Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 08:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling sak 34/15 42/15 Arbeid med Boligpolitisk handlingsplan Saksbehandling sak 43/15 Kl Felles kommunestyremøte med Gran kommunestyre i Vestibylen på Lunner ungdomsskole Behandling av sak 44/15 og 45/15 Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 60

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 34/15 15/254 - Sak 35/15 14/ Sak 36/15 12/ Sak 37/15 14/465 - Referater og orienteringer - Kommunestyret 2015 Årsmelding og årsregnskap 2014 Videreutvikling av partnerskapet - høringsuttalelse 23/1 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Fradeling av tun til boligformål Sak 38/15 14/ /54 /1 - Mindre endring av reguleringsplan for Viubråtamoen Sak 39/15 15/297 - Høring - Selskapskontroll - Etterlevelse av felles eierskapspolitikk på Hadeland Sak 40/15 15/837 - Forretningsorden for Lunner kommunestyre punkt 3.9c Interpellasjon fra Hege Bogfjellmo Sak 41/15 15/843 - Forretningsorden for Lunner kommunestyre punkt 3.9c Interpellasjon fra Lasse Lehre Sak 42/15 15/116 - Valgloven Sak 43/15 15/714 - Sak 44/15 15/138 - Sak 45/15 15/672 - Kommunestyre- og fylkestingsvalg Delegering av oppnevning av stemmestyrer til Valgstyret Boligpolitisk handlingsplan - prosjektplan Kommunereform - utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse Gjennomføring av folkeavstemning om kommunestruktur Side 2 av 60

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/254-6 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 34/15 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - KOMMUNESTYRET 2015 Referatnr. Referat: 39/15 Ordførers orientering 40/15 Rådmannens orientering 41/15 Oversendelse av kopi av høringsuttalelse - "Fremtidig utvikling av Gjøvikbanen" 42/15 Avklaring - Miljømål i vannforekomster i vannområde - Leira - Nitelva 43/15 Nye energikrav til bygg - offentlig høring 44/15 Oversendelse av kommuneplanens arealdel for Lunner kommune - Stadfesting etter markaloven 45/15 Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker 46/15 Oversendelse av rapport - Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning 47/15 Oppfølging av politiske vedtak 48/15 Avslag på søknad om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak 49/15 Oversendelse av vedtatt kulturarvstrategi for Oppland /15 Status for utbygging av landsdekkende nødnett 51/15 Møteprotokoll Oppvekst- og kulturkomiteen /15 Møteprotokoll Eldrerådet /15 Møteprotokoll Kontrollutvalget /15 Møteprotokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /15 Møteprotokoll Formannskapet DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referat 41/15 50/15 Protokollen finnes i mappen for protokoller Kontrollutvalgets protokoll finnes i Kontrollutvalgets mappe Protokollene ligger også på Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 60

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 210 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 2/15 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /15 Eldrerådet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2014 Lovhjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Formannskapets innstilling til Kommunestyret: Årsmelding 2014, i samsvar med Årsmelding 2014 kapittel 1-8, tas til orientering. 1. Eldrerådets årsmelding 2014 tas til orientering. 2. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2014 tas til orientering. 3. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2014 tas til orientering. 4. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2014 (Årsmelding 2014, kapittel 9-10) vedtas. 5. Driftsregnskapets udisponerte resultat på kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for Regnskapsmessig overskudd fra 2014 avsettes til disposisjonsfond og driftsbudsjettet for 2015 endres i tråd med følgende tabell: 7. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2014 overføres ikke til Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. Side 4 av 60

5 Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Eldrerådets vedtak 10/15: Årsmelding og regnskap 2014 tas til orientering med følgende merknader: Eldrerådet vil gi ros til de ansatte som i deres arbeid har klart å snu regnskapet fra minus til pluss. I midlertid har dette gått hardt utover enhetene, spesielt innen pleie og omsorg. Samfunnsutvikling: - Befolkningsveksten har vært under halvparten av ambisjonen, hvor slår dette ut. - Etablering av apotek og vinmonopol må skje på Roa - Lunner boligstiftelse arbeider med realisering av leiligheter på Marthetunet på Roa, hva skjer med Kildal-tomta? - Det er ikke gjennomført beredskapsøvelser i Slike øvelser må gjennomføres årlig. Kommuneorganisasjon: - Bredbånd må etableres på Bergo. Det er uholdbart slik det er nå, da det vanskeliggjør generell drift i tillegg til datakurs og lignende som holdes i lokalene. Kultur: - Det må bli fortgang i biblioteksutbyggingen på Roa - Det registreres at det er etablert en ungdomsarena på Frøystad. Nå må det også legges til rette for en ungdomsarena på Grua. - Det er ikke nevnt noe i årsmeldingen om den kulturelle spaserstokken. Omsorg: - Lunner eldreråd er skeptiske til nedleggelse av 7 langtidsplasser på LOS, da det er registrert overbelegg hele året. I tillegg er pasientrom gjort om til kontorer. Korttids- og avlastningsplasser må ikke gå på bekostning av langtidsplasser. - 2 måneders ventetid på langtidsplasser er uakseptabelt. - LOS må oppgraderes og vedlikeholdes selv om det er vedtatt å bygge nytt Helse- og omsorgssenter. - Forebyggende arbeid synes nedprioritert i Lunner kommune. - Det må jobbes med å få legevakttilbudet på helg og natt lagt til legevakten på Gran pasienter på venteliste til fysioterapi er uakseptabelt. - Bergosenteret er ikke nevnt med et ord. Aktivitetssenteret er et lavterskeltilbud som må sees i sammenheng med omsorgstrappa. Teknisk: - Eldrerådet har en representant i Trafikksikkerhetsutvalget, men vedkommende har ikke blitt innkalt i Finans: - Eldrerådet er skeptiske til Lunner kommunes økonomi med de store investeringene som er vedtatt. Det bør vurderes at Klemmahallen bygges ut av private aktører og leies tilbake av kommunen. Side 5 av 60

6 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak 2/15: Årsmelding og regnskap 2014 tas til orientering med følgende merknader: - Ambisjonene om at «alle nyansatte skal ha relevant høyskoleutdanning eller fagutdanning» og målsettingene om utdanning er for høy. Erfarne uten fagutdanning bør ha mulighet til fast stilling. - Kulturtilbud må vises tydeligere. Mange av tilbudene er ikke tilgjengelige fordi befolkningen ikke vet om dem. Informasjon om når noen fra kulturkontoret er tilgjengelig i Lunner. - Kulturtilbud, aktivitetstilbud og idrettstilbudet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er for dårlig. Det er mulig å utdanne seg for å tilrettelegge fritidsaktiviteter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det må legges til rette for slike tilbud i nærheten av der brukerne er. - Hvem er folkehelsekoordinator i Lunner kommune? Det må legges lettere tilgjengelig hvem som har ansvar for hva i kommunen, og en siden med viktige telefonnumre på nettsidene må oppdateres og utvides. Rådmannens innstilling til Formannskapet: 1. Årsmelding 2014, i samsvar med Årsmelding 2014 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Eldrerådets årsmelding 2014 tas til orientering. 3. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2014 tas til orientering. 4. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2014 tas til orientering. 5. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2014 (Årsmelding 2014, kapittel 9-10) vedtas. 6. Driftsregnskapets udisponerte resultat på kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for Regnskapsmessig overskudd fra 2014 avsettes til disposisjonsfond og driftsbudsjettet for 2015 endres i tråd med følgende tabell: 8. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2014 overføres ikke til Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. Side 6 av 60

7 Sammendrag: Saken gjelder behandling av årsmelding og årsregnskap med årsberetning for 2014, disponering av regnskapsmessig overskudd i 2014, håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike enheter i 2014, samt sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen Saksutredning: FAKTA: Kommuneloven 48. Årsregnskapet og årsberetningen. 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. 4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. 77. Kontrollutvalget Denne paragrafs pkt. 4 lyder som følger: 4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 3. Årsregnskapet Side 7 av 60

8 Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 3. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap. Investeringsregnskapet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel fjerde og femte ledd. 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 5. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. 6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Bestemmelsen i fjerde ledd kommer til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar Bestemmelsen i fjerde ledd kommer ikke til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt før denne dato. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 og 2 til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap. Lunner kommunes Økonomireglement 6.3 Retningslinjer (Over- og underskudd) Tjenestenes underskudd overføres i sin helhet til påfølgende år. 50 % andel av tjenestens overskudd overføres til påfølgende år, dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat. Overskudd kan benyttes av tjenesten, dog innenfor kommunens generelle reglement og bestemmelser og de mål som er satt for tjenesten. Primært skal overskudd benyttes året etter det har oppstått. Overskudd som ikke er benyttet i løpet av 2 år, trekkes inn av rådmannen. Den enkelte tjeneste kan imidlertid avtale en forbruksprofil av overskuddet som avviker fra ovennevnte. En slik avtale inngås med rådmannen. Underskudd skal primært dekkes inn året etter det har oppstått. Den enkelte tjeneste kan imidlertid inngå avtale med rådmannen om en inndekning over et lengre tidsrom. Tidsaspektet på inndekning kan ikke overstige 2 år. Underskudd som skyldes forhold som tjenesten ikke kan sies å ha reell påvirkningsmulighet til å endre, må tas hensyn til og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder for overskudd. Rådmannen foretar en slik vurdering. I forbindelse med regnskapsfremleggelsen utarbeider rådmannen et forslag til disponering av årsresultatet basert på retningslinjene i dette kapittel. Kommunestyret behandler denne disponeringen. Side 8 av 60

