Tilpasning i arbeidsmarkedet av personer i yrker med tidligpensjon

Transkript

1 Notat 13. mars 2008 Tilpasning i arbeidsmarkedet av personer i yrker med tidligpensjon 1. Bakgrunn Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) ønsket en beskrivelse av hvordan personer i en del yrker hvor det foreligger avtaler/bestemmelser om såkalt tidligpensjon, forholder seg til arbeidsmarkedet. I bestilling fra FAD er følgende stillinger nevnt: polititjenestemenn sykepleiere/hjelpepleiere brannvern (kommunalt og privat) militære yrkessjåfører (privat sektor) 2. Målsettinger Analysen vil beskrive, men ikke forsøke å forklare de tilpasninger personer med tidligpensjon gjør i arbeidslivet. Vi vil forsøke å besvare følgende spørsmål: 1. Hvor stor andel av personer over 50 er sysselsatte fordelt på ettige aldersgrupper i yrker med tidligpensjon jamført med andre yrker. 2. Hvordan tilpasser personer på tidligpensjon seg n de passerer aldersgrensen hvor de må eller kan gå av med tidligpensjon Om tidligpensjon Hvem som har rett på tidligpensjon og aldergrenser for dette er beskrevet i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. (aldersgrenseloven) av 21. desember 1956 og forskrift til lov av 24. mars 2000 om foretakspensjon ( ). Aldersgrenseloven 2 fastsl at den alminnelige aldersgrensen (for offentlige tjenestemenn) er 70, men at det kan fastsettes lavere aldersgrenser (65, 63 og ) der tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene. I tillegg til dette finnes en såkalt 85-s regel som sier at en person kan gå av hvis alder pluss antall i yrket overstiger 85. Enkelte vil dermed kunne gå av noe før særaldersgrensen. Det er forskjell på særaldersgrense og særlig pensjonsalder. Særaldersgrense gir plikt til fratreden, mens særlig pensjonsalder gir rett til å gå av med alderspensjon. I dette notatet har vi ikke skilt mellom de to begrepene, men brukt særaldersgrense som fellesbetegnelse. Generelt er rett til tidligpensjon knyttet til bestemte yrkes- eller stillingsgrupper, men det er også i en del tilfeller krav til et visst antall i et slikt yrke før man f en slik rett. Det har vært vanskelig å identifisere akkurat hvilke personer dette gjelder ut fra datagrunnlaget vt. Dette er nærmere omtalt i neste punkt.

2 3.2 Datagrunnlaget. For å beskrive gruppenes sysselsetting brukes datagrunnlaget som er den offisielle registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Hovedkilden til sysselsettingsdataene her er NAVs Aa-register. I tillegg anvendes et datasett som omtales som System for persondata (SFP). Foruten sysselsetting beskriver SFP også folks forhold til ulike velferdsordninger. Begge datakildene refererer seg til status i en uke i november hvert. De er totaltellinger av befolkningen og personer kan følges over tid tilbake til 2001 uten brudd i tidsserie. Datagrunnlaget inkluderer i dag ikke informasjon om en person mottar tjenestepensjon eller ikke og heller ikke om man opparbeider seg en slik rett. SSB arbeider med tilrettelegging av data om dette fra Statens Pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse KLP, men det ble ikke tid å innarbeide dette i foreliggende rapport. N data fra pensjonskassene ikke er innarbeidet, kunne man alternativt tenkt seg at man benyttet yrkesinformasjon og ansiennitet. I dag finnes relativt gode yrkesdata i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for privat og kommunalsektor og stilingskoder for statlig sektor. For å få et visst omfang på personer som har gått av på tidligpensjon, måtte vi imidlertid gå tilbake noen som start for analysen. Vi valgte 2001 og da var yrke ennå ikke etablert med god kvalitet i datagrunnlaget. Et tilleggsmoment vedr. bruk av yrkesinformasjon er at vi ikke vet i hvilken grad rapporteringen av yrkesdata til Aa-registeret helt matcher det som definerer yrkes/stillingsdefinisjonen i regelverket for tidligpensjon. N det gjaldt politiet har vi imidlertid kunne bruke statlige stillingskoder. Vi har valgt å ta utgangspunkt i næring for å avgrense massen med rett til tidlig pensjon. For politiet har vi så i tillegg anvendt stillingskoder. For sjåfører, militære yrker og brannmenn vil disse yrkesgruppene være relativt dominerende i sine næringer og n man i tillegg har data om alder, mener vi at vi har hatt et brukbart datagrunnlag for å beskrive hvordan tilpasningen skjer i gruppene med tidligpensjon. For gruppene sykepleiere og hjelpepleiere gir ikke næring god nok avgrensing av gruppen og vi har derfor også utnyttet data om utdanning. Hvordan hver gruppe helt konkret er avgrenset, er nærmere beskrevet under kapittelet for den enkelt gruppe Politi med aldersgrense 4.1 Identifikasjon av politi med aldersgrense Ansatte i politiet med aldersgrense er definert som sysselsatte personer med stillingskodene 0150 (kommandør), 0285 (politiførstebetjent), 0287 (politioverbetjent), 0326 (lensmann), 1455 (politiførstebetjent), 1459 (politibetjent 2) og 1461 (politibetjent 3). I figurene og tabellene blir politiet med aldersgrense kun omtalt som politiet ( ), av plasshensyn. Vi har også laget figurer og tabeller for alle ansatte i 2001 som var 50 og eldre og ansatt i næringen Politi og påtalemyndighet. Disse er presentert i vedlegg Resultater Sysselsetting i 2001 I figur 4a vises aldersfordelingen på sysselsatte i politiet med aldersgrense i Figuren starter på de på 50. Vi ser at tallet på sysselsatte er markert lavere for aldersgruppene 57 til 59. Mange med særaldersgrense kan da gå av som følge av 85-s regelen. Alderskullene 55 og 56 ligger også noe lavere enn kullene før. Dette kan dels skyldes tilfeldige variasjoner, men også at noen g av med uførepensjon (jfr. tabell 4.1 nedenfor)

