Tilstandsrapport for gausdalsskolen 2014/2015. Kvalitetsmelding for grunnskole

Transkript

1 Tilstandsrapport for gausdalsskolen 2014/2015 Kvalitetsmelding for grunnskole

2 Forord I henhold til opplæringslova 13-10, plikter skoleeier å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen knyttet til læringsresultater, læringsmiljø og frafall. I tillegg inneholder årets rapport en omfattende oversikt over pågående utviklingsarbeider og andre aktiviteter av betydning for elevenes læring og trivsel og for kvaliteten i tjenestene. Rapporten skal drøftes av skoleeier. Kommunestyret er øverste styringsorgan og eier av skolen. Målet med rapporten er å sikre at skoleeier har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til sektoren og innsikt i sentrale områder innen det arbeidet som i dag foregår i gausdalsskolen. Med bakgrunn i dette har de mulighet til å følge opp utviklingen og fatte vedtak på riktig grunnlag, eksempelvis utarbeidelse av strategiplan. Rapporten vil også kunne være et godt utgangspunkt for drøftinger i formelle organer i skolene og av interesse for foreldregruppa for øvrig. Rapporten omhandler læringsresultater, læringsmiljø og frafall. Tilstandsrapporten er ment som et utgangspunkt for drøfting og arbeid med kvalitetsutvikling. Den presenterer ikke bare resultater og tall, men en analyse av disse, og tiltak er formulert med bakgrunn i dette.

3 Gausdalsskolen i tall og navn Elever Tallet på elever Tallet på skoler Andel elever med spesialundervisning Elever med vedtak om særskilt språkopplæring Elever med plass i SFO Lærere Tallet på lærere Tallet på lærere med kontaktlærerfunksjon Årsverk for 63,59 63,35 61,65 66,61 undervisningspersonale Lærertetthet 1.-7.trinn (elev pr lærer, inkl spes.ped.) 9,9 10,1 9,1 9,0 Lærertetthet trinn (elev pr lærer inkl spes.ped.) 10,2 9,7 9,4 8,8 Andel undervisning gitt av lærere med godkjent utdanning 94,7 % 83,1 % 94,3 % 97,5 % Ledelse Grunnskolen Kommunalsjef Cathrine Furu Pedagogisk rådgiver Gunhild Hjelstuen Engjom skule Rektor Hilde Furuseth Slåen 58 elever Fjerdum skole Rektor Richard Høgås 153 elever Follebu skole Rektor Sølvi Bergseth 165 elever Forset skole Rektor Marianne Skurdal 99 elever Fungerende rektor Cecilie Nordahl-Olsen ( ) Gausdal ungdomsskole Rektor Bjørn Lykstad 222 elever

4 Læringsresultater Det er utfordrende å måle elevers læring. For å gjøre dette er tre parametere valgt. Nasjonale prøver Skriftlig eksamen Grunnskolepoeng Nasjonale prøver er normerte prøver. Det betyr at alle elever i Norge gjennomfører samme prøve, og vurderingsskalaen tilpasses elevenes resultater. Om lag 25 % plasseres i henholdsvis nedre og øvre ende av skalaen og 50 % plasseres i midtsjiktet. Resultater kan derfor ikke leses som et mål på elevenes ferdigheter, men bare som et mål på elevenes ferdigheter i forhold til andre elever. Resultater for mestringsnivå 1 (laveste nivå) på nasjonale prøver skoleåret Nasjonale prøver Engelsk 5.trinn Lesing 5.trinn Regning 5.trinn Engelsk 8.trinn Lesing 8.trinn Regning 8.trinn Lesing 9.trinn Regning 9.trinn Gausdal 48,1 % 41,1 % 48,2 % 19,2 % 12,5 % 22,2 % 2,5 % 5,1 % Oppland 27,0 % 25,8 % 27,5 % 11,6 % 9,9 % 12,3 % 5,0 % 5,8 % Norge 24,8 % 23,2 % 24,6 % 9,3 % 8,8 % 10,3 % 5,1 % 5,3 % Tabellen over viser andel elever som scorer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Der Gausdal har høyere andel enn Oppland og landet for øvrig er det markert med rødt, lavere andel er markert med grønt. En alt for stor andel elever i Gausdal ligger på nivå 1 sammenlignet med fylket og nasjonalt nivå. Spesielt dårlig