KVALITETSMELDING FOR GAUSDALSSKOLEN 2015/2016

Transkript

1 KVALITETSMELDING FOR GAUSDALSSKOLEN 2015/2016

2 Innholdsfortegnelse Forord side 2 Gausdalsskolen i tall og navn side 3 Mål for gausdalsskolen side 4 Resultater side 5 Informasjon om nasjonale prøver side 5 Nasjonal prøve i lesing side 6 Nasjonal prøve i regning og engelsk side 6 Skriftlig eksamen side 8 Grunnskolepoeng side 8 Tiltak for å bedre læringsresultater side 8 Fokus på grunnleggende ferdigheter side 9 Skolen som lærende organisasjon side 9 Kompetanse side 9 Bruk av nye læremidler side 10 Ferdighetsområder i digitale ferdigheter side 10 Læringsmiljø side 11 Informasjon om læringsmiljø side 11 Resultater fra elevundersøkelsen side 11 Tiltak for å bedre læringsmiljøet side 13 Felles plan og retningslinjer for det psykososiale miljøet i gausdalsskolen side 13 Mitt valg side 13 Gjennomføring av skoleløpet side 14 Tidlig innsats side 14 Tilpasset opplæring og vurdering for læring side 14 Ungdomstrinn i utvikling side 15 Skole-hjem-samarbeid side 15 Overgang til videregående skole side 16 Konklusjon side 17 2

3 Forord I henhold til opplæringslova 13-10, plikter skoleeier å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen knyttet til læringsresultater, læringsmiljø og frafall. I tillegg inneholder årets tilstandsrapport en oversikt over pågående utviklingsarbeider og andre aktiviteter av betydning for elevenes læring og trivsel og for kvaliteten i tjenestene. Rapporten skal drøftes av skoleeier. Kommunestyret er øverste styringsorgan og eier av skolen. Målet med rapporten er å sikre at skoleeier har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til sektoren, og innsikt i sentrale områder innen det arbeidet som i dag foregår i gausdalsskolen. Med bakgrunn i dette har de mulighet til å følge opp utviklingen og fatte vedtak på riktig grunnlag, eksempelvis utarbeidelse av strategiplan. Rapporten vil også kunne være et godt utgangspunkt for drøftinger i formelle organer i skolene og av interesse for foreldregruppa for øvrig. Årets tilstandsrapport har fått nytt navn; Kvalitetsmelding. Det er kvaliteten på gausdalsskolen som denne rapporten omhandler, derav nytt navn. Meldingen er ment som et utgangspunkt for drøfting og skal være et bidrag for videre arbeid med kvalitetsutvikling. Den presenterer resultater, og tiltak er formulert med bakgrunn i disse og i henhold til skoleutviklingsplanen for denne perioden. Grunnskolen i tall og navn Elever Tallet på elever Tallet på skoler Antall elever med (8,3 %) spesialundervisning Elever med plass i SFO Lærere Tallet på lærere Årsverk for 63,59 63,35 61,65 66,61 68,74 undervisningspersonale Andel lærere med universitets-/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 80,6 % 82,4 % 82,5 % 81,8 % 91,5 % Ledelse per Grunnskolen (administrativ skoleeier) Kommunalsjef Cathrine Furu Pedagogisk rådgiver Gunhild Hjelstuen Engjom/Fjerdum skole Rektor Hilde Furuseth Slåen 206 elever Follebu skole Rektor Kari Skancke 163 elever Forset skole Rektor Richard Høgås 107 elever Gausdal ungdomsskole Rektor Bjørn Lykstad 217 elever 3

4 Mål for gausdalsskolen Gausdalsskolen skal gi elevene et godt og likeverdig opplæringstilbud. Grunnleggende verdier for gausdalsskolen Ansvarlig - Vi har et felles ansvar for elevene i Gausdalsskolen, og samarbeider for å sike god kvalitet på opplæringen - Skolen, eleven og foreldrene har et felles ansvar for elevens læring og utvikling Respektfull - Den enkelte blir sett og hørt - Vi respekterer mangfold og ulikheter Omsorgsfull - Vi møter den enkelte der de er - Vi kjenner våre elever, vil dem godt, og møter dem med forståelse - Vi gir den enkelte mulighet til å utvikle sitt potensiale Trygg - Alle elever skal ha et trygt og godt læringsmiljø - Vi har nulltoleranse for mobbing Åpen - Vi inviterer til samarbeid og medvirkning - Vi legger til rette for innsyn - Vi møter hverandre med raushet Troverdig - Vi er forutsigbare og profesjonelle - Det er samsvar mellom ord og handling 4

