Delnotat til sak om Stillingsplan, faglige prioriteringer og økonomisk bærekraft. Økonomiske momenter:

Transkript

1 Delnotat til sak om Stillingsplan, faglige prioriteringer og økonomisk bærekraft. Økonomiske momenter: Fakultetet hadde med seg et akkumulert underskudd på 2,6 mill.kroner inn i Underskuddet legger betydelig press på virksomheten for fakultetet. Vår målsetting er å avvikle merforbruket i løpet av 2017 og Det innebærer trange rammer begge disse årene. Fakultetet utvikler ny stillingsplan for faglige stillinger som både krever avklaringer med henblikk på våre faglige prioriteringer og i forhold til spørsmålet om hvor mange stillinger vi har økonomisk bærekraft til å finansiere. En viss reduksjon i antall stillinger vil gi fakultetet et forbedret handlingsrom og større evne til å møte de kommende utfordringer og endringer innen forsking og utdanning. Fakultetet har de siste år hatt høy andel ekstern finansiering. Dette har gitt betydelige bidrag til basisøkonomien. Vi trenger å arbeide hardt for å bringe inn nye prosjekter etter hvert som de eksisterende går mot avslutning eller allerede er gjennomført. En oversikt over hovedpostene i basisøkonomien de siste fem år viser at fastlønnskostnadene gjennomsnittlig beslagla 80% av den økonomiske rammen. Gjennomsnittlig ramme for løslønn og drift (L&D) var i samme periode 20%. Oversikten viser også at tre av fem år leverer underskudd mens 2 år leverer et lite overskudd (2015 og 2017, gitt at prognosen for 2017 slår til). Regnskap siste fem år (prognose for 2017) Sum 5 år Tildeling fra UiO Diverse inntekter Nettobidrag eksterne prosjekter Offentlige refusjoner (NAV) Økonomisk ramme Fastlønnskostnader totalt Løslønn og drift (L&D) Avsetning til dekning av underskudd Sum kostnader Resultat akkumulert Prosentberegninger: Fastlønn av økonomisk ramme ,4 L&D av økonomisk ramme ,3 NAVrefusjoner av fastlønn Kostnader av økonomisk ramme Oversikten viser også at L&D-kostnadene i 2016 var svært lave sammenliknet med de andre årene. Det har sammenheng både med sparekniv på grunn av svært lav NAV-refusjon og ikke-planlagt underforbruk eller forskyving av aktivitet til

2 De siste fem års erfaring med økonomisk planlegging har vist at 20% L&D-budsjett gir svært lite handlingsrom ut over det mest nødvendige. Vi skal huske på at bare posten for internhusleie i 2017 tar 3,2 millioner kroner av L&D, en andel på nesten 30%. Den videre utvikling av fakultetets handlingsrom kan beskrives i ulike tentative alternative scenarier for de neste 5 årene (2018 til 2022). Det som skaper vårt fleksible økonomiske handlingsrom er på den ene side størrelsen på vår økonomiske ramme og på den annen side nivået på våre fastlønnskostnader. Økonomisk ramme Det er fire hovedkomponenter i vår økonomiske ramme: tildeling fra UiO sentralt, øvrige variable inntekter, refusjoner fra NAV i tilknytning til sykefravær og fødselspermisjoner og det såkalte nettobidraget fra eksternt finansierte prosjekter. UiO-tildelingen har en statisk del og en del som baserer seg på fakultetets resultater innen forskning og utdanning. Den resultatbaserte delen medfører derfor variasjon i tildeling fra år til år men utgjør ca 21% av vår totale bevilgning. De siste årene har resultatmidlene for EUfinansiering spilt en viktig rolle i tildelingen, 3,4 mill.kroner i 2017 i tillegg til et midlertidig rammetilskudd på 450 kroner. Vårt EU-prosjekt er nå avsluttet og resultatmidlene vil derfor gå ned og fases ut i løpet av 3 år. Øvrige resultatmidler innen forskning er knyttet til omfanget av doktordisputaser (940 ), publikasjonspoeng (1790 ) og NFR-finansiering (256 ), alle tal fra 2017-bevilgningen. Resultatdelen for utdanning er primært bygget på avlagte studiepoeng og utgjorde i ,3 mill.kroner. Tallet stiger i 2018 til 4,8 mill.kroner. Som vi ser spiller omfanget av eksternt finansiert forskning en viktig rolle både i vår bevilgning fra UiO og i den komponenten som vi kaller nettobidrag fra eksternt finansierte prosjekter. Denne komponenten består av overheadmidler og av refusjon for frikjøp av regulært personale ved TF: Omfanget av denne komponenten har de siste årene ligget mellom 3 og 4 mill.kroner. Det innebærer at ekstern finansiering i 2017 sto for til sammen over 7 millioner kroner i vår økonomiske ramme. Komponenten øvrige inntekter varierer en del fra år til år men har ligget i gjennomsnitt litt over 1 mill.kroner pr år de siste fem årene. Postene i denne komponenten er ikke minst fra EVU og en del mindre forskningsfinansiering som ikke registreres som prosjekter. NAV-refusjon utløses av sykefravær over 16 dager samt fødselspermisjoner. Gjennomsnittsutbetalingene de siste fem år har vært på ca 2 mill.kroner. I 2017 ligger vi an til en god del høyere refusjon. Refusjonen er i utgangspunkt ikke bundet til vikarmidler ved fravær men finansierer en del vikarer innen administrasjon og for fast vitenskapelig ansatte med undervisningsoppgaver. Vikarer budsjetteres delvis innen fastlønn eller de innebærer overskridelser innen den samme posten. Sykdom og permisjoner blant midlertidig vitenskapelig ansatte (stipendiater og postdoktorer) medfører ikke behov for vikarer. Imidlertid innebærer lengere fravær at tilsettingstiden forlenges og at forskerrekrutteringen forsinkes. Fakultetet har så langt ikke praktisert å utlyse «ledige» stipendiathjemler ved lengere fravær. Eksempelvis er det ikke uvanlig at 2 av de 14 årsverkene vi opererer med i denne gruppen står «ledige» grunnet fravær. Dette gir som effekt at fastlønnskostnaden for gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte reduseres. Fakultetet kan bestemme seg for å endre denne praksis og lyse ut slike ledige hjemler for å styrke forskerrekrutteringen, men da stiger fastlønnskostnadene ut over det nivået vi har i dag. For å gjøre en slik endring eller 2

