Beredskapsplanverk Sanering Circle K, Klett

Transkript

1 [ ] Beredskapsplanverk Sanering Circle K, Klett Beredskapsplanverket beskriver nødvendig beredskapstiltak for å hindre utilsiktet spredning som en følge bruk av omsøkte oljesaneringsmiddel. Planverket tar høyde for et Worst-Case Scenario. Det er ingen ting i den utarbeidede tiltaksplanen fra Cowi, samt søknad om bruk av saneringsmiddel fra Premium Green Technologies Norway AS, som tilsier at man får noen utilsiktede hendelser. Planverket skal ha som overordnet mål å forhindre uønskede hendelser. Planverket som er etablert tar utgangspunkt, i den utarbeidede overvåkningsrapporten fra Cowi. Det overordnede mål er å sikre det omkringliggende miljø, for utilsiktet hendelser. Ved å ha gode miljøfaglige og operativt faglige vurderinger ligge til grunn, vil den planlagte aksjonen, oppnå sin målsetning. Likeledes er det av avgjørende betydning å få gjennomføre en ny befaring. Dette med bakgrunn i de terreng endringer som er gjort det seneste året. Beredskapsplanverket har en beredskapsmessig og en forebyggende beskrivelse, av eventuelle mulige hendelser, som kan skje under saneringsarbeidet. Utarbeidet av Seniorrådgiver Karl Dietrichs. Kvalitetssikret av Siv.ing Halvor Gaasrud, PREMIUM GREEN TECHNOLOGIES NORWAY AS, FOR COWI DENNE RAPPORTEN SKAL KUN BRUKES TIL KLETT PROSJEKTET. ALL ANNEN BRUK ELLER KOPIERING TIL ANDRE PROSJEKT KAN KUN SKJE ETTER TILLATELSE AV PREMIUM GREEN TECHNOLOGIES NORWAY AS.

2 Indeks. 1. Innledning. 2. Beredskapsnivåer. 2.1 Ordinær beredskap. 2.2 Økt beredskap 2.3 Fremskutt Beredskap 2.4 Full beredskap. 3. Hva sier forurensningsloven om etablering av beredskap. 3.1 Forurensningslovens.1 Lovens formål 3.2 Forurensningslovens.7 Plikt til å unngå forurensning (utdrag) 3.3 Forurensningslovens.38 Akutt forurensning 3.4 Forurensningslovens.40 Beredskapsplikt 3.5 Forurensningslovens.41 Beredskapsplaner 3.6 Forurensningslovens.42 Samarbeid om privat beredskap 3.7 Definisjon på beredskap. 4. Organisering etter ELS modellen 4.1 Hva er ELS modellen. 4.2 ELS organisasjonen kan illustreres slik: 4.3 Etablering av Stab 4.4 Rolle definisjoner ELS. 5. Forebyggende tiltak. 5.1 Tømming og kontroll av midlertidig oljeutskiller anlegg som er etablert på skadestedet. 5.2 Kontroll av tilførselsrør til midlertidig oljeutskilleranlegg. 5.3 Kontroll av utløp oljeutskiller. 5.4 Belastningstest. 5.5 Funksjonstest med maksbelastning 6. Beredskap ved sanering 6.1 Beredskapstilltak 6.2 Løpende tilsyn av følgende punkter. 6.3 Løpende miljømessige vurderinger under saneringsarbeid på skadested. 6.4 Beredskap under sanerings arbeid i Kroksjøen 6.5 Lenseberedskap. 7. Sikkerhetstiltak 7.1 Generelle sikkerhetstiltak. 7.2 Sikring mor utilsiktet utslipp av oljeholdig vann under sanerings arbeid i Kroksjøen. 7.3 Arbeid i mørk del av døgnet (sannsynligvis svært kort del av døgnet). Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 2 av 15

3 8. Beredskapsutstyr under saneringsarbeid 8.1 Beredskaps utstyr fra PGTN AS. 8.2 Utstyr som leies lokalt. 9. Stans av saneringsarbeidet ved utilsiktede hendelser. 9.1 Stans ved observasjon av olje i Sørabekken eller avløpsnett rundt skadestedet 9.2 Stans i arbeid ved oljepåslag eller truende oljepåslag til Gaular. 10. Annet 10.1 Generelt Arbeid før oppstart. Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 3 av 15

