Prosjekteringshåndbok. YTONG Energy+

Transkript

1 Prosjekteringshåndbok YTONG Energy+

2

3 Innhold Side Side Innhold... 3 YTONG Energy + YTONG Energy Bærekraft...5 Xellas naturlige kretsløp...6 Sortiment YTONG Energy Prefabrikert YTONG Energy + overligger...8 Universal betongoverligger...8 Ytong Lim og Grunnpuss...9 YTONG Energy + beslag o.l...9 YTONG Energy + YTONG Energy + tekniske spesifikasjoner CE-sertifisering Ytong Grunnpuss Ytong Grunnpuss produktdata Ytong Grunnpuss sikkerhetsdatablad Statikk Grunnlag...20 Søyler...23 Punktlaster...24 Planlegging av støtte for veggkonstruksjoner...25 Vannrett lastfordeling på hule murer...26 Varmeisolering Grunnlag...58 Kuldebroer Termisk inneklima...64 Energikrav til konstruksjonen...66 Minimum varmeisolering...66 U-verdier...68 Fuktsikring Grunnbegreper vedr. fukt i bygninger...70 Fuktpåvirkning...72 Innvendig etterisolering...73 Brann Brannforhold Ytong bygningsdeler iht. EC Lyd Lydisolering for Ytong vegger...79 Lyd - prinsippløsninger...81 Detaljer YTONG Energy + Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg...83 Montering av YTONG Energy + Generelt Montering Ytong pussystem - utførelse Dimensjonering av støtte for bjelker...27 Søylelengde...28 Robusthet/slankhetshold...28 Glidning...28 Stabilitet generelt...29 Prosjektering av loddrette og vannrette laster...30 Dimensjonering av veggfelt mot velting og glidning Bæreevne av feltvegg til skjema...38 Ettervisning av glidning...39 El-installasjoner...57 YTONG Energy + 3

4 YTONG Energy + YTONG Energy + YTONG Energy + er resultatet av et målrettet utviklingsarbeid: en superisolerende byggeblokk til bærende yttervegger, med Ytong porebetongs gode fuktregulerende og varmeabsorberende egenskaper. Samtidig har bærekraft i alle ledd, fra råstoffutvinning, produksjon og bruk til gjenbruk vært i fokus. Produktet kan resirkuleres 100 % og gir derfor nye muligheter for bærekraftige bygg. YTONG Energy + er vugge-tilvugge-sertifisert. YTONG Energy + består av 3 lag innerst et bærende lag Ytong porebetong, densitet 340 kg/m³, i midten et høyisolerende lag Ytong Multipor porebetong, densitet 115 kg/m³, og ytterst en klimaskjerm av Ytong porebetong 340 kg/m³ for å gjøre fasaden så robust som mulig. De 3 lagene støpes til en blokk i én arbeidsoperasjon. Denne produksjonsmetoden er unik for YTONG Energy +, og gir byggeblokken en rekke egenskaper som skiller den fra alle andre løsninger: n 100 % uorganisk materiale n Samme materiale gjennom hele blokken n Ingen avdamping av skadelige stoffer n Ingen helsefare, verken under bearbeiding eller bruk n 100 % resirkulerbar som råmateriale for nye porebetongprodukter n Enkel prosjektering n Sikker oppføring én arbeidsoperasjon n U-verdi 0,11 god varmeisolering n Sikrer godt inneklima n Økonomisk løsning Massive yttervegger med U-verdi på kun 0,11 W/mK YTONG Energy + brukes til massive, bærende yttervegger opp til 2 etasjers høyde som bærende yttervegger, eller alternativt som utfyllingsmateriale. Den enkle byggemetoden der bærende konstruksjon og isolering er en integrert løsning, sikrer et tett bygg. YTONG Energy + -blokkene suppleres med Ytong Overligger og Ytong Grunnpuss. Etasjedekke og flatt tak kan med fordel utføres med Ytong dekke-elementer med Ytong Multipor, slik at hele råbygget oppføres i porebetong og uten å bruke fuktsperre. YTONG Energy + overholder 25 cm modulmål. YTONG Energy + -løsningen har en rekke fordeler utover den suverene isolasjonsevnen og et sunt og behagelig inneklima: n Massive yttervegger i ett materiale er enkle å dimensjonere både med tanke på stabilitet, varme, fukt og lyd. n Færre arbeidsoppgaver, enklere logistikk. n Én leverandør. n Få materialer. n Det er enkelt og raskt å bygge med YTONG Energy + -blokker. Bærende mur og isolering utføres i én prosess, det trenger ikke utføres tidkrevende fuktsperrer, og de store, letthåndterlige blokkene, som er enkle å bearbeide med håndholdt skjære- og slipeverktøy, sikrer en rask konstruksjon. n Veggen uten fuktsperre tar opp og avgir fukt fra rommet. n Det er sikkert å bygge med YTONG Energy +. Faren for feil minimeres når det ikke skal bygges i flere lag og ulike materialer. n Det er enkelt å utføre robuste og pene overflater. Overflatebehandlingen av de målfaste blokkene med glatt overflate utføres raskt og enkelt. n Alle materialrester kan resirkuleres som råmateriale til nye Ytong-produkter. n Ytong porebetongs gode varmeakkumulerende egenskaper hindrer overoppheting i rom med store vindusflater. n Ytong porebetongs evne til å ta opp og avgi fukt fra romluften minimerer behovet for bortventilering av romfuktighet. YTONG Energy + fås som blokker i 2 dimensjoner: 40 cm med varmeledningsevne, lambda på 0,07 W/mK og 50 cm med lambda på 0,06 W/mK. Produksjonen av YTONG Energy + er miljøsertifisert iht. ISO Etter oppmuring pusses veggene på begge sider. 4 YTONG Energy +

5 YTONG Energy+ anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund Bærekraft Å skape uten å skade For Xella er bærekraft en integrert del av virksomhetens produktutvikling og produksjon. Ikke bare som begrep, men som et praktisk verktøy for utviklere og ledelse. YTONG Energy + er utviklet og produsert i overensstemmelse med tanken bak bærekraft. Bærekraft innebærer derfor at miljøet skånes i alle faser, fra råstoffutvinning, produksjon, bruk, nedbrytning og gjenbruk, og at de benyttede materialene skal være 100 % resirkulerbare. YTONG Energy + er vugge-til-vugge-sertifisert. Bærekraft Xellas definisjon av bærekraft er at alle materialer skal inngå i et vugge-til-vugge kretsløp hvor materialene etter bruk kan vende tilbake til jorden som biologisk næringsstoff, eller gjenbrukes i nye produkter eller prosesser som teknisk næringsstoff. For Xella betyr dette at avfall er det samme som råmaterialer. Råstoffer YTONG Energy + er framstilt av kalk, sand og vann samt en liten andel sement. Utvinningen av kalk, sand og vann skjer i åpne brudd som reetableres som naturområder etter endt brytning. Sand utvinnes lokalt, mens de øvrige råstoffene utvinnes lokalt eller så nærme fabrikken som mulig. Xella har som den første virksomhet i verden utviklet en forbrenningsmetode hvor kalkslam, som er et restprodukt i produksjonen av kalk, inngår i et kretsløp som energikilde. Denne energiproduksjonen mer enn dekker Xellas eget forbruk, og overproduksjonen av miljøvennlig energi selges på det frie energimarkedet. Under produksjonen av Ytong iblandes små mengder (0,05 0,1 %) aluminiumspulver fra industrigjenbruk for å lage porene. Produksjon Finmalt sand blandes med de andre råstoffene. Det tilsettes vann, som, for å skåne de begrensede ressursene med helt rent vann, ikke tas fra drikkevannsboringer eller -reservoarer. Aluminiumspulver reagerer med den hydratiserte, brente kalken, og det oppstår hydrogen som får massen til å heve seg med små, jevnt fordelte porer. 2Al + 3Ca(OH)2 + 6 H2O blir til 3 CaO + Al2O3 + 6 H2O + 3H2 Deretter blir massen langsomt fast, og under størkningen slipper det flyktige hydrogenet ut, slik at det kun er varmeisolerende luft tilbake i porene. Poredannelsen betyr at det av 1 m 3 råmaterialer blir 5-8 m³ ferdig Ytong porebetong. De halvfaste råblokkene skjæres til med trådskjærere og profileres, bl.a. med utfresing av gripefordypninger. Alt materiale som skjæres av, blandes med med vann og brukes på nytt i påfølgende blandinger for å begrense ressursforbruket. De tilskjærte blokkene og elementene herdes i autoklave dvs. under damptrykk, som krever tilførsel av energi. Det er likevel snakk om en relativt lav temperatur, ca. 200 o C, og CO 2 -utledningen er derfor betydelig begrenset i forhold til produksjon av tegl eller betong. Vannet som brukes i herdeprosessen, brukes på nytt flere ganger, opp til %. Energi som ikke lenger kan benyttes i produksjonsprosessen, brukes til oppvarming f.eks. tilfører man ved Werk Brück varmt vann i 1500 m rørledning til firmaet Paul Harmann AG, som bruker det til oppvarming i sin produksjon. Bearbeiding YTONG Energy + krever minimal tilpasning på byggeplassen. Tilpasningsavfallet, som typisk utgjør mindre enn 1 % av den samlede leveransen, kan behandles som vanlig, ufarlig byggeavfall, men Xella kan også tilby en returordning, hvor avfallet avhentes og brukes på nytt i produksjonen av nye blokker. YTONG Energy + skjæres til med båndsag eller håndsag med blad av hardt metall, noe som fører til at det kun dannes grovt støv. Til oppmuring benyttes tynnfugemørtel i et tynt, 2 mm, lag i både ligge- og stussfuger. Mørtelen er på basert på sement (mineralsk). Det er ikke tilsatt organiske løsemidler eller bløtgjørere, og det skjer derfor ingen avdamping av skadelige stoffer. YTONG Energy + -vegger overflatebehandles utvendig med Ytong grunnpuss. Innvendig blir de sparklet, og males eller tapetseres. YTONG Energy + leveres på europaller eller på Xellas gjenbrukspaller, som returneres og brukes flere ganger. Pallene er pakket inn med Inseroh-folie, som kan returneres og brukes på nytt. Bruk YTONG Energy + avgir ingen skadelige damper eller partikler - heller ikke ved brann. Det samme gjelder Ytong tynnfugemørtel. YTONG Energy + er inneklimamerket på samme måte som andre andre Ytong-produkter. YTONG Energy + 5

6 Ytong porebetong er utviklet med tanke på lang levetid, og bevarer sine byggetekniske egenskaper i mange generasjoner. Etter nedriving kan rensortert YTONG Energy + returneres til Xella og brukes på nytt i nye porebetongprodukter. Carbon footprint - CO 2 avtrykk Xella bidrar til reduksjon av CO 2 -belastningen som en del av bærekraft-begrepet. Vi innser behovet for å redusere CO 2 - utslippene betydelig, derfor har Xella sammen med noen av Tysklands største bedrifter, bl.a. Deutsche Bahn, Puma og Otto Group, stiftet 2C-Foundation, med det formål å finne langsiktige, konkrete løsninger på klimaendringene i et samarbeid mellom industri, forskning og samfunn. For Xella er klimabeskyttelse og økonomisk utvikling ikke motstridende behov. Gjennom et målrettet engasjement har vi lykkes å redusere CO 2 -utslippene betydelig, og samtidig investeres det for øyeblikket i utvikling av en helt ny teknologi, hvor restprodukter fra kalkutvinning inngår i et lukket kretsløp, som framstiller energi, helt uten CO 2 -utslipp. Xellas naturlige kretsløp Utvinning av råstoffer Sand og kalk utvinnes fra grusgraver og benyttes til produksjon. Ecoloop produserer energi av restprodukter. Gjenbruk Produktene kan gjenbrukes som kattesand eller inngå i produksjonen av nye produkter. Produksjon av materiale God utnyttelse av råstoffer uten svinn. 1 m³ råstoff blir til 5-8 m³ ferdig produkt pga. heving. Ferdigkonstruksjon Energivennlige bygninger med lavt energiforbruk, godt inneklima og lang levetid. Produksjon av produkter CO 2 -reduksjon pga. produksjon ved lav temperatur. Overskuddsvarme selges. 6 YTONG Energy +

7 Sortiment YTONG Energy + Densitet 340 kg/m³ +/- 10 kg. Porebetong λ 10dry = 0,083 W/mK Multipor λ 10dry = 0,042 W/mK TUN B H L cm Stk. per m² mur Pall format Stk. per pall m²/ pall Vekt kg/stk. Innhold m³/pall Limforbruk kg/stk /1 18 2,25 15,5 0,90 1, /1 18 2,25 17,3 1,13 1, * 60 1/1 60-6,4 1,13 - * Stenen brukes ved hjørneavslutninger og i vinduer og dørfals. Skogbrynet som omfatter 23 boliger, er prosjektert av Arkitektfirma Gudnitz & Partnere A/S. De massive ytterveggene utføres med YTONG Energy +. YTONG Energy + 7

8 Prefabrikert YTONG Energy + Overligger Densitet 575 kg/m +/- 25 kg. Støtte massiv konstruksjon min cm TUN Overligger B H L cm Multipor Isolering cm Porebetong Fals cm Bæreevne kn/m ,5 6,5 33, ,5 6,5 33, ,5 6,5 32, ,5 6,5 27, ,5 6,5 24,8 98 Vekt kg/stk ,5 6,5 21, ,5 6,5 18, ,5 6,5 15, ,5 6,5 11, ,5 6,5 33, ,5 6,5 33, ,5 6,5 32, ,5 6,5 27, ,5 6,5 24, ,5 6,5 21, ,5 6,5 18, ,5 6,5 15, ,5 6,5 11,7 161 Universal betongoverligger* Leveres med 14 eller 24 cm Ytong Multipor og 10 cm porebetongfals for ettermontering. Porebetong Ytong Multipor Porebetong Betongoverligger TUN B H L cm Lysvidde maks. cm Bæreevne kn/m Vekt kg/stk se tabell s se tabell s se tabell s se tabell s se tabell s se tabell s * Alternativt Ytong Massiv eller U-Bjelke 8 YTONG Energy +

9 Ytong Lim og Grunnpuss Tilpasset Ytong-produktene TUN Vare Bruk Innhold Lagerenhet Dünnbett- Lim Mörtel Ytong Lim Ytong plater og blokker, +5 til +30 C 15 kg pose fix P Vinter Ytong Lim, Vinter Ytong plater og blokker, -10 til +5 C 15 kg pose Grunnpuss Ytong Grunnpuss YTONG Energy + og Ytong Multipor +5 til 30SDgrC 20 kg pose YTONG Energy + Beslag osv. Tilpasset YTONG Energy + produktene TUN Vare Bruk Innhold Lagerenhet Murfolie Fuktsikring over sokkel 9,5 500 cm rl Fasadenett 100 cm Pussarmering 50 m 100 cm rl Fugearmering 38 cm Armering av limfuge 100 m rl Fugearmering 45 cm Armering av limfuge 100 m rl Vanneseprofil med pussenett, 250 cm Hjørneprofil med pussenett, 250 cm Dilatasjonsprofil, 250 cm med nett Dilatasjonsprofil, hjørne 250 cm med nett Mures inn over sokkel stk. stk. Hjørneforskaling stk. stk. Montering over dilatasjonsfuge stk. stk. Montering over dilatasjonsfuge stk. stk Dübler, STR U 155 Veggen reno/nybygg 80 mm 100 kasse Dübler, STR U 175 Veggen reno/nybygg 100 mm 100 kasse Dübler, STR U 195 Veggen reno/nybygg 120 mm 100 kasse Dübler, STR U 275 Veggen reno/nybygg 200 mm 100 kasse YTONG Energy + 9

10 YTONG Energy+ YTONG Energy + Tekniske data YTONG Energy + er porebetongblokker som brukes til bærende og ikke-bærende fasade og bakmur i alle typer konstruksjoner. 40 cm massiv yttervegg med U-verdi ned til 0,15 W/mK, 50 cm massiv yttervegg ned til 0,11 W/mK. n Godt egnet for massive konstruksjoner med U-verdi ned til 0,11 n Bærende yttervegger n God varmeisolering n God lydisolering n Godt inneklima n Optimal brannbeskyttelse n Hurtig bygging pga. håndterlige, store formater n Enkel innfresing av installasjoner n Enkel overflatebehandling n Ideelle festemuligheter n 100 % gjenbrukbar som råmateriale til Ytong porebetong etter nedbryting og knusing Produkt YTONG Energy + er produsert av naturlige råstoffer: sand, kalk og vann. Blokkenes 3 lag med porebetong med forskjellig densitet er støpt sammen til én blokk. - Innerst 15,5 cm bærende lag, 340 kg/m 3, - deretter 18 eller 28 cm isolerende lag Multipor densitet 115 kg/m³ - og ytterst 6,5 cm densitet 340 kg/m 3. YTONG Energy + fås i 40 og 50 cm tykkelse. Høyden er 25 og lengden 50. Overflaten er glatt. Egenskaper YTONG Energy + er formstabile, har god styrke, lav vekt, liten varmeledningsevne. Blokkene er brannsikre. De er produsert av uorganiske materialer som er motstandyktige overfor fukt og råte. Montering YTONG Energy + limes med Ytong Lim / Ytong Lim, vinter iht. EC-6. Blokkene kan formes med vanlig håndverktøy eller Ytong båndsag. Til håndtering brukes Ytong tang. Overflatebehandling Innvendige vegger kan overflatbehandles med fliser. maling, sandsparkel, gips- eller kalk/gipspuss. Utvendig vegg pusses med gjennomfarget puss. Transport og oppbevaring YTONG Energy + leveres pakket i folie på paller. På byggeplassen oppbevares YTONG Energy + tørt. 10 YTONG Energy +

11 6,5 6, ,5 YTONG Energy + Tekniske data 15,5 CE-merkede data Porebetongbyggesten iht. NS-EN 771-4:2011 Betegnelse Byggesten kategori 1 Densitet [kg/m³] 340 ± 10 Trykkstyrke [MPa] Middel f b 2,6 Basis f k 1,9 Bøyestrekkstyrke [MPa] Liggefuge f xk1 0,50 Stussfuge f xk2 0,18 Stussfuge uten lim f xk2 0,05 Kohesjon ck f vk0 [MPa] EN vedlegg C 0,30 Varmeledningsevne Ytong λ 10,dry innvendig [W/mK] 0,083 Ytong Multipor λ 10,dry [W/mK] 0,042 Svinnmål [mm/m] 0,20 Diffusjonsmotstand μ 5/10 E-modul E ok [MPa] 1060 Måltoleranser [mm/m] Lengde ± 1,5 Bredde ± 0,5 Høyde ± 0,5 Brannmotstand Ikke brennbar E190 fra tykkelser d=75 mm Brannklasse A1 Disse angivelsene er oppgitt og utgitt av Xella Danmark A/S. I vårt informasjonsmateriell gir vi råd og informerer etter kunnskapen som foreligger på publiseringstidspunktet. Bruken av porebetong er underlagt gjeldende bestemmelser, regler, godkjenninger og endringer av disse, og våre opplysninger er ikke juridisk bindende. Det er den som prosjekterer som har ansvar for at lover og regler (statikk) er overholdt i hvert enkelt tilfelle. YTONG Energy + 11

12 12 YTONG Energy+

13 YTONG Energy + 13

14 Ytong Grunnpuss Produktdata Ytong Grunnpuss Produkt Mineralsk pussemørtel til nettarmert grunnpuss på fasader av Ytong porebetong og Ytong Multipor mineralske isolasjonsplater. Bruk n Som grunnpuss på Ytong porebetong og Ytong Multipor mineralske isolasjonsplater Pussing n Grunnpuss trekkes heldekkende på underlaget med tannspartel (tanning 10 mm). Nettet legges i den våte mørtelen og trykkes fast med stålbrett. Deretter påføres det mer grunnpuss til nettet er helt dekket. Nettet bør sitte i den ytterste 1/3 av pusslaget. Overflaten pusses jevn og tett med pussebrett. Egenskaper n Naturlig hvit mineralsk lettmørtel n Vannavstøtende n Frost- og værbestandig n Kan blandes maskinelt Kvalitet n Bindemiddel iht. NS EN 197 n Tilslagsstoffer i kornstørrelser 0-1 mm iht. DIN 4226 n EN 998-1:2003 Pussemørtel (mørtelgruppe PII) n Produsert og kontrollert iht. DIN n Lavt krominnhold Utførelse Krav til underlaget Overflaten skal være tørr, fast, jevn og støvfri iht. DIN Ujevnheter utbedres, løse deler fjernes og sterkt sugende underlag grunnes. Blanding n Med alle vanlige pussemaskiner n Med tvangsblander n Manuelt med elektrisk visp Pulveret tilsettes anbefalt mengde rent vann, og blandes til en jevn, klumpfri masse. Rør godt rundt etter å ha ventet i 10 minutter. Vannforbruk n Til normal plastisk konsistens 7,5 til 8 l per 20 kg pose (kaldt springvann) n For plassering av hjørneskinner, sokkelskinner og diagonal armering osv. Brukstid n Innen ca. 1,5 time, avhengig av vanntilsetning og værforhold n Rør om i mørtelen fra tid til annen uten å tilsette mer vann Rekker til n Ca. 30 l mørtel per 20 kg pose n Ca. 6 m² ved 5 mm lagtykkelse Lagring på paller, tørt og frostfritt maks. 12 måneder i lukket emballasje. Sikkerhetsanvisninger Mørtel reagerer sterkt alkalisk med fukt, derfor skal hud og øyne beskyttes. Ved kontakt, skyll grundig med vann. Ved øyekontakt, oppsøk straks legehjelp. Se sikkerhetsdatabladet. Tekniske data Lettmørtel iht. EN Trykkstyrke Diffusjonsmotstandsfaktor µ 10 1,5 5 N/mm² Kapillært vannopptak c < 0,2 kg/m² min 0,5 Varmeledningsevne Brannklasse Brukstid Brukstemperatur Lagring Levering λ dry = 0,18 W/mK A2, ikke brennbar ca. 1,5 timer 5SDgrC Tørt på pall, 12 måneder 20 kg pose 14 YTONG Energy +

