Rehabilitering av sykemeldte med muskel-og skjelettplager. Tilbudenes profesjonssammensetning og deres sammenheng med tilbakeføring til arbeid.

Transkript

1 Masterihelsevitenskap/selvvalgtfordypning Instituttforhelse/ogsosialfag UniversitetetiStavanger Masteroppgave juni-2013 Eirinn Hopland Rehabilitering av sykemeldte med muskel-og skjelettplager. Tilbudenes profesjonssammensetning og deres sammenheng med tilbakeføring til arbeid. Hovedveileder:1.amanuensisRandiWågøAas,HøgskoleniOsloog Akershus,Fakultetforhelsefag.Biveileder:1.amanuensisBrynjarFoss, UniversitetetiStavanger,Instituttforhelsefag Konfidensielltilseptember2013

2 MASTERSTUDIUMIHELSEVITENSKAP MASTEROPPGAVE SEMESTER: Vår/2013 FORFATTER/MASTERKANDIDAT:EirinnHopland VEILEDER:1.amanuensisRandiWågøAas,ergoterapeut 1.amanuensisBrynjarFoss,humanbiolog TITTELPÅMASTEROPPGAVE: Norsktittel: Rehabiliteringavsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager.Tilbudenes profesjonssammensetningogderessammenhengmedpasientenstilbakeføring tilarbeid. Engelsktittel:Rehabilitationofpatientswithworkabsencedueto musculoskeletalproblems.howthecompositionofprofessionsarerelatedtothe patientsreturntowork. EMNEORD/STIKKORD: Raskeretilbaketilarbeid,profesjoner,profesjonssammensetning,muskel/og skjelettplager,rehabilitering. ANTALLSIDER: OSLO

3 Forord JegerfysioterapeutvedenRaskeretilbakeklinikk,hvormuskel/ogskjelettplagerer hyppigstediagnosegruppe.detfaltmegderfornaturligåskriveomdenne pasientgruppen.jegharhospitertvedandreraskeretilbaketilbudogoppdagetat profesjonererorganisertforskjelligogatdeterulikeprofesjonersomdeltaritilbudene, selvvednoksålikeproblemstillinger.jegharderforblittnysgjerrigpå profesjonssammensetningenitilbudene.erdetnoenprofesjonerpasientenbørfåtilbud fraforåkommeraskeretilbakeiarbeid?hvaervanligiandreraskeretilbaketilbud? Raskeretilbakeordningenbleetablertavregjeringeni2007,ogpåståsåvære regjeringensstørstesatsingforåreduseresykefraværetinorgenoengang.barefra oppstarti2007til2011bledetbevilget3,571milliarderkroneraas,solberg,& Strupstad,2011).Førstenasjonaleevalueringavigangsattetiltakbleutførtav Samfunns/ognæringslivsforskningSNF) Ordningenblevurderttilåikke væreensuksess.denkostet2,1milliarderkronerfra2007til2009,menbidrokuntil 4,3dagerfærresykefraværsdager.Pasientensfordeleravtiltakenebleimidlertidikke inkludertirapportenarbeidsdepartmentetspressemelding,2010). Arbeidsdepartementetønsketennyevaluering.Andrenasjonale evalueringavraskere tilbake bleutførtavforskningssenteretpresenter,irisoghøyskoleniosloog Akershus.MasterstudieterendelavdennebestillingenoginngåridelstudieII;/ Individstudien.InformasjonfradeltakereogansatteiRaskeretilbake/ordningenbrukes tilåkartleggestilbudenehverpasientharmottatt.studiensmåleråavdekkehvasom kanpåvirkepasienterstilbakeføringtilarbeidslivet.kunnskapenfrastudietskalbrukes tilåvidereutviklesykemeldtestilbudinorgeaas,solberg,&strupstad,2011). Jegerutroligtakknemligforatjegfikkmulighettilåskriveenmasterfinansiertav Arbeidsdepartementet.Jegvarogsåheldigsomfikkdeltaietsåbetydningsfulltog omfattendeforskningsprosjektsomindividstudienkansiesåvære.masterarbeidethar kostetmegenstordoseinnsats.iperioderhardetværtsværtutfordrende,menmestav althardetværtenutviklendeoglæringsrikperiodesomjegikkevilleværtforuten.med stolthetkanjegendeligpresenteremittferdigeprodukt.oppgavensetterraskere tilbakeordningenpådagsordenen.dengirbakgrunnskunnskapomsykefraværog 2

4 rehabiliteringvedmuskel/ogskjelettplager.menfokusvilværepåmittselvstendige arbeidomtilbudenessammensetningavprofesjonerogtilbakeføring.håperstudietvil væreavinteresseforbådepasienter,behandlereogmyndigheter. Jegvilutretteentakktil1.amenuensisogergoterapeutRandiWågøAasforgod veiledning,nyttigkunnskapoggodtsamarbeidomraskeretilbakeprosjektet.takktil 1.amenuensisoghumanbiologBrynjarFossforkonstruktiveinnspillogsærdelesgod støttegjennomheleprosessen.minarbeidsgiverastridtytlandsvikharlagttilrettefor videreutdanningen.utenhennesvelsignelsehaddeikkedrømmenommasterstudietlatt segrealisere.hyggeligemedstudenterpåinstituttforhelsefagtakkesforåhabidratttil enflottstudietid.statistikermortenaarflotogprofessoredvinbrutakkesbeggeforåha værttilgjengeligevedanalytiskeutfordringer.deharbidrattmerennjegkunne forventet.ikkeminstviljegtakkeminbedrehalvdelforoppmuntringogstøtte. 3

5 4 Forord...2 Forkortelser...7 Sammendrag Introduksjon Bakgrunn Tidligereforskningpåområdet Samarbeidmellomprofesjoneroghelhetligkompleksrehabilitering Framedisinsktilbiopsykososialtilnærming Ertverr/ellerflerfagligbehandlingbeståendeavflereprofesjonerbedreenntiltak medfåprofesjoner? Oppsummeringavforskningomprofesjonersbetydningfortilbakeføring Studiensmål,forskningsspørsmåloghypoteser Avgrensningogfremgangsmåte Teoretiskbakgrunn Profesjon Ulikeformerforprofesjonellpraksis Tverrfagligsamarbeidtverrprofesjoneltsamarbeid) Flerfagligsamarbeidflerprofesjoneltsamarbeid) Integrertfaglighet Monofaglig Denbio)medisinskehelsemodellen Denbiopsykososialemodellen Profesjonerskompetanse RaskeretilbakeordningenRT\ordningen) Tilbakeføringtilarbeid HvaertilbakeføringtilarbeidRTW) Utfordringervedtilbakeføring Sammenhengenmellomprofesjonerihelsevesenetogpasientenstilbakeføringsgrad Rehabilitering Beskrivelseavbegrepetrehabilitering Inndelingavrehabilitering Muskel\ogskjelettdiagnoser Genereltommuskel/ogskjelettplager Utfordringervedmuskel/ogskjelettplager Materialeogmetode Design Utvalg Datainnsamlingogbrukavmaterialet Analyse Etikk Resultat Beskrivelseavutvalgetsinndelingidiagnoser Bakgrunnsinformasjonomsykemeldtemedmuskel\ogskjelettplager Utvalgavsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager Tilbakeføringsgradforsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager Behandlingstilbudettilsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager Tilbudenesomfangtilsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager Organiseringavprofesjonertilsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager Profesjoneritilbakeføringsprogramtilpasientermedmuskel\ogskjelettplager Profesjonssammensetningtildeltsykemeldtemedmuskel\ogskjelettplager Kombinasjoneravprofesjonertilsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager Antallprofesjonertilsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager...36

