Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 14/ Arkivnr.: 210 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2014 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Årsmelding 2014, i samsvar med Årsmelding 2014 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Eldrerådets årsmelding 2014 tas til orientering. 3. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2014 tas til orientering. 4. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2014 tas til orientering. 5. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2014 (Årsmelding 2014, kapittel 9-10) vedtas. 6. Driftsregnskapets udisponerte resultat på kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for Regnskapsmessig overskudd fra 2014 avsettes til disposisjonsfond og driftsbudsjettet for 2015 endres i tråd med følgende tabell: 8. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2014 overføres ikke til Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja Side 1 av 8

2 ... Sett inn saksopplysninger under denne linja Sammendrag: Saken gjelder behandling av årsmelding og årsregnskap med årsberetning for 2014, disponering av regnskapsmessig overskudd i 2014, håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike enheter i 2014, samt sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen Saksutredning: FAKTA: Kommuneloven 48. Årsregnskapet og årsberetningen. 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. 4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. 77. Kontrollutvalget Denne paragrafs pkt. 4 lyder som følger: 4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 3. Årsregnskapet Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 3. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap. Investeringsregnskapet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. Side 2 av 8

3 2. Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel fjerde og femte ledd. 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 5. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. 6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Bestemmelsen i fjerde ledd kommer til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar Bestemmelsen i fjerde ledd kommer ikke til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt før denne dato. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 og 2 til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap. Lunner kommunes Økonomireglement 6.3 Retningslinjer (Over- og underskudd) Tjenestenes underskudd overføres i sin helhet til påfølgende år. 50 % andel av tjenestens overskudd overføres til påfølgende år, dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat. Overskudd kan benyttes av tjenesten, dog innenfor kommunens generelle reglement og bestemmelser og de mål som er satt for tjenesten. Primært skal overskudd benyttes året etter det har oppstått. Overskudd som ikke er benyttet i løpet av 2 år, trekkes inn av rådmannen. Den enkelte tjeneste kan imidlertid avtale en forbruksprofil av overskuddet som avviker fra ovennevnte. En slik avtale inngås med rådmannen. Underskudd skal primært dekkes inn året etter det har oppstått. Den enkelte tjeneste kan imidlertid inngå avtale med rådmannen om en inndekning over et lengre tidsrom. Tidsaspektet på inndekning kan ikke overstige 2 år. Underskudd som skyldes forhold som tjenesten ikke kan sies å ha reell påvirkningsmulighet til å endre, må tas hensyn til og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder for overskudd. Rådmannen foretar en slik vurdering. I forbindelse med regnskapsfremleggelsen utarbeider rådmannen et forslag til disponering av årsresultatet basert på retningslinjene i dette kapittel. Kommunestyret behandler denne disponeringen. Årsmelding legges frem for plankomitéer, Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og AMU. Der disse har møter i forkant av behandlingen i Kommunestyret vil uttalelser bli ettersendt så snart de foreligger. VURDERING/DRØFTING: Årsmelding Hensikten med dokumentet er å gi kommunens innbyggere og andre interesserte innsikt i kommunens drift, prioriteringer og måloppnåelse i Side 3 av 8

