KRIMINALSTATISTIKK 1962 HEFTE III NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 89 INNSATTE OG LØSLATTE VED FENGSELSANSTALT

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 89 KRIMINALSTATISTIKK 962 HEFTE III INNSATTE OG LØSLATTE VED FENGSELSANSTALT CRIMINAL STATISTICS 96 2 Volume III Movement of Population in Penal Institutions STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 964

4 Tidligere utkommet Fængselsstyrelsens Barbok IV 86 og 97, V 7, V 29, V 80, 906 V 9, 907 V 39, 908 V 68, 909 V 205, 90 VI, 9 VI 6, 92 VI 75, 93 VI 98, 94 VI 7, 95 VI 34, 96 VI 59, 97 VII 7, 98 VII 30. Fengselsstyrelsens årbok 99 VII 79, 920 VII 0, 92 VII 32, 922 VII 35, 923 VII 73, 924 VIII 46. Fengselsstyrets årbok 925 VIII 96, IX 9, XI 72. Kriminalstatistikk, domfelte innsatt i og løslatt fra fengselsvesenets anstalter i 960 A 44. Kriminalstatistikk 96 III A 62.

5 Forord Siden 960 har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd en årlig statistikk over domfelte innsatt i og løslatt fra fengselsanstaltene. Statistikken for 962 er lagt opp på samme måte som for de to foregående gr. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 0. februar 964 Signy Arctander Idar Møglestue

6 Innhold Oversikt Side Omfang og opplegg... 4 Innsatte etter arten av frihetsberøvingen Innsatte etter lovbruddenes art... 6 Innsatte etter kjønn og alder... 8 Loslatte etter frihetsberøvingens art og gtunn for loslating Løslatte etter frihetsberøvingens varighet og sammensetning... Tabeller I. Innsatte etter arten av frihetsberøvingen... 4 II. Innsatte etter arten av lovbruddene og frihetsberøvingen... 5 III. Innsatte etter arten av lovbruddene og alder... 7 IV. Innsatte etter bosted, kjønn og arten av frihetsberøvingen... 8 V. Innsatte etter bosted og alder VI. Innsatte etter bosted, arten av lovbruddene og alder 20 VII. Innsatte etter ekteskapelig status, alder, kjønn og arten av frihetsberøvingen VIII. Løslatte etter kjønn, arten av frihetsberøvingen og loslatingsgrunn 22 IX. Løslatte på vilkår etter løslatingsgrunn og vilkårenes art X. Løslatte etter arten av frihetsberøvingen og lengden av anstaltoppholdet WWW XI. Løslatte som har utholdt ulike typer frihetsberøving XII. Anstalttiden til løslatte fordelt på ulike typer frihetsberøving 26 XIII. XIV. Anstalttidens gjennomsnittlige lengde for løslatte etter ulike typer frihetsberøving Domfelte innsatt i og løslatt fra de enkelte fengselsanstalter i 962 og tallet på anbrakte i anstaltene ved utgangen av året 28 Standardtegn Logisk umulig Null

7 OVERSIKT Omfang og opplegg Fengselsvesenets anstalter sender melding til Justisdepartementets sentrale strafferegister om innsettinger og loslatinger. Anstaltene gir også melding om eventuelle endringer i grunnlaget for anbringelsen og om endring i anbringelsestiden. Disse meldinger sendes på tre spesielle blanketter:. Innkomstmelding fra fengselsvesenets anstalter 2. Endringsmelding fra fengselsvesenets anstalter 3. Utgangsmelding fra fengselsvesenets anstalter Meldingsblankettene var tatt med som vedlegg i publikasjonen for 960- statistikken. Nelding skal sendes for alle personer anbrakt i fengselsvesenets anstalter, bortsett fra bøtesonere, varetektsfengslede, sinnssyke og personer som utholder militær arrest som refselse. Byrået får en gjenpart av de meldingene som sendes til Strafferegisteret. Det er disse meldinger som danner grunnlaget for utarbeidingen av statistikken. Etter at Fengselsstyret har kontrollert de innsendte blanketter, oversendes de til Byrået samlet for hver måned. Statistikken tar i første rekke sikte på å gi tallopplysninger om de domfelte på innsettings- og løslatingstidspunktet. Statistikken gir således opplysninger om tallet på innsettinger i løpet av året, de lovbrudd og dommer som er grunnlaget for innsettingen, de innsattes alder, ekteskapelige status og bosted. Tabellene over løslatte i året gir blant annet opplysninger om loslatingsgrunn, eventuelle vilkår for løslating, anstaltoppholdets lengde og sammensetning. I statistikken regnes ikke en overføring fra en anstalt til en annen anstalt som lesslating fra den førstnevnte anstalt eller som innsetting i den nye anstalt. Begrepet innsetting omfatter i statistikken bare overføringer til fengselsvesenets anstalter fra steder utenfor fengselsvesenet, mens loslating omfatter overføring i motsatt retning. Personer som innvilges permisjoner eller avbrudd i fullbyrdelsen for en bestemt tid, personer som rommer eller som uteblir etter permisjon, avbrudd o.l. regnes ikke som løslatt; de blir følgelig heller ikke ved gjeninnsettingen statistikkført som innsatte.

