Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 16:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Orienteringer Saksbehandling i hht saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 114

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 45/16 16/188 - Referater og orienteringer - Kommunestyret 2016 Sak 46/16 15/ Plan- og bygningsloven 10-1 Sak 47/16 15/ Sak 48/16 15/956 - Sak 49/16 14/ Sak 50/16 16/618 - Kommunal planstrategi Årsmelding og årsregnskap 2015 P3-Vedtak: Videre utvikling av kapasitet ved Harestua skole Organisering og drift av Harestua Arena Avklaring av kommunens rolle og behov innen områdereguleringsplan for Østhagan Sak 51/16 15/ Plan- og bygningslovens kap. 19 Sak 52/16 15/ Sak 53/16 16/609 - Sak 54/16 16/947 - Sak 55/16 16/549 - Sak 56/16 16/ /1 - Søknad om dispensasjon for å bygge brygge, gapahuk og utedo i strandsonen ved Vassjø Kunstgressbane - Granly Grua Budsjettjustering som følge av tildeling fra kulturfond Utsending av partnerskapsavtale med samarbeidende kommuner Konstituering av rådmann Interpellasjon Tilstrekkelig og godt nok? Om heldøgnsbemannet legevakt på Gran - Mette Aas-Kilstad - KRF Sak 57/16 15/ Kommunelovens 15.2 Søknad om fritak fra politiske verv - Beate Gabrielsen Side 2 av 114

3 Sak 58/16 15/ Kommunelovens 15.2 Søknad om fritak fra politiske verv - Elin Håkonsløkken Teslow Sak 59/16 15/ Jordskifteloven, Domstolsloven Sak 60/16 15/ Sak 61/16 16/40 - Sak 62/16 16/ Sak 63/16 16/ Sak 64/16 16/ Valg av særskilt meddommerutvalg for jordskiftesaker Valg av meddommere til Gjøvik tingrett for perioden Valg av skjønnsmedlemmer til Gjøvik tingrett Valg av lagrettemedlemmer Forliksråd - valg av medlemmer og varamedlem Hadelandsprodukter - Valg av representant og vararepresentant til generalforsamling Side 3 av 114

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/188-7 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 45/16 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - KOMMUNESTYRET 2016 REFERATNUMMER: REFERAT: 61/16 Rådmannens orientering 62/16 Ordførers orientering 63/16 Oppfølging av politiske vedtak 64/16 Høring Kvalitets- og strukturreform i barnevernet 65/16 Oppfølging av vedtak Arrangere eierskapsseminar i /16 Protokoll fra generalforsamlingen HAPRO /16 Møteprotokoll Kommunestyret /16 Møteprotokoll Formannskapet /16 Møteprotokoll Komité for Klima, infrastruktur, miljø og eiendom (KIME) /16 Møteprotokoll Helse- og omsorgskomiteen /16 Møteprotokoll Oppvekst- og kulturkomiteen /16 Møteprotokoll Kontrollutvalget /16 Møteprotokoll Eldrerådet /16 Møteprotokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Møteprotokoll Ungdomsrådet /16 Møteprotokoll Valgnemnda /16 Møteprotokoll Formannskapet DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Referatene 63/16 77/16 Referatene 61/16 62/16 legges frem som orienteringer i møtet Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 1 av 114

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 141 &37 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn KOMMUNAL PLANSTRATEGI Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 10-1 Formannskapets innstilling: 1. I forslag til ny kommunal planstrategi for perioden , legges det opp til følgende sentrale satsingsområder: Tettstedsutvikling og næringsutvikling Barn og unges oppvekstforhold Inkludering og integrering 2. Forslag til planstrategi sendes for uttalelse til statlige og regionale organer, samt nabokommuner. 3. Forslag til planstrategi forelegges Oppvekst- og kulturkomiteen, Omsorgskomiteen, KIME, Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Mari Svenbalrud (SV) fremmet følgende endringsforslag: «Punktet Integrering og inkludering» endres til «Inkludering og integrering». Repr. Lasse Lehre (H) fremmet følgende endringsforslag «Tettstedsutvikling og næringsutvikling slås sammen i ett punkt» Rådmannens innstilling med fremmede endringer ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling til Formannskapet: 1. I forslag til ny kommunal planstrategi for perioden , legges det opp til følgende sentrale satsingsområder: Tettstedsutvikling Næringsutvikling Barn og unges oppvekstforhold Integrering og inkludering Side 1 av 114

6 2. Forslag til planstrategi sendes for uttalelse til statlige og regionale organer, samt nabokommuner. 3. Forslag til planstrategi forelegges Oppvekst- og kulturkomiteen, Omsorgskomiteen, KIME, Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Side 2 av 114

7 Sammendrag: Kommunal planstrategi vedtas hvert fjerde år, og inneholder en prioritering av våre planoppgaver basert på de utfordringer og utviklingstrekk kommunen står overfor. I denne saken behandles et forslag til planstrategi for perioden som sendes på høring til statlige og regionale instanser, samt nabokommuner. Etter denne høringen kan planstrategien vedtas endelig av kommunestyret. Saksutredning: 1. Bakgrunn for saken Ved starten av hver kommunestyreperiode skal det vedtas en kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningsloven Planstrategien skal avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i kommende fireårsperiode for å møte kommunens behov. Planstrategien skal inneholde en systematisk vurdering av kommunens planbehov i fireårsperioden. Herunder skal det avklares om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Tidligere var det krav om rullering av kommuneplanen hvert fjerde år, men nå skal kommunen kun vurdere om det er behov for revidering. 2. Forholdet til overordnede planer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon Forventningene skal legges til grunn for kommunens arbeid med planstrategier og annet planarbeid. Forventningene har tre hovedkapitler: I. Gode og effektive planprosesser II. Bærekraftig areal og samfunnsutvikling III. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder 3. Juridiske forhold Planstrategien er ikke en plan, og har ikke de samme prosesskravene som planer etter plan- og bygningsloven. Planstrategien vedtas av kommunestyret, og er retningsgivende for kommunens prioritering av planoppgaver. Plan- og bygningsloven stiller følgende krav til prosess: - Planstrategien skal vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert - Kommunen skal innhente synspunkter fra statlige og regionale organer, samt nabokommuner - Forslag til vedtak om planstrategi skal gjøres kjent i minst 30 dager før kommunestyrets behandling 4. Grunnlagsdokumenter Kommunal planstrategi for Lunner Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Forventninger til kommunal planlegging i Oppland Kommunebilde Lunner 2015 Regional plan for Hadeland Utredninger fra kommunereformarbeidet Side 3 av 114

8 Folkehelseoversikt Kommuneplanen , samfunnsdel og arealdel 5. Arbeid med ny planstrategi Formannskapet diskuterte ny planstrategi mars Her ble blant annet fokusområder for kommende periode basert på de utfordringer kommunen står overfor og utviklingstrekk drøftet. Konklusjonen var å løfte fram følgende tema i 4-års-perioden: Tettstedsutvikling Næringsutvikling Barn og unges oppvekstforhold Integrering og inkludering Planstrategi ble drøftet på regionalt planforum på Lillehammer den 15. mars Som del av det innledende arbeidet med ny planstrategi, varslet vi også flere statlige og regionale myndigheter og nabokommuner om at vi ønsket synspunkter og innspill fra dem. Dette ble gjort Vi har fått tilbakemeldinger fra Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Statens vegvesen og innspill fra Landbrukskontoret for Hadeland. Disse ligger vedlagt saken. 6. Konklusjon 1. I forslag til ny kommunal planstrategi for perioden , legges det opp til følgende sentrale satsingsområder: - Tettstedsutvikling - Næringsutvikling - Barn og unges oppvekstforhold - Integrering og inkludering 2. Forslag til planstrategi sendes for uttalelse til statlige og regionale organer, samt nabokommuner. 3. Forslag til planstrategi forelegges Oppvekst- og kulturkomiteen, Omsorgskomiteen, KIME, Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til kommunal planstrategi for Lunner Tilbakemelding fra Fylkesmannen i Oppland Tilbakemelding fra Oppland fylkeskommune Tilbakemelding fra Statens vegvesen Innspill fra Landbrukskontoret for Hadeland Øvrige dokument: 16/4027 Arbeid med kommunal planstrategi Lunner kommune. Avsender: Side 4 av 114

9 16/6732 Varsel om oppstart av arbeid med kommunal planstrategi. Avsender:Statens Vegvesen 16/7072 Innspill til kommunal planstrategi for Lunner Avsender:Fylkesmannen i Oppland 16/7136 Uttalelse - Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune, Rådhusvegen JAREN, postmottak@gran.kommune.no Mattilsynet Distriktskontoret for Hadeland og Ringerike, Felles postmottak, Postboks BRUMUNDDAL, postmottak@mattilsynet.no Oslo kommune, Byrådsavdeling for finans, Rådhuset 0037 OSLO, postmottak@byr.oslo.kommune.no Nannestad kommune, Teiealleen NANNESTAD, postmottak@nannestad.kommune.no Nittedal kommune, Pb HAGAN, postmottak@nittedal.kommune.no Ringerike kommune, Postboks 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS, postmottak@ringerike.kommune.no Jevnaker kommune, Kirkegata 3520 JEVNAKER, postmottak@jevnaker.kommune.no Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@fmop.no Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst, Postboks HAMAR, ro@nve.no Jernbaneverket, Postboks HAMAR, postmottak@jbv.no Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN, postmottak@gran.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 114

10 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 210 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Eldrerådet /16 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2015 Formannskapets innstilling: 1. Årsmelding 2015, i samsvar med Årsmelding 2015 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Eldrerådets årsmelding 2015 tas til orientering. 3. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2015 tas til orientering. 4. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2015 tas til orientering. 5. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2015 (Årsmelding 2015, kapittel 9-10) vedtas. 6. Driftsregnskapets udisponerte resultat på kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for Driftsbudsjettet for 2016 endres i tråd med følgende tabell: BUDSJETTKORRIGERING KNYTTET TIL ÅRSAVSLUTNING 2015 Konto -art Ansv Tjen Tekst Utgift Inntekt Økning Red Red Økning 50% mindreforbruk tjenesteområde barnehage % mindreforbruk tjenesteområde felles adm % mindreforbruk Lunner barneskole % mindreforbruk Grua skole % mindreforbruk Harestua skole % mindreforbruk Lunner ungdomsskole % mindreforbruk Voksenopplæringen % mindreforbruk FO - PPT % mindreforbruk Areal - karttjenesten Avsetning disp fond helse og omsorg Avsetning disp fond asylområdet Avsetning disp fond flyktninger Avsetning disp fond vedlikehold Avsetning disp fond soliditet Bruk av tidligere års regnskapsm. Mindreforbr Side 1 av 114

11 Sum Netto 0 8. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2015 behandles i forhold til gjeldende økonomireglement. 9. Udekket i investeringsregnskapet kr føres opp til inndekking på investeringsbudsjettet for Dette finansieres ved bruk av lån. 10. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: BUDSJETTKORRIGERING KNYTTET TIL ÅRSAVSLUTNING 2015 Kontoart Ansv Tjen Prosj Tekst Utgift Inntekt Økning Red Red Økning Dekning udekket i inv regnskapet Øket bruk av lån til dekning av merforbruk Sum Netto Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. Behandling i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Årsmelding for 2015 tas til orientering med følgende merknader: - Tilgjengelighet Rådet anmoder om at det også lages en lettlest versjon av årsmeldingen, og at høytlesningsfunksjonen på nettsidene oppgraderes. - Rådet kan heller ikke se at årsmeldingen er dekkende for kommunelovens krav til årsmeldinger. Det nevnes her særlig 48 punkt 5 siste del. Behandling og avstemming i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Rådet kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: «Årsmelding for 2015 tas til orientering med følgende merknader: - Tilgjengelighet Rådet anmoder om at det også lages en lettlest versjon av årsmeldingen, og at høytlesningsfunksjonen på nettsidene oppgraderes. - Rådet kan heller ikke se at årsmeldingen er dekkende for kommunelovens krav til årsmeldinger. Det nevnes her særlig 48 punkt 5 siste del.» Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets vedtak: Årsmelding for 2015 tas til orientering med følgende merknader: Side 2 av 114