3 3 Figur 4a Sysselsatte i politiet (med aldersgrense ) 50 og eldre i Fordeling etter alder Alder Sysselsetting i 2006 I 2001 var det 428 ansatte i politiet med aldersgrense som var mellom 50 og 69. I 2006 finner vi 412 av disse igjen i som personer mellom 55 og 74. Forklaringen på at disse to tallene er forskjellige er at noen forsvinner ut av registeret i perioden fra 2001 til 2006 på grunn av dødsfall eller utvandring. Av de 412 personene mellom 55 og 64 (i 2006) som var ansatt i politiet med aldersgrense i 2001, var 158 personer fortsatt sysselsatt i politiet med aldersgrense i Dette tilsvarer 38 prosent. Nesten en tredjedel av de 412 personene var sysselsatt utenfor politiet med aldersgrense, mens om lag 29 prosent ikke lenger var sysselsatt. I figur 4b ser vi hvordan de ulike hovedgruppene varierer med alder i Figuren viser klart at avgangen fra politiet de første ene resulterer i økt overgang til jobber utenfor politiet og at noen slutter helt å jobbe. De store svingningene i kurvene for de eldste alderskullene i figuren skyldes at tallet på ansatte dette gjelder er svært små og at derfor blir tilfeldige utslag. For eksempel er 63 inger i denne figuren personer som i 2001 var 58 og var sysselsatt i en politistilling med aldersgrense. Av figur 4a ser man at dette var svært få.

4 Figur 4b Sysselsatte i politiet (med aldersgrense ) 50 og eldre i Fordeling etter alder og sysselsetting i 2006 (i prosent etter alder) Alder i 2006 Sysselsatte i politiet ( ) Sysselsatte utenfor politiet ( ) Ikke sysselsatte De som ikke er i arbeid Tabell 4.1 gir noe av samme informasjon som i figur 4b, men viser i tillegg hvordan de ikke sysselsatte fordeler seg på ulike statuser i Som før omtalt har vi ikke data om tjenestepensjon og de som mottar denne vil trolig være dominerende innen gruppen Ukjent status. Men de kan også inngå i gruppen sysselsatte utenfor politiet med aldersgrense. Tabell 4.1 Sysselsatte i politiet (med aldersgrense ) 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt I alt Status i 2006 Sysselsatt i politiet ( ) Sysselsatt ellers Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status I tabell 4.1.b har vi laget tilsvarende tabell for alle menn med høyskole som høyeste utdanning. Vi har valgt bare å se på menn siden menn dominerer de aktuelle aldersgruppene for politi. Av de som var sysselsatt i 2001 ser vi at politifolk har en lavere andel sysselsatt enn menn generelt både for aldersgruppene ( 66 mot 94 prosent) og -64 (58 mot 81 prosent).

5 Tabell 4.1b Sysselsatte menn med høyskole som høyeste fullførte utdanning 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Fortsatt sysselsatt, men utenom politiet med aldersgrense Av de 412 sysselsatte over 50 i politiet med aldersgrense i 2001, var det 135 som var sysselsatt i 2006, men da utenfor politiet med aldersgrense. 108 av de var lønnstakere, mens 27 var selvstendig næringsdrivende. Tabell 4.2 under viser hvordan de fordeler seg på alder og ulike hovednæringer, mens tabell 4.3 viser fordelingen etter sektor. Tabell 4.2 Sysselsatte i politiet (med aldersgrense ) 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom politiet (med aldersgrense ) i Fordeling etter alder og næring i I alt I alt Næring i 2006 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Vareh., hotell- og restaurantv Transport og kommunikasjon Finans og forr.m. tjenesteyting mv Off. adm., forsvar og sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtj Andre sos. og pers. tj. og uoppgitt Tabell 4.3 Sysselsatte i politiet (med aldersgrense ) 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom politiet (med aldersgrense ) i Fordeling etter alder og sektor i I alt I alt Sektor i 2006 Statlig Komm. og fylkeskomm Privat Tabell 4.4 viser fordeling etter yrke. Av de 135 sysselsatte utenom politiet med aldersgrense er det 65 vi ikke har opplysninger om yrke. Det gjelder for det første alle de 27 selvstendig næringsdrivende. De resterende 38 lønnstakere uten yrkesdata er trolig i hovedsak personer som er såkalte oppdragstakere eller personer med relativt små/kortvarige jobber.

