KVALITETSMELDING FOR GAUSDALSSKOLEN 2016/2017

Transkript

1 KVALITETSMELDING FOR GAUSDALSSKOLEN 2016/2017

2 Innholdsfortegnelse Forord side 3 Gausdalsskolen i tall og navn side 3 Mål for gausdalsskolen side 4 Resultater side 5 Informasjon om nasjonale prøver side 5 Nasjonal prøve i lesing side 6 Nasjonal prøve i regning og engelsk side 7 Skriftlig eksamen side 10 Grunnskolepoeng side 10 Tiltak for å bedre læringsresultater side 10 Fokus på grunnleggende ferdigheter side 10 Skolen som lærende organisasjon side 11 Kompetanse side 11 Bruk av nye læremidler side 12 Læringsmiljø side 13 Informasjon om læringsmiljø side 13 Resultater fra elevundersøkelsen side 13 Tiltak for å bedre læringsmiljøet side 15 Felles plan og retningslinjer for det psykososiale miljøet i gausdalsskolen side 15 Mitt valg side 15 Gjennomføring av skoleløpet side 16 Tidlig innsats side 16 Tilpasset opplæring side 17 Ungdomstrinn i utvikling side 17 Skole-hjem-samarbeid side 17 Overgang til videregående skole side 17 Konklusjon side 19 2

3 Forord I henhold til opplæringslova 13-10, plikter skoleeier å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen knyttet til læringsresultater, læringsmiljø og frafall. Kvalitetsmeldingen for gausdalsskolen inneholder også en oversikt over utviklingsarbeider og andre aktiviteter av betydning for elevenes læring og trivsel og for kvaliteten i tjenestene. Rapporten skal drøftes av skoleeier. Kommunestyret er øverste styringsorgan og eier av skolen. Målet med rapporten er å sikre at skoleeier har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til sektoren, og innsikt i sentrale områder innen det arbeidet som i dag foregår i gausdalsskolen. Med bakgrunn i dette har skoleeier mulighet til å følge opp utviklingen og fatte vedtak på riktig grunnlag, eksempelvis utarbeidelse av strategiplan. Rapporten vil også kunne være et godt utgangspunkt for drøftinger i formelle organer i skolene og av interesse for foreldregruppa for øvrig. Kvalitetsmeldingen skal omhandle kvaliteten i gausdalsskolen. Meldingen er ment som et utgangspunkt for drøfting og skal være et bidrag for videre arbeid med kvalitetsutvikling. Den presenterer resultater, og tiltak er formulert med bakgrunn i disse og i henhold til skoleutviklingsplanen for denne perioden. Grunnskolen i tall og navn Elever Tallet på elever Tallet på skoler Antall elever med (8,3 %) 70 (10,2%) spesialundervisning Elever med plass i SFO Lærere Tallet på lærere Sum årsverk 67,56 67,14 70,82 73,08 70,21 undervisningspersonale Andel lærere med universitets-/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 82,4 % 82,5 % 81,8 % 91,5 % 92,4 % Ledelse per Administrativ skoleeier Kommunalsjef Cathrine Furu Pedagogisk rådgiver Gunhild Hjelstuen Engjom/Fjerdum skole Rektor Hilde Furuseth Slåen 207 elever Follebu skole Rektor Kari Skancke 164 elever Forset skole Rektor Richard Høgås 107 elever Gausdal ungdomsskole Rektor Bjørn Lykstad 205 elever 3

4 Mål for gausdalsskolen Gausdalsskolen skal gi elevene et godt og likeverdig opplæringstilbud uavhengig av hvilken skolekrets den tilhører. Grunnleggende verdier for gausdalsskolen Ansvarlig - Vi har et felles ansvar for elevene i Gausdalsskolen, og samarbeider for å sike god kvalitet på opplæringen - Skolen, eleven og foreldrene har et felles ansvar for elevens læring og utvikling Respektfull - Den enkelte blir sett og hørt - Vi respekterer mangfold og ulikheter Omsorgsfull - Vi møter den enkelte der de er - Vi kjenner våre elever, vil dem godt, og møter dem med forståelse - Vi gir den enkelte mulighet til å utvikle sitt potensiale Trygg - Alle elever skal ha et trygt og godt læringsmiljø - Vi har nulltoleranse for mobbing Åpen - Vi inviterer til samarbeid og medvirkning - Vi legger til rette for innsyn - Vi møter hverandre med raushet Troverdig - Vi er forutsigbare og profesjonelle - Det er samsvar mellom ord og handling 4