6 4.5Profesjonerssammenhengmedtilbakeføringavsykemeldtemedmuskel\og skjelettplager Foranalyseavprofesjonstypertildeltsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager Profesjonerssammenhengmedtilbakeføringavsykemeldtemedmuskel/og skjelettplager Antallprofesjonerssammenhengmedtilbakeføringavsykemeldtemedmuskel\og skjelettplager Foranalyseravantallprofesjonertildeltsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager Antallprofesjonerssammenhengmedtilbakeføringavsykemeldtemedmuskel/og skjelettplager Bakgrunnsinformasjonomallesykemeldte Utvalgetavallesykemeldte Tilbakeføringsgradforallesykemeldte Behandlingstilbudettilallesykemeldte Tilbudenesomfangtilallesykemeldte Organiseringavprofesjonertilallesykemeldte Profesjoneritilbakeføringsprogramtilallesykemeldte Profesjonssammensetningitilbakeføringsprogramtilallesykemeldte Kombinasjoneravtypeprofesjonertilallesykemeldte Antallprofesjonertilallesykemeldte Profesjonerssammenhengmedallesykemeldtestilbakeføringsgrad Foranalyseavtildelteprofesjonertilallesykemeldte Profesjonerssammenhengmedallesykemeldtestilbakeføringsgrad Antallprofesjonerssammenhengmedallesykemeldtestilbakeføringsgrad Foranalyseravantallprofesjonertilallesykemeldte Antallprofesjonerssammenhengmedallesykemeldtestilbakeføringsgrad Oppsummeringavresultater Diskusjon Diskusjonavresultater Profesjonertildeltsykemeldte Profesjonssammensetningertilsykemeldte Sammenhengenmellomtypeprofesjonogtilbakeføring Sammenhengenmellomantallprofesjonerogdensykemeldtestilbakeføringsgrad Reliabilitetogvaliditet Reliabilitet Validitet Konklusjon Referanser...60 Vedlegg

7 Oversiktoverfigurerogtabeller Figur1.FaktorersombestemmersykefraværSteinKnardahl,2010). Figur2.InvolverteprofesjoneritilbudettilsykemeldtemedmuskelBogskjelettdiagnose Figur3.Beskrivelseavprofesjonertilallesykemeldte Tabell1.DeåtteraskereBtilbaketilbudene,2007B2011 Tabell2.Beskrivelseavpasienter Tabell3.TilbakeføringsgradforpasientermedmuskelBogskjelettplager Tabell4.Beskrivelseavprofesjonssammensetning Tabell5.FordelingavantallprofesjonertilsykemeldtemedmuskelBogskjelettplager Tabell6.AntallprofesjonertilpasientermedmuskelBogskjelettplageriprosent Tabell7.AssosiasjonmellomtypeprofesjonogtilbakeføringsgradkjiBkvadrattest) Tabell8.Sammenhengmellomprofesjonerogtilbakeføringsgrad Tabell9.AssosiasjonmellomantallprofesjonerogtilbakeføringsgradkjiBkvadrattest Tabell10.Sammenhengmellomantallprofesjonerogtilbakeføringsgrad Tabell11.Tilbakeføringsgradforallesykemeldte Tabell12.Beskrivelseavprofesjonssammensetning Tabell13.Fordelingavantallprofesjoner Tabell14.Fordelingavantallprofesjonertilallesykemeldteiprosent Tabell15.AssosiasjonmellomtypeprofesjonogtilbakeføringkjiBkvadrattest) Tabell16.Sammenhengmellomtypeprofesjonogtilbakeføringsgrad Tabell17.AntallprofesjonerogassosiasjonmedtilbakeføringsgradkjiBkvadrattest) Tabell18.Sammenhengmellomantallprofesjonerogtilbakeføringsgrad Tabell19.Beskrivelseravutvalgetsdiagnoser Tabell20.BeskrivelseavbehandlingstilbudettilsykemeldtemedmuskelBog skjelettplager Tabell21.Omfangtilbud,muskelBogskjelettplager Tabell22.Behandlerregistrertorganiseringavprofesjoner Tabell23.AndrefagpersonertilsykemeldtemedmuskelBogskjelettplager Tabell24.Beskrivelseravallesykemeldte Tabell25.Beskrivelseavbehandlingstilbudettilallesykemeldteistudiet Tabell26.Omfangtilbud,allesykemeldte Tabell27.Behandlerregistrertorganiseringavprofesjoner Tabell28.Andrefaggruppertilallesykemeldte Tabell29.Sammenligningeravprofesjonstilbudet 6

8 Forkortelser ARR ForkortelseforArbeidsrettetrehabilitering MSD Forkortelseformuskel/ogskjelettdiagnose NAV NavnsombenyttesomArbeids/ogvelferdsforvaltningen. RT Raskeretilbake RT/ordningen Raskeretilbakeordningensomerfinansiertav Arbeidsdepartementet. RT/tilbud TilbudenefinansiertgjennomRT/ordningen. RTW Fraengelskreturntoworksomstårfortilbaketilarbeid SD StårforStandardavvik,engelskordforStandarddeviation. Beskriverspredningisvarfrastudietsinformanter.HøytSD indikereratinformantersvareruliktellerspredt,menslavtsd betyrstørreenighet. 7

9 Sammendrag Bakgrunn:Sykefraværerenbetydeligutfordringforsamfunnetsomhelhetogfor individetsomrammes.norgesutgifterforådekkesykefraværoguføretrygderdet høyesteperinnbyggerblantverdens34oecdland.muskel/ogskjelettplagerer viktigsteårsaktillegemeldtsykefravær.detervanskeligereåkommetilbaketilarbeid jolengerpasientenerfraværende.regjeringenigangsattederfornorgesstørste sykefraværsreduserendetiltaki2007,kalt Raskeretilbakeordningen.Hensiktenmed ordningeneratutsattepasientgrupperskalsikresrasktilgangpåtjenesterforraskere tilbakeføringtilarbeid.pasientermedmuskel/ogskjelettplagererstørstemottakerav denneordningen.detilbysenrekkeuliketilbud.hvormangeoghvilketypersomer involvertibehandlingstilbudenedereskanvarieresværtmye. Mål:Måletmedstudienvaråfåøktkunnskapom raskeretilbake/ordningens profesjonstilbudtilsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager.hensiktenvarå undersøkeihvilkengradprofesjonssammensetningenhaddesammenhengmed sykemeldtestilbakeføringtilarbeid. Metode:StudienerendelavennasjonalevalueringiregiavPresenterIRISog HøgskoleniOslo.Utvalgetidennestudienbestodav250sykemeldtepasienteri arbeidsføralder.58,4%avdissehaddemuskel/ogskjelettplagersomprimærdiagnose ogvarstudiensmålgruppe.forsammenligningsgrunnlag,bleresultaterfraalle sykemeldteinkludert.deterblittbenyttetkvantitativmetodebasertpå selvadministrerendespørreskjemautfyltavpasientogbehandler,samt sykefraværsstatistikkfraarbeids/ogvelferdsforvaltningen.involverteprofesjoneri tilbudeneogtilbakeføringsgradvedbehandlingssluttogtremånedersenereble analysert.detblebruktdeskriptivstatistikk,kji/kvadrattester,binærogmultivariat logistiskregresjon. Resultater:Raskeretilbake/tilbudenetilpasientermedmuskel/ogskjelettplager bestodavover20forskjelligeprofesjonerog63forskjelligesammensetningeravdisse. Fysioterapeutoglegevarinvolverti84/90%avtilbudene.Gjennomsnittligvardetfire profesjonerihverttilbud.fysioterapeutvarenesteprofesjonsomassosiertestatistisk signifikant95%ki:1,2/114,5,p=0,036)medmuskel/ogskjelettpasienters tilbakeføringsgrad.tilbudfradenneprofesjonenøktesannsynlighetfortilbakeføring 8

10 medmellom11/12ganger,sammenlignetmedpasientersomikkemøttefysioterapeuti sinetilbud.monofagligtilbudvistenegativstatistisksammenheng95%ki:0,04/0,75, p=0,019)medtilbakeføringsgraden.sjansenforåkommetilbakeiarbeidbleredusert medfemgangersammenlignetmedandresomikkefikkettilsvarendetilbud. Konklusjon:Raskeretilbake/ordningenbeståravmangeulikeprofesjonerog mangfoldigesammensetningeravdisse.fysioterapeutvistepositivsammenhengmed tilbakeføringenavsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager.monofagligtilbudvirker motsatt.størrepasientpopulasjonvilleværthensiktsmessigforåøkekunnskapenom profesjonssammensetningerogderesbetydningforensunnogtryggtilbakeføringav sykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager. 9