9 Årsmelding legges frem for plankomitéer, Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og AMU. Der disse har møter i forkant av behandlingen i Kommunestyret vil uttalelser bli ettersendt så snart de foreligger. VURDERING/DRØFTING: Årsmelding Hensikten med dokumentet er å gi kommunens innbyggere og andre interesserte innsikt i kommunens drift, prioriteringer og måloppnåelse i Kapittel 1 er Rådmannens innledning som er en overordnet vurdering av Lunner kommune gjennom året. Kapittel 2 7 er bygget opp i tråd med inndelingen i de ulike kommunedelplanene; samfunnsutvikling, kommuneorganisasjon, kultur, oppvekst, omsorg og teknisk. Her rapporteres det måloppnåelse på målsettinger vedtatt i kommunedelplanene/ handlingsprogrammet. Det tilbakemeldes også på vedtatte strategiske valg og tiltak fra disse dokumentene. Kapittel 8 omhandler finans. Kapittel 9 inneholder årsberetningen. Kapittel 10 inneholder regnskap med tilhørende noter. Kapittel 11 inneholder øvrig informasjon. Kapittel 12 gir oversikt over tabeller. Eldrerådets årsmelding, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding, Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport og notat fra Gavestyret ved Lunner sykehjem er vedlegg til Årsmeldingen. Årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet ble avlagt innen fristen 15. februar 2015 og består av oversikter over driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balansen, samt noteopplysninger (se kapittel 10 i Årsmeldingen). Revisors beretning følger vedlagt denne saken. Kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet vil ettersendes så snart den foreligger. Det gjøres oppmerksom på to forhold som vil bli håndtert gjennom budsjettjustering i 2015: Avsetningen til ubundet investeringsfond er gjort i regnskapet på tross av at dette ikke er forankret i et kommunestyrevedtak. Dette er formelt feil og vil bli håndtert gjennom en budsjettjustering i 2015 der kommunestyret vil inviteres til å fatte vedtak om bruk av disse midlene til finansiering av årets investeringer. Etter at årsregnskapet ble avlagt har det fremkommet informasjon som tilsier at kommunens inntekt fra ressurskrevende tjenester vil bli om lag kroner høyere enn estimatet som er regnskapsført i årsregnskapet. Dette vil håndteres gjennom budsjettjustering i Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom året. Her skal viktige hendelser tas inn sammen med en vurdering av den økonomiske stilling og resultat gjennom året. Side 9 av 60

10 Regnskapsresultat og økonomisk stilling Lunner kommunes resultat for 2014 var bedre enn for 2013 og også bedre enn ventet gjennom året. Kommunen har imidlertid lite økonomisk handlingsrom; lave reserver, dårlig reell likviditet, lavere resultat enn anbefalt og høy gjeld i forhold til inntektene. I tillegg er skatteinntektene usikre for kommunesektoren fremover, noe som vil kunne gjøre situasjonen ekstra krevende. Dette, kombinert med planlagte investeringer og økt gjeld i årene som kommer, gjør at Lunner kommune må fortsette det omstillingsarbeidet som er påbegynt i Årsregnskapet for 2014 avlegges med et regnskapsmessig resultat i driften om lag i balanse; et regnskapsmessig overskudd på 1,7 mill. kroner. Dette er en forbedring fra 2013 da det var nødvendig å foreta en strykning på 4,2 mill. kroner for å unngå underskudd i driftsregnskapet. Netto driftsresultat i 2014 var på 5,9 mill. kroner mot kun 1,6 mill. kroner i Netto driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag og viser hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre om lag 1,75 pst av kommunens inntekter i For Lunner kommune utgjør netto driftsresultat kun 0,9 pst av inntektene i Selv om driftsregnskapet viser en forbedring fra 2013, er resultatet om lag 5 mill. kroner dårligere enn anbefalt nivå. I 2014 er det investert i anleggsmidler i investeringsregnskapet for 68,9 mill. kroner. Totalt finansieringsbehov i investeringsregnskapet var 84,4 mill. kroner. Av dette er 77,7 mill. kroner finansiert med ekstern finansiering og resten med egne midler. Det betyr at Lunner kommune har en lav grad av egenfinansiering og en høy gjeldsgrad. Det har negative konsekvenser for kommunens handlingsrom. I kapittel omtales kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 2014 i nærmere detalj. Det pekes særlig på følgende forhold: Likviditet Lunner kommune har ved utgangen av ,2 mill. kroner i ubrukte lånemidler. Uten ubrukte lånemidler ville likviditetsgradene vært langt under anbefalt nivå. Det er i stor grad ubrukte lånemidler som redder kommunens likviditet. Det er ventet at ubrukte lånemidler vil reduseres gjennom 2015 som følge av at investeringsprosjekter gjennomføres. Det vil utfordre kommunens likviditet og behovet for likviditetsstyring er sentralt. Premieavviket er en vesentlig årsak til den dårlige likviditeten Lunner kommune hadde hatt, dersom kommunen ikke hadde ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2014 er akkumulert premieavvik på 37,1 mill. kroner. Soliditet Soliditeten målt ved gjeldsgraden er bedret i forhold til 2013 og er nå på nivå med soliditeten i Andelen egenkapital brukt til å finansiere investeringer er Side 10 av 60

11 imidlertid meget lav. Lunner kommune har lave frigjorte midler gjennom året og lave reserver på fond som kan brukes som egenkapital ved investeringer. Et annet element som påvirker soliditeten er størrelsen på tilgjengelige fondsmidler; disposisjonsfond. Per utgangen av 2014 har Lunner kommune et disposisjonsfond på 13,5 mill. kroner. Dette utgjør om lag 2,2 pst av kommunens inntekter. Sentrale anbefalinger er at disposisjonsfond bør utgjøre 5 pst av kommunens inntekter. Da skulle Lunners fond vært 31,1 mill. kroner, altså 17,6 mill. kroner høyere enn det er, noe som tilsvarer mer enn årsbudsjettet for hele Lunner ungdomsskole. Lunner kommune har altså langt fra så høye fondsmidler som anbefalt, noe som svekker soliditeten og det økonomiske handlingsrommet. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har økt kraftig i 2012 og 2013, men veksten har avtatt i Inntektene har også økt i perioden, men lånegjelden har økt prosentvis mer. Lunner kommune har ved utgangen av 2014 en netto lånegjeld som utgjør 65 prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser, minus totale utlån (formidlingslån) og ubrukte lånemidler. Det anbefales fra sentralt hold at gjeldsnivået bør være under 75 pst av inntektene. I 2014 er dette altså oppfylt, men dersom Lunner kommune ikke hadde hatt ubrukte lånemidler i 2014 ville gjeldsnivået vært 78 pst, altså over anbefalt nivå. Driftsresultat Etter flere år med en sunn resultatgrad på ca. 3-3,5 pst faller den til 1,3 pst i 2011, 0,6 pst i 2012 og 0,3 pst i I 2014 bedres netto driftsresultat til 0,9 pst, og den fallende trenden i resultatgrad er dermed brutt. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er imidlertid i 2014 lavere enn nivået anbefalt av teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Fra og med 2014 er det anbefalte nivået for netto driftsresultat 1,75 pst av inntektene for enkeltkommuner og 2 pst av inntektene for kommunesektoren som helhet. Netto finansutgifter Netto finansutgifter har økt med 4,1 mill. kroner fra KOSTRA-tallet netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser en stadig økende andel finansutgifter fra 3 % i 2011, 4 % i 2012, 4,5 % i 2013 og hele 5,1 % i Jevnaker og Gran kommuner har 4 pst på denne indikatoren i Snittet for KOSTRAgruppe 7 er på 3,4 % og landet uten Oslo på 3,3 % i Selv om brutto driftsresultat i 2014 viser en forbedring og dermed demmer opp for økte finansutgifter, viser KOSTRA-indikatoren at Lunner kommune har vesentlig høyere finansutgifter som andel av driftsinntektene enn landet uten Oslo, og også høyere enn våre nabokommuner. Side 11 av 60

12 Økonomisk handlingsrom og bæreevne For å belyse kommunens økonomiske handlingsrom og evnen til å finansiere aktiviteten og møte forpliktelsene, både på kort og lang sikt, benyttes her tre indikatorer, som er nærmere beskrevet tidligere i årsberetningen, nemlig: Gjeldsnivået - bør være under 75 pst av inntektene Netto driftsresultat- bør være 1,75 pst av inntektene Disposisjonsfond- bør være 5 pst av inntektene Kommuner som scorer dårligere enn anbefalt på alle disse indikatorene har «begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre økte utgifter», i følge Riksrevisjonen. Lunner kommune har per utgangen av 2014 et gjeldsnivå på 65 pst inntektene, netto driftsresultat på 0,9 pst av inntektene og disposisjonsfond på 2,2 pst av inntektene. Det betyr at Lunner scorer dårligere enn anbefalt nivå på 2 av 3 indikatorer. Dersom ubrukte lånemidler holdes utenfor, er Lunners gjeldsgrad 78 pst. Da scorer Lunner under anbefalt nivå på samtlige indikatorer. Dette setter kommunen definitivt i faresonen og viser at Lunner kommune har begrenset økonomisk handlingsrom og utfordringer i tiden som kommer. For å tilfredsstille de anbefalte nivåene må netto driftsresultat bedres med 5 mill. kroner og disposisjonsfond økes med 17,6 mill. kroner. Disponering av regnskapsmessig overskudd i 2014 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet for 2014 er kroner. I lys av den økonomiske tilstanden ved utgangen av 2014 og behovet for å øke kommunens soliditet, foreslås det at det regnskapsmessige overskuddet føres opp til disponering i driftsregnskapet for 2015 og der avsettes til disposisjonsfond «Driftsfond» i tråd med nedenstående tabell: Tabell 1 Saldo for disposisjonsfondet «Driftsfond» vil da bli ,44 kroner. Håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike enheter i 2014 Det vises til retningslinjer for fordeling av over- og underskudd i økonomireglementet pkt 6.3. Mindreforbruk på tjenestestedene var en avgjørende årsak til det positive regnskapsresultatet for Som tabellen nedenfor viser, var det negativt avvik i Side 12 av 60

13 forhold til budsjett på sentrale poster og på enkelte tjenestesteder. Dette ble imidlertid mer enn oppveiet av positive avvik på flertallet av tjenestestedene. Avvik fra budsjett: Beløp Sentrale poster (skatt, pensjon mv.) Tjenestesteder som gikk i underskudd Tjenestesteder som gikk i overskudd Regnskapsresultat Tabell Tjenestestedene har lojalt fulgt opp arbeidet med omstilling av driften og anstrengelsen for å få et så godt resultat som mulig i Rådmannen vil gi honnør til tjenestelederne for denne innsatsen. Etter en helhetlig vurdering, der det er sett hen til at det regnskapsmessige overskuddet er lite og at utfordringen for tjenestestedene som hadde underskudd i 2014 ville blitt stor dersom de blir pålagt ytterligere omstillinger, foreslås det å ikke videreføre underskuddene eller 50 prosent av overskuddene til Det foreslås altså å avvike fra økonomireglementets bestemmelse for håndtering av resultat på tjenestestedene dette året. Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt i 2014 er vist i kapittel 11.3 i Årsmeldingen. 20 prosjekter avsluttes. Samlet har disse prosjektene et mindreforbruk på om lag 7 mill. kroner sammenlignet med budsjett. Dette skyldes hovedsakelig prosjektene «221 Tilknytning vann Bjørgeseter-Skipperud- Fjellhammer» og «222 Tilknytning avløp Bjørgeseter-Skipperud-Fjellhammer» som ikke har kommet i gang og ikke realiseres, samt at en del utgifter i prosjektet «323 Roa bhg, oppgradering» ble dekket av forsikringsselskap som følge av vannskade. Side 13 av 60

