Fitjar kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere dette så tidleg som råd er ved å ringa til Kari Marie Nygard tlf / eller til Hogne Haktorson, tlf / Til varamedlemar er denne innkallinga å sjå på som ei orientering. Dersom det vert aktuelt at varamedlemar må møta, vil det bli gjeve nærmare beskjed. Det er planlagt at Kari Marie Nygard møter frå sekretariatet, på dette møtet. Svein Malvin Marås kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Vararepresentantar til kontrollutvalet Ordførar Revisor Rådmann 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 19/17 PS 20/17 PS 21/17 PS 22/17 PS 23/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Vurdering av om Deloitte er uavhengig i høve til Fitjar kommune Årsrekneskap 2016 for Fitjar kommune - uttale frå kontrollutvalet Prosjektplan for forvaltningsrevisjon av IKTtenester i Fitjar kommune til godkjenning 2016/ / /42 PS 24/17 Møteplan for kontrollutvalet for hausten /56 PS 25/17 Referatsaker RS 12/17 Informasjon til kontrollutvalet vedr. Viltnemnda 2015/204 RS 13/17 RS 14/17 Melding om vedtak i kommunestyret vedr. årsmelding frå kontrollutvalet for 2016 Melding om vedtak i kommunestyret om val av revisor 2016/ /34 RS 15/17 Informasjon frå Forum for Kontroll og Tilsyn 2017/40 RS 16/17 Barnevern 2014/364 PS 26/17 Gjennomgang av møteprotokollar 2015/204 PS 27/17 Eventuelt 2

3 PS 19/17 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 20/17 Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte 3

4 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2016/99-4 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 21/ Vurdering av om Deloitte er uavhengig i høve til Fitjar kommune Bakgrunn I samsvar med forskrift om revisjon (revisjonsforskrifta) 12 skal oppdragsansvarleg revisor for kommunar og fylkeskommunar ha ført ein heiderleg vandel. Oppfølging av dette kravet ligg til kontrollutvalet, jamfør merknader til nemnte paragraf. Jf. revisjonsforskrifta 15 skal oppdragsansvarleg revisor kvart år, og elles ved behov, gje ei skriftleg eigenvurdering av sin uavhengighet til kontrollutvalet. Oppdragansvarleg revisor for Fitjar kommune hjå Deloitte, Else Holst-Larsen, har sendt over ei slik eigenvurdering. Eigenvurderinga ligg ved saka. Drøfting I kontrollutvalsforskrifta 4 heiter det: 4. Tilsyn og kontroll Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Utvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av kommunens eller fylkeskommunens folkevalgte organer. Som det går fram av denne forskrifta har kontrollutvalet ansvar for å sjå til at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. Kontrollutvalet si handsaming av ansvarlege revisorar si eigenvurdering, vil vera ein lekk i å sjå til at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. Dei spesifikke lovheimlar om uavhengighet, jf. kommunelova 79, samt forskrift om revisjon, 13-14, er medtekne i eigenerklæringa. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 4

5 Side 2/2 Sekretariatet kan ikkje sjå at det framkjem opplysningar i eigenerklæringane som svekkar Deloitte sin oppdragsansvarlege revisor Else Holst-Larsen sin uavhengighet i høve Fitjar kommune. Som ein annan lekk i vurderinga av om Deloitte er uavhengig i høve Fitjar kommune, er å få fram opplysningar om Deloitte har hatt andre oppdrag for Fitjar kommune enn det som er tinga av kontrollutvalet. Else Holst-Larsen har i e-post stadfesta at dei ikkje har hatt andre oppdrag for kommunen utover det som er bestilt frå kontrollutvalet, med unnatak av rådgjevingstenester frå Deloitte Advokater AS på avgiftsområdet. Det er ikkje gjeve informasjon om storleiken på oppdraget. Dersom det er moderat storleik, vert det tilrådd å ta eigenerklæringa til etterretning. Dersom det er særs stort omfang, må det vurderast særskilt. Sekretariatet ber om at inforasjon om dette vert lagt fram i møtet. Konklusjon Ut frå innhaldet i eigenerklæringa og det som kjem fram i møtet, vert det tilrådd å ta den til etterretning. Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar eigenvurderinga frå ansvarleg revisor Else Holst-Larsen, vedr. om Deloitte er uavhengig i høve Fitjar kommune, til etterretning. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Vurdering av uavhengighet frå Deloitte, datert

6 Deloitte. Sundgaten 119 Postbaks 528 NO-5527 Haugesund Norway Til kontrollutvalget Fitjar kommune TIL Faks: wwwdeloitteno HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sekretadat for kontrollunaet 20. januar FEB 2017 Vurdering av uavhengighet Innledning Ifølge forskrift om revisjon 15 skal oppdragsansvarlig revisor minimum hvert år avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til kontrolluwalget. Krav til uavhengighet og objektivitet gjelder også for revisors medarbeidere, men det er kun oppdragsansvarlige revisorer som plikter å legge fram en skriftlig vurdering for kontrollutvalget. Ved Deloittes planlegging av oppdraget vil vurdering av uavhengigheten til hver enkelt revisor i kommunens revisjonsteam inngå som et eget punkt i planleggingen. Oppdragsansvarlig revisors skriftlige egenvurdering skal ligge som et vedlegg til denne vurderingen. Både kommuneloven ( 79) og forskrift om revisjon (kap. 6) setter krav til revisors uavhengighet. Kravene er nærmere beskrevet nedenfor. Lovens og forskriftens krav til uavhengighet I fig. Kommuneloven 79 og 13 i forskrift om revisjon kan den som foretar revisjon ikke: 1. være ansatt i andre stillinger i kommunen eller i virksomhet som kommunen deltar i 2. være medlem av styrende organer i virksomhet som kommunen deltar i 3. delta i, eller ha funksjoner i annen virksomhet, når dette kan føre til at vedkommendes interesser kommer i konflikt med interessene til oppdragsgiver, eller på annen måte er egnet til å svekke tilliten til den som foretar revisjon 4. ha nærstående (ektefelle, samboer, nære slektninger), som har slik tilknytning til revidert at det kan svekke revisors uavhengighet og objektivitet. I tillegg stiller loven 79 og forskriften 14 følgende begrensninger: 5. revisor kan ikke utføre rådgivnings- eller andre tjenester der dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet 6. revisor kan ikke yte tjenester som hører inn under den revisjonspliktiges (dvs. kommunens) egne ledelses- og kontrolloppgaver 7. revisor kan ikke opptre som fullmektig for den revisjonspliktige, unntatt ved bistand i skattesaker etter domstolloven i Deloitte refers to ane ar more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a uk private company timited by guarantee, and its network at members firma, each af which sa legally separate and independent Registrert Foretakaregisteret entrty. Please see vwj deloitte corvno/omoss for a detailed description at the legal structure of Medlemmer av Den norske Revisorforening Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firma. Organisasjonsnummer

7 Deloitte. 8. det må ikke foreligge andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet ved gjennomføring av revisjonsoppgavene Rcvisors egenvurdering av punktene ovenfor Pkt. 1: Undertegnede har ikke ansettelsesforhold i andre stillinger enn i Ansettelsesforhold revisjonsselskapet. Pkt. 2: Medlem i styrende organer Undertegnede er ikke medlem av styrende organer i noen virksomhet som kommunen deltar L Pkt. 3: Delta eller inneha funksjoner i annen virksomhet, som kan føre til interessekonflikt eller svekket tillit Pkt. 4: Nærstående Pkt. 5: Rådgivningseller andre tjenester som er egnet til å påvirke revisors habilitet Undertegnede deltar ikke i eller inneharfunksjoner i annen virksomhet som kan føre til interessekonflikt eller svekket tillit til rollen som revisor. Undertegnede har ikke nærstående som har tilknytning til Fitjar kommune som har betydningfor min uavhengighet og objektivitet. Undertegnede bekrefter at det for tiden ikke ytes rådgivnings- eller andre tjenester overfor Fitjar kommune som kommer i konflikt med denne bestemmelsen. Før slike tjenester utføres av Deloitte ASforetas en vurdering av rådgivningens eller tjenestens art i forhold til revisors uavhengighet og objektivitel Dersom vurderingen konkluderer med at utøvelse av slik tjeneste kommer i konflikt med bestemmelsen iforskrzften 14, skal revisor ikke utføre tjenesten. Hvert enkelt tilfelle må vurderes særskilt. Revisor besvarer daglig spørsmål/henvendelser som er å betrakte som veiledning og bistand og ikke revisjon. Faragrafrn sier at også slike veiledninger må skje med varsomhet ogpå en måte som ikke binder opp revisors senere revisjons- og kontrollvurderinger. Pkt. 6: Tjenester under kommunens egne ledelses- og kontrolloppgaver Undertegnede bekrefter at detfor tiden ikke ytes tjenester overfor Fitjar kommune som hører inn under kommunens egne ledelses- og kontrolloppgaver. 7

8 Deloitte. Pkt. 7: Opptre som ffihlmektig for den revisjonspliktige Pkt. 8: Andre særegne forhold Undertegnede bekrefter at verken revisor eller Deloitte ASfor tiden opptrer som fullmektigfor Eitjar kommune. Undertegnede kjenner ikke til andre særegne forhold som er egnet til å svekke tillitten til min uavhengighet og objektivitet. Med vennlig hilsen Deloitte Else Holst-Larsen Statsautorisert revisor 8

9 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2016/63-19 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 22/ Årsrekneskap 2016 for Fitjar kommune - uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn Kontrollutvalet skal gje uttale til årsrekneskapen, jf. Forskrift om årsrekneskap og årsberetning. Rådmannen si årsmelding skal følgja som sakstilfang til saka, og det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og årsrekneskapen. Det er deretter formannskapet som innstiller overfor kommunestyret, i sak om rekneskapen. Kommunestyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Drøfting Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversikter og noteopplysningar. Kommunen sin revisor, Deloitte, har lagt fram revisjonsmelding, datert Her er medteke at driftsrekneskapen viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Deloitte har og lagt fram revisjonsrapport nr. 21 saman med revisjonsmeldinga, datert Revisjonsrapporten beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av dei viktigaste kontroll- og rekneskapsrutinane i kommunen, for å identifisere kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. På bakgrunn av denne gjennomgangen har Deloitte gjeve tilrådingar til kommunen på forhold som bør og kan betrast. Kontrollutvalet bør i sin uttale oppmoda om å prioritere å sette fokus på dei forholda som er kommentert i rapporten. Det er gjeve to tilrådingar i revisjonsrapporten: Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 9

10 Side 2/4 1. Ved gjennomgang av rutiner kring arbeidskontrakter er det avdekka ein arbeidstakar utan skriftleg avtale. Det vart anbefalt at kommunen ser på rutiner i samband med tilsetjing og arbeidskontrakter, og sørgje for at dette er på plass ved start av arbeidforhold. 2. Nå det gjeld klassifisering av fond har revisor observert at kommunen har klassifisert midler som bundne, medan midlane etter regelverket kan disponerast av kommunestyret, og dermed er frie fond. Revisor anbefalar at det vert gjort ein gjennomgang av fondsmidlar og syter for korrekt klassifisering. Ut over dette skriv revisor i sin revisjonsrapport at «Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen.» Av rekneskapen for 2016 har sekretariatet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr , dvs. netto resultatgrad på 2,82 %, sett opp mot sum driftsinntekter. Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg, utanom Oslo, ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 4,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 prosent fram til 2014 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet justert ned til 1,75%. For Fitjar kommune har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2012 ( + 2,79 %), 2013 ( + 7,45 %), 2014 ( - 1,55 %), 2015 (+ 2,31 %) og 2016 (+ 2,82 %), sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har kommunen eit resultat i 2016 som er betre enn tilrådinga frå TBU men ligg litt under snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommune sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien. Fitjar kommune, Resultatgrad Årstall Prosent 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% -2,00% ,45% 4,00% 2,79% 3,00% 2,70% 2,30% 2,31% 2,82% 1,10% -1,55% Fitjar Heile landet TBU Riksrevisjonen la fram Dokument 3:5 ( ) «Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning». Her er det undersøkt samanhengen mellom høg lånegjeld i kommunane, sum driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75 % av driftsinntektene i lånegjeld. Ved å nytte Riksrevisjonen si tilnærming kjem ein fram til at Fitjar kommune har ei lånegjeld tilsvarande 74,5 % av sum driftsinntekter, altså heilt på grensa av kva lånegjeld 10

11 Side 3/4 ein bør ha jmf. tilrådinga frå Riksrevisjonen. Tilsvarande er disposisjonsfondet (posten disposisjonsfond i balanserekneskapet) på 3,7 % av driftsinntektene. Riksrevisjonen tilrår her minst 5 %. Fitjar kommune er såleis i ein situasjon der kommunen har eit positivt driftsresultat, ei høg lånegjeld og eit relativt lite disposisjonsfond. Rådmann skriv følgjande i årsmelding for 2016: «Rekneskapen for 2016 viser eit vesentleg betre økonomisk resultat enn året før. Kommunen har positivt driftsresultat og eit mindreforbruk. Revidert budsjett var basert på eit mindreforbruk på kr , resultatet vart 5,7 mill. betre. Kommunen er særs godt nøgd med dette.» Som avsluttande kommentar til generelt økonomi- og driftsresultat skriv rådmann i årsmeldinga: «Me vil framleis måtta føreta harde prioriteringar dei komande åra for å tilpassa oss statlege krav og tilskotsrammer. Me vil gje stor honnør til alle tilsette for innsatsen i 2016 med å levera gode tenester, og ha kontroll på økonomien i ei tid der krava til ytingane våre stadig aukar.» Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga og revisjonsrapport frå revisor. Rådmann har lagt fram ei god årsmelding, som gjev ei god skildring av drifta av kommunen i Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» I den framlagde årsmeldinga finn ein at det for det meste er gjort greie for desse tilhøva som er peika på i lova. Det bør likevel koma tydelegare fram i årsmeldinga korleis arbeid med intern kontroll vert utøvd i Fitjar kommune. Det vert rådd til at kontrollutvalet peikar på dette i sin uttale. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: rekneskapsmessig forbruk netto driftsresultat låneopptak og ubundne disposisjonsfond talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsrapport. omtale om intern kontroll i årsmeldinga Konklusjon Driftsresultatet i Fitjar kommune for 2016 syner eit tilfredstillande driftsresultat. Kommunen har ei høg lånegjeld og eit svakt disposisjonsfond. Rådmann sin internkontroll kunne og vore lagt meir vekt på å skildra i årsmeldinga. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til kommunestyret. 11

12 Side 4/4 Forslag til vedtak Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Fitjar kommune sin årsrekneskap for Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: 1. Uttale frå kontrollutvalet til årsrekneskap 2016 for Fitjar kommune 2. Revisjonsmelding datert Revisjonsrapport nr. 21 datert Rekneskap for Fitjar kommune Årsmelding for Fitjar kommune

13 Sekretariat for kontrollutvalet Til Fitjar kommune v/ kommunestyret ÅRSREKNESKAP 2016 FOR FITJAR KOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET Kontrollutvalet har i møte , handsama Fitjar kommune sin årsrekneskap for Representantar frå administrasjonen og ansvarleg revisor var tilstades i møtet og presenterte årsrekneskapen og svara på spørsmål. Av rekneskapen for 2016 har kontrollutvalet merka seg at netto driftsrekneskap er positivt med kr , dvs. netto resultatgrad på 2,82 %, sett opp mot sum driftsinntekter. Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg, utanom Oslo, ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 4,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 3 prosent fram til 2014 for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Frå 2014 er dette talet justert ned til 1,75%. Det er lagt fram eit positivt driftsresultatet for Fitjar kommune i Kommunen har ei høg lånegjeld, og eit relativt lite disposisjonsfond. Kontrollutvalet vil uttale at situasjonen er tilfredstillande når det gjeld rekneskapsresultat, men at situasjonen med høg lånegjeld og svakt disposisjonsfond gjer det utfordrande for den økonomiske situasjonen til Fitjar kommune vidare framover. Kontrollutvalet har merka seg det rådmannen skriv i årsmeldinga: «Rekneskapen for 2016 viser eit vesentleg betre økonomisk resultat enn året før. Kommunen har positivt driftsresultat og eit mindreforbruk. Revidert budsjett var basert på eit mindreforbruk på kr , resultatet vart 5,7 mill. betre. Kommunen er særs godt nøgd med dette.» Som avsluttande kommentar til generelt økonomi- og driftsresultat skriv rådmann i årsmeldinga: «Me vil framleis måtta føreta harde prioriteringar dei komande åra for å tilpassa oss statlege krav og tilskotsrammer. Me vil gje stor honnør til alle tilsette for innsatsen i 2016 med å levera gode tenester, og ha kontroll på økonomien i ei tid der krava til ytingane våre stadig aukar.» Vidare har kontrollutvalet merka seg at revisjonsmeldinga som er lagt fram er såkalla rein revisjonsmelding. I revisjonsrapport nr.21 har revisor kome med tilrådingar: 1. Ved gjennomgang av rutiner kring arbeidskontrakter er det avdekka ein arbeidstakar utan skriftleg avtale. Det vert anbefalt at kommunen ser på rutinar i samband med tilsetjing og arbeidskontrakter, og sørgje for at dette er på plass ved start av arbeidforhold. 2. Nå det gjeld klassifisering av fond har revisor observert at kommunen har klassifisert midlar som bundne, medan midlane etter regelverket kan disponerast av kommunestyret, og dermed er frie fond. Revisor anbefalar at det vert gjort ein gjennomgang av fondsmidlar og syter for korrekt klassifisering. Ut over dette skriv revisor i sin revisjonsrapport at «Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen.» 13

14 Kontrollutvalet rår til at kommunen prioriterar å setje fokus på forbetringsområda som kjem fram av revisjonsrapport nr. 21 frå Deloitte. Årsmeldinga frå administrasjonen skal utformast i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5 der m.a. går fram at «å sikre betryggende kontroll», «etikk», «likestilling» og «forskjellsbehandling / diskriminering» skal omtalast. I den framlagde årsmeldinga finn ein at det for det meste er gjort greie for desse tilhøva som er peika på i lova. Det bør likevel koma tydelegare fram i årsmeldinga korleis arbeid med intern kontroll vert utøvd i Fitjar kommune. Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til kommunen sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap, og årsmelding frå administrasjonen, samt revisjonsmelding og revisjonsrapport frå revisor. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Oppsummering av tilrådingar frå kontrollutvalet: Kontrollutvalet merkar seg at det er lagt fram eit tilfredstillande økonomisk driftsresultat for Kontrollutvalet vil peika på at kommunen har ei høg lånegjeld og eit relativt svakt disposisjonsfond. Kontrollutvalet vil presisera at tilrådingar frå revisor i revisjonsrapport nr. 21 må følgjast opp. Ut over det som nemnd over, og det som går fram av saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka, samt revisjonsmeldinga av og revisjonsrapport nr. 21, datert , har kontrollutvalet ikkje merknader til Fitjar kommune sin årsrekneskap for Kontrollutvalet i Fitjar kommune 23. mai Svein Malvin Marås -kontrollutvalsleiar- Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Fitjar kommune, formannskapet 14

15 Deloitte. Deloitte AS Sundgaten 119 Postboks 528 NO-5527 Haugesund Norway Tel Til kommunestyret i FITJAR kommune MELDING FRÅ UAVHENGIG REVISOR Uttale om årsrekneskapen Konklusjon Vi har årsrekneskapen for FITJAR kommune som viser kr til fordeling drift eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Årsrekneskapen er samansett av balanse per 31. desember 2016, driftsrekneskap, investeringsrekneskap, og økonomiske oversikter for rekneskapsåret avslutta per denne datoen og noter til årsrekneskapen, medrekna eit samandrag av viktige rekneskapsprinsipp. Etter vår meining er årsrekneskapen som følgjer med, gitt i samsvar med lov og forskrifter og gir ei dekkande framstilling av den finansielle stillinga til kommunen per 31. desember 2016, og av resultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen, i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk inoreg. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, medrekna dei internasjonale revisjonsstandardane (ISA-ane). Våre oppgåver og plikter etter desse standardane er beskrivne under overskrifta Revisors oppgåver og plikter ved revisjon av årsrekneskapen. Vi er uavhengige av kommunen slik det er krav om i lov og forskrift, og har overholdt dei andre etiske pliktene våre i samsvar med desse krava. Etter vår oppfatning er innhenta revisjonsbevis tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Ytterlegare informasjon Administrasjonssjefen er ansvarleg for ytterlegare informasjon. Ytterlegare informasjon består av informasjon i kommunens årsrapport, men ikkje årsrekneskapen og revisjonsmeldinga. Vår uttale om revisjonen av årsrekneskapen dekkjer ikkje slik ytterlegare informasjon, og vi attesterer ikkje denne informasjonen. I samband med revisjonen av årsrekneskapen er det oppgåva vår å lese den ytterlegare informasjonen for å vurdere om det er vesentleg inkonsistens mellom han og årsrekneskapen eller kunnskap vi har opparbeidd under revisjonen, eller om han tilsynelatande inneheld vesentleg feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den ytterlegare informasjonen inneheld vesentleg feilinformasjon, ville vi rapportert om det. Vi har ikkje noko å rapportere i så måte. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("ODL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTl (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of D'Tll, and its member firms. Deloitte AS 15 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer:

16 Deloitte. Administrasjonssjefen sitt ansvar for årsrekneskapen Administrasjonssjefen er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen i samsvar med lov og forskrifter, derunder for at han gir ei dekkande framstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg. Administrasjonssjefen er også ansvarleg for slik intern kontroll han finn naudsynt for å kunne utarbeide et årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Revisor sine oppgåver og plikter ved revisjonen av årsrekneskapen Vårt mål med revisjonen er å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen totalt sett ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, verken som følgje av feil eller misleg framferd, og å gi ei revisjonsmelding som gir inneheld vår konklusjon. Tryggande sikkerheit er ein høg grad av tryggleik, men ingen garanti for at ein revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, alltid vil avdekke vesentleg feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følgje av misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Feilinformasjon blir vurdert som vesentleg dersom han, åleine eller samla, innanfor rimeleg grenser kan forventast å påverke økonomiske avgjerder som brukarane tar basert på årsrekneskapen. Som del av ein revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Noreg, og ISA-ane, utøver vi profesjonelt skjønn og viser profesjonell skepsis gjennom heile revisjonen. I tillegg: identifiserer og anslår vi risikoane for vesentleg feilinformasjon i årsrekneskapen, enten det skuldast misleg framferd eller feil som ikkje er tilsikta. Vi utformar og gjennomfører revisjonshandlingar for å handtere slike risikoar, og hentar inn revisjonsbevis som er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår. Risikoen for at vesentleg feilinformasjon som følgje av misleg framferd ikkje blir avdekka, er hagare enn for feilinformasjon som skuldast feil som ikkje er tilsikta, sidan misleg framferd kan innebere samarbeid, forfalsking, bevisste utelatingar, feil presentasjonar, eller brot på interne kontrollrutinar. opparbeidar vi oss ei forståing av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlingar som er føremålstenlege etter tilhøva, men ikkje for å gi uttrykk for ei meining om effektiviteten av kommunen sin interne kontroll. evaluerer vi om rekneskapsprinsippa som er brukte, er føremålstenlege, og vurderer om rekneskapsestimata og tilhøyrande noteopplysningar som er utarbeidde av administrasjonssjefen, er rimelege. evaluerer vi den totale presentasjonen, strukturen og innhaldet i årsrekneskapen, og tilleggsopplysningane, og om årsrekneskapen representerer dei underliggjande transaksjonane og hendingane på ein måte som gir ei dekkande framstilling. Vi kommuniserer med kontrollutvaiet og administrasjonssjefen mellom anna om det planlagde omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utvekslar også informasjon om tilhøve av betyding som vi har avdekka i løpet av revisjonen, samt om eventuelle svakheter av betyding i den interne kontrollen. Utsegn om andre lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar 16

17 Deloitte. som ligg til grunn for rekneskapen i det alt vesentlege er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsmeldinga Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt si plikt til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av kommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk inoreg. Haugesund, Deloitte c ~ AS Else Holst-Larsen Statsautorisert revisor 9GtA, ( ~ Kopi: Kontrollutvaiet Administrasjonssjefen 17

