ORSK OTBALL- RENERFORENING. Master Coach. International AS

Transkript

1 ETABLERT ORSK OTBALL- RENERFORENING Nr 4 Desember 1999 Cupfinaleseminaret Glasnost i LSK En fotballreise Utholdenhet Mer om 2. divisjon Master Coach International AS

2 INTERNASJONAL FOTBALLTURNERING I SKAGEN, DANMARK I TIDEN JULI 2000 Skaw Cup er cupen for de som vil ha flotte baner. Skaw Cup er cupen for de som vil ha glimrende mat. Skaw Cup er cupen for de som har elitenivå på jr.og gutt, men er like mye en cup for de andre. Skaw Cup er cupen der alt foregår på et konsentrert område. Korte avstander! Skaw Cup er stedet der en får personlig service. Turneringen er åpen for alle klubber som er medlemmer av NFF. Turneringen innledes med grunnspill der hvert lag plasseres i puljer á 4 5 lag. Alle møter alle og de 2 beste går videre til sluttspill som spilles etter cupsystemet. «CUPPEN PÅ TOPPEN» TURNERINGSINFORMASJON Åpningsseremoni søndag kl Kampene starter søndag kl * Finaler spilles torsdag Hjemreisedag fredag *ankomst søndag rett før åpningssermonien er ok, men alle lag må påregne å spille en kamp søndag. OBS!!! 1. premie i eliteklassene kr ,. Påmeldingsavgift NOK 850,- pr. lag. Påmeldingsfrist er Agent i Norge: Klasseinndeling: Spilletider: Grunnspill: Finaler: A Elite* Gutter født e x 35 min. 2 x 45 min. AOrdinær Gutter født e x 25 min. 2 x 35 min. B Elite* Gutter født e x 30 min. 2 x 40 min. BOrdinær Gutter født e x 25 min. 2 x 30 min. C Gutter født e x 25 min. 2 x 30 min. D Gutter født e x 25 min. 2 x 25 min. E Jenter født e x 25 min. 2 x 30 min. *Jr.lag og guttelag elite må være av god standard og eventuelt spille i den hjemlige interkretsserie. Indre Østfold Reisebyrå og Skaw Cup vurderer hver enkelt søknad til A elite og B elite. Prisene 2000: Benytt dere av våre fordelaktige turneringspakker i Pakkeprisene varierer ut fra hvilken fergestrekning som velges. Prisene nedenfor inkluderer: Båtreisen t/r på nevnte fergestrekning for passasjerene. Innkvartering på sentralt beliggende skole. Liggeunderlag og sovepose medtas. Helpensjon jfr. oppsett. Div. entréer. Reisealternativ Opphold søndag - fredag Første måltid middag søndag Siste måltid frokost fredag. Opphold lørdag - fredag Første måltid middag lørdag Siste måltid frokost fredag. 1) Gøteborg Frederikshavn 1370,- 1530,- 2) Oslo Frederikshavn 1395,- 1680,- 3) Larvik - Frederikshavn 1350,- 1510,- 4) Moss Hirtshals 1295,- 1455,- 5) Kr.sand - Hirtshals 1295,- 1455,- 6) Oslo - Hirtshals 1395,- 1555,- Tillegg lugarer på nattseilinger Mysen tlf fax PRISENE ER I NORSKE KRONER OG PR. PERSON Prisene er basert på valutakurser pr. okt. 1999, og vi tar forbehold om endringer. Tillegg for evt. biler og lugarer på fergene se i prislisten på side 24. Indre Østfold Reisebyrå ordner selvsagt busstransport Frederikshavn / Hirtshals-Skagen tur/retur om dere ønsker dette. Pris kr pr. person tur/retur På enkelte reisestrekninger kreves det lugarer på nattseilinger. Spesialister på gruppe- og idrettsreiser

3 Leder: Utdanning og utvikling Av Roald Bruun-Hanssen, leder NFT Etter at NFF opplever mindre oppslutning rundt sine utdanningstiltak, lanserer organisasjonen nå en ny strategi som skal få flere til å ta utdanning. På årets cupfinaleseminar fikk vi presentert grunntankene i strategien og hvordan NFF håper dette skal bidra til økt utdanning. (Red.komm.: se side 20 i dette bladet for selve planen!) Det første som er viktig, er definisjonen av utdanning. Begrepet Handlingskompetanse er innført og fokus er rettet mot all form for aktivitet som forbedrer evnen til handling. Impulssamlinger, praktisk utprøving, diskusjoner og selvstudier - alt er med i det utvidete utdanningsbegrepet. Dette er veldig bra, for nå får veldig mye mer god utdanning / utvikling plass innenfor begrepet. Det er viktig at en fotballfaglig diskusjon mellom to trenere blir sett på som utdanning / utvikling, samt at observasjon av en fotballtrening, med påfølgende samtale om det vi så og opplevde, også er utdanning. For ikke å snakke om å lese artikler i bladet Fotballtreneren.. Det neste jeg fester meg ved er tilbud tilpasset nivå og målgrupper. Her ligger sannsynligvis fortsatt den største utfordringen for oss - nemlig å treffe folk hjemme i forhold til hva de egentlig har behov for. Cupfinaleseminaret med sin organisering i grupper, er et godt eksempel på hvordan du kan få mer enhetlige grupper og bedre diskusjoner, fordi det er lettere å komme inn til kjernen i viktige problemstillinger og dermed gi deltakerene konkrete impulser. NFT tilbød i sommer et impulskurs for C- trenere som jobbet på seniornivå og som ikke klarte nåløyet til D-kurset, men som trengte stimulans i sin hverdag. Dessverre var ikke oppslutningen god nok i denne situasjonen, men denne type tiltak tror jeg vil være meget fruktbar - og vi vil få flere av denne type i fremtiden. På topplan er det etter hvert skapt en del trenerforum hvor trenere kan møtes og diskutere faglige temaer og felles problemstillinger. Disse tiltakene vet jeg oppleves som svært nyttige blant trenerne - både i forhold til det faglige,men også i forhold til miljøfaktoren. Jeg tror dette er tiltak vi må forsterke at gjennomføres på krets og klubbplan det trenger ikke hete B eller C-kurs for at du skal utvikle deg som trener. Det siste jeg griper fatt i er fokus på klubben som aktivitetsstedet, utdanningsstedet ja trivselsstedet. Denne erkjennelsen er den viktigste for oss. Ting som skjer lett tilgjengelig i egen klubb, er sannsynligvis det som har størst mulighet til å gi oss den beste utviklingen. Når de faglige og praktiske problemstillingene knyttes ned til situasjoner på egen bane - sammen med de vi har tettest relasjon til - da tror jeg læringen blir meget god. Vår utfordring i så måte blir å være en bidragsyter i klubben i forhold til å få ting i gang og å få ting til å fungere. Det er jo massevis av temaer og situasjoner vi kan sette på dagsorden, enten det er i barnefotball- gruppen, ungdomsfotballen eller seniorfotballen. Innholdet i utdanningen er imidlertid også viktig å se nærmere på. Den tradisjonelle utdanningen har vært basert på det fotballfaglige og kanskje spesielt rettet inn mot ferdighetsutvikling, noe lagbygging og spillestilutvikling. Dette må fortsatt være det sentrale, men vi må ta hensyn til at kunnskapsnivået har økt på mange støtteområder i de senere årene. I forhold til ressurstrening begynner vi etter hvert å få en del vitenskapelig dokumentasjon på hvordan vi bør trene for å kunne prestere best mulig i fotballkamper. Foreløpig er dette mest anvendelig i forhold til toppfotballen, men kunnskap om for eksempel riktig intensitetsstyring er viktig å formidle slik at treningen på gutte- og juniornivå også drives mest mulig hensiktsmessig. Min påstand er at det trenes i dag mye dårlig kondisjon og styrke, fordi for mange trenere vet for lite om hvordan det er hensiktsmessig å drive denne type trening. Den pedagogiske utfordringen hva gir best læring er en annen side som mange etter hvert har fått en del erfaring innen. Vi har i dag en rekke heltidsansatte trenere i toppklubber, i NFF, på høyskoler og fotballgymnas, som prøver og feiler og finner gode arbeidsmetoder som tilpasses situasjoner og målgrupper. Øving og nøyaktighet vil helt sikkert fortsatt være nøkkelen, men involvering og samspill mellom utøvere - og mellom utøvere og trener - er sannsynligvis mye mer i fokus enn det har vært tidligere i vår tilnærming. Det å velge hva en skal drive med - og når - er sannsynligvis noe av det mest vanskelige vi gjør som trener. Evnen til å prioritere i forhold til det nivået vi er på, og den målgruppen vi håndterer, blir avgjørende for hvor godt vi lykkes. For å gi oss ballast til å prioritere riktig, trenger vi en basisutdanning som omfatter det viktigste. Vi trenger også diskusjonspartnere som kjenner situasjonen og bidrar til at vi stimuleres til stadig å gå videre. På klubbplan er det sannsynligvis et stort behov for at trenere med erfaring- og gjerne med spisskompetanse innen bestemte områder- er tilgjengelige og bidrar overfor øvrige trenere i klubben. Ideelt sett burde den enkelte trener ha en samtalepartner - eller enkelt sagt: en egen trener! Har du en egen trener eller samtalepartner? Med ønske om en god jul og et riktig godt nytt år! Hilsen Roald FOTBALLTRENEREN 4/99 3

