktig å ha oversikt over næringsabonnentene slik at det er mulig å påse at drikkevannet ikke forurenses. I en del tilfeller vil det være krav om tilbakeslagssikring, for eksempel i forbindelse med sprinkleranlegg. Fravær av tilbakeslagssikring er et sårbart punkt i vannforsyningen. En oversikt over hvorvidt kravene om tilbakeslagssikring er innfridd hos de enkelte næringsabonnentene mangler og må på plass. For å sikre at kapasiteten til vannverkene innfrir næringsabonnentenes behov kan det være hensiktsmessig å inngå avtaler med disse i forhold til uttak av vann. Dette vil gi forutsigbarhet både for næringene og vannforsyningen når det skal planlegges for fremtiden. Tilsvarende er det krav fra Fylkesmannen om at alle næringsabonnenter skal ha påslippsavtaler dersom avløpet avviker fra ordinært husholdningsavløp. Dette kravet ligger i utslippstillatelsen til avløpsrenseanleggene og henger sammen med at det skal være mulig å påse at det som slippes på ledningsnettet ikke kan skade avløpsanleggene. Per i dag er det mangelfull dekning på påslippsavtaler med næringsabonnenter. Delmål Oppfylle myndighetskrav. Veilede næringsabonnentene til å bli mer robuste og mindre sårbare for driftsforstyrrelser på VA. Tiltak Oppfølging av næringsabonnentene etter forrige hovedplanperiodes kartlegging. Opprette avtaler med særlig vannkrevende abonnenter. Opprette påslippsavtaler. Påse at tilbakeslagssikring er installert der det er krav om dette i henhold til NS-EN I hovedplanperioden vil det være et fokusområde å få på plass avtaler og sikre at disse overholdes, samt å veilede næringsabonnentene i forhold til hvilke krav som gjelder for deres virksomhet og påse at disse overholdes. 17

18 Relevante lover og forskrifter: Plan og bygningsloven Brann og eksplosjonsvernloven Byggteknisk forskrift (TEK10) Forskrift for brannforebygging Drikkevannsforskriften

19 7 Vann til brannslokking Regelverket om ansvar for levering av vann til brannslokking og sprinkleranlegg er uklart og lite harmonisert. Arbeidet med vann til brannslokking har dermed «falt litt mellom flere stoler», og det er på tide ta tak i dette. Vann til brannslokking gir kommunen og vannverket flere utfordringer. Et vannledningsnett skal optimalt sett være bygd og drevet slik at det til enhver tid kan tas ut nok vann med tilstrekkelig trykk i alle tappepunkter. Det skal også bygges slik at vannkvaliteten ikke forringes. For store ledninger vil gi dårligere vannkvalitet fordi oppholdstiden for vannet i ledningen blir for lang. Samtidig som uttak av brannvann fra mindre ledninger kan føre til trykkløst nett og dermed fare for innsug av forurenset vann. Forskrift om brannforebygging setter krav til at kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I veiledningen til den tidligere Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn angis det som preakseptert ytelse at det skal leveres 20 l/s eller 50 l/s avhengig av hvilken brannklasse bebyggelsen tilsier. Vannforsyningen i AHK innfrir ikke de preaksepterte ytelsene i alle deler av forsyningsområdet. Der brannvesenets behov ikke er dekket gjennom forsyningsnettet, må det treffes tiltak slik at tilstrekkelig brannsikkerhetsnivå kan opprettholdes. Kommunen kan i samarbeid med brannvesenet, med bakgrunn i en ROS-analyse, akseptere mindre mengder tilgjengelig vann fra ledningsnettet dersom ytelsen blir i varetatt på andre måter. Som for eksempel fra innsjø eller tankbil. For at det eksisterende vannledningsnettet skal kunne sørve brannvesenet på en så god måte som mulig er det viktig å kartlegge den tilgjengelige brannvannskapasiteten. En digital modell av vannledningsnettet er under utarbeidelse der det er mulig å se hvor store mengder vann det kan hentes ut i de enkelte kummene og hvordan brannvannsdekningen er i ulike områder. Det er forventet at denne vil avdekke mangler på brannvannsdekningen som må håndteres. Modellen vil også kunne gi brannvesenet nyttig informasjon om brannvannsuttakene, da ikke alle disse er like mye verdt. Kunnskapsdelingen med brannvesenet er essensiell både for å sikre vannkvaliteten til abonnentene i forbindelse med brannvannsuttak og for at brannvesenet skal finne de beste uttakspunktene. Det er også av vesentlig betydning at selve brannvannsuttakene er mulig å finne og at de er i orden. I AHK har vi omkring 750 brannkummer og noen brannhydranter. Alle disse er målt inn med GPS. Vi har i 2016 merket over 400 brannkummer med nye skilt slik at det skal gå raskt å finne dem. Mange av brannkummene trenger også vedlikehold og det må utarbeides vedlikeholdsplan på brannkummene. Vann til brannslokking skal være en naturlig del av både planarbeid og ved byggesaker da dette er en av de «ytre rammene» som skal være sikret. Det er behov for å løfte dette temaet opp i disse arbeidene, og finne en felles måte å jobbe sammen på tvers av virksomhetene. I denne forbindelse, og som følge av at regelverket er lite harmonisert, kan det være hensiktsmessig å innføre retningslinjer for AHK på forsyning av slokke og sprinklervann. Delmål Oppfylle kommunens plikter i forhold til brannvannsforsyning. Tiltak La brannvann være et aspekt ved prioritering av utskiftingsprosjekter. Legge til rette for at brannvesenet skal få tilgang til hensiktsmessig informasjon om brannvannsuttak. Påse at utbygginger legger opp til riktig brannvannsforsyning. Utarbeide vedlikeholdsplan på brannkummer. Vurdere å etablere retningslinjer for forsyning av slokke og sprinklervann, jf Drammensregionen. 19

