Veileder avfallsplan for havner

Transkript

1 Rapport nr 4/2004 Norsk renholdsverks-forening I samarbeid med Norsk Havneforening og Norsk havneforbund Veileder avfallsplan for havner NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering

2 R A P P O R T Rapport nr: 4/2004 Dato: Distribusjon: Begrenset Tittel: Veileder avfallsplan for havner Revidert: ISSN: Rev. dato: ISBN: Oppdragsgiver: Norsk Havneforening/ Norsk Havneforbund Forfatter(e): Helge Mobråthen Oppdragstaker: Norsk renholdsverks-forening Kontaktperson: Torild Jørgensen, Oslo Havnevesen Medforfatter: Emneord: Forskrift, avfallsplan, skipsavfall, næringsavfall, gebyr Sammendrag: Forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip gjeldende fra , setter krav om at alle norske havner har en forpliktelse til å utarbeide en avfallsplan innen Norsk renholdsverks-forening (NRF) ble av Norsk Havneforening gjennom Oslo Havnevesen, Borg havn og Grenland havn forespurt om å være behjelpelig med å utforme en veileder som mal for den avfallsplan som skulle utarbeides. Veilederen skal være et verktøy for private og offentlige havneansvarlige til å ivareta deres plikt til å utarbeide og vedlikeholde en avfallsplan for havnene. Videre skal den være et operativt verktøy for havneansvarliges mottaksplikt i kommunikasjonen vedr. skipsførers plikt til å levere/betale for mottakstjenesten. Da forskriften inneholder både krav til havneansvarlige i forhold til mottakssiden på land og krav til informasjonsflyt mellom skipsfører og havneansvarlige, er det valgt å dele opp veilederen i to deler. Del 1 omhandler generelle opplysninger som formål, ansvarsforhold, rammebetingelser og administrative forhold vedr. utforming og vedlikehold av avfallsplanen. Del 2, i vedleggsform, omhandler operative forhold vedr. informasjonsflyt mellom skipsfører og havneansvarlig. Mottakssituasjonen i havnene og fremtidige behov vil være et produkt av mengder og avfallsfraksjoner de aktuelle skipsanløp etterspør og havnene legger til rette for. Det skal foregå en kontinuerlig prosess med tilpasning av avfallsplanen etter nærmere dialog med brukerne og planen skal endres ved vesentlige endringer av rammebetingelsene. Godkjent av NRF: Håkon M. Dahl Dato: Sign: 2

3 Forord Norsk renholdsverks-forening (NRF) er av Norsk Havneforening gjennom Oslo Havnevesen, Borg havn og Grenland havn blitt forespurt om å være behjelpelig med å utforme en veileder som kan danne utgangspunkt for den avfallsplan som alle norske havner har en forpliktelse til å utarbeide innen Dette krav er utformet i forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip gjeldende fra Fra er denne forskriften en del av Forurensningsforskriften, kap.20. Mange kommuner er ansvarlige for havnene og da de fleste av Norges kommuner er medlemmer i foreningen har NRF sett det formålstjenlig å støtte opp om dette arbeidet. Prosjektgruppen som har jobbet frem veilederen har bestått av Torild Jørgensen - Oslo Havnevesen, Tore Lundestad - Borg Havn og Helge Mobråthen Norsk renholdsverksforening. Da forskriften inneholder både krav til havneansvarlige i forhold til mottakssiden på land og krav til informasjonsflyt mellom skipsfører og havneansvarlige har vi valgt å dele opp veilederen i to deler. Del 1 omhandler generelle opplysninger som formål, ansvarsforhold, rammebetingelser og administrative forhold vedr. utforming og vedlikehold av avfallsplanen. Del 2, i vedleggsform, omhandler operative forhold vedr. informasjonsflyt mellom skipsfører og havneansvarlig. Et utkast til veileder ble presentert i møte den hvor Statens forurensningstilsyn, Sjøfartsdirektoratet, Fylkesmannen i Oslo, Norges Rederiforbund, Norsk Havneforening representert ved Oslo Havnevesen og Borg havn samt Norsk renholdsverks-forening var tilstede. Basert på de bemerkninger som kom frem under og etter møtet presenterer vi nå en justert veileder. Veilederen vil kunne bli formidlet alle medlemmer av Norsk Havneforening, Norsk Havneforbund og Norsk renholdsverks-forening. Salg av ekstraeksemplarer og til andre kan skje gjennom Norsk renholdsverks-forening. NRF, Håkon M. Dahl Direktør 3

4 Side FORORD 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 4 SAMMENDRAG OG MÅLSETTING 5 DEL 1. GENERELL DEL 6 1. Formål og virkeområde 2. Ansvar, organisering og plikter 6 3. Rammebetingelser 3.1 MARPOL og EU-direktiv Forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip Forurensningsloven m/forskrift om farlig avfall Bransjeavtaler. Kildesortering Spesielle lover, regler og bestemmelser for havner og skip 7 4. Vurdering av behov for og spesifikasjon av mottaksanlegg. Prosess Dagens avfallsmengder og avfallsaktører Mottaksforhold, sorteringsmuligheter og videre behandling Samarbeid med havnebrukerne Dagens situasjon Fremtidens behov. Avfallsplaner, mottaksplasser og renovatørtjenester Beskrivelse av gebyrsystemet Dimensjonerende avfallsmengder No special fee Lastemateriale og lasterester Gebyrdifferensiering og tilleggsgebyr Avvik. Prosedyre for innberetning av påstander om utilstrekkelige/mangelfulle mottaksanlegg Informasjon og rapportering 7.1 Ved anløp til havnen Vidererapportering til andre havner og myndigheter Informasjon til havnebrukerne Opplæring Henvisninger Forurensningsloven 2. Forskrift om farlig avfall 3. Interconsult-rapport 10. Tabelloversikt 10.1 Dimensjonerende data/avfallsmengder for forskjellige skipstyper Forenklet mengdegrunnlag for gebyravregning DEL 2. OPERATIV DEL 11.1 Praktisk informasjonsflyt 20 Vedlegg 0. Generell info vedr. avfallshåndtering ved skipsanløp til norske havner Liste over avfall og lasterester som vanligvis behandles Mottaksanleggenes plassering (kartskisse m/div.opplysninger) Beskrivelse av leveringsprosedyrer Meldingsskjema for avfall før anløp til havn Deklarasjonsskjema for farlig avfall Gebyrsystemet-avregning Avviksskjema for påstand om utilstrekkelige mottaksforhold Forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip 31 4

