Bakgrunn for prosjektet:

Transkript

1 Statens vegvesen Anbefalingsnotat 05, prosjekt Til: Ingunn Hillestad Fra: Sabrina Bayer Kopi: Saksbehandler/innvalgsnr: Sabrina Bayer Vår dato: Vår referanse: Sabrina Bayer Kvalitetssikring av Reguleringsplaner Reguleringsplan 05, Nes: Ny Gang- og sykkelvei langs Hvamsmovegen mellom Neskollen og Tomteråsen Bakgrunn for prosjektet: Bakgrunn for prosjektet er at Akershus Fylkeskommune (AFK) ønsker å oppnå tryggere skoleveger innen Med Fylkestingets vedtak i 2011 «Trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med skoler skal prioriteres» har AFK satt fokus på dette ønsket. Alle vesentlige gang- og sykkelveger i nærheten av skoler skal være bygget tryggere. Hovedmålsetting for prosjektet er å kvalitetssikre 8 reguleringsplaner i Nordøst korridoren på Romerike i Akershus for å avdekke om planene er av god nok kvalitet til å tas videre til en evt. byggeplanfase. Grunnen til at planen skal kvalitetssikres er at de hovedsakelig er utarbeidet uten at SVV har vært involvert eller at planene er av eldre dato. Reguleringsplan Nes: Ny Gang- og sykkelvei langs Hvamsmovegen mellom Neskollen og Tomteråsen er den fjerde planen som ble kvalitetssikret i dette prosjektet. Det ble avholdt et møte med Nes kommune på 03. april 2014 for å drøfte Statens vegvesens anbefalinger og få innspill. Konklusjonene fra møtet med kommune inngår i dette anbefalingsnotatet. Anbefalingsnotat Dette anbefalingsnotatet skal gi en oversikt over om hva som bør utbedres i reguleringsplanen og hva som trenges for å lage en god byggeplan. Anbefalingsnotatet skal fungere som grunnlag for avrop/byggeplanarbeid. Følgende fagområder er vurdert: geologi / geoteknikk vegplanlegging bygge- og anleggsteknikk inkl. VA/drenering, elektro gang og sykkel universell utforming Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien Lillehammer Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 trafikksikkerhet landskap / estetikk / grønt naturmiljø kulturminner / kulturmiljø støy drift og vedlikehold vegteknologi eiendom /landmåling kostnader I det følgende blir resultatene av kvalitetssikringen og anbefalingene for hvert fagområde beskrevet. 1. Fagområde geologi / geoteknikk: Fagansvarlig anser geoteknisk rapport fra rapport nr nr. 1 GS-vei Hvamsmoen fra Løvlien Georåd datert som tilstrekkelig i forhold til reguleringsplanen. Rapporten gir bra oversikt over grunnforholdene. Rapporten viser tørrskorpe og torv over bløt, sensitiv leire. Det er gjort anslag på setninger og gitt noen anbefalinger for anleggsgjennomføring. Rapporten anbefaler geotekniske tiltak for å redusere setninger for høye fyllinger og behov for spesielle tiltak ved bygging av eventuell kulvert. Foreliggende rapport tilfredsstiller dagens krav til dokumentasjon av grunnforholdene for reguleringsplan. Imidlertid vurderer vi at anbefalingene fra geoteknikkrapporten ikke følges opp i anbefalingene til tiltak, som for eksempel oppbygningen av vegen. Det anbefales masseutskiftning i geoteknisk rapport, mens det i F-tegninger er tegnet opp en vegoverbygning som baserer seg på eksisterende grunnforhold (les mer under vegteknologi). Det er derfor behov at kommunen ser nærmere på de geotekniske forhold på strekningen og sammenhengen med den foreslåtte løsningen. Det vil være naturlig å se mer på detaljene i byggeplanfasen. For å sikre at det vil være nok tilgjengelig areal til anlegg anbefales det sterkt at anleggsbeltet i planforslaget utvides fra 5 meter til 10 meter, før planen legges ut på høring. Dette må avklares med kommunen. Det er gitt noen føringer for skråningshelning og den anleggsmessige utførelsen. Som beskrevet i rapporten er det behov for å detaljere dette i en byggeplanfase. Det kan da også være behov for noen supplerende boringer. Det er behov for mer detaljert geoteknisk prosjektering i byggeplanen. Men antakelig lite behov for mer feltundersøkelser. Det er elveavsetninger og hav- og fjordavsetninger på strekningen. I følge Skrednett ligger strekningen utenfor fareområder for kvikkleireskred prosjekt : anbefalingsnotat 05 2