11 1.Introduksjon 1.1Bakgrunn Sykefraværoppfattessometalvorligmenneskeligogsamfunnsmessigproblem Edwardsetal.,1992).Arbeidsrollenersterktknyttettilmennesketsidentitet Kielhofner,2008)ogerkildetiløkonomiskstabilitet,rutineogstrukturihverdagen. Sykefraværtruerdisseområdeneogkanmedførenedsattlivskvalitet,tapavselvtillit, fysiskdekondisjonering,angst,ogfryktfornyeskaderbilsker,wiseman,&gilbert, 2006;Bowling,1995;M.J.Durand&Loisel,2001).Forskningviseratsannsynlighetforå returneretilarbeidreduseresdrastiskjolengerdensykemeldteerfraværendeadams, Ellis,Stanish,&Sullivan,2007;Waddel&Sawney,2002).Åsikreatflestmuligkandelta heltellerdelvisiarbeidsliveterderforavstorbetydningfordenenkelteshelseog livskvalitetbültmannetal.,2009;westmanetal.,2006;aas,2009).dennorske befolkninghargenereltgodhelsetilstandsammenlignetmedandreeuropeiskeoecd landoecd,2012a).likevelhevdesnorgeåhaspesielthøyesykefraværstalliet internasjonaltperspektivløvås,2004).dettemedførerstorekostnaderforsamfunnet somhelhetm.j.durand&loisel,2001).ifølgeoecd/rapportutgitti2012utgjorde Norgessamledeutgiftertiluføretrygdogsykefravær4,8%avlandetsBNP.Detvarover dobbeltsåmyesommotgjennomsnittlige1,9%avbnpforandreoecdlandi2007 OECD,2012b).Norgesutgiftertiluføretrygdogsykefraværerdethøyesteper innbyggeravalleverdens34landinkludertiordningeni2007oecd,2012b,2013). TilbakeføringavpasientererdermedavstorbetydningforNorgesøkonomi. Pasientermedmuskel/ogskjelettplagererdengruppensomkostersamfunnetmest Ihlebæk&Lærum,2004;E.Lærumetal.,2013).Samledesamfunnsøkonomiske kostnadervarutfratilgjengeligestatistikkerfra2009estimerttilårlige69/73milliarder kronernårhelsetjenesten,arbeids/ogvelferdsforvaltningennav)ogarbeidsgiveres kostnaderbleinkluderte.lærum,etal.,2013).pasientgruppenharsiden diagnoseregistreringenstarteti1992toppetstatistikkeroverkortereoglangvarig sykefravær,samtuføreytelserinorgebrage,ihlebæk,natvig,&bruusgaard,2010; FORMI,2012;Tollerud,2005;Westgaard,2007).Gruppendominertefortsattlandets legemeldtesykefraværfjerdekvartal2012med32.5%nav,2012).uføretrygdedemed muskel/ogskjelettplagerhargenereltholdtsegstabilthøytsisteårene,menutgjørnå neststørstegruppeetterpsykiskelidelsersomharøktiomfang.sammenstår diagnosegruppenefor62,5%avlandetsuføreytelser,ogmuskel/ogskjelettplager utgjøralene30.9%nav,2011).ifølgeullensakerundersøkelsenutførti2004,har11% 10

12 avbefolkningenmuskel/ogskjelettsmerterettstedårlig,mens39%oppgirsmerterfra 5ellerflereområderKamaleri,Natvig,Ihlebaek,Benth,&Bruusgaard,2008). Majoritetenavpasientermedmuskel/ogskjelettplagerharetgodartetogkortvarig forløpaasetal.,2011).hverfjerdetilfemtepasientfårmeromfattendeplagersom resultererilangvarigutfallkroenke,2003;latham&davis,1994).muskel/og skjelettplagerharennærtilknytningtilmentalelidelsermykletun&knudsen,2009). Smerterframuskel/ogskjelettsystemetkanovertidgitotilfiregangerhøyere forekomstavangstogdepresjon.merkomplekseproblemstillingergjørbehandlingen spesieltutfordrende.itilleggkompliseresbehandlingenavatflertalletharuspesifikke helseplager.gradavsykelighetkanidissetilfellerikkepåvisesmedisinskkroenke, 2003;Aas,2009).Debestestrategierforåunngålangtidssykefraværoguføreytelserer fortsattenuløstgåtepatrickloiseletal.,2005). Åfinneeffektivetiltakfor pasientgruppenstilbakeføringvilpotensieltkunnesparemangemenneskerforlidelser ogvilkunnebidratilstorehelseøkonomiskegevinsterihlebæk&lærum,2004). DeterstorpolitiskviljetilåprioriteretiltakforåreduserefraværetNordisk Ministerråd,2005).EttavdissetiltakeneerRaskeretilbakeordningenRT/ordningen). Raskeretilbake/programbleetablertavsykelønnsutvalget1.mars2007Helse/og omsorgsdepartementet,2007).lovendringersikrertettereoppfølgingavden sykemeldtenav,2007).tilskuddsordningertilhelse/ogrehabiliteringstjenestenhar bidratttilatspesialisthelsetjenestenharutvidetsitttilbud.slikkanpersonersom alleredeerellerstårifareforåblisykemeldtfåraskeretimetilspesialistogeller rehabiliteringstilbudenndeellersvillegjortutenetsliktordning.navharutviklet tilbudomarbeidsrettetrehabilitering,avklaringavarbeidsevneogoppfølging Arbeidsdepartementet,2009).Daordningentreddeikraftkunnefagutøvereetablere tilbudutenatdetblestilt spesifikkekravtilinnhold,kompetanse,koordineringog kvalitet. EnsåkaltbottomBup Bstrategi,dermangeulikeprosjekterblomstreroppsom følgeavgodtilgangtilressurser Aas,Solberg,Strupstad,etal.,2011).Resultatetble mangeuliketypertilbudholmås&kjerstad,2010)medetmangfoldavprofesjoner Aas,Solberg,&Strupstad,2011).Intensjonenmedtilbudenevargod,mentilbudenemå utviklesogforbedresforåoppnåraskeretilbakeføringtilarbeidslivetaas,2009).det eravgjørendeådefinerehvilkenkompetansedemåinnehaforågieffektfor tilbakeføringenaas,solberg,strupstad,etal.,2011).sammensetningeravprofesjoner bledannetfornuftsmessigogikkeforskningsbasertviletspesifiktstudieavprofesjoners 11

13 betydningforraskeretilbakeføringværeheltessensielt. 1.2Tidligereforskningpåområdet 1.2.1Samarbeidmellomprofesjoneroghelhetligkompleksrehabilitering Ihelsetjenestenerteam/arbeidblittveletablertGlendinning,Rummery,&Clarke,1998; Hultberg,Lönnroth,&Allebeck,2003).Engenerelloppfatningsområdererat samarbeidmellomulikeprofesjonerermereffektivtenntjenesterutensamarbeid Schmitt,2001;Storrø,Moen,&Svebak,2004).Canadastartettidligmedmerkompleks arbeidsrettetrehabiliteringsprogram,sherbrookemodellenpatrickloiseletal.,1997). Rehabiliteringsmodellenbyggerpåhelhetligforståelseogskreddersyddebehandlingi forholdtildetenkelteindividsbehov.sykefraværsresultatenevarsignifikantlavere blantmuskel/ogskjelettpasientersommottokdetteoppleggetsammenlignetmed enklereintervensjonerm.jdurand,vachon,loisel,&berthelette,2003;p.loiseletal., 2002).Modellendannetderforutgangspunktforetlignende multidisciplinary polikliniskprograminederlandanemaetal.,2007;anemaetal.,2003)oget koordinertogskreddersydd interdisciplinary rehabiliteringsprogramsomblestartet mernyligidanmarkbültmann,etal.,2009).disseprogrammeneharvistbedreeffekter fortilbakeføringenavpasientermedmuskel/ogskjelettplagerennvanligbehandling somforeksempelfysioterapiellerkiropraktor)bådeiformavfærresykefraværsdager ogsamfunnsøkonomiskebesparelseranema,etal.,2007;bültmann,etal.,2009).når tiltakitilleggerknyttettilpasientensarbeidsplass,viserdesegåøke tilbakeføringsgradenytterligerehlobiletal.,2005;karjalainenetal.,2003a; Karjalainen,VanTulder,Jauhiainen,Hurri,&Koes2001;Krause,Dasinger,&Neuhauser, 1998;PatrickLoisel,etal.,2005).Helhetligerehabiliteringsprogramsominneholderen kombinasjonavtiltakvirkermereffektivtforsykefraværetenn usualcare generelle rådomaktivitetfrafastlege),arbeidsplassbesøkogvanligbehandlingalenepatrick Loisel,etal.,2005) Framedisinsktilbiopsykososialtilnærming Rehabiliteringhartradisjoneltbeståttibehandlingderdeterblittbenyttetenklere medisinskeintervensjoner.fokusvarrettetmotat eksperter stilteriktigdiagnosefor åkureresykdom.pasientenehaddeenmerpassivrolle.optimalmedisinskbehandling skullegjørepasientenfrisk,slikathan/hunkunnetilbakeførestilarbeidpatrickloisel, etal.,2005).menfremgangsmetodengaikketilfredsstillenderesultaterfor 12