4 1. Innledning. Premium Green Technologies Norway AS (PGTN), vil i nært samarbeid med Cowi gjennomføre en In Situ remidiering av grunnforurensningen, ved Circle K sitt stasjonsanlegg på Klett i Trondheim Kommune. Cowi skal under saneringen overvåke den miljømessige siden av aksjonen, ved aktiv prøvetakning ut fra et på forhånd utarbeidet prøvetakningsregime. Overvåkningen av gjennomføringen er en viktig del i dette beredskapsplanverket. For å kunne gi en mest mulig adekvat beredskapsbeskrivelse, er det blitt foretatt en ny befaring på stedet, med bakgrunn i de terrengforandringer som er gjort det seneste året. Denne befaringen gjennomføres den 31/ av Karl Dietrichs, PGTN og Richard Åkesson, Cowi. Gjennomføringsmetoden er ikke beskrevet i dette planverk, da metode er beskrevet i tidligere innsendt tiltaksrapport og søknad om å benytte saneringsmidler. Dette planverk vil bli forelagt lokalt brannvesen og IUA Sør-Trøndelag, som en orientering. Planverket beskriver planlagt gjennomføring og de aktuelle beredskapstiltak som vil være relevante for - Sanering av området ved utslippspunktet ved Circle K stasjonen på Klett (heretter kalt skadested) - Sanering av Kroksjøen. Beredskapsplanverket har som overordnet mål å beskytte miljøet, for unødige belastninger, i form av utilsiktede hendelser. Likeledes vil det i detalj bli beskrevet nødvendige inngripener, dersom en utilsiktet hendelse skulle skje. Beredskapen for denne aksjonen krever en viss utstyrstilgang, som man etter samtale med IUA Sør- Trøndelag, søker mulighet for å lagre på nærmeste brannstasjon, fra der innsatsen gjelder. Ved utilsiktede hendelser, er det av avgjørende betydning at det reageres riktig, raskt og med tilstrekkelige ressurser. For å nå denne målsetning må det utstyr som er nødvendig, være lett tilgjengelig under hele saneringsprosessen. Ulike beredskaps nivåer er nødvendig, og vil bli beskrevet i planverket. Organisering under iverksettelse av beredskapstiltak. Vil man organisere all innsats ut fra ELS (Enhetlig ledelses system) prinsippet. Beredskapen har tatt høyde for krav som er nedfelt i forurensningslovens.1 jmf.7.38,.40,.41 samt.42 Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 4 av 15

