i S' '» Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse

Transkript

1 i S' '» Vår dato ~ :ra-kvina Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Øyvind Grimsby, tlf EBL kode: RHO NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Kommentarer på høringsuttalelser Knaben-Solliåna Det vises til mottatt e-post fra NVE v/eilif Brodtkorb , der vi blir bedt om å kommentere høringsuttalelser knyttet til Knaben-Solliåna. Totalt er det gitt 29 høringsuttalelser på søknad om overføring av Knaben-Solliåna. Nedenfor følger Sira-Kvina kraftselskap sine kommentarer til uttalelsene. Vi har valgt å kommentere disse tematisk siden flere av spørsmålene som reises av høringsaktørene er relativt like. Generelle hgringstema: Sira-Kvina kraftselskap (SKK) registrerer med glede at forvaltningen representert ved Vest Agder fylkeskommune (VAFK), Kvinesdal kommune (KK), Sirdal kommune (SK) og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder (FMAVA) etter en samlet vurdering er positive til at det gis konsesjon til overføring av Knaben-Solliåna. Forum for natur og friluftsliv uttaler seg også positivt til konsesjon under forutsetning av at miljøtiltakene settes som vilkår. Overføringen representerer en betydelig kraftgevinst med ny fornybar energi. Knaben-Solliåna er også å betrakte som et OU-prosjekt i forbindelse med SKK's revisjon av konsesjonsvilkår. Dette gir en økt fleksibilitet ift å kunne forsvare de betydelige miljøforbedringene foreslått gjennom revisjonsdokumentet. Flere av høringsaktørene, derav KK, FMAVA, VAFK, Forum for natur og friluftsliv og Øvre Kvina elveierlag er derfor opptatt av at det er en helhetlig og samtidig behandling av OU-prosjektene Knaben-Solliåna og Rafoss kraftverk i forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkår. Sira-Kvina: Støtter synspunkter knyttet til behov for en helhetlig behandling av OU-prosjekt og vilkårsrevisjon. Det er en forutsetning for å frem de samlede konsekvenser og fordeler ved overføring av Knaben-Solliåna. Sira-Kvina har gjennom god dialog med brukerne og lokal og regional forvaltning fått frem betydelige forbedringstiltak for vassdragsmiljø og friluftsliv for vassdragene Sira og Kvina. Samlede miljøforbedringer fremkommer av avtaledokumenter for revisjon av kons konsesjonsvilkår med vertskommunene. Vi ber derfor om at NVE og OED hensynstar dette i sin videre behandling av konsesjonssøknad for Knaben-Solliåna. Det er alltid en utfordring å ha gode nok prosesser knyttet til konsesjonssøknad. En kunne alltid Ønsket at en hadde brukt mer tid på hver enkelt berørt i en sak som dette. Dialog er vanskelig på høringsmøter og folkemøter. Sira-Kvina har gjennomført betydelig møtevirksomhet langt utover det Pb 38, 4441 Tonstad / Tel: OO/ Fax: / info@sirakvina.no / Org nr sirakvina.no

2 2av 13 lovpålagte. I høringsinnspill fra grunneier Viktor Korneliussen heter det; «Og at man basert på manglende dialog og usikkerhet rundt kvaliteten/motivene skulle svært gjerne sett at en reelt uhi/det part hadde vurdert hvor mye vann som burde slippes som minstevannføring». Sira-Kvina: KU er gjennomført av Multiconsult, og vurdering av vannslipp er i stor grad vurdert av NINA. De har sin faglige integritet å ivareta. Vi oppfatter disse som helt uhilda parter. Utover innspill fra Korneliussen oppfatter vi høringspartene til at det er tillit til de eksterne vurderingene som er gjort, samt at prosess med konsesjonssøknad Knaben-Solliåna har vært bra. Spesifikke høringstema: Nedenfor følger kommentarer til tema som går igjen i høringsuttalelser fra flere aktører. Det ligger et betydelig miljødesign, med blant annet forslag til et helt nytt vannføringsregime for hele Kvinavassdraget. Det inkluderer betydelig økt minstevannføring, og i tillegg etablering av en vannbank for vannslipp knyttet til oppvandring av gytefisk og nedvandring av smolt. Enkelte av høringsinnspillene bærer preg av at det har vært betydelige dokumenter med vedlegg som har vært på høring. Ekstra utfordrende har det vært at Knaben-Solliåna som OU-prosjekt også ses i sammenheng med tiltak knyttet til revisjon av konsesjonsvilkår. Selv om Sira-Kvina kraftselskap har vært opptatt av dialog med brukarene gjennom egne fagråd og kontaktmøter med forvaltningen har vi likevel ikke vært flinke nok til å kommunisere ut de samlede virkningene av tiltaket. Det beklager vi. Reduserte vårflommer Kvinesdal Jeger og fisk, Kvina Elveierlag Fellesforvaltning og en del av de private innspillene fra Tor Tønnesen, Magne Rennestraum, Oddbjørn Midtbø uttrykker bekymring for reduserte vårflommer som følge av overføringen Midtbø skriver følgende: «Sol/i og Knabeåna er det lille som er igjen av vassdraget som gir naturlige variasjoneri vannføringen og en liten brøkdel av den vårflommen en hadde tidligere. Dersom disse også blir regulert vil Kvina miste både våfflom og mange sommerflommer som forårsakes av regn høyt oppe i vassdraget. Disse flommene kan ikke kompenseres for med økt minstevannføring» Bekymring er spesielt knyttet til utvandringen av smolt, innsig av Iaks fra sjøen, men også den effekten flomvannføring «Vårflommen har på utspyling av finmasser fra vassdraget, jfr. Tor Tønnesen: har også en generell positiv effekt i alle laksevassdrag ved at den «spy/er» ut finmasse fra vassdraget. En slik spyleflom er av vesentlig betydning spesielt i Kvina da de etablerte «laksehoteller» og allerede utførte biotopforbedrende tiltak må renses for finmasse». Sira-Kvina: Spørsmål til vårflommer og betydning for inngang av laks til vassdraget er viktig og sentralt i konsekvensutredningen. NINA (Notat 2015) har sett på lange tidsserier med vannføringer både fra Knabeåna og Kvina. Undersøkelsene viser at konsekvensene varierer sterkt fra år til år. Det er riktig at på nedbørfattige forsomrer vil snømagasinene i nedbørfeltet til Knaben og Solliåna være viktige. Mens andre år med mye nedbør betyr de lite på vannføringen. NINA har derfor i sitt miljødesign nå lagt inn en vannbank anbefalt til totalt 2,7 Mill m3 til vannslipp utover minstevannføringsslippet. Vannslipp for å få tilstrekkelige vårflommer er derfor betydelig økt i forhold til tidligere utredninger. I revisjonsavtale med Kvinesdal kommune har Sira-Kvina i avtale med Kvinesdal kommune ytterligere økt vannmengde avsatt i vannbanken til 4,0 Mill m3. Vannbanken skal fungere som en sparebank, det som ikke nyttes ett år spares til neste år. Av erfaring vet vi at slipp enkelte år vil kunne spares i sin helhet, for så å ha en bank som kanskje er to til tre ganger så stor det året en virkelig har behov for ekstra vannslipp.

