Det medisinske fakultet i økonomisk balanse. Plan per 15. august 2008

Transkript

1 Det medisinske fakultet i økonomisk balanse Plan per 15. august 2008 Versjon: 15. august 2008

2 Innholdsfortegnelse: Det medisinske fakultet i økonomisk balanse... 1 Bakgrunn for status i statsøkonomien (bevilgningsøkonomien)... 1 Status... 2 Strategiske valg... 3 Bemanningsutvikling og bemanningsplan... 5 Inntektsøkende tiltak... 6 Fullfinansiering av tannlegestudiet... 6 Delvis tilbakeføring av hvileskjæret... 7 Tildeling av utstyrsbevilgning... 7 Omfordeling av studiepoengmidlene... 7 Inntektsøkende tiltak eksternt... 7 Kostnadsreduserende tiltak... 8 Bemanningsreduksjoner... 8 Omstilling bemanningsreduksjoner utover naturlig avgang... 8 Alternative planer Alternativ Alternativ Alternativ Samlet drøfting av de tre alternativer Kritiske suksessfaktorer og forutsetninger Vedlegg Utviklingen av ikke øremerkede midler Oversikt ansatte Sammenligning av lønnsnivå for professorer Bemanningsreduksjoner - potensial Fakultetets forslag til bemanningsreduksjoner Fullfinansiering av tannlegeutdanningen Fullfinansiering av tannlegeutdanningen Institutt for Farmasi (IFA) Omfordeling av studiepoengmidler Avdeling for arktisk biologi(aab) Prognosemodell for alternativ Prognosemodell for alternativ Prognosemodell for alternativ i

3 Det medisinske fakultet i økonomisk balanse Universitetsstyret har i vår fulgt opp den økonomiske situasjonen ved Det medisinske fakultet i vedtakene S41-08 og S Dette dokumentet er fakultetets svar på styrets vedtak og universitetsdirektørens brev av (DL ). Det vises og til fakultetets tilsvar til universitetsdirektøren den 30. mai 2008 (DL ) med vedlegg. Videre bakgrunnsinformasjon finnes i siste års saksfremlegg til fakultetsstyret og universitetsstyret om fakultetets økonomi. Fakultetet forventet ved inngangen til 2008 et merforbruk lik 15,7 Mnok over statsøkonomien. Forventet negativ avsetning over statsøkonomien ved utgangen av 2008 ble satt til 35,7 Mnok. Fakultetet forventer imidlertid en forbedring på 6,7 Mnok på grunn av tiltakene som er satt i verk i løpet av første halvår Bakgrunn for status i statsøkonomien (bevilgningsøkonomien) Bakgrunnen for fakultetets økonomiske uføre kan kort oppsummeres i følgende punkter: 1. Den viktigste enkeltfaktoren er underfinansieringen av tannlegestudiet. Fakultetet har siden 2004, subsidiert oppbygningen av studiet med til sammen 17,2 Mnok direkte, samt indirekte med 7,8 Mnok i fakultetstjenester, se vedlegg Fullfinansiering av tannlegestudiet. I tillegg er den fremtidige årlige underfinansieringen anslått til 9-13 Mnok for fakultetet i perioden Farmasistudiet har til tross for nøktern og god drift og høy undervisningsbelastning, hatt et løpende negativt driftsresultat på gjennomsnittlig 2,4 Mnok pr. år siden Forklaringene kan ikke tilskrives interne forhold og skyldes trolig en opprinnelig underfinansiering. 3. Den sentrale omfordelingen av 25 % av studiepoengmidlene rammer spesielt Med.fak. på grunn av vekst i de dyre profesjonsutdanningene. Ordningen har en uheldig sideeffekt og omfordeler store midler fra Med.fak. til resten av universitetet. Fakultetet anslår tapet til 11,8 Mnok pr. år minus opprinnelig justering i basisbevilgningen, se vedlegg Omfordeling studiepoeng. 4. Det medisinske fakultet fikk et rammekutt i 2007 på 11,230 Mnok, og i 2008 var rammekuttet på ytterligere 10,476 Mnok. Aggregert kutt ved inngangen til 2009 er da 32,936 Mnok. For Med.fak. sin del er det særlig uheldig at den øremerkete tannbevilgningen og basistildelingen for økningen i medisinerkullene er med i grunnlaget for rammekuttet. Med.fak mener rammekuttene samlet har vært ca. 5 Mnok for stort. 5. Bortfall av utstyrsbevilgning på ca. 7 Mnok pr. år skjevfordeler den økonomiske belastningen slik at fakultet med eksperimentelle miljø, rammes uforholdsmessig hardt. Med.fak. fulgte opp styringssignalet fra universitetsstyret i 2006 om å Det medisinske fakultet, UiT 1

4 redusere avsetningene, ved å forskuttere utstyr. Da utstyrsmidlene året etter falt bort, måtte forskutteringen dekkes inn av basisbevilgningen. 6. Fakultetet har tatt på seg finansiering av praktisk klinisk undervisning ved UNN og ved de andre sykehusene i landsdelen. Utgifter knyttet til denne undervisningen er tenkt dekket via det såkalte undervisningstilskuddet til medisinerutdanningen som kanaliseres gjennom Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Nord RHF (82 Mnok for 2008). 7. Veksten i eksternøkonomien fra 2005 har belastet fakultetets avanserte eksperimentelle infrastruktur uten at fakultetet har klart å ta inn tilstrekkelig dekningsbidrag. Fakultetet har derfor i realiteten subsidiert eksterne prosjekter over statsøkonomien, se vedlegg Utviklingen av ikke øremerkede midler. Oppsummering Fakultetet har hatt en positiv vekst senere år, med økning i studenttall og nye studier og produksjonen ved fakultetet er høyere enn noen gang. Denne økningen i positiv aktivitet kombinert med manglende fullfinansiering av nye tilbud, rammekutt og stadig mer øremerking av midler, har ikke vært bærekraftig. Litt forenklet kan vi si at medisinerutdanningen har fullfinansiert tannlegeutdanningen, farmasiutdanningen, basistildeling til andre fakulteter og infrastruktur til glede for Helse Nord/UNN og andre fakultet. De oppgaver fakultetet er pålagt, og som burde være et institusjonsansvar, er ikke forenelig med de tildelinger fakultetet får. Det medisinske fakultet har alvorlige økonomiske problemer, men det aktuelle uføret kan ikke tilskrives manglende økonomistyring eller ukontrollert vekst i faste stillinger. Tilsettinger i faste stillinger de senere år, har så å si utelukkende vært et resultat av sentrale beslutninger (tannlegeutdanningen, etablering av master i telemedisin) og oppfølging av NOKUTs evaluering av farmasiutdanningen. Fakultetet deler ikke ut forskningsmidler (annum) og har lavest lønnsnivå blant medisinske fakultet i Norge. Det siste året er stillingsstoppen praktisert meget strengt og et strekt forbedret økonomistyringssystem er implementert. Men disse tiltakene alene vil ikke løse fakultetets økonomiske utfordringer.. Status Det medisinske fakultet forvalter en statsøkonomi på 340 Mnok inkl. husleie på 57,7 Mnok. Eksternøkonomien er budsjettert for 2008 til ca. 130 Mnok. Lønnsdata pr. april 08 viser at fakultetet har ca. 408 årsverk over statsøkonomien fordelt på 540 personer og ca. 160 årsverk over eksternøkonomien fordelt på 225 personer. Totalt ca. 570 årsverk 1. I det videre vil vi ha fokus på den delen av driften som er finansiert over statsøkonomien og (bevilgningsøkonomien) siden det er denne delen av økonomien som er i ubalanse. Eksternøkonomien er interessant i forhold til å skaffe forskningsmidler og sikre inndekning av statsfinansierte infrastrukturkostnader knyttet til bruk av eksterne forskningsmidler. 1 Tall fra SLP april 08, permisjoner trukket ut. Sterk vekst i eksternøkonomien med 18 tilsettinger januarapril 08. Det medisinske fakultet, UiT 2

