GEODATAPLAN HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE Flåmsdalen, Aurland kommune. Foto:Olav Håvik

Transkript

1 GEODATAPLAN HORDALAND G HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE Flåmsdalen, Aurland kommune. Foto:Olav Håvik

2 INNHALD I GEODATAPLANEN FOR FYLKA 1 STRATEGISKE VAL KOMANDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NOREG DIGITALT-SAMARBEIDET I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE BAKGRUNN KOMMUNE- OG REGIONREFORM SENTRALE LOVER FOR NOREG DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVA PLAN OG BYGNINGSLOVA MATRIKKELLOVA MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDET SIN PLASS I NOREG DIGITALT ORGANISERING AV NOREG DIGITALT I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE OG FYLKE FYLKESGEODATAUTVALET I HORDALAND OG SOGN FJORDANE OG FYLKE ARBEIDSUTVAL FOR BASIS GEODATA ARBEIDSUTVAL FOR PLAN- OG TEMADATA ÅRLEGE NOREG DIGITALT MØTE (ÅRSMØTE) I REGIONANE ÅRSSYKLUS FOR GEODATAPLANEN GEODATASAMARBEID STATUS INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NOREG DIGITALT PARTAR DET OFFENTLEGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL KOMMERSIELLE BRUKARAR METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDAR OG PRODUKTSPESIFIKASJONAR GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekt Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) Nasjonal traktorveg- og stidatabase Ortofotoprosjekt Laserskanningsprosjekt OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkeleiningar Adresser Side 2 av 50

3 Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRINSGRENSER STADNAMN NASJONALE KARTSERIAR SJØKART OG DJUPNEINFORMASJON KYSTKONTUR NRL NORSK REGISTER FOR LUFTFARTSHINDRE PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER I SAMSVAR MED PLAN- OG BYGNINGSLOVA KOMMUNEPLANAR OG KOMMUNEDELPLANAR (AREALDELEN) NOREG DIGITALT AREALPLANLØYSING AVTALE OM DISTRIBUSJON NOREG DIGITALT AREALPLANLØYSING - PLANAR PÅ HØYRING TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLEGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJERING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTING, DRIFT OG VEDLIKEHALD FDV-AVTALANE SENTRAL FELLES KARTDATABASE VEDLIKEHALD FORVALTINGSLØYSINGAR FORVALTING AV FKB-LEDNING KOMPETANSE HANDLINGSPLAN VEDLEGG HANDLINGSPLAN FOR HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE (XLSX) HANDLINGSPLAN FOR HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE (PDF) Side 3 av 50

4 1 Strategiske val komande år og i 4-års perioden Ein føresetnad for å lukkast med Noreg digitalt vil vere at det finst eit fullstendig og påliteleg datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukast til partane sine prioriterte oppgåver som næringsutvikling, sysselsetjing, busetjing og i planprosessane innanfor plan- og bygningslova sitt område mv. Faktaopplysingar det er behov for bør finnast her, og dei må vere tilrettelagt slik at dei enkelt kan brukast som eit middel i effektive og opne planprosessar og til støtte for ei god gjennomføring. Den viktigaste suksessfaktoren for å lukkast, er at forvaltinga har tekniske og økonomiske verkemidlar for å kunne forvalte og bruke datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørane i Noreg digitalt. Fylkesgeodatautvala i Hordaland og Sogn og Fjordane vil ha følgjande satsingsområde i planperioden: Fortsetje overgang til Sentral felles kartdatabase (SFKB). SFKB er eit forvaltingssystem der kartdata frå kommunane blir direkte oppdatert i ein sentral database i Kartverket. Kartdatabasen gir alle brukarane tilgang til ferske og kvalitetssikra data. Dei første kommunane i våre fylker gjekk over til SFKB i 2017, og målet er å få flest mogleg over i løpet av 2018 Vidareføre arbeidet med Nasjonal Detaljert Høgdemodell (NDH). Målet med prosjektet er å lage ein ny, svært detaljert høgdemodell av Noreg. Oppdaterte høgdedata er særs viktige i arbeidet med klimatilpassing, beredskap og planarbeid. NDH-data skal mellom anna brukast til å berekne flomsoner og skredfare. Etterkvart som dei er klare blir dataa lagt ut på Etablere høyringsbasar: I etterkant av prosjektet «Digitalisering av plan» ønsker partane å etablere digitale høyringsbasar i begge fylker. Arbeidet starta opp i 2017 Syte for oppdaterte kart- og registerdata, som kan gje betre grunnlag for vurdering og planlegging av tiltak i ein naudsituasjon. Disse er viktige med omsyn til tryggleik og førebygging av t.d. ras og flaum Fortsetje etablering og forbetring av basisdata ut frå partane sine behov ved samfinansiering av felles datagrunnlag Avtalefesta, forpliktande vedlikehald og periodisk ajourføring av datagrunnlaget skal gjennomførast Auke aktiviteten innan temadata, med fokus på mellom anna Tur- og friluftsruter Vegadresser er komen langt i Hordaland, og er i god prosess mange stader i Sogn og Fjordane. Ferdigstilling i alle kommunar må prioriterast, med tanke på å sikre liv, helse og eigedom, og dertil bidra til samfunnsøkonomisk vinst Side 4 av 50

5 2 Noreg digitalt-samarbeidet i Hordaland og Sogn og Fjordane 2.1 Bakgrunn Noreg digitalt er eit breitt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale verksemder som har ansvar for å framstille geodata eller er store brukarar av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive ein nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukargrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Noreg digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktande avtalar der partane bind seg til ei todelt løysing som inneber andelsfinansiering av basis geodata og ei plikt til å levere eigen tema-informasjon. Samarbeidet i Noreg digitalt skal forankrast i Nasjonal geodatastrategi med handlingsplan. Strategien ser fram mot 2025, og definerer mål og prioriteringar for stat og kommunar. Til no er det i hovudsak offentleg sektor som har samla inn geografiske data, men geografisk informasjon og andre opne offentlege data er ei viktig drivkraft for innovasjon og vekst på mange områder i ei digital økonomi. Potensialet for å ta ut enda større vinst er stort. Ein føresetnad er at data frå offentleg sektor blir enklare å finne fram til og ta i bruk. Det vert elles vist til informasjon på Kommune- og regionreform Det er vedteken at Hordaland fylke og Sogn og Fjordane fylke skal verte eitt fylke frå Frå same dato vil ei rekkje kommunar i dei to fylka slå seg saman. Partane i Noreg digitalt vil i tida fram mot samanslåingane arbeide tett saman for å sikre ein smidig prosess. Kartverket har ei nøkkelrolle som koordinator av samarbeidet mellom involverte statlege etatar og kommunane, oppfølging av ulike IT-løysingar og informasjon til alle involverte. 2.3 Sentrale lover for Noreg digitalt-samarbeidet Dette kapittelet gir ei oversikt over lover som er sentrale for Noreg digitalt-samarbeidet; geodatalova, plan- og bygningslova og matrikkellova Geodatalova Lov av 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodatalova) skal sikre effektiv tilgang til geodata for offentlege og private føremål. Sjå Forskrift til geodatalova vart vedteken av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og tok til å gjelde same dag. Forskrifta gir detaljerte reglar for korleis offentlege etatar skal organisera sine vevtenester for å kunna gi effektiv tilgang til geografisk informasjon. Sjå Side 5 av 50

6 Geodatalova gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av ein infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE) i norsk rett. Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortinget si godkjenning. Betre tilgang til geodata er ein føresetnad for god miljøpolitikk og god offentleg Forvalting. Geodata skal kunne samstillast og gjerast tilgjengeleg på tvers av administrative grenser og organisatoriske skilje. For å nå målsetnaden, er det naudsynt å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom verksemder med offentlege oppgåver, og sikre vidare utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Noreg digitalt Plan og bygningslova Plandelen i lov om planlegging og byggesakshandsaming (plan- og bygningslova) av 27. juni 2008 nr. 71 tredde i kraft 1. juli I plan- og bygningslova 2-2 er det stilt krav om at den einskilde kommune skal ha eit planregister som gir opplysingar om gjeldande arealplanar og andre avgjerder som slår fast korleis areala skal nyttast. Dette kravet er utdjupa i forskrift om kart, stadfesta informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskrifta) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskrifta tredde i kraft den 1. juli 2009, og krev at alle vedtekne arealplanar skulle førast i ei planoversikt i tråd med 13 i forskrifta. Frå 1. januar 2010 skal kommunen ha eit digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i følgje 12 i forskrifta innehalde alle nye digitale arealplanar, dispensasjonar, mindre endringar, m.m. Endeleg vedtekne arealplanar skal framstillast i tråd med reglane i kart- og planforskrifta 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Krava til framstilling skal sikre at alle arealplanar berre kan utarbeidast med arealformål og omsynssoner som er heimla i plan- og bygningslova, og dermed sikre einsarta bruk av areal i heile landet. Dette gjer det mogleg å lage statistikk om bruk og vern av areala våre og sikre våre forpliktingar som er nedfelt i geodatalova Matrikkellova Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) tredde i kraft 1. januar Sjå Matrikkelforskrifta tredde i kraft samtidig med lova. Det har vore gjennomført endringar både i lov og forskrift etter at lova tredde i kraft. Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over all fast eigedom i landet, og at grenser og eigedomstilhøve blir klarlagt. Vedtak om gjennomføring av saker i matrikkellova skal mellom anna vere konfliktførebyggjande og dermed i størst mogleg grad hindre grensetvistar m.m. For å nå formålet med matrikkellova er det naudsynt å vidareutvikle gode matrikkelfaglege miljø med tilstrekkeleg kapasitet til å halde tidsfristane i lova. Side 6 av 50

