Workshop Kulturmark. Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Workshop Kulturmark. Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker."

Katrine Christophersen
6 år siden
Visninger:

1 Workshop Kulturmark Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker. Kommunen som pådriver beiting av lynghei og våtmark i det utvalgte kulturlandskapet Skei med Skeisnesset på Leka Kristin Floa, Oslo, 28. sept 2017 Leka kommune

2 Leka kommune - vill og vakker Skei Utvalgte Kulturlandskap Norges Geologiske Nasjonalmonument

3 Leka kommune - vill og vakker Skei Utvalgte Kulturlandskap Norges Geologiske Nasjonalmonument

4 Leka Trollfjell Geopark Norges Geologiske Nasjonalmonument Et geologisk eventyr på verdens vakreste strandflate

5 Skei utvalgte kulturlandskap Områdene skal sikres langsiktig forvaltning, ved forutsigbar drift, skjøtsel og vedlikehold.

Ærfugl Somateria mollissima eller èa og è-kaillen som den kalles på

gjerne kraftig tidevannsstrømmer Elveutløp eller grunne havbukter.

De skiller seg fra andre andefugler på den tilspissede formen på hodet.

6 Ærfugl Somateria mollissima eller èa og è-kaillen som den kalles på Helgeland er en vanlig fugl i Norge - en marin dykkand som holder til langs kystene av de nordlige polarområdene. Samles i flokker i ulike typer gruntområder Områder med eksponert hardbunn, gjerne kraftig tidevannsstrømmer Elveutløp eller grunne havbukter. Områder hvor det er stor tetthet. De skiller seg fra andre andefugler på den tilspissede formen på hodet. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal gi kunnskap og opplevelser og være en ressurs for framtiden, både for allmenheten, for eieren/brukeren selv og for forvaltning og forskning.

Kommunen rolle i UKL-arbeidet Kommunen har et særlig ansvar som et bindeledd mellom eier/bruker/forvalter på den ene siden og fylket som regionalt ansvarlige fagmyndigheter på den andre.

7 Kommunen rolle i UKL-arbeidet Kommunen har et særlig ansvar som et bindeledd mellom eier/bruker/forvalter på den ene siden og fylket som regionalt ansvarlige fagmyndigheter på den andre. Kommunen skal bidra til arbeidet med forvaltningsplan for området, og har en koordineringsrolle der området omfatter flere eiere/brukere/forvaltere. Kommunen må forankre UKL i jordbruket i sine strategidokumenter og i kommuneplan, og ivareta verdiene i områdene gjennom sin arealplanlegging og byggesaksbehandling.

uproduktiv 177 da 98 da 275 Myr 107 da 248 da 355 Jorddekt fastmark 59 da 744 da 803

9 INNMARKA UTMARKA SUM _ Fulldyrka jord 740 da 740 da Overflatedyrka 17 da 17 Innmarksbeite 181 da 153 da (natureng) 334 Skog, produktiv 67 da 13 da 80 Skog, uproduktiv 177 da 98 da 275 Myr 107 da 248 da 355 Jorddekt fastmark 59 da 744 da 803 Skrinn fastmark 125 da 2410 da 2535 Annet (bebygd ) 56 da 184 da 140 Sum: 1530 da 3850 da 5308 da

10 Tilbakeblikk Skeisnesset beitelag 1984 Skeisnesst kultursti 1994 Tur til Lygra 1999 Områdetiltak Skjøtselsplan 2000 Kurs på Tarva 2000 Skjøtselskurs på Leka 2001 Kurs for etablering av villsaudrift 2002 Driftsplan TTT UKL-status i 2009 utløsende faktor - mange nye tiltak igangsatt skjøtsel / restaurering 10

Spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumenterte og fått en særskilt forvaltning innen 2010 Er verdiene godt nok kartlagt/ dokumentert? Er verdiene god nok formidlet?