5 Det medisinske fakultet har til tross for utfordringer med å skaffe klinisk personale, lavest lønnsnivå blant de medisinske fakulteter i Norge. Fakultetet er heller ikke lønnsledende på campus, se vedlegg Sammenligning av lønnsnivå for professorer. Det medisinske fakultet driver komplekse og dyre profesjonsutdanninger som medisinerstudiet, farmasistudiet og tannlegestudiet og har totalt ca studenter. Fakultetet har en avansert eksperimentell infrastruktur knyttet opp mot medisinsk og biologisk forskning som benyttes av en rekke fagmiljø utenfor fakultetet. Kjernevirksomheten øker jevnt sin produksjon og fakultetet bidro med 206 publikasjonspoeng i 2007 og det ble avlagt 31 doktorgrader ved fakultetet 1. halvår Årets prognose er på 57 doktorgrader. Fakultetet har en stor portefølje med eksterne prosjekt, sentre (finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet) og et nært samarbeid med helseforetak, primærhelsetjeneste, fylkeskommuner med mer. Det arbeides med avtaler med samarbeidspartnere og økt inndekning fra eksternøkonomien. For eksempel vil både Kreftforeningen og Helse Nord fra 2009 betale dekningsbidrag for stipendiater. Fakultetet har utarbeidet regnskap over undervisningsforpliktelser, forbedret økonomistyringen og har under implementering et vev-basert individuelt undervisningsregnskap. Budsjettering (detaljnivå og periodisering), kontostruktur og ansvarslinjer er forbedret. Fakultetet har kjørt flere organisasjonsutviklingsprosesser de siste par årene og det arbeides med å redusere emneporteføljen innen biologi. Fakultetet praktiserer stillings- og investeringsstoppen strengt. I tillegg er fakultet nå i en situasjon hvor det som hovedregel ikke utdeles midler til forskning (0 i annuum) til fakultetets vitenskapelige personale. Dette rammer særlig fakultetets basalmiljøer og kan ikke vedvare over tid. Med.fak. opplever det ensidige presset på fakultetet som svært negativt for arbeidsmiljøet og mange enkeltpersoner opplever utrygghet i arbeidssituasjonen. Lønnskostnadene for statsøkonomien utgjorde i % av budsjettet (ekskl. husleie og utstyrsmidler til tannlegestudiet). Å redusere antall stillinger er derfor det klart viktigste kostnadsreduserende tiltaket for å kunne bedre driften på lang sikt. Strategiske valg Fakultetets strategiske utfordringer er todelt. Den første er å komme driftsbalanse slik at negative avsetninger ikke øker. Dernest må et positivt driftsresultat brukes til å bygge ned de negative avsetningene og frigi midler til strategisk bruk og nyutvikling. Bare til forskningsmidler bør fakultetet klare å fristille 20 Mnok årlig. Dette stiller krav om et betydelig positivt driftsresultat kommende år. Det medisinske fakultet, UiT 3

6 Fakultetet gikk allerede høsten 2007 ut og sa at undervisningen skulle skjermes mest mulig i de økonomiske innsparingstiltak som måtte komme. Ettersom utviklingen har forverret seg, er dette hensynet blitt vanskeligere å ivareta. Kutt i undervisningstilbud kan heller ikke gjennomføres raskt siden alle programmer har studenter som krever at programmene fulllføres med god kvalitet. Nedbemanning fra et strategisk perspektiv er at annet tiltak. Fakultetet har lagt til grunn at administrativt og teknisk personell må ta en relativt større del av nedgangen enn vitenskapelig personell. Andel støttepersonell ved fakultetet er ca. 40 %. Selv om en reduksjon av støttepersonell betyr at servicenivået overfor vitenskapelig ansatte reduseres, forventes dette å gi en bedre resultateffekt enn en direkte reduksjon i vitenskapelig personale. Institutt for farmasi ble evaluert av NOKUT i IFA har høy undervisningsbelastning og er tilført stillinger i 2008 etter pålegg fra NOKUT. Instituttet kan ikke bidra til nedbemanningen da det ikke vil være forenelig med personalets undervisningsbelastning eller akkrediteringskravene fra NOKUT. Institutt for klinisk odontologi er under oppbygging og er i en sårbar fase. I møte med rektor våren 2008 har fakultetet fått beskjed om å fortsette oppbyggingen av odontologi. Fakultetet reviderer nå medisinerutdanningen. Utdanningen trenger et løft for å være konkurransedyktig i fremtiden. Undervisningen i flere smale fagområder mangler vitenskapelig personale, mens på andre områder har utdanningen gode og sterke fagmiljø. En reakkreditering i dag ville ført til krav om oppbemanning på enkelte områder. Fakultetet har så langt kun foreslått å redusere antall fagmiljø ved å overføre Avdeling for arktisk biolog ved Institutt for medisinsk biologi til Mat. nat. fakultetet. Dette synes som det mest åpenbare alternativet og gir en god økonomisk effekt for fakultetet. Fakultetet mener at aktiviteten knyttet til profesjonsstudiene er fakultetets kjernedrift og fakultetets viktigste bidrag til landsdelen er å utdanne leger, tannleger og farmasøyter. Det betyr at en eventuell reduksjon i fagmiljø må komme innen de fagområdene som ikke er direkte knyttet til profesjonsstudiene (medisin, odontologi og farmasi). Det innebærer f.eks. at deler av biologien kan bygges ned. Dette kan ramme sterke og bærekraftige fagmiljø med god eksternfinansiering som andre fakulteters forskningsgrupper bygger sin infrastruktur på. Men det kan og innebære reduksjon i fagområder som er sentrale i universitetets nordområdeprofil. Reduksjoner innen biologi vurderes som mulig uten at profesjonsutdanningene rammes i større grad. Men den økonomiske effekten vil for enkelte grupper utebli, samt at fakultetet kan gjøre suboptimale valg som universitetet sentralt må kompensere. Å redusere antall emner i biologi opplever imidlertid fakultetet at det er en omforent forståelse for. Her har fakultetet arbeid på gang ledet av prodekan for undervisning, men større kortsiktige økonomiske effekter er vanskelig å se. Fakultetet mener det er fornuftig å avvente den eksterne evalueringen av biologi ved universitetet og ber om å få universitetsstyrets føringer for biologisatsningen ved fakultetet. Master i telemedisin og e-helse, master i folkehelse, master i helsefag og årsstudiet i medisinske fag er andre eksempler på studier hvor fakultetet mener konsekvensene ved en Det medisinske fakultet, UiT 4

