REDEGJØRING AV MILJØ- TILSTANDEN I SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT, OG FORSLAG TIL VANNO- VERVÅKINGSPROGRAM FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ RASMUSSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REDEGJØRING AV MILJØ- TILSTANDEN I SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT, OG FORSLAG TIL VANNO- VERVÅKINGSPROGRAM FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ RASMUSSEN"

Transkript

1 REDEGJØRING AV MILJØ- TILSTANDEN I SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT, OG FORSLAG TIL VANNO- VERVÅKINGSPROGRAM Grunn og vann FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ V / FREDDY ENGELSTAD OG GRETE RASMUSSEN

2

3

4 iv

5 Innhold 1 NATURGRUNNLAG OG BESKRIVELSE AV SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT FORURENSNING I GRUNN OG VANN REGISTRERTE AREALER MED DEPONIER OG FORURENSET GRUNN (IKKE SKYTEBANER) GRUNNFORURENSNING FRA AMMUNISJON METALLER EKSPLOSIVER HVITT FOSFOR SPREDNING AV AMMUNISJONSRELATERT FORURENSNING TIL VANN METALLER EKSPLOSIVER OG HVITT FOSFOR VURDERING AV BANEANLEGGENE I SETERMOEN SØF I FORHOLD TIL UTLEKKING AV METALLER A-BANENE B-BANER KARLSTADSKOGEN (K-BANER) KONKLUSJON OVERVÅKINGSPROGRAM FOR SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT AKSEPTKRITERIER OG MILJØMÅL FORMÅLET MED OVERVÅKINGSPROGRAMMET FORSLAG TIL OVERVÅKINGSPROGRAM TILTAK VED ØKT METALLAVRENNING REFERANSER VEDLEGG ANALYSERESULTATER FRA BEFARING 21. OG 22. AUGUST v

6 1 NATURGRUNNLAG OG BESKRIVELSE AVV SETER- MOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Setermoen skyte- og øvingsfelt (SØF)) strekker segg fra Setermoen sentrum og o sørover til l Melhusdalen / Melhusdalførene Liveltskardet og Kobbryggdalen, samt et område - Karlstadskogen - ved Barduelva / Østerdalen (Figur 1). Ter- skardet, med Barduelva / Bardudalen på den ene siden og Salangsdalen på den d andre. Det omfatter rengnivået i nord ved Setermoen sentrum er omkring meter over havnivå, h mens de sentrale fjellmassi- vene når høyder på over 1400 meter. Skoggrensenn i området når opp til et nivå n på ca moh. De lavere- liggende delene av skytefeltet har barskog, mens det er et belte med bjerk mot m fjellet. De to hoveddalførene (Kobbryggdalen og Liveltskardet) som brukes som målområder m for hovedsakelig tyngre våpen, drenerer størstedelen av feltet og gir opphav til de største vannsystemene, som err Kobbryggelva og Liveltskardelva. B banene i Kobbryggdalen drenerer enten til Storbekken, og o Storbekkvatnet og så till Kobbryg- (vannom- gelva, eller direkte til Kobbryggelva. Kobbryggelva a renner via Øvre- og Nedre Sætervannn til Barduelva råde Bardu-/ /Målselvvassdraget). Målområdene for bl a flydropp i Liveltskardet drenererr til Liveltskardelva og videre til Salangselva (vannområde Harstad / Salangen). I Karlstadskogen ligger l det femm skytebaner for håndvå- banene drenerer til Karlstadbekken, og videre ut i Barduelva. Flere av A banene (håndvåpenbaner) drenerer til pen. K1 og K2 drenerer mot nordvest til Fossbekken/Trolldalsbekken og videre v til Barduelva. De resterende Sæterelva, som renner videre ut i Barduelva. Enkelte baner har avrenning till Lortvannet,, som renner videre ut i Sæterelva og Barduelva. Bane A1 drenerer til Storbekken før Barduelva. Geologisk består Troms av grunnfjelll (gneiser og granitter) med et skyvedekke av metamorfe bergarter avleiret på havbunn, som senere er skjøvet opp og foldet til en fjellkjede. Skyvedekket er dominert av fyllitt, glimmerski- fer og kalkstein som forvitrer lettere enn e grunnfjellet. Dette gir opphav til et rikt jordsmonn med rikee flommark- er også skoger og høgstaude bjørkelier. Store arealer har imidlertid tyntt løsmassedekke, med fjell i dagen. Her fattige og mellomfattige furumoer. Skytefeltet dekker et areal på 152 km2 og den årlige nedbøren er ca. 800 mm. Området ved Barduelvaa ble tatt i bruk som ekserserplass i 1897 etter nnføring av alminnelig verneplikt i Nord-Norge. Setermoen skyte- og øvingsfelt har vært brukt siden 1954 og ble utvidett til dagens omfang i Arbeidet i vannregionen er nå inne i andre a plan periode. I pilotfasen var dett Bardu-/Målselvvassdraget som ble behandlet. Tiltaksplanen i denne vannforekomstenn er godkjent, og vannregionen viderefører arbeidett med for- valtningsplann med tilhørende tiltaksprogram for dee resterende fem vannområdene. 2

7 A-banene B-banene Karlstadskogen Kobbryggdalen Liveltskardet Figur 1: Oversikt over Setermoen skyte- og øvingsfelt. Kartet viser aktive og stengte skytebaner. Aktive baner inkluderer og nedslagsfelt for tyngre våpen som bombekastere og artilleri. 3

8 2 FORURENSNING I GRUNN OG VANN I Setermoen SØF finnes det forurensning i grunnen på skytebaner og i deponier. Aktive og nedlagte skytebaner er vist på kartet i Figur 1, og stengte skytebaner og lokalisering av deponier er vist i Figur 2. Figurene 3-6 viser inntegnede arealer av deponiene. 2.1 REGISTRERTE AREALER MED DEPONIER OG FORURENSET GRUNN (IKKE SKYTEBANER) Forurensede lokaliteter på Forsvarssektoren sine eiendommer er registrert i en egen portal i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT) sin database Grunnforurensning. Forsvarsbygg har i tillegg registrert alle arealer med mistanke om grunnforurensning (skytebaner i tillegg til deponiene) i sin egen kartinnsynsløsning. Det finnes tre deponier i Kobbryggdalen (Figur 3), og disse er registrert i databasen Grunnforurensning med Klif id , og Deponiene inneholder ammunisjonsrester, skyteskiver samt øvingsmateriell av tre og stål. To av deponiene har fibermembran i bunnen og på sidene ( og ). I 2006 gjennomførte Sweco Norge på oppdrag av Forsvarsbygg tiltak på de tre deponiene. Det er lagt tett membran, HDPEmembran, overdekket med rene masser samt foretatt drenering omkring (Sweco Grøner, 2006). Dette forhindrer vanninntrenging i deponiet, noe som stopper en eventuell utlekking av miljøgifter (Frøyland, 2013). Arealene er ekskludert som målområder. Deponiene er overvåket siden 2007, og resultatene rapporteres årlig til Fylkesmannen i Troms. Resultatene viser at vannkvaliteten i bekkene ikke påvirkes av deponiene (Frøyland, 2013). Figur 4 viser lokaliseringen av de forurensede arealene ved Lortvann. Her har det vært et gammelt fatdeponi (Klif id ), en avfallsfylling (Klif id ), og et område med metallskrap i overflaten (Klif id ) som stammer fra krigen og/eller opprydding etter krigen. Forsvarsbygg har sørget for å få fjernet avfall og forurenset masse fra de tre deponiene, og alle lokalitetene er avsluttet med påvirkningsgrad 2 (Liten/Ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk) (Promitek, 2001; Multiconsult, 2007; Multiconsult, 2007b; Forsvarsbygg, 2010; Haker, 2013). Det er dumpet materiell fra krigen i Lortvannet på et antatt areal på ca. 10 m 2 (Klif id: ) Scandiaconsult gjennomførte i 1997 en miljøteknisk undersøkelse i og ved Lortvatnet, og påviste konsentrasjoner av bly, kadmium og sink over normverdi i sedimentene (Statsbygg, 1997). Sedimentene i Lortvatnet er ikke undersøkt etter dette. Men prøver tatt i utløpet av Lortvann viser at det er relativt lave konsentrasjoner av forurensning i vannet. Området skal undersøkes for forurensning ila Det er et kommunalt deponi på Sørskogen (ved Storbekkvannet; Klif id: Figur 5). Deponiet ble avsluttet i 1997 med tildekking med rene masser. Det er anlagt et sedimentasjonsbasseng nedstrøms deponiet som sigevannsbekken drenerer gjennom. Forsvaret har i tillegg en fylling i Sørskogen (Klif id: Figur 5). Denne er registrert med påvirkningsgrad 3. Lokaliteten har blitt undersøkt og Forsvarsbygg har anbefalt at lokaliteten avsluttet med påvirkningsgrad 1 (notatfelt, database Grunnforurensning). Det er tre lokalitetene like inntil eller nær Sæterelva (Figur 6). Det er tre deponier registrert med Klif id , og I tillegg ligger det en lokalitet med forurenset grunn her, registrert med Klif id Alle har påvirkningsgrad 2. Promitek har i rapport fra 2001 oppsummert befaring fra forurenset grunn og deponier ved Setermoen tekniske verksted, samt utarbeidet rapporter som oppsummerer kartlegging og overvåking (Promitek, 2001, Promitek, 2002, Promitek, 2005). Lokalitet består stort sett av rene jordmasser som ble deponert her ifm ombygging av verkstedsområdet. Klif har konkludert med at det ikke å være behov for prøvetaking eller tiltak ved deponiet (notatfelt database Grunnforurensning). 4

