Umatrikulert veg- og gategrunn - hva, hvorfor og hvordan?

Transkript

1 Umatrikulert veg- og gategrunn - hva, hvorfor og hvordan? REGIONALE GEOMATIKKDAGER 2018 ØSTFOLD, VESTFOLD OG TELEMARK Birgitte Akerhaugen Statens vegvesen Region øst 21. november 2018

2 «Umatrikulert grunn» Hva er «umatrikulert grunn»? Matrikkellovens/-forskriftens definisjon Bare et «vegproblem»? Overgangsregelen i MF 69 Dagens situasjon Hvorfor er veger/gater umatrikulert grunn? Veg eller gate? Lovene som «skapte problemet» Hva kan man gjøre for å rette opp i det? Matrikkellovens regler Andre lover med betydning i matrikuleringssaker Grunnkurs, ikke mer!

3 Matrikkelforskriften 2 bokstav l) umatrikulert grunn, grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendoms- adresse- og bygningsregisteret (GABregisteret) ble satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer Tre sentrale vilkår: 1. «som er lovlig opprettet» 2. «før grunneiendomsdelen av GAB-registeret ble satt i kraft i vedkommende kommune og» 3. «som ikke er tildelt eget matrikkelnummer» «grunneiendom og festegrunn» bestemmelsen gjelder ikke bare veg-/gategrunn men veger/gater er utvilsomt det største bruksområdet!

4 Matrikkelforskriften 69 Overgangsbestemmelse «Eksisterende umatrikulert grunn som benyttes til offentlig veg eller jernbane, kan matrikuleres uten at det avholdes oppmålingsforretning dersom den som hevder å være eier av enheten, setter fram krav om det og matrikuleringen er fullført innen 31. desember Med krav skal det følge» Ikke forlenget. En viktig årsak: Kartverket var ikke fornøyd med kommunenes varsling av berørte parter, jf tredje ledd: «Kommunen skal underrette dem som er nevnt i 37 andre ledd om matrikuleringen. Er det nytteløst å få klarlagt hvem dette er eller hvor underretningen skal sendes, kan underretning skje ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad og i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet»

5 ørt til økt Bondebladet 13. mai 2015 og 5. mai Begge artiklene er preget av mangelfull kunnskap om umatrikulert veggrunn men manglende direktevarsling har nok gjort konfliktnivået høyere enn det hadde trengt å bli.

6 Dagens situasjon MF 69 er «utgått på dato» Mye veg-/gategrunn er fortsatt ikke matrikulert Før «hvordan?» er det greit å ta med litt kunnskap om den delen av dette som Bondelagets advokat ikke har fått med seg : -> Hvorfor er veg-/gategrunn ofte umatrikulert grunn? -> Hvorfor dette med «veg/gate»? Betyr det noe om det er det ene eller det andre? -> Hvor finner jeg informasjonen jeg trenger hvis grunneierne protesterer mot matrikuleringen? -> «Grensa går midt i gata, og jeg finner ingen kjøpekontrakt» - må jeg bare gi meg?

7

8 Eiendomsspørsmålet er en del av et svært gammelt lovverk! Gulatingsloven (nedskrevet rundt år 1000) med Knut Robberstads oversettelse

9 Grunnavståelse erstatning Den som eide eller brukte jord som ble tatt i bruk til ny eller utvidet veg, har alltid hatt krav på erstatning dersom han hadde et økonomisk tap en «bruksrettserstatning» helt i tråd med dagens orvl 6 Beskrevet i lover/offentlige skriv i 1444, 1562, 1583, 1768, 1778, 1788, 1792, 1793, 1794, 1799, 1800 Finnes ervervsdokumentasjonen? Ja, ofte - det ligger mye dokumentasjon i Riksarkivet og Statsarkivene. Men

10 Grunnervervsavtale, 1860, Skjeberg.

11 Sogneprest Berg fikk 250 spesiedaler i Hva koster det samfunnet at jeg lette etter informasjonen våren 2018? Det er derfor vi har egenerklæringshjemlene i tinglysingslova 38 b og matrikkellova 24 fjerde ledd. Anbefalt lesestoff: Ot.prp.nr. 48 ( )

12 Skillet veg/gate er også gammelt «De Brygger og Gader og Almindinger skulle alle være dygtige, som Byefogden og Raadmændene sige at være dygtige og forsvarlige, men naar Byefogden gjør nogen lovlig Stevning til at forbedre disse Ting» Magnus Lagabøtes bylov, Kap. 12 (1274) «Kongens Ombudsmand skal paa Midfaste Ting tilsige Bønderne at giøre Veye færdige, hvor Bønderne synes, at Veyene bør forbedres i Herredet, og giøre Bønderne lovlig Stævning dertil, saa snart Sneen er af Marken og indtil Ploven kommer ud.» Magnus Lagabøtes landslov, Kap. 18 (1276) (Begge i Hans Paus oversettelse fra rundt 1750)

13 Lovene som «skapte problemene» (1) Tiden etter 1824 betyr mest for oss (heldigvis!) Veglova av 1963 var den første veglova som også hadde byene som virkeområde. Bygningsloven av 1965 var den første bygningsloven som også hadde landdistriktene som virkeområde. Før vi fikk disse lovene hadde man veger på landet, gater i byene. Veger ble anlagt, utvidet og administrert av vegmyndighetene, som ervervet grunn etter reglene i veglovene og måtte erstatte bøndenes inntektstap for grunn som ble avstått. Gatene tok byenes myndigheter seg av, og reglene om gategrunnsavståelse hadde et helt annet utgangspunkt: Refusjons-/opparbeidingsplikten.