7 reduksjon/nedleggelse må ses i en større sammenheng. I fusjonssammenheng er en nedbygging av helsefag, helsevitenskap og biologien destruktivt da en sammenslåing med høyskolen gir utviklingspotensial for disse fagmiljøene og utdanningene. Konklusjonen er at en nedbygging av fagmiljø ved det medisinske fakultet, må skje innen de medisinske og biologiske miljø som ikke er direkte involvert i medisinerutdanningen, samt i støtteapparatet. Fakultetet har valgt at støtteapparatet må ta en relativt større andel av kuttene. En forutsetning for at slike kutt skal ha effekt vil være at fakultetet ikke får kutt i basisbevilgningen ved reduksjon/nedleggelse av fagtilbud/utdanninger. Effekter av å legge ned studietilbud vil også ligge noe frem i tid da inntaksstopp av nye studenter tidligst vil kunne skje høsten Denne typen kutt vil derfor ikke gi resultatforbedring før kullene som startet sine studier i 2008/2009 er uteksaminert Dette vil og gjelde doktorgradsemner. Før 2011 vil denne typen tiltak derfor påvirke fakultetets økonomi i liten grad. Bemanningsutvikling og bemanningsplan Fakultetet har siden år 2000 økt sin bemanning over statsøkonomien med 51 rekrutteringsstillinger (øremerket), 26 vitenskapelige stillinger (herav ca. 16 vitenskapelige stillinger knyttet til tannlegestudiet) og 20 adm/tekn/infrastrukturstillinger (inkl tann støttepersonell og nye lederstillinger etter ledelsesreformen i 2005). Til sammenligning økte antall administrative og tekniske stillinger ved UiT totalt med 87 i perioden Fakultetet har i dag ca. 408 årsverk over statsøkonomien. Institutt for klinisk odontologi har en bemanningsplan på 29 stillinger fullt utbygd, eksklusiv basalfagsdelen 2. Ut fra det vi har skrevet ovenfor, kan Institutt for farmasi og Institutt for klinisk odontologi kun gi ubetydelige bidrag til den nødvendige nedbemanningen. Derfor må nødvendig nedbemanning skje ved Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for klinisk medisin, Institutt for medisinsk biologi og Fakultetsadministrasjonen/fellestjenester. Rekrutteringsstillingene har tidsbegrensete og øremerkete bevilgninger og eventuelle kutt her gir ikke effekt i forhold til å oppnå økonomisk balanse på sikt. Totalt har fakultetet 89 løpende rekrutteringsstillinger som lønnes over statsmidler. Avdeling for arktisk biologi er foreslått overført Mat. nat. fakultetet og gir en reduksjon på 10 stillinger. Det innebærer at nedbemanningen må gjøres i den resterende stillingsmassen på ca stillinger IKO - Bemanningsplan (still.) - 44(IFA) 18(IKO) -89 (rekr. still.) + 18 (rekr. still. IKO/IFA) + 16 (fak. fin. stip.) -4 (REK) 10 (AAB) Av de 89 rekr. stillingene er 18 finansiert av fakultetet og tas med i den potensielle stillingsmasse for nedbemanning, jmf pkt 1 og 2 i punktlisten over. Det medisinske fakultet, UiT 5

8 Fakultetet har 84 personer (statsmidler) som blir over 60 år i 2008 (56 personer blir 62 år eller eldre). Innen utgangen av 2011 vil 44 personer ha fylt 67 år, 16 av disse vil ha passert 70 år. Fakultetet har i sine prognoser lagt til grunn følgende bemanningsreduksjon frem til utgangen av 2011: 1. Institutt for medisinsk biologis 10 egenfinansierte stipendiatstillinger fases ut i løpet av 4 år fra og med 2008 og frigjør 10 årsverk innen utgangen av Dette har vært en historisk ordning som kun dette instituttet har hatt. 2. Finansiering av et 4. år på statsmidler for eksternfinansierte stipendiater gjøres kun helt unntaksvis. Forventet effekt er 6 stillinger før Turn-over med stillingsstopp, forventes (med 50 % effekt) å frigi 10 stillinger frem til Naturlig avgang (68,5 år) forventes, med 50 % effekt, å frigi 11 årsverk innen Nedbemanning med 20 stillinger utover naturlig avgang. Totalt gir dette en reduksjon på = 57 årsverk av en potensiell stillingsmasse på ca. 277 årsverk, dvs. 20 % nedbemanning, innen utgangen av Dette er vist i vedleggene Bemanningsreduksjoner potensial og Fakultetets forslag til bemanningsreduksjoner. Vi forventer heller ikke full effekt av tiltak som stillingsstopp og naturlig avgang siden slike tiltak treffer tilfeldig. Fakultetet har hatt fokus på å ta ned bemanningen til et bærekraftig nivå. Bemanningsplaner ut fra faglig behov har derfor ikke blitt benyttet i regnestykkene over. Vi erkjenner at profesjonsstudiene krever mye spesialkompetanse og at vi derfor må ha en del kompetanse som ikke kan utnyttes fullt ut i undervisningssammenheng. Robusthet og beredskap på smale fagområder er og med på å redusere undervisningsbelastningen. Inntektsøkende tiltak Fakultetet har rimelig sikre prognoser på økning i resultatmidlene. Fakultetet har beregnet manglende fullfinansiering av tannlegeutdanningen, se vedlegg Fullfinansiering av tann. Dekningsbidrag fra Helse Nord og Kreftforeningen er avklart og gir vel 2,3 Mnok i årlig effekt fra Videre oppfølging av grensesnittet mot UNN HF, dekningsbidrag for II-er stillinger og tilskudd til felles infrastruktur med mer vil bli fulgt opp videre. UNNs og Helse Nords ansvar for klinisk undervisning vil bli fulgt opp. Fakultetet vil jobbe videre med støtte til forskningssøknader og inndekning av infrastrukturkostnader og dekningsbidrag. Fullfinansiering av tannlegestudiet Oppbyggingen av tannlegestudiet har skjedd under foreløpige budsjettrammer og i tett dialog med sentraladministrasjonen. Senest i vår ba rektor fakultetet om å fortsette oppbyggingen av tannlegeutdanningen. Det er fakultetets syn at de lønnsbetingelser Institutt for klinisk odontologi har måttet gå inn for, har vært nødvendig.fakultetet støtter således sentraladministrasjonens godkjenning av lønnsinnplasseringene. Fakultetet ser Det medisinske fakultet, UiT 6