9 Deponi har vært en såkalt B-lokalitet. Det er tatt jordprøver og grunnvannsprøver. Det er påvist metaller og ulike organiske miljøgifter i brønnvannet. Det er utført risikovurdering som viser at det ikke er arealbrukskonflikt ved dagens arealbruk. Det er utført risikovurdering som viser at innholdet av metaller i utsig er uproblematisk for resipienten. Innholdet av fenoler, klorfenoler, PAH osv er svært lavt sammenlignet med anbefalte terskelverdier for sigevann fra deponier. Klif mener at miljøtilstanden er avklart og at det ikke er helse-eller miljørisiko ved dagens arealbruk (notatfelt, Grunnforurensning). Deponi , som inneholder rester fra tidligere industri, er prøvetatt av Promitek, og Klif har godkjent avslutning av deponiet, med påvirkningsgrad 2. Promitek har konkludert med at det kan forekomme tungmetallforurensning i området for lokalitet i form av avfall etter sandblåsing og metalliseringsarbeidene. Imidlertid er mengdene deponert blåsesand trolig svært begrenset. Ut fra beliggenhet til resipient og grunnforhold vurderes faren for spredning av en eventuell tungmetallforurensning å være svært liten. Det var derfor ikke anbefalt prøvetaking. Klif har godkjent dette, og satt påvirkningsgrad til 2. 5

10 Deponier tekniske verksted Deponier Lortvann Deponier Sørskogen Deponier Kobbryggdalen 1922xxx Klif id for deponi Figur 2: Oversikt over områder med deponier og stengte skytebaner i Setermoen SØF. Merk at deponiene ikke vises i figuren, kun Klif id. Kun ett Klif id nr er oppgitt per område. Hvert enkelt deponi er vist i figurene

11 Figur 3: Oversikt over deponiene i Kobbryggdalen. 7

12 Figur 4: Oversikt over deponier ved Lortvann, og deponi i selve Lortvannet. 8

13 Figur 5: Oversikt over deponier ved Sørskogen. Deponiet med id er kommunalt. 9

14 Figur 6: Oversikt over deponier ved Setermoen tekniske verksted. 10

15 2.2 GRUNNFORURENSNING FRA AMMUNISJON METALLER I dette kapitlet beskrives hva som generelt kan forventes av forurensning på skytebaner, samt en oversikt over gjennomførte grunnundersøkelser i Setermoen SØF. I forbindelse med denne søknaden har Forsvarsbygg futura miljø gjennomført en befaring av alle stengte og aktive skytebaner i Setermoen skytefelt sammen med skytefeltadministrasjonen. Resultater fra befaringen er oppsummert i kapittel 3. Skyting med håndvåpen har medført akkumulering av prosjektiler med mindre kaliber i kulefang på basisskytebaner og i baneløp og målområder på feltskytebaner. I tillegg blir det brukt ammunisjon av større kaliber innenfor målområdene for krumbaneskyts og rakettvåpen. Forbruket av ammunisjon varierer noe fra år til år avhengig av opplæringsbehov og øvingsaktivitet (Tabell 1). Forsvarssektoren har etablert en miljødatabase hvor ammunisjonsforbruket ved alle Forsvarets avdelinger registreres. Databasen administreres av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI, 2013). Tabell 1: Sum av forurensningsrelevante metaller (i antall kilo) fra ammunisjon brukt i Setermoen skyte- og øvingsfelt (FFI, 2013)*. Ammunisjon inneholder i tillegg jern, stål, aluminiumskomponenter og mindre mengder andre metaller. Betydelige mengder fjernes ifm årlig rydding av metallskrap. Metall (kilo) Antimon Bly Kobber Sink * Ammunisjonsforbruket er underrapportert og det faktiske forbruket er noe større. Prosjektiler fra håndvåpen (tidl. standard 7.62 mm) har tidligere bestått av en blykjerne (ca. 60 %) som er omgitt av / mantlet med kobber (ca. 30 %). For at disse metallene skal ha den rette hardheten er blyet legert med antimon (ca. 7 %) og kobberet legert med sink (ca. 3 %). Det er imidlertid mange prosjektiltyper og kaliber hvor metallinnholdet avviker fra dette. Forsvaret har i flere år brukt blyfri ammunisjon i tillegg til blyholdig ammunisjon, og faser gradvis ut bruken av blyholdig håndvåpenammunisjon. Blyfri ammunisjon består av en stålkjerne og kobber/sink mantel. Sivile skytterlag, politi og allierte bruker fortsatt blyholdig ammunisjon. Blyhagl, som brukes på leirduebaner, er erstattet med stålhagl. På basisskytebaner brukes håndvåpen med ammunisjon av mindre kaliber. På disse banene har man som regel fast standplass og fast mål, og bak målskivene har man som regel et kulefang av sand. Forurensningen er hovedsakelig konsentrert i kulefang, hvor det kan forekomme høye konsentrasjoner av metallene bly og kobber, og forhøyede konsentrasjoner av sink og antimon i området like bak målskivene. På feltskytebaner for håndvåpenammunisjon skyter man fra ulike hold, og målskivene plasseres på ulike steder. Dermed blir forurensningen spredt over et større areal, men konsentrasjonene er lavere enn i et kulefang. Hylser fra håndvåpenskyting fra baneanleggene samles i avfallsdunker/kontainere etter hver øvelse. Dette returneres til FLO (Forsvarets logistikk organisasjon). Ved bruk av større kaliber ammunisjon som bomber og granater havner større mengder av jern, stål og aluminium i terrenget. Dette er fordelt på store arealer, restene består gjerne av større fragmenter metaller enn på 11

16 håndvåpen banene. Man unngår derfor en oppkonsentrering av metaller på banene, og det er mulig å fjerne større metallfragmenter. Forsvaret gjennomfører en årlig blindgjengerrydding og rydding av prosjektiler, metallrester, og annet ammunisjonsrelatert skrot som ligger i målområder med større kaliber ammunisjon. For året 2009 ble det fra Setermoen SØF levert 35, 6 tonn av dette materialet tilbake til FLO EKSPLOSIVER Av sikkerhetsmessige årsaker må enkelte eksplosivrester håndteres lokalt. Dette gjelder blindgjengere, som sprenges på funnstedet, samt overskudd av krutt ifm bruk av artilleri. Ved detonering av sprenggranater frigjøres sprengstoff. I all hovedsak omsettes sprengstoffet til enkle forbindelser som nitrogen, ammonium, ammoniakk, karbondioksid og karbonmonoksid. Uforbrente rester av sprengstoff vil kunne forekomme, spesielt ifm ufullstendig detonering, samt sprengning av blindgjengere. Sprengstoffrester brytes ned over tid av mikroorganismer, lys og andre naturlige prosesser. Undersøkelser gjennomført av FFI på Setermoen viser at det kun finnes små mengder sprengstoffrester etter demolering av blindgjengere (Johnsen et al, 2008). Det ble derimot funnet områder med høye konsentrasjoner av eksplosiver på standplass for artilleri. Årsaken var at overskudd av krutt blir brent i nærheten av standplass. Kruttet samles nå inn og brennes på stålplater tre steder i skytefeltet for å redusere fare for forurensning. I Setermoen SØF har FFI gjennomført undersøkelser etter eksplosiver på håndgranatbane, panservernbane, standplass for artilleri, målområde for artilleri og flybomber. I nesten alle områdene som er blitt undersøkt er det blitt påvist rester av eksplosiver, men konsentrasjonene er generelt lave. Hovedtyngden av eksplosivrestene befinner seg i det øvre sjiktet av jorda i form av større eller mindre partikler HVITT FOSFOR Fra ca 2. verdenskrig til 2002 brukte Forsvaret granater med hvitt fosfor i Setermoen SØF. Det ble benyttet ca 20 tonn hvitt fosfor i perioden Ved detonering og kontakt med luft vil det hvite fosforet i granaten omsettes til fosforsyre, som igjen ender opp som fosfat (PO 4 ). Forsvarsbygg har gjennom perioden initiert en rekke kartlegginger av forekomst og risiko forbundet med hvitt fosfor i målområdene for hvitt fosfor granater. Undersøkelser er gjennomført både i krater i målområdene, bekker, elver, fiskevann, drikkevann, sediment, fisk, sopp, bær, beiteplanter og elg (Forsvarsbygg, 2004; Strømseng et al, 2006 og 2007; Kraft og Nordal, 2007 og 2008; Løvik og Rognerud, 2007; Gjershaug et al, 2008; Dahl-Hansen og Hamnes, 2008 og 2009; Rasmussen og Engelstad, 2010). Det ble gjort noen funn av hvitt fosfor i krater, men konsentrasjonen var stort sett lave, men det ble funnet høyere konsentrasjoner i to krater i myr. Det var spor av hvitt fosfor i innvoller i en fiskeprøve fra Liveltskardelva. Konklusjonen på undersøkelsene var at befolkningen kan trygt bruke feltet til fiske eller annen rekreasjon. Det er også svært lav risiko for at dyr og fugler får i seg skadelige mengder hvitt fosfor. 2.3 SPREDNING AV AMMUNISJONSRELATERT FORURENSNING TIL VANN METALLER Overvåking av metallavrenning til bekker og elver har foregått siden begynnelsen av 1990-tallet. Forsvarsbygg/Forsvaret har tatt prøver, og konsulenter har sammenstilt og rapportert resultatene. De første 15 årene var det Norsk institutt for Vannforskning (NIVA) (Rognerud, 2006) som utførte dette på oppdrag fra Forsvarsbygg. Elvemose ble benyttet som bioindikator istedenfor vannprøver. I 2006 tok Sweco Norge as over (Sweco Norge, 2007 tom 2009), og Bioforsk har gjennomført oppdraget siden 2010 (Bioforsk 2010 tom 2012). Prøvepunkt som har vært prøvetatt minst en gang siden 2006 er vist i Figur 7. Siste versjon av overvåkingsrapporten er tilgjengelig på Forsvarsbygg sine internettsider. Alle undersøkelser viser at det er lite eller ingen forhøyning av forurensning forårsaket av Forsvarets aktivitet i bekker og elver i og utenfor Setermoen SØF. Dette er bekreftet at undersøkelser Fylkesmannen i Troms har gjennomført ifm Vannforskriften (Akvaplan niva, 2009). Den lave utlekkingen av metaller skyldes gunstige kjemiske forhold i jord, som medfører lav korrosjon og liten mobilitet av metaller. ph 12

