Evaluering av omkodingen fra stillingskode til yrkeskode i Statens sentrale tjenestemannsreg ister (SST)

Transkript

1 26/3 Notater 26.2 M Ole Villund Evaluering av omkodingen fra stillingskode til yrkeskode i Statens sentrale tjenestemannsreg ister (SST) 2 i" 2 4-> vi ro Vi Seksjon for arbeidsmarked

2

3 1 Inhold 1 Inhold 1 2 Inledning 2 3 Data 2.31 Statens sentrale tjenestemansregister 2.32 Arbeidskraftundersøkelsen 3 4 Kvalitet 3.41 Komplethet 4.42 Kobling av mikrodata 6.43 Makrokonsistens 7.44 Målefeil 8.45 Mikrokonsistens 1 5 Omkodingsystemet 1 6 VEDLEG 13 7 Tabeler 13 8 Yrke i ofisiel statistik Arbeidskraftundersøkelsen Registerbasert syselsetingstatistik Lønstatistik Sykefravær 24 9 Henvisninger 24 ebatl 3-1: Omfang av ST-data ebatl 3-2: Plasering av AKU-data 3 ebatl 3-3: Operasjonele definisjoner i AKU-data 3 ebatl 4-1: Presisjon av omkodet yrke i ST 23 og 24. Absolut og relativ standardfeil ved 1% andel 4 ebatl 4-2: Omfang og skjevhet i fråfal av omkodet yrke i ST 23 5 ebatl 4-3: Omfang og skjevhet i fråfal av omkodet yrke i ST 24 5 ebatl 4-4: Andel som joberi staten ifølge AKU, koblet til ST, eter referansetid i AKU ugifr 4-5: Likhet i yrkeskoder i AKU-statsansate koblet til ST-23, eter referansetid i AKU 6 ebatl 4-6: Statsansate eter alder og kjøn. ST, AKU og koblet data. Prosent og prosentpoeng 8 ebatl 4-7: Statsansate eter yrke. ST, AKU og koblet data. Prosent 8 ebatl 4-8: Forskjeler i yrkesfordeling i AKU og ST i koblet utvalg. Antal, andeler og systematiske feil 1 ebatl 4-9: Tilfeldige feil i yrkesfordeling i AKU og ST i koblet utvalg 1 ebatl 4-1: Andeler, og standardfeil for andeler og for systematiske feil 1 ebatl 4-1: Mikrokonsistens av yrke i AKU og ST. Agregert yrkesfelt Radprosent 1 ebatl 7-1: Datamengder i ST ebatl 7-2: Partielt fråfal av yrkeskode i ST ebatl 7-3: Partielt fråfal av yrkeskode i ST Personer og andel av personer (hovedjob) 14 ebatl 7-4: Kobling av fødselsnumer i ST og AKU. Ansate i ulike sektorer, eter referansetid i AKU 15 ebatl 7-5: Likhet av yrkeskode i ST-23 og AKU eter referansetid i AKU. Statsansate i AKU 16 ebatl 7-6: Likhet av yrkeskode i ST-24 og AKU eter referansetid i AKU. Statsansate i AKU 16 ebatl 7-7: Statsansate eter alder og kjøn. ST, AKU og koblet data. Antal og vektet. Andeler av vektet 17 ebatl 7-8: Statsansate eter yrke. ST, AKU og koblet data. Antal og andeler 18 ebatl 7-9: ST-ansate eter ale yrkesfelt. Antal og andeler ebatl 7-1: ST-ansate eter agregert yrkesfelt. Antal og andeler ebatl 7-1: Mikrokonsistens av yrke i AKU og ST. Agregert yrkesfelt Antal 19 ebatl 7-12: Fordeling av yrkeskoder på detaljert nivå i AKU og ST. Utvalgte yrker Desist utgite publikasjonene i serien Notater 27 >«eketoilbibianojsan teketoilbibtoped 1

4 2 Innledning Dette notatet skal bidra til å dokumentere kvaliteten på yrke for ansatte i Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) SST brukes til registerbasert statistikk som sysselsettings-, sykefraværs og lønnsstatistikk. I tillegg til en vurdering av kvaliteten på yrke i forhold til bruk i statistikken, er det også vist noen generelle metoder for registerkvalitet og noe intern teknisk informasjon for brukere av omkodingssystemet. I registerbasert sysselsettingsstatistikk inngår data fra Arbeidstakerregisteret (AA) og Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Ved rapportering til Arbeidstakerregisteret kan arbeidsgivere i statlig sektor rapportere stilhngskodene (SST-koder), istedenfor yrkeskoder. Dette fordi man ved innforingen av yrke i AA i 2 ønsket å lette rapporteringen for disse arbeidsgivere, idet man antok at yrke kunne kodes om fra stillingskodene. Stillingskoder generelt kan være mer eller mindre egnet til å klassifisere yrke. Yrke skal klassifiseres etter arbeidsoppgåver mens stillingskoder i stor grad beskriver lønns- og ansettelsesforhold. Videre skjer det endringer i stillingskodeverket oftest i forbindelse med lønnsoppgjørene. Omkodingssystemet består av programmer og kataloger som er laget ved Seksjon for arbeidsmarked 22. Det er derfor på sin plass å vurdere kvaliteten på omkodingen. Det er også en viss andel som står igjen uten yrkeskode etter omkodingen. Det er ikke gitt at den totale kvaliteten øker seiv om vi prioriterer en lavere uoppgittandel. For grupper med generelle koder kan være at yrkesfordeling blir bedre ved å bruke det vanlige estimeringsopplegget for yrkesfordeling i registerbasert sysselsettingsstatistikk. Hvis endringer i stilhngskodestrukturen fører til at enda flere ikke kan yrkesklassifiseres, vil en måtte vurdere å gå over til rapportering av STYRK-koder til Arbeidstakerregisteret. I de tilfeller der stillingsbetegnelsen1 ikke kan brukes til å klassifisere yrke, tar man andre kjennemerker til hjelp som f.eks. næring og utdanning. Omkoding av stillingskoder til yrkeskoder kan betraktes som en form for deterministisk imputering. Slike yrkesdata vil derfor være spesielt utsatt for systematiske feil, noe som bekreftes av resultatene fra Tilfeldige feil forekommer i inndata, men det gjør lite utslag på aggregert nivå. Måten vi måler kvaliteten på er ved å analysere SST-data med hensyn til fråfall, feil/mangler i SST og ufullstendig omkoding; sammenlikne yrkesfordeling med tilsvarende i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU); samt å koble SST med data fra AKU på mikronivå. Først kommer en beskrivelse og vurdering av datakildene og datakoblingene som er benyttet i denne dokumentasjonen. Merk at data fra Arbeidstakerregisteret (AA) ikke inngår i disse undersøkelsene. Yrkesfordehngen i AA og i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er undersøkt flere ganger tidligere, det vises i den forbindelse bl.a. til notat 25/14 og notat 24/46. 3 Data 3.1 Statens sentrale tjenestemannsregister Dette er beskrivelsen av data fra retningslinjene for Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) danner grunnlaget for produksjon av ulike lønns- og personalstatistiske oppgåver til bruk under forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår, lønns- og kostnadsanalyser, personalplanlegging, budsjettarbeid, lokale potter, Finansdepartementets kompensasjoner for lønnsoppgjør mv. for ansatte i det statlige tariffområdet. Brukere av SST omfatter Stortinget, statlige arbeidsgivere, tjenestemannsorganisasjonene, ulike forskningsinstitusjoner, studentermv. Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter dataene som grunnlag for offisiell lønnsstatistikk for ansatte i statlig' tariffområde. Rapportering skjer til SSB, som også kvalitetssikrer data på oppdrag fra Moderniseringsdepartementet (MOD). Det ferdige datagrunnlaget tilbakeføres MOD, som er ansvarlige for den videre bruk av materialet. Data kan rapporteres på to ulike måter: sendes fra eget system/egen lønnssentral eller fra ekstern lønnssentral. Følgende ansatte skal rapporteres til SST: Alle arbeidstakere i staten som får lønn per I. oktober. Dette gjelder både de som er ansatt i faste stillinger og de som er engasjert på særskilte vilkår. Som en hovedregel gjelder dette alle som blir lønnet av statlige midler. Ansatte som er sykmeldte med lønn. Disse skal rapporteres som om de er i arbeid. Kontraktslønte som har et lønnstrinn etter tabell A-hovedlønnstabellen, skal rapporteres med stillingskode Ansatte over 7 år som har lønn etter statens lønnsregulativ. Timelønte som får lønn på tellingstidspunktet. ' Stillingsbetegnelse er en kort tekst som oppgis i tillegg til SST stillingskoden. Seiv om den mange ganger høres ut som en tittel, må den ikke forveksles med yrkestittel. Yrkestittel er en tekst som beskriver arbeidsoppgåver og har en tilhørende 7-siffer kode i Yrkeskatalogen. 2