8 5 Innsatte etter arten av frihetsberøvingen I alt 4 50 domfelte ble i 962 satt inn i fengselsvesenets anstalter. Noen personer ble satt inn i anstalt flere ganger i løpet av året, disse er telt med i statistikken for hver innsetting. For å få fram omfanget av slike dobbelttellinger er det foretatt en særbearbeiding av meldingene om innsetting. Resultatene av denne undersøkelsen viser at statistikken over innsatte i 962 omfatter i alt personer. Av disse var 88 innsatt to ganger og 8 tre ganger i løpet av 962. Tallet på innsettinger, som nyttes som telleenhet i statistikken, ligger således 5 prosent over tallet på innsatte personer. Tallet på domfelte innsatt i fengselsanstalt var vel 0 prosent høyere i 962 enn året for. Tabell. Innsatte etter arten av frihetsberøvingen Frihets- Tvangs- Arbeids- Sikring straff arbeid skole 0E_LIEEILLag I alt I toårsperioden fra 960 til 962 økte tallet på innsettinger med hele 20 prosent. I alt 92 prosent av de innsatte i 962 ble satt inn for å utstå frihetsstraff, mens 5 prosent ble anbrakt på tvangsarbeid. Av de resterende 3 prosent skulle 74 undergis arbeidsskolebehandling, 73 sikring og forvaring. Snaut 5 prosent av de innsatte ble satt inn på resttid etter løslating på prove eller etter avbrudd på ubestemt tid. 2 prosent ble satt inn på både resttid og ny reaksjon, mens 93 prosent ble satt inn på bare ny reaksjon. Innsetting på resttid var mest vanlig for sikringsdømte. Tre fjerdeparter av dem som skulle utholde denne type frihetsberoving, var satt inn på resttid. Også de innsatte på tvangsarbeid skulle svært ofte (62 prosent) utholde resttid. De innsatte på frihetsstraff skulle som hovedregel sone ny dom, bare 0,4 prosent av disse ble satt inn for soning av resttid alene. Tabell 2. Insatte på frihetsstraff etter lengden på straffetiden i) Under 30 c2-efil ) Varetektsopphold ikke medregnet dager dager 5 mndr. 6 mndr. år Over år I alt

9 6 For halvparten av de innsatte på frihetsstraff var straffetiden (ekskl0 varetektsfradrag) mindre enn 30 dager, omtrent en tredjepart var innsatt for et tidsrom på mellom 30 og 90 dager, mens innsettingstiden var fra 3 måneder til år for 4 prosent. Bare 4 prosent av de innsatte på frihetsstraff var satt inn for et tidsrom på over år. Av de innsatte på tvangsarbeid skulle nesten tre fjerdeparter utstå en frihetsbereving over år. Oppgangen i tallet på innsettinger fra 96 til 962 skyldes en oking i antall innsettinger for soning av kortere frihetsstraffer. Tallet på innsatte for soning av frihetsstraff på under 6 måneder var således 4 prosent høyere i 962 enn året for. Også tallet på innsatte på arbeidsskolebehandling gikk betydelig opp, mens oppgavene for innsatte på langtidsstraff (6 måneder og over), på tvangsarbeid og på sikring viser nedgang fra 96 til 962. Innsatte etter lovbruddenes art Ofte vil det være flere lovoveredelser av ulike straffebestemmelser som ligger til grunn for en strafferettslig reaksjon og dermed for anbringelse i fengselsanstalt. I slike saker grupperes den innsatte i statistikken på det lovbrudd som kan medfore strengest straff. Når maksimumsstraffen er den samme, grupperes den innsatte etter den straffebestemmelse som er overtrådt flest ganger. Dersom det heller ikke er noen forskjell i antall overtredelser, skjer gruppeplasseringen etter beste skjønn, Det samme grupperingsprinsipp nyttes også i annen kriminalstatistikk. Av de innsatte i 962 var 34 prosent innsatt etter en dom for forbrytelser, mens 66 prosent ble berøvet friheten med hjemmel i en dom for forseelser. Vel to tredjeparter av de innsatte for forbrytelser er gruppert på tyveri som hovedforbrytelse. De innsatte for denne type lovbrudd utgjorde nesten en fjerdepart av alle innsatte. Nest etter tyverierne var voldsforbrytelser bakgrunnen for de fleste innsettinger etter dom for forbrytelser. Promillekjøring (overtredelse av motorvognlovens 7, 2. og 3. ledd) var det lovbrudd som resulterte i de fleste innsettinger. Halvparten av samtlige innsettinger var et ledd i fullbyrdelsen av idømt straff for denne forseelse. Tallet for innsatte promillekjorere (2 264 personer) lå langt over det totale tall av personer innsatt for forbrytelser ( 520). Også drukkenskapsforseelser (overtredelse av løsgjengerlovens 6, 7, 8 eller 9) resulterte i forholdsvis mange innsettinger. 4 prosent av de innsatte ble berøvet friheten som følge av en dom for overtredelse av disse bestemmelser,