er det på 5.trinn, der nesten halvparten av våre elever er på det laveste nivået. På 8.trinn er resultatene litt bedre, men fremdeles lavere enn fylket og landet. Gledelig er det at elevene på 9.trinn scorer høyere enn gjennomsnittet for både elevene i fylket og landet. Skriftlig eksamen vurderes på bakgrunn av en skala på måloppnåelse basert på kompetansemål i læreplanen. Vurderingen foretas av eksterne sensorer. Dette er derfor av mange regnet som det mest nøytrale målet på læring. Skriftlig eksamen Norsk hovedmål Norsk sidemål Engelsk Matematikk 10.trinn Gausdal 3,1 2,9 3,7 3,2 Oppland 3,6 2,8 3,4 3,0 Norge 3,7 2,9 3,4 3,1 Gjennomsnittskarakterer for skriftlig eksamen 2015 for elever i Gausdal, for fylket og på landsbasis. Elevene i Gausdal presterte dårligst i norsk hovedmål og best i engelsk, sammenlignet med fylket og landsgjennomsnittet. Årsaken til at resultatene er best i engelsk og matematikk, kan skyldes klassesammensetningen som ble gjort på 8.trinn, og videre eksamenstrekket på 10.trinn. I tillegg til disse organisatoriske årsakene tyder resultatet også på at elevene ikke ble godt nok forberedt på en endret oppgavetype i forhold til tidligere år. Dette var kjent, men ble tydeligvis ikke godt nok videreformidlet til elevene.

5 Skriftlig eksamen 10.trinn Norsk hovedmål 3,2 3,2 3,1 Norsk sidemål 3,0 2,6 2,9 Engelsk 3,9 4,1 3,7 Matematikk 2,7 2,9 3,2 Eksamensresultater for Gausdal de tre siste årene. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer ganget med 10. Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 36,0 38,1 39,1 40,1 40,7 Gausdal Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elever i Gausdalsskolen de siste fem årene. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for elever i Gausdal viser en stabil framgang de siste årene. Tiltak for å bedre læringsresultater Det er mange faktorer som spiller inn på elevresultatene, og det må derfor settes inn tiltak på flere områder. Det blir blant annet viktig å bruke resultatene fra eksamen, grunnskolepoeng, nasjonale prøver og elevundersøkelser aktivt i vurderingen av hva som skal til for å bedre elevenes læringsresultater. Skole-hjem-samarbeid Forskning viser at samarbeid mellom skolen og hjemmet og foresattes forventninger til elevene påvirker elevenes læringsresultater, trivsel og holdninger til skolen. Med bakgrunn i dette ønsker gausdalsskolen i enda større grad å invitere til og legge til rette for et godt skole-hjemsamarbeid. Skolene og foreldregruppene skal involveres i dette arbeidet. Fokus på grunnleggende ferdigheter Selv om skolen skal arbeide med elevenes utvikling i alle de grunnleggende ferdigheter, skal det være et særlig fokus på lesing og regning i denne planperioden, der lesing prioriteres først. Lesing ligger til grunn for å tilegne seg kunnskap og forstå oppgaver i alle fag fra tidlig i skoleløpet. For å arbeide med dette har Gausdal kommune valgt et system for systematisk observasjon og oppfølging av lesing (SOL). SOL er basert på nyere forskning og mange års erfaring. Gausdal kommune innførte SOL på barnetrinnet skoleåret 2014/2015. Ungdomsskolen starter bruken av metodikken skoleåret 2015/2016. I SOL er leseopplæringen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet like viktig som den første leseopplæringen. Leseutviklingen skal fortsette også etter at eleven har lært seg å lese. Alle elevene soles (kartlegges med SOL) kontinuerlig. Resultatene fra solingen registreres i systemet VOKAL, og skal formidles til elever og foresatte i elevsamtaler og utviklingssamtaler, eller ved behov.