20 I 2012 var det hele 7 «vårflommer» i Aurskog-Høland kommune. Nytt gebyrområde overvann? «Et utvalg nedsatt av regjeringen foreslår i dokumentet Norges offentlige utredninger 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs (NOU2015: 16), endringer i lover og rammebetingelser, som vil gjøre det enklere for kommunene å tilpasse seg klimaendringene, nærmere bestemt problemet med overvann. ( ) Fordi flere ulike myndigheter forvalter regelverk knyttet til håndtering av overvann, er utvalget sammensatt av berørte organisasjoner og uavhengige eksperter. Utvalget foreslår en pakke med virkemidler som til sammen vil bidra til at vi oppnår målene om å forebygge skade på bebyggelse, infrastruktur, helse og miljø, og samtidig utnytte overvann som en ressurs. I denne pakken inngår blant annet innførsel av et eget overvannsgebyr.» (Hentet fra regjeringen.no sin omtale av NOU2016:16) Kommunens arbeid med overvannshåndtering betales også i dag av abonnentene, men er «skjult» bak avløpsgebyrene. Der utformingen av gebyrer for vann- og avløpstjenester er prissatt etter vannforbruk (vann inn = vann ut), vil et eventuelt overvannsgebyr antagelig beregnes som en funksjon av eiendommens areal og avrenningsfaktor. Ved innførsel av et overvannsgebyr vil altså avløpsgebyrene reduseres. Dersom det innføres et eget gebyrområde for overvann vil det i Aurskog-Høland kommune bli aktuelt å ha en egen fagansvarlig. Dette er avhengig av hvordan overordnede myndigheter velger å løse denne problemstillingen, men det anses ikke som sannsynlig at dette blir aktuelt før ny rullering av hovedplan og omtales dermed ikke videre.

21 8 Klima i endring Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også av hvor eksponert og sårbare vi er. Klimaet er i endring og været blir varmere, våtere og mer uforutsigbart. I Aurskog-Høland kommune vil dette i hovedsak skape problemer i forhold til overvannsnettet. Det er i dag et nettverk av overvannsledninger med tilhørende gatesluk som er etablert for å ta unna for regnvannet. Ettersom nedbørsepisodene blir fler og mer intense, vil vi fremover oftere oppleve at kapasiteten på overvannsnettet sprenges slik at det blir oversvømmelser lokalt. Når vannmengdene som kommer ned overstiger 25 års nedbør må overvannet håndteres andre steder enn i rør under bakken. Hvor store konsekvensene blir, avhenger blant annet av hvor godt vi klarer å forberede oss. Det er viktig at kommunen både ser på tiltak som forhindrer at slike episoder gjør skade på vei, eiendom eller konstruksjoner og sikrer at nye utbygginger eller tiltak ivaretar overvann på en god måte også ved ekstreme hendelser. Første bud er å er å ha oversikt over hvilke områder slike problemer kan oppstå og hvor «flaskehalsene» er. Et verktøy for å skaffe denne oversikten er 3D-modellering av flomveier. Dette vil gjøre oss i stand til å etablere sikre flomveier i etablerte områder ved behov. Andre bud er å ha kontroll på at nye utbygginger eller tiltak ikke er med på å skape nye overvannsproblemer verken der tiltaket er eller andre steder. En måte å gjøre det på er å innføre Grønn overflate faktor (GOF) for alle reguleringsplaner. GOF er en regnemodell som beskriver forholdet mellom økologisk effektiv overflate og totalt tomteareal. GOF er et arbeidsverktøy som skal sikre at miljømessige mål oppnås ved utbygging, ved at utbygger må kompensere for tap av grønne arealer og permeable flater. I reguleringsplaner må det dessuten settes av arealer til overvannshåndtering og åpne flomveier. Kommuneplanen må ta hensyn til flomområder og sikre bortleding av 100 årsnedbør fra utbyggingsområder i trygge flomveier. Klimaendringene kan også medføre økt årlig middeltemperatur samt hyppigere fryse-/tine-episoder. Dette kan forårsake betydelige utfordringer for drikkevannsforsyningen grunnet økt erosjon og næringsavrenning. Foreløpig ser vi heldigvis ikke at råvannet i vannkildene våre er påvirket av klimaendringer. Ekstremvær kan videre forårsake ledningsbrudd ved for eksempel frost eller flom som gir utgraving og ras. Delmål Nullvisjon for kjelleroversvømmelser eller andre skader som følge av ekstremnedbør inntil 100 års hendelse. Overvann skal behandles lokalt og åpent. I etablerte områder skal overvannsystemet tåle 25 årsnedbør. Tiltak Modellere flomveiene i 3D i alle tettsteder. Innføre GOF for alle reguleringsplaner. Stimulere eiendomseiere til å koble taknedløp fra ledningsnett. Nybygde ledningsnett skal være dimensjonert for minimum 100 års nedbør pluss klimafaktor på 1,5. Påse at grøfter og bekker på etablerte boligområder blir ettersett av respektive eiere. 21