6 I tabell 4.4 er yrkene gruppert sammen på en noe annen måte enn i SSBs yrkesstandard. I praksis betyr dette at yrker er gruppert etter fagfelt uten å ta hensyn til kompetansenivå. Det betyr for eksempel at vi har vi har gruppert sammen ledere, høyere og lavere saksbehandlere og ulike grupper kontormedarbeidere i det vi har kalt administrasjon. Ellers er gruppene vakt-/sikkerhetsyrker og sjåfør yrkesgrupper som er store. Tabell 4.4 Sysselsatte 50 og eldre i politiet (med aldersgrense ) i 2001 i stillinger med aldersgrense og som var sysselsatt utenom politiet i 2006, etter yrke og alder Antall Prosent Antall Prosent I alt Ukjent yrke Kjent yrke Helse/sosial yrke Administrasjon Salg/butikk Vaktmester Lager Vakt/sikkerhet Sjåfør Annet Hjelpepleiere 5.1 Identifikasjon av hjelpepleiere Hjelpepleiere er definert som personer med hjelpepleierutdanning og som var sysselsatt i helse- og sosialnæring (næringsgruppe 85). Dette betyr at vi ikke f med oss absolutt alle som er i hjelpepleieryrke. Dette er nok et minimalt problem. Et noe større problem kan være at personer med de aktuelle utdanningene i næring 85, ikke arbeider i yrke som hjelpepleier. Det kan være alt fra administrative arbeid til støttefunksjoner som renhold. Vi regner likevel med at vi samlet f et godt bilde av situasjonen for det aktuelle yrket. Særaldersgrensen for hjelpepleiere er Resultater Sysselsetting i 2001 I figur 5a vises aldersfordelingen på sysselsatte hjelpepleiere i helse- og sosialnæringen i Figuren starter på de på 50. Av figuren ser vi at antall hjelpepleiere i helse- og sosialnæringen faller mer eller mindre jevnt fra 56 s alderen. Det er få sysselsatte n man kommer til 65 og det er heller ikke tegn på at denne betyr noe for de som er igjen som sysselsatte. I figur 5.a f man etter bilde av situasjonen i 2001 og den sier strengt ikke noe om nedgangeen i de ulike alderskullene skyldes at folk har sluttet eller at alderskullene hjelpepleiere ganske enkelt er lavere. I de eldste alderskullene er avgangen fra sysselsettingen i helse- og sosialnæringen klart den dominerende sak. For de yngste kullene er dette mer usikkert. I figur 5.b nedenfor f man et presist bilde på avgangen. De to figurene bør derfor jamføres.

7 Figur 5a Sysselsatte hjelpepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i Fordeling etter alder Alder Sysselsetting i 2006 I 2001 var det hjelpepleiere mellom 50 og 69 i helse- og sosialnæringen. I 2006 finner vi av disse igjen i som personer mellom 55 og 74. Forklaringen på at disse to tallene er forskjellige er at noen forsvinner ut av registeret i perioden fra 2001 til 2006 på grunn av dødsfall eller utvandring. Av de hjelpepleierne mellom 55 og 74 (i 2006) som var ansatt i helse- og sosialnæringen i 2001, var over 70 prosent fortsatt ansatt i helse- og sosialnæringen i Om lag 2 prosent var sysselsatt i andre næringer i 2006, mens en fjerdedel ikke lenger var sysselsatte. I figur 5b ser vi hvordan de ulike hovedgruppene varierer med alder i I motsetning til blant politi finner vi ikke at avgangen fra yrket kompenseres med en økt overgang til jobber utenfor helse- og sosialnæringen.

8 Figur 5b Sysselsatte hjelpepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i Fordeling etter alder og sysselsetting i 2006 (i prosent etter alder) Alder i 2006 Sysselsatt i helse- og sosialnæringen Sysselsatt i andre næringer Ikke sysselsatte De som ikke er i arbeid Tabell 5.1 gir noe av samme informasjon som i figur 5b, men viser i tillegg hvordan de ikke sysselsatte fordeler seg på ulike statuser i Som før omtalt har vi ikke data om tjenestepensjon og de som mottar denne vil trolig være dominerende innen gruppen Ukjent status. Tabell 5.1 Sysselsatte hjelpepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt i helse/sosial Sysselsatt ellers Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Tabell 5.1b viser hvordan kvinner mellom 55 og 74 i 2006 og med videregående skole som høyeste utdanning fordeler seg på ulike statuser i 2006.

9 Tabell 5.1b Sysselsatte kvinner med videregående skole som høyeste fullførte utdanning 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Fortsatt sysselsatt, men utenom helse- og sosial Av de personene som var ansatt som hjelpepleiere i helse- og sosialnæringen i 2001, var det 384 personer som var sysselsatt i andre næringer i Tabell 5.2 under viser hvordan de fordeler seg på ulike hovednæringer. Tabell 5.2 Sysselsatte hjelpepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom denne næringen i Fordeling etter alder og næring i I alt Næring i 2006 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Vareh., hotell- og restaurantv Transport og kommunikasjon Finans og forr.m. tjenesteyting mv Off. adm., forsvar og sosialforsikr Undervisning Andre sosiale og pers. tj Uoppgitt Tabell 5.3 viser fordelingen etter sektor. Tabell 5.3 Sysselsatte hjelpepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom denne næringen i Fordeling etter alder og sektor i I alt Sektor i 2006 Statlig forv Komm. og fylkeskomm. forv Privat Tabell 5.4 viser fordeling etter yrke.