10 7 Tabell 3. Innsatte etter arten av lovbruddene og frihetsberøvingen Hovedovertredelse Tallet å innsatte Prosent Fri- Ar- Sikring Fri- Andre Alle Tvangshets- beids- og for- I alt hets- sank- innarbeid straff skole varing straff s'oner satte - Forbr. mot sedeligheten ,2 3,0,5 Forbr. mot liv, legeme og helbred ,9 5,5 2,2 Underslag ,9 0,3 0,8 Bedrageri , 0,3,0 Tyverier soirs.00tesostos 95 i ,9 28,5 23,3 Grove tyverier ,5 23,0 3,3 Simple tyverier ,5 2,7 7, Brukstyverier av motorkjøretøy ,9 2,8 2,9 Forbr. mot den militære 0,9 straffelov 37 Andre forbrytelser ,8 4, i Forbrytelser i alt Forseelser mot motorvognloven Promillekjøring Forseelser mot løsgjengerloven Drukkenskap 422 Forseelser mot alkoholloven Forseelser mot den militære straffelov.. 56 Andre forseelser 7 Forseelser i alt I alt i /_3 LI ,6-50, ,6-50, ,2 59,6 4, ,2 57,6 4, ,3 0,2-56,4 -, , Siden de fleste innsatte skulle utholde en frihetsstraff er det bilde totaltallene gir av fordelingen på lovbruddenes art i store trekk det samme som for de innsatte på frihetsstraff. For personer innsatt på tvangsarbeid viser oppgavene at disse, på ett unntak nær, var domfelt for forseelser etter løsgjengerloven som hovedovertredelse, mens alle innsatte på arbeidsskolebehandling og den overveiende del av de innsatte på sikring var kjent skyldige i forbrytelser. Omtrent tre fjerdeparter av oppgangen fra 96 til 962 i samlet antall innsettinger skyldes en øking i tallet på innsatte etter dom for promillekjøring. Tallet på innsatte for fullbyrding av promilledommer gikk således opp fra 953 i 96 til i 962. Storparten av økingen ellers kan tilskrives oppgangen fra 478 i 96 til 599 i 962 i tallet på innsatte for soning av dom for grove tyverier.

11 Innsatte etter kjønn og alder Det er i første rekke menn som settes inn til fullbyrdelse av en strafferettslig reaksjon. Av de innsatte i 962 var således eller 98,4 prosent menn, og bare 74 eller,6 prosent kvinner. Av de innsatte kvinner var relativt få domfelt for overtredelse av motorvognloven. Mens vel halvparten av mennene ble satt inn etter brudd på motorvognloven, var det samme tilfelle bare for 8 prosent av de innsatte kvinner. Den hyppigste grunn for å iverksette frihetsberøving overfor kvinner er drukkenskapsforseelser; 64 prosent av de kvinnelige innsatte i 962 ble således satt inn etter overtredelse av løsgjengerloven. Tilsvarende tall for de mannlige innsatte var 3 prosent. Tabell 4. Innsatte etter alder og kjønn år år år år år år år og over I alt Av disse: Menn Kvinner De fleste (88 prosent) av de innsatte i 962 var i alderen 2-59 år. Blant de resterende 2 prosent av de innsatte var 36 under 2 år og 95 over 59 år. Sammenliknet med oppgavene for foregående år viser tallet på innsatte øking for alle aldersgrupper. økingen er mest markert for de yngste aldersgrupper. Tallet på innsatte under 2 år var således 38 prosent høyere i 962 enn året for, mens tallet på innsatte i alderen 2-29 år gikk opp med 4 prosent og med 8 prosent for aldersgruppen år. For personer i alderen 40 år og over økte tallet på innsatte med snaut 5 prosent. Innsettingshyppigheten var størst for aldersgruppene 2-24 år. Av 000 innbyggere i denne alder ble 4, innsatt i anstalt. For eldre aldersgrupper viser tallet på innsatte pr. 000 innbyggere en markert nedgang fra 3,5 for aldersgruppen år til 0,3 for aldersgruppen 60 år og over. For aldersgruppene år, år og år var innsettingshyppighetene i 962 henholdsvis 2,6,,7 og,2. De innsatte 8-20-åringene utgjorde 2,2 promille av alle innbyggere i denne alder pr.. januar 962.