9 ikke at tannlegeutdanningen i det vesentlige kunne ha vært realisert rimeligere og vurderer satsningen som labil, men vellykket så langt. En fullfinansiering av tannlegestudiet er nødvendig for fakultetet. Det gjelder både inndekning av tidligere akkumulert subsidiering på 25 Mnok og fremtidig årlig underfinansiering på 9-13 Mnok. Delvis tilbakeføring av hvileskjæret Det medisinske fakultet vil i 2008 få tilbakeført en del av hvileskjæret. Størrelsesorden 2,357 Mnok. Dette vil gå til å dekke negative avsetninger. For 2009 vil fakultetet få 4,714 Mnok som igjen reduserer negativ avsetning tilsvarende. Tildeling av utstyrsbevilgning Fakultetet har forskuttert ustyr for å redusere avsetningene med sikkerhet i framtidige utstyrsbevilgninger. Dette ble gjort på bakgrunn av styringssignal fra universitetsstyret. Størrelsesorden er ca. 25 Mnok. Friske utstyrsmidler vil i størst mulig grad gå mot forskutterte midler. Utstyr foreldes, og jo lengre tid det tar før midlene tildeles, desto vanskeligere blir det å innfri forskutteringen. Omfordeling av studiepoengmidlene Fakultetene får redusert sine studiepoengmidler med 25 % årlig som så tilbakeføres i basisfordelingen for hele universitetet. Denne sentrale omfordelingen var laget for å utjevne variasjoner i studentmasse fra år til år, men har den uhelduge sideeffekt at den rammer Med.fak. i meget stor grad på grunn av de dyre profesjonsutdanningene og vekst i studentmassen. Sideeffekten som rammer Med. fak. er i størrelsesorden inntil 11,8 Mnok. pr. år. Se vedlegget Omfordeling av studiepoeng. Inntektsøkende tiltak eksternt Fakultetet har fått til en avtale med Helse Nord om dekningsbidrag for Phd-studenter i regi av Helse Nord fra og med 2009 (5 % for alle, 25 % for dem som fullt ut er på fakultetet). Videre utløses gaveforsterkning på Kreftforeningens midler med 25% fra og med Fakultetet fikk høsten 2007 gjennomslag i Helse Nords styre for at bruken av undervisningstilskuddet til medisinerutdanningen som helseforetaket får, skal synliggjøres. En arbeidsgruppe er alt i gang. Fra budsjettåret 2009 skal bruken av undervisningstilskuddet drøftes i samarbeidsorganet (USAM). Fakultetet forventer at helseforetakene selv dekker alle utgifter knyttet til praktisk klinisk undervisning, noe som vil redusere time/hjelpelærerbudsjettet på Institutt for klinisk medisin, øke UNN HF sitt bidrag til ferdighetslaben, øke antall II-er stillinger knyttet til klinisk undervisning som refunderes fra helseforetaket og innføring av dekningsbidrag for II-er stillinger helseforetakene refunderer fakultetet. Det medisinske fakultet, UiT 7

10 Kostnadsreduserende tiltak Fakultetet legger til grunn en videreføring av investeringsstopp. Fakultetet har en restriktiv innkjøpspolitikk og alle innkjøp over kroner skal godkjennes av budsjettansvarlig. Tematiske satsninger sammen med Helse Nord fases ut. Eksamensordninger, herunder sensorbruk, utplasseringsordninger med mer vil bli fulgt opp videre. Totalt bruker fakultetet årlig ca. 25 Mnok på eksamen og utplassering av studenter. Bemanningsreduksjoner Fakultetet praktiserer stillingsstopp og erstatter naturlig avgang i minst mulig grad. Institutt for medisinsk biologi har vedtatt å fase ut egenfinansierte stipendiater og 4. års statsfinansiering av eksterne stipendiater skjer nå kun unntaksvis. Omstilling bemanningsreduksjoner utover naturlig avgang Universitetsstyret har bedt fakultetet vurdere tiltak utover naturlig avgang. Rammen for nedbemanning som fakultetet har foreslått,er basert på å kunne oppgå en best mulig prosess innenfor de føringer regelverk og omstillingsavtale gir. Styret fastslår i S41-08 at fakultetet selv skal dekke alle omstillingskostnader og universitetsdirektøren konkretiserer fakultetets forpliktelser i brev av (DL ). Vår oppfatning er at med mindre en snarlig omplassering av overtallige lykkes, vil omstillingstiltaket i liten grad påvirke økonomien innen Uansett antall personer som berøres, vil dette i liten grad påvirke økonomien innen Dette bør derfor ses på som et langsiktig tiltak og knyttes til kohorte-effekten ved fakultetet (84 personer er eldre enn 60 år). Fakultetet har tidligere problematisert at vitenskapelig personale har begrenset potensial for omplassering på campus. Administrativt og teknisk personale kan og ta tid å omplassere og i mange tilfeller vil det kanskje ikke være mulig. I tillegg vil overtallighet kunne gi reduserte inntekter og økte utgifter ved at et redusert servicenivå kompenseres med innkjøpte tjenester. En god prosess vil ventelig ta noe tid. Våre tidsprognoser bygger i stor grad på universitetsdirektørens brev av (DL ). En kort beskrivelse av prosessen vil være: Først vil fakultetet kjøre en prosess med forslag til funksjoner/avdelinger som kan reduseres/legges ned etter føringer fra styret. Så følger en formell beslutningsprosess hvor organisasjonene deltar. Det vil ventelig ta minst et halvt år før en formell beslutning er klar. Så vil kriterier for overtallighet kunne drøftes, personer identifiseres, arbeidet med innplassering startes og ivaretakelse av den enkelte berørte på best mulig måte. Lykkes ikke arbeidet med innplassering av den enkelte, en prosess vi anslår til ett år, vil oppsigelser og ventelønn bli aktuelt. Stipulert tidsintervall for denne perioden vil være ca. 2 år (24 mnd). Fakultetet vil i denne perioden ha 66 % av lønnsutgiftene på x antall personer. Etter dette vil fakultetet få en tilsvarende redusert utgift. De beskrevne tidsintervall vil være felles for alle som blir identifisert som overtallige. Det medisinske fakultet, UiT 8

11 Omstillingen inkluderer ikke stillinger som er beregnet økonomisk effekt av i andre tiltak som naturlig avgang, turn-over med mer. Fakultetet opprettholder en nedbemanning på 20 årsverk som det mest realistiske sammenholdt med alle andre tiltak. Som vi har vist til tidligere, vil dette samlet redusere antall ansatte med 20 % av potensiell stillingsmasse. Tiltaket kan eventuelt forsterkes på sikt med kutt i fagmiljø. Fakultetet mener en omstilling er et riktig langsiktig strategisk tiltak. Men når fakultetet skal belastes alle omstillingskostnader, er det ikke realistisk at dette tiltaket gir særlig effekt innen 2011, nesten uavhengig av størrelsen på nedbemanningen. Ønsker vi effekter av bemanningsreduksjon innen 2011, vil det være mer effektivt å målrette tilbud med moderate kompensasjoner for dem som frivillig sier opp og hvor stillingen kan frigis. Dette kan komme i konflikt med ønsket seniorpolitikk, men en reduksjon av bemanningen kan ikke gjøres uten at det får negative konsekvenser. Fakultetet ber om styrets tilslutning til å gå videre med denne ideen, enten i kombinasjon med foreslåtte omstillingspakke, eller som alternativ. En slik løsning vil innebære frivillighet og gi langt raskere økonomisk effekt av tiltak. Instituttlederne har ønsket et slikt verktøy og prosessene knyttet til en slik løsning vil være langt mindre krevende og belastende for enkeltmenneskene og organisasjonen enn en omstillingsprosess basert på tvang. Men det må i tilfelle være instituttleder som bemyndiges dette verktøy. Som et eksempel har vi nedenfor regnet på en bemanningsreduksjon på 20 stillinger i et omstillingstiltak. Effekten av reduksjonen i perioden ( ) vil være 2,8 Mnok. Her er ikke lagt inn noen inntektsreduksjon som følge av stillingsreduksjonen. En nedbemanning vil redusere inntekter, øke utgifter til time/hjelpelærer budsjett, service og infrastruktur, men og gi effekt i form av personer som selv finner annet arbeid eller som lykkes omplassert på campus raskt. I mangel av gode prognoser for dette har vi valgt å anslå at disse effektene vil utjevne hverandre. Fakultetet har lagt til grunn lønnstrinn 52 som gjennomsnittlig lønnstrinn. Det medisinske fakultet, UiT 9

