Tiltaksplan for gravearbeider i områder med forurenset grunn

Transkript

1 Rapport Sirkula IKS Tiltaksplan for gravearbeider i områder med forurenset grunn Gålås avfallsdeponi 1

2 Utgivelsesdato 7. november 2017 Saksbehandler Kristin Hovland Kontrollert av Finn B. Christensen Godkjent av Finn B. Christensen Signaturer Rapporten er kontrollert, godkjent og signert i vårt KS-system Status Rapport nr. Oppdragsgiver Utkast R-001 Sirkula IKS

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG BAKGRUNN BELIGGENHET BESKRIVELSE AV TILTAKET INNLEDENDE STUDIE GRUNNFORHOLD TOPOGRAFI LØSMASSER BERGGRUNN NÆROMRÅDE OG RESIPIENTER GRUNNFORURENSNINGSDATABASEN (MILJØDIREKTORATET) EIENDOMSINFORMASJON, MATRIKKELEN, STATENS KARTVERK UTFØRTE MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER GRUNNUNDERSØKELSER KRAV TIL MILJØKVALITET MÅLSETNING MED MILJØTEKNISKE VURDERINGER HELSEBASERTE TILSTANDSKLASSER VALG AV AREALBRUK OG AKSEPTKRITERIER RISIKOVURDERING AV FARE FOR FORURENSNINGSSPREDNING OG FOREBYGGENDE TILTAK KONKLUSJON FRA RISIKOVURDERING MED HENSYN PÅ HELSE- OG MILJØRISIKO TILTAKSPLAN MÅLSETNING MED TILTAKSPLAN GRAVEINSTRUKS GRAVING SORTERING OG DISPONERING AV MASSER MELLOMLAGRING GJENBRUK OG LEVERING LENSEVANN TILKJØRTE MASSER TRANSPORT OG LASSLISTER OPPFØLGING I ANLEGGSFASEN NØDVENDIG PRØVETAKING UNDER GJENNOMFØRING BEREDSKAP HMS PERSONLIG VERNEUTSTYR UTFØRELSE AV GASSMÅLINGER DOKUMENTASJON AV UTFØRT ARBEID OG SLUTTRAPPORT DOKUMENTASJON AV TILTAKET SLUTTRAPPORT REGISTRERING I MILJØDIREKTORATETS GRUNNFORURENSNINGSBASE VEDLEGG 1: OVERSIKTSKART DEPONIOMRÅDET VEDLEGG 2: OVERSIKTSKART GASSBRØNNER VEDLEGG 3: OVERSIKTSKART OVER PLANLAGTE TILTAK VEDLEGG 4: BASISKARAKTERISERING AV AVFALL TIL DEPONI av 33

4 SAMMENDRAG I løpet av 2018 skal det gjennomføres ulike typer tiltak på området som medfører gravearbeider på tidligere Gålås avfallsdeponi i Hamar kommune. Området ligger på en gammel avfallsfylling og deler av gravearbeider vil medføre risiko for spredning av forurensning. Sirkula IKS har engasjert Hjellnes Consult for å utarbeide en tiltaksplan for arbeider i forurenset grunn tilknyttet det nedlagte deponiet. Tiltaksplanen redegjør for potensialet for forurensning som kan oppstå ved de planlagte gravearbeidene og angir retningslinjer for massehåndtering under tiltaksgjennomføringen. Det er tinglyst restriksjoner på graving i området. Varsel om anleggsarbeider skal sendes Fylkesmannen i henhold til krav i tinglysningen, her i form av kopi av denne tiltaksplanen. Planog bygningsetaten foretar saksbehandling av foreliggende tiltaksplan. Planlagte gravearbeider vil i hovedsak berøre masser som ligger utenfor områder med deponert avfall. I noen områder vil det likevel være nødvendig å grave i det gamle deponiet, og her vil det påtreffes avfall. Det er lite overdekningsmasser i disse områdene, og alle oppgravde masser skal håndteres som avfall. Det er estimert at mengden avfall som vil graves opp på grunn av planlagte tiltak er ca m3. Kort oppsummert er det gitt følgende retningslinjer til de forestående gravearbeidene: Miljørådgiver skal følge prosjektet tett og bistå entreprenør med kontroll og klassifisering av berørte massetyper under tiltaksgjennomføringen. Oppgravd avfall skal fylles direkte i tette containere og leveres til Sirkula avfallsmottak som ordinært avfall. Ingen masser skal kjøres ut av tiltaksområdet før anvisning fra miljørådgiver, og klassifisering med hensyn på massenes forurensningsgrad (visuell kontroll eller gjennomføring av analyser) er utført Graving skal foregå forsiktig, slik at det ikke fører til spredning av eksisterende forurensning i grunnen. Følgende punkter skal overholdes: o Ved tilbakefylling skal tett sjikt av rene masser (leire) etableres mellom avfall og deponiets overflate. o Det skal tettes med leire mot installerte konstruksjoner og infrastruktur o Det skal tettes med leire i overganger mot eksisterende terreng. Alle overskuddsmasser skal leveres til godkjent deponi (Sirkula) Dersom det oppstår mistanke om hittil ukjent forurensning skal gravearbeidene stoppes til de nødvendige vurderingene er blitt gjort av miljøteknisk ekspertise. Dette kan inkludere prøvetakning og kjemiske analyser. Ved arbeidene kan det oppstå sjenerende lukt som vanskelig lar seg kontrollere. Det vil bli sørget for rask gjennfylling, så langt dette er mulig. Rask gjennfylling er også viktig for å minimalisere risikoen for forurensning for øvrig (avrenning o.l.). De som jobber i området skal benytte personlige gassmålere. All uttransport av masser i prosjektet skal dokumenteres med lasslister. Forurensede masser som transporteres fra tiltaksområdet skal være tildekket for å hindre spredning. Dersom det oppstår graving under grunnvannsnivået skal vannet pumpes til sigevannsnettet. Miljørådgiver skal følge prosjektet tett og skal bistå entreprenør under anleggsarbeidene ved behov. Miljørådgiver skal ved ferdigstillelse av gravearbeider utarbeide en sluttrapport som redegjør for gjennomførte tiltak og massehåndtering i prosjektet.