12 Tabell 5. Innsatte etter alder, lovbruddenes art og kjønn. Prosent Forb Forseelser Av disse.g Los- Alle Motor- Tyve- Andre I gjen- Andre I innger- lover alt satte ner Kvinvognloven Menn rier forbr alt loven 44-7 år " " " " " år og over I alt De innsatte kvinner var gjennomgående eldre enn de mannlige innsatte. Mens 39 prosent av de innsatte menn var under 30 år 2 var tilsvarende tall 24 prosent for de innsatte kvinner. Av kvinnene var 27 prosent 50 år og eldre mot bare 5 prosent av mennene. Den høyere gjennomsnittsalder for innsatte kvinner enn for innsatte menn skyldes for en del at kvinnene forholdsvis ofte var satt inn etter dom for overtredelse av løsgjengerloven. Innsatte etter denne type lovbrudd hadde en betydelig høyere gjennomsnittsalder enn resten av de innsatte. 4 prosent av de innsatte etter løsgjengerloven var således 50 år og eldre, mens bare prosent var yngre enn 25 år. Når overtredelser etter løsgjengerloven unntas, viser oppgavene ingen vesentlige forskjeller i aldersfordelingen for innsatte etter forbrytelser og for innsatte etter forseeelser. Tabell 6. Innsatte etter alder og arten av frihetsberøvingen. Prosent Frihets- Tvangsstraff arbeid Arbeidsskole Sikring og forvarill Alle innsatte 4-7 år u " " " " " år og over I alt

13 0 De innsatte på arbeidsskole var alle yngre enn 25 år. Etter lovreglene er det unge lovbrytere mellom 8 og 24 år som kan få dom på anbringelse i arbeidsskole. Personer under 8 år kan også domes til arbeidsskole når særlige grunner tilsier det. I 962 ble i alt 27 prosent av arbeidsskoleelevene innsatt etter denne særbestemmelse. De som ble innsatt på tvangsarbeid, hadde en forholdsvis høy gjennomsnittsalder (jfr. alderen til innsatte etter dom for overtredelse av løsgjengerloven). Alle tvangsarbeidere innsatt i 962 var med ett unntak 25 år eller eldre, og hele tre fjerdeparter var over 40 år. Løslatte etter frihetsberøvingens art og grunn for løslating 962 ble til sammen 4 4 domfelte løslatt fra fengselsanstalter. Det var 8 prosent flere løslatinger enn året for. Tabell 7. Løslatte etter arten av frihetsberøvingen og etter kjønn Frihetsstraff Tvangsarbeid Arbeidsskole Sikring og forvarin I alt Av disses Menn Kvinner o O Storparten (9 prosent) av de løslatte hadde utholdt frihetsstraff, 5 5 prosent av de løslatte var tvangsarbeidere og prosent sikringsfanger, mens de resterende,4 prosent var arbeidsskoleelever. De fleste anbrakte løslates først når den fastsatte tid utløper. Av de løslatte i 962 gikk således i alt 85 prosent ut først etter endt tid, mens 5 prosent ble løslatt før utløpet av anbringelsestiden. Tabell 8. Løslatte etter løslatingsgrunn. Prosent...W Avbrudd Overført Endt Prove- eller til Andre tid løsl. inn- sikring grunner stillin etter a-d I alt 0, Frihetsstraff... 90, ,3,0 00,0 Tvangsarbeid... 27,8 69,7 2, 0,4 00,0 Arbeidsskole... 4,7 82,0 3,3 00,0 Sikring I alt ,8 2,

14 Den forholdsvis lave andel av løslatelser for endt tid skyldes de innsatte på frihetsstraff, som vanligvis må sone full tid. De andre grupper av innsatte blir som regel løslatt før utløpet av den fastsatte lengstetid for anbringelse. I 962 ble vel fire femteparter av arbeidsskoleelevene og vel to tredjeparter av tvangsarbeiderne utskrevet på prove. Også storparten av sikringsfangene ble "prøveutskrevet", det vil si overført til friere sikringsformer før utløpet av sikringstiden. Den lave andel av prøveløslatte blant dem som har utholdt frihetsstraff, må ses i sammenheng med at flertallet av disse var satt inn på kortere straffer. Proveloslating kan først finne sted etter at den innsatte har utholdt minst 4 måneder. Av de løslatte i 062 som hadde sonet straff på fengsel i minst 4 måneder ble om lag halvparten løslatt på prøve. Vel 97 prosent av dem (i alt 669) som i 962 ble løslatt før utløpet av den fastsatte anbringelsestid, ble løslatt på vilkår. Slik loslating innebærer som hovedregel at den løslatte ma underkaste seg tilsyn i prøvetiden. I 962 ble 64 løslatte stilt under tilsyn, for fire femteparter ble tilsynet overlatt til et vernelag. Løslatte etter frihetsberevingens varighet og sammensetning Omtrent en femtepart av de løslatte i 962 hadde utstått en frihetsbereving på 6 måneder eller mer. Av korttidsfangene hadde vel halvparten vært anbrakt i kortere tid enn måned, en tredjepart i -2 måneder og den resterende sjettepart mellom 2 og 6 måneder. Til sammen hadde de løslatte i 962 en anstalttid på dager, det vil si et anstaltopphold på gjennomsnittlig 0 dager pr. loslatt. Tabell 9. Løslatte etter anstalttid 29 dager og under dager Tallet J.?A løslatte 6 dager 6 mndr. Over - år år 5 mndr. I alt Gjennomsnittlig anstalttid i dager Anstaltoppholdet var gjennomgående lengst for de sikringsdømte (56 dager i gjennomsnitt for loslatte som hadde utholdt både frihetsstraff og sikring og