18 Deloitte. Deloitte AS Su ndgaten 11 9 Postboks 528 NO-5527 Haugesund Norway Tel.: Fitjar Kommune Att.: Kontrollutvalget Rådhuset Postboks Fitjar 18.apri12017 Revisjonsrapport nr. 21 (journalføres) REVISJONSRAPPORT Innleiing Vi har avslutta revisjonen av rekneskapen for 2016, og vil nytt høvet til å gje ei kort tilbakemelding om revisjonsarbeidet og formidla observasjonar som det etter vår vurdering er viktig at leiinga i kommunen er informert om. Vi har gjennomført dei revisjonshandlingane vi har sett som nødvendige for å få stadfesta at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentlege feil eller manglar og som grunnlag for vår revisjonsmelding. Deloitte utfører ein risikobasert revisjon. Dette inneber at kontrollmetodar og kontrollomfang vert tilpassa risikoen i organisasjon og rutinar. Vi kartlegg og vurderer difor dei viktigaste økonomi- og rekneskapsrutinane for å identifisera kor det er størst risiko for feil i rekneskapsrapporteringa. Vi vil presisera at det er leiinga i kommunen som er ansvarleg for å etablera og gjennomføra ein tilfredsstillande intern kontroll. Som ein del av dette skal leiinga sjå til at rekneskapsføringa er i samsvar med lover og forskrifter og at formues forvaltninga er ordna på ein trygg måte. Kommunen har gjennomgåande etablert tilfredsstillande rutinar, og det er ikkje avdekka vesentlege feil eller manglar ved rekneskapsføringa eller årsrekneskapen. Vi opplever dialogen med kommunen som svært open og god, og vi har fått tilgang til all informasjon vi har bede om. 2 Revisjonen gjennom året Ved interimsrevisjonen har vi på nokre utvalde rekneskapsområde kartlagt og testa om vesentlege interne kontrollar har fungert i heile rekneskapsperioden. I tillegg har vi nytta analysar og kontrolltestar som grunnlag for å vurdera kvaliteten på rekneskapen. Vidare har vi utført kontroll av vesentlege inntekts- og kostnadspostar i rekneskapen. Vi har ikkje avdekka forhold som var av ein slik karakter eller storleik at dei fører til uvisse med omsyn til den framlagde årsrekneskapen. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohrnatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("Dnl"), its network of member firms, and their related entities. DnL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DnL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of DnL and its member firms. DeloitteAS 18 Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer:

19 Deloitte. side 2 fra: Else Holst-Larsen 5. april2017 Dokumentasjonen på årsrekneskapen som er blitt lagt fram for revisjon har hatt tilfredsstillande kvalitet. 3 Revisjonen av årsoppgjeret Revisjonen av årsrekneskapen har i stort grad vore retta mot å verifisera balansepostane pr Vi har lagt vekt på å kontrollera at inntekter og gjeld er fullstendige og at eigedelar og utgifter er gyldige. I tillegg har vi avstemt/kontrollert større inntektspostar, som skattar, rammeoverføringar og andre statlege tilskot, og vesentlege kostnader/utbetalingar, som løn, tilskot, avdrag og avskrivingar. 4 Arbeidstakar manglar arbeidskontrakt i forbindelse med arbeid i kommunen Vi har gjennomgått kommunen si rutine kring arbeidskontraktar i forbindelse med vår revisjon av lønnsområdet. Ved vår gjennomgang har vi avdekka ein arbeidstakar utan skrifteleg arbeidsavtale. Vi anbefaler kommunen å sjå på rutinar i forbindelse med tilsetjing og arbeidskontraktar og sørgje for at dette er på plass ved start av arbeidsforholdet. 5 Klassifisering av fond Vi har observert at kommunen har klassifisert midler som bundne, medan midlane etter regelverket kan disponeras av kommunestyret, og dermed er frie fond. Vi anbefalar at kommune gjer en gjennomgang av fondsmidlar og syter for korrekt klassifisering. 6 Avslutning Dersom noko skulle vere uklårt i framstillinga ovanfor, eller at det er trong for hjelp i samband med konkretisering og gjennomføring av tilrådde tiltak eller andre forhold, står vi gjeme til teneste. Med venleg helsing Deloitte AS Else Holst-Larsen statsautorisert revisor Kopi: Rådmann 19

20 FITJAR KOMMUNE ÅRSREKNESKAP 2016 Innhald: 1A REKNESKAPSSKJEMA 1A DRIFT 1B REKNESKAPSSKJEMA 1B DRIFT 2A REKNESKAPSSKJEMA 2A INVESTERING 2B REKNESKAPSSKJEMA 2B INVESTERING HO-dr KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT HO-inv KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING HO-bal KOSTRA - OVERSIKT BALANSE Note 1a ENDRING ARBEIDSKAPITAL Note 1b KOSTRA - ANSKAFFELSE OG BRUK Note 2a PENSJONSFORPLIKTELSER KLP Note 2b PENSJONSFORPLIKTELSER SPK Note 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR Note 4 AKSJAR OG ANDELER I VARIG EIGE Note 5 LIKVIDITETSRESERVE OG RESULTAT Note 6 KOMMUNENS FONDSMIDLAR Note 7 KAPITALKONTO OPPSTILLING Note 8a SJØLVKOSTOPPSETT VATN Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT KLOAKK Note 8c SJØLVKOSTOPPSETT BRANNSYN Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT PLAN OG BYGGESAK Note 8b SJØLVKOSTOPPSETT OPPMÅLING Note 9 ANLEGGSMIDLAR Note 10 LANGSIKTIG LÅNEGJELD Note 11 REKNESKAPSPRINSIPP 20

21 FITJAR KOMMUNE 2016 REKNESKAPSSKJEMA 1A Konto Konto navn Rekneskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opphavleg budsjett 2016 Rekneskap Skatt inntekt og eige LN01 Skatt på inntekt og formue Rammetilskot Inntektsutjamning LN02 Ordinært rammetilskot Eigedomsskatt verk og bruk Eigedomsskatt anna fast eigedom LN03 Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar LN04 Andre direkte eller indirekte skattar Overføring frå staten LN05 Andre generelle statstilskot LN06 Sum frie disponible inntekter Renter bankinnskot m.m Aksjeutbytte (inkl.) Gevinst finansielle instrument LN07 Renteinntekter og utbytte 4) Renteutgifter lån m.m Tap finansielle instrument LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgif Låneavdrag LN09 Avdrag på lån LN10 Netto finansinntekter/-utgifter Dekn.tidl.års reknesk.m.meirforbruk LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige m Avs.til disposisjonsfond LN12 Til ubundne avsetninger Avs. bundne driftsfond LN13 Til bundne avsetninger 5) Bruk av tidl.års mindreforbruk LN14 Bruk av tidl.års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond LN15 Bruk av ubundne avsetninger Bruk bundne driftsfond LN16 Bruk av bundne avsetninger 5) LN17 Netto avsetninger Overført til investeringsrekneskapen LN18 Overført til investeringsrekneskapen LN19 Til fordeling drift LN20 Fordelt frå drift (skjema 1B) Rekneskapsmessig mindreforbruk Rekneskapsmessig meirforbruk LN21 Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Side 2 21

22 FITJAR KOMMUNE 2016 REKNESKAPSSKJEMA 1B - FORDELING DRIFT Netto Revidert Opph. Netto Ansvar Ansvar (T) Teneste Teneste (T) Rekn. 16 budsj 16 budsjett 16 Rekn Formannskap 1000 Folkevalde,politisk komitè/utval Formannskap 1001 Stortings, fylke- og kommuneval Formannskap 1002 Stønad politiske parti Formannskap 1003 Barne- og ungdomsråd Formannskap 1004 Ordførar/varaordførar Formannskap 1100 Revisjon og kontrollutval Formannskap 3250 Tilrettel./bistand næringslivet Formannskap 3255 Reiselivsnæring Formannskap Administrasjon 1200 Administrasjon Administrasjon 1201 Strategisk leiing Administrasjon 1204 Innkjøp Administrasjon 1205 Økonomiteneste Administrasjon 1207 Drift felles IT-system Administrasjon 1700 Berekna premieavvik Administrasjon 3030 Kart- og oppmåling Administrasjon 3150 Utbyggingsområde bustader Administrasjon 3290 Landbruksnæring Administrasjon 3900 Kyrkjeleg administrasjon Administrasjon 3920 Trudomssamfunn Administrasjon 3930 Kyrkjegardar, drift og vedlikehald Administrasjon Skule- og oppvekstadmin1200 Administrasjon Skule- og oppvekstadmin2010 Førskule (basis/barnehage) Skule- og oppvekstadmin2011 Private barnehagar-basistilbod Skule- og oppvekstadmin2012 Skjønsmidlar barnehage Skule- og oppvekstadmin2020 Grunnskule Skule- og oppvekstadmin2021 PPT-teneste grunnskule Skule- og oppvekstadmin2022 Administrasjon grunnskule Skule- og oppvekstadmin2130 Vaksenopplæring Skule- og oppvekstadmin2131 Vaksenopplæring innvandrarar Skule- og oppvekstadmin2220 Skulelokale og skyss Skule- og oppvekstadmin3830 Musikk- og kulturskule Skule- og oppvekstadministras Rimbareid skule 2020 Grunnskule Rimbareid skule 2022 Administrasjon grunnskule Rimbareid skule 2023 Morsmålsundervisning Rimbareid skule 2150 Skulefritidsordning Rimbareid skule 2151 SFO - funksjonshemma Rimbareid skule Øvrebygda skule 2020 Grunnskule Øvrebygda skule 2150 Skulefritidsordning Øvrebygda skule Sælevik skule 2020 Grunnskule Sælevik skule 2150 Skulefritidsordning Sælevik skule Fitjarstølane barnehage 2010 Førskule (basis/barnehage) Fitjarstølane barnehage 2110 Styrka tilbod førskulebarn Fitjarstølane barnehage * Skule/ oppvekst Plan, byggesak og oppmå1200 Administrasjon Plan, byggesak og oppmå3010 Plansakshandsaming Plan, byggesak og oppmå3020 Bygge-, delings- og seksj.saker Plan, byggesak og oppmå3030 Kart- og oppmåling Plan, byggesak og oppmåling Drift- og vedlikehald, byg1300 Administrasjonslokale Drift- og vedlikehald, byg2210 Førskulelokale Drift- og vedlikehald, byg2220 Skulelokale Drift- og vedlikehald, byg2610 Institusjonslokaler Drift- og vedlikehald, byg2650 Kommunalt disponerte bustader Drift- og vedlikehald, byg2652 Husvære - eigne Drift- og vedlikehald, byg2654 Utleige areal/grunn Drift- og vedlikehald, byg2656 LAR-senter Drift- og vedlikehald, byg2657 Bustadar flyktning Drift- og vedlikehald, byg2658 Rusbustadar Drift- og vedlikehald, byg2659 Andre utleigebustadar Drift- og vedlikehald, byg3302 Årskog kai Drift- og vedlikehald, byg3320 Kommunale vegar Drift- og vedlikehald, byg3324 Veglys Drift- og vedlikehald, byg3350 Rekreasjon i tettstad Drift- og vedlikehald, byg3800 Idrett, hallar/anlegg-drift./vedlikehald Drift- og vedlikehald, bygg og a VAR-avdeling 1800 Fellesutgifter (AFP-utg.) VAR-avdeling 3400 Produksjon av vatn VAR-avdeling 3500 Renseanlegg og utløp VAR-avdeling 3540 Tøming slamavskiljarar VAR-avdeling 3550 Innsamling avfall (SIM) VAR-avdeling Landbruk-/miljøavdeling 3258 Skogreising Landbruk-/miljøavdeling 3290 Landbruksnæring Landbruk-/miljøavdeling 3600 Natur - og friluftsliv Side 3 22

23 FITJAR KOMMUNE 2016 REKNESKAPSSKJEMA 1B - FORDELING DRIFT Netto Revidert Opph. Netto Ansvar Ansvar (T) Teneste Teneste (T) Rekn. 16 budsj 16 budsjett 16 Rekn Landbruk-/miljøavdeling 3603 Viltfond Landbruk-/miljøavdeling 3290 Landbruksnæring - prosjekt Landbruk-/miljøavdeling Brann og feiarvesen 3380 Førebygging brann,andre ulukker,feiing Brann og feiarvesen 3390 Beredskap mot brann og ulukker Brann og feiarvesen 3391 Oljevern, forurensning Brann og feiarvesen * Plan og miljøavd Helse- og sosialavdeling 1200 Administrasjon Helse- og sosialavdeling 2320 Førebyggj.skule- og helsest.teneste Helse- og sosialavdeling 2321 Jordmorteneste Helse- og sosialavdeling 2322 Helsestasjon for ungdom Helse- og sosialavdeling 2323 Vaksinasjon Helse- og sosialavdeling 2333 Krisesenter Helse- og sosialavdeling 2334 Miljøretta helsevern Helse- og sosialavdeling 2337 Bevilgning og skjenkekontroll Helse- og sosialavdeling 2338 Folkehelse Helse- og sosialavdeling 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma Helse- og sosialavdeling 2347 Støttekontaktar Helse- og sosialavdeling 2410 Diagnose,behandling,rehabilitering Helse- og sosialavdeling 2411 Legevakt Helse- og sosialavdeling 2416 Legeteneste Helse- og sosialavdeling 2417 Fysio/ergoterapiteneste Helse- og sosialavdeling 2420 Sosial rådgjeving og rettleiing Helse- og sosialavdeling 2422 Flyktningeteneste Helse- og sosialavdeling 2430 Tilbod person med rusproblem Helse- og sosialavdeling 2440 Barnevernteneste Helse- og sosialavdeling 2510 Barneverntiltak i familien Helse- og sosialavdeling 2520 Barneverntiltak utafor familien Helse- og sosialavdeling 2523 Fosterheim Helse- og sosialavdeling 2530 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Helse- og sosialavdeling 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen Helse- og sosialavdeling 2550 Medfinansiering somatiske tenester Helse- og sosialavdeling 2750 Introduksjonsordninga Helse- og sosialavdeling 2760 Kvalifiseringsprogrammet Helse- og sosialavdeling 2810 Økonomisk sosialhjelp Helse- og sosialavdeling Institusjonstenester 2342 Dagsenter for demente Institusjonstenester 2530 Pleie,omsorg,hjelp i institusjon Institusjonstenester 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen Institusjonstenester 2541 Bufelleskap Institusjonstenester Omsorgstenester sone I 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma Omsorgstenester sone I 2531 Avlastningsopphald i institusjon Omsorgstenester sone I 2540 Pleie, omsorg, hjelp i heimen Omsorgstenester sone I 2543 Anna hjelp i heimen Omsorgstenester sone I 2544 Brukarstyrt personleg assistent Omsorgstenester sone I 2545 Psykiatritenester Omsorgstenester sone I * Helse, sosial og omsorg Kultur 2310 Aktivitetsttilbod barn/unge Kultur 2340 Aktivisering eldre og funksjonshemma Kultur 3650 Kulturminnevern Kultur 3700 Bibliotek Kultur 3750 Museer og off.samling Kultur 3800 Idrett, hallar/anlegg-drift./vedlikehald Kultur 3850 Andre kulturaktivitetar Kultur 3852 Bygdebøker, kulturvern Kultur 3860 Kommunale kulturbygg Kultur Økonomisk forvaltning 1205 Økonomiteneste Økonomisk forvaltning 8001 Eigedomsskatt Økonomisk forvaltning 8400 Ramme og statstilskot Økonomisk forvaltning 8500 Generelt tilskot flyktning Økonomisk forvaltning 8600 Avskrivningar og renter Økonomisk forvaltning 8700 Renter, utbyte og lån Økonomisk forvaltning Sum alle avdelingar, fordelt Side 4 23

24 FITJAR KOMMUNE 2016 REKNESKAPSSKJEMA 2A Tekst Rekneskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opphavl. budsjett 2016 Rekneskap 2015 Investeringar i anleggsmiddel, byggelånsrenter Utlån og forskotteringar, aksjekjøp Avdrag på lån Dekking tidlegare års udekka inv. 530 Avsetjingar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Mottatte avdrag på utlån, aksjesal Refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsrekneskapen Bruk av avsetjingar Udekka investering 980 Sum finansiering Udisponert ] Side 5 24

25 FITJAR KOMMUNE 2016 REKNESKAPSSKJEMA 2B Administrasjon Prosj.nr. Kommunal kostnad Ramme Status IKT adm. og felles Årleg Eigenkapitalinnskot KLP Årleg Oppgradering Agresso Pågår Trådlaust nett FBB Pågår Sum oppvekst Skule og oppvekst IKT skule Årleg Inventar skule Årleg Sum oppvekst Pleie og omsorg Møblar og utstyr FBB Fullført Sum helse og omsorg Utbygging Tursti Rossneset Fullført Reguleringsplan Årskog Pågår Sum helse og omsorg Drift og vedlikehald Lysarmatur Rimbareid skule Fullført Bustadar flyktningar Fullført LAR-senter og leilegheiter Fullført Reguleringsplan for gartneritomta Forprosjekt omsorgsbustadar Gartnartunet Omsorgsbustadar Gartnartunet Pågår Parkering / ladestasjon FBB Fullført Omsorgsbustad Hamn brl Fullført Kjøken Havnahuset Fullført Beredskapsbåt Fullført Legesenter Legesenter Pågår Mulighetsstudie / skisseprosjekt ny sjukeheimsfløy Pågår Veg Rimbareid skule Asfaltering veg til Olstjødn Fullført Trafikksikring Øvrebygda skule Fullført Gamle Vestbøstad vegen Pågår Sjoareset - veg Pågår Sum Drift og vedlikehald Kultur Modellbibliotek Pågår Sum kultur Kyrkja Kyrkjeorgel Fullført Sum kyrkja Sum investering i drift Ikkje påbyrja prosjekt VAR sektoren Alarmsystem vatn Fullført Vassleidning Fitjargarden / Rimbareid Fullført Anbodsgrunnlag Koløyvegen Fullført VA-plan Fv 545 sentrum Pågår Sum VAR Lån Nye lån Avdrag Formidlingslån innlån Årleg Formidlingslån utlån Årleg Sal og tilskot Inntekt Utgift Konsesjonsavgift Sal areal Årskog industriområde Årleg Justeringsmva Årleg Spelemidlar Vidareformidling Havnehagen Sal aksjar Side 6 25

26 FITJAR KOMMUNE 2016 KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Revidert Opphavleg Driftsrekneskapet Rekneskap Budsjett Budsjett Rekneskap Kostra-art Tekst Driftsinntekter Brukerbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlige tilskot ; 890 Andre overføringar 870 Skatt på inntekt og formue Eigenomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i te Kjøp av tenester som erstattar kommuna Overføringar Avskrivningar ( ) Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eigaruttak Gevinst finansielle instrument 920 Mottatte avdrag på utlån (sosial- og næringslån) * Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter 500 Renteutgifter, provisjonar og andre finan Tap finansielle instrument Avdragsutgifter Utlån (sosial- og næringslån) Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Avsetningar: 930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd 940 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetningar: Dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd 540 Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne driftsfond Overført til investeringsregnskapet Sum avsetningar Årets regnskapsmessige mindreforbruk Årets regnskapsmessige meirforbruk Side 7 26

27 FITJAR KOMMUNE 2016 KOSTRA - ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGAR Rekneskap Rev.budsj. Budsjett Rekneskap Kostra-art Tekst Inntekter Sal av driftsmidler og fast eiendom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motyting Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter, utbytte og eigaruttak Sum inntekter Utgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i tene Kjøp av tenester som erstattar kommunal t Overføringar Renteutgifter, provisjonar og andre finansu ( ) Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjonar 510 Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andelar Dekking tidl års udekka 548 Avsetningar til ubundne investeringsfond Avsetningar til bundne investeringsfond Sum finans- og finansieringstransaksjonar (Utbetalingar og avsetningar) Finansieringsbehov Dekka slik: 910 Bruk av lån Mottekne avdrag på utlån Sal av aksjar og andelar Overføringar frå driftsrekneskapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekka/Udisponert Side 8 27

28 FITJAR KOMMUNE 2016 KOSTRA - OVERSIKT BALANSE 31/12/16 31/12/15 31/12/14 31/12/13 Anleggsmidlar Faste eigedomar & anlegg Utstyr, maskiner og trspm Utlån Aksjar & andeler Pensjonsmidlar Omløpsmidlar Premieavvik inkl. arb.g.avg Sertifikater Korts. Fordringar Obligasjoner Kasse, postgiro, bank SUM EIENDELER Egenkapital Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Disposisjonsfond Endr. rekn. prinsipp investering Endr. rekn. prinsipp drift Reknesk.messig meirforbr Reknesk.messig mindreforbr Udisp i invest.rekneskapen Udekka i invest.rekneskapen Kapitalkonto Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonsfond Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån Anna kortsiktig gjeld Premieavvik SUM GJELD SUM GJELD & EGENKAPITAL Differanse MEMORIAKONTI Unytta lånemidlar Andre memoriakonti 2999 Motkonti Side 9 28

29 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 1 A ENDRING ARBEIDSKAPITAL Kapittel Balanserekneskapen 31/12/ /01/2016 Endring Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld Endring arb.kapital i balanserekn Endring i ubrukte lånemidlar Kapittel Driftsrekneskapet 2016 Kapittel Investeringsrekneskapet Inntekter , 690 Utgifter , (-)'590 Avskrivingar ,920 Ekst.fin.innt , 920, , 510, 520 Ekst.fin.utg , 520, Sum differansar Periodens tilførsel Avstemming mellom rekneskapsdelane: Differanse 0 Side 10 29

30 FITJAR KOMMUNE 2016 KOSTRA - ANSKAFFELSE OG BRUK Anskaffelse og bruk av midlar Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap (tal i heile kroner) Anskaffelse av midlar: Inntekter driftsdel , , Inntekter investeringsdel , , Innbetalingar ved eksterne fin.transar Sum anskaffelse av midlar Bruk av midlar: Utgifter driftsdel , , (-)690 Utgifter investeringsdel , , (-)690 Utbetalingar ved eksterne fin.transar Sum bruk av midlar Differanse anskaffelse og bruk av midlar Endring i unytta lånemidlar Endring i arbeidskapital Avsetning og bruk av avsetningar: Avsetningar Bruk av avsetningar Til avsetning seinare år Netto avsetningar Avvik Tilleggsløyving (490-art) Avskr. (eg. Kalk.renter/avskr) Øresdifferansar Sum Side 11 30

31 Pensjonsordning: FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 2A PENSJONSFORPLIKTELSER KLP Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrar ytelsesbasert pensjon for dei tilsette. Pensjonsordninga femnar om alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon AFP / tidlegpensjon, og sikrar alders- og uførepensjon med samla pensjonsnivå på 66 % saman med folketrygda. Pensjonane samordnast med utbetalingar frå folketrygda. Pensjonskostnad: Noverdi av årets opptening Rentekostnad av påløpt forpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventa avkastning på midlane Netto pensjonskostnad Amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samla pensjonskostnad Fitjar kommune har vald 15 / 10 / 7 års amortiseringstid Premieavvik: Innbetalt premie / tilskot Administrasjonskostnad netto pensjonskostnad Årets premieavvik AGA av premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik 2016 Akkumulert premieavvik årets premieavvik amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik AGA av amortisert premieavvik Balanseførte storleikar: Pensjonsforplikting Estimat Estimat Brutto forplikting midlar Netto forplikting AGA av netto forplikting Spesifikasjon av brutto forplikting Brutto forplikting Estimatavvik IB Årets opptening Rentekostnad Utbetalingar Brutto forplikting estimat fu Spesifikasjon av brutto midlar Brutto midlar Estimatavvik IB Innbetalt premie Administrasjonskostnadar Utbetalingar Forventa avkasting Brutto midlar estimat Estimatavvik Estimatavvik Forplikting Midlar Estimatavvik Side 12

32 Pensjonsordning: FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 2B PENSJONSFORPLIKTELSER SPK Pensjonskostnad: Noverdi av årets opptening Rentekostnad av påløpt forpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventa avkastning på midlane Netto pensjonskostnad Amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samla pensjonskostnad Fitjar kommune har vald 15 / 10 / 7 års amortiseringstid Premieavvik: Innbetalt premie / tilskot Administrasjonskostnad netto pensjonskostnad Årets premieavvik AGA av premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik årets premieavvik amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik AGA av amortisert premieavvik Balanseførte storleikar: Pensjonsforplikting Estimat Estimat Brutto forplikting midlar Netto forplikting AGA av netto forplikting Spesifikasjon av brutto forplikting Brutto forplikting Årets opptening Rentekostnad Estimatavvik Brutto forplikting estimat fu Spesifikasjon av brutto midlar Brutto midlar Innbetalt premie Administrasjonskostnadar Forventa avkasting Estimatavvik Brutto midlar estimat full am Estimatavvik Estimatavvik Forplikting Midlar Estimatavvik Side 13