4

5 Master Coach International AS ETABLERT ORSK OTBALL- RENERFORENING Nr 4 Desember 1999 Cupfinaleseminaret Glasnost i LSK En fotballreise Utholdenhet Mer om 2. divisjon Fotball- TRENEREN Organ for Norsk Fotballtrenerforening 13. Årgang Forsidefoto: Jubel på Lerkendal etter 2-0 over Boavista og videre avansement i Champions League. Foto: Gorm Kallestad, Scanpix. Leder: Roald Bruun-Hanssen, Våganeset 45, 5106 Øvre Ervik Tlf. privat/arbeid: Fax: (Tone Nybakken) roabruu@online.no Mobil: Nestleder: Lisbeth Bakken, Krokveien 12, 3919 Porsgrunn Tlf. privat: Arbeid: Mobil: lisbeth.bakken@fotball.no Fax: Tiltaksleder: Rolf Teigen, Sognsveien 218, 4B/850, 0864 Oslo Tlf. privat: Mobil: Styrem.: Karl Johan Haavaag, Halvardstunet 49, 5515 Haugesund Tlf. privat: Arbeid: Mobil jhaavaag@online.no Styrem.: Inge Thulin, Sønsterudveien 32, leil. 607, 1412 Sofiemyr Tlf. privat: Arbeid: Mobil ingeth@online.no Fax varam.: Dag Opjordsmoen, Sivert Nielsens gate 56G, 8007 Bodø Tlf. privat: Tlf. arbeid: (Bodø Glimt) Mobil Fax: varam.: Cato Holm, Gamle Kløfta 3, 2040 Kløfta Tlf. privat: Arbeid: Mobil: vvsfu@vvsfu.no Fax: Administrasjon - Norsk Fotballtrenerforening: NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Organisasjonsnummer: NO mva Tlf Fax: Priv.: Mob.: tedmoen@online.no Internett: Daglig leder: Teddy Moen Sportsservice, konsulent Marianne H. Moen Juridisk konsulent: Aasmund Sandland, priv.: Langviksv. 17, 0286 Oslo.Tlf.: arbeid: Bygdøynesv. 35, 0286 Oslo. Tlf Fax: Redaksjon: Redaktør: Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak Tlf. privat: Tlf. arbeid: Mobil k-elveb@online.no Redaksjonskomite: Øyvind Larsen, Dugnadveien 21, 0590 Oslo Tlf. privat: Tlf. arbeid: ovindl@brage.idrettshs.no Teddy Moen, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand Tlf Fax: Priv.: Mob.: tedmoen@online.no Annonser: Se NFT s administrasjon ved Teddy Moen Våre samarbeidspartnere: Indre Østfold Reisebyrå as, ved Kai Heier, daglig leder Postboks 134, 1851 Mysen. Tlf Fax ior@ior.no Internett: Master Coach International AS, ved Cathrine Hagen, adm. dir. Rosenholmv. 25, 1410 Kolbotn. Tlf Fax info@mastercoach.no Internett: adidas Norge AS, ved Morten Johansen, klubbkoordinator Alfarv. 20, boks 103, 2801 Gjøvik. Tlf Fax morten.johansen@adidas.no Internett: Trykk: Color Print Sandnes AS. Sjøvegen 34, 4315 Sandnes Tlf Fax: ISDN: @et128 / poppy@colorprint.no Lay-out: Bjørn Egeland. Opplag: Neste nummer kommer: ca 10. februar. Stoffrist: 1. januar. Innhold 4.99 Trenerprofil: - Glasnost og perestrojka på Åråsen 6 Reportasje: - Cupfinaleseminaret Øvelser: - To favoritter 15 Essay: - Norsk fotball, en reise i fortid og nåtid 17 Forskning: - Aerob utholdenhet og fotballspill 21 Debatt: - 2. divisjon og seriesystemet 27 Årsmøte i NFT 29 Forslag til nytt seriesystem 30 Faste spalter: Leder 3 Landslagssjefer 14 Innspill fra NFF: 20 I neste nummer kan du blant annet lese om: - Forebygging av fotballskader - Trenerkongresser utenlands - Mottaksferdighet - Målvaktstrening - og mer om 2. divisjon... FOTBALLTRENEREN 4/99 5

6 Trenerprofil: Glasnost og perestrojka på Åråsen Av Halvor Sevatdal og Kjetil Elvebakken Fotballtrenerens to utsendte har funnet tiden inne til å dra til Åråsen. Fotball-Norge har nå hatt to år på seg til å registrere at LSKs prestasjoner ikke dreier seg verken om skippertak eller tradisjoner alene. De tungtveiende grunnene bak fjorårets overraskelse og årets nesten-medalje er Erlandsens og Thoresens bevisste arbeid med målstyrt lag-og spillerutvikling. I tillegg har man gitt klubben et nytt image - dette har blitt stedet for ambisiøse, unge toppspillere. - Metoden bygger på en tett dialog med enkeltspillere. Der man steg for steg utvikler individuelle ferdigheter og lagets samhandling. Grunnmuren er enighet om målene og hardt arbeid. Man oppnår ingenting uten det. I tillegg deler man gjerne sine tanker om fotball med andre, både lokalt og på riksplan. Men det er klart at vanskelighetene og fristelsene er mange når man skal forsøke å følge den smale vei til frelsen. Den første fotballspilleren vi ser på Åråsen denne vakre høstdagen, står utenfor garderoben med en mobiltelefon. Med den konverserer han høyt og tydelig på engelsk. Det gjelder ikke en chartertur etter sesongen. Vi drar kjensel på spilleren som en av klubbens støtter. Mens vi smuglytter på telefonsamtalen treffer vi enda en spiller på tur mellom garderobe og vektrom. En tidligere 1.div.profil som sliter med skader og tilpasning til eliteseriekrav. Arbeidssituasjonen til Erlandsen og Thoresen i et nøtteskall? Trenerparet Erlandsen og Thoresen Etter at Erlandsen og Thoresen har ryddet unna litt møtevirksomhet på tampen av dagens treningsøkt, benker vi oss for en grundig prat med de to. Ansvarlige for det som mange betegner de to siste sesongers mest overbevisende trenerinnsats. Sikker plass i fjor, nesten medalje i år - og det med et mannskap fullt av ferske fjes. Arbeidsfordelingen mellom de to er klinkende klar. Dette gjenspeiles også når det gjelder hvem som griper ordet oftest under intervjuet: Erlandsen er sportssjef med resultatansvar. Han leder de fleste fellesøktene og tar ut laget. Thoresen er assistent, spillerutvikler og rekrutt-trener sammen med Tore Kordahl. I følge kontraktene skal E. fortsette i 3 år til, T. i 1 år. Historien bak ansettelsen av seg selv, opplever E. som udramatisk: - Jeg reagerer når det hevdes at moderne ledelsesfilosofi tilsier at topplederen ikke bør komme fra egne rekker. Jeg ser det som en stor fordel at jeg kjente klubben og styret før jeg fikk hovedtrenerjobben. De mente åpenbart at jeg var en god kandidat siden de tilsatte meg. Det er jo tross alt styret som har ansvaret, og jeg ble først og fremst ansatt på grunn av mitt faglige fundament. Det viste seg også på våren i fjor at jeg hadde tillitt selv om resultatene ikke kom umiddelbart. Det kommer alltid forslag til endringer når det butter imot, men vi prata sammen og fortsatte som før. Det er dessuten slutt på den tida da tidligere assistenter ble ansett som uegna for opprykk. Assistent-trenerjobben har forandra seg. I moderne fotball skal han kunne mye mer, ha mye større ansvar og fylle flere funksjoner. Assistentjobben er en del av karrierestigen, sier E. og mottar bekreftende nikk fra T. Vi som står utenfor registrerer likevel at det har svingt rundt E s trenertid på Åråsen. Rett ut på dypt vann etter Teitur i 95, sølv med Brogeland, styringssurr med troikaen Brogeland-Pellerud-Erlandsen året etter: - Jeg lærte at en trenergruppe med en flat struktur absolutt ikke er tingen for meg. Et fotball-lag trenger en tydelig sjef. Det er veldig viktig med dialog og diskusjon i forhold til trenerteam og spillere, men det må være klart hvem som har det endelige ansvaret og tørre LSK spiller med en formasjon fordi det passer med stallen og fordi trenerne føler at dette er noe de behersker godt. E. har tidligere uttalt at man også er veldig bevisste på rollene i denne formasjonen når man ser etter nye spillere. De må kunne sine ferdigheter og passe inn før det er aktuelt med kontrakt. På spørsmål om styrker og svakhe- Arne Erlandsen: - Nå står jeg for full åpenhet! foto: H. Sevatdal Arne Erlandsen: 39 år. Tidligere midtbanespiller i Kløfta, LSK (250 kamper!), Djurgården og SIF. 22 landskamper senior. Trener i Lillestrøm Fram, senere Bærum. Overtok midlertidig etter Thordarsson i LSK i 95, senere assistent for Brogeland og Pellerud. Nå hovedtrener i LSK på andre året. D-trener. Hallvar Thoresen: 42 år. Har spilt midtbane/angrep for Larvik Turn, Twente og PSV. 50 landskamper som senior. Trener i SIF, Brann, Odd og LSK. Andre året som spiller-utvikler, assistent og rekrutt-trener. D-trener. Hallvar Thoresen: - Assistentrollen har endret seg. foto: H. Sevatdal 6 FOTBALLTRENEREN 4/99

7 ter med klassisk er ikke E. opptatt av eventuelle defensive problemer sentralt på midtbanen - noe som gjerne trekkes fram i forbindelse med denne formasjonen. Tvert i mot: - Vi vil ha et offensivt lag som skal tørre å gå fram. 3 presseledd gjør det lettere å vinne ballen høyt. Basisen for angrepsspillet vårt er at vi er godt organisert. Vår førsteprioritet i angrep er å true bakrom. Om det skjer gjennom midtbanen eller via en lang ball er hipp som happ. Mellomrommet har andreprioritet og framrommet holder vi oss unna på vei opp. Vi spiller gjerne på midtbanespillere som er rettvendt eller halvvendt. Vi ser også at kantene våre svært ofte er nestsist på ballen ved sjanser og mål. Det er viktig at kantene kan drible og slå gode innlegg, skape og utnytte 2 mot 1 sammen med offensive backer. Ballbehandlingen må de kunne i utgangspunktet. Løpsstyrke er eventuelt lettere å utvikle. E. har registrert at angrepsspillet kan bli forutsigbart når alternativene forsvinner pga. slitne spillere. Kanskje er det lettere å finne offensive spillpunkter i Dødballer og dueller Tradisjonelt har LSK hatt rykte på seg for å vinne dueller og score på dødballer. Dette er trekk som også forbindes med dagens utgave. E. og T. vedkjenner seg gjerne at de syns dette er viktige detaljer: - Vi trener lite på dødball, men vi har mange gode hodespillere. Vi vil blant annet ha spisser som er gode i lufta. Dessuten ønsker vi i kraft av vår offensive innstilling å ha mange spillere foran motstanderens mål når det byr seg avslutningsmuligheter. Duell-ferdighet trener vi imidlertid mye på. Det må man for å bli god. Og ikke minst må man ønske seg dueller, og ønske å vinne dem. Vi trener balanse, styrke, tyngdepunkt og timing. Spesielt er vi opptatt av entusiasme - og å få inn kropp før ball i duellene. Vi forsøker slik å ta vekk motstanderen. Før intervjuet har vi sjekket Nettavisens tall fram t.o.m. spilleomg. 24. De bekrefter at LSK skaper målsjanser og er effektive, ikke minst i forhold til sine motstandere. Hittil i år har LSK skapt 174 sjanser og sluppet til 126. Selv har man trengt 3.10 målsjanser for å score, motstanderne har trengt 3.40 for å score på LSK. Etter at intervjuet fant sted har E. sjekket egne tall for scoringer på dødball. Han ble overrasket over at andelen var en smule høyere enn ventet. Av totalt 56 mål har 22 kommet på dødball. Det vil si 37.5%. Siden man trener lite på dette, er tydeligvis holdningen at den skal inn! Ny stil og klare mål Utenforstående sier seg overrasket av det mange kaller en ny stil i LSK. For noen uker tilbake holdt E. foredrag for VIF om hva man holder på med på Åråsen! Klubben jobber også hardt med forholdet til lagene rundt seg på Romerike, se f.eks. impulssamlingene omtalt i FT 3/99. T. og E. innrømmer at det gamle ryktet til klubben ikke var helt uten basis i virkeligheten - og at det nye imaget og dagens arbeidsmetoder er et resultat av en bevisst strategi rettet mot opinionen: - Jeg (E.) føler ikke at klubben har vært like arrogant som ryktet sitt, men ser jo at vi har slitt med vårt forhold til Romeriksregionen. At unge spillere tidligere kvidde seg for å bli satt på plass hvis de gikk til oss, hadde mye å gjøre med at vi etter datidens mål faktisk hadde mange stjerner og landslagsspillere, mye penger og høye lønner. Da blir konkurransen automatisk tøff. Den åpenheten og ydmykheten Hallvar og jeg vil ha, er en helt nødvendig tilpasning til dagens krav. Men når vi sier vi vil tilstrebe trivsel og trygghet i stallen, snakker vi ikke om det samme som man mener med disse begrepene på ungdomsklubben. Her skal dette oppnås gjennom: 1. å trene mye 2. merke at vi utvikler oss 3. legge forholdene til rette Vi legger stor vekt på å kommunisere med spilleren slik at han hele tiden vet hva som forventes -og vet at han blir vurdert på det. Han skal kjenne sine rollekrav. Noe av denne kommunikasjonen skjer i formelle samtaler, men mye foregår som uformell dialog der Hallvar gjør en jobb. E. mener at det høye antall trenere som passerte klubben på få år fortalte at noe var feil. Når de to overtok roret i 97 var det nødvendig å kjøre en målsettingsdebatt der styre, trenerstab og spillergruppen ble enige om hva man vil og hvordan målene skal nås: - Vi har formulert følgende plattform: 1. Folk måtte få tilbake troen på klubben 2. Skape entusiasme i troppen 3. Slutt på det negative rundt klubben I tillegg til vekt på arbeidsmoral og det kollektive spillet, krydret med gode enkeltprestasjoner, formulerte vi noen suksesskriterier å gå etter: 1. kontinuitet i støtteapparatet 2. kontinuitet i spillergruppen 3. god og ordnet økonomi 4. gode treningsfasiliteter Treningsdoser og feedback Prosessen gav seg utslag i en markant økning av treningsmengden med 30% fra 97. Det vil stort sett si 9 fellesøkter i uka + kamp i forsesongen, 7 økter + kamp i sesongen. I år har man holdt seg på samme mengde, men gått opp på intensiteten. Neste år skal mengde og intensitet holdes på samme nivå, men samhandlingen skal forbedres. - T. forteller at hans rolle mye er å styre utviklingen av enkeltspilleren: - Jeg jobber først og fremst med å utvikle angrepsspillere og offensive ferdigheter. Vi skal som sagt tørre å angripe. Jeg forsøker å motivere spilleren og å bevisstgjøre mot utvikling av rollen han har på laget. Da er det viktig å konsentrere seg om få momenter av gangen. I tillegg til at vi coacher mye i spillsituasjoner, benyttes video-opptak av enkeltspillere slik at de selv kan få se egne ferdigheter. Vi benytter også et kampanalyseprogram. T. avsanner de ryktene som har gått om at han imponerer med spilldeltakelse og som idealbilde teknisk på trening: - For det første er jeg langt unna akseptabel form. Det er også sjelden jeg viser ting sjøl. Vi jobber dessuten lite med isolert ferdighetstrening - kun en trening i uka er avsatt til det. På dette nivået er det riktigere å arbeide med ferdighetene i en taktisk sammenheng. E. skyter inn at man stort sett alltid har fokus på ett eller noen få momenter i hver eneste fellesøkt. Hver eneste trening har et mål som spillerne kjenner til. Rekruttering, salg og penger E. forteller at LSK legger stor vekt på å samtale grundig med spillere før man skriver kontrakt med dem, i tillegg til å ha sett dem spille selvsagt: - Først da får man rede på om de har de rette holdning- FOTBALLTRENEREN 4/99 7