22 Styrende forskrifter og planer for vannmiljø: Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, planog bygningsloven og vannressursloven og forvaltes av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet i fellesskap Vannforvaltningsplan for Glommaregionen Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Aurskog-Høland kommune

23 9 På vei mot bedre vannmiljø Aurskog-Høland er den øverste av kommunene i Haldenvassdraget og hva Aurskog-Høland gjør av tiltak i forhold til utslipp av næringsstoffer påvirker i stor grad vannkvaliteten i kommunene nedstrøms. Aurskog-Høland kommune deltar i samarbeid med Marker, Aremark og Halden om Haldenvassdraget vannområde som har som mål å bidra til å oppfylle Vannforskriftens mål, det samme som EU s vannrammedirektiv, som sier at alt vann (elver/bekker, innsjøer og grunnvann) skal ha god vannkvalitet. For å oppfylle dette målet må næringstilførselen til vassdraget reduseres. Den menneskeskapte næringstilførselen kommer i hovedsak som avrenning fra landbruket og urenset / dårlig renset kloakk. Det ligger sjøer på rekke og rad nedover fra Aurskog-Høland til Halden forbundet med kortere eller lengere elvestrekninger. Haldenvassdraget er unikt ved at sjøene (unntatt de som ligger i skog og utmark med lite påvirkning) er mest forurenset øverst for så å bli renere på sin vei mot Iddefjorden. Bjørkelangensjøen har dårlig vannkvalitet mens den siste sjøen i vassdraget, Femsjøen, er drikkevannskilde for Halden kommune. Kommunen har ansvaret for å redusere kloakkutslippene. Alle Haldenvassdragskommunene innførte i 2007 lokal forskrift om opprydding i kloakk fra spredt bebyggelse. Nå i 2016 er en nesten i mål. Alle kommunene jobber også aktivt med å redusere utslipp av urenset / dårlig renset kloakk fra kommunale anlegg. Utfordringen for alle er innlekking av vann i kloakksystemet ved mye nedbør og for noen kommuner gjenstår separering, det vil si skille kloakk og overvann, noe som medfører for stor tilførsel som renseanleggene ikke klarer å ta imot. Haldenvassdraget vannområde overvåker vassdraget, både innsjøer og elver, for en betydelig årlig sum. Urenset kloakk i vassdraget er direkte mat for alger, og utover sommeren får vi årlig oppblomstring av alger i innsjøer som gir grønne «flak» som samler seg i viker, etc. Noen ganger kan disse algene være giftige. Vi ser en rask bedring i bekkene når tiltak blir iverksatt, men resultatene lar vente på seg i de store sjøene. Her er store økosystemer som tar tid å endre. Vi har dessuten en klimaendring som medfører større erosjon fra landbruket, skogen og elvekanter. Dette drar i gal retning og er med på å forsinke de synlige effektene av tiltakene. Arbeidet med vannmiljø i form av tiltak er i Aurskog-Høland kommune forankret i andre kommunale planer. Oppblomstring av alger i Bjørkelangensjøen. I 2015 slapp kommunalt avløp ut 431 kg fosfor til vassdraget (inkludert nødoverløp). Det estimeres at spredt avløp stod for 600 kg fosfor-tilførsel til vassdraget. Estimert fosforbidrag (erosjon) fra landbruk, skog og bekkekanter er 17,5 tonn fosfor (ca 20 % algetilgjengelig). Foto s : Finn Grimsrud 23

24 Navn Klasse Vannverksdam Flomberegninger Tegninger Store Langsjøen 2 Ja 2009 Norconsult Eidsdammen 2 (?) Nei 2016 Vassbygg Gulltjenn dam 1 Nei 2009 Norconsult Tævsjøen dam 1 Ja 2007 Vassbygg Røytjenndammen 0 Nei Nei Vassbygg Damtjenn dam 0 Ja Nei Vassbygg 2014 Posttjenn/ Korstjenn dam 0 Ja Nei Hareton dam 0 Nei Nei Maltjenn dam 0 Ja Nei Maltjenn inntaksdam 0 Ja Nei ROS - analyse

