FREMTIDENS FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKK: INNSPILL FRA EN FREMTIDSSTUDIE INNENFOR TRE TEMAOMRÅDER

Transkript

1 FREMTIDENS FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKK: INNSPILL FRA EN FREMTIDSSTUDIE INNENFOR TRE TEMAOMRÅDER Digitalisering Innovasjon i offentlig sektor Markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer

2 Forord På oppdrag fra Norges Forskningsråd («Forskningsrådet») har Menon Economics og infuture gjennomført en foresightprosess innenfor de tre hovedområdene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer. Prosessen har involvert et bredt spekter av aktører fra næringsliv, akademia og myndigheter, totalt ca. 300 personer. Det har også blitt gjennomført omfattende litteraturstudier i forbindelse med utarbeidelse av faktagrunnlag og identifisert mer enn 40 trender som er benyttet i arbeidet. En slik prosess er både omfattende og kompleks. Det har vært et mål i seg selv for dette prosjektet å prøve ut metoder og lære mer om hvordan foresight kan gjennomføres på en så vidt effektiv måte at det i større grad kan integreres Forskningsrådets kontinuerlige strategi- og programutviklingsarbeid og dessuten være en naturlig ressurs i arbeidet med å rådgi myndighetene innenfor forsknings- og innovasjonspolitikk. Prosjekteier har vært administrerende direktørs stab i Forskningsrådet. En egen prosjektgruppe ledet av Kristin Oxley har fulgt opp prosjektet fra rådets side. Øvrige deltagere har vært Kristin Aasmundsen, Nina Therese Maubach og Svein Olav Nås. Prosjektet har blitt gjennomført i samarbeid med konsulentselskapene Menon Economics og infuture. Prosessen har vært ledet av Erland Skogli (Menon), med Camilla Tepfers (infuture), Trygve Lie (infuture), Ingeborg Tveit Paulsrud (infuture), Lars Eide (Menon), Rune Nellemann (Menon) og Håvard Baustad (Menon) som prosjektmedarbeidere. Vi takker Forskningsrådet for et spennende oppdrag og godt samarbeid med rådets prosjektgruppe underveis i prosessen. Forfatterne står ansvarlig for alt innhold i rapporten. Oktober 2017 Erland Skogli Prosjektleder Menon Economics M E N O N E C O N O M I C S 1

3 Innhold FORORD 1 SAMMENDRAG 3 Digitalisering 3 Innovasjon i offentlig sektor 6 Markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer 9 Anbefalinger som går på tvers av de tre temaene INNLEDNING METODE Hva er foresight? Foresightprosessens tre deler Strategisk blindsone DIGITALISERING Innledning Kunnskapssyntese Trendworkshop Policyworkshop Analyse og policyanbefalinger INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR Innledning Kunnskapssyntese Trendworkshop Policyworkshop Analyse og policyanbefalinger MARKEDSMULIGHETENE KNYTTET TIL KLIMAUTFORDRINGER Innledning Kunnskapssyntese Trendworkshop Policyworkshop Analyse og policyanbefalinger FORESIGHTPROSESSENS OVERORDNEDE ANBEFALINGER KNYTTET TIL NORSK FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKK Forsknings- og innovasjonspolitikken bør bli mer utfordringsdrevet Forsknings- og innovasjonspolitikken må adressere både spiss og bredde Utvikling av infrastruktur for testing av nye løsninger må bli en sentral del av forsknings- og innovasjonspolitikken Forsknings og innovasjonsaktivitet innenfor alle sektorer må i større grad ta med brukerne på laget Digitalisering Funn og konklusjoner samsvarer i stor grad med en ny STI foresight-prosess gjennomført på oppdrag fra EUkommisjonen 70 VEDLEGG: 1. Kunnskapssynteserapporter for hvert av de tre temaene 2. Gjennomgang av trendene som er utviklet for hvert av de tre temaområdene 3. Erfaringer og videre bruk av foresight i Forskningsrådet M E N O N E C O N O M I C S 2

4 Sammendrag Forskningsrådet har gjennomført en foresightprosess innenfor de tre temaene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer. Foresightprosess er i denne sammenheng fremtidsstudier med et 2030-perspektiv. Prosessen har bidratt til kunnskapsgrunnlaget for Forskningsrådets innspill til revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og vil også bidra inn i videreutviklingen av Forskningsrådets fremtidige aktiviteter innen de tre valgte temaene, herunder rådgivning, policyutvikling, programutvikling, etc. Prosessen har involvert et bredt spekter av aktiviteter og aktører fra næringsliv, akademia og myndigheter, totalt ca. 300 personer. For hvert av de tre temaområdene ble det etablert en arbeidsgruppe bestående av fagpersoner hos Forskningsrådet, samt en koordineringsgruppe på tvers av de tre temaene. Disse har bidratt med fagkompetanse, planlegging, koordinering og kunnskapsinnhenting, og også fungert som mottagere av løpende resultater fra prosessen. Som et første steg ble det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag i form av en kunnskapssyntese innenfor hvert av de tre temaene. Man identifiserte og beskrev så et sett trender. Disse dannet i neste runde utgangspunkt for en første workshop innenfor hvert av temaene hvor fageksperter fra ulike fagområder og sektorer deltok. Deltakerne foretok vurderinger og prioriteringer av trendene for så i neste runde å benytte disse som diskusjonsgrunnlag i mindre grupper. Resultatene og problemstillingene fra disse diskusjonene ble benyttet som grunnlag i en andre workshop innenfor hvert av de tre temaene. Her deltok en mindre gruppe politikkeksperter fra flere departementer i tillegg til representanter fra Forskningsrådet. Deltakerne diskuterte utfordringer og mulige løsninger knyttet til forsknings- og innovasjonspolitikk innenfor det aktuelle temaområdet. Konklusjonene og anbefalingene er i hovedsak knyttet til de tre temaene, men det har også blitt identifisert noen problemstillinger som gjelder for alle tre tema. Her følger en gjennomgang av hovedfunn og konklusjoner. Digitalisering Det er avgjørende for Norge å utvikle en forsknings- og innovasjonspolitikk som gir oss best mulig forutsetninger i omstillingsprosessen som digitaliseringen innebærer; en omstilling som vil gjøre seg gjeldende i både arbeidsliv, offentlig sektor og næringslivet. Det ble utviklet 14 ulike trender innenfor digitalisering: Trend Digital sårbarhet øker Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers Datadrevet analyse og innsikt Kort beskrivelse av trenden Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep som kan forvrenge det offentlige ordskiftet. Digitalisering er en basisteknologi og en svært kraftfull endringsdriver fordi det påvirker samfunnsog næringsliv svært bredt. Utnyttelse av avansert dataanalyse gir bedre beslutninger i investeringsfasen, samt bedre ressursdisponering og høyere inntekter i driftsfasen som gjør at man kan oppnå konkurransefortrinn. M E N O N E C O N O M I C S 3

5 Digitalfasilitert forskning vokser frem "Vinneren tar alt" i en global, digital verden Konseptutvikling blir viktigere Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker Nytt forskersamspill Demokratisert innovasjon Viktigere å "megle" forskningsfunn Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver Digital dannelse blir viktigere Fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen. Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter. Digitale løsninger er globale snarere enn lokale. De fremste digitale, spillerne blir mer uimotståelige. Norge evnet å omsette petroleumsforekomstene til rikdom. Tilsvarende blir politiske grep for å sikre digital konkurransekraft og skaleringskompetanse viktigere fremover. Utvikling av konsepter som utnytter digitale muligheter blir viktig for å realisere verdiskapingspotensialet. Det tar tid før teknologiinvesteringer materialiserer seg i produktivitetsgevinst. Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den. Flere sektorer kan effektiviseres vha digitalisering av fysiske gjenstander. Nye styringssystemer og forretningsmodeller blir mulig når den fysiske infrastrukturen kan føle og snakke. Fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush». Regjeringen har som mål at forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest. Det betyr at forskerne ikke bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen. Digitalisering reduserer etableringshindre for småentreprenører. Enkeltpersoner og bedrifter med få ansatte kan klare det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. Det vil kunne skape et mylder av innovasjoner fra dem som vil mest. Det blir større behov for å få mer ut av den samlede, internasjonale forskningsinnsatsen. Internasjonale forskningsfunn bør lettere tilflyte norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer Forskningen blir viktigere for å løse samfunnsutfordringene. Digitalisering bidrar til større spredning av forskningsbasert kunnskap. Effektiv spredning av informasjon kan medføre brå skift. Samfunnsmessig beredskap blir viktigere. I alt fra migrasjon, via terror og til formidlingsøkonomi gir digitalisering større endringer i adferd. Det blir viktigere for samfunnet å forstå bevegelsene, og utnytte verktøyene til innbyggernes beste. Kombinasjonen av at det utvikles stadig mer grunnleggende teknologi og at denne blir lettere tilgjengelig, senker terskelen for teknologisk nyskaping ved hjelp av å skru sammen andres bestanddeler på nye måter. Med fremvekst av et «postfaktuelt» samfunn med en samfunnsdebatt mer frakoblet fra fakta, vil informasjonskyndighet bli viktigere. Befolkningen må trenes i gode, digitale ferdigheter, og evne til å skille objektiv viten fra desinformasjon, for å kunne ta del i det digitaliserte samfunnet. Analyse av innsikt fra kunnskapssyntesen, trendanalysen, trendworkshopen og policyworkshopen peker mot følgende hovedtrender og policyimplikasjoner: Digitalisering som hovedsatsing Det er behov for en sterkere satsing på digitalisering i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP). Digitalisering er i en særstilling og bør være en hovedsatsing: Trendanalysen viser at digitalisering påvirker nær sagt alle forskningsfelt samt forskningen i seg selv, og det samlede verdipotensialet av digital transformasjon er særdeles stort. Digitalisering bør løftes fra å være en allmenn, muliggjørende teknologi til å bli en hovedsatsing i LTP. Mål om digitalandel: Det kan vurderes å sette mål om digitalinnslag som andel av Forskningsrådets programmer og satsinger. Det vil bidra til å styrke digitalsatsing innenfor et bredt sett av fagfelt, og videre fremme realiseringen av verdipotensialet i digitalisering. Vekselvirkning mellom push og pull: Norge mangler spisskompetanse innen IKT-feltet. Satsingen bør imidlertid ikke begrenses til dette, men bør bygge på en vekselvirkning mellom «kunnskaps-push» av spiss digitalkunnskap med digital «kunnskaps-pull» fra anvendersiden. M E N O N E C O N O M I C S 4

6 Norge i verden Digitalisering forsterker behovet for internasjonalisering og påvirker samspillet mellom internasjonal og norsk kunnskapsproduksjon og -anvendelse. Oppdage, forstå og formidle internasjonal digitalforskning: Internasjonal forskning hentes i hovedsak hjem via forskningsprosjekter i dag. Norsk næringsliv er avhengig av norske forskningsmiljøer som kan gjøre denne oversetterjobben. Det er imidlertid ikke sikkert at denne mekanismen alene er nok. Det bør antagelig legges til rette for en sterkere mekanisme for å oppdage, forstå og formidle internasjonal digitalforskning av relevans for norsk næringsliv uten at det først må være et etablert forskningsfelt innen norske institusjoner. Anvender i verdensklasse: Det er påvist at man systematisk undervurderer hvor mye kunnskapsutvikling som gjenstår etter utvikling og før ny teknologi kan tas i bruk. Denne undervurderingen medfører blant annet misvisende mangel på produktivitetsvekst fra digitalisering. Vi bør ta utgangspunkt i Norges fortrinn og bygge testfasiliteter hvor nye konsepter kan utvikles eksperimentelt, både innen Norges sterke næringer og med utgangspunkt i Norges digitalt modne befolkning. Digital forskningsinfrastruktur: Trendanalysen viste et betydelig potensial i datadrevet analyse og innsikt. For å utnytte dette potensialet er det behov for en digital forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Forskningsrådet er allerede tungt inne i finansieringen av norsk forskningsinfrastruktur. Å fremme en digital forskningsinfrastruktur er delvis å bygge og videreutvikle slike datasett, og delvis å legge til rette for forsvarlig utnyttelse. En fremragende, digital infrastruktur vil også kunne understøtte innovasjon fra en større flora av aktører i Norge, og på denne måten også bidra til å demokratisere innovasjon. Åpenhet, bredde og kommersialisering Det kan være en konflikt mellom kravene til åpenhet og kommersialisering i forskningsprosjekter. Digitalisering bidrar til større omskiftelighet, og det medfører igjen en mer krevende avveining mellom spiss og bredde. Konsolidere behovet for åpenhet og kommersialisering: Knyttet til åpenhet og kommersialisering kan det være en konflikt mellom behovene for spiss og bredde. For spiss, hvor man jobber i forskningsfronten og vil utløse investeringer fra selskaper i verdenseliten, kan behovet for hemmelighold og rettighetssikring være stort. For bredden av norsk næringsliv, vil derimot spredning og åpenhet være viktig. Problemstilling er ikke ny, men tilspisses av digitalisering, blant annet fordi utviklingen går raskere. Videre bidrar digitalisering til å fremme åpen fremfor lukket innovasjon. FoIpolitikken må tilpasses denne virkeligheten, og evne å fremme åpen innovasjon, uten å forringe kommersialiseringsmulighetene og dermed investeringsincentivene til den enkelte virksomhet i spiss. Konsolidere større omskiftelighet med forskningens tidkrevende prosesser: Det er en utfordring at det høye tempoet innen digital utvikling kommer i konflikt med tempoet i forskningsprosessen. Det er dermed et forsterket behov for dynamikk innen forskningen. Det kan være hensiktsmessig å understøtte løpende kommersialisering underveis i prosjektet, fremfor å vente til prosjektet er gjennomført. Økt omskiftelighet øker også behovet for en mer dynamisk finansiering, med et større innslag av korttidsfinansering og bruk av finansieringsmekanismer som raskt kan endre innretning i lys av nye behov. Nytt forskningssamspill Digitalisering endrer forskningssamspillet både mellom forskere og anvendere, og mellom forskere og maskiner. M E N O N E C O N O M I C S 5

7 Nytt samspill mellom forsker og anvender: Det er behov for en forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» i større grad komplementerer «kunnskapspush». Hvis forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest kan ikke forskerne bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen. Nytt samspill mellom forsker og maskin: Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Dette vil påvirke forskerrollen, da kompetanse til å utnytte digitalfasilitert forskning blir viktigere. Utviklingen kan også fremme forskning fra mindre nasjoner og små forskningsgrupper, ved å tilgjengeliggjøre storskala databehandling på nivå med tungt finansierte institusjoner. Det vil også kunne påvirke hvilke talenter som tiltrekkes forskningen, med større muligheter for unge forskere. Borgerdrevet innovasjon: Digitalisering er en viktig muliggjører for borgerdrevet innovasjon - innovasjonsprosesser der borgerne er aktive deltakere. Borgerinvolvering er i sin natur en åpen innovasjonsprosess. Det bidrar til at flere aktører kan være med å skape og tilby tjenester i et offentligprivat-innovasjonssamarbeid, og slik på sikt gi mer effektive tjenester av høyere kvalitet. Ny kompetansebygging En viktig rolle for FoI-politikken er å bidra til at det samlede utdanningssystemet kan svare ut raskere skift i kunnskapsbehov. Digitalisering gir nye muligheter innen livslang læring. Fra utdannings- til kompetansepolitikk: Utdanningssystemet i Norge har en relativt lang responstid på å skape endret innhold i utdanningene, og det tar tid før nye kull blir tilgjengelige for arbeidsgivere. Det er behov for et tettere samspill mellom skole og samfunn i utdanningen av kandidater, blant annet ved å legge bedre til rette for å integrere praktisk erfaring som en del av utdanningsløpet Digitalfasilitert utdanning: Digitalisering endrer måten kompetansebygging foregår på. Vekst i læringsteknologi (edtech) bidrar til mer «just-in-time-læring» integrert i arbeidet. Digitale opplæringskurs blir lettere tilgjengelig på tvers av utdanningsinstitusjoner og land. Foreleserens rolle endres fra kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator. Digitalisering muliggjør også individuelle fagkombinasjoner på tvers av fagområder og -institusjoner. Det kan bidra til at utdanninger raskere kan tilpasses arbeidslivets behov, men vil samtidig sette nye krav til kvalitetssikring av de sammensatte utdanningene. Innovasjon i offentlig sektor I den innledende kunnskapssyntesen som ble utviklet som grunnlag for denne temadelen av foresightprosessen ble tre ulike tilnærminger til studiet av innovasjon i offentlig sektor diskutert: (i) Innovasjon innad i organisasjoner (Management of innovation), (ii) Innovasjon i et systemperspektiv (Systems of innovation), og (iii) Innovasjon i form av systemskift (Transformative change). Disse tre ulike måtene å forstå innovasjon i offentlig sektor på dannet grunnlag for tre områder som ble benyttet til å organisere fremtidsdiskusjonen om offentlig sektor mot 2030: 1. Produsere: Det meste av innovasjonsaktiviteten i offentlig sektor er innad i de operative, tjenesteproduserende enhetene. Innovasjon skjer oftest ute i linjen og i forbindelse med små og store forbedringer i tjenesteproduksjonen. Selv mindre, inkrementelle innovasjoner kan få store positive effekter når de spres og replikeres i mange tilsvarende organisasjoner. Dette gjelder ikke minst i kommunesektoren. 2. Finansiere: Mye av diskusjonen om fremtidens offentlige sektor handler om hvordan vi skal gjennomføre systemskift som gjør offentlig sektor mer økonomisk bærekraftig i en fremtid med økt M E N O N E C O N O M I C S 6

8 press på offentlige tjenester, men mindre økonomisk handlerom enn før. Det handler om innovasjon som kan gjøre «forretningsmodellen» til ulike deler av offentlig sektor mer robust. 3. Organisere: Transformativ innovasjon er i stor grad avhengig av større omorganiseringer av politikk og styring av offentlig sektor. Vi har kalt området «organisere»: Det handler om hvordan innovasjon kan bidra til å bedre selve organiseringen av offentlig sektor og politikken som skal gjennomføres. Med utgangspunkt i disse tre områdene ble følgende ti trender identifisert: Trend Digitalisering stanser sysselsettingsveksten i offentlig sektor Offentlig-privat innovasjon blir den mest effektive løsningen på store samfunnsutfordringer Sosialt entreprenørskap - helt ned på innbyggernivå - blir løsningen der offentlig tjenestetilbud ikke strekker til Innbyggernes tillit til myndighetene reduseres offentlig sektors legitimitet under press Norsk offentlig sektor klarer ikke å være best på alt globale spesialister overtar «Tillitsreform» erstatter detaljert målstyring byråkraten blir «intraprenør» Eldrebølgen blir selvfinansierende «incentivinnovasjon» øker arbeidsdeltagelsen «Informasjonsdepartementet» tar over kampen om den forskningsbaserte sannheten tiltar Brukerbetaling og nye finansieringsformer gjør velferdsstaten økonomisk bærekraftig Byregioner overtar nasjonalstatens rolle som innovasjonsmotor (for både næringsliv og offentlig sektor) Kort beskrivelse av trenden I 2030 kan offentlig sektor være like digital som innbyggerne. Robotisering, kunstig intelligens og stordata bremser opp og stanser etter hvert sysselsettingsveksten i offentlig sektor. Dette bidrar til en mer økonomisk bærekraftig utvikling for offentlig sektor. Stivbent innkjøpsregelverk og «privatiseringsdebatt» viker plass for nye ordninger som stimulerer innovasjon i offentlige anskaffelser. Innovative offentlige anskaffelser blir et sentralt virkemiddel i forsknings- og innovasjonspolitikken. Sosialt entreprenørskap, en videreutvikling av frivillighet og vår dugnadsånd, får stor betydning mot Flere friske eldre, flere yngre uten tradisjonell jobb (pga. robotisering og økte kompetansekrav) og flere «idealister» i de siste generasjoner av voksne (Y og Z) blir en stor ressurs og «det sivile samfunn» får igjen en mer fremtredende rolle. For første gang på mange tiår er det målt en svekkelse i nordmenns tillit til myndighetene (2016). Denne trenden forsterkes og får konsekvenser. Tilliten til folkevalgte utfordres og offentlig sektor tvinges til økt transparens i alle prosesser for å sikre legitimitet og unngå boikott fra deler av befolkningen. Innbyggerne vil i stadig større grad forvente at offentlige tjenester holder verdensledende kvalitet. Dette fører til at offentlig sektor i større grad må sette ut oppgaver til globale leverandører eller etablere spesialiserte sentre for offentlig innovasjon i form av overnasjonale samarbeid mellom ulike lands offentlige sektorer Offentlig sektor frigjør seg fra «New public management»-regimet og offentlig ansatte blir vurdert som de ultimate kunnskapsarbeiderne med forutsetninger for å se utfordringene «på gulvet» og innovere bottom-up. Intraprenørskap blir det nye byråkratiet, godt støttet av teknologi som tar seg av rutinearbeidet. Utviklingen med eldre som marsjerer ut av arbeidslivet stanser opp. En gjennomgripende «incentivinnovasjon» i hele pensjons- og trygdesystemet gjør det vesentlig mindre attraktivt å slutte og mer lønnsomt å fortsette i arbeid. Slik blir eldrebølgen selvfinansierende og «det grå gullet» bidrar til økonomisk vekst gjennom produktivt arbeid og økt konsum. Det utvikles en generell mistillit til eliten i samfunnet, og da ikke minst til forskere. Forskningen kommer i en kryssild mellom myndighetene og befolkningen. Innbyggere utvikler løsninger på samfunnsutfordringer og oppgaver og utfordrer «virkelighetsfjern og utdatert forskning». Kampen om sannheten hardner til og faktasjekk-siden faktisk.no blir inkorporert i et nytt Informasjonsdepartement. Man går fra en «one size fits all»-modell for velferdsytelser til mer skreddersøm og menyalternativer for den enkelte. Stordata- analyser blir en ny form for digitalstøttet behovsprøving. Samlet gir utviklingen mulighet for helt nødvendige reduksjoner i trygdeutbetalinger og økte egenandeler, men på en minst mulig smertefull måte. Sentraliseringen av Norge vil øke kraftig mot 2030 og områdene rundt de største byene får veksten. Urbanisering bidrar til økt innovasjonstakt ved at mennesker og virksomheter lettere kobles sammen for å dele ut utvikle kunnskap. Det vil gi behov for å satse mer på byregional innovasjonspolitikk fremfor nasjonale strategier. Analyse av innsikt fra kunnskapssyntesen, trendanalysen, trendworkshopen, og policyworkshopen peker mot følgende hovedtrender og policyimplikasjoner: M E N O N E C O N O M I C S 7

9 Økt involvering av innbyggere/brukere Forsknings- og innovasjonsprosesser er i for stor grad lukket for innsyn og medvirkning fra brukerne, utviklingen fremover går i retning av økte krav fra både befolkning, offentlig sektor og næringsliv om økt transparens og mulighet for deltagelse. Involvering av befolkningen er viktig for å opprettholde tillitt og skape bedre tjenester: Behovet for å inkludere større deler av befolkningen i forskningsspørsmål handler både om (i) tillitt - gapet mellom de institusjonene som genererer forskning og innovasjon og samfunnet for øvrig bør reduseres, og (ii) bedre tjeneste- tettere kontakt med brukere sikrer utvikling av mer relevante tjenester. Tydeligere krav til interaksjon og mangfold i forskningsdesign: I dag er det for få programmer som understreker viktigheten av dialog med befolkningen og brukere om forskning og resultater av innovasjon. 1 Flere studier viser at Norge i mindre grad enn sammenlignbare land benytter brukerinvolvering. Behov for bedre virkemidler for risikoavlastning og insentiv for innovasjonsprosesser i offentlig sektor Mens det næringsrettede virkemiddelapparatet har et bredt tilbud av risikoavlastende virkemidler til bedrifter som vil forske og innovere finnes det ikke noe tilsvarende for offentlig sektor og de ansatte der. Behovet for risikoavlastning i offentlig sektor vil øke i årene fremover pga. økt behov for innovasjon og omstilling. Barrierer for innovasjonsarbeidet i offentlig sektor må reduseres: Forskningslitteraturen påpeker at en manglende sammenheng mellom prestasjon og resultat påvirker offentlig ansattes motivasjon for å delta i innovasjonsfremmende aktivitet. Det er behov for å redusere (i) funksjonelle, (ii) organisasjonelle og (iii) finansielle risikoer for innovasjonsprosesser i offentlig sektor. Behov for risikoreduserende virkemidler i offentlig sektor: Det etterspørres kompetanse, finansiell risikoavlastning og insentivordninger (mulighet til å høste gevinst av vellykket innovasjonsarbeid) på linje med det som det næringsrettede innovasjonsvirkemiddelapparatet tilbyr private bedrifter i dag. Koordinering, kunnskapsspredning og læring på tvers må håndteres av dedikerte pådriverorganisasjoner I årene fremover vil det være behov for å sikre økt spredning og anvendelse av forskning og innovasjon i hele offentlig sektor, ikke minst i kommunesektoren. Dette skjer ikke av seg selv. Opprettelse av en pådriverorganisasjon med tydelig mandat for innovasjon i offentlig sektor: Det er et behov for en sterk organisasjon med et tydelig mandat og kraftfulle virkemidler med ansvar for å dele beste praksis og bistå med skalering. Et slikt ansvar har hverken DIFI, Innovasjon Norge eller Forskningsrådet i dag. I Danmark ser vi for eksempel at man har etablert et Center for offentlig innovation som har en slik rolle. Forskningsbasert kunnskap må ligge til grunn for politikkutvikling Det skal investeres i store og viktige politiske tiltak innen helse, omsorg, velferd, justis osv. i årene fremover. Disse må i større grad følges av forskning og evalueringer som gir innsikt til bruk i utvikling av politikk slik at virkemidler som gir best effekt velges. 1 HELSEVEL er et av få programmer hvor brukermedvirkning er tydelig vektlagt. M E N O N E C O N O M I C S 8

10 Dokumentasjon av effekter må være forskningsbasert: Forskningsbasert evaluering er viktig når det gjøres endringer både for å måle effekter, men også for å dokumentere prosess og resultater. Dette er en måte å adressere frykten for at politikkutvikling baseres mer på populisme enn forskningsbasert kunnskap. Økt bruk av såkalte randomiserte kontrollerte forsøk (randomized control trails, RCT): Politikk og implementering av denne gjennom offentlige tiltak vil kunne bli mer effektiv ved mer og bedre bruk av forskningsbasert kunnskap. I dag benyttes denne evalueringsmetodikken i liten grad. Samspillet mellom offentlig og privat sektor blir viktigere for innovasjonsprosesser generelt Skillet mellom offentlig og privat sektor blir mindre viktig for forskning og innovasjon etter hvert som politikken blir mer utfordringsdrevet. Innovative offentlige anskaffelser blir innovasjonsmotoren: Denne metodikken har vist seg å være et kraftfullt virkemiddel for økt innovasjonstakt i både privat og offentlig sektor, og særlig når dette virkemidlet kombineres med mer «tradisjonelle» forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler. Offentlig og privat sektor vil bli mer avhengige av hverandre: Skillet mellom offentlig og privat blir mindre, etter hvert som offentlig sektor benytter stadig flere metoder og kunnskap fra privat sektor. Samtidig blir offentlig sektor som premissgiver for utvikling av et konkurransedyktig næringsliv stadig tydeligere etter hvert som internasjonal konkurranse tiltar og alle land må jobbe hardere for å legge til rette for innovasjon og næringsutvikling. Markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer Innenfor klimaområdet har man konsentrert analysen om løsninger som er teknologier eller tjenester, løsninger som tar sikte på å kutte klimautslipp enten det er i Norge eller i utlandet og løsninger som skaper potensial for næringsutvikling i Norge. De potensielle løsningene er inndelt etter teknologisk modenhet: 1. Eksisterende teknologi: Teknologi som eksisterer i dag, men det kreves politikk og adferdsskift for at potensialet skal bli realisert. 2. Mulig kommersialiserbar teknologi: Teknologi som eksisterer delvis, men der det er behov for anvendt forskning, pilotering og testing før kommersialisering er mulig. 3. Plausibel teknologi: Teknologi som foreløpig er på et veldig tidlig tidspunkt. Her kreves fortsatt betydelig grunnforskning for å etablere et marked. Analyse og policyanbefalinger Ved å analysere innsikt fra kunnskapssyntesen og funn fra trendworkshopen, intervjuer og policyworkshopen som er gjennomført, har man kommet frem til følgende konklusjoner og policyanbefalinger: Satsingsområdet Klima, Miljø og Miljøvennlig Energi (KMME) får enda større betydning i årene mot 2030 Realisering av klimakutt vil representere store markedsmuligheter: Realisering av utslippskuttene vi har forpliktet oss til vil kreve store investeringer i nye klimaløsninger. De internasjonale markedene for klimaløsninger vokser nå svært raskt. Dette gir store muligheter for norsk næringsliv, da disse dekker en rekke teknologiområder der det norske markedet er lite, men hvor norsk næringsliv har komparative fortrinn. M E N O N E C O N O M I C S 9

11 Sterkere satsing på KMME for at Norge skal nå klimamålsetningene: Dagens klima- og FoU-politikk er ikke tilstrekkelig for å oppfylle forpliktelser i Klimaloven om et 40 prosents utslippskutt innen 2030 og prosent innen Langtidsplanen må derfor tydeliggjøre og styrke KMMEs rolle. Behov for en koordinert klima- og forskningspolitikk Koordinering mellom politikk og forskning er avgjørende for å oppnå best mulig markedsmuligheter: Klimaforliket i 2008 står som et tydelig eksempel på langsiktig og ambisiøs klimapolitikk som førte til kraftig mobilisering av forskning på og innovasjon innen miljøvennlig energi. Det blir også viktigere at forsknings- og innovasjonspolitiske prioriteringer (blant annet nedfelt i langtidsplanen), må virke med og forsterke energi- og klimapolitikk. Det er nødvendig med et effektivt samspill for å lykkes i markedene for klimaløsninger. Behov for samordnede og forsterkede virkemidler Økt behov for etterspørselsdrevne forsknings- og innovasjonsvirkemidler: Økt bruk av innovative offentlige anskaffelser kan fremme klimapolitiske målsetninger, og dermed bidra til at overgangen til lavutslippssamfunnet går raskere, samt at markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer blir utnyttet bedre. Styrking og koordinering av virkemidler gjennom hele verdikjeden: Et integrert og helhetlig virkemiddelapparat vil akselerere løpet fra forskning til markedet. PILOT-E-ordningen er et eksempel på et virkemiddel som kombinerer offentlig klimapolitikk med forsknings- og innovasjonspolitikk. Ordningen er et samarbeid mellom Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Digitalisering som muliggjørende teknologi for KMME mot 2030 Digitalisering som verktøy for å utvide rammene for KMME: I overgangen til en grønnere økonomi vil både klima og digitalisering være viktige komponenter. Digitale løsninger som stordata og kunstig intelligens har potensial til å utløse nye næringsmuligheter innenfor så å si all industri, smarte nett, bærekraftige byer, transport og landbruket. Nyskaping, entreprenørskap og SMBenes viktige rolle i årene fremover SMBene må gis et særlig løft innen KMME: Energisektoren preges av store konsern som er viktige for forskningsinnsatsen. For å forsterke norsk næringslivs posisjon i markedene for klimaløsninger, er det viktig å trekke på en større del av bedrifter, på tvers av sektorer og i ulike bedriftsstørrelser. En konkret måte å gjøre dette på er å sikre at små innovative selskaper inkluderes i store offentlige kontrakter. Åpne og standardiserte plattformer gir også store og små aktører muligheter for å innovere. Anbefalinger som går på tvers av de tre temaene Flere av de høyest prioriterte og mest diskuterte problemstillingene viste seg etter hvert å høre hjemme på et mer overordnet nivå, på tvers av de tre hovedtemaene for foresightprosessen. Disse har blitt løftet frem i et eget kapittel helt til slutt i rapporten og kan oppsummeres i følgende fem punkter. Forsknings- og innovasjonspolitikken må bli mer utfordringsdrevet. I fremtiden vil fag og sektorer gli mer over i hverandre. Flerfaglig, tverrfaglig og tverrsektoriell innovasjon for å løse store samfunnsutfordringer vil avløse dagens fag-, profesjons- og sektorinndelte forsknings- og innovasjonspolitikk. Forsknings- og innovasjonspolitikken må adressere både spiss og bredde tydelig: Selv om vi går mot en mer tverrfaglig fremtid betyr ikke det at forskningskvalitet blir mindre viktig. Men vi kan ikke være best M E N O N E C O N O M I C S 10

12 på alle områder etter hvert som global arbeidsdeling vil skape tydeligere skiller mellom best og nest best. Verdensledende forskning og innovasjon på noen utvalgte områder i Norge må ledsages av strategier for å innhente ledende kunnskap og teknologi og anvende denne bredt i alle deler av samfunnet. Spredning av innovasjon må bli like viktig som det å innovere. Utvikling av infrastruktur for testing av nye løsninger må bli en enda mer sentral del av forsknings- og innovasjonspolitikken: Konkurransen om å bli verdensledende testarena vil tilta i årene fremover. Skal Norge vinne denne kampen på utvalgte områder innenfor digitalisering, offentlig sektor og klimainnovasjon må det investeres i infrastruktur i verdensklasse. Forsknings og innovasjonsaktivitet innenfor alle sektorer må i større grad ta med brukerne på laget: Forskningens legitimitet og innovasjonsprosessenes effektivitet er avhengig av at innbyggere og anvendere deltar aktivt i utviklingsløp sammen med forskere. Det er behov for en mye tydeligere og tyngre satsing på digitalisering i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og all forsknings- og innovasjonspolitikk i årene fremover. M E N O N E C O N O M I C S 11

13 1. Innledning Vi står overfor en fremtid med store utfordringer knyttet til bl.a. klimaendringer, demografiske endringer, sikkerhetsutfordringer, økonomiske utfordringer og nye krav fra befolkningen som krever omstilling i både offentlig og privat sektor. Samtidig er Norge privilegert og i en unik posisjon til å bidra med løsninger som både gjør våre egne og verdens utfordringer om til fremtidige muligheter. I møte med denne fremtiden får forskning og innovasjon en stadig viktigere rolle. Trenden internasjonalt går i retning av at forskning og innovasjon i større grad skal rettes inn mot disse samfunnsutfordringene, såkalte «grand challenges». 2 Dette krever imidlertid at myndighetene besitter et omfattende kunnskapsgrunnlag når politikken skal utformes og implementeres, da kompleksiteten og mulighetene for å gjøre feil blir større. Samtidig gjør hyppige endringer og høy utviklingstakt, ikke minst som følge av digitalisering, at det blir viktigere å feste blikket langt frem. Foresight, eller fremsyn på norsk, er et verktøy som lar oss gjøre nettopp dette: løfte blikket fra dagens situasjon og se på utviklingstrekk som kan tenkes å forme fremtiden, for så å utvikle et kunnskapsgrunnlag og strategier som kan bidra til å forberede oss på og forme en ønsket fremtid. Foresight er ikke minst relevant når en ambisiøs forsknings- og innovasjonspolitikk skal utformes. Foresight som metode for politikkutvikling har særlig vært benyttet innen forsknings- og innovasjonspolitikk, eller Science, Technology and Innovation (STI) på engelsk. STI-foresightstudier har blitt en inkorporert del av forsknings- og innovasjonspolitikkutviklingen i mange land og i organisasjoner som OECD og EU-kommisjonen 3. STI-foresight har dermed utviklet seg som en egen disiplin, bl.a. beskrevet i The Handbook of Technology Foresight Concepts and Practice (Ian Miles, 2008) og Foresight for Science, Technology and Innovation (Ian Miles, 2016). Men det har ikke vært vanlig å benytte dette verktøyet i Norge de senere årene. Dette har blitt påpekt i utredninger som tar for seg Forskningsrådets rolle som forsknings- og innovasjonspolitisk rådgiver: «Regjeringen vil at Forskningsrådet i årene som kommer videreutvikler og styrker kunnskapsgrunnlaget for sin rådgivningsvirksomhet [ ] Forskningsrådet er ifølge evalueringen for lite systematisk i sin bruk av evalueringer og fremtidsstudier i utforming av virkemidler og i utøvelsen av sitt strategiske ansvar.» (Forskningsmeldingen 2013). «Norway has no provision for long-term foresight, and optimizing the existing sectors dominates policy discourse. Norwegian STI policy and future revisions of the LTP should be informed by dedicated foresight initiatives.» (OECD, 2017). 2 National strategies for science, technology, and innovation (STI). Grand or global challenges. OECD. 3 Deploying Foresight for Policy and Strategy Markers. Creating Opportunities Through Public Policies and Corporate Strategies in Science, Technology, and Innovation. Gokhberg, L., Meissner, D., and Sokolov, A. (2016). Strategic foresight. Towards the third strategic programme of Horizon Duckworth, M., Lye, D., Ravetz, J., and Ringland, G. (2016). Government Report on the Future: well-being through sustainable growth. Prime Minister s Office Publications 20/2013. (2013). Future Identities. Changing identities in the UK: the next 10 years. Future of identity Foresight Project. Government Office for Science. (2013). Strategic Foresight. The Secretariat for Strategic Development also includes a function that works with long-term trends: Strategic foresight. Government Offices of Sweden. M E N O N E C O N O M I C S 12

14 Forskningsrådet har nå tatt initiativ til å benytte foresight mer aktivt i sin virksomhet, og dette prosjektet kan karakteriseres som en pilot i så måte. Målet med prosjektet er dermed ikke bare å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for utvikling av fremtidsrettet forsknings- og innovasjonspolitikk innenfor de tre utvalgte temaområdene: Prosjektet har også hatt som mål å teste ut hvordan rådet kan gjennomføre slike prosesser på en effektiv og hensiktsmessig måte. Det har dermed vært viktig å gi rom for utprøving og muligheter for å justere kursen noe underveis. Oppsummering og læringspunkter mht. fremgangsmåte finnes i vedlegg 3. Vi vil likevel kort gå igjennom metodene som er benyttet innledningsvis i denne rapporten, i neste kapittel. M E N O N E C O N O M I C S 13

15 2. Metode 2.1. Hva er foresight? Tradisjonelt er foresight (også kalt «fremsyn») forstått som et sett med verktøy eller en metode for å få større innsikt i fremtidige omgivelser en organisasjon må forholde seg til. I tillegg er foresight et redskap for å omsette innsikten i strategier som tar høyde for alternative utviklingsforløp i markeder og samfunn. Disse to egenskapene trekkes tradisjonelt frem som hovedstyrkene ved foresight. Samtidig anses foresight også som et verktøy for å stimulere til dialog og nettverk, og et viktig verktøy for å utløse ny kunnskap. Norges forskningsråd har tidligere gjennomført en omfattende spørreundersøkelse til et bredt spekter av personer fra ulike sektorer og fagområder som har vært involvert i foresightprosesser 4. Undersøkelsen finner at foresight som metode velges av flere sammensatte årsaker. På spørsmål om hovedbegrunnelser for å ha anvendt foresight, vektlegger 55 prosent av respondentene behovet for å forstå mer av de usikre drivkreftene som organisasjonen møter. Videre vektlegges behovet for økt involvering av medarbeidere i og utenfor egen virksomhet. Økt kreativitet og nytenkning er også en viktig faktor. Sistnevnte er også et kjent motiv internasjonalt. Svarene gir et bilde av foresight som en metode for å sikre langsiktighet og flerdimensjonalitet i planleggings- og strategiprosesser Foresightprosessens tre deler Foresightmetodikken som benyttes i denne foresightprosessen er beskrevet under. Foresightprosessen er her delt inn i tre hoveddeler. Figuren under gir en oppsummering av disse. 4 Foresight i Norge. Aktørenes erfaringer med foresight. Forskningsrådet (2009). M E N O N E C O N O M I C S 14

16 Figur 2-1 Foresightprosessens tre deler 5 Del 1, analyse (kunnskapssyntesen), består av kvalitativ og kvantitativ analyse, herunder intervjuer og dokumentstudier om de tre temaområdene. For hvert av de tre temaområdene er det dannet en temagruppe bestående av fagpersoner hos Forskningsrådet. Disse bidrar til intern kompetansebygging og med fagkompetanse innen de tre temaene. Basert på en analyse innenfor de tre temaene er det i samarbeid med temagruppen og eksterne fageksperter utarbeidet flere trender for hvert tema. Trendene har som hensikt å ta høyde for betraktninger og vurderinger av fremtiden som kan ha innvirkning på hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres. Vanetenkning og implisitte antagelser finnes i de fleste organisasjoner, og det forstyrrer evnen til å tilpasse seg de endringene som fremtiden byr på. Trendanalysen er sentral for å utfordre denne vanetenkningen. For å oppnå dette, er det viktig at trendanalysen er bred og godt underbygget. Det neste steget er å prioritere hvilke av disse trendene som forventes å påvirke norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innenfor det respektive tema (de tre utvalgte temaene) generelt og Forskningsrådet og dets arbeid innenfor temaet spesielt. Del 2, prioritering (trendworkshop), består av en større gruppe fageksperter. Trendworkshopen handler om å utnytte deltakernes samlede erfaring og kompetanse. Deres kollektive evaluering vil avgjøre hvilke trender som blir vurdert som viktige. Det er sentralt å ha en kritisk masse av deltakere. Både eksterne og interne. Det vil fremme både kompetansetilgangen til prosjektet, samt involvering og forankring av prosjektresultatene i Forskningsrådet og eksternt. Det vil i sin tur bidra til at Forskningsrådet opparbeider intern kompetanse på foresightmetodikk. Eksperter er sentrale i analysefasen, mens en bredde av deltakere er viktig i evalueringsfasen. I trendworkshopen diskuterer deltakerne trendene og implikasjoner for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk i grupper, og gjennomfører en individuell prioritering av de utvalgte trendene. Ved å benytte digitale evalueringsverktøy, som for eksempel mentometerknapper, sikres det at hver enkelt deltaker får gitt sitt individuelle syn i prosessen og ikke påvirker hverandre. På den måten er det mulig å vesentlig redusere «the 5 Kilde: InFuture M E N O N E C O N O M I C S 15

17 anchoring effect» 6 som muntlige evalueringsprosesser ofte preges av. De etterfølgende diskusjonene sikrer samtidig at mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trendene og deres implikasjoner for forsknings- og innovasjonspolitikken kommer frem. De prioriterte trendene og resultatene fra etterfølgende diskusjoner inngår som en del av den samlede analysen fra trendworkshopen. Resultatene fra disse diskusjonene ble benyttet som en viktig input til diskusjonen i siste del av prosjektet. Del 3, politikkanbefalinger (policyworkshop), består av eksperter på politikkutforming fra departementer og Forskningsrådet. På samme måte som trendworkshopen, handler policyworkshopen om å utnytte deltakernes samlede erfaring og kompetanse, her på utforming av forsknings- og innovasjonspolitikk. Policyworkshopen benytter seg av resultatene fra diskusjonene og prioriteringene i trendworkshopene, og diskuterer fremtidig forsknings- og innovasjonspolicy Strategisk blindsone I denne foresightprosessen har man valgt å benytte en såkalt strategisk blindsonemetodikk («blind spot») for å gjøre det mulig å sortere og evaluere et bredt sett med utviklingstrekk. Denne metoden er vurdert som velegnet når man vurderer at fremtiden er spesielt usikker, slik tilfellet kan sies å være innenfor feltet forskning og innovasjon (hvor aktiviteten i seg selv av natur skal innebære usikkerhet). Ved å bruke modellen tar vi sikte på å identifisere hva man må gjøre annerledes allerede i dag for å møte fremtiden på best mulig måte. Metoden sorterer identifiserte trender etter viktighet og beredskap. Med beredskap menes evne til å (i) utnytte mulighetene som ligger i trendene og/eller (ii) forsvare seg mot utfordringene som trendene medfører. Den strategiske blindsonen består av trendene som er viktige for den aktuelle foresightprosessen, men hvor beredskapen til å håndtere disse trendene er lav. Figur 2:2 under består av fire kvadranter. Kvadrant I (øvre til høyre) representerer trender som vurderes som viktige, men hvor beredskapen også er høy. Denne defineres derfor som det strategiske synsfeltet. Trendene som ligger her er dermed allerede kjente og ivaretatt i dagens beredskap. Kvadrant II (øvre til venstre) representerer trender som vurderes som viktige og hvor beredskapen vurderes som lav. Denne defineres derfor som den strategiske blindsonen. Trendene som ligger her er i mindre grad ivaretatt i dagens beredskap. Kvadrant III (nedre til venstre) representerer trender som vurderes som mindre viktige og hvor beredskapen er lav. Denne defineres derfor som strategisk uinteressant. Trendene som ligger her vurderes i mindre grad som viktige å ta høyde for. Kvadrant IV (nedre til høyre) representerer et strategisk overfokus med trender som vurderes som mindre viktige, men hvor beredskapen allikevel er høy. Trendene som ligger her er dermed allerede kjente og ivaretatt i dagens beredskap. 6 Anchoring is a cognitive bias that describes the common human tendency to rely too heavily on the first piece of information offered (the "anchor") when making decisions. During decision making, anchoring occurs when individuals use an initial piece of information to make subsequent judgments. M E N O N E C O N O M I C S 16

18 Viktighet Lav Høy Figur 2-2 Den strategiske blindsonen (kvadrant II) består av de trendene som er viktige for foresightprosessen/organisasjonen, men hvor beredskapen overfor trendene er lav 7 6 5,5 5 4,5 II Strategisk blindsone I Strategisk synsfelt 4 3,5 3 2,5 2 III Strategisk uinteressant IV Strategisk overfokus 1, ,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 Beredskap Lav Høy 7 Kilde: infuture. M E N O N E C O N O M I C S 17

19 3. Digitalisering 3.1. Innledning Digitalisering gjennomsyrer alt fra hvordan mennesker samhandler til hvordan varer og tjenester blir produsert. Nye markeder skapes, og skillet mellom arbeidsintensive og kapitalintensive markeder sløres. Mestring, bruk og utvikling av teknologier for digitale løsninger bidrar til en radikal endring i hva det arbeides med, hvordan det arbeides og hva det er mulig å gjøre. Som med alle nye teknologier og praksiser skaper digitalisering både muligheter og utfordringer. På den ene siden viser estimater at nærmere halvparten av total sysselsetting har høy risiko for å bli automatisert over de neste to tiårene, mens det på samme tid estimeres at teknologisk utvikling innen såkalt «tingenes internett» kan skape nye markedsmuligheter i størrelsesorden 11 tusen milliarder dollar globalt frem mot Forskning og innovasjon er sentralt for å sikre at Norge holder følge i utviklingen og for å sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv. Kapitlet oppsummerer muligheter og utfordringer digitalisering skaper, med et spesielt fokus på temaene: fremtidig arbeidsdeling mellom menneske og maskin; infrastruktur; og sikkerhet Kunnskapssyntese Egenskaper ved digitalisering I kunnskapssyntesen 9 defineres digitalisering som arbeidet med å utvikle ny og ta i bruk eksisterende teknologi for å gjøre produkter og tjenester enklere, bedre og mer effektive. Digitalisering omtales som en sektorovergripende basisteknologi. Med dette menes det at digitalisering vil påvirke flere eller alle næringer samtidig. 8 McKinsey Global Institute, 2015: 9 Menon Publikasjon Nr. 12/2017. Se Kunnskapssyntese Digitalisering (vedlegg 1.1). M E N O N E C O N O M I C S 18

20 Det er hovedsakelig to grunner til at digitalisering kan være produktivitetsfremmende. For det første er IKTnæringen i seg selv en produktiv næring i stor vekst. Næringen sysselsetter allerede i dag om lag personer i Norge og står for fem prosent av Norges fastlands-bnp (Menon, 2015). For det andre fører digital utvikling til store produktivitetsgevinster i andre næringer ved at man optimerer produksjonskjeder og redefinerer arbeidsforholdet mellom menneske og maskin. Ulike forskningsrapporter estimerer hvordan arbeidsfordelingen mellom menneske og maskin kommer til å se ut i fremtiden. Ekeland, Pajarinen og Rouvinen (2015) anslår at en tredjedel av den norske sysselsettingen er i faresonen for å bli automatisert de neste 20 årene. Digitalisering i norsk perspektiv Norge rangerer jevnt over høyt på målinger av digitaliseringsgrad. Dette gjelder spesielt digital infrastruktur som bredbånd og offentlige tjenester på nett, men også når det gjelder den generelle IKT-kompetansen i befolkningen. Derimot scorer Norge lavere når det gjelder avansert IKT-kompetanse i arbeidslivet (Digital Agenda for Norge, 2016). Få IKT-studenter kombinert med en økende etterspørsel etter denne typen kompetanse vil være en mulig brems for norsk produktivitetsutvikling. Generelt kan man si at Norge er langt fremme når det gjelder digital bredde, men fremdeles har litt å ta igjen når det gjelder digital spiss. Digital bredde gjør at vi tidlig kan adoptere nye endringer. Branding av Norge som et digitalt laboratorium vil kunne gjøre Norge til et attraktivt marked for store internasjonale selskaper. Selv om Norge er langt fremme innen utvikling av enkelte digitale teknologier, som for eksempel autonome maritime systemer, er Norge bak naboland som Sverige og Finland på utviklingsområdet generelt. En aktiv forsknings- og innovasjonspolitikk vil her være viktig for at Norge ikke skal havne i bakleksa. Temaer innen digitalisering En viktig komponent i digitaliseringen av produksjon er utviklingen som nå foregår innenfor området tingenes internett. Tingenes internett refererer til hvordan en økende andel av produkter og gjenstander er utstyrt med sensorikk og tilkoblingsmuligheter. Dette gjør at de kan kommunisere med både mennesker og andre gjenstander. Det har i Norge allerede blitt utført mye forskning tilknyttet tingenes internett, og Norge er langt fremme på for eksempel utvikling og produksjon av små og billige radioenheter til fremtidige mobilnett (Digital Agenda for Norge). En annen viktig komponent i fremtidens produksjon er stordata. Innsamling av stordata er ofte muliggjort av tingenes internett, og refererer til hvordan man kan analysere og dra nytte av store mengder informasjon som man tidligere ikke har klart å sette i system. Stordata byr på markedsmessige muligheter langs de fleste deler av næringslivet, men også utfordringer. Norge er spesielt langt fremme innen bruken av stordata i helsesammenheng, særlig knyttet opp mot personlig medisinering. Kunstig intelligens defineres som datasystemer som er «intelligente» i den forstand at de er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer. Utviklingen i kunstig intelligens tvinger oss til å tenke nytt med hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som kan bli erstattet av maskiner. Videre utvikling og implementering av kunstig intelligens er avhengig av teknologisk utvikling, men det stiller også store krav til samfunnets modenhet og evne til å håndtere komplekse dilemmaer. Norge har flere forskningsmiljøer innen kunstig intelligens, og er blant de første i Europa til å benytte kunstig intelligens i diagnose-sammenheng. Digital produksjon og avanserte produksjonssystemer handler om hvordan man kan benytte seg av digitalisering, og gjerne de tre ovennevnte temaene, i produksjon. Innen avanserte produksjonssystemer snakkes det ofte om blant annet 3D-printing, det industrielle internett og autonome produksjonsprosesser under fellesbetegnelsen M E N O N E C O N O M I C S 19

21 industri 4.0. Digital produksjon byr på store muligheter for norsk industri ved at vår komparative ulempe i form av dyr arbeidskraft blir mindre viktig, og åpner opp for at produksjon kan flyttes hjem til Norge. Digitalisering spiller også en stor rolle innen infrastruktur. For det første er det behov for fysisk digital infrastruktur for å kunne utnytte mulighetene digitalisering byr på, og her er Norge langt fremme. Videre har Norge blitt pekt på som ett ideelt land for store datasentre, som trengs for å tilby skylagringstjenester. Etablering av datalagringssentre i Norge vil kunne gi landet gode inntekter. For det andre spiller digitalisering en viktig rolle i utviklingen av annen kritisk infrastruktur. Buzz-begrepene smarte byer og smarte samfunn handler om hvordan man bruker digital teknologi til å optimere for eksempel vann og avløp og strømsystemene, og hvordan man kan koordinere disse til å fungere optimalt sammen. Videre vil digitalisering spille en stor rolle i fremtidens transportteknologi. Autonome biler vil kunne ta over for mye kollektiv transport, og autonome systemer innen godsleveranser vil redusere fraktkostnader både på langdistanse- og kortdistanseleveranser. Felles for den digitale utviklingen er at den stiller store krav til hvordan man forholder seg til og behandler personvern. En økende mengde personopplysninger er digitalt lagret, samtidig som tingenes internett og stordata muliggjør en type totalovervåkning og personanalyse som tidligere ikke har vært mulig. Utviklingstakten stiller store krav til at myndighetene kontinuerlig har lover som dekker de relevante utfordringene, noe som tidvis har vært en mangelvare i internasjonal sammenheng. I 2018 trår EUs General Data Protection Regulation i kraft, og myndigheter og næringsliv har allerede startet arbeidet med å være beredt til å møte denne loven. Digitalisering byr også på store utfordringer knyttet til digital sikkerhet. Når en stadig større del av kritisk infrastruktur blir styrt av digital systemer, vil samfunnet også være sårbart ovenfor digitale angrep. Ettersom Norge er langt fremme på digitaliseringsfronten vil man stå ovenfor flere nye utfordringer, uten å ha andre land å se til for løsninger. Norge kan på denne måten bli et foregangsland for utfordringer som må løses i en internasjonal kontekst. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning nevner digitalisering i liten grad, bortsett fra et lite delkapittel om avanserte produksjonsprosesser. IKT nevnes samtidig kun som en underkategori til muliggjørende teknologier, på lik linje med nanoteknologi og bioteknologi. Sett i forhold til hvor raskt utviklingen nå går synes ikke digitalisering å være tilstrekkelig prioritert i foreliggende Langtidsplan Trendworkshop Basert på identifiserte temaområder er det i samarbeid med temagruppen og eksterne fageksperter drøftet 14 trender. Samme kriterier som ble brukt for å avgrense temaområdene er også gjeldende for trendene. Beskrivelsen av trendene har tilstrebet å ta høyde for betraktninger og vurderinger av fremtiden som kan ha innvirkning på hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres. Tabell 3:1 under gir en oversikt over de 14 trendene som ble benyttet under trendworkshopen Se Trendworkshop Digitalisering (vedlegg 2.1) for en fullstendig gjennomgang. M E N O N E C O N O M I C S 20

22 Tabell 3:1: 14 trender for temaområdet digitalisering Trend Digital sårbarhet øker Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers Datadrevet analyse og innsikt Digitalfasilitert forskning vokser frem "Vinneren tar alt" i en global, digital verden Konseptutvikling blir viktigere Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker Nytt forskersamspill Demokratisert innovasjon Viktigere å "megle" forskningsfunn Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver Digital dannelse blir viktigere Kort beskrivelse av trenden Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep som kan forvrenge det offentlige ordskiftet. Digitalisering er en basisteknologi og en svært kraftfull endringsdriver fordi det påvirker samfunnsog næringsliv svært bredt. Utnyttelse av avansert dataanalyse gir bedre beslutninger i investeringsfasen, samt bedre ressursdisponering og høyere inntekter i driftsfasen som gjør at man kan oppnå konkurransefortrinn. Fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen. Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter. Digitale løsninger er globale snarere enn lokale. De fremste digitale, spillerne blir mer uimotståelige. Norge evnet å omsette petroleumsforekomstene til rikdom. Tilsvarende blir politiske grep for å sikre digital konkurransekraft og skaleringskompetanse viktigere fremover. Utvikling av konsepter som utnytter digitale muligheter blir viktig for å realisere verdiskapingspotensialet. Det tar tid før teknologiinvesteringer materialiserer seg i produktivitetsgevinst. Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den. Flere sektorer kan effektiviseres ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Nye styringssystemer og forretningsmodeller blir mulig når den fysiske infrastrukturen kan føle og snakke. Fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush». Regjeringen har som mål at forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest. Det betyr at forskerne ikke bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen. Digitalisering reduserer etableringshindre for småentreprenører. Enkeltpersoner og bedrifter med få ansatte kan klare det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. Det vil kunne skape et mylder av innovasjoner fra dem som vil mest. Det blir større behov for å få mer ut av den samlede, internasjonale forskningsinnsatsen. Internasjonale forskningsfunn bør lettere tilflyte norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer Forskningen blir viktigere for å løse samfunnsutfordringene. Digitalisering bidrar til større spredning av forskningsbasert kunnskap. Effektiv spredning av informasjon kan medføre brå skift. Samfunnsmessig beredskap blir viktigere. I alt fra migrasjon, via terror og til formidlingsøkonomi gir digitalisering større endringer i adferd. Det blir viktigere for samfunnet å forstå bevegelsene, og utnytte verktøyene til innbyggernes beste. Kombinasjonen av at det utvikles stadig mer grunnleggende teknologi og at denne blir lettere tilgjengelig, senker terskelen for teknologisk nyskaping ved hjelp av å skru sammen andres bestanddeler på nye måter. Med fremvekst av et «postfaktuelt» samfunn med en samfunnsdebatt mer frakoblet fra fakta, vil informasjonskyndighet bli viktigere. Befolkningen må trenes i gode, digitale ferdigheter, og evne til å skille objektiv viten fra desinformasjon, for å kunne ta del i det digitaliserte samfunnet. På trendworkshopen deltok 45 fageksperter fra flere ulike sektorer, fagområder, arbeidsområder og aldersgrupper (se Figur 3-1). Privat sektor og forskningsinstitusjoner var begge representert med omkring en tredel av deltagerne. Når det gjaldt utdanningsbakgrunn hadde flest teknologisk bakgrunn, men både naturligvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig bakgrunn var også godt representert. M E N O N E C O N O M I C S 21

23 Figur 3-1 Deltakerne på workshopen fordelt per sektor, fagområde, arbeidsområde og aldersgruppe (n=45) 11 Deltakerne diskuterte trendene og implikasjoner for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk i grupper, og gjennomførte en individuell prioritering av de 14 trendene. Ved å benytte digitale evalueringsverktøy i prioriteringen av trender forhindres deltakerne fra å påvirke hverandres syn på en uheldig måte. De etterfølgende diskusjonene sikrer samtidig at mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trendene og deres implikasjoner på forsknings- og innovasjonspolitikken kommer frem. I de etterfølgende delkapitlene presenteres resultatene fra trendworkshopen. Trendavstemning Strategisk blindsonemetodikk tar sikte på å sortere identifiserte trender etter viktighet og beredskap. Med beredskap menes evne til å i) utnytte mulighetene som ligger i trendene og/eller ii) forsvare seg mot utfordringene som trendene medfører. Den strategiske blindsonen består av trendene som er viktige for den aktuelle foresightprosessen, men hvor beredskapen til å håndtere disse trendene er lav. Trendene som vurderes til å ha et stort gap mellom viktighet og beredskap utgjør den strategiske blindsonen. Tabell 3:2 viser avstemningsresultatene fra trendworkshopen. Gjennomgående er trendene vurdert som viktige, og også med et høyt gap mellom viktighet og beredskap. Erfaringsmessig er det høyst uvanlig at samtlige trender blir vurdert viktige og med lav beredskap. Dette er først og fremst en indikasjon på at man har truffet godt med utvalg av trender, på samme tid som den begrensede rammen på prosjektet og god involvering og forankring med Forskningsrådet har bidratt til å sikre høy relevans i identifiserte trender InFuture 12 Basert på erfaring og innsikt fra tilsvarende prosesser kan man anta at et større antall identifiserte trender ville resultert i et større sprik mellom viktighet og beredskap. M E N O N E C O N O M I C S 22

24 Tabell 3:2: Avstemningsresultater som viser trendenes beredskap, viktighet og gap. Gap er definert som viktighet minus beredskap. Avstemningsresultatene er et snitt av de 45 deltakerne på workshopen Trend Viktighet Beredskap Gap 14. Digital sårbarhet øker Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers Datadrevet analyse og innsikt Digitalfasilitert forskning vokser frem "Vinneren tar alt" I en global, digital verden Konseptutvikling blir viktigere Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker Nytt forskersamspill Demokratisert innovasjon Viktigere å "megle" forskningsfunn Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver Digital dannelse blir viktigere I Figur 3-2 under er trendene plassert etter viktighet og beredskap. Den horisontale aksen representerer beredskap. Et lavt tall betyr lav beredskap (langt til venstre) og et høyt tall betyr høy beredskap (langt til høyre). Den vertikale aksen representerer viktige. Et lavt tall betyr lav viktighet (langt ned) og et høyt tall betyr høy viktighet (langt til opp). Alle trendene er vurdert som viktige og med lav beredskap, altså en del av den strategiske blindsonen. Fire trender utmerker seg med både viktighet over 5 og gap over 2,5. Disse er: 14. Digital sårbarhet øker; 1. Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers; 5. Datadrevet analyse og innsikt; og 7. Digitalfasilitert forskning vokser frem. Metodikken er ikke ment å være rigid, men heller å fungere som et verktøy for prioritering, og for å løfte oppmerksomhet til trender som det ikke er tatt høyde for i dag. At alle trendene er en del av den strategiske blindsonen tyder på at den initiale utvelgelsen av trender traff godt. M E N O N E C O N O M I C S 23

25 Viktighet Lav Høy Figur 3-2 Avstemningsresultater som viser trendenes plassering langs aksene beredskap og viktighet. Den strategiske blindsonen er definert som trender med større viktighet enn beredskap, altså plassert over den diagonale linjen skravert i grått. Avstemningsresultatene er et snitt av de 45 deltakerne på workshopen Strategisk blindsone Beredskap Lav Høy Deltakerne på trendworkshopen benyttet større deler av workshopen til å diskutere trendene og deres implikasjoner for forsknings- og innovasjonspolitikken. Diskusjonene førte til mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trendene. Etterfølgende delkapitler gjennomgår resultatene av disse diskusjonene. Gruppediskusjon På samlingen ble deltakerne delt i grupper med oppgave om å diskutere de trendene gruppen samlet sett vurderte som viktige, men som samtidig eksisterende forsknings- og utdanningspolitikk har lav beredskap for å møte. Her følger en oppsummering av gruppediskusjonene per hovedtemaområde. Næringsliv og konkurranse Innenfor hovedtemaet Næringsliv og konkurranse var det spesielt trendene «N1 Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers», «N2 Vinneren tar alt i en global, digital verden» og «N5 Datadrevet analyse og innsikt» som ble vurdert høyt på viktighet i et 2030-perspektiv og lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det med henblikk på trend N1 understreket at digitalisering er en muliggjørende teknologi, og det influerer stadig flere områder. Det samlede verdipotensialet av digital transformasjon estimeres til milliarder dollar, for samfunn og næringsliv frem mot 2025, 33 prosent større en verdens samlede BNP i Samtidig peker trend N2 på at det i dag i økende grad er de fremste globale digitale spillerne som tar gevinstene ved digitaliseringen. I gruppediskusjonene diskuterte man hvordan dette verdipotensialet kan realiseres i Norge, og det ble bl.a. påpekt at norsk næringsliv må satse på sine fortrinn i Norge for å motvirke store internasjonale selskapers monopolisering av data med tilhørende utvikling av totalløsninger. Norges stilling i verdenstoppen på tillitt i befolkningen er et viktig grunnlag for å få til dette - god tilgang på tillitskapital er et unikt fortrinn. Det ble påpekt at utvikling av dataplattformer etter mønster av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og direktoratet M E N O N E C O N O M I C S 24

26 for e-helse som tar vare på personvernet og gir tilgang til langt større mengder åpne data vil kunne gi små og mellomstore bedrifter samt forskermiljøer helt nye muligheter til å drive innovasjon. I forlengelsen av diskusjonen om innovasjon ble utdanningspolitikken trukket inn som en viktig dimensjon i forsknings- og innovasjonspolitikken. Behov for økende kreativitet og konstant utvikling i kunnskaps- og kompetansekrav kan imøtegås med innføring av «livslang læring», hvor det er en løsning å tilby utdanning med løpende oppdatert viten igjennom tilgjengeliggjøring av nye utdanningsprogrammer i åpne plattformer. Ved bruk av mer avanserte analyser av utdanningsbehov og læringsanalyser kan dette sikre at norsk utdanning blir mer verdifull for forskningen og næringslivet. Til sist ble også bruk av helsedata trukket frem som et område hvor Norge kan ta en ledende rolle. Det ble påpekt at Norge må bruke disse dataene selv, ikke selge dem ut. Vi må forstå hvordan vi kan bruke dataene til næringsutvikling. Man kan si at «Data is the new oil»: I petroleumsindustrien klarte vi å ta eierskap til egne ressurser ved å tenke nytt, og dette har vi også muligheten til å gjøre nå. De viktigste spørsmålene som ble tatt med videre fra trendworkshopen til policydiskusjonene var de knyttet til åpenhet og kommersialisering samt hvilken rolle digitalisering skal ha i en revidert langtidsplan. I gruppediskusjonene ble det med hensyn til åpenhet og kommersialisering stilt spørsmål ved hensiktsmessig balanse mellom støtte til «spisse» forskningsfelt og teknologier på den ene siden og støtte til brede forskningsfelt og flere aktører på den andre når utviklingstakten går raskere. Det ble også diskutert og reist spørsmål om hvordan vi kan få mer borgerdrevet innovasjon, spesielt i offentlig sektor. I dagens langtidsplan er IKT en muliggjørende horisontal driver på lik linje med andre muliggjørende teknologier som eksempelvis nanoteknologi også er. I gruppediskusjonene ble det diskutert hvordan digitalisering er en fundamental endringsdriver i dagens samfunn. Spørsmålet som da ble stilt var om det er behov for å realisere en sterkere satsing på digitalisering i en revidert langtidsplan. Og i fortsettelsen av dette: Hvordan kan vi fremme en sterkere tverrfaglighet: I forskningssamspill, i høyere utdanning og for generelt å kunne utnytte digitaliseringens muligheter? Kunnskapsdannelse og -spredning Innenfor hovedtemaet Kunnskapsdannelse og spredning var det trendene «K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem», «K4 Konseptutvikling blir viktigere» og «K5 Nytt forskersamspill» som ble vurdert som høyest på viktighet i et 2030-perspektiv og tilsvarende lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det understreket at fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen, og at kunstig intelligens i økende grad bidrar til forskningsgjennombrudd. Når flere får tilgang til tung analysekapasitet kan dette igjen bidra til å fremme forskning fra mindre aktører og nasjoner. Samtidig blir verdipotensialet knyttet til konseptutvikling poengtert, eksempelvis i potensialet for verdiskapning tilsvarende 1900 mrd. dollar i 2020 for «internet of things». Her ligger ikke den største gevinsten i oppfinnelsen av teknologi, men gjennom avansert og bred anvendelse av ny teknologi. Til sist er det pekt på at en trend er at vi vil få et nytt forskersamspill ved fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush». I gruppediskusjonene var et tema som gikk igjen på tvers av gruppene diskusjonen om forskningskvalitet vs. aktualitet. For at forskningen skal være relevant ble det av flere påpekt et behov for at tildelinger i større grad skal gis basert på i hvilken grad et prosjekt kan løse et faktisk problem eller har et håndfast verdipotensial. Enkelte var også innom idéen om at Forskningsrådet burde bruke maskiner og maskinlæring i økt grad for å understøtte beslutnings- og tildelingsprosesser, med henblikk på objektivt å vurdere mulige samfunns- og næringsmessige effekter av foreslåtte forskningsprosjekter. Ved å simulere alle mulige samfunns- og næringsmessige effekter M E N O N E C O N O M I C S 25

27 (impact) av de foreslåtte forskningsprosjektene vil samspillet mellom "kvalitet og relevans" også kunne vurderes "ex-ante". Tilsvarende kan også maskiner brukes for å følge opp måloppnåelse i gjennomføring av prosjekter. Med henblikk på konseptutvikling ble det påpekt at man ofte begynner i feil ende; Ved å forske frem nye teknologier og anvendelser før man har involvert domenekunnskap i tilstrekkelig grad og stilt seg spørsmål om hvordan innovasjonen er nyttig for forbruker. Kort avstand og god domenekunnskap i Norge gjør at vi har et potensial for å kombinere forståelse av eksempelvis big data med innsikt som kan fås fra brukere. Det ble påpekt at Forskningsrådet kan oppnå dette ved å clustre kunnskapssiloer i forskningsprosjektene og sikre at domenekunnskap blir ivaretatt i prosjekter. Dette kan også oppnås med utveksling av kompetanse med forskere og professorer (igjennom mobilitetsordninger) som er med ute hos bedrifter og jobber tettere og med mer bruk av idélab og lignende tiltak. De viktigste spørsmålene som ble tatt med videre fra trendworkshopen til policydiskusjonene var de knyttet til hvordan vi kan få til et nytt forskningssamspill og ny kompetansebygging. Med henblikk til nytt forskningssamspill ble det reist spørsmål om hvordan forskningsressurser kan formidles mer aktivt til anvenderne i digitaliseringsprosjekter. Hva er den rette balansen mellom behov for å «forske for» næringslivet opp mot det å «forske med» eller «forske frem»? Og i fortsettelsen av dette, hvordan sikre at prosjekter med høy relevans og innvirkning blir høyt prioritert, samt at forskningsmidler blir fordelt mer dynamisk for å være tilpasset stadig endrede behov? Med hensyn på hvordan Forskningsrådet kan bidra til ny kompetansebygging, så ble det diskutert hvordan man kan understøtte en endring i forelesernes rolle fra en kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator for å gjøre studentene bedre rustet til å møte forandringer. Og mer overgripende, hvordan bidra til at det samlede utdanningssystemet kan endres for raskere å kunne svare ut skift i kunnskapsbehov og samtidig sikre et bedre samspill mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene? Kan man eksempelvis tilby studenter nye typer korte, 3- og 5-årige utdannelser med en individuell fagkombinasjon på tvers av fagområder og -institusjoner, for å gi utdanninger som i større grad etterspørres av arbeidslivet? Samfunn og individ Innenfor hovedtemaet Samfunn og Individ var det trendene «S4 Digital sårbarhet øker» og «S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker» som ble vurdert som høyest på viktighet i et 2030-perspektiv og tilsvarende lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det understreket at digitalisering av flere områder gjør samfunnet og hver og en av oss mer sårbare for digitale overgrep. Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep. På samme tid som økt deling av data gjør oss sårbare for angrep kan flere sektorer oppnå en betydelig effektivisering ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Dette ser vi eksempler på i hvordan produksjonssystemer digitaliseres til «Cyber-fysiske-systemer», jf. Industri 4.0 og at sensorer i trafikken kan bidra til informasjonsutveksling som gir tryggere og mer effektiv trafikkavvikling. I gruppediskusjonene ble samfunnets sårbarhet diskutert, og her understreket flere at høy tillitt generelt i samfunnet og til institusjoner i Norge gjør den stadig mer utbredte digitale infrastrukturen sårbar. Norges mulighet ligger da i å være god på tidlig bruk av digitale produkter og samtidig utvikle sikkerhetsverktøy som sikrer tillit og lav sårbarhet. Dette kan gi oss en "ny industri", noe vi kan bli verdensledende på, både når det gjelder infrastruktur og forskning. I videreføringen av dette kan Norge bli en global test-lab på digital sårbarhet, med forskning på digital infrastruktur, testing og involvering av befolkningen i å stressteste eller hacke sikkerhetsmekanismer. For å bidra til å gjøre Norge til en hub innen denne tematikken ble det foreslått spesielt gode forretningsvilkår (billig strøm, skatteinsentiver mm.) for å legge nye datasentre til Norge. M E N O N E C O N O M I C S 26

28 I forbindelse med gruppediskusjonene ble det reist spørsmål om Norges rolle i verden. Konkret ble det stilt spørsmål om hva som skal til av endrede reguleringer og forskning for å legge rammebetingelsene for at Norge kan utnytte våre fortrinn og vinne posisjoner som verdens testarena innen f.eks. helse, transport og digital sikkerhet. Og i fortsettelsen av dette; hva skal til for å få en digital forskningsinfrastruktur som kan utnytte at man deler og tilgjengeliggjør store mengder gode datasett? Disse spørsmålene samt hvordan utenlandsk digitalforskning bedre skal kunne nyttiggjøres av norske forskere og næringsliv ble tatt med videre til policyworkshopen. Oppsummering En samlet vurdering av trendanalysen og innsikten fra trendsamlingen har ført til en kategorisering i fem hovedtema med spørsmål som ble tatt med videre til policyworkshopen innenfor digital-området. Disse dannet grunnlaget for oppbyggingen av policyworkshopen og en analyse av funn fra denne foresightprosessen Policyworkshop Policyworkshopen ble avholdt med deltakelse fra fagpersoner med erfaring innen politikkutvikling, og inkluderte representanter fra Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Temaene for diskusjonen fulgte som nevnt fra foresightprosessen og trendworkshopen: 1. Digitalisering som hovedsatsing 2. «Norge i verden» 3. Åpenhet, bredde og kommersialisering 4. Nytt forskningssamspill 5. Ny kompetansebygging Digitalisering som hovedsatsing Digitalisering bør bygges inn i flere utdanningsløp Det ble i workshopen påpekt at det er viktig å få bygget digitalisering inn i flere utdanningsløp for at vi skal være forberedt på utviklingen fremover. Samtidig er det viktig at denne utviklingen ikke skjer på bekostning av sterke og viktige eksisterende fagfelt. Det blir da essensielt at man setter vekt på de spørsmålene som faktisk er tverrfaglige i sin natur og at man får fagfolk fra ulike felt til å jobbe sammen ikke fordi tverrfaglighet er målet, men fordi de spørsmålene man undersøker faktisk krever det. Utdanningsløp bør bli mer tverrfaglige, og i tverrfaglige prosjekter må det sikres et reelt tverrfaglig samarbeid Det ble påpekt at fagfolk må møte hverandre allerede i utdanningsløpene for å kunne sørge for at man får det fulle utbyttet av tverrfaglig samarbeid. Det må være et større fokus på integrerte løsninger for å kunne løse relevante samfunnsutfordringer i etatsstyring osv., og det er tverrfaglige prosjekter som skal til for å kunne utløse et potensial i innovasjonskraft her. Per i dag er det ofte tilfeldig hvilke fagdisipliner som har mange tverrfaglige prosjekter, og på denne måten utløser man ikke nødvendigvis de teoretiske gevinstene ved tverrfaglighet. Til tross for at tverrdisiplinære prosjekter er vanskeligere, tar mer tid, har større risiko for å feile osv., så må det sikres reell tverrfaglighet i slike prosjekter. Informasjonssikkerhet ble spesielt trukket frem som et fagfelt som bør inngå i flere tverrfaglige prosjekter. M E N O N E C O N O M I C S 27

29 Til sist ble idélab trukket frem som eksempel på virkemiddel som har vært effektive i å legge til rette for tverrdisiplinær forskning. Det ble påpekt at det generelt er behov for å vurdere hvordan strukturer og insentivsystemer i forsknings- og innovasjonssystemet kan justeres for å legge til rette for en økning i tverrdisiplinær forskning. Norge i verden Potensial for internasjonal skalering og allokering av midler opp mot store samfunnsspørsmål I policy-workshopen ble det påpekt at alle digitale løsninger bør ha som ambisjon at de kan brukes internasjonalt og at skalering fra et næringslivsperspektiv bør være en avgjørende faktor for å få finansiering. Ruter og deres mobilapp ble trukket frem som et eksempel; det er bra hvis en appløsning fungerer for én norsk by, men det ville få mye større gjennomslagskraft hvis man kunne skalere denne til flere norske byer og internasjonalt. Videre ble det påpekt at det i større omfang bør utlyses konkurranser om midler knyttet opp mot store samfunnsspørsmål som klima/transport for å legge til rette for at prosjekter kan oppnå en større samfunnsøkonomisk nytte. Nye samarbeidsformer kreves for å oppnå et bedre internasjonalt forskningssamspill En best mulig understøttelse av et internasjonalt forskningssamspill vil kreve et bedre tverrfaglig samspill på tvers av etater. Kongsberggruppen som vil teste førerløse skip i Trondheimsfjorden ble trukket frem som et eksempel på at hvis man skal få til å gjøre en region til et effektivt testområde («testbed») så krever det at man jobber på tvers av eksisterende strukturer. Det ble også diskutert at man bør vurdere å åpne opp for «regulatory sandbox»-prosjekter hvor flere bedrifter kan teste ut innovative produkter, tjenester og forretningsmodeller innenfor en lukket arena med strengt tilsyn. I denne sammenheng ble det påpekt at hvis man kan sikre en god konkurransepolitikk og at personvern ivaretas så kan dette være en effektiv måte å oppnå resultater på. Også små og innovative aktører må få konkurrere på like vilkår og få gode rammevilkår for å drive innovasjon. Åpenhet, bredde og kommersialisering Samfunnsutfordringer bør være drivende for hva Norge skal satse på innenfor forsknings- og innovasjonspolitikk I workshopen ble det påpekt at noen områder hvor Norge har behov for tunge digitale miljøer bør identifiseres. Det er samfunnsutfordringene som burde være drivende for hva Norge skal satse på innenfor forsknings- og innovasjonspolitikk. Et eksempel som ble trukket frem var hvordan digitalisering kan kobles mot energisektoren, hvor man allerede i dag bruker big data m.m. for å projisere værmelding osv. Her trenger Norge de samme IKTmiljøene som trengs på sikkerhet i helse, og poenget er altså at man ved å ha fokus på samfunnsutfordringene så kan man oppnå størst nytte Å fortsette arbeid med standardisering er svært viktig Arbeid med standardisering er svært viktig for å få til gode rammevilkår for verdirealisering fra samarbeid på tvers av land dette er både det private og det offentlige avhengige av. Samtidig tar det lang tid å utvikle standarder forsknings- og innovasjonspolitikken må være en pådriver for dette, men ikke glemme at forskning og utvikling går raskere og raskere. M E N O N E C O N O M I C S 28

30 Det ble trukket frem et eksempel innenfor telecom-sektoren med Telia og Telenor som begge har laget «narrow band IOT» hvor man kan bruke sensorer med 10 års driftstid før bytte av batteri til ulike formål. Her leverer Telia kommunikasjon, sikkerhet, personbeskyttelse, mens andre med gode idéer kommer inn på toppen. Standardisering kan bidra til å realisere ytterligere potensial her. Nye, fremtidige utfordringer og problemer må løses med nye strukturer, samarbeidsrelasjoner og kompetanse Det ble diskutert at man over lang tid har tenkt at forskningsspørsmål må defineres av forskere, men i praksis kan man få svært mye ut av en tidligere og mer omfattende involvering av brukere, eksempelvis av unge. Å skape konkurranse er et nyttig virkemiddel for å bidra til kompetansebygging og erfaringsutveksling Det ble diskutert at det kan være effektivt å skape konkurranse mellom fagfelt og samtidig bygge ned vanntette skott mellom fagfelt. Dette vil kunne bidra til økt erfaringsutveksling og ny kompetanse som kan brukes senere. Et eksempel på dette som ble trukket frem er potensialet i at en lege kan benytte seg av IKT-hjelpemidler for å øke sin produktivitet. Nytt forskningssamspill Det må sikres en god balanse mellom langsiktig og kortsiktig finansiering av prosjekter I workshopen ble det diskutert hvordan prosjekter skal finansieres spesifikt i perspektivet «Lang» vs. «kort» finansiering. Det ble påpekt at det bør sikres en bedre balanse mellom de lange pengene som skal kvalitetssikres grundig og finansiering av korte prosjekter/initiativer som må være mer lavterskel. Kvalitet og relevans kan være komplementære, ikke motsetninger Prioritering av grunnforskning på den ene siden (med vekt på kvalitet) og innovasjonsnær forskning (med vekt på nytte) kan ved et nytt forskningssamspill gjøre at ny innsikt og økt gjennomslagskraft oppnås. Hva som driver innovasjon på best måte vil variere Hvilken rolle skal forskningspolitikken ha, og når er privat risikokapital en bedre kilde til å drive innovasjon? Det er ikke nødvendigvis en likhet mellom forsking og innovasjon. Årsakssammenheng mellom forskning og innovasjon kan også gå den andre veien at innovasjon kommer før forskningen. For å styrke innovasjonen er det derfor hensiktsmessig å få til et nytt samspill mellom forskere, næringsliv, offentlig sektor og borgerne. Brukerinvolvering vil være viktig for å sikre best mulig utnyttelse av forskning. På EU-nivå har man allerede gjennomført og hatt omfattende foresightstudier og borgermøter. Erfaringen herfra er at brukerne ofte er mer fremadskuende enn forskerne. Forskningsrådet bør vurdere om den nåværende strukturen er hensiktsmessig For at Forskningsrådet skal kunne bidra til et nytt forskningssamspill er det også verdifullt å vurdere Forskningsrådets nåværende struktur. Det å vurdere i hvilken grad finansieringsordninger og tildelinger avhenger av eksisterende strukturer og normer kan være en indikasjon på hvorvidt også forskningsorganisasjonen må endre seg. M E N O N E C O N O M I C S 29