15 2 for anbrakte på sikring alene) og kortest for vanlige straffedømte (79 dager i gjennomsnitt for dem som hadde utholdt bare frihetsstraff). De løslatte etter utholdt tvangsarbeid hadde i gjennomsnitt en anstalttid på 39 dager, mens frihetsberøvingen hadde vart 423 dager i gjennomsnitt for arbeidsskoleelevene. Tabell 0. Sammensetningen av anstalttiden for løslatte. Prosent Arbeid Vare- Lukket Apen Syke- Per- utenfor tekt avdeling g avdeling g husmisjon anstalten I alt Frihetsstraff... 2,0 77,6 09 0,9 0,2 0,2 00,0 Tvangsarbeid... 9,8 77,5 9,7 0,9 2,0 0, 00,0.Arbeidsskole... 0,6 45,4 44,6 0,2 5,4 3,8 00,0 Sikring _,9 0,9 0,9,9._... Q,7 00,0 I alt De løslatte hadde i gjennomsnitt sittet 8 dager i varetektsfengsel, det vil si at en sjettedel av den samlede anstalttid var utholdt i varetektsfengsel. I alt 625 eller 37 prosent av de løslatte hadde vært anbrakt i varetektsfengsel. For disse varte varetektsoppholdet 49 dager i gjennomsnitt.. Storparten (77 prosent) av den samlede anstalttid for løslatte i 962 var utholdt i lukket anstalt eller avdeling, bare 4 prosent av tiden var utholdt i åpen avdeling. Til sykehusopphold, arbeid utenfor anstalten og permisjoner var det til sammen medgått 2 prosent av samlet anstalttid. ) Varetektsopphold før eller etter dommen som fradras i anbringelsestiden.

16 TABELLER

17 4 Tabell I. Innsatte etter arten av frihetsberøvinønl) Prinsipal frihetsstraff 3) På ny reaksjon pluss resttid 2 ) Kvin- I Menn ner alt På bare ny På bare Alle innsatte reaks j on resttid2) Menn I Kvin-- I Menn Kvin- I Menn ner alt ner alt ner alt - 2 dager " " r 90 " dager - 5 mndr mndr. - lår Over år - 3 år.. " 3 " _ " A. " " i e. o _ 9 _ 3 _ alt Militser arrest - 2 dager "... I alt r r Tvangsarbeid 3} dager " mndr. A w dager mndr. - år.. _ Over år --3 år.. _ 0.0 _ i! 3 It _ 6 ft Ialt..... _ , Arbeidsskole Sikring Forvaring... _ - - alt t ) Innsatte for fullbyrdelse av mer enn én type frihetsberøing er gruppert etter den type som fullbyrdes først. 2) Resttid etter prøeløslating eller etter avbrudd på ubestemt tid. 3) Eksklusive varetekt

18 5 Tabell II. Innsatte etter arten av lovbruddene ) og frihetsberøvingen Menn Fri- Ar- Sikring Tvangshets- belds-. og forarbeid straff alt skole varing Kv nner Fri- Tvangshets- arbeid straff m.v. Alle I inn - alt satte Forbrytelser Forbr. mot offentlig myndighet Vold mot off. 2 tjenestemann Forbr. mot den alm. orden og fred 5 Innbrudd 5 Allmennfarlige forbrytelser Forsettlig forvoldelse av ildebrann m.v. Falsk forklaring Falsk anklage Dokumentfalsk Benyttelse av falskt dokument Forbr. mot sedeligheten Voldtekt , Utuktig omgjengelse med barn under 4 år. 2 Utuktig omgj. med mindreårige ellers... 3 Utuktig handling osv. med barn under 6 år. 2 Krenkelse av ærbarhet ved utuktig atferd Blodskam Forbr. m.h.t. familieforhold Misligholdt forsørgelsesplikt m.m I Forbr. mot den 4personlige frihet 4 Tvang og trusler 4 4 Forbr. mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Uaktsom legemsbeskadigelse Drap t 3 0 Uaktsomt drap I ) Innsatte etter flere overtredelser er gruppert på det lovbrudd som kan medføre høyest straff.