5 Resultater Målsetting: Elevene i gausdalsskolen skal utvikle grunnleggende ferdigheter i alle fag. Fakta: Resultatet på nasjonale prøver er bedre for skoleåret 2015/16 enn for skoleåret 2014/15. Grunnskolepoengene er høyere i 2016 enn i Eksamensresultatet for skoleåret 2015/16 er bedre enn for skoleåret 2014/15. Resultatene og tiltak for å følge opp disse, er gjenstand for drøfting internt ved den enkelte skole, samt mellom skolene og skoleeier gjennom rektormøter og resultatoppfølgingssamtaler. Det er utfordrende å måle elevers læring. For å gjøre dette er tre parametere valgt. Nasjonale prøver Skriftlig eksamen Grunnskolepoeng Informasjon om nasjonale prøver Nasjonale prøver er normerte prøver. Det betyr at alle elever i Norge gjennomfører samme prøve, og vurderingsskalaen tilpasses elevenes resultater. Om lag 25 % plasseres i henholdsvis nedre og øvre ende av skalaen og 50 % plasseres i midtsjiktet. Resultater kan derfor ikke leses som et mål på elevenes ferdigheter, men bare som et mål på elevenes ferdigheter i forhold til andre elever. Resultatene er inndelt i tre mestringsnivåer for barneskolen og fem nivåer for ungdomstrinnet. Til hvert nivå er det laget en beskrivelse av hva elever på nivået typisk mestrer. Grensene mellom nivåene i engelsk og regning ble fastsatt høsten 2014 og er nå de samme fra år til år. Det betyr at en endring i andel elever på et gitt nivå fra et år til et annet kan tolkes som en reell endring. En skole kan for eksempel se om de klarer å løfte de svakeste elevene ved at det over tid blir færre elever på nivå 1. Leseprøvene er foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Når resultatene skal vurderes, må en ikke bare lese tallene slik de står, men også gå bak tallene. Prøveresultatene må alltid ses i sammenheng med annen informasjon om kommunen, skolen og elevgrunnlaget. En viktig faktor er at antall elever er lavt lokalt sett, sammenlignet med fylket og nasjonen. Det må derfor forventes større variasjoner lokalt enn man ser regionalt og nasjonalt. I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Med andre ord må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Lokalt må en se etter trender og utvikling over flere år, og samtidig ta hensyn til særlige forhold på enkelte trinn. 5

6 Nasjonal prøve i lesing Utdanningsdirektoratet definerer lesekompetanse slik: «at elevene kan forstå, bruke, reflektere og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet.» Skolene har de siste årene hatt spesielt fokus på lesing. Barneskolene i Gausdal tok i bruk verktøyet SOL (systematisk opplæring og observasjon i lesing) som verktøy skoleåret 2014/15, og ungdomsskolen fra skoleåret 2015/16. Lesing vises derfor mest oppmerksomhet i kvalitetsmeldinga. Til sammenligning presenteres resultater fra fjoråret, samt fylkes- og landsgjennomsnittet for samme periode. Fig1. Nasjonal prøve i lesing 5.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 2+3. Fig2. Nasjonal prøve i lesing 8.-9.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 3,4 og 5. Figur 1 viser resultatene for nasjonal prøve i lesing på mestringsnivå 2 og 3 for 5.trinn. Målet er at andelen elever på disse to mestringsnivåene skal være høyere i 2018 enn det er i dag, jfr. skoleutviklingsplanen for samme periode. Resultatet viser at flere elever ligger på mestringsnivå 2 og 3 skoleåret 2015/16 enn foregående skoleår. Det kan bety at gausdalsskolen er på riktig vei, og at fokuset og innsatsen gir resultater. Men som sagt i innledningen er ikke den nasjonale prøve i lesing utarbeidet på en slik måte at resultater kan sammenlignes fra år til år. Først når dette er på plass, som det er for engelsk og regning, vil vi kunne se om vi faktisk klarer å løfte elever fra ett mestringsnivå til et annet over tid. Figur 2 viser resultatene for nasjonale prøver i lesing på mestringsnivå 3, 4 og 5 for 8.og 9.trinn. Nasjonale prøver på alle trinn gjennomføres noen uker etter skolestart. Nasjonal prøve på 8.trinn måler således hva elevene kan etter avsluttet 7. trinn. Som diagrammet viser, ligger resultatene på 8. trinn stabilt på samme nivå for mestringsnivå 3,4 og 5 de to siste årene, mens andelen elever som ligger innenfor samme nivå, øker betraktelig fra 8.trinn til 9.trinn. Nasjonal prøve i regning og engelsk Nasjonal prøve i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Prøven favner den grunnleggende ferdigheten slik den er integrert i kompetansemål for ulike fag i læreplanen. Det betyr at nasjonal prøve ikke kan anses som en prøve i matematikk som fag, men måler regning i alle fag. 6