5 1 BAKGRUNN Den aktuelle tomta eies i dag av Sirkula, og det planlegges å etablere en kretsløpspark på Gålåsholmen. Området har tidligere blitt benyttet som avfallsdeponi for Hamar kommune, se vedlegg 1 og 2. Det nedlagte avfallsdeponiet (i drift ) er i dag i etterdriftsfasen slik det er hjemlet i tillatelsen fra Fylkesmannen. Sirkula drifter i dag sigevanns og gassanleggene på avfallsdeponiet med tilhørende miljørapportering til Fylkesmannen i Hedmark. I løpet av 2018 skal det gjennomføres tiltak på området i forbindelse med etablering av kretsløpsparken. Majoriteten planlagte tiltak vil skje utenfor området med deponert avfall. Noen gravearbeider vil likevel medføre graving i tidligere deponert avfall. Det er tinglyst restriksjoner på graving i området. Gravearbeider i den nedlagte avfallsfyllingen og masseforflytning kan medføre mobilisering og spredning av eksisterende forurensning. Hjellnes Consult er engasjert for å utarbeide tiltaksplan for forestående gravearbeider og følge opp arbeidene i gjennomføringsfasen. Varsel om anleggsarbeider skal sendes Fylkesmannen i henhold til krav i tinglysningen, her i form av kopi av denne tiltaksplanen. Hamar kommune byggesaksavdelingen foretar saksbehandling av foreliggende tiltaksplan. 1.1 Beliggenhet Tiltaksområdet ligger i Hamar kommune. Plassering er vist på kart i figur 1 og på flyfoto i figur 2. 5 av 33

6 Figur 1: Lokalisering av tiltaksområdet i Hamar kommune er indikert med rød sirkel. Figur 2: Flyfoto over nærområde. Tiltaksområdets beliggenhet er markert med rød sirkel.

7 1.2 Beskrivelse av tiltaket Tiltakene som skal gjennomføres innebære følgende gravearbeider: Etablering av nye veier som krever graving ned i deponert avfall. Etablering av et infobygg som krever graving/peling i deponert avfall. Områder hvor tiltakene skal gjennomføres, samt områdene som vil medføre graving i tidligere deponert avfall er gitt i vedlegg 3. Området markert med rosa farge indikerer områdene hvor det vil påtreffes deponert avfall som skal graves opp. Majoriteten planlagte tiltak vil skje utenfor området med deponert avfall. Noen gravearbeider vil likevel medføre graving i tidligere deponert avfall. Rehabiliteringsarbeidene anslås å generere ca m 3 avfallsmasser. 2 INNLEDENDE STUDIE En kort innledende studie er utført for å innhente tilgjengelig relevant informasjon med hensyn på grunnforurensning. Følgende kilder er benyttet: Geologisk kartdata (NGU) Grunnforurensningsdatabasen (Miljødirektoratet) Matrikkelen (Statens kartverk) Naturbase (Miljødirektoratet) 2.1 Grunnforhold Topografi Terrenget i tiltaksområdet heller fra nordøst mot sydvest og ligger på kote +152 til Løsmasser I følge tilgjengelig kvartærgeologisk kart fra NGU består løsmassene på tiltaksområdet av elve- og bekkeavsetninger (sand og grus dominerer) og breelvavsetninger (fin sand, stein og blokk) Berggrunn I følge tilgjengelig berggrunnskart fra NGU består berggrunnen på tiltaksområdet primært av Bjørgeformasjonen som er didymograptus- og ogygiocarisskifer. 7 av 33

8 2.2 Nærområde og resipienter Tilgrensende områder i nordøst er næringsområdet Gålåsholmen nord mens områdene fra nordvest til syd består av landbruks- og grøntarealer. Mot øst grenser området til Flagstadelva med Hamar næringspark Trehørningen på østsiden av elven. Nærmeste resipient er Flagstadelva, som ligger rett øst for eiendomsgrensen for tiltaksområdet. Flagstadelva renner ut i Mjøsa øst for Hamar sentrum. 2.3 Grunnforurensningsdatabasen (Miljødirektoratet) Miljødirektoratets Grunnforurensningsdatabase har registrert Gålås avfallsdeponi som kommunalt deponi. Der er påvist forurensning av alifater, bromerte flammehemmere, Naftalen (PAH), Per- og polyfluorerte forbindelser PFAS og tri- og tetrakloreten. Eiendommen er oppført med akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk. 2.4 Eiendomsinformasjon, Matrikkelen, Statens kartverk Det er foretatt en kontroll av informasjon om eventuell grunnforurensning for den aktuelle eiendommen i Matrikkelen (administreres av Statens kartverk). Tiltaket berører gnr/bnr. 325/10 i Hamar kommune. Matrikkelen har registrert grunnforurensning på eiendommen. 2.5 Utførte miljøtekniske grunnundersøkelser Regns-Sells Miljøsanering AS utførte i 2016 en miljøteknisk grunnundersøkelse på eiendommen 235/5, som ligger langsmed Flagstadelva. Undersøkelsesprogrammet omfattet 14 punkter, og 27 prøver ble sendt til analyse. Analyseresultatene viser at grunnen inneholder miljøgifter i tilstandsklasse 1-4 i toppjorden (< 1m) og tilstandsklasse 1-3 i dypereliggende jord (> 1m). Massene er i hovedsak forurenset av alifater, med noe innslag av benzo(a)pyren og PAH16 over normverdi. 3 GRUNNUNDERSØKELSER Det er ikke utført miljøtekniske grunnundersøkelser i selve avfallsdeponiet i forkant av utarbeidelse av tiltaksplanen. Tiltaksområdets størrelse, avfallets mektighet og svært varierende sammensetning gjør det umulig å få representative prøver av forurensningsgraden. Alt oppgravd avfall skal levers som ordinært avfall til Heggvin avfallsdeponi og det oppgravde området skal overdekkes med rene tette masser. Det er i liten grad etablert et toppdekke av rene masser på Gålås, og alle oppgravde masser innenfor området som har blitt benyttet til deponi (se vedlegg 3) skal håndteres som avfall. Undersøkelser av massene som berøres under gjennomføringen av tiltakene forutsettes utført ved løpende kontroll av miljørådgiver under utgravingsarbeidene. Plan for oppfølgende kontrolltiltak med hensyn på miljøteknisk klassifisering av massene er fremlagt i kapittel 6.3 og vedlegg om basiskarakterisering (vedlegg 4).