14 TOTALT Prosjektnummer Prosjektnavn Sum budsjett Sum bruk Mer-/ mindreforbruk 132 Sagtomta - Utbyggingsavtale Trafikksikkerhetstiltak Tilknytning vann Bjørgeseter-Skipperud- Fjellhammer Tilknytning avløp Bjørgeseter-Skipperud- Fjellhammer Interkommunal legevakt, LK andel Lunner barneskole, utvidelse av trinn samt SFO Trafikksikkerhetstiltak, fondsfinansiert Tilbygg Grøa Vannverk Modulbygg Kalvsjø bhg. Sees i sammenheng med P Modulbygg Eventyrskogen bhg. Sees i sammenheng med P Roa bhg, oppgradering E&I felles masikiner, driftsteknisk VA Beredskaps-/vaktbiler VA IKT - årlige investeringer Utbedring tiltak etter offentlige pålegg (El, brann, heis) LOS - maskiner og utstyr Utarbeide reguleringsplan Grua kirkegård Kjøp og salg av eiendom Kjøp av aksjer LUPRO Tabell 3 Desinfeksjonsanlegg interkommunalt vannverk SUM Alternative løsningsforslag Regnskapsresultatet fra 2014 kan benyttes til andre formål i 2015-budsjettet. Det vil også være mulig med alternative løsninger for håndtering av underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2014, der man for eksempel i større grad legger opp til å følge økonomireglementets føringer. Dette vil i så fall ha negative Side 14 av 60

15 konsekvenser for handlingsrommet på de stedene der det var underskudd i 2014, og positive konsekvenser der det var overskudd i Konklusjon med begrunnelse Rådmannen vil, basert på ovenstående, anbefale følgende vedtak: 1. Årsmelding 2014, i samsvar med Årsmelding 2014 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Eldrerådets årsmelding 2014 tas til orientering. 3. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2014 tas til orientering. 4. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2014 tas til orientering. 5. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2014 (Årsmelding 2014, kapittel 9-10) vedtas. 6. Driftsregnskapets udisponerte resultat på kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for Regnskapsmessig overskudd fra 2014 avsettes til disposisjonsfond og driftsbudsjettet for 2015 endres i tråd med følgende tabell: 8. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2014 overføres ikke til Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rådmannens årsmelding 2014 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets vedtak vedrørende årsmelding og regnskap 2014 (ettersendes) Evt. uttalelser fra plankomiteer og øvrige råd foreligger ikke pr dags dato, (ettersendes) Hva forteller tall og statistikk 2014 (ettersendes) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 15 av 60

16 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: 025 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 36/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Regionrådskoordinator, Sigmund Hagen VIDEREUTVIKLING AV PARTNERSKAPET - HØRINGSUTTALELSE Formannskapets innstilling til Kommunestyret: Lunner kommune slutter seg til hovedintensjonen i høringsnotatet fra Oppland fylkeskommune, med de bemerkninger som framkommer i saksutredningen. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Lunner kommune slutter seg til hovedintensjonen i høringsnotatet fra Oppland fylkeskommune, med de bemerkninger som framkommer i saksutredningen. Side 16 av 60

17 Saksutredning: Dagens partnerskapsavtaler mellom Oppland fylkeskommune og kommunene går ut inneværende valgperiode, dvs. i Med bakgrunn i dette initierte fylkeskommunen i 2014 en evaluering av ordningen. Denne ble gjennomført av Østlandsforskning har i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Evalueringen var basert på dokumentstudier og en kvantitativ spørreundersøkelse som ble sendt til politikere i kommunene og fylkeskommunen, samt nøkkelpersoner i administrasjonen. I tillegg ble det gjennomført casestudier av tre regioner: Gjøvik, Hadeland og Midt-Gudbrandsdalen. I disse regionene ble den kvantitative spørreundersøkelsen supplert med dybdeintervjuer. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at ordningen totalt sett oppfattes som positiv. Partene er fornøyde med arbeidsformen og ønsker at den fortsetter. Regionrådene bidrar til å etablere felles forståelse av utfordringene regionalt. Regionrådene har ført til færre konflikter mellom kommunene og bidratt til etablering av arenaer for interkommunalt samarbeid. Partnerskapene har ført til en bedre og systematisk kontakt mellom regionene og Oppland fylkeskommune og det regionale utviklingsarbeidet er blitt mer målrettet. Fylkestingets styring oppfattes som styrket, men den kommunale politiske forankringen oppfattes som utilstrekkelig. Fakta Partnerskapsordninga i Oppland har eksistert i vel 10 år, der Oppland fylkeskommune, som ledende regional utviklingsaktør, har inngått partnerskapsavtaler med alle de samarbeidende kommunene regionvis om utviklingstiltak som skal gi merverdi for regionen. Partnerskapet har vært organisert i form av regionråd for hver region. Disse har stort sett vært likt sammensatt, med enkelte unntak. Med bakgrunn i gjeldende partnerskapsavtale, evalueringen av og relatert dialog knyttet til dagens ordning, er det utarbeidet er forslag til prinsipper for videreutvikling av partnerskapet, som Fylkesutvalget nå har sendt på høring til kommunene og regionene i fylket med høringsfrist 6. mai. Komité for kultur, miljø og næring vil behandle saken i sitt møte den 3. juni. Forslag til ny avtale vil bli lagt frem for kommunene etter sommeren Nye partnerskapsavtaler skal etter planen være klare for signering innen utgangen av Det vil være det nye Fylkestinget som skal godkjenne den nye avtalen i sitt møte i oktober. Partnerskapsavtalene er 4-årige og følger valgperiodene for kommune- og fylkestingsvalg. Partnerskapet mellom Oppland fylkeskommune og de samarbeidende kommunene er viktig for utviklingsarbeidet i regionene. Samtidig er det avgjørende å ha fokus på hvordan dette vil fungere og hvordan det kan utvikles videre. Fylkeskommunen ønsker å få svar fra kommunene på forslag til prinsipper som kan legges til grunn for partnerskapsavtalen. Enkelte grunnleggende prinsipper ønskes videreført, og noen forslag er nye prinsipper som fylkeskommunen mener bør legges til grunn i de nye avtalene. Lunner kommune deler fylkeskommunens ønske om å videreføre og videreutvikle partnerskapsordningen. Lunner kommune slutter seg til mange av de forslagene som fylkeskommunen skisserer, men har også innvendinger til noen av disse. Nedenfor følger Lunner kommune sine innspill på fylkeskommunens forslag til prinsipper og økonomisk modeller for neste avtaleperiode. Side 17 av 60

18 En felles avtale for alle kommunene: «Avtalene skal inngås mellom fylkeskommunen og enkeltkommunene. Én felles avtale for alle kommunene vil videreføre det gode partnerskapet som er etablert over tid, og virker samlende på partene, bl.a. ved å være enige om grunnleggende prinsipper for både arbeidsform og mål for samarbeidet.» Lunner kommune slutter seg til at det på overordnet nivå bør være en lik avtale som regulerer samarbeidet mellom OFK og kommunene gjennom Regionrådet. Flertallsbeslutning: «Det er nå ønske om å forlate konsensusprinsippet til fordel for ordinære flertallsbeslutninger. OFK ønsker med dette å bidra til et mer reelt politisk og aktivt forum som i større grad er politisert. Det foreslås konkret at fylkeskommunen får én stemme i det enkelte regionråd, og at den enkelte kommune får én stemme. Dette innebærer at den enkelte kommune må være enige om hvordan kommunen skal stemme i en sak. Ved stemmelikhet, som kan oppstå, mener fylkeskommunen at dersom forslaget ikke oppnår flertall er det ikke grunnlag for vedtak i saken og bevilgning av midler. I avtalen skal det også gå klart frem at det er ved bruk av den felles potten partnerskapsmidler avstemming skal benyttes.» Konsensusprinsippet har blitt lagt til grunn fra partnerskapet ble etablert. Lunner kommune er av den oppfatting at ordningen har fungert bra og bidrar til å vitalisere den politiske debatten. Ved konsensus forsøker man å treffe beslutninger hvor alle slutter seg til resultatet av diskusjonen. Beslutningsform hvor man søker å ta hensyn til alle synsvinkler under beslutningsdannelsen, og dermed bringer saken inn i et helhetlig perspektiv. Dette er en annen fremgangsmåte og tenkemåte enn hva som anvendes ved flertallsbeslutninger. Der hvor konsensusbeslutninger anvendes over tid, skifter gruppa fokus fra jeg til vi. Det blir ikke lenger så viktig å vinne en diskusjon, rett og slett fordi man er rimelig sikker på at ens egne behov og synspunkter blir ivaretatt i beslutningsresultatet. Det bidrar også til at partene må løfte blikket opp fra hva som gagner den enkelte kommune til hva som gagner regionen som helhet. Dette vurderes som en styrke for det regionale samarbeidet. Lunner kommune mener derfor at konsensusprinsippet bør videreføres og støtter således ikke forslaget om innføring av flertallsbeslutninger. Tydelige mål for samarbeidet: «Det er nødvendig å etablere en felles og omforent forståelse for målet for samarbeidet. Etter fylkeskommunens mening bør partnerskapsinstituttet bygge på et ønske om å bygge opp under en vekst og utvikling i kommunene. Samarbeidet bør gi varig verdiskaping i kommunene og regionene. Et annet viktig mål er opprettholdelsen av det tette og gode samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene.» Det er vanskelig å være uenig i målsettingen om at målet for samarbeidet er å bygge opp under varig verdiskaping, samt vekst og utvikling i kommunene. Opprettholdelse av godt og tett samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen ansees også som et viktig mål og motivasjon for videreføring av partnerskapet. Side 18 av 60