7 Den nasjonale prøven i engelsk måler deler av engelskfaget ved at oppgavene er vinklet mot kompetansemål i læreplanen som handler om generell leseforståelse, ordforråd og grammatikk. Fig3. Nasjonal prøve i regning 5.trinn, Fig4. Nasjonal prøve i regning 8. og 9.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 2+3 prosentandel elever på mestringsnivå 3,4 og 5. Resultatene i regning for 5.trinn viser en klar økning i andel elever som scorer høyere skoleåret 2015/16 sammenlignet med elever på samme trinn skoleåret 2014/15. Bortsett fra 9.trinn der det er nedgang i antall elever som presterer på de høyeste nivåene, er det også fremgang innenfor regning. Resultatene i engelsk viser også en økning. Økningen er størst dersom man sammenligner resultatene på 8.trinn til resultater 9.trinn Fig5. Nasjonal prøve i engelsk 5.trinn, Fig6. Nasjonal prøve i engelsk 8.trinn, prosentandel elever på mestringsnivå 2 og 3. prosentandel elever på mestringsnivå 3,4 og 5. Dette er et for lite grunnlag til å slå fast noe endelig. Årsakene til disse resultatene er sammensatte. Resultatene for nasjonale prøver i en kommune som Gausdal med så få skoler og lavt elevtall, vil variere i mye større grad enn for fylket og spesielt sammenlignet nasjonalt. Derfor analyserer skolene disse resultatene sammen med annen informasjon de har om elevene. 7

8 Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen vurderes på bakgrunn av måloppnåelse basert på kompetansemål i læreplanen. Vurderingen foretas av eksterne sensorer. Dette er derfor av mange regnet som det mest nøytrale målet på læring. Elevene skal ha skriftlig eksamen i enten norsk, matematikk eller engelsk. Gausdal ungdomsskole kan vise til gode resultater. Det er ved eksamen våren 2016 en liten nedgang for faget engelsk, men de øvrige fagene er stabile eller bedre enn sist år. Årets eksamensresultater gir det beste gjennomsnittet sammenlignet med gjennomsnittet for de tre foregående skoleår. Dette gode resultatet kan også være en indikasjon på at tolærersystemet, som ble satt i verk for dette trinnet da de startet i 8.klasse, gir god læring. Skriftlig eksamen 10.trinn Norsk hovedmål 3,2 3,2 3,1 3,2 Norsk sidemål 3,0 2,6 2,9 3,4 Engelsk 3,9 4,1 3,7 3,3 Matematikk 2,7 2,9 3,2 3,7 Eksamensresultater for Gausdal de fire siste årene. Grunnskolepoeng Elevens grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle avsluttende karakterer påført vitnemålet multiplisert med ti. Dette er elevens konkurransegrunnlag ved opptak til videregående skole. Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 36,0 38,1 39,1 40,1 40,7 41,8 Gausdal Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elever i Gausdalsskolen de siste seks årene. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for elever i Gausdal viser en stabil framgang de siste årene. Tross framgangen, er det viktig å ha fokus på de som presterer lavest når en ser dette opp mot statistikk som viser at elever som har under 30 grunnskolepoeng, har størst risiko for å falle ut av videregående opplæring. «Elever med under 30 grunnskolepoeng fullfører i svært liten grad både når det gjelder studieforberedende og yrkesfag. I 2005 var det i denne poenggruppen henholdsvis 10 og 15 prosent elever i studieforberedende- og yrkesfaglige studieretninger som oppnådde studie- eller yrkeskompetanse. En av grunnene til en så lav fullføringsandel i allmennfaglige studieretninger kan være at også elever i alternativ opplæring (som ikke følger studie- eller yrkesfaglig utdanningsprogram men en alternativ opplæringsplan) er inkludert i tallene».(kilde: SSB ( publisert i 2011). Tiltak for å bedre læringsresultater Det er mange faktorer som spiller inn på elevresultatene, og det må derfor settes inn tiltak på flere områder. Det er viktig å bruke resultatene fra eksamen, nasjonale prøver og elevundersøkelser, samt grunnskolepoeng, aktivt i vurderingen av hva som skal til for å bedre elevenes læringsresultater. 8