5 Personcr som er lønnct av sysselsettingsniidler. Ledcrstillingcr og dommcrsiillingcr som er tatt ut a\ lønnsregulativet skal rapporteres med stillingskoder de er tildelt. Overenskomstlonte skal rappoiieres med stillingskode SSSS og ettei egne spesifikasjoner Tellingstidspunkt: Alle som får lønn per 1. oktober skal rapporteres I retningslinjene 23 (ikke i 25) står det også at følgende ikke skal rapporteres inn: Statspensjonister som er engasjert på pensjonistvilkår. Tjenestemenn som har fatt tjenestefri (permisjon o.l.) uten lønn eller er sluttet. Innleid personell fra statlige og pri\ ate arbeidsformidlinger vikarb) rå. Data er organisert som årsfiler. Det er ingen entydig identifikator her fordi enheten for record (linje) er jobb og en person kan ha flere jobbcr. Siden noen personer også har flerejobber innenfor samme bedriftsnummer, er heller ikke fødselsnummer + bedriftsnummer en entydig identifikator. Siden \ i ikke har en ua\ hengig nøkkel for bedrift i AKU-data, velger vi 1 rceord pr. person i SST-data. ved å velge den viktigste jobben pr. person, kriteriet her er samlet lønn. Antall dubletter er ikke så stort, slik at det burde uansett ikke gi ne\ ne\ erdige problemer. ang av 3.2 Arbeidskraftundersøkelsen Arbeidskraftundersokelsen (AKU) er en løpende utvalgsundersøkelse der luer person er med 2 år og deltar en gang pr. kvartal. Siden data er organisert som kvartalsfiler. vil hver person kun ha I record i en k\ artalsfil. Men i data for perioden vi undersøker på to år kan en person ha inntil 8 records. Vi kommer tilbake til dette i forbindelse med kobling. AKU-utvalget inneholder mange personer og har derfor i utgangspunktet en lav feilmargin. Videre regner \ i k\ aliteten på yrkeskodene i AKU som svært god, fordi man har gode opplysninger å klassifisere og svært erfarne kodere. Yrkestittel og arbeidsoppgåver er tekstkjennemerker som danner grunnlag for manuell yrkesklassifisering, a\ og til med noe bruk av andre kjennemerker. I beregmngene vil vi betrakte yrkeskoden i AKU som en referanseverdi, altså som del reelle yrket til personen. Når det gjelder andre kjennemerker tar vi utgangpunkt i de som \ i regner som uavhengige, nemlig de som blir besvart ved intervju og ikke koblet på fra register. For referanse lister vi opp teknisk informasjon for AKU-data. ata 23 2 Records Personer Tabell 3-2: Plassering av AKU-data. Navn SAKU data tabdata go4 /ssb/ursus/a 1 /aku/data tabdata go4/kvo 1,sas7bdat /ssb/ursus/al/aku/data/tabdata/go4/kvo3.sas7bdat /ssb/ursus/al/aku/data/tabdata/go4/kvo2.sas7bdat /ssb/ursus/a 1 /aku/data/tabdata/eo4/kvo4.sas7bdat Tabell 3-3: Operasjonelle definisjoner i AKU-data.. UNIX-område og mappe for 24-data SAS-datasett: Kvartalsfiler med tabell-kjennemerker og endelige vekter Tilsvarande for 23 4 Kvalitet Total statistikkvalitet er sammensatt av ulike aspekter som kan være mer eller mindre strukturert. I ler vil vi gjennomgå egenskaper som er målbare og relativt enkle å undersøke fra år til år. Det betyr at tilsvarande undersokelser kan gjøres på kommende SST-data for en løpende og sammenliknbar overvåkning av kvaliteten. 3

6 4.1 Kompletthet Etter omkoding vil noen jobber i SST stå igjen uten yrkeskode. Vi kan nevne flere srunner til at omkodingen av yrke i SST ikke blir fullstendig: & Data-feil: Manglende stillingskoder. Ukjente/ugyldige stillingskoder. Feil og mangler ved andre kjennemerker som brukes i omkodingen. Metode-feil: Enkelte stillingskoder er for generelle til å omkodes til yrke. Mangler eller feil i programmene og katalogene som brukes. For å måle betydningen av manglende yrkeskoder, benytter vi noen metoder fra utvalgsundersøkelser. Vi betegner alle ryper mangler somfrafall, uansett årsak. Når det gjelder dubletter og andre registerfeil, er dette antakelig et mindre problem Presisjon Presisjon regnes som at det partielle fråfallet er rent tilfeldig, eller mer teoretisk: at de som har fått yrkeskode er et tilfeldig trukket utvalg av en delpopulasjon. Om dette faktisk ikke er tilfelle, har vi hvertfall en referanseverdi for den minstefei/en. Andelen "p" betegner her andelen av yrket i populasjonen. I registerbasert statistikk imputeres ofte dette som andelen oppgitt i register. Uoppgitt kan være en egen kategori som det ikke justeres for, eller ikke inngå i beregning av andeler. Definisjoner: (4-1) py andelen av yrke v i populasjon. (4-2) py estimert andel av yrke v i populasjon. (4-3) N populasjonstørrelse = antall i registeret. (4-4) n utvalgsstorrelse = antall med omkodet yrke. Beregning: (4-5) SE(p) = M-JL.i. p-(p-l) Standardfeilen \ N-I n Det totale fråfallet er 13% i 23, og 7% i 24, slik at den totale presisjonen er ikke spesielt urovekkende. Men hvis brukere ønsker analyse innenfor en detaljert gruppering, vil presisjonen i enkelte grupper bli dårlig. Dette gjelder særlis de yngste aldersgruppene. Tabell 4-1: Presisjon av omkodet yrke i SST 23 og 24. Absolutt og relativ standardfeil ved 1% andel. Menn Kvinner Feil vedp-1% Abs. ReL Rei. Abs. ReL Abs. Rei. lalt o.11% % 1.1% %.17% 1.7%.12% L2~% år.221 % 22.1 %.296 % 29.6 %.331% 33.1% 2-24 år.12% 1.2%.124% 12.4%.161% 16.1% J " jydr.18% 1.8%.29% % 2.9% %.2 2% % 2.2 % % 4-54 år 4" 54år.16% 1.6%.25% 2.5%.19% 19% år 55 " 66år.22% % 2.2% %.33% 3.3%.29% 29% år 67' 74 år.125% 12.5%.171 % 17.1 %.164% 16.4% I alt Menn Kvinner Feil ved p=l% Abs. ReL Abs. ReL Abs. ReL lalt.8%.8%.11 % YåVo.1% U)% 16" 19ar.265% % 26.5% %.428% % 42.8% % % % % % f" 24år 24ar -59% 5.9%.65% % 6.5% %.13% 13.% 25 " 39ar.14% 1.4%.2% 2.% 19% 19% 4-54år.12% 1.2%.18% 1.8%.16% 16% 55' 66ar.15% 1.5%.25% 2.5%.17% 1.7% 17% år % nimo/ uno/ n *<** m /» a «/ 67' 74 år.84 % 8.4 %.11% 11.% 124% 124% 4

7 4.1.2 Skjevhet Det er skjevhet i fråfallet i forhold til demografiske grupper, hvor det er særlig høyt blant unge og tildels blant menn. Fråfallet som skyldes metodefeil er informativt, altså avhengig av stillingskoden seiv, mens annet fråfall (tilfeldige feil og mangler i SST) ikke trenger å være det. Stillingskodene fordeler seg jo ikke jevnt etter kjønn og alder, slik at et informativt fråfall også vil gi demografiske skjevheter. Dette betyr igjen at en analyse etter disse grupperingene vil gi varierende kvalitet, og spesielt at informativt fråfall innebærer at det ikke er mulig å fullt ut justere for dette. Tabell 4-2: Omfang og skjevhet i fråfall av omkodet yrke i SST 23. I alt Menn Kvinner ssr I ALT OMKODET I ALT OMKODET I ALT OMKODET I alt år år år år år Fråfall I alt Menn Kvinner I alt % % % år 44 14% 25 14% 19 13% 2-24 år % % 195 2% % % % 4-54 år % % % år % % 983 9% år % 72 14% 19 7% I alt Menn Kvinner S/c vhet Alder Kjønn Alder Kjønn Alder Kjønn I alt % % % 4% % -5% år 1 % % -3% % 6% % 2-24 år 2% % 2% 3% 12% -13% % % 1 % 5% -1 % -6% 4-54 år -1 % % -2% 3% % -4% år -1 % % -3% 2% 1 % -3% år -1 % % -3% 2% -1 % -4% Tabell 4-3: Omfang og skjevhet i fråfall av omkodet yrke i SST 24. I alt Menn Kvinner ssr I ALT OMKODET I ALT OMKODET I ALT OMKODET I alt år år år år år Fråfall I alt Menn Kvinner I alt % % % år 33 14% 27 2% 6 6% 2-24 år 336 1% 237 1% 99 12% % % % 4-54 år % % % år år % % 46 3% 57 6% 41 7% 16 5% I alt Menn Kvinner vhet Alder Kl ønn Alder Kl ønn Alder Kjønn I alt % % % 1 % % -2% år 7% % 11 % 6% % -8% 2-24 år 3% % 1 % -1 % 6% 2% 1 % % % 1 % 1 % -1 % 4-54 år % % % 1 % % -2% år -1 % % % 2% -2% -3% år -1 % % -2% 1 % -1 % -1 % 5

