FREMTIDENS FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKK: INNSPILL FRA EN FREMTIDSSTUDIE INNEN TEMAET DIGITALISERING

Transkript

1 FREMTIDENS FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKK: INNSPILL FRA EN FREMTIDSSTUDIE INNEN TEMAET DIGITALISERING

2 Forord På oppdrag fra Norges Forskningsråd («Forskningsrådet») har Menon Economics og infuture gjennomført en foresightprosess innenfor de tre hovedområdene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markedsmulighetene knyttet til klimautfordringer. Denne rapporten beskriver resultatene fra delprosjektet digitalisering. Prosjekteier har vært administrerende direktørs stab i Forskningsrådet. En egen prosjektgruppe ledet av Kristin Oxley har fulgt opp prosjektet fra rådets side. Øvrige deltagere har vært Kristin Aasmundsen, Nina Therese Maubach og Svein Olav Nås. Prosjektet har blitt gjennomført i samarbeid med konsulentselskapene Menon Economics og infuture. Prosessen har vært ledet av Erland Skogli (Menon), med Camilla Tepfers (infuture), Trygve Lie (infuture), Ingeborg Tveit Paulsrud (infuture), Lars Eide (Menon), Rune Nellemann (Menon) og Håvard Baustad (Menon) som prosjektmedarbeidere. Vi takker Forskningsrådet for et spennende oppdrag og godt samarbeid med rådets prosjektgruppe underveis i prosessen. Forfatterne står ansvarlig for alt innhold i rapporten. M E N O N E C O N O M I C S 1

3 Sammendrag Det er avgjørende for Norge å utvikle en forsknings- og innovasjonspolitikk som gir oss best mulig forutsetninger i omstillingsprosessen som digitaliseringen innebærer; en omstilling som vil gjøre seg gjeldende i både arbeidsliv, offentlig sektor og næringslivet. Det ble utviklet 14 ulike trender innenfor digitalisering: Trend Digital sårbarhet øker Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers Datadrevet analyse og innsikt Digitalfasilitert forskning vokser frem "Vinneren tar alt" i en global, digital verden Konseptutvikling blir viktigere Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker Nytt forskersamspill Demokratisert innovasjon Viktigere å "megle" forskningsfunn Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver Digital dannelse blir viktigere Kort beskrivelse av trenden Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep som kan forvrenge det offentlige ordskiftet. Digitalisering er en basisteknologi og en svært kraftfull endringsdriver fordi det påvirker samfunnsog næringsliv svært bredt. Utnyttelse av avansert dataanalyse gir bedre beslutninger i investeringsfasen, samt bedre ressursdisponering og høyere inntekter i driftsfasen som gjør at man kan oppnå konkurransefortrinn. Fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen. Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter. Digitale løsninger er globale snarere enn lokale. De fremste digitale spillerne blir mer uimotståelige. Norge evnet å omsette petroleumsforekomstene til rikdom. Tilsvarende blir politiske grep for å sikre digital konkurransekraft og skaleringskompetanse viktigere fremover. Utvikling av konsepter som utnytter digitale muligheter blir viktig for å realisere verdiskapingspotensialet. Det tar tid før teknologiinvesteringer materialiserer seg i produktivitetsgevinst. Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den. Flere sektorer kan effektiviseres ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Nye styringssystemer og forretningsmodeller blir mulig når den fysiske infrastrukturen kan føle og snakke. Fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush». Regjeringen har som mål at forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest. Det betyr at forskerne ikke bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen. Digitalisering reduserer etableringshindre for småentreprenører. Enkeltpersoner og bedrifter med få ansatte kan klare det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. Det vil kunne skape et mylder av innovasjoner fra dem som vil mest. Det blir større behov for å få mer ut av den samlede, internasjonale forskningsinnsatsen. Internasjonale forskningsfunn bør lettere tilflyte norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer. Forskningen blir viktigere for å løse samfunnsutfordringene. Digitalisering bidrar til større spredning av forskningsbasert kunnskap. Effektiv spredning av informasjon kan medføre brå skift. Samfunnsmessig beredskap blir viktigere. I alt fra migrasjon, via terror og til formidlingsøkonomi gir digitalisering større endringer i adferd. Det blir viktigere for samfunnet å forstå bevegelsene, og utnytte verktøyene til innbyggernes beste. Kombinasjonen av at det utvikles stadig mer grunnleggende teknologi og at denne blir lettere tilgjengelig, senker terskelen for teknologisk nyskaping ved hjelp av å skru sammen andres bestanddeler på nye måter. Med fremvekst av et «postfaktuelt» samfunn med en samfunnsdebatt mer frakoblet fra fakta, vil informasjonskyndighet bli viktigere. Befolkningen må trenes i gode, digitale ferdigheter, og evne til å skille objektiv viten fra desinformasjon, for å kunne ta del i det digitaliserte samfunnet. Analyse av innsikt fra kunnskapssyntesen, trendanalysen, trendworkshopen og policyworkshopen peker mot følgende hovedtrender og policyimplikasjoner: M E N O N E C O N O M I C S 2

4 Digitalisering som hovedsatsing Det er behov for en sterkere satsing på digitalisering i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP). Digitalisering er i en særstilling og bør være en hovedsatsing: Trendanalysen viser at digitalisering påvirker nær sagt alle forskningsfelt samt forskningen i seg selv, og det samlede verdipotensialet av digital transformasjon er særdeles stort. Digitalisering bør løftes fra å være en allmenn, muliggjørende teknologi til å bli en hovedsatsing i LTP. Mål om digitalandel: Det kan vurderes å sette mål om digitalinnslag som andel av Forskningsrådets programmer og satsinger. Det vil bidra til å styrke digitalsatsing innenfor et bredt sett av fagfelt, og videre fremme realiseringen av verdipotensialet i digitalisering. Vekselvirkning mellom push og pull: Norge mangler spisskompetanse innen IKT-feltet. Satsingen bør imidlertid ikke begrenses til dette, men bør bygge på en vekselvirkning mellom «kunnskaps-push» av spiss digitalkunnskap med digital «kunnskaps-pull» fra anvendersiden. Norge i verden Digitalisering forsterker behovet for internasjonalisering og påvirker samspillet mellom internasjonal og norsk kunnskapsproduksjon og -anvendelse. Oppdage, forstå og formidle internasjonal digitalforskning: Internasjonal forskning hentes i hovedsak hjem via forskningsprosjekter i dag. Norsk næringsliv er avhengig av norske forskningsmiljøer som kan gjøre denne oversetterjobben. Det er imidlertid ikke sikkert at denne mekanismen alene er nok. Det bør antagelig legges til rette for en sterkere mekanisme for å oppdage, forstå og formidle internasjonal digitalforskning av relevans for norsk næringsliv uten at det først må være et etablert forskningsfelt innen norske institusjoner. Anvender i verdensklasse: Det er påvist at man systematisk undervurderer hvor mye kunnskapsutvikling som gjenstår etter utvikling og før ny teknologi kan tas i bruk. Denne undervurderingen medfører blant annet misvisende mangel på produktivitetsvekst fra digitalisering. Vi bør ta utgangspunkt i Norges fortrinn og bygge testfasiliteter hvor nye konsepter kan utvikles eksperimentelt, både innen Norges sterke næringer og med utgangspunkt i Norges digitalt modne befolkning. Digital forskningsinfrastruktur: Trendanalysen viste et betydelig potensial i datadrevet analyse og innsikt. For å utnytte dette potensialet er det behov for en digital forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Forskningsrådet er allerede tungt inne i finansieringen av norsk forskningsinfrastruktur. Å fremme en digital forskningsinfrastruktur er delvis å bygge og videreutvikle slike datasett, og delvis å legge til rette for forsvarlig utnyttelse. En fremragende, digital infrastruktur vil også kunne understøtte innovasjon fra en større flora av aktører i Norge, og på denne måten også bidra til å demokratisere innovasjon. Åpenhet, bredde og kommersialisering Det kan være en konflikt mellom kravene til åpenhet og kommersialisering i forskningsprosjekter. Digitalisering bidrar til større omskiftelighet, og det medfører igjen en mer krevende avveining mellom spiss og bredde. Konsolidere behovet for åpenhet og kommersialisering: Knyttet til åpenhet og kommersialisering kan det være en konflikt mellom behovene for spiss og bredde. For spiss, hvor man jobber i forskningsfronten og vil utløse investeringer fra selskaper i verdenseliten, kan behovet for hemmelighold og rettighetssikring være stort. For bredden av norsk næringsliv vil derimot spredning og åpenhet være M E N O N E C O N O M I C S 3

5 viktig. Problemstilling er ikke ny, men tilspisses av digitalisering, blant annet fordi utviklingen går raskere. Videre bidrar digitalisering til å fremme åpen fremfor lukket innovasjon. FoI-politikken må tilpasses denne virkeligheten, og evne å fremme åpen innovasjon, uten å forringe kommersialiseringsmulighetene og dermed investeringsincentivene til den enkelte virksomhet i spiss. Konsolidere større omskiftelighet med forskningens tidkrevende prosesser: Det er en utfordring at det høye tempoet innen digital utvikling kommer i konflikt med tempoet i forskningsprosessen. Det er dermed et forsterket behov for dynamikk innen forskningen. Det kan være hensiktsmessig å understøtte løpende kommersialisering underveis i prosjektet, fremfor å vente til prosjektet er gjennomført. Økt omskiftelighet øker også behovet for en mer dynamisk finansiering, med et større innslag av korttidsfinansering og bruk av finansieringsmekanismer som raskt kan endre innretning i lys av nye behov. Nytt forskningssamspill Digitalisering endrer forskningssamspillet både mellom forskere og anvendere, og mellom forskere og maskiner. Nytt samspill mellom forsker og anvender: Det er behov for en forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» i større grad komplementerer «kunnskapspush». Hvis forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest kan ikke forskerne bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen. Nytt samspill mellom forsker og maskin: Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Dette vil påvirke forskerrollen, da kompetanse til å utnytte digitalfasilitert forskning blir viktigere. Utviklingen kan også fremme forskning fra mindre nasjoner og små forskningsgrupper, ved å tilgjengeliggjøre storskala databehandling på nivå med tungt finansierte institusjoner. Det vil også kunne påvirke hvilke talenter som tiltrekkes forskningen, med større muligheter for unge forskere. Borgerdrevet innovasjon: Digitalisering er en viktig muliggjører for borgerdrevet innovasjon - innovasjonsprosesser der borgerne er aktive deltakere. Borgerinvolvering er i sin natur en åpen innovasjonsprosess. Det bidrar til at flere aktører kan være med å skape og tilby tjenester i et offentligprivat-innovasjonssamarbeid, og slik på sikt gi mer effektive tjenester av høyere kvalitet. Ny kompetansebygging En viktig rolle for FoI-politikken er å bidra til at det samlede utdanningssystemet kan svare ut raskere skift i kunnskapsbehov. Digitalisering gir nye muligheter innen livslang læring. Fra utdannings- til kompetansepolitikk: Utdanningssystemet i Norge har en relativt lang responstid på å skape endret innhold i utdanningene, og det tar tid før nye kull blir tilgjengelige for arbeidsgivere. Det er behov for et tettere samspill mellom skole og samfunn i utdanningen av kandidater, blant annet ved å legge bedre til rette for å integrere praktisk erfaring som en del av utdanningsløpet Digitalfasilitert utdanning: Digitalisering endrer måten kompetansebygging foregår på. Vekst i læringsteknologi (edtech) bidrar til mer «just-in-time-læring» integrert i arbeidet. Digitale opplæringskurs blir lettere tilgjengelig på tvers av utdanningsinstitusjoner og land. Foreleserens rolle endres fra kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator. Digitalisering muliggjør også individuelle fagkombinasjoner på tvers av fagområder og -institusjoner. Det kan bidra til at utdanninger raskere kan tilpasses arbeidslivets behov, men vil samtidig sette nye krav til kvalitetssikring av de sammensatte utdanningene. M E N O N E C O N O M I C S 4

6 Innhold FORORD 1 SAMMENDRAG 2 1. INNLEDNING 6 2. METODE Hva er foresight? Foresightprosessens tre deler Strategisk blindsone 8 3. DIGITALISERING Innledning Kunnskapssyntese Trendworkshop Policyworkshop Analyse og policyanbefalinger 21 VEDLEGG: 1. Gjennomgang av trendene 2. Kunnskapssyntese M E N O N E C O N O M I C S 5

