Vegvesenets utfordringer med matrikkelkartet
|
|
- Torgrim Hovland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 16. oktober 2017 Eiendomskonferansen, Solstrand Birgitte Akerhaugen, Statens vegvesen Region øst
2 Om Bakgrunnen for dagens vegeiendommer og (iblant nokså dårlige) matrikkelregistrerte veggrenser Noen utfordringer SVV får når matrikkelkartet ikke viser at vi eier det vi eier Noen problemer vi støter på i arbeidet med å få bedre veggrenser i matrikkelkartet
3 Den virkelig gamle delen av veghistorien (1) De første breddekravene for «offentlig veg» fikk vi for mer enn 1000 år siden de var gjeldende rett svært lenge: «at en Mand skal sidde paa sadlet Hest, og sette Spydskaft ned paa Jorden, tage saa op med Tommelfingeren til Jernet, og maa Spydet da være et Spand langt fremmen for, da skal det legges ned tvers over Veien» (Gulatingsloven kap. 19) «Nu skal almindelig Vey være 8 Alen bred.» (Magnus Lagabøtes landslov kap. 63, fra 1274) «Almindelige Veye skal vere otte Alne brede.» (Chr. IVs lov fra 1604)
4 Den virkelig gamle delen av veghistorien (2) Breddebestemmelsene ble etter hvert mer spesifikke: «Veyerne schall Vere, om ellers mueligt schee kand, Allesteds effter Loven, 8, 10, eller 12 Allen brede effter Stedens beschaffenhed.» (Bestallingsbrev for Jens Hauritz, 1664) «At da Vejene skal i det mindste være breede, nemlig: Den store Konge-Vej 8 a 9 Alen, og de øvrige Lande, Bøygde, Kirke og Ting-Veje 6 Alen, foruden Side-Graverne, som skal være 2 Alen brede oven, l ¼ Alen neden udi, og 1 a 1 ½ Alen dybe, hvor samme maatte behøves;» (Generalveimester N. F. Kroghs instruks, 10 mai 1768) Vi har oversikter som viser hvilke breddekrav som gjaldt når og hvor Listene er under oppdatering fordi vi har oppdaget småting som må justeres/nyanseres, men som utgangspunkt skal de være greie nok
5
6 Den virkelig gamle delen av veghistorien (3) Breddekravene er bare en side av saken - om grunnen opprinnelig ble ervervet til «full eiendom» har vært langt mer omstridt En del har antatt at vi ikke ervervet veggrunn før etter Forordning av 31 juli 1801 «innførte erstatningsplikten» (Otto Arnulf, Vegdirektoratet) Før 1801 skulle vegbruken være basert på en «særlig sterk bruksrett» - «Det var neppe tale om en offentlig eiendomsrett» Usikkert hva antakelsen bygget på! Fra Veilovkomitéens innstilling (1954) s. 1? I så fall en feilsitering, tatt ut av konteksten, og ikke i samsvar med det komitéen skriver senere i innstillingen Fra stortingsdebatten før veilova av 1912 ble vedtatt? I så fall også basert på en misforståelse Fra en NLH-hovedoppgave fra 1968? I så fall feilsitert og feiltolket
7 Den virkelig gamle delen av veghistorien (4) Nå vet vi at dette ikke stemmer. En som eide jord som ble tatt i bruk til ny eller utvidet veg, hadde krav på erstatning dersom han hadde et økonomisk tap en «bruksrettserstatning» helt i tråd med dagens orvl 6 Beskrevet i lover/offentlige skriv i 1444, 1562, 1583, 1768, 1778, 1788, 1792, 1793, 1794, 1799, 1800 Dokumentasjon i Riksarkivet og Statsarkivene (men hvor)? Vi vet imidlertid at nedlagt veg kunne bli tilbakeført som del av erstatningen for ny veggrunn Vårt utgangspunkt nå er følgelig: Vi trenger ikke dokumentere at vi «en eller annen gang» har ervervet veggrunnen - er en veg i bruk, er den vår eiendom Er den nedlagt, må vi derimot avklare om den er tilbakeført før vi kan hevde at grunnen er vår
8 For særlig interesserte Årbok for Norsk vegmuseum 2016, s