8 4.2 Kobling av mikrodata Vi tar som utgangspunkt at det ikke er en entydig god kobling avjobb i de to datakildene. I eldre SST-filer er organisasjonsnummer av varierende kvalitet og i AKU er organisasjonsnummer ikke oppgitt eksplisitt. Det er koblet på fra Arbeidstakerregister for noen, men vi betrakter ikke dette som en egentlig uavhengig kilde. Vi kobler derfor ved hjelp av hovedjobb og noen andre kriterier som vi mener gir god nok stkkerhet. Som bakarunn for koblinesprosedvrene vises noen resultater av kobling på personnivå i forhold til relevante kjennemerker. Det vi onsker oss er to kvaliteter som kan gå på bekostning av hverandre: Størst mulig utvalg, for å få høyest presisjon. Sikrest mulig kobling. for å få best validitet. Tabell 4-4: Andel som jobber i staten ifølge AKU, koblet til SST, etter referansetid i AKU AKU 23 AKU 24 SST2OO3 SST2OO4 SST 23 SST 24 november desember 92 % 86 % 87 % 9 % Vi kan oppsummere resultatene slik: Det er en høy andel statsansatte i AKU av de personer som kan kobles til SST. Det er stor stabilitet i andelene i forhold til referansetidspunktet. Det siste punktet gjør at vi vurderer å ta med data et stykke utenfor referansetidspunktet. For å vurdere betydning av endring i arbeidsoppgåver, undersøker vi yrkeskonsistens etter referansetid. Vi kobler derfor på personnivå, med visse avgrensinger men med en lang tidsramme. Datasettet inneholder de som er statsansatte i AKU og som har yrkeskode både i AKU og SST. Målet for konsistens er her antall like siffer i yrkeskodene, reenet fra venstre. For tabeller, se vedlegg. Figur 4-5: Likhet i yrkeskoder i AKU-statsansatte koblet til SST-23, etter referansetid i AKU 24 Like 3 like siffer D 2 like siffer m 1. Siffer Helt ulike *«/o* <f / $ Vi kan oppsummere resultatene slik: Andel med helt ulike koder ligger på 2% - 3%. Det er en tydelig sesongvariasjon, som nok har sammenheng med bruk av vikarer,.l Det er stor stabilitet i andelene i forhold til referansetidspunktet. 6

9 Det siste punktet er som vi så ovenfor, og gjør at vi velger å ta med data et stykke utenfor referansetidspunktet. Tellingstidspunktet i SST er I.oktober. For å øke utvalgsstørrelsen, tar vi med data for 3 måneder før og etter i AKU. altså juli - desember for referanseåret i SST. Videre kriterier som over, kun statsansatte i AKU med yrkeskode i begge sett. 4.3 Makrokonsistens En måte å måle kvaliteten på yrke i SST (Statens sentrale tjenestemannsregister) og andre register er å analysere samsvar mellom registerdata og data fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Det er to hovedsaklige metoder for å gjøre dette: Makro: Sammenlikne fordeling i de to kildene, altså sammenlikne tabeller over yrkesfordelinger, eller mer eller mindre aggregerte tall. Mikro: Ideelt kobles data fra uavhengige kilder på jobbnivå og sammenlikner yrkeskodene som kommer fra de ulike kildene for hver jobb. Det er kjent noen feilkilder ved slike undersøkelser: Forsøk på å kob\e jobb ved hjelp av mer eller mindre egnede kjennemerker kan noen ganger mislykkes. Dette kan føre til at en sammenlikner yrkeskoder for ulike arbeidsoppgåver pga. at en person kan ha flere jobbcr og forskjellige yrker i dem. Ulik referansetid kan også føre til at man sammenlikner forskjellige jobber, ved at en person kan bytte jobb, eller bytte yrke i samme ansettelsesforhold. Til forskjell fra registerdata inneholder AKU-data beskrivelse av konkrete arbeidsoppgåver. Ulikheter i tilgjengelige kjennemerker og forskjellige kodemetoder gjør dette gjør at innholdet i klassifiseringen ikke er helt sammenliknbar. I noen tilfeller kan begge være korrekt klassifisert seiv om samme jobben får to ulike yrkeskoder, fordi de tilgjengelige data er forskjellige. Av og til kan yrkeskodene være konsistente, men feil i begge kildene. I tillegg kommer en viktig forskjell på selve delpopulasjonene, nemlig definisjonen på "statlig arbeidsgiver" i AKU. Dette baserer seg på det personen seiv oppgir i intervjuet. Det vil være noen arbeidsgivere som ikke lenger finnes i SST men som fremdeles oppfattes som "staten" av mange intervjuobjekt. Videre er sykehusene (helseforetak) overført til staten i løpet av perioden, men klassifisering av bedriftens eierskap i AKU henger nok noe etter. Det er derfor ikke overraskende at det er skjevheter i utgangspunktet Utvalgsskjevhet For sammenlikning av yrke på et aggregert nivå, tar vi nå utgangpunkt i tre datakilder: SST situasjonsuttak. AKU kvartalsfiler. Koblet SST og AKU-data, som beskrevet i forrige avsnitt. Den første tabellen viser at det er noe skjevhet i det koblede utvalget, mest for kjønn og noe for alder. Det er noe usikre tall i visse grupper. Vi ser også noen forskjeller i yrkesfordeling i de tre datasettene. Noen yrkesfelt er altfor små til at det er noe vits å sammenlikne selve nivåtallene. I senere undersøkelser aggregerer vi ytterligere ved å slå sammen noen yrkesfelt. I disse ser vi også at skjevhetene blir mindre i et delutvalg som kobles på person/jobb, samt at det er en del som ikke kobles. Vi vil derfor tro at mye av skjevhetene skyldes arbeidsgivere som oppgis som "statlige" i AKU, men som ikke gjenfinnes i SST. 7

10 I rfatsansatte etter alder og kjønn. SST, AKU og koblet data. Prosent og prosentpoeng. Andeler 23 Skjevhet år 4-54 år år I al Menn Kvinner SST lait Menn Kvinner I alt Ull Menn VI ncnn lait år år år Q g -8 n 3 r\v -4 1 AKU lait Menn Kvinner I alt Menn Kvinner AKU lait Menn Kvinner I alt Ull 1VI Menn ici ii i Kvinner rwi 'IMIItM I alt I alt år år år år år år KOBLET lait Menn Kvinner lait Menn Kvinner KOBLET I alt Menn Kvinner I alt Menn vitii ni Kvinner [\ vvil II It, I I alt I alt år år år år år år Andeler 24 Skjevhet 24 SST I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner SST lait Menn Kvinner I alt Menn iixji iii Kvinner r\ vil II ICI I alt I alt år år år år år år AKU lait Menn Kvinner I all Menn Kvinner AKU lait Menn Kvinner lait Ull Menn IV) ICI II I Kvinner I\VI 'II II ICI lait lait år år _ år år 4-54 år år o KOBLET lait Menn Kvinner la!t Menn Kvinner KOBLET lait Menn Kvinner lait Menn ' IC-1 II I Kvinner f\vit II ICI lait lait år år år år år år Tabell 4-7: Statsansatte etter yrke. SST, AKU og koblet data. Prosent SST AKU KOBLET SST AKU KOBLET iledervrkpr 1 I ILederyrker Akademiske yrker f 3H yskoleyrker Kontoryrker o 1 7 o R. o. Z. ssa,g/sliceyrker \\ \\ \)?} «eß.nderrskereo,. "% *\ JJ I g-«sé?- - s isr \i r, 9 Andre yrker 19j 4_ Målefeil Vi benytter her metodikk for systematiske og tilfeldig målefeil. Målingen er yrkeskoden som er omkodet fra stilhngskode 1 SST. Referanseverdien er den manuelt klassifiserte yrkeskoden i AKU Definisjoner Indikatorvariabler (4-6) IV s Har yrke y i SST => 1, ellers (4'7) Iy.a Har yrke y i AKU =e> 1, ellers _ 8