9 4 KRAV TIL MILJØKVALITET 4.1 Målsetning med miljøtekniske vurderinger Miljøtekniske vurderinger er utført for å kartlegge risikoen for at eksisterende forurensning i det nedlagte avfallsdeponiet på Gålås vil berøres av prosjektet, og hvilke tiltak som må iverksettes for å unngå forurensningsspredning. Målsetning i tiltaksområdet er å legge til rette for følgende: At ønsket miljøkvalitet oppnås i forhold til planlagt arealbruk i tiltaksområdet. At gravemasser i prosjektet håndteres på en miljømessig forsvarlig måte og at korrekt disponering sikres At forurensning ikke spres 4.2 Helsebaserte tilstandsklasser Miljødirektoratet har utformet veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA 2553/2009) som stiller krav til jordkvaliteten ved forskjellige typer arealbruk. Jordkvalitet er delt inn i 5 klasser, som vist i tabell 1 under. Tabell 1: Tilstandsklasser for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand. 4.3 Valg av arealbruk og akseptkriterier Arealbruk Områder som berøres av tiltakene er regulert som industriområde. Samme reguleringsformål vil være gjeldende etter ferdigstilling av rehabiliteringsarbeidene. Aktuell arealbrukskategori iht. TA-2553 for videre vurderinger er «industri og trafikkareal». Akseptkriterier Akseptkriterier er beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt arealbruk og stedsspesifikke forhold. Akseptkriterier kan være både normverdien (tilstandsklasse 1), naturlig bakgrunnsverdi i området, eller stedspesifikke akseptkriterier. I veilederen fra Miljødirektoratet (TA 2553/2009) er det gitt en oversikt over sammenheng mellom arealbruk og helsebaserte tilstandsklasser, og dette er gjengitt i tabell 2. I tabellen fremgår det at boligområder har de strengeste kravene til både toppjord og dypereliggende lag. Deretter følger sentrumsområder, kontor og forretning med litt mindre strenge krav. Industri og trafikkarealer har de minst strenge kravene. 9 av 33

10 Tabell 2: Sammenheng mellom planlagt arealbruk og tilstandsklasser i ulike dyp. Dette medfører at toppjorden (mindre enn 1 m dyp) i tiltaksområdet skal tilfredsstille tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres dersom det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Den dypereliggende jorden (dypere enn 1 m) skal tilfredsstille tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres dersom det ved risikovurdering av spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse 5 kan også aksepteres dersom det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres av risikoen er akseptabel. Overnevnte krav gjelder både bruken av de stedlige massene fra tiltaksområdet og eventuelle tilkjørte/nye masser som skal benyttes innenfor tiltaksområdet.

11 5 RISIKOVURDERING AV FARE FOR FORURENSNINGSSPREDNING OG FOREBYGGENDE TILTAK Gravearbeider i områder med forurenset grunn kan medføre mobilisering av forurensende komponenter. Risikoen for spredning av forurensningen øker dersom det kommer vann (regnvann eller grunnvann) til gravegropen eller jordhaugen. Risikoen for spredning er hovedsakelig knyttet til anleggsarbeider i området med deponert avfall og som forårsaker Utslipp av deponigass (evt. med lukt) Utslipp av forurenset sigevann Graving i avfall som kan inneholde olje og miljøgifter. Risikovurdering av ulike situasjoner som kan medføre fare for miljø og helse, samt anbefalte risikominimerende tiltak er presentert i tabell 3 under. Tabell 3: Risikovurdering for spredning, helse og miljø og forebyggende tiltak. Hendelse Sannsynlighet for spredning av forurensning Sannsynlighet for skade på helse og miljø Konsekvens Tiltak Graving i masser utenfor området med deponert avfall Graving i forurensede masser (ordinært avfall) Lav Lav Ingen Ved fare for at massene er forurenset skal miljørådgiver kontaktes. Høy Sannsynlig Fare for helse og miljø ved lagring Lukt Graving i farlig avfall Høy Stor Fare for helse og miljø ved lagring Lukt Utslipp av deponigass ved graving Pumping av forurenset grunnvann ut av grøft Brudd på gassrør fra gassbrønn Høy Sannsynlig Helseskade Lukt Eksplosjon Høy Lite for helse Stor for miljø Forurensning av spillvann Lukt Høy Sannsynlig Helseskade Lukt Eksplosjon Oppgravd avfall lastes direkte på bil/ i tett container for transport til godkjent deponi*. Masser som mistenkes å kunne utgjøre farlig avfall skal prøvetas og analyseres for miljøgifter. I påvente av analyseresultatene mellomlagres massene i tett container/ på tett presenning med overdekning. Når analyseresultatene foreligger blir evt. farlig avfall transportert til godkjent deponi * Måling av metangass og hydrogensulfid i grøft under graving. Utlufting av grøft. Rask gjennfylling. Det må utarbeides SHA og SJA planer for arbeidene. Vannet pumpes til sigevannsnettet Rask skjøting av rør med reparasjonsmuffe * = All transport av avfall ut av området skal dokumenteres med veieseddel fra godkjent mottakssted. 11 av 33

12 5.1 Konklusjon fra risikovurdering med hensyn på helse- og miljørisiko Helserisiko Ut ifra tiltakene som skal gjennomføres og vurderingene som er gjort vet man at terrenginngrepene vil berøre tidligere deponerte forurensede avfallsmasser med ukjente stoffkonsentrasjoner. Det antas at aktuelle avfallsmasser i den nedlagte fyllingen ikke tilfredsstiller kravene til den planlagte arealbruken i området. Utslipp av deponigass fra graving i avfallet skal reduseres mest mulig ved å grave korte grøftelengder og rask gjennfylling. Deponigassen fortynnes raskt og grøfter skal luftes og gasskonsentrasjoner måles før arbeidere går ned i grøften. Alt personell som skal ned i grøfter skal ha personlige gassmålere. For håndtering av gravemasser vises det til tiltaksplan og graveinstruks, se kapittel 6 i denne rapporten. Miljørisiko, spredningsfare Miljørisiko defineres som risiko for skade på biotop som følge av utlekking/spredning av forurensning fra tiltaket. Nærmeste resipient, Flagstadelva ligger rett øst for eiendomsgrensen for tiltaksområdet. Det foreligger ikke mistanke om at den påviste forurensingen vil medføre spredning til nærliggende resipienter slik den ligger i dag. Graving i avfallsmasser vil medføre risiko for mobilisering av eksisterende forurensning. I dag samles alt sigevann fra deponiet i et sigevannssystem med lokal rensing. I anleggsfasen er det høy risiko for spredning av forurensede masser ved graving og transport, eller i form av forurensning via anleggsvann som kan oppstå i byggegrop/grøfter. Risikoreduserende tiltak og retningslinjer for vannhåndtering må defineres før gjennomføring av planlagte tiltak.