7 2.4 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal vere ein sentral reiskap i arbeidet med å realisere Noreg digitaltsamarbeidet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målgruppa for geodataplanen er Noreg digitalt-partane i fylka. Geodataplanen skal medverke til: å betre den offentlege sakshandsaminga ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, Forvalting og distribusjon av data vert gjort på ein effektiv og formålstenleg måte, og å organisere geodataarbeidet på ein formålstenleg og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal vere ein konkret, handlingsretta plan prega av: klare prioriteringar realistiske mål fornuftige tiltak konkrete resultatmål 2.5 Geovekst-samarbeidet sin plass i Noreg digitalt Geovekst er eit samarbeid om felles etablering, Forvalting, drift, vedlikehald og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet vart etablert i Partane i Geovekst: Statens vegvesen Energi Norge KS (kommunesektorens organisasjon) Kartverket Telenor Landbruksdepartementet med underliggjande etatar Norges vassdrags- og energidirektorat (laser) Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre felles kartleggingsprosjekt samt etablere og vedlikehalde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller eit vidt spekter av brukarbehov. Partane er i fellesskap rettshavarar til alle data som inngår i samarbeidet. I dei einskilde kartleggingsprosjekta deltek dei sentrale Geovekst partane og andre aktørar som har behov for geografisk informasjon, til dømes Jernbaneverket, NVE og Forsvaret. Det er semje mellom Geovekst-partane om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som ein del av datatilfanget i Noreg digitalt med dei rettar som er omtala i Generelle vilkår for Noreg digitalt. Alle partar i Noreg digitalt som ikkje er Geovekstpart betalar ei avtalt årleg avgift for bruksretten. Side 7 av 50

8 2.6 Organisering av Noreg digitalt i Hordaland og Sogn og Fjordane og fylke Fylkesgeodatautvalet i Hordaland og Sogn Fjordane og fylke Alle fylke skal organisere Noreg digitalt-arbeidet gjennom eit Fylkesgeodatautval (FGU) med underutval. FGU må ha god forankring, og det skal leggjast vekt på at det har representasjon på vedtaksnivå. FGU si samansetjing: 2 til 5 kommunerepresentantar (dersom det er kommunesamarbeid bør flest mogleg regionar vere representert) Skal ha representantar frå dei andre Geovekstpartane. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidspartar Partane peikar sjølve ut representantane til FGU. Vertskap for møter i FGU går på rundgang mellom partane. Fylkesgeodatautval Hordaland: Part Representant Vararepresentant Fylkesmannen Hordaland (leiar) Kjell Kvingedal Fylkesmannen Hordaland (GIS/geodata) Trond Rolland Hordaland fylkeskommune (nestleiar) Hans-Christian Engum Hordaland fylkeskommune (GIS/geodata) Torbjørn Eidsheim Bøe Bergen kommune Terje Helle Endre Leivestad Region Vest Arne Klingsheim (Askøy) Kristoffer Barhaug (Fjell) Nordhordland Digitalt Tommy Veland (Lindås) Kjersti Soltvedt Furnes (Masfjorden) Region Hardanger og Voss Bjørn Vik (Kvam) Trygve Vik (Jondal) Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS Bjarne Hetlesæter (Sveio) Bjørn Eikemo (Etne) Statens vegvesen region vest Arild Bergstrøm Sven Arild Fedje Telenor Networks AS Tove Røkke Molnes Energiverka Kjell Nerhus (BKK) Ole Magnus Dybwad (BKK) Norges vassdrags- og energidirektorat Delia Welle Kejo/Eli K. Amund Frogner Berge (NVE) Øydvin Kartverket Bergen (fylkeskartsjef) Anne Lien Kartverket Bergen (sekretær) Solveig Otterå Fylkesgeodatautval Sogn og Fjordane: Part Representant Vararepresentant Fylkesmannen Sogn og Fjordane (leiar) Nils Erling Yndesdal Fylkesmannen Sogn og Fjordane (landbruk) Enisa Saracevic Fylkesmannen Sogn og Fjordane (GIS/geodata) Tone Reinsnos Knutsen Sogn og Fjordane fylkeskommune Birgit Tansøy Sogn og Fjordane fylkeskommune (GIS/geodata) Jo Tore Kristoffersen Sogn regionråd Bjørn Inge Fossen (Luster) Darek Hauderowicz (Vik) HAFS og Samarbeidsforum i Sunnfjord (SIS) Stig Tverberg (Hyllestad) Nordfjordrådet Asbjørn Tverberg (Eid) Anita Brenna Muldsvor (Hornindal) Statens vegvesen Region vest Sven Arild Fedje Arild Bergstrøm Side 8 av 50

9 Telenor Networks AS Tove Røkke Molnes Energiverka Einar Tefre (Sunnfjord Energi) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Delia Welle Kejo/Eli K. Øydvin Kartverket Bergen (fylkeskartsjef) Anne Lien Kartverket Bergen (sekretær) Solveig Otterå Oddvar Kjell Grotle (SFE) Amund Frogner Berge I fylkesgeodatautvala kan statlege partar som til dømes Fiskeridirektoratet og Mattilsynet møte i utvalet ved høve. FGU er styringsgruppe for arbeidsutval der det kan trekkjast inn fagleg representasjon etter høve. Arbeidsutval bør vere representert med brei samansetjing av fagpersonell. Om ikkje anna er bestemt skal Kartverket vere representert i alle utvala og ha anten leiar- eller sekretærfunksjonen. Representantane til utvala vert peika ut av rettshavarane. Representantar for andre partar kan delta der dette er naturleg Arbeidsutval for basis geodata Samansetjing av arbeidsutval for basis geodata: Kommunerepresentantar Representantar frå andre Geovekst partar Eventuelt andre relevante representantar Arbeidsutval for plan- og temadata Samansetjing av arbeidsutval for plan- og temadata kan vere slik: Kommunerepresentantar Representantar frå Geovekst partane Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområde enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representantar (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.). Det skal organiserast ei fast rapportering frå alle plan- og temadata og beredskapsutval til Noreg digitalt sine forum for Temadata og Plandata Plan og temadatautval (PTU) i Hordaland: Part Fylkesmannen i Hordaland (GIS) Fylkesmannen i Hordaland (plan) Hordaland fylkeskommune (GIS) Hordaland fylkeskommune (plan) Statens vegvesen region vest (plan) Osterøy kommune (Nordhordland) Representant Trond Rolland Brooke Wilkerson Thorbjørn Eidsheim Bøe Hans-Christian Engum Marian Dagfrid Barsnes Laura Ve Side 9 av 50

10 Os kommune (Midthordland) Torbjørn Steffensen Stord kommune (Sunnhordland) Yngve Sagvaag Lunde Kvinnherad kommune (Hardanger/Voss) Hildegunn Furdal Kartverket Bergen Kjetil Holm Henrik Løseth Jansen Plan og temadatautval (PTU) i Sogn og Fjordane: Part Representant Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (GIS) Tone Reinsnos Knutsen Fylkesmannen i SF (plan) Gunn Tove Nyheim Dag Endre Stedje Sogn og Fjordane fylkeskommune (GIS) Jo Tore Kristoffersen Sogn og Fjordane fylkeskommune (plan) Torbjørn Hasund Stryn kommune (Nordfjord region) Lisbeth Lervik Helset (Stryn) Cecilie Åshamar (Eid) Sogndal kommune (Sogn regionråd) Markus Mohn Werner (Sogndal) Darek Hauderowicz (Sogn regionråd) HAFS og SIS Eirik Norheim (Høyanger) Irene Hollevik (Flora) Kartverket Bergen Aase Midtgaard Skrede Henrik Løseth Jansen PTU-utvala i begge fylka vil ha hovudfokus på etablering av høyringsbasar Årlege Noreg digitalt møte (årsmøte) i regionane Det gjennomførast årlege regionvise møter for alle kommunane og fylkespartane: Hordaland: Nordhordland og Midthordland møter saman på avtalt stad i regionen, vanlegvis i Bergen. Sunnhordland og Hardanger/Voss møter saman på avtalt stad i regionen (dersom nokon kommunar heller vil delta på møtet i Bergen kan dei sjølvsagt det). Sogn og Fjordane: Indre og ytre Sogn og delar av Sunnfjord møter saman på avtalt stad i regionen. Nordfjord og delar av Sunnfjord møter saman på avtalt stad i regionen, vanlegvis i Sandane. Dei årlege Noreg digitalt-møta skal sikre at samarbeidet i fylka blir drive etter formålet og etter dei sentrale og lokale retningslinene. På møta vil normalt desse sakene bli handsama: Melding om arbeidet føregåande år Årsrekneskap for prosjekta Presentasjon av ny geodataplan Innmelde saker Presentasjon av nye medlemar og vara til utvala Årssyklus for geodataplanen Aktivitetane i utvala vil i stor grad vere knytt opp til årssyklusen for geodataplanen, og vil difor ha 2 3 naturlege møtetidspunkt gjennom året. For å kunne evaluere aktivitetane siste året på ein god måte, vil det vere naturleg å organisere eit årleg Noreg digitalt møte i fylket tidleg på året. I tillegg kjem FGU vår- og haustmøte, og prosjektmøter for geovekstprosjekt. Side 10 av 50

11 Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT GEODATAPLANPROSESS Revisjon 1.mai - 1.september Basert på innspel og dialog med partane gjennomfører Kartverket revisjon av innhaldet i planen. Revisjonsfasen vert ofte innleia med møte i geodatautvalet i fylket. Avgjerd 1.september - 1.november Iverksetjing 1.november - 1.mai Utkast til revidert plan skal vere klar innan 1.september. Denne handsamast så i geodatautvalet (eventuelt i eit par omgangar) og skal vere ferdig vedteken i geodatautvalet 15.oktober. Seinast 1. november skal planen (tekstdel og handlingsplan) leggjast ut på internett for å kunne samhaldast med planar frå heile landet/til bruk for Geovekstforum. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Framlegg til endringar som kjem etter dette vert avvik frå plan og teke med i neste års revisjon. I denne perioden vert planen sett ut i livet. Det vert gjort avtalar mellom partane, og avtalte prosjekt vert starta opp. Rapport om kva som er gjennomført skal leggjast fram for geodatautvalet. Ferdig godkjent geodataplan skal liggje føre 1.november Årshjul i fylka med kopling til nasjonale arbeidsprosessar Side 11 av 50

