Rapport - studietur med fokus på vernskog til Sør-Tyskland arrangert av Fylkesmannen i Hordaland og Landbruksdepartement i Bayern

Transkript

1 Rapport - studietur med fokus på vernskog til Sør-Tyskland arrangert av Fylkesmannen i Hordaland og Landbruksdepartement i Bayern Dato: Område: Sør-Tyskland: Unterbrunn (AELF Weilheim, Bavaria); Oberammergau (Forest Owner Association Oberammergau, LWF and BaySF Oberammergau, Bavaria) Deltakarar: Namn Göhl, Matthias Dahl, Helene Galdiolo, Francesca Natland, Terje Dolvik, Tore Vik, Bjørn Ve, Laura Fjelde, Lars Johan Skråmestø Juliussen, Siren Hystad, Bjørn Sjøflot, Thomas Jensen, Odd Are Eisner, Stephanie Granhus, Aksel Waage, Snorre Nordrum, Rune Simon Wolff Stephan Gampe Institusjon Bergen kommune, skog Bergen kommune, landbruk Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune Odda kommune, geolog Kvam herad Osterøy kommune, plansjef Osterøy kommune, skog Osterøy kommune, plan Voss kommune, skog Granvin kommune Norges vassdrags- og energidirektorat NIBIO NIBIO Hordaland fylkeskommune, planseksjon Landbruksdirektoratet Fylkesmannen i Hordaland, landbruk AELF, Weilheim (Bavaria) Mål med studieturen Denne studieturen til Sør-Tyskland vart arrangert i samband med etablering av arbeidsgruppa for vernskog i Hordaland. Vernskog er eit forholdsvis nytt tema for mange som jobbar innanfor arealplanlegging og naturressursforvalting. Turen skulle bidra til å få ei felles forståing, ha

2 tverrfaglege diskusjonar og til å få opningar for vernskogproblematikk i det norsk forvaltingsapperatet 1. Klimaendringar gjer det nødvendig å styrke samhandlingsevne og finne relevante tiltak og verktøy for å gjere samfunnet robust for eit endra klima med meir ekstremt vær. Bakgrunn Arbeidet med klimatilpassing skjer i heile verda og har fått meir betyding i Noreg dei siste åra. Parisavtalen fastset eit globalt mål om å styrke tilpassingskapasitet og klimarobustheit samt å redusere sårbarheit overfor klimaendringar. Avtalen pålegg partnarane ei individuell forplikting til å gjennomføre planleggingsprosessar med sikte på å tilpasse seg klimaendringane og iverksette tilpassingstiltak der dei er hensiktsmessige. Klimatilpassing innan skog- og landbruk er ei prioritert oppgåve i Fylkesmennene og kommunane sine oppdragsbrev frå staten. I 2015 ga Fylkesmannen i Hordaland støtte (skjønnsmidlar) til HordaKlim-prosjektet 2 som var eit viktig initiativ på Vestlandet. Gjennom workshop og seminar har prosjektleiinga i HordaKlim fått innspel frå Fylkesmannen på fagområde skog og landbruk. I diskusjonane med kommunar og konsulentar vart det tydeleg at det er stor interesse for å lære meir om vernskog. Til dette tidspunktet var vernskog eit ukjent uttrykk for mange og ein felles forståing var ikkje til stades. Fleire møter med partnarane i HordKlim, dialog med plan- og landbruksseksjonar frå kommunane og andre partnarar i klimatilpassingsarbeidet vart gjennomført i 2015 og I februar 2017 løftet Fylkesmannen i Hordaland temaet «vernskog» på dagsorden i møte med Landbruks- og matdepartement. Deretter vart ei arbeidsgruppe for vernskog etablert. Gruppa består av 7 pilotkommunar, NVE, Hordaland fylkeskommune, landbruksdirektoratet (observatør) og Fylkesmannen i Hordaland som prosjektleiar (Simon Wolff, landbruk) Målsetjinga for arbeidsgruppa er: Finne modellar for drift av vernskog i område som er utsett for naturfare/naturkatastofar. Det er eit ynskje å finne tiltak som kan vere førebyggjande mot naturkatastrofar, starte fagleg kompetanseheving og utvikle eit forslag for ei rutinert forvalting av vernskog på Vestlandet. 1 Kristine Lien Skog og Wenche Dramstad: KART OG PLAN, Vol. 77, pp

