Implementering av IFRS 9 og IFRS 16

Transkript

1 Implementering av IFRS 9 og IFRS 16 Aktuelle regnskapsspørsmål 8. november 2017

2 Agenda IFRS 9 en oversikt Klassifisering og måling Oppsummering av reglene og praktiske konsekvenser Nedskrivning Oppsummering av reglene og praktiske konsekvenser IFRS 9 Krav til noteopplysninger IFRS 16 Gjennomgang av standarden og praktiske konsekvenser for mindre/mellomstore banker 2

3 IFRS 9 - Hva er nytt? Nye regler for klassifisering og måling av finansielle eiendeler Helt nye regler for nedskrivning i amortisert kost Vesentlige endringer / lettelser i sikringsreglene Vesentlige endrede notekrav

4 IFRS 9 - Hva forblir uendret? Mye forblir uendret. Noen av de viktigste tingene som forblir uendret er: IAS 32, definisjonen av finansielle eiendeler, finansielle forpliktelser, skillet mellom gjeld og egenkapital og transaksjoner i egen egenkapital IFRS 13 beregning av virkelig verdi og noter når virkelig verdi benyttes IFRS 9 når eiendeler og forpliktelser skal balanseføres og når de skal fjernes fra balansen Slide 4

5 IFRS-struktur Finansielle instrumenter IFRS 7 Noteopplysninger IFRS 13 Måling av virkelig verdi med noteopplysninger IFRS 9 Innregning, måling, fjerning fra balansen, derivater, nedskrivning, og sikringsbokføring IAS 32 Definisjoner, presentasjon, brutto/netto, egenkapital/gjeld og ikke-finansielle kontrakter IAS 32 Financial Instruments: Presentation IFRS 9 Financial Instruments IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures IFRS 13 Fair Value Measurement Slide 5

6 IFRS 9 Hvordan ser balansen til bankene ut? Slide 6

7 IFRS 9 Hvordan ser balansen til bankene ut? Slide 7

8 Klassifisering og måling Oppsummering av reglene og praktiske konsekvenser 8

9 Hva er de viktige nyhetene? Klassifiseringsreglene er endret i forhold til IAS 39 Vesentlige endringer for finansielle eiendeler Nye konsepter er SPPI (kontantstrømkriteriet) og Forretningsmodell En endring for finansielle forpliktelser som frivillig måles til virkelig verdi over resultatet Slide 9

10 Klassifisering og måling av finansielle eiendeler Vurdering #1: Egenskapene til instrumentet Kontraktsmessige betingelser som kun gir opphav til betalinger i form av hovedstol og rente? Vurdering #2: Forretningsmodell Hva er målsetningen med å holde de finansielle eiendelene i enhetens forretningsmodell? Egenkapitalinstrument? Inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer Inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer samt å selge Er instrumentet holdt for handelsformål? Benyttes virkelig verdi opsjonen for å redusere en «accounting mismatch»? Har enheten valgt å presentere verdiendringer over utvidet resultat? Amortisert kost Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) med resirkulering Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) uten resirkulering Slide 10

11 Klassifisering og måling av finansielle forpliktelser(*) Derivat eller finansiell forpliktelse holdt for handelsformål Ja (*) Figuren starter etter at EK komponenter er skilt ut og dekker ikke lånetilsagn og finansielle garantikontrakter. Nei Nei Benyttes virkelig verdi opsjonen? Nei Har forpliktelsen et innebygd derivat som skal skilles ut? Ja Vil presentasjon av verdiendring fra egen kredittrisiko i OCI skape en accounting mismatch i resultatet? Ja Nei Ja Vertskontrakt Innebygd derivat Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi med deler over utvidet resultat Amortisert kost Resultat Endringer i VV som ikke skyldes endringer i egen kredittrisiko Utvidet resultat Endringer i VV som skyldes endringer i egen kredittrisiko 11

12 Klassifisering og måling av finansielle forpliktelser Mulig kortversjon: For IFRS banker: Ingen endring fra IAS 39 dersom ikke virkelig verdiopsjonen er benyttet for egen gjeld. For NGAAP banker: Ingen vesentlige endringer Slide 12

13 Noen ord om egenkapitalinstrumenter 13

14 Klassifisering og måling av finansielle eiendeler Vurdering #1: Egenskapene til instrumentet Kontraktsmessige betingelser som kun gir opphav til betalinger i form av hovedstol og rente? Vurdering #2: Forretningsmodell Hva er målsetningen med å holde de finansielle eiendelene i enhetens forretningsmodell? Egenkapitalinstrument? Inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer Inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer samt å selge Er instrumentet holdt for handelsformål? Benyttes virkelig verdi opsjonen for å redusere en «accounting mismatch»? Har enheten valgt å presentere verdiendringer over utvidet resultat? Amortisert kost Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) med resirkulering Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) uten resirkulering Slide 14

15 Egenkapitalinstrumenter (OCI) Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) er kun mulig for egenkapitalinstrumenter som ikke blir holdt for handelsformål og som ikke er betinget vederlag fra en IFRS 3 transaksjon. Valgmuligheten gjelder kun ved første gangs balanseføring (dvs en enveisdør) Vil kreve utvidede noteopplysninger Valget gjelder instrument-for-instrument Resirkulering av gevinster og tap mellom resultatet og utvidet resultat vil ikke være tillatt Ikke lenger behov for en egen nedskrivningsmodell Utbytte skal innregnes i resultatet (den delen som representerer avkastning på investeringen). Verdiendring drevet av valutakurs går over OCI (aksje er ikke pengepost) Slide 15

16 Egenkapitalinstrumenter (OCI) - Notekrav IFRS 7.11A-B Investeringene skal spesifiseres Grunnen for benyttelsen av alternativet skal oppgis Virkelig verdi per investering Utbytte resultatført i perioden splittet på aksjer solgt i perioden og aksjer eid UB Begrunnelsen for salg / avhendelse i perioden Virkelig verdi ved salg / avhendelse Akkumulerte verdiendring ved salg / avhendelse Slide 16

17 Egenkapitalinstrumenter - Praktiske implikasjoner for IFRS og NGAAP banker Vi forventer ikke at OCI valget vil være særlig aktuelt for bankene, men det kan være aktuelt for «restporteføljer» som man ønsker seg ut av på sikt eller strategiske investeringer. IFRS banker benytter i dag enten virkelig verdi ved handelsportefølje eller FVO eller virkelig verdi over OCI ved tilgjengelig for salg. Bankene vil derfor etter IFRS 9 kunne videreføre den målingen man har i IAS 39. NGAAP banker bruker i dag enten virkelig verdi for handelsporteføljen eller kanskje i enda større grad LVP for resterende omløpsportefølje eller anleggsportefølje. For NGAAP banker vil således IFRS 9 medføre en endring ved at alle EK instrumenter skal til virkelig verdi i balansen. Slide 17