5 SAMMENDRAG OG MÅLSETTING Veilederen skal være et verktøy for private og offentlige havneansvarlige til å ivareta deres plikt til å utarbeide og vedlikeholde en avfallsplan for havnene i henhold til Forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip. Videre skal den være et operativt verktøy for havneansvarliges mottaksplikt i kommunikasjonen vedr. skipsførers plikt til å levere/betale for mottakstjenesten. Foreliggende veileder tar utgangspunkt i gjeldende rammebetingelser på avfallsområdet. Mottakssituasjonen og fremtidige behov vil være et produkt av mengder og avfallsfraksjoner de aktuelle skipsanløp etterspør og havnene legger til rette for. I de enkelte havner må det nå utarbeides en førsteversjon av avfallsplanen. Det skal foregå en prosess med tilpasning av avfallsplanen etter nærmere dialog med brukerne og planen skal endres ved vesentlige endringer av rammebetingelsene. Målsettingen er: - en avfallsplan som innebærer økt innlevering av avfall fra skip gjennom en effektiv og fleksibel mottaksordning med egnet og tydelig merket utstyr - et tilstrekkelig informasjonsopplegg - et forståelig opplysningsskjema for vanlig avfall, farlig avfall og lasterester før anløp - et forståelig og akseptabelt gebyrsystem - enkle, oversiktlige og pålitelige rapporteringssystemer for brukerne og tilsynsmyndigheter Da mange av skipene går i internasjonal fart, vil det være behov for å oversette vedleggene vedr. kommunikasjonen med skipene til engelsk. 5

6 DEL 1. GENERELL DEL 1. Formål og virkeområde Formålet med avfallsplanen er å tilfredsstille forskriftens hensikt med å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip, og sørge for at avfall og lasterester fra skip blir viderelevert til godkjente behandlingsanlegg. Forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip gjelder: a) Alle norske og utenlandske skip, herunder fiskefartøy, fritidsbåter, krigsskip, militære hjelpefartøy eller andre skip som eies eller drives av den norske eller av en utenlandsk stat, som anløper norsk havn. b) Alle norske havner som normalt anløpes av skip som omfattes av bokstav a. c) Kapitel 3, 7 og 8, om melding og levering, gjelder for norske skip som anløper havn innenfor EØS-området. 2. Ansvar, organisering og plikter Havneansvarlig plikter å sørge for at avfallet blir mottatt og viderehåndtert i henhold til en hensiktsmessig plan, som skal utarbeides i samråd med berørte parter og forelegges Fylkesmannen innen Planen kan utarbeides i en regional sammenheng, under forutsetning av at behovet for og tilgangen til mottaksordninger spesifiseres for hver havn. Dersom havneansvarlig ikke ser seg i stand til å levere avfallsplanen innen denne dato, må det søkes de enkelte Fylkesmenn om utsettelse. Skipsfører skal sørge for at avfall og lasterester fra skipet blir levert til mottaksordning i havn før avgang med mindre skipet har akseptabel lagringskapasitet for senere levering. Nærmere beskrivelse av ansvar og plikter er angitt i forskriften, se vedlegg Rammebetingelser 3.1 MARPOL og EU-direktiv MARPOL 73/78 er en internasjonal konvensjon om hindring av forurensning fra skip med senere endringer som fastsetter hvilke former for avfall det er forbudt å slippe ut i havmiljø, og som krever at det foreligger tilstrekkelig mottaksanlegg i havner. EU har vedtatt et direktiv om mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip (Direktiv 2000/59/EC, av ). Hensikten er å hindre at avfall dumpes i sjøen, og for å unngå dette i størst mulig grad er det lagt opp til en ikke-spesifikk avgift ( no special fee ) for levering av avfall, se pkt Forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip Forskriften, som en implementering av ovenstående EU-direktiv, og med hjemmel i bl.a. forurensningsloven, ble vedtatt med gyldighet fra samme tidspunkt og ligger vedlagt som vedlegg 8. Fra inngår denne forskriften som en del av Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), og finnes der under del 6, kap Forurensningsloven m/forskrift om farlig avfall Forurensningsloven er vedtatt endret med virkning fra Frem til da har kommunene et ansvar for deler av avfallet som betegnes som forbruksavfall og som leveres i havnene. Etter lovendringen betegnes dette avfallet som næringsavfall og det vil ikke lenger være 6

7 kommunene som har plikt for mottak og viderehåndtering av dette. Kommunene kan imidlertid velge å tilby tilsvarende tjeneste. Forskrift om farlig avfall er hjemlet i forurensningsloven og innebærer også at skip og havneansvarlige må forholde seg til denne. Næringsavfallbesittere av farlig avfall skal deklarere mengde og type på eget skjema. Forskriften er omtalt i vedlegg 8 og henvist til under pkt. 9. Av praktiske og kompetansemessige årsaker kan det være aktuelt at farlig avfall på vegne av skipsfører, deklareres gjennom skipsagenten eller den som tar imot avfallet. Det kan også være aktuelt at de mest vanlige farlig avfalls-typene som tilsvarer farlig avfall fra husholdninger kan leveres udeklarert til avlåste miljøstasjoner og at den videre deklarering av det farlige avfallet kan gjøres av innsamler/godkjent mottaker av avfallet. En annen løsning er også bruk av såkalte røde bokser for mindre mengder farlig avfall/elektronikkavfall. Tilbakemelding fra SFT innebærer at det må søkes dispensasjon om levering av deler av farlig avfall som omtalt ovenfor. NRF vil utarbeide en slik søknad, og svaret på denne vil foreligge på NRFs hjemmesider, Bransjeavtaler. Kildesortering For å gjenvinne visse andeler av emballasjeavfall er det mellom forskjellige bransjeselskaper og Miljøverndepartementet inngått avtaler. Bransjeselskapene forplikter seg til å arbeide for å materialgjenvinne/energigjenvinne deler av oppståtte mengder. Produsentansvar gjennom slike bransjeavtaler er inngått for bl.a: drikkekartong, kartong, papp, plast (folie, flasker/kanner samt EPS) og metallemballasje. Det er ikke noe pålegg å sørge for utsortering og levering til etablerte ordninger, men havnene kan gå i forhandlinger med bransjeselskapene om vilkår for kostnadsdekning av slike innsamlings-/leveringsløsninger. For elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) er det også et produsentansvar som er hjemlet i egen forskrift. Denne innebærer en plikt for de som omsetter slike produkter å ta disse imot uten særskilt betaling. Havneansvarlige må sørge for å kanalisere slike mottak til godkjente mottaksordninger. For KFK-holdige kuldemøbler (kjøleskap, frysere) kan/skal mottakene ta betalt for mottak av slikt avfall fra næringsvirksomhet. Ytterligere produsentansvar er signalisert vil komme og det kan være ønskelig å legge til rette for særskilt sortering av også andre fraksjoner. Det er ønskelig at skipsførerne og havnene gjennom sine avfallsordninger legger til rette for en viss grad av sortering og at dette gjenspeiler seg i gebyrordningene i de enkelte havner. 3.5 Spesielle lover, regler og bestemmelser for havner og skip I det nedenstående er listet opp diverse lover og forskrifter som også regulerer forhold vedrørende avfallshåndtering i havner og på skip, uten at disse er gjengitt i vedlegg eller omtales nærmere: Lov om Statskontroll med Skibes Sjødyktighet m.v. av , nr. 7 Forskrift om forbud mot utslipp av kloakk m.m. fra skip i vassdrag og kystnære områder av , nr.0663 Forskrift om hindring av forurensninger ved skadelige, flytende stoffer som transporteres i bulk av , nr.230 Forskrift om forbud mot forbrenning til sjøs av , nr.1443 (gjelder landgenerert avfall) Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av , nr.1269 Forskrift om transport på skip av spesielle eller farlige laster i bulk eller som pakket gods av , nr.406 Eventuelle vedtekter for den enkelte havn (må ikke være motstridende med krav i hht forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip) 7