15 YTONG Energy + 15

16 Sikkerhedsdatablad Udarbejdet: Ytong Grundpuds Side 1 af 4 1. Identifikation af stoffet/det kemiske produkt og af selskabet/virksomheden Handelsnavn: Ytong Grundpuds PR-nr.: Anvendelse: Produktet anvendes som grundpuds til Ytong porebeton og Ytong Multipor mineraluldsisoleringsplade samt som slutpuds med filset overflade Indholdet af vandopløselig chromat er mindre end 2 mg/kg tør cement. Ved tør opbevaring er holdbarheden 6 måneder fra produktionsdato Leverandør: Xella Danmark A/S Helge Nielsens Allé 7, 3 DK-8723 Løsning Tlf: (+45) Fax: (+45) Xella-danmark@xella.com Producent: Fels-Werke GmbH, Geheimrat-Ebert-Strasse 12, D Goslar 2. Fareidentifikation Materialet er lokalirriterende. Indånding af støv irriterer åndedrætsorganerne. Ved øjenkontakt med støv er der risiko for varige øjenskader. Støv virker irriterende på fugtig hud. 3. Sammensætning/oplysninger om indholdsstoffer Kemisk karakter: Produktet indeholder portlandcement og calciumhydroxyd Stofbetegnelse: % CAS-nr. Einics nr. Symbol R-sætninger Note Portlandcement > Xi R37/R38 R41 Calciumdihydroxyd < Xi R37/R38 R41 Methylhydroxypropylcel lulose < Førstehjælpsforanstaltninger Indånding: Hudkontakt: Øjenkontakt: Indtagelse: Sørg for frisk luft. Søg lægehjælp ved utilpashed og medbring sikkerhedsdatabladet. Fjern forurenet tøj og skyl huden grundigt med vand Gnid ikke i øjet. Skyl straks grundigt med rent vand. Fjern evt. kontaktlinser og spil øjet godt op. Ved fortsat irritation fortsættes skylningen under transport til skadestue/læge. Skyl straks munden og drik rigelige mængder vand. Søg lægehjælp 5. Brandbekæmpelse Egnede slukningsmidler: Uegnede slukningsmidler: Særlige farer: Produktet kan ikke brænde. Brandslukningsmiddel vælges under hensyntagen til evt. andre kemikalier Ingen Slukningsvand, der har været i kontakt med produktet kan være ætsende Personlige værnemidler: 16 YTONG Energy +

17 YTONG Energy + 17

18 18 YTONG Energy+

19 YTONG Energy + 19

20 Statikk Grunnlag Prosjektforutsetninger Det tas forbehold om eventuelle feil i følgende anvisninger og beregninger. Statisk dimensjonering av det konkrete prosjektet er til enhver tid rådgivers ansvar. Du finner den nyeste informasjonen på Retningslinjene nedenfor er satt opp av hensyn til prosjekteringen, som er avhengig av utførelsen og de individuelle ytelsene og normale entreprisegrensene. Normgrunnlag, siste utgave av: EN 1996, 1-1 EN 1996, 1-2 EN 1996, 2 DS/INF 167 EN DS/INF 169 Samt tilhørende nasjonale vedlegg og nasjonale veiledninger. Konsekvensklasser som regnes i normal konsekvensklasse CC2. Materialparametre Det brukes CE-erklærte data for de aktuelle byggestenene. Vær oppmerksom på at det er de karakteristiske grunnstyrkene som skal brukes fra de CE-merkede verdiene. Du finner tekniske spesifikasjoner på vår hjemmeside under de enkelte produktene. I denne anvisningen er det forutsatt at veggene står på et stabilt og bærekraftig underlag. Der det brukes vegger på terrengdekke, med underliggende hard isolasjon, henviser vi til anvisningene til respektive isolasjonsleverandør, og denne veiledningen kan ikke brukes. Feste/støtte av vegger Det gjelder å feste veggene så mange steder som mulig for å unngå ekstratiltak og/eller dimensjonssprang, f. eks langs fundament, etasjeskiller, tak, taksperre, takbjelker, kanter o.l. Unngå i størst mulig grad murpillarer som ikke er avstivet på tvers, da disse kan kreve innbygging av avstivende stålsøyler. Veggfelter bør min. støttes på 3 sider for å unngå ekstratiltak i form av avstivende søyler o.l. Unngå spenninger/tvangskrefter i konstruksjonen Vegger bør disponeres slik at tvangsdeformeringer ikke fører til at det dannes sprekker i svake tverrsnitt. Reimer kan legges opp med en innbyrdes avstand mellom reimene på 10 mm, slik at de kan bevege seg uavhengig med tanke på tykkelsen, spesielt i byggeperioden, da nedbør o.l. kan føre til fuktinnhold. Husk at avstandsklosser mellom sperrer og gavl ikke må sitte tettere ved kryssende vegger enn én meter, slik at de i byggeperioden kan bevege seg uavhengig av tykkelsen, da nedbør kan føre til uhensiktsmessig fuktinnhold. Skivevirkning i hhv. vannrette takkonstruksjoner og etasjeskiller Under prosjekteringen må man påse at de nødvendige tverrveggene er på plass for å overføre de vannrette kreftene, og at nødvendige kraftoverførende samlinger mellom vegg og takplate/etasjeskille utføres. Hvis dette ikke er tilfelle, må stabiliteten sikres på annen måte med f.eks. stålrammer i murpillarer, hvor det på forhånd må være en søyle. 20 YTONG Energy +

21 Murpapp under yttervegger Det brukes vanligvis murpapp, minimum kvalitet som PF2000, under porebetongveggene, hvor veggene bygges opp på en terrengdekkekonstruksjon med gulvvarme, som går ut under bakmurene. Dette er spesielt viktig fordi terrengdekkekonstruksjonen utvider seg i lengderetningen når den varmes opp. Det er viktig at man varmer opp sakte ved ca. 20 grader. Murpappen bidrar dermed til å koble fra noen av kreftene som skyldes lengdeutvidelsen av terrengdekket. Temperaturutvidelsene er typisk størst ved første oppvarmning av vinterkonstruksjoner og i lange bygninger. Ellers brukes løsninger med murpapp, som er vanlig for murkonstruksjoner. En løsning med lim-papp-lim kan brukes, hvor bærevegger ikke hviler på terrengdekke. Murpapp under skillevegger Det brukes normalt murfolie eller papp, da dette hindrer kohesjon, dvs. vedhefting til terrengdekket, da terrengdekket kan bli deformert. Dermed unngår man i størst mulig grad at veggene blir negativt påvirket av kreftene fra terrengdekkene. Fundament: Alle vegger settes opp på et stabilt og bærekraftig underlag. Fundamenter og andre underlag skal være permanent formstabile, og skal kunne bære veggene og overliggende laster uten at det forekommer skadelige setninger/differenssetninger o.l. Fundament skal sikres til frostfri dybde. Etasjedekke (dekkelementer av porebetong, lettklinkbetong, betong og annet) Etasjedekke har støtte på bakmuren og vanligvis på en hovedskillevegg. Det må ikke forekomme andre mellomstøtter. Dekket dimensjoneres slik at nedbøyingen minimeres hensiktsmessig. Vegger på etasjedekke, ikke bærende Hvor det står sekundære vegger på dekket, og det er/forventes å være nedbøying/deformering, skal vegger prosjekteres med elastiske samlinger ved tilslutninger og kryssende vegger, slik at veggene kan følge med dekkenes nedbøying og uhensiktsmessige tvangskrefter unngås. Deformeringen av dekket kan normalt danne et hulrom mellom støttene hvor vegger fra forskjellig side vil vippe/tvinges inn mot midten. Det er også viktig for sekundære vegger at det brukes et skilleunderlag, som f.eks. murfolie eller Fibertex F4M, for å unngå vedhefting. På denne måten unngår man at det oppstår uhensiktsmessige trekkspenninger i nederste del av veggen. Ikke bruk asfaltpapp under sekundære vegger. Det anbefales derfor at man alltid bruker så korte dekker som mulig, gjerne mellomstøttet på tverrvegger. Dermed kan deformeringene reduseres betydelig, og veggene holdes mer i ro. Vindusfals Falsene (porebetong) prosjekteres etter prosjekt med Ytong og Ytong Multipor Fals, bidrag og egenskaper: n Veggkonstruksjonen er massiv og av uorganisk materiale n Gode muligheter for å feste vinduet n Valgfrihet med tanke på vindusplassering (betydning for linjetap og skyggevirkning) n Hurtig og enkel montering (sikrer gode tette løsninger) n Porebetong limes med Ytong lim på loddrett side av YTONG Energy + (sikrer en tett løsning/ingen samlinger) n Skarpe hjørneavslutninger n Ingen kuldebro n Det dannes ikke sprekker rundt vinduet, som kan forekomme ved bruk av platefals n Vinduet monteres etter produsentens anvisninger Falsen prosjekteres alt etter prosjekt. Vegger på etasjedekke, bærende og stabiliserende Hvor vegger står rett over hverandre i etasjeskillet, og dekkelementene er støttet av veggen nedenfor, kan veggen som står ovenfor inngå i stabiliteten (skiveberegning) og brukes som bærevegg. Alle vegger skal være fundamentert. YTONG Energy + 21

22 Dimensjonering av vegger Bæreevne Bæreevne beregnes optimalt ved hjelp av programmet Murverksprosjektering. Dette finner du på com, eller du kan kontakte Murværkscenteret på Teknologisk Institut på Programmet er oppdatert iht. gjeldende danske normer EN og EN 1996, 1-1. Støtte Hvis det er behov for å ta opp punktlaster fra dragere, er det beskrevet 3 klassiske metoder på side 24, som kan gi stor kapasitet og robusthet. Stabilitet Porebetong er et isolerende byggemateriale, og derfor er det et meget lett byggemateriale. For å kompensere for manglende tyngde brukes det forankringer i kombinasjon med sikring mot glidning. Porebetongens gode styrkeparametre gir også fine platestyrker. Derfor er det vanligvis rikelig med kapasitet i veggene til vanlige konstruksjoner.= Men hvis det mangler styrke for å oppnå nødvendig kapasitet, dras skilleveggene inn i stabiliteten. Dette gir nye muligheter for stabilitet i bygninger, hvor bygningsdesignen mangler effektive stabiliserende veggplater i fasadene. Bidragene fra skilleveggene kan være ganske store, da skilleveggene primært består av lengre ubrudte/regulære veggstykker. Se også tabellene for veggfeltenes kapasitet og bidrag for tilstøtende vegger i katalogen. I det følgende er anvisning for prosjektering av veggfelter påvirket av vannrette og loddrette laster. Konsekvensklasser som regnes i normal konsekvensklasse CC2. Terrengklasse, vind Når vegger skal dimensjoneres, er det som oftest terrengklassen som avgjør dimensjonen. Forskjellen fra vindtrykket i den lave sonen til vindtrykket i den høye sonen kan innebære omtrent en fordobling av vindtrykket. Vær derfor svært nøye med å velge korrekt terrengklasse, da det kan føre til tilsvarende dimensjonshopp. Glidningssikring For å unngå glidning kan det være nødvendig å montere ekstra beslag. Veggenes glidningssikring skal etterkontrolleres og etableres/kontrolleres i den grad det er nødvendig. Det er viktig å være oppmerksom på at hvis det blir brukt plastfolier som fuktsperre på fundament, er glidningskoeffisienten økt med ca. 50 % i forhold til vanlig murpapp. Se: dk. Fugearmering I vegger av YTONG Energy + limes Ytong armeringsnett inn i alle liggefuger. Stabiliserende forankringer Forankringer festes kun i hhv. fundament og takverk. Forankringer festes ikke i veggene, dermed unngår man spenninger fra forankringene. Forankringer kan bygges inn i skilleveggene, på denne måten kan man oppnå store stabiliserende bidrag fordi skilleveggenes veggfelter normalt er ubrutt av vindushull o.l.. Stengene i skilleveggene føres med et fleksibelt rør, på samme måte som i el-installasjonenes tomrørssystemer. Se også avsnittene: n Prosjektering. Konstruksjon. Forede forankringsstenger i skillevegger. n Utførelse. Installasjoner. Montering av el, rør og forankringsstenger. Normgrunnlag, siste utgave av: EN 1996, 1-1 EN 1996, 1-2 EN 1996, 2 NS/INF 167 EN NS/INF 169 Samt tilhørende nasjonale vedlegg og nasjonale veiledninger. 22 YTONG Energy +

23 Søyler Montering av stålsøyler: Topløsning T1 T2 T1 T2 T3 HE-ankre Forstærket rem mellem spær Lap Bindere jævnt fordelt 2 lodrette binderrækker med max. 300 mm lodret afstand. Rem forstærkes til 2 x 4 fra spær til spær. Toplap med huller til 5 stk. 40/40 karmsøm. 2 x 4 trimbel monteret på topplade mellem hosliggende spær. Boltet på spærside og sikres med to lasker. Søjletop- og søjlefodsløsningerne kan normalt kombineres efter ønske. B1 B2 B3 Bundløsning B1 B2 B3 Indspændt Nedstøbt Fodplade Indspændt Indstøbt Boltet og understøbt Type T1B1 Type T2B2 Type T3B3 OBS: Sikring av kontakt mellom søyle og bakmur: Det er svært viktig at søylen har kontakt med bakmur midt på veggen hvor utbøyingen er størst. T1 Kontakt mellom søyle og vegger oppnås med tilpasset EPS. Remmen forstærkes med 1 x 4 sømmet pr. 300 mm inkl. i begge ender med 38/100. Søjlen strammes ind mod rem med HE-135 anker og monteres i rem med 4 stk. 40/40 kamsøm i hvert anker sømmet i rem. Som modhold mellem søjle og rem monteres 1 stk. vinkelbeslag 90 - ribbe med 5 stk. 40/40 karmsøm sømmet i rem. YTONG Energy + 23

24 Punktlaster Ved punktlaster skal det brukes vederlagsplater med sentreringsplater for å unngå kantavskallinger og sprekkdannelse, slik at lasten sentreres over veggens midtpunkt, slik at bæreevnen optimaliseres pga. minimal eksentrisitet. Husk å ta spaltekrefter med i beregningen. Husk bidrag for evt. linjelaster. Hvor f.eks. dekkelementer skal ligge av både på vegger og bjelker, skal overkant vegger være lik overkant av ståldragerens flenser. Normalt inngår følgende komponenter: - Drageren med kroppsavstivning over verderlagssentrering (over sentreringsplaten) - Sentreringsplate på tvers av drager min mm dragerbredde. Bruk evt. et hulbånd - Støtteplate av stål ca. 20 mm tykkelse (platen bør være min. 20 cm lenger enn drageren) Platene legges i Ytong lim for å sikre trykkfordelingen. - Ved større laster lokalt forsterkes ved hjelp av betongkloss (veggender) eller betongoverligger (veggfelter) For alle tilfellene skal det foretas en dimensjonering: - Husk: Lastfordelingen 1:2. - Støttetrykket øverst på veggen kontrolleres. - Støteplassen legges i Ytong Lim. - Lastfordeling midt i vegghøyden finnes i kn/m. - Visning av spaltekrefter. 1) Ved parallell vegg 2) Ved endevegg med kryssende drager 3) Ved kryssende vegg 24 YTONG Energy +

25 Planlegging av støtte for veggkonstruksjoner Det er viktig at man allerede i skissefasen planlegger og velger de riktige konstruksjonsutformingene for dermed å oppnå optimale og økonomiske løsninger. På denne måten unngår man ekstra utgifter til utbedring av mindre gode konstruksjoner. optimaliseres ved at man støtter dem så mange steder som mulig. I tillegg til støtte i topp og bunn (2-sidig), støttes det på én eller to loddrette sider (3- eller 4-sidig). Det er viktig å vise bæreevnen for frittstående murpiller (2-sidig). Tverravstivning kan enten utføres som en vegg eller vha. stålprofil. Når skisseprosjektet er tegnet, kan man bruke prinsipptegningen nedenfor som viser kombinasjonsmuligheter for å sikre at alle grunnplaner med forskjellige støtteforhold er optimalisert med tanke på bruk av søyler. Veggenes bæreevne Figurene nedenfor illustrerer forskjellige utforminger av vegger, som enten vil virke som 3- eller 4-sidig støtte. Dører og vinduer plasseres der hvor del-grunnplan møtes. Dermed unngår man murpillar som det normalt skal innsette en avstivende stålprofil i. Kortere veggfelter har bedre bæreevne. Etter at veggene er fastlagt, påbegynnes de statiske beregningene. Først dokumenteres stabiliteten, deretter undersøkes det eller de mest kritiske veggfeltene YTONG Energy + 25

26 Vannrett lastfordeling på hule murer Vannrett lastfordeling på hule murer Vindlasten kan fordeles på for- og bakmur etter deres innbyrdes stivhet E I. Når vindlasten fordeles på en tradisjonell hulmur som består av 108 mm tegl i for muren og hhv. 100 mm og 125 mm Ytong plate i bakmur, vil lastfordelingen se slik ut. Tabell 1 Lastfordeling Ytong bakmurtykkelse Formurens stenklasse med følgende mørteltyper: KC 50/50/700, KC 35/65/650, KC 20/80/550 Prosentvis fordeling mellom formur/bakmur 100 mm 15 43/ mm 20 55/ mm 25 64/ mm 30 69/ mm 35 71/ mm 15 28/ mm 20 39/ mm 25 48/ mm 30 53/ mm 35 56/44 Der flere konstruksjonselementer som bakmur, formur, stålprofiler o.l. regnes sammenvirkende, fordeles den resulterende vannrette lasten på de enkelte konstruksjonselementene på følgende måte: E I E Formur I Formur E n 1 n Hvor: E = Elastisitetsmodulen I = Inertimomentet Vindlasten på de enkelte konstruksjonsdelene i kn/m² utgjør: f.eks. for formur. Total 26 YTONG Energy +

27 Dimensjonering av støtte for bjelker Bestemmelse av støttelengden (u) pba. lysningsvidde (L c ) og regningsmessig loddrett last (p d ) L c p d (kn/m) (mm) NB. Det kan interpoleres mellom verdiene. I de tomme feltene er ikke bæreevnen tilstrekkelig. Eksempler Enkel støttet bjelke: p d = 40 kn/m L c = 2000 mm Ut fra tabellen ser man at støttelengden skal være 390 mm, det vil si at den totale bjelkelengden (Ltotal) skal være: L total Mellomstøttet bjelke: p d = 20 kn/m L c1 = 1000 mm L c2 = 1400 mm b = 250 mm Av hensyn til optimering av overliggerens lengde i forhold til overliggerens erklærte stætte, skal vinduenes størrelse bestilles etter følgende prinsipp. Eks. Råbyggmål 1210 mm (2 10 mm puss) (2 12 mm fuge) = 1166 mm utvendig vindusramme. Samme prinsipp gjelder for høydemål. b er bredden til mellomstøtten Av tabellen kan man lese u 1 = 100 mm u 2 = 114 mm Den totale lengden av bjelken skal dermed være: n Hvis bjelkestøtten ikke kan overholde min. 100 mm, skal det velges en lengre overligger. n Hvis beregningen av vederlaget overskrider støttebæreevnen, velger man lenger bjelke. L total ( ) mm b mm (oppfylt da b er 250 mm) Støtte, se tabell 10 mm puss 12 mm fuge A B C 150 mm A) 1166 mm vindusmål B) 1190 mm vindushullmål inkl. fuger omkring vinduer C) 1210 mm maks. råbyggmål YTONG Energy + 27

28 Søylelengde Krav til veggens søylelengde Søylelengden h s for en vegg eller søyle settes normalt lik avstanden mellom festepunkter hvor veggens utbøying kommer. Ved bestemmelse av søylelengden h s for murverk kan man ta hensyn til eventuelle tverrvegger forutsatt at disse er murt i forband eller festet effektivt på annen måte med tverravstivningene. Tverrveggene må være stive nok. Søylelengden for et 4-sidet støttet murfelt, f.eks to etasjeskiller og to tverrvegger, kan beregnes etter. 1,0 iht. DS/Inf. 169 for h 1,15 l (m) eller for h > 1,15 l (m) Hvor h er etasjehøyden i meter (m) og l er avstanden mellom tverravstivningene i meter (m). Søylelengden for et 3-sidet murfelt, f.eks to etasjeskiller og én tverrvegger, kan beregnes etter. Bærevegger regnes som følgende h s /t d < 27 En 0,1 m tykk bærevegg med romhøyde på 2,6 m Eks: 2,6/0,1 = 26 < 27 OK Ikke-bærende vegger regnes som følgende h s /t d < 40 En ikke-bærende 0,150 m tykk vegg med romhøyde på 5,6 m Eks: 5,6/0,150 = 37,3 < 40 OK Glidning Når glidningskapasiteten skal bestemmes, kan man regne med ringmurer/formurer vinkelrett på en stabiliserende vegg, hvis det tas høyde for det i prosjekteringsfasen hvor det skal sikres at det er tilstrekkelig antall bindere til å overføre kreftene. Dette krever likevel vanligvis bindere i hjørnet, og som konsekvens av dette dilasjonsfuger i hjørnene. Friksjon: (bunn og i blokker) Mørtelfuge iht. MUC 0,60 (blokkdensitet 290 kg/m³ ) Mørtelfuge iht. MUC 1,00 (andre blokkdensiteter) Murpapp generelt 0,40 Monarfol 0,62 for h 3,5 l (m) Kohesjon ved bunn: Lim/papp/Lim 0,20 MPa for h > 3,5 l (m) hvor h er etasjehøyden i meter og l er avstanden fra tverravstivningene til den frie kanten i meter (m). Robusthet/slankhetshold Forskyvningsstyrke ved limfuger Porebetongblokker densitet 340 kg/m³ eller høyere 0,40 MPa Porebetongblokker densitet 290 kg/m³ 0,30 MPa Friksjon for romhøye veggelementer, porebetong Mørtelfuge iht. MUC 1,00 Murpapp generelt 0,40 Monarfol 0,62 Robusthet/slankhetshold Av hensyn til veggens robusthet er det angitt krav til minimum veggtykkelser ut fra veggens søylelengde (h s ) Forskyvningsstyrke/kohesjon for elementer Kohesjon Lim/papp/Lim 0,40 MPa 0,20 MPa Bærevegger regnes som følgende h s /t d < 27 En 0,1 m tykk bærevegg med romhøyde på 2,6 m Eks: 2,6/0,1 = 26 < 27 OK Robusthet/slankhetshold Av hensyn til veggens robusthet er det angitt krav til minimum veggtykkelser ut fra veggens søylelengde (h s ) Feste med L-beslag For å feste en vegg mot glidning kan man lime inn L-beslag av stål i loddrette fuger. Det brukes stålbeslag med en tykkelse på 2 mm som passer stramt i limfugen. Tabell 1: Horisontal bæreevne L-beslag, innlimet Ytong fk Bæreevne [kn] [MPa] Strongtie AB70, L-beslag, 55 mm 100 mm = 340 kg/m³ 1,9 0,80 1,45 = 535 kg/m³ 3,4 1,43 2,59 28 YTONG Energy +