18 Nærmere om kontantstrømkriteriet 18

19 Klassifisering og måling av finansielle eiendeler Vurdering #1: Egenskapene til instrumentet Kontraktsmessige betingelser som kun gir opphav til betalinger i form av hovedstol og rente? Vurdering #2: Forretningsmodell Hva er målsetningen med å holde de finansielle eiendelene i enhetens forretningsmodell? Egenkapitalinstrument? Inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer Inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer samt å selge Er instrumentet holdt for handelsformål? Benyttes virkelig verdi opsjonen for å redusere en «accounting mismatch»? Har enheten valgt å presentere verdiendringer over utvidet resultat? Amortisert kost Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) med resirkulering Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) uten resirkulering Slide 19

20 Kontantstrømkriteriet «the contractual terms of the financial asset give rise on specified dates to cash flows that are solely payments of principal and interest on the principal amount outstanding». IFRS (b) Med en uoffisiell oversettelse gir dette: «De kontraktfestede betingelsene i den finansielle eiendelen gir rett til, på spesifiserte dager, å motta kontantstrømmer som er utelukkende betaling av avdrag og renter på utestående hovedstol» Dette beskrives som SPPI (Solely Payments of Principal and Interest) Slide 20

21 Kontantstrømkriteriet SPPI skal vurderes instrument for instrument. IFRS 9.B4.1.7 SPPI vurderes i instrumentets kontraktsvaluta. IFRS 9.B4.1.8 Viktig å forstå alle kontraktsfestede betingelser i instrumentene. Følgende klasser av finansielle instrumenter vil ikke oppfylle kontantstrømkriteriet Alle derivater Egenkapitalinstrumenter Nesten alle fordringsinstrumenter hvor innebygde derivater er blitt skilt ut etter reglene i IAS 39 Slide 21

22 Kontantstrømkriteriet SPPI krever at kontantstrømmene kun er elementer i et vanlig låneforhold («basic lending arrangement») Slike komponenter er: Avdrag Kompensasjon for tidsverdi Kompensasjon for kredittrisiko Kompensasjon for likviditetsrisiko Kompensasjon for kostnader for å forvalte utlånet Kompensasjon for rimelig fortjeneste Slide 22

23 Kontantstrømkriteriet SPPI krever at kontantstrømmene kun er elementer i et vanlig låneforhold («basic lending arrangement») Slike komponenter inkluderer ikke: Eksponering mot risikoer som ikke er relatert til et vanlig låneforhold Eksponering for endring i aksjepriser/ egenkapitalpriser Eksponering for endring i råvarepriser Eksponering mot vekting som øker volatiliteten i kontraktsfestede kontantstrømmer (vekting er multiplikator på mer enn 1) Vurderingen av kontantstrømkriteriet (SPPI) involverer / krever bruk av skjønn Slide 23

24 Kontantstrømkriteriet Eksempler Type instrument og vilkår Klassifisering Vanlige kundefordringer Utlån med NIBOR rente + fast margin Utlån / obligasjon med flytende/fast rente Konvertibel obligasjon Inflasjonsjustert obligasjon Obligasjon som er indeksert til EBITDA Inverse floater (renten på instrumentet har en invers relasjon til markedsrenten) Utlån med rente knyttet til råvare SPPI SPPI SPPI Ikke SPPI SPPI Kommer an på normalt ikke SPPI Ikke SPPI Ikke SPPI Slide 24

25 Kontantstrømkriteriet Eksempler Type instrument og vilkår Klassifisering Fastrente utlån med symmetrisk oppgjør ved tidlig innfrielse Investering i fondsobligasjon Lån med pantesikkerhet Lån med inntrufne tap Instrumenter med transjer Ikke egentlig SPPI, men IASB har vedtatt unntak! Ikke SPPI hvis egenkapital hos utsteder SPPI med mindre andre betingelser ødelegger SPPI Komplisert analyse! Bortsett fra de eksemplene vi har gitt ser vi få utfordringer med SPPI testen i de norske bankene. Slide 25

26 Nærmere om forretningsmodellkriteriet 26

27 Klassifisering og måling av finansielle eiendeler Vurdering #1: Egenskapene til instrumentet Kontraktsmessige betingelser som kun gir opphav til betalinger i form av hovedstol og rente? Vurdering #2: Forretningsmodell Hva er målsetningen med å holde de finansielle eiendelene i enhetens forretningsmodell? Egenkapitalinstrument? Inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer Inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer samt å selge Er instrumentet holdt for handelsformål? Benyttes virkelig verdi opsjonen for å redusere en «accounting mismatch»? Har enheten valgt å presentere verdiendringer over utvidet resultat? Amortisert kost Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) med resirkulering Virkelig verdi over resultatet Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) uten resirkulering Slide 27

28 Forretningsmodell IFRS 9 definerer to forretningsmodeller. En forretningsmodell hvis målsetning er å holde eiendeler for å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer En forretningsmodell hvis målsetning oppnås både ved å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer og ved å selge finansielle eiendeler Resten (andre forretningsmodeller) kommer innenfor residualmodellen som krever måling til virkelig verdi med verdiendringer i resultatet. Slide 28

29 Forretningsmodell Forretningsmodellen er et «faktum» i selskapet som bestemmes av to forhold. Ovenfra: Hva ser selskapets ledelse på? - Hvilke porteføljer / grupper av porteføljer / grupper av eiendeler sees på? - Hvilke mål og avkastningsbeskrivelser sees det på? Hvordan er avlønning bestemt? - Hvilke risikostyringsmål følges opp? Nedenfra: Hva ser vi av salg i de porteføljene som selskapets ledelse ser på? - Hvor hyppige? - Hvor vesentlige? - Hva driver salgene? Slide 29

30 Forretningsmodellkriteriet Ovenfra Må ta utgangspunkt i forretningsmodellen slik den er fastsatt av selskapets ledelse (hvordan enheten drives og målsetningene som er fastsatt) Vurderingen skal ikke gjøres instrument-for-instrument, men den vil være basert på et høyere aggregeringsnivå (feks porteføljenivå) Et selskap kan ha flere forretningsmodeller som de styrer sine finansielle instrumenter etter (for eksempel likviditets- og handelsportefølje) Slide 30

31 Forretningsmodell - overordnet Eksempel: Viser potensielt 2 forretningsmodeller Ledelse Forretningsmodell Forretningsmodell Portefølje Portefølje Portefølje Eiendel Eiendel Eiendel Eiendel Forretningsmodell vurderes ikke på eiendelsnivå Slide 31

32 Forretningsmodell - overordnet Vurdering av forretningsmodell for fordringsinstrumenter (SPPI) Holde for å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer Holde for å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer og for å selge For å selge (residual) Utlån til kunder NEI Handelsporteføljer Likviditetsporteføljer NEI Kundefordringer uten factoring Restkategori JA JA JA Amortisert kost Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) Virkelig verdi over resultatet Viktig spørsmål! Hvor skal skille mellom de ulike porteføljene trekkes? Slide 32

33 Forretningsmodell Nedenfra Skjønnsmessig vurdering som blant annet vil inkludere en vurdering av følgende forhold: Frekvens, tidspunkt og volum på salg i tidligere perioder Hvorfor slike salg har skjedd? Forventninger knyttet til salgsaktiviteter i fremtiden Rene handelsporteføljer (held for trading) skal måles til virkelig verdi over resultatet og synes å skulle holdes utenfor ved vurdering av salgsaktivitet i vurderingen av forretningsmodell. Slide 33