7 1. Innledning Vi står overfor en fremtid med store utfordringer knyttet til bl.a. klimaendringer, demografiske endringer, sikkerhetsutfordringer, økonomiske utfordringer og nye krav fra befolkningen som krever omstilling i både offentlig og privat sektor. Samtidig er Norge privilegert og i en unik posisjon til å bidra med løsninger som både gjør våre egne og verdens utfordringer om til fremtidige muligheter. I møte med denne fremtiden får forskning og innovasjon en stadig viktigere rolle. Trenden internasjonalt går i retning av at forskning og innovasjon i større grad skal rettes inn mot disse samfunnsutfordringene, såkalte «grand challenges». 1 Dette krever imidlertid at myndighetene besitter et omfattende kunnskapsgrunnlag når politikken skal utformes og implementeres, da kompleksiteten og mulighetene for å gjøre feil blir større. Samtidig gjør hyppige endringer og høy utviklingstakt, ikke minst som følge av digitalisering, at det blir viktigere å feste blikket langt frem. Foresight, eller fremsyn på norsk, er et verktøy som lar oss gjøre nettopp dette: løfte blikket fra dagens situasjon og se på utviklingstrekk som kan tenkes å forme fremtiden, for så å utvikle et kunnskapsgrunnlag og strategier som kan bidra til å forberede oss på og forme en ønsket fremtid. Foresight er ikke minst relevant når en ambisiøs forsknings- og innovasjonspolitikk skal utformes. Foresight som metode for politikkutvikling har særlig vært benyttet innen forsknings- og innovasjonspolitikk, eller Science, Technology and Innovation (STI) på engelsk. STI-foresightstudier har blitt en inkorporert del av forsknings- og innovasjonspolitikkutviklingen i mange land og i organisasjoner som OECD og EU-kommisjonen. 2 STI-foresight har dermed utviklet seg som en egen disiplin, bl.a. beskrevet i The Handbook of Technology Foresight Concepts and Practice (Ian Miles, 2008) og Foresight for Science, Technology and Innovation (Ian Miles, 2016). Men det har ikke vært vanlig å benytte dette verktøyet i Norge de senere årene. Dette har blitt påpekt i utredninger som tar for seg Forskningsrådets rolle som forsknings- og innovasjonspolitisk rådgiver: «Regjeringen vil at Forskningsrådet i årene som kommer videreutvikler og styrker kunnskapsgrunnlaget for sin rådgivningsvirksomhet [ ] Forskningsrådet er ifølge evalueringen for lite systematisk i sin bruk av evalueringer og fremtidsstudier i utforming av virkemidler og i utøvelsen av sitt strategiske ansvar.» (Forskningsmeldingen 2013) «Norway has no provision for long-term foresight, and optimizing the existing sectors dominates policy discourse. Norwegian STI policy and future revisions of the LTP should be informed by dedicated foresight initiatives.» (OECD, 2017) Forskningsrådet har nå tatt initiativ til å benytte foresight mer aktivt i sin virksomhet, og dette prosjektet kan karakteriseres som en pilot i så måte. Målet med prosjektet er dermed ikke bare å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for utvikling av fremtidsrettet forsknings- og innovasjonspolitikk. 1 National strategies for science, technology, and innovation (STI). Grand or global challenges. OECD. 2 Deploying Foresight for Policy and Strategy Markers. Creating Opportunities Through Public Policies and Corporate Strategies in Science, Technology, and Innovation. Gokhberg, L., Meissner, D., and Sokolov, A. (2016). Strategic foresight. Towards the third strategic programme of Horizon Duckworth, M., Lye, D., Ravetz, J., and Ringland, G. (2016). Government Report on the Future: well-being through sustainable growth. Prime Minister s Office Publications 20/2013. Future Identities. Changing identities in the UK: the next 10 years. Future of identity Foresight Project. Government Office for Science. (2013). Strategic Foresight. The Secretariat for Strategic Development also includes a function that works with long-term trends: Strategic foresight. Government Offices of Sweden. M E N O N E C O N O M I C S 6

8 2. Metode 2.1. Hva er foresight? Tradisjonelt er foresight (også kalt «fremsyn») forstått som et sett med verktøy eller en metode for å få større innsikt i fremtidige omgivelser en organisasjon må forholde seg til. I tillegg er foresight et redskap for å omsette innsikten i strategier som tar høyde for alternative utviklingsforløp i markeder og samfunn. Disse to egenskapene trekkes tradisjonelt frem som hovedstyrkene ved foresight. Samtidig anses foresight også som et verktøy for å stimulere til dialog og nettverk, og et viktig verktøy for å utløse ny kunnskap. Norges forskningsråd har tidligere gjennomført en omfattende spørreundersøkelse til et bredt spekter av personer fra ulike sektorer og fagområder som har vært involvert i foresightprosesser. 3 Undersøkelsen finner at foresight som metode velges av flere sammensatte årsaker. På spørsmål om hovedbegrunnelser for å ha anvendt foresight, vektlegger 55 prosent av respondentene behovet for å forstå mer av de usikre drivkreftene som organisasjonen møter. Videre vektlegges behovet for økt involvering av medarbeidere i og utenfor egen virksomhet. Økt kreativitet og nytenkning er også en viktig faktor. Svarene gir et bilde av foresight som en metode for å sikre langsiktighet og flerdimensjonalitet i planleggings- og strategiprosesser Foresightprosessens tre deler Foresightmetodikken som benyttes i denne prosessen er beskrevet under. Foresightprosessen er her delt inn i tre hoveddeler. Figur 2:1 Foresightprosessens tre deler 4 Del 1, analyse (kunnskapssyntesen), består av kvalitativ og kvantitativ analyse, herunder intervjuer og dokumentstudier om de tre temaområdene. For hvert av de tre temaområdene er det dannet en temagruppe 3 Foresight i Norge. Aktørenes erfaringer med foresight. Forskningsrådet (2009). 4 Kilde: InFuture M E N O N E C O N O M I C S 7

9 bestående av fagpersoner hos Forskningsrådet. Disse bidrar til intern kompetansebygging og med fagkompetanse innen de tre temaene. Basert på en analyse innenfor de tre temaene er det i samarbeid med temagruppen og eksterne fageksperter utarbeidet flere trender for hvert tema. Trendene har som hensikt å ta høyde for betraktninger og vurderinger av fremtiden som kan ha innvirkning på hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres. Vanetenkning og implisitte antagelser finnes i de fleste organisasjoner, og det forstyrrer evnen til å tilpasse seg de endringene som fremtiden byr på. Trendanalysen er sentral for å utfordre denne vanetenkningen. For å oppnå dette, er det viktig at trendanalysen er bred og godt underbygget. Det neste steget er å prioritere hvilke av disse trendene som forventes å påvirke norsk forsknings- og innovasjonspolitikk innenfor digitalisering generelt og Forskningsrådet og dets arbeid innenfor temaet spesielt. Del 2, prioritering (trendworkshop), består av en større gruppe fageksperter. Trendworkshopen handler om å utnytte deltakernes samlede erfaring og kompetanse. Deres kollektive evaluering vil avgjøre hvilke trender som blir vurdert som viktige. Det er sentralt å ha en kritisk masse av deltakere, både eksterne og interne. Det vil fremme både kompetansetilgangen til prosjektet, samt involvering og forankring av prosjektresultatene i Forskningsrådet og eksternt. Det vil i sin tur bidra til at Forskningsrådet opparbeider intern kompetanse på foresightmetodikk. Eksperter er sentrale i analysefasen, mens en bredde av deltakere er viktig i evalueringsfasen. I trendworkshopen diskuterer deltakerne trendene og implikasjoner for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk i grupper, og gjennomfører en individuell prioritering av de utvalgte trendene. Ved å benytte digitale evalueringsverktøy, som for eksempel mentometerknapper, sikres det at hver enkelt deltaker får gitt sitt individuelle syn i prosessen og ikke påvirker hverandre. På den måten er det mulig å vesentlig redusere «the anchoring effect» 5 som muntlige evalueringsprosesser ofte preges av. De etterfølgende diskusjonene sikrer samtidig at mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trendene og deres implikasjoner for forsknings- og innovasjonspolitikken kommer frem. De prioriterte trendene og resultatene fra etterfølgende diskusjoner inngår som en del av den samlede analysen fra trendworkshopen. Resultatene fra disse diskusjonene ble benyttet som en viktig input til diskusjonen i siste del av prosjektet. Del 3, politikkanbefalinger (policyworkshop), består av eksperter på politikkutforming fra departementer og Forskningsrådet. På samme måte som trendworkshopen, handler policyworkshopen om å utnytte deltakernes samlede erfaring og kompetanse, her på utforming av forsknings- og innovasjonspolitikk. Policyworkshopen benytter seg av resultatene fra diskusjonene og prioriteringene i trendworkshopene, og diskuterer fremtidig forsknings- og innovasjonspolicy Strategisk blindsone I denne foresightprosessen har man valgt å benytte en såkalt strategisk blindsonemetodikk («blind spot») for å gjøre det mulig å sortere og evaluere et bredt sett med utviklingstrekk. Denne metoden er vurdert som velegnet når man vurderer at fremtiden er spesielt usikker, slik tilfellet kan sies å være innenfor feltet forskning og innovasjon (hvor aktiviteten i seg selv av natur skal innebære usikkerhet). Ved å bruke modellen tar vi sikte på å identifisere hva man må gjøre annerledes allerede i dag for å møte fremtiden på best mulig måte. 5 Anchoring is a cognitive bias that describes the common human tendency to rely too heavily on the first piece of information offered (the "anchor") when making decisions. During decision making, anchoring occurs when individuals use an initial piece of information to make subsequent judgments. M E N O N E C O N O M I C S 8

10 Viktighet Lav Høy Metoden sorterer identifiserte trender etter viktighet og beredskap. Med beredskap menes evne til å (i) utnytte mulighetene som ligger i trendene og/eller (ii) forsvare seg mot utfordringene som trendene medfører. Den strategiske blindsonen består av trendene som er viktige for den aktuelle foresightprosessen, men hvor beredskapen til å håndtere disse trendene er lav. Figur 2:2 under består av fire kvadranter. Kvadrant I (øvre til høyre) representerer trender som vurderes som viktige, men hvor beredskapen også er høy. Denne defineres derfor som det strategiske synsfeltet. Trendene som ligger her er dermed allerede kjente og ivaretatt i dagens beredskap. Kvadrant II (øvre til venstre) representerer trender som vurderes som viktige og hvor beredskapen vurderes som lav. Denne defineres derfor som den strategiske blindsonen. Trendene som ligger her er i mindre grad ivaretatt i dagens beredskap. Kvadrant III (nedre til venstre) representerer trender som vurderes som mindre viktige og hvor beredskapen er lav. Denne defineres derfor som strategisk uinteressant. Trendene som ligger her vurderes i mindre grad som viktige å ta høyde for. Kvadrant IV (nedre til høyre) representerer et strategisk overfokus med trender som vurderes som mindre viktige, men hvor beredskapen allikevel er høy. Trendene som ligger her er dermed allerede kjente og ivaretatt i dagens beredskap. Figur 2:2 Den strategiske blindsonen (kvadrant II) består av de trendene som er viktige for foresightprosessen/organisasjonen, men hvor beredskapen overfor trendene er lav 6 6 5,5 5 4,5 II Strategisk blindsone I Strategisk synsfelt 4 3,5 3 2,5 2 III Strategisk uinteressant IV Strategisk overfokus 1, ,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 Beredskap Lav Høy 6 Kilde: infuture M E N O N E C O N O M I C S 9

11 3. Digitalisering 3.1. Innledning Digitalisering gjennomsyrer alt fra hvordan mennesker samhandler til hvordan varer og tjenester blir produsert. Nye markeder skapes, og skillet mellom arbeidsintensive og kapitalintensive markeder sløres. Mestring, bruk og utvikling av teknologier for digitale løsninger bidrar til en radikal endring i hva det arbeides med, hvordan det arbeides og hva det er mulig å gjøre. Som med alle nye teknologier og praksiser skaper digitalisering både muligheter og utfordringer. På den ene siden viser estimater at nærmere halvparten av total sysselsetting har høy risiko for å bli automatisert over de neste to tiårene, mens det på samme tid estimeres at teknologisk utvikling innen såkalt «tingenes internett» kan skape nye markedsmuligheter i størrelsesorden 11 tusen milliarder dollar globalt frem mot Forskning og innovasjon er sentralt for å sikre at Norge holder følge i utviklingen og for å sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv. Kapitlet oppsummerer muligheter og utfordringer digitalisering skaper, med et spesielt fokus på temaene: fremtidig arbeidsdeling mellom menneske og maskin; infrastruktur; og sikkerhet Kunnskapssyntese Egenskaper ved digitalisering I kunnskapssyntesen 8 defineres digitalisering som arbeidet med å utvikle ny og ta i bruk eksisterende teknologi for å gjøre produkter og tjenester enklere, bedre og mer effektive. Digitalisering omtales som en sektorovergripende basisteknologi. Med dette menes det at digitalisering vil påvirke flere eller alle næringer samtidig. Det er hovedsakelig to grunner til at digitalisering kan være produktivitetsfremmende. For det første er IKT-næringen i seg selv en produktiv næring i stor vekst. Næringen sysselsetter allerede i dag om lag personer i Norge og står for fem prosent av Norges fastlands-bnp (Menon, 2015). For det andre fører digital utvikling til store produktivitetsgevinster i andre næringer ved at man optimerer produksjonskjeder og redefinerer arbeidsforholdet mellom menneske og maskin. Ulike forskningsrapporter estimerer hvordan arbeidsfordelingen mellom menneske og maskin kommer til å se ut i fremtiden. Ekeland, Pajarinen og Rouvinen (2015) anslår at en tredjedel av den norske sysselsettingen er i faresonen for å bli automatisert de neste 20 årene. Digitalisering i norsk perspektiv Norge rangerer jevnt over høyt på målinger av digitaliseringsgrad. Dette gjelder spesielt digital infrastruktur som bredbånd og offentlige tjenester på nett, men også når det gjelder den generelle IKT-kompetansen i befolkningen. Derimot scorer Norge lavere når det gjelder avansert IKT-kompetanse i arbeidslivet (Digital Agenda for Norge, 2016). Få IKT-studenter kombinert med en økende etterspørsel etter denne typen kompetanse vil være en mulig brems for norsk produktivitetsutvikling. Generelt kan man si at Norge er langt fremme når det gjelder digital bredde, men fremdeles har litt å ta igjen når det gjelder digital spiss. Digital bredde gjør at vi tidlig kan adoptere nye endringer. Branding av Norge som et digitalt laboratorium vil kunne gjøre Norge til et attraktivt marked for store internasjonale selskaper. Selv om Norge er langt fremme innen utvikling av enkelte digitale 7 McKinsey Global Institute, 2015: 8 Menon Publikasjon Nr. 12/2017. Se Kunnskapssyntese Digitalisering (vedlegg 2). M E N O N E C O N O M I C S 10