12 Tall og statistikk 1.1 Samfunnsutvikling. Som eldrerådet også tidligere har påpekt, stemmer ikke tabellene over befolkningsutvikling overens. Tabellen over skolekretser viser et annet befolkningstall og en annen aldersfordeling av befolkningen enn tabellen med KOSTRA-tall. Årsmeldingen viser at de ansatte i Lunner kommune har gjort en god jobb i året som har gått. Dette til tross for at det i mange tilfeller har vært stressende arbeidssituasjoner. Frivillig arbeid er viet lite oppmerksomhet. Ved omregning til penger vil dette utgjøre store summer, og det vil være vanskelig for mange eldre og uføre å klare seg uten frivillige. All honnør til alle de frivillige. Det må etableres en stilling som frivilligkoordinator tilknyttet Frivilligsentralen. Den frivillige innsatsen må også dokumenteres bedre, slik at innsatsen som legges ned synliggjøres. Den kulturelle spaserstokken/ Den kulturelle skolesekken synes ikke nevnt i årsmeldingen. Hva slags tilbud har vært gitt? Hva er forholdet mellom Gran og Lunner? Forebyggende arbeid har heller ikke i 2015 vært et prioritert område. Dette bør nå komme med i rullering av kommunedelplanene. Sykehjemslegetjenesten ved LOS ligger langt under sammenliknbare kommuner (se egen sak). Liggedøgn Hvor mange liggedøgn på sykehus har Lunner kommune betalt for i 2015? Hvor mange døgn er kjøpt ved andre sykehjem? Vaktmester LOS Innspill fra pårørendeforeningen tilsier at vaktmestertjenesten ved LOS må økes, og at det må bli fast vaktmester der. Demensomsorg Demensplan: Eldrerådet er representert i arbeidsgruppa. Bruk av overskuddet området. De må da hankes inn igjen av personalet som i tilfelle oppdager dem. Eldrerådet foreslår at det settes opp porter (barnehageporter) i åpningene. Dette vil gi pasientene mer frihetsfølelse og det vil lette arbeidet for de ansatte. Utgiftene foreslås dekket av overskuddet. nyttes til sommervikariater for ungdom. Behandling og avstemming i Eldrerådet Eldrerådet kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: «Årsmelding for 2015 tas til orientering med følgende merknader: Tall og statistikk 1.1 Samfunnsutvikling. Som eldrerådet også tidligere har påpekt, stemmer ikke tabellene over befolkningsutvikling overens. Tabellen over skolekretser viser et annet befolkningstall og en annen aldersfordeling av befolkningen enn tabellen med KOSTRA-tall. Årsmeldingen viser at de ansatte i Lunner kommune har gjort en god jobb i året som har gått. Dette til tross for at det i mange tilfeller har vært stressende arbeidssituasjoner. Frivillig arbeid er viet lite oppmerksomhet. Ved omregning til penger vil dette utgjøre store summer, og det vil være vanskelig for mange eldre og uføre å klare seg uten frivillige. All honnør til alle de frivillige. Det må etableres en stilling som frivilligkoordinator tilknyttet Frivilligsentralen. Den frivillige innsatsen må også dokumenteres bedre, slik at innsatsen som legges ned synliggjøres. Den kulturelle spaserstokken/ Den kulturelle skolesekken synes ikke nevnt i årsmeldingen. Hva slags tilbud har vært gitt? Hva er forholdet mellom Gran og Lunner? Forebyggende arbeid har heller ikke i 2015 vært et prioritert område. Dette bør nå komme med i rullering av kommunedelplanene. Side 3 av 114

13 Sykehjemslegetjenesten ved LOS ligger langt under sammenliknbare kommuner (se egen sak). Liggedøgn Hvor mange liggedøgn på sykehus har Lunner kommune betalt for i 2015? Hvor mange døgn er kjøpt ved andre sykehjem? Vaktmester LOS Innspill fra pårørendeforeningen tilsier at vaktmestertjenesten ved LOS må økes, og at det må bli fast vaktmester der. Demensomsorg Demensplan: Eldrerådet er representert i arbeidsgruppa. Bruk av overskuddet området. De må da hankes inn igjen av personalet som i tilfelle oppdager dem. Eldrerådet foreslår at det settes opp porter (barnehageporter) i åpningene. Dette vil gi pasientene mer frihetsfølelse og det vil lette arbeidet for de ansatte. Utgiftene foreslås dekket av overskuddet. Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Årsmelding 2015, i samsvar med Årsmelding 2015 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Eldrerådets årsmelding 2015 tas til orientering. 3. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2015 tas til orientering. 4. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2015 tas til orientering. 5. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2015 (Årsmelding 2015, kapittel 9-10) vedtas. 6. Driftsregnskapets udisponerte resultat på kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for Driftsbudsjettet for 2016 endres i tråd med følgende tabell: BUDSJETTKORRIGERING KNYTTET TIL ÅRSAVSLUTNING 2015 Kontoart Ansv Tjen Tekst Utgift Inntekt Økning Red Red Økning % mindreforbruk tjenesteområde 2011 barnehage % mindreforbruk tjenesteområde 1203 felles adm % mindreforbruk Lunner 2021 barneskole % mindreforbruk Grua skole % mindreforbruk Harestua skole % mindreforbruk Lunner 2021 ungdomsskole % mindreforbruk 2131 Voksenopplæringen % mindreforbruk FO - PPT % mindreforbruk Areal karttjenesten Avsetning disp fond helse og omsorg Avsetning disp fond asylområdet Side 4 av 114

14 Avsetning disp fond flyktninger Avsetning disp fond vedlikehold Avsetning disp fond soliditet Bruk av tidligere års regnskapsm. Mindreforbr Sum Netto 0 8. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2015 behandles i forhold til gjeldende økonomireglement. 9. Udekket i investeringsregnskapet kr føres opp til inndekking på investeringsbudsjettet for Dette finansieres ved bruk av lån. 10. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: BUDSJETTKORRIGERING KNYTTET TIL ÅRSAVSLUTNING 2015 Kontoart Ansv Tjen Prosj Tekst Utgift Inntekt Økning Red Red Økning Dekning udekket i inv regnskapet 2015 Øket bruk av lån til dekning av merforbruk Sum Netto Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. Side 5 av 114

15 Sammendrag: Saken gjelder behandling av årsmelding og årsregnskap med årsberetning for 2015, disponering av regnskapsmessig overskudd i 2015, håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike enheter i 2015, samt sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen Saksutredning: FAKTA: Kommuneloven 48. Årsregnskapet og årsberetningen. 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. 4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Side 6 av 114

16 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. 77. Kontrollutvalget Denne paragrafs pkt. 4 lyder som følger: 4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 3. Årsregnskapet Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 3. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap. Investeringsregnskapet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel fjerde og femte ledd. 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 5. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. 6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter Side 7 av 114

17 lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Bestemmelsen i fjerde ledd kommer til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar Bestemmelsen i fjerde ledd kommer ikke til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt før denne dato. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 og 2 til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap. Lunner kommunes Økonomireglement 6.3 Retningslinjer (Over- og underskudd) Tjenestenes underskudd overføres i sin helhet til påfølgende år. 50 % andel av tjenestens overskudd overføres til påfølgende år, dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat. Overskudd kan benyttes av tjenesten, dog innenfor kommunens generelle reglement og bestemmelser og de mål som er satt for tjenesten. Primært skal overskudd benyttes året etter det har oppstått. Overskudd som ikke er benyttet i løpet av 2 år, trekkes inn av rådmannen. Den enkelte tjeneste kan imidlertid avtale en forbruksprofil av overskuddet som avviker fra ovennevnte. En slik avtale inngås med rådmannen. Underskudd skal primært dekkes inn året etter det har oppstått. Den enkelte tjeneste kan imidlertid inngå avtale med rådmannen om en inndekning over et lengre tidsrom. Tidsaspektet på inndekning kan ikke overstige 2 år. Underskudd som skyldes forhold som tjenesten ikke kan sies å ha reell påvirkningsmulighet til å endre, må tas hensyn til og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder for overskudd. Rådmannen foretar en slik vurdering. I forbindelse med regnskapsfremleggelsen utarbeider rådmannen et forslag til disponering av årsresultatet basert på retningslinjene i dette kapittel. Kommunestyret behandler denne disponeringen. Side 8 av 114

18 Årsmelding legges frem for plankomitéer, Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og AMU. Der disse har møter i forkant av behandlingen i Kommunestyret vil uttalelser bli ettersendt så snart de foreligger. VURDERING/DRØFTING: Årsmelding Hensikten med dokumentet er å gi kommunens innbyggere og andre interesserte innsikt i kommunens drift, prioriteringer og måloppnåelse i Kapittel 1 er Rådmannens innledning som er en overordnet vurdering av Lunner kommune gjennom året. Kapittel 2 7 er bygget opp i tråd med inndelingen i de ulike kommunedelplanene; samfunnsutvikling, kommuneorganisasjon, kultur, oppvekst, omsorg og teknisk. Her rapporteres det måloppnåelse på målsettinger vedtatt i kommunedelplanene/handlingsprogrammet. Det tilbakemeldes også på vedtatte strategiske valg og tiltak fra disse dokumentene. Kapittel 8 omhandler finans. Kapittel 9 inneholder årsberetningen. Kapittel 10 inneholder regnskap med tilhørende noter. Kapittel 11 inneholder øvrig informasjon. Kapittel 12 gir oversikt over tabeller. Eldrerådets årsmelding, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding, Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport og notat fra Gavestyret ved Lunner sykehjem er vedlegg til Årsmeldingen. Årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet ble avlagt innen fristen 15. februar 2016 og består av oversikter over driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balansen, samt noteopplysninger (se kapittel 10 i Årsmeldingen). Revisors beretning følger vedlagt denne saken. Kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet vil ettersendes så snart den foreligger. Det gjøres oppmerksom på et forhold som vil bli håndtert gjennom budsjettjustering i Etter at årsregnskapet ble avlagt, har det fremkommet informasjon som tilsier at kommunens inntekt fra ressurskrevende tjenester vil bli ca kr 750 høyere enn estimatet som er regnskapsført i årsregnskapet. Dette vil håndteres gjennom budsjettjustering i Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom året. Her skal viktige hendelser tas inn sammen med en vurdering av den økonomiske stilling og resultat gjennom året. Regnskapsresultat og økonomisk stilling Lunner kommunes resultat for 2015 var vesentlig bedre enn for 2014 og også bedre enn ventet gjennom året. Ved inngangen til 2015 hadde Lunner kommune lite økonomisk handlingsrom; lave reserver, dårlig reel likviditet, lavere resultat enn anbefalt og høy gjeld i forhold til inntektene. Ved utgangen av 2015 er situasjonen vesentlig forbedret. Resultatet er høyere enn anbefalt minimumsnivå, noe som gir mulighet til å øke reservene. Likviditeten er fortsatt svak og gjelden fortsatt høy, men resultatet for 2015 gir et godt utgangspunkt for fremtiden. Kommunens evne til å finansiere sin aktivitet og møte sine forpliktelser, både på kort og lang sikt, er nærmere omtalt i årsmeldingens kapittel 9.4. Side 9 av 114