3 2. Fagområde Vegplanlegging Sikttrekant Sikttrekant skal være 3 x 35 meter i henhold til ny håndbok 017 (ikke 4 x 20). (se også kommentar trafikksikkerhet.) Busslommer Det er ikke vurdert en regulering av busslommer. Dette bør gjøres i hver ende og ved den tversgående g/s-vegen. Det er kommunens ansvar å vurdere behovet for busslommer på strekningen. Det anbefales å ta kontakt med Nettbuss / Ruter før reguleringsplanen legges ut på høring. Det gjøres oppmerksom på at det er ønskelig å ha F-tegninger i tilfellet kommune skal bestemme seg for å regulere inn bussholdeplasser. Stigning på tverrvegen Det er planlagt en tverrveg som skal forbinde Hvam med fv SVV vurderer stigning på denne tverrvegen (den østlige delen) som akseptabel. I og med at gang- og sykkelvegen skal bli en kommunal gang- og sykkelveg, der kommunen har vegmyndighet, anbefaler SVV å sørge for fravik fra kravene i håndboka 278 Universell utforming. Videre anbefaler Statens vegvesen pga. trafikksikkerhet å regulere en sløyfe (S-kurve) ved krysningspunktet med Fv. 477 slik at hastigheten for syklistene blir redusert. 3. Bygge- og anleggsteknikk inkl. VA/drenering, elektro Konstruksjoner Angående konstruksjonsvurderinger kan det kan bli behov for anlegg av noen små bruer/ kulverter og mulig bygging av noen meter med støyskjerm. Det må utarbeides støyvurdering i byggeplanen (se også kommentar støy). Anleggsbelte Det er regulert inn et anleggsbelte / riggområde på 5 meter. Anleggsbelte bør økes til 10 meter av hensyn til grunnforholdene. Dette bør avklares med kommunen før reguleringsplanen legges ut på høring. Riggområder Det er regulert areal for anleggs- og riggområde. Siden anleggsbelte bør økes til 10 meter av hensyn til grunnforholdene bør også regulering av riggområde avklares med kommunen før reguleringsplanen legges ut på høring. Trafikkavvikling og SHA Det vurderes at planforslaget og de geotekniske vurderingene bør kvalitetssikres mer (se også kommentarer geoteknikk). Fagmedarbeider bygge- og anleggsteknikk har følgende anbefalingene til byggeplanfasen: Det må lages en SHA plan og en ytre miljø plan ved utarbeidelse av byggeplanen. Dette må ses på trafikkavvikling i anleggsfasen ved utarbeidelse av byggeplanen. Reguleringsplanforslaget tar nok hensyn til VA/dreninger og sikringen av nok areal. Det er bekker langs veien hvor overvann kan håndteres. Fordrøyning og detaljer må prosjekteres i byggeplanen. prosjekt : anbefalingsnotat 05 3