33 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR KOMMUNENS GARANTIANSVAR PR 31/12/2015 Restgjeld Gitt overfor - namn Tekst Beløp %-andel Utløper dato Kommunalbanken Lån nr Havn Burettslag (K-sak 003/04) Kommunalbanken Lån nr Stiftinga Havnahuset Bu- og servicesenter Prior. lån Kommunalbanken Lån nr Stiftinga Havnahuset Bu- og servicesenter Prior. Lån Kommunalbanken Lån nr E/S Gamle Fitjar Tinghus AS Nordea Bank Norge Lån nr Stiftinga Havnahuset Bu-og servicesenter K-sak Kommunalbanken Lån nr Fitjar Kultur- og Idrettsbygg AS K-sak Sum garantiar Side 14 33

34 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 4 AKSJAR OG ANDELER I VARIG EIGE AKSJAR OG ANDELER PR 31/12/2016 Bokført NOK Konto Objekt Objekt (T) Beløp Endring 16 Likningsverdi Eigarandel Antal Pålydande Opero AS Fitjar Kraftlag Tide ASA , Eigedomsselskapet Gamle Fitjar Tinghus AS Fitjar Kultur-og Idrettsbygg AS A/L Biblioteksentralen Vestbo BBL Atheno AS Slab AS Tysnesbrua A/S (Sunnhordlandsambandet AS) Fitjar Meieri AS Luter SIM KLP innskotskapital Sum aksjar og andelar Side 15 34

35 UDISPONERT RESULTAT FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 5 UDISPONERT RESULTAT Meirforbruk drift 31/12/16 01/01/16 Endring Avsatt Udisponert Meirforbruk tidlegare år konto Mindreforbruk Sum akkumulert meirforbruk drift Meirforbruk investering Udekka postar invest Sum akkumulert udekka invest Sum meirforbruk Drifts/investeringrekneskapen Årets meirforbruk 580-art drift Årets meirforbruk 980-art invest 0 Sum disponert Avsatt til dekking tidl år 530-art / drift 0 Avsatt til dekking tidl år 530-art / invest 0 Sum avsatt 0 Differanse Side 16 35

36 FITJAR KOMMUNE 2016 KOMMUNENS FONDSMIDLAR KOMMUNENS FONDSMIDLAR Note 6-1 Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Avsatt fra drifta Disponert til drift/invest Disposisjonsfond pr Note 6-2 Ubundne kapitalfond Ubundne kap.fond pr Avsatt fra invest.(+) (548-art) Disponert til invest.(-) (948-art) Overført til bundne inv.fond (-) Ubundne kap.fond pr Note 6-3 Bundne kapitalfond Bundne kap.fond pr Avsatt fra invest. (+) (550-art) Disponert til invest. (-) (950-art) Bundne kap.fond pr Note 6-4 Bundne driftsfond Bundne driftsfond pr Avsatt fra drifta (+) (550-art) Disponert til drifta (-) (950-art) Bundne driftsfond pr Sum fonds pr Netto disponert av fonds Side 17 36

37 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 7 KAPITALKONTO OPPSTILLING KAPITALKONTO Debetposter i året Kreditposter i året Inngåande balanse Sal av fast eigedom/anlegg (nedskriving) Aktivering fast eigedom Avdrag på utlån Kjøp av aksjar Avskrivning på utlån Utlån Bruk av eksterne lån Avdrag eksterne lån Sal av utstyr, mask. og transportmidlar Aktivering utstyr/maskinar Sal av aksjar/andeler (nedskriving) Pensjonsmidlar Avskrivning utstyr/ maskinar/ trspm Avskrivning fast eigedom Pensjonsforpliktingar Endring kapitalkonto Utgåande balanse Anleggsmidler A Langsiktig gjeld B Unytta lånemidlar C Kapitalkonto A-B+C Side 18 37

38 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 8a SJØLVKOSTOPPSETT VATN Kalkulasjonsrente: 5-årig swaprente+0,5% 1,684 % Sjølvkostoppsett vatn Teneste Avskr.tid 2016 Årlig 2016 Rentekostn. Avskrivning Sum Vassverk/vassledn år Tekn.anl. vassverk år Kjøretøy vassverk år Sum renter og avskrivninger vatn Kapitalutgifter EDB-adm.+ kopimsk.: Vatn 25% AV 33% Andel Invest. EDB adm år , Sum renter og avskrivninger edb vatn Kapitalutgifter utestasjon Årskog: Vatn 30 % Andel Investering år , SUM KAPITALDEL: VATN ART ART INNTEKTER DRIFT Avgiftsinntekter: T-3400 Gruppe Refusjonar: Gruppe Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostnader INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Sum indirekte kostnader Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 0 Kalk. Rentekostnad ART Avskrivning ART Renter bankinnskot Sum finansposter Netto driftsresultat Avsetninger Avsetjing til fond Bruk av fond 0 Sum avsetninger Sum 0 Fordelt servicepensjon AFP, er ført på teneste 1700 og avrekna mot VAR-fond. Side 19 38

39 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 8b SJØLVKOSTOPPSETT KLOAKK Kalkulasjonsrente: 5-årig swaprente+0,5% 1,684 % Sjølvkostoppsett kloakk Teneste Avskr.tid Renter Avskrivning 2015 Kloakkar år Tekn.anl. avløp år Kjøretøy kloakkar år Sum renter og avskr. kloakk Kapitalutgifter EDB-adm.+ kopimsk.: Kloakk 25% AV 33% Invest. EDB adm år , Sum renter og avskr. edb kloakk Kapitalutgifter utestasjon Årskog: Kloakk Investering år , SUM KAPITALDEL KLOAKK Art Art INNTEKTER DRIFT: T-3500 Avgiftsinntekter: Avgiftsinntekt kloakk Refusjonar: Refusjonar Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 19 Kalk. Rentekostnad ART Avskrivning ART Renter bankinnskot Sum finansposter Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond Bruk av fond Sum avsetninger Sum 0 Fordelt servicepensjon AFP, er ført på teneste 1700 og avrekna mot VAR-fond. Side 20 39

40 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 8c SJØLVKOSTOPPSETT BRANNSYN Sjølvkostoppsett brannsyn INNTEKTER DRIFT: T-3380 Salsinntekter: Salsinntekter: Refusjonar: Refusjonar 0 Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Tilsyn særskilte objekt Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter Renter fond -26 Sum finansposter -26 Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond Bruk av fond Sum avsetninger Sum ,12 Fond Fond brannsyn Bruk / avsetjing i året Fond brannsyn Ikkje dekka Side 21 40

41 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 8d SJØLVKOSTOPPSETT PLAN OG BYGGESAK Sjølvkostoppsett plan og byggesak INNTEKTER DRIFT: T-3010 / 3020 Salsinntekter: Salsinntekter: Refusjonar: Refusjonar Refusjon mva Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Interne refusjonar Avskrivingar Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 0 Andre rentekostnader 0 Renteinntekter fond 0 Sum finansposter 0 Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond 0 Bruk av fond 0 Sum avsetninger 0 Sum Fond Fond plan og byggesak Bruk / avsetjing i året 0 Fond plan og byggesak Meirforbruk Meirforbruk Meirforbruk Sum Side 22 41

42 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 8e SJØLVKOSTOPPSETT OPPMÅLING Sjølvkostoppsett oppmåling INNTEKTER DRIFT: T-3030 Salsinntekter: Salsinntekter: Refusjonar: Refusjonar Refusjon mva Sum inntekter DIREKTE KOSTNADER DRIFT Lønskostnader/sos.kostnader 10* Varer/tenester i eiga verksemd Varer/tenester utanfor eiga verksemd Overføringar Sum direkte kostn INDIREKTE KOSTNADER DRIFT Adm.kostnadar Husleige Interne overføringar Avskriving Sum indirekte kostn Sum utgiftsført Brutto driftsresultat Finanskostnader/inntekter Forsinkelseserenter 0 Andre rentekostnader 0 Sum finansposter 0 Netto driftsresultat Avsetninger Avsetning til fond Bruk av fond 0 Sum avsetninger Sum 0 Fond Fond oppmåling Bruk / avsetjing i året Fond oppmåling Side 23 42

43 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 9 ANLEGGSMIDLAR Utstyr / maskinar og transportmidlar Anlegg kto Anlegg Anleggsnr. Kostpris 1/1 Tilgang/avgang Kostpris 31/12 Bokf.verdi 1/1 Årets avskr. Nedskr/oppskr Bokf.verdi 31/ Ordførarkjede IKT i skulane EDB helsest./h.b.t Digitalt kartverk KomTek ipad Agresso Kvalitetslosen Trådlaust nett FBB Forprosjekt Gartnertunet IKT adm Mulighetsstudie / skissep EDB-og kontormaskiner mv Utstyr P/B/O Utstyr idrettsparken Anl.mask./køyrety vatn Anl.mask./køyrety avløp Varebil m/løfterampe Traktor park og veg Beredskapsbåt Inv./utst. Adm.fellesdrift Inv./utst. Skular Inv./utst. Omsorgsten Utstyr Barnehage Inv / utstyr FBB Modellbibliotek Inv/utstyr Havnahuset Anl.mask./inv./utst./trspm Brannbil/redningsbil Vakt- / røykdykkarbil Utstyr brannvesen Aktivitetsplass Sælevik Ballbinge Vestbøstad Ballbinge Øvrebygda Kunstgras gl. Idr.banen Baderampe i Breiavikjo Skatepark - Rossneset Aktitetsområde ved Rådh Vegljos Parkeringsplassar Tekn.anl. Skular Tekn.anl. Vatn Tekn.anl. Avløp Tekn.anl. FBB Tekn.anl. Havnahuset Tørkelager dagtilbod Oljevern Brannbilar og tekn.anlegg EDB-admin , EDB-admin , EDB-admin , EDB-admin , EDB-admin , EDB-admin. (anl.modul) * Sum utst./mask./trspm Side 24 43

44 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 9 ANLEGGSMIDLAR Eigedom og anlegg Anlegg kto Anlegg Anleggsnr. Kostpris 1/1 Tilgang/avgang Kostpris 31/12 Bokf.verdi 1/1 Årets avskr. Nedskr/oppskr Bokf.verdi 31/ Gymsal Øvrebygda Rimbareid skule Sælevik skule Klokkargarden Øvrebygda skule Fitjarstølane barnehage Fitjar bu- og behandlingsh Verna bustad II Tilbygg Bakken Fitjarsjøen Årskog barnehage NAV-kontor Vaskeri FBB Leiligheit Havnahuset LAR-senter Bustadar Bakken Bustadar vanskelegstilte / / Gartnartunet Legesenter Bustadar rus /343/ Bustader/skular/barnehager Industritufta II Årskog Industribygg Årskog Industritufta III Årskog 65/ Industriomr. Årskog Ny Næringspark Forretn./lager/adm.bygg Sjøstrand (rest) Bustadfelt Fitjarstølane Bustadfelt Bakken Fitjar Idrettspark Smedholmen Ny næringspark Skytebane Leikeplass i Bakken Strandpromenade Årskoggarden Breiavikjo badeplass Eldøyo Parkeringsplass/torg Midts.eigedomen, 65/ Bleikjo Kultur/bibl.seksjon FKIB Elvepromenade FBB Elvar Vassverk og anlegg Vegar og gater Kloakkar og avløp Gl. Idrettsplass Fellesholmen Kaier og bryggeanlegg Håkonarparken Fredheim (rest) Pumpehustomt v/havnah Seniorsenter GFT Brannoppdatering Losjehuset Nærmiljøanlegg Selevik Gartnartunet Legesenter Leilegheit Hamn BRL Moahagen Faste eiged. og anlegg * Sum fast eigedom/anlegg *-227* Sum anlegg Side 25 44

45 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 10 LANGSIKTIG LÅNEGJELD Fitjar kommune Langsiktig lånegjeld Långjevar Fast rente Flytande rente Sum Husbanken KLP Kommunekreditt Norge Kommunalbanken Opplysningsvesenets Fond Sparebanken Vest Renteswaps Prosentvis andel 35,69 % 64,31 % 100,00 % Långjevar: Lånenr. Rentevilkår Saldo 31/12-16 Nedbetalt år Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Flytande Kommunalbanken Fast Kommunalbanken SUM Opplysningsvesenets Fond Flytande Opplysningsvesenets Fond SUM KLP Kommunekreditt Flytande KLP Kommunekreditt Flytande KLP Kommunekreditt SUM Sparebanken Vest Flytande Sparebanken Vest SUM Husbanken (Startlån) Fastrente Husbanken (Oppf.lån) Fastrente Husbanken (Startlån) Fastrente Husbanken (Startlån) Fastrente Husbanken (Startlån) Flytande Husbanken (Startlån) Flytande Husbanken (Startlån) Flytande Husbanken (Startlån) Flytande Husbanken SUM Langsiktig lånegjeld SUM Side 26 45

46 Lånegjeld vedk. sjølvfinansiert verksemd (gebyromr.) Berekningsgrunnlag for sjølvkost Vatn og Avløp er lagt til grunn for dette beløpet. Det er føresett at gebyrområda er lånefinansiert fullt ut. Berekning minimumsavdrag for budsjettåret 2017: Det vert føresett at me kan nytta følgjande modell (enklaste løysing) Sum langsiktig gjeld (eks. vidare utlån; og eks pensjonsforpliktelse)*4%= Kontrollgrense Langsiktig lånegjeld pr. 31/12/ startlån Husbanken A - refinansierte etabl.lån Komm.kreditt B1 Lån nr lån av mottekne ekstraavdrag B2 vert belasta drift + dellån HVPU B3 vert belasta drift Grunnlag %=minimumsavdrag Kontrollgrense Budsjetterte avdrag totalt Budsjettert avdrag jf. Skjema 2A (17-budsj.) Budsjetterte avdrag drift Budsjett for avdrag ligg godt over minimumsgrensa for avdrag. Side 27 46

47 FITJAR KOMMUNE 2016 NOTE 11 REKNESKAPSPRINSIPP Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapet er sett opp i samsvar med forskrift av 15.desember 2000 om årsrekneskap for kommunar (heimla i kommunelova 48 nr. 6) og god kommunal rekneskapsskikk (GKRS). Anordningsprinsippet Kommunerekneskapet er ført etter anordningsprinsippet, som legg til grunn at alle kjente utgifter/utbetalingar og inntekter/innbetalingar skal vera med i årsrekneskapet for inneverande år Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar normalt postar som forfell til betaling innan eitt år. Fordringar som har forfall seinare enn om eit år, vert og rekna som omløpsmidlar dersom dei er knytte til kommunen sin vare- og tenesteproduksjon. Anleggsmidlar Anleggsmidlar er vurderte til innkjøpskost. Varige driftsmidlar vert registrerte i balansen og vert avskrivne med like store årlege beløp over forventa økonomisk levetid. Anleggsmidlar som er finansierte med statstilskot eller tilskot frå andre er vurdert etter nettometoden, det vil seie at grunnlaget for avskrivning er redusert med tilskotet. Marknadbaserte finansielle omløpsmidlar Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkeleg verdi i balansen. Likviditetsreserve / Endring av rekneskapsprinsipp Konto for endring av rekneskapsprinsipp vart oppretta i Tilskot for ressurskrevjande tenester 2008 vart ført her. Side 28 47

48 Årsmelding

49 Innhold ORDFØRAREN HAR ORDET...3 POLITISK ORGANISERING...5 ADMINISTRATIV ORGANISERING...6 SENTRALADMINISTRASJON...13 HELSE OG SOSIAL...14 SKULE OG OPPVEKST...20 KULTUR...24 PLAN OG UTVIKLING...25 STORD-FITJAR LANDSBRUKS- OG MILJØKONTOR...28 TEKNISKE TENESTER

50 ORDFØRAREN HAR ORDET 2016 har vore eit aktivt år fylt med viktige arbeidsoppgåver og gode opplevingar. Me kjem ikkje utanom kommunereformarbeidet, me fekk eit klart svar JA, me skal framleis vera eigen kommune. Det mest gledelege var at me fekk ei stadfesting på at me har det GODT i Fitjar. Det har vore eit reformår kommunereform, regionsreform, politireform og sjukehusreform for å nemna noko. Kampen om Fitjar vidaregåande skule kom igjen takk til alle som var med og bidrog saman er me kjempesterke. Eit tverrpolitisk arbeid gav dei beste resultata til slutt. Skulen skal bestå med alle utdanningsløp. I juni opna av vegen opp til Midtfjellet og aldri har det vore meir folk til fjells. No ligg alt til rette for at arbeidet med tiltaksplanen for Fitjarfjellet skal fortsetja. Me er ein vekstkommune, i 2016 blei me 49 fleire, og me er no 3189 Fitjarbuarar. Alle nye innbyggjarar får besøk og innbyggjarpakke. Me har busett 41 flyktningar og kvardagsintegrering blir viktig framover. Eg var så heldig å bli invitert til middag hos den eine familien ei stor gleda. 10 innbyggjarar og ordførar var i hageselskap med kongefamilien - 8 i Bergen og 2 i Oslo. Ei stor oppleving for alle. Kultur- og idrettslivet blomstrar i Fitjar. Sommarrevyen og Fitjarfestivalen er høgdepunkt i løpet av sommaren. Neserevyen «The Movie» vart også arrangert i år og ordføraren fekk prøva seg som filmstjerne. Me har feira 15 års jubileum for Fitjar kultur og idrettsbygg, og 10 år for kultursal og bibliotek. Innan kyrkja er det gjort ei stor vøla, med ein enorm dugnadsinnsats. Kyrkja skal feira 150 års jubileum i 2017 og vigsling av det nye orgelet skal vera 26. mars. Utfordringar innan leverandørindustrien har vore i fokus, difor kom Statsministeren til Fitjar i juni. Nokre av oss fekk gleda av å eta lunsj med Erna på ein plank i verkstadhallen på Dåfjorden Slipp. Me har vore heldige i Fitjar med lita arbeidsløyse, men me anar sjølvsagt ringverknadane. I haust kom meldinga om at Wärtsilä flyttar frå Fitjar på nyåret. På hausten la også Sparebank Vest ned filialen på Fitjar. Det skjer likevel mykje positivt. Det er storsatsing på Lerøy Kjærelva, med stor kapasitetsauke, og som i tillegg gir ny infrastruktur. Fitjar Mekaniske har fått nye oppdrag. Det er ei spanande satsing på Port Steingard, med ølbryggeri, bryggekafe, såpekokeri og meir til. Fitjar har fått sitt første øl ELØ en liten øl. Me har feira 30 års jubileum for Fitjar Fjordhotell, ein vital 30 åring! 3 50

51 Reguleringsarbeid for Håkonar Næringspark er i gong. Interkommunal strandsoneplan, regional kystsoneplan og Øyaplan er stadig i arbeid, men forseinka. Fitjar kommune var så heldige å få 10,7 mill. frå grøn konsesjon oppdrett. Hardanger Smolt, eit selskap frå Tørvikbygd, vil starta miljøvenleg oppdrett utanfor Koløyo. Eit stort arbeid har vore gjort for å få realisert ferjefri kyststamveg E39 mellom Stord og Os. Det viktigaste vegprosjektet i vår tid for å skapa utvikling, konkurransekraft og eit felles bu- og arbeidsregion. Det har skjedd mykje når det gjeld trafikksikring. I Dalen er det snart klart for asfaltering etter utbetring siktsoner. Det er bygt busskur/venteplassar ved Fitjar VGS, gateljos kring kryssa ved Rydland og i Dåfjorden, utskifting av lys frå Heiabrekko til skulen og fartsregulerande tiltak med overgangspunkt på Vestbøstad.. Tryggleiken til innbyggjarane våre er viktig, det er utført ei ROS analyse for Fitjar Brannog redning. I samarbeid med Friluftsrådet Vest har me fått ein ny rednings- og beredskapsbåt. Eg fekk gleda av å vera gudmor for første gong på «KARI II». Bustader for vanskelegstilte samt aktivitetssenter er ferdigstilt. Nytt legesenter er under bygging og klar for innflytting i mars og 3 legar er då på plass. Gartnartunet er under oppføring 5 bustader med base ferdig i mars Me har gode tenester innan skule og helse. Skulehelsetenesta er styrka og tidleg innsats i skulen er prioritert frå statleg hold og me føl opp. Det er tatt nokre viktige grep innan omsorgssektoren, som er naudsynt for at me fortsatt skal kunne gje dei som treng det mest, den beste omsorga. Det har vore eit aktivt år for politikarar og administrasjon. Eg vil takke tilsette i kommunen, innbyggjarane, næringsliv og alle andre som har vore med på å gjera Fitjar til ein god kommune å bu og vera i. Wenche Tislevoll ordførar 4 51

52 POLITISK ORGANISERING Kommunestyret Wenche Tislevoll, Agnar Aarskog, Arne Prestbø, Annar Westerheim, Terje Træet, Vigdis Røen Leirvik, Torstein Grimen, Bjørg Karin Tislevoll, Ole Bergesen, Bente Karin Isdahl, Grete Marit Veka Maraas, Karen Elisabet Rydland Sæbø, Harald Rydland, Dagfinn Brekke, Sigurd Andre Maraas, Bård Inge Sørfonn, Svein Malvin Marås. Formannskapet Wenche Tislevoll, Agnar Aarskog, Arne Prestbø, Sigurd Andrè Maraas, Dagfinn Brekke. Utval for plan og miljø Torstein Grimen, Annar Westerheim AP, Bente Karin Isdahl, Karen Elisabet Rydland Sæbø, Bård Inge Sørfonn Utval for oppvekst og omsorg Grete Marit Veka Maraas, Vigdis Røen Leirvik, Terje Træet, Ole Bergesen, Harald Rydland. Kontrollutvalet Svein Malvin Marås, Gro Rydland, Geirmund Aga, Rune Helland, Ove Gjerde/ Stein Arild Årskog (frå november). Eldreråd Arvid Ole Refvik, Eva Pernille Tufteland, Torunn Johansen, Trude Miland Helland, Grete Marit Veka Maraas. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Kari Fjugstad Giske, Geir Tore Søreide, Bente Volden Mjønes, Johnny Westvik, Harald Rydland Ungdomsråd Ingrid Skår Bergesen, Frida Traa, Sandra Pedersen, Even Haustadvik,TorAndre Spissøy Nora Marie Hellsund Nora Marie Hellesund, Hanan Anwar Ahmed, Frida, Traa, Malene Solli, 5 52

53 Maria Prestbø, Romante Zemugulyte, Maria Synnøve Toskedal-Koløen, Eline Fitjar Hjelle, Oda Volden De Fine, Alice Rose Mehammar, Deivid Kobanos, Jone Nysæter, Jonas Torvund Midtsæter, Tobias Vestbøstad ADMINISTRATIV ORGANISERING ØKONOMI OG DRIFTSRESULTAT Generelt. Rekneskapen for 2016 viser eit vesentleg betre økonomisk resultat enn året før. Kommunen har positivt driftsresultat og eit mindreforbruk. Revidert budsjett var basert på eit mindreforbruk på kr , resultatet vart 5,7 mill. betre. Kommunen er særs godt nøgd med dette. Kommunen har ein stor auke i ressursar til helseog sosialtenester. Likevel måtte ein gjennomføra ein reduksjon av tal sjukeheimsplassar til eige bruk, og 5 plassar vart leigt ut til Stord i løpet av året. Dei ville elles blitt teke ut av drift. Tilboda i Fitjar er gode, også samanlikna med kommunar rundt oss. Kommunen fekk kr 10,7 mill. i eingongsvederlag for «grøn» laksekonsesjon. Dette blir etter god kommunal rekneskapsskikk klassifisert som kapitalinntekt. 6 53