19 Årsregnskapet for 2015 avlegges med et regnskapsmessig overskudd i driften på om lag kr 22,2 mill. Dette er en vesentlig forbedring fra 2014, da resultatet var på kr 1,7 mill. Netto driftsresultat i 2014 var på kr 5,9 mill. I 2015 er netto driftsresultat hele kr 32,6 mill. Netto driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag og viser hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre om lag 1,75 % av kommunens inntekter. For Lunner kommune utgjør netto driftsresultat i 2015 om lag 5 %, mot kun 0,9 % av inntektene i Bedringen i netto driftsresultat skyldes at utgiftsveksten ble lavere enn inntektsveksten. Reduksjon i netto finansutgifter bidrar også litt til det bedrede resultatet. I 2015 er det investert i anleggsmidler i investeringsregnskapet for kr 137,6 mill., mot kr 68,9 mill. i Totalt finansieringsbehov i investeringsregnskapet var kr 150,7 mill. Av dette er kr 89,8 mill. finansiert med lån og kr 44,5 mill finansiert ved tilskudd og mvakompensasjon. Kun om lag kr 7,7 mill. er finansiert ved egne midler. Det betyr at Lunner kommune har en lav grad av egenfinansiering og en høy grad av gjeldsfinansiering. Det har negative konsekvenser for kommunens fremtidige handlingsrom. I årsmeldingens kapittel omtales kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 2015 i nærmere detalj. Det pekes særlig på følgende forhold: Likviditet Lunner kommune hadde ved utgangen av 2014 kr 82,2 mill. i ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2015 utgjorde ubrukte lånemidler kr 44,7 mill. Dette er hovedsakelig lån til investeringer som ikke er gjennomført ennå. Det er i stor grad ubrukte lånemidler som har reddet kommunens likviditet de siste årene. Det var ventet at ubrukte lånemidler skulle reduseres gjennom 2015 som følge av at investeringsprosjekter ble gjennomført. Et stadig redusert omfang av ubrukte lånemidler utfordrer kommunens likviditet og understreker behovet for å bygge opp fond. Premieavviket er en vesentlig årsak til den dårlige likviditeten Lunner kommune hadde hatt, dersom kommunen ikke hadde ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2015 er akkumulert premieavvik på kr 29,9 mill. Soliditet Soliditeten målt ved gjeldsgraden bedret seg fra 2013 til 2014 og ytterligere fra 2014 til Gjeldsgraden er nå lavere enn nivået i Dette er positivt. Andelen egenkapital brukt til å finansiere investeringer er imidlertid meget lav. Lunner kommune har hatt lave frigjorte midler gjennom flere år, og har derfor lave reserver på fond som kan brukes som egenkapital ved investeringer. I 2015 ble det imidlertid frigjort midler fra drift som gir mulighet for fondsoppbygging igjen. Et annet element som påvirker soliditeten er størrelsen på tilgjengelige fondsmidler; disposisjonsfond. Per utgangen av 2015 har Lunner kommune et disposisjonsfond på kr 17,1 mill. Dette utgjør om lag 2,7 % av kommunens inntekter. Sentrale anbefalinger er at disposisjonsfond bør utgjøre 5 % av kommunens inntekter. Da skulle Lunners fond vært kr 32,2 mill., altså kr 15,1 mill. høyere enn det er, noe som tilsvarer mer enn årsbudsjettet for hele Lunner ungdomsskole. Lunner kommune har altså langt fra så høye fondsmidler som anbefalt, noe som svekker soliditeten og det økonomiske handlingsrommet. Side 10 av 114

20 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har økt siden Inntektene har også økt i perioden, men lånegjelden har økt prosentvis mer, bortsett fra i Lunner kommune har ved utgangen av 2015 en netto lånegjeld som utgjør 72 % av brutto driftsinntekter. Dette er en økning fra 65 % i Netto lånegjeld er langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser, minus totale utlån (formidlingslån) og ubrukte lånemidler. Det anbefales fra sentralt hold at gjeldsnivået bør være under 75 % av inntektene. I 2015 er dette altså oppfylt, men dersom Lunner kommune ikke hadde hatt ubrukte lånemidler i 2015, ville gjeldsnivået vært 79 %, altså over anbefalt nivå. Driftsresultat Etter flere år med en sunn resultatgrad på ca. 3-3,5 % faller den til 1,3 % i 2011, 0,6 % i 2012 og 0,3 % i I 2014 bedres netto driftsresultat til 0,9 %, og den fallende trenden i resultatgrad er dermed brutt. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er imidlertid i 2014 lavere enn nivået anbefalt av teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Fra og med 2014 er det anbefalte nivået for netto driftsresultat 1,75 % av inntektene for enkeltkommuner og 2 % av inntektene for kommunesektoren som helhet. Netto driftsresultat i 2015 er på 5 %, noe som er vesentlig bedre enn årene tidligere. Faktisk må vi tilbake til 2006 for å finne et netto driftsresultat i denne størrelsesorden for Lunner kommune. Da var resultatgraden 4,9 %. Netto driftsresultat er i 2015 også høyere enn anbefalingen fra sentrale hold om et netto driftsresultat på 1,75 % av inntektene. Når man vurderer disse størrelsene er det viktig å ha i mente at Lunner kommune i perioden hadde lavere resultatgrad enn anbefalingene. For å bygge soliditet er det lurt å ha netto driftsresultat lik eller bedre 1,75 % over tid. Netto finansutgifter Netto finansutgifter er redusert med om lag 3 mill. kroner fra Hovedforklaringen til nedgangen er det lave rentenivået, samt restrukturering av kommunens gjeld som bidrar til lavere renteutgifter. I økonomiplanen for de neste 4 årene er det forventet at netto finansutgifter skal vokse fra år til år, selv uten å regne med eventuelle omsorgsboliger på Roa og sykehjem med omsorgsboliger på Harestua. KOSTRA-tallet netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser en utvikling i andel finansutgifter fra 3 % i 2011, 4 % i 2012, 4,5 % i 2013, 5,1 % i 2014 og ned til 4,4 % i Jevnaker og Gran kommuner har henholdsvis 3,6 % og 4,5 % på denne indikatoren i Snittet for KOSTRA-gruppe 7 er på 3,7 % og landet uten Oslo på 3,5 % i KOSTRAindikatoren viser at Lunner kommune har høyere finansutgifter som andel av driftsinntektene enn landet uten Oslo, snittet i KOSTRA-gruppe 7 og også høyere enn en av våre nabokommuner. Økonomisk handlingsrom og bæreevne For å belyse kommunens økonomiske handlingsrom og evnen til å finansiere aktiviteten og møte forpliktelsene, både på kort og lang sikt, benyttes her tre indikatorer, som er nærmere beskrevet i årsberetningen, nemlig: Gjeldsnivået - bør være under 75 % av inntektene Netto driftsresultat- bør være 1,75 % av inntektene Disposisjonsfond- bør være 5 % av inntektene Side 11 av 114

21 Kommuner som scorer dårligere enn anbefalt på alle disse indikatorene har «begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre økte utgifter», i følge Riksrevisjonen. Lunner kommune har per utgangen av 2015 et gjeldsnivå på 72 % av inntektene, netto driftsresultat på 5 % av inntektene og disposisjonsfond på 2,7 % av inntektene. Det betyr at Lunner scorer dårligere enn anbefalt nivå på 1 av 3 indikatorer. Dersom ubrukte lånemidler holdes utenfor, er Lunners gjeldsgrad 79 %. Da scorer Lunner under anbefalt nivå på 2 av 3 indikatorer. Situasjonen er forbedret fra 2014 ved at driftsresultatet nå er vesentlig bedre og godt over anbefalt minstenivå. Likevel er gjeldsnivået høyt og disposisjonsfondene fortsatt for lave. Dersom kr 15 mill. av det udisponerte overskuddet fra 2015 settes av til disposisjonsfond, vil fondets størrelse være på nivå med de sentrale anbefalingene. Samlet vil dette representere en vesentlig forbedring i kommunens soliditet. Disponering av regnskapsmessig overskudd i 2015 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet for 2015 er kr Dette foreslås disponert i tråd med nedenstående tabell 1 og mer detaljert i tabell 2: Forslag til disponering Beløp 50% av mindreforbruk til tjenestestedene Avsetning til disp.fond: Helse- og omsorg Asylområdet Flyktninger Vedlikeholdsfond Soliditetsfond SUM disponert Tabell 1 Side 12 av 114

22 Tekst 50% mindreforbr overføres drift Barnehage Til disp.fond Akutthjelp helse- og omsorg Kommentarer 50% av netto mindreforbruk innen tjenesteområde barnehage Overskudd fra samhandlingsreformen avsettes disp.fond - helse og omsorg. Fellesadministrasjonen % av mindreforbruk innen tjenesteområde felles administrasjon Lunner barneskole % av mindreforbruk Grua skole % av mindreforbruk Harestua skole % av mindreforbruk Lunner ungdomsskole % av korrigert mindreforbruk Voksenopplæringen % av mindreforbruk FO - asylområdet Vertskommunetilskudd asylmottaket avsettes til eget disp.fond. Justert for merutgifter helsestasjon og legetjeneste. FO - PPT % av mindreforbruk Mindreforbruket skyldes inntekter fra Flyktningetjenesten staten på slutten av året. Areal og samfunn % av mindreforbruk SUM Tabell 2 Håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike enheter i 2015 Det vises til retningslinjer for fordeling av over- og underskudd i økonomireglementet pkt 6.3. Forslag i tabell 1 og 2 over om tilbakeføring til drift av kr 1 mill er i henhold til disse retningslinjene. Avsetning til disposisjonsfond av regnskapsmessig mindreforbruk i 2015 Mindreforbruk ut over den kr 1 mill som er foreslått tilbakeført til enhetenes drift er foreslått avsatt til ulike disposisjonsfond. Forslag om avsetning til øremerkede disposisjonsfond for Asylområdet og Flyktninger er gjort med bakgrunn i at det forventes fremtidige utgifter knyttet til den merinntekten som ligger i regnskap Det er mottatt en inntekt i 2015 som skal dekke kostnader som påløper fremover i tid. Forslag om avsetning til øremerket disposisjonfond helse- og omsorg er basert på et overskudd knyttet til Samhandlingsreformen. Det er ikke forventet fremtidige utgifter spesielt knyttet til dette overskuddet, men det er behov for en buffer innenfor området slik at kommunen vil bli mer robust i forhold til å møte utfordringer som oppstår gjennom året, f eks knyttet til nye brukere det ikke er tatt høyde for i opprinnelig budsjett. Side 13 av 114

23 Med bakgrunn i et identifisert etterslep på vedlikehold av kommunale bygninger, er det foreslått en avsetning av kr 3 mill til et vedlikeholdsfond. Det resterende av regnskapsmessig mindreforbruk for 2015, kr , foreslås avsatt til et soliditetsfond. Dette er et disposisjonsfond på linje med de øvrige disposisjonsfondene, men det er et fond det anbefales å la stå urørt, bl.a for å styrke kommunens likviditet. Vi viser til kapittel 9 i årsmeldingen og denne saksutredningen for en nærmere beskrivelse av behovet for dette. Håndtering av udekket i investeringsregnskapet i 2015 Investeringsregnskapet viser et udekket beløp på kr etter lovlige korreksjoner. Dette føres opp til inndekking på investeringsbudsjettet for Situasjonen oppsto ved at et prosjekt hadde raskere fremdrift enn forventet, og at det dermed ble overført for høy andel av budsjettet på et prosjekt med tilhørende finansiering fra 2015 til 2016, slik at det ikke var tilstrekkelig finansiering igjen i Utgiften og finansieringsbehovet blir tilsvarende lavere i Det foreslås å finansiere det udekkede beløpet med bruk av lån. Det er rom for slik bruk av lån i for mye overført finansiering fra 2015 til Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt i 2015 er vist i kapittel 11.3 i Årsmeldingen. 22 prosjekter avsluttes. Samlet har disse prosjektene et mindreforbruk på ca kr 5,5 mill sammenlignet med budsjett. Dette skyldes hovedsakelig P 233 Omsorgs- og barneboliger, Harestua, mindreforbruk kr 2,6 mill knyttet til at det ikke ble behov for å benytte reservene som lå i prosjektet P 599 Formidlingslån, mindreforbruk kr 3,2 mill. Justert for avvik på inntekter og bruk/avsetning bundet fond er mindreforbruket på dette prosjektet kr 383. Forklaring til merforbruk på prosjekter: P 319 Brannbil, Lunner kommune sin andel, merforbruk kr 308', hvorav merforbruk på brannbilen kr 140'. Dette skyldes i hovedsak prisstigning. Det er på prosjektet tidligere brukt kr 165' til røykdykkerbil. P 559 Lastebil Volla, merforbruk kr 260' ses i sammenheng med salgsinntekt på gammel bil kr 200' og øket mva komp investeringer som er inntektsført under felles finansiering. Prosjektet har ikke et reelt merforbruk. P 573 Kjøp og salg av eiendom i 2015, merforbruk på kr 309'. Dette er utgifter knyttet til salg av eiendommer, og prosjektet som helhet går med overskudd. Salgsinntekter kr 966' på prosjektet. Side 14 av 114