8 4. Vurdering av behov for og spesifikasjon av mottaksanlegg. Prosess Praksis i mange havner har vært og antas frem til fortsatt å være et delt ansvar mellom kommune, havneansvarlig, reder og skipsmegler. Fra er ikke kommunene lenger forpliktet til å sørge for det såkalte forbruksavfall som grunnet endringer i forurensningsloven får betegnelsen næringsavfall. Nå er det havneansvarlig som har ansvaret for mottaksordningene og viderebehandling av avfallet samt utarbeiding av avfallsplan for dette, men behovet og løsningene bør skje i nært samarbeid med aktuelle aktører, enten dette er brukere av havnen eller renovatører som drifter mottaket i oppdrag fra havneansvarlig. 4.1 Dagens avfallsmengder og avfallsaktører Nedenstående eksempel kan benyttes til å gjennomgå dagens avfallsløsning ved havnen for å vurdere de endringer man står overfor. Eksemplene på avfallstyper er nummerert i hht hovedinndeling i forskriften, og utvidet med aktuelle fraksjoner. (Tekst i kursiv angir farlig avfall) Avfallstype (eksempel) 1. Spillolje Smøreolje Oljeholdig slam Oljeholdig lensevann Oljeholdig avfall (fast) 2. Vanlig avfall Matavfall Plast, blandet Restavfall, blandet EE-avfall Farlig avfall (små mengder) 1) 3. Lasterelatert avfall (spesifiser) Lastemateriale/søl fra rom/tanker 4. Lasterester (spesifiser) Olje- og kjemikalie- holdig slam/vann fra tanker Kloakk Farlig avfall (store mengder; malerester, bunnstoff med mer) Mengde (tonn/m3) Avfallsaktør/Renovatør 5. Kildesortering Papir Papp Plast-folie Plast-flasker/kanner Plast-EPS (isopor) Aluminiumsbokser Glass og metall (emballasje) Metaller Treverk 1) Miljøfarlige batterier: ubegrenset, lysstoffrør: < 20 stk., maling/lim/lakk: < 10 kg, løsemidler: < 5 liter, trykkimpregnert virke: < 10 kg i lengder max 1 m. 8

9 4.2 Mottaksforhold, sorteringsmuligheter og videre behandling I større havner vil det være behov for å angi de forskjellige mottaksforhold på havnens forskjellige områder med angivelse av hva som kan leveres hvor. For hver avfallstype skal det oppgis hva denne omfatter, beskrivelse av mottaket og etterbehandling av avfallet. (Her er vist noen eksempler) (Tekst i kursiv angir farlig avfall) Avfallstype (eksempel) N o s p e c i a l f e e E g e n b e t a l i n g 1. Spillolje Smøreolje Oljeholdig slam Oljeholdig lensevann Oljeholdig avfall (fast) 2. Vanlig avfall Matavfall Omfatter All brukt motor- og smøreolje Urent slam fra motor- og aggregatrom Urent vann fra renhold og vedlikehold i motor- og aggregatrom Absorbenter og filler Leverings-/Behandlingsmåte (Eksempel tilpasses hver havn) Særskilt avhenting. Materialgjenvinnes Særskilt avhenting. Utskilles og energigjenvinnes Særskilt avhenting. Utskilles og energigjenvinnes Til låsbar miljøstasjon. Energigjenvinnes Matrester fra kjøkken, bysse, restaurant Leveres evt. i særskilte beholdere. Energigjenvinnes Plast, blandet Folie, rene flasker/kanner Leveres til merket container på returpunkt eller bestilt container kaiside Restavfall, blandet EE-avfall Farlig avfall (små mengder) 1) 3. Lasterelatert avfall (spesifiser) Lastemateriale/søl fra rom/tanker 4. Lasterester (spesifiser) Olje- og kjemikalieholdig slam/vann Alle avfallsfraksjoner unntatt farlig avfall Elektriske og elektroniske produkter Miljøfarlige batterier, lysstoffrør, maling/lim/lakk, løsemidler, trykkimpregnert treverk 1) Spesifikt for det enkelte anløp. Kan være farlig avfall Oljeholdig vann og annet forurenset vann, eks. vaskevann Leveres til merket container på returpunkt eller bestilt container kaiside Til merkede bur i låsbar miljøstasjon. Til fraksjonering, destruksjon og gjenvinning Til merkede beholdere i låsbar miljøstasjon. Til fraksjonering, destruksjon og gjenvinning Særskilt avhenting. Til spesialbehandling Særskilt avhenting. Til spesialbehandling Kloakk Pumpbar kloakk Særskilt avhenting. Til offentlig kloakknett og renseanlegg. Farlig avfall (store Spesifiseres og skal Hentes særskilt mengder; malerester, deklareres på særskilt skjema bunnstoff med mer) 1) Miljøfarlige batterier: ubegrenset, lysstoffrør: < 20 stk., maling/lim/lakk: < 10 kg, løsemidler: < 5 liter, trykkimpregnert virke: < 10 kg i lengder max 1 m. 9

10 G e b y r d i f f e r e n s i e r i n g 5. Kildesortering (spesifiser) Papir alle typer papir, inkl. aviser og blader, ekskl. plastomslag Leveres ballet på kaiside, ellers til merket container returpunkt. Materialgjenvinnes Papp Ren bølgepapp og massiv brun kartong Leveres ballet på kaiside, ellers til merket container returpunkt. Materialgjenvinnes Plast-folie Strekkfilm, krympeplast og plastposer Leveres ballet på kaiside, ellers til merket container returpunkt. Materialgjenvinnes Plast-flasker/kanner Flasker og kanner uten innhold Leveres ballet på kaiside, ellers til merket container returpunkt. Materialgjenvinnes Plast-EPS (isopor) Emballasje, fiskekasser, plater Leveres finknust i plastsekker på kaiside, ellers til merket container returpunkt. Materialgjenvinnes Aluminiumsbokser drikkeemballasje Til merket container returpunkt Glass og metall Rengjort emballasjeglass og hermetikkbokser Til merket container på returpunkt. Materialgjenvinnes Metaller Alle skrapmetaller Til merket container på returpunkt. Materialgjenvinnes Treverk Alt treverk inkl. paller, ekskl. Til merket container på returpunkt. impregnert virke Energigjenvinnes 4.3 Samarbeid med havnebrukerne Dagens situasjon Angivelse av eventuelle fora som eksisterer i dag og informasjonsflyt partene imellom Fremtidens behov For å forbedre mottaksordningene er det en forutsetning at havnebrukerne melder inn sine behov til havneansvarlige. Dette skal ivaretas gjennom den avviksbehandling som beskrives i pkt. 6 og havneansvarliges behandling av avvikene. Det bør etableres et brukerforum hvor man får drøftet problemstillinger og fremsatt ideer. Avfallsplaner Avfallsplanens operative del revideres på bakgrunn av aksepterte behov og andre forhold og gjøres kjent på hjemmesider ved hver endring. Avfallsplanens generelle del endres ved endring i rammebetingelsene og foreslås rullert minst hvert 4.år. Utforming mottaksplasser og beliggenhet Avhengig av skipstypemottak, bør estetisk utforming av mottaksplasser og container/beholdere vektlegges i tillegg til at disse skal være hensiktsmessig plassert. I havner hvor det er flere kaiområder bør mottaksplassene med angivelse av hva slags type avfall som mottas, angis på eget kart. 10