4 Belysning av g/s veg Siden gang- og sykkelvegen skal benyttes som skoleveg anbefales det at den belyses. Det er kalkulert inn veibelysning i kostnadsoverslaget men ikke regulert inn i planen. Belysning kan detaljprosjekteres i byggeplanfasen, men det anbefales å ta hensyn til dette allerede inn i reguleringsplanen, for å være sikker at man har nok plass for tiltak. Vegvesenet anbefaler å regulere lys for fylkesveg og bruke strølyset fra kjørevegen på gangog sykkelvegen. Det er mulig å regulere veglys i grøfta. I tilfelle anbefales det å ha 1 m høyere lysmaster. 4. Fagområde gang og sykkel / universell utforming: Ingen merknader. Det viste profilet med 3 meter asfaltert gang- og sykkelveg støttes av Vegvesenet. 5. Fagområde trafikksikkerhet Endring Siktkraver Det ser ut til at det i avkjørsler er satt et siktkrav mot GS-vegen på 4x 20m. Etter de nye normalene (håndbok 017), skal sikt i avkjørsler mot GS-veg være 3x 35m målt midt i begge vegene. Adkomst låvebro Ved profil 1850 er det en låve med låvebro ut mot vegen, hvor det ikke er regulert noe adkomst. Låvebro, reguleringsplantegning prosjekt : anbefalingsnotat 05 4

5 Låvebro, tegning C206 Det er regulert adkomst til hovedbygning av gården. Fagmedarbeider trafikksikkerhet vurderer at det er best at adkomsten til låven og de andre bygningene slås sammen. Det er viktig at adkomsten har tilstrekkelig svingradius for jordbruksmaskiner. Undergang Ved profil 1520 er det tegnet inn en undergang. Undergang, reguleringsplantegning prosjekt : anbefalingsnotat 05 5

6 Undergang, tegning C205, trafomast i rødt farge. SVV ser ikke behov for undergangen og har følgende argumenter mot den: - å bygge en undergang i et område med slike grunnforhold vil kreve omfattende og meget kostbare tiltak - rampen er ikke regulert korrekt og er regulert med en for bratt stigning - en undergang med en lang rampe er ikke brukervennlig, det forventes kryssing i plan - g/s-veg i undergangen trenger å være bredere enn den som ligger langs fylkesvegen for å muliggjøre driften og unngå en mørk/utrivelig undergang - undergangen trenges drenering, som kan være utfordrende og kostbart - det må være sikt inn mot undergangen for syklistene som nærme seg - I tillegg ligger undergangen ved en høyspenttrase. På kartet er det vist en trafomast ved østre vange på undergangen. Dette vil bli et problem ved bygging. Det er klausul fra kraftselskapet om at Statens vegvesen ikke får lov å røre masten. Det er veldig kostbart å flytte masten og legge denne i bakken Siden også trafikkmengden på vegen tillater krysser i plan, og kryssing i plan ofte foretrekkes av brukere, anbefales at kommunen tilpasser reguleringsplanen. SVV sin vurdering og anbefaling er basert på at fartsnivået på strekningen er 80 km/t. Skiltene på strekningen er 60 km/t, men faktisk fartsnivå ligger på 80 km/t. SVV vurderer at krysning i plan i tilstrekkelig grad ivaretar trafikksikkerheten for myke trafikanter. Trafikkmengden på strekningen er lav og sikten er god. Det skal etableres nytt veglys og det finnes ingen fremkommelighetsproblemer for myke trafikanter. prosjekt : anbefalingsnotat 05 6