6 Eleven, skolen og hjemmet får dermed informasjon og innsikt til å arbeide mot en optimal leseutvikling gjennom hele det tiårige skoleløpet. Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering Opplæringsloven stiller krav om at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevens evner og forutsetninger. Undervisningen i Gausdal kommune må i enda større grad tilpasses elevenes behov for i størst mulig grad å fremme mestring, motivasjon og læring. Gausdal kommune har fortsatt høyere andel av elever med spesialundervisning enn ønskelig. Gausdalsskolen og PP-tjenesten skal arbeide videre med utviklingsarbeid knyttet til vridning fra spesialundervisning til større grad av tilpasset opplæring. Det skal vurderes om økt grad av tilpasset opplæring, eksempelvis gjennom en styrking av pedagogressursen i basisfagene, vil kunne gi redusert behov for spesialundervisning og økt grad av læring for flere elever. Gausdal ungdomsskole startet høsten 2013 opp med tolærersystem, der to pedagoger i basisfagene har felles ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Skolen ser positive resultater av dette. Elever som selv med økt grad av tilpasset opplæring ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisningen, skal selvsagt få spesialundervisningen de har behov for. Vurderingsarbeidet i skolen skal utvikles til i større grad å fremme læring. Dette er utfyllende beskrevet i kapittelet om kvalitetsutvikling, under overskriften Vurdering for læring. Skolen som en lærende organisasjon Gausdalsskolen vil arbeide for kontinuerlig forbedring, og for de ansatte vil dette bety å utvikle den beste praksisen, både i det skolefaglige arbeidet i klasserommet og i arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Nyere forskning viser at det er den kollektive læringen i en organisasjon som er mest effektiv i kvalitets- og utviklingsarbeidet (Knut Roald, 2012). For å lykkes med dette er det avgjørende å skape rom og arenaer for deling av kunnskap internt i skolene, og gjerne også mellom skoler. Gausdalsskolene har som mål å bli lærende organisasjoner der ny kunnskap dannes og den beste praksisen utvikles i et profesjonelt læringsfellesskap. Eksempelvis forventes at kollegiet i større grad vurderer og reflekterer rundt læringsresultater og arbeider for praksis som i enda større grad fremmer læring. Det har skoleåret 2014/2015 blitt påstartet et arbeid med rutiner for oppfølging av slike resultater. Dette arbeidet videreføres skoleåret 2015/2016. Gjennom forskningsprosjektet «Lærende regioner» har vi fått økt kunnskap om hva som preger skoler med gode elevresultater over flere år. Det som kjennetegner disse skolene er blant annet at de er «vi-skoler» der det er fokus på samarbeid, refleksjon, fellesskap og delingskultur. Disse skolene har en felles plattform, felles mål og felles forståelse av situasjonen. Dette ønsker vi å videreutvikle i våre skoler. Kompetanse Lærernes kompetanse er en viktig faktor i å bedre elevenes læringsresultater. Fra høsten 2015 er det innført nasjonale krav om at lærere må ha faglig fordypning i norsk, engelsk og matematikk for å undervise i disse fagene. Dette kravet utfordrer oss. Gausdal kommune må i årene fremover aktivt benytte seg av sentrale støtte- og tilskuddsordninger for å sikre tilfredsstillende kompetanse blant lærere i gausdalsskolen, og for å oppfylle de nye nasjonale kravene. Kostnader som ikke dekkes på slik måte må skolene ta innenfor egen ramme. Det vil bli utarbeidet en langsiktig kompetanseplan for rekruttering og kompetanseheving i skolen. Lærere er læringsledere, og må derfor også ha god kompetanse innen relasjons- og klasseledelse. Mange av våre elever kommer til å ha jobber som per i dag ikke eksisterer som følge av utviklingen av samfunn og teknologi. Fremtidens skole må ta innover seg dette, men det er vanskelig å forutsi