29 Stabilitet generelt Formålet med visning av bygningens stabilitet er å sikre at de vannrette kreftene kan tas opp av veggfeltene og dermed føre kreftene ned i bygningens fundament. Dimensjoneringsgrunnlag for bakmur og skillevegg er EN 6, 1996, 1-1 og EN For optimal utnyttelse av konstruksjonene kan man med fordel bruke beregningsprogrammer, som f.eks. murverksprosjektering, De vannrette kreftene skal kunne overføres til de utvalgte stabiliserende veggene, derfor er det viktig at disse også kan tas opp av veggen. Videre er det av stor betydning at de utvalgte veggene som skal inngå i bygningens stabilitet, også er jevnt fordelt i bygningen, slik at man unngår ytterligere momentpåvirkning av takplaten. I avsnittet Prosjektering av loddrette og vannrette laster dokumenteres veggfelter påvirket av disse kreftene. I avsnittet Dimensjonering av veggfelt mot velting og glidning ser man kun på de vannrette kreftene fra vinden som påvirker bygningen (Pd=0). Videre kan det forekomme krefter oppover fra takkonstruksjon (sug), som takkonstruksjonen skal forankres for. Dessuten skal veggen dimensjoneres for å kunne bære søylen. Dette er det ikke tatt høyde for i avsnittet. Stabiliserende veggfelter Lengden på veggfeltene skal være iht. normen eller SBIanvisning 186, stabiliteten til småhus, dvs. at den maksimale lengden ikke må være lenger enn to ganger veggens høyde, noe som normalt vil være 5,0 m, men fordi vi i dette avsnittet ikke tar med loddrett last, brukes 7,0 m som maksimum. For vegglengder over 5,0 m eller som er belastet med vesentlig loddrett last, skal det dokumenteres at det ikke vil forekomme forskyvningsbrudd i veggen. Etterdokumentering av forskyvningsbrudd, sprukket tverrsnitt. Kontroll EN /EC 6 Τ d = (G + P d (L-L e ) + F) / (h t) f vd0 MPa. (f vd0 for et veggelement f vd0 =0,4/1,7=0,24 MPa) Forklaring av de forskjellige faktorene som inngår i formelen, se avsnittet som omhandler velting. Fordi vi her betrakter plater, blokker og elementer som murverk, regnes disse etter murverksnormen EC 6, avsnitt 6.7(4), hvor det skal dokumenteres at forskyvningsspenningene parallelt med liggefugen ikke overskrider forskyvningsstyrken. Hvis det virker vesentlig loddrett last, skal det dokumenteres at der ikke oppstår forskyvningsbrudd i veggen iht. følgende formel. V d V d = (G + P d (L-L E ) + F) A b K m f b /γ m = er i denne sammenhengen forskyvningskraften (må ikke sammenlignes med vindlasten) K m = 0,20 for lettbetong A b f b = Byggesteinens tverrsnittsareal i snittet med størst mulig antall stussfuger, = ½ h t, h=vegghøyden, t=vegg tykkelse og ½ tilsvarer stussfuger i hvert 2. skifte = Byggesteinen trykkstyrke γ m = 1,6 f vd = Max (K m f b /γ m eller 1,5 MPa) minste verdi brukes Forklaring av de forskjellige faktorene som inngår i formelen, se avsnittet som omhandler velting. Tverrstabilitet Ved kanten av taket og øverst ved veggen beregnes vindlastens tillatte verdi ( W d, kn/m ) slik: W d = vindens tillatte last på fasaden = γ m q p(z) c pe,10 A (kn/m²) γ m = 1,5 partialkoeffisienten q p(z) = maksimalt karakteristisk hastighetstrykk A = arealet som er vindpåvirket c pe,10 = er den samlede formfaktoren for vinden Samlet vindlast på huset er V d = W d V d = 1/2 W d /L Husk å fordele vind ut på de stabiliserende veggene, deretter skal veggens bæreevne dokumenteres for velting og glidning. Lengdestabilitet påvirker gavlen Vindlastens tillatte størrelse ( W d, kn/m ) finnes ut fra arealet som virker ved kanten av taket og den øverste halvdelen av vegghøyden, og beregnes slik: W d = vindens tillatte last på fasaden = γ m q max c pe,10 A (kn/m²) γ m = 1,5 partialkoeffisienten q max = maksimalt karakteristisk hastighetstrykk A = arealet som er vindpåvirket c pe,10 = er formfaktoren for vinden Samlet vindlast på huset er V d = W d V d = 1/2 W d /L Husk å fordele vindbelastning ut på de stabiliserende veggene, deretter skal veggens bæreevne dokumenteres for velting og glidning. Det er ikke regnet med loddrett belastning som vil ha positiv virkning for veggen. YTONG Energy + 29

30 Prosjektering av loddrette og vannrette laster Følgende grafer er et verktøy som kan brukes i forbindelse med prosjekteringen av loddrett og vannrett belastede veggfelter oppført av porebetongblokker. Verktøyet er for fasader og innvendige vegger. Grafene er oppdelt i: - høydene: 2,6 m; 2,8 m og 3,0 m. - romvekten 340 kg/m³ med tykkelsene 150 og 365 mm - romvekten 535 kg/m3 med tykkelsene 100*, 125*, 150 og 200 mm *for disse tykkelsene regnes videre med en formur av tegl, murt opp med sten og tørrmørtel. Det regnes med følgende styrkeparametre: - ƒ b = 15 MPa - ƒ m,xk1 = 0,25 MPa - ƒ m = 5,0 MPa Grafene for romvekt 535 kg/m³ gjelder også for etasjehøye elementer med romvekt 575 kg/m³, da styrkene for disse elementene minimum oppfyller tilsvarende murblokker. Grafene er utviklet med edb-programmet Murverksprosjektering, versjon Figur 1. Et 2-sidet støttet veggfelt. Dvs. ingen loddrette støtter. Her er q ækv = q d uten åpninger. Figur 2. Et 3-sidet støttet veggfelt. Dvs. 1 loddrett støtte. Her er q ækv = q d med den viste døråpningen. Metodikken i prosjekteringen er som følger: 1. Den tillatte vindlasten på fasaden bestemmes. Denne består typisk av et ytre sug samt et innvendig overtrykk. Denne samlede vindlasten kalles q d 2. Den loddrette lastens maksimumsverdi bestemmes. I beregningene forutsettes det at minimumsverdien av den loddrette lasten er 0, da vindsug på tak ofte opphever egenvekten av tak. Det regnes ikke med noen negativ verdi, da det forutsettes at et eventuelt sug tas opp via trekkbånd eller lignende forankret i fundamentet. 3. Normalt regnes på et veggfelt mellom 2 åpninger. Den loddrette lasten fordeles slik at den dekker et område som tilsvarer at lasten fordeles utenom åpningene. Vær oppmerksom på at denne fordelingen kun foretas for den loddrette lasten. Forholdene for vindlasten er beskrevet senere. 4. For den aktuelle veggen skal maksimumsverdien av den loddrette lasten (i kombinasjon med den aktuelle vindlasten) være mindre enn grafens verdi angitt på Y-aksen (merket Maksimal loddret last (kn/m) ). 5. Åpningene og støtteforholdene sammenlignes med eksemplene som er angitt i figur Såfremt det vurderes at åpningene i veggfeltet har en størrelse som i kombinasjon med antallet av eller avstanden mellom de loddrette støttene gir svakere veggfelter enn de som vises i figuren, proporsjoneres den totale regningsmessige vindlasten etter skjønn. (Eksempler er gitt senere). 6. Hvis det er snakk om en innvendig bærevegg (f.eks. en hovedskillevegg) i det aktuelle angitt området, brukes kun maksimumsverdien (dvs. verdien som tilsvarer q d = 0,5 kn/m²). Figur 3. Et 4-sidet støttet veggfelt. Dvs. 2 loddrett støtter. Her er q ækv = q d med de viste vindus- og døråpningene. Figur 4. Et 4-sidet støttet veggfelt. Dvs. 2 loddrett støtter. Her er q ækv = q d med de viste vindusåpningene. Signaturforklaring Fri kant Simpel støttet kant Innspent kant Du finner flere forutsetninger og beregninger som ligger til grunn for figurene på: under Løsninger prosjektering. 30 YTONG Energy +

31 Loddrette og vannrette laster ved dekkstøtte i toppen = halv veggtykkelse. Liming: Både vannrette og loddrette fuger regnes limt. t/2 t/2 t t Dæk Dekke Styrkeparametre: Der det forutsettes en formur av tegl, regner man med at denne har følgende styrkeparametre, som er beregnet på bakgrunn av styrkeparametre for delmaterialene som er forutsatt i innledningen: ƒ k = 5,93 MPa ƒ xk1 = 0,19 MPa ƒ xk2 = 0,47 MPa E k0 = 1780 MPa Styrkeparametre for porebetong densitet 340 og 535 kg/m³ finnes i produktdatablader. Støtte: Utstrekningen av støtten i topp regnes lik halv veggtykkelse. Dekket kan være bøyelig eller stivt. I bunnen regnes veggen støttet i full bredde av et stivt fundament. Se figur 5. Aktuel væg Aktuell vegg Stift fundament eller dæk i fuld bredde Stift fundament eller dekke i full bredde Figur 5. Støtteforhold i topp og bunn Innvendig vindlast: Formfaktorer for: n utvendig vindlast (sug) er typisk maksimalt 1,2 n innvendig overtrykk i kombinasjon med dette er normalt 0,2 n samlet belastning på en innvendig vegg er normalt 0,4 Forholdet mellom utvendig vindlast og innvendig vindlast settes til: 0,4/1,4 = 0,286 Innvendige vegger: Kun vegger > 150 mm regnes som innvendige bærevegger. YTONG Energy + 31

32 100 Dens = 340 kg/m³ t = 150 mm Maksimal lodret last (kn/m) Dens 300 kg/m³ t = 365 mm Dens = 535 kg/m³ t = 100 mm Dens = 535 kg/m³ t = 125 mm Dens = 535 kg/m³ t = 150 mm Dens = 535 kg/m³ t = 200 mm 0 0,5 1 1,5 2 Total regningsmæssig vindlast på facade (kn/m²) Figur 6. Vegghøyde, H = 2,6 m 100 Dens = 340 kg/m³ t = 150 mm Maksimal lodret last (kn/m) Dens 300 kg/m³ t = 365 mm Dens = 535 kg/m³ t = 125 mm (formur tegl) Dens = 535 kg/m³ t = 150 mm Dens = 535 kg/m³ t = 200 mm 0 0,5 1 1,5 2 Total regningsmæssig vindlast på facade (kn/m²) Figur 7. Vegghøyde, H = 2,8 m 100 Dens = 340 kg/m³ t = 150 mm Maksimal lodret last (kn/m) Dens 300 kg/m³ t = 365 mm Dens = 535 kg/m³ t = 125 mm (formur tegl) Dens = 535 kg/m³ t = 150 mm Dens = 535 kg/m³ t = 200 mm 0 0,5 1 1,5 2 Total regningsmæssig vindlast på facade (kn/m²) Figur 8. Vegghøyde, H = 3,0 m 32 YTONG Energy +

33 Loddrette og vannrette laster ved dekkstøtte i toppen = hel veggtykkelse. Støtte i full tykkelse Liming: Både vannrette og loddrette fuger regnes limt. t t Dæk Dekke Styrkeparametre: Der det forutsettes en formur av tegl, regner man med at denne har følgende styrkeparametre, som er beregnet på bakgrunn av styrkeparametre for delmaterialene som er forutsatt i innledningen: ƒ k = 5,93 MPa ƒ xk1 = 0,19 MPa ƒ xk2 = 0,47 MPa E k0 = 1780 MPa Styrkeparametre for porebetong densitet 340 og 535 kg/m³ finnes i produktdatablader. Støtte: Utstrekningen av støtten i topp regnes lik halv veggtykkelse. Dekket kan være bøyelig eller stivt. I bunnen regnes veggen støttet i full bredde av et stivt fundament. Se figur 5. Aktuel væg Aktuell vegg Stift fundament eller dæk i fuld bredde Stift fundament eller dekke i full bredde Figur 9. Støtteforhold i topp og bunn Innvendig vindlast: Formfaktorer for: n utvendig vindlast (sug) er typisk maksimalt 1,2 n innvendig overtrykk i kombinasjon med dette er normalt 0,2 n samlet belastning på en innvendig vegg er normalt 0,4 Forholdet mellom utvendig vindlast og innvendig vindlast settes til: 0,4/1,4 = 0,286 Innvendige vegger: Kun vegger > 150 mm regnes som innvendige bærevegger. YTONG Energy + 33

34 Maksimal lodret last (kn/m) Dens = 535 kg/m³ t = 150 mm Dens = 535 kg/m³ t = 125 mm (formur tegl) Dens = 340 kg/m³ t = 150 mm Dens = 535 kg/m³ t = 100 mm (formur tegl) 0 0,5 1 1,5 2 Total regningsmæssig vindlast på facade (kn/m²) Figur 10. Vegghøyde, H = 2,6 m Maksimal lodret last (kn/m) Dens = 535 kg/m³ t = 150 mm Dens = 535 kg/m³ t = 125 mm (formur tegl) Dens = 340 kg/m³ t = 150 mm 0 0,5 1 1,5 2 Total regningsmæssig vindlast på facade (kn/m²) Figur 11. Vegghøyde, H = 2,8 m Maksimal lodret last (kn/m) ,5 1 1,5 2 Total regningsmæssig vindlast på facade (kn/m²) Dens = 535 kg/m³ t = 150 mm Dens = 535 kg/m³ t = 125 mm (formur tegl) Dens = 340 kg/m³ t = 150 mm Figur 12. Vegghøyde, H = 3,0 m 34 YTONG Energy +

35 Beregningseksempler I følgende eksempler har vi regnet med verdier for dekkstøtte på den halve veggtykkelsen. Fasade 1 Høyde = 3,0 m q d = 1,0 kn/m² Loddrett last på overkant veggfelt: Minimum = 0 kn/m Maksimum = 30 kn/m Vi ser på et veggfelt som vist i figur 3. På tegningen måles: Senter vindu senter dør/bredde til pillar mellom = 2,2 Fasade 2 Høyde = 3,0 m q d = 1,1 kn/m² Loddrett last på overkant veggfelt: Minimum = 10 kn/m Maksimum = 80 kn/m Vi ser på et veggfelt som angitt på følgende figur. Veggfeltet tilsvarer støttebetingelsene som er angitt i figur 1. Da vinduet ikke har loddrette støtter, skal vindlasten økes hvis det er åpninger i veggfeltet. Den loddrette lasten økes tilsvarende: Loddrett last midt veggfelt. Minimum = 0 kn/m Maksimum = 66 kn/m L 0 B p Da det undersøkte veggfeltet nettopp tilsvarer figur 13, økes ikke vindlasten. Dvs.: Total tillatt vindlast på fasade = 1,0 kn/m² Av fig. 8 kan man se at for en tykkelse = 200 mm, densitet = 535 kg/m³ eller = 365 mm, densitet = 340 kg/m³ er betingelsene oppfylt. I de følgende 3 eksemplene er: L o område B p pillarbredden Figur 13. Veggfelt uten sidestøtter og med vinduer tilsvarende halve veggbredden. Da det er angitt et vindu med bredde tilsvarende halve veggfeltet, økes den vannrette lasten med en faktor 2. Den loddrette lasten skal også (i dette tilfellet) økes en faktor L 0 /B p = 2. Total tillatt vindlast på fasade = 2,2 kn/m² Loddrett last midt veggfelt. Minimum = 20 kn/m Maksimum = 80 kn/m Av fig. 8 kan man se at betingelsene er oppfylt for tykkelse = 365 mm, densitet = 340 kg/m³. Merk: I disse eksemplene er L 0 /B p alltid forøkelsesfaktoren for den loddrette lasten. Faktoren for vindlasten (q ækv /q d ) er i noen tilfeller < 1,0 (noe det konservativt ikke er tatt hensyn til her), i andre tilfeller = 1,0 (figur 1-4) og i noen tilfeller > 1,0. I ekstreme tilfeller (f.eks. ingen loddrette støtter, åpninger fra gulv til tak) vil q ækv /q d maksimalt bli L 0 /B p. YTONG Energy + 35

36 Fasade 3 Høyde = 2,6 m q d = 0,8 kn/m² Fasade 4 Høyde = 2,6 m q d = 0,6 kn/m² Loddrett last på overkant veggfelt: Minimum = 0 kn/m Maksimum = 20 kn/m Loddrett last på overkant veggfelt: Minimum = 0 kn/m Maksimum = 20 kn/m Et veggfelt som angitt i figur 14 nedenfor betraktes. Støttebetingelsene tilsvarer figur 2, men i dette tilfellet er 2 dører angitt. B p L 0 Vindlasten økes med en skjønnsmessig faktor 1,5. L 0 B p Figur 15. Veggfelt med åpninger i full høyde. L 0 L 0 B p B p Figur 14. Et 3-sidet støttet veggfelt med 2 døråpninger. Total tillatt vindlast på fasade = 1,2 kn/m² Åpningene medfører at den loddrette lasten skal økes med en faktor L 0 /B p = 2. Loddrett last midt veggfelt. Minimum = 0 kn/m Maksimum = 40 kn/m Man kan se at betingelsene er oppfylt for en tykkelse = 125 mm, densitet = 535 kg/m³. Samme veggfelt som fasade 3 (figur 14), men nå er dørene ført helt opp, slik at det ikke kan skje en omfordeling av vindlasten mellom de frittstående pillar og det sterkere området til venstre ved den loddrette støtten. De frittstående veggfeltene skal beregnes for hele området. Dvs. både vindlasten og den loddrette lasten skal økes med en faktor 2,0. Total tillatt vindlast på fasade = 1,2 kn/m² Loddrett last midt veggfelt. Minimum = 0 kn/m Maksimum = 40 kn/m Man kan se at betingelsen er oppfylt for en tykkelse = 125 mm, densitet = 535 kg/m³. Som man kan se i dette og det forrige eksemplene, er L 0 /B p alltid forøkelsesfaktoren for den loddrette lasten. Faktoren for vindlasten (q ækv /q d ) er i noen tilfeller < 1,0 (noe det konservativt ikke er tatt hensyn til her), i andre tilfeller = 1,0 (figur 7-10) og i noen tilfeller > 1,0. I ekstreme tilfeller (f.eks. ingen loddrette støtter, åpninger fra gulv til tak) vil q ækv /q d maksimalt bli L 0 /B p. Innervegg 4 Høyde = 2,6 m q d 1,5 kn/m² Loddrett last: Maksimum = 50 kn/m Man kan se at betingelsen er oppfylt for en tykkelse = 150 mm, densitet = 535 kg/m³. 36 YTONG Energy +

37 Dimensjonering av veggfelt mot velting og glidning På grunn av den lave egenvekten kan det være behov for å forankre veggfelter av porebetong med vindtrekkbånd i fundamentet. Vindtrekkbåndet brukes omkring takkonstruksjon og festes. Båndet virker ikke optimalt, men fungerer som en effektiv oppstramming. Når vinden virker på takkonstruksjonen, vil den påføre veggfeltet et moment slik at den loddrette kraften i enden av veggen vil reagere. Hvis eksentrisiteten blir større enn veggen den velter er det forankringen som sikrer stabiliteten. Eksentrisiteten e bestemmes ved å ta moment omkring midten av veggen (nederst på den). Og dividere det med den samlede loddrette lasten: e = Md/Nd < 0,5 L Husk: at det i beregningene ikke er loddrett last fra P d. P d = 0 kn Når eksentrisiteten e > L/6 vipper veggen omkring det nederste hjørnet motsatt av vindretningen. Forankringen trer i kraft og bidrar til å holde veggen på plass. Se nederste modell. Når e L/6, vil trykkspenningen under veggen fordele seg som en trekantspenning over hele veggens lengde. Se figuren under Når eksentrisiteten e > L/6, vil forankringen tre i kraft. Denne medregnes. Forutsetning P d : Tillatt ovenstående linjelast V d : Tillatt vindlast på den enkelte veggen G : Veggens egenvekt, g m =0,9 F : Tillatt forankringskraft L E : Effektiv trykkpåvirket lengde L F : Lengden av forankring til kant av vegg L,h og t : hhv. veggens lengde, høyde og bredde σ s : Trykkspenninger under vegg h : Vegghøyden t = Veggtykkelse L = Vegglengden For e L/6 For L/2 > e L/6 YTONG Energy + 37

38 Moment: Samlet loddrett last: Eksentrisiteten: M d = V d h N d = 0,9 G + P d L e = M d /N d < 0,5 L f k / γ m, MPa, blokker γ m = 1,6 σ s = N/A + M/W = N d /(t L) + M d /(1/6 t L²) < 0,8 f ck /γ m Mpa, elementer γ m = 1,55 Kontroller følgende: f k / γ m, MPa, trykkstyrken: γ m = 1,6 σs = (F + N d ) / A c 0,8 f ck /γm Mpa, elementer γ m = 1,55 Hvis e L/6, sprekker tverrsnittet veggen vipper - og trykkspenningen under veggen hvor kraften regnes som en normal fordeling i den ene enden av veggen. Forankringen har funnet sted, og den loddrette lasten skal medregnes. Beregning av effektiv lengde: L L E = 2 (1/2 L e) = 2 x Samlet effektivt areal: A c = t L E Bæreevne for veggfelt til skjema Vi ønsker å dokumentere størst mulig bæreevne av et veggfelt i forhold til den vannrette lasten ved størst mulig eksentrisitet. Dette gjøres ved å velge sprukket tverrsnitt (e L/6), og forutsette at den effektive lengden (x) varierer. Dette medfører at man kan utnytte kohesjonen bedre ved blant annet mørtelfuger. x defineres i tabellene som: x = 1/20 L for vegger 3,5 m x = 1/10 L for vegger > 3,5 m Den effektive lengden: L E =2 x Md = ( V d h ( 0,9 G ( 1/2 L-x) + F ( L x))) = 0 Maksimal vindlast finnes slik: V d = ( 0,9 G ( 1/2 L-x) + F ( L x))/h (kn) Det skal dokumenteres at den vannrette kraften kan overføres til toppen av veggen, og at den kan overføres til fundamentet via glidning. Videre regnes kjente laster fra forankringen og egenvekten av veggen med. Stabiliteten er regnet gjennom med γ = 0,9 for å gjøre den tillatt. Og forankringskraften virker fra kanten av veggen L F =L. 38 YTONG Energy +