17 varier fra 7,0 til 7,7 altså en svakt basisk reaksjon. Innholdet av kalsium er høyt med konsentrasjoner mellom 8 19 mg/l i skytefeltet og mg/l i bekken gjennom området på Karlstadskogen. Figur 7: Prøvepunnktene SM1 tom. SM 22 er prøvetakingspunkt ifm overvåkingsprogram i perioden Prøvepunktene SM ble tatt ifm befaring august Prøvepunkt ifm NIVAs overvåking er ikke vist i kartet. 13

18 Tabell 2: Konsentrasjonen av metaller i prøver fra vannprøvepunkt i Setermoen skyte- og øvingsfelt. Verdiene er gitt i µg/l. For konsentrasjoner som er under deteksjonsgrense, er halve deteksjonsgrensen benyttet i beregningene av snitt, og vises derfor som et tall i tabellen. Deteksjonsgrensen har stort sett vært Cu 1 µg/l, Pb 0,6 µg/l, Sb 0,2 µg/l og Zn 4 µg/l. Punktene vises i Figur 7. Cu Pb Sb Zn SM 1 Min 0,4 0,1 0,1 2,0 maks 1,4 0,3 0,5 2,5 Snitt 0,6 0,2 0,3 2,3 SM 2 Min 0,5 0,3 0,5 2,5 maks 1,2 0,3 0,5 2,5 Snitt 0,7 0,3 0,5 2,5 SM 3 Min 0,5 0,2 0,5 2,5 maks 0,9 0,3 0,5 2,5 Snitt 0,6 0,2 0,5 2,5 SM 4 Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 14,0 4,4 0,5 79,0 Snitt 1,6 0,6 0,3 8,8 SM 5 Min 0,5 0,3 0,5 2,5 maks 0,5 0,3 0,5 2,5 Snitt 0,5 0,3 0,5 2,5 SM 6 Min 0,5 0,3 0,5 2,5 maks 1,7 0,3 0,5 11,0 Snitt 0,8 0,3 0,5 4,6 SM 7 Ref Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 8,0 0,6 0,5 2,5 Snitt 1,3 0,3 0,3 2,2 SM 8 Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 4,5 0,3 0,5 2,5 Snitt 1,1 0,3 0,3 2,3 SM 9 Min 0,5 0,3 0,5 2,5 maks 1,1 0,3 0,5 2,5 Snitt 0,7 0,3 0,5 2,5 SM 10 Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 1,5 0,3 0,5 4,2 Snitt 0,8 0,3 0,4 2,6 SM 11 Min 1,2 0,3 0,2 2,0 maks 2,4 3,3 0,5 6,7 Snitt 1,5 0,8 0,3 2,8 SM 12 Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 0,5 0,3 0,5 5,5 Snitt 0,5 0,3 0,2 2,8 SM 13 Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 2,2 0,3 0,5 2,5 Snitt 1,0 0,3 0,2 2,2 SM 14 Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 0,5 0,3 0,5 2,5 Snitt 0,5 0,3 0,2 2,2 SM 15 Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 1,4 0,3 0,5 2,5 Snitt 0,8 0,3 0,2 2,2 SM 16 Min 24,0 34,0 27,0 10,0 maks 27,0 48,0 60,0 25,0 Snitt 25,5 41,0 43,5 17,5 SM 17 Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 2,2 0,3 0,5 2,5 Snitt 0,8 0,3 0,2 2,2 SM 21 Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 1,1 0,3 0,1 2,0 Snitt 0,6 0,3 0,1 2,0 SM 22 Min 0,5 0,3 0,1 2,0 maks 1,1 0,3 0,1 2,0 Snitt 0,6 0,3 0,1 2,0 14

19 Tabell 2 gir en oversikt over laveste (min), høyeste (maks) og gjennomsnitt konsentrasjon av kobber, bly, antimon og sink i ulike prøvepunkt ifm overvåking av Setermoen SØF. For bly, sink og kobber er konsentrasjonene stort sett lave både i forhold til tilstandsklasser for ferskvann (Tabell 3), tilstandsklasser for biologiske effekter (Tabell 4), Vannforskriftens grenseverdi for bly på 7,2 µg bly/l, og drikkevannsnormen (bly 10 µg/l, kobber 100 µg/l). Antimon er lav ift drikkevannsnormen på 5 µg antimon/l. Det er ett prøvetakingspunkt hvor konsentrasjonene av metaller i bekker i Setermoen har vært høye, og dette er i sig som ligger like ved målområde på bane K5 i Karlstadskogen (SM 16). Ved denne banen er fjellknauser en del av bakgrunnen og prosjektiler pulveriseres slik at metalloverflaten blir større, i tillegg skytes det i baneløpet. Bekken renner like i forkant av fjellknausen og gjennom selve banen, slik at det er kort vei fra metallkilde til bekk. Dette medfører en høyere utlekking av metaller. På bane K5 er det testet ut flere tiltak for å redusere metallutlekking, som del i et forsknings og utviklingsarbeid. De to bekkene som rant inn på banen ble omdirigert i 2004, for å redusere mengde vann som ble forurenset. FFI har installert et fullskala filter for håndtering av resterende vannmengde ved banen, hvor ulike typer filtermaterialer testes ut (pågående prosjekt). Det brukes kun blåplast på banen i dag. I dag overvåkes metallavrenningen i prøvepunkt SM 21, hvor metallkonsentrasjonene stort sett ligger under deteksjonsgrensen. Tabell 3: Tilstandsklasser i ferskvann (SFT 97:04) µg/l Parametere Tilstandsklasser I II III IV V Kobber, Cu <0,6 0,6-1,5 1, >6 Sink, Zn < >100 Bly, Pb <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 Tilstandsklasse I: Meget god / Ubetydelig forurenset Tilstandsklasse II: God / Moderat forurenset Tilstandsklasse III: Mindre god / Markert forurenset Tilstandsklasse IV: Dårlig / Sterkt forurenset Tilstandsklasse V: Meget dårlig / Meget sterkt forurenset Tabell 4: Tilstandsklasser for metaller i ferskvann relatert til biologiske effekter (Lydersen et al, 2002) Tilstandsklasse I II III IV Parameter kons Meget lav Lav Middels Høy Kobber (Cu) µg/l < >30 Sink (Zn) µg/l < >100 Bly (Pb) µg/l < >15 Klasse I: Ingen effekt på biota/humant konsum Klasse II: Enkelte følsomme arter kan påvirkes, ingen effekter på fisk Klasse III: Effekter på laksefisk, artsreduksjoner, tolerable arter dominerer Klasse IV: Ingen laksefisk, betydelig effekter på mange arter. Økosystem struktur ødelagt. Forsvarsbygg bestemmer innholdet av total mengde metaller i overvåkingen. Dette er summen av partikkelbundne «utilgjengelige» metaller, metaller bundet til kolloider, og frie biotilgjengelige metallioner. Tilstandsklassene i Tabell 3 og Tabell 4 er også basert på analyser der partikler er med. Det er de frie metallionene som gjerne forårsaker giftvirkning i organismer (Casarett and Doull s, 1992). For kobber finnes det en modell (Biotic Ligand Model, BLM, Cousins et al, 2009), som på bakgrunn av totalmåling av kobberinnholdet og vannkjemien i vannforekomsten beregner andelen frie kobberioner i vannet, og videre hvorvidt kobberinnholdet vil medføre akutte effekter på akvatiske organismer (fisk og krepsdyr). Når Forsvarsbygg i fremtiden skal vurdere hvorvidt en eventuell økning i kobberkonsentrasjon faktisk har biologiske effekter, ønsker vi å benytte denne modellen eller tilsvarende modeller som bruker kjente sammenhenger mellom totalinnhold av metaller, biotilgjengelige fraksjoner og biologiske effekter. Dette gjøres på bakgrunn av 13 ulike målte parametere i vannforekomsten, selv om det er 15