5 Resultater Målsetting: Elevene i gausdalsskolen skal utvikle grunnleggende ferdigheter i alle fag. Konkrete mål fastsatt i Strategiplan for skole vises nedenfor. Lesing Regning Engelsk 5.trinn Nivå1: <25% Nivå 3: >20% Nivå 1: <25% Nivå 3: >15% Nivå 1: <30% Nivå 3: >15% 8.trinn Nivå1+2: <25% Nivå 5: > 15% Nivå 1+2: <25% Nivå 5: >15% Nivå 1+2: <30% Nivå 5: >15% 9.trinn Nivå1+2: <20% Nivå 5: > 20% Nivå 1+2: <20% Nivå 5: >20% Fakta: Resultater fra nasjonale prøver viser at vi ikke har nådd fastsatte mål for alle mestringsnivåene, men utviklingen går i riktig retning. Grunnskolepoengene holder seg stabilt. Eksamensresultatet for skoleåret 2016/17 er stabilt eller bedre enn fjorårets resultat, med unntak av norsk sidemål. Resultatene og tiltak for å følge opp disse, er gjenstand for drøfting internt ved den enkelte skole, samt mellom skolene og skoleeier i rektormøter og resultatoppfølgingssamtaler. Det er utfordrende å måle elevers læring. For å gjøre dette er tre parametere valgt. Nasjonale prøver Skriftlig eksamen Grunnskolepoeng Informasjon om nasjonale prøver Nasjonale prøver er normerte prøver innen lesing, regning og engelsk som gjennomføres på 5., 8. og 9.trinn. Engelsk gjennomføres bare på 5. og 8.trinn. Prøva elevene får både på 8. og 9.trinn er laget etter kompetansemålene på 7. trinn. Alle elever i Norge gjennomfører samme prøve, og vurderingsskalaen tilpasses elevenes resultater. Om lag 25 % plasseres i henholdsvis nedre og øvre ende av skalaen og 50 % plasseres i midtsjiktet. Resultater kan derfor ikke leses som et mål på elevenes ferdigheter, men bare som et mål på elevenes ferdigheter i forhold til andre elever. Resultatene er inndelt i tre mestringsnivåer for barneskolen og fem nivåer for ungdomstrinnet. Til hvert nivå er det laget en beskrivelse av hva elever på nivået typisk mestrer. Grensene mellom nivåene i engelsk og regning ble fastsatt høsten 2014 og er nå de samme fra år til år. Det betyr at en endring i andel elever på et gitt nivå fra et år til et annet kan tolkes som en reell endring. En skole kan for eksempel se om de klarer å løfte de svakeste elevene ved at det over tid blir færre elever på nivå 1. Leseprøvene er fra 2016 tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. 5

6 Når resultatene skal vurderes, må en ikke bare lese tallene slik de står, men også gå bak tallene. Prøveresultatene må alltid ses i sammenheng med annen informasjon om kommunen, skolen og elevgrunnlaget. En viktig faktor er at antall elever er svært lavt lokalt sett, sammenlignet med fylket og nasjonen. Det må derfor forventes mye større variasjoner lokalt enn man ser regionalt og nasjonalt. I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Med andre ord må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Lokalt må en se etter trender og utvikling over flere år, og samtidig ta hensyn til særlige forhold på enkelte trinn. Kommentarene nedenfor tar derfor utgangspunkt i trender og utvikling. Nasjonal prøve i lesing Utdanningsdirektoratet definerer lesekompetanse slik: «at elevene kan forstå, bruke, reflektere og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet.» Skolene har de siste årene hatt spesielt fokus på lesing. Alle skolene i Gausdal kommune brukte SOL (systematisk opplæring og observasjon i lesing) som verktøy i skoleåret 2016/17. Nedenfor vises resultater for 5.trinn og 9.trinn. Til sammenligning presenteres resultater fra de tre siste skoleår, samt fylkes- og landsgjennomsnittet for samme periode. Fig1. Nasjonal prøve i lesing 5.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 1. Mål: <25% Fig2. Nasjonal prøve i lesing 5.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 3. Må: >20% Figur 1 viser at færre og færre elever scorer på laveste nivå i lesing. Systematisk jobbing med lesing må fortsatt ha høy prioritet ute på skolene, da det fremdeles er for mange elever som scorer på laveste nivå. Når det gjelder andel elever på høyeste nivå innenfor lesing, ligger vi over fastsatt mål. Dette er gledelig. Diagrammet viser svingninger for de siste årene, noe som ikke er uventet med tanke på lavt elevtall og variasjon i elevgruppen. Reell sammenligning av diagrammene, for å vise om vi kan løfte elevene fra et mestringsnivå eller ikke, kan bare gjøres for de to siste årene innen lesing. Dette vises gjennom diagrammene nedenfor. 6