12 2.7 Geodatasamarbeid I fylka har dei ulike partane ulike roller. Dei ulike fagetatane på regionalt nivå har til oppgåve å gje kommunane fagleg rettleiing innanfor sine fagfelt. Dei tek difor initiativ til etablerings- og forbetringsprosjekt og er pådrivar innanfor desse felta. Kartverket har ei viktig rolle som rettleiar for dei regionale partane og som rettleiar for kommunane i tekniske spørsmål ved gjennomføring av etableringsprosjekt og arbeid knytt til vedlikehaldsavtalane. Kartverket styrer normalt desse arbeida. Kommunane deltek i utførande oppgåver og rapporterer feil og manglar til regionale og nasjonale fagetatar. Partane i fylket syter for at Forvalting og finansiering er sikra. Målet er å få datasetta innarbeida i Forvalting-, drift- og vedlikehaldsavtalen (FDV- avtalen) Interkommunalt geodatasamarbeid Ein del kommunar manglar tilstrekkeleg ressursar til å ivareta alle oppgåver kommunen er lovpålagt og har inngått avtaler om, til dømes gjennom Noreg digitalt-samarbeid. Dette gjeld etablering og vedlikehald av fagdatasett, fagområdenes grensesnitt mot IT, etablering av infrastruktur, vedlikehald og drift. Sentral FKB, Plandata og Geosynkronisering Plan er områder som er egna for samarbeid. I Hordaland og Sogn og Fjordane finn me fleire døme på slike vellukka regionsamarbeid når det gjeld geodata. Fylkesgeodatautvala oppmuntrar til å utvikle dette vidare i planperioden, også i kommunar som enno ikkje tek del i et slikt samarbeid. Side 12 av 50

13 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Noreg digitalt trekkjer opp viktige prinsipp som skal ligge til grunn for den tekniske tilrettelegginga og utvikling i regi av partane. Geodata som blir produsert skal leggjast til rette best mogleg for at dei skal vere enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Noreg digitalt partar Tilgang til geodata for Noreg digitalt-partane finst i ein felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annan geografisk stadfesta informasjon, sjå Denne portalen vert utvikla og drifta av Kartverket på vegne av partane. Her kan du søkje etter, få vite meir om, og få tilgang til det som er tilgjengeleg av slik informasjon. På portalen er ein del data opne og tilgjengeleg for alle, medan andre data krev at ein er Noreg digitalt-part og har BAAT brukarnamn og passord. Meir om dette på tilgang til kartdata. 3.3 Det offentlege kartgrunnlaget Plan- og bygningslova 2-1 og kart- og planforskrifta 5 seier at kommunane i samarbeid med staten skal organisere tilgang til eit offentleg kartgrunnlag for dei formål som er omtala i lova. Det offentlege kartgrunnlaget (DOK) er offentlege og kvalitetssikra geodata som skal gi eit nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgåver etter plan- og bygningslova. 1.januar 2015 vart det offisielle innhaldet i DOK publisert for første gong. Vidare vil godkjende DOK-data verte offentleggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar kvart år. Lista viser alle datasett som er foreslått som ein del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikkje godkjent. Oversikta over datasett i det offentlege kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Arbeidet vil vere ein prosess som går over fleire år, med stadig fleire godkjente datasett. Dette er eit arbeid som vil vere i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasetta som skal inngå i DOK. Vurderinga vert basert på eit sett av tekniske, innhaldsmessige og oppfølgingsmessige kriterium. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator støttar departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasetta tilfredsstiller vedtekne spesifikasjonar, og at tilhøyrande metadata m.a. omtalar dekningsområde, kvalitet og kor fullstendig det enkelte datasettet er på ein måte som set brukarane i stand til å forstå og bruke dataa. Kartverket har ulike oppgåver knytt til det offentlege kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etatar. Dette vert samordna med Noreg digitalt/oppfølging av Geodatalova Oppfølging av kommunane. Dette vert samordna med oppfølginga av Geovekst/Noreg digitalt. Fylkeskartkontora samordnar dette med den øvrige oppfølginga av FDVarbeidet gjennom FDV-avtalen. Side 13 av 50

14 Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant anna på innspel gjennom nasjonale og regionale Noreg digitalt-utval. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeigarar og geodatautval må sende sine innspel til Kartverket innan 1. oktober. 3.4 Formidling av geodata til kommersielle brukarar Kartverket si formidlingsteneste formidlar eigne data frå Geovekst-samarbeidet samt andre felles datasett. Data vert levert til sluttbrukarar primært gjennom forhandlarar. Data frå Geovekst-samarbeidet kan også seljast av den einskilde kommunen. 3.5 Metadata Ein viktig faktor for å medverke til auka bruk av geografiske data, er dei ulike brukarane sin tilgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB (både baser, produkt og temadata) finn ein her: Metadata for plandata i fylka blir også lagt ut her etter kvart som dei er klare. Side 14 av 50

15 4 Geodatagrunnlaget Geovekstoppdrag skildra i geodataplanen sin handlingsplan skal merkast med ein identifikator når oppdraget er vedteken gjennomført og registrert i Kartverket sitt rekneskapssystem. Som identifikator vert Kartverket sitt interne oppdragsnummer (LACHffån) brukt, til dømes LACHSF61. Oppdragsnummeret skal vere gjennomgåande i Geovekstavtalar, firmaavtalar og i Kartverkets arkivsystem (Arken). Oversiktskart med identifikatorane finn ein i metadatakatalogen: FKB-Metadatakatalogen/Georef. 4.1 Standardar og produktspesifikasjonar Geovekstforum har ansvar for å utarbeide og revidere produktspesifikasjonar for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonane baserer seg på SOSI-standarden. Det er ein føresetnad at alle data og produkt utarbeida i regi av Geovekst følgjer gjeldande standardar og spesifikasjonar. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er frå 1994 vedteken som Noregs offisielle, horisontale grunnlag. Sonebreidde mellom sentralmeridianen i sone 32 (sør- Noreg) og sone 33 (nord-noreg) er 6º. Denne UTM-projeksjonen har ein målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Ein avstand målt i terrenget må påførast ein korreksjon for å få avstanden i kartplanet. Denne korreksjonen er inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstanden frå sentralmeridianen. I ein del samanhengar kan dette vere eit praktisk problem. For å bøte på desse praktiske problema er det etablert ein kartprojeksjon spesielt for bygg- og anleggsformål, EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene Projeksjonen (EUREF89 NTM) har følgjande eigenskapar: Sonebreidde 1º. Sentralmeridian kvar halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset aust. Same geoide- og ellipsoidemodell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har ein maksimal målestokkskorreksjon innan sonebreidda på 11 ppm i Sør-Noreg, noko som vert redusert til 5 ppm lengst i nord. Dette dekkjer kravet til dei fleste praktiske formål der vanleg måleutstyr vert nytta. Dersom kartdata i NTM ligg til grunn for prosjekteringa, vert det rekna med at ein unngår dei fleste problema knytt til korreksjon av avstandar frå kart til terreng og omvendt. Side 15 av 50

16 4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket har frå 2011 til 2017, saman med Geovekst, arbeidd med innføringa av eit nytt høgdesystem, NN2000. Alle målingar som vert brukt til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at det i framtida blir korrigert for landheving med moderne berekningsteknologi (landhevingsmodell). Dette nye høgdesystemet vil vare i mange år, utan trong for endringar. Hordaland og Sogn og Fjordane gjekk i 2015 over til NN2000. Bergen gjekk over 1. mars Posisjonstenester Kartverket sine posisjonstenester er retta mot profesjonelle brukarar som har behov for posisjonsbestemmelse med stor presisjon. CPOS er den mest nytta posisjonstenesta der posisjonen kan fastsetjast med centimeters presisjon. Det er etablert heildekkande CPOS-teneste for Hordaland og Sogn og Fjordane. Mål Det er ikkje innmeldt behov for utbygging av fleire stasjonar i fylka. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data ei rekke brukarar har behov for til mange ulike formål, mellom anna til hovudkartserien for norskekysten, topografisk hovudkartserie for Noreg (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til ei oversikt over eigedomar, eigedomsgrenser, adresser og bygningar (matrikkelen). Til basis geodata høyrer også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsfesting. Basis geodata er ein naudsynt bakgrunn for handsaming og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløysing for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet vert dei mest detaljerte FKB-data, ortofoto og terrengdata i Noreg etablert og forvalta. Etablering og periodisk ajourføring vert gjennomført i eigne prosjekt, mens det kontinuerlege vedlikehaldet vert regulert gjennom FDV-avtalar (sjå kapittel 5.) Prosjekta vert basert på behov hos partane. Prinsippa som ligg til grunn for kartleggingsarbeid i Hordaland og Sogn og Fjordane: Side 16 av 50

17 1. FKB-B prosjekt og høgdedatafangst med samtidig ortofoto 2. Omløpsfoto 25 cm (vert styrt av Kartverket sentralt) 3. Høgoppløyselege ortofoto i sentrumsområde (10 cm eller betre) dersom 1 part eller fleire vil prioritere dette 4. Ny runde FKB-B (m orto) og evt. høgdedata i høveleg frekvens (mindre aktive kommunar hopper over ei runde og kjører halv frekvens, andre kartlegg no berre mindre område med endringar før dei tek ei større kartlegging ved neste høve). 5. Ny runde omløpsfoto 25 cm FKB-prosjekt Alle FKB B/C område er kartlagde, men ein finn i nokre område gamle utdaterte data med dårleg teknisk kvalitet. Oversikt over FKB-data i FKB-Metadatakatalogen/Georef. I kommunar med god og homogen FKB-B-dekning, registrert med SOSI-versjon 4.2 eller betre, har ein dei siste åra bestilt fotogrammetrisk ajourføring framfor nykonstruksjon. Dette har vist seg å vera kostnadseffektivt måte å skaffe eit oppdatert kartgrunnlag på. Det er produsert mykje 25 cm omløpsfoto i Hordaland og Sogn og Fjordane siste åra (sjå avsnitt om ortofoto). Dette er kommunedekkande ortofoto med mange potensielle bruksområde, mellom anna konstruksjon av FKB-C der partane har trong for dette. Mål Dei mest detaljerte kartdata skal vere fotogrammetrisk verifisert og a jour i periodar som ikkje er lenger enn 5-10 år. I område med stor byggeaktivitet er målet å få kartlagt fotogrammetrisk kvart 3-5 år, elles vert kartlegging planlagt basert på behov. Det er også eit mål å få auka fullstendigheit og kvalitet på objekttypane traktorveg, sti, bekk og steingjerde. Gjennomføre geovekstprosjekt og sikre brukarane tilgang til gode geodata basert på vedlagte handlingsplan. I større grad bruke laserdata til direkte støtte i konstruksjon av bestemte datasett/objekttypar. Bestille ajourføring av FKB-B-konstruksjon der eksisterande datagrunnlag er eigna for dette. Side 17 av 50