19 Regionkoordinatorens rolle: «Fylkeskommunen ønsker å tydeliggjøre at Regionkoordinator har en viktig rolle ved å være bindeledd mellom fylkeskommunen og kommunene. Fylkeskommunen ønsker å videreføre dekningen av 50 % av kostnadene til lønn for regionkoordinatorene. Det er viktig at regionkoordinatorrollen gis ansvars- og handlingsrom til å kunne drive regional utvikling i hele regionen i godt samarbeid med øvrige virkemiddelaktører.» Det er positivt at fylkeskommunen ønsker å videreføre 50 % finansiering av kostnadene til lønn for Regionkoordinator. Det er viktig at Regionkoordinator sin krevende rolle i skjæringspunktet mellom kommunene og fylkeskommunen defineres. Helhetlig planlegging/regionen må minimum ha en strategisk næringsplan som grunnlag for regionens prioriteringer og styringsretning: «Uten helhetlig styring og planlegging kan bruk av ressurser bli tilfeldig og ikke målretta. For å kunne drive god regional utvikling må virkemiddelaktørene jobbe mot et felles mål. For å etablere en felles virkelighetsforståelse er arbeid med langsiktige planer viktig. Regional planlegging kan omfatte mye og mange ulike planer, men det viktige er at planene henger sammen. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for å følge opp dette. Det er viktig at alle eksisterende planer for utvikling i kommunene / regionen / fylket er klart definerte og at alle parter er kjent med disse. Fylkeskommunene mener det er viktig å tydeliggjøre krav om en strategisk næringsplan som et viktig grunnlag for partnerskapet.» Strategisk næringsplan ansees ikke som dekkende begrep for kommunenes behov for samkjøring av overordnede strategier. Næringsplan blir i denne sammenheng for snevert for å sikre forpliktende samarbeid internt i regioner. Fylkestinget har akkurat vedtatt en ny regionalplan for Hadeland som er et bedre utgangspunkt for samfunnsutvikling internt i regionen og forplikter også fylkeskommunen på samfunnsutvikling. Næringslivet skal være representert i regionrådet: «Det er etter fylkeskommunens mening viktig å få næringslivet inn i regionrådet, all den tid dette skal ivareta og legge til rette for næringslivet i regionen. Det er viktig å legge til rette for næringslivets stemme, og det mener fylkeskommunen best gjøres ved å invitere inn en representant for en næringsforening eller næringsforum. Det bes om innspill på om det er en ansatt i for eksempel næringsforening eller en valgt representant fra næringslivet som skal inviteres inn. Fylkeskommunen mener at næringslivsrepresentanten skal gis tale- og forslagsrett». Det er svært viktig med nær dialog mellom næringslivet og Regionrådet i mange spørsmål og næringslivet trekkes også i dag inn i Regionrådet gjennom orienteringer knyttet opp mot konkrete problemstillinger og saker. Lunner kommune mener det kan bli utfordrende å finne en fast representant som kan representere bredden i regionens næringsliv inn i regionrådsmøtene. Hadelandsregionen er ikke organisert under en felles næringsparaply og dermed kan det bli krevende å finne en felles kandidat til denne oppgaven. Vi anbefaler at regionens samhandling med næringslivet ikke skal følge en felles mal for hele fylket men gis rom for gode lokale tilpasninger for å sikre samhandling. Side 19 av 60

20 Regionrådet som arena og rådets rolle: «Det er ønske om å opprettholde regionrådet som en viktig arena og motor for regional utvikling. Regionrådet som regional utviklingsaktør, og samlende for regionens prioriteringer, bør styrkes gjennom tydeligere prioriteringer og definerte fokusområder.» Representasjon i regionrådene: «Fylkeskommunen ønsker å være kommunenes aktive og naturlige samarbeidspartner. Gjennom tydelighet og aktivt eierskap til regionalt utviklingsarbeid ønsker fylkeskommunen å delta på arenaen med politisk representasjon. Det ble i evalueringen lagt vekt på viktigheten av å ha representanter fra fylkesutvalget tilstede, og det foreslås å videreføre dette. Fra fylkeskommunens side er det også viktig å møte med en administrativ representant. Det er opp til regionrådet å avgjøre hvor mange politikere det er hensiktsmessig å delta med fra hver kommune. Fylkeskommunen mener kommunene bør møte med rådmann eller en representant for rådmannen, for å sikre god kobling mot det kommunale nivået.» Lunner kommune vil understreke viktigheten av fylkeskommunens politiske representasjon beholdes på fylkesutvalgsnivå. Det er viktig at fylkeskommunens politiske representanter har innsikt i overordnede prosesser i organisasjonen og kan forankre innspill fra kommunene på en tilfredsstillende måte. Fylkeskommunen ønsker at kommunene skal møte med administrative representanter på rådmannsnivå for å sikre god koblinga til administrasjonen. Lunner kommune vi understreke at dette behovet er gjensidig og bør også gjelde for fylkeskommunens administrative deltagelse i regionrådene. Fylkeskommunes administrative deltagere i regionrådene gjør en veldig god innsatts men har ingen forutsetning for å inneha et overordnet blikk i fylkeskommunens prosesser, fra sitt ståsted som rådgivere på fagområder innenfor regionalenheten. Lunner kommune mener dermed at fylkeskommunene bør møte med noen fra rådmannsledelsen. Kommunal forankring: «Det er viktig at det regionale utviklingsarbeidet forankres i det enkelte kommunestyret. Dette er primært et kommunalt ansvar. Samtidig kan dette settes litt i system gjennom å bidra til å informere om regionrådets arbeid i kommunestyret. Fylkeskommunen foreslår at en oppgave for Regionkoordinator er å gjennomføre et årlig besøk i det enkelte kommunestyre for å informere om og forankre regionrådets arbeid.» Lunner kommune støtter forslaget om å sette forankringsarbeidet inn mot kommunene bedre i system. Årlige møter med kommunestyrene kan være et aktuelt virkemiddel, men det vil også kunne være andre tiltak som kan bidra til dette. Ordfører - rådmannsmøter/arbeidsutvalg: «Bruk av ordfører- rådmannsmøter/arbeidsutvalg kan avgrense den reelle debatten i regionrådet, og dermed svekke arenaen. Fylkeskommunen ønsker å få innspill fra kommunene til hvordan opprettelsen av eventuelle sideorganer til regionrådet kan styrke det helhetlige partnerskapsarbeidet, og eventuelt om og hvordan fylkeskommunen kan involveres i disse arenaene.» Side 20 av 60

21 Lunner kommune er av den oppfatning at organiseringen og forankringen mellom møtene i regionrådene har noe ulik praksis i de ulke regionene i fylket. Vi støtter intensjonen om åpenhet og strukturer som ikke er begrensende for den reelle debatten. Regionrådet for Hadeland gjennomførte en egenevaluering av arbeidsmåten, og herunder ordfører. og rådmannsmøter, i Lunner kommunen mener regionen har en ryddig organisering som fremmer åpenhet og demokrati i regionrådet. Ordfører- og rådmannsmåter er ikke en arena for behandling av saker men benyttes til drøfting, oppfølging og avklaringsarena. Økonomi: Fylkeskommunen legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig nå å ta hensyn til eventuelle endringer i kommunekartet som følge av kommunereformen. Videre vises det til at det i evalueringen kom innspill om at det bør avsettes midler til interregionale samarbeidsløsninger. Fylkeskommunen tildeler i dag alle regionene 2,5 mill. kr, mot at kommunene i regionen yter minimum kr. 1 mill. inn i partnerskapet. I tillegg bidrar OFK med halvparten av lønna til regionkoordinatorene. Fylkeskommunen ser ingen mulighet for å yte mer midler totalt sett til partnerskapet. Derfor må eventuelle endringer skje ved at midlene fordeles på en annen måte. Fylkeskommunen skisserer tre aktuelle alternativer for framtidig fordeling av partnerskapsmidler: 1. Samme fordeling som i dag, dvs. 2,5 mill. kr. til alle regioner og minimum 1 mill. kr. fra kommunene. Dette gir små muligheter for en pott i fylkeskommunen til interregionale samarbeidsløsninger. 2. Fylkeskommunen bidrar med kr til den enkelte kommune i hver region, mot at kommunen bidrar med kr Dette gir en økning i forhold til i dag i de regionene hvor det er 6 kommuner, og en liten nedgang for de regionene med tre kommuner. Samtidig kan fylkeskommunen ha igjen 2 mill kr til en pott for interregionale samarbeidsløsninger. 3. Fylkeskommunen bidrar med 2 mill. kr. til hver region, mot at kommunene i regionen bidrar med minimum 1 mill. kr. Fylkeskommunen holder igjen en pott på 3 mill. kr. til interregionale samarbeidsløsninger. Det fylkeskommunale bidraget til partnerskapsordningen har ikke vært justert siden ordningen ble opprettet, mens kommunenes andel har blitt økt med kr Lunner kommune mener på bakgrunn av dette at det er beklagelig at det ikke er funnet rom for å justere det fylkeskommunale bidraget til partnerskapet. Lunner kommune mener det riktig å videreføre dages ordning og anbefaler dermed alternativ Vurdering: Lunner kommune vil understreke at det regionale partnerskapet i Oppland har bidratt til positiv vekst og utvikling for Hadelandsregionen samt styrket den felles identiteten i regionen. Dermed er det naturlig å støtte opp under videreføringen av det regionale partnerskapet. Side 21 av 60

22 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høringsnotat fra Oppland Fylkeskommune Gjeldene avtale mellom partene Reglement for regionrådet Øvrige dokument: 12/8890 Utsending av partnerskapsavtale med samarbeidende kommuner. 12/12393 Undertegnet partnerskapsavtale mellom samarbeidende kommuner og Oppland fylkeskommune /17776 Regional partnerskapsavtale - Refusjonskrav for Anmodning om utbetaling. 15/373 Anmodning om utbetaling av partnerskapsmidler for /3604 Høringsdokument - Videreutvikling av partnerskapet i Oppland. Avsender:Oppland fylkeskommune - Regionalenheten Avsender:Oppland fylkeskommune - Regionalenheten Avsender:Regionrådet for Hadeland Avsender:Atle Nielsen Avsender:Oppland fylkeskommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 22 av 60