3 3av 13 Selv om Kvina er regulert har en også idag store flommer, det vil også forekomme etter reguleringen av Knaben/Solliåna. Kvina vil forbli en flomelv. Bufringen i restfeltet er liten, og ved kraftig nedbør blir restfeltene fylt svært fort opp. Det gir hurtige og store vannføringer i Kvina. En overføring av Knaben- Solliåna vil, som vist i utredningen av NINA, i svært liten grad endre på dette i den lakseføtende delen. Bruk og størrelse av vannbank Flere høringsaktører har gitt innspill knytte til vannbankens størrelse og bruk av denne. Slik det fremgår av høringsinnspill er det betydelige misforståelser knyttet til vannbankens funksjon i nytt vannføringsregime. Kvinesdal jeger og fiskeforening skriver mht vannbanken: «...Dette er skammelig lite og mindre enn dagens minstevannføring». Fylkesmannen skriver følgende: «Ifølge NINA-rapport 847 er høyere vintervannføring derfor det viktigste element i bruk av en vannbank. 5/ik vi vurderer det fremstår planlagt vannbankvolum som svært begrenset. Eksempelvis vil et slipp på 30m3/s fra vannbanken føre til at et års beholdning brukes opp på ett døgn». Tor Tønnesen: «Når det gjelder minstevannføringen som måtte bli pålagt må denne tas ut av vannbanken. Vannbanken skal styres av et eget regu/eringsråd og ikke av regulanten. Regu/anten styrer og har ansvaret for minstevannføringen». Kvina Elveeierlag fellesforvaltning: «Minstevannføring bør fjernes fra begrepet vannbank slik at vannbanken utgjør kun det vann som smoltvandring og oppvandring av gytefisk krever og som et regu/eringsråd rår over. Minstevannføringen er kun regulantens ansvar Vannbanken er etter våre beregninger altfor liten, særlig gjelder dette vannslipp til smolturvandring. Vannbanken (smolt/gytefisk) bør samles til en vannbank på minst 22 Mill m3 vann og som kan disponeres samlet over en tidsperiode på 6 år. (6år er samme periode som miljørevisjon i vannforskriften)». Sira-Kvina: Flere andre aktører blander sammen minstevannføring og bruk av vannbank. Det er sterkt beklagelig og alvorlig fordi flere av høringsinnspillene bygger på betydelige misoppfatninger, som gir grunnlag for feilaktige vurderinger av vannslippet, også i forhold til Sira-Kvinas avtaler knyttet til vilkårsrevisjonen. Misforståelsen må NINA ta noe av ansvaret for ved å være litt upresise i ordbruken knyttet til minstevannføring og vannbank i sitt reviderte miljødesign knyttet til vannbanken (Notat 2015) Vannbanken kommer som et tillegg til en fast minstevannføring. Vannbanken skal ikke erstatte noe minstevannføring slik enkelte har oppfattet det. Uttale viser at Fylkesmannen, Kvinesdal Jeger- og fisk med flere andre høringsaktører ikke har forstått intensjonen og NlNAs forslag til bruk av vannbank. Vintervannføring løses med økt krav til minstevannføring fra 1,3 m3/s til 5 m-3/s. Denne økningen har ingen ting med vannbanken å gjøre, slik Fylkesmannen med andre antyder. Minstevannføring er et slipp Sira-Kvina må slippe helt uavhengig av vannbanken. Vannbanken nyttes i forbindelse med Iokkeflommer for å få smolt ut av vassdraget og gytefisk opp i vassdraget. Det naturlige vil være å bygge på- og forlenge en naturlig flom. Fylkesmannen viser til at vannbanken Dette er direkte feil og total misforståelse vil være brukt opp med et slipp på 30 m-3/s i løpet av ett døgn. fra Fylkesmannens side! Kvina går aldri i 0 m3/s. Dette på grunn av minstevannføringskrav og naturlig tilsig. Før en begynner å slippe fra vannbanken må det som minimum gå minstevannføring på 5 m-3/s som er minstevannføringskravet. Det kommer i tillegg,

4 4av 13 og gir følgelig et helt annet regnestykke. I realiteten vil minstevannføringen være enda høyere på grunn av overslipp og tilsig. Så er det heller ikke naturlig å slippe lokkeflommer i situasjoner hvor vannføringen er ned mot minstevannføringskravet (5m3/s). Lokkeflommer tenkes lagt til eksisterende flommer som en påbygging og forlenging av disse. Sira-Kvina har likevel i revisjonsavtale med Kvinesdal kommune lagt seg over de faglige anbefalingene fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA) for å imøtekomme innspill på vannbankens størrelse. NINAs faglige anbefalingi revidert notat (2015) på vannbank er satt til 2.7 Mill m3. Sira-Kvina har i avtale med Kvinesdal økt denne til årlig slipp på 4 mill. m3. Dette kommer i tillegg til det vannslippet som skal til for å til enhver tid ha minimum 5 m3 målt på Stegemoen. Samlet gir dette et betydelig økt vannslipp íkvina i forhold til dagens vannslípp. Miljøforbed ringer knyttet til anadrom fisk, innlandsaure, biomangfold generelt og friluftsliv som følge av det økte vannslippet er betydelig. Mm minstevannf ringskrav I NINAs rapport 847, Miljødesign i Kvina, har forskerteamet tatt utgangspunkt i en målsetning om en doblet produksjon av laks i Kvina basert på