13 6 TILTAKSPLAN Forurensningsforskriftens kapittel 2 inneholder bl.a. krav om at det utarbeides tiltaksplan dersom normverdiene for forurenset grunn overstiges. Foreliggende tiltaksplan er utarbeidet på bakgrunn av tilgjengelig informasjon om forurensningssituasjonen på Gålås. Beskrivelser og vurderinger er basert på retningslinjer fra relevante veiledere fra Miljødirektoratet (bl.a. TA 2553/2009), aktuelle standarder (spesielt NS-ISO ) og etter skjønn ut i fra lokale forhold. I tabell 4 er det gitt oversikt over innholdet i tiltaksplanen iht. de 7 punktene gitt i 2-6 i forskriften. Tabell 4: Oversikt over innhold i tiltaksplan for forurenset grunn for gravearbeider i nedlagt avfallsfylling på Brånås. Punkter i tiltaksplanen Beskrivelse Henvisning til evt. nærmere beskrivelse (iht. 2-6) 1) Undersøkelser foretatt Innledende kartlegging (fase 1) er utført. Denne rapporten, kapittel 2. Supplerende prøvetaking 2) Fastsatte akseptkriterier 3) Risiko for forurensningsspredning under arbeidet 4) Tiltak og tidsplan 5) Disponering av forurensede masser 6) Kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet 7) Dokumentasjon av godkjent foretak Prøvetaking og klassifisering av masser som berøres under gravearbeidene skal løpende vurderes av miljørådgiver underveis i prosjektgjennomføringen ved behov. Anvender tilstandsklasser iht. Miljødirektoratets veileder "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn". Det er risiko for spredning av forurensning som følge av arbeidene som skal gjennomføres. Tiltak for å minimere risiko er beskrevet i tiltaksplanen. Alle arbeider skal utføres iht. graveinstruks. Avvik fra graveinstruksen skal gjøres i dialog med tiltakshaver og miljørådgiver. Planlagt oppstart februar Tiltaket medfører graving i forurensede masser. Retningslinjer for intern gjenbruk, omdisponering og levering av masser er beskrevet i denne rapporten. Alt oppgravd avfall og alle overskuddsmasser skal levers til godkjent deponi. Det skal utføres nødvendig miljøteknisk kontroll og oppfølging av gravearbeidene, slik at forurensede masser og ev. ukjente forurensninger oppdages og håndteres forsvarlig. Etter gjennomføring av tiltaket skal det utarbeides en sluttrapport som dokumenterer utført arbeid. Tiltakshaver har det overordnede ansvaret. Det anbefales at gravearbeidene følges opp av miljørådgiver med særskilt kompetanse på forurenset grunn. Dette vil sikre en god oppfølging og dokumentasjon av utført arbeid. Denne rapporten, kapittel Miljødirektoratet/Miljødirektoratet TA 2553/2009. Denne rapporten, kapittel 2 Denne rapporten, kapittel 4 og 6. Denne rapporten kapittel, 6. Denne rapporten, kapittel 4.3 og 6.2. Denne rapporten, kapittel 6.3. Denne rapporten, kapittel 7. Forurensningsforskriften kapittel 2, av 33

14 6.1 Målsetning med tiltaksplan Foreliggende tiltaksplan er utarbeidet for å sikre følgende: at miljøkvaliteten i deponiområdet ikke forverres at overdekning i avfallsdeponiet etableres på en måte som sikrer ivaretakelse av gjeldende akseptkriterier i området. at det ikke oppstår spredning av forurensning i forbindelse med anleggsarbeider at berørte forurensede masser (avfallsmasser) disponeres forsvarlig under tiltaksgjennomføringen Videre underkapitler inneholder retningslinjer for hvordan oppnåelse av overnevnte målsetninger skal sikres. 6.2 Graveinstruks Denne graveinstruksen gjelder planlagte gravearbeider i forbindelse med tiltak tilknytning det nedlagte avfallsdeponiet på Gålås i Hamar kommune. Gravingen skal gjennomføres med bistand fra kompetent miljøfaglig rådgiver. I dette kapittelet er graveinstruks for tiltaket beskrevet. Instruksen omfatter følgende tema: Graving Sortering og disponering av masser Mellomlagring Gjenbruk og levering Lensevann Tilkjørte masser Transport og lasslister Graving Basert på tilgjengelige opplysninger er det informert om at det er begrenset med toppdekke (rene tette masser) i området med deponert avfall. Deponert avfall under overdekningsmassene består av ulike avfallsmasser med ukjent forurensing. Gravearbeider innenfor området med deponert avfall vil medføre fare for økte gassutslipp. Selv om majoriteten av gravearbeidene er planlagt utført i områder utenfor deponerte masser, vil tiltaket også berøre tidligere deponert avfall, eller masser som inneholder andre forurensninger. Dersom det påtreffes øvrige massetyper enn det som er redegjort for i innledende vurderinger (synlig tegn til forurensning, avvikende lukt eller avfall i massene), skal miljørådgiver kontaktes umiddelbart for å vurdere videre håndtering av massene. Gravearbeidene skal foregå etter følgende plan: Graving skal foregå slik at det ikke fører til spredning av forurensning ut over hva som var situasjonen før inngrepet fant sted. Ved mistanke om funn av forurensede masser utover det som er kjent, skal miljørådgiver kontaktes for vurdering av videre håndtering av massene.