12 teknologier, som for eksempel autonome maritime systemer, er Norge bak naboland som Sverige og Finland på utviklingsområdet generelt. En aktiv forsknings- og innovasjonspolitikk vil her være viktig for at Norge ikke skal havne i bakleksa. Temaer innen digitalisering En viktig komponent i digitaliseringen av produksjon er utviklingen som nå foregår innenfor området tingenes internett. Tingenes internett refererer til hvordan en økende andel av produkter og gjenstander er utstyrt med sensorikk og tilkoblingsmuligheter. Dette gjør at de kan kommunisere med både mennesker og andre gjenstander. Det har i Norge allerede blitt utført mye forskning tilknyttet tingenes internett, og Norge er langt fremme på for eksempel utvikling og produksjon av små og billige radioenheter til fremtidige mobilnett (Digital Agenda for Norge). En annen viktig komponent i fremtidens produksjon er stordata. Innsamling av stordata er ofte muliggjort av tingenes internett, og refererer til hvordan man kan analysere og dra nytte av store mengder informasjon som man tidligere ikke har klart å sette i system. Stordata byr på markedsmessige muligheter langs de fleste deler av næringslivet, men også utfordringer. Norge er spesielt langt fremme innen bruken av stordata i helsesammenheng, særlig knyttet opp mot personlig medisinering. Kunstig intelligens defineres som datasystemer som er «intelligente» i den forstand at de er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer. Utviklingen i kunstig intelligens tvinger oss til å tenke nytt med hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som kan bli erstattet av maskiner. Videre utvikling og implementering av kunstig intelligens er avhengig av teknologisk utvikling, men det stiller også store krav til samfunnets modenhet og evne til å håndtere komplekse dilemmaer. Norge har flere forskningsmiljøer innen kunstig intelligens, og er blant de første i Europa til å benytte kunstig intelligens i diagnose-sammenheng. Digital produksjon og avanserte produksjonssystemer handler om hvordan man kan benytte seg av digitalisering, og gjerne de tre ovennevnte temaene, i produksjon. Innen avanserte produksjonssystemer snakkes det ofte om blant annet 3D-printing, det industrielle internett og autonome produksjonsprosesser under fellesbetegnelsen industri 4.0. Digital produksjon byr på store muligheter for norsk industri ved at vår komparative ulempe i form av dyr arbeidskraft blir mindre viktig, og åpner opp for at produksjon kan flyttes hjem til Norge. Digitalisering spiller også en stor rolle innen infrastruktur. For det første er det behov for fysisk digital infrastruktur for å kunne utnytte mulighetene digitalisering byr på, og her er Norge langt fremme. Videre har Norge blitt pekt på som ett ideelt land for store datasentre, som trengs for å tilby skylagringstjenester. Etablering av datalagringssentre i Norge vil kunne gi landet gode inntekter. For det andre spiller digitalisering en viktig rolle i utviklingen av annen kritisk infrastruktur. Buzz-begrepene smarte byer og smarte samfunn handler om hvordan man bruker digital teknologi til å optimere for eksempel vann og avløp og strømsystemene, og hvordan man kan koordinere disse til å fungere optimalt sammen. Videre vil digitalisering spille en stor rolle i fremtidens transportteknologi. Autonome biler vil kunne ta over for mye kollektiv transport, og autonome systemer innen godsleveranser vil redusere fraktkostnader både på langdistanse- og kortdistanseleveranser. Felles for den digitale utviklingen er at den stiller store krav til hvordan man forholder seg til og behandler personvern. En økende mengde personopplysninger er digitalt lagret, samtidig som tingenes internett og stordata muliggjør en type totalovervåkning og personanalyse som tidligere ikke har vært mulig. Utviklingstakten stiller store krav til at myndighetene kontinuerlig har lover som dekker de relevante utfordringene, noe som M E N O N E C O N O M I C S 11

13 tidvis har vært en mangelvare i internasjonal sammenheng. I 2018 trår EUs General Data Protection Regulation i kraft, og myndigheter og næringsliv har allerede startet arbeidet med å være beredt til å møte denne loven. Digitalisering byr også på store utfordringer knyttet til digital sikkerhet. Når en stadig større del av kritisk infrastruktur blir styrt av digital systemer, vil samfunnet også være sårbart ovenfor digitale angrep. Ettersom Norge er langt fremme på digitaliseringsfronten vil man stå ovenfor flere nye utfordringer, uten å ha andre land å se til for løsninger. Norge kan på denne måten bli et foregangsland for utfordringer som må løses i en internasjonal kontekst. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning nevner digitalisering i liten grad, bortsett fra et lite delkapittel om avanserte produksjonsprosesser. IKT nevnes samtidig kun som en underkategori til muliggjørende teknologier, på lik linje med nanoteknologi og bioteknologi. Sett i forhold til hvor raskt utviklingen nå går synes ikke digitalisering å være tilstrekkelig prioritert i foreliggende Langtidsplan Trendworkshop Basert på identifiserte temaområder er det i samarbeid med temagruppen og eksterne fageksperter drøftet 14 trender. Samme kriterier som ble brukt for å avgrense temaområdene er også gjeldende for trendene. Beskrivelsen av trendene har tilstrebet å ta høyde for betraktninger og vurderinger av fremtiden som kan ha innvirkning på hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres. Tabell 3-1 under gir en oversikt over de 14 trendene som ble benyttet under trendworkshopen. 9 Tabell 3-1: 14 trender for temaområdet digitalisering Trend Digital sårbarhet øker Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers Datadrevet analyse og innsikt Digitalfasilitert forskning vokser frem "Vinneren tar alt" i en global, digital verden Konseptutvikling blir viktigere Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker Nytt forskersamspill Kort beskrivelse av trenden Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep som kan forvrenge det offentlige ordskiftet. Digitalisering er en basisteknologi og en svært kraftfull endringsdriver fordi det påvirker samfunnsog næringsliv svært bredt. Utnyttelse av avansert dataanalyse gir bedre beslutninger i investeringsfasen, samt bedre ressursdisponering og høyere inntekter i driftsfasen som gjør at man kan oppnå konkurransefortrinn. Fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen. Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter. Digitale løsninger er globale snarere enn lokale. De fremste digitale spillerne blir mer uimotståelige. Norge evnet å omsette petroleumsforekomstene til rikdom. Tilsvarende blir politiske grep for å sikre digital konkurransekraft og skaleringskompetanse viktigere fremover. Utvikling av konsepter som utnytter digitale muligheter blir viktig for å realisere verdiskapingspotensialet. Det tar tid før teknologiinvesteringer materialiserer seg i produktivitetsgevinst. Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den. Flere sektorer kan effektiviseres ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Nye styringssystemer og forretningsmodeller blir mulig når den fysiske infrastrukturen kan føle og snakke. Fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush». Regjeringen har som mål at forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest. Det betyr at forskerne ikke bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen. 9 Se vedlegg 1 for en fullstendig gjennomgang. M E N O N E C O N O M I C S 12

14 Demokratisert innovasjon Viktigere å "megle" forskningsfunn Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver Digital dannelse blir viktigere Digitalisering reduserer etableringshindre for småentreprenører. Enkeltpersoner og bedrifter med få ansatte kan klare det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. Det vil kunne skape et mylder av innovasjoner fra dem som vil mest. Det blir større behov for å få mer ut av den samlede, internasjonale forskningsinnsatsen. Internasjonale forskningsfunn bør lettere tilflyte norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer Forskningen blir viktigere for å løse samfunnsutfordringene. Digitalisering bidrar til større spredning av forskningsbasert kunnskap. Effektiv spredning av informasjon kan medføre brå skift. Samfunnsmessig beredskap blir viktigere. I alt fra migrasjon, via terror og til formidlingsøkonomi gir digitalisering større endringer i adferd. Det blir viktigere for samfunnet å forstå bevegelsene, og utnytte verktøyene til innbyggernes beste. Kombinasjonen av at det utvikles stadig mer grunnleggende teknologi og at denne blir lettere tilgjengelig, senker terskelen for teknologisk nyskaping ved hjelp av å skru sammen andres bestanddeler på nye måter. Med fremvekst av et «postfaktuelt» samfunn med en samfunnsdebatt mer frakoblet fra fakta, vil informasjonskyndighet bli viktigere. Befolkningen må trenes i gode, digitale ferdigheter, og evne til å skille objektiv viten fra desinformasjon, for å kunne ta del i det digitaliserte samfunnet. På trendworkshopen deltok 45 fageksperter fra flere ulike sektorer, fagområder, arbeidsområder og aldersgrupper (se Figur 3:1). Privat sektor og forskningsinstitusjoner var begge representert med omkring en tredel av deltagerne. Når det gjaldt utdanningsbakgrunn hadde flest teknologisk bakgrunn, men både naturligvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig bakgrunn var også godt representert. Figur 3:1 Deltakerne på workshopen fordelt per sektor, fagområde, arbeidsområde og aldersgruppe (n=45) 10 Deltakerne diskuterte trendene og implikasjoner for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk i grupper, og gjennomførte en individuell prioritering av de 14 trendene. Ved å benytte digitale evalueringsverktøy i prioriteringen av trender forhindres deltakerne fra å påvirke hverandres syn på en uheldig måte. De etterfølgende diskusjonene sikrer samtidig at mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trenende og deres implikasjoner på forsknings- og innovasjonspolitikken kommer frem. I de etterfølgende delkapitlene presenteres resultatene fra trendworkshopen. 10 InFuture M E N O N E C O N O M I C S 13

15 Trendavstemning Strategisk blindsonemetodikk tar sikte på å sortere identifiserte trender etter viktighet og beredskap. Med beredskap menes evne til å i) utnytte mulighetene som ligger i trendene og/eller ii) forsvare seg mot utfordringene som trendene medfører. Den strategiske blindsonen består av trendene som er viktige for den aktuelle foresightprosessen, men hvor beredskapen til å håndtere disse trendene er lav. Trendene som vurderes til å ha et stort gap mellom viktighet og beredskap utgjør den strategiske blindsonen. Tabell 3-2 viser avstemningsresultatene fra trendworkshopen. Gjennomgående er trendene vurdert som viktige, og også med et høyt gap mellom viktighet og beredskap. Erfaringsmessig er det høyst uvanlig at samtlige trender blir vurdert viktige og med lav beredskap. Dette er først og fremst en indikasjon på at man har truffet godt med utvalg av trender, på samme tid som den begrensede rammen på prosjektet og god involvering og forankring med Forskningsrådet har bidratt til å sikre høy relevans i identifiserte trender. 11 Tabell 3-2: Avstemningsresultater som viser trendenes beredskap, viktighet og gap. Gap er definert som viktighet minus beredskap. Avstemningsresultatene er et snitt av de 45 deltakerne på workshopen. Trend Viktighet Beredskap Gap 14. Digital sårbarhet øker Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers Datadrevet analyse og innsikt Digitalfasilitert forskning vokser frem "Vinneren tar alt" I en global, digital verden Konseptutvikling blir viktigere Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker Nytt forskersamspill Demokratisert innovasjon Viktigere å "megle" forskningsfunn Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver Digital dannelse blir viktigere I Figur 3:2 under er trendene plassert etter viktighet og beredskap. Den horisontale aksen representerer beredskap. Et lavt tall betyr lav beredskap (langt til venstre) og et høyt tall betyr høy beredskap (langt til høyre). Den vertikale aksen representerer viktige. Et lavt tall betyr lav viktighet (langt ned) og et høyt tall betyr høy viktighet (langt til opp). Alle trendene er vurdert som viktige og med lav beredskap, altså en del av den strategiske blindsonen. Fire trender utmerker seg med både viktighet over 5 og gap over 2,5. Disse er: 14. Digital sårbarhet øker; 1. Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers; 5. Datadrevet analyse og innsikt; og 7. Digitalfasilitert forskning vokser frem. 11 Basert på erfaring og innsikt fra tilsvarende prosesser kan man anta at et større antall identifiserte trender ville resultert i et større sprik mellom viktighet og beredskap. M E N O N E C O N O M I C S 14

16 Viktighet Lav Høy Metodikken er ikke ment å være rigid, men heller å fungere som et verktøy for prioritering, og for å løfte oppmerksomhet til trender som det ikke er tatt høyde for i dag. At alle trendene er en del av den strategiske blindsonen tyder på at den initiale utvelgelsen av trender traff godt. Figur 3:2 Avstemningsresultater som viser trendenes plassering langs aksene beredskap og viktighet. Den strategiske blindsonen er definert som trender med større viktighet enn beredskap, altså plassert over den diagonale linjen skravert i grått. Avstemningsresultatene er et snitt av de 45 deltakerne på workshopen Strategisk blindsone Beredskap Lav Høy Deltakerne på trendworkshopen benyttet større deler av workshopen til å diskutere trendene og deres implikasjoner for forsknings- og innovasjonspolitikken. Diskusjonene førte til mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trendene. Etterfølgende delkapitler gjennomgår resultatene av disse diskusjonene. Gruppediskusjon På samlingen ble deltakerne delt i grupper med oppgave om å diskutere de trendene gruppen samlet sett vurderte som viktige, men som samtidig eksisterende forsknings- og utdanningspolitikk har lav beredskap for å møte. Her følger en oppsummering av gruppediskusjonene per hovedtemaområde. Næringsliv og konkurranse Innenfor hovedtemaet Næringsliv og konkurranse var det spesielt trendene «N1 Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers», «N2 Vinneren tar alt i en global, digital verden» og «N5 Datadrevet analyse og innsikt» som ble vurdert høyt på viktighet i et 2030-perspektiv og lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det med henblikk på trend N1 understreket at digitalisering er en muliggjørende teknologi, og det influerer stadig flere områder. Det samlede verdipotensialet av digital transformasjon estimeres til mrd. dollar, for samfunn og næringsliv frem mot 2025, 33 prosent større en verdens samlede BNP i Samtidig peker trend N2 på at det i dag i økende grad er de fremste globale digitale spillerne som tar gevinstene ved digitaliseringen. I gruppediskusjonene diskuterte man hvordan dette verdipotensialet kan realiseres i Norge, og det ble bl.a. påpekt at M E N O N E C O N O M I C S 15