20 surhetsgraden (ph), løst organisk materiale (DOC) og kalsiumioner som i hovedsak bestemmer tilstedeværelsen av frie kobberioner. Vi har benyttet BLM modellen for kobber i hovedresipientene Kobbryggelva, Liveltskardelva, og Sæterelva, for å se hva som er kritiske kobberkonsentrasjoner i disse vannforekomstene. I tillegg har vi brukt BLM modellen for Karlstadbekken og i referansestasjonen i Tømmerelva. Konsentrasjoner som er under CMC (Criterion Maximum Concentration) skal i følge modellen ikke gi akutte effekter på organismene. Tabell 5 viser CMC både for «mest følsom organisme» som er en Daphnia art (vannloppe), og for fisk, samt målte kobberkonsentrasjoner i de utvalgte prøvepunktene. Det har vært én overskridelse av CMC for mest følsomme organisme både i Tømmerelva (referansestasjon) og Liveltelva, men ingen overskridelse i forhold til CMC for fisk. Resultater FFI har gjennomført (ikke publisert) viser at blant håndsvåpenammunisjonsrelatert forurensning er kobber det metallet som har størst potensiale til å gi negative effekter i vannmiljøet. Resultatene viser at gjennomsnittskonsentrasjonen av kobber er betydelig lavere enn mulige akkutte effektkonsentrasjoner (CMC). Tabell 5: Beregnede grenser CMC for kobber, på hhv den mest følsomme Daphnia brukt i modellen, og fisk. Konsentrasjonene er sammenlignet med analyseresultater fra overvåkingsprogrammet. Deteksjonsgrense for kobber er 1 µg/l. SM7 Ref Tømmerelva SM 4 Liveltelva SM 8 Kobbryggelva SM 21/SM 10/NIVA 6* Karlstadbekken SM 22 og SM 13 Sæterelva CMC fra BLM. Mest følsom organisme (Daphnia) µg/l CMC fra BLM. Fisk µg/l Målt gjennomsnittlig kobber konsentrasjon (µg/l) Målte kobber konsentrasjoner (µg/l) 2,5 2,6 5,0 6,0 6,4 15,2 16,8 17,1 20,3 26,2 1,3 1,6 1,1 0,8 <1 13 prøvetakinger. Tre målinger over deteksjonsgrense: 1,2 og 2,2 og 8,0. 14 prøvetakinger. Tre målinger over deteksjonsgrensen: 0,7, 14 og 130. Konsentrasjonen på 130 anses som feilmåling og er tatt ut ved snittberegningen. 9 prøvetakinger. Tre målinger over deteksjonsgrensen, på 0,7 og 1,3 og 4,5 14 prøvetakinger. 5 målinger over deteksjonsgrense: 0,7 og 1,1 og 1,1 og 1,3 og 1,5 10 prøvetakinger. To målinger over deteksjonsgrense: 1,3 og 2,2 *Prøvepunkt NIVA6 og SM 10 er tatt hhv nedstrøms og oppstrøms pkt SM 21, og er med i oppsummering av resultatene EKSPLOSIVER OG HVITT FOSFOR. Forsvarsbygg gjennomførte i perioden en utvidet overvåking der sprengstoff og hvitt fosfor ble analysert i prøvepunktene SM2, 3, 5, 9 og 11 (Figur 7) uten at disse stoffene ble påvist i vannprøvene (Sweco Norge, 2009). Som nevnt tidligere ble det i tillegg gjennomført en kartlegging etter hvitt fosfor i periden , hvor det ble tatt prøver i bekker, elver, drikkevann og fiskevann. Det ble kun funnet hvitt fosfor i én bekk, og dette i bekk som drenerer målområde på myr ved Bjørnfjellet (punktet vises i Rasmussen og Engelstad, 2010). Det ble tatt prøve i bekken ved flere anledninger, og konsentrasjonen i bekken ble gradvis lavere, og lå godt under den amerikanske drikkevannsnormen (USEPA 1993), som også er foreslått som drikkevannsnorm i Norge av 16

21 Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (2006). Det er ikke målt hvitt fosfor i bekk/elv lenger nedstrøms. Det ble ikke påvist hvitt fosfor i drikkevann eller i bekker og elver som renner ut fra skytefeltet (Rasmussen og Engelstad, 2010). FFI har gjennomført et forsøk i Liveltskardet for å undersøke hvorvidt eksplosivpartikler transporteres fra målområdene med smeltevann til bekk. Det er tatt snøprøver fra flere steder i nedslagsfeltet for å se hvor mye eksplosiver som blir liggende i snøen etter omsetning av ammunisjon. Kun lave konsentrasjoner av eksplosivrester og nedbrytningsprodukter ble funnet (Karsrud et al, 2010). 3 VURDERING AV BANEANLEGGENE I SETERMOEN SØF I FORHOLD TIL UTLEKKING AV METALLER I forbindelse med etablering av utslippstillatelse på Setermoen SØF er det gjennomført en befaring av alle skytebaner hvor det benyttes håndvåpen. Formålet med befaringen var å: 1. skaffe oversikt over beliggenhet av de stengte og aktive banene i forhold til overflateresipienter, 2. foreta ekstra prøvetaking av vannforekomster som ikke er prøvetatt ifm overvåkingsprogrammet 3. vurdere behov for, og eventuelle muligheter for, enkle tiltak for å redusere metallavrenning. 4. vurdere hvorvidt dagens overvåkingsprogram fanger opp avrenning fra de aktive skytebanene. Freddy Engelstad og Grete Rasmussen fra Forsvarsbygg futura miljø gjennomførte befaringen av skytebanene i Setermoen skyte- og øvingsfelt sammen med Ove Andreassen og Stein Aarbogh fra skytefeltadministrasjonen (Operasjonsstøtte) 22. og 23. august Det ble foretatt befaring på banene K 1-5, A 1-17 og B 1-4. Detaljert informasjon om type bane, informasjon om jordsmonn, type målområde, resipienter, avstand til resipient, informasjon om drift og bruk som kan ha betydning for metallavrenning, med mer, ble registrert for hver enkel bane (skjema er ikke vedlagt rapporten). Det ble i tillegg tatt vannprøver fra bekker som drenerer en eller flere baner (Figur 7 og Tabell 6). Før prøvetakingene hadde det vært 12 dager uten nedbør i området (Meteorologisk Stasjon, Setermoen). I tiden før dette hadde det vært noe nedbør, men bare små mengder. Vannføringen anses som normal for årstiden. Tabell 6: Resultater av metallanalyser og vannkvalitetsmålinger gjennomført under og etter befaringen. Målingene av vannkjemi er utført med en YSI Professional Plus måleinstrument. Metallanalysene er gjennomført av ALS Global (analysebevis i vedlegg 1). Prøvepunktene er vist i Figur 7. SM 11 SM 23 SM 24 SM 25 SM 9 (SM 26) SM 27 SM 28 Karlstadskogen v K5 Karlstadskogen v K5 Utløp Lortvann. Drenerer Bekk som drenerer banene Bekk som drenerer banene B3 Lortvannsbekken. Drenerer Bekk nedstrøms A1 v/ Altevannsveien Sig fra K1 Bekk som mottar avrenning Grunnvannsbrønn Bekk i baneløp deponier samt banene A3, A5, A6 A11 - A17 og B4 banene A3, A5, A6, A7 fra K1 og K2 Cu µg/l 1,4 <1 3,3 1,7 <1 5,4 <1 Pb µg/l 3,3 <0.5 <0.5 1,2 <0.5 0,95 <0.5 Zn µg/l <4 <4 <4 <4 <4 10,7 <4 Sb µg/l 0,2 0,2 0,2 0,5 <0.1 0,5 <0.1 ph 8,0 8,3 8,5 8,5 8,5 7,2 6,9 8,5 Løst oksygen % 67 % Løst oksygen mg/l 7,2 9, ,1 10,1 5,7 1,2 8,5 Ledningsevne µs/cm 64, , Vanntemperatur C ,5 8,6 9 6,8 6,8 12,5 17