34 Forretningsmodell - eksempler Identifiser realisasjoner Antall, omfang, årsak Salg til obligasjonsutstedende foretak Lån som kvalifiserer ved første gangs balanseføring Lån som kvalifiserer etter første gangs balanseføring Salg av lead bank i syndikat Salg til inkasso (berges av falt kreditt?) Salg av porteføljer (berges av sjeldent?) Salg for daglig likviditet Salg for å dekke betalinger av forpliktelser eller investeringer Salg grunnet endret markedssyn Slide 34

35 Forretningsmodellen holde og selge Er måling til amortisert kost i resultatet (med avvik mellom amortisert kost resultatføring og endring i virkelig verdi i OCI) og virkelig verdi i balansen Det beste av to verdener eller Viser både amortisert kost resultater og virkelig verdiresultater Viser virkelig verdi i balansen Det verste fra to verdener? Trenger modell for full måling av virkelig verdi Trenger modell for måling av amortisert kost (tapsmodell) Viser amortisert kostresultater som ikke henger sammen med balansen Lite forståelig det som er i OCI? Slide 35

36 Forretningsmodellen holde og selge (forts) Eksempel: Lån MNOK 10, ECL (12 mnd): TNOK 100 Samme dag lånet gis regnskapsføres: Nedskrivning i resultatregnskapet: TNOK 100 Positiv verdiendring OCI: TNOK 100 Balanseført verdi: MNOK 10 Hvis ikke vesentlig økning av kredittrisiko og ECL (12 mnd) uendret blir det ingen endringer ved første rapporteringsperiode. Men hvis vesentlig økning i kredittrisiko og ECL (Livstid) er TNOK 500 regnskapsføres følgende: Nedskrivning i resultatregnskapet: TNOK 400 Negativ verdiendring i OCI: TNOK 500 (føres til fradrag i balanseført verdi) Reversering nedskrivning tap i OCI TNOK 400 Slide 36

37 Reklassifisering 1 2 Betingelse: Tidspunkt for reklassifisering: Kun hvis forretningsmodellen endres Må være vesentlig og kunne støttes av ekstern kommunikasjon Neste rapporteringsperiode 3 Metode: Prospektiv 4 I mellomperiode: (i) eksisterende eiendeler under gammel modell (ii) Nye eiendeler under ny modell Forventet å forekomme sjelden Slide 37

38 Klassifisering: Virkelig verdi opsjon 38

39 Virkelig verdi opsjon Viderefører opsjonen fra IAS 39, men to av opsjonene er nå blitt automatiske i IFRS 9. Innebygd derivatkriteriet => Oppfyller ikke SPPI (må tas til virkelig verdi) Måles styres og rapporteres til virkelig verdi => oppfyller ikke forretningsmodellkriteriet (IFRS 9.B4.1.6) Eliminerer eller vesentlig reduserer en «accounting mismatch» => Videreført i IFRS 9 Slide 39

40 Klassifisering og måling: Forenklet oppsummering 40

41 Klassifisering og måling en forenklet oversikt Enkle gjeldsinstrumenter der formålet er å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer Enkle gjeldsinstrumenter der formålet er å inndrive kontraktsfestede kontantstrømmer og for å selge Enkle gjeldsinstrumenter der hovedformålet er fortjeneste ved salg VV opsjon Komplekse gjeldsinstrumenter Aksjer Derivater 1. Amortisert kost 2. Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) 3. Virkelig verdi over resultatet Må benytte nedskrivningsmodellen

42 Enkelte andre praktiske konsekvenser av de nye klassifiseringsreglene

43 Samme lån kan få forskjellig regnskapsmessig behandling i selskapsregnskapet og konsernregnskapet Det er forretningsmodellen/intensjonen som avgjør klassifisering av utlånene Mange finansinstitusjoner har et heleid kredittforetak de overfører lån til Medfører forskjellig forretningsmodell for banken og konsernet Må ha to sett av regnskapsføringer I tillegg kan konsernregnskapet bestå av en blanding av IFRS 9 og IAS 39

44 Klassifisering av likviditetsporteføljene blir lite sammenlignbare på tvers av bankene 1. Alt til virkelig verdi over OCI 2. Lagdeling av porteføljen der enkeltlag blir regnskapsført etter forskjellig prinsipp 3. Alt til virkelig verdi Fastsettes

45 Nedskrivning Oppsummering av reglene og praktiske konsekvenser 45

46 IFRS 9 Hvilke poster påvirkes av nedskrivingsreglene? v v Slide 46

47 Den nye nedskrivningsmodellen i et fugleperspektiv Er det finansielle instrumentet en kundefordring eller en leieavtalefordring? Inneholder kundefordringen en vesentlig finansieringskomponent eller er den en leieavtalefordring? Er det finansielle instrumentet en eiendel som er kjøpt eller utstedt med eksplisitt forventning om inntruffet kredittap? Beregn en kredittjustert effektiv rente og regnskapsfør alltid en avsetning for endringer i forventet tap over levetiden Prinsippvalg: (a) regnskapsfør totalt forventet tap over levetiden til instrumentet eller (b) vurder vesentlig økning i kredittrisiko over levetiden til instrumentet Regnskapsfør totalt forventet tap over levetiden til instrument Har det finansielle instrumentet lav kredittrisiko på balansedagen? Har det skjedd en vesentlig endring i kredittrisikoen siden første gangs balanseføring? Regnskapsfør totalt forventet tap over levetiden til instrument Valg -mulighet Regnskapsfør forventet tap over 12 måneder og beregn renteinntekter basert på brutto underliggende beløp Tap har ikke funnet sted: beregn renteinntekter basert på brutto underliggende beløp Tap har funnet sted: beregn renteinntekter basert på netto bokført verdi 47

48 En prinsipiell oversikt over den nye nedskrivningsmodellen Expected Credit Loss (ECL) = Exposure at Default (EAD) x Probability of Default (PD) x Loss Given Default (LGD)

49 Begrepsavklaring Begrep Credit loss Forklaring The difference between all principal and interest cash flows that are due to an entity in accordance with the contract and all the cash flows that the entity expects to receive discounted at the original EIR Expected credit losses Lifetime expected credit losses 12-month expected credit losses The weighted average of credit losses with the respective risks of a default occurring as the weights The expected credit losses that result from all possible default events over the life of the financial instrument The portion of the lifetime expected credit losses that represent the expected credit losses that result from default events on a financial instrument that are possible within 12 months after the reporting date 49

50 Begrepsavklaring illustrasjon År 1 År 2 År 3 År n Sannsynlighet for tap (PD) PD år 1 PD år 2 PD år 3 PD år n Tap gitt mislighold (LGD) LGD år 1 LGD år 2 LGD år 3 LGD år n Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet 50