54 Driftsresultat. Brutto driftsresultat var kr 11,3 mill, mot 9,3 mill i Netto driftsresultat var 7,9 mill, medan talet for 2015 var 5,9 mill, ei forbetring på 2,0 mill. Teknisk Berekningsutval (TBU) har tilrådd at netto driftsresultat for kommunane bør vera minimum 1,75 %. Fitjar har ca 2,8 % i 2016 og ca 2,3 % i Driftsresultata kan verta påverka av at øyremerkte inntekter som kjem eit år, og tilknytte kostnader kjem seinare år. Det året ein får tilskotet, får ein eit «for godt» driftsresultat, medan året ein utfører arbeidet får ein «for dårleg» resultat, samanlikna med normal drift. Kommunen har selt ein eigedom i Årskog for netto ca kr 1,6 mill, og ein aksjepost i Slab for kr Det var ikkje selt eigedommar eller aksjar i Inntektssida Kommunen fekk ein svakare skatteinngang samanlikna med landsgjennomsnittet i 2016 enn året før. Det endelege resultatet var 0,4 mill mindre enn revidert budsjett. Fitjar hadde i 2016 ein skatteinngang på 93,5 % (96,4 % i 2015) av landsgjennomsnittet. Kommunen fylgjer gjennom skatteutjamninga i rammetilskotet den nasjonale skatteveksten, slik at 60 % av vinst/tap blir utjamna. Etter utjamning vart samla skatt og utjamning 1,4 mill betre enn budsjett. Eigedomsskatten vart oppretthalde i 2016, med uendra satsar, og hovudsakleg same grunnlag som i Flyktningar Kommunen busette 19 flyktningar i perioden april desember 2016, 12 vaksne og 7 barn, medrekna to som vart fødde i Fitjar. Det samla talet på busette flyktningar var 37 ved utløpet av Kommunen har og bygt opp eit mellombels «mottak» for ein familie på 4 personar, 3 barn og ein vaksen, frå november Desse kjem i tillegg til tala ovanfor. Det året flyktningane kjem får kommunen eit heilårleg integreringstilskot, som er tidsavgrensa for kvar flyktning. Sidan nokre av flyktningane kom seint på året har kommunen fått eit «forskot» av midlar som må vegast opp mot kostnader som kjem i seinare år, sjølv om det og kjem noko større utgifter ved ankomst. Eit grovt overslag tilseier at «forskotet» ligg rundt 1,5 mill. for I forslaget til disponering er dette sett på eit eige fond. Dekning for utgifter til skule og barnehage kjem gjennom rammetilskotet, og blir kompensert eit eller to år etter ankomst, avhengig av om dei nådde skjeringstidspunktet 1. juli Kommunen fekk ein ekstra bonus på kr for å ha teke mot fleire flyktningar enn den første oppmodinga frå IMDI, der kr galdt 2015, og kr Kommunen har bygt opp eit støtteapparat på 5 personar, og kjøpt/omdisponert 2 husvære i 2015, og eit i 2016 til føremålet. Resten av bustadbehovet vert leigt i marknaden. Kostnader og drift Alle samanlikningar mot budsjett er basert på tal som ikkje tek omsyn til føringar til/frå fond, særleg knytt til helse- og sosialetaten og SFLMK. Det sentrale lønsoppgjeret utgjorde nominelt 2,4 % mot budsjettert 2,7 %. Samla innsparing på posten tilleggsløyving vart kring kr Ansvar 1000 (formannskap) viste elles eit samla mindreforbruk på kr , hovudsakleg knytt til reduserte utgifter til næringsarbeidet i kommunen, dels mindre utgifter til kontrollutvalet. Ansvar 1100 (administrasjon) viste eit mindreforbruk på kr , som er knytt opp mot ei rekkje mindre postar, m.a. redusert innkjøp, sjukepengar, frikjøp, kr mindre refusjon for kostnader SFLMK, som skuldast mindreforbruk på avdelinga, dreg i 7 54

55 motsett retning. Skule og barnehage(ansvar 2000) hadde eit mindreforbruk på kr (kr i 2015). Det positive avviket skuldast i hovudsak litt lågare kostnader til private barnehagar og styrka tilbod enn budsjettert, og større statstilskot til vaksenopplæring for innvandrarar enn forventa, grunna fleire flyktningar. Talet i 2015 hadde eit særs stort premieavvik i Statens Pensjonskasse. Talet på barnehageplassar vart redusert frå hausten 2016 på grunn av at eit stort barnekull starta på skulen. Kostnadene til PPT og skuleskyss vart noko høgre enn budsjettert. Helse- og sosialetaten hadde mindreforbruk på alle tre ansvarsområda, samla kr 1,3 mill, mot eit samla mindreforbruk på i Ansvar 4000) hadde eit mindreforbruk på i 2016 (mindreforbruk i 2015). Både sjukeheimen(fbb) og heimetenestene hadde mindreforbruk, høvesvis kr (meirforbruk kr ) og kr (meirforbruk kr ). Kommunen klarte å ta mot utskrivne pasientane innan fastsette fristar. Utleige av sjukeheimsplassar til Stord kommune i deler av året gav positivt bidrag. Det har i 2016 vore mindreforbruk til direkte tenester og eksterne sakskostnader i barnevern. Utgiftene til sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet, som er nært tilknytt, har flata ut, og gjekk samla sett i balanse i Utgiftene til flyktningar var høgare enn budsjettert, noko som har samanheng med fleire flyktningar. Det var mindre aktivitet og redusert inntekt på ansvar plan- og utvikling i 2016 enn i Samla resultat vart kr dårlegare enn budsjett (kr over budsjett i 2015). Dette skuldast mindre inntekt enn budsjettert, kr , og sparte kostnader gjennom redusert bruk av planmidlar knytt til forseinka øyaplan, kr , og løn som følgje av utsett tilsetjing. Avdelinga fekk eit underskot på sjølvkostområdet plan og byggjesak på kr Oppmåling viste eit overskot på kr som vart sett på fond utan inntektsverknad. Teknisk drift (ansvar 3100) hadde ei innsparing på straum på kring kr , på grunn av generelt lave straumprisar i marknaden. Utleige av industrikaia og sal av stein i industriområdet i Årskog gav meirinntekt på kr i Også for 2017 vil det bli høge inntekter på dette. Likevel hadde avdelinga eit meirforbruk på kr Dette skuldast i hovudsak meirkostnad på ei rekkje vedlikehaldspostar, som ikkje var tilstrekkeleg budsjettert, og gjeld alle dei store eigedommane. Ei planlagt investering vart ført over drift (ca kr ). I noko monn førte mannskapsmangel til fleire eksterne kjøp. Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor (SFLMK) er organisert etter vertskommuneprinsippet, med Fitjar som vert. Avtalt fordelingsnøkkel er Fitjar 48 % og Stord 52 %. Budsjett og rekneskap for 2016 er basert på ekstern prosjektfinansiering tilsvarande 0,25 stilling. Dette er uendra for SFLMK (ansvar 3300) hadde eit resultat som var betre enn budsjettert, som hovudsakleg skuldast auka sal til eksterne og refusjon sjukeløn. Brann/redning(ansvar 3400) fekk eit mindreforbruk på kr (meirforbruk ). Gjennomføring av planlagt ROS-analyse kosta mindre enn planlagt. Det same galdt kjøp av tenester i andre kommunar, der budsjetta var auka monaleg som fylgje av føresett omlegging. Mannskapskostnaden auka monaleg, og sprakk med ca kr , mellom anna grunna eit etterslep i reguleringa av godtgjersla for beredskapsvakt, og større kjøp av personleg tryggleiksutstyr. Det var normalt aktivitetsnivå, både når det gjeld tal utrykningar, og trening/utdanning, som var i samsvar med krav frå styresmaktene. VA- rekneskapen (ansvar 3200) gav overskot både på vatn og avløp, med kr (overskot ) for vatn, og kr (underskot ) for avløp. Resultata i VA kjem for ein stor del som følgje av inntektsauke, gjennom særs høgt nivå på 8 55

56 tilknytingsavgiftene, og svært lavt rentenivå, som varer ved i Ein tilsett hadde dessutan permisjon i deler av året, og var ikkje erstatta fullt ut. Eventuelle over- og underskot vert avrekna mot fond, slik at aktiviteten går i 0 i endeleg resultat dersom han viser overskot, men tel med i sluttresultatet dersom det er underskot som ikkje blir dekt av eldre fond. Fonda i kommunen er positive. Rekneskapen for slam og renovasjon vert ført av SIM. Det er berre kommunen sin del av kostnadene som vert ført i vår rekneskap, og med tilsvarande inntekt(0-budsjett). Gebyra for vatn og avløp var uendra i 2016, og vert heller ikkje endra for Kultur(ansvar 5000) hadde eit netto forbruk som var kr betre enn budsjettert. Noko av dette skuldast vurdering drift/investering på biblioteket. Kommunen gjer ved årsskiftet avsetning for uteståande krav som er eldre enn 3 månader ved forfall. Berekna tap blir ført på vedkomande avdeling. Dersom krava vert betalte skjer det ei inntektsføring av tapet. Netto medførte dette tilbakeføring av kring kr i 2016 (kr i 2015). Pensjon. Både pensjonsforplikting og pensjonsmidlar er estimerte storleikar. Fjorårets beløp vert korrigert i løpet av året til faktisk beløp. Deretter vert årets tilgang lagt til, og ein får estimerte beløp ved årsslutt. Korrigeringa vert kalla estimatavvik. Dette er ikkje ei utgift og vert difor ført direkte mot kapitalkontoen. I 2016 vart forpliktinga redusert med 4,9 mill. i KLP og 4,5 mill. i SPK, medan midlane vart redusert med 5,1 mill. i KLP og 12,1 mill. i SPK. Dette førte til ei svekking av eigenkapitalen på 7,7 mill. I 2015 vart eigenkapitalen styrka med 4,4 mill. som følgje av estimatavvik. Ny uføreordning i folketrygda frå 2015, og lågare forventa regulering av løpande pensjonar, førte til vesentleg reduksjon i både pensjonskostnad og premie, særleg for SPK. Frå 2012 skulle premieavvik avskrivast over 10 år mot tidlegare over 15 år, og frå 2015 vart det ytterlegare redusert til 7 år. Premieavviket i 2016 var 1,2 mill. (KLP 0,8 mill. og SPK 0,4 mill.). Etter avskriving minka premieavviket med 0,62 mill. (inkl. arbeidsgjevaravgift). KLP har varsla at premieavviket truleg vert høgt dei neste åra. Estimatet for 2017 er vel 5,5 mill. i KLP (og 0,03 mill. i SPK). Samla pensjonskostnader, kr 16,2 mill., etter fråtrekk av arbeidstakar sin del, var om lag 0,8 mill. høgare i 2016 enn 2015, og om lag som budsjett. Den høge kostnadene i pensjonsordningane generelt, og balanseverknaden spesielt, gir grunn til å stille spørsmål om framtidig berekraft i pensjonsordningane. Dette er ein situasjon utanom kommunane sin kontroll, og tilsvarande utfordringar gjeld dei fleste kommunane i Noreg. Ein vonar at problemstillinga vert teke tak i av sentrale styresmakter. Investeringar og lånegjeld Kommunen har investert for ca. 38,9 mill. (18,6 mill.) kroner, og har teke opp låntil investeringsføremål på 29,8 mill i Ein hadde små låneopptak i 2015, på grunn av etterslep i investeringar og overskot på låneopptak frå Kommunen har tatt opp 4,0 mill. i Husbanken (startlån). Avdrag i drifta har vore 8,8 mill. Det er sett av ubrukte lån til investeringar med 6,1 mill. (5,1 mill.). Av dette er 4,1 mill. (2,9 mill.) unytta startlånmidlar. Samla langsiktig lånegjeld var 227,9 mill. pr. 31. desember 2016, som er om lag 24,1 mill. meir enn

57 Likviditeten var stram i første halvpart av 2016 på grunn av at me ikkje tok opp lån til investeringar i 2015, men utover året vart likviditeten betre. Me tok opp eit byggjelån på 14,0 mill. i august 2016, med eit års løpetid, som er venta dekt av salsinntekter og tilskot. I desember tok me opp lån til investeringar på 15,81 mill. Investeringsrekneskapen for 2016 er fullfinansiert. I 2017 er det budsjettert med investeringar på 32,6 mill., og låneopptak på 23,2 mill, der eventuelle ubrukte lånemidlar kjem til frådrag. Dessutan er det budsjettert med 8,0 mill. til startlån. Kommunen har ikkje sett det nødvendig å gjennomføra porteføljevurdering av eigedomane. Finansreglement Kommunen vedtok nytt finansreglement i desember Minstekravet til sikring av renteporteføljen er 25 %. Kommunen låg nær denne grensa i april 2016, men ved årsskiftet 2016/17 hadde me 36 % sikra. Frå 1 januar 2017 gjeld ny forskrift for finansforvaltning. Den legg større vekt på gjeldsforvaltning, samt refinansieringsrisiko for kortsiktig gjeld. Kommunen vil tilpassa finansforvaltningsreglementet til dette i første halvår Kommunen nyttar ikkje kortsiktig finansiering. Renter Innlånsrenta vår er basert på flytande rente i pengemarknaden (NIBOR) med ein margin til kredittinstitusjonane. Det generelle rentenivået(nibor) har flata ut i Dei fleste kredittinstitusjonane har auka sine marginar frå 0.4 0,7 over drygt eit år, slik at effektiv rente på alle rentetypar auka i Gjennomsnittleg nivå på 3. månaders NIBOR var 1,07 % ( 1,29 i 2015). VA-renta fylgjer 5-års SWAP rente med tillegg av 0,5 %. VA- renta hadde eit gjennomsnitt på 1,68 % (1,94 %). Staten sine kompensasjonar med renteelement fylgjer renta i Husbanken, som er basert på særlege føresetnader knytte til statsobligasjonar, pluss margin. Snittrenta i Husbanken var 1,63 % i 2016, mot 2,11 % i Begge desse kompensasjonstypane ligg lavare enn flytande lånerente i kredittinstitusjonane. Dette er venta å vara ved i Deler av renteporteføljen er sikra med fast rente eller rentebytteavtalar (SWOP). Rentebytteavtalar har same verknad som eit fastrentelån og gav negativ margin samanlikna med flytande rente også i Kommunen hadde frå årsskiftet 2016/17 22,3 mill. i fastrentelån med bindingar frå og rente frå 1,9 til 2,18 %, vekta snitt 2,17 %, og rentebytteavtalar på 59,0 mill., med rentesatsar frå 1,45 % til 5,06 %, vekta snitt 2,99 % Av låneporteføljen pr. 1. januar 2017 er 81,3 (snittrente 2,69 %) mill. sikra, og 146,6 mill. utsett for svingingar i rentenivået. Ved årsskiftet var 36,0 % av låneporteføljen sikra. Statlege kompensasjonar som fylgjer rentenivået dekker 31,3 mill., utlån utgjer 10,5 mill. og VA-lån som blir dekka over sjølvkostordninga 27,4 mill. pr. 1. januar Desse utgjer samla 69,2 mill

58 Den flytande renta (NIBOR) er i budsjettet for 2017 føresett til 1,0 %, pluss margin til kredittinstitusjonane. Budsjettert NIBOR i 2016 var 0,75 % (opphavleg budsjett), medan budsjettert margin er auka frå 40 til 75 rentepunktar. Ved årsskiftet var 3. månader NIBOR 1,17 %. Medarbeidarar Fitjar kommune har eit personal- og HMT-system som ligg til grunn for kommunen sitt tilhøve til arbeidstakarane. Gjennom 2016 har ein arbeidd med å setja attføringsutvalet i arbeid, i tillegg til at ein har gjennomført den fyrste medarbeidarundersøkinga på fleire år. Undersøkinga blei gjort i desember, og 60 prosent av dei tilsette deltok. Kommunen sine resultat ligg på snitt med andre kommunar i Norge. Ein skal arbeida meir med analyse av undersøkinga og resultata inn i Alle einingar har gjennomført risikoanalyse over eige arbeidsmiljø, og alle verneområde har gjennomført vernerunde. Alt arbeid med helse, miljø og tryggleik blir gjennomgått i arbeidsmiljøutvalet, og HMT- og personalsystemet blir gjennomgått i siste møte kvart år. Rune Haugen hadde ansvar for fleire leiarutviklingssamlingar gjennom 2016, der alle leiarane i kommunen deltok. Målet med utviklingsløpet var at leiarane i kommunen skal leggja til rette for helsebringande arbeidstilhøve, og at medarbeidarane skal vera bevisst på si rolle som arbeidstakar. Nye tilbod gjennom velferdsklubben i Fitjar kommune, har gitt tilsette høve til å samlast på tvers av einingane noko som gir felles kommunal samkjensle Sjukefråvær Fitjar kommune hadde eit lågt sjukefråvær i 2016, og snittet for kommunen som heilskap låg på 5,9 prosent. Etter IA-avtalen har Fitjar kommune eit mål om å koma under 6 prosent. 10 Sjukefråvær dei siste åra 4 Det er til dels stor skilnad mellom fag og 2 avdelingar. Ein kan i positiv retning 0 trekkja fram at Heimebaserte tenester hadde eit lågt sjukefråvær på 5, prosent, Rimbareid hadde 5 prosent, Øvrebygda skule hadde 3,4 prosent og Fitjarstølane barnehage hadde 2,2 prosent. 8 6 Rekruttering Fitjar kommune opplever ein god rekrutteringssituasjon for mange grupper tilsette, mykje grunna nærleik til Fitjar vidaregåande skule og Høgskulen på Vestlandet. Det har vore god tilgang på lærarar, medan det har blitt vanskelegare å rekruttera sjukepleiarar. Det er få søkjarar til stillingar innan tekniske fag

59 Likestilling Det er eit stort fleirtal av kvinnelege medarbeidarar i Fitjar kommune, noko som er vanleg i norske kommunar. Meir enn halvparten av leiarane i kommunen er kvinner. Det blir arbeidd med å auke stillingsstorleiken til full stilling for dei som ønskjer dette. For at turnusane i helse- og omsorgstenesta skal fungere, medfører fleire fulle stillingar at det må vera fleire små helgestillingar. Arbeidstakarorganisasjonane ønskjer ei ny kartlegging av ufrivillig deltid, noko ein må arbeida vidare med. Gjennomsnittleg stillingsstorleik i kommunen var 70 prosent for kvinner og 80 prosent for menn (deltidstilsette brannkonstablar er halde utanom statistikken). Gjennomsnittleg løn i full stilling var kr For kvinnelege medarbeidarar var snittet kr , medan tilsvarande gjennomsnitt for menn var kr Kommunen legg til rette for livsfasepolitikk, med reduserte stillingsstorleikar for dei som ønskjer dette ein periode. Etisk framferd skal vera ein grunnleggjande verdi for alle som representerer Fitjar kommune. Det er difor laga eit eige etisk reglement. Reglementet trekk hovudlinene for kva framferd som er forventa i kommunen. Personalpolitisk rammeverk, som er vedteke av kommunestyret, skildrar korleis kommunen skal sikra alle vern mot diskriminering og korleis ein skal hindra mobbing i organisasjonen. Meininga bak arbeidsreglementet er å leggja føreseielege rammer for tilhøvet mellom arbeidsgjevar og arbeidstakarar i Fitjar kommune. Dette dokumentet set krav til at alle tilsette skal halda lover, forskrifter og reglement som gjeld for kommunal verksemd. Tilsette skal halda teieplikta og unngå personlege føremonar frå arbeidet. Det er utarbeidd retningsliner for sosiale media, som skal gje råd og rettleiing for tilsette sin bruk av sosiale media. Tilsette har stor ytringsfridom i kraft av å vera innbyggjar og fagperson, men må halde styr på teieplikt og tilhøvet til brukarar og kollegaer. Det er i tillegg viktig å skilje mellom personlege ytringar og det ein ytrar som representant for Fitjar kommune. Beredskap Kommunestyret har vedteke mål og strategi for beredskapsarbeidet i kommunen. - Førebyggjande og risikoreduserande tiltak skal gjera Fitjar kommune til eit tryggare lokalsamfunn. - Fitjar kommune skal ha oppdaterte planar og jamlege kriseøvingar for å redusera konsekvensar av hendingar. - Fitjar kommune skal leggja planar for i størst mogleg grad å halde oppe drift av samfunnskritiske tenester i krisesituasjonar. Det blir årleg lagt fram status for arbeidet med risikoreduserande tiltak til kommunestyret. I budsjettet for 2016 var det lagt inn midlar til nytt naudstraumsannlegg ved Havnahuset og utskifting av naudstraumsannlegget ved Fitjar bu- og behandlingssenter. Desse investeringane vil koma på plass fyrste halvleik av Andre juledag var det meldt ekstremvêr i regionen, med sterk vind, store bølgjer og høgt vassnivå. Kommunen gjorde grundige førebuingar til uvêret saman med Fitjar Kraftlag, men stormen gjorde ikkje skade i Fitjar

60 Avsluttande kommentarar Me framleis måtta føreta harde prioriteringar dei komande åra for å tilpassa oss statlege krav og tilskotsrammer. Me vil gje stor honnør til alle tilsette for innsatsen i 2016 med å levera gode tenester, og ha kontroll på økonomien i ei tid der krava til ytingane våre stadig aukar. SENTRALADMINISTRASJON Målsetjingar for 2016 jf. kommunestyret sak 81/15 den 16. desember Administrasjon Mål for 2016 Oppnådd mål for 2016 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern < 7,9 8,8 Felles mål for einingane politisk leiing og sentraladministrasjon var å bruke ein mindre del av utgiftene på administrasjon og styring, enn me brukte i Fitjar sine utgifter til dette i 2014 var vesentleg lågare enn samanlikningskommunar og kommunegruppa. Målet kan difor seiast å vera ambisiøst, og me oppnådde ikkje målsetjinga. På den positive sida ser me at kommunen hadde eit mindreforbruk i høve til budsjett på desse tenestene (KOSTRA-artane). Personalavdelinga Personalavdelinga består av assisterande rådmann og personalrådgjevar. Avdelinga har gjennom 2016 arbeidd for å få betre oppfølging av langtidssjukemeldte, og i desember hadde ein fyrste møte i attføringsutvalet. Dette utvalet vil sikra at kommunen følgjer opp langtidssjukemeldte, og stå for omplasseringar internt i kommunen. Kundetorget Kundetorget har fem tilsette, i totalt 2,65 årsverk. Avdelinga har mange servicefunksjonar, både for tilsette og innbyggjarane i kommunen. Kundetorget er samlokalisert med og sterkt knytt til avdelinga Plan og utvikling, og fleire tilsette har arbeidsoppgåver for begge avdelingane. Dette bidreg til effektiv nytting av personalressursane. IKT-avdelinga Avdelinga består av fire tilsette i 2,6 stilling. Avdelinga har i tillegg ein lærling. Avdelinga har ansvar for drift, kundestøtte og utvikling av IKT-systema i kommunen. I tillegg kjem ansvaret for telefoni og audiovisuelt utstyr. IKT har oppgradert sikkerheten på systema bland anna gjennom oppgradering av brannmur, virusbeskyttelse og nettverks infrastruktur. Ein stor del av dei mest vitale serverane er oppgradert til Windows 2012 og infrastruktur tenester er oppdatert til nyare versjonar. Innføring og utprøving av Windows 10 vart gjennomført sommaren 2016 og vart satt i produksjon om hausten. Eit prosjekt som vidareføres inn i

61 Me har sett ein nedgang av supporthendingar frå skule i løpet av året grunna auka stabilitet på nettverk og færre spesial applikasjoner i bruk. Skulene brukar meir webbaserte applikasjoner, noko som krev auka nettverksyting men mindre support frå IKT. Økonomiavdelinga Avdelinga består av fire faste stillingar, leiar og tre konsulentar. Avdelinga kjøper tenester frå Stord kommune vedk. lønsarbeid, skatteoppkrevjar og drift av rekneskapssystem. I 2016 starta ei større oppgradering av rekneskapssystemet Agresso. Det har vore ein del mindre driftsforstyrring, men ein må likevel seia at overgangen har gått greitt. Ein ventar at arbeidet er fullført til sommaren I budsjettet prioriterte ein særskilt to område; Prosedyrar og støttefunksjonen til einingsleiarar. Ein har i svært liten grad fått til dette. HELSE OG SOSIAL Samandrag Det har vore eit år med høg aktivitet i helse- og omsorgsavdelingane. Av nye hendingar kan nemnast. Vedtak om bygging av legesenter og rekruttera lege nr 3. Vedtak om å redusera eiga drift ved FBB og leige ut plassar i sjukeheim til Stord Vedtak om å bygge Gartnartunet, med 5 omsorgsbustader. Vedtak om å kjøpe 2 bustader, ein omsorgsbustad i Havn burettslag og ei leiligheit i sentrum. Fitjarsjøen 38, med 3 bustader og aktivitetssenter, var ferdig etter sommaren. Vedtak om å styrke flyktningtenesta med 0,6 stilling og etablera alternativ mottaksplassar i kommunen. Plan for vidare busetjing dei neste åra vart avklart. Havnahuset er måla utvendig med nye fine farger. Rekneskapen for 2016 viser eit gledelig positivt resultat med om lag 1,4 mill i mindreforbruk på eininga. Det har vore innsparingar på nokre felt, og overforbruk på andre. Dei største innsparingane har vore på barnevernstenester med færre tiltak, og på sjukeheimen(fbb) der ein har hatt færre pasientar i lange periodar og nytta færre vikarar. Seinare vart 5 plassar leigde ut til Stord. Heimebaserte tenester har hatt auka kostnader men og auka refusjonar. Legetenesta har hatt auka utgifter men har gått med overskot på grunn av eit statstilskot til rekruttering av lege på vel kr På NAV har ein ved hjelp av prosjektstillingar klart å få fleire på sosialhjelp ut i aktivitet og utdanning, så der er overskridingane mindre, men framleis er det store utgifter og utfordringar knytt mot dei tyngste rusavhengige