15 Gravearbeidene skal gjennomføres på en slik måte at rene masser alltid holdes adskilt fra forurensede masser. All graving i forurensede masser skal såfremt det er mulig foregå tørt for å unngå mobilisering og spredning av miljøgifter. Forurensede masser/avfall som berøres av utgravingsarbeidene skal fylles i tette containere og tildekkes ved transport fra tiltaksområdet til godkjent deponi. Ved tilbakefylling skal det etableres et sjikt av leire-/morenemasser (rene og tette masser) på minimum 0,5 m mellom avfallet og toppdekket. Ved mindre enn 0,5 m overdekking skal det benyttes bentonittmembran for tetting. Over de tette massene legges 1 m med rene masser. Det skal tettes med leire og bentonittpulver mot konstruksjoner Det skal tettes med tette masser /bentonittmatter i overganger mot eksisterende terreng Sortering og disponering av masser Rene masser (kan forekomme utenfor deponiområdet) Generelt gjelder følgende: Steinmasser med kornstørrelse over 8-64 mm uten tilgrising eller lukt av olje kan disponeres som rene masser Naturlig grunn av leire eller jordmasser og sprengstein kan disponeres som rene masser. Disponering og håndtering av masser utfor området med deponerte avfall skal avklares etter oppfølgende kontroll og klassifisering, utført av miljørådgiver. Forurensede masser (avfallsfylling) Avfall som graves opp skal leveres til godkjent deponi, Sirkula avfallsmottak, som ordinært avfall. Dersom det påtreffes eller oppstår mistanke om forekomst av farlig avfall skal miljørådgiver kontaktes og foreta nødvendige vurderinger (inkludert kjemiske analyser). Dersom farlig avfall påvises skal avfall/massene deklareres som farlig avfall og leveres til godkjent mottak Mellomlagring Det er entreprenørs ansvar at mellomlagring skjer i henhold til nevnte krav. Rene masser (kan forekomme utenfor deponiområdet) Eventuelle rene masser kan mellomlagres fritt på anleggsområdet i påvente av gjenbruk. Rene masser som mellomlagres skal merkes og holdes adskilt fra forurensede masser. Forurensede masser (avfallsfylling) Mellomlagring av avfall skal ikke skje, men kan om helt nødvendig mellomlagres i tett container med overdekking. 15 av 33

16 6.2.4 Gjenbruk og levering Innenfor tiltaksområdet aksepteres gjenbruk/omdisponering av masser til og med tilstandsklasse 3 eller lavere som toppjord (0-1 m dybde), og tilstandsklasse 3 eller lavere som dypereliggende jord (>1m dybde), uten vurdering av spredningsrisiko (tabell 5). Dersom risikovurdering for spredning foreligger kan tilstandsklasse 4 benyttes i toppdekke, og tilstandsklasse 4 og 5 kan benyttes dersom risikovurdering med tanke spredning og helse foreligger. Risikovurderingen må dokumentere at bruken av tilstandsklassen er forsvarlig med hensyn til både helse og/eller spredning. Eventuell gjenbruk av masser skal avklares på forhånd med tiltakshaver og miljørådgiver. Alle berørte forurensede overskuddsmasser (oppgravd avfall) skal leveres til godkjent mottak i riktig tilstandsklasse. Tabell 5: Oversikt over gjenbrukskriterier for oppgravde masser innenfor tiltaksområdet Tilstandsklasse Forurensningsgrad Rene masser Lett forurenset Moderat Dårlig Sterkt forurenset Toppjord (0-1 m Kan gjenbrukes i som Gjenbruk aksepteres ikke dybde) toppjord (0-1 m dybde) i Dypereliggende jord (>1 m dybde) tiltaksområdet Kan gjenbrukes som dypereliggende jord (> 1 m dybde) i tiltaksområdet Kan gjenbrukes med risikovurdering for parameterene C8- C10, C10-C12, benzen og trikloreten Gjenbruk aksepteres ikke Lensevann Gravearbeider i forurenset grunn kan medføre mobilisering av forurensningen ved inntrengning av vann i byggegrop. Dersom det blir behov for å fjerne vann fra gravegrop skal vannet fjernes med lensepumpe til sigevannsanlegget. Det må innhentes godkjenning fra vann- og avløpsetaten dersom utslippet skal skje til kommunalt nett Tilkjørte masser Alle tilkjørte masser som skal benyttes til oppfylling, tildekning o.l., skal være rene og dokumentert fri for forurensning (tilstandsklasse 1). Det er entreprenørs ansvar å overholde disse kravene. Dette er særlig aktuelt dersom det skal kjøres inn rene masser som ikke representerer stein, pukk eller lignende (masser med finstoff), eller masser fra et annet anleggsprosjekt. Tiltakshaver og miljørådgiver skal godkjenne slike masser før bruk Transport og lasslister Transport av forurensede masser skal foregå på en slik måte at spredning av forurensning langs vei hindres (avrenning, støvflukt o.l.). Entreprenør er ansvarlig for å sjekke at maskiner og biler ikke sprer forurensning (gjørme på hjul o. l.) når de kjører inn og ut av anleggsområdet. Normalt er det ikke behov for ytterligere tiltak utover det som vil være generelle krav med hensyn til renhold av veier utenfor anleggsområdet.