12 Sum Sum Antall måneder full lønn - overtallige Antall måneder ventelønn Kostnad uten oppsigelser (A) Kostnad til full lønn overtallige Ventelønn Total omstillingskostnad (B) Effekt av omstilling (C = A - B) Tall 1000NOK Alternative planer Det siste året har vært preget av utredninger, fokus på økonomi og stadig nye tiltak. Universitetsstyret har etterspurt en troverdig og realistisk plan. Hensynet til driften tilsier at det er viktig også for fakultetet å få til en slik samlende plan nå, for å iverksette nødvendige endringer og sette fokus på drift av kjernevirksomheten innenfor tilpassede rammer. Vedlagte prognoselister (alternativ 1-3) tar høyde for en nøktern og realistisk vurdering av de ulike tiltakene. Utgangspunktet er alle enhetenes budsjettprognoser fra februar Alternativer Fakultetet opererer med tre alternative planer. Den første planen viser utviklingen basert på S41-08 hvor fakultetet bærer alle omstillingskostnader og ikke tilføres kompensasjon for inntektstap. Den andre planen er basert på at fakultetet tilføres alle påviste inntektstap og reversering av hvileskjæret. Den tredje planen bygger på at universitetet bidrar med noe av det påviste inntektstapet. Alle planene bygger på en lik vurdering av potensialet i eksternøkonomien, at fakultetet selv belastes alle omstillingskostnader og eventuelle prognoser for år 2011 og 2012 er videreføring av 2010 effekter. Avdeling for arktis biologi forutsettes overført Mat.Nat.- fak., se vedlegg Avdeling for arktisk biologi. Samtlige alternativer bygger på en videreføring av dagens kostnadsnivå. Dette er ikke realistisk på sikt. Fakultetet må fornye utstyr, sette av forskningsmidler og gjøre nye satsninger. For samtidig å bygge ned de negative avsetningene, vil fakultetet måtte oppnå et betydelig driftsoverskudd. Grafenes akkumulerte positive avsetninger i 2012 er derfor helt urealistiske. Alternativ 1 Alternativ 1 bygger på at fakultetet kun baserer seg på 2008-inntektsnivået, i tillegg til tilbakeføring av hvileskjæret (4,7 Mnok). Ingen tilbakeføring av påviste inntektstap. Med krav om at fakultetet selv må bære alle omstillingskostnader og være i balanse innen utgangen av 2010, vil vi med ovenfornevnte inntektsanslag teoretisk måtte sette nedbemanningen til 260 stillinger, se vedlagte prognosemodell for alternativ 1. I dette alternativet oppnår fakultetet et positivt driftsresultat i 2010 og 0 i avsetninger ved utgangen av Det medisinske fakultet, UiT 10

13 Alt 1 - driftsbalanse Alt. 1 - avsetning 0 UB Alternativ 2 Alternativ 2 bygger på at fakultetet tilbakeføres påviste inntektstap og fullfinansiering av tannlegeutdanningen som viktigste faktor, herunder tilbakeføring av akkumulerte subsidier til tannlegeutdanningen. Underfinansieringen av farmasi tilsvarende 3,5 Mnok kompenseres. Utstyrsbevilgningen tilbakeføres med ca. 7 Mnok. Med.fak. får tilbakeført studiepoengmidlene med 8 Mnok pr. år. Ved alternativ 2 oppnår fakultetet positivt driftsresultat og positive avsetninger alt fra utgangen av Se vedlagte prognosemodell for alternativ Alt 2 - driftsbalanse Alt. 2 - avsetning UB Det medisinske fakultet, UiT 11

14 Alternativ 3 Forutsetter fullfinansiering av tannlegeutdanningen og tilbakeføring av tidligere subsidier til tann, videre tilbakeføring av for stort rammekutt. Avdeling for arktisk biologi flyttes til Mat.nat.-fak. En omstillingsprosess med 20 årsverk reduksjon er lagt inn, siden naturlig avgang mm kommer i tillegg, vil bemanningen totalt bli redusert med 57 stillinger (av et potensial på 277) innen utgangen av Se vedlagte prognosemodell for alternativ 3. Alternativet har en innebygd dynamikk som best kan uttrykkes gjennom forholdet mellom ressurser og tid. Får fakultetet de beskrevne ressurser, vil det gå tilsvarende kortere tid før negative avsetninger er nullet ut. Fakultetet vil, så langt som mulig, balansere omstillingene opp mot ansvaret som breddeuniversitet Alt 3 - driftsbalanse Alt. 3 - avsetning 0 UB Samlet drøfting av de tre alternativer Fakultetet ser på alternativ 1 som det som best imøtekommer universitetsstyrets vedtak teoretisk. Det som gir alternativ 1 så store utslag er at realistiske tidsperspektiver på ulike tiltak gir for kort virketid for tiltakene. Bemanningsreduksjonen blir derfor dramatisk stor for å oppnå balanse innen 2010, hele 260 årsverk. Selv om farmasi og odontologimiljøet ikke vernes og alle utdanninger og fagmiljø knyttet til folkehelse, folkevitenskap, telemedisin og biologi utover medisinerutdanningen kuttes, så vil selv medisinerutdanningen rakne under dette alternativet. Alternativet vil selv i et redusert omfang skape så mye støy at prosessen vil forsinkes og fordyres. En nedbemanning i denne størrelsesorden vil føre til at samtlige fagmiljø og utdanninger legges ned. Konsekvensanalysen blir derfor kort. Alternativ 2 representerer fakultetets ønskede modell. Her får fakultetet sine rettmessige ressurser, samtidig som vi justerer organisasjonen inn mot framtiden, samfunnsoppdraget og den utvikling som har vært. Alternativet kan ses på som en tredelt innsats for Det medisinske fakultet, UiT 12