39 Ettervisning av glidning Alle veggene som inngår i stabiliteten av bygningen kontrolleres med tanke på glidning. Hvis man velger oppbyggingen av en konstruksjon hvor den er plassert på murpapp (fuktsperre), kan man kun ta med bidraget fra friksjonen μ d. Friksjonsbidraget utgjør den samlede loddrette lasten på veggen, inkl. veggens egenlast, multiplisert med friksjonskoeffisienten. Hvis veggen er plassert på en mørtelfuge, kan man regne med bidrag fra kohesjon (f vd0 ) samt bidraget fra friksjonen (μ d ). Hvis veggens samlede glidningsmotstand V ud er større enn V d, er bæreevnen i orden. Hvis V ud er mindre enn V d, skal veggen sikres med glidningsbeslag med V beslag = V d - V ud Stabiliserende vegg uten kohesjonsbidrag: Veggens glidningsbidrag: V ud = (0,9 G + P d L ) μ d ( kn ) Stabiliserende vegg med kohesjonsbidrag: Veggens glidningsbidrag: V ud = f vd0 t L E +( 0,9 G + P d L ) μ d ( kn ) Hvis e L/6, blir L E hele veggens lengde I bæreevnetabellene for glidning er forankringskraften medregnet. Ved at det er sett på den maksimale situasjonen (maks. vindlast), det regnes med sprukket tverrsnitt. Man må være oppmerksom på gråsonen mellom uforankrede og forankrede veggfelter. Det tas høyde for dette ved å innføre en minimumsforankring - for et forankret veggfelt - for mindre vegger L > 4 m skal det glidesikres for min. 3,0 kn. Hvis man benytter en mørtelfuge, kan man se bort fra dette da det er kohesjonsbidrag over hele vegglengden. Videre kan man regne med glidningsbidrag fra tverrvegger. Feste med L-beslag For å feste en vegg mot glidning kan man lime inn L-beslag av stål i loddrette fuger. Det brukes stålbeslag med en tykkelse på 2 mm som passer stramt i limfugen. Tabell 1: Horisontal bæreevne L-beslag, innlimet Ytong fk Bæreevne [kn] [MPa] Strongtie AB70, L-beslag, 55 mm 100 mm = 340 kg/m³ 1,9 0,80 1,45 = 535 kg/m³ 3,4 1,43 2,59 Hvis e > L/6, bestemmes L E som beskrevet tidligere. Tverrvegger kan også bidra til den samlede glidningsbæreevnen. I tabellene har man regnet med en vegglengde på 0,9 m. F forankringskraften blir ikke medregnet. Glidningstillegg er regnet for 100 mm vegg med densitet 535 kg/m 3. YTONG Energy + 39

40 Glidning: Beregningseksempel Iht. følgende bæreevnetabeller er den maksimale vindbelastningen for det enkelte veggfeltet gitt med tanke på velting. Hvis den aktuelle vindlasten er større enn veggfeltets evne til å ta opp glidning, kontrolleres dette (oppbygging av underlag med eller uten murpapp samt antall avstivende vegger). Eksempel på 100 mm veggfelt, høyde = 2,4 m: - Veggens stabiliserende lengde er 4 m med to avstivende skillevegger med lengde 0,9 m. - Alle de tre veggene er plassert på murpapp. - Veggen er forankret i begge ender med vindtrekkbånd, forankringskapasitet er 5 kn (per stk.) - P d = 0 kn Vindbelastningen i veggtoppen er: V d = 5,5 kn Bæreevne med tanke på velting (avlest): V vd = 10,5 kn 5,5 kn OK Kontroll av glidning: Glidningsbæreevne til vegg: Glidning av to tverrvegger: Samlet glidningsbæreevne: G vegg = 1,40 kn G tverr = 2 0,28 kn G = 1,96 kn 5,5 kn, Ikke OK Dette medfører at det skal monteres glidningsbeslag som kan ta opp: V beslag = V d - G = 5,5 1,96 = 3,54 kn NB: Hvis man valgte å bruke Monalfol (3-lag) i stedet for murpapp, ville man oppnå bæreevnen uten å måtte bruke flere glidningsbeslag. 40 YTONG Energy +

41 Forutsetninger Veggtykkelse er 100 mm Egenvekt av porebetong 535 kg/m³ Forankringsbånd innstøpt i fundament min. kapasitet 5 eller 10 kn montert ved kant av vegg. Pd = 0 kn. Det er ikke regnet med loddrett last i tillegg til egenvekt fra veggen. Hvis veggen påvirkes av en last ovenfra, vil dette gi betydelig bidrag til kapasiteten for glidning og velting. Egenvekten er regnet ut fra en 2,4 m høy vegg. Hvis veggen er høyere enn dette, kan glidningsbidraget økes med: 0,47 ( h 2,4) L μ d Tabell 1 Tykkelse = 100 mm densitet: 535 kg/m³ Veggfelt uten forankring Vegglengde m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 0,20 0,47 0,84 1,32 1,90 2,60 3,01 3,82 4,71 5,71 6,80 7,97 9,62 Velting: H=2,6 V d 0,20 0,47 0,84 1,32 1,90 2,60 3,01 3,82 4,71 5,71 6,80 7,97 9,62 Velting: H=2,8 V d 0,20 0,47 0,84 1,32 1,90 2,60 3,01 3,82 4,71 5,71 6,80 7,97 9,62 Glidning, H=2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 2,05 3,07 4,10 5,12 6,15 7,17 12,9 14,5 16,1 17,74 19,4 20,96 22,6 Glidning: Murpapp generelt V d 0,35 0,52 0,70 0,87 1,05 1,22 1,40 1,57 1,74 1,92 2,09 2,27 2,99 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 0,54 0,81 1,08 1,35 1,62 1,89 2,16 2,43 2,70 2,97 3,24 3,51 3,79 Lim/papp/lim V d 1,50 2,26 3,01 3,76 4,51 5,26 10,7 12,0 13,4 14,7 16,1 17,4 18,8 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Hvis man regner med kohesjonsbidraget fra skillevegg, tas kun den som er motsatt av vindkraften med. YTONG Energy + 41

42 Tykkelse = 100 mm densitet: 535 kg/m³ Veggfelt forankret med 5 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 2,18 3,44 4,80 6,27 7,85 9,53 10,5 12,3 14,1 16,,0 18,1 20,1 22,4 Velting: H=2,6 V d 2,03 3,21 4,50 5,90 7,39 9,00 9,94 11,6 13,4 15,2 17,2 19,2 21,4 Velting: H=2,8 V d 1,91 3,01 4,24 5,56 7,00 8,53 9,45 11,1 12,8 14,5 16,5 18,4 20,5 Glidning, H = 2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Glidning: Mørtelfuge V d 5,89 6,92 7,94 8,97 9, ,8 18, ,6 23,2 24,8 26,4 Glidning: Murpapp generelt V d 1,89 2,06 2,24 2,41 2,59 2,76 2,93 3,11 3,28 3,46 3,63 3,81 3,98 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 2,93 3,2 3,47 3,74 4,01 4,28 4,55 4,82 5,09 5,36 5,63 5,9 6,17 Lim/papp/lim V d 2,95 3,7 4,45 5,28 5,95 6,7 12,2 13,5 14,8 16,2 17,5 18,9 20,2 Tykkelse = 100 mm densitet: 535 kg/m³ Veggfelt forankret med 10 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 4,16 6,40 8,75 11,2 13,7 16,4 18,0 20,6 23,4 26,3 29,3 32,3 35,5 Velting: H=2,6 V d 3,86 5,95 8,15 10,4 12,8 15,4 16,8 19,4 22,0 24,2 27,5 30,4 33,4 Velting: H=2,8 V d 3,60 5,57 7,62 9,77 12,1 14,4 15,8 18,2 20,7 23,3 26,0 28,8 31,7 Glidning, H = 2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 9, ,8 12,8 13,8 14,8 20,6 22,2 23,8 25, ,6 30,3 Glidning: Murpapp generelt V d 3,43 3,69 3,77 3,95 4,12 4,3 4,47 4,65 4,82 5 5,17 5,34 5,52 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 5,31 5,72 5,85 6,12 6,39 6,66 6,93 7,2 7,47 7,74 8,01 8,28 8,55 Lim/papp/lim V d 4,39 5,14 5,89 6,64 7,4 8,15 13,6 14,9 16,3 17, ,3 21,6 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. For forankrede veggfelter med vegglengde L > 4 m skal det glidesikres for min. 1,0 kn. Gjelder ikke på mørtelfuge. 42 YTONG Energy +

43 Forutsetninger Veggtykkelse er 150 mm. Egenvekt av porebetong 535 kg/m³. Forankringsbånd innstøpt i fundament min. kapasitet 5 eller 10 kn montert ved kant av vegg. P d = 0 kn. Det er ikke regnet med loddrett last i tillegg til egenvekt fra veggen. Hvis veggen påvirkes av en last ovenfra, vil dette gi betydelig bidrag til kapasiteten for glidning og velting. Egenvekten er regnet ut fra en 2,4 m høy vegg. Hvis veggen er høyere enn dette, kan glidningsbidraget økes med: 0, 71 ( h 2,4) L μ d Tabell 2 Tykkelse = 150 mm densitet: 535 kg/m³ Veggfelt uten forankring Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 0,31 0,71 1,27 1,99 2,86 3,90 4,51 5,72 7,08 8,56 10,2 12,0 13,8 Velting: H=2,6 V d 0,31 0,71 1,27 1,99 2,86 3,90 4,51 5,72 7,08 8,56 10,2 12,0 13,8 Velting: H=2,8 V d 0,31 0,71 1,27 1,99 2,86 3,90 4,51 5,72 7,08 8,56 10,2 12,0 13,8 Velting: H=3,0 V d 0,31 0,71 1,27 1,99 2,86 3,90 4,51 5,72 7,08 8,56 10,2 12,0 13,8 Velting: H=3,5 V d 0,31 0,71 1,27 1,99 2,86 3,90 4,51 5,72 7,08 8,56 10,2 12,0 13,8 Velting: H=4,0 V d 0,31 0,71 1,27 1,99 2,86 3,90 4,51 5,72 7,08 8,56 10,2 12,0 13,8 Glidning, H = 2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 3,07 4,61 6,15 7,68 9,22 10,7 19,4 21,8 24,2 26,2 29,0 31,4 33,9 Glidning: Murpapp generelt V d 0,51 0,78 1,05 1,31 1,57 1,83 2,09 2,35 2,62 2,88 3,14 3,40 3,60 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 0,81 1,22 1,62 2,03 2,43 2,86 3,24 3,65 4,05 4,46 4,87 5,27 5,68 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. YTONG Energy + 43

44 Tykkelse = 150 mm densitet: 535 kg/m³ Veggfelt forankret med 5 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 230 3,69 5,23 6,94 8,80 10,8 12,0 14,1 16,4 18,8 21,4 24,1 27,0 Velting: H=2,6 V d 2,15 3,46 4,93 6,56 8,35 10,3 11,4 13,5 15,7 18,0 20,5 20,2 26,0 Velting: H=2,8 V d 2,02 3,26 4,67 6,23 7,96 9,84 10,9 12,,9 15,1 17,4 19,8 22,4 25,1 Velting: H=3,0 V d 1,90 3,09 4,44 5,95 7,62 9,45 10,5 12,3 14,5 16,8 19,2 21,7 14,3 Velting: H=3,5 V d 1,68 2,75 3,99 5,39 6,94 8,66 9,60 11,5 13,5 15,6 17,9 20,3 22,9 Velting: H=4,0 V d 1,51 2,50 3,65 4,96 6,43 8,03 9,03 10,8 12,7 14,8 17,0 19,3 21,8 Glidning, H = 2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 6,21 7,40 8,58 9,76 11,0 12,1 17,5 19,2 21,0 22,7 24,4 26,1 27,7 Glidning: Murpapp generelt V d 2,06 2,32 2,58 2,85 3,11 3,37 3,63 3,89 4,15 4,42 4,68 4,94 5,2 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 3,20 3,60 4,01 4,41 4,82 5,22 5,63 6,03 6,44 6,85 7,25 7,66 8,06 Tykkelse = 150 mm densitet: 535 kg/m³ Veggfelt forankret med 10 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 4,28 6,65 9,19 11,9 14,7 17,8 19,53 22,6 25,8 29,2 32,7 36,3 40,1 Velting: H=2,6 V d 3,97 6,20 8,58 11,1 13,8 16,7 18,3 21,3 24,4 27,6 31,0 34,3 38,1 Velting: H=2,8 V d 3,71 5,81 8,06 10,5 13,0 15,8 17,4 20,2 23,1 26,2 29,5 32,9 36,4 Velting: H=3,0 V d 3,49 5,47 7,61 9,91 12,4 15,0 16,5 19,2 22,1 25,0 28,2 31,5 34,9 Velting: H=3,5 V d 3,03 4,79 6,70 8,78 11,0 13,4 14,6 17,3 19,9 22,7 25,6 28,7 31,9 Velting: H=4,0 V d 2,69 4,28 6,03 7,93 9,99 12,22 13,5 15,8 18,3 21,0 23,7 26,6 29,6 Glidning, H = 2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 10,7 11,2 12,4 13,6 14,8 16,0 21,4 23,1 24,8 26,5 28,2 30,0 31,6 Glidning: Murpapp generelt V d 3,60 3,86 4,12 4,38 4,65 4,91 5,17 5,49 5,69 5,95 6,22 6,48 6,74 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 5,58 5,99 6,39 6,80 7,20 7,61 8,01 8,42 8,82 9,23 9,64 10,0 10,4 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. For forankrede veggfelter med vegglengde L > 4 m skal det glidesikres for min. 2.0 kn. Gjelder ikke på mørtelfuge. 44 YTONG Energy +

45 Forutsetninger Veggtykkelse er 150 mm. Egenvekt av porebetong 340 kg/m³ Forankringsbånd innstøpt i fundament min. kapasitet 5 eller 10 kn montert ved kant av vegg. P d = 0 kn. Det er ikke regnet med loddrett last i tillegg til egenvekt fra veggen. Hvis veggen påvirkes av en last ovenfra, vil dette gi betydelig bidrag til kapasiteten for glidning og velting. Egenvekten er regnet ut fra en 2,4 m høy vegg. Hvis veggen er høyere enn dette, kan glidningsbidraget økes med: 0,45 ( h 2,4) L μ d Tabell 3 Tykkelse = 150 mm densitet: 340 kg/m³ Veggfelt uten forankring Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 0,19 0,45 0,80 1,25 1,81 2,47 2,87 3,64 4,49 5,44 6,47 7,60 8,82 Velting: H=2,6 V d 0,19 0,45 0,80 1,25 1,81 2,47 2,87 3,64 4,49 5,44 6,47 7,60 8,82 Velting: H=2,8 V d 0,19 0,45 0,80 1,25 1,81 2,47 2,87 3,64 4,49 5,44 6,47 7,60 8,82 Velting: H=3,0 V d 0,19 0,45 0,80 1,25 1,81 2,47 2,87 3,64 4,49 5,44 6,47 7,60 8,82 Velting: H=3,5 V d 0,19 0,45 0,80 1,25 1,81 2,47 2,87 3,64 4,49 5,44 6,47 7,60 8,82 Velting: H=4,0 V d 0,19 0,45 0,80 1,25 1,81 2,47 2,87 3,64 4,49 5,44 6,47 7,60 8,82 Glidning, H = 2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 2,60 3,89 5,19 6,49 7,79 9,,09 17,4 19,5 21,8 24,0 26,1 28,3 30,5 Glidning: Murpapp generelt V d 0,33 0,50 0,67 0,83 1,00 1,16 1,33 1,50 1,66 1,83 2,00 2,16 2,33 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 0,52 0,77 1,03 1,29 1,55 1,80 2,06 2,32 2,58 2,83 3,09 3,35 3,61 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. YTONG Energy + 45

46 Tykkelse = 150 mm densitet: 340 kg/m³ Veggfelt forankret med 5 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 2,17 3,41 4,76 6,20 7,50 9,40 10,4 12,1 13,9 15,7 17,7 19,8 21,9 Velting: H=2,6 V d 2,02 3,19 4,45 5,82 7,29 8,87 9,79 11,4 13,1 15,0 16,8 18,8 20,9 Velting: H=2,8 V d 1,89 2,95 4,19 5,50 6,90 8,41 9,30 10,9 12,5 14,3 16,1 18,0 20,1 Velting: H=3,0 V d 1,78 2,82 3,97 5,21 6,56 8,01 8,87 10,4 12,0 13,7 15,5 17,4 19,3 Velting: H=3,5 V d 1,55 3,51 5,51 4,65 5,89 7,22 8,01 9,42 10,9 12,5 14,2 16,0 17,8 Velting: H=4,0 V d 1,38 3,18 5,18 4,23 5,38 6,63 7,37 8,70 10,1 11,6 13,2 14,9 16,7 Glidning, H = 2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 6,44 7,74 9,04 10,3 11,6 12,9 21,3 23,5 25,6 28,0 30,0 32,2 34,4 Glidning: Murpapp generelt V d 1,87 2,04 2,20 2,37 2,54 2,70 2,87 3,03 3,20 3,44 3,53 3,70 3,87 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 2,90 3,16 3,42 3,67 3,93 4,19 4,45 4,70 4,96 5,34 5,48 5,73 5,99 Tykkelse = 150 mm densitet: 340 kg/m³ Veggfelt forankret med 10 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 4,15 6,38 8,72 11,1 13,7 16,3 17,9 20,5 23,2 26,0 29,0 32,0 35,1 Velting: H=2,6 V d 3,85 5,93 8,11 10,4 12,8 15,2 16,7 19,2 21,8 24,5 27,2 30,1 33,0 Velting: H=2,8 V d 3,59 5,54 7,59 9,74 12,0 14,3 15,7 18,1 20,5 23,1 25,7 28,5 31,3 Velting: H=3,0 V d 3,36 5,20 7,13 9,17 11,3 13,5 14,9 18,1 19,5 21,9 24,5 27,1 28,8 Velting: H=3,5 V d 2,91 4,52 6,23 8,04 10,0 12,0 13,1 15,2 17,5 19,6 21,9 24,3 26,8 Velting: H=4,0 V d 2,57 4,01 5,55 7,19 8,9 10,8 11,9 13,8 15,7 17,8 19,8 22,2 24,6 Glidning, H=2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 10,3 11,6 12,9 14,2 15,5 16,8 25,1 27,3 29,5 31,7 33,9 36,0 38,2 Glidning: Murpapp generelt V d 3,41 3,58 3,74 3,91 4,07 4,24 4,41 4,57 4,74 4,91 5,07 5,24 5,40 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 5,28 5,54 5,80 6,06 6,32 6,57 6,83 7,09 7,35 7,60 7,86 8,12 8,38 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. For forankrede veggfelter med vegglengde L > 4 m skal det glidesikres for min. 1,0 kn. Gjelder ikke på mørtelfuge. 46 YTONG Energy +

47 Forutsetninger Veggtykkelse er 200 mm Egenvekt av porebetong 340 kg/m³ Forankringsbånd innstøpt i fundament min. kapasitet 5 eller 10 kn montert ved kant av vegg.p d = 0 kn. Det er ikke regnet med loddrett last i tillegg til egenvekt fra veggen. Hvis veggen påvirkes av en last ovenfra, vil dette gi betydelig bidrag til kapasiteten for glidning og velting. Egenvekten er regnet ut fra en 2,5 m høy vegg. Hvis veggen er høyere enn dette, kan glidningsbidraget økes med: 0,60 ( h 2,5) L μ d Tabell 4 Tykkelse = 200 mm densitet: 340 kg/m³ Veggfelt uten forankring Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,5 V d 0,26 0,60 1,07 1,68 2,42 3,30 3,83 4,85 5,99 7,25 8,64 10,1 11,7 Velting: H=3,0 V d 0,26 0,60 1,07 1,68 2,42 3,30 3,83 4,85 5,99 7,25 8,64 10,1 11,7 Velting: H=3,5 V d 0,26 0,60 1,07 1,68 2,42 3,30 3,83 4,85 5,99 7,25 8,64 10,1 11,7 Velting: H=4,0 V d 0,26 0,60 1,07 1,68 2,42 3,30 3,83 4,85 5,99 7,25 8,64 10,1 11,7 Velting: H=4,5 V d 0,26 0,60 1,07 1,68 2,42 3,30 3,83 4,85 5,99 7,25 8,64 10,1 11,7 Velting: H=5,0 V d 0,26 0,60 1,07 1,68 2,42 3,30 3,83 4,85 5,99 7,25 8,64 10,1 11,7 Glidning, H = 2,5 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 3,46 5,15 6,92 8,65 10,4 12,1 23,2 26,1 29,1 32,0 34,9 37,8 40,7 Glidning: Murpapp generelt V d 0,44 0,67 0,89 1,11 1,33 1,55 1,77 2,02 2,22 2,44 2,66 2,88 3,10 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 0,69 1,03 1,37 1,72 2,06 2,41 2,75 3,09 3,44 3,78 4,12 4,47 4,81 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. YTONG Energy + 47