11 Renovatørtjenester Valg av renovatøropplegg i de forskjellige havner vil avhenge av policy fra havneansvarlig. I noen sammenhenger kan det være aktuelt at havneansvarlig forestår dette selv, i andre tilfeller vil det være aktuelt å tilby tjenesten til andre og eventuelt utlyse dette på anbud. Som et eksempel på anbudsutlysning av avfallsordningen som Oslo Havnevesen nå står ovenfor vil det med utgangspunkt i anslag over mottak av mengder på de forskjellige kaiområder bli forespurt om følgende: - forslag til oppstillingsplasser for returpunkt og containere - forslag til design og merking av returpunkt og containere - krav om hentefrekvens på matavfall/restavfall til min. 1 gang pr. uke, krav til renhold v/luktproblemer og forslag til hentefrekvenser/meldingsrutiner ved henting av øvrige avfallsfraksjoner - kravspesifikasjoner på alternative hensiktsmessige leveringsmåter av de enkelte avfallstyper på de forskjellige kaiområder, inkl. farlig avfall. - prissetting av de forskjellige utstyrs- og tjenesteleveranser, splittet opp på hver avfallstype hvor det skal fremgå hva slags viderebehandling som gjøres, salgsverdien av de materialgjenvinnbare fraksjonene og behandlingskostnaden ved levering til eksterne behandlingsanlegg. - anbyder må forplikte seg til å varsle oppdragsgiver dersom avfallsbehandlingen vil avvike i forhold til hva som er angitt i tilbudet. - rapporteringsrutiner i henhold til behov; mengde og type avfall pr. båttype og pr. tidsenhet, samlerapporter etc. - tilbud og alternative ordninger vedr. mottak, deklarering, transport og behandling av farlig avfall 5. Beskrivelse av gebyrsystemet Mottaksordningene skal være selvfinansierende. Dette innebærer at alle særskilte omkostninger vedr administrasjon/informasjon, mottak, videre håndtering av avfall fra skip og faktureringskostnader, forbundet med forskriften, skal dekkes av de skip som anløper havnen. Havneansvarlig må sørge for innkrevingen av gebyret. Omfanget av gebyret skal i utgangspunktet beregnes på grunnlag av skipstype, bruttotonnasje, antall seilingsdøgn siden forrige havn, antall tillatte passasjerer/besetningsmedlemmer for de som ikke fører passasjerer og i noen grad de mengder som leveres. Grunnlaget for teoretiske avfallsmengder er beskrevet i pkt.5.1. For oljeavfall, avfall og kloakk skal det i utgangspunktet betales en ikke spesifikk avgift (no special fee) uansett om det leveres avfall eller ei. For lasterelatert avfall, lasterester og større mengder farlig avfall skal den enkelte avfallsbesitter betale særskilt for dette basert på virkelige mengder. Særskilt betaling kan også skje dersom avfallsmengdene i vesentlig grad overskrider dimensjonerende avfallsmengder som no special fee er beregnet på grunnlag av. Det er også aktuelt å ta tilleggsavgift for særskilte forhold. Gebyrene skal differensieres ut fra tilbudet vedr. mottaksordningene, fastsettes av havneansvarlig og skal ikke overstige omkostningene forbundet med mottaksordningene for de enkelte fartøysgrupper i havnen. Dette innebærer at det må føres et detaljert regnskap for avfallshåndteringen i havnen. Eventuelle overskudd bør vurderes ført mot et disposisjonsfond innenfor et geografisk område som kan brukes til å utjevne svingninger i inntekter/utgifter for de forskjellige havner, se nærmere under pkt

12 Fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer og fiskebåter skal ikke avkreves gebyr ved anløp, med mindre de også plikter å betale havneavgift eller annet gebyr for leie av kaiplass. Når det ikke betales gebyr ved anløp, kan det avkreves betaling ved levering av avfall. I vedlegg 6 finnes et beregningssystem for gebyr hvor det er eksemplifisert de forskjellige forhold. 5.1 Dimensjonerende avfallsmengder Havnegruppen, nevnt i forordet, har utført en studie gjennom konsulentfirmaet Interconsult ASA, for fastsettelse av teoretiske avfallsmengder for de forskjellige skipstyper og - størrelser. Studien har tatt utgangspunkt i Mottak av avfall fra skip, en rapport utarbeidet i 1994 av Sjøfartsdirektoratet på oppdrag fra Miljøverndepartementet. I rapporten inngikk en nærmere studie utført av Det norske Veritas (DNV). Nye data er søkt innhentet gjennom Internett, rapporter, intervjuer med aktører innen feltet og en spørreundersøkelse hvor 107 skip responderte. Et utdrag fra studien i form av avfallsmatriser er basis for teoretiske avfallsmengder. Vi har forenklet sammenstillingen av disse ved å slå sammen flere skipstyper, oppgitt i PortWin, som er beregnet å ha noenlunde lik bemanning/avfallsmengde. Disse finnes som tabelloppsett under pkt Selv om det er en betydelig grad av usikkerhet omkring godheten av oppgitte data er det ønskelig ut fra lik behandling av skipene at dette mengdegrunnlaget benyttes inntil bedre datagrunnlag forefinnes, for alle norske havner ved beregning av de enkelte havners gebyr. Ytterligere forenklinger kan være aktuelle for mengdegrunnlag vanlig avfall og olje hvor man kan se relasjoner mellom besetning/passasjerantall og skipets bruttotonnasje. Et eksempel på dette er gjort under pkt Etter hvert som havnene får bedre grunnlagsdata for avfallsmengder fra de forskjellige skipstyper vil det være behov for å justere mengdegrunnlaget for beregning av avfallsgebyrene. 5.2 No special fee En ikke-spesifikk avgift for levering av avfall. Dette innebærer at et skip må betale et gebyr uansett om det leveres avfall eller ei. Dette gjelder i henhold til forskriften oljeholdig avfall, kloakk og vanlig avfall og arbeidsgruppen har også foreslått at en mindre mengde farlig avfall omfattes av dette, kfr. pkt Bortfall av slikt gebyr kan skje dersom avfall fra skipet leveres fast i annen havn eller særlige hensyn skulle tilsi dette. Oljeholdig avfall er avfallsgrupper det kan være kostbart å motta og viderebehandle. Det kan også være upraktisk for mange skipstyper å levere dette i hver havn de anløper. Det kan derfor være formålstjenlig at man innenfor regionale områder gjennomfører en utjevning av kostnadene for oljebehandling havnene imellom. Dette innebærer da at alle havnene i sitt gebyr innkalkulerer de kostnader som en teoretisk mengdebehandling av olje ihht pkt. 10 innebærer. Gebyrandelen for dette kan evt. plasseres i et utjevningsfond, hvorfra de enkelte havner periodevis får tilbakeført midler basert på dokumenterte virkelige mengder/kostnader den enkelte havn er påført. Ved en slik løsning unngår man spekulering på hvor det er mest kostnadseffektivt å levere oljerester samtidig som det blir mindre usikkerhet for havnene å beregne sine gebyr og man unngår at gebyrene vil variere hyppig som følge av unormale mottaksmengder. Kloakk er en gruppe det kan knytte seg en del usikkerhet til. I henhold til forskriften skulle kloakk inngå i no special fee, men i hht. forskrift om forbud mot utslipp av kloakk m.m. fra skip i vassdrag og kystnære områder er det, avhengig av avstand fra land, tillatt å slippe kloakk til havs. En ny forskrift som vil erstatte denne er til høring og forventes iverksatt om ikke lenge. Avhengig av seilingsrute og lagringskapasitet for kloakk vil det derfor ikke nødvendigvis være en plikt å levere kloakk til lands. Imidlertid synes det aktuelt at de 12