19 6 Tabell II (forts.). Innsatte etter arten av lovbruddene og frihetsberovingen Menn Kvinner Alle Fri- Ar- Sikring Fri- Tvangs- Tvangs- I I innhets- beids- og for- hets- arbeid arbeid alt alt satte straff skole varing straff m.v. Underslag Underslag Grovt underslag Utpressing og ran Ran Grove ran Bedrageri og utroskap Bedrageri Grovt bedrageri Forsikringsbedrageri Forbr. i gjeldsforhold Skadeverk i Skadeverk Grovt skadeverk Heleri og etterfølgende bistand Helen Tyverier,04, _ 054 Grove tyverier Simple tyverier Naskerier Brukstyverier av motorkjøretøy Forbr. mot den militære straffelov Andre forbrytelser Forbrytelser i alt 35,5 A Forseelser Forseelser mot motorvognloven Promillekjøring ( 7, 2. og 3.ledd) Forseelser mot løsgjengerloven Drukkenskap ( 6, 7, 8 eller 9) Forseelser mot alkoholloven Forseelser mot den militære straffelov Andre forseelser Forseelser i alt I alt

20 7 Tabell III. Innsatte etter arten av lovbruddene ) og alder Alle år år år år år år år år og over innsatte Forbr. mot sedeligheten Forbr. mot liv, legeme og helbred Underslag Utpressing og ran Bedrageri og utroskap Heleri og etterfølgende bistand Tyverier Grove tyverier Simple tyverier Naskerier Brukstyverier av motorkjøretoy Forbr. mot den 27 militære straffelov Andre forbrytelser Forbrytelser i alt Forseelser mot motorvognloven Promillekjøring ( 7, 2. og 3.edd) Andre motorvognforseelser Forseelser mot løsgjengerloven Løsgjengeri ( 5, jfr. 3 og 4) Drukkenskap M. 6-9) Forseelser mot alkoholloven... Forseelser mot den 3 militære straffelov Andre forseelser Forseelser i alt alt ,L E_i _._2 5 4 _5_2_0 ) Se note til tabell II.

21 8 Tabell IV. Innsatte etter bosted, kjønn og arten av frihetsberøvingen M e n n Kvinner Alle Fri- - Ar- Sikring Fri- Tvangs-. n- Tvangs- ln hets- beids- og g for- I hets- arbeid arbeid alt alt satte straff skole varin: straff m.v. Bygder Østfold... 6 Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland7 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 59 Finnmark... 8 Bygder i alt l /96 - _ - - J4 we i i i o _ w _ Byer, o _ w ll w _ Østfold 68 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane... - Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Utlandet Uten fast bosted Uoppgitt... 9 I alt

22 9 Tabell V. Innsatte etter bosted og alder år 0 0 ^ o ar ar ar år ar år ar år ar a r o over I alt 'Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Føre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord--Trøndelag Nordland Troms Finnmark ^ Bygder i alt er Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Tro ms Finnmark Byer i alt Utlandet Uten fast bosted... Uoppgitt alt

23 20 Tabell VI. Innsatte etter bosted, arten av lovbruddene og alder.a. l d e r Alle år innår år år år år år år og over satte Bosatte i bygder Tyveforbrytelser Andre forbrytelser Promillekjøring Drukkenskap... _ Andre forseelser I alt '8 ' Bosatte i byer Tyvsforbrytelser Andre forbrytelser Promillekjøring Drukkenskap Andre forseelser... _ I alt g Uten fast bosted eller bosatte i utlandet Tyvsforbrytelser Andre forbrytelser Promillekjøring Drukkenskap Andre forseelser I alt Alle innsatte

24 2 Tabell TII. Innsatte etter ekteskapelig status, alder, kjønn og arten av frihetsberevinen TA e n n Kvinner Fri- Ar- Sikring Alle I Tvangshets-beids- Fri- Tvangs-. arbeid og foralt hets- arbeid straff alt satte skole varm:straff rn.v. Ugifte 4-7 år " " " " --mi " 'I år og over I alt Gifte 4-7 år " " " " a.m " " år og over I alt Enkemenn, enker 2-24 år " " " " år og r ove I alt Separerte og fraskilte 2-24 år " U " " år og over I alt Uoppgitt sivilstand 8-20 år " _ " " " " _ i5 I alt Alle innsatte 4-7 år _ ?I " " " " " r og over i 4-N 60 å A I alt A _

25 22 Tabell VIII. Loslatte etter kjønn, arten av frihetsberøvingen ) og loslatingsgrunn Endt tid Prøve Grunn for løslating Avbrudd Overført til Benåd- eller sikring etter ning inna-c d Alle løs- Død latte MENN Frihetsstraff Fengselsstraff Militær arrest Tvangsarbeid _ 232 Arbeidsskole Sikring Forvaring _... - I alt KVINNER Frihetsstraff Tvangsarbeid I alt MENN OG KVINNER Frihetsstraff Fengselsstraff lo Militær arrest Tvangsarbeid i 24 Arbeidsskole Sikring Forvaring I alt ) Dersom utholdt forskjellige arter frihetsberøving 9 er arten av siste frihetsberøving lagt til grunn ved grupperingen.