4 Kapittel 1 er Rådmannens innledning som er en overordnet vurdering av Lunner kommune gjennom året. Kapittel 2 7 er bygget opp i tråd med inndelingen i de ulike kommunedelplanene; samfunnsutvikling, kommuneorganisasjon, kultur, oppvekst, omsorg og teknisk. Her rapporteres det måloppnåelse på målsettinger vedtatt i kommunedelplanene/ handlingsprogrammet. Det tilbakemeldes også på vedtatte strategiske valg og tiltak fra disse dokumentene. Kapittel 8 omhandler finans. Kapittel 9 inneholder årsberetningen. Kapittel 10 inneholder regnskap med tilhørende noter. Kapittel 11 inneholder øvrig informasjon. Kapittel 12 gir oversikt over tabeller. Eldrerådets årsmelding, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding, Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport og notat fra Gavestyret ved Lunner sykehjem er vedlegg til Årsmeldingen. Årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet ble avlagt innen fristen 15. februar 2015 og består av oversikter over driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balansen, samt noteopplysninger (se kapittel 10 i Årsmeldingen). Revisors beretning følger vedlagt denne saken. Kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet vil ettersendes så snart den foreligger. Det gjøres oppmerksom på to forhold som vil bli håndtert gjennom budsjettjustering i 2015: Avsetningen til ubundet investeringsfond er gjort i regnskapet på tross av at dette ikke er forankret i et kommunestyrevedtak. Dette er formelt feil og vil bli håndtert gjennom en budsjettjustering i 2015 der kommunestyret vil inviteres til å fatte vedtak om bruk av disse midlene til finansiering av årets investeringer. Etter at årsregnskapet ble avlagt har det fremkommet informasjon som tilsier at kommunens inntekt fra ressurskrevende tjenester vil bli om lag kroner høyere enn estimatet som er regnskapsført i årsregnskapet. Dette vil håndteres gjennom budsjettjustering i Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom året. Her skal viktige hendelser tas inn sammen med en vurdering av den økonomiske stilling og resultat gjennom året. Regnskapsresultat og økonomisk stilling Lunner kommunes resultat for 2014 var bedre enn for 2013 og også bedre enn ventet gjennom året. Kommunen har imidlertid lite økonomisk handlingsrom; lave reserver, dårlig reell likviditet, lavere resultat enn anbefalt og høy gjeld i forhold til inntektene. I tillegg er skatteinntektene usikre for kommunesektoren fremover, noe som vil kunne gjøre situasjonen ekstra krevende. Dette, kombinert med planlagte investeringer og økt gjeld i årene som kommer, gjør at Lunner kommune må fortsette det omstillingsarbeidet som er påbegynt i Årsregnskapet for 2014 avlegges med et regnskapsmessig resultat i driften om lag i balanse; et regnskapsmessig overskudd på 1,7 mill. kroner. Dette er en forbedring fra 2013 da det var nødvendig å foreta en strykning på 4,2 mill. kroner for å unngå underskudd i driftsregnskapet. Netto driftsresultat i 2014 var på 5,9 mill. kroner mot kun 1,6 mill. kroner i Netto driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag og viser hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre om lag 1,75 pst av kommunens inntekter i For Lunner kommune utgjør netto driftsresultat kun 0,9 pst av inntektene i Selv om driftsregnskapet viser en forbedring fra 2013, er resultatet om lag 5 mill. kroner dårligere enn anbefalt nivå. I 2014 er det investert i anleggsmidler i investeringsregnskapet for 68,9 mill. kroner. Totalt finansieringsbehov i investeringsregnskapet var 84,4 mill. kroner. Av dette er 77,7 mill. kroner finansiert med ekstern finansiering og resten med egne midler. Det betyr at Lunner kommune har en lav grad av egenfinansiering og en høy gjeldsgrad. Det har negative konsekvenser for kommunens handlingsrom. Side 4 av 8