9 Fokus på grunnleggende ferdigheter Selv om skolen skal arbeide med elevenes utvikling i alle de grunnleggende ferdigheter, skal det være et særlig fokus på lesing og regning i denne planperioden, der lesing prioriteres først. Lesing ligger til grunn for å tilegne seg kunnskap og forstå oppgaver i alle fag fra tidlig i skoleløpet. Gausdal kommune innførte SOL, systematisk observasjon og oppfølging av lesing, på barnetrinnet skoleåret 2014/2015, og ungdomsskolen skoleåret 2015/2016. I SOL er leseopplæringen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet like viktig som den første leseopplæringen. Leseutviklingen skal fortsette også etter at eleven har lært seg å lese. Alle elevene soles (kartlegges ved bruk av verktøyet) kontinuerlig. Resultatene fra solingen registreres i systemet VOKAL, og skal formidles til elever og foresatte i elevsamtaler og utviklingssamtaler, eller ved behov. Eleven, skolen og hjemmet får dermed informasjon og innsikt til å arbeide mot en optimal leseutvikling gjennom hele det tiårige skoleløpet. Skolen som en lærende organisasjon Gausdalsskolen vil arbeide for kontinuerlig forbedring, og for de ansatte vil dette bety å utvikle den beste praksisen, både i det skolefaglige arbeidet i klasserommet og i arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Nyere forskning viser at det er den kollektive læringen i en organisasjon som er mest effektiv i kvalitets- og utviklingsarbeidet (Knut Roald, 2012). For å lykkes med dette er det avgjørende å skape rom og arenaer for deling av kunnskap internt i kollegiet, og gjerne også mellom skoler. Gausdalsskolene har som mål å bli lærende organisasjoner, der ny kunnskap dannes og den beste praksisen utvikles i et profesjonelt læringsfellesskap. Eksempelvis forventes at kollegiet i større grad vurderer og reflekterer rundt læringsresultater, og arbeider for praksis som i enda større grad fremmer læring. Det ble i skoleåret 2014/2015 påstartet et arbeid med rutiner for oppfølging av slike resultater. Dette arbeidet ble videreført skoleåret 2015/2016, og det jobbes systematisk på alle trinn. Gjennom forskningsprosjektet «Lærende regioner» har vi fått økt kunnskap om hva som preger skoler med gode elevresultater over flere år. Det som kjennetegner disse skolene er blant annet at de er «vi-skoler» der det er fokus på samarbeid, refleksjon, fellesskap og delingskultur. Disse skolene har en felles plattform, felles mål og felles forståelse av situasjonen. Dette ønsker vi å videreutvikle i gausdalsskolen, blant annet gjennom felles grunnleggende verdier og læringssyn. Kompetanse Lærernes kompetanse er en viktig faktor i å bedre elevenes læringsresultater. Fra høsten 2015 er det innført nasjonale krav om at lærere må ha faglig fordypning i norsk, engelsk og matematikk for å undervise i disse fagene. Dette kravet utfordrer oss. Gausdal kommune må i årene fremover aktivt benytte seg av sentrale støtte- og tilskuddsordninger for å sikre tilfredsstillende kompetanse blant lærere i gausdalsskolen, og for å oppfylle de nye nasjonale kravene. Kostnader som ikke dekkes på slik måte må skolene ta innenfor egen ramme. Det vil bli utarbeidet en langsiktig kompetanseplan for rekruttering og kompetanseheving i skolen. Lærere er læringsledere, og må derfor også ha god kompetanse innen relasjons- og klasseledelse. Kunnskapsdepartementet ba det offentlig nedsatte Ludvigsen-utvalget om å vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Mange av våre elever kommer til å ha jobber som per i dag ikke eksisterer som følge av samfunnsutviklingen og utvikling innenfor teknologi. Fremtidens skole må ta innover seg dette, men det er vanskelig å forutsi hvilken kompetanse disse jobbene vil kreve. Rapporten fra Ludvigsen-utvalget er til hjelp her. Disse fremtidige kompetansebehovene skal danne utgangspunkt for å vurdere hvordan skolens faglige innhold bør fornyes. Ludvigsen-utvalget anbefaler at disse fire kompetanseområdene vektlegges i fremtidens skole: fagspesifikk kompetanse å kunne lære å kunne kommunisere, samhandle og delta 9