22 3.1.1 A-BANENE A-banene ligger nord i feltet (Figur 8). Banene består hovedsakelig av kortholdsbaner/basisskytebaner med fast standplass og faste målarrangement, med oppsamling av prosjektiler i kulefang. Det er kun benyttet håndvåpen på alle skytebanene. Banene A11-A17 ligger ved siden av hverandre. Banene benyttes til håndvåpen, og alle banene har kulefang av sand. Det er i hovedsak én bekk som drenerer dette området, og denne renner bakenfor kulefang på alle banene A11-A17, videre i kanal mellom A11 og A13, og deretter i rør under veien. Avrenning fra A12 går i grunnen, men ender opp i samme bekk. Det ble analysert på en vannprøve fra denne bekken etter at den kom ut av drensrøret under veien (SM 23, Tabell 6). Konsentrasjonen av kobber og bly var henholdsvis <1 og <0,5 mikrogram per liter. Deler av avrenningen fra banene A16 og A17 renner i sig og delvis i grunnen og ender opp i bekken som ligger like øst for banene (Figur 8). Avrenning fra alle banene i dette området fanges opp i SM 1 (Figur 7). De aktive banene som har avrenning til Lortvann er banene A3 (panservern- og håndvåpen) og A4 (håndgranater. De stengte banene er A 5 (luftmålsbane kun blåplast), A6 (ulik bruk, sist brukt til håndvåpen på 80-tallet) og A2 (sprengningsfelt). Om vinteren ble vestsiden av Lortvannet også benyttet som bakgrunn for målskiver til skiskyting. På bane A3 skytes det direkte inn i terrenget. Banen er innegjærdet pga bruk av M72 (farlige blindgjengere). Banen ligger ca 100 m fra Lortvann. Avrenning fra disse banene fanges opp i prøvepunkt SM11. Det ligger i tillegg deponier ved og i Lortvann som også har avrenning til pkt SM11. Bane A7 (gevær- og liten panservernbane) er stengt, og ligger der dagens leirduebane er plassert. Banene har avrenning til Lortvannsbekken. Avrenning fanges opp i prøvepunkt SM25. Det ble tatt prøver av Lortvannsbekken der den renner ut av Lortvannet (S11) og der hvor bekken renner inn i en kulvert før Setermoen tekniske verksted (SM 25). Konsentrasjonen av kobber og bly var ved utløpet av Lortvannet hhv 1,4 og 3,3 mikrogram per liter vann. Ved innløpet til kulverten, i prøvepunkt SM 25 (330 meter nedstrøms prøvepunkt SM11) var konsentrasjonene av kobber og bly på hhv 1,7 og 1,2 µg/l. Kobberkonsentrasjonen er økt fra 1,4 til 1,7 µg/l, mens blykonsentrasjonen er sunket fra 3,3 til 1,2 µg/l. Prøvetakingen ble foretatt mens det var ganske lav vannføring i bekken, til tross for moderat nedbør i dagene før. Redusert konsentrasjon av bly kan skyldes sedimentering av tungt løselige bly-salter i bekken. Kobber-konsentrasjonen øker noe, men dette kan skylde analyseusikkerhet. Bane A 1 ligger for seg selv og er den sydligste A banen. Banen var tidligere en 300 m bane, men benyttes nå til skyting på korthold opptil 100 meter. Det skytes inn i kulefang av sand. Avrenning fra banen går i grunnen, og noe renner av til sig sør for banen. Avrenningen ender i Storbekken, og videre i Barduelva. Det ble tatt prøve under befaringen i det tidligere prøvetatte punktet SM 9 (kalt SM 26 i analyserapporten). De stengte banene A9 og A10 ligger ved Nedre Sætervatnet. I tillegg er det tre nedlagte baner (bl a A8) som ligger sør-øst for Nedre Sætervatnet og Lortvatnet, som har avrenning til Sæterelva. Avrenning fanges opp i pkt SM 22 og SM

23 Figur 8 Oversikt over aktive og stengte A-baner, og vannprøvetakingspunkt. 19

24 3.1.2 B-BANER B-banene (Figur 1) består av feltskytebaner som er benyttet både til håndvåpen og våpen av større kaliber. Bane B1 er tilpasset stridsvogn (LEO) og stormpanservogn (CV90). Oppstrøms B-banene ligger nedslagsfeltene i Kobbryggdalen. Det skytes direkte i terrenget. Avrenning fra banene B3 og B4 drenerer til bekk som renner til Storbekkvatnet. Det ble tatt prøve fra bekken nedstrøms banene, oppstrøms vei (prøve SM 24, Figur 7). Konsentrasjonen av kobber og bly var hhv 3,3 og <0,5 µg/l. Kobberinnholdet tyder på at vannet er noe påvirket av skyteaktiviteten. Storbekkvannet drenerer til Kobbryggelva hvor vi har fulgt metallkonsentrasjonene i punkt SM 8, og hvor konsentrasjonene har vært jevnt lave. Gjennomsnittskonsentrasjonen for kobber er her 1,1 µg/l. Bane B1 har direkte avrenning til Kobbryggelva og bane B2 har standplass 100 til 200 meter fra Kobbryggelva. Avrenningen fra banene er derfor relativt direkte til denne elva. Vannovervåkingsprogrammet har fulgt vannkvaliteten i Kobbryggelva gjennom mange år i punkt SM 14 og SM 15, slik at metallavrenningen er godt kjent og dokumentert (Tabell 2). Det ble derfor ikke tatt ytterligere vannprøver herfra KARLSTADSKOGEN (K-BANER) K-banene ligger i Karlstadskogen og består hovedsakelig av feltskytebaner for håndvåpen. Det er enkelte voller med sand på noen baner, men det skytes stort sett direkte i terrenget. Avrenning fra banene K1 og K2 renner gjennom myrlendt terreng til bekk som stammer fra Trolldalsbekken og Fossbekken (prøvepunkt SM 28). Banene K3 til K5 drenerer til Karlstadbekken (prøvepunkt SM 21). Begge disse bekkene renner ut i Barduelva (Figur 9). Avrenningen fra banene K3, K4 og K5 overvåkes gjennom overvåkingsprogrammet i prøvepunkt SM 21 (tidligere overvåket i pkt SM10 og SM 16) og det ble derfor ikke tatt ytterligere prøver herfra. I 2004 ble det installert grunnvannsbrønner på hele skytebane K5. Under befaringen i august 2012 ble det gjennomført målinger av vannkjemi i en av brønnene og i bekken som renner gjennom skytebanen (metallinnhold ble ikke bestemt). Som ventet var oksygeninnholdet i grunnvannet lavere enn i bekken. ph i brønnen var 6,9 og i bekken 8,5, mens oksygenmetningen var henholdsvis 10 % og 82 %. Bekken blir dermed matet med vann med svært lavt oksygeninnhold og med en lavere ph. Grunnvannets lave oksygeninnhold forårsaker anaerobe prosesser og metaller vil i hovedsak opptre på redusert form som frie metallioner. Tilstanden i bekken er svært god (høy ph, høy konsentrasjon av kalsium og god oksygenmetning) og grunnvannets bidrag synes derfor å være lite. Frie metallioner som lekker ut til bekken vil omdannes til mindre toksiske forbindelser. Fra bane K1, og delvis K2, drenerer vannet i et sig nordvestover, før det renner ut i en større bekk (samløpet av Trolldalsbekken og Fossbekken). Bekken fra K1 er kun et sig med svært lite eller ikke noe rennende vann, om det ikke nylig har vært nedbør. Under befaringen var det praktisk talt ikke rennende vann i bekken. De vannkjemiske målingene i sig fra K1 ble gjennomført på stagnerende vann i en liten kulp. Det var lav oksygenmetning i vannet og konsentrasjonen av kobber og bly var hhv 5,6 µg/l og 0,9 µg/l. ph-verdien ble målt til 7,2. Metallkonsentrasjonene forventes å reduseres nedenfor «innblandingssonen», hvor oksygen er tilført bekken. Metallinnholdet i Trolldalsbekken der den krysser Altevannsveien er lavt (SM 28, Figur 7). Kobberkonsentrasjonen er her < 1 µg/l, og blykonsentrasjonen er < 0,5 µg/l. 20