11 Spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumenterte og fått en særskilt forvaltning innen 2010 Er verdiene godt nok kartlagt/ dokumentert? Er verdiene god nok formidlet? Hvilket landskapsbilde/ tilstand ønsker vi? Hva skal til for å skjøtte/restaurere Planlegging (tiltaksplan/ prioritering) Gjennomføring (arbeidsbeskrivelse/ kontrakt/ avtale) Stille krav til utførelse, resultat, dokumentasjon Har tiltakene ønsket effekt? Utfordring: kvalifikasjon, dokumentasjon, formidling skjøtesel / restaurering 11

12 Kommunen som pådriver Pisk eller gullrot? Skape motivasjon og engasjement Bygge fellesskap og stolthet «Ivarshallaren-effekten» Samarbeidsaktører Prosjektorganisering Finansieringskilder Hva er praktisk gjennomførbart? «vitenskapelig» optimalt Faglig/ estetisk gjennomføring - kravspesifikasjon Formidling

13 Skjøtselsplaner - tiltaksplaner

14 Hvor nyttige er skjøtselsplanene? Er det andre ting som styrer skjøtselen? Evaluering?

Restaurering og drift av Skei UKL De biologiske målene for Skei UKL: Å opprettholde naturbeitemarker og strandenger i god hevd og det store biologiske mangfoldet de har i dag.

15 Restaurering og drift av Skei UKL De biologiske målene for Skei UKL: Å opprettholde naturbeitemarker og strandenger i god hevd og det store biologiske mangfoldet de har i dag. Å restaurere kystlyngheiene slik at de om år er helt åpne og gir et godt beitegrunnlag for helårsbeiting med utegangarsau. Å bevare mangfoldet av hekkende og rastende våtmarks- og sjøfugl som i dag finnes i Skeisnesset fuglefredningsområde. Å forbedre enkeltelementer i landskapet (som kystlyngheia, slåttemarkene Våttviksletta og Herlaugshaugen, og beiteskogen Hesthagan) for å styrke det helhetlige kulturlandskapet i Skei UKL.

18 Sammendrag Tema Tiltak Beskrivelse Når Bevaringsmål Restaurering Fjerne fremmede arter Alle fremmede arter skal i utgangspunktet fjernes fra Skei UKL. De mest aggressive artene er trukket frem i kap. 5, med metoder for fjerning av artene. Start våren 2012 og fortsette til alt er borte. Kan ta flere år. Alle fremmede arter skal fjernes fra Skei UKL Restaurering Rydding av kystlynghei og naturbeitemark Alle trær og busker skal fjernes i løpet av 5-10 år, med unntak av enkelte bestander som kun skal tynnes. Se kap. 7 for nærmere beskrivelse. Drift Brenning av lynghei Lyngheiområdene på Skeisnesset skal brennes i løpet av en periode på om lag 20 år for å skape en mosaikk av ung, middels og gammel lyng. Se kap. 8 for mer informasjon. Drift Beite Hele Skeisnesset skal beites med et forholdsvis hardt beitetrykk, men ikke så hardt at vegetasjonen tar skade. Se kap. 8. Overvåking Overvåking av fugl Kartlegging av hekkende sjøfugl og våtmarksfugl og overvintrende fugl sjøfugl og våtmarksfugl i verneområdet. Se kap 10. Rydding kan gjennomføres hele året utenom hekketiden. Framkjøring bør skje på frossen mark. Brenning av avfall kan utføres utenom 15. april-15. sept. I løpet av sen-høst/vinter/tidlig vår. Kviger beiter i vekstsesongen og sau beiter hele året. Kystlyngheien skal være fri for trær og busker med unntak av det som er letrær for husdyr. Lyngheiene på Skeisnesset skal være en mosaikk av lynghei i forskjellige aldere. Antallet kviger i vekstsesongen opprettholdes (50-60). Antallet helårsbeitende utegangersau økes til minst 150. Beitetrykket bestemmes gjennom beite-bruksplanen. Se kap. 10 for bevaringsmål for enkeltarter.