15 fakultetets fremtid. Det innebærer midler for å dekke opp for tannlegeutdanningen disse bør primært komme inn som friske penger fra departementet. Underfinansiering av IFA, fjerning av utstyrsmidler og reduksjon med 25 % av studiepoengmidlene, er å betrakte som mer interne forhold som betinger en omfordeling ved UiT. Reduksjon av årsverk ved stillingsstopp og utfasing av internfinansierte rekrutteringsstillinger, ses på som et fakultært forhold. Alternativ 2 vil være krevende for universitetssamfunnet, særlig om tannfinansieringen ikke løses fra departementshold. Det medisinske fakultet skisserer derfor et alternativ 3. Her må det kompenseres for underfinansiering av tannlegeutdanningen. Alternativ 3 vil gi en konstruktiv og bærekraftig utvikling av fakultetet. Alternativ 3 vil gi mulighet for tildeling av noe driftsmidler fra neste år, samtidig som omstillingsprosess og emneportefølje vil være pågående prosesser i kombinasjon med en fortsatt stram drift med stillingsstopp. Under dette alternativet vil vi kunne bidra med infrastruktur og undervisning til andre fakultet i stor grad, som i dag. Effekten av de skisserte forhold kan modereres gjennom å forlenge tidsintervallet for de beskrevne krav i S41-08 og S Fakultetet har vist i sitt tilsvar, DL , at det er mulig å komme innenfor budsjett samtidig som en bygger ned negative avsetninger, gitt at perioden for arbeidet forlenges. Scenarioet er også mer robust i forhold til utenforliggende faktorer, ved at det i større grad tar utgangspunkt i faktiske ressurser. Effekten av naturlig avgang, som blir større i et lengre tidsintervall, tilsier også at perioden for å redusere negative avsetninger forlenges. Vår klare anbefaling er at universitetsstyret slutter seg til alternativ 2 primært, alternativ 3 subsidiert. Kritiske suksessfaktorer og forutsetninger I beregningene som er gjort tas det utgangspunkt i 2008-budsjettet. Vi har tatt hensyn til kjente økte inntekter som er forventet, omstillingskostnader er belastet fakultetet og det tas utgangspunkt i stabil basisbevilgning uavhengig av kuttforslag. Instituttenes budsjettprognoser fra februar er lagt til grunn. Den mest kritiske faktor er fullfinansiering av tann. Denne er todelt. 25 Mnok gjelder manglende fullfinansiering som fakultetet har forskuttert til og med Fra 2009 er løpende årlig finansieringsbehov 9-13 Mnok. Jf. ekstrabevilgning av til Norges fiskerihøgskole som kompensasjon for økte bunkersutgifter. Prognosene knyttet til stillingsstopp med turn-over og andel stillinger som ikke må erstattes er selvfølgelig noe usikre. Nedbygging av studietilbud og øvrige kuttforslags betydning for universitetets og fakultetets renommé er ikke vurdert. Gjennomføres kutt på en slik måte at studentene ikke får den forventede undervisning, vil det kunne påføre tap av omdømme og erstatningssøksmål. Det medisinske fakultet, UiT 13

16 Kohorte-effekt og en forsinket omstillingsprosess kan slå til samtidig og gi en kraftig nedbemanning konsentrert i tid, noe som vil være uheldig. Hvis universitetet utviser en stor styringsvilje med kutt i basis og øremerking av midler i de neste årene, vil det vanskeliggjøre fakultetets arbeid med å komme i balanse. Fakultetet mener seg berettiget en tilbakeføring av midler brukt til fullfinansiering av tannlegestudiet. Dette ville vært til stor hjelp for fakultetet, og er etter fakultetets syn en forutsetning for å kunne komme i økonomisk balanse. Fakultetet mener det er stor risiko knyttet til tempoet i en omstillingsprosess. Motkrefter vil bli mobiliserts, det vil være krav til høy kvalitet på utredninger og prosesser og potensialet for omplasseringer er usikkert. Derfor er prognosene for økonomiske effekter innen 2011 svært usikre. Tromsø 15. august 2008 Olav Helge Førde Dekan Stig Ørsje Fakultetsdirektør Det medisinske fakultet, UiT 14

17 Vedlegg Utviklingen av ikke øremerkede midler Utvikling stats- og eksternøkonomi - tall i 1000kr Figuren viser hvordan de ikke-øremerkede statsmidlene reduseres relativt. Hvis ikke eksternøkonomien og de øremerkede statsmidlene dekker de kostnader de belaster felles infrastruktur/støtte, får fakultetet problemer. Fakultetet jobber med prising av tjenester, bedret kvalitet på prosjektsøknader og økt inndekning av infrastrukturkostnader. Så lenge tannlegeutdanningen ikke er fullfinansiert inn til fakultetet, betyr det at de ikke bidrar til fellesskapet ved fakultetet, og i tillegg må de tilføres midler fra fellesskapet/medisinske fagmiljø efv tann rekr stat B2008 Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 15

18 Oversikt ansatte Figuren viser andel av de ulike stillingskategoriene ved fakultet. Eksternfinansierte stillinger Teknisk/Adm. institutter Stipendiater/post.doc Vitenskapelige stillinger Fellesmedisin - tekniske Fakultetsadministrasjon År Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 16

19 Sammenligning av lønnsnivå for professorer Rekruttering av leger til medisinsk forskning Bergen april, 2008 REKRUTTERING: Gjennomsnittlig G lønnsnivå (professor) ved noen fakulteter / universiteter i Norge Kilde: KL, PØA, UiB Lønnstrinn PO Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 17

20 Bemanningsreduksjoner - potensial Andel av stillingsmassen som rammes av nedbemanningen Eksternt finansierte Institutt for klinisk odontologi Institutt for Farmasi Øremerkede stip biologi/medisin Avdeling for arktisk biologi Regional etisk komite Potensielle årsverk Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 18

21 Fakultetets forslag til bemanningsreduksjoner Bemanningsreduksjon 57 av 277 potensielle årsverk Instituttfinansierte stipendiater 4. års finansiering stipendiater Stillingsstopp/turn-over Naturlig avgang Nedbemanning/omstilling Gjenværende årsverk Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 19

22 Fullfinansiering av tannlegeutdanningen Fakultetet har vært og er under oppbygging i forbindelse med tannlegeutdanningen og økte medisinerkull. Institutt for klinisk odontologi (IKO) og tannlegeutdanningen har påført fakultetet til dels store utgifter som den gitte finansiering ikke har dekket. Skal fakultetet kunne påta seg det videre ansvar for denne utdanningen, forutsettes det at den fullfinansieres og at de utgifter som er belastet medisin tilbakeføres. Budsjett over fremtidig merforbruk Tannlegeutdanninga - Totalbudsjett (BEREGNET PR ) SUM INNTEKTER Drift IKO Internklinikk (praksis) IKO Sum IKO * Ekstern praksis (FAK) Sensur (FAK) Fak./felles Sum FAK * Drift IMB * Drift IKM * Drift ISM * 468 SUM KOSTNADER = * RESULTAT (4 132) (8 930) (13 210) (11 209) (9 782) Budsjettet inneholder vesentlige endringer i forhold til forrige versjon. Bemanningsplan for IKO er gjennomgått med instituttledelsen og endringer er beregnet inn i budsjettet. Det er foretatt en prisjustering med 3,5 % pr.år, både for bevilgning og for kostnader. Drift av internklinikk i regi av Troms fylkeskommune var beregnet ut fra 2006-priser, og disse tallene er nå prisjustert til nivå. I tillegg har IKO kommet opp med til dels større endringer i bemanningsplan for klinikken (tjenesten vi bestiller fra Troms fylkeskommune). Endringene ved fullt utbygd studium er at både antall veiledere (tannleger) og tannhelsesekretærer er økt fra opprinnelig 9 til 14. Videre er det lagt til spesialistfunksjoner med 0,5 årsverk pr. stilling, slik som radiograf, operasjonssykepleier, sterilbemanning og tanntekniker. Totalt utgjør dette en økning på 7,6 Mnok ved fullt utbygd studium i Det anføres at det er stilt spørsmål til IKO om det er riktig at det ikke budsjetteres med veiledere og tannhelsesekretærer i 2008, noe som forklarer mindreforbruk for Tabell over historisk bidrag fra Med.fak. til tannlegeutdanningen Fakultetet har over flere år satt av strategisk bevilgning for å sikre fullfinansiering av oppbyggingen av tannlegestudiet. Den historiske budsjettfordelingen i fakultetsstyret (FS) kan sammenstilles i følgende tabell: Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 20