5 I kapittel omtales kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 2014 i nærmere detalj. Det pekes særlig på følgende forhold: Likviditet Lunner kommune har ved utgangen av ,2 mill. kroner i ubrukte lånemidler. Uten ubrukte lånemidler ville likviditetsgradene vært langt under anbefalt nivå. Det er i stor grad ubrukte lånemidler som redder kommunens likviditet. Det er ventet at ubrukte lånemidler vil reduseres gjennom 2015 som følge av at investeringsprosjekter gjennomføres. Det vil utfordre kommunens likviditet og behovet for likviditetsstyring er sentralt. Premieavviket er en vesentlig årsak til den dårlige likviditeten Lunner kommune hadde hatt, dersom kommunen ikke hadde ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2014 er akkumulert premieavvik på 37,1 mill. kroner. Soliditet Soliditeten målt ved gjeldsgraden er bedret i forhold til 2013 og er nå på nivå med soliditeten i Andelen egenkapital brukt til å finansiere investeringer er imidlertid meget lav. Lunner kommune har lave frigjorte midler gjennom året og lave reserver på fond som kan brukes som egenkapital ved investeringer. Et annet element som påvirker soliditeten er størrelsen på tilgjengelige fondsmidler; disposisjonsfond. Per utgangen av 2014 har Lunner kommune et disposisjonsfond på 13,5 mill. kroner. Dette utgjør om lag 2,2 pst av kommunens inntekter. Sentrale anbefalinger er at disposisjonsfond bør utgjøre 5 pst av kommunens inntekter. Da skulle Lunners fond vært 31,1 mill. kroner, altså 17,6 mill. kroner høyere enn det er, noe som tilsvarer mer enn årsbudsjettet for hele Lunner ungdomsskole. Lunner kommune har altså langt fra så høye fondsmidler som anbefalt, noe som svekker soliditeten og det økonomiske handlingsrommet. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har økt kraftig i 2012 og 2013, men veksten har avtatt i Inntektene har også økt i perioden, men lånegjelden har økt prosentvis mer. Lunner kommune har ved utgangen av 2014 en netto lånegjeld som utgjør 65 prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser, minus totale utlån (formidlingslån) og ubrukte lånemidler. Det anbefales fra sentralt hold at gjeldsnivået bør være under 75 pst av inntektene. I 2014 er dette altså oppfylt, men dersom Lunner kommune ikke hadde hatt ubrukte lånemidler i 2014 ville gjeldsnivået vært 78 pst, altså over anbefalt nivå. Driftsresultat Etter flere år med en sunn resultatgrad på ca. 3-3,5 pst faller den til 1,3 pst i 2011, 0,6 pst i 2012 og 0,3 pst i I 2014 bedres netto driftsresultat til 0,9 pst, og den fallende trenden i resultatgrad er dermed brutt. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er imidlertid i 2014 lavere enn nivået anbefalt av teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Fra og med 2014 er det anbefalte nivået for netto driftsresultat 1,75 pst av inntektene for enkeltkommuner og 2 pst av inntektene for kommunesektoren som helhet. Netto finansutgifter Netto finansutgifter har økt med 4,1 mill. kroner fra KOSTRA-tallet netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser en stadig økende andel finansutgifter fra 3 % i 2011, 4 % i 2012, 4,5 % i 2013 og hele 5,1 % i Jevnaker og Gran kommuner har 4 pst på denne indikatoren i Snittet for KOSTRA-gruppe 7 er på 3,4 % og landet uten Oslo på 3,3 % i Selv om brutto driftsresultat i 2014 viser en forbedring og dermed demmer opp for økte finansutgifter, viser KOSTRA-indikatoren at Lunner kommune har vesentlig høyere finansutgifter som andel av driftsinntektene enn landet uten Oslo, og også høyere enn våre nabokommuner. Økonomisk handlingsrom og bæreevne For å belyse kommunens økonomiske handlingsrom og evnen til å finansiere aktiviteten og møte forpliktelsene, både på kort og lang sikt, benyttes her tre indikatorer, som er nærmere beskrevet tidligere i årsberetningen, nemlig: Gjeldsnivået - bør være under 75 pst av inntektene Netto driftsresultat- bør være 1,75 pst av inntektene Disposisjonsfond- bør være 5 pst av inntektene Side 5 av 8

6 Kommuner som scorer dårligere enn anbefalt på alle disse indikatorene har «begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre økte utgifter», i følge Riksrevisjonen. Lunner kommune har per utgangen av 2014 et gjeldsnivå på 65 pst inntektene, netto driftsresultat på 0,9 pst av inntektene og disposisjonsfond på 2,2 pst av inntektene. Det betyr at Lunner scorer dårligere enn anbefalt nivå på 2 av 3 indikatorer. Dersom ubrukte lånemidler holdes utenfor, er Lunners gjeldsgrad 78 pst. Da scorer Lunner under anbefalt nivå på samtlige indikatorer. Dette setter kommunen definitivt i faresonen og viser at Lunner kommune har begrenset økonomisk handlingsrom og utfordringer i tiden som kommer. For å tilfredsstille de anbefalte nivåene må netto driftsresultat bedres med 5 mill. kroner og disposisjonsfond økes med 17,6 mill. kroner. Disponering av regnskapsmessig overskudd i 2014 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet for 2014 er kroner. I lys av den økonomiske tilstanden ved utgangen av 2014 og behovet for å øke kommunens soliditet, foreslås det at det regnskapsmessige overskuddet føres opp til disponering i driftsregnskapet for 2015 og der avsettes til disposisjonsfond «Driftsfond» i tråd med nedenstående tabell: Tabell 1 Saldo for disposisjonsfondet «Driftsfond» vil da bli ,44 kroner. Håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike enheter i 2014 Det vises til retningslinjer for fordeling av over- og underskudd i økonomireglementet pkt 6.3. Mindreforbruk på tjenestestedene var en avgjørende årsak til det positive regnskapsresultatet for Som tabellen nedenfor viser, var det negativt avvik i forhold til budsjett på sentrale poster og på enkelte tjenestesteder. Dette ble imidlertid mer enn oppveiet av positive avvik på flertallet av tjenestestedene. Avvik fra budsjett: Beløp Sentrale poster (skatt, pensjon mv.) Tjenestesteder som gikk i underskudd Tjenestesteder som gikk i overskudd Regnskapsresultat Tabell Tjenestestedene har lojalt fulgt opp arbeidet med omstilling av driften og anstrengelsen for å få et så godt resultat som mulig i Rådmannen vil gi honnør til tjenestelederne for denne innsatsen. Etter en helhetlig vurdering, der det er sett hen til at det regnskapsmessige overskuddet er lite og at utfordringen for tjenestestedene som hadde underskudd i 2014 ville blitt stor dersom de blir pålagt ytterligere omstillinger, foreslås det å ikke videreføre underskuddene eller 50 prosent av overskuddene til Det foreslås altså å avvike fra økonomireglementets bestemmelse for håndtering av resultat på tjenestestedene dette året. Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen Side 6 av 8