7 Fig3. Nasjonal prøve i lesing, Fig4. Nasjonal prøve i lesing, prosentandel elever på mestringsnivå 1+2. prosentandel elever på mestringsnivå 5. Her kan man se utviklingen til elevene fra de gikk på 8.trinn til 9.trinn. Det er de samme elevene som det vises resultater for, på begge mestringsnivåene. Her kan man gjøre en reell sammenligning. Diagrammene viser at elevene har hatt en svært god utvikling i løpet av dette året. Fig5. Nasjonal prøve i lesing 9.trinn, Fig6. Nasjonal prøve i lesing 9.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 1+2. prosentandel elever på mestringsnivå 5. Mål: <20% Mål: >20% Ser vi på diagrammene for 9.trinn alene, vises det ikke utviklingen til samme gruppe elever, men 9.trinn år for år. Diagrammene viser en stadig forbedring i resultatene for høyeste nivå, mens det er flere som scorer på de to laveste nivåene i år enn i fjor. Men som påpekt over, utviklingsmessig, så er resultatene for denne gruppa elever svært god, sammenligna med hva de presterte på 8.trinn. Nasjonal prøve i regning og engelsk Nasjonal prøve i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Prøven favner den grunnleggende ferdigheten slik den er integrert i kompetansemål for ulike fag i læreplanen. Det betyr at nasjonal prøve ikke kan anses som en prøve i matematikk som fag, men måler ferdigheter i regning i alle fag. 7

8 Den nasjonale prøven i engelsk måler deler av engelskfaget ved at oppgavene er vinklet mot kompetansemål i læreplanen som handler om generell leseforståelse, ordforråd og grammatikk. Fig7. Nasjonal prøve i regning 5.trinn, Fig8. Nasjonal prøve i regning 5.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 1. prosentandel elever på mestringsnivå 3. Mål: <25% Mål: >15% Resultatene i regning for 5.trinn er stabile for laveste nivå, mens det er langt flere som presterer på høyeste nivå sist skoleår enn skoleåret før. Vi er godt over fastsatt mål for høyeste nivå, men må sette inn flere tiltak for å løfte elever fra laveste nivå. Her er vi fremdeles ikke nær målet på færre enn 25%. For 9.trinn er resultatene tilnærmet lik fastsatt mål for laveste nivå, mens det har vært en økning på høyeste nivå. Trenden for høyeste nivå er stigende, noe som indikerer at riktige tiltak er satt inn for å styrke ferdighetene i regning. Fig9. Nasjonal prøve i regning 9.trinn, Fig10. Nasjonal prøve i regning 9.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 1+2. prosentandel elever på mestringsnivå 5. Mål: <20% Mål: >20% 8

9 Resultatene i engelsk viser størst variasjon fra år til år sammenlignet med resultater i lesing og regning. Utviklingen går i riktig retning for 5.trinn, selv om for mange er på laveste nivå. Siden utviklingen går i riktig retning tyder det også her på at riktige tiltak er satt inn. Det er vanskelig å si noe om trenden for 8.trinn, på grunn av variasjon mellom kullene. Fig11. Nasjonal prøve i engelsk 5.trinn, Fig12. Nasjonal prøve i engelsk 5.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 1. prosentandel elever på mestringsnivå 3. Mål: <30% Mål: >15% Fig13. Nasjonal prøve i engelsk 8.trinn, Fig14. Nasjonal prøve i engelsk 8.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 1+2. prosentandel elever på mestringsnivå 5. Mål: < 30% Mål: > 15% Resultatene for nasjonale prøver i en kommune som Gausdal med så få skoler og lavt elevtall, vil variere i mye større grad enn for fylket og spesielt sammenlignet nasjonalt. Derfor analyserer skolene disse resultatene sammen med annen informasjon de har om elevene. På den måten kan skolene skaffe seg et godt grunnlag for å sette inn tiltak som fremmer læring og ferdigheter til elevene. Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen vurderes på bakgrunn av måloppnåelse basert på kompetansemål i læreplanen. Vurderingen foretas av eksterne sensorer. Dette er derfor av mange regnet som det mest nøytrale 9