14 sykefraværetgrimshawetal.,2001;ploiseletal.,2001;marklundetal.,1999).fokus påpasientensressurser,funksjonogaktivdeltakelse,vistesegågibedreeffekter PatrickLoisel,etal.,2005).Myndiggjøringavpasienterblemersentralt.Resultatetble merlikeverdigerelasjonermellombehandlendeprofesjonerogpasientenbarbosada Silva,Hugaas,Ljungquist,&Anne,2006).Behandleretokhensyntilatpasientens sykefraværkunneskyldesenrekkekomplekseogmangfoldigeårsaker.sykdomeller problemkunneværeenkombinasjonavbådefysiske,psykiskeogsosialefaktorerpå jobbellerhjemmeploisel,etal.,2001),altsåbiopsykososialtbetingetengel,1977; Nordenfelt,1995).BiopsykososialtilnærmingbledominerendeisykefraværsarbeidetJ. Mæland,2009;Nielson&Weir,2001).Denneforståelsesformenvarbasertpåhelhetlige holistisk)behandlingsmetodera.barbosadasilva&andersson,1996) Ertverr\ellerflerfagligbehandlingbeståendeavflereprofesjonerbedreenn tiltakmedfåprofesjoner? Pasientermedmuskel/ogskjelettplagermottaroftebiopsykososialbehandlingfra profesjonerorganisertsomtverrfagligeellerflerfagligeteambültmann,etal.,2009; Karjalainenetal.,2003b).Bådenasjonaltoginternasjonaltanseesdennepraksisformen sommestsentralreevesetal.,2011).størstedelenavsykefraværsforskninginnen rehabiliteringavpasientermedmuskel/ogskjelettplagererrettetmotryggplager Kunnskapsoppsummeringerkonkluderermedatdisselidelseneseruttilårespondere bedrepåkompleksbiopsykososialrehabiliteringennvedandremuskel/og skjelettplagerpatrickloisel,etal.,2005).detlaterogsåtilåværeenighetomat kombinasjoneravtiltakfavnerflereavdeindentifiserteproblemområderogsynesmer effektiveforsykefraværetennsingleintervensjonerpatrickloisel,etal.,1997; Taimela,Takala,Asklof,Seppala,&Parviainen,2000).Menandrestudierviseringen forskjelleritilbakeføringsgradnårtverr/ellerflerfagligbehandlingsammenlignesmot tradisjonellbehandlingvedmuskel/ogskjelettplagerekberg,björkqvist,malm,bjerre/ Kiely,&Axelson,1994;Hüppe,Glaser/Möller,&Raspe,2006;C.Jensen,Jensen, Christianen,&Nielsen,2011;Westmanetal.,2010).Detmåogsåtasibetraktningat tverr/ogflerfagligeintervensjonererkostbaresammenlignetmedenkleretiltak.atdet finnesmotstridenderesultaterkanblantannetskyldesatstudieneeravulikkvalitet. Karjalainenetal.2003)fantbare2studierav1808abstraktersomoverholdt inklusjonskriterierogsomvaravtilfredsstillendekvalitet.ihennes kunnskapsoppsummeringfra2003understrekerhunderforatdetermangelpåstudier 13

15 avhøykvalitetinnen multidisciplinary rehabiliteringforpasientermedmuskel/og skjelettplagerkarjalainen,etal.,2003a;karjalainen,etal.,2003b).idagpåpekesdet ytterligerebehovforforskningpåpasientgruppen.spesieltetterlysesdet sammenligingeravkompleksrehabiliteringmedenkleretilnærmingersteineretal., 2013).Detkanderforvirkeusikkerthvorvidtprogrammerbørinvolvereflere profesjonerellerfåprofesjonernårtilbakeføringermålet Oppsummeringavforskningomprofesjonersbetydningfortilbakeføring Etkjennetegnveddetprofesjonellearbeidetinnenrehabiliteringermangfoldetav profesjonersombidrarsolvang&slettebø,2012a).hvilkeprofesjoneroghvormange somerinvolvertiprogrammene,variererikkebaremellomtilbudinnadinorge,men detavhengeravland,reguleringerogtypepraksispatrickloisel,etal.,2005).detvil ogsåværeavhengigavtilgjengeligeressurserpådetenkeltesteddisler&pallant, 2001).Flerestudierangirhvilkeprofesjonersomdeltaritiltakeneellerbørdelta.Loisel et.al2005)fremheverdensentralerollenlegemedarbeidsmedisinskbakgrunn, allmennlegerogkoordinatorerharinnenforrehabiliteringavuspesifikkemuskel/og skjelettplageribid).koordinatorsikrersamordningavtilbudgjennomkontaktmed involverteparter,oglegespesialisterharenviktigrollemedåutredeogavdramatisere plager reassurance ibid).legenkanavklarehvorvidtdetersykdomikroppensom forklarerhelseplager,elleromdeterandreårsaker.dersomdetikkeersykdomkan legenforsikrepasientenomathanellerhuntrygtkanværeaktivogreturneretilbakei arbeidaas,2012).ogsåpolitiskedokumenterkonkluderermedatlegeriprimærog spesialisthelsetjenestenerviktigeparterforåreduseresykefraværetst.meld.nr.9, 2006/2007).IDurandet.als.2007)oversiktsartikkelerdetenrekkeulikeaktørersom deltariarbeidsrettederehabiliteringsprogram.ideflesteinkludertestudierinngår arbeidsplasseniprogrammet.ergoterapeut,sykepleier,fysioterapeut,ergonomog hygienikervarhyppigeinvolverteprofesjonerm.j.durandetal.,2007).sherbrook inspirerteprograminneholderhelsefagligeogarbeidsrettedeprofesjoner.etableringav kontaktmedlederogarbeidsplassblirsettpåsomviktig.antalletprofesjonersom deltar,kanavhengeavpasientensplagerogbehovpatrickloisel,etal.,2005;steenstra etal.,2006).bültmannetal.2009)benytterettilsvarendeinnholdisitttverrfaglige program.teametbeståravlegeinnenarbeidsmedisin,fysioterapeutmedyrkesrettet kompetanse,kiropraktor,psykologogsosionomsomopprettholderkontaktmed kommunalsaksbehandlerogarbeidsplassenbültmann,etal.,2009;steenstra,etal., 14