51 Størrelsen på tapsavsetningen i forhold til endringer i kredittkvaliteten Tapsavsetning (% av brutto bokført verdi) Inntruffet tap iht IAS 39 Vesentlig endring i kredittrisiko «Cliff effect» Endringer i kredittkvaliteten fra første gangs balanseføring Forventet tap over levetiden til instrument Under IAS 39 blir ikke forventet tap resultatført før tapshendelen er inntruffet dette kan i noen situasjoner være først når misligholdet er endelig kjent. Under IFRS 9 vil forventet tap over levetiden til instrumentet bli resultatført fra det tidspunkt kredittkvaliteten er verre enn det som var forventet ved første gangs balanseføring. Periodisering av tap etter ny modell Periodisering av tap IASBs opprinnelige forslag 51

52 Bakgrunnen for at alle lån nå får tapsavsetning fra dag Hva krever långiver kompensasjon for? Hvordan henger dette sammen med IFRS 9 sin modell? Normalavkastning på egenkapitalen Administrasjonskostnader Risikopremie (tap som ikke er forventet) Forventet tap Fundingkostnad (herunder realrente + inflasjon) IASB har ønsket å oppnå større konsistens mellom hvordan lån prises og hvordan de regnskapsføres Forventet tap er en kostnad ved utlånsaktivitet Fra tidspunktet for første gangs balanseføring resultatføres en andel av instrumentets forventede tap over levetiden. Dette for å reflektere at långiver gjennom renten krever kompensasjon for å dekke forventede tap Endringer i kredittrisikoen anses som et økonomisk tap og skal medføre resultatføring av forventet tap over hele levetiden 52

53 Nærmere om hovedmodellen

54 En prinsipiell oversikt over den nye nedskrivningsmodellen + Endringer i kredittrisiko siden første gangs balanseføring - Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Beskrivelse Klassifisering ved første gangs balanseføring Friske lån Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring i kredittkvaliteten) Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring i kredittkvaliteten) + objektive bevis på tap Tapsavsetning Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Renteberegning Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på netto bokført verdi 54

55 Hovedmodellens to faser Hovedmodellen for nedskrivning i IFRS 9 har to faser Fase 1: Bestemme nivå/trinn Fase 2: Bestemme nedskrivning og presentasjon av renteinntekter gitt nivå/trinn bestemt i fase 1 55

56 En prinsipiell oversikt over den nye nedskrivningsmodellen + Endringer i kredittrisiko siden første gangs balanseføring - Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Bestemme Klassifisering ved første gangs balanseføring Friske lån Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring i kredittkvaliteten) Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring i kredittkvaliteten) + objektive bevis på tap Tapsavsetning Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Fase 1 Renteberegning Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på netto bokført verdi 56

57 En prinsipiell oversikt over den nye nedskrivningsmodellen + Endringer i kredittrisiko siden første gangs balanseføring - Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Gitt klassifisering i trinn 1, bestemme Klassifisering ved første gangs balanseføring Friske lån Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring Fase i 2 kredittkvaliteten) Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring i kredittkvaliteten) + objektive bevis på tap Tapsavsetning Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Renteberegning Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på netto bokført verdi 57

58 Kjært barn har mange navn Ordbruken knyttet til IFRS 9 har ennå ikke satt seg helt. Jeg vil bruke begrepene nivå/steg/trinn (1, 2 og 3) på norsk. På engelsk vil vi ofte høre betegnelser slik som «stage» eller «bucket». 58

59 Sammenligning med dagens regler + Endringer i kredittrisiko siden første gangs balanseføring - Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Bestemme Klassifisering ved første gangs balanseføring Friske lån Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring i kredittkvaliteten) Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring i kredittkvaliteten) + objektive bevis på tap Tapsavsetning Forventet tap over 12 måneder Gruppenedskrivninger Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Individuelle nedskrivninger Renteberegning Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på netto bokført verdi 59

60 Nærmere om hovedmodellen Fase 1

61 Innledende spilleregler Husk at fordringer (instrumenter) starter enten i trinn 1 eller i trinn 3. «Alle» fordringer starter i trinn 1 (unntatt de som starter i trinn 3) De som starter i trinn 3 bruker sin egen «AG8» modell og kommer aldri inn i «hovedmodellen» Fordringer som starter i trinn 1 kan forbli i trinn 1 eller forflytte seg mellom trinn 1, 2 og/eller 3 (og tilbake) basert på situasjonen på balansedagen. Når en modifisering av kontantstrømmer medfører fjerning fra balansen og balanseføring av et nytt instrument så starter ballet på nytt igjen enten i trinn 1 eller 3. 61

62 Hovedregel i fase 1 På hver balansedag skal enheten vurdere hvorvidt kredittrisikoen for et finansielt instrument har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Når enheten gjør denne vurderingen skal enheten se på endringen i risikoen for mislighold over forventet levetid for instrumentet og ikke endringen i forventet kredittap. Enheten skal sammenligne risikoen for mislighold på balansedagen med risikoen for mislighold ved første gangs balanseføring. Mislighold kan som utgangspunkt ikke være mer enn 90 dager etter manglende betaling. Enheten skal vurdere all rimelig og dokumenterbar informasjon som er tilgjengelig uten overdrevet ressursbruk («undue cost or effort»). 62

63 Mer om vurderingsenhet Vurderingsenheten er det enkelte finansielle instrumentet. For å fange opp alle indikatorer på vesentlig økning i kredittrisiko vil det ofte være nødvendig også å gjennomføre vurderinger på gruppenivå. Data fra gruppenivå vil ofte være relevante for enkeltinstrumenter med like karakteristika. Dersom informasjon ikke er tilgjengelig for enkeltinstrumenter så skal vurderingene foretas på gruppenivå. 63

64 Bruk av fremadskuende informasjon Forventinger om mislighold må basere seg på forventinger om hva som skal skje i fremtiden. Det er en forventing at banker ikke kan lene seg på unnskyldningen om «undue cost or effort» og kun bruke historisk informasjon når de utarbeider forventinger om fremtidig mislighold. Fremtiden er usikker, ved estimater på fremtiden må det derfor tas hensyn til usikkerheten. Dersom noen mulige utfall medfører økt kredittrisiko er det viktig at estimater om fremtiden inkluderer utfall som gir økt kredittrisiko. 3 utfall for hvert estimat er etablert som et minimum for å beskrive et utfallsrom som også har med seg økt kredittrisiko. 3 utfall representerer ikke et maksimum. 64

65 Eksempel bevegelse mellom de ulike trinnene Beskrivelse (faktum) En portefølje med privatmarkedslån i et spesifikt land Informasjon om at en region i landet opplever svekkede økonomiske utsikter. Vesentlig økning i kredittrisiko. Tilgjengelig informasjon gjør det mulig å utpeke spesifikke lån i denne regionen som er i mislighold Tapsavsetning Forventet tap over 12 måneder beregnes for alle lån i porteføljen og resultatføres ved første gangs balanseføring Forventet tap over levetiden til instrument beregnes for lån i den relevante regionen og forventet tap over 12 måneder (samt endringer i estimatet) resultatføres for resterende Forventet tap over levetiden til instrument fortsetter og bli beregnet og renteinntekter går over til å bli beregnet basert på netto bokført verdi 65