5 2. Beredskapsnivåer. 2.1 Ordinær beredskap. Ordinær beredskap etableres før det aktive saneringsarbeidet pågår. Den ordinære beredskapen skal opprettholdes under hele saneringsperioden, og den påfølgende uke etter avsluttet aktiv sanering. Beredskapsordningen innebærer at det er personell fra både Cowi og PGTN i beredskap, med responstid innenfor for en time utenom normalarbeidstid. Den ordinære beredskapen, innebærer at tre personer totalt er tilgjengelig utenfor normalarbeidstid. ELS modellen etableres (se beskrivelse av ELS organiseringen) og skal være etablert før aktiv sanering påbegynnes, og opprettholdes inntil overvåkningsperioden avsluttes. Ved ordinær beredskap, skal de punkter hvor man kan anta at om det er olje på avveie, bli overvåket. Dette gjelder følgende steder, under sanering på skadestedet. - Nedstrøms punkt for oljeutskiller i Sørabekken - Utløp Sørabekken til Kroksjøen - Kroksjøen generelt med særlig fokus på utløp til Gaular. Ved aktiv sanering på skadestedet skal føres tilsyn med Sørabekken og Kroksjøen hver time så lenge aktiv sanering pågår, samt de tre påfølgende timer etter avsluttet tilsetning av saneringsmiddel. Cowi og PGTN avtaler internt hvem som skal utføre dette tilsynet de ulike tidene på døgnet. Ved normal beredskap, skal følgende være tilgjengelig på PGTN sin vaktbil/saneringsbil. - Overløpsskimmer med vakuumdrift (vannsuger) med tilhørende utstyr - Tilstrekkelig strømtilførsel (aggregat 7 kva/230v) for det utstyr som benyttes. - Lysutstyr - 5 sekker oljebark - 20 meter polypropylen lense (20/6) med skjørt. Under det aktive saneringsarbeidet (tilførsel av saneringsmiddel), skal det være tilstrekkelige ressurser fra både PGTN og Cowi som kan avses til de beredskapspunktene som nevnt over. 2.2 Økt beredskap Dette gjelder i perioder hvor man av værmessige situasjoner kan vente seg økt vannføring i både Sørabekken, og i Gaular. Likeledes økes beredskapen om utilsiktet påslag av olje observeres. Om det varsles nedbør av betydning innføres følgende tiltak. - Økt bemanning i beredskap. - Tilsyn med Kroksjøen ut over normal intervaller. - Responstid settes til 30 minutter for å iverksette tiltak i.h.t beredskapsplanverket. - Tilhenger med ekstra beredskapsutstyr mobiliseres, og medbringes. Ved økt beredskap settes forsterkes ELS planverket ut fra normal innsats. Den økte beredskapen opprettholdes inntil fagleder Miljø eller Leder operasjon i hans fravær, finner det tilstrekkelig trygt å redusere beredskapsnivået. Dette ut fra vannføring i de nevnte bekker og elver. Ved økt beredskap skal tilhenger med følgende utstyr medbringes/være i umiddelbar nærhet til skadested/kroksjøen. Se punkt 8.1. Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 5 av 15

6 2.3 Fremskutt Beredskap Som et ekstra nivå under punktet økt beredskap, kan fremskutt bedredskap innføres. Med fremskutt beredskap, menes at en innsatsbil med to personer bemannes og det gjennomføres kontinuerlig tilsyn med de nevnte punkter under 2.2 Økt beredskap. Fagleder miljø er til enhver tid tilgjengelig på samband, og raskt vil kunne innfinne seg på aktuell posisjon. 2.4 Full beredskap. Full beredskap innføres om man får oljepåslag av betydning på en eller flere av følgende steder. - Sørabekken. - Kroksjøen. - Gaular. - Overrenning fra oljeutskiller til avløp. Det vil være et særskilt fokus på å hindre påslag av olje til Gaular. Om nødvendig benyttes flomvern i Sørabekken/Kroksjøen for å beskytte Gaular for påslag (se beskrivelse senere). Ved behov for å innføre full beredskap, varsles lokal 110-sentral etter avtale med lokalt brannvesen, og en på forhånd avtalt reaksjon utløses, med brannvesenet som en av de operative aktørene. Ved Betydelig påslag, eller fare for dette, varsles 110- sentral i.h.t forurensningsloven 39 (Varslingsplikt). Ved Full beredskap mobiliseres samtlige av Cowi og PGTN sine stedlige ressurser. I tillegg mobiliseres det sugebiler, for opptak av frifaseolje om dette skulle være nødvendig. I tillegg mobiliseres alt tilgjengelig utstyr som lenser, oljebark, vannbarrierer/flomvern. Dette er lagret på tilhenger. Hentes av den mest hensiktsmessige enhet. Det settes full stab som beskrevet i ELS planverket. 3. Hva sier forurensningsloven om etablering av beredskap. 3.1 Forurensningslovens.1 Lovens formål Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Kommentar PGTN. Paragrafen definerer hvorfor man skal være forberedt. Vi skal beskytte det ytremiljø for mulige skader som en følge av forurensninger. Dette medfører at vi må tilstrebe å ikke spre den eksisterende forurensning. Om spredning skulle oppstå eller fare for at det kan oppstå, vil tiltak som beskrevet i dette planverk bli iverksatt Likeledes beskriver paragrafen at man skal redusere avfallsmengden, til det absolutte minimum. Det vil si at man i størst mulig utstrekning skal behandle avfallet på stedet, noe som dette planverket legger til grunn. Under saneringsaksjonen vil det bli etablert mellomlagringskapasitet. Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 6 av 15