8 Erlandsen er sjef på fellestreninga mens Thoresen tar seg av den enkelte. foto: H. Sevatdal ene, og om de tenker slik vi tenker om roller og utviklingsprosessen. De er selvsagt viktig at de passer inn i slik vi utfører formasjonen. Våre to trenerprofiler er helt inneforstått med at LSK for de ambisiøse kan representere ett steg videre i en utvikling mot en internasjonal karriere. De minner samtidig egne spillere om at det er gode fotball-lag som selger spillere... I tillegg er de nøye med å ikke stresse unge talenter når de kommer ferske til en tippeligaklubb: - Da kan det gå galt. Alle må få minst ett år på seg før vi forlanger at de skal levere varene... Noe av det samme må gjelde hele laget vårt. Gode lag har høyere snittalder enn oss. Og selv om vi må regne med å selge unna spillere for å overleve økonomisk, er f.eks. det å gjøre det bra i E-cupen mer enn en drøm for oss. Problemet hittil har imidlertid vært at man har måttet selge uten selv å kunne styre hvem og når, slik rikere klubber som RBK kan. Men vi forsøker å komme dit. Salget av Runar Normann i sommer skjedde på bakgrunn av at vi faktisk hadde en erstatter. Etter den handelen innførte vi en salgsstopp til sesongen er over. Vi er klar over at vi kan bli nødt til å selge en god spiller hvert år på grunn av økonomien... Når fotballtreneren ber dem kommentere hvorfor de handler så mange islendinger, påpeker E. at man har vedtak på følgende prioriteringsrekkefølge når man leter etter nye spillere: - 1: Romerike. 2: 1.- og 2.-divisjon. 3: Aldersbestemte landslag 4: Norden (men Sverige har priset seg ut, og Finland er mer preget av østblokk-fotball. Islendinger er imidlertid fremdeles greie på pris og holdninger, dessuten spiller de fotball som oss i Norge. De vil bli gode og er villige til å jobbe hardt for det, mener E.). Når det er snakk om penger og spillersalg kommer vi ikke utenom Diallo: - Dette dreier seg om økonomi og regelverk slik vi ser det. Det beste rent sportslig hadde vært å beholde Diallo i stallen og la ham konkurrere om en plass på laget. Problemet er imidlertid at han er en dyr mann å lønne. På det tidspunktet vi fikk ham tilbake, valgte vi dessuten å benytte Baron på EØS-kvoten, siden han var god da og Misund var skadet. LSK har som flere andre klubber begynt å vurdere om man skal dreie lønnsfastsettelsen i kontraktene mer fra fastlønn mot prestasjonslønn (bonuser). Man tror at dette vil bli tendensen over tid. Et dilemma etter Bosmandommen er at man er blitt avhengig av langtidskontrakter. Samtidig gjelder det å unngå å brenne seg på langtidsavtaler med dårlige spillere. det stiller enda høyere krav til forarbeidet før kontrakter tegnes. Olympiatoppen I november skal rapporten om Olympiatoppens samarbeid med LSK offentliggjøres. Den håper FT å komme tilbake til i nr. 1/2000. I mellomtiden ber vi E. om en kort kommentar: - LSK vil gjerne prolongere samarbeidet. Gjennom samarbeidet med OL-toppen - og da særlig med Rolf Sæterdal - har vi blitt flinkere til å styre treningsintensitet. Data fra lactatmålinger og pulsklokker, bedre organisering av spilløkter og større kunnskaper om riktig restitusjon, har hjulpet oss dit. Vi har også lært mer om kosthold og f.eks. balansetrening for målvakter. I tillegg trives vi godt med våre to ukentlige vinterøkter på toppidrettssenteret. Et trivelig og stimulerende toppidrettsmiljø! Du forandrer deg... Før vi runder av på Åråsen spør vi de tidligere spillerpersonlighetene om de har forandret seg på noe vis underveis i trenerkarrieren. Til tross for sin unge alder har de faktisk holdt på noen år som trenere, og det har vært endel opp og ned for begge, både når det gjelder resultater og presse. Hallvar er først ute: - Tidlig i trenerkarrieren trodde jeg det holdt å tenke godt rent fotballfaglig. Etter hvert har jeg blitt mer bevisst på, og interessert i, rollen som pedagog og formidler. Det mellommenneskelige er viktig, selv om fotballkunnskapene er basisen. Slik sett har tiden som spillerutvikler i Odd og LSK betydd mye for meg. Nå ser jeg også at starten med slips og frakk i Norge ikke var noe sjakktrekk. Slik sett kom jeg fra en annen kultur. Brann var også feil klubb på feil tidspunkt. Men jeg går ikke med på at jeg stod for en autoritær lederstil. Det er ikke meg! Arne følger på: - Jeg har vel først og fremst lært meg å kommunisere med, komme i dialog med, spillere og tropp. Nå står jeg for full åpenhet, konkrete krav og klare prestasjonsmål. Verden har forandra seg siden jeg var spiller. Den enkelte spiller har høyere krav og er mer skolert. Det er viktig å være innstilt på å utvikle seg videre... - sier Arne Erlandsen - før han - og Hallvar Thoresen, følger Fotballtrenerens utsendte ut i den klare høstsola. 8 FOTBALLTRENEREN 4/99

9 Master Coach på vikingferd SVERIGE - ENGLAND Master Coach er ikke lenger noen særnorsk fordel i kampen om lærkula. De svenske og danske fotball-landslag har tatt i bruk «vårt» hemmelige våpen; og de siste månedene har vi kunnet ønske kunder fra en rekke europeiske land velkommen som brukere av analyseverktøyet Master Coach. Vi har imidlertid fortsatt hjertet i Norge, og er stolte over å samarbeide med Trenerforeningen.Vi ønsker hverandre lykke til med et samarbeid vi vet vil være til glede og nytte for begge parter! Master Coach International AS Master Coach International AS Rosenholmveien Kolbotn Tlf Fax