3 Kjerneaktivitetane er a) å gjennomføre ein studietur og seminar b) å definere pilotområde for vernskog, c) å lage utkast for kriterielista og temakart d) å etablere tverrfagleg dialog mellom forvalting og forsking e) å kommunisere vunnen kunnskap vidare til grunneigarane. Fylkesmannen har over tid etablert god kontakt med det bayerske ministeriet for mat, landbruk og skog (StMELF). Med god hjelp frå kollegar i StMELF har Fylkesmannen i Hordaland organisert denne studieturen. Situasjon i Hordaland Vernskog er forankra i den norske skogbrukslova sidan 20.juli Fram til arbeidsgruppa vart etablert har det vert lite fokus og få aktivitetar rundt tematikken. Skogen har ein direkte vernfunksjon for menneskjer, bygg, infrastruktur og naturen. Naturfarar som skog beskyttar mot er snøskred, steinsprang, jordskred, overflate erosjon og flaum. Vidare er skog viktig for å reinse luft og vatn, spesielt i bynære strøk. Skogen sine funksjonar er ikkje lite forankra i forvaltinga og elles lite omtalt i samfunnet per i dag. Debatten om klimatilpassing og fleire flaumkatastrofar var grunn for at ein leiter etter kostnadseffektive løysingar for å styrke tilpassingskapasitet og klimarobustheit samt å redusere sårbarheit overfor klimaendringar. I Hordaland er vernskog per i dag definert som skog opp mot fjellskog (høgdekvote). Denne inndelinga tek ikkje høgde for at skogen tener som vern for annan skog eller gir vern mot naturskadar. Stasjonane i Bayern Den tyske delstaten Bayern og andre land rund Alpane har lang tradisjon innan drift og forvalting av vernskog både i offentlege og private skogområde. 3

4 Etter fleire hundre år med planting av gran, også på dertil ueigna areal og avskoging (beitetrykk) i fjellområda, vart problema større enn gevinstane av skogplantinga. I tillegg vart skadane på grunn av biotiske og abiotiske årsak (stormfelling, barkbille) betydeleg. Utover det vart samfunnet i fjellområda ramma av skred og flaumar. For rundt 30 år sidan vedtok politikarane i Bayern å gjere ein innsats for å få opp skog eller sanere skogen for å redusere fare for naturskade. Det var ein viktig og langsiktig vedtak. I Bayern er rundt 60% av fjellskogområda definert som vernskog vern mot erosjon, skred og flaum. 3 Eigedomsstrukturen gjer det vanskeleg å drive eit effektivt og berekraftig skogbruk. Løysinga vart å samarbeide over eigedomsgrensene. Per i dag er 140 ulike samarbeid mellom private skogeigar registeret. Dette utgjer 28 % av alle private skogeigarar i Bayern og innebere 2 / 3 av det totale private skogareal. Mange undersøkinga visar at samarbeidet fører til ei aktivitetsauke (hogst, etablering, ombygging) og at det er store forskjellar mellom organiserte og ikkje organisert skogeigar (tømmerpris, risiko, tilskot) 4. Ulike prosjekt og program med fokus på vernskog, driftsteknikk og eigedomsstrukturen vart gjennomført, både regionalt og i samarbeid med nabolanda (Bergwaldoffensive 5 ; NewFor 6 ). Skogforvaltinga i Bayern har gjort fram til i dag ein stor innsats slik at skogane blir meir vitale og klimarobuste. Prinsippet «close-to-nature-forestry 7» spiller ei viktig rolle i Mellom-Europa. Ein ser skogen meir som eit økosystem og vil utnytte naturlege synergieffektar mens ein fokuserer på klare produksjonsmål, dvs. ein ynskjer å ha fleire opsjonar (t.d. val av treslag) slik at naturgjevne forstyrringar kan kompenserast. Mykje vernskogareal i Sør-Bayern ligg også i attraktive turområda. Funksjonar som produksjon, vern, miljøverdi og friluftsliv må vere ivaretekne på alle område, men med ulik vekting. Stor befolkningstettheit medfører interessekonfliktar og er utfordrande for skogeigaren og forvalting

5 Skogeigarane får tilskot som kompenserer ekstrakostnader for tiltak i vernskogområde (20-30% ekstra tilskot, ekstra tilskot for skånsamt uttak, opp til 100% finansiering for vegbygging). Ei føresetnad for at skogeigarar kan motta tilskot er at dei nyttar profesjonelle (sertifiserte) skogrådgjevar (skogbrukssjef eller koordinator for vernskog) som planlegg og kontrollerer tiltak i vernskogområde. Erfaringane har vist at mellom anna feil skjøtsel eller hogstform kan føre til dramatiske resultat (fare for liv og helse). Dei regionale skogbrukssjefane forklarte på mange stasjonar korleis ein utfører tynning med taubane i bratt terreng. Skogeigarane får tilskot for tynning i Bayern knytt til slike skjøtselstiltak. Denne driftsforma gjev skogeigarane mogelegheit til å tilpasse hogsttidspunkt i forhold til etterspurnaden. Regelmessige inntekter aukar interessa for skogen mellom skogeigarane. Tynning er nødvendig for å unngå snauflate situasjon og dermed auka fare for erosjon og avrenning. Vidare kan naturforynging etablere seg i tynna skog slik at ein får best tilpassa plantematerial og reduserte plantekostnader. Særleg for vernskog har ein klare målsetjingar om kva treslagsamansetjing ein vil ha i framtida, kva skjøtselstiltak og hogstform som er eigna i område. Utvikling i Bayern Departementsråd Hubert Bittelmayer, presenterte det bayerske vernskogkonseptet og nokre hovudpunkt i programmet «Bergwaldoffensive» i München. Mykje arbeid og ressursar vart langt ned for å restaurere/iverksette område der skogen skal bidra til vern for samfunnet. Tilskotsordningar for private skogeigar har blitt vidareutvikla og gjennom PR-aksjonar har vernskog fått god akseptants i befolkninga. I august 2017 feide ein sterk storm over Sør-Tyskland og gjorde lokalt ekstreme skadar i skogane, noko som direkte førte til ei ny endring i bayersk politikk. Parlamentet i Bayern løyvde 200 mill. euro pluss 200 nye stillingar i løpet av 10 år slik at prosessen med klimatilpassing innan skogbruk kan gjennomførast enda raskare og målretta. Stasjonane på studieturen Oppsummert kan vi sei at det bayerske skogforvaltinga har laga eit turprogram som var veldig nyttig og gjevande for deltakarane. På ulike stasjonar kunne deltakarane erfare meir om forvaltingskonseptet og resultata av langsiktige skjøtselstiltak i vernskogområde. Departementsråden, mange private og statlege skogforvaltarar, ordførar og private skogeigarar var til stades for å sjå moglegheita som skogen har å by på. Prinsippet med å jobbe på lag «med naturen», å satse på t.d. på naturforynging der det er mogeleg og nytte økosystem skog på fleire måte vart presentert mange stader. 5