7 3.2 Forurensningslovens.7 Plikt til å unngå forurensning (utdrag) Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Kommentar PGTN På skadestedet er det usikkert hvor mye olje som ligger igjen i grunnen ned mot Sørabekken. I verste fall har det lekket ut så mye som liter. Dette basert på kalkyler gjort av Cowi. Noe er allerede samlet opp, men usikkerheten rundt mengden gjenværende olje er stor. I tillegg er det usikkert hva som kan ligge der som en følge av søppelfyllingen som ligger i det forurensede område. Det er følgelig slik PGTN ser det, et udiskutabelt behov for en velfungerende og omfattende beredskap, som har tilstrekkelige ressurser om det skulle oppstå en større uventet hendelse. Som forurensningsloven.7 beskriver, gjelder tiltak som står i rimelig forhold til de skader som kan oppstå. Med det som bakteppe, ser man behovet for en robust beredskap, som er godt planlagt og hvor de ulike ressurspersoner kjenner sine oppgaver, samt sin rolle i beredskapen. Like viktig er kjennskap til beredskaps planverket, og forståelsen av dens innhold. Samtlige som vil ha en eller annen funksjon under saneringsaksjonen, må kjenne til beredskapsplanen. PGTN skal i den utstrekning Trøndelag Interkommunale Brannvesen ønsker det, involvere deres kompetanse og ressurser. TRBT vil få tilbud om å være i aksjonsledelsen som fagrådgivere, samt være faginstans om man skulle få en større utilsiktet hendelse (i kraft av vertskaps IUA). Om hendelsen skulle utløse en IUA aksjon (Kategori 3, aksjon) vil organisasjonen allerede være på plass. IUA Sør-Trøndelag vil da overta ansvaret for aksjonsledelsen, støttet av PGTN og Cowi sitt personell, som har spisskompetanse hva gjelder problemstillingen på skadestedet. 3.3 Forurensningslovens.38 Akutt forurensning Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov. Kommentar PGTN Denne paragraf beskriver den situasjon som kan oppstå under saneringsarbeidet. Dette som en følge av at man endrer oljen sine egenskaper i form av viskositet og eller andre egenskaper for øvrig. Alle påslag/utkom av olje er å anse som akutte forurensninger, og følgelig i strid med gjeldende lovverk. 3.4 Forurensningslovens.40 Beredskapsplikt Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette nærmere krav til beredskapen etter første ledd. Beredskapen skal etter forurensningsmyndighetens nærmere bestemmelse tilpasses den kommunale og den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 7 av 15

8 Kommentar PGTN Det er hevet over enhver tvil at vi i denne situasjon har et krav til å etablere en beredskap. Med konklusjonen om hva beredskap er, vil planverket ta for seg den mest usannsynlige situasjon. 3.5 Forurensningslovens.41 Beredskapsplaner Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette at det for virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal legges fram en beredskapsplan til godkjennelse. Planen skal gi retningslinjer for hva som skal gjøres ved akutt forurensning og den skal fornyes etter behov. Forurensningsmyndigheten kan fastsette nærmere vilkår for godkjenning av beredskapsplan. Det kan herunder fastsettes at beredskapsplanen skal samordnes med planer for å møte andre ulykkessituasjoner enn akutt forurensning. Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om endring i godkjent beredskapsplan og om nødvendig kalle godkjenningen tilbake. Kommentar PGTN En hver saneringsaksjon utløser en fare for akutt forurensning i all den tid man endrer oljens egenskaper, og følgelig endrer spredningsfaren 3.6 Forurensningslovens.42 Samarbeid om privat beredskap Forurensningsmyndigheten kan pålegge de som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning å samarbeide om beredskapen. Slike pålegg kan omfatte plikt til å utarbeide felles beredskapsplan etter 41 og å holde beredskapsutstyr i fellesskap. Forurensningsmyndigheten kan kreve at avtaler om etablering av særskilt beredskapsorganisasjon og andre avtaler om beredskapssamarbeid blir lagt fram til godkjennelse. Når det ikke foreligger slik avtale, kan forurensningsmyndigheten treffe vedtak om organisering og utgiftsfordeling i forbindelse med beredskapssamarbeidet. Kommentar PGTN Lovverket et krav til et samarbeid. Formelt sett er det ikke inngått noe beredskapsavtale partene mellom, men det vil bli gjort før aksjonen iverksettes. Cowi/PGTN utferdiger et forslag til en tidsbegrenset avtale, mellom aktørene som er involvert. 3.7 Definisjon på beredskap. Man etablerer en beredskap, for hendelser man forventer vil kunne oppstå. Likeledes har vi laget et planverk på det som ikke skal skje, men som det finnes en minimal mulighet for kan skje. Om en utenkelig hendelse skjer, er det lit sent å begynne å planlegge. Man skal være forberedt på det utenkelige! Om det utenkelige skjer, er vi klare! Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 8 av 15