13 enkelte havner bør ha et tilbud til alle fartøystyper for kloakkleveranse. Kostnader for dette foreslås derfor beregnet særskilt for den enkelte leveranse basert på levert mengde, som for lasterester forøvrig. 5.3 Lastemateriale og lasterester Omfatter rester av lastemateriale i lasterom eller tanker etter at lossing og rengjøring er avsluttet, herunder restmengder og søl ved lasting/lossing. Omfatter også lasterester av olje og farlige stoffer, samt vaskevann fra tanker som har vært brukt til farlige flytende stoffer i bulk. For alle lasterester skal det betales særskilt etter mengde som leveres. 5.4 Gebyrdifferensiering og tilleggsgebyr Gebyret vil bli beregnet for hver enkelt fartøygruppe. For å stimulere til økt grad av kildesortering oppfordres det til å differensiere gebyret ut over dette vedrørende vanlig avfall. En slik differensiering kan skje ved en prosentvis reduksjon i gebyret dersom visse vilkår oppfylles. Slike vilkår kan eksempelvis være: Vanlig avfall: x% reduksjon dersom for eksempel 30-70% av vanlig avfallsmengdene leveres sortert y% reduksjon dersom for eksempel > 70 % av vanlig avfallsmengdene leveres sortert For skip med godkjente avfallsforbrenningsanlegg kan det også være aktuelt med fradrag i gebyret. Imidlertid vil de ha en avfallsgruppe vedr. aske fra ovnene som de må levere dersom dette karakteriseres som farlig avfall. Tilleggsgebyr kan innkreves ved for eksempel: - levering utenom ordinær arbeidstid ( ) - ved senere melding enn frist angitt i forskriftens 7. - deklarering farlig avfall på vegne av skipsfører - ved levering av større avfallsmengder enn beregningsgrunnlaget tilsier - avvik fra deklarert type/mengde farlig avfall 6. Avvik. Prosedyre for innberetning av påstander om utilstrekkelige/mangelfulle mottaksanlegg For å ivareta havnens plikt ihht forskriften og for å høyne standarden på mottaksordningene skal det legges til rette for en avviksrapportering. I vedlegg 7 er det utarbeidet et avviksskjema for dette. Avviksskjemaet skal sendes havneansvarlige som journalfører dette og havneansvarlig skal innen 3 uker gi tilbakemelding om hvordan avviket vil bli løst. Dersom avfallsbesitter ikke er fornøyd med tilbakemeldingen kan denne påklages til Fylkesmannen. 7. Informasjon og rapportering 7.1 Ved anløp til havnen Skipsføreren på alle skip underveis til en havn, unntatt rutegående skip og fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer, skal gi melding om levering av avfall og lasterester i havnen til havneansvarlig eller denne han utpeker. I forskriften er det angitt et skjema for utfylling av skipsfører som skal meldes senest 24 timer før anløp. Skjemaet synes imidlertid ikke godt nok spesifisert og eget skjema er utarbeidet, se vedlegg 4. For farlig avfall skal det deklareres på et eget skjema, se vedlegg 5, som skal videresendes til SFT innen den 15. i etterfølgende måned. Havneansvarlig er også pliktig å føre en samleoversikt over deklarasjonsskjemaene, kfr. pkt

14 7.2 Vidererapportering til andre havner og myndigheter Dersom skipsfører velger å ta med seg avfall videre til annen havn innenfor reglene i forskriftens 8, kan det være grunn til å rapportere dette til neste havn. Dersom det er klare bevis for at et skip har forlatt havnen uten at kravene i første ledd er oppfylt, skal havneansvarlig melde fra om dette til Sjøfartsdirektoratet som igjen skal informere rette myndighet i neste anløpshavn. Havneansvarlig plikter å journalføre diverse opplysninger om farlig avfall og oppbevare disse i minst 3 år. Opplysningene kan av Fylkesmannen bli pålagt å sendes videre. 7.3 Informasjon til havnebrukerne Informasjon om de lokale mottaksordningene med aktuelle vedlegg, se pkt. 11, vil bli tilgjengelig på havneansvarligs hjemmesider; f.eks. ( Årlig gis det ut en årsrapport som beskriver mottatte mengder av de forskjellige avfallstyper, gebyrinntekter, kostnader og evt. disposisjonsfond. 8. Opplæring Havneansvarlig må sørge for å opprette rutiner for intern opplæring av det personell som ivaretar havnens plikter, også avfallsaktørene, slik at man oppnår hensyn til riktig avfallsbehandling etter lover og forskrifter, likebehandling, effektivitet og service overfor brukerne. I særlig grad gjelder dette farlig avfall. I havneansvarliges informasjonsmateriell bør det oppfordres til opplæring på skipene slik at avfall i størst mulig grad blir håndtert riktig, hensiktsmessig sortert og at dette tilgodeses i avfallsgebyrene. 9. Henvisninger Følgende henvisninger til grunnlagsmateriell er ikke angitt som vedlegg, men kan fås innsikt i på følgende måte: 1. Forurensningsloven Lov om vern mot forurensninger og om avfall av nr. 06, senest endret ved lov nr. 23 hvor bl.a. begrepene forbruksavfall og produksjonsavfall er endret til husholdningsavfall og næringsavfall med endret innhold. Ref: html 2. Forskrift om farlig avfall Hjemlet i bl.a. forurensningsloven og inntatt i den nye avfallsforskriften, kap.11, gjeldende fra ; FOR , nr.930. Ref: html 3. Interconsult-rapport Rapporten er omtalt i pkt Rapporten kan evt. bestilles fra Norsk Havneforening. 10. Tabelloversikt 10.1 Dimensjonerende data/avfallsmengder for skipstyper i hht Portwin-registeret Interconsult ASA (IC) gjennomførte i 2002 et oppdrag for Borg Havn, Oslo Havnevesen og Grenland Havn. Oppdraget var en mengdestudie av produsert avfall for de forskjellige skipstypene basert på tilgjengelig litteratur og en spørreundersøkelse gjennom Rederienes Landsforening og Fraktefartøyenes Landsforening hvor 107 skip svarte. Arbeidsgruppen for Borg Havn, Oslo Havnevesen og Grenland Havn har modifisert noen av tallene fra IC-rapporten for å få en bedre korrelasjon til sammenlignbare skipsstørrelser i de 14