OU-prosjekt Knaben-Solliåna, ny Iakseførende strekning oppstrøms Rafoss, to-veis vandringsløsninger på hele strekningen og biotopforbedrende tiltak. Doblet produksjon av Iaksesmolt er også tatt inn som funksjonsmål for anadrom del i Kvina i revisjonsavtale mellom Kvinesdal kommune og Sira-Kvina kraftselskap. NINA har gjort et betydelig kartleggingsarbeid for å kunne være eksakte i sine anbefalinger for å få til å få til en doblet produksjon av laks i Kvina. Økt vintervannføring er den faktoren som begrenser produksjon av laks og for den del sjøaure i Kvina mest. NINAs anbefaling er et slipp på 5 m-3/s hele året for å nå målsetninger. Et slipp på 6 m3/s i vinterhalvåret gir en ytterligere sikkerhet i forhold til å nå målsetningen. Fylkesmannen i Vest-Agder har i sin uttale vist til NINAs rapporten og kommenterer følgende: «Gjennomsnittet av to beregninger gjennomført i 2005 gir et nivå på alminnelig Iavvannføring ved Stegemoen på 8,1 m3/5. Hvis ny konsesjon gir vilkår om slipp av 5 m3/s sommer og 6 m3/5 vinter vil fortsatt regulanten ha en vesentlig produksjonsgevinst sammenlignet med slipp av minstevannføring lik alminnelig Iavvannføring». Tor Tønnesen og Magne Rennestraum viser også til NVEs beregning av alminnelig Iavvannføring fra 2005:«NVE har selv regnet ut dette tallet målt på Stegemoen skulle vært ca. 8 m3/s. Denne «store» fei/en burde vært om talt i søknaden og som jeg ser det burde den vært en de/ av grunnlaget for vannføringsregimet i forbindelse med søknaden angående utbygging av Knaben-Solliåna». Sira-Kvina: Fylkesmannen og Tor Tønnesen viser og begrunner sine innspill knyttet til to beregninger som ble gjennomført av NVE på oppdrag fra Fagrådet for fisk i 2005.Beregningene ble gjort på en tidsserie med historiske data der Trelandsfoss sin regulering av Roskrepp inngår i dataserien. Trelandsfoss hadde før Sira-Kvina utbyggingen en mindre dam på Roskrepp som ble nyttet i perioder med lave vannføringer for å gi tilstrekkelig produksjonsvann for strøm til cellolusedriften nede ved Trelandsfoss. Det betyr at alle de laveste uregulerte vannføringene i Kvina ikke er med i beregningen til NVE. Beregningen til NVE av alminnelig Iavvannføring på 8,1 m3/s er derfor ikke en uregulert Iavvannføring, og reel alminnelig Iavvannføring er følgelig mindre. Sira-Kvina har ikke funnet grunn for å problematisere NVEs beregning. Sira-Kvina mener at et miljødesign gir et mer spesifikt grunnlag for å si noe om behov for vannslipp, og erstatter behov for en generell størrelse. NINAs miljødesigni Kvina tar utgangspunkt i reelle biologiske behov og anbefaler tiltak knyttet til fastsatte funksjonsmål, og gir samlet et betydelig bedre samfunnsøkonomisk utgangspunkt for fastsettelse av vannslippi Kvina.

5 5av 13 Vår dato Sira-Kvina mener at et godt miljødesign må måles ut fra nytten av tiltaket opp mot kostnaden. I tilfelle med en m3/s mer Vannføring på vinteren kan kanskje det høres lite ut. Det betyr imidlertid betydelig GWh i tapt produksjon i løpet av ett år. Kostnaden på den økte minstevannføringen mellom 5 og 6 utgjør et krafttap på omkring 17 GWh i tapt produksjon. Økningen er ikke en forutsetning for måloppnåelse for funksjonsavsnittet men gir riktignok en økt sikkerhet for å nå mål om doblet lakseproduksjon. Vi har allerede nå erfaringer som indikerer at NINAs anbefalinger i forhold til effekt av andre tiltak i Kvina er vel forsiktige. Undersøkelser på effekt av biotopforbedrende tiltak gjennomført på Klosterøya og stadionområdet på eksisterende lakseførende strekning tyder på bedre resultat enn forventet. Det kan indikere at antall smolt produsert som følge av biotopforbedrende tiltak er større enn det som er lagt til grunn, og dermed økt sikkerhet for måloppnåelse. Sira-Kvina mener at en økning av minstevannføring til 6 m3/s er unødvendig i forhold til å oppnå funksjonsmål for strekningen, og rent samfunnsøkonomisk et svært dårlig tiltak. Prøvereglement Kvinesdal kommune og Fylkesmannen i Vest-Agder er opptatt av at nytt vannføringsregime gjøres til 10 åres prøvereglement. Dette fordi som Fylkesmannen skriver: «Før endelig konsesjonsvedtak må det gjennomføres et prøvereglement fulgt av studier for å kartlegge om tilsíktede efiekter oppnås. Dersom det viser seg at målsettingene ikke nås i løpet av prøveperioden må det gjøres nødvendige justeringer av de midlertidige vilkårene før endelig konsesjonsvedtak fattes». Sira-Kvina: Dette er hensynstatt i frivillig revisjonsavtale med vertskommune, kap. 6.2 Anadrom del av Kvina, punkt 1:«Partene er enige om et 10-årig prøvereglement med minstevannføring målt på Stegemoen på 5 m3/s». Sira-Kvina støtter innspill om 10 års prøvereglement. Det er også lagt opp til et omfattende program for å sjekke at en når målsetninger for funksjonsområdet. Ny lakseførende streknirlg Forholdet