17 norsk næringsliv må satse på sine fortrinn i Norge for å motvirke store internasjonale selskapers monopolisering av data med tilhørende utvikling av totalløsninger. Norges stilling i verdenstoppen på tillitt i befolkningen er et viktig grunnlag for å få til dette- god tilgang på tillitskapital er et unikt fortrinn. Det ble påpekt at utvikling av dataplattformer etter mønster av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og direktoratet for e-helse som tar vare på personvernet og gir tilgang til langt større mengder åpne data vil kunne gi små og mellomstore bedrifter samt forskermiljøer helt nye muligheter til å drive innovasjon. I forlengelsen av diskusjonen om innovasjon ble utdanningspolitikken trukket inn som en viktig dimensjon i forsknings- og innovasjonspolitikken. Behov for økende kreativitet og konstant utvikling i kunnskaps- og kompetansekrav kan imøtegås med innføring av «livslang læring», hvor det er en løsning å tilby utdanning med løpende oppdatert viten gjennom tilgjengeliggjøring av nye utdanningsprogrammer i åpne plattformer. Ved bruk av mer avanserte analyser av utdanningsbehov og læringsanalyser kan dette sikre at norsk utdanning blir mer verdifull for forskningen og næringslivet. Til sist ble også bruk av helsedata trukket frem som et område hvor Norge kan ta en ledende rolle. Det ble påpekt at Norge må bruke disse dataene selv, ikke selge dem ut. Vi må forstå hvordan vi kan bruke dataene til næringsutvikling. Man kan si at «Data is the new oil»: I petroleumsindustrien klarte vi å ta eierskap til egne ressurser ved å tenke nytt, og dette har vi også muligheten til å gjøre nå. De viktigste spørsmålene som ble tatt med videre fra trendworkshopen til policydiskusjonene var de knyttet til åpenhet og kommersialisering samt hvilken rolle digitalisering skal ha i en revidert langtidsplan. I gruppediskusjonene ble det med hensyn til åpenhet og kommersialisering stilt spørsmål ved hensiktsmessig balanse mellom støtte til «spisse» forskningsfelt og teknologier på den ene siden og økt støtte til brede forskningsfelt og flere aktører på den andre når utviklingstakten går raskere. Det ble også diskutert og reist spørsmål om hvordan vi kan få mer borgerdrevet innovasjon, spesielt i offentlig sektor. I dagens langtidsplan er IKT en muliggjørende horisontal driver på lik linje med andre muliggjørende teknologier som eksempelvis nanoteknologi også er. I gruppediskusjonene ble det diskutert hvordan digitalisering er en fundamental endringsdriver i dagens samfunn. Spørsmålet som da ble stilt var om det er behov for å realisere en sterkere satsing på digitalisering i en revidert langtidsplan. Og i fortsettelsen av dette: Hvordan kan vi fremme en sterkere tverrfaglighet: I forskningssamspill, i høyere utdanning og for generelt å kunne utnytte digitaliseringens muligheter? Kunnskapsdannelse og -spredning Innenfor hovedtemaet Kunnskapsdannelse og spredning var det trendene «K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem», «K4 Konseptutvikling blir viktigere» og «K5 Nytt forskersamspill» som ble vurdert som høyest på viktighet i et 2030-perspektiv og tilsvarende lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det understreket at fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen, og at kunstig intelligens i økende grad bidrar til forskningsgjennombrudd. Når flere får tilgang til tung analysekapasitet kan dette igjen bidra til å fremme forskning fra mindre aktører og nasjoner. Samtidig blir verdipotensialet knyttet til konseptutvikling poengtert, eksempelvis i potensialet for verdiskapning tilsvarende 1900 mrd. dollar i 2020 for «internet of things». Her ligger ikke den største gevinsten i oppfinnelsen av teknologi, men gjennom avansert og bred anvendelse av ny teknologi. Til sist er det pekt på at en trend er at vi vil få et nytt forskersamspill ved fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush». I gruppediskusjonene var et tema som gikk igjen på tvers av gruppene diskusjonen om forskningskvalitet vs. aktualitet. For at forskningen skal være relevant ble det av flere påpekt et behov for at tildelinger i større grad M E N O N E C O N O M I C S 16

18 skal gis basert på i hvilken grad et prosjekt kan løse et faktisk problem eller har et håndfast verdipotensial. Enkelte var også innom idéen om at Forskningsrådet burde bruke maskiner og maskinlæring i økt grad for å understøtte beslutnings- og tildelingsprosesser, med henblikk på objektivt å vurdere mulige samfunns- og næringsmessige effekter av foreslåtte forskningsprosjekter. Ved å simulere alle mulige samfunns- og næringsmessige effekter (impact) av de foreslåtte forskningsprosjektene vil samspillet mellom "kvalitet og relevans" også kunne vurderes "ex-ante". Tilsvarende kan også maskiner brukes for å følge opp måloppnåelse i gjennomføring av prosjekter. Med henblikk på konseptutvikling ble det påpekt at man ofte begynner i feil ende; Ved å forske frem nye teknologier og anvendelser før man har involvert domenekunnskap i tilstrekkelig grad og stilt seg spørsmål om hvordan innovasjonen er nyttig for forbruker. Kort avstand og god domenekunnskap i Norge gjør at vi har et potensial for å kombinere forståelse av eksempelvis big data med innsikt som kan fås fra brukere. Det ble påpekt at Forskningsrådet kan oppnå dette ved å clustre kunnskapssiloer i forskningsprosjektene og sikre at domenekunnskap blir ivaretatt i prosjekter. Dette kan også oppnås med utveksling av kompetanse med forskere og professorer (igjennom mobilitetsordninger) som er med ute hos bedrifter og jobber tettere og med mer bruk av idélab og lignende tiltak. De viktigste spørsmålene som ble tatt med videre fra trendworkshopen til policydiskusjonene var de knyttet til hvordan vi kan få til et nytt forskningssamspill og ny kompetansebygging. Med henblikk til nytt forskningssamspill ble det reist spørsmål om hvordan forskningsressurser kan formidles mer aktivt til anvenderne i digitaliseringsprosjekter. Hva er den rette balansen mellom behov for å «forske for» næringslivet opp mot det å «forske med» eller «forske frem»? Og i fortsettelsen av dette, hvordan sikre at prosjekter med høy relevans og innvirkning blir høyt prioritert, samt at forskningsmidler blir fordelt mer dynamisk for å være tilpasset stadig endrede behov? Med hensyn på hvordan Forskningsrådet kan bidra til ny kompetansebygging, så ble det diskutert hvordan man kan understøtte en endring i forelesernes rolle fra en kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator for å gjøre studentene bedre rustet til å møte forandringer. Og mer overgripende, hvordan bidra til at det samlede utdanningssystemet kan endres for raskere å kunne svare ut skift i kunnskapsbehov og samtidig sikre et bedre samspill mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene? Kan man eksempelvis tilby studenter nye typer korte, 3- og 5-årige utdannelser med en individuell fagkombinasjon på tvers av fagområder og -institusjoner, for å gi utdanninger som i større grad etterspørres av arbeidslivet? Samfunn og individ Innenfor hovedtemaet Samfunn og Individ var det trendene «S4 Digital sårbarhet øker» og «S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker» som ble vurdert som høyest på viktighet i et 2030-perspektiv og tilsvarende lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det understreket at digitalisering av flere områder gjør samfunnet og hver og en av oss mer sårbare for digitale overgrep. Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep. På samme tid som økt deling av data gjør oss sårbare for angrep kan flere sektorer oppnå en betydelig effektivisering ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Dette ser vi eksempler på i hvordan produksjonssystemer digitaliseres til «Cyber-fysiske-systemer», jf. Industri 4.0 og at sensorer i trafikken kan bidra til informasjonsutveksling som gir tryggere og mer effektiv trafikkavvikling. I gruppediskusjonene ble samfunnets sårbarhet diskutert, og her understreket flere at høy tillitt generelt i samfunnet og til institusjoner i Norge gjør den stadig mer utbredte digitale infrastrukturen sårbar. Norges mulighet ligger da i å være god på tidlig bruk av digitale produkter og samtidig utvikle sikkerhetsverktøy som sikrer tillit og lav sårbarhet. Dette kan gi oss en "ny industri", noe vi kan bli verdensledende på, både når det gjelder infrastruktur og forskning. I videreføringen av dette kan Norge bli en global test-lab på digital sårbarhet, M E N O N E C O N O M I C S 17

19 med forskning på digital infrastruktur, testing og involvering av befolkningen i å stressteste eller hacke sikkerhetsmekanismer. For å bidra til å gjøre Norge til en hub innen denne tematikken ble det foreslått spesielt gode forretningsvilkår (billig strøm, skatteinsentiver mm.) for å legge nye datasentre til Norge. I forbindelse med gruppediskusjonene ble det reist spørsmål om Norges rolle i verden. Konkret ble det stilt spørsmål om hva som skal til av endrede reguleringer og forskning for å legge rammebetingelsene for at Norge kan utnytte våre fortrinn og vinne posisjoner som verdens testarena innen f.eks. helse, transport og digital sikkerhet. Og i fortsettelsen av dette; hva skal til for å få en digital forskningsinfrastruktur som kan utnytte at man deler og tilgjengeliggjør store mengder gode datasett? Disse spørsmålene samt hvordan utenlandsk digitalforskning bedre skal kunne nyttiggjøres av norske forskere og næringsliv ble tatt med videre til policyworkhopen. Oppsummering En samlet vurdering av trendanalysen og innsikten fra trendsamlingen har ført til en kategorisering i fem hovedtema med spørsmål som ble tatt med videre til policyworkshopen innenfor digital-området. Disse dannet grunnlaget for oppbyggingen av policyworkshopen og en analyse av funn fra denne foresightprosessen Policyworkshop Policyworkshopen ble avholdt med deltakelse fra fagpersoner med erfaring innen politikkutvikling, og inkluderte representanter fra Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Temaene for diskusjonen fulgte som nevnt fra foresightprosessen og trendworkshopen: 1. Digitalisering som hovedsatsing 2. «Norge i verden» 3. Åpenhet, bredde og kommersialisering 4. Nytt forskningssamspill 5. Ny kompetansebygging Digitalisering som hovedsatsing Digitalisering bør bygges inn i flere utdanningsløp Det ble i workshopen påpekt at det er viktig å få bygget digitalisering inn i flere utdanningsløp for at vi skal være forberedt på utviklingen fremover. Samtidig er det viktig at denne utviklingen ikke skjer på bekostning av sterke og viktige eksisterende fagfelt. Det blir da essensielt at man setter vekt på de spørsmålene som faktisk er tverrfaglige i sin natur og at man får fagfolk fra ulike felt til å jobbe sammen ikke fordi tverrfaglighet er målet, men fordi de spørsmålene man undersøker faktisk krever det. Utdanningsløp bør bli mer tverrfaglige, og i tverrfaglige prosjekter må det sikres et reelt tverrfaglig samarbeide Det ble påpekt at fagfolk må møte hverandre allerede i utdanningsløpene for å kunne sørge for at man får det fulle utbyttet av tverrfaglig samarbeid. Det må være et større fokus på integrerte løsninger for å kunne løse relevante samfunnsutfordringer i etatsstyring osv., og det er tverrfaglige prosjekter som skal til for å kunne utløse et potensial i innovasjonskraft her. Per i dag er det ofte tilfeldig hvilke fagdisipliner som har mange tverrfaglige prosjekter, og på denne måten utløser man ikke nødvendigvis de teoretiske gevinstene ved tverrfaglighet. Til tross for at tverrdisiplinære M E N O N E C O N O M I C S 18

20 prosjekter er vanskeligere, tar mer tid, har større risiko for å feile osv., så må det sikres reell tverrfaglighet i slike prosjekter. Informasjonssikkerhet ble spesielt trukket frem som et fagfelt som bør inngå i flere tverrfaglige prosjekter. Til sist ble idélab trukket frem som eksempel på virkemiddel som har vært effektive i å legge til rette for tverrdisiplinær forskning. Det ble påpekt at det generelt er behov for å vurdere hvordan strukturer og insentivsystemer i forsknings- og innovasjonssystemet kan justeres for å legge til rette for en økning i tverrdisiplinær forskning. Norge i verden Potensial for internasjonal skalering og allokering av midler opp mot store samfunnsspørsmål I policy-workshopen ble det påpekt at alle digitale løsninger bør ha som ambisjon at de kan brukes internasjonalt og at skalering fra et næringslivsperspektiv bør være en avgjørende faktor for å få finansiering. Ruter og deres mobilapp ble trukket frem som et eksempel; det er bra hvis en appløsning fungerer for én norsk by, men det ville få mye større gjennomslagskraft hvis man kunne skalere denne til flere norske byer og internasjonalt. Videre ble det påpekt at det i større omfang bør utlyses konkurranser om midler knyttet opp mot store samfunnsspørsmål som klima/transport for å legge til rette for at prosjekter kan oppnå en større samfunnsøkonomisk nytte. Nye samarbeidsformer kreves for å oppnå et bedre internasjonalt forskningssamspill En best mulig understøttelse av et internasjonalt forskningssamspill vil kreve et bedre tverrfaglig samspill på tvers av etater. Kongsberggruppen som vil teste førerløse skip i Trondheimsfjorden ble trukket frem som et eksempel på at hvis man skal få til å gjøre en region til et effektivt testområde («testbed») så krever det at man jobber på tvers av eksisterende strukturer. Det ble også diskutert at man bør vurdere å åpne opp for «regulatory sandbox»-prosjekter hvor flere bedrifter kan teste ut innovative produkter, tjenester og forretningsmodeller innenfor en lukket arena med strengt tilsyn. I denne sammenheng ble det påpekt at hvis man kan sikre en god konkurransepolitikk og at personvern ivaretas så kan dette være en effektiv måte å oppnå resultater på. Også små og innovative aktører må få konkurrere på like vilkår og få gode rammevilkår for å drive innovasjon. Åpenhet, bredde og kommersialisering Samfunnsutfordringer bør være drivende for hva Norge skal satse på innenfor forsknings- og innovasjonspolitikk I workshopen ble det påpekt at noen områder hvor Norge har behov for tunge digitale miljøer bør identifiseres. Det er samfunnsutfordringene som burde være drivende for hva Norge skal satse på innenfor forsknings- og innovasjonspolitikk. Et eksempel som ble trukket frem var hvordan digitalisering kan kobles mot energisektoren, hvor man allerede i dag bruker big data m.m. for å projisere værmelding osv. Her trenger Norge de samme IKTmiljøene som trengs på sikkerhet i helse, og poenget er altså at man ved å ha fokus på samfunnsutfordringene så kan man oppnå størst nytte Å fortsette arbeid med standardisering er svært viktig Arbeid med standardisering er svært viktig for å få til gode rammevilkår for verdirealisering fra samarbeid på tvers av land dette er både det private og det offentlige avhengige av. Samtidig tar det lang tid å utvikle M E N O N E C O N O M I C S 19