62 Kontrollutvalet bestilte ein forvaltningsrevisjon på psykisk helse og rus, som låg føre i Det vart påpeika ein del område som har vore jobba med, blant anna meir info om tilbod, vurdera bemanning i skulehelsetenesta, sjå på drifta på rusfeltet og sårbarheita med prosjektstillingar. Arbeidet med Bustadsosial plan held fram. Prosessen vart ikkje ferdig og planen kjem opp til ny handsaming i Året som gjekk I samband med budsjettet for 2016, vart det sett opp ein del målsetjingar for ulike tenesteområde: Helsetenesta MÅL for 2016 Oppnådde Mål i 2016 Andel nyfødde med heimebesøk innan to veker etter heimkomst Sosialtenesta Andelen sosialhjelpsmottakarar i alderen år, av innbyggjarane år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakarar år Sosialhjelpsmottakarar med stønad i 6 månader eller meir Legetenesta 100 ja < 3,0 ja <4 ja delvis <25 delvis mange har litt supplerande sosialhjelp over ei lengre tid Reservekapasitet fastlege 150 nei Legetimer pr. uke pr. bebuar i sjukeheim Pleie og omsorg Andel årsverk i brukarretta tenester m/ fagutdanning Andel plasser i einerom i pleie- og omsorgsinstitusjonar >0,25 nei >80 Ueigna mål. Deltidsstillingar på helg dreg ned prosenten 100 ja Helse- og sosial Helsestasjon, jordmor- og skulehelseteneste Grunna permisjonar i heile 2016 var det i periodar ikkje mogeleg å skaffe nok vikarar. Arbeidet med Programmet «Tidleg Inn» inn har halde fram, og ein er ferdig med opplæring, og vegleiing held fram. Det viser seg at arbeidet er meir tidkrevjande enn først planlagt, då ein skal fylle ut skjema og kartlegge meir enn før. Helsestasjonen merkar behov for ekstra oppfølging til mange brukarar, og tilbyr ekstra oppfølging til dei familiane som treng det. Mellom anna gjeld det støttesamtalar og rettleiing om ulike problemstillingar ovafor foreldre; overvekt hos barn/unge eller psykiske utfordringar. Arbeidet med flyktningar og arbeidsinnvandrarar er tidkrevjande, med mange spørsmål og nye problemstillingar

63 Det har ikkje vore særskilte satsingar i barne- og ungdomsskulehelsetenesta i år. Småskulane har hatt god helsesøsterdekning i høve elevtal (og normtal), medan det på Rimbareid skule har vore noko låg dekning, noko forvaltningsrevisjonen påpeikar. Psykisk helsearbeidar har likevel teke noko av undersøkingane, samtalar og ansvarsgruppemøter. I ung-data undersøking kjem det fram at ein del av ungdomane slit med psykisk helse, og er tidkrevjande å følgje opp. Mange med spesielle behov krev ekstra oppfølging. Sosiale tenester og tenester til personar med rusproblem I 2016 gjorde NAV kontoret 629 vedtak om økonomisk sosialhjelp, som er ein nedgong med 64 frå året før. NAV har registrert 89 brukarar som får sosialhjelp, 9 fleire enn året før. Det vart også i 2016 ei større overskriding på budsjettet, men sett saman med Kvalifiseringsstønad vart samla overskriding omlag kr , langt mindre enn året før. 1,6 kommunale stillingar ved NAV jobbar med økonomisk sosialhjelp. Dette er særs låg bemanning samanlikna med andre kommunar, målt opp mot saksmengd og størrelse. Tenesta er styrka då ny medarbeidar på flyktning også arbeider med «NAV» problemstillingar, introduksjonsprogram og arbeid. Personar under 30 år som mottar arbeidsavklaringspengar skal i jobbstrategien ha prioritert fokus iht aktivitet/kartlegging og arbeid. Det viktegaste ein har oppnådd i 2016 er at fleire er komne bort frå økonomisk sosialhjelp som einaste livsopphaldyting. Dette er i tråd med målsettinga for Ein klarar å følgje betre og tidlegare opp dei sjukemelde, noko som og gjer seg utslag i færre søknader om arbeidsavklaringspengar og færre på trygd. Stillinga under Barnefattigdomsprogrammet, heimkonsulent, følgjer tett opp og har fått mange over i arbeid og utdanning. Målgruppa for dette arbeidet er forsytarar. Rusfeltet er framleis eit av dei mest utfordrande i kommunen. Særleg har mangel på varige bustader ført til mykje press både på NAV og kommunen. Fitjarsjøen og senteret har ikkje vorte teke i bruk fullt ut grunna tekniske problem. Bustadene der vart tildelte i november, 2 er i bruk. Ruskonsulent og miljøterapeut følgjer opp personar som har rusavhengigheit og/eller ein psykiatrisk diagnose, eller som står i faresonen for å utvikla eit rusproblem. Bustadane(modulane) på Årskog er i bruk. NAV Fitjar har to personar i full stilling som arbeidar med ungdommar og rusavhengige i Fitjar kommune. Desse er kome til ved søknad om statlege midlar, og er prosjektstillingar utanom kjernebemanninga i NAV. Å ha tilsette i prosjektstillingar er sårbart, også for dei som går i stillingane. Ein vil vurdera midlar til å styrka tenesta og møta dei utfordringane ein står ovafor. Denne utfordringa peikar også Forvaltningsrevisjonsrapporten på. Flyktningeteneste I 2016 busette kommunen 7 familiar med i alt 17 personar, og to barn vart fødde i Fitjar. Tilsaman busette me 19 nye flyktningar. I tillegg bad UDI kommunen om å oppretta eit «alternativt mottak» for 4 flyktningar frå Bømlo mottak, som vart lagt ned i november. Kommunen sa ja til dette, og tok då imot totalt 23 flyktningar i Kommunen oppretta ny 60 % stilling i tenesta, for å styrka arbeidet med introprogrammet og arbeidet i NAV med utdanning og arbeid

64 Kommunen kjøpte ei leiligheit til flyktningar, og har elles tilbod om utleigebustader til gruppa frå private utleigarar, der flyktningane leiger sjølve. Når flyktningane kjem til kommunen er det mykje som skal førebuast praktisk, det skal stå husvære klart møblert og utstyrt til dei. Første tida treng dei mykje praktisk hjelp, gjerne og noko økonomisk støtte til etablering og helseoppfylging, særleg tannhelse. Så snart som mogeleg må ein lage plan for Introduksjonsprogrammet som dei skal gjennom, og som gjev dei introduksjonsstønad. Kvar flyktning skal ha ein IP- individuell plan- for introprogram og for skule, som skal innehalde delmål og mål for arbeid og utdanning. Vedtaket omfattar og språkpraksis og seinare arbeidspraksis. Etter 2 år i introprogrammet med språkpraksis skal dei over i arbeid. Barnevern Her har det vore ein reduksjon i talet på saker og i utgiftene til sakshandsaming (juridisk hjelp) i rettssystemet og til meir førebyggjande hjelpetiltak, men og til omsorgstiltak. Folkehelsearbeid Folkehelsekoordinatorstillinga har stått vakant i Dette har ført til liten aktivitet på førebyggjande prosjekt for folkehelse. Arbeidet vil bli integrert i ny stilling som seniorrådgjevar i Legetenesta Administrasjonen arbeidde og i byrjinga av året med å finne lokale til nytt helsesenter. Det vart til slutt vedteke å byggja legesenter i dei tidlegare tannlegelokala i FBB. Etter ein anbodsrunde starta arbeidet hausten 2016 og skal vera klart til bruk i mars Kommunane Bømlo, Fitjar og Stord har tidlegare vedteke eit felles nybygg for legevakt og KAD- senger, på ei tomt nær Stord sjukehus. Dette for å få til sambruk av ressursar med sjukehuset innafor mellom anna røntgen og laboratorium. Bygginga starta i 2016 og er føresett ferdig i mars Frå 1. juli avslutta dr. Eikeland fastlegepraksisen etter 32 år i kommunen. Rådhuset legekontor vart overteke av ny lege, som starta 25. juli. Kommunen forhandla fram nye legeavtaler, der kommunen står for senterdrifta, medan legane betaler husleige og driftskostnader. Det vart ein svært travel start for ein ny lege, som skulle setja seg inn i pasientane sin sjukehistorikk, og som overtok fulle timelistebøker. I tillegg avvikla ein ferie denne tida. Dette gjorde at det oppsto køar, og noko klager. Kommunen valde då å auka sekretærressursen ved kontoret frå september. Ein starta også arbeidet med å digitalisera arkivet, med tanke på eit naudsynt felles ITjournalsystem i legesenteret, dette er ein tidkrevjande jobb. Kommunen fekk statleg tilskot til legerekruttering og dekka auka kostnader til noko utstyr, digitalisering arkiv m.m. Det vart vidare vedteke å styrka legetenesta med 0,8 stilling som fastløna lege. Den nye legen vil starte i mars 2017 når legesenteret er ferdig. Målet i 2016 om ledig kapasitet i fastlegelista vart dermed ikkje nådd. Elektronisk samhandling Det vert jobba kontinuerleg med utvikling av IKT på sektoren, mellom anna med planar 17 64

65 for å ta i bruk velferdsteknologi. Ei arbeidsgruppe jobbar med dette. Ein må og vurdera kva plattform skal kommunen skal velje for denne teknologien. Det vart vedteke å installera trådlaust nett til pasientane på FBB og Havnahuset. Det skal og bli netttilgang for tilsette som då kan nytta utstyr som mobilpleie inne på institusjon. Pleie og omsorgstenester I budsjettet for 2016 gjorde Kommunestyret ei verbal føring om å spara inn på sektoren, kr i 2016 og 1,5 mill dei neste åra i LTP. Med bakgrunn i dette starta me ein intern gjennomgang av drifta, i prosjektgrupper med administrasjon, tilsette og tillitsvalde i pleie-og omsorg. Me hadde ein konsulent som var i fleire møte med administrasjonen, og deltok på eit møte med prosjektgruppene tidleg i Konklusjonen vart at ein vil sjå på ombygging av demensgruppa på FBB for å få meir effektiv framtidsretta drift. Arbeidsgruppa brukte arkitekt for å sjå på konkrete alternativ, for å få eit prosjekt å gå til Husbanken med, då kommunen føreset tilskot til ombygginga. Medan ein planlegg dette kunne ein leiga ut plassar til Stord ein periode. Arbeidsgruppa peika og på behovet for å styrke heimetenestene, især på helg. Framover vil ein og sjå på eventuell ombygging om dei minste hyblane i Havnahuset, auka bruk av velferdsteknologi og samordning av ressursar. Institusjonstenester I målsetjinga for institusjonen står det at FBB skal være ein institusjon som tilbyr tenester med høg kvalitet innanfor dei rammene styresmaktene til ei kvar tid fastset. Det har vore stor sirkulasjon i korttidsplassar dette året. Ein legg vekt på rehabilitering og tilbakeføring til heimen så snart det er forsvarleg. Totalt har det vært 39 utskrivingar frå korttidsopphald, 19 til heimen, 3 til omsorgsbustad, og det har vore i alt 20 dødsfall. Dette har ført til mange ledige plasser over ein periode, og opna for utleige. Ein har som mål å ha minst 4 korttidsplassar for å kunne gje tilbod til dei som treng rehabilitering etter sjukehusopphald, pleie(palliasjon) i sluttfasen av livet, eller avlastning for pårørande. Beredskap for å ta imot pasientar med store medisinske og pleiemessige behov og medisinsk tekniske utfordringar, krev høg kompetanse og ofte meir personalressursar enn grunnbemanninga og dei fastsette økonomiske rammene tilseier. Pasientar vert utskrivne raskt, og det krev ofte god medisinsk kompetanse å vidarebehandle i kommunen. Kommunen har teke mot alle ferdig utskrivne innan fristen med få unntak. På demensavdelinga har det vore store utfordringar, særleg på slutten av året. På ettermiddager og helger er det få på jobb slik at det er vanskeleg å få god nok skjerming av pasientar som treng det. Pasientar med utfordrande og periodevis utagerande åtferd går ut over miljøet på avdelinga, og skaper utrygge tilhøve for både medpasientar og tilsette. Dagavdelinga fungerer fint og er eit godt tilbod til demente og andre eldre som bur heime. Det er aktivitetar inne og ute, turar og tilstellingar

66 Kjøkkenet leverer mat til FBB, Havnahuset og heimebuande. Dagleg om lag 60 porsjonar, med ulike diettar. Ein i har og dette året hatt fleire frivillige som går turar med brukarane, har aktivitetar i stova m.m., dette er svært positivt. Heimebaserte tenester I 2016 yter heimetenestene ulike hjelpetiltak til omlag 100 brukarar i heimebaserte tenester. Tala har vore nokolunde stabile siste åra, men det aukar med tryggleiksalarmar. Sjukdomsbiletet til brukarane er blitt meir komplisert. Å følgje opp eldre som ofte har mange diagnosar er krevjande, og ein treng god fagkompetanse. 67 brukarar i kommunen har tryggleiksalarmar, derfor må være bemanninga være tilstrekkeleg for å betena alarmane. I helgene er det redusert bemanning i forhold til dei andre dagane, noko som er utfordrande. Spesielt ynskjer ein fleire sjukepleiarar. Dette må ein og sjå i samanheng med auka trong for ressursar på rusbehandling i helgane som i dag er sårbare. På Havnahuset bur det mange med komplekse sjukdomsbilde, og aukande hjelpebehov. Det kan være utfordrande i forhold til faglig forsvarlegheit, då ein ikkje har god nok kompetanse/ sjukepleiedekking. I 2016 har ein og hatt fleire dødsfall og her. Leilegheitene er blitt utleigde fortløpande, og ein har siste tida hatt venteliste. I året som har gått har vi følgt opp en del kreftpasientar. Kreftsjukepleiaren kombinerer stillinga som gruppeleiar og kreftsjukepleiar. Kvardagsrehabilitering er integrert i den vanlige drifta. Ein har 2 sjukepleiarar som er ressursar på feltet. Deira oppgåve er å være pådrivarar og følgje opp rehabiliterings arbeidet. LAR tilbod Heimesjukepleien har ansvar for utdeling og tillaging av medisin til dei som er i LARbehandling. Ein har jobba med utdelingsordning i nye lokale utan å koma i mål. PU avdelinga Avdelinga har fortsatt store utfordringar, Det trengst tett oppfølging av brukarane, som krev mykje personell ressursar, og kommunen har fleire brukarar med 2:1 bemanning og 1:1 bemanning, og behov for forsterkingsvakter på toppen av dette. «Medlevar-»/ eller lang- turnus i avdelinga vart etablert for å fa tak i folk. Ein fekk mange søkjarar, men det er utfordrande å drifta og det har vore ein del skifte av folk. For avvikling av pausar/kviletid har ein måtta setja inn forsterkingsvakt deler av dagen. Det viser seg og at lovverket om bruk av tvang, er ressurskrevjande, utarbeiding av vedtak og oppfølging av desse krev at leiar er svært tett på. I dette arbeidet har ein samarbeidd både med Valen sjukehus og Habiliteringstenesta for vaksne funksjonshemma( spesialisthelsetenesta. Det er planlagt to nye omsorgsbustader, bufellesskapet Gartnartunet og eit anna tiltak. Planlagt start i det første tiltaket i januar og det siste seinare utpå våren Kommunen skal ha døgndrift begge stader, og starta arbeidet med å rekruttering tidleg på hausten

67 Sjukefråvær Det har vore lågt sjukefråvære i heimetenestene, noko høgare på FBB. Kompetanseløftet 2016 Dette er ei statleg satsing, der kommunane kan søkje midlar for å auka kompetansen i omsorgstenestene. Kommunen fekk midlar som er nytta til delfinansiering av helsefagutdanning for vaksne, vidareutdanning i sårpleie, samt helsesøsterutdanning. Helse- og sosialtenesta hadde 5 lærlingar i nye starta i lære på hausten. Kommunen har godt samarbeid med Fitjar vidaregåande skule, og har hatt elever i praksis gjennom heile året. Dette er et gode for oss, då fleire av desse søkjer sommarjobb og tar ekstravakter. Ein har også sjukepleiestudentar frå høgskulen på Stord. Tilsyn Fylkesmannen hadde tilsyn i PU tenesta, retta mot einskildvedtak om bruk av tvang, kapitel 9 i Helse- og omsorgstenestelova. Det var ingen avvik her. Det vart og halde tilsyn ved FBB, i høve tvungen helsehjelp etter pasient og brukarrettslova kap. 4 A, om samtykkekompetanse, og ein fekk 2 avvik: Pasientjournalane ved demensavdelinga er uoversiktlege og inneheld ikkje alltid relevante og nødvendige opplysningar om tilstanden til pasienten og gjennomføring av tiltak. Rutinar for å vurdere og avgjere om pasientane evnar å samtykke til helsehjelp, er mangelfulle. Det er sett i verk tiltak for å rette avvika. SKULE OG OPPVEKST Målsetjingar for 2016 jf. budsjettskriv november 2015 Grunnskule Mål for 2016 Oppnådd mål for 2016 Andel elevar med direkte 100 % av elevane har Ja overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring direkte overgang til vidaregåande opplæring Gjennomsnittlige grunnskulepoeng Høgare poengsum enn 39,5 Oppnådd poengsum 40 Andel lærarar med universitets- /høgskuleutdanning og pedagogisk utdanning Vidareutdanning lærarar (Kompetanse for kvalitet) Frikjøp/stipend Nasjonale prøvar i lesing, rekning og engelsk 5. og 8. trinn Nasjonale prøvar i lesing, rekning og engelsk 5. og 8. trinn Barnehage Mål at alle lærarane har slik utdanning Mål å ha 5 lærarar på slik vidareutdanning Mål om færre elevar på nivå 1 samanlikna med året før Mål om fleire elevar på nivå 3 samanlikna med året før 92,4 % av personalet har slik utdanning. Fitjar kommune innstilte 6 lærarar, men Udir gav berre 4 plass. Her fekk me fleire på nivå 1 Her fekk me færre på nivå

68 Del av tilsette med barnehagelærarutdanning Del av styrarar og pedagogiske leiarar med godkjent barnehagelærarutdanning Mål om høgare andel enn 37 % Mål om å ha 100 % dekning Andelen vart 41,2 % Ligg ein stad mellom 95 % % Felles Det vart tilsett ny skule- og barnehagefagleg rådgjevar frå i 100 % stilling. 40 % av stillinga har vore kopla opp mot flyktningane. Samarbeidet mellom skulekontoret, barnehagane (1 kommunal og 4 private) og dei tre skulane Selevik, Øvrebygda og Rimbareid fungerer fint og det vert gjennomført faste samarbeidsmøter i regi av skulekontoret. Norskopplæring for arbeidsinnvandrarar vart gjennomført vår og haust Samla var det 19 deltakarar på dei to kursa. Hausten 2016 starta Fitjar kommune arbeidet med BTI (betre tverrfagleg innsats) Målsettinga er at kommunen skal få på plass eit systemarbeid som sikrar at barn og unge får tidleg og målretta hjelp ved behov. Skulane Barn og unge har gode forutsetningar for eit godt skuletilbod innanfor rammene ein har ved skulane i Fitjar. Det var stort engasjement i høve til budsjettet kring den eventuelle overflyttinga av 7. klassane frå Øvrebygda og Selevik skule hausten Skulane har hatt fokus på førebyggjande arbeid, vurdering for læring og lesedugleik. Det vart hausten 2016 ferdigstilt ein ny plan for matematikk som grunnleggjande dugleik. Denne vert no implementert i skulane. Skulane hadde felles planleggingsdag i august der temaet var helsefremjande leiar og medarbeidarskap. Rimbareid skule har dette året vore med i ungdomsskulesatsinga UIU. Fokus er retta inn mot klasseleiing og heile skulen er med. Våren 2016 vart Fitjar kommune tildelt om lag kr ,- øyremerkt til tidleg innsats på trinn. Ei gruppe lærarar saman med representantar frå PPT laga ein faldar med føringar for dette arbeidet. Med utgangspunkt i den nye kvalitetsplanen for skulane i Fitjar kommune gjennomførte skulekontoret dialogmøte med skulane Selevik, Øvrebygda og Rimbareid. Fokus var retta mot dei nasjonale prøvane og elevundersøkinga. Skulekontoret hadde samtale med elevråda, rektor og personalet. Øvrebygda skule har fått på plass eit flott nytt bibliotek, og foreldre har gjort ein fantastisk dugnadsinnsats. Utviklingsarbeid Arbeidet med grunnleggjande ferdigheiter har blitt styrka gjennom eigen plan for lesing og rekning. Tidleg innsats på trinn er sett i verk ut frå eigen plan for innhaldet ved alle skulane. Både two teachers, UIU og Resphmath gir Rimbareid skule impulsar utanfrå som kjem elevar og tilsette til gode. Gjennom forskningspriosjektet two teachers skal ein undersøkja om auka lærartettleik gjev elevane auka læringsutbyte. Forskningsprsjektet Resphmath er retta inn mot matematikkfaget på ungdomstrinnet. Førebyggjande arbeid Gjennom fleire år har ein arbeidd aktivt og målbevisst for å få på plass gode program for det førebyggjande arbeidet i skulane. Dette har no fått ein tydeleg struktur. Programmet Zippys venner vert brukt på trinn. Det er mitt val vert brukt på trinn og MOT programmet vert brukt på trinn. Vinteren 2016 vart det gjennomført to 21 68

69 temakveldar for elevar og foreldre på 7. trinn for alle skulane. Fokuset var retta mot det å vera ung i Fitjar. Barnevakten deltok i høve digital mobbing og politiet hadde rus som tema. Helsetenesta har styrka tilbodet sitt med ei auka helsesøsterstilling på 20 %. IKT i grunnskulen Det vart kjøpt inn nye elev- og lærardatamaskinar. I tillegg vart det kjøpt inn 15 ipad for utprøving ved skulane. Utfordringar i høve pålogging og drift av skulane sine pcar har minka Arbeid med ny IKT plan som vil avdekke framtidige behov er starta opp, og er planlagd ferdig i Elevane sitt fysiske og psykososiale læringsmiljø Elevar og tilsette tek del i dette viktige arbeidet som går føre seg ved hjelp av ulike program. Gjennom dei ulike programma som kommunen har teke i bruk vert det arbeidd målretta. Skulane legg også opp til ulike arrangement og trivselstiltak gjennom heile skuleåret. Elevundersøkinga 2016 viser at me ligg om lag på nasjonalt nivå i høve mobbing/krenkjande åtferd. Det er «nulltoleranse» ved alle skulane i høve til mobbing/krenkjande åtferd. Elevane sitt læringsutbyte Resultata av dei nasjonale prøvane (lesing, engelsk og matematikk) varierer noko. Kommunen ligg litt under medelen på 5. trinnet og 8. trinnet i lesing, engelsk og matematikk. På 9. trinnet ligg elevane over landsnittet både i rekning og lesing. Nasjonale prøvar og elevundersøkinga er tema for dialogmøte mellom den enkelte skulen og skulekontoret, for å setja fokus på tiltak til forbetringar. Eksamenskarakterane vart litt under medelen. Talet på grunnskulepoeng viste same tendens som eksamensresultata og blei dette året 40 poeng. 100 % av elevane frå 10. trinnet vart overført frå grunnskulen til vidaregåande opplæring. Vaksenopplæringa Opplæringa i norsk og samfunnsfag for flyktningane og andre grupper med rett og plikt til opplæring, går føre seg i kultur og idrettsbygget er det første året med heilårsdrift. Det er tilsett 1,5 lærarstillingar til dette føremålet. Arbeidet er krevande då rammer og rutinar må prøvast ut og implementerast. Læringskurva er bratt. Dette er heilt naturleg når ein etablerar eit heilt nytt tilbod etter eit nytt lov og rammeverk. Det er no 22 studentar som får eit tilbod om opplæring. Fitjar kulturskule Fitjar kulturskule hadde i årsjubileum. I høve jubileet løyvde politikarane pengar til eit nytt piano. Kulturskulen fekk vist mange av kvalitetane sine i oppsetjinga om Brødrene Løvehjerte og ein flott konsert i kyrkja like før jul. Fitjar skulekorps har også i 2016 markert seg ved fleire høve i form av konsertar, konkurransar og ulike arrangement. Implementering av Norsk kulturskuleråd sin nye rammeplan har vore sentralt i Skulen har ei jamn og god drift og har forholdsvis mange elevplassar. I Fitjar kommune har om lag 30 % av grunnskuleelevane plass i kulturskulen. Dette er om lag i samsvar med nasjonal målsetting på 30 %. Pr hadde kulturskulen 157 elevplassar fordelt på 131 elevar. I tillegg får barnehagane i Fitjar kommune tilbod om «musikkleik» gjennom kulturskulen sitt personale. Kulturskulen arbeider ut i frå sin tenesteomtale der visjonen er: Fitjar kulturskule skal vera ein kulturell ressurs for alle i Fitjar kommune