18 Arealressurskart (AR5) Geovekstpartane er retthavarar til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB-datasett. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har det faglege ansvaret for datasettet. Forvalting av FKB- AR5 vert regulert i FDV-avtalen. Alle kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane har hatt 1. gongs periodisk ajourhald av FKB-AR5 i samband med gardskartprosessen. Desse kommunane har originalbasen for FKB- AR5, og har sjølve ansvar for det kontinuerlege ajourhaldet. NIBIO har ansvar for den periodiske ajourføringa og det faglege innhaldet. I 2017 var det til saman 11 kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane som leverte data til periodisk ajourhald av AR5. Til kontinuerlig ajourhald i 2017 har vi så langt (medio september) fått inn data frå til saman 23 kommunar. 22 kommunar har ikkje levert AR5 til kontinuerlege vedlikehald. Mål Alle kommunar som er ferdig med gardskartprosessen må ha rutinar for kontinuerleg ajourhald. FKB-AR5 må inn som fast del i det årlege ajourhaldet for dei kommunane som er ferdige med gardskart. Planen vert utarbeida i samråd med NIBIO. Periodisk ajourhald av FKB-AR5 skal frå no av fylgja omløpsfotografering. Målsetjinga er at det gjennomførast med 4 til 7 års mellomrom. Lage Geovekstavtale for periodisk ajourhald av FKB-AR5 etter plan Delta på årlege kurs i ajourhald av FKB-AR5 i samarbeid med Fylkesmannen si landbruksavdeling og NIBIO Kommunar som er ferdige med gardskartprosessen sender kontinuerleg ajourførte FKB- AR5-data til Kartverket Bergen ein til to gongar årleg. Kartverket utfører mottakskontroll og sender AR5 vidare til NIBIO Periodisk ajourhald av FKB-AR5 skjer i samband med ortofotoprosjekt eller omløpsfotografering Kartverket Bergen informerer om AR5 til alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane gjennom sine årsmøter Side 18 av 50

19 Kartoversikt: AR5-vedlikehald Side 19 av 50

20 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett vert forvalta i Nasjonal vegdatabank (NVDB), drifta av Statens vegvesen. Statens vegvesen oppdaterer hovudvegnettet (europa-, riks- og fylkesvegar). Ajourføring av andre vegar (kommunale-, private- og skogsbilvegar) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunane som gjennom sakshandsaming registrerar endringar av desse vegane og sender «manus» til Kartverket som så oppdaterer NVDB. Figur: Flytskisse for ajourhald av FKB-Vegnett. I FKB-prosjekt får firmaa med ein kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterande geometri har avvik frå gjeldande kvalitetsmål eller geometri manglar i vegnett. Vegnett er av varierande kvalitet i fylka. Ein del av geometrien er frå etableringa av Vbase på byrjinga av 1990-talet, og er ein del stadar unøyaktig. Denne blir etter kvart bytta ut ved nykonstruksjon i Geovekstprosjekt. Mål Oppdatere Vegnett i kommunane kvart år Prioritere kommunar som etablerer gateadresser, slik at disse kjem inn i Vegnett Heve kompetansen hjå kommunane om ajourhald av vegnett Fotogrammetrisk ajourhald av vegnett blir gjort i dei fleste geovekstprosjekt Side 20 av 50

21 Nasjonal traktorveg- og stidatabase FKB-TraktovegSti er eit nytt landsdekkande FKB-datasett og inneheld traktorvegar og stiar (med senterlinjegeometri). Dette er objekt som tidligare er forvalta som ein del av FKB-Veg, men er no flytta til eit eige datasett. I FKB-TraktorvegSti vil disse objekta verte forvalta vidare i eit landsdekkande datasett som inneheld fleire eigenskapar enn tidligare. Ein viktig del av dette er å legge til rette for å handtere geometridelen av Forvaltingsopplegget for landbruksvegar. Mål Følgje sentrale rettesnorer omkring lagring av traktorveg. Fotogrammetrisk ajourhald i geovekstprosjekt Påføre traktorvegnummer der det manglar Ortofotoprosjekt Ortofoto er målestokksrette flybilete. Ortofoto vert tilverka ved landsdekkande omløpsfotografering styrt av Kartverket sentralt og gjennom ortofotoprosjekt i regi av Geovekst lokalt. Etter at omløpsfotograferinga frå og med 2012 vert gjennomført med 25 cm oppløysing og betre nøyaktigheit, er det naturlig at nye ortofotoprosjekt i regi av Geovekstsamarbeidet dekkjer mindre område (byar og tett busette område) med større oppløysing (10 cm og mindre) der det er trong for det. I særskilt aktive kommunar med stor byggeaktivitet kan det likevel verte trong for ortofoto i større delar av kommunen eller eventuelt i heile kommunen. Å vurdere dette er opp til kommunen som part. Grunna auka standard på omløpsfoto har det ikkje blitt gjennomført så mange lokale ortofotoprosjekt dei siste åra. For å kompensere for dette blir det som standard laga ortofoto av flybileta tekne i høve FKB-B kartlegging (B-orto). Desse bileta er fortrinnsvis tekne før lauvsprett og blir mindre fargerike enn vanlege ortofoto. Flystriper kan bli fotografert til ulike tider, noko som kan gi ulike fargar og utsjånad. Det blir også aksepert noko større innslag av skyer og skuggar i desse bileta, sidan dei ikkje er fotografert etter ortofotospesifikasjon. Men bileta har god oppløysing (10 cm), god nøyaktigheit, og ofte godt innsyn (lite lauv) og utfyller såleis dei meir fargerike omløpsfotoa i 25 cm. Sjå meir informasjon om omløpsfotografering i seinare avsnitt. Partane i Geovekst deler på å dekke kostnaden for kvalitetsheving av omløpsfoto. Alle ortofoto blir lagra, forvalta i, og formidla frå Norge i bilder. Oversikt over kva område som er dekt av ortofoto finn ein i FKB-Metadatakatalogen/Georef. Mål Side 21 av 50

22 Ha oppdaterte ortofoto i Geovekst for alle område med bygningar, infrastruktur og jordbruk Ortofoto skal ikkje vere eldre enn 5 år Bruke flybilete frå FKB-B fotografering til ortofoto (populært kalla B-orto) Gjennomføre geovekstprosjekt etter vedlagte handlingsplan. Dekke ekstrakostnad av heva kvalitet i omløpsfoto gjennom Geovekstsamarbeidet Laserskanningsprosjekt Frå og med har laserskanning vorte nesten heilt einerådande når det gjeld innsamling av detaljerte høgdedata. Prosjektet Nasjonal detaljert høgdemodell (NDH) er no i gong med laserskanning, og målsetjinga er å dekke heile Noreg med gode høgdedata i løpet av perioden Kartoversikt: Plan for laserskanning for Nasjonal detaljert høgdemodell (NDH) i Hordaland og Sogn og Fjordane. I områder med 5 punkt skanning dekker lokale partar kostnaden for kvalitetsheving frå 2 til 5 punkt. I områder utan farge brukar NDH eksisterande laserdata eller det vert matcha høgdedata frå omløpsfoto. Data vert fortløpande tilgjengeleg i hoydedata.no Side 22 av 50

23 Hoydedata.no nettløysinga for lagring, innsyn og nedlasting av høgdedata. Løysinga skal sikre lett tilgang til detaljerte høgdedata for brukarane, og gi oversiktleg og trygg Forvalting av data. Kartoversikt: Dekning i hoydedata.no pr Høydedata.no vil innehalde i hovudsak punktskyer frå laserdata, men ein vil og finne punktskyer frå bildematching. Ein kan velje ulike kartlag og visualisere høgdedata som skyggerelieff, terrenghelling og høgdeplott. Følgjande geovekstdata er no frigitt: - Alle 2 og 5 punkts laserdata som vert samla inn gjennom NDH - Alle eksisterande laserdata frå Geovekst-prosjekt som er samla inn før Landsdekkande høgdemodellar (1 meters grid) - WMS-tenestene DMT Helning grader, DTM/DOM Skyggerelieff og DTM/DOM Høydeplott I tillegg har mellom anna Bergen kommune frigitt sine laserdata. Nye laser-prosjekt utført av Geovekst-samarbeidet, som ikkje er ein del av NDH, vil inntil vidare ikkje vere frie. Partar i Noreg digitalt og forhandlarar får tilgang til ei utvida nedlastingsteneste med BAAT-innlogging. Side 23 av 50

24 Figur: Frå hoydedata.no - 5 punkts laserdata i Flåmselvi i Aurland frå Terrengdata frå laserskanning er etablert i deler av fylka. For oversikt, sjå i FKB- Metadatakatalogen/Georef. Etter kvart som nettløysinga hoydedata.no vert komplett finn ein oversikt der. Laserdata i Hordaland og Sogn og Fjordane er i all hovudsak av kvalitet 2 pkt. pr m2. Noko eldre data frå 2009 og 2010 har kvalitet 0,7 pkt. pr m2 (merka med «DTM 20»). I 2015-sesongen vart det og skanna mykje i kvalitet 5 pkt pr. m2. I 2015-sesongen vart det også matcha høgdegrunnlag frå omløpsfoto i delar av Vaksdal kommune, dette er i metadatakatalogen merka med «DTM 100». Det har vore fleire tilfelle av hasteoppdrag med laserskanning for NVE i høve skadeflaum /Opo i Odda og Flåmselvi i Aurland i 2014 og Utvik i Stryn kommune i Desse datasetta vert også tilgjengeleg i hoydedata.no. Prosjektet Nasjonal detaljert høgdemodell (NDH) har i sesongane 2016 og 2017 skanna store områder med 2 og 5 punkts laser. Data vert fortløpande tilgjengeleg i hoydedata.no Side 24 av 50