10 10 Tabell 5.4 Sysselsatte hjelpepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom denne næringen i Fordeling etter yrke i Antall Prosent I alt 384 Ukjent yrke 152 Kjent yrke Helse/sosial yrke Undervisning 6 3 Administrasjon Salg 15 6 Renhold/kjøkken Annet Sykepleiere 6.1 Identifikasjon av sykepleiere Sykepleiere er definert som personer med sykepleierutdanning og som var sysselsatt i helse- og sosialnæring (næringsgruppe 85). Dette betyr at vi ikke f med oss absolutt alle som er i sykepleieryrke (for eksempel en bedriftssykepleier i Hydro, hvis de har dette). Dette er nok et minimalt problem. Et noe større problem kan være at personer med de aktuelle utdanningene i næring 85, ikke arbeider i yrke som sykepleier. Det kan være alt fra administrative arbeid til støttefunksjoner som renhold. Vi regner likevel med at vi samlet f et godt bilde av situasjonen for det aktuelle yrket. 6.2 Resultater Sysselsetting i 2001 I figur 6a vises aldersfordelingen på sysselsatte sykepleiere i helse- og sosialnæringen i Figuren starter på de på 50 og eldre. Man bør se denne figuren i sammenheng med figur 6 b. Figur 6a Sysselsatte sykepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i Fordeling etter alder Alder

11 Sysselsetting i 2006 I 2001 var det sykepleiere mellom 50 og 69 i helse- og sosialnæringen. I 2006 finner vi av disse igjen i som personer mellom 55 og 74. Forklaringen på at disse to tallene er forskjellige er at noen forsvinner ut av registeret i perioden fra 2001 til 2006 på grunn av dødsfall eller utvandring. For sykepleiere antar vi viktigste grunn er at mange har utvandret (dvs. at mange utenlandske sykepleiere vender tilbake igjen). Av de sykepleierne mellom 55 og 74 (i 2006) som var ansatt i helse- og sosialnæringen i 2001, var over 70 prosent fortsatt ansatt som sykepleiere i Om lag 3 prosent var ansatt i andre næringer, mens nesten en fjerdedel ikke var sysselsatte i I figur 6b ser vi hvordan de ulike hovedgruppene varierer med alder i Figur 6b Sysselsatte sykepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i Fordeling etter alder og sysselsetting i 2006 (i prosent etter alder) Alder i Sysselsatt i helse- og sosialnæringen Sysselsatt i andre næringer Ikke sysselsatte De som ikke er i arbeid Tabell 6.1 gir noe av samme informasjon som i figur 6b, men viser i tillegg hvordan de ikke sysselsatte fordeler seg på ulike statuser i Som før omtalt har vi ikke data om tjenestepensjon og de som mottar denne vil trolig være dominerende innen gruppen Ukjent status.

12 Tabell 6.1 Sysselsatte sykepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt i helse/sosial Sysselsatt ellers Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Tabell 6.1b viser hvordan kvinner mellom 55 og 74 i 2006 og med høyskoleutdanning som høyeste utdanning fordeler seg på ulike statuser i Tabell 6.1b Sysselsatte kvinner med høyskole som høyeste fullførte utdanning 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Fortsatt sysselsatt, men utenom helse- og sosial Av de personene som var ansatt som hjelpepleiere i helse- og sosialnæringen i 2001, var det 405 personer som var sysselsatt i andre næringer i Tabell 6.2 under viser hvordan de fordeler seg på ulike hovednæringer. Tabell 6.2 Sysselsatte sykepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom denne næringen i Fordeling etter alder og næring i I alt Næring i 2006 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Vareh., hotell- og restaurantv Transport og kommunikasjon Finans og forr.m. tjenesteyting mv Off. adm., forsvar og sosialforsikr Undervisning Andre sosiale og pers. tj Uoppgitt

13 13 Tabell 6.3 viser fordelingen etter sektor. Tabell 6.3 Sysselsatte sykepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom denne næringen i Fordeling etter alder og sektor i I alt Sektor i 2006 Statlig forv Komm. og fylkeskomm. forv Privat Tabell 6.4 viser fordeling etter yrke. Tabell 6.4 Sysselsatte sykepleiere i helse- og sosialnæringen 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom denne næringen i Fordeling etter yrke i Antall Prosent I alt 405 Ukjent yrke 163 Kjent yrke Helse/sosial yrke Undervisning Administrasjon Salg 1 - Renhold/kjøkken 3 - Annet Brannvern 7.1 Identifikasjon av ansatte i brannvern Ansatte er definert som personer sysselsatt i næring Brannvern. Dette betyr at vi ikke f med oss absolutt alle som arbeider med brannvern (for eksempel ansatte i brannvern i Forsvaret). Et annet problem er at noen personer i næring ikke arbeider med brannvern men med administrativt arbeid eller støttefunksjoner som renhold. Vi regner likevel med at vi samlet f et godt bilde av situasjonen for de aktuelle yrkene. 7.2 Resultater Sysselsetting i 2001 I figur 7a vises aldersfordelingen på ansatte i næringen brannvern i Figuren starter på de på 50 og eldre.

14 14 Figur 7a Sysselsatte i næringen brannvern 50 og eldre i Fordeling etter alder Alder Sysselsetting i 2006 I 2001 var det personer mellom 50 og 69 ansatt i næringen brannvern. I 2006 finner vi av disse igjen i som personer mellom 55 og 74. Forklaringen på at disse to tallene er forskjellige er at noen forsvinner ut av registeret i perioden fra 2001 til 2006 på grunn av dødsfall eller utvandring. Av de personene mellom 55 og 74 (i 2006) som var ansatt i næringen brannvern i 2001, var 475 fortsatt ansatt i den samme næringen i Dette utgjør 47 prosent. Om lag 23,3 prosent var ansatt i andre næringer, mens 30 prosent ikke var sysselsatte i I figur 7b ser vi hvordan de ulike hovedgruppene varierer med alder i 2006.