23 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 23/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 37/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 23/1 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FRADELING AV TUN TIL BOLIGFORMÅL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 19-2, Formannskapets innstilling til Kommunestyret: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd del av tun nord for Kjørkevegen fra eiendommen 23/1, til boligformål, på følgende vilkår: Fradelt tomt skal ikke omfatte gravhaug id eller dens sikringssone på fem meter samt må begrenses til kun å omfatte dagens bygningsmasse på eiendommen. Verneverdig bebyggelse skal bevares og ivaretas. Fasader skal ikke endres, med unntak av dokumentert tilbakeføring. Eventuelle tilbygg og nybygg på fradelt eiendom skal være tilpasset og underordnet verneverdig bebyggelse, slik at dagens byggeskikk og bebyggelsesmønster opprettholdes som en del av det verdifulle kulturlandskapet rundt Lunner kirke. Alle byggetiltak på fradelt eiendom skal oversendes kulturminnemyndighetene og Hamar biskop til uttalelse og godkjenning. Ovennevnte vilkår om bevaring av bygningsmassen og restriksjoner om byggetiltak skal videreformidles eier/framtidig eier(e). Kommuneplanens utfyllende bestemmelser 4.4 og og om omfang, lokalisering samt byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. i områder der spredt boligbebyggelse er tillatt, skal gjelde for parsellen forutsatt at disse ikke strider med ovennevnte vilkår. I medhold av plan- og bygningsloven 20-1 gis tillatelse til fradeling av ca. 3,2 dekar bebygd areal fra eiendommen 23/1 som vist på kartutsnittet til høyre. Parsellen må knyttes til offentlig vann- og avløpsnett som måtte komme i nærheten mot fastsatt avgift. Søknaden må behandles etter jordloven før fradelingsvedtaket er endelig avgjort. Side 23 av 60

24 Dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at denne tillatelsen er gitt, bortfaller tillatelsen, jf. plan- og bygningsloven Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre - uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd del av tun nord for Kjørkevegen fra eiendommen 23/1, til boligformål, på følgende vilkår: Fradelt tomt skal ikke omfatte gravhaug id eller dens sikringssone på fem meter samt må begrenses til kun å omfatte dagens bygningsmasse på eiendommen. Verneverdig bebyggelse skal bevares og ivaretas. Fasader skal ikke endres, med unntak av dokumentert tilbakeføring. Eventuelle tilbygg og nybygg på fradelt eiendom skal være tilpasset og underordnet verneverdig bebyggelse, slik at dagens byggeskikk og bebyggelsesmønster opprettholdes som en del av det verdifulle kulturlandskapet rundt Lunner kirke. Alle byggetiltak på fradelt eiendom skal oversendes kulturminnemyndighetene og Hamar biskop til uttalelse og godkjenning. Ovennevnte vilkår om bevaring av bygningsmassen og restriksjoner om byggetiltak skal videreformidles eier/framtidig eier(e). Kommuneplanens utfyllende bestemmelser 4.4 og og om omfang, lokalisering samt byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. i områder der spredt boligbebyggelse er tillatt, skal gjelde for parsellen forutsatt at disse ikke strider med ovennevnte vilkår. I medhold av plan- og bygningsloven 20-1 gis tillatelse til fradeling av ca. 3,2 dekar bebygd areal fra eiendommen 23/1 som vist på kartutsnittet til høyre. Parsellen må knyttes til offentlig vann- og avløpsnett som måtte komme i nærheten mot fastsatt avgift. Søknaden må behandles etter jordloven før fradelingsvedtaket er endelig avgjort. Dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at denne tillatelsen er gitt, bortfaller tillatelsen, jf. plan- og bygningsloven Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre - uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. Side 24 av 60

25 Sammendrag: Eier av landbrukseiendommen 23/1 har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å fradele tun på landbrukseiendom til boligformål. Kommunestyret behandlet søknaden før dispensasjonshøring, og uttalte seg positiv til å fradele nordre del av tunet, ca. 6 dekar. Etter kommunestyrets behandling har saken vært på regional dispensasjonshøring. Regionale myndigheter er i utgangspunktet negative til omsøkte tiltak, men de kan akseptere at del av søknaden innvilges forutsatt at flere vilkår blir oppfylt. Administrasjonen anbefaler fradeling av nordre del av tun på de vilkår som regionale myndigheter har satt for tiltaket. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Kommunestyret behandlet i møtet den 19. februar 2015 søknad om dispensasjon fra LNF-formålet på landbrukseiendommen 23/1 for å dele fra tun til boligformål. Arealet ligger inntil Lunner kirke. Nedenfor er kommunestyrets vedtak klippet inn. Vedtak Lunner kommune er positiv til å innvilge dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av nordre del av tunet på ca. 6 dekar fra eiendommen 23/1 beliggende nord for Kjørkevegen i tråd med kartskissen under. Det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven Begrunnelsen for dette er følgende: Fradeling av tun på landbrukseiendom vurderes som en prinsipiell sak. Gjeldende landbrukspolitikk med bruksrasjonalisering som viktig mål, må vektes tyngre enn konflikt med de hensyn kommuneplanens arealdel skal ivareta når det gjelder ny boligeiendoms plassering nær driftsbygning og uten felles grense med eksisterende bebygd boligeiendom. Da saken vurderes som prinsipiell, skaper den ikke presedens Side 25 av 60

26 for andre fradelingssøknader enn de som gjelder tun på landbrukseiendom og hvor bruksrasjonalisering ligger til grunn for søknaden. Fradeling av nordre del av tunet ivaretar kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis om minsteavstand til dyrka/dyrkbar mark. Søknaden må sendes på regional dispensasjonshøring i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 19-1 før vedtak blir fattet. Dersom regionale myndigheter er positive til søknaden, fatter Lunner kommune administrativt vedtak i saken. Saken har, etter kommunestyrets behandling, vært på regional dispensasjonshøring hos Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Hadeland Energi. 2. MERKNADER FRA REGIONALE MYNDIGHETER Nedenfor følger et resyme av merknadene. Merknadene ligger vedlagt. 2.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 5.mars.2015 Minner om grunnlaget for å gi dispensasjon, dispensasjon skal være unntaket, ikke regelen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I vurderingen av om det skal gis dispensasjon, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. I tillegg kan kommunen sette vilkår for en eventuell dispensasjon. Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for dispensasjonspraksis ved etablering av nye boligeiendommer i LNF-områder. Dersom alle forutsetningene er oppfylt, kan kommunen vurdere å gi dispensasjon. I følge kommunens vurdering er omsøkte tiltak ikke i samsvar med: o minsteavstand til dyrka mark på 30 meter o minsteavstand til driftsbygning på 100 meter o krav om felles grense med eksisterende boligeiendom Bakgrunnen for å innføre regler om minsteavstander til dyrka mark, driftsbygning og nærhet til eksisterende boligeiendom, er erkjennelsen av at konfliktnivået kan blir høyt ved etablering av boliger i landbruksområder. Fylkesmannen synes det er merkelig at kommunen knappe to år etter at de innførte retningslinjer for å begrense konflikter mellom bolig- og næringsområder, legger opp til å fravike de samme reglene med den begrunnelsen at tun på landbrukseiendommer stort sett alltid vil ha nærhet til driftsbygning. Fylkesmannen ser at avstand til dyrka mark ivaretas ved fradeling av det nordre tunet. Side 26 av 60

27 Landbrukskontoret sier at det gjennomføres en fullstendig bruksrasjonalisering ved fradelingen. Dette betyr at færre brukere driver større arealer. Dette er i følge landbrukskontoret i tråd med politiske signaler fra Landbruks- og matdepartementet, og landbrukskontoret er positiv til fradeling. Fylkesmannen er noe usikker på hva landbrukskontoret egentlig mener, da driftsarealet og eierstrukturen slik Fylkesmannen har forstått saken, ikke vil endres gjennom fradelingen. Landbrukseiendommen 23/1 splittes opp, noe som ikke taler for fradeling av det nordre tunet, og at arealer nord for det nordre tunet ved en evt. fradeling kan blir mindre tilgjengelig for eier av landbrukseiendommene 23/1 og 23/3. Arealene som utgjøres av det nordre tunet ligger nær veg og kan etter Fylkesmannens vurdering også få større betydning for driftsgrunnlaget i framtiden, og bør av denne grunn ikke skilles ut. Fylkesmannen frarår fradeling av eiendommen. Dersom kommunen likevel går inn for fradeling av det nordre tunet, bør fradelingen ikke omfatte mer enn ca. ett dekar, som er den vanlige størrelsen på en boligtomt i dag. Dette vil også sikre eier av landbrukseiendommen 23/1 og 23/3 god tilgjengelighet til arealene nord for det nordre tunet. 2.2 Fra Oppland fylkeskommune datert 27. mars 2015 Det er registrert en gravhaug fra jernalder. Av fem bygninger på eiendommen er fire SEFRAK-registrert hvorav to er vurdert som fredningsverdige og to som bevaringsverdige. Bygningsmiljøet er del av et større verdifullt kulturlandskap rundt Lunner kirke. Omsøkte eiendom grenser til middelalderkirkestedet som er automatisk fredet iht. kulturminneloven. Beliggenheten i landskapet og kirkens nære omgivelser er viktige for opplevelsen av det helhetlige kulturmiljøet rundt kirkestedet. Arealet ligger nærmere enn 60 m fra Lunner kirke. Det er biskopen som etter kirkelovens 21 skal godkjenne og tillate bebyggelse nærmere enn 60 meter fra kirker i spredtbygd område. Riksantikvaren bemerker: Mener at omsøkte fradeling kan åpne opp for nybygg og fortetting som kan gi uheldig innvirkning på kulturmiljøet rundt middelalderkirka og således forringe opplevelsesverdien av kirka og kirkestedet. Side 27 av 60