31 Ny kompetansebygging Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for mer tilpasset læring Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for mer tilpasset læring, testlabber og at det skal være naturlig å komme tilbake til utdanningsinstitusjonen på et tidspunkt når det blir nødvendig. Det må altså legges bedre til rette for samfunnsnyttig videreutdanning som flere vil ønske å ta. Dette kunne være programmer som er noe mer enn korte seminarer, men som samtidig har lavere terskel enn lengre etterutdanningsprogrammer. Fra start av skolegang bør barn få skolering for å håndtere en digital hverdag Med henblikk på «Lær kidza koding»-bevegelsen ble det påpekt at barn bør læres koding fra tidlig av: Læren om programmering som grunnleggende forståelse er viktig for å sikre god digital modenhet i befolkningen. Det ble også påpekt at IT må få en større plass i grunnutdanningen for å sikre en generell modenhet i befolkningen. Lange utdanningsløp er ikke nødvendigvis det samfunnsøkonomisk mest optimale Det ble diskutert at lange utdanningsløp ikke nødvendigvis er det samfunnsøkonomisk mest optimale, men at det også trengs kortere kurs som er enklere tilgjengelige for næringslivet. Det er dog et viktig poeng at disse må holde høy kvalitet og ikke bære preg av å være korte og uforpliktende sesjoner. Digitalisering kan bli en viktig muliggjører her Analyse og policyanbefalinger Ved å analysere innsikt fra kunnskapssyntesen og funn fra trendworkshopen, intervjuer og policyworkshopen som er gjennomført har dette kapitlet til formål å peke på politikkonsekvenser og -diskusjoner som har kommet frem i denne foresightprosessen innenfor digital-området. Dette kapittelet er ikke å forstå som en uttømmende diskusjon om fremtidens forsknings- og innovasjonspolitikk. Analysen følger samme struktur som policyworkshopen og er delt inn etter samme fem hovedtema. Digitalisering som hovedsatsing Det er behov for en sterkere satsing på digitalisering i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP). Digitalisering i en særstilling: Dagens LTP har IKT som muliggjørende, tverrgående teknologi på linje med nano- og bioteknologi. Digitalisering er imidlertid i en særstilling som premissgivende, både som muliggjører og utfordrer. Trendanalysen viser at digitalisering influerer nær sagt alle forskningsfelt samt forskningen i seg selv. Den viser også at det samlede verdipotensialet av digital transformasjon er eksepsjonelt stort. Digitalisering som en hovedsatsing: Digitalisering bør løftes fra å være en allmenn, muliggjørende teknologi til å bli en hovedsatsing i LTP. Mål om digitalandel: Bærekraft og klimahensyn er viktige perspektiver som gjelder på tvers av programmer i Forskningsrådet. Det bakes således inn i en rekke programmer og utlysninger. Tilsvarende kan gjøres for digital. Det kan vurderes å sette mål om digitalinnslag som andel av de forskjellige M E N O N E C O N O M I C S 30

32 forskningsprogrammene. Det vil bidra til å sette kraft bak en digitalsatsing innenfor et bredt sett at fagfelt, noe som i sin tur fremmer realiseringen av verdipotensialet i digitalisering. Vekselvirkning mellom push og pull: Digitalisering som en hovedsatsing bør inkludere sterkere satsing på digitalisering som et spisset fagfelt. Trendanalysen viser at Norge mangler spisskompetanse innen IKT-feltet. Satsingen bør imidlertid ikke begrenses til dette, men bør tvert imot bygge på en vekselvirkning mellom kunnskapspush av spiss digitalkunnskap med digital kunnskapspull fra anvendersiden. Det vil ikke være mulig å bli god etterspørrer av spiss digitalkompetanse, med mindre man selv også har digitalkompetanse i bredde knyttet til sitt eget fagfelt. Digitalisering som en hovedsatsing forsterker behovet for tverrfaglighet: Fremme en sterkere tverrfaglighet: Tverrfaglighet har lenge vært et tema for forsknings- og innovasjonspolitikk. Behovet er likevel ytterligere forsterket fordi digitalisering i seg selv er tverrgående og tverrsektoriell. I tillegg er flere av problemstillingene som digitalisering berører sammensatte, og denne kompleksiteten må anerkjennes for å kunne løses. Tverrfaglighet må imidlertid ikke gå på bekostning av fagdybde. Det er derfor behov for en satsing på tverrfaglighet som kombinerer spiss og bredde, med vekt på både fagdybde og tverssektoriell kunnskap. Dog er det slik at sektorinteresser har naturlige konfliktlinjer. Disse barrierene må forstås og adresseres, ikke bare på forsyningssiden men også på næringssiden. Videre bør tverrfaglighet ikke begrenses til at man jobber flerfaglig side om side, men ta mål av seg å løse sammensatte problemer sammen. Personer med tverrfaglig kompetanse kan beskrives som «timeglassindivider». Den brede bunnen representerer evne til å kommunisere bredt på tvers av faglige disipliner. Den smale midjen representerer spisskompetanse innen eget fagfelt. Den brede toppen representerer evne til praktisk anvendelse av egen fagkompetanse innenfor et bredt sett av virkelige problemstillinger innen nærings- og samfunnsliv. Når tverrfaglighet blir viktigere, er det større behov for timeglassindivider innen forskningen, og denne typen ferdigheter blir viktigere å inkludere som en del av både høyere utdanning og forskningsutdanning. Norge i verden Internasjonalisering har lenge vært viktig i forskningspolitikken. Digitalisering forsterker dette poenget og påvirker samspillet mellom internasjonal og norsk kunnskapsproduksjon og -anvendelse. Oppdage, forstå og formidle utenlandsk digitalforskning: Trendanalysen viste hvordan Norge som liten nasjon kun har en svært begrenset andel av verdens forskning, samt at videre vekst i finansieringen av forskningen forventes å måtte komme fra næringslivet og ikke økte midler over statsbudsjettet. I dette bildet blir det viktig med best mulig tilgang på internasjonal digitalforskning for norske kunnskapsanvendere, både forskere og næringsliv. Det blir viktig for å kunne utnytte den internasjonale forskningsfronten på forskningssiden i Norge. Det er også viktig for å løfte næringslivets egen forskning og innovasjon, med digitalisering som muliggjører. Dersom veksten i forskningsfinansieringen skal komme fra næringslivet, er næringslivets forskning fundamentalt. Internasjonal forskningsspiss hentes i hovedsak hjem via forskningsprosjekter i dag. Norsk næringsliv er avhengig av norske forskningsmiljøer som kan gjøre denne oversetterjobben. Det er imidlertid ikke sikkert at denne mekanismen alene er nok. Det bør antagelig legges til rette for en sterkere mekanisme for å oppdage, forstå og formidle internasjonal forskningsspiss av relevans for norsk næringsliv uten at det først må være et etablert M E N O N E C O N O M I C S 31

33 forskningsfelt innen norske institusjoner. Her kan Forskningsrådet ha en utvidet rolle sammenlignet med i dag. Anvender i verdensklasse: Trendanalysen viser at den største produktivitetsveksten oppnås ikke i oppfinnelsen og utviklingen av ny teknologi, men i anvendelsen av den. Det er dog slik at det systematisk undervurderes hvor mye ny kunnskapsutvikling som gjenstår, og hvor stor innovasjonshøyden fremdeles er, etter den muliggjørende teknologien er utviklet, og den skal tas i bruk. Denne undervurderingen medfører blant annet tilsynelatende manglende produktivitetsvekst fra digitalisering, gjerne omtalt som produktivitetsparadokset. Avansert anvendelse medfører i stor grad at digitalisering gir produktivitetsvekst. Når det utvikles sammensatte konsepter som utnytter muliggjørende teknologi, kan dette omtales som avansert anvendelse. Denne typen avansert anvendelse har betydelige innslag av gjenstående kunnskaps- og innovasjonsbehov. En måte å realisere avansert anvendelse er gjennom testing og eksperimentering i tidlig fase. Testing og pilotering er ikke noe nytt i forsknings- og innovasjonspolitikken. Utfordringen er at dette tradisjonelt i større grad handler om å verifisere anvendbarheten av bestemte teknologier, og i mindre grad om utviklingen av helhetlige konsepter som hensyntar bredere problemstillinger knyttet til anvendelsen. Norge har fortrinn innen bestemte områder. Det gjelder ikke bare våre sterke sektorer, som for eksempel skipsfart og sjømat, men vi har også en digitalt moden befolkning. Trendanalysen viste hvordan norske borgere er blant verdens mest avanserte digitalt. Vi bør ta utgangspunkt i Norges fortrinn og bygge testfasiliteter hvor nye konsepter kan utvikles eksperimentelt, både innen Norges sterke næringer og med utgangspunkt i Norges digitalt modne befolkning. Hensikten er ikke å utvikle enkeltteknologier men helhetlige konsepter som er anvenderdrevet. Eksempler på områder hvor Norge potensielt kan ta en rolle i å være internasjonal testarena kan være skipsfart og transport, men også helse, undervisning og sikkerhet. Ved å ta en slik rolle som internasjonal testarena vil konsepter utviklet hele veien til anvendelse i Norge kunne være grunnlag for internasjonal eksport. Se ellers Fremme borgerdrevet innovasjon på side 34. Digital forskningsinfrastruktur: Trendanalysen viste et betydelig potensial i datadrevet analyse og innsikt. For å utnytte dette potensialet er det behov for en digital forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Forskningsrådet er allerede tungt inne i finansieringen av norsk forskningsinfrastruktur, og forskningsinfrastruktur er anerkjent som vesentlig for å trekke forskningskompetanse til landet og for å gjennomføre avansert forskning. Norge har datasett av utmerket kvalitet, innenfor blant annet helse. Det å fremme en digital forskningsinfrastruktur er delvis å bygge og videreutvikle slike datasett, og delvis å legge til rette for forsvarlig utnyttelse. Utnyttelse av datasettene er tredelt: i) fremme tilgang på datakilder, ii) fremme anvendelighet av dataene, herunder gjennom standarder og datavask, iii) trygging av dataene både sikkerhetsmessig og personvernmessig. En fremragende, digital infrastruktur vil også kunne understøtte innovasjon fra en større flora av aktører i Norge. Trendanalysen viste hvordan digitalisering bidrar til å demokratisere innovasjon. Det medfører at det er enklere for enkeltpersoner og småbedrifter å oppnå det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. For Norge er dette både en mulighet og en trussel. En trussel fordi det stiller sterkere krav til innovasjonsevne for etablert næringsliv. En mulighet fordi det kan fremme fremveksten av et nytt næringsliv. Ved å tilgjengeliggjøre en digital forskningsinfrastruktur kan slik fremvekst understøttes. M E N O N E C O N O M I C S 32

34 Åpenhet, bredde og kommersialisering Det kan være en konflikt mellom kravene til åpenhet og kommersialisering i forskningsprosjekter. Digitalisering bidrar til større omskiftelighet, og det medfører igjen en mer krevende avveining mellom spiss og bredde. Konsolidere behovet for åpenhet og kommersialisering: Innen åpenhet og kommersialisering kan det være en konflikt mellom behovene for spiss og bredde. For spiss, hvor man jobber i forskningsfronten og vil utløse investeringer fra selskaper i verdenseliten, kan behovet for hemmelighold og rettighetssikring være stort. For bredden av norsk næringsliv, vil derimot spredning og åpenhet være viktig. Dette er ikke en ny problemstilling, men det blir tilspisset av digitalisering, blant annet fordi utviklingen går raskere. Da må også bredden av norsk næringsliv raskt få tilgang på kunnskap fra forskningsfronten. Videre bidrar digitalisering til å fremme åpen fremfor lukket innovasjon. Åpen innovasjon vil si innovasjonssamarbeid mellom aktører fra ulike organisasjoner. Slik innovasjon er gjerne fremmet av plattformer som kobler aktørene sammen, gjerne problemeiere på den ene siden, med kunnskapstilbydere på den andre. Forsknings- og innovasjonspolitikk bør tilpasses denne virkeligheten, hvor man evner å fremme åpen innovasjon, uten å forringe kommersialiseringsmulighetene og dermed investeringsincentivene til den enkelte virksomhet i spiss. Konsolidere større omskiftelighet med forskningens tidkrevende prosesser: Forskningsprosjekter følger en vitenskapelig metode med publisering som mål. Dette er viktig for forskningskvalitet, men det medfører samtidig at det tar tid før forskningsresultatene foreligger. Utfordringen er at tempoet innen digital utvikling er så høyt at det kommer i konflikt med tempoet i forskningsprosessen. Det er eksempler på innvilgede forskningsprosjekter som ved søkertidspunktet har representert internasjonal state-ofthe-art, men hvor løsningen er implementert og kommersialisert av andre aktører midt i prosjektløpet. Digitalisering øker faren for at dette skjer. Det er dermed et forsterket behov for dynamikk innen forskningen, og for de innovasjonsrettede virkemidlene kan det være hensiktsmessig å understøtte løpende kommersialisering underveis i prosjektet, fremfor at innovasjonsimplementeringen primært skal forekomme etter prosjektet er gjennomført. Dette får innvirkning på hvordan prosjektene følges opp, og hvordan endrede markedsforutsetninger kan fanges opp og influere prosjektene underveis. Det bidrar også til en forsterket vektlegging både av publiseringer og av innovasjonsuttak for prosjektene. I sammenheng med øket omskiftelighet ble også behovet for en mer dynamisk finansiering diskutert i foresightprosessen, med et større innslag av korttidsfinansering. Det kreves en avveining mellom hensynet til forutsigbarhet, langsiktighet og til dynamisk, smidig finansiering. Det kan være hensiktsmessig å benytte programmer og virkemidler som gir større diskresjonær frihet til Forskningsrådet, for å oppnå en slik dynamikk. Denne bør være basert på at Forskningsrådet får en tydelig «finger på pulsen» av hvor endringsbehovene oppstår. For eksempel har vi sett at brå skift i digitaldrevet adferd kan utløse nye forskningsbehov. Denne typen diskresjonær frihet stiller krav til transparens, samt ekstern innflytelse på hvilke temaer som skal prioriteres i et slikt dynamisk finansieringsopplegg. Borgerdrevet innovasjon er én måte å sikre ekstern påvirkning på hvilke nye problemstillinger som bør forskes på, se side 34. Videre bør næringslivets endrede behov også systematisk tas inn i Forskningsrådets underlag for dynamisk finansiering av forskningsprosjekter. Vekt på samfunnsutfordringene: Det er en forsterket vektlegging av at forskningen skal løse samfunnsutfordringene både nasjonalt og internasjonalt. Behovet for høyere prioritering av relevans og innvirkning (impact) ble diskutert i foresightprosessen. Både endringer i insentiver og kriterier for M E N O N E C O N O M I C S 33

35 tildeling ble diskutert. Dette kan forstås som et behov for en sterkere finansiering og politikk for å møte samfunnsutfordringene, (third-stream policy and funding). Nytt forskningssamspill Digitalisering endrer forskningssamspillet både mellom forskere og anvendere, og mellom forskere og maskiner. Komplementere kunnskapspushmodellen med kunnskapspullmodellen: Trendanalysen viste at det er utfordringer i å utnytte forskningsbasert kunnskap til innovasjon i flere sektorer, herunder både i privat og offentlig tjenesteyting. Den lineære forskningsmodellen, hvor forskeren forsker frem ny kunnskap som så kan anvendes, er ikke fullgod i disse sektorene. Den er like fullt dominerende i vår forståelse av forskningsdrevet innovasjon. Dette gjenspeiles blant annet i statsstøtteregulativet, som antar lavere risiko og forskningsandel jo nærmere anvendelse man kommer. Dermed blir også støttegraden lavere i senere faser. Den lineære forskningsmodellen kan forstås som en kunnskapspushmodell. Den bør kombineres med en kunnskapspullmodell. Denne modellen starter med samfunnets/brukerens/ kundens behov. Teknologi er en viktig muliggjører for innovasjonen. Forskerens rolle er å tilføre forskningsbasert kunnskap og metode i prosjektet. Forskeren forsker således med innovatøren. Forskeren er aktivt utformende for innovasjonen. Initiativet til problemstillingen det skal forskes på er imidlertid ikke tatt av forskeren selv, men derimot av anvenderen. Denne nye forskerrollen kan fungere som et tillegg til det bestående, ikke en erstatning. En slik modell gir et annet samspill mellom forsker og anvender, og det vil blant annet være behov for å se på incentiver for forskeren. Det vil også være et behov for en mer aktiv formidling av forskningsressurser til anvenderne i slike prosjekter. Kunnskapspullmodellen bidrar også til at tilførsel av kunnskap går begge veier, fra forsker til praktiker og fra praktiker til forsker, noe som er blitt understreket som viktig i foresightprosessen. Nytt samspill mellom forsker og maskin: Trendanalysen viste hvordan maskiner får en mer sentral rolle i forskningen, og at digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter. Vi står overfor et fjerde forskningsparadigme med dataintensiv forskning. Dette vil påvirke forskerrollen, hvor blant annet kompetanse til å utnytte verktøy og plattformer innen digitalfasilitert forskning blir viktigere langt utenfor digitalforskningen selv. Trendanalysen viste at digitalisering kan fremme forskning fra mindre nasjoner og små forskningsgrupper, ved å tilgjengeliggjøre storskala databehandling på nivå med tungt finansierte institusjoner. Det vil også kunne påvirke hvilke talenter som kan tiltrekkes forskningen, med større muligheter for unge forskere. Fremme borgerdrevet innovasjon: Trendanalysen viste ar digitalisering er en viktig muliggjører blant annet for innovasjon i offentlig sektor. En digitalt moden befolkning kan selv være aktiv i innovasjonsarbeidet, kan hende særlig innen tjenesteinnovasjon. Med borgerdrevet innovasjon menes innovasjonsprosesser der borgerne er aktive deltakere. Denne typen samskaping er et særtrekk for tjenesteinnovasjon. Når borgerne er aktive deltakere i innovasjonsarbeidet er grunnlaget også bedre for gode, fremtidige tjenester fra det offentlige. Borgerinvolvering er i sin natur en åpen innovasjonsprosess. Det bidrar til at flere aktører også kan være med å skape og tilby de nye tjenestene i et offentlig-privat-innovasjonssamarbeid. Se ellers kapittel 6 hvor borgerdrevet innovasjon diskuteres videre. M E N O N E C O N O M I C S 34

36 Ny kompetansebygging En viktig rolle for forsknings- og innovasjonspolitikk er å bidra til at det samlede utdanningssystemet kan svare ut raskere skift i kunnskapsbehov. Digitalisering gir nye muligheter innen livslang læring. Fra utdannings- til kompetansepolitikk: Det formelle utdanningssystemet i Norge har, på godt og vondt, en relativt lang responstid på å skape endret eller nytt innhold i utdanningene. Utdanningen skal være forskningsbasert, og det vil ta tid før nye kull blir ferdig utdannet og tilgjengelige for arbeidsgivere. Utdanningen forvaltes av utdanningssektoren som vektlegger kunnskap. Det er åpenbart viktig, men ikke tilstrekkelig. Det er blant annet en fare for at rådgivningstjenesten om utdanningsvalg på videregående skole overfokuserer på selve utdanningsløpet og underfokuserer på arbeidslivet etterpå. Kompetansepolitikk har til formål at "sluttproduktet", dvs. studenten, skal få en identifiserbar og relevant kvalifikasjon etter utdanningsløpet. Det bør være et systematisk tettere samspill mellom skole og samfunn. Dersom det er lite mobilitet mellom utdanningssektoren og øvrig arbeidsliv, vil det også være slik at ansatte i utdanningssektoren ikke selv har erfaring fra den delen av arbeidslivet som de fleste studenter skal ut i. Næringslivet står selv for en betydelig del av etter- og videreutdanningen i Norge. Et tema i den sammenheng er hvordan praktisk erfaring kan tas inn i utdanningen. For eksempel har University of Wisconsin satt som mål at minst 50 prosent av gradene skal tilbys som «Flexible Option» innen desember Dette er kompetansebasert utdanning, hvor akkrediteringen gjøres basert på kompetanse fremfor tid brukt i utdanningen. På den måten er det lettere å få godtgjort praktisk ervervet kompetanse fra arbeidslivet inn i en formell utdanning. Samtidig som den formelle utdanningen ikke bare tilbyr kandidatene papirer på oppnådd kompetanse, men også tilfører kompetanse der det har oppstått hull i den erfaringsbaserte kunnskapsbyggingen. Digitalfasilitert utdanning: Digitalisering endrer måten kompetansebygging foregår på. Vi kan si at vi går fra å være et kunnskapssamfunn til et læringssamfunn. Vekst i læringsteknologi (edtech) bidrar til at livslang læring blir litt mindre formelle heltidskurs utenfor arbeidsplassen, og litt mer «just-in-timelæring» integrert i arbeidet. Digitale opplæringskurs blir lettere tilgjengelig på tvers av utdanningsinstitusjoner og land. I dette bildet er det behov for kvalitet i kurateringen av utdanningsmateriellet. Vi kan se omrisset av en endret rolle for foreleseren, hvor vedkommende endrer profil fra å være kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator. Hvordan kan rollen som kunnskapsfasilitator understøttes, for å gjøre studenter bedre rustet til å møte forandringer? Digitalisering muliggjør også individuelle fagkombinasjoner på tvers av fagområder og -institusjoner. Det kan bidra til å gi utdanninger som etterspørres av arbeidslivet raskere. Det vil dog stille nye krav til en kvalitetssikring av den samlende, individuelt valgte utdanningspakken, når den ikke er tilbudt av enkeltinstitusjoner. Hvordan kan individuelle fagkombinasjoner på tvers av fagområder og institusjoner kvalitetssikres? M E N O N E C O N O M I C S 35

37 4. Innovasjon i offentlig sektor 4.1. Innledning Offentlig sektor er en betydelig bruker av forskning, særlig innen områdene helse, infrastruktur og sikkerhet og miljø. Innovasjon i offentlig sektor blir dessuten pekt ut som løsningen på de fleste utfordringer sektoren står overfor de neste tiårene. Denne foresightprosessen har som mål å identifisere langsiktige muligheter og blindsoner knyttet til innovasjon i offentlig sektor og vurdere hvordan dagens forsknings- og innovasjonspolitikk bør innrettes. Analysen 13 identifiserer flere temaområder knyttet til innovasjon i offentlig sektor. Disse er identifisert i samarbeid med temagruppen bestående av fagpersoner i Forskningsrådet, ved bruk av eksterne fageksperter 14 og gjennom analyse av utvalgte rapporter Kunnskapssyntese Innledning Hva er egentlig innovasjon i offentlig sektor? I målinger av innovasjon i privat sektor opererer man gjerne med fire innovasjonstyper: Produktinnovasjon, prosessinnovasjon, organisatorisk innovasjon og markedsinnovasjon. Men kan man studere innovasjon på samme måte som i privat sektor, eller bør man utvikle tilnærminger som 13 Menon Publikasjon Nr. 11/2017. Se Kunnskapssyntese Innovasjon i offentlig sektor (vedlegg 1.2). 14 Markus Bugge fra NIFU har vært viktigste eksterne faglige rådgiver. M E N O N E C O N O M I C S 36

38 tar høyde for særtrekkene ved offentlig sektor? Man kan si at forskning på innovasjon i offentlig sektor så langt har vært todelt: Enten har man fremhevet likhetstrekkene mellom innovasjon i privat og offentlig sektor, eller så har man understreket ulikhetene mellom de to sektorene (Arundel and Hollanders 2011). Studier av innovasjon knyttet til styresett og samspillet mellom offentlig sektor og samfunnet er et relativt nytt og raskt voksende felt. Men denne typen innovasjon i seg selv er ikke noe nytt: offentlige organisasjoner har alltid sett etter nye måter å oppfylle sine offentlige oppdrag. New Deal i USA, gjenoppbyggingen av Europa etter den andre verdenskrig, utviklingen av velferdsstaten, eksperimenter med ulike typer ny forvaltningspraksis, fremveksten av e-government og digitalisering av offentlig sektor representerer alle faser med stor endring i offentlig sektor. Regjeringer har gjennom alle disse fasene eksperimentert med nye ideer, policyer, prosesser, institusjonelle ordninger, verktøy og teknologier. Innovasjonsbegrepet er likevel relativt nytt innenfor offentlig sektor, og det eksisterer ulike oppfatninger av hva som ligger i begrepet. I denne kunnskapssyntesen er det foretatt en omfattende litteraturgjennomgang for å undersøke den nyeste og mest oppdaterte forskningen på feltet. Tre former for innovasjon i offentlig sektor Det kan være hensiktsmessig å se på en tilnærming som tar utgangspunkt i organisasjonsstruktur. Ved å bruke en slik tilnærming kan det i forskningslitteraturen identifiseres tre ulike inngangsvinkler til innovasjonsprosesser i offentlig sektor: (i) Innovasjon innad i organisasjoner (Management of innovation), (ii) Innovasjon i et systemperspektiv (Systems of innovation), og (iii) Innovasjon i form av systemskift (Transformative change) (se Figur 4-1). Figur 4-1: Tre tilnærminger til innovasjonsprosesser i offentlig sektor Innovasjon innad i organisasjoner (Management of innovation) Én utbredt måte å forstå innovasjon på tar utgangspunkt i organiseringen av arbeidsoppgaver og tjenesteproduksjon innad i organisasjonen. Her studeres innovasjonsprosessene gjennom organisasjonens ledelse, de ansatte og deres omgivelser. En sentral avveining i et management-perspektiv er å balansere behovet for nye løsninger eller tjenester mot utnyttelse og effektivisering av eksisterende tjenester (March 1991). Innovasjon i et systemperspektiv (Systems of innovation) Dette perspektivet legger vekt på at organisasjoner og innovasjonsprosesser ikke opererer i isolasjon: innovasjonen skjer i samspill mellom ulike aktører. Dermed blir det viktig å studere de institusjonelle konfigurasjonene og rammebetingelsene. Dette perspektivet understreker at organisasjonsstrukturer og samspill mellom offentlige og omkringliggende aktører legger føringer for innovasjonsarbeidet. M E N O N E C O N O M I C S 37

39 Innovasjon i form av systemskift (Transformative change) Den tredje tilnærmingen ser på innovasjonsprosesser som gjennomgripende endring av eksisterende systemer. Fremveksten av større samfunnsutfordringer («grand challenges») som klimakrise, eldrebølge, ikke-bærekraftige offentlige velferdssystem og flyktningkrise er eksempler på utfordringer som fordrer re-konfigurasjon av eksisterende systemer (Schot and Steinmueller 2016; Kuhlmann and Rip 2014). I dette perspektivet vektlegges viktigheten av organisering og struktur som rammebetingelser for innovasjonsarbeidet i offentlig sektor. Her studeres altså spørsmål knyttet om koordinering, ansvarsdeling og sentralisert vs. desentraliserte beslutninger. I et slikt perspektiv er det imidlertid lett å behandle offentlig sektor som en adskilt del av økonomien og samfunnet ved at man kun ser på organisasjonsstruktur og ikke på hvordan tjenestene faktisk produseres. Dermed blir det offentliges samspill som privat sektor og sivilsamfunnet som kilde til innovasjon utelukket. Innovasjon gjennom interaksjon med privat sektor Mye av litteraturen om innovasjon i offentlig sektor handler om produksjon av offentlige tjenester og hvordan det offentlige kan utvikle nye produkter og tjenester i samspill med samfunnet. For å løse store samfunnsutfordringer («grand challenges») er nye former for offentlig privat samarbeid (OPS) nødvendig. Det blir mindre viktig hvem som løser oppgavene og skillene mellom bransjer, offentlig-privat og offentlig-sivilsamfunninnbyggere vil bli visket ut over tid. I den sammenheng spiller offentlige anskaffelser en hovedrolle. Offentlig sektor i Norge kjøper årlig inn tjenester og produkter for ca. 500 mrd. kroner. 15 I dag benyttes trolig mindre enn én promille av dette budsjettet til anskaffelser av innovasjon. Studier viser at denne type etterspørselsstimulerende innovasjonspolitikk (market pull) er mer effektiv enn tradisjonell tilbudsside-politikk (science push). Innovative offentlige anskaffelser gir betydelige innovasjonseffekter for offentlig sektor, ikke minst i kommunesektoren hvor innkjøp utgjør nesten 40 prosent av det totale budsjettet. 16 En annen interaksjonsform er offentlig privat samarbeid (OPS), og i nyere tid også offentlig privat innovasjon (OPI). Sistnevnte får stadig større oppmerksomhet av EU og OECD. Studier av innovasjon i offentlig sektor Ettersom innovasjon i offentlig sektor fortsatt er et relativt nytt forskningsfelt er empirien noe begrenset. Det finnes likevel noe litteratur som forsøker å dokumentere effektene av innovasjonsprosessene. I 2011 publiserte EU sitt Innobarometer 2010 (European Commission, 2011) der hovedfokuset ble rettet mot innovasjon i offentlig sektor. Innovasjonsaktivitet i 4000 organisasjoner og institusjoner i offentlig sektor ble kartlagt. Det omfattende datamaterialet kan fortelle om omfang av og egenskaper ved innovasjonsarbeidet i 29 europeiske land. Det ble lagt fokus på identifisering av metoder og strukturer, ikke like mye på effekter. Studien er likevel svært viktig for å etablere et felles rammeverk for å forstå innovasjonsprosesser. 15 Menon Publikasjon Nr. 12/2016 «Utredning om insentiver/ordninger for risikoavlastning for innovative offentlige anskaffelser» 16 Menon Publikasjon Nr. 11/2014. Menon Publikasjon Nr. 12/2016 «Utredning om insentiver/ordninger for risikoavlastning for innovative offentlige anskaffelser». M E N O N E C O N O M I C S 38

40 OECD-rapporten «Fostering innovation in the public sector» 17 peker på at innovasjonsarbeid i offentlig sektor må adressere fire hovedområder: (i) økt fokus på menneskene som skal utvikle og implementere innovative løsninger, (ii) bruk og behandling av data som kilde til å svare på samfunnets utfordringer, (iii) utforske nye organisasjonsstrukturer som kan stimulere til samarbeid og idémangfold, (iv) regler og rutiner som understøtter (ikke undergraver) ønsket og viljen til å fornye offentlig sektor Trendworkshop Basert på identifiserte temaområder ble det i samarbeid med temagruppen og eksterne fageksperter utarbeidet ti trender. Samme kriterier som ble brukt for å avgrense temaområdene er også gjeldende for trendene. Trendene har som hensikt å ta høyde for betraktninger og vurderinger av fremtiden som kan ha innvirkning på hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres. Tabell 4:1 under gir en oversikt over de ti trendene som ble lagt frem under trendworkshopen. 18 Tabell 4:1: 10 trender for temaområdet innovasjon i offentlig sektor Trend Digitalisering stanser sysselsettingsveksten i offentlig sektor Offentlig-privat innovasjon blir den mest effektive løsningen på store samfunnsutfordringer Sosialt entreprenørskap - helt ned på innbyggernivå - blir løsningen der offentlig tjenestetilbud ikke strekker til Innbyggernes tillit til myndighetene reduseres offentlig sektors legitimitet under press Norsk offentlig sektor klarer ikke å være best på alt globale spesialister overtar «Tillitsreform» erstatter detaljert målstyring byråkraten blir «intraprenør» Eldrebølgen blir selvfinansierende «incentivinnovasjon» øker arbeidsdeltagelsen «Informasjonsdepartementet» tar over kampen om den forskningsbaserte sannheten tiltar Kort beskrivelse av trenden I 2030 kan offentlig sektor være like digital som innbyggerne. Robotisering, kunstig intelligens og stordata bremser opp og stanser etter hvert sysselsettingsveksten i offentlig sektor. Dette bidrar til en mer økonomisk bærekraftig utvikling for offentlig sektor. Stivbent innkjøpsregelverk og «privatiseringsdebatt» viker plass for nye ordninger som stimulerer innovasjon i offentlige anskaffelser. Innovative offentlige anskaffelser blir et sentralt virkemiddel i forsknings- og innovasjonspolitikken. Sosialt entreprenørskap, en videreutvikling av frivillighet og vår dugnadsånd, får stor betydning mot Flere eldre men friske, flere yngre men uten tradisjonell jobb (pga. robotisering og økte kompetansekrav) og flere «idealister» i de siste generasjoner av voksne (Y og Z) blir en stor ressurs og «det sivile samfunn» får igjen en mer fremtredende rolle. For første gang på mange tiår er det målt en svekkelse i nordmenns tillit til myndighetene (2016). Denne trenden forsterkes og får konsekvenser. Tilliten til folkevalgte utfordres og offentlig sektor tvinges til økt transparens i alle prosesser for å sikre legitimitet og unngå boikott fra deler av befolkningen. Innbyggerne vil i stadig større grad forvente at offentlige tjenester holder verdensledende kvalitet. Dette fører til at offentlig sektor i større grad må sette ut oppgaver til globale leverandører eller etablere spesialiserte sentre for offentlig innovasjon i form av overnasjonale samarbeid mellom ulike lands offentlige sektorer Offentlig sektor frigjør seg fra «New public management»-regimet og offentlig ansatte blir vurdert som de ultimate kunnskapsarbeiderne med forutsetninger for å se utfordringene «på gulvet» og innovere bottom-up. Intraprenørskap blir det nye byråkratiet, godt støttet av teknologi som tar seg av rutinearbeidet. Utviklingen med eldre som marsjerer ut av arbeidslivet stanser opp. En gjennomgripende «incentivinnovasjon» i hele pensjons- og trygdesystemet gjør det vesentlig mindre attraktivt å slutte og mer lønnsomt å fortsette i arbeid. Slik blir eldrebølgen selvfinansierende og «det grå gullet» bidrar til økonomisk vekst gjennom produktivt arbeid og økt konsum. Det utvikles en generell mistillit til eliten i samfunnet, og da ikke minst til forskere. Forskningen kommer i en kryssild mellom myndighetene og befolkningen. Innbyggere utvikler løsninger på samfunnsutfordringer og oppgaver og utfordrer «virkelighetsfjern og utdatert forskning». Kampen om sannheten hardner til og faktasjekk-siden faktisk.no blir inkorporert i et nytt Informasjonsdepartement. 17 (OECD, 2017) 18 Se Trendworkshop Innovasjon i offentlig sektor (vedlegg 2.2) for en fullstendig gjennomgang. M E N O N E C O N O M I C S 39

41 Brukerbetaling og nye finansieringsformer gjør velferdsstaten økonomisk bærekraftig Byregioner overtar nasjonalstatens rolle som innovasjonsmotor (for både næringsliv og offentlig sektor) Man går fra en «one size fits all»-modell for velferdsytelser til mer skreddersøm og menyalternativer for den enkelte. Stordata- analyser blir en ny form for digitalstøttet behovsprøving. Samlet gir utviklingen mulighet for helt nødvendige reduksjoner i trygdeutbetalinger og økte egenandeler, men på en minst mulig smertefull måte. Sentraliseringen av Norge vil øke kraftig mot 2030 og områdene rundt de største byene får veksten. Urbanisering bidrar til økt innovasjonstakt ved at mennesker og virksomheter lettere kobles sammen for å dele ut utvikle kunnskap. Det vil gi behov for å satse mer på byregional innovasjonspolitikk fremfor nasjonale strategier. På trendworkshopen deltok 48 fageksperter fra flere ulike sektorer, fagområder og arbeidsområder. Hovedvekten av deltagerne var på direktorats-/etatsnivå eller fra universitets- og høyskolesektoren, mens en mindre andel var fra departementene, kommunesektoren og privat sektor. Det kan også observeres at det var en overvekt av personer med samfunnsvitenskapelig kompetanse. Tallene fremhever et poeng som er viktig for validiteten til workshop-øvelsen: deltagerne representerte et relativt bredt spekter av fagdisipliner og hadde ulike innfallsvinkler til temaet som ble diskutert. Figur 4-2: Deltakerne på workshopen fordelt per sektor, fagområde, arbeidsområde og aldersgruppe (n=48) 19 Trendavstemning De ti trendene ble presentert og vurdert av deltagerne etter viktighet og grad av beredskap. Trendene som vurderes til å ha et stort gap mellom viktighet og beredskap befinner seg i den strategiske blindsonen. Tabell 4:2 viser avstemningsresultatene fra trendworkshopen. 20 Gjennomgående er trender som er vurdert som svært viktige også de med det største gapet. 19 Kilde: InFuture. 20 Se Hovedsamling Innovasjon i offentlig sektor (vedlegg 2.2) for en fullstendig oversikt over avstemningsresultatene fra trendworkshopen. M E N O N E C O N O M I C S 40

42 Tabell 4:2: Avstemningsresultater som viser trendenes beredskap, viktighet og gap. Gap er definert som viktighet minus beredskap. Avstemningsresultatene er et snitt av de 48 deltakerne på workshopen. Trend Viktighet Beredskap Gap 5.Digitalisering stanser sysselsettingsveksten i offentlig sektor Offentlig-privat innovasjon blir den mest effektive løsningen på store samfunnsutfordringer Sosialt entreprenørskap - helt ned på innbyggernivå - blir løsningen der offentlig tjenestetilbud ikke strekker til Innbyggernes tillit til myndighetene offentlig sektors legitimitet under press Norsk offentlig sektor klarer ikke å være best på alt globale spesialister overtar «Tillitsreform» erstatter detaljert målstyring (NPM) byråkraten blir «intraprenør» Eldrebølgen blir selvfinansierende incentiv-innovasjon øker arbeidsdeltagelsen «Informasjonsdepartementet» tar over kampen om sannheten setter innovasjonsagendaen Brukerbetaling og nye finansieringsformer gjør velferdsstaten økonomisk bærekraftig Byregioner overtar nasjonalstatens rolle som innovasjonsmotor (for både næringsliv og offentlig sektor) I figuren under ser vi avstemningsresultatene plassert i et diagram. Den horisontale aksen representerer beredskap, der et lavt tall betyr lav beredskap (langt til venstre) og et høyt tall betyr høy beredskap (langt til høyre). Den vertikale aksen representerer viktighet. Alle trendene ble vurdert til å ligge i den strategiske blindsonen. Seks trender utmerker seg som særlig interessante fra et policyperspektiv da de vurderes som viktige samtidig som beredskapen vurderes som lav. Disse er: 5. Digitalisering stanser sysselsettingsvekst; 9. Offentlig-privat innovasjon; 10. Sosialt entreprenørskap; 1. Innbyggernes tillit; 8. Globale spesialister og 7. Tillitsreform. Metodikken og resultatene fra avstemmingen er ment å bidra til økt oppmerksomhet mot trender der beredskapen er lav. M E N O N E C O N O M I C S 41

43 Viktighet Lav Høy Figur 4-3: Avstemningsresultater som viser trendenes plassering langs aksene beredskap og viktighet. Den strategiske blindsonen er definert som trender med større viktighet enn beredskap, altså plassert over den diagonale linjen skravert i grått. Avstemningsresultatene er et snitt av de 48 deltakerne på workshopen Strategisk blindsone 5. Digitalisering vekst 9. Offentlig-privat innovasjon Sosialt entreprenørskap 8. Globale spesialister 4 7. «Tillitsreform» 4 1. Innbyggernes tillit Beredskap Lav Høy Deltakerne på trendworkshopen benyttet større deler av workshopen til å diskutere trendene og deres implikasjoner for forsknings- og innovasjonspolitikken. Diskusjonene førte til mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trendene. Etterfølgende delkapitler gjennomgår resultatene av disse diskusjonene. Gruppediskusjon Gruppediskusjonene foregikk i hovedsak innenfor de tre områdene som trendene var delt inn i: Hvordan forsknings- og innovasjonspolitikken kan bidra i (i) organisering, (ii) finansiering, og (iii) produksjon av offentlige tjenester. Gruppediskusjonen kastet lys over viktige problemstillinger, nyanseringer og uklarheter. Organisering av offentlig sektor I trendavstemningen utmerket trenden «1. Innbyggernes tillit til myndighetene offentlig sektors legitimitet under press» seg, med høy viktighet og lav beredskap. Gjennom gruppediskusjonene ble flere problemstillinger knyttet til redusert tillit adressert. Temaet som ble viet aller mest oppmerksomhet var tillit til forskningsbasert kunnskap og forskningsinstitusjoner. Gruppediskusjonene la særlig vekt på i hvilken grad man kan unngå at forskningsspørsmål blir forbeholdt en begrenset elite. Hvordan kan større deler av befolkningen inkluderes og ta eierskap til forskning? Dette er viktig for å øke tillitten til forskningsresultatene, men også legitimiteten til institusjonene som bygger på denne kunnskapen. 21 Kilde: InFuture M E N O N E C O N O M I C S 42

44 Finansieringen av offentlig sektor Innenfor kategorien «finansiere» fremstår trend nummer fem «Digitalisering stanser sysselsettingsvekst» særlig interessant. Dette var den trenden som ble ansett som viktigst av alle trendene. 22 Digitalisering vil effektivisere driften av tjenestene som produseres og dermed bidra til å redusere kostnadene. Samtidig kan digitalisering bidra til å endre finansieringsmodeller for offentlige tjenester og utløse nye inntekter til det offentlige gjennom næringsutvikling, for eksempel ved at offentlige data blir «råvare» i ny digital industri, for eksempel innen helse. Særlig viktig blir måten vi utnytter de stadig økende strømmene av data som det offentlige har tilgang til, og hvordan vi kan utnytte maskinlæring og kunstig intelligens. Dette er høyt på forsknings- og innovasjonsagendaen allerede, særlig innen helse (HelseOmsorg21-strategien) men også i andre deler av offentlig sektor (bl.a. KMDs utredning om bruk av stordata i offentlig sektor). Det er likevel behov for en mer helhetlig og systematisk forskningsinnsats på hvordan digitalisering kan underbygge de større, transformative innovasjonsprosessene i offentlig sektor. Der har vi trolig kun sett begynnelsen. Den siste problemstillingen som ble diskutert var digitaliseringskompetanse, og hvorvidt dagens forsknings- og innovasjonspolitikk legger til rette for utvikling av den kompetansen som vil kreves i Det ble fremhevet at det er et prekært behov for å øke den generelle digitalkunnskapen i alle deler av offentlig sektor, og ikke minst i skolen. Produsere offentlige tjenester Særlig tre trender som ble plassert høyt opp i den strategiske blindsonen ble diskutert: «9. Offentlig-privat innovasjon blir den mest effektive løsningen på store samfunnsutfordringer», «10. Sosialt entreprenørskap helt ned på innbyggernivå blir løsningen der offentlig tjenestetilbud ikke strekker til» og «8. Norsk offentlig sektor klarer ikke å være best på alt globale spesialister overtar». I gruppediskusjonene ble det drøftet hvordan ulike virkemidler kan benyttes for å øke graden av interaksjon mellom offentlig sektor og andre aktører. Innovative offentlige anskaffelser ble her nevnt som en interessant «motor» for innovasjon. Et forslag som ble fremmet er å utvikle neste generasjons anskaffelsessystem som klarer å adressere noen av svakhetene i dagens system. Asymmetrisk informasjon mellom innkjøper og tilbyder kan reduseres betydelig. Det ble også diskutert hvordan forsknings- og innovasjonspolitikken kan underbygge mer eksperimentelle måter å organisere utviklingsarbeidet på. To helt konkrete forslag ble diskutert: (i) Sandboxing innføring av et amnesti fra lover og regler innen et område for å kunne teste nye løsninger frigjort fra eksisterende viten og gjøremåte for å skape nye eller forbedrede tjenester, og (ii) Intraprenørskap Gi alle offentlige ansatte større mulighet til å jobbe frem innovative løsninger gjennom dedikert tid og ressurser til dette. Trenden «Norsk offentlig sektor klarer ikke å være best på alt globale spesialister overtar» løftet også frem diskusjonen omkring hvor utviklingen av tjenester skal skje. I diskusjonene ble det hevdet at det kan være naivt å tro at vi skal ha ressurser til å utvikle verdensledende løsninger på alle områder på egenhånd. Spørsmålet er da om vi skal overlate utviklingen til aktører i andre land, eller ta initiativ til internasjonale miljøer som kan dele utviklingskostnadene. 22 Trend nummer 5 ble rangert til 5,3 av maksimalt 6 i gjennomsnitt av workshopdeltakerne på viktighet frem mot 2030, i likhet med trend nummer 9 «Offentlig-privat innovasjon blir den mest effektive løsningen på store samfunnsutfordringer». M E N O N E C O N O M I C S 43

45 4.4. Policyworkshop I etterkant av trendworkshopen ble samtlige diskusjoner behandlet og kategorisert, og de viktigste problemstillingene ble tatt med videre i den andre workshopen. I policyworkshopen deltok fagpersoner fra noen av de mest relevante departementene: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet var alle representert. Temaene som ble diskutert var: Innovasjonsarbeid i offentlig sektor Læring på tvers av organisasjoner og sektorer Involvering av befolkningen i offentlige innovasjonsprosjekter Koordinering og pådriverrolle Synliggjøring av forskning Digitalisering Skalering Innovative offentlige anskaffelser Samspill mellom offentlig og privat sektor Mål- og resultatstyring vs. tillitsbaserte ledelsessystemer Innovasjonsarbeid i offentlig sektor Innovasjon i offentlig sektor handler i stor grad om selve implementeringen av teknologi og løsninger da dette både utgjør den mest krevende delen av innovasjonsprosessen og samtidig er avgjørende for gevinstrealisering. Teknologi- og kunnskapsoverføring, ikke nødvendigvis utvikling av ny teknologi, er dermed svært sentralt for innovasjonsarbeidet i offentlig sektor. KS definisjon av innovasjon i offentlig sektor «nytt, nyttig og nyttiggjort» treffer godt. Et viktig spørsmål blir dermed hvordan man kan legge til rette for at eksisterende teknologi og kunnskap kan overføres til ulike deler av offentlig sektor på best mulig måte. Det finnes videre for lite forskning på innovasjonsarbeid i offentlig sektor. Mangel på kunnskap om innovasjonsarbeid ble tydeliggjort i diskusjonen av «piloteringssyken» i offentlig sektor: det er ofte evne og vilje til å gjennomføre piloter, men dessverre stoppes prosjektene der. Det blir i for liten grad ført videre til fullskala og resultatene blir sjelden overført til ande etater eller sektorer. Det etterspørres altså økt kunnskap om hvordan innovasjonsarbeid i offentlig sektor fungerer. Hvilke mekanismer må man tenke på? Hva er suksesskriteriene? Hvor er fallgruvene? Forskere innenfor flere fagområder må i større grad være opptatt av offentlig sektor som forskningsfelt. Forskning om og for innovasjon i offentlig sektor er et svakt metodisk område (i noen tilfeller er forskningen også svak på kompetanse om tjenester og tjenestenes innhold). Det er viktig å unngå kvalitet vs. relevans-dikotomien. Forskning for og om innovasjon i offentlig sektor må jakte på høyest mulig kvalitet og relevans. Læring på tvers av organisasjoner og sektorer Kan ulike offentlige virksomheter lære av hverandre? Kan for eksempel saksbehandlingen i politiet lære av saksbehandlingen på sykehus? Alle offentlige organer har for vane å regne sitt eget domene for «spesielt», og så spesielt at man blir blind for å se kontaktflater mot andre områder. Den etablerte «silostrukturen» må ta sin del av æren for dette. Men kompetanseoverføring er viktig for innovasjon. HELSEVEL, et forskningsprogram i Forskningsrådet som involverer alt fra helse- og omsorgstjenester, arbeidslivs- og velferdstjenester og barnevern, er et eksempel på et virkemiddel der denne type læring på tvers står sentralt. Her har man oppnådd gode M E N O N E C O N O M I C S 44

46 resultater, men metoder og kunnskap tas ikke videre fordi ingen har incentiv til å gjøre det. Selv om det finnes både større vilje til tverrsektorielt samarbeid og større forståelse for at gode innovasjonsprosjekter skjer på tvers av sektoren på toppen av byråkratiet, oppstår det et «gap» når «fotfolket» ikke har ressursene eller incentivene til å gjøre det. Videre mangler det etablerte arenaer for samarbeid. Involvering av befolkningen i offentlige innovasjonsprosjekter Det er observert utviklingstrekk i både privat og offentlig sektor de senere årene hvor kunden, pasienten eller innbyggeren i større grad blir en del av innovasjonsprosesser. Hvordan involvere borgerne i offentlig sektorinnovasjon? Dette er et område som det er forsket lite på og som svært få jobber systematisk med ut over helsesektoren der det på ett område er institusjonalisert: Kliniske studier, dvs. testing av nye legemidler og andre behandlingsmetoder. 23 Difis satsing på tjenestedesign med brukeren av offentlige tjenester i sentrum er også et positivt unntak. 24 Borgerdrevet innovasjon er et mer utbredt fenomen i for eksempel Danmark. 25 Koordinering og pådriverrolle Innovasjonsarbeidet i offentlig sektor er fragmentert, og det finnes i dag ingen nasjonal organisasjon som har en klar rolle som koordinator og pådriver. Et moment som kommer stadig oftere frem er hvorvidt offentlige organisasjoner faktisk får den risikoavlastning i innovasjonsprosesser som det næringsrettede innovasjonsvirkemiddelapparatet tilbyr bedrifter som skal forske og utvikle nye løsninger. Det kan finnes et udekket behov for dette i offentlig sektor, og ikke minst i kommunene. I en tid med økende press på kommuneøkonomien og økning i rettighetsbasert tjenestetilbud så er det trolig krevende å igangsette innovasjonsprosesser uten noen form for risikoavlastning. Det finnes enkelte virkemidler, eksempelvis Nasjonalt program for leverandørutvikling, der innovative offentlig anskaffelser kan gjennomføres i fellesskap. Men det vil i årene fremover være behov for flere og bedre ordninger for å hjelpe ansatte i offentlig sektor med innovasjonsprosesser. Her er det viktig at utvikling av slike virkemidler og aktører ikke ender i en «revirkamp» mellom eksisterende organer som DiFi, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Synliggjøring av forskning I hvilken grad benyttes forskningsbaserte metoder for å bringe politikk fremover? Der ble det hevdet i diskusjonen at dette kun skjer i begrenset grad. Er det slik at forvaltningen er for lite mottagelig for forskningsbasert evaluering av ulike tiltak og satsinger? Hvordan kan evalueringer gjøres mer relevante mht. å skape en god læringskultur og stimulere til kunnskapsbasert eksperimentering? I diskusjonen kom det frem at evalueringer ikke blir brukt i politikk- og tjenesteutvikling i tilstrekkelig grad. Digitalisering Digitalisering kan ikke bare bli redusert til å være en tilleggstjeneste på toppen: det må bygges inn i selve infrastrukturen. En person som hadde jobbet med store og suksessfylte IT-relaterte prosjekter ble spurt om hva som skal til for å lykkes med digitalisering i offentlig sektor: «Slutt å kalle det for IT-prosjekter!». 23 Se for eksempel M E N O N E C O N O M I C S 45

47 Det er i dag en hel del spennende prosjekter på gang hvor Forskningsrådet er involvert. Helse- og omsorgsdepartementet (Direktoratet for e-helse) har inngått et samarbeid med Forskningsrådet om å etablere en nasjonal arena for å nyttiggjøre helsedata til forskning. Dette vil gjøre informasjonsinnhenting mer effektiv og bryte ned noen av barrierene; bl.a. at man må håndtere mange ulike dataeiere og et komplisert regelverk. Det ble også etterspurt en større satsing på mot å heve digital kompetanse i offentlig sektor. Norge mangler den virkelige spisskompetansen for å være i toppen. Mange prosjekteiere har ikke tilstrekkelig kompetanse til å kunne gjennomføre gode prosjekter med IKT som viktig komponent. Skalering Hvordan kan pilotprosjekter i større grad blir oppskalert og spredt på tvers av offentlig sektor? Trolig er problemet at det ikke finnes nok incentiver til å skalere og spre. Innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling har vært et vellykket virkemiddel for å hjelpe offentlig sektor med å benytte offentlige anskaffelser som verktøy for innovasjon i offentlig sektor. Kan programmet også bidra til at forskningsbasert innovasjon i større grad blir anskaffet av det offentlige? Det foregår nå uttesting (med programmet som pådriver) av den nye anskaffelsesprosedyren «innovasjonspartnerskap» som gir større muligheter for dette. Forskningsrådet bør kunne ta en tydelig rolle på dette området. Offentlig sektor kan ellers lære mye av petroleumssektoren når det gjelder å benytte anskaffelsesprosesser som verktøy for innovasjon. Norsk sokkel har vært en lang innovasjonsreise med offentlig-privat samarbeid knyttet til nye konsepter som flytende plattformer, undervannsinstallasjoner og horisontal boring. Her har man lykkes med både bottom-up og top-down fokus på innovasjon i anskaffelsesprosessene: (i) bottom-up: Forskere har blitt mer bevisste på hvordan deres kunnskap og kompetanse kan benyttes i anskaffelsesbaserte innovasjonsprosesser og (ii) top-down: Ledelsen i operatørselskaper som Statoil har hatt betydelig fokus på å anvende anskaffelser i samspill med store forsknings- og utviklingsprosjekter. Mål- og resultatstyring vs. tillitsbasert ledelse som styringsformer for økt innovasjonstakt Uavhengig av hvilken ledelsesfilosofi organisasjonen har, så er det å ha forankring for et innovasjonsprosjekt i ledelsen helt avgjørende for prosjektets gjennomslagskraft. Erkjennelsen om at all innovasjon representerer risiko men at alternativet også representerer risiko på sikt, er vesentlig. Mål- og resultatstyring kan bidra til å gjøre «handlingsrommet» for innovasjon mindre. Dersom avdelingen måles kun på å nå konvensjonelle mål, så vil trolig risikofylte prosjekter måtte vike. Men finnes det egentlig et reelt alternativ? Uten mer konkret innsikt i hva et tillitsbasert system vil innebære, er det vanskelig å forkaste mål- og resultatstyring. Forskning på styrings- og ledelsesmodeller i offentlig sektor blir viktigere i årene som kommer. Samspill mellom offentlig og privat sektor Det etablerte synet på offentlig-privat samarbeid når det gjelder innovasjon er at det private utvikler og produserer, og at det offentlig deretter importerer nærmest ferdige løsninger. Denne tankemåten må endres. M E N O N E C O N O M I C S 46

48 Såkalt «public-private innovation» (PPI, også omtalt som public private partnerships) er et virkemiddel som bidrar til å endre dette Analyse og policyanbefalinger Ved å analysere innsikt fra kunnskapssyntesen og funn fra trendworkshopen, intervjuer og policyworkshopen som er gjennomført har dette kapitlet til formål å peke på politikkonsekvenser og -diskusjoner som har kommet frem. Dette kapittelet er ikke å forstå som en uttømmende diskusjon om fremtidens forsknings- og innovasjonspolitikk rettet mot innovasjon i offentlig sektor. Involvering av innbyggerne, som brukere eller som sosiale entreprenører, må være regelen og ikke unntaket i innovasjonsprosesser. Det må etableres bedre virkemidler for risikoavlastning og insentivering knyttet til innovasjon i offentlig sektor. Koordinering, kunnskapsspredning og læring på tvers må håndteres av dedikerte pådriverorganisasjoner som får et klart ansvar og mandat knyttet til forskning og innovasjon i offentlig sektor. Forskningsbasert kunnskap må ligge til grunn for politikkutvikling, og ikke minst evaluering. Forskningsbaserte evalueringer er viktig når det gjøres endringer både for å måle effekter, men også for å dokumentere prosess og resultater. Det må satses vesentlig mer på innovative offentlige anskaffelser og samspillet mellom offentlig og privat. Økt involvering av innbyggere/brukere En problemstilling som forsknings- og innovasjonspolitikken i større grad må adressere i årene fremover er hvordan vi kan inkludere større deler av befolkningen i forskningsspørsmål. Dette er en problemsstilling som har blitt løftet opp i samtlige av de tre stegene i foresightprosessen (kunnskapssyntese, trendanalyse/workshop, policyworkshop). Det er dessuten ulike argumenter for hvorfor dette er fornuftig. Som vi så i trendworkshopen, kan problemstillingen om befolkningens involvering i forskning knyttes til tillit. Gapet mellom de institusjonene som genererer forskning og innovasjon og samfunnet for øvrig, bør reduseres. Dersom legitimitet til forskningen utfordres så risikere man at verdifull forskning ikke tas i bruk fordi den ikke blir «akseptert». En annen grunn til at økt brukerinvolvering er fordelaktig er at det bidrar til å utvikle bedre offentlige tjenester, bl.a. gjennom såkalte tjenestedesign-prosesser. En praktisk løsning er å inkludere tydelige krav til interaksjon og mangfold i forskningsdesign som del av tildelingskriteriene for forskningsmidler. Flere av Forskningsrådets programmer, eksempelvis innenfor helse 27, har vektlagt brukerinvolvering. I Forskningsrådets program DEMOS 28 er en av målsetningene å bidra til «innovasjon i offentlig sektor, først og fremst gjennom prosjekter som omhandler utfordringer offentlig sektor står overfor, brukerkontakt og formidling». Dette er et av få programmer som understreker viktigheten av dialogen med befolkningen. Studier fra Marit Borg med flere innenfor psykisk helse peker på at Forskningsrådets programmer i liten grad utløser brukerkontakt sammenlignet med tilsvarende programmer i Storbritannia, og at 26 Mer om dette virkemiddelet: 27 Se for eksempel HELSEOMSORG-programmet og PSYKISKHELSE-programmet 28 Program for Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning M E N O N E C O N O M I C S 47

49 det kreves en langt mer «tydelig satsing, [økte] økonomiske rammer og endring i fastlåste forskningskulturer» for å endre dette. 29 Det må etableres bedre virkemidler for risikoavlastning og insentivering knyttet til innovasjon i offentlig sektor De danske forskerne Bysted og Jespersen har testet sammenhengen mellom risikovillig adferd og innovasjon og fant at en manglende sammenheng mellom prestasjon og resultat påvirket de ansatte i offentlig sektor sin vilje til å delta i innovasjonsfremmende aktivitet. Tidligere undersøkelser viser at ansatte i norsk offentlig sektor ikke oppfatter at gode prestasjoner belønnes i særlig grad, mens dårlige prestasjoner derimot får negative konsekvenser. Denne risikoaverse adferden typisk for offentlige organisasjoner er trukket frem som en av grunnene til lav innovasjonsgrad i offentlig sektor (Edler og Uyarra, 2013). Dette kan også uttrykkes som insentiver for innovasjon, eller mangel på sådan: I MEPIN-undersøkelsen (Bugge, Mortesen og Bloch, 2011) oppgir 87 prosent av respondentene fra kommunesektoren av manglende insentiver for ansatte i noen eller stor grad er en barriere for innovasjon i kommunesektoren. Videre har vi sett i kunnskapssyntesen at: Menons undersøkelser samt flere ulike nasjonale og internasjonale rapporter 30 peker i retning av tre hovedkategorier risikoer for offentlige organisasjoner og ansatte i innovasjonsprosesser: 1. Funksjonell: Risiko for at ny løsning ikke tilfredsstiller krav til funksjon. 2. Organisasjonell: Risiko knyttet til manglende ledelsesforankring, manglende kunnskap om innovasjonsprosesser og fagkunnskap knyttet til teknologi osv., kulturelle og andre organisasjonelle barrierer for å satse på og implementere nye løsninger. 3. Finansiell: Økonomisk risiko knyttet til merkostnad ved å utvikle noe helt nytt. Dette er vurderinger som også ble nevnt av mange i den første workshopen i denne foresightprosessen. Forsknings- og innovasjonspolitikken må derfor inneholde virkemidler for å risikoavlaste offentlige organisasjoner og ansatte i forbindelse med innovasjonsprosesser. Det må tilbys bistand, kompetanse og finansiell riskoavlastning i forbindelse med innovasjonsprosesser i offentlig sektor på linje med det som næringsrettet innovasjonsvirkemiddelapparat tilbyr private bedrifter i dag. Ikke minst må det være mulig for ansatte og team/organisasjoner i offentlig sektor å høste noe av gevinstene ved innovasjon, i det minste ved at man får tilført ressurser til mer utviklingsarbeid i etterkant og ved at det gjøres litt stas på de som tar sjansen! Koordinering, kunnskapsspredning og læring på tvers må håndteres av dedikerte pådriverorganisasjoner som får et klart ansvar og mandat knyttet til forskning og innovasjon i offentlig sektor Det finnes ulike aktører i offentlig sektor som har som hovedoppgave å dele beste praksis innenfor gitte aktivitets- og kompetanseområder. Som for eksempel Direktoratet for økonomistyring, DFØ, som skal sørge for at alle deler av statlig sektor benytter de best tilgjengelige metoder for økonomistyring. Difi har per i dag et 29 (Borg, 2015) 30 Edler, J., Uyarra, E., Public Procurement of Innovation, in Brown, L., Osborne, S. (Ed.), The Handbook of Innovation and Change in Public Sector Services, Edward Elgar: Cheltenham. M E N O N E C O N O M I C S 48

50 begrenset mandat og ansvar for en tilsvarende spredning av beste praksis knyttet til innovasjon og innovasjonsprosesser i offentlig sektor. Men dette er ikke den koordinerende pådriverrollen, med et sett av kraftfulle virkemidler, som behøves. Videre er det slik at verken Forskningsrådet eller Innovasjon Norge har et klart mandat knyttet til forskning og innovasjon i offentlig sektor. Forskningsrådets nye strategi for innovasjon i offentlig sektor bør inneholde grep som endrer på dette, da en slik type koordinerende pådriver som samler offentlige organisasjoner rundt det å løse samfunnsutfordringer med innovasjon, vil bli kunne få en svært viktig rolle i Norge de neste årene mot Forskningsbasert kunnskap må ligge til grunn for politikkutvikling, og ikke minst evaluering Flere av deltagerne i begge de to workshopene som ble arrangert i denne foresightprosessen ser for seg en fremtid hvor politikkutvikling kan tenkes å bli mer preget av populisme enn forskningsbasert kunnskap. Det kan observeres ulike utviklingstrekk som nører opp under denne frykten, men uansett hvor reell denne trusselen er: Forskningsbasert evaluering er viktig når det gjøres endringer både for å måle effekter, men også for å dokumentere prosess og resultater. Politikk og implementering av denne gjennom offentlige tiltak vil kunne bli mer effektiv ved mer og bedre bruk av forskningsbasert kunnskap, for eksempel gjennom bruk av såkalte randomiserte kontrollerte forsøk. Det hevdes at denne type testing av politikktiltak benyttes for lite i Norge i dag. Det bør være et mål for forsknings- og innovasjonspolitikken at dette endres. Det må satses vesentlig mer på innovative offentlige anskaffelser og samspillet mellom offentlig og privat sektor Vi har i både kunnskapssyntesen og i de to workshopene fått klare indikasjoner på at samspillet mellom offentlig og privat sektor blir viktigere i årene mot 2030, og kanskje særlig når det gjelder forskning og innovasjon. Skillet mellom offentlig og privat blir mindre, etter hvert som offentlig sektor benytter stadig flere metoder og kunnskap fra privat sektor, mens offentlig sektor som premissgiver for utvikling av et konkurransedyktig næringsliv blir stadig tydeligere etter hvert som internasjonal konkurranse tiltar og alle land må jobbe hardere for å legge til rette for innovasjon og næringsutvikling. Innovative offentlige anskaffelser har vist seg å være et kraftfullt virkemiddel for økt innovasjonstakt i både privat og offentlig sektor, og særlig når dette virkemidlet kombineres med mer «tradisjonelle» forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler. I konklusjonen og anbefalingene i neste kapittel, om markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer, konkretiseres et forslag til en konkret ordning i Norge som er relevant for både innovasjon i offentlig sektor og klimainnovasjon (og for så vidt også digitalisering). M E N O N E C O N O M I C S 49

51 5. Markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer 5.1. Innledning Kampen mot klimaendringer bidrar til at nye markeder og teknologier skapes samtidig som eksisterende markeder og teknologier forsvinner. Denne utviklingen vil akselerere i årene som kommer. Dette gir muligheter for norsk næringsliv. Det synes også klart at forskning og innovasjon vil spille en stadig viktigere rolle i arbeidet med å løse klimautfordringer og samtidig sikre et konkurranse- og omstillingsdyktig næringsliv. Det er dermed viktig å berike debatten om norsk forsknings- og innovasjonspolitikk på dette feltet med innsikt om langsiktige utviklingstrekk og mulige endringer som kan påvirke eller bli påvirket av Forskningsrådets og myndighetenes satsingsområder. Kunnskap om hvilke markeder som er i endring og hvordan disse endrer seg kan være en god fremtidsindikator på dette feltet. Kapitlet fokuserer på områder der Norge kan tenkes å ha eller få konkurransefortrinn i betydelige internasjonale eller nasjonale markeder knyttet til kampen mot klimaendringer, og identifiserer flere konkrete forsknings- og innovasjonsområder med potensial frem mot M E N O N E C O N O M I C S 50

52 5.2. Kunnskapssyntese Kunnskapssyntesen 31 identifiserer flere områder knyttet til markedsmuligheter som følge av kampen mot klimaendringer. Dette arbeidet er gjennomført ved hjelp av Forskningsrådets interne temagruppe og gjennom analyse av ca. 60 utvalgte nasjonale og internasjonale rapporter. Rapportene er valgt ut etter fire kriterier. Disse er: fokus på forskning; fokus på Norge og norsk næringsliv; innhold av foresight-elementer og internasjonale utviklingstrekk; og internasjonale markeder. For å favne bredt er ikke enkeltrapporter begrenset til å måtte dekke alle fire kriterier. Følgende kriterier ligger til grunn for avgrensningen av temaet: Løsningene er teknologier eller tjenester o Inkluderer ikke varer og råvarer som for eksempel elektrisitet, naturgass eller aluminium. o Inkluderer varer, råvarer eller komponenter som er en viktig del av en klimaløsning (for eksempel silisium til solkraft, kabler og transformatorer for smartnett). Løsningene kutter klimagassutslipp i Norge eller i utlandet o Inkluderer ikke klimatilpasning, valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene og som utnytter de positive konsekvensene (Miljødirektoratet, 2015) 32 o Det må være direkte utslippskutt per krone verdiskaping eller produsert volum (for eksempel mer effektiv produksjon av aluminium, ikke økt eksport av norsk aluminium). o Inkluderer substitusjon av mindre klimavennlige løsninger (for eksempel, videokonferanser som substituerer behov for transport). Løsningene skaper potensial for næringsutvikling i Norge Norsk næringsliv har innenfor dette området forutsetninger for å konkurrere i et betydelig nasjonalt eller internasjonalt marked o Enten har Norge de «grønne spirene» (for eksempel nye fornybar energi-aktører) allerede eller de «brune røttene» (for eksempel teknologi knyttet til karbonfangst i petroleumsindustrien) som utgangspunkt. Det er behov for videre forskning o Løsninger hvor utslippskuttene er mindre åpenbare, hvor potensialet for kutt er stort og hvor Norge har gode forutsetninger for å hevde seg internasjonalt tas med. Et eksempel i så måte kan være kommersiell anvendelse av alger eller tang som erstatning for soya (som har negativ effekt på regnskog). De neste fire delkapitler er korte oppsummeringer av kunnskapssyntesen, og gjennomgår de fire identifiserte temaområdene. Delkapitlene inkluderer eksempler på forventede trender identifisert av Menon, men er ikke en uttømmende oversikt over alle relevante trender og utviklingstrekk. Energi Verdens energibehov vokser i takt med befolknings- og inntektsvekst. Samtidig er energisektoren en av hovedkildene til globale klimagassutslipp. For å nå klimamålene må lavutslippsenergiteknologi erstatte store deler av eksisterende stasjonær energiproduksjon og samtidig dekke økende energibehov. Produksjon med utgangspunkt i fornybarkildene vann, vind og sol vil alle med stor sannsynlighet være avgjørende. 31 Menon Publikasjon Nr. 13/2017. Se Kunnskapssyntese Klima (vedlegg 1.3). 32 «Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene» (FNs klimapanel 2007). M E N O N E C O N O M I C S 51

53 Flere former for fornybar energiproduksjon er væravhengig og dermed ustabil relativt til fossile metoder for strømproduksjon. Samtidig kan fornybar energiproduksjon kombinert med fleksibilitet sikre stabil tilførsel. En potensielt viktig kilde for fleksibilitet er bedre energilagringsteknologier. Disse kan for eksempel komme i form av batterier, lagring av energi i form av hydrogen og termisk lagring. Mens en økende andel av strømproduksjonen blir fornybar, vil store deler av industrien fortsatt slippe ut klimagasser gjennom prosesser som ikke kan gjøres fornybare. Nye produksjonsmetoder kan antakelig ikke erstatte all industriproduksjon. Det kan derfor være en viktig rolle for renseteknologier, slik som Carbon Capture and Storage (CCS) og Carbon Capture and Utilisation (CCU), for å sikre fremtidig produksjon med betydelig lavere klimagassutslipp. Parallelt med en overgang til fornybar strømproduksjon vil det foregå en digitalisering av samfunnet. På energiområdet inkluderer dette smarte nett og «prosumers» (strømkunder som også er strømprodusenter). Begge vil kreve endret infrastruktur og regulering. Eksisterende norsk kompetanse og teknologi innen fornybar energi kombinert med kompetanse og teknologi fra offshoresektoren danner naturlig et sterkt grunnlag for Norge. Dette gjelder både for teknologiområder hvor Norge allerede etablerer en posisjon (som offshore vindkraft og undervannskabler) til mulige norske satsinger i produksjon av hydrogen sammen med CCS/CCU, eller bruk av norsk materialkompetanse i batteriproduksjon. Fremdriftsteknologi Transport er en viktig kilde til globale så vel som nasjonale klimagassutslipp. Nye former for fremdriftsteknologi vil trolig erstatte fossile fremdriftsteknologier for enkelte transportområder innen få år. Tidshorisonten er trolig noe lenger for andre. Energibytting innen land- og maritim transport vil kreve ny teknologi og nye løsninger. Eksisterende batteriteknologi forventes å levere konkurransedyktige løsninger innen persontransport på land. Derimot eksisterer det per i dag ikke konkurransedyktige løsninger innen godstransport på land og maritim transport (med unntak av korte distanser). På samme måte som digitalisering påvirker både forbruk og produksjon av strøm, gjennomsyrer digitalisering transportsektoren. Automatisering og delingsøkonomi forventes å eskalere raskt. Begge er avhengig av endret forbrukeratferd og frembringer juridiske og etiske problemstillinger. Norge har allerede verdensledende kompetanse innen maritim transport, og utviklingen av alternative fremdriftsteknologier er allerede underveis. Utviklingen av nye og alternative fremdriftsteknologier i Norge, så som hydrogen eller el, vil kunne sikre norsk maritim næring i fremtiden. Videre legger geografien i Norge begrensninger på mulighetene for å frakte gods med jernbane. Vei- og maritim transport vil derfor antakelig også i fremtiden være viktig for Norge. Dermed vil hjemmemarkedet for alternative fremdriftsløsninger innen områdene antakelig øke i fremtiden. Mat På samme måte som verdens energibehov, vokser etterspørselen etter mat i takt med befolknings- og inntektsvekst. For å redusere klimagassutslipp må ressursutnyttelsen økes, produksjonsmetoder endres og næringskilder byttes. Nye produksjonsmetoder i havbruk og landbruk, og utviklingen av alternative næringskilder som kunstig fremstilt kjøtt og genetisk modifisert mat vil kunne spille en viktig rolle for å redusere klimagassutslippene. Det M E N O N E C O N O M I C S 52

54 er viktig at den fremtidige utviklingen av matproduksjon sees i et bærekraftig og helhetlig perspektiv. Matsvinn er en stor bidragsyter til utslipp av klimagasser. Gjennom teknologiutvikling kan landbruket optimaliseres og samtidig drives bærekraftig. Presisjonslandbruk innebærer optimering av innsatsfaktorer som maskiner, arbeidskraft, kjemikalier, vann og energi. Ved bruk av avanserte sensorer og satellittovervåking for eksempel kan en rekke oppgaver løses av maskiner som opererer basert på GPS i tillegg til andre systemer. Mer kunnskap om matplantearter og geologi kan forbedre hvordan landbruk drives. Autonome roboter vil ta over enkelte oppgaver i landbruksproduksjon som for eksempel automatiske fjøs, hvor fôring og melking går automatisk. Dette vil kunne effektivisere driften i tillegg til å redusere behovet for menneskelige innsatsfaktorer. Spesielt forventes etterspørselen etter fisk å vokse kraftig globalt de kommende årene. Grunnet overfiske av store deler av verdens villfiskressurser, må havbruksnæringen øke produksjonen for å møte fremtidig etterspørsel. Dette legger press på naturressurser som benyttes som fiskefôr. Per i dag konkurrerer fôr i både havbruk og landbruk med mat til mennesker og med skog som fanger opp klimagasser. Ved å utnytte andre former for biomasse til fôr (f.eks. alger) vil ressurser frigjøres til mat, og det er samtidig mulig å redusere klimafotavtrykket fra begge næringene. Norge er allerede en verdensledende aktør innen havbruk. Denne posisjonen vil kunne gi Norge betydelige muligheter i fremtiden dersom den ivaretas. Sirkulært havbruk er allerede under utvikling. 33 Sirkulær økonomi Sirkulær økonomi handler overordnet om to ting; redusere initiell ressursbruk og sikre gjenbruk av overflødige ressurser eller ressurser som har mistet sin opprinnelige funksjon. Trolig vil disse to mekanismene i tillegg til nye produksjonsmetoder (f.eks. 3D-printing) og nye materialer (f.eks. poser produsert av biomasse), begrense materialbruk og avfall, og dermed redusere klimautslipp. Samtidig kan materialgjenvinning føre til høyere ressursproduktivitet og kostnadsbesparelser, og dermed styrke industriens konkurranseevne. Utvikling av systemer vil videre kunne bli en mulig eksportvare i fremtiden (ref. Tomra og flaskepant). Norge har allerede svært avanserte systemer og høy kompetanse innen resirkulering. Ved å utvikle disse løsningene til å inkludere nye materialer og områder vil det med stor sannsynlighet være mulig å bedre konkurranseevnen for norsk næringsliv, utvikle løsninger som kan eksporteres til andre land og redusere avfall og klimautslipp Trendworkshop Basert på identifiserte temaområder er det utarbeidet 15 trender. Samme kriterier som ble brukt for å avgrense temaområdene er også gjeldende for trendene. Trendene har som hensikt å ta høyde for betraktninger og 33 Sirkulært havbruk innebærer at avfallsprodukter fra produksjon av fisk benyttes som en ressurs i produksjon av arter på et lavere nivå i næringskjeden. Alger trenger næringssalter for å vokse, næringssalter som blant annet kommer fra fiskeproduksjonen. Skjell lever av alger og andre partikler i sjøen. På denne måten gjenvinnes uutnyttede ressurser i miljøet rundt fiskeanleggene mer effektivt samtidig som biomasseproduksjon fra havet øker uten å tilsette mer fôrressurser og gjødsel samtidig som havmiljøet blir renere. Algene dyrket i integrert havbruk fanger CO2, og vil på så måte redusere atmosfærisk karbon samt forsuring av havet. Algene vil i sin tur kunne være råstoff for produksjon av fornybart biodrivstoff. M E N O N E C O N O M I C S 53

55 vurderinger av fremtiden som kan ha innvirkning på hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres. Videre ble trendene utviklet og kategorisert innenfor tre områder basert på teknologi-/innovasjonsmodenhet: Det ble identifisert fem trender knyttet til hver av de tre kategoriene, totalt 15 trender. Disse trendene gjelder klimaløsninger og ikke klimatilpasning. Videre er dette et utvalg trender og naturligvis ikke et heldekkende bilde på mulige fremtidige utviklingstrekk (det samme som for de to andre temaenes trender). Det er også viktig å nevne at trendene er på litt ulike nivå, fra generelle utviklingstrekk knyttet til fornybar energi til mer spesifikke utviklingstrekk innenfor for eksempel matproduksjon. Tabellen under gir en oversikt over de 15 trendene. 34 Tabell 5:1: 15 trender for temaområdet markedsmuligheter knyttet til klimautfordringer Trend Kort beskrivelse av trenden Fornybar energi vil utkonkurrere Det forventes ytterligere prisfall og kraftig vekst i sol- og vindkraft internasjonalt. Norges fossil strømproduksjon kompetanse fra olje- og gassektoren, vannkraft, solkraft og materialer, blant annet, kan utnyttes for å skape konkurransefortrinn i utvikling og integrasjon av fornybare energi ressurser. Sirkulært havbruk vil Etterspørsel etter fisk kommer til å øke i årene som kommer. Sirkulært havbruk kan bidra til at revolusjonere fiskerinæringen oppdrettsfisk tilfredsstiller etterspørselen på en bærekraftig måte. Eksempelvis kan avfallsprodukter fra fisk brukes i produksjon av alger, alger brukes i produksjon i skjell, og skjellene brukes som fiskefôr. Ny batteriteknologi vil fjerne Med en voksende elbilindustri som drivkraft, er neste-generasjons batterier forventet å levere behovet for fossile ytterligere kostnadsreduksjoner og forbedringer når det gjelder størrelse, vekt og effekt. Norsk fremdriftsteknologier materialkompetanse og tilgang til ren elektrisitet, kan skape konkurransefortrinn Bildeling, elektrifisering og Bildeling, elektrifisering og automatisering kan være sterke bidragsytere til å redusere behovet for automatisering vil kraftig biler. Dette vil kreve utbygging av infrastruktur for både elektrifisering og automatisering, sammen redusere antall kjøretøy og med atferdsendringer hos forbrukere. utslipp Sirkulær ressursbruk vil bidra til EU og Norge har mål om å gjenvinne 70 % av kommunalt avfall og 80 % av emballasjeavfallet innen en drastisk avfallsreduksjon Resirkulering og gjenbruk er et viktig tiltak for å kutte utslipp av klimagasser, og redusere energi- og materialforbruket. 34 Se Trendworkshop Klima (vedlegg 2.3) for en fullstendig gjennomgang. 35 Hegg, Ulla (2014). Bredere satsing mot en «sirkulær økonomi». Notat fra miljøråd Ulla Hegg. Hentet fra URL: [ M E N O N E C O N O M I C S 54

56 Tredjegenerasjons biobrensel produseres karbonnøytralt og erstatter fossile fremdriftsteknologier Smarte nett vil være avgjørende for nullutslippssamfunnet Hydrogen vil fjerne behovet for fossile strømkilder Digitalisering vil bli den nye grønne landbruksrevolusjonen Geotermisk lagring vil fjerne spillenergi og bli det nye grønne batteriet Bærekraftig biodrivstoff kan bli en avgjørende teknologi, særlig innen tung- og langdistanse transport. Biomasse fra havet, for eksempel mikro- og makroalger, kan bidra til økt tilgang til råstoffresursene og reduserte produksjonskostnader. Fleksible, digitale og sammenkoblede strømnett har potensialet for å redusere energibruk, effektivisere infrastrukturinvesteringer og integrere fornybar energi ved hjelp av sensorer og automatisering. Dette vil kreve oppgraderinger av systemkomponenter og strømmålere sammen med nye markeder og reguleringer som ivaretar sikkerhet og personvern. Hydrogen kan produseres fra vann eller gass, og kan potensielt være avgjørende for tung- og langdistanse transport, samt andre bruksområder innen transport, gitt en tilstrekkelig utbygging av infrastruktur. Det finnes store effektiviseringsgevinster å hente ut innenfor landbruket. Avanserte sensorer, satellittovervåking, digitalisering og autonome roboter kan bidra til å øke produksjonen og samtidig redusere utslipp. Termisk energi kan lagres gjennom å varme opp eller kjøle ned berggrunnen, grunnvann, jord eller et annet lagringsmedium under bakken slik at energien kan benyttes på et senere tidspunkt. Dette kan konkurrere med andre typer fleksibilitet i energisystemet for å integrere fornybar energi. Karbonfangst, -lagring og - anvendelse (CCS og CCU) vil gjøre industriproduksjon utslippsfri Energieffektive bygninger vil bli avgjørende for klimakutt Fôr produsert av biomasse vil frigjøre matressurser Trebygg vil gjøre bygningsmassen karbonnøytral In vitro kjøtt vil erstatte konvensjonelt kjøtt Karbonfangst, -lagring og anvendelse går ut på å fange CO₂ fra utslippskilder, lagre den eller gjenbruke den i nye prosesser. Karbonfangst er det fordyrende leddet og utgjør i dag opptil 90 % av kostnaden. Billigere og mer effektiv fangstteknologi er avgjørende for å lykkes. Befolkningsvekst, færre personer per bolig og høyere inntekt er alle faktorer som bidrar til å øke etterspørsel etter energi. Det innebærer et behov for utbygging av smarte og energieffektive hus, samtidig som eksisterende bygningsmasse rehabiliteres for å forbedre energieffektiviteten. Tremasse kan nedbrytes, fordeles og fremstilles som ingrediens i dyrefôr gjennom en prosess som kalles mikrobiell fermentering. Det innebærer at tremasse kan erstatte andre proteinkilder, som soya. 75 % av dagens soya produksjon benyttes som fôr i husdyrproduksjon. Treverk er det eneste byggemateriale som gir negative CO2-utslipp over livssyklusen. 36 Norge har både stor kjennskap til, og kultur for, å bygge i tre, samtidig som vi har store skogressurser. Bevissthet om tre som bygningsmateriale og nye metoder kan skape et voksende marked. Global husdyrproduksjon står for 14,5 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp. I teorien kan laboratoriedyrket kjøtt redusere utslipp med opptil 90 %, og redusere bruk av jordbruksareal til 2 % sammenlignet med dagens husdyrproduksjon. Dette vil kreve kommersialiseringen av teknologien og aksept hos forbrukere. På trendworkshopen deltok 74 fageksperter fra flere ulike sektorer, fagområder, arbeidsområder og aldersgrupper (se Figur 5-1). Det var flest deltagere fra næringslivet, mens forsknings-, universitets- og høyskolesektoren var den nest største gruppen. Det var en klar overvekt av personer med naturvitenskapelig og teknologisk kompetanse, og over halvparten av deltagerne var mellom 40 og 59 år. 36 Roger Sathre, Mittuniversitetet (2007) M E N O N E C O N O M I C S 55

57 Figur 5-1 Deltakerne på workshopen fordelt per sektor, fagområde, arbeidsområde og aldersgruppe (n=74) Deltakerne diskuterte trendene og implikasjoner for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk i grupper, og gjennomførte en individuell prioritering av de 15 trendene. Ved å benytte digitale evalueringsverktøy i prioriteringen av trender forhindres deltakerne fra å påvirke hverandres syn på en uheldig måte. De etterfølgende diskusjonene sikrer samtidig at mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trendene og deres implikasjoner på forsknings- og innovasjonspolitikken kommer frem. Det er først og fremst disse diskusjonene i grupper og plenum som ligger til grunn for våre konklusjoner fra workshopen. I de følgende delkapitlene presenteres resultatene. Trendavstemning Strategisk blindsonemetodikk sorterer identifiserte trender etter viktighet og beredskap. Med beredskap menes evne til å i) utnytte mulighetene som ligger i trendene og/eller ii) forsvare seg mot utfordringene som trendene medfører. Den strategiske blindsonen består av trendene som er viktige for den aktuelle foresightprosessen, men hvor beredskapen til å håndtere disse trendene er lav. Trendene som vurderes til å ha et stort gap mellom viktighet og beredskap er den strategiske blindsonen. Tabell 5:2 viser avstemningsresultatene fra trendworkshopen. 37 Gjennomgående er trender som er vurdert som svært viktige også de med det største gapet. Tabell 5:2: Avstemningsresultater som viser trendenes beredskap, viktighet og gap. Gap er definert som viktighet minus beredskap. Avstemningsresultatene er et snitt av de 74 deltakerne på workshopen. Trend Viktighet Beredskap Gap 6. Fornybar energi vil utkonkurrere fossil strømproduksjon Sirkulært havbruk vil revolusjonere fiskerinæringen Ny batteriteknologi vil fjerne behovet for fossile fremdriftsteknologier Bildeling, elektrifisering og automatisering vil kraftig redusere antall kjøretøy og utslipp Sirkulær ressursbruk vil bidra til en drastisk avfallsreduksjon Tredjegenerasjons biobrensel produseres karbonnøytralt og erstatter fossile fremdriftsteknologier Smarte nett vil være avgjørende for nullutslippssamfunnet Hydrogen vil fjerne behovet for fossile strømkilder Se Hovedsamling Klima (vedlegg 2.3) for en fullstendig oversikt over avstemningsresultatene fra trendworkshopen. M E N O N E C O N O M I C S 56