25 Mål Etablere terrengdata frå laserskanning i område med busetjing, infrastruktur og produktiv jord/skog, og i skred- og flaumutsette område. Gjennomføre geovekstprosjekt for laserskanning etter vedlagte handlingsplan. Prioritere behov i kommunar utsette for skredfare, som har stor aktivitet, eller som manglar eller har utdatert terrengdatagrunnlag. NDH skannar no mykje i våre fylke, og det er semje mellom lokale geovekstpartar om oppgradering av laserskanning frå 2 til 5 punkt pr. m 2 i store områder Omløpsfoto Omløpsfoto er eit kontinuerleg program for fotografering av heile landet i løpet av ein 5-10 årsperiode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Kartverket står for grunnfinansieringa av programmet. Resten vert finansiert gjennom Forvaltingssamarbeidet Noreg digitalt og av Geovekst. Det vert produsert både ortofoto med 25 cm oppløysning (Ortofoto 50) og vertikalbilete for fotogrammetrisk kartkonstruksjon og ajourføring FKB AR5 (arealressurskart 1:5000). Omløpsbileta kan også nyttast som grunnlag til å produsera høgdedata gjennom biletematching. I 2012 blei det gjort endringar med omsyn til kvaliteten slik at flybileta ville tilfredsstilla krava til konstruksjon av FKB-C. Ekstrakostnaden ved betre oppløysning og nøyaktigheit er det Geovekst-partane som finansierar (frå 2018 utgjer denne kostnaden kr 55/km 2 netto landareal). Den største utfordringa for omløpsfotograferinga er å få godt nok vêr til å fotografere relativt store samanhengande område. I tillegg har kostnadane for omløpsfotograferinga auka. Planen for dei neste åra blir difor revidert årleg på bakgrunn av oppnådde resultat og finansiering. FKB-C frå omløpsfoto: Nasjonal detaljert høgdemodell vil etter kvart sørge for fylkesdekkande gode høgdegrunnlag. Det vil då verte ein kvalitetsskilnad i meir høgtliggande områder mellom laserdata/genererte 1 meterskoter og gamle FKB-C og D data. Dette gir seg utslag i at bekkar, elvar, stiar og vatn (gamle data) ligg upresist plassert i høve det nye høgdegrunnlaget. Konstruksjon av nye FKB-C data frå omløpsfoto vil harmonere nøyaktigheita i desse datasetta. Det vart i 2013, 2014 og 2015 fotografert mykje 25 cm omløpsfoto i Hordaland og Sogn og Fjordane (sjå kartoversikt). Side 25 av 50

26 Kartoversikt: Omløpsfotografering 25 cm 5 årsplan pr. september Gjennomført datafangst med små årstal, planlagd datafangst med store årstal ( Mål Gjere best mogleg bruk av dette kommunedekkande biletedatasettet i samråd med partane til konstruksjon av FKB-C og ajourføring FKB AR5 (arealressurskart 1:5000). Bruke datasettet til framskaffing av høgdedata ved matching der dette er hensiktsmessig. Ajourføre FKB AR5 og konstruere FKB-C etter vedlagte handlingsplan. Framskaffing av høgdedata ved hjelp av matching der dette er hensiktsmessig Matrikkelen Kartverket er sentral matrikkelstyresmakt og kommunane lokal matrikkelstyresmakt. Kommunane som lokal matrikkelstyresmakt har ansvar for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelstyresmakt skal sørgje for ordning, drift og Forvalting av matrikkelen. Kartverket rettleier kommunane i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunane sitt arbeid etter matrikkellova. Kartverket arrangerer kurs for dei som skal føre matrikkelen. Kurset er delt i 3 modular med forkurs, lovkurs og føringskurs med avsluttande eksamen. Side 26 av 50

27 Matrikkeleiningar Pr Fylke Sum matrikkel eining Tal på grunn eigedom Tal på feste grunn Tal på eigar seksjon Tal på jord sameige Tal på anleggs eigedom Hordaland Sogn & Fjordane Kvaliteten på nye matrikkeleiningar er i hovudsak bra. Mellombels forretning: Statistikken syner at det per framleis er registrert 28 mellombels forretningar i Hordaland og 25 i Sogn og Fjordane. Ikkje-fullførte oppmålingsforretningar: Statistikken syner at det er registrert 123 ikkje-fullførte oppmålingsforretningar i Hordaland og 59 i Sogn og Fjordane der fristen gjekk ut før Mål Oppnå god kvalitet knytt til eksisterande einingar i matrikkelen. Mellombels forretning vert ferdigstilt etter reglane i Delingslova. Ikkje fullført oppmålingsforretning vert fullført innan fastsett frist (jf. matrikkelforskrifta 25). Rettleie kommunane i arbeidet etter matrikkellova. Produsere statusrapportar over mellombels forretningar (delingslova) og over ikkje-fullførte oppmålingsforretningar (jf. matrikkelforskrifta 25) som vert sendt til kommunane og fylkesmannen. Restansar blir følgt opp etter føresegn i matrikkelforskrifta 26. Arrangere kurs/fagdag i matrikkelfaglege tema i løpet av 2018 for kommunane i våre fylke Adresser Kommunen er adressestyresmakt og fastset offisielle adresser etter regelverket i matrikkellova og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som er planlagt brukt til bustadformål, fritidsformål, næringsverksemd, offentleg eller publikumsretta verksemd. Pr Fylke Adresser totalt % vegadr. Hordaland ,6 Sogn & Fjordane ,5 Side 27 av 50

28 Statistikken syner at dei fleste kommunane har komen godt i gang med adresseringsarbeidet. Per 25. september 2017 er det 95,6 % vegadresser i Hordaland, mens det er 59,5 % vegadresser i Sogn og Fjordane. Mål Formålet med adresser er å syte for at alle kan finne fram til bygningar eller stader som er viktig å finne fram til. Det er og viktig med adresser som datakopling i offentlege register. Det er ei viktig nasjonal satsing å etablera vegadresse/områdeadresse. Vegadresseprosjektet vart offisielt avslutta Målet i prosjektet var at minst 86 % av eksisterande adresseobjekt skal ha vegadresser. Vi har no passert 90% vegadresser i landet (per. 30. april 2017). Kartverket vil fortsetje arbeidet med oppfølging og anna bistand til kommunane slik at ein oppnår eit einsarta adressesystem for heile landet. Aktiv rettleiing og oppfølging av kommunane. Tilby lokale fagdagar / møter som gjeld adressering. Andre kompetansehevande samlingar etter behov for kommunane i våre fylke Bygning Kommunen skal registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere ført inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast. Pr Fylke Bygningar totalt Hordaland Sogn & Fjordane Mange kommunar har etterslep med å føre byggesaker i matrikkelen. Registreringa skal vere ført seinast fem dagar etter at rammeløyve, igangsetjingløyve eller ferdigmelding er gitt. Mål Fleire kommunar skal føre bygningsdata innan fristen i matrikkellova. Aktiv rettleiing og oppfølging av kommunane. Gjennomføre 2 fagdagar om føring av bygningsinformasjon for kommunane i våre fylke. Synleggjere etterslepa i kommunane. Side 28 av 50

29 Kvalitetsheving Kvaliteten på nye matrikkeleiningar er i hovudsak bra. Manglar og feil som ligg i matrikkelen har sin bakgrunn m.a. i Økonomisk kartverk (ØK) og Digitalt eigedomskartverk. Mål Forbetre kvaliteten på datainnhaldet i matrikkelen. Aktiv rettleiing og oppfølging av kommunane i våre fylke Administrative grenser Når kommunane skal føra inn i matrikkelen opplysningar om grenser som også er riks-, fylkes-, eller kommunegrense må det takast særskilte omsyn. Kartverket har utført ei stor endring av kommunegrensa mellom to kommunar i Hordaland i Mål Administrative grenser skal førast i matrikkelen på korrekt måte. Utarbeide og gjere kjent rutine for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Krinsgrenser Grenser for grunnkrinsar, kyrkjesokn, valkrinsar, postnummerområde og tettstad samt skulekrinsar (for dei kommunane som har det) er digitalisert og registrert i matrikkelen for kommunane i fylka våre. Mål Sikra at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte krinsopplysningar i matrikkelen. Sørgja for at dei digitale krinsgrensene vert oppdatert i matrikkelen ved endringar Stadnamn Lov om stadnamn, som vart sett i verk , regulerer arbeidet med stadnamn. Lova gjeld fyrst og fremst skrivemåten av stadnamn i offentleg samanheng. Kartverket ved fylkeskartkontora er vedtaksmynde for skrivemåten av dei fleste stadnamna, slik som Side 29 av 50