25 10 Kommunens ansvar for damanlegg Damsikkerhetsforskriften skal fremme sikkerhet ved vassdragsanlegg og forebygge skade på mennesker, miljø og eiendom. Aurskog-Høland kommune eier og har tilsynsansvaret for 10 dammer. Fire av disse er klassifisert i en tiltaksklasse som tilsier at et dambrudd vil få konsekvenser. Damsikkerhetsforskriften fastsetter sikkerhetskrav til dammene i de ulike klassene og krever at enhver dameier som har en klassifisert dam er pliktig til å ha en vassdragsteknisk ansvarlig (VTA). Kommunen ivaretar dette ved å leie inn en VTA (Øystein Clausen, Vassbygg AS). I tillegg har Aurskog-Høland en driftsansvarlig person i KTD. Som følge av at dammene over tiår ikke har blitt vedlikeholdt er det nå behov for å koste på de med ulike sikringstiltak. Dammer som tidligere har vært brukt som vannverksdammer ligger under ansvarsområdet til den kommunale vannforsyningen. Vedlikeholds og tilsynskostnadene for disse er tillatt dekket av selvkost. Kostnadene tilhørende de resterende dammene må dekkes av det ordinære kommunale budsjettet. Eidsdammen er en av de dammene som ikke kan forsvares dekket innenfor selvkost ettersom det er en dam som har inngått i kraftproduksjon. Slik det er i dag har dammen ingen praktisk funksjon utover de rekreasjonsmulighetene som kommunens innbyggere kan hente fra området. Damanlegget må imidlertid rehabiliteres dersom det skal opprettholdes og det må vurderes hvorvidt det skal kostes på eller eventuelt fjernes. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) holder på med å revurdere klassifiseringen av denne dammen. Tævsjøen dam er en tidligere vannverksdam der det er påkrevd å foreta tiltak på demningen for å ivareta sikkerheten. Dette fremgår av hovedtilsynet 2016 på dammen. Det ble i etterkant av hovedtilsynet gjennomført strakstiltak på dammen ettersom avvikene var alvorlige og det var fare for dambrudd. Det må allikevel gjennomføres varige tiltak/utbedringer. Med den informasjonen vi har per september 2016 anses det som det beste alternativet at det bygges ny dam, men dette er ikke ferdig utredet. Det er lagt inn midler i investeringsplanen til rehabilitering/bygging av ny dam. Delmål Opprettholde sikkerheten rundt kommunens dammer. Tiltak Tilsyn iht. internkontrollen for dammer i AHK. Rehabilitering av dammer etter årlig tilsyn, legges inn i økonomiplan. Utredning/vurdering av Eidsdammen. Rehabilitere/bygge ny Tævsjøen dam. Relevante lover og forskrifter (se Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Damsikkerhetsforskriften Forskrift om internkontroll etter vassdragsloven, med hjemmel i lov om vassdrag og grunnvann. Gjelder for dammer underlagt damsikkerhetsforskriften. 25

26 Miljøtilstanden målt med ASPT-indeksen ASPT er en indeks som brukes til å måle organisk belastning hos bunndyrsamfunn. Dette igjen indikerer hvordan vannkvaliteten er i vassdragene. Svært dårlig Dårlig xfh Moderat God Krokselva Finstadbekken Taraldrudelva Longselva Hafsteinelva Engerelva Haretonelva Korselva ASPT 2015 H ASPT 2012/2013 ASPT 2008/2009 Haneborgbekken Braneselva Lierelva Kragtorpbekken 3,0 3,2 3,4 3,6 3,8 4,0 4,2 4,4 4,6 4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0

27 11 Bosatt i utkanten I den romslige kommunen er det en god del spredt bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunale vann- og/eller avløpsanlegg. Det er naturlig også å omtale disse i denne planen selv om mål og tiltak på dette området tilhører andre virksomheter i kommunen. Arbeidet med oppgradering av mindre avløpsanlegg startet opp med vedtatt lokal forskrift den Informasjonsmøter for 10 avløpssoner ble gjennomført i perioden 2008 til 2015, og det ble i denne perioden gitt 1700 pålegg om oppgradering. 80 % av de oppgraderte anleggene er minirenseanlegg, mens de resterende 20 % er infiltrasjonsanlegg og våtmarksfilter. Fremdriftsplanen er fulgt angående ferdig oppgradering av mindre avløpsanlegg innen Fokuset fra 2017 vil være registrering av hytter med innlagt vann og gi pålegg om oppgradering til disse. Oppfølging av anleggene angående kontroll og tilsyn startet opp i Nå kontrolleres 200 avløpsanlegg årlig med hensyn til prosess, mekaniske feil, sjekk av service, lukt, renhold, kjemikalier, samt analyse av utløpsvann på laboratorium. Dette arbeidet vil fortsette, og det er viktig å ha et godt samarbeid med eiere, leverandører og servicepersonell. Vi ser effekt av oppgraderingen av mindre avløpsanlegg. I perioden ble bunndyrsamfunnet registrert i 40 bekker i Haldenvassdraget og tiltaksovervåkning startet opp i bekker/elver overvåkes jevnlig i vår kommune og resultatene er gode. Finstadbekken i Aurskog er et eksempel på at oppgradering av mindre avløpsanlegg har gitt gode resultater med hensyn til bunndyr. Antall bunndyr har økt jevnlig fra 2008/2009 til 2015 fra et moderat antall til god, se figur på s 26. I AHK er forsyningsgraden fra offentlige godkjente vannverk (kommunale og private) på 86 % noe som er lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Ideelt skulle det vært slik at alle kommunens innbyggere var tilknyttet et offentlig godkjent vannverk ettersom mindre private vannforsyninger ofte er sårbare for endringer som klimaendringer eller endret aktivitet i nedslagsfeltet. Selv om det er lagt til rette for tilknytning til kommunale vannverk ved lav tilknytningsavgift er det i vår romslige kommune dessverre ikke praktisk mulig å oppnå full forsyningsgrad som følge av de store avstandene. Det foreligger forslag til ny drikkevannsforskrift og i denne ligger det at kommunen skal ha oversikt over samtlige vannforsyningssystemer i kommunen, i samsvar med Folkehelseloven 5, som forsyner fra og med 2 husholdninger og vannkvaliteten til disse. Vannkvaliteten ved de rapporteringspliktige vannforsyningssystemene skal gjøres tilgjengelig via kommunens internettsider. Det å inneha denne oversikten ligger utenfor selvkostkommunal vannforsyning og arbeidet med dette vil falle inn under kommunelegens virksomhet. Forslaget til ny drikkevannsforskrift medfører at mindre private vannforsyningsanlegg vil få flere plikter. Dette innebærer registreringsplikt og krav om nødvendige tiltak for å sikre trygt vann ved alle vannforsyningssystemer som leverer til flere enn én abonnent. 27

28 Artikler hentet fra lokalavisa Indre Akershus blad, som eksempler på informasjonsarbeid: Vannverkets egen vannflaske brukes aktivt til informasjonsarbeid. RAUS I kommunens daglige arbeid for å strekke seg etter visjonen om «den romslige kommunen», skal den enkelte virksomhet og ansatt legge det samme sett av verdier til grunn, benevnt RAUS: De fire bokstavene i verdigrunnlaget står for: Respekt Ansvar Utvikling Service Disse fire stikkordene beskriver viktige verdier som på hver sin måte skal ligge til grunn for utvikling, drift og forvaltning, slik at Aurskog-Høland utvikler et godt omdømme som den romslige kommunen.