10 Cupfinaleseminaret: Primus inter pares Av Kjetil Elvebakken (med god hjelp av NFT s styre) Årets cupfinaleseminar fortsatte den fine trenden fra i fjor med over 320 oppmøtte, gnistrende plenumsforedrag og varierte og faglig høykvalifiserte work shop s. I tillegg bød man på produkt-stands i lobbyen og billetter til årets finaler. Tiltaksleder Rolf Teigen, godt hjulpet av entusiastiske NIH-studenter, bød på monumentale lissepasninger og frekke gjennombrudd fra medspillere som: Meurer, Semb, Liknes, Skarsfjord, Høgmo, Morisbak, Rostad, Voll og Tennfjord. Og Nils Arne Eggen tok opp potetene som ble satt på Gjøvik i da noen toneangivende unge, norske trenere skisserte planene for et norsk utdannings- og utviklingssystem. Han fikk oss til å tro at det var vi trenere - Tordenskjolds soldater - som hadde slått Brasil og Borussia Dortmund. For spesielt interesserte medlemmer viser vi ellers til en omfattende seminarrapport som kan skaffes via styremedlem Karl Johan Haavaag. Det 13. seminaret i rekken ble første dag noe preget av Nikolai Johansens begravelse samme morgen. Fred lyses over hans minne. I tillegg måtte også en rekke innslag ommøbleres eller kortes noe ned på grunn av flyttingen av herrefinalen. Sett i dette perspektivet gled likevel første dags avvikling godt unna. Ikke minst takket være entusiastisk innsats fra fotfolket og flott kontroll av virkemidler som musikk, video og datastyrt overhead-visning. Blomster til studentene og Tom Laursen (NIH). Imponert UEFT Våre ledere, Roald Bruun-Hanssen (NFT) og Rolf Teigen (tiltak), ønsket velkommen, før forsamlingen fikk en hilsningstale fra vår internasjonale organisasjon, UEFT, ved sin generalsekretær Lothar Meurer. Den forbløffede tyskeren skrøt uhemmet av det moderne norske fotballunderet, og gav oss gåsehud da han viste en video fra de siste 3 minuttene i vårens Champion League-finale. Der bivånet vi det kanskje mest berømte øyeblikk den norske treningskulturen og trenerstanden står bak, nanosekundet, der the babyface assassin strekker rista og banker ballen opp i nettaket. Ellers var Meurer nøye med å framheve skandinavisk arbeidsmoral og lagbygging som viktige elementer i vår framgang. Den best betalte Dort-mundspilleren (Möller) tjener alene mer enn hele RBK. Rolf Teigen, arkitekten bak årets seminar, tar seg tid til å følge en praksisøkt på kunstgresset. foto: K. Elvebakken Lothar Meurer fra UEFT mottar en suspekt utseende gave fra NFT s Roald Bruun- Hanssen foto: K. J. Haavag Etter dette fikk forsamlingen en kort presentasjon fra to av våre hovedsamarbeidspartnere, Indre Østfold Reisebyrå og Master Coach International. De var godt fornøyd med vårt samarbeid, et samarbeid med ytterligere muligheter framover. Før forsamlingen gikk videre med fagprogrammet, avviklet man årets årsmøte i rekordtempo. Farten var et engangstilfelle skapt av omstendigheter nevnt ovenfor. Når det gjelder møtet, vises det ellers til eget referat side 29. Deretter fikk vi møte trenerne for kvinnenes cupfinalelag, Glenn Rostad fra Athene Moss og Sturla Voll fra Tr.heims Ørn, til en informativ prat om årets sesong og tanker før finalen. Ørn var favoritt, og som vi vet vant de for syvende år på rad. Lagenes trenere bar preg av det historiske utgangspunktet; Athene var usikre, og Ørn var offensive også på forhånd. I likhet med herrefinalen lar referenten innholdet i presentasjonen ligge. Kampene er jo for lengst historie. Nytt fotball-millenium Herrelandslagssjef Nils Johan Semb inntok så podiet for en engasjert time over temaet: «Utviklingstrekk innen spillestil og ferdigheter mot et nytt millenium». Til grunn for Sembs foredrag lå at han avviste at årtusenskiftet i seg selv skulle innebære noe spesielt i fotballen. Vi snakker selvsagt om en gradvis utvikling. Nils Johan startet med to sentrale begrepsavklaringer. Først av ferdighetsbegrepet som han delte inn en individuell (basis og rolle), en relasjonell, en komplementær, en kollektiv og en teknisk/taktisk/fysisk/psykisk/sosial/pedagogisk dimensjon. Så komplisert må det være for å bli klart. Deretter tok han nok en gang et oppgjør med de som blander sammen begrepene spillestil og formasjon. Selv var Semb svært opptatt av at landslaget i sin videre utvikling holder fast ved et klart bilde av hvordan vårt eget spill skal se ut. Han grep til en metafor fra husbygging: - Vi må ha, og være enige om, tegningen for å kunne bygge et godt hus. Min tegning, min filosofi, er effektivitetsorientert. Massevis av sjanser og mål er underholdende. Et repertoar av individuelle ferdigheter må være grunnmuren. Deretter kommer de relasjonelle ferdighetene, forholdet mellom 1., 2. og 3. angriper og forsvarer. Som overbygning kommer spillestilen vår. Og i motsetning til mange av våre internasjonale motstandere, tenker vi også stil i angrep. Det er ikke nok å ha en sterk, defensiv 10 FOTBALLTRENEREN 4/99

11 enhet og så overlate til noen gode individualister å improvisere fritt i angrep. Slik landslagssjefen så det, bidrar oppfatningen av en klar spillestil til at man får flere gode individuelle valg. Spillerne uten ball kan lettere forutsi hva som skal skje, og ballfører opptrer mer besluttsomt. Semb vurderte det slik at det samlede bildet internasjonalt gikk i retning av at flere nå helte mot sone defensivt, og at flere prioriterte et tidligere gjennombrudd offensivt. Samtidig var han ydmyk når det gjaldt å sette fingeren på elementer der andre er bedre enn oss. Poenget er samtidig å holde fast ved vår stil når vi forbedrer ferdighetene våre. Sett i dette perspektivet mente Nils Johan at vi burde sikte mot å forbedre: - 1. forsvareren: Hvor gode er vi til å bryte? Dette er den kanskje viktigste forutsetningen for å kunne angripe mye! - 1. angriperen: Forbedre mottak/medtak og pasning, både kort, lang og innlegg. - Bli bedre 1:1, til å ta av press for å skaffe oss tid og rom med ballen, og til å passere motspillere og ledd. - Avslutningsferdighet med 1 el. 2 berøringer. Til slutt viste Semb noen videosnutter fra lendslagskamper, redigert ut av Øyvind Larsen, som skulle illustrere de ferdighetene man ville dyrke fram og forbedre. Disse glimtene illustrerte på en treffende måte hvordan moderne teknologi kan hjelpe oss trenere til å konkretisere arbeidstegningen. Og det var med disse bildene i hodet vi gikk til neste punkt i programmet, en paneldebatt/utspørring om konsekvenser og prioriteringer i ferdighets-utviklingen framover. Terje Liknes, (RA sør-norge) og Rune Skarsfjord (NTG) tok plass i panelet ved siden av Semb: Konsekvenser og prioriteringer Først var det tid for korte introduksjoner fra de to sist ankomne debattantene: Terje Liknes mente unge, norske spillere kanskje hadde mest å gå på når det gjaldt å bli mer nøyaktig i utførelse av basisteknikkene. Defensivt trenger vi å bli flinkere til å bryte ballen foran 2A, mens vi offensivt burde gå videre med å utvikle samhandlingen. For aldersbestemte landslag understreket Liknes at vi måtte vektlegge veien foran målet. Når det var snakk om rammevilkår for prestasjonsforbedring, trakk han fram betydningen av at de ulike arenaene og påvirkerne samarbeidet bedre (klubb, skole, krets osv.). Rune Skarsfjord var opptatt av hvordan vi kan gi status til arbeidet med å utvikle unge spillere, hvordan de gode trenerne skal rekrutteres hit. Han helte også kaldt vann i blodet på dem som trodde at kvalitet kunne utvikles uten at mengden trening var stor. Utfordringen ligger selvsagt i å unngå at belastningen ble for høy. Ferdighetsmessig var Skarsfjord opptatt av å utvikle pasningsspillet spesielt syns han det var nødvendig å fokusere på bruk av hele foten og begge beina i utføringen. Så ble det åpnet for spørsmål fra salen. Blant de utsagnene disse spørsmålene framkalte, finner denne referenten grunn til å nevne følgende: - Semb: Kanskje er det lettere å bli god med ballen i land der 1:1 ferdigheter har høyere status enn hos oss. Det samme kan sies om 1.forsvareren. - Skarsfjord: Klubbene må ta mer ansvar for kontakt med skolen. - Liknes: På grunn av Bosman og konkurransen med utlandet vil toppklubbene sikre seg talentene tidligere. Derfor vil flere av landslagsspillerne komme fra ulike typer fotball- eller idrettsgymnas. - Semb: Også landslaget gir nå større konsesjoner til markeringsspill. Både mot Slovenia og Hellas ble deres strateg fulgt av en av våre (Rekdal). På tampen av debatten tok Joar Hoff ordet. Han brant for at utviklingen av teknikk, overblikk og plassering må bli det som styrer påvirkningen av de unge. Joar kan det med å dra en punchline, og følgende formulering fikk både hjernevinninger og smilebånd i gang før vi delte oss på de etterfølgende work-shops: - Det burde være forbudt å takle før du er 16! Skal ikke trene på det. Glem dueller også. God fotball er rytme og flyt! (Red.komm.: en artikkel ligger og venter på neste nummer). Work shops på fredag: Vår samarbeidspartner Mastercoach var i sving både på fredag og lørdag. Mastercoach er først og fremst et verktøy for systematisk å få bedre utbytte av det vi gjør, og hva vi eksakt skal formidle av informasjon til enkeltspillere og lag/lagdeler. Videre er programvaren et nyttig pedagogisk hjelpemiddel i bevisstgjøring, samt et viktig virkemiddel i en læringsprosess mot høyere ferdighetsnivå taktisk/teknisk. Et sentralt spørsmål blir da hvordan vi vinkler våre pedagogiske oppgaver. Sikrer at vi ikke syns, men ser og vet. Spillerne kan/bør ikke nå si: Ja, men... men heller: Ja vel! Dette har også en klar betydning for å unngå spillestilsbrudd. Det viktigste ved denne work shop en var kanskje å prøve verktøyet selv i praksis. Noe mange benyttet anledningen til under kyndig veiledning av blant annet Knut Tørum. Bjørn Hansen ledet en praksisøkt med tittelen Medløpsspill. Bjørn gjennomførte ulike aktiviteter med NTG-elever som objekter. Etter oppvarming spilte gruppen 8:8 - hvor Bjørn tidlig viste oss at de fleste valgene gikk på pasning spilt PÅ medspiller. Han fokuserte også på hvem som i en del situasjoner ville samhandle og påpekte mulighetene spillerne hadde. Etter innledende spill brøt Bjørn ned i øvelsesaktivitet med alt fra 3 til 8 pr.ball. Bjørn la spesielt vekt på TIMING mellom bevegelse og pasning. Når - hvor - hvordan BEVEGE seg? Når - hvor spille PASNING med riktig hardhet! Bjørn ville ha pasning spilt i rom i forhold til medspillers bevegelse. Pasningen skulle holde oppe tempoet i løpet. Bjørn avsluttet med spill 8:8 hvor det var tydelig å se utvikling i forhold til tema. Kurt Hegre ledet en praksisøkt med temaet: Hvordan bør vi trene unge målvakter? - Kurt startet med å varme opp, samtidig som man trente basisteknikk. De to unge målvaktene som fungerte som objekter, var ikke kommet like langt på utviklingsstigen, og her var Hegre flink til å differensiere gjennom å vise og ta tak i feil hos den enkelte. Han var nøye med å vise riktig teknikk og å begrunne hvorfor denne var den foretrukne. På rangstigen til Kurt er teknikk nr. 1. Som nr. 2 er han opptatt av raskt fotarbeid, og på nr. 3 trakk han fram posisjonen til målvakten i forhold til skudd og innlegg. Etter Hegres mening må alle målvakter trene kontinuerlig på basisteknikkene. Det skaper trygghet og er basisen for å lære nye teknikker. Sverre Dreier og Ragnar Skaug samarbeidet om De pedagogiske utfordringene treneren står overfor når han skal utvikle gode individuelle ferdigheter. Dette var en økt som omfattet både teori og praksis i forhold til momenter som aktuelle spillsituasjoner i forhold til et ferdighetstema, klargjøring av øvingsbilder, bevisstgjøring av tekniske idealbilder og variasjon av funksjonalitetsgrad. Mye praktisk mat som var teoretisk velfundert. Fotballtreneren har faktisk gjort en avtale med disse to herrer om en artikkelserie! Work shop nr. 5 denne fredagen, omhandlet Utfordringer i norsk kvinnefotball i neste årtusen. Foreleser var Anna Collet. Hun startet med å redegjøre for noen fakta: - FIFA, over 20 millioner kvinnelige fotballspillere (USA 5-7 millioner). Norge har ca fotballspillere. Fotball for kvinner er den hurtigst voksende idretten for kvinner. 100 landslag. Store nasjoner begynner å prioritere kvinnefotballen høyt. - For norsk toppfotball så hun for seg følgende mål: Å oppnå at norsk fotball på landslagsnivå, kvinner, befester sin posisjon blant verdens aller beste. Det er da viktig å være klar over at store nasjoner begynner å prioritere kvinnefotballen høyt, noe som gjør at krav og konsekvenser til norsk kvinnefotball fremover vil øke. Collett så for seg en rekke utfordringer for kvinnefotballen inn i et nytt millenni- FOTBALLTRENEREN 4/99 11