30 naturnamn, nedervde gardsnamn/bruksnamn, og namn i statleg verksemd dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift. Kommunane har vedtaksrett for namn på tettstader, grender, bustadfelt, bydelar, kommunale anlegg, gater, vegar og adresser. Fylkeskommunen har vedtaksrett for fylkeskommunale anlegg, m.a. bruer og tunnelar på fylkesvegar. Sentralt stadnamnregister (SSR) vert forvalta av Kartverket på vegner av Kulturdepartementet. Det er eit nært samarbeid mellom Kartverket, kommunane og Stadnamntenesta (SNT) i Språkrådet. Nærare om sakshandsaminga på kartverket.no. SSR inneheld alle namna frå Noreg 1:50.000, frå økonomisk kartverk, og namn frå mange andre offentlege kartprodukt og databasar. Det er automatisk vasking av namn mellom SSR og mange av databasane i Kartverket. Det vert arbeidd med å gjera dette komplett. I nokre kommunar ligg det føre «djupinnsamla» namn (innsamla gjennom historielag og liknande). I Sogn og Fjordane arbeider framleis fylkeskommunen med fullføring av den omfattande namneinnsamlinga som starta på 1980-talet. Mål Alle partane i Noreg digitalt skal ha god og naudsynt kjennskap til lov om stadnamn med tilhøyrande regelverk, og til SSR. Partane skal syta for effektiv og kontinuerleg behandling av spørsmål om stadnamn, og reisa namnesaker i kommunane, fylkeskommunane og Kartverket når det er naudsynt og føremålstenleg. Partane skal bidra til høg kvalitet og truverde på informasjonen i SSR, og bruka skrivemåtane der av eige tiltak. Tilrådde skrivemåtar (prioriterte skrivemåtar i SSR) skal hentast frå SSR, ev. via innsynsløysinga Norgeskart. Halda seg orientert om og fylgja regelverk og rutinar som gjeld stadnamn Kontakta regionalt stadnamneansvarleg i alle spørsmål om stadnamn Informera og oppmoda om djupinnsamling av stadnamn i kommunane (sjå allereie innsamla materiale hjå Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane og på Hordanamn i Hordaland Gjera innsynsløysinga for SSR i Norgeskart kjent for ND-partane og andre som vil ha nytte av det Nasjonale kartseriar Kartserien 1: og dei digitale kartseriane N50 og mindre målestokk er heildekkande og vert heile tida vedlikehaldne for Sogn og Fjordane og Hordaland. Vedlikehaldet vert utført av Kartverket. Kartverket gir gratis tilgang til ei rekke kartdatasett, sjå informasjon om dette på nettsidene til Kartverket: Sjøkart og djupneinformasjon Sjødivisjonen i Kartverket har ansvaret for vedlikehaldet av sjøkart i Noreg. Saman med andre Noreg Digitalt partar samlar dei også inn informasjon om forholda under havoverflata. Les meir: Side 30 av 50

31 Nyttig informasjon om vasstand: Djupneinformasjon er tilgjengelig gjennom Noreg digitalt, og kan lastast ned frå Produktserveren. Djupnedataa skal ikkje nyttast til navigasjon. Dei viktigaste leiene og hamnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyare tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekkjer seg over perioden Mål Trygg seglas med offisielle sjøkart. Kartverket jobbar etter ein kartplan for å stadig erstatta gamle usikre målingar med nyare og sikrare data Kystkontur Frå og med 2012 er det etablert ein felles kystkontur som skal nyttast i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjonar av kystkonturen, primærdatabasen (dei mest detaljerte dataa) og generalisert kystkontur (nyttast i sjøkart og i N50). Det pågår eit arbeid med å ta inn felles kystkontur i produkta på land og sjø. For landprodukta (FKB og N50) vert det i dag nytta felles kystkontur for store område, for sjøkart vil utskiftinga av eksisterande kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i åra som kjem. Kartverkets sjødivisjon arbeider no og i åra framover med nye utgåver av fleire sjøkart i hovudkartserien i våre fylke. I Hordaland gjeld dette sjøkart 19 Ryvarden Selbjørnsfjorden i Sunnhordland, i Sogn og Fjordane omfattar det 5 sjøkart langs kysten av fylket frå Sognefjorden nordover til og med Stad: 25 Sognesjøen Stavenes (halve kartet er ajourført med nye data), 26 Håsteinen Batalden, 27 Sunnfjord og 29 Stad Kartverket Bergen legg inn kystkontur frå periodisk ajourhald og nye Geovekstprosjekt i felles kystkontur etter kvart som denne vert levert. Den beste og ferskaste kystkonturen vert då brukt i alle kartverkets produkt. På denne måten er kystkontur skaffa gjennom Geovekstprosjekt eit viktig tilskot til felles kystkontur, og det er viktig å ha omsynet til sjøkarta med i utforminga av Geovekstprosjekt. Kystkonturen i Hordaland og Sogn og Fjordane er likevel av varierande kvalitet og mykje av kystområda fell utanfor areala som er med i Geovekstprosjekta. I nokre område har kartverket Bergen skaffa ny kystkontur finansiert av kartverkets sjødivisjon aleine. Kartverket har ferdigstilt etableringa av ein nasjonal primær kystkonturbase, ein felles kystkontur for sjø- og landkart. Mål Ha eins og oppdaterte kystkonturdata i FKB Vann og Primærdata kystkontur. Ajourhalde primærdata kystkontur i samband med periodisk ajourhald av FKB, nykartlegging (Geovekstprosjekt) og sjømålingar. Side 31 av 50

32 NRL Norsk register for luftfartshindre Luftfartstilsynet har i 2017 sendt ut på høyring komande endring av forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshindre. Endringane følgjer opp rapport frå Statens havarikommisjon for transport (SHT) etter ulykka på Sollihøgda i 2014 der eit helikopter frå Norsk Luftambulanse fløy inn eit kraftspenn. Rapporten var tydeleg på at NRL ikkje gir ei fullgod oversikt over luftfartshindre. Definisjonen av «luftfartshinder» vil endrast til å omfatte alle menneskeskapte objekt, midlertidige eller permanente, med ei høgde på 15 meter eller meir over terreng eller vatn, som til dømes bygg, konstruksjonar, anlegg, vindturbinar, tårn, skorsteinar, mastar, antenner, zipliner, skitrekk, taubanar, løypestrengar og bruer. Tilhøyrande skråstag, bardunar, forankringsordningar eller liknande reknast som ein del av luftfartshinderet. I område for industri og næringsverksemd og i bymessige og tettbygde strøk reknast likevel objekt som bygg, konstruksjonar, anlegg med meir som luftfartshindre berre når dei har ei høgde på 30 meter eller meir. Vidare vil «luftfartshinder» omfatte alle strømførande leidningar over terreng eller vatn uansett spenningsnivå, plassering eller høgde, samt alle ikkje-strømførande leidningar/kablar/vaierar uansett høgde som kryssar europa- riks- eller fylkesveg, eller følgjer langs europa-, riks- eller fylkesveg nærare enn 10 meter frå vegkanten. 4.4 Plandata St. meld. nr. 30 om Noreg digitalt slår fast at plandata skal inngå som datainnhald i Noreg digitalt. Gjennom planarbeidet i Noreg digitalt har målsetjinga vore å få på plass kommunale planregister, der kommunen sine vedtekne regulerings- og kommuneplanar blir tilrettelagd i digitalt format og utveksla med Noreg digitalt. Satsinga har også tilført samarbeidet plandata utover forskriftsfesta krav, slik at planar etter eldre lovgiving (dagens lovverk tredde i kraft 1. juli 2010) i stor grad også er lagt ut. Ei statusoversikt på tilgjengelege plandata formidla gjennom Noreg digitalt er presentert på seplan.no. I perioden er det ei målsetjing at planbasane for minst 160 kommunar blir kontinuerleg oppdatert ved bruk av geosynkronisering. Dette arbeidet skjer gjennom ei vidareført plansatsing av Noreg digitalt-arealplanløysinga. Store kommunar med mykje aktivitet og hyppig oppdatering av planregister blir prioritert for oppsett og drift av geosynkronisering. Dei andre kommunane vil foreløpig følge dei ordinære FDV-rutinane med filleveransar. Frå 2018 vil Noreg digitalt-arealplanløysing utvidast til også å innehalde planar som er sendt på høyring, samt varsel om oppstart. For kommunar som set opp geosynkronisering av plandata vil også desse planstatusane bli synkronisert. Side 32 av 50

33 4.4.1 Kommunalt planregister i samsvar med plan- og bygningslova Kart- og planforskrifta stiller krav om at digitale arealplanar som kommunen har hatt ansvar for å framstille, eller som forskrifta krev i digital form, skal førast inn i digitalt planregister. Vidare skal plandata frå digitalt planregister vere tilgjengeleg for tenester, og nedlasting, via den nasjonale geografiske infrastrukturen for bruk innanfor Noreg digitalt-samarbeidet. Alle kommunane i Sogn og Fjordane, med unntak av Vik, Lærdal og Luster har pr. 24. oktober 2017 reguleringsplanbasar som oppfyller krava til R2 ( 12 i Kart- og planforskrifta). I Hordaland oppfyller alle kommunane krava til R2 (sjå kartoversikt under). Når det gjeld digitalt planregister er det i Hordaland og Sogn og Fjordane berre kommunane Askvoll, Fjaler og Samnanger som ikkje nyttar ei digital planregisterløysing som oppfyller krava i Kart- og planforskrifta 12 eller 13 (sjå kartoversikt under). Både Askvoll, Fjaler og Samnanger abonnerer på godkjent planregisterløysing hjå leverandør og vil ta dette i bruk på sikt. Side 33 av 50

34 Kartoversikt: oversikt over reguleringsplanar i Hordaland og Sogn og Fjordane pr. 24. oktober Data henta frå seplan.no Side 34 av 50

35 Kartoversikt: oversikt over planregister i Hordaland og Sogn og Fjordane pr. 1. oktober Mørkegrøn farge: Digitalt planregister etter 12. Data henta frå seplan.no Side 35 av 50