25 Figur 9 Kart som viser K-banene og vannprøvetakingspunkt. 21

26 3.2 KONKLUSJON Dagens baner og tidligere baners kulefang og grunnforurensning drenerer stort sett til de bekker og elver som er prøvetatt i Forsvarsbyggs overvåkingsprogram. Under befaringen ble det tatt noen ekstra prøver, og enkelte prøvepunkt er lagt inn i overvåkingsprogrammet for metallavrenning (se kap 4). Analyseresultater fra overvåking (Tabell 2), samt befaring i august 2012, viser at metallavrenning fra skytebanene i Setermoen SØF er lav, og påvirker ikke hovedresipientene. Forsvarsbygg ser derfor ikke behov for å gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere metallavrenning. FB vil vurdere behov for tiltak dersom metallutlekkingen øker. 4 OVERVÅKINGSPROGRAM FOR SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. 4.1 AKSEPTKRITERIER OG MILJØMÅL Forsvarsbygg har som policy å ikke medføre forverring av miljøtilstanden utenfor skyte- og øvingsfeltet. Der dette ikke er mulig er målet å unngå økning i metallutlekking basert på dagens forurensningsstatus, og på sikt redusere metallavrenningen. I arbeid med utslippstillatelse og mal for denne, har Klif påpekt at det er viktig å ha fokus på å beskytte hovedvassdragene. Forsvarsbygg foreslår å definere nedre deler av Kobbryggelva og Liveltskarelva, samt Sæterelva og Barduelva som de viktigste vassdragene (hovedvassdragene) som kan påvirkes av skyte- og øvingsaktiviteten. Det er per i dag ingen mistanke om at aktiviteten i skytefeltet har en negativ påvirkning på vannkvaliteten i hovedvassdrag eller i resipienter utenfor skytefeltet. Dette er bekreftet i undersøkelse gjennomført for Fylkesmannen i Troms (Akvaplan niva, 2009). Det er derfor ingen grunn til å tro at forurensning i skytefeltet påvirker økologien i de større vassdragene verken i eller utenfor skytefeltet. 4.2 FORMÅLET MED OVERVÅKINGSPROGRAMMET Håndvåpenskytebaner er forurenset med metallene bly og kobber, og kan være forurenset med sink og antimon. Derfor vil det normalt være forhøyede metall konsentrasjoner i sig og bekker nær disse skytebanene. I skytefelt som har vært brukt i mange år er utlekkingen allikevel ganske stabil. Setermoen skyte- og øvingsfelt har vært overvåket med hensyn på metaller i 25 år. Avrenningen er rimelig konstant og på et lavt nivå, pga de gunstige kjemiske forholdene i Setermoen som nevnt tidligere. Selv om Forsvaret skulle endre på treningsmomenter eller mønster på øvinger, forventes det ikke endringer i miljøtilstanden i tiden framover. Overvåking i bekker og elver gjennomføres for å kontrollere at utlekking fra skytebanene ikke øker, og at det er minimal påvirkning i de større resipientene. 4.3 FORSLAG TIL OVERVÅKINGSPROGRAM Overvåkingsprogrammet er vist i Tabell 7, Tabell 8 og Figur 10. Vedrørende deponier, mener Forsvarsbygg det kun er behov for å overvåke avrenning ifm Lortvann (SM 11 Figur 10). Vedrørende skytebaner skal prøvepunktene fange opp avrenning fra de aktive skytebanene hvor metaller havner i jordsmonnet. Som nevnt over har metallavrenningen i alle år med overvåking vært rimelig konstant og på et lavt nivå pga. de gunstige geokjemiske forholdene i Setermoen. Derfor mener vi det er tilstrekkelig å ta prøver annet hvert år, med to prøverunder i det året hvor det tas prøver. I forbindelse med vedlikehold eller oppgradering på skytebaner og arbeid i forurenset grunn, skal det vurderes å gjennomføre et ekstra måleprogram for å påse at anleggene ikke fører til uønskede virkninger i resipientene. Det samme gjelder ved mellomlagring av forurensede masser. 22

27 Figur 10: Forslag til prøvepunkt ifm fremtidig overvåkingsprogram. 23

28 Tabell 7: Forslag til analyseparametre og hyppighet av prøvetaking i overvåkingsprogrammet Parametere Hyppighet Prøvestasjoner Tiltak ved ev. økende trend i metallutlekking Normal overvåking fra skytebaneavrenning Ufiltrert prøve. Bly, kobber, antimon, sink, ph, ledningsevne, totalt organisk karbon, jern, kalsium og turbiditet Annethvert år. To prøverunder i det året hvor en overvåker. SM 1, SM 4, SM 8, SM 9, SM 13, SM 14, SM 15, SM21, SM 24, SM 28 Undersøke årsak, vurdere resipientens sårbarhet og bruk av BLM for å vurdere giftighet. Ved behov vurdere mulige tiltak, kost-nytte, ev konsekvenser av tiltaket. Ekstra overvåking skal vurderes ved graving/anleggsdrift i forurensede områder Avhengig av forurensning (metaller, eksplosiver, hvitt fosfor og olje) Før og etter graving, samt en del prøver under graving. Ev. stoppe graving, og iverksette tiltak for å redusere forurensning. Overvåking ved Lortvann iht. Klif- lokalitet (egen tillatelse fra Klif) Arsen, kadmium, bly, sink, alifater, benso(a)pyren, sum PAH16 og Sum PCB7 Vår og høst for en periode av 3 år. Etter dette vurderes det om prøvetaking skal fortsette eller kan avsluttes. SM 11 Overvåking ved deponiene i Kobbryggdalen FB har anbefalt at overvåkingen avsluttes. Mellomlagring av forurensede masser Ufiltrert prøve. Bly, kobber, antimon, sink og turbiditet To ganger årlig, hvert år i perioder der det aktuelle mellomlageret er i bruk. Avhengig av hvilket lager som brukes. Forbedre tildekking av massene. 24

29 Tabell 8: Mer informasjon om prøvepunkt: hvilke bekker og elver de er plassert i, årsmiddel vannføring beregnet ut i fra areal på nedbørsfelt og årlig midlere avrenning, samt oversikt over hvilke baner de mottar avrenning fra Prøvepunkt Bekk/Elv Årsmiddel vannføring (l/s) Drenerer banene (aktive baner) Kommentar SM14 Kobbryggelva 1360 B1 og Kobbryggdalen SM15 Krokbekken (videre til Kobbryggelva) 100 B2 SM8 Kobbryggelva 1750 B1 og B2 Hovedresipient SM24 SM1 Storbekken, oppstrøms Storbekkvatnet Bekk som renner videre til Sæterelva 30 B3 og B4 110 A11, A12, A13, A14, A15, A16, A17 SM13 Sæterelva 2360 Alle A baner bortsett fra A1, samt B-banene og målområder i Kobbryggdalen Hovedresipient SM 11 SM9 Lortvannsbekken i utløp Lortvatnet, som renner videre til Sæterelva Storbekken renner videre til Barduelva 40 A3, A4 170 A1 Renner ut i hovedresipienten Barduelva. SM 21 Karlstadbekken - renner videre til Barduelva 115 K3, K4, K5 (brukes kun til blåplast i dag) Renner ut i hovedresipienten Barduelva. SM 28 Bekk (etter samløp Fossbekken og Trolldalsbekken) som renner ut i Barduelva 210 K1 og K2 Renner ut i hovedresipienten Barduelva. SM 4 Liveltskardelva 1970 Målområder i Liveltskardet Hovedresipient 25

30 4.4 TILTAK VED ØKT METALLAVRENNING Dersom metallkonsentrasjonene i prøvepunktene har en økende trend skal Forsvarsbygg undersøke årsaken til dette. Deretter vurderer Forsvarsbygg behov for tiltak basert på blant annet risiko, mulighet for gjennomføring av tiltak, og kost-nytte. Som en del av vurdering av behov for tiltak vil Forsvarsbygg gjøre en vurdering av biotilgjengelighet og giftighet av metallene i den aktuelle resipienten, og vil i tillegg gjøre en vurdering på hvor sårbar og viktig resipienten er, og hvorvidt økningen medfører fare for påvirkning i andre resipienter lenger nedstrøms. Det er i tillegg viktig å vurdere hvorvidt tiltakene som gjennomføres for å redusere metallkonsentrasjonene faktisk ikke medfører ugunstige forhold for de akvatiske organismene. Tiltak som f eks endrer ph eller andre vannkjemiske parametere, eller endrer fysiske forhold i bekken, kan ha negative konsekvenser for dyre- og/eller planteliv. 5 REFERANSER Akvaplan niva Miljøundersøkelser i vannområdet Bardu/Målselvvassdraget Malangen Troms Akvaplan niva rapport: Casarett and Doull s Toxicology The Basic Science of Poisons. McGraw-Hill International Editions. Cousins, A.P., Jönsson, A. og Iverfelt, Å Testing the Biotic Ligand Modell for Swedish surface water conditions a pilot study to investigate the applicability of BLM in Sweden. IVL, Swedish Environmental Research Institute Dahl-Hansen, G. A. og A Hamnes Kartlegging av hvitt fosfor i fisk i militære øvings- og skytefelt i Troms 2007, Akvaplan-niva rapport Dahl-Hansen, G. A. og A Hamnes Kartlegging av hvitt fosfor i fisk i militære øvings- og skytefelt i Troms 2008, Akvaplan-niva rapport FFI - Forsvarets forskningsinstitutt Utskrift fra miljødatabasen per. april Forsvarsbygg, Rasmussen, G. og Søyland, R. Resultater fra historisk kartlegging av bruk av hvitt fosfor i Troms, september Forsvarsbygg Sluttrapport Lortvatnet. Forsvarsbygg Futura. Frøyland, L Overvåking av sigevann fra tre deponier i Kobbryggdalen, Setermoen skyte- og øvingsfelt, Bardu kommune i Troms (Klif id: , -29 og -30). Egenrapport Forsvarsbygg Futura Miljø Gjemlestad, L. J. og S. Haaland. 2010, 2011, Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Program Tungmetallovervåkning. Gjershaug, J. O., G. Rusch, F. Hansen og L. Døsen Biotilgjengelighet av hvitt fosfor i skytefeltene i Midt-Troms. NINA rapport 381 Haker, A Sluttrapport miljøtiltak ved Lortvatnet, Setermoen øvingsfelt, Bardu kommune, Troms, KLIF id.: COWI, Rapportdato: 01. mars Johnsen, A., T. Engen Karsrud, H. K. Rossland, A. Larsen, A. Myran og K. Longva Forurensninger av eksplosiver i Forsvarets skyte- og øvingsfelt forundersøkelse av ulike baner med vekt på prøvetakingsmetoder. FFI-rapport 2008/ Karsrud, T.E., A. Johnsen, A. Strømseng, M. P. Parmer, H. K. Rossland og E. Mariussen Transport av eksplosiver utlekking av eksplosiver under episode. FFI-rapport 2010/ Kraft, P. og O. Nordal Kartlegging av hvitt fosfor i jord og vann i Forsvarets skytefelt, Troms Asplan Viak. 26