66 30-dagers regelen

67 30-dagers regelen Det er en forventing i IFRS 9 om at alle finansielle instrumenter som har kontantstrømmer som er forfalt i mer enn 30 dager er utsatt for vesentlig økt kredittrisiko. Forventingen kan overstyres dersom det kan dokumenteres at den ikke er riktig. 30-dagers regelen er en «senest» regel. Det vil si at dersom økt risiko for mislighold oppstår før 30 dager etter forfall så kan enheten ikke overse dette og vente til 30 dager etter forfall for å fastslå økt kredittrisiko. 30-dagers regelen må bakes inn som en «back stop» i vurderingen av økt kredittrisiko. Basel legger til grunn at store banker avdekker vesentlig økt kredittrisiko før det er gått 30 dager og dermed ikke benytter seg av 30 dagers regelen. 67

68 Nærmere om vesentlig økning i kredittrisikoen

69 Vesentlig økning i kredittrisiko Hva som er en vesentlig økning er relativt og ikke absolutt. En absolutt endring i kredittrisiko vil være mer vesentlig for et instrument med lav opprinnelig kredittrisiko enn for et instrument med høyere opprinnelig kredittrisiko. Kredittrisikoen måles instrument for instrument dersom en kunde har flere uavhengige lån/lånetilsagn/garantier/leiekontrakter. Vesentlig økning i kredittrisiko vurderes med å sammenligne «like for like». Det vil si at gjenværende kredittrisiko sammenlignes med opprinnelig kredittrisiko for den gjenværende perioden. 69

70 Vesentlig økning i kredittrisiko eksempel DNB Relativ grense på 2,5 ganger opprinnelig livslang PD for migrering fra trinn 1 til 2 Endring i livslang PD må være minst 0,6% poeng for å være vesentlig Endring i livslang PD på mer enn 7,5% poeng vil alltid være vesentlig 70

71 Vesentlig økning i kredittrisiko Lån 1 UB T0 Lån 1 UB T4 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 T8 T9 T10 T11 T12 PD PD PD PD PD PD PD PD PD PD PD PD X01 X02 X03 X04 X05 X06 X07 X08 X09 X010 X011 X012 NA NA NA NA X45 X46 X47 X48 X49 X410 X411 X412 PD Lån 1 på To = SUM(1-12) X0 PD Lån 1 på T4 = SUM(5-12) X4 Skal på T4 sammenligne SUM(5-12) X0 med SUM(5-12) X4 for å vurdere om det er en vesentlig økning i PD fra To til T4. 71

72 Viktig presisering om løpetid For et lån som gis som følge av et lånetilsagn eller kredittramme vurderes en vesentlig endring i kredittrisiko opp mot sannsynligheten for mislighold på tidspunktet for tildelingen av lånetilsagnet eller etableringen av kredittrammen og ikke tidspunktet for den faktiske utbetalingen av lånet. Svært viktig å registrere periodeoppløste PD-er ved tidspunkt for lånetilsagn/lånekontrakt. Må registrere periodeoppløste PD-er for hele lånets formelle løpetid («halvparten» av lånene vil overleve forventet løpetid og da er det for sent å gå tilbake for å estimere hva PD-er var). 72

73 Vurderinger knyttet til vesentlige endringer i kredittrisiko noen oppsummeringer Kredittrisiko defineres som risikoen for mislighold (Livslang PD) Endring i tap ved mislighold (LGD) vil ikke kunne utløse overgang mellom steg 1 og steg 2. Det er derfor i teorien mulig at forventet tap økes samtidig som et lån går fra steg 2 til steg 1 hvis LGD øker. Det er en "rebuttable presumtion" i standarden at fordringer som er mer enn 30 dager etter forfall har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko dvs går fra steg 1 til steg 2. Det er en "rebuttable presumption" i standarden at fordringer som er mer enn 90 dager etter forfall er i mislighold dvs går fra steg 2 til steg 3. 73

74 Om bruk av 12 mnd PD som estimat for livslang PD

75 Om bruk av 12 måneders PD som tilnærming Dersom 12 måneders PD forventes å være konstant gjennom løpetiden til det finansielle instrumenter så kan endring i 12 måneders PD være en tilnærming til endring i livslang PD. Kan være rimelig tilnærming for annuitetslån for kjente kunder? Ikke rimelig tilnærming for serielån (PD forventes å falle når terminbeløpene faller)? Ikke rimelig tilnærming for ballonglån/lån med avdragsfrie perioder/ boligkredittlån/seniorlån (PD forventet å stige når avdrag kommer)? Ikke rimelig tilnærming for lån til nye kunder (PD høy i begynnelsen når dårlige kunder avsløres, PD faller når kundene beviser sin kvalitet)? Ikke en rimelig tilnærming for lån hvor forventet løpetid spenner over ulike forventinger til makroøkonomiske variabler (12 måneders PD vil variere som følge av ulike makrovariable over forventet levetid)? 75

76 Om bruk av 12 måneders PD som tilnærming eksempel Eikabanker År 0: Gir et Lån 1 til kunde X med PD12mnd 0,05%. Lånet havner i risikoklasse 1. Lån 1 får en tapsavsetning på: 0,05% x LGD x EAD År 1: Gir et nytt Lån 2 til kunde X som da har en PD12mnd på 0,50% og er plassert i risikoklasse 3. Økning i PD12mnd på 10 ganger opprinnelig PD12mnd anses vesentlig av banken og lån 1 migrerer til trinn 2. PDLiv er estimert til 5%. Lån 1 får en tapsavsetning på: 5% x LGD x EAD Lån 2 får en tapsavsetning på: 0,50% x LGD x EAD 76

77 Nærmere om hovedmodellen Fase 2

78 En prinsipiell oversikt over den nye nedskrivningsmodellen + Endringer i kredittrisiko siden første gangs balanseføring - Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Bestemme Klassifisering ved første gangs balanseføring Friske lån Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring i kredittkvaliteten) Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring i kredittkvaliteten) + objektive bevis på tap Tapsavsetning Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Fase 1 Renteberegning Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på netto bokført verdi 78

79 En prinsipiell oversikt over den nye nedskrivningsmodellen + Endringer i kredittrisiko siden første gangs balanseføring - Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Gitt klassifisering i trinn 1, bestemme Klassifisering ved første gangs balanseføring Friske lån Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring Fase i 2 kredittkvaliteten) Vesentlig økning i kredittrisiko (eller forverring i kredittkvaliteten) + objektive bevis på tap Tapsavsetning Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Renteberegning Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på netto bokført verdi 79

80 Begrepsavklaring sannsynlighetsvektet År 1 År 2 År 3 År n Sannsynlighet for tap (PD) PD år 1 PD år 2 PD år 3 PD år n Tap gitt mislighold (LGD) LGD år 1 LGD år 2 LGD år 3 LGD år n Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet LGD er her i kroner. Mer vanlig er det å benytte EAD i kroner og LGD i % hvor EAD * LGD gir kronetapet. 80