24 TOTALT P-nr Prosjektnavn Sum budsjett Sum bruk Mer-/ mindreforbruk 113 Trådløst nettverk LOS Omsorgs- og barneboliger, Skolevegen Harestua Dagsenter Lunner - Psykiatri Ringesystem ved LOS Brannbil, Lunner kommunes andel IKT - årlige investeringer Ny bil tilrettelagte tjenester Utarbeide reguleringsplan for Grua kirkegård Felles maskiner Eiendom og Infrastruktur IKT - årlige investeringer skole Rehabiliteringsprosjekter kirken Kostemakin Volla Lastebil Volla Harestua skole, ventilasjon klasserom Lunner barneskole, sanere asbest/eternitt tak Vaskemaskiner LOS, felles maskiner og utstyr kjøkken LOS, felles maskiner og utstyr sykehjem og hjemmetjeneste Kjøp og salg av eiendom i Ny vann og overvannsledning Furuvegen/ Hadelandsvegen EK-innskudd KLP Formidlingslån Tabell 3 SUM Alternative løsningsforslag Regnskapsresultatet fra 2015 kan benyttes til andre formål i 2016-budsjettet. Det vil også være mulig med alternative løsninger for håndtering av underskudd og overskudd på tjenestestedene i Konklusjon med begrunnelse Rådmannen vil, basert på ovenstående, anbefale følgende vedtak: 1. Årsmelding 2015, i samsvar med Årsmelding 2015 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Eldrerådets årsmelding 2015 tas til orientering. 3. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2015 tas til orientering. 4. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2015 tas til orientering. 5. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2015 (Årsmelding 2015, kapittel 9-10) vedtas. 6. Driftsregnskapets udisponerte resultat på kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for Driftsbudsjettet for 2016 endres i tråd med følgende tabell: Side 15 av 114

25 Konto -art BUDSJETTKORRIGERING KNYTTET TIL ÅRSAVSLUTNING 2015 Utgift Re Re Ansv Tjen Tekst Økning d d Inntekt Økning % mindreforbruk tjenesteområde 1 barnehage % mindreforbruk tjenesteområde 3 felles adm % mindreforbruk Lunner barneskole % mindreforbruk Grua skole % mindreforbruk Harestua skole % mindreforbruk Lunner 1 ungdomsskole % mindreforbruk 1 Voksenopplæringen % mindreforbruk FO - PPT % mindreforbruk Areal - 2 karttjenesten Avsetning disp fond helse og omsorg Avsetning disp fond asylområdet Avsetning disp fond flyktninger Avsetning disp fond vedlikehold Avsetning disp fond soliditet Bruk av tidligere års regnskapsm. Mindreforbr Sum Netto 0 8. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2015 behandles i forhold til gjeldende økonomireglement. 9. Udekket i investeringsregnskapet kr føres opp til inndekking på investeringsbudsjettet for Dette finansieres ved bruk av lån. 10. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: BUDSJETTKORRIGERING KNYTTET TIL ÅRSAVSLUTNING 2015 Side 16 av 114

26 Kontoart Ansv Tjen Prosj Tekst Utgift Inntekt Økning Red Red Økning Dekning udekket i inv regnskapet 2015 Øket bruk av lån til dekning av merforbruk Sum Netto Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Rådmannens årsmelding 2015 Hva forteller tall og statistikk? Revisjonsberetning 2015 Kontrollutvalgets vedtak vedrørende årsmelding og regnskap 2015 (ettersendes) Eventuelle uttalelser fra plankomiteer og øvrige råd (ettersendes) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 17 av 114

27 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/956-5 Ark.: 000 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 48/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder P3-VEDTAK: VIDERE UTVIKLING AV KAPASITET VED HARESTUA SKOLE Formannskapets innstilling: 1. Det igangsettes et forprosjekt for etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole med utgangspunkt i alternativ C i skisseprosjektet. Det skal legges opp til en trinnvis utbygging med utgangspunkt i skolebruksplanen. 2. Det avsettes kr ,- i investeringsbudsjettet 2016 til gjennomføring av forprosjektet i Investeringsbudsjettet justeres ihht vedlagte tabell. 4. Tiltaket fra Oppvekstplanen som utredning av musikkrom og annet bringes inn i forprosjektet for utvikling av Harestua skole. Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Lasse Lehre (H) fremmet følgende endringsforslag «Punkt 1 i innstillingen: alternativ B endres til alternativ C. Ny setning: Det skal legges opp til en trinnvis utbygging med utgangspunkt i skolebruksplanen.» Lasse Lehres endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 1 av 114

28 Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: 1. Det igangsettes et forprosjekt for etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole med utgangspunkt i alternativ B i skisseprosjektet. 2. Det avsettes kr ,- i investeringsbudsjettet 2016 til gjennomføring av forprosjektet i Investeringsbudsjettet justeres ihht vedlagte tabell. 4. Tiltaket fra Oppvekstplanen som utredning av musikkrom og annet bringes inn i forprosjektet for utvikling av Harestua skole. Behandling og avstemming i Oppvekst- og kulturkomiteen: Rådmannen endret i møtet punkt 1 i sin innstilling til følgende: «Det igangsettes et forprosjekt for etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole med utgangspunkt i alternativ B i skisseprosjektet.» Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes et forprosjekt for etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole basert på alternativ B. 2. Det avsettes kr ,- i investeringsbudsjettet 2016 til gjennomføring av forprosjektet i Investeringsbudsjettet justeres ihht vedlagte tabell. 4. Tiltaket fra Kommunedelplan Kultur om utredning av musikkrom og annet bringes inn i forprosjektet for utvikling av Harestua skole. Side 2 av 114

29 Sammendrag: Bakgrunnen for saksfremlegget er vedtak som fulgte av sak 50/15 «Skolebruksrapport: Elevtallsutvikling ved Harestua og Grua skoler», 11. juni Nevnte rapport er forankret i Oppvekstplanens kapittel 3.1 milepælsplan investeringer. Skisseprosjektfasen er nå gjennomført. Det er analysert behov og omfang av behov for kapasitetsutvidelse, samt økonomisk ramme for denne. Saken presenterer ulike alternativer med tilhørende økonomisk konsekvenser. Arbeidet har avdekket usikkerhet knyttet til når det er behov for kapasitetsutvidelse i forhold til elevtall, selv om prosjektgruppa fremdeles mener denne situasjonen vil inntreffe. Det vesentlige elementet er behovet for økt kapasitet til spesialrom og areal til lærere. I tillegg er det bekreftet og beskrevet behov for oppgradering av andre arealer ved skolen. Saken fremmer en innstilling for et P3-vedtak som betyr en trinnvis utbygging, hvor kapasitet til lærer-arealer og utbedring av enkelte andre fasiliteter prioriteres først. Endelig økonomisk konsekvens av prosjektet vil bli utredet i neste fase av prosjektet. For alternativet det innstilles på antydes en kostnadsramme på omlag 15 mill.kr. Den økonomiske rammen for gjennomføring av forprosjekt settes til kr ,- og innarbeides i investeringsbudsjettet for Saksutredning: I følge «milepælsplan for investeringer» inneholder konseptfase (skisseprosjekt) aktivitetene A9-A22. Disse aktivitetene er gjennomført, og ligger til grunn for P3- vedtaket, som fremmes i denne saken. Arbeidet i konseptfasen er ledet av ekstern prosjektleder fra HR-prosjekt AS. FAKTA: Aktiviteter for Konseptfase frem til P3: A9 Avstemme aktiviteter og faseinndeling etter prosjektets egenart - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato A10 Økonomiske beregninger/analyser - Utført og lagt til grunn for videre arbeid. Referanse: presentasjon forelagt prosjektgruppa (endelig avstemt ) A11 Revidere interessentanalyse - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato Innhold vist i eget notat vedrørende interessenter A12 Etablere prosjektorganisasjon med interessenter/tillitsvalgte/vernetjeneste - Oppdatere organisasjonskart - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato Innhold vist i eget notat vedrørende interessenter Side 3 av 114

30 A13 Gjennomføre brukerprosess og medvirkning. Lede, administrere og dokumentere. - Det er holdt informasjonsmøte med eksterne interessenter Dette er ellers utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato A14 Reguleringsplanprosessen - Ikke relevant, og uaktuelt nå, tas i neste fase; «Planleggingsfasen» A15 Vurdere skisser/tekniske løsninger tilgjengelig areal - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato A16 Alternative løsninger - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato Se vedlegg A17 Bygg programmering - Ikke relevant og ikke utført ennå, tas i neste fase; «Planleggingsfasen» A18 Risiko for anslag/synliggjøre usikkerhet - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato A19 Helhetlig samfunnskonsekvenser - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato A20 Utarbeide tegning og eventuelt kartgrunnlag - Ikke relevant og uaktuelt nå, tas i neste fase; «Planleggingsfasen» A21 Driftskonsekvenser - Ikke relevant og uaktuelt nå, tas i neste fase; «Planleggingsfasen» A22 Prosjektforslag til politisk behandling med oppdatert budsjettforslag - Vedlagte saksfremlegg VURDERING: Skoleutbygging Utredningsarbeidet i skisseprosjektet har vært omfattende. Det er utført mer arbeid og analyser enn det en normalt gjennomfører i denne fasen. Dette har også resultert i at prosjektet nå sitter med bedre innsikt i utfordringene knyttet til både byggets beskaffenhet og driftsforholdene enn vanlig. I tillegg er det gjennomført en rekke medvirkningsaktiviteter for å sikre at flest mulig forhold er belyst og drøftet. Resultatet av dette arbeidet er at prosjektgruppen på et tidspunkt satt med 11 ulike alternativ for mulige løsninger. Noen av disse er vist i skissen under: Side 4 av 114

31 Deretter har prosjektgruppen valgt å prioritere sin diskusjon rundt tre alternative løsningsmodeller. Disse alternativene er: A. Modulbygg på 160 m2 bygges i enkel utførelse uten inngripen i eksisterende bygg. Modulen kan være frittliggende eller med direkte tilknytning til bygget. Estimat: 5 MNOK B. Ombygging på barneskolen bygges med utgangspunkt i skisse for frittliggende bygg. Dette vil være en tradisjonell utbygging med permanent grunnarbeid og modulbygg/elementbygg i ett plan og to klasserom. Det legges opp til en fremtidig mulighet for en andreetasje i modul satt rett på denne, og tas med som en opsjon i kontrakt med entreprenør. Nye og utvidede plasser for lærerne bygges i eksisterende bygningsmasse, eksisterende våtroms-kjerner renoveres og erstattes med nytt utstyr der dette trengs og så langt budsjettet holder. Alternativet innbefatter innvendig oppgradering som maling, kanalrensing i ventilasjonsanlegget og noen nye vegger. Estimat: 15 MNOK C. Tilbygg i 1964-bygget, hvor prosjektet blir en separat byggesak på tradisjonelt vis og fremdrift tilpasses drift av skolen. Det må påregnes ekstra kostnader med oppgradering til dagens byggesakskrav. Alternativet tar med nye areal på mellom 320 og 480 m2, hvor forprosjektet må bestemme hvilke driftsforhold Side 5 av 114