7 SVV ser videre ikke behov for avbøtende tiltak ved krysningspunktet: Ved fastsettelse av fartsgrense forholder vegvesenet seg til kriterier gitt av Vegdirektoratet. I dette tilfellet gjelder kriterier gitt for veg utenfor tettbebyggelse. Her er det i utgangspunktet den generelle fartsgrensen (80) som gjelder. Det er kun strekninger med høy trafikk (ikke aktuelt her) og stor fare for møteulykker som vi setter ned til 70. I tillegg må også nevnes at erfaringsmessig reduseres farten kun med 2-3 km/ når man senker fartsgrensen med 10 km/t. Dette kan føre til falsk trygghet ved at fotgjengere føler seg tryggere enn de faktisk er. Oppsummert kan opplyses at dagens situasjon med 80 km/t er riktig satt etter gjeldende fartsgrensekriterier og opprettholdes. Det mangler et skilt som markerer oppheving av 60 sonen. En eventuell vegutvidelse for etablering av trafikkøy i fylkesvegen, kan SVV godta som en som en løsning på krysningspunktet. Dette for å vekke bilistenes oppmerksomhet og redusere hastigheten. Videre anbefaler Statens vegvesen pga. trafikksikkerhet å regulere en sløyfe (S-kurve) ved krysningspunktet med Fv. 477 slik at hastigheten for syklistene blir redusert. Areal ved hus som skal rives Ved profil ca (tegning C204) er et hus regulert bort. Arealene reguleres som en trekant som er avsatt til annen veggrunn. Regulert veggrunn, reguleringsplantegning. Prosjektgruppen ser ikke behov for at det er regulert til veggrunn her. Det foreslås å tegne formålsgrensen rett frem som ellers i planen og regulere resten av arealet til jordbruk. Anbefaling for kryssningsmuligheter Generelt anbefales det å vurdere hvor det er behov for fotgjengerkryssing siden gang- og sykkelvegen er ensidig og strekningen er lang. Det anbefales f. eks. at skulderen fylles opp med et repos ved kryssområder slik at det blir lettere for myke trafikanter å krysse vegen. Dette tas i byggeplanfasen. prosjekt : anbefalingsnotat 05 7

8 6. Fagområde landskap / estetikk Fagansvarlig mener at fagområdet landskap / estetikk er kun kort og svært generelt beskrevet i planbeskrivelsen, og er dermed vanskelig å kommentere. Reguleringsplanen og det supplerende materialet mangler tegninger, illustrasjoner og beskrivelser av det landskapsarkitekturfaglige og estetiske ved tiltaket. I planbeskrivelsen (kap. 4.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer) står Landskap som et underpunkt, men er ikke beskrevet enda. Det forutsies at dette utfylles senere. Generelt om materialet: Det er vanskelig å orientere seg i reguleringsplanutsnittene. Det bør utarbeides en B-tegning/områdeoversikt for å se hele planområdet under ett. Eksisterende vegetasjon/grønnstruktur er generelt beskrevet i planbeskrivelsen. Under kap. 7 Beskrivelse av plantiltaket er det beskrevet at det er avsatt areal på begge sider av g/s-veg og at det tillates etablering av gress, beplantning og andre konstruksjoner i tilknytning til veganlegget. I kostnadsoverslaget er det kun en kostnadspost for avrondering og tilsåing. Det bør utarbeides en mer detaljert beskrivelse av beplantning i planbeskrivelsen dersom man ønsker annen beplantning enn gress og kostnadsoverslaget må oppdateres i forhold til dette. Normalprofilet ser bra ut i forhold til bredde på g/s-veg og har god bredde på grønnrabatt som gir potensiale for annen beplantning enn gress. Anbefaling forbedring opplevelseskvalitet Siden strekningen er lang og rettlinjet med stort sett jordbruk på begge sider, vil g/s-veien fort oppleves monoton og lang, spesielt for små barn. Hvis det etableres f.eks. trerekker i grønnrabattene og/eller areal mot jordbruksareal, vil dette gi økt opplevelseskvalitet og gjøre skoleveien "kortere". Det vil også gi en opplevelseskvalitet for de kjørende. Hvis grønnrabattene skal beplantes med annet enn gress, må dette kalkuleres inn. Areal ved hus som skal rives Hvordan skal grøntarealet på eiendom 220/22 opparbeides? Dette er et forholdsvis stort areal langs g/s-veien og opparbeiding og ønsket bruk bør inn i planbeskrivelsen (Se også kommentar trafikksikkerhet). Universell Utforming I forhold til normalprofilet er det viktig at tverrfallet er på 2-3% for å tilfredsstille krav om universell utforming. 7. Fagområde naturmiljø / kulturminner / kulturmiljø Naturmiljø Planforslaget tar hensyn til naturmiljø. Det savnes imidlertid en «utsjekking» av Naturmangfoldloven, at de viktigste paragrafene i loven ( 8-12) er beskrevet. Det finnes en bekk i planområdet. Bekken er nevnt både i reguleringsbestemmelser og ROS analysen. Det står i ROS analysen at bekken skal legges om i ny grøft på deler av strekningen men det står ingenting konkret om dette i reguleringsbestemmelser. Det forslås at punkt 3.5 Vassdrag i reguleringsbestemmelsene blir skrevet mer konkret. Det burde inkludere spesielle hensyn til kantvegetasjon og at bekkens løp ikke legges i rør eller at vannkvaliteten forringes. Vegvesen vurderer det som positivt at kommunen ønsker å bevare bekken men ser ingen grunn til å ikke kunne flytte bekken så lenge den gjøres med forsiktighet og i samarbeid med de riktige fagpersoner. prosjekt : anbefalingsnotat 05 8