15 forskjellige kategorier, og satt tabellene sammen for å lette oversikten. Da flere av skipstypene i hht Portwin-registeret har noenlunde lik bemanning og avfallsproduksjon innen de enkelte tonnasjeklasser, har vi slått de sammen til felleskategorier, benevnt A til I i tabell 0. Sammenstilling av bemanningsdata og avfallsmengder er vist i tabell 1. Supplerende kommentarer er gjort etter tabell 1. Tabell 0:Kategorisering av fartøy i Portwin-registeret. Inndelingen benyttes i tabell 1. Nummer i Port- Win Type skip Kategori 11 Lasteskip stykkgods 12 Lasteskip RO-RO 13 Komb. bulk/stykk 14 Bulk (eks. gass) A 15 Gasstankskip 16 Containerskip LO/LO 17 Tankskip 18 (1) Taubåt Ikke grunnlag 1) 18 (2) Vannbåt Ikke grunnlag 1) 19 Lekter Ikke grunnlag 1) 20 Hurtigbåt B 21 Turist/cruise-skip C 22 Ferge innenriks D 23 Fritidsbåt Ikke grunnlag 1) 24 Hotell/restaurantskip Ikke grunnlag 1) 25 Tur- og charterbåter E 26 Ferge utenriks F 31 Hjelpefartøy 32 Supplyskip G 41 Fiske og fangst H 42 Orlogsfartøy 43 Statsfartøy I 49 Annet fartøy: Ikke grunnlag 1) 70 Skoleskip Ikke grunnlag 1) 1) Ikke grunnlag betyr at mengdeundersøkelsen ikke har tilstrekkelig data for å anslå mengder avfall eller at det er store variasjoner innen skipstypen. 15

16 Tabell 1. Mengdegrunnlag for beregning av avfallsgebyr samt til dimensjonering av mottakene hvor erfaringstall mangler (bemannings-/passasjergrunnlag, oljeholdig avfall, vanlig avfall og kloakk) A B* C* D* E* Kategori skip i hht tabell 0 tonnasje i brutto dwt < Bem.+ passasjerer (antall) Oljeh. fast avfall (kg/døgn) > Oljeh..slam (liter/døgn) Oljeh. lensevann (ltr/døgn) Spillolje (liter/døgn) Vanlig avfall (kg/døgn) ,5 37, Kloakk (m3/døgn) 0,4 0,4 0,4 0,9 1,5 2 2,2 Bem.+ passasjerer (antall) Oljeh. fast avfall (kg/døgn) 2 3 Oljeh..slam (liter/døgn) Oljeh. lensevann (ltr/døgn) Spillolje (liter/døgn) Vanlig avfall (kg/døgn) Kloakk (m3/døgn) 0,63 1,5 Bem.+ passasjerer (antall) Oljeh. fast avfall (kg/døgn) 7 10?? Oljeh..slam (liter/døgn) ? 1)? 1) Oljeh. lensevann (ltr/døgn) ) Spillolje (liter/døgn) ) 100 2) Vanlig avfall (kg/døgn) Kloakk (m3/døgn) 2, ,7 Bem.+ passasjerer (antall) Oljeh. fast avfall (kg/døgn) ? Oljeh..slam (liter/døgn) ? Oljeh. lensevann (ltr/døgn) ? Spillolje (liter/døgn) ? Vanlig avfall (kg/døgn) ? Kloakk (m3/døgn) 0,75 0,93 1,13 1,5 2,75 3,5 Bem.+ passasjerer (antall) Oljeh. fast avfall (kg/døgn) 2 3 Oljeh..slam (liter/døgn) Oljeh. lensevann (ltr/døgn) Spillolje (liter/døgn) Vanlig avfall (kg/døgn) Kloakk (m3/døgn) 0,25 0,25 * Passasjerer inngår Skravert felt betyr at denne skipstypen ikke finnes i denne størrelsen 1) Skipene som svarte i spørreundersøkelsen blander slammet i spilloljen. Ingen andre data. 2) Tallene er tilpasset som for skipstype kategori A og F 16

17 F G H I Kategori skip i hht tabell 0 tonnasje i brutto dwt < > Bem.+ passasjerer (antall) Oljeh. fast avfall (kg/døgn) 0 50 Oljeh..slam (liter/døgn) Oljeh. lensevann (ltr/døgn) Spillolje (liter/døgn) Vanlig avfall (kg/døgn) Kloakk (m3/døgn) 1,32 21 Bem.+ passasjerer (antall) Oljeh. fast avfall (kg/døgn) Oljeh..slam (liter/døgn) Oljeh. lensevann (ltr/døgn) 10/15 3) 10/25 3) Spillolje (liter/døgn) 10/3 3) 15/5 3) 8 10 Vanlig avfall (kg/døgn) 17,5/20 3) 20/20 3) Kloakk (m3/døgn) 0,8 0,8 0,8 0,8 Bem.+ passasjerer (antall) Oljeh. fast avfall (kg/døgn) Oljeh..slam (liter/døgn) Oljeh. lensevann (ltr/døgn) Spillolje (liter/døgn) Vanlig avfall (kg/døgn) 7, ,5 17,5 Kloakk (m3/døgn) 0,3 0,4 0,5 0,7 Bem.+ passasjerer (antall) Oljeh. fast avfall (kg/døgn) Oljeh..slam (liter/døgn) Oljeh. lensevann (ltr/døgn) Spillolje (liter/døgn) Vanlig avfall (kg/døgn) Kloakk (m3/døgn) Skravert felt betyr at denne skipstypen ikke finnes i denne størrelsen 3) Angir verdier for hhv hjelpefartøy og supplyskip Andre forklaringer til tabellens innhold: Bemanning og passasjerer Dette er i utgangspunktet tabell 10 og 11 i IC-rapporten som angir gjennomsnittlig bemanning for ulike typer skip og størrelser. For passasjerskip er summen av bemanning og 85% av middelverdier for tillatt passasjerantall ført opp. Produserte mengder oljeholdig fast avfall Dette er i utgangspunktet tabell 4.1 i DNV-rapporten. Mengdene varierte fra 0 til 20 kg/døgn for de ulike skipene. Svarene i spørreundersøkelsen ga imidlertid overveiende mye lavere tall enn de DNV refererte, og mange oppga ikke at de hadde fast oljeholdig avfall i det hele tatt. Noen enkeltskip oppgav imidlertid forholdsvis store mengder. Det er derfor valgt å nedjustere mengdene til ca. halvparten av hva DNV refererte. Produserte mengder oljeholdig slam Dette er i utgangspunktet tabell 4.2 i DNV-rapporten. Opplysninger fra spørreundersøkelsen som er gjennomført, tyder på at mengdene kanskje er en del lavere for de små skipene. Ganske mange skip har ikke oppgitt at de har noe slam. For eksempel inneholder ingen av 36 svarene fra innenriks ferger noe om slam. Det 17