11 (4-8) Iy,s~a Har yrke y i SST, men ikke i AKU => 1, ellers (4-9) I V,A~s Har yrke y i AKU, men ikke i SST => 1, ellers Størreiser (4-1) na antall i AKU-utvalget n (4-11) #=> w, estimert antall fra AKU -i (4-12) N antall i SST (4-13) nk antall i det koblede utvalget Andeler (4-14) Py,s='^n n h Andel yrke vi SST a (4-15) Andel yrke y i AKU Z7^ (4-16) Pyj~a= >h Andel som har yrke v i SST, men ikke i AKU a la~s (4-17) p Andel som har yrke v i AKU, men ikke i SST»k Beregninger Systematiske feil Vi tenker oss systematisk målefeil på en andel som forskjellen mellom faktisk verdi og målt verdi: /? =p Y -p Y Her setter vi SST-andelen som måling, og AKU-andel som reell verdi, og får: (4-18) J3= py,s-py,a Systematisk feil (4-19) /W=^ Relativ systematisk feil Py,a Som forklart i notat 25/14, er vektene i AKU optimalisert på sysselsetting, og vi kjenner ikke til at estimatet av yrkesfordelingen skulle bli bedre med vekter. Vi gjor derfor endel av beregningene med absolutte antall i utvalget. Enklere andel av yrket i AKU: n h n (jfr. 4-15) Tilfeldige feil Tilfeldig feil måles ved de to andelene som har ulik kode i de to kildene, fratrukket av kvadratet av differansen. Hvis det siste leddet er hoyt. tyder det på systematisk "krysskoding" - og det vil trekke ned verdien for den tilfeldige feilen. (4-2) r= (py^a+ p ya^s )-(Pr^A -pr^ s ) 2 Tilfeldig feil 9

12 r/v" (4-21) z relativ Relativ tilfeldig feil Py,a Legg også merke til at den relative tilfeldige (i motsetning til relativ systematisk) også er avhengig av det absolutte antallet i utvalget. Dette betyr at ikke "smågrums" (som er typisk for alle register) får stor betydning Resultater Systematiske feil Seiv med en ytterligere aggregering av yrke blir noen grupper ganske små. Men siden flere av resultatene peker i samme retning for 23 og 24, kan vi slå fast at det er systematiske forskjeller. For noen yrker er det systematiske feil i omkodingen til yrke i SST, altså at forskjellene hovedsaklig skyldes selve metoden og ikke tilfeldige feil i inndata For de to største gruppene (akademikere og høyskoleyrker) er ikke så store systematiske feil på dette nivå. Tabell 4-8: Forskjeller i yrkesfordeling i AKU og SST i koblet utvalg. Antall, andeler og systematiske feil AKU SST SYST REL.SYST AKU SST SYST REL.SYST 1 Lederyrker % % 2 Akademiske yrker % % 3 Høyskoleyrker % % 4 Kontoryrker % % 5 Salg/serviceyrker % % 78 Håndv./opr./sjåf % % 96 Diverse yrker % % Her er begge andelsberegningene gjort på det koblede utvalget. Det betyr strengt tatt at det inneholder både utvalgsskjevhet og systematiske feil. Hvis vi forsøker å isolere de systematiske feilene vil vi støte på andre problemstillinger. Yrkesfordelingen i SST er pr. 1.1., den publiserte AKU-yrkesstatistikk er årsgjennomsnitt Det betyr at sesongmessige vanasjoner yrkesfordelingene gjør at disse to fordelingene ikke ville bli helt sammenliknbare På den annen side vil en estimert yrkesfordeling for en kort referansetid i AKU bli mye mer usikker Tilfeldige feil Beregningene viser at de tilfeldige feilene er svært små sammenliknet med de systematiske. Dette er ikke overraskende siden vi undersøker en systematisk (deterministisk) omkoding, og ikke egentlig en måling. Det er allikevel nyttig å foreta denne beregningen, da en større tilfeldig feil kunne indikere en ustabilitet i AKU-yrke eller i inndata (SST stilhngskode eller tilleggskjennemerker). Tabell 4-9: Tilfeldige feil i yrkesfordeling i AKU og SST i koblet utvalg TILF REL.TILF SYST REL.SYST TILF REL.TILF SYST REL.SYST 1 Lederyrker % % 2 Akademiske yrker % % % % 3 Høyskoleyrker % % % % 4 Kontoryrker % % 5 Salg/serviceyrker % % 78 Håndv./opr./sjåf %. -1.2% % % 96 Diverse yrker % % Usikkerhet Begge beregningene ovenfor har en viss usikkerhet. Hvis vi antar at det koblede delutvalget er tilfeldig i forhold til delpopulasjonen (hele SST), kan vi beregne en minimumsusikkerhet for den viktigste feiltypen. Vi har den systematisk målefeilen fi = p YS - p YA den estimerte standardfeilen til denne: som er en differanse av andeler. Siden vi forutsetter uavhengighet er (4-22) SE(JS) =- :p + Pr.A-<IY,A 1

13 ebatl 4-1: Andeler, og standardfeil for andeler og for systematiske feil. Vimå konkludere med at utvalgsusikerheten knytet til feilmålingene er liten samenliknet med de systematiske enelief.det er heler ike spesielt interesant å få et eksakt nivå på feilene. Hovedpoenget er å demonstrere at det er rotse nok feil til at en grundig gjenomgang av omkodingen er nytig, og å peke på gruper som bor undersøkes eremræn.på detaljert nivå kan feilene være enda store. Målingen er da mer usiker, men samtidig mer interesant som erotakidnir i forhold til konkret revisjon av omkodingen av de enkelte stilingskoder..45 Mikrokonsistens Viundersøker her i hvor stor grad hver enkelt person har same yrkeskode i AKU og ST. Dete er en metode som tar knupsgnagtuti at seiv om de makrotalene skule steme, kan det være hetydelige avik på et lavere nivå. Na har jo girofeavsnit vist at det er betydelige systematiske avik, men det er alikevel interesant å undersøke mikrokonsistens ofr å fine gruper hvor yrkeskodingen bor gjenomgas. drofi enkelte yrke er såpas små i delutvalget, bruker vi en ganske agregert yrkesgrupering. Vi vurderer netsisnokorkims ved å betrakte yrkesfelt i ST (forspalten), og se hvordan dete fordeler seg på yrkesfeltene i AKI edt viser at i noen yrker vil en stor del ha helt forskjelig yrkeskode i de to datakildene, mens det for de største nepurge er god overenstemelse. ebatl 4-1: Mikrokonsistens av yrke i AKU og ST. Agregert yrkesfelt Radprosent ekry-uka 23 1 Leder. 2 Akad. 3 Høysk. 4 Kontor. 5 Salg/serv. 78 Hv./opr. 96 Div. I alt Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salg/serviceyrker Håndv./opr./sjåf Diverse yrker Leder. 2 Akad. 3 Høysk. 4 Kontor. 5 Salg/serv. 78 Hv./opr. 96 Div. I alt Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salg/serviceyrker Håndv./opr./sjåf Diverse yrker ofr antal og flere detaljer, vises til flere tabeler i vedleg. 5 Omkodingsystemet ehr følger en kort dokumentasjon om systemet, som består av programer og kataloger i SAS på UNIK, slik det har rævt Det vil bli publisert ny dokumentasjon eter en omarbeidelse av systemet. margorpdevoh: $S26OLES/kat/stil-til-styrk. Sas lae kataloger som programet benyter liger tilgjengelig same sted, med pekere fra hovedprogramet. 1

14 Omkoding av stillingskoder krever at man preparerer inndata slik at variablene passer med omkodingsprogrammet Oversikten viser hvilke data og variabler som må defineres for kjoring. Som det framgår brukes en rekke ulike kjennemerker i omkodingsprosessen. Dette gjør at systemet er sårbart i forhold til kjennemerker som kan endres av administrative grunner uten at det egentlig er endringer i den enkeltes arbeidsoppgåver eller bedriftens aktivitet. Dette gjelder f.eks. bedriftens navn, organisasjonsnummer og næringskode Når det gjelder dokumentasjon av innholdet i omkodingen på detaljert nivå, vises en liste med de største kodene i vedleggstabell. Det blir for omfattende for dette dokumentet å liste opp alle valgene med hensyn til alle stillingskoder og alle kriterier ved bruk av tilleggskjennemerker. 12