14 Lovene som «skapte problemene» (2) Byggebeltet Så fantes det også noe som het «byggebeltet»: Grensesonen mellom by og land der man ikke alltid klarte å samordne lovene og bli enige om myndighetsansvaret. Første del av et skriv fra Arbeidsdepartementet 23. mai 1890 i en sak det det var uenighet om byggegrenserne skulle fastsettes etter veilovens eller bygningslovens regelverk

15 Lovene som «skapte problemene» (3) «Vanlig» eiendomsdanning by og land I byene ble eiendommer delt med utgangspunkt i bygningslovene, med søknadsplikt, oppmålingsplikt og en rekke lovhjemlede vilkår som måtte oppfylles før man fikk bebygge tomta. På landet var det ingen søknadsplikt før man skulle bygge, og eiendommer ble delt ved «skylddeling» fordeling av skattegrunnlaget der grensene ble beskrevet, men ikke nødvendigvis registrert i noe kart. Pliktig grenseregistrering fikk vi ikke på landet før delingsloven trådte i kraft i 1980.

16 Lovene som «skapte problemene» (4) Vegene skulle ikke inn i eiendomsregistrene! Før delingsloven ble vedtatt, var utgangspunktet at vegene var «umatrikulert grunn» i betydningen «grunn utenfor eiendomsregistrene» (Landbruksdept ets matrikkel over landeiendommene/bymatriklene i byene + Grunnboka). Veg var ikke ansett som «eiendom»: «eiendom» var grunn/bruksmåter som hadde verdi (kunne beskattes) eiendomsbegrepet var ikke forbeholdt grunnarealer, også «herligheter og lunnande» kunne få eget grunnboksblad som «eiendom» veg skulle ikke beskattes skulle derfor ikke inn i matrikkelen: «at den omhandlede Skylddelingsforretning ikke bliver at tage tilfølge; af offentlige Veie svares nemlig ikke Matrikulskat» (Finansdepartementet 22. aug 1887) Vegens eiendomsområde om eiendomsrett og veggrenser

17 Lovene som «skapte problemene» (5) Hva med gatene? Lov ang. Bygningsvæsenet af 6 September 1845: 4. Naar Kommunerepræsentationen efter Forslag fra Reguleringskommissionen finder, at det bliver nødvendigt at anlægge nye eller udvide ældre Gader eller offentlige Pladse, er enhver Grundeier pligtig at afgive den dertil fornødne Grund mod Erstatning af vedkommende Kommunekasse efter Taxt. Det er bestemmelser om avståelse av gategrunnen i alle senere bygningslover, men tydeligere i noen enn i andre:

18 Veg eller gate? Veggrunn: Breddekravene fulgte av bestemmelser i veilovene Ikke reguleringsplan, men vegplan Grunneier skulle ha erstatning for økonomisk tap (men ga ofte fri grunn hadde nytte av bedre veg) Gategrunn: Regulert bredde, skulle tilpasses trafikkmengden Erstatning ved utvidelse av eksisterende gate Ved anlegg av ny gate: Bare erstatning dersom verdiøkningen eiendommen fikk var mindre enn refusjonsplikten (plikten til å erstatte kommunens utlegg til gateanlegget)

19 Regulering av gatestrukturen på Grefsen (1912) Regulering av Kilsveien i Sannikedal, nå Kragerø (1903)

20 Men Ot.prp.nr. 48 ( ):»Veggrunn har ikke vært målt etter bygningslovens bestemmelser. Det har utviklet seg en etablert og fast praksis om at vegmyndighetene ikke trengte å følge bygningslovens bestemmelser på dette punktet. Ved at delingsloven nå i 1-1 uttrykkelig sier at den gjelder hele landet, må vegmyndighetene også følge bestemmelsene der om oppmåling og kartlegging, dvs avholde kart- og delingsforretninger etter lovens kapitler 2 og 3.» «Veggrunn» > dette er skrevet etter at skillet veg/gate forsvant fra lovverket

21 At gategrunnen ikke er fradelt betyr ikke at det er «tomteeierne» som eier gata: Gata ble overtatt av kommunen da den var opparbeidet, med grunnlag i den bygningsloven som gjaldt da - er nå FV. Den er lovlig anlagt før GABforskriften trådte i kraft. Den har aldri fått eget mnr. Den er umatrikulert grunn.

22 Denne er ikke umatrikulert grunn!

23 Den har mnr Den har 21 teiger i matrikkelkartet. Her er retting riktig virkemiddel

24 Sist men ikke minst: Hvordan? ML 13: Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedomseller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag ML 24 fjerde ledd: Egenerklæringsmuligheten ML 34 tredje ledd: For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for slik bruk Forvaltningslova, forvaltningslova OG forvaltningslova! Nesten alt som gjøres i en slik sak, er enkeltvedtak! Gammel veg eller gammel gate? Og kan den matrikuleres med helt eller delvis usikre grenser?

25 Bruk Kartverkets skjema, og vær ryddige! Matrikkeltilsynet sjekker om kommunen har gode rutiner som sikrer rett ansvarsfordeling i saker som dette. Skjemaet dokumenterer at man har forholdt seg til regelverket, og at rett enhet har underskrevet kravet. Varsling osv. kan virke som en tung jobb, noe man har lyst å hoppe over Ikke gjør det!

26