17 Hvert lass med masser som transporters ut av anleggsområdet skal dokumenteres på en lassliste. Entreprenør kan gjerne benytte transportørens egne lasslister, men det er viktig at punktene nedenfor fremkommer på lasslistene: Lass nummer Dato/tid Fra område/delområde Type masser/spesielle observasjoner (avfall, synlig forurensning, fyllmasser, leire, sand o.l.) Tilstandsklasse (rene masser, tilstandsklasse 2-3, tilstandsklasse 4-5 og farlig avfall) Mottakssted Omtrent antall m 3 Ønsket benyttet lassliste skal godkjennes av byggherre/miljørådgiver før den/de tas i bruk, og kopi av lastlister skal leveres til byggherre hver uke gjennom hele utgravningsperioden. Dataene i lasslistene vil sammenlignes med veiekvitteringer fra godkjent mottak og benyttes som verifikasjon med hensyn på når det er kjørt ut og levert forurensede masser, mengder som er levert og hvor det er levert. Lasslister skal kunne etterspørres uten forvarsel. Det er viktig at entreprenør holder oversikt over mengde forurensede masser som til enhver tid er levert til godkjent mottak. Når utgravningen er sluttført, skal benyttede mottak utarbeide en oversikt over total mengde forurensede masser i ulike forurensningskategorier som er mottatt. Dokumentasjonen vil inngå i sluttrapporteringen til kommunen, se kapittel Oppfølging i anleggsfasen Et eget oppstartsmøte om forurenset grunn skal avholdes med entreprenør (inkl. gravemaskinfører, hjelpemenn etc.), tiltakshaver og miljørådgiver før oppstart av gravearbeider. Befaringer og eventuelle møter skal avholdes jevnlig på anleggsstedet, minimum 1-2 ganger i uken i perioder med gravearbeid. Program for nødvendig kontroll og overvåking under tiltaksgjennomføringen skal fastlegges av kompetent miljørådgiver i samarbeid med utførende entreprenør. Dette omfatter nødvendig kontroll/overvåking/prøvetaking under gjennomføring av tiltaket. Kontroll- og overvåkingsprogram skal utarbeides før oppstart av arbeidene. Sirkula har utarbeidet et overvåkningsprogram for årlig kontroll av gass-, overvann-, grunnvann-, og sigevannsanlegg ved Gålås avfallsdeponi. Programmet er godkjent av Fylkesmannen. En representant fra prosjektet skal være kontaktperson mot miljørådgiver, og skal informere om pågående og planlagte arbeider, samt kontakte miljørådgiver ved behov for befaring. Miljørådgiver skal bistå med nødvendig befaring, prøvetaking og vurdering knyttet til forurenset grunn under gravearbeidene, og bidra til at arbeidene med forurenset grunn i minst mulig grad hindrer fremdriften. Tiltakshaver skal sørge for at det føres journal/logg over all graving, håndtering og sluttdisponering av alle forurensede masser og eventuelt rene masser som graves opp. 17 av 33

18 6.3.1 Nødvendig prøvetaking under gjennomføring Foreliggende tiltaksplan forutsetter at miljørådgiver følger anleggsarbeidene tett. Rutiner for kontroll av forurensninger skal etableres, og berørte masser skal kontrolleres og prøvetas iht. tabell 6. under. Tabell 6. Rutiner for kontroll av berørte masser under tiltaksgjennomføringen på Gålås. Massetype Kontrolltiltak Rene løsmasser fra områder hvor det ikke er deponert avfall Avfall/forurensede masser Gass Vann i gravegrop Visuell kontroll og lukt. Dersom det oppstår mistanke om forurensning av massene vil det bli tatt prøver for analyse av tungmetaller og andre miljøgifter (normverdier). Visuell kontroll og lukt. Oppgravd avfall/forurensede masser levers som ordinært avfall til Sirkula avfallsmottak. Dersom massene mistenkes å være farlig avfall, skal det tas prøver som analyseres for tungmetaller, olje, PCB og PAH og TOC Måling av metan og hydrogensulfid Visuell kontroll og lukt. Vann i gravegrop skal pumpes over til sigevannsnettet. Dersom situasjonen krever det (f.eks ved uhell og fare for akutt forurensning) vil prøver av vannet analyseres for tungmetaller, olje, PCB og PAH. Det bemerkes at behov for øvrig supplerende prøvetaking under anleggsfasen kan oppstå dersom ukjente massetyper avdekkes under gravearbeider. All prøvetaking skal utføres av miljørådgiver Beredskap Entreprenøren skal ha nødvendig beredskap for å oppdage og stanse, samt fjerne eller begrense virkningen av akutt forurensning. Det kan være aktuelt med tilgang til oljeavskillere/absorbenter dersom det skulle oppstå oljeutslipp fra maskiner e.l. Ved mistanke om eller observerte oljelekkasjer, skal ikke eventuelt lensevann infiltreres i grunnen. 6.4 HMS Det er utarbeidet en overordnet HMS-plan som gjelder for alle arbeider på eller i nærheten av det nedlagte avfallsdeponiet på Gålås. Tiltakshaver/entreprenør forplikter seg til å sette seg inn i denne instruksen, og avklare med kommunen om hele eller deler av instruksen skal være gjeldende for gjennomføring av oppdraget. HMS-planen skal ivareta sikkerhet for personell, hindre skader på ytre miljø og sikre effektiv og korrekt håndtering av eventuelle uventede situasjoner. Røyking er ikke tillatt i nærheten av åpne grøfter. Forurensede masser eller eksponering for høye konsentrasjoner av deponigass kan føre til helseskader, enten umiddelbart eller på sikt. Ved arbeid med forurensede masser eller mistanke om forurensede masser skal det derfor iverksettes tiltak for å hindre eksponering. Tiltakene som er tatt med i dette kapittelet er beskrevet for å sikre ivaretakelse av de hensyn som må tas ved arbeid med forurenset grunn Personlig verneutstyr Anleggspersonell som skal arbeide med forurenset grunn må før anleggsstart informeres om hvilke hensyn de må ta i den forbindelse. Dette kan skje f.eks. på et oppstartmøte.

19 Anleggspersonell kan eksponeres for forurensninger gjennom direkte kontakt med massene og ved innånding av støv eller gass. Entreprenøren skal før oppstart ha etablert et system for å anvende riktig personlig verneutstyr, bl.a. arbeidstøy som hindrer hudkontakt og eventuelt åndedrettsvern for beskyttelse mot støv og gass. I tillegg skal entreprenør ha etablert rutiner, f.eks. å vaske hendene før spising og røyking Utførelse av gassmålinger Dersom det påtreffes deponigass eller organiske forurensninger som kan spres i gassform (olje, løsemidler o.l.) skal det utføres gassmålinger. Detaljer for hvordan slike gassmålinger utføres skal avklares med entreprenør ved behov. Entreprenør har ansvar for tilgang til måleutstyr og nødvendig åndedrettsvern dersom dette trengs. 7 DOKUMENTASJON AV UTFØRT ARBEID OG SLUTTRAPPORT 7.1 Dokumentasjon av tiltaket Følgende arbeid og hendelser relatert til kontroll og oppfølging av løsmassehåndtering og forurensning i grunnen skal dokumenteres fortløpende i anleggsfasen: område som er gravd ut klassifisering av berørte massetyper med dokumentasjon observasjoner ved utgraving (tekst og bilder) håndtering av massene (evt. mellomlagring, behandling og levering) utfylling av lasslister for hvert lass rene og forurensede masser som kjøres til godkjent mottak innhenting av veiekvitteringer fra godkjent mottak av forurensede masser, og bekreftelser for mottak av rene masser føring av kontrollskjema ved uttak av prøver til analyser gjennomføring av kontroll- og overvåkingsprogram dersom det er behov for dette evt. andre eller uventede hendelser I hele anleggsfasen skal det føres en logg over hvor mye masser som leveres til ulike godkjente mottak. All dokumentasjon vil benyttes i forbindelse med utarbeidelse av sluttrapport, jfr. krav i forurensningsforskriften kapittel av 33