32 som skal veie tyngst ved utforming av bygningskroppen, blant annet det tekniske nivået på bygget og tilhørende behov for lærerarbeidsplasser og møterom. Utbyggingskostnad usikkert, anslått til om lag 30 MNOK. DRØFTING: Alternativ A vil være en kortsiktig løsning basert på den kunnskap kommunen og prosjektgruppa sitter med i dag knyttet til kapasitet til lærerarbeidsplasser og behov for akutte utbedringer av bygget. Dette alternativet representerer ingen kvalitetsøking eller annen form for utvikling av bygget for å tilfredsstille både dagens og morgendagens krav og behov. Alternativ B og C kan skje som trinnvise utviklingsprosjekter. Alternativ B er et prosjekt, hvor Harestua skole over år kan fremstå som fullt ut rehabilitert i forhold til morgendagens krav og funksjonalitet. Prosjektgruppa har gjort en foreløpig vurdering av at dette mest hensiktsmessig skjer gjennom et 3-4 trinns løp. Dette vil forprosjektet i sin helhet avklare. Alternativ C medfører også en trinnvis gjennomføring, men vil representere en større kostnad og usikkerhet tidlig i utbyggingen. Alternativ C har flere mulige scenario, hvor det er kompleksiteten i eksisterende bygg som er kostnadsdriver. Dette alternativet har størst usikkerhet og prioriteres ikke. Som nevnt over er det knyttet usikkerhet til elevtallsutvikling, samtidig som det er kjente utfordringer med noen kritiske fasiliteter. Prosjektgruppa har avsluttet sitt skisseprosjekt med konklusjon om en anbefaling av alternativ B over. Gjennomføring etter en modell som alternativ B peker på ser ut til å være den mest fleksible løsningen for skolen. Alternativet vil dekke de viktigste behovene brukerne har synliggjort gjennom medvirkning om vurdering av skolebruken på Harestua skole og økt elevtall. Skisseprosjektet anbefaler en tradisjonell utbygging, hvor det prosjekteres minst to klasserom som dekker en økning i elevtallet på 60 elever. I tillegg vil det eventuelt kunne økes med to eller tre klasserom i senere bygg for inntil 125 elever. Tilhørende arbeidsrom for lærerne og ekstra lærerbehov som dette medfører, tas gjennom ombygging av eksisterende bygningsmasse med ombygging og flytting av funksjoner til en bedre logistikk på bygget. Forprosjektet vil beskrive hvordan alternativ B best mulig kan legge til rette for en trinnvis utvikling og rehabilitering av Harestua skole innenfor både et første utbedringsprosjekt, og deretter tilhørende oppgraderingsprosjekter. Estimat på total kostnadsramme og fremdriftsplan vil utarbeides i forprosjektet. Sammenheng mot modulbygget i Eventyrskogen barnehage Prosjektgruppen har parallelt med arbeidet også utredet mulighetene for flytting/gjenbruk av modulbygget i Eventyrskogen barnehage. I kommunestyret 7. april ble det vedtatt i sak 34/16 at rådmannen skulle komme tilbake med alternativer for etterbruk/videre utleie av modul. Prosjektet vil i forprosjektet avklare mulighetene for ren avvikling av kontrakten og/eller mulige løsninger hvor utleier kan komme med alternativer for modulbygget, slik at det kan støtte valgt Side 6 av 114

33 løsninger for utvikling av Harestua skole. Det kan for eksempel være bytte av barnehage-moduler til moduler som er tilpasset skolevirksomhet. Neste fase forprosjekt Foreslått fremdrift kan kortfattet skisseres ved at forprosjekt starter snarest etter P3-vedtak med målsetning om å være avsluttet tidlig høst Prosjektering gjøres frem til tidlig vår 2017, slik at utbygging kan ferdigstilles til skolestart høsten Det skal være normal drift på skolen i de areal som er ikke er berørt av byggeprosessen. For arealer som blir berørt av byggeprosessen skaffes det midlertidige avlastingsrom i umiddelbar nærhet. Dette løses i driften på skolen og styres av rektor. Det må settes opp eget budsjett for dette og omfanget må defineres i forprosjektet. I den neste fasen forprosjektet - skal alle forhold knyttet til realisering av overnevnte alternativ planlegges og kvalitetssikres. Dette omfatter også eventuelt valg av anskaffelse. Det vil bli nødvendig å benytte ekstern bistand for å sørge for en faglig forsvarlig gjennomføring for noen av disse områdene. Forprosjektet vil også ta inn i seg arbeidet med gjenbruk av gymsalen ved skolen til for eksempel musikksal. Tiltaket fra kommunedelplan Kultur som omhandler dette med tilhørende aktivitet bringes inn i arbeidet. KONKLUSJON Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes et forprosjekt for etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole basert på alternativ B. 2. Det må avsettes kr ,- i investeringsbudsjettet 2016 til gjennomføring av forprosjektet i Tiltaket fra Oppvekstplanen som utredning av musikkrom og annet bringes inn i forprosjektet for utvikling av Harestua skole. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: PP-presentasjon av alternativ ABC Harestua skole med estimert beløp Øvrige dokument: Grov kalkyle fra elleve alternativ Notat nr 04 vedrørende interessenter Notat_03 Alternativer pr med sammendrag Notat_05 agenda saksliste for møte med Interessenter Internt notat-01 Eventyrskogen modul barnehage Notat_02 Elevtallprognose Møtereferat 01 Harestua skole-prosjektstyremøte BR utsendt Side 7 av 114

34 Møtereferat 02-ref Harestua skole-prosjektstyremøte BR Skolebruksrapport: Elevtallsutvikling ved Harestua og Grua skoler Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 8 av 114

35 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 614 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 49/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder ORGANISERING OG DRIFT AV HARESTUA ARENA Formannskapets innstilling: Saken tas til orientering. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Side 1 av 114

36 Sammendrag: Harestua Arena står ferdig sommeren Dette representerer et bygg med sammensatt funksjonalitet og arealer. Målsetningen er at dette skal være et flerbruksbygg for hele kommunen. Det har vært diskutert mye rundt hvordan vi bør organisere og drifte dette flotte bygget. Vi vil i dette saksfremlegget belyse hvordan vi har tenkt å løse denne oppgaven fra kommunens side. Saken har vært gjennomgått og diskutert med Harestua idrettslag og Idrettsrådet i Lunner. Referat fra dette møtet følger som eget vedlegg. Saksutredning: FAKTA: Harestua Arena er et bygg med bruttoareal på m2 og barnehage på m2, samt utearealer til både hallene og barnehagen. Dette vil bli regionens nye storstue for idrett, kultur og stolte øyeblikk. Anlegget inneholder (barnehagen holdes her utenfor) treningshall, turnhall og hall til flerbruk/bordtennis, garderober, dusjer, og ellers alt som hører til et slikt anlegg. Det er en uttalt målsetning å få til en drift av lokalene som gjør at anlegget blir brukt mest mulig av flest mulig, samtidig som det er viktig å ivareta kvalitetene i bygget. Hallene vil primært bli brukt av Lunner kommune på dagtid, mens anlegget er tenkt lånt ut til lag og foreninger på kveldstid til en vedtatt sum pr time. Anlegget vil være tilgjengelig for utlån i helger etter nærmere søknad. Pris for lån av haller vil komme som egen sak i kommunestyremøte i juni Dette fordi vi avventer utredning i forhold til leiepriser og momskompensasjon, som blant annet blir drøftet med revisjonen. VURDERING/DRØFTING: Organisering Eierskap: Lunner kommune v/eiendom og Infrastruktur er ansvarlig eier av bygget. Daglig drift: Det vil bli opprettet en 100 % stilling som driftsleder for Harestua Arena. Denne stillingen vil være organisert i Eiendom og Infrastruktur, og vil samarbeide tett med vaktmester / renholdere. I tillegg vil Lunner kommune engasjere frivillige hallverter, organisert gjennom driftsansvarlig Målgruppen for bruk av anlegget er primært idrettsaktiviteter i regi av barnehage, skole, lokale lag eller foreninger. Idrett definert som aktiviteter Side 2 av 114

37 som kommer inn under Norges idrettsforbund, men begrenset til de aktiviteter anlegget er tilrettelagt for Lokalene kan leies ut til konserter/teater og andre kulturelle forestillinger, øvelser og trening, konferanser og messer, stevner, møtevirksomhet og private arrangementer etc. Idrettsaktiviteter, spesielt for barn og unge, vil bli prioritert så langt som mulig Bygget vil ha en åpningstid mellom klokken mandag til fredag. Åpningstidene vil tilpasses behovet, basert på søknad og faktisk bruk basert på erfaring. I helgene vil bygget være åpent etter behov/utlån (gjennom søknad) Bygget vil være bemannet i hele åpningstiden av personell gjennom Lunner kommune. Vaktmester og driftsansvarlig vil ha en kveld hver seg. Øvrige kvelder og eventuelt helger vil det engasjeres frivillige hallverter som er ansvarlig for oppfølgning av bygget Det er utarbeidet detaljerte beskrivelser av arbeidsoppgaver for ansatte, fordelt på frekvens (se vedlegg). Oppgave-listen er ikke uttømmende, og vil være behovsstyrt. Det vil utarbeides instruks til vaktmester og driftsansvarlig med ansvarsfordeling på oppgaver. Gjennom stedlig ledelse og ansvarlige tilstede i anlegget i hele åpningstiden mener vi det vil føre til at Harestua Arena fremstår som et flott og innbydende arena til en hver tid. Vi vil også i kunne ivareta det løpende vedlikeholdet av bygget kontinuerlig. Grensesnitt Det vil bli etablert et bruks-styre, med representanter fra kommunen (virksomhetsledere og representanter fra eiendom/infrastruktur), brukere (lag /foreninger) og Idrettsrådet, som vil være en samarbeidspartner for driftsleder. Driftsleder vil ha ansvar for å avholde 1 3 årlige møter med styret. Driftsleder vil lede bruks-styret, og har ansvaret for å være bindeleddet mellom bruksstyret og kommunen Hensikten med et bruks-styre er at dette fortløpende kan ta opp saker i tilknytning til drift og utvikling av anlegget. Gjennom et bruks-styre vil alle brukere ha et fora for å komme med innspill for utvikling og drift av bygget Mandat og endelig organisering av bruks-styret vil skje så snart som mulig. Bruk og prioritering av arealer Fordeling av faste utlånstider i de ulike hallene/lokalene i Harestua arena vil foregå etter søknad i løpet av våren for kommende sesong. Søknad skjer på eget skjema og søknadsfrist vil bli kunngjort Det vil bli en samordnet tildeling av utlånstider med Lunnerhallen, Skøyenhallen og Frøystad gjennom driftsleder. Dette vil føre til at vi får helhetlig oversikt over behovet for utlån i hele kommunen. Slik vil kommunen sikre en rettferdig fordeling mellom lag og foreninger i hele kommunen. Side 3 av 114

38 Driftsleder har ansvar for denne jobben, samt ansvar for å ha årlige møter og kontrakts skriving med alle aktuelle leietagere Lag, foreninger og andre utenfor kommunen står fritt til å søke brukstid i våre lokaler. Prisen for disse vil være noe høyere. Kommunens lag/foreninger vil bli prioritert ved tildeling av tider Lunnerhallen vil være kommunens foretrukne hall for håndball Fast reklame i hallen vil ikke bli tillatt på Harestua Arena Klagemyndighet for tildelt tid er bruks-styret Økonomi Kostnader til drift, vedlikehold og renhold er vedtatt i økonomiplan /årsbudsjett Harestua Arena Barnehage er ikke med i beregningen. Vaktmester er beregnet med 100 % stilling. I vårt forslag om driftsansvarlig tas 40 % av vaktmesterstillingen til dette. Vaktmester og driftsansvarlig må finansieres med noe kveldstillegg, og hallverter vil bli godtgjort. Vedtatt Årsvirkning Vedlikehold , , ,- Renhold (hall) , , ,- Renhold barnehage , , ,- Forvaltning/Drift , , ,- Beregnede kostnader Driftsansvarlig 100% stilling ,- Vaktmester 60 % stilling ,- Forvaltning ,- Energi ,- Vann/avløp ,- Avfall ,- Vakt / sikring ,- Løpende drift ,- Utendørs ,- Godtgjørelse hallverter ,- /kveldstillegg DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: - Arbeidsoppgaver ansatte - Arbeidsoppgaver dag uke mnd kveld kvartal - år - Ordensregler for Harestua Arena - Generelle leievilkår - Eks på kontrakt med lag/foreninger Side 4 av 114

39 - Referat fra Saksforberedende møte Øvrige dokument: 14/14011 P208 Klemmaparken- Saksfremlegg orientering Klemmaparken Innspill fra HIL i forkant av saksforberedende møte datert Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 114