3 investere innen forskning og utdanning må vi altså ha et handlingsrom å kunne benytte til det. Fastlønnskostnadene Kostnadsnivået innen fastlønn har de siste fem år ligget på ca 80% av økonomisk ramme. Dette gir lite handlingsrom ut over det mest nødtørftige og gjør oss dessuten svært utsatt både i forhold til kutt i sentral bevilgning og til bortfall av eksternt finansierte forskningsprosjekter. Fastlønn fordeler seg på de tre gruppene fast vitenskapelig ansatte (FVA), midlertidig vitenskapelig ansatte (MVA) og administrativt ansatte (ADA). Fordelingen mellom disse gruppene er i 2017 FVA 58%, MVA 19% og administrasjon 23%. Fokus i denne sammenhengen er på gruppen fast vitenskapelig ansatte (inkl. midlertidige universitetslektorer). Størrelsen på gruppen MVA bestemmes av det stillingsantallet vi har fått gjennom UiOs sentrale budsjett: 14 hele stillinger hvorav nå 2 er postdoktorer. Vi kan altså ikke redusere innen denne gruppen uten å risikere å miste midlene vi får til MVA. Administrativ gruppe er ikke tema i denne sammenheng men vil kunne komme opp som tema senere i tilknytning til universitetsstyrets vedtatte effektiviseringsprosjekt. Imidlertid skal det her anføres at vi i forbindelse med overføringen av Det praktisk-teologiske seminar har faset ut en hel administrativ stilling (2/3 i 2017 og 1/3 i 2018). Fastlønnsmidlene for denne stillingen lå i rammen for PTS og ble overført til TF. Hovedspørsmålet i denne sammenheng er altså er hvordan fastlønnsnivået for FVA kan utvikle seg de neste fem årene. Endringene her er knyttet til naturlig avgang i stillingene og hva fakultetet gjør i den forbindelse. Jeg viser her til framstillingen i hovednotatet. For å anskueliggjøre mulige utviklingslinjer er følgende stillinger involvert: Det er lyst ut to stillinger i systematisk teologi med antatt tilsetting fra august Samme år avsluttes studiekvalitetsprosjektet der vi har en universitetslektor tilsatt fram til juli I 2019 og 2020 blir det to stillinger ledig. Det samme skjer i Nedenfor vises en tabell over kostnadsnivået innen fastlønn for FVA gitt ulike valg. Alternativene som er beregnet her er 1. Stillingsstopp fra 2018; 2. Stillingsstopp fra 2019; 3. Tilsetting i 2 av fire ledige stillinger i tillegg til tilsettingene i 2018; 4. Tilsetting i 4 av 4 ledige stillinger i tillegg til tilsettingene i 2018; Alternative utviklingstrekk fastlønnskostnader vitenskapelig ansatte Stillingsstopp fra Stillingsstopp fra tilsetting i 2 av 4 ledige still tilsetting i 4 av 4 ledige still Noe av endringene er også knyttet til avslutning av engasjementer for professor II stillinger. Det er lagt inn 0,5 år mellom avgang og ny tiltredelse i samme stilling. Ytterpunktene i kostnadsnivå i 2022 er som vi ser over 6 mill.kroner. 3