15 6 VEDLEGG 7 Tabeller Tabell 7-1: Datamengder i SST SST-DATA Records Personer Tabell 7-2: Partielt fråfall av yrkeskode i SST I alt Menn Kvinner ssr I alt OMKODET I alt OMKODET I alt OMKODE I alt år år år år år Fråfall I alt Menn Kvinner I alt % % % år 44 14% 25 14% 19 13% 2-24 år % % 195 2% % % % 4-54 år % % % år % % 983 9% år % 72 14% 19 7% I alt Menn Kvinner Skjevhet Alder Kjønn Alder ønn Alder ønn I alt % % % 4 % % -5% år 1 % 2-24 år 2% 4-54 år år år % -1 % -1 % -1 % % % % % % % -3 % 2% 1 % -2% -3% -3% % 3% 5% 3% 2 % 2 % 6% 12% -1 % % 1 % -1 % % -13% -6% -4% -3% -4% ssr 24 I alt Menn Kvinner I alt OMKODET I alt OMKODET I alt OMKODET I alt år år år år år Fråfall I alt Menn Kvinner I alt år % 14% % 2% år 336 1% 237 1% % % år år år % 6% 6% % 9% 7 % % 6% 12% 7% 6% 3% 5% I alt Menn Kvinner Stø W?ef Alder onn Alder Kjønn Alder Kjønn I alt % % % 1 % % -2 % år 7% % 11 % 6 % % -8% 2-24 år 4-54 år år 3% % 1 % -1 % 6% 2% år 1 % % -1 % -1 % % % % % % % % -2 % 1 % 1 % 2% 1 % 1 % % -2% -1 % -1 % -2% -3% -1 % 13

16 Endring I alt Menn Kvinner OMKODET I alt OMKODET I alt C-JI I år år år år år Fråfall I alt Menn Kvinner /o år ~o /o % år 6% % % % år -8% % år -6 % % år -5% % % % -7% -8% % -2% -5% Skjevhet år 2-24 år 4-54 år år år % 6% -17% 1 % 1 % % % I alt Menn Kvinner % % % % % % % % 14 % -19% % 1 % 3% 1 % -2% 6% -4 % -4% -2 % % _? <y % -5% -6 % 2% % -3% % 3% -8% 15% 4 % 3% % Tabell 7-3: Partielt fråfall av yrkeskode i SST Personer og andel av personer (hovedjobb). Personer i a it " ~ KerSoner Lak Menn " _23 1 alt OMKODET FRÅFALL I alt OMKODET FRÅFALL Talt OMKODET FRÅFALL år 2-24 ' år» " 3, ~, 7 SB, " *, ~ -gtjg 435 i " i!"!5«.3661.?339, !!l 22 s 2993; i4 s? i : i "- ss 'i% I alt p 1 alt OMKODET FRÅFALL I alt OMKODET FRÅFALL I alt ' OMKODET FRÅFALL J 9Sr «IJJJ « S6291,«, % av personer l_ajt år 2-24 år 4-54 år år år OMKODET FRÅFALL I alt OMKODET FRÅFALL I alt OMKODET FRA?ALL lalt Menn Kvinner " ~ Ij-Zj! alt OMKODET FRÅFALL I alt OMKODET FRÅFALL I alt OMKODET FRÅFALL år 2-24 år 4-54 St år ; " :1 s «" :* -; ii ; i ;o o ;: li «i i* år ;s;»3% 7% wo% 91% '* ;»-* «* s% år :s; 7% is; g* 8 ; zi i:z n 14

17 Tabell 7-4: Kobling av fødselsnummer i SST og AKU. Ansatte i ulike sektorer, etter referansetid i AKU Koblet person: SST 23 med AKU I alt Ikke-sysselsatt Privat Kommune/fylke Staten Staten % januar % februar % mars % april % mai % juni % juli % august % september % oktober % november % desember % januar % februar % mars % april % mai % juni % juli % august % september % oktober % november % desember % Sum i koblet data Koblet person: SST 24 med AKU I alt Ikke-sysselsatt Privat Kommune/fylke Staten Staten % januar % februar % mars % april % mai % juni % juli % august % september % oktober % november % desember % januar % februar % mars % april % mai % juni % juli % august % september % oktober % november % desember % Sum i koblet data

18 Tabell 7-5: Likhet av yrkeskode i SST-23 og AKU etter referansetid i AKU. Statsansatte i AKU. SST 23 AKU-TID Siffer 1 Siffer 3 Siffer 4 I alt Siffer Siffer 1 Siffer UIIICI 2 - isiffer oniei 3o januar februar 23 2~ ~ mars april mai juni juli august september oktober november desember januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Tabell 7-6: Likhet av yrkeskode i SST-24 og AKU etter referansetid i AKU. Statsansatte i AKU.. SST 24 AKU '"rid ' alt Siffer Siffer 1 Siffer 2 Siffer 3 Siffer 4 I alt Siffer Siffer i siffer 2 Siffer 3 siffer 4 SZlfoO3 å? 52!e JS Z n 1. 2? 25.1 IT 7.7 «" 5 mars april mai juni juli august september oktober november desember januar februar mars april mai 24 juni 24 juli 24 august 24 september 24 oktober 24 november 24 desember O

19 Tabell 7-7: Statsansatte etter alder og kjønn. SST, AKU og koblet data. Antall og vektet. Andeler av vektet. 23 SST I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt % 56% 44% 1 % 1% 1 % år % 78% 22 % 4 % 5% 2% % 55% 45% 35% 35% 36% 4-54 år år % 55% 45% 4% 39% 41 % % 56% 44% 21 % 21 % 21 % AKU I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt % 46% 54% 1 % 1 % 1% år % 68% 32 % 1% 14 % 6% 4-54 år år % 1% 1 % KOBLET I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt % 52% 48% 1 % 1 % 1% år % 58% 42% 2% 3% 2% % 5% 5% 33% 32% 34% 4-54 år % 51 % 49% 44% 43% 44 % år % 55% 45% 21 % 22% 19% 24 SST I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt % 55% 45% 1% 1% 1% år % 72% 28% 4% 5% 2% % 54% 46% 37% 36% 38% 4-54 år % 55% 45% 4 % 4% 41 % år % 56% 44% 19% 19% 19% AKU I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt % 43% 57% 1 % 1 % 1 % år % 68% 32% 8% 13% 5% % 39% 61 % 35% 31 % 37% 4-54 år % 4% 6% 37% 34% 38% år % 45% 55% 2% 21 % 2% KOBLET I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt % 54% 46% 1 % 1 % 1% år % 71 % 29% 3% 4% 2% % 52% 48% 34% 33% 35% 4-54 år % 51 % 49% 43% 42% 46% år % 58% 42% 2% 22% 18% 42 % 43% 48 % 58% 57% 52% 34 % 38% 18% 31 % 36% 19% 36 % 4% 18% 17

20 Tabell 7-8: Statsansatte etter yrke. SST, AKU og koblet data. Antall og andeler. Tabell 7-9: SST-ansatte etter alle yrkesfelt. Antall og andeler Militære yrker 1 Lederyrker 2 Akademiske yrker 3 Høyskoleyrker 4 Kontoryrker 5 Salg/serviceyrker 6 Bønder, fiskere ol 7 Håndverkere 8 Operatør./sjåfør. 9 Andre yrker Z Uoppgitt Hele SST SST omkodet rke Tabell 7-1: SST-ansatte etter aggregert yrkesfelt. Antall og andeler Lederyrker 2 Akademiske yrker 3 Høyskoleyrker 4 Kontoryrker 5 Salg/serviceyrker 78 Håndv./opr./sjåf. 96 Diverse yrker Z Uoppgirt Hele SST SST omkodet rke

21 Tabell 7-11: Mikrokonsistens av yrke i AKU og SST. Aggregert yrkesfelt Antall. AKU-yrke 23 I alt 1 Leder. 2 Akad. 3 Høysk. 4 Kontor. 5 Salg/serv. 78 Hv./opr. 96 Div. I alt Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salg/serviceyrker Håndv./opr./sjåf Diverse yrker Leder. 2 Akad. 3 Høysk. 4 Kontor. 5 Salg/serv. 78 Hv./opr. 96 Div. I alt Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salg/serviceyrker Håndv./opr./sjåf Diverse yrker