15 15 Figur 7b Sysselsatte i næringen brannvern 50 og eldre i Fordeling etter alder og sysselsetting i 2006 (i prosent etter alder) Alder i 2006 Sysselsatt i brannvern Sysselsatt i andre næringer Ikke sysselsatt De som ikke er i arbeid Tabell 7.1 gir noe av samme informasjon som i figur 7b, men viser i tillegg hvordan de ikke sysselsatte fordeler seg på ulike statuser i Som før omtalt har vi ikke data om tjenestepensjon og de som mottar denne vil trolig være dominerende innen gruppen Ukjent status. Men de kan også inngå i gruppen sysselsatt utenfor næringen brannvern. Tabell 7.1 Sysselsatte i næringen brannvern 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt i brannvern Sysselsatt ellers Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Tabell 7.1b viser hvordan menn mellom 55 og 74 i 2006 og med videregående skole som høyeste utdanning fordeler seg på ulike statuser i 2006.

16 Tabell 7.1b Sysselsatte menn med videregående skole som høyeste fullførte utdanning 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Fortsatt sysselsatt, men utenom næring brannvern Av de sysselsatte over 50 i næringen brannvern i 2001, var det 236 som var sysselsatt i 2006, men da utenfor denne næringen. Tabell 7.2 under viser hvordan de fordeler seg på ulike hovednæringer. Tabell 7.2 Sysselsatte i næringen brannvern 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom denne næringen i Fordeling etter alder og næring i I alt Næring i 2006 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Vareh., hotell- og restaurantv Transport og kommunikasjon Finans og forr.m. tjenesteyting mv Off. adm., forsvar og sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og pers. tj Uoppgitt Tabell 7.3 viser fordelingen etter sektor. Tabell 7.3 Sysselsatte i næringen brannvern 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom denne næringen i Fordeling etter alder og sektor i I alt Sektor i 2006 Statlig forv Komm. og fylkeskomm. forv Privat Tabell 7.4 viser fordeling etter yrke.

17 Tabell 7.4 Sysselsatte i næringen brannvern 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom denne næringen i Fordeling etter yrke i Antall Prosent I alt 236 Ukjent yrke 107 Kjent yrke Helse/sosial yrke Undervisning 2 2 Administrasjon Vaktmester/ingeniør Renhold/kjøkken 2 2 Brann/sikkerhet Sjåfør Annet Forsvaret 8.1 Identifikasjon av Forsvaret Ansatte er definert som personer sysselsatt i næringene Forsvaret og Forsvarets skoler. Ansatte uten rett til tidligpensjon vil dermed også være med. Det gjelder blant annet grupper av sivilt ansatte i Forsvaret. Vi regner likevel med at vi samlet f et godt bilde av situasjonen for de aktuelle yrkene. 8.2 Resultater Sysselsetting i 2001 I figur 8a vises aldersfordelingen på sysselsatte i Forsvaret i Figuren starter på de på 50. Figur 8a Sysselsatte i Forsvaret 50 og eldre i Fordeling etter alder Alder

18 Sysselsetting i 2006 I 2001 var det personer mellom 50 og 69 ansatt i Forsvaret. I 2006 finner vi av disse igjen i som personer mellom 55 og 74. Forklaringen på at disse to tallene er forskjellige er at noen forsvinner ut av registeret i perioden fra 2001 til 2006 på grunn av dødsfall eller utvandring. I 2006 var det personer mellom 55 og 74 som var ansatt i Forsvaret i Av disse var personer fortsatt sysselsatt i Forsvaret i Dette tilsvarer i overkant av 40 prosent. Om lag 19 prosent av de personene var sysselsatt utenfor Forsvaret, mens om lag 41 prosent ikke var sysselsatt lenger. I figur 8b ser vi hvordan de ulike hovedgruppene varierer med alder i 2006 (i prosent). 18 Figur 8b Sysselsatte i Forsvaret 50 og eldre i Fordeling etter alder og sysselsetting i 2006 (i prosent etter alder) Alder i 2006 Sysselsatt i Forsvaret Sysselsatt utenfor Forsvaret Ikke-sysselsatt De som ikke er i arbeid Tabell 8.1 gir noe av samme informasjon som i figur 8b, men viser i tillegg hvordan de ikke sysselsatte fordeler seg på ulike statuser i Som før omtalt har vi ikke data om tjenestepensjon og de som mottar denne vil trolig være dominerende innen gruppen Ukjent status. Men de kan også inngå i gruppen sysselsatt utenfor Forsvaret.

19 19 Tabell 8.1 Sysselsatte i Forsvaret 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt forsvaret Sysselsatt ellers Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Fortsatt sysselsatt, men utenom Forsvaret Av de sysselsatte over 50 i Forsvaret i 2001, var det som var sysselsatt i 2006, men da utenfor Forsvaret. 909 av de var lønnstakere, mens 237 var selvstendig næringsdrivende. Tabell 8.2 under viser hvordan de fordeler seg på alder og ulike hovednæringer. Tabell 8.2 Sysselsatte i Forsvaret 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom Forsvaret i Fordeling etter alder og næring i I alt Næring i 2006 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Vareh., hotell- og restaurantv Transport og komm Fin. tj.yting og forr.tj. eiendomsdrift Off. adm., forsvar og sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtj Andre sos. og pers. tj. og uoppgitt Tabell 8.3 viser fordelingen etter sektor. Tabell 8.3 Sysselsatte i Forsvaret 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom Forsvaret i Fordeling etter alder og sektor i I alt Sektor i 2006 Statlig Komm. og fylkeskomm Privat Tabell 8.4 viser fordeling etter yrke. Av de sysselsatte utenom Forsvaret er det 482 vi ikke har opplysninger om yrke. Det gjelder for det første alle de 237 selvstendig næringsdrivende. De resterende