10 målet på læring. Elevene skal ha skriftlig eksamen i enten norsk, matematikk eller engelsk på 10.trinn. Gausdal ungdomsskole kan vise til gode resultater. Det er ved eksamen våren 2017 en liten nedgang for faget norsk, størst for sidemål, mens de to øvrige fagene viser høyere resultat enn for Resultatet kan, som påpekt i fjorårets kvalitetsmelding, også være en indikasjon på at tolærersystemet har positiv effekt på læring. At en variasjon forekommer er også her naturlig på grunn av lavt elevtall. Enkeltprestasjoner påvirker et gjennomsnitts-tall i stor grad. Men tross det, vil ungdomsskolen analysere og sette inn tiltak som igjen kan heve resultatene innen norskfaget. Skriftlig eksamen 10.trinn Norsk hovedmål Norsk sidemål Engelsk Matematikk ,1 3,2 3,1 2,9 3,4 2,9 3,7 3,3 3,8 3,2 3,7 4,0 Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Gausdal 40,7 41,8 41,3 Eksamensresultater og gjennomsnittlig grunnskolepoeng for Gausdal de tre siste skoleårene. Grunnskolepoeng Elevens grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle avsluttende karakterer påført vitnemålet multiplisert med ti. Dette er elevens konkurransegrunnlag ved opptak til videregående skole. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for elever i Gausdal ligger stabilt på ca 41 poeng i gjennomsnitt. Dette betyr at i gjennomsnitt har hver enkelt elev ved ungdomsskolen karakteren 4 og høyere. Dette er et meget bra resultat! Tross framgangen, er det viktig å ha fokus på de som presterer lavest. Statistikk viser at elever som har under 30 grunnskolepoeng, har en høy risiko for å falle ut av videregående opplæring. Tiltak for å bedre læringsresultater Det er mange faktorer som spiller inn på elevresultatene, og det må derfor settes inn tiltak på flere områder. Det er viktig å bruke resultatene fra eksamen, nasjonale prøver og elevundersøkelser, samt grunnskolepoeng, aktivt i vurderingen av hva som skal til for å bedre elevenes læringsresultater. Fokus på grunnleggende ferdigheter Selv om skolen skal arbeide med elevenes utvikling i alle de grunnleggende ferdigheter, skal det være et særlig fokus på lesing og regning i denne planperioden, der lesing prioriteres først. Lesing ligger til grunn for å tilegne seg kunnskap og forstå oppgaver i alle fag fra tidlig i skoleløpet. Gausdal kommune innførte SOL, systematisk observasjon og oppfølging av lesing, på barnetrinnet skoleåret 2014/2015, og ungdomsskolen skoleåret 2015/2016. I SOL er leseopplæringen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet like viktig som den første leseopplæringen. Leseutviklingen skal fortsette også etter at eleven har lært seg å lese. Alle elevene soles (kartlegges ved bruk av verktøyet) kontinuerlig. Resultatene fra solingen registreres i systemet VOKAL, og skal formidles til elever og foresatte i 10