10 å kunne utforske og skape Gausdalsskolen skal og må utvikle seg i takt med samfunnet og tilpasse seg nye behov. Bruk av nye læremidler Gausdalsskolen klarer per i dag ikke effektivt å utnytte digitale verktøy i undervisningen. Begrensningen har først og fremst vært nettkapasiteten. Det trådløse nettet på skolene vil bli utbedret sommeren 2016, slik at det kan håndtere dagens og fremtidig bruk av digitale læremidler. Gausdalsskolen har et sterkt ønske om å utnytte potensialet slike digitale verktøy gir, både i ordinær undervisning og ikke minst med tanke på elever med spesielle behov for tilrettelegging. Fra skoleåret 2016/2017 startes forsøk med bruk av lesebrett i undervisningen, der hver skole i første omgang får et klassesett til disposisjon. Digitale ferdigheter er fra og med Kunnskapsløftet (2006) definert som en av fem grunnleggende ferdigheter. Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Ferdighetsområder i digitale ferdigheter Begrepene «tilegne» og «behandle» innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. «Produsere» og «bearbeide» innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. Å Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett. Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I dette ligger det også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet. Digital kompetanse er imidlertid ikke et eget skolefag, men en tverrfaglig kompetanse som skal inngå i alle fag. 10

11 Læringsmiljø Målsetting Elevene i gausdalsskolen skal ha et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Fakta Elevens rett til godt skolemiljø er hjemlet i opplæringsloven kapittel 9a. Elevundersøkelsen gjennomføres på 5. og 6.trinn i tillegg til 7. og 10.trinn som er pålagt. Skolene har planer for forbyggende arbeid. Felles plan for det psykososiale arbeidet i gausdalsskolen er under utarbeidelse. Elevundersøkelsen høsten 2015 for 7. og 10.trinn viser at elevene trives på skolen noen elever på både 7.- og 10.trinn har opplevd mobbing de siste månedene før undersøkelsen programmet Mitt valg gjennomføres på alle skolene Godt læringsmiljø kjennetegnes av: lærerens evne til å lede klasser og undervisning positive relasjoner mellom læreren og den enkelte elev positiv læringskultur blant elevene godt samarbeid mellom hjem og skole støttende og framtidsrettet skoleledelse Gjennom elevundersøkelsen får elevene si sin mening om forhold som er viktige for trivsel og læring på skolen. Undersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10.trinn, men kan og gjennomføres for andre trinn. I gausdalsskolen er den gjennomført på 5.,6.,7. og 10 trinn. Elever lærer best i et godt læringsmiljø. Det er derfor viktig å arbeide med det psykososiale læringsmiljøet i gausdalsskolen, der nulltoleranse for mobbing skal komme tydelig fram. Skolene skal ha fokus på tiltak som fremmer trivsel og trygghet. Trivsel er en forutsetning for god skolefaglig læring, men trivsel er også utfordrende å måle. Den viktigste kontrollen av læringsmiljøet foretas av skolens ansatte, elever og foresatte gjennom daglige observasjoner og samtaler om det som skjer i klasserommet, i skolegården og på skoleveien. Krenkelser av elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø håndheves på en stadig mer systematisk måte. Skoleeier vil holde fokus på dette fremover. Elevundersøkelsen har mange parametere. I årets kvalitetsmelding ses det nærmere på trivsel, mobbing, støtte fra lærerne og læringskultur. Resultater fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen viser (Fig7) at elevene i stor grad trives i gausdalsskolen. Selv om mange trives er andelen elever på 7. trinn som oppgir at de har opplevd å bli mobbet for høy (Fig8). Resultatene viser og at flere elever har svart at de blir mobbet på 10.trinn skoleåret 2015/2016 sammenlignet med 2013/14. 11