58 8. Digitalisering vil bli den nye grønne landbruksrevolusjonen Geotermisk lagring vil fjerne spillenergi og bli det nye grønne batteriet Karbonfangst, -lagring og -anvendelse (CCS og CCU) vil gjøre industriproduksjon utslippsfri Energieffektive bygninger vil bli avgjørende for klimakutt Fôr produsert av biomasse vil frigjøre matressurser Trebygg vil gjøre bygningsmassen karbonnøytral In vitro kjøtt vil erstatte konvensjonelt kjøtt I Figur 5-2 under er trendene plassert etter viktighet og beredskap. Den horisontale aksen representerer beredskap. Et lavt tall betyr lav beredskap (langt til venstre) og et høyt tall betyr høy beredskap (langt til høyre). Den vertikale aksen representerer viktige. Et lavt tall betyr lav viktighet (langt ned) og et høyt tall betyr høy viktighet (langt til opp). Det kommer her tydelig frem hvilke trender som er vurdert som en del av den strategiske blindsonen (kvadrant to). Fire trender er vurdert som viktige og med lav beredskap, altså en del av den strategiske blindsonen. Disse er: 9. Sirkulært havbruk; 11. Batteriteknologi; 4. Bildeling, elektrifisering og automatisering; og 1. Sirkulær økonomi. Metodikken er ment å fungere som et verktøy for prioritering og for å øke oppmerksomhet mot områder hvor man i dag har relativt lav beredskap. To trender har blitt vurdert som svært viktige og med relativt lav beredskap. Dette er trend 6. Fornybar energi og trend 9. Sirkulært havbruk. Disse befinner seg i overgangen fra den strategiske blindsonen (kvadrant to) til det strategiske synsfeltet (kvadrant én). M E N O N E C O N O M I C S 57

59 Viktighet Lav Høy Figur 5-2 Avstemningsresultater som viser trendenes plassering langs aksene beredskap og viktig. Den strategiske blindsonen er definert som trender med større viktighet enn beredskap, altså plassert over den diagonale linjen skravert i grått. Avstemningsresultatene er et snitt av de 74 deltakerne på workshopen. 6 Strategisk blindsone 9. Sirkulært havbruk 6. Fornybar energi Batteriteknologi 4 4. Bildeling, elektrifisering og automatisering 1. Sirkulær økonomi 10. Tredjegenerasjons biobrensel Beredskap Lav Høy Trendgjennomgangen dannet et bakteppe for hoveddelen av workshopen: Gruppe- og plenumsdiskusjoner knyttet til forsknings- og innovasjonspolitikk innenfor temaområdet og hvordan denne best bør tilpasses mot Dette ble både en spisset diskusjon knyttet til spesifikke trender, teknologier og løsninger og en mer generell diskusjon om rammebetingelser med mange spennende forslag fra salen. De neste delkapitlene gjennomgår resultatene av disse diskusjonene. Gruppediskusjon Gruppediskusjonene omhandlet i hovedsak to tema: 1. Organiseringen av virkemiddelapparatet, herunder koordinering og samarbeid. 2. Såkalt «science push» og «market pull» som mekanismer for innovasjon. De viktigste problemstillingene som kom frem i diskusjonene er presentert under. Det ble «fremmet» noen konkrete politikkforslag fra gruppene, særlig knyttet til den delen av workshopen hvor gruppene skulle forestille seg Norge anno 2030 og peke på viktige valg som hadde bidratt til kommersiell suksess for norske «klimainnovasjoner». Disse problemstillingene fungerte som diskusjonsgrunnlag i tredje del av foresightprosessen Se Policyworkshop Klima (vedlegg 2.3). M E N O N E C O N O M I C S 58

60 Organisering av forskning og innovasjon på tvers av sektorer gir morgendagens løsninger basert på norske fortrinn Tverr- og flerfaglighet Forsknings-, utdannings- og innovasjonspolitikken (forsknings- og innovasjonspolitikken) må i større grad bidra til at samfunns- og teknologiforskning blir koblet bedre sammen slik at kompetansen utnyttes bedre. Tverrsektoriell innovasjon Kompetansemiljøer fra olje- og gassektoren må utnyttes enda bedre i den viktige men vanskelige overgangen mot et grønnere samfunn i årene fremover. Samarbeid og koordinering helt sentralt for å øke effektene av virkemidlene og dermed Norges uttelling i den internasjonale konkurransen Virkemiddelapparat og forskningssektoren Virkemiddelapparatet, UoH-sektoren og instituttene må samarbeide og koordinere forskningsinnsatsen bedre innen klimafeltet for i større grad å kunne utnytte de markedsmulighetene som Norge står overfor. Sektordepartementene Sektordepartementenes politikkutvikling må frem mot 2030 i enda større grad inkorporere forsknings- og innovasjonspolitikk og se på forskning og innovasjon som effektive virkemidler for å nå energi- og klimapolitiske mål. Infrastruktur Det ble flere ganger under workshopen referert til behovet for å satse på verdensledende infrastruktur i Norge, både forskningsinfrastruktur og infrastruktur som gir lavere klimagassutslipp. Videre ble det hevdet at dette betinget bedre koordinering og samarbeid. Det ble også hevdet at dette vil kunne være et viktig bidrag mot en styrking av Norges attraktivitet som vertskapsnasjon for forsking og innovasjon innenfor lavutslippsteknologi og klimaomstilling. Et utvalg av eksempler på konkrete forslag som kom frem: «Vi må erstatte piper og eksosrør med strømledninger. Det viktigste er transportsektoren, dernest olje- og gassvirksomheten og industrien. Disse sektorene står for 80 prosent av norske klimagassutslipp. På vei mot dette målet utvikler vi verdensledende infrastruktur vi kan eksportere.» «Norge må bli verdensledende innen elektrifisering, og dermed tiltrekke kapital og aktører pga. laboratorium for uttesting av nye løsninger. 2030: Norge gjorde for elektrifisering det Tyskland gjorde for solenergi.» «Science push» og «market pull»: Forsknings- og innovasjonspolitikk i samspill med andre virkemidler blir viktigere i årene fremover Klimapolitikk og annen klimarelatert sektorpolitikk Regulering og andre sentrale verktøy i norsk og internasjonal klimapolitikk (grønne sertifikater etc.) vil bli stadig viktigere som rammebetingelse for norske forskere og bedrifters muligheter innenfor klimaområdet. Dette var faktisk det temaet som gikk oftest igjen i gruppediskusjonene. Flere deltagere på workshopen betonet M E N O N E C O N O M I C S 59

61 viktigheten av et godt samspill mellom denne delen av politikken, for eksempel Norges spesielle regime for elektriske biler eller standarder og krav i ulike sektorer (for eksempel krav til ressurseffektivitet og gjenvinning i havbruksnæringen), og virkemidler innenfor forskning- og innovasjonspolitikken. Når direkte virkemidler i form av støtte til forskning og utvikling («science push») kombineres med matchende etterspørselsvirkemidler som markedsreguleringer og standarder, gir det en 1+1 = 3 effekt. Dette viser også internasjonal forskning: Det ble henvist til studier av biodrivstoffutviklingen hvor denne kombinasjonen har vist seg å gi økt innovasjonseffekt. 39 Av politikkutvikling og myndighetsbestemte rammebetingelser som ble nevnt som suksessfaktorer i et perspektiv kan et utvalg eksempler nevnes: «Politikerne setter nye, strenge klimakrav til transport og bygg (nullutslippsbygg og utslippsfrie byggeplasser).» «Avvikler skattefordelene knyttet til fossil energi slik at fornybar energi for bedre relative rammebetingelser.» «Forbud mot menneskelige sjåfører slik at et mer energieffektivt transportsystem basert på autonome enheter gir norske fortrinn gjennom «first-mover advantage» slik vi har sett det på elbil.» «Subsidiene til petroleumsvirksomheten i form av letefradrag blir stoppet og overført til bioøkonomien.» Offentlige anskaffelser Innovative offentlige anskaffelser vil kunne bli en viktig del av forsknings- og innovasjonspolitikken knyttet til lavutslippsteknologi og klimaomstilling mot Eksempelet med anskaffelse av nullutslippsferge fra Statens vegvesen ble trukket frem av flere som et eksempel på hvordan en offensiv anskaffelsesstrategi fra stat og kommune kombinert med støtte til forskning og utvikling fra virkemiddelapparatet kan bidra til at Norge utvikler flere internasjonalt konkurransedyktige løsninger. Disse kan i sin tur bli eksportartikler etter at de først er utviklet i samarbeid med og tatt i bruk av offentlig sektor i Norge. Selv om det finnes gode eksempler på innovative offentlige anskaffelser som har et klart klimafokus, de fleste hjulpet frem av Nasjonalt program for leverandørutvikling 40, så ble det i workshopen påpekt at dette utgjør en forsvinnende liten del av offentlige anskaffelser og også er marginale virkemidler sett i forhold til direkte støtte gjennom virkemiddelapparatet med Enova og Forskningsrådet i spissen. Flere refererte til at ny anskaffelseslovgivning som gir mulighet for mer fokus på klima vil kunne legge til rette for en mer aktiv bruk av anskaffelser som del av klima- og innovasjonspolitikken. Oppsummering En samlet vurdering av trendanalysen og innsikten fra trendsamlingen har ført til en kategorisering i fire hovedtema med spørsmål som ble tatt med videre til policyworkshopen. Disse dannet grunnlaget for oppbyggingen av policyworkshopen og en analyse av funn fra denne delen av foresightprosessen totalt sett. 39 Demand-pull and technology-push public support for eco-innovation: The case of the biofuels sector. Research Policy Volume 44, Issue 3, April 2015, Pages Se programmets hjemmeside: M E N O N E C O N O M I C S 60

62 5.4. Policyworkshop Det ble gjennomført en workshop med deltagere fra Forskningsrådet og fra fem relevante fagdepartementer: Kunnskapsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Workshopen ble fasilitert av Menon og infuture. Her ble resultatene fra den første (større og bredere) workshopen benyttet som diskusjonsunderlag. Diskusjonen kan grovt sett sies å falle inn under fire hovedoverskrifter: 1. Organisering av forskning og innovasjon: Organiseringen av virkemiddelapparatet, herunder koordinering og samarbeid. Tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av sektorer. Forskningsrådets rolle som koordinator av forsknings- og innovasjonspolitikk på tvers av sektorer/departement. 2. Forsknings- og innovasjonsvirkemidler i samspill med andre politiske virkemidler: Balanse og samspill mellom forskningsdrevet og etterspørselsdrevet innovasjonspolitikk, herunder klimapolitiske tiltak som stimulerer markedet, og innovative offentlige anskaffelser. 3. Kommersialisering av forskning og SMBers rolle. 4. Digitalisering som muliggjørende teknologi for utviklingen mot lavutslippssamfunnet Organisering av forskning og innovasjon Samarbeid og koordinering Fra diskusjonen fremgår det at Norge anses for å være gode på små skrittvise endringer i riktig retning, men mangler en kultur for store reformer og koordineringsarbeid. Det pekes på at OECDs landrapport om forskningsog innovasjonspolitikk for Norge (2017) trekker frem to viktige karakteristika ved det norske systemet: Sektorprinsippet Konsensusprinsippet Sektorprinsippet gir departementene et overordnet ansvar for forskning og kunnskapsutvikling for sine sektorer. Dette inkluderer et bredt ansvar for langsiktig og grunnleggende forskning. Sektoransvaret tilsier at det skal være spenning mellom departementene. Dette er ment å sikre at hvert departement kjemper for de tiltak som fremstår best for sin sektor. Derimot er det mangel på samordning og koordinering av forskningspolitikken mellom departementene som resulterer i manglende sektorovergripende forskning. Konsensusprinsippet er på samme måte som sektorprinsippet et tveegget sverd. Konsensus bidrar i større grad enn andre former for avgjørelse til langsiktighet i tiltakene som gjennomføres. Samtidig vil trolig metoden føre til at det blir gjennomført færre store og omveltende tiltak. Diskusjonene i workshopen trekker frem at departementene må styrke sine begrunnelser for foreslåtte satsinger. Videre er det behov for å styrke bruken av forskningsresultater og koblinger til forskningspolitikken generelt. Dette vil både kunne sikre forståelse hos andre departement og i regjeringen. Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell forståelse er en grunnstein for vellykket samarbeid (for eksempel Samferdselsdepartementet og Olje- og energidepartementet ved sammenslåingen av Enova og Transnova). Tverrfaglighet, koordinering og samarbeid på områdene helse og mat pekes ut som spesielt krevende. Dette gjelder også tverrsektorielt samarbeid på områdene mat-klima. Forskningsrådet kan spille en viktig rolle som koordinator og tilrettelegger for å sikre sektorovergripende forskning og samarbeid. M E N O N E C O N O M I C S 61

63 Oppsummert kan vi si at det i den første workshopen flere ganger ble gjentatt at Forskningsrådet bør kunne innta en mer tydelig koordinerende rolle når det gjelder utvikling og implementering av forsknings- og innovasjonspolitikk i ulike «KMME-departement». Dette ble også bekreftet i workshopen med deltagere fra de respektive departementer. Forsknings- og innovasjonsvirkemidler i samspill med andre politiske virkemidler Oppfyllelse av klimamål konsekvenser og muligheter for forskningsbasert næringsutvikling i Norge Forsknings- og innovasjonspolitikken knyttet til klima, miljø og miljøvennlig energi (KMME) må orienteres både mot å nå globale klimamål og nasjonale klimamål. Behovet for klimaløsninger er delvis sammenfallende men har også noen viktige forskjeller. Eksempelvis er en av de viktigste problemstillingene på den globale arenaen hvordan man øker den fornybare andelen av elektrisitetsmiksen. I motsetning til de fleste andre land er elektrisitetsmiksen i Norge overveiende fornybar og utslippsreduksjonene må hovedsakelig komme fra transport- og industrisektoren. Det er viktig at forsknings- og innovasjonspolitikken begrunnes utfra hvilke sektorer og industrier hvor vi har komparative fortrinn i dag, eller hvor det er gode muligheter for at vi kan oppnå et slikt fortrinn i fremtiden. Her legger virkemiddelapparatet og støtteordninger viktige føringer både for produsenter og forbrukere. Det er viktig at vi bruker slike virkemidler på en strategisk måte, slik at vi kan oppnå næringsutvikling og verdiskaping samtidig som det fører til utslippsreduksjon. Elbil-subsidiene kan tjene som et eksempel: Dette er et virkemiddel som er hovedsakelig rettet mot å kutte utslipp og hvor Norge går foran i verden. Virkemiddelet var ikke designet for å støtte norsk næringsliv og til tross for et lite men voksende hjemmemarked lyktes ikke den norske elbil-industrisatsingen. Derimot har markedet skapt av elbil-subsidiene gitt muligheter for norsk næringsliv å satse på enkelte nisjer, støttet av andre næringsrettede virkemidler. Norske selskaper er langt framme på for eksempel ladesystemer for elbiler og batteriteknologi. Det er behov for å bruke virkemiddelapparatet og avgiftsbasert («fiskal») klima- og miljøpolitikk strategisk for å støtte opp under utviklingen av norsk næringsliv, på nisjer hvor norsk næringsliv har komparative fortrinn. Forskningsrådets rolle i å sikre samspill mellom sektorene Forskningsrådet har en viktig koordinerende rolle når det gjelder strategisk utvikling og implementering av forskings- og innovasjonspolitikk i ulike «KMME-departement», ved både å gi målrettede råd på et høyt politisk nivå og til alle departementer samtidig, som for eksempel Klimaforliket. Det gir også stor merverdi til forskningsprogrammene, at flere departementer bidrar med finansiering. «Science push» og «market pull» Det ble vurdert som svært viktig at forsknings- og innovasjonsinnsatsen reflekterer og fanger opp de store politiske føringene eller samfunnsutfordringer («society pull») også kalt «grand challenges». I diskusjonene i workshopen poengteres det at «science push» kan være vanskelig å trekke inn i sektorpolitikken. Det er ofte lettere å inkorporere etterspørselsorienterte virkemidler. Et eksempel på dette er offentlige anskaffelser: Nylig har for eksempel nye retningslinjer for offentlige anskaffelser blitt innført i alle sektorer. Fra 1. mai 2017 kan M E N O N E C O N O M I C S 62

64 miljø vektes 30 prosent i tildelingskriteriene ved offentlige anskaffelser. 41 Denne bygger videre på både en egen miljøpolitikk for statlige innkjøp fra og implementering av nye EU-direktiver og ny lov om offentlige anskaffelser fra 2016 der det slås fast at offentlige oppdragsgivere skal «innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant». 43 Nærmere om offentlige anskaffelser Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk består først og fremst av støtteordninger rettet mot bedrifter og forskningsmiljøer. I flere land, herunder Storbritannia og USA, har derimot det offentlige tatt en mer aktiv rolle. I disse landene fungerer offentlig sektor i større grad som en strategisk aktør innen forskning og innovasjon, blant annet gjennom innovative offentlige anskaffelser. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og andre innovasjonspolitiske strategier bør fokusere på hvordan det offentlige kan bidra mer aktivt til å skape etterspørsel for innovative, klimavennlige løsninger i Norge. Regulering Regulering kan bidra til både næringsutvikling og reduksjon av klimautslipp. Et av de mest påfallende eksemplene i Norge er olje- og gassektoren. Streng regulering har ført til innovasjon og nye løsninger. Regulering synes dermed å kunne ha en viktig rolle. Parallelt understrekes viktigheten av at reguleringene er forutsigbare samtidig med at graden av regulering må balanseres, eller eventuelt justeres gradvis. For å sikre gjennomføring (også raskere) kan regulering med fordel følges opp av andre tiltak. I diskusjonene kom det også frem at det er behov for mer forskning på effektene av regulering og andre politikktiltak før disse settes ut i livet. Kommersialisering av forskning Entreprenørskap Det er flere tiltak og løsninger som kan sikre næringsutvikling og entreprenørskap. Gitt rammene verden gir oss i dag, er Norge tvunget til å tenke internasjonalt. Hjemmemarkedet er i de langt fleste tilfellene ikke lenger hverken nødvendig eller tilstrekkelig. Det pekes på at store offentlige kontrakter må sikre at små innovative selskap blir tatt med. En mulighet er at kontraktene er utformet slik at kontraktene inngås med ett stort selskap, som forenkler prosessen for offentlig innkjøper, men med krav om mindre, innovative selskap med på slepet. Her er det samtidig viktig at de mindre aktørene faktisk kommer til, og samtidig at løsningene de utvikler forblir i deres eierskap. Et annet moment som kommer frem er dilemmaet mellom verdensledende nye løsninger versus standardisering. Kommersialisering av innovative løsninger som ikke passer til internasjonale standarder kan være svært krevende om ikke umulig spesielt for en liten aktør fra Norge. Eksempelvis er digitalisering og informasjonsteknologi områder hvor det viser seg å være store fordeler ved å benytte standardiserte plattformer. Informasjon (fra store internasjonale prosesser som små bedrifter har ikke ressurser til å følge) til entreprenører om behov og krav til standardisering for senere å sikre kommersialisering og skalering må styrkes. Dette kan for eksempel skje Regjeringen. «Miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser». Tilgjengelig på: 43 Menon 2016: Utredning om insentiver/ordninger for risikoavlastning for innovative offentlige anskaffelser M E N O N E C O N O M I C S 63

65 gjennom krav knyttet til forskningsmidler eller offentlige anskaffelser. Videre kan nettverkssatsinger fra Innovasjon Norge, så som klyngeordningene, bidra til at de små og innovative selskaper drar nytte av stordriftsfordeler og dermed styrker sin konkurransekraft. Energisektoren domineres av store konsern som står helt sentralt innen forsknings- og innovasjonssystemet. Disse aktørene er svært viktige «lokomotiv» og «nav» som gir muligheter for knoppskyting fra og entreprenørskap i randsonen av disse store selskapene. Men de kan i noen tilfeller stå i veien for nyskaping og entreprenørskap ved at disse får en for dominerende posisjon i forsknings- og innovasjonssystemet: Barrierene for å komme inn kan oppleves som høy for de små. Det er derfor viktig at forsknings- og innovasjonssystemet tar særlig hensyn til SMB-bedrifter innenfor klimasektoren. En dimensjon som vil bli langt viktigere i årene fremover er hvordan digitalisering kan bidra til å utligne styrkeforholdet mellom SMBer og de dominerende aktørene. Digitalisering og informasjonsteknologi er områder der det er store fordeler ved å benytte standardiserte plattformer. Kommersialisering av innovative løsninger som ikke passer slike internasjonale standarder kan være svært krevende spesielt for en liten aktør fra Norge. Men idet plattformen er etablert og åpnet opp, så kan både store og små aktører innovere. En barriere er å gjøre informasjonen om hvilke standarder og plattformer som enhver tid er gjeldende, tilgjengelig for alle aktører. Små selskaper kan ha begrenset tilgang og ressurser til å følge internasjonale prosesser i rask bevegelse. Informasjon til entreprenører om behov og krav til standardisering for senere å sikre kommersialisering og skalering må styrkes, og her har Forskningsrådet en viktig rolle å spille Dette kan for eksempel skje gjennom krav knyttet til forskningsmidler eller offentlige anskaffelser. Videre kan nettverkssatsinger fra Innovasjon Norge, så som klyngeordningene, bidra til at de små og innovative selskaper drar nytte av stordriftsfordeler og dermed styrker sin konkurransekraft Analyse og policyanbefalinger Ved å analysere innsikt fra kunnskapssyntesen og funn fra trendworkshopen, intervjuer og policyworkshopen som er gjennomført har dette kapitlet til formål å peke på politikkonsekvenser og -diskusjoner som har kommet frem i denne foresightprosessen. Etter en gjennomgang av temaer som har vært oppe til diskusjon med tilhørende forslag til politikkendringer, legger vi frem fem policyanbefalinger i delkapitlene under. Området Klima, Miljø og Miljøvennlig Energi (KMME) er særdeles viktig og får økt betydning i årene mot 2030 Dagens klima- og FoU-politikk er ikke tilstrekkelig for å oppfylle forpliktelser i Klimaloven om et 40 prosents utslippskutt innen 2030 og prosent innen Realisering av disse utslippskuttene vil kreve store investeringer i nye klimaløsninger, og i den grad norske teknologileverandører kan tilby løsninger, representerer Klimaloven en stor markedsmulighet. Det er viktig at KMME er representert i langtidsplanen for å redusere kostnadene ved å nå klimamålene og for å stimulere norsk teknologiutvikling. I tillegg vokser de internasjonale markedene for klimaløsninger svært raskt. Dette gir store muligheter for norske næringer, da disse dekker en rekke teknologiområder hvor det norske markedet er lite, men hvor norsk næringsliv har komparative fortinn. En sterk forsknings- og innovasjonspolitikk innen KMME er avgjørende for at norske næringer har forutsetninger for å konkurrere internasjonalt. Utviklingen de siste fire årene siden Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble skrevet peker i retning av at KMME må få økt plass i en revidert plan. Parisavtalen, en rivende teknologiutvikling, prisfallet i oljemarkedet og fokuset på det grønne skiftet er viktige faktorer som understøtter dette. M E N O N E C O N O M I C S 64

66 Behov for en koordinert klima- og forskningspolitikk Mange av diskusjonene i den første workshopen foregikk innenfor rammene av det vi kan kalle «den store innovasjonspolitikken», dvs. politikk som omfatter mer enn direkte virkemidler innenfor forskning og innovasjon, og da i særdeleshet energi- og klimapolitikk. Det synes på bakgrunn av dette opplagt at vi må se forskning og innovasjon og markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer i sammenheng med norsk klima- og energipolitikk i årene fremover. Forsknings- og innovasjonspolitiske prioriteringer, blant annet nedfelt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, må virke med og forsterke sektorpolitiske virkemidler, og vice versa. Et vellykket eksempel på omfattende og langsiktig klimapolitikk, som også har ført til kraftig mobilisering av forskning på miljøvennlig energi, var Klimaforliket i Stortinget i Klimaforliket er også et eksempel på at viktige forskningspolitiske veivalg tas når man forsøker å løse en konkret samfunnsutfordring. For at forskning og innovasjon skal kunne bidra til å oppnå målsetningene i Klimaloven, er det behov for at forsknings- og innovasjonspolitikk styrkes, og dermed underbygger en ambisiøs klimapolitikk. Behov for samordnede og forsterkede virkemidler Å etterspørre klimavennlige og/eller innovative løsninger gjennom offentlige anskaffelser representerer etterspørselsside-virkemidler. Figuren under illustrerer samspillet mellom støtte til forskning og innovasjon på tilbudssiden og offentlige anskaffelser av klimavennlige og/eller innovative løsninger på tilbudssiden. Figur 5-3: Innovasjon sett i forhold til de to kategoriene av politiske virkemidler - tilbudsside og etterspørselsside Økt bruk av offentlige anskaffelser for å fremme klimapolitiske målsetninger vil kunne bidra til at overgangen til lavutslippssamfunnet går raskere samt at markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer blir utnyttet bedre. I dag bidrar Enova til at flere klimavennlige offentlige anskaffelser gjennomføres ved støtteordninger som for eksempel gjør Statens vegvesens og fylkeskommunenes kjøp av utslippsfrie ferger mulig. For å kunne enda bedre utnytte offentlige anskaffelser som et generelt etterspørselsorientert innovasjonspolitisk verktøy og herigjennom også kunne sette fart på utviklingen av klima- og lavutslippsløsninger i Norge, er tiden nå moden for å forsterke mekanismen for anskaffelser av innovasjon slik man har gjort i flere andre europeiske land samt USA. Samtidig er dette avhengig av forsterket FoU-innsats på tilsvarende områder slik at man sikrer samordning langs virkemiddelkjeden og dermed utvikler norsk kompetanse og konkurransekraft innenfor klimaløsninger. FoUstøtte er avgjørende for å utvikle forskningsmiljøene slik at de er i stand til å levere på anskaffelsene. Derfor er det viktig at satsingsområdene koordineres mellom tilbuds- og etterspørselssidene. M E N O N E C O N O M I C S 65

67 I tillegg er det behov for flere integrerte løsninger langs hele virkemiddelkjeden, som akselererer løpet fra forskning til markedet. PILOT-E-ordningen er et eksempel på et virkemiddel som kombinerer offentlig klimapolitikk med forsknings- og innovasjonspolitikk. Ordningen er et samarbeid mellom Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Nyskaping, entreprenørskap og SMBenes viktige rolle i årene fremover For å forsterke norsk næringslivs posisjon i markedene for klimaløsninger er det viktig å trekke på en større del av bedrifter, på tvers av sektorer og i ulike bedriftsstørrelser. Energisektoren har lenge vært dominert av store konsern og det er viktig for nyskapning og entreprenørskap at også små og mellomstore bedrifter (SMBer) får en større rolle i forsknings- og innovasjonssystemet. Særlig med hensyn til muliggjørende teknologiområder som digitalisering og materialer blir det enda viktigere å involvere SMB-segmentet og aktører utenfor energisektoren. Forsknings- og innovasjonspolitikk må derfor i større grad tilrettelegge for involvering av SMBene. Også på etterspørselssiden er det viktig at offentlige anskaffelser åpner for SMBer i større grad. Et konkret tiltak for å adressere dette er å sikre at små innovative selskaper inkluderes i store offentlige kontrakter. Kontraktene kan eksempelvis utformes slik at virkemiddelapparatet inngår en avtale med ett stort selskap, som forenkler prosessen for offentlig innkjøper, men med krav om at mindre, innovative selskap er inkludert i prosessen. Åpne og standardiserte plattformer gir også store og små aktører muligheter for å innovere. Digitalisering som muliggjørende teknologi for KMME mot 2030 Digitalisering som muliggjørende teknologi representerer et viktig forsknings- og innovasjonspolitisk tema innenfor KMME. I overgangen til en grønnere økonomi vil både klima og digitalisering være viktige komponenter. Denne foresightprosessen har særlig pekt ut digitalisering som et område der Forskningsrådet må ta nye grep i årene fremover mot Per i dag er «digital-forskningen» for lite knyttet opp mot andre sektorområder. Svært mange av diskusjonene i workshopene som ble gjennomført i foresightprosessen, ikke bare innenfor temaområdet klima, pekte i retning av at digitalisering må bli innebygget del av alle forskningsområder. Digitale løsninger som stordata og kunstig intelligens har potensialet til å utløse nye næringsmuligheter og redusere klimagassutslipp innenfor så å si all industri, smarte nett, bærekraftige byer, transport og landbruket. M E N O N E C O N O M I C S 66

68 6. Foresightprosessens overordnede anbefalinger knyttet til norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Flere av de høyest prioriterte og mest diskuterte problemstillingene innenfor de tre temaene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer viste seg etter hvert å høre hjemme på et mer overordnet nivå, på tvers av disse tre hovedtemaene for foresightprosessen. Dette kapitlet inneholder en kort oppsummering av disse problemstillingene med tilhørende anbefalinger: Forsknings- og innovasjonspolitikken må bli mer utfordringsdrevet. I fremtiden vil fag og sektorer gli mer over i hverandre. Flerfaglig, tverrfaglig og tverrsektoriell innovasjon for å løse store samfunnsutfordringer vil avløse dagens fag-, profesjons- og sektorinndelte forsknings- og innovasjonspolitikk. Forsknings- og innovasjonspolitikken må adressere både spiss og bredde tydelig: Selv om vi går mot en mer tverrfaglig fremtid betyr ikke det at forskningskvalitet blir mindre viktig. Men vi kan ikke være best på alle områder etter hvert som global arbeidsdeling vil skape tydeligere skiller mellom best og nest best. Verdensledende forskning og innovasjon på noen utvalgte områder i Norge må ledsages av strategier for å innhente ledende kunnskap og teknologi og anvende denne bredt i alle deler av samfunnet. Spredning av innovasjon må bli like viktig som det å innovere. Utvikling av infrastruktur for testing av nye løsninger må bli en sentral del av forsknings- og innovasjonspolitikken: Konkurransen om å bli verdensledende testarena vil tilta i årene fremover. Skal Norge vinne denne kampen på utvalgte områder innenfor digitalisering, offentlig sektor og klimainnovasjon må det investeres i infrastruktur i verdensklasse. Forsknings- og innovasjonsaktivitet innenfor alle sektorer må i større grad ta med brukerne på laget: Forskningens legitimitet og innovasjonsprosessenes effektivitet er avhengig av at innbyggere og anvendere deltar aktivt i utviklingsløp sammen med forskere. Digitalisering: Det er behov for en mye tydeligere og tyngre satsing på digitalisering i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og all forsknings- og innovasjonspolitikk i årene fremover Forsknings- og innovasjonspolitikken bør bli mer utfordringsdrevet Gjennom policydiskusjonene har ulike tilnærminger til utforming av forsknings- og innovasjonspolitikken blitt diskutert. Tradisjonelt har forsknings- og innovasjonspolitikken vært utformet som «science push», altså forskningsdrevet, som starten på en lineær utviklingsprosess. 44 Både EU, OECD og mange enkeltland konkluderer med at innovasjonspolitikken bør dreies mot mer «market pull». Flere store studier av innovasjonspolitikk har påvist at etterspørselsstimulerende virkemidler (som for 44 Se for eksempel Manley, K. (2002). The systems approach to innovation studies. Australasian Journal of Information Systems, 9(2). M E N O N E C O N O M I C S 67

69 eksempel innovative offentlige anskaffelser) gir høyere samfunnsøkonomisk nytte enn tradisjonelle subsidier av forskning og innovasjon («science push»). 45 Uavhengig av om man fortsetter med dagens politikk der enkelte tematiske områder prioriteres, eller om man i større grad tar utgangspunkt i konkrete samfunnsutfordringer, så vil det finnes vinnere og tapere i kjølvannet av prioriteringene og satsingene som gjøres. Det er derfor viktig å ha en åpen debatt om grunnlaget for slike prioriteringer. I dag har Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning definert seks spesifikke områder som særlig skal prioriteres. Basert på tilbakemeldingene i denne foresightprosessen er det oppslutning om å fortsette en slik tankegang med utvalgte satsingsområder. Men hvordan bør slike føringer «oppdateres» i takt med endringer i omgivelsene over tid? Ettersom forskningsfronten utvikles raskt bør forsknings- og innovasjonspolitikken være mer dynamisk. Dette adresseres i Langtidsplanen: «Det må imidlertid være balanse mellom behovet for forutsigbarhet gjennom langsiktige prioriteringer og behovet for fleksibilitet som åpner for å gripe muligheter vi ikke kan overskue.» 46 Planen introduserer imidlertid ingen konkrete forslag til hvordan man kan håndtere denne utfordringen. Langtidsplanens satsinger er videre i stor grad orientert mot utvalgte fag og sektorer. Det kan stilles spørsmålstegn ved om dette er «fremtidens» forsknings- og innovasjonspolitikk. Det finnes gode argumenter for å gå over til å definere viktige samfunnsutfordringer som det mest retningsgivende Forsknings- og innovasjonspolitikken må adressere både spiss og bredde Gjennom diskusjonene på både trend- og policyworkshopen for henholdsvis digitalisering og innovasjon i offentlig sektor ble det understreket at den største og mest krevende innovasjonen ikke er teknologiutviklingen, men anvendelse og implementering av eksisterende teknologier og løsninger. Det er imidlertid behov for å bli mer systematisk i måten vi identifiserer relevante eksisterende løsninger. EUkommisjonens ferske utredning, New Horizons: Future Scenarios for Research & Innovation Policies in Europe, legger også vekt på dette poenget: «it takes systematic research to identify them and figure out which of their features can be transplanted elsewhere.» 48 Norge er et lite land, og vi kan ikke være verdensledende på alle områder. 99 prosent av all kunnskap som anvendes i Norge er utviklet i andre land. 49 Forsknings- og innovasjonspolitikken må sørge for at kapabiliteten til å ta i bruk eksisterende kunnskap er til stede. 50 Dette ble blant annet fanget opp i trenden «Norsk offentlig sektor klarer ikke å være best på alt globale spesialister overtar» fra trendworkshopen innenfor offentlig sektor. I en 45 Menon Economics: «Innovative offentlige anskaffelser: Et effektivt verktøy for modernisering av offentlig sektor hvis vi tar grep og fjerner barrierene». Menon-publikasjon Nr. 12/2016 «Utredning om insentiver/ordninger for risikoavlastning for innovative offentlige anskaffelser». 46 Langtidsplanen for Forskning og høyere utdanning. 47 Se for eksempel National strategies for science, technology, and innovation (STI). Grand or global challenges. OECD. 48 Ricci, Andrea; Carlo Sessa and Matthias Weber (2017). New Horizons: Future Scenarios for Research & Innovation Policies in Europe. European Commission. Luxembourg: Publications Office of the European Union. 49 Norges Forskningsråd. «Internasjonalt forskningssamarbeid. Utfordringer og anbefalinger» (2003). 50 Trendworkshop Digitalisering (Vedlegg 2.1). M E N O N E C O N O M I C S 68

70 tid der systemer, tjenester og løsninger blir stadig mer avanserte og komplekse, er det å sikte mot å bli verdensledende anvendere en stadig mer relevant strategi. Ta for eksempel området fremdriftsteknologi. 51 Norge kan trolig ikke bli en ledende produsent av hverken elbiler eller selvkjørende biler. Derimot vil Norge kunne utvikle og implementere en infrastruktur basert på å nyttiggjøre seg eksisterende teknologier slik at vi blir et verdensledende marked. Eksempelet med selvkjørende biler løfter dessuten frem en viktig dimensjon av denne utviklingen: Vi må satse på digitalisering og digital kompetanse som et verktøy for å ta i bruk eksisterende teknologier raskere. Teknologi- og kunnskapsoverføring, ikke nødvendigvis utvikling av ny teknologi, er sentralt for innovasjonsarbeidet i offentlig sektor Utvikling av infrastruktur for testing av nye løsninger må bli en sentral del av forsknings- og innovasjonspolitikken Konkurransen om å bli en verdensledende testarena vil tilta i årene fremover. Skal Norge vinne denne kampen på utvalgte områder innenfor digitalisering, offentlig sektor og klima-innovasjon må det investeres i infrastruktur i verdensklasse. Det har både politikere og representanter for myndighetene i stadig større grad tatt innover seg: Vi ser nå en stor satsing på denne type infrastruktur gjennom det nyetablerte initiativet «toppindustrisenteret» og Digital Norway, SIVAs nye satsing Norsk Katapult ( et økt fokus på kliniske tester i helsevesenet, velferdsteknologi-piloter i omsorgssektoren og pilotering av ulike digitale løsninger i offentlig sektor (både stat og kommune) generelt (for eksempel gjennom Difis stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign, for å nevne noe). Men ser vi fremover mot 2030 er det behov for et mer systematisk arbeid med utvikling innovasjonsinfrastruktur i Norge for å skape verdensledende testarenaer. Mange har underveis i denne foresightprosessen pekt på Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som det sentrale dokumentet for å meisle ut en masterplan for testinfrastruktur i Norge der ulike «mini-versjoner» av store globale laboratorier (som for eksempel partikkelakseleratoren i Cern) knyttet til de prioriterte områdene i langtidsplanen planlegges. Testinfrastruktur behøver ikke å være «månelandinger» som CCS-satsingen på Mongstad. Det kan like gjerne dreie seg om ikke-teknologisk innovasjon knyttet til arbeidsliv, helse og omsorg, og i mindre enheter, for eksempel i kommunesektoren. Infrastruktur kan bestå i ulike tilgjengelige ressurser som mange kan benytte og som dessuten kan bidra til læring på tvers av aktørene som benytter infrastrukturen Forsknings og innovasjonsaktivitet innenfor alle sektorer må i større grad ta med brukerne på laget På tvers av temaområdene som er belyst i dette arbeidet kan utvikling, testing og finansiering av forskning i større grad foregå ved involvering av innbyggere og næringslivet. Offentlig sektor især har en unik posisjon til å utnytte kompetanse og erfaring fra brukere av offentlige tjenester (innbyggere). Dette er samtidig utfordrende da deler av offentlig sektor ikke har mye direkte kontakt med befolkningen. Større brukerinvolvering sikrer eierskap og dermed tillit til offentlig sektor og større sannsynlighet for suksess. Involvering inkluderer også «co-creation», en form for dugnadstenkning. Intensjonen bak co-creation er å involvere brukerne for å, i felleskap, skape en løsning som optimaliserer nytten. Vi kan tenke på co-creation som en prosess hvor brukere involveres i produkt- eller tjenesteutviklingen på et så tidlig tidspunkt at de har reell 51 Trendworkshop Klima (Vedlegg 2.3). M E N O N E C O N O M I C S 69

71 innflytelse over det ferdige produktet eller tjenesten. Co-creation trenger ikke være begrenset til kunders behov og produktutvikling, men kan også handle om at offentlig sektor ønsker å få kompetente innspill fra innbyggere og andre interessenter i utforming av politikk og tjenestetilbud. Dette gjelder eksempelvis «meld en feil»-appen fra Bærum kommune. 52 Her har innbyggerne sett et behov, kommet på ideen, utviklet appen og drifter den selv. En utvidet form for involvering av brukere finner vi i fenomenet «forskningsdemokrati». Her involveres innbyggerne direkte i arbeidet med å definere utfordringer og problemer som skal løses. Et eksempel på involvering innen klimaområdet er EU-InnovatE et prosjekt for borgerdrevet innovasjon i EU, som har kommet opp med 300 innovasjonsinitiativ for bærekraftig utvikling. En annen aktuell metode for å få inn flere aktører i innovasjonsprosessen er såkalt offentlig-privat innovasjon (OPI). I forlengelsen av en slik tankegang ble det under trendworkshopen for klima diskutert muligheten for å bruke Oslo og Viken som et eksperimenterings- og demonstrasjonsområde for utviklingen av nye mobilitetsløsninger. Et slikt eksperimenteringsområde kan involvere brukere (passasjerer, bilister, pendlere) og næringslivet tettere i utviklingen av nye løsninger i offentlig sektor. Forslaget som ble kåret til «mest dristig forslag» under trendwokshopen for offentlig sektor, gikk et skritt videre i samme retning. Det gikk ut på å innføre en ny metode for uttesting av nye løsninger, innovasjoner, i offentlig sektor. Det ble foreslått å gjennomføre testing gjennom såkalt «sandboxing», der det kan gjøres unntak for enkelte lover og regler innenfor en kontrollert ramme Digitalisering Den siste temaovergripende anbefalingen innbefatter ett av de tre temaene i foresightprosjektet: Digitalisering. For vi har gjennom hele foresightprosjektet sett hvordan digitalisering forventes å påvirke nær sagt alle samfunnsområder frem mot 2030 og gjennomsyre all forsknings- og innovasjonsaktivitet. Digital-fasilitert innovasjon vil være svært viktig for å løse to av våre største utfordringer mot 2030: Å skape en mer økonomisk bærekraftig utvikling for offentlig sektor og en mer klima- og næringsmessig bærekraftig utvikling for Norge. Her vil vi nøye oss med å peke på at det er behov for en mye tydeligere og tyngre satsing på digitalisering i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og all forsknings- og innovasjonspolitikk i årene fremover. Øvrige forslag til tiltak finnes i digitaliseringskapitlet Funn og konklusjoner samsvarer i stor grad med en ny STI foresight-prosess gjennomført på oppdrag fra EU-kommisjonen Parallelt har EU-kommisjonen, gjennom BOHEMIA-prosjektet, gjennomført en lignende prosess som ble avsluttet i juni I motsetning til vår prosess har dette prosjektet vært basert på scenario-metodikk. Prosjektet har tatt utgangspunkt i litteraturen om megatrender, fremtidig teknologi og utfordringene for dagens forsknings- og innovasjonspolitikk, og utarbeidet en rekke scenarier for hvordan verden kan komme til å se ut i en ikke så fjern fremtid. Disse scenariene har blitt presentert og vurdert av en rekke personer, og basert på dette har BOHEMIA 52 Bærum kommune. «Meld inn feil via app» «Sandbox» er et uttrykk som er hentet fra IT-verdenen, og brukes under utvikling og test av ny programvare. Før programvaren brukes fullskala, etableres et parallelt system som er helt identisk med det operative. Dette er en «sandbox». Sandboxing referer dermed til en praksis hvor nye produkter utvikles og testes i et trygt og isolert miljø. 54 Ricci, Andrea; Carlo Sessa and Matthias Weber (2017). New Horizons: Future Scenarios for Research & Innovation Policies in Europe. European Commission. Luxembourg: Publications Office of the European Union. M E N O N E C O N O M I C S 70

72 kommet med sine anbefalinger for hvordan europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk bør innrettes. Ettersom denne prosessen benytter mye av den samme metodikken og tankegangen, er det interessant å se deres konklusjoner i lys av våre innspill til Forskningsrådet. BOHEMIA presenterer en liste med sju prinsipper som de mener bør gjelde for europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk: a) Build resilience by developing options before, rather than after, a crisis strikes b) Experiment in real world settings c) Learn from the best d) Get the governance right - inclusiveness and fairness as policy principles e) Look to the cities as laboratories f) Connect and collaborate, across sectors g) Be open Foresightprosessen som er gjennomført i Forskningsrådet og hovedfunnene i denne samsvarer i stor grad med disse prinsippene. M E N O N E C O N O M I C S 71

73 1. Kunnskapssynteserapporter for hvert av de tre temaene 1.1 Digitalisering 1.2 Innovasjon i offentlig sektor 1.3 Markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer

74 NORGES FORSKNINGSRÅD FORESIGHT INNENFOR TRE TEMAOMRÅDER KUNNSKAPSSYNTESE: DIGITALISERING Foto: Rolls-Royce Marine kontrollrom for fjernstyring av autonome skip. MENON-PUBLIKASJON NR. 12/2017 Av Erland Skogli, Rune G. Nellemann og Lars Stemland Eide

75 Sammendrag Verden er i rask endring og i sentrum for endringen står digitalisering. Digitalisering gjennomsyrer alt fra hvordan mennesker samhandler med hverandre i hverdagen til hvordan varer og tjenester blir produsert. Digitalisering gir store muligheter for både offentlig sektor og næringslivet, og produktivitetspotensialet er enormt. Nye markeder åpnes opp, og spesielt skillet mellom arbeidsintensive markeder og kapitalintensive markeder sløres. Forskning og innovasjon vil være viktig for at Norge klarer å holde følge i utviklingen og sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv. Denne rapporten går igjennom muligheter og utfordringer digitalisering skaper, med et spesielt fokus på tre utvalgte temaer: fremtidig «arbeidsdeling mellom menneske og maskin», infrastruktur og sikkerhet. Rapporten fokuserer videre på områder innen digitalisering hvor Norge har eller kan få et konkurransefortrinn, og hvordan forskning og utvikling kan bidra til å realisere dette. Rapporten er første steg i en foresight-prosess i Forskningsrådet, og er ment som et generelt kunnskapsgrunnlag innen digitaliseringstemaet for videre å kunne identifisere ett sett av relevante trender som selve foresightøvelsen skal handle om. Dette kunnskapsgrunnlaget vil også representere en oversikt og innføring for ikke-(digitaliserings)eksperter til bruk i forbindelse med utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikk hvor digitalisering er et relevant tema. Digitalisering kan defineres som arbeidet med å utvikle ny og utnytte tilgjengelig teknologi for å gjøre tjenester enklere, bedre og mer effektive. Videre omtales digitalisering ofte som en basisteknologi som er sektorovergripende. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å kun fokusere på enkelte næringer når man diskuterer digitalisering, den vil spille en rolle i effektiviseringen av alle næringer. Det er hovedsakelig to grunner til at digitalisering er produktivitetsfremmende. For det første er IKT-næringen i seg selv en produktiv næring i stor vekst og som i dag sysselsetter om lag personer i Norge og står for 5 prosent av Norges fastlands- BNP (Menon, 2015). For det andre fører digital utvikling til store produktivitetsgevinster i andre næringer ved at man optimerer produksjonskjeder og redefinerer arbeidsforholdet mellom menneske og maskin. Norge rangeres jevnt over høyt på målinger av digitaliseringsgrad. Dette gjelder spesielt utbyggelsen av digital infrastruktur. Samtidig plasseres vi høyt når det gjelder den generelle IKT-kompetansen i befolkningen, vi scorer lavere når det gjelder avansert IKT-kompetanse (Digital Agenda for Norge, 2016). Få IKT-studenter kombinert med en økende etterspørsel etter denne typen kompetanse vil være en mulig hemsko for norsk produktivitetsutvikling. Generelt kan man si at Norge er langt fremme når det gjelder digital bredde, mens vi fremdeles har litt å ta igjen når det gjelder digital spiss. Digital bredde gjør at vi tidlig kan adoptere nye endringer, og en branding av Norge som en digital «testbed» vil kunne gjøre Norge til et attraktivt marked for store internasjonale selskaper. Selv om Norge er langt fremme innen utvikling av enkelte digitale teknologier, som for eksempel autonome maritime systemer, er vi bak naboland som Sverige og Finland på utviklingsområdet. Forsknings- og innovasjonspolitikk vil her være viktig for at Norge ikke skal havne i bakleksa. Ulike forskningsrapporter prøver å estimere hvordan arbeidsfordelingen mellom menneske og maskin kommer til å se ut i fremtiden. Ekeland, Pajarinen og Rouvinen (2015) anslår at en tredjedel av den norske sysselsettingen er i faresonen for å bli automatisert de neste 20 årene. En viktig komponent i digitaliseringen av produksjon er tingenes internett. Tingenes internett refererer til hvordan en økende andel av produkter og gjenstander er utstyrt med sensorikk og tilkoblingsmuligheter, noe som gjør at de kan kommunisere med både mennesker og andre gjenstander. Det har i Norge allerede blitt utført mye forskning tilknyttet tingenes internett, og vi er langt fremme på for eksempel innen utvikling og produksjon av små og billige radioenheter til fremtidige mobilnett (Digital Agenda for Norge). M E N O N E C O N O M I C S 1

76 En annen viktig komponent i fremtidens produksjon er stordata. Innsamling av stordata er ofte muliggjort av tingenes internett, og refererer til hvordan man kan analysere og dra nytte av store mengder informasjon som man tidligere ikke har klart å sette i system. Stordata byr på store markedsmessige muligheter langs de fleste deler av næringslivet, men også utfordringer. Norge er spesielt langt fremme innen bruken av stordata i helsesammenheng, spesielt knyttet opp mot personlig medisinering. Kunstig intelligens defineres som datasystemer som er «intelligente» i den forstand at de er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer. Utviklingen i kunstig intelligens tvinger oss til å tenke om igjen når det gjelder hvilke typer arbeidsoppgaver som kan bli erstattet av maskiner. Videre utvikling og implementering av kunstig er avhengig av teknologisk utvikling, men det stiller også store krav til samfunnets modenhet. Norge har flere forskningsmiljøer innen kunstig intelligens, og vi er blant de første i Europa til å benytte kunstig intelligens i diagnose-sammenheng. Digital produksjon og avanserte produksjonssystemer handler om hvordan man kan benytte seg av digitalisering, og gjerne de tre ovennevnte temaene, i produksjon. Innen avanserte produksjonssystemer snakker vi ofte om blant annet 3D-printing, det industrielle internett og autonome produksjonsprosesser under fellesbetegnelsen industri 4.0. Digital produksjon byr på store muligheter for norsk industri ved at vår komparative ulempe i form av dyr arbeidskraft blir mindre viktig, og åpner opp for at mye av produksjon kan flyttes hjem til Norge. Digitalisering spiller også en stor rolle innen infrastruktur. For det første har vi fysisk digital infrastruktur som må ligge på plass for at vi skal kunne utnytte mulighetene digitalisering byr på, og her er Norge langt fremme. Videre har Norge blitt pekt på som ett ideelt land for store datasentre, som trengs for å tilby skylagringstjenester. Etablering av datalagringssentre i Norge vil kunne gi gode inntekter for Norge. På den andre siden spiller digitalisering også en viktig rolle i utviklingen av annen kritisk infrastruktur. Buzzbegrepene smarte byer og smarte samfunn handler om hvordan man bruker digital teknologi til å optimere for eksempel vann og avløp og strømsystemene, og hvordan man kan koordinere disse til å fungere optimalt sammen. Videre vil digitalisering spille en stor rolle i fremtidens transportteknologi. Autonome biler vil kunne ta over for mye kollektiv transport, og autonome systemer innen godsleveranser vil redusere fraktkostnader både på langdistanse- og kortdistanseleveranser. Felles for den digitale utviklingen er at den stiller store krav til hvordan man forholder seg til og behandler personvern. En stadig mengde personopplysninger er digitalt lagret, samtidig tingenes internett og stordata muliggjør en type totalovervåkning og personanalyse som tidligere ikke har vært mulig. Utviklingstakten stiller store krav til at myndighetene kontinuerlig har lover som dekker de relevante utfordringene, noe som tidvis har vært en mangelvare i internasjonal sammenheng. I 2018 trår EUs General Data Protection Regulation i kraft, og myndigheter og næringsliv har allerede startet arbeidet med å være beredt til å møte denne loven. Digitalisering byr også på store utfordringer knyttet til digital sikkerhet. Når en stadig større del av kritisk infrastruktur blir styrt av digital systemer, vil samfunnet også være sårbart ovenfor digitale angrep. Ettersom Norge er langt fremme på digitaliseringsfronten vil man stå ovenfor flere nye utfordringer, uten å ha andre land å se til for løsninger. Norge kan på denne måten bli et foregangsland for utfordringer som må løses i en internasjonal kontekst. Langtidsplan for forskning og utdanning nevner digitalisering i svært liten grad, bortsett fra et lite delkapittel om avanserte produksjonsprosesser. IKT nevnes samtidig kun som en underkategori til muliggjørende teknologier, på lik linje med nanoteknologi og bioteknologi. Det kan hevdes at digitalisering har blitt viet forholdsmessig lite oppmerksomhet i planen, i hvert fall sammenlignet med hvor viktig denne utviklingen synes å være. M E N O N E C O N O M I C S 2

77 Innhold SAMMENDRAG 1 1. FORESIGHTARBEID I NORGES FORSKNINGSRÅD 4 Foresightarbeid om digitalisering 4 2. KORT OM «DIGITALISERING» 5 Egenskaper ved digitalisering 5 Digitalisering i norsk perspektiv 5 Digitalisering i forsknings- og innovasjonsperspektiv 7 3. TEMAER 8 Arbeidsdeling menneske-maskin (IKT/robot) Tingenes Internett Stordata og stordata-analyse Kunstig intelligens (AI) Digitalisering av produksjon 12 Infrastruktur Digital infrastruktur IKT som del av annen infrastruktur 14 Sikkerhet Personvern Digital sikkerhet KILDER VEDLEGG 21 Sammendrag av utvalgte rapporter NOU 2015:13 «Digital sårbarhet sikkert samfunn» Menon-rapport: «IKTs bidrag til økt verdiskaping i norsk næringsliv og det offentliges rolle som fasilitator for vekst frem mot 2020» Menon-rapport: Den norske IKT-næringens verdiskapningsbidrag «Drømmeløftet: Digitalisering» «Digitalisering og fremtidens arbeidsmarked» Forskningsrådet: «Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet» Innovasjon Norge: «Drømmeløftet 2016 Smarte Samfunn» Regjeringens digitaliseringsprogram: «På nett med innbyggerne» Stortingsmelding 7 ( ): «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» OECD: «Science, technology and innovation outlook 2016» Preparing the commission for future opportunities: Foresight Europa-kommisjonen: Digital Futures A journey into 2050 vision and policy challenges Litteraturstudie om veksteffekter av IKT-infrastruktur 33 M E N O N E C O N O M I C S 3

78 1. Foresightarbeid i Norges Forskningsråd Forskningsrådet gjennomfører i 2017 tre foresight-prosesser i samarbeid med Menon Economics og infuture innenfor temaene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer. Foresight-prosesser er her fremtidsstudier med et 2030-perspektiv. Hver prosess har som hensikt å lede frem til vurderinger av hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres på det aktuelle feltet. Det arrangeres en workshop for hvert tema hvor deltakerne vil være med på å legge premissene for norsk forskning på viktige samfunnsområder. Sluttresultatet skal inngå som grunnlag for innspill fra Forskningsrådet til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning og for videreutvikling av Forskningsrådets programmer på disse feltene. For hvert av de tre temaene er det dannet en temagruppe bestående av fagpersoner hos Forskningsrådet for å bidra til intern kompetansebygging og utnytte intern fagkompetanse innen de tre temaene. Foresightarbeid om digitalisering En rekke markeder endres som følge av digitalisering. Nye markeder og teknologier skapes samtidig som eksisterende markeder og teknologier forsvinner. Dette gir muligheter for næringslivet. Forskning og innovasjon kan spille en viktig rolle i å utløse potensialet digitalisering representerer og samtidig sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv. Kunnskap om hvilke markeder som er i endring og hvordan disse endrer seg er viktig for å identifisere hvordan den næringsrettede forskningen i Norge skal innrettes. Denne foresight-prosessen fokuser på områder der Norge kan tenkes å ha eller få konkurransefortrinn i internasjonale markeder. Analysen har blitt hovedsakelig fokusert på tre temaområder, identifisert i samarbeid med temagruppen. Disse områdene er arbeidsfordeling mellom maskin og menneske, infrastruktur og sikkerhet. Analysen har videre hovedsakelig et fokus på hvilke muligheter og utfordringer temaene bringer for Norge, og hvordan forskning kan være med på å løse dette. M E N O N E C O N O M I C S 4

79 2. Kort om «digitalisering» Egenskaper ved digitalisering Digitalisering kan defineres som arbeidet med å utvikle ny og utnytte tilgjengelig teknologi for å gjøre tjenester enklere, bedre og mer effektive. Digitalisering spiller en stadig viktigere rolle i dagens samfunn og er hjørnesteinen i den fjerde industrielle revolusjon, også omtalt som industri 4.0. Digital teknologi blir ofte omtalt som en basisteknologi/generell bruksteknologi, på lik linje med for eksempel dampmaskinen eller eksplosjonsmotoren, i den forstand at teknologien kan anvendes til svært mange formål. Generelle bruksteknologier har vært viktige drivere til økonomisk vekst. IKT er også et nettverksgode. Et nettverksgode er karakterisert ved at verdien av godet (for konsumenten) øker desto flere som bruker godet. Videre kan IKT produsere digitale løsninger, som ikke kan produseres på annen måte. Slike goder kan reproduseres uten ekstra kostnader. Disse egenskapene indikerer at omfattende introduksjon av IKT vil kunne gi store produktivtetsgevinster. I tillegg foregår det enorme kvalitetsforbedringer med tilhørende prisfall for hver ny generasjon IKT. Digitalisering blir sett på som produktivitetsforfremmende av to grunner. For det første er IKT-næringen en næring som har opplevd sterk økonomisk vekst både på etterspørsels- og tilbudssiden. En bransje i vekst stimulerer i seg selv til økonomisk vekst. En analyse utført av Menon Economics (2015) viser at IKT-næringer i seg selv sysselsetter over personer og står for om lag 5 prosent av Norges fastlands-bnp. For det andre er IKT en sektorovergripende teknologi og vekstfremmende i andre næringer. Innføring av elektroniske regnskapssystemer, rapportering, styring av maskiner, planlegging, informasjonsutveksling og e-handel har funnet sted etter overveielser om at alternativene er mer kostbare eller mindre lønnsomme. Følgelig har det vokst frem en omfattende forskningslitteratur om de økonomiske konsekvensene av IKT. De første forskningsresultatene om vekstbidraget fra IKT var skuffende. Samtidig med at IKT ble innført i bred skala overalt i økonomien, var det økonomisk stagnasjon. Dette gjaldt USA fra 1970-tallet, europeiske økonomier i perioden fra 1970 til 1990 og Japan fra omkring Den skuffende erfaringen med lav vekst samtidig med bred innføring av IKT har fått tilnavnet «Solow-paradokset», eller produktivitetsparadokset eller Solow-paradokset. Robert Solow påpekte dette allerede i Etter at amerikansk økonomi tok seg kraftig opp på slutten av 1990-tallet ble mange optimistiske og mente at Solow-paradokset hadde forsvunnet. og IKT levde opp til forventningene som vekstmotor. Jorgensen (2005) er pioner på moderne vekstregnskap, og hans analyser indikerer at store deler av veksten i USA og G7-landene skyldes økt bruk av IKT. Tilsvarende resultater har blitt funnet av Jorgenson og Stiroh (2000), Oliner og Sichel (2000) og Jorgenson (2001). Dette tyder på investeringer i digitale teknologier er produktivitetsfremmende, men at man er avhengig av komplementære investeringer for at gevinstene skal realiseres. For en mer inngående drøfting av digitalisering og økonomisk vekst, se Holmen et al. (2015). Digitalisering i norsk perspektiv Norge ligger på digitaliseringsfronten i verden. EUs Digital Economy and Society Index (2016) rangerer Norge på 2. plass for dagens nivå, og 3. plass for vekst. FNs internasjonale undersøkelse «United Nations e-government Survey (2014)» rangerer Norge på 13. plass. Norge scorer høyt på indikatorene kompetanse og digital infrastruktur, men har falt fra 1. plass i 2008 til 18. plass i 2014 i kategorien digitale tjenester. Networked Readiness Index (NRI) (World Economic Forum, 2016) måler hvor godt rustet et land er til å dra nytte av utvikling innen informasjonsteknologi. Norge rangeres på en 4. plass og scorer spesielt høyt på infrastruktur, med blant annet verdens best utbygde bredbåndsnettverk, og på bruk av internett. McKinsey Global Institute (2016) M E N O N E C O N O M I C S 5

80 analyserer digitalisering i lys av samspillet mellom global handel og fri flyt av digital innovasjon, og rangerer Norge helt nede på en 36. plass. Selv om rangeringene tegner et bilde av at Norge ligger relativt langt fremme innen digitalisering, faller Norge på de fleste rangeringene dersom vi ser bort fra etablerte utdannings- og infrastrukturparametere. Hovedsakelig ligger vi langt fremme på bredde, hvor en stor del av befolkningen er på et relativt høyt nivå når det gjelder digital kompetanse og bevissthet. Kombinert med god digital infrastruktur har Norge mulighet til å ta i bruk ny teknologi på et tidlig stadium. Dette gjør Norge til et attraktivt marked for aktører som ønsker å prøve ut nye løsninger, og en branding av Norge som en digital «testbed» vil kunne sikre at vi får det nyeste innen teknologisk utvikling tidlig. Likevel indikerer de ulike rapportene at Norge ikke er ledende når det gjelder kommersiell utnyttelse av det digitale mulighetsrommet. MGI (2016) trekker spesielt frem lav internasjonaliserings- og eksportgrad som mulige forklaringer på hvorfor uttellingen av den gode infrastrukturen er lav. Digitale løsninger i stor grad like over hele verden. Norge er et lite land, og det er urealistisk å forvente at vi skal være verdensledende på utvikling av alle digitale teknologier. Det ligger store verdier i det å ha spisskompetanse og være verdensledende innen utvikling av enkelte teknologier, men man opplever ofte at «vinneren tar alt» i utvikling av digitale løsninger, spesielt når løsningene er plattformbaserte. Dette gjør at andre sitter igjen tomhendte. Norges befolkning har teknologisk kompetanse som kan fungere som et konkurransefortrinn i teknologiutvikling. I dag ligger Norge langt fremme innen utvikling av enkelte digitale teknologier, og vi er blant annet en ledende aktør på utviklingen av autonome maritime styresystemer. I Norge har alle departement et ansvar for å fremme digitalisering innenfor sin sektor, mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet i tillegg har et samordningsansvar (Prop. 1 S ). Norges nyeste stortingsmelding på IKT-området er Digital Agenda for Norge (Meld. St. 27, ). Denne har som formål å presentere regjeringens overordnede politikk for hvordan IKT kan utnyttes til samfunnets beste. M E N O N E C O N O M I C S 6

81 Digitalisering i forsknings- og innovasjonsperspektiv Digitalisering er veldig relevant i et forsknings- og innovasjonsperspektiv, både fordi digitalisering er effektivitetsøkende og sikrer norsk konkurransekraft og fordi digitalisering kan endre selve grunnlaget for hvordan vi forholder oss til forskning. Norge er, som nevnt, et svært lite land i internasjonal sammenheng samtidig som digitaliserte løsninger er «like» over hele verden. Det er urealistisk at vi skal være en ledende teknologiutvikler på «alle» områder, og derfor blir det viktig å avdekke og prioritere områder hvor Norge har potensielle konkurransefortrinn. Mye av verdiskapingen fra digitalisering handler om hvordan man tar i bruk og anvender de nye teknologiene, og forsknings- og innovasjonsfokus på dette vil også være relevant i et norsk perspektiv. En viktig egenskap ved digitalisering og digital teknologi er den svært høye endringstakten. Ifølge Law of Accelerating Returns (Kurzweil, 2001) vil man i løpet det 21. århundre oppleve teknologisk fremgang tilsvarende år, målt i endringstakten i En utfordring er hvordan man skal time investeringer i ny teknologi, ettersom det alltid vil kunne dukke opp en ny og disruptiv teknologi. Endringstakten byr også på utfordringer i et forskningsmessig perspektiv. Mye av forskningen innen digitale løsninger er etterspørselsdrevet, og handler i stor grad om hvordan man best forstår kundens behov. Offentlig støttet forskning vil møte konkurranse fra kommersielle aktører som sitter på bedre informasjon om kundenes behov. Den store konkurransen og høye endringstakten vil kunne føre til at kommersialiseringsprosessen blir svært kort og at teknologien man utvikler er utdatert allerede før man klarer å ferdigstille. Dette byr på utfordringer for hvordan man utformer forskningspolitikk, og stiller spørsmålstegn ved den klassiske, lineære forskningsmodellen som benyttes i dag. Spillereglene endres raskt, og det er dermed viktig å ha evnen til å snu seg raskt. Digitalisering kan også endre hvordan vi forholder oss til og utfører forskning. Blant annet vil kunstig intelligens og stordata skape et grunnlag for at maskiner kan ta over mye av forskningen (se kapittel om kunstig intelligens for mer om dette). Samtidig kan skybaserte IT-systemer som forskningsinfrastruktur gjøre at flere får mulighet til å kjøre avanserte systemer og simuleringer og bearbeide en større mengde data. De nye mulighetene innen forskning, muliggjort av digitalisering, refereres ofte til som Research 2.0. I 2010 ble det utført forskning og utvikling innen IKT i Norge for omtrent 7,5 milliarder kroner (Forskningsrådet, 2013), og det er grunn til å tro at dette beløpet har økt siden den gang. Forskningsrådets forrige store satsing innen IKT og digitalisering, VERDIKT, hadde som formål å produsere IKT-kompetanse og -verdiskaping i verdensklasse gjennom delmålene kunnskapsbygging, kompetansebygging og innovasjon. Forskningsrådets nye satsing innen digitalisering er IKTPLUSS, med hovedmål: «Satsingens hovedmål er å styrke kvalitet og øke dristighet og relevans i norsk IKT-forskning ved å koble FoU-investeringene med nasjonale forutsetninger og behov for IKT-forskning og innovasjon.» M E N O N E C O N O M I C S 7

82 3. Temaer Arbeidsdeling menneske-maskin (IKT/robot) Økonomisk teori om internasjonal handel er i stor grad basert på komparative fortrinn, hvor noen land blir karakterisert som kapitalintensive mens andre arbeidsintensive. Industri 4.0 tvinger frem en ny tankegang ved at maskiner tar over for menneskelig arbeidskraft, og dermed gjør det komparative fortrinnet til arbeidsintensive land irrelevant. Basert på den nyeste utviklingen innen maskinlæring og robotikk har Frey and Osborne (2013) utviklet en metode for å estimere sannsynligheten for at en type jobb blir automatisert i fremtiden. De finner at 47 prosent av eksisterende amerikanske arbeidsplasser sannsynligvis vil bli automatisert i fremtiden. Ekeland, Pajarinen og Rouvinen (2015) benytter de samme sannsynlighetene på det norske arbeidsmarkedet. De finner at en tredjedel av den norske sysselsettingen er i faresonen for å bli automatisert de neste 20 årene. Forskjellen fra USA gjenspeiler yrkes- og næringsstruktur. Det trekkers frem at lavlønns- og lavkompetanseyrker er mest utsatt, men at digitalisering likevel kommer til å spille en rolle innen alle typer yrker. En svensk rapport (Stiftelsen för strategisk forskning, 2014) anslår at så mye som 53 prosent av svenske arbeidsplasser vil være borte innen TNS Gallup og HR Norge har benyttet samme fremgangsmåte på det norske arbeidsmarkedet, og estimerer at det vil ta 26 år før «gjennomsnittsjobben» er borte. Norske arbeidstakere estimerer selv at dette vil ta 70 år (Arbeidslivindeksen, 2016). Dette gapet mellom ekspertenes og arbeidstakeres forståelse av virkeligheten indikerer at norske arbeidstakere ikke klarer å ta inn over seg den raske endringstakten, noe som i seg selv kan være hemmende. Automatiseringen kan skape arbeidsledighet på kort sikt, ved at jobber blir automatisert raskere enn økonomien klarer å tilpasse seg og skape nye jobber. Arbeidsmarkedet i OECD-land, med noen unntak, har levert gjennomgående dårlig over en lengre periode. Dette har skapt debatt rundt digitaliserings rolle. Tidligere har konsensus blant forskere og styresmakter vært at hver industrialiseringsbølge skaper flere jobber enn den ødelegger. Ny forskning viser at dette ikke nødvendigvis er sant lenger (van Est og Kool, 2015), og at nåtidens forhold fører til at enkelte innovasjoner ødelegger flere jobber enn de skaper. Også Brynjolfsson og McAfee (2011), har pekt på digitalisering av arbeidsoppgaver som en mulig forklaring på den negative trenden i arbeidsmarkedet. Det er vanskelig å avgjøre hvor stor del av dagens arbeidsledighet som skyldes digitalisering, men flere land har begynt å forsøke å kvantifisere dette (EPTA, 2016). Videre i dette kapittelet ser vi på fire undertemaer som vil spille inn i arbeidsforholdet mellom menneske og maskin. I neste delkapittel skal vi se på tingenes internett og hvilke muligheter og utfordringer som følger dette. Etterpå skal vi se nærmere på stordata, før vi går videre til kunstig intelligens. Det siste deltemaet omhandler digitalisering av produksjon, eller såkalte avanserte produksjonssystemer, som i stor grad muliggjøres av de tre foregående temaene. Alle temaene står ovenfor utfordringer knyttet infrastruktur og sikkerhet, men disse utfordringene vil i hovedsak adresseres i senere kapitler Tingenes Internett Tingenes internett refererer til alminnelige gjenstander som har tilkoblingsmulighet til internett. Tradisjonelt sett har internett vært et sted man kobler seg til ved hjelp av datamaskiner, nettbrett eller smarttelefoner. De siste årene har andre produkter, som for eksempel biler og hvitevarer, blitt utstyrt med sensorikk og tilkoblingsmuligheter, slik at de kan kommunisere både med brukere, sentrale servere og med hverandre (p2p). M E N O N E C O N O M I C S 8

83 De kan rapportere om egen tilstand, og på denne måten optimere brukeropplevelsen. Tilnærmet alle foresightøvelser innen digitalisering behandler tingenes internett som et av hovedtemaene. Fremtidsutsikter: OECD (2016) estimerer at antallet tilkoblede enheter i OECD-landene vil øke fra 1 milliard i 2016 til 14 milliarder i På verdensbasis estimeres det en økning fra 15 milliarder tilkoblede enheter i 2015 til 50 milliarder i 2020 (FN, 2016). McKinsey Global Institute (2015) estimerer at årlig verdiskaping fra tingenes internett vil være et sted mellom 3,9 og 11,1 billioner USD i Andre tilgjengelige estimat foreslår at IoT vil bidra med billioner USD i løpet av de neste 20 årene (Evans og Anninziata, 2012) OECD (2016) trekker frem helsesektoren som et av de områdene hvor de forventer at tingenes internett vil spille en avgjørende rolle. For eksempel vil det være mulig å levere bedre helsetjenester og dermed sikre bedre helse ved bruk av indre og ytre kroppssensorer til både personlig helseovervåkning og profesjonelle helsesystemer. Spesielt behandling av kronisk syke pasienter vil kunne oppleve et oppsving. Videre nevnes avanserte produksjonssystemer, strømnett og transport som viktige områder. Disse omtales senere i rapporten. FN (2016) fokuserer på mulighetene tingenes internett kan gi i utviklingsspørsmål. For eksempel vil bruk av sensorikk i helsesektoren blant annet kunne stanse epidemier tidlig, mens bruken av vann og elektrisitet vil kunne optimeres i områder hvor dette er kritisk. Europa-kommisjonen (2014) identifiserer tingenes internett som en av hovedfaktorene for å kunne lykkes med målet om å oppnå et felles digitalt marked innad i Europa. Smarte hus, smarte byer, transport, energi og landbruk blir trukket frem som fokusområder. Åpne løsninger anses som en av nøkkelfaktorene for å ta ut potensialet av tingenes internett. McKinsey Global Institute (2015) analyserer muligheter knyttet til tingenes internett og kommer frem til at business-to-business-applikasjoner har større verdiskapingspotensial enn konsument-applikasjoner. Samtidig forventes det i all hovedsak at det vil være sluttbrukerne får økt nytte. Tingenes internett vil også kunne føre til store endringer i konkurransegrunnlaget for mange bedrifter, og muliggjøre nye businessmodeller. Blant annet vil bruken av sensorer gjøre måling av kapitalslit enklere, noe som vil bidra til en mer korrekt prising. OECD (2016) vektlegger god infrastruktur som en forutsetning for å realisere potensialet av tingenes internett. I tillegg er en videre reduksjon i pris på forskjellige typer hardware nødvendig. Dette gjelder for eksempel MEMSsensorer og radiofrekvensidentifikasjonsutstyr, selv om prisen på førstnevnte allerede har falt med prosent de siste 5 årene (MGI, 2015). McKinsey trekker også frem interoperabilitet, samarbeid mellom ulike typer produkter og systemer, som nødvendig for at minst 40 prosent av det estimerte verdiskapingspotensialet skal realiseres. Utfordringer med tanke på sikkerhet og personvern diskuteres senere i rapporten. Norge: Norge ligger langt fremme på teknologier som skal til for å kunne utnytte potensialet av tingenes internett, som for eksempel utvikling og produksjon av små og billige radioenheter til fremtidige mobilnett (Digital Agenda for Norge 2016). Videre må Norge være aktive i det regulatoriske arbeidet rundt tingenes internett. Det bør satses på universelle standarder, og ikke skreddersydde og proprietære løsninger, ettersom lukkede og unike plattformer på sikt kan føre til redusert fleksibilitet og nytte for forbrukerne. Tingenes internett står ikke spesifikt nevnt i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning , men har fått en sentral plass i Forskningsrådet egen Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet (2013). Blant annet var satsingsområdet Fremtidens internett den satsingen som mottok mest støtte i løpet av IKT-programmet VERDIKTs siste fem år, og forskning relatert til tingenes internett mottok totalt 103 millioner kroner. M E N O N E C O N O M I C S 9

84 Stordata og stordata-analyse Stordata (Big data) er data som er større enn det klassiske databaseprogrammer klarer å samle, lagre, håndtere og analysere (McKinsey, 2011), og referer til den enorme datamengden som er tilgjengeliggjort av økende overvåkning og tingenes internett. Stordataanalyse handler om hvordan man analyserer og drar nytte av denne datamengden. I dag genererer forbrukere daglig enorme mengder digital informasjon gjennom kommunikasjon, nettsurfing, kjøp, deling og søking. Denne informasjonen kan potensielt være av enorm verdi dersom den benyttes riktig. God utnyttelse av stordata vil blant annet være avgjørende for å realisere verdiskapingspotensialet til tingenes internett. Framtidsutsikter: Veksten i data som blir lagret er eksponentiell, og er forventet å vokse fra 3 zettabytes i 2013 til 40 zettabytes innen 2020 (IDC, 2012). Markedet for tjenester, programvare og maskinvare knyttet til stordata er forventet å vokse fra 18,3 milliarder dollar i 2014 til 92,2 milliarder dollar i 2026 (Wikibon, 2016). Videre er inntektene fra stordata og stordataanalyse forventet å vokse fra 122 milliarder dollar i 2015 til 187 milliarder dollar i 2019(IDC, 2016). Dette tilsvarer en vekst på over 50 prosent i løpet av en femårs-periode. Stordata kan optimalisere produksjon og kartlegging av kunders behov. OECD (2016) trekker derfor frem stordata som en nøkkelfaktor for innovasjon og suksess for den enkelte bedrift. Samtidig er mulighetene også store for offentlig sektor, hvor stordata kan brukes til å forbedre offentlig politikk og tjenestetilbud. Innen 2030 genereres det en så stor mengde «real-time»-data at kunnskapsgrunnlaget for all vitenskap, ingeniørkunst og teknologi vil endres (Europa-kommisjonen, 2014). Dataene vil danne fundamentet man bygger all innovasjon og produktutvikling rundt, spesielt innen skreddersydde produkter. FN (2016) trekker spesielt frem hvordan stordata kan bidra med statistiske indikatorer for sosiale og økonomiske analyser. De anbefaler nasjonale myndigheter å utvikle en strategi for hvordan stordata kan brukes til å forbedre nasjonal utvikling. Kompetanse og verktøy til å analysere er hovedutfordringen knyttet til å realisere potensialet av stordata. Etterspørselen etter dataspesialister vil raskt overstige dagens tilbud og utdanningskapasitet (OECD, 2016). Innen 2018 vil det mangle mellom dataspesialister, samt 1,5 millioner mellomledere som klarer å utnytte mulighetene stordata tilbyr (Atlantic Council, 2013). Det må samtidig utvikles klare retningslinjer for hvem som har eierrettighetene til dataene. Norge: I mai 2015 presenterte EU-kommisjonen sin strategi for utvikling av et digitalt indre marked, som skal sørge for at Europa klarer å utnytte potensialet av digitalisering (Europa-kommisjonen, 2015). Her trekkes det spesielt frem mulighetene knyttet til stordata, og hvordan disse kan realiseres. Digital agenda for Norge (2015) slår fast at Norge skal aktivt være en del av dette indre markedet, og trekker spesielt frem stordata som et relevant område. Digital Agenda for Norge trekker videre frem stordata som et viktig område for Norge, og trekker frem at myndighetene har som oppgave å sørge for de nødvendige rammebetingelsene både for å legge til rette for bruken av stordata, men samtidig hindre misbruk. I november 2014 ble det opprettet et eget forskningssenter i Norge, Big Insight, med mål om å utvikle metoder og verktøy for å sammenstille og behandle stordata for privat og offentlig sektor. Samtidig har forskningsrådets IKT-satsing IKTPLUSS bevilget store summer til flere prosjekter som fokuserer på stordata. Et eksempel er BIGMED, som tar sikte på å benytte stordata i kombinasjon med gensekvensering til å utvikle persontilpasset medisin, mens forskningsprosjektet Ars Forensica søker å benytte digital etterforskning og stordata til å etterforske spesielt finansiell kriminalitet. M E N O N E C O N O M I C S 10

85 Kunstig intelligens (AI) Kunstig intelligens (Artificial Intelligens, AI) kan defineres som datasystemer som er «intelligente» i den forstand at de er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer. Dette blir muliggjort blant annet gjennom en kombinasjon av stordata, skylagring, maskinlæring og tingenes internett. Kunstig intelligens gir programvare og maskiner muligheten til å operere som selvstyrte og uavhengige agenter. Statistiske metoder og fokus på dataanalyse har ført til et gjennombrudd innen kunstig intelligens ved at man, i stedet for å prøve å gi maskinene et utfyllende sett med ordre, gis maskinene mulighet til å «lære» av tidligere erfaringer. På denne måten kan de beregne sannsynlighetsfunksjoner som de baserer fremtidige avgjørelser på. Deloitte (2016) skiller mellom tre typer, eller stadier, av kunstig intelligens. Smal kunstig intelligens (Artificial Narrow Intelligence, ANI) er der vi er i Denne typen kunstig intelligens er kapabel til å utføre enkeltoppgaver på et svært avansert nivå, men evner ikke å utføre oppgaver den ikke er designet til. Generell kunstig intelligens (Artificial General Intelligence, AGI) er kunstig intelligens på menneskelig nivå, og flere spår at man vil kunne åpne dette stadiet rundt år Den siste typen er kunstig superintelligens (Artificial Super Intelligence, ASI), som kan bli mange milliarder ganger smartere enn et menneske. Gitt Law of Accellerating Returns kan denne typen kunstig intelligens oppstå timer eller dager etter man har oppnådd generell kunstig intelligens. Framtidsutsikter: I dag benyttes kunstig intelligens i omtrent 1500 amerikanske selskaper, noe som utgjør under 1 prosent totalt antall mellomstore og store selskaper (Tech Emergence, 2016). Ifølge Bank of America Merril Lynch estimeres markedet for kunstig intelligens å stige fra omtrent 58 milliarder dollar i 2014 til over 150 milliarder dollar i Maskinlæring og kunstig intelligens kommer til å ta over en rekke arbeidsplasser og revolusjonere produksjon (OECD, 2016). Dette gjelder ikke bare manuelt arbeid, men også i økende grad administrativt, kognitivt og analytisk arbeid, så lenge arbeidet inneholder rutinemessig komponenter. Samtidig byr kunstig intelligens på store effektiviseringsgevinster, og en analyse fra Accenture (2016) estimerer at kunstig intelligens kan doble de økonomiske vekstratene i utviklede land innen Kunstig intelligens står ovenfor utfordringer knyttet til utviklingen av teknologi og utfordringer knyttet til samfunnets modenhet. OECD (2016) trekker spesielt frem skyldfordelingsspørsmål når den kunstige intelligensen gjør feil. Samfunnet vil sannsynligvis være mindre åpne for blant annet feildiagnoser gjort av roboter enn av medisinsk personell, og det er uklart om skaperen, kontraktøren, programmereren eller eieren skal stå ansvarlig for dette. Det å utdanne personer med evner og kunnskap til å ta de riktige avgjørelsene vedrørende når og om det er riktig å ta i bruk kunstig intelligens, vil dermed være viktig for å klare å realisere potensialet. Norge: Kunstig intelligens har ikke blitt viet mye oppmerksomhet i ulike offentlige utredinger om digitalisering. Digital Agenda for Norge trekker frem at kunstig intelligens kan bidra til å endre hvordan det offentlige driver tjenesteproduksjon i fremtiden, mens Langtidsplan for forskning og utdanning ikke nevner kunstig intelligens i det hele tatt. Likevel forskes det aktivt på kunstig intelligens i Norge, og i 2016 opprettet blant andre Telenor og SINTEF et nytt laboratorium på NTNU som skal dedikeres til forskning på kunstig intelligens. I forbindelse med åpningen beskriver SINTEF kunstig intelligens som et område hvor norske bedrifter kan ta en internasjonal rolle, og at AI-laben derfor vil jobbe tett med industrien, forskningsinstitusjoner, akademia og gründere. Videre har en av verdens fremste aktører innen kunstig intelligens, IBM, etablert et samarbeid med Oslo Cancer Cluster, hvor maskinen Watson aktivt benyttes i diagnosearbeid. Watson bidrar her med å prosessere og utnytte store mengder data, inkludert personlige genetiske data, til å se sammenhenger som det M E N O N E C O N O M I C S 11