21 standarder forsknings- og innovasjonspolitikken må være en pådriver for dette, men ikke glemme at forskning og utvikling går raskere og raskere. Det ble trukket frem et eksempel innenfor telecom-sektoren med Telia og Telenor som begge har laget «narrow band IOT» hvor man kan bruke sensorer med 10 års driftstid før bytte av batteri til ulike formål. Her leverer Telia kommunikasjon, sikkerhet, personbeskyttelse, mens andre med gode idéer kommer inn på toppen. Standardisering kan bidra til å realisere ytterligere potensial her. Nye, fremtidige utfordringer og problemer må løses med nye strukturer, samarbeidsrelasjoner og kompetanse Det ble diskutert at man over lang tid har tenkt at forskningsspørsmål må defineres av forskere, men i praksis kan man få svært mye ut av en tidligere og mer omfattende involvering av brukere, eksempelvis av unge. Å skape konkurranse er et nyttig virkemiddel for å bidra til kompetansebygging og erfaringsutveksling Det ble diskutert at det kan være effektivt å skape konkurranse mellom fagfelt og samtidig bygge ned vanntette skott mellom fagfelt. Dette vil kunne bidra til økt erfaringsutveksling og ny kompetanse som kan brukes senere. Et eksempel på dette som ble trukket frem er potensialet i at en lege kan benytte seg av IKT-hjelpemidler for å øke sin produktivitet. Nytt forskningssamspill Det må sikres en god balanse mellom langsiktig og kortsiktig finansiering av prosjekter I workshopen ble det diskutert hvordan prosjekter skal finansieres spesifikt i perspektivet «Lang» vs. «kort» finansiering. Det ble påpekt at det bør sikres en bedre balanse mellom de lange pengene som skal kvalitetssikres grundig og finansiering av korte prosjekter/initiativer som må være mer lavterskel. Kvalitet og relevans kan være komplementære, ikke motsetninger Prioritering av grunnforskning på den ene siden (med vekt på kvalitet) og innovasjonsnær forskning (med vekt på nytte) kan ved et nytt forskningssamspill gjøre at ny innsikt og økt gjennomslagskraft oppnås. Hva som driver innovasjon på best måte vil variere Hvilken rolle skal forskningspolitikken ha, og når er privat risikokapital en bedre kilde til å drive innovasjon? Det er ikke nødvendigvis en likhet mellom forsking og innovasjon. Årsakssammenheng mellom forskning og innovasjon kan også gå den andre veien at innovasjon kommer før forskningen. For å styrke innovasjonen er det derfor hensiktsmessig å få til et nytt samspill mellom forskere, næringsliv, offentlig sektor og borgerne. Brukerinvolvering vil være viktig for å sikre best mulig utnyttelse av forskning. På EU-nivå har man allerede gjennomført og hatt omfattende foresightstudier og borgermøter. Erfaringen herfra er at brukerne ofte er mer fremadskuende enn forskerne. Forskningsrådet bør vurdere om den nåværende strukturen er hensiktsmessig For at Forskningsrådet skal kunne bidra til et nytt forskningssamspill er det også verdifullt å vurdere Forskningsrådets nåværende struktur. Det å vurdere i hvilken grad finansieringsordninger og tildelinger avhenger av eksisterende strukturer og normer kan være en indikasjon på hvorvidt også forskningsorganisasjonen må endre seg. M E N O N E C O N O M I C S 20

22 Ny kompetansebygging Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for mer tilpasset læring Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for mer tilpasset læring, testlabber og at det skal være naturlig å komme tilbake til utdanningsinstitusjonen på et tidspunkt når det blir nødvendig. Det må altså legges bedre til rette for samfunnsnyttig videreutdanning som flere vil ønske å ta. Dette kunne være programmer som er noe mer enn korte seminarer, men som samtidig har lavere terskel enn lengre etterutdanningsprogrammer. Fra start av skolegang bør barn få skolering for å håndtere en digital hverdag Med henblikk på «Lær kidza koding»-bevegelsen ble det påpekt at barn bør læres koding fra tidlig av: Læren om programmering som grunnleggende forståelse er viktig for å sikre god digital modenhet i befolkningen. Det ble også påpekt at IT må få en større plass i grunnutdanningen for å sikre en generell modenhet i befolkningen. Lange utdanningsløp er ikke nødvendigvis det samfunnsøkonomisk mest optimale Det ble diskutert at lange utdanningsløp ikke nødvendigvis er det samfunnsøkonomisk mest optimale, men at det også trengs kortere kurs som er enklere tilgjengelige for næringslivet. Det er dog et viktig poeng at disse må holde høy kvalitet og ikke bære preg av å være korte og uforpliktende sesjoner. Digitalisering kan bli en viktig muliggjører her Analyse og policyanbefalinger Ved å analysere innsikt fra kunnskapssyntesen og funn fra trendworkshopen, intervjuer og policyworkshopen som er gjennomført har dette kapitlet til formål å peke på politikkonsekvenser og -diskusjoner som har kommet frem i denne foresightprosessen innenfor digital-området. Dette kapittelet er ikke å forstå som en uttømmende diskusjon om fremtidens forsknings- og innovasjonspolitikk. Analysen følger samme struktur som policyworkshopen og er delt inn etter samme fem hovedtema. Digitalisering som hovedsatsing Det er behov for en sterkere satsing på digitalisering i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP). Digitalisering i en særstilling: Dagens LTP har IKT som muliggjørende, tverrgående teknologi på linje med nano- og bioteknologi. Digitalisering er imidlertid i en særstilling som premissgivende, både som muliggjører og utfordrer. Trendanalysen viser at digitalisering influerer nær sagt alle forskningsfelt samt forskningen i seg selv. Den viser også at det samlede verdipotensialet av digital transformasjon er eksepsjonelt stort. Digitalisering som en hovedsatsing: Digitalisering bør løftes fra å være en allmenn, muliggjørende teknologi til å bli en hovedsatsing i LTP. Mål om digitalandel: Bærekraft og klimahensyn er viktige perspektiver som gjelder på tvers av programmer i Forskningsrådet. Det bakes således inn i en rekke programmer og utlysninger. Tilsvarende kan gjøres for digital. Det kan vurderes å sette mål om digitalinnslag som andel av de forskjellige M E N O N E C O N O M I C S 21

23 forskningsprogrammene. Det vil bidra til å sette kraft bak en digitalsatsing innenfor et bredt sett at fagfelt, noe som i sin tur fremmer realiseringen av verdipotensialet i digitalisering. Vekselvirkning mellom push og pull: Digitalisering som en hovedsatsing bør inkludere sterkere satsing på digitalisering som et spisset fagfelt. Trendanalysen viser at Norge mangler spisskompetanse innen IKT-feltet. Satsingen bør imidlertid ikke begrenses til dette, men bør tvert imot bygge på en vekselvirkning mellom kunnskapspush av spiss digitalkunnskap med digital kunnskapspull fra anvendersiden. Det vil ikke mulig å bli god etterspørrer av spiss digitalkompetanse, med mindre man selv også har digitalkompetanse i bredde knyttet til sitt eget fagfelt. Digitalisering som en hovedsatsing forsterker behovet for tverrfaglighet. Fremme en sterkere tverrfaglighet: Tverrfaglighet har lenge vært et tema for forsknings- og innovasjonspolitikken. Behovet er likevel ytterligere forsterket fordi digitalisering i seg selv er tverrgående og tverrsektoriell. I tillegg er flere av problemstillingene som digitalisering berører sammensatte, og denne kompleksiteten må anerkjennes for å kunne løses. Tverrfaglighet må imidlertid ikke gå på bekostning av fagdybde. Det er derfor behov for en satsing på tverrfaglighet som kombinerer spiss og bredde, med vekt på både fagdybde og tverssektoriell kunnskap. Dog er det slik at sektorinteresser har naturlige konfliktlinjer. Disse barrierene må forstås og adresseres, ikke bare på forsyningssiden men også på næringssiden. Videre bør tverrfaglighet ikke begrenses til at man jobber flerfaglig side om side, men ta mål av seg å løse sammensatte problemer sammen. Personer med tverrfaglig kompetanse kan beskrives som «timeglassindivider». Den brede bunnen representerer evne til å kommunisere bredt på tvers av faglige disipliner. Den smale midjen representerer spisskompetanse innen eget fagfelt. Den brede toppen representerer evne til praktisk anvendelse av egen fagkompetanse innenfor et bredt sett av virkelige problemstillinger innen nærings- og samfunnsliv. Når tverrfaglighet blir viktigere, er det større behov for timeglassindivider innen forskningen, og denne typen ferdigheter blir viktigere å inkludere som en del av både høyere utdanning og forskningsutdanning. Norge i verden Internasjonalisering har lenge vært viktig i forskningspolitikken. Digitalisering forsterker dette poenget og påvirker samspillet mellom internasjonal og norsk kunnskapsproduksjon og -anvendelse. Oppdage, forstå og formidle utenlandsk digitalforskning: Trendanalysen viste hvordan Norge som liten nasjon kun har en svært begrenset andel av verdens forskning, samt at videre vekst i finansieringen av forskningen forventes å måtte komme fra næringslivet og ikke økte midler over statsbudsjettet. I dette bildet blir det viktig med best mulig tilgang på internasjonal digitalforskning for norske kunnskapsanvendere, både forskere og næringsliv. Det blir viktig for å kunne utnytte den internasjonale forskningsfronten på forskningssiden i Norge. Det er også viktig for å løfte næringslivets egen forskning og innovasjon, med digitalisering som muliggjører. Dersom veksten i forskningsfinansieringen skal komme fra næringslivet, er næringslivets forskning fundamentalt. Internasjonal forskningsspiss hentes i hovedsak hjem via forskningsprosjekter i dag. Norsk næringsliv er avhengig av norske forskningsmiljøer som kan gjøre denne oversetterjobben. Det er imidlertid ikke sikkert at denne mekanismen alene er nok. Det bør antagelig legges til rette for en sterkere mekanisme for å oppdage, forstå og formidle internasjonal forskningsspiss av relevans for norsk næringsliv uten at det først må være et etablert M E N O N E C O N O M I C S 2 2

24 forskningsfelt innen norske institusjoner. Her kan Forskningsrådet ha en utvidet rolle sammenlignet med i dag. Anvender i verdensklasse: Trendanalysen viser at den største produktivitetsveksten oppnås ikke i oppfinnelsen og utviklingen av ny teknologi, men i anvendelsen av den. Det er dog slik at det systematisk undervurderes hvor mye ny kunnskapsutvikling som gjenstår, og hvor stor innovasjonshøyden fremdeles er, etter den muliggjørende teknologien er utviklet, og den skal tas i bruk. Denne undervurderingen medfører blant annet tilsynelatende manglende produktivitetsvekst fra digitalisering, gjerne omtalt som produktivitetsparadokset. Avansert anvendelse medfører i stor grad at digitalisering gir produktivitetsvekst. Når det utvikles sammensatte konsepter som utnytter muliggjørende teknologi, kan dette omtales som avansert anvendelse. Denne typen avansert anvendelse har betydelige innslag av gjenstående kunnskaps- og innovasjonsbehov. En måte å realisere avansert anvendelse er gjennom testing og eksperimentering i tidlig fase. Testing og pilotering er ikke noe nytt i forsknings- og innovasjonspolitikken. Utfordringen er at dette tradisjonelt i større grad handler om å verifisere anvendbarheten av bestemte teknologier, og i mindre grad om utviklingen av helhetlige konsepter som hensyntar bredere problemstillinger knyttet til anvendelsen. Norge har fortrinn innen bestemte områder. Det gjelder ikke bare våre sterke sektorer, som for eksempel skipsfart og sjømat, men vi har også en digitalt moden befolkning. Trendanalysen viste hvordan norske borgere er blant verdens mest avanserte digitalt. Vi bør ta utgangspunkt i Norges fortrinn og bygge testfasiliteter hvor nye konsepter kan utvikles eksperimentelt, både innen Norges sterke næringer og med utgangspunkt i Norges digitalt modne befolkning. Hensikten er ikke å utvikle enkeltteknologier men helhetlige konsepter som er anvenderdrevet. Eksempler på områder hvor Norge potensielt kan ta en rolle i å være internasjonal testarena kan være skipsfart og transport, men også helse, undervisning og sikkerhet. Ved å ta en slik rolle som internasjonal testarena vil konsepter utviklet hele veien til anvendelse i Norge kunne være grunnlag for internasjonal eksport. Digital forskningsinfrastruktur: Trendanalysen viste et betydelig potensial i datadrevet analyse og innsikt. For å utnytte dette potensialet er det behov for en digital forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Forskningsrådet er allerede tungt inne i finansieringen av norsk forskningsinfrastruktur, og forskningsinfrastruktur er anerkjent som vesentlig for å trekke forskningskompetanse til landet og for å gjennomføre avansert forskning. Norge har datasett av utmerket kvalitet, innenfor blant annet helse. Det å fremme en digital forskningsinfrastruktur er delvis å bygge og videreutvikle slike datasett, og delvis å legge til rette for forsvarlig utnyttelse. Utnyttelse av datasettene er tredelt: i) fremme tilgang på datakilder, ii) fremme anvendelighet av dataene, herunder gjennom standarder og datavask, iii) trygging av dataene både sikkerhetsmessig og personvernsmessig. En fremragende, digital infrastruktur vil også kunne understøtte innovasjon fra en større flora av aktører i Norge. Trendanalysen viste hvordan digitalisering bidrar til å demokratisere innovasjon. Det medfører at det er enklere for enkeltpersoner og småbedrifter å oppnå det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. For Norge er dette både en mulighet og en trussel. En trussel fordi det stiller sterkere krav til innovasjonsevne for etablert næringsliv. En mulighet fordi det kan fremme fremveksten av et nytt næringsliv. Ved å tilgjengeliggjøre en digital forskningsinfrastruktur kan slik fremvekst understøttes. Åpenhet, bredde og kommersialisering Det kan være en konflikt mellom kravene til åpenhet og kommersialisering i forskningsprosjekter. Digitalisering bidrar til større omskiftelighet, og det medfører igjen en mer krevende avveining mellom spiss og bredde. M E N O N E C O N O M I C S 23

