Eiendomsgrenser langs vei, og matrikkelen sett fra Vegvesenets ståsted Matrikkelfagdag Trøndelag

Transkript

1 Eiendomsgrenser langs vei, og matrikkelen sett fra Vegvesenets ståsted Matrikkelfagdag Trøndelag

2 Organisering

3 Grunnerverv Ny veg: Reguleringsplan. Forsterkningsprosjekter: Gjennomføres uten reguleringsplan. Informere, verdsette og forhandle. Enighet Godkjent tiltredelse. Uenighet Skjønnsprosess Tiltredelse ordnet. Prosjektet gjennomføres og ferdigstilles.

4 Oppmåling veggrunn. Før oppmåling i felt. Finnes det tidligere innmålte grenser? Disse behøver ikke å ligge i dagens matrikkelkart. Gamle vinkelmålinger eller ferdigvegskart? SVV`s egne baser. («Uoffesielle grenser»).

5

6 Tidkrevende jobb å digitalisere grensen. Er strekningen målt eller digitalisert i nyere tid, men ikke lagt inn i matrikkelen? Kvalitet på tvergrenser. «Størst» utfordring ved ny veggrunn. Gjeldende eiendomsgrense og/eller formålsgrenser fra reguleringsplan legges inn på GPS før feltarbeidet tar til.

7 Oppmåling veggrunn Oppmåling i felt. Livsfarlig.

8 Er regulert formålsgrenser fornuftig og nødvendig?

9 Er evt. eksisterende grense tilstrekkelig? Prøver å ta så lite vi må og så mye vi trenger. Hovedregel er 7 m i utmark og 3 m på innmark i uregulert område

10 Forslag til ny grense og arealoppgjør Behandlede måledata og eksisterende grenser danne utgangspunktet for forslag til nye eiendomsgrenser og arealoppgjørskart. Hva om det er «umulig» å finne eksisterende grense? Arealkategorier/markslag ut i fra AR5. Ved usikkerhet vedrørende markslag settes «annet areal» dvs. at det blir opp til grunnerverver og vurdere. Arealoppgjørskartet med forslag til nye eiendomsgrenser sendes ut sammen med varsel om oppmålingsforretning.

11

12 Forretningstyper I de fleste tilfeller benytter vi arealoverføring. Da det er en god metode for grenser langs vei. Fradeling, hjemmelsoverføring og sammenslåing i en og samme operasjon. Pantefrafall og ingen tinglysing. Unngår også mye papirarbeid. Det hender at vi må opprette nye eiendommer: Der det ikke er noe å arealoverføre til. Der vi skal selge eiendommen.

13 Oppmålingsforretning Mange parter og/eller lange strekninger gjør at forretningen kan gå over flere dager. Grunneieren møter på sin eiendom til avtalt tidspunkt eller i mindre grupper til samme tid. En utfordring å få oppmålingsforretningsdagene til å bli effektive nok Grunneierne blir bedt om å sende sms om de ikke møter. Tverrgrenser er ofte en problemstilling under oppmålingsforretninger, spesielt ved ny vei. Veldig sjelden mye diskusjon rundt plassering av ny grense.

14 Etterarbeid Utarbeide protokoll med vedlegg. Klargjøre for oversendelse til kommunene. Alt oversendes når grunnerverver får inn signerte kjøpskontrakter/sluttoppgjør er utbetalt.

15 De største utfordringene Eldre eksisterende grenser som ikke ligger i dagens matrikkelkart. Tverrgrenser. Bør SVV holde forretning på disse? Bør det i så tilfelle utarbeides egne protokoller for disse med tanke på «sporbarhet» i arkiv? Kommuner som ikke behandler krav om matrikkelføring fra SVV, eller som har en uforholdsmessig lang behandlingstid. Det kan være snakk om flere år! Dette er pr. dags dato den aller største utfordringen. (Det går med en del tid til purring). SVV sitt eget arkiv med tanke på oversendelse til kommunene. Er dataene oversendt og når?

16 Noen konsekvenser av en dårlig oppdatert matrikkel Stor tidsbruk både hos SVV og kommunene for å sjekke at matrikkelkartet faktisk viser gjeldende grense. «Nykommere» digitaliserer veggrenser som i ettertid viser seg å være digitalisert og oversendt til kommunen for 4 år siden. «Nye» GPS-målte veggrenser som er oversendt, men ikke matrikkelført vs. nye fradelinger i kommunene. Grunneiernes tillitt til «systemet» svekkes når ny grense sent/aldri kommer inn i matrikkelkartet. Feil i arealoppgjør pga feil tverrgrenser. Feil grunneier får varsel om oppmålingsforretning.

17 Hvordan ønsker kommunene at protokoll med måledata oversendes?

18 Statens vegvesen skaffer tiltredelse gjennom avtaler, gjennomfører innmålinger, avholder oppmålingsforretinger og erverver grunn gjennom kjøpskontrakter. Men den siste tekniske jobben med å legge nye grenser inn i matrikkelkartet må settes bort til hardt pressede kommuner. Er dette en god løsning?