4 Alternativet stillingsstopp fra er radikalt og går på tvers av utlysninger som styret tidligere har vedtatt. Alternativet er derfor primært ment som en 0-punktillustrasjon. I scenariene nedenfor er det derfor alternativene 2 til 4 som er med. Nivået på midlertidig tilsatte og administrasjon holdes i sammenlikningene fast på 18 mill.kroner årlig. For å tegne ulike scenarier for handlingsrom må vi også vurdere utviklingsmuligheter innen økonomisk ramme. Spørsmålet der er hva det knytter seg risiki og muligheter til. Det kan være grunn til å la øvrige inntekter og NAVrefusjonen ligge fast i perioden, til sammen 3 mill.kroner. UiO-tildeling er i 2017 på 48,4 mill.kroner. Effektiviseringskutt på ca 0,4 mill.kroner antas videreført hvert år. I 2022 innebærer det et kutt på 2 mill.kroner i forhold til 2017-nivå. Med svak inngang av eksternfinansierte prosjekter vil ytterligere svekke tildelingen med ca 3 mill. kroner. Dårlig resultatutvikling innen forskning og utdanning vil kunne gi inntektsnedgang på 2 mill.kroner. Lavinntektsutvikling gir en reduksjon i tildeling fram til 2022 på 7 millioner kroner. (Alternativ 1) En høyinntektsutvikling kan beskrives ved å snu resultatretningen og medberegne effektiviseringskutt. Det gir en økning i tildeling på 5 millioner fram mot (Alternativ 3). Alternativ 2 kan være en omtrentlig videreføring av dagens nivå der effektiviseringskuttet oppveies av en moderat resultatøkning samt andre tillegg. Nettobidraget fra eksternfinansierte prosjekter er i ,8 mill.kroner. Ved svak inngang av nye prosjekter (Alternativ 1) vil nivået kanskje kunne gå ned med 2 mill.kroner til 1,8 mill.kroner. Alternativ 2 er videreføring på dagens nivå mens alternativ 3 eksempelvis kan gi en økning med 2 mill.kroner Økonomisk ramme Alternativ Alternativ Alternativ På bakgrunn av alternative utviklingstrekk for økonomisk ramme og fastlønn kan det lages tre scenarier som illustrerer konsekvensene av alternative tilsettingsopplegg for handlingsrommet. Uansett scenarium gir lavinntektsalternativet en tilnærmet uholdbar utvikling. Beløpene i scenarietabellene angir ressursene som er tilgjengelig for løslønn og drift, lik økonomisk ramme minus fastlønnskostnader. Det er det vi kaller handlingsrom i dette notatet. 4

5 Scenarium 1: Stillingsstopp fra 2019 i 1000 kroner Lavinntektsalternativ Samme inntekt videreført Høyinntektsalternativ Scenarium 2: Tilsetting i 2 av 4 ledige stillinger 2020 til 2022 i 1000 kroner Lavinntektsalternativ Samme inntekt videreført Høyinntektsalternativ Scenarium 3: Tilsetting i 4 av 4 ledige stillinger 2020 til 2022 i 1000 kroner Lavinntektsalternativ Samme inntekt videreført Høyinntektsalternativ Bildet av 2018 er ikke justert for behovet for avsetning for avvikling av akkumulert underskudd. Her fokuseres kun på årlig økonomisk ramme og fastlønnskostnad. 5

6 Vedlegg: Tabeller for alternativ utvikling i økonomisk ramme. Økonomisk ramme alt Tildeling fra UiO NAV og øvrige inntekter Nettobidrag ekst.finans Sum ramme alternativ Økonomisk ramme alt Tildeling fra UiO NAV og øvrige inntekter Nettobidrag ekst.finans Sum ramme alternativ Økonomisk ramme alt Tildeling fra UiO NAV og øvrige inntekter Nettobidrag ekst.finans Sum ramme alternativ