9 Dagens vegeiendommer (1) Med delingsloven kom kravet om at veggrunn skulle ha matrikkelnummer/gnr.bnr. og registreres i eiendomsregistrene: «Veggrunn har ikke vært målt etter bygningslovens bestemmelser. Det har utviklet seg en etablert og fast praksis om at vegmyndighetene ikke trengte å følge bygningslovens bestemmelser på dette punktet. Ved at delingsloven nå i 1-1 uttrykkelig sier at den gjelder hele landet, må vegmyndighetene også følge bestemmelsene der om oppmåling og kartlegging, dvs avholde kart- og delingsforretninger etter lovens kapitler 2 og 3.» Ot.prp.nr.48 ( ) Oppmålingskravet trådte i kraft når GAB-forskriften ble vedtatt med virkning for kommunen ( )
10 Dagens vegeiendommer (2) Før delingsloven ble vedtatt, var utgangspunktet at veg var «umatrikulert grunn» i betydningen «grunn utenfor eiendomsregistrene» (Landbruksdept ets matrikkel over landeiendommene/bymatriklene i byene + Grunnboka). Veg var ikke ansett som «eiendom»: «eiendom» var grunn/bruksmåter som hadde verdi (kunne beskattes) eiendomsbegrepet var ikke forbeholdt grunnarealer, også «herligheter og lunnande» kunne få eget grunnboksblad som «eiendom» veg skulle ikke beskattes skulle derfor ikke inn i matrikkelen: «at den omhandlede Skylddelingsforretning ikke bliver at tage tilfølge; af offentlige Veie svares nemlig ikke Matrikulskat» (Finansdepartementet 22. aug 1887)
11 Dagens vegeiendommer (3) Med delingsloven og GAB-registeret fikk vi et helt nytt system og en ny måte å tenke «eiendom» på: «Behovet for oversikt over grunnarealer og deres eierforhold er [ ] ikke begrenset til de eiendommer som er skattepliktige etter de ordinære skattelover. Utvalget går derfor ut fra at et nytt eiendomsregister må omfatte all grunn uten unntakelse.» NOU 1973:31 s. 16 Arbeidet med å få på plass et eiendomsregister ble en naturlig del av et allerede eksisterende arbeid med å avklare og samordne ulike samfunnsbehov knyttet til kart, oppmåling og geodata. Se NOU 1975:66 Geodatasystemet, s. 9 flg
12 Dagens vegeiendommer (4) Veggrunn skulle ikke inn i matrikkelen, men det kunne være arbeidskrevende å få slettet den fra «systemene»: «der samtykkes i, at en til Hovedveianlægget Tønsberg-Sem exproprieret Parcel udslettes af Landets Matrikel, hvorhos Departementet udtaler, at Grund, der er afgivet til og benyttes som offentlig Vei, antages at være fritaget for offentlige Skatter og Afgifter.» (Finansdepartementet 14 nov. 1904) Ble bare slettet hvis alle potensielle rettighetshavere og (før 1909 også) dept et ga skriftlig samtykke Ingen klare regler for sletting i både matrikkel og grunnbok før tinglysingsloven kom i 1935 Mange gamle, reelt ikke-eksisterende eiendommer er derfor blitt karttilknyttet i dagens matrikkel med utgangspunkt i grunnboksregistreringer som er eldre enn 1935 Hva skjer da?
13
14 Dagens vegeiendommer (5) G-delen i GAB (GrunneiendomAdresseBygning) fikk data fra Grunnboka. Vegene hadde vanligvis ikke grunnboksblad, fordi de ikke ble en del av eiendomssystemet før delingsloven kom Bykommunene hadde eiendomskart, men eiendomsdelinger i byene var utført etter regler i bygningslovene, Eiendommene var oftest fradelt med grensa i «midt regulert veg» fordi eiendommen hadde refusjonsplikt knyttet til opparbeiding av vegarealet på «sin grunn» Vegarealet ble ikke fradelt etter at vegen var opparbeidet - man tenkte «tomt» og «gate», og var ikke så opptatt av hva som var registrert i målebrevet Landkommunene hadde vanligvis ingen eiendomskart før delingsloven kom kommunene hadde ikke noe registreringsansvar i skylddelingslovens system
15 Dagens vegeiendommer (6) Landkommunenes eiendomskart måtte bygges opp med utgangspunkt i data fra Statens kartverk (Økonomisk kartverk) den lokale tingretten (Grunnboka, tinglyste skylddelinger og målebrev) jordskifteretten (i hovedsak via kartene som ble konvertert i forbindelse med ØK) Egne målinger I beste fall hadde disse systemene informasjon om at det fantes en grense mellom vegen og den private eiendommen. I verste fall Ikkeno.