til en utvidet lakseførende strekning tas opp av Samuel Egenes: «Å utvide den lakseførende strekningen var en del av erstatningen fra konsesjonen i 1963, for å erstatte tapte oppvekstområderi nedre del av K vina. Denne søknaden understreker bedre enn noe annet at det er ingen reell interesse for å styrke laksebestanden. Ellers ville en her sett på de eventyrlige oppvekstområdene og fiskeplassene som finnes i Narvestadbassenget og på Helle. En har her redusert grunneiers muligheter, med vilje, til ekstra inntekter gjennom salg av fiskekort, overnatting m.m. Dette bassenget er ikke gitt en grundig analyse av uavhengige forskere. Det er over 7 km langt og kunne mangedoblet produksjonen av laks. En må bare konkludere med hva tankegangen som ligger bak hos lederene på Sira-Kvina kraftverk er, og kanskje kan sammenfattes med at så lenge en kan holde laksebestanden på et absolutt minimum, vil det heller ikke bli noe folkekrav om å sikre verdiene som finnes i K vina til beste for dalen befolkning. Da blir det en Iettere saksgang med overføring av restvannet». Tor Tønnesen tar også opp forholdet til ny anadrom strekning med innspill knytte til rognplanting: «Rognplanting av Øl/Qrogn bør settes i gang fortest mulig. Anslagsvis rognkorn bør settes ut bare i den øvre delen slik at produksjonen av laks kommer i gang så fort som mulig». Sira-Kvina: Forholdet til ny anadrom strekning er ikke en Sira-Kvina avgjørelse. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i regi av Fagrådet i 1999.Konklusjon fra undersøkelsen var at det ovenfor

6 6av 13 Narvestad var liten interesse for lakseførende strekning. Sira-Kvina er enig med Egenes i at strekningen ovenfor Narvestad kunne blitt en produksjonsstrekning for Iaks gitt en modifisering av terskler. Det er ikke riktig at lederene på Sira-Kvina ønsker å holde Iaksebestanden på et minimum. Tvert imot. Sira-Kvina har målsetninger om å doble produksjon av laksesmolt i Kvina. Sira-Kvina har også vist gjennom en rekke frivillige tiltak at selskapet har en stor interesse i å gjøre forholdene for laks, biomangfold og utøvelse av fiske så bra som mulig. Mht. utplanting av rognkorn er det kanskje en sak uavhengig av en eventuell konsesjon for Knaben- Solliåna. Sira-Kvina er imidlertid i likhet med fagrådet enig i at en kultivering av ny anadrom strekning bør komme i gang snarest mulig. Dette vil gi en raskere bestandsetablering av laks på ny strekning! likhet med resten av fagrådet tror Sira-Kvina at en flytting av gytefisk vil være et bedre tiltak enn utplanting av rogn. Ved flytting av gyteklar fisk etableres nye bestander av laks på laksen foretrukne gyteplasser og ikke det mennesket tror er fortrukken gyteplass. Remobilisering av aluminium - Blandsonejloblematikk i Fedafjorden Tor Tønnesen, Fylkesmannen i Vest-Agder og Kvina Elveeierlag fellesforvaltning uttrykker bekymringer knyttet til blandsoneproblematikk i Fedafjorden, og eventuell remobilisering av aluminium. Kvina elveeierlag skriver «Før reguleringen av Kvina var utvandringen av smolt uproblematisk mht de store ferskvannsforekomstene ved vårflommen. Denne vårflommen er redusert til nærmest nulli forhold til før, det er liten vits å produsere smolt i vassdraget for så å bli nærmest desimert under utvandring enkelte år. Tiltak for å eliminere/redusere dødeligheten av smolt på vandring gjennom brakkvannsone må gjennomføres» Fylkesmannen beskriver situasjonen mht. aluminiums problematikk iht beskrivelse og anbefalingene i NIVAS utredning og at anbefalingene derfra må følges: «Som en del av konsekvensutredningsprogrammet har NlVA utarbeidet rapporten -Vil endret vannføringsregime i Kvina påvirke saltholdighet og fare for remobilisering av giftig aluminium i Fedafjorden? (2015)-. I følge rapporten vil en lav vannføring begrense brakkvannslaget i fjorden og således bidra til å redusere betydningen av aluminium i brakkvann. NIVA påpeker samtidig at smoltflommer i deler av smo/tutvandringen kan være nødvendig. Disse flommene må avstemmes i forhold til intensitet og varighet av brakkvannslagene. Ved dimensjonering av lokkeflommer for smolt bør man ifølge rapporten unngå vannføringsnivåer som fører til stor utbredelse av det potensielt giftige brakkvannslaget ved å redusere de høyeste flomtoppene og heller ha et moderat økt vanns/ipp over lengre tid. Dette må inngå som elementer når vannbanken skal benyttes». Fylkesmannens oppsummering av blandsoneproblematikk i Fedafjorden: «Mulige avbøtende tiltak må utredes ytterligere. Etter en eventuell overføring av Knabeåna og Solliåna må det gjennomføres studier for å dokumentere fravær av negative effekter på utvandrende smolt». Tor Tønnesen skriver at: «Remobilisering av aluminium kan være et stort problem. Regulanten bør pålegges å gjøre videre undersøkelser for å redusere dødeligheten av smolt gjennom brakkvannsonen. En egen plan for hvordan dette skal følges opp må pålegges regulanten». Sira-Kvina: Det er utført to grundige tilleggsutredninger for å belyse temaet smoltutvandring og aluminium ved tilleggsreguleringen av Knaben/Solliåna. En utredning ta for seg forholdene i Fedafjorden og den andre forholdene i selve Kvinas nedre del. Remobilisering av giftig aluminium i Fedafjorden er i hovedsak knyttet til den generelle forsuringen av nedbørfeltene i Sør-Norge og ligger således utenfor regulantens ansvarsområde. Når det er sagt vil en regulering kunne påvirke effektene av forsuringen. Det er riktig som elveeierlaget påpeker at vårflom