9 Kulturminner/kulturmiljø Det har blitt gjennomført arkeologiske undersøkelser i Det ble gjort to funn av automatisk fredete kulturminner, og det ble foretatt en forenklet arkeologisk utgravning i forbindelse med registreringen. Det gjøres oppmerksom på at det ble gjennomført arkeologiske registreringer innenfor et mye mindre areal enn det som ble omfattet av planen ved oppstart. Det anbefales å ta kontakt med Akershus fylkeskommune før planen legges ut til offentlig ettersyn, for å få igangsatt evt. supplerende registreringer så raskt som mulig. 8. Fagområde støy Ny støysonekart Statens vegvesens støykart for Nes kommune er ikke ment å bruke til støyfaglig vurdering i reguleringsplan. Det anbefales derfor at det utarbeides nye støysonekart for planområdet. Det anbefales at Statens vegvesens praktisering av støyretningslinjen T-1442, i miljø og sikkerhets tiltak langs eksisterende veg, legges til grunn ved støyutredning. I Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) står det: Miljø- og sikkerhetstiltak (se definisjoner, kapittel 6) som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. I støyveileder M står det som følgende: For rene miljøtiltak og gang-/sykkelvegtiltak som ikke endrer støyforholdene, bør det godtas at utbygger slipper støyutredning og avbøtende tiltak. Imidlertid bør det alltid gjøres støyutredning og avbøtende tiltak når støyfølsom bebyggelse ligger i rød sone. For å dokumentere endring og/eller at støysituasjonen ikke endrer seg må det lages nye støykart som viser dagens støysituasjon og en fremtidig støysituasjon (10-20 år etter vegåpning). Laging av ny støysonekart skal gjøres i reguleringsplan, men dersom prosjektansvarlig (kommunen/fylkeskommunen) har dårlig tid og det ikke er mulig å utrede støy i reguleringsfasen så kan dette gjøres i byggeplanfasen. It dette tilfelle bør det gis informasjon om dette i reguleringsbestemmelsene eller et sted som sikrer at dette blir gjennomført i byggeplanfasen. Nevning hus i bestemmelsene Boligen som forutsettes å rive bør være omtalt i reguleringsbestemmelsene og kanskje også i planbeskrivelsen (gjelder g/b-nr. 220/22). 9. Fagområde drift og vedlikehold Det vurderes at den foreslåtte løsningen tar godt nok hensyn til drift (tilstrekkelig grøft, bredde på g/s-veg og annet sideareal). Ved profil 166 er det lagt opp til rekkverk. Det er viktig at dette rekkverket tar hensyn til snøbrøyting og blir av typen åpen rekkverk. prosjekt : anbefalingsnotat 05 9