23 Budsjettfordeling pr. enhet ÅR # stud.pl FAK IKM IMB ISM IKO Sum Ramme Udekket merfofak.andel (900) (900) (200) Sum I tillegg har fakultetet indirekte subsidiert tannlegeutdanningen ved at den har fått være gratispassasjer og ikke bidratt til finansiering av fakultetsadministrasjon og fellestjenester i årene Samlet utgjør dette 7,8 Mnok. ÅR Ramme Overhead FAK % % % Ved en gjennomgang av de gjennomførte budsjettkutt for årene 2007 og 2008, er bevilgningen til tannlegeutdanningen i 2004 tatt inn i det som betegnes generell basisbevilgning. Det betyr at denne øremerkede bevilgningen er med i beregningsgrunnlaget for rammekutt i 2007, som var det som var betegnet justert generell basisbevilgning. Den generelle basisbevilgning justeres årlig for endringer i nye studieplasser og inflasjon. Det betyr at Med.fak., som har videreført bevilgningen til utdanningen, i tillegg til strategiske bevilgninger har skutt inn 6,0 Mnok til finansiering av utdanningen, uten å redusere bevilgningen med 34,4 % av 17,3 Mnok. Med.fak. har overført dette kuttet til den øvrige virksomheten ved fakultetet. Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 21

24 Institutt for Farmasi (IFA) Historisk utvikling IFA B2008 Gj Inng. balanse pr Årets resultat Utg.balanse pr IFA hadde et mindreforbruk på 1,9 Mnok ved inngangen til Fra 2005 har oppbygningen av instituttet vært en utgiftspost for fakultetet. Den strategiske tilgangen av omfordelte midler fra fakultetet har vært stor og i 2007 hadde IFA et resultatmessig merforbruk på 3,7 Mnok med et totalt merforbruk på 6,7 Mnok i den utgående balansen. Lønnskostnadene ved IFA har vært stabil, hovedsakelig fordi det ikke har vært økning i vitenskapelige stillinger. Årsaken til merforbruk på lønn må tilskrives bevilgningsreduksjonen. Siden instituttet ikke har fått tilsatt alle vakante vitenskapelige stillinger, er time-/hjelpelærerutgiftene en stor post. Det er kommet pålegg fra NOKUT om å bygge opp et fagmiljø i samfunnsfarmasi i form av flere vitenskapelige stillinger. NOKUT vil ikke akseptere redusert budsjettramme som årsak til å utsette tilsettingene. Andel eksterne prosjekter ved instituttet er lav, men instituttet vil bedre tilgangen av midler fra eksterne prosjekt. Driftsutgiftene er nøkterne siden bevilgningene er redusert. På grunn av dette vil instituttet derfor bestrebe lave driftsutgifter. Instituttet konkluderer med å kunne øke inntjeningen ved at flere vitenskapelige stillinger blir besatt og vitenskapelig produksjon og studiepoeng øker. Bildet som framkommer er at IFA ikke er fullfinansiert, men må ha tilførsel av omdisponerte midler fra fakultetet i størrelsesorden ca. 3,5 Mnok pr år. I tillegg har de en negativ avsetning på 6,7 Mnok ved inngangen til Fakultetet ber om at finansieringssituasjonen til IFA prioriteres, ved at instituttet tilføres årlige ekstrabevilgninger i størrelsesorden ca. 3,5 Mnok. I tillegg bør det tilføres midler for å redusere de negative avsetningene på ca. 6,7 Mnok. IFA er en prioritert satsning både for UiT som helhet og for fakultetet. En videre underfinansiering må derfor gå på bekostning av andre fagområder. Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 22

25 Omfordeling av studiepoengmidler Som en del av universitetets fordelingsmodell ble det fra og med 2003 gjort en omfordeling av 25 % av resultatmidlene for studiepoeng (DL ). Utgangspunktet for denne omregningen var å redusere svingninger knyttet til studiepoengproduksjon. Dette har den effekt at inntekter fra økt antall avlagte studiepoeng som følge av vekst i de dyre profesjonsutdanningene, delvis blir overført resten av universitetet. For 2008 utgjør omfordelingen som følger: Vi tar utgangspunkt i UiTs samlede fordeling for 2008, og beregner Med.faks andel av totale studiepoengmidler som utgjør 44,1 %. 25 % av studiepoengmidlene blir holdt tilbake og omfordelt. Dersom 100 % hadde blitt fordelt, ville Med.fak. fått en økning på 20,7 Mnok. Fordeling av alle studiepoengmidlene ville medført mindre til fordeling i basis. Med.faks andel av totalt fordelte basismidler er 18,9 %. Med en reduksjon i UiTs basismidler lik økningen i studiepoengmidler på Mnok, utgjør Med.faks andel 8,9 mill. Konklusjon: Med.fak. ville fått 20,7 Mnok i økte studiepoengmidler, men tapt 8,9 Mnok i basisbevilgningen. Netto effekt er en økt tildeling på 11,8 Mnok.. Kilde: S Vedlegg 2 ( ) 75% studiepoeng % av total 100% utgjør Diff UiT samlet fordelt Medfak , Basisbevilgning % av total Ny basis Diff UiT samlet fordelt (47 055) Medfak , (8 910) Ny basis for UiT redudusert med omfordeling av studiepoeng ( )= Endring for Medfak Studiepoeng Basis (8 910) Sum Fakultetet mener at denne ordningen har en ikke intendert sideeffekt som rammer Med.fak. til ugunst i størrelsesorden 11,8 Mnok minus opprinnelig justering av basisbevilgning i Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 23

26 Avdeling for arktisk biologi(aab) Avdeling for arktisk biologi ble opprettet av universitetsstyret i 1980 og ble lagt til Fagområdet medisin, nåværende Det medisinske fakultet. AABs oppgaver er å studere arktiske dyrs behov og toleranse til endringer i deres omgivelser. Avdelingen har produsert over 300 internasjonale publikasjoner, 20 doktorgrader og mer enn 40 mastergrader. Universitetet sentralt har satt i gang flere utredninger om biologies stilling ved UiT. Den organisatoriske tilhørigheten til AAB har vært diskutert, uten at det har resultert i noen endring. På grunn av at avdelingens virksomhet ligger på siden av Det medisinske fakultets virksomhet,-tok avdelingen selv initiativ til en eventuell overflytting til Det matematisk naturvitenskapelige fakultet i 2005, men dette førte ikke frem. Det medisinske fakultet mener også at avdelingens virksomhet ligger utenfor primæroppgavene til fakultetet, men at den er viktig for universitetet i profileringen av UiT som det arktiske universitet og i nordområdesatsingen. Med dagens finansieringssystem, der en god del av inntektene skal hentes inn via studiepoengproduksjon, har fakultetet subsidiert denne avdelingen bla. på grunn av svikten i rekrutteringen av biologistudenter. Ut fra fakultetets interne fordelingsmodell, som i stor grad er en videreføring av universitetets fordelingsmodell, har fakultetet beregnet at avdelingen er subsidiert med nesten 3,7 Mnok i Se tabell nedenfor. Oversikt over finansiering av AAB for 2008: Inntekter til Medfak for 2008: GrunnlagSats NFR-midler, bev , Studiepoeng, prod , (det er pr. helårsstudium, 60 stp) Dr.grader, prod FRIDA 4, Sum I tillegg får IMB en basisbevilgning fra fakultetet som er på pr. førstestilling. Det utgjør for AAB kr ,- Kostnader for 2008: Lønn, inkl. 4,3% økning det kommer en del overtid i tillegg Drift avdelingen, budsjett (forbruk ) Sum I tillegg er det kostnader for studenter som reiser på tokt, prøver å finne tallene. Ompostert på NFH. Sett fra IMB sin side blir regnskapet slik: Resultatmidler Basismidler Sum inntekt kostnader underskudd Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 24