7 7av 13 generelt var stor før den første reguleringen. Det kan hende at disse tidvis var store nok til å hindre problematikken med remobilisering av giftig aluminium på utvandrende smolt, men også da kunne vårflommene være av en størrelse som kunne være problematiske (se under). I denne saken er ikke dette relevant da vi her må vurdere effektene av tilleggsreguleringen av Knaben/Solliåna opp mot forholdene ved dagens regulering, bildet blir da noe helt annet. Utredningen utført av NIVA viser at den problematiske sonen med giftig aluminium (7 psu sonen), øker med økende vannføring i dagens regulerte Kvina. En variasjon i vannføring i Kvina fra 5, 20 og 60 m3/s gir en variasjon i utbredelse av brakkvannslaget fra hhv noen hundre meter til 1,5 og 6,5 km. Med hensyn til aluminiums problematikk i fjorden isolert sett er det derfor slik at jo mindre vårflom jo bedre, da man uansett trolig aldri vil oppnå flommer som er store nok til at smolten vil kunne gå i ferskvann ut hele fjorden. Smolten trenger imidlertid en flom for å komme seg trygt gjennom elva, samt at en vårflom trigger selve utvandringen. Aluminiums problematikken må derfor sees i direkte sammenheng med det nye vannføringsregimet, og må avveies mellom forholdene i elva og i fjorden. Samlet anbefaling fra NINA og NIVA er at en flom på ca. 20 m3/s vil være den gunstigste størrelsen på vårflommen for å få ut smolten. Dette er lagt til grunn for slipp av flommer i smoltperioden. Man kan dermed oppnå en positiv effekt av tilleggsreguleringen på smoltutvandringen, ved at en reduserer de største vårflommene på eksempelvis 60 m3/s til 20 m3/s. Når det gjelder blandsoneproblematikk mellom sure sidebekker og kalket elvevann i Kvina er dette utredet av NIVA. Utredningen viser at Kvina med sine mange sure sidebekker i dag er potensielt utsatt for aluminiums-blandsoner på anadrom strekning i elva. Utbredelsen av giftige Al-blandsoner vil være størst i perioder med lav vannføring i hovedelva og stor vannføring i sidebekkene. Effekten kan bli særlig stor i perioder med snøsmelting i kombinasjon med mye nedbør i de nedre delene av vassdraget. Labilt aluminium fra sidefeltene kan potensielt bidra til LAI-konsentrasjoner i hovedelva som ligger godt over god/moderat grensen på 10 ug labilt Al/I for laksevassdrag. Ved fraføring av vann fra Knabeåna og Solliåna vil den relative andelen av feltene nedstrøms doseringsanleggene øke fra 28 til 30%. I korte perioder kan restfeltet nedstrøms doseringsanleggene bidra med over 50% av den totale vannføringen som kalkdoseringsanleggene skal avsyre. Den planlagte overføringen av vann fra Knabeåna og Sollisåna vil føre til en viss økning i det relative bidraget fra sidefeltene versus hovedelva. Den planlagte økningen i minstevannføring ved Stegemoen vil imidlertid dempe sidebekkeffekten ved de aller laveste vannføringene i hovedelva. Silikatbehandling av elvevannet i Kvina: NIVA presiserer at det potensielle problemet med Alblandsoner i nedre del av Kvina ikke kan løses med kalking eller silikatdosering i hovedelva. Silikatdosering i hovedelva vil imidlertid være et viktig tiltak i forhold til å unngå Al-blandsoner i fjorden, hvor det ikke er andre kilder til Al enn det som tilføres fra elva. Sira-Kvina har sagt seg villig til å bidra med utredning av silikatbehandling, hvis det viser seg at tilleggsreguleringen har negative effekter på vannkvaliteten og smoltutvandringen, jfr. avtale med Kvinesdal kommune, kap. 6.2, punkt 8: «Sira-Kvina skal bidra til finansiering av nye optimaliseríngsti/tak for ka/kinga i Kvina isamarbeid med kommunen og Fylkesmannen, i den grad nye reguleringstiltak påvirker vannkjemien i elva eller Fedafjorden». Eksisterende terskelbasseng til utjevning av vannføring nedover vassdraglt. Øvre Kvina elveierlag stiller spørsmål med hva som ligger i begrepet utjevning, og tolker begrepet i form av at terskelbasseng skal nyttes som reguleringsmagasin for minstevannføringen. Øvre Kvina elveierlags innspill ble også tatt opp politisk i behandling av høringsuttale i kommunestyret, med krav til at effekter av en eventuell manøvrering av terskelbasseng utredes nærmere.

