Strategiske prioriteringer. Østre Toten kommune
|
|
- Marie Amundsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategiske prioriteringer Østre Toten kommune Rådmannsgruppa
2 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER Økonomiplanen Investeringer Kommunereform STRATEGIER LANGSIKTIGE TILNÆRMINGER SOM GIR MINDRE BEHOV FOR TJENESTER STRATEGIER KNYTTET TIL KOMMUNENS UTVIKLING I ET STRUKTURPERSPEKTIV SIKRE LENA SOM TYNGDEPUNKT OG KOMMUNESENTER BOLIGBYGGING OG BYGDESTRUKTUR I ÅRENE FRAMOVER EN FREMTIDSRETTET STRUKTUR INNENFOR HELSE OG OMSORGSTJENSTER EN FREMTIDSRETTET SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR STRATEGISKE PRIORITERINGER KNYTTET TIL SAMFUNNSOMRÅDENE: Barn og unge Folkehelse Integrering Kommunikasjon og samferdsel Arbeidsplasser og næringsutvalg ØVRIGE STRATEGIER Innovasjon og fornying Innbyggere Medarbeidere og organisasjon PROSESSENE VIDERE Rådmannens innstilling:... 15
3 3 INNLEDNING Denne saken fremmes for å avslutte vårens strategiprosess. Arbeidet skal videreføres til høsten, dels gjennom revisjonen av kommuneplanen dels gjennom budsjettprosessen. Det at strategiarbeidet i vår har vært en innledende etappe for to ulike prosesser har gitt oss spesielle utfordringer. Vi skulle løfte blikket og tenke langsiktig utvikling og omstilling samtidig som vi skulle legge grunnlaget for strategiske valg i kommende fireårsperiode. Ett av grepene for å få til denne todelte prosessen var å knytte arbeidet med samfunnsperspektivet til de seks utvalgte temaene i kommuneplanrevisjonen, dvs. kommunens utvikling i et strukturperspektiv, arbeidsplasser og næringsutvikling, folkehelse, integrering, barn og unge og kommunikasjoner og samferdsel. Kommunestyret oppnevnte i april komiteer på disse områdene. Komiteene og hovedutvalgene har fremmet sine innspill til strategidagen. Til strategidagen for kommunestyret, hovedutvalgsmedlemmer, hovedverneombud, hovedtillitsvalgte og administrasjonen den 22. mai 2014 forelå følgende materiale: - Fellesdokument 2014, med statistikk og utviklingstrekk - Barne- og ungdomsmelding - Frivilligmelding - Innspill fra komiteene - Innspill fra hovedutvalgene - Utfordringsnotater Utfordringsnotatene var knyttet til de temaer som var valgt ut med tanke på innledninger og gruppearbeid på strategidagen. Innledningene ble holdt med følgende presentasjoner: - Ved Kai Slagsvold Hekne fra Norconsult om den funksjonsbaserte stedsanalysen for Lena som de arbeider med på oppdrag fra kommunen. - Ved Bjørn Bollum om Boligbygging og bygdestruktur. - Ved Kjartan Tosterud om Struktur innenfor helse og omsorg. - Ved Roy Thomassen om Barnehage- og skolestrukturen i årene framover - Ved Aslaug Dæhlen om Strategier og økonomiplan videre. Presentasjonene er vedlagt saken til kommunestyret og ligger også på kommunens hjemmeside. Etter innledningene hadde politikere og hovedtillitsvalgte gruppediskusjoner om hvert av temaene. Disse diskusjonene ble oppsummert i plenum og momentene som kom fram er lagt til grunn for denne saksframstillingen. 1. ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER 1.1 Økonomiplanen Økonomiplanen skal ta utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål, strategier og utfordringer og skal angi hvordan kommunen skal anvende sine ressurser for å nå vedtatte politiske mål. Økonomiplanen skal angi retningen for utviklingen av kommunens tjenestetilbud og kommunens ressursbruk i den kommende fireårsperioden. Ressursbruken må være innenfor de økonomiske rammene kommunen står overfor. Ubalansen i økonomiplanen etter budsjettbehandlingen desember 2013: ,5 mill kr 14,75 mill. kr 4,9 mill. kr* - * Det er lagt inn en økning i eiendomsskatt fra 2016.