20 lønnstakere uten yrkesdata er trolig i hovedsak personer som er såkalte oppdragstakere eller personer med relativt små/kortvarige jobber. Tabell 8.4 Sysselsatte i Forsvaret 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom Forsvaret i Fordeling etter yrke i Antall Prosent I alt Ukjent yrke 482 Kjent yrke Helse/sosial yrke 61 9 Undervisning 28 4 Administrasjon Vaktmester/teknisk 49 7 Renhold/kjøkken 42 6 Sikkerhet Sjåfør Salg 37 6 Fagarbeider produksjon Annet Sjåfører 9.1 Identifikasjon av sjåfører Ansatte er definert som ansatte i næringene 211 Rutebiltransport, 220 Taxi, 230 Turbiltransport og 240 Godstransport på vei. For enkelhets skyld omtales denne samlingen av næringer som Sjåførnæringer. Ansatte som ikke er sjåfører vil også være med i tallene, det gjelder blant annet ansatte i kontoryrker. Vi foretok en nærmere analyse av hvilken virkning dette kunne ha på resultatene. Det er omtalt i tilknytning til figur 9.b For sjåfører opereres det med en særlig pensjonsalder på 62 i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon. Etter det vi har fått opplyst fra næringen har dette mindre betydning for folks avgang enn at denne alderen også er grensen for AFP. 9.2 Resultater Sysselsetting i 2001 I figur 9a vises aldersfordelingen på sysselsatte i sjåførnæringen i Figuren starter på de på 50 og eldre.

21 21 Figur 9a Sysselsatte i sjåførnæringen 50 og eldre i Fordeling etter alder Alder Sysselsetting i 2006 I 2001 var det personer mellom 50 og 69 ansatt i sjåførnæringen. I 2006 finner vi av disse igjen i som personer mellom 55 og 74. Forklaringen på at disse to tallene er forskjellige er at noen forsvinner ut av registeret i perioden fra 2001 til 2006 på grunn av dødsfall eller utvandring. Av de personene mellom 55 og 74 (i 2006) som var ansatt i sjåførnæringen i 2001, var fortsatt ansatt i den samme næringen i Dette tilsvarer nesten 61 prosent. Om lag 13 prosent var ansatt i andre næringer, mens om lag 26 prosent ikke var sysselsatt lenger. I figur 9b ser vi hvordan de ulike hovedgruppene varierer med alder i 2006 (i prosent). Figuren viser at avgangen fra sysselsettingen i sjåførnæringen starter i 62 s alderen. Avgangen kompenseres ikke av at en økende andel forsetter som sysselsatte i andre næringer. Det kan ellers se ut som om avgangen stabileres i aldersspennet før det så igjen øker. Her kan tilfeldigheter spille noe inn ved at en del av disse alderskullene som var sysselsatt i 2001 er små. For å se om det spesielt er de som er sjåføryrkene som g av n man n 62, er det laget en tabell over yrkesfordelingen i 2006 etter alder dette et. Selv om vi ikke har mulighet å følge folk fra 2001 til 2006 ut fra hvilket yrke de hadde i 2001, gir denne tabellen en indikasjon på hva som skjer. Vi ser nå på alle som var ansatt i 2001 og ikke bare de som var 50 og eldre. Tabellen i vedlegg 2 viser andelen med yrke bussjåfør ( i tabellen omtalt som buss- og sporvognførere ) g ned fra 40,3 for aldersgruppen -61 til 33,9 prosent for 62 inger. Det indikerer dermed at nedgangen i sysselsetting n folk blir 62 er noe større for sjåfører i sjåførnæringene enn for andre yrkeskgrupper i denne næringen.

22 Figur 9b Sysselsatte i sjåførnæringen 50 og eldre i Fordeling etter alder og sysselsetting i 2006 (i prosent etter alder) Alder i 2006 Sysselsatt i sjåførnæringen Sysselsatt i andre næringer Ikke sysselsatte De som ikke er i arbeid Tabell 9.1 gir noe av samme informasjon som i figur 9b, men viser i tillegg hvordan de ikke sysselsatte fordeler seg på ulike statuser i Som før omtalt har vi ikke data om tjenestepensjon og de som mottar denne vil trolig være dominerende innen gruppen Ukjent status. Men de kan også inngå i gruppen sysselsatt utenfor sjåførnæringen. Tabell 9.1 Sysselsatte i sjåførnæringen 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt som sjåfør Sysselsatt ellers Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Fortsatt sysselsatt, men utenom sjåførnæringen Av de sysselsatte over 50 i sjåførnæringen i 2001, var det som var sysselsatt i 2006, men da utenfor sjåførnæringen av de var lønnstakere, mens 272 var selvstendig næringsdrivende. Tabell 9.2 under viser hvordan de fordeler seg på alder og ulike hovednæringer.

23 Tabell 9.2 Sysselsatte i sjåførnæringen 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom sjåførnæringen i Fordeling etter alder og næring i I alt Næring i 2006 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Vareh., hotell- og restaurantv Transport og komm Fin. tj.yting og forr.tj. eiendomsdrift Off. adm., forsvar og sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtj Andre sos. og pers. tj. og uoppgitt Tabell 9.3 viser fordelingen etter sektor. Tabell 9.3 Sysselsatte i sjåførnæringen 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom sjåførnæringen i Fordeling etter alder og sektor i I alt Sektor i 2006 Statlig Komm. og fylkeskomm Privat Tabell 9.4 viser fordeling etter yrke. Av de sysselsatte utenom politiet er det 422 vi ikke har opplysninger om yrke. Det gjelder for det første alle de 27 selvstendig næringsdrivende. De resterende 108 lønnstakere uten yrkesdata er trolig i hovedsak personer som er såkalte oppdragstakere eller personer med relativt små/kortvarige jobber. For aldersgruppen -64 er det ca 5 prosentpoeng flere med ukjent yrke. I tabell 9.4 er yrkene gruppert sammen på en noe annen måte enn i SSBs yrkesstandard. I praksis betyr dette at yrker er gruppert etter fagfelt uten å ta hensyn til kompetansenivå. Det betyr for eksempel at vi har vi har gruppert sammen ledere, høyere og lavere saksbehandlere og ulike grupper kontormedarbeidere i det vi har kalt administrasjon.