28 Frarår fradeling som omsøkt. Dersom kommunen velger å fradele kun nordlige parsell, må det stilles krav om at fradelt eiendom begrenses til kun å gjelde eksisterende bebyggelse, at bygningsmassen bevares og at det legges restriksjoner på nybygg på eiendommen. Alle tiltak innafor omsøkte område vil kreve tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Hamar biskop bemerker: Fradeling til boligformål vil forringe opplevelsen av det helhetlige miljøet og landskapet rundt middelalderkirka og kirkestedet samt bidra til konflikt med ulike formål. Anbefaler ikke en fradeling som omsøkt. Konklusjon: Fylkeskommunen frarår en fradeling som omsøkt. Dersom kommunen velger å fradele nordlig parsell må følgende vilkår innarbeides i dispensasjonsvedtaket: Fradelt tomt skal ikke omfatte gravhaug id eller dens sikringssone på fem meter samt må begrenses til kun å omfatte dagens bygningsmasse på eiendommen. Verneverdig bebyggelse skal bevares og ivaretas. Fasader skal ikke endres, med unntak av dokumentert tilbakeføring. Eventuelle tilbygg og nybygg på fradelt eiendom skal være tilpasset og underordnet verneverdig bebyggelse, slik at dagens byggeskikk og bebyggelsesmønster opprettholdes som en del av det verdifulle kulturlandskapet rundt Lunner kirke. Alle byggetiltak på fradelt eiendom skal oversendes kulturminnemyndighetene og Hamar biskop til uttalelse og godkjenning. Ovennevnte vilkår om bevaring av bygningsmassen og restriksjoner om byggetiltak skal videreformidles eier/framtidig eier(e). Dersom ikke ovennevnte vilkår innarbeides i dispensasjonsvedtaket frarår fylkeskommunen også nordlig alternativ. Side 28 av 60

29 3. LØSNINGSFORSLAGET Denne løsningen ivaretar: Gravhaugen (id 77480) og sikringssona på 5 meter berøres ikke. Gammelt vegfar langs kirkebyggets nord- og nordvestside som bl.a. sikrer adkomst til gjenværende del av eiendommen nord for parsellen, blir igjen på hovedbølet. Opparbeidet hage og gårdsplass med del av gjeldende adkomst tilknyttet bygningsmassen, inkluderes i fradelt parsell. 4. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 gir Lunner kommune dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd del av tun nord for Kjørkevegen fra eiendommen 23/1, til boligformål på følgende vilkår: Fradelt tomt skal ikke omfatte gravhaug id eller dens sikringssone på fem meter samt må begrenses til kun å omfatte dagens bygningsmasse på eiendommen. Verneverdig bebyggelse skal bevares og ivaretas. Fasader skal ikke endres, med unntak av dokumentert tilbakeføring. Eventuelle tilbygg og nybygg på fradelt eiendom skal være tilpasset og underordnet verneverdig bebyggelse, slik at dagens byggeskikk og bebyggelsesmønster opprettholdes som en del av det verdifulle kulturlandskapet rundt Lunner kirke. Alle byggetiltak på fradelt eiendom skal oversendes kulturminnemyndighetene og Hamar biskop til uttalelse og godkjenning. Ovennevnte vilkår om bevaring av bygningsmassen og restriksjoner om byggetiltak skal videreformidles eier/framtidig eier(e). Side 29 av 60

30 Kommuneplanens utfyllende bestemmelser 4.4 og og om omfang, lokalisering samt byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. i områder der spredt boligbebyggelse er tillatt, skal gjelde for parsellen forutsatt at disse ikke strider med ovennevnte vilkår. I medhold av plan- og bygningsloven 20-1 gis tillatelse til fradeling av ca. 3,2 dekar bebygd areal fra eiendommen 23/1 som vist på kartutsnittet til høyre. Parsellen må knyttes til offentlig vannog avløpsnett som måtte komme i nærheten mot fastsatt avgift. Søknaden må behandles etter jordloven før fradelingsvedtaket er endelig avgjort. Dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at denne tillatelsen er gitt, bortfaller tillatelsen, jf. plan- og bygningsloven Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunestyrets vedtak Dokument sendt på dispensasjonshøring Merknader Øvrige dokument: 15/ /1 - Uttalelse til dispensasjonshøring - Fradeling av tun på landbrukseiendom. 15/ /1 Uttalese - Dispensasjon til fradeling av landbrukseiendom til boligformål - Søknad om fradeling og oppmåling. Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/ /1 - Bekreftelse på mottatt henvendelse Avsender:Oppland - Oppland fylkeskommune. fylkeskommune 14/ /1 Søknad om fradeling og oppmåling. Avsender:Landbrukskontor et 14/ /1 Vedr. nabovarsel - Søknad om Avsender:Petter Erik Haga fradeling og oppmåling. 15/561 23/1 Nabovarsel - Søknad om fradeling og Avsender:Alf Wirstad oppmåling. 14/ /1 Varsel før forlikrådet - Søknad om Avsender:Eva Edvardsen fradeling og oppmåling. 14/ /1 Nabomerknad - Søknad om fradeling og oppmåling. Avsender:Gerd og Petter Erik Haga 14/20106 Landbrukskontorets vurdering. Avsender:Landbrukskontor Side 30 av 60

31 et for Hadeland 15/ /1 - Bekreftelse på mottatt henvendelse Avsender:Fylkesmannen i - Fylkesmannen i Oppland. Oppland 15/4223 Svar - 23/1 - Utsatt frist til 27. mars Dispensasjonshørng for fradeling til boligformål. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/2386 Dispensasjonshøring - 23/1 i Lunner kommune - Fradeling av tun på landbrukseiendom til boligformål. 15/ /1 - Ber om utsatt frist - Dispensasjonshørng for fradeling til boligformål. 14/ /1 - Svar vedr. nabomerknad - Søknad om fradeling og oppmåling. 15/3746 Svar - 23/1 - Dispensasjonshøring - Fradeling av tun på landbrukseiendom til boligformål - utsatt høringsfrist. 15/ /1 - Dispensasjonshøring - Fradeling av tun på landbrukseiendom til boligformål. Avsender:Oppland Fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Gerd og Petter Erik Haga Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, firmapost@henett.no Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen JAREN, postmottak@gran.kommune.no Gerd og Petter Erik Haga, Hagagutua LUNNER, Sten Einar Lunder, Kjørkevegen LUNNER, Håkon Lunder, Kjørkevegen LUNNER, Alf Wirstad, Kjørkevegen LUNNER, Tone Kjørven, Kjørkevegen LUNNER, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 31 av 60

32 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 116/54/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 38/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn 116/54 /1 - MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VIUBRÅTAMOEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klageadgang: Ja Formannskapets innstilling til Kommunestyret: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-14, jfr vedtar Lunner kommune mindre endring av reguleringsplan for Viubråtamoen. Endringen innebærer at tomt 1 og 2 i delfelt B14 får samme byggeformål og planbestemmelser som B1 og B7 (småhusbebyggelse med BYA=40%). Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI, av part eller annen med rettslig klageinteresse. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Administrasjonen følger opp saken etter plan- og bygningsloven 32-8 (overtredelsesgebyr). Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannen endret i møtet sin innstilling til følgende: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-14, jfr vedtar Lunner kommune mindre endring av reguleringsplan for Viubråtamoen. Endringen innebærer at tomt 1 og 2 i delfelt B14 får samme byggeformål og planbestemmelser som B1 og B7 (småhusbebyggelse med BYA=40%). Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI, av part eller annen med rettslig klageinteresse. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Side 32 av 60

33 Administrasjonen følger opp saken etter plan- og bygningsloven 32-8 (overtredelsesgebyr).» Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-14, jfr vedtar Lunner kommune mindre endring av reguleringsplan for Viubråtamoen. Endringen innebærer at tomt 1 og 2 i delfelt B14 får samme byggeformål og planbestemmelser som B1 og B7 (småhusbebyggelse med BYA=40%). Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI, av part eller annen med rettslig klageinteresse. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Side 33 av 60

34 Sammendrag: Det er søkt om mindre endring av reguleringsplan for Viubråtamoen for å kunne etablere firemannsboliger i et område der det er bygd tomannsboliger. Det foreslås å endre planen slik at formålet endres til småhusbebyggelse tilsvarende to andre delfelt innenfor samme reguleringsplan. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1. Bakgrunn for saken Lunner kommune har mottatt søknad om mindre endring av reguleringsplan for Viubråtamoen. Den vertikaldelte tomannsboligen på eiendommene 116/54 seksjon 1 og 2 i Myrvollvegen 5A og 5B, ønskes omgjort til firemannsbolig. 1.2 Planstatus Eiendommen 116/54 er tomt 2 innenfor delområde B14 i reguleringsplan for Viubråtamoen (se utsnitt av planen til høyre). B14 er avsatt til byggeområde for eneboliger der høyeste tillatte grad av utnytting er et bebygd areal (BYA) på 25% av tomtearealet. Videre er det krav til at det skal avsettes plass til garasje pr. bolig, samt en ekstra biloppstillingsplass. Side 34 av 60

35 1.3 Søknaden (justert pr ) Side 35 av 60

36 2. VURDERING/DRØFTING Det ble gitt byggetillatelse for tomannsboliger i Myrvollvegen 3 og 5 i Boligbygg og tilhørende eiendom ble seksjonert i Byggesøknadene fra 2009 viser innvendige trapper ned til kjelleretasje i hver seksjon. I kjelleren viser plantegningene teknisk rom, mens øvrig areal på 55m 2 i hver seksjon er vist som disponibelt areal. Utgangspunktet for at saken om mindre endring av reguleringsplan nå tas opp, er en forespørsel fra nåværende eier av 116/54 seksjon 1 den om å innrede kjelleretasjen til hybel. Plantegningen som fulgte forespørselen viste ingen trapp mellom 1. etasje og kjelleretasje. Av de opplysninger kommunen nå sitter med, har opprinnelig utbygger bygd boligbygg som ikke er i henhold til de tegningene som fulgte byggesøknaden og de er dermed ikke i henhold til byggetillatelsen fra Siden bjelkelaget er tett mellom etasjene, har nye eiere trodd at kjelleretasjen kunne brukes som en sekundærleilighet eller hybel. En slik løsning er å betrakte som en firemannsbolig, og er i strid med reguleringsplanen for området. Nåværende eiere i 116/54 seksjon 1 og 2 har pr. d.d. ikke tatt i bruk kjelleretasjene til hybel/sekundærleiligheter. Fotoene nedenfor viser boligbyggene i Myrvollvegen 3 og 5) Side 36 av 60