4 4 Økonomiske handlingsmål I kommunestyremøte ble det i sak 066/13 vedtatt følgende handlingsmål og handlingsregler: Kommunestyret innfører følgende økonomiske handlingsmål: 1. Disposisjonsfond (i tillegg til kraftfondet) skal utgjøre minst 3 % av driftsinntektene innen utløpet av Netto driftsresultat skal utgjøre minst 3 % av driftsinntektene. Det skal være et mål om egenkapital ved investeringer. 3. De økonomiske handlingsmålene gjelder fra vedtakstidspunktet. Når målene er nådd, skal de endres til handlingsregler. Kommunestyret fastsetter følgende økonomiske handlingsregler 1. Langsiktig finansielle aktiva, dvs. kraftfondet, skal ikke være under dagens 44 mill. kroner. Beløpet indeksreguleres. Lån av fondet skal ikke praktiseres. 2. Regnskapsmessige årsoverskudd skal avsettes til fond. 3. De økonomiske handlingsreglene gjelder fra vedtakstidspunktet. Ubalansen i økonomiplanen etter innføring av økonomiske handlingsmål: ,45 mill.kr 43,3 mill. kr 26,3 mill. kr - Rådmannens forslag til økonomiplan skal være basert på gode analyser av nåsituasjonen, de langsiktige konsekvenser av endringer i befolkningen og behov for tjenester, mål for utviklingen av kommunen, samt konsekvensen av å videreføre tiltak som er vedtatt i årsbudsjettet. Kommuneproposisjonen for 2015 Vekst i frie inntekter mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner og dette skal dekke nye satsinger, endringer i demografi og økte pensjonskostnader. Det er også lagt inn en forventning om effektiviseringer. Det legges opp til en satsing på: Rustiltak og psykisk helse Helsestasjoner, jordmortjenester, skolehelsetjeneste Når det gjelder pensjon, blir det endringer i amortiseringstiden som reduseres fra 10 til 7 år. Kommuner med store investeringsbehov styrkes. Det er også en utfordring med lavere skattevekst. I sum gir dette ytterligere utfordringer for Investeringer Det er behov for å utarbeide en investeringsstrategi. En kommune i vekst kan oppleve at den må investere i forkant av denne, mens en kommune i motsatt situasjon kanskje må redusere bygningsmassen. Det er helt nødvendig at kommunen gjør de riktige grepene. Investeringer har driftsmessige konsekvenser og utløser også kapitalkostnader i lang tid framover. Å sitte med bygnings- og eiendomsmasse som utgjør en overkapasitet er ikke god driftsøkonomi. Det er viktig å synliggjøre behov og konsekvenser i økonomiplanleggingen for å sikre at kommunen forstår og tar hensyn til investeringenes samlede konsekvens for handlingsrommet. Det er viktig å synliggjøre konsekvensene av alle sider ved investeringer. En investering kan gi bedre driftsøkonomi, men den vil som oftest øke både driftskostnadene og kapitalkostnadene. Finansieringen av dette må som regel tas fra andre deler av driftsbudsjettet. Dette betyr at en investering vil kunne gi bedre vilkår for ett område, mens andre områder må redusere for å frigjøre finansiering av investeringskonsekvensene. Behov for utredninger og strategier:
5 5 Prosessen videre skjer gjennom vedtak om utredninger og strategier. Gjennom å synliggjøre hvordan ulike tiltak vil påvirke kommunens inntekter og utgifter, gir dette et handlingsrom for prioriteringer. Nivået på eiendomsskatten må vurderes opp mot ønsket nivå på tjenestetilbudet. Utarbeide en helhetlig investeringsstrategi. 1.3 Kommunereform Fra kommuneproposisjonen 2015: Regjeringen foreslår en kommunereform. Målene med kommunereformen er: Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Det vises til ekspertutvalgets anbefalinger om: innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning Struktur som nærmer seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Staten bør redusere detaljstyringen, utvikle ordninger for politisk deltakelse for å sikre gode demokratiske arenaer Oversikt over prosessen: Høsten 2014 vil regjeringen invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette og oppsummere prosessene. Det foreslås at følgende kriterier skal vurderes:
6 6 Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Tilstrekkelig kapasitet Rettssikkerhet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Økonomiske virkemidler For å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen, vil regjeringen benytte positive økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune, og
7 7 dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Tabell 4.2 Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner) Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Tabell 4.3 Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner) Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Inntektssystemet for kommunene og kommunereform Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Hva kan dette bety for Østre Toten kommune? Når det gjelder målene for reformen og videre prosess, blir dette behandlet av Stortinget i 20. juni Kommunal- og forvaltningskomiteen vil avgi innstilling 12. juni 2014.
8 8 I Kommuneproposisjonen 2015 foreslår regjeringen at Fylkesmannen skal godkjenne låneopptak. Dette får betydning for mulighetene til å foreta investeringer og viser behovet for å tenke kommunereform før det tas investeringsbeslutninger. Med de økonomiske virkemidlene betyr det at hvis for eksempel Gjøvik, Østre og Vestre Toten kommune slår seg sammen, vil det gi 40 millioner i dekning av engangskostnader og 30 millioner i reformstøtte. Med bakgrunn i gjennomgangen av inntektssystemet må det forventes endringer i perioden som understøtter større kommuner. Vurdere oppfølging av kommunereformen etter felles formannskapsmøte i Gjøvikregionen 29. august STRATEGIER 2.1 LANGSIKTIGE TILNÆRMINGER SOM GIR MINDRE BEHOV FOR TJENESTER Gjennom å ha et forsterket fokus på områder som innbyggerne selv kan involveres sterkere i, er det mulig å øke livskvaliteten for den enkelte, samtidig som behovet for kommunale tjenester kan dempes. Dette gjelder på områdene: FOLKEHELSE FRIVILLIGHET ANSVAR FOR EGET LIV Folkehelseprofilen viser at Østre Toten kommune har høyere utfordringer enn landsgjennomsnittet innenfor flere områder. Da blir satsing på ulike folkehelsetiltak viktig, og dette må skje innenfor alle tjenesteområder. Å ivareta innbyggernes helse gjennom tilrettelegging, medvirkning og påvirkning er en viktig del av kommunens ansvar. Samtidig er det viktig å tydeliggjøre den enkeltes ansvar for eget liv. I møte med innbyggere og brukere må det være basert på at den enkelte har og må ta et ansvar for seg selv. Samtidig er et godt lokalsamfunn også avhengig at vi tar et ansvar for fellesskapet. Østre Toten kommune må legge opp til at alle innbyggere tar et aktivt ansvar, både for sin egen og barns utvikling og helse. Kommunen skal i større grad være en motivator og tilrettelegger som jobber forebyggende og helsefremmende. Målet er en ressursorientert tilnærming hvor kommunen myndiggjør og stimulerer den enkelte innbygger til å ta ansvar for sitt eget liv. Oppfølging av Organisering av folkehelsearbeidet i Østre Toten kommune som behandles i kommunestyremøtet 19. juni Frivilligmeldingen med strategier for å videreutvikle og understøtte innbyggernes engasjement og verdiskapning for Østre Toten samfunnet, legges frem som egen sak høsten 2014.