48 Tykkelse = 200 mm densitet: 340 kg/m³ Veggfelt forankret med 5 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,5 V d 2,16 3,45 4,87 6,43 8,12 9,95 11,0 13,0 15,0 17,1 19,4 21,8 24,3 Velting: H=3,0 V d 1,84 2,97 4,24 5,64 7,17 8,84 9,83 11,6 13,5 15,5 17,6 19,9 22,6 Velting: H=3,5 V d 1,62 2,63 3,78 5,02 6,49 8,05 8,98 10,6 12,4 14,3 16,3 18,5 20,7 Velting: H=4,0 V d 1,45 2,28 3,45 4,65 5,98 7,46 8,33 9,92 11,6 13,4 15,4 17,4 19,6 Velting: H=4,5 V d 1,32 2,18 3,18 4,32 5,59 6,99 7,83 9,35 11,0 12,7 14,6 16,6 18,7 Velting: H=5,0 V d 1,21 2,02 2,97 4,05 5,27 6,62 7,43 8,90 10,5 12,2 14,0 16,0 18,01 Glidning Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 7,35 9,11 10,80 12,60 14,40 16,10 27,30 30,70 33,10 36,10 39,00 41,90 44,90 Glidning: Murpapp generelt V d 2,00 2,23 2,46 2,69 2,92 3,15 3,39 3,62 3,85 4,08 4,31 4,54 4,77 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 3,10 3,46 3,82 4,17 4,53 4,89 5,25 5,61 5,86 6,32 6,68 7,04 7,40 Tykkelse = 200 mm densitet: 340 kg/m³ Veggfelt forankret med 10 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,5 V d 4,06 6,30 8,67 11,1 13,8 16,6 18,2 21,1 24,0 27,0 30,2 33,5 37,0 Velting: H=3,0 V d 3,43 5,35 7,40 9,60 11,9 14,3 15,8 18,3 21,0 23,7 26,6 29,6 37,7 Velting: H=3,5 V d 2,97 4,67 6,50 8,46 10,5 12,8 14,1 16,4 18,8 21,4 24,0 26,9 29,8 Velting: H=4,0 V d 2,64 4,16 5,82 7,62 9,55 11,7 12,,8 15,0 17,2 19,6 22,1 24,7 27,5 Velting: H=4,5 V d 2,37 3,76 5,29 6,96 8,75 10,6 11,8 13,8 16,0 18,2 20,6 23,1 25,7 Velting: H=5,0 V d 2,16 3,45 4,87 6,43 8,12 9,95 11,0 13,0 15,0 17,1 19,4 21,8 24,3 Glidning, H = 2,5 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 11,2 13,0 14,7 16,4 18,2 20,0 31,1 34,0 37,0 39,9 42,8 45,7 48,7 Glidning: Murpapp generelt V d 3,54 3,77 4,00 4,23 4,46 4,69 4,92 5,16 5,39 5,62 5,85 6,08 6,31 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 5,49 5,84 6,20 6,56 6,92 7,27 7,63 7,99 8,35 8,71 9,06 9,42 9,78 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. For forankrede veggfelter med vegglengde L > 4 m skal det glidesikres for min. 2,0 kn. Gjelder ikke på mørtelfuge. 48 YTONG Energy +

49 Forutsetninger Veggtykkelse er 365 mm. Egenvekt av porebetong 340 kg/m³ Forankringsbånd innstøpt i fundament min. kapasitet 10 og 20 kn montert ved kant av vegg. P d = 0 kn. Det er ikke regnet med loddrett last i tillegg til egenvekt fra veggen. Hvis veggen påvirkes av en last ovenfra, vil dette gi betydelig bidrag til kapasiteten for glidning og velting. Egenvekten er regnet ut fra en 2,5 m høy vegg. Hvis veggen er høyere enn dette, kan glidningsbidraget økes med: 1,10 ( h 2,5) L μ d Tabell 5 Tykkelse = 365 mm densitet: 340 kg/m³ Veggfelt uten forankring Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,5 V d 0,48 1,10 1,96 3,07 4,43 6,03 7,00 8,86 11,0 13,2 15,7 18,5 21,5 Velting: H=3,0 V d 0,48 1,10 1,96 3,07 4,43 6,03 7,00 8,86 11,0 13,2 15,7 18,5 21,5 Velting: H=3,5 V d 0,48 1,10 1,96 3,07 4,43 6,03 7,00 8,86 11,0 13,2 15,7 18,5 21,5 Velting: H=4,0 V d 0,48 1,10 1,96 3,07 4,43 6,03 7,00 8,86 11,0 13,2 15,7 18,5 21,5 Glidning, H = 2,5 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 6,40 9,60 12,8 16,0 19,2 22,4 42,8 48,1 54,0 58,8 64,1 69,5 74,9 Glidning: Murpapp generelt V d 0,84 1,26 1,69 2,11 2,53 2,95 3,37 3,79 4,21 4,64 5,06 5,48 5,90 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 1,31 1,96 2,61 3,27 3,92 4,57 5,23 5,88 6,53 7,19 7,84 8,49 9,14 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. * Ved bruk av massivblokker reduseres kohesjonsbidraget iht. kontaktflate mellom Lecatermblokkens vangebredde og massivblokkens tykkelse. YTONG Energy + 49

50 Tykkelse = 365 mm densitet: 340 kg/m³ Veggfelt forankret med 10 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,5 V d 4,28 6,80 9,56 12,57 15,8 19,4 21,4 25,0 29,0 33,0 37,4 41,9 46,7 Velting: H=3,0 V d 3,65 5,85 8,30 11,0 13,9 17,1 19,0 22,3 26,0 29,7 33,8 38,0 42,6 Velting: H=3,5 V d 3,20 5,17 7,39 9,86 12,57 15,53 17,3 20,4 23,8 27,4 31,2 35,2 39,5 Velting: H=4,0 V d 2,86 4,66 6,71 9,01 11,5 14,3 16,0 19,0 22,2 25,6 29,3 33,1 37,2 Glidning, H = 2,5 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 14,1 17,3 20,5 23,7 26,9 30,1 50,4 55,8 61,1 62,5 71,8 77,2 82,5 Glidning: Murpapp generelt V d 3,92 4,34 4,76 5,18 5,61 6,03 6,45 6,87 7,29 7,71 8,13 8,56 8,98 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 6,08 6,73 7,38 8,04 8,69 9,34 9,99 10,6 11,3 12,0 12,6 13,2 13,9 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. For forankrede veggfelter med vegglengde L > 4 m skal det glidesikres for min. 2,0 kn. Gjelder ikke på mørtelfuge. * Ved bruk av massivblokker reduseres kohesjonsbidraget iht. kontaktflate mellom Lecatermblokkens vangebredde og massivblokkens tykkelse. 50 YTONG Energy +

51 Forutsetninger Veggtykkelse er 400 mm. Egenvekt av porebetong 290 kg/m³ Forankringsbånd innstøpt i fundament min. kapasitet 10 og 20 kn montert ved kant av vegg. P d = 0 kn. Det er ikke regnet med loddrett last i tillegg til egenvekt fra veggen. Hvis veggen påvirkes av en last ovenfra, vil dette gi betydelig bidrag til kapasiteten for glidning og velting. Egenvekten er regnet ut fra en 2,5 m høy vegg, hvis veggen er høyere enn dette, kan glidningsbidraget økes med: 0,93 ( h 2,5) L μ d Tabell 6 Tykkelse = 400 mm densitet: 290 kg/m³ Veggfelt uten forankring Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,5 V d 0,45 1,03 1,83 2,87 4,14 5,64 6,54 8,29 10,2 12,4 14,7 17,3 20,1 Velting: H=3,0 V d 0,45 1,03 1,83 2,87 4,14 5,64 6,54 8,29 10,2 12,4 14,7 17,3 20,1 Velting: H=3,5 V d 0,45 1,03 1,83 2,87 4,14 5,64 6,54 8,29 10,2 12,4 14,7 17,3 20,1 Velting: H=4,0 V d 0,45 1,03 1,83 2,87 4,14 5,64 6,54 8,29 10,2 12,4 14,7 17,3 20,1 Glidning, H = 2,5 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 6,60 9,89 13,2 16,49 19,8 23,1 45,2 50,8 56,5 62,1 67,82 73,5 79,1 Glidning: Murpapp generelt V d 0,76 1,13 1,51 1,89 2,27 2,65 3,03 3,40 3,78 4,16 4,54 4,92 5,29 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 1,17 1,76 2,34 2,93 3,52 4,10 4,69 5,28 5,86 6,45 7,03 7,62 8,21 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. * Ved bruk av massivblokker reduseres kohesjonsbidraget iht. kontaktflate mellom Lecatermblokkens vangebredde og massivblokkens tykkelse. YTONG Energy + 51

52 Tykkelse = 400 mm densitet: 290 kg/m³ Veggfelt forankret med 10 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,5 V d 4,25 6,73 9,43 12,4 15,4 18,9 20,9 24,5 28,2 32,2 36,3 40,7 45,2 Velting: H=3,0 V d 3,62 5,78 8,17 10,8 13,6 16,7 18,5 21,8 25,2 28,9 32,7 36,8 41,0 Velting: H=3,5 V d 3,17 5,10 7,26 9,60 12,3 15,1 16,8 20,0 23,1 26,5 30,1 34,0 38,0 Velting: H=4,0 V d 2,83 4,59 6,58 8,81 11,2 14,0 15,5 18,4 21,5 24,8 28,2 31,9 35,8 Glidning, H=2,5 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 14,3 17,7 21,0 24,4 27,7 31,6 53,2 58,9 64,6 70,3 76,0 81,7 87,3 Glidning: Murpapp generelt V d 3,86 4,26 4,65 5,05 5,44 5,83 6,23 6,62 7,02 7,41 7,80 8,20 8,59 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 5,99 6,60 7,21 7,82 8,43 9,04 9,65 10,2 10,9 11,5 12,1 12,7 13,3 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. For forankrede veggfelter med vegglengde L > 4 m skal det glidesikres for min. 2,0 kn. Gjelder ikke på mørtelfuge. * Ved bruk av massivblokker reduseres kohesjonsbidraget iht. kontaktflate mellom Lecatermblokkens vangebredde og massivblokkens tykkelse. 52 YTONG Energy +

53 Forutsetninger YTONG Energy+, veggtykkelse er 400 og 500 mm. Egenvekt av porebetong 340 kg/m³ Forankringsbånd innstøpt i fundament min. kapasitet 10 og 20 kn montert ved kant av vegg. P d = 0 kn. Det er ikke regnet med loddrett last i tillegg til egenvekt fra veggen. Hvis veggen påvirkes av en last ovenfra, vil dette gi betydelig bidrag til kapasiteten for glidning og velting. Egenvekten er regnet ut fra en 2,5 m høy vegg, hvis vekten er høyere enn dette, kan glidningsbidraget økes med: 1,26 ( h 2,5) L μ d Tabell 7 Tykkelse = 400 og 500 mm densitet: 340 kg/m³ Veggfelt uten forankring Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,5 V d 0,37 0,84 1,51 2,36 3,4 4,64 5,39 6,82 8,42 10,2 12,1 14,2 16,5 Velting: H=3,0 V d 0,37 0,84 1,51 2,36 3,4 4,64 5,39 6,82 8,42 10,2 12,1 14,2 16,5 Velting: H=3,5 V d 0,37 0,84 1,51 2,36 3,4 4,64 5,39 6,82 8,42 10,2 12,1 14,2 16,5 Velting: H=4,0 V d 0,37 0,84 1,51 2,36 3,4 4,64 5,39 6,82 8,42 10,2 12,1 14,2 16,5 Glidning, H = 2,5 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 3,45 5,17 6,89 8,61 10,3 12,0 21,1 23,7 26,3 29,0 31,6 34,2 36,8 Glidning: Murpapp generelt V d 0,65 0,97 1,30 1,62 1,95 2,27 2,59 2,92 3,24 3,57 3,89 4,22 4,54 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 1,01 1,51 2,01 2,51 3,02 3,52 4,02 4,52 5,03 5,53 6,03 6,53 7,04 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. * Ved bruk av massivblokker reduseres kohesjonsbidraget iht. kontaktflate mellom Lecatermblokkens vangebredde og massivblokkens tykkelse. YTONG Energy + 53

54 Tykkelse = 400 og 500 mm densitet: 340 kg/m³ Veggfelt forankret med 10 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,5 V d 4,17 6,54 9,11 11,9 14,8 17,9 19,8 23,0 26,4 30,0 33,7 37,6 41,7 Velting: H=3,0 V d 3,54 5,59 7,84 10,3 12,9 15,7 17,4 20,3 23,4 26,7 30,1 33,7 37,5 Velting: H=3,5 V d 3,08 4,92 6,94 9,15 11,5 14,1 15,7 18,4 21,3 24,3 27,5 31,0 34,5 Velting: H=4,0 V d 2,74 4,41 6,26 8,30 10,5 13,0 14,4 16,9 19,6 22,6 25,6 28,9 32,3 Glidning, H=2,5 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Glidning: Mørtelfuge V d 11,1 12,8 14,6 16,3 18,0 19,7 28,7 31,4 34,0 36,7 39,3 41,9 44,5 Glidning: Murpapp generelt V d 3,73 4,05 4,37 4,7 5,02 5,35 5,67 6,00 6,32 6,64 7,00 7,29 7,62 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 5,77 6,28 6,78 7,28 7,79 8,29 8,79 9,29 9,79 10,3 10,8 11,3 11,8 Glidning tillegg for: Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol (3-lags) V d 5,14 V d 0,28 V d 0,43 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. For forankrede veggfelter med vegglengde L > 4 m skal det glidesikres for min. 2,0 kn. Gjelder ikke på mørtelfuge. * Ved bruk av massivblokker reduseres kohesjonsbidraget iht. kontaktflate mellom Lecatermblokkens vangebredde og massivblokkens tykkelse. 54 YTONG Energy +

55 Forutsetninger EN Veggtykkelse er 100 mm. Egenvekt av porebetong 575 kg/m³ Forankringsbånd innstøpt i fundament min. kapasitet 5 kn montert ved kant av vegg. P d = 0 kn. Det er ikke regnet med loddrett last i tillegg til egenvekt fra veggen. Hvis veggen påvirkes av en last ovenfra, vil dette gi betydelig bidrag til kapasiteten for glidning og velting. Egenvekten er regnet ut fra en 2,4 m høy vegg. Hvis veggen er høyere enn dette, kan glidningsbidraget økes med: 0,51 ( h 2,4) L μ d Tabell 8 Tykkelse = 100 mm densitet: 575 kg/m³ Veggfelt uten forankring Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 0,22 0,51 0,91 1,43 2,06 2,80 3,25 4,11 5,08 6,14 7,31 8,57 9,95 Velting: H=2,6 V d 0,22 0,51 0,91 1,43 2,06 2,80 3,25 4,11 5,08 6,14 7,31 8,57 9,95 Velting: H=2,8 V d 0,22 0,51 0,91 1,43 2,06 2,80 3,25 4,11 5,08 6,14 7,31 8,57 9,95 Glidning, H = 2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 1,64 2,46 3,29 4,10 4,93 5,75 9,39 10,6 11,7 12,9 14,1 15,3 16,4 Glidning: Murpapp generelt V d 0,35 0,53 0,70 0,88 1,05 1,23 1,41 1,58 1,76 1,92 2,11 2,28 2,46 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 0,58 0,87 1,16 1,45 1,74 2,03 2,32 2,61 2,91 3,20 3,49 3,78 4,07 Lim/papp/lim V d 1,53 2,29 3,06 3,82 4,58 5,35 10,8 12,2 13,5 14,9 16,2 17,6 18,9 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,17 V d 0,30 V d 0,46 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. YTONG Energy + 55

56 Tykkelse = 100 mm densitet: 575 kg/m³ Veggfelt forankret med 5 kn Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 Velting: H=2,4 V d 2,21 3,48 4,87 6,38 7,99 9,73 10,8 12,6 14,5 16,4 18,6 20,8 23,1 Velting: H=2,6 V d 2,06 3,25 4,57 5,99 7,54 9,19 10,2 11,9 13,7 15,6 17,7 19,8 22,1 Velting: H=2,8 V d 1,92 3,06 4,31 5,67 7,15 8,74 9,68 11,3 13,1 15,0 17,0 19,0 21,2 Glidning, H = 2,4 m Vegglengde: m 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 *Glidning: Mørtelfuge V d 5,49 6,31 7,13 7,95 8,78 9,60 13,2 14,4 15,6 16,8 17,9 19,1 20,3 Glidning: Murpapp generelt V d 1,91 2,10 2,29 2,48 2,66 2,85 3,04 3,23 3,40 3,60 3,79 3,98 4,16 Glidning: Monarfol (3-lags) V d 2,97 3,26 3,55 3,84 4,13 4,42 4,71 5,00 5,29 5,58 5,87 6,16 6,45 Lim/papp/lim V d 3,09 3,87 4,64 5,42 6,19 6,97 12,4 13,8 15,1 16,5 17,9 19,2 20,6 Glidning tillegg for: *Glidning 0,4 m innv. vegg: Mørtelfuge Glidning 0,8 m innv. vegg: Murpapp generelt Glidning 0,8 m innv. vegg: Monarfol V d 5,17 V d 0,30 V d 0,46 Man må forsikre seg om at vindlasten fra etasjeskille/tak som virker på toppen av veggen kan overføres. * Medregnes kohesjonsbidraget fra skillevegg. Medtas kun den som er motsatt av vindkraften. For forankrede veggfelter med vegglengde L > 4 m skal det glidesikres for min. 1,0 kn. Gjelder ikke på mørtelfuge. 56 YTONG Energy +

57 El-installasjoner Når det skal monteres el-installasjoner i Ytong-vegger, må rillene og utsparring plasseres iht. EC 6 (murverksnormen) og DS/INF 167. Videre må man huske at det i leilighetsskiller skal være en innbyrdes avstand mellom stikkontakter som tilsvarer 10 x avstanden mellom veggene. Når man planlegger utfresingen av ett eller flere el-rør, må man ta høyde for bruddlinjene i det enkelte veggfeltet, og om det er en ikke-bærende vegg eller bærevegg. Husk: Det er den respektive bygningsingeniøren som gir råd i hver enkelt sak. Signatur: De stiplede strekene er veggens bruddlinje Stiplede linjer er feil framførte el-rør iht. bruddlinjene Fete linjer er korrekt framførte el-rør iht. bruddlinjene Korrekt utførte utsparinger. Figur 1. Feil utførte utsparinger. Figur 2. YTONG Energy + 57

58 Varmeisolering Varmeisolering av bygninger har flere formål: Å minimere energibehovet for oppvarmning, å opprettholde en jevn og behagelig romtemperatur, å forhindre kalde overflater som gir kuldefall og mulighet for kondensering av fukt i rommet. En godt isolert bygning sparer energi og er mer komfortabel å oppholde seg i. Forbrenning av fossile brennstoff for å varme opp bygningene våre bidrar til en stor del av CO2-utledningen. Bedre varmeisolering er derfor en viktig faktor for å redusere CO2-belastningen på atmosfæren. Grunnlag De varmeledende egenskapene til en konstruksjon avhenger primært av varmeledningsevnen for bygningsmaterialene som inngår i konstruksjonen. Jo dårligere materialene er til å lede varmeenergi, jo bedre isolering. En annen viktig faktor er konstruksjonens tetthet. Dette er en egenskap som det er satt fokus på først i de nyeste bygningsreglementene med krav om gjennomføring av Blower Door Test. Massive yttervegger i Ytong porebetong eller Silka kalksandstein er enkle å få tette, og Xella har dokumentert en rekke konstruksjoner som sikrer tetthet og minimale kuldebroer. Varmeledningsevne Varmeledningsevne, konduktivitet, λ uttrykker energimengden som ledes gjennom 1 m² av materialet i 1 m tykkelse ved en forskjell på utvendig og innvendig temperatur på 1 K. Varmeledningsevne = varmestrømshastighet avstand / (tverrsnittareal temperaturforskjell). SI-enheten er W/mK. Da det primært er de luftfylte porene som reduserer varmeledningen, er varmeledningsevnen for porebetong avhengig av densiteten. Da varmeledningsevnen endres med endringer i produktets fuktinnhold, benytter man ved beregning av en bygnings energitap alltid λ R den tillatte varmeledningsevnen som uttrykker verdien ved utligningsfuktigheten som forekommer ved normal bruk. DS 418:2011 Beregning af bygningers varmetab angir varmeledningsevnen for en rekke materialer til murverk. Det er snakk om standardverdier, og det er derfor viktig å benytte leverandørens oppgitte verdier ved energiberegning. Hos Xella skjer det en fortløpende produktutvikling - bl.a. med tanke på mer enegieffektive produkter og løsninger. Fig. 1: Varmeledningsevnen er avhengig av massefyllingen for porebetong 0,20 Varmeledningsevne λ R [W/(mK)] 0,18 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0, Egenvekt [kg/m³] Xella kan som den første porebetongprodusenten levere en porebetongblokk med λ R = 0,06 W/mK. For Silka kalksandstein er varmeledningsevnen på samme måte avhengig av densiteten. For Ytong Multipor Isolasjonsplater gjelder også sammenhengen mellom varmeledningsevne og densitet. 58 YTONG Energy +

59 Varmestrøm Varmestrømmen beskriver hvor mye varme som transporteres gjennom en konstruksjon, og er avhengig av temperaturforskjell og konstruksjonsdelenes termiske motstand. U-verdien i W/m² K angir hvor stor varmemengde som passerer per sekund gjennom 1 m² av bygningsdelen, når temperaturforskjellen mellom den innvendige og utvendige siden er en grad Celsius ( C) eller Kelvin (K). Beregning av U-verdier er beskrevet i den danske standarden DS 418, 2012: Beregning af bygningers varmetab ( ). Tabell 3: Ytong Multipor isolasjonsplatenes varmeledningsevne og egenvekt Materiale Egenvekt ρ kg/m³ Trykkfasthet kpa Varmeledningsevne λ W/(mK) Veiledende verdi for vanndampmotstand Z-verdi μ Ytong Multipor isolasjonsplate , ,045 3 U-verdien brukes til å vurdere den varmeisolerende egenskapen til en bygningsdel og til å beregne bygningens energitap. U-verdien er den resiproke verdien av den samlede termiske motstanden, varmeisolansen R. Jf. DS 418 er: Varmeisolansen R T beregnes som summen av de enkelte lags isolans R i og innvendig og utvendig overgangsisolans R si og R se Varmeisolansen R til et materiale beregnes ut fra lagets tykkelse d og materialets varmeledningsevne λ R som følger: Enheten for varmeisolans er [m²k/w]. For bygningsdeler som består av flere homogene lag med materiale beregnes varmeisolansen som summen av de enkelte lags varmeisolans Overgangsisolans uttrykker varmeisolansen ved overgangen fra luft til konstruksjon og fra konstruksjon til luft. Da varmestrømmen er kraftigst oppover, er overgangsisolans for vegg, gulv og tak forskjellig. Overgangsisolans er angitt i DS 418: Varmeisolansen R T beregnes som summen av de enkelte lags isolans R i og innvendig og utvendig overgangsisolans R si og R se YTONG Energy + 59