40 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/618-2 Ark.: L80 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 50/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Virksomhetsleder Gunn Elin Rudi / rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold AVKLARING AV KOMMUNENS ROLLE OG BEHOV INNEN OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR ØSTHAGAN Formannskapets innstilling: Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å makebytte byggeområde 76B-2 mot Østhagans 42 daa med grøntområder som vist i kommuneplanen, med unntak av orer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. En avtale om makebytte må ha i seg formuleringer som sikrer tilbakelevering av areal dersom utbygging av Østhagan stopper opp. Kommunen ser positivt på å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur. Kostnader til nødvendig infrastruktur må synliggjøres i det innledende arbeidet med utbyggingsavtale. Behandling og avstemming i Formannskapet: Ordfører Harald Tyrdal(AP) fremmet alternativ 3.5 i saksfremlegget. Ved alternativ 3.5 satt opp mot rådmannens innstilling, ble alternativ 3.5 enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å makebytte byggeområde 76B-2 mot Østhagans 42 daa med grøntområder som vist i kommuneplanen, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass Side 1 av 114

41 areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. En avtale om makebytte må ha i seg formuleringer som sikrer tilbakelevering av areal dersom utbygging av Østhagan stopper opp. Side 2 av 114

42 Sammendrag: Dal Leir AS er eier av Østhagan på Grua, som er et stort byggeområde for boliger i vår kommuneplan. Som del av regulerings- og utbyggingsavtalearbeidet, ønsker de avklaringer om kommunens rolle og behov i utviklingen av området. I Lunner kommune er det planlagte utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner for ca boenheter. Utfordringen vår er at planavklarte områder i liten grad bygges ut. Kommunen må ut i fra dette ta i bruk virkemidler i boligpolitikken som bidrar til gjennomføring. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Grunneier Dal Leir AS igangsatte arbeid med områdereguleringsplan for Østhagan på Grua i Planområdet ligger øst for Grua stasjon og sør for Nysetervegen. I forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeidet, fattet kommunestyret den (sak 123/14), følgende vedtak: Lunner kommune gir, jfr. plan- og bygningsloven 12-2, Dal Leir AS tillatelse til oppstart av områderegulering og utarbeiding av planforslag for boligområdene betegnet henholdsvis 2D og 76B-2 i gjeldende kommuneplans arealdel inkludert grønnstruktur og nødvendige naboeiendommer. Rammene for tillatelse til oppstart av områderegulering er følgende: Areal til barnehage (ca. 5 dekar) skal sikres nær inngangen til planområdet. Nysetervegen med tilstrekkelig areal til breddeutvidelse og fortau samt kryssutbedring med Hadelandsvegen skal inngå i områdereguleringen. Tekniske planer for vegnett, fortau, kryss, vann- og avløpsnett skal foreligge som del av områdereguleringen. Teknisk plan for nytt kryss skal utarbeides i nært samarbeid med Statens vegvesen. Overordna grønnstruktur inkludert gang-/sykkelveger, balløkker/kvartalslekeplasser skal fastsettes i områdereguleringen. Løpende samrådingsmøter med Lunner kommune gjennomføres i planprosessen Alle veier beregnet på normal biltrafikk skal etableres på en slik måte at to biler kan møtes uten vansker. Dal Leir AS eier eiendommen gnr. 67/bnr.756 som er på ca. 228 daa. Den består hovedsakelig av nye byggeområder for boliger (2D) som utgjør 175 daa og områder med grønnstruktur med kulturminne-, frilufts-, natur- og landskapsinteresser som utgjør 42 daa. Øvrig areal på eiendommen ligger innenfor Østhagan landskapsvernområde. Lunner kommune eier ca. 44 dekar innen planområdet (gnr. 67/bnr. 13). Dette er lyst gult (boligområde) på plankartet under og er benevnt som 76B-2. Lunner Almenning eier eiendommen gnr.67/bnr. 641 som utgjør ca. 13 dekar. Dette området ligger øst for kommunens eiendom. Nedenfor vises utsnitt av kommuneplanens arealdel. Side 3 av 114

43 Nedenfor vises første utgave av reguleringskartet som er utarbeidet av Archi-Plan AS. Rosa område er areal foreslått til barnehage. Det presiseres at det vil komme annet forslag til innplassering av barnehagetomt. Side 4 av 114

44 1.2 Spørsmål og utfordringer fra Dal Leir AS Dal Leir AS presenterte det foreløpige forslaget til reguleringsplan i formannskapet den 2. mars Dette ble rundet av med flere spørsmål/utfordringer til Lunner kommune som må besvares eller som det må lages et grunnlag for å besvare. Hvilken rolle skal kommunen som grunneier ha i forhold til realisering av området? o Skal vi selv være utbygger o Skal vi benytte arealer til bygg tilpasset spesielle grupper (flyktninger, ungdom, seniorer osv.)? Hvilke behov har vi? Skal vi selge den kommunale grunnen? o Evt. før eller etter opparbeiding av infrastruktur Makebytte mot deler av området som ikke kan bygges ut? Hvilket økonomisk ansvar skal vi påta oss når det gjelder infrastruktur? 2. VURDERINGER 2.1 Kommunens behov for egne boliger Kommunen eier ca. 44 daa byggeområde for boliger innenfor planområdet. Dette er områder som ligger nærmest eksisterende infrastruktur ved Nysetervegen og som dermed er attraktive å bygge ut tidlig (først). Det ligger ingen målsettinger, strategier eller tiltak i planverket vårt om egne kommunale boliger på Grua. Side 5 av 114

45 2.2 Kommunens behov for annen boligutbygging Boligpolitisk handlingsplan ble vedtatt av kommunestyret Handlingsplanen har grunnlag i Boligutredning utført av Prognosesenteret mars Her pekes det på et stort behov for bygging av nye leiligheter frem mot Ved å tilrettelegge for bygging av leiligheter/flermannsboliger vil man bidra til å dekke boligbehovet både til et økende antall eldre og til mindre husholdninger, herunder førstegangsetablerere. Leilighetsutbygging bidrar også til å frigjøre eksisterende eneboliger og småhus, tilpasset barnefamilienes boligbehov. Leilighetsutbygging vil være et viktig virkemiddel for å skape en dynamikk og sirkulasjon i andre deler av boligmarkedet. En av de største utfordringene på det boligsosiale området er at for mange blir boende for lenge i kommunalt disponert bolig. Økt tilgang på leiligheter generelt vil virke positivt inn på dette. Som planmyndighet kan kommunen gå inn å styre hva slags type boliger som skal bygges hvor. I Østhagan kan kommunen gjøre nettopp det for å sikre at leiligheter blir bygd på lokaliteter som ligger tett på sentrumsområder, skole, barnehage og kollektivknutepunkt. Dette understøtter utviklingen av kompakte tettsteder med reduksjon av transportbehov og klimagassutslipp, jfr. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt i 2015 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Lunner boligstiftelse er kommunens verktøy for å etablere boliger for særskilte grupper. Av aktuelle grupper kan nevnes ungdom som er førstegangsetablerere, seniorer som har behov for en mer tilpasset bolig og flyktninger. Det bør vurderes om det skal avsettes områder på kommunens eiendom i planområdet til slike formål. 2.3 Allmenne interesser Det er avsatt store områder til grøntområder innenfor Dal Leirs eiendom. Dette dreier seg om vern av kulturminner av regional og lokal betydning, friluftsinteresser, landskapshensyn og naturinteresser. Kulturminnene har sammenheng med driften av Nysetergruvene, da den gamle taubanetraseen mellom gruvene og Vaskeridalen går igjennom dette området. Vi presiserer at kostnader med utredninger og undersøkelser ikke er utført av grunneier i dette tilfellet. Konsekvensutredninger med tilhørende befaringer ble gjort av kulturminnemyndighetene på oppdrag fra Lunner kommune. Det må vurderes om kommunen skal ta et meransvar for å sikre de samfunnsmessig viktige interessene som ligger innenfor grøntområdene i Østhagan. Ordinær løsning i alle boligområder er at grunneier, som del av reguleringsplanleggingen, tar hånd om for eksempel lekearealer. I Østhagan er det snakk om mer omfattende interesser av allmenn betydning. Friluftsinteressene er knyttet til natur- og kulturstien som går fra Grua stasjon gjennom Østhagan landskapsvernområde, videre gjennom Dal Leir sin eiendom og østover til Nysetergruvene. Kommunestyret hadde den til behandling Oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker helsetilstanden. Her ble hovedutfordringer for å skape en bedre folkehelse i Lunner vedtatt: Barn og vekt Psykisk helse, -barn, unge og eldre Bruk av rusmidler og tobakk Grøntområdene i Østhagan er et bidrag til å få innbyggerne ut på tur. Side 6 av 114

46 2.4 Barnehage I rapporten Barnehagevirksomheten i Lunner kommune, Utredning av styring, organisering, kapasitet og lokalisering fra oktober 2014 heter det at videre utvikling av kommunal kapasitet på Grua avventes til realisering av boligområdet Østhagan (2D). Barnehageutredningen ble sluttbehandlet i kommunestyret Den foreslåtte barnehagetomta innen Østhagan er dårlig egnet til barnehage da den er bratt. En lokalisering ved hovedadkomsten til boligområdet er nødvendig slik at man ikke må kjøre langt inn i et byggefelt for å komme til barnehagen. 2.5 Infrastruktur Utvikling av Østhagan innebærer utbedring av Nysetervegen og etablering av fortau langs denne. Krysset ved Hadelandsvegen må oppgraderes. I tillegg kommer alt nødvendig vann- og avløpsnett. Dette er omfattende investeringer. På Harestua har kommunen gått inn med 1 mill. kroner til ny veg til stasjonen og bekostet omlegging av Elvefaret til ca. 11 mill. kroner. Dette som ledd i sentrums- og boligutbygging. I Kommunedelplan Teknisk kap. 2.5 er følgende strategi nedfelt: Veger i nye utbyggingsområder skal reguleres til private veger Dette på grunn av at kommunen ikke har økonomi til å ta på seg økte kostnader i denne sammenhengen. Kommunale bidrag til gjennomføring av utbygging kan være alt fra at veger blir regulert til kommunale veger til at kommunen bidrar økonomisk til etablering av nødvendige veger. Det vanlige har vært at slike kostnader faller på utbygger, med de unntak på Harestua som er nevnt over. Administrasjonen kan ikke se at prinsippet om private veger inne i boligområder som er fastsatt i kommunedelplan Teknisk, skal fravikes i dette tilfellet. Side 7 av 114

47 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3.1 Makebytte kommunal eiendom-grøntområder Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å makebytte byggeområde 76B-2 mot Østhagans 42 daa med grøntområder som vist i kommuneplanen, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. En avtale om makebytte må ha i seg formuleringer som sikrer tilbakelevering av areal dersom utbygging av Østhagan stopper opp. 3.2 Selge kommunal grunn Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å selge byggeområde 76B-2, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. 3.3 Positiv til å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen ser positivt på å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur. Kostnader til nødvendig infrastruktur må synliggjøres i det innledende arbeidet med utbyggingsavtale. 3.4 Selge kommunal grunn + positiv til å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å selge byggeområde 76B-2, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. Side 8 av 114

48 Kommunen ser positivt på å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur. Kostnader til nødvendig infrastruktur må synliggjøres i det innledende arbeidet med utbyggingsavtale. 3.5 Makebytte + positiv til å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å makebytte byggeområde 76B-2 mot Østhagans 42 daa med grøntområder som vist i kommuneplanen, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. En avtale om makebytte må ha i seg formuleringer som sikrer tilbakelevering av areal dersom utbygging av Østhagan stopper opp. Kommunen ser positivt på å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur. Kostnader til nødvendig infrastruktur må synliggjøres i det innledende arbeidet med utbyggingsavtale. 4. KONKLUSJON Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å makebytte byggeområde 76B-2 mot Østhagans 42 daa med grøntområder som vist i kommuneplanen, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. En avtale om makebytte må ha i seg formuleringer som sikrer tilbakelevering av areal dersom utbygging av Østhagan stopper opp. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Ingen Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Dal Leir AS, jh@archi-plan.no og geir@skari.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 9 av 114