9 9 2.2 STRATEGIER KNYTTET TIL KOMMUNENS UTVIKLING I ET STRUKTURPERSPEKTIV Østre Toten har en bosettingsstruktur som er utpreget spredt, samtidig som avstandene internt i bygda er relativt korte mellom boområder og samfunnsfunksjoner. Denne spredte strukturen har også preget måten både det kommunale og det private tjenestetilbudet er organisert på. Faktorer som økt mobilitet, nye samfunnstrekk og nasjonale krav tilsier at denne strukturen må vurderes når det gjelder hvordan vi organiserer lokalsamfunnet i tida framover. Dette gjelder boligbygging/bosetting, infrastruktur, sentrumsutvikling og organisering av de kommunale tjenestene. Krav til effektiv arealbruk legger rammer for boligbyggingen, mens innbyggernes handlemønster påvirker hvordan sentrumsutvikling og tjeneste-/servicetilbud best bør innrettes. Flere sentrale spørsmålsstillinger er aktuelle i denne sammenheng, som for eksempel: - Hvordan bør boligbyggingen best innrettes spredt eller mer konsentrert og hvor i kommunen? - Hvordan er det strategisk fornuftig å avveie hensynet mellom sentrum og ytterkanter i kommunen? - Hvordan kan Lena som kommunesenter styrkes? - Hvordan kan en få til boformer som er tilpasset innbyggernes behov i ulike livsfaser? Diskusjonen om kommunens struktur er et sentralt tema i det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel SIKRE LENA SOM TYNGDEPUNKT OG KOMMUNESENTER På strategiseminaret innledet Kai Slagsvold Hekne fra Norconsult om hvordan vi kan utvikle Lena som kommunesenter. Han tok utgangspunkt i viktige kjennetegn ved Lena og hvilke funksjoner som bør være sentrale for et kommunesenter med tanke på utviklingen framover. Kommunalsjef Bjørn Bollum satte så dette inn i et kommunalt helhetsbilde hvor de ulike strukturene i kommunen ble synliggjort. Han pekte spesielt på bosettingsmønsteret og utfordringene knyttet til videre boligbygging. Under de påfølgende politiske gruppediskusjonene kom det opp følgende mulige tiltak og spørsmål som må avklares: PARKEN uformell møteplass med lekeplass og kafe ref skatepark Gjøvik GODSHUSET - mulig kafelokale i tilknytning til parken FORRETNINGER OG TILBUD bedre utvalg og utvidede åpningstider KOMPLETT sentrum med HELSE- OG OMSORGSSENTER SENTRALISERING AV TJENESTETILBUD (felles helsestasjon større legesenter) for å styrke sentrumsfunksjonene. INFRASTRUKTUR for gående BOLIGER FOR YNGRE OG BARNEFAMILIER Legge til rette for utbygging i Lena rettet mot yngre/barnefamilier (Her ble området som Lena Idrettsforening eier nevnt som et alternativ begrensede arealer i tilknytning til Lena sentrum) AKTIVITETSHUS i sentrum (Alternativer som ble nevnt er Lena Bad, godshuset, kjøpe TKE bygget, bruke Totenhallen. Må vite mer om kostnadsmessige konsekvenser ved å ta i bruk Lena Bad og TKE bygget). AVGRENSNING AV SENTRUM Stedsanalysen for Lena, utarbeidet av Norconsult, skal danne grunnlag for videre utvikling av Lena. Det fremmes egen sak for kommunestyret i september. Gjennomføre en prosess høsten 2014 for planlegging/prosjektering av området torget og parken, for gjennomføring av en oppgradering våren Dette vil skje gjennom en idéfase og et økonomisk spleiselag mellom kommune, næringsliv og andre bidragsytere.