70 Barnehagane Den samla kapasiteten ved alle barnehagane i kommunen gjer at Fitjar kommune ved hovudopptaket 2016 innfridde retten til barnehageplass. Dette året har barn fødde i september og oktober fått rett til plass. Fitjar kommune betalte for 5 plassar i nabokommunen i Talet på barn i barnehagane gjekk litt ned samanlikna med året før. Fitjarstølane barnehage har så langt teke imot alle flyktningebarna. I 2017 må ein sjå på andre løysingar slik at flyktningebarna kan fordelast på fleire barnehagar. Dette vil også vera i tråd med ein god integreringstanke. I oktober vart det halde felles foreldremøte saman med tilsette frå alle barnehagane. Personala har vore på kurs og nokre av barnehagane er med i lokalt og regionalt nettverk. Gjennom prosjektet vil barna få kunnskap om korleis dei kan handtera ulike situasjonar i samhandling med andre. Kommunal barnehage arbeider etter prinsippa for ein lærande organisasjon. Dei er med i nettverk og diskuterer vidare utvikling og tiltak gjennom felles møtepunkt i barnehagen. 41,2 % av dei tilsette hadde barnehaglærar utdanning. Økonomi Skule og barnehage (ansvar 2000) hadde eit mindreforbruk på om lag kr ,- i Med eit positivt avvik på 0,8 % viser dette at budsjettet (som er ein prognose) har vore i samsvar med røynda. Det positive avviket skuldast i hovudsak større tilskot (per capita) til vaksenopplæringa. I tillegg vart ein assistentstilling ved i Fitjarstølane avslutta litt tidlegare enn budsjettert. Det vart også mindre kostnadar til drifta av barnehagane grunna lågare barnetal. Ein del småpostar gav også positive utslag. På utgiftssida har transportutgiftene til skuleskyss overstige budsjettet grunna prisstigning og at fleire barn får skyss grunna farleg skuleveg. Arbeidsmiljø HMT Fitjar kommune har gode rutinar for HMT i skulane og kommunal barnehage. Dette året har alle sendt inn risiko og sårbarheitsanalysar for den daglege drifta. Dette har gitt god kunnskap for det vidare arbeidet med å førebyggja uønska hendingar. Gjennom kvalitetslosen har no skulane blitt flinkare til å melda frå om «uønska hendingar». Alle rektorane og barnehagestyrar gjennomfører medarbeidarsamtalar med dei tilsette. I desse samtalane vert det m.a. sett fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Skulane og barnehagen har eigne møteplassar for dei tilsette med tanke på å skapa eit godt arbeidsmiljø. Sjukefråvær Det har vore lågt sjukefråvær i skular og barnehage dette året. Personalsituasjonen og kompetanseheving Grunnskulen i Fitjar har godt kvalifisert personale. Også i Fitjarstølane barnehage er personalsituasjonen god. Personalet er stabilt med mange års røynsle frå barnehagen. Fitjar kommune har gode ordningar for vidare- og etterutdanning. Dette året har 4 lærarar hatt frikjøp/stipendordning etter statleg / kommunal avtale. Kommunen godkjente 6 søknadar, men Udir tildelte berre 4 plassar. Ein plass mindre enn planlagt. I tillegg har mange tilsette frå skulane og barnehagane vore på ulike kurs og nettverksamlingar i regi av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland). Andelen av lærarar med universitets/høgskuleutdanning fall til 92,4 %. Andelen menn ute på skulane går ned og er urovekkjande lågt. Ved tilsetjingar der kandidatane ellers står likt vert menn prioriterte. Dette er ei viktig prioritering for å skapa gode arbeidsmiljø

71 KULTUR Kulturkontor 2016 har vore eit aktivt år. Den planlagte kystpilgrimsruta mellom Fitjar og Bømlo som del av Kystpilgrimsleia var på plass til sommarsesongen Kulturkontoret tok initiativ til å starte internasjonal kulturklubb på Fitjar, som fekk navnet Fitjarklubben. Klubben har hatt fleire eigne arrangement og har bidrege med vakthald i Galleri Losjen, noko som har gjeve god språktrening. Ein har hatt mange ulike arrangement, både eigne og saman med andre. UKM for Stord, Tysnes, Bømlo, Kvinnherad og Fitjar gjekk som vanleg av stabelen i februar i Stord kulturhus. 2 av deltakarane frå Fitjar gjekk vidare til fylkesmønstringa i Bergen i april. Tradisjonen tru vart det open dag på Årskog museum i september der lag og organisasjonar stilte villjug opp. Internasjonal helg med innbyggjartreff gjekk av stabelen i februar, med servering av smaksprøvar på Larsenbygget og innbyggarfest på FKIB. Den årvisse sogekvelden vart arrangert i november, med Frode Iversen som foredragshaldar og diktlesing/gitarspel av Marit Digernes og Bård Inge Bøe. Galleri Losjen: Det var full aktivitet i Galleri Losjen i året som gjekk. Det vart arrangert 9 utstillingar i 2016: Impossible patterns, silketrykk (Anna Bjørkman), Halsnøy Kloster tur-retur, fotoutstilling (Shl museum), maleri,( Kristoffer Årskog), Viva Basket, (Shl museum), Oslo S, fotoutstilling (Adrian Digernes Særsten) maleri ( Liv Sonja Flolid), maleri, (Sigurd Søreide), Grafisk trykk/maleri, (Arta Mihnicova), foto (Roald Sundal). Lokalet har i tillegg vorte brukt til møter og samlingar for lag og organisasjonar. Kulturmidlar: Det vart i 2016 delt ut kr ,- i kulturmidlar til lag og organisasjonar (kr i 2015.). Fitjarfestivalen fekk tildelt kr ,- i tilskot i eigen sak i formannskapet. Festivalen vart gjennomført som planlagt og er framleis eit flott og populært arrangement. Kulturprisen: Fitjar sokneråd si temagruppe fekk kulturprisen for Den kulturelle spaserstokken: Det vart løyvd kr ,- til Den kulturelle spaserstokken frå Hordaland fylkeskommune, som vart nytta til 4 arrangement i regi av Fitjar folkebibliotek og Fitjar seniorsenter. Spelemidlar: Hordaland fylkeskommune tildelte spelemidlar til Rimbareid skule Aktivitetsflate 1, kr ,- og Tursti ved strandpromenade kr ,-. Avslag på spelemidlar grunna manglane midlar: Rimbareid skule aktivitetsflate II, Rimbareid skule aktivitetsflate III og Tursti Sælevik/Svartasmoget. Desse søknadane vert fornya i FKIB: Det har vore stor aktivitet i Fitjar kultur- og idrettsbygg i Ein kan nemne juletrefest, Vassendgutane konsert, Osternes Mannskor, DNB Cup, Internasjonal helg, russerevy, karatestevne skulekorpskonsert/musikklagskonsert, marknad, 17 mai indremisjonstevne revyfestival jubileumsfest november Brødrene Løvehjerte, Tenorane konsert, samt ei rekkje mindre arrangement, bryllaup, selskap, mm. Personale kulturkontor og bibliotek Kultursjefstillinga er 60% kombinert med 40% informasjon. Biblioteksjef jobba i 85% 24 71

72 stilling. Pr. august 2016 inngjekk biblioteket eit samarbeid med Fitjar vidaregåande skule og skulebibliotekaren har 6 timar arbeidstid på folkebiblioteket. Våren og hausten 2016 har biblioteket saman med kulturkontoret hatt to personar i arbeidspraksis. Bibliotek Mål og måloppnåing for 2016 Fitjar folkebibliotek er vald ut til å vere eit av Hordaland fylkesbibliotek sine modellbibliotek for I samband med prosjektet «8 bibliotek 8 turnear», støtta av Nasjonalbiblioteket, vil Fitjar folkebibliotek og biblioteka i Sunnhordland opparbeide seg kompetanse med å arrangere og planlegge forfattarturnear. Eit mål for 2016 er å oppretta ny nettside for biblioteket. Året som gjekk Samla tal på utlån i 2016 var Biblioteket har ei auke i aktive unge lånarar. 288 av dei aktive lånarane i 2016 var barn mellom 0-18 år, mot 276 i Biblioteket har hatt besøk av klassar som har lånt bøker. Det er vorte laga bokkassar tilpassa klassesteg og ein har besøkt klassar for å anbefale bøker. Ein har hatt mange arrangement for for dei ulike klassestega. Ein har arrangert forteljaarstund for dei ulike barnahagane. Fitjar vidaregåande skule) hadde besøk av Emil Erstad i samtale med Svein Olav Langåker kring boka «Farvel, Syria». Biblioteket hatt 2 arrangement gjennom den kulturelle spaserstokken. Det har i 2016 vore to lesekampanjar. I år var 180 barn i Fitjar delteke på sommarles. Biblioteket har arrangert Koftekveld i samarbeid med Fitjar Husflidlag i januar. Foredrag med Audun Myskja i april, Åkleutstilling med åkle av Berta Liarbø og Hilma Lønning. I november feira kultursalen og biblioteket 10 års jubileum, med søndagsope bibliotek og forteljestund og konsert. Biblioteket var og med på arrangementet Inter. Målsettingar for 2017 Meirope bibliotek ferdigstillast, ny innreiing av biblioteket, utvikling av samarbeidet med Fitjar vidaregåande skule og nytt tilbod retta mot barnehagar. PLAN OG UTVIKLING Generelt Generelt har det vore eit lågare nivå på aktiviteten og nedgang i talet på saker. Noko skuldast nedgang i oljerelatert verksemd, noko nedgang generelt på Vestlandet. Det er 25 72

73 og sannsynleg at noko av den reduserte aktiviteten skuldast nye byggjereglar frå 1. juli 2015, der mange mindre tiltak vart fritekne for søknadsplikt, viss tiltaket elles var i samsvar med plan. Økonomisk gjekk avdelinga i minus. Dette har årsak i mindre inntekter grunna den reduserte aktiviteten, og at det vart kjøpt meir tenester frå Stord kommune enn det som var planlagt. Arbeid med adressering gir heller ikkje gebyr. Sjå elles kommentar under økonomi og driftsresultat. Saksmengd Byggjesaker m.m. Avdelinga handsama administrativt 108 saker. Samanlikning med 2015 er ikkje relevant då ansvarsrettar er utgått som sjølvstendige saker. Politisk vart det handsama 60 saker, ein nedgang frå 118 i Av desse var det 12 klagesaker og vedtak for 6 reguleringsplanar. Det vart handsama 12 søknader om dispensasjon, mot 16 i Vidare vart det handsama 2 søknader vedkomande seksjonering/reseksjonering, og 16 saker vedkomande frådeling, mot 32 i Det vart gjeve byggjeløyve for eit næringsbygg, i Port Steingard (Kråko). Sakshandsaming av byggjesaker vart «fullelektronisert» i Kommunen har etter hamne- og farvasslova mynde til å handsama saker som ikkje vedrører hovudleiene i kommunen, og handsama 7 saker etter lova, mot 14 i Reguleringsplanar I 2016 vart det stadfesta 4(4) nye reguleringsplanar, og gjort mindre omfattande endringar i 2 planar: Gartneritunet FV 545 Vegkryss sentrum Midtfjellet. Avløypet. Mindre omfattande endring Sjøtroll Kvedno Port Steingard Ved årsskiftet 2016/7 er det i arbeid ein ny reguleringsplan; Hegraneset. Kart og oppmåling Avdelinga hadde ikkje fast tilsett oppmålingsingeniør. Dette har gjeve utfordringar i høve til kart- og vedlikehald av kartbasar. Markarbeid, tildeling av gards- og bruksnummer og 26 73

74 administrasjon av matrikulering vert utført av eksternt firma, i samarbeid med Austevoll. Ein har halde fram med det uformelle samarbeidet med Stord kommune vedkomande det kart-tekniske, og kjøpte mellom anna fylgjande tenester: Alle reguleringsplanar er lagt inn i kommunekart.com. Dette vart gjort med økonomisk støtte frå Kartverket. I tillegg vart det og kjøpt ymse karttenester etter separate avtalar. SFLMK kjøpte dessutan AR-5 kart. Det vart handsama 40 oppmålingar, mot 76 i I samarbeid med nabokommunar, e-verk, statens vegvesen og fylkeskommunen vart det gjennomført flyfotografering for ny kartlegging i kommunane i Sunnhordland. Adressering Kommunen har vidareført arbeid med tildeling av adressar og matrikulering av desse i 2016, men arbeidet er framleis ikkje fullført. Ein handsama 292 adresseringar. Pr var 61 % av vegadresser tildelt. Kartverket har framleis merknader til nokre veg- og øynamn, og har reist namnesak for fleire namn. Kommunen gav uttale til namnesakene i februar Etter initiativ frå mellom anna Samarbeidet frå Sunnhordland, sende Kulturdepartementet sommaren 2016 på høyring eit nytt forslag til forskrift om stadnamn, som opnar for større lokal fridom. Fitjar kommune gav positiv fråsegn og ein vonar at dette vil letta arbeidet framover. Overordna planarbeid Kommunane i Sunnhordland arbeider framleis med den interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland, og Fitjar kommune arbeidar i tillegg med «Øyaplanen». Den interkommunale planen er styrande for arbeidet med «Øyaplanen», og er vesentleg forseinka på grunn av fleire motsegner frå fylkesmannen. Det har ikkje vore framdrift i denne planen i 2016, noko som medfører tilsvarande forseinking for Øyaplanen. Kommunen oppheva difor byggje- og delingsforbodet i Øyane frå 1. juli Ein vonar at den interkommunale planen vert fullført i Kommunen har delteke i arbeid med Regional kystsoneplan for Sunnhordland(inkludert sjødelen av Vindafjord) og Ytre Hardanger(Kvam og Jondal), i regi av fylkeskommunen. Den ferdige planen vil kunna ha stor tyding for Fitjar, og er venta ferdig i oktober Personalsituasjonen ved avdelinga Ved førre årsskifte var det 2,4 tilsette ved avdelinga. Frå fekk avdelinga ein ny medarbeidar i 100 %, og hadde 5 tilsette pr ; 2 personar i 100% stilling, 1 person i 60 % stilling, 1 person i 70 % og 1 person i 10 %, samla 3,4 stillingar, som utførte ca 3 årsverk. Avdeling for Plan og utvikling er samlokalisert med Kundetorget, og 3 tilsette har arbeidsoppgåver for begge avdelingane. Dette bidreg til effektiv nytting av ressursane. Tilsette på avdelingar har delteke i fleire ulike kurs. Regulativ Basissatsen M i gebyrregulativet er ikkje endra etter 1. januar Prisstrukturen for reguleringsplanar vart omlagt frå 1. januar 2017, og presisert kva gjeld gruppa «mindre endring». Dette førte ikkje til at totalprisane vart auka, og for nokre mindre planar vart prisane redusert. Elles vart det gjort ein del justeringar og tekstlege føringar i det øvrige regulativet

75 STORD-FITJAR LANDSBRUKS- OG MILJØKONTOR Stord Fitjar landbruks- og miljøkontor har hatt ein stabil personalsituasjon gjennom Kontoret har fem tilsette fordelt på 4,2 årsverk. Prosjektleiarfunksjonen for Vassområde Sunnhordland og andre prosjekt vert utførte innanfor denne ramma. Rådmannen i Stord gjorde hausten 2016 framlegg om å sei opp avtalen med Fitjar kommune om eit sams landbruks- og miljøkontor for å spara kostnader, men eit samla kommunestyre avgjorde i desember at samarbeidet skal halda fram. Kontoret leverte også dette året skogkompetanse til Austevoll. Frå mai overtok ein sekretariatfunksjonen for viltforvaltinga, og frå oktober oppgåver innan tradisjonell landbruksforvalting. Det er intensjonen å inngå ein nærare avtale om samarbeid med Austevoll kommune i Landbruket i Fitjar er i utvikling. Det er oppført nybygg for sauehald i 2016, og to mjølkeprodusentar har fått godkjent planar om nye driftsbygningar og utviding av produksjonskapasiteten. I tillegg er det gjeve nydyrkingsløyve for 49 dekar i Midtfjellet. Eigedommen tilhøyrer Fitjar fjellsameige, og eit fôrdyrkingslag vil stå for drifta av arealet. Tiltaka viser at det er vilje til satsing innan tradisjonelt jordbruk, og at næringa framleis vil vera viktig for verdiskapinga i kommunen. Arbeidet med revisjon av landbruksplanen for Stord og Fitjar kom godt i gang i meldingsåret, og planen vil vera klar for politisk handsaming våren Det vart utbetalt kr i produksjonstilskot i jordbruket, fordelt på totalt 68 søknader. Seks av søknadene kjem frå samdrifter. Det er ein svak tendens til reduksjon i tal bønder med mjølkeproduksjon, medan tal føretak med sau er stabilt. Disponibel mjølkekvote for Fitjar er liter, fordelt på 16 føretak. Sauehaldet og kjøtproduksjon på storfe held seg oppe. Dette er særs viktig for å halda kulturlandskapet aktivt og levande I 2016 fekk Fitjar kommune tildelt kr i SMIL-midlar (Særskilte Miljøtilskot i Landbruket) frå Fylkesmannen i Hordaland. Medrekna ubrukte midlar frå året før vart det løyvd kr til 9 føretak. Løyvingane vart gjort i samsvar med forskrift for SMIL tilskot og felles strategiplan for Fitjar og Stord. Strategiplanen vart rullert i Gjennom ordninga Regionalt miljøprogram i Hordaland (RMP) vart det i februar 2017 utbetalt kr med grunnlag søknadar frå 18 føretak i To beitelag fekk kr i driftstilskot. I 2016 vart prosjektet «Fjerning av sitkagran i Fitjarøyane» vidareført med økonomisk støtte frå Miljødirektoratet. Dette er eit langsiktig prosjekt som er tenkt vidareført så lenge behovet er der og miljødirektoratet støtter Fitjar kommune sitt arbeid med å ta vare på den utvalde naturtypen kystlynghei. Det vart utbetalt kr til uttak og fjerning i Fitjar kommune er vertskommune for Vassområde Sunnhordland, og SFLMK har hatt koordinatorrolla i 25 % stilling i Arbeidet har bestått i å bidra til at ansvarleg sektormynde følgjer opp «Regional plan for Vassregion Hordaland » og «Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland ». I 2016 har me registrert hogst av om lag 3700 m3 tømmer. Aktiviteten i skogen er aukande og me registrerer behov for rådgjeving i samband med hogst av hogstmogen skog

76 Det vart tildelt 197 fellingsløyve på hjort i 2016 og felt 168, som gir ein fellingsprosent på 85. Det vart registrert 13 påkøyrslar i Av dei vart 8 dyr drepne på vegen eller etter ettersøk. Fitjar kommune har god beredskap og rutinar for ettersøk og avliving av skadd hjortevilt. Formidling av informasjon og nyhende frå landbruks- og miljøkontoert gjennom nettportal og e-post heldt fram i Det vart også sendt ut eit informasjonsskriv. Veterinærvakttenesta i Stord vaktområde omfattar kommunane Stord, Fitjar, Bømlo og Austevoll. Kommunane har også i 2016 ytt tilskot for å sikra ei forsvarleg veterinærteneste og ei god vaktordning. TEKNISKE TENESTER Drift og vedlikehald, bygg og anlegg Mål og måloppnåing for 2016 Langsiktig mål innan området var å ta att etterslepet på vedlikehaldssida. Særleg galdt det bygningsmasse. Ein meiner dette målet er delvis oppnådd. Prosjekt Helsesenter med 3 leiligheter vart ferdigstilt i Prosjektet vart gjennomført innen tidshorisont og økonomiske rammene som var sett. Grunnarbeida for Gartnertunet, eit bufellesskapet for unge menn, vart starta opp på sommaren, og anlegget er venta ferdigstilt mars Tunet inneheld 5 bueiningar og 1 base. Kommunen starta arbeid med bygging med nytt legesenter ved FBB i november. Senteret er planlagt ferdigstilt i mars Kommunen har hatt eit større VA-prosjekt i Øvrabygdo på anbod hausten Arbeid på anlegget vert starta opp januar Drift 2016 har vore eit hektisk år for drift- og vedlikehaldspersonalet. Det er kome til nokre nye bygningar og bustader, med nye driftssystem som skal leggast til rette og haldast ved like. I tillegg har ein hatt utfordring m.o.t. kapasitet på personalsida. Personalressursane vart auka opp i budsjett for 2017 med 0.6 stilling innan vedlikehald. Innan reinhald er det knappe rammer, spesielt gjeld dette ved Rimbareid skule. Innan vegvedlikehald har ein utført nokre tiltak på Gamle Vestbøstadvegen. Anlegga vil bli asfaltert i Vegvedlikehald er elles gjennomført etter plan. Planlagt arbeid på VA i Øvrabygdo i 2017 vil og gje noko utbetring av vegen i området, og det blir lagt til rette for fotgjengarfelt. Fitjar Kraftlag har hatt ansvar for vedlikehald av gatebelysninga. Vintervedlikehaldet vert utført av innleigde entreprenørar. Vedlikehald av grøntanlegga i sentrum er ivareteke med eigne ressursar. Driftsavtalen med Fitjar Idrettslag på grasbanen og kunstgrasbanen er vidareført

77 Personale Avdelinga har i 2016 hatt 9,7 årsverk. Dette inkluderer 2.8 årsverk på vaktmestertenester, 1 årsverk på park og veg, 0,4 på permisjon, samt 5.5 årsverk på reinhaldstenester. VA Avdeling Mål og måloppnåing for 2016 Målet for avdelinga er å sikra trygg vassforsyning til kommunen, god kvalitet på drikkevatn, og så lite driftsavbrot på vann og avløp som mogleg. Ein meiner ein i stor grad har oppnådd målsetjingane. Prosjekt Arbeidet med ROS-analyse for vassforsyninga starta opp i 2016, som mellom anna vil danne grunnlag for Hovudplan for vassforsyning, og revisjon av beredskapsplan. Drift I 2016 vart m³ vatn reinsa og levert ut på nett. Dette er ein sterk auke i høve til tidlegare, då det i 2015 vart levert m³. I 2013 og 2014 vart det produsert om lag lik mengde som i Auken kan tyde på fleire lekkasjar på leidningsnettet, og dette vil bli fylgt opp med systematisk arbeid med lekkasjesøk og utbetring. Ein har ikkje hatt større leidningsbrot på vatn i 2016.Grunna kapasitetsproblem vart ikkje arbeid med plan for vassforsyning sett i gong. Analyseresultata syner god kvalitet på drikkevatnet i Fitjar. Det har ikkje vore større driftsforstyrringar på avløpsanlegga Personale Personalet har i 2016 vore på 1 årsverk fram til oktober, pga permisjon, og 2 årsverk frå oktober til desember, samt 0,2 årsverk på reinhald heile året. Brann og feiarvesen Mål og måloppnåing for 2016 Målsetjinga for beredskap har vore å vedlikehalde, og auka kompetansen blant mannskap. Ein har òg lagt vekt på å auka kompetansen blant mannskap gjennom eigne øvingar og eksterne kurs. Ein har hatt tilsyn med at mannskapa har rett verktøy og utstyr til å utføre dei oppgåvene det er forventa at dei skal løyse. Målsetjinga for førebyggjande tiltak har vore å utføre tilsyn på bustader, og særskilte brannobjekt i samsvar med intervall i regelverk. Ein har òg vidareført tradisjonen med open brannstasjon, med fokus på førebyggjande arbeid. Ein meiner ein i stor grad har oppnådd målsetjingane, men t.d. kompetanseutvikling må vere ein kontinuerleg prosess. Det vart innført ny førebyggjande forskrift i 2016, ein har utfordringar her for å stetta arbeidsmetodar og risikovurderingar som denne legg opp til. Prosjekt Beredskapsbåten Kari II vart tatt i bruk i Investeringa er eit samarbeidsprosjekt 30 77