29 12 Informasjons og kommunikasjonsarbeid Informasjons- og kommunikasjonsarbeid kan bidra til å oppnå enda bedre kvalitet på de tekniske tjenestene, samt mer fornøyde kunder. De aller fleste abonnentene behøver ikke å reflektere over hvor vannet i krana kommer fra eller hva som skjer etter at det dras ned i doen. Det tas for gitt at dette fungerer, og det er slik vi på mange måter ønsker at det skal være. Allikevel ligger det gevinster for samfunnet i at de som bruker tjenestene våre forstår sammenhengen mellom hvordan tjenestene fungerer og kostnadene som følger. Vannet som kommer ut av krana har blitt renset og fraktet dit, og med det henger det en kostnad. Renset drikkevann er en ressurs og som med andre ressurser er det ønskelig at alt for mye «sløsing» unngås. Til syvende og sist kan unødvendig forbruk av vann påvirke hvor lenge vannverket henger med på befolkningsveksten i kommunen. Når det gjelder avløp så er det en kjent problemstilling at det spyles ting ned i do eller i vasken som ikke ledningsnett eller renseanlegg er bygget for å ta i mot. Jobben med å rydde opp i dette, etter at det har skapt problemer på ledningsnettet eller vært årsaken til forurensning av miljøet, er kostnadskrevende. Årlig brukes det i overkant av 1 million kroner på slike opprydninger. Det er derfor viktig og riktig å prioritere holdningsskapende arbeid og å ha en god kommunikasjon med abonnentene. Dersom vi klarer å gi abonnentene et eierskap til tjenestene er det rimelig å anta at tjenestene brukes på en bedre måte. Renovasjonsområdet er et godt eksempel på at holdningsskapende arbeid fungerer. De har kommet langt med folks innstilling til kildesortering. Når det oppstår uventede hendelser eller det planlegges tiltak som påvirker abonnentene er det også viktig å være god på å informere om hva som kommer til å skje. Forutsigbarhet er en av nøkkelfaktorene for å ha fornøyde vann- og avløpskunder. Nye informasjonskanaler og abonnentenes bruk av disse medfører at også kommunalteknisk drift må være oppdaterte i sitt informasjon og kommunikasjonsarbeid. Vi må utnytte de mulighetene som finnes på å nå ut til mange av abonnentene våre. Informasjonskanaler som KTD benytter: Hjemmeside UMS-varsling (sms og tale) Facebook Lokalavis/radio Twitter Delmål Fornøyde kunder. Gi abonnentene et eierskap til de kommunale vann- og avløpstjenestene. Tiltak Informasjonskampanjer rettet mot abonnentene for å redusere innvendige lekkasjer (for eksempel dryppende kraner og rennende toaletter). Minst to aktiviteter i året i lokalsamfunnet. Besøke alle tredjeklassinger i løpet av skoleåret. Lage minst 4 artikler med vann og avløp på kommunens hjemmeside i året. Ved uplanlagte hendelser skal informasjon være tilgjengelig for berørte abonnenter innen 1 time. 29

30 Portabelt digitalt ledningskartverk (Gemini Portal) er tatt i bruk fra Her fra uttesting av verktøyet. Foto: Powel AS Selv store ledninger håndteres i egen regi av KTD. Her fra oppdimensjonering utenfor vannverket 2015.