16 2006).Offentligedokumenterunderstrekeratarbeidsplassenersentralforforebygging avsykefraværogoppfølgingavsykemeldtenou,2000:27). Arbeidsplassenog arbeidsliveterviktigstearenaforinkluderingspolitikken.tiltakforåforebyggeog begrenseutstøtningogekskluderingogforåfremmeinkluderingbørderforistørstmulig gradskjepåogitilknytningtilarbeidsplassen St.meld.nr.9,2006/2007).INorgeog internasjonaltkanfysioterapeutellerergoterapeutværeinvolvertiarbeidsplassen gjennomarbeidsplassvurderingogergonomiskrådgivningaas,2009).skollerudet.al 2008)visergjennommetaanalyseratergonomisketiltakhareffektpåsykefraværet. DetharogsåhjelpemidlerogfysioterapialeneSkollerud,2008). KunnskapsoppsummeringutførtavEllingsenetal.2010)fantmangearbeidsrettede tiltakutengunstigeeffekterfortilbakeføring.mentrepunkterblefremhevetsom sentraltforreduksjonavsykefravær;/godtsamarbeidmedbedriftshelsetjenesteni tilleggtilmyndiggjøringavpasient/brukeroginvolveringavansatteellingsen,kiær, Labriola,&Aas,2010).Forskninghargjennomgåendevistatrelasjonenmellom profesjonerogpasienteravstorbetydningforbehandlingsresultatetlambert& Barley,2002;Miller,Duncan,&Hubble,1997).Deterflereholdepunkterforatselve relasjonenerviktigereennprofesjonenstekniskeferdighetergilbert&leahy,2007; Rogers,1957).Tilnærmingpregetavempati,ubetingetpositivanerkjennelseogekthet ervirkningsfulltibid).jensenetal,undersøkterollenavpsykologitverrfaglig behandlingforkroniskenakkeogskuldersmerteri.jensen,nygren,&gamberale, 1995).Idenenegruppenfungertepsykologensom coach avhelsepersonelliteamet; 5timerperpasient.Idenandregruppenvarkontaktendirektemedpasientene;17 individuelletimer.beggegruppenevistesignifikanteeffekterforsykefraværet,hvorav coachingvarmestkostnadseffektivtibid).ferskerestudierbekrefteratpsykologisk tilnærmingsomkognitivogatferdsmessigterapi)erverdifulltforpasientermed langvarigemuskel/ogskjelettplager.nårmetodenkombineresmedøvelserog aktiviteter,økertilbakeføringsgradenforgruppenhoffman,papas,chatkoff,&kerns, 2007;Savigny,Watson,&Underwood,2009). Nårpasienterskulleoppgihvadementevardetviktigstetiltaketdehaddemottatti tilbakeføringsprogram,vardetdenpsykologiskeundervisningendetstoreflertallet fremhevetmeijer,hugenholtz,sluiter,&frings/dresen,2008).ennyerestudieviser derimotatfysiskaktivitet,livsstilsendringerogergonomisktilretteleggingerå foretrekkefremforopplysningstiltakogpsykologisketiltakmajoretal.,2011)mange ulikeprofesjonermedulikkompetansekanseuttilåværeviktigeaktøreri sykefraværsarbeidet.mendeteksistererbegrensedevitenskapeligestudiersom 15

17 sammenlignertyperprofesjoneritilbudene,antallprofesjoneroghvordandette påvirkertilbakeføringen.detlegitimererbehovetformerforskningpådetteområdet. 1.3Studiensmål,forskningsspørsmåloghypoteser Måletmeddennestudienvaråfånykunnskapomhvilkeogantallprofesjonerenfår tilbudfraiettilbakeføringsprogram,ogtilbakeføringsgradenblantsykemeldtesom deltok.detteblevurdertrettettertilbudssluttogtremånedersenereforsykemeldte medmuskel/ogskjelettplagerogovenforallesykemeldtesomdeltok.merspesifiktvar måletåbesvarefølgendeforskningsspørsmål: 1. Hvilkeprofesjonermøterdesykemeldte? 2. Hvilkeprofesjonssammensetningertilbysdesykemeldte? 3. Erdetensammenhengmellomhvilkentypeprofesjonsombidrarog tilbakeføringsgraden? 4. Erdetensammenhengmellomantallprofesjonerogdensykemeldtes tilbakeføringsgrad? Følgendehypoteserbletestet: 1. Deteringensammenhengmellomtypeprofesjondensykemeldtemottarog pasientenstilbakeføringsgradtilarbeidslivet. 2. Deteringensammenhengmellomantallprofesjonersomtilbysdensykemeldte ogtilbakeføringsgraden 1.4Avgrensningogfremgangsmåte Primærtvilstudienværerettetmotsykemeldtemedmuskel/ogskjelettplager.Foråha mulighetforsammenligningviltematikkenogsåbelysesvedhjelpavresultaterfraalle sykemeldtesomdeltokirt/programmet.detgisdainnblikkidettotaletilbudettilde sykemeldte.studietharetrehabiliteringsperspektivogmindrefokusrettesderformot forebyggendestrategier.profesjonersdeltakelseinterntitilbakeføringsprogramtil sykemeldtekartlegges.grunnetoppgavensomfangharstudienblittavgrensettilå gjeldeutvalgteprofesjonerssammenhengmedtilbakeføring.hvordanprofesjonene spesifiktarbeidermedrehabilitering,tiltakknyttettilarbeidsplassogsamarbeidmed NAVblirikkegjennomgåttidetalj. 16

18 2.Teoretiskbakgrunn 2.1Profesjon InnenRT/ordningenmøterpasienterforskjelligeprofesjoner.Profesjonerkandefineres påforskjelligemåter.dethargjennomprofesjonsforskningenshistorierådetuenighet omhvordanprofesjonsbegrepetskalforståsfauske,2008).ifølgefreidons2001)er profesjonerdesombenytterogutviklerkunnskapogverdiersomtrengsforåsikregode ognødvendigetjenesterforbefolkningensolvang&slettebø,2012b).smeby2008) forklareratdetergjennomprofesjonsutdanningerdenenkelteblirkvalifisertog sertifiserttilåutøveetbestemtyrke.utdanningsørgerforkontrollavtjenesterog kompetansesomdenenkeltemåtilegnesegsolvang&slettebø,2012b).torgersen 1972)harfølgendeforklaringpåprofesjon: enbestemtlangvarigutdanningervervesav personersomstortsetterorientertmotoppnåelsenavetbestemtyrkesomfølgersosiale normersomikkekanfyllesavandrepersonerenndensomharutdanningen Torgersen, 1972).Torgersensforståelseavprofesjonsbegrepetproblematiseresvedatkunet begrensetantallyrkerinkluderes.legerogpsykologerharlengreutdanningminst5 år)ogyrkesmonopol.sykepleiereogandreyrkesgruppermedkortereutdanning benevnesderimotikkesomreneprofesjoner,mensomdelprofesjonertorgersen, 1972). InnenRT/studietharingenprofesjonerpåforhåndblittfremhevetsommer betydningsfulleennandre.allebehandlerevurderespåliklinje.molander&terums 2008)definisjonavprofesjonsbegrepetsynesderformerpassendeistudiet.Deskiller profesjonsbegrepetito:et performativt oget organisatorisk aspekt.førstnevnte visertilhvaprofesjonenegjør,derespraksis.begrepetinnebæreråyteeksperttjeneste, anvendeteoretiskkunnskap,ferdigheteroginterageremedenannenpartsomer avhengigavdereshjelpforåløseetproblem.detforutsettesentillitsbasertrelasjon mellompartene.profesjoneroppfattessomeksperterinnenforsittområde.det organisatoriske aspektetomfatterprofesjonerskontrolloveregnearbeidsoppgaver. Debesitterenvissautonomiiutførelsenavdem.Profesjonerforpliktersegtilen ansvarligprofesjonsutøvelsegjennomensamfunnskontrakt.profesjonkanomtalessom enmåteåorganisereeksperttjenesterpå,ogerenmåteåinstitusjonalisereekspertise påmolander&smeby,2013). Profesjonerinngåriuliketyperarbeidsorganisasjoner, sosialedelsystemer,isykehusellerskolenellerividereforstandhelseveseneller utdanningssystemet Molander&Smeby,2013). 17

19 Idenneoppgavenerdetfokuspåprofesjonerinnenhelsevesenetellerhelsetjenesten finansiertavrt/midler.helsetjenestendefineresinou1992:8som tiltaksomkommuner,fylkeskommunerogstatenkanellerskalsørgeforihenhold tillovellerannenrettsgrunnlagforatbefolkningentilenhvertidskalfådekketsitt behovforhelsehjelp Ort.prp.nr.12,1998B1999) NorskPasientforeningtilføyer privatvirksomhetsomtilbyrhelsehjelp ibid) IdagenshelsetjenestearbeidermangeuliketyperprofesjonerSolvang&Slettebø, 2012b).Behandlendeprofesjonerkanhahelsefagligbakgrunn,ogbliromtaltsom helsepersonellmedmedisinskkompetanse.detforutsettesautorisasjonellerhelselisens tilåpraktisereinorge.helsepersonellharbeskyttedeyrkestitler.ifølge Helsepersonelloven 48inkluderesbådeergoterapeut,fysioterapeut,klinisk ernæringsfysiolog,lege,psykologogsykepleierlovdata,1999).andreprofesjonerirt/ ordningenoppfyllerikkekriterienetilhelsepersonellloven.dettegjeldersosionomer, attføringskonsulenter,arbeidsinstruktørerogpedagogermedprofesjonsutdanningog profesjonermedtilleggsutdanningsomgirpraktisk/pedagogiskkompetanse St.meld.nr.16,2001/2002).Helsetjenestensuliketyperprofesjonsarbeidog organiseringstyresblantannetavpolitiskebestemmelser,rettsligekravogbevilgninger Molander&Smeby,2013). 2.2Ulikeformerforprofesjonellpraksis DetfinnesflereulikeformerforprofesjoneltsamarbeidSolvang&Slettebø,2012a) ellerprofesjonellpraksis.profesjonerkanblantannetværeorganiserttverrfaglig, flerfaglig,integrertfagligellermonofaglig Tverrfagligsamarbeidtverrprofesjoneltsamarbeid) Tverrfagligogtverrprofesjoneltsamarbeidbenyttessynonymt.Internasjonaltbenyttes detengelskebegrepet interprofessional Willumsen,2009)eller interdisciplinary.i spørreskjemabenyttestverrfaglighetogdennebenevnelsenbenyttesderforistudiet. Tverrfagligvilsiatflereprofesjonerarbeidertettsammenomåløseoppgavergjennom 18