7 Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt i 2014 er vist i kapittel 11.3 i Årsmeldingen. 20 prosjekter avsluttes. Samlet har disse prosjektene et mindreforbruk på om lag 7 mill. kroner sammenlignet med budsjett. Dette skyldes hovedsakelig prosjektene «221 Tilknytning vann Bjørgeseter-Skipperud-Fjellhammer» og «222 Tilknytning avløp Bjørgeseter-Skipperud- Fjellhammer» som ikke har kommet i gang og ikke realiseres, samt at en del utgifter i prosjektet «323 Roa bhg, oppgradering» ble dekket av forsikringsselskap som følge av vannskade. TOTALT Prosjektnummer Prosjektnavn Sum budsjett Sum bruk Mer-/ mindreforbruk 132 Sagtomta - Utbyggingsavtale Trafikksikkerhetstiltak Tilknytning vann Bjørgeseter-Skipperud- Fjellhammer Tilknytning avløp Bjørgeseter-Skipperud- Fjellhammer Interkommunal legevakt, LK andel Lunner barneskole, utvidelse av trinn samt SFO Trafikksikkerhetstiltak, fondsfinansiert Tilbygg Grøa Vannverk Modulbygg Kalvsjø bhg. Sees i sammenheng med P Modulbygg Eventyrskogen bhg. Sees i sammenheng med P Roa bhg, oppgradering E&I felles masikiner, driftsteknisk VA Beredskaps-/vaktbiler VA IKT - årlige investeringer Utbedring tiltak etter offentlige pålegg (El, brann, heis) LOS - maskiner og utstyr Tabell Utarbeide reguleringsplan Grua kirkegård Kjøp og salg av eiendom Kjøp av aksjer LUPRO Desinfeksjonsanlegg interkommunalt vannverk SUM Alternative løsningsforslag Regnskapsresultatet fra 2014 kan benyttes til andre formål i 2015-budsjettet. Det vil også være mulig med alternative løsninger for håndtering av underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2014, der man for eksempel i større grad legger opp til å følge Side 7 av 8

8 økonomireglementets føringer. Dette vil i så fall ha negative konsekvenser for handlingsrommet på de stedene der det var underskudd i 2014, og positive konsekvenser der det var overskudd i Konklusjon med begrunnelse Rådmannen vil, basert på ovenstående, anbefale følgende vedtak: 1. Årsmelding 2014, i samsvar med Årsmelding 2014 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Eldrerådets årsmelding 2014 tas til orientering. 3. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2014 tas til orientering. 4. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2014 tas til orientering. 5. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2014 (Årsmelding 2014, kapittel 9-10) vedtas. 6. Driftsregnskapets udisponerte resultat på kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for Regnskapsmessig overskudd fra 2014 avsettes til disposisjonsfond og driftsbudsjettet for 2015 endres i tråd med følgende tabell: 8. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2014 overføres ikke til Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rådmannens årsmelding 2014 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets vedtak vedrørende årsmelding og regnskap 2014 (ettersendes) Evt. uttalelser fra plankomiteer og øvrige råd foreligger ikke pr dags dato, (ettersendes) Hva forteller tall og statistikk 2014 (ettersendes) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja Side 8 av 8