18 kan muligens komme av at de har så små mengder at de blander det i spilloljen eller lignende, eller at nye motortyper og driftsrutiner gjør at slammengden blir mindre. De store produkttankskipene blander slammet inn i lasten som er råolje. For lasteskip og tankskip i klassen tonn ligger svarene fra spørreundersøkelsen litt under tallene som refereres i DNV-rapporten. Det er derfor foretatt en generell nedjustering i forhold til DNV-tallene, og ført inn nye tall for utenriks fergefart. Tallene for fiske/fangst er betydelig nedjustert, ut fra data fra Nordisk Ministerråd (Lützen & Petersen 1996).. Produserte mengder oljeholdig lensevann Også her ligger tallene fra spørreskjemaene generelt langt under de tidligere tallene fra DNV. Tallene fra DNV-rapporten ligger også betydelig over de generelle mengdetallene som er angitt i rapporten fra GreenPort North Sea. Man har derfor valgt å justere ned til 1/4-1/3-del av tallene som DNV rapporterte. Produserte mengder spillolje Tallene fra spørreundersøkelsen varierer veldig for lasteskipene, noen er langt under og andre langt over tall fra DNV. Tallene for hurtigbåt, ferger og tur/charterbåter ligger langt under tallene som refereres av DNV. Det antas derfor at mengden i snitt ligger lavere nå enn da mengdene referert av DNV ble registrert, og nedjusterer til ca. det halve. Mengdene for fiske/fangst reduseres enda mer, iht. mengdeanslagene fra Nordisk Ministerråd. Produserte mengder vanlig avfall I rapporten fra DNV er mengden vanlig avfall beregnet i tabell ut fra besetning, passasjerantall og enhetsmengder i kg/person & døgn. Mengden ble satt til 1,5 kg/person & dag for skip som ikke tar passasjerer, og 2,1 kg/person & dag for de som tar passasjerer. Ved innhentingen av data i denne undersøkelsen fant man verdier som varierte fra 1 til 5 kg/person & dag. Svarene i spørreundersøkelsen viste imidlertid gjennomgående mye lavere mengder for innenriks ferger og hurtigbåter. Dette synes også rimelig, for det er jo lite avfallskapende virksomhet på en kort fergetur. Selv om det er kafeteria om bord, blir det lite matrester og minimalt med papir, plast osv. Ut fra dette er det valgt å regne med 2,5 kg/p.e. & døgn for skip som ikke tar passasjerer, 1,5 kg for tur/charterbåter, 0,2 for innenriks ferge og hurtigbåt og 2,0 kg for utenriks ferger, turist- og cruise-skip og skoleskip. Tallene i tabell 1 er mengden som oppstår totalt av vanlig avfall. En andel av dette kan altså være kildesorterte fraksjoner som skal til gjenvinning. Hvor stor andel dette utgjør varierer svært mye fra skip til skip, så noen generell fordeling kan ikke angis ut fra data som er samlet inn i denne undersøkelsen. Produserte mengder kloakk I rapporten fra DNV er mengden kloakk beregnet ut fra en anslått fordeling mellom konvensjonelt system og vakuumsystem for WC, at kloakken består av sortvann (fra WC) og deler av gråvann (kjøkken, bad osv.), og antatt bemanning og passasjerer. Enhetstallene som er brukt av DNV er betydelig lavere enn de som er funnet gjennom litteratursøkingen. Her er referert mengder på liter/p.e. & dag, mens DNV opererer med liter/p.e. & dag.. Når det gjelder svarene på spørreskjemaene, ser det ut til at alle passasjerskip har renseanlegg og bare oppgir slammengder. Mengden pr. passasjer er bare 4,4 liter/p.e. & døgn for innenriks transport og 7,4 liter/p.e. & døgn når en tar med de internasjonale fergene. Hvis en relaterer til mannskap på skip uten passasjerer, får en ca. 200 liter/p.e. & døgn for de skipene som har oppgitt kloakkmengder. Mange av disse oppgir svært høye volumer, og har antageligvis med annet gråvann også. Dette stemmer bra med at disse skipene vanligvis har konvensjonelt system. Det er valgt å regne med 100 l/p.e. & døgn for skipene uten passasjerer (samme som DNV), 5 liter for innenriks passasjertrafikk og hotell/restaurantskip og 12 liter for utenriks passasjertrafikk og turist/cruise-skip. De siste tallene er middelverdier av data fra spørreskjemaene, hvor de som ikke har svart eller har svart 0 på kloakk er utelatt Forenklet mengdegrunnlag for beregning av avfallsgebyr Arbeidsgruppen har også laget et eksempel på forenklet modell for mengdeberegning basert på en gjennomsnittsberegning av produsert avfall og olje for tre kategorier seilingstid, hhv 1, 2-3 og 4-5 døgn hvor besetningsmedlemmer kan variere noe innen hver tonnasjegruppe. Tabell 2 fremgår i det følgende. 18

19 Tabell 2 gjelder for inntil 5 døgn. Over 5 døgn foretas separat beregning. Påbegynt døgn regnes som helt døgn. Tabellen gjelder for skip i kategori A ihht Portwin nummer 11 til 17. Her er gjort en forenkling på besetningsmedlemmer og man kan bruke Brt og gå inn på de tre kategorier seilingsdøgn. Besetningsmedlemmer Inntil 7 pers, 8 til til til 28 Brutto tonnasje inntil over Avfallstype /døgn Avfall (kg) 1) Matavfall - Plast, blandet - Restavfall blandet - EE-avfall - Farlig avfall (små mengder) Spillolje (kg) 2) - Smøreolje Oljeholdig slam 3) Oljeholdig lensevann 4) Oljeholdig fast avfall Sum omregnet fast olje ) Beregnet 2,5 kg/p.e/døgn med gj.snittlig besetning på hhv 5, 11, 18 og 25 for de 4 forskjellige tonnasjegrupper 2) Er oppdelt i smøreolje for seg da denne kan være refusjonspliktig. For oljeholdig slam og lensevann angir tallene omregning til fast mengde. 3)Andel fast olje er satt til 15% av estimert volum, 4) Andel fast olje er satt til 5% av estimert volum 19