20 Landskapet er åpnet opp

23 Våttvikveien

24 Steinaldertufta ved Våttvika

25 Rydding av kulturstiområdet

26 Våttviksletta

27 Vardevika

28 Steinhytta i Vardvika

30 Mot Mellomtjønnenga

31 Sammendrag Tema Tiltak Beskrivelse Når Bevaringsmål Restaurering Drift Restaurering av Herlaugshaugen Slått av Herlaugshaugen Kantsonene til slåtteenga skal slås 2 ganger årlig, samt en gang ved ordinær slått for å utarme jorda. Graset skal fjernes. Se vedlegg 2. Slåtenga skal slås med lett utstyr en gang pr år og graset skal bakketørkes og så fjernes. Se vedlegg 2. Tre ganger innen slutten av august hvert år i to år. Etter 10. juli hvert år Herlaugshaugen skal være en artsrik slåttemark i god hevd som skjøttes på tradisjonelt vis. Restaurering Restaurering av Våttviksletta Halvparten av trærne på enga skal fjernes. Sårkanten på massetaket skal bygges opp og sikres med massene i jordhaugene. Jordmasser fra andre steder skal ikke brukes. Se vedlegg 3. Før sommeren 2012 Våttviksletta skal være en artsrik slåttemark i god hevd som skjøttes på tradisjonelt vis. Drift Slått av Våttviksletta Slåtenga skal slås med lett utstyr en gang pr år og graset skal bakketørkes og så fjernes. Se vedlegg 3. Etter 10. juli hvert år Restaurering Restaurering av Hesthagan Beite fra tidlig vår til sein høst, relativt høyt beitetrykk. Inngjerding. Hogst av store sitkagraner langs kanten og bartrær innenfor lokaliteten. Rydding av unge trær og kratt. Rydding av nitrofile arter. Kontroll og fjerning av fremmede arter (se egen skjøtselsplan for mer detaljert tidsplan) Hesthagan skal i framtiden være en hagemark som skjøttes på tradisjonelt vis.

32 Herlaugshaugen 2008

33 Herlaugshaugen i fokus (2012) 3 Veitistel og mjødurt Mjø durt 2 1 Artsrik blomstereng 4 Strandrør Strandrør 5 Scanning av haugen i juni. Kong Herlaugs sti skal være ferdig 1. juni. Haugen skal belyses! Haugen skal skjøttes som slåtteeng

35 Å rulle seg i blomsterenga! Herlaugshaugen før slått Randsonene slås flere ganger. Blomsterenga får stå og modnes (8. juli 2011)

41 Vinterbeite!! Konklusjon? Hvordan vi best kan få til god og langsiktig skjøtsel av verdifulle kulturmarker

42 Er kommunens rolle som pådriver viktig? Tja? Kanskje!

43 Fint at vi får delta i skjøtselsarbeidet

44 Vil gjerne ha sommerferie i Skeisnesset!

generasjonsskifte i landbruket, o Gode levekår for små og

45 Forutsetter o Fortsatt drift av brukene på Skei o Positiv utvikling for næring og bosetting o Lykkes med generasjonsskifte i landbruket, o Gode levekår for små og mellomstore bruk, o At mangesysleriet gis ei framtid Skei Pressekorps

Leka kommune Leve Leka Leve bonden Leve kommunen Ant. Driftsenheter 1979 1989 1999 2006 2010 2012 melkeprod.

46 Leka kommune Leve Leka Leve bonden Leve kommunen Ant. Driftsenheter melkeprod husdyr totalt Antall aktive driftsenheter i Leka kommune. (1979, 89 og 99 - jordbr.tellingene, 2006, 10 og 12 - PT ) Aldersfordelingen på gårdbrukere i Leka kommune. 1. Leka 6516 liter 2. Bjerkreim 6104 liter 3. Namdalseid 5951 liter 4. Lesja 5928 liter 5. Tolga 5807 liter 6. Fosnes 5712 liter 7. Sømna 5103 liter 8. Rindal 5033 liter 9. Høylandet 4926 liter 10. Vega 4829 liter TOPP 10 LISTEN i NORGE, Melkekvote pr. innbygger (2011)

Like dokumenter

Skei og Skeisnesset UKL

Skei og Skeisnesset UKL Erfaringer fra arbeidet - utfordringer Kommunens rolle Utfordringer mht skjøtsel Samarbeid, organisering, motivasjon strategi / arealplan 1 Kommunens ansvar og oppgaver Kommunen