9 4. Organisering etter ELS modellen 4.1 Hva er ELS modellen. Enhetlig ledelsessystem (ELS) er laget slik at det kan brukes fra de minste hendelser, der en leder har alle funksjonene, til de største hendelser, som skal driftes over dager eller uker. Leder for hendelsen, som i startfasen har alle funksjoner selv, kan altså sette inn folk i de funksjoner han/ hun finner nødvendig. 4.2 ELS organisasjonen kan illustreres slik: Alle funksjoner kan deles i underfunksjoner. Eksempelvis kan det innenfor logistikk være hensiktsmessig å etablere underfunksjonene personell, materiell, transport, samband og forpleining / forlegning for å systematisere oppgaver. En person kan gjerne inneha flere funksjoner og oppgaver, og organisasjonen utvides kun ved behov. Ved mindre og dagligdagse hendelser ivaretas alle funksjonene av innsatsleder. Personell som fyller funksjoner må gis nødvendige fullmakter til å kunne utføre pålagte oppgaver. Ved omfattende og langvarige hendelser er det vesentlig at det tidlig planlegges for rullering og utskiftning av innsatspersonell. ELS gir oss et system som kan brukes fra de minste hendelser med 1 leder. Systemet er laget slik at det kan eskaleres opp til de største hendelser. Den øverste ledelsen har hele tiden de samme oppgavene, men man kan putte på så mange sektorer/ sektorledere, lag/ lagledere som hendelsen krever. Den enkelte leder vil uansett ha det samme kontrollspennet (3-7 personer/ oppgaver å lede). Ved store hendelser, som skal driftes døgnet rundt, krever systemet mange ledere (stab, sektorer og lagledere). ELS som system passer offentlig beredskap, og private aktører med beredskapsansvar/beredskapsplikt, da den ikke rokker ved ansvar, nærhet og likhetsprinsippet. 4.3 Etablering av Stab Før oppstart av saneringsaksjonen settes det en stab, bestående av følgende ressurspersoner (stab settes også ved utilsiktede hendelser, samt regelmessig gjennom hele aksjonen (statusoppdateringer). - Aksjonsleder/Leder operasjon (PGTN/COWI)/IUA representant - Fagleder miljø (Roger Konieczny eller den han utpeker som stedfortreder). - Leder operasjon: PGTN (om rolle som aksjonsleder ikke representant for PGTN) - Fagleder Logistikk (COWI representant) - Leder informasjon: Stein Broch-Olsen/Jon Roar Andersen etter avtale med Circle K. 4.4 Rolle definisjoner ELS. Om aksjonen som en følge av en alvorlig miljømessig hendelse må overlates IUA, vil den allerede ha de funksjoner som brannvesen/iua er godt innarbeidet med, og vil følgelig uten opphold gå inn i de roller de selv mener å bemanne. Cowi/PGTN stiller som fagrådgivere for IUA, om dette anses som relevant. Aksjonsleder Har det overordnede ansvar for å lede hendelsene. Dette være seg den planlagte aksjon, eller ved uventede hendelser. Ved normal situasjon, har fagleder miljø denne rollen på vegne av Cowi. Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 9 av 15