20 11. Del 2. OPERATIV DEL 11.1Praktisk informasjonsflyt Denne del består av en informasjonspakke, i hovedsak utarbeidet som vedlegg, til bruk for informasjonsflyt mellom skipsfører og havneansvarlig. Innholdet tilpasses den enkelte havn og vedleggene dateres i tråd med de endringer som etter hvert finner sted. Disse gjøres kjent på for eksempel Internett hjemmesider til de enkelte havner. Vedlegg 0. Generell info ved skipsanløp 1. Liste over avfall og lasterester som vanligvis behandles 2. Mottaksanleggenes plassering (kartskisse m. div. opplysninger) 3. Beskrivelse av leveringsprosedyrer 4. Meldingsskjema for avfall før anløp til havn 5. Deklarasjonsskjema for farlig avfall 6. Gebyrsystemet- avregning 7. Avviksskjema for påstand om utilstrekkelige mottaksforhold 8. Forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip 20

21 Vedlegg 0 nn havn, dato,/år Generell info vedr. avfallshåndtering ved skipsanløp til norske havner. Forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip trådte i kraft Formålet er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip, og å sørge for at avfall og lasterester fra skip blir levert til mottaksordning i havn. Hele forskriften kan leses på havnens internett-hjemmeside. Avfall på avveie er en alvorlig miljøtrussel, enten dette er skjemmende ved ilandflyting eller forgifter livet i havet. Giftene kan vi få tilbake i næringskjeden via maten. Vi forventer at du og ditt mannskap etterlever bestemmelsene i forskriften og gjør avfallshåndtering til et verdispørsmål i stedet for et miljøproblem. Forskriften innebærer: Skipsfører på alle skip som er underveis til en havn innenfor EØS-området, unntatt rutegående skip og fritidsbåter godkjent for høyst 12 personer, skal gi melding på særskilt skjema om levering av avfall og lasterester til havneansvarlig eller den han utpeker: - minst 24 timer før anløp, dersom anløpshavnen er kjent, eller - så snart anløpshavnen er kjent, dersom dette er ukjent mindre enn 24 timer før anløp, eller - senest ved avgang fra foregående havn, dersom reisen varer mindre enn 24 timer Skipsfører må gjøre seg kjent med hvilke avfallsmottak anløpende havn har slik at han kan avgjøre om skipet har lagringskapasitet for avfallet til neste mottaksordning. Med mindre unntak plikter skipsfører å levere alt avfall og lasterester til mottaksordning i nærmeste havneanløp. Større mengder farlig avfall skal deklareres på særskilt skjema. Skipsagent eller avfallsmottaker kan evt. være behjelpelig med dette. For hver havn blir det beregnet et gebyr basert på prinsippet no special fee som betyr et ikke-spesifikt gebyr. Dette innebærer at et skip må betale gebyr til havnen uansett om det leveres avfall eller ei. Dette gjelder deler av oljeholdig avfall, små mengder farlig avfall 1), kloakk og vanlig avfall (restavfall eller kildesorterte fraksjoner). Lasterester og større mengder farlig avfall betales særskilt. Gebyrsystem med gebyrsatser for de forskjellige fartøystyper er utarbeidet. Dersom skipsfører mener havnen ikke har tilstrekkelige mottaksforhold for aktuell avfallstype, kan dette innberettes til havneansvarlig som etter nærmere prosedyrer følger opp dette. Sjøfartsdirektoratet og Fylkesmannen har myndighetsutøvelse vedr. ilegging av tvangsmulkt for ikke å etterkomme forskriftens bestemmelser eller pålegg. Vi har utarbeidet en informasjonspakke bestående av diverse vedlegg som fremgår av nedenstående oversikt. Disse finner du på vår internettside: 1) se vedlegg 1 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Liste over avfall og lasterester som vanligvis behandles Mottaksanleggenes plassering (kartskisse) Beskrivelse av leveringsprosedyrer Meldingsskjema for avfall før anløp til havn Deklarasjonsskjema for farlig avfall Gebyrsystemet-avregning Avviksskjema for påstand om utilstrekkelige mottaksforhold Forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip Vi håper du finner mottaksforholdene for ditt avfall tilfredsstillende og vi vil gjøre vårt beste for å forbedre disse. Velkommen til havnen! 21

22 Vedlegg 1 Liste over avfall og lasterester som vanligvis behandles (avfallstyper angitt med fet skrift er i hht. MARPOLs og forskriftens inndeling. Avfallstyper i kursiv er farlig avfall og skal deklareres unntatt små mengder til låsbar miljøstasjon) (nn-havn, dato/år) (Tekst i kursiv angir farlig avfall) Avfallstype (eksempel) N o s p e c i a l f e e E g e n b e t a l i n g 1) 1. Spillolje Smøreolje Omfatter Leverings-/Behandlingsmåte (Eksempel tilpasses hver havn) All brukt motor- og Særskilt avhenting. Materialgjenvinnes smøreolje Oljeholdig slam Urent slam fra aggregatrom Særskilt avhenting. Utskilles og energigjenvinnes Oljeholdig lensevann Urent vann fra renhold og vedlikehold i aggregatrom Særskilt avhenting. Utskilles og energigjenvinnes Oljeholdig avfall (fast) Absorbenter og filler Til låsbar miljøstasjon. Energigjenvinnes 2. Vanlig avfall Matavfall Matrester fra kjøkken, bysse, Leveres i særskilte beholdere. restaurant Energigjenvinnes Plast, blandet Folie, rene flasker/kanner Leveres til merket container på returpunkt eller bestilt container kaiside Restavfall, blandet Alle avfallsfraksjoner unntatt farlig avfall Leveres til merket container på returpunkt eller bestilt container kaiside EE-avfall Farlig avfall (små mengder) 1) 3. Lasterelatert avfall (spesifiser) Lastemateriale/søl fra rom/tanker 4. Lasterester (spesifiser) Olje- og kjemikalieholdig slam/vann Elektriske og elektroniske produkter Miljøfarlige batterier, lysstoffrør, maling/lim/lakk, løsemidler, trykkimpr.treverk Spesifikt for det enkelte anløp. Kan være farlig avfall Oljeholdig vann og annet forurenset vann, eks. vaskevann Til merkede bur i låsbar miljøstasjon. Til fraksjonering, destruksjon og gjenvinning Til merkede beholdere i låsbar miljøstasjon. Til fraksjonering, destruksjon og gjenvinning Særskilt avhenting. Til spesialbehandling Særskilt avhenting. Til spesialbehandling Kloakk Pumpbar kloakk Særskilt avhenting. Til offentlig kloakknett og renseanlegg. Farlig avfall (store Spesifiseres og skal Hentes særskilt mengder; deklareres på særskilt malerester, skjema bunnstoff med mer) Små mengder farlig avfall defineres som følger: Miljøfarlige batterier: ubegrenset Lysstoffrør: < 20 stk Maling/lim/lakk: < 10 kg Løsemidler: < 5 liter Trykkimpregnert trevirke: < 10 kg i lengder max 1 m 22