10 10 Gjennom prosesser og samarbeidsfora sikre at både utbygging, fysisk tilrettelegging, næringsvirksomhet og samordning av aktiviteter er med på å skape en helhetlig opptur for Lena. Ta beslutninger på hvilke kommunale funksjoner som skal lokaliseres hvor, slik at disse gir best mulige løsninger for brukere, for utnyttelsen av bygninger og samtidig er økonomisk gunstige BOLIGBYGGING OG BYGDESTRUKTUR I ÅRENE FRAMOVER En befolkningsvekst basert på kommunens egne målsettinger og SSBs framskrivningsprognoser, tilsier en vesentlig styrket boligbygging. Nye og pågående reguleringsplaner legger til rette for økt takt de nærmeste årene, men en ny offensiv vil kreves dersom befolkningsutviklingen faktisk skal skje i takt med prognosene. Da er det viktig å ha en boligpolitikk som fanger opp markedsbehovene, hva gjelder både boligfomer og lokalisering, samt forholdet til øvrige strukturer i lokalsamfunnet. Et nært samspill med utbyggingsaktørene er dessuten nødvendig. Tilleggsinformasjon Da saken om prosjekter innen vann og avløp ble behandlet i kommunestyret i februar, ble det vedtatt at handlingsplanen skulle legges fram i tilknytning til strategisaken i juni. Etter dette er regnskapet for 2013 avlagt, med betydelige midler avsatt til fond innen vann og avløp. Det er i tillegg klart at oppgradering av vannforsyningen på Kapp bør videreføres til Smørvika, med tanke på den forestående utbyggingen i området og for å legge til rette for videreføring til Nordlia. Det kan også være ytterligere kommunale utbyggingsbehov som bør vurderes nærmere, særlig med sikte på å kunne planlegge bedre i et fireårsperspektiv. Oppdatere handlingsplanene for utbygging av vann og avløp slik at framtidige utbyggingstiltak, i tillegg til de som allerede er lagt til grunn i hovedplanen, blir med som definerte forutsetninger for videre utbygging. Legge strategier for videre boligbygging gjennom det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og en eventuell revisjon av arealdelen. Gjøre en samordnet vurdering av framtidig boligbygging og strukturer innen skole og barnehage. Revisjon av boligsosial handlingsplan EN FREMTIDSRETTET STRUKTUR INNENFOR HELSE OG OMSORGSTJENSTER. Kjartan Tosterud som har vært prosjektleder for strukturprosjektet innenfor helse og omsorg, innledet om oppsummeringene fra de ulike arbeidsgruppene som har sett på dimensjonering av nytt helse- og omsorgssenter, strukturer og arbeidsformer i helse- og omsorg. Under de påfølgende politiske gruppediskusjonene kom det opp følgende mulige tiltak og spørsmål som må avklares: 110 plasser vil mest sannsynlig være flere plasser enn det økonomisk er rom for å drifte i dagens situasjon, men antakelig nødvendig for å kunne møte endringer i demografi på lengre sikt. Fortsatt planlegge for 110 plasser, men kanskje bygge ut gradvis. Ta ned/ omgjøre/omstrukturere tilbudet ved bo- og omsorgssentrene, men avvente til det er bestemt om vi skal bygge nytt helse- og omsorgssenter. Legesentrene bør være lett tilgjengelige, men ikke enige om det er nødvendig med legesentre i hver fjerding. Legesentrene bør samlokaliseres. To legesentre.
11 11 Tilleggsinformasjon fra helse og omsorgsplanen, vedtatt i 2012 De neste ti årene vil det bare bli en beskjeden økning i behovet for sykehjemsplasser som følge av den demografiske utviklingen. I denne perioden vil det derfor ikke være behov for å øke kapasitet som følge av den demografiske utviklingen. Likevel anbefales det at det nye helse- og omsorgssenteret bygges med 110 sykehjemsplasser. Da vil senteret kunne ta i mot nye brukere som følge av økningen i behovet på 2020-tallet uten at man trenger å bygge på nytt. For det er grunn til å tro at byggingen blir billigere når alle plassene bygges på en gang istedenfor at den skal spres på flere byggetrinn. FORSLAG TIL STRATEGIER OG VIDERE UTREDNINGER En organisering og struktur av helse-, omsorgs og velferdstjenester som legger til rette for at våre innbyggere tar ansvar for eget liv og som samtidig understøtter innbyggernes ønske om å bo lengst mulig i eget hjem gjennom: o God dekning av korttidsplasser o Godt utbygd tilbud til hjemmeboende demente o En styrking av hjemmetjenestene o Hverdagsrehabilitering som arbeidsform og tenkesett i helse- og omsorgstjenesten o o Velferdsteknologiske løsninger Boligpolitikk, boligsosiale tiltak og velferdstjenester som bygger opp under strategien om at innbyggere tar ansvar for eget liv. Et nytt helse- og omsorgssenter med en fremtidig kapasitet på 110 institusjonsplasser. o o I sak om nytt helse- og omsorgssenter i september ta stilling til hvor mange institusjons (sykehjems)plasser det er mulig å drifte ved oppstart av nytt helse- og omsorgssenter. Som del av byggeprosjektet utrede muligheter for fleksibilitet mht type plasser (ulike typer institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns bemanning), langtids- og korttidsplasser. Sørge for en helhetlig struktur og en prioritering mellom helse- og omsorgstjenester som sikrer en større vektlegging av trinn lenger ned i omsorgstrappa. Felles helsestasjon for hele Østre Toten kommune i kommunesenteret Lena. En legesenterstruktur som er med på å styrke sentrumsfunksjoner på Lena og Skreia, minimere kommunens kostnader til bygninger og hjelpepersonell, og på sikt legge til rette for større fagmiljøer og rekruttering. Rådmannen vil legge frem en egen sak for kommunestyret i september om strukturer innenfor helse- og omsorg for å kunne bygge nytt helse- og omsorgssenter. Når kostnadsmessig inndekning av nytt helse- og omsorgssenter er endelig avklart fortsette en gradvis omstrukturering og prioritering av dagens helse- og omsorgstjenester for å understøtte innbyggeres ønske om å bo lengst mulig i eget hjem, økonomisk å kunne drifte plassene i et nytt helse- og omsorgssenter, en rasjonell og ressurseffektiv drift av kommunens helse- og omsorgstjenester EN FREMTIDSRETTET SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Kommunalsjef Roy Thomassen orienterte om dagens strukturer innen barnehage og grunnskole. Han viste til status og muligheter ut ifra dagens barnetall, samt hvilke muligheter og begrensninger som foreligger ut fra tilgjengelige prognoser.