7 hvilken kompetanse disse jobbene vil kreve. Gausdalsskolen må utvikle seg i takt med samfunnet og tilpasse seg nye behov. Dette vil også kreve ny kompetanse hos våre lærere. Klasseledelse Relasjonen mellom lærer og elev er en viktig faktor for utvikling av godt læringsmiljø og elevene sitt utbytte av skolen. Et viktig spørsmål er da hva som karakteriserer god klasseledelse og hvordan en kan utvikle god praksis. En lærer utfører god klasseledelse når det er god relasjon mellom elev og lærer, samtidig som læreren har tydelige rammer gjennom struktur og regler for timen og skoledagen. Å skape kultur på skolen og i klassen for læring er et viktig prinsipp i klasseledelse og læreren skal oppmuntre elevene til å prøve og feile i sin læring. Andre viktige faktorer i klasseledelse er evnen til å skape motivasjon og til å stille forventninger på riktig nivå. Læreren må ha tydelige positive forventinger til elevenes faglige og sosiale utvikling og støtte dem i læringsarbeidet. En viktig forutsetning for at elever skal oppleve motivasjon er at de føler mestring i sitt skolearbeid. Gausdalsskolen har jobbet med klasseledelse over flere år, men temaet har fått nytt fokus i prosessen med Veilederkorpset. Gjennom ståstedsanalysen som er gjennomført ved alle skoler fremkom at skolene hadde ulike utfordringer i forhold til klasseledelse og undervisningspraksis. Klasseledelse skal fortsatt være en viktig del av skoleledernes veiledning og oppfølging av den enkelte lærer. Bruk av nye læremidler Gausdalsskolen klarer per i dag ikke effektivt å utnytte digitale verktøy i undervisningen. Begrensningen ligger først og fremst i nettkapasiteten. Det trådløse nettet på skolene må utbedres, slik at det kan håndtere dagens situasjon, men også fremtidig bruk av digitale læremidler. Våre samarbeidskommuner Lillehammer og Øyer gjennomfører prosjekter knyttet til blant annet bruk av nettbrett som pedagogisk verktøy i undervisningen. Gausdalsskolen har et sterkt ønske om å utnytte potensialet slike verktøy gir, både i ordinær undervisning og ikke minst med tanke på elever med spesielle behov for tilrettelegging. Fra skoleåret 2015/2016 ønsker vi å starte med bruk av lesebrett i undervisningen, der målet er at hver skole i første omgang får et klassesett til disposisjon. Dette er en langt rimeligere løsning enn fullverdige pc er, og gir andre muligheter som pedagogisk verktøy. Foreløpige erfaringer fra kommuner som har tatt dette i bruk er positive. Læringsmiljø Elever lærer best i et godt læringsmiljø. Det er derfor viktig å arbeide med det psykososiale læringsmiljøet i gausdalsskolene, der nulltoleranse for mobbing skal komme tydelig fram. Skolene skal ha fokus på tiltak som fremmer trivsel og trygghet. Trivsel er en forutsetning for god skolefaglig læring, men trivsel er også utfordrende å måle. Nasjonalt besvarer alle elevene på 7. og 10.trinn elevundersøkelsen. Den viktigste kontrollen av læringsmiljøet foretas av skolens ansatte, elever og foresatte gjennom daglige observasjoner og samtaler om det som skjer i klasserommet, i skolegården og på skoleveien. Krenkelser av elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø håndheves på en stadig mer systematisk måte. Skoleeier vil sette enda større fokus på dette fremover. Elevundersøkelsen viser at elevene i stor grad trives i Gausdalsskolen. Resultatet for 10.trinn er derimot dårligere for 2014 enn Hva dette skyldes er usikkert, men faktorer som elev-lærer relasjon og elevenes faglige nivå påvirker elevenes trivsel på skolen. Selv om mange trives er andelen elever på 7. trinn som oppgir at de har opplevd å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere altfor høy.