20 fellesinnsatsmotetfellesmåld`amour&oandasan,2005;willumsen,2009).med andreordjobbesdetforenhelhetligforståelsepåtversavflereprofesjonerlauvås& Lauvås,2009).Hverprofesjoninneharsinkompetanse.Kunnskapsdelerfraulike profesjonersammenfattes.dettegirenfelleskunnskapsbasesombenevnestverrfaglig D`Amour&Oandasan,2005;Willumsen,2009).Kunnskapenomformessammenog integreresiyrkesutførelsenhagland&solvang,2012).samtidigerdetviktigåvære klaroveratdenneformenforsamarbeidkanværekrevende.detforutsetteshøygradav fleksibilitetogbevissthetomegenogandreprofesjonerskompetanse.oversiktover tjenesterernødvendigforåivaretaethelhetligbehandlingsoppleggforpasienten. Profesjonerbøropptremedgjensidigrespektogviljetilåstimuleretilgodeløsninger, fagligutviklingogkvalitetwillumsen,2009) Flerfagligsamarbeidflerprofesjoneltsamarbeid) Flerfagligellerflerprofesjoneltsamarbeidbeskriverenannensamarbeidsform. Flere oversettesoftemed multi påengelskogbegrepetflerfagligmed multi/professional eller multi/disciplinarypractice Willumsen,2009).Flereprofesjonererinvolvert, mendeteringendirektekontaktmellomdisse.teamarbeidetermindreintegrertenn vedtverrfagligpraksishagland&solvang,2012).profesjoneneutvekslerinformasjon ogløserenfellesoppgave,mendearbeiderselvstendig.samarbeidetermindreuttaltog oppgavensomskalløsesmersentrald`amour&oandasan,2005).personerutenom fagmiljøenemålageenhelhetligtolkningavtilbudethagland&solvang,2012) Integrertfaglighet Integrertfaglighetbenyttessynonymtmedfellesfaglighet.Profesjoneneharfelles forståelseogviten.deterfokuspåhelhetogfellesansvar.integrertfaglighethevdeså væreoverordnettverrfaglighetlarsen,1994).alleprofesjonerharfellesforståelsesom kommuniseresovenforpasientenogandre Monofaglig Profesjonerkanogsåpraktiserealene,detvilsiåhaensingelterapeutisktilnærming Taimela,etal.,2000).InnenRT/kartleggingenbenyttesbegrepetmonofaglighet. MonofaglighetharværtenvanligbehandlingsforminnenmedisinsktilnærmingPatrick Loisel,etal.,2005) 19

21 2.3Denbio)medisinskehelsemodellen Detharværtlangtradisjonfordenbio)medisinskemodellenihelsevesenetBendelow, 2009).DenamerikanskefilosofenChristopherBoorse1977)anseesåværedensom forklarermodellenbestj.mæland,2009).hanbeskriverkroppensomenmekanisk enhetsombeståravenkeltdelermedhversinfunksjonellerformålboorse,1977). Kropp,sinnogmiljøblirbehandletsomadskiltefenomenerBendelow,2009).Helse anseessomfraværavsykdom.sykdomernegativeavvikfrasunnhetsnormalenog registreresgjennomvitenskapeligeundersøkelserboorse,1977).modellenforklarerog håndtererhelseogsykdomutfraenfysisk/kjemisk/biologiskmåtefugelli&ingstad, 2009).DenharøktfokuspåakuttsykdomBendelow,2009).Sykdomreduserestil tilstanderistadigmindrekroppsdelerellertilbegrensedebiologiskeprosesser,ogsies derforåværereduksjonistisk.innenforbio)medisinharmodellenværtensuksess Gjernes,2004).Menmodellenharogsåmøttendelkritikk.Densiesåværesnever Schei,2007).Tilnærmingsmåtentilpasientenernaturvitenskapeligogteknologisk.Det erfokuspådensykekroppsdelen,mensdethelhetligemennesketikkeblirsett.detkan medføreenasymmetriskrelasjonmellompasientogbehandler,hvorhjelperenfår makten ogerdensomkan,mensdenhjelpetrengendefølersegsykogavmektigibid). Oppfattelsenavhelsegjøresdermedutfraprofesjonellekspertforståelsehvorpasienten representereretpassivtobjekt. 2.4Denbiopsykososialemodellen Denbiopsykososialehelsemodellenersomdetharblittnevnttidligereistudien,en holistiskhelhetlig)modellengel,1977;j.mæland,2009;nordenfelt,1995).modellen benyttesistadigstørregradinnenrehabiliteringavpasientermedmuskel/og skjelettplager.åse helemennesket kanværenødvendigforåkommeimålmed behandlingen,ellersrisikerermanat denhjelpensomgis,bareblirhalv,elleratdenikke engangnårfrem Svenaeus,2005).Deterspesieltviktignårenskalhjelpepasienter medplageravlangvarighetibid).denbiopsykososialemodellenbleutvikletsomsvar påkritikkentildenbiomedisinskemodellen.denserpåkropp,sinnogsosiale omgivelsersomgjensidiginteragerendeforhold.helseogsykdomkanhaetbiologisk utgangspunkt,menitilleggerpersonenspsykiskeegenskaperogsosialeforholdrundt personenviktigeforklaringsfaktorerengel,1977).behandlendeprofesjonervilmeden biomedisinsktilnærmingfremhevepasientenshandlingsevneogmulighetforhandling ogikkebarekroppsligfunksjon.evnerpersonenårealiseresinevitalemål,kan personensiesåhagodhelse.begrensespasientenidetteharpersonenikkeoptimal 20

22 helsemen ohälsa Nordenfelt,1995).Detersentraltatprofesjonerinneharnødvendig kompetansetilåbiståpasientenslikatutfordringerkanhåndterespåenbestmulig måte. 2.5Profesjonerskompetanse Kompetanseforståssomevnetilåmestredespesifikkeutfordringervimøterivårt dagligeliv Brataas,2003).Kompetanseerlærtogforutsetterkontinuerligevneogvilje tilnylæringbrezinka,2001).begrepetomfatteråværeåpenforendring,heletiden genererenykunnskapogforbedreegenatferdalmås,2009).who1988)fremhever ogsåatkompetanseerprofesjonersevnetilåutøveenvissprofesjonellfunksjon.det innebæreratprofesjoneropptrerprofesjoneltisinpraksis,harnødvendigkunnskap, intellektuelleferdigheterogholdningerwho,1988).profesjonsforskningunderstreker atkompetansekreverbådepraktiskeferdigheter,teoretiskkunnskap,erfaringsbasert kunnskapogevnetilåreflektereoverengenatferdlycke,1996;skau,2008). Profesjonellkompetanseinnebærerevnetilåanalysereogløsebådemedisinskeog helsefagligeproblemergjennometiskveloverveidhandling.detforutsetteset kunnskapsbasertsamspillmedpasienterbrataas,2003).pasienteneirt/ordningen kanhaulikeproblemersomskalløsesmedmålomrasktilbakeføringtilarbeid. 2.6RaskeretilbakeordningenRT\ordningen) Raskere/tilbake blebesluttetavsykefraværsutvalgethøsten2006ogetablert1.mars 2007Helse/ogomsorgsdepartementet,2007).Lovendringersikrertettereoppfølging avdensykemeldteogpersonersomstårifareforåsykemeldesnav,2007).forløper tilordningenvarintensjonsavtalenia/avtalen)sombleinngåttmellommyndigheterog arbeidslivetsparteri2001ometmerinkluderendearbeidslivot.prp.nr.29,2001/ 2002).EtviktigvirkemiddelvartidligintervensjonIntensjonsavtalen,2010).Rask tilgangpåtjenestertenkesåsikreraskeretilbakeføringtilarbeid.rt/tilbudeneer innordnetstoregrupperavsykemeldte.pasientermedmuskel/ogskjelettplagerer størstediagnosegruppeaas,solberg,&strupstad,2011).allegraderav sykemeldingsprosenterinngåritilbudet.leger,kiropraktorellermanuellterapeutkan henviseaktuellekandidaternav,2013).aasetal2011)harlagettabell1somgir oversiktoveralledeulikert/tilbudeneogpasientgruppersomtilbysbehandlingfor rasktilbakeføringaas,solberg,&strupstad,2011). 21