12 Fig7. Resultater elevundersøkelsen Trivsel. Skala fra 1-5. Høy verdi er positivt resultat. Fig8. Resultater elevundersøkelsen Mobbing. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Skala fra 1-5, men diagrammet er inndelt med skala 1,1-1,4 for bedre å få fram nyansene i resultatene. Fig9. Resultater elevundersøkelsen Støtte fra lærerne. Skala 1-5. Høy verdi er positivt resultat. 12

13 Fig10. Resultater elevundersøkelsen Læringskultur. Skala 1-5. Høy verdi er positivt resultat. Resultatene er stabile og ligger over 4 for hvordan elevene trives i gausdalsskolen. Sammenligner vi resultater for trivsel og resultater for mobbing, ser vi at de er stabile på samme nivå, for både 7. og 10.trinn. Når det gjelder støtte fra lærerne og læringskultur, har vi fremdeles noe å gå på. Dette er områder som vi må ha større fokus på framover. Sammenligner vi oss med fylket og nasjonalt, er resultatene positive for gausdalsskolen, da svingningene blir større hos oss enn for fylket og nasjonalt på grunn av antall elever. Tiltak for å bedre læringsmiljøet Skolene kan og vil alltid jobbe med å bedre læringsmiljøet. Dette hører med til den daglige driften av en skole, der observasjoner, samtaler og relasjon elev-lærer er viktige momenter. For å gi skoleeier en bedre oversikt over dette arbeidet ute på skolene, ble det sist skoleår gjennomført internrevisjon ved den enkelte skole knyttet til opplæringsloven kapittel 9a. Felles plan og retningslinjer for det psykososiale arbeidet i gausdalsskolen Skolene har hatt og har egne planer og program som de følger for å forebygge krenkelser. Som et resultat av internrevisjonen på området, er det påstartet et arbeid med en felles plan og felles retningslinjer for å forebygge og avdekke krenkelser i gausdalsskolen. Denne planen vil være en minimumsplan med tanke på forebygging, slik at skolene står fritt til å gjennomføre aktiviteter utover det som er beskrevet i planen. Retningslinjene med tanke på å avdekke krenkelser og mobbing vil være de samme på hver skole. Planen forventes å være ferdig og tatt i bruk i løpet av høsten Mitt valg Mitt valg er et program gjennom Lions Norge som forebygger krenkelser, og som kan brukes på alle trinn i grunnskolen. Gausdal kommune har samarbeidsavtale med Lions Gausdal om å gjennomføre dette, og det blir derfor vist til disse aktivitetene i vår nye felles plan. Lions tilbyr opplæring til alle ansatte i skolen, og gjennomfører også oppfriskningskurs annethvert år. Skoleåret 2015/16 gikk flere lærere og assistenter gjennom opplæring/oppfriskningskurs i programmet. 13