16 Dagens vegeiendommer (7) Vegvesenet hadde en del i egne arkiver Kravet om etablering av grunnervervsarkiv kom med veglova (1963) 52 Vi har også en del ferdigvegskart Kan ha kopi av eldre skjønn, men ikke alltid med kart En del måledata Utfordringer: Før 1964 hadde kommunene hovedansvaret for grunnerverv til riks- og fylkesveger I 1964 overtok SVV ansvaret for grunnerverv til riksveger, men kommunene hadde alt ansvar for erverv til fylkesveger fram til 1986, og i en del tilfeller også etterpå Disse ervervene har vi sjelden dokumentasjon om hos oss
17 Dagens vegeiendommer (8) Utfordringen i 1980: Hvordan få håndtert offentlig veggrunn i delingslovens (privatrettsbaserte) lov- og eiendomssystem? Løsningen: Lovendringer «Imidlertid volder alle de eiendommer som hittil ikke har vært registrert - herunder såkalt umatrikulert grunn - problemer for den registrering som nå skal foregå i GAB i henhold til delingsloven og i tinglysingsregistrene. Tinglysingsloven har ikke tilfredsstillende bestemmelser som kan løse dette problemet. [ ] det [vil] bety et svært byråkrati og et stort merarbeid dersom gjeldende regler for registrering av eiendom må følges for å få eiendommene registrert. For å bøte på disse problemene ved å få ned utgiftene ved registreringen og unngå et unødig byråkrati, foreslås det derfor enklere rutiner for registrering av uregistrert eiendom.» Ot.prp.nr.48 ( )
18 Dagens vegeiendommer (9) Registreringskravet ble ikke fulgt særlig godt opp: Manglende kapasitet, både i Vegvesenet og i kommunene Uklare regler førte til at kommunene valgte forskjellige løsninger når de skulle registrere vegeiendommene. Føring i eiendomskartet var ikke nødvendigvis en del av førstegangsregistreringen Vegdirektoratet syntes antakelig registreringskravet var noe herk holdningen der var mer «Vegen er jo der, og veglova sier at, så» Det ble forutsatt at man skulle konsentrere seg om registrering i forbindelse med nyerverv Det var få i SVV som hadde noe forhold til kommunenes eiendomskart Endringer på andre områder fikk konsekvenser SVV ikke forsto Sentralisering av Tinglysingen etter år 2000 gjorde f.eks at en sentral forutsetning i ot.prp en fra 1980/81 forsvant Matrikkelen (2010) ga oss en brå oppvåkning!
19 Utfordringer når matrikkelkartet (1) Målsettingen med GAB var å få et forvaltnings- og planleggingssystem - ikke å bygge opp et eiendomsregister Matrikkelen er derimot et eiendomsregister men det har ikke rettslig troverdighet (slik Grunnboka har) Problem 1: Matrikkellova førte til at matrikkelkartet ble tilgjengelig for alle, «Rettslig troverdighet» har de færreste noe forhold til, de ser bare en grense i et kart, og går ut fra at den er riktig
20 Utfordringer når matrikkelkartet (2) Våre «veggrenser» er ofte bare hjelpelinjer. Iblant følger de ikke en gang vegen. Så Hvor langt ut har vi lov å fjerne vegetasjonen? Hva sier vi til driftsoperatøren som forholder seg til GPSen når han skal gjennomføre kantslått langs vegen? Kan vi sette opp autovern langs vegkanten hvis vi ikke er registrert som eier av grunnen der det skal stå? Grøfte? Flytte kabler? Hvis vi gjennomfører tiltak utenfor «grensa» - hva skjer da om vi sier til den matrikkelregistrerte grunneieren at vi gjør det fordi de gamle veglovene tilsier at vi, ikke han, eier grunnen?
21 Utfordringer når matrikkelkartet (3) Hvor mye eier vi allerede, og hvor mye må vi erverve i tillegg om vegen skal utvides? Hva gjør vi om grunneieren nekter å akseptere at vi allerede eier både fortauet og en god stripe sideareal? Vi har ikke funnet noe som dokumenterer at grunnen ble ervervet da vegen ble utvidet fordi det var kommunen som sto for grunnervervet og kommunen som eide 182/25 sist vegen ble utvidet.
22 Utfordringer når matrikkelkartet (4) Fra ille til verre: Noen ganger har vi ikke en gang hjelpelinjer.
23 Utfordringer når matrikkelkartet (5)
24 Utfordringer når matrikkelkartet (6) Mange veger er 0/0-registrert eller med mnr, men uten registrert eier.
25 Utfordringer når matrikkelkartet (7) Hvis 164/69 skal nabovarsle, finnes det ingen vegenhet i lista som kommer opp
26 Hjelpemiddel eller utgangspunkt for flere tvister? Det kommer stadig nye hjelpemidler
27 Når vi ønsker å få gjort noe med det: (1) Vi har en god del dokumentasjon i arkivene våre: «Hjemmelsdokumenter» Ferdigvegsnivellementer Grunnoppmålinger/Profilmålinger Overtakelsesforretninger/protokoller Ferdigvegskart Scanneprosjekt: Kartene georefereres Hva av dette kan vi bruke, og hvordan? En åpenbar utfordring: Mye er av eldre dato kan være «utdatert» pga nyere tiltak. Men hva om vegen har vært «urørt» i mange år?
28 Når vi ønsker å få gjort noe med det: (2) «Departementet finner alt i alt at både skylddelingsforretning, ferdigvegskart eller konduktørkart ved siden av egenerklæring er godt nok grunnlag til å gi vedkommende myndighet grunnbokhjemmel.» Ot.prp.nr. 48 ( ) Problemet: I 1980/81 var utgangspunktet at ferdigvegskartet var tilstrekkelig som registreringsgrunnlag, det var ikke behov for noen ny kartforretning I teorien er det fortsatt slik I praksis er det ikke fullt så enkelt
29 Når vi ønsker å få gjort noe med det: (3) Veiloven (1912) 34: «Er det bestemt, at gjærder skal opføres ved offentlig vei, skal de opsættes i grænselinjen,» Bygningslov (1924) 148: «Mot vei eller utlagt gate skal tomt, som ikke er fullt bebygget til gatelinjen, forsynes med forvarlig og passelig innhegning» Landbruksdepartementet, skriv av 13. juni 1921: «Gjerde som står i grensen, er i god stand og med sikkerhet kan påregnes vedlikeholdt godtas som grenseavmerkning.»