12 um, blant andre: Statusheving, rekruttering av kvinnelige ledere, bedre trenere for de nest beste, annen organisering av kvinne enn av herrefotballen? - og bygging av nettverk rundt trenermiljøene. Stig Mathisen ledet en auditoriumsøkt med tittelen Hvilke føringer er viktige i vurderingen angrepsspill/forsvarsspill?. Han la hovedvekten på vurderingen av balanse, og da slett ikke bare den numeriske. Vi fikk bekreftet at han vil ha ballen framover tidlig, og ved hjelp av første berøringen om det er mulig. Motstanderens ubalanse skal utnyttes med en gang, og beslutninger skal ikke vanskeliggjøres gjennom alternativer. Breddeprinsippet skal ikke forkludre spillet i lengderetningen. Gjenvinningen er viktigere enn selve pasningen. Noe av det vesentligste på vei framover, er gode vurderinger av tidspunkt. Feil timing kan også påføre laget defensive problemer i neste omgang. Befriende klart og provoserende til debatt fra Stig! Først blant likemenn (på latin: primus inter pares) Lørdags morgen var alle på plass igjen fra start. Grunnen var bare delvis at vi skulle innlede dagen med å høre om herre-cupfinalelagenes planer for kampen. Den virkelige årsaken var selvsagt at stormesteren var meldt på gratishaugen. Eggen hadde etter sigende stått tidlig opp til frokost. Og da får Kjell Tennfjord ha oss unnskyldt. Det han sa om Brann var interessant nok, men som fryktet kunne ikke orkdølen en gang vente med å ta ordet til det var hans tur. Da Tennfjord hadde holdt på en stund med å snakke om hvordan RBK s spill kunne stanses, bjeffet Eggen: Dokk har tænkt å spæll sjøl? Dermed var Nils Arne Eggen i gang. Han hadde oss i sin hule hånd fra starten av, og snakket vel så mye om oss som var til stede, som om cupfinalen. Derfor får han også såpass plass i dette referatet. Eggen gjorde det klinkende klart at treneren skal være den som bestemmer i en klubb. Poenger først, deretter penger: - Da kainn du ha så mange dirrektøra du vil. Men kom i hau at forvokste blåruss e vanskeli å hanskes me, sa Eggen og hintet til investorene rundt omkring. Tydelig imponert av frammøtet og alle de kjente ansiktene, tok Nils Arne oss med tilbake i vår nære historie, i det han også gjorde oss til medskyldige for landslagets og RBK s suksesser det siste tiåret: - Suksessen for moderne norsk fotbaill bygge på ein enorm evolusjon. Det starta på eit møte på Gjøvik i Unge fotbailltrænera og akademikera planla eit utdannings- og utviklingssystem for framtida. Ein slags norsk profesjonell modell. Andreas, Jan, Schouen, Æ, Drillo, Erling og Anders. Blaint ainna. Det va deinn modærne norske fotbaillens Tordenskjolds soldater! Kuinnskapen. Hodan. Da var det stille i auditoriet. Gåsehuden knoppet seg bortover benkeradene. Takk for den, Nils Arne! RBK-treneren gav seg ikke med dette. Han gikk videre med å hevde at filosofien til troillungan bygger på grunntankene til Kjell Schou Andreassen. Eggen mente også at vi trenere skulle fortsette å dele tanker og ideer med hverandre: - Dokk e framtia i norsk fotbaill! Vi gjør kverainner god! Det å gjøre hverandre gode er selve kjernepunktet i godfot-filosofien til Eggen. Som konkret eksempel knyttet opp til den aktuelle situasjonen, nevner Nils Arne laguttaket. Slik han ser det, bør laget drøftes med spillerne særlig kontinuitetsspillerne. Laget bør dessuten tas ut så tidlig som mulig, sånn at spillerne kan jobbe med relasjonene. Orkdølen mente at han som trener på et visst tidspunkt møtte seg sjøl i døra i forhold til de ideene han mente å forfekte. Kanskje hans største tilpasning som trener, fant sted når han innså at han ikke holdt mål i forhold til godfot-tankene. Fra Ola By Rise kom følgende melding i 93: - Det hæng ein verbal giljotin over puilten din, Nils! Eggen skjønte at han måtte gå i seg selv og få vekk den. Han ble en lytter igjen. Sekvensen med cupfinaletrenerne ble avrundet med at Nils Arne Eggen fikk overrakt prisen som Årets trener som han ble tildelt på NFT s årsmøte dagen før. (Red.komm.: Enkelte lesere vil kanskje lure på hvorfor ikke FT bringer en anmeldelse av den nye boka til Eggen i dette nummeret. Dette har tre årsaker: - forlaget har ikke sendt oss noe anmeldereksemplar, selv om de ved to anledninger har lovt oss et. Boka kom seint i handelen i forhold til våre frister. Og sist, men ikke minst, boka er omfattende anmeldt i alle riks- og store regionaviser. Vi kommer imidlertid tilbake til Eggen og RBK i hvert eneste nummer av FT framover ) Kvinnefotball etter USA-VM Per-Mathias Høgmo overtok etter de verbale mitraljøsene fra Bergen og Trondheim. Den lune nordlendingen tok stemningen flott over på sin bane ved hjelp av faglig innsiktsfullhet og knappe understatements. Som Anna Collett hadde påpekt i sin work shop dagen før, er kvinnefotball den idretten som vokser raskest i verden i dag. Mange av de store nasjonene satser beinhardt her. Det har Norge allerede fått merke. Høgmo viste en videoklipp-samling fra VM, der vi blant annet fikk se at de beste nå også utfordret Norge på noe av grunnlaget for vår egen suksess - langpasningen i bakrom. De beste hadde lært av oss, samtidig som de lå foran oss når det gjaldt effektivitet: 3.0 sjanser pr. mål mot Norges 4.9 sjanser pr. mål. De hadde rett og slett bedre avslutnings-ferdigheter. For eksempel større kraft i skuddet. Som Norge - var de beste soneorienterte i forsvar og gjennombruddshissige i angrep. Men samtidig lå de over i kvalitet på individuelle ferdigheter som driblinger, pasningskvalitet, sistepasning og dødballserv. Per-Mathias mente at framtidas kvinnefotball på toppnivå ville bli enda bedre på fart kombinert med individuelle ferdigheter. Her må vi bli bedre! I tillegg trakk han fram: Rendyrke roller. Forsvar: bedre 1:1, bedre bryte foran, bedre med lavt press. Angrep: samhandling, særlig etter bruddet. Vi trenger flere timer og døgn sammen. På kort sikt så ikke Høgmo bort fra at det kunne være lurt av de beste jentene å spille og trene mer sammen med gutter og menn - for å få flere spillere rundt seg i hverdagen med høyere fart og bedre ferdigheter. Ny utdanningsstrategi fra NFF En engasjert Andreas Morisbak inntok så podiet for å gjennomgå NFF s nye plan for utdanning av trenere og KJÆRE KOLLEGA! foto: H. Elvebakken 12 FOTBALLTRENEREN 4/99