8 Læringsmiljø 7.trinn (Skala 1-5) Trivsel Gjennomført høsten 2013 Gjennomført høsten ,2 4,4 Andel elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. 8,5% 7,3% Læringsmiljø 10.trinn (Skala 1-5) Trivsel Gjennomført høsten 2013 Gjennomført høsten ,5 3,9 Andel elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. * * Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Stjerne (*): Tall unntatt offentlighet med bakgrunn i at færre enn 5 elever har svart. Det er en positiv utvikling fra 2013 til 2014 på 7.trinn. Det er viktig at skolene fortsetter arbeidet med å utvikle en skolekultur der det er nulltoleranse for mobbing og der elever ikke opplever krenkelser, utestenging eller diskriminering. Både skoleledelse og klasseledelse er avgjørende for å skape et trygt skolemiljø, men også en tett og god dialog mellom skolen og hjemmet og innad i foreldregrupper er viktig. Internkontroll og skolebasert vurdering Kommunen og skoleeier har ansvar for at krav i opplæringslova og forskrift til loven blir oppfylte, jfr. opplæringslova Det stilles videre krav om at det etableres et forsvarlig system for å ivareta dette. Den enkelte skole skal jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de mål som er fastsatt i læreplanverket, jfr. forskrift til opplæringslova 2-1. Dette er en del av skolens internkontroll. Skoleeier har ansvar for å kontrollere at slike vurderinger gjennomføres. Gausdal kommune har handlingsplaner knyttet til internkontroll, også for planområde skole. Det er utarbeidet årshjul for å sikre oppfølgingen av dette området. Gausdal kommune har tatt i bruk et digitalt system for internkontroll, 1310.no. Lovmessige krav og diverse frister fremgår av systemet, og det kan tilpasses lokale forhold. Systemet er «levende», det vil si at innholdet er i stadig utvikling. For skoleåret 2014/2015 har vi sett potensiale for videreutvikling av systemet og behovet for mer systematisk bruk. Skolenes og skoleeiers bruk av ulike internkontrollsystemer, inkludert 1310.no, anses å ville kunne følges opp i større grad etter etablering av stilling som pedagogisk rådgiver. Det arbeides med utvikling av «gausdalsskolen», der arbeidet bl.a. omfatter felles kriterier for kvalitet og kontroll, samt felles verdigrunnlag for skolene. Retningslinjer for oppfølging av resultater fra nasjonale prøver vil være en del av dette. Videre inngår internkontroll som tema i jevnlige resultatoppfølgingssamtaler mellom skoleeier og den enkelte skoleleder. Skolevandring innebærer at rektor observerer undervisningen ut fra på forhånd fastsatte kriterier. Målsetningen er at skolevandring skal gjennomføres to ganger per år på den enkelte skole. Grunnlaget for observasjon vil variere ut fra hva som er skolens fokusområder på det aktuelle tidspunktet. I påfølgende medarbeidersamtale skal observasjonen være ett av temaene for samtalen.