86 er vanskelig for et menneske å avdekke. Dette danner grunnlaget for diagnose og behandling som Watson foreslår i samarbeid med en lege Digitalisering av produksjon Digitalisering har påvirket og kommer til å påvirke hvordan man produserer og tilbyr varer og tjenester. Digital produksjon er ofte tilrettelagt av tingenes internett, stordata og kunstig intelligens, og handler om hvordan man benytter seg av disse mulighetene i produksjon. Der mye produksjon historisk sett har blitt sett på som arbeidsintensivt og gjerne har vært lokalisert i lavlønnede land, ser vi nå en vridning mot at produksjon blir mer kunnskapsintensivt og kapitaldrevet. Vi ser allerede en trend ved at Norge, som en kunnskaps- og kapitalrik nasjon, begynner å hente en del produksjon som tidligere har blitt outsourcet tilbake til landet. Denne typen «homesourcing» tilbyr store muligheter for Norge til nok en gang å bli et produserende land. Digital produksjon deles videre ofte inn i to forskjellige kategorier: 3D-printing: 3D-printing, eller additiv tilvirkning, er teknologi som tillater produksjon av tredimensjonale objekter tilsvarende en vanlig printer skriver ord og bilder på papir. 3D-printing hopper over flere steg i produksjonsprosessen, reduserer avfallsmateriale og energiforbruk, og muliggjør lettere og mer solide produkter (Europa-kommisjonen, 2014). 3D-printing reduserer kostnadene ved å produsere spesialtilpassede produkter, samtidig som den gjør fremstilling av modeller og prototyper billigere. Generelt er 3D-printing lønnsomt dersom det produseres varer av høy kompleksitet, lavt volum og med behov for spesialtilpasning. Smarte fabrikker/smart produksjon: Bruken av tingenes internett, stordata, maskinlæring og kunstig intelligens i produksjon muliggjør til autonome og automatiserte produksjonsprosesser som både styrer og forbedrer seg selv ved hjelp av sensorer og kommunikasjonsmuligheter. Informasjon fra en produksjonsrunde distribueres innad i produksjonsprosessen, og kan dermed reparere feil, forbedre ressursbruk og kvalitet, og redusere avfall. Det industrielle internett har allerede vist seg å føre til gjennomsnittlige kostnadsbesparelser på 18 prosent, samtidig som det også kan bidra til effektive prosesser, bedre kundeservice og raskere beslutningstaking (Vodafone, 2015). Framtidsutsikter: Det er forventet at markedet for 3D-printing vil oppleve stor vekst i årene fremover. Ifølge Gartner vil markedet mer enn dobles hvert år i årene mellom 2015 og 2018, og dermed ende opp med 2,3 millioner enheter i Wohlers (2014) anslår at inntekter fra 3D-printing vil stige fra 3 milliarder dollar i 2013 til 12,8 milliarder dollar i 2018 og mer enn 21 milliarder dollar i Markets and Markets (2016) estimerer at markedet for smarte fabrikker vil vokse fra omtrent 40 milliarder dollar i 2016 til omtrent 75 milliarder dollar i Ifølge OECD (2016) vil 3D-printing bli spesielt viktig innen helse, medisin og bioteknologi. Printing av menneskelige kroppsdeler er under utvikling, og det spås at 3D-printede menneskeceller vil kunne erstatte dyretesting innen 2018 (Faulkner-Jones, 2014). Et annet mulig anvendelsesområde kan være bioprintet kjøtt fra levende celler. FN (2016) trekker frem betydningen av 3D-printing for bærekraftig utvikling, og peker på at 3Dprinting i utviklingsland kan føre være et innovasjonsverktøy. 3D-printing kan også vise seg å bli en disruptiv teknologi ved at alle kan bli sine egne produsenter. Samtidig er det viktig å løfte blikket og ikke være forutinntatt. Antakelig kan produksjon av tilnærmet alle typer varer og tjenester automatiseres. Mens vi tidligere tenkte at maskiner kom til å ta over for manuelt og M E N O N E C O N O M I C S 12

87 gjerne lavutdannet arbeid, kan vi ikke lenger se bort fra at også kunnskapsintensivt og kreativt arbeid står i fare for å bli automatisert. Norge: Norsk vareproduserende eksportindustri har, blant annet takket være lønnspresset skapt av oljen, hatt stadig vanskeligere konkurransevilkår siden 1970-tallet. På tross av dette har enkelte industrier, blant annet metallvareindustrien og verft- og verkstedindustrien klart seg meget godt i internasjonal konkurranse de siste årene. I tillegg har Norge et ledende miljø innen høyteknologiske produkter til blant annet forsvarsindustrien. Når disse industriene har klart seg bra, på tross av uheldige konkurransevilkår, tyder det på en tilpasningsevne som bør kunne kombineres godt sammen med mulighetene industri 4.0 tilbyr. I tillegg står subsea-industrien frem som et område hvor mange av teknologiene fra industri 4.0 vil være anvendbare, på grunn av krav om høy ytelse og pålitelighet samt lave kostnader. Digital Agenda for Norge slår fast at regjeringen vil legge til rette for innovasjon og verdiskaping ved å sørge for at de næringsrettede virkemidlene også er tilgjengelige for IKT-bedrifter. Videre er det annonsert en ny stortingsmelding som spesifikt adresserer industriens digitale utfordringer som er ventet tidlig i Forskningsrådets har flere satsingsområder som rører innom feltet avansert vareproduksjon, hvorav den største enkelsatsingen på området er SFI Manufacturing. Lokalisert ved SINTEF Raufoss er SFI Manufacturing et tverrfaglig forskningssenter som fokuserer på økt konkurransekraft for norsk industri, og har en visjon om å vise at bærekraftig og avansert produksjon av varer i et høykostland som Norge er mulig. Videre har Norsk Industri tatt initiativ til å opprette arbeidsfellesskapet «Industri Futurum Fremtiden produsert i Norge», inspirert av Tyskland og deres Industrie 4.0. Industri Futurum har som mål å øke norsk konkurransekraft ved å ta i bruk og dele kunnskap om de mulighetene digitale teknologier tilbyr innen produksjon. Infrastruktur Digital infrastruktur Infrastruktur defineres som grunnmuren som må være på plass for at samfunnet skal fungere. Digital infrastruktur er infrastruktur som må ligge til grunn for å realisere potensialet av digitale løsninger. God digital infrastruktur fører til økonomisk vekst, og vil antakelig bli viktigere i tiden fremover når digitaliseringstakten øker. Bredbåndsutbygging: Bruk av de mest avanserte IKT-løsningene krever tilsvarende god IKT-infrastruktur. Stadig mer avansert IKT krever derfor stadig mer avansert bredbåndsinfrastruktur, både med tanke på overføringshastighet og nettverkskapasitet. Per dags dato har Norge verdensledende bredåndsinfrastruktur. Høye priser medfører likevel en samfunnsmessig underutnyttelse av de raskeste overføringsteknologiene. Dette skyldes at utbyggingen gjennomføres av private utbyggere som skal se fortjenestemuligheter i nye utbyggingsprosjekter. Det offentlige gir tilskudd til infrastrukturutbygging i distriktene. Den realisert bredbåndsdekningen i Norge er samtidig god i internasjonal målestokk, spesielt med tanke på hvor spredt befolkningen bor. Dekningen er best på det sentrale Østlandet og på Sør-Vestlandet og lavest på Nord- Vestlandet, i Innlandet og i Nord-Norge (Menon, 2015). Skylagring: I verden vokser internettrafikk med 40 prosent årlig. En stadig større andel av trafikken går over fra å være støttet av tradisjonelle datasentre nært brukeren til store og desentraliserte skybaserte datasentre (Cisco, 2016). Markedet for skybasert prosessorkraft vil vokse kraftig i årene fremover. Norge er en ideell lokalisasjon M E N O N E C O N O M I C S 13

88 for denne typen datasentre, grunnet klima, geofysisk stabilitet og tilgang til billig fornybar energi (se blant annet Energi Norge, 2016). Våre naboland har allerede klart å tiltrekke seg store internasjonale aktører som Google og Facebook. At store internasjonale aktører etablerer seg vil gi store positive økonomiske effekter. BCG (2014) finner at Facebook sine datasentre i Sverige vil gi en verdiskapingseffekt på opp mot 1 milliard euro innen 2020, i tillegg til sysselsetting 2200 arbeidere. Norges digitale infrastruktur: Digital infrastruktur inkluderer hvordan IKT benyttes av det offentlige, både gjennom kommunikasjon mellom ulike etater og mellom det offentlige og befolkningen. McKinsey ved Dilmegani, Korkmaz og Lundqvist (2014) fremhever betydningen av en bred offentlig tilnærming til digitalisering. Digital dybde i hvert enkelt ledd er nødvendig for effektiviseringen av det offentlige. De fremhever digitaliseringen av Government Digital Service i Storbritannia som suksesseksempel. Videre påpeker McKinsey at mer omfattende data av bedre kvalitet kan bidra til å bedre beslutningsgrunnlag, dersom dataene tilrettelegges for bruk. CapGemini Consulting og Agenda Kaupang (2014) finner et effektiviseringspotensial ved en mer rasjonell ressursbruk i hele departementsfellesskapet ved bedre bruk av teknologi og moderne samhandlingsverktøy. Fremtidsutsikter: Markedsmulighetene innen digital infrastruktur er i hovedsak knyttet til skylagringstjenester. Det er forventet at skylagringstjenester vil bidra til global verdiskaping med 250 milliarder euro i EU i Dette tilsvarer 940 milliarder euro i perioden (Europa-kommisjonen, 2014). Skylagringstjenester kan også strukturelt endre økonomien. I EU (Europa-kommisjonen, 2014) forventes det nye SMBer som følge av lavere etableringskostnader på grunn av skylagringstjenester. Norge: Det er lagt til rette for at dette i Norge, blant annet ved at regjeringen senket elavgiften for datasentre fra 14,15 øre per kwh til 0,48 øre per kwh. Kommunal- og moderniseringsdepartementet publiserte i 2016 en strategi for skyløsninger med mål om å synliggjøre mulighetene skybaserte løsninger tilbyr for både myndigheter og bedrifter i Norge IKT som del av annen infrastruktur Velfungerende infrastruktur er viktig innen alle deler av samfunnet. Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6) peker på el-kraft, el-kommunikasjon, vann og avløp, transport, olje og gass og satellittbasert infrastruktur som kritisk infrastruktur. Selv om dette ikke nødvendigvis er det vi omtaler som digital infrastruktur, opplever vi en digitalisering av denne infrastrukturen. Smarte byer og smarte samfunn: En stadig større del av verdens befolkning bor i byer. Utfordringer knyttet til blant annet forurensing, boligmangel og infrastruktur blir dermed større og effektive løsninger innen transport og kommunikasjon, bruk av energi og vann, avfallshåndtering, sikkerhet og velferdstjenester blir viktig. Smarte byer og smarte samfunn handler om hvordan man bruker digitalisering til å løse disse problemene, gjennom bedre samarbeid mellom ulike typer myndighetsoppgaver og bedre kommunikasjon med innbyggerne. Digitalisering av transport vil endre hvordan vi ser på transportinfrastruktur, og vil være en viktig del av smarte samfunn. Autonome systemer vil i fremtiden bli en avgjørende del av transportinfrastrukturen. Selvkjørende personbiler vil spille en viktig rolle, og allerede nå blir alle Teslabiler produsert med all maskinvare som er nødvendig for autonom kjøring. De første fullstendig autonome kjøretøyene er forventet å være på veiene innen 2025 (BCG, 2016). Andre rapporter estimerer at dette vil skje enda tidligere, og samferdselsminister Solvik-Olsen mener at vi vil se selvkjørende biler på norske veier allerede innen 3-5 år. Det forventes at autonome kjøretøy M E N O N E C O N O M I C S 14

89 også vil tas i bruk innen godstransport. Mercedes forventer å ha den første selvkjørende tungtransporten på veien innen En annen teknologi som vil benyttes for godstransport er autonome droner. Allerede i dag er teknologien klar, og Amazon gjennomførte første droneleveransen i et prøveprosjekt i desember Droner har blitt pekt på som en mulig løsning på «last-mile»-problematikken, hvor kostnadene forbundet med den siste delen av leveranser er uforholdsmessig høye sammenlignet med resten av distansen. Fremtidsutsikter: Marked: Det globale smart city-markedet tilsvarer en markedsmulighet på over milliarder kroner i løpet av de neste fem årene (Frost & Sullivan, 2013), noe som gjør byer til attraktive senter for innovasjon. Det er forventet at størsteparten av dette markedet vil være offentlige myndigheter. Andre analyser har vurdert potensiale innen smarte byer i lys av antall tilkoblede enheter (Gartner, 2015). Største potensialet ligger her i smarte hjem og smarte næringsbygg, noe som vil presentere omtrent 80 prosent av de tilkoblede enhetene, mens transport og infrastruktur utgjør 13 prosent. Når det gjelder transport estimerer BCG (2016) at markedet for autonome kjøretøy vil være 42 milliarder dollar i 2025 og 77 milliarder dollar i 2035, målt i omsetning. Muligheter: Innovasjon Norge (2016) peker spesielt på muligheter for digitalisering innen styring av infrastruktur for knappe ressurser som vann og energi, samt innen renovasjon. Det trekkes frem at Norge er et attraktivt marked for innovative løsninger innen smarte samfunn, ettersom vi har en godt utviklet digital infrastruktur og en befolkning som er åpen for endring. Videre er det forventet at autonome kjøretøy vil føre til en revolusjon innen offentlig transport. VDV (2015) peker på at autonomisering av biler vil gjøre biler til et mer attraktivt framkomstmiddel, og utlikner mange av de fordelene som gjør offentlig transport attraktivt i dag. De estimerer at man ved et nettverk av selvkjørende biler som opererer kontinuerlig kun vil trenge 1/10 av dagens bilpark for å dekke behovet for transport i byer. Utfordringer: Innovasjon Norge (2016) trekker frem de største utfordringene knyttet til å utløse potensialet av smarte byer og samfunn til å være riktig og god koordinering og en helhetlig tankegang når det kommer til offentlig innkjøp. Når det gjelder transport og autonom kjøring, står man først og fremst ovenfor en del samfunnsmessige utfordringer før man opplever en kommersialisering. Dette er utfordringer både knyttet til skylddeling ved ulykker og etiske dilemmaer når det kommer til umulige prioriteringer i ulykkessituasjoner. Vi ser imidlertid at norske myndigheter er på ballen, og i desember 2016 åpnet regjeringen opp for utprøving av førerløse busser på norske veier. Videre finnes det også en del sikkerhetsmessige spørsmål knyttet til digitalisering av infrastruktur, men dette kommer vi tilbake til i kapittelet om digital sikkerhet. Norge: Forskningsrådet etablerte i 2016 et eget program kalt BYFORSK. Dette programmet har som mål å levere ny innsikt og nye løsninger som skal bidra til attraktive, bærekraftige og økonomisk levedyktige byområder. I 2014 etablerte NTNU forskningsprogrammet Smart Cities med mål om å oppsøke, identifisere og utvikle teknologi og design som passer inn i Smarte byer-konseptet. Dette prosjektet har blant annet som formål å øke norsk deltakelse i EU-prosjekter knyttet til energieffektive/smarte byer og tettsteder. Videre har Forskningsrådet en egen satsing på forskning og innovasjon innen transportområdet, TRANSPORT. Målet er å bidra til ny kunnskap og innovasjoner for fremtidens transportsystemer, slik at disse blir økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. I tillegg har vi næringsklyngen NCE Smart Energy Markets i Østfold som en ledende aktør innen smart energi og smarte byer. Næringsklyngen er blant annet delaktig i flere store internasjonale forskningsprosjekter på området, som EMPOWER, PERMIDES OG INVADE. 1 M E N O N E C O N O M I C S 15

90 Autonome transportsystemer er i tillegg et område hvor Norge allerede er langt fremme på teknologiutviklingssiden, spesielt innenfor førerløse skip. Blant annet har Kongsberg Gruppen startet arbeidet med det som i 2018 skal bli verdens første fullskala autonome skip til kommersielt bruk 2. I tillegg har norske myndigheter lagt til rette for utvikling av denne typen skip, ved å åpne for testing av autonome skip i Trondheimsfjorden. Sikkerhet Personvern Digitalisering fører med seg utfordringer for personvern. Sensitive opplysninger som kredittkortinformasjon og helseopplysninger sendes frem og tilbake over internett. Myndigheter overvåker nettaktivitet for å avdekke potensielle trusler, og flere av verdens raskest voksende selskaper livnærer seg på å samle inn og videreselge informasjon om forbrukere. Samtidig benyttes personlig informasjon i stadig større grad som betalingsmiddel for internettjenester, hvor man betaler ved å frigi privat informasjon om seg selv heller enn gjennom tradisjonell valuta. På mange måter er det digitale samfunn også et overvåkingssamfunn. En undersøkelse utført av Teknologirådet viser at 8 av 10 norske nettbrukere føler ubehag knyttet til at deres personopplysninger samles inn og benyttes i reklameformål. Samtidig har vi antakelig kun sett begynnelsen på hvor innholdsrike og nærgående profileringer basert på denne typen overvåkning kan bli. Når tingenes internett vokser, vil selskap for eksempel kunne sammenkoble informasjon om blodtrykk og puls med aktiviteten du bedriver. Denne typen totalovervåkning vil kunne muliggjøre manipulering av forbrukere på en måte som ikke nødvendigvis er ønskelig eller heldig. Blant annet har kombinasjonen av stordata, psykometri og personrettet markedsføring i etterkant av overraskende valgresultat, som Brexit og Trump, fått mye oppmerksomhet. Et problem for Norge er at majoriteten av tredjepartselskapene som er tilstede på norske nettsider er amerikanske (Teknologirådet, 2016). Dette gjør at store mengder personopplysninger til norske borgere forsvinner ut av landet og behandles under andre regelverk. Et problem i forbindelse med digitalisering og personvern i dag er uklarhet rundt lover som regulerer hvordan man håndterer flyt av personopplysninger på tvers av landegrenser. Etter at Safe Harbour-avtalen ble ugyldiggjort i oktober 2015, har det såkalte EU-US Privacy Shield-rammeverket vært grunnlaget for overføring av persondata fra Europa til USA. I 2018 trår EUs General Data Protection Regulation i kraft, og myndigheter og næringsliv har allerede startet arbeidet med å være beredt til å møte denne loven. Fremtidsutsikter: En mulig disruptiv teknologi innen personvern er blockchain. Blockchain ble laget for å sikre handel med bitcoin, som er en digital valuta som verken er regulert eller støttet av noen form for sentralbank. Blockchain er en form for offentlig logg over alle transaksjoner, hvor alle transaksjonene er koblet sammen, derav navnet blockchain. Dette muliggjør sikker transaksjon av valuta over landegrenser, uten å måtte gå gjennom en fordyrende tredjepart. Teknologien ses på som svært sikker, og IBM anslår at omtrent 66 prosent av verdens banker vil ha tatt teknologien i bruk i løpet av 4 år. Ifølge Quartz ble det investert over 130 millioner dollar i blockchain i det første kvartalet i 2016, hovedsakelig innen finans. Bruksområdene for blockchain går utover kun 2 M E N O N E C O N O M I C S 16

91 betalingstjenester. Blant annet har det amerikanske forsvaret sett på muligheten til å benytte blockchain innen sikring av atomvåpnene. Norge: Godt personvern er en av hovedprioriteringene i IKT-politikken, og skal en integrert del av utvikling og bruken av IKT. Digital Agenda for Norge trekker spesielt frem innebygd personvern («privacy by design») frem som en del av løsningen på personvernsproblemstillingene vi står ovenfor. I dette legger det at alle digitale løsninger skal ha et fokus på personvern allerede i unnfangelsesstadiet. Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet trekker frem viktigheten av personvern flere steder, blant annet som et underpunkt i 3 av 7 av de ulike kunnskapsområdene det fokuseres på. Personvern kan på denne måten ses på som en form for digital infrastruktur, som må ligge til grunn for at man skal kunne realisere nytten av mulighetene som digitalisering gir Digital sikkerhet Digitalisering fører til store endringer i trusselbildet for myndigheter og næringslivet. Angrep kan gjennomføres digitalt og uten fysisk tilstedeværelse. Når kritisk infrastruktur som strøm og vann er styrt digitalt er vi sårbare for digitale angrep. Videre vil internasjonale leverandører av kritisk infrastruktur, som betaling og telefoni, kunne skape problemer ved at myndigheter har begrenset jurisdiksjon over disse. Videre kan sektorovergripende og internasjonale verdikjeder gjøre at vi er sårbare ovenfor svakheter i andre lands digitale sikkerhetsnett. Digital sikkerhet og tillit til digitale løsninger må på samme måte som digital infrastruktur ligge til grunn å høste potensialet av digitalisering. Digitaliseringseksperten Bruce Schneier beskriver det digitale sikkerhetsgapet som et gap mellom «the good guys and the bad guys». Gapet er forårsaket av en forsinkelse i gjenopprettelsen av balanse etter at teknologiske endringer rister i ting. Dette gapet er større jo raskere den teknologiske utviklingen går. I Norge arbeider Difi for å styrke og tilrettelegge for en mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et ekspertorgan for informasjons- og objektsikkerhet, så vel som en nasjonalt varslings- og koordineringsinstans for IKT-sikkerhetshendelser NSM fanger og dataangrep gjennom overvåkingssentralen NorCERT, et varslingssystem for digital infrastruktur. Centre for Cyber and Information Security (CSIS) er et nasjonalt senter for forskning og utdanning innen informasjonssikkerhet., etablert av offentlige og private aktører. Senteret er tilknyttet Høgskolen på Gjøvik og får offentlige bevilgninger fra Justis- og beredskapsdepartementet. Den private medlemsorganisasjonen Standard Norge bidrar til standarder innen innenfor IT-sikkerhet og personvern og har også offentlige medlemmer. I tillegg utgjør Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) et myndighetsorgan for e-nettene. NKOM er underlagt Luft-, post- og teleavdelingen ved Samferdselsdepartementet. Framtidsutsikter: The European Foresight Cyber Security Meeting (2016) fremhever fremtidige trusler forbundet med tingenes internett. Tingenes internett beskrives som én stor robot med evnen til å tenke og agere. Risikoen forbundet med tingenes internett kan i hovedsak deles inn i fem kategorier. Kontrollerbarhet: Tingenes internett er så stort og altomfattende, og inneholder internasjonale, nasjonale og regionale komponenter, noe som gjør det vanskelig å kontrollere. Mangel på sikkerhetsinsentiv: Det mangler insentiver til å sørge for at programvare og maskinvare er sikkert, og blir vedlikeholdt. Virkning på menneskelig oppførsel: All data om menneskelig oppførsel kan brukes til å påvirke oppførselen. Dette skjer uten at man nødvendigvis legger merke til det. M E N O N E C O N O M I C S 17

92 Overvåkning og industrispionasje: Det enorme antallet tilkoblede enheter gir muligheter og kanaler hvor kommunikasjon og datastrømmer kan brytes og overvåkes. Stordata og personvern: Det er fremdeles usikkerhet om informasjon som hentes gjennom tingenes internett er dekket av eksisterende lovverk for datavern. Norge: NOU 2015:13 Digital Sårbarhet, det såkalte Lysne-utvalget, trekker frem at problemsstillingene innen digital sikkerhet i hovedsak er internasjonale og bør løses i en internasjonal kontekst. Ettersom Norge har kommet langt på digitaliseringsfronten, er det få andre land å se til for å løse disse utfordringene. Det vil dermed være viktig for Norge å delta på de internasjonale arenaene der disse problemene diskuteres og forskes på. Det at Norge møter disse problemstillingene på et tidlig tidspunkt sett i internasjonal sammenheng, gjør at andre land kanskje vil se mot oss når de ved senere tidspunkt står ovenfor de samme problemene. Her vil det eksistere muligheter for Norge til å eksportere kompetanse og potensiell teknologi som da vil etterspørres. Digitalt Grenseforsvar, rapporten fra Lysne II-utvalget, foreslår enstemmig at E-tjenesten skal kunne samle inn og analysere alt av utenlandsetteretningsrelevant informasjon som går inn og ut av Norge. I praksis vil dette føre til en større grad av overvåkning av norske innbyggere, og forslaget har skapt stor debatt. Målet med forslaget er at Norge i større grad skal kunne forsvare seg mot trusler fra utlandet, men skaper samtidig store utfordringer knyttet til personvernlovgivning. En relativt fersk EU-dom skaper også problemer rundt lovligheten av det å lagre innbyggernes kommunikasjonsdata. I fagevalueringen av IKT-forskningen i Norge ble det slått fast at det har blitt forsket for lite på digital sikkerhet i Norge, spesielt sett opp mot hvor betydningsfullt området er og kommer til å bli. Veien videre for IKT-forskning i Forskningsrådet trekker spesifikt frem IKT-sikkerhetsforskning som et område hvor det er stor sprik mellom samfunnets «etterspørsel» og forskningsaktivitet. Forskningsrådets program for digitalisering, IKTPLUSS, støtter flere prosjekter som fokuserer på digital sikkerhet. Det største av disse, målt i tildelte midler, er IoTSec som søker å danne en kunnskapsklynge rundt sikkerhet for tingenes internett, ved å bringe sammen de beste hodene innen akademia. Forskningen skal relateres til utfordringer som industrien og samfunnet har når det gjelder styring og kontroll av smarte nett. M E N O N E C O N O M I C S 18

93 4. Kilder Boston Consulting Group An impact assessment of Facebook s data center in Northern Sweden. Brynjolfsson, Erik, and Andrew McAfee. "Race against the machine." Digital Frontier, Lexington, MA (2011). Business News Americas, 3D Systems to Build LatAm s Largest 3D Printing Park in Brazil, Business News Americas, June 5, Cisco Public Cisco Global Cloud Index: Forecast and Methodology, Deloitte Artificial Intelligence Innovation Report Energi Norge Locations for Data center enterprises (DCE) in Norway Europa-kommisjonen Preparing the Commission for future opportunities. Evans, P. C. and M. Annunziata (2012), Industrial Internet: Pushing the Boundaries of Minds and Machines, General Electrics, 26 November, Faulkner-Jones, Alan, et al. "Bioprinting of human pluripotent stem cells and their directed differentiation into hepatocyte-like cells for the generation of mini-livers in 3D." Biofabrication 7.4 (2015): Forskningsrådet Avanserte produksjonsprosesser: En statusanalyse. Forskningsrådet Avanserte produksprosesser: En statusanalyse. Frost & Sullivan Strategic Opportunity Analysis of the Global Smart City Market Gartner (2015): Smart Cities will include 10 Billion things by 2020 Start now to plan, engage and position offerings. IDC THE DIGITAL UNIVERSE IN 2020: Big Data, Bigger Digital Shadows, and Biggest Growth in the Far East. IDC Worldwide Semiannual Big Data and Analytics Spending Guide Innovasjon Norge Drømmeløftet: Smarte Samfunn Kurzweil, Ray. The age of spiritual machines: how we will live, work and think in the new age of intelligent machines. Orion, McKinsey Global Institute Big data: The next Frontier for innovation, competition, and productivity. McKinsey Big data: The next frontier for innovation, competition, and productivity. NTT Data Technology Foresight OECD Data Driven Innovation: Big Data for growth and well-being. OECD OECD Science, Technology, & Innovation Outlook OECD OECD Science, Technology, & Innovation Outlook Rajat Ubhaykar, The Emerging World Of 3D Printing, Outlook Business (India), March 6, Stiftelsen för strategisk forskning Vartannet jobb automatiseras inom 20 år. Teknologirådet Personvern: Tilstand og trender 2016 United Nations Foresight for digital development. van Est, R. & Kool, L. (eds) (2015) Working on the robot society. Visions and insights from science concerning the relationship between technology and employment. The Hague: Rathenau Instituut. Verband Deutscher Verkehrsunternehmen Scenarios for Autonomous Vehicles Opportunities and Risks for Transport Companies Vodafone (2015), M2M Barometer 2015 report, Vodafone, M E N O N E C O N O M I C S 19

94 Wikibon Worldwide Big Data Market Forecast Wikibon Worldwide Big Data Market Forecast. World Economic Forum The Global Information Technology Report World Economic Forum The Global Information Technology Report M E N O N E C O N O M I C S 20

95 5. Vedlegg Sammendrag av utvalgte rapporter NOU 2015:13 «Digital sårbarhet sikkert samfunn» Norsk offentlig utredning (Lysne-utvalget) satt ned for å kartlegge samfunnets digitale sårbarhet. Beskrivende for nåsituasjonen av sikkerhetsproblemstillinger knyttet til digitalisering. De siste tiårene har digitaliseringen ført til gjennomgripende samfunnsmessige endringer. Gjennom en rekke ulike kanaler har den gjort norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og har økt samfunnets totale produktivitet og innovasjonsevne. En videreføring av denne situasjonen forutsetter at samfunnet har tillit til at teknologien er trygg å ta i bruk. Utfordringer: 1. Sentrale tjenester for samfunnet blir utfordret av store internasjonale aktører som opererer i Norge uten at Norge har rettslig kontrollmulighet over dem. 2. Vår evne til å holde informasjon konfidensiell er utfordret, og dermed også personvernet. 3. Mange virksomheter utsettes for reelle trusler knyttet til at det utstyret de bruker kan angripes, og som et resultat bli delvis styrt av uvedkommende. En spesielt viktig observasjon er at kritiske samfunnsfunksjoner er blitt avhengige av lange og uoversiktlige digitale verdikjeder, som gjerne spenner over mange sektorer og flere land. Slik vil sårbarheten til for eksempel en betalingstjeneste på mobil avgjøres av lovhjemler og tilsynsregimer i kraftsektoren, i ekomsektoren, i finanssektoren og innenfor næringsregulering. En underleverandør som har utkontraktert sentrale deler av virksomheten til et annet land, vil kunne arve sårbarheter fra de tilsvarende sektorene i vedkommende land. Slike sammensatte, sektorovergripende verdikjeder finner vi i alle de kritiske samfunnsfunksjonene denne rapporten omhandler. Konsekvensene av en digital hendelse kan ligge i en annen sektor enn hendelsen selv, og vissheten om at en angriper ikke forholder seg til sektorgrensene utfordrer vår evne til å håndtere skarpe situasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte. På samme måte som digitaliseringen har endret sårbarhetsbildet i samfunnet, vil måten vi håndterer disse sårbarhetene på, ha betydning for hvilket samfunn vi skaper for fremtiden. I et overordnet samfunnsperspektiv vil en forsvarlig ivaretakelse av sårbarhetsutfordringene være avgjørende for å opprettholde rettsstatens og demokratiets grunnleggende verdier. På samme tid kan nettopp disse samme verdiene komme under press i møte med andre og utfordrende digitale muligheter, for eksempel overvåking av enkeltindividet eller av befolkningen som sådan. Norge regnes som et av de mest digitaliserte landene i verden. Dette har gitt oss store effektiviserings- og moderniseringsgevinster, men det har også ført til at vi er et av de landene der i risiko- og sårbarhetsbildet har kommet lengst. En av utfordringene ved å ha kommet så langt, er at det ofte mangler tydelige eksempler fra andre land å se hen til. Denne endringen krever at vi som samfunn videreutvikler og endrer måten vi forholder oss til sårbarheter på. Likevel er det klart at mange av de utfordringene vi nå står overfor, bare kan løses i en internasjonal kontekst. For et lite land som Norge vil det være svært viktig å delta aktivt på de internasjonale arenaene der relevante problemer diskuteres. I denne utredningen gis en fremstilling av hvilke grep det norske samfunnet bør ta. Under følger de viktigste anbefalingene. M E N O N E C O N O M I C S 21

96 1. Redusere kritikaliteten av Telenors kjerneinfrastruktur. 2. Sikre balansen mellom personvern og et sikrere samfunn gjennom utredninger og offentlig debatt. 3. Bruk av kryptografi bør ikke reguleres. 4. Styrke Justis- og beredskapsdepartementets tverrsektorielle virkemidler på IKT-sikkerhetsområdet. 5. Etablere et helhetlig rammeverk for digital hendelseshåndtering. 6. Styrke politiets evne til å bekjempe IKT-kriminalitet. 7. Tydeliggjøre et myndighetsansvar for norsk romvirksomhet. 8. Styrke IKT-sikkerhetskompetansen i flere sektortilsyn. 9. Etablere en overordnet nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet Menon-rapport: «IKTs bidrag til økt verdiskaping i norsk næringsliv og det offentliges rolle som fasilitator for vekst frem mot 2020» Produktivitetsveksten i norsk næringsliv har avtatt i årene etter finanskrisen. Oljeprisfallet høsten 2014 har ført Norge inn i en nedgangskonjunktur. Samtidig raser den teknologiske utviklingen på IKT-feltet videre fremover. I dette prosjektet retter vi søkelyset mot de økonomiske effektene av IKTs fremvekst langs fire dimensjoner; IKTbruk, IKT-infrastruktur, IKT-næringen og offentlig IKT-politikk og IKT-forvaltning. IKT-bruk: IKT blir stadig mer utbredt og mer avansert, og bidrar til effektivisering i både næringslivet og i offentlig sektor. Samtidig blir teknologiene som benyttes stadig mer avanserte. Forskning på makroeffekter av IKT har lenge hatt utfordringer med å identifisere vekstimpulser av IKT, men en rekke bidrag i retning av at IKT øker produktiviteten hos brukerne. For øvrig er andelen med høyere utdanning innenfor IKT i Norge er ikke spesielt høyt i europeisk målestokk. IKT-infrastruktur: Stadig bedre IKT-infrastruktur er en forutsetning for å kunne ta i bruk de mest avanserte teknologiske løsningene til enhver tid. Flere studier dokumenterer produktivitetseffekter av god bredbåndstilgang. Norge har per dags dato blant de mest avanserte infrastrukturene for bredbånd i verden, men ofte benyttes ikke de raskeste tilgjengelige overføringsteknologiene. Dette henger sammen med relativ høy prising, hvilket igjen skyldes at nye utbyggingsprosjekter i stor grad baserer seg på at utbyggeren skal se fortjenestemuligheter i dem. IKT-næringen: IKT-næringen er stadig fremmarsj, selv om næringen i dag er inne i en nedgangskonjunktur. Næringen har høyere lønnsevne og er mer lønnsom, innovativ og produktiv enn de fleste andre næringer. Den utgjør en viktig støttenæring for mange andre næringer og bidrar trolig til høy IKT-kompetanse og IKT-innovasjon i norsk næringsliv. Vi anbefaler å sørge for at aktiv næringspolitikk på andre områder ikke fører til at IKT-næringen og digitaliserte næringsgrener blir forfordelt. Offentlig IKT-politikk og IKT-forvaltning: IKT-politikken og IKT-forvaltningen har betydning for videre økonomisk og IKT-relatert utvikling, både i næringslivet og i offentlig sektor. Denne politikken og forvaltningen er relativt omfattende og kompleks, hvilket også vil gjenspeiles av vår gjennomgang. Viktige felter inkluderer digitalisering, IKT-relatert regelverksutforming, informasjonssikkerhet, forvaltning og formidling av informasjon, digitale anskaffelser og tjenestetilbud, nærings- og kunnskapspolitikk på IKT-feltet og IKT-infrastruktur. Fremveksten av IKT har også effektivisering- og fordelingsvirkninger, som politikerne må håndtere. Dette sammendraget er strukturert som rapporten. Vi starter med å ta for oss IKT-bruken i kapittel 2, hvilket er oppsummert i delkapittel 1.1. Deretter gjennomgår vi IKT-infrastrukturen med vekt på bredbånd i kapittel 3, oppsummert i delkapittel 1.2. Vi fortsetter med å rette blikket mot IKT-næringen i kapittel 4, oppsummert i M E N O N E C O N O M I C S 22

97 delkapittel 1.3. Til slutt avrunder vi med å ta for oss betydningen av IKT-politikken og IKT-forvaltningen for videre økonomisk og IKT-relatert utvikling i kapittel 5, hvilket er oppsummert i delkapittel 1.4. Rapporten inneholder dessuten bakgrunnsstudier som gir oversikter over norsk økonomi, teoretiske aspekter ved IKT og IKT-trender, samt IKT-politikken og IKT-forvaltningen. Disse studiene er oppsummert i appendiks A i kapittel Menon-rapport: Den norske IKT-næringens verdiskapningsbidrag På oppdrag for IKT-Norge har Menon foretatt en kartleggingsstudie av IKT-næringen, bestående av en litteraturstudie og en verdiskapingsanalyse. I litteraturstudien kartlegger vi tidligere teoretiske og empiriske studier om IKT-bruk og IKT-infrastruktur med særlig fokus på økonomisk vekst. Vi gjennomgår IKTs utbredelse over tid og rom, samt det kontinuerlige prisfallet som følger av den høye innovasjonstakten. Videre fremhever vi noen særegne karakteristika knyttet til IKT, deriblant at det både utgjør en generell brukerteknologi og en nettverksteknologi, samt at IKT muliggjør digitale goder. Deretter adresserer vi Solow-paradokset, som er at fremveksten av IKT har vært vanskelig å lese fra produktivitetsstatistikken. Vi gjennomgår vekststudier av IKTbruk og infrastruktur på makronivå, nærings- og bransjenivå og mikronivå, og retter søkelyset mot internettets økonomiske betydning spesielt. Vi tar også for oss noen vyer om fremtidige IKT-trender. I verdiskapingsstudien kartlegger vi status og utvikling for aktivitet, privatøkonomisk lønnsomhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet innen IKT-næringen. De siste førti årene har kunnskapsintensive tjenester utgjort en stadig større del av næringslivet og blant disse næringene har IKT-næringen høyest vekst. Analysen omfatter utarbeidingen av fullstendig ny næringspopulasjon for IKT-næringen, fordelt på de seks bransjene telekom, generelle programvarer, skreddersydde IT-tjenester, IKT-driftstjenester, IKT-industri og IKT-handel. Studien viser en produktiv næring med mer enn ansatte, som står for nærmere fem prosent av Norges fastlands-bnp. I tillegg bruker store deler av næringslivet for øvrig IKT intensivt i sin produksjon, og de fleste større virksomheter i norsk næringsliv har egne tilsatte som jobber med IKT. De to studiene suppleres med redegjørelse for metodikk, datagrunnlag og supplerende analyser i rapportens appendikser «Drømmeløftet: Digitalisering» Digitalisering IKT har i løpet av noen få tiår gått fra å være et eget fagfelt for spesielt interesserte til å bli en del av allmennutdanningen. Slik vi forventer at flest mulig skal kunne lese, skrive, regne, og forstå sitt eget samfunn, forventer vi nå at de skal kunne beherske stadig mer avanserte digitale verktøy. Digitaliseringen endrer samfunnet. Den er for eksempel med på å rive ned mange av de fysiske barrierene som skapte de gamle industristrukturene. Sosiale media endrer den måten demokratiet utfolder seg på. Vi ser fremveksten av nye arbeidsformer og nye løsninger på gamle problemer. Teknologi-eksperter utvikler nye kreative og slagkraftige løsninger i tett samarbeid med fagfolk fra andre fagområder. Store datamengder i kombinasjon med analytiske verktøy kobler kundebehov med varer og tjenester. Virksomhetens viktigste aktiva blir i mindre grad fysiske. Vi setter tjenester og 20 hele forretningsprosesser i industrialiserte datatjenester («skyer») hos partnere vi har tillit til. Et godt eksempel på hvordan digitaliseringen endrer arbeidsformer finner vi i den nye varianten av delingsøkonomien: app-basert formidling av transport og utleietjenester. Denne formen for digitalisering gir ikke bare opphav til nye forretningskonsepter. Den kan også føre til endringer i den måten deler av arbeidslivet er organisert på i dette tilfellet i form av økt bruk av freelancere. I det hele tatt har tilgangen på nettbaserte løsninger for drift, organisering, regnskap og kommunikasjon senket terskelen for det å etablere en bedrift og senket utgiftene for de vel etablerte. Samtidig stiller digitalisering helt nye krav til oss. Vi ser utfordringer innenfor personvern, informasjonssikkerhet, verdivurderinger og investeringer. Bruken av digitale verktøy gjør det også mulig å finne frem til nye bærekraftige løsninger for distribusjon, lagring og salg, noe som åpner nye dører til M E N O N E C O N O M I C S 23

98 bærekraftig forretningsdrift og som for eksempel kan redusere kastingen av mat i varehandel og restaurantdrift. Begreper som «smarte byer» og «den sirkulære økonomien» hviler for en stor del på muligheten til å gjøre bruk av digital teknologi for å få frem nye løsninger og billigere og mer effektive måter å gjøre ting på. Når Norge har klart å opprettholde en livskraftig industri er det fordi så mange av bedriftene har klart å øke egen produktivitet det vil si gjøre mer med mindre. Den viktigste grunnen til at så mange av dem har klart dette, finner vi i digitaliseringen. Den økte bruken av roboter har for eksempel kompensert noe for tilgangen på billig, kvalifisert, arbeidskraft i andre deler av verden. Det er dette mange referer til som Industri 4.0 eller den fjerde industrielle revolusjon.34 Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. I Digital agenda for Norge understreker Kommunal- og moderniseringsdepartementet at bruk av IKT og bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter gjør at vi kan oppnå begge deler.35 Vi ser aktiv bruk av digitale verktøy og metoder innenfor alle de seks mulighetsområdene vi har identifisert. Svært mye av utvikling, salg og distribusjon av opplevelser foregår nå digitalt. Produksjon, distribusjon og salg av ren energi benytter digitale løsninger i alle ledd. Selv en tradisjonell næring som fiske er sterkt preget av digitaliseringen, som vi finner i alt fra kommunikasjonsmidler, via navigasjon til kontroll og håndtering av last. I landbruket finner vi nå traktorer som styrer seg selv ved hjelp av GPS og programvare, samtidig som vi ser store muligheter for effektivisering av offentlige tjenester ved bruk av slik teknologi «Digitalisering og fremtidens arbeidsmarked» I denne rapporten analyserer vi hvordan digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge i tiårene som kommer. Vi sammenligner resultatene fra Norge først og fremst med resultatene fra Finland, hvor vi har sammenlignbare data. Analysen er inspirert av og bygger på en artikkel av Frey og Osborne (2013) med tittelen «The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation». Det nye i Frey og Osborne-studien ligger i forsøket på å relatere muligheten for automatisering av ulike arbeidsoppgaver og på den måten komme fram til sannsynligheter for at et yrke er utsatt for datamaskinbasert automatisering. I denne analysen bruker vi de sannsynlighetene for automatisering som Frey og Osborne konstruerte og gjør deretter noen enkle analyser av hva dette kan bety for sysselsettingsstrukturer. Vi finner at en tredjedel av den norske sysselsettingen i stor grad vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tyve årene. Selv om dette er en høy andel, så er det på lik linje med Finland og ti prosentpoeng lavere enn den tilsvarende andelen i USA. En fersk svensk rapport som bruker samme metode viser at Sverige er på samme nivå som USA (SSF, 2014) Forskjellen mellom Finland og Norge på den ene siden og USA og Sverige på den andre gjenspeiler forskjellene i yrkesstruktur. Lavtlønns- og lavkompetanseyrker ser ut til å være mest utsatt. Tjenesteyrker og yrker i offentlig sektor er mer skjermet enn industri og andre yrker i privat sektor. Digitalisering og datamaskinell automatisering vil imidlertid påvirke praktisk talt alle yrker til en viss grad. Den metoden som er brukt her tar ikke hensyn til at både arbeidsoppgavene som et yrke består av og yrkesstrukturen er i stadig endring. Metoden tar heller ikke hensyn til sosiale krefter som «forsinker» teknologisk framgang. Til tross for disse forbeholdene tyder våre resultater på forholdsvis store endringer i den framtidige yrkesstrukturen. På kort sikt kan det være klare tilpasningsproblemer, ganske enkelt fordi jobber blir automatisert raskere enn økonomien klarer å skape nye jobber som tilfredsstiller nye behov eller M E N O N E C O N O M I C S 24

99 gamle behov på en ny måte. Vi tror derimot ikke at de beregnede effektene vil føre til massearbeidsløshet på litt lengre sikt, fordi vi vet, fra over to hundre år med økt arbeidsdeling og mekanisering at den arbeidskraften som blir frigjort med tida blir overført til andre økonomiske aktiviteter. Den digitale transformasjonen av samfunnet skaper i seg selv nye behov og en god måte å være i forkant av denne utviklingen på er å bedre arbeidskraftens kompetanse og endringsevne gjennom relevant utdanning og opplæring Forskningsrådet: «Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet» Informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en stor næring og en muliggjørende teknologi. Bruk og utvikling av IKT er avgjørende for fremtidig verdiskaping og for å møte fremtidens utfordringer. Det foretas årlig store investeringer til forskning og utvikling (FoU) innenfor IKT. I 2010 ble det i Norge utført IKT-FoU for 7,5 mrd. i næringslivet og om lag 800 millioner kroner av de årlige bevilgningene fra Forskningsrådet går til IKT. Av disse har en mindre andel, i størrelsesorden millioner kroner årlig, vært målrettet inn mot IKT-feltet gjennom det Store programmet VERDIKT. Både fagevalueringen av norsk IKT-forskningen og evalueringen av Forskningsrådet konkluderer med at det underinvesteres i IKT-forskning. Hensikten med dette dokumentet er å legge grunnlaget for at vår fremtidige satsing på IKT-forskning og -utvikling skal være bedre integrert, tydeligere målrettet, gi bedre resultater, ha en bredere internasjonal orientering og i større grad bidra til å møte samfunnets fremtidige utfordringer og behov. Vi anbefaler at fremtidens IKT-forskning og -utvikling har sin forankring både i aktuelle samfunnsutfordringer IKT kan bidra til å løse og i definerte kunnskapsområder. Ut fra brede forankringsprosesser og tilgjengelig kunnskap har vi identifisert seks samfunnsutfordringer og sju kunnskapsområder for fremtidens IKT-forskning og -utvikling. Forskningstema i skjæringsfeltet mellom samfunnsutfordringer og kunnskapsområder er kandidater for en tematisk prioritering fra Forskningsrådets side. Med dette utgangpunktet har vi identifisert fire forskningstemaer som vi mener bør prioriteres: Kompleksitet og robusthet: Dette forskningstemaet handler om kompleksitet og robusthet i samhandlingen mellom menneske og maskiner, og i interaksjon mellom teknologi og samfunn Data og tjenester overalt: Dette forskningstemaet handler om bruk og tilgjengelighet av data og tjenester overalt i samfunnet Et trygt informasjonssamfunn: Dette forskningstemaet handler om sikkerhet, sårbarhet, beredskap og personvern IKT i grenseland: Dette forskningstemaet handler om det store potensialet i samspillet mellom IKT og andre teknologier, som for eksempel nanoteknologi og bioteknologi Et særtrekk ved IKT-feltet er den svært høye endringstakten. En vesentlig følge av dette er et behov for sterk økning i forskningsbasert aktivitet knyttet til de fleste sektorer i samfunnet. Vi anbefaler derfor at den fremtidige forskningsinnsatsen innenfor IKT må øke, være fleksibel og kunne endre vektlegging av prioriteringer etter hvert som samfunnet og forskningsfeltet endrer seg. Å ha grunnleggende norsk IKT-forskningskompetanse er en forutsetning for å få til slik endring. De fire M E N O N E C O N O M I C S 25

100 forskningstemaene som er trukket frem, må derfor komplementeres med en breddesatsing på IKTforskning utenfor disse temaene. IKT-forskning og -utvikling må også fremmes gjennom andre, mer generelle virkemidler. IKT er et relativt modent forskningsfelt og det kan forventes at flere miljø vil hevde seg også på tematisk åpne konkurransearenaer. Ordninger for finansiering av forskningsinfrastruktur og anvendt IKT-forskning i tematiske programmer utenfor IKT-området vil også være viktige virkemidler for IKT-forskning. Med tanke på at den strategiske finansieringen av IKT-feltet er relativt liten sett i forhold til den totale finansiering av IKT-FoU, anbefaler vi sterkt at det utvikles sterkere samordning og koordinering av de forskjellige virkemidlene som er viktige for IKT-feltet Innovasjon Norge: «Drømmeløftet 2016 Smarte Samfunn» Over halvparten av jordas befolkning bor i dag i byer, og urbaniseringen øker. Det er behov for smartere løsninger for å sikre at byene blir attraktive steder å bo og å jobbe, og for å sikre effektiv og bærekraftig bruk av ressurser. Dette krever gode løsninger for transport og kommunikasjon, bruk av energi og vann, avfallshåndtering, sikkerhet, velferdstjenester, planlegging og beslutningsprosesser. Mange byer rundt om i verden er i dag plaget av forurensing, mangel på sosiale tjenester, for dårlige og for få boliger, samt mangelfull infrastruktur. FNs 17 bærekraftmål identifiserer utfordringer som må løses i et bærekraftig samfunn. Det samme gjør EUs syv store samfunnsutfordringer. Disse utfordringene viser samtidig veien til nye markedsmuligheter innenfor smarte byer spesielt og smarte samfunn mer generelt. Realiseringen av smarte løsninger i by- og samfunnsutviklingen kan bidra til å oppnå flere av bærekraftsmålene. Offentlig-privat samspill med innbyggeren Et nært samspill mellom offentlige myndigheter og private næringsaktører er en viktig forutsetning for å realisere mulighetene i smarte samfunn. Utvikling av smarte samfunn er interessant for både nasjonale og internasjonale myndigheter fordi det gir mulighet for å hente ut et uforløst tjenesteinnovasjonspotensiale, blant annet igjennom å øke kvaliteten på tjenester til brukerne og ikke minst effektivisere drift. Norge har bygget et velferdssamfunn på en olje- og gassindustri, som vil få en mindre betydning i framtiden. Norge har samtidig gode forutsetninger for å kunne realisere ambisjonene om utvikling av smarte samfunn. Flere store internasjonale aktører ser til Norge som et land som kan være velegnet som test bed og for pilotering av løsninger. Slike fortrinn kan være knyttet til at befolkningen er tidlig brukere av nye løsninger, har god infrastruktur, teknologiske fortrinn og har velutviklede offentlige tjenester. Den viktigste barrieren ligger i mangelfulle og lite helhetlige strategier fra myndighetenes side Norge har gode og lange erfaringer fra samarbeid og partnerskap mellom offentlig og privat sektor, noe som også pågående initiativ for å utvikle smarte samfunn kan trekke på. Fellesnevnere vil være samfunnsfunksjoner hvor offentlige myndigheter leverer tjenester der digitaliseringsteknologier muliggjør smarte løsninger. Utvikling av smarte samfunn kan ikke drives av teknologiutvikling alene. Smarte samfunn krever smarte innbyggere, og smarte innbyggeres adferd og behov synliggjøres gjennom sammenstilling og analyse av big data. Dataene må analyseres i sanntid, det vil si analyseres slik at en får meningsfylte uttrykk for situasjonen i det øyeblikket dataene mottas. Dette for å fremme innbyggernes stemme i utviklingen av smarte samfunn. Tredelt bunnlinje M E N O N E C O N O M I C S 26

101 Smarte samfunn utnytter mulighetsrom som kan måles i en tredelt bunnlinje: økonomi, miljø og samfunn. For å lykkes med et offentlig-privat samarbeid må det være økonomisk lønnsomt å utvikle og drifte løsninger i smarte samfunn, ellers blir det kortvarige tiltak. Det må ha en bærekraftig kvalitet som reduserer klima- og miljøproblemer vi ser i dagens byer. Og sist, men ikke minst, må smarte byer tilrettelegge for menneskelig trivsel. Smarte samfunn skal være gode å bo i for innbyggerne. Smarte samfunn gir nye forretningsmuligheter. Mulighetsområdene går på tvers av tradisjonelle bransjer, disipliner, teknologier og politiske områder. Det er stor global oppmerksomhet om behovet for å utvikle byer og samfunn med mer bærekraftige og effektive løsninger. Ifølge analyseselskapet Frost & Sullivan representerer det globale smart city-markedet i dag en markedsmulighet på over milliarder kroner i de neste fem årene. Dette gjør byene til attraktive sentra for innovasjon, kreativitet og økonomisk utvikling. Innovasjon Norge ønsker å ta en aktiv rolle som tilrettelegger og støttespiller for innovasjon og forretningsutvikling inn mot smarte samfunn. Av flere tiltak må følgende fremheves: 1. Utvikling av smarte byer og samfunn skal først og fremst øke kvaliteten og redusere utgifter på offentlige tjenester. Samtidig vil fokus på å utvikle smarte byer og samfunn fremme løsninger som leverer på en tredelt bunnlinje: økonomi, miljø og samfunn. Smarte byer og samfunn inneholder alt fra smarte bygg, smart transport, smart helse, smart styring m.m, ansvarsområder som i dag er delt mellom flere ulike departement. Vi trenger en mer samlet kraft for å realisere ambisjonene om å implementere smarte byer og samfunn. Innovasjon Norge anbefaler at myndighetene gir ett departement en overordnet, koordinerende rolle til å få på plass en nasjonal retning med tilhørende mål og handlingsplaner for utvikling av smarte byer og samfunn. 2. Teknologi og data er en av grunnpilarene i utviklingen av smarte byer og samfunn. Det offentlige produserer store mengder data som er svært verdifulle dersom de gjøres effektivt tilgjengelig til å utvikle nye tjenester, produkter og forretningsmodeller for utvikling av smarte byer og samfunn. Lovverk og rammebetingelser må utvikles slik at vi kan åpne for kommersiell bruk av offentlige data, samtidig som krav til data-sikkerhet og personvern ivaretas. Innovasjon Norge anbefaler en felles nasjonal plattform for deling av data på tvers av sektorer og industrier, hvor Brønnøysundregistrene og Difi tar et koordinerende ansvar. Aktørene må ta et felles ansvar for personvern og informasjonssikkerhet, og lovverk må tilpasses slik datadeling. 3. Det velutviklede nordiske samarbeidet er en viktig plattform for utvikling av Norges engasjement og eksport av kunnskap og løsninger innen smarte byer og samfunn internasjonalt. De nordiske landene bør samarbeide mer for å fram komplette, nordiske systemløsninger og å øke felles, internasjonal synlighet. Innovasjon Norge vil bidra til å gjøre smarte byer og samfunn til et felles utviklingsområde i det nordiske partnerskapet, slik at internasjonale selskaper ser på Norden som den mest attraktive utvikling-/testarenaen for smarte byer og samfunn. 4. Skal vi realisere mulighetene smarte byer og samfunn representerer, trenger vi økt M E N O N E C O N O M I C S 27

102 etterspørsel etter innovative løsninger fra det offentlige og et bedre offentlig/privatsamarbeid om nye løsninger. Fra åpner anskaffelsesregelverket for innovasjonspartnerskap der næringsliv, kommuner og etater samarbeider for å få frem innovative løsninger på viktige samfunnsutfordringer Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi vil i løpet av 2017 pilotere såkalte innovasjonspartnerskap mellom offentlig sektor og privat næringsliv innenfor smarte byer og samfunn. 5. Å realisere ambisjonene om smarte byer og samfunn krever et større samarbeid og koordinert innsats fra virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge vil ta initiativ til å invitere andre virkemiddelaktører til en mer koordinert innsats for kompetanseutvikling, forskning, innovasjon og markedsutvikling knyttet til smarte byer og samfunn. 6. Veksten i det globale markedet for smarte byer og samfunn er stort og norske bedrifter over hele Norge er allerede i gang med å posisjonere sine løsninger. Innovasjon Norges rolle er å være en pådriver for at norske bedrifter lykkes nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå en forsterket og mer strategisk innsats mot smarte byer og samfunn trenger vi en mer systematisk oversikt over utviklingsbehov og aktører i og utenfor Norge. For å forsterke innsatsen innenfor smarte byer og samfunn vil Innovasjon Norge vil innen utgangen av januar 2017 ha gjennomført en kartlegging av sentrale norske bedrifter, kunnskapsmiljøer, pilot- og utviklingsprosjekter innen området smarte samfunn i Norge og i de mest relevante markedene internasjonalt. I tillegg finnes et spekter av virkemidler og ressurser, samt et regionalt apparat som gir gode koplinger til kommunale smartby-initiativ og relaterte nettverk og utviklingsprosesser. Og ikke minst et internasjonalt apparat som kan brukes for å etablere relasjoner til utenlandske initiativ. Den raske utviklingen på området, og det betydelige potensialet for næringsutvikling, gir grunnlag for et sterkere og mer strategisk innrettet engasjement. Strategisk, ikke bare med henblikk på hvilke enkelttjenester som utvikles og benyttes, men også hvordan disse kombineres og blir selvlærende av hverandre. Sammenstilling av data kan bidra til økt innovasjon på tvers av bransjer og strukturer, og gi nye løsninger på gamle problemer. Her kan det utvikles nye markeder. Globale løsninger kan tilpasses lokale forhold, suksessfulle lokale løsninger kan ekspanderes til globale arenaer. Vi ser at norske innovasjonsmiljøer og innovative bedrifter har et godt grunnlag for videre vekst. Ambisjonen må være å øke antallet norske selskaper som lykkes globalt. Innovasjon Norges spesifikke rolle vil gjennom sine tiltak være å bidra til økt verdiskaping for norsk næringsliv, med grunnlag i strategier om omstilling og fornyelse av norsk næringsliv Regjeringens digitaliseringsprogram: «På nett med innbyggerne» Regjeringen har store ambisjoner for offentlig sektor. Vi trenger en sterk og effektiv forvaltning for å sikre en god samfunnsutvikling i Norge. Digitalisering vil bidra til merkbare forbedringer på tvers av offentlig sektor i de kommende årene. Digitalisering vil både føre til et bedre og raskere møte med offentlig sektor for innbyggere og næringsliv, og bedre ressursbruk i offentlig sektor. M E N O N E C O N O M I C S 28

103 I dette programmet presenterer regjeringen hovedlinjene i sin politikk for digitalisering av forvaltningen. Regjeringens strategiske valg for framtidens digitale forvaltning bygger på følgende prinsipper: 1. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kontakt med forvaltningen 2. Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester 3. Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker 4. Alle innbyggere og bedrifter skal få post fra forvaltningen i én sikker, digital postkasse 5. Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post 6. Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester 7. Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering 8. Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas 9. Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes For å realisere fremtidens digitale forvaltning må visse forutsetninger være på plass. Det trengs en digital infrastruktur for forvaltningen. Infrastrukturen skal bestå av noen felleskomponenter som ulike deler av forvaltningen trenger, slik som elektronisk ID, digital postkasse og offentlige registre som understøtter den digitale forvaltningen. Felleskomponentene må i tillegg styres, organiseres og finansieres på en effektiv måte for å sikre god utvikling av den digitale infrastrukturen. Regjeringen vektlegger også sikkerhet i IKT-systemene. Det er behov for å sikre robust drift og unngå at opplysninger kommer på avveie. Lover og forskrifter må dessuten tilpasses slik at de tilrettelegger og understøtter digital kommunikasjon. Utviklingen av den digitale forvaltningen skal understøtte en målrettet satsing for at innbyggerne skal få et bedre møte med det offentlige. Kontakten med brukerne skal være rask og forståelig og gjennomføres på en respektfull måte. Brukerne skal involveres i utviklingen av offentlige tjenester. Forvaltningen skal være åpen og tilgjengelig og skal kommunisere på en klar og forståelig måte. Regjeringens mål er at: den statlige forvaltningen så langt det er mulig, skal være tilgjengelig på nett nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv en digital forvaltning skal gi bedre tjenester digitalisering av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet er stort Regjeringen har som ambisjon at Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle en digital forvaltning. Regjeringen vil i tillegg sikre bedre ressursbruk internt i forvaltningen. Fellesfunksjoner skal samordnes, arbeidsprosesser skal digitaliseres, anskaffelser skal effektiviseres og kompetansen skal styrkes. Digitalisering vil også gi muligheter for bedre spredning av kompetansearbeidsplasser til distriktene. Regjeringen vil dessuten legge vekt på at det lages gode gevinstplaner allerede ved planlegging av tiltakene i digitaliseringsprogrammet. Gevinstene kan ha form av reduserte kostnader eller økt kvalitet på de offentlige tjenestene Stortingsmelding 7 ( ): «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» Norsk offentlig utredning om langsiktig fokus for forskning og høyere utdanning. Rapporten fokuserer på seks forskjellige områder hvor regjeringen ønsker å trappe opp bevilgningene, hvorav kapittel 6 tar for seg digitalisering i form av muliggjørende teknologier. M E N O N E C O N O M I C S 29

104 Muliggjørende teknologier defineres som teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet. Disse danner igjen grunnlag for mange andre, nye teknologier. Land som har vært langt fremme innen muliggjørende teknologier har opplevd sterkere økonomisk vekst enn andre. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi blir trukket frem som en av de muliggjørende teknologiområdene hvor regjeringen ønsker å satse. Stor betydning, for lite forskning I alle land, og særlig i Norge, er de muliggjørende teknologiene på ulike stadier. IKT er en moden teknologi sammenliknet med bioteknologi og nanoteknologi. Avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi er utbredt og en selvfølge på alle samfunnsområder. Dette gjelder alt fra for eksempel fjernstyring av varmeovnen på hytta til fjernstyring av komplekse oljeinstallasjoner på havbunnen. På IKT-området handler det derfor mye om anvendelser, tilpasninger og brukerdrevet innovasjon. IKT og forsknings- og utviklingsarbeid innenfor IKT er viktig for både næringsliv og offentlig sektor. Den norske IKT-næringen har høy omsetning og høy verdiskaping per ansatt. For næringslivet totalt er hele 45 prosent av de totale investeringene i forskning og utviklingsarbeid knyttet til IKT. Dette er imidlertid hovedsakelig utviklingsaktiviteter. Mesteparten av forskningsaktivitetene på IKT-området skjer altså i de akademiske fagmiljøene og forskningsinstituttene. Det offentlige har derfor et særskilt ansvar for å utvikle det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for innovasjon og næringsutvikling basert på IKT. God anvendelse av IKT krever samtidig kunnskap om hvordan vi som mennesker og samfunn tar i bruk teknologien. I 2012 ble det gjennomført evalueringer av den offentlig finansierte IKT-forskningen i Norge og av Norges forskningsråd. Begge evalueringene pekte på at det er behov for å øke de offentlige investeringene i IKT-forskning, særlig sett i forhold til teknologiområdets betydning for å møte sentrale samfunnsutfordringer. Som for bioteknologi og nanoteknologi er det utviklet en nasjonal FoU-strategi for IKT. Denne danner grunnlaget for innrettingen av videre satsinger. IKT skal utnyttes for å få til mer vekst og verdiskaping i Norge. Fremtidig innsats skal rettes mot IKT-FoU av høy internasjonal kvalitet, næringsutvikling og verdiskaping. I tillegg skal innsatsen rettes mot å møte store samfunnsutfordringer, særlig knyttet til informasjonssikkerhet, offentlig sektor og infrastruktur, og helse og omsorg. Satsing på grunnleggende forskning og rekruttering Informasjons- og kommunikasjonsteknologiene er i stadig endring, og det er spesielt viktig å ha sterke fagmiljøer i grunnleggende IKT-forskning og utdanning. Slik kan vi raskt møte nye utfordringer eller utnytte teknologiske gjennombrudd som måtte skje på området. Den grunnleggende IKT-forskningen må derfor styrkes. Det må også legges til rette for å koble grunnleggende IKT-forskning med sektor- og temabasert IKT-forskning. Det er bare slik samfunnssektorene, for eksempel helse- og omsorgssektoren, kan sikre at forskning om for eksempel e-helse er basert på den nyeste og beste IKT-forskningen. IKT-forskningen må omfatte både IKT-tung forskning, som for eksempel sensorteknologi, og mer anvendt forskning, for eksempel på verktøy for elektronisk samhandling og kommunikasjon med pasienter og forskning for tjenesteinnovasjon. Det er også behov for IKT-forskning innenfor fagområder hvor IKT inngår som et vesentlig verktøy som for eksempel i forskning på persontilpasset behandling, hvor den medisinske behandlingen blir skreddersydd for den enkelte pasient ut fra blant annet genetiske data. De som skal bruke den nye teknologien må ha riktig kompetanse. Dette gjelder både for de nyutdannede og for dem som har vært ansatt lenge. Det krever at utdanningene er oppdaterte innenfor nye fagområder, særlig innenfor IKT. I tillegg må det finnes god etter- og videreutdanning. Andelen ansatte med doktorgradskompetanse er lav i den norske IKT-næringen. Antallet stipendiater må derfor økes på IKT-området. Dette er i tråd med analyser og fremskrivinger av behov for rekrutteringsstillinger, jf. kapittel 2 om en forutsigbar opptrapping av innsatsen. Næringslivet har også behov for IKT-utdannede på bachelor- og masternivå. Informasjonssikkerhet og personvern M E N O N E C O N O M I C S 30

105 Det siste året har mange norske virksomheter blitt utsatt for store dataangrep. Samtidig har vi for lite forskning om informasjonssikkerhet i Norge. Informasjonssikkerhet er et område hvor det er spesielt viktig at vi har nasjonal kompetanse. Dersom det oppstår en konfliktsituasjon, kan det være problematisk å være avhengig av kompetanse fra andre land. Stadig flere grunnleggende funksjoner i samfunnssektorer som strøm, vann, helse, samferdsel og finans, forutsetter at elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester virker over alt og til enhver tid. Vi bør ha innenlands kompetanse og forskning på området for å finne de beste løsningene for Norge. Det er et mål å innføre prinsippet om innebygd personvern i alle samfunnssektorer. En forutsetning for gode IKTprodukter og tjenester er at løsninger som gjør det mulig å ivareta personvernhensyn, blir bygget inn i alle ledd av teknologiutviklingen. Ikke bare den juridiske forskningen, men også IKT-forskningen bør der det er relevant inkludere problemstillinger som dreier seg om hvordan personvernhensyn kan ivaretas OECD: «Science, technology and innovation outlook 2016» OECD-rapport som blir publisert annet hvert år publikasjonen har et mer fremtidsrettet fokus enn tidligere rapporter, og vil dermed være ekstra interessant for dette prosjektet. Teknologisk utvikling kommer til å spille en stor rolle i samfunnet de neste årene. Jorda står i store utfordringer knyttet til aldring, klimaendring og uttømming av naturressurser, og teknologisk utvikling vil være nødvendig for at vi skal klare å imøtekomme disse problemene. Basert på en del store foresight-prosjekter de siste årene, har man i denne rapporten identifisert 10 fremadstormende teknologiske trender man tror vil spille en instrumentell rolle i utviklingen fremover: 1. The Internet of Things (IoT). IoT består av alle bruksgjenstander og objekter som kan endres via internett, enten med eller uten aktiv involvering fra mennesker. OECD spår at IoT kommer til å spres enormt, og at antallet enheter koblet til internett kommer til å øke fra 1 milliard i 2016 til 14 milliarder innen 2022, mens man i 2030 kan se så mange som 25 milliarder gjenstander knyttet opp til internett. Dette vil skape en «globalt digitalt nervesystem». Internet of Things er nært linket til andre trender som big data og cloud computing, og man forventer at IoT spesielt kommer til å spille en stor rolle innen områder som helse, produksjon, energi og transport. 2. Big data analytics. Vi må utvikle analyseverktøy og teknikker som klarer å hente ut all informasjonen fra big data. De sosioøkonomiske implikasjonene kan være enorme. Blir en utfordring å balansere behovet for åpenhet med behovet for behovet for privatliv. Store muligheter innenfor big data for bedrifter og for konsumenter. 3. Artificial intelligence (AI). Søken etter å skape maskiner evner som kan overgå menneskers tenke- og argumentasjonsevner. Kan være vanskelig å fatte de fulle konsekvensene av dette, men vil sannsynligvis føre til store produktivitetsgevinster og irreversible forandringer i samfunnet vårt. 4. Nevroteknologi. Definert som alle kunstige måter hjernen kan kommunisere med nervesystemet vårt på. Stort potensial innen diagnose og terapi og kan lede til en frisk og sunn alderdom. Må likevel være obs ettersom nevroteknologi kan føre til store etiske, lovmessige, sosiale og kulturelle utfordringer. 5. Nano/microsatelites. Nano- og mikrosatellitter er satellitter på mellom 1 og 50 kilo, og gir myndigheter et nytt sett av muligheter til a takle både sivile og forsvarsmessige utfordringer. Mindre satellitter er både mer kostnads- og tidseffektive, og også her er vi innom en utvikling vi ikke vet helt rekkevidden av. Store muligheter for både myndigheter og kommersielle aktører, og vil blant annet kunne bidra til å senke terskelen for reise til verdensrommet. 6. Nanometerials. Nanomaterialer er materialer med unike optiske, magnetiske og elektriske egenskaper. Kan utnyttes innen en rekke felt, som helse og energi. Tekniske utfordringer og usikkerhet rundt hvorvidt de kan være farlige for mennesker hindrer per dags dato en utstrakt kommersialisering. M E N O N E C O N O M I C S 31

106 7. Additive manufacturing. Bedre kjent som 3D-printing. Produksjon i dag foregår i hovedsak subtraktivt, ved at man starter med et material og så fjerner det man ikke trenger. 3D-printing har en annen tilnærming ved at man kan legger til material i lag. Gir store muligheter for nye businessmodeller og kan føre til store endringer i forhold til dagens produksjonsteknologier. Må overkomme både tekniske og regulatoriske utfordringer for å kunne benyttes i stor skala. 8. Advanced energy storage technologies. Definert som systemer som absorberer og lagrer energi for en tidsperiode, før den slipper løs energien etter behov. Trengs gjennombrudd på denne fronten. Nyttig for å skape broer mellom temporale og geografiske ulikheter mellom energitilbud og etterspørsel. 9. Synthetic biology. Relativt nytt forskningsfelt innen bioteknologi som trekker på ingeniørprinsipper for å endre på DNA i organismer. Legger til rette for å designe og konstruere nye biologiske deler og redesigne naturelle biologiske systemer. Kan gjøre stor nytte for seg innen helse, agrikultur, industri og energi, men løfter også frem en del store etiske spørsmål. 10. Blockchain. Blockchain er en database som tilrettelegger for verdioverføringer innad i datanettverk. Vil skyve utvikling fremover innen en rekke markeder, ved å tilby en sikker transaksjonsmulighet uten at en tredjepart er nødvendig. Gjenstår fremdeles noen tekniske utfordringer Preparing the commission for future opportunities: Foresight 2030 Foresight rapport publisert I Tar for seg syv ulike områder, hvorav «digital enabling technologies» er en av dem. Her kommer et kort sammendrag av dette kapittelet. Digitale teknologier er i rivende utvikling. Fra å være trendy teknologier hovedsakelig rettet mot informasjon og kommunikasjon ser vi nå at teknologiske nyvinninger dramatisk endrer markedstilgangen for alle typer produkter, tjenester og idéer. Digitale teknologier vil være tilrettelegger for en ny æra overalt i den globaliserte økonomien, og ikke bare i de mest utviklede økonomiene. Økningen i behovet for datalagringsplass er eksponentiell, og kommer sammen med et økende behov for nye sikkerhetsparadigmer. Videre presenteres 9 områder som vil kunne utspille en viktig rolle i årene frem mot Cloud Computing 2. High performance computing 3. Text and data mining 4. Advanced autonomous systems 5. Models and data in decision-making 6. Cyber-security 7. EU-wide Internet of Things Initiative 8. Brain-inspired technologies 9. Big Data Europa-kommisjonen: Digital Futures A journey into 2050 vision and policy challenges Europa-kommisjonen gjennomførte i perioden en omfattende fremtidsstudie med fokus på hvordan digitalisering vil kunne påvirke verden frem mot Studien ble gjennomført gjennom en open source M E N O N E C O N O M I C S 32

107 foresight-plattform kalt Futurium, for å prøve å inkludere innbyggere i prosessen og på denne måten gjøre et forsøk på å imøtekomme den økende etterspørselen etter borgerdeltakelse i politikkutforming. Funnene fra prosessen ble i hovedsak delt inn to hovedtemaer med totalt 11 undertema: - Menneske («Singularitet nærmer seg») o En trans-humanistisk epoke. Innen 2050 vil mennesket, ved hjelp av IKT og bio-medisin ha nådd en ny høyde med tanke intellektuelle, fysiske og psykiske egenskaper. For eksempel vil menneske forbedre både minne og energilagring gjennom tekniske implantater. o «super-centenarian»- samfunn. I 2050 vil man leve lenger og sunnere enn tidligere. Organer vil kunne regenereres «in-vitro», og implantater vil ha en 100% suksessrate o Super-tilkoblet menneske. Tingenes internett vil ekspandere gjennom utvikling i underliggende teknologier, som «photonic networks, quantum and organic computing». Grensen mellom den fysiske verden og den virtuelle verden vil svinne. o Krybbe-til-grav, jobb og lek. Teknologi vil endre hvordan vi ser på arbeid og arbeidsmarked. Folk vil kunne bytte arbeid gjennom hele livet, basert på hva de ønsker, uavhengig av alder. o Læring. Grensene mellom ulike utdanningsnivåer og retninger vil svinne. Utdanning vil i større grad bli tilpasset individet, og man vil utdannes gjennom hele livet. - System («The Matrix er ikke lenger fiksjon») o Nye aktører, nye polariteter o Gjenoppfinne media o Kunst, forskning og menneskeheten o Byer, bygder og samfunn o Nye økonomiske modeller o Søken etter verdensfred Litteraturstudie om veksteffekter av IKT-infrastruktur Den omfattende bruken av IKT avhenger i økende grad av infrastruktur. Internettet er den samfunnsmessige infrastrukturen for moderne IKT. Før internett ble introdusert på begynnelsen av 1990-tallet var IKT også i omfattende bruk. Det er likevel med internett at IKT har kunnet bli generisk, altomfattende og gjennomtrengende i det meste av økonomisk virksomhet. Bruksmønstre for IKT og internett i norsk næringsliv er høy og økende. De fleste norske bedrifter har egen hjemmeside. En stor andel bruker sosiale medier. Og en stor andel av bedriftene anvender nettskytjenester. Internasjonale sammenlikninger indikerer at tilgjengeligheten av bredbånd holder et høyt internasjonalt nivå, men at bredbåndsinfrastrukturen ikke tas fullt i bruk. Høy overføringshastighet for bredbånd tilgjengeliggjør digitale goder som krever nettverkstilkobling med høy nettverkshastighet. Realisering av potensialet kan bidra til innovasjon ved nye digitale goder som krever høy hastighet for å kunne benyttes. Utbredelsen av teknologier avhenger av nettverkseffekter, hvilket innebærer at den digitale produktinnovasjonen knyttet til høy overføringshastighet først skyter fart når tilstrekkelig mange kan interagere og benytte seg av den store overføringshastigheten. Rask overføring av data reduserer transaksjonskostnader og bedret informasjonsflyt knyttet til databruken. Bedret nettverkshastighet bidrar til å integrere markeder uavhengig av geografi. Dette gjør ikke lokalisering irrelevant, men det innebærer at produsenter kan betjene markeder overalt og at lokaliseringen av produksjon M E N O N E C O N O M I C S 33

108 av informasjon kan skje der kostnadene er lavest. Teknologien kan også forbedre konkurransevilkårene i mange næringer, siden transaksjonskostnader synker og prisinnhenting blir enklere. Dermed øker innovasjonskonkurransen og priskonkurransen mellom aktørene. Det er en stor litteratur om den økonomiske betydningen av internett. Den er for stor til å dekkes i sin fulle bredde her. Tidlige oversiktsarbeider om betydningen av internett finnes i Jones (2003) og i Kogut (2003). Enkelte hevder at innføringen av IKT før internett var mer inkrementell utvikling, mens det er internettet som representerer de generelle bruksegenskapene ved IKT (se OECD, 2008). Litan og Rivlin (2001) oppsummerer at internett kan redusere transaksjonskostnader, bedre ledelse og organisering av økonomisk virksomhet og bidra til økt konkurranse og bredere markeder. Internett gjør avstand irrelevant for informasjonsutveksling. Lokalisering av produksjon av informasjonsgoder kan skje uavhengig av lokaliseringen av markedene. Dette gjør ikke lokalisering irrelevant, men det innebærer at produsenter kan betjene markeder overalt og at lokaliseringen av produksjon av informasjon kan skje der produsentene mener at kostnadene er lavest. Mer enn før innebærer internett også økte stordriftsfordeler for informasjonsproduksjon siden kopier av informasjonsgoder produseres uten ekstra kostnader. Disse egenskapene ved internett drøftes inngående i Quah (2003). Siden internett gjør informasjonsutveksling enklere, bidrar internett også til produksjon av ny kunnskap. Kunnskapsutvikling er kumulativ og ny kunnskap baserer seg på eldre kunnskap. I nyere endogen vekstteori har de kumulative og kombinatoriske egenskapene ved kunnskap blitt oppfattet som særlig sentralt. I Romer (1990), Aghion og Howitt (1993) og i Weitzmann (1998) blir vekstmodeller bygget opp med slike egenskaper som sentrale byggesteiner. Internett har fått bred utbredelse og anvendelsene er mangfoldige. Det er fleksibelt og foretak kan tilpasse bruken til sine egne behov. Internett har endret telekommunikasjon, finansnæringen, offentlig forvaltning, helsevesen, forretningsdrift, underholdningsbransjen og mediebransjen. Internett har helt endret rammevilkårene for mediebransjen. Internett kan også forbedre konkurransevilkårene i mange næringer siden transaksjonskostnader synker og prisinnhenting blir enklere. Internett har også gitt oppblomstring av hele nye markeder. I OECD (2014a) drøftes framveksten av apper for telefoner og nettbrett. Noen studier har forsøkt å kvantifisere mulige veksteffekter av internett. Litan og Rivlin (2001) oppsummerer en rekke næringsstudier for USA. Deres anslag tilsier at kostnadsbesparelser fra internett kan utgjøre om lag 1 til 2 prosent av USAs BNP. Over en periode på fem år innebærer dette økt årlig veksttakt på 0,2 til 0,4 prosentpoeng. Andre studier indikerer at dette kan være et svært beskjedent anslag, hvilket vi straks vi komme tilbake til. De økonomiske virkningene av internett er avhengig av internettinfrastruktur. Raskt internett har andre funksjoner enn tregt internett. Tilgang til bredbånd kan derfor bidra til å belyse hvilken økonomisk betydning internett kan ha. Det produseres i dag godt tilgjengelig statistikk for utbredelse av bredbånd for land, regioner og bruken i bransjer og sektorer (se delkapittel 3.1 eller OECD, 2014c). Slik statistikk brukes ofte til å sammenligne lands utbygging av internett. De skandinaviske landene gjør det generelt godt på slike rangeringer. I en omfattende studie undersøker Czernich med flere (2011) økonomisk vekst over land som funksjon av utbygging av bredbånd. De undersøker den økonomiske utvikling i perioden fra 1996 til 2007 for OECD-landene som funksjon av bredbåndsutbygging. De gjør to forskjellige empiriske undersøkelser. Den første undersøkelsen, der den økonomiske virkningen av innføring av bredbånd beregnes, konkluderer at innføring av bredbånd øker BNP per innbygger med 2,7 til 3,9 prosent. Den andre undersøker effekter på lands vekstrater av M E N O N E C O N O M I C S 34

109 bredbåndsutbredelse. Denne undersøkelsen konkluderer med at når bredbåndsutbredelse øker med 10 prosent, øker vekstraten for BNP per innbygger med 0,9 til 1,5 prosentpoeng over den perioden som undersøkes. Dette indikerer langt større virkninger av internett enn de mer beskjedne anslagene til Litan og Rivlin (2001). En annen studie, Grimes med flere (2009), kommer fram til langt mer beskjedne anslag. Basert på regionale data fra New Zealand med observasjoner på foretaksnivå, studerer de virkningen av ulike typer internettilgang for produktivitet. De konkluderer med at tilgang på bredbånd øker bedriftenes produktivitet, men at denne virkningen ikke avhenger av hvilken type bredbånd som innføres. Studien gir dermed ikke støtte for at stadig raskere internett er avgjørende for bedrifters produktivitet. Forskerne peker på at bredbåndshastighet er et bevegelig mål (moving target) slik at forskjellen mellom «smalt og bredt», og dermed den økonomiske betydningen av type bredbånd, kan endre seg over tid. Tilsvarende mer beskjedne anslag finner Bertschek med flere (2013). De undersøker virkningen av økt bredbåndsdekning for arbeidsproduktivitet og innovasjon i tyske bedrifter. De bruker data fra 2002 til 2004 da det var omfattende utbygging av bredbånd i Tyskland. Slik gjør datagrunnlaget det mulig å undersøke om tilgangen til bredbånd påvirker bedriftenes resultater. Funnene gir ingen støtte for at tilgang til bredbånd øker bedrifters arbeidsproduktivitet. Det er en positiv korrelasjon mellom arbeidsproduktivitet og bredbåndstilgang, men denne er ikke robust for andre forklaringsvariabler. Derimot finner forfatterne at tilgangen til bredbånd øker bedriftenes innovasjonsevne. Forfatterne er derfor mer optimistiske om betydningen av bredbånd på litt lengre sikt. I en relatert undersøkelse undersøker Colombo med flere (2013) betydningen av bredbånd for et representativt utvalg av små og mellomstore italienske foretak. De finner heller ingen positiv effekt av bredbåndstilgang. Men i deres undersøkelse går det også fram av det kan være positive virkninger for foretak innenfor noen næringer og for enkelte typer av aktivitet. Majumdar (2010) mener at lavere vekst i USA i perioden etter 2000, spesielt for IKT-foretak og brukere av IKT, kan ha sammenheng med sein utbygging av bredbånd i USA sammenliknet med andre land. Bredbånd har vært dyrere og mindre tilgjengelig i USA enn i mange andre land, og USA rangerte som nummer femten blant OECDlandene i De finner at bredbåndstilgang for amerikanske foretak var positivt og signifikant korrelert med inntektsvekst for foretakene. Tranos og Mack (2015) undersøker betydningen av bredbånd for kunnskapsintensive bedrifter i USA. Disse forfatterne modellerer markedet for bredbånd og undersøker om utbygging av bredbånd resulterer i vekst i kunnskapsintensive bedrifter eller om årsakssammenhengen er den motsatte, altså at vekst i kunnskapsintensiv produksjon gir økt etterspørsel etter bredbånd som resulterer i økt utbygging. De finner at dette varierer over regioner i USA og at det ikke kan konkluderes entydig om årsaksretninger. Dette er relevant for hva slags type politikk som kan drives for å fremme bredbåndsutbygging og kunnskapsintensiv produksjon. Madden med flere (2013) undersøker hvilke foretak som lykkes med elektronisk handel i et utvalg av små australske foretak. De finner at dette avhenger av motivet for å drive elektronisk handel. Mens foretak som ønsker økte markedsandeler oftere lykkes med elektronisk handel er det mindre suksess for foretak som starter med elektroniske handel for å redusere kostnader. Også Czernich (2014) kommer til mindre optimistiske anslag for virkningene av utbygging av bredbånd i Tyskland. Hun undersøker virkningene på arbeidsmarkedet. En hypotese er at arbeidsløsheten vil reduseres der bredbåndsutbyggingen skjer. Dette kan enten skje gjennom at det etableres flere arbeidsplasser eller ved at arbeidsmarkedets funksjonsmåte bedres. Det siste kan for eksempel skje ved at det blir lettere for arbeidssøkere og bedrifter med ledige stillinger å finne hverandre. Konklusjonene til Czernich er likevel at det ikke kan spores slike virkninger i dataene. Dataene er hentet fra Tyskland der det ble investert mye i utbygging av bredbånd på M E N O N E C O N O M I C S 35