25 Konsolidere behovet for åpenhet og kommersialisering: Innen åpenhet og kommersialisering kan det være en konflikt mellom behovene for spiss og bredde. For spiss, hvor man jobber i forskningsfronten og vil utløse investeringer fra selskaper i verdenseliten, kan behovet for hemmelighold og rettighetssikring være stort. For bredden av norsk næringsliv, vil derimot spredning og åpenhet være viktig. Dette er ikke en ny problemstilling, men det blir tilspisset av digitalisering, blant annet fordi utviklingen går raskere. Da må også bredden av norsk næringsliv raskt få tilgang på kunnskap fra forskningsfronten. Videre bidrar digitalisering til å fremme åpen fremfor lukket innovasjon. Åpen innovasjon vil si innovasjonssamarbeid mellom aktører fra ulike organisasjoner. Slik innovasjon er gjerne fremmet av plattformer som kobler aktørene sammen, gjerne problemeiere på den ene siden, med kunnskapstilbydere på den andre. Forsknings- og innovasjonspolitikken bør tilpasses denne virkeligheten, hvor man evner å fremme åpen innovasjon, uten å forringe kommersialiseringsmulighetene og dermed investeringsincentivene til den enkelte virksomhet i spiss. Konsolidere større omskiftelighet med forskningens tidkrevende prosesser: Forskningsprosjekter følger en vitenskapelig metode med publisering som mål. Dette er viktig for forskningskvalitet, men det medfører samtidig at det tar tid før forskningsresultatene foreligger. Utfordringen er at tempoet innen digital utvikling er så høyt at det kommer i konflikt med tempoet i forskningsprosessen. Det er eksempler på innvilgede forskningsprosjekter som ved søkertidspunktet har representert internasjonal state-ofthe-art, men hvor løsningen er implementert og kommersialisert av andre aktører midt i prosjektløpet. Digitalisering øker faren for at dette skjer. Det er dermed et forsterket behov for dynamikk innen forskningen, og for de innovasjonsrettede virkemidlene kan det være hensiktsmessig å understøtte løpende kommersialisering underveis i prosjektet, fremfor at innovasjonsimplementeringen primært skal forekomme etter prosjektet er gjennomført. Dette får innvirkning på hvordan prosjektene følges opp, og hvordan endrede markedsforutsetninger kan fanges opp og influere prosjektene underveis. Det bidrar også til en forsterket vektlegging både av publiseringer og av innovasjonsuttak for prosjektene. I sammenheng med øket omskiftelighet ble også behovet for en mer dynamisk finansiering diskutert i foresightprosessen, med et større innslag av korttidsfinansering. Det kreves en avveining mellom hensynet til forutsigbarhet, langsiktighet og til dynamisk, smidig finansiering. Det kan være hensiktsmessig å benytte programmer og virkemidler som gir større diskresjonær frihet til Forskningsrådet, for å oppnå en slik dynamikk. Denne bør være basert på at Forskningsrådet får en tydelig «finger på pulsen» av hvor endringsbehovene oppstår. For eksempel har vi sett at brå skift i digitaldrevet adferd kan utløse nye forskningsbehov. Denne typen diskresjonær frihet stiller krav til transparens, samt ekstern innflytelse på hvilke temaer som skal prioriteres i et slikt dynamisk finansieringsopplegg. Borgerdrevet innovasjon er én måte å sikre ekstern påvirkning på hvilke nye problemstillinger som bør forskes på. Videre bør næringslivets endrede behov også systematisk tas inn i Forskningsrådets underlag for dynamisk finansiering av forskningsprosjekter. Vekt på samfunnsutfordringene: Det er en forsterket vektlegging av at forskningen skal løse samfunnsutfordringene både nasjonalt og internasjonalt. Behovet for høyere prioritering av relevans og innvirkning (impact) ble diskutert i foresightprosessen. Både endringer i insentiver og kriterier for tildeling ble diskutert. Dette kan forstås som et behov for en sterkere finansiering og politikk for å møte samfunnsutfordringene, (third-stream policy and funding). M E N O N E C O N O M I C S 24

26 Nytt forskningssamspill Digitalisering endrer forskningssamspillet både mellom forskere og anvendere, og mellom forskere og maskiner. Komplementere kunnskapspushmodellen med kunnskapspullmodellen: Trendanalysen viste at det er utfordringer i å utnytte forskningsbasert kunnskap til innovasjon i flere sektorer, herunder både i privat og offentlig tjenesteyting. Den lineære forskningsmodellen, hvor forskeren forsker frem ny kunnskap som så kan anvendes, er ikke fullgod i disse sektorene. Den er like fullt dominerende i vår forståelse av forskningsdrevet innovasjon. Dette gjenspeiles blant annet i statsstøtteregulativet, som antar lavere risiko og forskningsandel jo nærmere anvendelse man kommer. Dermed blir også støttegraden lavere i senere faser. Den lineære forskningsmodellen kan forstås som en kunnskapspushmodell. Den bør kombineres med en kunnskapspullmodell. Denne modellen starter med samfunnets/brukerens/ kundens behov. Teknologi er en viktig muliggjører for innovasjonen. Forskerens rolle er å tilføre forskningsbasert kunnskap og metode i prosjektet. Forskeren forsker således med innovatøren. Forskeren er aktivt utformende for innovasjonen. Initiativet til problemstillingen det skal forskes på er imidlertid ikke tatt av forskeren selv, men derimot av anvenderen. Denne nye forskerrollen kan fungere som et tillegg til det bestående, ikke en erstatning. En slik modell gir et annet samspill mellom forsker og anvender, og det vil blant annet være behov for å se på incentiver for forskeren. Det vil også være et behov for en mer aktiv formidling av forskningsressurser til anvenderne i slike prosjekter. Kunskapspullmodellen bidrar også til at tilførsel av kunnskap går begge veier, fra forsker til praktiker og fra praktiker til forsker, noe som er blitt understreket som viktig i foresightprosessen. Nytt samspill mellom forsker og maskin: Trendanalysen viste hvordan maskiner får en mer sentral rolle i forskningen, og at digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter. Vi står overfor et fjerde forskningsparadigme med dataintensiv forskning. Dette vil påvirke forskerrollen, hvor blant annet kompetanse til å utnytte verktøy og plattformer innen digitalfasilitert forskning blir viktigere langt utenfor digitalforskningen selv. Trendanalysen viste at digitalisering kan fremme forskning fra mindre nasjoner og små forskningsgrupper, ved å tilgjengeliggjøre storskala databehandling på nivå med tungt finansierte institusjoner. Det vil også kunne påvirke hvilke talenter som kan tiltrekkes forskningen, med større muligheter for unge forskere. Fremme borgerdrevet innovasjon: Trendanalysen viste ar digitalisering er en viktig muliggjører blant annet for innovasjon i offentlig sektor. En digitalt moden befolkning kan selv være aktiv i innovasjonsarbeidet, kan hende særlig innen tjenesteinnovasjon. Med borgerdrevet innovasjon menes innovasjonsprosesser der borgerne er aktive deltakere. Denne typen samskaping er et særtrekk for tjenesteinnovasjon. Når borgerne er aktive deltakere i innovasjonsarbeidet er grunnlaget også bedre for gode, fremtidige tjenester fra det offentlige. Borgerinvolvering er i sin natur en åpen innovasjonsprosess. Det bidrar til at flere aktører også kan være med å skape og tilby de nye tjenestene i et offentligprivat-innovasjonssamarbeid. Ny kompetansebygging En viktig rolle for forsknings- og innovasjonspolitikk er å bidra til at det samlede utdanningssystemet kan svare ut raskere skift i kunnskapsbehov. Digitalisering gir nye muligheter innen livslang læring. M E N O N E C O N O M I C S 25

27 Fra utdannings- til kompetansepolitikk: Det formelle utdanningssystemet i Norge har, på godt og vondt, en relativt lang responstid på å skape endret eller nytt innhold i utdanningene. Utdanningen skal være forskningsbasert, og det vil ta tid før nye kull blir ferdig utdannet og tilgjengelige for arbeidsgivere. Utdanningen forvaltes av utdanningssektoren som vektlegger kunnskap. Det er åpenbart viktig, men ikke tilstrekkelig. Det er blant annet en fare for at rådgivningstjenesten om utdanningsvalg på videregående skole overfokuserer på selve utdanningsløpet og underfokuserer på arbeidslivet etterpå. Kompetansepolitikk har til formål at "sluttproduktet", dvs. studenten, skal få en identifiserbar og relevant kvalifikasjon etter utdanningsløpet. Det bør være et systematisk tettere samspill mellom skole og samfunn. Dersom det er lite mobilitet mellom utdanningssektoren og øvrig arbeidsliv, vil det også være slik at ansatte i utdanningssektoren ikke selv har erfaring fra den delen av arbeidslivet som de fleste studenter skal ut i. Næringslivet står selv for en betydelig del av etter- og videreutdanningen i Norge. Et tema i den sammenheng er hvordan praktisk erfaring kan tas inn i utdanningen. For eksempel har University of Wisconsin satt som mål at minst 50 prosent av gradene skal tilbys som «Flexible Option» innen desember Dette er kompetansebasert utdanning, hvor akkrediteringen gjøres basert på kompetanse fremfor tid brukt i utdanningen. På den måten er det lettere å få godtgjort praktisk ervervet kompetanse fra arbeidslivet inn i en formell utdanning. Samtidig som den formelle utdanningen ikke bare tilbyr kandidatene papirer på oppnådd kompetanse, men også tilfører kompetanse der det har oppstått hull i den erfaringsbaserte kunnskapsbyggingen. Digitalfasilitert utdanning: Digitalisering endrer måten kompetansebygging foregår på. Vi kan si at vi går fra å være et kunnskapssamfunn til et læringssamfunn. Vekst i læringsteknologi (edtech) bidrar til at livslang læring blir litt mindre formelle heltidskurs utenfor arbeidsplassen, og litt mer «just-in-timelæring» integrert i arbeidet. Digitale opplæringskurs blir lettere tilgjengelig på tvers av utdanningsinstitusjoner og land. I dette bildet er det behov for kvalitet i kurateringen av utdanningsmateriellet. Vi kan se omrisset av en endret rolle for foreleseren, hvor vedkommende endrer profil fra å være kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator. Hvordan kan rollen som kunnskapsfasilitator understøttes, for å gjøre studenter bedre rustet til å møte forandringer? Digitalisering muliggjør også individuelle fagkombinasjoner på tvers av fagområder og -institusjoner. Det kan bidra til å gi utdanninger som etterspørres av arbeidslivet raskere. Det vil dog stille nye krav til en kvalitetssikring av den samlende, individuelt valgte utdanningspakken, når den ikke er tilbudt av enkeltinstitusjoner. Hvordan kan individuelle fagkombinasjoner på tvers av fagområder og institusjoner kvalitetssikres? M E N O N E C O N O M I C S 26

28 N O R G E S F O R S K N I N G S R Å D F O R E S I G H T D I G I TA L I S E R I N G G J E N N O M G A N G AV T R E N D E R

29 Trendanalysen har avdekket 14 trender innen tre tema Næringsliv og konkurranse 1. N1 Digitalisering viktigere som muliggjører på tvers 2. N2 «Vinneren tar alt» i en global, digital verden 3. N3 Demokratisert innovasjon 4. N4 Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver 5. N5 Datadrevet analyse og innsikt Kunnskapsdannelse og -spredning 1. K1 Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn 2. K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem 3. K3 Viktigere å «megle» forskningsfunn 4. K4 Konseptutvikling blir viktigere 5. K5 Nytt forskersamspill Samfunn og individ 1. S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker 2. S2 Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet 3. S3 Digital dannelse blir viktigere 4. S4 Digital sårbarhet øker 2

30 Næringsliv og konkurranse Trendanalysen har avdekket 14 trender innen tre tema Næringsliv og konkurranse 1. N1 Digitalisering viktigere som muliggjører på tvers 2. N2 «Vinneren tar alt» i en global, digital verden 3. N3 Demokratisert innovasjon 4. N4 Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver 5. N5 Datadrevet analyse og innsikt Kunnskapsdannelse og -spredning 1. K1 Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn 2. K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem 3. K3 Viktigere å «megle» forskningsfunn 4. K4 Konseptutvikling blir viktigere 5. K5 Nytt forskersamspill Samfunn og individ 1. S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker 2. S2 Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet 3. S3 Digital dannelse blir viktigere 4. S4 Digital sårbarhet øker 3

31 Næringsliv og konkurranse Foiler fra trendsamling om Digitalisering N1 Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers Digitalisering er en grunnteknologi, og det influerer stadig flere områder Beskrivelse Digitalisering er en svært kraftfull endringsdriver fordi det påvirker samfunns- og næringsliv svært bredt Figur 1: Det samlede verdipotensialet av digital transformasjon Figur 2: Verdipotensialet i digital transformasjon 33% større enn verdens samlede BNP i 2016 (bill USD). Eksempler og drivere Digitalisering kan skape svært store verdier, figur 1 og 2 Teknologi innvirker på "alle" andre fagfelt, figur 3 - Fra det helt små, eks digital sensorpille som registrer pasientens helsedata, via enkeltnæringer, eks digital restaurant med touch-skjermer som bord, til hele samfunnet, eks smarte byer med sensorer for bl.a. parkering, trafikkstyring, forurensning, jordbruk, havbruk, industri og naturfenomen (skogbrannfare etc.) Tverrfaglighet viktigere for å utnytte mulighetene, eks - Digitaliseringen av helse bidrar til å vri innsatsen fra behandling til forebygging gjennom sensorer som overvåker pasientene, samt å tilgjengeliggjøre helseinformasjon digitalt til helsepersonell. - Da kan vi oppnå økt, forventet levealder kombinert med kostnadskontroll, forutsatt samspill mellom et stort utvalg av aktører og på tvers av fag milliarder dollar, for samfunn og næringsliv frem mot 2025 Figur 3: Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken forbedres slik at den enda bedre understøtter samspill på tvers av fagfelt, for å fremme realiseringen av verdipotensialet i digitalisering? infuture analyse WEF Statista 4