81 Begrepsavklaring sannsynlighetsvektet Senario 1: p = X1 År 1 År 2 År 3 År n Sannsynlighet for tap (PD) PD år 1 PD år 2 PD år 3 PD år n Tap gitt mislighold (LGD) LGD år 1 LGD år 2 LGD år 3 LGD år n Senario 2: p = X2 År 1 År 2 År 3 År n Sannsynlighet for tap (PD) PD år 1 PD år 2 PD år 3 PD år n Tap gitt mislighold (LGD) LGD år 1 LGD år 2 LGD år 3 LGD år n Senario 3: p = X3 År 1 År 2 År 3 År n Sannsynlighet for tap (PD) PD år 1 PD år 2 PD år 3 PD år n Tap gitt mislighold (LGD) LGD år 1 LGD år 2 LGD år 3 LGD år n 81 X1 + X2 + X3 = 1

82 Eksempel: Sannsynlighetsvektet tap Forventning om arbeidsløshet Sannsynlighet 12-m PD Lifetime PD Loss given default (LGD) Exposure at default (EAD) 12-m ECL (12-m PD x LGD x EAD) Lifetime ECL (Lifetime PD x LGD x EAD) 2% 20% 1% 2% 50% Kr Kr 5 Kr 10 3% 45% 4% 10% 55% Kr Kr 22 Kr 55 5% 35% 12% 32% 80% Kr Kr 96 Kr 256 Sannsynlighetsvektet 16,1% Kr 44,5 Kr 116,35 Fase 1: Bestemme hvilket trinn man er i: Sannsynlighetsvektet Lifetime PD (summen av 20% x 2%, 45% x 10%, 35% x 32%) som er lik 16,1% sammenlignes med opprinnelig PD for å vurdere om man er i trinn 1 eller 2. Fase 2: Hvis trinn 2, beregn ECL sannsynlighetsvektet Lifetime ECL (summen av 20% x Kr 10, 45% x Kr 55, 35% x Kr 256) er Kr 116,35. Regnskapsfør tapsavsetning på Kr 116,35. Hvis trinn 1 «beholder» man avsetningen på sannsynlighetsvektet 12 tap på kr 44,5.

83 Eksempel: Forenklet modell basert på tapsrater Bank A innvilger 200 bullet lån med pålydende totalt MNOK 500. Låneporteføljen består av to segmenter basert på felles risikokarakteristika (Segment X og Y). Segment X består av 100 lån med pålydende MNOK 2 per lån (totalt MNOK 200), mens segment Y består av 100 lån med pålydende MNOK 3 per lån (totalt MNOK 300). Forutsett ingen transaksjonskostnader eller provisjoner. Bank A bestemmer seg for å måle ECL basert på tapsrater og bruker historiske tapstall for å utvikle tapsratene I tillegg tar Bank A hensyn til fremtidig makroøkonomisk utvikling i tillegg til å korrigere historiske tapsrater for forskjellen mellom historisk økonomisk situasjon og den gjeldende økonomiske situasjonen. Historisk, basert på en populasjon av 100 lån i hvert segment, er tapsraten 0,3% i segment X fordelt på 4 misligholdte lån og 0,15% i segment Y basert på 2 misligholdte lån for en 12 måneders periode. Segment Antall lån Estimert pålydende per lån ved mislighold (EAD) Estimert totalt pålydende ved mislighold Historisk antall mislighold per år Estimert pålydende av misligholdte lån Nåverdi av observerte tap Tapsrate ( PD x LGD ) A B C = A x B D E = B x D F G = F / C X 100 MNOK 2 MNOK MNOK 8 MNOK 0,6 0,30% Y 100 MNOK 3 MNOK MNOK 6 MNOK 0,45 0,15%

84 Eksempel: Forenklet modell basert på tapsrater forts. På balansedagen forventer Bank A en økning av mislighold de neste 12 månedene sammenlignet med historiske data. Dette på grunn av at banken opererer i et marked med dårligere forventet makroøkonomisk utvikling. Bank A forventer derfor 5 mislighold i segment X og 3 mislighold i segment Y de neste 12 månedene. Banken forventer at nåverdien av realisert tap er konsistent med historiske tapsrater per lån. Bank A konkluderer med at det ikke har skjedd en vesentlig økning i kredittrisikoen i segmentene Segment Antall lån Estimert pålydende per lån ved mislighold (EAD) Estimert totalt pålydende ved mislighold Historisk antall mislighold per år Estimert pålydende av misligholdte lån Forventet nåverdi av observerte tap Tapsrate ( PD x LGD ) A B C = A x B D E = B x D F G = F / C X 100 MNOK 2 MNOK MNOK 10 MNOK 0,75 0,375% Y 100 MNOK 3 MNOK MNOK 9 MNOK 0,675 0,225% Bank A vil nå bruke tapsrater på henholdsvis 0,375% og 0,225% for å estimere 12 måneders forventet tap på alle nye lån i segment X og segment Y som blir innvilget gjennom året og der banken konkluderer med at kredittrisikoen ikke er økt vesentlig siden innvilgelsesdato. Det settes dermed av TNOK 7,5 for hvert lån på MNOK 2 i segment X og TNOK 6,75 for hvert lån i segment Y.

85 Utviklingen i boligmarkedet vil måtte påvirke tapsavsetningene Lavere boligpriser gir lavere forskjell mellom boligens verdi og lånesaldo Forventninger om boligprisenes utvikling vil få stor betydning for særlig LGD i ECL beregningen

86 Utviklingen i boligmarkedet vil måtte påvirke tapsavsetningene Grafen viser boligprisutvikling ved henholdsvis 7% årlig prisøkning og 7% årlig prisnedgang de neste 5 årene Kjøp av bolig MNOK 10,6 med lånebeløp MNOK 9 (85%) Annuitetslån 30 år, 2,5% rente I tillegg til at nedsidescenarioet får større sannsynlighet påvirkes LGD negativt

87 IFRS 9 - Ny standard og nye notekrav Hva betyr det for bankene? 87

88 IFRS-struktur Finansielle instrumenter IFRS 7 Noteopplysninger IFRS 13 Måling av virkelig verdi med noteopplysninger IFRS 9 Innregning, måling, fjerning fra balansen, derivater, nedskrivning, og sikringsbokføring IAS 32 Definisjoner, presentasjon, brutto/netto, egenkapital/gjeld og ikke-finansielle kontrakter IAS 32 Financial Instruments: Presentation IFRS 9 Financial Instruments IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures IFRS 13 Fair Value Measurement Slide 88

89 Noter Hva med informasjon i noter før de nye reglene er implementert? 89

90 IAS 8 krav om informasjon om nye standarder som ikke er implementert gi opplysninger tidlig - Fastslå faktum (hvilke standard og tema) - Angi faktisk eller et rimelig nivå på informasjon for å kunne fastslå en mulig effekt av nye standarder - Fokusområde fra Finanstilsynet - Ikke tilstrekkelig med «ledelsen vurderer effekt av ny standard» - Analytikere og investorer forventer informasjon - Q 3 Nordea/Handelsbanken