31 Kraft, P. og O. Nordal Kartlegging av hvitt fosfor i sediment i Forsvarets skytefelt, Troms. Asplan Viak. Lydersen, E., S. Løfgren, R.T. Arnesen. 2002: Metals in Scandinavian Surface Waters: Effects of Acidification, Liming, and Potential Reacidification, Env. Sci. & Techn., 32(2&3): Løvik, J. E. og S. Rognerud Vurdering av miljørisiko ved Forsvarets bruk av hvitt fosfor i skytefelt i Troms. NIVA rapport LNR Revidert i Multiconsult Miljøundersøkelser, risikovurdering og forslag til tiltak, SEF-Ingeniørleiren Fatdeponi. Multiconsult, Multiconsult. 2007b. Lortvatnet deponi (SFT id ). SEF-Ingeniørleiren Fatdeponi (SFT id ). Miljøundersøkelser, risikovurdering og forslag til tiltak. Pomitek as Registrering av avfallsdeponier og forurensede områder ved Setermoen garnison. Promitek as Prøvetaking av deponier ved Setermoen garnison. Promitek Miljøundersøkelser ved Setermoen garnison, Bardu kommune. Prøvetaking og risikovurdering. Rasmussen, G. og F. Engelstad Kartlegging og oppfølging av hvitt fosfor i tre skyte- og øvingsfelt i Troms. Oppsummering av undersøkelser og anbefalinger. Litteraturstudie av undersøkelser og tiltak i Alaska. Forsvarsbygg Futura rapport 131/2010. Rognerud, S Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. Resultater fra 15 års overvåking. NIVA rapp nr (utgitt årlige rapporter fra 1992). SFT Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT, Veiledning 97:04 Statsbygg Statsbygg-Krigsetterlatenskaper Lortvatnet Miljøtekniske grunnundersøkelser Diskusjonsrapport, Kummeneje, Strømseng, A. E., A. Johnsen, K. S. Longva og Ø. A. Voie Analyse av hvitt fosfor i drikkevann i Troms, FFI notat 2006/ Strømseng A. E., Ø. A. Voie, A. Johnsen og K. S. Longva Risikovurdering av Forsvarets bruk av hvitt fosfor i Troms. FFI rapport 2006/ Revidert i Sweco Grøner as Setermoen skytefelt Kobbryggdalen. Gjennomføring av miljøtiltak ved 3 avfallsdeponier. (nå Sweco Norge) Sweco Norge as/forsvarsbygg 2006, 2007, 2008 og Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Overvåking av vannforurensning. Program Grunnforurensning. U.S. Environmental Protection Agency (EPA), Health Advisories for Drinking Water Contaminants, Office of Water Health Advisories. Lewis Publishers, Ann Arbor Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Risk Assessment of White Phosphorus

32 6 VEDLEGG. 6.1 ANALYSERESULTATER FRA BEFARING 21. OG 22. AUGUST

33 Rapport Side 1 (3) N A1WR9FCANR Forsvarsbygg Prosjekt Malarbeid Utslippsøk SØF Freddy Engelstad, Bestnr Futura Miljø Registrert PB 405 Sentrum Utstedt N-0103 Oslo Norge Analyse av vann Deres prøvenavn Setermoen SM S11 Vann fra bekk i skogen Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cu µg/l 1 H CHLP Pb µg/l 1 H CHLP Zn <4 µg/l 1 H CHLP Sb µg/l 1 H CHLP Deres prøvenavn Setermoen SM P23 Vann fra bekk i skogen Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cu <1 µg/l 1 H CHLP Pb <0.5 µg/l 1 H CHLP Zn <4 µg/l 1 H CHLP Sb µg/l 1 H CHLP Deres prøvenavn Setermoen SM 24 Vann fra bekk i skogen Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cu µg/l 1 H CHLP Pb <0.5 µg/l 1 H CHLP Zn <4 µg/l 1 H CHLP Sb µg/l 1 H CHLP Deres prøvenavn Setermoen SM P25 Vann fra bekk i skogen Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cu µg/l 1 H CHLP Pb µg/l 1 H CHLP Zn <4 µg/l 1 H CHLP Sb µg/l 1 H CHLP ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller

Detaljer

HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN

HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER... 1

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):

Detaljer

REDEGJØRING AV MILJØ- TILSTANDEN I HEISTAD- MOEN SKYTE- OG ØVINGS- FELT, OG FORSLAG TIL VANNOVERVÅKINGSPRO- GRAM FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ

REDEGJØRING AV MILJØ- TILSTANDEN I HEISTAD- MOEN SKYTE- OG ØVINGS- FELT, OG FORSLAG TIL VANNOVERVÅKINGSPRO- GRAM FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ REDEGJØRING AV MILJØ- TILSTANDEN I HEISTAD- MOEN SKYTE- OG ØVINGS- FELT, OG FORSLAG TIL VANNOVERVÅKINGSPRO- GRAM Grunn og vann FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ CARL EINAR AMUNDSEN, MAGNE BOLSTAD, LISA GUSTAVSON,

Detaljer

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Basis-skytebane Feltskytebane Skyte- og øvingsfelt Skyte- og øvingsfelt

Detaljer

HENGSVATN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN

HENGSVATN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN HENGSVATN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN Foto forside: skyting på bane 6 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1.

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011. MO-Nord

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011. MO-Nord Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011 MO-Nord 1 Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011 MO-Nord Forfattere (alfabetisk)/authors

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan for vannregion Troms. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan for vannregion Troms. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 6 Vår dato Vår referanse 08.12.2014 2014/4228-3/315 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 01.07.2014 14/4180 Til Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011. MO-Oslofjord

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011. MO-Oslofjord Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011 MO-Oslofjord 1 Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011 MO-Oslofjord Forfattere (alfabetisk)/authors

Detaljer

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi Miljøvernavdelingen Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/4195 / FMAAINO 19.10.2015 Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

PROSJEKT: 09 509 13 0038

PROSJEKT: 09 509 13 0038 PROSJEKTNOTAT /200 DATO: 28.4.200 (revidert tabell og 3) PROSJEKT: 09 509 3 0038 TIL: Arne Eriksen Forsvarsbygg Skifte Eiendom E-post: arne.eriksen@skifte.no Pål S. Henriksen Forsvarsbygg Skifte Eiendom

Detaljer

Rapport. Forsvarsbygg. OPPDRAG Områdereguleringsplan for Høybuktmoen skyte og øvingsfelt. EMNE Konsekvenser i forhold til forurensning

Rapport. Forsvarsbygg. OPPDRAG Områdereguleringsplan for Høybuktmoen skyte og øvingsfelt. EMNE Konsekvenser i forhold til forurensning Rapport Forsvarsbygg OPPDRAG Områdereguleringsplan for Høybuktmoen skyte og øvingsfelt EMNE DOKUMENTKODE 712048 PLAN RAP 005 712048 PLAN RAP 005 05.01.15/01 SIDE 2/21 RAPPORT OPPDRAG Områdereguleringsplan

Detaljer

Foto: Forsvarsbygg. Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2013. MO-Hålogaland

Foto: Forsvarsbygg. Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2013. MO-Hålogaland Foto: Forsvarsbygg Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2013 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2013 MO-Hålogaland

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Bergen

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Bergen Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Bergen Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Bergen Forfatter(e)/Author(s):

Detaljer

Nedrebøheia SØF, Bjerkreim kommune Sluttrapport etter gjennomførte tiltak (SFT id.nr.: 1114005-7) 05.10.2012 FBSE-2012/24

Nedrebøheia SØF, Bjerkreim kommune Sluttrapport etter gjennomførte tiltak (SFT id.nr.: 1114005-7) 05.10.2012 FBSE-2012/24 Nedrebøheia SØF, Bjerkreim kommune etter gjennomførte tiltak (SFT id.nr.: 1114005-7) 05.10.2012 FBSE-2012/24 Tittel: Dokumentinformasjon Prosjektnummer: 5193007 Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Nordre Holtenfeltet vann- og avløpslag Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Dokumentnr 1 Versjon 1 Utgivelsesdato

Detaljer

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt Tillatelsen er gitt i medhold av forurensningsloven 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 23.