12 12 Under de påfølgende politiske gruppediskusjonene kom det opp følgende mulige tiltak og spørsmål som må avklares: Det er et overordnet mål om på sikt å stå igjen med 4, evt. 2 barneskoler og én ungdomsskole Fra 7 til 4 barneskoler Slå sammen Nordli og Kapp skoler og bruke skolebygget i Nordlia til barnehage Flytte elevene på Vilberg til Hoffsvangen, Kolbu og Stange Flytte elevene på Totenvika til Skreia (evt. ta i bruk ungdomsskolens lokaler dersom ungdomsskolen flyttes til Lena) Fra 2 til 1 ungdomsskoler Flytte elevene fra Skreia til Lena (evt ta i bruk byggene på Seierstad) Utrede en skolestruktur med 4 barneskoler Hvilke grep kan gjøres på kort sikt ved å benytte ledig kapasitet i nåværende skoler. Hvilke grep kan gjøres ved å ta i bruk eksisterende bygningsmasse/bygge på de skolene vi har. Tilleggsinformasjon: Det arbeides med en detaljert kartlegging av hvor hver enkelt elev bor. Dette gjøres for å få et mer presist bilde av hva som er nærskolen for den enkelte i lovens forstand. Dette materialet kan bearbeides videre for å få oversikt over hvordan klassetallet blir i ulike modeller, med 7, 5, eller 4 barneskoler. Det bør også kunne anslås hvordan elevtallsutviklingen framover blir, ut fra prognosene på kommunenivå, men slik at dagens bosettingsmønster og mulig ny boligbygging blir vurdert. Materialet bør også få fram et bilde av hvor langt det er mulig å gå ved å innføre formelle kretsgrenser med tanke på styring av elever for å oppnå ønsket struktur og elevfordeling. Barnehagestrukturen har vært oppe til vurdering og behandling gjentatte ganger de seineste årene, seinest i kommunestyret i september Det ble da vedtatt at dagens struktur skulle legges til grunn for barnehagedriften framover. Det som gjensto var en avklaring om lokalisering og størrelse på ny barnehage i Nordlia. Etter at det kom et privat initiativ, fulgte kommunestyret i desember opp med å utvide perspektivet for arbeidet, herunder om det skal bygges kommunal eller privat barnehage. Som følge av de problemstillinger som kom opp på strategiseminaret, vil framdriften knyttet til ny barnehage i Nordlia vært avhengig av tidspunktet for når det tas stilling til om dagens skole skal bli barnehage. Det vil videre være naturlig å belyse eventuelle endringer i barnehagestrukturen når modellen med 4 barneskoler skal utredes. Særlig vil dette gjelde Vilberg, der både skole og barnehage holder til i samme bygg. Før det settes i gang arbeid med sikte på mulige endringer i skolestrukturen, legges det fram materiale om elevtall og prognoser ut fra 7 til 4 barneskoler og to eller én ungdomsskole, samt hvilke økonomiske og andre effekter dette kan få. Dette legges fram som egen sak høsten 2014 som grunnlag for en nærmere vurdering om skolestrukturen skal endres. Barnehagestrukturen opprettholdes inntil videre. Mulige endringer i struktur og størrelse på barnehagene belyses i tilknytning til punktene om økt satsing på boligbygging og endringer i skolestrukturen. 3. STRATEGISKE PRIORITERINGER KNYTTET TIL SAMFUNNSOMRÅDENE: De temaområder som er valgt ut for kommuneplanrevisjonen legges også til grunn som prioriterte samfunnsområder i neste års handlingsprogram. De strategiene som fortsatt er relevante i dagens
13 13 handlingsprogram oppdateres etter innspill fra kommuneplankomiteene, som fortsetter sitt arbeid med revisjon av kommuneplanen over sommerferien. Temaet struktur griper inn i flere temaer og sammenhenger og vil bl.a. være arena for arbeidet med boligpolitikk. De oppdaterte og evt. nye strategiene innarbeides i handlingsprogrammet for Dette gjelder følgende samfunnsområder: 3.1 Barn og unge 3.2 Folkehelse 3.3 Integrering 3.4 Kommunikasjon og samferdsel 3.5 Sysselsetting og næringsutvikling 4. ØVRIGE STRATEGIER 4.1. Innovasjon og fornying Kompetanse Kommunen gjennomfører flere prosjekter som har som utgangspunkt å gjøre de riktige tingene på riktig måte. Et løft for læring er et utviklingsprosjekt som skal styrke de ansattes kompetanse. Målet er å gi barn- og unge et best mulig utgangspunkt for videre læring. SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) ved Høgskolen i Hedmark, er faglig ansvarlig for prosjektet. Barnehager, barneskoler og PP-tjenesten er sammen om utviklingsprosjektet. Ungdomsskolene deltar i den nasjonale satsingen om Ungdomstrinn i utvikling som hos oss sees nært sammen med Et løft for læring. Det er innledet godt samarbeid med fylkeskommunen og de videregående skolene for å få et best mulig 13-årig skoleløp med sikte på å redusere frafallet i videregående opplæring. Digitalisering og forbedringsprosesser Innenfor digitalisering og forbedringsprosesser gjennomfører vi flere prosjekter. IKT-avdelingen, Bygg- og eiendomsavdelingen og Teknisk drift innfører et felles prosessbasert verktøy som skal understøtte standardiserte arbeidsmetoder (ITIL). Verktøyet som brukes er hva vi velger å kalle et multitjeneste eller multiorganisasjonsverktøy som kan brukes på ulike tjenester og av ulike organisasjoner. Integrasjonen mot kommunens kundeportal (www. Ostre- toten. Kommune.no) skal gjøre at innbyggerne er garantert at tjenesten de trenger blir levert som beskrevet og innenfor avtalt responstid. Prosjektet skal bidra til å videreutvikle