60 Tabell 4: Overgangsisolanser Varme overgangsmotstand Varmestrømmens retning Oppover m²k/w Horisontal m²k/w Nedover m²k/w R si 0,10 0,13 0,17 R se 0,04 0,04 0,04 Ikke ventilerte hulrom Ikke ventilerte hulrom bidrar til varmeisolering. Et hulrom betegnes som ikke ventilert når det ikke er fordelt små ventilasjonsåpninger ut i det fri, og arealet deres ikke overskrider: n Maks. 500 mm² per m lengde for loddrette luftlag n Maks. 500 mm² per m² overflate for vannrette luftlag Tabell 5: Isolans av ikke ventilerte hulrom Hulrommets tykkelse Isolansen R i varmestrømmens retning mm Oppover m²k/w horisontal m²k/w nedover m²k/w 0 0,00 0,00 0,00 5 0,11 0,11 0,11 7 0,13 0,13 0, ,15 0,15 0, ,16 0,17 0, ,16 0,18 0, ,16 0,18 0, ,16 0,18 0, ,16 0,18 0,23 For svakt ventilerte hulrom kan isolansen medregnes som halvparten av verdiene i tabell 5. Et hulrom defineres som svakt ventilert når ventilasjon ut i det fri lages med åpninger på: n mm² per m lengde for loddrette luftlag n mm² per m² overflate for vannrette luftlag Ventilerte luftlag bidrar ikke til varmeisolering, og inngår i varmetapsberegningen som innvendig overgangsisolans. Materiallag plassert utenfor et ventilert luftlag medregnes ikke. 60 YTONG Energy +

61 Kuldebroer Kuldebroer Kuldebroer er deler av bygningskroppen som er betydelig dårligere isolert enn resten av bygningskroppen. Kuldebroene er spesielt viktige i nyere, godt isolerte bygg. Kuldebroer kan være geometrisk betinget, f.eks. bygningshjørner, eller materialbetinget, f.eks. hvor det inngår stålsøyler i ytterveggkonstruksjonen, eller hvor etasjeskille bygges inn i ytterveggen. Regler for beregning av varmetapet gjennom kuldebroer er angitt i DS 418. Linjetap og punkttap Kuldebroene deles opp i linjetap og punkttap. Linjetap er varmetapet gjennom kuldebroer med liten bredde, hvor varmetapet er proporsjonalt med lengden til kuldebroen. Linjetap oppstår f.eks. ved fundamenter, vindusfalser og gjennomgående betongdekke. Linjetap angis i W/mK. Punkttap oppstår f.eks. hvor bjelker, metalbæringer og -ankre går gjennom isoleringen. Punkttap angis i W/K. Bortsett fra fundamenter og vindusfalser skal linje- og punkttap medregnes i U-verdien for bygningsdelen hvor de inngår. Xella har utviklet og dokumentert en rekke løsninger som minimerer kuldebroer og linjetap. 1 Vannrett snitt Yttervegg YTONG Energy + hjørne. 2 Loddrett snitt. Takskjegg og vinduer. YTONG Energy + 61

62 3 Loddrett snitt. YTONG Energy + yttervegg/etasjedekke. 4 Vannrett snitt YTONG Energy + yttervegg/skillevegg av Silka kalksandstein. 5 Loddrett snitt. Sokkel/terrengdekke. 62 YTONG Energy +

63 6 Loddrett snitt. YTONG Energy + yttervegg/ytong Takelement. 7 Vannrett snitt YTONG Energy + vindusfals. YTONG Energy + 63

64 Termisk inneklima Det termiske inneklimaet i en bolig eller et arbeidsrom oppleves behagelig når varmen man produserer ved stoffskiftet, kan avgis til omgivelsene uten at man svetter eller blir kald. En persons varmebalanse, og dermed graden av termisk komfort, blir bestemt av: n Lufttemperatur n Middelstrålingstemperatur (overflatetemperaturen på rommets flater) n Lufthastighet (trekk) n Relativ luftfuktighet n Aktivitetsnivå n Påkledning Ved vanlig påkledning og aktivitet foretrekker de fleste at romtemperatur og middelstrålingstemperatur ligger mellom 20 og 24SDgrC. Forskjellen mellom lufttemperatur og middelstrålingstemperatur bør ikke være over 2-4SDgrC. Komfortabelt romklima og energibesparelse Middelstrålingstemperaturen er et vektet gjennomsnitt av overflatetemperaturer i rommet. Vi avgir en vesentlig del av varmen vår ved en stråling til rommets begrensningsflater. Derfor er det viktig at disse flatene er passe varme. Da kan lufttemperaturen og dermed utgiften til oppvarmning av ventilasjonsluften reduseres. Kalde veggflater er dyre i drift, ikke bare fordi de isolerer dårlig, men også fordi de øker behovet for høyere lufttemperatur for å kompensere for den lave middelstrålingstemperatur som de forårsaker. Varmelagring Ytong og Silka har gode varmelagringsegenskaper. Bygningsdelenes evne til å lagre varme har betydning for et jevnt inneklima året rundt. Jo bedre varmelagringsevne, desto lenger tid tar det å varme dem opp eller avkjøle dem. Byggematerialenes varmelagringsevne er avhengig av varmekapasitet og egenvekt. C = c ρ d c Spesifikk varmekapasitet ρ Egenvekt d Tykkelse på konstruksjonselement En viktig størrelse i denne sammenhengen er varmegjennomtrengningstallet b. Jo lavere varmegjennomtrengningstallet b er for flatene som avgrenser rommet, desto raskere varmes rommet opp. Og jo høyere varmegjennomtrengningstall, desto langsommere reagerer rommet på temperatursvingninger. b = c λ ρ c Spesifikk varmekapasitet λ Beregningsverdi for varmeledningsevne ρ Egenvekt Med godt varmeisolerende konstruksjoner reduserer man altså ikke bare energitapet, man kan holde en lavere romtemperatur og likevel oppnå den samme termiske komforten. 64 YTONG Energy +

65 Termisk inneklima om sommeren I sommerperioden hvor inneklimaet påvirkes av varmetilførsel utenfra, er konstruksjonenes evne til å varmeisolere og lagre opp varme og avgi den sakte for å sikre mot overoppheting om dagen. Ytong porebetong har spesielt gode egenskaper når det gjelder varmeisolering, varmeakkumulering og avkjølingstider. Ytong bidrar dermed til å skape og opprettholde et komfortabelt termisk inneklima i sommerperioden, hvor materialer som betong, som kun tar opp varmen sakte, eller tre som har dårlig varmelagringskapasitet, i forbindelse med store vindusflater gir større risiko for overoppheting og behov for nedkjøling. Porebetong bidrar dermed til å redusere energibehovet for avkjøling og til å opprettholde et komfortabelt termisk inneklima. Utvendige overflater på fasade og tak er utsatt for store temperatursvingninger. I ekstreme tilfeller kan overflatetemperaturen komme opp i 70SDgrC. Temperatursvingningene forplanter seg gjennom konstruksjonen, og amplituden (svingningens størrelse) blir svakere under veis når varmen avgis til materialet. Den tidsmessige forsinkelsen av temperatursvingningen gjennom konstruksjonen kalles faseforskyvning. Fig. 2: Temperaturforløp på den innvendige og utvendige overflaten til en porebetongmur Faseforskyvning η 80 Δθ si TAV = [-] Δθ se Overflatetemperatur [ C] Δθ si Δθ se Klokkeslett [h] YTONG Energy + 65

66 Energikrav til konstruksjonen Ved nybygg og større ombygginger må bygningene oppfylle krav om maksimalt energiforbruk iht. Bygningsreglementet. Det skal foretas en beregning av energirammen, hvor man tar med varmetap gjennom bygningskroppen, oppvarming av springvann, varmetap fra installasjoner, samt energiforbruk til ventilasjon, kjøling og pumper. I andre bygninger enn boliger medregnes videre strømforbruk til belysning. I beregningene tar man med solstråling gjennom vinduer, samt internt varmetilskudd fra personer og utstyr. Ved mindre renoveringer og tilbygg er det ofte tilstrekkelig å utføre en varmetapsramme, hvor det kun fokuseres på bygningskroppens U-verdier. Minimum varmeisolering For å sikre minimum varmeisolering skal minimumskrav til bygningsdelers U-verdi overholdes. Tabell 1: Min. varmeisolering iht. Bygningsreglementet TEK 10 Bygningsdel U-verdi [W/m²K] Yttervegger og kjellervegger mot jord 0,22 Etasjeskiller og skillevegger mot rom som ikke er oppvarmet eller oppvarmet til en temperatur som er mer enn 8K lavere enn temperaturen i det aktuelle rommet 0,40 Terrengdekke, kjellergulv mot jord og etasjeskiller over tak eller ventilert kryperom 0,15 Etasjeskiller under gulv med gulvvarme mot rom som er oppvarmet 0,50 Loft- og takkonstruksjoner, deriblant knevegger, flate tak og skråvegger direkte mot tak 0,18 For ytterdører, overlyskupler, porter og luker mot det fri eller mot rom som ikke er oppvarmet og disse samt glassvegger og vinduer mot rom oppvarmet til en temperatur som er mer enn 5K lavere enn temperaturen i det aktuelle rommet 1,20 Linjetap [W/mK] Fundamenter rundt rom som varmes opp til minst 5SDgrC 0,30 Fundamenter rundt gulv med gulvvarme 0,20 Samling mellom yttervegg og vinduer eller ytterdører, porter og luker 0,03 Samling mellom takkonstruksjon og overlysvinduer eller overlyskupler 0,20 66 YTONG Energy +

67 Tabell 2: Min. varmeisolering iht. Bygningsreglementet - Større ombygginger Bygningsdel U-verdi [W/m²K] Rom oppvarmet til T > 15 ºC 5 ºC < T < 15 ºC Yttervegger og kjellervegger mot jord 0,15 0,25 Skillevegger og etasjeskiller mot rom som ikke er oppvarmet eller oppvarmet til en temperatur som er mer enn 5K lavere enn temperaturen i det aktuelle rommet 0,30 0,30 Terrengdekke, kjellergulv mot jord og etasjeskiller over det fri eller ventilert kryperom 0,10 0,15 Loft- og takkonstruksjoner, deriblant knevegger, flate tak og skråvegger direkte mot tak 0,10 0,15 Vinduer deriblant glassvegger, ytterdører, porter og luker mot det fri eller mot rom som ikke er oppvarmet eller oppvarmet til en temperatur som er mer enn 5K lavere enn temperaturen i det aktuelle rommet (gjelder ikke ventilasjonsåpninger på under 500 cm²) 1,20 1,20 Overlysvinduer og overlyskupler 1,20 1,20 Linjetap [W/mK] Fundamenter 0,12 0,20 Samling mellom yttervegg, vinduer eller ytterdører, porter og luker 0,03 0,03 Samling mellom overlysvinduer og overlyskupler 0,10 0,10 Tabell 3: Min. varmeisolering iht. Bygningsreglementet Bygningsdel U-verdi [W/m²K] Yttervegger og kjellervegger mot jord 0,20 Skillevegger og etasjeskiller mot rom som ikke er oppvarmet eller oppvarmet til en temperatur som er mer enn 5K lavere enn temperaturen i det aktuelle rommet 0,15 Terrengdekke, kjellergulv mot jord og etasjeskiller over det fri eller ventilert kryperom 0,12 Loft- og takkonstruksjoner, deriblant knevegger, flate tak og skråvegger direkte mot tak 0,15 Ytterdører, porter, luker, innervinduer og overlyskupler 1,20 Linjetap [W/mK] Fundamenter 0,12 Samling mellom yttervegg, vinduer eller ytterdører, porter og luker 0,03 Samling mellom takkonstruksjon og overlysvinduer eller overlyskupler 0,10 Tabell 4: Min. varmeisolering iht. Bygningsreglementet - Sommerhus Bygningsdel U-verdi [W/m²K] Yttervegger og kjellervegger mot jord 0,25 Skillevegger og etasjeskiller mot rom som ikke er oppvarmet 0,40 Terrengdekke, kjellergulv mot jord og etasjeskiller over det fri eller ventilert kryperom 0,15 Loft- og takkonstruksjoner, deriblant knevegger samt flate tak 0,15 Vinduer, ytterdører, overlysvinduer og overlyskupler mot det fri eller mot rom som ikke er oppvarmet 1,80 Linjetap [W/mK] Fundamenter 0,15 Samling mellom yttervegg og vinduer eller ytterdører, glassvegger, porter og luker 0,03 Samling mellom takkonstruksjon og vinduer i tak 0,10 Samling mellom takkonstruksjon og vinduer i tak 0,15 YTONG Energy + 67

68 U-verdier U-verdier i lavenergibygg Massive yttervegger av YTONG Energy + kan oppfylle energikravene til lavbygg. For å oppnå tilstrekkelig god U-verdi for massive yttervegger av andre porebetongprodukter eller Silka Veggsystem, brukes det Ytong Multipor Isolasjonsplater på utsiden. (Se tabell 2). Skjemaer på denne siden viser U-verdi for vegger til lavenergibygg, hvor nødvendig varmeisolering oppnås ved å montere Ytong Multipor Isolasjonsplater utvendig. U-verdiene er basert på Europeisk Passivhus standard. U-verdier er angitt som resulterende transmisjonskoeffisient. Det vil si at både innvendig og utvendig overgangsisolans, samt alle tillegg er medregnet med forutsetningene som er oppgitt nedenfor. Forutsetninger Følgende forutsetninger gjelder for de beregnede U-verdiene på denne og følgende side: Ytong Multipor Isolasjonsblokker λ 10dry 0,042 W/mK Innvendig overgangsisolans, loddrett 0,10 m²k/w Innvendig overgangsisolans, vannrett 0,13 m²k/w Utvendig overgangsisolans 0,04 m²k/w Varmeledningsevne for porebetong. Porebetong Lambda densitet design innvendig kg/m³ W/m²K 290 0, , , , ,160 Tabell 1: U-verdi for YTONG Energy + YTONG Energy + Multipor λ [W/mK] U-verdi [W/m²K] 400 mm 180 mm 0,06 0, mm 280 mm 0,06 0,11 68 YTONG Energy +

69 Tabell 2: U-verdi for alternative konstruksjoner Multipor i cm Innv Silka 1900 kg/m³ λ Blokker 11,5 cm 1, ,283 0,250 0,224 0,203 0,186 0,171 0,158 0,147 0,138 Lavenergi blokk Massivblokk Massiv element Plater Massiv element 15 cm 1, ,281 0,248 0,223 0,202 0,184 0,170 0,157 0,147 0,137 17,5 cm 1, ,279 0,247 0,222 0,201 0,184 0,169 0,157 0,146 0, cm 1, ,277 0,246 0,221 0,200 0,183 0,169 0,156 0,146 0, cm 1, ,275 0,244 0,219 0,199 0,182 0,168 0,156 0,145 0,136 Ytong P2: 290 kg/m³ 36,5 cm 0,083 0,169 0,156 0,145 0,136 0,128 0,121 0,114 0,108 0,103 0,099 0,094 0,090 0, cm 0,083 0,157 0,146 0,137 0,129 0,121 0,115 0,109 0,104 0,099 0,095 0,091 0,087 0,084 P2: 340 kg/m³ 15 cm 0,095-0,278 0,245 0,220 0,200 0,183 0,168 0,156 0,146 0,136 0,128 0,121 0,115 17,5 cm 0,095 0,296 0,210 0,231 0,208 0,190 0,174 0,161 0,150 0,140 0,132 0,124 0,117 0, cm 0,095 0,270 0,242 0,217 0,197 0,181 0,167 0,155 0,144 0,135 0,127 0,120 0,114 0, cm 0,095 0,246 0,220 0,199 0,182 0,168 0,156 0,145 0,136 0,128 0,121 0,114 0,109 0, cm 0,095 0,213 0,193 0,177 0,163 0,152 0,142 0,133 0,125 0,118 0,112 0,107 0,102 0,097 36,5 cm 0,095 0,186 0,171 0,158 0,147 0,138 0,129 0,112 0,115 0,110 0,104 0,099 0,095 0,091 P4: 380 kg/m³ 15 cm 0,105-0,290 0,255 0,228 0,206 0,188 0,173 0,160 0,149 0,139 0,131 0,123 0, cm 0,105 0,290 0,255 0,227 0,206 0,188 0,173 0,160 0,149 0,139 0,131 0,123 0,116 0, cm 0,105 0,262 0,232 0,209 0,191 0,175 0,162 0,151 0,141 0,132 0,124 0,118 0,112 0, cm 0,105 0,213 0,198 0,187 0,172 0,159 0,148 0,139 0,130 0,123 0,116 0,110 0,105 0,100 P4: 535 kg/m³ 15 cm 0, ,286 0,252 0,226 0,204 0,187 0,172 0,159 0,148 0,139 0,130 0, cm 0, ,261 0,233 0,210 0,191 0,176 0,162 0,151 0,141 0,132 0,125 0,118 P4: 575 kg/m³ 15 cm 0, ,292 0,257 0,229 0,207 0,189 0,174 0,161 0,150 0,140 0,131 0, cm 0, ,268 0,238 0,214 0,195 0,179 0,165 0,153 0,143 0,134 0,126 0,119 YTONG Energy + 69

70 Fuktsikring Fukt som samles opp i bygningsdeler forårsaker skader i form av mugg, sopp og råte, og gir et ubehagelig og usunt inneklima. Bygninger skal iht. Bygningsreglementet utføres slik at vann og fukt ikke kan medføre skader eller bruksmessige kilder som reduserer holdbarheten og gir helseproblemer. Fukt i en bygning kommer fra flere kilder. Nedenfra fra jordfukt som går oppover. Utenfra fuktpåvirkes bygningen av slagregn, snøfokk og smeltevann fra snø på taket. Innenfra skal bygningen beskyttes mot vannpåvirkning i våtrom og vanndamp fra kjøkken, samt fuktigheten som oppstår når man bruker rommene. I byggefasen tilføres bygningen fukt fra byggematerialer og fra værpåvirkning. Byggefukten skal kunne diffundere ut av bygningen. Kalksandstein og porebetong er uorganiske byggematerialer som er motstandsdyktige overfor fukt, råte og sopp. Porebetongens struktur gjør at materialet kan akkumulere fukt fra luften og avgi den igjen, og dermed bidra til et sunt og behagelig inneklima. Grunnbegreper vedr. fukt i bygninger Relativ luftfuktighet Mengden vanndamp som kan tas opp i luften øker eksponentielt med lufttemperaturen. Den relative luftfuktigheten φ angis i %, og uttrykker den absolutte luftfuktigheten i forhold til den maksimale luftfuktigheten ved gitt temperatur. Fuktinnhold i byggematerialer Mengden fukt i et byggemateriale, fuktinnholdet u, angitt i kg vann per m³ materiale. Fig. 1: Luftens metningsdamptrykk som funksjon av temperaturen Damptryk Pa Alternativt angis u i m³ vann per m³ materiale, volumprosent eller masseprosent 0-10 C Temperatur Omregningsfaktoren for fuktinnholdet i volumet u V er vannets egenvekt ρ w og for fuktinnholdet i massen u M byggematerialets egenvekt ρ m. Fuktlagring Ved økende relativ luftfuktighet kan noen bygningsmaterialer ta opp fukt og avleire den på innvendige overflater. Når den relative luftfuktigheten faller, avgis den resterende fukten igjen. Med sin porestruktur kan porebetong lagre mye fukt i det normale luftfuktighetsområdet, og materialet bidrar dermed til å dempe svingningene i den relative luftfuktigheten. 70 YTONG Energy +

71 Fukttransport Ved fukttransport i byggematerialer skiller man mellom vanndamptransport og væsketransport eller kapillartransport. Bygningsmaterialenes motstand mot dampgjennomtrengelighet beskrives ved hjelp av vanndampmotstanden, Z-verdien, som forteller hvor stor trykkforskjell i Pa som skal virke i 1 s på 1 m² for å drive 1 kg vanndamp gjennom bygningsdelen. Alternativt angis en vanndampdiffusjonsmotstandsfaktor µ, som forteller hvor mange ganger mindre vanndamp som diffunderer gjennom materialet enn gjennom luft. Tabell 1: Fukttekniske materialparametre Produkt Variant Egenvekt ρ kg/m³ Varmeledningsevne λ W/(mK) Veiledende vanndampmotstand, Z-verdi μ* Ytong Porebetong YTONG Energy ,06 YTONG Energy + 71

72 Fuktpåvirkning Byggefukt Den resterende fukten som finnes i Ytong- og Silka-produktene ved levering fra fabrikken og fukten som tilføres konstruksjonen fra lim og tynnfugemørtel, tørker raskt ut under normale forhold. Ved massiv nedsivning av vann ovenfra har veggen større problemer med å avgi fukt. Tildekking av porebetongvegger og tak i byggeperioden er derfor viktig, spesielt hvis det forekommer regn. Ved vinterbygging i frostperioder gjør porebetongens åpne struktur det mulig å ta opp vannutvidelsen uten å skade materialet og uten avskalling. Man må aldri bruke salt i forbindelse med porebetong heller ikke salting av betonggulv. Fukt nedenfra Vegger skal beskyttes slik at de ikke suger opp fukt fra bakken. Dette kan gjøres ved å legge ut murpapp eller folie, som minst skal være like bredt som veggen. Fukt utenfra Yttervegger skal beskyttes mot slagregn. Massive Silka- eller Ytong-vegger, samt utvendig fasadeisolasjon av Ytong Multipor Isolasjonsplater skal beskyttes med f.eks. pusslag eller ventilert bekledning. Ved skallmurte fasader må man sørge for at vann som har trengt inn ledes ut igjen. Flater i dør- og vindusåpninger som er påvirket av vann, skal sikres med murpapp, inndekkinger osv.. Takflater utføres med vanntett takdekking og tilstrekkelig avvanning. Fig 2. Eksempel på beskyttelse av yttervegg mot fukt nedenfra vha. murfolie som er lagt ut på sokkelen. Folien er bøyd ned langs innsiden av sokkelen og fortsetter ut over terrengdekket for samtidig å beskytte mot ozon som stiger opp. Fukt innenfra Våtrom I våtrom skal gulv og vegger tettes mot vann iht. bygningsreglementets krav for å hindre at vann suges opp i konstruksjonen. Kondens Vanndamp i romluften fortettes til vann på kalde overflater hvor duggpunkttemperaturen nås. Kondens forekommer oftest om vinteren når luftfuktigheten innendørs er høyere enn utenfor, og oftest ved vindus- og døråpninger rundt falsen og ved kuldebroer i hjørner og langs gulv og tak. Xella har utviklet og dokumentert en rekke løsninger som minimerer kuldebroer (se 6.6.2), og dermed risikoen for kondens. 72 YTONG Energy +