32 Næringsliv og konkurranse N2 «Vinneren tar alt» i en global, digital verden Digitale løsninger er globale snarere enn lokale. De fremste digitale, spillerne blir mer uimotståelige Beskrivelse Norge evnet å omsette petroleumsforekomstene til rikdom. Tilsvarende blir politiske grep for å sikre digital konkurransekraft og skaleringskompetanse viktigere fremover Eksempler og drivere Digitale løsninger er globale - Sterk vekst i internasjonal, digital båndbredde og internasjonal samhandling, figur 1 Vinneren tar alt, eks - Digitale plattformselskaper 1) oppnår en ny type naturlig monopol når de når en viss størrelse. Plattformselskapene dominerer listen over verdens største Internett-selskaper, figur 2 Digitalfødte selskaper som Google og Facebook benytter sin digitale kompetanse til å angripe nasjonale verdikjeder, eks - Media: Datadrevne selskaper som Google og Facebook tar markedsandeler fra de tradisjonelle medieselskapene innen annonsering, figur 3 - Betalingstjenester: PSD2 2) medfører at bankene må gjøre sine konto-systemer tilgjengelige til andre tilbydere av betalingstjenester. Apple Pay og betaling via Facebooks Messenger vil utgjøre en betydelig trussel for norske betalingsaktører, figur 4 - Skole: Flere kommuner velger Google Apps for Education (GAFE) fremfor den dominerende læringsplattformen i Norge, itslearning, figur 5 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvilke forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler er egnet til å fremme spiss (kunnskapsutvikling i forskningsfronten og investeringer hos ledende innovatører) med bredde (spredning av innovasjonene i den øvrige økonomien)? Figur 1: Internasjonal digital båndbredde vokste 45x fra mill tverrnasjonale brukere på sosiale media i 2016 I 2020 vil 900 mill personer handle for 1000 mrd dollar i e-handel på tvers av land Figur 2: Plattformselskaper av verdens største internettselskaper 1 Google (USA) 2 Amazon (USA) 3 Facebook (USA) 4 Tencent (Kina) 5 Alibaba (Kina) 6 Priceline Group (USA) 7 Baidu (Kina) 8 Salesforce.com (USA) 9 Netflix (USA) 10 Yahoo (USA) Figur 5: Vekst i antall brukere på Google Apps for Education (millioner) med gjennomsnittlig årlig vekst for periodene Figur 3: Annonsemarkedet innen Internett viser størst vekst for programmatiske annonsekjøp basert på analyse av brukerdata (tall i tusen kroner) Figur 4: 1) Plattformselskaper fasiliterer utveksling av produktier/tjenester mellom to eller flere uavhengige grupper 2) Payments Services Directive 2 infuture analyse OECD Statista Mediebyråforeningen Alhadeff 5

33 Næringsliv og konkurranse N3 Demokratisert innovasjon Enkeltpersoner og bedrifter med få ansatte kan klare det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere Beskrivelse Digitalisering reduserer etableringshindre for småentreprenører. Det vil kunne skape et mylder av innovasjoner fra dem som vil mest Eksempler og drivere Digitalisering senker terskelen for innovasjon, eks enklere tilgang til - Infrastruktur: 3D-printere: produsere i småskala til konkurransedyktige enhetspriser Nettsky: Små virksomheter kan leie datakraft uten selv å ha serverrom Store datamengder er tilgjengelig via åpne datakilder - Markedstilgang: Nyetablerte kan oppnå markedstilgang via åpne markedsplasser - Kapital: Folkefinansiering (crowdfunding) kan skaffe kapital til små, nyetablerte virksomheter Eks Borgerjournalister med høykvalitetsetterretning - Eliot Higgins gjør gravejobben som mange store medier ikke lenger har råd til å gjøre - Ved hjelp av åpne datakilder, Youtube, Twitter og Google leverer Higgins og hans nettvenner etterretning av så høy kvalitet at FBI og vestlige etterretningstjenester går på kurs hos ham Jakten på det neste store kan medføre undervurdering av potensialet i småbedrifter - Ønske om å finne den ene/de få bransjene som kan erstatte oljen kan sperre for muligheter - Norske småbedrifters verdiskaping per ansatt høyest i Norden - Småbedriftene er jobbskapere Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken fremme digitaliseringens demokratisering av innovasjon? Hvordan kan politikken både bidra til et mylder av innovasjoner fra småselskaper med vekstpotensial, og samtidig støtte etablert næringslivs omstillings- og innovasjonskraft? Figur 1: Folkefinansiering utgjør 15 % av markedet for såkorn- og ventureinvesteringer i Storbritannia Figur 3: Verdiskaping ift andel som jobber i små og store virksomheter. 100 % = skaper like mye som antall ansatte skulle tilsi Figur 2: Bildebeviset på at russiske bomber ble brukt mot nødhjelpskonvoien i Syria i september Bildet og analysen er gjort av Eliot Higgins gravenettsted Bellingcat Figur 4: Oppstartsselskaper i snitt skapt 3 mill. jobber hvert år. Etablerte virksomheter i snitt tapte 1 mill. jobber hvert år (USA, ) infuture analyse Bellingcat, TV2 Economist NESTA OECD Kane 6

34 Næringsliv og konkurranse N4 Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver Teknologiske innovasjoner kan i større grad bygges gjennom kreativ sammensetting av digitale komponenter Beskrivelse Kombinasjonen av at det utvikles stadig mer grunnleggende teknologi og at denne blir lettere tilgjengelig, senker terskelen for teknologisk nyskaping ved hjelp av å skru sammen andres bestanddeler på nye måter. Figur 1: Figur2: nlinks Drilly automatiserer boringen av hull i betongtak Eksempler og drivere Flere teknologiske komponenter tilgjengelige - Eks. komponenter for å lage 9D-kinoanlegg eller egne roboter kan enkelt kjøpes, figur 1 - Eks Verdens første byggerobot, strategisk innovasjonspartner med Hilti, figur 2 E-handel av elektronikk fra Kina er stort og økende, figur 3 Eks Gjennombrudd i Virtual Reality (VR), figur 4 og 5 - VR skuffelse siden 1990-tallet. VR-brillene Oculus Rift har markert gjennombruddet. Oppfunnet av Palmer Luckey som 17-åring ved å skru sammen komponenter kjøpt på nettet i I 2014 ble Luckeys selskap kjøpt av Facebook for 3 milliarder dollar Figur 4: Oculus Rift VR-briller vil blant annet kunne gi spillindustrien nye muligheter Figur 3: Salgsvolum (mrd dollar) av elektronikk og apparater, e-handel i Kina. Dette tilsvarer 1/5 av all e-handel i Kina Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Virkemidlene innen forsknings- og innovasjonspolitikken ligger gjerne enten på et grunnleggende, teknologisk nivå, eller på et høyere, menneskelig nivå. Hvordan kan politikken fremme mellomnivået med teknologiske puslespill? Figur 5: Frem mot 2020 estimeres markedet for VR å bli 30 mrd dollar infuture analyse nlink Goldman Sachs Tech Insider Digi Capital 7

35 Næringsliv og konkurranse N5 Datadrevet analyse og innsikt Konkurransefortrinn gjennom dataanalyse Beskrivelse Utnyttelse av avansert dataanalyse gir bedre beslutninger i investeringsfasen, samt bedre ressursdisponering og høyere inntekter i driftsfasen Figur 1: Antall oppkoblede enheter (mrd) Figur 2: Antall nano- og mikrosatellitter som skytes ut i rommet Eksempler og drivere Sterk vekst i tilgjengelige data, figur 1 og 2 Betydelig potensial, som forutsetter tillit, figur 3 - Tillit mellom de som tilgjengeliggjør data - gjerne forbruker - og de som analyserer dataene - gjerne digitalt modne selskaper Maskinlæring har potensialet til å gjøre teknologi bedre enn mennesker på områder man tidligere ikke trodde var mulig, eks - Visuell gjenkjennelse, figur 4 - Medisinsk behandslingsanbefaling, eks pasienter med klinisk depresjon, figur 5 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken forbedres slik at den fremmer norsk privat og offentlig sektors evne til å utnytte potensialet i datadrevet analyse? Hvordan bør politikken sikre de etiske perspektivene? > Figur 3: Økonomiske potensial i utnyttelse av stordata milliarder dollar per 2020 i Europa Figur 4: Feilrater i visuell gjenkjenning for maskinlæring (AI) sammenliknet med mennesker Figur 5: Maskinlæring kan forstå og forutsi utfallet av behandlinger bedre enn dagens menneskelige prosedyrer, til en lavere kostnad infuture analyse OECD OECD Rose, Lang, & Lawrence Economist Indiana University 8

36 Kunnskapsdannelse og -spredning Trendanalysen har avdekket 14 trender innen tre tema Næringsliv og konkurranse 1. N1 Digitalisering viktigere som muliggjører på tvers 2. N2 «Vinneren tar alt» i en global, digital verden 3. N3 Demokratisert innovasjon 4. N4 Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver 5. N5 Datadrevet analyse og innsikt Kunnskapsdannelse og -spredning 1. K1 Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn 2. K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem 3. K3 Viktigere å «megle» forskningsfunn 4. K4 Konseptutvikling blir viktigere 5. K5 Nytt forskersamspill Samfunn og individ 1. S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker 2. S2 Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet 3. S3 Digital dannelse blir viktigere 4. S4 Digital sårbarhet øker 9

37 Kunnskapsdannelse og -spredning K1 Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn Forskningens samfunnsgavnlige rolle blir viktigere Beskrivelse Forskningen blir viktigere for å løse samfunnsutfordringene. Digitalisering bidrar til større spredning av forskningsbasert kunnskap Eksempler og drivere Forskningens rolle i å løse samfunnsproblemer blir mer fremtredende - EU-kommisjonens arbeid med fremtidens forskningspolitikk vektlegger smart implementering av digitale tjenester for å løse store samfunnsutfordringer Større spredning av forskningsfunn blir viktigere - Åpen publisering av forskningsdata øker i omfang, figur 1 - Regjeringen har som mål at resultater av norsk forskning skal være åpent tilgjengelige Viktigere at forskningsfunnene ikke bare er åpne, men også smart tilgjengelige - Meget stor vekst i forskningsartikler, figur 2 - Økt tilgjengelighet av forskning gir samfunnsgevinst, figur 3 - Åpent søkbare forskningsfunn blir viktigere, eks Google Scholar har tilgang til forskningstekst bak betalingsmurene, figur 4 Rikere visualiseringsmulighet kan fremme formidlingen av forskningsfunn Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Innretningen av forskningen blir i større grad å adressere større, tverrfaglige problemstillinger. Hvordan kan forskningspolitikken dra nytte av digitalisering for å tilgjengeliggjøre forskningsfunn i større grad? Hvordan kan man legge bedre til rette for at enkeltindivider/grupper i samfunnet bidrar mer i forskningen? Figur 1: Antall publiseringer innen «open access» Figur 2: 60 millioner forskningsartikler og en vekstrate på 1 million i året Figur 4: Figur 3: Estimert verdi av større tilgang på forskningsdata i offentlig sektor i Australia 9 mrd aus. dollar over 20 år Figur 5: VR innen medisinforskn. AR innen varme/prosessforskn. infuture analyse EU-kommisjonen Bohemia foresight Jinha / Learned Publishing Houghton, Sheehan 10

38 Kunnskapsdannelse og -spredning K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem Fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen Beskrivelse Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter Figur 1: Forskningsartikler knyttet til datautvinning (data mining) per 1000 artikler Eksempler og drivere Det fjerde forskningsparadigme er datadrevet - Tusen år siden: empirisk observasjoner, eks himmellegemer - Siste hundreårene: teoretiske modeller, eks Newtons lover - Siste tiår: simulere komplekse modeller - Neste tiår: dataintensiv forskning, figur 1 Kunstig intelligens bidrar til forskningsgjennombrudd, eks - IBM Watson og Barrow ALS Research Center avdekker 5 gener knyttet til ALS, figur 2 - Aberystwyth og Cambridge univ. Eve genererer hypoteser, kjører eksperimenter, figur 3 Digitalisering kan fremme forskning fra mindre nasjoner - AzureBlast nettskyplattform for livsvitenskap: Storskala databehandling på nivå med tungt finansierte forskningsgrupper Figur 2: Figur 3: Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Det blir en ny rolledeling mellom forskeren og maskinen. Hvordan kan forskningspolitikken best utnytte mulighetene i digitalfasilitert forskning? Hvordan kan utviklingen gi grunnlag for nye forskertalenter? infuture analyse Hey, Tansley, Tolle OECD The Guardian, Barrow ALS Research Center University of Cambridge Microsoft 11

39 Kunnskapsdannelse og -spredning K3 Viktigere å «megle» forskningsfunn Tilgang på internasjonal forskningsspiss blir viktigere Beskrivelse Større behov for å få mer ut av den samlede, internasjonale forskningsinnsatsen. Internasjonale forskningsfunn bør lettere tilflyte norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer Figur 1: Vekstrate i offentlige budsjett til forskning og utvikling i OECD-landene Figur 2: FoU-kostnader i andel BNP. Regjeringen når målet om statlig finansiering i 2017 (1,06 %) Eksempler og drivere Finansieringen av forskningen er under press, figur 1 og 2 - «Det er altså ikke aktuelt å øke den offentlige andelen opp til f.eks. 2 %, fordi det vil bli veldig dyrt og målet er satt for å også utløse forskning, utvikling og innovasjon i privat sektor.» Kunnskapsminister Røe Isaksen, Kunnskapsgrunnlagskonferansen 2017 Nær all forskning foregår utenfor Norge, figur 3 Internasjonalt innovasjonssamarbeid øker, figur 4 Innen IKT-feltet mangler Norge spisskompetanse Figur 3: Andel av verdens vitenskapelige publisering Figur 4: Internasjonal samskaping av patenter Figur 5: Norges kompetansescore ift ledende land - Norges generelle utdanningsnivå er høyt, men vi mangler spisskompetanse. Det gjelder også innen digitaliseringsfeltet figur 5 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Internasjonalisering har lenge vært sentralt for forskningspolitikken. Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken innrettes for å i større grad oppdage, forstå og formidle utenlandsk digitalforskning til norske anvendere, både forskere og næringsliv? infuture analyse OCED Kunnskapsdepartementet SSB Indikatorrapporten 2016 OCED Ny Analyse 12