91 Noter Betydelig informasjonskrav til noter i implementeringsåret 91

92 Informasjon ved endring av regnskapsstandard - Omfattende krav til noteinformasjon fra IAS 39 til IFRS 9 - Hvilke valg har selskapet benyttet i overgangen - Ikke omarbeide sammenligningstall (med økte notekrav i overgangen forutsettes i det følgende) - For eksempel fortsette med kravene i IAS 39 for sikringsbokføring? - Avstemming av endringer som følge av klassifisering og måling pr kategori fordelt på - Reklassifisering - Ny måling - Avstemming av endringer i tapsavsetning - Beskrivelse av de ulike endringene - Beskrivelse av vurderinger SPPI og forretningsmodell Et utvalg tabeller fra s eksempelregnskap for banker følger

93 Klassifisering og måling av finansielle instrumenter Bro mellom IAS 39 måling og IFRS 9 måling

94 Avstemming av balansen mellom IAS 39 og IFRS 9 Tilsvarende informasjon skal også gis for kategoriene: - Investeringer amortisert cost - Investeringer til holdt til forfall - Virkelig verdi over resultat - Virkelig verdi over utvidet resultat - Tilgjengelig for salg eiendeler.. for å forklare i detalj hvilken effekt innføringen av IFRS 9 har hatt på måling og klassifisering

95 Avstemming av tapsavsetninger mellom IAS 39 og IFRS 9

96 Hva kreves i første delårsregnskap etter implementering? Ikke relevant å henvise tilbake til tidligere årsregnskap Fullt notesett IFRS 9 inkludert noter for effekter av overgang må derfor utarbeides ved første rapportering Alternativ løsning? Etablere en egen IFRS 9 noteseksjon i årsregnskapet året før overgang til IFRS 9 Innta alle overgangsnoter i siste årsregnskap for å kunne henvise til siste regnskap

97 Notekrav nedskrivingsmodellen Videre kun fokus på noter knyttet til nedskrivingsmodellen (og vi fokuserer på utvalgte krav)

98 Noteopplysninger - Nedskrivninger Kvantitative opplysninger Kvalitative opplysninger Tapsavsetning Avstemming av IB til UB for å vise vesentlige drivere for endring Nedskrivninger, gjenvunnene beløp og endringer Input, forutsetninger og estimeringsteknikker for å fastsette forventet tap Policy for nedskrivning og sikkerhet Brutto bokført verdi Avstemming av IB til UB for å vise vesentlige drivere for endring Brutto bokført verdi Beløp pr kredittrisiko nivå Input, forutsetninger og estimeringsteknikker for å fastsette vesentlig endring i kredittrisiko og msilighold Input, forutsetninger og teknikker for å fastsette objektiv nedskrivning 98

99 Noteopplysninger (faneparagrafen IFRS 7.35B) Kredittrisikoinformasjonen skal gjøre brukerne av regnskapet i stand til å forstå effekten av kredittrisiko på størrelse, tidspunkt og usikkerhet knyttet til fremtidige kontantstrømmer. For å oppnå dette skal kredittrisikoinformasjonen gi: a) Informasjon om enhetens risikostyringspraksiser og hvordan disse henger sammen med regnskapsføringen og målingen av forventede kredittap inkludert metoder, antagelser og informasjon som brukes for å måle forventet kredittap. b) Kvantitativ og kvalitativ informasjon som muliggjør for brukerne av regnskapet å evaluere de beløpene som oppstår i regnskapet fra forventede kredittap inkludert endringer i størrelsen på forventet kredittap og årsaken til disse endringene. c) Informasjon om enhetens kredittrisikoeksponering (i eiendeler, utlånsforpliktelser og kredittgarantier) inkludert vesentlige konsentrasjoner av kredittrisiko. 99

100 Hva innebærer notekravene? Betydelig utvidelse av bruk av skjønn gir økte krav til kvalitativ informasjon, for eksempel: - Modell og metode for beregning av forventet tap (PD, LGD, EAD), herunder fremtidsinformasjon i beregningen - Beskrivelse av metode og kriterier for fastsettelse av vesentlig økning i kreditt risiko - Definisjoner og operasjonalisering av «mislighold», «default» og «credit impaired» Svært detaljerte krav til kvantitativ informasjon i tabeller - IT systemene må endres for å kunne hente ut informasjonen - Et utvalg tabeller fra s eksempelregnskap for banker følger

101 Maksimum eksponering for kreditt risiko for instrumenter som skal vurderes for nedskriving Fordelt på de ulike gruppene i modellen Fordelt på credit risk rating grade

102 Kvantitativ informasjon om tapseksponering og sikkerheter

103 Avstemming av brutto verdi Fordelt på de ulike gruppene i modellen

104 Avstemming av tapsavsetning Fordelt på de ulike gruppene i modellen

105 Noteopplysninger - Nedskrivninger Kvantitative opplysninger Kvalitative opplysninger Tapsavsetning Avstemming av IB til UB for å vise vesentlige drivere for endring Nedskrivninger, gjenvunnene beløp og endringer Input, forutsetninger og estimeringsteknikker for å fastsette forventet tap Policy for nedskrivning og sikkerhet Brutto bokført verdi Avstemming av IB til UB for å vise vesentlige drivere for endring Brutto bokført verdi Beløp pr kredittrisiko nivå Input, forutsetninger og estimeringsteknikker for å fastsette vesentlig endring i kredittrisiko og msilighold Input, forutsetninger og teknikker for å fastsette objektiv nedskrivning 105

106 IFRS 16 Regnskapsføring av leieavtaler - En ny verden 106

107 Hovedpunkter i standarden Økte balanser Endret klassifisering 107

108 Effekter på regnskapsoppstillingene Leietager balansefører bruksretteiendel og leieforpliktelser for tilnærmet alle leiekontrakter Unntak for kortsiktige leiekontrakter og leie av eiendeler med lav verdi Avskrivninger i samsvar med IAS 16 (lineær eller annen systematisk basis) Leietager Balansen Bruksretteiendel Leieforpliktelse Separat linje eller linjen hvor underliggende eiendel blir/ville blitt presentert Bruksrett som er investeringseiendom må presenteres som investeringseiendom 108

109 Effekter på regnskapsoppstillingene Leietager balansefører bruksretteiendel og leieforpliktelser for tilnærmet alle leiekontrakter Leietager Resultatregnskap Avskrivninger Avskrivninger på bruksretteiendelen Finansieringskostnader Rentekostnader på leieforpliktelsen 109

110 Effekter på regnskapsoppstillingene Leietager balansefører bruksretteiendel og leieforpliktelser for tilnærmet alle leiekontrakter Avhengig av enhetens prinsipp for presentasjon av rentebetalinger Leietager Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra drift Renter på leieforpliktelsen Betalinger kortsiktige leier Betalinger for leiekontrakter med lav verdi Betalinger av variable leiekostnader Kontantstrømmer fra finansiering Renter på leieforpliktelsen Avdrag på leieforpliktelsen 110