36 Mål Kart og planforskrifta stiller krav til at: Kommunane skal ha ei teknisk løysing for planregister med: o Kopling til sak/arkiv fortrinnsvis basert på geointegrasjonsstandarden o Innsynsmodul på internett med søke- og visningsfunksjonalitet Kommunane leverer vedtekne regulerings- og kommuneplandata til Noreg digitalt. 12 i Kart- og planforskrifta stiller krav til kva eit digitalt planregister skal innehalde. Kommunane har etablert rutinar for forvalting av planregisteret knytt til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dispensasjonar som skal georefererast a knytt til kommunale planregister fokuserer på å få planregistera etablert og sikre gode rutinar for Forvalting, drift og vedlikehald av dei. Ein rettleiar om Forvalting av kommunalt planregister finst som støtte til kommunane. Etablering Askvoll og Fjaler har nyleg fått digitalisert reguleringsplanbasane sine og vil byrje å nytte planregisterløysing etter at ressursane i kommunen har deltatt på kurs i Forvalting av digitalt planregister i oktober Samnanger vil ta i bruk digitalt planregister i Forvaltinga av arealplanar når prosessen med å oppheve gamle reguleringsplanar er ferdig. Balestrand kommune nyttar digitalt planregsiter, men må pr. 24. oktober 2017 kvalitetsheve tre planar etter Plan- og bygningslova 2008 for å oppfylle krava til leveransenivå R2. Det er avsett interne ressursar i Kartverket til å gjere kvalitetshevinga. Kommunane som pr. 24. oktober 2017 er på R1-nivå nyttar rammeavtalen mellom Kartverket og konsulent til å heve reguleringsplanbasen til R2-nivå. Utover dette nyttar Luster kommune rammeavtalen til å digitalisere fleire sentrale eldre planar for å oppnå eit meir fullstendig innhald i kommunen sitt digitale planregister. Dette prosjektet er avgrensa i tid til 2017 og det er difor venta at alle kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane oppfyller krava til minimum R2 innan Kommunesamarbeidet «Nordhordland digitalt» har starta arbeidet med å bytte ut planregisterløysing. Inntil ny planregisterløysing er sett i drift vurderer kommunane å ha ein enklare variant på heimesidene for å oppfylle lovkrava. Forvalting For at Forvaltinga av dei kommunale planregistera skal vere god og effektiv er det viktig å sikre at planforslag er i samsvar med Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregister (NPAD). for å sikre ei god Forvalting: Kartverket, fylkeskommunen og Fylkesmannen rettleiar kommunane i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Det er viktig å få fram betydinga av å stille tekniske krav til reguleringsplanar både ved plansoppstart og ved første gongs handsaming. Side 36 av 50

37 Det er planlagt ei eiga fagsamling i Sogn og Fjordane i mars Fokuset skal vere å løfte planfagleg kompetanse blant forslagsstillar og kommune for å betre kvaliteten på reguleringsplanar frå første ledd. Det er inngått samarbeidsavtalar mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket med tilbod til kommunane om å få gjennomført ein teknisk kontroll i samband med offentleg ettersyn av kommuneplanar og kommunedelplanar. Det er under utgreiing om ein skal etablere ein regional høyringsbase i samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket. Høyringsbasen er ein database med arealplanar på høyring og er dermed eit nyttig verktøy for fylkeskommunen og Fylkesmannen for å kunne foreta analyser av arealbruken opp mot andre datasett i samband med offentleg ettersyn. Kartverket tilbyr kurs om Forvalting av kommunalt planregister. Kurset har ein teoretisk og ein praktisk del som er basert på Kartverket sin rettleiar om kommunalt planregister. Kartverket kontrollerer vedtekne plandata frå kommunane gjennom årlege FDV-rundar. Dette gir ein homogen og nasjonal kontroll som sikrar ei Forvalting i høve til NPAD. Plandata frå kommunar med geosynkronisering som distribusjonsmetode vil også følgjast opp gjennom årleg FDV-runde Kommuneplanar og kommunedelplanar (arealdelen) Kommuneplanen er styrande for all planlegging i dei norske kommunane. Arealdelen i kommuneplanen er eit juridisk bindande dokument (kart) som viser framtidig arealbruk i heile eller delar av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er heimla i plan- og bygningslova og skal rullerast (takast opp til vurdering) kvart fjerde år. Kommunar med store areal som ikkje er utbygd, kan nøye seg med å utarbeide delplanar for dei utbygde områda. Område som ikkje inngår i ein delplan, vil då verte rekna som avsett til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR). Kommune(del)planar sendast inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldande standard, og vert deretter lasta opp som kopidata til ein ND-arealplanbase. Hordaland o For 7 av 33 kommunar er kommuneplan/-delplanar kun representert med planområde (leveransenivå K1). Denne forma for tilgjengeleggjering kan vere spesielt aktuelt for kommunar som praktiserer kommunedelplanar, og ikkje ein samlande kommuneplan. o For 26 av 33 kommunar er fullstendig kommuneplan/-delplanar tilgjengeleg på vektorisert format med tilhøyrande dokument. Sogn og Fjordane o For 10 av 26 kommunar er kommuneplan/-delplanar kun representert med planområde med tilhøyrande dokument (leveransenivå K1). Denne forma for tilgjengeleggjering kan vere spesielt aktuelt for kommunar som praktiserer kommunedelplanar, og ikkje ein samlande kommuneplan. Side 37 av 50

38 o For 14 av 26 kommunar er kommuneplan/-delplanar er tilgjengelege på vektorisert format med tilhøyrande dokument. Mål Innan 2018 skal alle kommuneplan/-delplanar vere tilgjengelege med planområde i NDarealplanbase. Innan 2019 skal alle kommuneplan/-delplanar vere tilgjengelege på vektorisert format i nasjonal planportal. Framskaffe og vedlikehalde ei oversikt over kommuneplanar i fylket: o Leveransenivå på leverte data o Planlagt levering av neste nivå med årstal o Vedtaksår for gjeldande kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplanar på digitalt format frå gjenståande kommunar Noreg digitalt arealplanløysing avtale om distribusjon Det grunnleggande i ny modell for vidare plansatsing gjennom Noreg digitalt for perioden vil vere stønad til kommunane for oppsett og drift av geosynkronisering av plandata. Det er inga lovpålagt oppgåve for kommunane å setje opp geosynkronisering av plandata, men det gjev ein automatisert flyt av plandata til Noreg digitalt, slik at kommunen ikkje lenger må handtere dette manuelt gjennom dei årlege FDV-rundane. for geosynkronisering i Hordaland og Sogn og Fjordane. Kommunane Os og Bergen geosynkroniserer plandata pr. 24.oktober 2017, medan driftstart for Voss er planlagt i november Mål Dei 160 største kommunane i landet er sikra tilskot om dei ønsker å geosynkronisere sine plandata. I Hordaland og Sogn og Fjordane gjeld dette for minst 15 kommunar (inkludert Bergen, Voss og Os). I tillegg vil enkelte mindre kommunar i kommunesamarbeid synkronisere sine plandata i løpet av Fortløpande vurdere geosynkronisering av kommunar som fell inn under desse kriteria: Stor planaktivitet, oppdatering i fleirtalet av Forvaltingsrundane gjennom plansatsinga Stor befolkningsvekst (kjelde SSB) Kommunen har god kompetanse og ressursar til å sikre kvaliteten i Forvaltinga av planregisteret som geosynkronisering som distribusjonsform krev. Kommunen er ein del av eit kommunesamarbeid, naturleg at alle kommunane i samarbeidet synkroniserer plandata. Side 38 av 50

39 Merknad: I tillegg bør det vurderast andre regionale former for økonomisk stønad for å også setje opp geosynkronisering i kommunar som ikkje fell innanfor Noreg digitalt sin stønadsordning. Det er forventa at fleire kommunar enn det den økonomiske modellen innanfor Noreg digitalt dekker ønsker å geosynkronisere sine plandata Noreg digitalt arealplanløysing - Planar på høyring Kart- og planforskrifta stiller krav om at planar som er under behandling (planforslag) skal vere tilgjengeleg via Noreg digitalt. Forskrifta seier også at planområdet skal vere «innteikna på kart» ( 12 bokstav e). Brukarundersøkinga angåande plandata i Noreg digitalt frå 2016 viser at det er av stor nytteverdi for partane å få tilgang til planar på høyring der det fulle innhaldet er vist. Frå 2018 har Samordningsgruppa for geografisk informasjon under Noreg digitalt vedteke at planar på høyring skal inngå i Noreg digitalt arealplanløysing for dei kommunane som sluttar seg til ordninga. I mange fylke har det dei siste åra blitt oppretta høyringsbasar basert på dei regionale partane sine ønske og behov. Det er ei anbefaling at desse initiativa blir samkøyrt framover, med mål om felles administrasjon, Forvalting og dataflyt knytt til planforslag. Retningslinjer for dette arbeidet går fram av eiga dokument (under arbeid). For kommunar som set opp geosynkronisering av plandata vil planar på høyring synkroniserast på lik linje som vedtekne planar. Det er pr. 24. oktober 2017 ikkje regionale høyringsbasar i Hordaland eller Sogn og Fjordane. Plan- og temadatautvala (PTU) i begge fylka har på sin agenda at det skal etablerast arbeidsgrupper som skal arbeide for å opprette fylkesvise høyringsbasar i begge fylka. Det er fleire kommunar som har tatt i bruk kommunevise høyringsbasar som varierer i utforming og funksjonalitet. Mål Det er eit mål å etablere fylkesvise høyringsbasar i Hordaland og Sogn og Fjordane. Etablering av høyringsbase i samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket, og eventuelt andre aktuelle Noreg digitalt-parter i fylket. Inngåing av samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket med tilbod til kommunane om ein teknisk kontroll i samband med behandling av reguleringsplanforslag. Kartverket tilbyr teknisk plankontroll i samband med behandling av reguleringsplanforslag for kommunar som ikkje har kapasitet eller kompetanse til å utføre kontrollen sjølv. Ressurssterke kommunar bør handtere dette sjølv, evt. etter opplæring frå Kartverket. Kontroll av det planfaglege innhaldet, dvs. den føreslåtte grunnutnyttinga for planområdet, er kommunen sitt ansvar. Fylkesmannen skal sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldande lovverk, og har såleis ei rolle i å rettleie kommunane i vurdering av det planfaglege innhaldet. Fylkeskommunen skal gjennom si planlegging samordne statens, fylkeskommunens og kommunens verksemd Side 39 av 50