30 Når vi ønsker å få gjort noe med det: (4) Betyr det at vi kan måle inn veggliv/gjerder og be kommunen rette (ML 26) med dette som grunnlag? Kartverket: Nei. Her må det normalt gjennomføres ordinær kommunal sak, og alltid en oppmålingsforretning. Hjelper ikke akkurat at kommunen krever at vi legger fram dokumentasjon for at grunnen er ervervet
31 Når vi ønsker å få gjort noe med det: (5) Jeg har ikke oversikt over hvor mange mil med eiendomsgrenser vi ikke har Jeg har derimot en del bekymrede tanker knyttet til Kommunesammenslåinger og Regionreformen - Hvor havner arkivene og kompetansen? Matrikkelens troverdighet Må det være så vanskelig å få hevet kvaliteten på grensene våre? Hadde det ikke vært bedre å legge lista litt lavere enn å stille krav som i praksis gjør at vi ikke får inn mer enn en brøkdel av grensene vi mangler? Framtida, kort sagt Alt tilsier at matrikkelen kommer til å bli tillagt stadig større bevisverdi. Hvor lang tid tar det før registrerte grenser anses som noe nær «rettslig troverdige»?
32 SVV og Kartverket samarbeider om å finne gode løsninger/lage retningslinjer. Et godt utgangspunkt men er det nok? Kartverket ønsker ikke «særregler» for veggrunn vi mener det er nødvendig der står vi et stykke fra hverandre. Vegenhetene har en helt spesiell historie jeg mener vi skaper unødige problemer for oss selv om vi ikke tar hensyn til det! Jeg har samlet mye informasjon, og deler mer enn gjerne: /
Vegens eiendomsområde om eiendomsrett og veggrenser
Vegens eiendomsområde om eiendomsrett og veggrenser 25. oktober 2017 Teknologidagene - Eiendomslandmåling Birgitte Akerhaugen, Statens vegvesen Region øst Om bakgrunnen for dagens vegeiendommer og (iblant
DetaljerUmatrikulert veg- og gategrunn - hva, hvorfor og hvordan?
Umatrikulert veg- og gategrunn - hva, hvorfor og hvordan? REGIONALE GEOMATIKKDAGER 2018 ØSTFOLD, VESTFOLD OG TELEMARK Birgitte Akerhaugen Statens vegvesen Region øst 21. november 2018 «Umatrikulert grunn»
DetaljerGjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen
Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser
DetaljerEiendomsgrenser langs vei, og matrikkelen sett fra Vegvesenets ståsted Matrikkelfagdag Trøndelag
Eiendomsgrenser langs vei, og matrikkelen sett fra Vegvesenets ståsted Matrikkelfagdag Trøndelag Organisering Grunnerverv Ny veg: Reguleringsplan. Forsterkningsprosjekter: Gjennomføres uten reguleringsplan.
DetaljerFAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland
FAGDAG VEGGRUNN Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Status, regelverk for føring av eldre saker. Kvalitet, hjelpelinje vegkant, regler for retting. Saker etter delingsloven som ikke er ført
DetaljerLovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland
Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll
DetaljerHvordan har matrikkelkartet blitt til, og hvilken status har det som bevis i grensetvister?
LISTA JORDSKIFTERETT Hvordan har matrikkelkartet blitt til, og hvilken status har det som bevis i grensetvister? Eiendomskonferanse Os (Solstrand) 16. oktober 2017 Arve Konstali Versjon 08.10.2017 Lista
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerFelles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene. Siv Byfuglien Etnedal kommune
Felles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene Siv Byfuglien Etnedal kommune Tall fra 01.01.2016 Vang: 1619 Øystre Slidre: 3199 Vestre Slidre: 2180 Etnedal: 1402 Nord-Aurdal: 6466 Sør-Aurdal: 3094 Tall
DetaljerFelles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene
Felles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene Eiendomskonferansen Solstrand 18.oktober 2016 Siv Byfuglien Etnedal kommune Tall fra oppstart 01.12.2014 Vang: 4036 Øystre Slidre: 7579 Vestre Slidre:
DetaljerStyrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune
Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune Temaer i foredraget Har eiendomsopplysninger i matrikkelen betydning ved arealplanlegging?