9 Kvalitetsutvikling Gausdal kommune arbeider kontinuerlig med utvikling av kvaliteten i opplæringen, samt for å sikre oppfyllelse av krav i lov og forskrift. Sett i lys av ressurssituasjonen i Gausdal kommune og vår desentraliserte skolestruktur, vil det bli en utfordring å sikre tilfredsstillende kvalitet i opplæringen fremover. De fleste skolene opplever å ha knapphet på ressurser, der ytterligere reduksjoner vil innebære en marginalisering av personalressurser som utfordrer kvalitet og oppfyllelse av lovpålagte krav. Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid er viktige prinsipper for å oppnå målsetninger innenfor planområdet. Det presenteres her en oversikt over pågående prosesser og aktiviteter knyttet til internkontroll og kvalitetsutvikling. Veilederkorpset Skolene i Gausdal kommune og administrativ skoleeier har skoleåret 2014/2015 hatt veiledning fra Veilederkorpset. Veilederkorpset er underlagt Utdanningsdirektoratet, og gir støtte til skoleeiere og skoler for å bedre læreprosessene i skolene. Målet er at skoleeier og skolene skal komme i gang med og lykkes i lokalt utviklingsarbeid. Veiledningen gikk over 18 måneder og Gausdal kommune var tildelt 5 veiledere. Det er som en del av prosessen gjennomført kartlegginger ved den enkelte skole, som danner grunnlaget for veiledningen. Skoleåret 2014/2015 ble det arbeidet med skolevise utviklingsplaner for den enkelte skole. Prosessen ble avsluttet i juni 2015 med at skolene og skoleeier fikk sine sluttrapporter, der det fremgår hvilke resultater som er oppnådd i veiledningsperioder, samt hvilke utfordringer man bør arbeide videre med. Kommunestyret ble orientert om innholdet i sluttrapport for kommunenivået i møte Både skolene og kommunenivået har opplevd veiledningen som svært nyttig og anser den for å ha vært en viktig drahjelp i utviklingsarbeidet i gausdalsskolen. Den gode skoleeier «Den gode skoleeier» er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskapning og resultater, utviklet av KS. Med utgangspunkt i forskning og systematiserte erfaringer fra kommuner og fylkeskommuner som lykkes med sitt oppdrag, har KS i sin eierstrategi beskrevet hvordan et utviklingsorientert skole- og barnehageeierskap best kan utøves i praksis for å fremme god kvalitet. KS anser tett samarbeid om helhet og sammenheng som grunnleggende, og presiserer at den nasjonale politikken trenger å bli levendegjort og konkretisert gjennom regional og lokal innsats. Det er ikke mulig å utvikle skoler gjennom dyktige pedagoger og gode enkeltledere alene. I en kommune eller fylkeskommune som ikke utøver et aktivt skoleeierskap, vil det være «rektoravhengig» og «læreravhengig» i hvilken grad en skole og en klasse har god undervisning. Innenfor disse rammene har KS som målsetning å arbeide for en kunnskapsbasert eierstyring som skal bidra til å gi bedre barnehager og skoler, mer innsikt i hvordan eieransvaret best kan utøves, samt avklaring av eierstyringens rolle og ansvar. Gausdal kommune er som skoleeier opptatt av at barn og unge får et pedagogisk tilbud av høy kvalitet. En gjennomtenkt kommunal eierskapsutøvelse er en viktig forutsetning for å skape gode resultater, samtidig som opplæringstilbudet er tilpasset den enkelte elevs forutsetninger. Med bakgrunn i dette var det ønskelig å videreutvikle eget skoleeierskap gjennom deltakelse i programmet. Programmet har vært organisert som samlinger over en periode på ett år, der deltakerne har fått faglige oppdateringer og praksisfortellinger og arbeidet kommunevis i grupper med stoffet som ble presentert. I tillegg var det lagt opp til erfaringsutveksling og læring mellom deltakerkommunene. Fra Gausdal kommune deltok rådmann, kommunalsjef, kvalitetsrådgiver og en rektor. Kvalitetsrådgiver fungerte som koordinator og deltok på egne koordinatorsamlinger mellom skoleeiersamlingene.