20 7.2 Sluttrapport Håndtering av masser og eventuelle gjennomførte tiltak skal dokumenteres i en sluttrapport, jfr. krav i forurensningsforskriften kapittel 2. Sluttrapporten skal skrives av den miljørådgiveren som følger opp tiltaket. Den skal bl.a. inneholde: beskrivelse av tiltaket og utført arbeid beskrivelse av håndtering av oppgravde masser frem til sluttdisponering redegjørelse for omdisponering av rene masser under tiltaksgjennomføringen analyseresultater fra tiltaksfasen forurensningsgrad og lokalisering av gjenværende forurensning eventuelle avbøtende tiltak 7.3 Registrering i miljødirektoratets grunnforurensningsbase Det skal rapporteres til Miljødirektoratets database for forurenset grunn, dersom det ligger igjen forurensede masser i tiltaksområdet. Det er tiltakshaver sitt ansvar å melde inn dette.

21 VEDLEGG 1: OVERSIKTSKART DEPONIOMRÅDET 21 av 33

22

23 VEDLEGG 2: OVERSIKTSKART GASSBRØNNER Målingene av deponigass ble gjennomført av 33

24

25 VEDLEGG 3: OVERSIKTSKART OVER PLANLAGTE TILTAK Områdene markert i rosa vil berørte deponert avfall. 25 av 33

26

27 VEDLEGG 4: BASISKARAKTERISERING AV AVFALL TIL DEPONI Aktuelle punkt er hentet fra vedlegg II i avfallsforskriften: Karakterisering og kriterier for mottak av avfall Formålet med vedlegg II er at avfallets sammensetning, utlekkingspotensial, miljøvirkninger, og øvrige egenskaper som har betydning for deponiet på kort og lang sikt, skal være kjent i størst mulig grad før deponering. 1. Prosedyrer for karakterisering og mottak av avfall 1.1. Basiskarakterisering Avfallsprodusenten skal sørge for at det er gjennomført en basiskarakterisering av avfallet før deponering finner sted. Ved basiskarakteriseringen skal følgende dokumenteres: Avfallsprodusentens navn og organisasjonsnummer. Kommunen skal regnes a) som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall. Opplysninger om hvordan avfallet oppstår og om råvarene som er brukt, med b) mindre dette fremkommer av avfallskoden (se punkt f). Opplysninger om hvilken behandling av avfallet som er gjennomført for å oppfylle c) 9-6 i denne forskriften eller en redegjørelse for årsakene til at slik behandling ikke betraktes som nødvendig. Data om avfallets sammensetning og utlekkingspotensial ved både kolonnetest d) og ristetest. e) Avfallets lukt, farge og fysiske form. Avfallskode i henhold til den europeiske avfallslisten samt avfallsstoffnummer iht. f) gjeldende norsk standard om klassifisering av avfall. Avfallskoden er gjengitt som vedlegg 1 til kapittel 11 om farlig avfall i denne forskriften. De farlige egenskapene (jf. vedlegg 2 til kapittel 11 om farlig avfall i denne forskriften) som er vurdert som grunnlag for å klassifisere et avfall som ikkefarlig. Dersom avfallet er ført opp i den europeiske avfallslisten med avfallskoder g) for både farlig og ikke-farlig avfall (speilinnganger) må det dokumenteres hvilken klassifisering avfallet skal ha. h) Bekreftelse på at avfallet ikke omfattes av forbudene i 9-4 i denne forskriften. Opplysninger om hvilke deponikategorier avfallet kan deponeres på, jf. 9-5 i i) denne forskriften. Eventuelle ekstra forholdsregler som deponiet må treffe ved håndteringen av j) avfallet. k) Muligheter for gjenvinning av avfallet Krav om testing 27 av 33

28 Opplysninger om avfallets sammensetning og utlekkingspotensial skal underbygges ved testing. Testing kreves likevel ikke dersom minst en av følgende betingelser er oppfylt: Alle nødvendige opplysninger for basiskarakteriseringen er kjente og godt b) begrunnet. Det ikke vil være praktisk mulig å utføre prøvetaking og/eller analyse av det aktuelle avfallet, det ikke finnes hensiktsmessige testprosedyrer og/eller det ikke c) finnes mottakskriterier. Dersom dette unntaket skal brukes må det fremlegges dokumentasjon på at betingelsene er oppfylt og det skal dokumenteres på annen måte at avfallet kan deponeres i et avfallsdeponi av den aktuelle kategorien. Avfallet er ordinært avfall og skal deponeres på deponi for ordinært avfall. Dette gjelder ikke ordinært avfall som skal deponeres sammen med stabilt ikke-reaktivt d) farlig avfall, eller dersom det er mistanke om at avfallet kan inneholde farlig avfall. Avfallsprodusent må likevel sørge for testing som dokumenterer at avfallet ikke omfattes av forbudet i 9-4 første ledd bokstav a. Stabilt ikke-reaktivt asbestavfall som ikke inneholder andre farlige stoffer enn e) bundet asbest kan deponeres på deponi for ordinært avfall uten testing. Avfallsprodusent skal oppbevare rapporten fra basiskarakteriseringen samt aktuelle analysebevis, så lenge avfallet leveres for deponering og deretter i minst 10 år. Avfallsprodusent skal sørge for at et sammendrag av basiskarakteriseringen blir levert til driftsansvarlig ved alle deponier der avfallet blir deponert. Driftsansvarlig skal oppbevare ett eksemplar av sammendraget, i hele deponiets levetid, inkludert etterdriftsfasen Kontroll på stedet Driftsansvarlig avgjør om avfallet kan deponeres ved deponiet på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon fra avfallsprodusent. Driftsansvarlig skal påse at hvert lass med avfall som leveres for deponering, blir inspisert visuelt før og etter lossing. Dersom avfallsprodusenten også er driftsansvarlig, kan denne kontrollen foretas ved opplasting. Dersom en avfallsleveranse må avvises fordi avfallet ikke oppfyller kriteriene for mottak, skal driftsansvarlig varsle forurensningsmyndigheten. Driftsansvarlig skal sørge for at det tas stikkprøver av minst 1 av hver 100. avfallsleveranse ved deponiet. Stikkprøvene skal oppbevares i minst 1 måned. Stikkprøvene skal testes for å vise at avfallet er i samsvar med de opplysningene som fremkommer av dokumentasjonen. For avfall som produseres jevnlig skal minst de samme parametrene som brukes ved verifikasjonen, testes. Avfall som er unntatt fra krav om testing ved basiskarakteriseringen, er også unntatt fra testing ved kontroll av stikkprøver. Avfallet skal i så fall undersøkes på annen måte for å kontrollere at dette er i samsvar med opplysningene i basiskarakteriseringen. Driftsansvarlig skal påse at det føres journal over stikkprøvene (se også 9-12). Journalen med kopier av analyserapportene skal oppbevares i minst 1 år. Kravet om stikkprøver gjelder ikke for bedriftsinterne deponier.