24 Tabell 9.4 Sysselsatte 50 og eldre i sjåførnæringer i 2001 i stillinger med aldersgrense og som var sysselsatt utenom sjåførnæringer i 2006, etter yrke og alder Antall Prosent Antall Prosent I alt Ukjent yrke Kjent yrke Helse/sosial yrke Administrasjon Salg/butikk Vaktmester Renhold Lager Industri/bygg og anleggsyrker Sjåfør Annet

25 25 Vedlegg 4. Politi og påtalemyndighet 4.1 Identifikasjon av politi Ansatte i politiet er definert som personer sysselsatt i næring Politi- og påtalemyndighet. Dette betyr at vi i tillegg til politiet også f med oss ansatte i påtalemyndigheten. I politiet f vi dessuten med oss ansatte i stillinger som ikke har rettigheter knyttet til tidligpensjon. Ved at vi i flere av tabellene og figurene også gir fordeling etter alder, f vi likevel et brukbart bilde avgangsmønsteret. I tabellene blir politi- og påtalemyndigheten kun omtalt som politiet, av hensyn til plass. 4.2 Resultater Sysselsetting i 2001 I figur 4a vises aldersfordelingen på sysselsatte i politi- og påtalemyndigheten i Figuren starter på de på 50 og eldre. Figur 4a Sysselsatte i politi- og påtalemyndigheten 50 og eldre i Fordeling etter alder Alder Sysselsetting i 2006 I 2001 var det ansatte i politi- og påtalemyndigheten som var mellom 50 og 69. I 2006 finner vi av disse igjen i som personer mellom 55 og 74. Forklaringen på at disse to tallene er forskjellige er at noen forsvinner ut av registeret i perioden fra 2001 til 2006 på grunn av dødsfall eller utvandring. Av de personene mellom 55 og 74 (i 2006) som var ansatt i politi- og påtalemyndigheten i 2001, var personer fortsatt sysselsatt i politi- og påtalemyndigheten i Dette tilsvarer prosent. Om lag 16 prosent av de personene var sysselsatt utenfor politi- og påtalemyndigheten, mens om lag 24 prosent ikke lenger var sysselsatt. I figur 4b ser vi hvordan de ulike hovedgruppene varierer med alder i 2006.

26 Figur 4b Sysselsatte i politi- og påtalemyndigheten 50 og eldre i Fordeling etter alder og sysselsetting i 2006 (i prosent etter alder) Alder i 2006 Sysselsatte i politiet Sysselsatte utenfor politiet Ikke sysselsatte De som ikke er i arbeid Tabell 4.1 gir noe av samme informasjon som i figur 4b, men viser i tillegg hvordan de ikke sysselsatte fordeler seg på ulike statuser i Som før omtalt har vi ikke data om tjenestepensjon og de som mottar denne vil trolig være dominerende innen gruppen Ukjent status. Men de kan også inngå i gruppen sysselsatt utenfor politi- og påtalemyndigheten. Tabell 4.1 Sysselsatte i politi- og påtalemyndigheten 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt politiet Sysselsatt ellers Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Tabell 4.1b viser hvordan menn mellom 55 og 74 i 2006 og med høyskole som høyeste utdanning fordeler seg på ulike statuser i 2006.

27 Tabell 4.1b Sysselsatte menn med høyskole som høyeste fullførte utdanning 50 og eldre i Fordeling etter alder og status i I alt Status i 2006 Sysselsatt Uførepensjon AFP Alderspensjon Andre ytelser/tiltak Ukjent status Fortsatt sysselsatt men utenom politi- og påtalemyndigheten Av de sysselsatte over 50 i politi- og påtalemyndigheten i 2001, var det 462 som var sysselsatt i 2006, men da utenfor politi- og påtalemyndigheten. 3 av de var lønnstakere, mens 102 var selvstendig næringsdrivende. Tabell 4.2 under viser hvordan de fordeler seg på alder og ulike hovednæringer, mens tabell 4.3 viser fordelingen etter sektor. Aldersgruppen vil være personer som ikke har nådd alder for tidligpensjon og aldersgruppen vil være aldersgrupper hvor det finnes muligheter for alle til å gå av med pensjon. N vi ser på fordeling på næring og sektor skiller da også disse gruppene seg ut fra de aldersgruppene hvor det er grupper som har mulighet til å gå av med tidligpensjon. Aldersgruppen er de med tydeligst avvikende mønster. For denne gruppen vil dataene beskrive et normalt karrieremønster som ikke er knyttet til pensjonsavgang. Trolig vil også en slik avgang fra næringen politi- og påtalemyndighet i særlig grad komme fra grupper med en kompetanse som ikke er så politispesifikk som for personer i politistillinger med rett til tidligpensjon. Dette vil for eksempel gjelde jurister og personer med utdanning/relevant for rene administrative stillinger og personer i støttefunksjoner som for eksempel renhold og kantine. Totaltallet med slike karriereskift for aldersgruppen i 2006 var beskjeden 28 personer. Slike rene karriereskift avtar med alderen og det betyr at for aldersgruppene og -64 vil trolig personer med karriereskift uavhengig av pensjonseffekter, utgjøre en svært liten del av de som fortsatt er sysselsatt etter at de har forlatt politi- og påtalemyndigheten. For aldersgruppen -64 vil man ha en blanding av personer som g av med tidligpensjon og personer uten rett til dette men som g av med AFP. Det vil derfor være aldersgruppen som meste rendyrket viser hvordan personer med tidligpensjon tilpasser seg etter å ha forlatt politi- og påtalemyndigheten. Men tallene for aldersgruppen -64 viser et mønster som ligger nær opp til dette. Ser vi de 462 som er sysselsatt i 2006 etter å ha forlatt politi- og påtalemyndigheten fra 2001, ser vi at aldersgruppene og -64 er de klart største (til sammen 386). N vi tar hensyn til antall skull som inng i hvert aldersintervall er det i aldersgruppen at flest er i arbeid etter å ha sluttet i politi- og påtalemyndigheten.