10 Kommunene utarbeidet og videreutviklet en arbeidsbok gjennom prosessen, med fokus på egne utfordringer og ønske om forbedringer. Programmet ble avsluttet i august Videreutvikling og tydeliggjøring av «gausdalsskolen» Gausdal kommune skal gi elevene et godt og likeverdig opplæringstilbud, uavhengig av hvilken skolekrets den enkelte tilhører. Begrepet «gausdalsskolen» har vært brukt gjennom flere år, men det har ikke vært tydelig definert hva det innebærer. Det blir derfor skoleåret 2015/2016 igangsatt et arbeid med å definere hva som skal være felles for skolene i Gausdal, samt hva som skal kjennetegne dem. Det skal utarbeides et felles verdigrunnlag for gausdalsskolen, samt et enhetlig læringssyn. Etter at innspill fra ansatte ved skolene og FAU er innhentet, vil det bli trykket opp en folder som distribueres til foreldre og tilflyttere, i tillegg til at verdidokumentet publiseres på kommunens hjemmesider. Vridning fra spesialundervisning til tilpasset opplæring Gausdalsskolen har satt som mål å redusere andelen av elever som mottar spesialundervisning. Begrunnelsen for denne målsetningen er at lav andel spesialundervisning er en indikasjon på høy grad av god, inkluderende tilpasset opplæring for alle. Det ble i 2013 igangsatt et arbeid med dette formålet som blant annet resulterte i utarbeidelse av en ny prosedyre for oppfølging av elever med dysleksi. Prosedyren og bruken av denne skal evalueres i løpet av skoleåret 2015/2016. Neste steg i prosessen vil være å se på muligheter for ytterligere tilpasning av undervisningen. Dette arbeidet vil være et samarbeid mellom skolene og PPT. Lokalt læreplanarbeid Læreplanen Kunnskapsløftet (K-06) er bygd opp med kompetansemål etter 2.,4., 7. og 10.trinn. Å operasjonalisere disse målene til mer konkrete læringsmål på det enkelte klassetrinn er overlatt til kommunene. Det medfører at alle skoler og kommuner må utarbeide lokale læreplaner i alle fag. I Gausdal ble det slått fast i tilsyn i 2012 at de lokale planene ikke var gode nok, og det er i ettertid utarbeidet nye lokale planer. Disse er klar til bruk fra skolestart august Vurdering for læring Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

11 Måltallene bygger på tall fra elevundersøkelser 7.trinn. Indikator og nøkkeltall vurdering 7. trinn Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene 4,1 4,4 slik at du forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når 4,0 4,3 skolearbeidet ditt vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du 3,8 4,2 gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli 3,4 3,8 bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du 3,3 4,0 kan bruke til å bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på 3,1 3,6 når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,1 3,4 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 3,4 3,7 Måltallene viser en bedring på alle punkt. Bevisst jobbing med vurdering for læring har gitt resultater. Indikator og nøkkeltall vurdering 10. trinn Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene 4,0 3,7 slik at du forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når 3,9 3,6 skolearbeidet ditt vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du 3,7 3,5 gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli 3,7 3,6 bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du 3,2 2,9 kan bruke til å bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på 2,7 2,3 når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 2,6 1,9 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg 3,1 2,8 utvikler meg i faget Måltallene bygger på tall fra elevundersøkelser 10.trinn. Måltallene for 10.trinn har vist en tilbakegang på temaer som omhandler vurdering. Det er vanskelig å si akkurat hva som er bakgrunnen for dette, men det kan skyldes sammenheng mellom fagnivået på kullene. Vi ser at elevundersøkelsen påvirkes av det faglige nivået. Ungdomstrinn i utvikling Arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet er forankret i «Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving» fra Kunnskapsdepartementet. Hovedmålet med satsingen er at motivasjon og mestring skal gi bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning innen grunnleggende ferdigheter. En hovedprioritering er å utvikle lærernes didaktiske kompetanse for at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag.