8 8av 13 Terskelbassengen tas også opp av flere, derav Tor Tønnesen: «Terskelbassengene er en av de vesentligste årsakene til at habitat som egner seg til gyting er sterkt redusert i vassdraget. Tersk/ene reduserer vannhastigheten og medfører avsetning av finmasse. /stedenfor å bruke disse til å regulere vannstanden (minstevannføring) som Sira-Kvin foreslår ved å lage lukeri tersklene bør det heller lages en plan på hvilke terskler som med fordel kan fjernes». Sira-Kvina: Bruk av terskelbasseng i Kvina til en utjevning av vannføringen slik det søkes i konsesjonssøknad er diskutert mye i Fagråd for fisk i Kvina med de viktigste høringspartene. Øvre Kvina elveierlag har ikke møtt i dette viktige rådet siste to år, og har følgelig ikke tatt med seg de tankene som ligger til grunn for dette i sin uttale. Sira-Kvina mener det er beklagelig at ikke elveierlaget har nyttet plassen i rådet til å reise denne problemstillingen. Tanken startet som et vinn-vinn konsept knyttet til bekjempelse av begroing og spesielt krypsivi Kvina. Dette var et nasjonalt prosjekt i prosjektporteføljen til NVE sitt program for miljøbasert Vannføring. Terskelbassenget på Narvestad var en case i FoU-programmet. I forsøket ble det installert inn en luke for å kunne regulere vannstanden iterskelbassenget, for å se hvilken virkning regulering av vannstand kunne ha på krypsiv. Resultatene fra forskningsprosjektet var svært gode. Påføring av stress i form av inntørking og innfrysing av krypsiv resulterte i redusert dekningsgrad av krypsiv på over 80%. Tanken som har vært diskutert i fagrådet er at en kunne ha en mulighet til å kombinere tiltak mot begroing i et sterkt belastet terskelbasseng og samtidig ha terskelbassenget som en buffer i nytt vannføringsregime. l utgangspunktet et svært godt vinn-vinn prosjekt. Tanken har vært at et vassdragsråd i forbindelse med nytt vannføringsregime i tillegg kunne ha bassenget som en beredskap i forbindelse med slipp av lokkeflommer og som en sikkerhet ved eventuelle feilslipp eller isoppstuing oppstrøms Narvestad. Det tar normalt over to døgn før vann som slippes fra slippunkt ved Homstølvatn når frem til lakseførende strekning. Ved flere anledninger har en opplevd at vann fryser på vei ned til anadrom- og kritisk vannføringsstrekning. En mulighet for vannslipp fra Narvestad terskelbasseng vil kunne begrense den risikoen betydelig. Videre tror vi periodevise slipp fra Narvestad i kombinasjon med Helle terskelbasseng vil være svært positivt i forhold til å redusere problem med begroing. Sira-Kvina er helt enige med Øvre Kvina elveierlag at dette må utredes nærmere, og at Øvre Kvina elveierlag må være en del av denne. Det har også hele tiden vært intensjonen. Det er også tenkt slik at Sira-Kvina i samarbeid med et vassdragsråd ledet av Fylkesmannen i felleskap eventuelt må legge noen klare rammer for å nytte terskelbasseng inn i et nytt vannføringsregime. Sira-Kvina stiller seg langt på vei bak uttalelser fra Tor Tønnesen. I revisjonsavtale med Kvinesdal kommune heter det i kap. 6.1 Kvinavassdraget fra Homstøl til Narvestad, punkt 3: «Partene er enige am at bruk av terskelbassengene kan være en nyttig ressurs for å håndtere miljøutfordringer i Kvina som ti/5/amming og fjerning av krypsiv. Sira-Kvina skal, i samarbeid med reguleringsrådet, lage en plan for terskelbassengene der blant annet luker og eksisterende kotehøyder vurderes, blant annet med tanke på virkning på dyrket mark. Tiltaksplanen konsekvensutredes og fremlegges for NVE til godkjenning. Terskelbassengene skal ikke nyttes som reguleringsmagasin for ordinær minstevannføring på Stegemoen. Terskelbassengene kan om nødvendig fungere som beredskap i helt spesielle situasjoner for å unngå skade på laks og sjøørret, etter kjøreregler godkjent av reguleringsrådet, jf pkt » Dette fanger Iangt på vei opp innspill fra elveierlag, Tønnesen med flere.

9 9av 13 Vår dato Sedimentering av Kvina. Kvinesdal kommune gir innspill i sin uttale på at eksisterende badeplasser ivaretas, samt at turløyper i Knabenområdet ivaretas. Flere av høringsinnspillene derav Grunneiere på Knaben gård v/jens Eftestøl, Arve Trelandshei, Magne Rennestraum, Samuel Egenes med fl. gir innspill på mer slam og sedimenteri Kvina generelt. Dette skaper store problemer både for fisk og for utøving av friluftsliv med tilslamming av badeplasser, fiskeplasser. Landskapsbilde påvirkes negativt. Sira-Kvina: Forholdet tas først og fremst opp i forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkår. Siden det i avtale med vertskommune er stilt et forbehold med deler av finansieringen av tiltak ved en eventuell konsesjon for Knaben-Solliåna er tema også relevant for konsesjon Knaben-Solliåna. Kvina er helt spesiell med hensyn til sedimentering. Knaben gruer har tilført over m3 finsediment til Kvina. Sedimentene ble deponert allerede i tiden før regulering. Dette viser analyse av flyfoto gjengitt i arbeider fra Terrateknikk rapport 16, Sedimentene fremsto som attraktive flotte sandstrender til et stykke ut på 70-tallet frem til Knaben gruer ble nedlagt. En kombinasjon av betydelig mer atmosfærisk nitrogen i nedbøren, eutrofiering og gjengroing i nedbørsfeltet og terskelbygging har ført til betydelig innblanding av humus til stilleflytende partier av Kvina. Det som en gang var fine sandstrender bestående av Knabensand består i dag av en blanding av sand og humus. Dette gir en betydelig redusert verdi knyttet til bading, fiske og leveområde for fisk. Sira-Kvina har tatt et betydelig ansvar knyttet til denne problemstillingen. Slik kraftselskapet oppfatter det langt ut over det som kan forventes. Det egentlige ansvaret til problemene ligger helt klart etter det Sira-Kvina kan forstå til eier av gruvene og etterlatenskapene fra disse. l revisjonsavtale med Kvinesdal kommune er det likevel satt av 10Mill til opprensking i terskelbasseng. Det er også satt av midler utover dette til utarbeiding av terskelplan med fremtidige kostnader til etablering av luker. Plan for opprvddingav terskelbasseng. Kvinesdal kommune er opptatt av at det må utarbeides en egen plan for opprydding og vedlikehold av terskelbasseng for vassdraget. Det vises også til egen plan for opprenskingstiltak for sedimenter og opprenskingstiltak. Forholdet til terskler generelt tas også opp av grunneier Samuel Egenes: «Det er jo Sira-Kvina kraftse/skap som delvis selv er årsaken til skadeflaumene som kommer med visse mellomrom. I sin iver etter mer inntjening ble terskelkronene flere steder bygget for høye og det ble da fremstilt som et gode for å få størst mulig vannspeil. Mens det var dem selv, som da de fikk lov til å bygge terskler, var de som tjente mest på arbeidet ved i virkeligheten å klare å hindre større erstatningsutbetalinger». Sira-Kvina: Terskler er bygget i henhold til de krav som er lagt enten direkte i konsesjonsvilkår eller som følge av skjønn. Hvorvidt terskler fører til økte skader i flommer er ikke relevant for saken, men det er åpenbart at det også er negative virkninger knyttet til terskelbasseng. Tersklene virker i stor grad om sedimenteringsbasseng og gir mindre strykvirkning i elva. Dette er forhold som Sira-Kvina og Fagråd for fisk er opptatt av. Det er også gjennomført tiltak med opprensking og innplassering av luke i terskel for å se på effekter av dette. Kommunens krav til at det må utarbeides en plan for opprydding og vedlikehold av terskelbasseng tas opp gjennom revisjonsavtalen med Kvinesdal kommune. Det er også satt av betydelige midler knyttet til opprensking av sedimenter fra terskelbasseng i avtalen.