73 Innvendig etterisolering Innvendig etterisolering kan forårsake fuktproblemer, som er grunnen til at det normalt ikke anbefales. I noen tilfeller kan det likevel være den eneste mulige løsningen, f.eks. av bygningsbevaringshensyn. Ved innvendig isolering kan man skille mellom to forskjellige typer løsninger: n Diffusjonsbremsende løsninger, typisk utført med lekteskjelett og mineralull, dampsperre og gipsplatebekledning n Diffusjonsåpne, kapillæraktive løsninger som Ytong Multipor Isolasjonsplater Diffusjonsbremsende, innvendig isolering Det monteres en innvendig isolering, typisk med mineralull og gipsplater satt opp på lekteskjelettet. For å hindre at dampdiffusjonsstrømmen kommer inn i mineralullen settes det opp en dampsperre, slik at det ikke dannes kondens på den kalde siden av isolasjonen. Utførelsen krever stor nøyaktighet, da selv små utettheter kan føre til fuktskader og redusert varmeisolasjon. Den største ulempen med denne løsningen er likevel at veggen ikke kan bidra til å jevne ut svingningene i romluftens fuktighet. Det fører til økt relativ luftfuktighet og behov for mer utlufting, dermed går fordelen med den ekstra isoleringen mer eller mindre tapt. Videre hindrer løsningen mulig uttørking av veggen innvendig, noe som kan være et problem, spesielt ved teglog bindingsverksvegger. Diffusjonsåpen, kapillæraktiv, innvendig isolering Det monteres en innvendig isolering av kapillæraktive Ytong Multipor Isolasjonsplater med en diffusjonsåpen klebemørtel. Vanndamp fra romluften kan diffundere fritt inn i veggen, hvor overskytende fukt kan opplagres. Når romfukten faller, transporteres den opplagrede fukten kapillært tilbake til rommet. Romfuktigheten holdes omtrent konstant, slik at det opprettholdes en behagelig, relativ luftfuktighet i rommet. Ytterveggkonstruksjonen kan uten problemer tørke ut innvendig, slik at man unngår fuktskader på konstruksjonen. Fig. 3: Funksjonsprinsipp for en diffusjonsbremsende innvendig isolering Inne Nesten ingen dampstrøm Forløp til temperatur og damptrykk Ingen kondens Fig. 4: Funksjonsprinsipp for en diffusjonsåpen innvendig isolering Inne Høy dampstrøm Forløp til temperatur og damptrykk Avsetning av kondens Væsketransport Ute Ute YTONG Energy + 73

74 Brann Brannforhold Iht. Bygningsreglementets bestemmelser skal bygninger oppføres og innrettes slik at man oppnår tilfredsstillende sikkerhet mot brann og spredning av brann til andre bygninger. I Bygningsreglementets veiledninger til brannbestemmelsene henvises det for tradisjonell bygging videre til Erhvervs- og Byggestyrelsens Eksempelsamling om brannsikring av bygninger. Bygninger hvor mange mennesker samles, og bygninger for brannfarlig virksomhet eller oppbevaring av brannfarlig gods omfattes også av beredskapslovgivningen. Klassifisering av bygningsmaterialer Bygningsreglementet klassifiserer bygningsmaterialer etter hvilke brannegenskaper de har. Klassifiseringen består av en primærklasse og i noen tilfeller også av én eller flere tilleggsklasser. Primærklasser: A1, A2, B, C, D, E og F Tilleggsklasser: s1, s2, s3, d0, d1 og d2 Ytong-, Ytong Multipor- og Silka-produkter er alle klassifiserte som A1-materialer (BS jfr. tidligere normer). Klassifisering av bygningsdeler Bygningsdelers brannmotstandsevne beskrives i det europeiske systemet ut fra følgende kriterier til yteevne: R bæreevne er konstruksjonens yteevne i tidsrommet yteevnen er opprettholdt ved standardisert brannprøving angitt i minutter, f.eks. 30, 60, 90 eller 120. E integritet for en adskillende bygningsdel innebærer at det ikke skjer gjennomtrenging av flammer eller varme gasser i et angitt antall minutter. I isolasjon for en adskillende bygningsdel innebærer at det ikke oppstår betydelig varmetransport til den ikke brannpåvirkede siden i et angitt antall minutter. Bærende bygningsdeler REI etterfulgt av tidsrommet hvor alle tre kriterier er oppfylt f.eks. REI 60. RE etterfulgt av tidsrommet hvor kriteriene for bæreevne og integritet er oppfylt f.eks. RE 30. R etterfulgt av tidsrommet hvor bæreevnen er oppfylt f.eks. R 30. Ikke bærende bygningsdeler EI etterfulgt av tidsrommet hvor kriteriene for integritet og isolasjon er oppfylt f.eks. EI 30. E etterfulgt av tidsrommet hvor kriteriet for integritet er oppfylt. Brann Ikke adskillende, (R) Bærevegger påvirket av brann fra min. 2 sider. Skillevegger, (REI og EI) Skal hindre at brannen sprer seg fra et sted til et andet, dvs. påvirket av brann fra én side. Dimensjonering av brann skal prosjekteres og vurderes etter EN Fordi bygningsmaterialer som inneholder mindre enn 1,0 % organiske materialer kan betegnes som å tilhøre klasse A1 og A2. Dette gjelder for porebetong, mørtel, kalksandstein og betong o.l. YTONG Energy + er klassifiserte som A1 blokk. På den 155 mm tykke, massive bæreveggen iht. tabell N.B.4.2 kan man se at minimumstykkelsen for brannmotstandsklassifisering oppfyller REI 120 uten videre. Man bør også ta hensyn til slankhetsforholdet: For ikke bærende vegger skal L e /t 40 For bærevegger skal L e /t 27 Mørtel Man skal min. oppfylle kravene i EC-6. dvs. en funksjonsmørtel eller min. M1 eller sterkere, noe Ytong Lim oppfyller. NB: Murverk med ikke fylte loddrette fuger. Tabellene kan brukes hvis tykkelsen på stussfugene er mellom 2-5 mm og at det er et 1 mm lag med puss eller gips minimum på den ene siden. Hvis den loddrette fugen er mindre enn 2 mm, kreves det ingen overflatebehandling. Tabellene i NS/EN :2006 Man må være oppmerksom på at tabellene skiller mellom skillevegger og ikke skillevegger, og om veggens ekvivalente lengde er større eller mindre enn én meter. 74 YTONG Energy +

75 Ytong bygningsdeler iht. EC-6 Tabell 1: Minimum tykkelse for ikke bærende helvegg av murverk eller elementer Konstruksjon, vegg med lim Ytong Massivblokker eller plater Minimum tykkelse d (mm) i brannsikringsklasse EI ) ) (50) (75) (75) (100) (100) Verdiene gjelder for vegger som er pusset på begge sider. Tall i parentes angir veggtykkelse ved brannsikring på én side. 1) Bruk av lim: d >= 50 mm 2) Bruk av lim: d <= 75 mm Tabell 2: Minimum tykkelse for bærende helvegg Konstruksjon, vegg med lim Utnyttelsesgrad αz Minimum tykkelse d (mm) i brannsikringsklasse REI ,2 100 (100) 100 (100) 115 (115) 115 (115) 150 (115) Ytong Massivblokker Densitet 0,5 0,6 100 (100) 100 (100) 150 (115) 175 (150) 200 (175) 1,0 115 (115) 150 (115) 175 (150) 200 (175) 240 (200) Verdiene gjelder for vegger som er pusset på begge sider. Tall i parentes angir veggtykkelse ved brannsikring på én side. Tabell 3: Minimum tykkelse d ved bærende veggseksjon Konstruksjon, vegg med lim Utnyttelsesgrad αz Minimum tykkelse d (mm) i brannsikringsklasse REI ,2 150 (115) 150 (115) 150 (115) 150 (115) 175 (115) Ytong Massivblokker Densitet 0,5 0,6 170 (170) 175 (170) 190 (170) 240 (190) 240 (240) 1,0 175 (150) 175 (150) 240 (175) 300 (240) 300 (240) Verdiene gjelder for vegger som er pusset på begge sider. Tall i parentes angir veggtykkelse ved flersidet krav til brannsikring. YTONG Energy + 75

76 Lyd Lydforhold i bygninger Bygningsreglementet stiller krav til lydforholdene i bygningene. Kravene er angitt som funksjonskrav i form av minimumsverdier henholdsvis maksimumsverdier, avhengig av hvilken type lydforhold som behandles. Det er nødvendig å stille krav til lydforholdene i bygninger for å ivareta et tilfredsstillende akustisk inneklima for brukeren. Gode lydforhold er viktig for et godt inneklima. Gode lydforhold kan sammenfattes som delvis begrensning av støykilder som kommer utenfra fra f.eks. trafikk, naboer, industri osv. og delvis at akustikken i et rom er tilpasset bruken, f.eks. daginstitusjoner og undervisningslokaler. Boliger og andre bygningstyper Det skilles mellom to kategorier, og kravene til lydforhold i de to kategoriene er forskjellige. Den ene kategorien er: Boliger og lignende bygninger som brukes til overnatting. Kategorien omfatter boliger, hoteller, pensjonater, kostskoler, pleiehjem osv. som brukes til overnatting. Den andre kategorien er: Andre bygninger enn boliger osv., til denne kategorien hører f.eks. undervisningsbygg (skoler, videregående skoler, utdanningsinstitusjoner osv.) og daginstitusjoner (barneinstitusjoner, skolefritidsordning osv.). Felles for kategoriene er at bygninger og installasjoner skal utformes slik at de som oppholder seg i bygningene ikke blir sjenert av lyd fra f.eks. rom i tilgrensende bolig- eller forretningsenheter, installasjoner, trafikk osv. Lydisolasjon For å oppnå tilstrekkelig og tilfredsstillende lydforhold er det nødvendig at det i prosjekteringsfasen legges vekt på: Materialvalg, herunder materialtykkelse Samlingsdetaljer Flanketransmission (lydtransport gjennom flankerende/ kryssende vegger) Grenseverdier for trinnlydnivå skal ha særlig fokus, f.eks. krever gulv på toalett- og baderom særlig oppmerksomhet. I utføringsfasen er det nødvendig å legge vekt på: Samlingsdetaljer Tetthet (fyllingsgrad av sammenstøpninger, mørtelfuger osv.) Unngå svekking av konstruksjoner (f.eks rillefresing, rørføring osv. i leilighetsskiller) Definisjoner Luftlydisolasjon: Uttrykker i hvilken grad luftbåren lyd, f.eks. samtale eller musikk fra en høyttaler, overføres fra et rom til et annet. Overføringen skjer: Direkte gjennom adskillende konstruksjoner (vegg- eller etasjeskille) Gjennom flankerende konstruksjoner Gjennom utettheter Trinlydnivå: Beskriver lyden som oppstår i et rom når gulv eller trapper i et annet rom påvirkes med en standardisert bankemaskin. Trinnlyd fottrinn, stiletthæler osv. overføres direkte gjennom etasjeskiller eller gjennom flankerende konstruksjoner. Etterklangtid: Uttrykk for hvor raskt en lyd i et lokale dør ut. Etterklangtiden avhenger av overflatenes lydabsorberende egenskaper og av rommets størrelse. Lydtrykknivå: Beskriver lyden (støykilder) som oppstår på grunn av tekniske installasjoner eller fra intern trafikk. Lydtrykknivå er støykilder som måles innendørs i et rom, men som enten skyldes tekniske installasjoner (pumper, ventilatorer osv.) eller innendørs trafikk (f.eks. traller) i et annet rom. 76 YTONG Energy +

77 Lydklasser Lydklassifisering av boliger klassifiserer boliger og lignende bygninger som brukes til overnatting i fire klasser, lydklasse A-D. Funksjonskravet anses for å være oppfylt såfremt boliger og lignende bygninger som benyttes til overnatting utføres i overensstemmelse med lydklasse C. Dansk SBI-anvisning 216, Anvisning om Bygningsreglement 2010 beskriver lydklassene nærmere, og for lydklasse C er det angitt at % av beboerne kan forventes å finne lydforholdene tilfredsstillende, mens det forventes at % sjeneres av støy fra naboer. Lydtrykknivå Den fulle klassifiseringen til lydklasse A, B eller C omfatter også grenseverdier både for støykilder fra tekniske installasjoner og for støykilder fra innendørs trafikk. Lydforhold andre bygninger For grenseverdier som gjelder for daginstitusjoner henvises det til den danske SBI-anvisning 218. Grenseverdier for støynivå og lydisolasjon for andre bygninger som f.eks. kontorbygg, sykehus, legekontorer osv. finnes ikke. Kommunale myndigheter kan likevel påse at byggherren har satt opp bestemmelser for det akustiske inneklimaet, og SBIanvisning 216 angir en rekke forslag til grenseverdier som kan inngå i prosjektstadiet. Anvisningen angir videre at % av beboerne forventes å finne lydforholdene tilfredsstillende i boliger som oppfyller lydklasse B, under 10 % vil betegne lydforholdene som dårlige. I boliger som oppfyller lydklasse A, forventes det at over 90 % av beboerne er tilfredse med lydforholdene. Endelig anbefales det i henhold til SBI-anvisning 216 at nytt etasjeboligbygg tilstrebes oppført i overensstemmelse med lydklasse B, mens lydklasse A normalt kun er mulig å oppnå i sammenbygde eller frittliggende eneboliger. Lydklasse D brukes ikke for nye bygninger, men er kun beregnet for eldre bygninger med mindre tilfredsstillende lydforhold. Lydklassifisering av boliger Nye boliger og lignende bygninger som brukes til overnatting skal oppfylle følgende krav for å oppnå klassifisering til lydklasse A, B eller C. YTONG Energy + 77

78 Tabell 1. Trinnlydnivå Grenseverdier i db høyeste verdier for vektet trinnlydnivå eller +C L n,w L n,w l, Romtype Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I boligrom, kjøkken eller felles oppholdsrom - trinnlyd fra eller lokaler med støyende aktivitet (nærings- eller fellesrom) I boligrom og kjøkkener trinnlyd fra andre boliger eller fra fellesrom I boligrom og kjøkkener trinnlyd fra felles trapperom, ganger, altaner eller tilsvarende samt fra toalett- og baderom i andre boliger I felles oppholdsrom trinnlyd fra boligrom, trapperom, ganger, altaner eller tilsvarende samt fra toalett- og baderom Tabell 2. Luftlydisolasjon Grenseverdier i db laveste verdier for vektet reduksjonstall eller R w R w+c Romtype Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D Mellom bolig og felles oppholdsrom eller lokaler med støyende aktiviteter (mellom bolig og fellesrom og/eller næring) Mellom bolig og rom utenfor for boligen Mellom felles oppholdsrom innbyrdes Dør mellom bolig og fellesrom Tabell 3. Etterklangtid Grenseverdier høyeste verdier i hvert oktavbånd Tiden (T) i sekunder (s) Romtype Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I trapperom og ganger med adgang til mer enn 2 boliger eller forretningsenheter, ved 500 Hz, 1000 Hz og 2000 Hz I ganger på pleiehjem og lignende, hvor gangarealet til en viss grad brukes til opphold, ved 500 Hz, 1000 Hz og 2000 Hz Felles oppholdsrom, ved 125 Hz, 250 Hz, 500 Hz, 1000 Hz, 2000 Hz og 4000 Hz 1,0 0,9 0,6 1,0 0,9 0,6 1,3 0,9 0,6 1,3 0,9 Ingen krav 78 YTONG Energy +

79 Lydisolering for Ytong vegger Massive vegger av porebetong har gode lydregulerende egenskaper. Yttervegger av YTONG Energy+ oppfyller uten problemer normale lydkrav. I tabell 4 kan man se forventede byggeplassverdier for vegger av Ytong. Tabell 4. Forventede byggeplassverdier for lydisolering Type Dimensjon Densitet Overflatebehandling R W 1) db R W 1) db 0,30 Veggtykkelse/cm 10 11, , , , , ,50 Murverk pusset ,55 på begge ,60 2) 3) sider , , , , , Montasje- og 0, systemdeler 0,60 4) 5) uten puss 0, , ) Gyldig ved tilstøtende byggematerialer med en masse på ca. 300 kg/m². 2) Ved veggtykkelse 17,5 cm pusset på begge sider med m = 2x10 kg/m², Veggtykkelser = 17,5 cm: Pusset innvendig og utvendig 3) Ved bruk av avstemte typer puss i henhold til DIN 1409, vedlegg 1, tabell 4, avsnitt 3 økes lydisoleringsverdien med 2-4 db. 4) For vegger eller tak- og gulvelementer med et lag innvendig puss med m = 10 kg/m² økes verdien med 1-3 db, ved bruk av 5 cm steinblanding økes verdien med 6-8 db, ved bruk av flytende gulv forbedres verdien med 7-8 db. 5) Ved bruk av varmeisoleringssystemer reduseres verdien med ca. 2 db (1,5 db). Likevel ikke ved dobbeltmur. YTONG Energy + 79

80 Tabell 5 kan brukes ved beregning av lyddemping for konstruksjoner med Ytong Porebetong iht. EN Tabell 5. Lyddemping R WR (uten flankerende bygningsdeler) for Ytong Porebetong iht. DIN Densitet (kg/m³) Enhet Veggtykkelse uten puss (mm) m (kg/m²) * ,0 87,5 102,1 110,0 128,0 R w (db) ,4 40,8 43,0 44,0 46,2 m (kg/m²) * ,0 102,5 120,4 130,0 152,0 R w (db) ,6 43,0 45,3 46,4 48,5 m (kg/m²) * ,0 98,0 117,5 138,6 150,0 176,0 R w (db) ,4 42,4 45,0 47,3 48,4 50,2 m (kg/m²) * ,3 85,6 95,0 110,0 132,5 156,9 - - R w (db) ,9 40,5 42,0 44,0 46,7 48,9 - - m (kg/m²) *1 55,6 67,5 74,6 91,3 103,1 115,0 134,0 162,5 139,4 - - R w (db) 34,4 37,1 38,6 41,4 43,1 44,7 46,8 49,3 51,3 - - m (kg/m²) *1 59,4 72,5 80,4 98,8 111,9 125,0 146,0 177,5 211,6 - - R w (db) 35,3 38,1 39,6 42,5 44,3 45,9 48,1 50,3 52,3 - - m (kg/m²) *1 63,1 77,5 86,1 106,3 120,6 135,0 158,0 192,5 229,9 - - R w (db) 36,2 39,1 40,6 43,6 45,4 46,9 49,0 51,2 53,2 - - m (kg/m²) *1 66,9 82,5 91,9 113,8 129,4 145,0 170,0 207,5 248,1 - - R w (db) 37,0 40,0 41,5 44,5 46,3 48,0 49,8 52,1 54,1 - - m (kg/m²) *1 70,6 87,5 97,6 121,3 138,1 155,0 182,0 222,5 266,4 - - R w (db) 37,8 40,8 42,4 45,4 47,3 48,8 50,6 52,9 54,9 - - Dokumentasjon På de følgende sidene vises en rekke prinsippløsninger for konstruksjoner med Ytong, hvor alle er optimert lydmessig. Utallige andre konstruksjoner/konstruksjonstyper enn de angitte prinsippløsningene kan utføres. Felles for alle konstruksjoner, uansett om prinsippløsningene eller andre former for konstruksjoner utføres, er at det skal dokumenteres at kravene til akustisk innemiljø er oppfylt. Dokumentasjonen gjøres ved lydmålinger i den ferdige bygningen, og målingene utføres etter retningslinjene i SBIanvisning 217, Utførelse av bygningsakustiske målinger. Kommunale myndigheter kan i henhold til kap. 1.5, stk. 2 i byggetillatelsen stille krav om lydmålinger i den ferdige bygningen. Målinger utføres som stikkprøvekontroll. Designmessig utforming av andre konstruksjoner/konstruksjonstyper enn de angitte prinsippløsningene skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, og nyttige hjelpeverktøy til dette finnes i SBI-anvisningene 166, 167 og 172. Utforming av leilighetsskille kan for eksempel utføres som vist på tegningene. 80 YTONG Energy +

81 Lyd - prinsippløsninger Xella har utviklet og dokumentert en rekke løsninger for leilighetsskiller, etasjedekke osv. hvor det stilles spesielle krav til lydisolering. Fig. 1 Loddrett leilighetsskille (vannrett snitt) Fig. 2 Loddrett leilighetsskille (vannrett snitt) Dekkelement 029 Mellomleggskloss 1 m fra hjørne/tverrvegger 047 Sylomer P, 4 mm pålimt 060 Isolering 061 Mineralull 073 Vinkel/samlebeslag, sentreres, overlegg 150 mm 115 Dilatasjonsprofil 117 Evt. skyggelist 118 Brannfuge på bakstopp 142 Vegg: Ytong plate, element, blokk mm YTONG Energy+ U-verdi = 0,15 W/mK, densitet = 340 kg/m³ 199 Porebetongpuss 5 mm 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss 208 Vegg: Silka Fig. 3 Etasjeskille, loddrett og vannrett snitt (loddrett snitt) BOLIG A BOLIG B BOLIG A BOLIG B YTONG Energy + 81

82 Fig. 4 Etasjeskille, leilighetsskillehorisontale og vertikal lyd (loddrett snitt) BOLIG A BOLIG C BOLIG B BOLIG D Sperre 008 Dekkelement 011 Tak 014 Tegltakstein 024 Avstandsliste 026 Lekter 029 Mellomleggskloss 1 m fra hjørne/tverrvegger 036 Understøpning lim/papp/lim eller mørtelpute 060 Isolering 061 Mineralull 062 Trykkfast isolasjon 063 Brannplater 079 Forankring (f.eks. karmskrue) 083 Undertak 117 Evt. skyggelist 118 Brannfuge på bakstopp 135 Tett elastisk fuge 142 Vegg: Ytong plate, element, blokk mm Ytong-plater Fig. 5 Leilighetsskille/takrom (loddrett snitt) porebeton kan anvendes som brandsektionsvæg (BS60) min. 50 mm mm YTONG Energy +