110 begynnelsen av 2000-tallet. Andre studier som har sett på arbeidsmarkedet, som for eksempel Crandall med flere (2007) og Gillett med flere (2006) har konkludert med at det kan være positive virkninger av bredbånd på sysselsetting. Blant studiene som finner positive effekter av bredbånd er Akerman, Gaarder og Mogstad (2015). De analyser norske foretaksdata fra 1999 til Forfatterne tar høyde for kausalitetsproblematikken ved å bruke iscenesatt installasjon av bredbåndsinfrastruktur som kilde til eksogen variasjon i bredbåndsutbyggingen. De finner at bredbånd øker produktiviteten samlet og for høyt utdannede arbeidere, men erstatter lavt utdannede arbeidere og reduserer derved deres marginalproduktivitet. Akerman med flere finner også at bredbåndsutbygging gir raskere vekst for foretak som får tilbud om dette. Forskerne konkluderer med at bredbånd kan forklare fem prosent av forskjellene i totalfaktorproduktiviteten mellom firmaer. Digitale goder er overalt og ingen steder. På sett og vis opphører betydningen av avstand for digitale goder. Dette må likevel ikke misforstås slik at betydningen av geografisk avstand som sådan forsvinner. Med nettbaserte banker har det liten betydning for kundene hvor banken befinner seg. Men for materielt konsum er det naturligvis viktig hvor de materielle godene befinner seg. De må som regel fraktes til kundene. Dermed er geografisk avstand fremdeles av stor betydning. Men omfanget av online-handel øker. Gjennom slik handel kan kundene bestille og kjøpe varer fra egen datamaskin. Gomez-Herrera, Martens og Turlea (2014) har undersøkt om slik online-handel er mindre følsom for geografisk avstand enn annen handel. De anvender data for handel online for EUs medlemsland og undersøker om slik handel er mindre følsom for avstand enn annen internasjonal handel. De finner ingen tegn til det. Forfatterne argumenterer med at selv om distanse-relaterte handelskostnader avtar med online-handel er andre kostnader, som språklige og kulturelle barrierer, også av stor betydning. I tillegg kommer manglende harmonisering av online betalingssystemer. IKT-infrastruktur har fått økende oppmerksomhet i Norge. I St. meld. 23 ( ) blir bredbåndsutbyggingen i Norge viet stor oppmerksomhet. Det er store ambisjoner for bredbåndsutbyggingen, og Regjeringen har som målsetting at alle skal ha tilgang til bredbånd. I høy grad er målsettingen allerede innfridd. Men bredbånd er ikke statisk og det antas at økende internetthastighet vil være en del av utviklingen i årene som kommer. Utviklingen og utbyggingen av bredbåndstilknyttet internett vil derfor fortsette. Rybalka og Skjerpen (2015) går igjennom litteraturen om økonomiske effekter av bredbånd. De skriver at forskningen om dette viser at utbredelse av bredbånd har positiv effekter på økonomisk vekst og produktivitet. Både nettverkseffekter, fordelingseffekter og markedssvikt kan gi argumenter for offentlige inngrep for å støtte utbygging av bredbånd. Men Rybalka og Skjerpen påpeker at litteraturen om dette har kommet til sprikende konklusjoner og at det i enkelte tilfeller kan ha vært samfunnsøkonomisk ulønnsomme subsidier av bredbåndsutbygging. M E N O N E C O N O M I C S 36

111 NORGES FORSKNINGSRÅD FORESIGHT INNENFOR TRE TEMAOMRÅDER KUNNSKAPSSYNTESE: INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR MENON-PUBLIKASJON NR. 11/2017 Av Erland Skogli

112 Innhold 1. FORESIGHTARBEID I NORGES FORSKNINGSRÅD 2 Foresightarbeid om innovasjon i offentlig sektor 4 2. KUNNSKAPSSYNTESE 5 Innledning Temaet innovasjon i offentlig sektor slik det er beskrevet i oppdragsbeskrivelsen for foresightprosjektet Temaet slik det er beskrevet i Forskningsrådets gjeldende strategi og kunnskapsoversikt for temaet 5 Innovasjon i offentlig sektor som fenomen hva sier litteraturen? Innledning Hvordan beskrives innovasjon i offentlig sektor i internasjonal forskningslitteratur? Tre ulike teoretiske innganger til innovasjon i offentlig sektor Særtrekk ved offentlig sektor (relativt til privat sektor) som påvirker innovasjonsevnen Effektstudier av innovasjon i offentlig sektor 13 Innovasjon gjennom interaksjon med privat sektor Innovative offentlige anskaffelser (IOA) Offentlig-privat samarbeid offentlig-privat innovasjon 26 Kort gjennomgang av internasjonale barometre og studier EU Innobarometer APSC: Innovasjon i offentlig sektor i Australia EPSIS og vurderinger av innovasjonseffekter Ny analyse av sammenhenger mellom innovasjon i offentlig sektor og effektive tjenester i EU/EØS-området 29 Studier av innovasjon på (offentlig)sektornivå DEA-analyser Potensialitet for imitasjon av innovasjon i kommunal sektor Offentlig sektor og innovasjon gjennom IT og digitalisering Måling av effekter av innovasjon i norsk helsesektor 33 LITTERATURLISTE 34 M E N O N E C O N O M I C S 1

113 Sammendrag Forskningsrådet gjennomfører i 2017 tre foresightprosesser (med et 2030-perspektiv) innenfor temaene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer. Denne rapporten er en kunnskapssyntese av forskningsbasert kunnskap om ett av disse tre temaene: innovasjon i offentlig sektor. Rapporten skal tjene som kunnskapsunderlag for selve foresightprosessen og utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikk innenfor området innovasjon i offentlig sektor. Foresightprosessen har som mål å identifisere kunnskap om langsiktige muligheter knyttet til innovasjon i offentlig sektor og vurdere hvordan dagens forsknings- og innovasjonspolitikk bør innrettes for at vi som nasjon skal kunne utnytte mulighetene bedre. Innovasjonsbegrepet er relativt nytt innenfor offentlig sektor, og det eksisterer ulike oppfatninger av hva som ligger i begrepet. Én definisjon som ligger tett opp mot den som er brukt i privat sektor, vil være «implementering av et nytt eller vesentlig forbedret produkt eller måten den offentlige organisasjonen opererer». Ofte defineres introduksjon av innovasjoner som allerede eksisterer men er nye for organisasjonen også som innovasjoner i offentlig sektor: Selve implementeringen er oftest en vesentlig del av innovasjonen. En annen type definisjon er «en prosess for utvikling av kreative ideer som så blir implementert i nye løsninger som gir verdi til samfunnet». Disse to definisjonene illustrerer to hovedretninger i studier av innovasjon i offentlig sektor: Den mer instrumentelle inngangen med fokus på tjenesteproduksjon og effektivitet, og den mer «politiske» inngangen med fokus på hvordan offentlig sektor og samfunnet endres gjennom innovasjon. Vi kan også si at de reflekterer to ulike «grener» innenfor forskning på innovasjon i offentlig sektor: Enten har man fremhevet likhetstrekkene mellom innovasjon i privat og offentlig sektor, eller så har man understreket ulikhetene mellom de to sektorene (Arundel and Hollanders 2011). I denne kunnskapssyntesen har vi igjen delt disse hovedretningen opp i tre teoretiske hovedtilnærminger: 1) Innovasjon innad i organisasjoner (Management of innovation); 2) Innovasjon i et systemperspektiv, (Systems of innovation) og 3) Innovasjon i form av systemskift (Transformative change). Vi har foretatt en omfattende litteraturgjennomgang i arbeidet med denne kunnskapssyntesen og blant annet benyttet meta-studier (som igjen er omfattende litteratur-surveys). En gjennomgang av nesten to hundre forskningsartikler om innovasjon i offentlig sektor viser at den desidert største kategorien innovasjoner funnet omtalt i litteraturen er administrative prosessinnovasjoner. Disse er ifølge litteraturen ofte drevet frem av new public management (NPM)-lignende reformer, og oftest på kommune-nivå. Den neste største kategorien er produkt- eller tjenesteinnovasjoner. My mindre oppmerksomhet blitt viet til teknologiske prosessinnovasjoner (ofte knyttet til digitaliseringsprosjekter), innovasjon i styresett og konseptuelle innovasjoner. Imidlertid kan man se at innovasjoner knyttet til offentlig styring og styresett («governance») har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Studier av innovasjon knyttet til styresett og samspillet mellom offentlig sektor og samfunnet er et relativt nytt og raskt voksende felt. Men denne typen innovasjon er likevel ikke noe nytt: Offentlige organisasjoner har alltid sett etter nye måter å oppfylle sine offentlige oppdrag. New Deal i USA, gjenoppbyggingen av Europa etter den andre verdenskrig, utviklingen av velferdsstaten, eksperimenter med ulike typer ny forvaltningspraksis, fremveksten av e-goverment/digitalisering av offentlig sektor representerer alle faser med stor endring i offentlig forvaltning. Regjeringer har gjennom alle disse fasene eksperimentert med nye ideer, policyer, prosesser, institusjonelle ordninger, verktøy og teknologier. Disse innovasjonene har sin tur spredd seg internasjonalt. I denne kunnskapssyntesen vier vi også mer «instrumentell» innovasjon oppmerksomhet. Det er områder som «effektivisering av offentlig sektor» samspillet med privat sektor som tross alt oftest nevnes i både offentlige dokumenter, utredninger og forskning om innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapssyntesen inneholder en gjennomgang av effektstudier av innovasjon i offentlig sektor og ser disse i sammenheng med den pågående diskusjonen om produktivitet i offentlig sektor. Vi konkluderer med at det er behov for bedre metoder og M E N O N E C O N O M I C S 2

114 rammeverk for både å beslutte å investere i innovasjon i offentlig sektor og å evaluere effektene, ikke minst samfunnsøkonomisk. Det kan for eksempel se ut til at man underinvesterer i innovasjon i helsesektoren fordi man benytter evalueringsverktøy som bare fokuserer på kostnadene og ikke på nytteeffektene for samfunnet. Når det gjelder innovasjon offentlig sektor og samspillet med privat sektor finner vi en omfattende forskningslitteratur innenfor tre hovedområder: 1. Offentlig sektor som «innovasjons-motor» i økonomien: Bestselgende forskningsbaserte bøker som Government s invisible hand og «The Entreprenurial State» (Mazzucato) er eksempler på en trend innenfor forskningen på innovasjon i regi av offentlig som peker på staten som en ledende innovatør, mer enn de store private selskapene, opp igjennom historien og også i dag. Det argumenteres her for at en større del av innovasjonspolitikken må rettes mot offentlig sektor for å sikre økonomisk og samfunnsmessig utvikling og utløse vekst i privat sektor. 2. For å løse store samfunnsutfordringer («grand challenges») er nye former for offentlig privat samarbeid nødvendig. Det blir mindre viktig hvem som løser oppgavene og skillene mellom bransjer, offentlig-privat og offentlig-sivilsamfunn-innbyggere vil bli visket ut over tid. Offentlig sektor må dermed arbeide mer med brukerdrevet og åpen innovasjon i alle ledd. Innovasjon blir ikke unntaket, men regelen. Alle må kunne slippe til med sine ideer og innovere på åpne plattformer for eksempel basert på offentlig informasjon (big data). 3. Offentlige anskaffelser representerer en viktig tyngdekraft i hele økonomien som kan benyttes til å forsterke både punkt 1 og 2 over. Offentlig sektor i Norge kjøper årlig inn for ca. 500 mrd. kroner. Mer av dette volumet kan dedikeres til anskaffelser av innovasjon. I dag benyttes trolig mindre enn én promille av dette budsjettet til anskaffelser av innovasjon. Studier viser at denne type etterspørselsstimulerende innovasjonspolitikk er mer effektiv enn tradisjonell tilbudsside stimuli i form av offentlig innovasjonsstøtte (subsidier) og at den dessuten gir betydelige innovasjonseffekter for offentlig sektor, ikke minst i kommunesektoren hvor innkjøp utgjør nesten 40% av det totale driftsbudsjettet. Norges Forskningsråd kan ta en mer tydelig rolle innenfor alle de tre nevnte områder i tiden fremover på linje med andre «innovation agencies» rundt om i Europa. Innovasjon i offentlig sektor er i utgangspunktet Difis ansvar, men i praksis ikke prioritert. Innovasjon Norge har på sin side i utgangspunktet ikke et mandat for å operere mot offentlig sektor. M E N O N E C O N O M I C S 3

115 1. Foresightarbeid i Norges Forskningsråd Forskningsrådet gjennomfører i 2017 tre foresight-prosesser i samarbeid med Menon Economics og infuture innenfor temaene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer. Foresight-prosesser er her fremtidsstudier med et 2030-perspektiv. Hver prosess har som hensikt å lede frem til vurderinger av hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres på det aktuelle feltet. Det arrangeres en workshop for hvert tema hvor deltakerne vil være med på å legge premissene for norsk forskning på viktige samfunnsområder. Sluttresultatet skal inngå som grunnlag for innspill fra Forskningsrådet til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning og for videreutvikling av Forskningsrådets programmer på disse feltene. For hvert av de tre temaene er det dannet en temagruppe bestående av fagpersoner hos Forskningsrådet for å bidra til intern kompetansebygging og utnytte intern fagkompetanse innen de tre temaene. Foresightarbeid om innovasjon i offentlig sektor Forskningsinnsatsen for innovasjon i offentlig sektor er forholdsvis begrenset i Norge og det er utfordringer knyttet til hva som skal prioriteres og hvordan forskningen skal styrkes på dette området. Offentlig sektor er imidlertid en betydelig bruker av forskning på nær sagt alle kunnskapsområder gjennom sitt ansvar for offentlige tjenester som helse, infrastruktur og sikkerhet og miljø. Det er ikke gitt at dette foregår på den mest hensiktsmessige måten i dag. Denne foresight-prosessen har som mål å identifisere kunnskap om langsiktige muligheter knyttet til innovasjon i offentlig sektor og vurdere hvordan dagens forsknings- og innovasjonspolitikk bør innrettes for at vi som nasjon skal kunne utnytte mulighetene bedre. Analysen identifiserer flere temaområder knyttet til innovasjon i offentlig sektor. Disse er identifisert i samarbeid med temagruppen bestående av fagpersoner i Forskningsrådet, ved bruk av eksterne fageksperter og gjennom analyse av utvalgte rapporter. M E N O N E C O N O M I C S 4

116 2. Kunnskapssyntese Innledning I det følgende gjengis kort Forskningsrådets egne definisjoner og beskrivelser av temaet «innovasjon i offentlig sektor» Temaet innovasjon i offentlig sektor slik det er beskrevet i oppdragsbeskrivelsen for foresightprosjektet «Forskningsinnsatsen for innovasjon i offentlig sektor er forholdsvis begrenset i Norge og det er utfordringer knyttet til hva som skal prioriteres og hvordan forskningen skal styrkes på dette området. Offentlig sektor er imidlertid en betydelig bruker av forskning på nær sagt alle kunnskapsområder gjennom sitt ansvar for offentlige tjenester som helse, infrastruktur og sikkerhet og miljø. Det er ikke gitt at dette foregår på den mest hensiktsmessige måten i dag. Digitalisering av produksjon, tjenester og kommunikasjon er eksempel på teknologi med bredt nedslagsfelt i offentlig sektor. De internasjonale hovedtrendene for arbeidet med innovasjon i offentlig sektor er knyttet til å forbedre de offentlige tjenester for borgerne, sikre en tilpasningsdyktig og bærekraftig offentlig sektor, bedre samspill mellom offentlige, private og ideelle organisasjoner for tjenesteytelser (PPP), større integrasjon og bedre utnyttelse av ny teknologi og å redusere kostnadene i sektoren. I så godt som alle land er kostnadssiden en dominerende utfordring, drevet blant annet av demografiske endringer med aldrende befolkninger, nye helseutfordringer, migrasjon, klimaeffekter og klimatilpasning, ulikhet og utenforskap, samfunnssikkerhet, utsikter til reduserte offentlige inntekter mv.» Temaet slik det er beskrevet i Forskningsrådets gjeldende strategi og kunnskapsoversikt for temaet Forskningsrådets egen definisjon og beskrivelse på hjemmesider og i strategidokumenter er (i kortversjon): «Ut fra den bredere sammenhengen som løsningene av de offentlige oppgavene inngår i, skiller vi ikke skarpt mellom innovasjon i offentlig sektor, dvs. innovasjon som offentlige aktører selv har tatt initiativ til, og innovasjon for offentlig sektor, som også omfatter innovasjonsarbeid i næringslivet og sivilsektoren som fremmer innovasjon i offentlig oppgaveløsning og offentlige virksomheter. Innovasjon både i og for offentlig sektor er avhengig av den grunnleggende kunnskapsutviklingen. I tillegg er forskning om innovasjon i offentlig sektor en viktig del av det vi legger i innovasjon i offentlig sektor. Dette er eksempelvis forskning om hva som hemmer og fremmer innovasjon, modeller for innovasjon og innovasjonsprosesser, og hva slags innovasjonsaktiviteter som foregår i offentlig sektor og i hvilket omfang. I det nordiske samarbeidsprosjektet «Measuring Public Service Innovation» (MEPIN) er innovasjon i offentlig sektor definert som: «implementering av betydelige endringer i den måten som organisasjonen arbeider på, eller i de produkter/tjenester den leverer, og omfatter både helt nye eller betydelig endrede tjenester/varer, arbeidsprosesser, organisatoriske metoder og den måten som organisasjonen kommuniserer med sine brukere på. Innovasjonen skal være ny for organisasjonen, men kan være utviklet av andre.» Forskningsrådets fokus på området i dag («Policy for Forskningsrådets arbeid): «Kunnskapssystemet for innovasjon i offentlig sektor: Det er viktig å utvikle kunnskap for innovasjon, metode og implementeringskunnskap, medarbeidernes kompetanse og systemer for spredning av kunnskap. Kommunesektorens innovasjonsutfordringer: I kommunesektoren er det behov for å mobilisere til innovasjon og utvikle drivere for innovasjon, avveie forholdet mellom lokale løsninger, regionale og M E N O N E C O N O M I C S 5

117 nasjonale standarder innenfor hele det kommunale og fylkeskommunale ansvarsområdet, og utvikle arbeidsdelingen mellom det offentlige, nærings-visjon og mål livet, sivilsamfunnet og den enkelte. Offentlig planlegging og infrastruktur: Store samfunnsutfordringer innenfor klima og miljø, samfunnssikkerhet, transportsystemer og annen infrastruktur gjør det viktig å utvikle kunnskapsgrunnlaget for politikk og offentlig forvaltning, fremme innovasjon gjennom nye digitale, systemiske og fysiske rammebetingelser for borgere og næringsliv, og utvikle ny praksis for offentlige innkjøp som gir økt innovasjon. Innovasjon i helse, omsorg og velferd: Det er viktig å gjøre alle mennesker i stand til å leve selvstendige liv lenger, blant annet ved hjelp av nye teknologiske løsninger, universell utforming og bedre folkehelse, og ved å utvikle bedre og mer effektive tjenester og bedre samhandling mellom de ulike delene av tjenestesystemet. Innovasjon i utdanning og oppvekstvilkår: Det trengs innovative grep for å styrke kvaliteten i barnehager, bedre resultatene i norsk skole, redusere frafall i videregående skole, ivareta integrering, utvikle nye arenaer og metoder for læring, bedre oppvekstvilkårene, og sikre læring og læringsmuligheter gjennom hele livsløpet.» Forskningsrådets tidligere kunnskapssyntese Innovasjon i offentlig sektor: Kunnskapsoversikt og muligheter, Forskningsrådet og Damvad Rapporten beskriver tre perspektiver på innovasjon i offentlig sektor: 1. En sterk økonomisk vekst er positiv, men utfordrer det norske samfunnet på flere måter og krever innovasjon. Veksten stiller krav til store offentlige investeringer på områder som infrastruktur, bygninger, skoler, energisystemer, kultur etc. Og store offentlige investeringer bør stille store krav til gjennomtenkt, intelligent og innovativ adferd og løsninger. Det vil være feil av den offentlige sektor i Norge ikke å utnytte behovet for investeringer til å stille høye krav til faktorer som kvalitet, miljø, effektivitet o.a. Men slike krav må selvfølgelig være basert på den beste kunnskapen og forskningen. 2. Økende utfordringer og etterspørsel merkes særlig innenfor omsorg-velferd-helse, arbeidsmarked og utdanning. Det norske samfunnet opplever en rekke økende utfordringer som har å gjøre med velferdssamfunnet, arbeidsmarkedet og utdanningssystemet. Løsningen på tunge utfordringer er bedre kunnskap og bedre forankring av den produserte kunnskapen hos profesjonene som arbeider med å løse utfordringene. Det krever mer fokusert forskning og det må samarbeides mer mellom forskningen og det praktiske nivået. 3. Det er et enormt mulighetsrom for å forske seg frem til tidsriktige løsninger for offentlig sektor i årene fremover. Norge har med andre ord tid til å forske seg frem til gode løsninger. Vi har tid til å la offentlige innkjøp basere seg på den beste og nyeste kunnskap. Vi trenger ikke å ta forhastede konklusjoner eller gjennomføre drastiske løsninger. Det gir et godt grunnlag for å iverksette en forskningsinnsats for innovasjon i offentlig sektor. M E N O N E C O N O M I C S 6

118 Innovasjon i offentlig sektor som fenomen hva sier litteraturen? Innledning Innovasjonsbegrepet er relativt nytt innenfor offentlig sektor, og det eksisterer ulike oppfatninger av hva som ligger i begrepet. Én definisjon som ligger tett opp mot den som er brukt i privat sektor, vil være «implementering av et nytt eller vesentlig forbedret produkt eller måten den offentlige organisasjonen opererer på» (Bloch 2011). I tråd med en slik definisjon definerer Albury (2005) vellykket innovasjon i offentlig sektor som «utforming og implementering av nye prosesser, produkter, tjenester og leveringsformer som fører til vesentlige forbedringer av effekter, effektivitet, prestasjoner eller kvalitet.» Bason (2010) definerer innovasjon i offentlig sektor som «en prosess for utvikling av kreative ideer som så blir implementert i nye løsninger som gir verdi til samfunnet». Vi ser at disse definisjonene har et noe ulikt abstraksjonsnivå. Mens Bloch og Albury opererer med en definisjon som i større grad fokuserer på effektiviteten i de offentlige tjenestene som tilbys, fokuserer Bason på utvikling av nye løsninger til beste for samfunnet Hvordan beskrives innovasjon i offentlig sektor i internasjonal forskningslitteratur? I 2015 gjennomførte forskere ved Erasmus University i Rotterdam en omfattende meta-studie av forskningsartikler om innovasjon i offentlig sektor de siste årene. Denne systematiske meta-studien gikk igjennom mer enn artikler som inneholdt stikkordene innovasjon og offentlig sektor, benyttet et sett av relativt strenge kriterier og metode (PRISMA) og gjennomlesning av noen hundre artikler før man stod igjen med 181 artikler som var publisert i 90 ulike tidskrifter og bøker. Tidsskriftene med flest relevante artikler var Public Management Review, Public Administration, Public Administration Review og Journal of Public Administration Research and Theory. 25% av studiene gjennomført i USA, mens 19% var gjennomført i Storbritannia. 56% av studiene var kvalitative med hovedfokus på case. 31% var kvantitative studier. 13% var en blanding av kvantitative og kvalitative. Studiene var fordelt på følgende måte mellom ulike deler av offentlig sektor: 27% på kommunenivå 18% på statlig nivå (forvaltning) 14% innenfor helsesektoren 8% innenfor sosialsektoren 6% innenfor utdanningssektoren De fleste definisjoner av innovasjon som ble benyttet i de 181 artiklene som ble identifisert baserte seg på Rogers (2003, s. 12) som definerer innovasjon som "idé, praksis eller objekt som oppfattes som ny av en enkeltperson eller annen enhet (organisasjon) som tar den i bruk". Også basert på Rogers: «anvendelse av en eksisterende idé for første gang av en gitt organisasjon». Innovasjonstype Fokus Eksempler Referanser Administrative prosessinnovasjoner Teknologiske prosessinnovasjoner Nye organisasjonsformer, innføring av nye ledelsesmetoder og teknikker og nye arbeidsmetoder Utvikling eller bruk av ny teknologi introdusert i en offentlig organisasjon for å forbedre tjenester og prosesser Etableringen av en "one-stop shop» i en kommune der innbyggerne får tilgang til ulike tjenester på ett sted Digitialisering av skatteinnkreving Meeus og Edquist (2006) Edquist et al. (2001) M E N O N E C O N O M I C S 7

119 Produkt- og tjenesteinnovasjon Utvikling av nye offentlige tjenester og produkter Utvikling av program økt inkludering unge mennesker med funksjonshemming i arbeidslivet Damanpour and Schneider (2009) Innovasjoner i styresett Konseptuell innovasjon Utvikling av nye styresett og prosesser som adresserer spesifikke samfunnsbehov Nye konsepter, referanserammer eller paradigmer som bidrar til å sette problemer og mulige løsninger i en ny ramme Ny styringspraksis som bidrar til at ulike policy-nettverk blir mer selvregulerende og selvorganiserende Introduksjon av et nytt paradigme der NAV ikke lenger vurderer handikappedes manglende evner til å jobbe (hva/hvor mye de ikke kan gjøre), men snarere fokus på hva de kan gjøre Moore og Hartley (2008) Bekkers et al. (2011) Figur 1 Ulike typer innovasjon i offentlig sektor oppgitt i vitenskapelig litteratur om temaet Den desidert største kategorien funnet i litteraturen om innovasjon i offentlig sektor er administrative prosessinnovasjoner (en kategori under prosessinnovasjoner). Disse er ifølge litteraturen ofte drevet frem av new public management (NPM)-lignende reformer. Et typisk eksempel er Hansens (2011) studier av forholdet mellom ledelse og innovasjon forbundet med NPM (for eksempel outsourcing av kommunal tjenesteproduksjon til private) blant 262 danske ledere i kommunal sektor. Den neste største kategorien man finner omtalt i vitenskapelig litteratur om innovasjon i offentlig sektor er produkt- eller tjenesteinnovasjoner (Pärna og Von Tunzelmann 2007). I litteraturen har mye mindre oppmerksomhet blitt viet til teknologiske prosessinnovasjoner (ofte knyttet til digitaliseringsprosjekter), innovasjon i styresett og konseptuelle innovasjoner. Imidlertid kan man se at innovasjoner knyttet til offentlig styring og styresett («governance») har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Oppsummert kan man si at litteraturen oftest beskriver intra-organisatoriske prosessinnovasjoner, som gjerne er nært knyttet til NPM eller digitalisering. Andre typer offentlige innovasjoner har ikke blitt like grundig undersøkt. De to viktigste målene for innovasjon i offentlig sektor slik det fremkommer gjennom litteraturen er effekt og effektivitet, det å få mer for mindre, samt deltagelse/involvering (gjerne innbyggere/brukere av offentlige tjenester) og samarbeid. Øke effekt 18% Øke effektivitet 15% Håndtere store samfunnsutfordringer 10% Øke brukertilfredshet 7% Involvere innbyggerne 6% Involvere private partnere 2% Andre mål 7% Ingen spesifikke mål nevnt 35% Figur 2 Mål for innovasjon i offentlig sektor oppgitt i vitenskapelig litteratur om temaet M E N O N E C O N O M I C S 8

120 Videre fant man at forskningslitteraturen fokuserte på fire ulike drivere og barrierer for innovasjon i offentlig sektor: 1. Omgivelsene, for eksempel politisk mandat 2. Organisasjonen, for eksempel strukturelle forhold (behov/mulighet for endringer) 3. Selve innovasjonsprosessen (for eksempel grad av kompleksitet) 4. Individ/ansatt, for eksempel grad av delegering og initiativ (intraprenørskap) Resultater av innovasjon i offentlig sektor slik de fremkommer i de identifiserte vitenskapelige publikasjonene var: Økt effekt 28% Økt effektivitet 10% Håndtere store samfunnsutfordringer 10% Øke brukertilfredshet 5% Involverte innbyggerne 5% Involverte private partnere 6% Andre effekter (for eksempel sikkerhet) 6% Ingen spesifikke resultater nevnt 40% Figur 3 Resultater av innovasjon i offentlig sektor oppgitt i vitenskapelig litteratur om temaet De Vries et. al. konkluderer etter sin omfattende gjennomgang av litteraturen med at innovasjon i offentlig sektor er et fenomen som stadig oftere blir koblet til reformer i offentlig sektor, gjerne i sammenheng med NPM (Pollitt og Bouckaert 2011), digitalisering i offentlig sektor, endringer i politiske styringssystemer samt endringer i forholdet mellom offentlig sektor, privat sektor og sivilsamfunnet (Lowndes og Pratchett 2012) Tre ulike teoretiske innganger til innovasjon i offentlig sektor I målinger av innovasjon i privat sektor opererer man gjerne med fire innovasjonstyper: Produktinnovasjon, prosessinnovasjon, organisatorisk innovasjon og markedsinnovasjon. Men kan man studere innovasjon på samme måte som i privat sektor, eller bør man utvikle tilnærminger som tar høyde for særtrekkene ved offentlig sektor? 1 Man kan si at forskning på innovasjon i offentlig sektor så langt har vært todelt: Enten har man fremhevet likhetstrekkene mellom innovasjon i privat og offentlig sektor, eller så har man understreket ulikhetene mellom de to sektorene (Arundel and Hollanders 2011). Til tross for at innovasjonsbegrepet er relativt nytt innenfor offentlig sektor betyr ikke det at fenomenet er nytt. Innovasjon er tett knyttet opp mot offentlig tjenesteproduksjon og praksis og har dermed berøringspunkter til andre utviklingsbegreper som læring, kunnskapsutvikling og endring. En sentral del av innovasjonsøkologien er nettopp de mange inkrementelle forbedringene som gjøres på kontinuerlig basis, ofte utført av ansatte i offentlig tjenesteproduksjon i nær kontakt med brukerne av offentlige tjenester (Fuglsang 2010; Fuglsang and Sørensen 2011). For å forstå innovasjonsdynamikk over tid er det ofte viktig å se disse skrittvise endringene som sentrale forutsetninger og byggesteiner for mer gjennomgripende og radikale innovasjoner (Fagerberg 2005). 1 Se Bugge, Mortensen og Bloch (2011) og Halvorsen et al. (2005) for en diskusjon rundt dette. M E N O N E C O N O M I C S 9

121 Innovasjon i offentlig sektor kan forstås fra ulike ståsteder. I det følgende vil vi gjøre rede for tre ulike måter å tilnærme seg temaet på, og som i sum illustrerer noe av kompleksiteten innenfor feltet; 1) Innovasjon innad i organisasjoner (Management of innovation); 2) Innovasjon i et systemperspektiv, (Systems of innovation) og 3) Innovasjon i form av systemskift (Transformative change). Innovasjon i offentlige organisasjoner Én utbredt måte å forstå innovasjon på er med utgangspunkt i en gitt privat eller offentlig organisasjon. Her vil naturlige innganger være å studere hvordan organisasjonen gjennom ledelse, de ansattes kompetanse og gjennom sine samarbeidspartnere jobber for å legge til rette for en innovativ og dynamisk organisasjon. Eksempler på slike organisasjonsspesifikke innovasjoner vil kunne være innføring av lean arbeidsmetodikk eller utvikling av nye digitale tjenester. Innenfor velferdsteknologi kan det være snakk om innkjøp av ny software for samhandling og pasientflyt eller anskaffelse av ny lokaliseringsteknologi. En sentral avveining i et managementperspektiv er å finne en hensiktsmessig balansegang mellom utforskning av nye løsninger eller tjenester på den ene siden, og utnyttelse av eksisterende kompetanse og effektivisering av eksisterende tjenester på den andre (March 1991). For å kunne nyttiggjøre seg eksterne impulser og ny kunnskap innenfor en eksplorativ modus må man imidlertid besitte en nødvendig grad av absorbsjonsevne internt (Cohen and Levinthal 1990). I praksis betyr dette blant annet at man for å kunne utnytte ny forskningsbasert kunnskap bør besitte en viss forskningsbasert kunnskap selv. Det er imidlertid en utbredt oppfatning at en slik organisasjonsspesifikk måte å forstå innovasjon på ikke alltid evner å fange opp den faktiske kompleksiteten og det samspillet som ofte ligger til grunn for en ny løsning, prosess eller tjeneste. Sett i et slikt perspektiv kan denne formen for organisasjonsspesifikk innovasjonsledelse utgjøre en noe atomistisk eller reduksjonistisk forståelsesramme for innovasjon. Ofte vil andre typer aktører og sektorer som omkranser en gitt organisasjon utgjøre sentrale forutsetninger, impulser eller barrierer for innovasjon. Siden 1990-tallet har det derfor vokst frem en fagretning som forsøker å forstå innovasjon i et mer helhetlig og systemisk perspektiv. Offentlig innovasjon i et systemperspektiv En systemisk forståelse av innovasjon legger vekt på at innovasjon ikke skjer i en lukket kontekst innenfor rammene av en enkeltorganisasjon, men i stedet ofte oppstår i samspill mellom en rekke ulike aktører, og bestemmes i stor grad også av institusjonelle rammebetingelser rundt disse (Edquist 1997; Edquist 2005). Et systemperspektiv på innovasjon innebærer dermed at man søker å forstå hvordan omkringliggende aktører og institusjoner påvirker og representerer viktige forutsetninger for innovasjon. En innovasjonssystemtilnærming har tradisjonelt vært brukt med utgangspunkt i privat sektor, og offentlige aktører som forskningsinstitusjoner og universiteter har bygget opp under en tilnærming for å stimulere til innovasjon i privat sektor. I løpet av de senere årene har det imidlertid blitt stadig mer utbredt å fokusere på hvordan innovasjon også finner sted innad i offentlig sektor (Borins 2001; Albury 2005; Bommert 2010; Osborne and Brown 2011; Bloch and Bugge 2013; Bason 2010; European Commission 2013). Innovative offentlige anskaffelser har blant annet blitt identifisert som et potensielt kraftfullt innovasjonsvirkemiddel som på mange måter utgjør et slags bindeledd mellom innovasjon i privat sektor og i offentlig sektor (Edler and Georghiou 2007). Eksempler på slikt samspill mellom de ulike aktørene er såkalte bruker-produsent-relasjoner (user-producer relations) hvor etterspørsel fra kunder og brukere ofte utgjør like viktige impulser for innovasjon hos produsenten som forskningsbasert innovasjon (Lundvall 1992). Et systemperspektiv på innovasjon i offentlig sektor handler dermed bl.a. om samspillet mellom for eksempel innleide konsulenter, samarbeidende etater og brukere av offentlige tjenester. Innovasjonssystemer består analytisk av to subsystemer; et subsystem for kunnskapsutvikling, og ett subsystem for anvendelse av kunnskap (Asheim and Gertler 2005). Kunnskapsutvikling kan både omfatte forskningsbasert (vitenskapelig) og erfaringsbasert (praksisnær) kunnskap (Jensen et al. 2007). Forskningsbasert kunnskap anses for å være kodifisert og skriftlig, mens erfaringsbasert kunnskap gjerne M E N O N E C O N O M I C S 10

122 forstås som en form for iboende og personifisert kunnskap man har tilegnet seg gjennom å være en del av et arbeidsfellesskap. Relatert til disse kunnskapsformene er den interaksjonen og læringen som finner sted mellom aktører lokalt eller regionalt på den ene siden, og den læringen som finner sted gjennom internasjonale kontaktflater på den andre siden 2 (Bathelt, Malmberg, and Maskell 2004). For å skape et velfungerende innovasjonssystem er det avgjørende å sørge for en balanse mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, samt god interaksjon og toveis dynamikk mellom kunnskapsutvikling og anvendelse (Jensen et al. 2007). Hvordan evner det offentlige å balansere disse kompetanseformene på en hensiktsmessig måte? Hvordan sikres kunnskapsflyt og absorbsjonsevne på en måte som styrker innovasjonsevne og spredning av innovative løsninger på tvers av norske kommuner? Utvikling av innovative velferdsteknologiske løsninger innebærer eksempelvis samarbeid og dialog mellom leverandører, kommuner/sykehus, brukerne av løsningene samt deres pårørende. Ofte vil det være en vel så stor utfordring å implementere en ny løsning inn i det eksisterende apparatet for offentlig tjenesteproduksjon som utviklingen av teknologien i seg selv. De sosiale og organisatoriske utfordringene knyttet til innovasjon, som eksempelvis innøvd kunnskap, arbeidsrutiner, reguleringer, skepsis, risikovegring og frykt for ny teknologi er eksempler på faktorer som kan utgjøre utfordringer og barrierer i arbeidet med innovasjon. Flere av disse faktorene inngår i det institusjonelle rammeverket rundt ulike aktører, hvilket gjerne anses som en del av et gitt innovasjonssystem og som angir spilleregler for hvordan innovasjon og nyskapning kan foregå. Institusjoner kan bestå av både formelle reguleringer og politiske virkemidler på den ene siden, og uformelle rutiner, normer og verdier på den andre. Andre typer strukturer knyttet til styringsregimer, budsjetterings- og rapporteringsrutiner, finansieringssystemer og organisasjonsformer utgjør også sentrale rammebetingelser for innovasjon i kommunene (Hartley 2005). Begrunnelser for å legitimere politiske inngrep og virkemidler overfor et innovasjonssystem knyttes gjerne til mangel på a) ressurser og evner, (capabilities failures), b) infrastruktur (infrastructural failures), c) nettverk (network failures) og d) institusjoner (institutional failures) (Klein Woolthuis, Lankhuizen, and Gilsing 2005). Offentlig innovasjon i form av systemskift I løpet av de siste 15 årene har det vokst frem en tydeligere evolusjonær tilnærming til innovasjon i form av et fokus på mer gjennomgripende endring av eksisterende produksjonssystemer. Mens innovasjonssystemer tradisjonelt og primært har vært opptatt av å forstå innovasjonens systemiske karakter og betingelser har denne evolusjonære tilnærmingen dermed lagt en sterkere historisk dimensjon til det systemiske: Hvordan endrer innovasjonssystemer seg over tid? Fremveksten av (bevisstheten om) større samfunnsutfordringer som klimakrise, eldrebølge, økonomisk krise og flyktningkrise er eksempler på større samfunnsutfordringer som fordrer mer radikale grep og re-konfigurasjon av eksisterende produksjons- og innovasjonssystemer (Schot and Steinmueller 2016; Kuhlmann and Rip 2014). Slike større samfunnsutfordringer («grand challenges») er ofte vanskelig å definere, og løsninger må gjerne utvikles over tid og i samarbeid mellom mange ulike aktører, og på tvers av offentlig og privat sektor (Miettinen 2013; Mazzucato 2013; Kuhlmann and Rip 2014). Overgangen fra sentraliserte og sykehjemsbaserte omsorgstjenester til distribuerte og hjemmebaserte omsorgstjenester muliggjort av velferdsteknologi kan ses som et eksempel på et slikt systemskift. Her er det ikke nødvendigvis teknologien i seg selv som er det banebrytende elementet, men snarere hvordan teknologien fordrer reorganisering av eksisterende apparat for produksjon og levering av omsorgstjenester. Den demografiske utviklingen utgjør her det omkringliggende landskapet for helsetjenester, og som vil utøve et stadig sterkere press på velferdssamfunnet. Dette fordrer i sin tur nytenkning innenfor organiseringen av offentlige systemet for omsorgstjenester. 2 Såkalt local buzz and global pipelines. M E N O N E C O N O M I C S 11

123 Dette eksempelet peker dermed på forskjellen mellom innovasjonssystem og systemendring. Mens et innovasjonssystem vil tilrettelegge for en mest mulig effektiv allokering av ressurser innenfor gitte rammer (best practice), vil utviklingen av og overgangen til et helt nytt system (next practice) i utgangspunktet kunne være mer komplekst, tidkrevende og ressurskrevende, men samtidig langt smartere Særtrekk ved offentlig sektor (relativt til privat sektor) som påvirker innovasjonsevnen Flere studier har pekt på særtrekk ved offentlig sektor som bidrar til økt risikoaversjon. Bozeman og Kingsley (1989) 3 fant at det er en positiv sammenheng mellom risikoaversjon i offentlig sektor og grad av politisk styre. Dette er en av flere problemstillinger som skiller offentlig sektor fra privat. Dette blir også bekreftet i en undersøkelse 4 blant 800 leverandører til offentlig sektor i Storbritannia. Undersøkelsen finner at 37 prosent vektlegger problemet med risikoaversjon hos de offentlige innkjøpere som en barriere for innovasjon. Videre fant Bysted og Jespersen (2013) 5 en sterk empirisk sammenheng mellom en desentralisert beslutningsstruktur og innovativ adferd. Som følge av å være preget av en mer hierarkisk struktur sammenlignet med privat sektor, kan dette være med på å forklare hvorfor offentlig sektor har lavere innovativ aktivitet. I sammenheng med dette fant de også at ledere i offentlig sektor har mindre mulighet til å handle selvstendig sammenlignet med privat sektor. Manglende autonomi blant ledelsen i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor trekkes derfor frem som en viktig forklaringsfaktor på lavere innovasjonsgrad. En kritisk faktor i forhold til viljen til å påta seg risiko er tilknyttet forventet positive virkninger ved suksess og tilsvarende negative virkninger ved feiling. Bysted og Jespersen (2013) testet derfor sammenhengen mellom risikovillig adferd og innovasjon og fant at en manglende sammenheng mellom prestasjon og resultat påvirket de ansatte i offentlig sektor sin vilje til å delta i innovasjonsfremmende aktivitet. Tidligere undersøkelser viser at ansatte i norsk offentlig sektor ikke oppfatter at gode prestasjoner belønnes innad i organisasjoner. Dårlige prestasjoner assosieres derimot med karrieremessige konsekvenser. Denne risikoaverse adferden typisk for offentlige organisasjoner er derfor trukket frem som en av grunnene til lav innovasjonsgrad i offentlig sektor (Edler og Uyarra, 2013) 6. Dette kan også uttrykkes som insentiver for innovasjon, eller mangel på sådan: I MEPIN-undersøkelsen (Bugge, Mortesen og Bloch, 2011) oppgir 87% av respondentene fra kommunesektoren at manglende insentiver for ansatte i noen eller stor grad er en barriere for innovasjon i kommunesektoren. Et annet skille mellom offentlig sektor og private aktører er at offentlige organisasjoner gjerne jobber mot flere mål. Bysted og Jespersen (2013) finner i sin studie at antall mål reduserer viljen til innovasjon og forklarer dette med at multiple mål reduserer følelsen av «Sense of urgency» som assosieres med behovet for innovasjon for å opprettholde bedriftens konkurranseevne. En studie gjort av Bozeman og Kingsley (1998) finner samtidig en sammenheng mellom risikoaversjon og omfang av mål og målkonflikt. 3 Bozeman og Kingsley (1989): Risk culture in public and private organizations. Public Administration Review 4 Underpin undersøkelsen (Edler, Georghiou, Uyarra, Yeow ). Tilgjengelig på: 5 Bysted og Jespersen (2013): Exploring Managerial Mechanisms that influence innovative work behaviour. Comparing public and private employees. Public Management Review June Edler og Uyarra (2013): Chapter 15: Public procurement of innovation in Handbook of Innovation in Public Services edited by Stephan P. Osbourne & Louise Brown M E N O N E C O N O M I C S 12

124 Paradoksalt nok kan også det faktum at offentlig sektor forvalter fellesskapets ressurser være med på å høyne terskelen for innovativ adferd, til tross for at mer innovasjon i realiteten ofte vil kunne innebære en bedre utnyttelse av de samme ressursene Effektstudier av innovasjon i offentlig sektor De siste ti årene har de fleste land i Europa begynt å utvikle egne strategier for innovasjon i offentlig sektor. I Norge har man foreløpig ikke etablert noen enhetlig og samlet satsing, men i realiteten står Norge ikke tilbake for resten av Europa når det kommer til arbeidet med innovasjon i denne sektoren. Ettersom disse strategiene er relativt nye, er det naturlig at litteraturen knyttet til effektmåling av innovasjon i offentlig sektor fortsatt er begrenset. En interessant studie, fra britiske NESTA, er blant de mest «håndfaste» vi har funnet: Studien anslår en potensiell kostnadsbesparelsene (som én type effekt) i offentlig sektor gjennom mer radikal innovasjon på mellom 20 og 60 prosent. 7 Studien peker på potensialer men inneholder ingen systematisk metodisk analyse av gevinster etter innovasjon. Selv om antallet effektanalyser av innovasjon i offentlig sektor er lite, er antallet langt større når det kommer til studier av effektivisering gjennom allerede eksisterende metoder, teknikker og verktøy. Da snakker vi med andre ord om gevinster gjennom imitasjon. Den danske produktivitetskommisjonen har gjennom en studie av offentlig sektor i Danmark vist at hvis innovasjoner utvikles og spres mer effektivt slik at alle deler av offentlig sektor løftes opp til et beste praksis-nivå på sine respektive områder, kan minst 10 prosent besparelser påregnes. 8 Tar vi utgangspunkt i kommunesektoren i Norge og Statsbudsjettet for 2016 (463 mrd. kroner til kommunesektoren) vil altså en 10% besparelse utgjøre 46 milliarder kroner for kommunesektoren alene. Norman-utvalget 9 fra 1991 beregnet at man kunne spare opp mot 30 prosent i offentlige utgifter gjennom mer effektiv ressursutnyttelse. EU-kommisjonens årlige vekstundersøkelse påpeker at økt bruk av IKT i offentlig sektor forventes å øke effektiviteten og redusere kostnader mellom 15 til 20 prosent. 10 Estimater for EUs helse-sektor har vist at investeringer i nye prosesser for å håndtere kroniske sykdommer kan føre til mulige besparelser på 60 milliarder Euro. Det er uklart hvor store prosentvise besparelser dette vi gi. For det offentlige, og spesielt kommunene, vektlegger Produktivitetskommisjonen (2015) kostnadsreduserende innovasjon. Produktivitetskommisjonen bruker ikke ordet innovasjon i denne sammenhengen. De snakker i stedet om effektivisering av offentlig og kommunal sektor. Det er allikevel ingen tvil om at effektivisering av offentlig sektor innebærer å gjøre ting på andre måter enn i dag med andre ord, innovasjon. Når produktivitetskommisjonen fokuserer nesten utelukkende på effektivisering i offentlig sektor, utelates diskusjonen om hvordan kvalitetsforbedringer skal oppdages og realiseres, spesielt dersom en kvalitetsforbedring også innebærer økte kostnader. Dette fremstår som en sentral mangel og svakhet ved 7 Gillison, S., M. Horne and P. Baeck (2010), Radical efficiency Different, better, lower cost public services, Nesta Research paper 8 The Danish Governments Productivity Commission (2013), Governance, management and motivation in the public sector, Analysis report 3, 9 NOU 28/1991: Mot bedre vitende? : effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor. 10 COM(2013) 700 final, Annual Growth Survey M E N O N E C O N O M I C S 13

125 rapportene fra kommisjonen. Skillet mellom effekt («effectiveness») og effektivitet («efficiency») er viktig når man skal studere og forstå innovasjon i offentlig sektor. Innovasjon gjennom interaksjon med privat sektor I det følgende går vi nærmere inn på innovasjon i offentlig sektor som foregår i interaksjon med privat sektor, nærmere bestemt innovasjon gjennom offentlige anskaffelser og (en kort gjennomgang av) såkalt offentlig-privat innovasjon Innovative offentlige anskaffelser (IOA) Innledning Boken State of Innovation referer til begrepet government s invisible hand : For many technologies, it has not been Adam Smith s invisible hand, but the hand of government that has proven decisive in their development. 11 Her fortelles historien om store offentlig finansierte og/eller anskaffede innovasjoner som for eksempel internett i USA. Det hevdes at det offentlige er den viktigste innovatøren innen flere sektorer og at dette må ligge til grunn for videre satsing og politikkutvikling rettet mot innovative offentlige anskaffelser. Dette støttes av den britiske forskeren og forfatteren av boken «The Entrepreneurial State», Marian Mazzucato: The public sector s active role in shaping and creating markets is even more relevant in today s knowledge economy. Traditional economic theory, which guides policymaking worldwide, justifies state intervention only to solve market failures. But what the state has done in the few countries that have succeeded in producing innovation-led growth has been to create new markets. Sectors such as the internet, biotechnology, nanotechnology and the emerging green economy have depended on direct, mission-oriented public investments, creating a new technological landscape not only facilitating existing ones 12 Offentlig sektor blir desto viktigere for innovasjon i årene fremover. Offentlige anskaffelser er et svært sentralt område i den sammenheng. Kort fortalt ønsker man å nå tre mål med såkalte innovative offentlige anskaffelser (IOA): 1. Bedre offentlige tjenester og mer effektiv tjenesteproduksjon. 2. Løse store samfunnsutfordringer, for eksempel overgangen til et lavutslippssamfunn, gjennom innovasjon. 3. Påvirke utviklingen i næringslivet (leverandørene): Skape arbeidsplasser, eksport og verdiskaping. Kort sagt kan vi si at innovative offentlige anskaffelser er et relativt nytt politikkområde som kombinerer politikkområdene innovasjon og offentlige anskaffelser. I tillegg kan også andre sekundærmålsetninger så som klimapolitikk inkluderes. Alle disse områdene er tverrsektorielle. M E N O N E C O N O M I C S 14

126 Anskaffelsespolitikk har tradisjonelt sett som hovedmål å sikre mest mulig effektiv bruk av offentlige ressurser. Innovasjonspolitikk har som mål å skape nye og bedre løsninger som ikke nødvendigvis er rimeligere spesielt på kort sikt. Dette leder til spørsmålet om hvordan vi kan sikre innovasjon samtidig som vi sikrer effektiv og transparent bruk av offentlige midler. Offentlige anskaffelsers rolle som et politisk verktøy for andre mål enn å anskaffe produkter og tjenester til best kvalitet og pris, er fortsatt omdiskutert. En rapport fra konkluderer med at de myndigheter i alle land synes omforent om at hovedmålet med offentlige anskaffelser bør være å sikre kvaliteten på offentlige tjenester og produkter, mens innovasjon kan være et sekundærmål. Samtidig er det ingen tvil om at innovative offentlige anskaffelser har befestet seg som et mål for de aller fleste OECD-land i dag. IOA som innovasjonspolitikk Fra tilbudsside- til mer etterspørselsside-innovasjonspolitikk Innovasjonspolitikk har tradisjonelt sett vært såkalt tilbudssidepolitikk. I de senere årene har fokus skiftet til hvordan det offentlige kan være en dra-kraft på etterspørselssiden. Dette har ført til at innovative offentlige anskaffelser (IOA) har blitt et viktig verktøy i innovasjonspolitikken. Figur 4 Tilbudsside- og etterspørselsside-innovassjonspolitikk 13 Uyarra, E., & Flanagan, K. (2010). Understanding the innovation impacts of public procurement. European Planning Studies, 18(1), M E N O N E C O N O M I C S 15

127 Figur 5 Mål for og eksempler på tilbudsside- og etterspørselssidepolitikk Innovasjonspolitikk også for offentlig sektor Innovasjonspolitikk har tradisjonelt fokusert på næringslivet. Så også innovative offentlige anskaffelser som politikkområde internasjonalt. Innovative offentlige anskaffelser vært et næringspolitisk virkemiddel: Utvikling av konkurransedyktige nasjonale arbeidsplasser gjennom leveranser til offentlige sektor har stått sentralt. IOApolitikk har typisk hatt fokus på å utløse innovasjon i næringslivet snarere enn i offentlig sektor. Denne politikken har røtter helt tilbake til andre verdenskrig. De siste årene har IOA blitt et stadig bredere virkemiddel rettet mot alle sektorer og mot et bredere sett av politiske målsettinger. Offentlig sektor har blitt benyttet som et næringspolitisk virkemiddel, noe denne gjennomgangen av IOA-målsettinger fra OECD og Verdensbanken viser: Public procurement can stimulate innovation in the following ways: (1) create a demand for innovative products or services, (2) help innovators bridge the pre-commercialization gap for their innovative products and services by awarding contracts for pre-commercial innovations (i.e. first sales of technology), (3) help achieve the critical mass needed to bring prices down and be competitive, and (4) contribute to making the access to private third-party funding easier. 14 To hovedkategorier innovative offentlige anskaffelser (IOA) Innovative offentlige anskaffelser (IOA) omfatter kan deles i to ulike typer: 1. Innovasjon i offentlige anskaffelser (IIA) også kalt procurement for Innovation, innovation friendly procurement, eller general innovation procurement 14 The Innovation Policy Platform. Innovation procurement schemes. Tilgjengelig på: M E N O N E C O N O M I C S 16

128 2. Offentlige anskaffelser av innovasjon (AAI) også kalt procurement of Innovation eller strategic procurement of innovation Den subtile distinksjonen er viktig: innovasjon i offentlige anskaffelser («breddeidrett») gjelder i prinsippet for alle offentlige innkjøp. Det eksisterer et potensial for innovasjon og økt verdi gjennom å fokusere mer på funksjonskrav og utfordre leverandørene på å finne nye løsninger i alle typer innkjøp. Samtidig er det ingen garanti for at innovasjon utløses i offentlige anskaffelser generelt. Offentlige anskaffelser av innovasjon («toppidrett») er på den andre siden en metode som eksplisitt skal utløse innovasjon gjennom en spesiell innkjøpsprosedyre med direkte krav til innkjøper og leverandør om innovasjon. Samtidig er det viktig å påpeke at de hyppigst brukte eksemplene på anskaffelser som har ført til innovasjon mest sannsynlig ikke er et resultat av bevisst planlegging, men hellere et biprodukt av normale anskaffelser 15. Innovasjon i anskaffelser (IIA) I grove trekk handler dette om å øke offentlige innkjøperes fokus på funksjonelle krav (fremfor detaljert teknisk spesifikasjon som gir lite rom for leverandøren) samt dialog med markedet/leverandørene i tidlig fase av anskaffelsesprosessen. På engelsk betegnes dette som «innovation friendly procurement». Vi kan kalle dette innovative offentlige anskaffelsers svar på «breddeidrett». Målet er å sikre at innovative løsninger ikke utelukkes i anskaffelsesprosessen pga. manglende informasjon, kunnskap eller for snevre rammer. Hovedutfordringen er at både innkjøper og leverandør ikke tørr eller ikke har ressurser til å benytte handlingsrommet som allerede ligger i anskaffelsesregelverket. Virkemidler er nettsider med informasjon, kurs, nettverk, metodeutvikling, spredningsaktiviteter m.m. I enkelte land tilbys også begrenset finansiell støtte til kjøp av konsulentbistand og bruk av egne timer hos både offentlig innkjøper og leverandør for å kunne løfte fokuset på innovasjon i anskaffelsen. I Sverige er det for eksempel den nyopprettede «Upphandlingsmyndigheten» som har dette ansvaret. I Danmark er det «Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen». I UK er det «Crown Commercial Service» og i Nederland er det «PIANOo». I tillegg til at det drives veiledning på området har de fleste land også en sentral innkjøpsenhet (Central Purchasing Body - CPB), som tilbyr innkjøpstjenester til statlige etater og til kommuner. 16 Noen ganger er denne knyttet direkte til den veiledende myndigheten og noen ganger ikke. I Difi blir Statens innkjøpssenter en enhet i Avdeling for offentlige anskaffelser. I Norge er det altså Difi som har ansvaret for denne aktiviteten fra statens side. Difi tilbyr for eksempel en «Veileder for ytelses- og funksjonsspesifikasjoner» og annen informasjon om innovasjon i anskaffelser på egen hjemmeside om dette (anskaffelser.no). Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) som er deleid av Difi sammen med KS og NHO, har en annen og mer operativ rolle. LUP har lykkes godt og utgjør et svært viktig virkemiddel på dette området (og med egen post på statsbudsjettet på 10 millioner kroner fra 2016). Det finnes også slike offentlig-private aktører i enkelte andre land. I Nederland finnes tilsvarende miljøer som LUP; delvis finansiert over offentlige budsjetter, men ikke organisert som en formell offentlig virksomhet. Hovedoppgaven for myndighetene på dette området er ikke å redusere risiko, men å veilede offentlige oppdragsgivere i hvordan de skal organisere anskaffelsesvirksomheten sin for å gjøre gode anskaffelser. Dette kan likevel resultere i redusert risiko for innkjøpere all den tid for eksempel mangel på kunnskap oppgis som en av de viktigste risikofaktorene knyttet til kjøp av innovative løsninger. Før vi går over på den andre varianten av innovative offentlige anskaffelser, nemlig anskaffelser av innovasjon (AAI), er det verdt å nevne at det i noen tilfeller er en glidende overgang mellom aktører og virkemidler rettet mot innovasjon i anskaffelser (IIA) og anskaffelser av innovasjon (AAI). I UK ser vi for eksempel at CPBen Crown 15 Edler og Uraya (2013). Handbook of Innovation in Public Services. Tilgjengelig på: website=uk_warehouse 16 Med unntak av statlige og kommunale foretak som konkurrerer i private markeder, som i henhold til EØS-reglene ikke kan gis fortrinn (i dette tilfellet offentlig forhandlede innkjøpspriser) som private aktører i de samme markedene ikke har. M E N O N E C O N O M I C S 17

129 Commercial Service gjennomfører store teknologianskaffelser. Disse gjøres på vegne av mange departementer og er så avanserte både teknologisk og i anskaffelsesform at det grenser opp mot en anskaffelse av innovasjon. Dermed er det i praksis en form for arbeidsdeling mellom CBPen og aktøren som har ansvaret for anskaffelser av innovasjon i Storbritannia: Innovate UK og SBRI 17 -ordningen. Tilsvarende ser vi i Norge at Nasjonalt program for leverandørutvikling det siste året har beveget seg mer over på denne type anskaffelser (for eksempel førkommersielle anskaffelser som NoDig/Oslo kommune og ubemannede snømåkekjøretøyer/avinor). Difi tilbyr dessuten også informasjon og veiledere om anskaffelse av innovasjon (bl.a. førkommersielle anskaffelser) på anskaffelser.no. Sammen med Innovasjon Norge og Difi har Nasjonalt program for leverandørutvikling også nylig introdusert den første anvendelsen av den nye anskaffelsesprosedyren «innovasjonspartnerskap» i Norge. Anskaffelser av innovasjon (AAI) Den nye anskaffelsesprosedyren innovasjonspartnerskap 18 og eksisterende prosedyrer for før-kommersielle offentlige anskaffelser er eksempler på offentlige anskaffelser av innovasjon. Her er det snakk om anskaffelser av løsninger som i utgangspunktet ikke finnes på markedet, oftest med betydelige innslag av forskning og utvikling (FoU). Vi kan si at dette er offentlige anskaffelsers «toppidrett» for de få. Typiske virkemidler er nasjonale innovasjonskonkurranser der de beste tilbud/forslag gis støtte til en forprosjektfase og en utviklingsfase. Det er gjerne et fokus på å løse store samfunnsutfordringer innen ulike sektorer i disse konkurransene. Typiske virkemiddelaktører er SBRI i Storbritannia, VINNOVA i Sverige, Tekes i Finland og SBIR i USA og Nederland. Disse aktørene er oftest knyttet til eller del av en nasjonal innovasjonspolitisk virkemiddelaktør («innovation agency», som Innovasjon Norge) og slik sett like mye et innovasjonspolitisk virkemiddel som et offentlig anskaffelsesrelatert virkemiddel. En annen måte å si det på er at innovasjon i anskaffelser (IIA) benytter innovasjon for å gjøre anskaffelser bedre, mens anskaffelser av innovasjon (AAI) benytter anskaffelser for å gjøre innovasjon bedre. Dette illustrerer denne todelingen av mål og fag innenfor innovative offentlige anskaffelser: Fra den ene siden kommer de anskaffelsesfaglige miljøene i offentlig sektor, med ønske om å utvide sin verktøykasse til også å inkludere innovasjon som følge av politisk påtrykk («pisk») og behov for å finne nye løsninger for offentlig sektor («gulrot»). Fra den andre siden kommer innovasjonsvirkemiddelapparatet. Disse ønsker å utvide sin verktøykasse til også å inkludere offentlige anskaffelser, da dagens verktøykasse med nesten utelukkende «tilbudsside»-støtteordninger for forskning og innovasjon må suppleres med etterspørselssidevirkemidler iht. ny innovasjonspolitikk. 17 SBIR; Small Business Innovation Research. Ordningen er eksportert til flere land fra USA, blant annet Storbritannia og Nederland. Navnet på ordningen og fokuset på små bedrifter vil ikke nødvendigvis være relevant for tilpasning og innføring av en slik ordning i Norge. Men Dette bør avklares nærmere. Blant annet fremkommer det av Forsvarets helt nye strategi at denne delen av offentlig sektor skal fokusere eksplisitt på SMB gjennom sine anskaffelser i årene som kommer. Tilgjengelig på: 18 Dette er en anskaffelsesprosedyre hvis formål er å ta frem helt nye varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeider for å løse et spesifikt behov i offentlig sektor. I forhold til andre prosedyrer i anskaffelsesregelverket har innovasjonspartnerskap følgende særtrekk: Prosedyren skal kun benyttes for anskaffelser av varer og tjenester som per i dag ikke finnes på markedet. Innovasjonspartnerskap inngås med forhandling. Det kan inngås partnerskap med en eller flere leverandører. Selve utviklingsarbeidet skal struktureres i faser med delmål. Etter hver fase kan oppdragsgiver, basert på delmålene, avslutte innovasjonspartnerskapet. (Kilde: Difi.) M E N O N E C O N O M I C S 18

130 Figur 6 Innovative offentlige anskaffelser består av de to politikkområdene/virkemiddelområdene innovasjon og anskaffelser I Norge har vi Innovasjon Norges OFU-ordning som det nærmeste man kommer en formalisert ordning for anskaffelser av innovasjon (AAI-ordning) for alle sektorer. Men svært få offentlige innkjøpere benytter seg av denne ordningen. Innenfor helse- og omsorgsektoren har man i flere år hatt en betydelig satsing på anskaffelser av innovasjon (AAI). Sektorene med lengst og mest erfaring er imidlertid forsvaret og energi-/petroleumssektoren. Den største anskaffelsen av innovasjon (AAI) i Norge så langt er den førkommersielle anskaffelsen knyttet til utviklingen av CO2-rensing og lagring på Mongstad («månelandingen»). Anskaffelser av innovasjon (AAI) er altså en meget aktuell løsning for utvikling av klimateknologi/lavutslippsløsninger gjennom offentlige anskaffelser i Norge som i resten av EU og OECD. Omfanget av innovative offentlige anskaffelser i Norge EUs innovasjonsmåling Innovation Union (tidligere European Innovation Scoreboard) gir informasjon om andelen innovasjon i offentlige anskaffelser i Norge målt opp mot andre land Det norske forsknings- og innovasjonssystemet Statistikk og indikatorer, 2015: M E N O N E C O N O M I C S 19

131 Østerrike Finland Frankrike Kypros Litauen Serbia Slovakia Sverige Hellas Estland Belgia Malta Norge Slovenia Tyskland Italia Nederland Portugal Tyrkia Polen Bulgaria Romania 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Andel med innovasjon som følge av kontrakten Andel uten innovasjon som følge av kontrakten Figur 7 Andel foretak med offentlige kontrakter og andel kontrakter som har ført til innovasjon. EU28 og assosierte land Kilde: Eurostat Som man kan se av figuren ligger Norge i utgangspunktet noe under snittet i målingen som ble gjort for perioden SSB 20 har videre kartlagt i hvilken grad næringslivet har offentlige kontrakter og hvorvidt disse krevde eller ledet til innovasjonsaktivitet i foretaket. 26 prosent av de spurte foretakene hadde inngått en eller flere kontrakter. I 19 prosent av disse hadde kontrakten ført til innovasjonsaktivitet i foretaket. Det vil si at offentlige anskaffelser har ført til innovasjonsaktivitet hos rundt 5 prosent av respondentene i undersøkelsen. 20 Som en del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS) gjennomfører SSB jevnlig en spørreundersøkelse tilknyttet innovasjon i norsk næringsliv. Undersøkelsen gjennomføres omtrent annethvert år, men kartleggingen av næringslivets deltagelse i offentlige innkjøp er først inkludert i den nyeste undersøkelsen som er gjennomført i perioden M E N O N E C O N O M I C S 20

132 74 % 81 % 26 % 19 % Foretak uten innkjøpskontrakter fra offentlig sektor Foretak med innkjøpskontrakter: Ingen innovasjonsaktivitet som følge av kontrakten Foretak med innkjøpskontrakter: Innovasjonsaktivitet utført som følge av kontrakten Figur 8 Offentlige anskaffelseskontrakter og innovasjon, Andel spurte foretak med offentlige innkjøpskontrakter. Kilde: SSB rapport 6/2015 s. 16 Menon har gjennomført en analyse av tallene fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Våre analyser viser at innovative offentlige anskaffelser kan ha større innovasjonsutløsende effekt enn tradisjonelle innovasjonspolitiske virkemidler. Leverandører som hadde krav om innovasjon i offentlige kontrakter (graf til høyre under), i motsetning til de som offentlige kontrakter uten krav (graf til venstre under), seksdoblet sine FoU-investeringer i løpet av måleperioden. Figur 9 Krav til innovasjon i anskaffelser har stor effekt. Kilde: SSB Innovasjonsundersøkelsen 2012, Menon Dette samsvarer også med konklusjoner fra den britiske Underpin-undersøkelsen 21 hvor 2/3 av de 800 spurte leverandørene sier at offentlig anskaffelser hadde en positiv innflytelse på innovasjon (selv om det ikke nødvendigvis var stilt eksplisitte krav til innovasjon i anskaffelsen). 21 Underpin undersøkelsen (Edler, Georghiou, Uyarra, Yeow ). Tilgjengelig på: M E N O N E C O N O M I C S 21

133 Vi legger dermed til grunn at IOA som sådan trolig er et effektivt innovasjonsvirkemiddel som bidrar til å bevege innovasjonspolitikken i retning av mer etterspørselsside-orientering. Norge benytter i liten grad offentlige anskaffelser som innovasjonspolitisk virkemiddel Selv om den beste indikatoren på innovative offentlige anskaffelser nok er selve resultatet, hvorvidt man faktisk lykkes i å utløse innovasjon (som målt i de to SSB-studiene over), er det også relevant å se på hvorvidt IOA er en integrert del av innovasjonspolitikken i Norge. Pilotstudien MEPIN 22 (måling av innovasjon i offentlig sektor) finner at Norge scorer svært lavt på bruk av offentlige anskaffelser som et virkemiddel for å fremme innovasjon i forhold til de andre nordiske landene. Mens 40 til 50 prosent av offentlige anskaffelser i de øvrige nordiske landene brukes som innovasjonsvirkemiddel er den tilsvarende andelen i Norge kun 16 prosent ifølge denne studien. Tilsvarende ser vi at det innovasjonspolitiske virkemiddelapparatet i Norge i svært liten grad integrerer offentlige anskaffelser i sine programmer og målsettinger. (Mer om dette i punkt 2.4 og kapitel 3.) Offentlig sektor tilrettelegger i mindre grad en privat sektor for innovasjon gjennom anskaffelser Gjennom en spørreundersøkelse har Menon funnet at offentlig sektor i mindre grad tillater og legger til rette for innovasjon i sine anskaffelser enn hva bedrifter gjør. Figuren under viser i hvilken grad innkjøpere åpner for innovative løsninger. 3,50 2,34 2,32 2,28 Privat Offentlige bedrifter Stat Kommune Figur 10 Respondentenes svar til påstanden «Innkjøperne i følgende sektor åpner for at du kan tilby løsninger som ikke er utprøvd/er innovative. Skala: =helt enig. 1=helt uenig. Kilde: Menon N= Det opplyses også at det ofte er etablert teknologi som velges. Videre hindrer offentlig sektors fokus på dokumentasjon, referanser og pris innovasjon ved å gjøre det vanskeligere for mindre og innovative aktører å vinne anbudskonkurranser. 22 Nordic Innovation. «Measuring Public Innovation in the Nordic Countries (MEPIN)». Tilgjengelig på: 23 Menon-publikasjon 11/2014: Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester. Tilgjengelig på: 2.pdf M E N O N E C O N O M I C S 22

134 Menon viser at offentlig sektor mangler kompetanse i innkjøpsprosesser og at dette påvirker graden av innovasjon 24. Samtidig anses privat sektor for i større grad å ha den nødvendige kompetansen. Respondentene sier videre at kunnskap hos innkjøperen generelt er viktig, og spesielt for å kunne velge innovative løsninger. Menon fant også at offentlig sektor i mindre grad enn privat sektor legger til rette for innovasjon. Dette vises i figuren under. 3,35 2,51 2,43 2,33 Privat Offentlige bedrifter Stat Kommune Figur 11 Respondentenes svar til påstanden Følgende aktør har de siste årene lagt mer til rette for innovasjon Skala: =helt enig. 1=helt uenig. Kilde: Menon N= Menon fant i tillegg ingen vesentlige forskjeller i responsen fra ulike næringer. Resultatet kan tolkes som at IOA er like mangelfullt i alle næringer. Videre bekrefter PwCs Sourcing Survey fra Menons funn; at innovasjon i liten grad er inkludert i offentlig sektors innkjøpsstrategi. Figuren under viser at innovasjon er det minst prioriterte målet i offentlige anskaffelser, og prioriteres mindre enn i privat sektor. Samtidig har innovasjon økt kraftig fra 7 prosent i PwCs Sourcing Survey fra til 16 prosent i Tallene må tolkes med omhu da antallet respondenter er lavt. Figuren under viser PwCs funn. 24 Menon-publikasjon 6/2012: Verdien av styrket kompetanse i offentlige innkjøpsprosesser. Tilgjengelig på: Menon-publikasjon 17/2013: Kunnskap som virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser. Tilgjengelig på: 25 Menon-publikasjon 11/2014: Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester. Tilgjengelig på: 2.pdf 26 PwC (2013): PwCs Sourcing Survey 2013: Leverandøroppfølgning og -samarbeid. Tilgjengelig på: 27 PwC (2011): PwC Sourcing survey 2011: Ledernes fokus på innkjøp i offentlige virksomheter. M E N O N E C O N O M I C S 23

135 93% 59% 66% 71% 54% 63% 74% 73% 69% 69% 68% 32% 68% 50% 65% 51% 57% 46% 51% 49% 32% 48% 46% 42% 19% 16% Offentlig sektor Privat sektor Figur 12 Innhold i innkjøpsstrategi. Kilde: PwC Sourcing Survey (2012) s. 10 Kommunesektoren Oslo kommune er trolig den kommunen som gjennomfører flest anskaffelser av innovasjon. Like fullt er dette begrenset til mindre enn én prosent av det totale anskaffelsesvolumet: «Oslo kommunes innovative offentlige anskaffelser utgjør per i dag trolig bare 2-3 promille av vårt totale anskaffelsesvolum.» Gunnar Wedde, direktør for konserninnkjøp i Oslo kommune på Difis Anskaffelseskonferanse 2015 Samtidig er kommunesektoren svært viktig når det gjelder innovative offentlige anskaffelser: Nesten 40 prosent av kommunenes budsjetter går med til anskaffelser og kommunene har store utfordringer foran seg innen bl.a. helse- og omsorg som må løses gjennom økt innovasjon. Effekten av innovative offentlige anskaffelser Det finnes dessverre begrenset med forskningsbaserte evalueringer og vurderinger av IOA som politisk virkemiddel: Demand-side policies in general, and public procurement of innovation in particular, have been underevaluated (Edler et al., 2012; OECD, 2011). This lack of evaluation makes evidence-based policy making in this area difficult (OECD, 2011; p.12). M E N O N E C O N O M I C S 24

136 Like fullt finnes det enkelte studier som indikerer at IOA er et effektivt innovasjonspolitisk virkemiddel, særlig i kombinasjon med mer tradisjonelle tilbudsside-innovasjonsvirkemidler: Following Aschhoff and Sofka (2009), Guerzoni and Raiteri (2012) consider not just the effect of public procurement and R&D subsidies, but also how they may potentially interact. Using data of 5238 firms from the Innobarometer on Strategic trends in innovation between and in the 27 EU Member States, Norway and Switzerland; they design a quasi-experimental framework to assess the causal effect of both, potentially coexisting policy tools. They found that public procurement not only tends to be more effective than R&D subsidies but also that strongest effects occur when the two policies interact. 28 Samtidig konkluderer studien med at: evidence of actual policy practice in this area is still scarce. when it exists, it is either too early to properly assess impact or no evaluation exists of such measures. Evaluations are limited in their scope and the methodologies adopted, and rarely has innovation been the main focus of the evaluations. Dette stemmer godt overens med andre evalueringer deriblant av SBIR i USA og Nederland og SBRI i Storbritannia. Evalueringer av SBRI/SBIR, Framtidens byer og Nasjonalt Program for Leverandørutvikling (LUP) 29 Det er gjort noen evalueringer av oppnåelsen til SBIR/SBRI-lignende ordninger. Det mangler samtidig evalueringer som sammenligner politikkområdet «innovative offentlige anskaffelser» med andre alternativer. Det fåtall evalueringer som finnes av SBIR/SBRI og til dels politikkområdet «innovative offentlige anskaffelser» mangler til dels klare resultater. I og med at SBRI/SBIR-ordningene i stor grad er ordninger for «venture» kapital og ikke rene ordninger for offentlige anskaffelser fokuserer evalueringer av disse i tillegg i liten grad på offentlige anskaffelser og politikkområdet «offentlige anskaffelser». Det har blitt påpekt at SBIR i USA utvelger selskaper etter sannsynligheten for at de vil gjøre det godt. Videre er det vist at selskaper med SBIR-støtte i næringer som allerede får høyest finansering fra privat «venture» kapital er de som gjør det best. SBIR-programmet har incentiver til å velge denne kategorien av selskaper som allerede har god nok tilgang på finansering. Programmet burde hellere fokusere på selskaper som ikke får finansering fra private aktører da disse selskapene kan gi samfunnsnytte som ikke de private aktørene tar inn over seg. Økonometriske evalueringer peker på risikoen for at ordningen ikke skaper addisjonalitet. Andre evalueringene, med et forbehold om utilstrekkelig metodikk, finner at SBIR-ordningene i USA har resultert i etableringen av nye selskaper og arbeidsplasser. Samtidig er det også funnet at ordningene fører til en «crowding out» av privat finansiering som selskapene tidligere tiltrakk seg. Evalueringer har også funnet at selskaper som mottok støtte så høyere vekst i antall ansatte og mottok mer finansiering fra «venture» kapital enn selskaper som ikke mottok støtte via SBIR. Evalueringer av SBIR i Nederland viser at programmet har vært vellykket. Evalueringen viste at SBIR trakk frem nye selskaper og nye ideer, at selskapene som har mottatt støtte er små og at de samarbeider mer med andre selskaper og forskningsinstitusjoner sammenlignet med selskaper som ikke deltok i SBIR-programmet. 28 Uyarra, Elvira. (2012). Review of Measures in Support of Public Procurement of Innovation: Compendium of Evidence on the Effectiveness of Innovation Policy Intervention, Manchester Institute of Innovation Research. Tilgjengelig på: 29 OECD. The Innovation Handbook. Tilgjengelig på: M E N O N E C O N O M I C S 25

137 Evalueringen av SBRI programmet i Storbritannia har noe dårligere resultater enn forventet når det gjelder å styrke teknisk og vitenskapelig forskning. Problemene som ble fremhevet var mangelen på deltakende departementer, lav andel kontrakter til små selskap og at disse sjeldent var knyttet til utvikling av teknologi. SBIR/SBRI-evalueringene er gjennomgående enige om at nye evalueringer er nødvendig. Både for å kartlegge de økonomiske virkningene av programmene, forbedre programmene og for å spre «best practice». Det er også viktig å merke seg at selv om ordningene til dels har blitt evaluert, så er ikke disse evalueringene så detaljerte at de fremlegger programmene sammenlignet med andre alternative måter å oppnå de aktuelle målsetningene på. Det er også gjort evalueringer av norske ordninger/virkemidler. «Framtidens byer» var en toårig prøveordning, administrert av Difi, som ga tilskudd for å gjennomføre innovative anskaffelser av miljøteknologi. Den hadde som målsetning å stimulere til flere innovative anskaffelser av miljøteknologi i deltagende byer, få erfaringer som kan brukes i andre byer, samt danne et grunnlag for å evt. videreføring ( ). I 2013 ble det avsatt 1,7 mill. kroner, en relativt liten sum. Ordningen la vekt på samspill mellom brukere, fagmiljøer og leverandører, og det kunne søkes støtte til å dekke ekstrakostnader i forbindelse med slike aktiviteter, for eksempel behovsbeskrivelse, markedsundersøkelser og dialog med markedet, utforming av konkurransegrunnlag og evaluering av tilbud. Nasjonalt program for leverandørutvikling var en sentral samarbeidspartner. Ordningen ble evaluert av Difi i 2014 og evalueringen konkluderte med at prøveordningen hadde vært vellykket og burde videreføres. Det er også gjort to evalueringer av Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) og LUPs prosjekter. Gevinstanalysen 30 av de to mest sentrale pilotene gjennomført av LUP etter metode for innovative offentlige anskaffelser dokumenterer meget gode resultater. Metoden LUP benytter har gitt betydelige gevinster for både brukere, leverandører og offentlige anskaffere. «pilotene alene har gitt netto økonomiske gevinster på MNOK 11,8-32,9. I tillegg kommer betydelige gevinster for brukere, blant annet i form av økt kvalitet. Dessuten viser analysene konturer av betydelige gevinster for samfunnet som helhet.» Offentlig-privat samarbeid offentlig-privat innovasjon Public-private partnerhips, PPP på engelsk eller OPS på norsk, er en modell som er mest kjent fra samferdselssektoren. Men den har blitt mer og mer vanlig innenfor forsknings- og innovasjonspolitikk, og begrepet public-private innovation (PPI, eller OPI på norsk) dukker stadig oftere opp internasjonalt. Både OECD og EU har betydelig fokus på dette virkemiddelet, som er en del av dreiningen bort fra mer tradisjonelle støtteordninger i innovasjonspolitikken: The fundamental rationale of most PPPs in research and innovation is to harvest broader economic and social benefits from investments in public research by: i) improving the leverage of public support to business R&D by sharing costs and risks; ii) securing higher-quality contributions from the private sector to government mission-oriented R&D and increasing opportunities for commercial spillovers from public research; iii) fostering the commercialisation of results from public research; and 30 Analyse og Strategi og Multiconsult. Gevinstanalyse bruk av metode for innovative offentlige anskaffelser. Tilgjengelig på: 31 Nasjonalt program for leverandørutvikling. Tilgjengelig på: M E N O N E C O N O M I C S 26

138 iv) upgrading knowledge infrastructures. PPPs are perceived as a more adaptive tool than traditional subsidies for achieving such objectives in an environment in which the nature of R&D and innovation processes is changing, e.g. increased user-centred content, higher dependency on external sources of knowledge and know-how, as illustrated by open innovation approaches 32. Kort gjennomgang av internasjonale barometre og studier EU Innobarometer 2010 I perioden etter 2010 har man økt fokuset på den rolle som innovasjon i offentlig sektor spiller for den økonomiske utviklingen i et land. Det er særlig tre større empiriske prosjekter som står sentralt i dette arbeidet. I 2011 publiserte EU sitt Innobarometer 2010 (European Commission, 2011) der hovedfokuset ble rettet mot innovasjon i offentlig sektor. Gjennom en kartlegging av innovasjonsaktivitet i 4000 organisasjoner og institusjoner i offentlig sektor fikk man etablert et omfattende datamateriale som kan fortelle om omfang av og egenskaper ved innovasjonsarbeidet i 29 europeiske land. En stor andel av kartleggingen handler om å identifisere hvordan offentlig sektor innoverer og hvor mye. Fokuset på effekter er mer nedtonet. Det er likevel mulig å vurdere effekter basert på hva respondentene selv rapporterer av effekter. I vurderingen av disse tallene er det viktig å være oppmerksom på at egenrapportering av effekter i en slik kontekst tilsier at respondentene vil være for optimistiske. I Arundel og Hollanders (2011) presenteres en statistisk analyse av hva som forklarer positive selvrapporterte effekter av innovasjon, slik det er definert i denne kartleggingen. Studien viser at: Prosessinnovasjoner og organisatoriske endringer i offentlig sektor bidrar både til: Rimeligere offentlige tjenester Enklere administrative prosedyrer Raskere tjenesteleveranser Men slike innovasjoner gir bare denne typen positive effekter i store organisasjoner. Har de offentlige aktørene færre enn 100 ansatte, så realiseres ikke disse effektene. Videre viser analysen av organisasjoner som driver systematisk opptrening i innovasjonsarbeid har større evne til å oppnå effekter. Studien viser også at effekten av politisk styrte innovasjonsprosesser er langt mindre enn effekten av prosesser styres nedenifra eller som i hovedsak benytter ekstern kunnskap og eksterne leverandører. Nye og forbedrede tjenester bidrar til: Mer rettede tjenester mot de som trenger det Bedre brukertilgjengelighet Raskere tjenesteleveranser Men slike produktinnovasjoner synes ikke å bidra til økt tilbud av tjenester til nye og flere brukere, og det bidrar heller ikke til økt brukertilfredshet. Det siste er overraskende, ettersom produktinnovasjoner først og fremst skal 32 M E N O N E C O N O M I C S 27