10 Ved akutte hendelser vil Aksjonsleder ha det operasjonelle ansvar. Aksjonsleder utpekes da ut av det operasjonelle personell. Ved større hendelser inntar stedlig IUA denne funksjon. Fagleder Miljø Har det miljømessige ansvar. Ved Normalsituasjon er denne rolle også aksjonsleder. Ved akutte hendelser vil fagleder Miljø ha det miljøfaglige ansvar, og legge føringer for den miljømessige delen av innsatsen. Rollen tillegges personell fra Cowi. Leder Operasjon. Rollen tillegges PGTN som står som søker og operativ bruker av OSE II, Rollen kan ved mindre hendelser kombineres med aksjons leder. Leder Logistikk Rollen bekles av den Cowi/PGTN utpeker. Rollen har ansvar for den logistiske delen av akutte hendelser. Leder Logistikk bør nødvendigvis ikke være fysisk tilstedeværende, men ha direktekontakt med aksjonsleder via samband. Leder Informasjon IUA/Stein Broch-Olsen eller Jon Roar Andersen Cowi eller annen person utpekt av Circle K. Andre funksjoner kan opprettes ved behov. 5. Forebyggende tiltak. For å sikre en god beredskap, er forebygging et nødvendig tiltak. Dette gjelder ikke minst det midlertidige oljeutskilleranlegget. Dette vil ha en avgjørende rolle i den planlagte saneringsaksjonen. Anlegget skal kontrolleres i alle deler, fra tilførselsrør, utskiller, og utløpssystem fra utskilleren. Det gjennomføres en test i forkant av oppstart av saneringsaksjonen, ved bruk av fargestoff. 5.1 Tømming og kontroll av midlertidig oljeutskiller anlegg som er etablert på skadestedet. Oljeutskilleren tømmes for all olje. Utskiller tømmes i sin helhet, kontrolleres og rengjøres. 5.2 Kontroll av tilførselsrør til midlertidig oljeutskilleranlegg. Rørene testes ved å benytte vann, for å få verifisert at de installerte pumpene i avskjæringsbrønner, virker, og har den nødvendige kapasitet. Samtlige pumper bør tas opp og kontrolleres/funksjontestes/rengjøres. Pumper som ikke virker overhales byttes. Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 10 av 15

11 5.3 Kontroll av utløp oljeutskiller. Utløp kontrolleres at det har den forventede funksjon. Likeledes tilrettelegges det for under sanering på skadested, løpende kan tas prøver/benyttes oljesporer.tv kontroll av avløp kan være nødvendig om man ikke har tilstrekkelig kontroll mulighet visuelt. 5.4 Belastningstest. Det gjennomføres en belastningstest med høyest mulig 5.5 Funksjonstest med maksbelastning Utskilleranlegg testes under maksimal belastning (liter/time). Det benyttes fargestoff til denne testen. 6. Beredskap ved sanering 6.1 Beredskapstilltak Før arbeid med sanering på skadestedet påbegynnes, skal følgende beredskapstiltak være etablert. - Bil med nødvendig innsatsutstyr for å etablere barrierer, samt andre tiltak som raskt må kunne settes i drift. - Prøvetakningskammer i oljeutskiller blottlegges. - Utstyr for plugg til avløpsrør fra oljeutskiller klargjøres - Tilstrekkelig mellomlagringskapasitet for oljeholdig vann etableres (IBC Containere 4.stk). - Overløpsskimmer plasseres ved utskilleranlegg for å kunne settes i drift der om nødvendig. - Alt personell informeres om dagens tiltak av fagleder miljø/leder operasjon Løpende tilsyn av følgende punkter. - Oljeutskillerens kammer for utskilt olje. - Oljeutskillerens utløp til avløpsnett. - Rørtrase/kulvert fra skadested til Sørabekken. - Sørabekken før innløp til Kroksjøen. 6.3 Løpende miljømessige vurderinger under saneringsarbeid på skadested. Dette kommer i notat fra Cowi. Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 11 av 15