12 Vinteren 2014 ble det etablert et samarbeid om strategier for ungdomssatsingen i Lillehammerregionen, og det ble startet opp et arbeid med en langsiktig plan for gjennomføring i perioden Arbeidsgruppen består av skoleeiere og skoleledere fra Lillehammer, Øyer, Gausdal og en ekstern veileder. Andre aktiviteter Fysisk aktivitet i skolen Forskning viser en sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring. Gausdal kommune har et sterkt fokus på fysisk aktivitet i skolehverdagen. Gausdalsmodellen er en modell for tidlig innsats, der alle kommunens barnehager gjennom flere år har hatt fokus på å styrke barnas motoriske utvikling. Vi ser gode resultater av dette arbeidet, og har tro på at det innvirker på elevenes mestring og læring på skolen. For å undersøke om ytterligere motoriske trening for alle vil ha en mereffekt, gjennomfører vi en pilot i 1. klasse ved Follebu skole for skoleårene 2014/2015 og 2015/2016. Idrett i skole er en felles satsning for kommunene Lillehammer og Gausdal som blant annet fokuserer på bevegelse og aktivitet. Det er gjennom dette samarbeidet utarbeidet ny felles fagplan i kroppsøving og det vil bli utarbeidet revidert plan for svømmeopplæringen etter innføring av nye sentrale krav. Sparebankstiftelsen har gitt 15 millioner kroner med sikte på å skape livsvarig bevegelsesglede hos fylkets ungdomsskoleelever. Prosjektet har fått navnet «Aktivt sinn i aktiv kropp». Av dette har Gausdal og Lillehammer fått ,- til prosjektet «Aktiv for andre» fordelt på 4 ungdomsskoler. Målet er økt fysisk aktivitet i storefri, med fokus på bevegelsesglede og indre motivasjon. Midlene finansierer kurs for elevinstruktører, aktivitetsutstyr for utlån av den enkelte skole, aktivitetsutstyr vi skal ha interkommunalt og til skolegårdsanlegg. Skolegårdsprosjektet har som mål å skape varierte muligheter for organisert og egenorganisert aktivitet i skolegården; både i skoletiden og på fritiden. Gausdal ungdomsskole har fått midler til sitt skolegårdsprosjekt, og vurderer ulike tiltak ut fra dette. Skolen har i løpet av 2015 kartlagt hvordan elevene bruker de ulike områdene. Med et slikt grunnlag kan skolen ta små og store grep som på kort og lang sikt vil gi flere varierte aktivitetsmuligheter i skolegården. Follebu skole deltar i lekesjef-ordningen. Prinsippet er at elever aktiviserer medelever. I tillegg har de fleste skolene etablert aktivitetskiosker. Fondsmidler søkt gjennom Idrett i skole finansierer disse. Korps i skole Korps i skole er et prosjekt med målsetning om å revitalisere Gausdal skolekorps gjennom å styrke musikkundervisningen ved barneskolene i Gausdal. Prosjektet startet opp i 2012 og ble avsluttet våren I prosjektperioden har korpsinstrumentopplæring vært gjennomført i musikkundervisningen på 3. trinn, delvis som gruppeundervisning og delvis som klassekorpsundervisning. Skolene har bidratt med de nødvendige ressurser i undervisningen og kulturskolen har bidratt med instruktører. Skolene har opplevd KIS som et positivt prosjekt som har gitt faglig og sosialt utbytte for elevene. Det har vært gjennomført konserter for grunnskolene og for foresatte, og klassekorpset har bidratt med innslag på 17. mai ved den enkelte skole. Det har også vært arrangert Korps i skole-dag for alle 3. klassingene én gang i året. Skolene anser dog å ha brukt mye ressurser på for- og ettarbeid knyttet til

13 korpsinstrumentopplæringen, i tillegg til at korpsinstrumentopplæringen har krevd mer ressurser enn ordinær musikkundervisning. Frafall I 2014 var 100 % av 16-åringene i Gausdal kommune registrert i videregående opplæring samme året som uteksaminering fra grunnskolen. Hvor stor andel som faller fra i løpet av den treårige videregående skolegangen, har vi ikke måltall på. Konklusjon Tilstandsrapport for grunnskolen er et sentralt element i den kommunale kvalitetsvurderingen av grunnskolen. Gausdalsskolen må arbeide aktivt og strukturert for å bedre læringsresultatene. Det er iverksatt en rekke tiltak med dette som formål. Generelt viser elevundersøkelsen høy grad av trivsel blant kommunens elever, men det er en for høy andel elever som opplyser å oppleve mobbing på jevnlig basis. Skoleeier og skoleledere skal arbeide systematisk for et godt og trygt læringsmiljø for elevene i gausdalsskolen. Skolene trenger rammer som gir gode forutsetninger for å jobbe med forbedring og utvikling. Det er igangsatt en rekke aktiviteter knyttet til overholdelse av lovmessige krav og til kvalitetsutvikling i skolene. De ulike aktivitetene presenteres med dette for kommunestyret som politisk skoleeier. Det er viktig å samle fokus om et begrenset antall satsingsområder over tid for å sikre det nødvendige trykket.