139 virke gjennom økt brukernytte. Det kan være en indikasjon på at det største potensialet for økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet knytter seg til effektivisering og reduserte kostnader. Også for slike produktinnovasjoner er det langt mer effektivt at innovasjonstiltaket kommer nedenifra enn fra politisk ledelse. Involvering av og samspill med eksterne aktører i prosessen er også mer produktivt for innovasjonen APSC: Innovasjon i offentlig sektor i Australia I 2012 gjennomførte australske Public Service Commission (APSC) en omfattende undersøkelse om innovasjon i offentlig sektor ( Deltakerne i undersøkelsen rapporterte generelt at de forsto hva begrepet «innovasjon i offentlig sektor» betyr, og undersøkelsen var relativt vellykket. Det ble stilt flere spørsmål knyttet til innovasjons-output i denne undersøkelsen. Den mest vanlige typen innovasjon som ble rapportert var prosessinnovasjon (85% av respondentene oppga at de hadde gjennomført denne typen innovasjoner), mens produkt- og tjenesteinnovasjon ble rapportert av 47%. Politikkinnovasjon var nesten like vanlig (44%). Prosessinnovasjoner ble vurdert som den typen innovasjon med størst økonomisk effekt i form av besparelser eller tjenesteforbedringer, mens produkt- og tjenesteinnovasjon ble rangert som no. 2 mht. økonomisk effekt for den innoverende offentlige enheten/organisasjonen. Som for tilsvarende undersøkelser i Europa viste denne undersøkelsen for øvrig at majoriteten av innovasjonsprosesser i offentlig sektor skjer i form av samarbeid mellom flere organisasjoner (80%). Det samme tallet for innovasjon i privat sektor er 20% EPSIS og vurderinger av innovasjonseffekter European Public Sector Innovation Scoreboard (EPSIS) ble publisert i 2013 som en pilotstudie med mål om å skape et indikatorsett som på best mulig måte beskriver landenes innovasjonsaktivitet i offentlig sektor. EPSIS hviler utelukkende på statistikk produsert andre steder, og mange av disse datakildene blir ikke gjentatt i form av periodiske undersøkelser. Det gjør det vanskelig å videreføre EPSIS i form av gjentakende scoreboards over tid. EPSIS sorterer de 22 indikatorene inn i ulike grupper av indikatorer: Enkelte handler om drivere og barrierer for innovasjon, andre handler om innovasjonsaktivitet, og ikke minst finnes en gruppe indikatorer for output. Blant de sistnevnte finner man både indikatorer for om det har funnet sted innovasjoner, samt om disse innovasjonene har ledet til bedre kvalitet og tilgjengelighet (primært for næringslivet). I rapportens siste del presenteres analyser av samvariasjon mellom indikatorene. Det er viktig å merke seg at denne typen korrelasjonsanalyser som presenteres i EPSIS-rapporten ikke sier noe om årsakssammenhenger, ettersom man ikke vet hva som kom før hva, basert på indikatorene. Det er lite å hente fra korrelasjonsanalysene. Vi finner ingen signifikante korrelasjoner mellom oppnådde innovasjoner og kvalitet og tilgjengelighet for offentlige tjenester i disse tabellene. Det er med andre ord vanskelig å finne støtte for at innovasjon i offentlig sektor leder til økt effektivitet og nytte i disse indikatorene. M E N O N E C O N O M I C S 28

140 Ny analyse av sammenhenger mellom innovasjon i offentlig sektor og effektive tjenester i EU/EØS-området Som nevnt ovenfor inneholder verken Innobarometer 2010, EPSIS eller MEPIN et survey-design som gjør det mulig å vurdere effektene av innovasjonstiltakene i offentlig sektor, bortsett fra selvopplevd forbedring av tjenestene, slik det er definert i Innobarometer I mangel på analyser som kan gi en indikasjon på sammenhengen mellom innovasjon og tjenestetilbud i offentlig sektor, har vi sett behov for å gjennomføre en egen statistisk analyse. Vi tar utgangspunkt i to sentrale datakilder som også benyttes i EPSIS-indikatorene: I Innobarometer 2010, samlet inn av Eurostat, ble representanter fra om lag fire tusen offentlige organer fordelt på 29 Europeiske land stilt spørsmål angående innovasjonsaktivitet i deres organisasjon. Blant spørsmålene var blant annet om organisasjonen hadde introdusert noen nye eller kraftig forbedret tjenester. Hvis ja, anslo de også hvor stor andel av tjenestene deres som hadde blitt forbedret siden januar 2008 (spørsmål 4b i surveyundersøkelsen). Vi har utnyttet denne informasjonen i vår statistiske analyse. Verdensbanken lager en rekke indekser som en del av deres The Worldwide Governance Indicators (WGI). To av disse indeksene, Government effectiveness og til dels Regulatory Quality, kan sees på som mål for offentlig sektors virksomhet. Dersom innovasjon inntreffer i offentlig sektor ville det kunne slå ut i en forbedring av disse indikatorene. 33 Vi har eksplisitt tatt hensyn til tidsdimensjonen for å styrke sannsynligheten for at våre funn beskriver en årsakssammenheng. Vi ser på Government effectiveness og Regulatory quality i 2007 og i 2011 og beregner endringen i disse to indikatorene over perioden. Deretter ser vi på innovasjonsaktiviteten i perioden , slik det er kartlagt i Innobarometer Dermed får vi et effektmål som starter før innovasjonen og slutter etter. I tabellen under vises sammenhengen mellom hvor stor andel av tjenestene som ble angitt som forbedret mellom januar 2008 og ut 2010 i hvert land, samt endringen fra 2007 til 2011 i henholdsvis Government effectiveness (kollonne 1 og 2) og Regulatory Quality (kollonne 3 og 4). Denne analysen måler med andre ord effekten over tid av innovasjon i offentlig sektor, der effektmålet ikke er basert på samme survey som innovasjonsmålet. Dette er åpenbart en fordel fordi innovatørene har et incentiv til å rapportere positive effekter av sin egen virksomhet. I kolonne 2 og 4 kontrollerer vi for endringen i arbeidsløshet i hver av de 28 landene, ettersom de kan tenkes at antallet som bruker offentlige tjenester påvirker oppfatningene av reguleringer og effektivitet i offentlig sektor. Med høyere ledighet kommer økt bruk av offentlige tjenester, samt generelt økt misnøye i befolkningen. Det er derfor gode grunner til å kontrollere for denne variabelen. 33 Government Effectiveness er definert som følger: Reflects perceptions of the quality of public services, the quality of the civil service and the degree of its independence from political pressures, the quality of policy formulation and implementation, and the credibility of the government's commitment to such policies. Regulatory Quality er definert som Reflects perceptions of the ability of the government to formulate and implement sound policies and regulations that permit and promote private sector development. Informasjon om WGI: The Worldwide Governance Indicators (WGI) are a research dataset summarizing the views on the quality of governance provided by a large number of enterprise, citizen and expert survey respondents in industrial and developing countries. These data are gathered from a number of survey institutes, think tanks, non-governmental organizations, international organizations, and private sector firms. The WGI do not reflect the official views of the World Bank, its Executive Directors, or the countries they represent. The WGI are not used by the World Bank Group to allocate resources. M E N O N E C O N O M I C S 29

141 Endring i indeks for effektivitet i det offentlig Endring i indeks for effektivitet i det offentlig Endring i indeks for regulatorisk kvalitet Endring i indeks for regulatorisk kvalitet Andel tjenester som har blitt vesentlig forbedret i perioden ** 0.681** 0,245 0,522 (0.263) (0.252) (0.414) (0.403) Endring i arbeidsløshet 2007 til -0, *** ( ) ( ) N R-kvadrat 0,096 0,112 0,007 0,177 Det en statistisk signifikant sammenheng mellom hvor stor andel av de offentlige tjenestene som rapporteres som forbedret og Government effectiveness (kolonne 1 og 2), mens endringer i arbeidsløshet ikke ser ut til å påvirke indikatoren. Når det gjelder Regulatory Quality, ser økt arbeidsløshet til å være knyttet til svakere resultater. Det kan se ut til at andelen offentlige tjenester som rapporteres som forbedret har en positiv påvirkning på Regulatory Quality, men dette estimatet er ikke statistisk signifikant forskjellig fra null, og er derfor usikkert. Ledigheten har kun betydning i sammenheng med analyser av regulatorisk kvalitet. Det ser ikke ut til at ledigheten i europeiske land påvirker sammenhengen mellom innovasjon og opplevd effektivitet i offentlige tjenester. Studier av innovasjon på (offentlig)sektornivå I dette avsnittet ser vi på studier av innovasjon i ulike offentlige sektorer. Det ideelle ville vært å ta utgangspunkt i sektorvise effektstudier av innovasjon, men det finnes dessverre svært få slike studier som dekker hele sektorer. Det som finnes på sektornivå begrenser seg til å se på potensialet for imitasjon ved å typisk benytte såkalte DEAanalyser. Vi har derfor valgt å presentere en oversikt over mulige gevinster gjennom imitasjon for noen sentrale kommunale sektorer. I tillegg drøfter vi avslutningsvis hvorfor det er så vanskelig å utføre sektorvise analyser av ren innovasjon å ta i bruk et helt nytt produkt eller en helt ny metode DEA-analyser En mye anvendt metode for måling av effektivitet er DEA-analyser (Data Envelopment Analysis). Det finnes en rekke eksempler på bruk av DEA-analyser av effektiviteten i norsk offentlig sektor (se for eksempel Kittelsen og Førsund, 2001). DEA-analyser danner for eksempel bakgrunnen for mye av arbeidet til Produktivitetskommisjonen (2015). DEA-analyser benyttes typisk for å identifisere den beste observerte praksis innenfor en sektor, og så benytte denne som referanse for hvor mye man kan skape av gevinster hos andre mindre effektive aktører gjennom å benytte samme praksis. DEA-analyser måler potensialet for gevinst gjennom imitasjon, og ikke innovasjon strengt definert. Allikevel innebærer en imitasjon å gjøre noe på en ny måte for aktøren som imiterer, slik at også imitasjon kan tolkes som en type innovasjon. M E N O N E C O N O M I C S 30

142 Potensialitet for imitasjon av innovasjon i kommunal sektor I en studie utført av Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag fra davrende Kommunalregionaldepartementet analyseres potensialet for effektivisering gjennom imitasjon for de kommunale sektorene barnehage, grunnskole, SFO, pleie og omsorg, barnevern og kultur. I rapporten bergenes både sektorvis og samlet effektivitet. Tabellen under viser en oversikt over andelen kommuner som vurderes som effektive (andelen kommuner som har en tilpasning på produksjonsmulighetskurven ref. kap. 2.3) Sektor Andel effektive kommuner (DEAanalyse) Barnehage 12% Grunnskole 5% SFO 7% Pleie og omsorg 13% Barnevern 12% Kultur 3% Som vi ser av tabellen er det få kommuner som er beregnet å ligge på produksjonsmulighetskurven. Dette taler for at det er stort rom for å forbedre situasjonen ved å imitere og lære av beste praksis. I tabellen under viser vi hvordan den gjennomsnittlige effektiviteten i kommunene fordeler seg på de samme sektorene. Den gjennomsnittlige effektiviteten er et mål på hvor langt unna kommunene er produksjonsmulighetskurven i gjennomsnitt jo lavere gjennomsnittet er, jo mindre effektiv og lengre vekk fra produksjonsmulighetskurven er gjennomsnittskommunen. Sektor Gjennomsnittlig effektivitet (1=full effektivitet) Barnehage 0,8 Grunnskole 0,8 SFO 0,4 Pleie og omsorg 0,6 Barnevern 0,5 Kultur 0,5 Resultatene i tabellen over kan også tolkes som et mål på potensialet for kostnadsbesparelse fra imitasjon. Dersom alle kommunene imiterte beste praksis og ikke øker produksjonen viser anslagene fra SØF at kommunesektoren samlet kunne spart: 20% av kostnadene til barnehage 20% av kostnadene til grunnskole 60% av kostnadene til SFO 40% av kostnadene til pleie og omsorg 50% a kostnadene til barnevern 50% av kostnadene til kultur M E N O N E C O N O M I C S 31

143 Alternativt kunne hele eller deler av den potensielle effektiviseringsgevinsten vært tatt ut i form av økt kvalitet og omfang av det kommunale tjenestetilbudet Offentlig sektor og innovasjon gjennom IT og digitalisering Produktivitetskommisjonen er særlig opptatt av tre problemstillinger knyttet til bruk av IT og digitalisering for økt produktivitet i offentlig sektor: 1) En større del av sektoren må ta slike verktøy i bruk. Herunder kritiserer kommisjonen ledelsen i mange offentlige etater fordi de ikke har tilegnet seg tilstrekkelig relevant kompetanse. 2) Det er et stort behov for å samordne digitaliseringsarbeidet og valg av IT-løsninger i det offentlige. Et mer enhetlig og samordnet utviklingsarbeid vil kunne gi store effektivitetsgevinster. 3) Det er et betydelig potensial for bedre offentlige tjenester og lavere kostnader gjennom implementering av nye og innovative IKT-løsninger i offentlig sektor. Det første punktet handler i all hovedsak om læring og å ta i bruk eksisterende løsninger. Det andre punktet har mer innovasjon i seg ettersom effektiv samordning og koordinering av IT-løsninger der et stort antall aktører er involvert, vil kreve innovative løsninger som baserer seg på betydelige utviklingsinvesteringer. Det 3. punktet handler i hovedsak om innovasjon, men også her kan mye gjøres gjennom at offentlige aktører som henger etter, tar i bruk allerede kjente og testede løsninger. Produktivitetskommisjonen peker på at 30-50% av all produktivitetsvekst i økonomien de seneste årene kan tilskrives digitalisering. Kommisjonen gir tydelig uttrykk for at veksten i bruk av IKT og digitalisering i offentlig sektor er for lav. Kommisjonen trekker frem at kommunene henger etter i digitaliseringsarbeidet, og at det er store forskjeller mellom kommunene (Devoteam davinci 2011, IKT-Norge 2014, KS 2014). Den peker på at Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av status for digitalisering av kommunale tjenester, som ble oversendt Stortinget i januar i år (Riksrevisjonen 2016). Riksrevisjonen har kartlagt status for digital selvbetjening for til sammen 19 tjenester innen oppvekst og utdanning, helse og velferd, og plan- og byggesaker i 261 kommuner. 37 av kommunene tilbyr ikke nettbasert tilgang til noen av de kartlagte tjenestene på disse områdene. Små kommuner har kommet kortest: 29 av 128 kommuner med under innbyggere har ikke digitale tjenester på noen av områdene. Mange av kommunene har ifølge egne vurderinger ikke tilstrekkelig kompetanse på dette området, og digitalisering blir ikke prioritert fordi kost- Kommisjonen peker på at det på enkelte områder er begrenset samhandling mellom kommunale og statlige IKTløsninger, noe som påvirker effektiviteten i saksbehandlingsprosessene. Kommisjonen er ikke konkret på hva dette handler om men løfter fram etableringen av det nye direktoratet for e-helse som et godt virkemiddel for å bedre samhandlingen. Kommisjonen er ikke uventet opptatt av at implementeringen av nye IKT-systemer i offentlig sektor ofte blir langt dyrere enn forventet, og ikke sjelden feiler helt. Kommisjonene peker på at det er avgjørende at lederne har god strategisk forståelse av at digitalisering er en av de viktigste drivkreftene for forvaltningsutvikling og effektivisering. Man er med andre ord opptatt av at ledelsen i offentlig sektor må besitte rett kompetanse. Dette er også noe Difi (2014) har vært opptatt av. Staten har fra og med 2016 introdusert en medfinansieringsordning for små og mellomstore digitaliseringsprosjekter i staten. Denne innrettes som et investeringstilskudd som dekker deler av investeringskostnadene i prosjektet. Det er et kriterium at prosjektet kan vise til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Ordningen skal bidra til at flere lønnsomme og innovative digitaliseringsprosjekter blir gjennomført, og er motivert ut fra at en lang rekke offentlige aktører forteller at det primært er finansielle beskrankninger som legger en demper på slike investeringer. M E N O N E C O N O M I C S 32

144 Kommisjonen er gjennomgående opptatt av at samordning, standardisering og koordingering på IT-området må komme sterkere i fokus. En mer samordnet system-utvikling, en enklere forvaltning og utveksling av data, og en tydeligere ledelse i dette arbeidet savnes sårt. Sterkere fokus på en helhetlig informasjonsforvaltning i det offentlige kan anses som en innovasjon. Menon og DNV GL (2015) har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av to alternative modeller for felles konsept for informasjonsforvaltning, med koordinering, felles metoder og standarder. Dette prosjektet er også beskrevet i kapittel 6.5 i denne rapporten. De anslår at gevinsten ved fellestiltak for å få bedre utnyttelse av offentlig informasjon ligger mellom 13 og 30 mrd. kroner over 15 år Måling av effekter av innovasjon i norsk helsesektor NIFU har i samarbeid med Helse Sør-Øst og universitetssykehusene i Norge samt Inven2 utviklet en ny målemetode for innovasjon i spesialisthelsetjenesten. Dette er en måleverktøy som tar utgangspunkt i informasjonen som uansett blir til når tjenesteinnovasjon og kommersialisering følges opp på en profesjonell måte i en beslutningsprosess i et helseforetak. Målingen omfatter vurdert og realisert økonomisk potensiale eller samfunnsøkonomisk betydning (Måling av innovasjonsaktivitet i helseforetakene, 2015, Det foreslås to metoder for måling av nytte (output) fra innovasjoner i helseforetakene, der resultatene settes inn i målingsmodellens overordnede system og bruk av «valuta» i form av et poengsystem for innovasjon: 1. Nyttevurderingen uttrykkes økonomisk slik at innovasjoner med potensiale over en viss økonomisk terskel måles med ekstra poeng. Fordelen med dette alternativet er at det er enkelt å bruke (gitt at nyttevurdering brukes på alle prosjekter som følges opp) og at det ivaretar at helseforetakene har ulik størrelse og dermed ulikt ressursforbruk og potensiale i forbindelse med innovasjon. 2. Nyttevurderingen uttrykkes ved at en mindre del av innovasjonsprosjektene selekteres ut fra både økonomiske og kvalitative kriterier gjennom fagfellevurdering og/eller en juryordning. Disse måles med ekstra poeng og gis ekstra oppmerksomhet i mediene en gang årlig. Fordelen med dette alternativet er at det øker stimulansen til og oppmerksomheten omkring innovasjon, og at det øker læringseffekten i innovasjonsarbeidet. M E N O N E C O N O M I C S 33

145 Litteraturliste Albury, D Fostering Innovation In Public Services. Public Money & Management 25: Arundel, A. and H. Hollanders A taxonomy of innovation: How do public sector agencies operate? Results of the 2010 European Innobarometer survey of public agencies.. In INNO Metrics thematic paper: INNO Metrics Asheim, B.T. and M. Gertler The Geography of Innovation Regional Innovation Systems, 11 in Fagerberg, Mowery, and Nelson (eds) The Oxford Handbook of Innovation. Oxford University Press. Bartlett, D. and P. Dibben Public Sector Innovation and Entrepreneurship: Case Studies from Local Government, Local Government Studies, 28, 4, Bason, C Leading Public Sector Innovation: Co-creating for a Better Society. Bristol: Policy Press. Bathelt, H.; A. Malmberg; and P. Maskell Clusters and Knowledge: Local Buzz, Global Pipelines and the Process of Knowledge Creation. Progress in Human Geography 28: Bekkers, V.J.J.M. and V.M.F. Homburg (eds) The Information Ecology of E-Government: E-Government as Institutional and Technological Innovation in Public Administration. Amsterdam: IOS Press. Bekkers,V.J.J.M., J. Edelenbos and B. Steijn Innovation in the Public Sector: Linking Capacity and Leadership.New York: Palgrave Macmillan. Berry, F.S Innovation in Public Management: The Adoption of Strategic Planning, Public Administration Review, 54, 5, Bhatti, Y., A.L. Olsen and L.H. Pedersen Administrative Professionals and the Diffusion of Innovations: The Case of Citizen Service Centres, Public Administration, 89, 2, Bloch, C Measuring Public Innovation in the Nordic Countries - Final Report: MEPIN (Measuring Public Innovation in the Nordic Countries) project, Copenhagen: Danish Agency for Science, Technology and Innovation. Bloch, C. and M.M. Bugge Public sector innovation - From theory to measurement. Struct. Change Econ. Dyn. 27: Bommert, B Collaborative innovation in the public sector International Public Management Review 11: Borins, S Loose Cannons and Rule Breakers, or Enterprising Leaders? Some Evidence about Innovative Public Managers, Public Administration Review, 60, 6, Borins, S Encouraging Innovation in the Public Sector, Journal of Intellectual Capital, 2, 3, Bozeman, B. and S. Bretschneider The Publicness Puzzle in Organization Theory: A Test of Alternative Explanations of Differences between Public and Private Organizations, Journal of Public Administration Research and Theory, 4, 2, Brown, L Balancing Risk and Innovation to Improve Social Work Practice, British Journal of Social Work, 40, 4, M E N O N E C O N O M I C S 34

146 Bugge, M.M.; K. Wifstad; and E. Skogli Spredning av innovative offentlige anskaffelser i norske kommuner: KS. Carter, L. and F. Bélanger The Utilization of E-government Services: Citizen Trust, Innovation and Acceptance Antecedents, Information Systems Journal, 15, 1, Chesbrough, H.W Open Innovation: The New Imperative for Creating and Profiting from Technology. Boston, MA: Harvard Business Press. Christensen, J.; B.S. Tranøy; and B.R. Nuland Departementene og velferdsforskningen: Hvor lang er en armlengde?. In Hjernen er alene - Institusjonalisering, kvalitet og relevans i norsk velferdsforskning, ed. B.R. Nuland; B.S. Tranøy; and J. Christensen. Oslo: Universitetsforlaget AS. Cohen, M.D. and D.A. Levinthal Absorptive capacity: A new perspective on learning and innovation. Administrative Science Quarterly 35: Cooper, H Research Synthesis and Meta-Analysis: A Step-by-Step Approach, 4th edn. Thousand Oaks, CA: Sage. Damanpour, F Organizational Innovation: A Meta-Analysis of Effects of Determinants andmoderators, Academy ofmanagement Journal, 34, 3, Damanpour, F. and M. Schneider Characteristics of Innovation and Innovation Adoption in Public Organizations:Assessing the Role of Managers, Journal of Public Administration Research and Theory, 19, 3, De Vries, Hanna. 2015: INNOVATION IN THE PUBLIC SECTOR: A SYSTEMATIC REVIEW AND FUTURE RESEARCH AGENDA, Public Administration Vol. 94, No. 1, 2016 ( ). Dias, C. and A. Escoval Improvement of Hospital Performance through Innovation: Toward the Value of Hospital Care, Health Care Manager, 32, 2, Edler, J. and L. Georghiou Public procurement and innovation - Resurrecting the demand side. Research Policy 36: Edquist, C Systems of innovation : technologies, institutions and organizations. London: Pinter. Edquist, C., L. Hommen and M.D. McKelvey Innovation and Employment: Process versus Product Innovation.Cheltenham: Edward Elgar Publishing. Edquist, C Systems of Innovation: Perspectives and Challenges. In The Oxford Handbook of Innovation, ed. J. Fagerberg; D.C. Mowery; and R.R. Neldon, : Oxford University Press. European Commission European Public Sector Innovation Scoreboard (EPSIS) - A pilot exercise: DG Enterprise and Industry. Fagerberg, J Innovation - A guide to the literature. The Oxford Handbook of Innovation, ed. J. Fagerberg; D.C. Mowery; and R.R. Nelson: Oxford University Press. Fuglsang, L Bricolage and invisible innovation in public service innovation. Journal of Innovation Economics 1: M E N O N E C O N O M I C S 35

147 Fuglsang, L. and F. Sørensen The balance between bricolage and innovation: management dilemmas in sustainable public innovation. The Service Industries Journal 31: Gabris, G.T., R.T. Golembiewski and D.M. Ihrke Leadership Credibility, Board Relations, and Administrative Innovation at the Local Government Level, Journal of Public Administration Research and Theory, 1, 1, Greenhalgh, T., G. Robert, F. Macfarlane, P. Bate and O. Kyriakidou Diffusion of Innovations in Service Organizations: Systematic Review and Recommendations, Milbank Quarterly, 82, 4, Hansen, M.B Antecedents of Organizational Innovation: The Diffusion of New Public Management into Danish Local Government, Public Administration, 89, 2, Hartley, J Innovation in Governance and Public Services: Past and Present, Public Money & Management, 25, 1, Jensen, M.B.; B. Johnson; E. Lorenz; and B.Å. Lundvall Forms of knowledge and modes of innovation. Research Policy 36: Johns, C.M., P.L. O Reilly and G.J. Inwood Intergovernmental Innovation and the Administrative State in Canada, Governance, 19, 4, Kim, S.E. and J.W. Lee The Impact of Management Capacity on Government Innovation in Korea: An Empirical Study, International Public Management Journal, 12, 3, Korteland, E. and V.J.J.M. Bekkers The Diffusion of Electronic Service Delivery Innovations in Dutch E- policing: The Case of DigitalWarning Systems, Public Management Review, 10, 1, Klein Woolthuis, R.; M. Lankhuizen; and V. Gilsing A system failure framework for innovation policy design. Technovation 25: Kuhlmann, S. and A. Rip The challenge of addressing Grand Challenges - A think piece on how innovation can be driven towards the Grand Challenges as defined under the prospective European Union Framework Programme Horizon 2020: University of Twente. Kuhlmann, S. and A. Rip The challenge of addressing Grand Challenges. A think piece on how innovation can be driven towards the Grand Challenges as defined under the European Union Framework Programme Horizon In Report to ERIAB. Kuipers, B.S., M. Higgs, W. Kickert, L.G. Tummers, J. Grandia and J. Van der Voet The Management of Change in Public Organizations: A Literature Review, Public Administration, 92, 1, Kumar, N. and R.C. Rose The Impact of Knowledge Sharing and Islamic Work Ethic on Innovation Capability, Cross Cultural Management: An International Journal, 19, 2, Lundvall, B.A National Systems of Innovation: Towards a theory of innovation and interactive learning. London: Pinter. Maranto, R. and P.J.Wolf Cops, Teachers, and the Art of the Impossible: Explaining the Lack of Diffusion of Innovations that Make Impossible Jobs Possible, Public Administration Review, 73, 2, M E N O N E C O N O M I C S 36

148 March, J.G. and J.P. Olsen Rediscovering Institutions: The Organizational Basis of Politics. New York: Free Press. Mazzucato, M The Entrepreneurial State: debunking public vs. private sector myths. London, UK: Anthem Press. Meeus, M.T.H. and C. Edquist Introduction to Part I: Product and Process Innovation, Innovation, Science, and Institutional Change. Oxford: Oxford University Press, pp Meijer, A.J From Hero-Innovators to Distributed Heroism: An In-Depth Analysis of the Role of Individuals in Public Sector Innovation, Public Management Review, 16, 2, Miettinen, R Innovation, Human Capabilities, and Democracy. Oxford, UK: Oxford University Press. Mintrom, M. and S. Vergari Policy Networks and Innovation Diffusion: The Case of State Education Reforms, Journal of Politics, 60, 1, Moore, M. and J. Hartley Innovations in Governance, Public Management Review, 10, 1, Nählinder, J Where are all the Female Innovators? Nurses as Innovators in a Public Sector Innovation Project, Journal of Technology Management & Innovation, 5, 1, Osborne, D. and T. Gaebler Reinventing Government: How the Entrepreneurial Spirit is Transforming the Public Sector. Reading, MA: Addison-Wesley. Osborne, S.P. and L. Brown Innovation, Public Policy and Public Services Delivery in the UK: The Word that Would Be King?, Public Administration, 89, 4, Osborne, S.P. and L. Brown (eds) Handbook of Innovation in Public Services. Northampton, MA: Edward Elgar Publishing. Pärna,O. and N. Von Tunzelmann Innovation in the Public Sector: Key Features Influencing thedevelopment and Implementation of Technologically Innovative Public Sector Services in the UK, Denmark, Finland and Estonia, Information Polity, 12, 3, Public Administration Vol. 94, No. 1, 2016 ( Piening, E.P Insights into the Process Dynamics of Innovation Implementation: The Case of Public Hospitals ingermany, Public Management Review, 13, 1, Pollitt, C. and G. Bouckaert Public Management Reform: A Comparative Analysis New Public Management, Governance, and the Neo-Weberian State, 3rd edn. Oxford: Oxford University Press. Pope, C., G. Robert, P. Bate, A. LeMay and J. Gabbay Lost in Translation: A Multi-level Case Study of the Metamorphosis of Meanings and Action in Public Sector Organizational Innovation, Public Administration, 84, 1, Rhodes, R.A.W The New Governance: Governing without Government, Political Studies, 44, 4, Rogers, E.M Diffusion of Innovations, 5th edn. New York: Free Press. Rogers-Dillon, R.H Federal Constraints and State Innovation: Lessons from Florida s Family Transition Program, Journal of Policy Analysis and Management, 18, 2, M E N O N E C O N O M I C S 37

149 Salge, T.O. and A. Vera Benefiting from Public Sector Innovation: The Moderating Role of Customer and Learning Orientation, Public Administration Review, 72, 4, Schoeman, M., D. Baxter, K. Goffin and P. Micheli Commercialization Partnerships as an Enabler of UK Public Sector Innovation: The Perfect Match?, Public Money & Management, 32, 6, Schot, J. and E. Steinmueller Framing Innovation Policy for Transformative Change: Innovation Policy 3.0: SPRU Science Policy Research Unit, University of Sussex. Schumpeter, J.A Capitalism, Socialism and Democracy. New York: Harper. Sørensen, E. and J. Torfing Enhancing Collaborative Innovation in the Public Sector, Administration &Society, 43, 8, Tummers, L.G., V.J.J.M. Bekkers, E. Vink and M. Musheno Coping during Public Service Delivery: A Conceptualization and Systematic Review of the Literature, Journal of Public Administration Research and Theory, 25, 4, Turner, S., P. Allen, W. Bartlett and V. Pérotin Innovation and the English National Health Service: A Qualitative Study of the Independent Sector Treatment Centre Programme, Social Science & Medicine, 73, 4, Walker, R.M Innovation Type and Diffusion: An Empirical Analysis of Local Government, Public Administration, 84, 2, Walker, R.M Internal and External Antecedents of Process Innovation: A Review and Extension, Public Management Review, 16, 1, M E N O N E C O N O M I C S 38

150 NORGES FORSKNINGSRÅD FORESIGHT INNENFOR TRE TEMAOMRÅDER KUNNSKAPSSYNTESE: MARKEDSMULIGHETER KNYTTET TIL KLIMAUTFORDRINGER Foto: Statoil Hywind MENON-PUBLIKASJON NR. 13/2017 Av Erland Skogli, Rune G. Nellemann og Lars Stemland Eide

151 Sammendrag En rekke markeder endres som følge av kampen mot klimaendringer. Nye markeder og teknologier skapes samtidig som eksisterende markeder og teknologier forsvinner. Dette gir muligheter for norsk næringsliv. Forskning og innovasjon vil spille en viktig rolle i å løse klimautfordringer og samtidig sikre et konkurranse- og omstillingsdyktig næringsliv. Kunnskap om hvilke markeder som er i endring og hvordan disse endrer seg er viktig for å identifisere hvordan den næringsrettede forskningen i Norge skal innrettes. Denne rapporten fokuser på områder der Norge kan tenkes å ha eller få konkurransefortrinn i betydelige internasjonale eller nasjonale markeder, og identifiserer flere temaområder knyttet til markedsmuligheter som følge av kampen mot klimaendringer. Verdens energibehov vokser i takt med befolknings- og inntektsvekst. For å nå satte klimamål må fornybar og ny fornybar energiproduksjon erstatte store deler av eksisterende produksjon og samtidig dekke økende energibehov. Vann-, vind- (både land og hav) og solkraft vil være avgjørende. Eksisterende norsk kompetanse og teknologi innen disse områdene kombinert med kompetanse og teknologi fra offshoresektoren danner et naturlig sterkt grunnlag for Norge. Energiforsyning fra fornybar og ny fornybar kraft er ustabil og væravhengig. Dermed vil et energisystem hvor fornybar og ny fornybar kraft utgjør en stor del eller hele energiforsyning ha behov for energilagring. Både til å avsette overskudd og for å sikre kapasitet i perioder med lav produksjon. Dette vil kreve nye energilagringsteknologier så som batterier, hydrogen og varmelagring. Olje- og gassektoren har sterk borekompetanse. Denne kompetansen kan antakelig benyttes til termisk lagring i bakken. Samtidig som verden har behov for mer og ren energi kan klimautslipp reduseres og forhindres gjennom redusert bruk av energi og nye energiformer. Energieffektivisering og energibytting i bygg, maritim transport, landtransport og utslippskutt fra olje- og gassproduksjon er områder som er særlig aktuelle for Norge. Norge har allerede verdensledende kompetanse og teknologi innen energieffektivisering av bygg og alternative fremdriftsteknologier for maritim transport. Utslipp fra landbruk, matproduksjon og skogbruk utgjør 24 prosent av verdens klimagassutslipp. Siden 1970 har dette området vært den nest største bidragsyteren til økte utslipp 1. På samme måte som verdens energibehov vokser etterspørselen etter mat i takt med befolknings- og inntektsvekst. For å redusere klimautslippene fra området må verden endre produksjonsmetoder og bytte næringskilder. Nye og mer effektive produksjonsmetoder innen og økt produksjon fra havbruk, kommersialisering av in vitro kjøtt og genetisk modifisert mat, automatisering og robotisering og presisjonslandbruk vil antakelig være avgjørende. Norge er allerede en verdenslendene aktør innen havbruk. Denne posisjonen vil kunne gi Norge betydelige muligheter i fremtiden dersom den ivaretas. Digitalisering gjennomsyrer hele samfunnet og forventes å være avgjørende for å redusere klimautslipp. Områder som smarte nett, cloud computing og cloud storage, avanserte klimaovervåknings- og beslutningsstøttesystemer, tingenes internett (Internet of things) og avmaterialisering i samfunnet forventes å spille en viktig rolle. Digitaliseringstrender diskuteres mer inngående under temaområdet digitalisering. Nært tilknyttet til digitalisering og avmaterialisering finner vi sirkulær økonomi og sirkulær ressursbruk. Sirkulær økonomi handler overordnet om to ting; redusere initial ressursbruk og sikre gjenbruk av overflødige og/eller 1 M E N O N E C O N O M I C S 1

152 ressurser som har mistet sin opprinnelige funksjon. Norge har allerede svært avanserte systemer og høy kompetanse innen resirkulering. Trolig vil resirkulering og gjenbruk av ressurser inkludert nye produksjonsmetoder, så som 3D-printing, som begrenser materialbruk, redusere klimautslipp ved at materialer føres tilbake til industrien. Dette fører til høyere ressursproduktivitet og kostnadsbesparelser, og kan dermed heve industriens konkurranseevne. Nye produksjonsmetoder, alternativ materialbruk og digitalisering kan samtidig antakelig ikke erstatte all industriproduksjon slik den er i dag. Dette inkluderer eksempelvis produksjon av betong. For å redusere utslipp fra denne typen produksjon må det utvikles nye teknologier. CCS og CCU (Carbon Capture and Utilization og Carbon Capture and Storage), på norsk karbonfangst og -lagring (CCS) eller karbonfangst og -anvendelse (CCU), er samlebegrep for en rekke prosesser som går ut på å fange CO₂ fra utslippskilder, lagre den eller gjenbruke den i nye prosesser. Utvikling av kommersiell teknologi vil være avgjørende for å møte klimamålene. Som nevnt vil energibehov reduseres blant annet gjennom energieffektivisering, energibytting og avmaterialisering. Bioressurser har stort potensiale både i form av fôr, bygningsmateriale og energikilde. Fôr og biobrensel fra biomasse fjerner konkurransen om knappe matressurser mellom mennesker, dyr og biler. Videre har tre som bygningsmateriale potensial til å redusere utslipp fra bygninger ved å erstatte andre materialer og gjennom lavere utslipp i levetiden. Norge har store skogressurser som kan benyttes. Norge har et sterkt næringsliv, gode fagmiljøer og gode utdanninger innenfor områder som solenergi og materialer, CO2-håndtering, vann- og vindkraft, miljø- og klimavennlig skipsteknologi, miljø- og klimavennlig oljeog gassproduksjon, energieffektivisering, avfallshåndtering og gjenvinning, miljø- og klimaovervåking og miljøog klimavennlige bygg 2. I kombinasjon med sterke fag- og forskningsmiljøer har næringslivet i Norge gode forutsetninger for å lykkes internasjonalt på disse områdene 3. På enkelte områder vil betydelige norske markeder være nok for å kunne skape grunnlag for næringsaktivitet. Dette gjelder blant annet gjenvinning. Forventninger om økt energiforbruk parallelt med et skifte til rene energikilder og eksisterende norsk næringslivskompetanse impliserer at forsknings-, innovasjons- og næringslivsinnsatsen bør rettes spesielt mot ressursutnyttelse, energieffektivisering, fornybar energi og CO2-håndtering 4, herunder overnevnte teknologier og områder. 2 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St M E N O N E C O N O M I C S 2

153 Innhold SAMMENDRAG 1 1. FORESIGHTARBEID I NORGES FORSKNINGSRÅD 4 Foresightarbeid om markedsmuligheter knyttet til klimautfordringer 4 2. TEMAER 6 Energiproduksjon Vann, vind og sol 6 Energilagring Batterier Hydrogen Varmelagring 10 Energieffektivisering og energibytting Bygg Maritim transport Landtransport Utslippskutt fra olje- og gassproduksjon 13 Matproduksjon Havbruk In vitro kjøtt Genetisk modifisert mat og genetisk fremstilt mat Automatisering og robotisering Presisjonslandbruk 16 Digitalisering Smarte nett Cloud computing og Cloud storage (nettskyen eller skylagring) Avanserte klimaovervåknings- og beslutningsstøttesystemer Tingenes Internett (Internet of things) Avmaterialisering 18 Sirkulær økonomi Resirkulering og gjenbruk av ressurser Reduksjon av materialbruk og 3D-printing 19 CCS og CCU 19 Bioressurser Biomasse Biodrivstoff Tre VEDLEGG 22 Litteraturgjennomgang utvalgte rapporter 22 M E N O N E C O N O M I C S 3

154 1. Foresightarbeid i Norges Forskningsråd Forskningsrådet gjennomfører i 2017 tre foresight-prosesser i samarbeid med Menon Economics og infuture innenfor temaene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer. Foresight-prosesser er her fremtidsstudier med et 2030-perspektiv. Hver prosess har som hensikt å lede frem til vurderinger av hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres på det aktuelle feltet. Det arrangeres en workshop for hvert tema hvor deltakerne vil være med på å påvirke premissene for norsk forskning på viktige samfunnsområder. Sluttresultatet vil inngå i grunnlaget for innspill fra Forskningsrådet til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning og for videreutvikling av Forskningsrådets satsinger på disse feltene. For hvert av de tre temaene er det dannet en temagruppe bestående av fagpersoner hos Forskningsrådet for å bidra til intern kompetansebygging og utnytte intern fagkompetanse innen de tre temaene. Foresightarbeid om markedsmuligheter knyttet til klimautfordringer En rekke markeder endres som følge av kampen mot klimaendringer. Nye markeder og teknologier skapes samtidig som eksisterende markeder og teknologier forsvinner. Dette gir muligheter for næringslivet. Forskning og innovasjon kan spille en viktig rolle i å løse klimautfordringer og samtidig sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv. Kunnskap om hvilke markeder som er i endring og hvordan disse endrer seg er viktig for å identifisere hvordan den næringsrettede forskningen i Norge skal innrettes. Denne foresight-prosessen fokuser på områder der norsk næringsliv har forutsetninger for å konkurrere i et betydelig nasjonalt eller internasjonalt marked. Analysen identifiserer flere temaområder knyttet til markedsmuligheter som følge av kampen mot klimaendringer. Identifiseringen av områdene er gjort ved hjelp av Forskningsrådets interne temagruppe, eksterne fageksperter og gjennom analyse av utvalgte rapporter. Rapportene er valgt ut etter fire kriterier. Disse er: fokus på forskning; fokus på Norge og norsk næringsliv; innhold av foresight-elementer og internasjonale utviklingstrekk; internasjonale markeder. For å favne bredt er ikke enkeltrapporter begrenset til å måtte dekke alle fire kriterier. Følgende kriterier ligger til grunn for avgrensningen av temaområder. Løsningene er teknologier eller tjenester o Inkluderer ikke råvarer som for eksempel elektrisitet, naturgass eller aluminium o Inkluderer råvarer eller komponenter som er en viktig del av en klimaløsning (for eksempel silisium til solkraft, kabler og transformatorer for smartnett) Løsningene skaper potensiale for næringsutvikling i Norge Norsk næringsliv har forutsetninger for å konkurrere i et betydelig nasjonalt eller internasjonalt marked o Enten har Norge de 'grønne spirene' allerede eller de 'brune røttene' som utgangspunkt Det er behov for videre forskning Løsningen kutter klimagassutslipp i Norge eller i utlandet o Inkluderer ikke klimatilpasning 5 o Det må være direkte utslippskutt per krone verdiskaping eller produsert volum (for eksempel mer effektiv produksjon av aluminium, ikke økt eksport av norsk aluminium) o Inkluderer substitusjon av mindre klimavennlige løsninger (for eksempel, videokonferanser som substituerer behov for transport) 5 «Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene og som utnytter de positive konsekvensene» (Miljødirektoratet 2015). «Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene» (FNs klimapanel 2007). M E N O N E C O N O M I C S 4

155 Løsninger hvor utslippskuttene er mindre åpenbare, hvor potensialet for kutt er stort og hvor Norge har gode forutsetninger for å hevde seg internasjonalt tas med o For eksempel kan alger eller tang substituere soya dyrket der det var regnskog Basert på identifiserte temaområder er det i samarbeid med temagruppen og eksterne fageksperter utarbeidet flere trender. Trendene har som hensikt å ta høyde for betraktninger og vurderinger av fremtiden som kan ha innvirkning på hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres. Disse trendene er ikke en del av kunnskapssyntesen, og vil bli presentert i sluttrapporten for prosjektet. Neste kapittel gjennomgår de identifiserte temaområdene med tilhørende teknologier, tjenester og utviklingstrekk. I vedlegget oppsummeres kort sentrale rapporter som er brukt i analysen. Vedlegget består av korte sammendrag av de utvalgte rapportene. For mer inngående informasjon henvises leser til aktuelle rapporter. M E N O N E C O N O M I C S 5

156 2. Temaer I dette kapitelet presenteres temaområdene knyttet til markedsmuligheter som følge av kampen mot klimaendringer. Følgende åtte temaområder er identifisert: Energiproduksjon Energilagring Energieffektivisering og energibytting Matproduksjon Digitalisering Sirkulær økonomi CCS og CCU Bioressurser Energiproduksjon 6 Vann Vind (land og hav) Sol (PV og BIPV) Vann, vind og sol 7 Etterspørselen etter ren energi øker globalt. Norge er allerede verdensledende innen vannkraft. På andre områder vil det være mulig å styrke kompetanse og konkurransekraft. Herunder dra nytte av kunnskapen fra olje- og gassektoren. Havvind trekkes frem som et område som vil vokse betydelig globalt. Markedet for havvind er allikevel forventet å være relativt lite sammenlignet med landbasert vind og sol. Samtidig kan en liten del av det globale markedet være stort nok for Norge. IEA og BNEF forventer kun produksjon av energi fra havvind i land som har klimaambisjoner og lite plass. Videre kan bølgekraft også vise seg å bli viktig i fremtiden. Norge har naturgitte fortrinn i produksjon av vann-, vind- og bølgekraft. I kombinasjon med et hjemmemarked og kompetanse innen vannkraft og offshore 8 danner dette et godt konkurransegrunnlag for Norge. Både når det gjelder eksport av kraft, tjenester og teknologi. Samtidig er naturressurser og et hjemmemarked ikke avgjørende for å utvikle et konkurransefortrinn. For eksport av teknologi, tjenester og kompetanse er behovet for naturressurser og et hjemmemarked mindre. For eksempel har naturgitte forutsetninger vist seg ikke å være viktig i Norges satsninger så langt på sol og havvind. På samme måte som kompetanse innen maritim og offshore er og har vært viktig for utviklingen av havvind, er kompetanse innen metallindustrien viktig for utviklingen av solenergi (silisium). Forskning for å effektivisere og muliggjøre vann-, vind og bølgekraftproduksjon kan styrke Norges konkurranseevne. Utvikling og salg av solenergiprodukter og -teknologi er allerede stort i Norge. I mange land er solenergi en svært lett tilgjengelig ressurs. Dersom disse landene får tilgang til teknologien og produktene, vil energiproduksjon fra sol kunne bli en viktig kilde til energi. Scatec Solar, Telenor og Statoil er noen aktører som operer innen dette 6 Policy Horizons Canada Energy Technology Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Utkast Thema Consulting Group. 8 The Ocean Economy in OECD 2016 M E N O N E C O N O M I C S 6

157 feltet. Norsk kompetanse og teknologi vil kunne bli en viktig eksportkilde i et sannsynligvis stort globalt marked i fremtiden. Fremtidsutsikter IEA 9 forventer at verdens etterspørsel etter energi vil stige med 30 prosent innen Det er forventet at 60 prosent av denne veksten kommer i form av fornybare kilder. Kraft fra sol, vind og vann forventes å være essensielle bidragsytere. IEA estimerer at det må investeres 4400 milliarder USD for å møte verdens energibehov. I tillegg må det investeres 2300 milliarder i energieffektivisering. Det forventes at det vil investeres milliarder USD i vannkraft frem til milliarder i havvind, milliarder i vindinstallasjoner på land og milliarder i sol 10. Bloomberg estimerer at det globalt vil investeres 7800 mrd. USD i fornybar kraft innen Videre forventer IEA at subsidier til fornybar energi vil falle etter å ha nådd en topp på 240 milliarder USD i 2030 grunnet høyere utslippskostnader fra fossile energikilder og ved at fornybar teknologi blir konkurransedyktig på pris. Bloomberg 11 estimerer at kostnader for landbasert vindkraft og sol (PV) vil falle med om lag 40 prosent innen Vannkraft forventes å øke fra 3894 TWh (19 prosent av verdens energiproduksjon) i 2014 til 6230 TWh (17 prosent) i Solkraft (PV) forventes å øke fra 190 (4 prosent) til 2137 (13 prosent), og vindkraft fra 717 (6 prosent) til 3881 (13 prosent). Energi fra vind og sol (PV) forventes dermed å vokse betraktelig raskere enn vannenergi. Totalt forventer IEA at fornybare kilder vil gå fra å produsere 31 prosent av verdens strømproduksjon i 2014 til 46 prosent i Bloomberg 13 forventer på sin side at fornybare kilder vil utgjøre hele 60 prosent av verdens energiproduksjon i Vind og sol forventes å alene utgjøre 30 prosent. Fremtiden innen solenergi kan for eksempel tenkes å involvere gjennomsiktig fotovoltaisk glass. Dette er glass eller andre konstruksjonsmaterialer generelt med integrerte solceller som konverterer lys til energi. Elektrisiteten til en bygning vil kunne bli generert av vegger og tak. Energilagring 14 Batterier Hydrogen Varmelagring En rekke aktiviteter og løsninger som ikke er tilkoblet et strømnett krever energi. Dette inkluderer vann-, luft- og veitransport med elektrisk fremdrift. I tillegg er mye av fornybar energiproduksjon bundet av vær og vind. Stabil energiforsyning vil dermed være avhengig av mulighet til å lagre energien. Dette gjelder for eksempel solenergi på nattestid eller ved dårlig vær. Andre metoder for å sikre tilførsel og avsetning er fleksibelt tilbud, fleksibel etterspørsel eller ved å utvide området som er tilknyttet, og derigjennom sikre utbyttbar produksjon. 9 World Energy Outlook IEA 2016 New Policy Scenario 10 Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Utkast Thema Consulting Group. 11 Bloomberg New Energy Finance. New Energy Outlook IAE New Policy Scenario 13 Bloomberg New Energy Finance. New Energy Outlook Policy Horizons Canada Energy Technology 2013 M E N O N E C O N O M I C S 7

158 Batterier Batteriutviklingen går raskt, men har stadig utfordringer med å levere tilstrekkelig effekt og kapasitet i et komprimert format til konkurransedyktig pris. I følge Bloomberg har batterikostnaden falt med 65 prosent siden Fra 1992 til 2016 har energitettheten i litium-ionbatterier økt fra 200 Wh/L til mellom 600 og 700 Wh/L 16. Markedet for litium-ionbatterier har vokst kraftig de siste årene og var i 2015 på om lag 30 milliarder USD 17, mens totalmarkedet for alle typer batterier i 2014 var på over 62 milliarder USD 18. Elektrifisering av transportsektoren, og da spesielt luft-, vann- og tungtransport, vil føre til en ytterligere økning i etterspørselen etter batterier. For tungtransport er utviklingen av gode nok batterier antakeligvis mindre sannsynlig enn en overgang til både biodrivstoff og hydrogen. Norge har verdens største tetthet av elbiler. Det kan tenkes at det er fordeler ved å ha utviklingen i nærheten av brukerne. Et annet bruksområde for batterier er tilførsel av kapasitet eller frekvensregulering til strømnettet. Norges tilgang på ren energi og effektive produksjonsmetoder gjør at Norge kan produsere batterier svært effektivt 19. Det er samtidig viktig å merke seg at globale aktører som Panasonic og Tesla i dag ligger langt foran. Et eventuelt konkurransefortrinn vil sannsynligvis måtte utvikles innen selve produksjonen av eksisterende batterier eller utviklingen av helt nye typer batterier. Resirkulering og gjenbruk av gamle batterier vil være essensielt for å sikre effektiv ressursbruk og lavere klimautslipp. For de to sistnevnte vil trolig nærhet til markedet være viktig for å holde klimautslipp nede. Fremtidsutsikter 20 Batterikostnader for elbiler forventes å falle betydelig de kommende årene. Hvor stor denne prisreduksjonen vil bli er det ulike synspunkter på. IEA estimerer 21 at batterikostnaden for elbiler vil falle fra 210 USD/kWh i 2015 til 100 USD/kWh i Energidepartementet i USA estimerer at batterikostnaden for elbiler vil falle til 80 USD/kWh i Bloomberg, på sin side, forventer en batterikostnad på under 200 USD/kWh i Flere store bilprodusenter er ytterligere optimistiske, og forventer batterikostnad på 100 USD/kWh allerede i Estimater på antall elbiler og elbiler som andel av verdens bilpark varierer også betydelig. IEA estimerer at antallet elbiler vil øke fra 1,3 millioner i 2015 til 150 millioner i 2040, noe som da vil tilsvare om lag 8 prosent av verdens bilpark. Bloomberg 24 estimerer at elbiler vil utgjøre hele 25 prosent av verdens bilpark i IEA antar videre at dersom 2-gradersmålet skal nås, med 50 prosent sannsynlighet, vil antallet elbiler være 710 millioner i Dersom vi skal komme under 2-gradersmålet må antallet være 1,5 milliarder. Per i dag utgjør global energilagringskapasitet om lag 150 GW, noe som tilsvarer tre prosent av verdens energikapasitet, og er dominert av vannkraft, som utgjør 141,7 GW. IEA estimerer 26 at global energilagringskapasitet vil øke til 380 GW i Energilagring i batterier utgjør 1,3 GW i 2015, men er forventet å bli like stort som vannkraft innen Markedet for batterier forventes å vokse betydelig de kommende 15 Battery Cost Plunge Seen Changing Automakers Most in 100 Years. Bloomberg Course of development of the lithium-ion battery, and future outlook. Dr. Akira Yoshino, Fellow Yoshino Laboratory Asahi Kasei Corp 17 Lithium-ion Battery Market is Projected to Reach US $77.42 bn in 2024; Global Industry Analysis, Size, Share, Growth, Trends and Forecast : TMR. Market Watch Battery Market Analysis by Product (Lead Acid, Li-ion, Nickle Metal Hydride, Ni-Cd) By Application (Automotive, Industrial, Portable) And Segment Forecasts To Gran View Research Life Cycle Assessment of a Lithium-Ion Battery Vehicle Pack. Journal of Industrial Ecology World Energy Outlook 2016 IEA 21 IEA New Policies Scenario 22 Here s How Electric Cars Will Cause the Next Oil Crisis. Bloomberg EV Battery Prices: Looking Back A Few Years, & Forward Yet Again. Clean Technica Bloomberg New Energy Finance. New Energy Outlook IEA 2 Degree Scenario 26 IEA 450 Scenario M E N O N E C O N O M I C S 8

159 årene. Anslag estimerer totalmarkedet for litium-ionbatterier til å være i underkant av 80 milliarder USD i , hvor markedet for batterier til elbiler er på over 30 milliarder USD alene 28. Ny batteriteknologi vil kunne fjerne eksisterende barrierer så som plass, vekt og kapasitet. En ytterligere utvikling i effekt og kapasitet kan for eksempel skje gjennom utviklingen av litium-luftbatterier som kan oppnå høyere energitetthet enn bensin. Litium-luftbatterier oppnår dette ved at det aktive virkestoffet er luft. Dermed er det ikke nødvendig med plass til virkestoffet i selve batteriet. Litium-luftbatterier vil kunne oppnå fem ganger så stor energitetthet som dagens litium-ionbatterier. Per i dag er levetiden kort, energieffektiviteten er forholdsvis lav, og produksjonskostnaden høy til at litium-luftbatterier er klare for kommersiell bruk, og ytterligere teknologiutvikling er nødvendig Hydrogen 29 Volumetrisk energitetthet for hydrogen er kun ¼ av energitettheten til bensin og diesel. Oppbevaring av hydrogen er derfor en av de største tekniske utfordringene ved bruk av hydrogen som energibærer, spesielt til transportformål. I praksis reduseres energitettheten ytterligere som følge av tankenes vekt og plassbehov. Det som kan gjøre hydrogen til en aktuell energibærer er brenselceller. Brenselcellene konverterer hydrogenets kjemiske energi til elektrisitet og varme. Bruker man rent hydrogen og oksygen fra lufta, vil det eneste utslippet fra brenselcellen være vann. Grovt regnet vil virkningsgraden for en brenselcellebil kunne mer enn fordobles i forhold til en bil med dagens bensinmotor 30. Plassbehov er stadig den største barrieren for transport. Bruk av hydrogen for stasjonær energilagring over lengre tid er derimot lettere. Produksjon av hydrogen er i dag dyrt og innebærer energitap. Dersom energiproduksjonen produseres med mye variabel fornybar energi, kan hydrogen bli en mulighet for lagring av overskuddsenergi. Kombinert med CCS eller CCU kan hydrogen fra norsk gass bli en utslippsfri eksportvare for Norge. Per i dag er markedet for hydrogen lite. Bedre lagring av hydrogen i kombinasjon med brenselceller vil kunne revolusjonere transportsektoren. Dette krever ytterligere forskning, utvikling og innovasjon. Hydrogen kan produseres fra vann eller gass. Det er nesten dobbelt så dyrt å produsere hydrogen fra vann. Samtidig er det lavere utslipp forbundet med hydrogen produsert fra vann. Hydrogenselskapet NEL (norsk elektrolyse) har røtter tilbake til Hydro-gründerne Birkeland og Eyde. NEL prosjekterer og leverer teknologien og produksjonsutstyret til produksjon av hydrogen fra strøm og vann. Hydrogen fra vann har imidlertid tøff konkurranse. Det er nesten dobbelt så dyrt å produsere hydrogen fra vannelektrolyse som naturgassreformering. Markedsandelen forteller sitt tydelige språk: 95 5 prosent i favør naturgass. Fordelen med hydrogen laget av vann, er den høye renheten på gassen 31. Hydrogen fra vannelektrolyse har størst markedspotensial i land og områder som ligger fjernt fra naturgasstilgang eller med høye krav til renhet. Hydrogen vil, ved forbrenning eller brukt i en brenselcelle for å produsere elektrisitet, kun slippe ut ren vanndamp. Hydrogen trekkes derfor fram som en vinner i en utslippsfri framtidsvisjon. I dag bygger NEL ut hydrogenstasjoner i Norge i samarbeid med Uno-X. Hydrogen er aktuelt som brenselskilde til både skipsfart og tungtransport. Problemet med hydrogenteknologi for transport er i første omgang å få på plass et system for distribusjon og infrastruktur. Deretter skalere opp, stimulere læring, og få effektiviteten opp og kostnadene ned. Her kan Norge ha en unik mulighet. 27 Lithium-ion Battery Market is Projected to Reach US $77.42 bn in 2024; Global Industry Analysis, Size, Share, Growth, Trends and Forecast : TMR. Market Watch The Market for Lithium Ion Batteries for Vehicles Is Expected to Reach $30.6 Billion in Navigant Research Thema Consulting Group. Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Utkast Fornybar.no. Teknologier for lagring av energi «Coca-Cola-oppskrift» kan gjøre hydrogen til nytt norsk industrieventyr. Teknisk Ukeblad 2016 M E N O N E C O N O M I C S 9

160 Fremtidsutsikter 32 Lagring og omdanning av hydrogen til energi er stadig kostbart. I tillegg er det en rekke sikkerhetshensyn som må løses. IEA 33 forventer at hydrogen kun i begrenset grad vil bli brukt i transportsektoren i Dette skyldes høye kostnader knyttet til infrastruktur og investeringer i teknologi samtidig som at andre kilder vil kunne levere fleksibel energi lettere og rimeligere. IEA fremsetter likevel at hydrogen i kombinasjon med brenselsceller er den eneste energikilden med potensial til å erstatte fossil energi fullstendig. Hydrogen har potensiale til å oppnå større rekkevidde enn batterier, og er renere enn biodrivstoff. Hydrogen vil dermed kunne være et godt alternativ for tungtransport. Ifølge IEA 34 avhenger konkurranseevnen til hydrogen fra lavutslippselektrolyse av høyere priser på gass og CO2 og rimelig fornybar energi for å bli konkurransedyktig på pris. 13 selskaper planlegger å investere 11 mrd. euro i hydrogen de neste fem årene. Toyota har hydrogenkjøretøy som en hjørnestein i sine fremtidsplaner for å redusere CO2-uslipp fra sine kjøretøy med 90 prosent innen De har som målsetning å selge hydrogenkjøretøy i Toyota trekker infrastruktur frem som det største hindret. Det planlegges å bygge ut 400 hydrogenstasjoner i Tyskland innen IEA identifiserer to lagringsmetoder hvor hydrogen kan spille en viktig rolle i fremtiden lagring mellom årstider og daglig utjevning. IEA forventer at hydrogen vil være best egnet til lagring mellom årstider for å være konkurransedyktig på pris. Hvor stort hydrogen blir, vil avhenger av koordinerte investeringer i infrastruktur på et minimumsnivå regionalt i Skandinavia. I tillegg kreves det videre forskning og utvikling for blant annet å redusere kostnader og øke sikkerheten. Samtidig kan det tenkes at det beste er å rulle ut systemet, og løse eventuelle utfordringer når de kommer Varmelagring Termisk energi, eller varme, kan lagres i nært sagt alle typer materialer. Dette gjøres i praksis gjennom å varme opp eller kjøle ned et lagringsmedium slik at energien kan benyttes på et senere tidspunkt, enten for oppvarming/kjøling eller elektrisitetsproduksjon. Termiske energilagringssystemer kan være enten sentraliserte eller desentraliserte. Systemer for lagring av termisk energi brukes spesielt i bygg og industrielle prosesser 35. Energi lagret som varme for senere bruk vil redusere energiforbruket til oppvarming. Lagring av spillvarme vil videre kunne sikre reduksjon av energi brukt til oppvarming. Varmelagring i geologiske formasjoner og jordvarme krever kunnskap og kompetanse om boring i fjell- og jordmasser. Norge har gjennom olje- og gassektoren bred kompetanse innen dette området. Denne kunnskapen kan sikre Norge et konkurransefortrinn globalt dersom den overføres og tas i bruk. Fremtidsutsikter 36 Termisk energilagring koster per i dag 90 prosent mindre enn batterilagring. I 2040 er batterilagring forventet å være billigere enn termisk lagring for lagring i under fem timer. Likevel forventer IEA en betydelig økning i termisk energilagring, og at termisk energilagring vil være godt egnet til å redusere spillvarme i dagens energisystem 37. For eksempel utgjør spillvarme fra tysk industri om lag 12 prosent av industriens eget energikonsum. IEA trekker frem energilagring mellom årstider og termisk varmelagring kombinert med elektrisitet som mulige løsninger for å løse midlertidige gap i etterspørsel. Pike Research (Navigant Energey Practive) estimerer at det globale markedet for termisk energilagring vil være på 3,6 mrd. USD årlig i Det forventes at 81 GWh vil bli installert 32 World Economic Outlook 2016 IEA 33 Nordic Energy Technology Perspectives 2016 IEA 34 Technology Roadmap Hydrogen and Fuel Cells. IEA Fornybar.no. Teknologier for lagring av energi World Energy Outlook 2016 IEA 37 World Energy Outlook 2016 IEA M E N O N E C O N O M I C S 10

161 globalt innen 2040, ekskludert pumpekraftverk. I dag er det under 1 GWh energilagring tilgjengelig. BCG anslår totale investeringer i energilagring frem til 2030 vil være 270 mrd. USD. Bloomberg forventer at det globale markedet vil være 250 mrd. USD årlig fra IEA forventer at andelen elektrisitet fra variable fornybare kilder vil øke fra et nivå på mellom 5 og 10 prosent i Europa i dag til nærmere 45 prosent i Termisk energilagring vil bli en viktig kilde. IEA peker på at forskningsinstitusjoner kan bidra ved å effektivisere og integrere energilagring som en del av energisystemet. Energieffektivisering og energibytting 38 Bygg Maritim transport Landtransport Utslippskutt fra olje- og gassproduksjon Bygg Globalt er bygninger 20 prosent mer energieffektive i 2015 enn i Gevinster er primært hentet gjennom effektivisering oppvarming av bygninger og vann. Befolkningsvekst, færre personer per bolig og høyere inntekt øker energietterspørselen. Investeringer i plusshus utgjorde 12,5 milliarder USD i Norge og norsk næringsliv, godt hjulpet av streng regulering i Norge, har lang erfaring og høy kompetanse innen energieffektivisering av bygg. Denne kompetansen kan benyttes globalt. Fremtidsutsikter Eksisterende bygningsmasse forventes å bruke 45 prosent av energien som går til oppvarming og nedkjøling i Fremtidens bygg forventes i større grad å være forsynt av spillenergi og produsere energi selv. Det globale markedet for energieffektivisering av bygg forventes å vokse fra 307 milliarder USD i 2014 til 623 milliarder USD i IEA estimerer behovet for investeringer i energieffektive bygg frem til 2030 til godt over 2000 mrd. USD. Energieffektivisering av bygg vil kunne bli et svært aktuelt marked for norsk kompetanse og teknologier Maritim transport 39 Reduksjon i utslipp fra skip vil kreve en overgang til nye fremdriftsløsninger. Hvilke(n) fremdriftsløsning(er) som vil dominere i fremtiden er usikkert. Både elektrisitet (batterier), hydrogen og biodrivstoff er potensielle løsninger. Norge har naturgitte fortrinn i form av store havressurser, en stor havbasert næring og stor kompetanse innen konstruksjon av høyteknologiske skip. I kombinasjon danner dette et godt grunnlag for utvikling av nye løsninger og global konkurranseevne. Videre forskning, utvikling og innovasjon vil være nødvendig for å identifisere og utvikle de beste fremtidige løsningene. Fremtidsutsikter 40 Kystberedskapen for skipsfarten er blant annet dimensjonert for å håndtere utslipp av tradisjonelle drivstoff, som i dag hovedsakelig er marin diesel og tungolje. I fremtiden vil kystberedskapen måtte dimensjoneres for å 38 Thema Consulting Group. Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Utkast The Ocean Economy in OECD Grønn Konkurransekraft. Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft 2016 Ren energi. Drømmeløftet. Innovasjon Norge 2016 Veikart for norsk sokkel. Verdiskaping og reduserte klimagassutslipp på norsk sokkel fram mot 2030 og Norsk Olje og Gass, Norsk Industri, LO, Industri Energi, Fellesforbundet og Norges Rederiforbund Fornybar energi og miljøteknologi i Norge. Status og utvikling Menon M E N O N E C O N O M I C S 11

162 håndtere et større spekter av drivstofftyper. Dette vil kreve et bredere kompetansegrunnlag og beredskapsutstyr ved utøvende kystberedskap. Ambisjonsnivået i Norge (veikart i forbindelse med grønn konkurransekraft) er langt høyere enn det vi finner globalt. Dette er nødvendig for at vi fortsatt skal være ledende innen maritim næring. Veikartene viser at det er mulig å halvere transportutslippet innen IEA 42 forventer at kun en svært liten andel av maritim transport vil driftes av biobrensel i For maritim transport utgjorde biobrensel 4 mboe/d i IEA forventer at dette øker til over 6 mboe/d i Dette tilsvarer en årlig vekst på i underkant av to prosent. Samtidig forventes maritim kontainertransport å vokse med mellom 3 og 4 prosent årlig i samme periode. Noe av denne veksten blir dermed nødt til å enten bli møtt med effektivisering eller skip med andre drivstoff. IEA forventer at LNG vil utgjøre 13 prosent av brensel for maritim transport i Det anslås at det vil investeres milliarder USD i nye fartøy og milliarder USD i infrastruktur frem til Landtransport På samme måte som for maritim transport vil reduksjon av utslipp fra landtransport person-, vare- og næringstransport kreve en overgang til nye fremdriftsløsninger. Antallet elbiler vokser svært raskt både i Norge og på verdensbasis, samtidig som alternative drivstoff som hydrogen i kombinasjon med brenselceller eller biodrivstoff også vokser frem. Vi ser også inntoget av elektrisk- og hydrogendrevne busser og lastebiler. For tungtransporten ser det per i dag ut til at hydrogen kombinert med brenselscelle er den mest lovende teknologien for å skape utslippsfrie kjøretøy. For personbiler derimot vil elektrisk fremdrift sannsynligvis levere tilstrekkelig effekt og kapasitet. I dag står en gjennomsnittlig personbil stille 23 timer i døgnet. En kombinasjon av bildeling og automatiserte kjøretøy reduserer behovet for personbiler. Automatiserte kjøretøy kan gi færre ulykker, mindre forurensning, lavere energiforbruk, bedre bruk av byrom og mindre trafikkork. Fremtidsutsikter Dagens batteriteknologi (kapasitet) er per i dag ikke god nok til å kunne erstatte fossilt- og biobrensel i tungtransporten. På sikt kan dette derimot bli en realitet dersom det utvikles nye batterier med større kapasitet. En annen mulighet er hydrogen kombinert med brenselcelle. Begge løsningene vil kreve store investeringer i infrastruktur. Bildeling og elektrifisering er allerede en reel mulighet og automatiserte kjøretøy vil antakelig være kommersielt tilgjengelig innen få år. Bildeling, elektrifisering og automatisering kan redusere antallet biler i byer med mellom 50 og 90 prosent. I rushtiden forventes det at kun 35 prosent av dagens biler vil være på veiene. Andelen delebiler av totale biler forventes å øke til mellom 15 og 20 present i Tilgjengelighet vil i større grad enn teknologiske barrierer avhenge av en atferdsendring hvor det aksepteres at passasjeren ikke har kontroll over kjøretøyet og at kjøretøyet kan ta avgjørelser som resulterer i fatale følger for passasjer er nødvendig. Batterikostnader for elbiler forventes å falle betydelig de kommende årene. Hvor stor prisreduksjonen vil bli er det ulike synspunkter på. IEA estimerer 44 at batterikostnaden for elbiler vil falle fra 210 USD/kWh i 2015 til 100 USD/kWh i Energidepartementet i USA estimerer at batterikostnaden for elbiler vil falle til 80 USD/kWh i Miljøteknologi og nasjonale fortrinn. Miljøteknologiområder i Norge med potensial for internasjonal vekst. Menon 4/ Sjøkart for grønn kystfart. Grønt Kystfartsprogram World Energy Outlook 2016 IEA 43 Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Utkast Thema Consulting Group. 44 IEA New Policies Scenario M E N O N E C O N O M I C S 12

163 2040. Bloomberg forventer at batterikostnaden vil være under 200 USD/kWh i Flere store bilprodusenter er ytterligere optimistiske, og forventer batterikostnad på 100 USD/kWh allerede i Estimater på antall elbiler og elbiler som andel av verdens bilpark varierer også betydelig. IEA estimerer at antallet elbiler vil øke fra 1,3 millioner i 2015 til 150 millioner i 2040 som tilsvarer om lag 8 prosent av verdens bilpark. Bloomberg 47 estimerer at elbiler vil utgjøre hele 25 prosent av verdens bilpark i IEA antar videre at dersom 2- gradersmålet skal nås, med 50 prosent sannsynlighet, vil antallet elbiler være 710 millioner i Dersom vi skal komme under 2-gradersmålet må antallet elbiler være oppe i 1,5 milliarder 49. Det forventes videre at det vil bli investert 4000 milliarder USD i elkjøretøy frem til Utslippskutt fra olje- og gassproduksjon 51 Norge kommer stadig til å produsere store mengder olje og gass. Effektivisering av produksjonen vil kunne spare verden for store utslipp. Dersom dette oppnås gjennom ny teknologi, nye produksjonsmetoder og/eller kunnskap kan dette eksporteres til andre olje- og gassproduserende land med et behov om effektivisering. Dette kan blant annet inkludere elektrifisering av plattformer eller effektivisering av utvinning. Samtidig varierer eksisterende og planlagte felt på flere måter. Blant annet i form av avstanden til land, vær og tilgjengeligheten av infrastruktur på land. Disse faktorene vil være avgjørende i forhold til hvilken teknologi som bør og kan brukes for å sikre utslippskutt fra produksjon. Videre vil også mulighetene for utslippskutt og effektivisering avhenge av om feltene allerede er i drift eller om de er under planlegging/utbygging. Effektive tiltak vil trolig være mindre kostbare dersom de gjennomføre under utbygging fremfor i ettertid. Fremtidsutsikter Elektrifisering kan skje ved tilførsel av elektrisitet fra land eller for eksempel fra havvind. Per i dag er det omdiskutert om dette er lønnsomt. På sikt vil utvikling av nye og billigere teknologier, så som flytende havvindinstallasjoner, derimot kunne endre dette. Matproduksjon 52 Havbruk In vitro kjøtt Genetisk modifisert mat og genetisk fremstilt mat Automatisering og robotisering Presisjonslandbruk 45 Here s How Electric Cars Will Cause the Next Oil Crisis. Bloomberg EV Battery Prices: Looking Back A Few Years, & Forward Yet Again. Clean Technica Bloomberg New Energy Finance. New Energy Outlook IEA 450 Scenario 50 Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Utkast Thema Consulting Group 51 Olje og gass i det 21. århundret. OG21 strategidokument Policy Horizons Canada Agricultural and Natural Manufacturing Technology 2013 M E N O N E C O N O M I C S 13

164 Havbruk 53 FAO estimerer at mindre enn 10 prosent av verdens villfiskressurser er underutnyttet per i dag 54. Samtidig rapporterte EU i 2013 at 39 prosent av verdens villfiskressurser er overutnyttet 55. Villfisk vil dermed ikke kunne dekke veksten i verdens matbehov i fremtiden. Norge har naturgitte fortrinn i form av kyst og hav, og er allerede en ledende global aktør innen havbruk. Denne næringen stiller derfor sterkt i kraft av eksisterende kompetansebase og naturgitte fortinn. Videre vil det være rom for effektivisering og reduksjon av klimautslipp fra havbruksnæringen, dermed en effektivisering av matproduksjon. Dette kan komme gjennom nye produksjonsmetoder og teknologier eller gjennom utvikling av nytt fôr. Dette kan for eksempel være en overgang til alger fra soya dyrket der det tidligere har vært regnskog. Innen havbruk er Norge som sagt en stor aktør globalt. Det indikerer at man er i stand til å absorbere grunnforskningsresultater i Norge. Næringen er tett integrert og har store finansielle muskler til selv å drive innovasjon. Samtidig kan det være ønskelig å intensivere kunnskapsutvikling om marint basert kosthold fremfor kjøtt. Fremtidsutsikter EU estimerer at havbruk vil utgjøre to-tredjedeler av verdens fiskeproduksjon i Global produksjon er forventet å øke fra 4,3 mill.er tonn i 2010 til 7,3 mill.er tonn i Verdens befolkning og behovet for mat øker. For å redusere utslipp fra mat vil marine produkter måtte ta det meste av veksten i matforbruk som ellers ville kommet i form av økt kjøttkonsum. Dette styrker den fremtidige etterspørselsveksten i havbruk ytterligere, ettersom konvensjonell kjøttproduksjon vanskelig lar seg forene med reduserte utslipp. EU konkluderer med at havbruk vil spille en avgjørende og økende rolle i fremtidens matforsyning. Noen av de viktigste utfordringene for havbruk er plassmangel, fôr og energi. Samtidig er landbasert havbruk økende. Automatisering og ny sensor- og overvåkningsteknikker vil ytterligere kunne effektivisere havbruk. Svært aktuelle områder i fremtiden vil være nye fôrtyper, selvforsyning med fôr ved å utvide produksjon til nye arter og selvforsyning med energi. Videre blir nye områder for havbruk tatt i bruk offshore ved hjelp av nye produksjonssystemer. Automatisert drift, herunder overvåking, styringssystemer og fôring vil både bidra til mer effektiv drift og matproduksjon generelt. Overvåking kan blant annet foregå lokalt på anlegget i form av ulike overvåkingsformer og teknologier fra luft, inne i rørslanger eller nede i vannet. Automatisering, digitalisering og overvåking vil skape muligheter for å utnytte overvåkingsdata fra ulike plattformer, integrere informasjon fra mange kilder og tilpasse brukere som for eksempel forvaltning, veterinær, oppdretter. Videre er det rom for mer tilpasset drift. Drift avhenger av hvor anlegget ligger. Det er forskjeller mellom å drive ute i havet og langt inne i fjordene i forhold til eksponering, miljø og beboelse In vitro kjøtt 57 In vitro kjøtt er laboratoriedyrket kjøtt. Forskere i Norge er allerede ledende innen feltet. Det kan redusere utslippene av drivhusgasser med hele 90 prosent, og krever bare 2 prosent av jordbruksareal sammenlignet med hva den konvensjonelle globale husdyrindustrien gjør slik den er i dag. 53 Grønn konkurransekraft. Muligheter og veivalg. Vista Analyse 43/2016 The Ocean Economy in OECD 2016 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St Preparing the Commission for future opportunities. Foresight network fiches Working Document Sustainable Agriculture, Forestry and Fisheries in the Bioeconomy: A Challenge for Europe. Standing Committee on Agricultural Research (SCAR) Preparing the Commission for future opportunities. Foresight network fiches Working Document Preparing the Commission for future opportunities. Foresight network fiches Working Document Forskning.no. Er dyrket kjøtt fremtidens kjøtt eller frankemeat 2016 M E N O N E C O N O M I C S 14

165 Fremtidsutsikter Det anslås at det vil ta minst 5-10 år før vi ser kommersielle produkter i stor skala på markedet. Hvis dette skjer vil det kunne revolusjonere matvareindustrien. Dette kan redusere utslippene av drivhusgasser med hele 90 prosent, og kan kreve så lite som 2 prosent av jordbruksareal sammenlignet med hva den globale husdyrindustrien i dag. Dersom in vitro kjøtt ikke kan skilles fra annet kjøtt vil det ikke lengre være behov for kjøttproduksjon slik vi kjenner den i dag. Videre kan det tenkes at det lar seg gjøre å utvikle laboratoriedyrket fisk. Dette vil ytterligere kunne endre matvareindustrien. Sistnevnte vil også få store konsekvenser for norsk eksport av fisk. EU 58 forventer at årlige effektivitetsgevinster i matvareindustrien globalt vil være 0,6 prosent årlig frem til Til sammenligning har årlige effektivitetsgevinster frem til i dag vært 0,4 prosent. Disse effektivitetsgevinstene inkluderer både introduksjonen av in vitro kjøtt, men også effektivitetsforbedringer som blant annet skyldes bedre produksjons- og avlsmetoder Genetisk modifisert mat og genetisk fremstilt mat 59 Genetisk modifisert mat er næringsmidler som består av, inneholder eller er fremstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av genteknologi. Genmodifisering av mat kan sikre produksjon av arter som ikke tidligere har vært mulig å produsere i enkelte områder eller sikre større avlinger. Det knyttes samtidig usikkerhet rundt blant annet helseeffekter og miljøeffekter fra genmodifisert mat. Genetisk fremstilt mat er nye fødevarer designet fra bunnen av, i motsetning til genetisk modifisert mat som er modifikasjoner av eksiterende arter. På samme måte som med genmodifisert mat knyttes det usikkerhet til blant annet helseeffekter og miljøeffekter fra genetisk fremstilt mat. Fremtidsutsikter Bruken av genetisk modifisert mat og genetisk fremstilt mat i fremtiden vil avhenge av hvilke helse- og miljøeffekter disse har. EU 60 trekker i tillegg fram at samfunnets oppfattelse av disse metodene vil være avgjørende for utbredelsen. Per i dag knyttes det både usikkerhet og skepsis til genmodifisering Automatisering og robotisering 61 Autonome roboter vil ta over enkelte oppgaver i landbruksproduksjon. Dette vil kunne effektivisere driften i tillegg til å redusere behovet for menneskelige innsatsfaktorer. Det spekuleres i om hele prosessen fra valg av hvilken type korn som skal plantes, når det skal plantes, forvaltning og høst automatiseres. Dette kan tenkes å optimalisere og effektivisere ressursbruk og samtidig sikre størst mulig avlinger ytterlige. Fremtidsutsikter Robotisering av enkelte oppgaver er allerede underveis. Det forventes at bruken vil øke. Helautomatisering ligger derimot noe lengre frem i tid. I hvilken grad helautomatisering vil realiseres er stadig svært usikkert. 58 Sustainable Agriculture, Forestry and Fisheries in the Bioeconomy: A Challenge for Europe. Standing Committee on Agricultural Research (SCAR) Genmodifisert mat. Regjeringen.no Sustainable Agriculture, Forestry and Fisheries in the Bioeconomy: A Challenge for Europe. Standing Committee on Agricultural Research (SCAR) Policy Horizons Canada Agricultural and Natural Manufacturing Technology 2013 Preparing the Commission for future opportunities. Foresight network fiches Working Document M E N O N E C O N O M I C S 15

166 Presisjonslandbruk 62 Presisjonslandbruk innebærer optimering av innsatsfaktorer som maskiner, arbeidskraft, kjemikalier, vann og energi. Ved bruk av avanserte sensorer og satellittovervåking kan landbruket optimaliseres og samtidig drives bærekraftig. For eksempel kan en rekke oppgaver løses av maskiner som operer basert på GPS i tillegg til andre systemer. Mer kunnskap om arter og geologi kan forbedre hvordan landbruk drives. Fremtidsutsikter Denne typen automatisering er allerede underveis. Det forventes at bruken vil øke. Et viktig vekstområde for presisjonslandbruk er utviklingen av biologiske og elektroniske sensorer som kan observere og rapportere organiske og uorganiske utslipp i nåtid. Disse sensorene kan blant annet brukes til å avdekke plantesykdommer eller andre ting som kan true produksjon. Sensorene kan også brukes til å avdekke skadelige stoffer i matvarer. Det forventes at prisene på en rekke teknologier vil falle betydelig de neste 10 årene. Dette i kombinasjon med teknologiutvikling vil føre til økende bruk av automatisering og andre typer sensorer i landbruket. Digitalisering Digitalisering gjennomsyrer hele samfunnet og forventes å være avgjørende for å redusere klimautslipp. Digitaliseringstrender diskuteres mer utfyllende under hovedtemaet digitalisering. Smarte nett Cloud computing og cloud storage Avanserte klimaovervåknings- og beslutningsstøttesystemer Tingenes Internett (Internet of things) Avmaterialisering Smarte nett 63 Smarte nett (Smart Grid på engelsk) er en samlebetegnelse på en ny generasjon fleksible og sammenkoblede strømnett. Ny teknologi innenfor avanserte måle- og avregningssystemer (AMS), elektrifisert transport, plusskunder og lokal energiproduksjon skaper muligheter og utfordringer. For eksempel kan en smartvaskemaskin tilkoblet det nettet bli programmert til kun å vaske når nettet forsynes av fornybar elektrisitet eller på tidspunkter hvor elektrisitetsetterspørselen er lav. Smarte nett bidrar til økt fleksibilitet i elektrisitetsforsyningen. Fremtidsutsikter Et sammenkoblet strømnett bestående av en rekke energikilder som kan produsere utbyttbart vil kunne sende energi og varme til der det etterspørres. Produksjon fra fornybare kilder som er vær- og døgnavhengige vil kunne bli erstattet av produksjon fra fornybare kilder andre steder, og dermed sikre tilførsel. Et sammenkoblet strømnett vil føre til nye markeder for norsk fornybar energi. I tillegg er det behov for teknologier og komponenter inn i konstruksjonen og driften av smarte nett. Sentraliserte enheter har skalaeffekter, men mye energi går tapt under transport. Transport bør effektiviseres for å hindre energitap. 62 Policy Horizons Canada Agricultural and Natural Manufacturing Technology 2013 Preparing the Commission for future opportunities. Foresight network fiches Working Document Policy Horizons Canada Energy Technology 2013 M E N O N E C O N O M I C S 16