10 10 av 13 Minstevannføring Homstøl- Knabehylen Kvinesdal kommune, Øvre Kvina elveierlag mener det må settes minstevannføringsmål på vannføringsstrekning mellom Homstøl og Knabehylen hvor Knabeåna renner inn i Kvina. Sira-Kvina: I revisjonsavtale med vertskommune, kap. 6.1, punkt heter det følgende: <<Sira-Kvina skal gjennomføre en behovskartlegging for slipp av minstevannføring på strekningen Homstøl-Risnes for å sikre vandrings- og produksjonsforho/dene for fisk. Et eventuelt vannføringsmål bør stå nederst på strekningen, før samløp med Knabeåna». Gjennom en utredning vil en få et bedre grunnlag for å kunne vurdere et eventuelt behov for vannmåler og minstevannføringsslipp på strekningen. Sira- Kvina er sterkt kritiske til å fastsette et målepunkt på Knabehylen uten at det ligger en sterk faglig begrunnelse for et slikt krav Krypsiv Fylkesmannen i Vest-Agder og Øvre Kvina elveierlag har gitt innspill på krypsiv problematikken. Fylkesmannen mener at: «Hvis det kan påvises at nytt vannføringsregime bidrar til å Øke problemveksten av krypsiv må regulanten tilsvarende ta de økte kostnadene». Øvre Kvina elveierlag har vist til: «Når vi leser KU-A s , så ser man at det ikke er mulig å gi noen konklusjon på hvorvidt det nye vannføringsregimet vil bidra til å øke eller minske utbredelsen av krypsiv». Sira-Kvina: Grunnen til at det er vanskelig å konkludere på dette er at krypsiv i realiteten er knyttet til terskelbasseng og stilleflytende partier. Økt minstevannføring og nytt vannføringsregime endrer ikke nødvendigvis på det forholdet. Økt vannslipp og flommer har liten betydning på vannføringen under terskelnivået. Det som vil kunne redusere omfang av krypsiv er utvilsomt tiltak på terskler, enten i form av modifisering av disse eller ved innplassering av luker for mulig regulering og utspyling av terskelbasseng. l revisjonsavtale med Kvinesdal kommune kap. 6.1, punkt 3, har en tatt inn følgende: «Partene er enige om at bruk av terskelbassengene kan være en nyttig ressurs for å håndtere miljøutfordringeri Kvina som tilslamming og fjerning av krypsiv. Sira-Kvina skal, isamarbeid med reguleringsrådet, lage en plan for terskelbassengene der blant annet luker og eksisterende kotehøyder vurderes, blant annet med tanke på virkning på dyrket mark. Ti/taksplanen konsekvensutredes og fremlegges for NVE til godkjenning». Terskelbassengene skal ikke nyttes som reguleringsmagasin for ordinær minstevannføring på Stegemoen. Terskelbassengene kan om nødvendig fungere som beredskap i helt spesielle situasjoner for å unngå skade på laks og sjøørret, etter kjøreregler godkjent av reguleringsrådet. Dette vil kunne bety mye i forhold til bekjemping av krypsiv i kombinasjon med økt minstevannføring og utspyling gjennom luke. Oppdemming av langevatn - eventuelt vurdere pumping Ivar Risnes, grunneier på garden Håland gir innspill på vannstand i Heievatn: «For meg er det viktig at vannstanden i Heievatnet er heilt stabil etter ei eventuell utbygging slik at den fine urørte naturen med dei særegne sandstrendene vert best mogleg teke vare på. Difor vil eg foreslå, og gå inn for pumpesystem for å kunna heva vatnet i Langevatnet for vidare kunna leia det vidare til Knaben og Homstøl». Kvinesdal kommune har videre bedt om en utredning om eventuelt behov for pumping av vann fra Langevatn til Heievatn.