enhetenes evne til samhandling og samordning i stedet for å operere hver for seg. Kommunen arbeider også med søknader om forskningsmidler innenfor de områdene kommunen har prioritert. Tverrfaglig samarbeid Vi har flere prosjekter og digitaliseringsprosjekter som skal understøtte tverrfaglig samordning. BTI -prosjektet (Bedre Tverrfaglig Innsats) som skal sikre en tidlig identifisering av barn og unge og at hjelpen som gis er målrettet mot de utfordringene som det enkelte barn har, skal avsluttes i høst. Deretter skal erfaringer og forslag fra prosjektperioden overføres til løpende drift som skal sikre helhet og sammenheng i arbeidet, på tvers av enheter og avdelinger. Kommunen har fire deltakere på den nasjonale innovasjonsskolen og temaet som våre deltakere skal jobbe med under studiet er strategien om å forsterke eller samle tilbudet for noen barn der dette vurderes å bidra til god ressursutnyttelse og bedre tilrettelagte faglige opplegg. Caset er avlastningsboligen. Innføring av felles verktøy for IP og IOP Plan er et annet prosjekt også understøtter tverrfaglig samarbeid rundt brukere.
14 14 Innovasjonskultur i organisasjonen Det må jobbes fortløpende med innovasjon og effektiviseringsprosesser, og ledere må hele tiden vurdere bruk av ulike tilnærminger avhengig av utfordringene som er innenfor de enkelte tjenestene. Gjennom deltakelse på innovasjonsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer vil det være med på bygge opp en innovasjonskultur i organisasjonen. Utarbeide en innovasjonsstrategi som forankrer de ulike innovasjonsprosessene og legger til rette for innovasjon i alle ledd i organisasjonen. Sikre riktig og bred involvering i ulike innovasjonsprosesser 4.2 Innbyggere Medvirkning Årshjulet for kommunen planlegges for å ivareta medvirkning o Fra innbyggerne, gjennom åpne og demokratiske prosesser, preget av god toveis kommunikasjon. o Fra brukerne, gjennom samarbeidsorganer når det er mulig å velge brukerrepresentanter. Digitalt førstevalg Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for kommunens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Innbyggernes og næringslivets behov skal være rettesnor for informasjon og kommunikasjon på nettsidene. Sidene skal tilfredsstille kravene om universell utforming. 4.3 Medarbeidere og organisasjon Kommunens arbeidsgiverstrategi med prioriteringer for 2015 og 2016 revideres. Årshjulet for kommunen planlegges for å ivareta medvirkning o Fra de ansatte, gjennom god informasjon og involvering forut for administrative og politiske beslutninger.
15 15 5. PROSESSENE VIDERE DET VIDERE ARBEIDET MED KOMMUNEPLANEN De fem komiteene er i gang med sitt arbeid og skal fremme sine innspill i løpet av september Disse innspillene vil være med som grunnlag for å utarbeide et planutkast som så legges til grunn for den offentlige delen av planprosessen. Denne prosessen skal legges opp som åpen og involverende prosess, der det er et mål å aktivisere befolkningen, næringsliv og frivillig sektor. Opplegget for dette vil bli klargjort nærmere etter sommerferien. Etter denne åpne prosessen vil endelig planforslag bli utarbeidet og deretter følger offisiell høring og politisk sluttbehandling. Prosessen videre utover i 2014 vil måtte ta opp i seg både det kortsiktige perspektivet (Handlingsprogram) og det langsiktige (Kommuneplanen), og dette kan gi en litt krevende sortering. Selv om de kortsiktige økonomiske utfordringene naturlig nok vil prege dagsorden, bør det likevel være mulig å holde nødvendig fokus på de langsiktige hensyn som en kommuneplanprosess krever. Det er avgjørende at kommuneplanen gir uttrykk for mål og retningsvalg som blir forpliktende og som kommunen skal styres etter de kommende årene. ARBEIDET MED HANDLINGSPROGRAM, ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT Gjennom å synliggjøre hvordan ulike tiltak vil påvirke kommunens inntekter og utgifter gir det et handlingsrom for prioriteringer. I forbindelse med halvårsrapporten legges det også frem et konsekvensjustert budsjett for 2015 til formannskap, utvalgene og kommunestyret. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende strategier og videre utredninger for styringsdokument : Økonomiplan: Nivået på eiendomsskatten må vurderes opp mot ønsket nivå på tjenestetilbudet. Utarbeide en helhetlig investeringsstrategi Kommunereform: Vurdere oppfølging av kommunereformen etter felles formannskapsmøte i Gjøvikregionen 29. august Langsiktige tilnærminger som gir mindre behov for tjenester: Oppfølging av Organisering av folkehelsearbeidet i Østre Toten kommune som behandles i kommunestyremøtet 19. juni Frivilligmeldingen med strategier for å videreutvikle og understøtte innbyggernes engasjement og verdiskapning for Østre Toten samfunnet, legges frem som egen sak høsten Sikre Lena som tyngdepunkt om kommunesenter: Stedsanalysen for Lena, utarbeidet av Norconsult, skal danne grunnlag for videre utvikling av Lena. Det fremmes egen sak for kommunestyret i september. Gjennomføre en prosess høsten 2014 for planlegging/prosjektering av området torget og parken, for gjennomføring av en oppgradering våren Dette vil skje gjennom en idèfase og et økonomisk spleiselag mellom kommune, næringsliv og andre bidragsytere.