11 elevsamtaler og utviklingssamtaler, eller ved behov. Eleven, skolen og hjemmet får dermed informasjon og innsikt til å arbeide mot en optimal leseutvikling gjennom hele det tiårige skoleløpet. Skolen som en lærende organisasjon Gausdalsskolen vil arbeide for kontinuerlig forbedring, og for de ansatte vil dette bety å utvikle den beste praksisen, både i det skolefaglige arbeidet i klasserommet og i arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Nyere forskning viser at det er den kollektive læringen i en organisasjon som er mest effektiv i kvalitets- og utviklingsarbeidet (Knut Roald, 2012). For å lykkes med dette er det avgjørende å skape rom og arenaer for deling av kunnskap internt i kollegiet, og gjerne også mellom skoler. Gausdalsskolene har som mål å bli lærende organisasjoner, der ny kunnskap dannes og den beste praksisen utvikles i et profesjonelt læringsfellesskap. Eksempelvis forventes at kollegiet i større grad vurderer og reflekterer rundt læringsresultater, og arbeider for praksis som i enda større grad fremmer læring. Det ble i skoleåret 2014/2015 påstartet et arbeid med rutiner for oppfølging av slike resultater. Dette arbeidet ble videreført skoleåret 2015/2016, og det jobbes systematisk på alle trinn. Gjennom forskningsprosjektet «Lærende regioner» har vi fått økt kunnskap om hva som preger skoler med gode elevresultater over flere år. Det som kjennetegner disse skolene er blant annet at de er «vi-skoler» der det er fokus på samarbeid, refleksjon, fellesskap og delingskultur. Disse skolene har en felles plattform, felles mål og felles forståelse av situasjonen. Dette ønsker vi å videreutvikle i gausdalsskolen, blant annet gjennom felles grunnleggende verdier og læringssyn. Kompetanse Lærernes kompetanse er en viktig faktor i å bedre elevenes læringsresultater. Gausdal kommune må fortsatt benytte seg av sentrale støtte- og tilskuddordninger for å oppfylle de nye nasjonale kravene som er kommet for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Kostnader knyttet til denne videreutdanningen som ikke dekkes gjennom disse ordningene, må skolene dekke innenfor egen ramme. Lærere er læringsledere, og må derfor også ha god kompetanse innen relasjons- og klasseledelse. Det er under utarbeidelse en strategisk kompetanseplan for gausdalsskolen. Kunnskapsdepartementet ba det offentlig nedsatte Ludvigsen-utvalget om å vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Mange av våre elever kommer til å ha jobber som per i dag ikke eksisterer som følge av samfunnsutviklingen og utvikling innenfor teknologi. Fremtidens skole må ta innover seg dette, men det er vanskelig å forutsi hvilken kompetanse disse jobbene vil kreve. Rapporten fra Ludvigsen-utvalget er til hjelp her. Disse fremtidige kompetansebehovene skal danne utgangspunkt for å vurdere hvordan skolens faglige innhold bør fornyes. Ludvigsen-utvalget anbefaler at disse fire kompetanseområdene vektlegges i fremtidens skole: fagspesifikk kompetanse å kunne lære å kunne kommunisere, samhandle og delta å kunne utforske og skape På bakgrunn av arbeidet som Ludvigsen-utvalget gjennomførte og det resultatet de kom frem til, er dagens læreplan under revidering. Den reviderte læreplanen vil igjen påvirke den strategiske kompetanseplanen for gausdalsskolen. Gausdalsskolen skal og må utvikle seg i takt med samfunnet og tilpasse seg nye behov. Bruk av nye læremidler Det trådløse nettet på skolene ble i løpet av sist skoleår utbedret, slik at det kan håndtere dagens og fremtidig bruk av digitale læremidler. Gausdalsskolen har et sterkt ønske om å utnytte potensialet slike digitale verktøy gir, både i ordinær undervisning og ikke minst med tanke på elever med 11

12 spesielle behov for tilrettelegging. På slutten av skoleåret 2016/17 fikk derfor hver barneskole hvert sitt klassesett med ipad er som ble delt ut til den enkelte elev i en utvalgt klasse. Fra skoleåret 2017/2018 starter vi opp med bruk av ipad i undervisningen for disse klassene. Lærerne for disse klassene fikk våren 2017 opplæring i hvordan i bruke ipad som pedagogisk verktøy i undervisning. Digitale ferdigheter er fra og med Kunnskapsløftet (2006) definert som en av fem grunnleggende ferdigheter. Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. 12