12 6.4 Beredskap under sanerings arbeid i Kroksjøen Under saneringsarbeidet skal Kroksjøen, og om flomvern ikke er hensiktsmessig, sikres med absorberende lenser med skjørt. Disse legges slik at det ikke er avrenningsmuligheter ut av Kroksjøen. Leder Miljø utpeker de aktuelle punkter. Ved siden av det særskilte fokuset på å hindre påslag til Gaular, vil arbeidet ved Kroksjøen, ha et særskilt fokus med hensyn til generelle HMS tiltak. Leder operasjon har til enhver tid HMS ansvaret. Under arbeidet i den perioden tidevannet beveger seg mot/fra Kroksjøen, vil man ha særlig fokus for å hindre uønskede hendelser. 6.5 Lenseberedskap. Det vil ved arbeid i kroksjøen være krav til særlig lenseberedskap. Følgende lenseressurser skal ved arbeid i Kroksjøen være tilgjengelig ved arbeidspunktet meter BL-S Boom (Ecosorb) - 60 Meter OR-S Boom (Ecosorb) - I beredskap fra lokalt IUA, Havnelense for utlegging nedstrømspunkt mot Gaular sekker oljebark. 7. Sikkerhetstiltak 7.1 Generelle sikkerhetstiltak. Arbeidet i et miljø som er tidevannsavhengig gir i utgangspunktet en rekke utfordringer, og stille særskilte krav til aktsomhet. Alt arbeid i Kroksjøen, krever følgende 1. Alltid tre personer tilstede, hvorav en skal stå på trygg grunn. 2. Kasteline tilgjengelig fra område hvor man parkerer nede ved Kroksjøen 3. Redningsvester for alt personell som er nær/eller arbeider i vannfylte områder. 4. Ved alt arbeid i/ved vannfylte områder skal sikringsperson, ha radiokommunikasjon med aksjonsledelsen, om denne befinner seg på annen lokasjon. 5. Leder HMS besørger nødvendig førstehjelpsutstyr i kjøretøy som benyttes ved Kroksjøen. 6. Det lages egen Nødplakat (som vist på neste side) Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 12 av 15

13 - - Nødplakatene som lages, vil inneholde nødvendig informasjon til aksjonsledelsen, i tillegg til den informasjon som vist over. 7.2 Sikring mor utilsiktet utslipp av oljeholdig vann under sanerings arbeid i Kroksjøen. Det skal være et særlig fokus på oppsamling av fri fase olje. Dette skal suges opp, og det skal benyttes midlertidige lagringsremedier nær opptakspunkt (IBC Containere), da det i umiddelbar nærhet av opptakspunktet ikke er mulig å kjøre tyngre kjøretøyer. I den grad det er hensiktsmessig, vil man benytte overløpsskimmer, for å redusere vanninnholdet i det som tas opp. Særlig beskrivelse av hvordan dette er planlagt gjennomfør beskrives i operativ prosedyre i eget planverk. 7.3 Arbeid i mørk del av døgnet (sannsynligvis svært kort del av døgnet). I størst mulig utstrekning skal dette unngås. Dette fordi det er svært vanskelig å se olje i mørket, samt at kunstig lyssetning kun i en viss grad gjør det mulig å se olje på vann. For at saneringsarbeidet allikevel skal kunne gjennomføres uten unødig opphold, legges følgende punkter til grunn. Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 13 av 15