22 Tabell 7-12: Fordeling av yrkeskoder på detaljert nivå i AKU og SST. Utvalgte yrker Militære yrker N = 185 yrke_sst N p , Kontormedarbeidere % 5163 Vaktmestere Militære yrker I7g g 7 i 1227 Produksjonsdir. off.adm. N = 289 yrke_sst N p 3451 Polititjenestemenn 19 7% Militære yrker Fengselsbetjenter 3 1% 1227 Produksjonsdir. off.adm % 2144 Siviling. (elektronikk/telekomm.) 4 1% 2142 Siviling. (bygg og anlegg) 1 % 1231 Admin.-/økonomidirektører Siviling. (kjemi) 5 2% Lavere saksbeh. off.adm. 7 2% Høyere saksbeh. off.adm. 57 2% 121 Administrerende direktører 4 213,312 IT-programmering/drift N = 145 yrke_sst N p 2122 Statistikere 3 2% Militære yrker 1 1% 3451 Polititjenestemenn Lavere saksbeh. off.adm % 3431 Funksjonærer administrasjon 5 3% 3211 Bioingeniører/ teknikere 7 5% 3113 Elektro/telekomm.ingeniører/-tekn. 1 7% 2149 Andre siviling Vaktmestere Høyere saksbeh. off.adm Personal-/org.konsulenter Sivilagronomer 1. 5.:. 213,312 IT-programmering/drift 24 17? 2142 Siviling. (bygg og anlegg) Ur.iversitets/høyskolelektorer mv. N = 6" 3 yrke_sst N p 1228 Produksjonsdir. underv./ helse/sos. 5 1% Militære yrker 3 % 745 Laboranter Vaktmestere1. 2 % 3422 Speditører1. 6 1» Andre ingeniører/ teknikere 6 ' 3115 Kjemiingeniører/teknikere 4 1% 2512 Personal-/org. konsulenter 2 o% 231 Universitets/høyskolelektorer mv. 92% 2222 Tannleger 6 ls Andre siviling. j O Ji 213,312 IT-programmering/drif t 6 1% 1231 Admin.-/økonomidirektører 4 1% Høyere saksbeh. off.adm. N = 695 yrke_sst Lagerraedarbeidere mv. % 3451 Polititjenestemenn Q^ Lavere saksbeh. off.adm % Funksjonærer administrasjon Sikkerhetsinspektører 1 1% 3111 Bygningsingiører /-teknikere 3 n* 2521 Advokater Personal-/org.konsulenter 3% 2511 Autoriserte revisorer mv. 8 1% Høyere saksbeh. off.adm % 2222 Tannleger 7 1% 3432 Regnskapsførere 5 1% 2541 Siviløkonomermv. g -, 2149 Andre siviling. 6, a 2148 Landmålere1. 5 1% 7233 Anleggsmaskinmekanikere 3 % 2145 Siviling. (maskin/marmtekn. ) 2144 Siviling. (elektronikk/telekomm.) 2 T 2142 Siviling. (bygg og anlegg) 7 }% 2141 Sivilarkitekter mv. 3 Qi 1228 Produksjonsdir. underv./ helse/sos. 1 % 1227 Produksjonsdir. off.adm. 2 7 I 121 Administrerende direktører Regnskapsførere N = 118 yrke_sst , Kontormedarbeidere % Lavere saksbeh. off.adm % 3432 Regnskapsførere 31 26% 3431 Funksjonærer administrasjon 15 13% 2511 Autoriserte revisorer mv Høyere saksbeh. off.adm. 13 n% 2122 Statistikere 8 7% Lavere saksbeh. off.adm. N = 79 N H N yrke_sst N p , Kontormedarbeidere % Lavere saksbeh. off.adm % 3431 Funksjonærer administrasjon 21 3% 2512 Personal-/org.konsulenter e 1% 2511 Autoriserte revisorer mv. 6 1% Høyere saksbeh. off.adm. 76 1% 1227 Produksjonsdir. off.adm. 7 \% 3451 Polititjenestemenn N = 369 yrke_sst N p 5163 Vaktmestere 1. 1% 5162 Fengselsbetjenter 6 2% 3451 Polititjenestemenn % Høyere saksbeh. off.adm. 5 1% p p , Kontormedarbeidere 1. N = 263 yrke_sst N p 5164 Vektere 1. 1 % 5163 Vaktmestere1. 1 n% 5134 Tannlegesekretærer 3 1% , Kontormedarbeidere % Lavere saksbeh. off.adm % 3432 Regnskapsførere 6 2% 3431 Funksjonærer administrasjon 45 17% 7126 Vei-/anleggsarbeidere 6 2% 3113 Elektro/telekomm.ingeniører/-tekn. 5 2% 2512 PersonaWorg. konsulenter 7 3% Høyere saksbeh. off.adm. 5 2% 1227 Produksjonsdir. off.adm. 2 1% 2

23 7.1.1 Dokumentasjon av omkodingen Her viscs de største stillingskodcne i SST som kodcs om til STYRK, med antall fira 23 og 24. SST- STYRK 2(U ; o M 24 avdelingssjef 34 ligningssekretasr 37 ligningsrevisor 4 ligningssjef 46 tollbetjent 5 førstetollinsp. 52 tollrevisor 53 tollovermsp. 8 insp. 134 distriktsarbeidss ef 137 sersjant 138 kvartermester 139 fenrik 141 løytnant 142 kaptein 144 kapteinløytnant 145 major 146 orlogskaptein 147 oberstløytnant 148 kommandørkaptein 149 oberst 153 grenader 154 matros 158 lagerbetjent 163 lagerleder 165 lagerbetjent 187 vaktbetjent 247 dommerfullmektig 253 statsadvokat 264 fengselsbetjent 265 fengselsførstebetjent 266 fengselsinsp. 275 verksbetjent 275 verksbetjent 275 verksbetjent 285 pohtiførstebetjent 287 politioverbetjent 288 politifullmektig 29 politiinsp. 33 arrestforvarer 326 lensmann 326 lensmann 331 sivilforsvarsadjutant 382 fylkesagronom 485 sportekniker 53 oppsynsmann 676 insp. 721 trygdesjef 794 psykolog 887 sendemann 922 kapellan 93 sogneprest 933 prost 17 høgskolelærer/øvingslærer 18 høyskolelektor 19 universitetslærer 11 amanuensis 11 amanuensis 111 førsteamanuensis 113 professor 115 instruktørtannlege 117 stipendiat 117 stipendiat 118 vrtenskapehg assistent 119 vrtenskapehg assistent 12 vitenskapelig assistent 126 forsknmgstekniker 127 forsknmgstekniker 128 ledende forskningstekniker 154 kontorsjef 154 kontorsjef 156 økonomisjef 157 informasjonssjef 158 administrasjonssjef 159 undi 159 undl 16 avdeling 16 avdelingsc I 16 avdeling. 161 assisterende dir 162 dir 163 førstesekretær 163 førstesekretær 163 førstesekretær 163 førstesekre'.æ- 163 førstesekretær 164 konsulent 164 konsulent 164 konsulent 164 konsulent 164 konsulent 164 konsulent 164 konsulent 167 førstekonsulent 167 førstekonsulent 167 førstekonsulent avdelingssjef (off.adm.) ligningssekretær ligningsrevisor (ligningskontor) ligningssjef tollbetjent førstetollinsp tollrevisor tolloverinsp andre lavere saksbehandlere off.adm distriktsarbeidssjef sersjant kvartermester fenrik løytnant kaptein (forsvaret) kapteinløytnant major orlogskaptein oberstløytnant kommandørkaptein oberst grenader vervet lagerbetjent lagerleder lagerbetjent vaktbetjent dommerfullmektig statsadvokat fengselsbetjent fengselsførstebetjent fengselsinsp kokk fengselsbetjent bilmekaniker politiførstebetjent politioverbetjent politifullmektig politiinsp arrestforvarer lensmann lensmannsbetjent brannkonstabler o.l saksbehandler (naturvitenskap, off.adm.) banearbeider oppsynsmann (vei-/anleggsarbeid) insp. (bil) trygdesjef psykolog andre yrker off.adm kapellan sogneprest prost lærer (universitet/høyskole) høyskolelektor universitetslektor amanuensis arkivar (museum, off.arkiv. Ol.) førsteamanuensis professor (universitet/høyskole) 2311 universitets-/høyskolelektorer/-lærere forsker (biologi, botanikk/zoologi) stipendiat vitenskapelig assistent vitenskapelig assistent vitenskapelig assistent laborant laborant laborant kontorsjef (offentlig virksomhet) kontorsjef (over 9 ansatte) økonomisjef informasjonskonsulent administrasjonssjef underdir. (offentlig virksomhet) avdelingssjef (undervisning) avdelingsdir. (finansiell tjenesteyting. eiendomsdnft osv.) avdelmgsdir. (off.adm.) avdelingsdir. (undervisning) assisterende dir. (over 9 ansatte) dir. (over 9 ansatte) førstesekretær (pnvat virksomhet) ligningssekretær førstesekretær (trygdeetaten) førstesekretær (off.adm.) mtervjuer (opinionsmålinger) konsulent (bank) administrasjonskonsulent revisorer (ikke statsautonserte)/regnskapsforere regnskapskonsulent konsulent i skatteetaten trygdekonsulent saksbehandler 2 (konsulent off.adm.) førstekonsulent (statistikkarbeid) utdanningskonsulent førstekonsulent (økonomi/samfunnsvitenskap, off.adm.) M :.;; M '