13 ledere. Denne presenteres omfattende et annet sted i dette bladet av Andreas selv. Derfor nevnes i denne omgang bare to hovedgrep i planen: - Utdanningen ut i klubbene, og - En lavere terskel for å komme i gang! - En kveld er bedre enn ingenting, og så er kanskje nysgjerrighet og lyst vekket! Work shops på lørdag: I tillegg til tidligere nevnte Mastercoach var disse i sving på lørdagen: NTGs skoletilbud: Thor Todesen og Rune Skarsfjord fra NTG holdt en godt forberedt presentasjon av skoletilbudet ved fotball-linja (se også FT 1/99). De fremmøtte lyttet interessert til hvordan NTG kontinuerlig har forbedret tilbudet til sine studenter. Det treårige løpet blir tilpasset ulike behov for utøvere som krever det. Spillere som har a-lagsaktiviteter i skoletida vil få muligheter til å følge klubbens treninger der det er best for spilleren. Den fotballfaglige delen av tilbudet inneholder inntil 4 treningsøkter pr uke utført på dagtid. I tillegg er det lagt opp til 2-3 ettermiddagsøkter. Treningsbelastningen øker gradvis etter en lengre innkjøringsperiode. Erfaringene tilsier at en del av skolens elever ikke er vant til så store treningsmengder. Tanken bak progresjonen er at utøverne etter endt skolegang skal være godt forberedt på de treningsmengder som venter en topput-øver. For utøvere som ikke er tilknyttet en klubb i skoleperioden, har NTG opprettet sitt eget NTG IL som for tiden spiller i jr. interkretsserien på Østlandet. Utøver tilknyttet dette tilbudet oppretter på vanlig måte en kontrakt med NTG IL. Det er imidlertid verdt å merke seg at NTG inngår kontrakter som skal ivareta moderklubben dersom det skulle vise seg at spilleren får kontrakt med økonomiske interesser etter endt tid ved NTG. Espen Olafsen tok for seg: Angrepsspill/mål etter innlegg. En økt hvor vi først hadde en teoretisk gjennomgang på 30 minutter - og deretter en trening på ca. 1 time. Espen har vært med på en analyse om mål etter innlegg og brukt kamper fra VM-sluttspill som grunnlag. Konklusjonen var klar: Vi må få innlegg slått tidlig i rommet mellom keeper og backlinjen. Vi må posisjonere våre spisser til å angripe dette rommet når muligheten er der. Analysen viste at du trengte 46 innlegg for å få et mål dersom du tok med alle typer innlegg. Når vi bare så på de tidlige innleggene som ble slått inn i rommet mellom Pål Arne Johansen (NIH) var opptatt av å begrunne egen praksis. foto: H. Elvebakken keeper og backlinjen så var ratioen 9:1. Espen mente dette beviste at vi må prioritere disse situasjonen i kamp og trening. Etter teoridelen hadde vi en praksisøkt hvor NTG-elevene øvde på innlegg/avslutning. Fokus var mye på ikke å bruke opp rom for tidlig, samt etter hvert få flere bevegelser inn mot det primære området. Pål Arne Johansen s work-shop belyste i hovedsak tre områder: Hvordan utvikles fotballferdigheter? Ferdigheter utvikles i en funksjonell kontekst der oppgaveløsning, relasjoner og retning inngår. Utøverne må velge utifra situasjonen og flere aktuelle teknikker, og handle deretter. Hvilke pedagogiske tilnærminger kan treneren velge? Ytterpunktene her er det å stille åpne spørsmål - kontra det å komme med udiskutable svar. Mellom disse to finner en nyanser - så som det å være veileder, og det å begrunne de løsningene en velger. Fotballfaglige momenter knyttet til sistepasningen før avslutning: De relasjonelle forholdene mellom mottakers tydelige bevegelse og ballførers observasjon,valg og påfølgende presisjon ble vektlagt. I tillegg ble mangfoldet av typer sistepasning omtalt. Stig Ove Sandnes snakket om Hvordan bør ungdomsfotballen være. Dessverre falt FT s referent ut på denne work shop en. Interesserte må henvises til seminarrapporten. Men vi nevner at Sandnes skulle ta opp frafallsproblematikk, spiller-utvikling, målgruppedifferensiering, spillerinvolvering og medbestemmelse. Tom Nordlie tok for seg temaet Slik arbeider vi i Odd-Grenland for å utvikle en prestasjonsgruppe. Tom snakket gjennomtenkt, inspirerende og matnyttig om: 1. Leder- og klubbfilosofi: Man har forsøkt å få til støtteapparat bygd rundt styrker, synliggjøring av medarbeidere, individuell behandling selv om laget settes først, trene på å takle det uforutsette, se på konflikter som en spore til utvikling om de takles, og humør blandet med lytting og direkte kommunikasjon. 2. Fotballfilosofi: Også Nordlie slo fast at soneforsvar og gjennombruddet i angrep var det grunnleggende. Men man har tydd til markeringsgrep for å redusere motstander. Han fortalte også om frispilling av back/stopper mot etablert forsvar, om retningslinjer for ballfører og bevegelse i midtleddet, om gjennombrudd på øvre 1/3-del, om taktiske varianter og signaler (eks. ved høyt og lavt press), og om ansvarsfordeling ved innlegg. - Til slutt gikk han gjennom noen spillestilrelaterte øvelser fra sitt lager. Fotnoter: Medlemskontingenten 1999 Ved årsmøte var det ca. 100 medlemmer som ikke hadde betalt inn sin medlemskontingent for Disse har fått purring to ganger og vil i henhold til NFT s statutter nå bli strøket fra medlemslistene. Hvis du er blant dem som av ulike årsaker ikke har fått gjort opp for deg i inneværende år, men likevel ønsker å stå som medlem, ta kontakt med NFT s administrasjon. NFT bruker mye tid på å kreve inn kontingenten. Grunnen er enkel; Det er foreningens viktigste økonomiske fundament. Sørg for at du gjør opp for ditt medlemsskap når neste purring ligger i postkassen! Videokassett fra VM`98 Analysebyrået ved Norges idrettshøgskole (NIH) har laget en egen videokassett fra VM i Frankrike forrige sommer. Der har de samlet alle målsjanser og scoringer fra VM-sluttspillet, hvor også Norge deltok. Det er blitt en omfattende samling av TV-klipp fra alle de spennende kampene. Kassetten ble lansert for første gang under årets Cupfinaleseminar. Er du interessert i å kjøpe videoen, kontakt Pål Arne Johansen: tlf , eller analyse@brage.idrettshs.no. - Pris: kr 200,- + evt. porto. Indre Østfold Reisebyrå s katalog Idrettsreiser 2000 Vedlagt dette nummer av FT vil du finne Indre Østfold Reisebyrå (NFT s samarbeidspartner på reisesiden), har sin nye katalog Idrettsreiser Har du behov for ytterligere informasjon samt flere detaljer rundt katalogens innhold: Ring IØR på Trenerlisten 1999 NFT`s trenerliste på internett ( blir stadig vekk oppdatert. Klubber som ser etter aktuelle trenerkandidater til sine respektive lag blir henvist til siden. Hvis du ønsker å sette deg opp på listen, gå inn på internettsiden og legg inn de nødvendige opplysningene om deg selv. Bestilling adidas Copa Manager Coat adidas Norge AS er en av Norsk Fotball-Trenerforenings samarbeidspartnere. I forbindelse med Cupfinaleseminaret på Norges Idrettshøgskole , fikk deltakerne tilbud å kjøpe en flott fritids- og stadionjakke for kun kr 750,- pr.stk, inkl.mva. (utsalgspris er ca kr 1200,-). Flere benyttet muligheten til å kjøpe jakken som holder meget god kvalitet, og som ville holde en trener varm under nesten alle forhold... Ved henvendlse til NFT s administrasjon kan du bestille jakke (XL/L/M/S) Jakken vil bli sendt til din adresse sammen med en faktura. Fagrapporten Cupfinaleseminaret 1999 Også i år utgir NFT egen fagrapport fra Cupfinaleseminaret. Redaktør har vært NFT s styremedlem Karl-Johan Haavaag. Tilbud om rapporten gikk ut sammen med invitasjonen til årets seminar, men vi vet at det også er andre som er interessert. Derfor har du nå muligheten til å bestille fagrapporten ved å henvende deg til NFT s administrasjon. Pris: kr 200,-. UEFT symposium En rapport fra det 20.UEFT-symposiet i London/Wembley vil foreligge i FT 1/2000. Teddy Moen og Karl-Johan Haavaag var NFT s representanter på samlingen. Temaet var Development of Europeen Talent. Utvik-lingssjef i NFF, Andreas Morisbak, presenterte bl.a. den norske spillerutviklingsmodellen for nærmere 100 trenerrepresentanter fra hele verden. Medlemskontingenten 2000 Medlemskontingenten for år 2000 vil etter planen bli sendt medlemmene tidlig i januar med 14 dagers forfall. Vi vil allerede nå benytte anledningen til å be hvert enkelt medlem om å gjøre opp sine forpliktelser når kontin- FOTBALLTRENEREN 4/99 13

14 ord fra Semb: Nøkkeltall viser forbedring, men vi må videre! EM-kvaliken 1998: 1 seier -1 uavgjort -1 tap. Mål: 5-6. Sjanser: Snitt sjanser: Effektivitet: : 7 seire -0 uavgjort -0 tap. Mål: Sjanser: Snitt sjanser: Effektivitet: Totalt: 8 seire -1 uavgjort -1 tap. Mål: Sjanser: Snitt sjanser: Effektivitet: (Norge nevnt først. Effektivitetstallene benevner antall sjanser lagene trenger pr. scorede mål). Til de av dere som var på trenerforeningens cupfinaleseminar: Takk for sist. Det var nok en gang trivelig å være sammen på det som er blitt et flott fora for å utveksle erfaringer. Gratulerer til NFT med et vellykket arrangement! November er tiden hvor vi intensivt jobber med planleggingen av neste sesong. Prioritering blir et nøkkelbegrep i så måte. Prioritering betyr som kjent også å velge bort. For spilleren betyr det to ting: 1: Prioritere innholdet i hverdagen i forhold til treningsmengde /kvalitet 2: Prioritere utviklingsmål i forhold til å få nok tid til å øve. For landslagets del har vi prøvd å definere enda klarere rollebeskrivelser sett opp mot den enkeltes utviklingsmål. Samtidig som spilleren må trene mye basisferdigheter, er det mye å hente på å terpe på ferdigheter knyttet opp mot den enkeltes rolle. Et godt eksempel i så måte fra årets sesong er Silje Jørgensen. Silje hadde i år Nils Johan Semb på årets cupfinaleseminar foto: K. J. Haavaag Landslagssjef Semb innleder denne kommentaren med å påpeke at man ikke skal legge for mye i disse tallene, selv om han er fornøyd med den positive utviklingen de speiler: - For det første spilte vi færre kvalik-kamper i 98. Dernest spilte tilfeldighetene og enkelte grove personlige, defensive feil en betydelig rolle. Likevel viser tallenes tale at vi ble mer effektive framover i 99- og at motstanderne måtte slite mer både for å skape sjanser og å omsette dem i mål. Vi luka vekk de groveste individuelle feilene. Tallene over sier ingenting om at vi i større grad fikk marginene med oss i 99. Vi skapte like mange sjanser i 98. Blant annet tror jeg det betydde en hel del at det var vi som scoret først i 99. Statistisk sett vet vi at det betyr en hel del for utfallet. Når en betrakter totalsummene, er jeg godt fornøyd med sjansesnittet. Men fra nå av skal vi møte bedre lag. Da øker effektivitetskravene! Samtalen sklir etter hvert over på en kvalitativ vurdering av prestasjonene i årets sesong: - Sesongen ble kjennetegnet av mange forandringer på mannskapssida; nye målvakter, nye backer, nytt stopperpar og nye kanter! Kontinuiteten stod sentral midtbane og spissene for. Men det er feil å kalle dette for noe generasjonsskifte. Årsakene til forandringene ligger mer i skader, sykdom og forfall. Det framgår også av at utskiftningene til dels var store fra kamp til kamp. Nils Johan har også merket seg at laget takla å ha et hardt trykk på seg i år. Et trykk som ble skapt av den skjeve starten av kvalifiseringen. Han melder om en god ånd i spillergruppen. En prestasjonsgruppe som var flink til å holde fokus på en og en kamp: - Vi har jobba etter samme lesten hele veien, og holdt oss til det vi har hatt tro på selv når det butta. For egen del legger redaktøren til at det må ha vært en seier for Semb å ha loset laget i havn gjennom denne stormen. Han har bevist at han kan tåle motgang og få gutta med seg opp igjen. Når det gjelder fotballferdighetene mener landslagssjefen vi har hatt framgang på flere områder, men han ser at vi må videre: - Bedre balanse og struktur i laget defensivt (kan bli bedre!) - Flere og bedre overganger offensivt (men her har vi mye mer å hente!) - Vi er fortsatt gode på dødball (FT er spent på dødballtallene. De har Semb dessverre ikke fått ennå, men vi mistenker begge at de er gode. Det kjem vi attende til!) - Vi skaper også en del sjanser mot etablert forsvar. Det positive er at de kommer på ulike måter- både etter langpasning mot rom eller fot og via mellomrommet (vi må imidlertid utvikle bevegelsene og samhandlingen i forkant) - Selv om vi kommer til en hel del innlegg, så er kvaliteten på selve legget og bevegelsene foran mål (hvor, når, hvordan) for dårlig... - mener Semb - før han vender tilbake Per-Mathias Høgmo: Tid for nye utviklingsmål! Per-Mathias Høgmo forbereder seg til innsats på cupfinaleseminaret foto: K. J. Haavaag til arbeidet med å forberede Tysklandskampen. K.E. som målsetting bl. a. å score flere mål på skudd fra distanse. Konsekvensen av dette ble kraftig fokus på å trene skuddferdighet på hennes morgentreninger. Resultat: 8 scorede mål fra distanse, en forbeding på 400% fra sin midtbanerolle. Metodikken som Klepp har brukt på dette området, er hele tiden å gå opp og ned på funksjon-alitetsstigen, samtidig med tett kommunikasjon trener- spiller. Vi vet fra før av hvor positivt det er å virkelig være god på noe. Det gir en forsterket positiv følelse og drar med seg positive overføringer til andre elementer. Vi snakker gjerne om den gode sirkel - eller godfotteorien (jmf. RBK). Dette kan ikke repeteres nok. Spesielt i disse tider, hvor det settes fokus på barns utvikling, er det vel ikke tvil om at får en følelsen av å lykkes, kan en flytte fjell. Og det er nettopp vi treneres viktigste oppgave - nemlig å sørge for at spillerne lykkes i den daglige trening. 14 FOTBALLTRENEREN 4/99