6 Fagleg riktig skogbehandling er avgjerande slik at skogtilstanden er i tråd med målkrava som er sett for dei ulike områda. Å auka trykkleik først og fremst for innbyggarar, bygg og infrastruktur med naturen sin hjelp har vist seg som mest kostnadseffektiv, langsiktig og reversibel løysing. I Oberammergau kunne ein sjå bruk av tekniske løysingar som er kostnadskrevjande førebuingstiltak i skogen. Målsettinga er å redusere fare for flaumskade. Ordføraren i Oberammergau forklarte korfor ein klimarobust og klimatilpassa skog er heilt avgjerande for bebuarane og næringa i område. Små skogeigedomar er òg i Bayern ei stor utfording for å drive skog effektiv og i tillegg ivareta dei andre funksjonane. Samarbeid mellom skogeigarane er nødvendig som tidelegare nemnt. Skogeigarar som vil samarbeide, får meir tilskot for tiltak (tynning, planting, osv.) og lettar tilgang til profesjonell rådgjeving. Førebygging mot naturskade betyr at ein har definert utfordringa i område, sikra eit stabilt tilskotssystem, langsiktig planlegging, profesjonell rådgjeving og ikkje minst forsking. Val av eigna og tilpassa treslag, skjøtselstiltak og eigna driftsløysingar er avgjerande for å ivareta skogens vernfunksjon. Evaluering Deltakarane har gjeve svært positive tilbakemeldinga gjennom evalueringa (lengre nede i dokumentet) etter studieturen. Det var mykje ny informasjon for mange i gruppa, men likevel var alle einige om at Noreg (Vestlandet) har mykje å ta att for redusere fare for naturskade i samarbeid med naturen og for å vere førebudd på framtida. Det er eit omfattande prosjekt å etablere vernskog i forvaltingsapperatet. Samstundes er det nødvendig å gjere det så rask som mogeleg med eit grundig og tverrfagleg forarbeid. Arbeidsgruppa for vernskog vart nemnt fleire gongar som ein viktig pådrivar. Planen framover Det er eit sterkt ynskje å fortsette aktivitetane i arbeidsgruppe for vernskog og utvide dialogen med andre nasjonale aktørar. Gjennom seminar og møter med kommunane vil me fjerne usikkerheit mellom dei som jobbar med klimatilpassing i forvaltninga og dei som vart ramma av naturskade dei siste åra. Me skal gjere ein innsats for at naturressursforvaltarar og arealplanleggarar kan samarbeide betre og at vernskog blir forankra i regionale og kommunale planar. Me vil førebu eit større prosjekt slik at kommunen får tilgang til den «nye» fagkompetansen dei etterspør. Heilt avgjerande er at skogeigarane som vert involvert i denne samanheng får dekka ekstra kostnadar. Det er planlagt å arrangere eit seminar om drift av vernskog i april

7 Vidare definerer kommunane pilotområde som ein vil beskrive og planlegge, saman med fagpersonar frå NIBIO og Bayern. Det bayerske ministeriet for mat, landbruk og skog vil gjerne samarbeidet med Noreg på dette feltet framover. Evalueringa finn du på neste side. 7

8 Evaluering - studietur med fokus på vernskog (okt.17) arrangert av Fylkesmannen i Hordaland 17 personar frå 7 kommunar, Hordaland fylkeskommune, NVE vest, Landbruksdirektoratet og NIBIO deltok på denne turen. Fagpersonar som jobbar med arealplanlegging, landbruk- og skogsforvalting reiste til Sør-Tyskland for å sjå på samanheng og samspel mellom arealplanlegging og naturressursforvalting. Alle deltakarar har svart på evalueringsskjema. 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14