13 Læringsmiljø Målsetting Elevene i gausdalsskolen skal ha et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevens rett til godt skolemiljø er hjemlet i opplæringsloven kapittel 9a. Elevundersøkelsen gjennomføres på 5. og 6.trinn i tillegg til 7. og 10.trinn som er pålagt. Skolene har planer for forebyggende arbeid. Gausdalsskolen har en felles plan for det psykososiale arbeidet. Elevundersøkelsen høsten 2016 for 7. og 10.trinn viser at Elevene trives på skolen. For mange elever svarer at de har blitt mobbet på skolen. Programmet Mitt valg gjennomføres på alle skolene Godt læringsmiljø kjennetegnes av: lærerens evne til å lede klasser og undervisning positive relasjoner mellom læreren og den enkelte elev positiv læringskultur blant elevene godt samarbeid mellom hjem og skole støttende og framtidsrettet skoleledelse Gjennom elevundersøkelsen får elevene si sin mening om forhold som er viktige for trivsel og læring på skolen. Undersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10.trinn, men kan og gjennomføres for andre trinn. I gausdalsskolen er den gjennomført på 5., 6., 7. og 10 trinn. Elever lærer best i et godt læringsmiljø. Den enkelte elev har også en lovfestet rett til et trygt og godt psykososialt miljø. Det er derfor viktig å arbeide med det psykososiale miljøet i gausdalsskolen, der nulltoleranse for krenkelser skal komme tydelig fram. Skolene skal ha fokus på tiltak som fremmer trivsel og trygghet. Trivsel er en forutsetning for god skolefaglig læring, men trivsel er også utfordrende å måle. Den viktigste kontrollen av læringsmiljøet foretas av skolens ansatte, elever og foresatte gjennom daglige observasjoner og samtaler om det som skjer i klasserommet, i skolegården og på skoleveien. Krenkelser av elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø håndheves på en stadig mer systematisk måte. Elevundersøkelsen har mange parametere. I årets kvalitetsmelding ses det nærmere på trivsel, mobbing, støtte fra lærerne og læringskultur. Resultater fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen viser (Fig7) at elevene i stor grad trives i gausdalsskolen. Selv om mange trives viser resultatene at flere elever har svart at de blir mobbet skoleåret 2016/2017 sammenlignet med 2015/16. 13

14 Fig7. Resultater elevundersøkelsen Trivsel. Skala fra 1-5. Høy verdi er positivt resultat. Fig8. Resultater elevundersøkelsen Mobbing. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Skala fra 1-5, men diagrammet er inndelt med skala 1,1-1,5 for bedre å få fram nyansene i resultatene. Fig9. Resultater elevundersøkelsen Støtte fra lærerne. Skala 1-5. Høy verdi er positivt resultat. 14

15 Fig10. Resultater elevundersøkelsen Læringskultur. Skala 1-5. Høy verdi er positivt resultat. Når det gjelder støtte fra lærerne og læringskultur, viser diagrammene stabile resultater over de siste tre årene. Ungdomstrinnet viser høyere score på støtte fra lærer og likedan for læringskultur, noe som er svært bra. Det er viktig å ha fortsatt fokus på disse parameterne. Tiltak for å bedre læringsmiljøet Skolene kan og vil alltid jobbe med å bedre læringsmiljøet. Dette hører med til den daglige driften av en skole, der observasjoner, samtaler og relasjon elev-lærer er viktige faktorer. Felles plan og retningslinjer for det psykososiale arbeidet i gausdalsskolen Skolene har hatt og har egne planer og program som de følger for å forebygge krenkelser. Gausdalsskolen har i tillegg en felles plan for det psykososiale miljøet. Denne planen er en minimumsplan med tanke på forebygging. Skolene kan i tillegg gjennomføre aktiviteter utover det som er beskrevet i felles plan. Retningslinjer med tanke på å avdekke krenkelser har vært noe ulikt ut fra hvilket «program» skolen har fulgt, men alle har vært i henhold til lovverket. Fra høsten 2017 vil retningslinjene være de samme for hver skole. Mitt valg Mitt valg er et program gjennom Lions Norge som forebygger krenkelser, og som kan brukes på alle trinn i grunnskolen. Gausdal kommune har samarbeidsavtale med Lions Gausdal om å gjennomføre dette, og det blir derfor vist til disse aktivitetene i vår nye felles plan. Lions tilbyr opplæring til alle ansatte i skolen, og gjennomfører også oppfriskningskurs annethvert år. 15