16 16 Gjennom prosesser og samarbeidsfora sikre at både utbygging, fysisk tilrettelegging, næringsvirksomhet og samordning av aktiviteter er med på å skape en helhetlig opptur for Lena. Ta beslutninger på hvilke kommunale funksjoner som skal lokaliseres hvor, slik at disse gir best mulige løsninger for brukere, for utnyttelsen av bygninger og samtidig er økonomisk gunstige. Boligbygging og bygdestruktur i årene fremover: Oppdatere handlingsplanene for utbygging av vann og avløp slik at framtidige utbyggingstiltak, i tillegg til de som allerede er lagt til grunn i hovedplanen, blir med som definerte forutsetninger for videre utbygging. Legge strategier for videre boligbygging gjennom det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og en eventuell revisjon av arealdelen. Gjøre en samordnet vurdering av framtidig boligbygging og strukturer innen skole og barnehage. Revisjon av boligsosial handlingsplan. En fremtidsrettet struktur innen helse- og omsorgstjenester: En organisering og struktur av helse-, omsorgs og velferdstjenester som legger til rette for at våre innbyggere tar ansvar for eget liv og som samtidig understøtter innbyggernes ønske om å bo lengst mulig i eget hjem gjennom: o God dekning av korttidsplasser o Godt utbygd tilbud til hjemmeboende demente o En styrking av hjemmetjenestene o Hverdagsrehabilitering som arbeidsform og tenkesett i helse- og omsorgstjenesten o o Velferdsteknologiske løsninger Boligpolitikk, boligsosiale tiltak og velferdstjenester som bygger opp under strategien om at innbyggere tar ansvar for eget liv. Et nytt helse- og omsorgssenter med en fremtidig kapasitet på 110 institusjonsplasser. o o I sak om nytt helse- og omsorgssenter i september ta stilling til hvor mange institusjons (sykehjems)plasser det er mulig å drifte ved oppstart av nytt helse- og omsorgssenter. Som del av byggeprosjektet utrede muligheter for fleksibilitet mht type plasser (ulike typer institusjonsplasser (institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns bemanning), langtids- og korttidsplasser.sørge for en helhetlig struktur og en prioritering mellom helse- og omsorgstjenester som sikrer en større vektlegging av trinn lenger ned i omsorgstrappa Felles helsestasjon for hele Østre Toten kommune i kommunesenteret Lena. En legesenterstruktur som er med på å styrke sentrumsfunksjoner på Lena og Skreia, minimere kommunens kostnader til bygninger og hjelpepersonell, og på sikt legge til rette for større fagmiljøer og rekruttering. En fremtidsrettet struktur innen skoler og barnehager: Før det settes i gang arbeid med sikte på mulige endringer i skolestrukturen, legges det fram materiale om elevtall og prognoser ut fra 7 til 4 barneskoler og to eller én ungdomsskole, samt hvilke økonomiske og andre effekter dette kan få. Dette legges fram som egen sak høsten 2014 som grunnlag for en nærmere vurdering om skolestrukturen skal endres. Barnehagestrukturen opprettholdes inntil videre. Mulige endringer i struktur og størrelse på barnehagene belyses i tilknytning til punktene om økt satsing på boligbygging og endringer i skolestrukturen.
17 17 Innovasjon og fornying Utarbeide en innovasjonsstrategi som forankrer de ulike innovasjonsprosessene og som legger til rette for innovasjon i alle ledd i organisasjonen. Sikre riktig og bred involvering i ulike innovasjonsprosesser. Innbyggere Årshjulet for kommunen planlegges for å ivareta medvirkning o Fra innbyggerne, gjennom åpne og demokratiske prosesser, preget av god toveis kommunikasjon. o Fra brukerne, gjennom samarbeidsorganer når det er mulig å velge brukerrepresentanter. Digitalt førstevalg Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for kommunens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Innbyggernes og næringslivets behov skal være rettesnor for informasjon og kommunikasjon på nettsidene. Sidene skal tilfredsstille kravene om universell utforming. Medarbeidere og organisasjon Kommunens arbeidsgiverstrategi med prioriteringer for 2015 og 2016 revideres. Årshjulet for kommunen planlegges for å ivareta medvirkning o Fra de ansatte, gjennom god informasjon og involvering forut for administrative og politiske beslutninger.
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
DetaljerStrategiseminar 22. mai 2014
Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg
DetaljerSakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret
Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 02.12.2015 108/15 Kommunestyret 16.12.2015 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 15/20684 Saksbehandler:
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerSakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15
Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 18.11.2015 088/15 Politirådet 30.11.2015 012/15 Avgjøres av: Formannskapet Journal-ID: 15/20321 Saksbehandler:
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerStrategiseminar Kommunestyret Kjartan Tosterud
Strategiseminar Kommunestyret 22.5.2014 Kjartan Tosterud PROSJEKTPLAN Nytt Helse og omsorgssenter i i Østre Toten kommune Utredningsoppdrag fra kommunestyret 20. juni 2013 Vurdere og komme med forslag
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerKommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad
Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerHandlingsprogram 2015-2018
Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerFolkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
Detaljer1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning
1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerKommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Prosess og utredning behov, bistand mal Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Bakgrunn: Rådmannssamling i høstkonferansen og innspill
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet
DetaljerFramtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerFolkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
DetaljerFelles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer
Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,
DetaljerVedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:
Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.
DetaljerVelkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015
Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerKommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerPlan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016
Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann
DetaljerKommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Lavere skatteanslag Lavere lønnskostnader Lavere befolkningsvekst Konsekvens: Om lag uendret handlingsrom 100 mill. kroner til økt tilskudd utleieboliger 2 Kommuneopplegget
DetaljerØkonomiplanlegging. Økonomiplan Budsjett 2018
Økonomiplanlegging Økonomiplan 2018 2021 Budsjett 2018 Langsiktig økonomiplanlegging del av kommunens planverk - Kommuneplanen er det overordnede styringsdokumentet i kommunen der alle viktige mål og oppgaver
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerRammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014
Rammene for gjennomføring av reformen i fylket og for lokale prosesser Oppstartskonferanse for kommunereformen 26. august 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Alf-Petter Tenfjord Oppstartskonferansen 26.
DetaljerProsjektplan for Kommunereformen i Hedmark.
Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerBarnehage- og skolestrukturen i årene framover. Innlegg på strategiseminaret 22. mai Ved kommunalsjef Roy Thomassen
Barnehage- og skolestrukturen i årene framover Innlegg på strategiseminaret 22. mai 2014 Ved kommunalsjef Roy Thomassen Dagens barnehagestruktur BARNEHAGER 2014 Kommunale: Godkjente enheter: Opptak per
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerKommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Per-Willy Amundsen Hotell Norge Høsbjør, 26. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Agder 12.mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Grete Ellingsen Steinkjer, 12. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen
FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen 1 Fra kommuneproposisjonen Mål for reformen Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerKommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellomog søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 2 1969-2014:
DetaljerFelles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS
Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
DetaljerKommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»
Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring
DetaljerKommuneproposisjonen 2017 RNB 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 11. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerSaksbehandlere: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken
Arkivsaksnr.: 16/1940 Lnr.: 19038/16 Ark.: 145 Saksbehandlere: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsprogram/økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017 på høring Lovhjemmel: Arbeidet
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerOrganisering og styring i Østre Toten kommune fra 1. januar 2018
Organisering og styring i Østre Toten kommune fra 1. januar 2018 Forutsetninger som legges til grunn for videre organisering En kommune er en stor og sammensatt organisasjon med mange ulike tjenester.
DetaljerHandlings- og økonomiplan
Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Presentasjon for kommunestyret 19.06.2017 Agenda økonomi- og strategidagen i kommunestyret Tidsramme kl 08:00 11:30 1. Økonomisk status 1. tertialrapport 2017 2. Budsjettdokument
DetaljerProsjektplan - kommunereformen
Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale
DetaljerKommunereformen i Øst-Finnmark. Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016
Kommunereformen i Øst-Finnmark Folkemøte i Båtsfjord 21. april 2016 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument uten tilhørende
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerVedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151
Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.
DetaljerKommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi
Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:
Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og
DetaljerKommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet
Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt
DetaljerKommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005
DetaljerKommuneproposisjonen 2015
Kommuneproposisjonen 2015 Statssekretær Jardar Jensen Trondheim Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket
DetaljerGruppedialog/refleksjon
Gruppedialog/refleksjon Tema: Hvordan komme i gang med- og gjennomføre kommunestruktur prosessen i Finnmark? Aktuelle problemstillinger og tilnærminger Hva er utfordringene? Intern organisering Hvordan
DetaljerKommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg
Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerTILLEGGSLISTE - SAKSLISTE
MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 14/445 KOMMUNEREFORMEN 38/14 14/1120 SØKNAD
DetaljerKommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerKommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,
DetaljerKommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.
Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. En orientering fra en slik saken er pr dags dato. Orienteringa legges ut på heimesida til Vefsn kommune I tillegg til denne informasjonen
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Lars Jacob Hiim 8. Oktober Oslo/Leikanger Satsinger og prioriteringer Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser Skape et inkluderende
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen
DetaljerLokalt arbeid knyttet til kommunestruktur
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
DetaljerJevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT
Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål
DetaljerKommuneproposisjonen 2019
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Statssekretær Anne Karin Olli Tønsberg, 16. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og
DetaljerVelkommen til lederforum Innovasjon og tradisjon. Vi skaper resultater gjennom samarbeid
Velkommen til lederforum Innovasjon og tradisjon Vi skaper resultater gjennom samarbeid Agenda Kommunale saker v/ Camilla og Dag Folkehelse v/linn. «Innovasjon Fjotland» v/per Sverre Torvløbakkan og tradisjonsmat
DetaljerSKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13
SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerKommunereformen innhold og status
Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen
DetaljerHØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg
HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen
DetaljerStortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015
Stortinget sitt oppdrag til kommunane Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015 Stortingets vedtattemål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2.
DetaljerKommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014
Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Oppstart 8.-9. sept. 2014 Seks formannskap ett møte! Mål: god og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart
DetaljerKommuneproposisjonen 2019
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland Stavanger, 22. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for
DetaljerFOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015
FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen
Detaljer