14 1. Ved fjære i tidsrommet 22:00 og 02:00 Det vil være avhengig av været (sollys/overskyet) om saneringsarbeidet kan starte opp i denne perioden. Det må være en vurdering som gjøres i hvert enkelt tilfelle. 2. Tidene for hvor lenge man har tilstrekkelig dagslys vil variere. Det som er avgjørende, er at man har tilstrekkelig lys for å kunne se eventuelle frifaseolje når det flør, om man ikke har flombarrierer som hindrer flo vannstand å trenge inn i Kroksjøen. 3. Om man er usikker på lysforholdene er tilstrekkelige for å gjennomfør sanering, bør man korte ned eller utsette planlagt sanering aktuell dag. 8. Beredskapsutstyr under saneringsarbeid 8.1 Beredskaps utstyr fra PGTN AS. Det vil være behov for å ha tilstrekkelig tilgang på ikke minst 220V strøm. Aggregatet i saneringsbilen er fastmontert, og man vil måtte gjøre en vurdering på om man kommer tilstrekkelig nær med denne, eller om nødvendig strømforsyning må kjøres inn med mindre bil. For å opprettholde en adekvat beredskap, må man ha tilstrekkelig med strøm til skimmere, pumper, lys og eventuelt håndverktøy som vil kunne måtte benyttes. Estimert strømbehov er 7000W. - Overløpsskimmer (Vakuum) - Vannsuger med utkastslange (til drift av skimmer) - Lysutstyr mobilt. - Generator 230V/7000W - 2. stk. sikringssele med høyt feste for sikringstau. - Redningsvester til alt personell. - 4 sekker Ecosorb BL-S 20/12,5-3 sekker Ecosorb OR-S 20/6. Utstyr merket med kursiv leies i saneringsperioden av PGTN, annet utstyr anskaffes for å etablere beredskapsordningen. 8.2 Utstyr som leies lokalt. ATV med henger, som benyttes til beredskapsarbeid/frakt av utsyr inn/ut til Kroksjøen 9. Stans av saneringsarbeidet ved utilsiktede hendelser. 9.1 Stans ved observasjon av olje i Sørabekken eller avløpsnett rundt skadestedet Ved observasjon av olje i Sørabekken, vil leder miljø gjøre en vurdering om arbeidet stanses midlertidig, inntil årsak til påslag er avdekket. Om årsak til påslag er av midlertidig art (mye olje i utskiller e.l.), utbedres dette før sanering kan fortsette. Om årsak krever etablering av permanente (rørbrudd etc) endringer, skal arbeid ikke gjenopptas før disse er etablert. Leder miljø og leder operasjon gjør i fellesskap vurderingen om saneringsarbeidet kan gjenopptas. 9.2 Stans i arbeid ved oljepåslag eller truende oljepåslag til Gaular. Under sanering i Kroksjøen vil det om det er hensiktsmessig bli satt om flomvern, for å kunne utvide perioden vi har anledning til å drive aktivt sanerings arbeid, i Kroksjøen Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 14 av 15

15 Ved fare på oljepåslag, til Gaular iverksettes det et høyere beredskapsnivå enn hva som til enhver tid er gjeldene. Skimmer og annet opptaksutstyr sammen med lenser mobiliseres til området ved Kroksjøen. Fagleder Miljø peker ut punker som må ha særskilt fokus. Det operative personell iverksetter nødvendig avbøtende tiltak. 10. Annet 10.1 Generelt. Både Cowi som kontrollerende instans og miljøfaglig, og PGTN som den utøvende part, vil ha et stort fokus på å hindre utilsiktede hendelser. Under sanering endres som tidligere nevnt oljens egenskaper, og gjør den mer tilgjengelig. Dette medfører også en økt fare for spredning, om ting ikke gjøres i.h.t til de utarbeidede planverk. I saneringsarbeidet er mann avhengig av at været er på vår side, når det skal tilsettes saneringsmiddel. Om det regner vil man ikke kunne utføre deler av arbeidet (Kroksjøen). Har det over lang tid kommet regn av betydelige mengder, vil måling av grunnvannstand ved skadestedet være avgjørende form om man kan tilsette ytterligere mengder vann Arbeid før oppstart. Grunnvannsbrønnene på skadestedet måles, og normal grunnvannstand noteres som et 0 punkt. Det vil kunne være fordelaktig om de nedsatte pumpene har mulighet for å bli justert i høyderetning. Fagleder miljø og leder operasjon setter i samarbeid den øvre grense for grunnvannstand (maks grense for å tilsette saneringsmiddel). Er det lav grunnvannstand, vil det kunne være nødvendig å tilsette noe vann, før man begynner saneringen. Dette for å komme til den høyde på grunnvannstand fagleder miljø anser som adekvat før man tilsetter saneringsmiddel. Samtlige av det personell som skal ha sitt virke på skadestedet/kroksjøen skal ha gjennomgått beredskapsplanverket, og ha kjennskap til hvor beredskapsutstyret er å finne. Lysaker Karl Dietrichs Seniorrådgiver Halvor Gaasrud CEO, siv.ing Beredskapsplan for sanering på Klett i Trondheim kommune. Side # 15 av 15