16 Gjennomføring av skoleløpet Målsetting: Elevene i gausdalsskolen skal oppleve mestring, utvikle grunnleggende ferdigheter i alle fag og få opplæring som er tilrettelagt i forhold til deres evner og forutsetninger. Skolenes vurderingsarbeid skal hjelpe elevene til å forstå hva og hvordan de skal lære. Vurderingsarbeidet skal fremme elevenes motivasjon for læring, og det skal hjelpe elevene til å finne gode læringsstrategier. Fakta: Tilpasset opplæring (TPO) er et prinsipp hjemlet i opplæringsloven 1-3 Vurdering for læring er et redskap som skal gi hver elev god faglig veiledning Ungdomsskolen tilbyr arbeidslivsfag retta mot videregående skoleløp Ungdomsskolen deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinnet i utvikling i perioden Grunnskolepoeng og gjennomføring av videregående skole henger sammen. Tidlig innsats Barns læring de første årene legger grunnlaget for utvikling av kunnskap og ferdigheter senere i livet. Barnets sosiale og språklige ferdigheter ved skolestart har stor betydning for læringsutbyttet i skolen. Det er klar sammenheng mellom språkforståelse i ung alder og leseferdigheter de første skoleårene. Den samme sammenhengen er det mellom barns sosiale kompetanse og evne til å mestre hverdagslige utfordringer. Jo tidligere barn som strever får hjelp, desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse problemer avverges. Gode overganger mellom barnehage-skole og barneskole-ungdomsskole er også viktig. Tidlig innsats faller innenfor rammen av tilpasset opplæring. I opplæringsloven pekes det spesielt på grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Det innebærer en lovfestet plikt til å iverksette tiltak rettet mot elever som strever med lesing og regning, slik at de får styrket de grunnleggende ferdighetene innenfor disse områdene. Opplæringsloven peker spesielt på økt lærertetthet på trinn som tiltak i denne sammenhengen. På grunn av statlige tilskudd knyttet til tidlig innsats og som er øremerket faste stillinger og midlertidige tiltak, har gausdalsskolen styrket lærertettheten på trinn. For å kunne vite hvilke elever som er i målgruppen for ekstra og tidlig innsats innen lesing og regning, gjennomfører skolene årlig nasjonale lese- og regnekartlegginger på 1., 2. og 3.trinn. Resultatene fra disse prøvene er kun ment som grunnlag for at skolen på et tidlig tidspunkt skal iverksette egnede tiltak, og de offentliggjøres derfor ikke. Tiltak ut over økt lærertetthet styres av behovet som avdekkes gjennom kartleggingen, men dreier seg i all hovedsak om pedagogiske grep. Selv om tidlig innsats primært er forsterket innsats de første årene, innebærer det også å ta raskt fatt i problemer uansett når de oppstår gjennom skoleløpet. 16

17 Tilpasset opplæring Opplæringsloven stiller krav om at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Gausdalsskolen har satt som mål å redusere andelen av elever som mottar spesialundervisning. Begrunnelsen for denne målsetningen er at lav andel spesialundervisning er en indikasjon på høy grad av god, inkluderende tilpasset opplæring for alle. Vurderingsarbeidet i skolen skal utvikles til i større grad å fremme læring. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Gausdal kommune har fortsatt høyere andel av elever med spesialundervisning enn ønskelig. Gausdalsskolen og PP-tjenesten skal arbeide videre med utviklingsarbeid knyttet til vridning fra spesialundervisning til større grad av tilpasset opplæring. Elever som selv med økt grad av tilpasset opplæring ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisningen, skal selvsagt få spesialundervisningen de har behov for. Ungdomstrinn i utvikling, UiU Arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet er forankret i «Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving» fra Kunnskapsdepartementet. Hovedmålet med satsingen er at motivasjon og mestring skal gi bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning innen grunnleggende ferdigheter. En hovedprioritering er å utvikle lærernes didaktiske kompetanse for at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Gausdal ungdomsskole deltar i dette utviklingsprosjektet sammen med ungdomsskoler i Lillehammer og Øyer kommune. Gausdal ungdomsskole har valgt lesing som sin grunnleggende ferdighet i denne satsningen, i tråd med strategiplan for perioden og skoleutviklingsplanen. Gjennom prosjektet får skolen støtte i lokalt utviklingsarbeid knyttet til ferdigheten lesing fra Høyskolen i Hedmark. Ressurslæreren i dette utviklingsarbeidet ved Gausdal ungdomsskole har vært sentral og viktig for å få til kollegial kompetanseheving. Skolen ønsker derfor å videreføre ordning med ressurslærer, og delta i regionale nettverk med de to kommunene som nevnt over. Selv om UiU avsluttes formelt i 2017, er det stor forståelse i kollegiet ved Gausdal ungdomsskole at skoleutvikling krever samarbeid av alle og tar tid. Derfor er dette en utvikling som vil fortsette utover den fastsatte UiU-perioden. Skole-hjem-samarbeid Forskning viser at samarbeid mellom skole og hjem og foresattes forventninger til elevene påvirker elevenes læringsresultater, trivsel og holdninger til skolen. Med bakgrunn i dette ønsker gausdalsskolen i enda større grad å invitere til og legge til rette for et godt skole-hjemsamarbeid. Skolene og foreldregruppene involveres i dette arbeidet. Gausdal kommune har hatt Kommunalt Foreldreutvalg siden våren De skal blant annet arbeide for et tettere samarbeid mellom skolene og mellom hjem og skole. Overgang til videregående skole Elever som aldri kommer i gang med videregående skole eller som faller ut i løpet av skoleløpet, vil ha større sannsynlighet for å få problemer med å mestre arbeidslivet. Derfor er det et felles mål for nye satsninger i skolen at de bidrar til å øke gjennomføringsgraden i videregående skole. Eksempler 17