40 Kunnskapsdannelse og -spredning K4 Konseptutvikling blir viktigere Utvikling av konsepter som utnytter digitale muligheter blir viktig for å realisere verdiskapingspotensialet Beskrivelse Det tar tid før teknologiinvesteringer materialiserer seg i produktivitetsgevinst. Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den Eksempler og drivere Produktivitetsparadokset viser til en tilsynelatende mangel i produktivitetsgevinst fra teknologi - Nærmere analyser viser at teknologi må settes inn i et konsept for å utløse verdi, figur 1 Konseptutvikling er nødvendig for å realisere potensialet, eks trafikkovervåkning, figur 2 og 3 Norge har gode forutsetninger for anvendelse av konsepter som utnytter digitale muligheter - Norge kan oppnå spredningsstyrke av nye, digitaldrevne løsninger med høyt generelt utdanningsnivå samt sterk digital bruks- og grunnkompetanse, figur 4 Figur 1: Produktivitetsvekst Tyskland innen hhv økonomien generelt, industrien, bilindustrien Figur 4: Norges kompetansescore ift ledende land Figur 2: Estimert produktivitetsgevinst av Tingenes Internett 1900 milliarder dollar per 2020 Figur 3: Sensorer i trafikkovervåkning: Gevinst for «alle» trafikanter Sensorer i bilmotorer: Gevinst bilprodusent og kunde Sensorer: Gevinst teknologiselskapet Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Kan Norge vinne en posisjon som testarena for fremragende, digitale løsninger internasjonalt? Hvordan kan forskningspolitikken bidra til å avdekke og bekjempe hindre for anvendelsesinnovasjoner? Hvordan kan eksperimentering som innovasjonsmetode bli en større del av forskningspolitikken? infuture analyse Brzeski/ING DiBa AT Kearney Ny Analyse 13

41 Kunnskapsdannelse og -spredning K5 Nytt forskersamspill Fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush» Beskrivelse Regjeringen har som mål at forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest. Det betyr at forskerne ikke bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen. Eksempler og drivere Næringslivets forskning har økt i betydning siden 1980-tallet Utfordringer i flere sektorer å utnytte forskningsbasert kunnskap i innovasjon - Viktige områder med liten tradisjon for forskningssamarbeid, eks Tjenestesektoren med ~70 % av BNP Offentlig sektor anvender forskningsresultater mindre enn man kunne forvente - Krevende å forene den langsiktige forskningen med den intensiverte omskifteligheten i næringslivet Utnytte forskningsbasert kunnskap ved å kombinere kunnskapspush med -pull - Forske frem: Utforme ny kunnskap som så kan anvendes, f.eks. kommersialiseres av næringslivet, figur 2 - Forske med: Aktivt samarbeidende og aktivt utformende av selve løsningen, figur 3 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forskningspolitikken fremme tettere forskningssamspill også i sektorer med liten tradisjon for slikt samarbeid? Hvordan kan forskningspolitikken fremme den samtidige forsknings- og innovasjonsmodellen? Figur 1: Utvikling i investeringer i forskning fra hhv offentlig (heltrukne linjer) og næringsliv (stiplede linjer) (indeks 1981=100) Figur 2: Den lineære forsknings- og innovasjonsmodellen «kunnskapspush» Forskeren Forsker frem ny kunnskap Innovatøren Brukeren/ kunden Omdanner forskningsresultatene til verdi Figur 3: Den samtidige forsknings- og innovasjonsmodellen «kunnskapspull» Forskeren Forsker med Brukeren/ kunden Innovatøren Muliggjørende teknologi Innoverer med infuture analyse OECD Christensen, Lescher-Nuland, Tranøy 14

42 Kunnskapsdannelse og -spredning Trendanalysen har avdekket 14 trender innen tre tema Næringsliv og konkurranse 1. N1 Digitalisering viktigere som muliggjører på tvers 2. N2 «Vinneren tar alt» i en global, digital verden 3. N3 Demokratisert innovasjon 4. N4 Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver 5. N5 Datadrevet analyse og innsikt Kunnskapsdannelse og -spredning 1. K1 Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn 2. K2 Digitalfasilitert forskning vokser frem 3. K3 Viktigere å «megle» forskningsfunn 4. K4 Konseptutvikling blir viktigere 5. K5 Nytt forskersamspill Samfunn og individ 1. S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker 2. S2 Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet 3. S3 Digital dannelse blir viktigere 4. S4 Digital sårbarhet øker 15

43 Samfunn og individ S1 Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker Flere sektorer kan effektiviseres vha digitalisering av fysiske gjenstander Beskrivelse Nye styringssystemer og forretningsmodeller blir mulig når den fysiske infrastrukturen kan føle og snakke Figur 1: Markedet for tingenes internett i helsesektoren (mrd dollar) Figur 2: Antall enheter koblet på nett i folks hjem (mrd) Figur 3: Vei- og føreforhold varsles mellom biler Eksempler og drivere Vi og hjemmene våre digitaliseres, figur 1 og 2 Transportsystemer digitaliseres, eks - Volvo, Trafikverket og Statens Vegvesen samarbeider om digitalt system der bilene varsler hverandre om lokale vei- og føreforhold, figur 3 - Volvo inngår i EU-prosjektet SARTRE 1, hvor målet er å effektivisere trafikkflyten vesentlig. Biler som kommuniserer digitalt med hverandre kan trygt holde mye kortere avstand også i høy hastighet, figur 4 - SF Parks parkeringsplasser snakker. Det gir bilfører beskjed på mobil om ledige plasser og muliggjør dynamisk prising, figur 5 Industrien digitaliseres - Produksjonssystemer digitaliseres til «cyber-fysiske-systemer». Dette effektiviserer og endrer produksjonsprosessene i industrien i betydelig grad, Industri 4.0, figur 6 og 7 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken fremme effektivisering basert på kommuniserende infrastruktur? Hvordan kan politikken hensynta etiske problemstillinger (bl.a. personvern) når brukervennlige løsninger med bredt dataunderlag gjerne blir foretrukket av forbruker? 1 SARTRE = Safe Road Trains for the Environment Figur 4: Biler i selvkjørende hurtigkolonner vha digital dialog Figur 5: SF Park har utstyrt parkeringsplassene med sensorer Figur 6: Prinsippskisse industriens fire revolusjoner Mekanisering Vann- og dampkraft Figur 7: Vekst i årlig tilsig av industrielle roboter (tusen) Masseproduksjon, samlebåndsproduksjon Elektrisitet Datamaskiner Automatisering «Cyber- fysiske»- systemer infuture analyse Mordor Intelligence OECD McKinsey SARTRE Project SF Park Roser OECD 16

44 Samfunn og individ S2 Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet Effektiv spredning av informasjon kan medføre brå skift. Samfunnsmessig beredskap blir viktigere Beskrivelse I alt fra migrasjon, via terror og til formidlingsøkonomi gir digitalisering større endringer i adferd. Det blir viktigere for samfunnet å forstå bevegelsene, og utnytte verktøyene til innbyggernes beste. Eksempler og drivere Formidlingsøkonomi (delingsøkonomi) endrer befolkningens adferd - Formidlingsøkonomien er kjennetegnet av en svært effektiv, digital kobling mellom den som etterspør og den som tilbyr en tjeneste/et produkt. Formidlingsøkonomien er i vekst, figur 1 Migrasjon fremskyndet av at «alle» har smarttelefoner, figur 2 - Ved hjelp av informasjon gjennom smarttelefoner, kan flyktninger få og dele mer informasjon om alternative ruter, destinasjoner, foretrukne reisevilkår og tid/sted for kryssing av grenser Effektivt samarbeid med borgere vha digitale kanaler - Sykdom: Health Map er et interaktivt, digital kart som viser løpende oversikt over smittsomme sykdommer. Sykdoms- og lokasjonsdata trekkes automatisk ut fra digitale kilder, hver time, med en nøyaktighet på 90 %, figur 3 - Terror: Franske myndigheter lanserte terrorvarslingsappen SAIP1 i Publikum får varsling om det er et terrorangrep i nærheten av der de er, og de kan enkelt dele varselet med sine kontakter. Viktig steg på veien, men ytterligere forbedringer er nødvendig. Det tok bl.a. for lang tid å varsle etter angrepet i Nice, figur 4 Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken fremme Norges beredskap til å håndtere brå skift i adferd, også på tvers av landegrenser? Hvordan kan politikken bidra til at vi utnytter teknologiske muligheter til å oppnå dette? 1 SAIP = Système d alerte et d information des populations Figur 1: Verdens vekstpotensial for formidlingsøkonomiens verdi (mrd. dollar) I Norge i 2016 benyttet 1 av 6 seg av formidlingstjenester. Det er 75 % flere enn året før Figur 3: Kart over zika-utbruddet i 2016 på Health Map Figur 2: Mobiltelefon med batteri og nettverk ble sagt å være det viktigste hjelpemiddelet på flukt Figur 4: Ved å trykke på varselet på telefonen vil publikum få informasjon om politiet er på vei og hvordan de skal forholde seg infuture analyse University of Amsterdam The Guardian The Telegraph Health Map OECD TNS Gallup 17

45 Samfunn og individ S3 Digital dannelse blir viktigere Med fremvekst av et postfaktuelt samfunn 1) vil informasjonskyndighet bli viktigere Beskrivelse Befolkningen må trenes i gode, digitale ferdigheter, og evne til å skille objektiv viten fra desinformasjon, for å kunne ta del i det digitaliserte samfunnet Figur 1: Arbeid med digital kompetanse i EU og i Norge Figur 2: Digital kompetansenivå i Norge og EU Eksempler og drivere Digital kompetanse og dømmekraft blant befolkningen er satsningsområder, både i EU og i Norge, figur 1 Nordmenn er flinke til å ta i bruk ny teknologi, sammenlignet med resten av Europa, figur 2 - Alder er viktigste faktor for de som ikke har høy digitalkompetanse i Norge. I andre land spiller også økonomi/utdanning en viktig rolle Vi får i økende grad får nyheter gjennom digitale (og sosiale) medier. Det forsterker tendensen mennesket har til å søke og tro på informasjon som allerede korresponderer med vårt eget, figur 3. Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken fremme demokratisk tilgang på informasjon og styrker vår evne til å gjenkjenne «alternative fakta»? Hvordan kan politikken bidra til at kunnskap og fakta blir bredt etterspurt og anvendt, samtidig med en styrket, demokratisk utvikling? Figur 3: Andel som får nyheter om politikk via Facebook og leser innlegg i tråd med egne meninger Generasjon Y Generasjon X Etterkrigsgenerasjonen EU gj.snitt Ledende nasjoner gj.snitt Norge Andel som får nyheter om politikk på Facebook Leser innlegg om politikk som noen ganger er i tråd med egne meninger Leser alltid innlegg om politikk som er i tråd med egne meninger 1 Postfaktuell samfunn: En samfunnsdebatt mer frakoblet fra fakta. Argumenter basert på å appellere til følelser uavhengig av om de er sanne eller ikke infuture analyse Wiki EU Regjeringen i Norge Europakommisjonen IKT Norge Pew Research Center, 2015 Economist 18

46 Samfunn og individ S4 Digital sårbarhet øker Digitalisering av flere områder gjør samfunnet og hver og en av oss mer sårbare for digitale overgrep Beskrivelse Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep som kan forvrenge det offentlige ordskiftet. Eksempler og drivere På et nasjonalt plan øker antallet statsrelaterte hacker-angrep utført av personer og grupper med ulike motiv, figur 1 - Målet for hacker-angrep er i økende grad demokratiske prosesser, som vist ved bl.a. hacking av demokratene i USA og hackingforsøk mot Macron i Frankrike Hackerangrep påvirker også det åpne demokratiske ordskiftet, og meningsytrere opplever i økende grad netthets og digitale overgrep, figur 2 Vi ønsker sømløse overganger mellom ulike datamiljø og rask tilgang til data. Dette kombinert med sentralisering og samlokalisering gjør data mer sårbare Teknologier som f.eks. blockchain gir mulighet for økt sikkerhet i håndtering av sensitive data, men det kreves mer forskning på kontroll- og sikkerhetsmekanismer ved transaksjoner av data uten en 3. part - Vekst i datakraft til Bitcoin gir et eksempel på økning i omfanget av dette (se figur 4) Hva så for forsknings- og innovasjonspolitikk Hvordan kan forsknings- og innovasjonspolitikken fremme forskning og samarbeid som beskytter oss mot digitale angrep? Hvordan kan en målrettet politikk bidra til å beskytte ytringsfriheten og dermed opprettholde et nyansert offentlig ordskifte? Figur 1: Antall cyberangrep mot NATOlokasjoner per måned Figur 3: Virtualisering av data øker Figur 2: Digitale overgrep mot journalister og redaktører i Norge Figur 4: Datakraft til Bitcoin (Antall hash kalkulert per sekund) infuture analyse Digitalt grenseforsvar, Lysne II-utvalget Financial Times Deutsche Welle OECD 19

47 NORGES FORSKNINGSRÅD FORESIGHT INNENFOR TRE TEMAOMRÅDER KUNNSKAPSSYNTESE: DIGITALISERING Foto: Rolls-Royce Marine kontrollrom for fjernstyring av autonome skip. MENON-PUBLIKASJON NR. 12/2017 Av Erland Skogli, Rune G. Nellemann og Lars Stemland Eide