DetaljerGrenser mot offentleg veg. Ved Åge Andersen Statens vegvesen Region vest Eigedomsseksjonen
Grenser mot offentleg veg Ved Åge Andersen Statens vegvesen Region vest Eigedomsseksjonen Statens vegvesen - Organisasjonskart Vegdirektør Vegdirektoratet Region nord Region midt Region vest Region sør
DetaljerRetting av eksisterende veggrenser Matrikkelføring av jordskiftesaker
Retting av eksisterende veggrenser Matrikkelføring av jordskiftesaker Eiendomskonferansen 2018, 15.10.2018 Solstrand Siri-Linn Ektvedt Matrikkelføringsseksjonen Tema Kort om høring om endringer i forskriften
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/
Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 12/3556 19.11.2012 Forespørsel fra Statens vegvesen om uttalelse vedrørende Oslo kommunes saksbehandling i saker
DetaljerForbedring av Matrikkelkartet. En STOR utfordring
Forbedring av Matrikkelkartet En STOR utfordring Matrikkelen en nasjonal felleskomponent (Difi) STOR samfunnsnytte i en feilfri Matrikkel På hvilken eiendom er dette punktet Hvem er hjemmelshaver Hvor
DetaljerFestebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket
Festebegrepet i praksis - festegrunn Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad 17. 18. oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innledning Definisjon av festegrunn i matrikkelloven Hva er festegrunn?
DetaljerMATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer)
MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer) Fagdag matrikkelforbedring Spidsbergseter, 10.09.2014 Jan Ola Pedersen, Landmåler Hamar kommune Fakta om Hamar Nye Hamar er grunnlagt i 1849 Strekker
DetaljerJORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)
JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier
DetaljerArealoverføring vs tilleggsparsell
Arealoverføring vs tilleggsparsell Karttreff 2014 i Rogaland Jan Erik Førde Prosessleder oppmåling Gjett hvilken by: Innhold Kort om oppmålingen i Bergen kommune Tilleggsparsell? Hva gjorde vi før 1.1.2010
Detaljer9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon
Retting av matrikkelinformasjon Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Litt av det jeg skal snakke om: -Den registrertes forventninger til matrikkelen -Aktuelle bestemmelser -Om rett og plikt til retting
DetaljerHva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser
Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser 1. Om matrikkelførings-seksjonen og arbeidet med eksisterende veggrenser 2. Føring av eldre saker (fram til 2010) Arnulf Haugland
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen, forts.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen, forts. Fagdirektør Dag Høgvard GeoForum, Gardermoen, 19. mai 2016 Gjeldende matrikkellov Viderefører ordningen fra delingsloven
DetaljerAnleggseiendom. Fradeling av anleggseiendom
Anleggseiendom Fradeling av anleggseiendom HVA ER ANLEGGSEIENDOM Ny matrikkelenhetstype innført etter matrikkelloven i 2010 Får et eget matrikkelnummer (gårds- og bruksnummer) Eiendomsgrensene er avgrenset
DetaljerHva kan kommunene rette i matrikkelen?
LISTA JORDSKIFTERETT Hva kan kommunene rette i matrikkelen? Plan, bygg og geodata Kommunal geomatikkonferanse 03.12. og 04.12.2018 Thon Hotel Arena, Lillestrøm, Arve Konstali (30.11.2018) Lista jordskifterett
DetaljerServitutter i forbindelse med oppmålingsforretning
Servitutter i forbindelse med oppmålingsforretning Gisle Kvernland Oppmålingsingeniør Åfjord kommune I kartforretning etter Delingsloven var det i hovedsak grenser som ble omhandlet. ML 33: Oppmålingsforretning
DetaljerHøringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist
LISTA JORDSKIFTERETT Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkivnummer Vår referanse Vår dato 008 0502/16 21.11.2016 Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i
DetaljerMatrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Fagdag Geoforum Rogaland
Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn Fagdag Geoforum Rogaland Veg stort sett som andre saker, men noen spesielle regler (utdrag) Vegvesenet kan utføre oppmålingsforretninger på kommunens vegne,
DetaljerKapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1
Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 1 Overskriften endret ved lover 31. mai 1974 nr. 17, 13. mars 1981 nr. 6. - Jfr. 71. 46. Refusjonsplikt for veg, vann- og avløpsanlegg
DetaljerVegen fram til «fullstendig» matrikkelkart. Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog
Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog Øystre Slidre i Valdres Om Øystre Slidre Ca.1000 km2 Vel 3000 innbyggarar Ca.6000 eigedomar Næring: Landbruk
Detaljer1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten
Landmålerens rolle og oppgaver -kravene til den profesjonelle landmåleren Frode Aleksander Borge Førstelektor 1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten Avtalefrihetens grunnsetning: Enhver har frihet
DetaljerOppmålingsforretning fra A til Å
Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem
DetaljerDel 1 Innledning om grenseavtale 9/20/2012. Innhold. 1. Innledning om grenseavtale. 2.Nærmere om noen begreper
Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Grenseavtale (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, 2012 Innhold 1. Innledning om grenseavtale 2.Nærmere om noen begreper 3.Enkel gjennomgang av matrikkelforskriften
DetaljerFritt landmålervalg. Lovforslag på høring vår 2016 Lovvedtak våren 2017 Ikrafttreden???