49 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: GNR 13/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 51/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 13/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR Å BYGGE BRYGGE, GAPAHUK OG UTEDO I STRANDSONEN VED VASSJØ Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Nei (klageadgang når vedtak fattes etter dispensasjonshøring) Formannskapets innstilling: Lunner kommune er positive til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av adkomststi, brygge og bygging av gapahuk og utedo som omsøkt i strandsonen ved Vassjø ved Grindvoll. Kommunen vurderer at disse tiltakene ikke vil ha en negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet i innsjøen, det er et tiltak for allmennheten og det er positivt for folkehelsa. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene dersom det settes følgende vilkår for dispensasjonen: Etablering av festeanordninger for brygga må ikke medføre mudring av innsjøbunnen eller inngrep i innsjøbunnen som vil påvirke vegetasjonen. Anleggelse og drift av området skal ta nødvendig hensyn slik at ikke økosystemet belastes vesentlig. Utlegging av brygga på våren må ikke forstyrre fuglelivet unødvendig. Tømmerutiner for utedoen må utarbeides. Det forutsettes at det gjøres grunneieravtaler om gjesteparkering. Dispensasjonen gis midlertidig, slik at Lunner kommune kan kreve tiltakene fjernet dersom Vassjø Fiskeforening ikke lenger klarer å ivareta brygge, gapahuk og utedo på en tilfredsstillende måte. Før endelig vedtak kan fattes, sendes saken på regional høring i henhold til kravene i planog bygningslovens kap. 19. Dersom regionale myndigheter ikke har innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon/byggetillatelse administrativt. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 1 av 114

50 Rådmannens innstilling: Lunner kommune er positive til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av adkomststi, brygge og bygging av gapahuk og utedo som omsøkt i strandsonen ved Vassjø ved Grindvoll. Kommunen vurderer at disse tiltakene ikke vil ha en negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet i innsjøen, det er et tiltak for allmennheten og det er positivt for folkehelsa. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene dersom det settes følgende vilkår for dispensasjonen: Etablering av festeanordninger for brygga må ikke medføre mudring av innsjøbunnen eller inngrep i innsjøbunnen som vil påvirke vegetasjonen. Anleggelse og drift av området skal ta nødvendig hensyn slik at ikke økosystemet belastes vesentlig. Utlegging av brygga på våren må ikke forstyrre fuglelivet unødvendig. Tømmerutiner for utedoen må utarbeides. Det forutsettes at det gjøres grunneieravtaler om gjesteparkering. Dispensasjonen gis midlertidig, slik at Lunner kommune kan kreve tiltakene fjernet dersom Vassjø Fiskeforening ikke lenger klarer å ivareta brygge, gapahuk og utedo på en tilfredsstillende måte. Før endelig vedtak kan fattes, sendes saken på regional høring i henhold til kravene i planog bygningslovens kap. 19. Dersom regionale myndigheter ikke har innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon/byggetillatelse administrativt. Side 2 av 114

51 Sammendrag: Vassjø fiskeforening ønsker å etablere adkomststi, flytebrygge og gapahuk, samt tillatelse til en utedo som allerede er oppført. Plassering av tiltakene er innenfor byggeforbudssone langs innsjøen Vassjø, og innenfor hensynssone for bevaring av naturmiljø i kommuneplanens arealdel. Fordelene ved tilrettelegging for allmennhetens bruk av området er klart større enn ulempene når det gis noen vilkår for dispensasjonen. Rådmannen stiller seg positiv til at dispensasjon innvilges. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Vassjø Fiskeforening ønsker tillatelse til å etablere adkomststi, brygge, gapahuk og utedo ved Vassjø på Grindvoll. Tiltakene er ønsket innenfor byggeforbudssone langs vassdrag, og trenger dispensasjon fra kommuneplanen for å kunne gjennomføres. Under vises utsnitt av innsendt situasjonsplan. Vest for boligeiendommen 13/6 er det mulig å kjøre ned til brygga. Side 3 av 114

52 Under vises fotografi som avmerka på situasjonskartet. Side 4 av 114

53 Side 5 av 114

54 Nedenfor vises bilde som antyder hva slags gapahuk som er tenkt bygd, med visse modifikasjoner. Den vil bli reist i 8 tommer stolper med lafteplank i sidene og skrånende tretak. Istedenfor tregulv, blir det naturgulv med stein og heller. Mål: bredde = 5m, dybde = 3m, høyde i forkant = 2,10 Side 6 av 114

55 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Gårdsnummer 13 /bruksnummer 1 er en landbrukseiendom som ligger i uregulert område, som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNF-område (landbruks- natur- og friluftsområde). Det er byggeforbudssone i 100-meters-beltet fra innsjøen Vassjø. Området nærmest vannet er i tillegg avsatt til hensynssone for bevaring av naturmiljø. Vassjø er en kalksjø med kransalger. Planbestemmelsenes 1.9, om byggeforbud langs vassdrag, gir et forbud mot etablering av brygger, bygging på eiendommer uten bebyggelse og nye tiltak lokalisert mellom hovedbygning på eiendommen (fritidsbolig, bolig, våningshus) og strandsonen. Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området. Kommunestyrets vedtak av arealdelen er bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Side 7 av 114

56 Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Vassjø fiskeforening har som mål å gjøre hele vannet bedre tilgjengelig, og å tilrettelegge for fiskeplasser. De har fokus på barn og unge. I 2015 har de mottatt ei flytebrygge i gave. De har søkt om og mottatt økonomisk støtte for å kunne anlegge blant annet en gapahuk. Vassjø Fiskeforening påpeker følgende fordeler ved å anlegge brygge og gapahuk på stedet: Området vil få en opprydding og åpning mot vannet. Det vil hindre fortsatt gjengroing. Det vil heve utseendet. Alle vil lettere få tilgang til området. Vassjø Fiskeforening har tatt kontakt med Jernbaneverket for å få en mer varig løsning vedrørende bruk av bil/parkering på Jernbaneverkets eiendom. Dette vil beskytte den private vegen som fører til området hvor gapahuk og brygge ønskes anlagt. Det vil bli lagt til rette for at bevegelseshemmede får tilgang. En tilretteleggelse vil være en fordel med tanke på folkehelsa. Dette området er en del av foreningens mål om å åpne opp området rundt vannet bl.a. ved å rydde, slik at gamle stier kommer frem igjen og kan benyttes, samt at det anlegges nye. Alt i et samarbeid med grunneierne. Ved at det renskes opp på stedet, vil dette også være et bidrag til ivaretakelse av det mangfold som er ved/i Vassjø. Herunder vil siv bli fjernet og kransalgene vil få bedre vilkår. Vassjø Fiskeforening forteller at det tidligere er satt opp en utedo på tangen hvor gapahuken er planlagt oppsatt. Utedoen er nødvendig for å sikre en riktig og forsvarlig bruk av området rundt vannet. Foreningen vil forebygge forsøpling og brukerne vil ha et sted å gjøre sitt fornødne både sommer og vinter. Foreningen har i løpet av vinteren vært i dialog med grunneiere på vannets nordside og funnet egnede steder for oppsetting av brygge, gapahuk og adkomststi. De har prøvd å finne løsninger for rullestoltilgjengelighet for både brygge og gapahuk. Det er mulig å la bevegelseshemmede kjøre ned til stranda der de ønsker brygge, men det har vist seg vanskelig å få til rullestolvennlig atkomst videre til odden der man ønsker gapahuk. Eieren av boligeiendommen gnr 13 / bnr 6 ønsker ikke atkomststi mellom sin bolig og vannet. Side 8 av 114

57 Eieren tillater sti nord for boligeiendommen, en løsning som ikke gir rullestoltilgjengelighet til gapahuk. Terrenget er bratt, og terrenget mellom bolig og dyrka mark er smalt. Grunneierne har gitt tillatelse til brygge med handicap-parkering og gapahuk med atkomststi. Vassjø Fiskeforening har også ønsket å tilrettelegge for parkering for brukerne av brygge og gapahuk. De har vært i dialog med Jernbaneverket om parkering på Jernbaneverkets eiendom sør for gamle Grindvoll stasjon. De har blitt henvist videre til Rom Eiendom, og venter nå på tilbakemelding på sin henvendelse om parkering. 1.5 Nabomerknader Det er ikke sendt vanlig nabovarsel i saken. Berørte grunneiere har i erklæring der de tillater tiltakene, redegjort for at de er varslet om søknaden. Både eier av gnr 13 / bnr 1 og eier av bnr 13 / bnr 6 har gitt tillatelse til tiltakene. Når det blir klart hvordan parkering skal løses, skal berørte naboer varsles. 2 FAGLIG VURDERING: 2.1 Andre sammenliknbare saker Det er tidligere gitt tillatelser til tiltak for allmennheten i byggeforbudssonen langs vassdrag: I delegert sak UTV 250/10, ref: 10/ , ble det, etter politisk behandling, gitt dispensasjon for etablering av badestrand og bade-/flytebrygge på Kalvsjøtjernet. Dette var dispensasjon for å istandsette badeplassen til den standard den hadde på tallet. I delegert sak 205/12, ref: 12/ , , ble det gitt tillatelse til bygging av fiskebrygge ved Sølvtjern. Brygga skulle være tilgjengelig for allmennheten og universelt utformet. Dispensasjonsspørsmålet ble behandlet i kommunestyret i forkant av byggetillatelsen. 2.2 Vurdering av naturmangfold Det er i naturmangfoldloven satt krav om at vi skal vurdere om tiltaket vil påvirke naturmangfoldet på stedet. Naturmangfoldloven gjelder i naturområder. Etter lovens 8 skal vi vurdere om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at vi vet nok om påvirkningene før beslutning om tiltaket blir fattet. Det er foretatt kartlegging av naturverdier i innsjøen. Vassjø beskrives som Norges største kransalgesjø og er en av de mest intakte og velutviklede med hensyn til denne vegetasjonstypen. Verdien på kalksjøen er definert som svært viktig. Dette betyr at den er viktig på nasjonalt nivå og vi har et spesielt ansvar for å ta vare på innsjøen og artene der. Vassjø er en utvalgt naturtype kalksjø fordi den har et høyt kalkinnhold (>20mg Ca/l) og verdifulle og sjeldne kransalgearter. Det er registrert 5 rødlistearter av vannplanter i innsjøen og det er store bestander av disse. Chara contraria, Chara tomentosa, Chara rudis og Chara aspera er de fire rødlista kransalgeartene som finnes i innsjøen. I tillegg finnes rødlista blanktjønnaks og den regionalt sjeldne trådtjønnaks. Side 9 av 114

58 Det er en rik fuglefauna i Vassjø, blant annet sothøne og toppdykker. I tillegg er innsjøen artsrik med hensyn til krepsdyr og huser en tallrik og sjelden fauna av ferskvannssnegl og muslinger. Vassjø er også et meget godt fiskevann og det foregår kultivering av fiskebestanden. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i Vassjø er godt nok i henhold til kravene i naturmangfoldloven 8. Naturmangfoldloven 9 handler om føre-var-prinsippet. I dette tilfellet har vi god kunnskap om naturverdiene i innsjøen. Tiltaket går ut på å legge ut ei flytebrygge som skal tas opp vinterstid. Brygga vil festes på land og eventuelt ha noen festeanordninger til bunnen. Det vil være viktig at etablering av festeanordninger ikke medfører mudring av innsjøbunnen eller inngrep i innsjøbunnen som vil påvirke vannvegetasjonen. Ved å tilpasse måten en anlegger brygga på, ivaretar en føre-var-prinsippet ved å ikke skade vannvegetasjonen. I tillegg må en være påpasselig slik at fuglelivet ikke blir unødig forstyrret når en legger ut brygga på våren. Naturmangfoldloven 10 om økosystem og samlet belastning kan være relevant ved at det legges til rette for mer menneskelig aktivitet langs vannet. Det er sparsomt med tilrettelegging fra før omkring vannet og en planlagt tilrettelegging kan være et bedre tiltak enn at det etableres tilfeldige brygger eller leirplasser rundt vannet. Ved anleggelse av flytebrygge på en plass og etablering av gapahuk, vil økosystemet belastes betydelig hvis det tas nødvendige hensyn ved anleggelse og drift. I 11 står det at tiltakshaver skal dekke kostnader ved forringelse ved å hindre eller begrense skade. I dette tilfellet er det Vassjø fiskeforening som må sørge for at de forhindrer unødig skade på naturmangfoldet ved etablering og drift av tiltaket og de er også ansvarlige for i henhold til krav i 12 å velge miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. I henhold til naturmangfoldloven 53 om utvalgte naturtyper, står det at vi ved beslutning om tiltaket skal ta særskilt hensyn slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand unngås. Tiltaket er positivt da det tilrettelegger for en plass som kan benyttes av allmennheten framfor en brygge kun til privat bruk. Det er pr. i dag vanskelig å ta seg fram til innsjøkanten av Vassjø. Det er viktig å vise fram Vassjø og øke tilgjengeligheten slik at flere blir klar over de verdiene som finnes i/ved innsjøen. Ved å ta nødvendige hensyn både til vannplanter og fugler ved etablering og drift av tiltaket, vurderer kommunen det slik at tiltaket totalt sett er positivt og ikke i nevneverdig grad forringer eller på annen måte berører utvalgt naturtype kalksjø. Det er svært viktig å ivareta naturmangfoldet på en best mulig måte, men tiltaket kan føre til at flere blir klar over verdiene som finnes i Vassjø, noe som kan medføre at interessen for å ivareta verdiene blir større. 2.3 Hensynet bak bestemmelsen om byggeforbud i strandsonen. Hovedformålet med byggeforbudssonene til vassdrag er å hindre forurensning til vassdragene inntil forurensningssituasjonen i vassdragene er kartlagt av kommunen, sikre allmennhetens tilgang til vassdragene og sikre kantvegetasjonen. Side 10 av 114