37 I reguleringsplanen er det stilt krav til 1 garasjeplass + en biloppstillingsplass pr. bolig. Planen er fra en tid da kravet til garasje ble medregnet i grad av utnytting, men ikke biloppstillingsplassen. Søker har stilt opp utregning av grad av utnytting som viser at grad av utnytting blir på 30,7 %. I område B1, som ligger ved innkjøringen mot Myrvollvegen og B14, er det avsatt et område for småhusbebyggelse. Dette er etablert med ordinære tomannsboliger (to bygg). I tillegg er et delfelt midt inne på Viubråtamoen (B7) avsatt til samme formål, men her er det etablert en tettere bebyggelse med rekkehus med åtte boenheter fordelt på to bygg. For å løse saken og opprettholde strukturene i planen med to boligformåltyper (eneboliger og småhusbebyggelse), foreslås det at tomt 1 og 2 i B14 undergis samme formål og bestemmelser som B1 og B7. 3. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-14, jfr vedtar Lunner kommune mindre endring av reguleringsplan for Viubråtamoen. Endringen innebærer at tomt 1 og 2 i delfelt B14 får samme byggeformål og planbestemmelser som B1 og B7 (småhusbebyggelse med BYA=40%). DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Reguleringsplan for Viubråtamoen, plankart Reguleringsbestemmelser for Viubråtamoen Side 37 av 60

38 Øvrige dokument: 15/ /54 /1 - Søknad om å omregulere deler Avsender:Stian Sundvoll av området B14 i reguleringsplan for Viubråtanmoen fra enebolig til 4-manns bolig. 14/ /54/1 - Forspørsel om hybel. Avsender:Stian Sundvoll 14/ /54/1 - Kommentarer til innsendte Avsender:Stian Sundvoll hybeltegning. 15/ /54 /1 - Foreløpig svar på søknad om Avsender:Stian Sundvoll mindre endring av reg plan for Viubråtamoen. 14/ /54 /1 - Oversendelse av naboliste. Avsender:Stian Sundvoll 14/ /54 /1 - Kommentarer til Avsender:Stian Sundvoll kommentarer. 14/ /54 /1 - Referat fra møte om dispensasjon/reguleringsendring. Avsender:Stian Sundvoll Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Anne Raknerud og Stian Sundvoll, stian.sundvoll@gmail.com Therese Løken og Tony Midthun, Myrvollvegen 5A, 2743 Harestua Lunner almenning, firmapost@lunner-almenning.no Trine og Tom Ivar Rønningen, Myrvollvegen 2A, 2743 Harestua Vivi Paulsen og Tore Mauseth, Myrvollvegen 4, 2743 Harestua Heidi og Ingarth Andersen, Myrvollvegen 7, 2743 Harestua Glenn Thomas Gustavsen, Myrvollvegen 3A, 2743 Harestua Jane-Elisabeth og Magnus Braaten, Myrvollvegen 3B, 2743 Harestua Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38 av 60

39 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/297-4 Ark.: 216 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/15 Kommunestyret Saksbehandler: Kontrollutvalget HØRING - SELSKAPSKONTROLL - ETTERLEVELSE AV FELLES EIERSKAPSPOLITIKK PÅ HADELAND Kontrollutvalgets innstilling til Kommunestyret: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten til orientering og har merket seg at kommunens vedtatte eierskapspolitikk ikke fullt ut er implementert overfor de undersøkte selskapene (Hadeland Energi AS, Hadeland Kraft AS, Hapro AS og HRA AS). 2. Kommunestyret ber ordfører og rådmann om å følge opp rapportens anbefalinger knyttet til etterlevelsen av eierskapspolitikken, jf. rapportens kapittel 9: HRA AS og Hadeland Kraft AS bør etablere valgkomité. Valgkomiteen bør sammensettes for å speile eierandel. Sammensetningen av styrer i selskaper bør skje ut fra kompetanse. I selskaper der eierne/kommunene hver for seg utnevner representanter til styrene (gjelder Hadeland Energi AS, Hadeland Kraft AS og HRA AS) bør dette koordineres mellom eierne/kommunene ut fra styrene i selskapene sine kompetansebehov. Eierne bør ta initiativ til at det utarbeides styreinstruks i Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS. Lunner kommune bør sikre at det tilbys opplæring til styremedlemmer utpekt av kommunen. Selskapene og de kommunale eierne bør gjennomgå om det kan være aktuelt å stille krav, eventuelt mål knyttet til avkastning på investert kapital i selskapene. Styrene bør lage en årlig plan for styrets arbeid og daglig leders arbeid med evaluering av seg selv og daglig leder. 3. Kommunestyret tar til orientering at det i eierskapspolitikken fremgår at styremedlemmer skal kunne ta opp saker av «ikke strategisk art» direkte med ordfører, jf. Kjøreregler for å ta opp saker politisk. Det kan ligge en motsetning mellom denne adgangen for styremedlemmer til å avklare saker, og prinsippet om at eierstyring skal skje gjennom eierorganet. Formuleringen kan gi inntrykk av at ordføreren/kommunen kan utøve eierstyring via «sitt» styremedlem, noe som kan være uheldig med tanke på styrets funksjon og rolle som organ. Side 39 av 60

40 Ordfører / rådmann bes om å se nærmere på dette ved første revidering av eierskapspolitikken. 4. Med bakgrunn i anbefaling fra Kommunenes Sentralforbund (anbefaling nr. 2 i Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunal eids selskaper og foretak) bes ordfører / rådmann å vurdere om det bør lages en eierskapsmelding som periodisk legges frem for kommunestyret. Mange felles eide selskaper med Gran kommune og Jevnaker kommune gjør det mulig å samarbeide om dette arbeidet. Side 40 av 60

41 Kontrollutvalget har oversendt sin innstilling til Kommunestyret. Det vises til vedlagt dokument «Selskapskontroll Etterlevelse av felles eierskapspolitikk på Hadeland.» DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Selskapskontroll - Etterlevelse av felles eierskapspolitikk på Hadeland Øvrige dokument: 15/3261 Selskapskontroll - Etterlevelse av felles eierskapspolitikk på Hadeland - Frist for uttalelse utsatt til /2203 Høring -Selskapskontroll - Etterlevelse av felles eierskapspolitikk på Hadeland. 15/7038 Revisjonsrapport evaluering felles eierskapspolitikk Hadeland. Avsender:Innlandet Revisjon IKS Avsender:Innlandet Revisjon IKS Avsender:Kontrollutvalget Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 41 av 60

42 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/837-2 Ark.: 080 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 40/15 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder INTERPELLASJON FRA HEGE BOGFJELLMO Lovhjemmel: Forretningsorden for Lunner kommunestyre punkt 3.9c Interpellantens forslag til vedtak: Lunner kommune vil som arbeidsgiver følge dagens 14-9 i arbeidsmiljøloven, uavhengig av om Stortinget vedtar en lovendring som gir utvidet adgang til midlertidige ansettelser i en ny arbeidsmiljølov. Side 42 av 60

43 INTERPELLASJON KOMMUNESTYRET NEI TIL ØKT BRUK AV MIDLERTIDIGE ANSETTELSER Regjeringa har foreslått store endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser (AML 14-9), som kan få alvorlige konsekvenser for arbeidsfolk og hele arbeidslivet. Etter dagens arbeidsmiljølov jobber allerede mange midlertidig, men nå vil regjeringa åpne for at arbeidsgivere kan ansette hele 15 % midlertidig uten noen særegen grunn. Hovedregelen om at midlertidige ansettelser ikke skal skje i bedriftens ordinære virksomhet fjernes. Dette er å angripe selve bunnplanken i et organisert arbeidsliv, som er grunnlaget for trygghet, verdighet og frihet for arbeidsfolk. Uten fast jobb blir det større usikkerhet, mer jobbutrygghet og en vanskeligere hverdag. En midlertidig ansatt vil ikke være beskyttet mot usaklig oppsigelse. Det vil bli vanskelig å planlegge for framtida, siden arbeidsgiver avgjør lengden på jobbavtalen, og om du eventuelt får forlengelse. Du får heller ikke lån i banken til boligkjøp. En samlet fagbevegelse går mot lovendringene regjeringa nå foreslår. Arbeidstilsynet påpeker i sin høringsuttalelse at lovendringene kan føre til mer sykdom, stress og ulykker. Tilsynet frykter også at lovendringene vil legge til rette for mer arbeidslivskriminalitet. I regjeringas egen lovproposisjon står det: «En har ikke kunnet finne økt effekt på sysselsettingsnivået generelt ved økt adgang til midlertidige ansettelser eller endret stillingsvern.» «Forskningen tyder på at midlertidige ansatte opplever større problemer med arbeidsmiljø og helse sammenlignet med fast ansatte og viser klart at disse i mindre grad får delta i opplæringstiltak finansiert av arbeidsgiver.» Forskning fra FAFO og OECD dokumenterer at økt adgang til midlertidige ansettelser ikke skaper økt sysselsetting. Det skaper kun flere midlertidige stillinger på bekostning av tidligere faste stillinger. Forskning viser også at mange midlertidige ansatte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og at Side 43 av 60

44 midlertidig ansatte utsettes for større helserisiko og press enn faste ansatte. I kommunal og fylkeskommunal sektor har vi en særegen utfordring med å holde på gode fagfolk og rekruttere nye. Om bare seks år vil Norge mangle over lærere. I 2030 vil vi mangle årsverk innen pleie- og omsorgsyrkene hvis dagens utvikling fortsetter. I denne situasjonen trengs det mer enn noen gang seriøse arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte verdige lønns- og arbeidsvilkår. Økt bruk av midlertidighet er det motsatte av dette. Derfor foreslår Lunner AP følgende prinsippvedtak: Forslag til vedtak: Lunner kommune vil som arbeidsgiver følge dagens 14-9 i arbeidsmiljøloven, uavhengig av om Stortinget vedtar en lovendring som gir utvidet adgang til midlertidige ansettelser i en ny arbeidsmiljølov. Lunner Hege Bogfjellmo Lunner Arbeiderparti DOKUMENT I SAKEN: Øvrige dokument: 15/7245 Interpellasjon, midlertidig ansettelse. Avsender:Hege Bogfjellmo Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Interpellanten Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 44 av 60