10 10. Fagområde vegteknologi Inkonsekvente anbefalinger i geoteknisk rapport Den geotekniske rapporten inneholder inkonsekvente anbefalinger angående oppbygning av vegen. Det anbefales å bygge på fylling (og gjerne bruke lette fyllingsmasser). Samtidig bør forsterkningslaget dimensjoneres for undergrunn i bæreevnegruppe 6 (silt, leire cu 25 kpa) i følge samme rapporten. F-tegninger feil og ikke etter geoteknisk rapport F-tegninger sendt av Hjellnes Consult AS viser at forsterkningslaget er dimensjonert for undergrunn av løsmasser i bæreevnegruppe 6, men med høyere skjærfasthet enn rapporten anbefaler (37,5 cu<50 kpa). I tillegg er handelsbetegnelsene på materialene i overbygningen ikke korrekte på tegningen. Det er derfor behov at kommunen ser nærmere på de geotekniske forhold på strekningen og sammenhengen med den foreslåtte løsningen. Det bør tas stilling til omfang av geotekniske tiltak på strekningen. Deretter bør vegoverbygningen tilpasses dimensjonerende grunnforhold. Hvis det velges å sette i gang stedsvise (ikke sammenhengende) geotekniske tiltak (grunnforsterkning, lett fylling osv.), bør det utarbeides flere overbygningstegninger tilpasset dimensjonerende undergrunn på de forskjellige delstrekningene. Hvis det skal bygges busslomme bør oppbygningen av disse også vises på F-tegning. Det bør brukes riktige handelsbetegnelser på materialene i overbygning. Forsterkningslagsmaterialet er kult 22/120, bærelagsmaterialet er Fk 0/32, men det anbefales å bytte det siste ut med knust asfalt (Ak). 11. Fagområde grunnerverv og landmåling Merknad fagansvarlig grunnerverv: Det gjøres oppmerksom at kostnadene for innløsning av huset, som skal rives, ikke er inkludert i kostnadsoverslaget. Planforslaget har videre ingen spesifikke problemstillinger knyttet til grunnerverv. Kommunen har valgt å ikke utarbeide W-tegninger før etter vedtak av planen. Dette er i orden. Merknad fagansvarlig landmåling: Fagansvarlig har følgende info om kvalitet på grenser: Det er flere eiendommer som har eiendomsgrenser med dårlig kvalitet mot Fv. 477: Gnr/Bnr 221/35, 221/34, 220/4, 220/17, 220/3, 220/9, 220/16, 220/15, 220/10, 220/14, 220/22, 220/13, 79/8, 79/10,21.Grensene er lagt inn ved metode «Analytisk plotter» med en nøyaktighet på 36 cm eller digitalisert på dig. bord fra papirkopi med en nøyaktighet på 200cm! Det må kjøres en vanlig oppmålingsforretning for å kvalitetssikre disse eiendomsgrensene før anlegg starter. Vedlagt følger kart 1,2 og 3 som viser eiendommer som har grenser med dårlig kvalitet (merket med gul farge). prosjekt : anbefalingsnotat 05 10

11 Grenser med dårlig kvalitet, kart 1 Grenser med dårlig kvalitet, kart 2 Grenser med dårlig kvalitet, kart Kostnader For lavt kostnadsoverslag Det gjøres oppmerksom at de tallene i kostnadsberegningen, er for lave. Hele kostnadsoverslaget er mye lavere enn realistisk. Anslaget går ut fra knapt 7000/lm (3000,- pr lm kun «oppbygging») GSV, mens Statens vegvesen ligger på mellom ,- og opp til ,- pr lm avhengig av kompleksiteten på anlegget. Det gjøres oppmerksom at kostnadene for innløsning av huset og eventuelt flytting av trafomast ikke er inkludert i kostnadsoverslaget. Det anbefales videre å vurdere innspill fra fagområdet landskap angående opplevelseskvalitet og evtl. tar dette med i kostnadsoverslaget. Det må avklares med om det finnes et nytt kostnadsoverslag. Et nytt kostnadsanslag må utføres senest i byggeplanfasen. Anbefaling/Konklusjon: Under kvalitetssikringen har det kommet opp flere innspill til endringer og suppleringer. Innspillene er detaljert beskrevet i hvert fagområde. Mange av disse innspillene/mangel påvirker hverandre. prosjekt : anbefalingsnotat 05 11