29 2. Kriterier for mottak av avfall 2.2. Kriterier for mottak av avfall på deponi for ordinært avfall Avfall som ikke klassifiseres som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kapittel 11, vedlegg 1 om den europeiske avfallslisten, kan legges i deponi for ordinært avfall Kriterier for mottak av gipsavfall Gipsavfall skal deponeres i celler der det ikke mottas biologisk nedbrytbart avfall. Avfall i deponicelle for gipsavfall skal ikke overskride følgende grenseverdier: Parameter Verdi Total organisk karbon (TOC) 5% ph Minst 6 Dersom verdien av TOC ikke oppnås, kan forurensningsmyndigheten tillate en høyere grenseverdi, forutsatt at en grenseverdi på 800 mg/kg overholdes for DOC ved L/S = 10 l/kg enten ved materialets egen ph eller ved ph på mellom 7,5 og 8,0. Kriterier for ordinært avfall og farlig avfall som deponeres sammen på et 2.3. deponi for ordinært avfall Grenseverdier for utlekkingspotensial Farlig avfall som er stabilt og har et utlekkingspotensial som ikke vil forverres på lang sikt under normale deponiforhold, kan deponeres sammen med ordinært avfall i et deponi eller i en deponicelle for ordinært avfall forutsatt at avfallet ikke overskrider følgende grenseverdier for utlekkingspotensial: Parameter L/S = 10 l/kg ved ristetest med partikkelstørrelse < 4 mm mg/kg tørrstoff C 0 (L/S = 0,1 l/kg) ved kolonnetest mg/l Arsen (As) 2 0,3 Barium (Ba) Kadmium (Cd) 1 0,3 Krom (Cr) totalt 10 2,5 Kobber (Cu) Kvikksølv (Hg) 0,2 0,03 Molybden (Mo) 10 3,5 Nikkel (Ni) av 33

30 Parameter L/S = 10 l/kg ved ristetest med partikkelstørrelse < 4 mm mg/kg tørrstoff C 0 (L/S = 0,1 l/kg) ved kolonnetest mg/l Bly (Pb) 10 3 Antimon (Sb) 0,7 0,15 Selen (Se) 0,5 0,2 Sink (Zn) Klorid Fluorid Sulfat Løst organisk karbon (DOC) * Totalt suspendert stoff (TSS) ** Dersom avfallet overskrider grenseverdien for DOC ved sin egen * ph-verdi, kan det alternativt testes ved L/S = 10 l/kg og en ph på 7,5-8,0. Avfallet kan anses som å oppfylle mottakskriteriene for DOC, dersom resultatet av denne testen ikke overstiger 800 mg/kg. ** Grenseverdien for TSS kan brukes som et alternativ til verdiene for sulfat og klorid Grenseverdier for andre parametere Avfall i en deponicelle hvor ordinært avfall og stabilt farlig avfall deponeres a) sammen skal ikke overskride følgende grenseverdier: Parameter Verdi Totalt organisk 5% * karbon (TOC) ph Minst 6 Dersom denne verdien ikke oppnås, kan forurensningsmyndigheten tillate en høyere grenseverdi, forutsatt at grenseverdien på 800 * mg/kg overholdes for DOC ved L/S 10 l/kg, enten ved materialets egen ph eller ved en ph-verdi på mellom 7,5 og 8, Kriterier for mottak av asbestavfall Asbestavfall kan bare mottas ved deponier eller i en deponicelle som oppfyller følgende krav: Deponicellen er forbeholdt byggematerialer som inneholder asbest og annet - egnet asbestavfall, Asbestavfall skal daglig og før hver komprimeringsoperasjon tildekkes med - hensiktsmessig materiale. Dersom avfallet ikke er emballert skal det regelmessig overrisles, Det endelige toppdekket på deponiet/cellen skal være egnet til å hindre spredning - av fibre,

31 Det skal ikke utføres noe arbeid på deponiet/cellen som kan føre til utslipp av fibre - (f.eks. boringer), Det skal foreligge et kart over deponiets/cellens beliggenhet. Kartet skal - oppbevares etter at deponiet er avsluttet, Det skal treffes hensiktsmessige tiltak for å begrense mulig bruk av området etter - at deponiet er avsluttet, for å unngå at mennesker kommer i kontakt med avfallet. 2.5 Unntak fra grenseverdier Forurensningsmyndigheten kan for enkeltstående avfallsleveranser bestemme at et deponi i kategori 1 eller 2 kan motta avfall med inntil tre ganger høyere utlekkingspotensial eller innhold av farlig stoff enn angitt i dette vedlegg. Dette gjelder likevel ikke for: a) Utlekking av løst organisk karbon (DOC) Innhold av totalt organisk karbon (TOC) i ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig b) avfall som deponeres sammen c) ph for ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammen d) Glødetap for avfall som leveres til deponier for farlig avfall. Det skal være gjennomført en miljørisikovurdering som viser at høyere grenseverdier ikke medfører noen økt risiko for menneskers helse eller miljøet. 31 av 33

32

33 Hjellnes Consult Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo