Innkalling til møte 7/16 høgskolestyret HiB

Transkript

1 Klikk her for å skrive inn tekst. Til: Høgskolestyret Høgskolen i Bergen Vår ref: 16/ Dato: Innkalling til møte 7/16 høgskolestyret HiB Vi viser til den vedtatte møteplanen og kallar med dette inn til styremøte ved Høgskolen i Bergen. Styremøte 07/16 Møtetid: onsdag 14. september, til Møtestad: Campus Kronstad, Styrerommet Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/ Ståle Berglund på kontortelefon , mobil eller på e-post: sber@hib.no. Høgskulen ber om at så mange som mogleg av våre gjestar og tilsette nyttar kollektiv transport. Dersom dokker har planar om å kome i bil, ber vi om at dokker seinast dagen før møtet kontaktar vår arealseksjon på parkering@hib.no for å tinge parkering i parkeringshuset. Med hilsen Ole-Gunnar Søgnen rektor Sonja Irene Dyrkorn direktør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer Kopi: Telefon: Besøksadresse Vår saksbehandler E-post: post@hib.no Inndalsveien 28 Ståle Berglund Internett: hib.no 5063 BERGEN Org no: av 1

2 Styresekretariatet Dato: Saksliste til styremøte 07/2016 Torsdag 9. juni, til #/2016 Sak 084 Innkalling og saksliste 085 Møtebok frå styremøte 06/ Orienteringar 087 Styret møter fagforeiningane 088 Lokale lønsforhandlingar Kunngjering av stilling som professor i moderne historie 090 Studentopptaket 2016/2017. Sluttrapport og nærare vurdering 091 Høgskolen i Bergens strategiske utvikling mot universitet 092 Høgskolen i Bergens eigarskap Eventuelt

3 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Høgskolen i Bergen Dato: kl Sted: Kronbar Studenthus, Campus Kronstad Arkivsak: 16/00371 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Ole-Gunnar Søgnen, Sonja Irene Dyrkorn, Sissel Johansson Brenna, Ragnar Gjengedal, Tom Are Trippestad, Marit Ubbe, Sondre Johan H Riisøen, Marianne Rødseth Espelid, Svenn- Åge Dahl, Aina Margrethe Berg, Mona Røsvik Strømme, Kristian Helland Hege M. L. Støfring (for Riisøen i sak /16), Bjørg Kristin Selvik (for Søgnen i sak 074/16) Riisøen varsla forfall til fyrste halvdel av møtet. Dekanar, direktørar, tilhøyrarar Audun Kjørstad 1

4 SAKSKART Vedtakssaker 069/16 Innkalling og saksliste 070/16 Protokoll frå styremøte 05/16 071/16 Orienteringar 072/16 Styret møter AHS 073/16 16/ /16 16/ /16 Avtale om gjennomføring av fusjon mellom HiB, HSH og HiSF 074/16 Utlysing av stilling som rektor ved Høgskulen på Vestlandet 075/16 16/ Søndagsåpen campus, arealsak 076/16 16/ Effektivisering og avbyråkratisering 077/16 15/ Godkjenning av navneendring og handlingsplan for styrking av forskningsmiljø ved doktorgradsområdet ICT Engineering 078/16 16/ /16 16/ Invitasjon fra KD om å gi innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning Høgskolen i Bergens strategiske utvikling mot universitetsstatus 080/16 16/ Høgskolen i Bergens eierskap 081/16 16/ Prolongering av funksjonsperiode for klagenemnd og skikkethetsnemnd ved Høgskolen i Bergen 082/16 16/ Regnskapsstatus per 1. tertial 2016 Orienteringssaker 15/ Internkontroll av anskaffelser 4 kv og 1 kv Bergen,

5 Ole-Gunnar Søgnen styreleiar 3

6 069/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Styreleiar ynskte velkomen og gjekk gjennom sakslista for dagens møte. Varsla ettersending til sak 083/16 blir munnleg orientering i lukka møte. Innkalling og saksliste vart godkjent. 070/16 Møtebok frå styremøte 05/16 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Møteboka vart sendt ut på rotasjon torsdag med merknadsfrist til onsdag 1. juni. Ingen merknadar. Protokollen vart godkjent. 071/16 Orienteringar Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Avsendar Orienteringar Styresekretariatet Årshjul for faste og større styresaker 2016 Bokmålsforbundet Målform ved høgskulefusjon Kunnskapsdep. Endring av styret si godtgjersle Kunnskapsdep. Etatsstyringsmøte, dagsorden Kunnskapsdep. Etatsstyringsmøte, deltakarliste frå HiB Økonomiseksjonen Internkontroll, anskaffelser: 4. kvartal 2015 og 1. kvartal Studentparlamente Val av studentar til høgskulestyret og andre sentrale verv t Avd. for lærarutd. Styret møter AL ( ) Styret tok sakene til orientering. 072/16 Styret møter AHS Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Dekan Monica N. Wammen orienterte. Studentrådsleiar Tina Tatjana Reichelt orienterte. Dekan med prodekan, visedekan og studentrådsleiar svara på spørsmål. Styret tok presentasjonen til orientering. Strømme ankom styremøtet klokka Styret tok pause frå til

7 Styreleiar orienterte om positivt fusjonsvedtak ved Høgskolen Stord/Haugesund. Styret tok ti minutt lesepause for IDF-referat. 5

8 073/16 Avtale om gjennomføring av fusjon mellom HiB, HSH og HiSF Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Forslag til vedtak/innstilling: Styret godkjenner avtalen om gjennomføring av fusjon mellom HiB, HSH og HISF og ber om at anmodning om fusjon snarest mulig oversendes Kunnskapsdepartementet. Møtebehandling Styreleiar innleia, og gjekk saman med høgskuledirektør gjennom tilbakemeldingane frå førre styremøte, og kva endringar som har vorte gjort i fusjonsavtalen sidan førre handsaming av saka. Styret diskuterte saka. Votering Samrøystes. Vedtak Styret godkjenner avtalen om gjennomføring av fusjon mellom HiB, HSH og HISF og ber om at anmodning om fusjon snarest mulig oversendes Kunnskapsdepartementet. Styret tok lunsj frå til Ved møtestart annonserte styreleiar Søgnen at styret sin nestleiar, Bjørg Kristin Selvik, styrer ordet i sak 074/16. Søgnen forlét møtet. 6

9 074/16 Utlysing av stilling som rektor ved Høgskulen på Vestlandet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Forslag til vedtak/innstilling: Styret godkjenner framlegget til utlysingstekst for stillinga som rektor for Høgskulen på Vestlandet. Møtebehandling Prorektor og høgskuledirektør innleia. Styret diskuterte saka. Dahl fremja skriftleg endringsforslag: endre «høg vitenskapleg kompetanse» i utlysingsteksten til «høg vitenskapleg kompetanse, fortrinnsvis professorkompetanse» Røysteprotokoll (Dahl): For: Dahl, Gjengedal, Trippestad, Berg. (4) Mot: Brenna, Strømme, Helland, Espedal, Støfring, Ubbe, Selvik (7) Resultat: Forslaget fall. Styreleiar Selvik fremja følgande forslag til vedtak: Styret godkjenner framlegg til utlysingstekst for stillinga som rektor for Høgskulen på Vestlandet. Merknadar som kom fram i møtet vert tekne opp med fusjonspartnarane. Votering Samrøystes Vedtak Styret godkjenner framlegget til utlysingstekst for stillinga som rektor for Høgskulen på Vestlandet. Merknadar som kom fram i møtet vert tekne opp med fusjonspartnarane. Søgnen kom attende til møtet. Riisøen ankom møtet og avløyste Støfring. 7

10 075/16 Søndagsåpen campus, arealsak Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar saken til orientering. Møtebehandling Høgskuledirektøren innleia. Styret diskuterte saka. Helland fremja skriftleg forslag til heilskapleg endring av vedtak: «Saken sendes tilbake til administrasjonen for videre utredning.» Styreleiar fremja alternativt forslag til vedtak: «Styret gjev høgskuledirektør fullmakt til å fullføre forhandlingar om leige av lokale i Fabrikkgaten 5. Styret ber høgskuledirektør om å greie ut moglegheita for sundagsopen campus på Kronstad utover det som vert praktisert i dag. Saka kjem attende til styret i sak om justert budsjett for 2016.» Votering Samrøystes. Vedtak Styret gjev høgskuledirektør fullmakt til å fullføre forhandlingar om leige av lokale i Fabrikkgaten 5. Styret ber høgskuledirektør om å greie ut moglegheita for sundagsopen campus på Kronstad utover det som vert praktisert i dag. Saka kjem attende til styret i sak om justert budsjett for 2016.» 8

11 076/16 Effektivisering og avbyråkratisering Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar saken til orientering. Møtebehandling Rektor fremja forslag om å gjere dette til ei orienteringssak. Styret samtykka til dette. Høgskuledirektør innleia. Styreleiar fremja følgande forslag til vedtak: «Styret ber om å få saka attende på neste styremøte med dei merknadar om sakshistorikk som kom fram i møtet.» Votering Samrøystes. Vedtak Styret ber om å få saka attende på neste styremøte med dei merknadar om sakshistorikk som kom fram i møtet. 9

12 077/16 Godkjenning av navneendring og handlingsplan for styrking av forskningsmiljø ved doktorgradsområdet ICT Engineering Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Forslag til vedtak/innstilling: Styret viser til premissene i saken og vedtar følgende: - Det omsøkte ph.d.-studiet ICT Engineering: Software Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing endrer navn til Computer Science: Software Engineering, Engineering Computing, and Sensor Networks. På norsk blir navnet da Datavitenskap: programvareutvikling, beregningsorientert ingeniørvitenskap og sensornettverk. - Rektor gis fullmakt til å godkjenne andre varianter av studiets navn for å imøtekomme ønsker fra sakkyndig komite. - Handlingsplan for styrking av fagområdene godkjennes som presentert i saken med virkning fra vedtaksdato. Møtebehandling Høgskuledirektør og forskingsdirektør innleia. Styret diskuterte saka. Votering Samrøystes. Vedtak Styret viser til premissene i saken og vedtar følgende: - Det omsøkte ph.d.-studiet ICT Engineering: Software Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing endrer navn til Computer Science: Software Engineering, Engineering Computing, and Sensor Networks. På norsk blir navnet da Datavitenskap: programvareutvikling, beregningsorientert ingeniørvitenskap og sensornettverk. - Rektor gis fullmakt til å godkjenne andre varianter av studiets navn for å imøtekomme ønsker fra sakkyndig komite. - Handlingsplan for styrking av fagområdene godkjennes som presentert i saken med virkning fra vedtaksdato. 10

13 078/16 Invitasjon fra KD om å gi innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret støtter forslaget til innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning med de merknader som kom fram i møtet. 2. Rektor får fullmakt til å ferdigstille dokumentet. Møtebehandling Nytt saksframlegg vart delt ut i møtet. Styret tok fem minutt lesepause. Høgskuledirektør og utdanningsdirektør innleia. Styret diskuterte saka. Votering Samrøystes. Vedtak 1. Styret støtter forslaget til innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning med de merknader som kom fram i møtet. 2. Rektor får fullmakt til å ferdigstille dokumentet. 11

14 079/16 Høgskolen i Bergens strategiske utvikling mot universitetsstatus Behandlet av Møtedato Saknr Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret viser til premissene i saken og ber Høgskolen i Bergen fortsette det systematiske arbeidet mot å oppnå universitetsstatus innen Satsingen innebærer en videre opptrapping av tallet på ph.d.-stipendiater mot minimum 100 innen Styret viser til premissene i saken og vedtar etablering av et universitetsfond. Det anbefales at akkumulert virksomhetskapital benyttes til dette formålet, og at det avsettes 20 mill. kr i fondet. 3. Styret viser til premissene i saken og gir rektor og høgskoledirektør fullmakt til å utarbeide statutter for bruk av fondsmidlene. Møtebehandling Saka vert utsett til neste styremøte. Votering Samrøystes. Vedtak Saka vert utsett til neste styremøte. 12

15 080/16 Høgskolen i Bergens eierskap Behandlet av Møtedato Saknr Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar saken til orientering. Møtebehandling Saka vert utsett til neste styremøte. Votering Samrøystes Vedtak Saka vert utsett til neste styremøte. 13

16 081/16 Prolongering av funksjonsperiode for klagenemnd og skikkethetsnemnd ved Høgskolen i Bergen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Forslag til vedtak 1. Funksjonsperioden for klagenemnda ved HiB, oppnevnt for perioden august 2013-august 2016 prolongeres fram til med følgende medlemmer: Leder: tingrettsdommer Beate Blom, vara for leder sorenskriver Håkon Rastum Ansattrepresentanter: Heidi Bjørstad, med personlig vara Anne Kari Skøyen og Per- Arne Rød, med personlig vara Torstein Selvik Studentrepresentanter: Mia Sofie Swang, med personlig vara Katrine Dalane og Torbjørn Tveit, med personlig vara Ida Austgulen 2. Funksjonsperioden for skikkethetsnemnda ved HiB, oppnevnt for perioden august 2013-august 2016 prolongeres fram til med følgende medlemmer: Leder: Monica Wammen Nortvedt Interne medlemmer: Nina Carson, Jan Helge Kallestad og Kjell Henriksbø Eksterne medlemmer: Per Gunnar Hillesøy, Siw Kleiven og Ingrid Johanne Garnes Studentrepresentanter: Kristine Noste Bjørnbet og Ida Hammergren Stensli Møtebehandling Høgskuledirektør innleia. Styret diskuterte saka. Votering Samrøystes. Vedtak 1. Funksjonsperioden for klagenemnda ved HiB, oppnevnt for perioden august 2013-august 2016 prolongeres fram til med følgende medlemmer: Leder: tingrettsdommer Beate Blom, vara for leder sorenskriver Håkon Rastum Ansattrepresentanter: Heidi Bjørstad, med personlig vara Anne Kari Skøyen og Per- Arne Rød, med personlig vara Torstein Selvik Studentrepresentanter: Mia Sofie Swang, med personlig vara Katrine Dalane og Torbjørn Tveit, med personlig vara Ida Austgulen 2. Funksjonsperioden for skikkethetsnemnda ved HiB, oppnevnt for perioden august 2013-august 2016 prolongeres fram til med følgende medlemmer: Leder: Monica Wammen Nortvedt Interne medlemmer: Nina Carson, Jan Helge Kallestad og Kjell Henriksbø Eksterne medlemmer: Per Gunnar Hillesøy, Siw Kleiven og Ingrid Johanne Garnes Studentrepresentanter: Kristine Noste Bjørnbet og Ida Hammergren Stensli 14

17 082/16 Regnskapsstatus per 1. tertial 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Forslag til vedtak/innstilling: Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per 1. tertial 2016 til etterretning. Møtebehandling Høgskuledirektør innleia. Styret diskuterte saka. Styret bad om at ein i framtidige rekneskapsrapportar får posten for husleige delt opp for å synleggjere kosten av dei einskilde bygga. Votering Samrøystes. Vedtak Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per 1. tertial 2016 til etterretning. 15

18 Styresekretariatet Dato: Orienteringssaker Avsendar Orienteringar KD Etatsstyringsmøte 2016 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Bergen RR Innledende revisjonsbrev for regnskapet 2016 RR (u.off) Revisjon av regnskap og budsjettdisponering for Høgskolen i Bergen 2015 KD Rapport fra oppfølgingsmøte med Høgskolen i Bergen KD Oppsummering av møte av Direktøren Mandat for strategisk arealutviklingsplan for Høgskolen i Bergen Biblioteket Møtereferat fra bibliotekrådet EVO: Saker behandla på fullmakt: Godkjente fordypningsenheter i Teknologiledelse og personalledelse samt breddeenhet i ledelsesfag

19 Etatsstyring 2016 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Bergen (HiB) Etatsstyringsmøtet Dato og tid: 6. juni 2016 kl. 11 Sted: HiB, Bergen Møtedeltakelse fra institusjonen: Ole-Gunnar Søgnen, rektor Sondre J. Riisøen, styremedlem Kristian Helland, styremedlem Marit Ubbe, styremedlem Sissel J. Brenna, styremedlem Tom Are Trippestad, styremedlem Sonja Irene Dyrkorn, adm. dir. Møtedeltakelse fra departementet: Toril Johansson, ekspedisjonssjef Arne Hovden, underdirektør Hedda Huseby, avdelingsdirektør Frode Hauge, seniorrådgiver Steinar Johannessen, seniorrådgiver Erling H. Dietrichson, seniorrådgiver Profil og utviklingsstrategi Høgskolen i Bergen (HiB) er en relativt stor høyskole med profesjonsprofil. Høyskolens visjon stemmer godt med regjeringens ambisjoner og vurderinger av samfunnsutfordringer. Høyskolen har god søkning og gjennomstrømming, men ønsker å bli enda bedre. Høyskolen har utarbeidet klare mål, men departementet ser ikke på alle områder sammenhengen mellom mål, styringsparametere, risikovurderinger og tiltak. Departementet mener også at mål og rapportering bærer preg av at høyskolen er delt i avdelinger og savner mer helhet i vurderinger på tvers av avdelinger. Departementet understreker også betydningen av at styret følger opp at tiltak iverksettes og vurderer måloppnåelse. HiB har vært i en viktig fase av vurderinger av sammenslåing med høyskolene i Stord, Haugesund og Sogn og Fjordane. HiB har tatt en aktiv og konstruktiv rolle, med et klart mål om bedre kvalitet for hele Vestlandet. Departementet legger til grunn at sammenslåingsprosessen med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) gir bedre rammevilkår for utvikling av den samlede universitets- og høyskolesektoren på Vestlandet. HiB har som mål å oppnå universitetsstatus innen Gitt universitetsambisjonene forventer departementet at institusjonen i kommende årsrapporter i større grad presenterer ambisjoner om og vurderer innsatsen for å følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

20 Arbeidslivet på Vestlandet er i en omstillingsfase. Departementet forventer at HiB har god kontakt med aktører i regionen og tilbyr relevant grunn-, etter- og videreutdanning og forskning og utviklingsarbeid (FoU) i tråd med etterspørsel og behov. Departementet har merket seg at høyskolen også legger vekt på dette. Resultater og måloppnåelse Departementet har, basert på høyskolens samlede rapportering, gjort en vurdering av institusjonens resultater for de fire sektormålene og styringsparameterne og måltallene som departementet har fastsatt. Høyskolen har over mange år hatt god søkning. Gjennomstrømmingen på normert tid er samlet høy både for bachelor- og masterutdanningene. Høyskolen må fortsette å følge opp enkelte studietilbud som har utfordringer med rekruttering og gjennomstrømming på normert tid. Departementet har merket seg at Studiebarometeret for 2015 viser at mange studier har flere fornøyde studenter nå enn i Høyskolen mener dette blant annet har sammenheng med tiltak som ble gjennomført på bakgrunn av resultatene av undersøkelsen i Departementet er opptatt av at arbeidet med grunnskolelærerutdanningene må stå høyt på styrets dagsorden. Videre forventer departementet at HiBs selvakkrediteringsprosess bygger på de nasjonale minimumskravene fastsatt av NOKUT. Styret må gjøre vedtak om akkreditering av grunnskolelærerutdanningene innen 31. januar NOKUT har varslet tilsyn med grunnskolelærerutdanningene i løpet av HiB har hatt en god utvikling i førstestillingskompetanse de ti siste årene, mens andelen førstestillingskompetente stadig ligger lavere enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. Det er positivt at HiB spisser FoU-innsatsen i sentre, og at ambisjonene om å utvikle nye ph.d.-programmer forankres i sentrene. Høyskolen ønsker å satse betydelig på egenfinansierte stipendiatstillinger. Det er viktig at denne satsingen ikke går ut over kvaliteten i utdanningene på lavere nivå. Departementet ser positivt på at høyskolen har intensivert arbeidet med søknader om forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU. HiB må klare å vinne fram i konkurranser om eksterne forskningsmidler. Det vil være både en bekreftelse på realismen i universitetsambisjonen og en støtte til å virkeliggjøre den. Institusjonen har også forbedringspotensial på en del områder. Departementet vil trekke frem følgende forbedringsområder: var et rekordår med innreisende studenter ved høyskolen. I etatsstyringsmøtet ble det likevel lagt vekt på at høyskolen arbeider med å videreutvikle og legge til rette for at flere studenter motiveres til å benytte seg av muligheten til studentutveksling.

21 Departementet pekte også på å at høyskolen har et relativt lavt antall studieprogram på engelsk sammenlignet med andre institusjoner. 2. Studiepoengsproduksjonen samlet ved høyskolen i perioden fra 2008 til og med 2015 synes å være lavere enn man burde forventet ut fra de tildelte studieplassene i samme periode. Departementet har merket seg høyskolens redegjørelse i etatsstyringsmøtet og ber om at problemstillingen blir videre vurdert i årsrapporten for HiB har mangelfull oppfylling av kandidatmåltall på enkelte fagområder. Departementet forventer at styret vurderer og iverksetter tiltak for å nå de fastsatte kandidatmåltallene. 4. Resultatene på forskningsområdet gjenspeiler foreløpig ikke helt ambisjonsnivået. Både når det kommer til publisering og inntekter fra Forskningsrådet, ligger HiB lavere enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. EU-inntektene er foreløpig små, og andre bidrags- og oppdragsinntekter har over tid utviklet seg noe svakere enn ved de statlige høyskolene sett under ett. Departementet er imidlertid klar over at høyskolen er i en oppbyggingsfase innenfor FoU, og at det systematiske arbeidet for å styrke forskningsvirksomheten allerede har gitt positive resultater. Etter departementets vurdering er høyskolens tidshorisont på universitetsambisjonene en fornuftig tilnærming. 5. Styret beskriver tiltak på flere områder, og det er viktig at styret følger opp at disse settes i verk og får ønsket effekt. Departementet viser til at høyskolens egen analyse i stor grad har samme vurdering av resultater og måloppnåelse, og mener det er positivt at HiB i etatsstyringsmøtet selv påpekte en del av forbedringsområdene nevnt over. KD har merket seg at det nye campusanlegget på Kronstad fungerer etter hovedintensjonene, og på enkelte områder bedre enn ventet. HiB mener at samfunns- og effektmål for campus Kronstad langt på vei allerede synes å være oppnådd, knapt to år etter innflytting. Departementet mener at dette er positivt. HiB har satt i bestilling et kurantprosjekt fra Statsbygg, som skal realiseres på den gjenværende delen av Kronstadtomten. Arbeidet med et byggeprogram pågår. KD viser i denne sammenheng til brev 29. september 2015 om planer for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høyskolesektoren. Dette må ligge til grunn for planleggings- og prosjekteringsarbeidet for kurantprosjektet. I dette ligger også at HiB vurderer ytterligere effektivisering av og sambruk med hovedanlegget på Kronstad. Utgangspunktet er at nye læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper, ikke minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet på. Brevet må også være utgangspunktet for campusutviklingsarbeid i forbindelse med sammenslåing med Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund.

22 Øvrige tilbakemeldinger HiB har et høyt nivå på sin avsetning av mottatte bevilgninger ved utgangen av 2015, sammenlignet med gjennomsnittet for statlige universiteter og høyskoler. Departementet viser til at høyskolen ønsker et godt økonomisk handlingsrom med tanke på framtidige økonomiske forpliktelser til nytt kurantbygg og øvrige planlagte satsinger. Departementet viser til tildelingsbrevene for 2015 og 2016 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av HiB hadde få lærlinger i forhold til sin størrelse per oktober Departementet forutsetter at HiB øker antall lærlinger innen oktober 2016 for å bidra til at sektoren samlet sett når målsettingen. Kunnskapsministeren la i oktober 2015 frem Panorama, regjeringens strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina Russland og Sør-Afrika ( ). Panorama-strategien skal tilrettelegge for mer samarbeid av høy kvalitet på områder av særlig interesse for Norge, og følges blant annet av økonomiske virkemidler for langsiktig institusjonssamarbeid med disse landene. Kunnskapsdepartementet forventer at institusjonene benytter disse virkemidlene aktivt til å bygge opp under egne planer og strategier for økt internasjonalisering og kvalitetsutvikling.

23 RT Riksrevisjonen HØGSKOLEN I BERGEN Postboks BERGEN W6 Vår saksbehandler Hanne Nordrehaug Vår dato Vår referanse / Deres dato Deres referanse HØGS LEN I PERGEN fl 2016 Innledende revisjonsbrev for revisjon av regnskapet til Høgskolen i Bergen 2016 I forbindelse med oppstart av den årlige finansielle revisjonen sendes innledende revisjonsbrev for regnskapsåret Brevet skal sikre en felles forståelse for revisors oppgaver og plikter og ledelsens ansvar, samt legge til rette for en effektiv og forutsigbar gjennomføring av den finansielle revisjonen. Revisjonens mål og omfang I henhold til lov om Riksrevisjonen skal Riksrevisjonen foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten. Årsregnskapet per 31. desember 2016 for Høgskolen i Bergen vil bli revidert av Riksrevisjonen og består av ledelseskommentarer, oppstilling av bevilgningsrapportering med note, oppstilling av virksomhetsregnskap med noter og kontantstrømoppstilling. Målene for den årlige revisjonen er: å gi uttrykk for hvorvidt årsregnskapet er avlagt i samsvar med regelverk for statlig økonomistyring i Norge herunder SRS og er uten vesentlige feil og mangler. å gi uttrykk for hvorvidt revisor gjennom revisjonen av årsregnskapet har blitt kjent med forhold som tilsier at virksomhetens disponering av bevilgningene er i strid med administrativt regelverk for økonomistyring. Øvrig informasjon i årsrapporten Ledelsen og styret er ansvarlig for årsregnskapet og årsrapportens del I-V, heretter kalt "øvrig informasjon i årsrapporten". Riksrevisjonens uttalelse om revisjonen av årsregnskapet og uttalelse om etterlevelse av administrativt regelverk dekker ikke øvrig informasjon i årsrapporten, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det revisors oppgave å lese øvrig informasjon i årsrapporten. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger en vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskapen opparbeidet under revisjonen, eller hvorvidt den øvrige informasjonen tilsynelatende inneholder vesentlig Postadresse Kontoradresse Telefon Telefaks E-post/Internett Bankkonto Org.nr. Postboks 8130 Dep Pilestredet postmottak@riksrevisjonen.no Oslo 0167 Oslo

24 side 2 av 4 feilinformasjon. Dersom det konkluderes med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon, er Riksrevisjonen pålagt å rapportere dette i revisjonsberetningen. Riksrevisjonens oppgaver og plikter Målet med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som gir uttrykk for Riksrevisjonens konklusjon. Betryggende sikkerhet er et høyt sikkerhetsnivå, men det er ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov om Riksrevisjonen, instruks om Riksrevisjonens virksomhet og internasjonale standarder for offentlig revisjon (ISSAI ) alltid vil avdekke eksisterende feilinformasjon som kan være vesentlig. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir ansett som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med lov om Riksrevisjonen, instruks om Riksrevisjonens virksomhet og ISSAI , utøver revisor profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. Revisor gjør også følgende: Identifiserer og anslår risikoene for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Revisjonshandlinger utformes og gjennomføres for å håndtere slike risikoer, og tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis innhentes som grunnlag for revisors konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil. Dette skyldes at misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, feilpresentasjoner, eller overstyring av intern kontroll. Opparbeider en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen. Hensikten er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene, men ikke å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av virksomhetens interne kontroll. Evaluerer hensiktsmessigheten av regnskapsprinsippene som er brukt, og rimeligheten av regnskapsestimater og tilhørende opplysninger som er utarbeidet av ledelsen. Evaluerer den totale presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, herunder tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet representerer de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. Revisor kommuniserer med ledelsen blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Revisor vil også kommunisere om forhold av betydning som er avdekket i løpet av revisjonen, herunder eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Blant de forholdene som blir kommunisert med ledelsen, tar revisor standpunkt til hvilke av disse som er av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet, og som derfor er de sentrale forhold ved revisjonen. Disse forholdene beskrives i revisjonsberetningen, med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring. Forholdene omtales heller ikke i beretningen hvis Riksrevisjonen beslutter at de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må forventes å være større enn offentlighetens interesse av at saken blir omtalt. Dette vil bare være aktuelt i ytterst sjeldne tilfeller.

25 side 3 av 4 Basert på Riksrevisjonens mandat ligger også ansvaret for å kontrollere om de disposisjoner som ligger til grunn for årsregnskapet er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger, gjeldende regelverk og normer, samt standarder for statlig økonomiforvaltning. Dersom revisor, gjennom revisjon av årsregnskapet, får indikasjoner på vesentlige brudd på administrativt regelverk for økonomistyring, gjennomføres utvalgte revisjonshandlinger for å kunne gi uttalelse om hvorvidt det er vesentlige brudd på ovennevnte regelverk. Ledelsen og styret sitt ansvar Ledelsen og styret er ansvarlig for å utarbeide et årsregnskap som gir et rettvisende bilde i samsvar med regelverk for statlig økonomistyring i Norge herunder SRS. Ledelsen og styret er også ansvarlig for å etablere den interne kontrollen som de finner nødvendig for å kunne utarbeide et regnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ledelsen har ansvar for, i rett tid, å gi revisor: alle opplysninger og dokumentasjon som revisor har behov for i sitt arbeid tilgang til de personene som revisor finner nødvendig. Overordnet departement og styret er ansvarlig for å føre tilsyn med virksomhetens finansielle rapporteringsprosess, som nærmere beskrevet i bestemmelser om økonomistyring i staten (økonomibestemmelsene), kapittel 1, og i departementets instruks om myndighet og ansvar for styret. Rapportering Revisjonen vil foregå i perioden 1. juni april 2017, og resultatet av revisjonen vil bli rapportert i form av en revisjonsberetning innen 1. mai Revisjonsberetningen blir sendt til virksomhetens ledelse, med kopi til overordnet departement. Revisjonsberetningen inneholder: en konklusjon om regnskapet med betryggende sikkerhet, og en uttalelse om etterlevelse av administrativt regelverk for økonomistyring med moderat sikkerhet Dersom revisor anser det som relevant å beskrive sentrale forhold ved revisjonen i revisjonsberetningen, kommuniseres årsaken til dette og beskrivelsens foreslåtte ordlyd til virksomhetens ledelse. Dersom revisor konkluderer med at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon (modifisert konklusjon), kommuniseres årsaken til dette og modifikasjonens foreslåtte ordlyd til virksomhetens ledelse. Annen relevant informasjon Ansvarlig revisor vil være Per Anders Engeseth. Revisjonen ledes av Thorgunn Nordstrand og gjennomføres av Hanne Nordrehaug (teamleder). I tråd med økonomibestemmelsene er fristen for å oversende endelig årsregnskap til overordnet departement 15. mars For at virksomheten skal kunne korrigere for

26 side 4 av 4 eventuelle feil og mangler før fristen for avleggelse, må et utkast til årsregnskapet være tilgjengelig for revisor innen den frist revisor, i samråd med virksomheten, finner hensiktsmessig for at virksomheten kan rette eventuelle feil i oppstillingene, før rapporteringen til departementet. Denne fristen er avtalt til senest 10. februar Fra regnskapsåret 2016 er revisjonsberetningen ikke lenger underlagt utsatt offentlighet. Dette betyr at revisjonsberetningen er offentlig informasjon fra det tidspunkt den utstedes fra Riksrevisjonen, og senest 1. mai All underliggende korrespondanse knyttet til den finansielle revisjonen er da samtidig offentlig informasjon. Etter fullmakt Thorgunn Nordstrand avdelingsdirektør \\::\.f Hanne Nordrehaug rådgiver Kopi til: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

27 Kunnskapsdepartementets rapport fra oppfølgingsmøte med Høgskolen i Bergen, mai 2016 Dato: 4. mai 2016 Til stede: Høgskolen i Bergen: Sonja Dyrkorn, Jan Ove Henriksen, Børt Helge Carlsen, Subathira Murugendran, Tone-Lise Osnes. Kunnskapsdepartementet: Arne Lunde, Sissel Djupvik. Rapport fra oppfølgingsmøte med Høgskolen i Bergen, 4. mai 2016 Departementet har gjennomført et oppfølgingsmøte med Høgskolen i Bergen med det formål å påse at de avvik som Riksrevisjonen tidligere har avdekket i 2012 og 2014 er lukket og at risikoen for at det oppstår nye avvik er redusert. I møtet ga Høgskolen i Bergen en presentasjon av arbeidet med organisering av anskaffelsesområdet, herunder blant annet etablering av rutiner og rammeavtaler. Innkjøpsområdet er blitt betydelig opprustet de senere år og høyskolen opplyser at det nå er tre ansatte på innkjøp. Det er gjennomført større grad av sentralisering av innkjøpsfunksjonen. Kjøp over kroner skal forelegges innkjøpsenheten før anskaffelse kan gjennomføres. Høyskolen har vedtatt innkjøpsstrategi, innkjøpshåndbok og handlingsplan. Dokumentene er ifølge høyskolen gjennomgått og oppdatert og er tilgjengelig på høyskolens nettsider. Behovet for bestillere/godkjennere er gjennomgått og vurdert. Det er gjennomført opplæring i offentlige anskaffelser for ledere, bestillere (attestanter) og godkjennere (anvisere). Opplæringen for de som har en rolle i innkjøpsorganisasjonen og som ikke har deltatt på kurs fortsetter i Høyskolen har kvartalsvis rapportering til styret på internkontroll på anskaffelser. Det blir kontrollert at større anskaffelser er konkurranseutsatt, at formalkrav er tilfredsstilt, at dokumentasjon foreligger og det foretas en kontroll i forhold til om et område er egnet for å inngå rammeavtaler. Høyskolen opplyser at de har registrert en bedring innenfor anskaffelsesområdet. Dette gjelder spesielt på sentralt nivå hvor det er få eller ingen feil. Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til enkelte enheter hvor det forekommer avvik. Dette skyldes blant annet at anskaffelser over kroner blir foretatt uten å konsultere sentralt kontor for innkjøp. Ifølge høyskolen er innføring av e-handel fortsatt i oppstartfasen og blir nå brukt ved tre enheter. Høyskolen benytter det elektroniske bestillingssystemet Basware og Amesto konkurransegjennomføringsverktøy. Alle tilbud over kroner leveres gjennom systemet.

28 Høyskolen opplyste at de jobber med å få på plass flere rammeavtaler. Porteføljen er utvidet og høyskolen vurderer at dekningen er bra. SAK-samarbeidet på innkjøp er ifølge høyskolen blitt noe svekket etter at prosjektet formelt ble avviklet. Høyskolen har imidlertid fortsatt et samarbeid på enkelte rammeavtaler som ble inngått med andre uh-institusjoner i Bergen. Fusjonsprosessen Høyskolen har etablert "sikker drift" prosjekt på det administrative området. Det har vært gjennomført både økonomi- og innkjøpssamling i Bergen med de nye institusjonene, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund. Arbeidet med å harmonisere avtaler mellom institusjonene er iverksatt felles innkjøpsstrategi er vedtatt. Departementets merknader Departementet ber høyskolen gå opp de siste utestående områdene for oppfølging på innkjøpsområdet. KD ber ledelsen ved høyskolen å bistå innkjøpskontoret ved å legge ytterligere press på de enheter som ikke følger interne rutiner ved anskaffelser. Departementet registrerer at elementene for innkjøpsområdet er på plass og vurderer at Høgskolen i Bergen har god forståelse for de utfordringer som her er beskrevet og at det er planlagt iverksatt tilstrekkelige forbedringstiltak. Departementet forutsetter at høyskolen fortsatt har fokus rettet mot gjennomføring av disse tiltakene og at effektueringen gir tilsiktede resultater.

29 Referat Møte om: Metningsdykkerutdanningen ved HiB Saksnr.: 16/5636 Til stede: Dato: Møteleder: Bjørn Haugstad Referent: Kopi: Ledelsen ved HiB Statssekretær Bjørn Haugstad, Kunnskapsdepartementet Kasper Aunan og Hanne Monclair, Kunnskapsdepartementet Kasper Aunan Sonja Irene Dyrkorn, HiB Oppsummering fra møte Kunnskapsdepartementet hadde tatt initiativ til et møte mellom statssekretær Haugstad og ledelsen ved Høgskolen i Bergen (HiB) i anledning avvikling av metningsdykkerutdannings-prosjektet ved HiB. Departementet viste til at avvikling av prosjektet er høyskolens ansvar. Høyskolen må selv vurdere og ta stilling til hva som kan ferdigstilles og tas i bruk eller selges. Høyskolestyret skal behandle saken i oktober, og oppfølging av avviklingsprosessen skal prioriteres av ledelsen ved høyskolen. Departementet legger til grunn at akkumulerte midler som har vært øremerket til metningsdykkerutdanningen skal brukes i avviklingsfasen. Eventuelle kostnader utover dette dekkes av HiB. Departementet legger til grunn at Statoil/oljeselskapene skal få tilbakebetalt forholdsmessig andel av investerte midler ved ev. salg av utstyr i markedet. Det er enighet om at HiB vurderer behov for kontakt med Statoil, og eventuelt sørger for nødvendige avklaringer. Det er enighet om at HiB selv, eventuelt i samarbeid med lokale og regionale aktører, vurderer dykkerutdanningens fremtid. Departementet er klar over de investeringsbehov som HiB mener foreligger for yrkesdykkerutdanningen. Når det gjelder omdisponering av midler øremerket metningsdykkerutdanningen må dette vurderes i den ordinære budsjettprosessen. Side 1 DOKUMENT1

30 Høgskoledirektøren Notat Til: Audun Rivedal, Karl Henrik Svensson Endre Laastad Knut Erik Kismul Vår ref: 16/ Dato: Mandat for strategisk arealutviklingsplan for Høgskolen i Bergen Høgskoledirektøren oppnemner med dette følgjande personar til arbeidsgruppe som skal arbeide med utvikling av ein strategisk arealutviklingsplan for Høgskolen i Bergen (HiB): Spesialrådgjevar Audun Rivedal (leiar) Direktør for Arealforvaltning, Drift og Brukerservice: Endre Laastad Prosjektleder Knut Kismul Rådgjevar Karl Henrik Svensson Arbeidsgruppa skal i hovudsak sjå på areal og utviklingsbehov for HiB og den verksemda som i dag stort sett skjer i Bergensområdet. Dette vil frå 1. januar 2017 bli studiestad Bergen i den nye Høgskulen på Vestlandet (HVL), og det er difor naturleg også å kartlegge status og behov til dei to andre høgskulane (HSH og HiSF) for å kunne sjå dette i samanheng. Arbeidsgruppa skal trekkje vekslar på ressurspersonar ved Statsbygg og dei andre høgskolane etter behov. Arbeidsgruppa skal ha følgjande mandat: Utarbeide prognosar for vekst ved HiB ved å framskrive trendar i studentrekrutteringa og samfunnsbehov for kompetanse og kompetanseutvikling Kartlegge dagens arealressursar og eksisterande planar for arealutvikling ved HiB, og så langt mogleg ved dei tre høgskolane, og eventuelle andre samarbeidsrelasjonar (UiB og evt. andre) Foreslå arealressursdisponering og eventuelle konkrete tiltak for studiestad Bergen fram til og med 2020 Utvikle ein plan for tiltak og prioriteringar i perioden for studiestad Bergen Telefon: Besøksadresse Vår saksbehandler E-post: post@hib.no Inndalsveien 28 Ståle Berglund Internett: hib.no 5063 BERGEN Org no: av 2

31 Arbeidet er todelt, med første leveranse for status og forslag for HiB innan inneverande semester. Arbeidsgruppa skal ha ferdigstilt arbeidet med strategisk arealutviklingsplan for studiestad Bergen innan utgangen av vårsemesteret Med hilsen Sonja Irene Dyrkorn Høgskoledirektør Ståle Berglund rådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer Kopi: Høgskolestyret hib.no 2 av 2

32 BIBLIOTEKET Tilstede Håvard Helstrup, Hege Mari Lassemo Støfring, Niels Jørgen Blaabjerg, Mildrid Haugland, Ove Jan Kvammen,Eirin Fause Pettersen, Erica Schytt, Elin Eriksen Ødegaard, Mildrid Jorunn Haugland, Mari Kristine Jore, Eli Heldaas Seland (pkt ), Solveig Kavli (pkt ) Forfall Nina Grieg Viig, Kristin Ravnanger Referent Ingvild Monsen Gjelder Møte i Bibliotekrådet Sak 2016/ Møtetid kl Møtested Kronstad, H Godkjenning av referat og saksliste. Referatene ligger på referatsiden på Allmenningen. Ønske fra studentrepresentanten at referatene også legges tilgjengelig for studentene Strategisk utvikling av bibliotektjenester tilknyttet forskning og forskerutdanning: Ved leder for forskningsstøttegruppen, førstebibliotekar Eli Heldaas Seland Forskningsstøttegruppen består av 4 personer, der tre av disse kontaktbibliotekarer ut mot hver sin avdeling. Bruk av bibliometri ved HiB. Foreløpig har arbeidet vært publiseringsanalyser med i hovedsak data fra Cristin. Det lages en årlig rapport til FoU-utvalget. I tillegg har man laget oversikter ved NOKUT-søknader og andre rapporter. Det er ønskelig å ta i bruk andre analyser som siteringsanalyser. Her vil gruppen se på hvordan andre institusjoner jobber med dette. Planer for videreutvikling av forskningsstøttetjenester: - Bedre integrering i forskergrupper og arbeidsflyter - Open Journal System HiB som egen utgiver - Lagring og håndtering av forskningsdata - Skrivesenter også for forskere - Forskningsformidling altmetrics Kommentarer fra bibliotekrådet gikk på at det var sterkt ønskelig med et skrivesenter også for forskere. Når det gjaldt å bli utgiver av tidsskrift gikk kommentarene på at det er et veldig krevende prosjekt, og at man burde bruke allerede eksisterende tidsskrift. Det er sterkt ønskelig å ta vare på forskningsdata. Kravene fra finansiører blir strengere. Det er også viktig å lagre data som ligger på utgåtte format skikkelig

33 slik at de ikke går tapt. Det ble vist til at institusjoner med god lagring av forskningsdata kan øke sin ranking. Erasmus Staff mobility week Dette er et samarbeid mellom biblioteket og internasjonalt kontor med temaet: «Research support from the library» og arrangeres ved HiB mai Det satses på inntil 20 deltakere og det forventes at disse deltar aktivt. Det er allerede som har meldt interesse for å delta Strategisk utvikling av bibliotektjenester tilknyttet utdanningene Skrivesenterpiloten: erfaring og videreutvikling v/universitetsbibliotekar Solveig Kavli - Skrivesenterpiloten er et samarbeid mellom AL og biblioteket og rettet seg mot masterstudentene på AL. I tillegg kan studenter på bachelor nivå på BLU (barnehagelærerutdanningen) møte til individuell skriveveiledning i februar og april. Individuell veiledning går på strukturering av tekst der skriveveileder er en medleser som peker på gode element i teksten som kan bli bedre. Faglig veiledning tar fagmiljøet seg av, og dette er en tilleggstjeneste. Avtalte skriveverksteder for masterstudenter som er avtalt på forhånd med fagmiljø gir best utbytte. I 2016 vil - samarbeidet fortsette. Det er bevilget strategiske midler til dette - skriveverkstedene for masterstudentene på AL fortsetter - nytt tilbud til BA-studenter på BLU - nytt tilbud til BA-studenter på tegnspråk og tolkning fra høsten - igangsetting av skrivehalvtimen Søkeakutten er opprettet for å avhjelpe behovet for søkehjelp hos AHS-studentene. To ganger i uken; mandag og onsdag være tilgjengelig på mesaninen i biblioteket for studenter som har behov for hjelp Publisering av doktorgradsavhandlinger fra egne doktorgradskandidater i BORA orienteringssak Det er vanskelig å få inn doktorgradsavhandlingene i BORA slik at de ligger tilgjengelig. Dette gjelder spesielt de som disputerer ved en annen institusjon Ønskelig å få inn en «avleveringsplikt» i stipendiatavtalene. I Sverige er det et krav avhandlingene «spikres» før en disputas. Ved Universitetet i Ålborg er det også et krav om avlevering Mulig fusjon Biblioteket er i utgangspunktet positiv til en fusjon, men det er en del utfordringer: De forskjellige bibliotekene kan ha spisskompetanse som hever kvaliteten totalt

34 Vi har mange likheter, f.eks. felles biblioteksystem (ALMA), Cristinavtalene, UHNettVest mm Biblioteket ved HiB er kommet lengst når det gjelder forskningsstøtte. For at dette skal komme alle studiestedene til gode, kreves det mye fra oss Det totale mediebudsjettet vil sannsynligvis øke. Vi abonnerer på en noen like og noen ulike elektroniske tjenester. Pga av utgivernes prispolitikk, vi tjenester som bare en av deltakerne abonnerer på i dag, øke kraftig i pris fordi antallet bruker (studenter og ansatte) vil øke. HiB-Biblioteket har en annen organisasjonsmodell enn de andre bibliotekene. Denne bør evalueres før en eventuell fusjon Orienteringer Bibliotekdirektørstillingen har vært utlyst to ganger og begge gangene er stillingen trukket tilbake. Trude Færevaag skal fungere i stillingen ut ALMA nytt biblioteksystem er nå satt i gang. Det er fremdeles noen barnesykdommer, så det vil ta noe tid før alt fungerer som det skal. Vi prøver så godt vi kan å unngå at brukerne av biblioteket skal merke dette. Søknad om strategiske midler til utvikling av bibliotekets digitale støttetjenester til utdanning og forskning. Vi har foreløpig ikke fått av klaring på dette. Ny strategisk plan for HiB. Biblioteket har gitt innspill som i noen grad er tatt hensyn til. Rapport fra Universitets- og høgskolerådet: Bibliotek i Universitets og høgskolesektoren- utvikling, roller og oppgaver. Denne var vedlagt møteinnkallingen. Biblioteket på sosiale medier: Facebook og instagram. Vi er blitt langt mer aktive her Neste møte Onsdag 21. september 2016 kl Eventuelt Formidling. Vi ser at vi ikke har nådd ut i tilstrekkelig grad til studentene med våre arrangementer noe bibliotekets formidlingsgruppe jobber med. Det er ønskelig med en egen informasjonsskjerm i biblioteket. Det kom forslag fra studentrepresentanten om å ha en gammeldags krittavle i biblioteket der vi kan dele nye arrangement, utstillinger mm. Dette er en god ide og vi i alle fall nå de studentene som besøker biblioteket. Biblioteket arrangerer jevnlige «Kafe på tvers» der ansatte oppfordres til å komme til Fyrrommet og få et lite kulturelt innslag, kaffe og kontakt med kolleger på tvers av avdelingene.

35 Det arrangeres «Forskning i fyr og flamme» i samarbeid med avdelingene der ny forskning presenteres. Vi har jevnlige utstillinger av publisert forskningslitteratur, nye bøker, barnebøker mm Vi ønsker å få til en posterutstilling til våren der alle ansatte oppfordres til å stille ut postere de har bidratt med på forskjellige kurs, seminarer, konferanser o.l. i løpet av det siste året.

36 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 411 Saksbehandler Kristin Reiso Lawther Saksgang Møtedato Høgskolestyret Høgskolen i Bergen Orientering - fullmaktssak Godkjente fordypningsenheter i Teknologiledelse og personalledelse, samt breddeenhet i ledelsesfag Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar saken til orientering. Sammendrag Rektor godkjente på fullmakt fordypningsenheter i Teknologiledelse og personalledelse, samt breddeenhet i ledelsesfag. Vedlegg: Søknad om godkjenning av fordypningsenheter i teknologiledelse og personalledelse, samt breddeenhet i ledelsesfag 1

37 Kontor for etter-, videreutdanning og oppdrag Notat Til: Ole-Gunnar Søgnen/Høgskolen i Bergen Vår ref: 16/ Dato: Søknad om godkjenning av fordypningsenheter i Teknologiledelse og Personalledelse, samt breddeenhet i ledelsesfag Dokumenter i saken: Godkjent søknad om oppretting av fordypningsenheter i Teknologiledelse og Personalledelse, samt breddeenhet i ledelsesfag. Avdeling for ingeniør- og økonomifag. Studieprogrambeskrivelse av breddeenhet i ledelse Studieprogrambeskrivelse av fordypningsenhet i Teknologiledelse Studieprogrambeskrivelse av fordypningsenhet i Personalledelse Høgskolen i Bergen har i en årrekke samarbeidet med Addisco as om å tilby videreutdanning til Forbundet for ledelse og teknikk (FLT) sine medlemmer. Addisco as forvalter forbundets utdanningsordning og er den største oppdragsgiver for ekstern finansiert videreutdanning ved avdeling for økonomi- og ingeniørfag ved Høgskolen. Mange av studentene som videreutdanner seg via Addisco har gjennomført alle kurs som har vært tilbudt og det er nå etterspørsel etter å kunne sette dem sammen til en selvvalgt bachelorgrad. Høgskolen vil gjerne imøtekomme denne etterspørselen og ønsker å tilby to faglige fordypningsenheter på bachelornivå, samt en breddeenhet i ledelse som er relevant for målgruppen. Etablering av større enheter vil gjøre det lettere for EVU-studenter å vite hvordan høyskolens emner og emnegrupper kan brukes dersom studenten ønsker en bachelorgrad. Det er ikke tenkt at det skal være et eget opptak for breddeenheten og fordypningsenhetene, men det skal være et mål for studentene å jobbe mot. Faglig forankring Institutt for økonomi og administrasjonsfag har det faglige ansvaret for de omtalte breddeeller fordypningsenhetene. I tillegg er det en fagansvarlig for hvert emne. Telefon: Besøksadresse Vår saksbehandler E-post: post@hib.no Inndalsveien 28 Nina Parmann Internett: hib.no 5063 BERGEN Org no: av 2

38 Opptak, rekruttering og finansiering Studiet vil være fullfinansiert av Addisco as. Graden er satt sammen av enkeltstående betalingskurs. Addisco as betaler en grunnpris for hvert enkelt kurs med opptil 20 studenter. I tillegg åpnes det opp for eksterne studenter dersom det er ledige plasser. Avtalen er tilstrekkelig til at vi går med overskudd. Med hilsen Kristin Reiso Lawther kontorsjef Nina Parmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer Kopi: Avdeling for ingeniør- og økonomifag, Institutt for økonomisk- administrative fag hib.no 2 av 2

39 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode Saksbehandler Even O. Sørland Saksgang Møtedato Høgskolestyret Høgskolen i Bergen Sak 88/16 Lokale lønnsforhandlinger med virkning fra 1. juli 2016 Dokumenter i saken: 1. Hovedtariffavtalene i staten 1. mai april Lønnspolitiske retningslinjer for Høgskolen i Bergen 3. Styresak 128/11 Lønnspolitikk ved Høgskolen i Bergen 4. Styresak 36/16 Den samlede personalsituasjonen Brev av 27. juni 2016 fra Kommunal og moderniseringsdepartementet om gjennomføring av lokale forhandlinger i 2016 (Vedlegg 1) 6. Brev av 1. september fra tjenestemannsorganisasjonene om tilskudd til potten (Vedlegg 2) 1 Bakgrunn Utfallet av hovedtariffoppgjøret 2016 ble at det er inngått to ulike hovedtariffavtaler for perioden 1. mai 2016 til 30. april De to hovedtariffavtalene er sammenfallende på mange områder, men bl.a. har avtalene ulike hovedlønnstabeller og ulike regler og frister knyttet til lokale forhandlinger. For begge avtalene skal det gjennomføres lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli Sentrale lønnsforhandlinger kort om utfallet I tillegg til det rent lønnsmessige innebærer de to nye avtalene større og mindre endringer på en rekke punkter, og forhandlingsresultatet innvarsler store endringer også i fortsettelsen. 2.1 Nytt lønns- og forhandlingssystem i staten Partene i årets oppgjør har satt i gang et partssammensatt arbeid som skal munne ut i et forslag til detaljene i et nytt lønns- og forhandlingssystem. Arbeidet bygger på en enighet om at det er behov for et modernisert og forenklet system som «bedre legger til rette for at virksomhetene i staten kan rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere» (protokolltilførsel nr. 2 i begge avtalene). Dette arbeidet skal være ferdig innen 1. februar 2017 slik at det nye lønns- og forhandlingssystemet kan forhandles i mellomoppgjøret I Akademikernes avtale er det også fastsatt at det nye systemet skal implementeres i 2017, mens dette er et forhandlingsspørsmål i avtalen med LO/Unio/YS. Det ligger til grunn at lokalt handlingsrom skal være et viktig element i det nye systemet, og uavhengig av de nærmere detaljene må det forventes at årets løsning med store avsetninger til lokale forhandlinger er en trend som vil fortsette. Som følge av dette vil den lokale 1

40 lønnspolitikken ved statlige virksomheter fremover måtte bygges ut for å ta høyde for at partene lokalt gjennom lokale forhandlinger får et mye større ansvar enn tidligere for å ivareta hele bredden av hensyn. 2.2 Noen særlig viktige praktiske endringer Den kanskje mest synlige endringen i retning et nytt lønnssystem i dette oppgjøret er at «taket» for de etablerte lønnsrammer og -spenn er fjernet, slik at det ikke lenger er noen sentralt fastsatt øvre grense for lønnsmessig innplassering. Dette innebærer en større frihet for statlige virksomheter, og kan være viktig i rekrutteringssammenheng (eksempler på stillinger i lønnsramme er høgskolelektor, førstelektor og førsteamanuensis). Samtidig fører denne og andre endringer som nevnt til at det legges et langt større ansvar enn tidligere på den enkelte virksomheten når det gjelder å ivareta helhet og sammenheng i den lokale lønnspolitikken. I hovedtariffavtalenes pkt er en ny bestemmelse om lønnsregulering for ledere på nivå 1 og 2. Bestemmelsen avklarer at disse lederne ikke inngår i den avsatte forhandlingspotten ved ordinære forhandlinger, men at lønnsendring skal skje «i tilknytning til» disse forhandlingene. Både fjerningen av topp i lønnsspenn og -rammer og endringene i pkt om årlig lønnsregulering for ledere skal evalueres av partene, og resultatet tas med inn i arbeidet med framtidig lønns- og forhandlingssystem. I de sosiale bestemmelsene er det i årets avtaler bl.a. fastsatt at seniordager (HTA 9.5.1) ikke lenger kan tas ut som lønn, og det er innført ny ordning for utbetaling av full lønn i inntil 60 dager for «pleie av nærstående i hjemmet i livets sluttfase» (Fellesbestemmelsene, 20). 2.3 Sentralt gitte lønnstillegg og avsetning til lokale forhandlinger For begge avtalene er det gitt et generelt tillegg på hovedlønnstabellen (Tabell A) i form av rene prosenttillegg med virkning fra 1. mai 2016: - Akademikerne: 0,5 % - LO/Unio/YS: 1,15 % Rammen for den totale potten er lik i begge avtalene, men fordi det sentrale prosenttillegget er ulikt er også pottene for de lokale forhandlingene ulike: - Akademikerne: Ramme på 2,3 %, virkning fra 1. juli Frist 31. oktober. - LO/Unio/YS: Ramme på 1,5 %, virkning fra 1. juli Frist 30. november. 3 Lokale forhandlinger ved HiB 3.1 Rammer for de ordinære forhandlingene (HTA 2.5.1) 24. august ble det i samsvar med HTA gjennomført forberedende møte med organisasjonene, der kjøreplan med frister og prosedyrer for forhandlingene ble fastsatt. Det blir separate forhandlinger for de to hovedtariffavtalene Lokale potter for HiB KMD har beregnet de to ulike lokale pottene for hvert forhandlingssted. For HiB er pottene beregnet slik (tall i kr.): Akademikerne LO/YS/UNIO Sum Uorganiserte følger største avtale altså LO/Unio/YS. 2

41 3.1.2 Egne midler i forhandlingspotten HiB som arbeidsgiver har anledning til å sette av økonomiske midler lokalt i tillegg til den sentrale avsetningen. Tabellen nedenfor viser økonomiske rammer for forhandlingene ved HiB de siste ti årene. Det var ikke ordinære lokale forhandlinger (2.3.3) i 2009, 2013 og År Sentral ramme Egne midler etter styrevedtak Lønnspolitiske retningslinjer (LPR) Som omtalt over forutsetter statens lønnssystem at de lokale parter har en omforent lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendige for å nå virksomhetens mål. Høgskolens lønnspolitiske retningslinjer ble sist revidert 26. september 2011 og ble lagt fram for styret i sak 128/11. I retningslinjene står det i punkt 1.1 Mål for den lokale lønnspolitikken: - Bidra til å rekruttere, videreutvikle og beholde kvalifiserte og motiverte medarbeidere på alle nivåer - Stimulere til aktiv og målrettet innsats som bidrar til at høgskolen oppnår gode resultater i samsvar med målene i strategisk plan - Stimulere til målrettet kompetanseutvikling på alle nivåer - Bidra til at resultatet av lønnsforhandlinger er forståelig ut fra kriteriene i LPR - Bidra til at det er samsvar mellom arbeidsoppgaver, kvalifikasjoner og stillingskode 3.2 Lønnsregulering for ledere (HTA 2.5.2) Som omtalt under pkt. 2.2 medfører årets oppgjør en ny løsning for å ivareta vanlig lønnsutvikling for ledere på nivå 2 (dekaner og direktører). Lønnsregulering «fastsettes av øverste leder i virksomheten» (høgskoledirektør), og arbeidsgivers siste tilbud gjelder. Bestemmelsen i HTA fastslår at den lokale lønnspolitikken er førende også for vurdering av lønnsendring for ledere, sammen med grunnlag som «oppnådde resultater, utøvelse av god ledelse, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft mv.» 4 Høgskoledirektørens vurderinger 4.1 Forhandlingene lokalt Lønnspolitikk/føringer ved de lokale forhandlingene Høgskoledirektøren viser til omtalen over. Målene for den lokale lønnspolitikken og kriteriene for endring av lønn i de lønnspolitiske retningslinjene, utgjør en omforent plattform for lønnsforhandlingene ved høgskolen og ligger til grunn for partenes forhandlinger lokalt, sammen med hovedtariffavtalene og brevet fra KMD om forhandlingene. I årets oppgjør vil det være en felles utfordring for de lokale partene å kombinere denne etablerte plattformen med de endrede forutsetningene resultatet sentralt innebærer. 3

42 4.1.2 Økonomisk ramme/egne midler i forhandlingspotten Det er vanlig praksis at styret diskuterer et ev. lokalt økonomisk tilskudd til forhandlingspotten i forkant av lokale forhandlinger. Styret har tidligere (styresak 128/11 og styresak 79/12) diskutert utvikling av kriterier for når høgskolen skal gå inn med egne midler i forhandlingspotten. I saksframlegget i forbindelse med de lokale forhandlingene i 2012, skisserte høgskoledirektøren to kriterier som bør være oppfylt: (1) budsjettmessig dekning og (2) særskilte omstendigheter som tilsier at høgskolen skal gå inn med slike midler. Disse kriteriene ble lagt til grunn for vurderingen i 2014 med samlokaliseringen på Kronstad og i Møllendalsveien som slik særskilt omstendighet. Høgskoledirektøren viser til at årets pott i de lokale forhandlingene er på kr , fordelt på to avtaler. Som det går fram av tabellen under pkt , er dette en relativt stor avsetning til lokale forhandlinger sett i forhold til det som har vært vanlig i tidligere oppgjør. Spørsmålet om å skyte inn økonomiske midler lokalt i tillegg kan likevel ikke vurderes utelukkende ut fra størrelsen på den avsatte potten. Årets sentrale oppgjør har en annen profil enn tidligere, og selv om avsetningen til lokale forhandlinger er større enn vanlig, er den totale rammen i oppgjøret relativt moderat med en ramme på 2,4 prosent, i tråd med frontfaget. Samtidig er prisveksten høyere. Tjenestemannsorganisasjonene har i forlengelsen av dette tatt opp opprettholdelse av kjøpekraft som et viktig hensyn. Høgskoledirektøren har forståelse for ønsket om å sikre kjøpekraft, og en rimelig lønnsutvikling for alle er et viktig hensyn i de lokale forhandlingene. Når det gjelder dette som argumentasjon for en ev. styrking av potten viser høgskoledirektøren imidlertid til situasjonen i arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig. I lys av denne kan en statlig virksomhet vanskelig forsvare å disponere budsjettmidler slik når det ikke samtidig foreligger andre særskilte omstendigheter som er spesifikke for HiB. Høgskoledirektøren vektlegger også at å skyte inn ekstra midler ved forhandlinger etter HTA ikke bare innebærer økte kostnader inneværende år, men også permanent økte lønnskostnader som binder fremtidige budsjett. I årets situasjon, med nært forestående etablering av en ny fusjonert høgskole, mener høgskoledirektøren at et slikt grep vil være ekstra uheldig. Fusjonen med HiSF og HSH er en helt spesiell omstendighet inneværende år, men høgskoledirektøren mener at den kommende fusjonen heller tilsier ekstra tilbakeholdenhet i vurderingen av tilskudd til potten. Slik høgskoledirektøren ser det, bør en eventuell lønnsmessig belønning av innsats i prosjekter og planleggingsprosesser i forbindelse med fusjonen skje etter en helhetlig vurdering i den nye institusjonen HVL. Det vil ikke være riktig at én av de involverte høgskolene legger inn midler før en har oversikt over omfanget av prosjektene. Lønn og lønnspolitikk er ofte sentrale tema i omstillingsprosesser og viktige virkemidler ved endringer, og det vil være uheldig å foregripe vurderinger som bør skje i den nye høgskolen Lønnsregulering for ledere Høgskoledirektøren viser til omtalen av den nye bestemmelsen i HTA om lønnsregulering for ledere. Som det går fram her, skal øverste leder for virksomheten og ledere på nivået under ikke forhandles i de ordinære lokale forhandlingene. Årlig lønnsregulering for dekaner og direktører må nå altså ivaretas over høgskolens budsjett, og etter mekanismene i tariffavtalene er det høgskoledirektøren som fastsetter lønnsendring for lederne på nivået under. 4

43 Eventuelle nærmere retningslinjer for praktisering av denne bestemmelsen bør diskuteres ved etablering av rutiner for HVL. For årets situasjon legger høgskoledirektøren til grunn de samme generelle vurderingene om kjøpekraftsutvikling og lønnsoppgjøret generelt som under pkt Ut fra dette mener høgskoledirektøren at lønnsregulering for ledersjiktet samlet sett ikke bør går ut over de prosentvise rammene i den lokale potten i lønnsoppgjøret. Med dette som øvre begrensning vil høgskoledirektøren gjøre en konkret vurdering for den enkelte leder, i dialog med tjenestemannsorganisasjonene slik tariffavtalene forutsetter. 4.2 Om endringene i lønnssystemet lokalt handlingsrom og ansvar Som omtalt under pkt. 2.1 over, medfører de pågående endringene i lønns- og forhandlingssystemet at de sentrale forhandlingene får en mindre plass, og at den enkelte statlige virksomhet får større frihet og flere virkemidler enn tidligere. Dette medfører samtidig også et langt større ansvar og økt kompleksitet for de lokale partene. Alle tilsatte skal sikres en rimelig lønnsutvikling, og hensyn som likelønn, kompetanse/ansvar, transparens og nødvendig kontroll med lønnsutviklingen må i større grad enn tidligere sikres lokalt. Endringene vil legge viktige premisser for etableringen av den nye Høgskulen på Vestlandet. Tariffavtalene gir også muligheter for å tenke nytt når det gjelder oppgavefordeling mellom sentrale arbeidsgiverfunksjoner og arbeidsgiverfunksjoner ved avdelinger/fakultet. Grunnsteinen for dette arbeidet legges i samarbeid med de tillitsvalgte, gjennom å bygge ut den omforente lokale lønnspolitikken for HVL slik at den kan utgjøre et mer helhetlig rammeverk enn tidligere. For å kunne ta i bruk virkemidlene i lønnssystemet, må den nye høgskolen plassere myndighet og fullmakter på riktig nivå og ha et felles apparat som kan utøve rollen som ansvarlig lokal arbeidsgiverpart i godt samspill med både tillitsvalgte og ledere i hele organisasjonen. Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret tar vurderingene i saken til etterretning, og ber høgskoledirektøren gjennomføre lønnsforhandlingene per 1. juli 2016 etter HTA og lønnsregulering etter HTA i tråd med disse. 2. Styret ber om å bli orientert om resultatet av de lokale lønnsforhandlingene i 2016 til styremøtet i desember. Sonja Irene Dyrkorn høgskoledirektør Ida Heggholmen personaldirektør Vedlegg: 1. Brev av 27. juni 2016 fra Kommunal og moderniseringsdepartementet om gjennomføring av lokale forhandlinger i Brev av 1. september 2016 fra tjenestemannsorganisasjonene om tilskudd til potten 5

44 Statlige virksomheter Deres ref Vår ref Dato 16/ HOVEDTARIFFAVTALENE I STATEN 1. MAI APRIL LOKALE FORHANDLINGER I 2016 I hovedtariffoppgjøret 2016 ble det inngått en avtale med Akademikerne, og en avtale med LO Stat, Unio og YS Stat. I begge avtaler er det fastsatt at det skal gjennomføres lokale forhandlinger med virkning per 1. juli Dette brevet omhandler i hovedsak gjennomføring av de lokale forhandlingene. Brevet er også lagt ut på Innhold 1. Innledning Års- og månedslønn Økonomi Virkningstidspunkt Hvilken tariffavtale den enkelte medarbeider skal følge Forhandlingssteder Parter Lokal lønnspolitikk Gjennomføring Virkemidler Lønnsendring for ledere Hvem som omfattes av lokale forhandlinger Tvister Taushetsplikt Innsyn i lønnsopplysninger Rapportering Postadresse Kontoradresse Telefon* Arbeidsgiverpolitisk Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg avdeling Bente J. Kraugerud NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

45 1. INNLEDNING De to hovedtariffavtalene er likelydende på svært mange områder. Fellesbestemmelsene i del 3, bestemmelsene om pensjon i del 4, bestemmelsene i del 5 om bl.a. seniorpolitiske tiltak og bestemmelsene om ferie i del 6 er like i begge avtalene. Avtalene har også samme utløpstidspunkt. Bestemmelsene i del 1 om omfang, stillinger utenfor hovedtariffavtalen og ekstraerverv er også like i de to avtalene. Lønnstabellene i de to avtalene er ulike fordi en større andel av den disponible økonomiske rammen er avsatt til lokale forhandlinger i avtalen med Akademikerne enn i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat. Det er også enkelte forskjeller i reglene om lokale forhandlinger mellom de to avtalene. Forskjellene gjelder hvordan delegering av forhandlinger kan skje, hvordan potten skal fordeles ved delegerte forhandlinger, når forhandlingene må være ferdige, og hvordan tvister om lokale forhandlinger skal løses. Forskjellene er nærmere beskrevet nedenfor. For øvrig er reglene om gjennomføring mv. av lokale forhandlinger like i de to avtalene. KMD vil utarbeide merknader til bestemmelsene om lokale forhandlinger i Statens personalhåndbok, i tillegg til å oppdatere merknadene til de øvrige bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Bestemmelsene om lokale forhandlinger har fått ny struktur i årets forhandlinger. Strukturen er den samme i begge avtalene. For å gjøre det lettere å finne frem i ny struktur, er det utarbeidet et avtalespeil som følger vedlagt. 2. ÅRS- OG MÅNEDSLØNN Lønnstabellene i de to avtalene er ulike. KMD vil understreke at prinsippene om likelønn mellom kjønnene og lik lønn for samme arbeid står ved lag. Det sentrale blir dermed hva lønnen utgjør i kroner, ikke hvilket lønnstrinn. Dette kan for det første få konsekvenser for den lokale lønnspolitikken dersom den inneholder bestemmelser om minstelønn og/eller lønnsspenn for ulike stillingsgrupper, og disse er angitt i lønnstrinn. Her bør en nå endre til å angi lønn i kroner, eventuelt sammen med lønnstrinn. Det er ikke adgang til å be søkere om å opplyse om medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Derfor bør en angi lønn i kroner ved kunngjøring og ved utarbeidelse av lønnstilbud. Når søkeren er tilsatt, kan arbeidsgiver be om opplysninger om medlemskap slik at søkeren kan innplasseres i riktig lønnstrinn. Avtalt årslønn må tilpasses gjeldende lønnssystemer og lønnstabeller. KMD er kjent med at det finnes lokale avtaler, f.eks. dommerfullmektigavtalen, eller lokal praksis som angir lønnen for noen typer stillinger som et bestemt lønnstrinn, ikke lønnsspenn. Slike ordninger må gjerne videreføres, men da slik at en også oppgir lønn i kroner sammen med eventuelle lønnstrinn. Side 2

46 B-tabellen er avviklet i årets tariffoppgjør, og tillegg/godtgjøringer som så langt har blitt angitt i B-tillegg, må primært gjøres om til et fast kronetillegg. Avviklingen av B-tabellen innebærer ikke materielle endringer i beregningsgrunnlag for pensjon og overtid. 3. ØKONOMI 3.1 Økonomiske rammer for de lokale forhandlingene. Den økonomiske avsetningen til årlige lokale forhandlingene fremgår av punkt i begge avtalene. Avsetningen er imidlertid forskjellig: Etter avtalen med Akademikerne skal det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 2,3 prosent av lønnsmassen for Akademikernes medlemmer per dato med virkning per 1. juli Etter avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skal det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,5 prosent av lønnsmassen for medlemmer i LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte per dato med virkning per 1. juli Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil beregne avsettingen for begge avtalene til det enkelte forhandlingssted angitt i vedlegg 2 til hovedtariffavtalene. Oversikt over avsetningene fordelt på de to avtaler sendes forhandlingsstedene så snart det lar seg gjøre. I begge avtalene er det nå gitt adgang til å delegere forhandlingene. Fordelingen av avsetningen der forhandlingene er delegert, er nærmere beskrevet nedenfor i punkt Arbeidsgivers avsetning til lokale forhandlinger Dersom forhandlingsstedene eller driftsenhetene avsetter egne økonomiske midler jf. punkt 2.5.1, bokstav b, skal arbeidsgiver orientere om dette før forhandlingene starter, slik at samtlige parter er informert om den totale økonomiske rammen ved forhandlingsstart. Den samlede avsetning til forhandlingene skal gjennomgås i det forberedende møtet, jf. punkt Arbeidsgiver kan ikke ensidig sette betingelser for hva et tilskudd til lokale forhandlinger kan benyttes til. En forutsetning for å avsette økonomiske midler fra virksomheten, er at det er budsjettmessig dekning for merkostnadene. Arbeidsgivers tilskudd fordeles som hovedregel forholdsmessig på de to avtalene. Utgangspunktet for de lokale forhandlingene er lønnstabellene pr. 30. juni 2016, se Lønnstabeller for arbeidstakere i staten 4. VIRKNINGSTIDSPUNKT Virkningstidspunktet for de lokale forhandlingene er 1. juli 2016 i begge avtalene. Andre virkningsdatoer kan ikke avtales. Side 3

47 5. HVILKEN TARIFFAVTALE DEN ENKELTE MEDARBEIDER SKAL FØLGE Utgangspunktet er at ansatte skal følge tariffavtalen som gjelder for den organisasjonen de var medlem av 1. mai 2016 i hele tariffperioden, dvs. frem til 30. april Dette gjelder også dersom de i løpet av perioden melder seg ut eller bytter organisasjon. Den organisasjonen som vedkommende var medlem av 1. mai 2016, har dermed også ansvar for å fremme eventuelle lønnskrav i de lokale forhandlingene. Uorganiserte skal følge avtalen inngått med LO Stat, Unio og YS Stat, jf. Innst. 417 S ( ), romertallsvedtak nr. IV. Uorganiserte som melder seg inn i fagforening, skal følge tariffavtalen som gjelder for fagforeningen på innmeldingstidspunktet. Arbeidstakeren skal beholde den lønnen vedkommende har, og verken gå opp eller ned i lønn. Avtalt lønn må tilpasses gjeldende lønnssystemer. Vi er kjent med at arbeidstakere kan være medlemmer i flere arbeidstakerorganisasjoner samtidig. Ansatte som er medlemmer i fagforeningsdelen av flere arbeidstakerorganisasjoner på tvers av avtaleområder, må selv velge hvilken organisasjon de skal tilhøre og gi beskjed om det både til arbeidsgiver og til de organisasjonene de er medlemmer av. Vi viser ellers til omtalen i PM hva gjelder innhenting av informasjon om medlemskap i fagforening, og hvem det skal innhentes informasjon om. 6. FORHANDLINGSSTEDER Lokale forhandlinger skal i utgangspunktet føres på de forhandlingssteder som har fått forhandlingsfullmakt slik det fremgår av vedlegg 2 til begge hovedtariffavtalene 1. Forhandlingssteder med forhandlingsfullmakt er identiske i de to tariffavtalene. Sammenlignet med forrige tariffperiode er det gjort enkelte endringer med hensyn til hvilke forhandlingssteder som har forhandlingsfullmakt. For det første har flere mindre virksomheter nå blitt eget forhandlingssted. For det andre er forhandlingsfullmakten flyttet fra driftsenhetsnivå til virksomhets-/etatsnivå for til sammen syv etater/virksomheter 2. Hensikten er å gi partene på virksomhetsnivået ansvaret for gjennomføringen av lokale forhandlinger for hele virksomheten/etaten, og mulighet til å se hele etaten/virksomheten under ett. Dette muliggjør også felles lokal lønnspolitikk for hele virksomheten, samtidig som virksomheten i større grad enn i dag kan nytte lønn som virkemiddel og verktøy for å oppnå resultater og utvikle hele organisasjonen. Virksomheter som listes opp under "øvrige" i vedlegg 2, vil fortsatt ha departementet som forhandlingssted, og organisasjonene på forbundsnivå som part. Etter punkt 2.2 i begge tariffavtalene er det gitt adgang til å delegere forhandlingene fra forhandlingsstedet som fremgår av vedlegg 2, til nivå/enhet som er driftsenhet under forhandlingsstedet. Det er viktig å merke seg at forhandlingsfullmakten bare kan delegeres ett nivå ned. Det er med andre ord ikke adgang til å delegere videre. 1 Jf. vedlegg 2 til hovedtariffavtalene: Forhandlingssteder ved lokale forhandlinger. 2 Arbeids- og velferdsetaten, Domstolene, Kriminalomsorgen, Mattilsynet, Politietaten, Skatteetaten, Tolletaten Side 4

48 Prosedyren for slik delegasjon er noe ulik i de to avtalene: Etter avtalen med Akademikerne er det arbeidsgiver som delegerer etter forutgående drøftinger med de tillitsvalgte for Akademikerne på forhandlingsstedet. Etter avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat, skal delegasjon søkes avklart mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte for LO Stat, Unio og YS Stat på forhandlingsstedet. Dersom det ikke oppnås enighet, avgjør KMD spørsmålet etter drøfting med LO Stat, Unio og YS Stat. Drøftingene/avklaringene skal som hovedregel skje mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte på forhandlingsstedet som har fått forhandlingsfullmakt slik det fremgår av vedlegg 2 til hovedtariffavtalene. Det er organisasjonene som avgjør hvem som skal representere dem, og orientere arbeidsgiver om hvem som skal innkalles. Organisasjonene kan ha ulike representanter i henholdsvis drøftinger/avklaringer om delegasjon av forhandlinger, og under selve gjennomføringen av de lokale forhandlingene, se nærmere om dette nedenfor i punkt 7. Delegasjon kan skje for alle eller noen typer lokale forhandlinger, dvs. både årlige forhandlinger etter punkt og/eller forhandlinger på særlige grunnlag etter punkt 2.5.3, eller for bestemte typer forhandlinger. Delegasjonen kan også skje for et bestemt tidsrom, men ikke utover tariffperioden, dvs. 30. april Delegasjonen må ikke være lik for de to avtalene. Konsekvensen av at forhandlingene er delegert, er at partene på driftsenhetsnivå fører endelige forhandlinger, og kan som utgangspunkt nytte alle virkemidlene i punkt Arbeidsgiver på driftsenhetsnivå kan også avsette økonomiske midler, jf. punkt første ledd bokstav b. 7. PARTER De lokale forhandlingene skal som hovedregel føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og de tillitsvalgte som representerer hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner, eventuelt underavdelinger av disse, på forhandlingsstedet. Det er organisasjonene som avgjør hvem som skal representere dem, og orientere arbeidsgiver om hvem som skal innkalles, jf. også punkt 2.1 fjerde ledd om at arbeidsgiver bør ha skriftlig orientering om dette. Det er viktig å være oppmerksom på at et direktorat både er forhandlingssted for hele etaten/virksomheten, og en driftsenhet i etaten/virksomheten som kan få delegert forhandlingsfullmakt. En kan for eksempel tenke seg at de tillitsvalgte i et direktorat er tillitsvalgte for direktoratet som driftsenhet, men ikke nødvendigvis for etaten som etat/virksomhet. Der forhandlingene er delegert, er det arbeidsgiver og de tillitsvalgte som representerer hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner på den aktuelle driftsenheten, eventuelt underavdelinger av disse, som er parter i forhandlingene. Organisasjonene bør gi arbeidsgiver skriftlig melding om hvem som er deres representanter, jf. Side 5

49 punkt 2.1 fjerde ledd. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden kan la seg bistå av representanter fra sentrale parter, punkt 2.1 femte ledd. Der forhandlingene er delegert kan bistanden også gis av arbeidsgiver- og arbeidstakersiden på virksomhetsnivå. KMD og hovedsammenslutningene er enige om at dette bør skje unntaksvis. For virksomheter under "Øvrige" i vedlegg 2 til begge avtalene, er arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner på forbundsnivå parter i forhandlingene, med mindre disse partene blir enige om noe annet. Arbeidstakerorganisasjonene under en hovedsammenslutning kan lokalt velge å opptre som en part i hovedsammenslutningsmodellen. For å bruke hovedsammenslutningsmodellen må samtlige medlemsorganisasjoner under vedkommende hovedsammenslutning være omfattet, og må opptre som én part både under forhandlingene og ved en eventuell tvistebehandling. Organisasjonene avklarer under det forberedende møtet, jf. punkt 2.6.3, om hovedsammenslutningsmodellen skal benyttes. Organisasjonene avgjør forhandlingsdelegasjonens sammensetning, og hvilken representant som skal lede forhandlingene med arbeidsgiver. Kravene skal fremmes samlet fra «hovedsammenslutningen» til arbeidsgiver. Det er heller ikke noe i veien for at organisasjoner samarbeider under de lokale forhandlingene, for eksempel ved å gi hverandre fullmakter. Slikt samarbeid endrer ikke partsforholdet. Ingen kan forhandle om sin egen lønn, jf. forhandlingsreglene i punkt fjerde ledd nr. 8. I virksomheter der en organisasjon kun har ett medlem, ivaretas medlemmets interesser i lønnsforhandlinger av en annen organisasjon under egen hovedsammenslutning, eller den vedkommendes organisasjon sentralt peker ut. 8. LOKAL LØNNSPOLITIKK Statens lønns- og forhandlingssystem forutsetter en lokal lønnspolitikk. Partene lokalt skal søke å komme fram til en omforent lokal lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendige for å nå virksomhetens mål 3. Den lokale lønnspolitikken skal utformes slik at likelønn, kompetanse, ansvar, midlertidig ansatte og ansatte i permisjon ivaretas. Det skal utarbeides nødvendige oversikter og sammenstillinger over lønn på alle nivå, fordelt på kvinner og menn, for å klarlegge eventuelle forskjeller, jf. punkt 2.3. Videre skal partene avklare hvilke statistikker og lønnsopplysninger arbeidsgiver skal legge fram under forhandlingene, jf. punkt Bestemmelsen om den lokale og omforente lønnspolitikken er lik i de to avtalene. Arbeidsgiver vil fortsatt være én, og må ha en enhetlig holdning til bruk av lønn som virkemiddel selv om det nå er to hovedtariffavtaler. De lokale partene må her finne løsninger som passer den enkelte virksomhet. I den lokale lønnspolitikken skal partene nedfelle det en er enige om. Uenighet kan ikke 3 Jf. hovedtariffavtalene punkt 2.3. Side 6

50 tvisteløses. Blir en ikke enige om alt, kan en mulig løsning være å ta inn det man er enige om. Hver av partene vil likevel kunne ha sine egne prioriteringer og mål for lokale forhandlinger mv. Utgangspunktet er at den omforente lokale lønnspolitikken gjelder for hele etaten/virksomheten. I slike tilfeller vil det være naturlig at det er tillitsvalgte som representerer hele virksomheten som deltar i arbeidet, jf. det som er sagt over i punkt 7 om representasjon på virksomhetsnivå. Selv om en har en felles lokal lønnspolitikk på etats- /virksomhetsnivå, er det ikke noe i veien for at partene på driftsenhetsnivå foretar tilpasninger dersom det er nødvendig for å ivareta behov på driftsenhetsnivået. Partene på etats- /virksomhetsnivå bør søke å angi hva som kan reguleres nærmere på driftsenhetsnivå i den overordnede lønnspolitikken. 9. GJENNOMFØRING 9.1 Frister Det er ulike frister for når de lokale forhandlingene skal være sluttført i 2016, jf. punkt i begge avtaler: Etter avtalen med Akademikerne skal de lokale forhandlingene sluttføres innen 31. oktober Etter avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skal de lokale forhandlingene sluttføres innen 30. november Merk at fristen for sluttføring av lokale forhandlinger også omfatter de tilfellene der forhandlingene delegeres etter punkt 2.2, slik at forhandlingene på delegert nivå må være ferdige før fristen for sluttføring. Det er derfor viktig at partene på virksomhetsnivå prioriterer drøftinger/avklaringer om delegering og fordeling av avsetning så tidlig som mulig. Arbeidsgiver skal sørge for at det blir innkalt til lokale forhandlinger i samsvar med bestemmelsen i punkt Partene lokalt avklarer hvordan forhandlingsprosessen med de ulike avtaleområdene skal gjennomføres. 9.2 Særlig om tillitsvalgtes rolle ved lokale forhandlinger I utgangspunktet skal de forhandlingsberettigede organisasjonene være representert ved tillitsvalgte på det stedet forhandlingene skal føres. Det gjelder enten forhandlingene føres på virksomhetsnivå eller driftsenhetsnivå etter delegasjon. Tilsvarende gjelder ved drøftinger av delegasjon av forhandlinger, arbeid med lokal lønnspolitikk mv. I punkt 2.1 er det åpnet for at begge sider i lokale forhandlinger kan bistås av representanter fra sentralt nivå. Der forhandlingene er delegert, kan det også gis bistand fra partene på virksomhetsnivå. Det er heller ikke gitt at alle forhandlingsberettigede organisasjoner har egne tillitsvalgte på alle steder der det skal føres lokale forhandlinger. Representasjon er viktig for å få gjennomført lokale forhandlinger, også for arbeidsgiver. KMD vil derfor anbefale arbeidsgivere å legge til rette for at tillitsvalgte kan forberede og delta i lokale forhandlinger innenfor egen virksomhet etter anmodning fra egen organisasjon. Side 7

51 For ordens skyld minner KMD om at vervet som tillitsvalgt gir kompetanse, og skal vektlegges i videre tjeneste og karriere, jf. hovedavtalen 1 nr. 7 og 32 nr. 6. Dette må også hensyntas ved lokale forhandlinger. 9.3 Delegerte forhandlinger fordeling av avsetningen I de tilfeller der forhandlingene er delegert og delegasjonen omfatter årlige forhandlinger etter punkt 2.5.1, skal partene på virksomhetsnivå/forhandlingssted angitt i vedlegg 2, forhandle om fordelingen av avsetningen til lokale forhandlinger. Disse forhandlingene skal skje i det forberedende møtet om lokale forhandlinger, jf. punkt første ledd. Det skal settes opp referat fra det forberedende møtet, og protokoll fra forhandlingene om fordelingen av avsetningen. Partene på virksomhetsnivå kan også ved enighet gi føringer for forhandlingene på driftsenhetsnivå, og angi hvilke virkemidler som partene på driftsenhetsnivå kan nytte. Både protokoll og referat sendes til partene på delegert nivå, som gjennomgår disse dokumentene i sitt forberedende møte, jf. punkt tredje ledd. Uenighet om fordelingen av avsetningen til delegerte forhandlinger løses på ulike måter i de to avtalene: Akademikerne: Blir partene ikke enige om annet, fordeles avsetningen forholdsmessig til driftsenhetene etter årslønnsmassen. LO Stat, Unio og YS Stat: Blir partene ikke enige, kan spørsmålet tvisteløses etter punkt Slike tvister kan bringes inn for Statens lønnsutvalg eller særskilt nemnd. Se nærmere nedenfor i punkt 13 om tvisteløsning. 9.4 Nærmere om gjennomføring av de lokale forhandlingene De nærmere reglene for gjennomføring av lokale forhandlinger er like i de to avtalene, jf. punkt Det skal holdes et forberedende møte mellom partene. I de tilfeller der forhandlingene er delegert, må det først holdes et forberedende møte på virksomhetsnivå, punkt Partene på driftsenhetsnivå må avvente referat og protokoll fra virksomhetsnivå før de avholder sitt forberedende møte. Dersom lokale parter ikke avtaler noe annet, skal forhandlingene følge prosedyrene som er fastsatt i punkt fjerde ledd. Prosedyrene er noe endret sammenlignet med tidligere, ved at partene nå skal drøfte hvor stor del av den samlede avsetningen som skal legges ut i første tilbud fra arbeidsgiver. Videre skal første tilbud gjenspeile krav både fra arbeidsgiver og organisasjonene. 9.5 Avslutning, protokoll og evaluering Bestemmelsene om utsettelse og avslutning er videreført som tidligere, og er nå tatt inn i punkt Det skal føres protokoll fra de lokale forhandlingene, med slikt innhold som fremgår av tjenestetvistloven 9: Side 8

52 "Uvedkommende har ikke adgang til forhandlingsmøtene. Det føres møtebok. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter og dokumenter som fremlegges, de krav som fremsettes og sluttresultatet av forhandlingene. Skal det gis svar på fremsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i møteboken. Ved forhandlingenes slutt kan partenes forhandlere, for sitt eget vedkommende, kreve inntatt i møteboken erklæringer som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de har inntatt. Møteboken underskrives av forhandlerne og sendes straks hver av partene i avskrift." Der forhandlingene er delegert, skal protokollen sendes til overordnet forhandlingssted slik at partene på virksomhetsnivået blir orientert om forhandlingsresultatet. Etter at de lokale forhandlingene er gjennomført, skal det avholdes et evalueringsmøte hvor partene lokalt utveksler erfaringer fra årets forhandlinger 4. Der forhandlingene er delegert, bør evalueringen av forhandlingene på driftsenhetsnivå foreligge før partene på virksomhetsnivå evaluerer sine forhandlinger. 10. VIRKEMIDLER Det er bare de virkemidler som er omtalt i punkt som kan benyttes under de lokale forhandlingene. Virkemidlene kan brukes både på individuelt grunnlag og for grupper av arbeidstakere, jf. punkt siste ledd. En gruppe arbeidstakere kan også være samtlige arbeidstakere i virksomheten Hovedregel ved lønnsendringer Lokale forhandlinger etter punkt er hovedregelen for endring av lønn lokalt. Krav som er fremmet etter punkt nr. 1, men som ikke er ferdig forhandlet/tvisteløst, hindrer ikke partene i å fremme krav om lønnsendring for de det gjelder i forbindelse med de årlige forhandlingene etter punkt Generelt om virkemidlene lønnstrinn og/eller kroner Lokale parter kan benytte både lønnstrinn og/eller kronetillegg som virkemiddel ved lokale forhandlinger. Det kan gis fast eller tidsavgrenset kronetillegg, jf. punkt bokstav g. Et tidsavgrenset kronetillegg kan også være et engangsbeløp. Virkemidlene som kan benyttes ved lokale forhandlinger er ellers som tidligere, med unntak av at det ikke lenger kan gis tillegg på B-tabellen. Her kan en i stedet benytte kronetillegg. 4 Jf. hovedtariffavtalene punkt fjerde ledd nr. 9 Side 9

53 10.3 Opprette og endre særavtaler De sentrale parter er enige om at virkemiddelet "opprette og endre særavtaler" 5 som gjelder forhold av lønnsmessig art, kan være forhandlingstema i lokale forhandlinger når: En av partene fremsetter krav/tilbud om opprettelse av særavtaler i tilfeller der det foreligger et grunnlag det kan være etter punkt og 2.5.3, jf. punkt Det foreligger enighet mellom partene om å bringe inn endring av løpende lokale særavtaler som forhandlingstema. KMD vil gjøre oppmerksom på at lokale særavtaler som er i strid med hovedtariffavtalene eller sentrale særavtaler, kan være ugyldige. Særavtaler som inngås på driftsenhetsnivå kan heller ikke stride mot særavtaler inngått på virksomhetsnivå. Vi viser forøvrig til PM 10/99 og PM 16/99 om inngåelse av særavtaler mv Omgjøring av stillinger til annen stillingskode Omgjøring av stillingskoder er en forhandlingssak 7. Dersom partene blir enige om å endre stillinger fra en stillingskode til en annen, gjelder dette en navngitt arbeidstaker. Dette innebærer at tilsettingsmyndigheten ikke skal behandle endringen. Ved omgjøring av stillingskode er det bare de koder som er nedfelt i hovedtariffavtalenes gjennomgående lønnsplan, eller den enkelte etatslønnsplan, som skal benyttes. Stillingskoder på lønnsplaner for andre departementsområder kan bare benyttes etter forhåndssamtykke fra KMD. Omgjøring av en stillingskode til en annen kan være aktuelt dersom det har skjedd vesentlige/reelle endringer i en stillings arbeids- og/eller ansvarsoppgaver Omgjøring til lederstilling KMD anser det som uheldig med omgjøring til lederstillinger ved forhandlinger. Som hovedregel bør lederstillinger kunngjøres for å sikre den nødvendige konkurranse. Dersom noen har rettskrav på en nyopprettet stilling skal den ikke kunngjøres, fordi den betraktes som allerede besatt. Lønnsfastsettelsen skjer da med hjemmel i punkt nr. 3. Om en arbeidstaker har rettskrav på en stilling, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. 11. LØNNSENDRING FOR LEDERE Bestemmelsene om lønnsendring for ledere som er omfattet av hovedtariffavtalene er samlet i nytt punkt i begge avtalene. Bestemmelsen er likelydende i begge avtaler, og er endret i forhold til tidligere. Endringen består i hovedsak av at lønnsendringen for de lederne som omfattes av bestemmelsen, er den samme uavhengig av om virksomhetens øverste leder er omfattet av hovedtariffavtalen eller ikke. 5 Jf. punkt bokstav e 6 PM`ene er tilgjengelige på Lovdata 7 Jf. punkt bokstav c Side 10

54 Dersom virksomhetens øverste leder er omfattet av hovedtariffavtalen, fastsettes lønnsendringen administrativt av fagdepartementet eller virksomhetens styre. Lønnsendring for ledere på neste ledernivå fastsettes av øverste leder i virksomheten etter avtale med de forhandlingsberettigede organisasjoner. Kommer partene ikke til enighet, skal arbeidsgivers siste tilbud gjelde. Det er bare lønnsendringen som skal avtales med organisasjonene, ikke hvem som omfattes av neste ledernivå. Med neste ledernivå menes ledere som er direkte underlagt og rapporterer direkte til virksomhetens øverste leder. Neste ledernivå vil typisk utgjøre virksomhetens toppledergruppe. Lønnsendringer for ledere som omfattes av punkt må dekkes innenfor virksomhetens eget budsjett, og skal ikke dekkes av den sentrale avsetningen til lokale forhandlinger. Lønnsendring kan bare foretas i tilknytning til de årlige lokale forhandlingene, eller dersom vilkårene for lønnsendring på særlige grunnlag etter punkt er oppfylt. Det er bare lønnsendringer for virksomhetens øverste leder og neste ledernivå som kan skje i medhold av bestemmelsen, og det vil dermed ikke være aktuelt å delegere denne adgangen til driftsenhet. 12. HVEM SOM OMFATTES AV LOKALE FORHANDLINGER Forhandlingene omfatter både organiserte og uorganiserte arbeidstakere, jf. hovedtariffavtalene punkt nr. 1 og Innst. 417 S ( ) romertallsvedtak nr. IV. Tjenestemenn som er midlertidig ansatt for å utføre eksternt finansierte oppdrag omfattes av hovedtariffavtalene og dermed av de lokale forhandlingene. Arbeidstakere som har permisjon med lønn omfattes av forhandlingene, jf. punkt i begge avtalene. Det samme gjelder arbeidstakere som før virkningsdato har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon eller omsorgspermisjon uten lønn. Stillinger i lederlønnssystemet og i lønnssystemet for dommere i tingrettene og lagmannsrettene er tatt ut av hovedtariffavtalenes virkeområde og omfattes dermed ikke av de lokale forhandlinger. Timelønte omfattes heller ikke. Stillinger som er overenskomstlønnet omfattes ikke av hovedtariffavtalene, og derfor heller ikke av de lokale forhandlingene TVISTER Tvister i forbindelse med lokale forhandlinger er nå regulert i punkt 2.7 i begge avtalene. Det er imidlertid ulikheter i det som er punkt i begge avtaler, og disse behandles derfor hver for seg nedenfor. Tvisteløsningsbestemmelsene er også endret som følge av at det er åpnet for delegasjon av forhandlingsfullmakten. 8 Se tjenestetvistloven 1, 3. ledd og forskrift av 1. juni 2002 som angir hvilke arbeidstakere som ikke omfattes av loven. Side 11

55 13.1 Punkt delegerte forhandlinger lik regulering i begge avtalene Tvisteløsning ved delegerte forhandlinger til driftsenheter er den samme i de to avtalene. Dersom adgangen til å delegere forhandlingene etter punkt 2.2. annet ledd er benyttet, skal uenighet om endring av lønnsplassering etter punkt og uenighet ved forhandlinger på særlig grunnlag etter punkt nr. 1, bringes inn for partene på virksomhetsnivået/forhandlingsstedet angitt i vedlegg 2. Det gjelder også dersom tvisten gjelder opprettelse eller endring av lokal særavtale om tillegg av lønnsmessig art i forbindelse med forhandlinger etter punkt og nr. 1. Frist for å bringe tvisten inn for partene på virksomhetsnivå er 14 dager etter at forhandlingene på delegert nivå er avsluttet. Fristen løper fra det tidspunktet forhandlingene er avsluttet, og avbrytes ved at saken oversendes til partene på virksomhetsnivå. Virksomhetsnivået skal behandle uenigheten innen 14 dager etter at den er kommet inn. Dette for å sikre tilstrekkelig fremdrift og avslutning av lokale forhandlinger. Partene på virksomhetsnivået kan imidlertid bli enige om annen frist for behandling. Dersom partene på virksomhetsnivået ikke blir enige, kan hver av dem bringe saken inn til tvisteløsning etter bestemmelsen i punkt 2.7.2, se nærmere omtale nedenfor. Avtaleresultatet mellom de av partene på driftsenhetsnivå som måtte være enige, kan ikke iverksettes før uenigheten er løst, enten av partene på virksomhetsnivå eller ved kjennelse fra Statens lønnsutvalg. Dette prinsippet gjelder i utgangspunktet også ved forhandlinger etter punkt nr. 1, dersom det er flere krav som har blitt behandlet i en og samme forhandling Punkt Statens lønnsutvalg - avtalen med Akademikerne Tvist om endring av lønnsplassering etter punkt og etter forhandlinger på særlige grunnlag etter punkt nr. 1, kan bringes inn for Statens lønnsutvalg etter punkt Det er bare parter på forhandlingsstedet angitt i vedlegg 2 som kan bringe tvister i forbindelse med lokale forhandlinger inn for Statens lønnsutvalg. Frist for å varsle om at saken bringes inn for Statens lønnsutvalg er ordinært 2 uker etter at forhandlingene er avsluttet. Dersom saken først er behandlet etter punkt 2.7.1, er varslingsfristen 1 uke. Stevning til Statens lønnsutvalg må inngis innen 3 uker etter at varslingsfristen er utløpt. Dersom saken først er behandlet etter punkt 2.7.1, er fristen for å inngi stevning 2 uker etter at varslingsfristen er utløpt. Før stevning tas ut, skal KMD og Akademikerne orienteres om tvisten. Hensikten er å gi de sentrale parter kunnskap om uenigheten, slik at de får anledning til å uttale seg. Statens lønnsutvalg kan i særlige tilfeller behandle tvister der fristene er overskredet. Side 12

56 Avtaleresultatet mellom de av partene som måtte være enige, kan ikke iverksettes før kjennelse fra Statens lønnsutvalg foreligger. Dette prinsippet gjelder i utgangspunktet også ved forhandlinger etter punkt nr. 1, dersom det er flere krav som har blitt behandlet i en og samme forhandling Punkt Statens lønnsutvalg avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat Etter avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat er det flere spørsmål som kan bringes inn for tvisteløsning enn etter avtalen med Akademikerne. I tillegg til uenighet om endring av lønnsplassering etter punkt eller etter særlige forhandlinger etter punkt nr. 1, kan uenighet om fordelingen av avsetningen til delegerte forhandlinger etter punkt også tvisteløses etter punkt Uenighet om endring av lønnsplassering etter punkt eller etter særlige forhandlinger etter punkt nr. 1 bringes inn for Statens lønnsutvalg eller særskilt nemnd. Uenighet om fordelingen av avsetningen til delegerte forhandlinger etter punkt bringes inn for Statens lønnsutvalg eller særskilt nemnd. Frist for å varsle om at saken bringes inn for tvisteløser er ordinært 3 uker etter at forhandlingene er avsluttet. Dersom saken først er behandlet etter punkt 2.7.1, er varslingsfristen 1 uke. Stevning til tvisteløser må inngis innen 3 uker etter at varslingsfristen er utløpt. Dersom saken først er behandlet etter punkt 2.7.1, er fristen for å inngi stevning 2 uker etter at varslingsfristen er utløpt. Før stevning tas ut, skal KMD og LO Stat, Unio og YS Stat orienteres om tvisten. Dersom tvisten gjelder fordeling av avsetning til lokale forhandlinger, bør de lokale partene raskt kontakte KMD og hovedsammenslutningene for veiledning. Avtaleresultatet mellom de av partene som måtte være enige, kan ikke iverksettes før kjennelse fra Statens lønnsutvalg foreligger. Dette prinsippet gjelder i utgangspunktet også ved forhandlinger etter punkt nr. 1, dersom det er flere krav som har blitt behandlet i en og samme forhandling En kort oppsummering av hva som kan bringes inn for tvisteløsning Nedenfor følger en stikkordsmessig oversikt over hvilke uenigheter som kan bringes inn for tvisteløsning etter de to nye avtalene: Side 13

57 Tema Avtalen med Akademikerne Avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat Delegasjon av forhandlingssted Arbeidsgiver avgjør KMD avgjør etter drøfting ved uenighet Fordeling av avsetning til årlige lokale (punkt 2.5.1) forhandlinger der forhandlingene er delegert Lønnsendringer ved årlige lokale forhandlinger (punkt 2.5.1) og særlige grunnlag (punkt nr. 1) på delegert nivå Lønnsendringer ved årlige lokale forhandlinger (punkt 2.5.1) og særlige grunnlag (punkt nr. 1) på virksomhetsnivå/forhandlingsstedet i vedlegg TAUSHETSPLIKT Fordeling til driftsenheter forholdsmessig etter lønnsmassen ved uenighet Uenighet bringes inn for partene på virksomhetsnivå Uenighet bringes inn for Statens lønnsutvalg Uenighet kan bringes inn for Statens lønnsutvalg eller særskilt nemnd Uenighet bringes inn for partene på virksomhetsnivå Uenighet bringes inn for Statens lønnsutvalg eller særskilt nemnd. Partene har taushetsplikt om personlige opplysninger som kommer fram om enkeltpersoner i forbindelse med forhandlingene. Dette følger blant annet av offentlighetsloven 13, jf. forvaltningsloven 13 første ledd nr. 1, men også av den gjensidige lojalitetsplikt mellom partene. Opplysninger som ikke er tatt opp med den enkelte, bør ikke fremlegges under forhandlingene. 15. INNSYN I LØNNSOPPLYSNINGER Oversikt over ansattes lønn og godtgjørelser som er utarbeidet i forbindelse med forhandlingene, er offentlige og kan kreves utlevert. Dokumentet kan ikke inneholde opplysninger om tilknytning til fagforening. Organisasjoner med forhandlingsrett kan gis tilgang til opplysninger om andre enn egne medlemmer. Protokollen er offentlig og skal utleveres til den som ber om det. Det kan ikke avtales at protokollen skal unntas offentlighet. Det skal ikke fremgå av protokollen hvilken tjenestemannsorganisasjon den ansatte tilhører. Organisasjonstilknytning er en sensitiv opplysning, jf. personopplysningsloven 2 nr. 8 e, offentlighetsloven 13 og forvaltningsloven 13. Opplysning om lønn og godtgjørelse til enkeltpersoner skal ikke gjøres tilgjengelig på internett/intranett, jf. 7 andre ledd, bokstav e i forskrift til offentlighetsloven. Side 14

58 16. RAPPORTERING Alle forhandlingsstedene skal rapportere til KMD etter sluttførte forhandlinger. KMD utarbeider skjema som skal benyttes til rapportering. Dette blir oversendt sammen med beregningen av avsetningen til det enkelte forhandlingssted, og KMD vil samtidig sette frist for tilbakemelding. Med hilsen Grete A. Jarnæs (e.f.) avdelingsdirektør Bente J. Kraugerud spesialrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Vedlegg: Avtalespeil Kopi: Hovedsammenslutningene 4662 Kristiansand Agder og Telemark bispedømme Postboks Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep Oslo Arbeids- og velferdsetaten Postboks 5 St. Olavsplass 0030 Oslo Arbeidsretten Postboks 8015 Dep Oslo Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0806 Oslo Arkivverket Postboks 4013 Ullevål stadion 0032 Oslo Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 8113 dep likestillings- og inkluderingsdepartementet Side 15

59 Postboks 8036 dep, 0030 Oslo Barne Oslo Barneombudet Postboks 8889 Youngstorget 0160 Oslo Bioteknologirådet Stortingsgt Bergen Bjørgvin bispedømme Postboks Fredrikstad Borg bispedømme Bjarne Aasgt. 9 Brønnøysundregistrene 8910 Brønnøysund 0034 Oslo Datatilsynet Postboks8177 Dep. De nasjonale forskningsetiske komiteer 0032 Oslo Departementenes sikkerhets-og serviceorganisasjon Postboks 8129 Dep Oslo Det praktiske teologiske seminar Postboks 1075 Blindern 7468 Trondheim Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4710 Sluppen 0028 Oslo Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget Direktoratet for e-helse 0032 Oslo Direktoratet for forvaltning og IKT Postboks 8115 Dep. Lade, 7441 Trondheim Direktoratet for mineralforvaltning Bergmesteren for Svalbard Postboks Oslo Direktoratet for nødkommunikasjon Postboks 7 Nydalen PIB 3103 Tønsberg Direktoratet for samfunnssikerhet og beredskap Postboks 2014 Side 16

60 0030 Oslo Direktoratet for utviklingssamarbeid - Norad Postboks 8034 Dep Oslo Direktoratet for økonomistyring Postboks 7154 St. Olavs plass Domstolene 0030 Oslo Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0107 Oslo Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 5804 Bergen Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 0404 Oslo Forbrukerombudet Postboks 4597 Nydalen 0151 Oslo Forbrukerrådet Postboks 463 Sentrum 2027 Kjeller Forsvarets forskningsinstitutt Postboks Oslo Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0032 Oslo Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep Forsvarsmateriell 2617 Lillehammer Forsvarsstaben Postboks 800 Postmottak 4809 Arendal Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 3007 Drammen Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 Damsvn. 1, 9815 Vadsø Fylkesmannen i Finnmark Statens Hus Postboks 4034, 2306 Hamar Fylkesmannen i Hedmark Statens hus 5020 Bergen Fylkesmannen i Hordaland Postboks Molde Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset Side 17

61 8002 Bodø Fylkesmannen i Nordland Molovn Steinkjer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Lillehammer Fylkesmannen i Oppland Postboks Oslo Fylkesmannen i Oslo og Akershus Box Dep Stavanger Fylkesmannen i Rogaland Postboks Leikander Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen Trondheim Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 3702 Skien Fylkesmannen i Telemark Postboks Tromsø Fylkesmannen i Troms Postboks Kristiansand Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 3103 Tønsberg Fylkesmannen i Vestfold Postboks Moss Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 Fylkesnemndene for barnevern og sosialesaker 9520 Kautokeino Galdu - Kompetansesenter for urfolks rettigheter Hannoluohkka 45 N-0122 Oslo Garanti-instituttet for eksportkreditt Postboks 1763 Vika Generaladvokatembetet 2302 Hamar Hamar bispedømme Postboks 172 Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes Side 18

62 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 811 Dep Oslo Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olaavs plass Helseøkonomiforvaltningen 8001 Bodø Hovedredningssentralen i Nord-Norge Postboks Sola Hovedredningssentralen i Sør- Norge Postboks Bodø Husbanken Postboks Oslo Husleietvistutvalget Postboks 5118 Majorstuen 5020 Bergen Høgskolen i Bergen Postboks Elverum Høgskolen i Hedmark Postboks Lillehammer Høgskolen i Lillehammer Postboks Molde Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks Oslo Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4 St. Olavsplass 5414 Stord Høgskolen i Stord/Haugesund Postboks Kongsberg Høgskolen i Sørøst Norge Postboks Volda Høgskolen I Volda Postboks Halden Høgskolen i Østfold Postboks Sogndal Høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133 Høyesterett Internasjonale operasjoner Side 19

63 9521 Guovdageaidnu- Kautokeino Internasjonalt reindriftssenter Postboks Hamar Jernbaneverket Postboks Kjeller Justervesenet Fetveien Oslo Justisdepartementet Postboks 8005 Dep Oslo Kirkerådet PB 799 Sentrum 2307 Hamar Klagenemnda for industrielle rettigheter Postboks 4101 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep Oslo Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep.0032 Oslo 0030 Oslo Konfliktrådene Postboks 8029 Dep 5805 Bergen Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 9951 Vardø Kontoret for voldsoffererstatning Postboks 253 Kontrollutvalgssekretariatet 2001 Lillestrøm Kriminalomsorgsdirektoratet Postboks 344 Kulturdepartementet 0031 Oslo Kulturrådet Postboks 8052 Dep Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep St. Olavs plass, 0130 Oslo Kunst i det offentlige rom Postboks 6994 Side 20

64 5015 Bergen Kunst- og designhøgskolen i Bergen Strømgaten Oslo Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St. Olavs plass 6025 Ålesund Kystverket Postboks Oslo Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0033 Oslo Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0031 Oslo Likestillings- og diskrimineringsnemnda Postboks 8049 dep 8048 dep, 0031 Oslo Likestillings- og diskrimineringsombudet Postboks 6805 Førde Lotteri- og stiftelsestilsynet Postboks Bodø Luftfartstilsynet Postboks Oslo Lånekassen Postboks 430 Alnabru 2381 Brumunddal Mattilsynet Postboks Fredrikstad Medietilsynet Nygata Oslo Meteorologisk Institutt Postboks 43 Blindern 7485 Trondheim Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 6415 Molde Møre bispedømme Moldetrappa Lillesand Nasjonal- og kommunikasjonsmyndighet Postboks Bærum Nasjonal sikkerhetsmyndighet Postboks 814 Side 21

65 0203 Oslo Nasjonalbiblioteket Postboks 2674 Solli 0103 Oslo Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox) Postboks 236 Sentrum 0403 Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 5817 Bergen Nasjonalt inst.for ernærings- og sjømatforskning Postboks 2029 Nordnes Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 0121 Oslo Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Postboks 1708 Vika 7013 Trondheim Nidaros bispedømme Erkebispegården 7012 Trondheim Nidaros Domkirkes restaureringsarbeid Bispegata 11 Norad Fredskorpset Postboks 8034 Dep Oslo 9258 Tromsø Nord-Hålogaland bispedømme Postboks Trondheim Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 5045 Bergen Norges Handelshøyskole Hellevn Oslo Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål stadion 0302 Oslo Norges musikkhøgskole Postboks 5190 majorstuen Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 Trondheim Majorstuen Norges vassdragsog energidirektorat Postboks Lillestrøm Norsk Akkreditering Postboks 155 Side 22

66 0105 Oslo Norsk filminstitutt Postboks 482 Sentrum 1431 Ås Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Postboks Røros Norsk Kulturminnefond Postboks 253 Røros 0031 Oslo Norsk lokalhistorisk institutt Postboks 8045 Dep 0204 Oslo Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek Postboks 2764 Solli 0130 Oslo Norsk pasientskadeerstatning Postboks 3 St. Olavs plass 9296 Tromsø Norsk Polarinstitutt Postboks 6606 Langnes 0212 Oslo Norsk Romsenter Postboks 113 Skøyen 0033 Oslo Norsk utenrikspolitisk institutt Postboks 8159 Dep Oslo Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8014 Dep Dep Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet Postboks Oslo Opplysningsvesenets fond Postboks 535 Sentrum 0135 Oslo Oslo bispedømme Postboks 9307 Grønland 0033 Oslo Patentstyret Postboks 8160 Dep. 003 Oslo Pensjonstrygden for sjømenn Postboks 8143 Dep Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Side 23

67 0031 Oslo Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0421 Oslo Politiets sikkerhetstjeneste Postboks 4773 Nydalen Politihøgskolen 0030 Oslo Regjeringsadvokaten Postboks 8012 Dep. Riksadvokatembetet 0034 Oslo Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0401 Oslo Rikskonsertene Postboks 4261 Nydalen 0159 Oslo Riksmekleren Grensen Oslo Riksteatret Postboks 4295 Nydalen Sameskolen for Midt-Norge Sametinget 0030 Oslo Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep Kautokeino Samisk Høgskole Hannoluohkka 45 Samisk videregående skole (Karasjok) Samisk videregående skole og reindriftsskole Sekretariatet for foreldreutvalget i grunnopplæringen 0404 Oslo Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget Postboks 4596 Nydalen Senter for IKT i utdanningen Postboks Tromsø 5811 Bergen Senter for internasjonalisering av utdanning Postboks Haugesund Sjøfartsdirektoratet Postboks 2222 Side 24

68 0134 Oslo Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0032 Oslo Språkrådet Postboks 8107 Dep Oslo Statens arbeidsmiljøinstitutt Postboks 8149 Dep Lillestrøm Statens havarikommisjon for transport Postboks Oslo Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep Oslo Statens jernbanetilsyn Postboks 7113 St. Olavsplass Statens kartverk 3507 Hønefoss Kaldbakken, 0901 Oslo Statens legemiddelverk Postboks Oslo Statens pensjonsfond utland Postboks 1179 Sentrum 0212 Oslo Statens pensjonskasse Postboks 10 Skøyen 0030 Oslo Statens sivilrettsforvaltning Postboks 8027 Dep 1332 Østerås Statens strålevern Postboks Oslo Statistisk Sentralbyrå Postboks 8131 Dep Statped 0032 Oslo Statsbygg Postboks 8106 Dep Stavanger Stavanger bispedømme Lagårdsveien Longyearbyen Svalbard kirke Postboks Longyearbyen Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 Side 25

69 8003 Bodø Sør-Hålogaland bispedømme Tolder Holmersvei 11 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet 0032 Oslo Toll-og avgiftsetaten Postboks 8122 Dep 0030 Oslo Trygderetten Postboks 8022 Dep Tønsberg Tunsberg bispedømme Postboks 10 Kaldnes 4604 Kristiansand Universitetet i Agder Postboks Bergen Universitetet i Bergen Postboks Bodø Universitetet i Nordland Postboks Oslo Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø 0135 Oslo Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0032 Oslo Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 Oslo Utlendingsdirektoratet Postboks 8108 Dep 0034 Oslo Utlendingsnemnda Postboks 8165 Dep. Valgdirektoratet Vea blomsterdekoratørskole 0033 Oslo Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum Vox Side 26

70 Side 27

71 SØKNAD OM LOKALE MIDLER TIL LØNNSFORHANDLINGENE 2016 Vi viser til pkt i hovedtariffavtalen der det heter at det skal føres lokale lønnsforhandlinger hvis det sentralt er avsatt midler fra den sentrale rammen. I år er det satt av 2,3% for Akademikerne og 1,5% for øvrige organisasjoner. Videre heter det at arbeidsgiveren kan skyte inn midler/inntekter fra virksomheten. Vi ber om at arbeidsgiveren bidrar med kr til de lokale lønnsforhandlingene etter pkt i høst. Grunnen til at vi ber om at styret skyter inn ekstra midler under året forhandlinger er blant annet at det i årene som kommer vil bli en stor belastning for de tilsatte grunnet fusjon mellom HiB, HSH og HiSF = HVL. Ikke bare de administrative må sette alle kluter til, men det gjelder også de faglige for at de tre avdelingene skal omorganiseres parallelt med at kollegiet skal gi en kvalitativ god utdanning. En godtgjøring for denne «slitasjen» for alle involverte synes vi er en rimelig påskjønnelse da det ikke er signalisert at man per dags dato har fått avklaring på om det vil bli satt av midler til frikjøp for å sitte i arbeidsgrupper, referansegrupper, styringsgrupper osv. I tillegg har Teknisk beregningsutvalg regnet ut at konsumprisindeksen ville være på 2,5%. Resultatet totalt sett ved årets forhandling ble på 2,4% - altså en reell nedgang i kjøpekraft. Videre er det et faktum at ansatte som ikke får uttelling i de lokale forhandlingene vil ha en betydelig større nedgang i kjøpekraft. I de krevende tider vi nå er i gang med i forbindelse med fusjonsprosessen vil dette vil være lite motiverende for ansatte. Skal høgskolen beholde og rekruttere de beste til forskning, undervisning og administrasjon må høgskolen ha vilje til å vise at kompetanse lønner seg. Viser også til Styresak 036/16: Personalsituasjonen 2015 ( Her kommer det frem at vi i løpet av kort tid vil ha et generasjonsskifte i kollegiet. For å kunne være attraktive vil lønnsnivået være en viktig faktor for å rekruttere den kompetansen vi ønsker frem mot universitetsstatus. Bergen, Pål-Albert Olsen Kari Jørgensen Marit Breivik Giselda di Giovanni Akademikerne Parat/YS NSF NTL/LO (sign) (sign) (sign) (sign) Torunn Herfindal UDF (sign) Kristin R. C. Hinna FF (sign)

72 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode Saksbehandler Lisbeth Thomsen Saksgang Møtedato Høgskolestyret Høgskolen i Bergen Sak 89/16 Kunngjøring av stilling som professor i moderne historie Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret godkjenner at det opprettes stilling som professor i moderne historie ved Samfunnsfagseksjonen ved Avdeling for lærerutdanning. 2. Styret godkjenner utlysningstekst og gir rektor fullmakt til å gjøre nødvendige endringer og godkjenne stillingsomtale. Vedlegg: 1: Anmodning fra Avdeling for lærerutdanning 2: Kunngjøringstekst 1

73 Saksframstilling: Dokumenter i saken 1. Universitets og høyskolelovens 9-2 Styrets oppgaver 2. Styresak 46/2001 Professorstillinger ved Høgskolen i Bergen 3. Anmodning fra Avdeling for lærerutdanning (vedlegg 1) Ved Høgskolen i Bergen ligger tilsettingsmyndigheten for professorer til styret, jf. lov om universiteter og høyskoler 6-3 nr. Det er styret som oppretter professorstillinger, jf. UH-lovens 9-2. Avdeling for lærerutdanning ber om at det tilsettes ny professor i moderne historie da Karl-Egil Johansen i dag går i redusert stilling og han vil om kort tid gå av med alderspensjon. Fagområdet er knyttet til Samfunnsfagseksjonen. Det er viktig at Høgskolen i Bergen øker antall tilsatte med professorkompetanse og det vises til høgskolens ambisjoner i strategisk plan: «Innan ti år skal høgskulen ha bygt tilstrekkelig kompetanse til å bli eit universitet med forsking, utviklingsarbeid og formidling retta mot yrka vi utdannar for.» Høgskolen i Bergen trenger å styrke forskningsaktiviteten inn mot doktorgradsprogrammet «Studier av danning og didaktiske praksiser». Det er også viktig å knytte til seg viktig kompetanse knyttet til etablering av 5-årig lærerutdanning på masternivå. Høgskolen i Bergen har pr. i dag tre professor innen fagområdet samfunnsfag, derav en professor i historie (K-E Johansen) Utgiftene til stillingen er innenfor rammene til avdelingens budsjett. Merknader: Høgskoledirektøren viser til anmodning fra Avdeling for lærerutdanning og finner at tilsetting i stilling som professor i moderne historie er godt i samsvar med høgskolens strategiske mål. Oppbygging av kompetanse på professornivå er en strategisk målsetting for høgskolen for å styrke forskning og forskningsveiledningen samt undervisning på master- og PhD-nivå. Stillingen vil bidra til å sikre forskning og videreutvikling av doktorgradsprogrammet «Studier av danning og didaktiske praksiser» som er høgskolens første PhDprogram. Det er nå 11 stipendiater knyttet til programmet. Det er en målsetning øke dette til 20 stipendiater med en årlig utdanning av minst 5 kandidater. Professoratet i moderne historie vil være en ressurs for fagmiljøet knyttet til grunnskolelærerutdanningen og masterstudiet i samfunnsfagdidaktikk og bidra til styrket forskning og veiledning innen fagområdet. Fra høsten 2017 er de nye grunnskolelærerutdanningene integrerte masterstudier. 2

74 Departementet har allerede stilt en del krav til de institusjonene som skal tilby grunnskolelærerutdanning på masternivå: minst 50 % av fagstaben må ha førstekompetanse, en må minst tilby masterutdanning i to av fem prioriterte fag (norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk) før en kan tilby masterutdanning i andre fag. Fordi de nye grunnskolelærerutdanningene blir masterutdanninger må studiene akkrediteres på vanlig måte. Det betyr at vilkårene i studietilsynsforskriften må tilfredsstilles når det gjelder professorer i fagområdet, andelen førstekompetente, relevant forskning innenfor fagområdet og mulighet for internasjonalisering. Som en av de største lærerutdanningsinstitusjonene i landet bør vi ha som ambisjon å tilby masterløp innenfor alle, eller i det minste, de aller fleste av grunnskolens obligatoriske fag. For Avdeling for lærerutdanning som både skal drifte et nytt PhDprogram, tilby masterutdanning for barnehagelærere og fylle kravene for å tilby integrerte grunnskolemasterutdanninger blir det spesielt viktig å ha fokus på vårt fremtidige kompetansebehov når vi skal rekruttere ansatte til nye stillinger. Høgskoledirektøren fremmer derfor forslag om utlysing av et professorat i moderne historie samsvar med avdelingens forslag. Sak 89/16 Kunngjøring av stilling som professor i moderne historie Klikk her for å skrive inn tekst. 3

75 4

76 HiB Skjema for anmodning om utlysing av ledig stilling Avdeling: AL Institutt/seksjon: Samfunnsfag Stillingstittel og kode: Professor i historie Stillingsprosent: 100% Bakgrunn for utlysing: Karl-Egil Johansen går i dag i redusert stilling og han vil om kort tid slutte pga alder. Fast stilling: Nyopprettet Sluttet Hvem: Karl-Egil Johansen Midlertidig tilsetting i perioden: Vikariat - Hjemmel i Tjml. 3,2c For hvem: Oppdrag - Hjemmel i Tjml. 3,2a Er oppdrget eksternt finansiert: Prosjekt - Hjemmel i Tjml. 3,2a Prosjekt nr: Bistilling - Hjemmel i forskrift til Tjml. 5b/UH-loven 6-6 Stipendiat/åremålstilling - Hjemmel i UH-loven 6-4 Økonomisk vurdering av stillingen: Ordinær drift/ innenfor vedtatt budsjett Hva er finansieringskilde: HIB/ KD Antall timer overtid ved instituttet/seksjonen siste 6 mnd.: Antall timer fleksitid/mertid ved instituttet/seksjonen siste 6 mnd.: Grunnlag for utlysingstekst Informasjon om avdeling/fagmiljø/faglig kontekst: Samfunnsfagseksjonen har 15 fast tilsette.seksjonen har kompetanse innanfor fagdisiplinane historie, samfunnskunnskap og geografi. Faggruppa spenner over eit bredt forskningsfelt. Ansvars- og arbeidsområde: Stillinga er knytt til historieundervisninga i grunnskulelærarutdanninga, masterstudiet i samfunnsfagdidaktikk og doktorgradsprogrammet «Studiar av danning og didaktiske praksisar». Arbeidsoppgåvene er undervisning i både norsk og internasjonal historie, rettleiing, evaluering og oppfølging av studentar i praksis. Undervisning på andre studietilbod og/eller oppdrag kan bli aktuelt avhengig av søkjar sin kompetanse og seksjonen sitt behov. Professoren skal bidra i oppbygginga av avdelingas utdannings- og forskingsmiljø på alle nivå og bidra til å utarbeide søknader om forskingsmidlar. Forskingsarbeidet i stillinga må vera relevant for utdanning av grunnskolelærarar og/eller barnehagelærarar. Kvalifikasjonskrav (jf. Lønnspolitiske retningslinjer og Forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger): Søkjarar må ha professorkompetanse i historie eller historiedidaktikk. Kompetansen må liggja på nyare historie etter ca Den som vert tilsett må dokumentere relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og rettleiing. Søkjarar må ha god formidlingsevne og kunne undervise på norsk eller eit anna skandinavisk språk. Tilleggskrav: Følgende kompetanse tillegges vekt: Relevant internasjonalt nettverk og erfaring fra søknad om eksterne forskningsmidler. Ved fast stilling, skal det åpnes for å tilsette midlertidig, dersom det ikke melder seg kvalifiserte søkere (jf. Forskrift til Tjml. 5 særregler for vitsk. personale): Ja Nei Kontaktpersoner: 1. Programansvarlig Jan Helge Kallestad tlf: Seksjonsleiar Jacob Melting tlf: Er det andre som kan overta arbeidsoppgavene: Nei Merknad til søknadsfrist og medievalg dersom avvik fra normalt (ordinær søknadsfrist er 3 uker. Annonsering i BT, hib.no, nav.no og finn.no): Til utfylling for avdelingen Til utfylling for Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling

77 Har noen fortrinnsrett: jf. Tjml. 12 og forskrift til Tjml. 7,2 Ja Hvem: Nei Har noen deltidsansatte fortrinnsrett til utviding av stilling: jf. Aml Ja Hvem: Nei Dato: Vurdert av: Jan Helge Kallestad Har noen fortrinnsrett: jf. Tjml. 12 og forskrift til Tjml. 7,2 Ja Hvem: Nei Har noen deltidsansatte fortrinnsrett til utviding av stilling: jf. Aml Ja Hvem: Nei Er det andre tilsatte ved HiB som kan tiltre stillingen: Ja Nei Dato: Vurdert av:

78 HØGSKOLEN I BERGEN (HiB) er en av de største høgskolene i landet med omlag 7700 studenter og 830 tilsatte. Vi tilbyr profesjonsutdanninger på bachelor- og mastergradsnivå innenfor lærerutdanning, helse- og sosialfag, ingeniørutdanning samt økonomisk-administrative fag. Høgskolens profesjonsutviklende forskning legger grunnlaget for utvikling av egne doktorgradsutdanninger, og på sikt har vi som mål å oppnå universitetsstatus. Høgskolen holder til på ny campus på Kronstad og i Møllendalsveien. Avdeling for lærerutdanning er Vestlandets største lærerutdanningsinstitusjon med rundt 2650 studenter og 260 tilsatte, og tilbyr barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning for og trinn, praktisk-pedagogisk utdanning, bachelorutdanninger, 9 masterutdanninger og et ph.d.-program. Vi har et omfattende etter- og videreutdanningstilbud. Avdelingen har to forskningssentre: Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon og Senter for utdanningsforskning. Professor i moderne historie Ved Høgskulen i Bergen, Avdeling for lærarutdanning, Samfunnsfagseksjonen er det ledig fast stilling som professor i moderne historie. Samfunnsfagseksjonen ved Høgskulen i Bergen har 15 faste tilsette. Seksjonen har kompetanse innan fagområda historie, samfunnskunnskap og geografi. Faggruppa spenner over eit bredt forskingsfelt. Ansvars- og arbeidsområde Stillinga er knytt til historieundervisninga i grunnskulelærarutdanninga, masterstudiet i samfunnsfagdidaktikk og doktorgradsprogrammet «Studiar av danning og didaktiske praksisar». Arbeidsoppgåvene er undervisning i både norsk og internasjonal historie, rettleiing, evaluering og oppfølging av studentar i praksis. Undervisning på andre studietilbod og/eller oppdrag kan bli aktuelt avhengig av søkjar sin kompetanse og seksjonen sitt behov. Professoren skal bidra i oppbygginga av avdelingas utdannings- og forskingsmiljø på alle nivå og bidra til å utarbeide søknader om forskingsmidlar. Forskingsarbeidet i stillinga må vera relevant for utdanning av grunnskolelærarar og/eller barnehagelærarar. Kvalifikasjonskrav Søkjarar må ha professorkompetanse i historie eller historiedidaktikk. Kompetansen må liggja på nyare historie etter ca Den som vert tilsett må dokumentere relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og rettleiing. Søkjarar må ha god formidlingsevne og kunne undervise på norsk eller eit anna skandinavisk språk. Følgende kompetanse tillegges vekt: Relevant internasjonalt nettverk og erfaring fra søknad om eksterne forskningsmidler. Tilleggskrav Dersom den som blir tilsett ikke har formell praktisk pedagogisk kompetanse, må vedkommende delta på kurs i høgskolepedagogikk innen to år fra tilsetningsdato. Søk på stillinga Søkarar til stillinga vil bli vurderte av eit sakkunnig utval med tre medlemmer. Aktuelle søkjarar til stillinga vil bli innkalla til intervju og prøveførelesing. Send søknad og CV ved å klikke på knappen merkt Søk stilling på denne sida. Som vedlegg til søknaden må søkjarar også laste opp dei vitskaplege arbeida (inntil 15 stk.) dei ønskjer å ha med i vurderinga, fullstendig publikasjonsliste, attestar og vitnemål. Søkjarar bør nemne dei arbeida eller delar av arbeid som særleg skal vektleggjast ved vurderinga. Søknaden må også innehalde oversikt over vedlegg som dokumenterer søkjarens pedagogiske kvalifikasjonar. Dersom vitnemåla, karakterutskrifter eller annan dokumentasjon ikkje er på eit skandinavisk språk eller engelsk, må søkjar sjølv laste opp attesterte omsettingar. Vi gjer merksam på at søknader blir vurderte med den informasjonen som ligg føre i Jobbnorge når søknadsfristen går ut. Det er søkjar sitt ansvar å sørge for at all informasjon er lagd inn innan fristen. Det er svært viktig at kvart av dei vitskaplege arbeida som skal vurderast, i sin heilskap blir lasta opp som vedlegg til søknaden. Det er også mogleg å berre legge ved ei lenke til særleg store dokument/publikasjonar. Dette finn du meir om under "Vedlegg" i søknadsprosessen. Søknadene vert sende elektronisk til det sakkunnige utvalet. Søknader kan ikkje sendast på e-post til enkeltpersonar ved høgskolen. Lønsvilkår Stillinga vert lønt i stillingskode 1013 Professor. Frå løna blir det trekt 2 % innskot til Statens pensjonskasse. Generell informasjon Den som blir tilsett må rette seg etter dei lovar, forskrifter, instruksar og avtaler som til ei kvar tid gjeld for stillinga. Høgskolen i Bergen er under omstilling, og ansvars- og arbeidsområde kan bli endra. Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i folket. Det er derfor eit personalpolitisk mål å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamansetting og rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. Høgskolen i Bergen er ei IA-bedrift. Utlysningstekst (128969).pdf - Generert fra Jobbnorge.no den 2. september 2016 kl. 13:51 Side 1 / 2

79 Opplysingar om søkjar kan bli gjorde offentlege sjølv om søkar ber om ikkje å bli ført opp på søkarlista. Dersom førespurnaden ikkje blir tatt til følgje, vil søkar bli varsla om dette. Kontaktpersoner Seksjonsleder ved Samfunnsfagseksjonen Jacob Melting tlf: Progarmansvarlig Jan Helge Kallestad tlf: Hjemmeside Jobbnorge-ID: , Søknadsfrist: Utlysningstekst (128969).pdf - Generert fra Jobbnorge.no den 2. september 2016 kl. 13:51 Side 2 / 2

80 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Unni Beite Rogvin Saksgang Møtedato Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Studentopptaket 2016/17. Sluttrapport og nærmere vurdering Dokumenter i saken 1. Lov om universiteter og høyskoler (uhl) 2. Forskrift om opptak til høyere utdanning 3. Sak 108/2015 Eigenfinansierte studium i opptaket 2016/ Sak 049/2016 Opptaksrammer og regulering av studier i studieåret 2016/ Tabeller Samlet oversikt over antall studier og søknader I denne saken orienteres styret om studentopptaket for studieåret 2016/17, både egenfinansierte og studier med ekstern finansiering. Studier som startet våren 2016 er også tatt med. Høgskolen tar opp studenter til masterstudier, bachelorstudier, årsenheter, halvårsenheter og videreutdanninger (jf. Sak 108/2015). Høgskolens søknader og saksbehandling Antall søknader totalt Høgskolen hadde samlet (39.242/2015) søknader til høgskolens studier. Samlet behandlet opptakskontoret førsteprioritetssøknader (10.634/2015) I Samordna Opptak (SO) fikk Høgskolen i Bergen (33.146/2015) søknader fra søkere. Opptakskontoret har saksbehandlet og hatt ansvar for 5437 søknader (5545/2015) i det samordna opptaket. I lokale opptak har høgskolen tatt opp til masterstudier, deltidsstudier, etter- og videreutdanninger, og studier med ekstern finansiering (deltakeravgift og oppdrag). Mengden saksbehandling har vært fordelt på følgende: Videreutdanningsstudier (heltid og deltid) 1266 søknader (1096/2015) Masterstudier 1743 søknader (1363/2015) Andre studier søknader (1571/2015) 1 forkurs, realfagskurs, dykkerutdanning, logistikk, i år er også søknader fra enkeltemner ved AIØ, og overflytting 2. og 3. år med i dette tallet 1

81 Studier med ekstern finansiering 2344 søknader (2066/2015) Antall studier Høgskolen har tatt opp søkere til 153 studier. Av disse er 70 (88/2015) studier med ekstern finansiering inkludert oppdrag, og 83 (97/2015) med egenfinansiering (jf. Vedlegg 1 og 2). Antall studieplasser Høgskolen i Bergen har 2392 (2338/2015) basisfinansierte studieplasser, jf. sak 42/2015 Opptaksrammer og regulering av studier for studieåret 2015/16, vedlegg 1. I tillegg ble det i statsbudsjettet for 2016 tildelte Kunnskapsdepartementet 40 nye strategiske studieplasser til Høgskolen i Bergen. Høgskolen også fått tildelt 30 studieplasser til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). I revidert nasjonalbudsjett for 2016 fikk HiB igjen tildelt 20 nye studieplasser på PPU. I tillegg har man i årets opptak trukket to studier (undervannsteknologi Florø og Kristiansund) grunnet lav søking og omfordelt studieplassene. Samordna opptak (SO) I Samordna opptaket kan hver søker føre opp 10 søknadsalternativer på søknaden sin. Saksbehandling av én søknad innebærer i praksis individuell saksbehandling for inntil 10 studier. Noen av studiene har særkrav ved opptak, og en søker kan være kvalifisert for noen studier, og samtidig bli regnet som ikke kvalifisert for opptak til andre søknadsalternativer. Spesiell vurdering 238 søkere (351/2015) ba om spesiell vurdering i SO- opptaket. I opptaksforskriften 7-10, Rangering på grunnlag av særskilt vurdering, gis det at «Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være at annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at søkerens karakterpoeng [ ] ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner». De som fikk studietilbud etter en særskilt vurdering ble vurdert til å ha likeverdige kunnskaper og ferdigheter med dem som fikk studietilbud etter ordinær poengberegning. Realkompetanse 182 søkte opptak på bakgrunn av realkompetanse i SO-opptaket (202/2015). I Opptaksforskriftens 3-1 gis det at «Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret og som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse». Høgskolen har gitt tilbud til 17 søkere (28/2015) etter vurdering av realkompetanse. Alle ble vurdert til å ha likeverdige kunnskaper og ferdigheter med dem som fikk studietilbud etter ordinær poengberegning. Tilbud gitt gjennom Samordna opptak 2

82 Erfaringsvis er det behov for å etterfylle på studier etter studiestart grunnet frafall og manglende oppmøte. For å redusere behovet for etterfylling gir Høgskolen i Bergen tilbud til flere søkere enn det er studieplasser til i opptakene som gjøres før studiestart. Overbookingen baseres på tidligere erfaring om hvor stor andel av de som får tilbud som faktisk møter opp når studiet starter. Høgskolen ga 3189 søkere (3206/2015) studietilbud i hovedopptaket og 2392 (2324/2015) av disse takket ja til tilbudet om studieplass. I etterkant av hovedopptaket er det sendt ut 586 (508/2015) nye tilbud i suppleringsopptaket. Totalt med alle etterfyllingsopptakene og ledige studieplasser har høgskolen sendt ut 3775 (3714/2015) tilbud om studieplass via Samordna Opptak i Ledige studieplasser Ved noen studier sitter høgskolen igjen med ledige studieplasser etter at hovedopptaket er kjørt. Disse studiene lyses ut på «Ledige studieplasser» (tidligere «Restetorget») hos Samordna opptak. Gjennom ledige studieplasser fikk høgskolen i år nye studenter til følgende utdanninger Studium Opptak via ledige studieplasser Samordna Opptak 2016 pr Antall søknader Tilbud sendt Ingeniør, elkraft Ingeniør, kjemi Ingeniør, elektronikk Ingeniør, marinteknikk Ingeniør, kommunikasjonssystemer Ingeniør, undervannsteknologi Ingeniør, energiteknologi Totalt ingeniørutdanning Jasvar Barnehagelærerutdanning, natur, helse bevegelse Barnehagelærerutdanning, kunst, kultur, kreativitet Barnehagelærerutdanning, språk, tekst, matematikk Grunnskolelærerutdanning tr med musikk Grunnskolelærerutdanning tr med samf.fag Grunnskolelærerutdanning tr med engelsk Grunnskolelærerutdanning tr med naturfag Grunnskolelærerutdanning tr med RLE Grunnskolelærerutdanning tr med mat og helse Grunnskolelærerutdanning tr med musikk Faglærer drama og anvendt teater Totalt Avdeling for lærerutdanning Totalt HiB

83 Totalt behandlet vi 683 (397/2015) søknader mottatt via ledige studieplasser. Ledige studieplasser er et godt tilbud til gamle og nye søkere i Samordna opptak. Høgskolen får gode søkere også i denne rekrutteringsrunden. Den store økningen i antall søkere på ledige studieplasser skyldes primært at søkingen til enkelte ingeniørutdanning og lærerutdanning har gått noe ned. Selv om vi har hatt bedre søkning til barnehagelærerutdanningen i år så var ikke økningen nok til at vi fikk nok ja-svar, så flere av retningene ble lagt ut på ledige studieplasser. Det er også en faktor at flere av søkerne til grunnskolelærerutdanningen hadde betinget opptak til lærerutdanningen, og når så mange ikke bestod den nasjonale prøven i forkurs i matematikk var det et behov for å etterfylle mer på studiene. Klager Høgskolen i Bergen har tre klagesaker til den nasjonale klagenemnda i år (3/2015) og to klagesak har blitt behandlet i klagenemnda ved Høgskolen i Bergen. Opptakskontoret fikk medhold i sakene til lokal klagenemd, men avventer svar på klagesakene som er sendt til den nasjonale klagenemnda. Møtt/registering 2 Høgskolen i Bergen har tidligere år hatt krav om obligatorisk oppmøte til studiestart. I forbindelse med at studiestart ble utsatt en uke grunnet flytting til nytt bygg i 2014 ble det innført at nye studenter måtte semesterregistrere seg i studentweb en uke før studiestart for å beholde studieplassen. Dette var fordi vi hadde i 2014 en sen studiestart, og det ble gjort så vi kunne etterfylle på studier selv om de ikke var fysisk møtt. Årsaken til elektronisk møttregistrering den gang var at det ville være vanskeligere å få tak i studenter med så sen studiestart, ettersom de da gjerne hadde startet et annet studiested og allerede gått der en uke. Ordningen med semesterregistrering en uke før studiestart har bestått i årene etter flyttingen. Det er hensiktsmessig at man ser nærmere på denne ordningen og evaluerer hvorvidt den fungerer optimalt etter årets opptak. Opptak fordelt på avdelingene I det følgende presenteres mer detaljerte opptakstall fordelt på avdelingene. Der møtttall er tilgjengelig er det brukt ja-svar. Endelige møtt-tall vil ikke være klare før etter endelig semesterregistreringsfrist 15.september og publiseres i public360 i etterkant av rapportering til database for statistikk om høyere utdanning (dbh) i oktober. Se tall for Samordna opptak i Vedlegg 1, tall for lokale opptak i vedlegg 2. For å se utvikling av ulike søkertall, ja-svar o.l. se vedlegg 3. For en oversikt over førsteprioriteter per studieplass på landsbasis se vedlegg 4. Avdeling for ingeniør- og økonomifag 2 Møtt er kun registrert for det samordna opptaket, ikke for de lokale opptakene master- og videreutdanningene. 4

84 Høgskolen har tatt opp studenter fordelt på: Studier Studieplasser 2016 Ja-svar sept Møtt pr. 1.sept 2016 % kvinner 3 Ingeniørutdanning % Bioingeniør ,40 % Bachelorgradsstudier % Master opptak via HiB ,50 % Master opptak via samarbeidsinstitusjoner ,40 % Videreutdanning i logistikk ,60 % Forkurs for ingeniør (heltid, ettårig) ,40 % Realfagskurs (deltid, ettårig) ,30 % Realfagkurs (heltid, vår 2016) ,70 % Yrkesdykkerutdanning ,40 % Opptak til enkeltemner ,80 % Videreutdanning, oppdrag, betalingskurs ,70 % Vurdering av årets opptak Høgskolens 3-årige ingeniørutdanning er den neste største i landet både med hensyn til antall førsteprioritetssøkere og antall studietilbud. I tillegg til ingeniør tar vi opp studenter til andre bachelorgrader innen informasjonsteknologi, økonomi og adm., bioingeniør og landmåling og eiendomsdesign. Som tabellen over viser og man kan se mer utfyllende i vedlegg 1 så fyller høgskolen sine budsjetterte studieplasser ved avdeling for økonomi og ingeniørfag, med unntak av bachelor i undervannsteknologi og marin. Nasjonalt så man en liten nedgang i antall søkere til 3-årig ingeniørutdanning, mens HiB har opplevd en noe større nedgang. Dette merket vi blant annet ved at to av våre studier, undervannsteknologi i henholdsvis Florø og Kristiansund, måtte avlyses grunnet for få søkere. I tillegg har man sett en stor nedgang av søkere til undervannsteknologi i Bergen, som for to år siden var et av våre best søkte ingeniørstudier. Vi har også hatt få søkere til ingeniørlinjene kjemi og kommunikasjon, men her klarte vi å hente studenter via ledige studieplasser slik at studieplassene ble fylt opp. Til gjengjeld ser vi at bygg, data og bioingeniør opplever økte søkertall. Dette samsvarer i stor grad med konjunkturen i arbeidsmarkedet. Selv om vi har en nedgang i søkertall, har det ikke stort utslag i antall ja svar studenter har takket ja til studieplass ved våre bachelorutdanninger som har til sammen 730 studieplasser. På masternivå har avdeling for ingeniør- og økonomifag økt antall studenter. Begge de to mastergrader ved avdeling for økonomi- og ingeniørfag var godt søkt. Til master i areal og eiendom var det 82 søkere til 25 studieplasser, 27 av disse har takket ja til 3 der møtt-tall ikke finnes er prosentandelen regnet fra antall ja-svar 5

85 tilbudet om studieplass. Master i innovasjon og ledelse hadde 233 søkere. Her har 31 søkere takket ja til studieplass. For våre mastere i samarbeid med UiB, NTNU og UiO er det tatt opp 70 studenter, noe som er en økning fra forrige år. Høgskolen tilbyr forkurs og realfagskurs for å kvalifisere søkere til ingeniørutdanning. Forkurset går over ett år og målgruppen er søkere som har yrkesfaglig utdanning, men som mangler generell studiekompetanse. Realfagkurset går både over ett år (start høst) og over et halvt år (start vår) og målgruppen er søkere med generell studiekompetanse, men som mangler fordypning i matematikk og fysikk. I likhet med ingeniørutdanningen har det vært nedgang i søkertallene. I årets opptak til halvårskurset i realfag ble søkertallet noe redusert fra fjorårets tall og det ble ingen poenggrense etter endt opptak. Studiet har 110 plasser, og 96 studenter startet våren Ved opptaket til deltidsstudiet og til forkurset har søkertallet gått noe ned fra tidligere år, men det er fortsatt konkurranse om studieplassene og poenggrenser på disse studiene. Høgskolen rekrutterer mange søkere til ingeniørutdanning fra disse studiene. Avdeling for lærerutdanning (AL) Høgskolen har tatt opp studenter fordelt på: Studier Studieplasser 2016 Ja-svar sept Møtt pr. 1.sept 2016 % menn 4 Mastergradsstudier ,39 % Grunnskolelærer trinn % Grunnskolelærer trinn % Barnehagelærerutdanning % Bachelor i tegnspråk og tolkning % Faglærer i kroppsøving og idrett % Bachelor i folkehelsearbeid % Faglærerutd. drama og anvendt teater % Praktisk pedagogisk utdanning % Videreutdanninger, halvårsenheter % Videreutdanninger, betalingsstudier % Vurdering av årets opptak I år har høgskolen opplevde en nedgang på 16% av førsteprioritetssøkerne til grunneskolelærerutdanning 1-7 trinn, en nedgang som er over landsgjennomsnittet (11%), mens grunnskolelærerutdanningen trinn hadde en nedgang på 11,7% førsteprioritetssøkere. Innenfor lærerutdanningene var det nasjonalt en økning til faglærerutdanning (12,2), samt en økning til grunnskolelærerutdanning trinn på 2,9 %. På barnehagelærer opplevde HiB en økning på 40%, noe som var over landsgjennomsnittet (3,6%). Selv om vi opplevde en stor økning, måtte man fortsatt 4 der møtt-tall ikke finnes er prosentandelen regnet fra antall ja-svar 6

86 legge enkelte av fordypingene på ledige studieplasser. På ledige studieplasser hentet man inn flere studenter slik at vi per i dag har 304 studenter som er registrert som møtt til 295 studieplasser. Nedgang i søkertall til grunnskolelærerutdanningen kan skyldes flere faktorer, blant annet har man økt opptakskravet i matematikk (fra karakterer 3 til 4) som naturligvis ble utslagsgivende for rekrutteringen og antall kvalifiserte søkere. For å hindre færre søkere ba KD alle utdanningsinstitusjoner om å arrangere forkurs. Ut ifra hva vi vet per i dag, har ikke dette vært tilstrekkelig, ettersom det var få studenter som tok eksamen og få som bestod dette forkurset. Se utfyllende informasjon om forkurs i senere avsnitt. Andre faktorer kan være at grunnskolelærerutdanningen fra 2017 blir 5-årig og enkelte ønsker å vente med å starte utdanningen til da. Selv om høgskolen har opplevd nedgang i søkertallene så har man gjennom ledige studieplasser likevel klart å få tak i flere studenter til lærerutdanning. Per i dag har nok studenter i forhold til antall studieplasser, med noen få unntak. Drama og anvendt teater var et nytt studium i 2016, og selv om det var nok søkere til studiet, viste det seg vanskelig å få tak i nok kvalifiserte studenter. Per dags dato er de 9 studenter til 24 studieplasser. Det er strenge krav til faglærerutdanningen (søkere må dekke krav om 3 eller bedre i norsk (393 timer) og gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og minst 35 skolepoeng og kunnskaper og ferdigheter i drama/teater). Av 106 som hadde ført det opp som et av sine alternativ var det kun 23 som dekke disse kravene. Det var mulig å søke studiet på ledige studieplasser, men det resulterte kun i en ny student. I tillegg til disse studentene, så tar også åtte studenter på GLU 1-7 drama som en del av 4. året. Den samme trenden ser man på grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 m/musikk. De siste årene har man slitt med å få nok studenter, ettersom det har vist seg at mange av søkerne ikke dekker opptakskravene. Per i dag har vi henholdsvis 6 ja-svar på GLUM 1-7. trinn som har 16 studieplasser, og 16 ja-svar på GLUM 5-10 trinn som har 20 studieplasser. Normalt har vi klart å få nok studenter ved å hente søkere gjennom ledige studieplasser, men i år har det vist seg vanskelig da mange av søkerne ikke dekke opptakskravene. Masterutdanningene ved avdeling for lærerutdanning har hatt en nedgang i antall studenter som takket ja. Søkertallene var i utgangspunktet gode, men som tabellen viser så er det kun 98 studenter til 120 studieplasser. Nedgangen ser man spesielt på undervisningsvitenskap som bare fyller 33 av 50 studieplasser. En av årsakene til nedgang på master til lærerutdanningen kan være at mange interne søkerne fører opp både master og fagvalg 4. år og velger å ta 4.året fremfor å ta en mastergrad hvis de får det faget de ønsker. Den nye masteren i barnehagekunnskap hadde god søknad med over 57 søknader, men har per i dag bare 10 studenter til de 20 studieplassene. Det var mange kvalifiserte søkere, men ut fra opptakskontoret sin erfaring har mange av søkerne valgt jobb fremfor studier. Til det internasjonale masteropptaket var det for få kvalifiserte søkere til å at man kunne starte studiet. Dersom høgskolen ønsker å satse på opptak av internasjonale 7

87 studenter til master på lærerutdanning bør det settes inn særskilte rekrutteringstiltak rettet mot studenter i målgruppen for studieprogrammet. Til praktisk pedagogisk utdanning ble vi tildelt nye studieplasser over revidert nasjonalbudsjett og økte til 140 studieplasser, og har per 1. september 165 studenter som har takket ja til studiet. Forkurs i matematikk for opptak til lærerutdanningen Som nevnt ble det i årets opptak innført nytt karakterkravet i matematikk for lærerutdanninger innført. For å bli regnet som kvalifisert for opptak må søkerne ha minst karakteren 4 i matematikk (mot 3 før), i tillegg til å ha 3 i norsk og minst 35 skolepoeng. På oppdrag fra kunnskapsdepartementet har høgskolen gjennomført forkurs i matematikk, Forkurset er for søkere som dekker opptakskravet som gjaldt for lærerutdanning i fjor, men som må øke karaktersnittet i matematikk fra 3 til 4 for å dekke opptakskravet i år. Søkerne kunne melde seg på forkurs ved valgfri institusjon, uavhengig av hvor de hadde søkt opptak. Det var 90 søkere som meldte seg på forkurset som ble gjennomført på HiB, 44 av disse var enten ikke kvalifisert for å ta kurset eller har meldt seg av selv i etterkant. 46 søkere stod som påmeldte pr gikk opp til den nasjonale prøven og 15 bestod denne. Søkere var påmeldte forkurset fikk konkurrere som om de dekket opptakskravet i opptaket, og de som nådde opp i konkurransen om studieplass fikk et betinget tilbud om opptak. Strykprosenten på den nasjonale prøven var svært høy (75,67 % på landsbasis og 61,54% ved HiB), noe som medførte at en del av søkerne med betinget tilbud mistet sin plass på lærerutdanning etter at resultatet av den nasjonale prøven var klar. Totalt var det 41 søkere (67,21%) med betinget opptak til lærerutdanning ved HiB som mistet tilbudet sitt, fordelt på studier som vist i tabellen under. Verst gikk det ut over grunnskolelærer med mat og helse, og generelt ble utdanningene på trinn mest berørt av frafallet. Det eneste studiet som ikke ble berørt av dette var grunnskolelærer med matematikk, her var det ingen søkere som hadde behov for forkurset. Oversikt over tilbud om opptak til grunnskolelæreutdanning ved HiB betinget av bestått forkurs 5 : Studieretning Antall tilbud totalt til studiet Antall ja-svar totalt til studiet Antall med betinget tilbud* Antall tilbud mistet pga. ikke bestått forkurs % av totalt antall betinget tilbud* mistet Antall bestått forkurs og takket ja til studieplass trinn med engelsk % trinn med mat og helse % trinn med musikk % 0 5 Tall hentet fra samordna opptak Vær oppmerksom på at restetorgsøkere er ikke inkludert i tallene. Disse søkerne er uansett ikke aktuelle for forkurs og kommer i tillegg til totalt antall ja-svar. 8

88 1.-7. trinn med RLE ,86 % trinn m/kroppsøving % trinn m/naturfag % trinn m/samfunnsfag % trinn med mat og helse % trinn med matematikk ,00 % trinn med musikk ,00 % trinn med norsk ,00 % trinn med samfunnsfag ,00 % 0 Sum: ,21 % 9 *betinget tilbud = må bestå forkurset for å beholde plassen Ved andre institusjoner har frafallet ligger på omtrent samme nivå: Lærested Antall ja-svar totalt til lærerutdanning Antall ja-svar totalt til lærerutdanning Antall med betinget tilbud* Antall tilbud mistet pga. ikke bestått forkurs % av totalt antall betinget tilbud* mistet HIB ,21 % HiHM ,00 % HIOA ,95 % HISF ,00 % HIØ ,09 % HSH ,29 % HSN-BV ,14 % HSN-T ,00 % HVO ,00 % MF ,00 % NORD ,19 % NTNU ,00 % SA/SH ,00 % UIA ,00 % UIB ,50 % UIO ,28 % UIS ,32 % UIT ,52 % Sum alle ,08 % *betinget tilbud = må bestå forkurset for å beholde plassen Antall bestått forkurs og takket ja til studieplass Søkere som ikke bestod forkurset mistet sitt betingede tilbud på lærerutdanningen. De fikk i etterkant tilbud om lavere prioritert studium i søknaden hvis de hadde søkt noe som de var kvalifisert for og hadde nok poeng til å nå opp i konkurransen. Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen har tatt opp studenter fordelt på: 9

89 Studier Studieplasser 2016 Ja-svar sept Møtt pr. 1. sept 2015 % menn 6 Mastergradsstudier ,79 % Bachelorgradsstudier % Videreutdanninger ,25 % Videreutdanninger, betalingsstudier 199-9,89 % Vurdering av årets opptak Nasjonalt var det helsefag som utpekte seg aller mest positivt med tanke på søkertall i årets opptak. Sykepleier hadde en økning på 19,9%, mens vernepleier hadde 17,8%. Dette samsvarte med våre bachelorutdanninger som opplevde en økning med over 8% førsteprioritetssøkere, spesielt på grunn av vernepleie og sykepleie som hadde en økning på hhv 26,1% og 16,9%. Høgskolen har omfordelt studieplasser slik at sykepleie, vernepleie og sosionom har alle fått 5 nye studieplasser. I år har man også økt antall ja-svar totalt med 9% fra tidligere år. Søkerne har god inntakskvalitet, da de fleste studiene økte poenggrenser, noe som forhåpentligvis kan slå positivt ut og øke gjennomstrømning og hindre frafall. Søkertallene til masterprogrammene er gode, og spesielt helsesøster og anestesiutdanningen peker seg ut som de mest populære. Avdeling for helse- og sosialfag har også opptak til mange videreutdanninger. Selv om man har fylt opp alle plassene på masterutdanningen, ser vi at det er en utfordring å få studenter til alle videreutdanningene våre (se vedlegg 2). Det er ofte nok studenter som takker ja, men de faller fra frem mot studiestart. Dette kan være av ulike årsaker, f.eks. at arbeidsgiver ikke støtter de økonomisk eller ikke gir de fri til å studere, at livssituasjonen endrer seg, eller at de får praksisplass et sted de ikke ønsker. I tillegg til de egenfinansierte videreutdanningene tar Høgskolen også opp studenter til fleksible videreutdanninger i helsefag. Kandidatmåltall Kunnskapsdepartementet styrer dimensjoneringen for enkelte utdanninger ved å gi kandidatmåltall. Kandidatmåltallene angir et minstekrav for antall uteksaminerte kandidater institusjonene skal ha. For utdanninger med kandidatmåltall, må høgskolens opptaksrammer derfor ta høyde for at noen studenter velger å avbryte studiene. Studiene dette gjelder er alle helsefagutdanningene inkludert jordmorutdanning, ABIO-utdanningene (Anestesi-, Barne-, Intensiv- og Operasjonssykepleie) og Bachelor i tegnspråk og tolking. I tillegg ble det innført kandidatmåltall for lærerutdanningene fra I tilbakemelding fra Etatsstyring 2015 minner KD oss om at vi for enkelte utdanninger ikke oppfyller krav til kandidatmåltall: 6 der møtt-tall ikke finnes er prosentandelen regnet fra antall ja-svar 10

90 Alle institusjoner med helseutdanning og lærerutdanning, herunder lektorprogram og PPU, er tildelt kandidatmåltall. HiB oppfyller ikke kandidatmåltallene for døvetolkutdanningen, ergoterapiutdanningen, jordmorutdanningen, sykepleierutdanningen, grunnskolelærerutdanningene og faglærerutdanningen. Departementet forventer at høyskolen utvikler målrettede tiltak slik at alle kandidatmåltallene oppfylles. I tilbakemeldingen fra Etatsstyring 2016 skriver KD også om kandidatmåltall: HiB har mangelfull oppfylling av kandidatmåltall på enkelte fagområder. Departementet forventer at styret vurderer og iverksetter tiltak for å nå de fastsatte kandidatmåltallene. Oversikt over søkertall, møtt/ja-svar for studier med kandidatmåltall: Det er gledelig å se at høgskolen har flere studenter på flere av studiene i Både ergoterapi, radiografi, og tegnspråk og tolking har flere studenter i år, men vi Studier med kandidatmåltall Søkere totalt Søknader møtt* Søkere totalt Søknader møtt* Søkere totalt Søknader møtt* ser at både grunneskolelærer 1-7 trinn og jordmor har færre studenter enn i tidligere år noe som er bekymringsfullt siden dette er studier hvor man sliter med å fylle kandidatmåltallene. Studieplasser Studieplasser Studieplasser Kandidatmåltall Sykepleierutdanning Vernepleierutdanning Ergoterapeut Radiografutdanning Bioingeniørutdanning Fysioterapeut Jordmor ABIO Tegnspråk og tolking BHGLÆRER GRL GRL Kroppsøving/idrett * Drama/teater, ny PPU *Kandidatmåltall faglærerutdanning *Hvor møtt ikke er registrert er ja-svar brukt Samlet vurdering Høgskoledirektøren viser til gjennomgangen og mener at høgskolen har gjennomført et godt opptak. Høgskolen har til tross for nedgang i det totale søkertall fremdeles et 11

91 høyt antall førsteprioritetssøkere, noe som gir god inntakskvalitet. Gode søkere med jevnt over høyere karaktersnitt kan påvirke gjennomføring og redusere frafall. Med unntak av noen få studier er alle studiene fylt opp. Bredden i studietilbudene og dimensjoneringen av det enkelte studium er godt i samsvar med føringer fra departementet og etterspørsel etter arbeidskraft. Det nye karakterkrav i matematikk til grunnskolelærer har påvirket søkingen til grunnskolelærer, og forkurset i matematikk har kun delvis vært til hjelp. Det er derfor positivt at vi klart å fylle mange av studieplassene på grunnskolelærerutdanningene til tross for dette. Fra 2017 får vi en ny femårig lærerutdanning, og det vil da være viktig å ha et fokus på rekruttering til denne utdanningen, siden vi har opplevd nedgang både på grunnskolelærerutdanning og master. Søkingen til kunstfagene drama og musikk er lav og utdanningene sliter med å få nok studenter. Drama og anvendt teater er en ny bachelor, men grunnskolelærer m/musikk har hatt lav søking over lengre tid. Grunnutdanningene på avdeling for helse- og sosialfag har gode søkertall og godt oppmøte, og på avdeling for ingeniør- og økonomifag klarer man å fylle studieplassene med unntak av på undervannsteknologi og marin. Det er og positivt at flesteparten av masterprogrammene opplever gode søkertall, og at man med unntak av noen få studier klarer å fylle de fleste studieplassene. Til tross for at de fleste studiene fyller studieplassene sine ved studiestart, er det fortsatt slik at enkelte studier sliter med å oppnå kandidatmåltallene. Høgskolen må ha et ekstra fokus på studiene med kandidatmåltall slik at man møter kravene fra departementet. Innstilling til vedtak: Styret tar sluttrapporten om opptaket til studieåret 2015/16 til orientering. Sonja Irene Dyrkorn høgskoledirektør Kristin Ravnanger utdanningsdirektør Vedlegg: Vedlegg 1 Oversikt over Samordna opptak Vedlegg 2 Oversikt over lokale opptak Vedlegg 3 Utvikling i søkertall og tilbud Vedlegg 4 Oversikt over antall førstepri.søkere per studieplass på landsbasis

92 Samordna opptak 2016 Poenggrenser hovedopptak (antall på venteliste i grått) Studium Studieplasser 2016 Søknader totalt 1.pri. søkere 1. pri søker per studieplass 1. pri. søkere kvalifisert Tilbud hovedopptak Ja-svar hovedopptak Tilbud sendt etterfyllingsopptak (inkl. klager) Antall jasvar pr Antall registrert som møtt per % andel kvinner møtt per Ordinær kvote Førstegangsvitnemålskvote Forkurskvote Ergoterapeututdanning , % Fysioterapeututdanning , % Radiografutdanning , % Sosialt arbeid , % Sykepleierutdanning , % Vernepleierutdanning , % Totalt AHS , % Automatisering , % Alle Bygg , % Alle Data , % Alle Elektronikk , % Alle Alle Alle Elkraft* , % Alle Energiteknikk , % Kjemi , % Alle Alle Alle Kommunikasjon , % Alle Alle Alle Marinteknikk , % Alle Alle Alle Maskin , % Produksjonsteknikk , % Alle Alle Alle Undervannsteknologi , % Alle Alle Alle Undervannstek.i, Florø Avlyst Undervannstek., Krsund Avlyst Totalt ingeniørutdanning , % Bioingeniør , % Informasjonsteknologi , % Landmål./eiendomsdesign , %

93 Økonomi og adm , % Andre bach.grader AIØ , ,60 % Totalt AIØ , % GLU m/musikk , % Alle Alle GLU m/kroppsøving , % GLU m/naturfag , % GLU m/samf.fag , % Alle Alle GLU m/rle , % Alle Alle GLU m/engelsk , % GLU m/mat-helse , % Alle Alle Totalt GLU trinn , % GLU m/mat-helse , % GLU m/matematikk , % GLU m/ musikk , % Alle Alle GLU m/norsk , % GLU m/samf.fag , % Totalt GLU trinn , % BLU / Barns utv, lek og læring , % BLU / kunst, kultur, kreativitet , % Alle Alle BLU / natur, helse, bevegelse , % Alle Alle BLU / språk, tekst, matematikk , % Alle Alle BLU, deltid , % Alle Totalt BLU , % 49.6 Folkehelsearbeid , % 259 Faglærer kroppsøving/idrett , % Tegnspråk og tolking , % Alle Faglærer drama/teater , % Alle Alle Andre utdanninger AL , % Totalt AL , % Totalt HiB , % *Ja-svar inkluderer 14 søkere til supplering andre år (teknisk fagskole)

94 Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) LOKALT OPPTAK HIB 2016/2017 Studienavn Studieplasser 2016 Søkere total Søkere 1. prioritet Kvalifiserte 1. pri søkere Tilbud* Master i klinisk sykepleie - Helsesøsterutdanning % Master i klinisk sykepleie - Diabetes % Master i klinisk sykepleie - Anestesisykepleier ,70 % Master i klinisk sykepleie - Intensivsykepleier ,80 % Master i klinisk sykepleie - Operasjonsykepleier ,90 % Master i klinisk sykepleie - Kardiologi % Master i klinisk fysioterapi ,90 % Master AHS sum Psykisk helsearbeid ,40 % Rusproblematikk og psykisk helse ,70 % Jordmor % Mammografi ,70 % Pediatrisk radiografi % Veiledningspedagogikk ,10 % Omsorgsteknologi % Totalt AHS videreutdanning (egenfinansiert) TOTALT AHS EVO, Master og videreutdanning (egenfinansiert) Sykepleie, 2. år, overflytting N/A Sykepleie, 3. år, overflytting N/A Radiografi, 2. år, overflytting N/A Fysioterapi, 3. år, overflytting N/A Ergoterapi, 2. år, overflytting N/A Ergoterapi, 3. år, overflytting N/A Ja-svar per % Jasvar menn

95 Vernepleie, 2. år, overflytting N/A Vernepleie, 3. år, overflytting N/A Sosialt arbeid, 2. år, overflytting N/A Sosialt arbeid, 3. år, overflytting N/A AHS Andre studier N/A Infeksjonssykepleie N/A ,20 % Gottman parterapimetode N/A ,30 % Uroterapi N/A % Stomisykepleie N/A % Gastro sykepleie N/A ,10 % Lungesykepleie N/A ,70 % Nevrosykepleie N/A ,30 % System. fam.terapi N/A % Innføringskurs i veiledningspedagogikk - vår N/A % Veilederutdanning for gruppeveiledere i NAV - vår N/A ,60 % Utredning- og diagnostiske metoder - vår N/A Org. og veiledn. av støttekontakter, avlastere og frivillige, Bergen - vår N/A 5 5 trukket Motiverende intervju (MI) - vår N/A % TOTALT EVO-studier AHS 2016 N/A Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AIØ) Studienavn Studieplasser Søkere (Søknader) totalt Søkere 1. prioritet Kvalifiserte 1. pri søkere Tilbud Ja-svar pr %Jasvar kvinner Areal og eiendom ,96 % Innovasjon / ledelse ,74 % Master AIØ ,52 % Strategi og virksomhetsutvikling - vår N/A %

96 Human resource management - vår N/A % Prosjektledelse - vår N/A % Lean-ledelse - vår N/A % Innkjøp og forsyningsledelse - vår N/A % HMS-kultur/verktøy - vår N/A % HMS - Ledelse og endring - vår N/A % Human resource management N/A Markedsføring N/A % Prosjektledelse N/A Total kval.ledelse N/A % Coaching som ledelsesverktøy N/A % Innovasjon/endr.lede N/A % Kommuneregnskap N/A % HMS Beredsk/kriseledelse N/A % HMS kommuni/læring N/A % Ansvarlig søker - vår N/A Landmåling etter matrikkelloven - vår N/A % Tradisjonelle og moderne trekonstruksjoner - vår N/A Tradisjonelle og moderne trekonstruksjoner N/A % Totalt EVO-studier AIØ 2016 N/A Realfagkurs, heltid - vår ,70 % Realfagkurs, deltid ,30 % Forkurs, 1 år ,40 % Yrkesdykkerutdanning ,40 % Logistikk ,50 % Andre studier AIØ Enkeltemne - ingeniørfag N/A ,20 % Enkeltemne - økonomi og administrasjon, landmåling N/A ,60 % Enkeltemne - informasjonsteknologi N/A ,60 %

97 Enkeltemne - ingeniørfag N/A ,21 % Enkeltemne - økonomi og administrasjon, landmåling N/A ,80 % Enkeltemne - informasjonsteknologi N/A ,00 % Enkeltemner AIØ Økonomi og administrasjon, overflytting N/A Ingeniør, Maskin, overflytting N/A Ingeniør, Energi, overflytting N/A Ingeniør, Produksjonsteknikk, overflytting N/A Ingeniør, Undervannsteknologi, Bergen, overflytting N/A Ingeniør, Automatisering, overflytting N/A Ingeniør, Elkraft, overflytting N/A Ingeniør, Data, overflytting N/A Ingeniør, Bygg, overflytting N/A Overflytting AIØ AIØ- andre studier Avdeling for lærerutdanning (AL) Søkere Kvalifiserte Ja-svar % Jasvar Studienavn (Søknader) Studieplasser totalt Søkere 1. prioritet 1. pri søkere Tilbud pr menn Barne- og ungdomslitteratur % Undervisningsvitenskap m/norsk - heltid % Undervisningsvitenskap m/engelsk - heltid % 50 Undervisningsvitenskap m/matematikk - heltid % Undervisningsvitenskap m/pedagogikk - heltid % Master i samfunnsfagdidaktikk % Fysisk aktivitet og kosth. i et skolemiljø - fysisk aktivitet % 15 Fysisk aktivitet og kosth. i et skolemiljø - mat og helse % Master i barnehagekunnskap %

98 Mastergrad i musikkpedagogikk % Master AL % PPU % Småbarnspedagogikk ,5 % Pedagogikk for tospråklige lærere % Tidlig innsats pedagogisk utviklingsarbeid % Års- og halvårsenheter % Idrettspsykologi - vår N/A % Veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere i barnehagen - vår N/A % Dans - vår N/A Tekstilkultur 1 - vår N/A % Tilpasset opplæring/spesialpedagogikk for barn N/A % Atferdsvansker N/A % Muntlig fortelling og formidling N/A Veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere i barnehagen N/A Å undervise minoritetselever i grunnleggende norsk N/A Interkulturell pedagogikk - kultur og kommunikasjon N/A % Rådgivning 1 N/A % Pedagogisk utviklingstiltak - tidlig innsats N/A Undervisning av minoritetsspråklige i grunnopplæring for voksne N/A % Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk for unge N/A % Syn for lesing og læring N/A % Karriereveiledning N/A % Språkvansker barn/unge N/A % Totalt EVO-studier AL Mat og Helse t N/A %

99 Engelsk tri N/A % Andrespråkspedagogikk N/A % Engelsk trinn N/A % Naturfag tri N/A % Norsk trinn N/A % Engelsk tr N/A % Naturfag tri N/A % Matematikk N/A % Matematikk N/A % Norsk trinn N/A % Norsk trinn N/A % Matematikk tri N/A % Matematikk trinn N/A % Norsk Teg. 1, 1-10 N/A % Regning som grunnleggende ferdighyet N/A Læringsmiljø og pedagopgisk ledelse i barnehagen N/A % Totalt Kompetanse for kvalitetsstudier AL 2016 N/A % Grunnskolelærer trinn, 3. år, overflytting N/A Grunnskolelærer trinn, 4. år, overflytting N/A Grunnskolelærer trinn, 3. år, overflytting N/A Grunnskolelærer trinn, 4. år, overflytting N/A Barnehagelærerutdanning, 2. år, overflytting N/A Barnehagelærerutdanning, 3. år, overflytting N/A Faglærer i kroppsøving og Idrettsfag, overflytting N/A Tegnspråk og tolking, overflytting N/A Totalt Andre studier AL 2016 N/A

100 Medie- og kommunikasjonsfag Studienavn Studieplasser Søkere (Søknader) totalt Søkere 1. prioritet Kvalifiserte 1. pri søkere Tilbud Ja-svar pr % Jasvar kvinner Kommunikasjonsarbeid N/A Avlyst Kreativ webdesign N/A % Digital fotografering N/A % Multimediejournalistikk N/A AVlyst Medierike ebøker N/A Avlyst Totalt kursmedie 2016 HØST Kommunikasjonsarbeid N/A Avlyst Kreativ webdesign N/A % Digital fotografering N/A % Multimediejournalistikk N/A % Digital kompetanse N/A 1 0 Avlyst Design av medierike bøker N/A Avlyst Totalt kursmedie 2016 VÅR Totalt kursmedie * Enkelte av tilbudstallene er ikke korrekte grunnet FS-teknisk problem

101 Utvikling av totalt antall søkere og antall førsteprioritettssøkere HiB Aksetittel Førstepriortetssøkere Totalt antall søkere

102 Utvikling av førsteprioritetssøkere HiB HELSEFAG INFOTEKN LÆRER SPRÅK TEKNO ØKADM I alt Helsefag: Sykepleier, Vernepleier, Sosialt arbeid, Folkehelsearbeid, Ergoterapi, Radiografi, Bioingeniør, Fysioterapi Infotek: Informasjonsteknologi Språk: Tegnspråk og tolking Lærer: Faglærer i kroppsøving, drama og anvendt teater, BLU, allmennlærerutdanning, GLU 1-7 og GLU 5-10 Tekno: Ingeniør Økadm: Økonomi og administrasjon

103 2401 Utvikling av antall ja-svar HiB HELSEFAG INFOTEKN LÆRER SPRÅK TEKNO ØKADM I alt

104 Utvikling antall førsteprioritetssøkere per studieplass HiB Aksetittel HELSEFAG INFOTEKN LÆRER SPRÅK TEKNO ØKADM I alt ,1 1,7 1,7 1,6 1,8 5,6 2, ,2 1,8 1,6 1,7 2,1 6,3 2, ,2 1,7 1,6 1,4 2,2 6,5 2, ,4 2,5 1,5 1,5 2,1 5,9 2, ,6 2,9 1,6 1,2 2,1 6,6 2, ,8 2,4 1,4 1,4 1,6 6,3 2,6

105 Oversikt over antall førsteprioritetssøkere per studieplass på landsbasis 2016 Antall førsteprioritetssøker per studieplass HELSEFAG - BIOING HELSEFAG - ERGO HELSEFAG - FYSIO HELSEFAG - RADIO HELSEFAG - SOSIONOM HELSEFAG - SYKEPL HD ,5 HELSEFAG - VERNEPL HIB ,6 1,72 6 3,4 7,3 5,5 4 HIHM ,9 HIL ,6 2,8 HIM ,3 3,8 HIOA ,5 2,85 4,9 4,6 5,7 3,6 4,3 HISF ,1 2,8 2,7 HIØ ,4 4,9 3,2 3,2 HSH ,4 HSN-BV ,1 3,1 HSN-T ,4 3,3 HVO ,5 LDH ,4 NORD ,4 2,4 2,2 NTNU ,7 1,46 6,2 3,7 4,8 3,9 3,4 UIA ,5 6,8 3,2 5,7 UIS ,2 UIT ,3 1,8 3,8 2,7 1,5 VID ,6 5,3 2,1 2,8

106 Antall førsteprioritetssøker per studieplass LÆRER - BHGLÆRER LÆRER - GRL1-7 LÆRER - GRL5-10 Antall førsteprioritetssøker per studieplass TEKNO - INGENIØR DMMH ,17 HIB ,43 HIB ,07 1,19 2,21 HIOA ,54 HIHM ,22 1,62 1,7 HISF ,84 HIOA ,93 2,03 2,35 HIØ ,78 HISF ,11 1,5 2,02 HSH ,8 HIØ ,22 1,78 1,9 HSN-BV ,45 HSH ,54 0,76 2,25 HSN-T ,18 HSN-BV ,61 1,08 1,13 NTNU ,35 HSN-T ,43 1,68 1,76 UIA ,67 HVO ,27 0,88 1,82 UIS ,84 NLA ,71 1,2 1,32 UIT ,08 NORD ,26 0,96 1,08 NTNU ,72 1,76 SA/SH ,67 0,58 UIA ,58 1,57 2 UIS ,59 2,36 2,44 UIT ,13 0,6 1,52

107 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Eirin Fausa Pettersen Saksgang Møtedato Høgskolestyret Høgskolen i Bergen /16 Høgskolen i Bergens strategiske utvikling mot universitetsstatus Bakgrunn Høgskolen i Bergens strategi , Samspel i kunskapsfronten, har som visjon at høgskolen innen 2025 er et universitet med en sterk profesjons- og arbeidslivsprofil. Universitetsambisjonen er også uttalt i høgskolens årsrapport , der virksomhetsmål 1 er: Oppnå universitetsstatus innen Høgskolens samfunnsoppdrag er å drive utdanning, forskning, faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid, innovasjon og formidling som skal bidra til å løse utfordringer regionalt, nasjonalt og globalt. Universitetssatsingen er et viktig virkemiddel for å kunne løse samfunnsoppdraget på en best mulig måte. Denne saken gir en oversikt over hvordan høgskolen så langt har arbeidet fram mot universitetsambisjonen, hovedsakelig knyttet til områdene strategiske forskningssatsinger, ph.d.-utdanning, ekstern forskningsfinansiering, vitenskapelig publisering og internasjonalisering. Saken omhandler også videreføring av dette arbeidet/denne utviklingen, og etablering av et universitetsfond ved høgskolen. Saksframstilling Veien mot universitetsstatus I strategisk plan for Høgskolen i Bergen heter det at «Høgskolen har som mål å oppnå universitetsstatus for institusjonen». Som ledd i sak 54/2008 vedtok høgskolestyret , å starte arbeidet med å oppnå universitetsstatus: Styret viser til premissane i saka (m.a. med ei doktorgrad), og vedtek at prosessen fram mot å oppnå universitetsstatus blir organisert som eit prosjekt med forskingsdirektøren som prosjektansvarleg. Det skal hausten 2008 arrangerast eit styreseminar om saka. Styreseminaret høsten 2008 hadde som formål å legge til rette for en bred og prinsipiell drøfting av temaet (Styresak 88/2008 Vegen mot universitetsstatus. Styreseminar), og det ble vedtatt en plan for videre framdrift. Universitetsambisjonen har siden vært tema i en rekke styresaker. Her nevnes noen. I sak 66/2009 vedtok styret at høgskolen skal «særleg vurdere område for framtidig fagleg satsing inkludert den totale studieporteføljen og framtidig doktorgradsområde». Bakgrunnen var den forestående samlokalisering av høgskolen 1