167 Det kan også tenkes at fremtidens nett er små uavhengige poler som hver for seg produserer nok strøm til eget forbruk. Elektrisitet generert fra mange små geografisk spredte kilder, herunder plusskunder 64, kan tilpasses etterspørsel og hindrer energitap under transport. En mulig fordel med geografisk spredt eller lokal produksjon er at det minsker spill av energi under transport. I tillegg vil det kreve mindre investeringer i overføringskapasitet. Det er forventet at det vil investeres 800 milliarder USD i smarte nett globalt og 1600 milliarder i smartenergistyring innen Sistnevnte vil kunne redusere energiforbruket i husholdninger med mellom 10 og 40 prosent. IEA 66 forventer at dersom 2-gradersmålet skal nås med 50 prosent sannsynlighet vil tiltak innen smarte nett kombinert med energieffektivisering av bygninger og smarte tjenester og produkter kunne redusere energitap med mer enn 25 prosent. Forskning for å effektivisere transport og energibruk i kombinasjon med en sterk kraftnæring i Norge vil kunne sikre Norge internasjonal konkurranseevne Cloud computing og Cloud storage (nettskyen eller skylagring) 67 Skybaserte tjenester som erstatter lokal infrastruktur i form av prosessorkraft og lagringskapasitet kan redusere utslipp. Disse datasentrene har stordriftsfordeler i form av energiforbruk. Overgang til skybasert infrastruktur kan redusere energibehovet for et gitt volum dataprosessering med opptil 90 prosent 68. Norge har tilgang på store fjellhaller som er naturlig nedkjølt og ren energi. I kombinasjon kan dette være gunstig for etableringen av datasentre i Norge. Samtidig krever skybasert IKT god infrastruktur mellom bruker og datasenter. Dette vil kreve utbygging som i seg selv fører til klimautslipp Avanserte klimaovervåknings- og beslutningsstøttesystemer 69 Ved å være med å utvikle og etablere internasjonale standarder for klimaovervåkning og dataregistrering kan Norge bli ledende innen avanserte klimaovervåkings- og beslutningsstøttesystemer. Dette kan både gjelde offentlige systemer og offentlige krav til industriaktører som er mer involvert i potensielt klimabelastende virksomhet Tingenes Internett (Internet of things) 70 Gjenstander som kan endres gjennom internett, enten med eller uten aktiv involvering fra mennesker. Flere og flere gjenstander er utstyrt med sensorer som samler inn informasjon og kommuniserer. Denne informasjonen kan videreformidles og brukes til å optimere produkter og prosesser. Dette vil igjen kunne føre til mindre spill av energi og som resultat mindre klimautslipp. Eksempelet med vaskemaskinen over en vaskemaskin programmert til kun å vaske når nettet forsynes av fornybar elektrisitet eller på tidspunkter hvor elektrisitetsetterspørselen er lav er et godt eksempel på hvordan tingenes internett kan bidra til klimautslipp. 64 Plusskunder er ikke nødvendigvis geografisk spredt. 65 Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Utkast Thema Consulting Group. 66 World Energy Outlook 2016 IEA 67 Europa-kommisjonen Preparing the Comission for future opportunities. OECD OECD Science, Technology, & Innovation Outlook Europa-kommisjonen Preparing the Comission for future opportunities. OECD OECD Science, Technology, & Innovation Outlook Miljøteknologi og nasjonale fortrinn. Miljøteknologiområder i Norge med potensial for internasjonal vekst. Menon 4/ Preparing the Commission for future opportunities. Foresight network fiches Working Document OECD OECD Science, Technology, & Innovation Outlook M E N O N E C O N O M I C S 17

168 Avmaterialisering 71 Avmaterialisering vil si å erstatte fysiske produkter og aktiviteter som slipper ut klimagasser, med digitale alternativer som har små eller ingen utslipp, eller har andre fordeler 72. Eksempelvis er LP-plater, kassetter og CDer erstattet med digital musikk. På samme måte er mange fysiske møter erstattet med videokonferanse eller telefonsamtaler. Dette bidrar til utslippskutt i form av redusert materialbruk og mindre transport. Trolig vil en rekke produkter og tjenester bli digitalisert i fremtiden. Dette vil kunne ha stor betydning for klimautslipp. Sirkulær økonomi Sirkulær økonomi handler overordnet om to ting; redusere initial ressursbruk og sikre gjenbruk av overflødige og/eller ressurser som har mistet sin opprinnelige funksjon. Resirkulering og gjenbruk av ressurser Reduksjon av materialbruk og 3D-printing Resirkulering og gjenbruk av ressurser 73 Eksempelvis er produksjonen av tekstiler svært forurensende. Forbrenning med energiutnyttelse reduserer energiforbruket med cirka 2-6 prosent, mens gjenbruk reduserer med cirka prosent av forbruket gjennom tekstilers hele livsløp. Det finnes allerede omfattende systemer for resirkulering, avfallshåndtering og gjenbruk av en rekke ressurser og avfall. Norge har mye kunnskap og store systemer for avfallshandtering og resirkulering. Enkelte norske aktører er også verdensledende på sine felt, som for eksempel Tomra. Oslo kommune har med sine to anlegg på Haraldrud og Klemetsrud det største optiske sorteringsanlegget i verden. Hele 95 prosent av kildesortert avfall blir enten til biogass og biogjødsel (matavfall) eller ny plast (plastavfall). Strengere regulering kombinert med forskning og utvikling vil kunne styrke gjenbruk av ressurser fremfor at disse blir til avfall. Dette vil redusere klimautslipp betraktelig. Fremtidsutsikter Ved å avdekke livssyklusen til ulike materialer og tilrettelegge for resirkulasjon, kan det være mulig å sikre mindre avfall og legge til rette for sirkulær ressursbruk. Informasjon om livssyklusen til ulike materialer må systematiseres slik at den kan brukes til å optimalisere forbruk, avfall og resirkulering. Biomasse og råvarer føres tilbake til industrien. Dette fører til høyere ressursproduktivitet og kostnadsbesparelser, og kan dermed heve industriens konkurranseevne, noe som igjen vil føre til vekst i resirkuleringssektoren. EU og Norge har mål om å materialgjennvinne 70 prosent av kommunalt avfall og 80 prosent av emballasjeavfall innen Sirkulær ressursbruk i produksjon kan føre til materialbesparelser tilsvarende 630 mrd. årlig USD i EU. Sirkulær ressursbruk i FMCG-sektoren alene kan føre til materialbesparelser tilsvarende 700 mrd. USD årlig globalt. Trolig vil resirkulering og gjenbruk foregå nasjonalt eller regionalt, mens teknologier og systemer vil kunne markedsføres internasjonalt. 71 Håkon Haugli, Abelia. Digitaliseringen endrer reglene hva nå Norge? Stortinget Innst. 370 S ( ). Del II Den digitale revolusjon 73 Preparing the Commission for future opportunities. Foresight network fiches Working Document En kunnskapsbasert fornybar energi- og miljønæring. Menon Fornybar energi og miljøteknologi i Norge. Status og utvikling Menon Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St Veikart Fra landbruk, mat og drikkenæringen til utvalget for grønn konkurransekraft. Norsk Landbrukssamvirke i samarbeid NHO Mat og Drikke og Norges Bondelag. M E N O N E C O N O M I C S 18

169 Reduksjon av materialbruk og 3D-printing 74 Konvensjonell produksjon bygger i stor grad på prosesser hvor man fjerner materiale fra forskjellige råvarer for så å sette disse sammen. 3D-printing, også kalt «additiv tilvirkning», foregår derimot ved at man legger til materialer lag på lag. Dette reduserer materialbruken. Fremtidsutsikter I fremtiden vil det være mulig å se for seg at denne typen produksjon kan være en del av en sirkulær økonomi. Restmaterialer fra andre prosesser og materialer fra produkter som ikke lenger tjener sin tiltenkte funksjon brukes som innsatsfaktorer. CCS og CCU 75 CCS og CCU (Carbon Capture and Utilization og Carbon Capture and Storage), på norsk karbonfangst og -lagring (CCS) eller karbonfangst og -anvendelse (CCU), er samlebegrep for en rekke prosesser som går ut på å fange CO₂ fra utslippskilder, lagre den eller gjenbruke den i nye prosesser. I flere industrier er karbonfangst en av ytterst få teknologier som kan gi store utslippskutt. CCS og CCU vil kunne sikre at industriproduksjon opprettholdes og vil skape nye inntektskilder for industrien (salg av CO2 til annen anvendelse). Dette forutsetter betydelig forbedring og kostnadsreduksjon. Både Nordsjøen og Fastlands-Norge har fjellformasjoner som byr på store mulige områder for lagring av karbon 76. Det fremstår som om at det har vært for lite fokus på CCU i Norge og verden. Det er lite som tyder på at europeisk kraftproduksjon vil komme utelukkende fra fornybare kilder i nærmeste fremtid. Behovet for CCS og CCU vil derfor være stort i Europa fremover. I følge Innovasjon Norge er Kina avhengige av CCU eller CCS for å nå sine klimamål 77. Også her kan Norge spille en rolle. På den andre siden vil CCS og CCU være dyrt. Dette gjør at ytterligere investeringer i fornybar energiproduksjon kan tenkes å være mer gunstig. CCS og CCU er derimot som tidligere nevnt helt nødvendig for å kunne opprettholde produksjon fra en rekke industrier. Samtidig kan olje- og gassproduksjonen 78 produsere hydrogen gjennom CCS og CCU. Per i dag er det billigst å fremstille hydrogen fra gass, olje eller kull, men med CO2 som biprodukt. Ved hjelp av CCS eller CCU vil denne prosessen kunne bli ren. Per i dag har ingen testanlegg utviklet kommersielle løsninger. Fremtidsutsikter En rekke teknologier og metoder er i dag på forskjellige utviklingsstadier. Kostnadsreduksjoner er en viktig barriere og teknologien er avhengig av videre forskning. Fangst utgjør hele 90 prosent av kostnaden for enkelte områder. Utvikling av bedre, billigere og mer effektiv fangstteknologi vil derfor være avgjørende for fremtiden. Muligheten for et marked i form av for eksempel hydrogen kombinert med politiske tiltak vil kunne sikre utvikling og kommersialisering. CCS og CCU vil også kunne benyttes ved bioenergianlegg, og dermed skape såkalte negative-utslippsteknologier. Synergier med teknologier for gjenbruk av CO2 (CCU) vil være avgjørende for å 74 Preparing the Commission for future opportunities. Foresight network fiches Working Document Preparing the Commission for future opportunities. Foresight network fiches Working Document En kunnskapsbasert fornybar energi- og miljønæring. Menon Veikart for Prosessindustrien. Norsk Industri 2016 Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Thema Consulting Group Utkast 2016 Kvalitetssikring (KS1) av KVU om demonstrasjon av fullskala fangst, transport og lagring av CO2 Utarbeidet for Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet Rapportnummer D014a Grønn konkurransekraft. Muligheter og veivalg. Vista Analyse 43/2016 Government Foresight Report on Long-term Climate and Energy Policy: Towards a Low-carbon Finland. Prime Minister s Office Publications 30/2009. Nordic Energy Technology Perspectives IEA 2016 Veikart for norsk sokkel. Verdiskaping og reduserte klimagassutslipp på norsk sokkel fram mot 2030 og Norsk Olje og Gass, Norsk Industri, LO, Industri Energi, Fellesforbundet og Norges Rederiforbund 2016 Grønn konkurransekraft. Muligheter og veivalg. Vista Analyse 43/ International Dimensions of Climate Change. United Kingdom Government Office for Science Kina skal investere 3000 milliarder i miljøvennlig energi - en stor mulighet for Norge, mener næringslivet. Aftenposten.no Hydrogen kan revolusjonere transportsektoren. Dennyeoljen.no 2016 Hydrogen, strøm og CO2-fangst i samme anlegg. Forskning.no 2014 Hydrogenvei til Japan. Energiogklima.no 2016 M E N O N E C O N O M I C S 19

170 realisere kommersialisering av CCS. Dersom verden skal nå 2-gradersmålet forventes det at det vil investeres 420 milliarder USD i CCS og CCU globalt frem mot Under samme forutsetning forventer IEA at 430 GW, som tilsvarer 10 prosent av verdens energiproduksjon, vil bli produsert med CCS i prosent av energiproduksjonen med CCS vil være fra kullkraftverk. Bioressurser Biomasse Biodrivstoff Tre Biomasse 80 Mange materialer og legeringer kan i dag ikke produseres uten karbon som reduksjonsmateriale. Karbon benyttes som reduksjonsmateriale i silisium-, ferrosilisium- og aluminiumsproduksjon, eller som råmateriale i sluttproduktet i for eksempel silisiumkarbid. I dag kommer mesteparten av karbonholdige innsatsfaktorer i prosessindustrien fra fossile kilder, som petrolkoks og kull. Biomasse som alternativ vil kunne redusere disse utslippene. Videre kan biomasse benyttes som alternativ fôrkilde i husdyrproduksjon og havbruk. Dette kan skje ved at nedbrutt tremasse gjennom mikrobiell fermentering omdannes til for eksempel proteinfôrmidler. Dette kan blant annet erstatte importerte proteinkilder som for eksempel soya. Fremtidsutsikter Teoretisk sett kan karbon fra fornybare kilder som trekull og treflis erstatte fossilt kull. I dag er de fremste barrierene for økt bruk av biokarbon kostnad, tilgang på bærekraftig biokarbon og utfordringer knyttet til produktkvalitet. Tilgang på bærekraftig biomasse må sikres for å legge til rette for klimagassreduksjoner og fremtidig konkurransekraft. Produksjon av fôr fra biomasse er teknisk mulig. Derimot er kostnader og skala stadig en barriere Biodrivstoff 81 Biodrivstoff er fellesbetegnelse på flytende eller gassformig drivstoff basert på biomasse som kan brukes i forbrenningsmotorer. Det er i dag tre typer biodrivstoff; biodiesel, bioetanol og biogass. Biomasse er den eneste fornybare karbonkilden og kan derfor brukes til produksjon av fornybart drivstoff og kjemikalier. Biodrivstoff anses som et lovende alternativ til dagens fossile drivstoff, ettersom det har potensial til å erstatte de fossile drivstoffene innenfor den eksisterende infrastrukturen for energiforsyning. Produksjonen av førstegenerasjons biodrivstoff, som etanol og biodiesel, benytter i hovedsak dyrket biomasse. 79 Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Thema Consulting Group Utkast Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Thema Consulting Group Utkast 2016 Grønn Konkurransekraft. Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft 2016 Veikart for Prosessindustrien. Norsk Industri 2016 Veikart Fra landbruk, mat og drikkenæringen til utvalget for grønn konkurransekraft. Norsk Landbrukssamvirke i samarbeid NHO Mat og Drikke og Norges Bondelag 2016 Nordic Energy Technology Perspectives IEA Government Foresight Report on Long-term Climate and Energy Policy: Towards a Low-carbon Finland. Prime Minister s Office Publications 30/2009 Dette er de grønne investeringene. E24.no 2017 Miljøteknologi. Potensial og hindre for utvikling av norske konkurransedyktige bedrifter. Menon 7/2009 Nordic Energy Technology Perspectives IEA 2016 M E N O N E C O N O M I C S 20

171 Førstegenerasjons biodrivstoff byr imidlertid på flere problemer, som den direkte eller indirekte konkurransen med matproduksjon, ødeleggelse av etablerte skoghabitater som binder CO2, lavt produktutbytte og lavere potensial for CO2-besparelser sammenlignet med andre- og tredjegenerasjons biodrivstoff. Norge følger EUs direktiv for bærekraft som skal bidra til å redusere klimautslippene fra blant annet transportsektoren. Direktivet forbyr bruk av olje fra tropisk skog, inkludert palmeolje, som miljøvennlig tilsetning i diesel. Derimot inneholder norsk biodiesel reststoffer fra palmeoljeproduksjon, som faller utenfor EUs direktiv. I praksis fører dermed bruk av biodiesel i Norge til palmeoljeproduksjon som fortrenger regnskog. Ettersom førstegenerasjons biodrivstoff fortrenger regnskog og jordbruksarealer, kan det ikke regnes som en bærekraftig løsning. Fremtidsutsikter Andregenerasjonsteknologier benytter lignocellulosebaserte råstoff, primært til produksjon av diesel og etanol. Disse prosessene er dyrere og mer komplekse, og er foreløpig ikke kommersielt tilgjengelige. IEA 82 forventer at biodrivstoff vil gå fra å dekke 3 prosent av verdens transport i 2014 til 6 prosent i 2040, noe som tilsvarer 4,5 millioner mboe/d i Dette gjelder primært veitransport. Fremtiden forventes også å involvere nye typer biobrensel. Tredjegenerasjons biodrivstoff produseres fra biomasse fra havet, der mikro- og makroalger er de to viktigste råstoffressursene. For eksempel direkte produksjon av hydrogen av alger. Utfordringene som er knyttet til tredjegenerasjons biodrivstoff, er høye råstoffkostnader og den begrensede tilgangen på såkalt blått biomasseråstoff. Disse prosessene er dyrere og mer komplekse, og er foreløpig ikke kommersielt tilgjengelige Tre 83 Ekspansjon i bruken av tre til alt fra rekkehus og enmannsboliger til store leilighetskomplekser vil kunne redusere utslipp fra bygg- og anleggssektoren i tillegg til å redusere utslipp gjennom byggenes levetid. Substitusjon av stål med tre reduserer utslipp opp til 530 kg CO2-ekvivalenter per m3. Substitusjon av betong med tre reduserer utslipp opp til 1062 kg CO2-ekvivalenter per m3. Over livssyklusen er tre det eneste byggematerialet av betydning som gir negative CO2-utslipp. Fremtidsutsikter Statsbygg har som mål at alle nye bygg innen 2030 er nullutslippsbygg. Norge har stor kjennskap til konstruksjon med tre. Ved å synliggjøre treets klimavennlige egenskaper som bygningsmateriale vil denne kompetansen kunne bli en eksportvare. Videre vil det antakelig være muligheter for å forbedre og utvikle nye måter å konstruere bygninger av tre på som er ytterligere energibesparende. Det kan forventes at dette vil kreve ny forskning og innovasjon. 82 World Energy Outlook IEA Government Foresight Report on Long-term Climate and Energy Policy: Towards a Low-carbon Finland. Prime Minister s Office Publications 30/2009. M E N O N E C O N O M I C S 21

172 3. Vedlegg Litteraturgjennomgang utvalgte rapporter Miljøteknologi. Potensial og hindre for utvikling av norske konkurransedyktige bedrifter. Menon 7/2009. Miljøteknologi og nasjonale fortrinn. Miljøteknologiområder i Norge med potensial for internasjonal vekst. Menon 4/2010. Grønn Konkurransekraft. Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Grønn konkurransekraft. Muligheter og veivalg. Vista Analyse 43/2016. Ren energi. Drømmeløftet. Innovasjon Norge Fornybar energi og miljøteknologi i Norge. Status og utvikling Menon En kunnskapsbasert fornybar energi- og miljønæring. Menon Norsk næringsliv innenfor miljøvennlig energi. En kartlegging av norsk næringsliv innenfor miljøvennlig energi, inkludert leverandørindustri. Forskningsrådet Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St Veikart for Prosessindustrien. Norsk Industri Veikart Fra landbruk, mat og drikkenæringen til utvalget for grønn konkurransekraft. Norsk Landbrukssamvirke i samarbeid NHO Mat og Drikke og Norges Bondelag. Veikart for norsk sokkel. Verdiskaping og reduserte klimagassutslipp på norsk sokkel fram mot 2030 og Norsk Olje og Gass, Norsk Industri, LO, Industri Energi, Fellesforbundet og Norges Rederiforbund. Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Thema Consulting Group Government Foresight Report on Long-term Climate and Energy Policy: Towards a Low-carbon Finland. Prime Minister s Office Publications 30/2009. Nordic Energy Technology Perspectives IEA Foresight International Dimensions of Climate Change. UK Government Office for Science Investing in a time of climate change. Mercer M E N O N E C O N O M I C S 22

173 Miljøteknologi. Potensial og hindre for utvikling av norske konkurransedyktige bedrifter. Menon 7/2009. Statens forurensningstilsyn, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har pekt ut seks sentrale drivkrefter som vil prege utviklingen i årene som kommer. De har videre identifisert 27 teknologiområder tilknyttet disse driverne. 1. Verden trenger mer ren energi 1. Solenergi 2. Vindmøller 3. Havenergi 4. Vannkraft 5. Bioenergi 6. Energieffektivisering 7. Lav- og nullenergiboliger 8. Energisystem 2. Fossile energikilder kommer til å dominere også i fremtiden 9. CO2-håndtering i forbindelse med forbrenning av fossil energi 10. Håndtering av utslipp til vann i forbindelse med utvinning av olje/gass 11. Håndtering av utslipp til luft i forbindelse med utvinning av olje/gass. 12. Ulykkesberedskap i forbindelse med olje/gassvirksomhet 13. Systemer for forebygging av oljespill 3. Globaliseringen øker transportbehovet 14. Miljøvennlige skip, nye fremdriftsløsninger og miljøledelsessystemer. 15. Reduser utslipp til vann fra skip (inkludert ballastvann). 16. Redusert utslipp til luft fra skip (inkludert CO2). 17. Nye drivstoff (batterier, hydrogen og biodrivstoff). 18. Legge transport fra vei og luft til bane og hav. 4. Produktene må tilvirkes og avhendes på en bærekraftig måte 19. Effektive og miljøvennlige produksjonsprosesser. 20. Miljøvennlige bygg (inkludert bygningsmaterialer, utstyr og tjenester). 21. Avfallshåndtering. 22. Miljøvennlig havbruk. 5. Rent vann kan bli fremtidens konfliktområde 23. Forvaltning og rensing av drikkevann. 24. Forvaltning og rensing av avløpsvann. 6. Tiltakene og miljøstatus må overvåkes (Informasjons- og overvåkningsteknologi) 25. Utstyr for måling av utslipp. 26. Utstyr for måling av tilstanden i miljøet. 27. Utviklingen av overvåkningsprogrammer. I tillegg løftes to teknologisegmenter/drivere som anses som viktige for fremtidig miljøteknologiutvikling frem. Driveren bak Smart grønn vekst er behovet for ny økonomisk, bærekraftig vekst. Smart grønn vekst beskriver et kommende samfunnsparadigme der intelligente løsninger, tjenesteinnovasjon og nye forretningsmodeller muliggjør lavutslippssamfunnet. Et viktig element er å erstatte det materielle og å gjøre det materielle smartere. Det gjelder for eksempel overgangen til smarte bygg, smarte transportsystemer, intelligente energisystemer og nye tjenester mot forbrukere. IKT spiller en sentral rolle i segmentet Smart grønn vekst, ikke minst i overgangen til digitale og virtuelle løsninger som erstatning for produkter og fysiske møter. Det spesielle med IKT-næringen er at den sektorovergripende. Materialteknologi er et område der norske bedrifter står sterkt internasjonalt (eksempelvis aluminium, ferrolegeringer og silisium). Samtidig inngår materialteknologi som en viktig komponent i mange miljøteknologier. Miljøteknologi er sektorovergripende. Dette legger føringer på hvordan man driver næringspolitikk. De fleste bedrifter opererer inn mot et stort antall næringer, hvor hver enkelt næring krever sine spesifikke løsninger. Dette innebærer ikke at miljøteknologibedriftene opererer uten produktive næringskoblinger, men koblingene er ofte sterkere relatert til aktører i andre næringer enn til andre aktører innen miljøteknologi. Rapporten identifiserer flere policyrelevante erfaringer, særtrekk og anbefalinger rapportert fra bedrifter. M E N O N E C O N O M I C S 23

174 Mange norske miljøteknologibedrifter har utviklet seg i tilknytning til de store næringsklyngene i Norge. Samtidig befinner mange seg i grenseland mellom flere av disse klyngene og at det er her mange bedrifter ser et stort potensial for videre vekst. Det er begrenset kundedrevet teknologiutvikling blant miljøteknologibedriftene. Omfattende samarbeid i tidlig utviklingsfase, men mindre i den kommersielle fasen. Relativt få bedrifter opererer som underleverandør til andre aktører. Dette kan være en indikasjon på svake kommersielle næringskoblinger blant miljøteknologibedriftene. Lovgivning og miljøregulering er hoveddriveren bak teknologiutvikling. På mange teknologiområder eksisterer det ingen etterspørsel uten offentlige reguleringer og krav. Først når reguleringene ligger i front internasjonalt blir teknologien på sikt internasjonalt trendsettende. Virkemiddelapparatet svikter i tidlige kommersialiseringsfaser. I kommersialiseringsfasen er tilgangen på offentlige virkemidler begrenset. Mange bedrifter trekker frem IFU/IFO-støtteordningene som noen av de svært få relevante. Potensialet i offentlig innkjøpspolitikk utnyttes ikke godt nok. Offentlige aktører fokuserer i liten grad fokuserer på miljø ved innkjøp. Miljøkompetansen i innkjøpsleddet er mangelfull. Staten er gjennom innkjøp friere til å finansiere teknologiutvikling enn gjennom virkemiddelapparatet. Offentlige myndigheter er i liten grad initiativtaker til teknologiutvikling. Mangel på ambisjoner og oppfølgning av disse i miljøpolitikken. Myndighetene ønskes som driver for teknologiutviklingen. Dette gjelder spesielt avfallshåndtering, miljøovervåkning og beredskap. Bruk av midlertidige tillatelser og unntak reduserer miljøinsentivene og gir bedriftene mindre stabile rammer. Bedriftene ønsker at næringslivet i større grad gis fremtidens reguleringer i dag. Er vi først ute med nye standarder og krav får vi næringsutvikling og konkurransefortrinn, også globalt. Åpne standarder og informasjonsdeling bør ligge til grunn for regulering og gjenbruk av offentlig informasjon. Med åpne standarder blir det lettere for nye bedrifter å introdusere nye og mer miljøvennlige løsninger. Dette hindrer innlåsing og rigide strukturer sikrer overgang til smarte grønne løsninger. Rettighetsbaserte tilskuddsordninger som alternativ til søknadsbaserte ordninger fremheves, og at rettighetsbaserte ordninger kan baseres på dokumentert miljøeffekt. Dette vil gi bedriftene større forutsigbarhet. Et eksempel på en rettighetsbasert ordning er Skattefunn. Prosjektmidler fra Forskningsrådet er derimot søknadsbasert. Behov for internasjonal sammenlignbar statistikk for norske miljøteknologibedrifters aktiviteter. Kan sette konkrete målsetninger og evaluere utviklingen. M E N O N E C O N O M I C S 24

175 Miljøteknologi og nasjonale fortrinn. Miljøteknologiområder i Norge med potensial for internasjonal vekst. Menon 4/2010. Rapporten identifiserer fortrinn i Norge som kan være utløsende for fremveksten av miljøteknologier og miljøtjenester med et betydelig internasjonalt markedspotensial. Rapporten benytter klyngeteori for å identifisere egenskaper ved næringer eller teknologiområder som gjør dem konkurransedyktige. Disse egenskapene hviler på eksistensen av sterke koblinger mellom aktørene i næringen. Rapporten ser på teknologiområdenes naturgitte fortrinn, kompetansefortrinn, næringsmessige fortrinn, markedsmessige fortrinn og fortrinn knyttet til offentlig sektor og politiske rammevilkår. Rapporten tar utgangspunkt i store offentlige FoU- og teknologisatsninger som retter seg mot miljøteknologier. Dette identifiserer eksisterende satsninger som kan være med på å styrke teknologiområder i fremtiden. Det trekkes frem åtte lovende teknologiområder og tid til markedet Hydrobaserte småkraftanlegg 0-5 år Offshore vind 0-10 år Rensing av Ballastvann 0-5 år Rensing av avløps- og drikkevann 5-15 år Vannforsyning fra dype reservoarer år Avanserte, trådløse sensorer og integrerte sensornettverk 0-15 år Miljøvennlige energikilder i nasjonale nett 0-10 år Avanserte miljøovervåknings- og beslutningsstøttesystemer 5-15 år Jo lenger veien er frem til marked, jo tydeligere kan man tenke miljøpolitikk. Miljøeffekten av teknologiområder som allerede står på terskelen til internasjonal lansering vil i stor grad være bestemt. Her blir det næringspolitiske perspektivet viktigere. De fire med kortest vei til markedet vil i større grad være relevante i lys av næringspolitikken, mens miljøpolitiske målsettinger i større grad kan være med på å forme de fire teknologiområdene som har en lengre vei å gå. Store generiske forskningsprogrammer bør innrettes mot brede teknologiområder med langsiktig horisont. Kommersialiseringsstøtte, virkemidler for internasjonalisering, demo- og pilotfasilitering og kapital/investeringsvirkemidler bør rettes mot de mer modne segmentene. Det ikke er tilstrekkelig at et selvstendig teknologiområde blir utviklet her i landet. For kommersiell suksess er det nødvendig at teknologiprodusentene opererer i et næringsmiljø der det finnes krevende kunder og avanserte underleverandører. Dette finnes i tilknytning til de store næringsklyngene (offshore, maritim, metall, marin). Konkurranse er avgjørende. Det er også avgjørende at teknologileverandørene står overfor et marked. Innen miljø står myndighetene ofte sentralt på kundesiden. Det offentlige som krevende kunde er et sentralt og effektivt virkemiddel for utvikling av teknologiområder. For små kraftanlegg operer enkelte aktører i store og voksende markeder ute. En utfordring er knyttet til myndighetenes vilje til å la hjemmemarkedet virke som et testmarked. Det ligger også et betydelig potensial i offentlig medvirkning til internasjonale fremstøt. Teknologi utviklet for å rense ballastvann er på full fart inn i markedet og norske leverandører ligger langt fremme. Dette er et marked som vil bli stort og mange aktører kommer til å prøve over de neste årene. De norske teknologileverandørene er relativt små og trenger aktiv bistand for internasjonal markedsposisjonering og mer spesialisert kundetilpasning. Utvikling av bunnfaste offshore-vindinstallasjoner krever deltakelse fra en rekke aktører. Mange av de norske aktørene innen offshore petroleum har kort vei over til vindsegmentet. Det er en åpenbar fordel ettersom deres evne til å betjene slike prosjekter innen kort tid må verifiseres for at norske aktører skal få tildelt sentrale roller på eksempelvis britisk sokkel. M E N O N E C O N O M I C S 25

176 Innen rensing av drikke- og avløpsvann kan det være et potensial for sterkere samspill med det offentlige gjennom en mer bevisst innkjøpspolitikk. Det ser også ut som at man nå har få offentlig finansierte FoUsatsninger gjennom Forskningsrådet og andre institusjoner. Når det gjelder vannforsyning fra dype reservoarer kan myndighetene bidra både i forhold til utvikling av kunnskapsgrunnlaget og i forhold til promotering av teknologien i tilknytning til bistandsprosjekter. I tillegg til å understøtte grunnleggende og anvendt forskning kan miljømyndighetene være kompetente kunder knytet til utvikling av avanserte trådløse sensorer og sensornettverk. Det vil si kunder som er med og utvikler leverandørene gjennom omforente kravspesifikasjoner. For utvikling av miljøvennlige energikilder har myndigheter en rolle å spille som reguleringsinstans og som kjøper. På begge områdene kan myndighetene være med å utvikle et hjemmemarked. I tillegg kan norske myndigheter være med å promotere emnet og støtte opp gjennom virkemidler i Innovasjon Norge. I tillegg til generelle langsiktige og fokuserte FoU-satsinger, kan myndighetene fungere som en pådriver i markedet for avanserte miljøovervåknings- og beslutningsstøttesystemer ved å være med å utvikle og etablere internasjonale standarder for miljøovervåkning og dataregistrering. Dette kan både gjelde offentlige systemer og offentlige krav til industriaktører som er mer involvert i potensielt miljøbelastende virksomhet. Kravet til overvåkning i Nordområdene er et nærliggende eksempel som kan være med å drive frem ny teknologi finansiert av f.eks. petroleumsvirksomheten. M E N O N E C O N O M I C S 26

177 Grønn Konkurransekraft. Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Verden går mot en fremtid hvor lavutslippsløsninger og ressurseffektivitet avgjør konkurransekraften. Prosessindustrien fokuserer på hvordan den kan få konkurransekraft gjennom å redusere egne utslipp. Industrien ser behov for ambisiøse og langsiktige teknologiutviklingsløp. Gjennom tilgang til ren energi har norsk prosessindustri et internasjonalt konkurransefortrinn. Maritim sektor har lange tradisjoner, høyt kompetansenivå og hele verdikjeden på plass. Denne sektoren har dermed et godt grunnlag for fremtidig eksport av miljøteknologi og grønne transporttjenester. Teknologiutvikling og implementering av ny teknologi må forseres i et marked som i dag ikke er villig til å betale mer for grønne løsninger. Det vil kreve en ny dynamikk mellom myndigheter og næringsliv. Samtidig må næringslivet sikre verdiskapingen, ved å omstille seg til å konkurrere i en verden med langt strammere klimapolitikk. Utvalget anbefaler 10 prinsipper for utforming av politikk. Forurenser skal betale Utslipp og andre eksternaliteter skal prises Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre Det skal legges til rette for at forbrukere kan foreta informerte beslutninger Offentlige anskaffelser skal være grønne Planlegging og investeringer skal ta utgangspunkt i målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050 Livssyklusperspektivet skal legges til grunn for offentlige investeringer og anskaffelser Nye lovforslag skal inkludere en vurdering av CO2-effekter der det er relevant Grønn konkurransekraft skal bygges på velfungerende markeder Det skal rapporteres på det vi vil oppnå og det vi vil unngå Forskning må i større grad fokusere på problemene som må løses, og vris fra det fossile til det grønne. Det krever økte investeringer i forskning og utvikling samtidig som tverrfaglighet må stimuleres. Virkemiddelapparatet må legge til rette for grønn innovasjon. Marine næringer har stort vekstpotensial og må utvikles på biologiens premisser. En opptrappet og målrettet forskningsinnsats langs hele verdikjeden er nødvendig. Myndighetene må bruke sine roller og sin risikobærende evne. Forutsigbare mål om reduserte utslipp legger til rette for innovasjon, investeringsvilje og langsiktig næringsutvikling. Offentlig sektors innkjøpsmakt må brukes til å akselerere det grønne skiftet og stimulere innovasjon og teknologiadopsjon. Dette sikrer både etterspørsel og utvikling av ny teknologi. Den samlede omkostningen for en anskaffelse må beregnes utfra forventet levetid. Slik kan det offentlige styrke konkurransekraften til produkter som har høy kvalitet og lang levetid. Ambisiøse funksjonskrav bør legges til grunn for offentlige anskaffelser med potensiell klimagevinst. Det bør opprettes et nasjonalt senter for innkjøpskompetanse. Staten må gå foran som eier. Som stor byggeier og profesjonell bestiller må staten sette høye miljø- og energikrav til egne bygg. Det vil stimulere til innovasjon og skape et større marked for energieffektive og klimavennlige byggematerialer. Tilsvarende vil krav til konsesjoner og lete- og utvinningstillatelser offshore legge til rette for utslippsfri maritim aktivitet. Det er norske bedrifters konkurransekraft som skal sikre verdiskaping og sysselsetting. Staten må sette gode rammebetingelser og spilleregler som premierer utviklingen av et grønt og konkurransedyktig næringsliv. Tilgangen på venturekapital i Norge må styrkes. Offentlig kapital må brukes til å frigjøre mer privat kapital. Modeller for skatteinsentiver som stimulerer investeringer i såkorn- og venturefond bør utredes. Det nye M E N O N E C O N O M I C S 27

178 investeringsselskapet Fornybar AS må utformes slik at selskapet tilbyr langsiktig finansiering og stimulerer til utløsning av private investeringer. Det må fremforhandles en forpliktende miljøavtale med transportnæringene basert på et CO2-fond. Lavutslippsløsninger for persontransporten er godt på vei, men det trengs grep i næringstransporten. Dette vil understøtte transportsektoren i omstillingen til en konkurransedyktig og effektiv sektor i et lavutslippssamfunn. Tilgang på bærekraftig biomasse må sikres for å legge til rette for klimagassreduksjoner og fremtidig konkurransekraft. Dette gjøres mest effektivt gjennom å stimulere etterspørselen etter biomasse fra norsk skog. M E N O N E C O N O M I C S 28

179 Grønn konkurransekraft. Muligheter og veivalg. Vista Analyse 43/2016. Offentlige virkemidler bør legge til rette for grønn konkurransekraft gjennom nærings-, skatte- og konkurransepolitikken. Ny fornybar kraft og havbruk er to næringer med særlige muligheter. Satsinger rettet mot næringer og bransjer bør skje der målet er å korrigere for markedssvikt. Dette kan blant annet tale for å støtte forskning og utvikling rettet mot jordbruk, skog og internasjonal sjøfart. Noe av det viktigste myndighetene kan gjøre er redusere og fjerne hindre slik at næringslivsaktørene kan realisere de mulighetene de ser, der de er. Norske fortrinn basert på internasjonale trender og norsk næringslivs kompetansebase og naturresursgrunnlag er oppsummert i tabell S.1. Ny fornybar kraftproduksjon, ren energi, produksjonsteknologien, og teknologi for CCS knyttet til bio og fossile kilder, har gode muligheter. Den viktigste og mest grunnleggende årsaken er at verden vil trenge mye ny fornybar kraftproduksjon for å erstatte fossil energi. Hvor mye kommer an på fremtiden til kjernekraft og CCS. Det internasjonale klimapanelet estimerer 1000 milliarder USD i årlige investeringer i ny fornybar produksjonskapasitet frem til FAO antyder 25 prosent årlig vekst i 20 år for havvind. Norge har naturgitte fortrinn for vannkraft og vindkraft. Modellberegninger tyder på at med 150 prosent økt pris på kraft kan produksjonen øke med 30 prosent frem mot 2035 utover det den ville gjort uten denne prisøkningen. Det vil gi et springbrett for teknologileverandørene. Næringen er svær liten i Norge i dag, når vannkraft holdes utenfor, og utgjør bare 0,3 prosent av verdensmarkedet. En marginalt større andel av verdensmarkedet vil bety mye for bransjen. I tillegg kommer effekten av at markedet vokser. Havbruk og de andre, mindre bionæringene har gode muligheter globalt. Innen havbruk har Norge en stor andel av verdensmarkedet. Særlig for laks og ørret. Norske firmaer har dessuten betydelige eierdeler i andre land. Denne næringen stiller derfor sterkt i kraft av dens kompetansebase. Norge har naturgitte fortrinn i form av kyst og hav. For å redusere utslipp fra mat vil marine produkter måtte ta det meste av veksten i matforbruk som ellers ville kommet i form av økt kjøttkonsum. Dette styrker den fremtidige veksten i havbruk ytterligere. Kjøttproduksjon lar seg vanskelig forene med reduserte utslipp. Forfatterne ser muligheter til å utvikle grønn konkurransekraft for bedrifter innen deler av leverandørindustrien. For prosessindustrien gjelder det å kunne produsere renere enn konkurrentene. Tilgang på ren kraft gir prosessindustrien i Norge et fortrinn. Allerede i 2030 vil privat og offentlig tjenesteyting sannsynligvis sysselsette mer enn to tredjedeler. Dette skyldes effektivisering av vareproduksjonen og at etterspørsel som vris mot tjenester. Enkelte tjenestebransjer vil neppe bli særlig berørt. Dette gjelder blant annet forsvar undervisning. Andre vil oppleve økt etterspørsel og således få muligheter ved å være arbeidsintensive med lave utslipp. Det kan gjelde tekniske og faglige tjenester, forskning, kreative næringer, informasjon og kommunikasjon, og de etterspørselsfølsomme delene av helse- og omsorgssektoren. En tredje kategori av tjenestebransjer er utsatt for flere motstridende effekter. Dette gjelder blant annet reiseliv og varehandel. Implikasjonen av at det finnes muligheter innen de aller fleste næringer er at generelle sektorovergripende virkemidler bør benyttes. Forfatterne mener staten bør starte med å lokalisere markedssvikt. På FoU-feltet vises det ofte og generelt til indirekte virkninger av å utvikle kunnskap. På miljøteknologiområdet er det i tillegg viktig hvorvidt en teknologi har potensiale til å redusere underprisede klimagassutslipp i utlandet eller her hjemme. M E N O N E C O N O M I C S 2 9

180 Videre må effekten av virkemidlene som allerede finnes evalueres. Sist, men ikke minst må man vurdere markedets egen evne til å håndtere markedssviktene. I næringer som er små i Norge, vil store deler av den eksterne kunnskapsvirkningen gå ut av landet. Det svekker momentet ekstern kunnskapsvirkning som argument. Grunnforskning har sjelden en bestemt næring som nedslagsfelt, og samarbeid med næringsliv har vanskelig for å oppstå i tilstrekkelig grad. Det er et argument for å støtte grunnforskning i større grad enn anvendt forskning, demonstrasjon og innovasjon. Men grunnforskning deles i prinsippet med hele verden, noe som svekker argumentet. I fragmenterte næringer uten finansielle muskler er det mindre grunn til å vente at næringen selv internaliserer de indirekte virkningene. Det er et argument for å støtte slike næringer mer. Forskning og utvikling som er rettet mot norske forhold, altså anvendt og norskrettet forskning, har trolig hovedsakelig eksterne virkninger i Norge. Det er et argument for å støtte dette. Ny fornybar kraft er en liten næring i Norge. Det kan tyde på at man bør legge vekt på anvendt forskning og demonstrasjon rettet mot norske forhold. Grunnforskning på feltet vil i all hovedsak forsvinne ut. Barrierene for næringen peker ikke entydig på markedssvikt. Første barriere som nevnes er at lønnsomheten ikke er god nok. Analysen peker også på at ny fornybar industri i Norge er fragmentert. Videre trekkes mangel på hjemmemarked frem. Havbruk er betydelig i Norge. Norge er også en stor aktør i verden. Det indikerer at man er i stand til å absorbere grunnforskningsresultater i Norge. Samtidig er næringen tett integrert og har store finansielle muskler til selv å drive innovasjon på det som er viktig. I praksis ser man at en del av den offentlige forskningen på havbruk dreier seg om andre samfunnsmessige tema enn de som direkte fremmer produktivitet og grønn konkurranseevne. Klimaperspektivet på etterspørselssiden, altså spørsmålet om overgangen fra kjøtt til fisk, er lite tilstede i forskningsrådets programplan. Det kan være ønskelig å intensivere kunnskapsutvikling for hvordan fremme overgang fra kjøttbasert til marint basert kosthold. Rapportens peker på at forskning og utvikling som bidrar til reduserte klimagassutslipp på områder med lav eller ingen karbonpris bør støttes. Tre slike områder er jordbruk, skogbruk og utenriks sjøfart. Utslipp fra norskkontrollerte skip er ifølge Rederiforbundet om lag 50 millioner tonn CO2 per år. Dette tilsvarer det totale norske utslippet. Norsk skog absorberer omtrent halvparten av Norges utslipp årlig. Disse positive og negative utslippene er ikke priset, noe som gjør at forskning og utvikling ikke får den privatøkonomiske belønningen den skal. Jordbruk står for 10 prosent av utslipp og har en utslippsintensitet per krone bruttoprodukt som er 16 ganger så høy som gjennomsnittet i norske næringer. Økt FOI-innsats mot disse næringene anbefales. M E N O N E C O N O M I C S 30

181 Ren energi. Drømmeløftet. Innovasjon Norge Vi går mot den smarte grønne fremtiden. Her spiller energisektoren en viktig rolle. Tilgang på ren og stabil strøm er en forutsetning for å realisere det smarte samfunnet. Norge har et unikt utgangspunkt til å opprettholde og videreutvikle en posisjon som en fornybar kraftnasjon. Vi er det sjette største vannkraftlandet i verden og vi har en lagringskapasitet på 85 TWh som tilsvarer omlag 2/3 av årlig produksjon. Det er også en avgjørende innsatsfaktor i kraftkrevende industri. I tillegg skapes det verdi fra leveranser av teknologi og utstyr. Norge har verdens største elbil-tetthet, som kan fungere som et real-time laboratorium. Vi er verdensledende på teknologiutvikling og realisering av grønn maritim transport green shipping. Norge har flere sterke næringsklynger og kunnskapsmiljøer som kan bidra til utvikling av nye løsninger for produksjon, integrering og bruk av ren energi. Dette kan sikre eksportinntekter og samtidig løse klimautfordringer. Innovasjon Norge har vurdert markedspotensialet for norske eksportører i flere globale markeder for ulike teknologier. Disse er presentert i figuren under. Attraktivitet for kraftintensiv industri og tjenesteproduksjon Verden trenger økt produksjon av utslippsfrie produkter produsert med ren energi. Med utgangspunkt i vår vannkraft har Norge allerede en verdensledende industriell posisjon. Verden som hjemmemarked for norsk teknologi og tjenesteleverandører Fremtiden vil trenge produksjon av ren energi. Norge er i dag stor på vannkraft, men vi har også en underskog av leverandører innen verdikjeden til hele energisystemet samt ny fornybar energi. Gjennom langsiktige, verdensledende standarder og rammebetingelser, samt offentlig støtte vil disse bedriftene kunne bli globalt konkurransedyktige. Avkarbonisering Avkarbonisering av transportsektoren er nødvendig om vi skal nå våre klimamål. Norge ligger på topp i tetthet av elbiler og er verdensledende og har et stort hjemmemarked på grønn maritim transport. Norge bør se dette i sammenheng med elektrifiseringen av samfunnet og legge til rette for testing av nye forretningskonsepter knyttet til utslippsfri transport. Energieffektivisering Energieffektivisering frigjør ressurser. Byggsektoren står for 35 prosent av energibruken i Norge. Potensialet for effektivisering er stort i alle ledd. Materialer, oppføring eller rehabilitering, og forbruket av energi i bygg. Ved å etablere verdensledende standarder og rammebetingelser som sikrer at potensialet for energieffektivisering tas ut, vil det utvikles nasjonale aktører som er konkurransedyktige internasjonalt. M E N O N E C O N O M I C S 31

182 Fornybar energi og miljøteknologi i Norge. Status og utvikling Menon Fornybar energi og miljøteknologi er Norges åttende største næring, en posisjon næringen har hatt siden I 2013 sysselsatte næringen personer og hadde en verdiskaping på 69 milliarder kroner. Dette resultatet er noe svakere enn i rekordåret I årene fra 2004 og frem til i 2014 har fornybar- og miljøteknologinæringen vokst relativt sakte. Noe av grunnen til den lave vekstraten er at det ikke har blitt bygd nye store vannkraftanlegg i perioden, og at andre rene energiformer fortsatt er i fasen med å utvikle kommersiell lønnsom teknologi. Fornybarnæringen har vokst med 75 prosent fra 2004 og frem til Holdes vannkraft utenfor så har veksten vært 98 prosent. Med unntak av vannkraft skyldes vekst og suksess i næringen i stor grad at bedrifter har posisjonert seg internasjonalt. Eksempler på foretak som driver internasjonalt er Tomra, Elkem, Borregård, Rainpower og Multiconsult. Segmentene for solenergi, rensing av avgasser fra industri og transport, samt overvåkning av miljøet har funnet sterke internasjonale posisjoner. Segmentene for vannkraft, distribusjon og handel med kraft, vindkraft og miljørådgivning viser tegn til et betydelig sterkere internasjonalt fokus. Store norske aktører besitter kunnskap og teknologi i verdensklasse innen utvikling, bygging og drift av vannkraft. Dette kan gi store internasjonale muligheter, og vi ser eksempler på dette både når det gjelder turbinleveranser og oppkjøp og utvikling av vannkraft. Videre kan Norges kompetanse på maritim teknologi bli etterspurt i et fremtidig marked når teknologien på havvindmøller og bølgekraftverk blir mer moden. Statoil er involvert i flere prosjekter globalt både faste og flytende offshorevind-installasjoner. Segmentene avfallshåndtering, bioenergi, energieffektivisering og annen ren energi synes å være preget av et mer nasjonalt fokus og har i mindre grad egenskaper som gir tydelig potensial for sterkt internasjonal vekst. Et unntak er Tomra som selger norskutviklede systemer for innsamling og gjenvinning av brukte emballasjematerialer til over 80 markeder globalt. Kunnskapsmiljøer som i all hovedsak er grunnforskningsorientert vil i mer begrenset grad kunne bidra til å utvikle bedrifters konkurranseevne fordi kanalene til næringslivet er svakere utviklet og fordi fokuset i mindre grad er rettet mot kommersiell aktivitet. Samtidig er det viktig å få frem at kunnskapsmiljøer med sterke koblinger til næringslivet innen fornybar energi og miljø i Norge gjerne både er næringsrettet og sterke på grunnforskning. Aktivitetene går hånd i hånd, de er tett vevd inn i kunnskapsmiljøene innen andre tunge næringer og de er ikke minst nært koblet til de tunge FoU-institusjonene i Norge, som Sintef, IFE, CMR og Havforskningsinstituttet. M E N O N E C O N O M I C S 32

183 En kunnskapsbasert fornybar energi- og miljønæring. Menon Bedriftene som utgjør næringen ren energi og miljøteknologi er svært ulike av karakter. selskaper som Selskapene varierer i størrelse fra store verdensledende aktører til små selskaper som enda ikke har omsetning. Aktivitetene spenner fra bruk og utvikling av avanserte teknologier, enten egenutviklet eller kjøpt, til utnyttelse av det andre kaster. Noen er born globals og orienterer seg mot et internasjonalt marked, mens andre først og fremst er opptatt av hjemmemarkedet. Nærings- og kunnskapsmiljøene som omfatter fornybar energi og miljøteknologi griper langt inn i andre næringsklynger. Rapporten har delt næringen inn i fire hovedgrupper og 11 segmenter. Fornybar energi o Vannkraft o Bioenergi o Vindkraft o Solenergi o Annen ren energi Miljøteknologi og tjenester o Rådgivning, FoU, IKT og finans o Energieffektivisering o Rensing av avgasser fra industri og transport inklusive CCS o Overvåking av miljøet Tradisjonell miljørelatert virksomhet o Avfallshåndtering, rensing og resirkulering Distribusjon av og handel med kraft o Distribusjon og handel med kraft Rapporten tar som utgangspunkt at internasjonalt konkurransedyktig næringsvirksomhet i tilknytning til fornybar energi og miljøteknologi i all hovedsak vokser frem og videreutvikler seg i bedrifter og næringsmiljøer som satser tungt på kunnskapsproduksjon, kompetanseutvikling og FoU-satsning. Bedrifter som har klart å etablere med omfattende salg på internasjonale markeder, selv uten omfattende kompetanse- og FoU-satsning, mister fort sin konkurransekraft dersom de ikke systematisk følger opp med stadig utvikling og fornying av tjenester og teknologier. De blir fort tatt igjen av andre. REC er et godt eksempel på et suksessfullt norsk foretak som konstant erfarer presset fra innovative konkurrenter. Rapporten indikerer at de ulike segmentene innen næringen har betydelige ulikheter med hensyn til internasjonal konkurranseevne. Segmentene for solenergi, rensing av avgasser fra industri og transport, samt overvåkning av miljøet har funnet sterke internasjonale posisjoner. Videre viser segmentene for vannkraft, distribusjon og handel med kraft, vindkraft og miljørådgivning tegn til et betydelig sterkere internasjonalt fokus. Segmentene avfallshåndtering, bioenergi, energieffektivisering og annen ren energi synes å være preget av et mer nasjonalt fokus og har i mindre grad egenskaper som gir tydelig potensial for sterkt internasjonal vekst. I sistnevnte gruppe finnes det unntak, for eksempel Tomra. De ulike segmentene har ulikt potensial for internasjonalisering. Med dette som bakgrunn er det grunn til å løfte frem tre sentrale policyanbefalinger: 1. Styrke satsningen på større næringsrettede FoU-programmer rettet mot de segmentene som enten har vist internasjonal konkurranseevne eller viser potensial til dette. 2. Sats på de segmentene og bedriftene som grenser opp mot eksisterende store næringsklynger i Norge 3. Et tydeligere fokus på videreutvikling av vår vannkraft-kompetanse, med særlige satsninger rettet mot utfordringer innen balansekraft og kraftoverføring/distribusjon Rapporten vurderer også relevansen til flere forskningssentre/kompetansemiljøer ut fra et klima- og miljøperspektiv. Vurderingen utdypes med analyser av fremtidige markedsmuligheter og industriell styrke i en internasjonal kontekst (se side 126 til 124). M E N O N E C O N O M I C S 33

184 Norsk næringsliv innenfor miljøvennlig energi. En kartlegging av norsk næringsliv innenfor miljøvennlig energi, inkludert leverandørindustri. Forskningsrådet Kartleggingen identifiserer over 1800 norske bedrifter i 2014 med tilknytning til miljøvennlig energi. Disse er klassifisert innenfor ni områder: 1. Vannkraft 2. Vind og hav 3. Distribusjon 4. Bioenergi 5. Effektivisering 6. Omsetning 7. Fjernvarme 8. Solenergi 9. Annet Halvparten av bedriftene faller innenfor området Vannkraft. Målt i antall ansatte er det flest mindre bedrifter innenfor områdene Vannkraft, Vind og hav, Bioenergi, Fjernvarme og Solenergi. Bedriftene med flest ansatte tilhører områdene Annet og Effektivisering. En analyse av omsetning og sysselsetting i fornybarnæringen, utført av Multiconsult, viser at den norskbaserte fornybarnæringen sysselsatte omlag årsverk i Dette tilsvarer ca. 20 prosent av totalt antall årsverk i olje- og gass bransjen dette året. Næringslivets FoU-innsats var ifølge SSB i 2013 i på om lag 500 mill. kroner innenfor hhv. fornybar energi og annen miljøvennlig energi, tilsammen ca. 1 mrd. kroner med forbehold om noen overlapp i tallene. Annen miljørelatert energi omfatter bl.a. energisparing, effektivisering av kilder, energisystemer og miljøvennlig transport. Samlet sett har om lag 45 prosent av bedriftene, over 800 stykker, søkt Forskningsrådets aktiviteter og/eller SkatteFUNN, som prosjektansvarlig og/eller samarbeidspartner en eller flere ganger i årenes løp. Om lag halvparten av disse, i overkant av 400, har søkt både Forskningsrådets aktiviteter og SkatteFUNN. Om lag tretti prosent av bedriftene identifisert i kartleggingen, rundt 500 stykker, har søkt Forskningsrådets målrettede energiprogrammer som prosjektansvarlig og/eller samarbeids-partner i perioden Gjennomsnittlig antall søknader per bedrift i denne tiårsperioden er 8 og nær 400 bedrifter har fått innvilget minst en søknad. Over en tredjedel av bedriftene, nær 600 stykker, har fått støtte gjennom SkatteFUNN-ordningen i perioden Innenfor områdene Vind og hav, Annet, Distribusjon og Bioenergi har om lag halvparten av bedriftene fått støtte, mens innenfor Solenergi har nær sagt alle bedriftene fått støtte gjennom SkatteFUNN. Nærmere ti prosent av bedriftene, 170 stykker, har søkt EUs rammeprogram og/eller Horisont 2020 en eller flere ganger i perioden , og noe under halvparten, 76 stykker, deltar i prosjekter innstilt for støtte. Nærmere fire prosent, dvs. 64 bedrifter, har søkt det tematiske programmet rettet mot "Secure, Clean and Efficient Energy", og litt over en tredjedel, 23 stykker, deltar i innstilte prosjekter. M E N O N E C O N O M I C S 34

185 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St Under kapittel 4, Klima, miljø og miljøvennlig energi, fremheves det at effektene av klimaendringene på natur og samfunn i stor grad er sektorovergripende, og innsatsen må derfor innrettes deretter. Dette gjelder for både forskning og næringsliv. Norske forskere bidrar mye til internasjonal klimaforskning. Norske klimaforskere publiserer mest i verden per innbygger. Forskere over hele verden refererer til norske klimaartikler oftere enn det som er gjennomsnittet for vitenskapelige artikler på klimafeltet. Det viser at norsk klimaforskning har et godt omdømme og at betydningen av norsk klimaforskning er stor internasjonalt. Videre bidrar norske forskerne betydelig til FNs Klimapanel, både til kunnskapen om det klimavitenskapelige grunnlaget, og til kunnskap om virkninger, og tiltak for å håndtere virkningene. Rapporten sier videre at et styrket kunnskapsgrunnlag om hvordan klimaendringer vil påvirke Norge er nødvendig. Dette er viktig for at det offentlige og næringslivet skal kunne tilpasse seg fremtiden. Samtidig har Norge et sterkt næringsliv, gode fagmiljøer og gode utdanninger innenfor områder som solenergi og materialer, CO2-håndtering, vannkraft, miljøvennlig skipsteknologi, miljøvennlig olje- og gassproduksjon, avfallshåndtering og gjenvinning, miljøovervåking og miljøvennlige bygg. I kombinasjon med sterke fag- og forskningsmiljøer innen klima har næringslivet i Norge gode forutsetninger for å lykkes internasjonalt. Med bakgrunn i en forventing om økt energiforbruk parallelt med et skifte til rene energikilder peker Langtidsplanen på at forsknings- og næringslivsinnsatsen bør rettes spesielt mot energieffektivisering, fornybar energi og CO2-håndtering. I tillegg til kontinuerlig forbedret kunnskap innen klima- og miljøteknologi vil det være behov for ny kunnskap for å forene teknologiske, miljømessige og samfunnsøkonomiske aspekter som kan sikre en bærekraftig vekst i fornybar energiproduksjon. Sistnevnte fagområde for å identifisere gevinster ved løsninger i forskjellige deler av samfunnet. Havbaserte næringer trekkes frem som et spesielt relevant område for Norge. Geografisk fremheves polarområdene som spesielt viktige for Norge. Dette gjelder spesielt Arktis og Svalbard. I tillegg er klimaendringene spesielt fremtredende i polarområdene. Klimaforskningen er derfor en sentral del av norsk forskning. Langtidsplanen nevner de fleste momenter innen klima og miljø. Alt fra endret demografi til nødvendigheten av endret matforbruk. M E N O N E C O N O M I C S 35

186 Veikart for Prosessindustrien. Norsk Industri Norsk prosessindustris største fortrinn er at den er svært energieffektiv og benytter ren fornybar vannkraft som energikilde, noe som gjør den verdensledende innen klima og miljø. EUs kvotesystem vil styrke norsk prosessindustris konkurransekraft ved at norsk prosessindustri har lettere for å møte utslippskrav. I lavutslippssamfunnet vil det være økt global etterspørsel etter produkter med lite karbonavtrykk i produksjon og ved bruk. Verdiskapingen fra den norske prosessindustrien bør derfor økes gjennom økt produksjon og utvikling av nye produkter. En forutsetning for dette er forutsigbare rammebetingelser og fortsatt tilgang til fornybar energi til konkurransedyktige betingelser. Veikartet peker på fire teknologiområder som kan bli viktige for å oppnå grønn konkurransekraft i prosessindustrien. 1. CCS og CCU Karbonfangst og -lagring eller anvendelse (på engelsk carbon capture and storage CCS, eller carbon capture and utilisation CCU) er samlebegrep for en rekke prosesser som går ut på å fange CO₂ fra utslippskilder, transportere og lagre den i geologiske formasjoner eller gjenbruke den i nye prosesser. Det forskes mye på teknologier knyttet til karbonfangst, men det er hittil ikke realisert fullskalaanlegg i prosessindustrien. I industri der prosessutslipp er vanskelig å unngå, er karbonfangst en av ytterst få teknologier som kan gi store utslippskutt. 2. Bruk av hydrogen Hydrogen er velkjent som energibærer og innsatsfaktor i industriprosesser. I brenselsceller konverteres hydrogenets kjemiske energi til elektrisitet og varme for blant annet bygninger og kjøretøy. Virkningsgraden i en brenselscelle er svært høy sammenlignet med andre teknologier for konvertering av energi. Restproduktet er rent vann. 3. Økt bruk av biomasse Mange materialer og legeringer kan i dag ikke produseres uten karbon som reduksjonsmateriale. Karbon benyttes som reduksjonsmateriale i silisium-, ferrosilisium- og aluminiumsproduksjon, eller som råmateriale i sluttproduktet i f.eks. silisiumkarbid. I dag kommer mesteparten av karbonholdige innsatsfaktorer i prosessindustrien fra fossile kilder, som petrolkoks og kull. Teoretisk sett kan karbon fra fornybare kilder som trekull og treflis erstatte fossilt kull. Per i dag er fremste barrierer for økt bruk av biokarbon kostnad, tilgang på bærekraftig biokarbon og utfordringer knyttet til produktkvalitet. 4. Andre teknologigjennombrudd For å få redusert utslippene i prosessindustrien mot null, må det mer til enn gradvis teknologiutvikling. Man er avhengig av teknologigjennombrudd, som endrer produksjonsprosesser eller energiforbruk radikalt i flere av bransjene. M E N O N E C O N O M I C S 36

187 Veikart Fra landbruk, mat og drikkenæringen til utvalget for grønn konkurransekraft. Norsk Landbrukssamvirke i samarbeid NHO Mat og Drikke og Norges Bondelag. Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Husdyr og matproduksjon slipper ut klimagasser. Deler av matproduksjonen fanger opp og binder karbon. Aktivt skogbruk gir den største klimagevinsten. Karbon utgjør om lag halvparten av tørrvekten i alle våre treslag. I tillegg bidrar landbruket med fornybare produkter som kan erstatte materialer og energi som i dag lages av fossile råvarer. Vi importerer i dag rundt 20 prosent av storfekjøttet vi spiser. Det vil gi like store eller mindre klimagassutslipp å produsere i Norge og samtidig økt verdiskaping og sysselsetting. Konkurransefortrinn for landbruket og mat- og drikkenæringen i Norge plante- og dyrehelse i verdensklasse genetikk for sunne og produktive planter og dyr, inkludert eget avlsmateriale og avlsselskaper ren mat produsert med minimal bruk av antibiotika skogressurser som kan utnyttes i langt større omfang tilgang på rent vann og ren energi tradisjon for industribygging og aktiv næringspolitikk en komplett verdikjede med høy kompetanse og sterk kultur for samarbeid og samhandling ledende på bærekraftig bruk av råvarer et godt regelverk som etterleves av alle aktører Norge er en stor netto eksportør av skogsvirke. Det er estimert at Norge på kort sikt kan øke det økonomisk drivverdige uttaket av tømmer fra skogen med 30-50prosent innenfor bærekraftige rammer og øke utnyttelsen av mindreverdig skogsvirke som topper og grener (GROT) kraftig. Dessuten er det stort potensial for å utnytte det som i dag betraktes som restråstoff som innsatsfaktorer i andre bransjer. Potensialet for klimatiltak i landbruket i Norge er anslått til 10-20prosent innenfor dagens matproduksjon. 5prosent av dette er utslipp knyttet til fossil energibruk. 5-15prosent er utslippsreduksjoner som er knyttet til optimalisering av biologiske prosesser. Næringen selv legger opp til 20prosent reduksjon. EU-kommisjonen anslår at reduksjonspotensialet fra jordbruket i EU er 2,4prosent. Hvis norsk matproduksjon tar på seg større kuttforpliktelser enn land vi importerer mat fra vil dette medføre høyere kostnader som, alt annet likt, vil svekke norske varers konkurransekraft. Rapporten trekker frem følgende trender frem mot Marked: Betydelig økning i etterspørsel etter mat og biomasse som kan erstatte fossile innsatsfaktorer Matproduksjon må øke med 60 prosent til Norge har målsetning om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. Omstillingen til fornybarøkonomien vil drive økt etterspørsel etter fornybar biomasse til anvendelser som energi, råvarer i materialer og en rekke andre produkter. Det vokser frem forbrukerpreferanser for produkter som er dokumentert sunne, uten tilsetningsstoffer, lokalt produsert og bærekraftige. Denne trenden utvikles parallelt med at ny teknologi tilrettelegger for mer produktspesifikk informasjon, inkludert sporbarhet. Klima: Endrede fysiske forutsetninger vil gjøre landbruket mer sårbart, styrke Norges konkurransefortrinn og skape nye muligheter Bærekraft vil bli et viktigere konkurranseelement. For Norge kan klimaendringer bety lengre vekstsesong og muligheter for nye sorter, men også mer ekstremvær, inkludert vekslende perioder med tørke og økt nedbør, som gir mer usikre avlinger. Vi vil også kunne se nye sykdommer på dyr og planter. I andre deler av verden vil klimaendringene føre til at dyrkbar mark forsvinner, at knappheten på vann øker og, som i Norge, større usikkerhet i avlinger. M E N O N E C O N O M I C S 37

188 Tilgang på rent vann kan utvikle seg til et viktigere konkurransefortrinn for norsk landbruk. Teknologi: Teknologiske løsninger vil effektivisere og føre til økt presisjon, redusere kostnader, nye produkter og produksjonsmetoder og reduserte klimagassutslipp Teknologier for innsamling og bearbeiding av data, som sensorer og droner, vil få økt utbredelse. Dette muliggjør optimalisering av dagens produksjon med reduserte innsatsfaktorer. Ny teknologi vil muliggjøre nye produksjonsmetoder og produkter. Dagens dyrkningsmetoder vil kunne kompletteres av nye teknikker som vertikal og urban produksjon og hydro-, aero- og akvaponiske dyrkingsteknikker. Løsninger som i dag er forbeholdt storskala bruk vil utvikles til å være verdifulle også for mindre skala. Produktutvikling: Produktutvikling vil drive frem nye typer produkter, produsert på nye måter og med nye ingredienser Vil resultere i nye mat- og i fôrprodukter med dagens råvarer. Legge til rette for verdiskaping basert på nye råvarer, som for eksempel makro- og mikroalger, tre, gress, insekter og restråstoff. Disse råvarene kan benyttes direkte som mat og fôr, som innsatsfaktorer i øvrig produksjon, eller bearbeides i bioraffinerier. Nye og mer klimasmarte fôrtyper og produksjonsteknikker kan redusere metanutslipp fra drøvtyggere. Vegetabilske alternativer som vegetabilsk egg, melk og burgere vil være tilgjengelig. Laboratorieprodusert kjøtt, melkeprotein og egg vil også kunne være kommersialisert. Innovasjon på avl, bioteknologi, gener og foredling av både dyr og plantemateriale vil øke kvalitet og produktivitet og kunne gjøre dyr og planter mer robuste i møtet med effektene av klimaendringer (for eksempel sykdommer og vær). Sirkulærøkonomi: Alt avfall vil enten gjenbrukes eller resirkuleres I 2050 kan vi anta at avfall har blitt eliminert. Prisutvikling på plussprodukter, større ressursknapphet og økt effektivitet i alle ledd har skapt merverdi i eksisterende forretningsmodeller. Effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse har merverdi i markedet og er foretrukket av kunder og myndigheter. M E N O N E C O N O M I C S 38

189 Veikart for norsk sokkel. Verdiskaping og reduserte klimagassutslipp på norsk sokkel fram mot 2030 og Norsk Olje og Gass, Norsk Industri, LO, Industri Energi, Fellesforbundet og Norges Rederiforbund. Det vil være behov for en stor andel olje og gass i energisystemene også i et langsiktig perspektiv. Innenfor 2- gradersscenarioet definert av Det internasjonale energibyrået (IEA) vil oljeforbruket i 2040 være noe lavere enn i dag, mens gassforbruket forventes å være høyere. Gass vil være viktig også i fremtiden. Gass slipper ut halvparten så mye CO2 som kull per produsert energienhet. Gasskraft er også langt mer fleksibel enn kullkraft og er dermed en velegnet systempartner for ikke-regulerbar sol- og vindkraft i kraftforsyningen. Norsk sokkel er ledende når det gjelder utvinningsgrad for våre olje- og gassfelt, og er verdensledende i lave klimagassutslipp. Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser per produsert enhet er under halvparten av det globale gjennomsnittet. Det viktigste konkurransefortrinnet for norsk sokkel er den samlede kompetansen og innovasjonskraften. I kombinasjon med strenge krav fra myndighetene er dette avgjørende for at norsk sokkel har og fortsetter å være verdensledende når det gjelder høy utvinningsgrad og lave klimagassutslipp. Ledende kompetanse og teknologi er og kan fortsette å være en viktig eksport i seg selv. Forskning og utvikling innen letevirksomhet, utvinningsmetoder, lavutslippsteknologier og feltutbyggingsløsninger vil være viktig også i fremtiden. Både den offentlige og den industrielle forskningsinnsatsen for å fremme teknologi som reduserer klimagassutslipp må styrkes. I dagens situasjon er det økt behov for forsterket fokus på kostnadseffektive løsninger. Dette inkluderer økt grad av samordning og standardisering/forenkling av selskapsspesifikke krav, komponenter, system, metodikk samt driftsoptimalisering basert på bedre bruk av store datamengder (Big Data) og økt grad av automatisering/robotisering. Utvikling av CO2-fangst og -lagring (CCS) vil også være avgjørende for næringen. For skipsfarten dreier det seg om å etablere såkalte «grønne operasjoner» for å redusere drivstofforbruket, samt å etablere systemer for å måle og registrere effekten av tiltak. Publisering og deling av informasjon mellom de ulike rederier vil være avgjørende. Utvikling av energieffektive/teknologiske løsninger som gir lave utslipp vil ha et eksportpotensiale til andre petroleumsprovinser. Norge har naturgitte forutsetninger for å utvikle fremtidens miljø- vennlige og bærekraftige transportløsninger. Norge har en maritim næring som har lang erfaring i å løse krevende transportog logistikkoppdrag internasjonalt. Norges lange kystlinje bør kunne fungere som en inkubator for tekniske løsninger som siden kan eksporteres og gi globale ringvirkninger. For leverandørindustrien er dette en industriell mulighet samtidig som teknologi kan redusere. M E N O N E C O N O M I C S 39

190 Hvilke muligheter for norsk forskning gir de omfattende endringene av energisystemet? Thema Consulting Group Utviklingstrekk i energisystemet Vann, sol, landbasert vind og biomasse viktige for fremtidig tilbud av energi. Digitalisering av energiproduksjon muliggjør optimering av drift, vedlikehold og reinvesteringer. Utviklingstrekkene innen overføring og lagring av energi innebærer relativt store investeringer for å håndtere økende mengder uregulerbar produksjon i kraftsystemet. Det inkluderer økt kapasitet på mellomlandsforbindelser, mer storskala og distribuert lagring og investeringer i smarte nett. Utviklingstrekkene innen forbruk av energi innebærer en stor satsning på energieffektivisering, særlig i bygninger og industri, samt en økende grad av elektrifisering. CCS (Carbon Capture and Stoage) er også en viktig komponent. I transportsektoren er fortsatt usikkert hvilke av de fornybare drivstoffene som vil vinne frem. Utviklingstrekkenes relevans for Norge og norsk næringsliv Utbygging av vann- og vindkraftkapasitet i Norge bidrar til økt utnyttelse av norske energiressurser, mens utbygging av uregulerbar kraft i Europa øker etterspørselen etter norsk effekt. I tillegg medfører utbygginger av ny fornybar produksjonskapasitet store globale investeringer, særlig innen vann, sol, landbasert vind og biomasse. Smarte nett og energilagring bidrar til økt fleksibilitet i elektrisitetsforsyningen. Økt kapasitet på mellomlandsforbindelsene muliggjør økt eksport av norsk energi og effekt. Investeringer i smarte nett representerer store investeringer og muligheter for norske leverandører. Innen forbruk av energi forventes energieffektivisering i bygninger og industri, og gjennom utslippsreduksjoner fra omleggingen av transportsektoren og CCS i industrien. Omlegging av transportsektoren øker etterspørselen etter elektrisitet og biomasse, samt at fremstilling av hydrogen fra norsk gass med CCS kan opprettholde verdien av norske gassressurser i fremtiden. Energieffektivisering og omlegging av transport medfører store globale investeringer, skaper konkurransemuligheter for norsk næringsliv. CCS kan potensielt utløse store internasjonale investeringer, men det er stor usikkerhet knyttet til om disse faktisk inntreffer. Vurdering av eksisterende satsningsområder Rapporten vurderer at havbasert vind vil stå for en betydelig mindre del av globale investeringer enn andre produksjonsteknologier. Avkarbonisering av norsk gass ved hjelp av CCS bidrar til økt utnyttelse av norske energiressurser, mens store investeringer i CCS representerer et potensial for norsk leverandørindustri. Energieffektivisering vil senke etterspørselen etter norsk energi, mens etterspørselen etter norsk effekt vil kunne øke som følge av at energieffektiviseringstiltak ofte er mer effektkrevende. Innen fleksible energisystemer er det identifisert enkeltområder som har blitt mer fremtredende, dette gjelder særlig «markedsdesign», «interaktive kunder» og «digitalisering». Vurdering av mulige nye satsningsområder Rapporten identifiserer følgende mulige nye satsningsområder: «Digitalisering», «Bærekraftig transport», «Markedsdesign», «Interaktive kunder» og «Hydrogen som energibærer». Digitalisering berører temaer som smarte nett, smart energistyring, digitalisering av transport og digitalisering av kraftproduksjon. Markedsdesign er særlig viktig for å muliggjøre omleggingen til et lavutslippssamfunn og for å nå klimamål. Hovedfunksjonen er å skape gode rammevilkår for klimavennlige løsninger. M E N O N E C O N O M I C S 40

191 Bærekraftig transport har et stort potensial for utslippskutt i Norge, og det investeres enorme summer globalt i omleggingen av transportsystemet. I tillegg vil omleggingen av transportsektoren øke etterspørselen etter bærekraftige drivstoff som elektrisitet, biomasse og hydrogen, og representerer således et potensiale for økt utnyttelse av norske energiressurser. Interaktive kunder omfatter utviklingstrekk som bidrar til at kunden får viktigere rolle i energisystemet. Kunden blir en aktiv del av energisystemet gjennom egenproduksjon av elektrisitet, energilagring og smart strømstyring i bygninger. Utviklingen mot mer interaktive kunder kan bidra til energieffektivisering ved bruk av digitale løsninger for strømstyring og økt utnyttelse av norske energiressurser ved egenproduksjon av elektrisitet. Utviklingen representerer også store globale investeringer, særlig innen distribuert kraftproduksjon og smart strømstyring, hvor norske aktører kan ta posisjoner. Hydrogen som energibærer inkluderer bruk av hydrogen som bærekraftig drivstoff i transportsektoren, som reduksjonsmiddel i industrien og til distribuert og storskala lagring. Det representerer et stort potensial for utslippsreduksjoner i industrien og transportsektoren, og et stort potensial for norsk leverandørindustri. I tillegg kan hydrogen fremstilles ved bruk av overskuddsproduksjon fra uregulerbar produksjon eller fra naturgass med CCS, og kan således bidra til økt utnyttelse av norske energiressurser. M E N O N E C O N O M I C S 41

192 Dette er de grønne investeringene. E E24s har konstruert en liste over noen norske investeringer og planer som, med litt godvilje, kan regnes som en del av «det grønne skiftet». Listen er langt fra uttømmende, og alt på listen kan nok heller ikke regnes som like grønt: Kraftbransjens kraftigste satsing på fornybar energi på 25 år, inkludert 16 milliarder innen vindkraft Havyard bygger tre elektriske ferger for Fjord1 for 500 millioner kroner Fjellstrand verft har bygget elfergen «Ampere»: 200 millioner, ifølge Skipsrevyen Kleven skal bygge to nye hybridskip for Hurtigruten, med Enova-støtte: flere milliarder kroner Hydro bygger et nytt og mer energieffektivt aluminiumsverk på Karmøy: 4,3 milliarder kroner, inkludert 1,55 mrd. fra Enova Smelteverket i Finnfjord, prosjekt for energigjenvinning: 800 millioner kroner Ny miljøvennlig teknologi på TiZir i Tyssedal: 450 millioner kroner, inkl. 122 millioner fra Enova Yara utvider kapasiteten på anlegget sitt i Porsgrunn, som er et av selskapets mest effektive: 2,2 milliarder kroner Elkem ruster opp den gamle Rec-solkraftfabrikken i Porsgrunn: flere hundre millioner kroner, inkludert 72 millioner kroner fra Enova Havyard bygger tre vindservice-fartøyer til danske Esvagt, som blant annet skal yte service til Statoils britiske vindprosjekt Dudgeon Ulstein verft bygger to vindkraftfartøyer for tyske BS Offshore, som er chartret av Siemens Fjellstrand verft har levert tre av seks vindservicefartøyer til danske World Marine Offshore, som yter service til Siemens havvindparker i Tyskland Umoe Mandal har levert et vindfartøy som skal yte service på Statoils britiske vindprosjekt Sheringham Shoal Color Line har bestilt verdens største plugin-hybridferje: pris ikke oppgitt Biokraft bygger biogassanlegg på Skogn til nær 300 millioner kroner, inkludert 82 millioner fra Enova Borregaard investerer i nye anlegg for blant annet celluloseproduksjon: 300 millioner Arbaflame investerer i biokull-fabrikk på Follum: 350 millioner kroner, med Enova-støtte på 138 millioner Lefdal Mine Datacenter i Måløy investerer i første fase av et grønt datasenter i en nedlagt gruve: 250 millioner Green Mountain, som har et grønt datasenter i en nedlagt NATO-fjellhall på Rennesøy, bygger enda et datasenter på Rjukan: 600 millioner Norge har enda flere grønne datasentre, og det er mulighet for å bygge flere, etter at aktiv politikk lokket Apple til Danmark, Google til Finland og Facebook til Sverige Tine-konsernet har kjøpt inn hydrogen-lastebilen «Nikola One» og kjøper nye Euro 6-motorer på 650 lastebiler for å kutte transportutslippene: 500 millioner kroner Asko bygger kvadratmeter solceller, hydrogen-anlegg i Midt-Norge og vindkraft i Rogaland for å bli bortimot selvforsynt med ren kraft, og har også kjøpt lastebiler som går på strøm og biodrivstoff Det finnes også muligheter innen elferger; Norge har 17 fergesamband på riksveinettet og ca. 100 på fylkesveinettet, samt hurtigbåter, cruisetrafikk og «danskebåtene», ifølge en SV-rapport Kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet på Utsira-høyden: 6 milliarder kroner Andre fase elektrifisering av Sverdrup-feltet: 6 8 milliarder kroner I tillegg til bedrifters investeringer med eller uten statsstøtte, har også det offentlige investert mye i infrastruktur og skattefritak. Her er noen «grønne» statlige investeringer og skattefritak som også kan sies å bidra til det «det grønne skiftet»: Statnetts opprusting av «hovedveiene» i kraftnettet og nye utenlandskabler, finansiert av nettleien: opptil 50 milliarder frem til 2020 Regjeringens skatte- og avgiftsfritak for elbiler: tre til fire milliarder kroner per år Norske bedrifter og strømkunders tilskudd til ny fornybar kraftproduksjon gjennom det grønne sertifikatsystemet: ca. to milliarder kroner per år Statseide Enovas årlige investeringer i energi- og klimatiltak i næringsliv og offentlig sektor, inkludert ladestasjoner for elbiler: 2 4 milliarder kroner Statens arbeid med fullskala CO₂-fangst på Mongstad og Kårstø mellom 2007 og 2012: 7,4 milliarder kroner Statoils utredning om mulig lagring av CO₂ i norske reservoarer: mellom 7,2 milliarder kroner og 12,6 milliarder kroner M E N O N E C O N O M I C S 42

193 Nordic Energy Technology Perspectives IEA Rapporten fremhever at det bør tilrettelegges og planlegges for et nordisk elektrisitetssystem som er mer spredt, sammenkoblet og fleksibelt sammenlignet med dagens system. Samtidig bør tilkoblingen til resten av Europa styrkes. Siste for å sikre et marked for energien. IEA tror at vindkraft vil kunne erstatte atomkraft. De antar at reduseres bruken av atomkraft reduseres fra 22 prosent i 2016 til 6 prosent i IEA forventer at produksjonen fra vindkraft øker 500 prosent over perioden. Vindkraft står for 7 prosent i dag og vil utgjøre 30 prosent av produksjonen i Samtidig vil høyere andel vindkraft kunne føre til større svingninger i elpriser. Utvidet vindkraft må følges av nye muligheter for lagring for å sikre et stabilt tilbud av energi. IEA forventer at 2/3 av vindkraften produseres på land, mens den resterende 1/3 vil bli produsert til havs. Sistnevnte av både faste og flytende installasjoner. Produksjonen fra vannkraft øker i form av effektivisering av eksisterende anlegg samt utbygging av nye småskalaanlegg. Norden vil i mindre grad enn andre regioner se et skift til solenergi. Dette skyldes primært naturgitte forhold. Mangel på sol og gode forhold for vind og vannkraft. Solenergi forventes å utgjøre mellom 1 og 6 prosent av Nordens energikonsum i Videre forventes det at bruken av fjernvarme vil øke. Samtidig som elektrisitet utgjøre mer enn ½ av produsert sentralvarme i M E N O N E C O N O M I C S 43

194 IEA forventer en totalomveltning av drivstoffbruken i transportsektoren. Lokal- og persontransport vil bli tilnærmet erstattet av nullutslippskjøretøy i Redusere utslipp fra langdistansetransport og industri vil derimot komme gjennom en overgang til biobrensel i tillegg til nullutslippskjøretøy. Overgangen til biobrensel skaper en enorm etterspørsel etter biomasse, hovedsakelig fra skog. Hvis dagens papirproduksjon opprettholdes anslås det at Norden må importere 16 prosent av konsumert biomasse i IEA sier videre at det antakelig vil være billigere å importere biobrensel enn å produsere denne selv, gitt at nye metoder ikke oppdages. Produksjonen av og frakt av biobrensel fra produsent til Norge vil måtte overvåkes for å sikre at den er produsert klima- og miljøvennlig. IEA fremhever at hydrogen og el har høyere investeringskostnader og høyere tilknyttet risiko enn biobrensel. Utslipp fra industrien må møtes med CCS og andre teknologier. Hvis CCS ikke kan realiseres må nye produksjonsmuligheter til, gitt industriens karakter. Samarbeid mellom land og byer vil sikre rask og effektiv spredning og gjennomføring av innovative prosjekter og løsninger. Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse vil føre til energieffektivisering. Energieffektivisering av bygg vil frigjøre biomasse til andre formål. M E N O N E C O N O M I C S 44