31 13 Kompetanse og utvikling Det skal legges systematisk vekt på utvikling av en effektiv og kompetent organisasjon, både ved intern utvikling og i faglig nettverk. KTD skal etterstrebe å inneha nødvendig kompetanse for å ha all drift i egen organisasjon. Kommunalteknisk drift besitter per 2016 riktig kompetanse på alle fagområder. Vi er organisert med fagansvarlige ingeniører, sertifiserte operatører og driftsansvarlige. Vi drifter våre anlegg på en trygg og forsvarlig måte. Med egen VA-vakt, kart og oppmålingsavdeling, nettdrift og en godt organisert administrasjon leverer vi gode tjenester til våre abonnenter. De dyktige medarbeiderne er en nøkkelfaktor i alle ledd av tjenesteproduksjonen. Det er på landsbasis mangel på fagkompetanse og det er viktig å jobbe for å beholde den kompetansen vi har. Samtidig som vi må arbeide for å være en attraktiv arbeidsplass slik at det er mulig å få inn ny kompetanse ved pensjoneringer eller skifte av jobb. Som et ledd i kompetanseutviklingen og rekrutteringen til bransjen har KTD siden 2008 deltatt i det regionale traineeprogrammet for blant annet VA-ingeniører (Tekniske tjenester Romerike traineeprogram). Dette har vært svært vellykket og er en ordning som fortsetter inn i neste planperiode. Et annet ledd i arbeidet for å beholde kompetanse er fokuset på arbeidsmiljø både faglig og sosialt. I et lite fagligmiljø som hos oss er det viktig å delta på kurs, seminarer og interne studier. Slik at vi er i stand til å følge med på utviklingen i bransjen. Kommunalteknisk drift skal følge den teknologiske utviklingen i bransjen. Det nyeste verktøyet KTD har tatt i bruk er Gemini Portal, dette er kartverket vårt på en plattform som kan brukes ute i felten. Med dette vil vi øke dokumentasjonsmengden på ledningsnettet og spare tid. Vi har historisk sett hatt få store beredskapssituasjoner som har gitt oss anledning til å bli gode på å håndtere slike situasjoner. Derfor vil vi satse på å øve mer i kommende planperiode, også i samspill med eksterne aktører som brannvesen og politi. Her er det også mye å hente i å lære fra andre kommuner som har stått i situasjoner vi kan komme opp i. KTD ønsker også å være en bidragsyter til kompetanseheving på våre fag også på tvers av sektorer. Slik kan kommunen være mere samstemte utad innenfor vann- og avløpsspørsmål. Delmål Inneha nødvendig kompetanse i egne rekker. Være en bidragsyter for å rekruttere til kommunaltekniske fag. Riktig kompetanse til hver stilling. Utvide intern kompetanse på lekkasjesøk vann. Tiltak Kurse eget mannskap der det stilles krav til økt kompetanse eller sertifiseringer. Alle driftsoperatører skal ha gjennomført driftsoperatørkurs i løpet av 2. ansettelsesår. Minimum 1/2 års overlapp på planlagte avganger i sentrale stillinger. Delta aktivt i traineeprogrammet. Tilby praksisplasser for videregående elever. Endre rutiner for virksomhetens ansatte, for best mulig utnyttelse av nye IKT systemer. En årlig beredskapsøvelse. Videreutvikle bruk av CIM (Common Information Model) i beredskapssituasjoner. 31

32 Tilstandsvurdering vannforsyning Standard på tjenesten Hygienisk betryggende drikkevann Bruksmessig vannkvalitet Leveringsstabilitet Alternativ forsyning Ledningsnettets funksjon Tabellen for vann viser at vannverkene til kommunen leverer stabilt godt på de tre første parameterne. Det er arbeidet målrettet siden 2010 for å oppfylle beredskapskrav til alternativ forsyning og denne parameteren har akkurat blitt grønn/ god som følge av sammenkoblingen med Nedre Romerike Vannverk. Når det gjelder ledningsnettets funksjon varierer standarden litt over årene. Dette kommer i hovedsak av at andelen vanntap har vært for høy, og i slet vi med flere store vannlekkasjer og det kommer til syne som dårlig/rød standard i tabellen. Når det gjelder standarden på «Funksjon ledningsnettet» vil kommunen først oppnå standarden god når beregnet vanntap er mindre enn 20 % av total vannmengde som er produsert og levert på distribusjonsnettet. For 2015 lå andelen vanntap på 34 % iht. tilstandsvurderingens utregninger. Som følge av lav vannmåler-andel har dette tallet høy usikkerhet, men det indikerer at prosentandelen som forsvinner i vannregnskapet er for høy, og at det er riktig å ha fokus på å få dette ned. Tilstandsvurdering avløpstjenesten Standard på tjenesten Overholdelse gjeldende rensekrav Tilknytning til godkjent utslipp Kvalitet og bruk av slam Overløpsutslipp fra avløpsnettet Ledningsnettets funksjon Mangler data Tabellen for avløp viser at avløpstjenesten siden 2012 har levert stabilt godt på de fire første parameterne. For parameteren «Ledningsnettets funksjon» får kommunen standarden mangelfull. Ledningsnettets funksjon vil få god/grønn standard dersom vi klarer å redusere antall kloakkstopper til mindre enn 0,05 pr. km ledning (9 eller færre kloakkstopper pr år) og antallet kjelleroversvømmelser holder seg under 0,10 pr. år pr innbyggere tilknyttet. I 2015 ble det rapportert 0,13 kloakkstopper pr. km ledning (24 kloakkstopper) og 0,19 kjelleroversvømmelser pr innbyggere tilknyttet pr. år. Rehabiliteringsmetoder rørfornying og grøftefrie løsninger Det har over en årrekke blitt utviklet metoder for rehabilitering av ledningsnett som ikke krever at det etableres grøfter, såkalte grøftefrie løsninger (NoDig). Disse løsningene kan være gode hjelpemidler for å skifte ut eller forsterke eksisterende ledninger på en effektiv måte og skal alltid vurderes i forbindelse med tiltak på ledningsnettet. En rehabilitering eller nylegging av ledningsnett ved hjelp av grøftefrie løsninger vil kunne gi mindre ulemper og forstyrrelser av dagligliv/ trafikk, kortere anleggstid og under gitte forutsetninger være økonomisk besparende. Bildet viser inntrekking av vannledning ved styrt boring på et nyanlegg ved Aurskog (reservevannsledningen).