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s)

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Vannregion Finnmark. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Vannregion Finnmark. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 08.12.2014 2012/5342-5/315 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass 1 9815 VADSØ

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Oslofjord

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Oslofjord Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012 MO-Oslofjord Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012 MO-Oslofjord Forfatter(e)/Author(s)

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler

Detaljer

Dialogkonferanse rammeavtale håndtering av skytebanemasser

Dialogkonferanse rammeavtale håndtering av skytebanemasser Dialogkonferanse rammeavtale håndtering av skytebanemasser Oslo, 23.5.2012 Skifte eiendom - et virkemiddel i omstillingen av Forsvaret? Avhendet 2,5 millioner kvm bygningsmasse for forsvarssektoren Solgt

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Supplerende grunnundersøkelse på kortholdsbane, Bodin leir

Supplerende grunnundersøkelse på kortholdsbane, Bodin leir MEMO TITTEL Supplerende undersøkelser. Kortholdsbane Bodin leir DATO 15. mai 2012 TIL Forsvarsbygg v/camilla Spansvoll KOPI Forsvarsbygg v/arne Eriksen FRA Øystein Løvdal OPPDRAGSNR. 135356 ADRESSE COWI

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012. MO-Nord

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012. MO-Nord Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012 MO-Nord Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012 MO-Nord Forfatter(e)/Author(s) (alphabetical

Detaljer

GSV Grensevaktstasjon Nord

GSV Grensevaktstasjon Nord Rapport Oppdrag: Emne: GSV Grensevaktstasjon Nord Rapport: Fase 1 Oppdragsgiver: Barlindhaug Consult AS Dato: 21. mars 2012 Oppdrag / Rapportnr. 711341 / 1 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Iselin

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Miljøopprydding Gurulia og Bue Nebb SØF, Rissa kommune Type rapport: Notat om supplerende kartlegging SFT id.nr.: 1624013 22.07.

Miljøopprydding Gurulia og Bue Nebb SØF, Rissa kommune Type rapport: Notat om supplerende kartlegging SFT id.nr.: 1624013 22.07. Miljøopprydding Gurulia og Bue Nebb SØF, Rissa kommune Type rapport: Notat om supplerende kartlegging SFT id.nr.: 1624013 22.07.2010 FBSE-2010/XXX Dokumentinformasjon Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver:

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning 2006-2008

Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning 2006-2008 Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning 2006-2008 Rapport H RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 152030-4 152030 18.12.2009 Oppdragsnavn:

Detaljer

Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune resultater for 2011

Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune resultater for 2011 FFI-rapport 2012/01308 Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune resultater for 2011 Arnt Johnsen Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012. MO-Vest

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012. MO-Vest Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012 MO-Vest Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012 MO-Vest Forfatter(e)/Author(s) (alphabetical

Detaljer

Overvåking av avrenning til Nessielva

Overvåking av avrenning til Nessielva NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.

Detaljer

NOTAT. Bakgrunn. Fra / from: Geir Aksel Dahl-Hansen Til / to:

NOTAT. Bakgrunn. Fra / from: Geir Aksel Dahl-Hansen Til / to: NOTAT Fra / from: Geir Aksel Dahl-Hansen Til / to: Multiconsult Dato / date: 15.10.14 Sak / subject: Etablering av feltskytebane ved Høybuktmoen; Vurdering av konsekvenser for Suolojávri som drikkevannskilde

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011. MO-Vest

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011. MO-Vest Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011 MO-Vest 1 Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011 MO-Vest Forfattere (alfabetisk)/authors

Detaljer

Avrenning fra Forsvarets skyteog øvingsfelt. Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning 1991-2009 MO Oslofjord.

Avrenning fra Forsvarets skyteog øvingsfelt. Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning 1991-2009 MO Oslofjord. Avrenning fra Forsvarets skyteog øvingsfelt Overvåking av vannforurensing Rapport Program Tungmetallovervåkning 1991-2009 MO Oslofjord H RAPPORT Rapport nr.: Oppdragsnavn: Overvåking av skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Målsetning PLAN FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK

NOTAT. 1. Innledning. 2. Målsetning PLAN FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK NOTAT Oppdrag 1110764 Kunde NorgesGruppen Eiendom AS Notat nr. m-not-006, rev. 002 Til Trond Enger og Geir Hov Fra Susanne Sandanger PLAN FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK

Detaljer

Forsvarsbygg Postboks OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1181

Forsvarsbygg Postboks OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1181 Forsvarsbygg Postboks 405 0103 OSLO Oslo, 01.03.2015 Deres ref.: 2013/757-5/407 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1181 Saksbehandler: Per Erik Johansen Tillatelse til tiltak i forurenset grunn - Lyngnafeltet

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012. MO-Østlandet

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012. MO-Østlandet Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012 MO-Østlandet Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2012 MO-Østlandet Forfatter(e)/Author(s)

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Foto: Forsvarsbygg. Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Østlandet

Foto: Forsvarsbygg. Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Østlandet Foto: Forsvarsbygg Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 21 MO-Østlandet Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 21 MO-Østlandet Forfatter(e)/Author(s)

Detaljer

Foto: Forsvarsbygg. Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Viken

Foto: Forsvarsbygg. Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Viken Foto: Forsvarsbygg Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 213 MO-Viken Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 213 MO-Viken Forfatter(e)/Author(s)

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

RAPPORT L.NR Bradalsmyra testsenter Overvåkning av metallkonsentrasjoner i bekker og grunnvannsig

RAPPORT L.NR Bradalsmyra testsenter Overvåkning av metallkonsentrasjoner i bekker og grunnvannsig RAPPORT L.NR. 6455-212 Bradalsmyra testsenter Overvåkning av metallkonsentrasjoner i bekker og grunnvannsig Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011 MO-Hålogaland 1 Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011 MO-Hålogaland Forfattere (alfabetisk)/authors

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer.

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Son 24.05.2017 Lindum Oredalen AS har tillatelse til å ta imot og deponere ordinært avfall. Punkt 2.1 i tillatelsen

Detaljer

Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydning og avhending av skytebaner og øvingsfelt

Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydning og avhending av skytebaner og øvingsfelt FFI-rapport 2010/00116 Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydning og avhending av skytebaner og øvingsfelt Øyvind Voie, Arnljot Strømseng, Arnt Johnsen, Helle K. Rossland, Tove Karsrud og Kjetil

Detaljer

Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune resultater for 2012

Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune resultater for 2012 FFI-rapport 2013/02362 Overvåking av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune resultater for 2012 Ida Vaa Johnsen Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER OPPDRAG Mulighetsstudie Modalen - Miljøgeologi OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Rannveig Nordhagen DATO DOKUMENT NR. N02 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Forum

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Aust-Agder Jernmalmgruber AS Postboks 1701 Stoa 4857 ARENDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2011/5229 / FMAAINO 16.12.2013 PÅLEGG

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Kurs i forurensningsforskriften kap. 2 og veileder TA-2553/2009 Fylkesmannen i Nordland, Bodø 20. november 2012 Kine Martinsen, seniorrådgiver Seksjon

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

STØYUTREDNING SETERMOEN SØF

STØYUTREDNING SETERMOEN SØF STØYUTREDNING SETERMOEN SØF Vedleggsrapport 2012, revisjon 3 Futura 246/2012-3 2455312/UTVIKLING NORD INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... 2 VEDLEGG [A]: AKTIVITETSOVERSIKT OVER SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT.

Detaljer

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan på land for eiendommen gnr. 68, bnr Eidsbotn, Karmøy kommune

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan på land for eiendommen gnr. 68, bnr Eidsbotn, Karmøy kommune Deres ref.: Vår dato: 14.12.2014 Vår ref.: 2010/4211 Arkivnr.: 472 Karmsund Maritime Eide AS Postboks 484 4291 KOPERVIK Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011. MO-Østlandet

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011. MO-Østlandet Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011 MO-Østlandet 1 Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 2011 MO-Østlandet Forfattere (alfabetisk)/authors

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT FORSVARSBYGG. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningslovens 11. Side 1 av 38

SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT FORSVARSBYGG. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningslovens 11. Side 1 av 38 SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningslovens 11 FORSVARSBYGG Side 1 av 38 INNHOLD FORORD... 2 INNHOLD... 3 SAMMENDRAG... 5 1 INNLEDNING... 7 1.1 HENSIKT,

Detaljer

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema April 2006 Notat nr. 4 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 13.11.2014 2014/4128-1/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

NGU Rapport Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser

NGU Rapport Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser NGU Rapport 2009.059 Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser INNHOLD VEDLEGG 1: Deponier: grenseverdier VEDLEGG 2: Tilstandsklasser: grenseverdier og arealbruk 1. INNLEDNING Denne veilederen er ment å

Detaljer

RAPPORT. Tiltaksplan NAMSOS SKYTEBANE Sendt til: Namsos skytterlags avviklingsstyre v/roger Larsen og Svein Knagenhjelm

RAPPORT. Tiltaksplan NAMSOS SKYTEBANE Sendt til: Namsos skytterlags avviklingsstyre v/roger Larsen og Svein Knagenhjelm NAMSOS SKYTEBANE Tiltaksplan Sendt til: Namsos skytterlags avviklingsstyre v/roger Larsen og Svein Knagenhjelm RAPPORT Rapport nummer 10 509 13 0117-2 Innholdsregister 1.0 BESKRIVELSE AV DET AKTUELLE OMRÅDET...

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Del: Dato: 2013-06-18 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll:

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Forurensingsseksjonen 2015 Sammendrag FUS foretok, på oppdrag av Omsorgsbygg Oslo KF, fjellkontrollboring samt miljøteknisk grunnundersøkelse

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT 17. mars 2016 Siv.ing. Bjarne Slyngstad 1.Sammendrag I 2015 og 2016 ble det gjennomført 3 sedimentundersøkelser i Waagedammen, hhv august 2015, oktober 2015

Detaljer