11 11 av 13 Sira-Kvina: Overføring av Solliåna krever en liten dam i utløpet av Langevatnet. Damkonstruksjonen og en heving av Langevatnet gir minimale virkninger i Heievatnet. Utløpet av Heievatnet har en naturlig terskel som bestemmer vannstand. Dette vil kun fluktuere innenfor naturlig flomsone. Sira- Kvina har vurdert en pumping av vann fra Langevatnet til Heievatn for å unngå oppdemming av Langevatnet som for kostbart i forhold til effekt av tiltaket. Langevatn er allerede tidligere berørt av damkonstruksjon i forbindelse med fløting av tømmer. Landskapsmessig vil konsekvensene jfr. KU være små. Heievatn og Langevatnet vil fremstå som et sammenhengende vann i et idyllisk og vakkert naturområde. LandskzÆoQlON områder Vest Agder Fylkeskommune tar opp forholdet til tap av INON område som følge av overføringen: «Det omsøkte prosjektet vil medføre at 16, 7 km2 med ínngrepsfrie naturområder vil gå tapt. Dette er hovedsakelig på grunn av Langevatnet og Solliåna. Omfanget på 16, 7 km2 vurderes som et relativt høyt tall for et prosjekt som dette, men tiltakets karater gjør likevel at bortfallet vurderes av fylkesrådmannen som mindre problematisk. Trolig vil heving av vannspeilet og bygging av terskel få begrenset betydning for opplevelsen av området». Sira-Kvina: Slutter seg til innspill fra Vest-Agder Fylkeskommune. I tillegg er det viktig å ta med at Langevatnet har vært oppdemt tidligere i forbindelse med tømmerfløting mellom Heievatn og Langevatn. De gamle damkonstruksjonene er revet men ligger fortsatt i utløpet av Langevatn. l INON kategoriseringen regnes ikke dette som et teknisk inngrep. Like fullt er det en forhistorie med en begrenset oppdemming av Langevatn også tidligere. Kulturminnevern I KU er det kun gjort en gjennomgang på eksisterende informasjon fra området blant annet fra Askeladden. Fylkeskommunen i Vest-Agder mener at det er grunnlag og behov for ytterligere undersøkelser i felt: «Langs med vann er det generelt potensiale for funn av arkeologisk karakter som strekker seg fra steinalderboplasser tiljernvinningsan/egg. Fylkeskonservatoren ser derfor at det er behov for å gjennomføre en arkeologisk registrering i områdene som blir berørt av planen. Fylkeskonservatoren vil i første omgang foreta en 10 dagers registrering og vil deretter vurdere om det er behov for en større undersøkelse». Sira-Kvina: Tar innspill til etterretning. Behov for befaring er knyttet til områder som vil bli neddemt som følge av dam i utløpet av Langevatnet. Omfanget kan synes noe overvurdert. Solliåna somgierdeeffekt for sau Siv og Svein Eftestøl tar opp forholdet med Solliåna som gjerdeeffekt for sau: «Vi skal begynne med sauer, og overføring av Solliåna vil medføre at våre sauer trekker ut og andre sauer trekker inn i vårt terreng, da Solliåna er et naturlig skille. Dette vil selvsagt skape mye ekstra arbeid for oss. Det blir også mer arbeid ifbm. skader på gjerder langs og ned til Kvina». Sira-Kvina: Vannføring blir ved overføring aldri mindre enn det som kan være vannføring allerede i dag. Det er lagt opp til minstevannføring over registrerte vannføringer i dag. Sira-Kvina mener derfor at gjerdeeffekten ikke vil bli påvirket av en overføring.

12 12 av 13 Massedeponeier ogbruk av disse Kvinesdal kommune er opptatt av at plassering av massedeponi samkjøres med planlagte hyttefelt i kommunens kommunedelplan for Knaben. Sira-Kvina. Dette punkt er ivaretatt gjennom utbyggingsavtale for Knaben-Solliåna behandlet i Kvinesdal kommunestyre. Det er enighet om en rekke anvendelsespunkter for tunnelmasse. Båtleia nederst i vassdgget Robert Reiersen m/flere mener at reguleringen har ført til at bruk av båt har blitt vanskeliggjort som følge av reguleringen. Dette er området som er kalt Fidjerenna: «Vi har kjempet mot den grunnen i snart 50 år på grunn av for liten vannstand. Må innrømme at jeg skulle ha klaget på dette for mange år siden. Min sønn Lloyd Reiersen lærte jeg elva å kjenne med hvor en skulle kjøre for å komme ut på sjøen. Han har bemerket i mange år hvordan grunnen har endret seg og hvor vanskelig det er å komme ut lengre». Videre: «Båtene vi bruker nedenfor Klosterøya for å komme ut på fjorden er kjøltrukne båter som stikker fra cm under vann. Fjorden trykker vann helt opp til punkt 1 og 2. Femten minutter inn og femten minutter ut. Merket aldri dette tidligere grunnet mer Vannføring før regulering». Sira-Kvina: Dette forholdet angår først og fremst revisjon av konsesjonsvilkår. I revisjonsavtale med vertskommune heter det i Kap 6.2, punkt 9: «Sira-Kvina skal utarbeide en plan for å holde båtleia nederst i elva åpen for trafikk med småbåter, samt bidra økonomisk til å gjennomføre tiltak». Sira- Kvina oppfatter det slik at problem er knyttet til lave vannføringer ned mot dagen minstevannføring. Et nytt vannføringsregime med minimum 5 m3/s målt Stegemoen vil trolig bedre forholdet. En kanalisering i et elvedelta med mye finmasse vil trolig ikke avhjelpe situasjonen fordi ved flommer vil masser flyttes i forhold til strømsoner og evjer. Forhold til Trelandsfoss Flere av høringspartene er opptatt av forholdet til Trelandsfoss og vannføringi Ramnedalen. Trelandsfoss AS gir innspill knyttet til fallerstatninger Sira-Kvina: Eventuelle erstatninger knyttet til redusert produksjonsgrunnlag for Trelandsfoss AS må tas som egen sak knyttet til fallerstatninger. Mht reguleringen mener Sira-Kvina at det er viktig at sak angående søknad om konsesjon i Trelandsfoss behandles som en del av klusterbehandlingen knyttet til revisjonen, Knaben-Solliåna og Rafoss. Skal det være grunnlag for å utvikle Kvina som lakseførende vassdrag oppstrøms Rafoss må oppvandring og utvandring av laks være tilfredsstillende løst. Med hilsen Sira Kvina Kraftselskap Per Ø. Grimsby