26 23 Tabell IX. Løslatte på vilkår etter løslatingsgrunn og vilkårenes art Tilsyn Avdisse_oaLvilkår onbare Los - Andre Avholds- Av- vilkar latte Av Av- smr- Av I plikt Bo-holds-iom vl- l ag plikt kar lov- pa verne- holds- andre alt og sted plikt lydig- vilkår bosted het i alt Prøveløslatte Fra frihetsstraff Fra tvangsarbeid _ Fra arbeidsskole _ Fra forvaring I alt Benådning Fra frihetsstraff 2 - I alt 00 Løslatte etter avbrudd 2å ubestemt tid Fra frihetsstraff Fra tvangsarbeid 2 2 Fra sikring - I alt Overført til sikria-c Fra frihetsstraff Fra sikring I alt... a 2 3 Overført til sikring etter d Fra frihetsstraff Fra sikring I alt Løslatte på vilkår i alt

27 2 4 Tabell X. Løslatte etter arten av frihetsberøvingen og lengden av anstaltoppholdet ) MENN ' Over Over Alle dager dagerdager dager dager mndr. mndr.- år- 2 år losog 5 år 2 år latte under mndr. Frihetsstraff alene tvangsarbeid arbeidsskole sikring forvaring Tvangsarbeid alene Arbeidsskole alene Sikring alene I alt KVINNER Frihetsstraff alene Tvangsarbeid alene I alt MENN OG KVINNER Frihetsstraff alene tvangsarbeid arbeidsskole sikring forvaring Tvangsarbeid alene. Arbeidsskole alene. 2 Sikring alene _ I alt l ) Inklusive varetektsopphold for eller etter dommen.

28 25 Tabell XI. Løslatte som har utholdt ulike typer frihetsberøving Frihetsstraff alene dager og under dager - 5 mndr mndr. - år Over år 64 6 I alt 08 Arbeid Alle Vare Lukket hen Syke- Perutenfor lostekt avdeling avdeling hus misjon anstalten latte Ii _i_i I ± tvangsarbeid arbeidsskole ikring s forvaring Tvangsarbeid alene Under 6 mndr. 5 6 mndr. år 94 Over år ee I alt.. IP Arbeidsskole alene 2Under 6 mndr mndr. - år Over år I alt _A Sikring alene Under 6 mndr mndr. - år 3 Over år 25 I alt 2 Alle løslatte 90 dager og under dager - 5 mndr mndr. - år Over år 0 8 I alt _ il 6 50 '

29 26 Tabell XII. Anstalttiden til løslatte fordelt på ulike typer frihetsbereving. Dager Arbeid Samlet Vare- Lukket hen Syke- Perutenforanstalttekt avdeling avdeling hus misjon anstalten tid Frihetsstraff alene 90 dager og under dager - 5 mndr mndr.- år Over år I alt tvangsarbeid arbeidsskole sikring... forvaring Tvangsarbeid alene Under 6 mndr mndr. - år Over år... 4 LS _5_55 66.L.32_ I alt A2 Arbeidsskole alene Under 6 mndr mndr. - år Over år I alt Sikring alene Under 6 mndr. mndr. - år.. - Over år I alt _4.2_ _ Alle løslatte 90 dager og under dager - 5 mndr mndr. år Over år I alt

30 - 27 Tabell XIII. Anstalttidens gjennomsnittlige lengde for løslatte etter ulike typer frihetsberøving. Dager ) Arbeid Vare- Lukket hen Syke- Perutenfor tekt avdeling avdeling hus misjon anstalten I alt Frihetsstraff alene 90 dager og under 2,9 28,7-3,6 9 dager - 5 mndr. 42,5 86,5 0,2 0,8 0, 30, 0,2 6 mndr. - år.. 79,8 5,8,3,4 0,2 234,7 Over år 09,9 4, I alt....6,6 tvangsarbeid 50,4 40,,7,9 7,7 482,8 arbeidsskole 77,0 42,7 68, 6,5 573,3 sikring 25,8 739,7 36,9 3,6 4, 6,8 96,9 forvaring... 00,0 649,0-749,0 Tvangsarbeid alene 2,3 Under 6 mndr. 3,2 02, ,3 6 mndr. - år. 40,4 2 7,5 34,5 0,8,7 0,2 295, 5.6 Over år A I alt 37,9 298,5 37,3 Arbeidsskole alene Under 6 mndr. 22,2 7,8 6 mndr. - år 62,7 45,3 Over år , ,5 0, ,0, ,5 230, I alt ,6 0,7 2,3 4,9 394,0 Sikring alene Under 6 mndr ,9-0,3-0,5 90,7 6 mndr. - år ,7-4, 278,8 Over år ,7 8,2 8,4 7,4 4,4698,2 I alt , Alle løslatte dager og under 2,9 28,7 3,6 0, 9 dager - 5 mndr.40,5 88,8 0,2 0,8 30,4 0,7 6 mndr. - Ar.. 67,6 70,5 9,8, 0,6 250,3 Over år68,3 442) 5 39,4 8,3 I alt l0' 7 ) Anstalttiden (jfr. tabell XII) regnet som gjennomsnitt for alle løslatte.