23 Tabell1.DeåtteraskereBtilbaketilbudene,2007B2011 Tilbud finansiert av helseforetak Tilbud finansiert av NAV Tilbudstype Medisinsk og kirurgisk behandling* Rehabilitering i sykehus somatikk* Behandling og rehabilitering psykiatri* ARR i opptreningsinstitusjoner* Oppfølging Avklaring Arbeidsrettet rehabilitering Behandling, lettere psykiske /sammensatte lidelser Definisjon Sykehus/private sykehus/klinikker. Ortopedisk/nevrologisk behandling, evt. radiografi. Alle har et kirurgisk tilbud. Rehabiliteringstilbud i sykehus. Oftest polikliniske tilbud. I hovedsak ved rygg, nakke- og skuldersmerter. Sjeldnere ved ervervede hjerneskader, stress, revmatiske sykdommer og kreft. Diagnostisering, funksjonsvurdering, fysisk trening, pasientundervisning og opplæring. Fokus på individuell mestring. Sykehusavdelinger, klinikker og distriktspsykiatriske sentra.psykiske problemer og/eller rusavhengighet. Behandling / tverrfaglig rehabiliteringsopplegg. Oftest tilbud til personer med angst og depresjon. Private rehabiliteringsinstitusjoner. Tilbudet gis ofte til langtidssykmeldte med muskel- og skjelettplager, med sammensatt problematikk. Tverrfaglig opplegg, ofte døgnbasert. Opptrening+kognitiv tilnærming, dialog med Nav/arbeidsplass. Private tiltaksarrangører. Ved behov for mer formidlings- og oppfølgingsbistand enn Nav kan tilby. Finne egnede arbeidsoppgaver / arbeidsplass som ikke er prøvd, tilrettelegging av arbeidssituasjon / veiledning. Private tiltaksarrangører. Ved behov for mer avklaringsbistand enn Nav kan tilby. Vurdere om jobben kan utføres hvis arbeidssituasjonen og arbeidsoppgaver blir tilpasset, samt fokus på kompetanse/muligheter. Maks 12 uker. Private tiltaksarrangører. Dag/døgntilbud. Arbeidsforberedende trening/utprøving, kontakt med arbeidslivet, opptrening, opplæring, motivasjon, sosial mestring, livsstilsveiledning. Maks 12 uker. Private tiltaksarrangører. Behandling av helsepersonell. Ved lettere psykiske eller sammensatte lidelser med arbeidsforhold å gå tilbake til, enten som arbeidstaker/næringsdrivene. Maks 18 uker + for friskmeldte inntil 18 uker til. * Disse tilbudsbeskrivelsene ble identifisert i Tjenestestudien i denne evalueringen Aas, Solberg og Strupstad, 2011). Note:TabellenerhentetfratjenestestudienutførtavAsetal.2011Aas,Solberg,&Strupstad,2011). 2.7Tilbakeføringtilarbeid 2.7.1HvaertilbakeføringtilarbeidRTW) Tilbakeføringtilarbeidsliveternorskoversettelseavdetmyebrukteinternasjonale begrepet returntowork RTW)Aas,2009).RTWkanværebådeenprosess,en intervensjonelleretmålpåresultatsteenstra,etal.,2006;youngetal.,2005).idenne oppgavenertilbakeføringmåletforstudien,altsåresultatetsommåles.forskninghar hattfokuspåårsakertilhelseplager,menharværtmindrerettetmotåfinne forklaringsvariablerforhvasomgjøratfolkkommerraskttilbakeiarbeidselander, Marnetoft,Bergroth,&Ekholm,2002).Likevelerdetflerefaktorersomharblittpåvistå assosieremedraskeretilbakeføring.utdanningsnivålabriolaetal.,2006;oecd, 2012a),alderogkjønnassosierersterktmedpasientenstilbakeføringsgradEikemo& Clausen,2007;OECD,2012a).Personermedhøyerekunnskapsogferdighetsnivå kommerraskeretilbakeiarbeidennpersonermedlaverekunnskapsnivåjohannson, 22

24 2007).Detsammeergjeldendeforrelativtungepersoner.Sjansenfortilbakeføring reduseresvedøkendealderdeternoenuenighetervedrørendekjønn.noenstudier favoriserermennnårhensiktenerrasktilbakeføring,mensandrestudierindikererat kvinnerharstørresjanseforåvendetilbakeiarbeidhennessey&muller1995; Infante/Rivard&Lortie,1996;Johannson,2007).Godhelse,godpsykososialstatus,høy tilfredshetmedegenjobb,åværefamilieforsørger,gift,hafåproblemeriforholdtil arbeid,familieogøvrigepersonligerelasjonerpredikererraskeretilbakeføringtilarbeid Haldorsen,Kronholm,Skouen,&Ursin,1998;VanderGiezen,Bouter,&Nijhuis2000). Tilpasningerogtilretteleggingpåarbeidsplassenogopplevelseavkontrollogmulighet tilåinnvirkepåegenarbeidssituasjon,gjørdetogsålettereåfortsatteiarbeid,tiltross forsykdomoghelseproblemer.jobbnærværerbetydningsfulltforindividetsmotivasjon Johannson,2007).Åværemotivertvirkerpositivt,samtåværeietansettelsesforhold Marnetoft,Selander,Bergroth,&Ekholm2001;Sandström&Esbjörnsson,1986; Young,Wasiak,Roessler,McPherson,&Anema,2005).Rasktilgangpårehabilitering Hildebrandt,Pfingsten,Saur,&Jansen,1997;Marnetoft,etal.,2001)ogtilfredshetmed behandlingenassosieresmedøkttilbakeføringbeissner,saunders,&mcmanis,1996; Marnetoft,etal.,2001).Pasientermåikkenødvendigvisrehabiliterestilbaketil utgangspunktetførdekantilbakeførestilarbeidyoung,wasiak,etal.,2005).enkelte måkanskjeværemeråpenforåjusteresinemålutfraårsaktilfraværibid) Utfordringervedtilbakeføring Sykefraværeretkomplekstfenomenhvormangefaktorerspillerinn,ogdetgjør tilbakeføringsarbeidetspesieltutfordrendepatrickloisel,etal.,2005).ofteiverksettes fleretiltakforraskestmuligtilbakeføring.hvasommedførtetilbakeføringenkan dermedværevanskeligåpåviseibid).sykefraværsstatuserutgangspunktnår tilbakeføringsgradenskalmålesogvilavhengeavhvordansykefraværsbegrepet defineres.varierendedefinisjonerproblematiserersammenligningeravsykefravær Edwards,etal.,1992).Ulikhetermellomland,selvmellomNordiskelandvanskeliggjør ogsåsammenligningeredwards,etal.,1992;nordiskministerråd,2005).detgjelder trygde/ogforsikringssystem,loverogregler,utviklingerikonjunkturerogsysselsetting oginkluderingavfunksjonshemmedeoggruppersomvanligviserforbudetmedlavere yrkesdeltakelseibid).godøkonomiskkompensasjonvedfraværpredikerergenerelt laveretilbakeføringsgradhildebrandt,etal.,1997;marnetoft,etal.,2001).norgeer kjentforåharelativthøyøkonomiskkompensasjonvedfraværst.prp.nr.46,2004/ 23