40 i fylket. Aktuelt tiltak: - vurdere fagdag i fylka som tydeleggjer fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket sine roller i samband med planprosessen, og kva den enkelte etat kan tilby som støtte til kommunane. Revidere FDV-avtalen med kommunane for å avtalefeste utveksling av planar på høyring, samt varsel om oppstart. 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggjande for å kunne løyse viktige samfunnsoppgåver knytt til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvalting. Auka satsing på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinstar. Dei overordna måla i ei slik satsing i Hordaland og Sogn og Fjordane vil knytte seg til å: auke kunnskap om dei mest sentrale temadatasetta innanfor sakshandsaminga, spesielt i kommunale planleggingsprosessar. betre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvalta. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringar der dette er nødvendig for at regionen skal ha eit best mogleg kunnskapsgrunnlag i sine slutningsprosessar Temadata i Det offentlege kartgrunnlaget Kommunane skal årleg ta stilling til kva DOK-datasett som skal vere det offentlege kartgrunnlaget i kommunen. DOK-lista vil vere ei samansetjing av nasjonale DOK-datasett og kommunen sine eigne DOK-data. Til hjelp i dette arbeidet vil Kartverket utarbeide oversikter over dekning. I geodataplanen skal det skrivast om planar og tiltak knytta til DOK-arbeidet. For tiltak som resulterer i nye DOK-datasett vert det føresett at datasetta inngår i FDV-avtalen. Dette vil regulere det vidare ajourhaldet av kommunale datasett, evt. regionale eller nasjonale datasett der kommunal ajourføring skal gjennomførast. Det er gjennomført til saman 7 DOK-fagdagar i fylka våre. Fleirtalet av kommunane har stadfesta sitt DOK i den nasjonale geoportalen Geonorge. Mål Innan 2018 skal alle kommunane ha stadfesta sitt DOK. Informere om ny rettleiar i stadfesting av DOK og følgje opp kommunane. Etablere nye, DOK-aktuelle datasett gjennom regionale satsingar som samarbeid mellom kommunar og statlege etatar (eks. flomsonekartlegging) Komplettere nasjonale forvaltingsløysingar med detaljerte, kommunale data der slike finst (eks. grunnboringar) Side 40 av 50

41 Samanstille, kvalitetsheve og standardisere eksisterande kommunale temadatasett som skal bidra til ei forenkla plan- og byggesakshandsaming. I geodataplanen kan kommunane beskrive status, spesifikke mål og tiltak knytta til datasett som fylka ønskjer spesiell oppfølging på i samsvar med krava i DOK. Det vil også vere naturleg å bygge opp kompetanse om DOK og godkjente og foreslåtte DOK-datasett i geodataplanperioden ( ) Innsamling og tilgjengeliggjering av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og av interesse for ein eller fleire regionale partar, bør tilgjengeleggjerast for Noreg digitalt. I dette kapittelet vert det beskrive status, mål og tiltak for temadata som partane vil ha tilgang til gjennom Noreg digitalt. Temadataa vert då innarbeidd i FDV-avtalen Tur- og friluftsruter Dataa i Nasjonal database for tur- og friluftsruter vert rekna som temadata, og dei vil vere fritt tilgjengelege i eit standardisert format. Det er eit mål at alle tur- og friluftsruter skal samlast i ein felles nasjonal database. Arbeidet med å hente inn data til databasen vil gå føre seg kontinuerleg. Ein viktig del av førebuingane før etablering av data i databasen for tur- og friluftsruter er å avklare målsetjinga for arbeidet og dei vinstane som kommunen, aktuelle samarbeidsparter og andre eksterne brukarar kan oppnå med å samle alle turruter i en nasjonal database for tur- og friluftsruter. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal bidra med å: sikre god Forvalting av friluftsområde sikre at redningsetatar kjem raskt fram om uhellet er ute dekkje behov knytt til kommunen si rapportering og søknad om spelemidlar frå Kulturdepartementet, der ein må rapportere inn informasjon om skjøtsel knytta til stiar og løyper vere viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetjing av friluftslivsområde vere viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplanar og planarbeid generelt supplere primærdata som FKB-TraktorvegSti. vere svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter vert følgd når ein skal registrere turruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese meir om definisjon av turruter og kva objekt og eigenskapar som kan og skal registrerast. Fleire kommunar i begge fylka har fått tildelt midlar gjennom «Turskiltprosjektet». Det er i samband med dette sett vilkår om at dei merka rutene skal leggast inn på (Nasjonal database for tur og friluftsruter). Side 41 av 50

42 Mål Alle nye turruter, samt endringar av eksisterande, skal finnast i den Nasjonale databasen for tur- og friluftsruter innan Alle kommunar som har fått tildelt midlar gjennom «Turskiltprosjektet» skal følgjast opp i løpet av Innsamling av lokale data skal utførast i samsvar med den nasjonale spesifikasjonen for tur- og friluftsruter. Opplæring av kommunar, konsulentar m.fl. i datainnsamling i følgje standard. Innlemme datasettet i FDV-avtalen Fremme bruken av temadata Alle partane i fylket vil ha nytte av at temadata vert brukt aktivt innafor oppgåver knytta til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og Forvalting. Dette gjeld både for kommunar, regionale og statlege etatar. Plan- og temadatautval (PTU) i begge fylka er no i drift med møter kvart halvår. Mål Auka kunnskapen om dei mest sentrale temadatasetta innafor sakshandsaminga, spesielt i kommunale planleggingsprosessar. Mulig tiltak er å skape møteplassar mellom leverandør og brukarar, som regelmessige kurs/seminar om potensialet i temadata: Rett nivå for bruk av datasetta Begrensningar i form av nøyaktigheit, fullstendigheit Informasjon om kva metodikk som er nytta ved etablering/registrering. Side 42 av 50

43 5 Forvalting, drift og vedlikehald FDV-avtalane FDV-avtalane sikrar at Forvalting, drift og vedlikehald av geodata som forvaltast på kommunalt nivå, gjennomførast på ein fagleg og kostnadseffektiv måte. FDV avtalen skal regulere det kontinuerlege ajourhaldet av FKB datasetta, samt avklare partanes rettigheter og plikter, og sikre god distribusjon av datasetta. Avtalane vert revidert på FDV årsmøta der rettar og plikter medrekna økonomi vert avtala. Det vart laga til nye FDV-avtalar i 2014 slik at dei no omfattar plan- og temadata, og opnar opp for at fleire partar skal kunne tiltre ved behov. Fylkesmennene og fylkeskommunane er i dag ikkje FDV part, men bidrar økonomisk gjennom Noreg digitalt-avtalen. 5.1 Sentral felles kartdatabase Prosjektet Sentral lagring av FKB er et felles løft for Geovekst-partane, kommunane og systemleverandørene. Forvaltingsløysningen har fått namnet Sentral felles kartdatabase (SFKB). Forvaltingsopplegget går ut på at kommunane og andre parter oppdaterer endringar i FKB-data direkte inn i sentral base gjennom sine lokale klientar. Kartverket har fag- og driftsansvaret for den sentrale databasen. Dataa i den sentrale databasen synkroniserast tilbake til en lokal kopi i kommunane og vidare til andre brukara av FKB-data. Dette sørger for at alle brukara har oppdaterte data til ein kvar tid. Innføring av direkteoppdatering for kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane starta i 2017 og vil vidareførast i Det jobbast med innføring og innføringsplan kontinuerlig. Den til ein kvar tid gjeldene plan og status for innføring er tilgjengelig i metadatakatalogen på Kartverket: Hordaland Sogn og Fjordane Figur: Dataflyt i nytt Forvaltingsopplegg for FKB. Side 43 av 50

44 13 av 33 kommunar i Hordaland har teke i bruk SFKB per september Det gjeld Os, Voss, Eidfjord, Ulvik, Odda og alle kommunane i Nordhordland med unntak av Lindås kommune. I Sogn og Fjordane er det berre Gulen kommune som er over på SFKB per september 2017, men ytterlegare 17 kommunar skal etter planen ta i bruk SFKB i løpet av hausten Mål: Det er eit overordna mål at all oppdatering skal skje direkte mot Sentral Felles Kartdatabase for 80% av kommunane i landet i løpet av I våre fylke er det per september 2017 planlagt innføring av SFKB i 19 av 33 kommunar i Hordaland og i 25 av 26 kommunar i Sogn og Fjordane Marknadsføre og informere kommunane om SFKB Koordinere innføring av SFKB i fylket i samarbeid med kommunane og systemleverandør. Gjere nødvendige opplæringstiltak i forbindelse med innføring. 5.2 Vedlikehald I FDV-vedlegga til FDV-avtalane (reviderast årleg) er vedlikehaldsrutinane på kvart datasett avklart. Frå 2017 er det slik at Kartverket no sit med alle originalane i SFKB, medan kommunane forpliktar seg til å levere endringsdata i FKB format 4.6. I Hordaland og Sogn og Fjordane vart det i 2015 og 2016 halde kurs i bygg- og vegtema for å synleggjøre kva som forventast av vedlikehaldsarbeidet hjå kommunane. Rettleiingar og forslag til rutinar for Forvalting og vedlikehald av datasetta finn ein her: Kartverket starta å måle faktisk utført vedlikehald i kommunane sine bygg- og tiltaksbasar frå Kartverket starta i 2017 tilsvarande måling av faktisk vedlikehald av AR5 basane. Dei aller fleste kommunane leverer no oppdaterte data (endringsdata i FKB 4.6) til Kartverket ved kvar Forvaltingsrunde. Dette gjeld datasetta: Bygning, og BygningAnlegg, i tillegg til AR5 som leverast litt meir u-regelmessig. Mange kommunar bidrar også godt til å vedlikehalde vegdataa. Her er ei oversikt over kva kommunar vi forventar leveranse frå og på kva datasett (tidlegare såkalla originaldataverter). Rest omfattar alle dei andre FKB datasetta, men det er svært sjeldan det vert gjort endringar i dei. Side 44 av 50

45 Figur: Kommunar i Hordaland som leverer endringsdata K = Kommunen leverer endringsdata S = Kartverket tar oppdateringsansvaret <blank> = Ingen oppdaterer dette datasettet. Side 45 av 50

46 Figur: Kommunar i Sogn og Fjordane som leverer endringsdata K = Kommunen leverer endringsdata S = Kartverket tar oppdateringsansvar <blank> = Ingen oppdaterer dette datasettet. Resultatet av Kartverkets målingar viser at det gjerast eit godt vedlikehald hjå kommunane i våre fylke. I 2015 vart så mykje som 88% av nye bygg/tiltak som vart ført i matrikkelen også kome med i byggbasane, medan talet i 2016 var 87%. Mål Utvikle og implementere gode vedlikehaldsrutinar hos alle partar, og sikre effektiv og samordna Forvalting, drift og vedlikehald av datasetta som inngår i FDV-avtalane. Det er Side 46 av 50