12 I anbefalingen oppsummeres de viktigste innspillene: - Utvidelse av anleggsbeltet Det må vurderes om det er avsatt en bred nok anleggsbelte. Hvis det er regulert en for smal anleggsbelte er det risiko for vanskeligheter ved grunnerverv og muligens behov for en senere reguleringsendring. Prosjektgruppen vurderer at det er behov for å avsatte mer areal til anleggsbelte på grunn av grunnforholdene. Det er avsatt 5meter i planforslaget og det anbefales at det avsettes 10 meter. Dette bør endres før planen legges ut på høring. Utvidelse av anleggsbeltet betyr også at planområdet utvides. Vi har vært i kontakt med våre jurister for å få innspill om dette er mulig. Dette er juristenes anbefaling: Når det kunngjøres at planen legges ut på offentlig ettersyn gjøres det oppmerksom på at planområdet er utvidet noe og det skal gis en begrunnelse. - detaljering / beskrivelse av geotekniske tiltak og eventuelt supplerende undersøkelser i en byggeplanfase. - Avklaring inkonsekvente anbefalinger i geotekniske rapporten angående oppbygning av vegen og oppgradere F-tegningene Det anbefales at kommunen kvalitetssikrer de foreslåtte geotekniske løsninger i planen. Strekningen har dårlige grunnforhold med bløte masser. Det er utarbeidet en geoteknisk rapport og F-tegninger (vegoverbygning). Fagansvarlig vegteknologi vurderer at disse dokumentene er noe selvmotsigende. Det anbefales masseutskiftning i geoteknisk rapport, mens det i F-tegninger er tegnet opp en vegoverbygning som baserer seg på eksisterende grunnforhold. - Avklaring nødvendighet undergang ved profil 1520, bl.a. problem trafomast Prosjektgruppen vurderer at det ikke er behov for undergangen ved denne strekningen Det finnes mange argumenter mot denne undergangen. (se kommentar fagområde trafikksikkerhet). Siden trafikkmengden på vegen tillater krysser i plan, og kryssing i plan ofte foretrekkes av brukere, anbefales at kommunen vurderer nærmere om det er behov for denne undergangen. Det anbefales at kommunen tar stilling til dette før planen legges ut på høring. - Vurdering adkomst låvebru Det anbefales at kommunen vurderer en løsning for adkomsten før planen legges ut på høring. - Avklaring nødvendighet bussholdeplasser Det er ikke regulert bussholdeplasser på strekningen. Det anbefales at kommunen vurderer behovet for bussholdeplasser før planen legges ut på høring. - Endring regulering ved profil 1175, hus som innløses Ved profil ca (tegning C204) er et hus regulert bort. Arealene reguleres som en trekant som er avsatt til veggrunn. Prosjektgruppen ser ikke behov for at det er regulert til veggrunn her. Det foreslås å tegne formålsgrensen rett frem som ellers i planen og regulere resten av arealet til jordbruk. prosjekt : anbefalingsnotat 05 12

13 - Evtl. innregulering belysning - Tilrettelegging av kryssningsmuligheter - Landskaps- /estetikk tegninger - Kjøring av vanlig oppmålingsforretning - Nytt kostnadsoverslag med realistiske priser (aktuell for lavt) og fullstendig informasjon (innløsning av huset og eventuelt flytting av trafomast) - Endring frisiktkravene - Utarbeidelse av en ny støysonekart for planområdet - Bruk av åpen rekkverk p.g.a. snøbrøytingen - Ta hensyn til kulturmiljø og naturmiljø - Ta hensyn til universell utforming - Eventuelt fravik fra kravene pga. stigning på tverrvegen - Ta hensyn til korrekt farge- og linjebruk i reguleringsplantegningen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Sabrina Bayer Prosjektleder prosjekt : anbefalingsnotat 05 13