83 Detaljer YTONG Energy+ Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg Xella har utviklet en rekke konstruksjoner som oppfyller krav til varmeisolering, brann, lys og fuktsikring. Til konstruksjonene har Xellas tekniske avdeling tegnet detaljsnitt for hhv. 40 og 50 cm murtykkelser. Du finner tegningene via dk. Detaljene kan lastes ned som dwg-filer og pdf-filer. YTONG Energy +, fundament Fundament Fald Betongplate 023 Sokkelskinne 039 Sokkelpuss/utkast 050 Betongfundament 052 Lettklinker 058 Lecaterm-blokk 059 Bærekraftig jord 060 Min. 40 mm bred isolasjonsplate 062 Trykkfast isolasjon 070 Kantisolasjon 092 Fuktsperre og radonsperre mm YTONG Energy+ U-verdi = 0,15 W/mK, densitet = 340 kg/m 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss YTONG Energy + 83

84 Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg YTONG Energy +, murkrone/takfot Murkrone/takfot Murkrone/takfot min. 75 mm Murkrone/takfot 71 Murkrone/takfot Reim mm 008 Dekkelement 011 Tak 015 Bærende overligger 022 Hjørneskinne mm utveksling mellom sperre 034 Utstøpning 044 Vinduer 060 Isolering evt. Ytong Multipor, monteres i Ytong lim 062 Trykkfast isolasjon evt. Ytong Multipor mm Ytong Multipor 071 M16 gjengestang 073 Vinkelbeslag 078 Fugearmering 079 Ø10 dor, spikret i 081 El-rør 22 mm 085 Takisolasjon, evt. Ytong multipor 093 Dampsperre limet/klebet til vegg' 118 Elastisk fuge 145 Ytong 65 mm Randblokk mm porebetong 149 Ytong mm blokker, densitet 340 kg/m³ mm YTONG Energy+ U-verdi = 0,15 W/mK, densitet = 340 kg/m³ 151 Ø50 utboring 152 Bjelkesko 180 Ø50-80 mm forskyvningsknast 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss 201 Ringanker 84 YTONG Energy + Tegningsnummer henviser til detaljer katalog på

85 Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg YTONG Energy +, leilighetsskille Leilighetsskille Leilighetsskille A 0B Leilighetsskille Leilighetsskille porebeton kan anvendes som brandsektionsvæg (BS60) min. 50 mm mm Sperre 009 Betongplate 011 Tak 014 Tegltakstein 024 Avstandsliste 026 Lekter 029 Mellomleggskloss 1 m fra hjørne/tverrvegger 036 Understøpning lim/papp/lim eller mørtelpute 050 Betongfundament 051 Lettklinkerblokker 052 Lettklinker 059 Bærekraftig jord 060 Isolering 061 Mineralull 062 Trykkfast isolasjon 063 Brannplater 073 Vinkel/samlebeslag, sentreres, overlegg 150 mm 079 Forankring (f.eks. karmskrue) 083 Undertak 092 Fuktsperre og radonsperre 115 Dilatasjonsprofil 118 Brannfuge på bakstopp 142 Vegg: Ytong plate, element, blokk mm Ytong-plater mm YTONG Energy+ U-verdi = 0,15 W/mK, densitet = 340 kg/m³ 199 Porebetongpuss 5 mm 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss 208 Vegg: Silka Tegningsnummer henviser til detaljer katalog på YTONG Energy + 85

86 Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg YTONG Energy +, hjørne Hjørne Hjørne Hjørne stk. vinkelbeslag per maks. 500 mm c/c i porebetongblokker. Festet med 2 stk mm skruer med Dübel 118 Brannfuge på bakstopp. Som SikacrylB mm porebetong, densitet 340 kg/m³ mm YTONG Energy+ U-verdi = 0,15 W/mK, densitet = 340 kg/m³ 199 Porebetongpuss 5 mm 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss 208 Kalksandstein blokk, densitet 2200 kg/m³ 9 86 YTONG Energy + Tegningsnummer henviser til detaljer katalog på

87 Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg YTONG Energy +, vinduer Vinduer Skifer vinduskarm 044 Vinduer eller dørparti 118 Brannfuge på bakstopp. Som SikacrylB mm YTONG Energy+ U-verdi = 0,15 W/mK, densitet = 340 kg/m³ 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss Tegningsnummer henviser til detaljer katalog på YTONG Energy + 87

88 Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg YTONG Energy +, fals Fals Fals Hjørneskinne 043 Vinduskarm 044 Vinduer 117 Evt. skyggelist mm porebetong mm YTONG Energy+ U-verdi = 0,15 W/mK, densitet = 340 kg/m³ 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss 88 YTONG Energy + Tegningsnummer henviser til detaljer katalog på

89 Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg YTONG Energy +, fals Fals Fals Hjørneskinne 043 Vinduskarm 044 Vinduer 60 Multipor + hjørneskinne mm porebetong mm YTONG Energy+ U-verdi = 0,15 W/mK, densitet = 340 kg/m³ 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss Tegningsnummer henviser til detaljer katalog på YTONG Energy + 89

90 Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg YTONG Energy +, fals Fals Betongplate 030 Oppklossing 044 Vinduer eller dørparti 045 Karm 050 Betongfundament 052 Lettklinker 057 Sand - Bærekraftig lag 058 Lecaterm-blokk 059 Bærekraftig jord 062 Trykkfast isolasjon 092 Fuktsperre og radonsperre 209 Ytong Tilpasningsstein Fuktavvisende lag 211 Gulvbredder 212 Strø YTONG Energy + Tegningsnummer henviser til detaljer katalog på

91 Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg YTONG Energy +, etasjedekke Etasjedekke Etasjedekke Bolig A Bolig A min. 30 mm 150 min. 70 mm Etasjedekke Etasjedekke 100 BOLIG A BOLIG B 142 BOLIG A BOLIG A BOLIG C BOLIG D BOLIG B BOLIG B Dekkelement 034 Utstøpning 036 Mørtel, lim/papp/lim 046 Sylomer P, 2 mm. Limes til etasjedekke 047 Sylomer P, 4 mm pålimt 060 Isolering evt. Ytong Multipor, monteres i Ytong lim 061 Mineralull 062 Trykkfast mineralull, min. 30 mm 078 Fugearmering 079 Ø10 dor, spikret i 117 Evt. skyggelist 118 Tett elastisk fuge 142 Vegg: Ytong plate, element, blokk 145 Ytong 65 mm Randblokk mm YTONG Energy+ U-verdi = 0,15 W/mK, densitet = 340 kg/m³ 180 Ø50-80 mm forskyvningsknast 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss 201 Ringanker Tegningsnummer henviser til detaljer katalog på YTONG Energy + 91

92 Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg YTONG Energy +, skillevegg Skillevegg Skillevegg Vandret snit Lodret snit Vinkelbeslag Skillevegg Skillevegg mm 10 mm Min. 30 mm overlap Reim eller forksalingsbord forankret i takplate 011 Eksisterende tak 060 Isolering 072 Fjærbeslag per 0,6 m, men 1. beslag maks. 1,2 m fra tverrvegg 075 Vinkeljern eller vinkelbeslag for feste mot sideveis bevegelse av vegg. Alternativer: Vinkelprofil U-skinne Fjærbeslag (hvor bevegelser er maks. 10 mm) 076 Skrue 6 35 mm betongskruer med 8 mm avstandsskive eller 6 35 mm nylon spiker 077 Søm, 31/ Dampsperre limet/klebet til vegg 118 Elastisk fuge 135 Evt. branntetting 142 Vegg: Ytong plate, element, blokk 92 YTONG Energy + Tegningsnummer henviser til detaljer katalog på

93 Konstruksjonsdetaljer massiv yttervegg YTONG Energy +, skillevegg Skillevegg Ytong lim, både på eks. og skillevegg 074 Samlebeslag, sentreres, overlegg 150 mm eller karmskrue 180 mm 118 Bør avsluttes med en elastisk fuge pga. sprekker 142 Vegg: Ytong plate, elementer, blokk mm YTONG Energy+ U-verdi = 0,15 W/mK, densitet = 340 kg/m³ Vandret snit Lodret snit Tegningsnummer henviser til detaljer katalog på YTONG Energy + 93

94 Montering av YTONG Energy+ Generelt Oppbevaring av YTONG Energy+ YTONG Energy + lesses av og oppbevares på et plant og jevnt underlag. YTONG Energy + leveres på paller, innpakket i folie, og bør først pakkes ut når de skal monteres. Utpakkede YTONG Energy + skal tildekkes for å beskytte mot fukt. Ytong Lim, mørtel og tilbehør oppbevares tørt. Håndtering YTONG Energy + håndteres vha. Ytong Montasjetang. Paller med YTONG Energy + kan flyttes med palleløfter. Blokker legges av på to tomme, stablede paller for å unngå løft under knehøyde. Tilpasning YTONG Energy + er uarmerte, og er enkle å tilpasse på alle sider. Man kan godt bruke Ytong Bordsag. Mindre tilpasninger kan lages med håndsag. Se forøvrig Xella Danmarks verktøykatalog. Vinterbygging Ved vinterbygging, dvs. ved temperaturer under 5 C, brukes det Ytong Lim, Vinter, som herder ved temperaturer ned til -10 C. Limflater skal være fri for is. Det må ikke brukes salt eller andre opptiningsmidler. 1 Porebetonhulmål: Husk fradrag for puds og pladefals 24M 1,5M 15x25 21x19 2,5M 2,5M 2,5M 2,5M 2,5M 2,5M 2,5M 2,5M 0M 2,5M Mørtelfuge mm Tagforankring Fig.1. Tilpasning vegg- og vindushøyder 94 YTONG Energy +

95 Kvalitetssikring Limfuger kontrolleres iht. EC 6. Ved tradisjonell bygging utført i midlere konsekvensklasse CC2 og normal sikkerhetsklasse omfatter kontrollen visuell kontroll iht. Stikkprøveplan samt kontroll av at annen utførelse oppfyller kravene i montasjeanvisningen Modulmål Ytong-produkter er tilpasset et loddrett modulmål som gjør det enkelt å utføre veg ger i alle høyder. Se fig. [1] Stabilitet Bygningen skal dimensjoneres i henhold til prosjektmateriale. Vær spesielt 210 oppmerksom på anvisningene fra den som prosjekterer vedrørende dimensjoner, antall og plassering av beslag m.m. for stabilisering mot vindbelastning og glidning. Prosjektering og dimensjonering skal utføres av rådgivende ingeniør Sikkerhet Man må bruke vernesko. Ved bruk av kran er sikkerhetshjelm påbudt. Ved tilpasning av blokker med skjærende eller slipende verktøy brukes maske med filter til finstøv. Bruk beskyttelsesbriller ved omrøring av Ytong Lim. Det henvises forøvrig til arbeidstilsynet mht. løfteanvisninger osv.. Se Stillas Det brukes stillas iht. gjeldende regler. Ved bygging over én etasjes høyde settes det opp fallsikring og rekkverk. Loddrett snitt sokkel/yttervegg 23 Sokkelskinne 36 Understøping 39 Sokkelpuss/utkast 50 Betongfundament 52 Lecatermblokk 60 Min. 40 mm bred isolasjonsplate 70 Kantisolasjon 92 Fuktsperre og radonsperre 150 YTONG Energy+ 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss Loddrett snitt vindu 43 Vinduskarm 44 Vinduskarm 150 YTONG Energy+ 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss Loddrett snitt takforankring 7 Reim 25 Utveksling mellom sperre 71 M15 gjengestang 151 Ø50 utboring 152 Bjelkesko YTONG Energy + 95

96 Montering 5 Krav til underlag Underlaget skal være stabilt og ha nødvendig bæreevne iht. prosjektmaterialet. For montering uten understøping skal underlaget være meget jevnt, kun mindre, lokale ujevnheter på +/- 1 mm målt over en 2 m rettholt tillates. Til montering med understøpning tillates lokale ujevnheter opp til 10 mm. For å hindre at fukten går oppover, legges det ut murpapp som føres inn over terrengdekke for å unngå at radon stiger oppover iht. Bygningsreglementet. Montering uten understøping Det legges Ytong Lim på fundamentet i YTONG Energy + bredde, og det legges ut murpapp i det våte limet. Det legges ut Ytong Lim oppå pappen i blokkenes bredde. Sørg for det er nok lim slik at YTONG Energy + har full kontakt med underlaget. Vær oppmerksom på hvordan blokkene vender. Det 15,5 cm brede, bærende laget skal vende mot murens innside. Montering med understøping Det reises galger i hjørnene. Første skifte nivelleres inn etter utspent murersnor og understøpes med jordfuktig mørtel C 100/400 eller KC 35/65/650. Understøpingshøyden må være opp til 25 mm. Mørtelen komprimeres og skjæres av i plan med veggen. Kiler fjernes når mørtelen er tilstrekkelig herdet, og hullene etterfylles med mørtel. Vær oppmerksom på hvordan blokkene vender. Det 15,5 cm brede, bærende laget skal vende mot murens innside. Utvendig hjørne 6 Innvendig hjørne som går utover Liming og fugearmering YTONG Energy + limes i forbandt iht. EC 6. Det legges ut Ytong Lim på 2-3 monterte 7A blokker med Ytong Limskje i passende bredde. Deretter rulles det ut fugearmeringsnett hhv. 38 cm eller 48 cm bredt, avhengig av murtykkelse. Nettet trykkes ned i limet med stålbrett. Heretter trekkes det riller i limet med den lille tandspatel for å sikre god vedhefting av de nye blokkene. YTONG Energy + blokker påføres lim på endeflaten og settes i forkant i den våte liggefugen. For å sikre full limdekking tilpasses den siste YTONG Energy + i hvert skifte, deretter kileskjæres den, påføres lim og monteres. Det benyttes fugearmeringsnett i hvert skifte. Overskytende lim skrapes av etter 2 timer. 7B Hjørner Hjørner som går innover utføres i forkant uten tilskjæring som fig. [6]. Hjørner som går utover kan avsluttes med en 150 mm Ytong Plate for å sikre forkant og fast underlag. Se fig. [5] Vannrett snitt vindusåpning 22 Hjørneprofil 43 Vinduskarm 44 Vinduer 117 Liste 147 Ytong 150 mm 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss 96 YTONG Energy +

97 Veggtilkoblinger Avstivende skillevegger festes til yttermuren med vinkelbeslag eller anker. Se fig. [8], [9A] og [9B] Fals Ved vinduer og dører med hulbredde opp til 120 cm mures fals av 150 mm Ytong Plater. Se fig. [7]og [10] Bjelker og overliggere Bærende bjelker og overliggere legges av på falsen og evt. bakmur med min. 250 mm støtte og alltid iht. prosjektmateriale. Ikke-bærende bjelker skal ha min. 50 mm støtte i hver ende. Bjelker fullimes på anleggs- og endeflater. Bærende bjelker må ikke avkortes. Prefabrikerte bjelker fås i lengder opp til 225 cm. Ved bruk av betongoverliggere monteres disse på stedet og påfores deretter Ytong Multipor isolasjonsplater og avsluttes med en 10 cm overligger som festes med fester. Ved lysåpning opp til 550 cm brukes U-skaller hvor det legges inn armeringsjern eller profil før utstøping iht. prosjektbeskrivelsen. For å ta hensyn til kuldebro pålimes Ytong Multipor eller trykkfast isolering på bjelkens utvendige side. Se fig. [14] og [15]. Feste av skillevegg 35 Ytong Lim 74 Samlebeslag 118 Elastisk fuge 142 Innvendig vegg: Ytong Plate/Element 150 YTONG Energy+ 400 mm 9A Søyler Søyler festes til vegger HEanker. Søyler kan inndekkes med U-Sten, slik at materialeskift i veggflaten unngås. Se fig. [12]. Som alternativ til stålsøyler kan man montere avstivende Ytong Blokker iht. prosjektmaterialet. Se fig. [13] A Vannrett snitt, leilighetsskille 9B B Vannrett snitt, leilighetsskille 60 Mineralull 61 Mineralull 73 Samlebeslag 115 Dilatasjonsprofil 118 Brannfuge på bakstopp 142 Vegg: Ytong 150 YTONG Energy+ 400 mm 199 Mineralull 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss 208 Vegg: Silka YTONG Energy + 97

98 Sikring mot glidning Veggen kan sikres mot glidning iht. prosjektets stabilitetsberegninger evt. ved feste med vinkelbeslag. 11 Bolig A Stabilisering Hvis foreskrevet, stabiliseres veggen med gjengestenger som festes i sokkelen og føres gjennom blokkene i ø50 mm utboring til murkronen, hvor de spennes fast. Se fig. [4] min. 70 mm 180 Ringanker Hvis foreskrevet, monteres ringanker langs etasjeskille/takskjegg. Gjengestenger for stabilisering kan føres gjennom ringankeret. Monteringstoleranser Vær oppmerksom på toleransene som skal overholdes av hensyn til veggens bæreevne iht. EC 6. Overkant av veggen må maks. avvike 10 mm fra loddrett plan, og veggen må maks. bøy 10 mm i loddrett plan. Løpende avstivning Vegger som ikke avstives av tilstøtende vegger skal avstives midlertidig med justerbare skråstivere under monteringen. Vegger opp til 3 m høyde og vegger i bygninger opp til 2 etasjer avstives per 180 cm. Ved høyere vegger skal avstivningen dimensjoneres. Skråstivere festes med 4 stk. franske skruer 8 80 mm i veggen og tilsvarende i gulvet. Vær oppmerksom på evt. gulvvarme. Avstivningen må være på plass til bygningen er stabilisert med skallmur eller forankret takkonstruksjon Vannrett snitt, etasjeskille 8 Dekkelement 34 Utstøpning 60 Isolering montert i Ytong Lim 78 Fugearmering 79 Ø10 dor, spikret i 144 Ytong Randblokk 65 mm 150 YTONG Energy+ 400 mm 180 Ø50-80 mm forskyvningsknast 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss 201 Ringanker L x 15 Vannrett snitt, søyle L maks. = 120 cm 43 Vinduskarm 44 Vindu monteres iht. vindusprodusentens anvisninger mm isolasjon mm isolasjon mm Ytong mm porebetong 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss 206 HE 120-B stålsøyle 98 YTONG Energy +

99 Sparkling Limfugene skrapes 1-2 timer etter liming. Skår, huller etter avstivning osv. og dår- 14 ligt utførte limfuger sparkles med Ytong Reparasjonsmørtel når veggen er hvittørr. Når sparkelmassen er tørr, slipes veggen plan. Flatene skal ha en planhet på 5 mm målt over en 2 m rettholt. Dør og vindushull +/- 5 mm. Samlinger skal være jevnet ut til 1 mm avvik målt over en 100 mm rettholt. Sparkelmassen skal sitte fast, og må ikke smuldre ved lett sliping Pussystem Ytong Grunnpuss skal brukes til å bygge opp bygningskroppen som består av: ca. 6 mm grunnpuss, hvor Ytong Net plasseres i den ytterste 1/3 av grunnpussen. Som sluttpuss bruker man en silikatbasert til utvendige overflater min. 75 mm For videre overflatebehandling henvises til retningslinjene i prosjektmaterialet eller i Malerfagligt Behandlings-katalog, MBK. Avfallssystem Iht. prosjektmateriale avtaler man omfanget av avhentning av avfall i oppstilte containere som er beregnet til dette. Som hentes og leveres tilbake til fabrikken for 100 % resirkulering. 15 Takfot med overheng, gittersperre Murkrone, takelement, støtte 8 Takelement 34 Utstøpning 60 Ytong Multipor Isolering 73 Vinkelbeslag 78 Fugearmering 79 Ø10 dor, spikret i 85 Takisolasjon 147 Ytong 150 mm 150 YTONG Energy+ 180 Ø50-80 mm forskyvningsknast 201 Ringanker Reim sentrert over overligger 15 Ytong Bærende Overligger 22 Hjørneprofil 44 Vinduer 62 Trykkfast isolasjon 73 Vinkelbeslag mot sperre mm Ytong-plate 200 Ytong Grunnpuss og sluttpuss YTONG Energy + 99

100 Ytong pussystem - Utførelse Generelt Fasaden skal være utført slik at det ikke forekommer vannrette, pussede flater hvor det kan samle seg vann. Eventuelle skader på fasaden, små hull, utslag og rom, rettes opp med Ytong Reparasjonsmørtel senest dagen før. Reparasjonsmørtel skal være helt tørr før pussing påbegynnes. Pussing bør ikke utføres i direkte solskinn eller ved temperaturer under 0SDgrC. Pussing skal foregå i ett lag. Lagtykkelse 4-6 mm. Sokkelprofiler, hjørner og dilatasjonsfuger Sokkelprofiler monteres i Ytong Grunnpuss med en retthet på +/- 5 millimeter per 2 m. Bruk murersnor. På hjørner og rundt dør- og vindusfalser monteres det hjørneprofiler med nettarmering i Ytong Grunnpuss. Lodd kontrollers fra begge sider. Avvik maks. +/- 5 mm per 2 m. Nettarmeringen trykkes på plass og pusses inn i pusslaget. Hjørneprofiler må ikke sømmes, da det trekker dem skjeve. Over gjennomgående dilatasjonsfuger monteres dilatasjonsprofiler i Ytong Grunnpuss. Puss med nettarmering Ytong Grunnpuss påføres fasaden med pusseverktøy av rustfritt stål eller plast, eller man kan bruke sprøytepussemaskin. Til avretting bruker man 1 m rettholt. Det påføres 2-3 mm Ytong Grunnpuss. Armeringsnettet pusses fast i den våte pussen med min. 100 mm overlapping. Ved hjørne- og dilatasjonsprofiler skjæres nettet av langs metallkanten. Ved vindus- og døråpninger monteres flere kvadratiske nettstykker, min mm, ut for hjørnene. Deretter påføres det mer puss, slik at nettarmeringen er helt skjult. Armeringsnettet skal ligge i den ytterste tredjedelen av pusslaget. Pussen avrettes. Pussen pusses med pussebrett til en glatt og sammenhengende overflate. Fasaden er klar til å sluttpusses med diffusjonsåpen silikatpuss når grunnpusslaget er helt tørt. Som en tommelfingerregel er tørketiden 1 døgn per millimeter lagtykkelse. Utfallskrav Planheten til sluttpusslaget skal være +/- 5 mm målt over 2 m rettholt. Det må ikke være synlige spor etter pusseverktøy. 100 YTONG Energy +