24 167 førstekonsulent 167 førstekonsulent 167 førstekonsulent 167 førstekonsulent 167 førstekonsulent 167 førstekonsulent 167 førstekonsulent 167 førstekonsulent 167 førstekonsulent 168 fullmektig 169 førstefullmektig 169 førstefullmektig 17 sekretær 17 sekretær 172 arkivleder 177 hovedbibliotekar 178 betjent 179førstebetjent 184 avdelingsingeniør 184 avdelingsingeniør 184 avdelingsingeniør 184 avdelingsingeniør 184 avdelingsingeniør 187 overingeniør 187 overingeniør 187 overingeniør 187 overingeniør 187 overingeniør 187 overingeniør 187 overingeniør 187 overingeniør 188 sjefingeniør 188 sjefingeniør 188 sjefingeniør 191 tekniker 194 overarkitekt 197 laborant 118 forsker 118forsker 1113 prosjektleder 1113 prosjektleder 1113 prosjektleder 1113 prosjektleder 1116 spesialarbeider 1116 spesialarbeider 1117 fagarbeider 1119 formann 112 mester 1123 assisterende kjøkkensjef 1124 kjøkkensjef 1129 renholdsbetjent 113 renholder 1132 renholdsleder 1136 dnftstekniker 1137 driftsleder 1153 elektrotekniker 1178 avdelingsbibliotekar 1181 senioringeniør 1181 senioringeniør 1181 senioringeniør 1181 senioringeniør 1181 senioringeniør 1181 senioringeniør 1181 senioringeniør 1184 kokk 1198 førstelektor 1199 universitetsbibliotekar 123 fagarbeider m/fagbrev 123 fagarbeider m/fagbrev 123 fagarbeider m/fagbrev 123 fagarbeider m/fagbrev 123 fagarbeider m/fagbrev 123 fagarbeider m/fagbrev 1211 seksjonssjef 1211 seksjonssjef 1211 seksjonssjef 1211 seksjonssjef 1216 driftsoperatør 1217 underdir. 1218avdelingsdir skatterevisor 1224 spesialrevisor 1225 tollinsp politiadvokat 125 rådgivende overlege 1286 vedlikeholder med off.fagbrev 1336 sikkerhetsvakt 1343 insp post doktor 1358 statsmeteorolog 1359 kapellani 1362 lærling etter reform ' seniorkonsulent 1363 seniorkonsulent 1363 seniorkonsulent 1363 seniorkonsulent 1364 seniorrådgiver 1364 seniorrådgiver 1364 seniorrådgiver 1364 seniorrådgiver 1364 seniorrådgiver 1364 seniorrådgiver 1371 seniorinsp. 1373trafikkleder 1375 gruppeleder førstekonsulent (jurdisk utredning, off.adm.) førstekonsulent (naturvitenskap, off.adm.) førstekonsulent (øvrig off.adm.) statsautoriserte revisorer konsulent (personal) konsulent (bank) ligningskonsulent trygdekonsulent konsulent (arbeidsmarkedsetaten) fullmektig førstefullmektig fullmektig kontormedarbeidere økonomimedarbeidere/revisjonsassistenter arkivar (museum, off.arkiv Ol ) bibliotekar fengselsbetjent betjent ingeniør (bygg/anlegg) elektronikkingeniør planleggingsingeniør (maskin) ingeniør (øvrig teknisk virksomhet) andre lavere saksbehandlere off.adm systemutviklere/programmerere overingeniør, sivil (bygg/anlegg) produksjonsingeniør (bygg/anlegg) overingeniør, sivil (elektronikk/telekommunikasjon) overingeniør, sivil (maskin-/marinteknikk) overingeniør, sivil (kjemi) andre sivilingeniører/tilsvarende yrker saksbehandler (naturvitenskap, off.adm.) avdelingsingeniør, sivil (bygg/anlegg) overingeniør, sivil (bygg/anlegg) saksbehandler (naturvitenskap, off.adm.) vedlikehaldsarbeider (vaktmesterarbeid) overarkitekt laborant forsker (biologi, botanikk/zoologi) 2311 universitets-/høyskolelektorer/-lærere prosjektleder (økonomi/samfunnsvitenskap, off.adm.) prosjektleder (naturvitenskap, off.adm.) prosjektleder (øvrig off.adm.) konsulent (personal) vedlikehaldsarbeider (vaktmesterarbeid) fagarbeider (vei-/anleggsarbeid) fagarbeider (vei-/anleggsarbeid) fagarbeider (vei-/anleggsarbeid) vedlikeholdsarbeider (vaktmesterarbeid) assisterende kjøkkensjef kjøkkensjef (over 9 ansatte) renholdsbetjent renholder (bedrift) renholdsleder vedlikeholdsarbeider (vaktmesterarbeid) vedlikeholdsarbeider (vaktmesterarbeid) elektroarbeider avdelingsbibliotekar 2131 systemutviklere/programmerere senioringeniør, sivil (bygg/anlegg) overingeniør, sivil (bygg/anlegg) overingeniør, sivil (elektronikk/telekommunikasjon) overingeniør, sivil (maskin-/marinteknikk) andre sivilingeniører/tilsvarende yrker saksbehandler (naturvitenskap off adm) kokk førstelektor (universitet/høyskole) universitetsbibliotekar kokk vedlikeholdsarbeider (vaktmesterarbeid) fagarbeider (vei-/anleggsarbeid) fagarbeider (landbruks-/anleggsmaskinmekanikk) fagarbeider (elektriker) renholder (bedrift) avdelingssjef (bygg/anlegg) forskningsdir. (forskningsinstitusjon) seksjonssjef (offentlig virksomhet) avdelingssjef (undervisning) vedlikeholdsarbeider (vaktmesterarbeid) underdir. (offentlig virksomhet) avdelingsdir. (off.adm.) skatterevisor statsautoriserte revisorer tollinsp politiadvokat rådgivende overlege vedlikeholdsarbeider (vaktmesterarbeid) sikkerhetsvakt insp. (hms) stipendiat statsmeteorolog kapellan lærling (kontormedarbeider) seniorkonsulent (økonomi/samfunnsvitenskap, off.adm.) seniorkonsulent (naturvitenskap, off.adm.) seniorkonsulent (øvrig off.adm.) konsulent (personal) seniorrådgiver (økonomi/samfunnsvitenskap, off.adm.) seniorrådgiver (jurdisk utredning, off.adm.) seniorrådgiver (naturvitenskap, off.adm.) førstekonsulent (øvrig off.adm.) rådgiver (øvrig off.adm.) seniorrådgiver (personal) insp. (hms) transportfunksjonærer formann (bygg/anlegg) /