18 på slike tiltak og satsninger er tiltakene som er beskrevet; tilpasset opplæring, utvidet hjem-skolesamarbeid og Ungdomstrinn i utvikling. Tabellen nedenfor viser nøkkeltall for gjennomføring videregående skole elever elever elever I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter fem år Gjennomført vg3, men ikke bestått eksamen/fag- eller svenneprøve Sluttet underveis Allmennfaglige studieretninger/studieforberedende programmer I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter fem år Gjennomført vg3, men ikke bestått eksamen/fag- eller svenneprøve Sluttet underveis Yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram I alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid Fullført med studie- eller yrkeskompetanse på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter fem år Gjennomført vg3, men ikke bestått eksamen/fag- eller svenneprøve Sluttet underveis Læringsresultater fra grunnskolen har stor betydning for om elevene fullfører videregående opplæring. Statistikken viser at de med mer enn 30 grunnskolepoeng i mye større grad lykkes i å gjennomføre videregående opplæring. Derfor er det viktig at vi har fokus på å fortsatt ha et så høyt gjennomsnittlig grunnskolepoeng som mulig jf. tabellen på side 10. Dette påpekes også av Fylkesmannen i sitt kommunebilde: «Når det gjelder grunnskolepoeng har det vært en positiv utvikling de siste fem årene sett under ett, de siste tre årene har grunnskolepoengene ligget litt over gjennomsnittet i Oppland. Det samme gjelder andelen elever som har gjennomført 18

19 første året i videregående skole med bestått. I 16/17 var den på 94 prosent, godt over gjennomsnittet for Oppland som var 86 prosent.» Det kan være mange ulike årsaker til at en elev ikke fullfører på normert tid (5 år), eksempelvis omvalg av studieretning, utenlandsopphold, studieløp som går over lenger tid enn 5 år (gjelder enkelte yrkesfag), at lærlingepraksis ikke er gjennomført, at eleven har begynt å jobbe, eller at eleven har falt ut av skoleløpet av andre årsaker. Slik sett får man trolig et mer korrekt bilde av situasjonen om man ser på gjennomføring etter 10 år. Det vises forøvrig til Tilstandsrapporten for videregående skole i Oppland fylke (publiseres senere i høst), for utfyllende informasjon om tiltak gjennomført i den videregående skole for å høyne gjennomføringsgraden Konklusjon Kvalitetsmeldingen er et sentralt element i den kommunale kvalitetsvurderingen av grunnskolen. Gausdalsskolen arbeider aktivt og strukturert for å bedre læringsresultatene, og denne kvalitetsmeldingen viser at systematisk jobbing med valgte tiltak ser ut til å gi positiv utvikling. Vi har derimot ikke oppnådd alle målsettingene i strategiplanen. Blant annet har vi for mange elever på de laveste nivåene når det gjelder grunnleggende ferdigheter. Skoleutvikling er langsiktig arbeid, så det er viktig å holde fokus over tid for å oppnå ønskede resultater. Skoleeier, skoleledere og alle ansatte i gausdalsskolen skal fortsatt arbeide systematisk for at våre elever skal oppleve trivsel og mestring, utvikle sine kunnskaper og ferdigheter og få opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. 19