31 28 Tabell XIV. Domfelte innsatt i og løslatt fra de enkelte fengselsanstalter i 962 og tallet på anbrakte i anstaltene ved utgangen av året Botsfengslet Anbrakte ved Innsatte Løslatte årets uti Fri- Sær- Fri- Sær- Fri- Særhets- reak- I alt hets- reak- I alt hets- reak- I alt straff s ' on straff s ' on straff s ' on Fengslet og arbeidshuset for kvinner Ila sikringsanstalt Arbeidsskolen for unge lovbrytere Opstad. arbeidshus Eidsberg tvangsarbeidshus... Haukåsen tilsynshj em...,. Sentralanstalter i alt Oslo kretsfengsel Hamar kretsfengsel Drammen kretsfengsel Skien kretsfengsel Sem kretsfengsel Kristiansand kretsfengsel Stavanger kretsfengsel Bergen kretsfengsel _ 33 Ålesund kretsfengsel Trondheim kretsfengsel Bodø kretsfengsel.. 45 Tromsø kretsfengsel 24 Vadsø kretsfengsel _ 4 _ Kretsfengsler i alt

32 29 Tabell XIV (forts.). Domfelte innsatt i og løslatt fra de enkelte fengselsanstalter i 962 og tallet på anbrakte i anstaltene ved utgangen av året Anbrakte ved. Innsatte Loslatte årets utgang Fri- Sær- Fri- Sær- Fri- Smrhets- reak- I alt hets- reak- I alt hets- reak- I alt straff sjon straff sjon straff sjon Sarpsborg hjelpefengsel Fredrikstad hjelpefengsel Moss hjelpefengsel.. Kongsvinger hjelpefengsel Gjøvik hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel Kongsberg hjelpefengsel Horten hjelpefengsel 64 6o Sandefjord hjelpefengsel Larvik hjelpefengsel Arendal hjelpefengsel Haugesund hjelpefengsel Molde hjelpefengsel Kabelvåg hjelpefengsel _ Halden hjelpefengsel Nes hjelpefengsel _ Rjukan hjelpefengsel Kragerø hjelpefengsel Flekkefjord hjelpefengsel Leirvik hjelpefengsel Vik hjelpefengsel Mo hjelpefengsel Harstad hjelpefengsel Hammerfest hjelpefengsel Hjelpefengsler i alt Alle anstalter _977

33 Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Statistics, series A Stensilert 963 NV. : 76 ` Undervisningsstatistikk I Folke- og framhaldsskoler Educational statistics I Primary andcontinuation schools 77 LOnnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april 963 Salaries of bank employees Undervisningsstatistikk II FolkehØgskoler Educational statistics II Folk high schools Veitrafikkulykker 962 Road traffic accidents KriminaLstatistikk 962 I Forbrytelser etterforsket av politiet Criminal statistics I Crimes investigated by the police Rutebilstatistikk 962 Scheduled road transport Undervisningsstatistikk III HØgre allmennskoler Educational statistics III Secondary schools Undervisningsstatistikk IV Fag- og yrkesskoler Educational statistics IV Vocational schools Lastebiltransport 963 Road goods transport Stensilert 964 ;,enestatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr.. september 963 Wage statistics for salaried employees in insurance activity LOnnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn pr.. mars 963 Wage. statistics for central government employees Kriminalstatistikk 962 II Domfelte, botlagte og påtalefritatte Criminal statistics II Persons convicted, fined or suspended of prosecution 88 Barnevernsstatistikk 96 Child welfare statistics. 89 Krim nalstatisti k 962 III Innsatte og 0slatte ved fengselsanstalter Criminal statistics III Movement of population in penal institutions Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien SamfunnsØkonomiske stud (SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl, a. historiske og analytiske studier utført ved Bydets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «SamfunnsØkonomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau.;of Statistics. Kortere, avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series cartik er». Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Buu of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnent på disse hefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for åneds atis -tikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Usti* ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription tile bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo.

34 P.+^biiirasjonea iutals "korcuriisjon ' hoe ^. Aschehoug & 'Co, Osr%, og sr tfl salgs hos as 'bdkbasiteørs. Pris kr. 3,50.