78 med Friluftsrådet Vest, og er eit solid verktøy i beredskapen for Fitjar-øyane. Båten har overbygg med plass til 5 personar, og er godt utstyrt. Arbeidet med Ros-analyse for brannvesenet vart sluttført i Konklusjonane viste behov for meir tid til førebyggande arbeid, og behov for meir tankbilkapasitet. Drift Utviklingstrekk innan brannvern-arbeidet dei seinare åra syner eit breiare spekter av oppgåver som det er forventa at brannvesenet skal handtere. Det kommunale brannvernet har gått frå å vere eit reint brannvern, til å bli ei kommunal redningsteneste. Ein har no arbeidsoppgåver både innan akuttførstehjelp og brannvern. Dette gjeld både førebyggjande tiltak og beredskap, olje/kjemikalievern, og bistand ved trafikkulykker, restverdiredning, overflateredning mv. Med dette som bakgrunn vedtok kommunestyret å endra namnet til Fitjar brann og redning. Loggførte hendingar syner at brannvernet vart kalla ut på fylgjande oppdrag i 2016: Trafikkulykke 3 Medisinsk assistanse 16 Unødig alarm 1 Anna assistanse 3 Gras/kratt/skogbrann 3 Bygningsbrann 2 Dyreoppdrag 1 Akutt forureining 2 Anna brann 4 Naturhendingar 1 Totalt 36 utrykkingar, mot 28 i 2015 og 34 i 2014 Det eit høgt og aukande tal utrykningar innan medisinsk assistanse; i stor grad akuttmedisinsk bistand ved mistanke om hjartestans, eller andre akutte oppdrag. Unødige utrykkingar som var registrert med 11 i 2015, var nede i 1 i Desse utrykkingane gjeld i hovudsak utrykkingar til automatiske brannmeldingar. Det har også i 2016 vore arrangert open dag på brannstasjonen på hausten. Fitjar kommune har avtale med Stord kommune om tilsyn og feiing. Avtalen er i samsvar med dagens føresegner. Avtalen tilseier at det vert utført feiing etter behov, med normal frekvens anna kvart år. Eit meir omfattande tilsyn vert utførd kvart fjerde år. Tilsyn på særskilde brannobjekt i kommunen ligg òg i avtalen. Det har vore lovbestemt tilsyn på 13 (alle) av våre særskilde brannobjekt. Enkelte bygningseigarar må 31 78

79 ha ei tettare oppfylging for at drift og bygningsmasse skal tilfredstille gjeldande regelverk på området. Personale Fitjar brannvesen har i 2016 bestått av 15 mannskap. Av desse er 7 godkjent som røykdykkarar, 10 av desse har sertifikat kl. 2, og er godkjende som sjåførar på utrykkingskjøretøy. Første kvinne i brannvesenet byrja hausten Ein ser at det kan bli problematisk å rekruttere det mannskapet ein ynskjer i tida frametter. Mannskapa i brannvesenet deltok i 2016 på to dagars kurs i førstehjelp i regi av stiftinga Norsk luftambulanse

80 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 217 Arkivnr: 2017/42-2 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 23/ Prosjektplan for forvaltningsrevisjon av IKT-tenester i Fitjar kommune til godkjenning Bakgrunn Kommunestyret har vedteke at prosjekt med å sjå på IKT-tenester skal vera prioritert på førsteplass i plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalet har følgt opp dette ved å be om ei orientering frå administrasjonen om ulike sider ved IKT-området i kommunen. Orienteringa vart gjeve i møte Kontrollutvalet fatta slikt vedtak i saka: 1. Kontrollutvalet vel forvaltningsrevisjon av «IKT-tenester i Fitjar kommune» som prosjekt å starte opp med ut frå revidert plan for forvaltningsrevisjon, vedteke av kommunestyret Det vert bede om at Deloitte legg fram forslag til prosjektplan til neste møte. 3. Prosjektplanen skal mellom anna skissera tidsramme for prosjektet og forslag til ressursramme Med utgangspunkt i det som går fram over har Deloitte levert forslag til prosjektplan for forvaltningsrevisjon av IKT-tenesta i Fitjar kommune. Av forslag til prosjektplan går det fram at føremålet med forvaltningsrevisjonen er: «Føremålet med forvaltningsrevisjonen er å undersøkje om Fitjar kommune har organisert IKT-tenesta slik at den kan løyse tildelte oppgåver og etterleve sentrale føresegner, og om kommunen har system og rutinar for å sikre driftstryggleik i IKT-systema. Vidare er det eit føremål med prosjektet å undersøkje om kommunen har tilfredsstillande system og rutinar for informasjonstryggleik.» Med bakgrunn i prosjektet sitt føremål har revisjonen formulert følgjande problemstillingar: 1. I kva grad er IKT-tenesta i Fitjar kommune organisert slik at den kan løyse tildelte oppgåver og sikre at kommunen etterlever dei krava kommunen er pålagd å følgje på IKT-området? a) Har kommunen fastsett tydelege mål for IKT-tenesta? b) Har kommunen ein strategi for IKT-tenesta som er i samsvar med fastsette mål, krav og føringar? c) I kva grad er det tydeleg definert kva som er IKT-tenesta si rolle og ansvar? Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 80

81 Side 2/3 d) I kva grad har IKT-tenesta tilgang på tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse til å ivareta sine oppgåver? e) I kva grad blir det arbeidd systematisk for å sikre at kommunen er tilstrekkeleg førebudd på komande krav og føringar innan IKT-området? 2. Har kommunen tilfredsstillande system og rutinar for å ivareta driftstryggleik av IKTsystema? a) I kva grad er det system for å gjere risikovurderingar knytt til driftstryggleik? b) I kva grad er det system for å setje i verk risikoreduserande tiltak ved uønskt risiko knytt til driftstryggleik? 3. I kva grad har kommunen etablert eit styringssystem for informasjonstryggleik som tilfredsstillar krav i sentrale føresegner? a) Er styrande dokument for informasjonstryggleik i samsvar med krav i regelverket? b) Er det etablert klåre rutinar og ansvarsforhold knytt til informasjonstryggleik? c) Har kommunen eit system for kontroll og etterprøving av informasjonstryggleik, og blir slik kontroll og etterprøving gjennomført? Av prosjektplanen går det fram at det vil vera slike avgrensingar i prosjektet: «I undersøkingane av informasjonstryggleik vil revisjonen primært fokusere på krav stilt til handsaming og sikring av personopplysningar. Personopplysningslova og personopplysningsforskrifta stillar strenge krav til handsaming og sikring av slike opplysningar, og ein lekkasje av denne typen informasjon kan få store konsekvensar, både for kommunen og personane som blir råka. Ein gjennomgang av rutinar på dette området vil likevel også kunne omfatte rutinar knytt til andre sensitive eller fortrulege opplysningar. Revisjonen vil ikkje gjennomføre undersøkingar, testingar eller analysar av teknisk konfigurasjon, tryggingstiltak eller operative driftsrutinar.» Drøfting I dette forvaltningsrevisjonsprosjektet vil Deloitte m.a. nytta dokumentanalyse og intervju. Det er og lagt inn ein opsjon om å gjennomføra ei spørjeundersøking, og kontrollutvalet må drøfta om ein vil at det skal gjennomførast slik spørjeundersøking. Forslag til prosjektplan er lagt fram med høve til å velje korleis prosjektet skal gjennomførast, med eller utan spørjeundersøking. Verifisering og høyring inngår og som metode i arbeidet med prosjektet. Eit vedlegg til prosjektplanen er lagt fram. Dette viser detaljert time-estimat for prosjektet, og er såleis unnateke offentleggjering. Vedlegget vil ikkje bli sendt ut, men vil bli lagt fram i møte når kontrollutvalet skal drøfte saka. Med utgangspunkt i det omfang som ligg i den føreslåtte prosjektplanen, meiner sekretariatet at det kan forsvarast å bruke inntil det timetalet som er føreslått. Konklusjon Sekretariatet meiner at prosjektplanen er godt gjennomarbeidd og i tråd med dei føringar som ligg i bestillinga frå kontrollutvalet. Føremålet og problemstillingar ser ut til å vera i tråd med dette. Når det gjeld timetal vil sekretariatet be kontrollutvalet ta stilling til om prosjektet skal gjennomførast med eller utan spørjeundersøking, og at det deretter vert godkjent inntil det timetal som går fram av prosjektplanen. Kontrollutvalet si budsjettramme for slik arbeid er ikkje stor nok til at heile prosjektet kan gjennomførast i 2017, resten av arbeidet må gjennomførast i Sekretariatet peikar på at dette er uheldig. At rapport etter dette arbeidet truleg ikkje kan leggast fram før utpå våren 2018 er lite effektivt og til lite hjelp for kommunen for å få hjelp og rettleiing til å organisera IKT-tenesta på ein god måte. Kontrollutvalet må signalisera til Deloitte kor mykje av arbeidet som kan gjennomførast i 2017, og kva som må planleggast å utføra i

82 Side 3/3 Vidare bør det aksepterast opsjon på evt. presentasjon av revisjonsrapporten for kommunestyret i Fitjar, fakturert etter timeforbruk, inntil 6 timar. Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet bestiller forvaltningsrevisjon av «IKT-tenester i Fitjar kommune» frå Deloitte, med utgangspunkt i forslag til prosjektplan, og evt. innspel under drøfting i møtet. 2. Det vert akseptert ein samla timeressurs på inntil det timetal som ligg i prosjektplanen. Prosjektet skal gjennomførast med / utan spørjeundersøking. 3. Det vert og akseptert opsjon på evt. presentasjon av rapporten i Fitjar kommunestyre, fakturert etter timeforbruk inntil 6 timar. 4. Det er ønskjeleg at Deloitte, i samband med at revisjonsrapporten vert sendt på høyring til rådmann, ber om at han også tar stilling til korleis forslag til tiltak som ligg i rapporten bør prioriterast. 5. Prosjektet må gjennomførast med ein del av arbeidet i 2017, og resten i Kontrollutvalet ønskjer at revisjonsrapport er klar frå Deloitte si side innan utgangen av februar Rapporten skal då vvera ferdig verifisert og med rådmannen sin uttale vedlagt og / eller innarbeidd i rapporten. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg Forslag til prosjektplan for forvaltningsrevisjon av IKT-tenesta i Fitjar kommune 82

83 Forvaltningsrevisjon Fitjar kommune IKT-tenesta Prosjektplan/engagement letter Mai

84 «Forvaltningsrevisjon av IKTtenesta - prosjektplan» Mai 2017 Prosjektplan utarbeidd for Fitjar kommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen tlf: forvaltningsrevisjon@deloitte.no 84

85 Innhald 1. Føremål og problemstillingar 4 2. Revisjonskriterium 5 3. Metode 8 4. Tid og ressursbruk 9 85

86 1. Føremål og problemstillingar 1.1 Bakgrunn Deloitte har i samsvar med bestilling frå kontrollutvalet 28. mars 2017 i sak 12/17 utarbeidd ein prosjektplan for forvaltningsrevisjon av IKT-tenesta i Fitjar kommune. 1.2 Føremål og problemstillingar Føremålet med forvaltningsrevisjonen er å undersøkje om Fitjar kommune har organisert IKT-tenesta slik at den kan løyse tildelte oppgåver og etterleve sentrale føresegner, og om kommunen har system og rutinar for å sikre driftstryggleik i IKT-systema. Vidare er det eit føremål med prosjektet å undersøkje om kommunen har tilfredsstillande system og rutinar for informasjonstryggleik. Med bakgrunn i føremålet er det utarbeidd følgjande problemstillingar som vil bli undersøkt: 1. I kva grad er IKT-tenesta i Fitjar kommune organisert slik at den kan løyse tildelte oppgåver og sikre at kommunen etterlever dei krava kommunen er pålagd å følgje på IKT-området? a) Har kommunen fastsett tydelege mål for IKT-tenesta? b) Har kommunen ein strategi for IKT-tenesta som er i samsvar med fastsette mål, krav og føringar? c) I kva grad er det tydeleg definert kva som er IKT-tenesta si rolle og ansvar? d) I kva grad har IKT-tenesta tilgang på tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse til å ivareta sine oppgåver? e) I kva grad blir det arbeidd systematisk for å sikre at kommunen er tilstrekkeleg førebudd på komande krav og føringar innan IKT-området? 2. Har kommunen tilfredsstillande system og rutinar for å ivareta driftstryggleik av IKTsystema? a) I kva grad er det system for å gjere risikovurderingar knytt til driftstryggleik? b) I kva grad er det system for å setje i verk risikoreduserande tiltak ved uønskt risiko knytt til driftstryggleik? 3. I kva grad har kommunen etablert eit styringssystem for informasjonstryggleik som tilfredsstillar krav i sentrale føresegner? a) Er styrande dokument for informasjonstryggleik i samsvar med krav i regelverket? b) Er det etablert klåre rutinar og ansvarsforhold knytt til informasjonstryggleik? c) Har kommunen eit system for kontroll og etterprøving av informasjonstryggleik, og blir slik kontroll og etterprøving gjennomført? 1.3 Avgrensingar I undersøkingane av informasjonstryggleik vil revisjonen primært fokusere på krav stilt til handsaming og sikring av personopplysningar. Personopplysningslova og personopplysningsforskrifta stillar strenge krav til handsaming og sikring av slike opplysningar, og ein lekkasje av denne typen informasjon kan få store konsekvensar, både for kommunen og personane som blir råka. Ein gjennomgang av rutinar på dette området vil likevel også kunne omfatte rutinar knytt til andre sensitive eller fortrulege opplysningar. Revisjonen vil ikkje gjennomføre undersøkingar, testingar eller analysar av teknisk konfigurasjon, tryggingstiltak eller operative driftsrutinar. 86

87 2. Revisjonskriterium 2.1 Innleiing Revisjonskriteria vil bli henta frå og utleia av autoritative kjelder, rettsreglar, politiske vedtak og fastsette retningslinjer. Revisjonskriteria under er ikkje utømmande for kva som kan vere relevant i forvaltningsrevisjonen. Andre kriterium vil kunne komme til dersom det skulle vere naudsynt for å få ei fullstendig undersøking og vurdering av problemstillingane. 2.2 Internkontroll og risikostyring 23 i kommunelova omtalar administrasjonssjefen sine oppgåver og mynde. Her står det at administrasjonssjefen er den øvste leiaren for den samla kommunale administrasjonen, med dei unntak som følgjer av lov, og innanfor dei rammer kommunestyret fastset. Vidare står det at administrasjonssjefen skal «sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» Dette inneber at ein må ha eit system for internkontroll på plass for å sikre forsvarleg sakshandsaming. Eit sentralt tiltak i internkontrollsystem vil vere at det blir gjennomført risikovurderingar av sentrale kommunale tenesteområder, og at det blir sett i verk risikoreduserande tiltak for dei områda der desse vurderingane avdekker risikoar. 2.3 Rammeverk for styring av IKT-funksjonen COBIT 5 er eit internasjonalt anerkjend rammeverk for styring av IKT-funksjonen i verksemder, utvikla av organisasjonen ISACA. 1 Rammeverket tek utgangspunkt i at IKT-funksjonen på ein effektiv og god måte skal underbyggje og bidra til at verksemda oppnår sine overordna mål. Med bakgrunn i dette har ein identifisert og definert ei rekkje mål og prosessar for IKT-funksjonen. Eksempelvis seier rammeverket at dersom det er eit overordna mål for verksemda å etterleve lovar og reguleringar må ein mellom anna sette følgjande mål for IKT-funksjonen: IKT-funksjonen skal sjølv etterleve, og skal hjelpe verksemda elles i å etterleve, lovkrav og reguleringar. IKT-funksjonen skal oppretthalde sikkerhet i informasjon, infrastruktur og applikasjonar. IKT-funksjonen skal handsame IKT-relatert risiko. IKT-funksjonen skal levere tenester i tråd med verksemda sine behov. IKT-funksjonen skal ha påliteleg og nyttig informasjon til å fatte avgjersler. IKT-funksjonen skal etterleve interne retningsliner. Vidare identifiserer rammeverket ei rekkje prosessar som verksemder kan implementere for å bidra til at desse måla blir nådd. 2.4 Sentrale føringar for digitalisering i kommunal sektor Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte i desember 2016 ut brevet Digitalisering i kommunal sektor til alle ordførarar og rådmenn. I brevet blir dei viktigaste nye tiltaka med relevans for den kommunale sektor i den statlege digitaliseringspolitikken gjennomgått. 2 Brevet viser også til Digitaliseringsrundskrivet, som er ei samanstilling av pålegg og anbefalingar knytt til digitalisering av offentleg sektor. Digitaliseringsrundskrivet har blitt sendt ut kvart år sidan 2009, og blei for fyrste gong sendt til kommunane i Rundskrivet trekk fram ei rekkje krav som er heimla i lov, og som derfor også gjeld kommunane. Vidare oppfordrar departementet kommunane til å gjere seg kjende med krava som blir 1 ISACA er ein internasjonal foreining som fokuserer på styring og kontroll innanfor IKT-sektoren. 2 Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge gjev eit oversyn over regjeringa sin digitaliseringspolitikk. 87

88 stilt til dei statlege verksemdene og vurdere om nokon av desse anbefalingane er relevante for kommunen sitt digitaliseringsarbeid. 2.5 Informasjonstryggleik Informasjonstryggleik handlar om trygging av informasjon med omsyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelegheit. Å sørgje for konfidensialitet inneber å hindre ikkje-autorisert innsyn i informasjon som ikkje skal vere tilgjengeleg for alle; å sørgje for integritet inneber å hindre ikkje-autorisert endring og sletting av informasjon; å sørgje for tilgjengelegheit inneber å sikre tilgang til informasjon ved behov for tilgang Personopplysningslova og -forskrifta Regelverket knytt til informasjonstryggleik omfattar mellom anna persopplysningslova og -forskrifta. Jf. personopplysningslova 13 første ledd, skal den behandlingsansvarlege 3 og databehandlaren 4 «gjennom planlagt og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger.» I kommunen er det rådmannen som er behandlingsansvarleg. 5 Databehandlarar er eventuelle tenesteleverandører til kommunen som behandlar personopplysningar, som til dømes leverandør av lønnog personalsystem. Ved bruk av databehandlar skal det jf. personopplysningslova 15 og personopplysningsforskrifta 2-15, skrivast avtale med behandlingsansvarleg. Kapittel 2 i personopplysningsforskrifta stillar utfyllande krav og føresegn knytt til informasjonstryggleik i verksemder som behandlar personopplysningar. Kapittelet pålegg mellom anna slike verksemder å: fastsette tryggleiksstrategi for verksemda ( 2-3) gjennomføre risikovurderingar etter fastsette kriterier ( 2-4) etablere klare ansvars og myndigheitsforhold for bruk av informasjonssystem ( 2-7) etablere fysiske og tekniske tiltak for informasjonstryggleik t ( 2-10 til 2-14) sørgje for at dei tilsette har tilstrekkeleg kunnskap om informasjonstryggleik ( 2-8) gjennomføre tryggleiksrevisjonar for å etterprøve at tiltak er sett i verk og fungerer ( 2-5) behandle uønskte hendingar i informasjonssystemet som avvik ( 2-6) foreta regelmessig gjennomgang på leiarnivå av tryggleiksmål og strategi ( 2-3) sikre at det ikkje blir overlevert personopplysningar elektronisk til andre verksemder dersom disse ikkje tilfredsstiller krava i tryggleiksføringane ( 2-15) Personopplysningslova 14 pålegg den behandlingsansvarlege å «etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller medhold av denne loven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet», altså eit internkontrollsystem. Personopplysningsforskrifta kapittel 3 stiller utfyllande krav knytt til omfanget og rutinane i den påkravde internkontroll Krav til styringssystem for informasjonstryggleik Eit styringssystem for informasjonstryggleik er eit system som samlar prosedyrar, rutinar og dokumentasjon knytt til informasjonstryggleik. Kommunen er mellom anna gjennom eforvaltningsforskrifta 15 forplikta til å ha ein internkontroll basert på anerkjende standardar for styringssystem for informasjonstryggleik: Forvaltningsorgan som benytter elektronisk kommunikasjon skal ha beskrevet mål og strategi for informasjonssikkerhet i virksomheten (sikkerhetsmål og sikkerhetsstrategi). Disse skal danne grunnlaget 3 Personopplysningslova 2 fjerde ledd definerer behandlingsansvarleg som «den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes». 4 Personopplysningslova 2 femte ledd definerer databehandlar som «den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige». 5 Jf. En veiledning om internkontroll og informasjonssikkerhet (Datatilsynet 2009, s. 11). 88

89 for forvaltningsorganets internkontroll (styring og kontroll) på informasjonssikkerhetsområdet. Sikkerhetsstrategien og internkontrollen skal inkludere relevante krav som er fastsatt i annen lov, forskrift eller instruks. Forvaltningsorganet skal ha en internkontroll (styring og kontroll) på informasjonssikkerhetsområdet som baserer seg på anerkjente standarder for styringssystem for informasjonssikkerhet. Internkontrollen bør være en integrert del av virksomhetens helhetlige styringssystem. Det organet departementet peker ut skal gi anbefalinger på området. Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) er peika ut som ansvarleg for å gje tilrådingar knytt til kva styringssystem for informasjonstryggleik som bør nyttas. Difi tilrår at offentlege verksemder baserer seg på ISO/IEC 27001:2013, som er ein internasjonal standard for styringssystem for informasjonstryggleik Anna regelverk I tillegg til krava i personopplysningsforskrifta og eforvaltningsforskrifta er det også fleire andre reglar knytt til informasjonstryggleik som er relevant for kommunen. Krava i desse regelverka er i nokon grad overlappande med krava til eit styringssystem for informasjonstryggleik. I helseregisterlova er det gitt konkrete føringar knytt til handsaminga av helseopplysningar, og her kjem det mellom anna fram konkrete krav knytt til informasjonstryggleik ( 16). Det er utarbeidd ein norm for informasjonstryggleik i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Norma), som stillar krav med utgangspunkt i både personopplysningsforskrifta og helseregisterlova. I norma er det også innarbeidd ulike krav knytt til teieplikt og informasjonsrett etter særlovgiving for kommunehelsetenester, sosialtenester, psykisk helsevern, samt forvaltnings- og offentlegheitslov. Kommunen er også omfatta av sikkerheitslova, og har som følgje av dette plikt til å ha forsvarleg informasjonstryggleik for informasjon som kan vere kritisk for å forhindre truslar som spionasje, sabotasje og terrorhandlingar. Desse krava kan vere relevante for kommunen for eksempel når det gjeld å beskytte vassforsyninga frå forureining av drikkevatn. 2.6 Kommunale styringsdokument og vedtak Eventuelle relevante kommunale styringsdokument og vedtak kan òg bli nytta som revisjonskriterium. 89

90 3. Metode Deloitte utfører forvaltningsrevisjon i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001) og kvalitetssikring er underlagt krava til kvalitetssikring i Deloitte Policy Manual (DPM). 3.1 Dokumentanalyse Rettsreglar og kommunale vedtak vil bli gjennomgått og nytta som revisjonskriterium. Vidare vil informasjon om kommunen og dokumentasjon på etterleving av interne rutinar, regelverk m.m. bli samla inn og analysert. Innsamla dokumentasjon vil bli vurdert i forhold til revisjonskriteria. 3.2 Intervju Får å få supplerande informasjon til skriftlege kjelder vil Deloitte intervjue utvalte personar frå Fitjar kommune som er involvert i IKT-tenesta og arbeid med informasjonstryggleik. Vi tek sikte på å gjennomføre 2-3 intervju. 3.3 Opsjon spørjeundersøking Revisjonen kan gjennomføre ei elektronisk spørjeundersøking blant eit tilfeldig utval tilsette i Fitjar kommune. Føremålet med ei slik spørjeundersøking vil vere å undersøkje korleis dei tilsette i kommunen opplever driftstryggleiken i IKT-systema og kompetansen og kapasiteten til brukarstøtta, samt i kva grad dei har kjennskap til og følgjer etablerte rutinar knytt til informasjonstryggleik. 3.4 Verifisering og høyring Oppsummering av intervju vil bli sendt til dei intervjua for verifisering. Det er informasjon frå dei verifisert intervjureferata som vil bli nytta i rapporten. Faktadelen i rapporten vil bli sendt til kommunen for verifisering. Deretter vil heile rapporten, inkludert vurderingsdel og forslag til tiltak, bli sendt til rådmannen for uttale. Rådmannen sin høyringsuttale vil ble vedlagt den endelege rapporten som blir sendt til kontrollutvalet. 90