14 Gjennomføring av skoleløpet Målsetting: Elevene i gausdalsskolen skal oppleve mestring, utvikle grunnleggende ferdigheter i alle fag og få opplæring som er tilrettelagt i forhold til deres evner og forutsetninger. Skolenes vurderingsarbeid skal hjelpe elevene til å forstå hva og hvordan de skal lære. Vurderingsarbeidet skal fremme elevenes motivasjon for læring, og det skal hjelpe elevene til å finne gode læringsstrategier. Fakta: Tilpasset opplæring (TPO) er et prinsipp hjemlet i opplæringsloven 1-3 Vurdering for læring er et redskap som skal gi hver elev god faglig veiledning Skolene deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring i perioden Ungdomsskolen tilbyr arbeidslivsfag retta mot videregående skoleløp Ungdomsskolen deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinnet i utvikling i perioden Grunnskolepoeng og gjennomføring av videregående skole henger sammen. Tidlig innsats Barns læring de første årene legger grunnlaget for kunnskap og ferdigheter senere i livet. Barnets sosiale og språklige ferdigheter ved skolestart har stor betydning for læringsutbyttet i skolen. Det er klar sammenheng mellom språkforståelse i ung alder og leseferdigheter de første skoleårene. Den samme sammenhengen er det mellom barns sosiale kompetanse og evne til å mestre hverdagslige utfordringer. Jo tidligere barn som strever får hjelp, desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse problemer avverges. Gode overganger mellom barnehage-skole og barneskoleungdomsskole er derfor sentralt. Tidlig innsats faller innenfor rammen av tilpasset opplæring. I opplæringslova pekes det spesielt på grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Det innebærer en lovfestet plikt til å iverksette tiltak rettet mot elever som strever med lesing og regning, slik at de får styrket de grunnleggende ferdighetene innenfor disse områdene. Opplæringsloven peker spesielt på økt lærertetthet på trinn som tiltak i denne sammenhengen. For å kunne vite hvilke elever som er i målgruppen for ekstra og tidlig innsats innen lesing og regning, gjennomfører skolene årlig nasjonale lese- og regnekartlegginger på 1., 2. og 3.trinn. Resultatene fra disse prøvene er kun ment som grunnlag for at skolen på et tidlig tidspunkt skal iverksette egnede tiltak, og de offentliggjøres derfor ikke. Tiltak ut over økt lærertetthet styres av behovet som avdekkes gjennom kartleggingen, men dreier seg i all hovedsak om pedagogiske grep. Selv om tidlig innsats primært er forsterket innsats de første årene, innebærer det også å ta raskt fatt i problemer uansett når de oppstår gjennom skoleløpet. Tilpasset opplæring og vurdering for læring Opplæringsloven stiller krav om at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Gausdalsskolen har satt som mål å redusere andelen av elever som mottar 14

15 spesialundervisning. Begrunnelsen for denne målsetningen er at lav andel spesialundervisning er en indikasjon på høy grad av god, inkluderende tilpasset opplæring for alle. Det ble i 2013 igangsatt et arbeid med dette formålet som blant annet resulterte i utarbeidelse av en ny prosedyre for oppfølging av elever med dysleksi. Prosedyren og bruken av denne vil bli evaluert i løpet av skoleåret 2016/17. Gjennom KS-nettverket «Inkluderende skole» jobber gausdalsskolen med å se på flere muligheter for ytterligere tilpasning av undervisningen, og skoleeier, skolene og PPT samarbeider om dette. Barnehage inkluderes i arbeidet fra skoleåret 2016/17. Vurderingsarbeidet i skolen skal utvikles til i større grad å fremme læring. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Gausdal kommune har fortsatt høyere andel av elever med spesialundervisning enn ønskelig. Gausdalsskolen og PP-tjenesten skal arbeide videre med utviklingsarbeid knyttet til vridning fra spesialundervisning til større grad av tilpasset opplæring. Det skal vurderes om økt grad av tilpasset opplæring, eksempelvis gjennom en styrking av pedagogressursen i basisfagene, vil kunne gi redusert behov for spesialundervisning og økt grad av læring for flere elever. Gausdal ungdomsskole startet høsten 2013 opp med tolærersystem, der to pedagoger i basisfagene har felles ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Skolen ser positive resultater av dette. Elever som selv med økt grad av tilpasset opplæring ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisningen, skal selvsagt få spesialundervisningen de har behov for. Ungdomstrinn i utvikling Arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet er forankret i «Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving» fra Kunnskapsdepartementet. Hovedmålet med satsingen er at motivasjon og mestring skal gi bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning innen grunnleggende ferdigheter. En hovedprioritering er å utvikle lærernes didaktiske kompetanse for at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Vinteren 2014 ble det etablert et samarbeid om strategier for ungdomssatsingen i Lillehammerregionen, og det ble startet opp et arbeid med en langsiktig plan for gjennomføring i perioden Arbeidsgruppen består av skoleeiere og skoleledere fra Lillehammer, Øyer, Gausdal og en ekstern veileder Gausdal ungdomsskole har valgt lesing som sin grunnleggende ferdighet i denne satsningen, i tråd med strategiplan for perioden og skoleutviklingsplanen. Gjennom prosjektet får skolen støtte fra Høyskolen i Hedmark i lokalt utviklingsarbeid knyttet til ferdigheten lesing. Skole-hjem-samarbeid Forskning viser at samarbeid mellom skolen og hjemmet og foresattes forventninger til elevene påvirker elevenes læringsresultater, trivsel og holdninger til skolen. Med bakgrunn i dette ønsker gausdalsskolen i enda større grad å invitere til og legge til rette for et godt skole-hjemsamarbeid. Skolene og foreldregruppene skal involveres i dette arbeidet. Kommunalt foreldreutvalg konstituerte seg våren 2016, blant annet for å arbeide for et tettere samarbeid mellom skolene og mellom hjem og skole. 15