Fritt landmålervalg Flertallspartiene på Stortinget har bedt om at Regjeringen legger fram lovforslag om fritt landmålervalg Rekvirent selv kan velge landmåler Opphevelse av den kommunale plikten og eneretten
DetaljerServitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten
Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Disposisjon Muligheter i gjeldende matrikkellov Hva skjer? Forslag til endringer i matrikkelloven «Litt» om jordsameier
DetaljerKvalitetsheving av Matrikkelen i Valdres
Kvalitetsheving av Matrikkelen i Valdres Siv Byfuglien Etnedal kommune GIS-samarbeidet i Valdres Eiendomskonferansen Solstrand Hotel og Bad 15.oktober 2018 Valdres Vang: 4036 Øystre Slidre: 7579 Antall
DetaljerVeiledningsblad Eiendomsdeling, arealoverføring og grensejustering
Veiledningsblad Eiendomsdeling, arealoverføring og grensejustering DELING AV GRUNNEIENDOM (matrikkelloven 6) Når en grunneiendom deles, oppstår en ny eiendomsenhet. Denne blir registrert i matrikkelen
DetaljerGeoForum 26. februar 2015 Deling av eiendom. Mette C. Brox, byggesakssjef, Sandnes kommune
GeoForum 26. februar 2015 Deling av eiendom Mette C. Brox, byggesakssjef, Sandnes kommune Tema jeg kommer inn på: osv Lovens innhold Innhold i søknad Vilkår vi bruker ved deling Dispensasjon Forhold til
DetaljerPositive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no
Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen
DetaljerJuridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger
Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Steinkjer 24. januar 017 Einar Bergsholm, NMBU Et tema med mange sider Hva en oppmålingsforretning går ut på framgår av matrikkelloven
DetaljerRETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING
RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 4.4.2013 - Bodø Leikny Gammelmo Fagleder Oppmåling 1 Gran kommune Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er en del av Hadeland. Totalt areal
DetaljerPrivate avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren
INSTITUTT FOR BYGGFAG FRODE ALEKSANDER BORGE FØRSTELEKTOR Private avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren Forholdet mellom avtalefriheten, delevedtaket og oppmålingsforretningen
DetaljerKorleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB
Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Kurs servituttar NJKF Trondheim, 05.01.2012 Leiv Bjarte Mjøs, HIB Tema for foredraget Omfanget av eigedomsdanning Lovkrav i Pbl til oppretting
DetaljerFramtidens kommunale landmåler Plan, bygg og geodata kommunal Geomatikkonferanse, Reidar Sætveit, leder Geomatikk, Hamar kommune
Framtidens kommunale landmåler Plan, bygg og geodata kommunal Geomatikkonferanse, 29.11.2017 Reidar Sætveit, leder Geomatikk, Hamar kommune Geomatikk Hvordan er situasjonen i dag De aller fleste kommuner
DetaljerKvalitetsheving av matrikkelen
Kvalitetsheving av matrikkelen Geomatikkdagene Troms og Finnmark 2018 15.01.2018 Ivar Lindseth Skrim, 06.01.2018 Tema for presentasjonen Kort historikk Bakgrunn for matrikkelføring i Kartverket Regler,
DetaljerTil: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato:
Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: 28.11.2018 Emne: Vurdering av mulig ekspropriasjon gnr 11 bnr 60 og 179 1. Innledning I dette notatet gis det en oversikt
DetaljerKlagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73
Saksbehandler, innvalgstelefon Hugo Morken, 55 57 21 17 Vår dato 10.12.2014 Deres dato 03.09.2014 Vår referanse 2014/10751 423.2 Deres referanse 2013/10939-12 Askøy kommune Postboks 323 5323 KLEPPESTØ
DetaljerErfaringer med matrikkelføring i Kartverket
Erfaringer med matrikkelføring i Kartverket Lokale geomatikkdager Kongsberg, 15.01.201 Siri-Linn Ektvedt Skrim, 06.01.2108 Tema for presentasjonen Bakgrunn for matrikkelføring i Kartverket Matrikkelføringsseksjonen
DetaljerOvergangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn
Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig
DetaljerRegionale geomatikkdager 2016
Regionale geomatikkdager 2016 Utfordringer ved matrikkelenheter som ikke er kartfestet Statnett som case Roar Borgerås Hjartdal kommune 19. Oktober 2016 www.hjartdal.kommune.no 1 To-delt foredrag Historikk
DetaljerDET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT
DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Rundskriv Kommunene Fylkesmennene D omstoladministrasj onen Statens kartverk Statens vegvesen Nr. Vår ref Dato T-5/09 200703588 9. oktober 2009 Ikraftsetting av lov om
DetaljerEndringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien
Endringer i matrikkelforskriften Geoforum Telemark 18.02.2016 Arnulf Haugland, Kartverket Skien Mye aktivitet også i tilgrensende fagområder NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Forslag til endringer
DetaljerLenvik kommune - klage over vedtak om avvisning av klage over midlertidig delingsforretning for gnr. 103 bnr. 51
Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 200406501-200501931-4/DH 10.05.2005 Lenvik kommune - klage over vedtak om avvisning av klage over midlertidig delingsforretning for
DetaljerProtokoll for oppmålingsforretning etter lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven)
Protokoll for oppmålingsforretning etter lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven) Matrikkelmyndighet Kommune K.nr Adresse Postnr Poststed Kvinnherad kommune 1224 Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal Journalnr
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok
Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold
DetaljerEndringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov. Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten
Endringer i matrikkelforskriften - tilpasning til ny jordskiftelov Solstrand, 13. oktober 2015 Anders Braaten Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) (Forskrift
DetaljerRv. 13 Skredsikring Vik - Gotevik. Ope møte 26. november 2014 Grunnerverv
Ope møte 26. november 2014 Grunnerverv Kva meiner vi med grunnerverv? Erverv av grunn til sjølve vegen m/sideareal Innløysingar av bygningar og evt. andre innretningar Anleggsområde/massedeponi Omlegging
DetaljerReguleringsplans betydning for fastsetting av veggrenser
Reguleringsplans betydning for fastsetting av veggrenser Tord Thorshov, Statens vegvesen Landmålerkonferansen Teknologidagene i Trondheim 26. oktober 2017 Disposisjon Formelt delingsgrunnlag Reguleringsplan
DetaljerKurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Innhold Sakstyper... 3 Matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn... 3 Vilkårene for matrikulering
DetaljerE39 Fjellvegen - Hafstadvegen. Informasjonsmøte 14. august 2019 GRUNNERVERV
Informasjonsmøte 14. august 2019 GRUNNERVERV Kva meiner vi med grunnerverv? Erverv av grunn til sjølve vegen m/sideareal Innløysing av bygningar og evt andre innretningar Anleggsområder/Massedeponi Omlegging
DetaljerFra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune
Fra rekvisisjon til matrikkelføring Jørn Sommerseth Narvik kommune Narvik kommune Ca.18.500 innbyggere, Nordland fylke 2-nivå kommune Areal og samfunnsutvikling: o Plan- og byggesak o Kart- og oppmåling
DetaljerPrivate avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar
INSTITUTT FOR BYGGFAG LEIV BJARTE MJØS FØRSTEAMANUENSIS Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar Historien bak eigedomskartet vårt (kortversjon)
DetaljerFestegrunn og Servitutter
Foredragsholder: Universitetslektor Einar Bergsholm, Universitetet for miljø og biovitenskap Festegrunn og Servitutter Oppmåling og matrikulering Noen utgangspunkter 1 Tinglysingsloven 12a: Dokument som
Detaljer2. Det burde vært benyttet samme målføre i loven og forskriften.
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EWIEDE L33 &00 01.08.2006 S06/2727 L23700/06 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S06/2727. LOV OM EIENDOMSREGISTRERING
DetaljerKvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.
Kvalitet i matrikkelen Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Publikum forventer i stadig større grad at matrikkelinformasjon på nett er riktig Kvalitet i matrikkelen
DetaljerI forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer:
Vedlegg nr. 2 I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: 19 første ledd skal lyde: Begjæring om sammenslåing, avtale om eksisterende grense og krav om samlet
DetaljerRapport Kvalitetsheving av Matrikkelen i Valdres
Rapport Kvalitetsheving av Matrikkelen i Valdres Siv Byfuglien Etnedal kommune GIS-samarbeidet i Valdres Lokale geomatikkdager Hafjell 6.februar 2018 Matrikkelforbedringsprosjekt i Valdres - Bakgrunn Vi
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen Fagdirektør Dag Høgvard Geomatikkdagene 2017. Lillehammer 28. mars 2017 Stortingets bestilling Stortinget vedtok 3. mars 2016
DetaljerKabler i kommunal veggrunn hjemmel for å kreve gebyr? Advokatene Kristin Veierød og Aslak Førde
Kabler i kommunal veggrunn hjemmel for å kreve gebyr? Advokatene Kristin Veierød og Aslak Førde Bakgrunn - Flere kommuner har fastsatt instrukser/ retningslinjer som pålegger gebyrer knyttet til fremføring
DetaljerTanker om matrikkelen
Tanker om matrikkelen Kommunal geomatikkonferanse Fornebu 5 desember 2016 Lars Christian Utvik - Landmåler Litt om Bodø, og oss på Geodata Har feiret sitt 200 årsjubileum i år. Kåret til Norges mest attraktive
DetaljerFeil i matrikkelen. - hvilken beviskraft har matrikkelkartet om 10 år?
Feil i matrikkelen - hvilken beviskraft har matrikkelkartet om 10 år? Lillestrøm, kommunal geomatikkonferanse, 28. november 2017 Einar Bergsholm, NMBU Hva menes med at noe er feil? Som alle ord må også
DetaljerGBNR 10/816 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ VEDTAK OM MATRIKULERING
GBNR 10/816 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ VEDTAK OM MATRIKULERING Sakstittel: Gbnr 10/816 - Matrikulering av kommunal veg Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalg for teknikk og miljø Utvalgssak Møtedato Saksbehandler:
DetaljerKlarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015
Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerSERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER
SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER J O R D S K I F T E R E T T S L E D E R A R N U L F O. P R E S T B A K M O G E O F O R U M 2 8. 0 4. 2 0 1 6 - T R O M S Ø TEMA Jordskiftedomstolen
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak
RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/729-1 Arkiv: 16/1 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: 27.02.2015 Søknad om fradeling av tomter ifm. overføring av eierskap til kirker og kirkegårder
DetaljerArbeid med jordskiftesaker i matrikkelen
Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen Yngvild Malmo, Kartverket Hamar Lokale geomatikkdager Hedmark og Oppland, 16. februar 2016 Foto:Tor Erik Bakke Innhold Endringer i matrikkelforskriften Føring av
DetaljerSaken er behandlet etter delegert myndighet som saksnummer 350/12 og refereres i Formannskapet.