195 International Dimensions of Climate Change. United Kingdom Government Office for Science Foresightstudiet ser på hvordan Storbritannia vil bli berørt av globale klimaendringer de kommende 30 årene. Energi og teknologi Rapporten fremhever at Storbritannia sannsynligvis vil ha fortrinn innen industriproduksjon og FoU (Forskning og Utvikling) hvor det allerede finnes fullskalaoperasjoner i landet. Etterspørselen etter energi og teknologi vil avhenge av globale policyvalg og -implementering. Rapporten beskriver fire ulike scenarier. Negativt scenario hvor verdens land ikke implementerer nevneverdige utslippskutt leder til et globalt marked på 1500 milliarder euro. Positivt scenario hvor verdens land implementerer utslippskutt utover nåværende (2011) målsetninger leder til et globalt marked på 2700 milliarder euro. Bilindustrien i Storbritannia har god produktivitet og særlig ekspertise innen motorproduksjon. I kombinasjon kan disse egenskapene sikre landet konkurransekraft innen utviklingen og produksjonene av effektive fossile kjøretøy og nullutslippskjøretøy. Karbonfangst- og lagring i Storbritannia finnes ved at landet har store områder i Nordsjøen som potensielt kan brukes til lagring samtidig som kullkraftverk kombinert med karbonfangstanlegg vil kunne eksporteres globalt. Geoengineering (klimamanipulasjon eller værmodifisering) kan defineres som målrettet storskala intervensjon i jordens klimasystem for å hindre global oppvarming. Metoden deles vanligvis inn i to kategorier, CO2-fjerning og regulering av stråling fra solen. Det forventes at noen former for klimamanipulasjon vil kunne bli teknisk mulig. Samtidig knyttes det stor usikkerhet til effektivitet, kostnader og utilsiktede virkninger. Forskning for å utvide forståelsen av risikoer og muligheter for klimamanipulasjon vil være nødvendig før metoder tas i bruk. Det forventes at Storbritannia med sine verdensledende forskningsmiljøer innen klima vil kunne bli lendende på feltet. M E N O N E C O N O M I C S 45

196 Government Foresight Report on Long-term Climate and Energy Policy: Towards a Lowcarbon Finland. Prime Minister s Office Publications 30/2009. Fire scenarier brukt i Finlands foresightrapport på klima og energi fra (A) Effektivisering. Energieffektivisering reduserer Finlands energikonsum med 50 prosent. All energi produseres fra fornybare kilder. Befolkningen forflytter seg til 8-12 regionale sentre/byer. Tjenester tar en dominerende rolle i økonomien. Industrien får en gradvis mindre rolle. (B) Bærekraftighet. Landet er fordelt rundt et fåtall regionale sentre/byer. Alle daglige varer og tjenester kan anskaffes innad i hver region. Transportbehovet er kraftig redusert. Konsum er flyttet fra varer til tjenester. Den nye industrien benytter seg av bioenergi, IKT, og resirkulerte materialer. Bruken av atomkraft har økt. (C) Selvforsyning. Husholdningene produserer det meste av eget energiforbruk. Landet er fordelt rundt 20 regionale sentre/byer. Transportmidler kjører elektrisk eller på biodrivstoff. Skognæringen er konvertert til bioindustri, og Finland produserer tilnærmet all mat selv. Fornybare kilder produserer det meste av all energi. Vegetariansk og lokal mat øker i popularitet. (D) Teknologi. Finlands befolkning er konsentrert til rundt Helsinki. Ellers i landet den urbane befolkningen rundt byene spredt ut. Stor fraflytting fra distriktene. Økte transportbehov møtes av elektriske biler og høyhastighetstog. Energikonsum er på dagens nivå og industrien er stadig sterk. Energibehov er dekket av atomkraft, og fossilt brensel benyttes stadig men i kombinasjon med CCS. Kunnskapsintensiv sektor er lokalisert i og rundt Helsinki. Naturressurser benyttes effektivt av industrien utenfor Helsinkiregionen. M E N O N E C O N O M I C S 46

197 Investing in a time of climate change. Mercer Klimaendringer er en miljømessig, sosial og økonomisk risiko. Klimaendringer forventes å få størst innflytelse på lang sikt. For å unngå temperaturøkning, må endringene foretas nå. Investorer kan derfor ikke forvente at økonomisk vekst vil fortsette å være sterkt avhengig av en energisektor drevet hovedsakelig av fossilt brensel. Dette presenterer ressurseiere og forvaltere med både risikoer og muligheter. Konsekvensene for global industri forventes å være store. For eksempel, avhengig av klimascenarioet som spiller ut, vil gjennomsnittlig årlig avkastning fra kullsektoren kunne falle med mellom 18 prosent og 74 prosent i løpet av de neste 35 årene. Det neste tiåret kan effektene forventes å redusere gjennomsnittlig årlig avkastning med mellom 26 prosent og 138 prosent. Derimot kan fornybar- og ny fornybarsektoren forvente å se gjennomsnittlig årlig avkastning øke med mellom 6 prosent og 54 prosent i løpet av de neste 35 årene (eller mellom 4 prosent og 97 prosent over en 10- års periode). Rapporten peker på at dette både gjelder sol-, vind- (land og hav) og vannkraft. M E N O N E C O N O M I C S 47

198 Oil & Gas Diversification Opportunities. Scottish Enterprise Scottish Enterprise har presentert rapporter om mulighetene innen fornybar energi og havvind siden Denne rapporten presenterer de mest aktuelle bransjene for nye kontrakter til olje- og gassnæringen i Skottland. Industriens kompetanse, teknologier og ekspertise er i stor grad overlappende med norsk olje- og gassnæring. Resultatene fra undersøkelsen vil dermed også i stor grad være gjeldende for norsk olje- og gassnæring. Figuren under til venstre presenterer ulike markeder som vil være gode satsingsområder for olje- og gassnæringen. Størrelsen på rutene viser den relative størrelsen på de ulike markedene. Figuren under til høyre viser hvilke bransjer som tilbyr de beste mulighetene for ulike segmenter i skotsk olje- og gassnæring. Mørkeblå felt indikerer større muligheter. M E N O N E C O N O M I C S 48

199 2. Gjennomgang av trendene som er utviklet for hvert av de tre temaområdene 2.1 Digitalisering 2.2 Innovasjon i offentlig sektor 2.3 Markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer

200 N O R G E S F O R S K N I N G S R Å D F O R E S I G H T D I G I TA L I S E R I N G G J E N N O M G A N G AV T R E N D E R

201 Trendanalysen har avdekket 14 trender innen tre tema Næringsliv og konkurranse 1. N1 Digitalisering viktigere som muliggjører på tvers 2. N2 «Vinneren tar alt» i en global, digital verden 3. N3 Demokratisert innovasjon 4. N4 Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver 5. N5 Datadrevet analyse og innsikt Kunnskapsdannelse og -spredning 1. K1 Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn 2. K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem 3. K3 Viktigere å «megle» forskningsfunn 4. K4 Konseptutvikling blir viktigere 5. K5 Nytt forskersamspill Samfunn og individ 1. S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker 2. S2 Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet 3. S3 Digital dannelse blir viktigere 4. S4 Digital sårbarhet øker 2

202 Næringsliv og konkurranse Trendanalysen har avdekket 14 trender innen tre tema Næringsliv og konkurranse 1. N1 Digitalisering viktigere som muliggjører på tvers 2. N2 «Vinneren tar alt» i en global, digital verden 3. N3 Demokratisert innovasjon 4. N4 Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver 5. N5 Datadrevet analyse og innsikt Kunnskapsdannelse og -spredning 1. K1 Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn 2. K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem 3. K3 Viktigere å «megle» forskningsfunn 4. K4 Konseptutvikling blir viktigere 5. K5 Nytt forskersamspill Samfunn og individ 1. S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker 2. S2 Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet 3. S3 Digital dannelse blir viktigere 4. S4 Digital sårbarhet øker 3

203 Næringsliv og konkurranse Foiler fra trendsamling om Digitalisering N1 Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers Digitalisering er en grunnteknologi, og det influerer stadig flere områder Beskrivelse Digitalisering er en svært kraftfull endringsdriver fordi det påvirker samfunns- og næringsliv svært bredt Figur 1: Det samlede verdipotensialet av digital transformasjon Figur 2: Verdipotensialet i digital transformasjon 33% større enn verdens samlede BNP i 2016 (bill USD). Eksempler og drivere Digitalisering kan skape svært store verdier, figur 1 og 2 Teknologi innvirker på "alle" andre fagfelt, figur 3 - Fra det helt små, eks digital sensorpille som registrer pasientens helsedata, via enkeltnæringer, eks digital restaurant med touch-skjermer som bord, til hele samfunnet, eks smarte byer med sensorer for bl.a. parkering, trafikkstyring, forurensning, jordbruk, havbruk, industri og naturfenomen (skogbrannfare etc.) Tverrfaglighet viktigere for å utnytte mulighetene, eks - Digitaliseringen av helse bidrar til å vri innsatsen fra behandling til forebygging gjennom sensorer som overvåker pasientene, samt å tilgjengeliggjøre helseinformasjon digitalt til helsepersonell. - Da kan vi oppnå økt, forventet levealder kombinert med kostnadskontroll, forutsatt samspill mellom et stort utvalg av aktører og på tvers av fag milliarder dollar, for samfunn og næringsliv frem mot 2025 Figur 3: Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken forbedres slik at den enda bedre understøtter samspill på tvers av fagfelt, for å fremme realiseringen av verdipotensialet i digitalisering? infuture analyse WEF Statista 4

204 Næringsliv og konkurranse N2 «Vinneren tar alt» i en global, digital verden Digitale løsninger er globale snarere enn lokale. De fremste digitale, spillerne blir mer uimotståelige Beskrivelse Norge evnet å omsette petroleumsforekomstene til rikdom. Tilsvarende blir politiske grep for å sikre digital konkurransekraft og skaleringskompetanse viktigere fremover Eksempler og drivere Digitale løsninger er globale - Sterk vekst i internasjonal, digital båndbredde og internasjonal samhandling, figur 1 Vinneren tar alt, eks - Digitale plattformselskaper 1) oppnår en ny type naturlig monopol når de når en viss størrelse. Plattformselskapene dominerer listen over verdens største Internett-selskaper, figur 2 Digitalfødte selskaper som Google og Facebook benytter sin digitale kompetanse til å angripe nasjonale verdikjeder, eks - Media: Datadrevne selskaper som Google og Facebook tar markedsandeler fra de tradisjonelle medieselskapene innen annonsering, figur 3 - Betalingstjenester: PSD2 2) medfører at bankene må gjøre sine konto-systemer tilgjengelige til andre tilbydere av betalingstjenester. Apple Pay og betaling via Facebooks Messenger vil utgjøre en betydelig trussel for norske betalingsaktører, figur 4 - Skole: Flere kommuner velger Google Apps for Education (GAFE) fremfor den dominerende læringsplattformen i Norge, itslearning, figur 5 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvilke forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler er egnet til å fremme spiss (kunnskapsutvikling i forskningsfronten og investeringer hos ledende innovatører) med bredde (spredning av innovasjonene i den øvrige økonomien)? Figur 1: Internasjonal digital båndbredde vokste 45x fra mill tverrnasjonale brukere på sosiale media i 2016 I 2020 vil 900 mill personer handle for 1000 mrd dollar i e-handel på tvers av land Figur 2: Plattformselskaper av verdens største internettselskaper 1 Google (USA) 2 Amazon (USA) 3 Facebook (USA) 4 Tencent (Kina) 5 Alibaba (Kina) 6 Priceline Group (USA) 7 Baidu (Kina) 8 Salesforce.com (USA) 9 Netflix (USA) 10 Yahoo (USA) Figur 5: Vekst i antall brukere på Google Apps for Education (millioner) med gjennomsnittlig årlig vekst for periodene Figur 3: Annonsemarkedet innen Internett viser størst vekst for programmatiske annonsekjøp basert på analyse av brukerdata (tall i tusen kroner) Figur 4: 1) Plattformselskaper fasiliterer utveksling av produktier/tjenester mellom to eller flere uavhengige grupper 2) Payments Services Directive 2 infuture analyse OECD Statista Mediebyråforeningen Alhadeff 5

205 Næringsliv og konkurranse N3 Demokratisert innovasjon Enkeltpersoner og bedrifter med få ansatte kan klare det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere Beskrivelse Digitalisering reduserer etableringshindre for småentreprenører. Det vil kunne skape et mylder av innovasjoner fra dem som vil mest Eksempler og drivere Digitalisering senker terskelen for innovasjon, eks enklere tilgang til - Infrastruktur: 3D-printere: produsere i småskala til konkurransedyktige enhetspriser Nettsky: Små virksomheter kan leie datakraft uten selv å ha serverrom Store datamengder er tilgjengelig via åpne datakilder - Markedstilgang: Nyetablerte kan oppnå markedstilgang via åpne markedsplasser - Kapital: Folkefinansiering (crowdfunding) kan skaffe kapital til små, nyetablerte virksomheter Eks Borgerjournalister med høykvalitetsetterretning - Eliot Higgins gjør gravejobben som mange store medier ikke lenger har råd til å gjøre - Ved hjelp av åpne datakilder, Youtube, Twitter og Google leverer Higgins og hans nettvenner etterretning av så høy kvalitet at FBI og vestlige etterretningstjenester går på kurs hos ham Jakten på det neste store kan medføre undervurdering av potensialet i småbedrifter - Ønske om å finne den ene/de få bransjene som kan erstatte oljen kan sperre for muligheter - Norske småbedrifters verdiskaping per ansatt høyest i Norden - Småbedriftene er jobbskapere Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken fremme digitaliseringens demokratisering av innovasjon? Hvordan kan politikken både bidra til et mylder av innovasjoner fra småselskaper med vekstpotensial, og samtidig støtte etablert næringslivs omstillings- og innovasjonskraft? Figur 1: Folkefinansiering utgjør 15 % av markedet for såkorn- og ventureinvesteringer i Storbritannia Figur 3: Verdiskaping ift andel som jobber i små og store virksomheter. 100 % = skaper like mye som antall ansatte skulle tilsi Figur 2: Bildebeviset på at russiske bomber ble brukt mot nødhjelpskonvoien i Syria i september Bildet og analysen er gjort av Eliot Higgins gravenettsted Bellingcat Figur 4: Oppstartsselskaper i snitt skapt 3 mill. jobber hvert år. Etablerte virksomheter i snitt tapte 1 mill. jobber hvert år (USA, ) infuture analyse Bellingcat, TV2 Economist NESTA OECD Kane 6

206 Næringsliv og konkurranse N4 Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver Teknologiske innovasjoner kan i større grad bygges gjennom kreativ sammensetting av digitale komponenter Beskrivelse Kombinasjonen av at det utvikles stadig mer grunnleggende teknologi og at denne blir lettere tilgjengelig, senker terskelen for teknologisk nyskaping ved hjelp av å skru sammen andres bestanddeler på nye måter. Figur 1: Figur2: nlinks Drilly automatiserer boringen av hull i betongtak Eksempler og drivere Flere teknologiske komponenter tilgjengelige - Eks. komponenter for å lage 9D-kinoanlegg eller egne roboter kan enkelt kjøpes, figur 1 - Eks Verdens første byggerobot, strategisk innovasjonspartner med Hilti, figur 2 E-handel av elektronikk fra Kina er stort og økende, figur 3 Eks Gjennombrudd i Virtual Reality (VR), figur 4 og 5 - VR skuffelse siden 1990-tallet. VR-brillene Oculus Rift har markert gjennombruddet. Oppfunnet av Palmer Luckey som 17-åring ved å skru sammen komponenter kjøpt på nettet i I 2014 ble Luckeys selskap kjøpt av Facebook for 3 milliarder dollar Figur 4: Oculus Rift VR-briller vil blant annet kunne gi spillindustrien nye muligheter Figur 3: Salgsvolum (mrd dollar) av elektronikk og apparater, e-handel i Kina. Dette tilsvarer 1/5 av all e-handel i Kina Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Virkemidlene innen forsknings- og innovasjonspolitikken ligger gjerne enten på et grunnleggende, teknologisk nivå, eller på et høyere, menneskelig nivå. Hvordan kan politikken fremme mellomnivået med teknologiske puslespill? Figur 5: Frem mot 2020 estimeres markedet for VR å bli 30 mrd dollar infuture analyse nlink Goldman Sachs Tech Insider Digi Capital 7

207 Næringsliv og konkurranse N5 Datadrevet analyse og innsikt Konkurransefortrinn gjennom dataanalyse Beskrivelse Utnyttelse av avansert dataanalyse gir bedre beslutninger i investeringsfasen, samt bedre ressursdisponering og høyere inntekter i driftsfasen Figur 1: Antall oppkoblede enheter (mrd) Figur 2: Antall nano- og mikrosatellitter som skytes ut i rommet Eksempler og drivere Sterk vekst i tilgjengelige data, figur 1 og 2 Betydelig potensial, som forutsetter tillit, figur 3 - Tillit mellom de som tilgjengeliggjør data - gjerne forbruker - og de som analyserer dataene - gjerne digitalt modne selskaper Maskinlæring har potensialet til å gjøre teknologi bedre enn mennesker på områder man tidligere ikke trodde var mulig, eks - Visuell gjenkjennelse, figur 4 - Medisinsk behandslingsanbefaling, eks pasienter med klinisk depresjon, figur 5 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken forbedres slik at den fremmer norsk privat og offentlig sektors evne til å utnytte potensialet i datadrevet analyse? Hvordan bør politikken sikre de etiske perspektivene? > Figur 3: Økonomiske potensial i utnyttelse av stordata milliarder dollar per 2020 i Europa Figur 4: Feilrater i visuell gjenkjenning for maskinlæring (AI) sammenliknet med mennesker Figur 5: Maskinlæring kan forstå og forutsi utfallet av behandlinger bedre enn dagens menneskelige prosedyrer, til en lavere kostnad infuture analyse OECD OECD Rose, Lang, & Lawrence Economist Indiana University 8

208 Kunnskapsdannelse og -spredning Trendanalysen har avdekket 14 trender innen tre tema Næringsliv og konkurranse 1. N1 Digitalisering viktigere som muliggjører på tvers 2. N2 «Vinneren tar alt» i en global, digital verden 3. N3 Demokratisert innovasjon 4. N4 Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver 5. N5 Datadrevet analyse og innsikt Kunnskapsdannelse og -spredning 1. K1 Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn 2. K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem 3. K3 Viktigere å «megle» forskningsfunn 4. K4 Konseptutvikling blir viktigere 5. K5 Nytt forskersamspill Samfunn og individ 1. S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker 2. S2 Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet 3. S3 Digital dannelse blir viktigere 4. S4 Digital sårbarhet øker 9

209 Kunnskapsdannelse og -spredning K1 Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn Forskningens samfunnsgavnlige rolle blir viktigere Beskrivelse Forskningen blir viktigere for å løse samfunnsutfordringene. Digitalisering bidrar til større spredning av forskningsbasert kunnskap Eksempler og drivere Forskningens rolle i å løse samfunnsproblemer blir mer fremtredende - EU-kommisjonens arbeid med fremtidens forskningspolitikk vektlegger smart implementering av digitale tjenester for å løse store samfunnsutfordringer Større spredning av forskningsfunn blir viktigere - Åpen publisering av forskningsdata øker i omfang, figur 1 - Regjeringen har som mål at resultater av norsk forskning skal være åpent tilgjengelige Viktigere at forskningsfunnene ikke bare er åpne, men også smart tilgjengelige - Meget stor vekst i forskningsartikler, figur 2 - Økt tilgjengelighet av forskning gir samfunnsgevinst, figur 3 - Åpent søkbare forskningsfunn blir viktigere, eks Google Scholar har tilgang til forskningstekst bak betalingsmurene, figur 4 Rikere visualiseringsmulighet kan fremme formidlingen av forskningsfunn Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Innretningen av forskningen blir i større grad å adressere større, tverrfaglige problemstillinger. Hvordan kan forskningspolitikken dra nytte av digitalisering for å tilgjengeliggjøre forskningsfunn i større grad? Hvordan kan man legge bedre til rette for at enkeltindivider/grupper i samfunnet bidrar mer i forskningen? Figur 1: Antall publiseringer innen «open access» Figur 2: 60 millioner forskningsartikler og en vekstrate på 1 million i året Figur 4: Figur 3: Estimert verdi av større tilgang på forskningsdata i offentlig sektor i Australia 9 mrd aus. dollar over 20 år Figur 5: VR innen medisinforskn. AR innen varme/prosessforskn. infuture analyse EU-kommisjonen Bohemia foresight Jinha / Learned Publishing Houghton, Sheehan 10

210 Kunnskapsdannelse og -spredning K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem Fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen Beskrivelse Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter Figur 1: Forskningsartikler knyttet til datautvinning (data mining) per 1000 artikler Eksempler og drivere Det fjerde forskningsparadigme er datadrevet - Tusen år siden: empirisk observasjoner, eks himmellegemer - Siste hundreårene: teoretiske modeller, eks Newtons lover - Siste tiår: simulere komplekse modeller - Neste tiår: dataintensiv forskning, figur 1 Kunstig intelligens bidrar til forskningsgjennombrudd, eks - IBM Watson og Barrow ALS Research Center avdekker 5 gener knyttet til ALS, figur 2 - Aberystwyth og Cambridge univ. Eve genererer hypoteser, kjører eksperimenter, figur 3 Digitalisering kan fremme forskning fra mindre nasjoner - AzureBlast nettskyplattform for livsvitenskap: Storskala databehandling på nivå med tungt finansierte forskningsgrupper Figur 2: Figur 3: Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Det blir en ny rolledeling mellom forskeren og maskinen. Hvordan kan forskningspolitikken best utnytte mulighetene i digitalfasilitert forskning? Hvordan kan utviklingen gi grunnlag for nye forskertalenter? infuture analyse Hey, Tansley, Tolle OECD The Guardian, Barrow ALS Research Center University of Cambridge Microsoft 11

211 Kunnskapsdannelse og -spredning K3 Viktigere å «megle» forskningsfunn Tilgang på internasjonal forskningsspiss blir viktigere Beskrivelse Større behov for å få mer ut av den samlede, internasjonale forskningsinnsatsen. Internasjonale forskningsfunn bør lettere tilflyte norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer Figur 1: Vekstrate i offentlige budsjett til forskning og utvikling i OECD-landene Figur 2: FoU-kostnader i andel BNP. Regjeringen når målet om statlig finansiering i 2017 (1,06 %) Eksempler og drivere Finansieringen av forskningen er under press, figur 1 og 2 - «Det er altså ikke aktuelt å øke den offentlige andelen opp til f.eks. 2 %, fordi det vil bli veldig dyrt og målet er satt for å også utløse forskning, utvikling og innovasjon i privat sektor.» Kunnskapsminister Røe Isaksen, Kunnskapsgrunnlagskonferansen 2017 Nær all forskning foregår utenfor Norge, figur 3 Internasjonalt innovasjonssamarbeid øker, figur 4 Innen IKT-feltet mangler Norge spisskompetanse Figur 3: Andel av verdens vitenskapelige publisering Figur 4: Internasjonal samskaping av patenter Figur 5: Norges kompetansescore ift ledende land - Norges generelle utdanningsnivå er høyt, men vi mangler spisskompetanse. Det gjelder også innen digitaliseringsfeltet figur 5 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Internasjonalisering har lenge vært sentralt for forskningspolitikken. Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken innrettes for å i større grad oppdage, forstå og formidle utenlandsk digitalforskning til norske anvendere, både forskere og næringsliv? infuture analyse OCED Kunnskapsdepartementet SSB Indikatorrapporten 2016 OCED Ny Analyse 12

212 Kunnskapsdannelse og -spredning K4 Konseptutvikling blir viktigere Utvikling av konsepter som utnytter digitale muligheter blir viktig for å realisere verdiskapingspotensialet Beskrivelse Det tar tid før teknologiinvesteringer materialiserer seg i produktivitetsgevinst. Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den Eksempler og drivere Produktivitetsparadokset viser til en tilsynelatende mangel i produktivitetsgevinst fra teknologi - Nærmere analyser viser at teknologi må settes inn i et konsept for å utløse verdi, figur 1 Konseptutvikling er nødvendig for å realisere potensialet, eks trafikkovervåkning, figur 2 og 3 Norge har gode forutsetninger for anvendelse av konsepter som utnytter digitale muligheter - Norge kan oppnå spredningsstyrke av nye, digitaldrevne løsninger med høyt generelt utdanningsnivå samt sterk digital bruks- og grunnkompetanse, figur 4 Figur 1: Produktivitetsvekst Tyskland innen hhv økonomien generelt, industrien, bilindustrien Figur 4: Norges kompetansescore ift ledende land Figur 2: Estimert produktivitetsgevinst av Tingenes Internett 1900 milliarder dollar per 2020 Figur 3: Sensorer i trafikkovervåkning: Gevinst for «alle» trafikanter Sensorer i bilmotorer: Gevinst bilprodusent og kunde Sensorer: Gevinst teknologiselskapet Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Kan Norge vinne en posisjon som testarena for fremragende, digitale løsninger internasjonalt? Hvordan kan forskningspolitikken bidra til å avdekke og bekjempe hindre for anvendelsesinnovasjoner? Hvordan kan eksperimentering som innovasjonsmetode bli en større del av forskningspolitikken? infuture analyse Brzeski/ING DiBa AT Kearney Ny Analyse 13

213 Kunnskapsdannelse og -spredning K5 Nytt forskersamspill Fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush» Beskrivelse Regjeringen har som mål at forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest. Det betyr at forskerne ikke bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen. Eksempler og drivere Næringslivets forskning har økt i betydning siden 1980-tallet Utfordringer i flere sektorer å utnytte forskningsbasert kunnskap i innovasjon - Viktige områder med liten tradisjon for forskningssamarbeid, eks Tjenestesektoren med ~70 % av BNP Offentlig sektor anvender forskningsresultater mindre enn man kunne forvente - Krevende å forene den langsiktige forskningen med den intensiverte omskifteligheten i næringslivet Utnytte forskningsbasert kunnskap ved å kombinere kunnskapspush med -pull - Forske frem: Utforme ny kunnskap som så kan anvendes, f.eks. kommersialiseres av næringslivet, figur 2 - Forske med: Aktivt samarbeidende og aktivt utformende av selve løsningen, figur 3 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forskningspolitikken fremme tettere forskningssamspill også i sektorer med liten tradisjon for slikt samarbeid? Hvordan kan forskningspolitikken fremme den samtidige forsknings- og innovasjonsmodellen? Figur 1: Utvikling i investeringer i forskning fra hhv offentlig (heltrukne linjer) og næringsliv (stiplede linjer) (indeks 1981=100) Figur 2: Den lineære forsknings- og innovasjonsmodellen «kunnskapspush» Forskeren Forsker frem ny kunnskap Innovatøren Brukeren/ kunden Omdanner forskningsresultatene til verdi Figur 3: Den samtidige forsknings- og innovasjonsmodellen «kunnskapspull» Forskeren Forsker med Brukeren/ kunden Innovatøren Muliggjørende teknologi Innoverer med infuture analyse OECD Christensen, Lescher-Nuland, Tranøy 14

214 Kunnskapsdannelse og -spredning Trendanalysen har avdekket 14 trender innen tre tema Næringsliv og konkurranse 1. N1 Digitalisering viktigere som muliggjører på tvers 2. N2 «Vinneren tar alt» i en global, digital verden 3. N3 Demokratisert innovasjon 4. N4 Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver 5. N5 Datadrevet analyse og innsikt Kunnskapsdannelse og -spredning 1. K1 Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn 2. K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem 3. K3 Viktigere å «megle» forskningsfunn 4. K4 Konseptutvikling blir viktigere 5. K5 Nytt forskersamspill Samfunn og individ 1. S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker 2. S2 Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet 3. S3 Digital dannelse blir viktigere 4. S4 Digital sårbarhet øker 15

215 Samfunn og individ S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker Flere sektorer kan effektiviseres vha digitalisering av fysiske gjenstander Beskrivelse Nye styringssystemer og forretningsmodeller blir mulig når den fysiske infrastrukturen kan føle og snakke Figur 1: Markedet for tingenes internett i helsesektoren (mrd dollar) Figur 2: Antall enheter koblet på nett i folks hjem (mrd) Figur 3: Vei- og føreforhold varsles mellom biler Eksempler og drivere Vi og hjemmene våre digitaliseres, figur 1 og 2 Transportsystemer digitaliseres, eks - Volvo, Trafikverket og Statens Vegvesen samarbeider om digitalt system der bilene varsler hverandre om lokale vei- og føreforhold, figur 3 - Volvo inngår i EU-prosjektet SARTRE 1, hvor målet er å effektivisere trafikkflyten vesentlig. Biler som kommuniserer digitalt med hverandre kan trygt holde mye kortere avstand også i høy hastighet, figur 4 - SF Parks parkeringsplasser snakker. Det gir bilfører beskjed på mobil om ledige plasser og muliggjør dynamisk prising, figur 5 Industrien digitaliseres - Produksjonssystemer digitaliseres til «cyber-fysiske-systemer». Dette effektiviserer og endrer produksjonsprosessene i industrien i betydelig grad, Industri 4.0, figur 6 og 7 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken fremme effektivisering basert på kommuniserende infrastruktur? Hvordan kan politikken hensynta etiske problemstillinger (bl.a. personvern) når brukervennlige løsninger med bredt dataunderlag gjerne blir foretrukket av forbruker? 1 SARTRE = Safe Road Trains for the Environment Figur 4: Biler i selvkjørende hurtigkolonner vha digital dialog Figur 5: SF Park har utstyrt parkeringsplassene med sensorer Figur 6: Prinsippskisse industriens fire revolusjoner Mekanisering Vann- og dampkraft Figur 7: Vekst i årlig tilsig av industrielle roboter (tusen) Masseproduksjon, samlebåndsproduksjon Elektrisitet Datamaskiner Automatisering «Cyber- fysiske»- systemer infuture analyse Mordor Intelligence OECD McKinsey SARTRE Project SF Park Roser OECD 16

216 Samfunn og individ S2 Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet Effektiv spredning av informasjon kan medføre brå skift. Samfunnsmessig beredskap blir viktigere Beskrivelse I alt fra migrasjon, via terror og til formidlingsøkonomi gir digitalisering større endringer i adferd. Det blir viktigere for samfunnet å forstå bevegelsene, og utnytte verktøyene til innbyggernes beste. Eksempler og drivere Formidlingsøkonomi (delingsøkonomi) endrer befolkningens adferd - Formidlingsøkonomien er kjennetegnet av en svært effektiv, digital kobling mellom den som etterspør og den som tilbyr en tjeneste/et produkt. Formidlingsøkonomien er i vekst, figur 1 Migrasjon fremskyndet av at «alle» har smarttelefoner, figur 2 - Ved hjelp av informasjon gjennom smarttelefoner, kan flyktninger få og dele mer informasjon om alternative ruter, destinasjoner, foretrukne reisevilkår og tid/sted for kryssing av grenser Effektivt samarbeid med borgere vha digitale kanaler - Sykdom: Health Map er et interaktivt, digital kart som viser løpende oversikt over smittsomme sykdommer. Sykdoms- og lokasjonsdata trekkes automatisk ut fra digitale kilder, hver time, med en nøyaktighet på 90 %, figur 3 - Terror: Franske myndigheter lanserte terrorvarslingsappen SAIP1 i Publikum får varsling om det er et terrorangrep i nærheten av der de er, og de kan enkelt dele varselet med sine kontakter. Viktig steg på veien, men ytterligere forbedringer er nødvendig. Det tok bl.a. for lang tid å varsle etter angrepet i Nice, figur 4 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken fremme Norges beredskap til å håndtere brå skift i adferd, også på tvers av landegrenser? Hvordan kan politikken bidra til at vi utnytter teknologiske muligheter til å oppnå dette? 1 SAIP = Système d alerte et d information des populations Figur 1: Verdens vekstpotensial for formidlingsøkonomiens verdi (mrd. dollar) I Norge i 2016 benyttet 1 av 6 seg av formidlingstjenester. Det er 75 % flere enn året før Figur 3: Kart over zika-utbruddet i 2016 på Health Map Figur 2: Mobiltelefon med batteri og nettverk ble sagt å være det viktigste hjelpemiddelet på flukt Figur 4: Ved å trykke på varselet på telefonen vil publikum få informasjon om politiet er på vei og hvordan de skal forholde seg infuture analyse University of Amsterdam The Guardian The Telegraph Health Map OECD TNS Gallup 17

217 Samfunn og individ S3 Digital dannelse blir viktigere Med fremvekst av et postfaktuelt samfunn 1) vil informasjonskyndighet bli viktigere Beskrivelse Befolkningen må trenes i gode, digitale ferdigheter, og evne til å skille objektiv viten fra desinformasjon, for å kunne ta del i det digitaliserte samfunnet Figur 1: Arbeid med digital kompetanse i EU og i Norge Figur 2: Digital kompetansenivå i Norge og EU Eksempler og drivere Digital kompetanse og dømmekraft blant befolkningen er satsningsområder, både i EU og i Norge, figur 1 Nordmenn er flinke til å ta i bruk ny teknologi, sammenlignet med resten av Europa, figur 2 - Alder er viktigste faktor for de som ikke har høy digitalkompetanse i Norge. I andre land spiller også økonomi/utdanning en viktig rolle Vi får i økende grad får nyheter gjennom digitale (og sosiale) medier. Det forsterker tendensen mennesket har til å søke og tro på informasjon som allerede korresponderer med vårt eget, figur 3. Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken fremme demokratisk tilgang på informasjon og styrker vår evne til å gjenkjenne «alternative fakta»? Hvordan kan politikken bidra til at kunnskap og fakta blir bredt etterspurt og anvendt, samtidig med en styrket, demokratisk utvikling? Figur 3: Andel som får nyheter om politikk via Facebook og leser innlegg i tråd med egne meninger Generasjon Y Generasjon X Etterkrigsgenerasjonen EU gj.snitt Ledende nasjoner gj.snitt Norge Andel som får nyheter om politikk på Facebook Leser innlegg om politikk som noen ganger er i tråd med egne meninger Leser alltid innlegg om politikk som er i tråd med egne meninger 1 Postfaktuell samfunn: En samfunnsdebatt mer frakoblet fra fakta. Argumenter basert på å appellere til følelser uavhengig av om de er sanne eller ikke infuture analyse Wiki EU Regjeringen i Norge Europakommisjonen IKT Norge Pew Research Center, 2015 Economist 18

218 Samfunn og individ S4 Digital sårbarhet øker Digitalisering av flere områder gjør samfunnet og hver og en av oss mer sårbare for digitale overgrep Beskrivelse Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep som kan forvrenge det offentlige ordskiftet. Eksempler og drivere På et nasjonalt plan øker antallet statsrelaterte hacker-angrep utført av personer og grupper med ulike motiv, figur 1 - Målet for hacker-angrep er i økende grad demokratiske prosesser, som vist ved bl.a. hacking av demokratene i USA og hackingforsøk mot Macron i Frankrike Hackerangrep påvirker også det åpne demokratiske ordskiftet, og meningsytrere opplever i økende grad netthets og digitale overgrep, figur 2 Vi ønsker sømløse overganger mellom ulike datamiljø og rask tilgang til data. Dette kombinert med sentralisering og samlokalisering gjør data mer sårbare Teknologier som f.eks. blockchain gir mulighet for økt sikkerhet i håndtering av sensitive data, men det kreves mer forskning på kontroll- og sikkerhetsmekanismer ved transaksjoner av data uten en 3. part - Vekst i datakraft til Bitcoin gir et eksempel på økning i omfanget av dette (se figur 4) Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken fremme forskning og samarbeid som beskytter oss mot digitale angrep? Hvordan kan en målrettet politikk bidra til å beskytte ytringsfriheten og dermed opprettholde et nyansert offentlig ordskifte? Figur 1: Antall cyberangrep mot NATOlokasjoner per måned Figur 3: Virtualisering av data øker Figur 2: Digitale overgrep mot journalister og redaktører i Norge Figur 4: Datakraft til Bitcoin (Antall hash kalkulert per sekund) infuture analyse Digitalt grenseforsvar, Lysne II-utvalget Financial Times Deutsche Welle OECD 19

219 N O R G E S F O R S K N I N G S R Å D F O R E S I G H T I N N O VA S J O N I O F F E N T L I G S E K TO R G J E N N O M G A N G AV T R E N D E R

220 INNLEDNING Tre teoretiske perspektiver på innovasjon i offentlig sektor 1. Innovasjon innad i organisasjoner (Management of innovation) 2. Innovasjon i et systemperspektiv (Systems of innovation) 3. Innovasjon i form av systemskift (Transformative change)

221 INNLEDNING Tre underliggende drivkrefter i vår søken etter «signaler» som kan settes sammen til større trender Innbyggernes rolle Digitalisering Globalisering

222 INNLEDNING Trendene vi har identifisert er kategorisert i tre nivåer av offentlig sektor-innovasjon

223 INNLEDNING Organisere Institusjonell og «politisk» innovasjon Finansiere Produsere Forretningsmodellinnovasjon Tjenesteinnovasjon

224 INNLEDNING Organisere offentlig sektor som institusjon 1. Innbyggernes tillit til myndighetene offentlig sektors legitimitet under press 2. Byregioner overtar nasjonalstatens rolle som innovasjonsmotor (for både næringsliv og offentlig sektor) 3. «Informasjonsdepartementet» tar over kampen om sannheten setter innovasjonsagendaen Finansiere offentlig sektor som «forretningsmodell» 4. Eldrebølgen blir selvfinansierende incentiv-innovasjon øker arbeidsdeltagelsen 5. Digitalisering stanser sysselsettingsveksten i offentlig sektor 6. Brukerbetaling og nye finansieringsformer gjør velferdsstaten økonomisk bærekraftig Produsere offentlig sektor som tjenesteleverandør 7. «Tillitsreform» erstatter detaljert målstyring (NPM) byråkraten blir intraprenør 8. Norsk offentlig sektor klarer ikke å være best på alt globale spesialister overtar 9. Offentlig-privat innovasjon blir den mest effektive løsningen på store samfunnsutfordringer 10. Sosialt entreprenørskap helt ned på innbyggernivå blir løsningen der offentlig tjenestetilbud ikke strekker til

225 INNLEDNING Stikkordsmessig oppsummert: Organisere Tillit Urbanisering Informasjon og sannhet Finansiere Eldrebølgen Digitalisering Finansieringsmodeller Produsere Ledelse og styring Globalisering og kunnskap Offentlig-privat Sosialt entreprenørskap

226 Innovasjon knyttet til forholdet mellom staten og innbyggerne Organisere Finansiere Produsere

227 ORGANISERE TILLIT TREND 1 1. Folkets tillit til myndighetene reduseres utfordrer legitimiteten til offentlig sektor Beskrivelse Folks tillit til myndigheter og offentlig sektor svekkes. Eksempler og drivere Økende misnøye i befolkningen med myndighetene, mest i USA og store land i Europa, men også i noen grad i Norge. Årsakene til dette (internasjonalt) er mange: Vedvarende og økende arbeidsledighet Økte ulikheter og forskjeller mellom eliten og resten Innvandring Fallende tillitt til det offentlige også i Norge, selv om vi fortsatt ligger på topp i verden: Mindre tro på demokratiet: Andelen tilfredse har gått ned 14 prosentpoeng og andelen misfornøyde steg med 6 prosentpoeng Dette er den største endringen som er målt med norsk medborgerpanel. Mindre tillit i næringslivet: Fra sank andelen som svarte at de har stor tillitt til kunder og andre med nærmere 5 % (fra 91 til 87 %). Mindre tillit til politiet: Færre personer har tillit til at politiet er i stand til å stanse terrorangrep på norsk jord. Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Forskning på tillit og offentlig sektor/myndigheters legitimitet blir viktigere. Figur 1: Andel nordmenn som uttaler at de er tilfreds med demokratiet. Kilde: Norsk medborgerpanel 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 75% 61% 0%

228 ORGANISERE URBANISERING TREND 2 Byregioner overtar nasjonalstatens rolle som innovasjonsmotor også for offentlig sektor Beskrivelse Byregionene har fått økt betydning som økonomiske sentre globalt, en utvikling som forsterkes av økt innovasjonstakt i samfunnet. Denne utviklingen vil også bli sterkere for Norge i årene mot Eksempler og drivere Eksempel fra Enrico Morettis bok The new geography of jobs: Før Microsoft flyttet til Seattle var dette en by med null utsikter og høy arbeidsledighet. I dag er det en global innovasjonshub som sammen med San Francisco og «the Bay area» samt noen andre byregioner er viktigste innovasjonssenter i USA. City governments are simply closer to citizens and their needs than central governments. This creates possibilities to gather data from sensors, co-create policies and build living labs to test new services, Michael Batty in The new science of cities. I Finland utvikles nå Helsinki Living Lab med nye former for interaksjon mellom innbyggere og lokale myndigheter som gir helt nye former for innovasjon i offentlig sektor. Klimautfordringene og kunnskapssamfunnet sies å bidra til at urban innovasjon blir viktigere («How cities will save the world»). Norge har høy urbaniseringstakt og storbyregionene vokser raskt basert på utvikling av kunnskapsintensive arbeidsplasser i privat sektor. Skandinavias byregioner vil bli tettere integrert som markeder og innovasjonsarenaer, for eksempel innen helse. Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Norsk innovasjonspolitikk og distriktspolitikk må målrettes på hvert sitt område. Figur 2: Andel av den norske befolkningen som bor i tettbygde strøk 82% 80% 78% 76% 74% 72% 70% 68% 66% 64% Andel i tettbygd strøk

229 ORGANISERE INFORMASJON OG SANNHET TREND 3 3. «Informasjonsdepartementet» tar over kampen om sannheten setter innovasjonsagendaen Beskrivelse «Fake news» og sosiale medier bidrar til at «kampen om sannheten» bli viktigere i årene fremover - og dette vil også prege offentlig sektor. Eksempler og drivere Myndighetene opplever økte problemer med tillit til informasjon. Politikere/myndigheter/forvaltning er i økende grad avhengig av toveis kommunikasjon for hhv. å formidle politikk og få tilbakemelding fra innbyggerne. Media har tradisjonelt hatt rollen som «mellommann» mellom innbyggere og politikere, men SM, (video)blogger og andre kommunikasjonsplattformer har gjort det mulig å kommunisere mer direkte, samtidig som det har blitt lettere for aktører som ønsker å påvirke både velgere og politikere å sette dagsorden. Det stilles nye krav til informasjon fra offentlige tjenesteytere: befolkningen blir mer «forbrukerorientert» overfor offentlig sektor og forventer samme informasjon og hurtighet som fra private tjenesteytere. Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Forskning og forskningsbasert kunnskap i offentlig sektor som sådan vil kunne oppleve en tillitskrise forskningspolitikk må i større grad fokusere på legitimitet, ref. for eksempel diskusjonen om SSBs forskningsavdeling. Figur 3: Antall omtaler av «falske nyheter» i norsk presse. Kilde: Retriever (forventet)

230 Finansiering av offentlig sektor Organisere Finansiere Produsere

231 INNLEDNING FINANSIERING Figur 4: Strategier for å opprettholde bærekraftige statsfinanser. Behov for inndekning (blå søyler) og inntjeningsalternativer, regnet hvert tiår fra 2030 til Kilde: Perspektivmeldingen

232 FINANSIERE DEMOGRAFI TREND 4 4. Eldrebølgen blir selvfinansierende insentiv-innovasjon øker arbeidsdeltagelsen Beskrivelse Endrede insentiver i ordningen med offentlig alderspensjon gjør at de stadig flere eldre står stadig lenger i arbeidslivet og konverterer offentlige utgifter til offentlige inntekter. Eksempler og drivere Pensjonssystemet er basert på en generasjonskontrakt: Det representerer en overføring av midler fra dagens skatteytere til de som har jobbet gjennom et langt liv. Dagens generasjonskontrakt er ikke bærekraftig: - Andel eldre i befolkningen øker og de eldre blir stadig eldre - Andelen yngre går ned, færre arbeidende skatteytere per pensjonist Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Forskning og kunnskap om arbeidsliv og velferd blir viktigere etter hvert som dette seiler opp som en økonomisk hovedutfordring for landet. Transformativ innovasjon knyttet til folketrygden/nav.

233 FINANSIERE DIGITALISERING TREND 5 5. Digitalisering stanser sysselsettingsveksten i offentlig sektor Beskrivelse Robotisering, kunstig intelligens, bruk av stordata og effektivisering av arbeidsprosesser vil redusere behovet for stadig økt sysselsetting i offentlig sektor. Figur 7: Framskriving av antall årsverk i spesialisthelsetjenesten. Kilde: SSB Eksempler og drivere Digitaliseringstakten i offentlig sektor har så langt vært lav sett i forhold til innbyggerne i Norge som er blant verdens mest digitale forbrukere. Mot 2030 vil offentlig sektor bli like digitalt avansert som innbyggerne. Dette vil bidra til at standarden i for eksempel sykehussektoren kan fortsette å øke (slik innbyggerne forventer) uten at det krever en massiv sysselsettingsvekst: Sykepleiere og leger bruker mer av tiden sin på pasientene og mindre på administrasjon (over 50 % av tiden i dag). Difi: IT-prosjekter som har blitt støttet av Difi i 2017 er forventet å gi en avkastning på 5756 prosent. Figur 6: Antall årsverk i offentlig forvaltning. Kilde: SSB Standardheving i form av 1% økning i årsverk per bruker Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Digitalisering av offentlig sektor må bli en hovedsatsing for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk

234 Prosent FINANSIERE FINANSIERINGSMODELLER TREND 6 6. Brukerbetaling og nye former for finansiering gjør velferdsstaten økonomisk bærekraftig Beskrivelse Økt brukerbetaling (egenandel etc.) av velferdstjenester som for eksempel helse og omsorg, enten tjenestene er offentlig eller privat produsert, bidrar til å tette gapet mellom det offentliges inntekter og utgifter uten å øke skattesatsene radikalt. Eksempler og drivere I tråd med at omfanget av tjenester fra det offentlige øker, ser vi stadig oftere nye finansieringsløsninger med innslag av privat produksjon og/eller privat finansiering. Norge vil gå fra et lavt nivå av brukerbetaling (figur 10) til et nivå mer som snittet i OECD. Offentlig-privat samarbeid får økt betydning, også for finansiering av offentlige tjenester og infrastruktur som for eksempel veier. Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Forskning på brukerbetaling/medfinansiering blir viktig. «Forretningsmodell-innovasjon i offentlig sektor. Figur 10: Brukerbetaling som andel av offentlige inntekter, målt i prosent. Kilde: SSB Figur 8: Utvikling i skattesats for å unngå inndekningsbehov. Kilde: SSB Offentlig finansiering Offentlig produksjon Offentlig finansiering Privat produksjon Figur 9: Faktisk og alternative forløp for utvikling i privat brukerbetaling i prosent av fastlands-bnp. Kilde: Perspektivmeldingen 2017 Privat finansiering Offentlig produksjon Privat finansiering Privat produksjon

235 Innovasjon i arbeidsdelingen mellom offentlig sektor, privat sektor og sivilsamfunnet Organisere Finansiere Produsere

236 PRODUSERE LEDELSESSTRUKTURER TREND 7 7. «Tillitsreform» erstatter detaljert målstyring (NPM) byråkraten blir intraprenør Beskrivelse Økt brukerbetaling (egenandel etc.) av velferdstjenester som for eksempel helse og omsorg, enten tjenestene er offentlig eller privat produsert, bidrar til å tette gapet mellom det offentliges inntekter og utgifter uten å øke skattesatsene radikalt. Eksempler og drivere 30 år etter New Public Managements gullalder ser vi fortsatt elementer av NPM innen ledelse i offentlig sektor. Problemene med NPM har kommet frem gjennom ny forskning, bl.a. på BI i Norge: Fokus på måling sies å ha gitt uheldige insentiver. Manglende tillit til ansatte påvirker kvaliteten på arbeidet som leveres. I privat sektor på sin side ser man stadig mer tillitsbasert ledelse, der målet er å fremme kreativitet og innovasjon. Selskap som Google gir eksempelvis sine ansatte én arbeidsdag i uken til å jobbe med et personlig prosjekt. Tillitsbaserte systemer vil skape et miljø som kan tilrettelegge for innovasjon og kreativitet, som er avgjørende for å fremme innovasjon. Kilde: Aftenposten Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Forskning på styring og ledelse i offentlig sektor for å fremskaffe ny kunnskap om hva som virker. Innovasjon i offentlig sektor må bl.a. skje ved at det i større grad legges til rette for at ansatte i offentlig sektor kan ta initiativ: Intraprenørskap og ansatt-drevet innovasjon. Kilde: Dagens Næringsliv

237 PRODUSERE GLOBAL PRODUKSJON TREND 8 8. Norsk offentlig sektor klarer ikke å være best på alt globale spesialister overtar Beskrivelse Akkurat som i privat sektor vil det etter hvert spre seg en global arbeidsdeling innen offentlig forvaltning med spesialiserte tjenesteleverandører som er verdens beste på sitt område. Eksempler og drivere Norge er et lite land med befolkning på størrelse med en stor by. På sikt er det urealistisk at vi skal ha verdensledende kompetanse på alle felt innen offentlig sektor. Eksempel offentlig utdanning: MOOC (massive open online courses) som for eksempel Harvard X vil etter hvert bli et viktig supplement til offentlige utdanningstilbud i Norge. Kompetanse innen spesialisert kreftbehandling etc. vil etter hvert bare kunne utvikles og vedlikeholdes på et færre antall sykehus i Skandinavia. Sentre for utvikling og deling av beste praksis innen offentlig sektor vil bli viktigere, som for eksempel FN-initiativet Global Centre for Public Service Excellence og danske Center for offentlig innovation. Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Det aller meste av forskningsbasert kunnskap som anvendes i Norge er utviklet utenfor Norge. Innovasjonspolitikk for offentlig sektor må i større grad ta hensyn til dette ved å legge til rette for henting/deling og anvendelse av beste praksis fra andre land. Utdanning Forvaltning Digitalisering/innovasjon Helse

238 PRODUSERE OPI TREND 9 9. Offentlig-privat innovasjon (OPI) blir den mest effektive løsningen på store samfunnsutfordringer Beskrivelse Skillet mellom offentlig og privat sektor vil bli mindre viktig mot 2030 idet store samfunnsutfordringer som klima, terror og eldrebølge skal løses med innovasjon. Eksempler og drivere Kraftig vekst i antall åpne offentlige datasett gir nye muligheter for offentligprivat innovasjon. Offentlig sektor blir dessuten viktigere også for innovasjon i privat sektor, som partner, krevende kunde og finansiør. Eks. i boken The Entrepreneurial State: 40 av patentene som benyttes i en iphone er utviklet med statlige (amerikanske) midler. Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Nye virkemidler som stimulerer offentlig-privat samarbeid, for eksempel gjennom offentlige anskaffelser.

239 PRODUSERE SOSIALT ENTREPRENØRSKAP TREND Sosialt entreprenørskap helt ned på innbyggernivå blir løsningen der offentlig tjenestetilbud ikke strekker til Beskrivelse Offentlige tjenester kan ikke dekke alle velferdsbehov i samfunnet sosialt entreprenørskap blir en løsning som er økonomisk bærekraftig. Eksempler og drivere Mange ressurspersoner, ikke minst eldre, vil i årene fremover ønske å bidra uten å være ansatt i offentlig sektor. Behov for utvikling av større mangfold i den offentlige tjenesteproduksjonen. Kvalitetsheving og individuell tilpasning. Stimulering av brukermedvirkning og et mer aktivt medborgerskap lokalt. Figur 8: Utvikling i antall nystartede sosiale entreprenørskapsvirksomheter i perioden Kilde: Regjeringen Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk Kunnskap om sosialt entreprenørskap basert på forskning. Modeller for innovasjon i offentlig sektor der sosiale entreprenører utfordres på å bidra Før

240 Foto: Statoil Hywind N O R G E S F O R S K N I N G S R Å D F O R E S I G H T M A R K E D S M U L I G H E T E R K N Y T T E T T I L K L I M A U T F O R D R I N G E R G J E N N O M G A N G AV T R E N D E R

241 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG Eksisterende teknologi politikk og adferdsskift nødvendig Mulig kommersialiserbar teknologi anvendt forskning, pilotering og testing nødvendig Plausibel teknologi «grunnforskning» nødvendig

242 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG Eksisterende teknologi politikk og atferdsskift nødvendig Mulig kommersialiserbar teknologi anvendt forskning, pilotering og testing nødvendig Plausibel teknologi «grunnforskning» nødvendig

243 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG 1. Sirkulær ressursbruk fjerner avfall K I L D E R : M E N O N Å R I M E U R E G J E R I N G E N O S L O K O M M U N E M I L J Ø D I R E K T O R A T E T E U R O S T A T E L L E N M A C A R T H U R F O U N D A T I O N M U D J E A N S

244 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADTFERDSSKIFT NØDVENDIG Mrd. USD 1. Sirkulær ressursbruk fjerner avfall Beskrivelse - Resirkulering og gjenbruk reduserer utslipp og styrker næringslivets konkurranseevne - For eksempel kan forbrenning redusere energiforbruket med 2-6 % og gjenbruk redusere energiforbruket med % for tekstiler Figur 1: Årlige kostnadsbesparelser ved sirkulær ressursbruk. Kilde: Ellen MacArthur Foundation 800 Fremtidsutsikter - Hva må til: - Kunnskap og systematisert informasjon om materialkretsløp - Infrastruktur tilsvarende panteordningen for flasker - EU og Norge har mål om å materialgjennvinne 70 % av kommunalt avfall og 80 % av emballasjeavfall innen Kan føre til materialbesparelser tilsvarende 630 mrd. USD årlig i EU og 700 mrd. USD årlig i FMCGsektoren globalt (Figur 1) mrd. USD (23 %) 706 mrd. USD (22 %) Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling og implementering av løsninger for resirkulering og gjenvinning samt kunnskap og informasjon om materialkretsløp? 500 FMCG-sektor globalt Produksjon EU K I L D E R : M E N O N Å R I M E U R E G J E R I N G E N O S L O K O M M U N E M I L J Ø D I R E K T O R A T E T E U R O S T A T E L L E N M A C A R T H U R F O U N D A T I O N

245 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG 2. Smarte nett - et premiss for nullutslippssamfunnet K I L D E R : M E N O N T H E M A C O N S U L T I N G S I N T E F I E A G L O B A L C A R B O N P R O J E C T

246 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG 2. Smarte nett - et premiss for nullutslippssamfunnet K I L D E R : M E N O N T H E M A C O N S U L T I N G S I N T E F I E A G L O B A L C A R B O N P R O J E C T

247 Gt CO2 per år Gt CO2 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG 2. Smarte nett - et premiss for nullutslippssamfunnet Beskrivelse - Fleksible og sammenkoblede strømnett minimerer energibruk ved hjelp av sensorer og automatisering - For eksempel - En smart-vaskemaskin vasker når nettet forsynes av fornybar elektrisitet eller på tidspunkter hvor elektrisitetsetterspørselen er lav - Overskuddsenergi fra plusshus tilføres strømnettet Fremtidsutsikter - Hva må til: - Oppgradering til neste generasjons kraftnett og strømmålere - Nytt reguleringsregime som ivaretar sikkerhet og personvern - Det er forventet at det vil investeres 800 mrd. USD i smarte nett globalt og 1600 mrd. i smart-energistyring innen 2030 Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling og implementering av smarte nett? Figur 2: Reduksjon i CO2-utslipp ved innfasing av smarte nett Kilde: IEA og Global Carbon Project 1,5 1 0, , Reduksjon Reduksjon Globale utslipp Kina OECD Nordamerika OECD Europa Verden (høyre akse) 0 K I L D E R : M E N O N T H E M A C O N S U L T I N G S I N T E F I E A G L O B A L C A R B O N P R O J E C T

248 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG 3. Trebygg gjør bygningsmassen (-konstruksjonen) karbonnøytral K I L D E R : [ H T T P : / / A L L - T J E N E S T E. N O / T R E F E L L I N G / ] / I S T O C K

249 Netto CO2-utslipp (tc) TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG 3. Trebygg gjør bygningsmassen (-konstruksjonen) karbonnøytral Beskrivelse - Tre er resirkulerbart, krever lite bearbeiding og kan prefabrikkeres, som reduserer spill (J. Fernandes et al, University of Minho) - Over livssyklusen er tre det eneste byggematerialet som gir negative CO 2 - utslipp (Figur 3) - Bruk av tre kan redusere byggekostnader med mellom 6 og 15 % Framtidsutsikter - Hva må til: - Økt forståelse og bevissthet om massiv tre som bygningsmateriale - Mer forskning nye anvendelsesområder - Norge har stor kjennskap til konstruksjon med tre - Bevissthet om tre som bygningsmateriale og nye metoder kan skape et voksende marked Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling og bruk av tre som sentralt konstruksjonsmateriale i alle typer bygninger? Figur 3: CO2-utslipp over levetiden til referansebygning konstruert i henholdsvis tre og betong. Kilde: Roger Sathre, Mittuniversitetet (2007) Tre Betong K I L D E R : M E N O N P E T E R S E N O G S O L B E R G I N N O V A S J O N N O R G E F R O G N K O M M U N E T R E E T A F G R U P P E N N O R D L A N D F Y L K E S K O M M U N E

250 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG 4. Energieffektive bygninger er avgjørende for klimakutt K I L D E R : I S T O C K

251 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG 4. Energieffektive bygninger er avgjørende for klimakutt Beskrivelse - Befolkningsvekst, færre personer per bolig og høyere inntekt øker energietterspørselen - Investeringer i plusshus utgjorde globalt 12,5 mrd. USD i 2015 Fremtidsutsikter - Hva må til: - Utbygging av smarte hus som utnytter grønn teknologi og energieffektiviserende løsninger - Endret brukeratferd og bevissthet - Eksisterende bygningsmasse må klargjøres for nullutslippssamfunnet - Eksisterende bygningsmasse forventes å bruke 45 % av energien som går til oppvarming og nedkjøling i Fremtidens bygg forventes i større grad å være forsynt av spillenergi og produsere energi selv - Det globale markedet for energieffektivisering av bygg forventes å vokse fra 307 mrd. USD i 2014 til 623 mrd. USD i IEA estimerer behovet for investeringer i energieffektive bygg frem til 2030 til godt over 2000 mrd. USD Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling og implementering av løsninger som effektiviserer bruk av energi i bygninger? Figur 4: Forventet økning energibruk i bygg relativt til dagens nivå 2015 til 2030 globalt. Kilde: Navigant Research og Nelfo 73% Nedkjøling av rom 65% Apparater og andre 37% Lys 25% Oppvarming av vann 14% Oppvarming av rom 5% Matlagning K I L D E R : M E N O N N A V I G A N T R E S E A R C H I E A N E L F O I E A T H E M A C O N S U L T I N G

252 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG 5. Bildeling, elektrifisering og automatisering reduserer antall kjøretøy og utslipp Førerløs Delt Elektrisk K I L D E R :

253 TRENDER EKSISTERENDE TEKNOLOGI POLITIKK OG ADFERDSSKIFT NØDVENDIG 5. Bildeling, elektrifisering og automatisering reduserer antall kjøretøy og utslipp Beskrivelse - En gjennomsnittlig bil står stille 23 timer i døgnet - Bildeling og automatisering reduserer behovet for biler - Automatisering kan gi færre ulykker, mindre forurensning, lavere energiforbruk og mindre trafikkork Figur 5: Delte biler som andel av det totale antall biler og årlig vekst i produksjon av biler Kilde: Morgan Stanley 20% 16% Fremtidsutsikter - Hva må til: 15% - Økt bevissthet og atferdsendring blant forbrukere med hensyn til deres transportbehov. Passasjer må akseptere at de ikke har kontroll over kjøretøyet - Omfattende fullskala testing og pilotering for å sikre teknologiens pålitelighet og sikkerhet 10% - Neste generasjons infrastruktur som tilrettelegger for både elektrifisering og automatisering - Bildeling, elektrifisering og automatisering kan redusere antallet biler i byer med mellom 50 og 90 % - Andelen delebiler av totale biler forventes å øke til mellom 15 og 20 prosent i % 0% 1% 4% 0% Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling, implementering og bruk av dele- og automatiserte kjøretøy? Produserte biler (prosent endring fra året før) Delte biler (andel av totale biler) K I L D E R : M E N O N O E C D & I N T E R N A T I O N A L T R A N S P O R T F O R U M M O R G A N S T A N L E Y E C O N O M I C S I N T E L L I G E N C E U N I T B L O O M B E R G E N E R G Y F I N A N C E

254 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG Eksisterende teknologi politikk og atferdsskift nødvendig Mulig kommersialiserbar teknologi anvendt forskning, pilotering og testing nødvendig Plausibel teknologi «grunnforskning» nødvendig

255 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG 6. Fornybar energi utkonkurrerer fossil strømproduksjon K I L D E R :

256 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG USD/MWh 6. Fornybar energi utkonkurrerer fossil strømproduksjon Beskrivelse - Fornybar energi leverer veksten i verdens energibehov grunnet fallende kostnader relativt til fossil energi (Figur 7) - Norge er allerede verdensledende innen vannkraft og denne kunnskapen kombinert med kunnskapen fra olje- og gassektoren kan overføres til andre områder Fremtidsutsikter - Hva må til: - Fornybar energi må bli like fleksibel, tilgjengelig og prismessig forutsigbar som fossilt - Infrastruktur som sikrer lagring og distribusjon - IEA forventer fornybar energi vil dekke opp til 60 % av verdens energibehov i 2040 (Figur 6) - IEA forventer at det vil investeres mrd. USD i vannkraft frem til 2030, 110 mrd. i havvind, mrd. i vindinstallasjoner på land og mrd. i sol - Bloomberg estimerer at det globalt vil investeres 7800 mrd. USD innen 2040 Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling og forbedring av fornybare energiteknologier? Figur 6: Global energiproduksjon i Kilde: IEA 40 % Fornybar Annet 60 % Figur 7: Kostnader for vindkraft og solkraft 2016 og Kilde: IEA Vind Sol K I L D E R : M E N O N T H E M A C O N S U L T I N G I E A B L O O M B E R G E N E R G Y F I N A N C E

257 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG 7. Geotermisk lagring fjerner spillenergi og erstatter batteriet K I L D E R :

258 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG MWh 7. Geotermisk lagring fjerner spillenergi og erstatter batteriet Beskrivelse - Termisk energi kan lagres alle typer materialer. Dette gjøres i praksis gjennom å varme opp eller kjøle ned et lagringsmedium slik at energien kan benyttes på et senere tidspunkt - Termiske energilagringssystemer kan være enten sentraliserte eller desentraliserte Fremtidsutsikter - Hva må til: - Prisen på brønnboring må reduseres - Pålitelig og tilstrekkelig robust system til å takle variasjon i varme- og kuldeerioder - I 2040 forventes termisk lagring å være billigere enn batterilagring for langsiktig lagring av energi - IEA forventer at termisk energilagring vil være godt egnet til å redusere spillvarme i dagens energisystem - Pike Research (Navigant Energey Practive) estimerer at det globale markedet for termisk energilagring vil være på 3,6 mrd. USD årlig i Det forventes at 81 GWh vil bli installert globalt innen 2040, ekskludert pumpekraftverk. I dag er det under 1 GWh energilagring tilgjengelig - BCG anslår totale investeringer i energilagring frem til 2030 vil være 270 mrd. USD - Bloomberg forventer at det globale markedet vil være 250 mrd. USD årlig fra 2040 Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling, implementering og bruk av termisk energilagringsteknologi? Figur 8: Global energilagringskapasitet 2015 til Andre Termisk K I L D E R : T H E M A C O N S U L T I N G M E N O N B L O O M B E R G B C G F O R S K N I N G. N O G R A D N V I E W R E S E A R C H

259 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG 8. Digitalisering er den grønne landbruksrevolusjonen K I L D E R :

260 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG 8. Digitalisering er den grønne landbruksrevolusjonen Beskrivelse - Avanserte sensorer, satellittovervåking, digitalisering og autonome roboter vil kunne effektivisere driften og dermed redusere utslipp Fremtidsutsikter - Hva må til: - Teknologiutvikling, pilotering og utvikling av forretningsmodeller - Sikker håndtering av matressurser og råvarer - Robotisering av enkelte oppgaver er allerede underveis. Det forventes at bruken vil øke. Helautomatisering ligger derimot noe lengre frem i tid Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling, implementering og bruk av nye teknologier og produksjonsmetoder i landbruket? K I L D E R : N B M U M E N O N F O R S K N I N G. N O O E C D E U K O M M I S J O N E N

261 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG 9. Sirkulært havbruk revolusjonerer fiskerinæringen K I L D E R : F A O M E N O N E U K O M M I S J O N E N V E R D E N S B A N E K N F A O B E L L O N A L E R Ø Y S E A F O O D B L O O M B E R G O E C D

262 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG Millioner tonn 9. Sirkulært havbruk revolusjonerer fiskerinæringen Beskrivelse - Villfisk vil ikke kunne dekke veksten i verdens matbehov - FAO estimerer at under 10 % av verdens villfiskressurser er underutnyttet per i dag. Samtidig rapporterer EU at 39 % er overutnyttet - Lerøy Seafood Group ASA og Bellona arbeider i dag med konseptet Ocean Forest. Dette innebærer havbruk hvor avfallsprodukter fra fisk brukes i produksjon av alger, alger brukes i produksjon i skjell, og skjellene brukes som fiskefôr Fremtidsutsikter - Hva må til: - Utvikling av produksjonsmetodikk som er bærekraftig og kostnadseffektiv - Kartlegge hvordan fisken og annet dyr- og planteliv påvirkes - Global produksjon er forventet å fra 77 millioner tonn i 2015 til 103 millioner tonn i 2025 (Figur 9) - Det forventes kraftig vekst i etterspørsel etter fisk (Figur 10) Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen effektivisering, ressursbesparende og klimavennlige produksjonsmetoder og teknologier i havbruk? Figur 9: Global produksjon av fisk Kilde: OECD og FAO Figur 10: Globalt etterspørselsunderskudd etter fisk i Kilde: Bloomberg Etterspørsel Millioner tonn Tilbud Havbruk Villfisk K I L D E R : F A O M E N O N E U K O M M I S J O N E N V E R D E N S B A N E K N F A O B E L L O N A L E R Ø Y S E A F O O D B L O O M B E R G O E C D

263 TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG 10. Tredjegenerasjons biobrensel produseres karbonnøytralt og erstatter fossile brenselskilder K I L D E R :

264 EJ (Exajoule) TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG 10. Tredjegenerasjons biobrensel produseres karbonnøytralt og erstatter fossile brenselskilder Beskrivelse - Flytende eller gassformig drivstoff basert på biomasse - Kan erstatte fossile drivstoff innenfor eksisterende infrastruktur - Tredjegenerasjons biodrivstoff produseres fra biomasse fra havet, der mikroog makroalger er de to viktigste råstoffressursene. Utfordringer i form av høye råstoffkostnader, begrenset tilgang til biomasse og dyrere og mer kompleks produksjon Fremtidsutsikter - Hva må til: - Forskning på utnyttelsesgrad og brukspotensiale - Kraftig reduksjon i produksjonskostnad og fremstillingsperiode - IEA forventer at biodrivstoff vil gå fra å dekke 3 % av verdens transport i 2014 til 6 % i 2040, noe som tilsvarer 4,5 mill. mboe/d i 2040 Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling, implementering og bruk av nye klimavennlige typer biobrensel? Figur 11: Globalt energikonsum EJ (Exajoule) i 2010 og Kilde: IEA Etanol Biodisel Elektrisitet Hydrogen Avansert biodisel Biobrensel skipsfart Biogass Avansert etanol Biobrensel luftfart Urbane områder Ikke-urbane områder K I L D E R : M E N O N F O R S K N I N G. N O N M B U I E A

265 TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG Eksisterende teknologi politikk og atferdsskift nødvendig Mulig kommersialiserbar teknologi anvendt forskning, pilotering og testing nødvendig Plausibel teknologi «grunnforskning» nødvendig

266 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG 11. Fôr produsert av biomasse frigjør matressurser K I L D E R :

267 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG 11. Fôr produsert av biomasse frigjør matressurser Væske Hemicellulose Trykk Tid Temperatur Ingrediens i dyrefôr Tørrstoff Fase 1: Nedbrytning Fase 2: Foredling Fase 3: Fremstilling K I L D E R : I N N O V A S J O N N O R G E : H T T P : / / W W W. I N N O V A S J O N N O R G E. N O / N O / G R O N N - V E K S T / N Y H E T E R / L A G E R - D Y R E F O R - AV- G R A N T R A R /

268 TRENDER MULIG KOMMERSIALISERBAR TEKNOLOGI ANVENDT FORSKNING, PILOTERING OG TESTING NØDVENDIG 11. Fôr produsert av biomasse frigjør matressurser Beskrivelse - Nedbrutt tremasse gjennom mikrobiell fermentering omdannes til for eksempel proteinfôrmidler - Kan erstatte importerte proteinkilder som soya (Figur 12) Figur 12: 75 % av verdens soyaproduksjon benyttes som fôr til husdyr Framtidsutsikter - Hva må til: - Teknologi som muliggjør storskala og konkurransedyktig produksjon - Forskning på matsikkerheten til dyrene - Produksjon av fôr fra biomasse er teknisk mulig. Derimot er kostnader og skala stadig en barriere Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling, implementering og bruk av nye klimavennlige fôrtyper til husdyrproduksjon? Husdyrfôr 75 % Annet 25 % K I L D E R : W W F N M B U F A O

269 TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG 12. Karbonfangst, -lagring og anvendelse (CCS og CCU) sikrer utslippsfri industriproduksjon K I L D E R :

270 Mt CO2 TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG 12. Karbonfangst, -lagring og anvendelse (CCS og CCU) sikrer utslippsfri industriproduksjon Beskrivelse - Karbonfangst, -lagring og anvendelse går ut på å fange CO₂ fra utslippskilder, lagre den eller gjenbruke den i nye prosesser - Kan sikre konkurranseevne for tradisjonell industri i fremtiden (Figur 13) Fremtidsutsikter - Hva må til: - Mer effektiv fangstteknologi - Løsninger som er rimeligere og enkelt lar seg implementere - Karbonfangst er det fordyrende leddet og utgjør opp til 90 % av kostnaden. Billigere og mer effektiv fangstteknologi avgjørende - Anvendelse av CO 2 (CCU) kan være avgjørende for kommersialisering av CCS og CCU - Dersom verden skal nå 2-gradersmålet forventes det at det vil investeres 420 mrd. USD i CCS og CCU globalt frem mot Under samme forutsetning forventer IEA at 430 GW eller 10 % av verdens energiproduksjon vil bli produsert med CCS i IEA forventer at CCS stå for 7 % av reduksjonen i CO₂ -utslipp i de nordiske landene i 2050 (Figur 14) Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning innovasjon innen utvikling, implementering og bruk av teknologier for karbonfangst, -lagring og -anvendelse? Papir Aluminium Sement Kjemikalier Stål og jern Direkte CO2-utslipp Direkte CO2 fanget Elektrisitetssparing Biomasse Vann Havvind Landvind Sol CCS 6 Mt CO2 årlig Mt CO2 Figur 13: Direkte CO₂ - utslipp og direkte CO₂ - fangst nordisk industri Kilde: IEA Figur 14: Teknologier for å redusere CO₂ -utslipp i de nordiske landene i Kilde: IEA K I L D E R : F O R S K N I N G. N O M E N O N I E A B L O O M B E R G E N E R G Y F I N A N C E T H E M A C O N S U L T I N G

271 TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG 13. In vitro kjøtt erstatter konvensjonelt kjøtt K I L D E R :

272 TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG 13. In vitro kjøtt erstatter konvensjonelt kjøtt Beskrivelse - Global husdyrproduksjon står for 14,5 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp (Figur 15) - Laboratoriedyrket kjøtt kan redusere utslipp med opp til 90 %, og redusere bruk av jordbruksareal til 2 % sammenlignet med dagens husdyrproduksjon Fremtidsutsikter - Hva må til: - Teknologien er fortsatt et stykke unna på å fremstille autentisk smak og konsistens - Store usikkerhetsmomenter: kan det skaleres, etterspørsel fra markedet osv. - Etisk diskusjon: er in vitro kjøttproduksjon moralsk forsvarlig? - Det anslås at det vil ta minst 5-10 år før kommersialisering - EU forventer at årlige effektivitetsgevinster i matvareindustrien globalt vil være 0,6 % årlig frem til Dette inkluderer in vitro kjøtt Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling, implementering og bruk av nye klimavennlige typer mat? Figur 15: Globale klimagassutslipp Kilde: FAO 14,5 % Husdyrproduksjon Andre 85,5 % K I L D E R : M E N O N F A O F O R S K N I N G. N O N M B U

273 TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG 14. Ny batteriteknologi fjerner behovet for fossile energikilder K I L D E R :

274 Energy density (Wh/kg) 2014 USD/kWh TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG 14. Ny batteriteknologi fjerner behovet for fossile energikilder Beskrivelse - Ny batteriteknologi vil kunne fjerne eksisterende barrierer for bruk så som plass, vekt og kapasitet (Figur 16) Fremtidsutsikter - Hva må til: - Stabile og sikre batterier som kan generere forespeilet energi over tid (tåle ladebelastning) - Et slikt paradigmeskiftet krever omlegging av produksjon og store atferdsendringer hos konsumentene - Kostnaden per kwh er forventet å fortsette å falle de kommende årene (Figur 17) - Energilagring i batterier utgjør globalt 1,3 GW i 2015, og er forventet å bli like stort som vannkraft innen Vannkraft utgjør i dag 141,7 GW - Anslag estimerer totalmarkedet for litium-ionbatterier til å være i underkant av 80 mrd. USD i 2024, hvor markedet for batterier til elbiler alene utgjør over 30 mrd. USD Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling, implementering og bruk av nye typer batteriteknologier? Figur 16: Potensiell maksimal energitetthet ulike batteriteknologier. Kilde: Joint Center for Energy Storage Research Lead-acid Lithium-ion Magnesium-ion Lithium-oxygen Predicted maximus Nickel-metal hydride Advanced lithium-ion Lithium-sulphur Figur 17: Utvikling i batterikostnad (USD/kWh) Kilde: Nykvist et al K I L D E R : M E N O N C L E A N T E C H N I C A N Y K V I S T E T A L T H E M A C O N S U L T I N G G R O U P F R A U N H O F E R I S I

275 TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG 15. Hydrogen fjerner behovet for fossile energikilder K I L D E R :

276 Millioner Kg per år TRENDER PLAUSIBEL TEKNOLOGI «GRUNNFORSKNING» NØDVENDIG 15. Hydrogen fjerner behovet for fossile energikilder Beskrivelse - Kan produseres fra vann eller gass - Nærmere dobbelt så dyrt å produsere hydrogen fra vann, men lavere utslipp - Hydrogen kan omdannes til elektrisk energi i en brenselcelle. Bruker man rent hydrogen og oksygen fra lufta, vil det eneste utslippet fra brenselcellen være vann Fremtidsutsikter - Hva må til: - Sikker produksjon i full skala uten utslipp - Infrastruktur som kan utnytte hydrogenenergi (utover bil) - I kombinasjon med brenselsceller er hydrogen eneste energikilde med potensial til å erstatte fossil energi fullstendig (IEA) - Hydrogen som brenselskilde i transport kan tenkes å vokse med mer enn 100 % årlig de neste 15 årene (Figur 18) - Hydrogen forventes samtidig i begrenset grad å bli brukt i transportsektoren grunnet høye kostnader til infrastruktur og teknologi (IEA) Hva så for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk? - Er norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innrettet for å støtte forskning og innovasjon innen utvikling, implementering og bruk av teknologier som muliggjør bruk av hydrogen som brenselskilde? Figur 18: Årlig global etterspørsel etter hydrogen til transport (mill. kg) Transport (Konservativt scenario) Transport (Moderat scenario) K I L D E R : I E A M E N O N B L O O M B E R G B A L L A R D C A L I F O R N I A E N V I R O N M E N T A L P R O T E C T I O N A G E N C Y

277 3. Erfaringer og videre bruk av foresight i Forskningsrådet

278 Erfaringer og videre bruk av foresight i Forskningsrådet Over tid har vi sett at større omskiftelighet øker behovet for fremtidsinnsikt. Forskningsrådet har da også fått en rekke anbefalinger om å bruke fremtidsstudier i større grad, bl.a. ved evalueringen av Forskningsrådet i 2012 og ved OECDs vurdering av langtidsplanen i En fremtidsstudie for å avdekke trender, drivkrefter og utviklingstrekk kan gjennomføres på flere måter. Uavhengig av tilnærming, er fantasi og kreativitet nødvendig for å lage fremtidsanalyser som ikke bare er en ren projeksjon av nåtiden, noe som er spesielt viktig hvis trendanalysen strekker seg langt ut i fremtiden. Fremtidsstudier krever også ressurser og forutsetter tillit til både analyse og prosess. Forankring er også særdeles viktig, og derfor er en involverende tilnærming viktig for å sikre god forankring av trendene. Abrupt breaks with the past on careful analysis invariably amount to incremental extensions of past events (albeit at a more rapid than usual rate) Graham Molitor En fremtidsstudie bør gi ny innsikt og underbygge strategiske veivalg - Fremtidsstudier skal tilfredsstille to motstridene krav, og det får betydning for hvordan prosessen bør legges opp 1) Utfordre vanetenkningen: Dersom fremtidsstudien skal gi mer enn kun enkle fremskrivninger av dagens situasjon, må analysen være tilstrekkelig kreativ til å gi ny innsikt og samtidig godt nok underbygget analytisk til å endre implisitte antagelser og vanetenking 2) Være forankret i fagmiljøene og organisasjonen: Fremtidsstudien må samtidig være forankret i eksisterende fagkompetanse Fremtidsstudien bør kombinere analytiske, intuitive og kreative metoder 1. VALG AV METODE AVHENGER AV SITUASJON OG BEHOV Matrisemetoden er hensiktsmessig når det er ett eller et fåtall veldefinerte spørsmål som skal svares ut Det er et fåtall hovedtilnærminger for fremtidsstudier, hvor matrisemetoden er den mest vanlige. Her utarbeides fire scenarier som er gjensidig utelukkende, og som hver for seg er en alternativ beskrivelse av fremtiden. Forskjellen mellom scenariene er bestemt av utfallet av to store usikkerheter. Eksempler på usikkerheter kan være reguleringer (strenge vs. milde miljøreguleringer) og økonomi (vekst vs. tilbakeslag). Matrisemetoden er godt egnet i studier der man har slike veldefinerte spørsmål man ønsker svar på. Denne metodikken ble blant annet benyttet av Statoil i sine energiperspektiver, der den siste rapporten ble lagt frem 8. juni 2017 (Energy Perspectives ). En viktig suksessfaktor i matrisemodellen er valg av akser, og at man gjennom de valgte aksene får analysert det som er målet med analysen. 1

279 CC/inFuture Figur: Eksempel på fire scenarier basert på ulike utfall av to store usikkerheter - økonomisk utvikling og reguleringer Til tross for at matrisemetoden er en dominerende metode, har den også sine begrensninger. Spesielt er det stort potensial for overforenkling ved å bruke en 2x2-matrise for å analysere og beskrive scenarier, når det er et mylder av trender og utviklingstrekk som er relevante for problemstillingen. Denne utfordringen er også adressert av Curry (2009), og Bishop, Hines og Collins (2007) har i sine studier poengtert at det kan være nærmest umulig å karakterisere fremtidens usikkerhet gjennom kun to dimensjoner. I matrisemetoden vektlegges forskjellene i scenariene fremfor å få frem essensen av hva som forventes å bli ulikt i årene som kommer, sammenlignet med nåtiden. The result is often that the critical uncertainties identified are too simple to accommodate the level of richness which good futures work should generate. This creates an inevitable frustration with the process and its outcomes. Curry, 2009, p. 121 Dersom et bredt spekter av utviklingsretninger er mulige, anbefales blindsonemetoden I så tilfelle vil et egnet alternativ til matrisemetoden være den nevnte blindsonemetoden, hvor den strategiske blindsonen avdekkes. I blindsonemetoden evalueres trendene utfra viktighet og beredskap. Med beredskap menes evne til å utnytte fordelene trendene representerer eller forsvare seg mot utfordringene. De trendene med høy viktighet og lav beredskap utgjør den strategiske blindsonen. Figur: Den strategiske blindsonen består av de trendene som er viktige for organisasjonen, men hvor beredskapen overfor trendene er lav 06/11/17 Side 1 av 5

280 CC/inFuture Blindsonemetoden er en metodikk infuture har vært med å utvikle over lang tid gjennom forskningsbasert kunnskap, praktiske prosjekterfaringer over nesten 20 år og kontinuerlig videreutvikling underveis. Blindsonemetoden kombinerer det kreative og intuitive med det analytiske. 2. GJENNOMFØRING AV FREMTIDSSTUDIEN Dette prosjektet har blitt gjennomført ved bruk av blindsonemetoden, men en prosjektgjennomføring der matrisemetoden ble benyttet ville fulgt en tilsvarende overordnet prosess. Dette prosjektet er blitt gjennomført etter prosesstegene 1) Analyse, 2) Prioritering og 3) Politikkanbefalinger. 1) Problemdefinisjon og analyse Det er en godt kjent metodisk utfordring for foresightprosesser at behovet for å avgrense temaet kan stå i motstrid til behovet for å unngå for mye innsnevring: Når man skal se inn i en usikker fremtid med konvergens mellom ulike teknologier, bransjer, politikkområder og samfunnsutfordringer bør man ikke starte med for mange begrensende føringer, men for å få konkret nytte av øvelsen er det selvsagt like fullt viktig å fokusere på de kunnskapsbehov organisasjonen har i dag. For de tre temaprosessene ble det både fra Forskningsrådets side helt fra start (før konsulent kom inn) og tidlig i prosjektet, gjort litt ulike avgrensninger av de tre temaene: For offentlig sektor ble det valgt et bredt og svært åpent tema, i klimadelen ble det prioritert å avgrense tematikken, mens i digitalisering åpnet man med en mer utforskende fase før man snevret inn. Kunnskapssynteser ble gjennomført innenfor de tre områdene for å danne et empirisk grunnlag for gjennomføring av trendanalysene. Vi kan generalisere erfaringene fra problemdefinisjon og analysefasen innenfor de tre områdene på følgende måte: - For å få et best mulig utbytte av prosessen er det viktig å tydeliggjøre hvilken problemstilling fremtidsstudien skal finne svar på. Herunder må verdien av en separat kunnskapssyntese vurderes opp mot behov for å gjennomføre foresight-prosessen - Problemdefinisjonen som defineres tidlig i analysefasen fungerer som søkefelt for den påfølgende trendanalysen, og en viktig avveining er bredde vs konkretisering i problemstillingen - Valg av fremtidsmetode bør også gjøres i dette steget: Matrisemetoden: Godt egnet hvis primærhensikten med prosjektet er å få fremtidsberedskap overfor et fåtall definerte spørsmål. Eks klima: Blir det omfattende, internasjonale klimaavtaler eller ikke? 06/11/17 Side 2 av 5