33 14 Kvalitet og effektivitet Kommunalteknisk drift arbeider kontinuerlig med å forvalte våre anlegg på en så god og kostnadseffektiv måte som mulig. Aurskog-Høland kommune har deltatt i Norsk Vanns tilstandsvurdering av vann og avløp siden 2009 (med 2008-tall). Formålet med en slik tilstandsvurdering er å dokumentere kostnader og kvalitet på de kommunale vann- og avløpstjenestene, og å bruke vurderingen som et verktøy for å effektivisere tjenestene. Effekten av gjennomførte tiltak fra forrige hovedplan synliggjøres også i tilstandsvurderingen gjennom flere grønne felter. Det har i seg selv ikke vært et mål å komme i grønt for alle parameterne, men det har kommet som en naturlig forlengelse av de fokusområdene det har blitt jobbet med. Den parameteren som henger igjen er «ledningsnettets funksjon». Her har våre tiltak og mål ikke falt sammen med det fokuset vannbransjen har, mye som følge av at vårt unge ledningsnett ikke passer med det gjennomsnittlige norske ledningsnettet. Innen utgangen av planperioden er det et mål å få kvalitetsvurderingen «god» for alle parameterne. Det arbeides også kontinuerlig med å driftsoptimalisere anleggene både på vann- og avløpssiden. Målet med dette er først og fremst å redusere kjemikalie og strømforbruk uten at dette går på bekostning av renseresultatene. I dette arbeidet ligger det også positive økonomiske og miljømessige gevinster. I samsvar med kommuneplanen vil det i hovedplanperioden være løpende vurderinger av mer miljøvennlige biler. Per dags dato finnes ikke varebiler med tilstrekkelig rekkevidde til at vi kan gå vekk i fra dieseldrift. Aurskog-Høland kommune har et godt utviklet driftsovervåkingssystem. Det er en nøkkelfaktor for effektiv og sikker drift. En annen nøkkelfaktor for effektiv drift er ledningskartverket. Ledningskartverket ble digitalisert i 1994 og det har siden da blitt jobbet kontinuerlig med å kvalitetssikre og registrere ledningene. Dette gjør oss bedre rustet til å lokalisere lekkasjer raskere, unngå skader på ledningsnettet ved graving og gir oss et godt grunnlag for å kunne prioritere rehabilitering av ledningsstrekk. I tillegg gir det oss gode forutsetninger for å kunne teoretisk modellere ledningsnettet slik at vi ut i fra dette kan si noe om kapasitet og forutse kommende utfordringer. For å holde kvaliteten oppe på våre tjenester jobbes det kontinuerlig med å være i forkant av problemer som kan oppstå og risiko og sårbarhetsanalyser er et viktig verktøy i dette arbeidet. Målet er å gjøre tiltak som hindrer potensielle problemer i å oppstå og å være så godt forberedt som mulig på å håndtere de hendelsene som ikke kan forhindres. Mangler eller avvik som oppdages gjennom disse analysene må følges opp, og det er viktig at arbeidet med ROSanalysene fortsetter også i ny hovedplanperiode. Kommunalteknisk drift har et eget internkontrollsystem (IKS) som ivaretar driftsrutiner og prosedyrer. IKS en er kvalitetssystemet til vår virksomhet. Delmål Standarden på tjenestene skal ikke forringes. Alle kvalitetsindikatorene til tilstandsvurderingen skal ha kvalitetskarakteren «god» innen utgangen av planperioden. Tiltak Fortsette deltagelsen i Norsk Vann sin tilstandsvurdering. Aktivt bruke hovedplan som et arbeidsverktøy. Aktivt benytte KTD s internkontrollsystem (IKS) som arbeidsverktøy. 33

34 Bærekraft Generasjonsprinsippet Driftsfinansiert fornyelse Selvkostfond Selvkost Innføring av vannmålere for alle abonnenter som grunnlag for gebyrer? Vurderingen av om det burde innføres obligatorisk vannmåler også for private abonnenter er løpende. Det er et aspekt i vurderingen at gebyrene muligens oppfattes som mer rettferdige dersom kostnadene fordeles ut i fra faktisk forbruk. Det er allikevel slik at alle kostnadene ved tjenestene skal dekkes inn uansett hvilken modell man benytter for å fordele kostnadene. En innføring av obligatorisk vannmålere også for private abonnenter er en kostnadskrevende øvelse ettersom dette krever flere ansatte, både for administrering og praktisk gjennomføring. Økte kostnader tilsier økte gebyrer, og effekten av tiltaket blir ikke nødvendigvis slik det var tiltenkt. For de abonnentene der stipulert forbruk faller uheldig ut og føles urettferdig er det allerede mulig å installere vannmåler slik at disse betaler etter målt forbruk. Dersom det ikke er andre grunner til å innføre vannmåler for alle, som for eksempel behov for å begrense vannforbruket, er innføring av vannmåler ikke et bærekraftig tiltak for å fordele forbrukskostnadene på vannet. På nåværende tidspunkt er ikke behovet for å redusere forbruket til abonnentene påtvingende og det legges ikke opp til dette innenfor første rullering av hovedplanen. Selvkost er den totale kostnaden en kommune har ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Regelen for selvkost er at gebyrene fra abonnentene i sum ikke kan overstige hva det koster å levere tjenesten, det vil si selvkost setter en øvre ramme for hva kommunen kan kreve inn i kommunale avgifter. Kommunen kan fremføre et overskudd eller underskudd fra selvkosttjenesten til et senere år. I praksis skjer dette gjennom et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader mv. slik at gebyrene kan holdes mer stabile. Overskudd eller underskudd skal brukes opp eller dekkes inn senest 5 år etter det oppstår. Det er et rettslig skille mellom gebyrene for de ulike tjenestene og hvert selvkostområde skal ha sitt eget selvkostfond. Det følger av foreløpig regnskapsstandard KRS 4 «Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet», at det kan utøves et visst skjønn mht. hvilke tiltak som kan føres i driftsregnskapet og hvilke som skal føres som investering. Dette skjønnet gir kommunene en valgfrihet mht. å klassifisere årlig ledningsfornyelse av en andel av VA-nettet som «vedlikehold», dersom ikke ledningenes kapasitet eller øvrig funksjon endres. Det er åpenbart fornuftig å utnytte dette handlingsrommet siden det er rimeligere på sikt å unngå låneopptak med påfølgende kapitalkostnader og sårbarhet knyttet til renteendringer. På den måten er det mulig å holde lånegjelden nede. «Det finansielle ansvarsprinsipp eller generasjonsprinsippet innebærer at de som har nytte av kostnadene som nedfelles i fremstilling av en vare eller tjeneste, også skal betale for den.» (Ot.ptp. 43, 2000) Et grunnleggende prinsipp i selvkostregelverket er generasjonsprinsippet, selv om reglene for selvkostberegninger gjør dette til en selvmotsigelse for VA-tjenestene. Kommuner bør likevel forsøke å praktisere selvkost på en slik måte at dagens abonnenter i minst mulig grad må bære kostnadene for fremtidige abonnenter. Generasjonsprinsippet tilsier at vi ikke kan overlate all fornyelse av ledningsnettet til kommende generasjoner. En bærekraftig forvaltning finnes i samspillet mellom økonomi, kvalitet, miljø og effektivitet. Dette ligger overordnet til grunn for all aktivitet vann- og avløpstjenestene i AHK planlegger og utfører, og kommer til syne i virksomhetens hovedmål.