27 Prognosemodell for alternativ 1 Prognosemodell alternativ 1 Det medisinske fakultet - Prognoser Beregning av status-quo: Antall 100% effektkr. pr. år Årsvirkning Kommentar BUDSJETT-2008 INNMELDT Utgangsposisjon - "innspill fra enhetene pr.februar 2008". Naturlig avgang, interne stip STATUS QUO INNTEKTSØKENDE TILTAK: Fullfinansiering av tannlegeutdanningen Fullfinansiering av farmasiutdanninga Tilbakeføring feilberegnet rammekutt av øremerkede midler Tannbevilgning 2004+økn.studieplasser med-farm-odont. Sanns. 1,00 1,00 1,00 1,00 Antar samme sats som i 2008 Endring i resultatfinansiering studiepoengmidler medisin - finkategori A (4 338) iht. DBH prognostisert og hensyntatt strykeprosent Sanns. 1 0,80 0,80 0,80 Antar samme sats som i 2008 Endring i resultatfinansiering PHD-grader iht. DBH iht. nedjustert prognose produksjon. Sanns Gaveforsterkning Kreftforeningen FS 04-08, søknad NFR sendes 4.kvt Sanns Har løpende dialog med PØA og IKO. Videre oppfølging av finansiering tann FS 04-08, forutsetter studiepoengmidler beholdes. Sanns. - 0,5 0,5 0,5 0,5 FS Helse Nord stipendiater 31 HN-stip hvorav 10 er Uit-ansatt. Dekningsbidrag fra Helse Nord Saken tas opp i USAM-møte Sanns. - 0,40 0,40 0,40 0,40 UNNs ansvar for undervisning i klinikk, spesielt uketjenesten FS 04-08, avtale DMF-UNN vår 08 Sanns. 0,10 0,30 0,30 0,30 0,30 Dekningsbidrag II-er stillinger Saken diskuteres i USAM Sanns. - IFA vil søke NFR for allerede anskaffet utstyr, må prioriteres av Med. fak. og UiT < 5 Mnok FS 04-08, må prioriteres AVIT fra Uit sentralt Fokus på overføring fra eksternøkonomien Sanns. 0,50 0,60 0,70 0,70 0,70 FS 04-08, * Implementere nytt reglement Avventer nye vedtatte satser for dekningsbidrag fra PØA Sanns. 0,15 0,30 0,30 0,30 0,30 Samfinansiering med UNN HF. Alternativ eksternprising av UNN HF. * Bruk av forskningsinfrastruktur Dyreavd. og EM-lab Sanns. 0,10 0,20 0,30 0,30 0,30 Avventer nye vedtatte satser for dekningsbidrag fra PØA * Gjennomgå overhead fra sentrene FS 04-08, Sanns. 0,30 0,40 0,50 0,50 0,50 Instituttene må følges opp slik at eksternøkonomien blir belastet. * Fakultetet belaster eksternøkonomi lik UiT sentralt, 3,5% FS 04-08, Sanns. 0,20 0,30 0,40 0,40 0,40 FS Forskerstøtte søknader/kvalitetssikring (ISM-modellen) Potensiale for å belaste kostnader,frikjøp, infrastruktur og adm Fakultetet har forskuttert utstyr i størrelsesorden 25Mnok som vil bli Utstyrsmidler over statsbevilgning motregnet fremtidige utstyrsbevilgninger Jfr. ekstrabevilgning fra KD Tilbakeføring av "hvileskjær" Sanns Redusert papirforbruk, driftskostnader og miljø. Studentene tar en viss andel av kopikostnadene (m , FS A: Estimat inntektsøkende tiltak KOSTNADSBESPARENDE TILTAK: Overførilng av Avd. Arktisk biologi til annen enhet Omstillingskostnader ved stillingsreduksjon (261 årsverk) Sanns. 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 IKM har ikke reengasjert utgående II-er stillinger. Ikke reengasjerte II-er stillinger Sanns. 1,00 1,00 1,00 1,00 Utfasing tematiske satsninger HelseNord - DMF Utfasing av øremerkdet satsning i samarb.hn Sanns. 0,20 0,40 0,40 0,40 0,40 Reduksjon medieproduksjon UNN FS 04-08, reforhandle kontrakt UNN vår08.avvikles 1.oktober Sanns. 0,40 0,20 0,20 0,20 0,20 Innkjøps-/investeringsstopp Tiltak ut over allerede hensyntatte kutt Sanns. 0,10 0,20 0,20 0,20 0,20 Utsette forskningstermin, inndra reisepenger Tiltak iverksatt, men liten effekt Sanns. - 0,30 0,20 0,20 0,20 Sensorlogistikk Sanns. 0,20 0,50 0,50 0,50 0,50 Utplassering lokalsykehus HN finansieres over undervisningstilskuddet Sanns. 0,10 0,20 0,20 0,20 0,20 Rimeligere eksamensordninger Prosess programstyrer og institutter Sanns. 0,10 0,20 0,20 0,20 0,20 Slå sammen undervisning Prosess programstyrer og institutter Sanns Utsette tilsetting i de 10 sist tildelte rekrutteringsstillinger Søkt Udir, kun innvilget for virkningstidspunkt Sanns Totaleffekten lik 5,5MNok, 2008-effekt er allerede innarbeidet i budsjett Kutte 4.års finansiering eksterne stipendiatstillinger og egenfinansierte stip.stilli IMB - IS "Snu alle steiner" Full virkning fra Sanns Utsette sommerstipend studenter DMF i 2år FS Økning i driftsutgifter til tannlegeutdanningen, Opptrapping kostnadsnivå TANN (9 000) (13 000) (11 209) (9 782) Iht. langtidsbudsjett TANN Uforutsette kostnader - inklusive lønnsoppgjør ut over rammen (2 000) (3 000) (3 000) (3 000) (3 000) Buffer for uforutsette kostnader. B - Prognose kostnadsreduserende tiltak 395 (5 990) C: ESTIMAT RESULTATENDRING (A+B) ESTIMAT REVIDERT BUDSJETT (Opprinnelig budsjett + C ) IB 2008 ESTIMAT AVSETNINGER Det medisinske fakultet, UiT Vedlegg 25