28 Tabell 4.2 Sysselsatte i politi- og påtalemyndigheten 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom politi- og påtalemyndigheten i Fordeling etter alder og næring i I alt Næring i 2006 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Vareh., hotell- og restaurantv Transport og kommunikasjon Finans og forr.m. tjenesteyting mv Off. adm., forsvar og sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtj Andre sos. og pers. tj. og uoppgitt Tabell 4.3 Sysselsatte i politi- og påtalemyndigheten 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom politi- og påtalemyndigheten i Fordeling etter alder og sektor i I alt Sektor i 2006 Statlig Komm. og fylkeskomm Privat Tabell 4.4 viser fordeling etter yrke. Av de 462 sysselsatte utenom politi- og påtalemyndigheten er det 212 vi ikke har opplysninger om yrke. Det gjelder for det første alle de 102 selvstendig næringsdrivende. De resterende 110 lønnstakere uten yrkesdata er trolig i hovedsak personer som er såkalte oppdragstakere eller personer med relativt små/kortvarige jobber. I tabell 4.4 er yrkene gruppert sammen på en noe annen måte enn i SSBs yrkesstandard. I praksis betyr dette at yrker er gruppert etter fagfelt uten å ta hensyn til kompetansenivå. Det betyr for eksempel at vi har vi har gruppert sammen ledere, høyere og lavere saksbehandlere og ulike grupper kontormedarbeidere i det vi har kalt administrasjon. prosent havnet i denne gruppen og her finner man mange av de som har gått til annen statlig virksomhet enn politi- og påtalemyndigheten. Ellers er det gruppene vakt-/sikkerhetsyrker og sjåfør yrkesgrupper som er store. En del g også til helse- og sosialyrker og det vil typisk gjelde de som begynner i kommunesektoren.

29 29 Tabell 4.4 Sysselsatte i politi- og påtalemyndigheten 50 og eldre i 2001 og som var sysselsatt utenom politi- og påtalemyndigheten i Fordeling etter yrke i Antall Prosent I alt 462 Ukjent yrke 212 Kjent yrke Helse/sosial yrke 23 9 Undervisning 5 2 Administrasjon 24 Salg 10 3 Renhold/kjøkken 14 6 Vakt/sikkerhet Sjåfør Annet 55 22

30 30

31 Notat Sysselsatte i sjåfører næringene 211, 220, 230 og 240 i 2001, etter yrke og alder i Prosenter VEDLEGG 2 Stillingskode, grunnlag for yrkeskoding I alt I alt Uoppgitt yrke 16,9 22,1 17,5 12,5 10,9 10,9 10,7 14,8 19,2 25,5 21,5 23,5 36,7 49,6 1 Adm.ledere 4,3 1,3 4,2 5,8 4,4 5,9 5,4 6,3 7,2 4,6 5,2 5,2 3 5,4 2 Akademikere 1,1 2,3 1,1 0,9 1,2 0,7 0, ,3 0,9 0,5 0,4 3 Høyskoleyrker 5 9,1 5,4 3,2 4 3,3 3,1 2,9 2,2 0,7 1,3 1,4 0,7 0,9 4 Kontoryrker 6,6 5,8 7 6,5 7,2 6,5 6,6 6,1 5,5 3,9 5,6 6,1 3 3,1 5 Salg/service 3,9 8,3 4,4 2,2 2,1 1,9 0,9 1,9 0, ,4 1,1 0,9 6 Bønder/fiskere 0,3 0,5 0,3 0,1 0,3 0,3 0,2 0 0, ,9 0 0,9 7 Håndverkere 4,4 8,5 4,6 3,6 3,1 2,9 3,4 3,1 0,5 2,6 3 3,3 0,7 1,3 8 Operatør/sjåfør 54,2 37,3 52,2 62,6 63, ,5,8 57,8 58, ,5 32,6 Av dette: 8321 BIL-, DROSJE- OG VAREBILFØRERE 7 6,8 6,6 6 7,5 6,6 8,4 9 10,5 11,8 9,9 11,7 15, BUSS- OG SPORVOGNFØRERE 20,4 3,4 15,5 30,8 36,2 37,3 40,3 33,9 30,7 28,8 29,6 24,4 23,2 8, LASTEBIL- OG VOGNTOGFØRERE 23,1 20,6 25,8 23,3 17,7 18, ,6 18,2 15, ,9 11,2 14, ANLEGGSMASKINFØRERE 1,8 2,8 2,1 1,1 1,5 1,2 0,6 0,8 1,2 0,7 0,4 0,5 0,7 0 9 Andre yrker 3,2 4,9 3,3 2,5 3 2,6 2 2,5 2,2 2,9 0,9 3,3 3 4,9

32 Notat