59 Alle tiltakene det søkes om er bidrag for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen. En aktiv bruk av området vil gjøre at flere vil ha interesse av å vedlikeholde området, og dermed hindre gjengroing. Brygge Planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel har følgende retningslinjer for dispensasjonspraksis for brygger: Under forutsetning av at brygga er et felles tiltak for flere eiendommer og under forutsetning av at brygga fritt kan benyttes av allmennheten, og at det kan vurderes dit hen at det ikke vil ha for stor inngripen i det biologiske mangfoldet, kan kommunen gi dispensasjon fra byggeforbudssonen utenom Marka for anleggelse av brygge. Retningslinjene for dispensasjonspraksis vurderes å være ivaretatt, da brygga skal være for allmennheten og da det vurderes at tiltaket vil bidra til å hindre fortsatt gjengroing i vannet. Gapahuk og utedo Gapahuk og utedo vurderes ikke å føre til mer forurensing av vassdraget, da bygningene ligger godt inne på land. Utedoen vil hindre at folk gjør fra seg hvor som helst, og vil dermed kunne føre tid bedrede forurensningsforhold. Det forutsettes da at det er sikret gode tømmerutiner. Det vurderes at hensynet bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt om det gis dispensasjon for tiltakene. 2.4 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Fordelene ved å gi dispensasjon fra byggeforbudet i denne saken vurderes å være at: Allmennheten får tilrettelagt områder på en slik måte at flere kan bli fristet til å komme seg ut på tur. Dette vil være et positivt for folkehelsa, og det vil være et godt bidrag til at flere vil sette pris på Vassjø og ønske å ta vare på området. Vassjø fiskeforening har ikke klart å få tiltakene universelt utformet. Brygga er ikke rullestoltilpasset slik de har mottatt den i gave. Utedoen og gapahuken kan ikke nås med rullestol. Det vurderes likevel at avtalen om å la uføre få kjøre bil ned til strandområdet, vil gi muligheter for en gruppe som ikke så lett kan bruke alle naturområder. Brygga kan gjøres rullestoltilgjengelig neste gang den skal rustes opp, og man kan senere få i stand en avtale om tilgjengelighet til området med gapahuk og utedo. Ved å la fiskeforeningen få gjennomføre tiltak de har jobbet for å få til, vil foreningen få større motivasjon til å fortsette sitt arbeid for hindring av gjengroing av innsjøen og bedring av vilkårene for kransalgene. Om det gis dispensasjon, kan det gis vilkår, som kan sikre både bedre vedlikehold av områdene og bedre tilgjengelighet i framtida. Side 11 av 114

60 Ulemper ved å gi dispensasjon kan være at: Dersom kommunen ikke gir vilkår om hvordan tiltakene skal utføres, kan det bli gjort uheldige inngrep i en sårbar natur. Dersom Vassjø Fiskeforening ikke lenger har aktive og engasjerte medlemmer som steller strandområdene, kan området etter hvert bli preget at forsøpling og forfall. En slik utvikling kan stoppes ved at dispensasjonen gis midlertidig, slik at den kan trekkes tilbake dersom området får en uheldig utvikling. Parkeringsløsninger for brukerne av området er ikke løst. Dersom fiskeforeningen ikke klarer å få til en avtale med Rom Eiendom, kan man komme i en situasjon med uønsket parkering. Normalt vil bruken av de tilrettelagte områdene ikke være så stor at parkerings blir et stort problem. Lokalbefolkningen er ikke avhengig av bruk av bil. Dersom arrangementer legges til området, vil det kunne bli parkeringsproblemer. 2.5 Statlige og regionale rammer og mål Overordnede myndigheter har lenge hatt fokus på tilrettelegging for friluftsliv og folkehelse. Samtidig skal man fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Myndighetene har også fokus på universell utforming. Det er ønskelig at investeringer for allmennheten, om mulig, gjøres med tanke på at alle skal kunne delta. 3. TOTALVURDERING Tiltakene som Vassjø Fiskeforening søker om er flotte tiltak for å gjøre det mer attraktivt å bruke innsjøen med strandområdene. Foreningen er allerede aktive i arbeidet med å renske opp i vannet for å gi bedre forhold for kransalgene som er en sårbar art, og det vurderes at en slik innsats må premieres. Det må være en forutsetning at tiltakene blir utført på en skånsom måte, slik at Norges største kransalgesjø ikke blir skadelidende. Det må settes krav til at etablering av festeanordninger for brygga ikke medfører mudring av innsjøbunnen eller inngrep i innsjøbunnen som vil påvirke vegetasjonen. Det må settes krav til at anleggelse og drift av området tar nødvendig hensyn slik at ikke økosystemet ikke belastes vesentlig. Utlegging av brygga på våren må ikke forstyrre fuglelivet unødvendig. Tømmerutiner for utedoen må utarbeides. Det vurderes at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, dersom slike vilkår blir ivaretatt. Det å tilrettelegge for friluftsliv nær boligområder er svært viktig for folkehelsa. Friområder med fristende turmål er viktig. Dersom Vassjø fiskeforening ikke klarer å inngå parkeringsavtaler, må det gjøres nye vurderinger av betydningen av dette. Side 12 av 114

61 4. FORSLAG TIL VEDTAK Lunner kommune er positive til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av adkomststi, brygge og bygging av gapahuk og utedo som omsøkt i strandsonen ved Vassjø ved Grindvoll. Kommunen vurderer at disse tiltakene ikke vil ha en negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet i innsjøen, det er et tiltak for allmennheten og det er positivt for folkehelsa. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene dersom det settes følgende vilkår for dispensasjonen: Etablering av festeanordninger for brygga må ikke medføre mudring av innsjøbunnen eller inngrep i innsjøbunnen som vil påvirke vegetasjonen. Anleggelse og drift av området skal ta nødvendig hensyn slik at ikke økosystemet belastes vesentlig. Utlegging av brygga på våren må ikke forstyrre fuglelivet unødvendig. Tømmerutiner for utedoen må utarbeides. Det forutsettes at det gjøres grunneieravtaler om gjesteparkering. Dispensasjonen gis midlertidig, slik at Lunner kommune kan kreve tiltakene fjernet dersom Vassjø Fiskeforening ikke lenger klarer å ivareta brygge, gapahuk og utedo på en tilfredsstillende måte. Før endelig vedtak kan fattes, sendes saken på regional høring i henhold til kravene i planog bygningslovens kap. 19. Dersom regionale myndigheter ikke har innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon/byggetillatelse administrativt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: ref: 15/ Søknad om gapahuk, flytebrygge og utedo ved/i Vassjø. Ref: 15/ Erklæring fra grunneier. Øvrige dokument: 16/ /1 - Ønske om erklæring om rett til bilatkomst. Avsender:Asle Jetlund Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Asle Jetlund, Ulvengutua GRINDVOLL, asle.jetlund@sparebank1.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 13 av 114

62 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: D11 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 52/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Atle Hermansen, ingeniør KUNSTGRESSBANE - GRANLY GRUA Formannskapets innstilling: 1. Det bevilges kr til bygging av ny kunstgressbane på Granly, Grua. 2. Vedlagt avtale mellom Grua ungdoms- og idrettslag (GUIL) og Lunner kommune om etablering og finansiering av kunstgressbane på Granly vedtas. 3. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges kr til bygging av ny kunstgressbane på Granly, Grua. 2. Vedlagt avtale mellom Grua ungdoms- og idrettslag (GUIL) og Lunner kommune om etablering og finansiering av kunstgressbane på Granly vedtas. 3. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell. Side 1 av 114

63 Sammendrag: Grua ungdoms og idrettslag (GUIL) ønsker å etablere en tidsmessig 11'er bane på samme sted som dagens gressbane på Granly. Formålet er å legge til rette for at alle barn, ungdom og voksne som vil spille fotball skal kunne gjøre det under gode forhold opp mot 9-10 måneder i året. Banen skal primært dekke GUIL's behov i forhold til kamper og trening, men kan leies ut etter avtale. På dagtid på hverdager skal banen kunne benyttes av kommunale skoler og andre kommunale enheter. Prosjektet fikk i august 2015 et P3 vedtak og det ble bevilget kr til prosjektering og utarbeidelse av anbudsdokumenter. Landskapsarkitekt Arvid Moger har prosjektert banen og det er avholdt en konkurranse etter lov om offentlige anskaffelser. Beste tilbud kom fra Bane og entreprenørservice AS og Lunner kommune har til hensikt å inngå kontrakt om bygging av ny kunstgressbane på Granly med dette firmaet. Budsjett: Finansiering: Det er fremforhandlet en avtale mellom Grua ungdoms- og idrettslag(guil) og Lunner kommune om etablering og finansiering av kunstgressbane på Granly (se vedlagt avtale), avtalen regulerer finansiering, bygging, eierskap, utleie og driftsansvar for banen. Total kostnad (estimat) kr ,- Spillemiddelandel kr ,- GUIL andel kr ,- Mva-refusjon, 25 % kr ,- Lunner kommune lånefinansiering kr ,- Side 2 av 114

64 Prosjektet var delvis inkludert i opprinnelig budsjett 2016 og den foreslåtte budsjettjustering tar hensyn til dette. Det er usikkerhet knyttet til mva-kompensasjon i kombinasjon med tilskudd fra idrettslaget. Avklaringer fra Skattedirektoratet avventes. Det vil fremmes ny sak til politisk behandling angående finansiering dersom mvakompensasjon ikke kan inntektsføres som forutsatt i dette saksfremlegget. Saksutredning: FAKTA: Grua ungdoms og idrettslag (GUIL) ønsker å etablere en tidsmessig 11"er bane på samme sted som dagens gressbane på Granly. Formålet er å legge til rette for at alle barn, ungdom og voksne som vil spille fotball skal kunne gjøre det under gode forhold opp mot 9-10 måneder i året. Banen skal primært dekke GUIL's behov i forhold til kamper og trening, men kan leies ut etter avtale. På dagtid på hverdager skal banen kunne benyttes av kommunale skoler og andre kommunale enheter. Det er fremforhandlet en avtale mellom Grua ungdoms- og idrettslag(guil) og Lunner kommune om etablering og finansiering av kunstgressbane på Granli, avtalen regulerer finansiering, bygging, eierskap, utleie og driftsansvar for banen. Lunner kommune står som eier og driftsansvarlig av kunstgressbanen i 10 år. Etter 10 år overføres eierskapet og driftsansvaret for banen til GUIL. Se vedlagt fremforhandlet avtale for detaljer. Landskapsarkitekt Arvid Moger har prosjektert banen og det er avholdt en konkurranse etter lov om offentlige anskaffelser. Beste tilbud kom fra Bane og entreprenørservice AS og Lunner kommune har til hensikt å inngå kontrakt om bygging av ny kunstgressbane på Granly med dette firmaet. Bygging av kunstgressbanen er planlagt ferdigstilt i slutten av august Side 3 av 114

65 Side 4 av 114

66 Side 5 av 114

67 Side 6 av 114