Paul Hallan 7200 KYRKSÆTERØRA Norge Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 12/2516-2 V60 HK/RÅD/TAA 10.12.2012 Saken er behandlet etter delegert myndighet som saksnummer 350/12 og refereres i
DetaljerOm organisering og opplæring. Lars Elsrud
Om organisering og opplæring Lars Elsrud 31.10.2008 Litt bakteppe Formålet med delingsloven ( 1-1)( 1) Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt
DetaljerKurs i matrikkelføring
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende
DetaljerKVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ
KVINESDAL KOMMUNE ENHET FOR PLAN OG MILJØ Gebyr for arbeider etter Matrikkelloven og Lov om eierseksjoner for 2018 (Jfr. Matrikkellovens 32 / Forskriftene 16 og Lov om eierseksjoner 15 / Forskiftene 15)
DetaljerJuridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger
Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Norefjell, 19. januar 2016 Einar Bergsholm Lang tradisjon for offentlig medvirkning til deling av eiendom Vi har lang tradisjon for
DetaljerMatrikkelføring. Leikny Gammelmo Eiendomsdivisjonen
Matrikkelføring Leikny Gammelmo Eiendomsdivisjonen Tema for presentasjonen 1. Noen avgrensninger 2. Kommunen som matrikkelfører 3. Kvalitet i matrikkelen 4. Eksempler Noen avgrensninger Noen avgrensninger
DetaljerFelles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene. Siv Byfuglien Etnedal kommune
Felles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene Siv Byfuglien Etnedal kommune Tall fra 01.01.2016 Vang: 1619 Øystre Slidre: 3199 Vestre Slidre: 2180 Etnedal: 1402 Nord-Aurdal: 6466 Sør-Aurdal: 3094 Tall
DetaljerKvaliteten på matrikkelen sett fra en statlig etat
Kvaliteten på matrikkelen sett fra en statlig etat Kommunal geomatikkonferanse Lillestrøm 28.-29.11.2017 Ivar Lindseth, Fagansvarlig matrikkelføringsseksjonen Matrikkelen - historikk Det finnes mange feil
DetaljerKonfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland 2013 29.10.2013
Konfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland 2013 29.10.2013 Leiv Bjarte Mjøs Førsteamanuensis Institutt for byggfag Ulike typar av kart Grunnkart viser registrerbare
DetaljerGran kommunes matrikkelkart et puslespill. Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1
Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1 Det viktigste først(etter anbefaling i går) - TING TAR MYE LENGER TID ENN FORVENTET! - Matrikkelloven med forskrift stiller
DetaljerDET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor
DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER Frode Aleksander Borge Førstelektor Oversikt over forelesningens tema A. Kort om rettskildelære B. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser C. Nærmere
DetaljerAvtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning.
Avtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning. Kartverkets eiendomsrettsseminar 6. 7. september 2017 Fagdirektør
DetaljerTinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som
DetaljerSaksutskrift. Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova
Saksutskrift Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova Arkivsak-dok. 16/03451-2 Saksbehandler Grethe Hagbø Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 24.10.2016
DetaljerOmorganisering av eiendomsoppmålingen
Omorganisering av eiendomsoppmålingen Kartverkets fagdager Bodø 23.11.2016, Mosjøen 24.11.2016 og Svolvær 29.11.2016 Lars Christian Utvik Eldre historie Et lovutvalg foreslo i «NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering»
DetaljerPraktisk gjennomgang av et kvalitetshevingsprosjekt i en kommune. David A. Hosen Eiendomslandmåler region sør
Praktisk gjennomgang av et kvalitetshevingsprosjekt i en kommune David A. Hosen Eiendomslandmåler region sør Region sør Eiendomsseksjonen Telemark Ansatte 3 landmålere 3 grunnerververe 1 oppgjør Telemark
DetaljerSAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget
SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen Fagdirektør Dag Høgvard Geomatikktreff 2016, Sola 29. september 2016 Stortingets bestilling Stortinget vedtok 3. mars 2016 å
DetaljerKlarlegging av eksisterende grense Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.3 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerMatrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017
Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017 Generelle rammer Forvaltningsloven (enkeltvedtak): Det skal forhåndsvarsles før vedtak treffes, jf FVL
DetaljerEIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype
Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER
DetaljerTinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 18.10.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV. Side 1 av 5
HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV Forslag til endringer Forslag til endring av matrikkellova 27 nytt første ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Detaljer