15 To favorittøvelser! Av Willy Gimmestad - L/F Hønefoss OFFENSIV Mål: Utvikle avslutningsferdigheten via oppspill, flikk og 3 bevegelser. Momenter: Presisjon i oppspill og flikk, timing i 3. bevegelsen hos C, slik at B flikker like foran C, som avslutter på max 2 touch. Krav/konsekvenser: Deløvelse. 3 spillere og keeper, mange repetisjoner. Bytte roller etter visst antall avslutninger. Coache på nøyaktighet! Tiltak: En til to repetisjoner i rolle/ferdighetsøkter pr. uke. Offensivt - samspill/timing/3 bevegelser Avslutning: DEFENSIV Mål: Forbedre kvaliteten i klareringene og øke forståelsen for klareringen som den beste kontringspasningen. Momenter: Orienterer før pasning, klarering og eller heading. Lengde, kraft og presisjon i utførelse pasning i forhold til. Krav/konsekvenser: Deløvelse 6 spillere, 1 server og 1 spillepunkt. Spiller klarerer på vei tilbake! Bytte roller etter X antall repetisjoner. Tiltak: En til to repetisjoner i rolle/ferdighetsøkter pr. uke. Defensiv - Klareringstrening: FOTBALLTRENEREN 4/99 15

16

17 NORSK FOTBALL: - EN REISE I FORTID og NÅTID Av Øyvind Larsen Redaktøren oppfordret meg å gjøre noen refleksjoner nå rett før tusenårsskiftet. Hvordan skal nå det gripes an? I tidligere nummer av Fotballtreneren har jeg både sett på de indre (som har med spillet å gjøre) og ytre (samfunnsmessige forhold) årsaksforklaringer til fotballens framganger de siste 10 åra. Den får vi la ligge. For den ligger der. Jeg tar utgangspunkt i hva jeg sjøl har opplevd på og utenfor fotballbanen og sammenligner det med hvordan forholdene er i dag. Fotball er livet Det var da en voldsom floskelstart! Rett nok er en av hobbyene mine fotball, jobben min er fotball og kona fant meg på idrettshøyskolen der jeg studerte fotball. Og fortsatt, på grunn av trange fotballsko, 20 kuldegrader nær Drammenselva og ispigger for 20 år sia, ramler med jevne mellomrom neglen på høyrefoten av. Men livet i dag er også noe lang mindre; Fra og til barnehage med unge, en million i gjeld, samt titt og ofte å lyse forbannelse over Valgerd Svarstad Haugland. Og noe langt mer; trekke garna på hytta, ligge på armen og se hvordan sønnen min Lars`ern synes verden er mer og mer spennende. Utsagnet fotballen er livet treffer mer spiker n om jeg setter det inn i et identitets-perspektiv. Fotballen forma meg som type. Språket utvikla seg vekselsvis fra grønne gloser på fotballbanen, via Shoot og Goal til stilskriving på skolen. Dette kunne noen ganger gi formidable fortrinn. Enhver engelsklærer blir imponert når eleven i 5. klasse kan gloser som posponded og substitute. Andre ganger gikk det rett vest. Det ble rett og slett for mye for geografilæreren da Liverpool ble plassert som nr. 2 på førstedivisjonstabellen. Og ikke som Storbritannias største havneby på vestkysten av England. Dog, vi lærte etter hvert øvrigheta, både lærer og prest at terminlista var utgangspunktet for all planlegging. Aldri en skoleutflukt, et foreldremøte eller konfirmasjonsundervisning på mandag eller torsdag. Tirsdag var faktisk også en helt umulig dag om pappane skulle være med. Da var det travløp. Indirekte lærte jeg altså både å prioritere og å kalle en spade for en spade. Gjennom arenaen, banen, blei jeg glad i folket, stedet og laget. Mine helter var A-lagsspillerne. De tapte flere kamper enn de vant, men sjelden gikk vi glipp av en kamp. Utenom 8 ukers lærerferie på Nordmøre og i Trøndelag, ble geografikunnskapene i Norge utvidet gjennom bortekamper i Østland Nordre og Østland Søndre. Grue, Aurskog, Flisa, Kongsvinger, Gjøvik-Lyn, Brumundal, var mer kjente steder enn Vøringsfossen og Glitretind. Lokaloppgjørene var høydepunktet. Mot Drafn og Skiold. Store røykende mannfolk på tribunen som ikke vi kjente, og som dermed holdt med de andre. Vi mot dem. Strømsgodset møtte vi bare i treningskamper. Det var overmakta. De spilte i 1. divisjon. Visst var vi på Marienlyst hver fjortende dag. For å se på Steinar P., Bjørn Oddmar Andersen og de andre stjernene. Sykla 4 kilometer ned. Hoppa alltid over gjerdet, 5 kroner spart, 5 kroneis. Det var den gang en kroneis kosta ei krone. Etter kampen; førstemann hjem. Vi skjønte ikke helt hvorfor SIF kunne være bedre enn oss. Vi banka dem med masser av mål hver gang vi møttes i aldersbestemte klasser. Et brennende håp fantes i alle fall; en gang skulle Åssia banke gutta fra Gursken. A-laget begynte også å vise tenner. Den helga i 1972 da det norske folk for første gang sa nei til EEC (EF-EU) banka Åssia et Kongsvingerlag med både Brogeland, Pellerud og Tomteberget: 5-0! Men det kom tunge tilbakeslag! Riktig ille ble det da helten vår Arne Dokken året etter ble solgt til Strømsgodset for kroner. Verdensbildet ramla sammen. Hvorfor fikk SIF alle de beste spillerne? Det var jo vitterlig vi som lagde dem! Forskjellene mellom eliteserien og 2. divisjon er i dag enorme. Profesjonaliserings- og kommersialiseringsprosessen, samt politiske føringer fra NFF og Serieforeningen er årsakene til dette. I dag skal og bør en 2. divisjonsklubb ha helt andre målsettinger enn en eliteserieklubb. Allikevel; seriesystemet må ikke bli rein matematikk. Småklubbene må føle at det er muligheter for avansement. Vidar har nå spilt 3 kvaliker for å nå førstedivisjon. Spillerutviklinga fram til juniornivå skjer stort sett i disse klubbene. Gi klubbene en gulrot. Direkte opprykk er alltid å foretrekke. Hvis dette er umulig: Sluttspillserier på 4 lag vil være en måte å rette på dette. Tilfeldigheter vil alltid råde når opprykk skal avgjøres gjennom en borte - og en hjemmekamp. Publikum Jeg hadde en rå oppvekst. Trygt var det, artig var det og spennende var det. Alt dette skjedde stort sett i fotballens tegn. Jeg var også heldig. Fatter n var redaktør av bladet Fotball. Dette gjorde sitt til at jeg og brutter n så alle landskampene. Min første var mot Sverige i 66 (2-4). Siden har det gått slag i slag. Fast plass hadde vi ved siden av Jens Book Jensen. Tenk å få synge Ja, vi elsker... med Booken. Og ikke minst; å kunne juble høyere enn han da nasjonalsangen tonet ut. Det andre høydepunktet var pølsene; To med sennep- kun i papir. Det tredje høydepunktet - seieren - kom sjelden. Tru kke det gjorde noe. Jeg har sett alle landskampene på 90-tallet. Ute som hjemme. Live, eller foran videoen. Eller begge deler. I 99-sesongen har jeg sett hjemmekampene fra presse- FOTBALLTRENEREN 4/99 17

18 tribunen. Foran oss sitter sponsorene. De kommer ofte for seint til avspark, alltid for seint til 2. omgang. Fordi de spiser og drikker middag i sine losjer (Losje; trodde det var en betegnelse knyttet opp til avholds- eller frimurerbevegelsen. I alle fall malplassert på vår stadion). Så kommer de ut, litt rødmusset, i godt humør. Jubler gjør de ofte (jeg opplevde under OL- finalen 96 mellom USA og Kina at det amerikanske publikummet jublet hemningsløst da Kina fikk tildelt corner!). Sponsorene jubler også ofte på rare tidspunkter. Kommer ikke målet tidlig, blir de fort stille. I høst var det ikke riktig stemning på Ullevål før etter 4-0 mot Slovenia. Fotballpublikummet er i endring. Pølser, Bjølsen Ungdomskorps og sjølve spillet er ikke lengre nok. Middag, drinker, dresser og gaver (ofte røket laks) - for at de kom - hører nå med. Å bli sett er like viktig som å se. Ikke rart at trøkket på Ullevål er labert. NFF er på mange måter her fanget i sitt eget grep. Foretningsforbindelser er viktig. Men det er også folkesporten og folkeligheten. Gi Klanen ØL. Faget I 1974 var jeg i England på kombinert språk- og fotballskole. Per Pettersen, Birger Simonsen og Bjørn Nilsen arrangerte opplevelsestur en 16-åring aldri vil glemme. Spelte mot Arsenal og Tottenham. Merka vi var bra spellere også mot dem, men profflivet var allikevel minst Nordsjøen unna. Treningene var en rar opplevelse. Her traff vi de nye utdannede trenere i Norge. Gjennom funksjonelle øvelser forstod vi hvordan bredde, dybde og bevegelse skulle gjennomføres. I 1974 sto jeg for første gang inne i en firkant. Noe av dette tok jeg med meg hjem til guttelaget vårt. De påfølgende åra var det kretslagsturnering i Horten og landslagssamlinger både i Horten og Bergen. Tor Røste Fossen og Arve Mokkelbost førte oss videre inn i det moderne. Slutt var det på livsfarlige tøyingsøvelser, linjegymnastikk, isolert teknikktrening og five-a-side med småmål. Vi vandra opp og ned på funksjonalitetsskalaen. Ikke bare det. Jeg oppdaga at Åssia ikke var verdens navle. Men jammen så trygt allikevel. Gutte- og junior-landslagspillere fra Lyn og omegn var i alle fall rare. Snakket som menn i slips og hadde liksom vinni før en hadde begynt. Både på og utenfor banen. En 16-åring som vil og kan noe i dag, har tilsynelatende Tony Currie - Sheffield United - Hvordan kunne han havne i QPR? foto: Bob Thomas/ Scanpix litt av et apparat som venter. Ka èr, RA èr, tilpassa skoleopplegg, idrettsgymnas, prosess foran resultatet, OG mange trenere som kan masser. Det viktigste blir vel å finne den rette tilpassa opplæringa og de rette dosene i det miljøet en lever i. Spillerutviklinga kan helt sikkert bli bedre, til tross for at vi får skryt verden over. De ser bare på virkninga. Årsakforholdene er mer komplekse enn å gi all ære til spillerutviklingsarbeidet. Vi var inne i en blindvei da teknikk og taktikk - nok en gang - i for stor grad ble skilt fra hverandre på slutten av 80-tallet. Mange blei gode på Creuyff-vending. Men en visste ikke helt når og hvor en skulle bruk n. Ferdigheter er å benytte ditt repertoar, i situasjonen du er, i den rollen du har, OG i den lagtaktiske rammen laget ditt har. - Den forståelsen må ligge til grunn for ferdighetsutviklinga i den nære framtid. Livet er så mye mer enn fotball Plutselig var livet ikke bare Åssia, Tony Currie og Sheffield United. Først ble lærerinna ikke bare grei, men flott. Så blei jentene i klassen pene, etter hvert utfordrende, til slutt reint erotiske. Vi måtte lære å danse (et middel) - å så var den delen av livet i gang. Deep Purple, Status Quo, Pink Floyd og Prudence invaderte gutterommet. Lørdager blei spennende, Aass-pils likeså. Fotballen hadde fortsatt fokus, men det var åpenbart at netthinne og hjernebark fikk andre impulser. Jeg starta på Drammen Handelsgymnas, skandale, men det eneste gymnaset med fortsatt lørdagsundervisning! Her traff jeg sønnene til skipsreder Berg, sølvsmed Ruud og major Klunde. KLASJ, så var det en tur innom politikken. På juniorlaget ble høydepunktet også utenlandsturer. Turneringer i Sverige, Danmark, Nederland. Høy sigarføring, dobbel gin tonic og GO-GO-bar på det røde distrikt i Amsterdam. At det gikk bra... Tidlig opp på A-laget ble det også - alt for tidlig for meg i deres voksenverden. Bortekamp mot Brummundal - med ei halv ei på lomma. Hjem i bussen. Den BUSSEN som spilte hovedperson sammen med Leif Juster i filmen BUSSEN. Det skulle vært oss de hadde filma... Her har det skjedd masser. Arena-modellen er innført, likeså kjøreregler både på og utenfor banen. Lokal- Tarzan forsvant delvis med hockey-sveisen, seinere blei han jaga vekk av Bjørn Hansen. For meg var dette en spennende del av livet, men visst skulle det vært gjort noe med tidsrom og tempo. Tid og rom i livet er like viktig som på banen. Disse elementene i livet finnes selvsagt også i idretten. Å underslå dette, er like dumt som å bli overrasket at det finnes sex og sexpress i idretten - eller på lærerværelset eller på en hvilken som helst annen arbeidsplass. Idretten må være opptatt av å finne virkemidler slik at denne kontakten er trygg under livets framvekst. Så får vi andre som ikke spiller fotball mer - fortsette med vår pjolter. Å bytte klubb Innimellom var jeg ganske god. Bare innimellom, men nok til at toppklubbene ville ha meg. Godset og MIF masa mest. Skulle jeg bytte klubb, måtte jeg flytte hjemmefra. Slik var fatter n. Slik var bånna. Jeg blei. Sikkert feigt også. Visste jo ikke om en fikk det til. Jeg blei i alle fall en sann amatør. Amatørbegrepet er et misbrukt ett. Visst ble det innført profesjonell fotball i Norge i 1992, hundre år etter 18 FOTBALLTRENEREN 4/99