45 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/843-2 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 41/15 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder INTERPELLASJON FRA LASSE LEHRE Til: Ordfører Harald Tyrdal, Arbeiderpartiet Fra: Lasse Lehre, Høyre Dårlig og komplisert språk koster det offentlige Norge 300 millioner kroner i året. Ansatte i staten og kommuner bruker mye tid på å forklare innbyggere hva det offentlige mener. Det er mange innbyggere som sliter med å lese og forstå hva det står i brev fra det offentlige, fordi språket er for komplisert og uklart. Hele 1 av 3 oppgir at de har problemer med å tyde brev fra det offentlige. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tatt initiativ til et arbeid for å forenkle språket i det offentlige, gjennom et prøveprosjekt med ti kommuner. KS at dette prosjektet skal bli permanent fra høsten KS oppfordrer kommuner som ønsker å være med i prosjektet til å starte arbeidet og forankringen allerede nå. Arbeidet med klarspråk har hatt flere vellykkede resultater. Blant annet reduserte Statens Vegvesen telefonpågangen med 40% etter at de endret et brev om EU-kontroll. Før het det: Manglende rapportering - periodisk kjøretøykontroll. Nå står det: Har du glemt EU-kontrollen? I likhet med staten sender kommunen jevnlig brev til innbyggere om for eksempel regulering av gebyrer, informasjon om byggesaker eller annet. Statens Innkrevingssentral vant statens klarspråkpris i år, og har blant annet spurt egne saksbehandlere om de forstår brevene som sendes til innbyggerne. Det er viktig både for lokaldemokratiet og innbyggernes mulighet til å bruke sine rettigheter at brev og informasjon som går ut er lett å forstå. Det er ikke bare mange innbyggere som sliter med et kompliserende språk i fra det offentlige. Som lokalpolitikere har jeg mange ganger opplevd språk som er tilnærmet uforståelig i sakspapirer, særlig på områder med mange faguttrykk. Det tar ekstra tid og kan være et hinder for mange til å delta i lokalpolitikken. Klart språk er en forutsetning for en fungerende demokrati. Det er derfor grunn til å tro at vår kommune også kan gjøre betydelig forbedringer med sin språkbruk. Basert på dette stiller jeg følgende spørsmål til ordføreren: 1. Vil ordføreren ta initiativ til at Lunner kommune blir med i det permanente prosjektet for klarer språk? 2. Vil ordføreren ta initiativ til at Lunner kommune starter arbeidet med enklere språk allerede nå? Side 45 av 60

46 3. Vil ordføreren, uavhengig av om Lunner får delta i KS sitt prosjekt, starte en gjennomgang av kommunens brevmaler for å gjøre brevene tydeligere og hyggeligere? DOKUMENT I SAKEN: Øvrige dokument: 15/7288 Interpellasjon fra Lasse Lehre. Avsender:Lasse Lehre Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Interpellanten Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 46 av 60

47 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 014 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 42/15 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG DELEGERING AV OPPNEVNING AV STEMMESTYRER TIL VALGSTYRET Lovhjemmel: Valgloven Rådmannens innstilling: I medhold av Valglovens 4-2 delegerer Kommunestyret til Valgstyret å oppnevne stemmestyrer i forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget Side 47 av 60

48 Saksutredning: Det er Kommunestyret som har myndighet til å oppnevne stemmestyrer i forbindelse med valggjennomføringen. I hht Valglovens 4-2 kan kommunestyret delegere denne myndigheten til Valgstyret. Valgloven: «4-2. Stemmestyrer Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre med minst tre medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret.» I Lunner kommune har vi 4 kretser: Lunner, Roa, Grua og Harestua. Stemmestyrenes oppgave er i hovedsak å ta imot valgtingsstemmene for kretsen. Oppgavene er lovregulerte og stiller strenge krav til utførelsen. Det er Valgstyret som har ansvaret for å forberede og gjennomføre valget på kommunalt nivå, og det er dermed naturlig at det er Valgstyret som velger hvem som skal utføre oppgavene. Valgstyret har også hyppige møter i perioden frem til valget, og det er derfor hensiktsmessig at Valgstyret delegeres oppgaven med å oppnevne stemmestyrene. Ved tidligere valg har Valgstyret hatt denne oppgaven. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 48 av 60

49 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/714-1 Ark.: L71 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 43/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN - PROSJEKTPLAN Formannskapets innstilling til Kommunestyret: Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan godkjennes. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan godkjennes. Side 49 av 60

50 Saksutredning: I Lunner kommunes planstrategi som ble vedtatt i sak 105/12 er Boligsosial handlingsplan planlagt utarbeidet i Arbeidet ble igangsatt, men ikke sluttført, da en fant det hensiktsmessig og se utbyggingspolitikk i sammenheng med boligsosiale tiltak. I tillegg ble det i sak 27/14 «Oppfølging av reguleringsplanreserver» påpekt behov for å utarbeide en egen tiltaksplan for å nå målene om befolkningsvekst. Det har derfor blitt utarbeidet en prosjektplan som gir en beskrivelse av mandat, prosjektmål, prosjektorganisering, hovedaktiviteter og framdriftsplan. Formålet med arbeidet er å sammenfatte boligsosial handlingsplan og en plan for økt bosetting. Planen skal være et verktøy for konkretisere kommunens mål, tiltak og prioriteringer i det boligpolitiske arbeidet, med hovedvekt på å legge til rette for bosetting i kommunen og bedre det boligsosiale arbeidet. Det er lagt opp til medvirkning av både politikerne, byggebransjen og eiendomsutviklere. Boligpolitisk handlingsplan skal ferdigstilles og behandles før sommeren VURDERING/DRØFTING: Alternative løsningsforslag Prosjektplan for Boligpolitisk handlingsplan godkjennes ikke. Det utarbeides to separate planer på bakgrunn av tidligere vedtak. Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune bør snarlig få på plass en boligpolitisk handlingsplan som både ivaretar den boligsosiale delen og en generell plan for økt bosetting. Prosjektplanen gir en konkret beskrivelse for det videre arbeidet og er et godt arbeidsverktøy for arbeidsgruppen. Rådmannen anbefaler derfor at prosjektplanen godkjennes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Prosjektplan Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 50 av 60

51 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/138-9 Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 11/15 Eldrerådet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef KOMMUNEREFORM - UTREDNING TJENESTEYTING OG MYNDIGHETSUTØVELSE Lovhjemmel: Inndelingsloven Styringsgruppas innstilling til Kommunestyret: Utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse godkjennes som del av et grunnlag for en beslutning om Lunner kommune sammen med Gran kommune skal etablere en ny kommune på Hadeland. Side 51 av 60

52 Saksutredning: Kommunestyrene i Gran og Lunner kommuner vedtok i juni 2014 at de ønsket å delta i første runde i kommunereformen med sikte på å avklare en mulig ny kommune på Hadeland. Som en oppfølging av dette vedtaket, ble Program for prosess, organisering og framdrift for Kommunereform, fase 1 og 2, vedtatt av begge kommunestyrene 30. oktober Føringer for utredningsarbeidet Ovennevnte program sier følgende i kap. 5 Utredninger: Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom dette vil en få oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk for kommunene. Variablene i NY KOMMUNE er valgt ut på bakgrunn av hva som har vært vanlig å se på i tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. I tillegg til NY KOMMUNE vil kommuneplaner og Fylkesmannens kommunebilder bli benytte. Temaene vi har valgt å utrede bygger i stor grad på anbefalingene som er gitt i departementets veileder. I tillegg har en tatt hensyn til de innspillene som kom på felles gruppeledermøte 9. okt. Departementet veileder, og de samfunnsmessige hensyn og kriterier, som er presentert i meldingsdelen til kommuneproposisjonen for 2015, vil også være sentrale utgangspunkt for utredningsarbeidet. Det er viktig at vi finner det riktige nivået på utredningene. Mange detaljer kan være interessante å undersøke, men gir ikke nødvendigvis et bedre beslutningsgrunnlag. Prosjektgruppa og arbeidsgruppene må derfor hele tiden ha for øye hva som er relevante opplysninger for å treffe en beslutning om å etablere en ny kommune. En viktig grunn til at Telemarksforsking er knyttet til arbeidet er at de skal bidra med råd om hva som er fornuftig avgrensning av arbeidet og gi anbefaling om hva som vurderes som tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Utredningene skal ikke være på mer enn 10 sider pr tema. Unntaket fra dette er arbeidet med temaet Tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Dette temaet er omfattende og utredningen her kan være på inntil 20 sider. Arbeidsform og bemanning: For de fleste temaene vil det være naturlig å starte med å skaffe seg en oversikt over situasjonen slik den er i de to kommunene i dag. Siste delen av utredningene bør konsentrere seg om de muligheter og utfordringer en ny kommune vil medføre. Det legges opp til at arbeidet med temaene økonomi/befolkningsutvikling, tjenester og forvaltning og samfunnsutvikling, gjennomføres av arbeidsgrupper som er administrativt bemannet. I arbeidsgruppen for demokrati vil det være nødvendig med tydelig politisk deltakelse. Framtidsbildet utarbeides av prosjektgruppa. Etter som arbeidet med framtidsbildet utvikles må de andre arbeidsgruppene informeres og involveres. Arbeidsgruppene vil normalt bestå av to fagpersoner fra hver kommune oppnevnt av rådmennene. Gruppeleder kommer i tillegg. Arbeidsgruppen om demokrati skiller seg fra dette og blir større. Arbeidsgruppene konstituerer seg selv. Fagpersoner, med spesiell kompetanse, vil bli knyttet til arbeidsgruppene etter behov. Side 52 av 60

53 Mandatene de ulike arbeidsgruppene fikk, ble supplert med noen flere punkter i styringsgruppas møte Programmet fastslo følgende skjematiske framdriftsplan: De ulike utredningene har følgende frister for ferdigstillelse: Utredning - Demografi og økonomi Utredning Demokrati Utredning samfunnsutvikling Framtidsbildet Utredning tjenesteyting og myndighetsutøvelse Det vises til vedlagte Utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Denne er faglig kvalitetssikret av Telemarksforsking, som kommunene har inngått avtale med blant annet i denne hensikt. Utredningen legges fram for styringsgruppa som innstiller til kommunestyrene. Dersom styringsgruppa og/eller kommunestyrene har merknader til utredningen må dette komme fram i vedtakene. Eldrerådet har hatt Utredningen Tjenesteyting og myndighetsutøvelse til uttalelse. De fattet følgende vedtak: Utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse tas til etterretning. Side 53 av 60