25 1376 fagspesialist 1379 klinikksekretær 1393 seniorforskmngstekniker 145 seniorforskningstekniker 147 avdelingsleder 147 avdelingsleder 149 sekretær 141 bibliotekar 1411 avdelingsingeniør 1412 ligningskonsulent 1413 skattejurist 1414 spesialrevisor 1416 grensekontrollør 1433 seniorsekretær 1434 rådgiver 1434 rådgiver 1434 rådgiver 1434 rådgiver 1434 rådgiver 1434 rådgiver 1434 rådgiver 1434 rådgiver 1434 rådgiver 1434 rådgiver 1434 rådgiver 1436 rådgiver 1436 rådgiver 1436 rådgiver 1436 rådgiver 1444 trafikkstyrer 1448 seniorrådgiver 1448 seniorrådgiver 1448 seniorrådgiver 1448 seniorrådgiver 1455 politiførstebetjent 1456 politioverbetjent 1457 politibetjent politibetjent politibetjent politibetjent politibetjent prest 1465 spesialprest 1473 studieleder 1475 mstituttleder 9146 ekspedisjonssjef fagarbeider (elektnker) tannlegeassistent 7451 laboranter laborant avdelingsleder (off.adm.) avdelingsleder (undervisning) kontormedarbeidere bibliotekar overingeniør, sivil (kjemi) ligningskonsulent juridisk saksbehandler (off.adm.) spesialrevisor tollfunksjonærer kontormedarbeidere rådgiver (statistikkarbeid) rådgiver (økonomi/samfunnsvitenskap, off.adm.) rådgiver (jurdisk utredning, off.adm.) rådgiver (naturvitenskap, off.adm.) rådgiver (øvrig off.adm.) statsautoriserte revisorer konsulent (personal) rådgiver (personal) markedsanalytikere/andre forretningsyrker advokater administrasjonskonsulent rådgiver (økonomi/samfunnsvitenskap, off.adm.) rådgiver (jurdisk utredning, off.adm.) rådgiver (naturvitenskap, off.adm.) rådgiver (øvrig off.adm.) trafikkstyrer seniorrådgiver (økonomi/samfunnsvitenskap, off.adm.) seniorrådgiver (jurdisk utredning, off.adm.) seniorrådgiver (naturvitenskap, off.adm.) førstekonsulent (øvrig off.adm.) politiførstebetjent politioverbetjent politibetjent politibetjent politibetjent politibetjent politibetjent prest prest studieleder (universitet/høyskole) produksjonsdir. Undervisning, helse-/sosialtjenester ekspedisjonssjef !

26 8 Yrke i offisiell statistikk 8.1 Arbeidskraftundersøkelsen Kilde Populasjon Referansetid URL Utvalgsundersokelse sysselsatte år årsgjennomsnitt Tabell Yrkeskode Kjennemerke 1 Yrkesfelt Kjønn 2 Yrkesfelt Kjønn 3 Yrke 4 Yrkesfelt Yrkesfelt Yrkesfelt Yrkesområde Yrkesfelt Yrkesfelt Yrkesfelt Kjønn, arbeidstid Kjønn, arbeidstid Kjønn, arbeidstid Kjønn, alder Næring Kjønn, bostedsfylke Kjønn, sektor Hele tusen Tidels prosent Tidels time/uke Hele tusen Hele tusen Hele tusen Hele tusen Aggregering Yrkesfelt: '' og '9' slås sammen til '9' Yrkesfelt: '' og '9' slås sammen tit^7 Publisert: 15 yrker Ikke publisert: 247 yrker Heltid / deltid Yrkesfelt: '' og '9' slås sammen til '9' "Avtalt/vanlig arbeidstid" Alle 31 yrkesområder. Alder 4 grupper 2-siffer næring: 14 grupper fra 6 19 fylker Sektor: 2 grupper fra 55 sektorer 8.2 Registerbasert sysselsettingsstatistikk Kilde Populasjon Referansetid URL Tabell 18 Yrkeskode Yrkesfelt Yrke Yrke Yrkesfelt Yrke 8.3 Lønnsstatistikk Kilde Populasjon Referansetid Registerbasert (AA, LTO, Selvangivelser, lønnsregister, mm.) sysselsatte år unntatt fylke/kommunal sektor og helseforetak 4. kvartal Registerbasert og utvalgsbasert alle ansatte, og delpopulasjoner av dette kvartalsvis og årlig Presisjon Hele tall Hele tall Hele tall Hele tall Hele tall Yrkesfelt: '' og '9' slås sammen til '9 289 yrkesgrupperinger fra 352 yrker Alder 4 grupper 289 yrkesgrupperinger fra 352 yrker Yrkesfelt: '' og '9' slås sammen til '9 289 yrkesgrupperinger fra 352 yrker URL og mfl DS I Tabell = '' ~ Ile ansatte 5 og 6 Alle ansatte i privat sektor, heltidsekvivalenter. : Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter kjønn og yrkesgruppe Ansatte i utvalgte nærmger 1-7 (varierende inndeling) Heltidsansatte i utvalgte næringsgrupper. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter yrkesgruppe 8.4 Sykefra vær rt'!! Fn y,kefraværsprosent for arbeidstakere med legemeldt sykefravær, etter yrke (1), kjønn og alder i abell 3 Sykefraværsdagsverk og sykefraværsprosent for arbeidstakere med legemeldt sykefravær, etter yrke (4). 9 Henvisninger Kjennemerke Arbeidsstedskommune Kjonn Alder Bostedskommune Arbeidsstedskommune Kjønn Aggregerin Tor Petter Bø og Inger Håland: 22/24: Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Aslaug Hurlen Foss: 24/4. Kvaliteten i arbeidsmarkedsdelen i Folke- og boligtellingen 21 Villund: notater 25/14, 24/46, 23/8, 23/79 AAD: retningslinjerfor rapportering til SST (23-24) SSB: retningslinjerfor rapportering til SST (25) Gouri K. Bhattacharyya et al.: "Statistical concepts andmethods" (1977) 24 I

27 De sist utgitte publikasjonene i serien Notater 25/31 T. Hægeland, L.J. Kirkebøen og O. Raaum: Skoleresultater 24. En kartlegging av karakterer fra grunn- og videregående skoler i Norge. 89s. 25/45 J.I. Hamre: Estimering av fylkesfordelte og sektorfordelte tall for egenmeldt sykefravær. Dokumentasjon av metode og system, og resultater /32 A.Rolland: Brukertilfredshetsmålinger i offentlig sektor. Utredning for Moderniseringsdepartementet og regjeringens handlingsplan for modernisering /46 25/47 A-K. Mevik: Revisjon av Strukturstatistikk for industrien. Et forslag til selektiv revisjon A. Sundvoll: Utvikling av webskjema i 25 UT-prosjektet. Dokumentasjonsrapport /33 K. Aasestad, A. Finstad o g K. Loe Hansen: Bruk av helsefarlige produkter i grafisk industri /48 E. Frilseth og P.. Andreassen: Brukerundersøkelsen 24. Brukernes tilfredshet med SSBs produkter og tjenester /34 S.W. Bogen, K. Digre, A. Hedum, T. Hægeland, T.K. Schjerven og B. Vold: Et system for statistikk omstatlig virksomhet. Forprosjektnotat /49 E. Rauan: Undersøking om 25/35 Kostra. Arbeidsgrupperapporter /36 D. Rafat: Produksjonsopplegg for foreløpige tall i industristatistikken /37 T. Dale og B. Hole: Evaluering av elektroniske skjemaer i KOSTRA. Case: Skjema 2 - Fysisk planlegging, 25/5 foreldrebetaling i barnehagar, august A. Rolland: Brukertilfredshets undersøkelser som offentlig styringsverktøy /51 S. Blom: Holdninger til innvandrere og innvandring 25. 5s. kulturminner, natur og nærmiljø /52 A. Sundvoll, B. Thomassen og K. Thorsen: Balansert målstyring i Avdeling 25/38 A. Sundvoll: Kirkelig tjenestestatistikk i for IT og datafangst. KOSTRA-drakt. Et pilotprosjekt. 48s. Dokumentasjonsrapport. 35s 25/39 G.I. Gundersen, B. Hoem, P. Løkkevik og D. Splide. Gjennomgang av metoder og datakilder i energiregnskapet. 5s. 25/53 B. Castberg, P.O. Haugen, E. Knutsen og S. Myro: Økt tilgang på regnskapsdata: Konsekvenser for revisjon, tekniske løsninger og ny regnskapsstatistikk /4 K. Loe Hansen: Bruk av helsefarlige produkter i båtbyggerbransjen /54 A. Holmøy: Forbruksundersøkelsen 24. Dokumentasjonsrapport /41 S. Skaare: Undersøkelsen om samvær og bidrag /55 A. Schjalm: Flagging - Koder for dokumentasjon av revisjon /42 A. Haglund. A. Hedum, T. Schjerven og K.O. Sørensen: 635. Offentlig sektor og BoF. 25/43 O. Villund: Yrkesdata for selvstendig næringsdrivende. Dokumentasjonsnotat /44 O. Villund: Alder i AKU endring av definisjoner og trekkgrunnlag /56 H. Haanæs, A. Kløvstad og J.E Wålberg: Dokumentasjon av statistikk for skogavvirkning til salg /1 S. Abonyo og T. Hagen: Tidsbruksundersøkelse - hvor lang tid bruker oppgavegiver på rapportering til kvartalsvis lønnsstatistikk. 245.

28

29

30

31

32 Depotbiblioteket n 11ii 6sd Statistisk sentralbyrå Oslo: Postboks 8131 Dep. 33 Oslo Telefon: 21 9 Telefaks: Kongsvinger: 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: ISSN Statistisk sentralbyrå Statistics Norway