111 Endringer i nøkkeltall 111

112 Noen effekter på nøkkeltall Forbedret EBIT og EBITDA Økt gjeldsgrad Økt kontantstrøm fra driften Frontloading høyere kostnader og dårligere resultater i begynnelsen av leieperioden 112

113 Hvem påvirkes? En rekke brukere av regnskapet for eksempel drift ledelse banker eiere investor relations IT systemer 113

114 Leie eller tjeneste 114

115 Leie eller tjeneste Skillet mellom operasjonelle og finansielle avtaler er ikke lenger viktig for leietakers regnskapsføring (opphører som begrep i den nye standarden) Det som blir viktig for regnskapsføringen fremover, er om en avtale er en leieavtale (innenfor standarden) eller ikke (utenfor standarden, som regel tjenesteavtale) 115

116 Leieavtale versus andre tjenester A lease is a contract (or part of a contract) that conveys the right to use an asset for a period of time in exchange for consideration Hvem har kontroll over eiendelen? Kunde eller Leverandør Leieavtale Tjeneste 116

117 Leieavtaler med flere elementer (kombinerte avtaler) Kombinerte avtaler, dvs som inneholder både en leieavtalekomponent og en tjenesteavtalekomponent, skal splittes og hver komponent skal behandles som leie og tjeneste hver for seg. Forenkling Kombinerte avtaler kan i sin helhet regnskapsføres som en leieavtale om man ønsker det. Valget gjøres en gang samlet for hver type/klasse av underliggende eiendel. NB! Dette valget overstyrer ikke reglene for innebygde derivater etter IFRS 9 Finansielle instrumenter. 117

118 Prosessen med å identifisere en leieavtale 1 Er en spesifikk eiendel identifisert i avtalen? nei 2 3 Kunde Har kunden rett til å motta praktisk talt alle økonomiske fordeler fra bruken av den spesifikke eiendelen i leieperioden? ja Hvem har rett til å styre bruken av eiendelen i avtaleperioden (f.eks hvordan den brukes og til hvilke oppgaver)? ja Kunden ja Bestemt i avtalen betjener eiendelen, eller har designet eiendelen? nei Leverandør nei Avtalen inneholder en leieavtale Avtalen er et kjøp av en tjeneste 118

119 Unntak Ingen regel uten.. 125

120 Unntak for balanseføring av noen leieavtaler (gjelder bare for leietager) 1. Kortsiktige leieavtaler Leieperiode < = 12 mnd Velges pr. klasse av underliggende eiendeler 2. Eiendeler med lav verdi Nyverdi eiendel < = USD Velges avtale for avtale Ny vurdering ved modifisering av leiekontrakten eller endring i leieperiode Kan resultatføres lineært over leieavtalens løpetid 126

121 Måling Hvordan? 127

122 Bruksretten, leieforpliktelsen og leiebetalinger Bruksretten Leieforpliktelsen Leiebetalinger Diskonteringssats Bruk av kjøpsopsjon Leiebetalinger 128

123 Bruksretten, leieforpliktelsen og leiebetalinger Tid Avtalt leieperiode Bruk av kjøpsopsjon Leiebetalinger Oppsigelsesopsjon Vil rimelig sikkert utnyttes Forlengelsesopsjon 129

124 Bruksretten, leieforpliktelsen og leiebetalinger Bruksretten Leieforpliktelsen Leietagers Leieforpliktelsen Forskuddsleie Leiebetalinger Diskonteringssats Renten implisitt i leieavtalen eller alternative lånerente Samme: løpetid sikkerhet (pant i leiet eiendel) geografi Utgifter ved tilbakeføring IAS 37 avsetning Renten fastsettes Direkte anskaffelsesutgifter Leieperioden Oppdateres når leiebeløp endrer seg pga endring i flytende rente Oppdateres ved endret leieperiode 130

125 Måling av leieforpliktelsen Diskonteringsrente Implisitt rente Må normalt bli estimert av leietaker! Hvilken diskonteringsrente skal brukes? renten hvor Nåverdien av leiebetalingene Nåverdien av ikke garantert restverdi Estimert Virkelig verdi på leieobjektet Estimert Utleiers direkte transaksjonskostnader Har dette endret seg fra IAS 17? Uforandret definisjon IAS 17 - mulig å beregne IFRS 16 - rimelig tilgjengelig å beregne 131

126 Notekrav 132

127 Notekrav Notekravene i IFRS 16 er omfattende og betydelig utvidet fra de vi kjenner fra IAS 17 For nærmere gjennomgang av notekravene viser vi til: Ny IFRS-standard for regnskapsføring av leieavtaler - april 2016, IFRS samt IFRS 16.B48-B52 for leietager, Notekravene for leietaker kan grupperes som følger: Bruksretten Leieforpliktelsen Avtaler fritatt fra innregning og måling Andre opplysninger knyttet til resultatregnskapet Kontantstrøm Framtidige betalinger Kvalitative opplysninger Relevante krav i IFRS 7 133

128 IFRS 16 Hva må opplyses om i 2017? Regnskapsprinsippnoten IAS 8.30: krav om å gi informasjon om nye standarder. Må kunne estimere den mulige effekten ut fra opplysningene Leasing-noten (IAS 17) Økt interesse og økte forventninger til noteinformasjon gitt iht IAS 17 Investorene vil begynne å danne seg et «etter IFRS 16» bilde Beskrive effekten av IFRS 16 Noen mener at operating lease betalinger allerede har blitt priset inn av rating-byråene/bankene, og at det reelle utfallet blir begrenset => Det er viktig at selskapet gir gode opplysninger 134

129 Praktisk eksempel Regnskapsføring av leieavtale første år 135

130 Praktisk eksempel leie bygg Forutsetning: Bank A leier lokaler Leieavtale inngås års leieavtale uten forlengelsesopsjon Årlig leie er Diskonteringsrenten er 4% Bygg avskrives lineært over leieperioden 5 år 136

131 Praktisk eksempel leie bygg År 1 Start leie År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Leiebeløp KPI justering Leiebeløp for beregning av forpliktelse Rentesats 4.00% Nåverdi leieforpliktelse Amortisering Rente Avdrag Leiebetaling Rest forpliktelse

132 Praktisk eksempel leie bygg Balanse Start leie År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Bruksrett Leieforpliktelse Resultat Leiekostnad Rentekostnad Avskriving Resultat leieavtale

133 Justering av leieforpliktelse Fornyet måling av leieforpliktelsen Leieforpliktelse Fornyet måling Bruksrett Opprinnelig Ny måling 139

134 Kort oppsummert Leietager må vise en leieforpliktelse for nesten hver eneste leiekontrakt. Dette vil for mange påvirke nøkkeltall som EBIT, EBITDA og gjeldsgrad vesentlig Leietager må skaffe seg oversikt over hver enkelt leiekontrakt som er inngått Selskaper må etablere systemer og prosesser for å sikre at riktig informasjon identifiseres og riktig måling gjennomføres Selskaper må forstå effektene av IFRS 16 og kommunisere disse til investorer, kreditorer og andre interessenter. tiden frem til 2019 går fort! 140