25 2005).Norgeshøyeyrkesdeltakelseogsåblantkvinnerogeldre,samtdeltidsansatte medfunksjonshemming,blirsettpåsommedvirkendeårsaktillandetshøye sykefraværstallsammenlignetmedandrelandibid) Sammenhengenmellomprofesjonerihelsevesenetogpasientens tilbakeføringsgrad ProfessorSteinKnardahl2010)vedStatensarbeidsmiljøinstituttSTAMI)harutviklet enmodellvistifigur1.dengiroversiktoverfaktorersompåvirkerbeslutningenom arbeidellersykefravær.modellentydeliggjørhvaprofesjonerharmulighettilåpåvirke oghvasomliggerutenforprofesjonerskontroll.sykefraværogtilbakeføringbestemmes avfaktorerhosbådeenkeltindividet,virksomhetenellerarbeidsplassenogavaktørerpå samfunnsnivå,hvoravblantannethelsevesenet.faktoreneinnvirkermedulikstyrkeog påulikemåteravhengigavhvertenkeltindivid.individetlarsegpåvirkeavdekravog forventningersomstillspåarbeidsplassen,avkulturelleholdningerogforventninger sområderpåarbeidsplassenogisamfunnetforøvrig.dettevilværemedåforme individetsverdisynogholdningertilarbeidogfravær.helsevesenetnevnessomen viktigaktørisykefraværsarbeidet.individetshelseplagerogproblemerundersøkesog behandles.verbaleognon/verbaletilbakemeldingerfraprofesjonerinnen helsetjenestenvilkunnepåvirkepasientenstotalopplevelseavegenfunksjon,plagerog arbeidsevne.legenertradisjoneltsettsykemelderogvildeltanårendeligbeslutning skaltasompasientenskalellerbørarbeide.pasientenssubjektivebeskrivelseav sykdommer,plagerogkravpåarbeidsplassenliggersærligtilgrunnfordenendelig avgjørelseomfraværellertilbakeføringtilarbeidibid).detkanogsåtasstillingtilom deteraktueltmedrehabilitering. 24

26 Figur1.FaktorersombestemmersykefraværSteinKnardahl,2010). 2.8Rehabilitering Beskrivelseavbegrepetrehabilitering Rehabiliteringerenprosessdermenneskermedskade,sykdomellerhelseproblem ledesfremtilenpåfølgendetilstandhvordennyesituasjonhåndteresbautz/holter, Sveen,Søberg,&Røe,2007;Solvang&Slettebø,2012a).Rehabiliteringbetyrå gjeninnsetteverdighet Lie,1996).Begrepetomhandlerihvilkengraddetenkelte individkangjenvinnetidligerefunksjoner,aktiviteterogdeltakelse.dersomdetikkelar seggjøreåblisomfør,måindividetsønskerogmåljusterestilsvarendebautz/holter, etal.,2007).profesjonerharenviktigformidlingsrolleiåtilretteleggeformulighetentil ålevegodtmedenfunksjonshemminghammell,2006).rehabiliteringermestsentrert omindividetshelseogfunksjon,mensbehandlingerrettetmotsykdomsprosesser Stucki,Ewert,&Cieza,2002).Likevelbenyttesofterehabiliteringsynonymtmed behandlingbautz/holter,etal.,2007),ogdetertilfelleidenneoppgaven. 25

27 Rehabiliteringeretvidtbegrephvorsamarbeidmellomulikeinstanserogprofesjoner erspesieltviktigbratland,2005;feiring,1999).profesjonerutfordresiåbalansere myndigheteneskravogføringermedpasientersønskerogbehovitilleggtilegne profesjonellevurderingersolvang&slettebø,2012a).foråforståhvamyndigheter leggerirehabiliteringsbegrepet,benyttesrehabiliteringsmeldingensdefinisjon beskrevetist.meld.nr.21ansvarogmeistring1998/99).rehabiliteringforståssom tidsavgrensa,planlagdeprosessarmedklaremålogverkemiddel,derfleire aktørarsamarbeideromåginødvendigassistansetilbrukarensineigeninnsatsfor åoppnåbestmogelegfunksjonsbogmeistringsevne,sjølvstendeogdeltakingsosialt ogisamfunnet. St.meldnr /99,kap.2.1) IRehabiliteringsmeldingenanmodesdetåbenyttehelhetligtilnærmingpåenplanlagt måtederindividetsbehovbørstyreprioriteringerorganiseringogvalgavtiltak. St.meld.nr.21,1998/1999).Samhandlingsformenav1.januar2012understrekerat kvalitetpåtjenesterbørstyrkesytterligeregjennomsømløseogbedrekoordinerte tjenester.detkanfremmesvedtetteresamarbeidmellomulikeprofesjonerog forvaltningsnivå,samtsterkerebrukermedvirkningsamhandlingsreformen,2012) Inndelingavrehabilitering Rehabiliteringeretfellesbegrepformedisinskrehabiliteringtidligeremedisinsk attføring),yrkesmessigrehabiliteringogsosialrehabilitering.rehabiliteringsbegrepet benyttessynonymtmedattføringnou,1997:20). Medisinskrehabilitering Medisinskrehabiliteringforegåretteratpasienterhargjennomgåttulikeformerfor sykdomellerskadebratland,2005).helsedirektoratetdefinerermedisinsk rehabiliteringsom helsetjenestensplanmessigearbeidforatdensomerfunksjonshemmetpågrunn avsykdom,skadeellermedfødtlyteskalgjenvinne,bevareellerutvikle funksjonsevnenog/ellermestringsevnemedsiktepåstørstmuliggradav selvstendighetoglivskvalitetpåegnepremisser NOU,1997:20) Yrkesmessig/arbeidsrettetrehabilitering 26

28 Formåletmedyrkesrettetrehabiliteringeråbringetidligereyrkesaktivetilbaketil arbeidslivetbøring,2002).tildetteformålbenytteskombinasjoneravmedisinsk rehabilitering,trenings/ogarbeidsrelatertetiltakhauglietal.,2010). Sosialrehabilitering: Integreringogsosialdeltakelseeroverordnedemålsetningeriblantannethelse/trygde/ ogarbeidslovgivning.profesjonersoppgaverinnebæreråsikrerammebetingelserfor sosialkontaktogivaretakulturellerettigheter,samthumanitæreforholdnou,1995: 6). 2.9Muskel\ogskjelettdiagnoser Genereltommuskel\ogskjelettplager Muskel/ogskjelettdiagnosererviktigsteårsaktilrehabiliteringDagfinrud,Kjeken, Mowinckel,Hage,&Kvien,2005;Grotle,Hagen,Natvig,Dahl,&Kvien,2008).Pasienter medmuskel/ogskjelettplageromfattersykdommer,plager,skader,smerteroglidelseri muskel/ogskjelettsystemetlothe,2013;e.lærum,etal.,2013).idettestudiet benyttesmuskel/ogskjelettplagersometfellesbegrep.somdetfremgårinnledningsvis hardennediagnosegruppentradisjoneltsettværtdenstørsteutfrasykefraværog uførestatistikker.pasientermedmuskel/ogskjelettplagerinneholderetvidtspekterav uliketilstandermedstoreindividuellevariasjoneriutbredelseavsymptomerogplager Lothe,2013;E.Lærum,etal.,2013).Deflesteavpasienteneangirsmertersomet sentraltproblem.smerterbidrarsammenmedfryktfornyesmertertilnedsattfunksjon oglidelseihlebæk&lærum,2004;s.knardahletal.,2008;ursin,2003).lidelsenkan væreavbådefysiskogpsykiskkaraktercrowther,marshall,bond,&huxley,2001; Johansson,Lundberg,&Lundberg,2006).Spesieltvedtilleggslidelsermedsmerterflere steder,kanpasienteneopplevenegativekonsekvenseriformavnedsattarbeidsevne, dårligerelivskvalitet,uførhetkjeldsbergetal.,2013;turk,2002).flertalletopplever akutteplagersomermindreuttalteogforsvinneretterkorteretid.omlaghverfemte personfårplagerover3månedersvarighetnatvig,ihlebaek,grotle,brage,& Bruusgaard,2010).DetvilsikroniskeellerlangvarigeplagerHeggdal,2008; Himmelsteinetal.,1995).Årsaktilplagerkanværesammensatteogindividueltbetinget Richardson&Engel,2004).Deterhøyereforekomstavplagerblantkvinnermed økendealderogvedlaveresosioøkonomiskstatus.personeravutenlandskopprinnelse erhyppigererepresentertmykletun&knudsen,2009).ienkeltetilfellerkansykdomog 27