19 England. Men pengene har vært der lenge. Jeg ble tilbudt både penger, traverhest og hustomt i åsen. Nå bor jeg i blokk, på Årvoll, men ha kke råd til å flytte videre. Om jeg ikke fløtter til Konnerud. Men da har en jo - i følge Jonas Fjeld - kommet for langt. Agenter fantes ikke i min tid. Dvs. Brutter n var det en gang - uten betaling. Arne Dokken s Panatinaikos hadde fått ny trener, han likte ikke store spisser og følgelig var Arne sin tid i Hellas over i Godset ønska seg Arne tilbake. Men brutter n kom dem i forkjøpet. Han var sekretær i Rosenborg, oppvokst i samme gata som Arne på Åssia. Det var avgjørende. Overgangen ble fiksa i kjellerstua vår. Mutter n satt på telefonen. Fatter n jaga vekk alle som kom over brua fra Gursken. Den jobben likte han. Arne kom til Trondheim og Rosenborg. Han blei til Rune Bratseth kom hjem. Diskusjonen rundt amatørbestemmelsene har vært det største stridsspørsmålet i den frivillige idretten (snodig uttrykk) gjennom hele 1900-tallet. Allerede i 1920 foreslo styret ovenfor fotballtinget at oppmannstillingen på landslaget skulle knyttes opp til den lønnede forbundssekretæren. Det ble ramaskrik. Slik forsetter det oppover hele 1900-tallet. Tapt arbeidsfortjeneste, kamper mot profesjonelle lag, profesjonelle trenere, spillende trenere, kamppenger, overgangspenger, bonus, nonamatør - alt dette og mer til - var stridsspørsmål. I 1992 var tiden moden. NFF sa ikke bare ja til profesjonell fotball, men stilte krav til klubbene i den øverste divisjonen om å ha profflisens for å delta i seriespill. Profesjonalisme i Norge ble innført med kløkt. Ikke bare var det knyttet til pengeforhold, men også profesjonalitet i en breiere betydning. Klubbenes organisasjon, ideologi, samt syn og grep mot den sportslige siden, ble kurset like mye som økonomitekniske forhold. Dette timeglasset er i ferd med å renne ut. Bosman-dom, agentvirksomhet, kamp om TV-rettigheter, klubbdrift gjennom A.S, med en gryende aggressiv markedsliberalisme som tankegods, har gjort totalsituasjonen langt mer uoversiktlig enn for bare 8 år siden. Toppklubbene er også langt mer offensive overfor Forbundet. Nå skapes og utvikles kompetansen i større grad ute i klubbene. Dette er naturlig, men har også en klar bakside. Regelverket og kompetansen hos NFF holder ikke tritt. Hvilke grep kan gjøres? For det første må NFF ha den ypperste kompetansen i sine korridorer. Den kompetansen kan kjøpes. NFF s målsettinger og totalansvar ovenfor hele fotball-norge må i tillegg være styrende for hvilke fordelingsnøkkel som finnes mellom klubbene og forbundet - knyttet eksempelvis til en ny mediaavtale. Vi ønsker ikke tilstander en finner eksempelvis innenfor skiidretten. Der meste går i utøvernes lommer, mens forbundene verken har råd til breddetiltak eller juniorlandslag. Dette forstår fotballfolket. Forbundets beste medspiller er her opinionen. I tillegg må Steen Jensen, Skutle et.co. ha magamål. Plass og tid gjør at jeg fortsetter min reise i fortid og nåtid i neste nummer. La meg avslutte med en historie som forteller mer enn noe hvilke plass fotballen har i folks hjerter; nesten uavhengig av hvor du er i verden; I 1982 angrep Storbritannia Falklandsøyene. Dette skapte naturlig nok en voldsom anti-britisk bølge i Argentina. Alle tegn på britisk påvirkning gjennom tidene ble revet ned; blant annet fikk britiske gatenavn nye betegnelser, statuer ble revet ned og museum stengt. Et monument i Buenos Aires ble allikevel stående. Dette var et monument over den første fotballkampen spilt i Argentina Buenos Aires Cricket Club, en gammel engelsk klubb, kun bestående av engelske statsborgere, gjennomførte kampen. Dette symbolet over engelskmennene som introduserte Argentinas nasjonale passion og helligdom, ble aldri revet ned. FOTBALLTRENEREN 4/99 19

20 TEMA: NFFs NYE utdanningsstrategi Av Andreas Morisbak - Utviklingssjef Andreas Morisbak og NFF tenker nytt om utdanning foto: K. J. Haavaag Utgangspunkt: Tendenser til stagnasjon og til dels nedgang i utdanningsaktiviteten. Årsaker? Tradisjonelt syn på utdanning. Endringer: I samfunnet. I folks behov, vaner og bruk av tid. Nytt begrep: Utdanning og kompetanseutvikling: Aktiviteter som har som formål å utvikle, formidle og utnytte kunnskaper, ferdigheter, erfaringer, innsikt og holdninger og gjennom dette forbedre evnen til handling. HANDLINGSKOMPETANSE Omfatter: Langt mer enn tradisjonelle kurs. Temakvelder, impulskvelder, arbeidsseminarer, erfaringsutveksling, praktisk utprøving og diskusjoner, selvstudier, utviklingsarbeid og utviklingsprosesser, informasjon og informasjonsmøter. Ansvarsfordeling: NFF sentralt stå for strategien, planene, produktene og verktøyene, informasjon og innsalg mot krets. Krets stå for oppbygging og oppfølging av et apparat som kan informere, motivere og følge opp klubbene. Klubben føle et ansvar for å motivere, legge til rette for og gjennomføre kompetanse- og miljøfremmende tiltak i klubben og grupperingene rundt det enkelte lag. Klubben: I mye større grad i fokus og målet for en mye større del av utdanningsvirksomheten. NFF ønsker sammenheng og nærhet mellom aktivitet og utdanning. Derfor: Ut i klubb med utdanningen! De 8 strategipunktene: 1. Mest mulig informasjon om og gjennomføring av utdanningstilbud ut til klubb. 2. Enkle og korte startopplegg med tanke på informasjon, bevisstgjøring og motivasjon. 3. Fleksible tilbud bygget opp av temaområder og moduler etter behov og tid. 4. Funksjonsrettet utdanning tilpasset ulike målgrupper (handlingskompetanse). 5. God og variert informasjon avgjørende. 6. Et stort og differensiert instruktørkorps en grunnleggende faktor. 7. Kontinuitet og oppfølging over tid en forutsetning for å lykkes. 8. Impulstilbud tilpasset nivå og målgruppe er viktig kompetanseutvikling. Ansvar NFF sentralt: - Lage god oversikt over tilbud. Klargjøre fleksibiliteten/ moduler. Følge opp informasjonsstrategi ut mot krets. - Tydeliggjøre startoppleggene, utforme nye etter behov. Skolere instruktørkorps. - Tydeliggjøre de muligheter som finnes. Bygge ut tilbudet med nye temaer og moduler. Klargjøre hva som gir formell kompetanse. Stimulere og motivere til bruk av utdanningstilbudet i klubbene. - Utvikle nye tilbud i forhold til målgruppe- og funksjonstenkning. - Samordnet og koordinert informasjon til organisasjonen. Flere og varierte måter å informere på. Legge egen plan for informasjon. - Gi tilbud om og følge opp opplæring av instruktørkorps. - Følge opp strategiplan og gjennomføring over tid. - Bevisstgjøre kretsene på verdien av ulike impulstilbud i forhold til en målgruppetenkning. Utarbeide forslag og tilbud. Sentrale oppgaver krets: - Etablere/utvide administrative ressurser i kretsadministrasjonen. - Bygge opp et instruktørkorps. - Informasjon, markedsføring og innsalg overfor klubbene. - Innsalgskveld for bred målgruppe i klubben. Appetittvekkere som startopplegg innenfor det enkelte fagområde. Bygge opp med kvelder/moduler etter behov. - Kreativitet, mangfoldighet, variasjon og oppfølging i forhold til informasjon! - Bygge opp et differensiert og desentralisert instruktørkorps i krets/sone. - Finne fram til egnede personer og følge dem opp over tid. - Bevisstgjøre og følge opp i praksis ulike former for impulstilbud mot ulike målgrupper. Sluttord: - Spilleren i sentrum - Laget i fokus - Klubben i hjertet! - Utdanning og aktivitet i samme miljø gir et bedre og styrket miljø! - Klubben som aktivitetsstedet, utdanningsstedet, møteog samværsstedet - ja, trivselsstedet! Vi er leverandør av sportsmedisinsk utstyr til meget fordelaktige priser, til fotball- og håndballklubber over hele landet SPORTSMEDISINSKE PRODUKTER 5192 HOSTELAND TLF FAX Over 400 fotballklubber over hele landet benytter vårt totalassortement: Isposer store. Isspary. Flergangskuldepk. Beskyttelsesplater. Blodstopplaster/ puter. Varmeoljer. Støttebeskyttere. Sårrensservietter. Kompresser. Sportstape super. Elast.bind. Sakser. Med.kofferter. Div. spillerutstyr. Vår hovedleverandør: norgesplaster Scansport, sportstape 20 FOTBALLTRENEREN 4/99