91 4. Tid og ressursbruk 4.1 Nøkkelpersonell Stein Ove Songstad er ansvarleg partner på oppdraget. I tillegg vil teamet bestå av prosjektleiar Frode Løvlie, og prosjektmedarbeidarar Anders Blomhoff Pedersen og Marius Bergvik Aure. Deloitte har sett saman eit team som sikrar at prosjektet blir gjennomført i samsvar med gjeldande retningsliner, samt med naudsynt kompetanse og erfaring innanfor kommunal revisjon. 4.2 Ressursbruk Med utgangspunkt i prosjektet sin karakter og planen som er lagt for korleis prosjektet skal bli gjennomført vil det ta enten 230 eller 270 timar å gjennomføre prosjektet, avhengig av om kontrollutvalet ønskjer å få gjort ei spørjeundersøking som skissert i avsnitt 3.3. Timeestimatet inkluderer førebuing av prosjektet, utarbeiding av problemstillingar og prosjektplan, førebuing og gjennomføring av datainnsamling, analyse av data og utarbeiding og kvalitetssikring av rapport. Timetalet omfattar også presentasjon av ferdig rapport for kontrollutvalet. Timeestimatet inkluderer ikkje førebuing og gjennomføring av presentasjon i kommunestyret. Ein eventuell presentasjon av rapporten i kommunestyret vil bli fakturert etter medgått tid, inntil 6 timar i tillegg til det totale timetalet som er presentert over. Sjå vedlegg for oversikt over timefordeling på ulike aktivitetar i prosjektet. 4.3 Gjennomføringsplan Oppstart av prosjektet vil vere august 2017, og rapporten vil vere klar for oversending til kontrollutvalet ved sekretariatet innan utgangen av mars For å kunne gjennomføre prosjektet innan denne fristen og med stipulert timebruk er det naudsynt at kommunen sender over etterspurd dokumentasjon innan dei fristar som blir sett, at utvalde personar stillar til og verifiserer intervju, og at respondentane i ei eventuell spørjeundersøking svarar på ho innan fristen. Fakturering av kostnadene ved prosjektet vil skje i samsvar med avtale mellom Fitjar kommune og Deloitte. Bergen, 10. mai 2017 Stein Ove Songstad Oppdragsansvarleg partner 91

92 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of DTTL and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. Deloitte provides audit, consulting, financial advisory, risk management, tax and related services to public and private clients spanning multiple industries. Deloitte serves four out of five Fortune Global 500 companies through a globally connected network of member firms in more than 150 countries bringing world-class capabilities, insights, and high-quality service to address clients most complex business challenges. To learn more about how Deloitte s approximately 245,000 professionals make an impact that matters, please connect with us on Facebook, LinkedIn, or Twitter Deloitte AS 92

93 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 033 Arkivnr: 2016/56-9 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 24/ Møteplan for kontrollutvalet for hausten 2017 Bakgrunn Kontrollutvalet i Fitjar kommune har kun sett opp møteplan for første halvdel av Det er viktig at kontrollutvalet sine møter er tilpassa kommunen sin øvrige møteplan, men denne er ennå ikkje fastsett for hausthalvåret. Kontrollutvalet har hatt 3 møter i vårhalvåret 2017, og sekretariater gjer framlegg om at det vert planlagt 2 2 møter i hausthalvåret: Forslag til Aktuelle saker å ta opp: møtedatoar: Forslag til budsjett 2018 for KUV Forslag til innstilling/vedtak Kontrollutvalet legg opp til denne møteaktiviteten hausten 2017: Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 93

94 PS 25/17 Referatsaker 94

95 Informasjon til kontrollutvalet i høve spørsmål som gjeld viltnemnda i Møteprotokollar Så langt eg kjenner til og er informert om, har det ikkje vore praksis i Fitjar å leggja innkallingar og møteprotokollar for viltnemnda ut på kommunen sine heimesider. Gjeldande rutine er at innkalling, saksdokument og møtebok vert sendt medlemar og varamedlemar i nemnda med kopi til leiar av SFLMK. Dersom det er ønskeleg, kan det etablerast ein ny praksis på dette området, slik at møtebøkene vert lagde ut på heimesidene. 2 Forvaftningspan for hjort SFLMK førebur for tida to reviderte planar for politisk handsaming i Stord og Fitjar. Det er landbruksplanen og forvaltningsplanen for hjort. For Fitjar kommune sitt vedkommande er det intensjonen å leggja begge planane fram for Utval for plan og miljø den med tanke på eit vedtak om å leggja planane ut på høyring. Så vil det bli handsaming og vedtak i utvalet etter ferien. Fitjar, Med venleg helsing Geir Røssland 95

96 96

97 Referat frå strategimøte i Fitjar viltnemnd Fitjar viltnemnd hadde møte onsdag 24. februar 2016, kl 16:30 18:301 Fitjar rådhus, møterom i 2. etasje. Desse møtte: Terje Aleksandersen Arne Vestvik Pedersen Karen Elisabeth Rydland Sæbø Karl Andre Rydland Randi Dalen Tore Sigurd Fitjar Geir Torland Frå SFLMK møtte: Geir Røssland Ole Kristian Trondsen Arne Vestvik Pedersen hadde ikkje motteke innkalling til møte grunna feil e-post adresse. Dette blir retta opp slik at innkalling til møter kan sendast ut elektronisk. Dette var eit strategimøte, som leiaren i viltnemnda, Terje Aleksandersen, innkalla til. Bakgrunnen er at det er ei nyvalt viltnemnd som no tek til med arbeidet sitt. Av same grunn var også varamedlemene innkalla. Sak 1/16 Forventningar Alle sakspapir sendes ut elektronisk slik at viltnemnda kan sette seg inn i sakene før møte. Sakspapir og innkalling sendes til medlemmer og vararepresentantar. Forslag til vedtak skal følgje innkallinga. Avbod til møte melder ein til SFLMK som kontaktar vararepresentantar. Sak 2/16 Status Viltnemnda etterlyser retningslinjer som kommunal nemnd. SFLMK ser om ein kan finne fram et slikt dokument. Sak 3/16 Framover SFLMK er sekretariat for viltnemnda. Sekretariatet førebur og sender ut sakspapir og innkalling i samarbeid med leiar av viltnemnda. Sak 4/16 Forskrift forvaltning av hjortevilt. Leiar orienterte om den nye hjorteviltforskrifta. Eit viktig dokument om kva som er viltnemnda sine oppgåver. 97

98 Sak 5/16 Forvaltningsplan for hjort. Ny forskrift med kommentarar er sendt til medlemmer og vararepresentantar. Den gamle forvaltningsplanen skal sendes ut til viltnemnda. SFLMK arbeider fram ein avtale om ek5tern bistand med utarbeidinga av ny forvaltningsplan. Sak 6/16 Ettersøk av skada vilt. Tore S. Fitjar orienterte om organiseringa av ettersøkslaget og om korleis del jobbar. Samarbeider med ettersøkslaget på Stord under jakta. Jobbar for viltnemnda ved ettersøk etter viltpåkjørsler og andre viltrelaterte saker kor det er naudsynt å reagere av omsyn til vilt og allmenta. Sak 7/16 InformasjonsmØte Viltnemnda vil arbeide for eit informasjonsmøte om hjort og jakt i slutten av august. Ein vil invitera eksterne «kapasitetar» som kan informera om tema relatert til hjort og jakt. Sak 8/16 lnnlandsfiskenemnda. Representantane i viltnemnda er àg innlandsfiskenemnd. Ein vil kontakta Fitjar Grunneigarlag og Grunneigarlaget for Storavatnet om innlandsfiske. Sak 9/16 Møteplan Neste møte blir tysdag 8. mars 2016, kl 19:00. Leder utarbeider forslag til møteplan for Sak 10/16 Ymse Aukane problem med gås. Spørsmål om ein skal utarbeide ein lokal foivaltningsplan for å utvide jaktida, eller om ein skal vidareføra ordninga (som den er i dag)med søknad om skadefelling frå den enkelte grunneigar? Viltnemnda vurderer å ta det opp som eiga sak. Fitjar, Ole Kristian Trondsen Viltforvaltar/referent Terje Aleksandersen Leiar 98

99 Møtebok Fitjar viltnemnd, 31. mars Fitjar viltnemnd hadde møte i Fitjar rådhus, møterom 2. etasje, torsdag 31. mars 2016, kl Desse møtte: Terje Aleksandersen Arne Vestvik Pedersen Karl Andre Rydland Randi Dalen Tore Sigurd Fitjar (vara for Karen Elisabeth Rydland Sæbø) For SFLMK møtte: Ole Kristian Trondsen Terje Aleksandersen opna og leia møtet. Merknad til innkalling/saksliste. Viltnemnda handsamar sak 15/16 før 14/16 Val av nestleiar i viltnemnda til sak 18/16 Saker: Sak 11/16 Referat frå møte Framlegg til vedtak: Fitjar viltnemnd godkjenner møtebok frå møte 24. februar Vedtak: Som framlegg. Sak 12/16 Jakta 2015 Jaktresultat velagt Rapportering Det vart felt 161 hjort i Fitjar kommune under haustens jakt Den totale fellingsprosenten i Fitjar er på 80%. Det er felt tleire hanndyr enn hodyr (90/71). Like mange kalvar av begge kjønn (20/20). Det er felt meir enn det dobbelte med spissbukk framfor ungkolle (43/20). Av vaksne dyr er det felt nokre fleire hodyr (27/31). Framlegg til vedtak: Viltnemnda tek rapporten av hjortejakta 2015 til orientering. Vedtak: Viltnemnda tek rapporten av hjortejakta 2015 til orientering og vil informera i brev til valdleiarane om kor viktig rapportering frå jakta er for god forvaltning av hjortestamma. Alle vald som ynskjer tilleggsdyr (utover minsteareal) mà søkje innan 1. mai. 99

100 Sak 13/16 Viltfond Rekneskap for 2015 Status pr Fellingsavgift Ettersøk Tilskot Møtegodtgjersle m/arb.g.a Status pr Framlegg til vedtak: Viltnemnda tek viltfondrekneskapet for 2015 til orientering. Vedtak: Som framlegg. Sak 14/16 Fellingsavgift Revisjon av fellingsavgifta. Bakgrunn: Fellingsavgifta vore den sidan Avgifta i dag kr 330,- for vaksne dyr og kr 200,- kalv. Det har kome forslag på om å heva fellingsavgifta frå i år med omlag kr 50,- pr dyr. Vurdering: I følgje Viltlova 40 kan fellingsavgifta for hjortevilt. Miljødirektoratet fastsett maksimalsats på fellingsavgifta. I 2015 var tak på avgift på hjort til kr 390,- for vaksen og kr 236,- for kalv. for satt har same kommunane innanfor nærmare rammer fastsette er fellings Framlegg til vedtak: Med heimel i Viltlova til kr 390,- for vaksne dyr og kr 236,- for kalv. setter Fitjar viltnemnd fellingsavgifta på hjort for Vedtak: kalv. Fitjar viltnemnd behaldar fellingsavgifta som den er, kr 330,- for vaksne og kr 200,- for Sak 15/16 Forvaltningsplan Forslag om vidare arbeide med ny forvaltningsplan for hjort. Framlegg til vedtak: forvaltningsplan. Fitjar viltnemnd godkjenner tilbod frå Norsk Hjodesenter om utarbeiding av ny Vedtak: Fitjar om del vil viltnemnd godkjenner tilbod vera med på ein felles forvaltningsplan med frå Norsk Hjortesenter og vil Fitjar, Stord og Austevoll. spørje Tysnes kommune 100

101 Sak 17/16 Forvaltning av gås. forvaltningsplanen og informasjon om ettersøk og rapportering. Vedtak: Viltnemnda vil arbeida vidare med planlegging av hjortemøte i august. Tema vil vera 101 viltforvaltar/referent Leiar Ole Kristian Trondsen Terje Aleksandersen Fitjar inlandsfiskenemnda i Fitjar kommune. Vedtak: Arne Vestvik Pedersen valt til nestleiar i Fitjar viltnemnd. Nestleiar er àg leiar for Val av nestleiar i Fitjar viltnemnd. Sak 18/16 Ymse. Vedtak: Som framlegg. Framlegg til vedtak: Fitjar viltnemnd vil halda fram med ordninga som me har i dag med søknad om skadeløyve utanom jakttida. ordinær jakt. Uansett vil det vera viktig å informera om gåsa som jaktbart vilt for å auke uttaket og Idag er regelen at den som har problem med gåsa utanom jakttida får skadeløyve etter søknad. reduksjon på avlingane. lkkje bare beiting men og tilgrising slik at graset vert ubrukeleg som får. tidlegare må ein ha ein eigen forvaltningsplan for gås. Det opnar opp for å starta jakta 15 dagar før Bakgrunn: Gåsa kan enkelte plasser gjere stor skade på grasbakkane slik at ein får betydelig Jaktida for grågås er frå 10. august til 23. desember. Om ein ynskjer å utvida jaktida ved å starta Vurdering: På møte i viltnemnda 24. februar vart spørsmålet om gåsa teken opp. Kva kan me gjera? jakttrykket, og med det redusera skadeomfanget. Tema og innhald. Sak 16/16 Hjortemøte i august 2016

102 102

103 Møtebok Fitjar viltnemnd, 13. juni Fitjar viltnemnd hadde møte i Fitjar rådhus, møterom 2. etasje, måndag 13. juni, kl Desse møtte: Terje Aleksandersen Arne Vestvik Pedersen Karl Andre Rydland Randi Dalen Karen Elisabeth Rydland Sæbø For SFLMK møtte: Ole Kristian Trondsen Terje Aleksandersen opna og leia møte. Merknader til innkalling: Ingen merknader Saker: Sak 19/16 Referat frå møte Framlegg til vedtak: Fitjar viltnemnd godkjenner møtebok frå møte 31. mars Vedtak: Som framlegg. Sak 20/16 Bestandsplan for hjort , Øvrebygda Storvald Framlegg til vedtak: Viltnemnda godkjenner Øvrebygda Storvald sin bestandsplan for hjod Vedtak: Som framlegg. 103

104 Sak 21/16 Tildeling av hjorteløyve 2016 Fitjar viltnemnd vedtok i møte 31. mars, sak 12/16 at alle vald som ynskjer tilleggsdyr utover tildeling etter minsteareal (750 daa) må søkje innan 1. mai. Brev er sendt ut til alle valdleierane med utvida svarfrist. Tildelingane av løyve i 2016 tek omsyn til dette. Tildelingane i år gir eit stort uttak av hanndyr. Ut i frå teljingar og observasjonar kan det sjå ut som det er mykje bukk men me vil ved utarbeiding av ny forvaltningsplan sjå på utviklinga og samansettinga av hiortestamma vår over fleire år. Framlegg til vedtak: Fitjar viltnemnd tildeler hjortevalda i Fitjar kommune følgjande løyve: Tildeling av hjorteløyve 2016 Va kl Areal 750 da Max Søknad Øvrebygda I kkje Fitjargarden søkt Søre Stranda I kkje Landa Arskog søkt lkkje Rimbareid søkt GloppoSandvik Levåg I kkje Vik Nesbø Vestbøstad søkt Vestre Osternes Engevik Hovland Fonno Ivarsøy Torsdagøy Tranøy Fitjar gr.eigarlag I kkje Siglo søkt Sum Fordeling i Løyve 2016 Kalv Hodyr Bukk Spiss Sum Areal/hjort i i i i i i i Vedtak: Som framlegg. 104

105 Sak 23/16 HjortemØte i august 2016 Arbeide med planlegging av hjortemøte held fram. Me vil prøva å få det til i veke 34. Sak 24/16 Søknad frå Øvrebyda storvald om tilskot til arbeide med ny bestandsplan. Mattilsynet skal ha melding om døde dyr og levande hjort som er avmagra og oppfører seg unormalt. påviste og dokumenterte funn. dokumentasjon på utgifter til arbeide med bestandsplanen. Vedtak: Fitjar viltnemnd sender søknaden frå Øvrebygda storvald attende og ber om bestandsplan. Sak 22/16 Forvaftningsplanen SFLMK arbeider med å fà til eit oppstartmøte med Norsk Hjortesenter til hausten. Framlegg til vedtak: Fitjar viltnemnd løyver kr, 5.000,- til Øvrebygda storvald for arbeide med ny Sak 25/16 Ymse Informasjon om ein ny sjukdom som er påvist på hjortevilt i Norge. «Chronic wasting diseas» eller CWD er påvist på villrein og elg i Ein veit ikkje så mykje om utbreiinga av sjukdomen i Norge. Få Mogleg vert det eit opplegg med prøvetaking av nokre dyr i samband med jakta til hausten. Fitjar Ole Kristian Trondsen Terje Aleksandersen Viltforvaltar/referent telar 105

106 106

107 Møte i Fitjar viltnemd , kl Rådhuset, møterommet i 2 re etg. Til stades: Terje Aleksandersen, Arne Pedersen, Randi Dalen, Karl-Andrè Rydland. Karen Elisabeth Rydland Sæbø melde fråfall For SFLMK: Aase Rygg NØttveit, referent Terje Aleksandersen leia møte. 26/16 Referat frå møtet 13Juni 2016 Referat bør sendast ut til medlemane i Fitjar viltnemd seinast ei veke etter møte og ikkje saman med innkalling til nytt møte. Ellers ingen merknad. 27/16, 28/16 og 29/19 gjeld tildelingar frå Fitjar viltnemd 5 av 16 vald har ikkje søkt om tildeling av hjorteløyve innan fristen. Av desse har 2 vald søkt i etterkant med grunngjeving i at dei har glemt å melde inn behov. i av valda har meldt inn eit dyr for lite og 2 av valda har ikkje søkt. Fleire av valda har ikkje forstått (misforstått) at det er naudsynt å søkje. Manglande rapportering frå valda er eit problem. Konklusjonen vart at dei tre som i etterkant har søkt får tildelt ekstra løyver. Grunngjeving er at skaden ved at desse dyra ikkje vert felt er stor og kostbar. Prinsippet må og være at alle vert handsama likt. 27/16 Vik/Nesbø/Vestbøstad har etter fristen søkt om 7 dyr i tillegg til ordinært 7 dyr. Totalt 14 dyr fordelt på 4 kalver, 4 hodyr, 2 bukker og 4 spissbukker. Randi Dalen ba om å være ugild ved avstemming. Einstemmig vedtatt. 28/16 Fitjar grunneigarlag. Har søkt om eit dyr ekstra grunna areal. Totalt 15 dyr fordelt på 3 kalver, 4 hodyr, 3 bukker og 5 spissbukker. Einstemmig vedtatt. 29/16 Landa Årskog har etter fristen søkt om 4 dyr i tillegg til ordinært 4 dyr. Totalt 8 dyr fordelt på 2 kalver, 2 hodyr, 2 bukker og 2 spissbukker. Einstemmig vedtatt. Ymse: Viltnemda etterlyser saldo for Viltfondet for 2015 og Dei ynskjer at dette skal ligge som vedlegg til dette referatet. 107

108 Viltnemda etterlyser informasjon om framdrift av viltplan. Dei forventer å fâ ein skisse med forventa ferdigstilling. Funn av kronhjort (8 tagger) som var fanga i bunt med streng festa i eit tre. Dyret vart oppdaga og av av Arne Pedersen på ordinær fellingskvote. Terje Aleksandersen informerer om funn av død ørn i Fitjarøyane. SNO skal kontaktast om funnet Viltnemda forventer å få tilsendt referat innan ei veke etter møter for å oppklare eventuelle mistydingar. Ref for SFLMK, Aase Rygg NØttveit,

109 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/982 Sakshandsamar: Wenche Tislevoll Dato: MØTEBOK Årsmelding kontrollutvalet 2016 Utval sak Utval Møtedato 13/17 Kommunestyret Vedlegg: Partsbrev med saksframlegg frå Kontrollutvalet Årsmelding 2016 frå Kontrollutvalet Framlegg til tilråding frå Kontrollutvalet: Kommunestyret godkjenner årsmelding for kontrollutvalet Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (Samrøystes) Kommunestyret godkjenner årsmelding for kontrollutvalet Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 109

110 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/982 Sakshandsamar: Wenche Tislevoll Dato: MØTEBOK Konkurranseutsetting av revisjonstenester - Val av revisor Utval sak Utval Møtedato 14/17 Kommunestyret Vedlegg: Partsbrev m/saksframlegg, dat Bakgrunn: Saka vert lagt føre kommunestyret etter handsaming i Kontrollutvalet Framlegg til tilråding frå Kontrollutvalet: Kommunestyret i Fitjar kommune vel Deloitte AS som revisor frå til Behandling i Kommunestyret : Roald Breistein frå sekretariatet i kontrollutvalet orienterte om evalueringa av innkomne tilbod. Vedtak: (Samrøystes) Kommunestyret i Fitjar kommune vel Deloitte AS som revisor frå til Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 110

111 Fra: Til: Emne: Dato: Vedlegg: Hogne Haktorson Roald Breistein; Kari Marie Nygard; Kjartan Haugsnes; Helge Inge Johansen VS: Innkalling til FKTs årsmøte 7. juni 2017 i Tromsø 29. mars :35:16 FKT Fagkonferanse program 2017.pdf Presentasjon strategi FKT BMV.pdf Vedtekter.pdf FKT_brosjyre pdf Til orientering. HH Fra: FKT- Forum for Kontroll og Tilsyn [mailto:fkt@fkt.no] Sendt: 28. mars :40 Til: FKT- Forum for Kontroll og Tilsyn <fkt@fkt.no> Emne: Innkalling til FKTs årsmøte 7. juni 2017 i Tromsø Til FKTs medlemssekretariater Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) avholder sitt årsmøte 7. juni 2017 på Scandic Ishavshotel i Tromsø. Vedlagt følger invitasjon til det kombinerte årsmøte- og fagkonferansearrangementet i Tromsø, samt forumets vedtekter og informasjonsbrosjyre til orientering. Vi viser også til våre nettsider hvor den samme informasjonen er tilgjengelig Medlemmer som har saker til årsmøtet, eller forslag om vedtektsendringer, må sende disse til sekretariatet innen 6 uker før årsmøtet, innen 26. april Styret sender ut saksliste og sakspapirer senest 2 uker før årsmøtet, innen 24. mai Vi minner samtidig om at påmeldingsfristen til Fagkonferansen 2017 er 4. april. Det er så langt registrert over 100 deltakere. Vennligst benytt særskilt påmeldingsskjema på ved påmelding. Ad. styrets arbeid med ny sekretariatsordning og strategi Under FKTs Sekretariatskonferanse mars 2017 benyttet styreleder Benedikte Muruvik Vonen anledningen til å legge frem en underveisrapport om prosessen knyttet til ny sekretariatsordning. Mange medlemmer fra sekretariatene var til stede, og deltakerne ble invitert til å gi innspill til prosessen. Hun ba også om å få innspill i etterkant sendt til henne på epost benedikte.vonen@temark.no. Det er også fullt mulig for andre medlemmer å gi innspill (helst før påske), derfor legges styreleders presentasjon ved denne innkallingen. Styret tar med seg innspillene videre i arbeidet frem til saken blir lagt frem for årsmøtet 7. juni Avslutningsvis oppfordrer vi dere å sende denne innkallingen videre til de øvrige ansatte i kontrollutvalgssekretariatet. På forhånd takk! Vel møtt til Tromsø i juni! Med vennlig hilsen Benedikte Muruvik Vonen Styreleder M: benedikte.vonen@temark.no 111

112 Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo E-post: Tlf.: FKT - En møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg og deres sekretariat 112

113 Styret Leder Benedikte Muruvik Vonen ( ) Rådgiver i Temark - Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS Nestleder Hilde Vatnar Selnes ( ) Kontrollutvalgsmedlem, Namsos kommune Styremedlem Dag Robertsen ( ) Kontrollutvalgsleder, Moss kommune Styremedlem Synnøve Solbakken ( ) Kontrollutvalsleiar, Kvinnherad kommune Styremedlem Roald Breistein ( ) Seniorrådgjevar, Sekretariat for kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune Styremedlem Einar Ulla ( ) Kontrollsjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune Har du innspill vedrørende forhold styret bør kjenne til eller saker du mener det er viktig at FKT har fokus på ta gjerne kontakt med styreleder: Benedikte Muruvik Vonen benedikte.vonen@temark.no Mobil: en møteplass for kontrollutvalgene og deres sekretariat.