35 15 Gebyrer og bærekraft Dagens gebyrnivå, med de rammebetingelsene som er kjent, er riktig for Aurskog-Høland kommune. Inntektene står i samsvar med de utfordringene som kommunen står ovenfor og det er mulig å forvalte anleggene til vann og avløp på en bærekraftig måte. Vann og avløp har to adskilte økonomier, med eget regnskap og budsjett. Begge ansvarsområdene er selvfinansiert via kommunale gebyrer. Investeringene er lånefinansiert eller driftsfinansiert i de tilfeller der det er mulig. Ved positive resultat, blir overskudd avsatt til selvkostfond som skal tilbakebetales innen 5 år. Kommunen skal beregne sine vann og avløpsgebyrer slik at de i gjennomsnitt i økonomiperioden dekker alle kommunens utgifter til innvesteringer og drift. Det vil si 100 % inndekning. Selvkostfondet for avløp har økt raskere enn planlagt som følge av høyere byggevirksomhet enn forutsatt i kommuneplanen. Med mål om at dette fondet skal være tilnærmet i null ved kommunesammenslåing i 2020 vil avløpsgebyrene måtte reduseres i årene 2017 til For så å stabiliseres på 2016-nivå i årene fra Dette vil være tilfelle også etter en kommunesammenslåing. Selvkostfondet for vann har også økt raskere enn planlagt, men for dette ansvaret fører den økte aktiviteten i forbindelse med lekkasjereduksjonsarbeidet til at gebyrene kan holdes stabile på 2016-nivå. Samlet sett ligger Aurskog-Hølands gebyrer for vann og avløp foreløpig blant de 20 dyreste kommunene som deltar i tilstandsvurderingen til Norsk Vann. Kommunalteknisk drift ser at dette er i ferd med å endre seg og forventer at gebyrnivået i løpet av neste 5 års periode vil bevege seg til gruppen med de tredjedel rimeligste. Dette kommer av tunge investeringer AHK allerede har utført og som andre deltakende kommuner fortsatt står ovenfor, for eksempel for Romerikskommuner som deltar i MIRA-prosjektet (Midtre Romerike Avløpsselskap IKS). Dette er selvfølgelig avhengig av at AHK ikke støter på uventede driftsutfordringer eller endrede rammebetingelser som krever et utvidet kostnadsnivå på drift eller behov for ytterligere investeringskostnader. Rimeligst på kommunale vann og avløpsgebyrer vil imidlertid ikke Aurskog-Høland kommune bli. Den topografiske utformingen av kommunen tilsier at det vil være dyrere å transportere både vann og avløp ettersom alt må pumpes. Slik rammebetingelsene, og vann og avløpsanleggene, fremstår i 2016 ligger gebyrene på et riktig og bærekraftig nivå. Målet etter 2020 blir dermed å holde de stabile i takt med prisstigningen og rentenivå. Dette innebærer videre bruk av driftsfinansiert ledningsfornyelse, der dette kan forsvares innen selvkostregelverket, aktivt bruk av fond og å holde låneopptaket på dagens nivå i forhold til antall abonnenter. Gebyrene vedtas årlig av kommunestyret i forbindelse med økonomiplan i gebyrregulativet. Forventet gebyrutvikling frem til Normalgebyret innebærer et forbruk på 200 m3 per abonnent. Delmål Gebyrene skal oppfattes som rettferdige. Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være bærekraftige i et langsiktig perspektiv. Selvkostfond avløp skal være tilnærmet i null i Tiltak De totale investeringskostnadene skal ikke overstige amorteringen (nedbetalingen). Driftsoptimalisere der det er mulig. 35

36 Foto: Kenneth Halvorsen