16 Overgang til videregående skole Elever som aldri kommer i gang med videregående skole eller som faller ut i løpet av skoleløpet, vil ha større sannsynlighet for få problemer med å mestre arbeidslivet. Derfor er det et felles mål for nye satsninger i skolen at de bidrar til å øke gjennomføringsgraden i videregående skole. Eksempler på slike tiltak og satsninger er tidlig innsats, vurdering for læring, utvidet hjem-skole-samarbeid og Ungdomstrinn i utvikling. Læringsresultater fra grunnskolen har stor betydning for om elevene fullfører videregående opplæring. Statistikken viser at de med mer enn 30 grunnskolepoeng i mye større grad lykkes i å gjennomføre videregående opplæring. Tilstandsrapporten for Oppland Fylkeskommune for skoleåret 2014/15 ble omtalt i Tilstandsrapport for gausdalsskolen 2014/15, og viste at bare 34 % av elevene fra Gausdal som startet videregående opplæring høsten 2009, hadde fullført i løpet av fem år. Det kan være mange ulike årsaker til at en elev ikke fullfører på fem år, eksempelvis omvalg av studieretning, utenlandsopphold, studieløp som går over lenger tid enn 5 år (gjelder enkelte yrkesfag), at lærlingepraksis ikke er gjennomført, at eleven har begynt å jobbe, eller at eleven har falt ut av skoleløpet av andre årsaker. Slik sett får man trolig et mer korrekt bilde av situasjonen om man ser på gjennomføring etter 10 år. Uansett årsaker, var imidlertid resultatet på 34 % bekymringsverdig. Det er derfor gledelig å se at tall fra videregående opplæring denne høsten, viser at 65 % av gausdalsselevene har gjennomført videregående på normert tid. Disse resultatene og annen statistikk knyttet til gjennomføring, kan leses i Tilstandsrapporten for videregående skole, når den offentliggjøres senere i høst. Nedenfor vises tall for avgangskull ved Gausdal ungdomsskole i 2006, 2009 og Tallene viser hvor mange av elevene som har vært innom NAV-systemet etter avsluttet grunnskole, og hvor mange er der i dag og som ikke har fullført videregående opplæring. Disse tallene er satt opp mot gjennomsnittlig grunnskolepoeng for årskullet, med unntak av 2006, da det ikke har vært mulig å fremskaffe gjennomsnittlig grunnskolepoeng fra dette året. Tabellene viser en sammenheng mellom økning i grunnskolepoeng i perioden og reduksjon i andel elever i NAV-systemet i samme periode. Innom NAV etter Grunnskole Grunnpoeng skole poeng Er i NAV i dag, og ikke fullført vgo Innom NAV etter 2006 Er i NAV i dag, og ikke fullført vgo Innom NAV etter 2006 Er i NAV i dag, og ikke fullført vgo Grunnskole poeng 43,1 % 6,9 % 29,1 % 5,8 % 36,6 21,8 % 5,7 % 36,8 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elevene ved Gausdal ungdomsskole de siste fem skoleårene. Skoleår Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 38,1 39,1 40,1 40,7 41,8 16

17 Ut fra disse tallene og hva statistikken viser nasjonalt, kan vi forvente at gjennomføringsprosenten for videregående opplæring vil stige i årene framover. Konklusjon Kvalitetsmeldingen for grunnskolen er et sentralt element i den kommunale kvalitetsvurderingen av grunnskolen. Gausdalsskolen arbeider aktivt og strukturert for å bedre læringsresultatene, og denne kvalitetsmeldingen viser en positiv utvikling. Det er gledelig å se den stabile økningen i gjennomsnittlig grunnskolepoeng for gausdalselevene, spesielt når vi vet det har stor betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Skoleeier, skoleledere og alle ansatte i gausdalsskolen skal fortsatt arbeide systematisk for at våre elever skal oppleve trivsel og mestring, utvikle sine talent og få opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. 17